Avid Studio Manual

Avid Studio 

Versjon 1 

Avid Studio Ultimate 

Ditt liv i film

Documentation by Nick Sullivan and Terri Morgan. Contributors: Josh 

French, Dieter Huber, Jim Sugg and Markus Weber. 

Opphavsrett ©1996-2011 Avid Technology, Inc. Alle rettigheter reservert. 

Vennligst respekter artistenes og skapernes rettigheter. Innhold som 

musikk, foto, video og kjendisbilder er beskyttet av loven i mange land. Du 

kan ikke bruke andres innhold så lenge du ikke eier rettighetene eller har 

tillatelse fra eieren. 

Dette produktet eller deler av det er beskyttet i USA under en eller flere av 

de følgende United States Patents: 5,495,291; 6,469,711; 6,532,043; 

6,901,211; 7,124,366; 7,165,219; 7,286,132; 7,301,092 og 7,500,176; og i 

Europa ved en eller flere av de følgende European Patents: 0695094 og 

0916136. Andre patenter er ventende. 

Mpegable DS 2.2 ©2004 Dicas Digital Image Coding GmbH. Produsert 

på lisens fra Dolby Laboratories. Dette produkt inneholder ett eller flere 

program beskyttet av internasjonale og U.S. opphavsrettslige beskyttede 

lover som upublisert arbeid. De er konfidensielle og merkebeskyttet til 

Dolby Laboratories. Deres reproduksjon eller utgivelse, i sin helhet eller 

delvis, eller produksjon av derivat fungerer derfra uten uttrykt tillatelse av 

Dolby Laboratories er forbudt. Opphavsrettslig beskyttet 1993-2005 av 

Dolby Laboratories. Alle rettigheter forbeholdt. MPEG Layer-3 audio 

coding technology lisensiert fra Fraunhofer IIS og Thomson Multimedia. 

Deler av dette produktet ble laget ved hjelp av LEADTOOLS ©1991-2006, 

LEAD Technologies, Inc. Alle rettigheter forbeholdt. Deler utnytter 

Windows Media Technologies ©1999-2005 Microsoft Corporation. 

Real Producer SDK ©1995-2005 Real Networks Inc. Dette produktet 

inneholder deler av bildekode eiet av, og opphavsrett til, Pegasus Imaging 

Corporation, Tampa, FL. Alle rettigheter forbeholdt. MPEG Layer II 

Audio av QDesign Corp. Dette produktet inneholder en YouTube API. 

MPEG Audio teknologi kan være inkludert med dette produkt. Audio 

MPEG, Inc. og S.I.SV.EL., S.P.A. krever dette varsel: Dette produkt 

inneholder MPEG Audio teknologi lisensiert av Audio MPEG og SISVEL 

bare for bruk med Avids EULA. 

Ingen del av denne manualen kan kopieres eller distribueres, overføres, 

transkriberes, lagres i et gjenfinningssystem, eller oversettes til menneske- 

eller maskinspråk, uansett form og metode, elektronisk, mekanisk, 

magnetisk, manuelt, eller på annet vis, uten uttrykkelig skriftlig tillatelse fra 

Avid Technology, Inc. 

Avid 

280 North Bernardo Avenue 

Mountain View, CA 94943 

Trykket i USA. 

ii Avid Studio

Innholdsfortegnelse 

INNHOLDSFORTEGNELSE ......................................... III 

FØR DU STARTER ...................................................... IX 

Krav til utstyr ....................................................................................... ix 

Forkortelser og begreper ...................................................................... xii 

Online hjelp ........................................................................................ xiv 

KAPITTEL 1: Å BRUKE STUDIO .................................. 1 

Verktøykassene ..................................................................................... 3 

Video- og Diskredigereren..................................................................... 6 

Titteleditorene ....................................................................................... 8 

Avspilleren ............................................................................................ 9 

KAPITTEL 2: BIBLIOTEKET ....................................... 11 

Forstå Biblioteket ................................................................................... 14 

Plasseringsfaner................................................................................... 17 

Tilgangstreet ....................................................................................... 18 

Samlinger ............................................................................................ 21 

Administrere Bibliotekettilganger ........................................................ 23 

Nettleseren .......................................................................................... 25 

Forhåndsvisning av Biblioteket ........................................................... 30 

Bruke Biblioteket ................................................................................... 34 

Velge hva som skal vises ..................................................................... 34 

Merkelapper ........................................................................................ 37 

Innholdsfortegnelse iii

Korrigere media .................................................................................. 40 

Video scenesporing ............................................................................. 41 

SmartSlide og SmartMovie .................................................................... 43 

SmartSlide ........................................................................................... 44 

SmartMovie......................................................................................... 47 

KAPITTEL 3: FILMREDIGERER ................................. 53 

Prosjekt-tidslinjen .................................................................................. 55 

Tidslinje det viktigste .......................................................................... 56 

Tidslinjens verktøylinje ....................................................................... 59 

Tidslinjens sportittel ............................................................................ 65 

Tidslinjens audiofunksjoner ................................................................. 67 

Filmredigering ........................................................................................ 67 

Legge klipp til tidslinjen ...................................................................... 69 

Tittelredigerer, Musikkgenerator, voice-over ....................................... 74 

Sletting av klipp .................................................................................. 75 

Klippoperasjoner ................................................................................. 75 

Bruke utklippstavlen ............................................................................ 87 

Hastighet ............................................................................................. 89 

Filmer inni filmer ................................................................................ 92 

Overganger .......................................................................................... 93 

Klippeffekter ....................................................................................... 98 

KlippLokalmenyer............................................................................... 99 

KAPITTEL 4: MEDIAREDIGERING: KORRIGERINGER 

................................................................................... 103 

Mediaredigeringsoversikt .................................................................. 105 

Korrigere fotoer ................................................................................... 111 

Fotoredigerings-verktøy .................................................................... 111 

Fotokorrigeringer .............................................................................. 112 

Korrigere video .................................................................................... 118 

Videoverktøy ..................................................................................... 119 

Videokorrigeringer ............................................................................ 123 

Korrigere audio .................................................................................... 124 

iv Avid Studio

KAPITTEL 5: MEDIA REDIGERING: EFFEKTER ..... 125 

Effekter i media redigeringsprogrammer............................................ 127 

Effekter på Tidslinjen ........................................................................ 131 

Innstillings panelet ............................................................................ 132 

Arbeide med keyframes ..................................................................... 135 

Video og foto effekter ....................................................................... 138 

Panorer-og-zoom ............................................................................... 142 

KAPITTEL 6: MONTASJE ......................................... 147 

Montasje seksjonen av Biblioteket ..................................................... 149 

Å bruke Montasje-maler ...................................................................... 150 

Montasjeklipp på prosjektets tidslinje ................................................ 152 

En mal's anatomi ............................................................................... 154 

Montasjeredigereren ............................................................................ 158 

KAPITTEL 7: TITTELENDRING ................................ 161 

Oppstarte (og forlate) Tittel Redigering ............................................. 164 

Fil meny ............................................................................................ 165 

Biblioteket ............................................................................................ 165 

Forhåndsinnstillings Valg : .................................................................. 167 

Forhåndsinnstilte Stiler ...................................................................... 168 

Forhåndsinnstilte Animasjoner .......................................................... 170 

Lage og redigere Titler ........................................................................ 173 

Bakgrunns innstillinger...................................................................... 175 

Stil innstillinger ................................................................................. 176 

Redigeringsvinduet ............................................................................ 181 

Tekst og tekstinnstillinger .................................................................. 184 

Lag Listen ............................................................................................. 189 

Arbeide med Laglisten....................................................................... 190 

Arbeide med laggrupper .................................................................... 196 

KAPITTEL 8: LYD OG MUSIKK ................................ 201 

Lydredigerer ........................................................................................ 203 

Innholdsfortegnelse v

Korrigering av lyd ............................................................................. 209 

Audioeffekter .................................................................................... 214 

Lyd på tidslinjen .................................................................................. 217 

Tidslinjens lydfunksjoner .................................................................. 218 

Lydopprettelsesverktøy........................................................................ 227 

Musikkgenerator ............................................................................... 228 

Kommentatorstemme-verktøyet ......................................................... 230 

KAPITTEL 9: PLATEPROSJEKTER ......................... 233 

Platemenyer....................................................................................... 234 

Tilføy platemenyer ............................................................................ 238 

Forhåndsvis platemenyer ................................................................... 240 

Menyredigering på en tidslinje ............................................................ 242 

Tidslinje menymarkører .................................................................... 243 

Produksjonsverktøyer ........................................................................ 244 

Kapittelveilederen ............................................................................. 247 

Meny Redigering .................................................................................. 250 

Menyknapper .................................................................................... 251 

Platesimulatoren .................................................................................. 255 

KAPITTEL 10: IMPORTVEILEDER ........................... 257 

Bruke Importveileder......................................................................... 258 

Importveileder paneler ........................................................................ 260 

Importer Fra-panelet .......................................................................... 260 

Importer Til-panelet .......................................................................... 264 

Moduspanelet .................................................................................... 267 

Vindu for kompresjonsalternativer ..................................................... 270 

Vindu for Scensporing Alternativer ................................................... 271 

Metadatapanelet ................................................................................ 273 

Filnavn-panelet .................................................................................. 273 

Velge media for importering ............................................................... 275 

Import fra filbasert media .................................................................. 275 

Velge media for importering .............................................................. 276 

Skann etter media .............................................................................. 283 

vi Avid Studio

Importer fra DV eller HDV kamera ................................................... 284 

Importering fra analoge kilder ........................................................... 288 

Import fra DVD eller Blu-ray Disk .................................................... 290 

Import fra digitale kameraer .............................................................. 291 

Stop-motion....................................................................................... 292 

Snapshot ............................................................................................ 294 

KAPITTEL 11: EKSPORT ......................................... 299 

Overførsel til diskmedia ....................................................................... 302 

STUDIO OPPRETTER DISKEN ELLER DISK-IMAGET 

DITT I TRE TRINN. .................................................... 303 

Overføring til fil ................................................................................... 305 

3GP............................................................................ 307 

Overføring til nettet ............................................................................. 315 

KAPITTEL 12: INNSTILLINGER ............................... 319 

APPENDIKS A: PROBLEMLØSNING ....................... 327 

Kontakt støtte ....................................................................................... 328 

De vanligste problemene ...................................................................... 330 

Kompabilitet med tidligere innhold ................................................... 330 

Kompatibel digitaliseringsmaskinvare ............................................... 333 

Serienummer informasjon.................................................................. 334 

Feil eller krasj under installering........................................................ 335 

Henging eller krasj ved oppstart ........................................................ 337 

Krasj i programløsnings programvare ................................................ 339 

Eksport problemer ............................................................................. 345 

Plateavspillings-problemer ................................................................ 346 

Ressurser, veiledninger og opplæring ................................................ 349 

Innholdsfortegnelse vii

APPENDIKS B: VIDEOREDIGERING ....................... 351 

Lage Opptaksplan .............................................................................. 352 

Redigering ......................................................................................... 353 

Tommelfingerregler for Videoredigering ........................................... 356 

Lydsporproduksjon ............................................................................ 358 

Tittel ................................................................................................. 359 

APPENDIKS C: ORDLISTE ...................................... 361 

APPENDIKS D: TASTATUR SNARVEIER ................ 379 

INDEKS ..................................................................... 385 

viii Avid Studio

Før du starter 

Takk for ditt kjøp av Avid Studio. Vi håper du nyter å 

bruke programmet. 

Dersom du ikke har brukt Avid Studio tidligere, 

anbefaler vi at du har manualen lett tilgjengelig for 

henvisninger, selv om du ikke leser igjennom hele. 

For å sørge for at du får en god start med å lage film, 

vennligst gå igjennom emnene nedenfor før du 

fortsetter til Kapittel 1: Å bruke Avid Studio. 

Krav til utstyr 

I tillegg til Avid Studio-programvaren, krever et 

effektivt redigeringssystem bestemte nivåer av 

maskinvareytelse, som du ser i denne seksjonen. 

Husk også at selv om spesifikasjoner er viktig, så sier 

de ikke hele sannheten: For eksempel kan 

tilfredsstillende ytelse av maskinvareenhetene også 

avhenge av produsentens driverprogramvare. Ved å 

undersøke produsentens hjemmeside, kan du få 

driveroppdateringer og hjelpeinformasjon som ofte kan 

være til stor hjelp når man løser problemer med 

grafikkort, lydkort eller andre enheter. 

Før du starter ix

Operativsystem 

Vi anbefaler et 64-bit operativsystem dersom du ønsker 

å redigere HD materiale. 

RAM 

Jo mer RAM du har, jo lettere blir det å jobbe med 

Avid Studio. Du trenger minst 1 GB RAM for å oppnå 

tilfredsstillende resultater, og vi anbefaler sterkt 2 GB 

(eller mer). Hvis du jobber med HD- eller AVCHD 

video, stiger anbefalingen til 4 GB. 

Hovedkort 

Intel Pentium eller AMD Athlon 2.4 GHz eller høyere 

– jo høyere jo bedre. AVCHD redigering krever en 

sterkere CPU. Minimum anbefaling går opp til 2.66 

GHz for å redigere 1920-piksel AVCHD video. Vi 

anbefaler et multikjerne-system som Core i7, Core i5 

eller Core i3. 

Grafikkort 

For å kunne kjøre Studio, må ditt DirectX-kompatible 

kort ha: 

• For alminnelig bruk, minst 128 MB innebygget 

minne (256 MB foretrekkes). 

• For HD og AVCHD, minst 256 MB (512 MB 

foretrekkes). 

Harddisken 

Harddisken din må være i stand til å opprettholde en 

lese- og skrivehastighet på 4 MB/sek. De fleste 

lagringsenhetene oppfyller dette kravet. Den første 

gangen du digitaliserer vil Studio teste harddisken din 

for å forsikre seg om at den er rask nok. 

x Avid Studio

Videofiler er ofte ganske store, så du får også bruk for 

en del ledig plass på harddisken. For eksempel fyller 

video i DV format 3.6 MB harddiskplass per sekund av 

opptak: en gigabit per 4 og et halvt minutt. 

Tips: Vi anbefaler å bruke en separat harddisk ved 

digitalisering fra en videokassett for å unngå 

konkurranse, i forhold til bruk av drevet, mellom Avid 

Studio og annen programvare, inkludert Windows. 

Videodigitaliseringsmaskinvare 

Studio kan digitalisere fra en rekke forskjellige digitale 

og analoge kilder. Vennligst les “Import fra panel” på 

side 260. 

Video-output-maskinvare 

Studio kan rette video-output (utmating) til: 

• Ethvert HDV-, DV- eller Digital8-videokamera eller 

videospiller. Dette krever en OHCI-kompatibel 

IEEE-1394-port (FireWire) (som skaffet til veie av 

Avid Studio DV). Videokameraet må være stilt inn 

på å ta opp fra DV-input. 

• Ethvert analogt (8mm, Hi8, VHS, SVHS, VHS-C 

eller SVHS-C) videokamera eller VCR. Dette krever 

Avid Studio USB-700, PCI-500, PCI-700 eller en 

annen enhet fra Avid med analoge outputs. Output til 

analoge videokamera eller videospillere er også 

mulig med en Avid Studio DV- eller annen OHCIkompatibel 

1394-port dersom ditt DV- eller Digital8videokamera 

eller videospiller kan sende et DVsignal 

til sine analoge utganger (se manualen for 

videokameraet ditt og Kapittel 11: Eksportør for mer 

informasjon.) 

Før du starter xi

Forkortelser og begreper 

Denne manualen bruker følgende begreper for å 

behjelpe organiseringen av materialet. 

Vanlige termer 

AVCHD: Et videoformat som blir brukt av enkelte 

høyoppløselige videokameraer, og for å lage DVDplater 

som kan leses på Blu Ray-spillere. Vellykket 

redigering av AVCHD-filer krever mer 

datamaskinkraft enn andre formater som støttes av 

Avid Studio. 

DV: Denne termen refererer til DV- og Digital8videokameraer, 

videospillere og kassetter. 

HDV: Et format for “høydefinisjonsvideo” som lar 

video i rammestørrelser på 1280x720 eller 1440x1080 

spilles inn i MPEG-2-format på DV-media. 

1394: Termen ”1394” refererer til OHCI-kompatibel 

IEEE-1394-, FireWire-, DV- eller i.LINK-grensesnitt, 

porter og kabler. 

Analog: Termen “analog” anvendes til 8mm-, Hi8-, 

VHS-, SVHS-, VHS-C- eller SVHS-C-videokameraer, 

videospillere og kassetter, og til Composite/RCA- og S- 

Video-kabler og tilkobling. 

Knapper, menyer, dialogbokser og vinduer 

Navn på knapper, menyer og relaterte elementer skrives 

i kursiv for å skille dem fra den omgivende teksten, 

mens vindus- og dialognavn skrives med stor 

forbokstav. For eksempel: 

xii Avid Studio

Klikk på Endre meny knappen for å åpne menyen din 

i Menyredigering. 

Velg menykommandoer 

Høyrepilen () viser stien til hierarkiske 

menyelementer. For eksempel: 

Velg Fil Brenn Diskbilde. 

Innholdsmenyer 

En "innholdsmeny" er en popp-opp meny med 

kommandoer, som kommer til syne når du høyreklikker 

på bestemte områder av programmets grensesnitt. 

Avhengig av hvor du klikker, vil en innholdsmeny bli 

tilgjengelig, tilhørende enten et objekt som kan 

redigeres (som for eksempel et klipp på en redigeringstidslinje), 

eller til et vindu, eller en sone, som for 

eksempel et kontrollpanel. Når de først er åpne, 

fungerer innholdsmenyer på samme måte som 

hovedmenyer. 

Innholdsmenyer er tilgjengelige i mesteparten av Avid 

Studios grensesnitt. Vår dokumentasjon går som regel 

ut fra at man vet hvordan man åpner og bruker dem. 

Museklikk 

Når du skal klikke med musen skal du som standard 

bruke venstre-klikk, med mindre annet er angitt, eller 

hvis du klikker for å åpne en innholdsmeny: 

Høyre-klikk og velg Tittelredigering. (Eller sagt på 

en annen måte "Velg Tittelredigering fra 

innholdsmenyen.") 

Før du starter xiii

Tastenavn 

Tastenavn staves med stor forbokstav og er 

understreket. Et plusstegn betegner en 

tastaturkombinasjon. For eksempel: 

Trykk Ctrl+A 

for å velge alle klippene på Tidslinjen. 

Referer vennligst til Vedlegg D: Tastatur snarveier for 

en omfattende fortegnelse over disponible snarveier. 

Online hjelp 

To typer av umiddelbar hjelp er tilgjengelige mens du 

arbeider i Avid Studio: 

• Hjelpefil: For å åpne Avid Studiohjelpefilen, 

klikk på hjelp knappen i 

hovedmenyen, eller trykk F1 

Verktøytips: For å finne ut hva en knapp eller en 

annen kontroll i Studio gjør, lar du musen hvile over 

den. Et "verktøytips" popper opp, som "Hjelp (F1)" i 

den ovenstående illustrasjonen, for å forklare 

kontrollens funksjon. 

xiv Avid Studio

KAPITTEL 1: 

Å bruke Studio 

For et raskt overblikk av den digitale 

filmskaperprosessen behøver du ikke se lengre enn den 

midtre fanegruppen i Avid Studios hovedvindu. 

Avid Studios hovedkontrollrad oppsummerer 

filmskaperprosessen. (Eksportknappen vises ikke 

dersom du har Bibliotekfaenen merket. 

Importer 

Importer på venstre side er et preliminært steg. Den 

hjelper deg å hente video fra ditt analoge eller digitale 

videokamera, stillbilder fra ditt digitalkamera og å 

kopiere mediafiler fra din lokale lagringsenhet eller 

nettverksstasjon. 

Avid Studio Importer inneholder verktøy for disse 

oppgavene i tillegg til Snapshot funksjonen for å hente 

stillbilder fra videofiler og Stop-motion funksjonen 

hvor du kan lage videoer av stillbilder. Se Kapittel 10: 

Importer for mer informasjon. 

Kapittel 1: Å bruke Studio 1

Eksport 

Basisprinsipper i Importers Snapshotverktøy. 

I den andre enden av filmskaperprosessen finner man 

Eksport. Når du har kommet hertil er den vanskelige 

delen av oppgaven bak deg. Den kreative energien som 

har blitt lagt ned i din film har nå tatt form av en 

filmproduksjon som kun mangler en ingrediens, et 

publikum. 

Å forberede å skape en videofil for Eksport. 

2 Avid Studio

Avid Studio Eksporter hjelper deg å komme over det 

siste hinderet med verktøy for å publisere din video for 

dine seere, uansett hvem og hvor de måtte være. Lag en 

digital videofil i ønsket format, brenn en DVD eller last 

den rett opp på din YouTube konto. 

Som i Import åpner Eksport i et separat vindu og lukkes 

automatisk når arbeidet er utført. Gå til Kapittel 11: 

Eksport for å lære mere. 

De sentrale fanene 

De tre sentrale fanene Bibliotek, Film og Disk er de 

områdene i Avid Studio hvor du vil arbeide mest. Den 

første av disse åpner hovedvinduet til Biblioteket hvor 

du kan håndtere dine mediesamlinger. 

De andre fanene åpner to prosjektredigeringsverktøy, 

det ene er for digitale filmer, det andre er disk 

prosjekter som lar deg lage egne DVD menyer. 

Verktøykassene 

Biblioteket er et arkiverings- og håndteringsverktøy for 

alle filbaserte ressurser som du kan bruke når du 

skaper. Nesten all materiale som er med i din film som 

videomateriale, musikk- og lydfiler samt mange 

spesialiserte ressurser som overganger og effekter 

kommer fra Biblioteket. Mange ressurser i Biblioteket 

følger med i Avid Studio og er tilgjengelig for 

ubegrenset bruk. Disse ressursene inneholder 

profesjonelt designede DVD-menyer, åpningsskjermer, 

lydeffekter m.m. 

Biblioteket bruker overvåkningsmapper som oppdaterer 

seg automatisk, slik at det alltid vil ha full kontroll over 

mediemappene dine. På overvåkningsmappesiden i 


Avid Studios innstillinger skal du skrive inn navnet på 

dine mediemapper på datamaskinen, spesielt de du 

oppdaterer ofte. Fra nå av vil Biblioteket automatisk 

skanne disse mappene etter endringer, og oppdatere seg 

selv etter det. Se “Redigere oppstartsprogrammer” på 

side 320 for mer informasjon. 

Main menu (hovedmeny): Når du klikker på 

Bibliotekfanen tar biblioteket over hovedvinduet. Dette 

hovedvinduet gir deg adgang til en rekke 

katalogiserings- og søkeverktøy. Her finner du både 

verktøy så du kan kategorisere ressurser etter ulike 

kriterier og tags eller du kan samle dem i egendefinerte 

kategorier. 

Kompakt visning: 'Kompakt visning' i biblioteket 

klemmer alle funksjonene fra hovedvinduet inn i et 

panel inkludert andre vinduer som Filmredigerer og 

Disk redigerer. Hovedformålet med kompakt visning er 

å kunne dra og slippe ressurser inn i en film eller på et 

diskprosjekt fra biblioteket. 

Hovedvisningen til biblioteket består av 

navigeringskontroll for å utforske katalogstrukturen 

(venstre) og en leser for å undersøke og velge 

ressurs(høyre). 


Avspiller: Verktøyene som er tilgjengelig fra 

biblioteket inkluderer avspilleren, en medieavspiller 

som er kompatibel med alle formater som støttes i 

applikasjonen. Når man bruker spilleren fra 

hovedvinduet i biblioteket åpnes avspilleren i et separat 

vindu. Når kompakt visning av biblioteket er aktiv blir 

spilleren integrert i det samme vinduet. Se “ Avspiller” 

på side 9 for mer informasjon. 

Forhåndsvisning av en videoressurs fra biblioteket i 

avspillervinduet, med fullstendige kontroller 

inkludert et spolehjul. Du kan fortsette arbeidet i 

hovedvinduet mens avspillervinduet er åpent. 

For en fullstendig dekning av Biblioteket og alle dets 

funksjoner, vennligst se Kapittel 2: Biblioteket 

Neste trinn 

Når du har blitt kjent med Biblioteket og har foretatt 

ønskede endringer i standardoppsettet er det på tide å 

starte å lage en film. Det finnes to måter å gjøre dette 

på. 

Den vanlige måten: Dersom du vil ha full kontroll 

over måten medieressurser blir brukt i din produksjon 


vil du vanligvis starte å lage film- eller diskprosjektet 

ditt fra bunnen av i en av de to prosjektredigererne 

Disse omtales nedenfor. 

Den enkle måten: Ønsker du lynhurtige resultater 

tilbyr Biblioteket en annen måte. Dersom du klikker på 

SmartSlide eller SmartMovie verktøyene i bunnen av 

bibliotekets hovedvindu åpnes et ekstra panel med 

kontroller. Med begge disse velger du en type visuell 

medieressurs som skal være fundamentet for prosjektet, 

deretter kan du velge bakgrunnsmusikk og gjøre en 

håndfull andre justeringer. Etter dette tar programvaren 

over og lager et fullt Avid Studio prosjekt i henhold til 

dine spesifikasjoner som inneholder den valgte media. 

Du kan eksportere prosjektet med en gang, eller 

redigere prosjektet ytterligere manuelt. For detaljer, se 

“SmartSlide” på side 44 og SmartMovie på side 47. 

Video- og Diskredigereren 

Når du har samlet alt materiale og organisert det som 

du vil i Biblioteket så er det på tide å starte arbeidet 

med din video eller din lysbildeserie. Dersom du 

arbeider spesifikt med et diskprosjekt kan du 

umiddelbart starte å jobbe i Disk redigerer som er 

akkurat som Filmredigerer men den inneholder også 

ekstra verktøy for å lage å stille inn DVD-menyer. Disk 

redigerer gjennomgås i Kapittel 9: Diskprosjekter. 

Dersom du ikke har planlagt å lage en disk, er usikker, 

eller om en disk er en av flere formater du vil lage så er 

Filmredigereren det rette stedet å starte. Når din film er 

klar kan du eksportere den til Disk redigerer for å legge 

til menyer. 


Film- og Diskredigerer eksisterer side om side, men 

bortsett fra eksportfunksjonen nevnt ovenfor 

interagerer de ikke med hverandre. Dersom du ønsker 

kan du ha et vanlig filmprosjekt og et diskprosjekt 

åpent samtidig og bytte mellom disse som du ønsker. 

Både i Film- og Disk redigereren finner du en 

multispors tidslinje i den nedre delen av vinduet. De 

fleste klippene på tidslinjen kommer fra biblioteket. 

Enkelte typer klipp, som automatisk 

bakgrunnsmusikk, genereres med spesialverktøy. 

Som nevnt ovenfor inneholder begge 

redigeringsverktøyene integrerte versjoner av 

biblioteket og avspilleren i tillegg til tidslinjevisningen. 

For å lage et prosjekt kan du dra og slippe ressurser fra 

biblioteket ned på tidslinjen, hvor de refereres til som 

klipp. 

Forhåndsvisningstype ovenfor avspilleren lar deg velge 

mellom å se ressurser fra biblioteket ('kilde') eller 

nåværende tidslinjeklipp. I Disk redigereren finnes det 

enda en forhåndsvisningstype ('meny') som lar deg 

bruke avspilleren som et redigeringsverktøy hvor du 

kan linke diskmenyen til punkter på prosjektets 

tidslinje. 

Tidslinjeredigering er en sentral aktivitet i 

prosjektarbeidet og er dekket i detalj i Kapittel 3: 

Filmredigereren. 


Titteleditorene 

Når behovet oppstår åpner både biblioteket og 

tidslinjen opp ekstra vinduer for å arbeide med spesielle 

typer media og andre ressurser. Generelt kan du åpne et 

redigeringsvindu som passer til en hvilken som helst 

ressurs ved å dobbeltklikke på den. 

Åpne fra biblioteket: Redigeringsverktøyene for 

standardtypene av video, foto og audio er spesielt 

viktige. Når disse åpnes fra biblioteket (ved å 

dobbeltklikke på en fil) vil redigeringsverktøyene gi 

deg en samling korrigeringsverktøy som passer til 

filtypen. Disse verktøyene kan brukes direkte på 

ressurser som finnes i biblioteket for å fjerne 

kamerarysting, beskjære fotografier eller korrigere 

lydstøy, bare for å nevne noe. 

Når en korreksjon blir foretatt på en ressurs i 

biblioteket vil ikke selve mediefilen endres. I stedet for 

vil korreksjonsparametrene lagres i bibliotekets 

database. De kan endres eller fjernes helt når som helst 

for å møte dine behov. Endringene du gjør i biblioteket 

blir med ressursen når du legger den til ditt prosjekts 

tidslinje som et klipp. 

Åpne Fra tidslinjen: Når du åpner en av de standard 

medieredigererne ved å dobbeltklikke på et klipp på 

tidslinjen vil korrigeringsverktøyene bli tilgjengelige, 

men denne gangen vil de kunne berøre klippet i 

prosjektet og ikke den underliggende ressursen i 

biblioteket. 

Effekter: Når de åpnes fra tidslinjen vil 

medieredigererne også kunne legge til effekter, som 

dekker et bredt område med forbedringer i alle tre 


mediasjangere. Effekter varierer fra det praktiske 

(Lysstyrke og kontrast) til det teatralske (Fractal fire). 

Effekter kan animeres med nøkkelrammer som tillater 

parameterendringer for alle nivåer av kompleksitet. De 

sørger for et utall måter å legge til kreative elementer til 

din produksjon. 

Panorering og zoom: Fotoredigereren tilbyr enda et 

verktøy, pan-og-zoom. På samme måte som effektene 

nevnt ovenfor kan pan-og-zoom animeres med 

nøkkelrammer for å skape enhver tenkelig kombinasjon 

av simulerte kamerabevegelser innenfor rammene til et 

fotografi. 

Korrigeringsverktøyene og medieredigererne generelt 

er tema for Kapittel 4: Medieredigering: Korreksjoner 

Effektene og pan-og-zoom verktøyet er beskrevet i 

Kapittel 5: Medieredigering: Effekter. 

Avspilleren 

Avspilleren er en forhåndsvisningsskjerm hvor du kan 

utforske medieklipp fra biblioteket, spille av dine 

filmprosjekter, jobbe med menyer og mye mer. I hver 

vindu og kontekst avspilleren benyttes tilbyr den ulike 

kontroller. 

For en introduksjon til avspilleren og dens 

grunnleggende kontroller, se "Bibliotekets 

forhåndsvisning" på side 30. For bruk av spilleren i 

trim-modus på tidslinjen, se "klippoperasjoner" på side 

75. For informasjon om bruk av spilleren med 

montasje, se "Montasjeredigereren" på side 158. For 

bruk av avspilleren i redigering av diskmenyer, se 

"Forhåndsvisning av diskmenyer" på side 240. 


KAPITTEL 2: 

Biblioteket 

Avid Studio-Biblioteket, eller bare 'Biblioteket', er et 

katalogiserings- og administrasjonsverktøy for alle 

filbaserte ressurser du kan tegne på når du produserer. 

Hensikten er å la deg velge og bruke videosegmenter, 

foto, lydklipp, overgangseffekter, titler og andre 

'tilganger' (som de ofte kalles) til dine filmer så enkelt, 

raskt og intuitivt som mulig. 

Avid Studio Mediabibliotek åpnet i en mappe med 

grafiske bilder. 

Bibliotekets klassifikasjonsskjema likner det du kan se 

i et filsystemvindu. Mens fremviseren grupperer filer 

under sine fysiske lagringsplasser som f.eks. 

harddisker, grupperer Biblioteket tilganger under sine 

typer - video, foto osv. Med andre ord, trevisnings- 

Kapittel 2: Biblioteket 11

konseptet for å få tilgang til undergrupper av tilganger 

er virtuelt identisk og kjennes umiddelbart igjen. 

I tillegg til lyd, foto og videofiler i standardformater 

inkluderer Biblioteket spesialiserte eksterne medier 

som titler og diskmenyer. Sammen med overganger, 

filtre og andre effekter finnes disse i hovedkategorien 

kalt 'Kreative elementer'. 

Biblioteket kan enkelt klare store mediamengder som i 

dag til og med finnes i et hjemmesystem. Alle de 

dusinvis av media filtyper som kan brukes med Avid 

Studio kan blas i gjennom, organiseres og 

forhåndsvises innenfor dets integrerte grensesnitt. 

Tilganger vises enten som ikoner eller tekstposter med 

utvidbare mapper som stabler seg opp i Bibliotekets 

Nettleser. Mappene kan korrespondere til enten 

virkelige mapper i din datamaskins filsystem eller til 

virtuelle grupperinger basert på rangering, filtype, 

opprettelsesdato eller medlemskap i en brukerdefinert 

Samling. 

Tilføye tilganger til et prosjekt 

To visninger av Biblioteket finnes i Avid Studio. 

Hovedvisning tar over applikasjonsvinduet når du 

klikker Bibliotek-fanen. Den bruker hele den 

tilgjengelige plassen for å vise så informasjon som 

mulig. 

For å åpne Bibliotekets Hovedvisning klikker du på 

Bibliotekfanen i toppen av applikasjonsvinduet til Avid 

Studio. 


Kompaktvisning av Biblioteket er et panel som enten er 

festet (som i Film og Disk prosjektredigererne) eller 

flytende (som i Tittelredigereren). Kompaktvisning 

beholder full funksjonalitet av Biblioteket. Dets 

primære oppgave er å tillate deg å hente 

Bibliotekstilganger til et video eller diskprosjekt ved 

hjelp av dra og slipp. 

Gjeldende sett av Bibliotekfaner og Nettleserens 

innhold er felles for alle visninger i Biblioteket. Hvis 

du for eksempel blar i en bestem mappe med 

diskmenyer i Hovedvisning vil den samme mappe være 

åpen i Kompaktvisning hvis du skifter til 

Filmredigereren. 

Korrigering av mediafiler 

Med hensyn til teknisk kvalitet er ikke alle mediafiler 

likt laget. Av og til kommer du over det perfekte foto, 

klipp eller lydeffekt. Men som oftest trenger fotoer 

beskjæring, videoen er skjelven eller lyden starter med 

en irriterende vislelyd. Avid Studios 

mediakorringeringsverktøyer lar deg enkelt fikse disse 

og liknende problemer ved å påføre korrigeringsfiltre 

til et problemklipp etter at du har plassert det på 

tidslinjen i prosjektet ditt. 

Men ofte er det en bedre løsning å påføre korrigeringen 

direkte på Bibliotekstilgangen før du legger det til et 

prosjekt. På denne måten vil en hvilken som helst 

produksjon som bruker tilgangen starte med den 

korrigerte versjonen, ikke den dårlige originalen. Slike 

korrigeringer kan fort lages ved å åpne mediaredigerere 

fra Biblioteket. Den underliggende filen til den 

korrigerte tilgangen blir ikke endret; i stedet blir 

korrigeringsparametrene lagret i Bibliotekets database 

og påført igjen hver gang et element vises eller brukes. 


FORSTÅ 

Øyeblikkelig tilfredsstillelse: SmartSlide og 

SmartMovie 

I tillegg til kjernefunksjonene som er nevnt så langt 

tilbyr Biblioteket et matchende sett med verktøyer for 

automatisk bygging av komplette prosjekter ved å 

bruke de mediaressurser du angir. Velg enkelt noen 

foto eller videosekvenser, angi noen innstillinger og 

sett i gang. Du kan ta utdata av prosjektet som Studio 

generer uten videre endringer eller tilpasse med 

manuell redigering etter ønske. 

BIBLIOTEKET 

Avid Studio Biblioteket lar deg administrere og 

effektivt bruke hele samlingen av media og andre 

tilgjengelige tilganger for bruk i produksjonene dine. 

Hva inneholder Biblioteket? 

Hele rekken av tilgangene du kan bruke i prosjektene 

dine er sammenfattet ved de fire grenene av 

Tilgangstreet. Hver gren er videre oppdelt i mer 

spesialiserte underseksjoner. 

Alt materiale inneholder standard mediafiler i systemet 

ditt i underseksjoner kalt Foto, Video og Audio. De 

fleste standard filformater er understøttet. Formålet 

med den fjerde underseksjonen, Manglende media, er 

beskrevet under. 

Prosjekter er egne Avid Studio film og diskprosjekter 

med benevnte underseksjoner. Du kan åpne et prosjekt 

rett ut fra Biblioteket og starte redigeringen av det, eller 


du kan legge det til tidslinjen til et annet prosjekt for å 

tjene som er vanlig klipp. 

Samlinger er tilpassede grupperinger av 

Bibliotekmedia. Jo mer tid du bruker på administrasjon 

av media, jo mer sannsynlig er det at du bruke 

samlinger. De kan tjene som midlertidig plassering 

mens du jobber, eller for å klassifisere og sette til side 

media for senere bruk. Samlinger kan genereres 

automatisk, men de fleste er brukerdefinerte. 

Hierarkisk-organiserte samlinger er også supportert. 

Toppnivå-samlinger i hierarkiet brukes som 

underseksjonene til Samling-grenen. 

Den Kreative elementergrenen 

er vist åpen i 

illustrasjonen til høyre, 

og viser dens 

underseksjoner. Hver 

enkelt er enten en type 

av en spesialeffekt 

(Effekter og 

Overganger), eller en 

bestemt mediatype 

(resten). Klare til bruk, lisensfrie samlinger av alle syv 

slags er inkludert med Avid Studio. 

Lagring av Bibliotektilganger 

Hver tilgang i Biblioteket - hvert klipp, lyd, overgang 

osv - korresponderer med en fil et sted i det lokale 

lageret i datamaskinen din. Biblioteket 'eier' ikke disse 

filene og forandrer dem aldri med mindre man ber om 

det. Det holder heller rede på navnene, plassering og 

egenskaper i en intern database. Den lagrede 

informasjonen inkluderer også en hvilken som helst 

merkelapp og rangering du har tillagt spesielle 


elementer, samt parametrene til eventuelle påførte 

korrigeringsfiltre. 

Databasen 

Filen som utgjør Bibliotekdatabasen er lagret i en 

mappe under hver enkelt bruker i stedet for fellesbruker 

i Microsoft Windows. Hvis Avid Studio benyttes av 

flere med individuelle brukerkonti på din datamaskin 

vil et separat Bibliotek bli opprettet for hver. 

Manglende media 

Operasjoner som å legge til, fjerne eller gi nytt navn til 

en Bibliotektilgang er databaseoperasjoner som ikke 

har noe å si for selve mediafilen. Når du fjerner en 

tilgang fra Biblioteket kan en bekreftelses dialogboks la 

deg gå ett steg videre og slette selve filen også; denne 

funksjonen er forhåndsinnstilt til å være av - du må 

spesielt be om å slette. 

Ved samme symbol finnes fortsatt 

databaseposten når du sletter eller 

flytter en tilgangsfil i Windows 

Utforsker eller en applikasjon 

utenfor Avid Studio. Siden 

Biblioteket ikke egentlig kan komme til filen blir en 

grafisk feilmelding lagt til filens listing. Hvis filen 

fortsatt eksisterer men har blitt flyttet til en annen 

mappe eller enhet; er det enkelt å koble den til 

Biblioteket igjen. Dobbeltklikk på elementet for å åpne 

en standard Åpne Fil dialog som du kan bruke til å 

opprette den nye snarveien til filen. 

Ved leilighet kan du sjekke om det er manglende media 

i Biblioteket ved å se i underseksjonen Alt materiale 

Manglende media til Tilgangstreet. Tilgangstreet er 

beskrevet under (side 18). 


Plasseringsfaner 

Redigering av et videoprosjekt innebærer koordinering 

av forskjellige tilgjengelige media og andre tilganger. 

Etter som du prosjektet skrider fram er det sannsynlig 

at du vil bla gjentatte ganger i forskjellige deler av 

Biblioteket som er relevante for prosjektet. Du vil 

ganske sikkert komme til å endre visnings- og filtervalg 

fra tid til annen, avhengig av hvilket materiale du 

gjennomgår. 

Akkurat som en nettleser som bruker en rad med faner 

så du lett kan skifte mellom flere åpne nettsider lar 

Biblioteket deg lage og sette opp plasseringsfaner mens 

du arbeider. Fanene gir direkte tilgang til hver av de 

forskjellige plasseringene hvor du arbeider. 

Her er tre faner som gir tilgang til media som 

behøves av forskjellige deler av et diskprosjekt. 

Musepekeren er i posisjon til å lage en ny fane. For å 

lukke en fane klikker du på x-ikonet til høyre for 

fanebildeteksten. 

For å sette plasseringen til gjeldende fane klikker du på 

et navn i Tilgangstreet. Endringer du gjør på visnings- 

og filtervalg mens fanen er aktiv beholdes mellom 

sesjonene. 


Tilgangstreet 

Hele registeret til Bibliotekets tilganger er organisert i 

et mappetre hvor brukergrensesnittet skulle være kjent 

fra systemverktøyer som Windows Utforsker. Når du 

velger en plassering i Tilgangstreet kommer 

mappenavnet fram på bildeteksten til den aktive 

plasseringsfanen, og dens innhold vises i Nettleseren 

ved siden av. 

I Hovedbiblioteket vist her tar Tilgangstreet plass i 

panelet til venstre i arbeidsområdet. I kompakt 

visning av Biblioteket brukt av Avid Studios prosjekt 

og mediaredigeringsverktøyer, blir Tilgangstreet i 

stedet vist som en nedtrekksliste i den aktive fanen. 

De fire 'hovedgrenene' av Tilgangstreet ble introdusert 

ovenfor (side 14). 

Grupper ved-meny 

Overskriftslinjen til Alt 

materiale-grenen tilbyr 

en liten nedtrekksmeny 

med valgmuligheter for 


å kontrollere hvordan grupperinger innenfor hver enkelt 

underseksjonen av grenen blir laget. 

Når du grupperer etter mappe (forhåndsinnstilt) 

korresponderer mappestrukturen med de aktuelle 

mappene på harddisken din, minnepinne eller 

filsystemenhet. Noen standardmapper er inkludert ved 

forvalg; du kan legge til andre etter ønske ved å bruke 

overvåkingsmappe-systemet. Gruppering etter mappe 

er vist i Hovedbibliotekets illustrasjon ovenfor. 

Når du bruker en annen gruppering, etter rangering, 

etter dato eller etter filtype, listes nøyaktig de samme 

tilgangsfiler innenfor hver underseksjon som for etter 

mappe-gruppering. I stedet for å klassifisere dem med 

de filsystemmappene de er lagret i grupperer 

Tilgangstreet dem i 'virtuelle mapper' i henhold til de 

valgte egenskaper. 

Gruppering ved f.eks. rangering deler hver 

underseksjon i seks virtuelle mapper. Fem av dem viser 

mediafiler som du har gitt rangeringer med stjerner, 

mens den sjette er for dem du ennå ikke er rangert. Se 

“Nettleseren” (side 25) for mer informasjon om 

filrangeringer og bruken av disse. 


Hovedbiblioteket med gruppering Ved Dato valgt i 

Alt materiale-grenen til Tilgangstreet. 

Bunnivåmappene i Tilgangstreet vises i Nettleseren 

(høyre). Disse 'virtuelle' mappene representerer hver 

de foto som faller innenfor en bestemt måned. 

I illustrasjonen over vises Foto-underseksjonen av Alt 

materiale-grenen gruppert etter filtype. De virtuelle 

mappene har navn som bmp, gif og jpg - en virtuell 

mappe for hvert gjenkjent filetternavn i 

underseksjonens mediafiler. 

Under grupper etter dato representerer mappene året 

som filene ble laget; innenfor disse grupperes filene 

videre opp etter måned. 

Gruppering i andre underseksjoner 

Prosjekt og Kreative elementer-grenene til 

Tilgangstreet tilbyr også en grupper etter meny så det 

er mulig for grenene å være i forskjellig 

grupperingmodus. Menykommandoene er de samme 

som beskrevet over for Alt materiale-grenen bortsett fra 

at etter filtype-valget ikke behøves og derfor ikke vises. 


Legg til samling-knappen 

Samling-grenen viser ikke en 

grupper etter-meny. Denne 

knappen på grenoverskriften 

lar deg lage en ny samling 

som beskrevet under 

"Samlingoperasjoner" 

nedenfor. 

Samlinger 

Fra Bibliotekets synspunkt er en Samling bare en 

vilkårlig gruppering av tilganger – et sett med 

bibliotekelementer uten noen organiserte prinsipper. Du 

kan ha gode grunner til å samle visse filer i en spesiell 

samling, men Biblioteket behøver ikke å vite hva det 

er. I en samling kan en hvilken som helst tilgang kobles 

sammen med en annen. 

En spesialsamling, Siste import, blir automatisk 

oppdatert etter hver import til å vise media som ble lagt 

til. Straks du er ferdig med importen kan du bruke 

denne samlingen og begynne å arbeide på det nye 

materialet. 

En annen samling som automatisk blir generert er Siste 

Smartopprettelse som lagrer de media som du velger til 

dine siste SmartSlide eller SmartMovie-produksjoner. 

Samlingsoperasjoner 

For å lage en ny Samling klikker du på ikonet i 

Samlingens overskriftlinje og skriver inn et navn i 

tekstfeltet. Fullfør prosessen ved å trykke Enter. Eller 


velg Legg til samling Lag ny samling fra en tilgangs 

lokalmeny. 

Administrere Samlinger: Lokalmenyen til alle 

samlinger tilbyr kommandoer for å gi nytt navn til og 

slette Samlingen, samt en for å lage en delsamling som 

har den gjeldende Samling som sin overordnede 

'mappe'. 

Dra og slipp: Samlinger kan organiseres i 

Tilgangstreet med musen. Når du drar og slipper en 

Samling over en annen blir den til en delsamling. 

Vise samlede tilganger 

Når du klikker på navnet til en Samling blir den vist i 

Nettleseren. 

Det er en viktig forskjell mellom Leservisningen av 

Samlinger og de andre kategoriene. Mediatilgangene i 

delsamlinger flettes virtuelt sammen med de i den 

valgte samling, men ikke blir ikke undergruppert. 

En spesiell funksjon til Nettleseren gjør det enklere å 

holde styr på tilgangene når du viser Samlinger, selv 

om du ikke er systematisk som en robot: Når 

musepekeren beveges over en listet tilgang, vil 

Samlingen som en tilgang tilhører 'lyse opp' i 

Tilgangstreet. 

Operasjoner på samlede tilganger 

Disse operasjonene kan utføres fra lokalmenyen til et 

hvert Samlingselement. For å behandle en gruppe med 

elementer velges de med musen (bruk Ctrl-klikk og 

Shift-klikk for å velge flere) eller ved å dra en ramme 

rundt elementene.. Så høyreklikker du i det markerte 

området for å få fram lokalmenyen. 


Legg til samling: Velg en målsamling i Legg til 

samling-undermenyen og legg til valgte elementer. 

Eller dra det valgte området over til målsamlingen. 

Fjern fra samling: Fjern-kommandoen fjerner 

elementet (eller elementene) fra samlingen. Som ellers 

med Biblioteket blir ikke de involverte underliggende 

mediaelementene berørt, så fjerning av video eller 

andre elementer fra en samling i Biblioteket vil verken 

slette mediafilen fra harddisken din eller fra 

tilgangstypekategorien. 

Administrere Bibliotekettilganger 

Media eller andre tilganger kommer inn i Biblioteket på 

flere måter. For eksempel blir det opprinnelige 

innholdet i Kreative elementer-grenen av Biblioteket 

installert med Avid Studio. 

Biblioteket oppdager automatisk noen tilganger i 

systemet ditt ved systematisk skanning av standard 

Windows mediamapper. Disse er satt opp ved Avid 

Studio installasjonen som overvåkingsmapper. 

Mediafiler i disse mappene blir automatisk brakt til 

Biblioteket. Du kan legge til dine egne 

overvåkingsmapper (se nedenfor), og de vil også bli 

automatisk oppdatert. 

Til slutt kan du importere media manuelt på flere måter 

(se "Import" nedenfor). 

Overvåkingsmapper 

'Overvåkingsmapper' er mapper på datamaskinen din 

som Avid Studio overvåker. Hvis du legger til 

mediafiler som videoklipp til en overvåkingsmappe 


eller en av dens undermapper, blir de automatisk en del 

av Biblioteket. Oppdatering skjer hver gang 

programmet startes og mens det kjører. 

Overvåkingsmapper settes opp på Overvåkingsmappesiden 

til Innstillinger-dialogvinduet. For hver mappe 

som du legger til kan du spesifisere hvilke støttede 

mediafiltyper som skal 'overvåkes', eller alle. 

Import 

Hvis du trenger å importere en stor mengde forskjellige 

media eller importere fra et analogt media som en 

VHS-kassett klikker du på Import-knappen øverst i 

programvinduet for å åpne Importer. Se Kapittel 10: 

Importereren for full informasjon. 

Rask Import 

Rask import-knappen på øverst til venstre i 

Biblioteket åpner en Windows fildialogvindu for hurtig 

import av filer fra en harddisk eller en annen lokal 

lagringsenhet. 

Nye mapper i den tilsvarende mediekategori (video, 

audio og bilder) er laget for disse filene. I tillegg er de 

importerte elementer inkludert i Siste Import 

Samlingen. (Samlinger ble beskrevet tidligere i dette 

kapitlet, på side 21.) 

Direkte import ved dra og slipp 

For å velge og importere elementer i ett steg brukes dra 

og slipp fra Windows Utforsker eller fra skrivebordet 

til Nettleseren. De nye elementene blir øyeblikkelig vist 

i Samlingen 'Siste Import' som er laget for anledningen 

hvis nødvendig. 


Fjerne elementer fra Biblioteket 

For å fjerne et element fra Biblioteket eller en samling 

som inneholder flere elementer, velg Slett valgte fra 

dens lokalmeny eller trykk Delete-knappen. 

Et 

bekreftelsesvindu verifiserer navnene til mediafilene 

som skal fjernes fra Bibliotekets database. Som 

forhåndsinnstilt blir ikke selve mediafilene berørt, men 

Fjern fra bibliotek og slett-valget lar deg slette filene 

også hvis du ønsker det. Men vær forsiktig siden denne 

kommandoen gjelder for all slags Bibliotektilganger, 

også dine Avid Studio prosjekter hvis slike er valgt. 

Når alle filene i en mappe er fjernet, skjuler Biblioteket 

mappen også. 

Du kan også fjerne en mappe og alle tilgangene den 

inneholder fra Biblioteket når mappen blir fjernet fra 

overvåkingsmappe-listen. Men dette skjer ikke 

automatisk, så du vil bli spurt om du ønsker å beholde 

dine tilganger som er listet i Biblioteket, men fremdeles 

ønsker å stanse overvåkingen av plasseringen. 

Nettleseren 

Dette er området som Biblioteket viser sine 

mediatilganger – videoene, fotoene, audio, prosjekter, 

samlinger og kreative elementer som er tilgjengelige 

for bruk i dine film og diskprosjekter. Elementene vises 

enten som en liste med tekstposter eller som et rutenett 

med ikoner. Visuelle tilgangstyper bruker 

miniatyrbilder som ikoner, mens andre typer bruker 

grafiske symboler. 

Biblioteket ville ikke være mye til hjelp hvis 

Nettleseren viste alle dens tilganger på samme tid. 


Derfor har den mange kontroller som hjelper deg å 

filtrere bort de elementer som ikke er relevante til 

formålet. Se “Velge hva som skal vises” under for 

detaljer. 

Miniatyrbilder, Detaljer, Vis scener 

Hver tilgang vises i Nettleseren i ett av to formater, 

avhengig av valgte visning. Siden ikonene til 

miniatyrbilde-visning og tekstpostene til detalj-visning 

representerer samme tilgang, kan de ha flere 

egenskaper felles. For eksempel er lokalmenyen til 

tilganger den samme uavhengig av hvilken 

representasjon som er brukt. 

På samme måte for standard mediatilganger (video, 

foto og audio) sammen med Lydeffekter i Kreative 

elementer-grenen, åpnes en passende media 

korrigeringsredigerer når det dobbelklikkes i en av 

visningene. Korrigeringsredigererne er også 

tilgjengelig fra ditt prosjekts tidslinje, men når de blir 

påført en Bibliotektilgang blir de fremført og inkludert 

til et hvilket som helst fremtidig prosjekt. Se 

“Korrigere mediadefekter” på side 40 for mer 

informasjon. 

Detaljer 

I detalj-visning presenteres hver tilgang som en linje i 

liste over tekstposter. I miniatyrbilde-visning vises den 

som et miniatyrbilde (for visuelle mediatyper) eller et 

grafisk ikon. 

For å veksle Nettleseren til detalj-visning 

klikker du ikonet på detaljvisning-knappen i 

bunnen av Biblioteket. Pilen ved siden av knappen 

åpner et panel hvor du kan velge hvilke kolonner som 

skal inkluderes i tekstposten. Kolonnene som er 


tilgjengelig for inklusjon er Navn, Filstørrelse, Filtype, 

Dato, Merkelapper, Rangering og Varighet. 

I Detaljvisning vises hver tilgang som tekstposter på 

én linje. En nedtrekksliste ved siden av 

Detaljvisningsknappen lar deg velge hvilke kolonner 

som skal vises. I illustrasjonen 'er dyr' og 'natur' 

navnene på mapper i Alt materiale-grenen til 

Biblioteket. 

Miniatyrbilder 

Knappen til venstre for detaljvisning-knappen 

velger miniatyrbilde-visning, hvor tilganger er 

representert ved ikoner i stedet for tekst. Pilen ved 

siden av knappen åpner et panel hvor du kan velge 

tilleggsdata å bli vist i sammenheng med hvert ikon. 

Valgmulighetene er Tekst, Merkelapp indikator, 

Rangeringer og Korrigeringer indikator. 

I tillegg til disse valgfrie kontrollementene vises også 

en info-knapp hver gang musepekeren er over et ikon. 

Hvis du klikker på knappen åpnes informasjons-panelet 

i bunnen av Leservisningen. Se side 30 for detaljer. 

Når musepekeren er over et Bibliotektilgangsikon 

kommer Info-knappen (øverste høyre hjørne) til syne. 


Nederst til venstre i de fleste 

tilgangsikoner vises en 

forhåndsvisnings-knapp, et standard 

trekantformet avspill-symbol. I den 

kompakte versjonen av Biblioteket (brukt i 

prosjektredigereren og noen mediaredigerere) vises 

forhåndsvisningen på Kilde-fanen i den innebygde 

Avspilleren. I Hovedbiblioteket kommer 

forhåndsvisningen i et separat Avspillervindu. Se 

“Bibliotekets Forhåndsvisning” på side 30 for mer 

informasjon. 

I hvilken som helst av versjonene av 

Biblioteket vil Alt-klikk 

av 

forhåndsvisning-knappen gi deg en 

miniforhåndsvisning på selve 

tilgangsikonet. Med video og 

audiomedia kan du forhåndsvise manuelt med en 

avspillingskontroll som kommer fram under 

miniatyrbildet når musen er over ikonet. 

Vis scener 

På videofiler vil denne knappen skifte til 

Scenevisning. Scener administreres av Bibliotekavspilleren. 

Se “Bibliotekets Forhåndsvisning” på side 

30 for mer informasjon. 

Valgfrie kontroller 

De valgfrie indikatorene og knappene på et 

tilgangsikon lar deg få tilgang til informasjon om 

tilgangen uten å grave noe dypere. 

Tekst: Bildeteksten under ikonet er 

Bibliotekets alias for tilgangen, som 

du kan sette med Rediger bildetekstlokalmeny 

kommandoen for hvilken 


som helst tilgang. Det er ikke nødvendigvis navnet på 

tilgangsfilen (som vises i verktøyhjelpen). 

Merkelapp indikator: Den nedre av 

de to symbolene nede til høyre for 

miniatyrbildet blir vist hvis tilgangen 

har noen merkelapper tilordnet til 

seg. Beveg musepekeren over 

indikatoren for hente fram en meny 

hvor de eksisterende merkelapper for tilgangen blir 

vist. Etter hvert som musepekeren passerer over et 

merkelappnavn på denne menyen kommer en fjernknapp 

til syne. Klikk på den for å fjerne merkelappen. 

Klikke fjern alt i bunnen av menyen for å fjerne alle 

merkelapper fra tilgangen. Opprettelse og påføring av 

merkelapper blir diskutert videre nedenfor samt under 

“Merkelapper” på side 37. 

Samlingsindikator Like over 

merkelappindikatoren angir 

tilstedeværelsen av dette ikonet at 

du har inkludert tilgangen i en eller 

flere Samlinger. For å se hvilke 

beveger du musepekeren over ikonet. Akkurat som for 

merkelappindikator-menyen kommer en fjern-knapp 

fram når du beveger musepekeren over hvert 

Samlingsnavn; klikk på det for å fjerne tilgangen fra 

Samlingen. Kommandoen fjern alt fjerner tilgangen fra 

alle Samlinger den er medlem av. 

Rangeringskontrollen vises til venstre over 

miniatyrbildet (eller det grafiske ikonet, avhengig av 

mediatypen). Øverst til høyrefinner du Info-knappen. 

Korrigeringsindikatoren er også øverst til høyre, 

men uten miniatyrbildet. 


Rangeringer: Rekken med stjerner du finner over 

ikonet (øverst til venstre) lar deg sette 

tilgangsrangering. Hvis ingen stjerner er tent er 

tilgangen urangert. For å rangere en av tilgangene eller 

et utvalg av tilganger klikker du enten på på den 

tilsvarende stjernen på indikatoren (klikk på den første 

stjernen for å gjøre den urangert igjen), eller velg fra 

Påfør rangering-fra undermenyen. 

Korrigeringsindikator: Biblioteket lar deg påføre 

bilde og audiokorreksjonsfiltre på en ‘ikke-destruktiv’ 

måte på Bibliotekmediatilganger, dvs. at den originale 

filen forblir intakt. Korreksjonstypene som har blitt 

påført en tilgang samt parametrene som ble brukt for å 

kontrollere den er lagret i Biblioteksdatabasen. 

Korrigeringsindikatoren vises på alle tilganger hvor 

korreksjoner har blitt påført. Se side 40 for informasjon 

om påføring av korreksjoner på Bibliotekstilganger. 

Forhåndsvisning av Biblioteket 

De fleste typer av Bibliotekstilganger understøtter 

forhåndsvisning i Nettleseren. Denne evnen er vist ved 

en forhåndsvisnings-knapp på tilgangsikonet og at Vis 

forhåndsvisnings-kommandoen fremkommer på 

lokalmenyen. 

Husk også at de fleste tilgangstyper kan forhåndsvises 

på selve ikonet med et Alt-klikk 

på avspill-knappen.. 

Bibliotekavspilleren 

Når du klikker på forhåndsvisnings-knappen nederst i 

venstre hjørne.t av tilgangsikonet blir elementet lastet i 

Bibliotekavspilleren for visning 


Forhåndsvisning av et videoklipp i 

Bibliotekavspilleren. Transportkontrollene er i 

bunnen, starter med en Loop-knapp lengst til venstre 

og et Skyvehjul. Den tredje i gruppen av fem 

pilknapper starter avspilling. De to knappene på 

hver side av den er for å navigere fra tilgang til 

tilgang i Biblioteksmappen. 

