Bedre-ledelse-02-13

kjartanalvestad

Bedre-ledelse-02-13

Bedre

lederne

Postboks 2523 Solli

0202 OSLO

besøksadresse

Drammensveien 44, Oslo

Telefon: 22 54 51 50

Epost: lederne@lederne.no

regionkontor stavanger:

Breibakken 14, Stavanger

inspirasjon for ledende og betrodde ansatte NUMMER 2–2013 / åRgaNg 103

ledelse

inspirasjon for ledende og betrodde ansatte

NUMMER 2–2013 / åRgaNg 103

Reklameguru

Kjetil try

Han har vunnet NM i hockey og har dessuten akvariet

fullt av gull- og sølvfisker. Likevel er ikke Kjetil Try så

opptatt av å vinne, han vil flytte varer for kundene.

I hockey-

garderoben

stiller alle

likt

Tema

Hva lærer egentlig

morgendagens

ledere?

slik lykkes du i

sosiale medier

Pluss!

Historien bak

tone-bråket

«nye» kystvakten

Ledernes nye bok

MobiLen sLår aLt

Hvor går norsk

industri?


Cato Prytz er teknisk funksjonær i Aker Solutions MMO i Stavanger.

Han har sin bakgrunn fra bygg og anlegg, og har vært aktivt medlem

i Lederne siden 1999.

“Jeg valgte i sin tid å bli medlem

av Lederne fordi det er en organisasjon

som er aktiv, løsningsfokusert

og politisk uavhengig.

Fagforeningsdimensjonen er veldig viktig, og

mulighetene til videreutdanning og kurs er

meget gode.

Jeg jobber i en internasjonal bedrift og må

forholde meg til mennesker med forskjellig

kultur og bakgrunn. Lederne har et variert og

oppdatert tilbud til medlemmer som trenger

å friske opp, eller oppdatere seg, noe som er

svært nyttig i et marked preget av forandring,

globalisering og ekstrem konkurranse”.

Lederne er organisasjonen for Norges ledere

og teknisk og merkantilt ansatte. Over 16.000

ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne

som sin partner for individuell service, rådgivning,

utvikling, forhandlingsservice og juridiskstøtte.

Se mer på lederne.no

Ett steg videre

“ LEDERNE

UTVIKLER MEG

I TAKT MED

UTFORDRINGENE”

Cato Prytz:

Teknisk funksjonær

i Aker Solutions MMO,

forbundsstyremedlem

og bedriftstillitsvalgt

for Lederne.

www.lederne.no

4 Bedre ledelse Bedre ledelse 5

attention.oslo.no // Foto: Espen Gees


Leder Innhold

En av bærEbjElkEnE i medlemskap i

Lederne er vårt kurs- og kompetansetilbud.

Faktisk er kursene så populære at noen av

dem er fullbookede nesten før kursprogrammet

legges ut.

Hver gang vi åpner et kurs, legger vi vekt

på trippeleffekten ved økt kompetanse. For

det første gjør det deg mer konkurransedyktig

i arbeidsmarkedet. For det andre får vi

som organisasjon mer kompetente og skolerte

tillitsvalgte og medlemmer. Og for det

tredje får bedriftene en bedre kollektiv kompetanse

fordi de ansatte får bedre skolering.

I tillegg er det selvsagt viktig at Ledernemedlemmer

fra ulike deler av landet og fra

forskjellige bransjer, treffes på kurs og kan

utveksle oppfatninger og erfaringer.

Dessverre er det ikke alle arbeidsgivere

som ser poenget, og legger ulike hindringer

i veien for kursdeltagelse. Men vi hører også

om arbeidsgivere som oppfordrer ansatte

til å gå kurs, nettopp fordi man ser at økt

kompetanse er viktig for alle parter.

En viktig nyvinning er de nettbaserte

kursene vi arrangerer i samarbeid med Euro

Business School. Man behøver ikke være

borte fra jobben, alt man trenger er initiativ,

tilgang til internett og en PC. Kursene er lagt

opp slik at man logger seg inn via Ledernes

nettsider for å få tilgang til en rekke filmer

som illustrerer ulike aspekter ved ledelse,

og en presentasjon av hva Lederne kan tilby.

Filmene kan man se så mange ganger man

vil, hvor man vil og når man vil. Etter hvert

som man gjennomgår programmet, skal man

besvare diverse kontrollspørsmål, og når de

er bestått, får man et diplom som dokumentasjon

på at kurset er bestått.

Oppfordringen blir derfor: Lederne har

et utmerket kurs- og kompetanseprogram.

Benytt det! Og har du som medlem ideer og

forslag til hvordan vi kan gjøre tilbudet enda

bedre, ikke nøl med å kontakte oss. Kompetanse,

skolering og kunnskap har aldri

skadet noen.

Tor HæHrE

Sverre Simen Hov

Nestleder

Se de Nye

webSideNe!

lederne.no

Kunnskap skader aldri

med Jevne mellOmrOm Hører vi Om fOlk SOm melder Seg inn i lederne

HOvedSakelig fOr å få tilgang til vårt OPPlæringSPrOgram.

Inspirasjon for ledende og

betrodde ansatte

bedreledelse@lederne.no

Ansvarlig utgiver

Lederne

Postboks 2523 Solli

0202 Oslo

lederne@lederne.no

Forbundsleder

Jan Olav Brekke

Ansvarlig redaktør

Sverre Simen HOv

sverre@lederne.no

Design, konsept

& produksjon

RedInk

www.redink.no

Redaktør

ingunn SOlli /

CHriStin engelStad

Art Director

CHriSten PederSen

Prosjektleder:

Siri WulfSBerg

Tekster

Christin engelstad, Sverre Simen

Hov, Cato gjertsen

Foto

Jeton kacaniku, tommy andresen,

eivind Senneseth

Opplag: 17 500

Trykk: rk-grafisk

Forsidebilde:

kjetil try adm. dir i try reklamebyrå

fotografert av Jeton kacaniku

Vil du vite mer om Lederne?

Hold deg oppdatert på

www.lederne.no

Front

Nyheter / Trender / Statistikk / Mennesker

08 kOnGen AV SOSIALe MedIeR

thomas moen er antakelig den som

vet mest om å lykkes, og ikke minst

mislykkes, i sosiale medier i norge.

09 dROPP nY JOBB

tror du gresset er grønnere på

den andre siden? ny forskning

viser at jobbytte ikke gjør deg

mer tilfreds. tvert i mot.

Folk

Jyplingen / Ringreven / Portrettet

14 HVeR dAG eR eT eVenTYR

i lia barnehage på kongsviner

er visjonen å skape ekstra-

ordinære barndomsminner

for alle de 110 barna.

16 HeIeR PÅ HOCkeY OG GRAndIS

Hockeyentusiast og reklameguru

kjetil try tror ikke på ledergrupper.

Han tror på flinke folk.

Fokus

Tema / Duell / Debatt / Kronikk

24 kUnnSkAPSLØSHeT

PÅ HØYT nIVÅ

ledernes forbundsleder mener at

grunnleggende kunnskap om norsk

arbeidsliv må være pensum på

ledelsesstudier.

32 BLOGGen SOM BLÅSTe TOne

Blogger Christian Burmeister løftet

på tone damli aaberges dyne.

les kriserådgiverens historie.

36 LIV LAGA FOR nORSk IndUSTRI?

Hvorfor sliter Hydro på karmøy

mens oppdragene renner inn til

kværner Stord?

42 kULTURReVOLUSJOn

I kYSTVAkTen

en fullstendig omorganisering og

flytting av kystvakten krever at de

bygges en ny kultur. det skal skje

under flaggkommandør lars

Saunes' kommando.

4 Bedre ledelse Bedre ledelse 5

16

Følg oss på:

Organisasjonen

Lederne er aktiv i

sosiale medier.

Facebook: Lederne

Twitter: @lederne

youtube.com/

LederneNorge

Linkedin.com/

company/lederne

Møt Kjetil Try,

Norgesmester i

hockey og mestvinnende

reklamemann.

Foto: Jeton kacaniku

24 Foto:

blir ledelsesstudenter rustet til å

lede i norsk arbeidsliv etter fullførte

studier? Nei, mener Lederne.

47 Etc.

Bil/Apps / Bøker

Teknologi / Trening/mm.

fire fine firmabiler

App-er for ferietiden

Boktips for ledere

forfattere mot bullshit

annerledes overnatting

Mallorca for eventyrlystne

61 Smart

Arbeidsliv / Jus

Coaching / Forsikring

Bedre norske ledere

norges beste arbeidsplasser

Jus: feriepenger av bonus?

Forsikring: tar fylla skylda?

Coachen: Skap god endring

dette er lederne

tommy andresen


SJEKK UT NYE LEDERNE.NO

Ledernes websider er nå lansert i ny drakt

med ryddigere og renere menystruktur.

Sidene tilpasses automatisk bruk på

mobiltelefon, lesebrett og data.

Alt innhold fra de gamle sidene kommer på de

nye, og utover i 2013 vil websidene gjennomgå

tilpasninger og forbedringer.

Du som er medlem har ditt eget område med

enkel tilgang til medlemsressurser.

Du logger deg inn på www.lederne.no/minside

med ditt eksisterende brukernavn og passord.

www.lederne.no

Ett steg videre

Blogget seg

til Lederne

front

¦ nyheter ¦ vitenskap ¦ trender ¦ statistikk ¦ mennesker ¦

I april ble Lene Ljødal (25) ansatt som kommunikasjonsrådgiver

i Lederne. Hun måtte smøre

seg med mye tålmodighet og ty til uortodokse

metoder før hun endelig fikk drømmejobben.

– vårEn 2011 kom jeg hjem fra studier på

Bali og var klar for en åtte til fire-jobb. Jeg fant

fort ut at det å søke jobb er en fulltidsjobb i seg

selv, sier Lene Ljødal. Etter å ha søkt på over

100 jobber og vært på to, tre intervjuer i løpet

av tre måneder, innså hun hvor sant det er at

du ikke får jobb uten erfaring, og heller ikke

erfaring uten jobb.

– Dessuten lærte jeg at stillingsannonser ikke

alltid er det de utgir seg for å være, sier Ljødal.

Fremfor å gi opp jobbhåpet, tok hun saken i

egne hender. Hun satte i gang en storstilt PRkampanje

får å synliggjøre «Lene Ljødal» for

potensielle arbeidsgivere.

– Jeg bestemte meg for å vise frem hvem jeg er

og hva jeg kan. Jeg opprettet nettsiden «Lene

søker jobb», hvor jeg blogget om meg selv og

søkeprosessen min. I tillegg brukte jeg Twitter

og Facebook aktivt for å komme i kontakt med

bedrifter og personer jeg syntes var spennende,

og som kunne hjelpe meg videre, sier Ljødal.

Underveis i søknadsprosessen fikk «Lene

søker jobb» mange lesere, og hun blogger fortsatt

om jobbsøking og arbeidslivet.

– Fremover kommer jeg også til å blogge

om Lederne og aktuelle temaer innen ledelse,

lover den nye kommunikasjonsrådgiveren.

Bli bedre kjent med Lene Ljødal på:

lenesokerjobb.com

6 Bedre ledelse Bedre ledelse 7

Foto: tommy andresen


front ¦ nyheter ¦ vitenskap ¦ trender ¦ statistikk ¦ mennesker ¦

SOSIALe MedIeR

Kongen av

sosiale medier

mange «rOSaBlOggere» Har THOMaS MOeN å takke

fOr kJendiSStatuS Og inntekter På direktørnivå

før de Har fylt 16. Han er en digital PrOPell,

Og alltid «På» i alle SOSiale medier.

mangE av moEns råd om hvordan

en bedrift skal lykkes i sosiale

medier, høres mest ut som advarsler.

– Den eneste grunnen til at en

virksomhet skal gå ut i sosiale medier,

er for å skape en relasjon med

kundene, og ikke minst med de

ansatte. Vil du bare vise frem produktene

dine, kan du heller kjøpe

en bannerannonse, sier Moen.

Mange teller «likes» på Facebook,

eller besøk på bloggen for å

vurdere verdien av å bruke ressurser

i sosiale medier.

– Å telle besøk, er helt borkastet.

Antall brukere sier ingenting om

hva de egentlig mener om deg eller

din bedrift. Det er hva de sier videre

om deg, som er viktig. I Norge er det

2,7 millioner profiler på Facebook,

hver av dem har i snitt 178 venner!

Først når disse faktisk liker deg, har

du en verdifull venneportefølje.

Moen insisterer på at ansatte

også må regnes som venner i

vsosiale medier.

– For ti år siden satt ansatte i

kantina og slengte dritt om sjefen.

Nå gjør de det på Facebook eller

Twitter. Ansatte har også 178 venner

i snitt på profilene sine.

Det er spesielt ett virkemiddel i sosiale

medier Moen mener er bortimot

ubrukelig. Og det er konkurranser.

//

Antall brukere sier

ingenting om hva de

egentlig mener om deg

eller din bedrift. Det er

hva de sier videre om

deg, som er viktig.

– Å bruke konkurranser for å nå

ut til kunder har tatt helt av, og alle

jubler over høye besøkstall på nettsider,

blogger og Facebook. Men så

enkelt er det ikke. Du kommer ikke i

dialog med kundene ved å love dem

premier for å «like» deg. Når konkurransen

er over vil ingen huske

hvem som ga dem en iPad eller spanderte

en tur til Hafjell, sier han.

Blogger, nettsider, Twitter og In-

Thomas

Moen

Alder: 29 år

Fra: Hovden,

aust-agder

Utdanning: ungdomsskolen

Første jobb:

startet eget firma

18 år gammel

karriere: rådgiver i

sosiale medier

Stilling: daglig leder

i good morning,

digitalt byrå

Favorittfirma i

sosiale medier:

www.airbnb.com

Thomas

Moens

sosiale bud:

du skal aldri

sensurere innspill fra

kunder eller ansatte

du skal aldri telle

hvor mange som

liker deg

du skal ikke selge,

du skal dele

stagram er alle sikre og gode kanaler

å bruke siden bedriftene «eier» dem

selv. Facebook er mer risikabelt.

– På Facebook, blir profilen din

slettet om du ikke følger reglene til

punkt og prikke. Det skjer stadig.

En liten norsk virksomhet mistet

for eksempel 7000 venner uten

varsel fordi de brøt reglene. Det

representerer en stor kundebase

som det vil være kostbart å bygge

opp igjen.

På tross av bloggens gode egenskaper,

advarer Moen mot å gå i

gang uten en god plan.

– Blogging er et lederansvar,

og det er tidkrevende. Dessuten

bør bloggen ha et personlig preg.

Du skal like å sitte hjemme om

kvelden og dele stort og smått

med kundene dine. Det er bedre å

ikke ha en blogg enn en som ikke

kommuniserer godt og hyppig

med brukerne. En blogg kan ikke

delegeres til en ghostwriter eller et

byrå. Lederen må leve merkevaren.

Kunder har verdens største «bullshit-detektor»,

avslutter Moen. •

Foto: ida Bjørkås

Quiz

SOSiale medier

er du superbruker

eller sinke i

sosiale medier?

Test deg selv:

1. Hva betyr Some?

2. Hvor mange

nordmenn er på

facebook?

3. Hvor mange

tegn kan du skrive i

en twittermelding?

4. Hvilket sosiale

nettverk fokuserer

på profesjonelle

brukere.

5. Hvor mange

registrerte blogger

har vi i norge?

6. Hva kalles hashtag

# på norsk?

Lillablogger

Anita krohn Traaseth (41) er helt sjef i sosiale medier. Hun er også

toppsjef i HP norge. i 2013 ble hun årets Sosiale medie-personlighet.

traaseth tror på full åpenhet og i HP bygges kulturen i sosiale medier.

twitter, facebook og instagram brukes som strategiske verktøy

for å beholde og rekruttere attraktive ansatte. alle ansatte kan poste

fritt om egen arbeidsgiver og instagram-bilder fra interne seminarer

går rett på nett. På bloggen, tinteguri.com, forteller traaseth om

lederrollen og familielivet. veldig personlig, men ikke privat. Bloggen

hennes er mer rosablogg enn firmablogg, og mer menneskelig enn

corporate. derfor faller den inn i en ny kategori blogger; lillablogg.

tinteguri.com

Hvilke

sosiale medier

bruker du?

Rune Bjørndalen

Veileder ved Kompetanseutvikling

Grenland

– i dag bruker jeg facebook.

mest til privat moro, men også for å

kommunisere i lukkede grupper knyttet

til prosjekter jeg jobber med. Jeg har

prøvd meg på twitter, men det

var ikke noe for meg.

Bent Jonassen

Veileder ved attføringsbedriften

Eskoleia

– Jeg bruker facebook daglig, deltar

i debatter og har blant annet en egen

lukket familiegruppe. i tillegg bruker jeg

facebook-siden til å spre informasjon

om ledernes innhold sentralt, regionalt

og til avdelingen på kongsvinger.

Bjørg Gjelsten

Butikkleder på Fretex

– Jeg bruker facebook for å holde

meg oppdatert på hva kjente holder på

med. i tillegg følger jeg noen grupper,

blant annet lederne. det hender jeg

publiserer noe selv, men da må det

være noe som kan glede eller være til

nytte for folk.

8 Bedre ledelse Bedre ledelse 9

SVAR:

1. sosiale medier

2. 2,7 millioner

3. 140

4. Linkedin

5. ca. 300 000

6. Skigard

Lede - ikke

twitre

Ledere må

ikke ha en

aktiv tilstedeværelse

i sosiale

medier for å lykkes.

De trenger

ikke å blogge for

å få ut sitt budskap,

de trenger

ikke å være på

Instagram for å

vise hva de ser på

og de trenger ikke

daglig twitring for

å bygge kultur i

virksomheten de

leder. De trenger

å nå mål.

Jørgen Helland,

digital rådgiver

Halogen

Toppsjef i HP Norge, anita

Krohn Traaseth, anbefaler

full åpenhet i alle kanaler.

Omsorg eller overformynderi?

Arbeidslivets anstrengelser for å holde ansatte sunne og friske vil

ingen ende ta. Nå skal arbeidsstokken slankes!

Brus og søtsaker erstattes med vanndispensere og fruktfat. Store

danske virksomheter som lego og novo nordisk har fjernet alle

fristelser fra kantina i sunnhetens tegn. Sosiolog nanna

mik-meyer, som forsker på helse i arbeidslivet i

danmark, mener virksomheter går for langt når

de gjør seg til herre over medarbeidernes «gode

liv». men ifølge en undersøkelse foretatt av

lederne danmark opplever bare seks prosent av

de ansatte at fedme er en privatsak. kilde: lederne.dk


front ¦ nyheter ¦ vitenskap ¦ trender ¦ statistikk ¦ mennesker ¦

Helsikes mange sjefer

Hver SJuende nOrdmann i JOBB Har en SJefSStilling! – det er HelSikeS mange SJefer,

uttalte kOnSernSJef finn Haugan i SPareBank 1 midt-nOrge til e24 tidligere i år.

bankEn Har nylig omstrukturert, og

gått fra 116 til 48 sjefer. Nå vil konsernsjefen

ta et oppgjør med myten om at skal man

gjøre karriere, så må man på død og liv bli

sjef. Får sjefen det som han vil er ikke bankens

best betalte om fem år en sjef, men en

ansatt med kundeansvar.

