4/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge

oa.disnorge.no

4/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge

DISputten

Utgave 4-2011, årgang 18 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN 0808-9647

Ullensaker del 2

Bregnet kirke

Arkivturens første stoppested

Snarveier på tastaturet


Leder

Carl Birger van der Hagen

Leder DIS-Oslo/Akershus

leder@oa.disnorge.no

Avstanden mellom nåtid og

fortid.

2 DISputten 4/2011 2/2011

Foto: Kari Thingvold

Hvorfor er slektsforskning blitt så

populært i den senere tid? De fleste

av dagens slektsforskere er ikke

opptatt av å spore sin slekt “tilbake

til Harald Hårfagre”; vi har helt

andre dimensjoner over vår slektsforskning.

Jeg har gjort meg noen tanker om

dette. Hvis vi går noen generasjoner

tilbake, til våre tipp-tippoldeforeldres

tid, var antakelig våre aners

forestillinger om hvordan deres

egne forfedre hadde det omtrent

slik: “de hadde det vel stort sett slik

vi selv har det”. I bondesamfunnet

var det temmelig sikkert slik, i

mindre grad i bysamfunnet. Det er

stor sannsynlighet for at de fleste

av våre egne tipp-tippoldeforeldre

tilhørte bondesamfunnet. Slike

forestillinger gjaldt også deres

tanker om fremtiden: “fremtiden

bringer nok ikke store forandringer”.

For nålevende mennesker stemmer

dette absolutt ikke. Vi har opplevd

enorme endringer i levevilkår,

i fysisk kommunikasjon og i

utveksling av meninger, tanker og

idéer. Jeg er ikke historiker, men

noen historikere har behandlet

disse spørsmål systematisk, blant

annet tyskeren Reinhart Koselleck

(1923-2006). Koselleck brukte

begrepet forventningshorisont om

fremtiden.

I en utredning fra Helse- og

omsorgsdepartementet i 1999

(NOU 1999: 2) skriver professor i

historie ved UiO Erling Sandmo

følgende: “Koselleck mener at i

før-moderne tid – før ca 1500 – var

skillet mellom erfaringsrommet

og forventningshorisonten lite:

«forventningene som vokste fram i

denne bonde-håndverker-verdenen

(og ingen andre forventninger

kunne vokse fram) sprang utelukkende

ut av forgjengernes erfaringer,

erfaringer som med tiden ble

etterfølgernes - framtiden forble

bundet til fortiden.» Med andre

ord: de aller fleste ventet seg ikke

annet av framtiden enn det de – og

deres forgjengere i verden – allerede

hadde opplevd.

«Moderniseringsprosessen» i

Europa, med dens stadig raskere

teknologiske utvikling og med

mengden av teknisk og vitenskapelig

kunnskap som etter hvert kom

til å virke inn på dagliglivet, førte

med seg en stadig større avstand

mellom erfaringsrom og forventningshorisont”.

Illustrasjonsfoto. Fotograf: Ukjent

Farsund fra før bybrannen 1901.

Jeg tror man trygt kan si at aldri

har avstand mellom nåtid og

fortid vært større enn nå. Denne

mangelen på kontinuitet, en kontinuitet

som våre forfedre erfarte

i større grad, blir en utfordring

for oss. Derfor øker også nysgjerrigheten

etter å få vite hvordan

våre aner hadde det, og det er

dette vitebegjæret som driver oss.

Det gir slektsforskning en egen

legitimitet. Vi er på vei bort fra at

slektsforskning bare er en aktivitet

for pensjonister. Men i dette ligger

egentlig at avstanden mellom vår

generasjon og neste generasjon også

blir formidabel.

Det vi har opplevd, våre opplevelser

av forskjellene mellom da og nå og

det vi har gjort oss av tanker og

drømmer om fremtiden vil være

verdifullt for senere generasjoners

slektsforskere.

Vår generasjon bør være forpliktet

til å dokumentere dette i en eller

annen form på et varig medium.

Vi skaper derved selv en kilde!

Det trenger ikke være et seksbinds

verk som “Min kamp” av Karl Ove

Knausgård for å være av verdi for

ettertiden.

En norsk pioner i databehandling

har fortalt at han tidlig på

1960-tallet spådde at omkring år

2000 ville mobiltelefon være alles

eie. Det var imidlertid ett aspekt

av dette han ikke hadde kunnet

forespeile seg: at to tenåringsjenter

satt i samme sofa og sendte SMS’er

til hverandre.

Hva har du selv opplevd av forskjeller

mellom da og nå?

Mange av oss kan nok synes at det

er for selvsentrert å skrive likt og

ulikt om seg selv. Min mormor, født

i 1879, og hennes søster tilhørte de

tidlige kull kvinnelige lærere. Mine

eldre venner fra Loshavn utenfor

Farsund har skrevet at mormor var

en uvanlig dyktig lærer. Om seg

selv skrev hun aldri. Dessverre.


Innhold

Leder...................................................................................... 2

Innhold/Redaktør.................................................................... 3

Ullensaker............................................................................... 4

Bregnet kirke.......................................................................... 8

Arkivportalens første stoppe sted..........................................10

Ord fra leder.......................................................................... 13

Rapport fra SFD 2011........................................................... 14

Datahjørnet........................................................................... 16

Minneord Tore Vøien........................................................... 18

Møtereferater........................................................................ 19

Grasrotandelen..................................................................... 21

Fakta-side............................................................................. 22

Møtekalender........................................................................ 23

Baksiden............................................................................... 24

Nittedal

Hurdal

Nannestad

Gjerdrum

Eidsvoll

Ullensaker

DISputten nr. 4/2011

Redaksjonen:

Redaktør: Liv Ofsdal

Konsulent: Laila N. Christiansen

Forsidebilde:

Utsikt fra Gamle Aker kirkegård

mot Paulus kirke

Foto: Liv Ofsdal

Nes

Bærum

Oslo

Vestområdet

Sørum

Skedsmo

Fet

Rælingen

Lørenskog

Aurskog-Høland

Asker

Nesodden

Oppegård

Nedre Romerike

Enebakk

Ski

Frogn

Ås Follo

Vestby

Øvre Romerike

4

Kontaktadresse:

DIS-Oslo/Akershus

Øvre Slottsgate 2B,

0157 Oslo

Epost: red@oa.disnorge.no

Nettside: http://oa.disnorge.no

4

8 10 14

Redaktør

Liv Ofsdal

Redaktør DISputten

red@oa.disnorge.no

Da er årets siste nr av DISputten

også vel i havn! Det er ikke mye

julepreg over det, men flere flotte

artikler. Noe av stoffet etterspør jeg,

men det hender det dukker opp noe

uoppfordra og - det setter jeg vedlig

stor pris på!

I dette nr vil jeg nevne artikkelen

på side 8 om Bregnet kirke

i Danmark. Stoff til den kom

dumpende ned i innboksen min, en

fin liten historie!

Jeg vil i tillegg oppfordre til å sende

meg gamle bilder som dere vil dele

med oss andre og som jeg kan ha

med på baksiden av bladet, gjerne

med en liten tekst. Det trenger ikke

være bilder fra vårt område, Oslo

eller Akershus - mange av dere som

mottar dette bladet har slekt helt

andre steder.

Jeg var så vidt innom årets siste

slektskafe som ble holdt den siste

lørdagen i november, den 26/11.

Det som møtte meg var full aktivitet

i alle rom!

Så vil jeg ønske alle lesere en

riktig god jul og et godt nytt år!

DISputten 4/2011

Foto: Sissel Beate Eriksen Skar

3


Ullensaker

- Husmannsplasser, småbruk og

folka som bodde der

Av Ivar Sannerud

Fortsettelse fra forrige nummer...

Han har drevet med slekts-

forskning siden 1999. Mesteparten

av slekten er fra

Stange og andre kommuner i

Hedmark, men farfar kom fra

Ullensaker. Av utdannelse er

han bygningsingeniør og har

siden 1998 vært bygningssjef i

Ullensaker kommune.

Han drev også i tidligere tider

med lokalpolitikk, deriblant

som kommunestyremedlem i

Ullensaker og fylkestings-

representant for Arbeider

partiet.

Ved siden av slektsforskningen

har han en stor interesse for

fugler.

4 DISputten 4/2011

Kilder til personopplysningene.

For å identifisere de personene

jeg her omtaler er selvsagt ikke

bygdebøkene mye verdt da de fleste

ikke er omtalt der for Ullensakers

vedkommende. Men det er jo

en stor innflytting fra nabokommunene.

