Utvalgene Lofotfisket 1980-81

4. -))- 

5. Snurrevadbruker 

6. -))- 

7. Juksabruker 

8. -))- 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -))- 

3. Linebruker 

4. -))- 


6. -))- 


8. -))- 

Utvalgsmedlemmer: 

l. Garnbruker 

2. -))- 

3. Linebruker 

4. -))- 


6. -))- 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -))- 

3. Linebruker 

4. ->>- 


6. ->)- 


l. Garnbruker 

2. -))- 

3. Linebruker 

4. -))- 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -))- 

3. Linebruker 

4. -))- 

-2- 

Roald Johansen, Herøyholmen 

Odd Sivertsen, Kleppstad 

Sigurd Hansen, Kleppstad 

Magne Gregersen, Andenes 

Edmund Eilertsen, Henningsvær 

Kåre Årseth, Malangseid 

Asbjørn Karspersen, Ylvingen 

Sigvart Bakkeli, Herøyholmen 

Bjarne Dreyer, Henningsvær 

Håkon Hardy, Svolvær 

Arvid Dreyer, Gravermark 

Matis Matisen, Hemnesberget 

Helge Berg, Herøyholmen 

For Stamsund oppsynsdistrikt: 

Arnold Andersen, Stamsund 

Roald Ebbesen, Toftsundet 

Einar Frismo, Husvær 

Einar Arntsen, Sennesvik 

Ingvald Fredriksen, Gravermark 

Peter Angelsen, Tangstad 

Fritz Sørensen, Segelstein 

Julian Johnsen, Brønnøysund 

Odd Hansen, Sennesvik 

Randulf Rasmussen, Sennesvik 

Jakob Strand, Gjersvika 

Robert Nicolaisen, Storkmarknes 

For Ballstad oppsynsdistrikt: 

Kåre Myrland, Gravdal 

Herolf Sandnes, Leknes 

Nils Flæsen, Leknes 

Reidar Hansen, Ballstad 

Tor Bendiksen, Ballstad 

Olav Vangen, Bærøyvågen 

Are Jakobsen, Ballstad 

Dagfinn Trondsen, Ballstad


l. Garnbruker 

2. -»- 

3. Linebruker 

4. -»- 


6. 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. 

3. Linebruker 

4. 


6. 


l. Garnbruker 

2. -»- 

3. Linebruker 

4. -»- 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. Linebruker 

4. -»- 


l. Garnbruker 

2. ->>- 

3. Linebruker 

4. -»- 


6. -»- 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. Linebruker 

4. -»- 


6. -»- 


l. Garnbruker 

2. -»- 

3. Linebruker 

4. ->>- 

-3- 

For Sund oppsynsdistrikt: 

Bernt Nygård, Fredvang 

Per Jørgensen, Napp 

Angel Eriksen, Napp 

Harry Edvardsen, Mølnarodden 

Jan Andersen, Leines 

Alf Holmen, Sørvågen 

Arnt Hansen, Ramberg 

Harald Eriksen, Ramberg 

Holger Nygård, Napp 

Roald Hagen, Sund 

Gunbjørn Andersen, Sørvågen 

Ole Olsen, Sørvågen 

For Reine oppsynsdistrikt: 

Gunleif Olsen, Reine 

Sverre Bertsen, Kirkefjord 

Arthur Olsen, Reine 

Albert Steffensen, Hamnøy 

Oddvar Berntsen, Kirkefjord 

Roald O l asen, Reine 

Sivert Sivertsen, Reine 

Alvin Ernstsen, Reine 

For Sørvågen oppsynsdistrikt: 

Roger Sæthre, Reine 

Olav Bunes, Reine 

Ingolf Benonisen, Sørvågen 

Gunnar Larsen, Sørvågen 

Per Olsen, Sørvågen 

Arild Johansen, Sørvågen 

Halvor Pedersen, Sørvågen 

Thomas Sæthre, Reine 

Einar Nilsen, Sørvågen 

Are Martinsen, Sørvågen 

Kjell I. Bendiksen, Sørvflgen 

Rolf Helge Nilsen, Sørvågen 

For V ær øy oppsynsdistrikt: 

Einar Berg, V ær øy 

Einar Lorentsen, Værøy 

Edgar Johansen, Værøy 

Einar Adolfsen, Værøy

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. Line bruker 

4. -»- 


l. Garnbruker 

2. -»- 

3. Linebruker 

4. -»- 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -))- 

3. Linebruker 

4. -))- 


l. Garnbruker 

2. -))- 

3. Linebruker 

4. -))- 

. Varamenn: 

l. Garn bruker 

2. -))- 

3. Linebruker 

4. -))- 

-4- 

Bjørnar Andreasen, Værøy 

Eilif Røst gård, Værøy 

Egil Eilertsen, Værøy 

John A. Torsteinsen, Værøy 

For Røst oppsynsdistrikt: 

Hilmar Mikalsen, Røst 

Jens l. Jensen, Røst 

Gisle Johnsen, Røst 

Roald Karlsen, Røst 

Karsten Andreasen, Røst 

Julian Nilsen, Røst 

Knut Hansen, Røst 

Abel Hansen, Røst 

For Vestvågøy yttersides oppsynsdistrikt: 

Walter Hansen, Rekdal 

Leif Håkonsen, Tangstad 

Edmund Krogh, Tangstad 

Thorvald Fredriksen, Tangstad 

Bård Børresen, Vestresand 

Arnulf Per Tangstad, Tangstad 

Alf Johansen, Eggum 

Jostein Eltoft, Tangstad 

OBS. 

Den del av oppsynsområdet på Lofotens ytterside som strekker seg fra 

Vestvågøy oppsynsdistrikts vestgrense og til Lofotodden, er administrativt 

underlagt utvalgene i Sund, Reine og Sørvågen oppsynsdistrikter, og det samme 

gjelder tilsynsmannsordningen.

Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. 

4. -»- 


Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. -»- 

4. ->>- 


Til!Jynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. -»- 

4. -»- 


Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. -»- 

4. -»- 


Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. -»- 

4. ->>- 

5. -»- 

6. ->>- 

7. -»- 

8. -»- 

9. -» 

·10. -»- 

11. -»- 


-5- 

TILSYNSMENN 1980-81 

For Raftsundet oppsynsdistrikt: 

Asbjørn Olsen, Holandshamn 

Ottar Larsen, Svartskard 

Bjørnar Gundersen, Risvær 

Terje Olsen, Laupstad 

Herold Larsen, Svartskard 

Jann Larsen, Svartskard 

Hans Jensen, Øksneshamn 

Nils Gundersen, Risvær 

Sigurd Jensen, Digermulen 

Kåre Olsen, Holandshamn 

For Skrov.a oppsynsdistrikt: 

Tore Krane, Skrova 

Aksel Eriksen, Skrova 

Ragnar Eugustinussen, Skrova 

Jarle Kristiansen, Skrova 

Amund Pedersen, Skrova 

Håkon Linchausen, Skrova 

Halftan Hansen, Laupstad 

Johan Kristiansen, Skrova 

Halftan Nilsen, Skrova 

Steinar Henriksen, Kabelvåg 

For Svolvær oppsynsdistrikt: 

Tormod Johnsen, Eidet i Vesterålen 

Per Stordal, Vaterfjord, Svolvær 

Reidar Svendsen, Svolvær 

William Berg, Uløybukt 

Ole Petter Pedersen, Svolvær 

Rikart Nilsen, Laupstad 

Ottar Alvestrand, Grøtavær 

Reidar Andreassen, Myre 

Helge Olsen, Laukvik 

Johannes Johnsen, Snarset 

Johannes Andersen, Oksfjordhamn 

Hermann Hansen, Kallfjord, Kvaløysletta

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. -»- 

4. -»- 

5. -»- 

6. ->>- 

7. ->>- 

8. -»- 

9. -»- 

10. -»- 

11. -»- 


Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 


Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 


Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. 

3. 

4. -»- 

5. -»- 

6. -»- 

7. Linebruker 

8. -»- 



11. -»- 

12. -»- 

13. -»- 

14. -»- 

15. -»- 

16. -»- 

-6- 

Agnar Rask, Hanøy 

Sigmund Elvebakk, Myrland 

Einar Nilsen, Grøtavær 

Magnus Edevardsen, Ulvsvåg 

Magne Paulsen, Drag 

Hans Hansen, Snarset 

Odd Schistad, Offersøy 

Hans Larsen, Grøtavær 

Karl Hansen, Snarset 

Osvafd Johnsen, Eidet (Vesterålen 

Terje Sneistrand, Blokken 

Magne Albertsen, Gravermark 

For Kabelvåg (Vaagene) oppsynsdistrikt: 

Jan Hansen, Skutvik 

Gunnar Fikkestad, Innhavet 

Tor Kristiansen, Kabelvåg 

Oddmund Hansen, Tromsø 

Kristoffer Villingsen, Rørvik 

Sigmund Elvand, Nordmela 

For Henningsvær oppsynsdistrikt: 

Arnulf Finnestrand, Kolvereid 

Agnar Hansen, Henningsvær 

Asbjørn Caspersen, Ylvingen 

Ole Kristiansen, Henningsvær 

Kåre Årseth, Malangseid 

Sverre Bakken, Statsbygd 

Roy Dahl, Øksningan 

Osvald Eide, Seløy 

Annar Lysvold, Henningsvær 

Odd Wilhelmsen, Nord-Arnøy 

Ingmund Andreassen, Herøyholmen 

Helge Berg, Herøyholmen 

Edmund Eilertsen, Henningsvær 

Valter Johansen, Lurøy 

Alf M. Johansen, Sleneset 

Karsten Størkensen, Sør-Arnøy

17. -»- 

18. -»- 

19. -»- 

Varamenn: 


2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

7. Line bruker 

8. 