Lederekspert og BI-professor, Jan Ketil

Arnulf, liker Haugans tankegang, og er enig i

at landet har altfor mange sjefer.

– Hver sjuende yrkesaktive nordmann er

sjef. Det å være leder har blitt Norges vanlig-

Smart mat

Riktig mat gir bedre

konsentrasjon, hukommelse

og oppmerksomhet.

Hjernens favorittmat

• fet fisk, fjærkre, kjøtt,

egg og meieriprodukter

• nøtter og frø

• frukt, bær, grønnsaker,

urter, krydder og kakao

ste tittel, sier Arnulf spøkefullt.

Ifølge professoren finnes det 190 000

bedrifter med fem ansatte eller mer. Bare dét

gir 190 000 toppledere. I tillegg kommer alle

andre sjefer.

Arnulf mener at ledelse i utgangspunktet

er uproduktivt, og egentlig bare en kostnad.

– La oss ta et tankeeksperiment. Hva gjør

lederen? Folk sier at lederne skaper resultater.

Det er jo feil. Om det stemte kunne vi

andre bare gått hjem og latt sjefene sitte der

og lage resultater, sier han.

Møtemat

Radisson Blue Brain Food tilbyr naturlig

mat med lite fett og sukker.

nordic Choice vil støtte bærekraftig forvaltning av

naturressurser med visjonen:

vi skal spise oss til en bedre verden. det lønner

seg for helsa, dyra, miljøet og oss – og det smaker

latterlig godt. nordic light Hotel i Stockholm har

«meat free monday» for å sette søkelys på sammenhengen

mellom kjøttforbruk og klimaendringer.

Lederekspert og

bi-professor, Jan

Ketil arnulf

10

på toppklisjer


CV-en:

klarer du å

skrive en cv uten

å bruke et av

disse ordene, er

du god.

1. kreativ

2. motivert

3. multinasjonal

4. ansvarsfull

5. eksperimentell

6. effektiv

7. Spesialisert

8. analytisk

9. innovativ

10. Problemløser

kilde: linkedin

Unngå

spreke

bilder på

cv-en

etter passfoto

er sporty bilder

mest vanlig

på cv-en. karriererådgivere

advarer mot å

smykke seg med

«Birken-bilder»

eller fremstå

som en milsluker.

du bør fremstå

som du ville

gjort på jobb,

mener de.

kilde: aftenposten

Visste

du at …

Jo høyere opp i

hierarkiet ledere

kommer, desto

mer drikker de?

Jo større personalansvar,

desto

høyere alkoholkonsum.

kvinner i androgyne

yrker drikker

mer enn andre

kvinner.

(klinikkdirektør kari

lossius, Bergensklinikkene)

Forskere anbefaler de som

dagdrømmer om ny jobb

om å la det bli med det.

Bli der du er

drømmer du Om Høyere lønn, nye arBeidSOPPgaver Og

dyktigere kOllegaer? da Bør du kanSkJe Bli der du er.

Forskning visEr at du ikke

nødvendigvis blir lykkeligere i ny

jobb, sammenlignet med å bli der

du er. Det kan tvert imot gjøre

deg mindre tilfreds. Det skriver

magasinet Chef, som utgis av

Ledernes svenske søsterorganisasjon,

Ledarna.

Chef viser til et amerikansk

forskningsprosjekt ledet av psykologiprofessor

Sonja Lyubomirsky.

Forskerne fulgte en gruppe

ledere i fem år etter jobbytte. Den

JobbeN som sJekkesTed

Stadig flere syns det er helt greit å kombinere

arbeids- og kjærlighetsforhold.

første tiden opplevde de en sterk

lykkefølelse som gjorde dem mer

tilfredse både på jobb og privat.

Men lykkefølelsen var kortvarig,

og etter et år var den på samme

eller lavere nivå enn tidligere.

Psykologiprofessorens råd til

deg som vurderer å bytte beite at

du først prøver å gjøre den jobben

du har mer tilfredsstillende.

Sett opp en liste over fordelene

du har i dag. Snakk med venner

på andre arbeidsplasser. Du vil

raskt oppdage at gresset ikke

alltid er grønnere andre steder.

Skriv ned en positiv hendelse

ved dagens slutt hver dag, og

du vil få et mer positivt syn på

arbeidsplassen i løpet av kort tid.

Se for deg at det er siste dag på

jobben, og du mister dine kolleger,

kunder og arbeidsoppgaver.

Hvordan føles det? Kanskje du

vil bli mer tilfreds i den jobben

du har etter disse øvelsene.

7 av 10 ser ikke noen problemer med jobbforhold

1 av 5 arbeidstakere

har

forelsket seg

på jobb 1 av 10 har vært forelsket i sjefen kilde: der spiegel

Meningsløse

MøTER

Opplever du ofte

at du kaster bort

tid i møter?

10 Bedre ledelse Bedre ledelse 11

kilde:chef.se

54

54 prosent går

av og til i møter

de mener er

bortkastete

35

35 prosent går

sjelden i møter

de mener er

bortkastete

9

9 prosent går

ofte i møter de

mener er bortkastete

2

2 prosent går

aldri i møter de

mener er bortkastete

kilde: lederne.dk


Lederne.no

inspirasjon for ledende og betrodde ansatte NUMMER 1–2013 / åRgaNg 103

14 61 62

kjøpmann med fire

tiår i lederStolen

Hvem Har juridiSk anSvar

for facebook-innHoldet?

Slik når du målene

du Setter deg

Bedre ledelse

inspirasjon for ledende og betrodde ansatte NUMMER 1–2013 / åRgaNg 103

avHengig av jobben?

SpørSmål Som

avSlører deg

10

Hilde HaugSgjerd

om Sin tøffeSte tid

Som redaktør

Pluss!

Loven som skaper

Lovbrytere

er mongstad i fare?

16 år og dødsdømt

dingser du må ha

Les og Lær om

Lederskap

Tema

Målbinder

norske ledere

Den norske ledelsesmodellen er under press. Hovedvernombud

Hans Fjære Øvrum i Statoil er en av dem som nå roper varsko.

ingen kan

tvinge meg

til taushet

Bedre Ledelse treffer 16 500 lesere

Bedre ledelse er organisasjonen ledernes medlemsmagasin for 16 500

ledere og teknisk og merkantilt ansatte i 1200 norske bedrifter.

bedre Ledelse inspirerer, gir innsikt og utfordrer medlemmenes oppfatning av ledelse generelt og egen

lederrolle spesielt. Gjennom undersøkelser, debatt og dueller tar bedre Ledelse temperaturen på norsk

arbeidsliv. Magasinet skal også underholde leserne, som får en sniktitt på nyheter innen teknologi, bil og reise.

Bedre Ledelse ble lansert i februar 2013, og vil ha fire utgivelser i året.

Vil du annonsere, eller vite mer om magasinet bedre Ledelse?

Kontakt: Siri Wulfsberg – siri@redink.no

Jyplingen

Til ToPPs i Toro

Helge Schwab (34)

Supply Planning Manager i Toro, Bergen

og utvalgsmedlem Unge Lederne.

Han er mer enn gjennomsnittlig opptatt

av måloppnåelse, og han sikter høyt.

når ble du leder? – Jeg fikk min nåværende jobb

som planlegger i 2010. Jeg startet som lærling i produksjon

i tOrO i 1996. i 2006 ble jeg skiftleder. Jeg

har fagbrev innen næringsmiddelproduksjon. i tillegg

har jeg en grunnutdannelse i ledelse fra Bi i Bergen.

Hva slags leder er du? – Jeg trives med å oppnå

resultater gjennom andre og jobbe i team. Jeg er avhengig

av mange andre for å levere og samarbeider

på tvers av produksjonslinjer og logistikk.

Hvorfor ble du leder? – Jeg har en indre drive etter

å oppnå de personlige målene jeg setter meg. Jeg er

mer enn gjennomsnittlig opptatt av måloppnåelse. i

tillegg vil jeg gjerne være med å påvirke mulighetene

i tOrO.

Hvem er ditt lederforbilde? – Jeg har ingen konkrete

navn på personer jeg ser opp til, men jeg setter pris

på at en leder er tydelig og støttende i hverdagen.

Hvor høyt vil du nå? – Jeg har ikke sittet så lenge i

den posisjonen jeg har nå, og tenker at veien blir til

mens man går. Jeg håper den vil gå både oppover

og bortover. Jeg ser også frem til å se hvilke muligheter

Orklas oppkjøp av vår eier rieber & Søn vil gi.

det kan bli veldig spennende.

folk

¦ jyplingen ¦ ringreven ¦ portrettet: kjetil try ¦

12 Bedre ledelse Bedre ledelse 13

Foto: eivind Senneset


folk

14 Bedre ledelse

RINGREVEN

Lekende leder

Som nyutdannet førskolelærer visste Hilde Vrangsagen hva hun ville:

Jobbe med barn og ha en god sjef. Den første jobben hun ble tilbudt var som

barnehageleder, og siden har hun prøvd å være den sjefen hun selv ønsket seg.

Hvor mange lederjobber har du hatt?

Jeg har bare hatt to, den første fra 1984 til 1989 og nå i

Lia barnehage siden 2005. I perioden imellom holdt jeg

kurs for voksne som ville jobbe med barn og ungdom.

Det ble mange kurs!

Hva gjorde du før du ble leder?

Som nyutdannet førskolelærer flyttet jeg fra Oslo til

småbruket Vrangsagen gård. Jeg kjøpte åtte sauer, fem

høner og to gjess. Katt og kaniner fikk jeg i gave. Jeg

skjønte fort at jeg ikke kunne leve av drømmen, men

hadde hobbybruk en stund.

Har du en visjon for bedriften?

Hver dag et eventyr! Vi vil gjøre vårt for å gi barna gode

barndomsminner. Det skal være spennende og lystbetont

å komme i barnehagen hver dag, først og fremst for

barna, men også for ansatte og foreldre.

Hva er ditt viktigste verktøy som leder?

Jeg bruker humor og ettertanke for å skape vekst. Vi

har fire ministre som bidrar til at hver dag blir ekstraordinær.

Oppmuntringsministeren hjelper alle å vokse.

Hilseministeren sørger for at alle føler seg sett. Magiministeren

skaper hverdagsmagi. Og sanseministeren

passer på at vi stopper opp, puster og sanser.

Hva er dine største utfordringer i lederjobben?

Å skape trivsel og nå ut til alle 32 ansatte hver dag. Med

110 barn er foreldregruppen så stor at jeg ikke treffer

dem daglig. Men vi har aktive hjemmesider og blogger

så alle kan se hvor bra barna har det i barnehagen.

Hva er din største tabbe?

Som fostermor har jeg alltid villet forberede barna mine

på livets hendelser. Da vår nabo på over 90 år skulle

begraves tenkte jeg det kunne være en god erfaring å

tekst Christin EngElstad foto tommy andrEsEn

Hilde

Vrangsagen

ALdeR

54 år

BOSTed

Kongsvinger

STILLInG

Utdannet førskolelærer,

videreutdanning i

sosialpedagogikk,

voksenpedagogikk,

skolefritidspedagogikk,

veiledning og livsstyrketrening.

Utdannet

gestaltterapeut.

AkTUeLL SOM

Medlem av Lederne siden

2005, og medlem av

Ledernes bransjeutvalg

for barnehageledere

siden november 2011.

3

3 prosent

sykefravær

delta. Han var veldig gammel og ikke en av deres nærmeste.

Ved inngangen, så vi at vi var i feil begravelse,

vår mann var allerede begravet. Vi snek oss ut og gikk

på kafe i stedet. En litt pinlig pedagogisk øvelse.

og din største seier?

Det var å bli nominert og utnevnt til årets barnehageleder

av Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i 2011.

De har bortimot 2 500 medlemsbarnehager. Jeg trodde

ikke mine egne ører da jeg hørte navnet mitt. Da jeg

kom hjem ble jeg møtt av et rosetog med alle barna og

kollegene. Det var enda mer rørende.

Hva tenker du på når du rekrutterer?

Forskjellighet er bra, ulik kompetanse skaper bredde.

Jeg ønsker å drive en profesjonell barnehage, og derfor

er flertallet av de ansatte førskolelærere. Du må ha fagfolk

for å få et godt resultat.

Hvordan holder du deg oppdatert på ledelse?

Jeg går på kurs så ofte jeg kan og holder kurs selv. Det

lærer jeg masse av! I tillegg leser jeg mye om kommunikasjon.

Det kommer stadig mye nytt og man blir aldri

ferdig utlært.

Hvem har du lært mye av?

Gjennom utdanningen, «Livsstyrketrening», på Diakonhjemmets

Høgskole lærte jeg om mindfulness, oppmerksomt

nærvær, som jeg bruker både på jobb og privat.

gi sjefen sjøl – jens stoltenberg – et råd

Jeg føler meg ikke kvalifisert til å gi ham gode råd, men

generelt vil jeg si at alle mennesker burde tulle og tøyse

mer. En god latter er helsebringende. Vi har et av landets

laveste sykefravær på tre prosent. Når du har det

gøy på jobben, blir du ikke hjemme. Da kan du jo gå

glipp av noe. •

Når vi bruker glede, latter og humor blir det

gøy. Da tør vi mer og vokser som mennesker.

Bedre ledelse 15


folk Kjetil Try

16 Bedre ledelse

Nice Try

MaNge utøvere Drives av sMakeN av gull; av å stå

øverst på seierspalleN og få bekreftet at De er best.

i 1978 ble kjetil try NorgesMester i ishockey for

MaNgleruD star. siDeN har haN vuNNet alt

av reklaMepriser i Norge og europa.

tekst Cato gjErtsEn foto jEton KaCaniKu

Det spiller ingen rolle om du

er montør eller direktør når du

går inn i en hockeygarderobe.

KJeTiL Try, adMiNiSTrereNde direKTør i Try reKLaMebyrå aS

Bedre ledelse 17


folk Kjetil Try

Marit Bjørgen sier et par dager før

et stort mesterskap at hun føler

seg i god form. Som ivrig tv-seer

gjør uttalelsen at du blir sikker

på én ting: Du vet at hun kommer

til å vinne. Du vet bare ikke

hvilke(t) løp hun vinner. Det er det som blir spennende:

vinner hun tikilometeren, sprinten eller tremila?

Litt sånn er det når Kjetil Try og hans kolleger sitter

i salen og «Gullfisken» skal begynne. Landets tv-seere

kårer årets beste tv-reklame, og det føles som om det

i hvert kvartal er én reklame fra Try Reklamebyrå.

Minst. Årets beholdning ble da også syv sølvfisker og

selve Gullfisken, en pris Try vant fjerde året på rad.

Sjefen sjøl sier han synes det er gøy å vinne priser.

Samtidig understreker han på samme utoverpust hvor

lite viktig det er. At det egentlig ikke betyr noe som helst.

– Selv mange i reklamebransjen misforstår og tror at

det viktigste er å vinne priser eller lage den morsomste

eller mest nyskapende reklamen. Det er feil. Reklame

er ikke kunst eller en lek, reklame er business. En god

reklame endrer folks tankesett om en vare eller et budskap.

Hvis kunden ikke oppnår det ved å bruke oss, går

vi konkurs veldig fort.

Clooney og Grandiosa

Try forteller at han har sittet i sin del av kundemøter

med selskaper som kun måneder før har vunnet høytragende

priser sammen med sitt daværende reklameselskap.

Men når resultatene uteblir, vil kunden ha

en ny samarbeidspartner som kan skaffe de ønskede

markedsandelene.

– DnB var en av de minst likte bankene før George

Clooney-reklamene begynte. Da kampanjen startet,

økte salget av spareavtaler fra 120 000 til 400 000 i dag.

Banken er per i dag den best likte banken blant ungdom

og blant de best likte totalt. Det er alt som betyr noe for

oss. Gullfisken vi vant i fjor betyr ingenting i forhold.

Og ofte trenger ikke reklamen å være kul eller inter-

18 Bedre ledelse

//

at medarbeiderne skal stå på stolene sine og rope ut

selskapets visjon, mener jeg har lite for seg. Det er ikke

folks tro på en visjon som skaper suksessen.

KJeTiL Try, adMiNiSTrereNde direKTør i Try reKLaMebyrå aS

Kjetil Try

STILLInG

administrerende

direktør i try reklamebyrå

aS

ALdeR:

53 år

FØRSTe

LedeRJOBB:

kreativ leder i

Scaneco young &

rubicam i 1987

I nåværende

stilling siden:

2009

essant for å virke. Tvert imot, den kan være enkel,

folkelig og varm. Som en Grandiosa Lørdagspizza på

vei ut av stekeovnen.

– Grandiosa Lørdagspizza-reklamen vant ikke en

eneste pris. Produktet er veldig folkelig og slettes ikke

kult. Det var det vi tok utgangspunkt i, og til slutt

endte vi opp med en slags moderne Norge Rundt-film.

Kunden håpet at reklamen ville øke salget med et par

prosent. Den ble kjempepopulær i alle lag og grupper.

Salgs økningen ble over 40 prosent, og Grandiosa er i

dag den mest solgte varen i norsk dagligvare etter melk.

At vi ikke vant noen priser for den, er derfor noe jeg

lever veldig godt med, sier Try, og smiler veldig bredt.

– Dessuten solgte sangen til trippel platina og ringetonen

ble lastet ned 470 000 ganger. Det er litt av en

tilbakemelding i seg selv.

Klisjeenes mester

Men om Kjetil har en ikke ubetydelig teft for hva som

skal til for at en reklame treffer i dag, så kunne han nesten

ikke hatt mindre peiling da han begynte i bransjen

som 23-åring. Oppvokst på Manglerud, var det ishockey

som opptok det meste av tiden hans. For å spe på

inntekten spilte han biljard og poker, i tillegg til å jobbe

i «søpla». En dag han besøkte en kompis i lunsjen for

å spille Yatzy om penger, så han en annonse i Kreativt

Forum. Norges den gangen nest største reklamebyrå,

Forenede Annonsebyråer, søkte etter en teksttrainee.

Try skulle bli foreldre sammen med ungdomskjæresten

Ingunn Yssen, og han trengte fast inntekt.

– Jeg ble kalt inn til intervju og tok med meg de fire

artiklene om lokalstoff fra Manglerud som jeg hadde

hatt på trykk i Arbeiderbladet. Disse presenterte jeg

som «et utvalg» av mine samlede tekster, og solgte meg

inn så godt jeg kunne. Og akkurat å selge meg selv, det

føler jeg at jeg kan si jeg alltid har kunnet.

Try fikk jobben. To måneder senere sluttet sjefen

hans. Dermed fikk reklamenovisen ansvaret for en

portefølje verdt 50 millioner kroner. Heldigvis for ham, •

heldigvis kom vi oss gjennom det som har

vært selskapets verste storm, og jeg lærte mye

om når jeg ikke bør gripe ordet i media.