For Nes, Gjerdrum og

Nannestad er husmennene omtalt i

de respektive bygdebøkene. Eidsvoll

er helt fri, mens Sørum har sine

bygdebøker under utarbeidelse nå.

De første bøkene for Sørum har

kommet, selvsagt med husmannsplassene.

I Ullensaker er vi så heldige at de

fleste kirkebøkene er tatt vare på,

skanna og lagt på Digitalarkivet.

Det er kun en bok fra tidlig 1720-

tallet som mangler. Men for mitt

arbeide er ikke det av vesentlig

betydning da det er svært få av

disse slektene som med sikkerhet

kan føres så langt tilbake i tid. Det

er også indeksert en del kirkebøker

fra 1835 og fremover mht. fødte og

vigde i Ullensaker. Disse bruker

jeg som sekundærkilde for å få en

rask oversikt over for eksempel

DEL 2

For mange år siden, ja lenge før jeg begynte med slektsforskning

bladde jeg i min fars gamle bygdebøker for

Ullensaker.

barn og gifte. Deretter sjekker jeg

det jeg har funnet i kirkebøkene og

legger det inn i slektsprogrammet.

Kirkebøkene er en primærkilde.

Mormonernes FamilySearch.

org har også en bra indeksering

av norske kirkebøker, spesielt

på første halvdel av 1800 tallet.

Den kan brukes på samme måte

som de indekserte kirkebøkene

for å få en oversikt over barna i

ett gifte, men vær oppmerksom

på at ikke alle barn kommer opp

direkte i FamilySearch. Men jeg

bruker FamilySearch også kun

som en sekundær kilde i forhold til

norske kirkebøker. Imidlertid har

jeg nylig lært at FamilySearch på

en utmerket måte kan brukes på

amerikanske databaser som supplement

til Ancestry.com og som en

sekundær kilde for å finne lettere

frem på Ancestry. FamilySearch

er gratis, men Ancestry.com koster

noen kroner i abonnement. Da

jeg bruker en del tid på å finne

emigranter har jeg ett fast abonnement

på Ancestry.

Jeg bruker masse tid på å søke på

tvers av databasen min for å finne

om jeg har en person fra før når


ett nytt gifte skal registreres. På

den måten får jeg knyttet familiene

sammen i slektsforhold slik

vi kjenner det fra gardshistorien

rundt om. Mange av familiene kan

også føres inn på gardshistorien da

det stadig er ”tilskudd” fra garda til

husmannsvesenet. Et slikt eksempel

er fra min egen nyfunnede farsslekt.

Min tipptippoldefar, husmannen

Henrik Hansen ble født

på Ingjerseie i 1796. Han giftet seg i

1821 med Berthe Olsdatter født på

Furuset nedre i 1791. I de skannede

pantergistrene på Digitalarkivet

finner jeg opplysninger om tinglyste

husmannskontrakter for

Ullensaker. Selv om ikke hele

husmannskontrakten kan leses

derfra gir det en verdifull tileggsinformasjon.

Ullensaker-undersøkelsen

”Ullensaker-undersøkelsen”

var et forskningsprosjekt ved

Historisk institutt, Universitet i

Oslo på 1970-tallet og noe utover.

Undersøkelsen var en del av et

større prosjekt som hadde tittelen

”Norsk samfunnsutvikling ca.

1860 – 1900”. Arbeidet ble ledet

av professor Sivert Langholm. En

rekke studenter bidro i prosjektet

gjennom sine hovedoppgaver å

skrive om Ullensaker samtidig

med forskjellige innfallsvinkler

i prosjektet. Gjennom å studere

Ullensaker historie på en bestemt

måte håpet man å få innsikt i noe

mer allment.

En vesentlig del av bevilgningene

til Ullensaker-undersøkelsen gikk

med til å legge folketellingslister

og kirkebøker fra Ullensaker på

1800-tallet til rette for elektronisk

databehandling.

Store deler av dette materiale er

tilgjengelig på Ullensaker bibliotek

på Jessheim i form av trykte

hovedoppgaver. Av størst interesse

for mitt arbeid med å belyse

husmannsplassene, småbrukene og

menneskene som bodde der er:

Gardsarbeider, handverker og

jordbruker. Husmannsvesenet i

Ullensaker i 1860- og 70-åra av

Ruth Andresen i 1973.

Thranittene i Ullensaker. En sosialhistorisk

analyse av Tore Pryser

i 1974. Prosopografi for 173 thranittere

i Ullensaker av Tore Pryser i

1973. Utvandringen fra Ullensaker

1867-99 av Elisabeth Koren 1979.

Husmannsvesenet i

Ullensaker.

Husmannsvesenet i Ullensaker vil

måtte bli gitt en bred omtale.

Utviklingen av husmannsvesenet

i Ullensaker har i hovedsak fulgt

utviklingen som landet for øvrig

Anne og Arne Hansstuen i 1918. (Se omtale neste side)

med høydepunkt omring 1860. Det

er dessverre svært få av husmannsplassene

som er bevart i Ullensaker,

men vi kjenner i all hovedsak til

hvor de var gjennom overleverte

kunnskaper fra tidligere generasjoner

og den forskning som er gjort.

Men det har aldri vært fremlagt

noen samlet fremstilling av dette.

Det er den jeg ønsker å bidra til

med dette prosjektet samt få frem

hittil ukjent kunnskap.

I 1855 var det, i følge Ullensakerundersøkelsen,

452 husmenn med

jord i Ullensaker. I 1865 hadde

dette sunket til 348. Det er registret

160 tinglyste husmannskontrakter

i Ullensaker. Etter at lov om

husmannsvesenet kom i 1851, hvor

det ble krevd skriftlig kontrakt som

DISputten 4/2011

5


ør tinglyses, kan det registreres en

viss økning av tinglyste husmannskontrakter.

Men svært mange

unnlot å følge denne oppfordringen

gjennom loven.

Gardbruker Johan Holt (1822-99)

fikk utarbeidet og tinglyst 13 stykker

i 1852 på Holt, 4 på gården

Ingjer i 1874 og senere18 stk. på

Holt.

Sør for Holt ligger Vettal-garda.

Her var det også mange husmannsplasser.

Disse er noen av de mest

dokumenterte vi har takket være

at ildsjeler i tidligere generasjoner

som Ole H. Vethal (1902-85), Jakob

O. Wethal (1902-73) og Gunhild

Lund (1905-93) har nedskrevet en

rekke historier om flere av plassene

i Vettalgrenda.

En av disse plassene er Hansstua

under Vettal søndre. Her bodde

Arne og Anne Hansstuen, de siste

husmannsfolk på plassen. Gunhild

Lund beskriver Hansstua slik:

For mitt indre øye ser jeg tydelig det

solbrente, brune tømmerhuset: et

skråtak skjermer inngangsdøra. På

begge sider av den er et forholdsvis

stort vindu, smårutet med grønnaktige

vindusglass. Dette er husets

øyne mot sør-vest og verden utenfor.

Foran har Anne en liten grønnsakseng

med gulerøtter, sukkererter og

maineper. Noen ringblomster lyser

opp i alt det grønne og blåblomstrende

stauder rager over det hele.

Mot husets tverrvegg i nordvest er

det et skur med skråtak over. Det

tjener som bu og vedskur. Ved den

motsatte tverrvegg er det frukt-

og bærhage: to store ripsbusker,

en ”søtapal” og en ”surapal”. På

hver side av inngangsdøra slynger

humleplantene seg høyere og høyere

oppover tømmerveggen, ettersom

sommeren skrider fram. Selv om

Anne er inne i støvets år, har hun

fremdeles glede av å se det vokser

og gror rundt seg. Jeg åpner døra

og stiger inn over treskelen – og står

6 DISputten 4/2011

inne i et stort firkantet kjøkken med

stor åpen peis. Komfyr mangler,

en gammel kokeovn er plassert ved

siden av grua. Her inne har de sine

daglige bruksgjenstander: bord,

stoler og skap, kopper og kar. Et stort

gammelt framskap huser det meste

av kjøkkentøyet.

Utvandringen til Amerika

Utvandringen til Amerika tok for

alvor av i slutten på 1860-tallet.

Fra Ullensaker reiste det mange.

Utvandringen vil få en bred omtale

i boka.

I perioden 1866-75 utvandret 852

personer fra Ullensaker. I 1865

hadde Ullensaker 7373 innbyggere.

I 1875 hadde folketallet sunket til

6267. Folketallet forstsatte å synke i

årene som kom til 5574 i 1891, mens

det så steg litt til 5764 i 1900. I

denne perioden var det også en stor

utflytting til andre steder, spesielt

inn til de store byene som Oslo.