9. Snurrevad bruker 


11. ->>- 

12. ->>- 

13. ->>- 

14. ->>- 

15. 

16. ->>- 

17. ->>- 

18. ->>- 

19. ->>- 

Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. -))- 

4. -»- 

5. -»- 

6. -»- 

7. Linebruker 


Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. ->>- 

3. -»- 

4. -»- 

5. -»- 

6. ->>- 

7. Linebruker 


-7- 

Ole Størkensen, Sør-Arnøy 

Per Hansen, Henningsvær 

Henrik A. Henriksen, Henningsvær 

Tore Wikerøy, Henningsvær 

Roald Larsen, Gravermark 

Oddmund Bech, Henningsvær 

Rasmus Nilsen, Skjærvøy 

Roald Larsen, Smedvik 

Knut Johanesen, Misfjorden 

Ole Olsen, Hestøysund 

Harald Pedersen, Herøyholmen 

Per Pedersen, Gravermark 

Ottar Nilsen, Kjøtta 

Ole Iversen, Harstad 

Asbjørn Slotterøy, Sleneset 

Dagfinn Johansen, Lurøy 

Trygve Rindal, Bodø 

Birger Berg, Leines 

Kåre Robertsen, Henningsvær 

Ingvald Sørensen, Henningsvær 

Jens Kristiansen, Henningsvær 

Gunnar Johansen, Bogøy 

For Stamsund oppsynsdistrikt: 

Jarl Johnsen, Brønnøysund 

Arnold Andersen, Stamsund 

Roald Ebbesen, Toftsundet 

Evald Bakkelid, Gåsvær 

Erling Olavsen, Fygle 

Odd Kvalvik, Jektvik 

Egil Arntsen, Sennevik 

Bård Muren, Gjersvika 

Sigfred Handberg, Bøstad 

Guttorm Laukholm, Brønnøysund 

Olav Hansen, Gibostad 

Nils Wærstad, Sennevik 

Knut Sørhaug, Træna 

Julian Johnsen, Brønnøysund 

Edmund Sandholm, Brønnøysund 

Peter Angelsen, Tangstad

Tilsynsmenn: 


2. -»- 

3. -»- 

4. -»- 

5. Linebruker 

6. --»- 

Varamenn: 


2. ->>- 

3. -»- 

4. -»- 

5. Linebruker 

6. -»- 

Tilsynsmenn: 

l. Garnbruket 

2. ->>- 

3. -»- 

4. Linebruker 

5. -»- 

6. -»- 


8. Snurrev.bruker 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. -»- 

4. Linebruker 

5. -»- 

6. -»- 

7. Snurrevadbrnker 

-8- 

For Ballstad oppsynsdistrikt: 

Arne Markussen, Mortsund 

Karl Andersen, Fygle 

Olav Vangen, Bærøyvågen 

Leander Haug, Gravdal 

Karl Olsen, Ballstad 

Knut Trondsen, Ballstad 

Henrik Johansen, Fygle 

To mas Reinertsen, Ballstad 

Knut Pettersen, Ylvingen 

Ottar Odinsen, Mortsund 

Reidar Hansen, Ballstad 

Leif Johansen, Ballstad 

For Sund oppsynsdistrikt: 

Bernt Nygård, Fredvang 

Rolf Strand, Forvik 

Per Jørgensen, Napp 

Sverre Karlesn, Gjersøy 

Sture Jensen, Sund 

Angel Eriksen, Napp 

Harald Gullbekkhei, Sørvågen 

Kåre Andersen, Leines 

Leander Nygård, Fredvang 

Arnt Hansen, Ramberg 

Hans Angelsen, Ramberg 

Sverre Karlesn, Sund 

Håkon Edvardsen, Mølnarodden 

Berner Nygård, Napp 

Hans Finstad, Sørvågen

Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. ->>- 

3. -»- 

4. Linebruker 

5. -»- 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. -»- 

3. -»- 

4. Linebruker 

5. -»- 

Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. Linebruker 

3. -»- 


Varamenn: 

1. Garnbruker 

2. Linebruker 

3. -»- 


Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. Linebruker 

3. -»- 

4. -»- 

5. 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. Linebruker 

3. -»- 

4. -»- 

5. 

-9- 

For Reine oppsynsdistrikt: 

Tor Møller,· Reine 

Asbjørn Edvardsen, Reine 

Asbjørn Pedersen, Kirkefjord 

Ole K. Bendiksen, Reine 

Torstein Sedeniussen, Reine 

Jan A. Jensen, Reine 

Petter Steffensen, Hamnøy 

Jan H. Bendiksen, Reine 

Paul Monsen, Hamnøy 

Johan Larsen, Reine 

For Sørvågen oppsynsdistrikt: 

Roger Sæthre, Reine 

Ingolf Benonisen, Sørvågen 

Gunnar Larsen, Sørvågen 

Per O Isen, Sørvågen 

Olav Bunes, Reine 

Jan Jonassen, Sørvågen 

Johan M. Olsen, Sørvågen 

Terje Olsen, Sørvågen 

For V ær øy oppsynsdistrikt:. 

Lenart Andreassen, Værøy 

Torvald Torsteinsen, Værøy 

Svein Andreassen, Værøy 

Bjarne Johansen, Værøy 

Arne Bensvik, Værøy 

Arvid Kvalnes, Værøy 

Sverre Nikolaisen, Værøy 

Eivind Kvalnes, Værøy 

Oddvar Skavhaug, Værøy 

Lars Endresen, V æ røy

Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. 

3. Linebruker 

4. 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. 

3. Linebruker 

4. -»- 

Tilsynsmenn: 

l. Garnbruker 

2. 

3. Linebruker 

Varamenn: 

l. Garnbruker 

2. 

3. Linebruker 

-10- 

For Røst oppsynsdistrikt: 

Jens I. Jensen, Røst 

Hilmar Mikalsen, Røst 

Gisle Johnesn, Røst 

Abel Jensen, Røst 

Oddmund Jørgensen, Røst 

Ole Hansen, Maursundvær 

Knut Hansen, Røst 

Aage Wigerdal, Husvær 

For Vestvågøy yttersides oppsynsdistrikt: 

Bård Børresen, Vestresand 

Arnulf Per Tangstad, Tangstad 

Edmund Krogh, Tangstad 

Henning Hansen, Rekdal, Smedvik 

Edvard Nilsen, Eggum 

Thorvald Fredriksen, Tangstad 

OBS. 

Den del av oppsynsområdet på Lofotens ytterside som strekker seg fra 

Vestvågøy oppsynsdistrikts vestgrense og til Lofotodden, er administrativt 

underlagt utvalgene i Sund, Reine og Sørvågen oppsynsdistrikter og det samme 

gjelder oppsynsmannsordningen.

--11- 

Fiskehav-grenser for Lofotens oppsynsområde og mellom 

de enkelte oppsynsdistrikt. 

Utvalgsvedtekter fastsatt i medhold av§§ 34og 55, samt Fiskeridepartementets 

bestemmelser av 20. januar 1968, i medhold av§ 31 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene 

i henhold til behandling i de enkelte utvalg. 

Overtredelse av vedtektene straffes med bøter i henhold til nevnte lov. 

Lofotens oppsynsområde omfatter havstrekningen innenfor 6. n. mil av grunnlinjene 

fra Lofotodden (en linje Helle lykt under Hellesegga rettvisende 274 fra 

Helle lykt) rundt Værøy og Røst. Videre innover Vestfjorden så langt som skreifisket 

til enhver tid drives av fiskere innmeldt til Lofotoppsynet og med fast stasjon 

i Lofotens oppsynsområde. 

Grensen mellom Kanstadfjorden og Raftsundet oppsynsdistrikter er fastsatt 

således: En rett linje fra Hustad-Skjervøy i rettvisende 17r etter med: 

«Høyeste punkt av Hustad-Skjervøy - (også kalt østre Tuva) -rett under 

Sneveien i Hustadlien, som ligger like nedenfor Hustadtinden». 

2. Grensen mellom Raftsundet og Fellesdistriktets fiskehav (Skrova, Austnesfjorden, 

Svolvær, Vågene og Hopen): En rett linje i rettvisende 147° fra 

Framnesvik til skjæret Baren etter med: «Skjæret «Baren» i Skutvikakselen på 

Innlandet», hvilken linje fra skjæret «Baren» i Framnesvik». 

3. Grensen mellom fellesdistriktets fiskehav (Skrova, Austnesfjorden, Svolvær, 

Vågene og Hopen) distrikt: En rett linje fra vestre ende av Sagaøya i rettvisende 

157° etter med: «Vestre ende av Sagaøya i «Flekkene i Ørsvågfjellet». 

4. Grensen mellom Austnesfjorden og fellesdistriktets øvrige fiskehav: En rett 

linje fra «Kvalbakken» på vestre side, til «Vestre Skjurbøen» på østre side av 

Austnesfjordens munning. På Kvalbakken er anbrakt et seilmerke og på 

«Vestre Skjurbøen» en jernsøyle. 

5. Grensen mellom Hopen og Henningsvær oppsynsdistrikter: En rett linje fra 

land i rettvisende 159° etter med: «Havdelingsmerket på Bindingsøya i vestre 

kant av Sigeflauget». NB. På egga svarer dette med til: «Østre kant av Bidingsøya 

i østre kant av Sigeflauget». 

6. Grensen mellom Henningsvær og Stamsund oppsynsdistrikter: En rett linje 

fra land i rettv isende 180° etter med: Kløv kollen rett under havdelingsmerket 

på vestre kant av Hornsryggem>. 

7. Grensen mellom Stamsund og Ballstad oppsynsdistrikter: En rett linje fra 

land i rettvisende 157° etter med: Høyeste topp av Bukkholmen midt i Klømmerflauget». 

