rapport - NINA

Spesialavfallsanlegg, Hjerkinn 25
Konsekvensutredninger, Fase 1: Miljø og naturressurser
fjellreinlav, kvitkrull og saltlav er de viktigste. De ligner torvmoser på den måten at det meste av sin
mineraltilførsel får de fra nedbøren og de er flerårige og akkumulerer mineralstoffer som følger med
regnet. Alle lavarter er følsomme for gasser som rammer deres fotosyntese, svoveldioksyd, ozon og
fluor. Jo større relativ overflate de har jo mer følsomme er de. På marken vil rabbsamfunnenes arter
som her er nevnt være viktige indikatororganismer. På grunn av sin betydning som reinbeite er de
dessuten "forbindingsledd" i en næringskjede som ender med mennesket.
Snødekkets mektighet og varighet gir lesider og snøleier beskyttelse mot nedfall i lange perioder hvert
år. Med smeltevannet kan deponi fra vinteren følge overflateavrenningen å ha liten mulighet for å bli
akkumulert i gjennomvåt jord, moser og lav.
Rabbenes vegetasjon har i sammenligning lang eksponeringstid mot forurensende nedfall. Ofte vil
dessuten humus, moser og lav være tørre og ha stor oppsugungsevne for våtdeponert nedfall.
5.1.1.4 Dokumentasjon av vegetasjon og flora
Dovrefjells spesielle flora har vært kjent i over 200 år. G. C. Oeders Flora Danica (1761-1770)
inneholder allerede fra første hefte fjellplanter herfra. Det var ham som først dro europeiske
fagbiologers oppmerksomhet til dette frodige og artsrike fjellområde. En lang rad publikasjoner er
siden resultatet av norske, nordiske og andre botanikeres virksomhet. Det siste er monumentalverket
over 109 norske fjellplanters utbredelse med kart for hver art (målestokk ca 1:7 mill) (Gjærevoll 1990).
Figurene er hentet fra dette standardverket.
Til en fagbotanisk ekskursjon som var en del av den 14. Internasjonale botaniske kongress, Berlin
1987, ble det utarbeidet en fører som gir oversikt over de viktigere trekk ved geologi og klima, flora
og pIantegeografi (Bretten og Gjærevoll 1987).
Den nordlige—nordøstlige delen er idag Dovrefjell nasjonalpark og det er denne som er best
dokumentert både ved publiserte og ikke publiserte arbeider. Noen arbeider er sitert og derfor med i
litteraturlisten. Disse kan tjene som innfallsport til det store materiale som foreligger fra de siste vel
200 år.
Ved Kongsvold Biologiske stasjon (KBS) er påbegynt en bibliografi som dekker naturfaglige arbeider
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no
Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.