663 Matre ombr - Statsbygg

Ferdigmelding nr. 663/2006 Prosjektnr. 96017 STATSBYGG
Forskningsstasjonen Matre
Matredal
Tilbygg

2
Statsbygg
Statsbygg er statens sentrale rådgiver i
bygge- og eiendomssaker, byggherre,
eiendomsforvalter og eiendomsutvikler.
Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt
Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
og organisert med et hovedkontor i Oslo og
regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen,
Trondheim og Tromsø.
Statsbygg yter departementer og andre sivile
statlige organer bistand når de har endrede
eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene
skal dekkes på en kostnadseffektiv måte.
I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens
totale interesser overordnet egne forretningsmessige
interesser. Statsbygg skal være et
aktivt redskap for å gjennomføre politiske
målsettinger innenfor miljø, arkitektur,
estetikk, nyskapende brukerløsninger og
helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser,
med bakgrunn i departementenes prioriteringer.
Rådgivning og
byggherrevirksomhet
Statens behov for lokaler kan dekkes ved
innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd
til statlige etater ved innleie i det private
markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne
lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever
nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige
leietakere når byggene reises i privat regi,
eller utøvende byggherre for departementene
når staten selv skal eie nybygget.
Eiendomsforvaltning
Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner
kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen
består av sentrale kontorbygninger,
høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer
over hele landet, samt ambassader
og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning
skal bidra til at våre brukere til
enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset
sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare
bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå.
Samtidig skal Statsbygg bevare de
historiske bygningenes kulturelle særpreg og
arkitektoniske verdi.
Utviklingsprosjekter
Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen
av statlige interesser innen
eiendomsutvikling og byplanlegging.
Avklaring av statlige premisser skal legge
til rette for et godt samspill med lokale
myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter
planlegging for ny bruk av statlige eiendommer
som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske
målene skal Statsbygg drive en
omfattende innsats innen forskning og
utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter
også prosjekter som har til hensikt å forbedre
gjeldende standarder, forskrifter og regelverk
i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

Historikk
Det norske lakseeventyret startet på slutten
av 1960-årene på pionerstadiet. Da var det
enda ikke etablert gode produksjonsmetoder,
og det var stor mangel på norskprodusert
rogn og settefisk. For fiskeriforvaltningen
var det viktig å komme i gang med grunnleggende
og praktiske forsøk for den nye næringen
og fiskeriforvaltningen. Dette var en av
årsakene til at det ble etablert avlsprogrammer
for laks og regnbueørret, og den første
rognen ble inkubert i leide lokaler i Matre
høsten 1971.
En av de viktigste årsakene til at Matre ble
valgt som lokalitet for forskningsstasjonen
var en avtale med Bergenhalvøens
Kommunale Kraftverk (BKK) om tilgang
på kjølevannet fra Matre kraftverk. Det ville
ikke vært mulig å etablere og drive stasjonen
i Matre uten det gode samarbeidet med BKK
og fiskeoppdretter Erling Osland. Fremdeles
er kjølevannet fra kraftstasjonene den
viktigste kilden til ferskvann på stasjonen.
Reisningen av egne bygg startet i 1974, og
siden dette har stasjonen vært under oppbygning.
Parallelt med oppbygningen av
stasjonen ble det opprettet et kommersielt
settefiskeanlegg eid av oppdrettspioner
Erling Osland; A/S Fiskekultur. Stasjonen
ble i de første årene drevet i tett samarbeid
med A/S Fiskekultur, og avtaler om vannforsyning
og enkelte installasjoner var
felles. Havforskningsinstituttet overtok
A/S Fiskekultur sitt settefiskanlegg og landfasiliteter
i 2001 som en del av utbyggingen
av stasjonen.
I 2002 overtok Statsbygg bygningsmassen
ved stasjonen. Parallelt med oppgraderingen
ble byggeprosjektet med ny forsøkshall og
kjemilaboratorier igangsatt i 2004. Prosjektet
omfattet også en totalomlegging og fornying
av infrastruktur og vannforsyning på landanleggene.
Med den siste utbyggingen fremstår
stasjonen som verdens mest avanserte
forskningsstasjon for fisk og vil være et
meget viktig verktøy for å møte fremtidens
utfordringer innen forskning.
Øivind Torslett
stasjonsleder
Forskningsstasjonen Matre
3

Holdetanker for ferskvann
(venstre) og sjøvann (høyre)
4
Byggesakens gang
Statsbygg har, på oppdrag fra Fiskeri- og
kystdepartementet, oppført et forskningsbygg
på Havforskningsinstituttets (HI) anlegg på
Matre i Masfjorden kommune. Forskningsbygget
er en utvidelse og modernisering av
HIs aktiviteter på Matre. Bygningen er på
totalt 3.190 m 2 BTA.
Prosjektet ble initiert i 1996 med programmering
og gjennomført arkitektkonkurranse.
Det ble kåret en vinner, Bjerk og Bjørge AS.
I 1998 ble prosjektet imidlertid lagt til side
på grunn av manglende finansiering. I 2001
ble nytt oppdrag gitt til Statsbygg. Byggeprogrammet
ble revidert, og forespørsel ble
sendt ut til vinnerne av konkurransen i 1997.
Prosjekteringen startet opp i januar 2002
med arkitektfirmaet Bjerk og Bjørge AS som
kontraktsparter i gruppe med Vest-Consult
as (rådg. ing. VVS), Smidt og Ingebrigtsen AS
(rådg. ing. byggeteknikk) og KV Engineering
as (rådg. ing. elektroteknikk).
Programforutsetninger og viktige mål for
prosjektet har vært:
• Anleggene for vannforsyning til HI Matre
skulle oppgraderes og utvides.
• Prosjektet skulle gjennomføres uten store
driftsforstyrrelser for de opprinnelige
anleggene.
• Nybygget skal gi Norge en mulighet til å
fremskaffe forskningsresultater av høyest
mulig kvalitet.
• Nybygget skal også være med på å gjøre
Norge til et attraktivt land for utenlandske
forskere innen havbruk og marin biologi.