I toppen av Avspilleren vises gjeldende 

visningsposisjon. I bunnen er det en verktøylinje med 

transportkontroller og funksjonsknapper. 

Transportkontroller 

Den første av transportkontrollene er loop-knappen 

som sørger for kontinuerlig gjentatt avspilling fra 

begynnelsen av mediet. Den neste er et skyvehjul som 

du kan finjustere avspillingshastigheten ved å dra for- 

og bakover på kontrollen. 

Den midtre avspill-knappen i samlingen av fem 

pilkontroller starter forhåndsvisning av video- eller 

audiotilgangen. De to knappene på hver side av den er 


til å navigere fra den viste tilgangen til andre i dens 

mappe. Når du forhåndsviser et foto vises ikke avspillknappen; 

kun navigeringsknappen vises. 

Klikk på demp-knappen til høyre for 

transportkontrollene for slå av og på lyden som er 

forbundet med klippet. En volumrullelinje vises ved 

siden av demp-knappen når musepekeren er over den. 

Funksjonsknapper 

Noen knapper i den siste gruppen i 

bunnen av Avspilleren framkommer 

bare sammen med spesielle tilgangstyper. En videofil 

bruker alle fire typer i den rekkefølge som er vist og 

beskrevet her. 

Vis scener: Denne knappen aktiverer en modus hvor 

Nettleseren viser et separat ikon eller en tekstpost for 

hver scene i videofilen. (Som forklart under 

Videoscene gjenkjenning, er en scene i generelle 

hensyn bare en hvilken som helst del av en videofil.) 

Når Vis scener er aktiv fjernes den tilliggende Åpne i 

Mediaredigereren-knappen, og en Splitt scene-knapp 

tar dens plass. Dette tillater deg å definere dine egne 

scener i stedet, eller i tillegg også stole på den 

automatiske scenegjenkjenningsfunksjonen. 

For mer informasjon om videoscener i Biblioteket, se 

“Videoscene gjenkjenning” på side 41. 

Åpne i Mediaredigerer: Mediafilen er åpen for 

redigering i en passende korrigeringsredigereren. 

Fullskjerm: Forhåndsvisningen vises i et spesielt 

fullskjermvindu med dens eget grunnsett med 

transportkontroller. For å lukke fullskjermvisning 

klikker du på lukk-knappen i øverste høyre hjørne av 

vinduet, eller trykk Esc. 


Info: Denne knappen veksler mellom Avspillerens 

informasjon- og avspillingsvisning. 

Informasjonsvisning kan åpnes direkte ved å klikke på 

info-knappen på en mediatilgang i Nettleseren. 

Audiotilganger har ikke noen separate 

avspillingsvisning, i stedet vises komplette 

avspillingskontroller i informasjonsvisning. 

For data til en Bibliotektilgang er her vist et foto i 

Informasjonsvisningen til Avspilleren. Klikk på Infoknappen 

en gang til for å komme tilbake til 

Avspillingsvisning. 


BRUKE 

BIBLIOTEKET 

Biblioteket er mye mer enn bare et passivt lager av 

materiale for dine Avid Studio produksjoner. 

Velge hva som skal vises 

Bibliotekets Nettleser har mange funksjoner for å 

optimalisere visningen ved å skjule tilganger som ikke 

er relevante. Uansett hvor mange mediafiler du har vil 

disse teknikker brukt sammen sterkt forbedre 

hastigheten på surfingen. 


Mest viktig er at hver plasseringsfane korresponderer 

til et annet utvalg i Tilgangstreet. Akkurat som med 

nettleserfaner er plasseringsfaner enkelt definert (ved å 

klikke på "+"-ikonet på den rette siden av fanelisten), 

og kommer godt med for å holde rede på flere ting på 

samme tid. 

Når du klikker innenfor Tilgangstreet settes 

plasseringen for gjeldende fane; omvendt hvis du 

klikker på en annen fane så overfører du dens lagrede 

plassering i treet. Bare tilgangen innenfor det valgte 

området vises i Nettleseren. Hvis plasseringen har 

undermapper blir innholdet derimot inkludert. For å 

holde det så enkelt som mulig velger du en plassering 

så nær bunnen av mappehierarkiet som mulig. 


Andre kontroller lar deg begrense visningen ytterligere 

ved å filtrere bort noen av tilgangene i det valgte 

området. Hver plasseringsfane inneholder sitt eget sett 

med filtre, så en hvilken som helst endring av 

filtreringsinnstillinger berører kun den gjeldende fane. 

Filtrer etter rangering 

Filtrer etter rangering-kontrollen i toppen av 

Biblioteket skjuler alle tilganger som ikke har den 

minste spesifiserte rangering fra en til fem stjerner (null 

stjerner betyr 'urangert'). For å bruke filteret klikker du 

enkelt på den stjernen som representerer den 

minimumsrangering du ønsker å gi. Den 

forhåndsinnstilte filterinnstilling er å vise alle tilganger 

uavhengig av rangering. 

Se “Utilsiktet filtrering” (side 36) for instruksjoner om 

å slå av alle filtre på en gang. For å deaktivere kun 

rangeringsfilteret klikker du på den sist valgte stjerne, 

eller dobbeltklikk på en hvilken som helst stjerne. 

I dette nærbildet er tre stjerner markert, hvilket betyr 

at kun tilganger med tre eller flere stjerner blir vist. 

Musepekeren er klar til å klikke på den femte 

stjernen, hvilket vil sette filteret til å skjule alle 

unntatt fem-stjerners tilganger. 


Filtrer etter merkelapper 

En annen måte å minimere feltet med viste tilganger er 

filtrering av merkelapper. Merkelapper er nøkkelord 

som du kan tilordne tilganger etter som du jobber. Når 

merkelapper har blitt definert kan du bruke dem på 

flere måter for å kontrollere hvilke tilganger som skal 

vises i Nettleseren. Se “Merkelapper” på side 37 for 

detaljert informasjon. 

Søk 

Øverst til høyre i Biblioteket er det et søkefelt som gir 

ytterligere muligheter for filtrering av visningen. Etter 

hvert som du angir dine søkeuttrykk blir Nettleserens 

visning kontinuerlig oppdatert til kun å vise de 

tilganger som samsvarer med dine søkeuttrykk. 

Selv når flere uttrykk er adskilt med mellomrom tillates 

både delvise og fulle treff på ord i hvert søkeuttrykk. 

En nedtrekksliste lar deg velge om søket er godt nok 

hvis bare et enkelt søkeuttrykk samsvarer med 

tilgangsteksten, eller hvis alle søkeuttrykk skal treffe 

for at tilgangen skal bli akseptert. 

Utilsiktet filtrering 

De tre filtreringstypene kan kombineres etter ønske. 

Hvis du lar noen av filtreringstypene være slått på når 


du ikke trenger dem er det sannsynlig at noen tilganger 

som skulle vært vist er skjulte. Forsikre deg om at filtre 

er inaktive når et element uventet mangler i 

Nettleseren. 

Nettleseren sikrer deg mot muligheten av utilsiktet 

filtrering ved å vise en 'filtervarsler' som er synlig så 

lenge filtrering brukes. 

En filtervarlser som den vist her vises på toppen av 

Nettleseren når filtrering er i bruk. Klikk på x-ikonet 

til høyre for å stoppe all filtrering. 

Merkelapper 

Biblioteket kan behandle et stort antall med 

tilgangsfiler, noen ganger såpass mye mer i en enkelt 

mappe at de vanskelig kan vises på en god måte. 

Nettleseren tilbyr derfor metoder for å rense bort 

unødige tilganger fra visningen. 

En metode for å strømlinjeforme visningen av tilganger 

i Nettleseren er filtrering av merkelapper. En 

merkelapp er ganske enkelt et ord eller en kort setning 

som du tror kan være til nytte som et søkeuttrykk. Det 

er opp til deg om du tilordner merkelapper til dine 

medier, men hvis du gjør det tilbyr de en sterk mulighet 

for å velge hvilke tilganger som skal vises. 

Merkelappadministrasjon og filtrering 

Administrasjon og filtrering av merkelapper er 

hensikten med et panel som kommer til syne når 

Merking-knappen på toppen av Biblioteket blir klikket. 


Administrere og Filtrere, de to merkelappene til 

merkelappanelet. 

Administrere merkelapper 

Administrasjonsfanen til merkelappanelet lister de 

merkelapper som du har definert så langt, og lar deg 

slette dem eller gi nytt navn. Når du beveger 

musepekeren over en merkelapp vises kontrollene for 

de oppgavene. 

Når du beveger musepekeren over 

administrasjonsfanen vises Gi nytt navn og Slettknappene.. 

Ved å klikke på selve merkelappen 

tilordnes den til valgte tilganger. 

Lag nytt merke-knappen åpner et tekstfelt så du kan 

skrive inn et annet nøkkelord. Det er ingen grense for 

hvor mange merkelapper du kan definere. 

For å påføre en merkelapp til alle valgte tilganger i 

Nettleseren klikker du på merkelappnavnet. Å velge 

flere tilganger for merking på samme tid er mye mer 

effektivt enn å velge en av gangen. 


Filtrere med merkelapper 

Filter-fanen til merkelappanelet er den som begrenser 

hvilke elementer som vises i Nettleseren. Etter hvert 

som du merker og avmerker merkelappene blir 

visningen automatisk oppdatert. 

Den nøyaktige effekten av valgene dine avhenger av en 

annen kontroll, Match-nedtrekksmenyen på filterfanen. 

Listen gir tre valg. 

Ingen viser kun filer som har ingen av dine valgte 

etiketter. Dersom du har et merket sett med dyrebilder 

vil valg av både 'katt'- og 'hund'-etikettene og deretter 

'Ingen' skjule de fleste kjæledyrbildene. 

Delvis velger filer med enhver av etikettene dine, 

hvilket tilfeldigvis er nøyaktig de som gjemmes av 

‘ingen match’. Dersom du lar 'hund' og 'katt' være 

valgt, men bytter til 'delvis', vil alle hundene og kattene 

vises, inkludert de fotoene som inneholder begge 

dyrene. Foto med ingen av etikettene vil være skjulte. 

Full viser kun filer som har alle dine valgte etiketter. 

Med de samme boksene valgt skulle du kun se de 

fotoene som inneholder minst en katt og en hund. Merk 

at under 'delvis' vil du se flere filer etter som du velger 

flere etiketter, men med 'full' vil du se færre. 

Slå av merkelappfiltrering 

For å avbryte filtrering av etiketter, velg bort alle valgte 

etiketter på filter-fanen, og velg enten 'Delvis' eller 

'Full' i Match-nedtrekksmenyen. 

Sortere merkelapper 

På bunnen av filter-fanen finnes nedtrekksmenyen for 

Sorter etter, som kun tilbyr to valg: 'Abc', hvor etiketter 

sorteres alfabetisk, eller 'Relevanse', som sorterer dem i 


synkende rekkefølge etter popularitet i filsettet som 

vises. Under det andre valget vil du se at etikettene blir 

sortert på nytt hver gang en velges eller velges bort. 

Kunsten å merke 

Det er ingen foreskrevet måte å bruke merkelapper på. 

Den beste måten å bruke dem på - hvis du gjør det - er 

den måten som er best for deg. Konsistent bruk er 

likevel viktig. Jo mer tro og systematisk du er med å 

tilordne merkelapper til dine medier, desto mer nyttige 

vil de være. 

Siden ideen er å raskt lokalisere en tilgang når du 

trenger den, bør merkelapper brukes som søkeuttrykk. 

For familiefotoer kan merkelappene inneholde navn på 

de som er med på bildet. For ferievideoer kan 

merkelapper med navn på de stedene som er besøkt 

sannsynligvis være til hjelp. 

Videografiske termer (‘two-shot’, ‘silhouette’, 

‘exterior’) kan også fungere som gode merkelapper ved 

å gjøre det enklere å finne tilganger som fyller spesielle 

strukturelle eller kreative krav. 

Korrigere media 

Du kan bruke mediakorrigerings-verktøyene i video-, 

foto- og lydredigeringsverktøy direkte på 

biblioteksfiler. Denne typen redigering endrer ikke de 

underliggende filene. Istedet lagres 

redigeringsparametrene i biblioteksdatabasen og brukes 

på nytt når filen hentes inn igjen. Se Kapittel 4: 

Mediaredigererne for detaljer. 


Video scenesporing 

Ved å bruke Bibliotekets automatiske scenesporingsfunksjon 

kan videoopptak splittes i flere scener, enten 

automatisk eller manuelt. Å dele rå filer inn i 

scenelange porsjoner kan gjøre noen 

redigeringsfunksjoner mye mindre tungvinte enn de 

ellers kunne vært. 

Nødvendig tid for scenesporing varierer avhengig av 

lengden på klippet og valgt sporingsmetode. En 

fremdriftslinje holder deg informert om statusen. 

For å starte scenesporing, velg en av metodene på 

kontekstmenyen for Scenesporing for videofiler. 

Etter dato og tid: Dette valget resulterer ofte i logiske 

scenegrenser som gjenspeiler intensjonen din under 

opptaket. I mange digitale opptaksformater som DV og 

HDV framkommer et brudd i tidskodedata når 

kameraet startes etter å ha vært stoppet. Disse 

opptakspauser blir sett på som scenepauser under 

valget. 

Etter innhold: Under dette valget analyserer 

scenesporingsverktøyet bildeinnholdet av materialet 

bilde for bilde, og setter en ny scene hver gang det er 

en vesentlig endring i innholdet. Men, en rask 

panorering eller bevegelse langs bildet kan lage noen 

uønskede pauser. 

Etter tidsintervall: I denne 

varianten kan du definere 

lengden til scenen som skal lages. Et lite 

redigeringsvindu åpnes så du kan skrive inn ønskede 

verdier i timer, minutter, sekunder og millisekunder; 

trykk Enter for å bekrefte inntastingen. 


Vis scenene 

For å vise katalogen av scener for en bestemt videofil, 

velger du enten Vis scener fra dens lokalmeny eller 

velg klippet, så klikker du Vis scener-knappen som 

kommer fram nederst til høyre i Biblioteket. 

En enkelt videofil kan inneholde mange scener. Dette 

gjør opptaket enklere å manipulere under 

redigeringen enn hvis det ble behandlet som et enkelt 

segment. Scenene er visuelt indikert ved stilistiske 

filmperforeringer. 

Scenevisning er en midlertidig visningsmodus. Den 

oransje linjen i toppen av Nettleseren varsler deg om at 

scenevisning er aktivt. På høyresiden av linjen er det en 

x-knapp du kan bruke til å avslutte denne modus. Hvis 

du klikker en gang til på Vis scener-verktøyet har det 

samme effekt. 

Under redigering oppfører sceneklipp seg identisk med 

andre videoklipp. 


SMARTSLIDE 

Lage scener manuelt 

Hvis du ønsker å dele en videofil manuelt i individuelle 

scener velger du Vis scener fra tilgangens lokalmeny. 

Hvis du ikke tidligere har oppdelt filen vil den 

framkomme i Nettleseren som en enkel scene. 

I Bibliotekavspilleren navigerer du innenfor klippet til 

hvert bilde hvor en scenepause skal være, så klikker du 

splitt scene-knappen. Se “Funksjonsknapper” på side 


Fjerne scener 

For å tømme hele listen med scener for en videofil 

velger du Scenesporing Fjern scener på tilgangens 

lokalmeny. 

For å fjerne individuelle scener, velg en eller flere 

scener og trykk Delete. 

OG SMARTMOVIE 

SmartSlide og SmartMovie er innebygde 

prosjektgeneratorer som tillater deg å lage en 

lysbildeserie eller en film automatisk, basert på de 

media du tilfører. Den opprettede produksjonen 

inkluderer animerte overganger, et komplett 

musikklydspor og iøynefallende bildeeffekter. 

I bunnen av Bibliotekvinduet klikker du SmartSlide for 

raske lysbildeserier eller SmartMovie for raske filmer. 


For å begynne velger du fra Biblioteket en en serie 

fotoer (eller andre bilder) eller videoer. Musikken din 

kan komme fra en digital lydkassett som allerede finnes 

i Biblioteket, eller du snekre et lydspor på stedet med 

Scorefitter-verktøyet. 

Det er kanskje alt som trengs, men du kan arbeide 

videre på prosjektet med med manuell redigering hvis 

du ønsker det. Når du har et ferdig produkt du liker, tar 

det bare noen få klikk å brenne det over på en disk eller 

lagre det som en fil som annen bruk som opplasting til 

Internett. 

SmartSlide 

For å åpne SmartSlide-verktøyet klikker du SmartSlideknappen 

i bunnen av Bibliotekvinduet. 

SmartSlide-kontrollene framkommer på et panel som 

glir opp i vinduet fra undersiden. Det inneholder tre 

underpaneler. Den lengst til venstre av de tre 

presenterer informasjon om SmartSlide og gir råd om 

hvor mange filer som skal inkluderes. Det midtre 

underpanelet er et lagringsområde ned dunker for 

fotoer og andre bilder (topp) og audio. Underpanelet til 

høyre inneholder kontroller for tilpassing av visning. 

Legge til media 

For å legge til bilder til lysbildeserien drar du dem fra 

Nettleseren til den øvre dunken i lagringsområdet. Dra 

miniatyrbilder innenfor lagringsområdet for å plassere 

dem i den rekkefølgen du ønsker. Fortsett å legge til 

bilder til du er fornøyd. 

For å legge til musikk drar du en eller flere filer 


til den nederste dunken i lagringsområdet. Alternativt 

kan du klikke nøkkel-knappen i nedre venstre hjørne av 

audiodunken for å lage et lydspor i ScoreFitter. 

Forhåndsvisning, redigering og eksport 

Når dine media er på plass klikker du på 

Forhåndsvisnings-knappen på bunnlinjen under 

verktøyet. Prosjektet blir laget og presenteres i et 

forhåndsvisningsvindu. Hvis nødvendig kan du 

returnere til SmartSlide-verktøyet for å endre dine 

medievalg. 

Når du klikker på Forhåndsvisnings-knappen lagres 

mediene du har valgt automatisk i en Samling med 

navn Siste Smartopprettelse. Hvis du skal bruke denne 

grupperingen av tilganger senere gir du et navn til 

Samlingen for å forhindre at den blir overskrevet neste 

gang du ser på en SmartSlide eller SmartMovie 

forhåndsvisning. 

Redigerings-knappen henter lysbildeserien din til 

Filmredigererens tidslinje for detaljert redigering. Det 

er en god idé å sjekke at video tidslinjeinnstillinger 

stemmer overens med behovene for lysbildeserien. 

Videoinnstillinger-knappen på innstillingspanelet 

(nedenfor) gir tilgang til disse. Se også “Tidslinje” på 

side 55. 

Når presentasjonen er slik du ønsker den klikker du 

Eksport for å brenne til disk eller å lage en fil til 

opplasting. 

Lagringsområdet 

Fotoene i den øvre dunken vises som ikoner mens 

musikk og lydfiler i den nedre dunken vises som 

tekstlinjer med filnavn og varigheten til hver tilgang. 


Begge dunker understøtter flervalg, dra og slippsortering 

og en lokalmeny med kun to kommandoer: 

Slett valgte: Valgte media fjernes fra SmartSlideproduksjonen. 

De forblir tilgjengelige for annen bruk i 

Biblioteket. (Snarvei: Delete.) 

Åpne redigerer: Denne kommandoen åpner 

Korrigerings-verktøyet til Foto- eller Audioredigereren. 

Endringer gjort på mediet brukes bare innenfor denne 

SmartSlide-produksjonen. (Snarvei: dobbeltklikk.) 

SmartSlide innstillinger 

Innstillingene til dette underpanelet brukes til å tilpasse 

SmartSlide-produksjonen. 

Her velger musepekeren kronologisk rekkefølge til 

Mediarekkefølge-listen til SmartSlide 

innstillingspanelet. I bunnen av panelet er det 

knapper til å justere videoinnstillingene til det 

genererte prosjektet, og for å starte fra bunnen. 

Innstillingene vil bli brukt om igjen neste gang 

lysbildeserien genereres. Videoinnstillinger-knappen lar 

deg sette opp de tidslinjevalgene som vil bli brukt hvis 

du tar produksjonen inn i Filmredigereren. Rens 

prosjekt-knappen fjerner alle medier fra prosjektet og 

settes tilbake til forhåndsinnstillingene. 


Tittel: Skriv inn en bildetekst som gir hovedtittelen til 

lysbildeserien. 

Juster lengden til musikken: Når dette valget er aktivt 

forsøker SmartSlide å justere sine timingsparametre 

slik at den genererte lysbildeserien varer nøyaktig like 

lenge som musikk lydsporet som du har angitt. 

Underpanelet gir informasjonen og råd om hvor mange 

bilder som skal brukes når valget er aktivt. 

Panorer og zoom: Dette valget liver opp 

presentasjonen med simulerte kamerabevegelser. 

Tilpass bilde: Dette valget lar deg forstørre bilder som 

er for små til det valgte formatet. For en mer fleksibel 

tilnærming kan du også vurdere å korrigere tilgangen 

med Beskjær-korrigeringsverktøyet. 

Mediarekkefølge: Velg en innstilling for rekkefølgen 

til lysbilder fra ' Som definert' (rekkefølger bestemmer 

du selv), 'Kronologisk' (i følge tidsstemplet på filene) 

og 'Tilfeldig'. 

SmartMovie 

For å åpne SmartMovie-verktøyet klikker du 

SmartMovie-knappen i bunnen av Bibliotekvinduet. 

SmartMovie presenterer sine kontroller på et panel som 

glir opp i Biblioteket nedenfra, på samme måte som for 

SmartSlide. Her er også tre underpaneler. Den til 

venstre presenterer informasjon og råd om din 

SmartMovie. Underpanelet i midten er et 

lagringsområde med dunker for video, foto (topp) og 

audio. Underpanelet til høyre inneholder kontroller for 

tilpassing av visning. 


Legge til media 

De visuelle elementene i din SmartMovie kan 

inneholde fotoer og andre stillbilder sammen med 

video. Dra tilgangen du ønsker å bruke fra Nettleseren 

til den øvre dunken i lagringsområdet. Du kan også dra 

miniatyrbilder innenfor lagringsområdet til den 

rekkefølger du ønsker. Fortsett å legge til materiale 

inntil du er fornøyd. 

For å legge til musikk drar du en eller flere filer 

til den nederste dunken i lagringsområdet. 

Alternativt kan du klikke nøkkel-knappen i nedre 

venstre hjørne av audiodunken for å lage et lydspor i 

ScoreFitter. 

Etter hvert som media blir lagt til, vises den totale 

spilletid for kildematerialet øverst til venstre i dunken. 

Dette er ikke nødvendigvis den totale lengden av den 

ferdige filmen. 

Forhåndsvisning, redigering og eksport 

Når du har plassert dine medier klikker du 

Forhåndsvisning på bunnlinjen under verktøyet. 

Prosjektet er laget og åpnet i et forhåndsvisningsvindu. 

Hvis nødvendig kan du returnere til SmartMovie for å 

endre dine mediavalg. 

Analysefasen av SmartMovie-generering kan ta noe 

tid å fullføre første gangen materialet analyseres. 

Full gjengivelse av prosjektet, med fremgang indikert 

med skyggelegging på tidslinjen i spilleren, kan 

introdusere en ytterligere forsinkelse før en fulldetaljert 

forhåndsvisning er tilgjengelig. 


Når du klikker Forhåndsvisning lagres automatisk de 

medier du har valgt i en Samling med navn Siste 

Smartopprettelse. Hvis du forventer å gjøre ytterligere 

bruk av denne gruppen av tilganger gir du et nytt navn 

til Samlingen for å forhindre at den blir overskrevet 

neste gang du generer en SmartSlide eller SmartMovie 

forhåndsvisning. 

Redigerings-knappen tar produksjonen din til 

Filmredigererens tidslinje for detaljert redigering. Som 

vanlig er det en god idé å sjekke at video 

tidslinjeinnstillinger stemmer overens med behovene 

for lysbildeserien. Videoinnstillinger-knappen på 

innstillingspanelet (nedenfor) gir tilgang til disse. Se 

også Prosjekttidslinjen” på side 55. 

Når presentasjonen er slik du ønsker den klikker du 

Eksport for å brenne til disk eller å lage en fil til 

opplasting. 

Lagringsområdet 

Den visuelle tilgangen i den øvre dunken vises som 

ikoner mens musikk og lydfiler i den nedre dunken 

vises som tekstlinjer med filnavn og varigheten til hver 

tilgang. Begge dunker understøtter flervalg, dra og 

slipp-sortering og en kort lokalmeny: 

Slett valgte: Valgte medier fjernes fra SmartMovieproduksjonen. 

De forblir tilgjengelige for annen bruk i 

Biblioteket. (Snarvei: Delete.) 

Åpne redigerer: Denne kommandoen åpner 

Korrigeringsverktøyet til Video-, Foto- eller 

Audioredigereren. Endringer som gjøres på media 

påføres bare innenfor denne SmartMovieproduksjonen. 

(Snarvei: dobbeltklikk.) 


SmartMovie innstillinger 

Innstillingene på dette underpanelet er for tilpassing av 

SmartMovie-produksjonen. 

Her velger musepekeren den 'lange' Klipplengde 

innstillingen til SmartSlide innstillingspanelet. I 

bunnen av panelet er det knapper til å justere 

videoinnstillingene til det genererte prosjektet, og for 

å starte fra bunnen. 

Innstillingene som legges inn vil bli brukt neste gang 

filmen genereres. Knappen for videoinnstillinger lar 

deg stille inn tidslinjevalg som vil gjelde dersom du tar 

produksjonen inn i filmredigereren. Tøm prosjektknappen 

fjerner all media fra prosjektet og går tilbake 

til standardinnstillinger. 

Tittel: Skriv inn en bildetekst som gir hovedtittelen til 

filmen. 

Klipplengder: Det visuelle tempoet til filmen din øker 

etter hvert som klipplengden forminskes. For å bruke 

den originale lengden til tilgangen velges Maksimum. 

Panorer og zoom: Dette valget liver opp 

presentasjonen med simulerte kamerabevegelser. 


Tilpass bilde: Aktiver denne for å forstørre materiale 

som er for smått for bildeformatet til prosjektet ditt. 

Videovolum: Setter volumet til den originale audio i 

videosegmentene du bruker. Hvis du ønsker at 

lydsporet bare skal inneholde musikk setter du denne 

verdien til null. 

Mediarekkefølge: Velg en innstilling for rekkefølgen 

til lysbilder fra ' Som definert' (rekkefølger bestemmer 

du selv), 'Kronologisk' (i følge tidsstemplet på filene) 

og 'Tilfeldig'. 


KAPITTEL 3: 

Filmredigerer 

Filmredigerer er Avid Studios hovedskjerm for 

redigering for å lage digital film. Redigereren samler 

tre viktige komponenter. 

Biblioteket, med kompakt visning, viser tilgangene 

som er tilgjengelige for ditt prosjekt. 

Prosjektets tidslinje gjør at du kan organisere 

tilgangene som klipp innen en skjematisk presentasjon 

av produksjonen din. 

Spilleren lar deg se på tilgangene fra biblioteket før du 

legger dem til prosjektet. Du kan også se - bilde for 

bilde, om du vil - hvordan en hvilken som helst del av 

prosessen vil se ut for publikumet ditt når du 

eksporterer den (lagrer den som en fil, eller laster den 

opp på YouTube. 

I tillegg vil du i Filmredigereren kunne benytte en 

rekke verktøy og vinduer for å lage og redigere titler, 

legge til effekter og flere andre ting.. 

Kapittel 3: Filmredigerer 53

En del av redigeringsvinduet til Tekstredigereren, 

med den kompakte visningen av Biblioteket øverst til 

venstre, Spilleren øverst til høyre (bare delvis synlig) 

og Tidslinjen og Navigatøren på bunnen. 

Diskredigering 

Dersom du planlegger å gi ut filmen på DVD med 

interaktive menyer, vil du på et eller annet tidspunkt 

trenge de spesielle funksjonene til [Disk redigereren]. 

Den har alle de samme redigeringsmulighetene for 

tidslinjene som Filmredigereren, samtidig som den lar 

deg skape og arbeide på diskmenyene hvor brukerne 

kan navigere i produksjonen din. 

Avid Studio gjør det enkelt å overføre en film til et 

diskprosjekt når som helst under utviklingen. Derfor er 

det riktig å starte med Filmredigerer selv om du ender 

opp med en DVD som resultat, eventuelt begge deler. 

Se Kapittel 9: Diskprosjekter for informasjon om de 


PROSJEKT-TIDSLINJEN 

spesielle funksjonene som trengs for diskproduksjon. 

De andre aspektene av tidslinjeredigering blir omtalt i 

dette og etterfølgende kapitler. 

Kompaktbiblioteket 

Kompaktvisningen til Biblioteket, som benytter øverste 

del til venstre på Filmredigerer er en viktig del av 

redigeringsmulighetene. Dersom du bytter mellom 

Bibliotek og Filmredigerer, vil du se at den samme 

lokaliseringsfanen lokaliseringsfane blir valgt i begge 

visninger, og at de samme bibliotektilgangene blir vist. 

Med Kompaktbiblioteket og tidslinjen sammen i det 

samme vinduet, blir det en lek å trekke de delene du 

ønsker fra biblioteknettleseren til prosjekttidslinjen. 

Produksjon av lysbildeshow 

I tillegg til alle typer videoproduksjoner - filmer - kan 

Filmredigerer (og Disk redigerer) brukes til å lage 

kompliserte lysbildeshow og presentasjoner fra 

stillbilder. De samme redigeringteknikkene finnes i 

begge tilfeller. 

Tidslinjen er der du lager filmen din ved å legge til 

video, foto og audiotilganger fra Biblioteket ved å 

redigere og tilpasse disse kjernemediene og ved å gi 

dem liv med overganger, effekter og andre egenskaper. 


Tidslinje det viktigste 

Tidslinjen består av flere spor - så mange du vil - 

plassert vertikalt oppå hverandre. Spor nærmere toppen 

er plassert fremst under visning, og deres 

ugjennomsiktige deler vil skjule sporene under. 

Hoveddelen av det å lage filmen er å trekke tilgangene 

fra Biblioteket til et tidslinjespor. Her blir det kalt et 

klipp. Med litt øvelse kan du lage et grovutkast til en 

film på kort tid, simpelthen ved å legge til de viktigste 

mediatilgangene til sin omtrentlige posisjoner på 

tidslinjen. 

Til venstre for tidslinjen finnes sportitlene med en 

rekke kontroller for hvert spor: En låseknapp, 

sporets navn, samt visningsknapper for sporenes 

video og audio. Her er det gjeldende standardsporet 

''Hoved'. 

Sportittelen: Til venstre for hvert spor er det et 

tittelområde som gir tilgang til funksjoner som 

deaktivering av video og lydkontroll for sporet. 

Standardsporet. Et spor er fremhevet med en farge 

med lysere bakgrunn, det er også markert med en 

oransje stolpe til venstre for sportittelen. Dette er 

standardsporet. Det fyller en spesiell funksjon under 

redigeringen, for eksempel vil det være målsporet når 


du skal "lime inn". For å lage et annet spor fra 

standardsporet, trenger du bare å klikke på tittelen. 

Din gjeldende posisjon på tidslinjen 

korresponderer med videobildet vist i 

Spilleren når den er i Tidslinje-modus. 

Den gjeldende posisjonen er indikert av 

en vertikal rød linje. På toppen av denne 

er det et håndtak du kan trekke i for 

avspillingskontroll. En annen vertikal linje markerer 

den samme posisjonen i Navigatøren. 

Verktøylinjen 

Over sporene viser verktøylinjen til tidslinjen flere 

grupper med redigeringsrelaterte verktøy. (I Disk 

redigerer inkluderer verktøylinjen også verktøy spesielt 

for å produsere til disk. 

Navigatøren 

Under sporene viser tidslinje-Navigatøren et 

oversiktsbilde over hele prosjektet i redusert målestokk. 

Linjene som viser klipp har den samme fargen på 

tidslinjen, bortsett fra at linjen som viser valgt klipp er 

oransje. Ved å klikke på Navigatøren kommer du raskt 

til et punkt på tidslinjen. 

En del av visningsvinduet for Navigatøren viser 

gjeldende posisjon (vertikal linje, venstre) og 

størrelseshåndtak (høyre). 

Den oransje firkanten som rammer inn en del av 

visningen for Navigatøren .- visningsvinduet - indikerer 

den delen av filmen som i øyeblikket er synlig på 

tidslinjesporene. 


For å endre den delen av filmen som vises, klikk og 

trekk horisontalt innenfor visningsvinduet. Tidslinjen 

ruller parallelt mens du trekker. Ettersom du 

tidslinjeposisjon ikke endres, kan det skje at du ikke 

lenger kan se avspillingskontrollen. 

Zoom 

For å endre zoom-innstilling kan du enten klikke eller 

trekke horisontalt i tidslinjalen langs toppen av 

tidslinjen, eller trekke i sidene på visningsvinduet. Den 

første metoden har den fordelen at skjermposisjonen 

forblir som den er, noe som gjør det enklere å orientere 

seg etter zoomingen. 

For å forandre zoomingen til selve Navigatøren, bruk 

pluss- og minus-knappene rett til høre for den. 

Ved å dobbeltklikke på visningsvinduet kan du justere 

zoomingen til både Navigatøren og tidslinjen på en 

måte som gjør at hele filmen får plass innenfor 

Filmredigerer-vinduet. 

Endre størrelser 

Høyden på tidslinjen, sammen med de relative andelene 

av Biblioteket og Spilleren kan justeres med håndtaket 

for endring av størrelser som har form av en omvendt T 

på midten av skjermbildet. 

For å justere høyden på det enkelte tidslinjespor, grip 

og juster skillelinjene mellom sportitlene til venstre. 

Dersom den vertikale størrelsen til sporene overskrider 

det tilgjengelige visningsområde, kan du med 

rullelinjen til høyre velge hvilke spor som skal vises. 

Still inn høyden til Navigatøren ved å trekke vertikalt i 

den horisontale skillelinjen på tvers av toppen. 


Tidslinjens verktøylinje 

Fra verktøylinjen over tidslinjen kan du gjøre ulike 

innstillinger, her er også en rekke verktøy og 

funksjoner for tidslinjen og for redigering av tidslinjen. 

Tidslinjeinnstillinger 

Standardinnstillingene for tidslinjen er kopiert fra 

det første videoklippet du legger til tidslinjen. 

Dersom det gir riktig resultat, trenger du ikke å 

forandre dem. 


Dersom du ønsker å forandre dem, klikk på knappen på 

verktøylinjen for å åpne vinduet Tidslinjeoppløsning og 

konfigurer de tre innstillingene du ser. 

Bildeformat Velg mellom 4x3- og 16x9-visning. 

Størrelse: Velg mellom HD og SD, bildeoppløsninger 

tilgjengelige for det aktuelle bildeforholdet. 

Bilderamme-hastighet: Velg fra et utvalg av 

bilderamme-hastigheter som samsvarer med de andre 

innstillingene. 


Disse innstillingene kan endres når som helst under 

arbeidet med filmen, men du bør være klar over at å 

endre bilderamme-hastighet kan gjøre at klipp kan 

flytte seg litt langs tidslinjen for å tilpasse seg de nye 

grensene. 

Videomateriale som ikke samsvarer med de valgte 

prosjektinnstillingene vil bli konvertert automatisk når 

de blir lagt til tidslinjen. 

Dersom du ønsker å velge videostandard for ditt 

prosjekt spesielt fremfor å benytte den som ble lagt inn 

for første klipp, åpne Prosjektinnstillinger-siden på 

applikasjonsinnstillinger. Se “Prosjektinnstillinger” på 

side 323. 

Audiomikser 

Denne knappen åpner det utvidede 

audiokontrollområdet med verktøy for 

volumkontroll og tilgang til Panorerer, 

panoreringskontroll for surroundlyd. Se “Tidslinjeaudiofunksjoner” 

på side 67 for detaljert informasjon. 

Musikkgenerator 

Musikkgenerator er den integrerte 

musikkgeneratoren i Avid Studio. Denne gir deg 

ferdig komponert, royaltyfri musikk tilpasset 

varigheten til din film. Se “Musikkgenerator” på side 

228. 

Tittel 

Lag tittel-knappen åpner Tittelredigerer. Hvis 

ingen av de mange titlene passer til ditt behov,: 

hva med å lage noe selv? Se “Tittelredigerer” på side 

161. 


Voice-over-verktøyet 

Med Voice-over -verktøyet kan du ta opp 

kommentarer eller andre typer lyd live mens du 

ser gjennom filmen.. Se “Voice-over-verktøy” på side 

230. 

Barberblad 

For å dele opp ett eller flere klipp på 

spillelinjeposisjonen klikker du på barberbladknappen. 

Ingenting slettes når du gjør denne 

handlingen, men hvert klipp som er involvert blir delt i 

to klipp som kan håndteres separat med f.eks. 

trimming, å legge til effekter etc. 

Hvis det finnes valgte klipp på spillelinjen på et 

hvilket som helst spor, vil bare disse klippene bli delt. 

Begge delene av disse klippene blir valgt etter 

delingen. 

Dersom det ikke finnes noen valgte klipp på 

spillelinjen, vil alle klipp den krysser bli delt og delene 

til høyre vil bli valgt for enkel flytting dersom det er 

ønskelig. 

Låste spor er unntatt fra deling. 

Søppelbøtte 

Klikk på Søppelbøtte-knappen for å slette alle 

valgte punkter fra tidslinjen. Se “Sletting av 

klipp” på side 75 for detaljer om hvordan andre 

tidslinjeklipp kan bli påvirket av slettingen. 

Markører 

Markørfunksjonene som er tilgjengelige her er de 

samme som som finnes i mediaredigerere for 

video og audio Se “Markører” på side 121. 


I stedet for å være knyttet opp mot et spesielt klipp, er 

tidslinjemarkørene ment å være knyttet til hele videoen 

på det markerte punktet. Bare hvis det er et utvalg av 

klipp som inkluderer alle sporene på det markerte 

punktet, og bare hvis ingen spor er låst, vil markørene 

bytte posisjoner under redigering av tidslinjen. 

Magnetisk snapping 

Magnet-modus gjør det enklere å sette inn klipp 

når du trekker i dem. Når modusen er aktiv, blir 

klippene "magnetisk" trukket til andre punkter på 

tidslinjen når de er kommet innenfor en viss avstand. 

Dette gjør at det blir enkelt å unngå de unødvendige - 

og også ofte svært små - mellomrommene mellom 

punkter som ellers alltid kommer frem under 

redigering. Skulle du derimot du ønske å skape et slikt 

mellomrom, kan du bare slå av modusen for å tillate 

den foretrukne plasseringen. 

Redigering av nøkkelramme-redigering 

Knappen volum nøkkelramme-redigering veksler 

nøkkelramme basert redigering av klipp-audio. 

Når knappen er aktivert, kan du redigere den grønne 

volumkonturen på hvert tidslinjeklipp. I denne 

modusen kan du legge til kontrollpunkter, trekke i 

konturdeler og utføre andre handlinger. Når knappen er 

av, er volum nøkkelrammer beskyttet mot modifisering. 

Åpning av Audiomikser aktiverer knappen automatisk. 

Audio avspillingskontroll 

Standardinnstillingen er at audiodelen av et 

prosjekt bare kan høres under tilbakespilling i 

forhåndsvisning. Knappen Audio avspillingskontroll på 

tidslinjeverktøylinjen gir anledning til forhåndsgjennomhøring 

av audio også når du foretar 


avspillingskontroll av filmen din ved å trekke i 

kontrollen for tidslinje.avspillingskontroll. 

Skyvehjulet til Spilleren tilbyr også avspillingskontroll 

av audio. 

Redigeringsmodus 

Velgeren for redigeringsmodus 

på høyre side av 

tidslinjeverktøylinjen 

bestemmer hva som skjer med 

de andre klippene når du 

foretar endringer i redigeringen. Materiale til venstre 

for redigeringspunktet blir påvirket i 

tidslinjeredigering, så dette gjelder bare for klipp som 

fortsetter til høyre for redigeringspunktet. 

Du har tre muligheter for valg av redigeringsmodus: 

smart, sette inn og overskrive. Standardinnstilling er 

smart, hvor Avid Studio velger fra sette inn, overskrive 

og av og til enda mer komplekse metoder for den 

enkelte redigeringsoperasjon. 

Smart modus er laget for å opprettholde 

synkroniseringen mellom tidslinespor så langt det er 

mulig.i Under flersporsredigering har klipp gjerne både 

vertikale og horisontale forhold. Når du møysommelig 

har plassert dine kutt slik at de skal korrespondere med 

takten i et musikkspor, ønsker du ikke å ødelegge alt 

fordi du foretar en ny redigering. 

Insert-modus er alltid ikke-ødeleggende; den flytter 

andre klipp på sporet unna før nytt materiale blir satt 

inn. . Samtidig vil mellomrom som fremkommer ved å 

flytte materiale automatisk bli lukket. Bare målsporet 

blir påvirket. All tidligere synkronisering med andre 

spor fra redigeringspunktet og mot høyre går tapt. 


Sette inn er mest nyttig å bruke på tidlige stadier i 

prosjektet når du samler inn og arrangerer klipp på 

tidslinjen. Du er sikret at ikke noe materiale vil gå tapt, 

og det gjør det svært enkelt å flytte på klipp eller 

sekvenser med klipp. 

Senere, når prosjektet ditt nærmer seg ferdiggjøring og 

du så smått har startet med synkronisering av materialet 

på de ulike sporene, er insert-modusen ikke så nyttig. 

Egenskapene som gjør at den er nyttig for de tidlige 

stadiene ('bølge-egenskapene) taler mot den mot 

slutten. Det er her overskrive kommer inn i bildet. 

Overskrive påvirker bare direkte de klippene du selv 

velger. Endring av lengden på et klipp i overskrivemodus 

vil overskrive klipp ved siden av (dersom du 

forlenger) eller etterlate mellomrom (dersom du 

forkorter). Den vil aldri påvirke synkroniseringen 

mellom sporene. 

Alternative modus 

Smart redigeringsmodus fungerer slik at den forutser 

hva du forsøker å gjøre og bestemmer hvorvidt det er 

smartest å bruke sette inn, overskrive eller en mer 

avansert fremgangsmåte. Du vil finne ut at den 

vanligvis gjør det du ønsker, men det vil også være 

tilfeller der du kunne tenkt deg noe annet. 

Mange handlinger støtter både sette inn og overskrive, 

men ingen andre muligheter. Smart-modus vil noen 

ganger bruke den ene og noen ganger den andre, men 

hvis du ikke vil sette inn, så er det overskrive som 

fungerer - og omvendt Så alt du trenger er en måte å 

overstyre smart-modus standard fremgangsmåte på. 

For å skifte fra sette inn til overskrive, eller fra 

overskrive til sette inn, hold nede Alt-tasten mens du 


edigerer som vanlig. Du kan trykk på (eller slippe) Alt 

som du vil mens du redigerer: Det som teller er hvilken 

status tasten har når du bekrefter handlingen - når du 

trekker inn og slipper noe på tidslinjen, for eksempel. 

Dette virker i alle redigeringsmodus, så det er alltid 

tilgjengelig når du trenger det. Hvis du ikke er fornøyd 

med standard fremgangsmåte, kan du bare avbryte eller 

gjøre om etter behov, og så forsøke igjen med Alt. 

I en redigeringshandling på tidslinjen - den som går ut 

på å erstatte ett klipp med et annet mens varighet, 

effekter og andre egenskaper blir opprettholdt, vil 

tasten Shift fylle den samme funksjonen. Se "Bytte ut 

et klipp” på side 72 for detaljer. 

Tidslinjens sportittel 

I tittelområdet til tidslinjen er det et antall kontroller 

som har innvirkning på arrangeringen og 

organiseringen av tidslinjesporene. Disse blir omtalt 

her, mens audiofunksjonene som kontrolleres fra 

tidslinjetittelen, som for eksempel sporvolum, blir 

omtalt fra og med side 217 

Alle spor-området over sportitlene har kontroller lik 

dem som finnes for hver sportittel, men med global 

virkning, det vil si at du gjelder alle sporene samtidig 

og overstyrer de individuelle innstillingene. 

Standardspor 

Den oransje vertikale linjen til venstre for sportittelen, 

sammen med en lysere bakgrunnsfarge, identifiserer 

standarardsporet. Det er destinasjonssporet for visse 

funksjoner, blant annet send til og lim inn. 


Nyopprettede titler og Musikkgenerator-sangerblir også 

lagt til dette sporet. For nærmere informasjon, se 

“Sende til tidslinjen” (side 73), “Bruke utklippstavlen” 

side 87), "Tittelredigering” (side 161) og 

"Musikkgenerator” (side 228). 

For å gjøre et annet spor til standardspor trenger du 

bare å klikke hvor som helst innenfor 

sportittelgrensene, utenom på en knapp p eller på en 

annen kontroll. 

Låsing 

Klikk på hengelåsknappene for å beskytte et spor mot 

utilsiktet redigering. Den samme knappen i alle sporområdet 

utfører denne funksjonen for hele prosjektet. 

Spornavn 

For å redigere navnet på et spor, klikk på navnet en 

gang for å aktivere den lokale redigeringsfunksjonen 

eller velg Rediger spornavn fra sportittel lokalmenyen. 

Bekreft valget med Enter, eller avbryt med Esc. 

[]Video og audio visning/lytting 

Video- og audio-knappene i sportittelen kontrollerer om 

dette sporet bidrar med sin video og audio til det samlet 

output for prosjektet. De støtter de mange 

redigeringsfunksjonene hvor det kan være nødvendig å 

blokkere output fra ett eller flere spor for å gjøre 

forhåndsvisningen enklere. De samme knappene i alle 

spor-området utfører denne funksjonen for hele 

prosjektet. 

Andre sporfunksjoner 

Følgende funksjoner er tilgjengelige i sportittel 

lokalmenyen: 


FILMREDIGERING 

Nytt spor: Du kan sette inn et nytt spor enten over eller 

under et eksisterende spor. 

Slette spor: Sletter et spor og alle klipp på sporet. 

Flytte spor: Trekk sportittelen opp eller ned til en ny 

lagposisjon. Når du trekker, vises en lys horisontal linje 

ved gyldige plasseringer. 

Kopiere spor: Holdes Ctrl-tasten 

nede mens du flytter 

et spor, vil sporet kopieres i stedet for å flyttes. 

Sporstørrelse: Lokalmenyen inneholder fire faste 

sporstørrelser (Liten, Medium, Stor, Veldig stor). For 

egentilpasset størrelse, trekk skillelinjen mellom 

sportitlene for sømløs redigering av høyden. 

Vis bølgeformer: Veksler visning av bølgeformer for 

audioklipp. 

Tidslinjens audiofunksjoner 

Se “Audio på tidslinjen” på side 217 for mer 

informasjon om disse funksjonene. 

Det første du gjør når du skal redigere er å hente opp 

prosjektet i Filmredigerer slik at du kan begynne å 

arbeide. 

Å lansere en ny produksjon: Velg Fil Ny Film 

fra hovedmenyen. Før du legger til ditt første klipp, 

forsikre deg om at tidslinjens videoformat er riktig for 

prosjektet (se under). 


Å endre en eksisterende film: Velg et nylig prosjekt 

fra Fil Nylig-menyen, klikk på Fil Åpne Film 

for å finne frem et filmprosjekt du vil åpne, eller finn 

filmen du vil åpne i Prosjekter Filmer-mappen i 

biblioteket. 

Å åpne et Pinnacle Studio-prosjekt: Velg Fil 

Importer siste Studio prosjekter. Vennligst merk deg at 

noen funksjoner i Pinnacle Studio-prosjektet ditt ikke 

støttes av Avid Studio. 


For å starte redigering av et nytt prosjekt må du 

verifisere at formatinnstillingene for video - forhold, 

bildestørrelse og avspillingshastighet - er slik du vil ha 

dem. Du kan velge i fanen for Prosjektinnstillinger i 

Applikasjonsinnstillinger for å stille inn verdiene til 

disse egenskapene automatisk ved å matche det første 

klippet du legger til prosjektet. Du kan også stille dem 

inn manuelt. Se “Prosjektinnstillinger” på side 323 for 

å konfigurere den automatiske funksjonen og 

"Tidslinjeverktøylinjen" på side 59 for instrukser om 

hvordan du legger inn prosjektinnstillinger manuelt 

Avhengig av dine innstillinger for tidslinje, kan det 

væra at klipp i noen formater ikke kan spilles av 

umiddelbart. Slikt innhold vil automatisk gjengitt i 

egnet format. 

Oppsett av spor 

Med bare noen få unntak, har ikke tidslinjesporene i 

Avid Studio spesielle roller. Ethvert klipp kan spilles 

av på ethvert spor. Ettersom prosjektet ditt blir stadig 

mer avansert, vil du finne det stadig nyttigere å tenke 

litt over organiseringen av sporene og og gi dem nye 

navn som henspeiler på funksjonen i filmen. For 


informasjon om sporenes egenskaper og hvordan du 

redigerer dem, se "Tidslinje sportittel" på side 65. 

Legge klipp til tidslinjen 

De fleste typer bibliotekstilganger kan legges på 

tidslinjen som uavhengige klipp. Typene kan være 

video- og audioklipp, foto, grafikk, sanger fra 

Musikkgenerator, Montasje og titler. Du kan til og med 

legge til dine andre filmprosjekter som innholdsklipp 

som fungerer på akkurat samme måte som videoklipp i 

ditt prosjekt. Disk prosjekter, derimot, kan ikke bli lagt 

til som innholdsklipp til en tidslinje siden de krever en 

funksjon - interaksjon fra brukeren - som tidslinjeklipp 

ikke har. 

Dra og slipp 

Dra og slipp er den mest vanlige og normalt den 

enkleste måten å legge til materiale til et prosjekt på. 

Klikk på en hvilken som helst tilgang i 

Filmredigererens kompaktbibliotek og trekk den 

akkurat dit du vil på tidslinjen. 

Når du krysser over tidslinjeområdet mens du drar og 

fortsetter til målsporet, se opp for en vertikal linje 

under musepekeren. Denne linjen indikerer hvor det 

første bildet i klippet blir satt inn dersom du slipper 

med en gang. Linjen er grønn hvis slippet er gyldig og 

rødt hvis det ikke er er mulig å sette inn klippet der det 

er indikert (f. eks. fordi klippet er beskyttet). 

Det er mulig å sette inn flere klipp på tidslinjen 

samtidig. Først velger du ønskede biblioteksfiler, 

deretter trekker du dem til tidslinjen. Rekkefølgen som 


klippene opptrer i på sporet samsvarer med rekkefølgen 

i biblioteket (ikke i den rekkefølgen du valgte dem). 

Magnetmodus: Som standard er magnetmodus valgt. 

Dette gjør det enklere å sette inn klipp slik at endene 

møtes nøyaktig. Det nye klippet trekkes mot visse 

posisjoner, som for eksempel enden på et klipp eller 

markørenes posisjoner, på samme måte som de blir 

trukket av en magnet når musen kommer nær det 

potensielle målet. 

Derimot trenger du ikke bekymre deg om det første 

klippet er riktig på begynnelsen av tidslinjen. Ikke alle 

filmer starter med en hard overgang til første scene! 

Forhåndsvisning av live redigering 

For å eliminere all forvirring som kan oppstå i 

komplekse redigeringssituasjoner, tilbyr Avid Studio 

full dynamisk forhåndsvisning av resultatene av 

redigeringsoperasjoner ettersom du drar klipp rundt på 

tidslinjen. Dersom det virker som ting hopper litt mer 

rundt enn du er vant til med bruk av tidslinjeredigering, 

så er dette årsaken. Ikke bekymre deg. Du vil raskt 

venne deg til å dra fordelen av den ekstra 

informasjonen som kommer frem. Ta det rolig i 

begynnelsen. Se etter forandringen på tidslinjen mens 

du svever over de ulike landingsstedene på tidslinjen 

med det valgte klippet. Fullfør slippet når du ser det 

resultatet du ønsker. 

Dersom det viser seg at dra og slipp ikke fungerer på 

den måten du ønsker, trykker du enten på Esc eller 

flytter musepekeren ut av tidslinjeområdet og slipper 

knappen. Begge disse sletter dra og slipp-operasjonen. 

For å tilbakestille en dra og slipp-operasjon etter at den 

er gjennomført, trykker du Ctrl+Z, eller klikk på gjør 

om-knappen. 


Ikke glem at du kan variere mange 

redigeringsoperasjoner på tidslinjen med alternativ 

modell, bare trykk på og hold nede Alt mens du drar 

eller justerer. Når du bytter ut klipp ett for ett (se “Bytte 

ut et klipp”, under), kan du også bruke Shift. 

Avansert dra og slipp 

Etter at du har samlet et antall klipp på et tidslinjespor, 

er det bare snakk om tid før du vil ønske å flytte på 

ting. Du kan for eksempel ønske å: 

• Fylle et mellomrom med klipp 

• Sette inn klipp før andre klipp 

Bytte ut klipp på tidslinjen med et annet klipp 

Med smart redigeringsmodus er det enkelt å få til alt 

dette. 

Fylle et mellomrom 

Smartmodus gjør det enkelt å fylle spesielle 

mellomrom på tidslinjen med nytt materiale, for 

eksempel: I stedet for å møysommelig forhåndstrimme 

nytt materiale til den tilgjengelige plassen, drar du bare 

materialet inn i mellomrommet. Klipp som ikke trengs 

for å fylle mellomrommet vil bli droppet, og det siste 

klippet vil automatisk bli justert til passende lengde. 

Ingen av klippene som allerede er på tidslinjen vil bli 

påvirket, dermed blir det ingen problemer med 

synkronisering. 

Sette inn klipp 

Sett at du vil legge til nytt materiale på tidslinjen på et 

punkt hvor det allerede er et klipp. Du vil ikke at 

klippet som allerede er der skal overskrives, du vil bare 

at klippet (og alle klipp til høyre for det) skal flytte seg 


langt nok til høyre slik at det blir plass til det nye 

klippet. 

Igjen er det smartredigering som som tilbyr den enkle 

løsningen. Alt du gjør, er å dra det nye materialet til 

starten av klippet som er i veien, altså ikke til et 

mellomrom. Klippet flytter seg til siden så langt det er 

nødvendig . 

Sette inn med deling 

Dersom du slipper materiale på midten av et 

eksisterende klipp fremfor på en kuttposisjon, vil 

klippet bli delt. Det nye materialet blir satt inn på det 

punktet du spesifiserte, og det følges umiddelbart den 

delen av originalklippet som måtte flyttes. 

I smartmodus opprettholdes all synkronisering mellom 

målsporet og alle andre spor ved at det i hver av dem 

settes inn et mellomrom som er like langt som det nye 

klippet. For å unngå å påvirke de andre sporene på 

denne måten, bruker du sette inn i stedet for 

smartmodus. Alternativt kan du, ved å trykke på Alt når 

du slipper det nye materialet gjøre at det overskriver en 

del av det eksisterende klippet. En tredje måte er å låse 

et hvert spor som ikke skal endres, selv om dette vil 

påvirke synkroniseringen av klipp på låste spor med de 

på ulåste spor. 

Bytte ut et klipp 

For å erstatte et klipp, dra en enkelt biblioteksfil på 

klippet du vil erstatte mens du holder inne Shift. 

Erstatningsklippet vil overta alle effekter og overganger 

som ble brukt på originalklippet. Korrigeringer overtas 

imidlertid ikke, siden de vanligvis er ment å ta for seg 

problemer med en enkel mediaartikkel. 


I smart-modus vil erstatt-operasjonen kun lykkes 

dersom biblioteksklippet er langt nok til å dekke den 

fulle lengden på klippet som erstattes. I andre moduser 

vil et biblioteksklipp med utilstrekkelig lengde bli 

utvidet med over-trimming. Retningen og mengden av 

utvidelsen er basert på musens posisjon når du drar. For 

informasjon om over-trimming, se side 77. 

Dersom biblioteksfilen er lengre enn nødvendig vil det 

bli forkortet til samme lengde som klippet som 

erstattes. 

Sende til tidslinjen 

I tillegg til å dra et klipp til tidslinjen, kan du 'sende' det 

til standardsporet ved posisjonen til spillelinjen. Den 

handlingen er det samme som dra og slipp, så 

smartmodus blir brukt på samme måte når det 

bestemmes hvordan andre klipp skal bli påvirket. 

Send til tidslinje-kommandoen finner du på 

lokalmenyen til den enkelte tilgang eller som flervalg i 

kompaktvisningen til biblioteket. 

Sende fra spilleren 

Det finnes også en annen 'sendemetode' som gir deg 

større kontroll. 

Dersom du klikker på en bibliotektilgang når du 

arbeider med Filmredigerer, vil spilleren bytte til 

Kildemodus for forhåndsvisning. For media som kan 

justeres (video og audio), vil spilleren også tilby 

trimmingskalibrering for å kutte ut en start eler slutt på 

tilgangen. 


Klikke på Send til tidslinje-knappen i spilleren etter at 

du har justert en bibliotektilgang. 

Etter forhåndsvisning av tilgangen og eventuell 

trimming, bruk send til tidslinje-knappen nederst til 

venstre på spilleren. Som vanlig blir tilgangen lagt til 

prosjektet på standardsporet og på spillelinjen. En 

nyttig variant er å dra selve send til tidslinje-knappen til 

tidslinjesporet. Tilgangen blir deretter lagt til på 

droppunktet fremfor på spillelinjen. 

Tittelredigerer, Musikkgenerator, voiceover 

Disse tre funksjonene legger nye klipp til 

prosjekttidslinjen, klipp som ikke er 

understøttet av noen bibliotekstilgang. I stedet er de 

skapt fra innstillinger og andre handlinger du har 

foretatt under redigering. 

Når redigeringen er ferdig, vil både titler og 

Musikkgenerator-klipp bli sendt til standardsporet på 

tidslinjen med Send til tidslinje-funksjonen, mens 

voice-over-klipp vil gå til det spesielle voice-oversporet. 

For detaljer, se Kapittel 7: Tittelredigering (side 

161), “Musikkgenerator” (side 228) og “Voice-oververktøyet” 

(side 230). 


Sletting av klipp 

For å slette ett eller flere klipp, må du først velge dem, 

deretter trykke på Slette. 

Alternativt kan du trykke på 

søppelbøtten på tidslinjeverktøylinjen, eller velge Slette 

fra valgets lokalmeny. 

I smartmodus, dersom slettingen medfører et 

mellomrom som går over alle sporene, blir dette lukket 

ved å flytte materiale som er til høyre for 

mellomrommet til venstre. Dette gjør at du unngår å 

lage tilfeldige tomme deler i filmen din, mens du 

fortsatt er sikret at synkroniseringen mellom sporene er 

opprettholdt. 