KJeTiL Try, adMiNiSTrereNde direKTør i Try reKLaMebyrå aS

Bedre ledelse 19


folk Kjetil Try

20 Bedre ledelse

Kjetil Try mener at bare

reklame som gir kunden

økte markedsandeler

er god reklame. da en

Grandiosa-reklame ga

40 prosent salgsøkning,

var Try en lykkelig mann.

//

i try har vi ingen ledergruppe, strategier eller fjonge

styringssystemer. vi har et slags regulert anarki der alt

fokus ligger på å få markedsandeler til å vokse.

• forstod ikke kollegene hvor lite han egentlig kunne.

– Jeg ville helst lage reklamer som lignet på klisjeer.

Et bilde av en seierspall med kundens produkt på

1. plass syntes jeg var kjempebra. Blant annet skrev jeg:

«Hawaii eller Hvervenbukta? Adelsten har utvalget.»

Og hadde jeg kommet til orde på et visst internmøte,

kunne nok karrieren min ha blitt lagt død der og da.

Jeg var nemlig veldig forvirret av alt pratet om annonser.

Vi jobbet jo med reklamer. Så jeg syntes fokuset

var merkelig, men holdt heldigvis munnen lukket.

Gradvis ble et og annet lys tent. Karrieren skjøt fart og

etter hvert ble han kreativ leder og en av eierne i JBR.

Reklamebyrået ble ledet av Ingbrigt Steen Jensen og stod

for noe helt annerledes og nytt. «JBR-reklamen» fortalte

ofte historier og krevde mer assosiering av publikum.

– Ingebrigt og jeg ble gode venner, noe vi fortsatt er,

men på noen områder tenker vi ulikt. Jeg har blant

annet aldri vært opptatt av visjon. At medarbeiderne

skal stå på stolene sine og rope ut selskapets visjon,

mener jeg har lite for seg. Det er ikke folks tro på en

visjon som skaper suksessen. Derimot teller kvaliteten

på medarbeiderne og deres evne til å forstå kundenes

behov. For meg betyr det alt. I Try har vi derfor heller

ingen ledergruppe, strategier eller fjonge styringssystemer.

Vi har et slags regulert anarki der alt fokus

ligger på å få markedsandeler til å vokse.

Selve begrepet «JBR-reklame» var også noe Steen

Jensen og Try ofte diskuterte. For mens Ingebrigt

Steen Jensen ville at hver reklame som JBR leverte fra

seg skulle ha et JBR-stempel, mente Try at reklamen

kun skulle ha kundens eget avtrykk.

I 1997 solgte de JBR og grunnla det som siden skulle

vokse seg til to nye suksesser, Dinamo og Try Reklamebyrå

– Ingebrigt er en gudbenådet reklamemann, kanskje

Norges beste gjennom alle tider, men her var vi rykende

KJeTiL Try, adMiNiSTrereNde direKTør i Try reKLaMebyrå aS

uenige. Jeg ble derfor kraftig provosert da det i et avisinnlegg

for noen år siden ble hevdet at «Try-reklamen»

var et faktum. Våre reklamer kan nemlig ikke settes i

bås. De kan engasjere, men vi lager all mulig reklame for

alle mulige kunder. Jeg slo kanskje vel hardt tilbake på

det innlegget, men det ble siste ord i den saken.

Skavlan-fadese

Evnen til å være tydelig og kontre angrep, har ikke

alltid vist seg å være det beste løsningen. Som da Ap

tapte Stortingsvalget i 2001. Try, som har hatt ansvaret

for alle partiets stortingskampanjer siden 1989, fikk

skylden for nederlaget.

– På Skavlan møtte jeg en av dem som ledet angrepet

mot meg. Jeg var illsint og dessverre syntes det

på skjermen til 1,2 millioner seere. Den opptredenen

ang rer jeg på i dag. Men jeg følte meg presset opp i

et hjørne og var redd for at kritikken skulle ødelegge

butikken. Heldigvis kom vi oss gjennom det som har

vært selskapets verste storm, og jeg lærte mye om når

jeg ikke bør gripe ordet i media.

Men slenge syrlige meldinger, det gjør Kjetil Try

fortsatt. Aller helst på det som er favorittarenaen: den

slitte, svettestinkende hockeygarderoben til Manglerud/Stars

old boys.

– Det spiller ingen rolle om du er montør eller dir ek tør

når du går inn i en hockeygarderobe. Han som kanskje

er litt anonym i det daglige, er stjerna i garderoben

fordi han har et gudbenådet håndleddskudd. Akkurat

det elsker jeg. Og jeg blir varm om hjertet når jeg tenker

på de mange røffe kommentarene som slenges ut,

men som aldri er vondt ment og som er en forlengelse

av et ekte kameratskap der folk bryr seg om hverandre.

Som ekte sosialdemokrat kan du ikke ha det bedre

enn nettopp i hockeygarderoben. •

Fem kjappe

en leder du gjerne

skulle byttet jobb med:

Statsministeren eller

kringkastingssjefen.

Jens Stoltenberg

og jeg har vært

bestevenner siden

videregående skole.

Han gjør en strålende

jobb, så svaret mitt

er sagt med et smil

og er ikke et skjult

mistillitsforslag til

min gode venn.

en bransje du gjerne

skulle ha jobbet i:

Jeg er et samfunnsengasjert

menneske.Hvis

jeg skulle ha droppet

reklame helt, hadde

jeg nok krysset grensen

til politikken.

en egenskap du

gjerne skulle vært

foruten:

Hypokondri. for en

stund siden hadde jeg

en runde med kundemøter

med norsk

Psoriasisforbud. da

ble jeg overbevist om

at jeg var blitt syk.

før var frykten for

dødelige sykdommer

så intens at jeg måtte

gå til psykolog, men i

dag krisemaksimerer

jeg heldigvis ikke hver

gang det kommer

et host.

når overrasker du

deg selv?

når jeg har fri, ingen

gjøremål og likevel

står opp tidlig, selv

om jeg har anledning

til å sove lenge.

Hvor mange ganger

trykker du på avvisknappen

eller sletter

uleste e-poster i

løpet av en dag?

akkurat nå har jeg,

skal vi se … 894 uleste

e-poster. Jeg har

blitt ganske god til

å skanne innboksen

og se hvilke som må

besvares. telefonen

besvarer jeg stort

sett når den ringer.

Bedre ledelse 21


Den norske ledelsesmodellen

Den

norske

ledelses-

modellenNJUNE KRISTIN LIMA BRU

“HVILKE RESULTATER

SKAPER DEN NORSKE

LEDELSEMODELLEN?”

Forfatter June-Kristin Lima Bru

249,-

veil349,- “Den norske ledelsesmodellen” drøfter hvordan

vi her i landet har utviklet en egen måte å lede

på som på mange måter skiller seg fra det store

utland. Norsk næringsliv er lønnsomt og har

hatt en eventyrlig utvikling de siste 60 årene.

Boken har en erfaringsbygget innfallsvinkel og

er ikke en akademisk-teoretisk tilnærming til

temaet. Åtte profilerte norske ledere deler sine

erfaringer og kunnskap om temaet, på godt

og vondt; Jens P. Heyerdahl d.y., Finn Jebsen,

Janne Vangen Solheim, Hilde Midthjell,

Inge Brigt Aarbakke, Linn Cecilie Moholt,

Steinar Olsen og Alf C. Thorkildsen.

De som står bak boken er organisasjonen

Lederne og forfatter June-Kristin Lima Bru.

Redaktør er Tom Hetland.

Som medlem i Lederne får du boken til kr 249.

Salgspris for boken er kr 349.

Bestill boken på lederne.no

Ett steg videre

For mye selvtillit

Unge sjefer har ofte en overdreven tro på seg selv, og må

slite hardt for å få den respekten de syns de fortjener.

Det må eldre ledere og kvinnelige sjefer også.

mangE ansaTTE mener eldre ledere i for

stor grad støtter seg på erfaring, mens kvinner

blir sett på som for myke, viser forskning fra

Institutt for ledelse og organisasjon på BI.

I boka På randen av ledelse beskriver førsteamanuensis

Frode Hübertz Haaland ved Høgskolen

i Østfold det som skjer når en arbeidstaker

får en «for ung» sjef. Alle fordommer slår

inn, og slutninger trekkes om at en ung leder

ikke vil klare utfordringene stillingen krever.

Haaland mener at hvis en ung sjef tar en

beslutning, tenker de ansatte at denne nok er

umoden og forhastet – mens en eldre leder er

handlekraftig om han gjør det samme.

Haaland understreker at spenninger

mellom leder og ansatte ikke nødvendigvis

har med alder alene å gjøre, men kan dreie

seg om at lederen er sjef for første gang.

Han advarer eldre medarbeidere som får

en ny eller ung sjef mot å opptre som far

eller mentor. Det kan oppfattes som både

nedlatende og illojalt.

Ifølge Haaland baserer alt lederskap

seg på tillit. Den unge lederen må bruke

tid på å skape realistiske forventinger

hos de ansatte og etablere en god

dialog. Og ikke minst må han gripe fatt

i det som antas å være problematiske

sider ved seg selv som person. Det er

bokas budskap til alle ledere. •

fokus

¦ tema ¦ duell ¦ debatt ¦ kronikk ¦ samfunnsansvar ¦

22 Bedre ledelse Bedre ledelse 23


fokus tema

lederstudent den ene dagen …

HelT

sjeF

den neste

Hvem skal være hverdagsleder fra åtte til fire hvis dagens unge

lederspirer helst vil utvikle mennesker og organisasjoner,

utforme strategier og påvirke de store beslutningene?

tekst Christin EngElstad foto tommy andrEsEn

24 Bedre ledelse

Neste vår vil bachelor-

studentene anette Stenberg,

Caroline Oddvang og Tommi

Venning ha papir på at de

kan Hr og personalledelse.

Men kan de norsk arbeidsliv?

Bedre ledelse 25


fokus tema

//

De er ferdig

utdannet, men

er fullstendig

kunnskapsløse om

norsk arbeidsliv.

JaN OLaV breKKe, LederNe

« Idag rekrutteres mange nye

ledere direkte fra skolebenken.

De er ferdig utdannet,

men er fullstendig kunnskapsløse

om grunnleggende

verdier i norsk arbeidsliv.

De mangler praksis og kan ikke de

helt elementære spillereglene.

Kraftsalven avfyres av Jan Olav

Brekke, forbundsleder i Lederne.

Han ser mørkt på fremtiden om

dagens lederspirer får personalansvar

i morgen.

– Jeg frykter at stadig flere lederutdanninger

vektlegger enten

strategisk eller personlig lederskap

fremfor fag som arbeidstidsbestemmelser,

arbeidsmiljø og partssamarbeid

i arbeidslivet. Uansett om man

skal lede i linja eller forvalte menneskelige

ressurser i en HR-rolle, er

dette basiskunnskaper, sier han.

Brekke får støtte fra norsk

arbeidslivsforskning. Utredningsog

forskningsstiftelsen De Facto

viser til at rekrutteringsmåten for

lederstillinger er forandret, og

mange ansettes kun basert på teoretisk

utdannelse innen økonomi

eller strategiske ledelsesfag.

Forbundsleder i Lederne,

Jan Olav brekke, mener

ledelsesstudenter ikke

lærer det de trenger.

Lederlystne

Det er likevel ikke sikkert fremtiden

er så dyster som Brekke

beskriver den. Tre studenter på

bachelorstudiet HR og personalledelse

på Markedshøyskolen i Oslo

vil gjerne nyansere Brekkes syn på

ledelsesstudier og fremtidige

unge ledere.

– Jeg har vært mange år i arbeidslivet,

også som leder. Etter

hvert opplevde jeg at jeg manglet

ledelsesverktøy og teoretisk forankring.

Nå får jeg begge deler. Jeg

er overbevist om at jeg vil bli en

bedre leder når jeg er ferdig, sier

Anette Stenberg.

Medstudent Caroline Oddvang

har også ledererfaring, men opplever

at utdannelsen har gitt henne

et videre syn på ledelse.

– Da jeg var ung og ny leder i

butikk, uten utdanning og erfaring,

var det mye enklere å forstå den

«harde» siden av ledelse, som

økonomi, lover og regler. Med den

utdannelsen jeg får nå, og erfaringen

jeg har fra før, opplever jeg at

dette til dels har snudd.

Tommi Venning har ikke formell

ledererfaring, men har påtatt seg

lederansvar i forbindelse med en

stor HR-konferanse på skolen. Han

er fornøyd med at undervisningen

er praktisk rettet og erfaringsbasert.

– Jeg er glad det ikke bare er teori,

og at vi hele tiden blir utfordret

både på egenskaper og kunnskaper,

sier han.

Et råd på veien

Jan Olav Brekke tviler verken på

studentenes evner eller vilje til å

lede. Det er innholdet i undervisningen

han er skeptisk til.

– Pensum på de fleste lederutdanningene

er kjent for å være totalt

blottet for emner som lover, avtaleverk

og involvering. Det er basert

på rendyrkede teorier fra USA.

Det fungerer ikke når nye ledere

kommer inn og vil styre – de vet

ikke hvordan de skal lede. Det må

skjære seg, sier han. I tillegg kommer

det faktum at personalbehandling

i praksis standardiseres mer og

mer gjennom sentral HR-styring

som ofte går på siden av norsk lov

og avtaleverk, ifølge forskning fra

De Facto. •

Lederpoeng

det er ikke lett å vite

hva lederstudenter

kan når eksamen er

bestått.

Studiepoeng gir en

pekepinn om hvor

mye de har jobbet.

180

studiepoeng tilsvarer

en bachelor med

4500 arbeidstimer.

30

studiepoeng tilsvarer

grunnutdanning i

ledelse med 750

arbeidstimer

7,5

studiepoeng tilsvarer

et kurs i personalledelse

med 187,5

arbeidstimer

kilde: mh.no/ bi.no

en ting er sikkert, jeg skal ikke

bli en prateleder! jeg liker å ta

beslutninger og få ting til å skje.

TOMMi VeNNiNG, STudeNT.

bachelor-studentene anette

Stenberg, Caroline Oddvang

og Tommi Venning mener

det er all grunn til å ta Jan

Olav brekkes skepsis til

lederutdanninger på alvor.

26 Bedre ledelse Bedre ledelse 27



fokus tema

Vil ha personalsjef

Når studentene skal fordype seg

i faget personalledelse tredje

studieår, er det førstelektor Elin

Ørjasæter som sitter i førersetet.

Hun har vært nordisk HR-partner i

Egmont, personaldirektør i Damm,

forhandler i fagforeningen Parat og

hodejeger. Hun er også kjent som

kommentator, forfatter og blogger.

Ørjasæter heller kaldt blod i

årene på sine studenter når hun,

med humor, beskriver HR som

et hypet område drevet frem av

konsulenter.

– Jeg vil ikke HR-ledere til livs,

jeg vil ha tilbake den gode, gamle

personalsjefen!

Det operative er det mest

sentrale når ledere med personalansvar

trenger hjelp. Hva gjør du

når noen kommer drita på jobb

eller flere ansatte må gå? En leder

med personalansvar må vite hva

som er lovlig, men også hva som er

vanlig. Sunn fornuft og klar tale er

nødvendig, sier hun.

Egen bok

At Ørjasæter mener teorien i faget

personalledelse står til gull, er

kanskje ikke så overraskende. En

av bøkene har hun skrevet selv.

– Boken Bedre ledelse er skrevet i

samarbeid med advokatene Trond

Stang og Birgitte Stenberg Larsen,

som er spesialister i arbeidsrett.

Du kan ikke lære norsk arbeidsrett

ved å lese amerikansk managementlitteratur,

sier hun.

Den tidligere hodejegeren gjør

28 Bedre ledelse

//

jeg vil ikke hr-ledere til livs, jeg vil ha tilbake

den gode, gamle personalsjefen!

eLiN ørJaSÆTer

elin ørjasæter er førstelektor på

Markedshøyskolen. Hun har ikke en

eneste amerikansk managementbok

på pensumlista. Hun har sin egen.

Første møte mellom

studentene og elin

ørjasæter. Snart

blir det alvor.

det helt klart at en eksamen i HR

og personalledelse ikke er et ledersertifikat.

– All verdens lederutdanning og

lederutvikling betyr ikke at man vil

fungere som leder. Å lede mennesker

krever bred kompetanse

og gode lederegenskaper. Ledelse

krever en god porsjon ydmykhet,

det er en egenskap, ikke en kunnskap,

sier hun.

Fagforeningenes rolle

Ledernes leder har flere utfordringer

til alle med ansvar for lederutdanninger,

uansett nivå.

– Unge ledere med lite, eller i

verste fall ingen, arbeidserfaring

kjenner ikke fagforeningenes rolle

i norsk arbeidsliv. Fagforeningene

har hatt og har en avgjørende rolle

i at vi har et av verdens mest lønnsomme

og beste arbeidsliv bygget

på tillit og respekt mellom partene,

sier Jan Olav Brekke. Han minner

om at det fins mye bred erfaring og

ledelseskompetanse i de tillitsvalgtes

rekker. – Tillitsvalgte har

ofte gått en god skole, og har både

praktisk og teoretisk erfaring.

Sjefen sjøl

Ørjasæter kunne ikke vært mer

enig med Brekke i at fagforeningene

sitter på mye kunnskap. Derfor

er rådgiver Stein Stugu i De Facto

satt på pensumlista for studentene

i personalledelse. Alle med litt

innsikt i norsk næringslivs nyere

historie husker Stugu som bryggeribransjens

berømte tillitsvalgte

i mer enn to tiår.

– Få har så bred innsikt i næringspolitikk

og omstillinger som Stugu.

Han har vært tillitsvalgt på gulvet,

men også sittet i konsernstyret i en

av Norges mest fremgangsrike virksomheter;

Orkla. Jeg er overbevist

om at hans innspill vil gi studentene

en god porsjon kunnskap om fagforeningenes

rolle, sier Ørjasæter.

Og det kan kanskje trenges. De

fleste ledelsesestudenter har jobbet

i bransjer med lav organisasjonsgrad

og har aldri deltatt i forhandlinger

med tillitsvalgte. Studentene

Anette og Caroline har aldri møtt

en fagforeningsrepresentant.

Unntaket er Tommi, som har vært

tillitsvalgt i Forsvaret.

– Som tillitsvalgt for min tropp i

Hans Majestet Kongens Garde lærte

jeg mye om ulike sider ved ledelse

i Forsvaret. Det var et spennende

oppdrag, men handlet mest om å

ivareta soldatenes rettigheter. Det er

ikke mye rom for forhandlinger med

overordnede i Forsvaret, ler han.

Siste stikk

Lederne-general Jan Olav Brekke

runder av med noen gode råd til

kommende ledere.

– Det skal ikke være diskvalifiserende

å være ung leder, men de må

ikke starte for høyt oppe i hierarkiet.