Utfordringer i prosjekteringen
Hensyn til funksjon og indre og ytre klimatiske
forhold har ført til at det arkitektoniske
uttrykket fra konkurransen er noe endret.
Prosjektet har gjennomgått en positiv utvikling
i godt samarbeid mellom arkitekt,
rådgivere og Statsbygg. Etter forprosjektet
ble det avdekket behov for å utvide teknisk
kjeller. Dette ble gjort for å fjerne risikoen for
rørbrudd ved setninger i bygningen samt
muliggjøre utvidelser og forbedringer samt
å bedre vedlikeholdet. Funksjonene i tekniske
rom i østre del av bygningen ble derfor omprosjektert,
og en etasje ble fjernet.
Byggearbeidene
De første byggearbeidene startet tidlig sommeren
2004 med utbedringer av terskelen i
utløpet av Matre og Haugsdalen kraftverk.
Dette var et nødvendig tiltak for å bedre
reserve ferskvannsforsyning til anlegget.
Det ble også lagt kulvert under fylkesveien
i denne perioden. Kulverten forbinder
pumpestasjon og utløpskum med teknisk
kjeller. I august 2004 startet gravearbeidene
for pumpestasjon og utløpskum.
Grunnarbeidene ble mer omfattende enn
planlagt da konstruksjoner i grunnen var
større og kraftigere bygget enn forundersøkelsene
avslørte. På byggetomten var det
tidligere distribusjonsanlegg for lokalt sandtak.
Byggearbeidene med alle tekniske arbeider
er fordelt mellom 22 entrepriser. Koordinering
mellom entreprisene og den tekniske kompleksiteten
førte til at prosjektet lyste ut
tekniske byggeledere for VVS og elektro
i tillegg til byggeleder.
Det ferdige anlegget
Nybygget innholder blant annet en karanteneavdeling
og forsøksarealer med forsøkskar
fra 0,6 x 0,6 m til 3 m i diameter. Her er det
muligheter til å gjøre forsøk på fisk fra yngelstadiet
til fullvoksen fisk opp til størrelser på
10 – 15 kg. Anlegget er også differensiert til
å kunne gjøre forsøk på store mengder eller
enkeltindivider. Vannbehandlingsanlegget
gir forskerne mulighet til å variere vannkvaliteten
med temperaturer fra 1°C til 20°C
og med salinitet fra 0 til 3,5 ‰. Samtidig kan
forskerne øke oksygeninnholdet i vannet eller
tilsette karbondioksyd. Det er også bygget
laboratorier for analyser av fisken fra forsøkene.
De tekniske arealene er omfattende i nybygget.
Det er elektrotekniske rom, luftbehandlingsrom,
energisentral, gjenvinningsanlegg for
avløpsvann, desinfiseringsanlegg for karanteneavløp,
trykkøkningsanlegg for ferskvann
og trykkluftanlegg. Rundt om i bygningen
er det også anlagt gassentral for
laboratoriegasser, propangassanlegg for
fyrkjeler, ensillasjeanlegg, lagerrom for
biofrysere og kjemikalielager.
Vanndistribusjonsanlegget tar opp stor plass
i teknisk kjeller. I tillegg er det bygget
utendørs tanker for ferskvann og sjøvann
samt egne tanker for 1°C sjøvann og ferskvann
og for 20°C sjøvann og ferskvann.
Sjøvannsinntaket er lagt ut i Masfjorden på
90 meters dyp og pumpes 1.500 meter til
pumpekummen og videre opp i sjøvannstanken.
Ferskvannsforsyningen er oppgradert
med nye pumper i Matre kraftstasjon og
i utløpstunnel fra kraftstasjonene. Pumpene
i Matre og Haugsdalen kraftstasjoner og i
utløpstunnelen er fullautomatisert og kan nå
styres fra havbruksstasjonen. Det er videre
oppgradert inntakskum i Matreelven og
bygget inntaksdemning i Kvernhusbekken
med tilførselsledninger. Det er også lagt ny
tilførselsledning over fjorden fra pumpene
i Haugsdalen kraftstasjon til nybygget.
Fylkesveien forbi nybygget ble lagt om med
ny gatebelysning, og alle luftstrekk ble lagt
i bakken. Samtidig med byggeprosjektet har
Statsbygg stått for en oppgradering av vannforsyningsanlegget
til det opprinnelige
anlegget, og i tillegg knyttet begge anlegg
sammen til ett. Det er også bygget en ny
miljøstasjon i tilknytning til nybygget.
5

6
adm bygg
50
miljøstasjon
Bygningsmessig beskrivelse
kjemikalielager
pumpehus
parkering
100
gasslager
Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i
Matre ble opprettet i 1971, og er fundamentet
i instituttets forskning på laksefisk. Stasjonen
har høy internasjonal standard, og er spesiell
fordi den kan holde alle stadier av laksefisk
på samme lokalitet.
Stasjonen ligger på en landtunge som skiller
Matreelevens utløp fra den innerste delen av
Matrefjorden, like ved hovedavkjørselen fra
E39 gjennom Matre.
Planløsning og funksjoner
Den nye bygningen inneholder forskningsfasiliteter
med hovedvekt på våtlaboratorier,
og er bygget omkring et anlegg for behandling
av ulike vannkvaliteter. Bygningen inneholder
også et tørrlaboratorium.
Etter arkitektkonkurranse om forskningsstasjonen,
har prosjektet gjennomgått en
betydelig utvikling og endring. I løpet av
prosjekteringen har de tekniske anleggene
påvirket utformingen, slik at det endelige
150
13,0 m 2
15,3 m 2
verksted
resultatet er en bygning som ”omslutter” et
større prosessanlegg. Vannet sirkulerer fra
de store tårnene, som innholder vannreservoarer,
fram til forsøkskar og videre til gjenbruk
eller utløp til fjorden. Dette har, sammen
med en bestemt rekkefølge i forsøksfasilitetene,
bestemt bygningens plan og snitt.
Bygningen henvender seg med hovedadkomst
mot adkomstvegen til Matre sentrum. På
bygningens side mot Matreelven er det kjøretrafikkareal
og økonomiadkomst gjennom
porter. Alle forsøksfasiliteter er plassert i
hovedetasjen. Over deler av denne etasjen
ligger teknisk rom for ventilasjon, og takryttere
med blandekar for ulike vannkvaliteter.
Under hele bygningen strekker det seg en
teknisk etasje. Herfra er det forbindelse
gjennom kulvert til en større pumpestasjon
som ligger ved sjøkanten, og til stasjonens
hovedbygning. Alle forsøksarealene ligger
med adkomst fra hovedkorridoren.
200