Familien til Lars og Inger Stokstad fotografert i USA ca. 1885

Det var omtrent like mange

med gardsbakgrunn som med

husmannsbakgrunn som utvandret.

I begynnelsen hele familier.

Jeg vil for de familier jeg omtaler

ta med ett par ledd for de som

flytter til både Amerika og

Kristiania(Oslo) samt andre steder

mest mulig.

Den sannsynlige første registrerte

emigranten fra Ullensaker har jeg

funnet i utflyttingslistene i kirkebøkene.

Den 22.mai i 1852 meldte

husmann Lars Nilsen, hustruen

Karen og barna Nils Kristian og

Karen Marthea utflytting til Nord

Amerika. Lars var født 1813 i

Bogstad nordre, men ble husmann

på en plass under Sand i Hovin.

Flere husmannsplasser ble lagt øde

etter denne perioden.

En slik plass er Stokstadhagan

under Stokstad. I 1865 bodde

husmann Lars Christensen, født


1821 i Kopperudeie, og hustru Inger

Andrea, født 1829 i Åseie, og deres

da 4 barn her. Lars reiste alene til

Amerika med Chicago som reisemål

i 1868. Inger og barna reiste

etter i 1869. Familien etablerte seg

i Dane County i Wisconsin som

så mange andre emigranter fra

Ullensaker. Spesielt i Stoughton

finner vi mange etterkommere etter

Ullensakerfamilier. Også i nabodistriktet

Rock County etablerte det

seg mange fra Ullensaker. Jeg har

en målsetting om å omtale disse

stedene spesielt.

Flere av emigrantene fra Ullensaker

giftet seg med hverandre, så også

for Inger og Lars sine barn. For

eksempel giftet datteren Andrea seg

i Wisconsin med Lars Ellingsrud

(født i Ullensaker), Sophia gifte

seg1894 i Wisconsin med Anton

K. Furuset (født i Furuset øvre i

Ullensaker) og Berthe giftet seg i

1897 med Henrik Olsen Stokstad

(født i Stokstad nedre).

Fanter og thranittere.

Tore Prysers hovedoppgave om

Marcus Thranes bevegelse i

Ullensaker er viktig lokalhistorisk

informasjon. Ullensaker ble ett

viktig område for thranittene. Det

ble etablert flere foreninger. Spesielt

ble tilknytningen stor på Borgenområdet.

Dette har nok med at

Abraham Jørgensen fra Sør Odal

giftet seg med dattera på Borgen

store, og etablerte seg på gården

Borgen store en tid. Abraham

Borgen ble en av Marcus Thranes

viktigste agitatorer og reiste rundt i

landet og startet arbeiderforeninger

omkring 1850.

Like mange bønder som husmenn

ble thranittere i Ullensaker. Dette

kom nok av at jernbanen som

ble bygd på denne tida ble anset

som trussel mot plankekjørerne.

Plankekjøring var en tileggsnæring

mange gardbrukere hadde.

Tore Pryser har gjennom sine

biografier av de 173 thranittene i

Ullensaker dokumentert at slektskapsbånd

og relasjoner for øvrig

var sentralt i oppbyggingen av thranitter

bevegelsen. Dette er verdifull

informasjon i mitt arbeide. Omtalte

personers forhold til thranitterbevegelsen

vil selvsagt bli lagt

inn, men jeg kommer trolig ikke

til å omtale thranitter-bevegelsen

særskilt.

En annen viktig gruppe i lokalhistorien

for Ullensaker er de som i

1845 ble kalt ”fanter”.

I forbindelse med folketellingene

i 1845 og 1855 ble det

samlet opplysninger om fantene

i landet. Disse opplysningene ble

innhentet fra sogneprestene på

landbygda. På grunnlag av dette

utga Justisdepartementet i 1846

en ”Fortegnelse over Tatere ved

Folketellingen 1845”. Her er det

opplysningene om 700 fanter.

Ullensaker sogn har flest registrerte

fanter med 105. Alle som har

funnet registreringer i kirkebøkene

om ”fanter” eller ”omstreifere”

som de gjerne ble betegnet der,

vet at prestene ikke var nådig i sin

omtale. En god del av etterkommerne

til disse var i 1865 og senere

bofaste med familier i Ullensaker

og vil da selvsagt bli presentert på

de plassene de da bodde.

Jeg er fortsatt inne i innsamlingsfasen

i arbeidet selv om veldig mange

av slektene er behørig registrert i

slekts-programmet allerede. Jeg

vil nok i første omgang forsøke å

gi ut en bok om plasser og folk i

hovedsognet (Ullensaker), dvs. fra

gnr. 1 til og med gnr.129. Dette

vil i hovedsak omfatte søndre og

østre del av Ullensaker, dvs. Kløfta,

Borgen Algarheim og Nordkisa.

All den stund jeg også registrerer

både plasser og personer for resten

av bygda også vil jeg prøve å gi ut

en bok til om resten dersom det er

interesse og mulighet for det.

SEFRAK – register over

eldre bygninger

SEFRAK er et landsdekkende

register over eldre bygninger

og andre kulturminner. Navnet

SEFRAK kommer av forkortelsen

av Sekretariatet For Registrering

Av faste Kulturminner i Norge.

Dette var det organet som

startet prosjektet. Ansvaret for

registeret er seinere overtatt av

Riksantikvaren.

SEFRAK ble bygget opp gjennom

et stort anlagt feltarbeid i

årene 1975-1995. Mange tusen

registratorer samlet inn opplysninger

om alle bygninger fra før

1900 i landet. I deler av landet

ble grensen for registeret satt noe

lenger frem i tid, for eksempel

valgte en å registrere slt fra før

1945 i Finnmark. Med til arbeidet

hørte også kartfesting, oppmåling

og fotografering. I alt inneholder

SEFRAK ca 515.000 objekter. Av

disse er ca 375.000 bygninger som

fremdeles står, og resten er ruiner

eller andre minner enn hus eller

objekter som er blitt borte etter at

de ble registrert.

Mer om SEFRAK kan søkes fram

hos http://www.riksantikvaren.no

DISputten 4/2011

7


Bregnet kirke

Tekst og foto: Jan og Nina

Magnussen

Jan og Nina Magnussen bor

i Vestby . Jan er av dansk avstamning,

som denne historien

(skrevet av hans kone Nina)

forteller litt om.

Jan sitter som vara i styret til

DIS-Oslo/Akershus

Anders Hansen ble født 4. februar

1837 og døde 10. november og

gravlagt 17. november 1876. Han

giftet seg med Ane Marie Sørensen

født 22. mars 1841. Selv om Anders

døde ung ble Ane Marie gravlagt

sammen med sin Anders på

Bregnet kirkegård i Danmark.

De fikk 5 barn i perioden 1867-

1875. Det siste barnet Emil Hansen

født 1875 var altså kun drøyt 1 ½

år gammel da faren døde. Emil

jobbet for sin bror i Århus som drev

manufaktur der. I perioden rundt

1900 dro han til Norge og skulle

trolig selge også der. Han traff

sin kone Agathe Lie som jobbet

i en hanskefabrikk pr FT 1900.

8 DISputten 4/2011

Her kommer en liten historie om et lykkelig funn av en

bevart gravsten lenge etter at den normalt ville vært slettet.

Jeg lar Nina fortelle med egne ord denne historien som

gjelder hennes mann Jans danske slekt:

Jan er 1/4 dansk og hans tippoldemor og far på farsiden er

fra Bregnet menighet v/Ebeltoft utenfor Århus i Danmark.

Da vi på ferie for en 6-7 år siden fant vi gravstenen til

Anders Hansen f. 1837 og hans kone Ane Marie Sørensen

f. 1841 ble vi både glade og overrakset. Dette fordi graven

normalt ville vært bort for lenge siden.

De giftet seg og fikk bla. en datter

Randi Marie Lie som er mor til Jan

Magnussen.

Emil og Agathe stiftet familie og

i 1912 reiser Emil til USA. Trolig

skal familien komme etter, men i

1922 dør han. Han velger å avslutte

livet som trolig har blitt altfor tøft!

Han var gruvearbeider i 1922 og

Her viser Jan og datteren Charlotte

hvor gravstenen står.


Jan utenfor Bregnet kirke

penger til å få familien over ble det

trolig ikke noe av. I den anledning

begynte et av barna til Emil og

Agathe å leite etter sin slekt som

de visste kom fra Danmark. De

leide en etterforsker som fant ut at

de stammer fra Bregnet Sogn og

beskrev hvor på kirkegården Ane

og Anders var begravet.

