Nr. 2 - 2011 - Norsk Industri

norskindustri.no

Nr. 2 - 2011 - Norsk Industri

NORSKE

NORSKE

Varier Velger dansk

Lansering av stolen Pause

Møbelkonferansen 2011

Vi oppsummerer et vellykket arrangement

sunday hele soMMeren

Kortreiste utemøbler

n 02 2011

ISSN 1892-7092

M +I

Profil:

Torco

Aksel Hansson

møbler+interiør


agenda

MøbElkonfEranSEn - SEMinar

Miljødokumentasjon og

an-

Møbelmiljødokumentasjon er svært

aktuelt for norske møbelprodusenter, og

norsk møbel- og interiørindustri forventer

at miljø vil bli en fremtidig økende

konkurransefaktor. Men hvordan følger det offentlige Norge opp når det kommer til utforming

48 Sri Lanka

og oppfølging av miljø krav?

D

ette var tema da mobelfakta.no arrangerte seminar om møbelmiljødokumentasjon

i tilknytning til møbelkonferansen i Ålesund.

Norsk Industri møbel+interiør har de siste årene satt miljø på dagsorden.

Norske møbelprodusenter og mobelfakta.no merker

økende etterspørsel etter informasjon om miljøkrav fra profesjonelle innkjøpere

og private forbrukere. Et spørsmål er likevel om møbelforhandlere eller kontraktsinnkjøpere

stiller reelle miljøkrav, og om disse er hensiktsmessige og sammenfallende

med kravene norske møbelprodusenter arbeider for å kunne dokumentere.

2 norsk møbel+industri

miljøbelastNiNgeN veD offeNtlige anskaffelser skal minimeres.

Det er gitt sterke politiske føringer for at offentlig sektor skal ta samfunnsansvar gjennom

å bidra til sosialt forsvarlig produksjon, -handel og – forbruk. Direktoratet for

forvaltning og IKT (difi) har ansvaret for å utvikle retningslinjer for offentlige innkjøp.

Seniorrådgiver i Difi, Ingrid Bjerke Kolderup, gjennomgikk saksgangen for utforming

av retningslinjer for miljø- og samfunnsbevisste offentlige møbelinnkjøp.

Kolderup redegjorde for følgende viktige hovedpunkter: Miljøkravene i lov om offentlige

anskaffelser; allerede under planleggingen av en anskaffelse skal oppdragsgiver

ta hensyn til livssykluskostnader

og miljøkonsekvenser

av anskaffelsen. Så

langt som mulig skal det også

stilles konkrete miljøkrav til

ytelsen i form av tildelingskriterier,

kvalifikasjons- og kontraktskrav.

Offentlige anskaffelser

har stor markedsandel

og dermed påvirkningskraft

(15% av BMP – 380 milliarder).

Det er derfor viktig å

stille krav til miljø- og samfunnsansvar

i disse anskaffelsene,

skal de bidra til å

presse miljøhensyn og

etiske/sosiale krav nedover i

leveransekjeden. Videre forventes det at det offentlige går foran som et godt eksempel,

og bevaring av godt rykte og image er viktig.

eNergi, Co2, biologisk maNgfolD, helse- og miljøfarlige kjemikalier,

avfall er blant miljøhensynene. Det er en omfattende prosess bak utarbeidelse

av verktøyene som skal benyttes i utviklingsarbeidet. Det utarbeides en bakgrunnsrapport,

etableres en referansegruppe, miljøaspekter analyseres og prioroteres,

og det foretas offentlige høringsrunder. Difi har utviklet et veiledende

kriteriesett for kontormøbler som bla etterspør informasjon om råvarer,

produksjon og avhending, i tilegg til miljøbelastninger tilknyttet selve

bruken. Lang levetid for møbler vil være et av de viktigste miljøtiltakene. Levetiden

avhenger av at møbelet er tilpasset bruken og at slitestyrken er tilfredsstillende.

For å gjøre gode og riktige møbelvalg er det også viktig å

kjenne brukerne av møbelet, hvilke behov skal møbelet dekke og hvilke evt.

bruksendringer kan man forvente fremover. Dessuten er dokumentasjonskravene

vesentlig element.

Det er stilt spørsmål om retningslinjene fra Difi i praksis bare blir

en hygienefaktor. Derfor utfordret mobelfakta.no innkjøpsleder Øystein

Sætrang i Hedmark fylkeskommune til å redegjøre for det offentliges oppfølging

av dem. Sætrang fremholdt at offentlige innkjøp har fokus på samfunnsansvar

og miljø, og med utgangspunkt i Difis miljøkriterier og at det er valgt

ut noen gjeldende minimumskrav. Spesielt to aspekter er viktige: Spesifisere

og velge produkter og løsninger som er universelt utformet, og spesifisere og

velge produkter og løsninger som reduserer den totale miljøbelastningen.

Etter sin erfaring med bruken av miljøkriteriene, vurderer Sætrang kravene fra

Difi som for komplekse i bruk, og ikke godt nok kvalitetssikret. Han mener

det beste, for innkjøperne, hadde vært en enklere løsning der det var et krav

til leverandør at de skal inneha miljøledelsessystem (3. part) og at det angjeldende

produkt skal oppfylle miljømerkekrav (3. part).

Fakta

Tekst: Helene Jellestad, Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT

mobelfakta.no har pr 6. mai 2011, ca 20 norske

møbelprodusenter som medlemmer. Medlemsbedriftene har

forpliktet seg til igangsetting av miljøtiltak i bedriften innen

2 år, for å sikre bedriften både miljøvennlig- produksjon og

produkter, i tillegg til kvalitetssikring av produkter. Gjennom

tiltak knyttet til disse kravene skal medlemsbedriftene bli

i stand til å imøtekomme den økende etterspørselen etter

miljø- og kvalitetsdokumentasjon - i tillegg til å ha oppnådd

mer miljøvennlige arbeidsplasser og økt konkurransestyrke.

Alle norske møbelprodusenter oppfordres til medlemskap i

mobelfakta.no.

leder innhold

Egil Sundet, bransjesjef.

Forsidebilde: Variér Recliner

Norske koNsumeNter og profesjonelle innkjøpere

har særlig de siste to årene blitt vent til et bredt produktspekter til

god kvalitet for en lav penge. Denne situasjonen kommer fra

fallet i etterspørsel i alle markeder på grunn av finanskrisen. Fallet

medførte at ledig produksjonskapasitet har måttet finne nye avsetningssteder.

Mange av disse tilbyderne har kommet hit siden

det norske marked falt mindre enn de fleste andre markeder.