Bygningen er delt i ulike smittesoner. Man
kan ikke bevege seg fra hovedkorridoren inn
til et forsøksareal, eller fra et slikt areal til et
annet, uten å passere gjennom sluser.
Forsøksarealet består av enkeltrom eller
celler, der vanntemperaturer og lufttemperaturen
skal kunne varieres fra celle til celle.
I tilknytning til bygningen ligger pumpestasjon
for inntak av sjøvann, lager for gass
og kjemikalier samt miljøstasjon for utsortert
avfall. Den nye bygningen er formet uten å
underordne seg opprinnelig bebyggelse, annet
enn å ha en langstrakt hovedform, slik som
de øvrige bygningene ved stasjonen.
Konstruksjoner og materialbruk
Forsøksfasilitetene har store bygningsfysiske
påkjenninger fra sjøvann og fuktighet. Riktig
bruk av materialer og overflater er derfor
viktig. Det er benyttet betong i dekker, yttervegger
og tak. De fleste innvendige delevegger
er utført av isolerte sandwich-elementer med
overflate av glassfiberarmert polyester.
I forsøksarealene skal det gjøres forsøk med
ulike typer lys. Derfor er det begrenset dagslystilgang
i deler av bygningen. Av denne
grunn framtrer bygningen som relativt
lukket, med preg av industribygning, men
med åpen og lettere fasade mot adkomstsiden.
Bygningens tekniske underetasje, kulvert,
pumpestasjon og vanntårn er utført i plasstøpt
betong. Yttervegger er utført av bærende,
isolerte hvite betongelementer. Det er
benyttet huldekkeelementer av betong i tak.
Taket i adkomstkorridoren er bygget av korrugerte
stålplater på bæreverk av stålrammer,
mens ytterveggen her er utført av lett bindingsverk
mellom stålrammene. Takryttere
over forsøkshallene er bygget av sandwichelementer
på stålrammer.
Alle takflater er utført som utvendig isolerte,
varme tak med tekking av mekanisk festet
folie. Utvendige veggflater som ikke er av
betong har værhud av naturelokserte
aluminiumsplater.
Gulv som er utsatt for stor slitasje og belastninger,
som følge av vannsøl og transport,
har akrylbelegg med sklisikring i gangsoner.
Akrylbelegget er ført opp på sokkel under
innvendige delevegger. Tekniske rom med
”normal” belastning er behandlet med akrylbasert
betongimpregnering. Tørre rom på
hovedetasjeplanet har belegg av linoleum.
Gulvbelegg i adkomstkorridoren er slipte
skiferheller.
Dører i forsøksarealer der det benyttes
sjøvann, er utført av glassfiber med aluminiumskarmer.
Bygningen er oppført i risikoklasse 2,
bygningsbrannklasse 1, og er i hovedsak
prosjektert etter preaksepterte løsninger.
Utomhusanlegg
Området rundt bygningen er parkmessig
opparbeidet. Det er lagt elvestein i renne
langs hovedfasadene. På adkomstsiden er det
felt av gress med busker og trær, og det er
satt opp benker langs fasaden. Kjøretrafikkarealer
for drift og tilkomst er asfaltert,
mens gangarealer mellom bygningene har
belegningsstein. Typiske snarveier over
grøntarealer har belegg av armert gress.
Gangveier og hovedfasader har belysning
som delvis er nedfelt i bakken og innfelt i
vertikale terrengmurer.
7

1 Røranlegg/akvaprosess
2 Kjelerom
3 Varmepumpe
4 Kulvert
5 Kjemi/ensilasjebygg
6 Pumpehus
7 Gasslager
1 Våtlab, Miljølab
2 Karantene
3 Våtlab, forsøkscelle
4 Arb. prøvetaking
5 Klekkeri
6 Lager, frys
7 Laboratorium
8 Individlab
9 Ventilasjon karantene
10 Aggregat, nødstrøm
11 Hovedtavle
12 Overdekket spyleplass
8
Tegninger: Bjerk og Bjørge AS
Kjeller
1. etasje
20 m
7
5
6
7
7 7
7
7
1
7
8 8
6
4
5
1
4
3
3
1
3
3
3
WC
1
1
WC
1
12
2
2
2
11
3
10
9

2. etasje
Snitt
1
2
3
Fasade nord
Fasade mot Nord
Fasade sør
2
2
F02 3
Trapp/sluse
Sum + Linoleum. P 17.25.17
6,0 m2
2
4
1 Ventilasjonsrom
2 Våtrom/luftere
3 It-rom
4 Vanntanker
9

10
Skulptur:
May Bente Aronsen
Kunstnerisk utsmykking
Havforskningsinstituttets havbruksstasjon
på Matre ligger ved E 39 som er nordvestlandets
hovedferdselslinje, 90 min kjøring
nordvest for Bergen.
Stasjonen som ble etablert i 1971, er et internasjonalt
forskningssenter med hovedområde
knyttet til forskning på laks i alle stadier.
Havbruksstasjonen også kalt senter for
havbruk, skal utføre forvaltningsrettet forskning
så vel som grunnleggende og næringsrettet
forskning. Stasjonen har ved siden av
oppgradering av opprinnelig bygningsmasse,
blitt opprustet gjennom tilbygg, som har
utvidet og styrket forskningsdriften med
tekniske spesialrom og laboratorier. Disse er
tilgjengelig hovedsakelig for institusjonens
egne fagfolk fra inn- og utland. Pr. i dag er
det 32 arbeidsplasser ved institusjonen, i
tillegg kommer besøkende forskere og brukere
fra blant annet Fiskeridirektoratets
Ernæringsinstituttet, Universitetet i Bergen,
Norsk Institutt for Vannforskning og utenlandske
samarbeidspartnere knyttet til store
EU-prosjekter.
Strandstedet Matre ligger lokalisert mellom
bratte fjell innerst i Masfjorden, noe som gir
stor nedbørsmengde hele året og ingen sol om
vinteren. Stedet ligger på flatene rundt elva
med litt beboelse opp i liene, og kan sees som
en scene hvor restene av det gamle sandtaket
danner amfi. Stasjonen ligger svært sentralt
plassert geografisk og visuelt både for fastboende,
besøkende og forbipasserende. Valg
av kunst har søkt å gi alle disse tre gruppene
utbytte av kunsten.
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har
hatt ansvaret for utsmykkingen av Matre
Havbruksstasjon, med en budsjettramme på
kr 700.000. Selve bygningen er utformet med
en forholdsvis lukket karakter, og adgangen
til bygningen er begrenset til personalet ved
havbruksstasjonen. Det ble derfor tidlig klart
at en kunstnerisk utsmykking i tilknytning
til prosjektet burde etableres i form av et
utendørs tiltak. Utsmykkingsutvalget
besluttet å invitere fire kunstnere til en
åpen idékonkurranse.
Oppdraget ble tildelt kunstneren May Bente
Aronsen med en skulptur bestående av 60
aluminiumslameller. Skulpturen er en
3,5 m x 7 m x 0,70 m (HxLxD) bølget vegg.
Kunstnerens egne stikkord for utformingen
har vært kretsløp, tidevann og bevegelse.
I juryens uttalelse kan leses:
”Skulpturen har et gjennomarbeidet abstrakt
formspråk av høy kvalitet og kan, men ikke
nødvendigvis, oppfattes i tråd med virksomheten.
Den har en enkel og solid material- og
konstruksjonsform som selv i sin soliditet
ikke oppleves statisk. Skulpturens endringer
med hensyn til åpen/lukket form ettersom en
beveger seg forbi, gjør at den stadig synes å
være i forandring.”
Etter en del diskusjon om plassering er
skulpturen i dag plassert ved inngangen til
det nye laboratoriebygningen hvor den står
nedfelt i rullesteiner. Hensikten er å ”hilse”
velkommen til besøkende og ansatte ved
stasjonen.
May Bente Aronsen er kjent for sine tredimensjonale
flater i tykk filt eller transparent
syntetduk. Formspråket er stramt og
enkelt, og gjør bruk av repetisjonens styrke.
Arbeidenes skala gir betrakteren en god
mulighet til å se dem fra flere vinkler. Dette
gir dem dybde, perspektiv og bevegelse, samt
stadig nye uttrykk og opplevelser for betrakteren.
I utsmykkingen på forskningsstasjonen
har hun overført disse kvalitetene til en
skulpturell vegg i tykke aluminiumsplater,
samtidig som hun har beholdt den vibrerende
kvaliteten som er blitt hennes umiskjennelige
signatur.