Da vi kom til Bregnet første gang

hadde vi beskrivelsen av at Ane

og Anders var begravet mellom 2

brisker nord for kirken. Graven var

fjernet og briskene var skyhøye!

Så vi både fikk en fornemmelse av

hvor graven hadde vært, og vi fant

gravstenen.

Etter et nytt besøk på ferie nå

sommeren 2011 sendte vi brev til

sognepresten både for å fortelle at

vi flere ganger hadde hatt gleden av

å besøke kirken og gravstenen, samt

å spørre hvorfor vi er så heldige å

finne stenen.

Her er sogneprestens svar:

Kære Jan Harald og Nina.

Tak for jeres søde brev og de vedlagte

billeder. Og undskyld, at I har

måttet vente så længe på mit svar.

Når jeres slægtninge, Anders

Hansen og Ane Marie Sørensen,

stadig står på Bregnet Kirkegård,

skyldes det, at stenen er fredet.

Den står i en samling af fredede

gravsten, som kaldes ‹lappedariet›,

denne samling af sten er blevet

fredet, fordi stenene hver især repræsenterer

en særlig smuk og typisk

gravsten fra et årti. Det er altså ikke

personerne/ navnene ‹bag› stenene,

der er grunden til at stenene er

fredet, men stenene i sig selv - og

deres tidstypiske udformning.

Lappedariet er altså også et museum

over/udstilling af typiske og smukke

gravsten - en fra hvert årti, man har

kunnet finde gravsten fra på Bregnet

Kirkegård.

Når jeres slægtninges gravsten er

fredet i lappedariet betyder det

også, at stenen er fredet til tid og

evighed (men en fredning kan jo

selvfølgelig blive ophævet, selvom

det er usandsynligt). Derfor vil der

være mulighed for at besøge Bregnet

Kirkegård og Anders Hansen og Ane

Marie Sørensens gravsten i mange,

mange år fremover.

Mange hilsner Anne Marie Poulsen

Tolbod, Sognepræst i Thorsager og

Bregnet sogne. Foto: Lars Rogstad

Da Charlotte fant stenen var hun

som vanlig utstyrt med lapp på

navn hun kunne se etter. Hun

hadde vært med på dette før andre

steder.

Dessuten visste hun utmerket godt

at på kirkegårder er man stille og

rolig og roper i hvert fall ikke. Men

da hun fant gravstenen til Ane og

Anders så kunne vi lett høre henne.

Skulle ønske at flere kirker kunne

gjøre som Bregnet kirke!

DISputten 4/2011

9


Arkivturens første stoppested

Endel slektsforskere har nok vært inne på Arkivverkets gamle Felleskatalog-tjeneste for

å lete frem til hva slags arkivsaker som er bevart fra uminnelige tider. Den er fortsatt

tilgjengelig på Arkivverkets nettsider, men alle registrerte innførsler her er nå overført til

arkivportalen.no, som ble etablert i 2010. Med arkivportalen.no tar man sikte på å etablere

en felles portalløsning for søk i ulike arkivinstitusjoners samlinger av arkivmateriale.

Av Morten Thorvaldsen

Oppvokst og bosatt i Sandefjord,

med hovedtyngden av slekta fra

Vestfold, men med avstikkere

til Bamble i Telemark, Borge

i Østfold, Førde og Lofthus på

Vestlandet og litt Finnskog- og

svenske-slekt.

Aktiv i DIS Vestfold sitt prosjekt

Digitaliserte kilder i Vestfold

og med i DIS Norges Genressprosjekt.

Opptatt av lokalhistorie, musikk

og kultur generelt, ved siden av

mye annet.

10 DISputten 4/2011

Arkivportalen.no er en nasjonal

søketjeneste på tvers av arkivinstitusjoners

kataloger. Her vil du

kunne finne informasjon om hvilke

historiske arkiver og dokumenter

som befinner seg i det mangfoldet

av arkiver som finnes i Norge.

Løsningen ble etablert i 2010 og

antallet kataloger fra de ulike

institusjoner er ikke komplett. Hvis

du ikke finner det du leter etter, ta

kontakt med den enkelte depotinstitusjon.

Løsningen er utviklet i et

samarbeid mellom:

• Riksarkivaren

• LLP (landslaget for lokal- og

privatarkiv)

• ABMU (ABM-utvikling)

• Stiftelsen Asta

Mesan AS har utviklet den tekniske

løsningen og står for vedlikeholdet.

Hva er arkivportalen?

Arkivportalen.no er en portal-

løsning som er oppdelt i seks klart

avgrensede elementer. Øverst på

siden, under logoen, finner man

nettsidens «verktøylinje» med

innganger til enkelt og avansert

søk, en «handlekurv»-funksjon

som kalles «Mine Arkivtraller»,

mulighet til å registrere bruker og

innloggings-mulighet.

I første omgang skal vi ta et kort

blikk på hvordan man registrer

en brukerkonto på Arkivportalen.

no. Fordelene med å registrere

en brukerkonto er at man da kan

bestille arkivsaker, slik at de blir

hentet frem og ligger klare til den

dagen du skal på arkivet. I tillegg

vil man gis adgang til å bidra med

avskrift av digitaliserte dokumenter

som er tilgjengelig gjennom arkivportalen.no.

Nedenfor er et skjermbilde av fanen

for registrering av bruker.

Man må her fylle inn påkrevd

informasjon for å opprette en

bruker på Arkivportalen. Etter at

du har registrert deg vil du kunne

logge deg inn og bestille arkivsaker

slik at de ligger klare og venter på

deg når du kommer til arkivet.


Figur 2

Etter at du har trykket «Registrer

bruker», så vil det bli sendt en

e-post til den adressen som du

oppga ved registrering. Denne

e-posten vil inneholde et automatisk

laget passord, som består

av tall, bokstaver og spesielle tegn.

Etter at du har logget inn vil du

kunne endre passord ved å klikke

på «Mine sider» og deretter på

«Min Profil».

Nå som du har laget deg en bruker,

kan vi gå videre til å se på ulike

måter å søke på. Til venstre i «verktøylinja»

er det et åpent felt hvor

man kan skrive inn det søkeord

man vil søke etter. Ved siden av

«Søk»-knappen er det avkryssningsbokser

for om man bare skal

søke i materiale/dokumenter som

allerede er digitalisert (skannet/

avfotografert) eller om man kun vil

søke i hovedkatalogene som kalles

«arkiv» og ikke alle underliggende

arkivstykker/dokumenter.

(Se figur 2)

Å søke på denne enkle måten kan

resultere i at man får svært mange

treff om man bruker generelle

søkeord. Et tips for å få størst mulig

utbytte av portalen er at man

forsøker å være så presis som man

kan være med hensyn til hva slags

arkivstykker/dokumenter/protokoller

som man er på jakt etter, og

i forhold til hvor man tror dette

er oppbevart (arkivinstitusjon).

Er man på jakt etter en spesiell

type arkivstykker fra et geografisk

bestemt område, så vil man fort

bli tvunget til å gjøre bruk av

«Avansert søk»-funksjonen som

tilbys. Denne finner man ved å

klikke på lenken «Avansert søk»

som står rett under søkeboksen for

enkle søk. Se skjermbilde over.

Her vil man få mulighet til å søke

på hva som er avlevert til ulike

arkivinstitusjoner ved å velge det

enkelte arkiv på søkebegrepet

«Oppbevaringssted». Et av de

mest nyttige søkealternativene er å

benytte seg av valget «... inneholder

alle ordene...». Da vil man kun få

opp treff på ordene i de søke-

kombinasjoner som man taster

inn, og for eksempel ikke treff fra

andre kommunale organer i samme

kommune.

Har man valgt «alle» som

oppbevaringssted, vil man også

kunne få frem deler av arkiv eller

arkivstykker/dokumenter fra det

organ man søkte etter, men som av

ulike årsaker kan ha blitt deponert

sammen med arkiver fra et annet

organ. Et eksempel på dette er

arkivene etter Borre Vergeråd.

Store deler av protokollene for dette

organet har blitt deponert til IKA

Kongsberg av Horten kommune,

men et slikt «landssøk» viser også

at noen protokoller for perioden

1910 til 1939 har blitt deponert

sammen med arkivene etter Borre

Sogneprestkontor (se figur 3).