DeN hjemlige leveraNDøriNDustrieN slet allerede

med kostnadsproblemer gjennom norske lønninger og

kostnader blant de høyeste i verden. For leverandører av varer

uten unikt design, spesielle produktegenskaper, en veldig effektiv

verdikjede, merkenavn eller andre særskilte konkurransefortrinn

så ble en allerede krevende situasjon de strevet med å tilpasse seg

og komme på forskudd av, vesentlig forverret av både fall i etterspørsel

og stor vekst i tilbudet.

Det er forsiktige tegN til vekst igjen og produksjonskapasiteten

har blitt vesentlig redusert i flere land. Men vanskelighetene

norske leverandører står overfor er likevel fortsatt på et

høyt og krevende nivå. Utfordringene er mange, men det er også

mulighetene! På Møbelkonferansen tok vi opp effektene av den

lavpriskampanje som har vært i markedet i de siste år og resulta-

vaNskeligheteNe Norske leveraNDører står

overfor er likevel fortsatt på et høyt

og kreveNDe Nivå.

tet som stort sett er at ingen av leddene i verdikjeden har tjent på

dette. Ei heller er lave priser det forbrukerne etterspør. Bransjeforeningen

Norsk Industri møbel + interiør – vil fortsette å bidra

til en utvikling av konkurransekraft i leverandørindustrien, men

vi vil også trekke handelsleddet med.

Egil Sundet

2 Møbelkonferansen 2011

3 Leder

3 Innhold

4 Best på senga

Grindberg Trevarefabrikk

7 Dypdykk i møbelindustrien

Industrirettet møbeldesign

8 Ny tid – nye tanker

VAD

11 100%Norway

London Design Festival

11 insidenorway

ICFF New York

12 Tunge tider – nye veier

Møbelindustrien framover

14 Messetider

Oppsummering

16 Siste side

Medlemstilbud

Møbelkonferansen 2011

kolofon

Ansvarlig utgiver

Egil Sundet

Redaktør

Knut Skoe

Bidragsytere dette nummer

Helene Jellestad

AD, lay-out

Juve

Opplag 1800

Trykk: Brandprint AS, Oslo

9. årgang

For annonsepriser eller om du ønsker å motta

bladet, kontakt es@norskindustri.no

Neste nummer

September 2011

Utgiver

Norsk Industri – møbel+interiør

Pb.: 7072, Majorstuen, 0306 OSLO

Tlf.: 23 08 88 00

www.norskindustri.no/mobel

01:2011

3


Torco

4 norsk møbel+industri

EkStrakt:

Torco

omsetning: Ca. 25 millioner

ant. ansatte: 12 årsverk

Web: www.torco.no

Eiere Roede Holding, Simen Lien, Erik Roede

M

eD utgaNgspuNkt i

proDuksjoNsaNlegg

på Gol i Buskerud

og hovedkontor i Asker kan

bedriften skilte med referanseprosjekter

de fleste bare kan drømme om.

Uovertruffen kvalitet og funksjonalitet er et

godt utgangspunkt når bedriften fremover

også skal ligge i teten på design!

-vi har Nok vært for iNgeNiørst

yrt, sukker Halvor Roede. – Produktene

skal holde absolutt kvalitet – det er det viktigs-

te. Og – det har gått litt på bekostning av både

estetikk og marketing. Ja, og dermed har vi vel

plassert Torco midt i den norske produksjonsmoralen.

Produktene skal brukes, de skal holde

en generasjon eller to, de skal være godt

skrudd sammen og de skal fungere etter forutsetningene.

Ikkeno fjas, ikkeno pynt!

-ikke slik at vi skal begynne med tant

og fjas. Men, vi skal jakte på løsninger der vi

kan bidra også med kompetanse inn i prosjekter.

Vi skal tilføre kvaliteter som får arkitektene

og interiørarkitektene til å skinne i prosjektene.

Foreløpig har nok for mye av vår salgsinnsats

vært konsentrert om forhandlerne – forhandlere

som for ofte ekspederer og som gjerne har

flere leverandører i samme sekken. – Bevares,

det er stor forskjell på forhandlere. Vi har et utmerket

samarbeid med svært mange som både

er ærlige og lojale, - det setter vi pris på.

Men, forhandlerrollen er jo i endring, den

også.

maNge må ha satt pris på kvaliteten.

Ellers hadde vel ikke Torcos produkter funnet

veien til biblioteket i Aleksandria, til bibliotek

Noen produkter skal bare fungere. De skal ikke nødvendigvis

Fra Gol til

synes, de behøver ikke være vakre, coole eller fancy. De skal

funke – de er til noe. Asker-bedriften Torco har slike produkter.

Hyller som funker enten de skal lagre

Aleksandria

bøker i et bibliotek eller romme tunge malingspann

i et varehus.

Biblioteket i Alexandria. Tegnet av norske Snøhetta med hyllesystemer fra Torco.

To blad Roede; Halvor er daglig leder og Jens Roede

er styreformann.

over hele Norge eller til varehus som selger

store, tunge malingspann og annet til selvbyggeren.

Eller til arbeidsplasser og lager over hele

landet. – Jo, vi har en bra referanseliste, innrømmer

Halvor. Ikke minst vet vi mye om bibliotek

etter hvert. Og dette skal vi nå i langt

større grad formidle til kunden.

halvor og bror aNDers har

overtatt etter far Jens Frølich Roede, som fortsatt

er med. Nå som arbeidende styreformann.

– Ingen syvende far i huset – bare til rådighet,

ifølge seg selv. Vi tror ham på det. Her ser det

absolutt ut som om den yngre generasjon står

på egne ben, i egen tid. Så har også brødrene

hatt en runde ut i det andre livet før de fant

veien hjem igjen. Halvor har vært i databransjen

(”trodde aldri jeg skulle begynne i

Torco”). Det samme gjelder storebror Anders

som opprinnelig er grafisk designer. Han er nå

markedsansvarlig i Torco. Begge er de klar for

en innsats for å bringe familiefirmaet inn i den

nye tiden.