Byggeteknikk
Hovedbygningen
Dimensjonerende laster
Bærende konstruksjoner er dimensjonert
ved bruk av gjeldende norsk laststandard
NS 3491. Laster fra utstyr og installasjoner
er oppgitt av leverandører og brukere.
Karakteristiske snø- og vindlaster:
Snølast, So = 3,0 kN/m 2
Vindlast: NS 3479 2. utgave, kurve B med
returperiode 50 år.
Grunnarbeider og fundamentering
Byggegropen er i sin helhet tatt ut i løsmasser.
De øverste lagene er vesentlig fyllmasser av
sprengstein. De nederste lagene består av
opprinnelig sandig grus. Massene observert
i byggegropen og i tilstøtende områder er
permeable og godt drenerende. Grunnforholdene
ble vurdert som så gunstige med
hensyn til drenering at det ikke var nødvendig
å etablere eget drenssystem for bygningen.
Bygningen er fundamentert direkte på
grunnen, forsterket med 120 mm pukk. Det
er plasstøpte sålefundamenter for veggene og
enkeltfundamenter for søylene. Tillatt grunntrykk
er 275 kPa.
Bæresystemer
Bæresystemet i underetasjen (kjeller) består
av plasstøpte betongyttervegger og innvendige
tverrvegger. Dekket over er utført som
plasstøpt betongplate, dimensjonert som
kontinuerlig enveisplate med opplager på
tverrveggene.
I 1. etasje kan de bærende elementene deles
inn i tre hovedsystemer:
1) Forsøkshallene har prefabrikkerte
betongsøyler som bærere for prefabrikkerte
betongbjelker. Bærende takkonstruksjon av
hulldekker opplagret på prefabrikkerte
betongbjelker, på yttervegger i sandwich-
utførelse og på plasstøpte vegger.
2) I tørrlaboratoriet består takbæringen av
hulldekkeelementer som spenner fritt mellom
bærende yttervegger bestående av prefabrikkerte
betong sandwich-elementer.
3) For langsgående korridor mot søndre
yttervegg og for takryttere er bæresystemet
konstruert som momentstive rammer av
stål som i tverretningen er avstivet av takplater
og veggrigler i stål. Rammene er
11

12
fundamentert på henholdsvis betongdekket
over underetasjen og på hulldekker over forsøkshallene.
Horisontal bæring/avstiving av bygget
Taket består av hulldekkeelementer med
utstøpte fuger dimensjonert for å kunne
fungere som en stiv skive og overføre horisontallaster
(vind) via avstivende vegger til
fundamentene. Avstivende vegger er utført i
plasstøpt betong og prefabrikkerte betongelementer.
Fugene i elementveggene er
dimensjonert for å oppnå den skjærkraftkapasiteten
som er nødvendig for å kunne
overføre opptredende horisontallaster til
fundamentene.
Vegger
Bærende yttervegger består for det meste
av prefabrikkerte isolerte betongelementer.
Noen vegger er plasstøpt og forblendet med
isolerte betongelementer. Ytterveggene fungerer
også som en del av horisontalavstivingen
av bygningen. Bærende innervegger er utført
i plasstøpt betong.
Gulv på grunn
I underetasjen er gulvet uisolert og består av
120 mm armert betong utstøpt på en radonsperre
som også fungerer som fuktsperre.
Grunnen er forsterket med 120 mm pukk.
Platen er fuget mot bevegelseshindrende/
rissdannende konstruksjoner.
Gulv på grunn i 1. etasje er isolert og bygget
opp med 2 x 100 mm isolasjon (EPS), lagt ut
på pukk og med 80 mm armert påstøp med
innstøpte varmerør. I gulvet er det etablert
radonsperre som ligger mellom isolasjonslagene.
Radonsperren fungerer også som
fuktsperre.
Etasjeskiller
En plasstøpt betongplate utgjør etasjeskillet
mellom underetasje og 1. etasje. I innskutt
etasje for ventilasjonsaggregater består
etasjeskillet av hulldekkeelementer opplagret
på stålbjelker og betongvegger. I tillegg er
dekket isolert med tunge steinullmatter som
har 80 mm armert påstøp (flytende gulv).
Yttertak
Over tørrlaboratoriet, hallene og tekniske
rom består bærende yttertak av hulldekkeelementer
opplagret på yttervegger og
innvendige betongbjelker. I langsgående
korridor mot søndre yttervegg bæres taket
av korrugerte stålplater.
Hovedvanntanker
Det er bygget to betongvanntanker for henholdsvis
sjøvann og ferskvann.
Tankene er dimensjonert for et innvendig
vanntrykk på 12 m. Karakteristiske vind- og
snølaster er som for bygningen ellers. Ved
dimensjonering av armeringen er begrensing
av rissvidder tillagt stor vekt.
Tankene har felles fundamentplate utstøpt
direkte på grunnen. Grunnen er forsterket
med 200 mm komprimert pukk.
Veggene er i betong, støpt ved bruk av glideforskaling
og utført som vanntett konstruksjon.
Bunnfugen og alle rørgjennomføringer/
utsparinger er blitt injisert ved bruk av
injiseringsslanger. Innvendig flate er blitt
behandlet med groreduserende stoff, godkjent
for drikkevann.
Alle bærende stålkonstruksjoner på topptanker
er varmforsinket til 200 my.
Tak over tankene er utført i plasstøpt betong
og er opplagret på sirkulære plasstøpte
betongsøyler.
Bæring for to sekundærtanker
Dimensjonerende laster er oppgitt av
leverandører av utstyr og installasjoner.
Maks. vannstand i karene er oppgitt av rådg.
ing. VVS. Karakteristiske vind- og snølaster
er bestemt som for bygningen ellers.
Bæresystemet består av søyler, bjelker og
avstivingskryss av stål. Deler av konstruksjonene
er utført som prefabrikkerte elementer
med sveiste knutepunkt og montert på stedet
ved bruk av bolteforbindelser. Vertikale opplager
er etablert på plasstøpt yttervegg i