Da blir de lett håndlangere for

HR-sjefer som ser på ansatte som

noe man forvalter, ikke mennesker

man leder. Det er fornuftig å gå

noen trinn, gjerne til siden, før man

klatrer oppover, avslutter Brekke. •

4 spørsmål til

Helene Sætersdal

Markedshøyskolen er den eneste høyskolen i

norge som tilbyr Bachelor i HR og personalledelse.

Initiativtaker til studiet, som startet

opp i 2011, er førstelektor Helene Sætersdal.

01

Hvilke virksomheter trenger

denne kompetansen?

Før oppstart kontaktet vi HR-sjefer i ledende

norske virksomheter for å undersøke fagets

relevans i arbeidslivet. De ga utrykk for at det

er et stort udekket behov for denne fagkombinasjonen.

02

Er det egentlig forskjell på

Hr og personalledelse?

Personalledelse har en lang tradisjon på alle

nivåer i norsk arbeidsliv. HR vokser frem som et

strategisk fag med forretningsmessig forankring.

03

Har ikke personalledelse

gått ut på dato?

Nei, arbeidslivet konkurrerer om de beste hodene,

og ledere med personalansvar må sørge

for å rekruttere, beholde og utvikle attraktive

medarbeidere. Alle ledere trenger denne

grunnkompetansen, uansett hvor i organisasjonen

de er ledere.

04

Hvilke jobber kvalifiseres

studentene til?

Hovedsakelig er studiet rettet mot drifts-, linjeog

avdelingsledere med personalansvar, men

en del vil nok også jobbe i større HR-avdelinger

eller innen rekruttering. Alle som har personalansvar

må ha kunnskap om ansattes rettigheter

og det norske arbeidslivets lover og avtaler.

Bedre ledelse 29


fokus tema

30 Bedre ledelse

Caroline Oddvang (25)

LedeReRFARInG: Butikksjef i

designtorget , Oslo

Hva slags leder blir du?

– Hovedinteressene mine i ledelsesfaget

ligger nok mest rundt lover, regler,

tall og det som er litt fast. Men jeg er

overbevist om at de myke ledelsesverdiene

blir enklere å håndtere etter hvert

som jeg får mer erfaring og kunnskap.

På sikt ser jeg for meg en jobb som

HR-direktør i en bedrift med mange

ulike typer ansatte. Å kunne bidra til å

skape en felles kultur for medarbeidere

på ulike nivåer og med ulik bakgrunn,

vil være en spennende utfordring.

Hotellbransjen frister. Andre syns nok

det er klissete, men jeg har en visjon om

å gjøre en forskjell. Jeg mener virkelig

dette og lever etter det i alt jeg gjør.

//

andre syns nok det er klissete, men

jeg har en visjon om å gjøre en forskjell.

Det lever jeg etter i alt jeg gjør.

Tommi Venning (22)

LedeReRFARInG: ingen, har vært

tillitsvalgt i Hm kongens garde.

Hva slags leder blir du?

– En ting er sikkert, jeg skal ikke bli

en prateleder! Jeg liker å ta beslutninger

og få ting til å skje. Jeg har

ikke lederfaring, men jeg tror det

kan være like viktig å ha blitt ledet.

Det har jeg erfaring fra i Forsvaret

og andre sivile organisasjoner, på

godt og vondt. Det var i Forsvaret

jeg fattet interesse for ledelse

og lederutvikling. Den tydelige

hierarkiske strukturen i Forsvaret

gir gode muligheter for gjennomføringsledelse.

En HR-jobb i Forsvaret

ville vært veldig interessant.

Anette Stenberg (31)

LedeReRFARInG: stedfortredende

styrer i nye Skovly barnehage og

avdelingsleder i læringsverkstedet

på Jessheim.

Hva slags leder blir du?

– Jeg vil ha fokus på de ansatte.

Uten motiverte og dyktige medarbeidere

er det umulig å lykkes

som leder eller skape resultater i

bedriften. Som leder i barnehage

opplevede jeg at fokus på barna og

foreldrene kunne gå på bekostning

av de ansatte. Jeg vil bli en trygg leder

som involverer og delegerer ansvar

og oppgaver. Jeg tror en av de

største utfordringene for en leder er

å leve opp til de ansattes forventninger.

Personalledelse er en del av

bedriftens omdømmebygging.

CarOLiNe OddVaNG, STudeNT.

NæriNgsliveTs

røsT

– nyutdannede studenter i HR

og personalledelse bør holde

seg unna bransjer i medvind

og store konserner. der blir de

lett sittende på parkett uten

innflytelse eller ansvar.

deT SIeR Sven kinden iversen,

som er partner i neo group

og rekrutterer ledere til norsk

næringsliv. iversen har tidligere

vært Hr-direktør for en global

enhet i nokia.

– når studentene jobber med

«best case scenarios» og møter

foredragsholdere fra fremgangsrike

virksomheter kan forventningene

til egne muligheter og karriere

bli for høye, og møtet med

virkeligheten brutal, sier han.

iversen mener studentene

med fordel kan velge mindre

selskaper eller solide norske

virksomheter i bransjer med

store strukturelle endringer.

– virksomheter med store utfordringer

gir en god læringsarena,

mens de små kan gi en ung Hr-

eller personalleder mye å bite i.

er det en forskjell på HR og

personalledelse?

– i Hr-ledelse er et forretningsmessig

perspektiv helt nødvendig.

Hr er et internasjonalt fag

mens personalledelse er tilpasset

norsk arbeidsliv. Hr blir også

i stadig større grad en strategisk

funksjon, sier iversen. Hans

tips til studentene er å skaffe

seg bred erfaring og innsikt i

næringslivets behov.

Bedre ledelse 31


kronikk retorikk

Bloggerens Tone-bombe

Sjelden har en enkel liten blogg fått så stor oppmerksomhet. Og aldri før har et gudsord

fra Sogndal blitt fremstilt som en tøs på Reeperbahn i beste sendetid på NRK.

av jarlE aabø illustrasjon bErit sømmE

Det måtte faktisk en utroskapsblogg til, før

jeg fikk mitt første oppdrag som skulle

handle om noe så annerledes som å «lage

krisen lengst mulig». For det er nå engang

slik at kriserådgivere alltid forsøker

å begrense effektene av «drittsaker» i norsk presse.

27. februar noen timer etter at min egen bakoversveis

hadde lagt seg, skjønte jeg at den 26 år gamle Christian

Burmeister virkelig trengte et kaldt hode. I en blogg

hadde han «avslørt» at avstanden mellom madonna og

hore ikke alltid er så veldig lang. Ei heller for den søte

Tone Damli Aaberge.

Bloggen slo ned som en bombe og spredte seg raskt

i de sosiale medier. Derfor gikk det heller ikke lang tid

før advokat John Christian Elden rykket ut med sverd

og lanse for å forsvare den uskyldsrene sangfuglen.

Han fikk bloggen effektivt fjernet gjennom trusler og

rå maktbruk, slik advokater gjerne gjør.

– Jeg skal hjelpe deg på en betingelse, du må republisere

en ny versjon av bloggen der vi sladder det

aller verste med bokstavene ELDENELDEN, sa jeg til

Burmeister på telefon.

– Hvorfor det?

– Skal vi få maksimal oppmerksomhet i mange dager,

må vi gjøre Elden til den store skurken og vi må få ham

sint ved å angripe hans forfengelighet.

Som sagt så gjort, og Elden beit på kroken så det sang i

snøret. Som ei illsint gjedde vrikket han inn i det offentlige

rom og truet med å slå Burmeister konkurs, han løp

mellom trykksverte, radio og tv og skapte på kort tid 232

artikler om Tone Damli Aaberge i norske medier. For

John Christian Elden, som snart har hatt sitt navn på

trykk 50 000 ganger, er kanskje dette god butikk. Men

for en ung kvinne som helst ville vært hele saken foruten,

er 232 artikler direkte ødeleggende. For når en sak

32 Bedre ledelse

blir gjort kjent nok, har det alltid en sterk innvirkning

på en persons omdømme, og et søtt vesen vi alle elsker

kan fort justeres til noe vi ikke liker å snakke høyt om,

bortsett fra de som driver med humor og standup, da.

NRKs storsatsing på lørdager «Underholdningsavdelingen»

lover tv-publikum «sketsjer, parodier, musikalske

innslag og galskap fra øverste hylle.» En sentral

skikkelse i tv-programmet er Live Nelvik. Her forelden

besøkte hun VGs tv-redaksjon:

– Jeg er ingen stor parodiør, men jeg ser noe i folk

som jeg blåser opp.

–Hva er viktigst i en Damli-parodi?

– Det må vel være den fletta – og er det ikke sex, da?

Så spiller VG-tv av parodien fra det aktuelle lørdagsprogrammet

på NRK.

– Jeg skal lage flørtekake, sier Tone på Sogndals-mål,

viser masse trutmunn og kysser programlederen midt

i ansiktet, hvorpå hun spiser et stort, rødt jordbær og

rister en Kremtopp-flaske lik man onanerer en penis,

der den store finalen er å fylle munnen med hvit krem

som senere renner ut i munnvikene.

– Så må vi røre, fortsetter Tone, og henter frem en rød

slikkepott som hun fører inn i munnen – helt til bunns.

– Eg mista visst korken, avrunder Tone, og går frem

mot publikum, snur rumpa til og bøyer seg ned som en

tøs på Reeperbahn.

Senere da programlederen skal smake på flørtekaken

og spør hva Tone har hatt i kaka, svarer hun, fortsatt

med krem i munnvikene:

– Herremjølk!

Bloggen til Burmeister har neppe ødelagt markedet

for Tone Damli Aaberge, men det kan hende at

bøndene i Senterpartiet som hadde besøk av «den nye

Tone» på vårens landsmøte hadde spesielle tanker i

hodet da hun fremførte «Butterfly»? •

debaTTeN

FOrTSeTTer På

facebook.com/lederne

Jarle Aabø

Jarle aabø har bakgrunn

som journalist,

hovedsakelig fra

nrk og dn. Han er i

dag eier og profilert

informasjonsrådgiver

i aabø & Co.

//

elden beit på kroken så det

sang i snøret. som ei illsint

gjedde vrikket han inn i det

offentlige rom og truet med

å slå burmeister konkurs.

Bedre ledelse 33


debatt barnehageledelse debatt arbeidsliv

God ledelse gir gode barnehager

Rett før påske la regjeringen frem stortingsmeldingen «Framtidens barnehage».

Det er ingen tvil om regjeringens ønske og vilje til å satse på kvalitet i barnehagene.

av jan olav brEKKE illustrasjon bErit sømmE

Organisasjonen Lederne

støtter derfor

de fleste tiltakene

som foreslås. Men

én ting hadde vi

ønsket større fokus på – nemlig

god barnehageledelse.

Lederne er et fagforbund som

organiserer rundt 500 dyktige og

dedikerte ledere i norske barnehager.

Disse er lojale og trofaste mot

sin arbeidsplass. Samtidig vet vi at

når konkurransen om arbeidskraften

øker i samfunnet generelt, og i omsorgssektoren

spesielt, er det viktig

at arbeidsgiver ikke tar sine ansatte

for gitt. Faglige utfordringer, muligheter

for kompetanseheving, lønn

og et godt arbeidsmiljø er viktige

faktorer for at folk skal bli i jobben.

Regjeringen legger i stortingsmeldingen

vekt på økt barnehageforskning.

Dette er bra, og indikerer

et sterkere ønske om faglighet og

pedagogisk utvikling av barnehagesektoren.

Lederne er også

svært glade for at man stiller økte

krav til bemanning i barnehagene.

Regjeringen forslår å innføre et krav

om grunnbemanning i barnehagen

på én voksen per tre småbarnsplasser

(1:3) og én voksen per seks

storbarnsplasser (1:6) innen 2020.

Lederne hadde håpet at regjeringen

også ville fulgt opp anbefalingen fra

Øie-utvalget om også å innføre krav

om antall pedagoger.

Til høsten skal en ny, helhetlig

kompetansestrategi for alle ansatte i

barnehagene legges frem. I dag stilles

det kun utdanningskrav til pedagogisk

leder og styrer. Av ansatte i

barnehagene er det kun drøyt halvparten

(53 prosent i 2011) som har

en barnefaglig utdanning i form av

//

I omsorgssektoren

spesielt, er det viktig at

arbeidsgiver ikke tar

sine ansatte for gitt.

pedagogisk høyere utdanning eller

fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfag.

Om lag 20 000 ansatte har

ingen utdanning utover grunnskole

og totalt mangler cirka 40 000 ansatte

pedagogisk utdanning. Det er

viktig å understreke at de ufaglærte

i barnehagene gjør en fantastisk bra

jobb hver eneste dag. Når vi ønsker

strengere krav til utdanning er det

derfor ingen kritikk av de som jobber

i barnehagene, men et ønske om

å utvikle norske barnehager videre.

Barnehagestyrere og -ledere er en

svært viktig ressurs når det gjelder

å sikre kvaliteten på tilbudet som

gis i den enkelte barnehage. Vi hadde

håpet regjeringen hadde løftet

dette perspektivet høyere i meldingen,

men håper uansett at barnehageeiere

(offentlige og private)

vil satse mer på barnehage ledelse.

Dette handler dels om kompetanseheving,

oppfølging og ansvar,

men også om konkurransedyktige

betingelser hvis man skal konkurrere

om de beste pedagogene. Godt

kvalifiserte ansatte og gode ledere

er viktige premisser for å skape god

kvalitet i barnehagen. •

debaTTeN

FOrTSeTTer På

facebook.com/lederne

Jan Olav

Brekke

forbundsleder i

lederne.

Veivalg for arbeidslivet

For å kunne løse de store oppgavene velferdssamfunnet vårt står overfor i årene som kommer,

må flest mulig jobbe. Arbeiderpartiet vil bygge videre på den norske arbeidslivsmodellen.

av anEttE trEttEbErgstuEn

Et godt organisert arbeidsliv og et godt

arbeidsmiljø er bra for den enkelte arbeidstaker,

men er også en forutsetning for en

sunn økonomi og et vekstkraftig næringsliv.

Myndighetenes samarbeid med partene

er grunnsteinen i det gode arbeidslivet vi har i Norge,

og nøkkelen til å løse de utfordringene vi står overfor.

Historien om den norske modellen, der partene i

arbeidslivet samarbeider, er en suksesshistorie.

Den er en suksess for arbeidstakerne, som kan jobbe

i et trygt arbeidsmiljø, til anstendig lønn og med en

arbeidstid som gjør det mulig å kombinere arbeid og

familieliv.

Den norske modellen må derfor ha verktøy. Siden

2005 har vi gitt tillitsvalgte flere verktøy, og det vil vi

gjøre videre. Kollektiv søksmålsrett er et eksempel, og

det vedtas i Stortinget i vår.

En sterk fagbevegelse er nødvendig for å møte fremtidens

utfordringer i arbeidslivet. Mange tror det er et

tilbakelagt kapittel at arbeidstakere må stå med lua i

hånda og finne seg i uverdige og farlige arbeidsvilkår.

Det er slett ikke over selv om norsk arbeidsliv i det

store og det hele er velorganisert og anstendig. I enkelte

bransjer er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

et stort problem. Hver fjerde ansatt som døde i

arbeidsulykker det siste året var utenlandsk statsborger.

Kampen for en trygg og god arbeidsplass er ikke

vunnet en gang for alle, den må tas hver eneste dag.

Arbeiderpartiet vil fortsette å ta den kampen. Vi sitter

ikke stille og ser på at useriøse arbeidsgivere utnytter

mennesker i vanskelige situasjoner. Vi har allerede gjennomført

to handlingsplaner mot sosial dumping som

har gitt effekt. Nå setter vi i gang med en tredje plan.

Tiltakene skal vi komme frem til sammen med fagbevegelsen

som vet hvor skoen trykker. Som Lederne.

Foruten sosial dumping, er utstøting og ufrivillig

deltid noen av hovedutfordringene i arbeidslivet. Mennesker

som kan og vil jobbe støtes ut eller slipper ikke

til i arbeidslivet. Mange jobber ufrivillig deltid eller

blir avspist med midlertidige ansettelser. Midlertidige

ansettelser, innleie og vikarbruk skal reguleres. Løs

tilknytning til arbeidsplassen er en utfordring for et

fortsatt demokratisk arbeidsliv.

Også muligheten til å kombinere arbeid og familieliv

er en viktig verdi for Arbeiderpartiet. Det å kunne

kombinere arbeid og familie på en slik måte som vi

gjør i Norge, er unikt.

Når vi får barn sikres vi permisjon fra jobb samtidig

som vi beholder inntekten. Tilnærmet full barnehagedekning

gjør det mulig å kombinere det å ha småbarn

med det å være i arbeid.

Den politiske høyresiden forsøker å fremstille dette

som noe som har kommet av seg selv. Det er feil.

Mul ig heten for norske foreldre til å kombinere arbeid

og familie har kommet på tross av hard motstand,

nettopp fra partier som Høyre og Frp.

For å kunne kombinere arbeid og familieliv er vi også

avhengig av å ha arbeidstidsordninger som sikrer arbeidstakerne

og arbeidsgiverne fleksibilitet i hverdagen,

og som samtidig er med på å understøtte målet vårt om

at arbeidstakere kan stå i arbeid gjennom flere år i livet

enn i dag. For Arbeiderpartiet er det viktig at alternative

arbeidstidsordninger og andre unntak fra arbeidsmiljøloven

kan realiseres enkelt der det er forsvarlig og ønskelig,

men det må alltid være en forutsetning at arbeidstakerne

selv, lokalt eller gjennom fagforeninger, kan si nei.

Arbeiderpartiet mener løsningene på utfordringene

i arbeidslivet og nøkkelen til å skape et bedre arbeidsliv

best skapes i samarbeid mellom myndighetene og

partene i arbeidslivet. En sterk fagbevegelse er ikke

bare ønskelig, det er helt nødvendig. Valget til høsten

handler ikke minst om nettopp det: vil vi få en Arbeiderpartidominert

regjering med respekt for arbeidet

tillitsvalgte og fagbevegelse hver eneste dag gjør, og

som vil gi dem flere verktøy, eller vil vi få en Høyre/

Frp-dominert regjering som vil svekke fagbevegelsen

og ta fra de mange av de verktøyene som hver dag

sikrer et godt arbeidsliv for de fleste. •

34 Bedre ledelse Bedre ledelse 35

Anette

Trettebergstuen

arbeidslivspolitisk

talsperson for

arbeiderpartiet

//

En sterk

fagbevegelse

er

nødvendig

for å møte

fremtidensutfordringer

i arbeidslivet.


fokus norsk industri

Gnisten ut av

norsk industri?

Sterk konkurranse fra utlandet og strenge rammevilkår

fra myndighetene utfordrer norsk industri. Foreløpig

renner jobbene inn hos Kværner Stord, mens Hydro

på Karmøy har halvert staben på to år.

tekst lisE vangErud foto KværnEr og hydro

36 Bedre ledelse

//

vi må finne andre måter

å jobbe på, slik at vi blir

billigere totalt sett.

jan roald nysæthEr, KværnEr stord

Bedre ledelse 37


fokus norsk industri

//

Dersom stadig flere oppdrag går til utlandet, er vi redd for å miste

den kompetansen vi har opparbeidet gjennom mange år

I

flere år var Hydros aluminiumsverk

på Karmøy det

største i Europa, med en

årsproduksjon på 295 000

tonn. De siste årene har

produksjonskurven stupt. Verket

har vært gjennom en hestekur, og

antall ansatte på Hydro Karmøy

har gått fra 1334 i 2008 til 745 i

2012. Nedleggelsen av Søderbergproduksjonen,

steng ing av pressverket

og stopp i K6-utbyggingen

forklares med finanskrisen og nye,

strenge miljøkrav fra myndighetene.