8. Grensen mellom Ballstad og Sund oppsynsdistrikter. En rett linje fra land i 

rettvisende 160° etter med: «Østre hammer på Strømheia i vestre kant av 

fjellet Andopshesten, også kalt «Løven». 

9. Grensen mellom Sund og Reine oppsynsdistrikter. En rett linje fra land i rettvisende 

152° etter med: «Sjeltinden mot vestre kant av Solbjørntindem>. 

10. Grensen mellom Reine og Sørvågen oppsynsdistrikter. En rett linje fra land i 

Dypfjordodde i rettvisende 152° etter med: «Vestre Djupfjordodde rett under 

«Flekkene», som ligger øverst og midt i Rundlien».

-12- 

11. Grensen mellom Sørvågen og Værøy oppsynsdistrikter: Mot vest av en rett 

linje fra Rødøya i rettvisende 158° etter med: «Vestre kant av Storeidtinden 

mot vestre kant av Kollfjellet», og mot sydvest av en rett linje i rettvisende 

122° etter med: «Skittenskarvholmen mot Forhammernesset på Moskenes 

nordkant». 

12. Grensen mellom V æ røy og Røst oppsynsdistrikter: En rett linje fra Værøy i 

rettvisende 261 o etter med: «Ytterste ende av Lofoten til ytre side av Værøy», 

og en rett linje fra Staven i Røst i rettvisende 39° etter med: «Staven i Røst til 

ytre side av Vedøy i Røst». 

Samtlige grenselinjer går så langt inn i Vestfjorden som det er fiskehav. 

Vedtekter fastsatt i medhold av § 55 i lov av 17. juni 1955 

om saltvannsfiskeriene. 

A. Felles for samtlige oppsynsdistrikter med nedennevnte unntakelser: 

I. Tidspunkt for utseiling og signal. 

Morgen- og aftensignaler under Lofotfisket. 

F.o.m. 16. jan. morgensignal kl. 0730 f.m. aftensignal kl. 1600 (kl. 4 e.m.) 

-»- l. febr. -»- 0700 » -»- 1700 ( » 5 e.m.) 

-»- 15. febr. -»- 0630 » -»- 1800 ( » 6 e.m.) 

-»- l. mars -»-- 0600 » -»- 1900 ( » 7 e.m.) 

-»- 15. mars -»- 0600 » -»- 2000 ( » 8 e.m.) 

Ntlr sommertid inntrer settes signaltiden til: 

Morgensignal kl. 0700 f.m. Aftensignal kl. 2100 (kl. 9 e.m.). 

Klokkeslettene signaliseres ved heising av lanterner eller flagg på de av oppsynet 

bestemte og kunngjorte steder. 

Før morgensignaltid må ingen fiskefarkost begi seg utenfor de av oppsynet fastsatte 

og kunngjorte utrorslinjer. 

Etter aftensignaltid må intet fiskeredskap opptas eller utsettes. Dog kan påbegynt 

trekking av sammenviklete garn fortsette etter aftensignaltid. 

I fellesdistrikt, der innbefatter Vågene, Svolvær, Austnesfjorden, Skrova og 

Hopen oppsynsdistrikter, er det tillatt å utsette nattliner inntil l - en -time 

etter ovenanførte aftensignaltider. Overtredelse straffes med bøter. 

Il. Redskapers merking og belastning. 

Alle dubbe! og stenger som anbringes på iler, skal være merket med vedkommende 

båts bokstav og nummer. Bokstaver og tall skal være minst 5 - fem - 

centimeter høye. 

Alle fiskeredskaper skal merkes med vedk. farkosts registreringsmerke, som 

innsvies i lær eller tre og anbringes: 

For garn: Et merke i hvert garnøre. 

For liner: Et merke for hver l 00. angel.

-13- 

l. I de tilfelle hvor sildefiske med silderedskaper foregår i Lofoten oppsynsdistrikt 

i den tid oppsynet er satt, skal på iler av faststående redskaper anbringes 

en 2 - to - meters høg stang over havflaten. Den stangen som er anbragt 

på iler lengst fra land skal være merket med et rødt flagg og et rødt lys. 

2. Belastning: 

Enhver storgarnlenke skal belastes med 2 -to- ilesteiner med jernbeslag, 

vektig minst 54- femtifire- kg hver, og 9-ni- alminnelige garnstein på 

12 - tolv - glasskav l pr. garn. 

Enhver nattlinesetning skal belastes med minst 2 -to - ilesteiner på 18 - 

atten- kg hver og l-en- synkestein på hver 250. angel. Vekten på synkestein 

for bunnline 4 - fire - kg. 

Vekten på synkestein for fløytline 6 - seks - kg. 

Benyttes synkestein for hver 200. angel kan vekten på disse være forholdsvis 

mindre. 

I Hopen oppsynsdistrikt: 

skal enhver nattlinesetning belastes med minst 2- to- ilesteiner, en på 15 - 

femten- og en på 18-atten- kg, samt for bunnline en synkestein på 4- fire 

-kg for hver 150. angel, og for fløytline en synkestein på 5 -fem -kg for hver 

100. angel med 2 glasskavlers fløyt.- Benyttes kun l glasskavls fløyt, kan verken 

på synkestein være 4- fire -kg for hver 100. angel. 

I Reine oppsynsdistrikt: 

skal enhver smågarnlenke belastes med 2 - to - ilesteiner vektig minst 30 - 

tretti- kg hver og 6- seks- kg synk pr. garn av inntil 30- trettimeters 

lengde. 

I Sørvågen oppsynsdistrikt: 

med 2 -to -iles teiner vektig minst 30-tretti- kg hver og 8-åtte- kg synk 

pr. garn av inntil 30 - tretti - meters lengde. 

I Værøy oppsynsdistrikt: 

skal enhver stor garnlenke belastes med 2 - to -iles teiner med jernbeslag vektig 

minst 60-seksti- kg hver og garnstein til sammen minst 18-atten- kg pr. 

garn inntil 30 - tretti - meters lengde. 

I Røst oppsynsdistrikt: 

skal enhver storgarnlenke belastes med 2 -to - patentanker vektig minst 70 kg 

hver og garnstein tilsammen minst 18 - atten- kg pr. garn inntil30- trettimeters 

lengde. · 

Felles for Værøy og Røst oppsynsdistrikter: 

a) skal enhver smågarnlenke belastes med 2 -to-ilesteiner, vektig minst 40førti 

-kg hver og garnstein tilsammen minst lO-ti- kg pr. garn inntil 30 

- tretti - meters lengde. 

b) skal enhver linesetning belastes med minst 2 -to - ilesteiner på 20- tjue 

- kg hver og l -en - synkestein for hver 200. angel. Vekten for synkestein

-14- 

for bunnline 4 - fire - kg. Vekten på synkestein for fløytline 6 - seks - kg 

for Røst oppsynsdistrikt, og 10- ti -kg for Værøy oppsynsdistrikt. 

Overtredelse av forannevnte bestemmelser straffes med bøter i henhold til§ 69 i 

lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

B. Særskilte vedtekter for de enkelte oppsynsdistrikter: 

22. mars 1961. 

Vektekt om havdeling i Kanstadfjorden oppsynsdistrikt. 

Kanstadfjorden oppsynsdistrikt er delt slik: 

l. Linehav, begrenset mot øst av en linje fra Svartoksen, rettvisende 16r etter 

med: «Seilmerket på Svartoksen rett under Øytuva>>, og mot vest aven linje fra 

Brødrene, rettvisende 161° etter med: «Vestre ende av vestre Alpøyskjær mot 

østre skarpeste kant av Alpøy». Og mot syd av en linje fra Vadholmen, rettvisende 

263° etter med: «Nordre ende av Kvannskjær mot nordre kant av Vadholmen». 

2. Det øvrige ikke delte hav i Kanstadfjorden oppsynsdistrikt er felleshav. 

Bruken av garn på linehavet er forbudt. 

Overtredelse straffes med bøter. 

7. mars 1958. 

Vedtak om utsetting av garn og innskrenking i bruken av 

dagliner, snik og juksa i Kanstadfjord oppsynsdistrikt. 

l. På Kanstadfjord oppsynsdistrikts fiskehav må bruken av dagliner, snik og juksa 

ikke ta til før trekningstid om morgenen og skal være avsluttet l -en - time 

tidligere enn de i vedtekt om morgenog aftensignaler under Lofotfisket fastsatte 

aftensignaltider, unntatt juksa, som kan fortsette til aftensignaltid. 

2. I tiden fra og med l. mars må utsetting av garnredskaper i Kanstadfjord oppsynsdistrikt 

ikke påbegynnes før 2 - to - timer tidligere enn de i vedtekt om 

morgenog aftensignaler under Lofotfiske fastsatte aftensignaltider. 


28. mars 1972. 

Vektekt om havdeling i Raftsundet oppsynsdistrikt. 

Fastsatt i medhold av § 55 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

Raftsundets oppsJmsdistrikts jiskehat' er delt slik: 

l. FELLESHAV, begrenset mot øst av grenselinjen mellom Raftsundet og Kanstadfjorden 

oppsynsdistrikter, og mot vest av en rett linje fra 

He løy rettvisende 162° etter med: « Havdelingsmerket pc'i Hel 

Ø)' rett under østre Storfjelltind, også kalt Vasstind». 

2. LINEHAV, begrenset mot øst av en linje fra østre Storfjelltind (også kalt 

Vasstind) over Heløy i rettvisende 162° etter med:

-15- 

over vestre pynt av Rugelneset i rettvisende 184° etter med: 

-17- 

3. De som driver fiske med snurrevad kan ikke samtidig drive fiske med faststående 

redskaper, som garn og liner. 