hovedbygningen og på stålkonsoller festet til
veggene i hovedvanntankene. Alle komponenter
er varmforsinket til 120 my.
Pumpestasjon for sjøvann.
Gasslager
Bærende konstruksjoner er dimensjonert
ved bruk av gjeldende norsk laststandard
NS 3491. Laster fra utstyr og installasjoner
er oppgitt av leverandører og brukere.
Vanntrykk på neddykkede konstruksjoner:
I ht. Tidevannstabellen: ”Ved høyeste observerte
vannstand” for Bergen havn. Dette
gjelder både for vegger, bunnplate og oppdrift
på pumpestasjonen. Jordtrykk: Jordtrykkskoeffisienter
i ht. NGIs publikasjon nr. 16.
Nyttelast på konstruksjoner under trafikkerte
arealer: 20 kN/m 2 .
Bunnplate og vegger i pumpekum er prefabrikkert
i betong i tørrdokk, vanntett utførelse.
Pumpekummen er fundamentert direkte
på pukkavrettet traubunn, kote minus – 5,5.
Øvrige elementer bestående av dekke over
pumpekum, bærende vegger og tak er utført
i plasstøpt betong. Vegger er fundamentert
på såler direkte på pukkforsterket grunn.
Støpeskjøter lavere enn kote + 1,5 er injisert
for å oppnå størst mulig tetthet og beskyttelse
mot armeringskorrosjon. Betongtakelementer
i gasslageret er opplagret på den
ene ytterveggen i plasstøpt betong og på stålramme
innvendig langs den motsatte ytterveggen.
Yttertak over pumpekum: Plasstøpt betongplate,
isolert og membrantekket. Over gasslager:
Hulldekkeelementer som er fuget,
isolert og membrantekket.
Gulv på grunn er utført som uisolert betongplate
direkte på grunnen uten fuktsperre.
Platen(e) varierer i tykkelse.
Kjemikalielager
Dimensjonerende laster. Snø: So = 3,0 kN/m 2
Bærende vegger er fundamentert på plassstøpte
såler direkte på avrettet grunn, for-
sterket med 100 mm pukk. Både yttervegger
og innervegger er bærende og danner opplager
for plasstøpt takplate.
Gulv på grunnen består av 120 mm armert
betongplate med varmekabler utstøpt på 100
mm isolasjon EPS. Gulvet har to lag 0,2 mm
PVC-folie som fuktsperre plassert over isolasjonen.
Teknisk kulvert
Dimensjonerende laster
Jordtrykk: Varierende tykkelser på løsmassefyllinger,
egenvekt 19 kN/m 2 .
Jordtrykkskoeffisienter iht. NGIs publikasjon
nr. 16. Trafikklast: 20 kN/m 2 . Laster fra
rørledninger opphengt i vegger og tak:
Oppgitt fra respektive rådgivere.
Snø: So = 3,0 kN/m 2 .
Konstruksjoner
Kulverten er fundamentert direkte på avrettet
og komprimert pukk. Deler av kulverten er
bygget av prefabrikkerte standard betongelementer
inkludert bunnplate, mens resten
er utført i plasstøpt betong. Kulverten er
uisolert. Element- og støpeskjøter i taket er
tekket med helklebet asfaltpapp.
Holdetank for
temperert sjøvann
13

Sjøvannspumpekum
14
VVS-tekniske anlegg
Sanitæranlegg
Spillvann fra sanitærutstyr og gulvsluk ledes
til bunnledning gjennom laboratorium. Avløp
for spyling og rengjøring av gulv i forsøkhaller
ledes via avløpskasse i gulv for prosessavløp,
til avløpsledning for generelt utemperert
avløp. Avløp fra gulv i kulvert tilføres via
pumpekum i gulv til prosessavløp. Avløp fra
utvendige spyleplasser føres til generelt
utemperert avløp. Spillvann fra gulvsluk og
utvendig spyleplass ved karanteneavd., føres
til avløpsrenseanlegg. Alt avløp føres til ny
utvendig slamutskiller på ca. 7 m 3 . Overløp
fra slamutskiller føres til avløpsledning fra
prosessavløp og deretter til utslipp i sjø.
Nytt vanninnlegg med dimensjon 63 mm for
forbruksvann og brannskap for hele bygningen
er ført inn i underetasjen. Stengeventil og
filter er plassert i teknisk kjeller. Hovedføringer
med vannledninger er plassert ved
tak i korridor i forsøkshallen.
Bygningen blir forsynt av to 600 liters
varmtvannsberedere med blandesentral og
varmeveksler for oppvarming med varmt
vann fra kjelanlegg. Varmeledninger er
utført med pumpesirkulasjon for å opprettholde
nødvendig temperatur ute i bygningen.
Innvendige avløpsrør er lagt med PEH-rør,
mens PP-rør er benyttet til utvendige avløpsrør
og bunnledninger. Vannledningenes
materialkvalitet er syrefaste stålrør og
PEX-medierør som er utskiftsbare.
Servanter og toaletter er i hvit porselen.
Rustfrie utslagsvasker finnes i bøttekott og
vaskesentraler, og rustfrie benker finnes i
forsøksceller. Nøddusj er montert i laboratorium.
Utvendige spylekraner i nødvendig
antall. Brannskap iht. forskriftskrav.
Utendørs sanitæranlegg
Overvann fra tak med skrå takflater ledes
via utvendige taknedløp, og med innvendige
isolerte nedløp fra flate tak, til utvendig overvannsledninger
rundt bygningen som er ført
med utslipp til sjø. Overvann fra veier og
plasser er ført via sandfangskummer til sjø.
Grunnledninger for overvann er utført med
PEH-rør. Inspeksjonskummer og sandfang
har prefabrikkerte betongkummer. Lette
kummer i PP er også benyttet.
Varmeanlegg
Kjelsentralen er dimensjonert for varmeforsyning
til prosessanlegget og behovet baseres
på at en av to varmepumper i energianlegget
er ute av drift. De to kjelene har en samlet
kapasitet på 900 kW.
Alle oppholdsrom og korridorer har vannbåren
gulvvarme med temperaturregulering
i hvert rom eller sone via bygningens
SD-anlegg. Gulvvarmeanlegget er dimensjonert
for vanntemperatur 40/35°C. Varmekursen
er skilt fra varmesentralen med
varmeveksler. Det er framført egen varmekurs
til ventilasjonsaggregater dimensjonert
for vanntemperatur 45/25°C. I birom hvor det
ikke er hensiktsmessig å benytte gulvvarme,
er det installert radiatorer. Gulvvarmeanlegg
er utført med diffusjonstette PEX-rør lagt i
slynger og innstøpt i gulv. Anslutning til
radiatorer er utført med ”rør i rør” lagt i gulv
og vegg fra hovedledninger eller rørfordelinger.
Rørledninger som ligger tilgjengelig for
utskifting er utført med galvaniserte stålrør
og rørdeler har klemringskoplinger.
Gass og trykkluftanlegg
Gassanlegget er utført med sentralgassforsyning
av helium, nitrogen og hydrogen. Til
forsøkshaller er det framført gassforsyning
for oksygen og lokal forsyning av CO2.
Gassentralen er plassert i utvendig eksplosjonssikkert
lager ved sjøvannspumpestasjon
med utblåsningsareal i front. Gassledninger
føres fram til uttakssteder i laboratoriebenker
og avtrekksskap. Det er montert gassregulatorer
på hvert uttak i laboratorium for
innstilling av nødvendig gasstrykk. Gassledninger
utføres av sømløse syrefaste stålrør
skjøtet med dekkgass sveising. For tilkoplingsrør
i laboratorier benyttes syrefaste rørfittings
som tilfredsstiller renhetsklasse 5 og 6.