Dersom Alt-tasten 

blir holdt nede under sletting, vil 

eventuelle mellomrom som blir skapt forbli ulukket. 

I sette inn-modus blir mellomrom fra spor hvor det blir 

slettet klipp også bli lukket, mens andre spor vil forbli 

upåvirket. Det blir ikke foretatt noe for å beholde 

synkroniseringen til høyre for slettingen. 

Når det gjelder synkronisering er den sikreste 

redigeringsmetoden å overskrive, da dette simpelthen 

fjerner klippene og lar alt annet forbli uforandret. 

Klippoperasjoner 

Prosjekttidslinjen tilbyr omfattende støtte for valg, 

justering, trimming, flytting og kopiering av klipp. 


Velge 

Velg klipp for å forberede deg til å utføre handlinger på 

dem Et valgt klipp for en oransje ramme og vises som 

helt oransje i Navigatøren. 

For å velge et klipp, klikk på det med musen. Alle 

tidligere valg blir fjernet. For å velge flere klipp raskt, 

klikk på et åpent tidslinjeområde, deretter drar du ut en 

utvalgsramme som krysser du klippene du er interessert 

i. For å velge alle klipp med en kommando, trykk på 

Ctrl+A. 

For å slette et utvalg, klikk i et hvilket som helst 

mellomrom på tidslinjen. 

Flervalg med tastatur og mus 

For å foreta mer kompliserte utvalg, venstre klikk mens 

du trykker på more Shift, Ctrl eller begge to samtidig. 

For å velge en serie med klipp: Klikk på det første og 

Shift-klikk 

på det siste. De to klikkene sammen former 

en sammenhengende firkant, eller utvalgsramme, og 

klipp som befinner seg innenfor denne er valgt. 

Tilbakestile valg av et klipp: Bruk Ctrl-klikk 

for å 

tilbakestille valg av et enkelt klipp uten at det påvirker 

andre klipp. 

Velge resten av sporet: Trykk på Ctrl+Shift for å 

velge alle klipp som starter på eller etter startposisjonen 

til klippet du har klikket på. Denne funksjonen er 

spesielt nyttig når ønsker å få tidslinjen din raskt 'unna' 

for å sette inn nytt materiale eller manuelt ripple til 

venstre for å lukke mellomrom i tidslinjen. 


Justering 

Ettersom du beveger musemarkøren langsomt over 

klippene på tidslinjen, vil du oppdage at den forandrer 

seg til et pilsymbol når den krysser sidene til hvert av 

klippene, en indikasjon på at du kan klikke og dra for å 

tilpasse grensen på klippet. 

Tilpasning endrer lengden til et enkelt klipp på 

tidslinjen i overskrivemodus (siden sette inn-modus 

ville skape synkroniseringsproblemer). Dersom du drar 

starten på klippet til høyre, åpnes et mellomrom på 

venstre side. Dersom det er et klipp direkte til venstre 

for klippet som blir tilpasset, blir dette overskrevet hvis 

du drar til venstre. 

Tilpasningspekeren kommer også frem når musen 

svever over endene på et mellomrom - et tomt område 

på en tidslinjespor med minst et klipp til høyre for det. 

De viser seg at justering av spor i overskrivemodus slik 

vi gjør med klipp, ikke er spesielt nyttig. Men 

mellomrom kan allikevel være nyttig når du redigerer i 

smartmodus og hvis du skal ripple et enkelt spor til 

venstre eller høyre og ikke bryr deg om hva det 

innebærer for synkroniseringen. Tilpasse mellomrom 

forekommer derfor i sette inn-modus. 

Selv om det ikke er noe mellomrom tilgjengelig, kan du 

få det samme resultatet ved å holde nede Alt mens du 

tilpasser sidene på et klipp.. 

Over-trimming 

Overtrimming skjer når du forsøker å utvide varigheten 

av et klipp utover dets grenser for kildematerialet, en 

situasjon du helst vil unngå. 

Merk deg at hvis du har overjustert et klipp, vil de 

ugyldige delene bli vist som rosa. 


Overjustert klipp: De første og de siste bildene vil være 

frosset i de overjusterte delene. 

Overtrimming betyr ikke at det er krise. Du trenger 

ikke gjøre noe med en gang. Avid Studio vil rett og 

slett utvide klippet slik du har angitt ved å 'fryse' det 

første og de siste bildene av klippet i de overjusterte 

områdene. 

Avhengig av overtrimmingens varighet og 

sammenhengen, er dette enkle grepet alt du trenger å 

gjøre. En kort frysing av et bilde kan være visuelt 

effektivt i seg selv. 

Men metoden med med å fryse bildet vil sannsynligvis 

ikke gi tilfredsstillende resultater hvis den kommer 

under en sekvens med hurtige bevegelser. I slike 

tilfeller bør du vurdere å legge til noe eller bytte ut 

klippet, eller forlenge det med Hastighetsfunksjonen. 

Se “Hastighet” på side 89. 

Trimming 

Å forandre lengden på klipp eller mellomrom på 

tidslinjen kalles trimming. 

Flerspors trimming er en verdifull redigeringsfunksjon 

Ved å trimme flere spor på en gang, forsikrer du deg 

om at klipp som kommer senere på prosjektets tidslinje 

beholder sin relative synkronisering, 

Å trimme klipp uten å tenke på innholdet som ligger 

senere på tidslinjen kan ødelegge hele synkroniseringen 

for prosjektet ditt. Lydspor som ikke matcher 

handlingen og titler som kommer inn feil er typiske 

resultater av dette. 


Flerspors trimnming 

En regel for å holde seg i synk 

Avid Studio har kraftige verktøy for trimming som gjør 

at du kan trimme flere spor samtidig uten risiko. 

Heldigvis er det også en enkel regel for å sikre 

synkronisering selv på en komplisert tidslinje: Åpne 

nøyaktig ett trimmingspunkt på hvert spor. Hvorvidt 

trimmingspunktet er knyttet til et klipp eller et 

mellomrom, er opptil deg. 

Åpne trimmingspunkt 

Flytt musepekeren til begynnelsen eller slutten av et 

klipp. Merk deg at trimmingspekeren peker mot venstre 

på begynnelsen av klippet og til høyre på slutten. 

Mens trimmingspekeren vises, klikk en gang på punktet 

du ønsker å trimme. Deretter fortsetter du å åpne 

trimmingspunkt på andre klipp hvis du trenger det. 

Du kan åpne to trimmingspunkter per spor ved holde 

nede Ctrl-tasten 

for å opprette et nytt punkt. Denne 

funksjonen er nyttig både for operasjonene trimme 

begge, glidetrimming og ut-inn trimming, alle disse er 

beskrevet under. 

Du kan også åpne et trimmepunkt ved å plassere 

tidslinje-avspillingskontrollen nær klippet du vil 


trimme, deretter klikke på knappen veksle 

trimmemodus på tidslinjeverktøylinjen. 

Når trimmingspunkter er åpnet, skjer det flere ting. 

• Venstre og høyre kant av klippet blir fremhevet med 

en oransje linje. 

• Knappen veksle trimmodus blir aktiv. 

• Transportkontrollene under spilleren blir 

justeringsverktøy. 

• Du vil se en oransje ramme rundt forhåndsvisningen 

for å varsle deg om at du nå er i trimmemodus. 

Trimmemodus med trimmejusteringsknapper 

Lukke trimmemodus 

Trimmemodus kan lukkes enten ved å klikke i et grått 

område fra trimmepunktene eller å klikke på knappen 

veksle trimmemodus. 


Redigeringsmodus 

Den gjeldende redigeringsmodusen 

- smart, overskrive 

eller sette inn - bestemmer 

hvordan trimming vil påvirke 

andre klipp på tidslinjen. Velg 

en modus fra nedtrekkslisten helt til høyre 

tidslinjeverktøylinjen.. 

Sette inn-modus: Klipp til høyre for at trimmet klipp på 

samme spor vil flytte seg til høyre eller venstre for å gi 

plass til den nye klipplengden. Synkronisering med 

andre spor kan ha gått tapt, men ingen klipp er 

overskrevet. 

Overskrivemodus: Bare klippene du trimmer og klipp i 

nærheten som kan bli overskrevet blir forandret i denne 

modusen. Synkronisering på tvers av spor blir ikke 

påvirket. 

Smartmodus: Under trimming er smartmodus det 

samme som sette inn-modus. 

Trimme begynnelsen av et klipp 

Forbered deg på å trimme begynnelsen av et klipp 

('mark-in'-punktet) ved å klikke på venstre kan av 

klippet mens trimmingspekeren er synlig. Når du har 

satt et trimmingspunkt, kan du legge til eller fjerne 

bilder fra begynnelsen av klippet. 

For å trimme på klippet, dra trimmingspunktet til 

venstre eller høyre. 

For å trimme på spilleren, bruk trimmingsknappen 

for å trimme ett eller ti bilder enten forover eller 

bakover. Klikk på spill av i sløyfe for å få en 

repeterende gjennomgang av trimmingsområdet. 


Inn-punkt trimming valgt 

Trimme slutten av et klipp 

Forbered deg på å trimme slutten av et klipp ('markout'-punktet) 

ved å klikke på høyre kant av klippet 

mens trimmingspekeren skifter til pil som peker mot 

høyre. Når kan du legge til eller fjerne bilder fra slutten 

av klippet. 

Igjen kan du trimme direkte på klippet ved å dra 

trimmingspunktet, eller på spilleren mens det er i 

trimmemodus. 

Ut-punkt trimming valgt 


Trimming av mellomrom 

Prosjekttidslinjen lar deg trimme ikke bare klippene 

som ligger på den, men også mellomrommene mellom 

dem. Å trimme mellomrom høres ikke spesielt nyttig 

ut, men det stemmer ikke helt. For eksempel er den 

enkleste måten å sette inn eller slette mellomrom på et 

enkelt tidslinjespor å trimme den høyre kanten av et 

mellomrom. All klipp til høyre for mellomrommet 

flytter seg som en blokk når du gjør dette. 

Og når du trenger å åpne et trimmingspunkt form å 

holde synkroniseringen under trimming, kan det lønne 

seg å trimme varigheten av mellomrommet fremfor 

selve klippet. (Husk regelen: Et trimming per punkt på 

hvert spor er nødvendig for å holde synkroniseringen). 

Å trimme et mellomrom, enten på begynnelsen eller på 

slutten, gjøres på akkurat samme måte som beskrevet 

over for trimming av klipp. 

To mellomrom valgt og en audio ut-punkt trimming 

Trimming av begge 

I denne operasjonen trimmes to sammenhengende klipp 

(eller ett klipp og ett mellomrom) samtidig. Bilder lagt 

til innhold på venstre side blir fjernet fra innhold på 


høyre og omvendt, så lenge det er mellomrom og 

materiell tilgjengelig. Det eneste du gjør er at du flytter 

er kuttpunktet hvor materialet møtes. Et bruksområde 

for denne teknikken er å justere visuelle kutt til takten i 

et lydspor. 

Start med å klikke på slutten av det venstre klippet for å 

åpne det første trimmingspunktet, deretter klikker du på 

Ctrl på begynnelsen av det høyre sporet for å åpne det 

andre 

Når musepekeren står over de sammenhengende 

trimmingspunktene du akkurat har åpnet, skal den ha 

form av en horisontal tohodet pil. Dra til venstre eller 

til høyre for å bevege klippet mot grensen, eller bruk 

trimmemodus i spilleren. 

Trimming av begge: Sammenhengende ut- og inn 

trimmingspunkter er valgt. 

Ut- og inntrimming 

For å endre startbildet på et klipp innenfor 

kildematerialet samtidig som varigheten forblir 

uforandret, åpne et trimmingspunkt på starten av 


klippet og et annet på slutten av enten det samme 

klippet eller på ett senere på sin tidslinje. 

Enten drar du trimmingspunktet horisontalt, eller du 

bruker spillerens trimmigskontroller for å omplassere 

klippet innenfor kildeområdet. 

s 

Ut- og inntrimming: Inn - og ut trimmingspunkter fra 

valgt klipp 

Glidetrimming 

En glidetrimming er en utvidelse av trimme beggeteknikken 

beskrevet over. Her åpner du 

trimmingspunktet på slutten av et klipp og på 

begynnelsen av et annet senere på tidslinjen. I stedet for 

å skli en enkel klippgrense langs tidslinjen, som i 

trimme begge, sklir du to som beveger seg sammen. 

Alle klipp mellom de to trimmingspunktene blir 

omplassert tidligere eller senere på tidslinjen. 

Både ut- og inntrimming og glidetrimming kan være 

nyttig for synkronisering av klippinnhold på et spor 

med materiell på andre spor. 


Glidetrimming: Et ut-trimmingspunkt er åpnet på det 

første klippet og et innpunkt på det tredje. 

Vise trimmingspunkter 

Når du trimmer med flere trimmingspunkter, er det 

nyttig å skifte forhåndsvisningen fra et trimmingssted 

til et annet for å forsikre seg om at hvert av dem er 

riktig innstilt. Å velge et trimmingspunkt for visning 

gjør det til kilden for audio og video under 

forhåndsvisningen. 

Åpning av et trimmingspunkt gjør at det blir vist. Når 

det er flere trimmingspunkter involvert, kan du derfor 

sjekke på hvert av dem ettersom de blir opprettet. For å 

velge et trimmingspunkt for visning direkte, Ctrl-klikk 

på det. Når trimmingsmodus er aktiv, kan du bevege 

deg i sykluser gjennom de åpne punktene ved å trykke 

på Tab. 

Flytting og kopiering 

For å flytte et utvalg av ett eller flere klikk, plasser 

musepekeren på et hvilket som helst valgt klikk og vent 

til pekeren blir et håndsymbol. Deretter starter du med å 

dra klippet til ønsket posisjon. 


Du kan tenke på flytting som en to-trinns prosess Først 

blir det du har valgt slettet fra gjeldende tidslinje iht. 

reglene i den aktuelle redigeringsmodusen. Deretter blir 

det du har valgt flyttet til ønsket posisjon, hvor det blir 

satt inn venstre-høyre orientert per spor. Den relative 

posisjonen til alle valgte klipp på alle spor blir 

opprettholdt. 

Flytting av et 'spesielt utvalg' (et utvalg der noen klipp 

per spor er valgt, mens andre i samme region ikke er 

valgt) er mulig, men kan være forvirrende dersom det 

ikke utføres i overskrivemodus. Flytting av enten 

enkeltklipp eller et komplett tidslinje-tverrsnitt er 

enklere og bør velges dersom det er mulig. 

Holder du nede Alt-tasten 

når du flytter, kan du veksle 

mellom sette inn og overskrivemodus. Standard smartoperasjon 

er det samme som sette inn, fordi den 

hyppigste bruken av horisontal flytting er å 

omorganisere tilbakespillingssekvens. 

Kopiere 

HoldesCtrl-tasten 

nede mens du flytter et utvalg av 

klipp, vil klippene kopieres i stedet for å flyttes. 

Bruke utklippstavlen 

Selv om dra og slipp gjør det mulig å gjøre ganske mye 

med klipp, støtter tidslinjen også standard 

utklippstavle-handlinger som klippe ut, kopiere og lime 

inn brukt med de vanlige kortkommandotastene. 

Utklippstavlen tilbyr også muligheter for flytting og 

kopiering av overganger og effekter mellom klipp. 


Fra biblioteket 

Etter at du har valgt ett eller flere klipp fra biblioteket, 

velg kopier fra utvalgets lokalmeny eller trykk på 

Ctrl+C 

for å plassere utvalget på applikasjonens 

utklippstavle. (Klipp ut, den andre vanlige 

kommandoen for å legge til utklippstavlen, er ikke 

tilgjengelig i biblioteket). 

På prosjektets tidslinje plasserer du spillelinjen der 

hvor innlimingen skulle begynne, deretter velger du 

ønsket spor ved å trykke på tittelen. 

Så trykker du på Ctrl+V 

for å sette inn klippene fra 

utklippstavlen på det angitte sporet, med start ved 

spillelinjen. 

Dersom du velger Lime inn fra tidslinjens lokalmeny 

fremfor å trykke på Ctrl+V,vil 

klippene bli limt inn ved 

posisjonen til musepekeren på standardsporet, ikke på 

spillelinjen. 

Du kan repetere denne handlingen med samme sett av 

spor så ofte du ønsker. 

Fra tidslinjen 

Velg ett eller flere klipp fra tidslinjen, deretter klikker 

du på kopier eller klipp ut fra utvalgets lokalmeny eller 

trykk på Ctrl+C (kopier) eller Ctrl+X 

(klipp ut). Begge 

kommandoene legger klipp til utklippstavlen, Klipp ut 

fjerner det originale klippet fra prosjektet, mens Kopier 

lar dem være på plass. 

Lim inn innholdet på utklippstavlen som beskrevet 

over. Klippene limes inn på det samme sporet som de 

hadde opprinnelig, med de samme horisontale 

mellomrommene. Til forskjell fra dra og slipp, støtter 

ikke utklippstavlen flytting av klipp mellom spor. 


Effekter på utklippstavlen 

Klipp som har effekter tillagt har en rød linje langs den 

øvre kanten. Høyreklikk på linjen for å få frem Effektlokalmenyen, 

som inneholder Klipp ut alle- og Kopier 

alle-kommandoer for å overføre og dele effekter 

mellom klipp. Velg ett eller flere målklipp, deretter 

trykker du på Ctrl+V 

eller klikk på Lim inn på 

tidslinjens lokalmeny. 

Effektutvalget blir limt på alle valgte klipp. Målklippet 

beholder de effektene det eventuelt hadde. 

Effektutvalget som er limt inn vil plassere seg på 

toppen av de eksisterende effektene. 

Overganger på utklippstavlen 

Høyreklikk i det øvre hjørnet i overgangsområdet på 

begynnelsen eller slutten av et klipp for å få frem 

lokalmenyen til Overganger. Velg klipp ut eller kopier 

for å plassere overgangen på utklippstavlen. 

På samme måte som med effekter, blir overganger limt 

på ett eller flere målklipp, men en eksisterende 

overgang av typen (start og avslutt) som blir limt inn 

vil bli overskrevet. Innlimingen vil ikke gjennomføres 

dersom overgangen på utklippstavlen er lengre enn 

målklippet. 

Hastighet 

Hastighetskontrollvinduet kommer frem ved å velge 

Hastighet Legge til eller Hastighet Redigering i 

lokalmenyen til en tidslinje video- eller audioklipp. Du 

kan justere innstillingene for å få frem graden av sakte 

bevegelser eller hurtige bevegelser over et stort 

område. 


Hastighetskontrollvinduet 

Den faktiske avspillingshastigheten til prosjektet ditt 

blir den samme. Den er stilt inn en gang for alle av 

bilder per sekund-hastigheten i prosjektinnstillinger. 

For å få til sakte bevegelser, blir det tolket inn nye 

bilder mellom de eksisterende bildene, noen kildebilder 

blir undertrykket. 

Alternativene som kommer frem i dialogen er delt inn i 

flere grupper. 

Konstant 

Velg avspillingshastighet for klippet fra 10 til 500 

prosent relativt til original tilbakespilling. Alt under 

100 prosent er sakte bevegelser. 

Anker: Når du har valgt Konstant, blir klippet "ankret" 

fast til tidslinjen ved et angitt bilde under 

trimmingsoperasjonene. Du kan velge første eller siste 

bilde i klippet, eller la bildet som er angitt av gjeldende 


posisjon på spillelinjen fungere som anker. Dette kan 

være nyttig når du skal koordinere handlinger mellom 

klipp som er påvirket av hastighet og materiale som 

bakgrunnsmusikk på andre spor. 

Strekk 

Dette alternativet blir første og siste gjeldende, 

trimmede bilde i klippet forbli låst når klippet blir 

trimmet på tidslinjen. Forkorting av klippet, i stedet for 

trimming av materiale fra slutten, setter opp hastigheten 

akkurat nok til at den gjør seg ferdig på det samme 

bildet som tidligere. Forlengelse av klippet ved å 

trimme det i enden mot høyre, setter ned hastigheten 

fremfor å eksponere trimmet materiale. 

Video 

Revers reverserer retningen til tilbakespillingen uten at 

hastigheten blir påvirket. Synkron audio, dersom det 

blir finnes, blir undertrykket med dette alternativet 

fordi det normalt vil være uønsket å spille av lyd 

baklengs. 

Stopp bevegelse: Dette alternativet bruker en spesiell 

overgangsteknikk for å få maksimum flyt i bevegelsene 

fra bilde til bilde. 

Lyd 

Hold tone: Dette alternativet opprettholder den 

originale tonehøyden på innspilt audio når den spilles 

tilbake i høyere eller lavere hastighet. Funksjonen blir 

mindre effektiv desto større hastighetforandringene er. 

Utover visse grenser, slås den helt av. 


Filmer inni filmer 

Alle filmprosjekter du lager i Avid Studio kommer 

frem som tilganger i Prosjekt-grenen i biblioteket. Men 

hensikten med tilgangene i biblioteket er at de skal 

inngå i filmer. Hva skjer hvis du forsøker å dra 

Filmprosjekt A til tidslinjen til Filmprosjekt B? 

Svaret er enkelt nok. Som med de fleste tilganger, vil 

Prosjekt A bli et enkelt klipp på tidslinjen til Prosjekt 

B. Sett fra redigering av tidslinje, oppfører det seg 

akkurat som en hvilken som helst annen videotilgang. 

Du kan trimme det, flytte det rundt, legge på effekter 

og overganger osv. (Det samme gjelder ikke for disk 

prosjekter). Disse kan ikke brukes som klipp i andre 

prosjekter. 

Allikevel vil en kopi av den interne strukturen i 

Prosjekt A forbli inne i innholdsklippet, sammen med 

alle andre av prosjektets klipp, effekter, titler og andre 

komponenter. Dessuten, dersom du dobbeltklikker på 

innholdsklippet eller velger Rediger film fra dennes 

lokalmeny, vil en ekstra Filmredigerer åpnes i et nytt 

vindu slik at du kan arbeide in under-filmen. Alle 

modifikasjoner du gjør påvirker bare kopien av 

prosjektet innenfor innholdsklippet, ikke originalen. 

Lengden på innholdsklippet på tidslinjen til 

hovedprosjektet er ikke knyttet til lengde i underfilmen 

på sin egen tidslinje. Å forlenge eller forkorte 

underfilmen i den innlemmede redigereren endrer ikke 

lengden på innholdsklippet i den overliggende filmen. 

Du må trimme innholdsdklippet manuelt dersom du vil 

matche det med varigheten til underfilmen. 


Overganger 

En overgang er en spesialisert, animert effekt som 

letter – eller understreker – skiftet mellom et klipp og 

det neste. Fades, wipes og overtoning er vanlige typer 

overganger. Andre er mer eksotiske, og mange benytter 

avansert 3D-geometri for å beregne de animerte 

sekvensene. 

Opprette en standard fade-in overgang ved 'å brette 

tilbake' det øverste venstre hjørnet i klippet. 

Det kan tilegnes to overganger til ethvert klipp, en på 

hver ende. Et klipp som nylig er opprettet på tidslinjen 

har ingen av delene. Når et nytt klipp starter, har det en 

hard overgang til første bilde. Når det slutter, skifter det 

til neste klipp (eller til svart) like brått. 

Avid Studio har en stort utvalg av overganger for å 

gjøre mykere, pynte på eller dramatisere overgangen 

fra et klipp til et annet. 

Opprette en overgang 

Den enkleste måten å opprette en overgang på er¨å 

klikke i hjørnet øverst til venstre på klippet og 'brette 

tilbake' hjørnet. Dette gir en fade-in. Desto bredere du 

lager bretten, desto lenger vil det ta å gjennomføre 

overgangen. En fade-out skjer dersom du utfører 


tilsvarende operasjon i det øverste hjørnet til høyre på 

klippet. 

Overganger kan også legges til tidslinjen fra deres plass 

i biblioteket (under Kreative elementer). Når du finner 

det du leter etter, dra det til et tidslinjeklipp. Dersom du 

drar overgangen til starten eller slutten på et klipp, kan 

du markere lengden til overgangen og slippe den på et 

sted i en enkelt operasjon. Dersom klippet allerede har 

en overgang på den valgte slutten, vil det du nå har 

dratt erstatte den. 

En overgang dratt til prosjekttidslinjen. 

En annen måte og ta i bruk overganger på er å bruke 

lokalmenyen Sende til tidslinje og kommandoen for 

tilganger i Filmredigererens kompakte bibliotekvisning, 

eller Send til tidslinje-knappen i Spilleren når du er i 

kildemodus. Overgangen blir deretter lagt til klippet på 

standardsporet på spillelinjen. 

Typer av overganger 

Dersom magnetisk snapping er på, blir overgangens 

varighet trykket til standardvarigheten definert i Avid 

Studios kontrollpanel Prosjektinnstillinger (standard er 

ett sekund). Du kan fortsatt dra fritt til en hvilken som 


helst varighet utenfor snap-området. Se 

“Prosjektinnstillinger” på side 323 for detaljer. 

En fade-out overgang blir brukt i ripple- (eller i sette 

inn) modus, som lager en overlapping ved å flytte det 

høyre klippet, samt alle dets naboklipp litt til venstre.. 

Denne fremgangsmåten sparer klippet til venstre fra å 

bli utvidet mot høyre for å lage overgangen, noe som 

kan forårsake overtrimming. Å flytte klippet til høyre 

lager imidlertid et brudd i synkroniseringen med andre 

spor, noe du muligens må finne en løsning på. 

En fade-in overgang blir lagt til på overskrive-måten. 

Du får ingen synkroniseringsproblemer, men det kan 

forekomme overtrimming i klippet til venstre. 

For å invertere fade-in og fade-out adferd, trykk på 

tasten Alt mens du drar og trimmer. 

Å legge en overgang på flere klipp, hold nede Shift - 

tasten mens du drar overgangen fra biblioteket på de 

utvalgte klippene.. Posisjonen overgangen blir sluppet 

på klippet bestemmer om det vil bli plassert på starten 

eller på slutten av hvert klipp. Varigheten du drar ut for 

overgangen på målklippet blir brukt for alle 

overgangene som opprettes. Overgangen gjelder ikke 

for klipp som er kortere enn overgangen du oppretter. 

For å holde sporene synkronisert når du setter inn 

overganger i ut-posisjon, bruk denne 

flerbruksfunksjonen for å legge til den samme 

overgangen en gang på hvert spor. Siden hvert spor vil 

bli påvirket på den samme måten, vil alle forbli 

synkronisert. 

Når en fade-inn etterfølger en fade-ut, kalles 

resultatet 'fade via svart'. Det venstre klippet fader helt 

ut, deretter fader det høyre klippet helt inn. Det er ikke 


nødvendig å la det være et ett-bildes mellomrom 

mellom klippene. 

Bytte ut en overgang 

Velg overgangen du ønsker og dra den til en 

eksisterende overgang. Dette erstatter 

overgangsanimasjonen, men den beholder den originale 

typen (inn eller ut) samt varighet. 

Justere overganger 

Varigheten til overganger kan justeres på samme måte 

som med klipp. Merk deg justeringspekeren når musen 

er plassert nær den vertikale siden av 

overgangsfirkanten. Bruk denne til å dra varigheten av 

overgangen din. 

Som vanlig vil fade-ut overgangen bruke sette innmodus 

under justering, mens fade-in gjøres i 

overskrivemodus. Hold nede Alt-tasten 

mens du 

justerer for å invertere denne handlingen. 

Du kan justere en overgang slik at den er null ved 

effektivt å slette den. Alternativt kan du bruke 

Overgang fjerne på overgangens lokalmeny. Igjen 

blir ripplemodus bruk for fade-ut og overskrive for 

fade-inn, med Alt-tasten 

tilgjengelig for å reversere 

standarden. 

For å stille inn varigheten til en overgang numerisk, 

klikk på varighetsfeltet som vises når musepekeren er 

over overgangsfirkanten. (Zoom inn tidslinjen for å 

forstørre skjermbredden til 'overgangsbretten' dersom 

feltet ikke kommer frem). Klikker du på feltet blir påstedet 

redigering aktivert, noe som gjør at du kan legge 

inn en varighet via tastaturet. 


Lokalmeny for overganger 

Rediger: Denne kommandoen utløser et pop-up vindu, 

hoved overgangsredigeren, hvor du kan stille inn 

varigheten. 

Hoved overgangsredigerer 

Dersom overgangen har en spesiell redigerer for å stille 

inn spesielle egenskaper, vil Rediger-knappen i hoved 

overgangsredigerer gi tilgang til dette. 

En Reverser avkrysningsboks er tilgjengelig for noen 

overganger for reversering av overgangsanimasjonen. 

Kopiere: Denne kommandoen legger overgangen på 

utklippstavlen, sammen med typen (fade-inn, fade-ut) 

og disses varighet. Disse egenskapene blir opprettholdt 

av overgangen når den blir limt inn. Det er derfor ikke 

mulig å lime inn en fade-inn som en fade-ut eller 

omvendt. 

For å lime inn overgangen til et spesielt klipp, velg 

Lime på dennes lokalmeny. 

For å lime inn overgangen til alle valgte klipp, velg 

Lime fra lokalmenyen til enten en tom tidslinje eller et 

hvilket som helst valgt klipp, eller trykk på Ctrl+V. 

Fjerne: Denne kommandoen fjerner en overgang. 

Fade-inn-overganger blir fjernet uten videre. Å fjerne 

fade-ut-overganger gjør at klipp til høyre blir ripplet 


videre mot høyre med overgangens varighet. Dette kan 

forårsake tap av synkronisering med andre spor. 

Klippeffekter 

Klippeffekter (også kalt filtre eller videoeffekter) 

fungerer på ett klipp av gangen. Det finnes mange typer 

effekter, med et bredt bruksspekter. Med 

nøkkelramming kan effektparametre varieres tilfeldig 

gjennom klippet. 

For å bruke en spesiell effekt på et klipp, må du enten 

finne det i effektdelen av biblioteket og trekke det til 

klippet du ønsker å forbedre, eller dobbeltklikke på 

klippet og velge effekt fra Effekt-fanen til klippets 

mediaredigerer. 

Flere effekter kan legges til ett klipp med å bruke en av 

eller begge disse metodene. Som standard blir flereffekter 

prosessert for tilbakespilling i den rekkefølgen 

de ble lagt til. 

På tidslinjen blir den øvre grensen til klippet som har 

fått en effekt vist i rødt. Denne klippeffektindikatoren 

har sin egen lokalmeny som gir kommandoer til 

Utklippstavlen for klipping og kopiering mellom klipp.. 

Se “Bruk Bildeskuffen” på side 87 for mer 

informasjon. 

Ved å dobbeltklikke på et et hvilket som helst klipp 

gjør at det åpnes i sin mediaredigerer, hvor effekter kan 

legges til, fjernes eller konfigureres. Se Kapittel 5: 

Mediaredigering: Effekter for detaljert informasjon. 


KlippLokalmenyer 

Ved å høyreklikke på et klipp åpner du lokalmenyen 

med kommandoer som passer for sammenhengen. Et 

videoklipp har en meny som er forskjellige fra menyen 

til et tittelklipp, for eksempel. Noen kommandoer er 

imidlertid felles for alle typer. Forskjeller i bruk er 

beskrevet i det følgende: 

Rediger film: Tilgjengelig bare for film- 

(container)klipp. Denne åpner innholdet i sin egen 

filmredigerer. Den innlemmede redigereren har de 

samme funksjonene og områdene som 

hovedredigereren. 

Rediger tittel: Kun for titler, denne åpner 

Tittelredigerer. (Se side 161). 

Rediger musikk: Denne kommandoen er for 

redigering av klipp i Musikkgenerator. (Se side 228.) 

Rediger montasje: Rediger en montasje i 

Montasjeredigerer. (Se side 158). 

Åpne effektredigerer: Åpner mediaredigereren for 

klippet, uansett type, med Effekt-fanen valgt. Montasje, 

tittel og innholdsklipp blir behandlet på samme måte 

som vanlige videoklipp. 

Hastighet: Denne kommandoen åpner 

Hastighetskontroll-dialogen, hvor du kan bruke sakte 

og hurtige bevegelser på valgte klipp. Dette valget er 

ikke tilgjengelig for containere. Se “Hastighet” på side 

89. 

Skalering: De første to alternativene påvirker 

behandlingen av klipp som ikke er i overensstemmelse 


med gjeldende tidslinjeformat når det ble tatt inn i 

prosjektet. Se “Tidslinjeverktøylinje” på side 59). 

• Tilpass viser bildet i korrekt visningsforhold og 

skalert så stort som mulig uten at det er beskåret. 

Ubrukte deler av bildet blir behandlet som 

transparente. 

• Fyll beholder også visningsforholdet til bildet, men 

den skalerer så mye at det ikke finnes noen ubrukte 

deler på skjermen. Deler av bildet vil bli beskåret 

dersom visningsforholdene ikke matcher. 

For finere innstillinger av skalering av klipp, forsøk 

panorer-og-zoom. 

• Beholde alfa, Fjerne alfa, Generere alfa: Disse 

kommandoene gjelder innhold med en alfakanal 

(spesifiserer transparens bildeenhet for bildeenhet). 

Denne typen alfa-informasjon kan komme i konflikt 

med effekter i Avid Studio. Denne kommandoen er 

ikke tilgjengelig for rene audioklipp. 

Aktive strømmer: Denne kommandoen er tilgjengelig 

for å deaktivere individuelle strømmer i klipp, både 

video og audio. Den brukes typisk som en enkelt måte 

å kvitte seg med unødig kamera-audio. 

Justere varighet: Legg inn en varighet numerisk i popup 

vinduet. Alle valgte klipp blir trimmet til nødvendig 

varighet ved å justere deres ut-punkter. 

Koble ut lyd: I klipp med både audio og video kobler 

denne kommandoen audiostrømmen over på et eget 

klipp på et eget spor slik at den kan motta avanserte 

redigeringskommandoer om L-klipp. 

Finn kilde: Denne kommandoen åpner opp 

bibliotekleseren i mappen med tilgangen som er kilde 

for videoen, fotoet eller audioklippet. 


Klippe ut, kopiere og lime inn: Flytter eller kopierer 

et utvalg klipp med bruk av utklippstavlen i stedet for 

dra og slipp. 

Slette: Sletter valgt klipp/valgte klipp. 

Vis informasjon: Viser klippets egenskaper og 

underliggende media tekstlig. 


KAPITTEL 4: 

Mediaredigering: 

Korrigeringer 

Avid Studio har mediaredigeringsverktøy for hver av 

de tre hovedtyper media: video, foto (og andre bilder) 

og lyd. Den vanligste måten å få tilgang til disse 

redigererne på er ved å dobbeltklikke enten på 

mediatilgangen i Biblioteket eller på et mediaklipp på 

prosjektets tidslinje. 

Alle tre redigerere tilbyr to hovedfamilier med verktøy, 

Korrigeringer og Effekter. Disse er vist som faner i 

toppen av redigererens vindu. (Fotoredigereren har en 

tredje fane, for Panorer-og-zoom verktøyet.) 

De seks gruppene under Effektfamilien i 

Videoredigereren. Når en redigerer blir startet fra 

Biblioteket framkommer ikke Effekt-fanen. 

Verktøyene i Korrigeringsfamilien er designet for å 

fikse småfeil i video, fotoer og annet media som du har 

brukt i dine prosjekter. De feil og mangler som 

verktøyene oftest blir brukt til finnes i innspilte media. 

Du kan rette til et bilde med en skråstilt horisont, 

Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer 103

forbedre klarhet i et dempet musikkspor eller korrigere 

'hvitbalansen' i en videoscene, for å nevne noen av 

mulighetene. 

Påføringen av Korrigeringer endrer ikke selve 

mediafilene dine. I stedet lagres de parametere du har 

angitt enten i Bibliotekdatabasen (forbundet med en 

bestemt tilgang) eller i et prosjekt (tilknyttet en bestemt 

klipp). 

Korrigere Bibliotektilganger 

Bare en verktøyfamilie fane – Korrigeringer - er 

tilgjengelig når du henter Bibliotek tilganger inn i en 

mediaredigerer. Effekter-fanen og Panorer og zoom for 

fotoer framkommer bare når redigereren ble åpnet for å 

arbeide med et tidslinjeklipp. 

Bruk av korrigerte tilganger: Når du påfører 

Korrigeringer til en Bibliotektilgang følger 

korrigeringen med tilgangen når du tilfører den til et 

prosjekt. Alle framtidige prosjekter trekker nytte av 

korrigeringen. Du kan gjøre ytterligere korrigeringer på 

tidslinjen hvis du ønsker, men de vil ikke ha noen 

effekt på Bibliotektilgangen. 

Lagre alternative korrigeringer: Korrigerte 

Bibliotektilganger kan valgfritt lagres (med Fil 

Lagre som) som uavhengige tilgangsfiler. Dette lar deg 

ha to (eller flere) variasjoner av en bestemt tilgang 

under forskjellig navn hvor hver har et forskjellig sett 

med korrigeringer. 

Fjerne korrigeringer: Lokalmenyen for 

Bibliotektilganger som har korrigeringer inneholder en 

Gå tilbake til original-kommando for å gjenopprette en 

feil innstilling. 


Korrigeringer under direkte eksport: Hvis du velger 

å eksportere Bibliotekmedia direkte i stedet for å bygge 

et prosjekt på film eller disktidslinjer blir 

korrigeringsinnstillingene påført utdata. 

Korrigere tidslinjeklipp 

Når et klipp fra Filmredigererens eller Diskredigererens 

tidslinje blir åpnet i en av mediaredigererne kan du 

bruke Korrigeringsfamiliens verktøy for å endre det 

som du ønsker, uten at det påvirker hverken 

Bibliotektilganger eller andre klipp. Slike endringer av 

klippet blir en del av prosjektet ditt. 

Hvis du ønsker å fjerne korrigeringer fra et klipp på 

tidslinjen velger du fra lokalmenyen kommandoen 

Åpne Effektredigerer, deretter bytter du til 

Korrigeringsverktøyet. Innstillingspanelet indikerer 

med markering hvilke endringer som har blitt gjort. 

Bruk denne for å lokalisere og tilbakestille 

korrigeringene. 

For detaljer om bruk av en bestemt mediaredigerer, gå 

til “Korrigere foto” på side 111; “Korrigere video” på 

side 118 eller “Korrigere audio” på side 124. 

Mediaredigeringsoversikt 

Mediaredigererne kan åpnes for å få tilgang til de 

tilgjengelige verktøy på flere måter fra både Biblioteket 

og fra prosjekttidslinjen. 

For å åpne fra Biblioteket: 

• Dobbeltklikk ikonet eller tekstposten til en vide, foto 

eller audiotilgangen, eller 


• Velg Åpne i korrigeringer-kommandoen fra 

tilgangens lokalmeny. 

For å åpne fra Bibliotekavspilleren: 

Etter å ha klikket avspill-knappen på et Bibliotekelement 

for å åpne Bibliotekavspilleren klikk på 

girhjul-ikonet nederst til høyre. 

For å åpne fra prosjekttidslinjen: 

• Dobbelklikk klippet i tidslinjen, eller 

• Velg Åpne effektredigerer kommandoen fra klippets 

lokalmeny. 

• Bruk kontekstmenyen Effekt redigering på den 

fargede stripen som framkommer langs den øvre 

kanten av klipp hvor effekter har blitt brukt. 

For å lukke mediaredigerer-vinduet: 

• Klikk Avbryt-knappen, eller 

• Klikk lukk (X) knappen i det øvre høyre hjørnet. Hvis 

du har gjort noen endringer får du en sjanse til å 

lagre dem. 

• Klikk OK knappen. 

Forhåndsvisning 

Det midtre panelet i hver av mediaredigererne er enten 

en visuell forhåndsvisning av media som viser 

resultatet av de påførte korrigeringer og effekter, eller 

en audio visualisering. 

Når videomedia med et integrert 

lydspor blir redigert, er både 

Audio- og Videoredigereren tilgjengelige på samme tid 

via faner øverst til venstre i vinduet 


Tittellinje 

Fil- og Rediger-menyer: Hvis du startet 

mediaredigereren fra Biblioteket, tilbyr Fil menyen 

muligheten til å lagre en ny kopi (eller 'Snarvei') til den 

lastede tilgangen. Snarveier lagres tilbake til 

Biblioteket under det originale navnet pluss et 

sekvensnummer. Rediger-menyen tilbyr standard 

redigeringskommandoer for Angre / Gjøre om så vel 

som Klipp ut, Kopier, Lim inn. 

Angre/Gjøre om: Øverst til venstre i 

vinduet ved siden av menyene, lar de 

grafiske angre og gjøre om knappene deg stege forover 

og bakover i redigeringshistorien. 

Arbeide med Forbedre-gruppen av korrigeringer i 

Videoredigereren. 

Navigatøren 

Navigatørstripen i bunnen av alle mediaredigerervinduer 

gir deg muligheten til å laste andre 

Bibliotekelementer eller tidslinjeklipp. 


Når den blir hentet fra Biblioteket lar Navigatørstripen 

i bunnen av mediaredigereren deg få tilgang til andre 

tilganger som vises i Biblioteknettleseren. 

Det gjeldende elementet er markert. Du kan skifte til å 

redigere et annet element ved å klikke det i 

Navigatøren; bruk pilene til høyre og venstre for å rulle 

hvis nødvendig. Når du gjør dette lagres endringer i det 

lastede elementet automatisk, som om du hadde klikket 

på OK knappen. 

Du kan skjule Navigatøren ved å klikke knappen 

dens i bunnen av mediaredigerer-vinduet. 

Visningsalternativer 

Den nedre verktøylinjen med Navigatør knappen er 

delt i en serie med visningsrelaterte knapper. 

Solo: Denne funksjonen er bare tilgjengelig 

hvis mediaredigereren er valgt fra 

prosjekttidslinjen. Når det er markert, blir det gjeldende 

klippet i Navigatøren vist alene når det forhåndsvises, 

uten tanke på effekten av andre klipp enten over eller 

under det i tidslinjen. Hvis knappen ikke er markert kan 

alle tidslinjespor bidra til forhåndsvisningen. 

Zoom: Rullefeltet lengst til høyre for verktøylinjen 

tilbyr kontinuerlig skalering av det forhåndsviste bildet. 

Forhåndsvisning zoom-alternativer: Tilpass 

justerer størrelsen av forhåndsvisningen slik at 

bildets høyde og bredde ikke overskrider den 

tilgjengelige plassen selv om alle verktøyer er åpne. 

Fyll bruker hele det tilgjengelige arbeidsområdet, samt 


under innstillingspanelet og linjal. Aktuell størrelse 

(1:1) viser bildet i den originale størrelsen av kilden. 

Fullskjerm: Når den er aktiv, skalerer denne 

knappen forhåndsvisningsbildet til størrelsen til 

den gjeldende skjerm og fjerner andre verktøy fra 

visningen. For å avslutte fullskjermsmodus trykker du 

Esc, 

eller lukk (X) knappen øverst til høyre i vinduet. 

Før-og-etter-visning: Denne knappen vises 

bare for fotomedia. For detaljer, se “Før og 

etter” på side 112. 

Forstørrelses-zoom 

Med mindre et effekt- eller korrigeringsverktøy er 

aktivt, er musepekeren et forstørrelsesglass-ikon. Med 

denne pekeren vil et enkelt klikk forstørre, Alt-klikk 

reduserer og dobbeltklikk veksler mellom Tilpass (se 

"Forhåndsvisning zoom alternativer" over) og 

gjeldende skalering. 

Flytte forhåndsvisningen i vinduet 

Forhåndsvisningsbildet kan dras med musen hvor som 

helst innenfor arbeidsområdet. Dette er nyttig for å 

skanne bildet mens det er zoomet inn. 

Bølgevisualiseringen i Audioredigereren er derimot 

ikke flyttbar. 

Info og bildetekster 

Info-knappen nederst til venstre i mediaredigererne 

åpner et vindu med informasjon om den gjeldende 

filen. 


Bildetekstfeltet, som kun er tilgjengelig når du starter 

mediaredigereren fra Biblioteket lar deg gi nytt navn til 

gjeldende tilgang. 

Innstillingspanelet 

Når du velger en effekt eller et verktøy som har 

justerbare innstillinger kommer et panel til syne i øvre 

høyre seksjon av vinduet. 

Innstillingspanelet lar deg justere de tilgjengelige 

innstillinger for en korrigering eller effekt. Her vises 

innstillingene for Forbedre-gruppen av 

fotokorrigeringer. 

Sette numeriske verdier: Numeriske innstillingsfelter 

har en grå glidelinje innenfor et mørkere grått felt. 

Klikk én gang innenfor dette feltet for å sette det i 

numerisk innmatingsmodus, hvoretter du kan skrive inn 

ønsket verdi for parameteret. Alternativt kan du dra 

glidelinje til venstre eller høyre ved å bruke musen. 

Dobbeltklikking gjenoppretter den forhåndsinnstilte 

verdien. 


KORRIGERE 

Sammenlikne sett med parametre: Et markert 

(oransje) punkt vises til høyre for feltet når verdien av 

en innstilling endres fra det forhåndsinnstilte. Etter 

dette vil klikking av punktet skifte mellom den 

forhåndsinnstilte og den seneste ikke-forhåndsinnstilte 

verdien. Punktet til høyre for effekten eller 

korrigeringsnavnet skifter mellom den forhåndsinnstilte 

og den endrede verdien av alle parametre. 

Koblede parametere: Noen parametre er konfigurert 

til å endres i tett rekkefølge. Et låsesymbol indikerer 

dette. Klikk symbolet for å følge linken. 

FOTOER 

For informasjon om å åpne Fotoredigereren for å få 

tilgang til korrigeringsverktøyet sammen med 

mediaredigererens generelle funksjoner, se 

Mediaredigeringsoversikt 105. 

Fotoredigerings-verktøy 

Disse verktøyer er lokalisert på bunnlinjen til 

Fotoredigereren. De er tilgjengelige for fotoer og andre 

grafiske bilder som kun er lastet fra Biblioteket. Bilder 

som er åpnet fra prosjektets tidslinje har ikke tilgang til 

dem. 

Bilderotasjon 


To roteringspil ikoner er lokalisert til 

venstre under bildeforhåndsviseren. Klikk 

på ikonene for å rotere et Bibliotekbilde enten med 

eller mot klokke i 90 graders steg. 

Rotasjon er bare tilgjengelig i Fotoredigereren når et 

foto blir åpnet fra Biblioteket. Klipp som er åpnet fra 

prosjektets tidslinje kan roteres ved å bruke 2D 

Redigerer effekt. 

Før og etter 

Når du redigerer fotoer kan du sammenlikne 

direkte den originale med den korrigerte 

versjonen. De tre tilgjengelige visningene kan nås med 

pilen til høyre for knappen. 

Splitte bilde: Den nedre halvdel av forhåndsvisningen 

viser korrigeringene. Du kan justere den loddrette 

posisjonen av delelinjen ved å dra senterdelen av linjen 

opp eller ned med musen. Du kan også dele bildet 

diagonalt ved å dra linjen fra en av sidene og rotere. 

Fullstendig bilde side-ved-side: Det høyre bildet viser 

korrigeringene. 

Fullstendig bilde over og under: Det nedre bildet 

viser korrigeringene. 

Fotokorrigeringer 

Korrigeringene innenfor Fotoredigereren er Forbedre, 

Beskjær, Rett ut og Røde øyne. 


Forbedre fotoer 

Dette området inkluderer verktøyer for å fikse 

problemer med farge og belysning. 

Kontrast 

Denne kontrollen øker forskjellen mellom de lyse og 

mørke områdene av et bilde. Øking av kontrasten kan 

live opp et kjedelig fotografi, selv om det er en risiko 

for å miste detaljene i områder som allerede er veldig 

lyse eller mørke. 

Temperatur 

Fargetemperatur-kontrollen endrer 

fargekomposisjonen til et bilde for å gjøre det 'varmere' 

eller 'kaldere'. Innendørsbelysning som glødepærer 

eller stearinlys oppfattes som varm, mens dagslys, 

særlig skygge, oppfattes som kaldt. Bruk av 

temperaturkontrollen endrer primært de gule og blå 

verdier i et bilde med liten effekt på grønn og fiolett. 

Lysstyrke 

Denne kontrollen fungerer som for lysstyrke-knappen 

på et fjernsyn. Det påvirker like mye de lyse og mørke 

områdene i et bilde. For finkontroll i 

lysstyrkeredigering kan du bruke Selektiv lysstyrkefunksjonen 

i stedet. 

Fargemetning 

Denne kontrollen regulerer fargeintensiteten i et bilde. 

Økning av denne verdien pumper opp fargene og gjør 

dem mer levende, eller til og med glødende. Minsking 

av denne verdien tømmer bildet for farger helt til null; 

bare skygger av grått blir igjen. For finkontroll i 


fargemetningen kan du bruke Selektiv fargemetning i 

stedet. 

Hvitbalanse 

Dårlig hvitbalanse blir oppdaget når antatte hvite 

områder i et bilde har en liten nyanse eller fargeskjær. 

For å korrigere dette kan du justere bildespektret med 

to kontroller. 

Gråskalavelger: Aktiver velgeren og klikk i et 

nominelt hvitt eller grått område av bildet hvor det ikke 

finnes noen farge. 

Fargesirkel: Dra kontrollpunktet fra midten av 

fargefeltet til den uønskede fargetonen er fjernet fra 

bildet. 

Selektiv lysstyrke 

For å la deg redigere særlig lysstyrkeområder i et bilde 

uten å påvirke andre, tilbys du fem separate 

lysstyrkekontroller: 

Svarte: Denne glider påvirker bare de mørkeste 

områdene i et bilde. For best resultat bør du vente med 

redigering av Svarte og Hvite til slutt. 

Fyll lys: Økning av denne glideren kan gi bedre 

detaljer i skyggefulle (men ikke svarte) områder av et 

full-kontrast fotografi. 

Gjennomsnitt: Området som påvirkes av denne 

glideren er hele den gjennomsnittlige utstrekningen av 

belysningen. 

Høylys: Denne glider påvirker bare de lyse områdene i 

et bilde. Den kan brukes til å dempe områder som er 

overeksponert med blits, refleks eller sterkt solskinn. 


Hvitt Denne glideren påvirker områdene i bildet som er 

ansett for å være hvite. Rediger Hvitt og Svart til slutt. 

Selektiv metning 

Der hvor standard Metnings korrigering øker 

fargemetningen likt langs hele spektret, så tillater 

Selektiv metning individuell økning eller minsking av 

primære eller sekundære farger. Hvis for eksempel blå 

synes for sterkt, kan dens inntrykk reduseres mens de 

andre fargene beholder sin intensitet. 

Avansert 

Dette panelet med tilleggskontroller tilbyr en rekke 

nyttige funksjoner. 

Eksponering: Denne simulerer den effekten som 

hadde oppstått hvis man hadde øket eller minsket 

bildets eksponering (den totale mengde lys brukt til å 

lage fotografiet). 

Myk klipping: Myk klipping forsøker å gjenopprette 

tapte detaljer i toppen og bunnen av lysstyrkeområdet 

og i toppen av metningsområdet ved å redusere 

ekstremt høylys, svart og metning. 

Bland med original: Denne glideren blander det 

originale bildet (i sin opprinnelige posisjon) med det 

endrede (0 til 100%). 

CCIR-grenser: Denne innstillingen begrenser 

fargeverdiene i bildet for utvalget av TV-/videosignaler 

til det tillatte av CCIR (Comité Consultatif 

International des Radiocommunication). 

Vis info: Marker denne avkryssingsboksen for å vise 

forskjellige histogramrepresentasjoner av 

bildematerialet. 


Beskjær 

Bruk dette verktøyet for å utheve en bestemt del av et 

bilde eller for å fjerne uønskede komponenter. 

Beskjære et bilde. 

Avgrensingsboks (beskjæringsramme) Etter at du har 

valgt beskjæringsverktøyet blir en justerbar ramme 

plassert over bildet. Dra i sidene og hjørnene av 

rammen for å beskjære bildet, eller dra senteret av 

avgrensingsboksen etter beskjæringen for å justere dens 

posisjon. 

Størrelsesforhold: Nedtredkkslisten til 

Størrelsesforhold på kontrollinjen kan brukes til å 

forsikre at beskjæringsrektanglet beholder et ønsket 

standardforhold når størrelsen blir endret. Standard 

(4:3) og bred (16:9) bildestørrelsesforhold understøttes. 

Forhåndsvisning: Denne funksjonen viser det 

beskjærte bildet uten det omliggende materialet. Trykk 

Esc eller klikk på bildet for å komme tilbake til 

redigeringsvisning. 

Tøm, Avbryt og Bruk: Tøm setter avgrensingsboksen 

tilbake til sine originale dimensjoner; Avbryt lukker 


uten å lagre endringer; Bruk lagrer det endrede bildet 

uten å lukke redigereren. 

Rett ut 

Denne korrigeringen lar deg rette ut et bilde hvor 

elementer som skulle være helt vannrette eller loddrette 

blir skråstilt. Med mindre du har beskjært bildet endrer 

det størrelse dynamisk når du roterer det for å unngå at 

hjørnene visuelt forsvinner. Ingen størrelsesendring 

gjøres med et beskjært bilde så lende det er nok 

materiale til å fylle inn de tomme hjørnene. 

Klar til å rette ut et bilde (med trådkors). 

Flere funksjoner vedrørende Rett ut gis via 

verktøylinjen under forhåndsvisningen. 

Retningslinjevalg: De to knappene lengst til venstre 

for verktøylinjen setter modus for linjene som er 

sammenliknet på forhåndsvisningen som en hjelp til 

utretting. Valg av den ene knappen avmarkerer den 

andre. Trådkors-knappen (til venstre) legger til et par 

kryssede linjer som kan dras med musen for å tjene 

som en referanse for en sann loddrett og vannrett 

tilpassing hvor som helst i bildet. Rutenett-knappen 

produserer en fiksert, repeterende mønster over hele 

bildet. 


KORRIGERE 

Sett vinkel: For å sette gradene for rotering kan du 

enten bruke glideren på verktøylinjen under bildet eller 

klikke og holde venstre museknapp mens du drar over 

bildet. Rotasjoner opp til 20 grader i begge retninger 

understøttes. 

Tøm, Avbryt og Bruk: Tøm setter bildet tilbake til det 

originale; Avbryt lukker uten å lagre endringer; Bruk 

lagrer det endrede bildet uten å lukke redigereren. 

Røde øyne 

Dette verktøyet korrigerer røde øyne-effekten som ofte 

forekommer i blitsfotografier når subjektets blikk er 

rettet mot kameraet. Markér området rundt begge røde 

øyet med musen. Ekstrem presisjon er ikke nødvendig, 

men du kan eksperimentere med å endre området en 

anelse hvis du er misfornøyd med korrigeringen. 

Tøm, Avbryt og Bruk: Tøm setter bildet tilbake til det 

originale; Avbryt lukker uten å lagre endringer; Bruk 

lagrer det endrede bildet uten å lukke redigereren. 

VIDEO 

For informasjon om å åpne Videoredigereren for å få 



"Mediaredigeringsoversikt" på side 105. 

Akkurat som for de andre mediaredigererne har 

Videoredigereren et sentralt visningsvindu og et 

område til høyre for korrigeringer og effektinnstillinger. 

Hvis videoen også inneholder et lydspor 

kommer det også fram et flytende panel for 


administrasjon av audio. Disse finnes øverst til venstre, 

men du kan dra dem til nye plasseringer og feste dem 

på hvilken som helst side av vinduet. 

Video / Audio skifter 

Hvis et lydspor er tilstede finner du 

en fane øverst til venstre i skjermen 

som kan brukes til å skifte til Audioredigereren. For 

detaljer om tilgjengelige kontroller når Lyd-fanen er 

valgt, se “Lydredigerer” på side 203. 

Bølgeformvisning 

Dette flytende panelet viser en 

seksjon av audiovolumgrafen over 

spennet av videoen. Den delen av 

bølgeformen som vises er sentrert 

på den gjeldende avspillingsposisjonen. 

Når du skifter til Audioredigereren vil du se et panel for 

videoforhåndsvisning på samme sted på skjermen. Se 

“Audioredigereren” på side 203. 

Videoverktøy 

Disse verktøyer er lokalisert på verktøylinjen til 

tidslinjen under Videoredigererforhåndsvisningen. Til 

venstre er markør-kontrollene beskrevet på side 121. 

De resterende kontrollene er satt av til å forhåndsvise 

og trimme media. 

Skyttel: Skyttelhjulet gir en jevn toveis kontroll over en 

rekke hastigheter når du blar gjennom video og audio. 

Begge mediatyper kan vises i redusert hastighet. 

Snarveier J (bakover), K (pause), L (forover) og hver 


av disse i kombinasjon med Shift knappen (for sakte 

avspilling) tillater enkel rensing og skytling fra 

tastaturet også. 

Transportkontrollene: Det ovale pil-ikonet aktiverer 

kontinuerlig avspilling. De resterende kontrollene er 

(fra venstre mot høyre): Hopp bakover, Bilde bakover, 

Avspill, Bilde framover, Hopp forover. 

Audio monitor: Høyttaler-ikonet setter systemets 

avspillingsvolum men påvirker ikke det innspilt 

lydnivået. Klikk én gang på høyttaleren for å dempe, 

eller klikk på glideren til høyre for ikonet for å justere 

monitorvolum. For å sette avspillingsnivået til selve 

klippet brukes kanalmikseren. Se “Kanalmikseren” på 

side 205. 

Tidskodevisninger: Det venstre feltet indikerer 

varigheten av det trimmede mediet. Det høyre feltet 

viser gjeldende avspillingsposisjon. For en 

Bibliotektilgang er avspillingsposisjonen relativ i 

forholde til starten av mediet. For et tidslinjeklipp er 

avspillingsposisjonen gitt innenfor prosjektet. 

Sette posisjonene numerisk: Til høyre klikker du på 

tidskodefeltet for posisjonen og skriver inn en posisjon 

i formatet 'tt:mm:ss.xxx). Når du trykker Enter hopper 

avspillelinjen til den valgte plasseringen hvis den 

posisjonen er tilstede i klippet. Trykk Esc for å gjøre 

om endringen og avslutte innskrivingsmodus. 

Tilgangstrimming: For Bibliotektilganger lar det 

oransje skyvelære på begge sider av tidslinjalen deg 

velge dine egne start og sluttpunkter for avspilling. Ved 

å gjøre slik etableres klippets sluttpunkter når tilgangen 

brukes i et prosjekt. 

Linjal: Tidslinjalen viser en skala hvor dens 

graderinger er avhengig av den aktuelle zoomfaktoren. 


Hvis du klikker hvilket som helst sted på denne 

tidslinjen (se under) så hopper avspillelinjen til denne 

posisjonen. 

Avspillinje: Denne røde linjen med hendelen sin, 

renseren, er synkronisert med bildet som vises akkurat 

nå (for video) og også med den røde linjen som vises 

på bølgeformvisningen (for audio). Du kan plassere den 

vilkårlig ved å klikke og dra renseren eller ved å fra 

innenfor bølgeformen. 