4. Før kl. 1000 må ingen farkost som driver med snurrevad begi seg utenfor de av 

oppsynet fastsatte og kunngjorte utrorslinjer. Fisket skal være avsluttet 2- to 

- timer før enn det i vedtekt om «morgenog aftensignaler», fastsatte aftensignaltider. 

). Bruken av andre redskaper, juksa unntatt, er forbudt på alle foran nevnte områder 

den tid av døgnet da snurrevadfiskerne har rett til å benytte feltene. 

Er garn eller liner satt på snurrevadfelt, etter at snurrevadfisket er avsluttet om 

kvelden, skal den enden som står inne på feltet trekkes først neste morgen. 

Skulle naturgitt forhold, så som dårlig vær, sammenviklede redskaper eller 

fisketyngde forhindre faststående redskapsklasser i å ha trukket sine redskaper 

opp til fastsatt tid, må snurrevadklassen utvise den største aktsomhet for ikke 

å skade faststående redskaper. 

6. Rapport om fisket skal avgis til distriktets oppsynsbetjent etter avsluttet fiske, 

og senest innen 20. april. 

Overtredelse av foranstående bestemmelser straffes med bøter i henhold til§ 69 

i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og inndragning av fangst eller fangstens 

verdi kan finne sted overensstemmende med samme lovs & 70. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. 

25. mars 1973. 

Vedtekt om havdeling i fellesdistriktet som omfatter Skrova, 

Austnesfjorden, Svolvær og Vågene oppsynsdistrikter. 

Fastsatt i medhold av § 55 i lov av 17. juni 195 5 om saltvannsfiskeriene. 

Fellesdistriktets fiskehav er delt slik: 

l. FELLESHA V, omfatter hele Austnesfjorden. 

2. LINEHAV, begrenset mot øst av grenselinjen mellom Raftsundet oppsynsdistrikt 

og Fellesdistriktet, og mot vest av en linje fra Lauv nakken 

rettvisende 136° etter med: «Lauvnakken rett under vestre 

nedre kant av vestre Bulihammer». 

3. FELLESHAV, begrenset mot øst av en linje fra Lauvnakken rettvisende 136° 

etter med: « Lauvnakken rett under vestre nedre kant av vestre 

Bulihammer» og mot vest av grenselinjen mellom Fellesdistriktet 

og Hopen oppsynsdistrikt i rettvisende 15r etter med: 

-18- 

3. april 1977. 

Vedtekt om utsetting og trekking av garn- og lineredskaper og 

opphold på fiskehavet i fellesdistriktet som omfatter Skrova, 

Austnesfjorden, Svolvær, Vågene og Hopen oppsynsdistrikter. 

Fastsatt i medhold av § 55 i lov av 17. juni 195 5 om saltvannsfiskeriene. 

l. Fra og med 15. februar må utsetting av garnredskaper ikke ta til senere enn l - 

entime før de i vedtekt om morgenog aftensignaler under Lofotfiskets fastsatte 

aftensignaltider. 

2. Fra og med l. mars må utsetting av botngarn på Austnesfjorden ikke ta til før 

kl. 1600 og utsetting av fløytgarn ikke ta til før kl. 1700. På lørdager eller dager 

før helligdager må utsetting av botngarn ikke ta ril før kl. 1400 og utsetting av 

fløytgarn ikke ta til før kl. 1500. 

3. Det er forbudt på Fellesdistriktets felleshav å bruke mer enn l -en - linesetting 

pr. linebåt. Fra og med 1. mars må utsetting av lineredskaper ikke ta til 

før kl. 1700. 

På lørdager eller dager før helligdager må utsetting av lineredskaper ikke ta til 

før kl. 1500. 

4. Opphold på Fellesdistriktets fiskehav er forbudt for alle fiskefarkoster utover 

eller etter de fastsatte aftensignaltider. 

Forbudet gjelder dog ikke de nødvendige opphold på fiskefeltet for fortsatt 

trekking av sammenviklede garnredskaper. 


i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves samtlige tidligere 

vedtekter om utsetting og trekking av garnredskaper og opphold på fiskehavet i 

Fellesdistriktet. 

4. april 1976. 

Vedtekt for fiske med snurrevad i fellesdistriktet som omfatter 

Skrova, Austnesfjorden, Svolvær, Vågene og Hopen 

oppsynsdistrikter. 

I fellesdistriktet er i medhold av Fiskeridepartementets bestemmelser av 4. 

januar 1966 lagt ut følgende snurrevadfelt: 

l. Feltet begrenses slik: Mot nordøst av en linje fra Grundstakselen i rettvisende 

306° ·etter med: «Stor-Svartoksen i Grundstakselen». Mot nordvest av en linje 

fra Følstadklubben lykt i rettvisende 203° etter med: «Helleodden i Føllstadklubben 

lykt». Mot sydvest av en linje fra Skrova-Rødholmen i rettvisende 

307° etter med: «Skrova-Rødholmen i Hattviktuen». 

Fra O[; nzed l. mars er det tillatt å fiske med smtrrevad på dette felt: 

2. Feltet begrenses mot øst av en linje fra Rødholmen i rettvisende 198° etter 

med: «Vestre høyeste kolle på Rødhohnen under skarpeste høJieste tind på 

fjellet Blcttind». 

Mot vest avgrenset av en linje fra Sagøya rettvisende 158° etter med: «Vestre 

ende av Sagøya i flekkene i Ørsvågfjellet».

-19- 

Fra og med oppsynet settes er det tillatt riske med snurrevad på dette felt: 

3 Feltet begrenses i øst av en linje fra vestre ende av Sagøya i rettvisende 158° 

etter med: «Vestre ende av Sagøya ·i flekkene i Ørsvågfjellet» til den skjærer 

østre grense på snurrevadfelt 2. «Vestre høyeste kolle på Rødholmen under 

skarpeste høyeste tind på fjellet Blåtind» og fortsetter så etter denne med og 

kurs til østre grense på Garnhav 3. Herfra avgrenses feltet mot land i rettvisende 

341 o -159° etter med: «Brei tindens topp rett over Kalkneets høyeste 

spiss», og følger denne grensen mot land til den treffer grensen på det tidligere 

utlagte snurrevadfelt som går i retning mot Lilleflesa i rettvisende 93 o etter 

med: «Lilleflesa i Vartangskjæret» og følger denne grensen til den treffer 

distriktsgrensen mellom Hopen og Henningsvær, som danner grensen for 

snurrevadfeltet mot vest. 

På disse felt kan en drive med snurrevad etter følgende bestemmelser: 

l. Den som vil fiske med snurrevad, må melde seg til oppsynet på lovbefalt måte. 

(§ 41 i lov om saltvannsfiskeriene av 17. juni 1955). 

2. De båter som driver fiske med snurrevad skal på formasten føre et lett synlig 

flagg for å tilkjennegi at de driver fiske med notredskap - snurrevad. 



4. Før kl. 1000 må ingen fiskefarkoster som drifter med snurrevad begi seg utenfor 

de av oppsynet fastsatte og kunngjorte utrorlinjer. Fisket skal være avsluttet 2 

- to - timer før enn det i vedtekt om «morgenog aftensignalen>, fastsatte 

aftensignaler. 

5. Bruken av andre redskaper, juksa unntatt, er forbudt på alle foran nevnte områder 

den tid av døgnet da snurrevadfiskerne har rett til å benytte feltene. Er 

garn eller liner satt på snurrevadfelt, etter at snurrevadfisket er avsluttet om 


Skulle naturgitte forhold så som dårlig vær, sammenviklede redskaper eller 

fisketyngde forhindre faststående redskapsklasser i og ha trukket sine redskaper 

opp til fastsatt tid, må snurrevadklassen utvise den største aktsomhet for 

ikke å skade faststående redskaper. 

6. Rapport om fisket skal avgis til distriktets oppsynsbetjent etter avsluttet fiske, 



i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene om inndragning av fangst eller 

fangstens verdi kan finne sted overensstemmende med samme lovs § 70. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. Samtidig oppheves tidligere vedtekter om fiske 

med snurrevad i Fellesdistriktet og Hopen oppsynsdistrikts fiskehav. 

3. april 1977. 

Vedtekt om forbud mot bruk av mer enn to garnlenker i 

Fellesdistriktet som omfatter Skrova, Austnesfjorden, Svolvær, 

Vågene og Hopen opsynsdistrikter. 

Fastsatt i medhold av § 55 i lov av 17. juni 195 5 om saltvansfiskeriene, og med 

Fiskeridepartementets godkjennelse av 2. april 1974.

-20- 

Det er forbudt å bruke mer enn 2 - to - garnlenker på fiskefeltet i FELLES 

DISTRIKTETS oppsynsdistrikt. 

På Austnesfjorden innenfor en linje fra «K valbakken» er anbragt et seilmerke 

og på« Vestre Sjursbøem> en jernsøyle, er det tillatt å bruke begge lenker som fløytgarn. 



23. mars 1958. 

Vedtekt om fløytgarns belastning i fellesdistriktet som omfatter 

Skrova, Austnesfjord, Svolvær, Vågene og Hopen 

oppsynsdistrilder. 

I Fellesdistriktet skal enhver fløytgarnlenke belastes slik: 

Stor garn: 4-fire jernbeslåtte iles teiner, 2 anbrakt i hver ile og hver på minst 

50- femti- kilo, og når lenken har over 50 garn, dessuten l søkkstein på minst 

50 - femti - kilo på lenkens midtpunkt. 

Smågarn: 4-fire- iles teiner, to anbrakt i hver ile og hver på minst 30- tretti 

-kilo, og når lenker her over 50 garn, dessuten l søkkstein på minst 30-trettikilo 

på lenkens midtpunkt. 