– Etter en ganske tøff tid har vi fått muligheten

til å jobbe strukturert med vår egen strategi –

godt assistert av Innovasjon Norges Buskerud-

Tekst & foto: knut Skoe

02:2011

5


Torco

Senger, kommoder og møbler til soverommet er Grindbergs spesiale – med tilpasninger

og individuelle løsninger kan møblene brukes i mange rom

6 norsk møbel+industri

Hyllesystem på Campus Grimstad

Tredjemann Roede: Anders. er markedsansvarlig

skontor. Det var i utgangspunktet vi som kom

til Innovasjon Norge i Buskerud med desig-

nerne Anderssen & Voll så å si ”i bagasjen”. Vi

ønsket å jobbe med designet av produktene

våre. Men, vi ble anbefalt å ta ett skritt tilbake

for å gjennomføre en prosess for å forbedre vår

strategi på flere plan enn bare å forbedring designet

på noen produkter. Det rådet er vi glad

vi har fulgt! Resultatet ble en veldig spennende

og motiverende prosess, forteller Halvor. - Det

er like før vi går over i fase 2. I første fase har vi

sett på vår egen bedrift i fugleperspektiv og

forsøkt å identifisere områder der vi kan gjøre

det bedre – og finne sterke sider vi kan satse

videre på. Det har vært interessant å se seg selv

ingen

køyesenger fra

Torco

Møbelproduksjon er en livsstil. Annen generasjon er fortsatt

å se – når de ikke vil være pensjonister; f.v.: Greta,

Tone, Trygve og Rolv – alle med etternavnet Vik.

i et slikt perspektiv, men det kan nok bli smertefullt

å rydde i bedriftens produktportefølje,

tror Anders. Det kan bli vanskelig å legge bort

produkter vi har jobbet med og har ”følelser”

for!

som maNge aNDre har bedriften blitt

truffet fra to sider; på den ene siden behovet

for nye strategier som tilpasser til nye tider, på

den andre finanskrisen, som rev bort store

deler av markedet for alle. – Det er vel enighet

om at finanskrisen fjernet 30% av markedet

nærmest over natten. Vi hadde heldigvis nedbemannet

før de dårlige tidene kom, forteller

Halvor. Men, bortfallet av omsetning var dramatisk

for oss og er det for så vidt fortsatt. Vi

mistet 10 millioner i omsetning fra produksjonen.

Dessuten hadde vi en liten omsetning fra

et agentur, som også forsvant.

oppriNNelig var beDrifteN lokalisert

i Oslo, i Nydalen, men da man trengte

større plass ble det naturlig å se seg om etter lokaler

utenfor Oslo. Slik havnet produksjonen

på Gol. – Vi har hatt et veldig godt samarbeid

med Buskerud fylke og ikke minst med Gol

kommune, forteller Halvor. For kommunen

Campus Grimstad

Hyllesystem på Kongsvinger

bidrar vi med verdifulle arbeidsplasser og for

oss er kommunen viktig fordi de har tilrettelagt

for industriproduksjon på industrifeltet sentralt

i kommunesentret.

Det ligger flere vitNesbyrD om

fleksibilitet også tidligere i bredriftens historie.

I utgangspunktet produserte man Kirshstenger

på lisens fra den danske gardinkjempen.

Da det ble slutt måtte man snu seg rundt

og finne alternativ virksomhet av beslektet

produksjon. Utgangspunktet var metallbasert

produksjon. Resultatet ble hyllesystemer

basert på veggskinner eller frittstående søyler

med regulerbare hyller. Dessuten flyttbare, lyd-

isolerte skillevegger. – Vi har solgt mengder

av disse skilleveggene.

imiDlertiD, - DageNs koNtorer er

åpne og landskapsbasert og det estetiske elementet

viser seg å være langt viktigere enn det

har vært tidligere. Vårt produkt gjør riktignok

jobben bra funksjonelt, men vi vil nå også ha

større fokus på det estetiske. Målet vårt er å bli

bedre på å kombinere det funksjonelle med

det estetiske.

referaNseprosjekteNe viser

goDe anslag i så måte, sier vi. For det første

er produktene fleksible og hyllesystemene kan

Lier vidergående skole

Campus Grimstad

tilpasses både behovet og rommet det skal stå

i. Fargemulighetene er en mange, kvaliteten er

ypperlig. Norgesproduserte hyller er kortreiste

og kundene er sikret komponenter ved supplering

og tilbygg – dertil er leveringstiden bare

noen dager på de mest vanlige delene. Hva er

problemet spør nå vi?

- Nei, problem, repliserer brødrene Roede

samstemt, vi har noen utfordringer, men dette

skal vi få til! Prosessen er i gang!


aksel hansson

8 norsk møbel+industri

Lokal

verdensborger

Aksel 2000 med armlener

– høy og slank

Jærstolen er nesten like gammel

som det å sitte. Designet er som

eventyret, kommet rekende på en

fjøl. Som eventyret er stolen også

en verdensborger, selv om alle

tror den er lokal. Ikke kommer

den fra Jæren heller!

EkStrakt:

Aksel Hansson

Lise Hansson med ferdig syggspile.

Spilene til Aksel kokes og bøyes.

omsetning: 9 millioner

antall ansatte: 12

Web: www.aksel.no

Eiere: Lise Hansson samt Herbjørn,

Njål og Vidar Hansson

Hjelmeland setter pris på stolene

som produseres i bygda. En kjempeutgave

er noe av det første tilreisende

møter ved ankomst.

den norske

kirken er fortsatt

blant våre viktigste

kunder.

I

i siN moDerNe form lyder den

gjerne navnet Aksel og sannelig har

den ikke fått en rad slektninger også

opp gjennom årene. Navnet har den

fått fra gründeren. Dagens markerte

produsent heter Lise.

haN troDDe muligeNs han skulle

være vel forspent med arvtakere i produksjonen,

Aksel Hansson, da han etter hvert så fem

sønner løpe rundt i verkstedet. Likevel ble det

attpåklatten, den eneste jenta i flokken, som

fikk ta fatt med stolene etter faren. Som Askeladder

fór karene ut i verden – enten for å

skape vedens største rederi i sin klasse, for å

finne opp medisinske nyvinninger, suksessrike

forretninger på andre felt eller formidle

musikk, eller for å tjene Fru Justitia. En kan

undre over hva de hadde i grauten hjemme på

Hjelmeland!

Nettopp eN svær jærstol møter besøkende

i Hjelmeland. Bygda er stolt av stolene

sine og i rettferdighetenes navn er det flere enn

Aksel Hansson som fører denne arven videre.

Men, nå handler det altså om Aksel Hansson. I

sin tid var det en rekke produsenter som boltret

seg over et ganske snevert designuttrykk.

Stolene var nesten like og de fant veien ut i

kirker, kafeer og restauranter og private hjem

alle sammen. I dag er Aksel Hansson den største

produsenten og så absolutt den som utvikler

arven videre. – Den norske kirken er

fortsatt blant våre viktigste kunder forteller

Lise Hansson. Skjønt ”forteller”, ordene

kommer ut med fart som en høststorm, og

omtrent like frisk. En skal være våken, ha

renset ørene og ha en viss åpenhet for dialek-

tiske spesialiteter om en skal ha fullt utbytte av

Lises fortellinger. De har levd lenge alene her

inne i Ryfylkefjordane og har utviklet en og

annen fonetisk særegenhet. Men, rapportøren

er skolert og vi bør kanskje flagge det med en

gang; en stor fan av Jærstoler – og Lise med.