Trykkluftanlegg for forsøkshaller
Trykkluft er framført til hvert forsøksrom.
Trykkluftsentralen inneholder oljefri kompressor,
kjøletørker og filtre og anlegget er
plassert i teknisk kjeller. Trykkluftledninger
i syrefast stål er ført via korridor inn i forsøksrom/soner
og avsluttet med stengeventil.
Kuldeanlegg og energianlegg
Kjølemaskiner er dimensjonert for 1.000 l/min
for hhv. sjøvann og ferskvann. Rørledninger,
pumper og varmevekslere er dimensjonert for
1.300 l/min for hhv. sjøvann og ferskvann for
å oppnå større fleksibilitet i anleggene.
Energianlegget er oppbygd med to kjølemaskiner/varmepumper
og indirekte kjøling
via glykolkrets, som er velprøvd i en rekke
oppdrettsanlegg. Energi fra varmt og kaldt
avløpsvann gjenvinnes via avløpsfiltre og
varmevekslere før sluttemperering av vannet
i kjølemaskiner/varmepumper. Avløpsvann
fra karantene ved karantenedrift føres
direkte til avløp uten gjenvinning. Når
karanteneavdelingen brukes ordinært kan
avløpsvannet føres enten mot kald- eller
varm gjenvinningsveksler. Energianlegget er
utført med energieffektive og miljøvennlige
varmepumper med stempelkompressorer for
ammoniakk. Kompressorene er utført med
turtallsregulering med frekvensomformere og
trinnregulering for å oppnå god reguleringskarakteristikk
ved lave kapasiteter.
Varmt og kaldt avløpsvann pumpes fra
filterkummer plassert i eget rom i kjeller, til
varmevekslere i teknisk kjeller. Varmevekslere
for sjøvann og ferskvann er utført med
platevekslere med titanplater. Varmevekslere
for lukkede sirkulasjonskretser er utført med
platevekslere i syrefast stål. I perioder med
totalt varmeoverskudd i anlegget, må denne
energien dumpes til sjø via egne varmevekslere.
Varmevekslere for
energigjenvinning
15

Trykkøkningspumper
i kulvert
16
Friskluftsaggregat
Klimarom med romtemperaturen mellom
0 og 20°C:
Rommene er utført med ventilasjon for personopphold
for kortere perioder og med nødvendig
avfuktning. Vanngjennomstrømningen
gjennom fiskekar er lav sammenlignet med
øvrige haller og vanntemperaturen vil
påvirkes av lufttemperaturen. Romkjølere
reguleres via SD-anlegget. Isvannsledninger
utføres med preisolerte PEH-rør.
Luftbehandlingsanlegg
Ventilasjonssystem for laboratorier med luftmengde
20.000 m 3 /h, og separate avfuktningsaggregat
med luftmengde 5.000 m 3 /h for
ventilasjon og avfuktning av hver forsøkshall.
I laboratorium er tilluftsventiler plassert i
himling i rom langs fasade mot sør, synlige
kanaler med ventiler i åpne generelle laboratorier
mot nord. Avtrekk generelt via tak.
Avtrekk fra avtrekkskap og punktavsug for
løsemidler tilknyttes felles avtrekksystem
med avtrekksvifte i aggregat. Avtrekkskap
for syreholdig/sjøvannsholdig avtrekksluft
og avtrekkskap i miljøhall og karantene
tilknyttes separat avtrekksvifte i plastmateriale.
Kanaler for syreavtrekk er utført
med kanaler i syrefast stål. Det er ventilasjonsaggregat
med glassrørveksler.
I forsøkshaller er det synlige hvitlakkerte
tilluftskanaler med perforerte lengder á
2 – 3 m for tilførsel av luft i hver celle og
korridorareal. Avtrekkskanaler i topp av
mesanin for blandekar og luftere er utført i
syrefast stål. Luft overstrømmes fra forsøksceller.
Avfuktningsaggregat er plassert i
ventilasjonsrom ved laboratorier i 2. etasje
og i teknisk rom i 1. etasje ved karantene.
Nødvendig friskluft tilføres via blandel mellom
returluft og uteluft. Avfuktning utføres med
innebygget varmepumpe og absorpsjonsrotor.
Luftkjøleanlegg
Lokal kjøling i lager for frysere og instrumentlaboratorier
og kjøling av ventilasjonsluft er
utført med isvann som varmeveksles med
sjøvann fra hovedreservoartanker. Isvannsledning
er ført fram fra teknisk kjeller via