Figur 3

DISputten 4/2011

11


Arkivturens første stoppested

Når man skal lete frem protokoller

for et område, så kan det være

lurt å ha skaffet seg et overblikk

over kommuneinndelingen,

organisering av lensmenn/politi

og domstolsvesen på stedet. Det

er også viktig å huske på at arkivmateriale

fra skole/fattig/sykevesen

kan finnes både i arkivene etter den

lokale sognepresten og etter den

lokale kommuneadministrasjonen.

For bykommunenes del så kan ar-

kivene strekke seg tilbake til slutten

av 1700-tallet. Skattemanntall

vil man kunne finne både i kom-

12 DISputten 4/2011

Etter at man

har funnet

ønsket eske

med dokumenter

eller enkeltståendedokument/protokoll,

så kan man

klkke på knappen

«Legg i min

tralle».

Figur 4

munearkiver og i amtmanns-

arkivene, mens valgmanntall vil

kunne finnes i lensmanns-, sogneprest-

og kommune-arkiver. Man

må altså sjekke flere ulike søkeord.

Arkivportalen har videre elementer

som viser de siste innlagte digitaliserte

bildene, de sist innlagte

arkivene og de mest populære

søkeordene.

Når man har funnet arkivdokumentene

man er på jakt etter, så er

tiden kommet for å bestille disse.

Nedenfor er en visuell beskrivelse

av denne prosessen, ved at man

Figur 5

En slik oransje trekant innebærer at oppbevaringsstedet

ikke tilbyr bestilling av arkivstykkerennå.

benytter «Legg i min tralle»-funksjonen

for å bestille. (Se figur 4).

Ved å klikke på «Min tralle» øverst

til høyre på «verktøylinja» så vil

man få opp «Arkivtralla» med de

ettersøkte/bestilte arkivstykker og

protokoller. Vises det en oransje

trekant ved siden av mappe-symbolet

så innebærer det at oppbevaringsstedet

ikke tilbyr bestilling.

(Se figur 5)

Hvis det derimot står et

slikt symbol ved siden

av mappen; så betyr det at

arkivdokumentet/protokollen

er klausulert og at man ikke får

innsyn i denne.

Med denne lille guiden håper jeg at

riktig mange benytter muligheten

til å søke etter spennende arkivskatter

som skjuler seg i de utallige

arkiver som er oppbevart av ulike

private og offentlige arkiver. Lykke

til i jakten. Det kan lønne seg å

gjøre litt forarbeid før man begir

seg ut på den store arkivturen, som

for en god del slektsforskere og

historisk interesserte kan være en

ganske lang vei, geografisk sett.

Ved å klikke på «Min tralle» så vil man

få opp en oversikt over hvilke arkivstykker

man ønsker å bestille


Medlemstilbud

DIS-Norge har en rekke medlemstilbud

som tilbys medlemmene

til redusert pris. Disse finner du i

DIS-butikken her:

http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html

Bestilles på e-post til:

kontor@disnorge.no

Noen av disse tilbudene (bøker)

Foto: Aina Johnsen Rønning

Torill Johnsen, Leder i DIS-Norge

og styremedlem i DIS-Oslo/

Akershus.

Min morfar var jernbanearbeider

og møtte min mormor

på anlegg der hun var kokke. De

slo seg ned i Nittedal på morfars

hjemsted. Mormor kom fra Støren

i Sør-Trøndelag og den slekta

har jeg funnet mange greiner

på. Morfar har røtter i Nittedal,

Eidsberg og Såner i Østfold og

kanskje litt oppover på Land,

men her er det mye mer forsking

å gjøre.

Noen av morfars fettere/kusiner

utvandret og dem leter jeg også

etter. I tillegg flyttet mange inn

til Kristiania og fins også på

liste over folk som må jobbes

mer med.

kan du få kjøpt på medlemsmøtene

så benytt anledningen til å få tak i

boken du ønsker deg portofritt!

Nettsiden til DIS-OA

Har du vært inne på nettsiden vår?

Hvis ikke så er den verd et besøk.

Der ligger det mye informasjon!

http://oa.disnorge.no/

Ord fra leder

Av Torill Johnsen

Vi nærmer oss jul med raske skritt

og da velger jeg å bruke min spalteplass

til et barndomsminne som

har med jul å gjøre. Jeg vokste opp

på Hagan i Nittedal. Der bodde

vi først i et toetasjes rødt hus med

besteforeldrene mine nede og oss

etter hvert fire, i andre etasje. I

tillegg var det ut stort uthus med

plass til høner, vedskjul og mye

annet. Det var også et loft med mye

spennende ting oppå. Opp til loftet

gikk det ei smal trapp, nærmest

en stige og der var det ikke lov å

gå alene for små jenter. Men når

bestemor var med hendte det at

jeg fikk komme dit opp. Jeg husker

ikke alt det rare som var der, men i

hvert fall en maskin med en skarp

kniv som het hakkelsmaskin. Den

kappet opp mat til hønene og var

”forbudt” for meg. Oppe i taket

hang det mange ting på hver sin

krok. Noe jeg syntes var veldig rart

var at på en av dem hang det en

liten grantopp, brun og fæl uten

en eneste barnål. Jeg skjønte ikke

hvorfor den hadde fått en slik plass

På førstesiden blir det lagt ut nyheter,

du finner aktiviteter, alle utgaver

av DISputten (krever innlogging),

informasjon om prosjekter

og mye annet.

Ta deg en tur innom!

og spurte bestemor om det en dag.

Hun fortalte at min bestefar drev

med illegalt arbeid under krigen,

blant annet var han med på å bære

ut aviser. Men det gikk ikke likere

enn at han ble tatt en dag høsten

1944. Etter et opphold i Møllergata

19 ble han overført til Grini. Der

var han til freden kom i 1945. Mens

han var på Grini lagde han flere

småting, blant annet esker i metall

som vi fortsatt tar vare på.

Men tilbake til den barnålløse

grantoppen på loftet; det var juletreet

som bestemor min og moren

min hadde hatt den jula bestefar

var borte – på Grini. Hvor toppen

er blitt av, nei det vet jeg ikke. Det

har vært flere andre som har overtatt

stedet og ryddet og kastet – så

den er nok gått tapt. Selve uthuset

er også borte, det er blitt et moderne

uthus og heter nå verksted. Men

erindringen om grantoppen og

historien knyttet til den, den har

jeg bevart.

DISputten 4/2011

13


Slektsforskerdagen 2011

Skrevet av Kari Thingvold

Kari Thingvold

Prosjektleder for

slektsforskerdagen 2011

Tema: Kilder

Tid: Lørdag 29. oktober

Sted: Riksarkivet

DIS-O/A’s prosjektgruppe:

• Kari Thingvold, prosjektleder

• Carl Birger van der Hagen,

eksterne utstillere

• Svein L. Rasch, presse, rigging/

rydding, konferansier

• Kari Talsnes, DIS-stands/

aktiviteter

• Truls Nylén, salg

• Laila Norman Christiansen,

informasjon

Det ble tidlig klart at Riksarkivet

i samarbeid med Statsarkivet i

Oslo igjen ville åpne dørene for

Slektsforskerdagen. Runhild Seim

skulle være deres prosjektleder.

14 DISputten 4/2011

Foto: Øivind H. Thingvold

Planleggingsarbeidet startet med et

møte i DIS-O/A’s prosjektgruppe.

En grovskisse for dagen med

hovedtrekkene i foredragene samt

en del prioriteringer av eksterne

utstillere ble laget. Vi ble enige om

hvem som skulle gjøre hva. Så fulgte

en rekke møter med Riksarkivets

folk, Carl Birger, Svein og jeg. Vi

ble enige om ansvarsfordeling, og

dagen ble planlagt i detalj.

Riksarkivets Ellen Scheen hjalp

oss med pressekontakt, og vi fikk

et innslag i Østlandssendingens

”Lang lunsj” hvor Tone Moseid

bidro. Petter Stene ordnet med

annonsene. To uker før dagen

hadde vi et siste møte i DIS-O/A’s

prosjektgruppe, utvidet med Jan

Keus og Jan Magnussen. Nå gikk vi

gjennom alle detaljene i opplegget.

Et tilsvarende møte på Riksarkivet

ble holdt og så var vi klare.

Vi ventet mye folk og var forberedt

på at det kunne bli kø og trengsel,

slik at vi hadde tau ved inngangen

og billetter til foredragene.