Det er altså slik at en kan komme til å sitte godt

i en Aksel enten man ber på søndagen eller

man mettes i en landdekkende pizzakjede.

Mange har også satt pris på den enkle stolens

tilpasning til det moderne designuttrykket og

de nye variantene med høye rygger, tilbakelent

rygg og armlener. Variantbredden dekker i dag

all formål; spise, hvile, og drikke. 9 varianter

har det blitt. Alle med helt gjenkjennelig estetikk.

Antallet ryggspiler, tykkelsen på spilene,

høyde på rygg, med eller uten vanger, ryggvinkel,

med eller uten meier – er detaljer som skiller

de forskjellige modellene fra hverandre.

Preget er umiskjennelig uansett modell – dette

er en Jærstol, og det er en Aksel.

- Det har jo vært produsert Jærstoler her på

Hjelmeland i over hundre år, forteller Lise.

Han far begynte i 1938. På den tiden var det

mange produsenter i bygda, nå er vi vel bare to

igjen.

Det er eN arbeiDskreveNDe prosess

som skal til for å lage jærstolene. Mye

håndverk og mye tilpasset maskinell assistanse

skal til. Maskinene er ikke standardvare og er

langt på vei konstruert på fabrikken. Bak Lise

står en bjønn av en kar – ektemann og produktutvikler

– mellom anna. Jan Petter Øvrehus

er ektemann, kollega – og altså teknisk

luring, som vet hvordan man ved hjelp av hydraulikk

og trykkluft og hva vet vi, konstruerer

maskiner som kan brukes i stolproduksjon. Vi

Tekst & foto: knut Skoe

01:2011

9


aksel hansson

Roboten flittig Lise - moderne verktøy for tradisjonelt produkt.

10 norsk møbel+industri

har en mistanke om at rasjonalisering av prosesser

på Aksel Hansson AS foregår etter

samme oppskrift som på bondegårder flest;

fordomsfritt, kreativt og arbeidsomt.

ellers har maN hos Hanssons også

tatt i bruk mer moderne metoder – man har

outsourcet produksjon til lavkostland! – Det e’

nå ein spesielle historie då, forteller Lise. På

syttitallet forvillet en tyrker, Öser Aldogan, seg

inn i Ryfylke. Etter en tid på Bryne kom han i

jobb hos Aksel Hansson. - Öser jobbet tett

sammen med far i mange år. Han etablerte familie

sammen med sin tyrkiske kone og etablerte

seg ganske godt her før han flyttet tilbake

i 1987. Gjennom tiden i Norge er det

knyttet tett bånd mellom de to familiene. På

kontorveggene henger vitnesbyrd om felles-

den norske kirken er

fortsatt blant våre

viktigste kunder.

skapet gjennom brudebilder og dokumentasjon

av lystige sammenkomster og firmatur

til den andre familien i Tyrkia.

Da aksel haNssoN på hjelmelaND

så at oljeindustrien i Rogaland sugde

NN opererer lakkboksen og kan levere i de fleste farger Jan Petter Øvrehus er produktutvikler med masse mer

- samt ektemann.

Berit MM vet det meste – og holder orden på mer enn

papirer, regnskap og telefon.

arbeidsmarkedet tomt for hender og hoder

forstod han at det kunne bli vanskelig å rekruttere

arbeidskraft til å knytte stolseter i fremtiden.

Dette er noe av bakgrunnen for at den

lokale – og internasjonale, særnorske verdensborgeren

– Jærstolen Aksel delvis produseres i

Tyrkia. –Öser har 12 mann i arbeid med vår

stoler i Izmir, forteller Lise stolt og viser frem

bilder av produksjonslokaler mer moderne –

og langt større, etter hva vi kan se, enn moderfabrikken

her ved riksvei 13 i Hjelmeland. –

Det er særlig stolsetene som knyttes i Tyrkia

og som siden skipes hit for montering i stolene.

Knyttingen kan ikke gjøres maskinelt og den

som tunge prosessen gjør det umulig å få til en

regningssvarende produksjon med norske lønninger.

- Slik e’ det bare!

De moDelleNe vi har utviklet

foreløpig er laget på grunnlag av ønsker og signaler

vi har fått fra markedet. Vi mener selv at

vi har utviklet modeller som er i tråd med

dagens designuttrykk og vil gjerne kombinere

våre møbler inn i moderne interiører – det ser

vi også at kundene gjør. Vi leverer i utgangspunktet

i alle farger og forskjellige treslag.

Setene kan, ved siden av sjøgresset, leveres

med alle typer tekstil, skinn eller hva man

måtte ønske. Stolene skifter karakter etter hvilken

utførelse de kommer i og er diskrete nok i

formen til å kunne gli inn i ethvert interiør.

– Foreløpig har vår designprosess vært basert

på utvikling ut fra et kjent uttrykk og kjente

komponenter, vi har nå engasjert oss i designutvikling

der vi frigjør oss mer fra den kjente

jærstolestetikken. Uten at vi slipper vår egenart

for det. Vi skal fortsatt lage stoler, men det er

foreløpig har vår

designprosess vært

basert på utvikling

fra et kjent uttrykk

og kjente komponenter

viktig med utvikling også. Nye tider gir nye

krav, sier Lise. Med et lurt smil. – Me kan’kkje

røba for møje a’ dette no! Men, det kjeme nok

eine nye stol, ja!

Patentbrevet har fått plass i glass og ramme

salget er eN utforDriNg for Akselstolen

som det er for andre mindre bedrifter i

samme stilling. Det er ikke mulig å holde seg

med et stort selgerkorps. Det er vanskelig å

komme gjennom i konkurransen med både

større konkurrenter og fra importen fra billigere

land. Derfor er det viktig for aksel Hansson

å fortelle historien om stolen og å vise hvordan

stolene holder den kvalitet man bør forvente,

samtidig som den ikke bare kommer i tre

farger og utførelser. Individualismen i vår tid

setter pris på valgmuligheter og å kunne tilfredsstille

dette er en viktig konkurransefordel

vis a vis mange av konkurrentene.

Da gjelDer Det også å finne nye markeder.