For øvrig blir vedtekten om fiskeredskapers merking og belastning uforandret. 

Overtredelser straffes med bøter. 

2. mars 1964. 

Vedtekt om havdeling i Hopen oppsynsdistrikt. 


Hopen oppsynsdistrikts fiskebat' er delt slik: 

l. Felleshav, begrenset mot øst av grenselinjen mellom Fellesdistriktet og Hopen 

oppsynsdistrikt og mot vest av en linje fra land rettvisende 157° etter med: 

«Varden på østre Moholmen i Havdelingsmerket på Hopsåsen». 

2. Linehav, begrenset mot øst av en linje fra land rettvisende 157° etter med: 

«Varden på østre Moholmen i Havdelingsmerket på Hopsåsen», og mot vest av 

en linje fra land rettvisende 159° etter med: «Breitindens topp rett over Kalkneets 

høyeste spiss». 

3. Garnhav, begrenset mot øst av en linje fra land rettvisende 159° etter med: 

«Breitindens topp rett over Kalkneets høyeste spiss», og mot vest av grenselinjen 

mellom Hopen og Henningsvær oppsynsdistrikter. 

4. Felleshav, den del av Linehav Il og Garnhav Ill som ligger ovenfor- nordenfor- 

en linje fra Lille-Molla rettvisende 253° etter med: «Nonstinden overett 

med fyret på Moholmen». 

Grenselinjene går helt fra land og så langt inn i Vestfjorden som der er fiskehav. 

Bruken av garn på linehavet og nattliner på garnhavet forbys. 

Overtredelser straffes med bøter i medhold av § 69 i lov av 17. juni 1955 om 

saltvannsfiskeriene.

-22- 

tider. Fra 15. februar må redskapstrekking ikke ta til før l -en - time senere 

enn der i vedtekt om morgenog kveldsignaltider. 

2. Utsetting av redskaper på distriktets linehav og på felles havet, må ikke ta til før 

det er hengåtr 4 1!J - fire og en halv- rime fra klokkes lett for t rekkingssignal. 

3. Fra og med 15. mars må utsetting av garnredskaper ikke ta til senere enn 2- to 

- timer før de i ved tekt om morgenog aftensignaler under Lofotfiskets fastsatte 


Fra og med samme dato må utsetting av fløygarn ikke ta til før kl. 1600 i oppsynsdistriktet. 

4. Bruken av dagliner, snik og juksa må ikke ta til på linehavene før trekningssignaltid 

om morgenen og ska l være avsluttet på alle felt ved aftensignaltid. 

5. Opphold på distriktets fiskehav er forbudt for alle fiskefarkoster u cover - eller 

etter de fastsatte aftensignaltider. 

Forbudet gjelder dog ikke nødvendig opphold på feltet for fortsatt trekking av 

sammenviklede garnredskaper. 

Overtredelse av foranstående bestemmelser straffes med bøter i henhold til § 69 


Denne vedtekt trer i kraft straks. Samtidig oppheves samtlige tidligere vedtekter 

for setting og trekking av redskaper og innskrenkning i bruken av dagliner, snik 

og juksa, samt opphold på fiskehavet. 

11 . februar 1958. 

Vedtek t om belastning av fløytgarn i Henningsvær 

oppsynsdistrikt. 

Enhver fløy tgarnlenke skal belastes slik: 

Storgarn: 4 - fire - jernbeslåtte ilesteiner, 2 anbrakt i hver ile, og hver på 

minst 50 - femti - kilo, og når lenken har over 50 garn, dessuten l søkkscein på 

minst 50 - femti - kilo på lenkens midtpunkt. 

Smågarn: 4-fire- ilesteiner, 2 anbrakt i hver ile og hver på minst 30- tretti 

- kilo og når lenken har over 50 garn, dessuten l søkkstein på minst 30 - trettikilo 


For øvrig blir vedtekten om fiskeredskapers merking og belastning bibeholdt 

ufqrandrec. 


4. april 1974. 

Vedtekt om forbud mot brul< a v mer enn 2 - to - garnlenker 

pr . båt i Henningsvær oppsynsdistrikt. 

Fastsatt i medhold av§ 55 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene, og med 

Fiskeridepartementets godkjennelse av 10. mai 1974. 

Det er forbudt å bruke mer enn 2 - to-garnlenker pr. båt i Henningsvær oppsynsdistrikt. 


Denne vedtekt trer i kraft straks.

- 23 - 

27. februar 1977. 

Vedtekt for fisk e med snurrevad i Henningsvæ r oppsynsdistrikt 

under Lofotfisket. 

l Henningsvær oppsynsdistrikc er i medhold av Fiskeridepartementets bestem· 

meiser av 4. januar 1966 lagt ut følgende snurrevadfelt: 

Feltet begrenses slik: 

Området begrenses mot øst av distriktsgrensen mellom Henningsvær-Hopen 

oppsynsdistrikt: En rett linje fra land i rettvisende 159° etter med: «Havdelings· 

merket på Bindingsøya i vestre kant av Sigeflauget». Mot vest avgrenses feltet av 

en rett linje fra Gjeitviknesset i rettvisende 158° etter med: «Fyrlykten på Brød· 

rene i Gjeirviknesset». Felter går fra land til så langt inn i Vescfjorden som skreifisket 

drives. 

På Felleshav 4 legges ut et snurrevad felt som er avgrenset slik: Mot vest av en 

rett linje fra land i retning fra Jørendalsflauget rettvisende 198° etter med: «Malnes 

fyrlykt i Jørendalsflauget». Mot syd avgrenses feltet fra Stampen i rettvisende 

273° etter med: «Stampen overett med havdelingsmerket på Kvitholmem>. 

Den del av snurrevad feltet som avgrenses av det inndratte Linehav 5 som ligger 

østenfor en linje fra Storøya i rettvisende 199° etter med: «Høyeste punkt på 

Storøya mor nedre vestkant av fjellet Vassula», kan tas i bruk av snurrevadklassen 

ved fiskesesongens begynnelse, mens den del av feltet som ligger vestenfor denne 

grense, ikke kan tas i bruk før fea og med 15. mars. 

På disse felr kan en drive med snurrevad etter følgende bestemmelser: 

l. Den som vi l drive fiske med snurrevad, må melde seg til oppsynet på lovbefalr 

måte. (Paragraf 41 i lov om saltvannsfiskerier av 17. juni 1955). 


flagg for å tilkjennegi at de driver fiske med notredskap - snurrevad. 


redskap, som garo og liner. 

4. Før kl. 1000 må ingen fiskefarkost som drifter med snurrevad begi seg utenfor 

de av oppsynet fastsatte og kunngjorte utrorlinjer. Fisket må være avsluttet 2 

- co - timer før enn det i vedtekt om morgenog aftensignaler fastsacre 




Er garn eller liner satt på snurrevadfelt, etter at snurrevad fisket er avslurcec om 


Skulle naturgitte forhold, så som dårlig vær, sammenviklede redskaper eller 

fisketyngde forhindre faststående redskapsklasse i å ha trukket sine redskaper 

opp til fastsatt tid, må snurrevadklassen utvise den største aktsomhet for ikke 

å skade faststående redskaper. 

6. Rapport om fisket skal avgis til distriktets oppsynsbetjenr etter avsluttet fiske, 


Overtredelse av foranstående bestemmelser straffes med bøter i henhold til 

paragraf 69 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene om inndragning av fangst

-24- 

eller fangstens verdi kan finne sred overensstemmende med samme lovs paragraf 

70. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves samrlige tidligere 

vedtekter om fiske med snurrevad i Henningsvær oppsynsdisrrikt. 

15. februar 1971. 

Vedtekt om havdeling i Stamsund oppsynsdistrikt. 

Fastsatt i medhold av§ 55 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

Stam.rttnd oppsyn.rdi.rtrikt.r fi.rkebctt• e1· delt .rlik: 

1. GARNHAV, begrenses mor øst av grenselinjen mellom Stamsund og Henningsvær 

oppsynsdisrrikrer, og mor vest av en linje fra Seinsdrager 

ved Stamsund i retning av 162° rerrvisende etter med: 

«Havdelingsmerker p;1 Kabysmannen (Halsan) overett med 

havdelingsmerket, anbragt omtrent ved midtpunkter av østre 

skråning på Myklevikaksla». 

2. LINEH AV, begrenses mot øst av en rett linje fra Seingsdraget i rerrvisende 

162° erter med: «Havdelingsmerker på Kabysmannen (Halsan) 

overert med havdelingsmerker anbragt omtrent ved midtpunkter 

av østre skråning på Myklevikaksla». 

Mor vest begrenses felter .. ,. en rerr linje fra Flarskjærer rettvisende 

164° etter med: «Flatskjærer rett under høgste Steinetind», 

og går i denne retning ril Æsøskallen. Derfra i rettvisende 

216° ercer med: «Bikkja skjule bak Hagbarden», og går i 

denne retning til med: «Solken i Ristinden». Derfra rettvisende 

155° etter med: «Solken i Risrinden>>. 

3. FELLESHA V, begrenses mor øst av en rett linje fra Flarskjærer rettvisende 

164° erter med: «Flatskjæret rett under høgste Sreinetind», og 

går i denne retning til Æsøskallen. Derfra i rerrvisende 216° 

etter med: «Bikkja skjult bak Hagbardem>, og går i denne 

retning ril med: «Solken i Ristinden». Mor vest begrenses feltet 

av rett linje fra land i rerning 1'5'5" rettvisende erte r med: 

«Havdelingsmerket på Urekneet rett under havdelingsmerket 

pi\ Src->tthammerkollen••. 