Valseverket, derimot, har fortsatt

høy produksjon.

– Det blir tøffere og tøffere.

Myn dighetene må ha mer fokus på

industrien i Norge. De må legge til

rette for at vi kan drive industri her

i landet, i stedet for å flagge ut alt,

sier tillitsvalgt Ove Ellefsen i Hydro

Karmøy. Han har vært med på

oppturer og nedturer i selskapet i 36

år. Konkurransen med utenlandske

operatører er en tilbakevendende

utfordring for norsk industri, hvor

lønninger og rammevilkår i Norge

ikke kan sammenlignes med andre

land. Også virksomheter i medvind

merker økende konkurranse og tap

av kontrakter.

Må tenke nytt

Kværner på Stord har aldri hatt

så stor ordrereserve som det siste

året. Av de 21 milliarder kronene

Kværner ASA hadde i ordrereserve

i fjerde kvartal i fjor, var en stor del

fra Kværner Stord.

– Et av våre konkurransefortrinn

er at vi har bevist at vi kan levere

til avtalt tid når vi har inngått en

kontrakt, sier Jan Roald Nysæther,

38 Bedre ledelse

jan roald nysæthEr, KværnEr stord

Kværner Stord er en viktig arbeidsplass for

et helt lokalsamfunn. Men konkurransen fra

utlandet gjør at de hele tiden må tenke nytt.

det startet som sildoljefabrikk, og er nå et av Norges

største offshoreverft. Tross tøff konkurranse har

selskapet større ordrereserve enn noen gang.

Ove ellefsen

tillitsvalgt for

Lederne på Hydro

Karmøy.

are Jaastad,

fabrikksjef Hydro

Karmøy.

Jan roald Nysæther,

leder bedriftsgruppen,

Kværner Stord.

Dyre

nordmenn

timelønnskostnaden

for norske

industriarbeidere

var i 2011 i snitt

308 kroner. i

Sverige er den

221 kroner, mens

den i Polen er 38

kroner.

kilde: teknisk

beregningsutvalg for

inntektsoppgjørene/

aftenposten)

//

hadde vi ikke grepet fatt i utfordringene, kunne vi kommet

i en situasjon hvor vi ble strøket av kartet.

leder av Bedriftsgruppen ved

Kværner Stord og forbundsstyremedlem

i Lederne.

Men selv om jobbene er mange

nå, må Kværner hele tiden tenke

nytt. Bare siden nyttår har anbud

for over ti milliarder kroner havnet

i Singapore og Sør-Korea.

– Dersom stadig flere oppdrag går

til utlandet, er vi redd for å miste

den kompetansen vi har opparbeidet

gjennom mange år, sier Nysæther.

Denne kompetansen brukes

nå til å finne smartere og raskere

arbeidsmetoder.

– Noe billigere per time blir vi

ikke. Derfor må vi finne andre

måter å jobbe på, slik at vi blir billigere

totalt sett. Vi tenker ikke så

mye på kontraktene vi har mistet,

men jobber strategisk med hva vi

kan gjøre fremover, sier han.

Tøffere klima

I Hydro har mye kompetanse gått

tapt gjennom alle oppsigelsene .

– Men hadde vi ikke grepet fatt

i utfordringene, kunne vi kommet

i en situasjon hvor vi ble strøket

av kartet, sier tillitsvalgt Ove

Ellefsen. Selv om han fortsatt

beskriver Hydro Karmøy som en

god arbeids plass, mener han det

har blitt et tøffere klima mellom de

ansatte og HR og ledelsen.

– I tillegg er gode, gamle Hydro,

med mange fordeler for de ansatte,

nesten borte, forteller han.

Are Jaastad begynte som fabrikksjef

på Karmøy i 2008. Han legger

ikke skjul på at mye av tiden har

gått med til å takle motgangen. Derfor

ønsker han myndighetenes utredning

av å bygge et forskningsan-

ovE EllEfsEn, hydro Karmøy

legg på Karmøy varmt velkommen.

Anlegget skal prøve ut framtidens

teknologi for mer energieffektiv

og renere aluminiumsproduksjon.

Hvor mange nye arbeidsplasser

dette vil gi, er foreløpig usikkert.

– En ny gullalder er ikke tilbake

på et blunk. Men utredningen gjør

at noe av stoltheten vender tilbake

til organisasjonen, sier Jaastad.

Også de tillitsvalgte ser på utredningen

med forsiktig optimisme.

– Det er gledelig at myndighetene

har kommet dit at de er villig til å

satse i Norge, kommenterer Ellefsen.

Ulike vilkår

I Kværner er det stor tro på fortsatt

framgang for norsk industri, men

ikke uten at rammevilkårene

tilpasses konkurransesituasjonen.

Vikarbyrådirektivet er et eksempel.

Kværner Stord er avhengig av

innleid arbeidskraft i store deler av

prosjektfasene, og har i perioder

hatt flere tusen innleide. I de prosjektene

selskapet har i dag, vil de

ha cirka 1600 innleide på det meste.

– Det nye direktivet har gjort det

mye dyrere for selskapet å bruke

innleid arbeidskraft. Landene vi

konkurrerer med har ikke et slikt

direktiv de må forholde seg til. Vi er

ikke mot konkurranse, men den må

være på like vilkår, sier Nysæther.

Fabrikksjef Jaastad på Hydro

Karmøy mener politikerne har det

avgjørende ordet når det gjelder

industriens framtid i Norge.

– Med rammebetingelser til å

leve med, kan vi bruke energi på

det som gir resultater; kundene og

prosessene våre. Det vi kan påvirke

selv, sier Jaastad. •

det ble servert bobler i glasset da Kong

Olav 5. (t.v) var med på åpningen av

Valseverket i 1968. Her sammen med

tidligere styreformann rolf østbye og

verksdirektør Lorentz Conradi,

Kværner Stord på 70-tallet under den

såkalte supertankerperioden.

Kværner

Stord

tidligere Stord

Sildoljefabrikk. nå

et av norges største

offshoreverft.

Antall ansatte:

1500 (jevn vekst de

siste to årene.)

Omsetning:

4-5 milliarder kroner

i snitt de siste årene.

forventet vekst i

2013.

Hydro

Karmøy

Hydro på karmøy

har et av verdens

mest energieffektive

aluminiumsverk.

Årsproduksjon i 2012:

189 780 tonn primærmetall

(290 700

tonn i 2008).

Antall ansatte:

745 (1334 i 2008).

Omsetning 2012:

4774 mnOk

(8274 mnOk i 2008).

• elektriker på

høyspentanlegget

Torbjørn Hausken,

leser av målinger

ved åpningen

av fabrikken på

Karmøy.

Bedre ledelse 39


fokus duellen debatt norsk suksess

Hvor går norsk industri?

kan lave lønninger Og Billig PrOdukSJOn i utlandet danke ut nOrSk induStri?

Helt klart, mener en av dem. OverdrivelSe, mener den andre.

Stein Lier-Hansen

administrerende direktør

i Norsk Industri

lønnsnivåET For industriarbeidere i

Norge er i snitt 70 prosent høyere enn i land vi

konkurrerer med. Det er en betydelig utfordring

for alle norske eksportvirksomheter. Det blir

vanskelig å kompensere ved å være mer produktive

gjennom innovasjon og effektiv teknologi.

Vi er et land, og et folk som er bortskjemte med

enorme olje- og gassressurser. Vi må ta vare på

det vi har oppnådd, i stedet for å kreve mer og

tape det vi har.

Ulike bransjer må ivareta sine egne interesser.

Samtidig er det interessant at verdiene som skapes

innen petroleumsindustrien er på oppdrag

fra den norske stat. 78 prosent av verdiene som

skapes går til staten, og en del rett i statskassa.

Disse pengene må brukes til å underbygge annen

norsk industri. Det må bli enklere og mer lukrativt

for industrien å investere i Norge.

Vi har noen naturgitte ressurser vi må utnytte.

Blant annet må vi sørge for at en rimelig del av

vannkraftressursene går til industribygging. I tillegg

er det en styrke at norske industriarbeidere

er omstillingsdyktige og har høy kompetanse. Vi

må videreutvikle enkle strukturer som gir høy

effektivitet. For å få til det, må vi ha en mer aktiv

industripolitikk enn vi har hatt de siste 25 årene.

Da hadde jeg lagt all min tyngde i å utvikle tungindustrien.

Jeg ville blant annet jobbet for bruk av

norske skogressurser til ny industriutvikling, og

sett på hvordan mineralindustrien kan utvikles.

Det trengs en dugnad mellom stat, skogeiere og

næringsliv, slik at det blir lønnsomt å utnytte den

norske grana i ulik industri. Det er også midt i

blinken i forhold til de globale utviklingstrendene,

som er å få en «grønnere» økonomi.

1

er norske

industriarbeidere

for dyre?

2

Hvorfor kan ikke norsk

petroleumsindustri

sponse konkurranseutsatt

industri?

3

Har norsk

industri noen

konkurransefortrinn?

4

Du får Giskes jobb

til høsten. Hva er det

første du gjør?

Tor Hæhre

nestleder i

Lederne

vi Har ET HøyErE kostnadsnivå enn

konkurrentene i utlandet. Men det er ikke pris

alene som avgjør om du er konkurransedyktig.

Norske varer er kjent for å ha høy kvalitet, og

det gjør at vi også klarer oss i konkurranse med

utlandet. Men mange norske bedrifter flagger ut

til lavkostland. Det er en konkurransevridning

man skal være oppmerksom på. Men at det er

overhengende fare for at Norge går konkurs på

grunn av det, er en meget sterk overdrivelse.

Det gjør den jo allerede fra tid til annen. Mye

av økonomien fra olje og gass går inn i bruttonasjonalprodukt,

som igjen sponser annen

industri. På kort tid kan denne støtten få noe av

norsk industri opp og stå, men på lang sikt må

en klare å leve av det en selv skaper. Innovasjon,

nytenkning og ny teknologi er viktige stikkord

for å få til det.

Vi har høyt utdannelsesnivå i Norge, så de som

jobber i produksjonen har høy kompetanse. I tillegg

har vi et lite konfliktfylt arbeidsliv. Arbeidstakerne

er veldig lojale mot bransjen og bedriften

de jobber i, og vil at de skal lykkes. Selv om de

selvsagt vil ha sin del av kaka. Takket være olje-

og gassindustrien har vi også utviklet ny teknologi

som kan brukes på andre industriområder.

Jeg ville gjort noe med skjemaveldet og byråkratiet.

Når du hører at nyetablerte selskaper

bruker lenger tid på å fylle ut skjemaer enn å

sette i gang produksjonen, er det noe som er

feil. I tillegg ville jeg gjort noe med jernbane- og

veiutviklingen. Selv om det sies at det satses på

det, tar det altfor lang tid. Det må brukes penger

på å få fortgang i prosessene – vi kan ikke spare

oss til fant. •

Ledelse på norsk

Norsk industri er konkurransedyktig på verdensmarkedet til tross for at vi er lønnsledende.

Den skandinaviske ledelsesmodellen er selve suksessoppskriften.

av johan vEltEn, sEnior partnEr i tEamWorK organisasjonsutviKling

DET Er dEnnE skandinaviske modellen

som er videreført i begrepet

medarbeiderskap. Vår grunntese er at

alle er medarbeidere, og noen medarbeidere

har et lederansvar. En annen

sentral tese er at ledere ikke er spesielle mennesker,

de er alminnelige mennesker med et spesielt ansvar.

Den gamle tesen om at lederen har det hele og fulle

ansvar – 24 timer i døgnet – har vært kontraproduktiv.

Det inviterer medarbeiderne til å peke på det som ikke

fungerer og lene seg tilbake i påvente av at lederen

alene skal ordne opp – hvilket ofte er et uoverkommelig

oppdrag. Når vi snakker medarbeiderskap ser vi

ikke bort fra behovet for ledelse, men medarbeiderskapet

er fellesnevneren som angår oss alle. Sjefen utgjør

ikke toppen av hierarkiet – det er oppdraget som er

det overordnede, og dette må vi løse sammen. Lederen

har et spesielt ansvar, men er ikke den eneste som har

ansvar. Vi må dele ansvaret.

Dette perspektivet treffer åpenbart noe i tiden. Folk

er lei av alt lederprat og lederutvikling som antar at

bare lederen blir et tilstrekkelig raffinert vesen, vil

organisasjonen fungere utmerket. Barbara Kellerman,

som er en av de ledende autoritetene ved Harvard

Business School, sier i boken The end of Leadership at

lederutviklingsindustrien er preget av selvtilfredshet,

men det er tvilsomt om det har noen betydning for

resultatene i virksomhetene. «Jeg er dypt bekymret

for utviklingen og blir rett og slett kvalm av lederutviklingsindustrien»,

sier hun. Tatt i betraktning at hun

selv er en del av denne industrien, er det god grunn til

å lytte til hennes synspunkter. Hun mener det er helt

feil å fokusere på lederen som individ – og dessuten

er det virkningsløst. Dårlige ledere er omtrent like

dårlige etter at de har deltatt på programmene, men de

har fått styrket selvtillit. Altså er det en bløff at lederutviklingsindustrien

utvikler ledere.

Årsaken til at lederutviklingsprogrammer ofte har liten

eller ingen betydning for hvordan organisasjonen fungerer,

er at lederskap først og fremst er en relasjon. For

å skape et nytt og bedre samspill, er det relasjonen som

må utvikles. Det handler både om lederen og medarbeiderne.

De må utvikle seg sammen – ikke hver for seg.

Den samme Kellerman utga i 2008 boken Followership

som setter søkelyset på medarbeidernes betydning

for resultatene og hva som skal til for å skape en

god dynamikk mellom ledere og medarbeidere. Det er

nærliggende å tro at Kellermans begrep followership

er beslektet med vårt begrep medarbeiderskap, men

det er stor avstand i tankegang. Den svenske forskeren

Stefan Tengblad belyste dette langt klarere med basis i

nordisk kultur for nærmere ti år siden.

I vår definisjon av medarbeiderskap handler det om

hvordan man forholder seg til arbeidsoppgavene, til

kollegaene og til arbeidsgiveren. Det er ansvarlighet på

disse tre hjørnesteinene som kjennetegner godt medarbeiderskap.

Det er samtidig selve grunnlaget for yrkesstolthet

– som i sin tur er nær beslektet med arbeidsglede.

Dette slektskapet er lett synlig for alle, derfor er

et forholdsvis lett å mobilisere til utvikling av medarbeiderskap.

Og at det angår alle – både de med og de uten

lederansvar – fører til at det blir et samlende perspektiv

som frigjør energi og samler alle om vårt felles oppdrag.

Medarbeiderskap bygger på klarere begreper og

klarere tanker enn Barbara Kellermans followership,

men det er ikke sikkert at vi med det har skaffet oss en

«eksportartikkel». Vårt åpenbare fortrinn har vokst

frem av Nordens kultur og det er lite trolig at det kan

eksporteres til andre kulturer, for eksempel Frankrike

eller England. For ikke å snakke om India eller Kina.

Det er i den nordiske likestillingskulturen ideen om

medarbeiderskap har vokst frem og det er her den

fungerer. Man skal ikke langt herfra før dette enten

blir skremmende eller for godt til å være sant.

Kanskje vi som driver med organisasjonsutvikling

skal ha full oppmerksomhet på å styrke det forpliktende

samspillet og den sosiale kontrakten mellom ledere og

medarbeidere, som et virkemiddel for å beholde vårt

konkurransefortrinn – og dra nytte av at andre nasjoner

ikke forstår dette. Det betyr i så fall at vi bør redusere

importen av amerikansk ledelseslitteratur og lytte mer

til de mange kloke stemmer vi har i Norden. •

debaTTeN

FOrTSeTTer På

facebook.com/lederne

Johan Velten

gründer og Senior

partner i teamWork.

velten har i vesentlig

grad bidratt til å gi

begrepet medarbeiderskap

et konkret

innhold og har

utviklet verktøy og

metoder for praktisk

utvikling.

40 Bedre ledelse Bedre ledelse 41


fokus ledelse

Kulturbygging med motstand

I fjor høst ble arbeidsplassene til de 776 ansatte og vernepliktige i Kystvakten enten flyttet eller

lagt ned. Over halvparten opplevde at omorganiseringen skjedde på tvers av egne ønsker.

– Jeg tror vi er verdens

beste kystvakt fordi vi aldri

er fornøyd, sier flaggkommandør

Lars Saunes.

42 Bedre ledelse

deTTe Har Jeg lærT om ledelse

tekst ann-mari grEgErsEn foto alf ovE hansEn

//

Det er ikke mye tid til delegering når det brenner på

200 meters dyp eller mannskapet ditt blir skutt på.

SORTLAnd: ikke alle var glade for lokalseringen i

nord. – en av løsningen våre er å tilrettelegge for

pendling, samt ha fine leiligheter hvor familiene

også kan bo. Fra sommeren av har vi full stab,

så vi er på rett vei, sier Lars Saunes.

FLaGGKOMMaNdør LarS SauNeS

Bedre ledelse 43


fokus ledelse

//

en viktig del av lederskapet er å gå rundt og snakke med folk.

Da vil noen mene seg detaljstyrt, mens andre igjen tenker:

«flott, nå kan jeg få svar rett fra sjefen».

Kystvaktstaben ble

flyttet fra Oslo,

mens Skvadron

Nord og Sør ble

lagt ned. Nå skal

en ny kultur

skapes på Sortland, under ledelse

av flaggkommandør Lars Saunes.

– Min rolle er å ha formidle hvor

Kystvakten skal, hva vår rolle i samfunnet

er, hvem vi er og hvilken kultur

som skal utvikles. Med et tydelig

budskap vil kulturen også endre seg,

mener flaggkommandøren.

Tvungen omstilling

Ikke siden Kystvakten ble opprettet

i 1977 har den vært gjennom

en større endring enn nå. De ulike

skvadronene hadde helt forskjellige

samfunnsoppdrag og oppgaver.

Skvadron Nord Sortland hadde

blant annet ansvar for nordområdene

og kontroll av fiske. Skvadron

Sør Bergens oppgaver inkluderte

nordsjøfiske og oljeforurensing.

Stab Oslo tok seg av det strategiskpolitiske

nivået og samarbeid med

andre etater. Nå skal tre ulike kulturer

med helt forskjellig fagområder,

erfaring og oppgaver smeltes

sammen og fungere sømløst i

krevende situasjoner.

– Sammenslåingen og lokalisering

i Sortland i Vesterålen vil gi en

bedre Kystvakt, og en enda større

bredde både eksternt og internt,

mener Saunes.