De siste tre årene har Aksel-stolen

derfor vært å finne på norsk fellestand – insidenorway.no

– under den største designmessen

på Manhattan - ICFF. Eksporten over there er

fortsatt i støpeskjeen. – Det er’kje lett, sier Lise,

men det ska’kje det ver’. På 50 og 60- tallet fant

nærmere halvparten av produksjonen ved anlegget

på Hjelmeland veien til Europa. - Siden

den gang har stolene våre gått fra å være billige

”pinnestoler” til ”designprodukter”, mener Lise

og beskriver derved de nye forutsetningene for

eksporten. Det nytter ikke lengre å konkurrere

på pris, derfor må man fortelle historien og få

møbelkundene til å interessere seg både for

den og sette pris på møbler av meget høy kvalitet.

- Me e’ jo så stolte av stolane våre. Det e’ jo

de’for vi holle’ på med det herane!

Stolen Pause fra Variér.

Varier velger

dansk

nyheT

En rykende fersk kan vi

komme med: Stolen Pause

er siste skudd på stammen

hos Variér Furniture.

Egentlig er det en debut - Pause er første

hvilestol selskapet har lansert siden starten

i 2005, forteller adm. dir. Bjørn Pedersen

Hviletolen blir del av produktfamilien

som er samlet i Human Design kolleksjonen. Variér

er ellers kjent for sine stoler for aktiv sittestilling - for

det meste signert Peter Opsvik eller spisestuestoler,

lounge- og hvilestoler signert Olav Eldøy. Denne

gangen har de krysset Skagerak fr designhjelp. Pause

er designet av danske Strand og Hvass.

- Vi er veldig glad for å få vise Pause til våre

kunder globalt. Vi tror at den unike Varier kombinasjonen

av spennende visuell form med uovertruffen

naturlig komfort gjør Pause til et naturlig valg

for den bevisste møbel kjøper. At vi parallelt lanserer

en club versjon er med på å bygge opp at dette

vil være en spennende og viktig nylansering fra

Varier, sier en stolt Bjørn Pedersen.

02:2011 11


nyheT

12 norsk møbel+industri

kortrEiStE hagEMøblEr

SundAy i

Økende interesse for møblering av hager,

terrasser og verandaer har åpnet for norsk-

Hele sommer produserte hagemøbler. Når det nå lanseres

en serie moderne, norske utemøbler er det typisk nok på solrike Sørlandet det skjer.

D

et er laNgt igjeN til

romantisk Sørland i designet.

Det er de urbane, minimalistiske

formene vi møter i hagemøbelserien

Frame – fra

Sundays. Møblene er stilrene og definitivt

moderne. Disse møblene er ment for et

urbant bylandskap, en takterrasse eller en hotellveranda.

møbleNe er fremstilt av aluminium

og drenerende skum. Både tekstil og det

spesielle skummet i putene er laget for å drenere

vann, slik at møblene kan stå ute hele

neste kolleksjon er

på tegnebrettet og

vil være ferdig til

høsten, forteller

bjerke entusiastisk.

Drenerende skum og aluminium skal

garantere for et langt liv ute.

sommeren. Designerne Andrew Smith og

Morten Eik har sett til dagens inne-møbeldesign

for inspirasjon.

kristiaNsaNDbeDrifteN seasit,

har i Sundays funnet en ny produktgruppe

etter å ha produsert seter og stoler for lystbåtindustrien

i 40 år. - Vi oppsummerte at vi er gode

på å lage puter og seter som tåler all slags vær,

forteller Belinda Bjerke, ildsjel og initiativtaker.

- Via andre prosjekter hadde vi allerede testet

ut samarbeidet med designeren Andrew

Smith. Det var duket for å lage 100 % norskproduserte

designmøbler for uterommet.

– meD puter proDusert i Kristiansand,

rammer produsert i Kristiansand og

Homborsund leverer vi kortreiste hagemøbler

fra Sørlandet, forteller Belinda

Bjerke, som noen få uker etter lansering allerede

har mottatt bestillinger til et stort restaurantprosjekt

i Lofoten. Neste kolleksjon er på

tegnebrettet og vil være ferdig til høsten, forteller

Bjerke entusiastisk. - Vi er optimistiske

og priser oss lykkelige over at det finnes land

som har sol hele året. Vi er derfor på utkikk

etter agenter i utlandet.

Vårens vakreste …

Møbelkonferansen er for første gang avviklet i et vårlig april heller enn en høstlig

november. For begivenhetene innendørs gjør det liten forskjell – for aktiviteter

utendørs er det noe ganske annet.

D

eltakerNe på årets konferanse

fikk med seg naturopplevelser

rundt fugleøya Runde i tillegg

til de mer økonomisk betingete

problemstillingene i plenumssalen.

Rundeskatten kunne nok likevel

kommet godt med for noen og enhver, selv om

finanskrisen ikke lenger la en like tett sky over

forsamlingen.

DageNe uNDer byfjellet Aksla omfattet

porsjoner av bransjerelevant markedsinformasjon,

vurderinger av den økonomiske situasjonen

i landet og for bransjen samt forsøk på å

se trendbilder for fremtiden. Konferansen skal

være den viktigste møteplassen i bransjen, en

ambisjon også årets konferanse må sies å etterleve.

- vi er velDig forNøyD med deltakelsen,

sier, sier bransjesjef Egil Sundet. 87 deltakere

fra nesten 30 møbelleverandører og fra

miljøet rundt industrien; underleverandører,

banker, organisasjonene og det offentlige. Gledelig

var også deltakelsen fra kjedesiden. – Og vi

er i etertid godt fornøyd med diskusjonene og

de faglige innleggene. Bransjens situasjon, utfordringer

og trender stod på dagsorden i år som

tidligere. I tillegg ble konferansen avsluttet med

tall:

Møbelkonferansen 2011

Deltakere: 84 deltakere

Produsenter: 27 møbelprodusent- og

leverandørbedrifter, fra de aller

største til mindre bedrifter.

• Med datterselskaper var drøyt 45 norske

møbelbedrifter til stede.

• Målt i omsetning mer enn halve bransjen samlet

• I tillegg deltar kommersielle aktører

som leverer til bransjen, konsulentmiljøet,

møbelorganisasjonene og myndighetene. Alt i alt

er dette uten tvil den største faglige samlingen i

bransjen.

to seminarer om hhv. internasjonalisering og

miljø/kvalitet.

første Del av koNferaNseN var viet

trender i møbelhandelen og forholdet mellom

norsk møbelhandel og den innenlandske industrien.

