SINTEF-rapport: Kostnader ved sykefravær - NHO

nho.no

SINTEF-rapport: Kostnader ved sykefravær - NHO

Av dem vi var i kontakt med var det få som hadde sett på eller beregnet konsekvenser i produksjon,

ekstrakostnader og kvalitetsbrist. Noen fortalte de benyttet en egen modell, noe som viste seg å være

NHO/SINTEF-modellen. Andre benyttet lønnsutgiftene som estimat for sykefraværskostnadene. I særlig

grad er dette utbredt blant offentlige virksomheter (se Steinkjermodellen, kap. 3.3.1).

Kompensasjonsstrategier - slakk

Bedriftene benyttet nokså ulike strategier for å kompensere sykefravær. Noen har ansatt egne vikarer (skoler,

transportbedrifter) som kan trå til på kort varsel, andre utsetter eller reduserer produksjonen mens andre har

mulighet for å gjøre både små og store justeringer for å flytte produksjonen til andre medarbeidere. Et

konkret eksempel kan beskrive det siste poenget:

I en produksjonsbedrift er det en produksjonsgruppe med 15 personer, hvorav 8 i produksjon, 5 i

kvalitetskontroll, 2 på logistikk. Har veldig lavt sykefravær, under 3 prosent. Et eksempel på en ukes

fravær kan vise litt hva som skjer. Det blir ikke tatt inn vikarer ved kort fravær, det er etablert en

fleksibilitet i organisasjonen som gjør at slikt fravær håndteres ved at de andre ansatte overtar

arbeidsoppgavene til den sykmeldte, at man rokerer på produksjonene slik at det viktigste blir produsert,

det har ikke skjedd at man har fått produksjonstap ved sykefravær. De har også mulighet til å flytte

produksjonen mellom ulike produksjonssteder, det er mao. bygget inn fleksibilitet i organisasjonen. De

har også lagt vekt på å lære opp hverandre til flere arbeidsoppgaver, det gjør at sårbarheten ved fravær

blir mindre. Avhengig av hvem som er syk vil konsekvensene variere. De kan ta inn vikarer som utfører

de enkleste oppgavene som kan gjøres. Det er et omfattende opplæringsprogram for nyansatte, noe som

gjør at vikarbruken er liten. Men de kan låne personer fra andre produksjonssteder. Ved et annet eksempel

i fjor på vel en måneds sykefravær ble det heller ikke ansatt vikar, men de fikk noe assistanse fra det

andre produksjonsstedet. Den største konsekvensen av sykefravær er økt arbeidsbelastning på kollegene,

men dette er veldig vanskelig å tallfeste eller sette noen kostnad på. Av ca 400 timer overtid i fjor vil ca

50 timer kunne tilskrives sykefravær.”

Eksempelet viser at selv ved nokså spesialisert produksjon eksisterer det både fleksibilitet og litt slakk som

gjør at konsekvensene av sykefravær blir redusert.

I et annet tilfelle var det også en industribedrift med typisk ”samlebåndproduksjon”, men for det meste

produksjon med ett skift. I dette tilfellet var det på tross av spesialiserte funksjoner veldig vanlig med

jobbrotasjon i løpet av arbeidsdagen, noe som reduserte sårbarheten ved sykefravær vesentlig. I dette

tilfellet ble sykefravær kompensert ved jobb-planleggingen hver morgen, som regel uten tap av

totalproduksjon. Men det forekom at enkelte arbeidsgrupper måtte jobbe noe overtid for å kompensere

sykefravær.

I en transportbedrift (busselskap) var det vanlig med en permanent overbemanning. Dessuten var det en

”trinnvis vaktliste”, der ekstramannskaper kunne purres på til dels kort varsel. Årsaken til at de hadde et slikt

omfattende apparat var at i den kontrakten de hadde fått var svært store straffegebyr dersom ikke bussen ble

kjørt. Det var derfor lønnsomt å ha et ekstramannskap for å unngå tap.

PROSJEKTNR

60G00730

RAPPORTNR

SINTEF A19052

VERSJON

1

12 av 35

More magazines by this user
Similar magazines