44 Bedre ledelse

FLaGGKOMMaNdør LarS SauNeS

Står støtt

Saunes har tung ledererfaring som

stabssjef på Forsvarets skolesenter

og sjef for maritime operasjoner

på Forsvarets operative hovedkvarter.

Ubåterfaring og pirathåndtering

i Adenbukta kan også

komme godt med.

– Det er ikke mye tid til delegering

når det brenner på 200 meters

dyp eller mannskapet ditt blir skutt

på. Da er det full tillit og militær

kommando som gjelder. Det kan

jeg kanskje få bruk for nå også, sier

flaggkommandøren med et smil.

Gjennom nåløyet

Å bli leder i Forsvaret er ikke for

alle, og Saunes tror den tøffeste

skolen av alle er å bli ubåtkaptein.

– Ubåtkapteiner gjennomgår en

grundig ledertrening og utvelgelse.

Det handler om alt fra å kunne

jobbe med inkluderende prosesser,

psykiske faktorer, mestring

og til å kjenne din egen begrensning.

Dessuten må du ville lede.

Du testes i et halvt år, og selv om

kandidatene er håndplukket, er det

frafall på 50 prosent.

Delt ansvar

Selv om Saunes er trygg på egen

erfaring og sine lederegenskaper,

er det ikke bare disse han mener

er avgjørende for å lykkes i å gjennomføre

den omfattende endringsprosessen

i Kystvakten.

– Hva er de viktigste grepene du tror

på, og vil ta?

– De viktigste grepene jeg skal ta

er å skape engasjement og eierskap

i organisasjonen. Det er de ansatte

som skal finne veien. De må selv

utvikle sitt eget arbeidsfelt. Kystvakten

er en tung faglig organisasjon,

helt avhengig av kompetanse.

De ansatte må utvide nettverket sitt,

finne ut hva de skal ha kunnskap om

og hva de skal mene noe om. Det er

viktig i enhver lærende organisasjon.

Samtidig er det også viktig at jeg er

til stede og forankrer ambisjonene.

Stiller krav

At en sjef er til stede, kan oppleves

ulikt. Saunes sier at hans jobb er å

påvirke kulturell endring. Det betyr

i praksis at han må sikre at de strategiske

oppgavene som var i Bergen,

Oslo og Sortland blir videreført.

En av utfordringene i den nye

organisasjonen, er at lederne på de

tidligere stedene hadde en snevere

oppgave enn de skal ha nå.

– De samme personene får nå nye

oppgaver, og min jobb som leder

er å utvide deres horisont. Det kan

oppleves som at jeg blander meg

inn i jobben deres. Men uten det,

skjer det ikke noe med horisonten.

En viktig del av lederskapet er å gå

rundt og snakke med folk. Da vil

noen mene seg detaljstyrt, mens

andre igjen tenker: «flott, nå kan

jeg få svar rett fra sjefen». •

lars saunes

STILLInG

sjef kystvakten

tittel: flaggkommandør.

FØdT:

født: ålesund,

1959.

Sivil status: gift,

to barn.

AkTUeLL Med:

kystvakten er i

gang med omorganisering.

I nåværende

stilling siden:

1. august 2012

Kystvaktens

ledelsesråd

Ved omorganisering

er det

viktig å:

vise vei og etablere

en kultur.

Skape engasjement

og eierskap.

erkjenne konflikter,

de færreste omorgansieringer

går

smertefritt.

Foto: kystvakten Foto: torbjørn kjosvold/forsvarets mediesenter

Kystvakten er en milliardinvestering

i struktur, så Saunes’ mål er at alle

15 farøty skal ha to besetninger og

seile hele tiden.

det ble dramatisk under bergingen av

autolineren «Kamaro» i fjor høst, da det

var opptil 14 meter høye bølger. båten

mistet motorkraft ved bjørnøya. Her blir

en av mannskapene fra «Kamaro» reddet

i sikkerhet av et Lynx-helikopter.

Bedre ledelse 45


Nyhet!

LedeRTRØYA

du behøver ikke ha Birken som mål for å ta på deg ledertrøya

og sette deg på sykkelen. ledertrøya er designet

og produsert eksklusivt for våre medlemmer i

ledernes farger og logo. den kortermede

ledertrøya er i komfortabelt materiale med

gode pusteegenskaper. Sykkelbuksen

kommer med eller uten pad og seler.

Ledertrøya er selvfølgelig også fin til spinning.

Priser: kortermet trøye dame/herre kr 449,- // Sykkelshorts, toppmodell med seler og god pad kr 899,-

Sykkelbukse uten seler u/pad. dame/herre kr 584,- Alle prisene er inkl. moms

Bestilles til innkjøpspris fra: teamservice.original.no > (brukernavn lederne, passord lederne2013)

(nettbutikken er åpen i tidsrommet 3. juni til 20. juni.)

etc. Bil

• Apps • Bøker • Overnatting • Reisemål • Gadgets – Trening

Fire fine firmabiler

Elbil eller børstraktor? Fornuft eller følelser? Og hvor smart er

det egentlig å kjøpe firmabil, sånn rent skattemessig?

tekst autofil vEd Knut arnE marCussEn

46 Bedre ledelse Bedre ledelse 47

Nissan Leaf

er markedets

beste elbil.


etc. bil

Luringen

nissan lEaF er et av de beste elbil-kjøpene med plassforhold og kjørefølelse

som en Golf. Den er fritatt for moms og gir kun halv firmabilbeskatning.

I tillegg får du høyere sats på kilometergodtgjørelsen.

Årsavgiften er kun 415 kroner, samtidig som du

sparer penger i form av driftsutgifter,

servicekostnader, bompenger

og parkering.

Den gunstige

vW golF er Norges mest populære bil, og utvalget av modeller

og utstyr er enormt. Prisen starter på 228 500 kroner for en

1,2 TSI med 85 turbohester. Går du for firehjulstrekk eller krysser

av alt på ekstrautstyrslisten, øker prisen. I august kommer

VW Golf 1,2 TSI

ny Golf stasjonsvogn med større bagasjerom enn VW Passat.

Comfortline (105 hk)

Pris fra: 255 700 kroner

Bagasjerom: 380/1270 liter

Gjennomsnittsforbruk: 0,49 l/mil

0-100 km/t: 10,2 sek.

Toppfart: 192 km/t

Nissan Leaf

Pris fra: 231 790 kroner

Bagasjerom: 330/680 liter

Gjennomsnittsforbruk: 0 l/mil

0-100 km/t: 11,9 sek.

Toppfart: 145 km/t

Fordeler og

ulemper med

firmabil:

firmabil som kjøpes inn

til firmaet og kun benyttes i

tjeneste gir fradrag for alle

kostnader, og det blir ingen

beskatning.

Benyttes bilen av ansatte/

eiere også til privatkjøring,

beskattes fordelen privat som

lønn. Beskatningen er uavhengig

av kjørelengde, og veldig

høy. kilde: smbinfo.no

bilstoffet leveres av:

Den ettertraktede

mErcEdEs-bEnz gl er for deg med ubegrenset

firmabilbudsjett som vil ha en hinsides

luksuriøs SUV. Den nye varianten, GL, kan leveres

med avansert firehjulstrekksystem og alt du måtte

ønske deg av tekniske duppeditter. Gir deg en

behagelig følelse av å være helt sjef!

Mercedes-Benz GL

350 BlueTEC CDI 4Matic

Pris fra: 1 131 900 kroner

Bagasjerom: 680/2300 liter

Gjennomsnittsforbruk: 0,74 l/mil

0-100 km/t: 7,9 sek.

Toppfart: 220 km/t

Den folkelige

volvo v70 er familiebilen fremfor

noen med utmerkete kjøreegenskaper,

stor plass og et imponerende

sikkerhetsnivå. Utropsprisen er

lokkende lave 359 900 kroner med

en litt snau 1,6-liters dieselmotor.

Vi anbefaler varianten med 2-liters

D3-motor på 136 hk.

Volvo V70 D3

Pris fra: 445 900 kroner

Bagasjerom: 555/1580 liter

Gjennomsnittsforbruk: 0,45 l/mil

0-100 km/t: 10,6 sek.

Toppfart: 200 km/t

Volvo V70 et sikkert valg.

48 Bedre ledelse Bedre ledelse 49

firmabiler

Mercedes-benz

GL for deg som

vil være helt

konge.


etc. apps etc. bøker

PÅ MOBILen

App-solutt alt kan lastes ned

Blant 1 milliard aPPer Har vi valgt ut en Håndfull SOm er verdt å teSte.

Action Movie FX

Har du noen gang drømt

om å sprenge naboens bil

i lufta? med action movie

får du iPhonen din full av

Hollywood-effekter. det

eneste du må gjøre er

å filme målet ditt, velge

effekten «car smash» og

appen ordner resten. i

tillegg til filmopplevelsen

får du realistisk lyd. du kan

også begrave deg selv i et

steinras. filmen kan deles

på facebook eller sendes

på mail. eller kanskje ikke?

Bruk appen som det den

er; uskyldig moro.

Osl app

denne appen er et must for

alle som skal ut og reise via

gardermoen i sommer.

den varsler og informerer

om ruteendringer, ombordstiging

og bagasjestatus

ved ankomst, samt

oversikt over ventetiden

i sikkerhets kontrollen via

webkamera. appen har kart

over alle serveringssteder

og butikker. du kan også

lage og dele handleliste fra

duty free-butikkene. Hele

varetuvalget og alle prisene

er tilgjengelige både for

utland og ankomst.

Flow free

Foto: thinkstock

Har du klart alle nivåene i

Candy Crush eller sluppet

opp for ord i Wordfeud?

Prøv flow free. tilsynslatende

er det et enkelt spill i

samme sjanger som tetris.

du skal forbinde fargede

kuler med linjer i samme

farge uten å krysse linjene.

Hele brettet skal dekkes før

du kan gå videre til neste

nivå. Spillet er beskrevet

som avslappende,

utfordrende og frenetisk.

du er hermed advart, det

er sterkt avhengighetsskapende!

Flight radar

visste du at det fins flyentusiaster

som legger ferien

sin til store internasjonale

flyplasser for å observere

fly som tar av og lander?

med appen flight radar forvandles

mobilen din til en

flyradar som kan overvåke

flytrafikk over hele verden i

sanntid. Ser du et fly i lufta

over deg, holder du bare

mobilen mot himmelen, og

vips vet du hvilket selskap

det er, hvor det skal og

farten det holder. Blir du

hekta kan du melde deg inn

i nSff, norsk spotter- og

flyentusiastforening.

Logo Quiz

Hver dag blir vi bombardert

av logoer i aviser, magasiner,

på tv, biler, hus og

skilt. Overalt ser vi merkenavn

vi kjenner; Coca Cola,

toyota, kiWi og tusenvis

av andre merker med mer

eller mindre kjente logoer.

men hvor mange er du

egentlig i stand til å kjenne

igjen og identifisere? logo

Quiz lar deg gjette merkenavnet

på mer enn 1000

logoer fordelt på 16 nivåer.

er du blant dem som elsker

unyttig kunnskap, er dette

appen for deg.

PIN-kode

Bare en prosent

av befolkningen har

ikke PIN-kode, mens

de fleste har flere.

Eksperter advarer mot

å bruke samme kode

på flere kort.

85

85 prosent har

ikke skrevet ned

Pin-koden sin

54

54 prosent av alle

mellom 30 og 39 år

bruker Pin-koden flere

ganger daglig

34

34 prosent av alle over

60 har hatt samme Pinkode

i over 10 år

1

1 prosent oppbevarer

Pin-koden i lommeboka

kilde: forbrukerradet.no

Les deg til bedre lederskap

vi leSer Om ledelSe fOr å få innSikt, inSPiraSJOn eller Bli imPOnert.

det finS tuSenviS av titler Og lOkkende OmSlag, PrOBlemet er å velge.

Få innsikt

Elin Ørjasæter, Birgitte

Stenberg Larsen og Trond

Stang, Bedre ledelse

forfatterne har laget en

håndbok for ledere. Bedre

ledelse forklarer arbeidslivets

regler på en enkel

måte. Blant temaer som tas

opp er rekruttering, arbeidstid,

sykefravær, omorganisering,

overvåking, innleie

av arbeidskraft, arbeidsmiljøspørsmål,

sosiale medier

og varsling. Boken byr også

på praktiske råd og tips om

hvordan en leder best bør

opptre på alt fra firmafest

til medarbeidersamtaler.

Cappelen Damm 2013

Få ideer

Arne Carlsen, Stewart Clegg

og Reidar Gjersvik, Idea Work

Hva skal til for å finne olje

i et område der mange har

prøvd, men feilet? Hva skal

til for å designe prisvinnende

bygg? i Idea Work

har forskere sammenlignet

idéarbeid i seks virksomheter:

Snøhetta, Statoils letevirksomhet,

advokatfirmaet

thommessen, SpareBank 1,

thompson reuters Point

Carbon og aftenpostens

a-magasinet. Boken viser

hvordan ledende bedrifter

jobber forbausende likt med

å utvikle og realisere ideer.

Cappelen Damm 2012

Skap samarbeid

Nicholas Ind, Clare Fuller

og Charles Trevail,

Det samskapte merket

Samskaping, eller «co-creation»,

har de senere årene fått

mye oppmerksomhet innen

fagområder som strategi,

markedsføring, merkevarebygging

og innovasjonsledelse.

det handler om å

skape konkurransefortrinn

ved å fokusere på hvordan

verdiskaping skjer i samspillet

mellom organisasjonen

og kundene. Boka belyser

hvordan samskaping kan

bidra til å hjelpe organisasjoner

med å være nytenkende.

Cappelen Damm 2012

Bli sosial

Jon Wessel-Aas,

Jus og sosiale medier

Hva kan du skrive og dele på

facebook eller twitter? kan

arbeidsgiver regulere hva

ansatte gjør i sosiale medier?

Boken gir svar på mange av

de spørsmålene som stilles

eller som oppstår når bruk

av sosiale medier vurderes

eller diskuteres, blant annet i

forbindelse med rettssikkerhet

og personvern, ansattes

ytringsfrihet, ansvar for

ytringer i sosiale medier og

delekultur og videreformidlingsansvar.

Boken avsluttes

med konkrete råd og tips.

Kommuneforlaget 2013

Gullkorn fra

herskerklassen

Utdrag fra Ordbok for

underklassen.

MenTOR: en slags

hjelper, les: overpriset

kvasiopplæring av en

rekke lettlurte fagfolk

både i offentlig og privat

sektor. Se coach.

COACHInG: engelsk

for kusk. Populært og

kostbart semiprofesjonelt

kvakksalveri som

fungerer som en fortrinnsvis

godt avlønnet

amatøraktivitet utført på

hjelpetrengende mennesker

med økonomisk

bærekraft, drevet av en

kusk – les: hestepisker.

Se også mentor.

PROAkTIV: Brukes

hyppig i stillingsannonser

sammen med

resultatorientert og fokusert.

Oser av initiativ

og handlekraft. mulig

synonym: kontrapassiv.

kOSTnAdSeFFekTIV:

fordyrende endring.

tomt nyliberalt snakk

for økt privatisering.

kostnadseffektivitet

betegner at et mål nås

til lavest mulige utgift –

les: oppsigelser og økt

arbeidsmengde på dem

som ikke får fyken.

50 Bedre ledelse Bedre ledelse 51

LeS, LæR, Led

Klar tale fra forfatterne Jon

Severud og arne Klyve.

Slår tilbake

mot nyord fra

næringslivet!

en undervisningssjef

med begrenset

omstillingsevne og

en tillitsvalgt som er

motstander av såkalt

«positiv tenkning»

står bak boka Ordbok

for underklassen.

forfatterne arne klyve og Jon Severud

kler av nyord som «endringsledelse»,

«humankapital» og «benchmarking» til

det bare står svada tilbake. de er heller

ikke nådige mot de av oss som «leverer varene»

eller «bygger vår egen merkevare».

Ordbok for underklassen,

Spartacus Forlag 2013


etc. overnatting Tretopphyttene

etc. reiselyst

Hyttene kan leies hele

året og har sengeplass

til opptil seks personer.

TReTOPPHYTTene, HedMARk

Sov i toppen av et tre

Langt inn i Hedmarks dype skoger, åtte meter over bakken,

kan du nyte en natt litt utenom det vanlige.

lEngTEr du borT fra travle dager, storbyluft og støy?

Da kan en natt eller to i en tretopphytte gjøre godt for sjelen.

Så sant du ikke er av den mørkredde og skvetne typen. Du

finner hyttene i Ringsaker, mellom Hamar og Lillehammer.

Her er det bare naturens lyder som kan forstyrre deg. Blant

annet har opptil 15 orrhaner vært aktive på myra nedenfor

hyttene høst- og vintermorgenene. Velg mellom Furuhytta,

Lerkhytta og Granhytta. Navnene forteller hvilket tre de er

bygget i, så finn din favoritt. Alle hyttene er vinterisolerte,

vedfyrte og utstyrt med det du måtte trenge. Det eneste du

må huske på er mat, drikkevann og sengetøy. Lommelykt er

også et godt tips. Og ikke glem å fylle opp fuglebrettene med

fuglefrø når du kommer. Det sikrer hyggelig besøk. •

52 Bedre ledelse

Vil du tilbringe natten

i toppen av en

gran, furu eller lerk?

Foto: frode Schei/ tretopphytter.no

Foto: thinkstock

Turistfritt

når Christer Olsson, heltidstillitsvalgt

for Lederne i Statoil, skal på ferie,

vil han dit ingen andre drar. derfor

velger han Alcudia på Mallorca.

Hvorfor alcudia?

De fleste forbinder Alcudia

med de store charterhotellene.

Men det autentiske

Alcudia ligger oppe i fjellene.

Med hestedrosje tar turen opp

cirka 20 minutter. Vel fremme

får du oppleve det ukjente

Mallorca —uten alle turistene.

Her treffer du lokalbefolkningen.

Hvordan bor man der?

Det finnes veldig få hoteller i

selve landsbyen, og det er vanskelig

å få rom om man ikke

er veldig tidlig ute. Hotel Can

Simo er et koselig hotell det er

verdt å sjekke ut. Alternativt

kan man bo på et av de mange

hotellene i havnebyen Port

d’Alcudia, og heller ta dags- og

kveldsturer til fjellandsbyen.

Hva gjør man der?

Du drar ikke dit for å besøke

fine restauranter eller shoppe,

men for å stresse ned. Her

finnes små, lokale kafeer som

serverer noe annet enn den

typiske turistmaten. Hver tirsdag

og søndag er det marked

hvor man kan kjøpe deilig

lokal mat. Det ligger også mye

historie med gamle kirker og

ruiner rundt hver sving.

Hvilke andre steder på øya

bør man se?

Hvis du ikke har høydeskrekk

eller er redd for smale veier,

bør du legge turen til Cap de

Formentor for å oppleve øyas

beste utsikt. Port de Soller,

nordvest på øya, er også verdt

et besøk. Reis med den 100

år gamle jernbanen mellom

Palma og den koselige havnebyen.

