663 Matre ombr - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

6 adm bygg 50 miljøstasjon Bygningsmessig beskrivelse kjemikalielager pumpehus parkering 100 gasslager Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre ble opprettet i 1971, og er fundamentet i instituttets forskning på laksefisk. Stasjonen har høy internasjonal standard, og er spesiell fordi den kan holde alle stadier av laksefisk på samme lokalitet. Stasjonen ligger på en landtunge som skiller Matreelevens utløp fra den innerste delen av Matrefjorden, like ved hovedavkjørselen fra E39 gjennom Matre. Planløsning og funksjoner Den nye bygningen inneholder forskningsfasiliteter med hovedvekt på våtlaboratorier, og er bygget omkring et anlegg for behandling av ulike vannkvaliteter. Bygningen inneholder også et tørrlaboratorium. Etter arkitektkonkurranse om forskningsstasjonen, har prosjektet gjennomgått en betydelig utvikling og endring. I løpet av prosjekteringen har de tekniske anleggene påvirket utformingen, slik at det endelige 150 13,0 m 2 15,3 m 2 verksted resultatet er en bygning som ”omslutter” et større prosessanlegg. Vannet sirkulerer fra de store tårnene, som innholder vannreservoarer, fram til forsøkskar og videre til gjenbruk eller utløp til fjorden. Dette har, sammen med en bestemt rekkefølge i forsøksfasilitetene, bestemt bygningens plan og snitt. Bygningen henvender seg med hovedadkomst mot adkomstvegen til Matre sentrum. På bygningens side mot Matreelven er det kjøretrafikkareal og økonomiadkomst gjennom porter. Alle forsøksfasiliteter er plassert i hovedetasjen. Over deler av denne etasjen ligger teknisk rom for ventilasjon, og takryttere med blandekar for ulike vannkvaliteter. Under hele bygningen strekker det seg en teknisk etasje. Herfra er det forbindelse gjennom kulvert til en større pumpestasjon som ligger ved sjøkanten, og til stasjonens hovedbygning. Alle forsøksarealene ligger med adkomst fra hovedkorridoren. 200
Bygningen er delt i ulike smittesoner. Man kan ikke bevege seg fra hovedkorridoren inn til et forsøksareal, eller fra et slikt areal til et annet, uten å passere gjennom sluser. Forsøksarealet består av enkeltrom eller celler, der vanntemperaturer og lufttemperaturen skal kunne varieres fra celle til celle. I tilknytning til bygningen ligger pumpestasjon for inntak av sjøvann, lager for gass og kjemikalier samt miljøstasjon for utsortert avfall. Den nye bygningen er formet uten å underordne seg opprinnelig bebyggelse, annet enn å ha en langstrakt hovedform, slik som de øvrige bygningene ved stasjonen. Konstruksjoner og materialbruk Forsøksfasilitetene har store bygningsfysiske påkjenninger fra sjøvann og fuktighet. Riktig bruk av materialer og overflater er derfor viktig. Det er benyttet betong i dekker, yttervegger og tak. De fleste innvendige delevegger er utført av isolerte sandwich-elementer med overflate av glassfiberarmert polyester. I forsøksarealene skal det gjøres forsøk med ulike typer lys. Derfor er det begrenset dagslystilgang i deler av bygningen. Av denne grunn framtrer bygningen som relativt lukket, med preg av industribygning, men med åpen og lettere fasade mot adkomstsiden. Bygningens tekniske underetasje, kulvert, pumpestasjon og vanntårn er utført i plasstøpt betong. Yttervegger er utført av bærende, isolerte hvite betongelementer. Det er benyttet huldekkeelementer av betong i tak. Taket i adkomstkorridoren er bygget av korrugerte stålplater på bæreverk av stålrammer, mens ytterveggen her er utført av lett bindingsverk mellom stålrammene. Takryttere over forsøkshallene er bygget av sandwichelementer på stålrammer. Alle takflater er utført som utvendig isolerte, varme tak med tekking av mekanisk festet folie. Utvendige veggflater som ikke er av betong har værhud av naturelokserte aluminiumsplater. Gulv som er utsatt for stor slitasje og belastninger, som følge av vannsøl og transport, har akrylbelegg med sklisikring i gangsoner. Akrylbelegget er ført opp på sokkel under innvendige delevegger. Tekniske rom med ”normal” belastning er behandlet med akrylbasert betongimpregnering. Tørre rom på hovedetasjeplanet har belegg av linoleum. Gulvbelegg i adkomstkorridoren er slipte skiferheller. Dører i forsøksarealer der det benyttes sjøvann, er utført av glassfiber med aluminiumskarmer. Bygningen er oppført i risikoklasse 2, bygningsbrannklasse 1, og er i hovedsak prosjektert etter preaksepterte løsninger. Utomhusanlegg Området rundt bygningen er parkmessig opparbeidet. Det er lagt elvestein i renne langs hovedfasadene. På adkomstsiden er det felt av gress med busker og trær, og det er satt opp benker langs fasaden. Kjøretrafikkarealer for drift og tilkomst er asfaltert, mens gangarealer mellom bygningene har belegningsstein. Typiske snarveier over grøntarealer har belegg av armert gress. Gangveier og hovedfasader har belysning som delvis er nedfelt i bakken og innfelt i vertikale terrengmurer. 7
Page 1 and 2: Ferdigmelding nr. 663/2006 Prosjekt
Page 3 and 4: Historikk Det norske lakseeventyret
Page 5: Utfordringer i prosjekteringen Hens
Page 9 and 10: 2. etasje Snitt 1 2 3 Fasade nord F
Page 11 and 12: Byggeteknikk Hovedbygningen Dimensj
Page 13 and 14: hovedbygningen og på stålkonsolle
Page 15 and 16: Trykkluftanlegg for forsøkshaller
Page 17 and 18: Hovedtrasé for vannrør i teknisk
Page 19 and 20: for utvidelse til 15.000 l/min. All
Page 21 and 22: lys på lave stolper for å gi ”m
Page 23 and 24: Økonomi (Foreløpige tall) Bygning

663 Matre ombr - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?