Hovedtrasé for
vannrør i teknisk
kjeller
korridor til laboratorier og ventilasjonsrom i
2. etasje. Lokal kjøling i laboratorier er utført
med lokale fancoils og regulert med romregulering
tilknyttet SD-anlegget.
Akva prosessanlegg
Det akvatekniske prosess- og vannbehandlingsanlegget
er utformet med stor grad av fleksibilitet
for å dekke et bredt spekter av vannkvaliteter
for forskning på laksefisk og
marine fiskearter. Vannforsyningsanlegget i
forsøkshaller og forsøksceller er utført slik at
nødvendige vannkvaliteter skal kunne forsynes
uten ombygninger av anlegget innenfor
det forskningsprogrammet som havbrukstasjonen
er dimensjonert og bygget for.
Forsøkshallene forsynes med vannkvaliteter
med variabel temperatur mellom 1 og 20°C
og saltholdighet mellom 0 og 32 ppt. Vannet
skal behandles og transporteres slik at nødvendig
vannkvaliteter mht. fiskefysiologiske
og vannkjemiske forhold kan oppnås i de
enkelte forsøksrom, celler og kar, tilpasset de
forskningsaktiviteter som skal gjennomføres.
Vannforsyning fra vannkilder for sjøvann og
ferskvann har reserveforsyning som sikrer
kontinuerlig forsyning. Alle vannforsyningskurser
og avløpsledninger er ført i teknisk
kjeller.
Blandestokk for seks vannkvaliteter er
plassert på innervegger i celler og Miljøhall.
Ferdigblandet vann er ført via luftere på
”blandeloft” til blandekar i hver hall. Vannet
er ført fra blandekar til fire forsøkskar i forsøksceller
og til tre forsøkskar i Miljøhallen.
Blandestokker i en forsøkscelle er utført med
pneumatiske motorstyrte ventiler og elektriske
vannmengdemålere i tilførselsledning
fra blandekar.
Sjøvann forfiltreres før reservoartank i
mekanisk trommelfilter med filtrereringsgrad
40 my. Sjøvannspumpestasjon er plassert i
eget pumpehus ved sjøen. Inntaksledning på
90 m dyp føres fram til to inntaksbasseng i
pumpestasjon med bunn på kote - 6. Åtte
dykkede sjøvannspumper med en samlet forsyningskapasitet
på 12.000 l/min er forberedt
Vanndistribusjon under forsøksceller i teknisk kjeller
17

Interiør fra karanteneavdelingen
Forsøkscelle
18

for utvidelse til 15.000 l/min. Alle pumpene
er tilknyttet samlestokk i maskinrom for forsyning
av sjøvann til sjøvannsreservoar med
høyde 12 m og diameter 7 m. Alle pumper
kan styres fra SD-anlegget, i tillegg kan alle
pumper nødstyres fra lokalt styrepanel.
Lufting av sjøvann utføres med sprederørsluftere
eller bioblokker med høyde på ca. 2 m.
Lufterne avskjermes med åpne vertikale
rister rundt tanken som sikrer rikelig lufttilførsel
og utlufting av fuktighet.
UV-behandling av sjøvannet benyttes for
å fjerne fiskepatogene partikler. Inntaksledning
i PEH 50, PN 6, med betonglodd og
inntakskrans i plast for å holde inntak ca.
2 m over bunn. Pumpeledning og forsyningsledninger
er i PEH 50, PN 6.
For å gjenvinne varme- og kjøleenergi i
avløpsvannet er det etablert tre separate
avløpssystem for varmt, kaldt og utemperert
avløp. Avløpsledninger er ført fra forsøkshaller
til filterrom i kjeller. For å oppnå tilstrekkelig
fleksibilitet er det lagt fram alle typer
avløp til hver gruppe med forsøkskar som
forsynes fra felles blandestokk. Avløp fra
individlaboratorier er utført med kullfiltrering
av radioaktive isotoper. Avløps- og
utslippledning for prosessavløp er dimensjonert
til diameter 630 mm. Det er separat
avløps- og utslippsledning for overløpsvann
fra anlegget, dimensjonert til diameter 500
mm. Varmt og kaldt avløpsvann er ført til
avløpskummer i gulv (spesiallaget for
prosjektet) videre til teknisk kjeller med
trommelfilter for filtrering av avløpsvannet
før det pumpes videre til varmevekslere for
gjenvinning av varme- og kjøleenergi.
Avløpsledninger er i PEH PN 4 for diameter
større enn 315 mm og PN 6 for diameter
315 mm og mindre.
Avløpsvann fra karantene renses med kloreringsanlegg
med to holdetanker på ca. 36 m 3
med el. miksere, kloreringstank og nødvendig
styresystem. Desinfisering og syrebehandling
av fiskeavfall utføres i ensilasjeanlegg med
holdetank. Ferskvannsforsyning har en maksimal
forsyningskapasitet på 16.500 l/min.
Vannforsyning er fra BKK kraftsstasjon og
Matreelven. Supplerende tilleggsforsyning
ved tapping ved Leinane, ny magasindam i
Kvernhusbekken med forsyningsledninger til
teknisk kjeller.
Ferskvannsreservoar har diameter på 8 m
og høyde på 12 m. Lufting utføres med
sprederørluftere/bioblokker med høyde på ca.
2 m. Luftere avskjermes med åpne vertikale
rister rundt tanken som sikrer rikelig lufttilførsel
og utlufting av fuktighet. Reservoar
utføres i betong tilsvarende sjøvannsreservoar.
Fjerning av fiskepatogene partikler utføres
med sentral ozon-behandling av alt ferskvann.
Pumpeledninger og forsyningsledninger
er i PEH 50 PN 6.
Blandekar i takrytter
19

20
Elektrotekniske anlegg
Strømforsyning
Det er lagt stor vekt på å oppnå tilstrekkelig
sikkerhet i strømforsyningen. BKK har bygget
en ny linje for å sikre at anlegget får to-sidig
innmating. Linjene er framført til egen bryterkiosk
plassert i utkanten av anlegget. Herfra
er det lagt høyspentkabler til plassbygget
transformatorrom i nær tilknytning til
hovedfordeling og energianlegg. Av brannsikkerhetsmessige
årsaker er det valgt
tørrisolerte transformatorer.
Transformatorene (2x1250 kVA) forsyner
hver sin separate hovedfordeling. Ved et evt.
trafohavari kan hovedfordelingene sammenkobles
og det kan foretas lasttripping av
uprioriterte laster etter behov.
Anlegget har reservekraftaggregat på 900
kVA og et UPS-anlegg på 15 kVA.
Bæresystemer
Store deler av anlegget er utsatt med hensyn
til fuktighet og korrosjon. Kabelstiger er
levert i varmgalvanisert utførelse med 80 my.
Nær fiskekar er det benyttet bæresystem
i blankt syrefast stål og med nedføringer
i PP-rør.
Fordelingsanlegg
Alle fordelingssentraler og automatikksentraler
er seksjonert med egne felt for
uprioriterte laster, prioriterte laster og laster
som krever UPS-forsyning. På samme måte
er det framlagt egne stigekabler for hver
lastkategori.
Lysanlegg
Belysningsanlegget er i all hovedsak utført
med lysrørarmaturer og armaturer med kompaktlysrør.
Det er vektlagt utstyr med høy
tetthetsgrad og korrosjonssikker utførelse
i områder der dette har vært nødvendig.
Belysningen er variert og plassorientert med
økt belysning ved servicepunkter og oppmerksomhetsområder.
En del av prosjektet har vært å bygge ny
veibelysning langs anlegget som vender mot
fylkesveien. Her er det brukt metallhalogen