Rullefelt og zoom: Ved å dra de doble linjene i enden 

av rullefeltet til høyre og venstre kan du endre 

zoomnivået til visningen. Når linjen blir smalere kan 

rullefeltet beveges tilbake og fram som et hele, og lar 

deg zoome inn i et lydklipps bølgeform eller rense med 

ekstra presisjon. Dobbeltklikk på rullefeltet for å 

komme tilbake til klippets fulle bredde. Du kan også 

zoome inn og ut ved å dra til venstre eller høyre på 

linjalområdet. 

Markører 

Markører er visuelle referansepunkter som kan 

plasseres på tidslinjalen for å identifisere endringer av 

scene eller andre redigeringer. 

Markørpanelet 


Plassere og flytte markører: Plasser avspillelinjen der 

du vil ha markøren. Klikk på skiftemarkør-knappen til 

venstre i verktøylinjen, eller trykk M. Bare en markør 

kan settes pr. bilde. 

Å flytte en markør: Ctrl-klikk 

og dra venstre eller 

høyre. 

Sletting av markøren: Klikk på markøren for å flytte 

avspillelinjen til den posisjonene, så trykker du enten 

M eller klikker skiftemarkør-knappen 

Du kan også slette markører ved å bruke listen på 

Markørpanelet, som åpnes når du dobbeltklikker en 

markør på linjalen eller klikker pil ned ved siden av 

skiftemarkør-knappen. 

Markørpanelet viser markørene som har blitt satt 

innenfor mediet som vises i stigende rekkefølge, med 

fargekode, navn og posisjon. De fleste av de 

tilgjengelige kommandoer kan brukes på den valgte 

markøren Unntaket er Slett alle markører-knappen i 

bunnen av panelet. 

Klikking på en markør i listen gjør den klar til 

redigering. På samme tid hopper avspillinjen til 

markørposisjonen. 

Redigere navn: Navne-feltet lar deg skrive inn 

distinkte navn for den valgte markøren hvis ønskelig. 

Venstre og høyrepilene ved siden av navnet gir en 

annen måte a flytte gjennom markørlisten. 

Posisjon: Du kan redigere direkte posisjonen til en 

markør her som tidskode. 

Markørfarge: Sett fargen til den gjeldende markøren 

(og markører som lages etter dette) ved å klikke på en 

av de tilgjengelige fargeknappene. 


Papirkurv: Papirkurv-ikonet på hve3r rekke av 

markørlisten lar deg slette individuelle markører. 

Videokorrigeringer 

Korrigeringsverktøyet i Videoredigereren er Forbedre, 

Øyeblikksbilde og Stabilisere. 

Forbedre 

Forbedre korrigeringer for video er det samme som for 

fotoer og andre bilder. Se “Forbedre fotoer” på side 

113. 

Øyeblikksbilde 

Øyeblikksbilde-verktøyet lar deg hente et enkelt bilde 

fra en video og lagre det som et foto. Kontrollene dens 

er like som for Beskjær-korrigering for fotoer. 

Bildeutvalg og Størrelsesforhold: Bildet for å velge 

en bildeutskjæring kan man endre størrelsen til ved å ta 

tak i sidene og hjørnene, eller ved å dra innenfor 

forhåndsvisningen ved å ta tak i senteret. 

Forhåndsvisning: Forhåndsvisning viser det valgte, 

beskjærte bildet uten øyeblikksbilde-verktøyet. Trykk 

Esc eller klikk én på bildet for å se verktøyene igjen. 

Bruk: Bruk-knappen eksporterer det beskjærte 

bildet som en JPEG-fil, deretter avbrytes 

beskjæring i forhåndsvisningen. Øyeblikksbilder er 

lagret i biblioteket under Mine bilder Bilder. Du kan 

finne de nye elementene ved å gå tilbake til Biblioteket 

og klikke på den spesielle finn lagt til element-knappen 

som er vist midlertidig på Bibliotekets bunnlinje. Den 

nye mediafilen blir laget i: 


KORRIGERE 

[Registrert bruker]\Mine 

dokumenter\Mine bilder\Bilder 

Tøm og Avbryt: Tøm setter det valgte bildet tilbake til 

sin originale innstilling (hele bildet), mens Avbryt 

avslutter redigering av øyeblikksbilde uten å lage noe 

nytt media. 

Stabiliser 

På samme måte som den elektroniske stabiliseringen i 

digitale kameraer, minimerer denne effekten bildehopp 

forårsaket av kamerabevegelser. Når du bruker denne 

effekten fjernes de ytre områdene av bildet og en 

varierende porsjon av bildet blir forstørret opptil 20 % 

for å fylle ut bilderammen. 

AUDIO 

Audioredigereren kan brukes til både bare-lyd media 

som wav-filer og for video med en inkludert ('originalt' 

eller 'synkront') lydspor. 

For informasjon om å åpne Audioredigereren for å få 



Mediaredigeringsoversikt 105. 

For en oversikt over audiorelatert informasjon, gå til 

Kapittel 8: Lyd og musikk, side 201. Dekning av 

Audioredigereren spesielt begynner på side 203. Se 

“Audiokorrigeringer” 209 for beskrivelse av det 

individuelle korrigeringsverktøyet.. 


KAPITTEL 5: 

Media redigering: Effekter 

Avid Studio har tre medieredigeringsprogram, en for 

hver av video, foto og audio. Deres generelle bruk er 

beskrevet i "Media-redigerings oversikt", som starter 

på side 105. 

En av hovedfunksjonene til de tre medieredigerinsprogrammene 

er å tilføre nyttige tilleggsredskap i to 

grupper: Rettelser og Effekter, sammen med den 

spesialiserte Zoom-inn og ut funksjonen som bare 

finnes i foto-redigeringsprogrammet. Dette kapittelet 

gir en generell introduksjon til effektredigering, det 

fokuserer så på de visuelle effektene i Foto og Videoredigeringsprogrammene, 

samt Zoom-inn og -ut 

effekten. For informasjon spesielt relatert til audiorettelser 

og effekter, se vennligst Kapittel 8: Lyd og 

Musikk. 

Kapittel 5: Media redigering: Effekter 125

Arbeid med visuelle effekter i Foto 

redigeringsprogrammet. Øverst er flere grupper av 

effekter listet opp. I midten viser en forhåndsvisning 

bildet med anvendelse av effekten; parametre for å 

tilpasse dem er tilgjengelig til høyre. Nederst er 

transport kontroller og en tidslinje som støtter 

animering av effektene med keyframing. 

Korreksjoner versus effekter 

Redskapene i Korreksjoner gruppen er ment primært 

for å rette opp feil en ofte kommer over i faktiske 

mediafiler - dårlig hvitbalanse i foto, vindstøy i 

lydopptak og så videre. Til forskjeller fra effekter, kan 

korreksjonsredskapene brukes på Bibliotektilganger, 

ikke bare på klipp på prosjekt tidslinjen. Når 

korreksjonene er lagt til i Biblioteket, vil deres fordel 

bli overført til ethvert prosjekt som bruker de 

forbedrede tilganger. Se vennligst Kapittel 4: Media 

redigering: Korreksjoner på side 103 for detaljer om 

Korreksjoner og hvordan de skal brukes. Den generelle 

bruk av medie-redigeringsprogrammet blir også dekt 

der, med start på side 105. 


Om Effkter 

'Effekter' er et samlebegrep som tar med en bred vifte 

av programvare redskap til å manipulere din media. Det 

inkluderer presentasjonsredskap som 2Dredigeringsprogram, 

atmosfærisk tranformering som 

Gammel film, og noen teatralske grep som Fraktal ild 

som du kan oppdage at er for gøy til å ikke bruke. 

Som med Korreksjoner, kan du legge effekter til klipp 

på prosjekt tidslinjen. Bare dobbel-klikk på klippet for 

å åpne det riktige medie-redigeringsprogrammet hvor 

Effekt fanen allerede er åpen. 

Panorer-og-zoom 

Foto-redigeringsprogrammet har en tredje fane, 

Panorer-og-zoom, sammen med Korreksjoner og 

Effekter . Panorer-og-zoom redskapet er et anvendelig 

tilleggs instrument som du kan bruke til bevegelse og 

dramatikk for alle fotografi i høy oppløsning, og andre 

ting. Se "Panorer-og-zoom" på side 142 for detaljer. 

Effekter i media redigeringsprogrammer 

Som de andre ressursene til ditt prosjekt, er effektene 

lagret i biblioteket. Du finner dem i Tilgang treet under 

Effekter i Kreative element grenen. Som i andre typer 

Biblioteks ressurser, kan du bruke alle de vanlige 

egenskapene - Grupper, rangering, merker, og så videre 

- for å hjelpe til med å organisere de mange effektene 

som er tilgjengelig. 

Du kan legge til en effekt fra Biblioteket direkte på et 

klipp på prosjekt tidslinjen med dra-og-slipp. Klipp 


som en effekt er lagt til på er indikert med en farget 

øvre kant. 

Når du dobbel-klikker på et klipp i tidslinjen, vil media 

redigeringsprogrammet automatisk åpne med Effekter 

fanen forhåndsvalgt. Seks effekt grupper er tilgjengelig. 

Klikk på gruppens navn for å se de effektene den 

inneholder. 

Effekt gruppen Kamera er åpen i Foto 

redigeringsprogrammet. Musepekeren står over 

miniatyrbildet for Inverter effekten (venstre side), 

slik at den automatisk blir demonstrert i 


Miniatyrbilde ikonet for effekten i den gruppen som er 

valgt nå vises i en full-bredde boks øverst i 

arbeidsområdet. Med visuelle effekter, når 

musepekeren er over effekt ikonene vil 

forhåndsvisningen vise hvordan klippet du redigerer vil 

framstå hvis du bruker effekten. Når du har gjort et 

valg, klikk effekt ikonet for å legge den til. 

Tilpassing av effekt 

Når du har lagt en effekt til et klipp ved hjelp av en av 

metodene nevnt over, kan du gå tilbake til ditt mediaredigeringsprogram 

for å manipulere effektens 

innstillinger, til enhver tid. Dobbel-klikk på klippet i 


tidslinjen, eller velg Åpen effekt redigering hvis du 

ønsker å tilpasse effekten. Se “Innstillings panelet” på 


For å lagre dine modifikasjoner og gå tilbake til 

tidslinjen, trykk OK. For å avbryte dine modifikasjoner 

og gå tilbake til tidslinjen trykk Avbryt. 

Bytt til et nytt klipp 

Selv uten å gå ut av media redigeringsprogrammet kan 

du bytte fra et tidslinje klipp til et annet ved hjelp av 

Navigatør, en skjematisk representasjon av ditt prosjekt 

som det er mulig å vise i rommet like over bunnteksten 

i redigeringsvinduet. 

For å skifte mellom å se eller ikke se Navigatør, 

klikk på Kompass ikonet nederst til høyre i 

vinduet. 

Hvert klipp i prosjektet ditt er representert i navigatøren 

med en farget linje. Layoutet for linjene på en 

horisontal tidsakse med vertikalt arrangerte spor, 

stemmer nøyaktig med tidslinjen. Linjen som 

representerer klippet som redigeres er markert i oransje. 

For å slå Navigatøren av plasseres musen over 

kompass knappen, i området like over knapperekken, 

hvor prosjekt klippene er representert av 

horisontale bokser. 

Hvis du trykker på en av de andre boksene vil de 

endringene du har gjort i klippet du arbeidet med 

automatisk bli lagret; klippet som korresponderer til 


den boksen du klikket på vil så bli lastet inn. Hvis det 

nye klippet er av en annen type media, vil det riktige 

redigeringsprogammet åpnes automatisk. 

Solo modus 

Når du redigerer en effekt er det noen gang 

nyttig å se andre lag i tidslinjen - de over og de 

under det nåværende lag som inneholder det klippet du 

arbeider med. Ved andre anledninger kan du forenkle 

en komplisert redigeringssituasjon ved å slå av de andre 

sporene. 

Solo modus startes eller avsluttes med Solo knappen og 

dens meny i det nederste høyre området i Media 

redigeringsprogrammet. Tre konfigurasjoner er mulig: 

• Av: Når solo er på, trykk en gang på knappen for å 

slå den av. Alle lag fra tidslinjen vil da brukes i 

forhåndsvisningen. Laget du jobber i kan noen gang 

bli skjult av et lag over det i tidslinjen. 

• Vis media og spor under: Denne muligheten 

forhåndsviser det nåværende lag og alle lagene under 

det, men klippene på lagene over er skjult. 

• Vis kun media: Denne muligheten tillater kun 

forhåndsvisning av det laget du arbeider med nå. 

Effekter for forhåndsvisning 

I seksjonen for Kreative elementer kan du forhåndsvise 

prøver av hver effekt enten direkte i ikonenes 

miniatyrbilder eller i det separate avspillervinduet. 

Disse prøvene vil gi deg en idé om hvordan effekten ser 

ut, men kan ofte ikke gi mer enn et hint om 

mulighetene som er tilgjengelig når tilpassing, 

keyframing, og kombinasjon med andre effekter tas i 

betrakting. 


Som nevnt tidligere kan du se en forhåndsvisning av 

effekten på ditt eget media - uten å faktisk legge det til 

- ved å la musen sveve over effekt ikonet i et 

tidslinjeklipps medieredigeringsprogram. For så å legge 

til effekten, klikk på ikonet. 

Effekter på Tidslinjen 

For å sjekke om det er lagt noen effekter til en tidslinje, 

se etter en magenta (blå) stripe langs klippets øvre kant. 

Både denne effekt indikatoren og klippet selv gir 

nyttige lokalmeny kommandoer for å administrere 

effektene. 

Effekt indikatoren er en kontrastfull stripe langs øvre 

kant av alle klippene hvor effekter er lagt til. 

Et klipp med korreksjoner, men uten effekter, viser 

ikke effekt indikatoren og lokalmenyen. 

Klipp kontekst menyen 

Åpne effektverktøyet Dette åpner mediaredigeringsprogrammet 

som passer klippet, med Effekt 

fanen forhåndsvalgt. Der kan du legge nye effekter til 

klippet, eller modifisere eksisterende effekter. 

Lim inn: Effekter kan klippes ut eller kopieres til 

Utklippstavlen ved hjelp av kommandoene på effekt 

indikatorens lokalmeny. Lim inn kommandoen lar deg 

legge effekten til et eller flere klipp. 


Effekt indikator lokalmeny 

Klipp ut alt, Kopier alt: Med disse funksjonene kan 

effektene som er lagt til et klipp klippes ut eller 

kopieres til Utklippstavlen, derfra kan de legges til et 

eller flere andre klipp som beskrevet over. 

Slett alt, Slett: Fjern alle effektene på en gang fra et 

klipp med Slett alt, eller slett en bestemt effekt ved å 

velge den i Slett undermenyen. 

Rediger: Fra denne undermenyen av effekter som er 

lagt til, velg en for å åpne den for konfigurering i 

klippets media-redigeringsprogram. 

Real-time versus rendret 

Avid Studio prøver alltid å forhåndsvise effektene i 

Real-time uten pre-rendring. Hvis avspillingen av 

effektene (eller overgangene) ikke er tilfredstillende, 

prøv å aktivere Bakgrunn avspillingsoptimering i 

Forhåndsvisning fanen til Avid Studios kontrollpanel. 

Denne effekten pre-rendrer alle sekvensene for å sikre 

optimal visning. 

Innstillings panelet 

Innstillingspanelet har en liste over effekten som er lagt 

til det åpne klippet (hvis navn er vist øverst). Trykk på 

navnet til en effekt for å velge den; innstillingene for 

effekten vil da bli vist og kan inspiseres og redigeres i 

parameterområdet under listen. De fleste effektene har 

også en nedtrekksliste med forhåndsinnstilte parameter 

kombinasjoner. 


Selv om et klipp kan ha både Korreksjoner og Panorerog-zoom 

i tillegg til effekter, viser innstillings panelet 

på Effekt fanen ikke disse. Gå til de andre fanene for å 

få tilgang på disse redskapenes innstillings 

informasjon. 

Når et klipp har flere effekter blir de vist i den 

rekkefølgen de ble lagt til, dette er motsatt av 

rekkefølgen de er listet opp i (nye effekter blir lagt til 

på toppen av listen, ikke nederst). For å endre 

rekkefølgen, trekk effektoverskriften opp eller ned i 

listen. 

Den høyre siden av effektoverskriften har fire knapper 

for handlinger relatert til effekten. Disse er fra venstre 

til høyre: 

Søppelbøtte: Fjern effekten fra klippet. 

Diamant: Skift mellom keyframing for effektens 

parameter. Se “Jobbe med keyframes” på side 135. 

Punktum: Slå effekten av og på. For å sammenligne 

kan du slå effekten av uten å slette den og miste dine 

innstillinger. 

Håndtak: Bruk denne sonen eller navneområdet for å 

trekke effekten opp eller ned i effekt listen når klippet 

har flere effekter. Som sagt er effektene vist i en bunn 

til topp rekkefølge. Noen gang kan det å endre 

rekkefølgen dramatisk endre det kumulative resultat. 


Innstillingspanelet: Her har tre effekter (Beskjær, 

Median, Belysning) blitt lagt til det nåværende klipp, 

som vist i det øvre området. Median effekten er valgt 

(framhevet boks), slik at listen med 

forhåndsinnstillinger og innstillinger som kan 

redigeres er tilgjengelige i parameterområdet. 

Modifisering av parametre 

Parametrene er organisert i navngitte grupper for 

relaterte kontroller. Trykk på utvid/slå sammen 

triangelen på gruppenavnet for å åpne gruppen og få 

tilgang på dens parametre, eller lukk den for å spare 

skjerm plass. Numeriske parametre blir styrt av 

horisontale glidere, med en grå boks som du kan trekke 

horisontalt for å endre verdien. Dobbel-klikk på boksen 

for å tilbakestille et bestemt parameter til dets standard 

verdi. 

De fleste effekter har en nedtrekksliste med 

forhåndsinnstilte kombinasjoner for hurtig valg av 

varianter. Når du har valgt en forhåndsinnstilling kan 

du tilpasse den ved å redigere parametrene hvis du 

ønsker det. 


Når du er ferdig med et mediaredigeringsverktøy, og er 

klar til å gå tilbake til tidslinjen, klikker du OK på 

bunnen av vinduet for å godta endringene dine, eller 

Avbryt for å forkaste dem. 

Arbeide med keyframes 

Den vanlige måten å bruke noen effekter på er å endre 

kildematerialet på en uniform måte fra begynnelse til 

slutt. Atmosfæriske effekter som Gammel film, og 

effekter som endrer bare fargesettingen av klippet, er i 

denne kategorien. Parametrene blir vanligvis innstillt 

en gang for alle ved starten av klippet. Dette er statisk 

bruk av en effekt. 

Andre effekter, som vanndråpe, avhenger av en 

bevegelsesfølelse. De er ofte meste effektive når 

parametrene deres varieres gjennom klippet. Den 

enkleste måten å bruke disse animerte effektene på er å 

bruke en forhåndsinnstilling som har innebygd 

animasjon, som de fleste for vanndråpe. I denne typen 

nøkkelrammeanimasjon har et eller flere parametre for 

effekten en annen verdi ved slutten av klippet enn den 

hadde ved starten. Ved avspilling oppdateres 

parametrene etter hver ramme for å bevege seg jevnt 

fra startverdien til sluttverdien. 

Keyframing er ikke begrenset kun til klippets start og 

ende frames. Keyframes kan defineres med bestemte 

verdier for effekt parameterne på ethvert punkt i klippet 

for å lage effekt animasjoner av tilfeldig kompleksitet. 

Hvis du, for eksempel, vil at et bilde skal reduseres til 

halv størrelse i midten av klippet og komme tilbake til 

full størrelse i slutten av klippet, må du minst legge til 

en tredje keyframe. 


Grunnleggende keyframing 

Her er en oversikt over hvordan du kan bruke 

keyframing for å progammere endringer i en effekts 

parameter mens klippet spilles av. 

1. Dobbel-klikk på et klipp i tidslinjen for å laste det i 

inn i media-redigeringsprogrammet. 

2. Legg til en effekt, aktiver så keyframing ved å 

trykke på diamant ikonet på effekt navnet - hvis den 

ikke allerede er merket. 

3. En keyframe linje dukker opp under tids-linjalen. 

Alle keyframes som er lagt til klippet for den 

nåværende effekten til nå blir vist som grå 

diamanter. 

En nøkkelramme legges automatisk til starten på 

klippet. Denne nøkkelrammen kan ikke flyttes eller 

slettes. Dersom effekten og 

forhåndsinnstillingskombinasjonen du valgte er 

animert, og ikke statisk, blir en nøkkelramme også 

generert ved slutten. Du kan slette eller flytte 

sluttnøkkelrammen; dersom du gjør dette, vil alle 

parameterverdier opprettholdes fra den siste 

gjenværende nøkkelrammen til slutten av klippet. 

4. Innstill avspillingslinjen i den posisjonen i klippet 

du vil innføre en endring i et effekt parameter, som 

størrelse, posisjon eller gjennomsiktighet. 

5. Modifiser parametrene ved hjelp av Instillings 

panelet. Hvis keyframe redigering er slått på vil en 

ny keyframe automatisk bli lagt til på avspillings 

posisjonen. Hvis det allerede finnes en keyframe vil 

parameter dataen den representerer bli modifisert. 


Keyframe handlinger: 

For hver effekt kan kun en keyframe knyttes til enhver 

frame i klippet. Keyframe definerer øyeblikksverdien 

for hvert klipp-parameter for den frame den står i. 

Legg til eller slett en keyframe: For å legge 

til en keyframe i avspillingsposisjonen uten å 

justere noen parametre, eller for å slette en eksisterende 

keyframe i denne posisjonen, klikk på toggle keyframe 

knappen helt til venstre i transport redskapslinjen. 

Flytt en keyframe: For å flytte en keyframe langs 

keyframelinjen (og dermed langs tidslinjen), klikk og 

trekk. 

Hopp til en keyframe: Bruk pil-knappen til venstre og 

høyre for keyframe knappen, eller trykk direkte på 

keyframe i keyframe linjen, for å flytte 

avspillingslinjen til den aktuelle posisjonen. Keyframe 

er uthevet, noe som indikerer at den nå er målkeyframe 

for sletting eller parameter redigering. 

Keyframing av flere parametre 

Noen ganger er det ønskelig å keyframe flere parameter 

for den samme effekten på separate skjema. 

For eksempel, tenk at du ønsker å endre Størrelse 

parameteret til en effekt gradvis gjennom hele klippet, 

og endre en annen effekt, la oss si Rotasjon, ved flere 

punkt gjennom klippet. Her er to måter å gjøre dette: 

Metode 1: Først stiller du inn Størrelse keyframene, 

legg så til Rotasjon keyframene, som det er flere av,der 

det er behov for dem. Ved hver av disse vil en korrekt 

Størrelse verdi bli regnet ut. 


Metode 2: Legg effekten til to ganger: en gang for å 

justere keyframen for gjennomgående endringer 

(Størrelse, for eksempel), og så en gang til for å lage 

flere keyframe endringer (Rotasjon). 

Video og foto effekter 

Effektene som finnes for video virker også for foto, og 

motsatt. Kun Avids egne effekter beskrives her. For 

tredjeparts plug-in effekter, vær vennlig å konsulter 

produsentens dokumentasjon. 

Blur: Å legge blur på videoen din gir et resultat som 

likner film uten fokus. Studios Blur effekt lar deg legge 

inn separate intensitetsgrader for vannrett og loddrett 

sløring over hele rammen eller hvilken som helst 

rektangulær region innenfor den. Du kan lett sløre kun 

en del av bildet du selv har valgt, som en persons 

ansikt, en effekt man ofte ser på tv-nyhetene. 

Emboss: Denne spesialiserte effekten simulerer 

utseendet til en skulptur som er preget eller i basrelieff. 

Effektens styrke kontrolleres av Mengde glideren. 

Gammel film: Gamle filmer har en rekke trekk som 

vanligvis blir sett som uønskede: kornete bilder 

forårsaket av tidlige fotografiske fremkallingsprosesser, 

flekker og streker fra støv og lo som sitter på filmen, og 

uregelmessige loddrette linjer der filmen har fått 

skraper under framvisning. Effekten lar deg simulere 

disse "feilene" for å gi din film et antikk utseende. 

Soften (mykne): Soften-effekten legger et svakt slør på 

videoen din. Dette kan være nyttig for alt fra å legge på 

en romantisk dis til å minimalisere rynker og furer. En 

glider kontrollerer effektens styrke. 


Fasettkrystall: Denne effekten simulerer virkningen 

av å se videoen gjennom en rute av uregelmessige 

polygoner arrangert i en mosaikk. Glidere lar deg 

kontrollere de gjennomsnittlige dimensjonene på de 

polygonale 'flisene' i bildet, og bredden på den mørke 

kanten mellom tilstøtende fliser fra null (ingen kant) til 

maksimalverdien. 

2D Editor: Bruk denne effekten for å forstørre bildet 

og bestemme hvilken del av det som skal vises, eller 

for å krympe bildet og eventuelt legge på en ramme og 

skygge. 

Earthquake (Jordskjelv): Avid Studio Earthquake 

effekten rister videorammen for å simulere et seismisk 

fenomen. Du bestemmer alvorlighetsgraden med 

gliderne for hastighet og intensitet. 

Lens flare (linsebluss): Denne effekten simulerer 

lysskjæret som kommer til syne når sterkt, direkte lys 

overeksponerer et område på en film eller et 

videobilde. Du kan bestemme retningen, størrelsen og 

typen til hovedlyset. 

Magnify (forstørre): Med denne effekten får du en 

virtuell forstørrelseslinse som du kan bruke på et 

område av videoframen som du velger selv. Du kan 

plassere linsen i tre dimensjoner ved å flytte den 

vannrett og loddrett innenfor rammen, og nærmere eller 

lengre unna bildet. 

Motion blur (bevegelsessløring): Denne effekten 

simulerer sløringen som kommer av at kameraet 

beveges hurtig under eksponering. Både vinkelen og 

mengden av sløring kan stilles inn. 

Water drop (vanndråpe): Denne effekten simulerer 

en dråpes nedslag på vannoverflaten, som gir 

konsentriske bølger som sprer seg. 


Water wave (vannbølge): Denne effekten lager en 

fordreining som simulerer en rekke havbølger som 

passerer over videorammen etter hvert som klippet 

spilles. Med effektens parametere kan du justere 

antallet, mellomrommet, retningen og dybden til 

bølgene. 

Sort/hvitt: Denne effekten trekker litt av eller all 

fargeinformasjonen ut av kildevideoen, og gir resultater 

som strekker seg fra delvis desaturert (“Faded”innstillingen) 

til helt ensfarget (“Sort/hvitt”). 

Mengdeglideren kontrollerer styrken til effekten. 

Fargekorreksjon: De fire gliderne i parameterpanelet 

for denne effekten kontrollerer fargeleggingen i det 

aktuelle klippet med tanke på: 

• Lysstyrke: Hvor intenst lyset er 

• Kontrast: Rekkevidden i de lyse og mørke verdiene. 

• Fargetone: Lysets plassering i spekteret 

• Fargemetning: Mengden ren farge, fra grå til helt 

mettet. 

Fargekart: Denne effekten fargelegger et bilde ved 

bruk av et par blandeverktøy, eller fargekart. Stilisér 

billedmaterialet med dristig fargebehandling, legg til 

duotonus- og tritonus-farger, eller lag slående 

redigeringsforvandlinger. Fargekartet kan brukes til alt 

fra finkontroll av monokrome bilder til psykedeliske 

fargeforvandlinger. 

Inverter: På tross av navnet er ikke Inverter en effekt 

som snur displayet opp ned. Istedet for bildet selv, det 

er farge verdiene i bildet som blir invertert: hver piksel 

blir reprodusert med sin komplementære lys intensitet 

og/eller farge, noe som produserer et gjennkjennelig 

men omfarget bilde. 


Denne effekten bruker fargemodellen YCrCb, som har 

én kanal for luminans (informasjon om lysstyrke) og to 

kanaler for krominans (fargeinformasjon). YCrCbmodellen 

brukes ofte i digitale videoprogrammer. 

Belysning: Belysning-verktøyet gjør det mulig å 

korrigere og forbedre videomateriale som ble filmet 

med dårlig eller utilstrekkelig lyssetting. Det egner seg 

spesielt godt til å reparere utendørssekvenser med 

motlys der motivets trekk er i skyggen. 

Posterize: Denne Avid Studio effekten lar deg 

kontrollere antallet farger som brukes for å rendre hver 

ramme i klippet, helt fra den opprinnelige, fullstendige 

paletten og ned til to farger (svart og hvitt) mens du 

drar Mengdeglideren fra venstre mot høyre. Regioner 

med liknende farger løper sammen i større, flate 

områder etter hvert som paletten krymper, 

RGB fargebalanse: RGB-fargebalanse har en dobbel 

rolle i Avid Studio. På den ene siden kan du bruke den 

til å korrigere video som lider av uønsket kolorering. På 

den andre lar den deg påføre en fargeforandring for å 

oppnå en bestemt effekt. For eksempel kan en nattscene 

ofte forbedres ved å legge til blå og redusere den 

generelle lysstyrken noe. Du kan til og med få video 

som er filmet i dagslys til å se ut som en nattscene. 

Sepia (jordbrun): Denne Studio Ultimate-effekten gir 

klippet preg av gammeldags fotografering ved å gjengi 

det i sepia-toner fremfor i fulle farger. Effektens styrke 

kontrolleres av Mengde-glideren. 

Hvitbalanse: De fleste videokameraer har en “white 

balance”-innstilling for automatisk justering av 

fargenes respons til forskjellige lysforhold. Hvis denne 

er slått av eller ikke i full effekt, vil fargefordelingen i 

videobildet lide. 


Studios hvitbalanse-effekt korrigerer dette problemet 

ved å la deg spesifisere hvilken farge som er den 

“hvite” i dette bildet. Justeringen som må til for å gjøre 

denne referansefargen hvit foretas så på hver piksel i 

bildet. Med et godt valg av referansefarge kan 

fargefordelingen i bildet se mer naturlig ut. 

Panorer-og-zoom 

Panorer-og-zoom redskapet er tilgjengelig for foto og 

bilder når de er åpnet i Foto redigerinsprogrammet fra 

prosjektets tidslinje. Du får tilgang til redskapet ved å 

trykke på Panorer-og-zoom fanen øverst på skjermen. 

Med Panorer-og-zoom brukes et begrenset område fra 

bildet til å fylle hele videorammen. Dette området kan 

være av enhver størrelse og form. Ved avspilling vil det 

bli forstørret tilstrekkelig til å fylle videorammen uten 

noen tomme områder. 

Hvis du definerer to eller flere områder vil panorer-ogzoom 

animere din presentasjon av bilde ved å zoome 

inn og ut, mens den forflytter seg med simulerte 

kamerabevegelser, i en glidende bevegelse fra det ene 

området til det neste. 

Panorer-og-zoom redskapet tar i bruk hele den 

tilgjengelige oppløsningen av ditt orginale foto, så hvis 

ditt bilde er stort nok vil du ikke miste noen detaljer 

ved å zoome inn. 

Legge til panorer-og-zoom 

For å legge til Panorer-og-zoom til et foto på en 

tidslinje, dobbelklikk på fotoet for å åpne Foto 

redigerinsprogrammet. 


Fordi du åpner fra tidslinjen vil Effekt fanen være 

forhåndsvalgt i Foto redigeringen. Bytt til panorer-ogzoom 

fanen. 

I denne illustrasjonen er panorer-og-zoom fanen 

valgt og er satt til standard statisk modus. Seleksjons 

rammen, som vi kan se endre størrelse ved hjelp av 

musen, definerer et område av bilde som skal 

forstørres og fylle hele rammen som vist i det 

flytende forhåndsvisnings panelet (nederst til høyre). 

Panorer-og-zoom har to alternative modus for handling, 

disse velges ved knappene like over forhåndsvisningen. 

I modusen Statisk vises et enkelt uendret område 

gjennom hele klippets varighet. I modusen Animert blir 

separate regioner for første og siste ramme av klippet 

definert; under avspilling vises en glidende 'kamera 

bevegelse' fra den ene til den andre. Animert modus 

tillater også keyframing, hvor et ubegrenset antall 

definerte regioner kan bli lagt til panorer-og-zoom 

stien. 

Statisk modus 

I Statisk modus vises en grå seleksjonsramme med 

runde kontroll punkter over bildet. Du kan forstørre, 


edusere, og flytte denne rammen, men du kan ikke 

endre dens proposjoner (aspekt ratio). Et lite flytende 

forhåndsvisningsvindu viser området som nå er valgt. 

Zoom og posisjon kan også kontrolleres numerisk ved å 

bruke gliderne i Parameter panelet Dobbel-klikk på 

glidebryterne for å tilbakestille verdiene, eller klikk en 

gang for å sette inn en numerisk verdi. 

Parameterinnstillinger for Panorer-og-zoom effekten. 

Animert modus 

Når animert modus er innstilt blir bildet automatisk 

analysert, og en start størrelse og posisjon for både start 

og slutt blir automatisk innstilt. Animasjonen som blir 

generert begynner som litt zoomet inn på bildet, den 

trekker seg så tilbake så hele bildet blir synlig. Hvis 

bildet har en annen parameter ratio enn video-rammen, 

blir zoom som er tilstrekkelig for å unngå blanke felt 

brukt. 

For å støtte ekstra funksjonalitet til Animert modus er 

fargen på utvalgsrammen brukt til å indikere dens plass 

i den animerte sekvensen. Start-rammen er grønn, og 

slutt-rammen er rød. Rammer mellom disse er hvite. 

Når flere rammer er synlige kan du trekke rammene 

som du vil ved å holde musen over enten kanten av 


ammen eller den sentrale prikken. Bevegelse av en 

hvit ramme vil automatisk legge til en keyframe ved 

den aktuelle posisjonen. 

Nøkkelramming pan-og-zoom 

Ved hjelp av keyframing kan du lage en tilpasset 

Panorer-og-zoom animasjon av tilfeldig kompleksitet, 

ofte er enkle sekvenser med få trinn alt du trenger. 

Skift til Animert modus som beskrevet over, og noter at 

to frames har blitt lagt til forhåndsvisningen. Disse 

spesielle start og slutt keyframes, som er beskrevet over 

er farvet i grønn og rød respektivt. De kan bli trukket i 

rom, men ikke i tid. 

Hvis du ikke har bruk for mellomliggende keyframes, 

avslutter posisjonering av start og slutt frames din 

sesjon. 

For mer komplekse animasjoner kan du imidlertid 

posisjonere scrubberen der hvor et skifte i 

kamerabevegelse burde inntreffe. For å lage en ny 

keyframe skal du bare innstille den hvite 

seleksjonsframe til den ønskede størrelse og posisjon. 

Den nye keyframe er representert ved et pastillformet 

grått ikon i keyframe linjen under klippets tidslinje. 

Legg til så mange keyframes som ønskelig. Når du er 

ferdig, klikk OK for å returnere til prosjekt tidslinjen. 

Manuelt legge til en keyframe: For å legge til 

en keyframe i avspillingsposisjonen uten å 

justere den aktuelle anmasjonsstien, klikk på toggle 

keyframe knappen helt til venstre i transport 

redskapslinjen. 

Flytt en keyframe: Du kan dra en keyframe langs 

tidslinjen for å flytte den i tid. 


Hopp til en keyframe: For å hoppe til en keyframe 

slik at du kan modifisere ell eller slette den, bruk pil 

knappene til venstre eller høyre for keyframe knappen, 

eller klikk direkte på denne keyframe i keyframe linjen. 

Når avspillingslinjen er direkte over en keyframe vil 

keyframen bli uthevet. 

Slette en keyframe: For å slette en keyframe, klikk 

dens ikon på keyframe linjen for å navigere til den 

høyre frame. Klikk så på slett keyframe knappen helt til 

venstre for transport redskapslinjen. 

Innstillings panelet: 

Innstillingspanelet har en rekke kontroller for å 

konfigurere panorer-og-zoom verktøyet 

• Smooth (glatt) sørger for forsiktig bremsing når det 

skal foretas ett retningsskifte i keyframe 

animasjonsstien. 

• Velg forhåndsinnstilling: Velg fra en rekke statiske 

eller animerte forhåndsinnstillinger. 

• Zoom, horisontal og vertikal viser nummerverdiene 

for den aktuelle frame. Dobbelklikk gliderne for å 

nullstille verdiene. 

• Low pass filtrerer ut små bevegelser for å oppnå en 

glatt, optimalisert animasjon. 


KAPITTEL 6: 

Montasje 

Avid Studios Montasje er en måte å forbedre filmene 

dine med slideshow som er klar til bruk, animasjon og 

flerspors redigeringseffekter Adskillige profesjonelt 

utformede sekvenser, som blir 

kalt maler, er tilgjengelige for at 

du kan gi produksjonene dine 

en øyeblikkelig effekt. Malene 

er gruppert i tema, slik at du på 

en og samme tid kan få malenes 

sofistikerte teknikk, og på en 

lett måte, få en gjennomgående 

stil. 

Men de ferdige malene er bare halve magien ved 

Montasjen. Den andre halvdelen er brukertilpasningen 

Montasjemalene kan inneholde adskillige typer bruker 

data, inklusive video, tekster, foto, med mer. 

Montasje i Bibliteket 

Malene er gruppert i tema i Montasje seksjon av 

Bibliotek. Hvert tema består av et sett maler som du 

kan legge til prosjektet ditt som “Montasje-klipp”. Du 

kan skape flotte sekvenser med en god visuell flyt, som 

smelter kunstneriske titler og animasjoner sammen med 

dine egne bilder og video. Se “Montasje seksjonen av 

Biblioteket” på side 149 for mer informasjon. 

Kapittel 6: Montasje 147

Montasje titler kontra standard titler 

Selvom du kan lage fantasifulle "titler" fra Montasje 

malene, er de ikke de samme som dem i 

Tittelredigering. Hver av dem har sine styrker. 

Montasje-maler er spesielt lette å bruke, og kan gi 

effekter som ikke er tilgjengelige i ordinære titler. På 

den andre siden gir Tittelredigeringen deg større 

kontroll over titlenes utseende, og animasjonen av de 

grafiske elementene. 

Mal kolleksjonen 

De forskjellige malene i Bibliotekets Montasje-seksjon 

er utformet til å dekke ulike behov til presentasjon. 

Innenfor hvert tema er de ulike malene laget til å utfylle 

hverandre når de brukes i det samme prosjektet. 

Maler i Bibliotekets Montasjeseksjon. Noen detaljer 

er viste (f.eks tilstedeværelsen av tekstrubrikker) og 

noen er utelatt (f.eks rangeringer) på grunn av 

gjeldende Biblioteksinnstillinger. 

For eksempel bruker de fleste temaer en Åpningsmal 

og en tilhørende Avslutningsmal. Mange temaer 

inneholder også en eller flere følgemaler som du kan 

bruke til overganger fra ett video- eller bildeklipp til et 

annet. 

Montasje i ditt prosjekt 

Det første du gjør når du skal bruke en valgt mal er å 

sette den inn på tidslinjen i prosjektet ditt. Når du har 


kommet så langt, vil Montasjemalen bli behandlet som 

et ordinært, selvstendig videoklipp. For å brukertilpasse 

klippet, ved å fylle ut de tomme feltene i malen, skal du 

dobbeltklikke på Montasjeklippet og åpne Montasje 

redigering. Se side 158 for detaljer. 

Hver mal definerer en video- eller grafikksekvens med 

tomme områder som skal fylles inn av deg. Den 

tilgjengelige brukertilpassingen kan ha ulike former. 

For eksempel har de fleste malene en eller flere spalter 

til video- eller bildeklipp. Mange lar deg tilføye 

tekstrubrikker til titler, og andre har noen ytterligere 

parametre for andre spesialegenskaper. 

Montasje seksjonen av Biblioteket 

Montasjemaler lagres i deres egen seksjon av 

Biblioteket. For å finne dem, klikk med ned-pilen på en 

hvilken som helst Biblioteksfane og velg "Montasje", 

som står på listen i "Kreative elementer"-seksjonen. 

På ethvert Montasje ikon vil Spill-knappen laste malen 

ned på avspilleren, hvor den kan forhåndsvises med en 

standard transportkontroller. 

Klikk på Spill-knappen på ikonet for å forhåndsvise 

malen. 


Å 

For å gjøre bruk av en mal i prosjektet ditt, skal du dra 

ikonet fra Kompakt Biblioteket, i Filmredigering eller 

Diskredigering, inn på tidslinjen i prosjektet ditt. 

BRUKE MONTASJE-MALER 

Montasje maler er lagret i Montasje seksjonen av 

Biblioteket, gruppert i tema. For å gjøre bruk av en 

mal, kan du ganske enkelt trekke miniatyrbildet inn på 

tidslinjen til prosjektet fra Kompakt Biblioteket i Film 

redigering eller Disk redigering. 

For å bruke en mal drar du dets miniatyrbilde ned på 

prosjekttidslinjen. Numrene på klippet indikerer at 

fem underklipp er tilgjengelige for tilpasning. 


Montasjeklippene på tidslinjen kan justeres og 

redigeres veldig likt med vanlig video. Du kan tilføye 

overganger og effekter, tilpasse lyden, med mer. For å 

tilpasse klippet med ditt eget innhold, vil det kreves et 

spesielt redigerings-verktøy. Dette verktøyet er 

Montasjeredigering, som åpnes når man dobbeltklikker 

på et Montasje klipp på prosjektets tidslinje. 

Det kan også åpnes med kontekstmeny-kommandoen 

Endre Montasje. 

Med verktøyet til Montasjeredigering, kan brukeren 

tilpasse et Montasje klipp ved å justere de innebygde 

innstillingene eller velge video- og lydklipp som det 

kan bruke. 

Med Montasjeredigering kan du velge mal-elementer 

som video- og bildeklipp, egenskapsinnstillinger og 

tekstrubrikker. Du kan tilføye klipp ved å trekke dem 

fra redigerings Kompakt Biblioteket til slippsoner 

under Avspilleren. Her er et Biblioteks-klipp klart til 

å settes inn i den andre sonen. Klippet vil erstatte 

iglo-grafikken som fyller sonen nå. 

Mal bakgrunner 

Noen maler har innebygde grafiske 

bakgrunner, en valgbar bakgrunnsfarge 

eller begge deler. Mange av disse har også en Bakgrunn 


kontrollboks i Montasjeredigering, som når den er 

krysset av, gjør bakgrunnen gjennomsiktlig. Dette 

muliggjør at malen kan bli brukt på en øvre tidslinje, 

over en bakgrunn bestående av videoen eller fotomaterialet 

underliggende spor. 

Montasjeklipp på prosjektets tidslinje 

Montasjeklipp fungerer på samme måte som vanlige 

videoklipp når det gjelder operasjoner på prosjektets 

tidslinje, som tilføying av overganger, beskjæring og 

posisjonering. 

En montasjemal droppet på tidslinjen legges til ved en 

av tre metoder: Sette inn, overskrive og erstatet. Når 

knappen for redigeringsmodus på verktøylinjen er satt 

til smart, blir erstatt-metoden valgt automatisk. 

Standardlengden på klippet varierer fra en mal til mal. 

Innsetting av en montasjemal før eller etter et 

eksisterende klipp: Sikre først at magnet-knappen på 

tidslinjens verktøylinje er slått på. Dette vil sikre at når 

du slipper et klipp veldig nært starten eller slutten på et 

eksisterende klipp, vil det bli plassert slik at klippene 

føyes nøyaktig sammen. Sett deretter knappen for 

redigeringsmodus til sett inn-modus Dette vil sikre at 

eksisterende materiale flyttes til høyre for å gjøre plass 

når du slipper klippet, i stedet for at deler av det blir 

overskrevet. 

Det kreves ikke at et Montasje-klipp blir satt inn 

nøyaktig i forhold til et skjæringspunkt som beskrevet 

før. Det kan settes inn i produksjonen din i en hvilken 

som helst frame du ønsker. 


Erstatte en eksisterende Montasje-mal: Hold nede 

Shift-knappen 

på tastaturet og trekk den nye malen inn 

over den gamle, for å erstatte en eksisterende 

Montasjemal med en ny. Det nye klippet overtar ikke 

bare plassen, men også de tidligere brukertilpasningene 

til det gamle klippet. Plasseringslinjene, tegnet i blått, 

viser omrisset av det klippet som blir erstattet. Uansett 

standardlengde, vil det nye klippet overta disse 

grensene. 

Overskrive klipp med en montasjemal: Dersom du 

ønsker å droppe en montasjemal på et tidslinjespor og 

simpelthen la det overskrive andre klipp på sporet uten 

å gjøre endringer på resten av tidslinjen, kan du gjøre 

dette ved å stille knappen for redigeringsmodus til 

erstatt. Lengden på montasjeklippet vil avgjøre hvor 

mye av sporet som blir overskrevet. 

Beskjæring av Montasje klipp 

Selv om beskjæringsoperasjonene på tidslinjen er like 

for Montasjeklipp og for videoklipp, kan det faktiske 

resultatet av beskjæringen variere, avhengende av 

maltypen. 

I en helanimert mal, som en fancy tversgående tittel, 

kjører animasjonen altid til den er ferdig. Animasjonshastigheten 

avhenger derfor av klippets varighet. 

Forkorting av klippet gjør derfor at animasjonen kjører 

raskere, men det avkorter ikke sekvensen. 

I motsetning kan klipp som inneholder video beskjæres 

på vanlig måte. Mange temaer inneholder videounderklipp 

av varierende lengde. Når ett av disse er 

tilstede kan klippet utvides så langt som lengden av 

underklippet tillater – uendelig hvis underklippet viser 

seg å være et stillbilde. 


Overganger og effekter 

Overganger kan brukes ved begynnelsen og slutten av 

Montasje-klipp på samme måte som andre klipptyper. 

Video- og audioeffekter kan også legges til Montasjeklipp 

som vanlig, og gjelder da for alt materiale på 

klippet. Likevel er noen få effekter, som Hastighet, 

ikke tilgjengelig for bruk med Montasjeklipp. 

Tilføye en effekt til et Montasjeklipp, ved å høyreklikke 

på Montasjeklippet på tidslinjen og velg Åpne 

Effekt Redigering fra kontekst menyen. Alternativt kan 

du dra en effekt fra Biblioteket og sette inn over 

klippet. Effektene ligger i Kreative elementer seksjonen 

i Biblioteket. 

For å redigere, kopiere eller slette en effekt på et 

montasjeklipp må du høyreklikke på den magenta 

linjen langs toppen av klippet og velge korrekt valg på 

kontekstundermenyen Effekt. 

En mal's anatomi 

For eksempler på hvordan temaer fungerer, la oss se 

nærmere på “50-talls moderne”-temaet, som inneholder 

fem maler. 

Alle malene i dette temaet bruker det samme 

bakgrunnsdesignet – et abstrakt, rullende mønster. Det 

er kontinuerlig synlig bortsett fra under helskjermsvideosegmenter. 

Mønsterets farge velges ved hjelp av 

en parameterkontroll som er tilgjengelig for hver av 

disse malene i Montasjeredigering. 


La oss nå se nærmere på hver enkelt mal for å se 

hvordan den er satt sammen av elementene – klippene 

og teksten – som du supplerer i Montasjeredigering. 

Åpning: En Åpningsmal starter 

vanligvis med en form for animasjon 

som inkluderer titler, og slutter med en 

helskjermsvideo. Vårt “50-talls moderne”-eksempel 

følger dette mønsteret. 

Den rullende bakgrunnsanimasjonen går gjennom 

mesteparten av sekvensen. I animasjonen vises to 

bildetekster som kan brukertilpasses. Disse 

representeres i diagrammet nedenfor av linjer på 

”Animasjon”-bjelken. Begge bildetekstene fyker inn og 

ut av rammen (mørk linjefarge), med en ett og et halvt 

sekunds pause for stillestående visning (lys linjefarge) 

imellom. 

Skjematisk representasjon av Åpningsmalen i ’50talls 

moderne'-temaet, ved dets standardlengde på 

omtrent 14 sekunder. 

Idet den andre bildeteksten forlater rammen, dukker det 

opp et animert panel med video-underklipp. Videoen 

zoomer til helskjerm ved 11:18 i mal-klippet, og forblir 

slik til slutten (den hvite delen av ”Video”-bjelken i 

diagrammet). 

Mal-klippets standardlengde er 14:00. Det innlagte 

videoklippet starter på et fastlagt punkt 07:03 og kjører 

til sluttten; lengden er derfor 06:27. Hvis videounderklippet 

ditt er langt nok, kan du forlenge hele 

klippet ved å forlenge helskjermsvideo-delen. Den 


muligheten indikeres i diagrammet over av pilene ved 

enden av ”Video”-bjelken. 

Overgang A: Overgang-maler kobler to 

helskjerms videosekvenser sammen med 

en type animasjon. Dette første 

eksempelet på en overgang starter med to sekunders 

helskjermsvideo, så zoomer den ut og viser dannelsen 

av flere videopaneler som spiller samtidig. Når det så 

zoomes inn på det endelige underklippet, ender du med 

en forlengbar seksjon med helskjermsvideo. 

Overgang A integrerer flere videokilder. 

Overgang B: Denne overgangen løser 

oppgaven med å koble to videoklipp 

sammen på en enklere måte enn den 

forrige. Det første underklippet starter i helskjerm, så 

zoomes det ut og bildet roteres vekk fra seeren. Når 

baksiden av det roterende bildet kommer til syne, har 

det neste underklippet erstattet det første. Panelet 

zoomer så inn mot slutten av klippet, for så å fylle hele 

skjermen. 

Overgang B lager en enklere overgang. 

Igjen kan det andre underklippets fullskjermssegment 

forlenges ved å utvide mal-klippet på Tidslinjen. 


Overgang C: Denne likner Overgang B, 

bortsett fra at det flygende videopanelet 

tar en ekstra runde i midten, slik at 

ytterligere ett underklipp kan innlemmes i sekvensen. 

Overgang C inkluderer et sammenbindende videounderklipp. 

Det siste underklippet kan igjen utvides. 

Avslutning: Formålet med en 

avslutningsmal speiler det for en 

åpningsmal, og i dette tilfelle er den 

indre strukturen også nærmest speilet. Videoen endrer 

seg fra å være i helskjerm til å bli et svevende bilde 

som gir plass til animerte sluttekster – nøyaktig motsatt 

av åpningssekvensen som står beskrevet over. Den 

eneste forskjellen er at i dette tilfellet er 

helskjermsdelen av klippet ikke forlengelig. 

Avslutningsmalen er egentlig et speilbilde av 

Åpningsmalen. 


MONTASJEREDIGEREREN 

Montasjeredigering-verktøyet gjør at du kan 

brukertilpasse et Montasje-klipp ved å spesifisere dine 

egne underklipp og andre brukertilpasninger. Når du 

har plassert et Montasje-klipp på tidslinjen kan du gjøre 

bruk av redigeringen ved å dobbelt-klikke på klippet 

eller ved å velge Endre Montasje på klippets kontekst 

meny. 

Bruk av Montasje Redigering 

Hver Montasje-mal har sitt eget sett av spalter til video- 

og fotomateriale, representert ved slippsoner i 

Montasje Redigering. De flestes malene har minst én 

av disse, og maksimalt seks. Noen har også 

tekstrubrikker og andre parametere etter behov for å 

brukertilpasse spesialegenskaper. 

Montasje Redigeringer er oppdelt i fem deler. På 

venstre side, gir den kompakte versjonen av Biblioteket 

deg adgang til videoene og fotoene dine; På høyre side 

ligger et brukertilpassings-panel som inkluderer 

tekstfelt og andre kontroller som er påkrevet i forhold 

til mal parametrene. Avspilleren viser deg resultatene 

av endringene dine. Under Forhåndsvisningen ligger 

slippsonene til videoene og bildene dine. 

Interiørtrimming av Montasjeklipp 

Når en montasjemal starter eller begynner med en 

bruker-innstillbar mengde fullramme-video, som 

mange gjør, vil montasjeredigereren tidslinje inneholde 

håndtak for justering av innlednings- og avslutningstider 

- varigheten for fullramme-delene. Klikk på en 


hendel og dra mot venstre eller høyre for å justere hver 

varighet separat. Varigheten av midtdelen av klippet – 

den animerte delen – vil forkortes eller forlenges 

tilsvarende. Hvis du vil balansere innledende og 

utledende uten å påvirke varigheten av midtandelen, 

klikk mellom hendlene og dra. 

En del av Montasje Redigeringsvinduet, med 

tidslinjen (i bunnen) og slippsonene til video eller 

bilder (i midten). De nedre delene av Biblioteket og 

Avspilleren er henholdsvis til venstre og i den øvre 

del av midten. Klikk og dra justerings-håndtakene 

eller de stiplete delene av linjen for å beskjære 

innledende og utledende deler av klippet. Klikk 

mellom håndtakene (på den ubrutte delen av linjen) 

for å dra begge samtidig, og dermed reposisjonere 

midten i klippet uten å endre dens varighet. 

For en detaljert forklaring på malstrukturen, se “Malens 

anatomi” på side 154. 

Jobbe med slippsoner 

Tømming av slippsoner: For å slette et underklipp fra 

dets slippsone høyreklikker du på sonen og velger 

Fjern Media fra innholdsmenyen. 

Slå av lyd fra underklipp: Noen slipp-soner er 

markert med et lydsymbol. Dette indikerer at lyden fra 

videoklipp i denne sonen inkluderes i Montasjeklippets 

lyd. Hvis ikke du ønsker at lyden skal brukes, 

klikker du på symbolet for å slå av underklippet. 


Velge start på underklippet ditt: 

Videoen i en slippsone kan justeres til å 

starte forskjøvet i underklippet. For å 

justere startrammenn skal du klikke på 

og dra starten av klipp-glideren som ligger under 

slippsonen. Tastaturets venstre- og høyrepiler er 

praktiske til finjusteringer. 

Hvis slippsonen du arbeider med er aktiv ved det 

tidsindekset, vil forhåndsvisningen gjenspeile endringer 

i startframen. Når du finjusterer et underklipps 

startframe er det en god idé å sette markør-posisjonen 

til der hvor Spillerforhånds-visningen vil være til størst 

hjelp. 

Bruk av klippstart-glideren endrer verken 

underklippets posisjon innenfor malen eller dets 

varighet. Derimot velger du bare hvilket utdrag av 

klippet som skal brukes. Hvis du setter starten av 

underklippet så sent at videoen blir ferdig mens sonen 

stadig er aktiv vil den siste rammen av underklippet bli 

fryst for å utfylle tiden. 

Legg til effekter i slippsonene: Det er ikke mulig å 

legge til video eller lyd effekter direkte til Montasjeunderklippet. 

Istedet kan du forberede video segmentet 

med de ønskede effektene, som et separat filmprosjekt, 

og deretter dra prosjektet inn i slippsonen. Vær 

allikevel oppmerksom på at de filmprosjektene du 

utarbeider til Montasje slippsoner betydelig kan øke 

ytelses og minnebelastningen, pålagt av det prosjektet 

som bruker dem. 


KAPITTEL 7: 

Tittelendring 

Avid Studios Tittel Redigering er et kraftig verktøy til å 

lage og redigere animerte titler og grafikk. Dens 

omfangsrike rekker med tekst, bildeeffekter og verktøy 

gir utallige muligheter for den visuelle utformingen av 

filmen din. 

Områder for Tittelredigerings-visning: 

Forhåndsinnstillings Valg; Biblioteket; 

Redigeringsvinduet; Innstillingspanelet; 

Verktøyslinjen og Laglisten. 

Dette er hovedområdene av Tittel Redigeringsskjermbildet, 

nummerert som vist på illustrasjonen 

over: 

1. Forhåndsinnstillings Valg gir deg mulighet for å 

velge Stil- og Animasjonsinnstillinger, med 

forhåndsinnstillingene som er organisert etter 

utseende i fanene. En Stil er et bestemt utseende av 

Kapittel 7: Tittelendring 161

et tekst- eller et formlag i tittelen din; en Animasjon 

er en animasjonsrutine som kan tilføyes ethvert lag, 

men som oftest brukes i forbindelse med tekst. Se 

“Forhåndsinnstilling Stil” (side 168) og 

“Forhåndsinnstilling Animasjoner” (side 170) for 

mer informasjon. 

La musen hvile over en forhåndsinnstilling for å se 

hvordan den vil påvirke tittelen din. Et enkelt klikk 

legger til forhåndsinstillingen til det åpne laget. Når 

den er tillagt, kan Stilen tilpasses ved å gjøre bruk 

av Innstillingspanelet 

2. Biblioteket gir deg verktøy til å oppbygge titlene 

dine. Arkfanene øverst gir deg adgang til alt 

tilgjengelig media og innhold. Denne kompakte 

versionen av Biblioteket er funksjonelt identisk 

med Biblioteket i sin helhet, som beskrevet i 

kapittel 2. 

3. Redigeringsvinduet er ditt hovedarbeidsområde 

når du lager eller endrer en tittel. Det gir en 

forhåndsvisning av din tittel med praktisk 

redigering. Se side 181 for detaljer. 

4. Innstillings Panelet har nedtrekkbare underpaneler 

til hver av de tre innstillingskategoriene: 

Tekstinnstillinger, som styrer stil og størrelse i 

forhold til tekstrubrikker; Stilinnstillinger, til 

konfigurering av overflater, kanter og skygger; og 

Bakgrunnsinnstillinger, som retter seg mot tittelens 

bakgrunnslag. 

5. Verktøyslinjen har fire kontrollgrupper. Fra 

venstre til høyre: finner vi tilføy tekst- og tilføy 

form-verktøy; et sett lag-manipuleringskontroller; et 

sett transportkontroller, inklusiv en gjentakende 

avspilling-knapp; et par tellere som viser lengden 

på tittelen, og avspillingens posisjon. 


6. Lag Listen: Ethvert grafikk- eller tekstelement 

legger et lag i tittelen, som består av adskillige slike 

lag. Den ugjennomsiktlige delen av hvert lag 

tilslører lagene under; det nederste laget kan tilsløre 

bare bakgrunnen. 

I tillegg til å liste opp hvert lag etter navn, 

inkluderer Laglisten en animasjons-tidslinje som 

viser den tidsperioden hvert lag er aktivt, og de 

Animasjonene som har blitt lagt til. Disse 

egenskapene kan justeres ved å dra i dem. 

Prosessen med å bygge opp et bilde i lag, kalles 

“komposisjonering”. Fordi informasjonen i hvert lag er 

vedlikeholdt separat, og bare kombineres når bildet er 

lagt ut, er det mulig å returnere til komposisjoneringen 

når som helst og legge til nye lag, justere, omrokkere, 

fjerne eller erstatte eksisterende. 

Bygg opp et bilde i lag ved å starte med en tom frame 

(øverst til venstre). Det sjakkrutede mønsteret 

indikerer gjennomsiktlighet. Selv om bakgrunner kan 

ha transparente eller gjennomskinnelige områder, 

legger vi her til en ugjennomskinnelig bakgrunn (0) 

for skarphet, etterfulgt av påfølgende lag med 

ugjennomsiktlig innhold (1, 2, 3). I den endelige 

komposisjoneringen (nederst til høyre), overdekker 

øvre lag de som er under. 