4. LINEHAV, begrenses mot øst av en linje fra land i retning 155° rerrvisende 

etter med: «Havdelingsmerket på Urekneet rett under havdelingsmerket 

på Størthammerkollen», og mot vest av grenselinjen 

mellom Stamsund og Ballstad oppsynsdistrikter. 

Den del av garnhav l, der østligste, som ligger ovenfor eller 

nordenfor en linje i retning 220°-40° rettvisende etter med: 

«Sul ingens topp mor Kallrøra>> er ifølge delingen lagt ut som 

FELLESHAV. 

Såvel bruken av garn på linehavene som bruken av nattliner på garnhavene 

forbys.

- 25 - 

Overtredelser straffes med bører i henhold ril § 69 i lov av 17. juni 1969 om saltvannsfiskeriene. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves samtlige tidligere 

vedtekter om havdeling i Stamsund oppsynsdistrikt. 

12. februar 1958. 

Vedtekt for setting av redskaper samt innskrenkning 

i bruken av dagliner, snik og juksa og opphold på fiskehavet 

i Stamsund oppsynsdistrikt. 

l. Utsetting av garn og nartliner på distriktets felleshav må ikke påbegynnes før 

det er gått 5-fem- timer fra klokkeslettet fra morgensignal og fra og med 

15. mars må utsetting av nevnte redskaper ikke påbegynnes før 2-to-timer 

tidligere enn de i vedtekt om morgenog aftensignaler under Lofotfisket fastsatte 

aftensigna l tider. 

2. På distriktets linehav - linehav 2 og 4 - må utsetting av nattlioer ikke påbegynnes 

før det er hengått 5 - fem - timer fra klokkeslett for morgensignal. 

3. Bruken av dagliner, snik og juksa må for så vidt vedkommer linehavene og 

felleshavet ikke påbegynnes før l - en - time senere enn de i vedtekt om 

morgenog aftensignaler under Lofotfisket fastsatte morgensigoaltider og skal 

være avsluttet på alle felt l -en -time tidligere enn de etter samme vedtekt 

fastsatte aftensignaltider, unntatt juksa, som kan fortsette til aftensignal. 

4. Opphold på fiskefelter er forbudt for alle fiskefarkoster utover - eller etter 

de fastsatte aftensignaltider. Forbudet gjelder dog ikke nødvendig opphold på 

feltet for fortsarc trekking av sammenviklede garnredskaper. Klokkeslettene 

signaliseres på fiskehavet på den av oppsynet bestemte måte. Overtredelser 

straffes med bøter. · 

12. februar 1958. 

Vedtekt for belastning av fløytgarn i Stamsund oppsynsdistrikt. 

I Stamsund oppsynsdistrikt skal enhver fløytgarolenke belastes med 4-firejernbeslåtte 

ilesteiner, 2 anbragt i hver ile og hver på minst ?O -femti - kilo. 

Dessuten skal hver fløytgarnlenke på over 50-femti - garn belastes med 1-en 

- alminnelig søkkstein på minst 50 - femti - kilo, som anbringes på garnlenkens 

midtpunkt. 

For øvrig blir vedtekten om redskapers merking og belastning bibeholdt uforandret. 

Overtredelser straffes med bører i henhold til§ 69 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

Denne vedtekt trådte i kraft 12. februar 1958. Fra samme tid oppheves vedtekt 

av 11. desember 1954 om f!øytegarns belastning i Stamsund oppsynsdistrikt.

-27- 

14. mars 1973. 

Vedtekt om havdeling i Ballstad oppsynsdist rikt. 

Fastsat( i medhold av 17. juni 195 5 om saltvannsfiskeriene . 

. Ballstad oppsymdistrikts fiskehav er delt slik: 

1. LINEHAV, begrenset mot øst av grenselinjen mellom Stamsund og Ballstad 

oppsynsdistrikter, og mot vest av en linje fra Stor-Moholmen 

i rettvisende 161° etter med: «Havdelingsmerket på 

vestre skråning av Stor-Moholmen under øverste spiss på 

Mosslia». 

2. FELLESHAV, begrenser mot øst av en linje fra Sror-Moholmen i rettvisende 

161 o etter med: «Havdelingsmerket på vestre skråning av Stor 

Moholmen under øverste spiss på Mosslia», og mot vest av en 

linje fra Svinøy fyr i rettvisende 160° etter med: «Svinøy fyrhus 

mot midtpunktet av Svinøystøura, også kalt Ballstadura». 

(Svinøystøura ligger like østenfor Svinøystøhammeren). 

3. LINEHAV, begrenset mot øst av en linje fra Svinøy i rettvisende 160° etter 

med: «Svinøy fyrhus mot midtpunktet av Svinøystøura også 

kalt Ballstadura», og mot vest av grenselinjen mellom Ballstad 

og Sund oppsynsdistrikter. 

Grenselinjene går fra land og så langt inn i Vestfjorden som det er fiskehav. 

Lofotens oppsynsområde utover (nordover) Nappstraumen avgrenses i en rett 

linje over Sundsbøen til Vesterlandet (Flakstadøy) i rettvisende 270°. 

I delingen er ikke medtatt den del av Nappstraumen som Jigger ovenfor eller 

nordenfor en rett linje fra Kvalbakken i retning V. t. S. etter med: «Svinøy fyr i 

østre kant av Ureberget» og den del av Buksnesfjorden, som Jigger ovenfor eller 

nordenfor en rett linje mellom holmen Spanna og skjæret Baren, hvilken del av 

feltet utgjør FELLESHA V. 

Bruken av garn på linehavene forbys. 

Overtredelser straffes med bøter i henhold til § 69 i lov av 17. juni 1955 om 

saltvannsfiskeriene. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. Samtidig oppheves samtlige tidligere vedtekter 

om havdeling i Ballstad oppsynsdistrikt, unntatt vedtekt om bruk av snurrevad. 

25. februar 1958. 

Vedtekt om belastning av fløytgarn i Ballstad oppsynsdistrikt. 

I Ballstad oppsynsdistrikt skal enhver fløytgarnlenke belastes slik: 

Storgarn: 4-fire - jernbeslåtte ilesteiner, 2 anbragt i hver ile og hver på minst 

50 - femti - kilo, og når lenken har over 50 garn dessuten l søkkstein på minst 


Smågarn: 4-fire- ilesteiner, - 2 anbrakt i hver ile og hver på minst 30 - 

tretti - kilo og når lenken har over 50 garn, dessuten en søkkstein på minst 30tretti 

- kilo, på lenkens midtpunkt. 

For øvrig blir vedtekten om fiskeredskapers merking og belastning bibeholdt 

uforandret. 

Overtredelser straffes med bøter.

-28 - 

24. februar 1976. 

Vedtekt om utsetting av nattliner og opphold på fiskehavet 

i Ballstad oppsynsdistrikt. 

Fastsatt i medhold av§ 55 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

l. På Ballstad oppsynsdistrik ts linehav, samt på felleshavene, må utsetting av 

nattliner ikke ta til før det er gått 6-seks- timer fra den i vedtekt om morgen- 

og aftensignaler under Lofotfisket fastsatte morgensignaltid. 

Det e r forbudt på Ballstads oppsynsdistrikts linehav og felleshav å bruke 2to 

- linesesrninger uten at begge serninger blir trukket daglig. 

2. Utsetning av garn på Ballstad oppsynsdistrikrs garn· og felleshav er forbudt før 

der er hengått 5-fem- timer fra den i vedtekt om morgenog aftensignaler 

under Lofotfisket fastsatte morgensignaltid. 

3. l Ballstad oppsynsdisrrikr er opphold på fiskefeltet forbudt for alle fiskefarkosrer 

utover eller etter de fastsatte aftensignaltider. 

Forbudet gjelder dog ikke nødvendig opphold på fiskefeltet fo r fortsatt trekning 

av sammenviklede redskaper. 

Overtredelser straffes med bøter i henhold til§ 69 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

Denne vedtekt rrer i kraft straks. Fra samme tid oppheves vedtekt av 28. februar 

1967 om utsetting av ga rn og nattliner og opphold på fiskehavet i Ballstad oppsynsdisrrikr. 

2. mars 1972. 

Vedtekt for fiske med snurrevad i Ballstad oppsynsdistrikt 


l Ballstad oppsynsdisrrikt er i medhold av§ 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene 

og kgl. resolusjon av 17. januar 1964, er etter Fiskeridepartementets 

bestemmelse av 4. januar 1966 lagt ut følgende snurrevadfelter: 

Felt l . 

Den del av Nappstraumen som ligger ovenfor - nordenfor - en rett linje i 

retning fra Svinøya fyr i rettvisende 248° erter med: «Eggløysa i Svinøy !Jw» ti l 

værgrenselinjen mellom Ballstad og Sund oppsynsdisrrikter. 

Felt 2. 

Feiret begrenses av en rett linje fra Roholmen retrvisende 77° etter med:« Roholmen 

til Nttmeset>> til vestre grense av linehav l. Store Moholme1z i Moslia>l 

rettvisende 161°. 

Feltet avgrenses i nord - eller mot Buksnesfjorden - av en rett linje fra 

Brandsholmen i rertvisende 254° erter med: «B1-a1zdsholmen i Ureberget>l. Ovenfor 

- nordenfor -denne grense er Buksnesfjorden utlagt som fe lleshav. 

På disse felt kan en drive med snurrevad etter følgende bestemmelser: 

l. Den som vil drive fiske med snurrevad, må melde seg til oppsynet på lovbefalt 

måte. (§ 41 i lov om saltvannsfiskeriene av 17. juni 1955).

-31- 

5 . april 1967. 

Vedtekt om forbud mot bruk av mer enn tre garnlenker i Sund 

oppsynsdistrikt. 

Fastsatt i medhold av§ 55 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene, og med 

Fiskeridepartementets godkjennelse av 20. mars 197 3. 

