rapport_mussp_online

52
Dette er et grovt estimat. For det første er det mange arbeidsgivere som ikke bare betaler ut trygderefusjonen
til den sykmeldte arbeidstakeren, men også dekker overskytende beløp opp til full lønn. Det kan også
hende at arbeidstakerens sykefravær ikke er et rent tap, men at andre ansatte eller vikarer opprettholder
produksjonen med mindre kostnader.
Hvis vi tar utgangspunkt i den andre tilnærmingen (Friction Cost Approach), som anslår det reelle tapet som
arbeidsgiveren har på grunn av fraværet, tar vi utgangspunkt i at den sykmeldte kan erstattes av en vikar. I
følge en undersøkelse gjort av SINTEF [192], anslo bedriftene selv disse kostnadene til 13 000 kroner per
uke. Størrelsen på disse kostnadene varierte betydelig, og var avhengig av bransje og bedrift. Det er rimelig å
anta at tapet var størst i begynnelsen av fraværet, siden det da var vanskeligere å erstatte produksjonstapet.
I følge SSBs statistikk fra 2009 [193] var det totale sykefraværet 7,6 % av alle avtalte dagsverk. Her inkluderes
både legemeldt og egenmeldt sykefravær. Antall avtalte dagsverk var 433,8 millioner. Antallet tapte ukesverk
på grunn av sykefravær ved MUSSP var i 2009 (0,399*0,076*433 800 000)/5 = 2 631 000. De samlede
kostnadene for arbeidsgiverne ved alt muskel- og skjelettrelatert sykefravær var etter denne tilnærmingen:
13 000*2 631 000=34,2 milliarder kroner.
Vi ser at de to tilnærmingene gir noe ulikt resultat. Ut fra dem er det grunn til å tro at kostnader knyttet til
MUSSP-relatert sykefravær ligger mellom 29,8 og 34,2 milliarder kroner.
Andre trygdeytelser
Folketrygdens utgifter fordeles over mange ulike ytelser og tiltak. Ved siden av sykepenger, som ble behandlet
i det forrige avsnittet, kan også arbeidsavklaringspenger og uførepensjon gis når sykdom eller skade er til
hinder for arbeid. Muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager (MUSSP) har over lang tid vært den
diagnosegruppen som forårsaker mest arbeidsuførhet i Norge.
Avhengig av hvor lenge personer er borte fra arbeid, kan NAV gi følgende ytelser ved arbeidsuførhet på
grunn av sykdom eller skade:
• Sykepenger kan gis for fravær opp til et år
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) kan gis for fravær etter sykepengeperioden i opp til fire ytterligere
år. Denne ytelsen trådte i kraft 1. mars 2010 og erstattet de tre tidligere midlertidige ytelsene
rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad
• Uførepensjon kan gis ved varig arbeidsuførhet
For å ha rett til ytelse må den syke undersøkes av lege, og den medisinske årsaken til arbeidsuførheten bekreftes
med en diagnose. Denne diagnosen kodes og legges inn i NAVs registre. På basis av diagnoseopplysningene
blir det mulig å estimere hvor store andeler av ytelsene som er forårsaket av ulike diagnoser.
I dette kapittelet viser vi NAVs utgifter i årene 2007-2011 for sykepenger, de midlertidige ytelsene
rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og arbeidsavklaringspenger, samt