Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

64

I den samme studien er det vist at 1,7 milliarder personer av jordas befolkning er affisert av MUSSP. Muskelog

skjelettgruppen representerer den nest største årsaken etter psykiske lidelser til antall levde år med

helserelatert redusert funksjonsevne (Years Lived with Disability/YLDs) og er 4. største årsak til død og

funksjonstap etter hjerte- og karsykdommer, kreft og psykiske lidelser. Ryggplager er imidlertid tallmessig

den viktigste enkeltgruppen på verdensbasis som med 11 % bidrar mest til redusert funksjonsevne. Depresjon

kommer på 2. plass.

Revmatoid artritt rammer fortsatt i overkant av cirka 0,5 % av befolkningen. Tidlig diagnostikk og behandling

med biologisk medisin har imidlertid de senere årene ført til langt mindre invalidiserende forløp [107;108].

Om artrose, som rammer 13 % av befolkningen i ett eller flere ledd, har vist noen økning i den senere tid i

Norge, vet vi ikke sikkert. Men i internasjonal sammenheng er dette vist og artrose er den viktigste årsak til

kronisk sykdom og plager hos eldre [213;214].

Mye plaget

Selv om mange med MUSSP bare har plager i lettere grad, er det et betydelig antall som har kroniske og/eller

residiverende plager som blant annet vist i HUNT hvor 20 % angir kroniske plager eller sammenhengende

smerter i mer enn 3 måneder. Den samlede byrden av plager og problemer for enkeltindividet øker og

ved at så mange med MUSSP i høy grad lider av komorbiditet med smerter flere steder (”widespread pain”)

og mange symptomer fra flere organsystemer [8]. De som har slike multisymptomtilstander opplever ofte

mange negative konsekvenser i form av redusert livskvalitet, mestringsevne, fysisk form og uførhet [222].

Mangelfull årsaksforklaring gjør også plagene vanskeligere å bære for mange [20;72]. I tråd med dette

synes fortsatt parolen om å se pasienten i et bio-psykososialt helhetsperspektiv å være en god tilnærming.

Sannsynligvis vil det være viktig for denne gruppen at den identifiseres og behandles annerledes enn de

som har mer avgrensede MUSSP-problemer. Et fokus på endring og bedre mestring av vedlikeholdende og

forsterkende faktorer, for eksempel gjennom kognitiv terapi, vil trolig være bedre enn fortsatt behandling

mot de faktorene som man tror startet problemene.

Det er også verdt å merke seg at i Norge (av ukjente grunner) er det høyere forekomst av kronisk moderat

til sterk smerte enn i de fleste europeiske land [223]. I denne studien fra 2006 opplevde, på toppen av listen,

30 % av nordmennene slik smerte sammenliknet med kun 12 % i de landene som lå lavest. 40 % rapporterte

leddsmerter, 30 % muskel- og skjelettsmerter og 20 % smerter etter skader og operasjon. Hver fjerde person

med langvarige smerter oppgav disse som meget sterke. Kreftrelaterte smerter ble rapportert hos bare en

prosent. Funnene underbygger klart en påstand om at MUSSP er den gruppen av lidelser som plager flest. Vi

har ingen god forklaring på den høye forekomsten av kroniske smerter i den norske befolkningen.

Når det gjelder påvisning av spesifikke årsaker og tilhørende mulig subklassifisering av de ulike

hovedkategoriene innen MUSSP, har det generelt skjedd lite nytt de siste par tiårene. Et mulig unntak kan være

MR-påviste Modicforandringer ved langvarige korsryggsmerter, men så langt synes ikke dokumentasjonen

å være god nok til og kunne trekke noen konklusjoner [224]. Som så ofte ellers: mer forskning er nødvendig.

Similar magazines