rapport_mussp_online

64
I den samme studien er det vist at 1,7 milliarder personer av jordas befolkning er affisert av MUSSP. Muskelog
skjelettgruppen representerer den nest største årsaken etter psykiske lidelser til antall levde år med
helserelatert redusert funksjonsevne (Years Lived with Disability/YLDs) og er 4. største årsak til død og
funksjonstap etter hjerte- og karsykdommer, kreft og psykiske lidelser. Ryggplager er imidlertid tallmessig
den viktigste enkeltgruppen på verdensbasis som med 11 % bidrar mest til redusert funksjonsevne. Depresjon
kommer på 2. plass.
Revmatoid artritt rammer fortsatt i overkant av cirka 0,5 % av befolkningen. Tidlig diagnostikk og behandling
med biologisk medisin har imidlertid de senere årene ført til langt mindre invalidiserende forløp [107;108].
Om artrose, som rammer 13 % av befolkningen i ett eller flere ledd, har vist noen økning i den senere tid i
Norge, vet vi ikke sikkert. Men i internasjonal sammenheng er dette vist og artrose er den viktigste årsak til
kronisk sykdom og plager hos eldre [213;214].
Mye plaget
Selv om mange med MUSSP bare har plager i lettere grad, er det et betydelig antall som har kroniske og/eller
residiverende plager som blant annet vist i HUNT hvor 20 % angir kroniske plager eller sammenhengende
smerter i mer enn 3 måneder. Den samlede byrden av plager og problemer for enkeltindividet øker også
ved at så mange med MUSSP i høy grad lider av komorbiditet med smerter flere steder (”widespread pain”)
og mange symptomer fra flere organsystemer [8]. De som har slike multisymptomtilstander opplever ofte
mange negative konsekvenser i form av redusert livskvalitet, mestringsevne, fysisk form og uførhet [222].
Mangelfull årsaksforklaring gjør også plagene vanskeligere å bære for mange [20;72]. I tråd med dette
synes fortsatt parolen om å se pasienten i et bio-psykososialt helhetsperspektiv å være en god tilnærming.
Sannsynligvis vil det være viktig for denne gruppen at den identifiseres og behandles annerledes enn de
som har mer avgrensede MUSSP-problemer. Et fokus på endring og bedre mestring av vedlikeholdende og
forsterkende faktorer, for eksempel gjennom kognitiv terapi, vil trolig være bedre enn fortsatt behandling
mot de faktorene som man tror startet problemene.
Det er også verdt å merke seg at i Norge (av ukjente grunner) er det høyere forekomst av kronisk moderat
til sterk smerte enn i de fleste europeiske land [223]. I denne studien fra 2006 opplevde, på toppen av listen,
30 % av nordmennene slik smerte sammenliknet med kun 12 % i de landene som lå lavest. 40 % rapporterte
leddsmerter, 30 % muskel- og skjelettsmerter og 20 % smerter etter skader og operasjon. Hver fjerde person
med langvarige smerter oppgav disse som meget sterke. Kreftrelaterte smerter ble rapportert hos bare en
prosent. Funnene underbygger klart en påstand om at MUSSP er den gruppen av lidelser som plager flest. Vi
har ingen god forklaring på den høye forekomsten av kroniske smerter i den norske befolkningen.
Når det gjelder påvisning av spesifikke årsaker og tilhørende mulig subklassifisering av de ulike
hovedkategoriene innen MUSSP, har det generelt skjedd lite nytt de siste par tiårene. Et mulig unntak kan være
MR-påviste Modicforandringer ved langvarige korsryggsmerter, men så langt synes ikke dokumentasjonen
å være god nok til og kunne trekke noen konklusjoner [224]. Som så ofte ellers: mer forskning er nødvendig.