Wergelandssalen kan bare ta 150

Foto: Kari Thingvold

tilhørere. Vi hadde lagt opp et tett

program med 5 spennende foredrag

om kilder, minikurs i slektsforskning,

hjelp til søk, kurs i bruk av

Arkivportalen og åpen lesesal med

mulighet for å bestille arkivalier,

samt utstillere av mange slag. NSF’s

ekspertpanel for kilder var spesielt

invitert for denne anledningen. Her

skulle det være noe av interesse for

alle.

I hovedtrekk kom de samme utstillerne

som i 2010.

Deichmanske bibliotek og Jesu

Kristi Kirke (Familysearch)

kunne ikke komme i år,

men ønsker å komme neste

år. Landsorganisasjonen for

Romanifolket ønsket å komme,

men uteble p.g.a. sykdom.

Legacy og Reunion kunne heller

ikke komme i år. Nye utstillere

var My Heritage, Vita Veritas,

Aftenpostens arkiv og ”Adopter en

Eidsvollsmann”.


Foto: Kari Thingvold

Riggingen startet fredag ettermiddag,

og alt gikk greit. Vi fikk imidlertid

en liten kalddusj ved at det

ble varslet delvis stans av T-banen.

Man måtte bruke en kombinasjon

og T-bane og buss. Hvor mye ville

det innvirke på besøket?

Lørdagen kom og folk begynte

å strømme til en halv time før

åpning. Døren var åpen og folk

slapp inn etter hvert som de kom.

Kl. 10.00 begynte det å bli kø. Det

var fullt i vestibylen, og 10 minutter

senere var det lang kø foran

inngangsdørene. Folk smilte og

vinket til oss som sto innenfor og

tok bilder av køen. Kjempegøy! Det

gikk akkurat som ventet. Vi delte

ut adgangsbilletter for å kunne vite

hvor mange som kom. Resultat: 539

billetter ble delt ut. Overalt var det

fullt, foredragene, kursene, hjelp til

søk, lesesalen, utstillingene, skran-

keområdet opp og kantina. Det

var smilende mennesker overalt.

Vi fikk mye ros og mange positive

tilbakemeldinger.

Det er viktig å presisere at det er

mange som bidrar til at et slikt

arrangement skal bli vellykket. Til

nå er prosjektgruppens og enkelte

andres navn nevnt, men i tillegg

skal følgende personer nevnes:

• Gjestemottak: Maj -Jill

Hedmark, Carol Slattum,

Jan Magnussen, Sigbjørn

Elvebakken

• Medlemsservise/salg: Truls

Nylen, Synnøve Jørgensen

• KraFT: Anette Walmann

• Gravminner: Kari Talsnes

DIS-treff: Alf Christophersen,

Helge Haugland

• Asker: Harald Søgaard Djupvik

DIS-Øvre Romerike: Bodil

Foto: Jan/Nina Magnussen Foto: Jan-Erik Østlie

Fagertun, Solveig Bergh

DIS-Nedre Romerike: Harald

Jørstad, Kåre Hansen

• Søk/minikurs: Else Granum,

Jan Keus, Nina Magnussen,

Svein Svendsen, Marianne

Derlick, Trygve Stokkan

Det var mange ansatte i Riksarkivet

og Statsarkivet i Oslo som var engasjert

i forberedelser og aktiviteter

på dagen. Det var en fornøyelse å

samarbeide med dem.

Uten innsatsen fra disse personene

hadde slektsforskerdagen ikke blitt

den festdagen den ble. En stor takk

til alle!

DISputten 4/2011

15


Datahjørnet - Snarveier på tastaturet

Enten man er bruker av Windows eller MAC kan man ha god nytte av snarveier på

tastaturet. Det finnes mange slike snarveier, jeg skal her vise de som jeg bruker mest og

kan være en god hjelp å kunne.

Av Heidi Sitara Fjeldvig og Liv Ofsdal

Windows

Jeg kommer her til å ta for meg tastene som de er på et

tastatur, noen er bare med piler feks disse:

Shift: Denne finner du over CTRL og er ofte merket

med en oppoverpil.

Enter: Denne befinner seg på høyre side av bokstavtastene

og er ofte merket med en brukket pil til venstre

Tilbaketast: Denne er plassert over Enter og er ofte

merket med en pil mot venstre.

For å kopiere en tekst så merkes den aktuelle teksten.

Dette kan gjøres på flere måter:

• «Dra» musepila over teksten som skal kopieres

• Klikk i begynnelsen av tekstområdet som

skal merkes, hold tasten Shift nede, klikk på slutten av

tekstområdet (uten å slippe Shift-tasten)

• Klikk i begynnelsen av tekstområdet - hold

CTRL+SHIFT nede og klikk piltasten til høyre så

merkes ord for ord.

For å kopiere det merkede tekstområdet så trykker du

på CTRL+C

For å bruke det du har kopiert kan du lime det inn feks

et annet sted i dokumentet, eller til et annet dokument

- ved å trykke på CTRL+V

For å merke alt i et dokument for kopiering, sletting

eller for å klippe ut trykker du på CTRL+A

Har du kopiert noe feil kan du angre en kopiering ved å

klikke på CTRL+Z

For å klippe ut det merkede området kan du klikke på

CTRL+X, området blir også kopiert ved denne snarveien.

16 DISputten 4/2011

Merk at ved å foreta en ny kopiering blir den forrige

erstattet - det blir kun liggende 1 kopiering i minnet av

gangen.

En annen nyttig ting er å søke i lange dokumenter eller

nettsider etter ord og uttrykk som man enten vet er der

eller som man leter etter.

Har man norsk utgave av Word er tastevalget CTRL+B,

har man den engelske utgaven av Word er tastevalget

CTRL+F. Dette kan spare oss for mye leting i lange

dokumenter. (Disse tastevalgene kan også brukes i

andre Windows-dokumenter).

For å søke på en nettside kan også tastene CTRL+F

brukes. Du vil da få opp en liten boks øverst eller

nederst i nettleseren din og det er også et valg for å

søke videre på nettsiden. Det kan feks se sånn ut:

...eller sånn:

avhengig av hvilken nettleser du bruker.

MAC:

De som har gått over fra Windows til Mac, har nok

merket seg at tastebruken er litt annerledes på Mac.

Forskjellene er ikke store, men i begynnelsen kan det

være litt forvirrende før man får helt taket på det.

På Mac har vi tre hjelpetaster: CMD , CTRL og ALT

-knappen:

CMD = eller kommand eller eple-tasten

CTRL = eller kontroll-tasten

ALT= eller Option-tasten


Datahjørnet - Snarveier på tastaturet

På Mac er det CMD-tasten som gjør det som CTRLtasten

gjør på Windows. Det betyr, at hvis du f.eks

skal kopiere til utklippstavlen (clip board), så holder

du CMD+C nede, og limer inn med CMD+V. Ellers

er fremgangsmåten den samme som beskrevet under

Windows i avsnittet over.

Så alt det du var vant med å bruke CTRL til på

Windows, kan du stort sett gjøre på samme måte på

Mac, men da med CMD- eller ”eple”-tasten.

CTRL-tasten på Mac brukes bla til å ”høyreklikke”.

Dersom du bruker touchpad (berøringsflate), istedenfor

mus, kan du bruke CTRL og klikke, da kommer

”høyremenyen” opp. Mac har høyremeny akkurat som

på Windows.

En annen tast, eller heller fravær av tast, som fører til

litt forvirring på Mac er Delete-eller slettetasten. Den

finnes ikke der. På Mac bruker vi Backspace ←,.

For å slette gjør du slik: du bruker backspace-tasten

←, den står plassert rett over Enter-tasten på høyre

side. Backspace sletter bokstaven til venstre for der du

plasserer markøren. Dersom du vil at den skal slette

bokstaven til høyre, slik som Delete gjør på Windows,

holder du Fn-tasten nede mens du trykker på backspace.

DISputten 4/2011

17


Minneord

Tore Vøien 1936 – 2011

Torill Johnsen (leder DIS-Norge)

Plutselig kom meldingen om at Tore var gått bort.

Tore som inntil nylig fortsatt var aktiv i organisasjonslivet

etter at han var blitt pensjonist. Siste møte i

DIS-Norges kontrollkomite meldte han forfall til fordi

han ikke var helt i form og kort tid etter døde han.

Jeg møtte ham første gang da vi begge var med i styret

i DIS-Oslo/Akershus fra 2004. Tore hadde alt vært med

som vara i 2003. Han valgte selv å beholde varaplassen

ut perioden 2006 selv om opprykk til styremedlem ble

tilbudt flere ganger.

Så ble Tore involvert i ”Lag slektsbok” prosjektet og

jobbet flittig sammen med Arne Langeland. Han

opplevde å se dette produktet ferdigstilt og da var han

klar for nye oppgaver.

