Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

tid og av prevalens- og insidenstall. I særlig grad synes dette å være tilfellet for plager og lidelser som er

subjektive, komplekse og uspesifikke, det vil si uten ”sikre” underliggende årsaksfaktorer, slik tilfellet ofte er

innen MUSSP [20;218].

Det er også et problem at nye klassifiseringssystemer er tatt i bruk siden forrige rapport, og som vanskeliggjør

sammenligninger, for eksempel nytt system for å klassifisere leddgikt, Bekhterevs sykdom, og fibromyalgi.

Det samme gjelder klassifisering/kategorisering av forskning og forskningsmidler (HRCS, Human Research

Classification System). Når det gjelder sistnevnte kan MUSSP-relaterte midler eksempelvis bli kategorisert

innen både muskel- og skjelett, traumer, inflammatoriske, klinisk forskning, forebygging og helsetjeneste.

MUSSP plager fortsatt flest

Forekomsten av MUSSP har ut fra tallene i foreliggende rapport endret seg lite eller ikke i det hele tatt

sammenliknet med det som ble beskrevet i forrige rapport, og som hadde studier som allerede da var rundt

ti år gamle. Fortsatt rapporterer 75 % av befolkningen at de har hatt plager fra muskel- og skjelettsystemet

siste måned, et flertall dog i liten grad. Det er fortsatt statistisk unormalt ikke å ha plager med relasjon til

muskel- og skjelettsystemet – de hører livet til.

Prevalensene enten de er livstids-, ett-års, fire- eller to-ukers eller punktprevalens holder seg ganske stabilt

rundt samme tyngdepunkt og med forholdvis stor variasjonsbredde. Rundt halvparten av befolkningen har

hatt plager knyttet til enten nakke eller rygg siste 12 måneder, eller til bekken for de gravide. På bakgrunn av

de store befolkningsundersøkelsene ser det ut til at prevalenser/forekomst for osteoporose og skader og

har endret seg lite, men med en viss tendens til nedgang.

Noen tendenser kan imidlertid som nevnt sees ut fra de større norske befolkningsundersøkelsene [3;4].

Selvrapporterte rygg- og nakkeplager kan ha økt med noen prosentpoeng i befolkningsstudiene i HUNT og

Ullensaker [4;5]. Det ser også ut til at både nakke- og ryggplager starter tidligere, og affiserer et betydelig

antall skoleungdom. Således ble det i UNG-HUNT funnet at rundt halvparten av jentene og en tredjedel

av guttene i alderen 13-18 år oppgav kronisk uspesifikk smerte fra minst en lokalisajon. Nakke-, skulder- og

ryggplager var klart vanligst [219].

Det er mulig at dette igjen henger sammen med synkende grad av fysisk aktivitet og økt tid brukt på en rekke

former for gjøremål som ikke er knyttet til fysisk aktivitet [220;221].

Nakkeslengskader er fortsatt preget av strid og uenighet både når det gjelder årsaker, behandling og

erstatningssaker. Ikke minst gjelder det uenigheten om hvorvidt kronisk nakkeslengsyndrom er en egen

sykdomsenhet relatert til skaden. Vi har ikke funnet gode tall på om forekomsten har endret seg i de senere

årene.

Forekomsten av osteoporose, hoftebrudd og andre skader synes også å ha endret seg lite ut fra tilgjengelige

nasjonale studier. I global sammenheng er det imidlertid vist i den meget omfattende og grundige Global

Burden of Disease rapporten [214] at den totale forekomsten av MUSSP med redusert funksjonsevne økte

med 45 % i perioden 1990-2010. Størst var økningen for artrose og osteoporose, som igjen reflekterer økt

andel eldre i befolkningen, også globalt. Det antas at disse tallene vil kunne øke dramatisk fram mot 2025 på

grunn av økning i levealder.

63

Similar magazines