Hartmarks analyse, ved Reidar Mueller,

presenterte sin vurdering av utfordringene handelen

står overfor. Hans betraktninger er ikke

ulike de man tidligere har fått presentert av eksperter

på varehandelens fremtid; hardere kamp

om kundenes midler, nye handelskanaler og tiltakende

bransjeglidning. Men, den svært lave

driftsmarginen møbelhandelen kan skilte med

gir grunn til bekymring. Gjennomsnittlig har

møbelhandelen 4% der blomsterhandelen har

10%. Det er også langt mellom de suksessene

– bare 14 av forretningene har mer enn 10%

driftsmargin. Frittstående forretninger er faktiske

blant de lønnsomme. Til tross for en sterk

kjedekonsentrasjon i møbelmarkedet hadde

Mueller funnet at de frittstående står for en god

porsjon av lønnsomheten; gjennomsnittlig hele

12%. Den lave marginen gjør at valget står

mellom å ta høyere priser, eller kutte kostnader.

Pris er fortsatt det viktigste parametret, men

som Mueller påpekte – det betyr ikke nødvendigvis

lav pris. Om det var publikumsfrieri skal

ikke være sagt, men ifølge Mueller har ikke kjedene

godt nok forstått å utnytte publikums

sterke kjennskap til norske merkevarer. En oppfatning

man kan høste applaus for i en slik forsamling

som Møbelkonferansen. I den etterfølgende

debatten illustrerte nok Møbelringens

Kristian Spiten en del av utfordringene bransjen

står overfor. Som nyansatt og med bakgrunn

utenfor bransjen, konstaterte han at det var som

å komme til Jurassic Park å komme inn i denne

bransjen. Med dårlig skjult forståelse for at han

hadde gitt det tilstedeværende pressekorpset et

tabloid poeng understreket han sin observasjon

med ”vi får jo fortsatt bestillinger på fax ”.

Vel vitende om at han i dette selskapet representerer

den beste gutten i klassen gjennom sin

70% andel av norske møbler i varehusene kunne

ha mane til samarbeid om å gjøre butikkene

bedre og produktene litt mer moderne – og

kanskje ikke fullt så solide – og dyre. ”Barna våre

vil jo ikke ha tingene våre likevel!” et postulat de

fleste så ut til å holde med ham i.

Noe av Det samme var Ingrid Thinn Bjerkes

innspill i debatten. Selv om hun startet retorisk

med å stille spørsmålet; Etterspør Ola og

Kari norske møbler? mente hun opplevelsesdimensjonen

er blitt stadig viktigere, en dimensjon

der norske produsenter har fortrinn og

verdier å legge inn i markedsføring og salget.

Styreleder i Norsk Industri møbel+interiør,

Odd Tore Finnøy var også opptatt av at lavpriskonseptene

vinner frem og at vi som forbrukere

velger bort kunnskap, service og kvalitet. ”Møbelbransjen

har kampanjer og SALG som varer

i lange tider, i andre bransjer er det vanlig med

Kort tid, begrenset antall. - Vi må gjøre bransjen

og våre produkter mer attraktive, slik at vi får en

lønnsom og langsiktig vekst og vinner tilbake

andeler av lommeboka til Ola og Kari.

konferanse

Forsamlingen

02:2011 13


konferanser

Jan Lade fra Ekornes foredrar.

Møteplassen

- Det er viktig å ha gode

møteplasser hvor vi kan

diskutere faglige utfordringer,

bygge nettverk og

få en dialog mellom aktørene,

sa styreleder Odd Tor

Finnøy i sin åpningstale til

konferansen.

Årets koNferaNse satt fokus på

markeds- og handelsleddet, nasjonalt

og internasjonalt.

En annen viktig grunn er å sette møbelindustrien

på den politiske agendaen

og utfordre det offentlige Norge. Det er viktig for oss at

myndighetene kjenner våre utfordringer og er interessert

i å være med på å videreutvikle vår bransje. Møbelkonferansen

er i denne sammenheng viktig for å synliggjøre

vår industris utfordringer og muligheter.

Derfor er det også viktig at bransjens aktører slutter

opp om en slik konferanse – som vi ser i dag – slik at vi

kan diskutere og utforme felles strategier som kan

bidra til felles løft og ha det utstillingsvindu som vi

fortjener og trenger i konkurransen med andre bransjer

om oppmerksomhet fra våre myndigheter. Vi har

erfart at løfter vi i flokk så får vi andre med oss, og

oppnår resultater til beste for enkelt bedriften.

For møbelindustrien er det mange utfordringer.

Etter noen meget gode år fram til 2008 slo finanskrisen

inn med sterk nedgang i 2009. Det har vært meget krevende

år for bransjen selv om vi i 2010 så at hjemmemarkedet

konsoliderte seg og vi fikk vekst igjen i

eksporten. Likevel er det fortsatt slik at mange leverandører

fortsatt ikke er ute av finanskrisens etterslep.

Det er vanskelig å spå om utviklingen videre. Dette

året så er en HSHs prognose en vekst på 7 %, mens

CSIL melder om 3 % vekst i det norske markedet.

Norsk møbeleksport har økt med 6 % så langt i år, det

samme har importen. Eksportøkningen kommer på

kontormøbler og madrasser, mens hovedgruppen

stoppede møbler er på stedet hvil. Importveksten

kommer i hovedsak fra hagemøbler og øvrige

tremøbler, men også madrasser.

interiørarkitektens

råd

Interiørarkitektenes leder

– styreleder i Norske Interiørarkitekters

Landsforbund

(NIL) Trond Ramsøskar,

lente seg offensivt over

talerstolen og så ut som

han var klar med en bredside

mot den samlede møbelbransjen

– når han nå

hadde fått anledningen.

EN og aNNeN forveNtet vel

også det sedvanlige ”det er altfor mye kjedelig

norsk design”. Men, nei, Ramsøskar

hadde denne gangen forsonende råd å

komme med til møbelprodusenter som

vil komme i betraktning når interiørarkitektene skal

velge møbler til sine prosjekter.

– Kontormiljøene er økende markeder for interiørarkitekter,

ifølge Ramsøskar. Alle kundene snakker

om identitet når de skal formulere sine ønsker. Det er

et signal om at møbelprodusenter må tenke design i

langt større grad enn tidligere. ”Alle” vil ha møbler som

uttrykker noe og som kan vise hvem brukeren er og

som kan gi firmaets identitet et uttrykk.

På veien mot sine råd til produsentene presenterte han

sin organisasjon og slo et slag for bedre profilering av

den enkelte designer som står bak industriens produkter.

Han minnet også om at interiørarkitektene og møbeldesignerne

som er medlem av NIL har både rett og

plikt til å benytte tittelen interiørarkitekt MNIL

(Medlem av NILder forkortelsen er et tegn på at dette

er en vel kvalifisert bruker av en ellers ubeskyttet tittel.