Oppstarte (og forlate) Tittel Redigering 

Tittelredigeringen kan åpnes på to måter: ved å 

dobbelt-klikke på en tittel i Biblioteket eller på 

tidslinjen din; eller ved å klikke på Tittel-knappen på 

verktøyslinjen, på prosjektets tidslinje. 

Stikkord i tittelnavn 

Noen av titlene i Biblioteket har gjennomsiktlige 

områder, hvor innholdet av underliggende spor vil være 

synlig Navnene på disse titlene inneholder alle sammen 

stikkordet "overlay"(overlegg). 

Fullskjermstitler har ingen gjennomsiktlige områder: de 

opptar all plassen i videorammen. Deres navn 

inneholder stikkordet "fullskjerm". 

I Biblioteket kan du lett se titler av kun den ene, eller 

annen type, ved å søke på relevante stikkord. 

Tips: Andre stikkord du kan bruke når du leter etter 

titler i Biblioteket er "rull", "tversgående", "navn" eller 

"tittel". 

Lukke Tittelredigering 

For å lukke Tittelredigering bruker du en av de 

følgende metodene: 

• Klikk på OK-knappen nederst i Tittel Redigering. 

Hvis du åpnet tittelen fra Biblioteket, vil du bli bedt 

om å lagre endringer i tittelen under et nytt navn. 

Hvis du åpnet tittelen fra en tidslinje, vil din nye 

eller oppdaterte tittel bli en del av prosjektet du 

jobber på. 


BIBLIOTEKET 

• Klikk på Avbryt-knappen nederst i Tittel Redigering. 

Alle endringene du har gjort er kassert. 

• Klikk på knappen øverst til høyre i vinduet. 

Dette tilsvarer å trykke Avbryt, bortsett fra at nå får 

du mulighet for å lagre før du lukker, hvis du har 

endret noe. 

Fil meny 

Kommandoene i Fil-menyen i Tittelredigering lar deg 

lagre titler i datamaskinens filsystem, eller hente 

lagrede titler som du vil endre i. 

Åpne tittel: Med denne kommandoen kan du laste ned 

en tittel fra en filmappe på ditt lokale system eller 

nettverk. Hvis du har endret på den åpne tittelen før du 

gir denne kommandoen, vil du få mulighet for å lagre 

arbeidet ditt før du fortsetter. 

Lagre Tittel og Lagre Tittel som: Disse 

standardkommandoene, sammen med de foregående, 

lar deg eksportere titler til andre datamaskiner og dele 

titler med andre Avid Studiobrukere. 

I Tittelredigeringen vises Biblioteket som et Arkfanepanel 

i venstre side av vinduet. Arkfanene øverst gir 

deg adgang til alt tilgjengelig media og innhold. Den 

kompakte visningen av Biblioteket er funksjonelt den 

samme som hovedvisningen, som beskrevet i kapittel 

2.Til redigering av titler, Bibliotekets seksjoner av 

interesse Foto, Video og Filmprosjekter. 


Den kompakte versjonen av Biblioteket i 

Tittelendring gir den samme omfattende adgangen til 

dine media som den fulle versjonen. Se Kapittel 2 for 


Legg til Biblioteksmedia til en tittel 

For å legge til video eller bilde til tittelen, kan du dra 

den fra Biblioteket til Redigerings Vindu. Det nye 

elementet blir laget i en standardstørrelse der du setter 

det inn i Redigeringsvinduet. Du kan nå flytte, endre 

størrelsen eller rotere det som du vil. 

For å tilføye et foto som fullskjerms-bakgrunn til 

tittelen din, skal du dra det inn i bakgrunns-slippsonen i 

Bakgrunnsinnstillinger underpanelet.. Se “Bakgrunnsinnstillinger” 

på side 175 for detaljer. 

Du kan også bruke en video eller et bilde til å 

fylle ut overflaten, rammen eller skyggen av 

teksten din. For å gjøre dette skal du først tilføye en 


FORHÅNDSINNSTILLINGS 

overflate, ramme eller skygge til dine Stilinnstillinger 

ved å bruke tilføye-knappen (som illustrert). Deretter 

drar du bildet eller videoen inn i slippsonen til høyre 

for Fyll. 

VALG : 

Å sette opp en attraktiv tittel på en rask måte, er lett 

med Tittelredigeringens Forhåndsinnstillings Valg. 

Etter at du har satt inn teksten din, og har valgt tekstlag, 

kan du tilføye en hvilket som helst forhåndsinnstillt 

Stil til den med et enkelt klikk på musen. For å gjøre 

det enda lettere, kan du la musen hvile over et hvilket 

som helst Stil-ikon, og så vil Redigeringsvinduet 

forhåndsvise effekten av å tilføye Stilen til laget. 

Selv om du ikke kan finne akkurat den Stilen du ønsker 

deg i forhåndsinnstillingene, kan du ofte spare tid på å 

finne en som er nesten som du vil ha den, og så 

finjustere i Stilinnstillinger -underpanelet. 

Forhåndsinnstillings Valg, med den valgte Stil-fanen. 

Ved å klikke på navnet til en av forhåndsinnstillingsfamiliene 

på listen åpner du en nedtrekks-skuffe med 

ikoner. 

Hvis du vil forbedre tittelen din visuelt, er bruk av 

animasjoner et glimrende valg. Klikk på Animasjonsfanen 

i Forhåndsinnstillingsvalg. De tre gruppene av 

tilgjengelige forhåndsinnstillinger svarer til lagets 

livsfaser. 


Animasjons-forhåndsinnstillingene er kategorisert 

etter den rollen de spiller i forhold til å introdusere 

et lag, vise det, eller fjerne det fra visning. 

På samme måte som med Stil, kan animasjonene bli 

forhåndsvist som de kommer til å se ut på tittelen din, 

ved å la musen hvile over et hvilket som helst av 

forhåndsinnstillings-ikonene. Når du har bestemt deg 

for hva du vil ha, kan du velge Animasjon med et 

enkelt klikk. 

Forhåndsinnstilte Stiler 

Stil-fanen i Tittelredigeringens Forhåndsinnstillingsvalg 

stiller til rådighet visuelle stiler som 

kan legges til teksten og formlagene i tittelen din. 

Forhåndsvis Stiler 

For å forhåndsvise en bestemt Stil på et bestemt lag 

skal du først velge et lag og deretter åpne Stil-fanen i 

Forhåndsinnstillingsvalg og la musen hvile over 

miniatyrbildet. Når du lar den hvile der, vil 

Redigeringsvinduet forhåndsvise hvordan tittelen vil se 

ut i den valgte Stilen. Dette lar deg se den umiddelbare 

effekten i en kontekst. 

Tilføye en Stil 

For å legge til en forhåndsinnstilt Stil til en tekst eller et 

vektorgrafikklag, velg først laget med musen ved å 

klikke i Redigeringsvinduet (side 181) eller Laglisten 

(side 189). Du kan også påvirke mer enn et slikt lag 


samtidig, ved å bruke flere utvalg, eller en laggruppe 

(side 196). 

Når du begynner å bruke Stiler, velg en familie av 

forhåndsinnstillinger: Standard, Skygge, Skrå eller 

Uthevet. La musen hvile over miniatyrbildene for å 

forhåndsvise forhåndsinnstillingene; klikk på 

miniatyrbildet for å legge en til laget. 

Når du har valgt laget eller lagene du vil endre, bruk en 

av de følgende metodene for å legge til en Stil: 

• Klikk på det tilhørende miniatyrbildet i 

Forhåndsinnstillingsvalg. 

• Dra miniatybildet fra Forhåndsinnstillingsvalg til 

laget i Redigeringsvinduet. 

• Dra miniatyrbildet fra Forhåndsinnstillingsvalg over 

på et av lagene eller et av gruppelagene i Laglistetoppen. 

Kopiere en stil 

I stedet for å legge til en forhåndsinnstilling, kan du 

klone en del av en stil, som i tilfellet med tekstlag 

inkluderer skriftinfomasjon så vel som egenskaper for 

Stilen i seg selv. For å oppnå dette skal du bruke 

Kopier Egenskaper i innholdsmenyen, på laget i 

Redigeringsvinduet, og lim inn Egenskaper i det 

ønskede laget. 


Forhåndsinnstilte Animasjoner 

Animasjonsfanen i Forhåndsinnstillingsvalg inneholder 

animasjonsrutinene som gir Tittelredigeringen mye av 

sin styrke. Disse animasjonene blir lagt til og fungerer 

på enkeltlag i tittelen din. Animasjonene er delt inn i tre 

klasser basert på den andelen av lagets levetid de 

påvirker: start, betoning og avslutt. 

• En startanimasjon kontrollerer ankomsten på laget – 

den første gangen den fremtreder i den kjørende 

tittelen. 

• En betoningsanimasjon opprettholder publikums 

fokus på innholdet i et lag, ved å gi det 

oppmerksomhetsskapende handling i dens tid på 

skjermen. 

• En avsluttningsanimasjon tar laget bort fra skjermen 

igjen og fullfører dets livssyklus. 

Hvert lag kan ha en Animasjon av hver type. Alle 

Animasjoner er valgfrie. Men det er også fullt mulig å 

ha en tittel uten Animasjoner i det hele tatt. 

Animasjons kolleksjonen 

I hver av de tre typene Animasjoner, kan de fleste 

animasjonene bli gruppert inn i forskjellige 

standardklasser basert på deres handlingstype: 

Bokstavbaserte Animasjoner fungerer på nivå for 

enkeltbokstaver i en tekstrubrikk (andre typer lag blir 

behandlet som bestående av enkeltbokstaver). For 

eksempel, i startanimasjonen “Bokstavrotasjon”, er 

bokstavene i tekstlaget først sett fra siden, så roterer de 

på plass en etter en til alle er i deres normale posisjon. 


Ordbaserte Animasjoner fungerer på samme måte, 

men med ord som den minste animasjonsenheten. I 

start-animasjonen “Ord fra bunnen” flyter ordene i 

laget opp, og inn i posisjon en etter en, fra under 

rammen. 

Linjebaserte Animasjoner er tenkt til lag med flere 

linjer med tekst, der hver enkelt blir behandlet etter tur. 

I start-Animasjonen “Linjer bakfra” blir hver linje 

brakt til skjermen langs et perspektivt spor som om det 

kom fra bak tilskuerens egen posisjon. 

Sidebaserte Animasjoner påvirker hele laget samtidig. 

Et eksempel er start-Animasjonen “Tønne ruller” som 

“ruller” laget inn i posisjon fra øverst som om det ble 

malt på siden av en usynlig rullende tønne. 

Match start- og avsluttningsanimasjoner 

De fleste start-Animasjonene har en tilsvarende 

avsluttnings-Animasjon som de kan pares med hvis 

visuell konsistens er ønsket. For eksempel, et lag som 

starter med animasjonen “Ord fra uendeligheten” kan 

bli konfigurert til å avslutte med “Ord til 

uendeligheten”. Uansett, denne typen konsistens er bare 

et valg, ikke et krav, og du kan blande og tilpasse 

animasjoner av disse tre typene på den måten du selv 

ønsker. 

Forhåndsinnstillingsvalg tilbyr Start-, Betonings- og 

Avsluttningsanimasjoner. Hvert lag i en tittel kan 

bruke en Animasjon fra hver type. 


Forhåndsvis Animasjoner 

For å forhåndsvise en bestemt Animasjon i et bestemt 

lag skal du først velge et lag og deretter åpne 

Animasjons-fanen i Forhåndsinnstillingsvalg og la 

musen hvile over det ønskede miniatyrbildet. Når du 

holder musen over, vil en forhåndsvisning av 

tittelanimasjonen avspilles gjentatte ganger i 

Redigeringsvinduet, så du kan se effekten med det 

samme. 

Legge til animasjoner 

For å legge til en bestemt animasjon til et bestemt lag, 

velg først laget, og gjør så ett av følgende: 

• Klikk på Animasjonens miniatyrbildet i 

Forhåndsinnstillingsvalg. 

• Dra Animasjonens miniatyrbilde fra 

Forhåndsinnstillingsvalg til et tilgjengelig lag (et 

som ikke er maskert av andre lag) i 

redigeringsvinduet. 

• Dra minitatyrbildet av Animasjonen fra 

Forhåndsinnstillingsvalg over i et lag eller et 

gruppelag i Laglistens topp. 

Når du bruker en av disse metodene vil Animasjonen 

bli lagt til laget, og erstatte den eksisterende 

Animasjonen av samme type på det laget, om det er 

noen der. Se “Laglisten” på side 189 for detaljer om å 

jobbe med Animasjoner i laglisten. 


LAGE 

OG REDIGERE TITLER 

En tittel i Avid Studios Tittelredigering er bygget av 

elementer av fire typer: 

Bakgrunnslaget: Som standard er bakgrunnen fullt 

gjennomsiktlig. For overleggstitler er dette det du 

normalt ønsker. For spesielle formål, eller på 

fullskjermstitler, kan du velge en farge, en fargetoning, 

et bilde eller en video til bakgrunnen. For 

tilleggsfleksibilitet inkluderer Bakgrunninnstillingene 

også en kontroll for uklarhet. Se “Bakgrunnsinnstillinger” 

på side 175 . 

Video og bildelag: Ressursene som utgjør disse lagene 

kommer fra Videoer, Bilder og Filmprosjektseksjonene 

i Biblioteket. Lagene støtter de samme 

operasjonene som tekst og formlag, unntatt benyttelse 

av Stiler. 

Tekst og formlag: Disse er “vektorbaserte” lag, som 

betyr at de ikke er lagret som punktgrafikk som video 

og bildefiler, men som en type “oppskrift” for å lage 

bilder fra rette og buede linjesegmenter som 

egenskaper (f.eks farger) og spesielle effekter (f.eks 

uskarphet) kan legges til. Som video og bildelag kan 

disse vektorbaserte lagene bli dratt, endret i størrelse, 

rotert og gruppert, og du kan legge til animasjoner til 

dem. Ulikt andre lag, derimot, kan de også bli tilpasset 

med Stiler fra Stilseksjoneni Forhåndsinnstillingsvalg. 

Se “Forhåndsinnstillingsstiler” på side 168 for detaljer. 

Animasjoner: Animasjoner er animasjonsrutiner som 

kan legges til et hvert lag i tittelkomposisjonen bortsett 


fra bakgrunnen. Animasjoner velges og legges til fra 

Animasjonsfanen i Forhåndsinnstillingsvalg. Når en 

animasjon har blitt lagt til et lag kan dens timing bli 

justert i Laglistens tidslinje. Se “Forhåndsinnstilling 

Animasjoner” (side 170) og “Lagliste” (side 189) for 


Lage tekst og formlag 

Lage et tekstlag klikk enten på Legg til 

tekst-knappen i toppmenyen på laglistens 

tidslinje, eller ganske enkelt dobbeltklikk et tomt 

område i Redigeringsvinduet. Et nytt lag som 

inneholder standard tekst vil dukke opp. Denne teksten 

blir automatisk valgt, og vil bli erstattet hvis du nå 

begynner å skrive. 

For å lage et formlag, klikk på Legg til 

form-knappen (til høyre for Legg til tekst), 

og så velg i popp-opp-menyen. De tilgjengelige 

valgene inkluderer sirkel, firkant, ellipse, rektangel, 

vannrette og loddrette “pilleformer” og trekant. Når du 

velger dukker et nytt lag av gitt form og standard 

størrelse opp i midten på Redigeringsvinduet. 

Endre lag 

Resten av dette kapittelet gir deg detaljer om å endre 

bakgrunn og lag i tittelredigering. 

• For å lære mer om tilpasning av bakgrunnslaget, se 

“Bakgrunnsinnstillinger” rett under. 

• For mer informasjon om flytting, endring av 

størrelse, rotasjon og omorganisering av alle typer 

forgrunnslag, se "Redigeringsvinduet" på side 181 

eller "Laglisten" på side 189. 


• For å lære mer om endring av tekst og innstille 

tekstegenskaper, se “Tekst og tekstinnstillinger” på 

side 184. 

• Flervalg og gruppering er dekket under “Arbeide 

med laggrupper” på side 196. 

• Til sist, for å lære mer om Animasjonsendring i 

laglistens tidslinje, referer til “Laglisten” på side 

189. 

Bakgrunns innstillinger 

Ulikt forgrunnslagene i en tittel, oppstår ikke de 

spesielle bakgrunnslagene i Laglisten, og kan ikke 

endres i Redigeringsvinduet. I stedet for er bakgrunnen 

kontrollert fra Bakgrunnsinnstillings-panelet. 

Bakgrunnsinnstillings-panelet lar deg lage 

bakgrunnen i en tittel. Det lille forhåndsvisningsområdet 

fungerer som en Fargevalgs-knapp og også 

som et slipp-mål for videoer og bilder fra Biblioteket. 

Her har Størrelsesforholds-menyen blitt åpnet ved å 

klikke på knappen over. 

Standard bakgrunn for en tittel er fullt gjennomsiktlig. 

Hvis tittelen din vises i et av de øvre sporene i 

prosjektets tidslinje, vil en video eller andre bilder i 

sporet under bli synlig bak tittelforgrunnen. 


Lag en ensfarget eller tonet bakgrunn ved å klikke 

på bakgrunn-forhåndsviningsområdet. Dette får frem en 

fargevalgs-dialog som blant annet har en dråpeteller, 

som lar deg velge en farge fra hvor som helst innenfor 

Tittelredigerings-vinduet. 

Du kan velge å ha en tonet bakgrunn ved å velge 

Tonings-fanen øverst på fargepaletten. Ytterligere 

toningsmarkører kan innstilles ved å klikke en enkelt 

gang under toningsfanen. Toningsmarkørene kan 

fjernes ved å dra dem vertikalt (loddrett) ut av 

faneområdet. 

Å bruke video eller stillbilde til bakgrunn. Dra delen 

fra video eller fotoseksjonen i Biblioteket, til 

bakgrunnsforhåndsviningen, som også fungerer som 

slippsone 

For å gjøre bakgrunnen gjennomskinnelig, plasser 

knappen på glideren for uklarhet hvor som helst 

mellom fullt gjennomsiktlig (helt til venstre) og helt 

ugjennomskinnelig. Ved å dobbeltklikke på glideren 

går den tilbake til å være ugjennomskinnelig. 

For å tilbakestille bakgrunnen til dens 

standardtilstand (uten bakgrunn), skal du klikke på 

søppelbøtten. 

Stil innstillinger 

Innstillingsfeltet gir adgang til Stilinnstillinger, hvor du 

kan utforske, modifisere, legge til eller slette de 

individuelle detaljlagene som er lagt over for å 

generere en spesiell stil. 


Klikk på 'utseendeinnstillinger'-pilen på 

innstillingspanelet for å åpne et underpanel hvor 

utseendet for et lag kan redigeres. Ved siden av 

navnet på den valgte forhåndsinnstillingen ('Blå 

bevel') finnes tre knapper for å lage nye detaljlag. 

Redigeringspanelet for overflatedetaljer er åpent; 

under dette er panelene for Kant 1 og Skygge 1 

lukket. 

Det finnes tre typer detaljlag: overflate, kant og skygge. 

De tre typene skiller seg ikke fra hverandre i 

innstillingene de støtter, men i standard posisjonen, 

som de blir satt inn i lagstabelen på. Med mindre de 

eksplisitt blir dratt ut av posisjon, vises alltid 

overflatedetaljer på toppen av laglisten, etterfulgt av 

kanter, og til sist skygger. Etter at alle detaljer har blitt 

laget, kan det derimot bli dratt opp eller ned i 

lagstabelen som ønsket. 


Overflate, kant og skygge: En ny overflatedetalj 

(øverst til venstre) er lagt til over det øverste 

eksisterende overflatelaget; nye kant- og 

skyggedetaljer blir lagt til under det nederste laget i 

hver deres type. 

Egenskapene til de individuelle detaljlagene kan 

modifiseres ved hjelp av kontroller på nedtrekkbare 

endrepaneler i Stilredigering. 

De følgende detalj-egenskapene er til rådighet: 

• Forskyving X og Forskyving Y: Disse gliderne 

innstiller posisjonen i detaljlaget, i forhold til til den 

normale posisjonen på tekst eller grafikk, som Stilen 

er tillagt. Graden av forskyving er -1,0 (venstre, eller 

nederst) til +1,0 (høyre, eller toppen). Maksimal 

forskyving representerer en åttendedel av bredden og 

en åttendedel av høyden på arbeidsområdet i 

Redigeringsvinduet. 


I dette eksempelet har vi en Stil med tre detaljlag, 

som har blitt tillagt et enkelt tekstlag. Detaljlagene er 

identisk innstillt, bortsett fra forskyvnings-verdiene, 

som er: øverst til venstre (-1,0, 1,0); i midten (0, 0); 

nederst til høyre (1,0, -1,0). 

• Størrelse: Denne glideren 

innstiller tykkelsen på segmentene 

som er brukt til å trekke tekst eller 

grafikk, fra null til 2, der 1 

representerer standard tykkelse. 

Dette eksempelet inkluderer tre detaljlag som 

varierer i størrelses-verdier. Fra venstre til høyre: 

0,90,1,0, 1,20. Den visuelle effekten på variasjonen i 

størrelse, avhenger av standard tykkelsen på strøkene 

i laget. I et tekstlag avhenger dette av valgt skrifttype 

og størrelse. 

• Uskarphet: Ettersom denne 

glideren øker i verdi fra 0 til 1 

blir det påvirkede laget mer 

og mer spøkelsesaktig og 

utydelig. 

Detaljlagene i dette eksempelet avviker bare i sine 

innstillinger på uskarphet. Fra venstre til høyre: 

0,15,0, 0,40. 


• Uklarhet: Denne glideren innstiller uklarheten på 

detaljlaget fra 0 (gjennomsiktlig) til 1 

(ugjennomskinnelig). 

• Fyll: Klikk på fargeprøveknappen for å åpne en 

fargevelger der fyllfargen på detaljlaget kan 

innstilles. Fargevelgeren inkluderer en dråpeteller 

som lar deg velge en farge fra et hvilket som helst 

sted innenfor Tittelredigeringen. 

Du kan innstille en tonet bakgrunn ved å velge 

Tonings-knappen øverst på fargepaletten. Ytterligere 

toningsmarkører kan innstilles ved å klikke en enkelt 

gang under toningsfanen. Toningsmarkørene kan 

fjernes ved å dra dem vertikalt (loddrett) ut av 

faneområdet. 

Arbeide med detaljlag 

I tillegg til å innstille egenskapene til eksisterende 

detaljlag, kan du legge til detaljer på alle de tre typene. 

Ved å slette detaljer, og omgruppere detaljlagene. 

Legg til et detaljlag, ved å klikke på en av de 

tre små knappene øverst til høyre i 

Stilinnstillinger. Fra venstre til høyre, disse lager et nytt 

overflate-, kant- og skyggelag hver for seg. 

Plasseringen på det nye detaljlaget i lagstabelen er 

bestemt av dets type, og er forklart over. 

Slett et detaljlag ved å klikke på søppelbøtten i 

toppmenyen i detaljendrings-panelet. 

Gi et detaljlag et nytt navn ved å dobbeltklikke på 

navnet, og deretter skrive navnet du ønsker, og trykk på 

Enter. 

Skjul et detaljlag midlertidig ved å klikke på det 

stiplede slå til/fra synlighet-ikonet i detaljoverskriften. 


Lukk eller Åpne endringspanelet i et detaljlag, ved å 

klikke på pil-knappen til venstre i toppmenyen. 

Omgruppere detaljlag, ved å dra toppmenyen på 

redigeringspanelet til dets nye plassering. Hvis stilen du 

endrer inneholder mer enn to eller tre lag, kan det være 

lettere å følge handlingen dersom du lukker ned 

panelene først slik at hele stabelen er synlig samtidig. 

Lagre en tilpasset Stil 

Når du har fullført redigeringen av en tilpasset Stil, kan 

du lagre den i “Mine Stiler”- forhåndsinnstillingsgruppen 

ved å klikke på Lagre stil knappen i 

toppmenyen til Stilinnstillinger. Før du lagrer er det en 

god ide å gi stilen et nytt navn. For å gjøre det, 

dobbeltklikk på det aktuelle navnet i innstillinger, skriv 

et beskrivende navn til stilen, og trykk Enter. 

Når utseendet er lagret kan du gjenhente det når du 

ønsker gjennom forhåndsinnstillingsvelgeren, under 

'Mine utseender'. 

Redigeringsvinduet 

Redigeringsvinduet er hovedområdet for 

forhåndsvisning og redigering i Tittelredigering. Det er 

her du omorganiserer, endrer størrelse og roterer 

forgrunnslagene på tittelen din. 

Et nødvendig første trinn for de fleste typer endringer 

er å velge laget eller lagene du vil påvirke. Valgte lag 

blir dratt inne i en ramme med åtte kontrollpunkter for 

størrelse og et rotasjonshåndtak øverst, til rotering av 

det valgte, i engrads økninger. De fleste typer lag kan 

bli “tas tak i” for å bli dratt til en ny posisjon ved å 

klikke på kontrollframen. 


Rotere et formobjekt innen redigeringsvinduet. Det 

lille punktet, øverst i midten av kontrollframen er 

rotasjonshåndtaket til laget. For å rotere et lag, klikk 

ned på det tilhørende rotasjonshåndtaket og dra. Når 

du holder musen over rotasjonshåndtaket vil 

musepekeren se ut som en sirkulær pil. 

Med tekst- og formlag kan noe av laginnholdet komme 

til å dukke opp utenfor kontrollframen. Dette oppstår 

hvis en av “detaljene” innenfor Stilen blir angitt med en 

vannrett eller loddrett forskyvning, som flytter detaljen 

bort fra den nominelle plasseringen av laget. Se side 


Lagoperasjoner i redigeringsvinduet 

Operasjonene beskrevet her er for enkeltlag, men kan 

utvides til å virke med flere lag samtidig. Se “Arbeide 

med laggrupper” på side 196 for mer informasjon. 

For å velge et lag i redigeringsvinduet, klikk på lagrektanglet 

med musen. Dette gjør at lagets 

kontrollramme kommer opp, klart for redigering. 

Lag svarer på museklikk hvor som helst innenfor deres 

innholdsrektangel (rektangelet som vises av 

kontrollframen når den er valgt). Dette betyr at du 

muligvis ikke kan manipulere et lag som er synlig bare 


fordi det ligger under et gjennomsiktlig område 

innenfor innholdsrektangelet til et annet lag. For å 

redigere med musen i slike tilfeller, må du først skjule 

det øverste laget(-ene) som beskrevet under 

“Laglisten”. Se side 189 for detaljer. 

Flytt et lag uten tekst, ved å klikke hvor som helst 

innenfor rektangelen, og dra det til den nye 

plasseringen. 

Flytt et tekstlag, Ved å plassere 

musen nær kanten på lagets 

kontrollframe inntil du ser drapekeren 

(firveis piler) oppstå, så 

klikker du og drar som normalt. 

Å klikke innenfor framen, som 

du ville gjort på et lag uten tekst, ville i stedet aktivere 

tekstredigerings-modus. Se “Tekst og 

tekstinnstillinger” under, for detaljert informasjon. 

Endre størrelsen på et lag, men behold 

proporsjonene ved å klikke i et hjørnepunkt på 

kontrollframen, og dra utover eller innover til den 

ønskede størrelsen er nådd. 

Endre størrelsen på et lag men modifiser 

proporsjonene ved å klikke på et sidepunkt på 

kontrollframen, og dra. Ved å endre størrelsen med 

midtkontrollpunktet på to tilgrensende sider i 

rekkefølge, kan du lage en ønsket størrelse og 

proporsjon. 

Rotere et lag ved å klikke på det tilhørende 

rotasjonshåndtaket og dra. For mer nøyaktig kontroll 

over rotasjonen, kan du bevege muspekeren bort fra 

midten av rotasjonen mens du drar. Den ekstra 

avstanden gjør det mulig å definere mindre vinkler 

mellom en musposisjon og den neste. 


Endre stabelposisjonen for et lag ved å høyreklikke 

på laget, og velge fra innholdsmenyen en av 

kommandoene på undermenyen Orden. Send til Bak, 

Send Tilbake, Få fremst, Få fremover. Praktiske 

tastaturgjennveier er tilgjengelige til alle de fire 

operasjonene; henholdsvis, Ctrl+Minus, Alt+Minus, 

Ctrl+Pluss og Alt+ Pluss 

En annen fremgangsmåte for å omorganisere lag, som 

kan være mer praktisk i titler der flere lag overlapper, 

er å bruke Laglisten. Se side 189 for detaljer. 

Slett et lag ved å velge kontrollframen eller velge det i 

Laglisten. Trykk da Slett Alternativt, kan du bruke en 

av innholdsmeny-kommandoene Slett lag. I tilfelle av 

at tekstlag er i tekstendrings-modus, vil Slettkommandoen 

(og Slette -tasten) bare påvirke lagets 

tekst og ikke laget selv. 

Tekst og tekstinnstillinger 

På tross av det grafiske raffinementet i Tittelredigering 

er i mange tilfeller den største grunnen til å bruke titler, 

den teksten de inneholder. Redigeringen tilbyr derfor 

flere spesialiserte valg for å hjelpe deg med å sikre at 

du kan få din tekst til å se ut akkurat slik du ønsker det. 

Testoperasjonene vi vil se på under inkluderer: 

• Redigere teksten 

• Forandre skrifttype, størrelse og stil 

• Innstill tekstjustering og flyt 

• Kopiere og lime tekstegenskaper 

De områdene av Tittelredigeringen som er av størst 

interesse i tekstarbeide er Redigerings Vindu og 


Tekstinnstillings-panelet. Ved utforming av et tekstlag 

kommer i Forhåndsinnstillingsvalg og Stilinnstillings - 

panelet også på banen. Se “Forhåndsinnstilling Stil” 

(side 168) og “Stilinnstillinger” (side 176). 

Tekstendringsmodus 

Som beskrevet annet steds, må du være nøye med å 

klikke på kanten og ikke et sted inni kontrollframen, 

når du drar i et tekstlag, for å unngå å sette laget i 

tekstendrings-modus, ved en feiltakelse. For 

operasjonene som er beskrevet her, derimot, er 

tekstredigerings-modusen nøyaktig det vi vil oppnå. I et 

nylaget tekstlag er tekstredigerings-modusen allerede 

klar til bruk: du kan begynne å taste inn med det 

samme, og på den måten erstatte standardteksten. 

Aktiver endring i et allerede eksisterende lag ved å 

klikke hvor som helst inni kontrollframen. 

Tekstredigerings-modus blir aktiv og – for å spare deg 

for et ofte påkrevd trinn – blir all eksisterende tekst i 

laget automatiske valgt. Som vanlig er valgt tekst 

indikert ved utheving. 

Et tekstlag med all tekst valgt. Fra venstre til høyre 

bestemmer tekstredigeringskontroller i toppmenyen 

over bokstavstil (fet, skråstilt, understreking); 

tekstjustering og tekstflyt; og bokstavtype og 

størrelse. I tekstredigerings-modus har muspekeren 

over laget en “I-bjelke” som vist her. 


Endre selve teksten ganske enkelt ved å starte med å 

skrive inn. Den uthevede teksten fjernes og teksten du 

skriver inn tar dens plass. Etter som du skriver blir det 

aktuelle innsetnings-punktet (stedet i teksten hvor de 

nye bokstavene blir satt inn) indikert med en loddrett 

linje. 

Hvis du vil legge til ny tekst uten å miste det som 

allerede var der, klikker du på det ønskede 

innsettingspunktet etter at du har satt laget i 

endringsmodus, eller bruker piltastene til å manøvrere 

innsetningspunktet som ønsket. 

Du kan også utheve (og dermed 

også erstatte) kun en del av teksten 

før du begynner å skrive: trekk 

musen hen over bokstavene, eller 

hold nede Shift mens du bruker 

pil-tastene. Du kan også trippelt-klikke for å velge all 

teksten i et lag eller dobbelt-klikke på et ord for å velge 

kun det ene ordet. Til sist, hvis du ønsker å velge all 

tekst i laget igjen, kan du bruke musen eller piltastene 

som nettopp beskrevet, eller bruke standard hurtigtast 

CTRL+A. 

Tekstinnstillings-panelet 

Det øverste Innstillings-underpanelet er denne gruppen 

av kontroller til endring og utforming av innholdet i det 

pågjeldende tekstlaget. 

Å bruke tekstfeltet 

I de tilfellene hvor teksten i Redigeringsvinduet er 

vanskelig eller umulig å få til å endre, gir tekstfeltet i 

panelet en annen praktisk måte å velge og endre teksten 

din på. Dette er hva du skal gjøre hvis teksten er ute av 

skjermen ved markørens posisjon, som hender noen 

ganger når vi har å gjøre med Animasjoner. Tekstfeltet 


utvider seg så du har mulighet for å skrive på opp til tre 

linjer, og så kommer det frem et rullefelt hvis du 

skriver mer, og har bruk for fler linjer. 

Stilsett uthevet tekst 

De fleste av Tittelredigerings tekstkontrollene er 

sannsynligvis kjente for deg, fra bruk av liknende 

kontroller i andre programmer. De som påvirker bare 

den uthevede teksten er disse: 

Stilsetting av tekst: For å velge eller 

fravelge fet, skråstilt eller understreket 

egenskap på uthevet tekst, bruk de avlange knappene i 

toppmenyen, eller standard tastaturgjenveier, Ctrl+B, 

Ctrl+I og Ctrl+U. 

Knappene lyser opp når de respektive 

stil-valgmulighetene er aktive. 

Bokstavtype: Dine titler er det perfekte stedet å 

eksperimentere med fantasifulle skjermbokstaver, så du 

vil sannsynligvis bruke nedtrekkslisten ganske ofte. 

Hvis du har mange skrifttyper i ditt system kan listen 

bli ganske lang. For lettere navigering kan du trykke 

den første bokstaven i skriftnavnet og det vil ta deg rett 

til den tilsvarende alfabetiske plasseringen i listen. 

Klikk på den skrifttypen du ønsker, eller flytt til navnet 

ved å bruke opp- og nedpils-tastene og trykk Enter. 

For å velge en skrifttype, åpne nedtrekkslisten og 

klikk på den du ønsker. Skrifttypen blir bare lagt til 

den aktuelle uthevede teksten. 


Skriftstørrelse: Tittelen gir flere 

metoder til å innstille skriftstørrelsen. 

Du kan sette inn en ny verdi direkte i skriftstørrelsesendringsfeltet 

(opptil 360, eller bruke nedtrekkslisten 

ved siden av til å vise en liste med forskjellige 

størrelser. Videre mot høyre, forandre forminsk skrift 

og forstørr skrift størrelsen i intervaller som utvider seg 

ettersom skriftstørrelsen øker. 

Kopiere og lime tekststiler 

I både tekst- og formlag, finner du Kopier egenskaper 

og Sett inn egenskaper innholdsmenydelene ved å 

høyreklikke på en kontrollramme i Redigeringsvinduet. 

De lar deg kopiere Stiler fra ett lag til et annet uten å 

skulle åpne Stilseksjonen i Forhåndsinnstillings-valg 

I forhold til tekst, reproduserer også denne operasjonen 

skrifttypen, størrelsen og stilen fra et tekstlag til et 

annet, og virker også på delvise utvalg inne i et 

tekstlag. 

Tekstjustering 

I titler med flere linjer med tekst, 

stiller Tittelredigering til rådighet en 

standard-meny med justeringsvalg. Standard for nye 

tekstlag er sentrert justering (Midtstill i 

nedtrekkslisten), hvor hver separate linje blir 

horisontalt sentrert på den tilgjengelige plassen. 

Tilleggsvalgene gir mulighet for Venstrejustering, 

høyrejustering og justering. 

Tekstflyt 

For å imøtekomme de forskjellige samlingene 

med forskjellige språk, med tanke på retningen 

som linjer med tekst blir skrevet i, og for maksimal 


LAG 

grafisk designfleksibilitet, har Tittelredigeringen en 

meny med åtte tekstflytvalg. Disse valgene, som virker 

i fellesskap med valgene, som tidligere beskrevet, 

påvirker ikke bare måten teksten blir vist på, men også 

betydningen av standardtaster som Home og End. 

Utforming av Stiler 

Som forklart I “Forhåndsinnstillings-stiler” 

på side 168, kan 

utseendet på tekst- og formlag bli 

overført av applikasjonen til Stiler i 

Forhåndsinnstillings-valg. I et 

delvis uthevet tekstlag, påvirker en stil bare den 

uthevede teksten. I prinsippet kan hver individuell 

bokstav i tittelen din bli gitt sin egen Stil. 

LISTEN 

Laglisten, som opptar det meste av plassen i den 

nederste delen av tittelredigerings-visningen, har to 

kolonner: en med lagoverskrifter og en med 

tidslinjespor. I hver rad inneholder toppen navnet på 

laget, og en synlighets-knapp. I toppen til høyre, 

fungerer tidslinjesporet som en grafikkredigerer som 

kontrollerer livslengden til laget, inni tittelen som 

helhet, og varigheten på enhver Animasjon som har 

blitt lagt til laget. 


Venstredelen av Laglisten inneholder 

lagoverskriftene; til høyre ligger en animasjons 

tidslinje, hvor hvert lags tid, og enhver Animasjon 

som er tillagt, kan vises og endres. (Viser kun delen 

lengst til venstre i tidslinjen.) 

Hvis tittelen som du endrer i, ble åpnet i Filmredigering 

eller Plateredigering, vil Laglistens tidslinje vise 

lengden af klippet. For å endre på dette, kan du gå 

tilbake til prosjektets tidslinje og beskjære tittelen der. 

Hvis tittelen ble åpnet i Biblioteket, og ikke er bundet 

til et klipp i prosjektet, kan lengden endres i 

Tittelredigering. Innstill den ønskede varigheten ved å 

skrive inne verdiene direkte i Varighets-telleren på 

høyre side av tidslinjen i verktøyslinjen. Alle lag vil bli 

tilpasset i forhold til den nye lengden. 

I tillegg til lagets topp og tidslinje, har Laglisten en 

verktøysmeny som er hjem-base for viktige grupper 

med kontroller (se “Laglistens verktøyslinje” under). 

Arbeide med Laglisten 

Laglisten er en flerspors-tidslinje som er veldig lik på 

prosjekt-tidslinjen. Noen operasjoner, som for 

eksempel dem som har å gjøre med Animasjoner, er 

allikevel spesielle for Tittelredigeringen. 


Lagoperasjoner 

De prosedyrene som blir beskrevet her blir alle sammen 

utført i den øvre delen av Laglisten. 

Velge lag 

Å klikke på en overskrift i Laglisten, har den samme 

effekten som å velge laget i Redigeringsvinduet (og 

motsatt). Lagnavnet blir uthevet og lagets 

kontrollframe kommer frem. Flervalg er også tillatt, 

ved bruk av standard Windows mus og 

tastaturkombinasjonene Shift-Klikk (utvidet valg), Ctrl- 

Klikk (av og påvalg for et element), og Shift+Ctrl- 

Klikk (utvidet valg fra siste element som er blitt 

klikket). Se “Arbeide med laggrupper” på side 196 for 

informasjon om hvordan flervalg brukes. 

Lagnavn og navneendring 

Når du lager et nytt lag, gir Tittelredigeringen det et 

standard navn basert på ressursnavnet og filnavnet. 

Siden standard navn ofte er veldig beskrivende for 

lagets innhold, kan det være nyttig i en tittel med flere 

lag å gi dem tilpassede navn, som gjør det enklere å se 

med en gang hvilket navn som går til hvilket lag. 

Navnet på et nytt tekstlag er det samme som dets 

standard tekst (“Din tekst her”). Med mindre du gir 

laget et tilpasset navn vil dets standard navn fortsette å 

passe uansett hvilken tekst du skriver inn i laget. Med 

en gang du har gitt tekstlaget et annet navn, vil ikke 

senere endringer til teksten lenger påvirke lagnavnet. 

Standard oppførsel kan likevel bli gjenopprettet ved å 

sette inn et blankt navn. 

Ved å klikke på lagets navn, kan du endre navnet på et 

grunnleggende lag. Et redigeringsfelt åpnes, med det 

eksisterende valgte navnet. Skriv inn det nye navnet og 


trykk Enter eller klikk utenfor redigeringsfeltet for å 

avslutte. 

Omrokkere lag 

Som vi så på side 182 (Lagoperasjoner i 

Redigeringsvinduet) kan posisjonen til et lag i 

lagstabelen bli endret ved hjelp av kommandoer i Laginnholdsundermeny, 

eller ved snarveier på tastaturet 

slik som Ctrl+Pluss (Lag Få fremst). 

Laglisten tilbyr en mer direkte 

løsning: dra ganske enkelt lagtoppen 

til en ny posisjon på listen. 

Dette er spesielt nyttig i situasjoner 

hvor overlappende lag gjør musvalg 

vanskelig. Når du drar i laget viser 

en innsetningslinje hvor laget vil 

være på listen når det blir sluppet. 

Ved bruk av flervalg (se “Velge lag” over) kan du dra 

flere lag samtidig til en ny posisjon. 

Skjule og låse lag 

En kompleks tittel kan veldig raskt bli 

omfattende, etter som du legger til lag 

til komposisjonen, og Animasjoner til lagene. 

Synlighets-knappen øverst til høyre i laget, er praktisk i 

forhold til å forenkle slike situasjoner. 

Klikk på den øyeformede synlighets-knappen for å 

fjerne et lag midlertidig fra Redigeringsvinduet. Lagets 

informasjon og innstillinger blir bevart, men du vil 

kunne jobbe på andre lag på samme tid, uten at det 

skjulte laget forstyrrer enten synsfeltet eller dine 

musbevegelser. Klikk igjen for å gjennopprette lagets 

synlighet. 


Verktøyslinjen 

Kontrollene og utlesingene i denne topplinjen ligger i 

fem grupper. Fra venstre til høyre: 

• Knappene legg til tekst og legg 

til form lar deg lage nye 

“vektorbaserte” lag, som Stiler 

fra Forhåndsinnstillingsvalg 

kan legges til. Ved å klikke på 

legg til tekst legger du 

umiddelbart til et nytt tekstlag, 

med en standardisert stil og 

tekst. Som en snarvei for legg 

til tekst kan du ganske enkelt 

dobbeltklikke på et ubrukt område i 

redigeringsvinduet. Ved å klikke på legg til form, 

åpnes et popp-opp vindu der du kan velge en bestemt 

form, som innhold til det nye laget. 

• Hver av juster, grupper og ordneknappene 

åpner en popp opp-meny 

med kommandoer som kan påvirke flere lag. Disse 

kommandoene er dekket under “Arbeide med 

laggrupper” på side 196. 

• Transportknappene lar deg forhåndsvise tittelen din 

uten å forlate tittelredigeringen. Fra venstre til høyre 

er funksjonene til knappene: gjentakende avspilling, 

gå til start, gå tilbake en frame, spill/pause, gå frem 

en frame, og gå til slutten. 

Gjentakende avspilling(loop)-knappen kjører 

kontinuerlig når det er startet; for å stoppe den, klikk 

hvor som helst i Redigeringsvinduet, og klikk på 

gjentakende avspilling igjen. En praktisk snarvei til å 


stoppe og starte avspilling, er ved å trykke på 

mellomromstasten på tastaturet ditt. 

• Systemvolum og lydløs-knappen gir deg mulighet for 

å justere høytalervolumet i systemet ditt. Det endrer 

ikke lydnivået på noen av klippene på tidslinjen din. 

• Tellerne viser tittelens 

varighet, og den aktuelle 

posisjonen på laglistens tidslinjemarkør i vanlige 

timer, minutter, sekunder og frame-formater. For 

titler i prosjektet ditt, fremfor dem fra Biblioteket, vil 

markørposisjonen vises i forhold til starten på 

prosjektets tidslinje, og ikke i forhold til starten på 

selve klippet. 

Endring av lag og Animasjoner 

Når et lag blir laget blir dets varighet satt til full 

utvidelse for tittelen som den er en del av. For å 

forsinke den første visningen av et lag i den kjørende 

tittelen, eller for å fjerne et lag mens de andre fortsetter, 

drar du endene på laget langs tidslinjen. På samme 

måte som med klippredigering i prosjektets tidslinje. 

En tittel er som en scene der lagene er skuespillere 

som kommer på til sin store scene og så går av igjen. 

Å trimme lagene i Laglistens tidslinje lar deg 

kontrollere nøyaktig timingen for deres inntreden og 

utgang. 

I hvert lag er det tillat med opp til tre Animasjoner-en 

av hver type. Disse vises også på tidslinjen, hvor deres 


varighet kan bli justert. Start- og 

-avsluttningsAnimasjoner er begge forankret til slutten 

av deres lags levetid, men slutten av start-Animasjonen 

og starten av avsluttnings-Animasjonen kan fritt endres 

med musen. Hvis laget har en betonings Animasjon, 

opptar denne, den ubrukte plassen (opp til hele tittelens 

lengde). 

Tre lag med Animasjoner. Topplaget har bare en 

betoningsanimasjon (fast linje), som derfor bruker 

hele lengden. Bunnlaget har inngangs- og 

utgangsanimasjoner, og en statisk intervall mellom 

dem. Det midterste laget har animasjoner av alle tre 

typer. Inngangsanimasjonen blir trimmet (merk den 

vannrette muspekeren); ettersom dens lengde endres. 

Betoningsanimasjonen justerer seg selv til å helt 

bruke all ubrukt tid. 

Erstatt en av Animasjonene brukt i et lag, ved å sette 

inn en ny Animasjon som vanlig: og så vil en allerede 

eksisterende av samme type bli overskrevet. 

Slett en animasjon uten å erstatte den, velg det 

ønskede laget og trykk på det lille ‘x’ i midten av 

animasjonens tidslinjegraf. 


Arbeide med laggrupper 

Tittelredigering Lagliste lar deg gruppere lag enten på 

en midlertidig eller permanent grunnlag. 

Lage en midlertidig gruppe, ved å bruke en standard 

flervalgteknikk enten i Redigeringsvinduet eller i 

Laglisten. Du kan gjøre disse endringene, som å legge 

til en Stil, til alle medlemmene av gruppen samtidig. 

Gruppen forblir hel, til du klikker på et annet lag eller 

et tomt område i Redigeringsvinduet, når lagene 

gjennopptar sine individuelle eksistenser. I en 

midlertidig gruppe er kontrollframen for hvert medlem 

synlig samtidig. 

Skap en permanent gruppe ved å først lage en 

midlertidig gruppe, og så klikke på gruppeknappen i 

laglistens verktøyslinje (eller bruke 

Gruppekommandoen fra et hvilket som helst medlems 

Gruppeinnholds-undermeny. Når den er laget vil 

gruppen være samlet inntil du går inn og bryter den 

med opphev gruppe-knappen eller menykommandoen, 

eller ved å dra medlemslagene ut av gruppen i 

Laglisten. En annen kommando, omgrupper, omgjør 

automatisk den siste gruppen til å være opphevet. 

Når en permanent gruppe er valgt har det en delt 

kontrollframe som omfatter alle dens medlemmer. 

Kontrollframene på de individuelle medlemmene er 

ikke synlig. 

Permanente grupper har sine egne toppinnlegg og 

tidslinjespor i Laglisten. Gruppetoppen kan utvides 

eller slås sammen for å vise eller skjule toppene for 

medlemslagene. Når gruppen er åpen er dens 

medlemslag merket med tanke på gruppetoppen. 


Et ordinært lag og en gruppe med tre medlemslag i 

Laglisten. Tidslinjegrafen viser at Animasjoner har 

blitt lagt til gruppen, og til et av dens medlemmer. 

Muspekeren er posisjonert til å slå sammen gruppen, 

som vil skjule navnene til medlemslagene. 

Midlertidige grupper og permanente grupper svarer 

forskjellig på flere kommandoer som beskrevet under. 

Merk: Selv når et lag tilhører en permanent gruppe kan 

det bli individuelt valgt, enten i Redigeringsvinduet 

(med mindre gruppen selv er valgt) eller i Laglisten. Et 

medlemslag kan også bli lagt til en midlertidig gruppe 

med andre lag inni eller utenfor den permanente. 

Flervalg av lag 

Det første trinnet til å lage en gruppe, er å velge de 

objektene som er omfattet av den. I Redigeringsvinduet 

kan dette gjøres på to måter: 

• Ved å klikke og dra med musen for å markere ut en 

utvalgsfirkant (en “rulletekst”) som omfatter alle de 

objektene du ønsker å gruppere; eller, 

• Ved å klikke på det første objektet du vil gruppere og 

så Ctrl-klikke 

hver av de andre. 

En annen fremgangsmåte til flervalg bruker Laglisten, 

som beskrevet under “Arbeide med Laglister”. 


Redigeringsvinduets operasjoner på gruppen 

Både midlertige og permanente grupper kan 

omposisjoneres, endre størrelse og roteres: 

Omposisjonere en gruppe ved å dra den til den nye 

posisjonen som om det var et individuelt lag. 

Rotere en vedvarende gruppe dra i rotasjonshåndtaket 

i den delte kontrollframen. Alle medlemmer i 

gruppen roterer om deres felles sentrum som planeter 

roterer rundt solen. 

Rotere en vedvarende gruppe dra i rotasjonshåndtaket 

til hvilken som helst av medlemmene. Alle 

medlemmer i gruppen roterer om deres egne sentrum 

som planeter roterer rundt sin egen akse. 

Rotere en vedvarende gruppe dra i et hvilket som 

helst kontrollpunkt i den delte rammen. Størrelsen på 

hele gruppen endres som om du trakk i et gummiark 

med alle lagene malt på. 

Endre størrelsen på en midlertidig gruppe ved å dra 

et kontrollpunkt på et medlems kontrollframe. Hvert 

lag blir påvirket individuelt, utvides eller trekkes 

sammen på stedet rundt sitt eget sentrum. 

I operasjoner for endring av størrelse på grupper, som 

med individuelle lag, vil det å dra i et 

hjørnekontrollpunkt bevare sideforholdet til laget, på 

samme måte som det å dra i et sidekontrollpunkt endrer 

proporsjonene. 

Legge til egenskaper til en gruppe 

Når en midlertidig gruppe er valgt, vil en 

egenskapsinnstilling påvirke hvert medlem som 

egenskapen er tilgjengelig for: 


• Hvis du tilføyer en stil vil ethvert tekst- eller 

formmedlem få den. 

• Hvis du legger til en Animasjon ved å høyreklikke 

et Animasjonsikon og velge Legg til valgt(e) lag, vil 

resultatet bli det samme som hvis du hadde lagt det 

til hvert medlem individuelt. 

• Hvis du velger en skrifttype, eller endrer en 

egenskap til en tekststil, vil hvert medlem av den 

midlertidige gruppen bli oppdatert. 

Med unntak av det første tilfellet, har permanente 

grupper sine egne regler for disse operasjonene: 

• Hvis du tilføyer en Stil fungerer det på samme måte 

som med en midlertidig gruppe: alle tekst- og 

formlag i gruppen blir påvirket. 

• Hvis du legger til en Animasjon til en permanent 

gruppe, vil gruppen bli behandlet med tanke på 

animasjon som et enkelt grafisk objekt, uten tanke på 

bokstaver, ord eller linjer som medlemmene kan 

inneholde. Uansett hva, vil de individuelle 

animasjonene til medlemmene fortsette å kjøre 

sammen med gruppen som en helhet. 

• Tekstjusteringer kan ikke legges til en permanent 

gruppe. 

Justere lag i midlertidige grupper 

Den siste typen av gruppeoperasjoner, er en som kun 

henvender seg til de midlertidige gruppene. Den er fra 

gruppejustering-knappen i Lagliste-verktøyslinjen. 

Kommandoene, som har tre til vannrette og tre til 

loddrette justeringer, påvirker alle gruppens 

medlemmer, bortsett fra den som ble valgt først, da den 

innstiller posisjonene til de andre. 


KAPITTEL 8: 

Lyd og musikk 

Video kan ses som et primært visuelt medium, men 

lydens rolle i filmene dine er ofte like viktig som 

bildene på skjermen. 

Særpregede film- og TV-produksjoner inkluderer flere 

typer lyd, begynnende med dialogen og andre lyder 

laget under live handling. I filmene dine blir det rå 

lydsporet - den originale eller synkrone lyden - 

importert sammen med videoen, og forblir bundet til 

det med mindre du uttrykkelig adskiller dem. 

De fleste kommersielle produksjoner trenger også 

lydeffekter – slamrende dører, bilsammenstøt, 

bjeffende hunder – og ledsagende musikk, som kan 

være musikk spesiallaget for produksjonen, sanger tatt 

fra innspillinger, eller begge. Med Musikkgeneratorverktøyet 

kan du til og med lage en full-lengdes 

musikalsk bakgrunn med et knappetrykk. 

Kommentatorstemmer og andre typer spesialinnspilt 

lyd er også ofte nødvendig. 

Lydfunksjoner i Avid Studio 

På prosjekttidslinjen oppfører lydklipp seg svært likt 

som klipp av andre typer, men tidslinjen har også noen 

funksjoner bare for lyd. 

Kapittel 8: Lyd og musikk 201

For eksempel inkluderer overskriftsområdet i tidslinjen 

et uttrekkbart mikserpanel, og tidslinjens kontrollbar 

inkluderer en knapp for å kontrollere klippdynamikk 

med nøkkelrammer. 

Noen av de andre knappene på verktøylinjen for 

tidslinjen har også lydfunksjoner. En lar deg lage et 

Musikkgenerator bakgrunnsmusikk-klipp; en annen i 

samme gruppe lar deg ta opp en kommentatorstemme. 

Videre langs verktøylinjen er en vippeknapp for 

avspillingskontroll for lyd som lar deg overvåke lyden i 

korte støt når du drar avspillingskontrollen langs 

tidslinjen. 

Biblioteket 

Lyd- og musikk-klipp legges inn i dine produksjoner via 

biblioteket, som håndterer lydfiler i wav, mp3 og andre 

standardformater. Når du ønsker å legge lydfiler til din 

produksjon, kan du gjøre dette ved å dra den ønskede 

filen fra biblioteksleseren direkte inn i 

prosjekttidslinjen. 

Korrigeringer og effekter 

Korrigeringsverktøyene i lydredigeringsverktøyet lar 

deg bruke forskjellige reparasjoner og tilpasninger, 

inkludert støyreduksjon, kompresjon og utligning, på 

lydfilene i prosjektet ditt. I motsetning til effekter (som 

diskuteres senere), kan disse verktøyene også brukes på 

lydfiler i biblioteket. Når du senere bruker filen i et 

prosjekt, vil korrigeringene følge med; du kan 

modifisere dem videre fra tidslinjen om du ønsker. 

Korrigeringer er ikke-desktruktive, som betyr at den 

korrigerte lydfilen ikke modifiseres på noen måte. 

Effektene i lydredigeringsverktøyet gir en mengde 

metoder for å forsterke, omdanne eller ha det morsomt 


LYDREDIGERER 

med lydklippene på prosjekttidslinjen. I motsetning til 

korrigeringsverktøyene nevnt ovenfor, kan effekter 

ikke brukes direkte på biblioteksfiler, men kun innenfor 

et prosjekt. Effektene kommer med forhåndsinnstilte 

parameterkombinasjoner som du kan redigere videre i 

henhold til dine behov. 

Lydredigerereneholder verktøy for forhåndslytting, 

analysering og manipulering av digital lyd fra wav, 

mp3 og andre filtyper. Det inneholder 

spesialfunksjoner for det originale eller synkrone 

lydsporet laget under videoopptak. 

For lydredigereren og andre mediaredigeringsverktøys 

generelle grensesnitt, se Oversikt over mediaredigering. 

Trimming og redigering av stereolydsporet i et 

videoklipp. Til venstre er et videomonitopanel og 

kanalmikseren. Den formørkede delen av 

bølgeformen (midten) representerer materiale fjernet 

fra denne stereolyden ved trimming på tidslinjen på 

bunnen. Kompressorkorrigeringsfilteret har blitt 

brukt (høyre). 


Lydredigereren inneholder to verktøysett for 

forskjellige formål. Disse er korrigeringer og effekter 

Korrigeringer er tilgjengelige både for biblioteksfiler 

og for klipp på prosjekttidslinjen. Effekter er kun 

tilgjengelige for klipp på tidslinjen. 

Korrigeringer 

Når åpnet fra enten biblioteket eller prosjektstidslinjen 

gir lydredigereren adgang til en rekke 

korrigeringsverktøy for å overvinne vanlige feil som 

f.eks. overdreven sibilanse i opptatt tale. Dersom du 

redigerer en biblioteksfil vil alle endringer du gjør 

bevares når det senere brukes i et prosjekt. Endringer 

av et klipp på tidslinjen har imidlertid ingen virkning 

utenfor prosjektet de tilhører. 

For informasjon om å åpne lydredigereren for å få 



Mediaredigeringsoversikt 105. For beskrivelser av 

selve verktøyene, se "Lydkorrigeringer" på side 209. 

Effekter 

Som nettopp nevnt, når lydredigerer åpnes fra 

prosjekttidslinjen, gir det et sett med 

korrigeringsverktøy hvis hovedformål er å reparere 

defekter i media. Disse verktøyene kan brukes direkte 

på filer i biblioteket samt på klipp i prosjektet. 

Lydredigereren har også et sett med lydeffekter kun for 

tidslinjeklipp. Disse gir en rekke metoder for å justere 

eller forbedre klippene dine. Se “Lydeffekter” på side 

214 for detaljert informasjon. 


Kanalmikser 

Kanalmikseren lar deg gjøre nivåjusteringer og 

omdirigere lydsignaler fra deres originale 

kanaltildelinger til nye. For eksempel kan du bruke 

mikseren til å kondensere adskilte stereokanaler til en 

venstre eller høyre monokanal. 

Mikserpanelet åpner originalt i venstre kontrollkolonne, 

men kan dras til en ny dokkingposisjon på begge sidene 

av vinduet. Andre paneler vil flytte seg ved behov når 

du drar. 

Dersom du trenger funksjoner som kanalmikseren ikke 

har, vurder å bruke kanalverktøy-effekt på klippet. Se 

“Lydeffekter” på side 214 for informasjon om 

kanalverktøyet. 

Nivåjustering: Klikk på glideren under nivåmålerne 

for å stille inn avspillingsnivået for klippet. Nivået du 

setter vil bli brukt uansett hvor dette klippet spilles eller 

brukes i en tidslinje. Det røde området på målerne 

representerer overmodulering av lyden og bør unngås 

om mulig. For å fastslå det maksimale nivået du kan 

bruke trygt, klikk på normaliser-knappen. 

Kanalruting: Denne nedtrekkslisten inneholder alle 

alternativer for omdirigering av lydsignaler, som 

kanalveksling (venstre byttes til høyre), eller 

kombinering av et to-kanals stereosignal til en 

monokanal. 1:1 ruting-valget ruter lydsignalet uten 

endringer. 