Det et· fm·budt J bmke met· emz 3-tt·e- f?.amlenker på fiskefeltet i Stmd opp 

.rymdistrikt. 

Overtredelser straffes med bører. 


11. april 1978. 

Vedtekt for fiske med snurrevad i Sund oppsynsdistrikt 


I Sund oppsynsdistrikt er i medhold av Fiskeridepartementets bestemmelser av 

4. januar 1966 lage ut følgende snurrevadfelr: 

Feltet begrenses slik: 

Mor øst avgrenses snurrevadfelret av distriktsgrensen mot Ballstad oppsynsdistrikt, 

og mot vest av en rett linje fra Brattholmen i rettvisende 161° erter med: 

«Østre kant av Brattholmen mot Nusnesset». 

Mor syd avgrenses feire av en rett linje fra Svinøy fyr i retrvisende 248° etter 

med: «Svinøy fyr i nordre kant av Eggløysa». 

På dette fele kan en drive med snurrevad etter følgende bestemmelser: 

l. Den som vil drive fiske med snurrevad, må melde seg til oppsynet på lovbefalt 

måre. (§ 41 i lov om saltvannsfiskeriene av 17. juni 1955). 


flagg for å tilkjennegi at de driver med notredskap - snurrevad. 



4. Før kl. 1000 må ingen farkost som driver med snurrevad begi seg utenfor de av 

oppsynet fastsatte og kunngjorte urrorslinjer. Fisker skal være avsluttet 2- to 

- rimer før enn der i vedtekt om morgenog aftensignaler fastsatte afrensignalrider. 



Er garn eller liner satt på snurrevadfelt, etter at snurrevadfisker er avsluttet om 


Skulle naturgitt forhold, så som dårlig vær, sammenviklede redskaper eller 

fisketyngde forhindre faststående redskapsklasser i å ha trukket sine redskaper 

opp til fastsatt tid, må snurrevadklassen utvise den største aktsomhet for ikke å 

skade faststående redskaper. 

6. Rapport om fisket skal avgis c[l distriktets oppsynsbetjenc etter avsluttet fiske, 


Overtredelse av foranscående bestemmelser straffes med bører i henhold til 

§ 69 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og inndragning av fangst eller

-32- 

fangstens verdi kan finne sted overensstemmende med samme lovs § 70. 

Denne vedtekt trer i kraft straks, etter å ha vært kunngjort på den etter loven 

foreskrevne måte. 

1. mars 1977. 

Vedtekt om havdeling i Reine oppsynsdistrikt. 

Fascsarc i medhold av paragraf 55 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

Re;ne oppsynsdh·trikts fiskehav ·e1· delt slik: 

l. GARNHAV, begrenser moe øse av grenselinjen mellom Sund og Rei ne opp· 

synsdiscrikcer, og mor vesc av en linje fra østre odde på Hamnøy 

i rertvisende 140° etter med: «Vestre kant av Kanonen moe 

vescre kane av Fesrhælem>. 

2. LINEHAV, begrenses moe øse av en linje fra østre odde på Hamnøy i recrvisende 

140° etter med: «Vestre kane av Kanonen moe vestre 

kane av Feschælen» og mor vest av en linje fra Lillerindens rop p 

i retrvisende 140° etter med: «Lillerindens topp i østre kam av 

Reinebringen». Fra og med l. april skal avgrensningen av 

Linehav 2 mot vest være erter en linje fra Ramsviken i rettvisende 

143° etter med: «Navarens topp (H ammerskafrer) i 

østre kant av Reinebringen». 

3. GARNHAV, begrenses mot øst av en linje fra Lillerindens copp i rerrvisende 

140° etter med: «Lillerindens ropp i øsrre kane av Reinebringen», 

men etter l. april skal avgrensningen av Garnhav 3 mot 

øst være etter en rett linje fra Ramsviken i rettvisende 143° 

etter med: «Navarens topp (Hammerskafrer) i østre kam av 

Reinebringen». Mor vest avgrenses Garnhav 3 av grenselinjen 

mellom Reine og Sørvågen oppsynsdistrikrer. 

Grenselinjene går helr fra land og så langt inn i Vestfjorden som der er fiskehav. 

Bruken av garn på linehaver og nattliner på garnhavene er forbudt. 

Overtredelser straffes med bører i medhold av paragraf 69 i lov av 17. juni 1955 

om saltvannsfiskeriene. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves samtlige vedtekter 

om havde ling i Reine oppsynsdistrikr. 

2 . april 1958. 

Vedtekt om fløytgarns belastning i Reine oppsynsdistrikt. 

l Reine oppsynsdisrrikr skal enhver fløytgarnlenke belastes slik: 

Srorgarn: 4-fire - jernbeslåtte ilesceiner, 2 anbrakt i hver ile og hver på minst 

50- fem ri - kilo, og når lenken har over 50 garn dessuten l søkkstein på minst 


Smågarn: 4-fire- ilesceiner, 2 anbrakt i hver ile og hver på minst 30-tretti 

-kilo, og når lenken har over 50 garn dessuten 1 søkkstein på minst 30-trettikilo 


For øvrig blir vedtekten om fiskeredskapers merking og belasrning uforandret. 

Overtredelser straffes med bører.

-33- 

30. mars 1960. 

Vedtekt om setting og trekkin,g av redskaper og innskrenkning 

i bruken av dagliner, sni k og juksa i Reine oppsynsdistrikt. 

l. På Reine oppsynsdistrikts linehav samt på felleshavet må redskapstrekkjng 

ikke påbegynnes tidligere enn l - en - time etter den i vedtekt om morgenog 

aftensignaler under Lofotfisket bestemte utrorstid om morgenen. 

2. Utsetting av nattliner må ikke påbegynnes før det er hengått 4- fire- timer 

fra der klokkeslett som gjelder for trekningssignal. 

3. I Reine oppsynsdistrikt må bruken av dagline, snik og juksa ikke påbegynnes 

på linehavene før trekningssignaltid om morgenen og skal være avsluttet på 

alle felter l - en - time tidligere enn de fastsatte aftensignaltider. 

4. Etter 25. mars må utsetting av nattliner ikke påbegynnes før kl. 1800. 

1 . april 1975 . 

Vedtak om forbud mot bruk av mer enn to garnlenker i Reine 

oppsynsdistrikt 

Fastsatt i medhold av § 55 i lov av 17. juni 195 5 om saltvannsfiskeriene, og med 

Fiskeridepartementets godkjennelse av 29. april 1975. 

Det et' forbudt å bmke mer en11 2 - to - gamletlker på fiskefeltet i Reine oppsynsdiitrikt. 

Overrredelse straffes med bøter. 


8 . april 1979. 

Vedtekt om havdeling i Sørvågen oppsynsdistrikt. 


Sørwigen oppsymdistt·ikts fiskehav er delt slik: 

l. Felleshav begrenses mot øst av disrrikrslinjen mellom Reine og Sørvågen oppsynsdisrrikrer, 

og mot vest av en rett linje fra Moskeneshaugen i rettvisende 

150° etter med: «Skivens topp rett over østre kant av Mannfalltinden». 

2. Linehavet begrenses mot øst av en rett linje fra Moskeneshaugen i retrvisende 

150° etter med: «Skivens topp over østre kant av Mannfallrinden» og mot vest 

av en linje fra land i rettvisende 135° etter med: «Vestre skarpeste kant av 

Hjellbergsliakselen mot vestre kant av Kullfjellet». 

3. Garnhav begrenser mot øst av en linje fra land i retrvisende 135° etter med: 

«Vestre, skarpeste kant av H jellbergsliakselen mor vestre kant av Kullfjellet», 

og mor vesr av disrrikrslinjen mellom Sørvågen og Værøy oppsynsdistrikter. 

Samtlige grenselinjer går helr fra land og så langt inn i Vestfjorden som der er 

fiskehav. 

Så vel bruken av garn på lineha ver, som bruken av nattliner på garnhavet forbys. 

Overtredelser straffes med bøter i henhold til § 69 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. Samtidig oppheves vedtekt av 22. februar 1966 

om havdeling i Sørvågen oppsynsdistrikt.

-34- 

18. februar 1958. 

Vedtekt om belastning av fløytgarn i Sørvågen oppsynsdistrikt. 

I Sørvågen oppsynsdisrrikr skal enhver fløyrgarn lenke belastes s lik: 

Srorgarn: 4-fire- jernbeslåtte ilesteiner, 2 anbrakt i hver ile og hver p:i minst 

50 - fem ri -kilo, og når lenken har over 50 garn dessuten l sc1kkstein pil m inst 

50 - femti - kilo pil lenkens midtpunkt. 

Smågarn: 4 - fire - ilesteiner, 2 anbrakt i hver ile og hver pil minst 30 - trerri 

- ki lo og når lenken har over 50 garn, dessuten l søkksrein pil minst 30- trcrri 

kilo på lenkens midtpunkt. 

For øvrig blir vedrekren om fiskeredskapers merking og belastning bibeholde 

uforandret. 

Overtredelse straffes med bører. 

20. mars 1962. 

Vedtekt for setting og trekking av redskaper og innskrenkning i 

bruken av dagliner, snik og juksa i Sørvågen oppsynsdistrikt. 

l. Trekking av redskaper på distriktets linehav samt pil felleshavet, må før l. 

mars ikke ta til før 1'/! - en og en halv - time, og fra og med l. mars l -entime 

senere enn den i vedtekt om morgen· og afrensignaler under Lofotfisket 

fasrsane urrorsrid om morgenen. 

2. På distrikters linehav må ursening av natrliner fra maskinfarkosrer og deres 

fangstbåter errer 15. mars ikke ra til før kl. 1630. 