Vi har lenge ment at det ville være riktig å tilby

18 DISputten 4/2011

medlemmene en mulighet til å testamentere slektsforskingen

sin. Slik at hver enkelt har en sikkerhet for

at selve forskingen blir tatt vare på og kan glede andre.

Tore tok på seg arbeidet med å lede utredningen av

dette. Våren 2011 la dette prosjektet fram sine konklusjoner

og fikk tilslutning fra styret på alle sine forslag.

En ide var å lage en ny bok med råd og vink innenfor

området testamentering av slektsforskermateriale.

Dette sto Tore i spissen for. Denne høsten meldte han

at han ikke var i form og ba om at andre måtte overta.

Dette var helt ulikt ham.

Da vi i 2010 ble enige om at DIS-Norge burde ha en

kontrollkomite var Tore Vøien en selvskreven kandidat.

Dette takket han ja til og startet straks med strukturering

av dette arbeidet. Han var pennefører for møtene,

men også den som spilte inn mange notater om oppgaver

og roller for dette nye organet. Dessverre døde

Tore før denne jobben ble avsluttet.

Ved landsmøtet i 2008 meldte Tore seg og sa at han i

andre kretser var kjent for sine kvad. Han ville gjerne

komme med et slikt til middagen under landsmøtet.

Det er ikke hver dag medlemmer kommer med slike

tilbud, så vi snakket sammen og ble enige om at han

skulle skrive og framføre et kvad.

Også under det siste landsmøtet var Tore med – han

leste bidragene fra vinnerne i konkurransen Digitalt

Fortalt. Stemmen hans var god, vi husker den.

Ellers var Tore alltid til stede med kameraet sitt og

delte villig bildene slik at vi i dag kan dokumentere

mange av aktivitetene våre.

Jeg velger å slutte med noen av Tores egne ord fra

kvadet i 2008: ” Blant Torills gravforskere finnes også

mange runeristere. De har fått en sykdom som utbrer

seg over hele riket. Torill selv er sterkt angrepet, hun

rister daglig i sjefsbloggen mens slaver og friller må

holde seg til sine egne små husmannsblogger. Før i

tiden, for lenge siden, 5 år eller så, skrev man dagbok,

og den skulle ikke leses av noen, i alle fall ikke før lenge

etter at man var død. Men nå skal dagboken legges ut

på veven slik alle kan lese den, ennå mens man lever.

Siden det som ristes på verdensveven aldri forsvinner

kan det synes som et udødelighetsønske utbrer seg

blandt DISserne. ”

Takk Tore.

Vi lyser fred over ditt minne.


Møtereferater fra medlemsmøter

September Oktober

Ambassaderåd ved den

amerikanske ambassaden

James T. Heg

Tekst og foto av

møtereferater:

Sigbjørn Elvebakken

«From Norway to America and back, the Heg

Family Story»

Styret takker ambassaderåd James T. Heg på den

amerikanske ambassaden som trådte til på kort varsel

og kom på medlemsmøtet i september for å fortelle

sin historie «From Norway to America and back, the

Heg Family Story». Han fortalte om sin tippoldefar

Hans Christian Hegs røtter i Lier i Buskerud og hans

oppvekst i Norge og USA.

Han fortalte om hans karriere som nordstatssoldat

under Den Amerikanske Borgerkrigen og slaget ved

Chigamauga i september 1863 hvor han som oberst

kjempet med 15th Wisconsin Infantryregiment, ble

såret og døde 20. september 1863 bare 33 år gammel.

Han ble ikke glemt etter dette og ble regnet som en av

de fremste lederne av Cumberlandarmeen og kunne

hatt en strålende karriere foran seg. En statue av han

ble satt opp foran Capitol i Madison, Wisconsin i 1925,

og flere bøker ble skrevet om regimentet og obersten.

James Heg fortalte videre om etterkommerne etter

obersten og hva de opplevde i USA fram til i dag.

Han knyttet formål med Hans Christian Hegs død

til vår tids historie, frihet fra slaveriet og retten til et

verdig liv og likhet for loven for alle. Norges rolle i

dette ble knyttet til Nobels Fredspris, Martin Luther

King og Barack Obama. James T. Heg var ansvarlig

på den amerikanske ambassaden i Oslo den dagen da

Nobelkomiteen annonserte at president Barack Obama

fikk fredsprisen.

Jonny Lyngstad, bygde-

bokforfatter og leder i DIS-

Møre og Romsdal

perm, men nok ender med 10 bind.

Hvordan lage en

gårds- og slekts-

historie

Mellom 80 og 90

medlemmer møtte

opp på Riksarkivet

denne kvelden for

å høre en engasjert

foredragsholder

Jonny Lyngstad, leder i

DIS-Møre og Romsdal,

snakke om sitt arbeid

med Bygdebok for

Eide. Et prosjekt som

var tenkt innen en

Jonny fortalte om utfordringer og feller i arbeidet med

å skrive en gårds- og slektshistorie, hva som bør med,

hvilke kilder han har brukt, kampen mot vindmøllene

(les bygdeboknemnda), bildeomfang, trykkekvalitet,

korrektur og kvalitetssikring av materialet, samt mye

mye mer. Det ble interessante diskusjoner og temperatur

i forsamlingen når Jonny kom inn på navnestandardisering

og henvisninger til kilder i bøkene.

Mange fikk nok en overraskelse denne kvelden når

Jonny kom inn på kildeomfanget til disse bøkene; ikke

bare blir det brukt kirkebøker, manntall og folketellinger,

skifter, pantebøker og rettsprotokoller, men det

finns et uendelig kildeomfang i arkivene og private

hjem/foreninger som kan gi kjøtt på beinet i historien

om en gård, ei bygd, et sogn og en kommune: bilder,

lens- og amtsregnskap, fogderegnskap, dødsfallsprotokoller,

eiendomsregister, kommunestyreprotokoller,

fattigstyreprotokoller, skoleprotokoller, presteattester,

skjøter og bygselbrev, intervju av husstandsmedlemmer,

digitale kilder i Norge og utlandet (emigrasjon) og

mye mer.

Vi hadde tenkt oss at foredraget skulle ta omtrent en

time, men det var ingen som gjespa før Jonny klokka

inn på to timer, her var det mye spennende for både

nye og erfarne slektsforskere og historieinteresserte.

Kvelden ble avslutta med kaffe og en kakebit med

slektsdrøs i kantina en liten halvtime før vakta kastet

oss ut i kveldsmørket.

DISputten 4/2011

19

Foto: Sigbjørn Elvebakken

rn Elvebakken


Møtereferater fra medlemsmøter

November

20 DISputten 4/2011

Oslo og Aker

gjennom tidene

48 medlemmer møtte

opp på Riksarkivet

denne kvelden for å

høre på Leif Thingsrud

fra Riksarkivet, som

også har bakgrunn

som mangeårig med-

Leif Thingsrud

arbeider i Byarkivet i

Oslo.

Domstoler

Skilt mellom by og land, ingen grenser gjennom Aker

Kirkelige grenser

Spesialmenigheter (for eksempel døvemenigheter) kan

overlappe geografisk skilte menigheter, men hovedprinsippet

er at kirkelige forretninger (dåp, konfirmasjon,

nattverd, vielser og begravelser) skulle skje i den

menigheten folk tilhørte reint geografisk.

Bymenighetene

De opprinnelige bymenighetene var Vår Frelsers

Menighet (Domkirken) og Garnisonsmenigheten.

Aker (bymarka) besto opprinnelig av Aker Menighet

og Oslo Hospitals kirke den første halvdelen av

1800-tallet. Midt på 1800-tallet var kirkene imidlertid

overfulle, og det ble behov for endringer. Noen deler

av bymarka ble innlemmet i byens prestegjeld og

Trefoldighetskirken kom i 1859. Aker ble delt i Østre

og Vestre Aker. Gamlebyen fikk Grønland Menighet

og ble innlemmet i Kristiania. Mange nye menigheter

kom. Fullstendig og presis oversikt over endringer i

den kirkelige inndelingen finns i 50-årsberetninger

for Oslo kommune (finnes på biblioteket) I 1887-1912s

beretning finns kart. Dette ligger på Byarkivet i Oslos

hjemmesider. Samlagsafstemmingen 1899 har en

alfabetisk gatefortegnelse med tilhørende menigheter.

Denne finns på DIS-Oslo/Akershus hjemmesider.

