Et muskel- og skjelettregnskap

revmatikerforb

Et muskel- og skjelettregnskap

Selv om innsparingsmulighetene anses store ved å behandle og forebygge MUSSP på optimal måte, kan vi

imidlertid ikke trekke konklusjonen at vi kan spare rundt 70 milliarder kroner per år. I en del tilfeller vil

pasientene sannsynligvis bare bli diagnoseforskjøvet over på andre grupper og med tilsvarende kostnad.

Fortsatt lav prioritet

Det ble i forrige rapport påpekt at MUSSP så ut til å ha lav status og prestisje, slik det er beskrevet

av Album og Westin [211]. Det dreier seg ikke om sykdommer og lidelser preget av blålys, dramatikk og

livstruende tilstander med heltemodig behandling. Bildet har heller ikke vært preget av store donasjoner

og bevilgninger til forskning, slik det har vært for eksempelvis kreft og hjerte- og karsykdommer. MUSSPfeltet

har derimot kroniske sykdommer og plager som sentrale elementer, ofte kompleks og uklar årsak(er),

alderdom, kvinnedominans, lavere psykososial status inklusiv yrke, utdanning og økonomi, og personer med

innvandrerbakgrunn [218;222].

Den lave prioriteringen for MUSSP-feltet har etter vår vurdering vært kjennetegnet ved, og forsterket av, en

liten og til dels fraværende helsepolitisk oppmerksomhet. Således har feltet vært svært lite og fragmentert

omtalt og prioritert i nasjonale helsepolitiske plandokumenter [234;235]. Særlig i øyenfallende er den nesten

helt manglende omtalen i samhandlingsreformen [236]. Samlet sett er MUSSP den største diagnosegruppen

i primærhelsetjenesten, og den vil øke betydelig med eldrebølgen. Det store flertallet (cirka 90 %) av

disse pasientene blir håndtert av fastleger, fysioterapeuter/manuell terapeuter og kiropraktorer. Disse

profesjonsgruppene er sentrale aktører for samhandling med pasienten, mellom profesjoner, mellom etater

og nivåer i helsetjenesten.

Den lave prioriteringen reflekteres også i at pasienter med MUSSP ofte er dem som venter lengst i en eller

annen kø for å få behandling i norske sykehus. For pasienter med ortopediske lidelser i kne, hofte, skulder,

nakke og rygg kan ventetiden være opp mot et år eller mer og forbundet med betydelig økte trygdeutgifter

[237].

Små og reduserte forskningmidler

Forskning som er relatert til MUSSP, har primært tre hovedkilder til finansiering; Norges forskningsråd

(NFR), Helseforetakene og Extrastiftelsen som fordeler overskuddet fra TV-spillet Extra.

Konklusjonen er at de lave bevilgningene som ble beskrevet i rapporten i 2004 med rundt 6 % til MUSSPfeltet

mot rundt 30 % til hver av de andre feltene kreft, hjerte-kar og psykiatri, ser ut til å være ytterligere

redusert. Som beskrevet i kapittel 12 var totalbevilgningen fra de tre hovedkildene i 2011 i gjennomsnitt gått

ned til 4,5 % mens porteføljen for tre andre hovedområder med kreft, hjerte-kar og psykiatri i lå mellom 10-

20 %.

Dette viser som i 2004 en bemerkelsesverdig lav ressurstildeling til MUSSP-feltet og underbygger behovet

for et løft, ikke minst sett i relasjon til de betydelige helseøkonomiske konsekvensene, og potensialet for

forebygging og implementering av eksisterende evidensbasert kunnskap.

67

Similar magazines