Men altså – Ramsøskar hadde følgende råd til

norske møbelprodusenter;

Ramsøskars råd:

• Endre fokus fra produksjon til design

• Ha økt fokus på interiørarkitekter

som beskrivere

• Lag godt brosjyremateriell med farger

og gode materialer

• Ha prøver tilgjengelig

• Ha flittig og personlig oppfølging av

interiørarkitekter

• Bruk tid og krefter på en god

webside – den beste

• Utarbeide tegnetekniske filer

og produktark

• Synliggjør designerne i brosjyrer

Miljø er blitt

regelen

KoNferaNseN satt fokus på

kontraktsmarkedet på flere måter. Et av

innleggene stod innkjøpsdirektør Edvard

Stendal i Entra Eiendom for. Entra er statens

eiendomsselskap og blant Norges

største utvikler og drifter av kommersiell eiendom. De

har nylig startet et leverandørutviklingsprogram med

sikte på samfunnsansvarlige leveranser og krever at alle

deres leverandører skal bidra til Entras ambisjon om å bli

miljøledende. Entra skal vise vei, men kommer ingen vei

uten et samarbeid med sine leverandører. Utgangspunket

for selskapet er at neste generasjon kommer til å stille

krav om reduserte miljøbelastninger Fra å være god markedsføring

er miljøarbeidet på kort tid blitt en nødvendighet

for å kunne operere i markedet. I følge Entras egne

undersøkelser krever 70% av kundene som leier deres

lokaler et miljøfokus. Derfor er et målrettet arbeid med

på å øke lønnsomheten i driften for Entra og for dem

som vil være med i fremtiden.

Et eiendomsselskap som Entra kan påvirke miljøet

gjennom fire områder; gjennom byggenes fysiske utforming

og plassering, gjennom ansatte og deres holdninger

og adferd, gjennom kundenes bruk av byggene og til

sist, gjennom leverandørenes produkter. Når innkjøpene

årlig overstiger 1,4 mrd. kroner er det en formidabel forbrukermakt

som kan øves over 1700 leverandører. 420

leverandører står for 97% av innkjøpsvolumet i selskapet.

Entra ønsker et nærmere samarbeid med disse, som må

forberede seg på å rapportere på miljø årlig – en årlig

miljøverifikasjon. En kartlegging i 2010 avkrevde hver

enkelt leverandør et svar på om de hadde et miljøsertifikat,

en skriftlig miljøstrategi og de ble bedt om å redegjøre

for konkrete miljøtiltak som var gjennomført i 2009

og 2010.

Resultatet av undersøkelsen viser at 20% av volumet

er miljøsertifisert eller er i prosess. Det vanligste er sertifikatene

ISO 14001 og Miljøfyrtårn. 50% av volumet

kommer fra leverandører som har en skriftlig miljøstrategi

og 35% har igangsatt konkrete tiltak i 2009 og -10.

Kartleggingen viser at miljøfokuset er varierende blant

leverandørene til Entra, som ønsker at alle har et aktivt

forhold til miljøarbeidet. Derfor skjerper selskapet kravene

i 2011 og starter et leverandørutviklingsprogram

som de håper skal gi mer gjennomgående positive svar

på neste undersøkelse. Prosessen skal bidra til at verdeiene

og målene for Entra og leverandørene har samme

mål for miljøarbeidet og legge til rette for samarbeid

begge veier – og diagonalt, i verdikjeden. Målet med det

hele er å kunne være et eiendomsselskap som bidrar til

innovasjon – og gode miljøresultater.

og websider. Edvard Stedal fra Entra aksentuerte

miljøutfordringene.

Elisabeth Holvik; Sjeføkonom Elisabeth

Holvik presenterte et økonomisk

utsyn preget av usikkerhet.

ØøkoNomisk utsyN er en

av konferansens faste poster. Når

sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth

Holvik, avslutter med en slags

optimisme er det en humpete vei

hun har fulgt for å komme dit. Hun venter fortsatt

likviditetsdrevet oppgang i aksjemarkedet frem til

høster, men med høy usikkerhet – som hun har

brukt mye av foredraget til å forklare noe av den

globale usikkerheten gjennom Europas gjeldsproblemer,

politisk uro – og usikkerhet i Nord-

Europa og et spørsmål om den økonomiske veksten

i USA er til å stole på. Finanskrisen har gitt en

enorm økning i statsgjelden for en rekke viktige

økonomier, med Japan og USA i front. Japan er

kanskje verst stilt gjennom en sterkt fallende sparerate

og en aldrende befolkning. I USA er det

igjen registrert en optimisme blant bedriftene

som gir grunn til optimisme også internasjonalt.

Det er registrert en liten nedgang i ledigheten,

som likevel er i nærheten av 9 %. Hun betegner

veksten i Europa som overraskende og registrerer

at verdenshandelen nå er på et nivå lik tiden før

finanskrisen.

For kommende år forventer Holvik en global

vekst omtrent som i år særlig som følge av sterkere

vekst i USA, Tyskland og Europa, men svakere

enn før på grunn av behovet for strammere finanspolitikk

og fortsatt ønske om å bygge ned

statsgjeld. For norske eksportører kan utviklingen

i Kina muligens gi muligheter. For det første

dabber veksten av, og for det andre fokuserer Kina

sterkere på økt innenlandsk konsum.

Mindre betinget er Prognosesenteret i sin optimisme

for det norske markedet. Partner Truls

Vasvik , en populær gjenganger i programmet, arbeider

med analyser og prognoser i bygge- og boligmarkedet

og det som tilligger dette markedet.

Blant annet møbelmarkedet. Han beskriver nordmenn

som manisk depressive; vi er enten langt

nede eller ganske høyt oppe. Nå er vi høyt oppe

igjen etter en forholdsvis dyp depresjon som

varte et år eller to. Ifølge forventningsindikatoren

til Finansnæringens Hovedorganisasjon er norske

husholdninger nå like optimistiske som de var

ved inngangen til 2007. Optimismen har mange

forklaringer og gir seg utslag i høyere forbruk og

et høyere forbruk i boligen. Dette gir rett til en viss

optimisme også i møbelbransjen. Først og fremst

forklart gjennom det økende behovet – og etter

en SLAGS

optimisme

Også i 2011 planlegger det offisielle Norge og

samarbeidspartnere (bl.a. Norsk Industri

møbel+interiør) utstilling av norsk design under

London Design Festival i september.

hvert også byggingen av nye boliger. Boligprisene

er høye og presenteres gjerne i samme åndedrett

som IT-bobler eller vill børsspekulasjon. Dette

har vært Prognosesenterets fanesak i menge år –

høye boligpriser kommer først og fremst av at det

bygges for lite for en voksende befolkning og et

økende behov. Og – folk må bo. Prisene i boligmarkedet

er nå på et nivå som gjør at det igjen er

lønnsomt å bygge nytt. Derfor tar boligbyggingen

seg nå opp igjen, tror Prognosesenteret. De har

hatt rett før. Nordmenn er dessuten verdensmestre

i å pusse opp. Det er vi fortsatt – vi er sågar på

Europatoppen med 23.683 kroner årlig per husholdning.