Etter 1. verdenskrig ble bykjernen gradvis forandret

fra boligstrøk til forretningsstrøk, noe som medførte

sammenslåing og nedleggelser av menigheter rundt

1930. Wexels menighet, Johanneskirken, Hauges

menighet og Matteus menighet ble alle lagt ned på

1930-tallet.

Menighetene i Aker

Grensa mellom Vestre og Østre Aker fulgte

Trondheimsveien opp til der Sinsenkrysset er i dag og

deretter rett mot Grefsenkollen. Den samsvarte med

lensmannsdistriktsgrensene i Aker. Seinere nye menigheter

er reine delinger av de gamle menighetene.

Bygrensa

Bymarka tilhørte verdslig byen, kirkelig til bygda.

Byen var liten innenfor Kvadraturen (kjøpstadsterritoriet),

men ble utvidet etter hvert som kjøpmenn og

håndverkere trengte mer plass. Byens løkker (bymarka)

ble definert i 1624 ved bygrunnleggelsen og tilhørte

byborgerne. I 1878 ble flere trehusbebyggelser inkludert

i byen (Ekebergskråningen, Rodeløkka , Kampen,

Vålerenga, Torshov med flere) Kart over denne utvidelsen

finns på Byarkivet i Oslos nettsider.

Når byen este utover, fikk folk flest identitetsproblemer,

kommunen hvor de var født var jo ikke lenger den

samme. De ble døpt i en kirke, men menighetene og

prestegjeldene forandret seg også. Det kunne gi seg

utslag i folketellingene når spørsmål om fødested kom

opp.

Hovedveier og bydeler i Aker

Det gamle veifaret i Gamlebyen går over Vaterland og

Grønland og deler seg ved Enerhaugen. Ett far gikk

mot Galgeberg (Åkebergveien), opp Strømsveien og

Enebakkveien og videre utover.

Det andre faret gikk langs Bergensveien (nåværende

Trondheimsveien) opp Groruddalen og til Nittedal.

Sørkedalen og Maridalen har vært egne roder innen

bygda, seinere ble Ullevål skilt fra disse. Nåværende

Skøyen, Ullern og Røa gikk under betegnelsen

Vestbygden. Gamle veifar kunne også være grenser

mellom gårder. Mange løkker som er borte i dag,

var egne gårder. Noen løkkenavn overlevde, kanskje

ikke alltid der hvor de opprinnelig var (Ruseløkka og

Tullinløkka) Det finnes et matrikkelkart fra 1938 på

Byarkivet i Oslo der de gamle grensene er tegna inn.

Noen gårdsnavn ble til navn på bydeler, enkelte gårder

ble delt av bydelsgrenser, logikken i navnevalg fulgte

ikke alltid gårdene. Noen navn forsvant ettersom andre

tok over.

En evig prosess

Mentale grenser forandrer seg raskt, prestegjeld noe

saktere, kommunalt veldig sakte. Moderne politiske

bydeler er heller ikke permanente og identitetsskapende.

Noen sleipe eiendomsmeglere trekker til

og med Grünerløkka over Akerselva i egen vinning.

Opprinnelige små bruks navn kan ende opp med å bli

fellesnavn for hele bydeler. Nordstrand var opprinnelig

en strandplass under Vestre Seter, men navnet spredde

seg fordi plassen var sentral i det omkringliggende

området. Hvordan stedsnavn har utviklet seg gjennom

tidene, er ikke en del av foredraget.


Tipper du?

Har du valgt grasrot-mottaker?

Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping?

Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp?

Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er!

Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS?

Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor

du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening

som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi

oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS!

Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto,

Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer

til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte.

Dette er nå mulig via Grasrotandelen.

Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå

direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og

Flax).

Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over

innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe

for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping

Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen.

Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan

bestille det på www.norsk-tipping.no.

Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede

i dag, og du gjør det på en av følgende måter:

— Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden

og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings

mange kommisjonærer.

— SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til

2020 (tjenesten er gratis).

— Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping

— Norsk Tipping Mobilspill.

Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene

genererer for de enkelte Grasrotmottakerne.

Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen!

DISputten 4/2011

21


DIS Oslo/Akershus

Styret 2011—2012

Carl Birger van der Hagen Leder

leder@oa.disnorge.no

Svein L. Rasch Nestleder

slrasch@online.no

Sigbjørn Elvebakken Sekretær

sigbjorn.elvebakken@c2i.net

Truls Nylén Kasserer

kasserer@oa.disnorge.no

Lars Lund Styremedlem

lar-lun2@online.no

Torill Johnsen Styremedlem

torillj@gmail.com

Kari Talsnes Styremedlem

kari.talsnes@getmail.no

Heidi Sitara Fjeldvig Varamedlem

heidi.sitara@fjeldvig.no

Jan Magnussen Varamedlem

jan-hm@online.no

Per Steinar Håklev Revisor

pshaklev@broadpark.no

Else Granum Valgkomité

egranum@getmail.no

Henning Andersen Valgkomité

henning.a@gmail.com

Helge Haugland Webansvarlig

webmaster@oa.disnorge.no

Kari Talsnes Gravminnekoordinator

gravreg@oa.disnorge.no

Hjemmeside

http://oa.disnorge.no

Medlemstilbud

Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som

du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter?

Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget,

og kjøp ”rett over disk”.

22 DISputten 4/2011

DISreg

Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i

DIS-Norges regi? Nå kan du søke i en egen database

over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben

http://www.disnorge.no/DISreg/

Oppslag

For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen

http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel.

Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging

som til andre DIS-Norgesider.

Slektsforum (etterlysnings-forumet)

http://www.disnorge.no/slektsforum/

er også veldig nyttig. Der er det mange som kan

hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur.

DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen

inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/

Interessert i kurs?

Følg med på DIS-Oslo/Akershus’ kurskalender,

http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger

fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og

blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg

raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du

ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det

blir arrangert kurs i nærheten av der du bor!

Kursadministrator: kurs@oa.disnorge.no

Adresse-endring?

Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i

orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse

logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden

til DIS-Norge klikk så på ”Min Medlemsside” og

gjør de endringer som trengs.

Glemt passord?

Brukernavn finner du sammen med navnet og

adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data.

Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det her:

http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html

Epostmelding

Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre

aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi

epostadressen din . Har du ny epost-adresse eller om

denne er endret så gå til ”Min Medlemsside” som

beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost

så det er viktig å ha din riktige epostadresse!


Møtekalender

Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus

DIS-O/A har brukergrupper for flere

slektsprogram. Har du spørsmål om noen

av disse så ta en tur på brukermøte. Det

være seg de tekniske tingene med selve

programmet, tips om hvordan registrere

eller hvordan programmet best kan

utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du

har.

Brukergrupper og kurs holdes i våre

lokaler i Øvre Slottsgt 2B

Brother’s Keeper

2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00

Kontaktperson: Otto Jørgensen

Reunion

2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00

Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig

Legacy

Brukermøte 14. desember 18:00-21:00

Kontaktperson: Inger Gran

The Master Genealogist

Kontaktperson: Helge Haugland

Velkommen til slektskafe i 2012, den første blir

lørdag 28. januar kl 10-14.

Møt opp med eller uten PC og slå av en

slektsprat!

DIS-O/A holder medlemsmøter den første

onsdagen i hver måned. Møtene består

av foredrag med interressante temaer og

avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er

det både faglig og sosialt innhold. Møtene

holdes i Riksarkivet på Sognsvann med

foredrag i Wergelandssalen og den sosiale

biten i Kantina.

Møtedatoer våren 2012

Medlemsmøte onsdag 4. januar

Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet

Tid: kl. 18:00

Medlemsmøte onsdag 1. februar

Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet

Tid: kl. 18:00

Medlemsmøte onsdag 7. mars

Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet

Tid: kl. 18:00

Tema: Årsmøte

Husk at det kan bli endringer i de

oppsatte møtedatoene og -stedene

så sjekk alltid møtekalenderen på

websiden!

DISputten 4/2011

23


Baksiden

På baksiden vil vi presentere noen kuriositeter man av og til kommer over som

slektsforsker. Send gjerne inn bidrag til oss med bilde og en kort tekst.

Send ditt bidrag til epost: red@oa.disnorge.no

Dette bildet av meg er tatt på Gardermoen 1936. Da var min farfar, Oberst Gunnar

Baumann plasskommandant der. Jeg tilbragte noen uker i sommerferien hos ham.

I bakgrunnen kan du så vidt skimte et av forsvarets fly.

Bildet er hentet ut av min barndoms fotoalbum.

Bildet er innsendt av Helge A. Baumann

More magazines by this user
Similar magazines