Ikke glem et besøk

på byens egen iskremfabrikk!

Tar du en tur til hovedstaden

Palma, er restauranten Forn

de Sant Johan et must —

kengu ruen er supermør!

Hvem passer alcudia for?

Alle. Barnefamiliene har

den fine stranden ved Port

d’Alcudia og gamlebyen byr på

historiske opplevelser.

Hva har du alltid med deg i

kofferten?

Minst mulig. Men fotoutstyr

har jeg alltid med. Og et par

solbriller og en hatt. •

Avstanden fra flyplassen i

Palma de Mallorca til

Alcudia er 6,2 km

Alcudia

På Mallorca kan du ha badeferie,

byferie, seilferie og aktiv

ferie. Eller alt på en gang.

Christer Olsson på

toppen av Mallorca.

Bedre ledelse 53


etc. gadgets

Kampen om

minuttene

mange menneSker Har Bare fem minutter

når de tar frem mOBilen menS de venter

På BuSSen eller Sitter På kafé. det er diS-

Se fem minuttene Stadig flere tilBydere

av ulike tJeneSter kJemPer Om å fylle.

av Edvard lysnE, lEdEr forrEtningsutviKling i

norsK tipping intEraKtiv foto martE garmann

drømmEn For allE er

å bli like viktige som VG og

Facebook, som foreløpig eier

disse fem digitale minuttene

på venteværelser og busseter.

Kategorien som seiler opp

som en utfordrer til de to på

toppen, er spill. Rekk opp

hånda den som ikke har lekt

seg med spill som Angry

Birds, Wordfeud, Sudoku eller

lignende på mobiltelefonen

det siste året. Eller i det minste

har familiemedlemmer som

plutselig sitter med nesa langt

nede i mobilskjermen opptatt

med spill.

Mobilen har helt suverene

egenskaper for spill. Den

gir en umiddelbar og unik

brukeropplevelse, har rik

grafikk og du kan spille på

impuls hvor som helst. De

fleste nordmenn har mobilen

mindre enn en meter unna seg

24 timer i døgnet. Det er en

kanal med gjennomslagskraft

vi knapt har sett maken til,

kanskje med unntak av tvmediet

i sin storhetstid.

I dag går nesten alle spill

som lastes ned, rett i lomma.

//

Mobilen vil uten

tvil danke ut både

pc og nettbrett på

spillmarkedet.

Mobilen vil uten tvil danke ut

både pc og nettbrett på spillmarkedet.

Når nye kreative

løsninger og ideer klekkes,

må de kunne skape spenning

og stimulere til interaksjon

spilles på mobil. Alt annet vil

være et rent tapsprosjekt.

Dette er en utvikling som

bare vil bli forsterket. På vår

edvard Lysne i Norsk Tipping spår

at mobilen vil slå ut både pc og

nettbrett når det kommer til spill.

nye «ny-norsk» kaller vi dette

for gameification. Med det

menes at spill og konkurranser

brer seg ut på en rekke andre

områder. Hør på reklamen

rundt deg, sett deg foran tv-en

eller ta deg en tur i butikken,

og det tar ikke mange minuttene

før du møter på «spill og

vinn», «Bli med på konkurransen»,

«send inn og du kan

vinne», «bli med i trekningen

om» og så videre. Og alt skal

sendes inn via mobilen.

For Norsk Tipping er dette

en utvikling vi allerede merker

effekten av. Mobilen vil ikke

bare være en viktig relasjonskanal

med våre kunder, men

også en viktig salgskanal. I de

kommende år vil mye av vår

utvikling handle om å utnytte

mobilen enda bedre gjennom

å skreddersy spill og tjenester

for denne kanalen. Allerede

i løpet av inneværende år

lanseres nye spill med langt

rikere digitale spillopplevelser.

Hvorfor det? Som spillaktør

for nordmenn flest må vi også

kaste oss inn i en av de viktigste

kampene i den digitale

tidsalder; kampen om folks

digitale fem minutter! •

Visste du at …

… når du sitter og spiller

på mobilen eller nettbrett

mens du ser på tv har

du en «second screen» i

hånden?

… VG på mobil har passert

VG på nett?

Beste ultrabook på markedet

acer lanserer maskiner bygd rundt Windows 8

og multiberøringsskjermer. acer aspire S7 er en

lekker maskin og har mange gode egenskaper,

som full Hd-oppløsning og lav vekt.

Batteritiden trekker litt og minnet på 4

gigabyte kan være en begrensning for noen.

På plussiden kommer at den er slank og kan

brettes helt ned på bordet.

Smart rundt håndleddet

Pebble smartklokke viser deg

ikke bare tiden, men også hvem

som ringer på mobilen din.

den varsler om SmS, epost og

facebook-meldinger. med egne

apper kan du fjernstyre musikken

din eller sjekke pulsen når du

løper eller sykler.

Vanntett

toppmodell

Sony Xperia Z’ fem

tommers skjerm har

full Hd-oppløsning

som et 55-tommers

fjernsyn! den har

støtte for de fleste

teknologier, inkludert

4g, og er dessuten

vanntett.

Kamera

med muligheter

android-kameraet

fra Samsung, galaxy

Camera, er ikke som

andre kameraer. du

kan sende epost,

surfe på nettet, spille

spill og dele bilder

på facebook og

instagram. du kan til

og med sende SmS,

men ikke ringe.

nyttige dingser

uNyTTig eller NyTTig?

Hvilke dingser ville du aldri brukt

penger på, og hva er favorittdingsen

utenom mobilen?

Tone Persen

Enhetsleder i Tomlebo

barnehage i Vadsø

– unødvendig utstyr som er ment for

å effektivisere hjemmet, for eksempel

selvgående støvsugere, potetskrellemaskin

og brødbakemaskin. uSBpenner

er uunnværlig for meg, i tillegg

er iPad, sodamaskin og nøkkelholder

mine favorittdingser.

Andreas Vold

Pedagogisk leder ved

Læringsverkstedet Solhellinga

– Jeg elsker dingser og kjøper det

meste, så jeg kommer ikke på noen

dingser jeg absolutt ikke ville brukt

penger på. det måtte vært noe totalt

unyttig. Selv om mange av dingsene

jeg har, er nettopp det. kameraet

mitt, et nikon systemkamera, er den

dingsen jeg er mest glad i.

Peter M.D. Vonstad

Varehussjef Jula Ålesund

– Jeg har ikke tro på iPad og iPhone.

Om rundt fem år, når Windows 8.0 er

fullt oppe og går, tror jeg disse produktene

er borte. min favorittdings må

være min nye nokia lumia 920 med

Windows 8.0. den kan til og med kjøre

jobb-programvare.

54 Bedre ledelse Bedre ledelse 55


etc. trening

I FORM

Start dagen

med høy puls

Om SOmmeren er det BeSt å trene ute

Om mOrgenen før det Blir fOr varmt.

den BeSTe kondisjonstreningen

får du når du blir litt andpusten.

kjør intervaller på alt fra ett til fire

minutter avhengig av hvor god

form du er i. når du blir skikkelig

andpusten, roer du ned i samme

antall minutter som du har

presset deg.

2 trinn til høy puls

BRUk BenA: gå på stedet hvil

med høye kneløft. Bruk armene

aktivt og hold høyt tempo. minimum

2 minutter. ro ned med å

gå rolig på stedet i 1 minutt, og

ta eventuelt 1 minutt med knebøy

før du på ny øker intensiteten

med høye kneløft. gjenta minimum

4 ganger.

FInn deG en BAkke: løp eller gå

raskt opp en motbakke. varighet

minst 1 minutt. du skal bli andpusten,

med det menes litt høyere intensitet

enn «snakketempo» Jogg

eller gå ned igjen, slik at pulsen får

tid til å falle før du starter på ny.

gjenta minimum 4 ganger.

akTiv Ferie

Du kan tillate deg både

feriefristelser og noen timer

på en solseng om du gjør

noe gøy i løpet av dagen.

Aktiviteter som forbrenner kalorier:

vannski 444 kcal/time

Badminton/strandvolley 318 kcal/time

Svømming 296 kcal/time

dansing 259 kcal/time

golf 244 kcal/time

Treningseksperten

SIV BORe THORSTVedT er

fysioterapeut og sertifisert

Pilatesinstruktør. Hun gir

treningstips i hvert nummer

av Bedre Ledelse.

56 Bedre ledelse Bedre ledelse 57

Illustrasjon Berit Sømme

Vanntrening

– mange tar treningSPauSe i ferien.

Prøv Heller å finne øvelSer du kan gJøre

På late dager. i vannet, fOr ekSemPel.

det er SkånSOmt Og gir mOtStand.

JOGGInG: Bruk armene aktivt og jogg

fremover i vannet. når du kommer ut på

dypet kan du trå vannet så raskt du kan.

kneLØFT: Jogging på

stedet med høye kneløft

og aktive armer.

SIdeSPLITTHOPP: Stå med samlede ben og armene langs siden. Hopp rett

ut til siden med bena mens armene går strake ut til siden og opp i skulderhøyde.

Hopp inn med bena og bring armene tilbake langs kroppen.

ARMSIRkLeR: før armene frem og opp, ut til siden, bak,

ned og frem igjen. 10 repetisjoner før du går motsatt vei.

Her må du ha vann til over skuldrene.

ARMeR OG Ben: Saksehopp med ett ben frem

og et tilbake. armer og ben sakser diagonalt

mens du holder tempoet oppe.

BenSIRkLeR: Stå på stedet.

før det ene benet opp og

frem så høyt opp mot 90

grader du kan uten og måtte

lene deg bakover. før det ut

til siden, bakover, ned og frem

igjen. gjenta 8-10 ganger på

hvert ben og hold resten av

kroppen stabil. Her får du

masse mage- og ryggarbeid.

Nyhet!

Ledertrøya

nyt sykkel sesongen iført

den stilige ledernetrøya!

Bestilles til innkjøpspris fra:

teamservice.original.no

(brukernavn lederne,

passord lederne2013).

øvelser


Smart arbeidsliv

ARBeIdSLIV

Lederne lytter mer

i løPet av de SiSte årene Har det Blitt færre feSttaler der SJefen

Hyller medarBeiderne SOm firmaetS viktigSte reSSurS. nOrSke ledere

Har Blitt Bedre På HverdagSledelSe Og tOveiSkOmmunikaSJOn.

dET visEr En kartlegging i 162 norske bedrifter med til sammen 22 000 medarbeidere.

Den årlige kultur- og medarbeiderundersøkelsen utføres av analyse- og rådgivingsselskapet

Great Place to Work Norge. Medarbeiderne i virksomhetene som deltok i undersøkelsen

opplever at lederne informerer bedre, er mer tilgjengelige og lytter og involverer mer.

En ny trend er også at medarbeiderfokuset ikke lenger er begrenset til HR-funksjonen.

Det blir i økende grad nedfelt både i strategiene og forankret i toppledelsen. Kunder,

medarbeidere og økonomi utgjør for mange nå tre grunnpilarer i forretningsstrategien.

Det er IT-bransjen som viser mest fremgang i undersøkelsen, og de som kom best ut i

år var Microsoft, Webstep og Itema. • Les mer på side 60

• jus • CoaChing • Kurs • dEttE Er lEdErnE Har du spørsmål til advokaten? send inn til bedreledelse@lederne.no

Bonus og feriepenger

Spørsmål: Hva inngår i feriepengegrunnlaget, og har arbeidsgiver

anledning til å holde bonusutbetalinger utenfor feriepengegrunnlaget?

av advoKat alf KårE KnudsEn, bing hodnEland

svar: Ifølge ferieloven skal

alle vederlag fra arbeidsgiver

for arbeidsytelser i opptjeningsåret

i utgangspunktet

inngå i beregningen.

Loven beskriver også hvilke

vederlag og godtgjørelser fra

arbeidsgiver som ikke skal

inngå i beregningen. Det skal

ikke beregnes feriepenger

av arbeidsgivers dekning av

utgifter til bilhold, kost, losji

og så videre. Det betyr at ytelser

som skal kompensere for

utgifter arbeidstaker har hatt,

ikke skal medregnes.

Heller ikke «fast godtgjøring»

som opptjenes og utbetales

uavhengig av feriefravær

eller annet fravær, skal inngå

i feriepengegrunnlaget. Dette

unntaket er begrunnet med

at feriepenger er ment å erstatte

bortfall av inntektstap,

og at bonusutbetalinger og

lignende som ytes uavhengig

av arbeidsinnsats og fravær,

ikke skal danne grunnlag for

feriepenger.

Hvorvidt en bonusavtale

omfattes av unntaket for «fast

godtgjøring», avhenger av

den enkelte bonusavtalen og

en vurdering og tolkning av

denne. Det fremgår motsetningsvis

av vilkåret «fast godtgjøring»

at bonusavtaler som

er variable og knytter seg til

arbeidstakerens arbeidsinnsats

og resultatoppnåelse, skal

inngå i feriepengegrunnlaget.

Det har tidligere vært

problematisert hvorvidt arbeidsinnsatsen

til den enkelte

ansatte må kunne identifiseres

nærmere, og hvorvidt det

må identifiseres om feriefraværet

har påvirket resultatet.

I forarbeidene til dagens

ferielov, uttaler departemen-

//

Det skal ikke beregnes

feriepenger

av arbeidsgivers

dekning av utgifter

til bilhold, kost og

losji.

tet at det vil gi en enkel og

rimelig avgrensning dersom

vilkåret «fast godtgjørelse»

kun knyttes til om ytelsen er

fast eller variabel.

Lovgiver har med dette

fastslått at en bonusutbetaling

skal omfattes av feriepengegrunnlaget

så lenge dette er en

variabel og ikke en fast ytelse.

Dette gjelder altså selv om

bonusutbetalingen ikke kan

knyttes direkte til den enkelte

ansattes arbeidsinnsats. •

Smart jus

58 Bedre ledelse Bedre ledelse 59

AdVOkATen

Feriepenger etter overtakelse

Spørsmål: Jeg jobbet i et firma i 2011. det

ble solgt 1. januar 2012. I 2012 brukte jeg tre

ferieuker og overførte de resterende to ukene

til 2013. I juni måned hadde jeg ikke fastlønn,

men feriepenger. Jeg mener at jeg har rett

på full lønn da jeg tar ut min resterende ferie

i sammenheng med påsken 2013?

svar: Ifølge din ansettelsesavtale

har du krav på fem ukers

ferie. Kun tre uker ble benyttet

i 2012. Du er trukket i lønn for

å ha avviklet fem uker ferie i

2012, og fikk utbetalt opptjente

feriepenger isteden. Du har

også en avtale om overføring

av to ferieuker til 2013. Spørsmålet

er hvorvidt du skal trekkes

i lønn når du tar ut disse to

ferieukene i 2013.

Hovedregelen i et ansettelsesforhold

er ytelse mot ytelseprinsippet:

lønn for utført

arbeid, og trekk i lønn for de

dagene man ikke er på jobb.

Den alminnelige ordningen er

11 måneder alminnelig lønn

og feriepenger i en måned. I

teorien skal feriepenger dekke

alminnelig lønn de ukene man

tar ut opptjent ferie istedenfor

at man trekkes i lønn. Det er

vanlig å utbetale feriepenger en

bestemt måned, samtidig som

lønnen for forventet ferie trekkes.

Ofte utbetales feriepenger

i juni måned til tross for at

ferien avvikles på et annet tidspunkt.

Hvis en ansatt velger å

ta ut ferien i juli, august eller

september, skal han eller hun

da ikke trekkes i lønn.

Dersom du allerede har blitt

trukket i lønn to ferieuker i

juni 2012, skal du ikke trekkes

i lønn når du tar ut ferieukene

i 2013. Dette skal gjelde uavhengig

av om det har skjedd

en virksomhetsoverdragelse i

mellomtiden. Ferieloven sier

at dersom virksomheten skifter

eier, trer den nye eieren

inn i tidligere innehavers plikt

til å gi ferie og betale feriepenger.

Krav på feriepenger som

er opptjent hos den tidligere

innehaver, kan gjøres gjeldende

overfor ny innehaver. •


Smart arbeidsliv Smart forsikring

kÅRInG

Klatret til topps

it-SelSkaPet mnemOniC gikk til tOPPS i klaSSen «åretS klatrer»

under kåringen av nOrgeS BeSte arBeidSPlaSSer. det SynteS

daglig leder tønneS ingeBrigtSen var en velfOrtJent Seier.

dET Er analysE- og rådgivingsselskapet

Great Place

to Work som hvert år gjennomfører

en undersøkelse

og rangerer Norges 30 beste

arbeidsplasser.

For å nå toppen som klatrer

har Mnemonic gjennomført

en rekke tiltak over tre år.

– Vi har jobbet målbevisst,

snudd hver stein og brukt

mye tid på forankring. Vi har

gjennomført store forandringer

organisasjonsmessig,

også tiltak som ikke har vært

populære, men nødvendige.

Som en hyggelig sideeffekt har

vi tredoblet resultatene, sier

Ingebrigtsen.

Misnøye

Ingebrigtsen forteller at

ledelsen ble tatt på senga da

de ble presentert for resultatene

av undersøkelsen det

første året. Medarbeiderne

hadde uttrykt misnøye med

ledelsens kommunikasjon av

strategi og forventninger.

– Det alvorligste var at de

ansatte ikke trodde ledelsen

visste hvor virksomheten

skulle. Vi innførte faste møter

på Litteraturhuset i Oslo en

//

Nå rekrutteres alle

ledere internt i åpne

og formaliserte prosesser.

Det skaper

stor trygghet.

gang i måneden, med videooverføring

til de som ikke

kunne delta. Rikets tilstand

ble diskutert, og kontroversielle

spørsmål kom til overflaten

der og da. Intelligente folk

får aldri nok informasjon.

Nye takter

I løpet av to år er de fleste

interne prosessene endret.

– Ikke minst har vi fått bedre

metoder for medarbeidersamtaler,

forfremmelser og

nyansettelser. Nå rekrutteres

alle ledere internt i åpne og formaliserte

prosesser. Det skaper

stor trygghet, sier Ingebrigtsen.

Snudd på hodet

Hele virksomheten ble

omorganisert kraftig, og alle

skulle med.

– Noen avdelinger hadde i

stor grad dratt det økonomiske

lasset, mens andre ikke gjorde

det så bra. Noen avdelinger

fikk ny struktur, noen nye ble

opprettet mens andre ble avviklet.

Det gikk overraskende

smertefritt, og alle avdelinger

ble lønnsomme nesten over

natta. Det var magisk!

Mnemonics nye, enkle visjon

er å være den mest kompetente,

triveligste og lønnsomme

virksomheten i sin bransje.

– Og i neste års kåring satser

vi på å bli blant de tre beste

arbeidsplassene i Norge! •

TilliT Til

ledelseN:

76

Tilgjengelighet

76 prosent mener ledelsen

er tilgjengelig og lett å

snakke med.

76

Samsvar

76 prosent sier ledelsens

handlinger samsvarer med

det den sier.

74

Oppriktighet

74 prosent synes ledelsen

svarer oppriktig på forslag

og ideer.