Velge et kanalrutingsvalg i kanalmikseren. Rett over 

listen er nivåjusteringsglideren (på standard 

innstilling på 0dB). Til høyre for listen er 

normaliser-knappen. 

Normaliser-knappen Normaliser-knappen undersøker 

lydsamplene i den innlastede lyden for å fastslå 

mengden av jevn økning som kan brukes uten 

overmodulering (sterk digital klipping) av alle sampler. 

I motsetning til kompresjon og begrensing, som 

modifiserer dynamikken i lydmaterialet, bevarer 

normalisering dynamikken ved å jevnt øke (eller 

minske) amplitude. 

Bølgeformgraf og frekvensspektrum 

Bølgeformgrafen for lyden vises i det midtre displayet. 

Det viser statisk hvordan amplituden i lyden endres 

med tid. Dersom du zoomer inn på lyden så langt som 

mulig, indikerer de vertikale linjene på grafen de 

individuelle samplene. Bølgeformgrafen vises også i 

biblioteks-('kilde') spilleren når en fil er valgt. 


Bølgeformgrafen viser endringen i lydnivåene over 

tid. For stereoopptakk er grafen delt horisontal som 

vist her, med den venstre kanalen øverst. 

En alternativ dynamisk visning av det samme 

lydmaterialet vises i frekvensspektrum-displayet, som 

viser den endrende spektrale sammensetningen av 

lyden når den spilles av. 

Bølgeform- og frekvens-knappene nede til 

høyre for lydredigereren lar deg bytte 

mellom disse komplimentære displayene som du 

ønsker. 


Frekvensspektrumet bryter ned lydsignaler etter 

frekvensbånd, og viser lydnivået i hvert bånd. Lavere 

frekvenser er til venstre. Toppnivåer vises som en 

liten boks over hver hovedsøyle hvor en topp har blitt 

påvist de siste få sekundene. 

Kontroller for synkron video 

Dersom du redigerer video som har et synkront lydspor 

er både video- og audioredigeringsfasiliteter 

tilgjengelige gjennom Video- og Audio-knappene 

øverst i vinduet. Når du er i lydredigereren, er et 

videmonitorpanel også tilgjengelig. 

Video / Audio skifter 

Dersom video er tilgjengelig vises 

en fane øverst til venstre på 

skjermen, for bytting til videoredigereren. For detaljer 

om kontrollene som er tilgjengelige når Video-fanen er 

valgt, bla til “Korrigering av video” på side 118. 


Videomonitor 

Dersom synkron video 

finnes for den valgte 

lyden, åpnes et lite panel 

for forhåndsvisning av 

video øverst til venstre i 

lydredigereren. Mens du 

lytter til lyden, lar 

videomonitoren deg følge handlingen visuelt samtidig. 

Hvis du bytter til videoredigerer vil du se et 

displaypanel med bølgeform på samme sted. Se 

“korrigering av video” på side 118. 

Korrigering av lyd 

Korrigeringsfasiliteten i Lydredigereren er Utjevne, 

Kompressor, Utvider, De-esser og Støyreduksjon. Alle 

kan brukes både på biblioteksfiler og på tidslinjeklipp. 

Utligne 

Utlignere fungerer i prinsippet på samme måte som 

diskant- og basskontrollene på et lydsystem, men gir 

mye finere justeringsmuligheter. Denne utjevneren 

deler lydspektrumet inn i fem frekvensbånd som hvert 

er midtstilt på en spesifisert frekvens og med en 

innstillbar økningsmengde. 

Forhåndsinnstillingsliste: Et antall faste 

forhåndsinnstillinger kan velges fra nedtrekkslisten; for 

eksempel kan du lage en "telefonstemme"-effekt. 

Økning: Med Økning-parameteret kan du avgjøre hvor 

mengden av det respektive frekvensbåndet bidrar til 

den samlede lyden (fra -18 til +18). 


Frekvens: Med frekvens-parameteret kan du 

spesifisere midtfrekvensen for hvert bånd. 

LavtKutt og HøytKutt: Disse kontrollene eliminerer 

frekvensene over eller under en satt verdi fullstendig. 

Standardverdiene tillater alle frekvenser. 

Innstillinger og forhåndsinnstillinger for Utjevn og 

Kompressor lydkorrigeringer. De fleste Utviderinnstillingene 

(ikke vist) er de samme som for 

Kompressor. Se beskrivelsen for detaljer. 

Kompressor 

En kompressor glatter dynamikken instans for instans i 

et lydsignal ved å skalere ned de høye delene og typisk 

forsterke den samlede lyden. Dette gir inntrykket av et 

sterkere signal selv om nivåhøydepunktene ikke er 

høyere etter komprimering enn før. Lett komprimering 

er svært vanlig å bruke i utarbeidelse av lydmaster for 


musikkspor. Komprimeringer kan også brukes kreativt 

på mange måter avhengig av materialet. 

Forhåndsinnstillingsliste: Velg fra et antall 

forhåndslagede parametersett for 

komprimeringsfilteret. 

Forhold: Denne kontrollen stiller inn 

komprimeringsforholdet, som er mengden kompresjon 

brukt på deler av innsignalet som overskrider Terskelinnstillingen. 

For eksempel betyr et 2:1 

komprimeringsforhold at en 2dB økning av kildenivået 

over terskelen kun utgjør en 1dB økning i utnivået. Den 

tillatte rekkevidden er fra 1:1 (ingen komprimering) 

opptil 100:1 (hard begrensing). 

Terskel: Alle nivåer over denne innstillingen svekkes 

med verdien valgt i Forhold. Du kan sette en samlet 

forsterkning med Økning-kontrolleren for å 

kompensere for det tapte nivået. 

Attack og Release: Attack styrer hvor raskt 

kompressoren reagerer på et lydsignal som har gått 

over terskelen. Større verdier utsettes tilslag av 

kompresjon, for å la (for eksempel) et kort attack fra en 

pianotone være tydelig, mens kompresjon brukes som 

vanlig for vedvarende lyder. Release kontrollerer hvor 

raskt kompresjon slås av når signalet faller tilbake 

under terskelen. 

Økning: Det er best å gjøre justeringer på økningen 

etter at den allerede har blitt komprimert. 

Kne: En høyere kneverdi gjør at kompresjon kobles 

gradvis inn ettersom terskelen for lydnivået nærmes og 

gås vekk fra, i stedet for å slås på med en gang. Dette 

endrer de tonale kvalitetene for den komprimerte lyden. 


Utvider 

Utvideren minsker økningen på signaler som faller 

under en valgt terskel. Utvidere gir en mykere metode 

for å redusere støyende lavnivåsignaler enn den brå 

avkuttingen i en gate. 

Forhold, Terskel, Attack, Release: Disse parametrene 

har samme betydning som i Kompressoren (se 

ovenfor). 

Område: Dette kontrollerer maksimal 

økningsreduksjon (svekking). 

Hold: Dette fastsetter hvor lenge utvideren forblir aktiv 

etter innledende attack. Øking av denne verdien er 

nyttig når det små pauser eller mye stillere passasjer 

som ikke bør forsterkes mellom høyere signaler. I 

denne bruken fungerer utvideren som en støy-gate. 

De-Esser 

Dette lydfilteret fjerner diskret distraherende sibilans 

fra opptatt tale. De tilgjengelige parametrene muliggjør 

individuelle finjusteringer av effekten. 

Frekvens: Denne knappen stiller inn hvilken frekvens 

De-Esser tas i bruk for når den overstiges. 

Område: Denne knappen kontrollerer maksimal 

svekking som vil brukes på den påvist sibilansen. 


Innstillinger og forhåndsinnstillinger for De-Esser og 

støyreduksjon lydkorrigeringer. 

Støyreduksjon 

Med støyreduksjonsfilteret kan du redusere eller 

eliminere uønsket bakgrunnsstøy. Filteret reagerer 

dynamisk på endrede mengder og typer av støy i 

materialet. 

Støyreduksjon kan brukes for en rekke problemer. De 

oppnådde resultatene kan imidlertid variere, avhengig 

av kildematerialet og problemets opprinnelse. I mange 

tilfeller kan resultatene optimaliseres gjennom målrettet 

bruk av Nivå- og Fininnstillings-parametrene. 

Siden en ny innstilling trenger noen sekunder for å 

virke, gjør endringene sakte og i små trinn, og sjekk 

hvert stadium for forbedring. 

Nivå: Utendørs videoopptak hvor objektene er langt 

unna mikrofonen utsettes ofte for overdreven 

bakgrunnsstøy. Det kan til og med være nok til å skjule 

lyder av interesse, slik som objektenes stemmer. Under 

de samme forholdene kan driftsstøyen fra selve 

kameraet, eller stemmen til dets operatør, forsterkes til 

en forvirrende grad. Eksperimenter med Støyreduksjons-nivå 

til det best mulige resultatet for 

kildematerialet har blitt oppnådd. 


AutoAdapt: Når dette alternativet er aktivt, tilpasser 

Støyreduksjon seg automatisk og dynamisk etter typen 

og mengden støy i materialet. Finjustering-valget 

ignoreres når AutoAdapt er valgt. 

Finjustering: Denne kontrollerer korrigeringsmengden. 

Dets effekt er kun betydelig når lavere nivåinnstillinger 

brukes, og har ingen effekt overhodet når 

AutoAdapt er aktiv. 

Fjern vind: Kryss av i denne valgboksen for å aktivere 

et filter som reduserer vind og lignende bakgrunnstøy i 

den aktuelle lyden. 

Audioeffekter 

Lydeffekter kan, som videoeffekter, finnes i biblioteket 

under grenen Kreative elementer. En måte å legge en 

effekt til prosjektet ditt på, er å dra den fra biblioteket 

til et lydklipp (inkludert videoklipp med synkron lyd). 

Legge Grungelizer-lydeffekten til valgt klipp. 

Imidlertid er det mest vanlig å legge til effekter ved 

hjelp av Effekter-panelet i lydredigereren, som enkelt 

lar deg forhåndsspille og tilpasse dem. Panelet er 

tilgjengelig når du jobber på tidslinjeklipp med lyd. 

Panelet er ikke tilgjengelig når du åpner lydredigereren 

fra biblioteket. (I motsetning til verktøyene på 


lydredigererens Korrigeringer-panel, som alltid er 

tilgjengelige.) Se “Lydredigerer” på side 203, og “Lyd 

på tidslinjen” på side 217 for detaljer. 

Det generelle grensesnittet for lydeffekter er nøyaktig 

det samme som for videoeffekter. De vanlige 

funksjonene dekkes ikke her. (Se Kapittel 5: 

Videoeffekter.) Noen få lydeffekter, som utjevneren og 

De-Esser, fungerer også som korrigeringsverktøy. 

Disse dekkes under “Lydkorrigeringer” på side 209. La 

oss nå ta en titt på de andre lydeffektene. 

Kanalverktøy: Grunnhandlingen for denne effekten er 

å dirigere stereolydsignalet ditt. Den lar deg koble den 

ene eller både den venstre og den høyre inputkanalen til 

den ene eller begge outputkanalene. I tillegg har 

kanalverktøyet spesialiserte forhåndsinnstillinger, som 

for eksempel faserevers og stemmefjerning – 

“karaoke”-effekten. 

Koruseffekt: Koruseffekten skaper en fyldigere lyd 

ved å gjentatte ganger sette inn “ekko” i lydstrømmen. 

Ved å kontrollere egenskaper som f.eks. hvor ofte disse 

ekkoene gjentas og svinnet i volum fra en gjentakelse 

til den neste, er det mulig å oppnå en rekke forskjellige 

resultater, blant annet flanger-lignende lyder og andre 

spesialeffekter. 

Grungelizer: Grungelizer legger til støy og statisk støy 

på innspillingene dine. Du kan få klippene dine til å 

høres ut som om du lytter til en radio med dårlige 

mottaksforhold, eller hører på en slitt og ripete 

vinylplate. 

Utjevner: Denne effekten hjelper med å kompensere 

for et vanlig problem med opptak av lyd for 

videoproduksjoner: ubalansen i det opptatte volumet 

for forskjellige elementer i originallyden. For eksempel 


kan kommentarene du gjør mens du filmer spilles inn 

så høyt at de overdøver andre lyder på stedet. 

Trikset ved bruk av Utjevner er å finne et målvolum et 

sted mellom volumet til den sterke og den myke lyden i 

originalklippet. Under dette volumet øker Utjevner det 

opprinnelige nivået med et fast forhold. Over 

målvolumet fungerer Utjevner som en kompressor, og 

reduserer det opprinnelige nivået. Med nøye justering 

av parameterne kan den interne balansen i audioen 

forbedres kraftig. 

Romklang: Romklangeffekten simulerer virkningen av 

å spille av kildelyden i et rom med en gitt størrelse og 

lydreflektivitet. Intervallet mellom det at den 

opprinnelige lyden ankommer lytterens ører og de 

første ekkoene er større i et stort rom enn det er i et lite 

rom. Hvor fort ekkoet dør bort avhenger av både 

rommets størrelse og veggenes evne til å kaste lyden 

tilbake. 

Forhåndsinnstillingene for Romklang har navn etter 

den typen rom de simulerer – fra innsiden av en 

personbil og helt opp til en enorm underjordisk hule. 

Stereoekko: Denne effekten lar deg bestemme separate 

forsinkelser for den høyre og den venstre kanalen, med 

feedback- og balansekontroller som gir en rekke 

interessante lyder. 

Stereospredning: Denne effekten lar deg minke eller 

øke den tilsynelatende bredden på stereolyttefeltet i et 

lydklipp. Som oftest brukes det til å lage en miks som 

låter mer åpen og utstrakt. 


LYD 

PÅ TIDSLINJEN 

Lydnivåene og stereo- eller surround-posisjoneringen 

for individuelle klipp kan justeres direkte på 

prosjekttidslinjen ved hjelp av lydnøkkelramming. De 

samme operasjonene kan også oppnås med lydmikserpanelet, 

som spretter ut til høyre for tidslinjeoverskriften 

når du klikker på dens tilgangsknapp. 

Begge metoder har sine egne fordeler. Justering på 

tidslinjen gir en god følelse av tid kontra volum eller 

balanse, mens lydmikseren, i kombinasjon med 

Panorerer, muliggjør miksing – separat justering av 

volumet og alansen for hvert spor som inneholder lyd. 

Surroundlyd 

Panorerer-verktøyet er fullt surround-kapabelt. For 

maksimal fleksibilitet, kan du posisjonere hvilket som 

helst av lydsporene som ønsket i et todimensjonalt 

lyttefelt - fra front til bak samt venstre til høyre. 

Dersom du mikser lyden for hvert klipp som om for 

surround-avspilling, kan du fremdeles lage en filmfil 

med et lydspor i stereo med kun venstre/høyrebalanseinformasjonen. 

Dersom du senere ønsker å lage 

en DVD av prosjektet ditt, vil 5.1 surroundlydproduksjonen 

allerede være fullført. 


Tidslinjens lydfunksjoner 

I tillegg til sporforvaltningsfunksjonene dekket på side 

65, hører også et antall lydkontroller til på 

overskriftsområdet av tidslinjen. 

Masteravspillingsnivå 

Over tidslinjens sporoverskrifter er en nivåindikator for 

masteravspilling. Når du går gjennom prosjektet, viser 

den total output fra alle spor som er mikset. Utvidikonet 

til høyre for indikatoren åpner et lite vindu med 

separate nivåindikatorer for hver output-kanal, og en 

hovedøkning-kontroll for å trimme output-nivået jevnt 

opp eller ned. 

Klikk på ikonet ved siden av nivåindikatoren for 

masteravspilling for å åpne mastervolumpanelet, 

hvor du kan sette en samlet volumøkning til den 

sammensatte lydoutput for prosjektet ditt. 

Lydmikser 

Lydmikser-panelet spretter ut til høyre for 

sporoverskriftene når du klikker dets tilgangsknapp på 

verktøylinjen for tidslinjen. Panelet har to 

reguleringsknapper for hvert tidslinjespor. 


Spornivå: Den venstre knappen stiller inn outputnivået 

for sporet i sin helhet. Dets numeriske verdi vises i et 

lite popup-vindu når musepekeren er over knappen. 

Standardverdien på 0dB (som du kan gjenopprette med 

et dobbelklikk på knappen) betyr at ingen samlet 

endring er gjort på originalvolumet for klippene i 

sporet. Ved å klikke på det lille vinduet åpnes et 

redigeringsfelt hvor du kan taste inn ønsket nivå. Du 

kan også stille det inn ved å dra horisontalt i det lille 

vinduet. 

Klippenivå: Den andre knappen stiller inn nivået for 

gjeldende spor ved avspillingskontroll-posisjonen. 

Dersom ingen spor er valgt i sporet er denne knappen 

utilgjengelig. Volumkonturen for en klipp kan 

kontrolleres med nøkkelrammer, som diskutert 

nedenfor. Når nøkkelramming er i bruk, fører 

klippenivå-knappen til å nye nøkkelrammer opprettes, 

eller at eksisterende flyttes. 

Når dens tilgangsknapp over tidslinjen (L) klikkes, 

spretter lydmikserpanelet ut til høyre (R). Hvert spor 

har to knapper. Den første justerer nivået for sporets 

generelle lydoutput, det andre kontrollerer nivåene 

for valgt klipp. Det kan nøkkelrammes for øyeblikktil-øyeblikk 

nivåkontroll. Det tredje ikonet på hvert 

spor åpner Panorerer. 


Volumnøkkelramming 

Et lydklipps nivå kan varieres som man vil med 

nøkkelramming, som lar deg opprette en volumkurve 

som reflekterer de dynamiske endringene du ønsker i 

klippet. Kurven vises som en grønn linje i klippet; 

nøkkelrammene er representert som små, firkantede 

'kontrollhåndtak' langs linjen. Ved avspilling sporer 

klippvolumet kurven mens den går jevnt fra et 

nøkkelrammet nivå til det neste. 

Dersom det ikke er noen nøkkelrammer i klippet er 

volumkonturen en horisontal linje som representerer 

standard klippvolum. For å legge til en nøkkelramme, 

sjekk at redigering av nøkkelrammer-knappen på 

tidslinjens verktøylinje er valgt, og klikk på klippets 

volumkontur. Alternativt kan du plassere 

avspillingskontrollen på ønsket sted for nøkkelramme 

og bare klikke på klippnivå-knappen; denne andre 

arbeidsmetoden fungerer uansett om redigering av 

nøkkelrammer-knappen er valgt eller ikke. Uansett vil 

et kontrollhåndtak dukke opp i klippet. Fra nå vil hver 

endring av klippvolum enten opprette en ny 

nøkkelramme, dersom det ikke finnes en ved gjeldende 

posisjon, eller oppdatere verdien for en allerede 

eksisterende ramme. 

Redigering av volumnøkkelrammer med musen 

For å muliggjøre redigering med musen må redigering 

av volumnøkkelrammer-knappen i gruppen med 

knapper på høyre ende av tidslinjens verktøylinje 

aktiveres. Når du nå plasseres musepekeren over den 

grønne volumkonturen på et lydklipp vil du se at 

konturen reagerer ved å markeres i hvitt. 


Klikk på knappen i den høyre gruppen på tidslinjens 

verktøylinje for å aktivere redigering av 

volumnøkkelramme i et klipp 

Et antall musebaserte redigeringsfunksjoner for 

nøkkelramme er nå tilgjengelige. Før du går i gang med 

seriøs nøkkelramme-redigering, ta deg noen minutter til 

å bli kjent med kommandoene i dette settet. De lar deg 

manipulere nøkkelrammer raskt uten å måtte gjentatte 

ganger flytte til en valgt nøkkelramme og bruke 

klippnivåknappen. 

Standardstilen for redigeringsoperasjoner for 

volumnøkkelrammer favoriserer å opprettholde deler 

med konstant klippnivå i stedet for å konstant vandre 

opp og ned langs 'ramper' i konturlinjen. I tilfeller hvor 

dette ikke produseres de redigeringsresultatene du 

ønsker, prøv igjen mens du holder inne Alt-knappen. 

Dette slår av automatiske justeringer som ellers kunne 

blitt utført. 

Sett inn en ny nøkkelramme ved å klikke på 

konturlinjen. 

Øyeblikkelig opprettelse av en nøkkelrammet 

uttoning ved å Ctrl-klikke på konturlinjen. Dette setter 

inn både en ny nøkkelramme ved punktet du klikket på, 

og en annen med volumet satt til null. Dersom du 

klikket i den første halvdelen av klippet, blir den andre 

nøkkelrammen lagt til ved starten for å opprettet en 

inntoning; dersom du klikket i den andre halvparten av 

klippet opprettes en uttoning ved å plassere den andre 

nøkkelrammen ved slutten. 


Opprett brå nivåendringer ved å dra horisontale deler 

mellom nærliggende nøkkelrammer opp eller ned. 

Dette oppretter vertikale steg i volumkonturen. 

Omplasser bølger og uttoninger ved å dra ‘ramper’ 

(stigende eller fallende deler av konturlinjen) sidelengs 

i klippet. 

Omplasser kontrollhåndtak i to dimensjoner til 

tillatte punkter mellom deres umiddelbare naboer (eller 

endene av klippet). Du kan endre både tidsindeksen for 

nøkkelrammen og klippvolumet som kommer i effekt 

når avspillingen når det samtidig. 

Pilene i denne illustrasjonen viser bruken av musen i 

nøkkelrammeredigering. En individuelt kontrollpunkt 

kan dras i alle retninger. Ramper og flate deler er 

respektivt begrenset til kun horisontal og vertikal 

bevegelse. 

Slett en nøkkelramme ved å dra den på andre 

nøkkelrammer eller ved å bevege ved vertikalt vekk fra 

konturen. 

Sett en lineær inntoning eller uttoning ved å dra et av 

klippets øvre hjørner horisontalt mot midten. Merk før 

du starter at det utbrettede hjørnet av klippet før 

eselører når musen er over det. Hjørnet kan nå dras 

videre inn i klippet for å lage en uttoning. Jo bredere du 

gjør det 'innbrettede' området, jo lengre vil uttoningen 

vare. 


Uttoningslengde kan redigeres med musen som vist 

her. Du kan også klikke på det innbrettede området 

for å åpne en liten dialogboks for å redigere lengden 

numerisk. 

Rediger en eksisterende uttoning ved å plassere 

musen over den vertikale linjen som går nedover fra det 

innerste hjørnet av ‘bretten’. Sjekk at den flerveis 

musepekeren vises, og dra kanten som ønsket. 

Kontekstmenyen for kontrollpunkter på 

volumkonturen inneholder kommandoene Legg til 

nøkkelramme, Slett nøkkelramme og Slett alle 

nøkkelrammer. (Den første eller den andre av disse 

kommandoene vil være grået ut, siden kun en av dem 

gjelder om gangen.) 

Panorerer 

Dette verktøyet lar deg regulere den tilsynelatende 

posisjonen av lydkilden i forhold til en lytter innenfor 

et 'surround"-lyttefelt. Som med klippvolumverktøyet 

fungerer det med nøkkelrammer tildelt klippet, og er 

derfor kun aktivt når tidslinje-avspillingskontrollen er 

plassert på et lydklipp eller et videoklipp med synkron 

lyd. Konturlinjen for panoreringsendringer er tegnet i 

blått. 


I lydmikseren gir det tredje ikonet i hvert sport 

adgang til Panorerer, hvor du kan kontrollere 

plasseringen av sporets lyd-output i et todimensjonalt 

'surround' lytteområde. 

For tidslinjeredigering foregår all panorering i 

surround-modus, slik at du kun trenger å håndtere en 

enkelt versjon av Panorerer-kontrollene. Surroundpanorerte 

klipp kan mikses ned til andre outputkonfigurasjoner 

etter at redigering av prosjektet har 

blitt fullført. Dette lar deg jobbe med et enkelt sett 

panoreringsavgjørelser for alle formater du måtte 

produsere. 

Endringer gjort med dette verktøyet gjelder kun for det 

valgte klippet. De forblir ved klippet enten du flytter 

eller kopierer det til et annet spor. 

For å åpne Panorerer, klikk på dets tilgangsknapp i 

sporoverskriften mikserpanel. Denne knappen er grået 

ut hvis det ikke er et klipp på sporet ved 

avspillingskontroll-posisjonen. Lydkilden er angitt med 

et blått punkt på et to-dimensjonalt rutenett. Lytteren er 

plassert i midten, med ansiktet forover. 


Valgliste 

Nedtrekkslisten på toppen av Panorerer-vinduet gir tre 

metoder for distribuering av lyd over et sett med seks 

surround-høyttalere. 

5.1 er den beste universale innstillingen for naturlig 

lydgjengivning.. Bruk den for generelle atmosfæriske 

lyder, som f.eks. bjeffende hunder eller biler som 

passerer. De fem hovedhøyttalerne er representert med 

ikoner i arbeidsområdet. Den sjette, LFE 

(lavfrekvenseffekter)-høyttaleren, er for dyp til å kunne 

gi posisjonssignaler. Dets nivå i surround-miksen 

kontrolleres med en glider under arbeidsområdet. 

Midtkanal av er den foretrukne innstillingen for et 

fordypende musikksport. 

Dialogmodus kombinerer midthøyttaleren med de to 

bak.. Denne kombinasjonen er egnet for dialog som 

involverer flere talere. 

Plasser klipplyden ved hjelp av Panorerer i 

dialogmodus. Merk at ikonene for de fremre 

hjørnehøyttalerne er gjennomsiktige for å indikere at 

de ikke brukes i denne modusen. Som justert her, vil 

lyden for sporet høres som om den kommer fra 

lytterens høyre side. 


Arbeidsområde 

Hoveddelen av Panorerer-vinduet viser skjematisk et 

lytteområde med et typisk høyttaler-arrangement. 

Kryssikonet i midten av området indikerer lytterens 

posisjon. 

Et blått kontrollpunkt setter posisjonen for lydkilden. 

Høyttalersymbolene på kanten av arbeidsområdet viser 

et typisk 5.1 høyttaler-arrangement, med skjermen 

øverst. 

Dersom du ønsker å kontrollere plassering av lydkilden 

i en dimensjon, horisontalt eller vertikalt, bruk gliderne 

på bunnen eller til høyre for arbeidsområdet. 

LFE-kanal: Surround støtter en spesiell subwooferkanal 

('1' i '5.1') som lar deg forsterke eller kutte de 

laveste frekvensene for spesialeffekter. Kontroller LFEforbedringene 

med glideren under arbeidsromådet. 

Siden øret ikke er i stand til å fastslå plasseringen av 

disse lavfrekvenslydene er ikke LFE tildelt en 

romposisjon. 

Nøkkelrammeknapper: Nøkkelrammeknappene på 

bunnen av panelet lar deg legge til, fjerne og navigere 

mellom nøkkelrammer. Legg til-symbolet bytter 

automatisk til Slett dersom du er posisjonert på en 

eksisterende nøkkelrammes posisjon. 


LYDOPPRETTELSESVERKTØY 

Filmredigerieren har to produksjonsverktøy som lar deg 

bygge opp ditt eget lydspor heller enn å stole 

fullstendig på media fra biblioteket. Begge verktøyene 

fås adgang til med knapper på verktøylinjen over 

prosjekttidslinjen. 

Musikkgenerator er Avid Studios innebygde 

komponist. Du kan bruke det til å lage ledsagende 

musikk eller en full bakgrunnspartitur for produksjonen 

din. Musikklipp i Musikkgenerator kan være av enhver 

ønskelig lengde, og tar kun sekunder å spesifisere og 

opprette i din foretrukne stil. Som standard eksisterer 

Musikkgenerator-klipp kun i prosjektet ditt, men du 

kan også lagre enkelte musikkvalg til biblioteket for 

gjenbruk. 

Rett over tidslinjen i prosjektredigeringsverktøyet 

finner du knappene for Musikkgenerator (under 

musepekeren) og kommentatorstemme (lengst til 

høyre), som gir adgang til verktøy som lar deg 

produsere nytt lydmateriale. 

Verktøy for kommentatorstemme lar deg ta opp 

materiale direkte - stemme eller annet - med en 

mikrofon koblet til computeren din. Den mest vanlige 

bruken er for kommentatorstemmer og fortellerspor, 

men du kan ta opp hvilken som helst lyd, så lenge den 

kan lages på oppfordring. Verktøyet oppretter en lydfil 

som automatisk importeres til biblioteket, og deretter 

lagt til prosjektet ditt ved avspillingskontrollposisjonen. 

Klippet blir lagt til det spesielle 

kommentatorstemmesporet i stedet for valgt spor, som 

med andre mediatyper. 


Finne biblioteksfilen 

Som nevnt ovenfor opprettes en ny biblioteksfil hver 

gang du lager en kommentatorstemme, og kan i tillegg 

lages med Musikkgenerator.. I begge tilfeller dukker en 

ny knapp opp på bibliotekets bunntekstlinje. 

En ny knapp legges midlertidig til bibliotekets 

bunntekstlinje når en ny Musikkgenerator- eller 

kommentatorstemmefil legges til biblioteket. Klikk på 

knappen for å finne biblioteksmappen som 

inneholder filen. 

Klikk på knappen for å navigere til gjeldende 

plasseringsfane på filtremappen hvor den nye filen er 

lagret. Knappen gjelder kun for den nettopp fullførte 

operasjonen, og fjernes etter kort tid. 


Avid Studios Musikkgenerator lager automatisk 

bakgrunnsmusikk i den kategorien du ønsker. 

Innenfor denne kategorien velger du en av flere sanger, 

og innenfor denne sangen en av flere versjoner. Listen 

over tilgjengelige versjoner avhenger også av 

varigheten på bakgrunnsmusikken du spesifiserer. 


Musikkegnerator-vinduet. Velg en kategori, sang og 

versjon, og klikk Legg til film-knappen. 

For å lage musikk for en bestemt klippsamling må du 

velge klippene før du klikker på Opprett sang-knappen 

for å åpne Musikkgenerator. (For å velge hele filmen, 

bruk Rediger Velg alt eller trykk Ctrl+A.) 

Den totale 

lengden på de valgte klippene vil avgjøre den 

innledende innstillingen for musikkvarigheten, men du 

kan modifisere lengden når du ønsker ved å trimme 

klippe på prosjekttidslinjen eller ved å direkte redigere 

Varighet-telleren i verktøyet. 

I Musikkgenerator velger du en stil, sang og versjon fra 

listen. Hver stil tilbyr et eget utvalg av sanger, og hver 

sang et eget utvalg av versjoner. Bruk 

Forhåndsvisning-knappen for å prøvelytte til sangen 

mens verktøyet er åpent. 

Skriv inn et navn til klippet i navnefeltet, og tilpass 

varigheten med varighets-telleren, hvis ønskelig. 

Musikklippet du lager vil nøyaktig tilpasses den 

varigheten du velger. 


Når du har gjort et valg, klikk Legg til film-knappen. 

Studio oppretter klippet på det aktive sporet, hvor det 

begynner ved den aktuelle tidsindeksen (som vist av 

tidslinjeskrubben og forhåndsvisningsrammen i 

spilleren). 

Utvidelse av sangsamlingen 

Musikkgenerator-sanger kommer i samlinger kalt 

'bibliotek'. Standardbiblioteket, som følger med Studio, 

inneholder mer enn 40 sanger med stilarter som 

spenner fra folkemusikk til elektronika. Ytterligere 

biblioteker kan kjøpes fra Studio når de blir 

tilgjengelige ved å klikke på Hent flere sangerknappen. 

Kommentatorstemme-verktøyet 

Å ta opp en kommentatorstemme i Studio er like 

lett som å foreta en telefonsamtale. Bare åpne 

kommentatorstemmeverktøyet, klikk på Ta opp og 

snakk inn i mikrofonen koblet til computeren din. Du 

kan fortelle ettersom du ser filmen spille så dine ord 

passer til handlingen i skjermen. Du kan også bruke 

verktøyet som en rask måte å ta på bruk ambient 

musikk eller hjemmelagede lydeffekter via din 

mikrofon. 

Kommentatorstemmeverktøyet, klar til å kjøre. Bare 

klikk på opptaksknappen, tell til tre sammen med 

programvaren, og begynn å prate. 


Før du kan spille inn lyd med kommentatorstemmeverktøyet 

må du koble en mikrofon til 

mikrofoninngangen på din PCs lydkort. Se igjennom 

videoscenene i filmen din og bestem hvor du vil at 

voice-overen skal starte og slutte. Åpne 

kommentatorstemmeverktøyet når du er klar. 

Velg startpunktet ditt på prosjekttidslinjen. Du kan 

gjøre dette ved å velge et klipp, spille av filmen og 

stoppe den ved det ønskede punktet, eller ved å bevege 

tidslinje-avspillingsko. 

Plasser mikrofonen i rett avstand og tal inn en 

prøvesetning for å sjekke opptaksnivået (se 

“Kommentatorstemmenivå” nedenfor). Når du er 

fornøyd, klikker du Opptak-knappen (som skifter til en 

Stopp-knapp). 

En tre-sekunders nedtelling vises, deretter begynner 

filmen å kjøre i spilleren. Gjør unna fortellerstemmen, 

og klikk stopp-knappen når du er ferdig. 

Du vil nå bli spurt om du ønsker å beholde opptaket. 

Dersom du svarer ja, vil kommentatorstemmeklippet 

legges til i biblioteket ditt og også plasseres automatisk 

på kommentatorstemmesporet på prosjekttidslinjen. 

Ytterligere kontroller 

Kommentatorstemmenivå Hold et øye med 

toppnivåmåleren mens du tar opp for å sikre at 

mikrofonen din lager et sterkt signal, men ikke 

overmodulerer. Hold øye med denne måleren for å 

passe på at opptaksnivåene ikke blir for høye eller for 

lave. Indikatoren skifter farge fra grønn (0-70% 

modulering), over gul, til rød. 

Juster opptaksnivå-glideren som nødvendig for å holde 

deg i rett område. Glideren befinner seg rett under 


toppnivåmåleren. Som regel bør du prøve å holde det 

maksimale lydnivået på gult (71-90%) og utenfor den 

røde sonen (91-100%). 

Demp all lyd: De eksisterende lydene på filmlydsporet 

er noen ganger distraherende når du forsøker å ta opp 

en kommentatorstemme. Denne avkrysningsboksen lar 

deg slå tidslinjelyd helt av under opptak. 

Filnavn: Med dette tekstfeltet kan du forhåndsvelge 

filnavnet brukt for kommentatorlydfiler. Den første 

filen blir gitt navnet du spesifiserer; om du lar det være 

uendret, får senere filer en numerisk endelse - f.eks. 

'Kommentatorstemme(1)' - som øker med hvert opptak. 

Plassering: Ved å klikke på mappe-ikonet kan du 

navigere til en ny filsystemmappe for å lagring av 

kommentatorklipp. 


KAPITTEL 9: 

Plateprosjekter 

Med fremkomsten av DVD, Blu-ray og AVCHD, har 

videoteknologien utviklet seg til et interaktivt media, 

som gir både dem som lager og dem som skal se filmen 

helt nye muligheter. 

I et plateprosjekt kan du gå videre fra den gamle ideen 

om at man ser en film i et bestemt forløp fra start til 

slutt. Nå kan publikum selv bestemme hvilke deler av 

en produksjon de vil se, og i hvilken rekkefølge. 

Diskproduksjon er prosessen med å designe og skape 

strukturen som muliggjør denne interaksjonen. Avid 

Studio har automatiske funksjoner som gjør produksjon 

enkelt og gir deg full kontroll. 

Diskredigering i Avid Studio. Her har to menyer blitt 

lagt til menylisten, og er nå klare til bruk. 

Avspilleren (øverst til høyre) i dette vinduet har et 

spesielt modus, til endring av menyknappenes 

funksjoner. 

Kapittel 9: Plateprosjekter 233

Den øvre delen av Diskredigerings-skjermen har to 

funksjonsområder: det Kompakte Bibliotekethvor 

platemenyer og andre ressurser kan trekkes ned; og 

Avspillerenhvor du kan se forhåndsvisninger av 

menyer og andre media, og endre menyinteraksjoner. 

Under disse finner vi Menylistehvor prosjektmenyene 

dine ligger. I bunnen ligger tidslinjen for de media som 

vil være det grunnleggende innholdet på platen din. 

Begge disse bruker den fulle lengden av vinduet. 

Platemenyer 

Den viktigste funksjonen, som gjør det mulig å 

produsere plater, er menyen. En bestemt plate kan ha 

én, få eller mange menyer, som hver for seg består av 

et stillbilde eller et kort videoloop. Knapper som er 

områder inni menyer, kan tilvelges av seeren, for å 

aktivere annet innhold på platen 

Noen knapper gjenopptar avspillingen fra bestemte 

lokasjoner, såkalte kapitler, på Tidslinjen i 

produksjonen din. Disse kapittel knappene viser ofte en 

miniatyr-frame, eller et videoloop som gir et fingerpek 

i retning av hva de inneholder. 

Andre knapper fører en videre til en annen meny, eller 

en annen side i samme meny. Flersidersmenyer, hvor 

hver side viser flere kapittel-knapper, samt 

automatiserte navigasjons-knapper, gjør det mulig å 

lage produksjoner i enhver størrelse. 


Menylisten 

Ulikt tidslinjeklippene, er menyene i produksjonen din 

ikke tidsmessig begrenset. Istedet vil plateavspilleren 

avspille menyen gjentagende ganger til brukerens valg 

er registrert. 

Da menyer eksisterer "utenfor tid", har Avid Studio en 

Menyliste, som er et spesielt område under 

Diskredigerings-tidslinjen, som rommer menyene i 

prosjektet ditt. Hvis du drar en meny fra Biblioteket inn 

på Menylisten, gjør du det mulig å bruke den i 

prosjektet ditt. 

Designe meny interaktivitet 

En plateproduksjon kan ha enten kun en meny, eller 

den kan ha mange. Hver meny har separate grafiske 

områder, som generelt blir kalt "knapper", som kan 

aktiveres av seeren, muligvis ved å bruke 

navigasjonstastene på en DVD-fjernkontroll. 

Platemeny-knappenes funksjon kan bli satt opp ved å 

bruke kontrollene i Plateredigeringsvinduet. Alternativt 

kan du få frem Kapittel Veileder for å skape og sette 

opp en rekke knapper automatisk i forhold til dine 

valgte innstillinger. 

Ved å aktivere en knapp, enten starter du avspillingen 

av filmen din fra et valgt punkt, eller så overfører du 

kontrollen til en annen meny med dens egne knapper. 

De mulige målene for menyknapper er: 

• En tidslinjelokasjon: Når den er aktivert, 

gjenopptas avspillingen i en valgt frame. 

Lokasjonen og innholdet herfra blir referert til som et 

"kapittel" i filmen din. 

• En annen meny: Enhver knapp kan lenkes til enhver 

meny i Menylisten 


• En annen side i samme meny: Flersides-menyer 

har altid neste og forrige napper til navigasjon 

mellom sidene deres. 

Lage sider automatisk 

Når du setter inn lenker til nye kapitler i en 

flersidersmeny, blir det automatisk laget nye sider, hvis 

det er nødvendig. Disse vises i Menylisten sammen 

med dem som allerede er i prosjektet. En grafisk 

kontakt lenker sammen sider som tilhører samme 

meny. For å sette inn nye kapittel lenker, kan du bruke 

enten Sett inn Lenke-knappen på verktøyslinjen, eller 

Kapittel Veileder. 

Hovedmeny og samsvarende flersidersmeny i 

Biblioteksavspilleren. 

Neste og Forrige: Det er på grund af de spesielle 

knappene, neste og forrige at en meny fungerer 

sammen med flersiders funksjonene. For å lage en 

flersidersmeny fra en eksisterende hovedmeny, kan du 

ganske enkelt tilføye knapper av begge disse typene. På 

samme måte kan sletting av enten den ene eller begge, 

neste og forrige-knappene fra en flersidersmeny, fjerne 

de automatiske funksjonene. 


Flersidersmenyer i Menylisten 

Flersidersmenyenes ikoner er forbundet i Menylisten 

med en spesiell grafikk. Det viser at menyene er lenket, 

som betyr at du kan navigere fra en side til en annen, 

inni menyen med knappene neste og forrige. 

Deling og samling: For å fjerne lenken mellom 

menysider, kan du klikke på den grafiske kontakten 

mellom dem. Det fjerner grafikken. Sider til venstre for 

musen forblir i den originale menyen, mens dem til 

høyre, danner en ny separat meny (med en ny 

bakgrunnsfarge til menyikonene). Klikk i 

mellomrommet mellom tilgrensende flersidersmenyer 

for å omgruppere dem til enkeltstående menyer. 

Sorter kapitler: Et tidsbesparende verktøy, som 

hovedsakelig er tiltenkt flersidersmenyer, er sortereknappen 

som kommer frem med Kapittel Veilederknappen 

til høyre for menyens siste side. Når du har 

arbeidet med en meny en stund med å -tilføye, slette og 

omorganisere kapitler, kanskje til og med mens du har 

redigert filmen sideløpende- er det sannsynlig at du 

finner ut av at kapittel-knappene ikke lengre står i 

tidslinje-rekkefølgen på sidene. Hvis du, av en eller 

annen grunn, ikke ønsker å ha en tilpasset rekkefølge, 

kan du klikke en enkelt gang på sortere-knappen 

Sider fra en flersidersmeny. Kontakt-grafikken viser 

at navigasjonen innenfor disse sidene, fåes ved hjelp 

av Neste og Forrige-knappene. Sorteringsknappen 

(øverst til høyre, under pekeren)ordner 

kapittelknappene i en tidslinje-rekkefølge. 


Tilføy platemenyer 

Platemeny-seksjonen i Biblioteket inneholder en 

samling menyer til en mengde forskjellige anledninger, 

i tallrike visuelle stiler. Hver meny omfatter et 

bakgrunnsbilde, en teksttittel, og et sett 

navigasjonsknapper som passer til menyens formål. 

For å tilføye en platemeny til produksjonene dine, kan 

du åpne det Kompakte Biblioteket i Plateredigering og 

velge en meny i Platemenyer (under Kreative 

elementer) og dra den inn i Menylisten. For å endre 

handlingene tilhørende menyknappene, kan du bruke 

produksjons verktøyer som er i tidslinjen sammen med 

Spiller eller få automatisert hjelp fra Kapittel 

Veilederen. For å endre på utseendet til en meny (eller 

skape en fra bunnen) skal du bruke Menyredigering. 

For mer informasjon, se henholdsvis side 247 og 250. 

Menytyper 

Hvert menydesign i Biblioteket har to variasjoner: 

hoved og flersiders. 

Hovedmeny: I de fleste produksjonene, er den første 

menyen du ser av denne typen. Hovedmenyer 

inneholder som regel knapper med standardteksten 

Spill film og Scenevalg; du kan endre disse hvis du vil. 

Selv om knappenes lenke-formål også er opp til deg, 

hjelper det ditt publikum hvis du holder deg til 

retningslinjene. For eksempel, er Spill film-knappen 

normalt satt opp til å starte avspillingen av filmen din 

fra start, og Scenevalg sender deg typisk videre til en 

undermeny, som lenker til "kapitlene" i filmen din. 


Flersidersmeny: En scenevalgs-meny trenger ofte 

flere kapittelknapper enn dem som vil passe inn på en 

enkelt skjerm. For å løse dette problemet, har Avid 

Studio flersidersmenyer, som har ytterligere knapper til 

å navigere mellom menyene. Disse knappenes funksjon 

er innebygget. Knappene neste og forrige gjør at du kan 

skifte mellom forskjellige sider i den samme menyen; 

mens hjem knappen bringer deg tilbake til prosjektets 

første meny. 

Tips: For å vise hovedmenyene side for side med deres 

tilhørende flersidersmenyer i Biblioteket, kan du høyreklikke 

på det grå området ved siden av menyen, og 

velge Ordne etter Navn. 

Menyknapper 

Antallet kapittelknapper pr. side varierer fra menytype 

til menytype, så et kriterium for å velge en bestemt 

meny bør være antallet klipp du vil den skal kunne 

håndtere. Men hvis du ønsker et annet antall knapper på 

en bestemt meny, kan du tilføye eller slette knapper i 

Menyredigering, som åpnes ved å klikke på Redigereknappen 

på Avspilleren. Se “Menyredigering”, på side 

250 for detaljer. 

Menyer med færre knapper har mer plass til tekst; de 

med mange knapper må nøyes med forkortet eller ingen 

tekst. Hvorvidt du har bruk for tekst, og om den skal 

være enkel (”Kapittel 1”) eller beskrivende 

(”Kakeskjæring”), avhenger av produksjonsstilen din 

og innholdet i filmen din. 

Oppheve menyer og knapper 

Kun den første menyen i Menyliste 

er automatisk tilgjengelig for 

brukeren (og da kun hvis det er noe 


innhold på tidslinjen som kan tjene som innledende 

kapittel). Menyer som er tilføyet senere blir ikke en del 

av din produksjons menysystem før du lenker dem med 

den første menyen. Lenken kan være indirekte, og 

involvere en eller flere mellomliggende menyer, men 

før den eksisterer er menyen utenfor rekkevidde. En 

slik meny indikeres ved symbolet i det nederste 

høyre hjørnet av Menyliste-ikonets miniatyrbilde. 

I Spilleren finner du en spesiell 

indikasjon til menyknapper som ennå 

ikke er lenket, enten til en 

tidslinjelokasjon (et kapittel) eller til en annen meny. 

En lenket knapp viser hvilket kapittel (f.eks "C1") eller 

meny (f.eks "M1") den tilhører. En uten lenke, viser et 

spørsmålstegn i stedet for. (Hvis knappindikatorene 

ikke er synlige, kan du klikke på avkryssningsboksen 

vis/skjul kapittel numre under Spilleren.) 

Forhåndsvis platemenyer 

Diskredigerierent inkluderer, i likhet med 

filmredigeringsverktøyet, en avspiller for 

forhåndsvisning av biblioteksfiler og tidslinjeklipp. For 

en generell introduksjon til avspilleren, se side 9. 

Spesialfunksjonene som blir gjort tilgjengelige av 

Spilleren, ved visning av menyer i Menylisten, blir 

beskrevet her. Ved å klikke på en meny i Menylisten, 

settes Spilleren i input-modus og den valgte menyen 

blir forhåndsvist. Du kan også gå direkte over i den 

modusen mens en meny blir valgt ved å klikke på 

Meny-fanen over Spiller-skjermen i Diskredigering 


Med Meny valgt som Spiller inputs-modus (i toppen) 

sørger Spilleren for interaktive soner på 

forhåndsvisnings-skjermen til tilføyde kapittel-lenker. 

Her viser C1 at en kapittel-lenke er blitt tilføyd til 

Spill Film-knappen; spørsmålstegnet over 

Scenevalgs-knappen viser at det ennå ikke er blitt 

tilføyd. 

Spesialkontroller dukker også opp i bunnen av 

Diskredigerings-spilleren. 

Menyredigerings-knappen: Å lage og endre 

utforming og utseende til platemenyer, er en 

oppgave Menyredigering tar seg av. 

Vis avkryssingsboksen til lenkenumrene: 

Kryss av i denne boksen hvis du vil at 

lenkenumrene skal vises i forhåndsvisningen over alle 

knappene i menyen. Lenkenumrene har samme format 

og farge som Tidslinje kapittelflaggene. 


MENYREDIGERING 

Disksimulator knappen: Denne knappen får 

frem Disksimulator -vinduet, hvor du kan 

forhåndsvise prosjektet ditt med full interaktivitet så du 

kan være sikker på at menyene fungerer som forventet. 

Brenn diskbilde knappen: Når du er klar til å 

teste prosjektet ditt på en plate, klikk på denne 

knappen (eller Eksporter i toppen av skjermen) for å 

aktivere Eksporter som veileder deg gjennom prosessen 

av å "brenne" filmen din over på en optisk disk. 

Lenke indikatorer 

Når en meny uten lenkede kapittelknapper blir 

forhåndsvist, vil knappene være indikert med et rødt 

spørsmålstegn fremfor et kapittelnummer, som du kan 

se i illustrasjonen over. Bortsett fra en muligvis ubrukt 

underinnstilling på den siste siden av en 

flersidersmenyen, skulle alle kapittelknappene på 

menyene dine lenke til filmen din. 

PÅ EN TIDSLINJE 

Det å utvikle et prosjekt til en optisk disk, som en 

DVD, i Avid Studios Plateprosjekt-redigering, gir deg 

tallrike muligheter for å sette ditt eget preg på 

produksjonen. 

Hvert aspekt av platemenyen -detaljene i den visuelle 

visningen, lenking til skjerm-knappene, den presise 

timingen av "kapitlene"-kan alle redigeres i Avid 

Studio For visuelle aspekter, se Menyredigering men 

lenkingen av knapper og timingen av kapitler er begge 

kontrollert i Plateredigeringen. 

For et overblikk over Plateredigerings grensesnittet, se 

vennligst "Plateprosjekter" på side 233. 


Tidslinje menymarkører 

Kapittelknappene på en platemeny kan individuelt 

lenkes til et hvilket som helst punkt på filmens tidslinje. 

I Plateredigering, er disse punktene indikert på 

tidslinjen med kapittelmarkører på Kapittelsporet, som 

er et spesielt tidslinjespor, som ligger over tidsskalaen 

når en av de første menyene blir føyd til filmen din. 

(Sporet blir fjernet igjen hvis alle menyene blir slettet) 

Teksten til en kapittelmarkør består av bokstaven "C" 

etterfulgt av kapittelets nummer i menyen. 

Retur-markørene, som markerer automatiske 

avsluttnings-punkter, fra tidslinjen tilbake til en 

diskmeny, vises også i Kapittelsporet. Teksten til en 

returmarkør er bokstaven "M" etterfulgt av rekkefølgenummeret 

til den tilhørende menyen. 

Fargen på kapittelet og retur-markører stemmer med 

ikonfargen for menylisten for menyen som markørene 

er angitt. Markører kan flyttes på tidslinjen ved å dra 

dem. Se “Tidslinjeredigering av kapittel og returmarkører” 

på side 246 for detaljer. 

Ved å sette inn en meny i en tom Menyliste, blir det 

satt inn en kapittelmarkør i starten av det første 

klippet i filmen din (forutsatt at den har et) som så 

blir målet for menyens Spill Film-knapp. En returmarkør, 

som markerer en utgang tilbake til menyen, 

er plassert i slutten av filmen. 


Produksjonsverktøyer 

I Plateredigeringen, gir tidslinje-verktøyslinjen en 

rekke produksjonsverktøyer som du kan bruke direkte 

uten å skifte vindu eller visning. 

Verktøyer på Plateredigerings tidslinjens-verktøyslinje. 

Å lage lenke: Denne knappen lenker den valgte 

kapittelknappen i Spilleren, til tidslinjemarkørens 

lokasjon. 

Innsett lenke: Denne knappen gjør det mulig å 

arbeide med flersidersmenyer ved å flytte alle de 

eksisterende knapp-lenkene frem et hakk (starter med 

den valgte kapittelknappen i Spilleren). 

I en flersidersmeny, vil det å sette inn en lenke begynne 

en kjedereaksjon. Ved å forsere en allerede 

eksisterende lenke, over til den neste siden, en lenke 

derfra over til den følgende siden og så videre, inntil 

den siste siden, som også selv vil bli skapt om 

nødvendig. 

Fjern lenke: Ved å klikke på denne knappen 

fjerner du lenken mellom knappen på menyen, og 

kapittelmarkøren på Kapittelsporet. En kapittelmarkør 

uten lenke forblir på Kapittelsporet. Kapittelet uten 

lenke kan lenkes manuelt,ved at den dras over på en 

annen knapp i Menyforhåndsvisningen,, ellers vil den 

forbli et kapittel uten lenke. Og da vil den, når den blir 

avspilt hoppe frem på platen ved at du bruker "hopp 

frem"-knappen på fjernkontrollen. Du kan også klikke 

på en eller flere kapittelmarkører og velge Fjern valgte 

lenke. 


Knappsyklus: Ved å klikke venstre og 

høyre pil på denne kontrollen kan du 

rulle gjennom de tilgjengelige knappene og gjøre dem 

aktive for redigering. Klikk på knappteksten for å 

redigere den. Knapper kan også velges ved å klikke på 

knappelinkene i spilleren når en meny forhåndsvises. 

Innstille miniatyrbilde: Ved å klikke på denne 

knappen får du frem et miniatyrbilde av rammen 

på tidslinjemarkørens posisjon, som viser det på 

menyknappen valgte i Bla igjennom knapperkontrollen 

hvis det er en miniatyrbilde-type. For mer 

informasjon om meny-knapptyper, se vennligst 

“Knapper” på side 251. 

Lag et kapittel uten lenke: Med mindre 

tidslinjemarkøren er posisjonert akkurat på et 

kapittel eller en retur-markør, vil du ved å klikke på 

denne knappen, tilføye en kapittelmarkør til 

kapittelsporet, men den vil ikke være lenket til en 

meny. Kapittelet uten lenke kan senere, hvis du ønsker 

det, lenkes manuelt ved at det dras over til en knapp i 

Menyforhåndsvisningen. Men et kapittel uten lenke 

tjener også et praktisk formål: under avspilling, angir 

det et av punktene du kan pause opp på, når du søker på 

en DVD med gå-til knappen på fjernkontrollen. 

Fjern kapittel: Når tidslinjemarkøren er 

posisjonert ved et kapittel, vil Lag et kapittel uten 

lenke knappen ta på seg den motsatte funksjonen, og 

endre symbolet. Ved å klikke på det, vil både 

kapittelmarkøren og lenken som binder den til en 

meny, bli fjernet, hvis den har en. Du kan også fjerne 

kapitler med Slett valgte Kapittel innholdsmenykommandoen, 

når en eller flere kapittelmarkører er 

valgt. For å fjerne lenkene fra kapittelmarkørene, så de 

står som uten lenke men stadig er på Kapittelsporet, 


kan du bruke Fjern valgte lenker fra den samme 

menyen 

Å lage retur: Hvis det ikke allerede er en markør 

på tidslinjens markørposisjon, vil denne knappen 

tilføye en retur-markør til Kapittelets spor. 

En retur-markør er kun aktiv under en visning hvis 

avspillingen er påbegynt fra den samme menyen som 

markøren hører til. (På tidslinjen, skulle markørens 

farge gjerne passe sammen med fargen på den 

tilhørende menyens ikon i Menylisten. Når avspillingen 

når frem til rammen til en aktiv retur-markør, vil den 

hoppe tilbake til den tilhørende menyen. 

Slett retur: Hvis det er en retur-markør ved 

markørposisjonen, vil Lag retur knappen skifte til 

Slett retur, med et passende, endret symbol. 

Fjern kapittel-knappen og Slett valgte kapittelinnholdsmeny-kommandoene, 

kan også brukes til å 

slette retur-markører. 

Tidslinje redigering av kapittel og retur-markører 

Kapittel og retur-markører er knyttet til bestemte 

frames på tidslinjen din, der avspilling kjører fra en 

platemeny (kapitler) eller der avspilling igjen går 

tilbake til de menyene hvor de ble laget (retur). Begge 

typer markører kan dras med musen for å endre hvor de 

virker i filmen din. 

Når du forhåndsviser en meny, vil det å dra 

kapittelmarkøren fra Kapittelsporet til en knapp på 

Spilleren, gi knappen en ny lenke. Den motsatte 

operasjonen, å dra en knapp fra Spilleren til et punkt på 

Kapittelsporet, er en alternativ måte å lage en ny 

kapittelmarkør på. 


Et prosjekt som inneholder en eller fler platemenyer må 

ha en retur-markør plassert permanent i slutten av 

kapittelsporet. Dette garanterer at ethvert kapittel som 

blir avspilt på disken har en gyldig retur. Den siste 

retur-markøren kan derfor ikke bli slettet. 

Kapittelveilederen 

Når en flersiders platemeny 

har blit dratt fra Biblioteket 

inn på Menylisten vil en 

Kapittelveileder-knapp vises i 

det øverste høyre hjørnet av 

menyikonet. Ved å klikke på 

denne knappen åpner du Kapittelveileder-vinduet. 

Hvorfor bruker Kapittelveilederen? 

Kapittelveilederen gir deg muligheten for å, på en rask 

måte, lage et kapittel til filmen din. Kapittelmarkører 

vil bli tilføyet til kapittelsporet på Plateredigeringstidslinjen 

for å vise hvor hvert kapittel starter. Med 

Lenk kapitler til meny-knappene (se under) vil hvert 

kapittel bli representert av en kapittel-knapp på en 

rekke automatiserte menysider; disse sidene er lenket 

til en serie med neste og forrige knapper. 

Ved å aktivere kapittelknapper når menyene blir vist, 

kan seeren spille filmen fra et hvilket som helst av 

startpunktene. 

Kapittelveilederen er veldig brukbar i forhold til å sette 

opp lysbildeshow eller scenevalgs-menyer. Hvis du 

lagrer video på en plate, kan du bruke den til å generere 

en meny som kan fungere som et scene-katalog. Serien 


av menysider kan ha en vilkårlig lengde. Lengden 

avhenger av hvor mange kapitler som er blitt laget og 

hvor mange knapper som er til rådighet i menyens 

sideutforming. 

Forøvrig gjør ikke Kapittelveilederen noe som du ikke 

kunne ha gjort selv, ved å bruke plateproduksjons 

verktøy i Plateredigering (og de forblir tilgjengelige for 

finjustering av menyen etterfølgende). Dens formål er å 

gjøre din kreative prosess raskere, ved at den tar over 

mye av rutinearbeidet som innstillingene av en 

flersidersmeny medfører. 

Å bruke Kapittelveilederen 

Kapittelveilederen-kontrollene, er gruppert i tre 

vannrette paneler. Når du har innstilt kontrollene slik 

du vil ha dem, kan du trykke OK. Kapittelveilederen vil 

fortsette sitt arbeide med å lage nye kapitler til 

produksjonen din, komplett med markører på tidslinjen 

og (som standard) et automatisert sett menysider, med 

så mange kapittelknapper som blir nødvendig. 


Plasser kapitler ved 

Dette er det øverste feltet i Kapittelveilederen. De to 

valgmulighetene her kan brukes enten separat eller 

sammen. 

Optimale posisjoner: Når denne boksen er krysset av, 

vil Kapittelveilederen skape kapitler ved valgte 

intervaller langs tidslinjen, men vil justere kapitlet til et 

nærtliggende klipp når det er tilgjengelig Den 

gjennomsnittlige kapittel-lengden er spesifisert i 

sekunder. Den innledende verdien er basert på lengden 

av filmen din. For å justere den, kan du klikke direkte 

på nummer og type, og dra vannrett inni boksen. 

Tidslinje markører: Denne valgmuligheten går ut fra 

at du har forberedt tidslinje-markører, for å gi en 

indikasjon til Kapittelveilederen om de stedene i filmen 

din hvor en kapittellenke skal lages. 

Legg til 

Det andre panelet i Kapittelveilederen sørger for 

valgmuligheter som kontrollerer virkefeltet i 

veilederens operasjon. 