lys på lave stolper for å gi ”miljølys”. I tillegg
lyssettes fasaden med strølys fra asymmetriske
nedgravde armaturer og gangveger med lave
pullerter.
Automatisering/SD-anlegg
Det er installert et prosesstyringsanlegg som
styrer og overvåker alle tekniske anlegg,
inkludert vannbehandling og akvaprosess.
To forsøksceller er fullautomatiserte med
en omfattende instrumentering og styring.
Anlegget har forstyringsprogram og døgnsyklusprogram
for alle fiskekar. Operatørsystemet
har WEB-grensesnitt slik at man
kan koble seg til via Internett og få full
tilgang til prosessanlegget.
Teleteknisk
Det er installert et strukturert kablingssystem
kategori 7 som ivaretar behovet for
telefoni og data. I tillegg er det levert et trådløst
telefonsystem (dect), og et trådløst datanettverk
(WLAN). Med trådløst datanett kan
røkterne gå rundt i anlegget og overvåke og
endre prosessdata ved hjelp av bærbar PC.
Anlegget har fulldekkende brannalarmanlegg.
I de sonene som er mest utsatt for
fukt og korrosjon er det valgt røykdetektering
ved hjelp av aspirasjonsdetektorer.
Anlegget er for øvrig utstyrt med innbruddsalarmanlegg
og anlegg for adgangskontroll.
Avtrekksskap
21

Prosjektadministrasjon
Oppdragsgiver Fiskeri- og kystdepartementet
Byggherre Statsbygg
Bruker Havforskningsinstituttet
Kontaktgruppe
Fiskeri- og kystdepartementet Arne Benjaminsen
Havforskningsinstituttet Tore Nepstad
Ole J. Torrissen
Statsbygg Jan Stenmark
Olav Væhle
Brukerkoordinator Øivind Torslett,
Forskningsstasjonen Matre
Prosjektgruppe i Statsbygg
Prosjektleder Ferenc Kiss / Olav Væhle
Arkitektfaglig Harald Longva
Byggeteknikk Johan Magnus Haakstad
Elektroteknikk Frode Solheim / Hans Oscar Fossum
Per Nes / Kristine Soglo
Trond Mosleth
VVS-teknikk Else Ringstad / Vibeke Ulstein
Driftsteknikk Oddbjørn Evensen
Bygningsøkonomi Egil Eide
Eiendomsforvaltning,
Statsbygg Vest Ottar Hiim
Inge Mundal
Drift og vedlikehold,
Statsbygg Vest Bjørn Rune Kvinge
Prosjekteringsgruppeleder
Bjerk og Bjørge AS, Bergen
Prosjekteringsgruppe
Arkitekt Bjerk og Bjørge AS, Bergen
Rådgivende ingeniører i:
- Byggeteknikk Smidt & Ingebrigtsen AS, Bergen
- VVS-teknikk Vest Consult AS, Bergen
- Elektroteknikk KV Engineering AS, Bergen
Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsfondet for
offentlige bygg Heidi Ramsvik
Ahnikee Østreng
22
Utsmykkingsutvalget:
Kunstnerisk konsulent Kari Dyrdal
Bruker Sigrid Solheim
Arkitekt Eilif Bjørge / Christian Irgens
Byggherre Ferenc Kiss / Olav Væhle
Kunstverk:
”Uten tittel”, skulptur May Bente Aronsen
Byggeledelse Opticonsult AS, Bergen
Teknisk byggeledelse
VVS-teknikk Vest Consult AS, Bergen
Teknisk byggeledelse
elektroteknikk KV Engineering AS, Bergen
Entreprenører
Bygningsmessige arbeider
og undervannsrørlegging NCC Construction AS, Bergen
Bygningsmessige arbeider Skanska Norge AS, Bergen
Larsen Atterås og Brosvik AS,
Bergen
Spenncon AS, Bergen
Entreprenør Ansgar
Birkeland AS, Hosteland
Innvendige veggelementer Fresvik produkt AS, Fresvik
Laboratorieinnredning IAB AB, Bjärnum, Sverige
Luftbehandlingsanlegg Gunnar Karlsen AS, Bergen
Røranlegg og akvaprosess Johansen Rør AS, Skånevik
Varmepumper York Kulde AS, Bærum
Filtere, luftere og ozonanlegg Sterner Aquatech AS, Bergen
Pumper og desinfiseringsanlegg ITT Flygt AS, Bergen
Varmevekslere Sempa Energi AS, Bergen
Nødvannforsyning Leinane BKK Produksjon AS, Dale
Elektro og teletekniske
anlegg, reservekraft Mongstad Elektro, Mongstad
Prosesstyring og SD-anlegg Normatic AS, Nordfjordeid
Underentreprenører og leverandører
Sanitæranlegg og
rørarbeider i stål Maritim Service AS, Kvinnherad
Gulvlegging Acrylicon AS, Haugesund
Tømrerarbeider Reknes Byggjevarer LL, Hosteland
Grunnarbeider og
gravearbeider Nordhordland transportkontor AS,
Knarvik
Rørdeler og akvateknisk
utstyr Ahlsell Norge AS, Stord

Økonomi
(Foreløpige tall)
Bygningsmessig inkl. grunnarbeider
og utomhus kr 46.000.000
VVS-anlegg inkl. akvaprosess kr 50.000.000
Elektrotekniske arbeider inkl prosesstyring kr 18.000.000
Huskostnad kr 114.000.000
Prosjektering og administrasjon kr 27.600.000
Merverdiavgift kr 35.400.000
Prosjektkostnad kr 177.000.000
Areal
Bruttoareal nybygg 3.190 m 2
Enhetspriser
Entreprisekostnad kr 35.737/m 2
Prosjektkostnad kr 55.486/m 2
23

STATSBYGG
Biskop Gunnerus’ gate 6
P.b. 8106 Dep.
0032 OSLO
Tlf.: 815 55 045
www.statsbygg.no
Smeby/Merkur Trykk/Foto: jaro.hollan@online.no