Norges beste

arbeidsplasser

2013

Store virksomheter

MICROSOFT

276 ansatte

Mellomstore virksomheter

WEBSTEP

232 ansatte

Små virksomheter

ITEMA

25 ansatte

kilde: kultur- og medarbeiderundersøkelsen

2013, great Place to Work norge.

LeS Mer

OM FOrSiKriNG

lederne.no/forsikring

Feriefylla tar ikke skylda

Spørsmål: I ferier i utlandet blir det ofte litt

mer alkohol enn hjemme. det kan lett bli litt

vin til lunsj, en øl utpå ettermiddagen og en

drink før middag. Hvor mye kan jeg drikke

før jeg ikke er «forsikret» lenger?

av EllEn lindén døviKEn sEnior forsiKringsmEglEr

vEd lEdErnEs forsiKringsKontor

Har du ET heftig nachspiel

på hotellrommet, og det går ut

over inventaret, kan du ikke

regne med at moroa dekkes av

reiseforsikringen.

I utgangspunktet dekker

reiseforsikringen alle utgifter

på grunn av sykdom eller

skade i utlandet. Men får du

en saftig sykehusregning etter

skader du har pådratt deg i

fylla, kan du heller ikke regne

med at reiseforsikringen

dekker den uten spørsmål.

Sannsynligvis må du regne

med avkorting, i verste fall må

du dekke hele regningen selv.

Sikkerhetsbestemmelsene i

forsikringsbeviset og vilkårene

gir den enkelte forsikringstaker

et selvstendig ansvar for

å ta vare på seg selv. Selvforskyldt

rus er spesifikt omtalt i

sikkerhetsforskriftene og i be-

Visste du at … Lederne har en av

markedets beste reiseforsikringer?

stemmelsene om forsettlig og

grovt uaktsom skade. Opptre

som en alminnelig forstandig

person ville gjort i tilsvarende

situasjon, da er du trygg.

Stadig flere nordmenn bli

involvert i rusrelaterte tra-

//

Stadig flere nordmenn

bli involvert i

rusrelaterte trafikkulykker

i utlandet.

fikkulykker i utlandet. Er du

beruset når skaden oppstår,

ligger avkorting av erstatningen

snublende nær. Ungdom

som havner på sykehus etter å

ha kjørt bli eller motorsykkel

i fylla kan risikere at bakrusen

blir økonomisk tung å bære.

Cash is king

Spørsmål: I forbindelse

med krisen som herjer i

flere ferieland i europa,

lurer jeg på om det er lurt

å ta med mer kontanter

enn vanlig. Hva dekker

forsikringen hvis jeg

pengene blir stjålet eller

mistet?

skal du på utenlandsferie

med familien i tre uker, er det

lite praktisk å ha med hele

reisekassen med kontanter.

Blir du frastjålet pengene, får

du bare dekket inntil 10 000

kroner på Ledernes reiseforsikring.

Er du singel på

tur, er grensen 5000 kroner.

Dette er en av markedets

beste reiseforsikringer, andre

forsikringsselskaper dekker

gjerne maks 3000 kroner.

Stjeler noen betalingskortet

ditt risikerer du knapt noe

økonomisk tap.

Avbestilling

Spørsmål: Hva er egentlig

en avbestillingsforsikring,

og hva dekker den?

avbEsTillingsForsikringEn

gjelder i hovedsak

ved alvorlige hendelser som

sykdom, ulykke eller dødsfall i

reisefølget eller i nær familie.

Du kan ikke avbestille om du

ombestemmer deg og ikke har

lyst til å reise likevel. Noen

prøver å avbestille etter at

samboerforholdet har surnet.

Det er forståelig at man ikke

ønsker å dra på ferie sammen

da, men dette dekkes dessverre

ikke av avbestillingsdekningen

på reiseforsikringen.

Sjekk vilkårene!

Alle som har Lederne reiseforsikring

har fått forsikringsbeviset

tilsendt sammen med

reisekort. Les mer på:

lederne.no/forsikring

60 Bedre ledelse Bedre ledelse 61


Smart coaching

Bli en endringsmester!

Hvordan sikrer du raske og sunne forandringer i din organisasjon? Hvilke barrierer har vært

til hinder for forandring frem til i dag? Hvordan kan du sørge for at ønskede forandringer blir

forankret og gjennomført i organisasjonen? Her er seks kritiske spørsmål du bør stille deg.

av alf ingE stiansEn. managing partnEr og trEnEr i lEading EdgE / gEtlEadingEdgE.no

Hva er målet med

1 forandringen?

Ofte er forandringer beskrevet

som tiltak eller konkrete

aktiviteter organisasjonen

skal avvikle eller implementere.

Dette er en av hovedårsakene

til at endringsprosesser

stopper raskt opp, og at det

blir med stuntet. Sørg for å

forankre endringen i et klart

målbilde der alle involverte

ser for seg at forandringen har

funnet sted og gitt ønsket effekt

for den enkelte, organisasjonen,

kundene og så videre.

Effektive forandringsprosesser

handler også om ærlighet

og aksept for definerte barrierer

som har eksistert frem til

nå. Enten må de fjernes, eller så

må du forholde deg til dem på

en ny måte som sikrer endring.

Hvordan oppleves

2 ubehaget i dag kontra

forventet behag når

endringen er på plass?

Våre to drivere, behag og

ubehag, er svært viktige i

endringsprosesser. Dersom

ubehaget ved dagens situasjon

eller forventet behag ved

å endre ikke er sterkt nok, vil

det neppe skje en endring.

Dessverre er de fleste forandringsprosesser

et resultat av

at ubehaget ved dagens situasjon

har blitt stort. Å slippe

ubehag er en kortsiktig motivasjonsfaktor

for forandring.

Å jobbe mot et målbilde som

gir behag, gir derimot styrke

og utholdenhet i prosessen.

Hvordan markere

3 overgangen til den

nye situasjonen?

Når forandringsprosessen er

gjennomført, bør det markeres

med en symbolsk handling

som tydelige forteller at nå er

det ingen vei tilbake – forandringen

er et faktum! Er det

usikkert når man er i mål, vil

forandringsarbeidet skli ut.

Alle som involveres i forandringen

må markere for sitt

minne- og sansesystem når

beslutningen om forandring

er tatt og målet nådd.

Hva er det nye

4 mønsteret i

organisasjonen?

La det ikke være tvil om hvordan

forandringen skal komme

til uttrykk; hvilke følelser vil

oppleves, hvordan kjennetegnes

ny atferd og hvordan

endres kommunikasjonen i

organisasjonen? Alle må vite

når forandringen er i gang

eller gjennomført!

alf inge Stiansen

er Ledernes coach

og Managing

Partner og trener i

Leading edge

Hvilken plan har

5 du for kontinuitet

og belønning?

Sørg for at du gir «drivstoff»

som opprettholder endringsprosessene.

Dette er spesielt

viktig i starten. Du må kommunisere

verdien av endringen

fortløpende. Om forandringen

innebærer konkrete

aktiviteter – hvilken frekvens

skal det være på disse? Sørg

for å skape forutsigbarhet og

sette milepæler.

//

Effektive forandringsprosesser

handler også om

ærlighet og aksept

for definerte

barrierer.

Hvordan evaluere

6 effekten av forandringen

fortløpende?

Skap en sunn kultur for forandring

og la det bli naturlig å

behandle endring som noe kontinuerlig

og nødvendig. Skap

forståelse for at endringer som

skjer i dag vil gå ut på dato om

ikke lenge. Fleksible mennesker

og organisasjoner er nåtidens

og fremtidens vinnere. •

Forfatter June-Kristin

Lima bru har skrevet

boka, Den norske

ledelsesmodellen.

ABC i

norsk ledelse

Fire kjappe til June-Kristin

Lima Bru, forfatter av den nye

boka: Den norske ledelsesmodellen,

utgitt av Lederne.

er det virkelig behov

for en enda en bok om

ledelse?

– Ja, de fleste bøkene

om ledelse er enten

veldig teoretiske eller

utenlandske. den norske

ledelsesmodellen er en

praktisk bok med forslag

til konkrete tiltak som vil

syns på bunnlinja.

Hvorfor har du skrevet

en bok om den norske

ledelsesmodellen?

– Jeg har vært leder i over

20 år, og har savnet en

klar oppskrift på hva norsk

ledelse er. de viktigste ingrediensene

fant jeg i den

norske ledelsesmodellen.

62 Bedre ledelse Bedre ledelse 63

lesning

Foto: ingeborg Skrudland

Hvem bør lese boka?

– denne boka passer for

alle som er interessert i å

utøve god ledelse i norsk

arbeidsliv. den norske

ledelsesmodellen har

effekt i alle virksomheter

og organisasjoner. alle ledere

i norsk arbeidsliv bør

kjenne til, og lede etter,

prinsippene i modellen

Hva kjennetegner lederstilen

til de åtte lederne

som har bidratt i boka?

– disse lederne har ledet

veldig ulike virksomheter,

men felles for dem er troen

på at suksess er et resultat

av tillit, respekt og samarbeid

i organisasjonene. •


Smart dette er Lederne

Ledernes regioner

Region Vest: Sogn og fjordane,

Hordaland og rogaland

Region nord: finnmark, troms,

nordland og Svalbard

Region Midt-norge:

nord trøndelag, Sør trøndelag

og møre og romsdal

LeS OM

FOrdeLer

lederne.no/fordeler

Dette er Lederne

Lederne er organisasjonen for Norges ledere og

teknisk og merkantilt ansatte. Mer enn 16 000

ansatte i vel 1200 bedrifter har valgt Lederne

som sin partner for individuell service, rådgiving,

utvikling, forhandlingsservice og juridisk

støtte. Disse er fordelt på syv regioner og 125

avdelinger.

Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig.

Organisasjonen har avtaler med de

fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant

annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning,

attraktive forsikringer for medlemmet og

familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet.

Ledernes historie fra 1910 til i dag gjenspeiler

de endringer og brytninger landets samfunns-

og næringsliv har gått gjennom. Dette

har gjort Lederne til en livskraftig organisasjon

med tillit blant medlemmene og respekt blant

samarbeidspartnere og motparter.

Region Øst: østfold, akershus,

Oppland, Oslo og Hedmark

Region Sør: Buskerud, vestfold,

telemark aust-agder og vest-agder

Region Samvirke: Coop og

boligsamvirker.

Region Olje og gass: Petroleumsindustrien.

Bjørn

Erik Egeland

til minne

Mangeårig fremtredende

tillitsvalgt i Lederne, Bjørn

Erik Egeland, ble begravet fra

Johanneskirken i Bergen

12. februar.

på vEgnE av Bjørns faglige

organisasjon, Lederne, vil jeg

få uttrykke vår dypeste medfølelse

med hans nærmeste

familie, pårørende, venner

og kolleger. Det var med stor

sorg vi mottok beskjeden om

Bjørns bortgang, og vi føler

med dere i sorgen og savnet.

Bjørn kom tidlig med i

daværende Norges Arbeidslederforbund

(NALF), nå

Lederne, da vi startet med

å organisere ledende og

teknisk personell innenfor

petroleumsbransjen midt på

1980-tallet.

Han ble raskt tillitsvalgt i

organisasjonen, og ble medlem

hos oss da han var ansatt

som administrativ forsyningsleder

i driftsdivisjon Bergen

for Gullfaks B og C.

I 1994 ble han leder for

Ledernes avdeling 136 for

ledere i Statoil. Han var også

medlem av daværende NALFs

forhandlingsutvalg, og i fellesstyret,

ledere i Statoil, varamedlem

til NALFs landsstyre

og medlem i ledernes forbundsstyre.

Han var medlem

av Gullfaks´ bedriftsutvalg og

Statoils bedriftsforsamling.

Bjørn var også i to år medlem

av Statoils styre.

I to år var han utstasjonert

i oppdrag for FN-organisasjonen

UNCHR i Afghanistan

og Georgia, før han i 1996 ble

leder for luft- og maritimt koordineringssenter

Gullfaks C.

Bjørn arbeidet i tillegg i flere

år for SAS i Praha og Teheran.

Han ble tildelt Ledernes 20

års medlemsmerke i 2006, og

året før ble han tildelt Ledernes

hedersmerke for ekstraordinær

innsats i sitt faglige

arbeid for forbundet.

Selv har jeg hatt gleden

av å kjenne Bjørn i flere år,

og vi har deltatt sammen

på mange møter, samlinger

og reiser i organisasjonens

regi. Han hadde alltid en lun

kommen tar på lur, og hadde

den gode og verdifulle evnen

å kunne løse opp en anstrengt

stemning med en humoristisk

bemerkning.

Bjørn hadde dessuten sine

meningers mot. Han sa det

han mente, og han mente det

han sa. Derfor var det aldri

tvil om hvor han sto, og han

ble derfor høyt respektert for

sitt faglige arbeid og i sine

tillitsverv.

Det er derfor også en annen

følelse, ved siden av sorgen,

som står sterkt hos oss i

Lederne i dag: og det er takknemlighet

– takknemlighet for

at Bjørns innsats var med på

å løfte oss som organisasjon

innenfor forbundets største

medlemsgruppe.

Vi er mange som med tungt

hjerte og i sorg måtte ta avskjed

med Bjørn Egeland.

På vegne av Lederne,

nestleder Tor Hæhre.

Postadresse

Postboks 2523 Solli

0202 OSlO

Besøksadresse

drammensveien 44, Oslo

telefon: 22 54 51 50

epost: lederne@lederne.no

Regionkontor Stavanger:

Breibakken 14, Stavanger

Ny områdeleder

Lars Wiggen (47) er ansatt

som ny Områdeleder offentlig

sektor i lederne. lars har

yrkesskoleutdannelse innen

elektronikk og er dessuten

utdannet gartner.

Han ble tidlig aktiv i ungdomsarbeidet

i yS og hadde en

periode vervet som ungdomspolitisk

nestleder i yS ung.

lars har også vært tillitsvalgt

på full tid i Oslo kommune, der

han blant annet var leder for

yS Oslo kommune og dermed

forhandlingsleder for nesten

5000 ansatte. derfra gikk han

over til privat næringsliv, til

kurs- og konferanseaktøren

Confex. de siste årene har

han jobbet i delta, senest som

rådgiver i delta direkte.

– Jeg ser frem til å bli bedre

kjent med organisasjonen

lederne og være med på

veksten og videreutviklingen

av en moderne og fremtidsrettet

organisasjon med de rette

verdiene og fokus på medlemmer

og tillitsvalgte, sier lars.

64 Bedre ledelse Bedre ledelse 65

Forbundsleder:

Jan Olav Brekke

jan@lederne.no

982 88 861

Rådgiver:

vidar lindefjeld

(engasjement)

vidar@lederne.no

915 17 249

Områdeleder region Øst:

Susanne Slaatsveen

susanne@lederne.no

908 80 991

Områdeleder sentralt:

gudmund gulbrandsen

gudmund@lederne.no

982 88 870

konsulent:

inger Haave

inger@lederne.no

982 88 858

nestleder:

tor Hæhre

tor@lederne.no

982 88 859

Områdeleder region Vest:

Bjørn tjessem

bjorn@lederne.no

900 42 387

Områdeleder region Olje

og gass:

ragnar vågen

ragnar@lederne.no

911 47 914

Områdeleder sentralt:

einar mortensen

einar@lederne.no

982 88 872

konsulent medlem:

ann-Christin lauten

christin@lederne.no

982 88 865

Personal- og

administrasjonsleder:

kjetil Haave

kjetil@lederne.no

934 01 496

Områdeleder region nord:

trond Jakobsen

trond@lederne.no

480 23 162

Områdeleder region Olje

og gass:

norvald P. Holte

norvald@lederne.no

982 88 860

Områdeleder region

Samvirke:

Hege Wold

hege@lederne.no

907 64 183

Områdeleder offentlig

sektor: lars Wiggen

lars@lederne.no

982 21 751

Smart

kommunikasjonsleder:

Sverre Simen Hov

sverre@lederne.no

915 95 055

Områdeleder region

Midt norge:

marit garmannslund nortun

marit@lederne.no

982 88 864

Områdeleder region Sør:

Christen Wallekjær Olsen

christen@lederne.no

982 88 862

konsulent kurs/

kompetanse:

karin Backer

karin@lederne.no

982 88 857

kommunikasjonsrådgiver:

lene ljødal

lene@lederne.no

926 48 083


Foto: Scanpix

Siste ord sitater fra toppsjiktet

Sagt på Trygdekontoret

Thomas seltzer: Tor Mikkel,

hva er det dere egentlig

driver med i First House?

Tor mikkel Wara: Hvis du

har ønske om å nå igjennom

i mediestøyen der ute, som

politikerne lever i, bli trodd

og forstått, så trenger noen

hjelp. Og det er den hjelpen

vi gir næringslivet.

Thomas seltzer: Dere tar

folk som kanskje lyver, og får

løgnen til å virke troverdig?

Lunch

66 Bedre ledelse

Tor mikkel Wara: Nei, ikke

løgn. Pressen er sår for hva

som er viktige saker og mindre

viktige saker. Hvis det er

en ubehagelig ting må vi gjøre

den mindre viktig, og hvis det

er en mindre viktig sak prøver

vi å gjøre den veldig viktig.

Thomas seltzer: Dere skrur

til proporsjonene?

Tor mikkel Wara: Ja, det

er ikke så vanskelig. Pressen

selv mangler disse proporsjo-

nene. Pressen skriver om lite

viktige ting på første siden, og

mye viktige ting inni.

Thomas seltzer: Før deres

bransje kom til Norge sa politikere

og næringslivsledere

mye rart.

Tor mikkel Wara: Ja, de sa

mye rart. Holdt på med mer

saftige uttrykk. Så jeg er med

på det som en kritikk mot

bransjen, at vi sørger for at

de ikke dummer seg ut. •

Blemmer vi

aldri glemmer

Fingeren

kostet jobben

flyvertinnen tatjana kozlenko

tok bilde av en flyansatt som

viser fingeren til passasjerene,

og la det ut på vkontakte – et

av russlands mest populære

sosiale nettverk. det gjør hun

neppe igjen. Selv om bildet fikk

mange «likes» og ble populært

på twitter, var ikke airflotsjefene

like happy.

de ga henne sparken.

Ulovlig haihelt

videoen som viser Paul

marshallsea redde folk fra hai

på en strand i australia, skulle

bli mer enn en heltevideo for

briten. videoen ble vist over

hele verden, også til sjefene

hjemme i england, dessverre.

Både han og kona var sykmeldt

fra samme bedrift på grunn av

stress. ferien i australia kostet

dem begge jobben.

Stoltenbergs

Jesus-tabbe

en full stortingssal fikk seg en

god latter da statsministeren ble

korrigert av dagfinn Høybråten

under spørretimen for et par år

siden. da han sa at Jesus ble

født i Jerusalem, viste han at

selv ikke statsministre nødvendigvis

har kontroll på det man

antar er allmennkunnskap.

lunCh©børgE lund, distr: WWW.strandComiCs.no

More magazines by this user
Similar magazines