Hele filmen: Kapittelmarkører blir laget løpende 

gjennom hele filmen. 

Utvalg: Kapittelmarkører blir kun plassert innenfor 

rekkevidden fra begynnelsen av det først valgte klippet 

til slutten av det siste. 

Valgmuligheter: 

Det tredje panelet tilbyr to siste valg, som kan bli 

innstilt separat. 

Lenk kapitler til meny knapper: Når denne 

muligheten er valgt, vil så mange sider som er 

nødvendige bli tilføyd til menyen, for å romme knapper 


MENY 

til alle kapitlene som har blitt laget. Uten denne 

muligheten, blir kapittelmarkørene på tidslinjen laget 

uten lenke, og det vil ikke bli laget noen menyside. 

Hvis du ønsker å lenke en markør uten lenke til en 

meny-knapp, dra den da til knappen mens du 

forhåndsviser menyen i Spilleren. Selv om du etterlater 

det uten en lenke, vil kapittelmarkøren stadig tjene som 

et gjenopptakelses-punkt, når seeren hopper frem på 

platen med hopp frem-knappen på fjernkontrollen. 

Gå tilbake etter hvert kapittel: Ved å krysse av denne 

valgmuligheten vil du tilføye en retur-markør til slutten 

av hvert kapittel. Som standard er markørene plassert 

slik at hvert kapittel avspilles inntil starten på neste 

kapittel, og deretter gå tilbage til hovedmenyen. For å 

endre den menyen som returmarkøren er lenket til, kan 

du dra markøren til menyikonet i Menylisten. Men 

husk på at returmarkøren kun vil være aktiv når 

avspillingen blir startet fra den menyen som markøren 

er lenket til. 

REDIGERING 

Menyredigeringen deler de fleste av sine kontroller og 

bruk med Tittelredigeringen, som er beskrevet i 

Kapittel 8. Denne seksjonen fokuserer på funksjoner 

som er spesielle for Menyredigeringen. 

Starte redigeringen 

For å åpne en meny i Menyredigeringen, kan du enten 

klikke på Rediger-knappen på Spilleren mens du 

forhåndsviser menyen, eller du kan dobbeltklikke på 

den i Menylisten. 


På samme måte som i Tittelredigering, vil en linje med 

tekst være uthevet når Menyredigeringen åpnes. For å 

redigere det kan du bare begynne å skrive. For å 

redigere en annen linje, skal du klikke inne i dens 

tekstboks og utheve de tegnene du ønsker å endre. For 

å stoppe med å redigere tekst, kan du klikke på et tomt 

område i vinduet. 

Bla igjennom knapper 

En funksjon som skiller Menyredigering og 

Tittelredigering fra hverandre er, bla igjennom 

knapper, en kontroll som også blir beskrevet i 

Plateredigering. I begge tilfeller ligger den i høyre side 

av verktøyslinjen, rett over tidslinjen. Klikk på venstre- 

og høyrepilene på kontrollen for å bla igjennom de 

aktive knappene i menyen, og gjør en disponibel for 

redigering. 

Merk: Hvis du ønsker å endre teksten til knappene i 

menyen din, trenger du ikke å gå inn i 

Menyredigeringen; du kan istedet for redigere 

knappnavnet direkte i bla igjennom knapper-kontrollen 

i Plateredigeringen. 

Menyknapper 

Ethvert visuelt element i platemenyen, kan bli brukt 

som en "knapp", som lenker til annet innhold i filmen 

din. Elementer angitt med "ikke en knapp", kan på den 

andre siden ikke lenkes. 


Knapptyper 

En menyknapp's type er den eneste 

faktoren som bestemmer dens 

atferd. Dens tekst og utseende vil 

nesten alltid være i 

overensstemmelse med dens 

atferd, i en god plateproduksjon, 

men utover det blir den ikke 

påvirket av det. Fem knapptyper er tilgjengelige. 

Normal: Denne typen knapper lar teksten, bildet eller 

formen din tjene som en lenke til en hvilken som helst 

kapittelmarkør på platens prosjekttidslinje, eller til en 

meny i Menylisten din. 

Miniatyrbilde: Denne varianten av Normale 

knapptyper, lar et miniatybilde fra tidslinjen din, vises 

på knappen. 

Forrige og Neste: Disse knapptypene tar seg 

automatisk av navigasjonen mellom sider, og 

flersidersmenyer i Menylisten. Under avspilling, blir 

knappene automatisk skjult når de ikke har noe mål (på 

den første og den siste siden i et flersidersinnstillingen). 

Da deres atferd er fastsatt, er det ikke mulig å lenke 

disse knappene til kapittelmarkører. 

Rot: En knapp av denne typen lenker til den første 

menyen i Menylisten. Dens atferd kan ikke endres. 

Knapper til flersidersmenyer 

Hvis du tilføyer både Neste- og Forrigeknapper til en 

meny, kan den fungere som en flersidersmeny Hvis en 

av knapptypene mangler, kan menyen ikke brukes i 

flersiders-modus. 


Knapp-forhåndsinnstillinger 

Klikk på Knapper-fanen øverst i Menyredigeringen for 

å se de tilgjengelige kategoriene i forhåndslagde 

menyknapper. Dra knappene over i forhåndsvisningsområdet 

for å føye dem til menyen din. 

De tre kategoriene reflekterer knapptypene, 

beskrevet over. Navigasjonskategorien inkluderer 

alle knappene i Forrige-, Neste- og Rottypene. 

Generelle Knapper: Disse bildene er beregnet til bruk 

sammen med Normale knapper, som kan lenkes til en 

hvilken som helst kapittelmarkør på Tidslinjen din. 

Navigasjonsknapper: Disse designene er tiltenkt 

Neste, Forrige og Rotknapper med fastkoblet 

navigasjon. 

Miniatyrbildeknapper: Disse inneholder et 

miniatyrbilde-område 

forhåndsvises. 

hvor et Tidslinjeklipp kan 

Knappinnstillinger 

Knappinnstilings-feltet ligger til høyre for 

Menyredigerings forhåndsvisningen. 


Knappinnstilings-feltet er en del av Menyredigeringen. 


PLATESIMULATOREN 

For å forhåndsvise prosjektet ditt etter at du har instillt 

menyene, klikk på spill knappen i bunnen av Spilleren. 

Det aktiverer Platesimulator-vinduet. 

Når Plateredigerings-spilleren forhåndsviser en 

meny i prosjektets Menyliste, vil en knapp (i midten 

av bunnen) tilby testing av prosjektet ditt i 

Platesimulatoren. 

Forutsatt at prosjektet er bygget opp korrekt, skulle 

simulatoren gjerne åpne hovedmenyen, med "Spill 

film" og "Scenevalg" lenker, som seeren kan gjøre bruk 

av. 


I Platesimulatoren, bruker du en kontroll som er 

innstilt på samme måte som den du finner på en 

DVD-fjernkontroll. Menyinteraksjoner og avspilling 

kan finjusteres og testes fullt ut før du brenner 

prosjektet på en plate. 

For å gå fra lenke til lenke inni en 

forhåndsvisning, kan du buke DVDnavigasjonsknappene 

til høyre i bunnen. 

Ta deg tid til å kontrollere alle kapittel- og 

menylenkene i produksjonen din. Alle de ønskede 

bruker-interaksjonene bør sjekkes: småfeil er 

frustrerende for seeren, og kan lett unngås. 

Når du er tilfreds med prosjektet, kan det enten 

eksporteres som en film-fil, lagres som en platebildefil, 

eller brennes på en plate. (Se Kapittel 11: 

Eksportør for mer informasjon. 


KAPITTEL 10: 

Importveileder 

Studio lar deg inkorporere mange typer media i 

videoproduksjonene. Når disse lagres eksternt til 

datamaskinen, for eksempel på bånd fra videokamera 

eller et minnekort fra ditt digitalkamera, må de 

overføres til lokal lagring før de kan tas i bruk. 

Denne overføringsprosessen kalles “digitalisering” eller 

”importering”. Det har lenge vært et skille mellom 

”digitalisering” fra bånd og ”importering” fra filbaserte 

kilder, men dette er mindre markert i dag da det meste 

av audiovisuelle opptak lagres i digital form gjennom 

deres levetid. Kun ved overføring fra analoge eller 

bånd baserte kilder (som VHS, Hi8 eller DV bånd) 

foregår det fortsatt en ”digitalisering” som involverer 

konvertering til digital form. 

Da Avid Studio benytter sitt bibliotek til å håndtere alle 

mediekilder, må mediefiler som ligger på den lokale 

harddisken også importeres inn til biblioteket. I de 

fleste tilfeller gjøres dette automatisk ved hjelp av 

"utkikksmapper". Importveilederen kan imidlertid også 

brukes til å importere media fra lokale mapper som 

ikke er oppsatt som utkikksmapper. 

Kapittel 10: Importveileder 257

Vi vil som regel bruke uttrykkene ”importere” og 

”importering” til å betegne alle metoder som henter inn 

bilder og lyd til dine produksjoner i Studio. 

Neste trinn 

Etter at Studio er ferdig med å importere media vil du 

kunne bruke de importerte filene i produksjonene dine. 

Se Kapittel 2: Biblioteket for mer informasjon 

Bruke Importveileder 

Første steg i importering er å åpne Studio 

Importveilederen ved å klikke på Import-knappen 

øverst til venstre i skjermbildet. 

Importveilederen består av et 

stort sentralt område omgitt av 

et antall mindre paneler. En av 

disse, Import Fra panel øverst 

til venstre på skjermen, har en 

sentral rolle. Den gir en liste 

med enhetstyper som kan tjene 

som kilde for din 

importoperasjon. Ditt valg av 

inndatakilde bestemmer så 

resten av visningen i 

Importveilederen. Fremfor alt 

kommer kontrollsettet og visningene i det sentrale 

området for forhåndsvisning, søking og velging av 

materiale an på den valgte importtypen. 


Her er Importveilederen konfigurert for å importere 

materiale fra DVD. For diskkilder viser det sentrale 

området ‘kapitlene’ som er tilgjengelig for 

importering. 

Importering kan deles inn i fire trinn: 

1. Velg importkilden på Importer fra-panelet. 

2. Bekreft eller juster innstillingene i de andre 

panelene. 

3. Velg materiale til importering fra den valgte kilden. 

4. Start importoperasjonen. 

Studio begynner så å overføre det forespurte lyd-, 

video- eller bildemateriale fra kildeenheten til 

harddisken (hvis nødvendig) ved å benytte mappene 

som er valgt i Importer til-panelet. Mediefilene blir så 

lagt til i biblioteket med det samme. Når 

importoperasjonen er fullført overlater 

Importveilederen kontrollen til det sist benyttede 

skjermbildet, hvor du har tilgang til de importerte filene 

gjennom biblioteket. Se Kapittel 2: Biblioteket.) 


IMPORTVEILEDER 

PANELER 

De faktiske valg av materiale som skal importeres 

finner sted i det sentrale området av Importveilederen. 

Hver importkilde bruker det sentrale området 

forskjellig. 

Avhengig av input-kilden, deler det sentrale området 

brukerflaten til Importveilederen med opptil fire 

hjelpepaneler med standardiserte funksjoner. 

Importer Fra-panelet 

Dette er det øverste venstre panel av Importveilederen, 

en posisjon som reflekterer dens vitale rolle i 

oppsetning av importoperasjonen. 

Bildene, musikken og videoopptakene du vil importere 

kan ligge på forskjellige typer enheter og teknologier. 

De importkilder som støttes inkluderer: 

• Alle typer ekstra filbaserte lagringsenheter, inkludert 

optiske drev, minnekort og USB minnepinner (Se 

”Import fra filbasert media”, side 275). Trykk på Min 

datamaskin i Importer Fra-panelet for å velge 

individuelle filer du vil importere fra disker koblet til 

datamaskinen. 

• Trykk på Skann etter media for å importere alle filer 

av en spesiell type fra ett sett av en eller flere 

mapper. 


• DV eller HDV videokameraer som benytter en 

IEEE-1394 (FireWire) forbindelse (se “Import fra 

DV eller HDV kamera”, side 284). Enheter er listet 

opp etter navn i Importer Fra-panelet etter deres 

enhetsnavn (f.eks. ”DV Device”). Velg den ønskede. 

• Analoge videokameraer og spillere (se “Import fra 

analoge kilder”, side 288). Enhver analog digitalisert 

maskinvare på systemet ditt er oppført etter navn 

(f.eks. “Pinnacle Systemer 710-USB”). 

• DVD og Blu-ray disker (se “Import fra DVD eller 

Blu-ray Disk”, side 290). 

• Digitale stillbildekameraer (se “Import fra digitale 

kameraer”, side 291). 

Noen kilder i Import frapanelet 

er valgt fra en 

underliste med aktuelle enheter 

som vises når du klikker på 

hovedkilden. I illustrasjonen 

har DVD / Blu-Ray blitt 

klikket. Brukeren kan nå velge 

mellom de to DVD-drevene 

som er installert på dette bestemte systemet. 

Single-frame import 

Studio har to spesielle former for å importere single 

frames, istedenfor kontinuerlige bilder. Disse formene 

er: 

• Stop-motion Lag en animasjonsfilm ved å importere 

en ramme av gangen fra en live videokilde (se “Stopmotion”, 

side 292). 

• Snapshot Importer individuelle bilder fra bånd eller 

fra en live kilde som et webkamera (se “Snapshot”, 

side 294). 


Tilpass analog lyd og video nivåer 

Analogt lagringsutstyr kan gi 

tilleggskontroller for å 

modifisere parameternivåer på 

lyd- og videosignaler. En slik 

mulighet er nyttig for å 

korrigere 

eksponeringsproblemer og 

lignende i kildematerialet, og 

når du må kompensere for 

forskjeller i video fra flere 

kilder. 

For å få adgang til kontrollene, velg den analoge kilden 

og klikk deretter mer knappen ved siden av 

kildenavnet. Denne åpner vinduet for Analoge Input 

Nivåer. 

Vinduet for Analoge Input Nivåer lar deg tilpasse et 

visst antall video- og lydparametre. Skyvekontrollen 

for fargetone (fjerde fra venstre) brukes ikke med 

PAL kilder. 


Selv om du også alltid kan tilpasse disse nivåene med 

passende justeringer i videoredigering, kan en korrekt 

justering til digitalisering spare deg fra å måtte tenke på 

fargekorreksjoner senere. 

Ved å sette dine valgmuligheter for lyd riktig når du 

digitaliserer kan det hjelpe til med å oppnå konsistent 

lydnivå og kvalitet. 

Visse digitaliseringsenheter vil tilby færre 

valgmuligheter enn vist og diskutert her. For eksempel, 

for maskinvarer som ikke støtter stereo digitaliseringer, 

vil det ikke forekomme en balansekontroll. 

Video: Velg den type video du skal digitalisere ved å 

klikke på passende kilde knapp (Composite eller 

Svideo). De fem skyvekontroller tillater deg å styre 

lysstyrke (videoøkning), kontrast (forholdet fra lysest 

til mørkest), skarphet, fargetoning og fargemetning av 

innkommen video. 

• Skyvekontrollen for Balanse kan være nyttig til 

korrigering av uønskede fargeendringer i NTSC 

materiale; den er ikke tilgjengelig ved digitalisering 

fra en PAL kilde. 

• Skyvekontrollen for Metning regulerer “farge 

metning” – mengden av farge – i bildet. (Et bilde 

med ingen metning har bare sorte, hvite og grå 

toner.) 

Lyd: Skyvekontrollene på høyre side av panelet lar deg 

kontrollere inputnivået og stereo balansen av 

innkommen lyd. 


Importer Til-panelet 

Etter importering fra eksterne enheter vil dine media 

være tilgjengelig som filer på din datamaskin. Importer 

Til panelet i Importveilederen lar deg spesifisere hvor 

disse filene lagres. Separate mapper er tilgjengelige for 

video, lyd og bilde elementer, men Importer Til-panelet 

viser bare de som er relevante for gjeldende 

importkilde, slik det er satt i Importer Fra-panelet. 

Når antall media filer i systemet ditt vokser, blir det 

mer og mer viktig å tenke på hvordan man best mulig 

kan organisere materialet i mapper og undermapper, 

slik at du i framtiden lettest kan hente fram en ønsket 

fil. Kontrollene på Importer Til-panelet er utformet til å 

automatisere disse prosessene i den grad du selv velger. 

Arbeide med import mapper 

Inntil du spesifiserer noe annet, 

bruker Importveilederen 

standard dokumentmapper for 

video, musikk og bilder på din 

Windows brukerkonto. 

Illustrasjonen viser et typisk 

oppsett i Windows 7. For å 

endre en importmappe, klikk 

enten på den lille knappen for 

mappe eller på gjeldende bane 

for mappe. (Se ”Velg en importmappe” nedenfor.) 

Mappene du velger for hver media type, enten det er 

standard eller egendefinert, fungerer som base 

lokalisering for dine importerte filer. For å kunne styre 

din samling av media effektivt, kan du også spesifisere 

enten et egendefinert undermappenavn eller en metode 

som automatisk oppretter et navn basert enten på 


aktuell dato eller på den dato materialet ble importert. 

Klikk enten på ”angi undermappe” eller mer-knappen 

for at media typen skal få adgang til undermappe 

valgene. (Se ”sette opp en undermappe” nedenfor.) 

For eksempel, hvis du setter din hoved videomappe til 

“c:\vid”, og din undermappe navngiving til “Aktuell 

måned”, vil enhver video du importerer bli overført til 

en mappe med navn som “c:\vid\2011-10”. 

Fyll nivå indikator: Dette søylediagrammet viser for 

hver importdestinasjon hvor mye plass som er igjen på 

den enkelte lagringsenhet. Første delen av søylen 

representerer plassen som allerede er i bruk. Den 

fargede forlengelsen viser hvor mye plass de valgte 

media filer som venter på å importeres vil kreve. 

Display for ledig lagringsplass 

Merk: Hvis en destinasjonsenhet når 98 prosent av 

lagringskapasiteten under import vil operasjonen 

stanses. 

Velge en importmappe 

For å velge en annen basismappe 

for en gitt media type, 

klikk på knappen for den 

korresponderende mappe eller 

mappenavn i Import Tilpanelet. 

Dette åpner en boks 

for mappevalg, hvor du kan 

navigere til, og hvis nødvendig opprette den mappe du 

ønsker å bruke. 


Mapper som inneholder undermapper er merket ved at 

der ses et pluss ikon til venstre for mappeikonet hvis de 

for øyeblikket er lukket, og et minus ikon hvis de er 

åpne. Ved å klikke på ikonet reverseres tilstanden til 

mappen. 

Klikk på pluss ikonet for å se inneholdet i en mappe. 

Sette opp en undermappe 

For å utpeke en undermappe av basismappen som den 

aktuelle importdestinasjonen for media typen, klikk 

enten “sette undermappe”-knapp eller mer knappen . 

Disse knappene åpner et dialogvindu som representerer 

en utvidet versjon av Import Til-panelet, som 

inkluderer kontroller som trengs til å sette opp et 

undermappnavn eller navngivningsmetode for hver 

media type som støttes av de aktuelle valgte 

importkildene. 

Det utvidede Import Til dialog vindu for filbasert 

media. Siden filer kan være av hvilken som helst 

media type, er det nødvendig med kontroller for alle 

tre typer. De fleste andre kilder importerer bare 

video media, og viser ikke Lyd og Foto kontroller. 


Rekken av kontroller for hver media type inkluderer en 

nedtrekksliste med følgende valg: 

Ingen undermappe: Med dette valget vil filer du 

importerer bli lagret i basismappen. 

Egendefinert: Når du velger denne, vises en in-place 

redigeringsboks. Skriv inn navnet på undermappen 

hvor din neste import eller importeringer av media 

typen skal lagres. 

I dag: Dine importer vil gå til en undermappe med 

navn lik aktuell dato, i formatet “2011-10-25”. 

Opprettelsesdato: Hver importerte fil blir lagret i en 

undermappe med navn etter datoen den ble opprettet, i 

samme format som ovenfor. Når mange mediefiler 

kommer inn som en del av en enkelt importoperasjon, 

kan man bli nødt til å opprette eller oppdatere en rekke 

undermapper. 

Aktuell måned: Dette er det samme som I dag valget 

men uten å angi spesifik dag, for eksempel “2011-10”. 

Etter å ha tatt et valg, klikk "x" knappen øverst til høyre 

i dialog vinduet for å returnere til Importveilederen. 

Moduspanelet 

Modus panelet i Importveilederen gir mulighet til å 

tilpasse valgene gitt ved flere importkilder. 

DV / HDV import valg 

Valgene for DV og HDV import er i 

tre grupper av Moduspanelet. 

Forhåndsinnstillinger: Gruppen for 

forhåndsinnstillinger tilbyr to 

standard konfigurasjoner for video og 

lyd kompresjon, og en egendefinert innstilling som lar 


deg fininnstille kompresjonsparametre i 

Kompresjonsvalg vinduet, som åpner når den øvre mer 

knappen klikkes. (Se “Kompresjonsvalg vinduet” 

på side 270.) De fikserte forhåndsinnstillinger er: 

• DV: Denne gir full kvalitets DV digitalisering, og 

bruker ca 200 MB av diskplassen per minutt video. 

MPEG: MPEG kompresjon produserer mindre filer enn 

hva DV gjør, men krever flere hestekrefter i 

datamaskinen for å kode og dekode. Dette kan 

resultere i en langsommere utførelse på gamle 

datamaskiner. 

Scenesporing: Når scenesporingsfunksjonen er 

aktivert, er opptakene dine delt opp i import i “scener” 

som kan vises og manipuleres separat i Studio 

biblioteket. Dette gjør oppgaven med å lokalisere 

ønsket materiale under redigering mye enklere. Klikk 

på den nedre mer knappen 

for å åpne Scenesporing 

Alternativer vinduet. (Se “Scenesporing Alternativer 

vinduet” på side 271.) 

Stopp ved båndslutt: Dette alternativet forteller Studio 

at det skal avslutte digitaliseringen hvis et tomt området 

har oppstått på båndet. Et tomt område – ett uten 

tidskodende striping – indikerer virgin tape. Forutsatt at 

du har unngått å få noen tomme klipp under filming 

(ved å overlappe naboliggende opptak), tillater dette 

alternativet uovervåket digitalisering. 

Import alternativer for analog media 

Alternativene for analog import 

ligner de som akkurat er diskutert 

for digitale kilder. Se forklaring 

av vinduene Komprimeringvalg 

og Valg for scenesporing 

nedenfor. 


Import alternativer for filbasert media 

Moduspanelet har to alternativer som berører 

importering fra filbasert media. 

Importmodus: Dette alternativet 

avgjør om mediafilene blir fysisk 

kopiert til målmappen på den 

lokale harddisken (som 

spesifisert i Importer Til-panelet) 

Hvis Kopier er valgt blir filen 

kopiert. Hvis Link er valgt blir 

filen ikke kopiert og en link lages mellom biblioteket 

og filen i dens originale plassering. 

Det anbefales på det sterkeste at filene på 

nettverksdrivere kopieres til den lokale harddisken. 

Slette original: Når dette alternativet er aktivert, slettes 

de opprinnelige filene du importerte etter at du har 

kopiert dem. Dette alternativet er praktisk hvis du 

bruker Importveilederen til å samle din media og ikke 

vil ha harddisken full med overflødige kopier. 

Ignorer duplikater: Dette alternativet hjelper deg å ta 

hånd om overflødige filer du allerede har, ved å fortelle 

Importveilederen å ikke importere ekstra kopier av filer 

som kanskje har et annet navn, men som tilsynelatende 

er identiske. 

Import alternativer for digitalisering av stopmotion 

I stop-motion animasjon blir en 

serie av individuelle frames 

digitalisert fra en live videokilde. 

Avhengig av hva du vil gjøre med 

din enkeltbilde sekvens, kan du instruere 

Importveilederen til å integrere de individuelle frames 


til en film, eller bare importere hver frame som et bilde, 

eller begge deler. 

Vindu for kompresjonsalternativer 

Alternativene gitt i Moduspanelet for både DV / HDV 

og analog import inkluderer tilgang til dette vinduet for 

å finjustere kompresjonspreferanser. Hvis du velger 

forhåndsinnstillingene for enten DV eller MPEG, kan 

du bruke dette vinduet til å gå gjennom hvilke 

innstillinger som faktisk blir brukt. Ved å redigere 

innstillingene her velges automatisk 

forhåndsinnstillingen ”egendefinert”. 

Vindu for kompresjonsalternativer for digital og 

analog videoimport. 

Fordi noen alternativer er avhengig av andre, vil ikke 

alle være synlig på samme tid. 

Video innstillinger 

Kompresjonskodek: Bruk denne nedtrekkslisten til å 

velge den kodek du vil bruke. 

Framestørrelse: Denne linjen viser dimensjonene av 

den digitaliserte videoen. 


Kvalitet, Datarate: Noen kodeker presenterer 

kvalitetsalternativer i form av en kompresjonsprosent 

(Kvalitet), og andre i form av nødvendige data 

overføringsrate i KB/sec (Data rate). 

Lydinnstillinger 

Komprimering: Denne nedtrekkslisten viser kodeken 

som skal brukes til å komprimere den innkomne 

lyddata. 

Opptak av lyd: Hav av denne avkryssningsboksen 

hvis du ikke planlegger å bruke den digitaliserte lyden i 

produksjonen din. 

Vindu for Scensporing Alternativer 

Alternativene gitt i Moduspanelet for både DV / HDV 

og analog import inkluderer tilgang til dette vinduet for 

å finjustere Scenesporing Alternativer. 

Vinduet for Scenesporing Alternativer for DV eller 

HDV import. Ved importering fra analoge kilder, er 

det kun de to siste alternativene som støttes. 

Automatisk scenesporing er en viktig funksjon i Studio 

når man jobber med DV og HDV kilder. Imens 

videodigitalisering fortsetter, oppdager Studio naturlige 


pauser og deler det opp i scener. Scener kan ses og 

behandles individuelt i Scene visning i biblioteket. 

Avhengig av hvilket opptaksutstyr du bruker, 

gjennomføres scenesporingen automatisk enten i reell 

tid under opptaket, eller som et eget steg rett etter at 

digitaliseringen er fullført. 

De fire alternativer for scenesporing er: 

• Automatisk basert på opptakstid og dato: Dette 

alternativet er kun tilgjengelig når du tar opp fra en 

DV kilde. Studio overvåker timestamp-data på 

båndet under digitalisering, og starter en ny scene 

når det finner noe som ikke stemmer. 

• Automatisk basert på videoinnhold: Studio 

oppdager endringer i videoinnholdet, og oppretter en 

ny scene der hvor det er en stor endring i bildene. 

Denne funksjonen fungere kanskje ikke om 

lyssettingen ikke er stabil. Et ekstremt eksempel vil 

være en video tatt opp på en nattklubb med et 

strobelys. Det vil da oppstå en scene hver gang 

strobelyset streifer kamera. 

• Opprett en ny scene hver X sekund: Studio 

oppretter ny scene med et intervall du velger. Dette 

kan være nyttig for å bryte opp klippene som 

inneholder lange kontinuerlige opptak. 

• Manuelt, ved å trykke mellomromstasten Velg 

dette alternativet hvis du ønsker å overvåke hele 

digitaliseringsprosessen og selv bestemme hvor en 

ny scene bør oppstå. Trykk [Mellomroms] tasten 

hver gang du vil innsette en ny scene under 

digitaliseringen. 


Metadatapanelet 

I metadatapanelet kan du inntaste informasjon som vil 

assosieres med den importerte filen i biblioteket. Dette 

kan gjøre det enklere å finne og behandle klipp når du 

gjennomsøker biblioteket etter filer å bruke i en film. 

Bruk Gruppe feltet for å inntaste navnet på en 

gruppesom alle importerte klipp vil bli lagt til i. Du kan 

taste inn navnet på en eksisterende gruppe, eller lage en 

ny gruppe ved å inntaste ett nytt navn. Se side 21 for 

mer informasjon om grupper. 

Du kan inntaste en merkelapp (tag) for klippet i Tag 

feltet, som senere kan brukes til å lokalisere klippet. (se 

side 37 for mer informasjon om merkelapper (tags)). 

Filnavn-panelet 

Dette Panelet i Importveilederen er der du spesifiserer 

navnene som dine importerte media vil bli lagret som. 

Hver type inputkilde har et 

standard filnavn tildelt av 

Studio. For eksempel, standard 

filnavn når man importerer 

Snapshot er “Snapshot”. For å 

forandre på det, klikk på feltet og skriv inn navnet du 

ønsker. 

Importveilederen overskriver aldri en eksisterende fil 

ved importering. Hvis en fil med samme navn som 

målnavnet allerede eksisterer, kommer det i tillegg et 

tall etter navnet på den innkomne filen. 


Ved importering fra filbasert 

media, er også ytterligere filnavn 

funksjoner tilgjengelige. Som 

standard er navngivningsformelen 

for en filbasert input gitt symbolsk som 

“[original].[ext]”, og det menes da at det originale 

filnavn og ekstensjon brukes. 

Hvis du vil ha et tilpasset navn, 

tast det inn i redigeringsboksen 

som vanlig. Vær klar over at når 

det kommer til filbasert media har 

målfilnavnet to deler: en front, som du sørger for, og en 

hale, som blir generert av en av tre enkle regler under 

importeringen. Standard regelen legger til et unikt 

sekvenstall til hvert filnavn. Mens du taster inn ditt 

egendefinerte navn, viser redigeringsboksen bare 

fronten. Men når navnet vises andre ganger, kommer 

også regelen for hale-delen til syne. 

For å velge en ulik regel for hale-delen, klikk mer 

knappen . Dette åpner et dialogvindu med to 

nedtrekkslister. Den første lar deg velge “original” og 

“egendefinert” for fronten. Du kan bruke dette hvis du 

noen gang vil gå tilbake til å importere filer under deres 

originale navn. Den andre nedtrekkslisten, som kun 

vises for egendefinerte navn, gir de tilgjengelige regler 

for å generere hale-delen: 

• Tall: Dette er den samme regelen som brukes av 

andre typer media for å unngå navnkollisjoner. Hvis 

din front er “Parade”, vil den første kopierte filen bli 

kalt “Parade” (pluss den originale filekstensjon), den 

andre vil bli kalt “Parade_001”, og tallene fortsetter 

så i rekkefølge. 

• Opprettelsestidspunkt: Tiden på dagen da filen ble 

opprettet, i timer, minutter og sekunder, brukes til å 


VELGE 

generere filnavn som “Parade_20-30-00” for en fil 

som ble opprettet eksakt kl.20:30. 

• Tidspunkt på dagen: Dette er samme som forrige 

alternativ, men her brukes tidspunktet da filen ble 

importert. 

Import Filnavn Konfigureringsvinduet. 

MEDIA FOR IMPORTERING 

Hver kilde støttet av Importveilederen har sine egne 

tilpassede sett av kontroller for å velge materiale som 

skal importeres. Når du klikker kildenavnet i Importer 

Fra-panelet, konfigurerer det sentral området av 

veilederen selv de kontroller du behøver. 

Import fra filbasert media 

Det er to metoder for å importere mediefiler fra filbasert 

lagringsmedia inkludert lokale harddisker, 

optiske disker, minnebrikker og USB porter. 

• Velg Min datamaskin i Importer Fra panelet i 

Importveileder for å velge spesifikke mediefiler eller 

grupper av filer for import. 


• Velg skann etter media i Importer fra panelet for å 

velge en eller flere mapper og importere all media av 

valgte typer som finnes i disse mappene. 

Velge media for importering 

Når du velger Min datamaskin i Importer fra panelet, 

hører jobben med å velge filer for import til i mappen 

og media filvinduet i det sentrale området av displayet. 

Når du importerer fra filbasert media, gir 

Importveilederen en mappe og et filvindu i det 

sentrale området av displayet. Dette er flankert på 

venstre side av Import Fra og Import Til-panelene, 

og på høyre side av Modus, Metadata, og Filnavnpanelene. 

Start Import knappen nederst setter ting i 

bevegelse etter at de ønskede mediefiler har blitt 

valgt. 

En enkelt import operasjon kan ta inn mange typer 

mediefiler fra mange kildemapper. Hver valgte fil vil 

kopieres til den korrekte mappen for sin media type 

(som spesifisert i Importer Til panelet). 


Mappe- og mediafilbrowseren 

Den venstre kolonnen i 

browseren er en hierarkisk 

visning av alle mapper på alle 

fil-lagringsenheter som er 

tilkoblet din datamaskin. Disse 

enhetene inkluderer harddisker, 

optiske drev, minnekort og 

USB lagringspinner. 

Navigasjon i dette “mappe-treet” ligner det man ser i 

Windows Explorer og andre programmer. Mapper som 

inneholder andre mapper kjennetegnes ved at de har et 

pluss tegn til venstre for navnet når de er lukket og et 

minus tegn når de er åpne. Klikk på tegnet for å åpne 

opp (“ekspandere”) eller legge ned (“kollapse”) en 

mappes liste av undermapper. 

Kun én inngang i mappe-treet kan markeres av gangen. 

Alle media filer i denne mappen vises umiddelbart i i 

en liste i den større, høyre inndeling av browseren. Du 

kan se filene på forhånd, og øremerke de du har tenkt å 

importere ved å merke boksen i øvre høyre hjørne av 

hvert fil ikon. 

Her er mappen ‘Foto\Vinter’ åpen, og viser et sett 

med bildefiler. For å velge (eller velge bort) filer for 

import, klikk i valgboksen i øverste høyre hjørne på 

et eller flere ikoner. I illustrasjonen er fire filer blitt 

valgt. 


Forhåndsvisning av mediafiler 

Forhåndsvisning av lyd og 

video: Mediafilbrowseren 

inkluderer innebygd 

forhåndsvisning av alle støttede 

mediatyper. Klikk avspill knappen 

i midten av video- og lydfil 

ikonene for å forhåndsvise den 

media de representerer. For rask visning spiller 

videofilene innenfor selve ikonrammen. Klikk hvor 

som helst på ikonet for å stoppe avspillingen; ellers vil 

hele filen forhåndsvises. 

Fullskjermsforhåndsvisning av foto: For å se et 

digitalt foto eller en foto-fil i fullskjermsoppløsning, 

dobbelklikk på foto-ikonet, eller trykk på fullskjerm 

knappen i oppgavelinjen under nettleseren, eller trykk 

F11 tasten. 

Scrub forhåndsvisning: Lyd og 

video klipp gir begge en scrubber 

kontroll rett under filikonet. Klikk 

og dra scrubber håndtaket for 

manuelt å se hvilken som helst del 

av filen. Musepekeren endrer seg 

til en to-hodet horisontal pil når 

den er riktig posisjonert for scrubbing. 

Velge mediafiler for import 

For å velge mediafiler én av gangen for importering, 

klikk avkrysningsboksen i øverste høyre hjørnet av 

filikonet. Denne boksen er automatisk krysset av når du 

går til en ny mappe for alle de viste filene. 


Klikk avkrysningsboksen for å merke eller fjerne 

markeringen av filen. 

Markering av flere filer: Nettleseren har også en 

metode for å velge eller velge vekk en gruppe markerte 

filer samtidig. For å markere en individuell fil, klikk på 

navnet eller på ikonet; den markerte tilstanden 

indikeres ved en oransje kant. For å markere flere filer, 

klikk på ikonene sammen med enten Shift eller Ctrl 

tastene, som følger: 

• Klikk mens du trykker Ctrl for å legge til eller fjerne 

markeringen av en fil uten å påvirke de andre i 

gruppen. 

Klikk mens du trykker Shift for å markere det klikkede 

ikonet og alle ikoner mellom det og ikonet som sist 

ble klikket. Markeringen blir fjernet fra alle ikon 

utenfor rekkevidde. 

Du kan også markere en rekke ikoner direkte med 

musen, ved å dra ut en rektangel som krysser ikonene 

du vil ha med. Klikk på det første ikonet og beveg deg 

til det siste ikonet før du slipper museknappen. 

Når du har markert noen ikoner du vil importere, klikk 

valgboksen til hvilken som helst av dem for å velge 

eller velge vekk hele gruppen på en gang. 


En gruppe av fire markerte bildefilikoner. Markering 

eller fjerning av markeringen på hvilken som helst av 

dem påvirker hele gruppen. 

Marker alle og fjern markeringen på alle: Klikk på 

knappene langs bunnen av mediafilbrowseren for å 

velge å importere enten alle eller ingen av mediafilene 

vist i den aktuelle mappen. Knappene påvirker ikke 

filer som for øyeblikket er markert i andre mapper. 

Bruk Velg alle knappen for velge alle mediafiler i den 

aktuelle mappen. 

Hver gang en fil legges til eller fjernes fra listen over 

dem som skal importeres, oppdaterer mediabrowseren 

valgstatus indikatoren på bunnen av displayet. 

Tilpasse browseren 

Flere kontroller tillater deg å konfigurere 

mediafilbrowseren tilpasset din display maskinvare og 

krav. 

Lukk mappe-treet: For å maksimere plassen for filer 

man ser, klikk det venstre-pekende dobbelpil-ikonet på 

toppen av mappe scroll baren. Dette legger mappe-treet 

sammen til en vertikal linje nede på venstre side. På 


toppen av linjen finnes den høyre-pekende dobbelpil 

som vil åpne treet igjen. Navnet på den aktuelle 

mappen vises også. 

Filtrer fil-listen: En annen måte å optimere din bruk 

av filområdet på, er å begrense filene som vises til kun 

å inkludere en mediatype. --+Dette er funksjonen til 

mediafilter nedtrekkslisten nede til venstre i browseren. 

Ved standard, vises alle støttede mediafiltyper i 

browseren, men du kan begrense visningen til 

bildefiler, lydfiler eller videofiler ved dine valg her. For 

å se eksakt hvilke filtyper som er inkludert i 

markeringen, hold musen over ikonet i et sekund eller 

to for å se listen. 

Ved å holde musen over Lydfiler valget får du opp en 

liste av filtyper som støtter lydimport. 

Innstill størrelsen på 

forhåndsvisning: Et siste 

verktøy for å administrere skjermvisning er 

skyveknappen for størrelsen på forhåndsvisningen, 

nederst til høyre i vinduet. Beveg knappen til venstre 

for å redusere, og til høyre for å øke størrelsen av 

forhåndsvisningsbildene i vinduet. Det er tre måter å 

bevege denne knappen med musen: 

• Klikk på knappen og dra til høyre eller venstre. 

• Klikk ved siden av knappen for å skyve den i den 

ønskede retningen. 

• Klikk minus/pluss knappene ved endene av skalaen 

for å bevege knappen enda mer. 


Fullskjerms foto: For å forhåndsvise et bilde på hele 

monitoren, trykk på knappen lengst til høyre. 

Forhåndsinstilling av volum: For å stille inn 

avspillingslyd for lyd og videoklipp som skal 

forhåndsvises, hold musen over området for 

lyd/dempet knappen i bunnlinjen på 

mediafilbrowseren. En lydstyrke justering vil komme 

opp ved siden av knappen. Dra knappen opp og ned for 

å kontrollere volumet. Klikk lyd/demp knappen for å 

veksle mellom lyd og demping. 

Innstilling av import fil-dato og tid 

De interne klokker i opptaksenhetene er ofte ukorrekte, 

og dette resulterer i at mediafilene er feil tidmerket. 

Importveilederen kan korrigere et slikt problem ved å 

sette dato og tid på de importerte filene etter dine 

spesifikasjoner. 

For å korrigere tidspunkt og dato på filene: 

Bruk mer knappen på indikatoren for valg-status for 

å åpne et vindu som tilbyr to valg for å regulere 

tidsmerkingen: 

• Korrigere tidssone: Denne muligheten endrer fil 

tidsmerkingen på enhver mediafil du importerer med 

opp til 12 timer i hver retning. Du kan bruke denne 

justeringen til å kompensere for tidsforskjellen når 

du har med video fra dine reiser. 

• Still inn dato/tid: Disse feltene lar deg skrive inn en 

eksakt dato og tid etter eget valg. Fil-tidspunktet til 

enhver mediafil du importerer vil bli satt til dette. 


Skann etter media 

Når du velger Skann etter media i Importer Fra panelet, 

vises en hierearkisk mappeoversikt som ligner den du 

ser i Min datamaskin. Å ekspandere og lukke mapper 

virker som vanlig, inkludert bruken av Pluss og Minus 

tastene som snarveier. 

Siden du velger mapper istedet for filer som skal 

skannes, vises ikke media filene i mappene. En boks 

vises ved siden av hvert navn i mappe-treet, og tre lister 

vises i oppgavelinjen nederst. Disse listene viser en 

meny av fil-typer som kan importeres i hver kategori: 

Video, Foto og Audio.) Som standard er alle fil typene 

merket i hver meny, det betyr at alle viste fil typer vil 

bli inkludert i import operasjonen. Ta bort merkingen 

av de filtypene du ikke ønsker å importere. 

For å starte import, marker mappene du vil importere 

media filer fra. Bruk fil-type listen nettopp nevnt, for å 

begrense bredden på de innkomne filtypene, hvis 

ønsket. 

Når valg er gjort, trykk Skann og Importer knappen 

nederst for å starte Import operasjonen. Dette vil 

importere alle filer av de valgte typer i de merkede 

mappene. 


Importer fra DV eller HDV kamera 

For å forberede import av 

digital video, slå på din DV 

eller HDV enhet i spillmodus 

og velg den i Importer Fra 

panel i Importveilederen. 

Du må også sørge for at din 

målmappe, 

kompresjonsinnstillinger, og 

andre alternativer er satt opp i 

de andre paneler slik du vil ha dem. (Se 

“Importveileder paneler”, side 260.) 

Forhåndsvisning av video 

Den aktuelle video som spilles på kildeenheten burde 

nå være synlig i forhåndsvisningsfeltet i det sentrale 

området av displayet. Langs det høyre kanten av video 

forhåndsvisningen er en skala som viser lydnivået 

øyeblikk-for-øyeblikk. 

Når en DV eller HDV kilde er valgt, finnes det i det 

sentrale området av Importveilederen kontroller for 

forhåndsvisning og import av det innspilte materiale. 


Nedenfor forhåndsvisningsbildet er en rekke kontroller 

for automatisk digitalisering ved å sette mark-in and 

mark-out punkter. Se “Opptak av video og lyd” på side 


En annen rekke av kontroller, transportlinjen, fungerer 

som din navigasjonskonsoll for kildeenheten. 

Transportlinjen for DV og HDV import, med (fra 

venstre) skyvekontroller og tidskode, transport 

knapper, en shuttle kontroll,og en lydknapp med en 

slider for å kontrollere forhåndsvisning av lydstyrke. 

Den aktuelle tidskode indikator viser 

din avspillingsposisjon i forhold til 

tidskoden som er tatt opp på bånd under filmingen. De 

fire feltene representerer henholdsvis timer, minutter, 

sekunder og frames. Til venstre for indikatoren er et par 

pilknapper; bruk disse til å skyve posisjon en frame 

tilbake eller en frame fram av gangen. 

Fra venstre til høyre består 

transportknappene av 

avspill/pause, stop, spole tilbake og spole framover. 

Disse knappene overfører kommandoer til ditt kamera. 

Å bruke dem er det samme som å bruke kameraets 

innebygde kontroller, men kan være mer praktisk. 

Dra den oransje nålen på 

skyvekontrollen til venstre eller 

høyre for å endre opptaksposisjonen henholdsvis 

bakover eller forover. Hastigheten øker når du drar 

nålen lenger vekk fra midten. Når du slipper nålen, går 

den tilbake til midtposisjonen og pauser avspillingen. 


Innstill forhåndsvisning av volum: For å 

stille inn avspillingsvolumet for 

forhåndvisning, hold musepekeren i området 

over lyd/dempet knappen i bunnlinjen av 

mediafilbrowseren. En lydstyrke justering vil komme 

opp ved siden av knappen. Dra håndtaket opp og ned 

for å kontrollere volumet. Klikk lyd/demp knappen for 

å veksle mellom lyd og demping. 

Marker inn, Marker ut: marker inn og marker ut 

tidskode feltene over enden av transportlinjen indikerer 

det planlagte startpunktet og stopp-punktet for video 

digitaliseringen. 

Merk: DV og HDV kilder passer også for snapshots; 

se side 294 for detaljer. 

Opptak av video og lyd 

Importveilederen støtter to tilnærminger til å velge et 

utvalg av video som skal importeres. 

I den manuelle tilnærmingen, kikker du på 

forhåndsavspillingen og trykker Start digitalisering ved 

start av det ønskede klipp. Når du når slutten av 

segmentet, trykk Stopp digitalisering. Hvis du har 

kontinuerlig tidskode på kilde klippet, og har satt Stopp 

ved båndslutt til “Ja” i Moduspanelet, kan du gå din vei 

og la Importveilederen slå seg av når det ikke er mer 

igjen å ta inn 

Den automatiske metode for digitalisering er bra for å 

sette opp sluttpunkt for prosessen (“marker inn” og 

“marker ut”) med single frame presisjon, og for 

ubevoktet importering som burde stoppe før enden av 

det innspillede materiale. 


Noen ganger vil du kanskje sette opp marker inn tiden 

og la marker ut stå tom. Når du klikker Start 

digitalisering vil importveilederen lokalisere ditt 

starttidspunkt og digitaliserer så inntil du sier den skal 

stoppe (eller til båndslutt). 

Du kan også sette opp et marker ut tidspunkt og la 

marker inn tidspunktet stå tomt. Når du klikker Start 

digitalisering vil importeringen starte med det samme, 

og ende automatisk ved marker ut punktet. Angivelse 

av en bestemt lengde og angivelse av et marker ut 

tidspunkt er det samme. Det du spesifiserer, beregnes 

og vises automatisk av Importveilederen. 

Merk: Før du starter importoperasjonen, sjekk at 

innstillingene på Import Til panelet og andre paneler 

(se side 260) har blitt konfigurert riktig. 

Å digitalisere manuelt med Start digitalisering og 

Stopp digitalisering knappene: 

1. Sørg for at marker inn and marker ut punktene ikke 

er innstilt. Hvis nødvendig, bruk knappen 

assosiert med feltet for å tømme det med et klikk. 

2. Start avspilling av kildebåndet manuelt før det 

ønskede startpunkt på opptaket. 

3. Klikk Start digitalisering knappen når startpunktet 

er nådd. 

Uthevet knapp endrer til Stopp digitalisering. 

4. På slutten av segmentet, klikk knappen igjen. Det 

digitaliserte materialet er lagret i biblioteket. 

5. Stopp opptaket manuelt (med mindre automatisk 

utkobling er aktiv som bemerket ovenfor). 


Å innspille automatisk ved å angi marker inn og 

marker ut punkter: 

1. Bruk tidskontrollene for å angi marker inn og 

marker ut verdiene – start- og sluttpunkt på det 

ønskede bildematerialet. 

For å angi marker inn punktet, 

skriv enten en verdi direkte i 

startfeltet, eller naviger til det ønskede punkt og 

klikk Start knappen. En lignende innstilling kan 

brukes for å angi marker ut punktet. 

2. Klikk Start digitalisering. Studio posisjonerer 

kildeenheten til marker inn punktet og begynner 

automatisk å spille inn. 

3. Når marker ut punktet er nådd, er importeringen 

ferdig og kildeenheten stoppes. 

4. Det digitaliserte materialet er lagret i biblioteket. 

Importering fra analoge kilder 

For å innspille analog video (f.eks. VHS eller Hi8) 

trenger du en konverteringsenhet som du kan koble til 

datamaskinen din og som har de passende video og lyd 

koblinger. Dette er også tilfellet ved innspillingen fra 

analoge lydkilder, som en platespiller. 

Støttede enheter inkluderer for øyeblikket Pinnacle og 

Dazzle produkter som USB 500/510, USB 700/710 og 

DVC 100, og webkameraer basert på DirectShow 

teknologi. 


For å begynne å importere fra 

en analog kilde, slå på enheten 

og velg den etter navn i 

Importer fra panelet i 

Importveilederen. Velg også 

den anvendte inndataen (f.eks. 

“Video Composite” eller 

“Video SVideo”). Hvis du 

ønsker å finjustere det 

innkommende analoge signalet 

før digitalisering, klikk på mer 

knappen , som gir tilgang til 

Nivåvinduet for Analog Inndata. Se side 262 for mer 

informasjon. 

Før du starter digitaliseringen, sørg for at din 

målmappe, kompresjon forhåndsinnstillinger, og andre 

alternativer er satt opp i de andre panelene slik du vil 

ha dem. (Se “Importveileder paneler”, side 260.) 

Å innspille fra en analog kilde: 

1. Verifiser at det korrekte input er tilkoblet (f.eks. 

“Video S-Video”). 

2. Start avspillingsenheten like før det punktet hvor du 

vil at avspillingen skal begynne. 

Video og lyd forhåndsvisning burde nå være aktiv. 

(Hvis ikke, sjekk kablene og konverter 

installasjonen.) 

3. Klikk Start Innspilling knappen for å starte 

opptaket. 


4. På slutten av segmentet, klikk knappen igjen. Det 

digitaliserte materialet er lagret i biblioteket. 

5. Stopp kildeenheten. 


For å digitalisere i et bestemt tidsintervall: 

1. Verifiser at det korrekte input er tilkoblet (f.eks. 

“Video S-Video”). 

2. Inntast det ønskede tidsintervallet i tidslengde 

tidsmåler kontrollen under video 


3. Start avspillingsenheten like før det punktet hvor du 

vil at avspillingen skal begynne. 

Video og lyd forhåndsvisning burde nå være aktiv. 

(Hvis ikke, sjekk kablene og konverter 

installasjonen.) 

4. Klikk Start digitalisering knappen for å starte 

opptaket. 


5. Digitaliseringsoperasjonen stopper automatisk etter 

at den ønskede tidslengden har blitt digitalisert. Du 

kan også stoppe digitaliseringen manuelt ved å 

klikke Stopp digitalisering knappen. 

Import fra DVD eller Blu-ray Disk 

Importveilederen kan 

importere video og lyddata fra 

DVDer og BDer (Blu-ray 

disker). For å begynne, sett inn 

kildedisken i drevet og velg 

den i Importer Fra panel i 

Importveilederen. Hvis du har 

mer enn ett optisk drev, velg 

den korrekte enheten blant de som er listet opp. 

Merk: Kopibeskyttet media kan ikke importeres. 


Før du starter digitaliseringen, sørg for at målmappen 

og filnavnet er satt opp i andre paneler slik du vil ha 

dem. (Se “Importveileder paneler”, side 260.) 

Fordi store filer kan involveres ved import fra optiske 

disker, er det viktig å velge riktig importkatalog. Pass 

spesielt på at det angitte lagringsstedet har nok 

tilgjengelig plass (se side 264). 

Forhåndsvisning av diskfiler 

Media på optiske disker er tilgjengelige gjennom 

datamaskinens filsystem. Av denne grunn er kontroller 

for forhåndsvisning i det sentrale området, metoder for 

å velge filer, og prosedyren for å importere, de samme 

som for vanlig filbasert media (unntatt at den 

unødvendige mappevisningen starter i lukket posisjon). 

Venligst se side 275 for ytterligere informasjon. 

Import fra digitale kameraer 

På samme måte som optiske diskdrev, blir media på 

digitale kameraer nådd gjennom datamaskinens 

filsystem. Kameraet kan vises i kildelisten som et 

flyttbart diskdrev. Forhåndsvisning, velging og 

importering er det samme som for vanlig filbasert 

media (med unntak av at mappevisningen starter i 

lukket posisjon). Venligst se side 275 for ytterligere 

informasjon. 


Stop-motion 

Stop-motion funksjonen i Importveilederen tillater deg 

å lage animerte filmer ved å sy sammen individuelle 

rammer tatt fra en live videokilde, som et analogt 

videokamera eller webkamera. Resultatet av din Stopmotion 

importering vil være enten en film på 8 eller 12 

frames per sekund, samlingen av stillbilder du tok, eller 

begge, avhengig av dine Moduspanel innstillinger. 

For å forberede Stop-motion 

import, sikre at kildeenheten er 

påslått, så velger du den etter 

navn under Stop-motion 

overskriften i Importer Fra 

panel i Importveilederen. Se 


Før du starter digitaliseringen, 

sørg for at målmappen og 

filnavnet er satt opp i andre 

paneler slik du vil ha dem. (Se “Importveileder 

paneler”, side 260.) 

Hvis ditt kildeutstyr fungerer som det skal, burde du ha 

en direktesendt forhåndsvisning i det sentrale området 

av Importveileder vinduet. Klikk på fullskjerm knappen 

i høyre enden av transportlinjen for å forhåndsvise i 

fullskjermsvisning 

Når du er klar til å digitalisere et bilde, klikk 

Digitaliser Frame knappen. Et miniatyrbilde av den 

valgte frame legges til Bildeskuffen nederst i vinduet. 

(Se “Bruk Bildeskuffen” på side 296 for mer 

informasjon.) 


Siden dette er en Stop-motion sekvens, vil du etter 

hvert bilde du har tatt generelt lage små endringer til 

scenen du filmer for å lage en illusjon av bevegelse fra 

frame til frame. 

For å gjøre din oppgave med visualisering lettere, 

inkluderer Stop-motion forhåndsvisningen en “onion 

skin” effekt, hvor etterfølgende frames vises samtidig i 

gjennomskinnelige lag, slik at forskjellene tydelig kan 

ses. Denne funksjonen kan konfigureres på 

kontrollinjen. 

Antall bilder tatt så langt og varigheten av filmen 

(basert på antall bilder, avrundet) vises til høyre under 

kontrollinjen. 

Stop-motion kontrollinjen 

Denne linjen tilbyr transport og andre funksjoner for 

Stop-motion import. Fra venstre til høyre: 

• Video og frames indikatorer: Disse lar deg veksle 

mellom å forhåndsvise live video tilførsel og 

forhåndsvise de digitaliserede frames i Bildeskuffen. 

Du kan vurdere – og hvis nødvendig erstatte – 

bestemte frames uten å måtte gjøre om annet arbeid. 

• Teller: Denne måleenheten viser din nåværende 

posisjon i animasjonen i timer, minutter, sekunder og 

frames. Telleverdien avhenger av antall frames du 

har tatt og av animasjonshastigheten i frames per 

sekund. Opp og ned pilknappene til venstre for 

telleren gjør at du kan navigere trinn for trinn ved 

forhåndsvisning av animasjonen din. 

• Navigasjonsknapper: Disse knappene er for 

forhåndsvisning av animasjonen din. En loop knapp 

lar deg gjennomgå animasjonen kontinuerlig for 

enkel sjekk. 


• Frame rate: Denne raten, i frames per sekund, 

bestemmer hvor mange frames du må lage for at det 

skal utgjøre et sekund i filmtid. Denne raten influerer 

den tilsynelatende hastigheten på animasjonen. 

• Onion skin innstillinger: Klikk mer knappen for 

å åpne et lite vindu hvor onion skin funksjonen kan 

konfigureres. Den første slider viser forskjellen i 

gjennomtrengelighet mellom etterfølgende frames, 

mens den andre kontrollerer antall frames, i tillegg til 

den gjeldende, som vil ta del i effekten. 

Eksperimenter med begge innstillinger inntil du 

finner de nivå som fungerer best i din film. 

Importer animasjonen 

Når du har lagt til alle frames du vil ha til animasjonen, 

klikk Start Import knappen. Importveilederen legger til 

din animerte film, og/eller de individuelle frames du 

har digitalisert, til de passende seksjoner av biblioteket. 

Snapshot 

Snapshot funksjonen i Importveilederen 

brukes for å ta opp 

individuelle frames (stillbilder) fra 

kameraer eller spillere koblet til 

systemet. For å forberede, sikre at 

kildeenheten er påslått, så velger du 

den etter navn under Snapshot 

overskriften i Importer Fra panel i 

Importveilederen. Se side 262 for mer informasjon. 


Før du starter digitaliseringen, sørg for at målmappen 

og filnavnet er satt opp i andre paneler slik du vil ha 

dem. (Se “Importveileder paneler”, side 260.) 

Start nå ditt kamera, eller spill ditt bånd, og overvåk det 

innfelte forhåndsvisningsdisplay i det sentrale området 

av Importveileder vinduet. Klikk på fullskjerm knappen 

i høyre enden av transportlinjen for å forhåndsvise i 

fullskjermsvisning 

Når du vil digitalisere et bilde mens det holder på, klikk 

Digitaliser Frame knappen. Et miniatyrbilde av den 

valgte frame legges til Bildeskuffen nederst i vinduet. 

Digitalisere snapshots i Importveilederen. Under 

forhåndsvisning av live eller tapet video i det 

sentrale området av vinduet, bruk Digitaliser Frame 

knappen for å ta stillbilder. Valgte frames oppsamles 

i Bildeskuffen nederst i vinduet inntil du klikker Start 

Import knappen for å overføre dem til biblioteket. 

Digitaliser så mange ekstra frames som kreves. 

Importveilederen legger hver frame til i den voksende 

samlingen i Bildeskuffen i rekkefølge. I løpet av 

digitaliseringen, kan du endre bånd, re-innstille siktet 


på kameraet og så videre som det passer deg. 

Kildevideoen trenger ikke å las være i fred så lenge det 

er signal idet du faktisk trykker Digitaliser Frame 

knappen. 

Bruke Bildeskuffen 

For "på stedet" visning av en frame du allerede har tatt, 

klikk miniatyrbildet av en hvilken som helst fram 

utenom det siste bildet i Bildeskuffen. Dette skifter 

forhåndsvisning displayet fra videokilde til digitalisert 

fil, og aktiverer Fil indikatoren. Du kan også aktivere 

indikatoren ved å klikke på den direkte. 

Klikk Fil indikatoren eller et annet miniatyrbilde i 

Bildeskuffen for å se bilder som allerede er tatt. Her 

har miniatyrbilde 5 blitt klikket, og musen befinner 

seg over søppelkasseikonet for å slette det. Den 

kraftige linjen til høyre for det valgte miniatyrbildet 

indikerer hvor miniatyrbildet av neste frame vil bli 

innsatt. 

For å slette en digitalisert frame, velg den i 

Bildeskuffen, klikk deretter på søppelbøtteikonet som 

kommer til syne i øverste høyre hjørnet av 

miniatyrbildet. 


For å skifte tilbake til forhåndsvisning av video etter å 

ha sett på filene i Bildeskuffen, klikk Live indikatoren 

under forhåndsvisningsdisplayet. 

Importere frames 

Når du har tatt alle frames du vil ha fra videokilden, 

klikk Start Import knappen. Importveilederen legger til 

de utvalgte bildene til stillbildeseksjonen av biblioteket. 


KAPITTEL 11: 

Eksport 

En av de fine tingene med digital video er det store og 

stadig økende antallet av enheter som kan benytte seg 

av det. Med Studio kan du lage utgaver av filmen for 

akkurat den videospilleren publikumet ditt bruker, fra 

håndholdte DivX-spillere og mobiltelefoner til HDTVhjemmekinoer. 