På distrikters Felleshav l er ifølge gjeldende snurrevadvedtekt lagt ut snurre· 

vad felt 3 som gir snurrevadflåten rett til å utøve sitt fiske, fra og med l. mars fra 

kl. l 000 til kl. 1600. På felles hav l kan derfor ikke setting av faststående red· 

skaper ra til fra og med l. mars før kl. 1600 innenfor grensene av snurrevadfe 

lt 3. 

3. Bruken av dagline r, snik og juksa m il ikke ta til på linehavet og på felleshavet 

trekkingssignaltid om morgenen, og skal være avsluttet på alle felt l -entime 

tidligere enn de fasrsarre aftensignalrider. 



Denne vedtekt rrer i kraft straks. Samtidig oppheves samtlige tidligere vedtekrer 

for serring og trekking av redskaper og innskrenkning i bruken av dagliner, 

snik og juksa i Sørvågen oppsynsdisrrikr. 

6 . februar 1980. 

Vedtekt for fiske med snurrevad i Sørvågen oppsynsdistrikt 

under Lofotfisket 

I Sørvågen oppsynsdistrikt er i medhold av Fiskeridepartementets bestemmelse 

av 4. januar 1966 lagt ut følgende snurrevadfelt:

- 36 - 

18. mars 1976. 

Vedtekt om havdeling i Værøy oppsynsdistrikt. 


V ærøJ' oppsymdistrikts ji.rkeha1/ er delt .rlik: 

A. hmersiden: 

l. LINEHAV, den del av fiskehavet mot Moskenesstrømmen som ligger 

nordenfor en linje etter med: «Hikjelen mot vestre kant av 

Skarvholmen», rettvisende 94°. 

2. GARNH AV, begrenses mot øst fra Hikjelen i rettvisende 94° etter med: 

«Hikjelen mot vestre kant av Skarvholmem>, og mot vest fra 

Prestholmen i rettvisende 100° etter med: «Ki rketårnet i 

vestre kant av Prestholmen». 

3. LINEHAV, begrenses mot øst fra Prestholmen. i rettvisende 100° etter 

med: «Kirketårnet i vestre kant av Prestholmen», og mot vest i 

rettvisende 183° erter med: «Kvalnes fyrlykt i høyeste Tyvnes· 

tinden (Sørtinden)». 

4. GARNHAV, begrenses mot øst fra Kvalnes fyrlykt i rettvisende 183° etter 

med: «Kvalnes fyrlykt i høyeste Tyvtinden (Sørtinden)», og 

mot vest fra Buneset i rettvisende 184° etter med: «Buneset 

under første K lakkruva». 

5. LINEHAV, begrenses mot øst fra Buneset i rettvisende 184° etter med: 

«Bu neset under første K lakktuva», og mot nord fra H øgtuva 

(Nupen) i rettvisende 280° etter med: «Høgtuva (Nupen) 

mot Hagslettbruna». Havområdet som ligger ovenfor en rett 

linje fra «Kvalnesodden fyrlykt til skarpeste Månesodden» er 

ikke medtatt i havdelingen. 

B. Yttersiden: 

6. GARNHAV, begrenses mot syd fra Høgtuva (Nu pen) i rettvisende 280° 

etter med: «Høgtuva (Nupen) mot Haggslettbruna», og mot 

nord fra søndre kant av Nupen i rettvisende 295° etter med: 

«Søndre kant av N upen rett over første, nederste Klakktuva». 

7. LlNEHA V, begrenses mot syd fra søndre kant av Nu pen i retcvisende 295° 

etter med: «Nupen rett over første, nederste Klakktuva», og 

mot nord fra Nu pen i rettvisende 310° etter med: «N upen sylt 

med Hakket». 

8. FELLESHA V, begrenses mot syd fra Nu pen i rettvisende 310° erter med: 

«Nu pen sylt med H akket», og mot nord fra Nordnakken i rettvisende 

289° etter med: «Nordnakken mot høgste punkt av 

Langrom pholmen». 

9. LINEHAV, begrenses mot syd fra Nordnakken i rettvisende 289° etter 

med: «Nordnakken mot høgste punkt av Langrompholmen», 

og mot øst fra Nordnakkens østkant i rettvisende 334° etter 

med: «Nordnakkens østkant mot østkant av Nordlandsaksla». 

10. GARNHAV, begrenses mot vest fra Nordnakkens østkant i rettvisende 334° 

etter med: «Nordnakkens østkant mot østkant av Nordlands-

-38- 

fastsatte og kunngjorte utrors linjer før kl. 05.30 om morgenen. 

Dette gjelder fra en tar til med skreifisket i januar måned til skreisesongcns 

slutt. Dette omfatter fiskefelte ne på Værøys inne rside. Når det fjelder utror for 

de fartøyer som har sine redskaper på Værøys ytterside, kan disse passere de 

fastsatte utrorslinjer kl. 05.00 om morgenen. 



31 . januar 1966. 

V edtekt f or fiske med snurrevad i V ærøy oppsynsdistrikt 

under Lofotfisket . 

l Værøy oppsynsdisrrikr er i medhold av Fiskeridepartementets bestem meise av 

4. januar 1966 lagt ur følgende snurrevadfelt: 

Felt l. Stntfjellbøfeltet. 

Feltet begrenses av følgende med: Mor sydøst av en linje «H cimerri nden fra 

østre kant av Mos tad fjellet». Mor nordvest av en linje erter med: «Nordlandshagen 

mot Knappen». Mor nordøst begrenses felter av en linje nordvest ril nord som 

trekkes fra de ro ovennevnte linjer og som samtidig tangerer vestre kant av Srorefjellbøen. 

Mot sydvest av en parallell av denne linje med 3 -tre- kabellengders 

avstand. 

Felt 2. Htmtara1z. 

Feltet begrenses av følgende linjer: Mor nordøst: «Kvirhikjelen mor N ordnakken». 

Mor sydvest «Flæsa under Sravan». Felters bredde begrenses til 1 1 / 1 - en og 

en halv - kabellengde fra ytre landbakke. 

Felt 3. Røstbtttfeltet. 

Feltet begrenses mor nord av en linje etter med: «Østre kant av Vedøy mot 

vestre kant av Stavøy». Videre etter en linje «Østre kant av Mosken mor vesrre 

kant av Værøy». Felter begrenses mot sydvest etter en tenkt linje i skjæringspunkter 

mellom disse med, nærmere bestemt erter rerrvisende 325° 0., og rettvisende 

155° N. Videre mor øsr ener med: «Foran mor østre kant av Vedøy», 

videre en tenkt linje i rettvisende 324° N til «Nu pen synlig i østre kant av Mostadfjel 

let». 

l . Den som skal drive fiske med snurrevad må melde seg til oppsynet på lov befalt 

måte(§ 4 1 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene). 

2. De båter som driver fiske med snurrevad skal på formasren føre et lett synlig 

flagg for å tilkjennegi ar de driver fiske med notredskap - snurrevad. 

3. De som driver med snurrevad kan ikke samtidig drive fiske med fastsrående 

redskaper, som gam og liner. 

4. Bruken av andre redskaper, juksa unntart, er forbudt på alle foran nevnte områder 

den tid av døgnet da snurrevadfiskerne har rett lil å benytte feltene. 

Er garn eller liner satt på snurrevadfelt, etter at snurrevad fisket er avsluttet o m 

kvelden, skal den enden som står inne på feirer trekkes først neste morgen. 

Skulle naturgitte forhold, så som dårlig vær, sammenviklede redskaper eller 

fisketyngde fo rhindre fasrstående redskapsklasse i å ha trukket sine redskaper 

opp ril fastsatt tid, må snurrevadklassen utvise den største aktsomhet for ikke 

å skade fastsrående redskaper.

23. mars 1979. 

Vedtekt om havdeling i Vestvågøy yttersides oppsynsdistrikt. 

Fastsatt i medhold av* 55 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene. 

l 'e.lll'ågøys yuc·rsidi'.' oppsynwlistrikt er delt slik: 

l. FELLESHA V, begrenses mot vest av grenselinjen mellom Flakstad-Moskenes, og 

Vestvågøy yttersides oppsynsdistrikter, og mot øst av en linje fra 

«Skolmneset lykt overrett med Breitindens østre kant». 

2. GARNHAV, begrenses mot vest av en linje fra land i rettvisende 305° etter med: 

«Skolmneset lykt overrett med Breitindens østre kant, og mot øst av 

en linje fra land i rettvisende 312" etter med: 

Høyeste s ka rpeste Eltofttuva mot østre kant av H årstinden". 

3. LINEHAV, begrenses mot vest av en linje fra land i rettvisende 312 11 etter med: 

«Høyeste skarpeste E ltofttuva mot østre kant av Hårstinden», og 

mot øst av en linje fra la nd i rettvisende 347!' etter med: 

«Høyeste Hårstinden mot vestre kant av Kleiva». 

4. FELL ESHAV, begrenses mot vest av en linje fra land i rettvisende 347 11 etter med: 

"Høyeste Hårstind mot vestre kant av Kleiva". og mot øst av værgrensen 

mellom Vestvågøy og Vågan (Laukvik) etter med: 

«Vestre kant av Hoven mot Smortøran». 

Grenselinjene går helt fra land ut til 6 mils grensen. 

Bruken av gam på linehavet og IWifliner på f?Omhavet.forbys. 

Overtredelse straffes med bøter i !renhold fil§ 69 i lov av 17. juni /955 om saltvannsfiskeriene. 

Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tid opphe1•es samllige Jidligere ved1ekw· 

om lwvdeling i Ves1vågøy yuersides oppsynsdislrikl.

AlS PEDER NOABYE

Utvalgene Lofotfisket 1980-81

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?