Også i næringsbygg peker pilene oppover

både når det gjelder rehabilitering og nybygg.

Stimuleringstiltakene som myndighetene satte i

verk for å demme opp mot krisen gav stor offentlig

etterspørsel i 2009, men sank etter hvert som

tiltaksspengene ble brukt opp. Etterspørselen i

byggenæringen ble langt på vei kompensert av at

næringslivets etterspørsel fortsatte å vokse i 2009

og -10. Mot 2013 ser Vasvik for seg fortsatt vekst i

Vi er

romantikere

byggemarkedet, både for nybygg og rehabilitering,

men med sterkest vekst i nye boliger og yrkesbygg.

eN av progNoseseNterets undersøkelser

har fått navnet Future Living og

handler om nettopp det – hvordan vil vi bo i

fremtiden? De undersøker hvilke type bolig, rom,

funksjon osv. publikum ønsker seg ved sin neste

bolig – og hvilken stil de gjerne vil ha. Dette er interessant

lesning for dem som skal planlegge salg

for fremtiden.

konferanse

Det er visse helt samfunnsforhold som gir konsekvenser

for boligmarkedet; for det første alderssammensetningen

i befolkningen der vi vet at behovet

for boliger til de eldre kan oppleve press i de

neste 30 årene eller så, dessuten flyttestrømmer

som gir press på byer og bygdesentra særlig på

Østlandet, men også internt fra landsbygd til

sentra over hele landet bidrar til en urbanisering

også av tidligere småsteder. Den altoverveiende

strømmen går fra nord til sør. Dessuten skaper

innvandringen og skilsmissetallene press i boligmarkedet.

Uten å være dramatisk ser en økende del av

befolkningen for seg en neste bolig i en leielighet.

Fortsatt bor de fleste her i landet i enebolig – og

vil fortsatt gjøre det, men ønsket om leilighet øker.

Dette står muligens noe i motsetning til at man

også ønsker seg bedre plass – og plass til ”luksusrommet”;

treningsrom, badstue, medierom, kjølerom

og walk-in closet, for å nevne noen.

Nordmenn er viden kjent for sin interesse for å

pusse opp kjøkkenet. 6% har ifølge Prognosesenterets

undersøkelser planer om å pusse opp kjøkkenet

i løpet av et år, ytterligere 15% har planer i

løpet av de nærmeste to årene. Og – man kan

med undersølesen i hånd slå fast at de fleste nyoppussede

kjøkken åpner rommet mot stuen og får

en kombinasjon av delvis åpen stue / kjøkkenløsning

Vi er romantikere – nordmenn er ikke like

moderne og frempå designmessig som vi kanskje

ønsker å tro. Prognosesenteret kan avsløre at der

vi får velge fremtidig kjøkkentype velger vi hvitt

– hvitt kjøkken kommer på 1., 2., og 3. plass i sentrets

smaksundersøkelse. Det samme gjelder når

vi blir bedt om å velge hus – landlig, romantisk og

konservativt skal det være. All moderne, rettvinklet,

funksjonalistisk og fremoverskuende arkitektur

taper i konkurransen om nordmenns preferanser

– men tyrolerhuset er i alle fall ut!

14 norsk møbel+industri 01:2011 15


medlemmer

dette får du som medlem i

Norsk Industri møbel+interiør

Norsk Industri møbel + interiør er en bransje- og serviceforening for norske leverandører av

møbler og interiørprodukter til bolig- og kontraktsmarkedet. Foreningen har om lag 100

medlemmer.

Norsk Industri møbel + interiør visjon er å styrke medlemmenes konkurransekraft. Derfor

omfatter vårt tilbud også marked og media - (bl.a. tidl. Møbelrådet). Bransjeforeningen er

del av Norsk Industri, og er også en arbeidsgiverforening

Bransjesaker

Talerør for møbel- og

interiørbransjen

Møbel- og interiørfaglig

utdanning

Rådgivning

Analyse og statistikk

Sekretariat Mobelfakta.no

arBeidsgiverservice

Overenskomster

Møbeloverenskomsten

Arbeidsgiverrådgivning

Lønns- og tariffoppgjør

HMS, IA og kurs

Økonomiske medlemsfordeler

medietjenester

Pressekontor – hjemme og

internasjonalt

Formidling

Kommunikasjonsrådgivning

Bladet Norske

Møbler + interiør

marked og eksport

Messer og utstillinger

Utstillingskonseptet

insidenorway

Markedsbibliotek – statistikk

Modellkontrakter og

forretningsjuridisk rådgivning

www.insidenorway.no

Rådgivning og formidling

kontakt:

Norsk Industri møbel+interiør

Hvis du vil vite mer om innmeldelse, kontingentsatser

mv. eller få mer informasjon om vårt

medlemstilbud, er du meget velkommen til å

kontakte oss.

nettverk og møteplass

Møbelkonferansen

Årsmøte

Bransjefaglige møter

Knutepunkt for bransjen på

tvers av enkeltbedrifter

prosjekter

Miljøprosjektet

Imd - Industrirettet

Møbeldesign

Proff

– Lean production prosjekt

Møbel og interiør vekst 2011

Eksportprosjekter

telefon: 23 08 80 00

E-post: es@norskindustri.no

Web: www.norskindustri.no/mobel

Møbelkonferansen

2011

4.-5. mai

Scandic Hotel i Ålesund

EvEnt:

Møbelkonferansen 2011

– også interiør!

Sted:

Scandic Hotel i Ålesund

tid:

4.-5. mai 2011

oppdatert program:

www.norskindustri..no/mobel

Deltageravgift:

Pris for medlemmer: kr 3.500

Deretter for flere fra samme bedrift kr 3.000

ikke medlemmer: kr 4.100

Deretter for flere fra samme bedrift kr 3.500

Prisen inkluderer konferanse, båttur til Runde med

middag, overnatting og deltagelse på seminar om

internasjonalisering eller miljø og kvalitet).

Hvis ikke behov for overnatting gis et avslag på kr

500 i deltageravgiften.

Påmeldingsfrist: 14. april.

for mer opplysninger kontakt:

Returadresse:

Norsk Industri

Pb. 7072 Majorstuen

0306 Oslo

berit i. anthonsen

telefon: 23 08 88 50

E-post: ba@norskindustri.no

More magazines by this user
Similar magazines