Når du har redigert prosjektet ditt ferdig, åpne 

Eksportøren ved å trykke på eksport knappen på toppen 

av skjermen. Med noen få klikk kan du fortelle 

Eksportøren alt den trenger å vite for å lagre filmen din 

i det formatet som best passer dine behov. 

Kapittel 11: Eksport 299

Eksportøren Knappene til venstre lar deg lagre til 

disk, fil, tape eller på web-en. Du kan gjøre 

innstillinger etter behov for utmatingsalternativene 

for den valgte medietypen. Nede til høyre visses den 

ledige plassen på utmatingsenheten. 

Begynn med å velge medietypen til den ferdige filmen 

fra fanebladenene på venstre side av vinduet: Disk, Fil, 

eller Web. 

Fil overføring lager filer som kan vises 

fra harddisken din, websiden din, den 

bærbare filmviseren din eller til og med mobiltelefonen 

din. Se side 305. 

Disk utmating lar deg kopiere en film inn 

på en opptaksdisk i din datamaskins CD, 

DVD, eller Blu-ray opptaker (også kalt en “brenner”). 

Du kan også be Studio om å lage en kopi, eller 

“image”, av disken til din harddisk, uten å faktisk 

brenne den. Se side 302 for mer informasjon. 

Web-utmating lager en fil til opplastning 

til YouTube eller Yahoo! Video. På disse 


populære nettstedene har produktet ditt et potensielt 

publikum på flere millioner. Se side 315. 

Konfigurere utmating 

Du kan raskt konfigurere utmating innenfor hver 

medietype med rullegardinlistene i innstillingspanelet. 

Hvis du har behov for større kontroll, velger du 

Avansert-knappen for å åpne et panel av alternativer for 

den medietypen du har valgt. Når du har bekreftet dine 

innstillinger, trykk på enten lag bilde eller brenn disk 

knappen for å utmate i disk format, eller start ekport 

knappen for å begynne å lagre som en fil eller til nettet. 

Utmatingsknapper i bunnen av Eksportør vinduet. 

Forberede filmen din til utmating (output) 

Før filmen din er helt klar til utmating, må du som regel 

foreta noe forbehandling. Vanligvis må Studio “rendre” 

(generere videorammer i det aktuelle 

utmatingsformatet) alle overganger, titler, disc-menyer 

og videoeffekter du har tilføyd filmen din. Enhver fil 

generert under rendreprosessen blir lagret i 

tilleggsfilmappen. Du kan innstille plasseringen av 

denne i applikasjonsinnstillingsvinduet. 


OVERFØRSEL 

Lag mellom markørene 

For å lagre som fil eller for Internett har du muligheten 

til å eksportere en utvalgt del av din film. Juster 

markørene i Spilleren for å indikere hvilken del av 

filmen du vil eksportere. 

Date lagret på fil eller til Internett kan bli begrenset 

på en ende eller begge ender av markørene definert i 

Endremodus. 

TIL DISKMEDIA 

Studio kan overføre filmer direkte til DVD og Blu-rayplater 

hvis den nødvendige maskinvaren for 

diskbrenning er tilgjengelig på ditt system. 

Enten du har en diskbrenner eller ikke, så kan Studio 

lage et “disk-bilde” – en gruppe filer med den same 

informasjonen som ville ha vært lagret på disken – til 

en adresseliste på harddisken din. Bildet kan siden 

brennes til en disk. 

DVD og Blu-ray 

Hvis ditt system har en DVD brenner kan Studio lage 

to typer DVD disker: standard (for DVD spillere) og 

AVCHD (for Blu-ray spillere). 


Hvis systemet ditt har en Blu-ray-brenner kan du spille 

inn på ethvert brennbart medium som enheten støtter. 

Dine standard DVD-disker kan avspilles: 

• På alle DVD-spillere som kan håndtere det 

opptagbare DVD-formatet som brenneren din lager. 

De fleste spillere kan ta de vanlige formatene. 

• På en datamaskin med et DVD-drev og egnet 

programvare til avspilling. 

• På alle HD DVD-spillere. 

En Blu-ray-plate eller en DVD-plate i AVCHDformatet 

kan spilles av på: 

• Panasonic DMP-BD10, Playstation 3, og andre Bluray-spillere 

(ikke alle spillere støtter AVCHDformatet, 

men de fleste gjør det). 

• En PC med Blu-ray-spiller og egnet 

avspillingsprogramvare. 

Overføring av din film 

Studio oppretter disken eller disk-imaget ditt i tre 

trinn. 

1. Først må hele filmen rendres for å generere den 

MPEG-kodede informasjonen som lagres på disken. 

2. Deretter må disken kompileres. I denne fasen 

oppretter Studio den faktiske filen og 

mappestrukturen som brukes på disken. 

3. Til sist må disken brennes. (Dette trinnet skal du 

hoppe over hvis du lager et disc-bilde og ikke en 

faktisk disk.) 


For å overføre filmen din til en disk eller til et diskbilde: 

1. Klikk på Disk-tabulatoren for å få opp dette 

skjermbildet: 

Det sirkulære bildet viser hvor mye du har brukt av 

disken. Det viser også en estimering av hvor lang 

tid filmen vil oppta på din opptaksdisk. 

Benytt den øverste mappe knappen for å endre den 

plasseringen på harddisken som Studio bruker for å 

lagre hjelpefiler. Hvis du lager et disk-bilde, vil det 

også bli lagret i den mappen. Drop-down lista 

nederst i bildet spesifiserer disk-brenneren som skal 

brukes, hvis mer enn en er tilgjengelig. 

2. I panelet for Instillinger, velg den diskvarianten du 

bruker, deretter den forhåndsinnstillingen av 

videokvalitet/diskbruk som passer best til dine 

ønsker. 

Hvis du vil fin-justere dine overførings instillinger, 

velg Tilpass forhåndsinstillingen og trykk avanserte 

instillinger knappen for å få opp panelet for 

Avanserte instillinger. 


OVERFØRING 

3. Klikk på Brenn disk-knappen. 

Studio går gjennom trinnene som er beskrevet over 

(render, kompilere og brenne) for å lage disken. 

Klikk på Lag image-knappen for å utføre identiske 

steg, men utelate brenne-steget. 

4. Når Studio er ferdig med å brenne disken, skyves 

den ut. 

5. Hivs du vil brenne et bilde laget tidligere trykk på 

Brenn Bilde knappen. 

Diskformatenes kvalitet og kapasitet 

Forskjellene mellom disc-formatene kan oppsummeres 

til de følgende tommelfinger-reglene med hensyn til 

videokvalitet og kapasitet i hvert format: 

• DVD: hver disk holder omlag 60 minutter med 

MPEG-2-video i full kvalitet (120 minutter hvis 

brenneren støtter dual-layer-brenning). 

• DVD (AVCHD): Hver disk inneholder omkring 40 

minutter med AVCHD video av god kvalitet per lag. 

• BD: Hver disk tar mer enn 270 minutter med HDvideo 

pr lag. 

TIL FIL 

Studio kan lage filmfiler i alle disse formatene: 

• 3GP 

• Kun audio 

• AVCHD/Blu-ray 

• AVI 

• DivX 


• DivX Pluss HD 

• Flash Video 

• iPod-kompatibel 

• MOV 

• MPEG-1 

• MPEG-2 

• MPEG-4 

• Real Media 

• Sony PSP-kompatibel 

• Windows Media 

Velg det formatet som passer til behovene publikumet 

ditt har og detaljene rundt maskinvaren de bruker til å 

se film med. 

Størrelsen på filen er avhengig av både filformatet og 

komprimeringsparameterne som er satt for formatet. 

Selv om du lett kan justere 

komprimeringsinnstillingene for å få små filer, fører 

tung komprimering til at kvaliteten blir dårligere. 

Du kan justere detaljerte innstillinger for de fleste 

formatene ved å velge Tilpass forhåndsinstillinge og 

trykke Avansert knappen. Andre forhåndsinstillinger 

laster inn innstillinger som er laget for typiske 

situasjoner. 

Når overføringsinnstillingene dine er på plass, klikker 

du Lag fil knappen. En fil-søker åpner og lar deg oppgi 

navn og plassering til videofilen du lager. 


For å gjøre det enkelt viser Eksportøren snarveier for å 

vise filmen i Windows Media Player og i Quicktime 

Player når overførselen er ferdig. For å se din overførte 

fil med en gang du har laget den, trykk på ikonet for 

din foretrukne avspiller. 

3GP 

s 

Fil-skillearket i Overførsel Vinduet 

Avid Studio kan generere filmer i dette godt brukte 

filformatet hvor du kan velge mellom MPEG-4 eller 

H.263 videokomprimering, samt AMR 

lydkomprimering. Formatet er tilpasset mobiltelefoners 

forholdsvis beskjedne prosesserings- og 

lagringskapasitet. 

Listen av forhåndstinnstillinger for denne filtypen har 

to rammestørrelser i hver av omkoderne. Velg Liten, 

176x144, eller Svært Liten, 128x96. 


Kun audio 

Noen ganger kan en films lydspor stå alene, uten 

visuelt materiale. Live-underholdningsmateriale og 

videoopptak av intervjuer og taler er tilfeller der en 

versjon med bare audio kan være ønskelig. 

Avid Studio lar deg lagre lydsporet ditt i formatene 

wav (PCM), mp3 eller mp2. 

Klikk den innstillingen som best passer for dine behov, 

eller velg Tilpasset og klikk deretter på Avansertknappen 

for å åpne panelet for avanserte innstillinger. 

AVCHD/Blu-ray 

AVCHD/Blu-ray er 'transport-strøm' versionen av 

MPEG-2. Den kan inneholde video i MPEG-2 eller 

H264/AVC komprimering. Applikasjonene inkluderer 

HD avspilling på AVCHD-baserte kameraer og Sonys 

Playstation 3 spillkonsoll. 





AVI 

Selv om AVI-filtypen for digital video i seg selv har 

bred støtte, blir kodingen og omkodingen av video- og 

audiodataene i en AVI-fil gjort av separat codecprogramvare. 

Studio kommer med en DV- og en MJPEG-codec. Hvis 

du vil lagre filmen din som en AVI i et annet format, 

kan du bruke alle DirectShow-kompatible codecs som 

er installert på din PC-en, så lenge den codecen også er 

installert på den PC-en som skal spille av filmen. 




DivX 

Dette filformatet, som er basert på 

komprimeringsteknologi for MPEG-4-video, er 

populært for filer som blir spredt over Internett. Den er 

også støttet av en rekke DivX-kompatible 

maskinvareenheter, fra DVD-spillere til bærbare og 

håndholdte enheter. 





DivX Pluss HD 

Dette filformatet, som er basert på 

komprimeringsteknologi for H264 video, er populært 

for HD video-filer som blir spredt over Internett. 

Klikk den kvalitetsinnstillingen som best passer for 

dine behov, eller velg Tilpasset og klikk deretter på 

Avansert-knappen for å åpne panelet for avanserte 


Flash Video 

Studio støtter overføring til Flash Video (flv) format, 

verjion 7. Så å si alle dagens nettlesere kan vise dette 

populære formatet, som i stor grad er tatt i bruk på 

nettsider for sosiale nettverk og nyheter. 


Klikk den kvalitetsinnstillingen som best passer for 

dine behov, eller velg Tilpasset og klikk deretter på 

Avansert-knappen for å åpne panelet for avanserte 


iPod-kompatibel 

Som DivX er dette filformatet basert på MPEG-4videokomprimeringsteknologi. 

Kombinasjonen av 

kraftig komprimering med en liten 320x240 framestørrelse 

gir svært små filer i forhold til de mer 

omfattende formatene. De genererte filene er 

kompatible med de populære Video iPod-enhetene, og 

kan også fungere med enkelte andre enhetstyper. 

De tre kvalitets-forhåndsinnstillingene velger 

forskjellige data-rater, som hver gir sin egen balanse 

mellom kvalitet og filstørrelse. 

Kapittel 11: Eksport 311 

C

MOV Video 

Dette er QuickTime ® s filformat. Det er spesielt 

velegnet når filmen vil bli spilt på en QuickTimespiller. 

Forhåndsinnstillingene gir en rekke størrelse- og 

kodevalg. Forhåndsinnstillingen Medium (384x288) 

bruker MJPEG komprimering; Small (176x144) bruker 

MPEG-4. 

MPEG 

MPEG-1 er det opprinnelige MPEG-filformatet. 

MPEG-1-videokomprimering blir brukt på VideoCDer, 

men i andre sammenhenger har den veket plass for 

nyere standarder. 


MPEG-2 er formatet som etterfølger MPEG-1 Mens 

filformatet MPEG-1 kan spilles på alle PC-er med 

Windows 95 eller nyere, kan MPEG-2- og MPEG-4filer 

kun spilles på PC-er som har den rette 

omkodingsprogramvaren installert. To av MPEG-2presetene 

støtter avspillingsutstyr for HD (High 

Definition). 

MPEG-4 er enda et medlem av MPEG-familien. Det 

gir en bildekvalitet som er lik den MPEG-2 gir, men 

med enda større komprimering. Den egner seg spesielt 

godt til bruk på Internett. To av MPEG-4-presetene 

(QCIF og QSIF) lager video i “kvart-ramme”, som er 

tilpasset mobiltelefoner; to andre (CIF og SIF) lager 

video i “full-ramme”, som passer til håndholdte 

spillere. 

Tilpassede forhåndsinnstillinger. Med alle MPEGvarianter 

lar Tilpass deg konfigurere film-output i 

detalj ved å klikke på Avansert-knappen for å åpne 

panelet for avanserte innstillinger. 


PSP 

Dette er enda et filformat som er basert på MPEG-4videokomprimerings 

teknologi. Som med den iPodkompatible 

typen gir kombinasjonen av kraftig 

komprimering og en liten 320x240 frame-størrelse 

svært små filer i forhold til de mer omfattende 

formatene. De genererte filene er kompatible med de 

populære Sony PlayStation Portable-enhetene, og kan 

også fungere med enkelte andre enhetstyper. 

Real Media 

Real Media-filmfiler er laget for avspilling på Internett. 

Real Media-filmer kan avspilles av alle i verden som 

har programvaren RealNetworks® RealPlayer®, som 

det er gratis å laste ned fra www.real.com. 

Trykk på Avansert knappen for å konfigurere din 

overførsel med panelet for Avanserte instillinger. 


OVERFØRING 

Windows Media 

Windows Media-filformatet er også laget for avspilling 

ved streaming fra Internett. Filene kan spilles av på alle 

maskiner som har Windows Media Player – et 

gratisprogram fra Microsoft – installert. 

Trykk på Avansert knappen for å konfigurere din 

overførsel med panelet for Avanserte instillinger. 

TIL NETTET 

Studio kan overføre din video direkte til YouTube, slik 

at du kan dele den med et potensielt publikum på 

millioner av andre Internett-brukere. 

Alternativet tilbyr to forhåndsinnstilte formater, 

Standard (480p) og Hurtigst (360p). Disse gir ulike 

kombinasjoner av rammestørrelse og videodata-rate. 

Det kreves ikke flere formatjusteringer for noen av 

målene. 

Når du har valgt det opplastningsstedet og 

forhåndsinnstilingen du vil ha klikker du på Opprettknappen. 

Dette åpner dialogboksen for Avansert 

innstillinger, hvor du kan skrive inn utgiverinformasjon 

om produksjonen din. 


Bestem deg for de titler, beskrivelser og kommaadskilte 

søkeetiketter (tags) du vil ha, og velg en 

kategori filmen skal opptre i. 

Hvis du allerede har logget deg inn på YouTubekontoen 

din fra Studio, men denne gangen vil bruke et 

annet brukernavn merk av boksen Log-in som annen 

bruker. 

Hvis du ikke er loget in, vil YouTube dialogen nå 

komme fram. Hvis du har en YouTube identitet, skriv 

in din bruker informsjon nå, hvis ikke, velg Sign up 

linken og lag en ny brukerkonto. 


Nå vil Studio automatisk lage og overføre filmen din. 

Klikk på Åpne nettleser-knappen hvis du ønsker å 

besøke YouTube i nettleseren din for å bekrefte at 

overførselen har lykkes. 


KAPITTEL 12: 

Innstillinger 

Avid Studios sentrale konfigurasjonsvindu kalles 

Kontrollpanelet. (Merk at dette kun er for innstillinger i 

Avid Studio. Microsoft Windows kontrollpanel er 

urelatert.) 

For å begynne, velg Oppsett Kontrollpanel i Avid 

Studios hovedmeny. Når kontrollpanel kommer fram, 

velg en side fra listen til venstre i vinduet. 

Avid Studios Kontrollpanel er et sentralt 

konfigureringsvindu for programmet. 

De syv sidene med innstillinger blir beskrevet her etter 

tur. 

Kapittel 12: Innstillinger 319

Overvåkingsmapper 

Overvåkningsmapper er mapper på harddisken eller 

andre lagringsmedier som overvåkes av Avid Studio. 

Når innholdet i en overvåkningsmappe endres blir 

Biblioteket automatisk oppdatert. 

Du kan lage så mange overvåkningsmapper som du 

ønsker og valgfritt innstille dem til å overvåke kun en 

media type (video, bilde eller audio) istedet for alle tre, 

som er standard innstillingen. 

For å merke en mappe som overvåkningsmappe, trykk 

Legg til mappe knappen under overvåkningsmappe 

listen, og gå til den mappen du ønsker å legge til. For å 

fjerne overvåkningsmappe adferden, velg mappen i 

listen og klikk på Fjern mappe knappen. 

Bruk endringer får Biblioteket til å oppdatere katalogen 

i lys av endringene i overvåkningsmappene. 

Lydenhet 

Dette innstillings panelet inneholder parametre som er 

tilgjengelig for opptaksenheter (som en mikrofon) som 

er koblet til datamaskinen. Klikk på enhetsnavnet for å 

få tilgang til Windows innstillingsdialog for enheten. 

Hendelseslogg 

Beskjeder blir logget i dette vinduet under noen 

operasjoner, som import av et antall filer. Her kan du se 

etter detaljer om hvilket som helst problem som kan ha 

oppstått i løpet av disse operasjonene. 

Import 

Standard innstillingene for Avid Studio 

Importveilederen kan bli stilt inn her; men du kan endre 


dem eller overstyre dem i Importveilederen når du 

importerer. 

Mappevalg: Se eller velg standard lagringsområde for 

importert media som er fysisk kopiert under import; til 

forskjell fra importeringer som er lenket, og 

Bibliotekets Hurtig import mulighet, som bare lager en 

lenke til det eksisterende media uten å flytte det. 

Mappens lokalisering blir i utganspunktet satt til 

brukerens mapper for musikk, video og bilder (Min 

Musikk, og så videre). 

Valg av video undermappetype på Import innstillinger 

siden. 

Etter at du har funnet og valgt den mappen du ønsker å 

bruke som basis mappe kan du hvis du vil opprette 

undermapper: 

• Ingen undermappe: Med dette valget vil filer du 

importerer bli lagret i basismappen. 

• Egendefinert: Når du velger denne muligheten vil 

teksten som er skrevet inn i Undermappe 

tekstboksen bli brukt som navn på mappen for denne 

mediatypen. 


• I dag: Dine importeringer vil gå til en undermappe 

med navn lik aktuell dato, i formatet “2011-10-25”. 

• Opprettelsesdato: Hver importerte fil blir lagret i en 

undermappe med navn etter datoen den ble opprettet, 

i samme format som ovenfor. Når mange media 

kommer inn som en del av en enkelt import 

operasjon, kan det være behov for å opprette mange 

undermapper samtidig. 

• Aktuell måned: Dette er det samme som I dag 

valget men uten å angi dag, for eksempel “2011-10”. 

Scenesporing: Dette innstiller standard metode for 

scenesporing. Se “Scenesporing Alternativer vinduet” 

på side 271. 

Stop-motion: Her innstilles standardmetoden for de 

frames du tar opp ved hjelp av Stop-motion funksjonen. 

Se “Stop-motion” på side 292. 


Disse innstillingene påvirker representasjon/visning av 

video. 

Kvalitet: Disse valgene kontrollerer kvaliteten på 

forhåndsvisningen av video gjennom hele programmet. 

• Beste er forhåndsvisning i full oppløsning - den 

oppløsningen prosjektet til sist blir eksportert i. Dette 

alternativet kan føre til tap av frames ved avspilling 

på langsomme system. 

• Balansert: I denne innstillingen, som vi anbefaler til 

vanlig bruk, er noen kvalitets optimeringer tatt bort 

for å gi en hurtigere forhåndsvisning. I de fleste 

tilfeller legger man nesten ikke merke til forskjellen. 

• Hurtigste avspilling Forhåndsvisningen er optimert 

for effektivitet i prosesseringen, noe som er nyttig på 

et langsomt system. 


Optimalisering av bakgrunnsavspilling: Hvis denne 

muligheten er aktivert (standard), vil Avid Studio 

rendre alle real-time effekter og overganger. 

Rendringens framdrift er vist på tids-linjalen med gul 

('skal rendres') og grønn ('blir rendret') skygge. 

Skyggen forsvinner så snart rendringen er ferdig. 

Dersom denne muligheten ikke er aktivert, vises ikke 

den gule og den grønne markeringen; alle effekter 

avspilles direkte. Dette kan resultere i redusert 

avspillingskvalitet (tap av frames, 'hakket' avspilling) 

hvis antallet og kompleksiteten av effektene overgår 

systemets tilgjengelige prosesseringskapasitet. 

Rendering under avspilling: Når innstillingen 

Automatisk er i bruk, avgjør programmet, med 

bakgrunn i system informasjon, om real-time rendring 

kan gjøres under avspillingen. Hvis Av innstillingen blir 

brukt er real-time rendring utilgjengelig under 

avspilling, men gjenopptas når avspillingen stopper. 

Forhåndsvisning i fullskjerm på: Velg den 

datamaskinskjermen (hvis det er mer enn en 

tilgjengelig) hvor du ønsker fullskjermvisning. 

• Vis Ekstern Forhåndsvisning på: Velg fra en liste 

over tilgjengelige enheter og signal overføringer. 

• Ekstern forhåndsvisning standard: Velg TV 

standarden på den tilkoblede videoskjermen. 

Prosjektinnstillinger 

På denne siden av Avid Studios kontrollpanel kan du 

velge dine standard innstillinger for nye prosjekter, 

titler og overganger. 

Nytt filmprosjekt format: Velg oppløsning (som PAL 

eller HD 1920x1080i) som standard for hver nye 

tidslinje du lager. Alternativt, la første klipp plassert på 


tidslinjen definere formatet på prosjektet med 

valgmuligheten Gjenkjenn Format fra første klipp lagt 

til prosjektet. Formatet for den åpne tidslinjen kan 

endres når som helst mens du redigerer ved hjelp av 

tidslinje innstillingen, som du finner øverst til venstre 

for tidslinje oppgavelinjen. 

Standard tidslengde: Innstill standard tidslengder på 

titler, bilder og overføringer første gang de legges til 

tidslinjen. (Når de er der kan klippets lengde 

selvfølgelig endres som du ønsker.) 

Linjal zooming: Når denne muligheten er valgt vil du 

zoome inn og ut på tidslinjen når du trekker horisontalt 

i tidslinjalen. I denne modus må du trekke direkte i 

scrubber håndtaket for å scrubbe eller flytte på 

avspillingslinjen. 

Når linjal-zooming er avslått kan du trykke hvor som 

helst i linjen for å flytte avspillingslinjen. Uavhengig av 

dette kan zoom også utføres ved hjelp av: 

• Pluss og Minus tastene på tall-tastaturet; 

• navigatøren i bunnen av tidslinjen, eller, 

scroll-linjene under forhåndsvisningene. 

Lagringsområder 

Denne siden lar deg innstille hvor media og prosjekter 

du skaper med Avis Studio skal lagres. Du kan separat 

spesifisere områder for hver av disse: 

• Filmprosjekter 

• Diskprosjekter 

• Titler 

• Menyer 


• Render filer (midlertidige filer skapt under rendring 

av funksjoner som krever intensiv computering, som 

video effekter). 

Dette gjelder kun for de filer som produseres etter 

endringen i lagringsområde; eksisterende filer beholder 

sin nåværende plassering. 

Slett render filer: Du kan slette render filer for å spare 

plass uten å bekymre deg over å miste data permanent. 

Filene vil imidlertid bli gjennopprettet neste gang ditt 

prosjekt har bruk for å bli rendret. 


APPENDIKS A: 

Problemløsning 

Før du starter opp problemløsning, bør du ta deg tid til 

å sjekke maskinvare- og programvareinstallasjonene 

dine. 

Oppdatere programvaren din: Vi anbefaler at du 

installerer Windows seneste operativsystems 

oppdateringer. Se følgende nettside, for mer 

informasjon om oppdatering av Windows: 

windowsupdate.microsoft.com/default.htm 

Sjekk maskinvaren din: Sikre deg at den installerte 

maskinvaren fungerer normalt, med de seneste 

driverne, og at du ikke står anmerket til å ha problemer 

med Enhetsbehandleren (se under). Hvis en enhet står 

anmerket, bør du ta deg av problemet før du starter 

installasjonen. 

Få de seneste driverne: Vi anbefaler sterkt installering 

av de seneste driverne til lyd- og grafikkortene dine. 

Hver gang det blir startet, vil Avid Studio kontrollere at 

begge kort støtter DirectX. Se"Oppdater lyd- og 

videodriverne" på side 341 for å få hjelp til denne 

prosessen. 

Åpne Enhetsbehandling: Windows Vista og Windows 

7 Enhetsbehandlingen, som lar deg konfigurere 

systemets maskinvare, har en viktig rolle i 

problemløsning. 

Appendiks A: Problemløsning 327

KONTAKT 

Det første skrittet til å få tilgang til Enhetsbehandleren, 

er ved å høyreklikke på Min datamaskin, og velge 

Egenskaper fra innholdsmenyen. Dette åpner vinduet 

til Systemegenskaper. Enhetsbehandler-knappen finner 

du på listen i panelet til venstre. 

Sikre deg at all installert maskinvare fungerer normalt, 

med de seneste driverne, og at ingenting i 

Enhetsbehandleren er merket med det gule 

utropstegnet, som indikerer en feiltilstand. I tilfelle av 

at du har et driverproblem som du ikke kan løse selv, 

kan du kontakte produsenten av enheten, eller 

datamaskinleverandøren din for hjelp. 

STØTTE 

Dette er en kort oversikt over hvordan kontakte støtte. 

For flere detaljer, se i heftet som du fikk med da du 

kjøpte produktet. 

Forum: Besøk gjerne forumene våre og vær med i 

debattene på Avid Studio. Bla nedover for å finne et 

forum på det språket du foretrekker: 

forums.pinnaclesys.com/forums/default.aspx 

Kunnskapsbasen: Via nettleseren din kan du gå inn på 

kunnskapsbasen på følgende nettside: 

avid.custkb.com/avid/app/selfservice/search.jsp 

For den mest effektive søkingen i kunnskapsbasen, kan 

du bruke filtrene til å begrense antallet av 

artikkelresultater. Hvis du vil spesifisere søkningen, 

kan du velge "Pinnacle" i det øverste filteret, etterfulgt 

av "Avid Studio" i det neste filteret. 


Hver kunnskapsbase-artikkel har en tilhørende 

dokument ID. Når du får opplyst et dokument ID, kan 

du bruke det som søkeord for å få tak i spesifikk 

informasjon (som for eksempel diskusjonen omkring 

støtte emner, herunder). Velg "Dokument ID" i listen 

Søk etter i Avid's Kunnskapsbase-søkeskjema, skriv 

inn ID'en i Tast inn spørsmål boksen, og trykk deretter 

Søk. 

E-post: Du kan sende inn spørsmålet ditt, til teknisk 

støtte avdelingen med e-post, ved å bruke skjemaet til 

innsending av spørmål på nettstedet vårt. Vi vil 

automatisk foreslå noen mulige svar. Hvis de ikke 

hjelper, blir spørsmålet ditt sendt videre til teamet vårt. 

E-post blir som regel besvart innenfor 48 timer 

innenfor kontorets åpningstid. Dette er en gratis 

tjeneste. For å gå til e-post støtte, log vennligst inn på: 

www.Avid.com/Studio/Email 

Hvis du ikke allerede har en brukerkonto, får du bruk 

for å opprette en først. 

Live chat: Gratis teknisk støtte fra vår live chat, er 

også tilgjengelig hver dag. Vi har generelt lengre tid 

åpent i chatten, enn i den telefoniske støtten. For å gå 

til live chat støtte, log vennligst inn på: 

www.Avid.com/Studio/Chat 

Hvis du ikke allerede har en brukerkonto, får du bruk 

for å opprette en først. Det kan du gjøre ved å følge 

lenken. 

Telefon: Se vennligst i heftet som du fikk med da du 

kjøpte produktet. Alle Telefonstøtte oppringninger, 

krever at du har en Avid servicekode. 


DE 

VANLIGSTE PROBLEMENE 

Resten av dette kapittelet trekker på noen av 

kunnskapsbasens mest konsulterte artikler. Det som 

står skrevet her, kan være mindre detaljert eller 

oppdatert, enn det du kan lese på nettet. For å lese den 

fulle teksten til hvert dokument ID, kan du gå inn på 

nett-kunnskapsbasen. 

Kompabilitet med tidligere innhold 

Dokument ID 384211 

Mye av, men ikke alt, det ytterligere kreative innholdet 

fra Pinnacle Studio 11 til 15, kan bli brukt direkte i 

Avid Studio, og det kan også mye av det innholdet som 

blir tilbudt av tredjeparts leverandører. Noen av disse er 

enda inkludert i produktet. Noen få av tredjeparters 

innholdspakker krever en oppgradering, (som ikke er 

gratis) for å arbeide sammen med Avid Studio. Og i 

forhold til noen, er det ikke blitt utgitt noen kompatible 

versjoner. 

Innholds-støtte oversikt 

Pinnacle Studio Innhold 

HFX Pluss, Pro, Mega Støttes - inkludert i Avid Studio 

RTFX 1 Støttes - inkludert i Avid Studio 

RTFX 2 Støttes - inkludert i Avid Studio 

Hollywood FX Volum 1 Støttes - inkludert i Avid Studio 




Premium Pack Volum 1 Støttes - inkludert i Avid Studio 

Premium Pack Volum 2 Støttes - inkludert i Avid Studio 

Creative Pakken volum 1 Støttes 



Winter Pack Støttes 

Scorefitter Voliume 1 Støttes 



Title Extreme Støttes* 

Tredjeparts innhold fra Ultimate eller Ultimate Collection innholdsplater 

Studio 11 - Stagetools Moving Picture Støttes ikke 

Studio 11 BIAS Soundsoap V1 PE 

Studio 11 - ProDAD Vitascene 

Studio 12 - ProDAD Vitascene 

Studio 12 - Red Giant Magic Bullet Looks 

Støttes- krever oppgradering mot 

betaling 


betaling 


betaling 

Støttes - inkludert i Avid Studio 

Studio 14 - Red Giant Knoll Light Factory Støttes - inkludert i Avid Studio 

Studio 14 - Red Giant Toonlt Støttes - inkludert i Avid Studio 

Studio 14 - Red Giant Trapcode 3D Stroke Støttes - inkludert i Avid Studio 

Studio 14 - Red Giant Trapcode Particular Støttes - inkludert i Avid Studio 

Studio 14 - Red Giant Shine Støttes - inkludert i Avid Studio 

Tredjeparts Innhold fra nettbutikk 

BIAS Soundsoap V2 PE Støttes** 

Red Giant Magic Bullet Looks Indie Pack Støttes** 

RedGiant Particular Studio Preset Pack Støttes** 

RedGiant Shine Studio Preset Pack Støttes** 

RedGiant ToonIt Studio Preset Pack Støttes** 

RedGiant Knoll Studio Preset Pack Støttes** 

Red Giant Trapcode Starglow Støttes** 


Red Giant Warp Støttes** 

ProDad Vitascene Støttes** 

ProDad Adorage Støttes** 

ProDad Adorage FX Pack 10 Støttes** 

ProDad Adorage FX Pack 11 Støttes** 

NewBlue Video Essentials I Støttes** 

NewBlue Video Essentials II Støttes** 

NewBlue Video Essentials II Støttes** 

proDAD Mercalli Støttes** 

Tredjeparts Bonus DVD Programtilegg 

Bravo Studio 1, 2, & 3 Støttes ikke 

BWPlugins 1,2 & 3. Støttes ikke 

Dziedzic Effects Pack 1 & 2 Støttes ikke 

eZedia Effects Støttes ikke 

NewBlue Art Effects 1 Støttes ikke 

NewBlue Effects Støttes ikke 

NewBlue Time Effects 1 Støttes ikke 

PE CameraPOV Støttes ikke 

ProDad Adorage Støttes* 

proDAD Heroglyph 1 Støttes ikke 

proDAD Heroglyph 2 Støttes - inkludert i Tiltle Extreme* 

proDAD Vitascene 1,0 Støttes* 

StageTools Moving PictureFull Støttes ikke 

StageTools Moving Picture LE Støttes ikke 

Vance Effects Støttes ikke 

Algorithmix Støttes ikke 

NewBlue Audio Enchancements 1 Støttes ikke 

NewBlue Audio Essentials 1 Støttes ikke 





* Gratis for eiere av tidligere innhold De kundene dette gjelder mottar en e-post med 

instruksjoner 

** Gratis for eiere av tidligere innhold De kundene dette gjelder mottar en e-post med 

instruksjoner, men kan også velge å laste ned innholdet ved å logge inn på 

https://account.avid.com/. 

Kompatibel digitaliseringsmaskinvare 


Avid Studio har blitt testet, og det virker suksessfullt 

sammen med en lang rekke videodigitaliseringsmaskinvare. 

På tross av dette vil det være 

eldre enheter som ikke er støttet. 

Støttet maskinvare 

De følgende digitaliseringsenhetene arbeider sammen 

med alle versjoner av Avid Studio. 

USB-baserte 

• 710-USB 

• 510-USB 

• 700-USB 

• 500-USB 

• MovieBox Deluxe 

• DVC-90 

• DVC-100 

• DVC-101 

• DVC-103 

• DVC-107 

• DVC-130 (ingen 64-bit drivere tilgjengelige) 

• DVC-170 (ingen 64-bit drivere tilgjengelige) 


PCI-baserte 

• 700-PCI (Pinnacle Studio Deluxe 2) 

• 500-PCI (Pinnacle AV/DV) 

• Ethvert 1394 kort 

Maskinvare som ikke er støttet 

Den følgende listen med maskinvare kom med eldre 

versjoner av Studio og er hverken støttet eller omfattet 

av garanti lengre. 

• DC10 

• DC10 Pluss 

• MovieBox DV 

• Dazzle DVC 80 85 

• Linx 

• MP 10 

• S400 

Serienummer informasjon 


Disse ofte stilte spørsmålene gir deg informasjon om 

hvor du finner ditt Avid Studio serienummer, og 

hvordan bruke ditt serienummer fra en tidligere versjon 

til å aktivere en oppgradering til Avid Studio. 

Finn serienummeret ditt 

På et produkt som du har lastet ned, kan du finne 

serienummeret på den nettsiden hvor du bekrefter et 

kjøp, og i ordrebekreftelsen du får med e-post. 


Hvis du har en fysisk kopi av produktet, finner du 

serienummeret enten på innsiden eller utsiden av DVDetuiet, 

hvis det har et; ellers finner du det på utsiden av 

papiromslaget. 

Hvis du har mistet serienummeret ditt, se vennligst i 

kunnskapsbasen etter dokument 232809, Hvordan 

erstatte et mistet Studio serienummer. 

Slå opp kundeinformasjonen din 

1. Start med å logge inn på www.Avid.com. 

2. Bla igjennom til "Ditt produkt". 

3. Velg produktene dine igjen fra produktseksjonen. 

4. Serienummeret ditt står i "Dine produkter"-vinduet 

som kommer frem. 

Å bruke et serienummer ved oppgradering 

Du kan oppgradere til Avid Studio fra Studio 14, 12, 

11, 10 og 9. For å gjøre det trenger du serienummeret 

fra den gamle versjonen. Lokasjonen til å finne 

serienummeret ditt, som beskrevet over, kan brukes i 

forbindelse med de fleste versjonene av Studio. 

Når du har funnet ditt gamle serienummer, kan du 

begynne installeringen. Et vindu vil komme frem, hvor 

du skal skrive både det nye og det gamle nummeret. 

Skriv dem inn i de korrekte feltene og klikk på Neste. 

Feil eller krasj under installering 


Her er noen tips til problemløsning, hvis du opplever at 

det oppstår feil eller krasj under installeringen av Avid 

Studio. 


Spesifikke Feil 

Feil 1402: Hvis du møter feilen 1402 under 

installeringen, vær vennlig å følg instruksjonene i 

dokument 364555 i kunnskapsbasen, Feil 1402 under 

installering. 

Feil under installering "Oppsett avbryter 

installeringen": Hvis denne feilen oppstår under 

installeringen, følg da vennligst instruksjonene i 

kunnskapsbase-dokument 363187 Feil under 

installering"Oppsett avbryter installeringen" 

Generell problemløsning 

Her følger noen flere eksempler som du kan se 

nærmere på hvis du har problemer med å installere 

programmet. 

Prøv å rengjøre platen: Undersøk installasjons-platen, 

sjekk overflaten for smuss og skitt. Hvis det er 

nødvendig med rengjøring, bruk da en myk klut, og 

unngå papirhåndklær eller annet materiale som kan 

lage riper. Tørk fra midten av platen til dens 

ytterkanter, og unngå sirkelbevegelser. Når platen er 

ren kan du prøve å installere igjen. 

En annen optisk driver: Mange systemer har to 

optiske drivere; for eksempel en DVD-brenner og en 

separat DVD-leser. Sett platen som ikke vil installere 

inn i den andre driveren, hvis en slik er tilgjengelig, og 

prøv igjen. 

Gjenstart datamaskinen: I noen tilfeller kan 

installeringen krasje hvis Windows kjører oppdatering. 

Hvis det skjer, er det best å gjenstarte systemet, slik 

Windows ber om, før du prøver å installere Studio 

igjen. 


Oppstart av oppgaver/programmer: Hvis du kjenner 

til msconfig, kan du bruke dette verktøyet til å 

deaktivere andre programmer som kan forstyrre Studio 

installasjonen. 

Når alt annet feiler 

Hvis platen er skadet, med dype riper eller sprekker, 

slik at den ikke kan installeres, kontakt vennligst 

støtten for å få en ny. Platen har en garanti på 30 dager: 

deretter koster det et mindre beløp (14.95 $) for å få en 

ny. Ha vennligst ditt Pinnacle ordrenummer, eller 

kjøpsbevis (kvittering) fra butikken tilgjengelig, hvis 

du får behov for en ny plate. 

Henging eller krasj ved oppstart 

Dokument ID: 284223 

Hvis Studio tidligere har startet opp uten problemer, 

men de nå begynner å dukke opp, bør du sjekke opp på 

alle endringer som er laget på datamaskinen for nylig, 

det kan gi en pekepinn om hva som er galt. Om 

nødvendig, gjør om endringene og se om problemet 

forsvinner. 

Ytterligere problemløsnings trinn: 

1. Gjenstart datamaskinen: Ustabil programvare 

atferd, uten noen bestemt grunn, kan ofte fikses ved 

å tilbakestille systemet. Det er nesten alltid et godt 

sted å starte med problemløsning. 

2. Vent noen minutter: Dersom Avid Studio 

fremdeles ikke starter, vent noen minutter for å la 

den bli ferdig med oppstarten. På noen computere 

kan det ta en stund før oppstarten er fullført. 


3. Oppdater Studio: Ved problemløsning av alle 

typer problemer er det, hvis det er mulig, alltid best 

å bruke den seneste versjonen av programvaren. 

4. Kople fra digitaliserings-maskinvare. Hvis det er 

mulig, frakople all digitaliserings-maskinvare og 

prøv å starte opp Avid Studio på ny. Hvis du ikke 

kan starte opp med nettkameraet tilkoplet, forsøk 

med det frakoplet, og omvendt. Du blir muligvis 

nødt til å sette opp nettkameraet på samme måte 

hver gang du starter opp Studio. 

5. Last ned og reinstaller maskinvaredrivere: 

Under oppstartsprosessen av Studio programvare, 

sjekker vi at du har et DirectX kompatibelt grafikkog 

lydkort. Last ned og reinstaller den seneste 

versjonen av driveren til grafikkkortet i systemet 

ditt. Mange brukere har nVIDIA kort, de skulle 

gjerne ha de seneste driverne tilgjengelige. 

www.nvidia.com 

Drivere til ATI/AMD kort kan fåes fra: 

www.amd.com/us/PAGES/AMDHomePage.aspx 

Hvis du trenger hjelp til dette, kontakt vennligst 

grafikkkortprodusenten. 

6. Avslutt bakgrunnsoppgaver: Det finnes et par 

forskjellige måter å oppnå dette på. En er å bruke 

oppstartbehandlings programvare til å hjelpe med å 

stoppe unødvendige programmer som kjører ved 

oppstart av Windows. Det har blitt laget mange 

prøveprogram og gratisprogrammer av denne typen. 

Bruk en internett søkemotor som Google eller 

Yahoo til å søke etter "oppstartsbehandling". Vi 

bifaller ikke en bestemt, men anbefaler at du prøver 

et par stykker for å se hvilken som passer best til 

deg. 


Du kan eventuelt også bruke Microsofts 

systemkonfigurasjons verktøy (msconfig), som er 

en del av Windows, til å deaktivere oppstarts 

programmer. 

Uansett hvilken du velger, anbefaler vi å deaktivere 

alle programmer, og deretter aktivere dem igjen en 

etter en, til du har funnet det programmet som gir 

problemer. 

7. Reinstaller: Hvis alt det ovenstående feiler, er det 

muligvis verdt et forsøk å avinstallere Avid Studio 

fra listen "Programmer og Egenskaper" i 

Kontrollpanelet. Når Avid Studio er avinstallert, 

prøv å gjeninstaller og starte opp på ny. 

Krasj i programløsnings programvare 


Hvis Studio krasjer gjentakende ganger, er problemets 

årsak sannsynligvis et konfigurasjonsproblem, eller et 

problem med en prosjektfil. Mange brukere ordner 

denne typen problemer ved å: 

• Optimere datamaskinen deres 

• Gjenoppbygge et ødelagt prosjekt 

• Redigitalisere et ødelagt klipp, etc. 

• Avinstallere og reinstallere Avid Studio. 

For videre feilsøking, finn ut hvilke av feilmodusene 

nedenfor som best stemmer med ditt problem, og les 

videre for å se de foreslåtte feilsøkingsstegene for dette 

tilfellet. 


Tilfelle 1: Avid Studio krasjer tilfeldig. Det synes ikke 

å være en enkelt ting som forårsaker krasjet, men den 

krasjer gjentatte ganger. 

Tilfelle 2: Avid Studio krasjer etter en brukers 

handling, som for eksempel etter et klikk i en fane eller 

på en knapp. Krasjet er forutsigelig og vedvarende. 

Tilfelle 3: Avid Studio krasjer gjentatte ganger når du 

utfører en bestemt kombinasjon av handlinger. 

Tilfelle 1: Studio krasjer tilfeldig 

Her er noen problemløsningstrinn du kan prøve. Du 

kan gjerne gå igjennom dem i rekkefølge inntil du får et 

resultat. 

Få den seneste versjonen 

Sikre deg at du har installert den seneste versjonen av 

Avid Studio. 

Optimer innstillingene 

Sjekk disse innstillingene i Avid Studio, som kan 

justeres for å få et bedre resultat. 

Kvalitet: Velg "Raskeste avspilling" og se om du får 

bedre resultater. 

Bakgrunnsavspilling optimering. Prøv å deaktiver 

dette valget og se om det hjelper på krasjproblemene. 

En dårlig forhåndsvisnings-avspilling er et mulig 

resultat av denne innstillingen. 

Rendering under avspilling: Prøv å slå av dette 

valget, hvis du legger merke til at krasjene har en 

tendens til å oppstå når du kjører forhåndsvisning. 


Avslutt bakgrunnsoppgaver 

I forhold til denne type problem er det viktig å lukke 

ned alle bakgrunnsprosesser før du bruker Avid Studio. 

Mange "oppgaver" (programmer i programvare) kjører 

"i bakgrunnen" i alle Windows system, vanligvis uten 

at de blir lagt merke til. Noen ganger hender det at en 

av disse kan skape ustabilitet i et bestemt program. 

I Windows XP, Windows Vista og Windows 7, vil 

følgende Ctrl+Alt+Delete tastatur kombinasjonene 

åpne et vindu hvor Oppgave behandling knappen kan 

velges. Du vil muligvis ikke se så mye under 

Programmer fanen, men Prosesser fanen viser deg at 

den kjører. Se kunnskapsbasen dokument 229157 

Hvordan skrur jeg av bakgrunnsprogrammer som 

forstyrrer system ytelsen og programvare 

installasjonen?for detaljerte instruksjoner om hvordan 

du skal gå frem. 

Defragmenter harddisken din 

Se kunnskapsbasedokument 232457, Windows 

harddisk defragmenterings informasjon, for å få 

instruksjoner og råd til dette trinnet. 

Oppdater video og lyd driverne 

Sikre deg at du har hentet de seneste lyd- og 

videokortdriverne fra produsentenes nettsider. 

Du kan finne ut av hvilke lyd og videokort du har ved å 

sjekke i Enhetsbehandling (høyreklikk på Min 

datamaskin-ikonet og velg Egenskaper). I Windows 

XP, og Windows Vista kan du velge Maskinvare-fanen 

og deretter klikke på Enhetsbehandling-knappen. 

For å finne ut av hvilket videokort du har, kan du 

klikke plusstegnet ved siden av Display-adaptere i 


listen i Enhetsbehandling. Nå vil videokortet ditt bli 

vist. For å finne frem til produsent og dato til driveren, 

kan du dobbeltklikke på kortnavnet. Nå kan du klikke 

på Driver fanen for å se alle driverinformasjonene 

inklusiv Driverleverandøren og Driverdatoen. 

Prosessen er veldig lik, i forhold til lydkort. Lydkortet 

blir vist i Lyd, video og spillkontroller seksjonen, i 

Enhetsbehandling. Du kan dobbeltklikke på kortnavnet 

og finne den samme type driverinformasjon som med 

videokortet. 

Driveroppdateringer blir ofte frigitt på 

maskinvareprodusentenes nettsider, så som ATI på 

atitech.com, Nvidia på nvidia.com, og Sound Blaster 

(SB) på creative.com. 

Oppdater Windows 

Sikre deg at du har alle tilgjengelige Windows 

oppdateringer til datamaskinen din. De kan fåes på: 

v4.windowsupdate.microsoft.com/en/default.asp 

Optimer datamskinens ytelse 

Windows har et innebygd verktøy, til dette formålet. 

1. Høyreklikk på Datamaskin og velg Egenskaper. 

2. Klikk på Avanserte system innstillinger lenken. 

Det vil åpne vinduet til Systemegenskaper. 

3. Klikk på Innstillings knappen i Avansert seksjonen. 

4. Velg Tilpass for best ytelse, og klikk på OK. 

Ledig plass på oppstartsstasjon 

Sikre deg at du har 10 GB eller mer til sideveksling på 

oppstartsstasjonen din. Hvis du ikke har 10 GB, må du 

frigjøre plass. 


Avinstaller og reinstaller Avid Studio 

Hvis ikke noen av forslagene så langt har hjulpet, kan 

det hende du har en ødelagt installasjon av Studio. Hvis 

dette er tilfellet bør du avinstallere og deretter 

reinstallere Studio. Du kan avinstallere Avid Studio 

med Start Alle programmer Avid Studio 

Avinstaller Studio. Du kan også avinstallere via listen 

Programmer og Egenskaper i Windows kontrollpanel. 

Når Avid Studio er avinstallert, kan du installere det 

igjen fra platen din eller laste ned progammet 

Kontroller for ødelagt prosjekt 

Forsøk å gjenoppbygge de første få minuttene av 

prosjektet ditt. Hvis dette ikke forårsaker ustabilitet, 

forsøk å tilføye noen ytterligere få minutter til 

prosjektet. Hvis systemet forblir stabilt kan du fortsette 

med å gjenoppbygge prosjektet. 

Kontroller for ødelagt media 

Dersom ustabiliteten virker å inntreffe når du 

manipulerer enkelte lyd- eller videoklipp, bør du ta opp 

eller importere lyden eller videoen på nytt. Dersom 

media ble importert og opprettet av en annen 

applikasjon, bør du ta opp med Studio og opprette et 

testprosjekt. Selv om Studio støtter mange 

videoformater, kan klippet du har være ødelagt eller ha 

et uvanlig format. Hvis du har en wav eller mp3-fil 

som later til å skape problemer, kan du konvertere den 

til et annet format før du importerer den. 

Reinstaller Windows 

Dette er et ganske drastisk trinn, men hvis hva du har 

gjort til nå ikke har hjulpet, kan selve Windows være 

ødelagt. De høye kravene, som multimedia 


produserings verktøyer som Avid Studio, stiller til 

prosessering, kan avsløre ustabilitet som ikke vises i 

vanlige programmer. En måte å finne ut av om det er 

Windows installasjonen som er en del av problemet, er 

å kjøre Microsoft systeminformasjons-verktøyet. Dette 

verktøyet holder styr på når Windows krasjer. 

Å bruke systeminformasjons-verktøyet: 

1. Klikk på Start, deretter Kjør og skriv inn 

"Msinfo32" i søkevinduet under Startknappen 

Trykk Enter for å få frem Systeminformasjonsvinduet. 

2. Utvid Programvaremiljø kategorien i venstre side 

av vinduet. 

3. Klikk på Windows feilrapportering. 

Dersom Windows feilrapporteringsvindu har mange 

oppføringer kan det være en indikasjon på at 

operativsystemet er ustabilt eller at computeren har et 

maskinvare-problem. Inspeksjon av oppføringene kan 

vise hva som forårsaket kræsjet. Dersom de fleste 

kræsjene involvere systemprogramvare som Windows 

Explorer har operativsystemet et problem. Mange 

tilfeldige kræsj er et annet vanlig tegn på en korrupt 

Windows-installasjon. 

Tilfelle 2: Studio krasjer etter en brukers 

handling 

Hvis Avid Studio krasjer, eller har det med å krasje, når 

du klikker på en bestemt fane eller knapp, kan du 

begynne med å prøve alle trinnene som beskrevet over, 

i tilfelle 1. Et slikt problem betyr vanligvis at Studio 

ikke er installert skikkelig eller har blitt ødelagt. Så 

hvis du avinstallerer, reinstallerer og oppdaterer Studio 

til den seneste versjonen, skulle det gjerne løse 

problemet. 


Forsøk å finne ut av om feilen retter seg spesifikt mot 

et bestemt prosjekt. Lag et testprosjekt og tilføy noen få 

scener til tidslinjen, fra den utvalgte videoen. Klikk 

deretter på fanene eller knappen som ser ut til å være 

skyld i problemet. Hvis testprosjektet ikke krasjer, kan 

det bety at problemet ligger i det aktuelle prosjektet du 

jobber med, fremfor at det er hos Studio eller på 

systemet ditt. Hvis det kommer feil i testprosjektet, 

vennligst kontakt støtte og gi oss detaljene om den 

bestemte feilmodusen. Så forsøker vi å gjenskape 

situasjonen og løse problemet. 

Tilfelle 3: Studio krasjer gjentakende ganger 

Hvis Studio krasjer når du utfører noen bestemte 

prosedyrer eller kombinasjoner av handlinger, kan du 

starte med å gå igjennom trinnene for problemløsning, 

som beskrevet over i Tilfelle 1, siden dette bare er en 

mer komplisert versjon av Tilfelle 2. Det er ofte 

ganske vanskelig å finne frem til den helt eksakte 

rekkefølgen av handlinger som har ført til en feil. Et 

enkelt testprosjekt, hvor du bruker den utvalgte 

videoen, kan være til stor hjelp, for det første i dine 

egne undersøkelser, men også for å finne en rask 

løsning, hvis du får bruk for støtte. 

Eksport problemer 

Hvis det blir meldt om en feil, programmet fryser eller 

ikke gjør som forventet når du eksporterer en fil eller 

plate, sjekk vennligst i vår kunnskapbase etter artikler 

som omhandler samme type feil som du er ute for. Se 

side 328 for mer informasjon om kunnskapsbasen. 


Plateavspillings-problemer 


Hvis du har problemer med at noen av DVDene som er 

laget av Studio ikke vil avspilles eller forekommer å 

være tomme, skulle trinnene nedenunder hjelpe med å 

løse dette. 

Andre typer avspllingsproblemer kan være omtalt andre 

steder i kunnskapsbasen. 

• Hvis videoen på platen avspilles, men lyden 

mangler, kan du lese dokument 222577, Plater brent 

med Studio mangler lyd. 

• Hvis bare en del av plateprosjektet ditt kommer frem 

på DVDen, eller hvis nylige endringer mangler, les 

dokument 219785 DVD laget med Studio mangler en 

del av prosjektet. 

Hvis DVDen ikke vil avspilles, eller forekommer 

tom: 

1. Sjekk om platen trenger å rengjøres. Sikre deg at 

det ikke er noe tydelig smuss eller riper på platens 

overflate. Hvis platen er skitten, kan du rengjøre 

den med en myk klut (unngå papirhåndklær) Tørk 

fra midten av platen til dens ytterkanter, og unngå 

sirkelbevegelser.. 

2. Sett inn platen i et DVD-drev i datamaskinen og 

kontroller at den har filsystem-mapper. 

• Dobbeltklikk på Min datamaskin. 

• Høyreklikk på DVD-drevet og velg Utforske. 

Det skulle gjerne være to mapper på DVDen, kalt 

"lyd_ts" "og video_ts". "lyd_ts"mappen skal være 


tom, mens "video_ts" skal inneholde filer med bup, 

ifo og vob forlengelser. 

Hvis filene er der, ligger problemet helt klart i 

avspillingen fremfor i brenningen av platen. 

Omvendt, hvis platen er tom, har du et problem i 

forhold til brenningen av platen, fremfor et 

avspillingsproblem. Hvis dette er tilfellet, skal du 

følge instruksene i dokument 214533 Studio brenne 

problemer. 

3. Dersom disken ikke fungerer i din normale DVDspiller, 

prøv å spille den av på computeren din. 

Disken bør kunne avspilles med programvare for 

DVD-avspilling, som PowerDVD eller WinDVD. 

DVD-avspilling i Windows Media Player kan 

fungere avhengig av din Windows-versjon. Dersom 

du har problemer med å spille av DVDen også i din 

computers DVD-spiller, les dokument 221479 

Avspilling av DVD på din computer. 

4. Forsøk å spille DVDen på andre vanlige spillere. 

Noe utstyr vil muligvis ikke spille et bestemt merke 

DVDer eller bestemte DVD media formater (-R, 

+R, -RW eller +RW). 

Hvis du er usikker på om DVDspilleren støtter en 

bestemt media type, kan du sjekke produsentens 

nettside, for informasjon. Et annet godt nettsted å 

sjekke kompatiblitet er: 

www.videohelp.com/dvdplayers 

Hvis platetypen ikke støttes av spilleren, får du 

bruk for å omgjøre platen til et annet format. Hvis 

platen spiller fint på en DVDspiller men ikke på en 

annen, kan det muligvis være fordi den andre 

spilleren enten har feil på enheten, eller ikke kan 

avleser skrivbar media nøyaktig. I en slik situasjon, 

kan du eksperimentere med DVD merker og typer, 


inntil du finner en kombinasjon som virker optimalt 

sammen med utstyret ditt. 

5. Sikre deg at det prosjektet du har laget er innstilt til 

de avspillingsformatene som blir brukt i ditt område 

(f.eks NTSC i Nordamerika, PAL i Europa). Hvis 

prosjektet, og derfor også platen er i et feil format, 

vil noen DVDspillere ikke kunne avspille platen. 

For å se prosjektets videoformat, kan du klikke på 

utstyrsikonet øverst til venstre i tidslinjen i 

Plateredigering. 

Dette åpner et Tidslinje Løsnings-dialogvindu. 

Sikre deg at Størrelses nedtrekkslisten er innstilt til 

den riktige standarden. 

Du kan også innstille standard videoen til prosjekter 

på Prosjektinnstillings siden i Avid Studio 

innstillingsdialog. 


Ressurser, veiledninger og opplæring 


Det er mange ressurser tilgjengelige for brukere som 

gjerne vil lære mer om Avid Studio. Noen av dem 

finner du på listen under. Den seneste listen er 

tilgjengelig i vår kunnskapsbase under dokument ID'en 

som står over. 

Videoveiledninger 

En rekke gratis videoveiledninger, som dekker mange 

av emnene i Avid Studio, er tilgjengelige på nettet. 

Klikk på ? Nett-opplærings menykommando for å se 

alle videoveiledninger eller navigere nettleseren din til: 

www.Avid.com/AvidStudio/Tutorials 

Kunnskapsbase 

Vi har hundrevis av gratis dokumenter tilgjengelig, som 

dekker et bredt spekter av emner. For å se og søke i 

kunnskapsbasen, kan du gå inn på: 

www.Avid.com/Studio/KB 

Bruker forum 

Det er en god sjanse for at andre brukere har lignende 

eller samme spørsmål, så les, søk og post til våre gratis 

forum, som du finner på: 

www.Avid.com/Studio/Forums 

DVD opplæring 

Du kan kjøpe en Avid Studio opplærings DVD i Avids 

nettbutikk, som du finner på nettsiden: 

www.Avid.com/Studio/estore/training 


APPENDIKS B: 

Videoredigering 

Alt som kreves for å skyte godt råmateriale, og deretter 

gjøre det til en interessant, spennende eller informativ 

film, er litt grunnleggende kunnskap. 

Med et uferdig manuskript eller opptaksplan er det 

første du gjør å skyte råmaterialet ditt. Allerede nå bør 

du ha redigeringsfasen i bakhodet, slik at du får et godt 

utvalg av opptak å arbeide med. 

Redigering av en film innebærer å sjonglere alt 

materialet til en slags harmonisk helhet. Du må 

bestemme deg for de bestemte teknikkene, 

overgangene og effektene som best kan uttrykke 

hensikten din. 

En viktig del av redigeringsprosessen er det å lage en 

soundtrack (lydspor). Den rette lyden – dialog, musikk, 

kommentarer eller effekter – kan kombineres med det 

visuelle for å oppnå en helhet som overgår summen av 

bestanddelene. 

Avid Studio har verktøyene du trenger for å lage 

hjemmevideo med profesjonell kvalitet. Resten er opp 

til deg – videografen. 

Appendiks B: Videoredigering 351

Lage Opptaksplan 

Det er ikke alltid nødvendig med en opptaksplan, men 

det kan være svært nyttig med en for større 

videoprosjekter. En opptaksplan kan være så enkel eller 

så kompleks du bare vil. Starter man med en enkel liste 

over de planlagte scenene, omfatter mulighetene 

detaljert kamerastyring og manuskript for dialog, eller 

til og med et komplett manuskript hvor alle 

kameravinkler er beskrevet i detalj sammen med 

varighet, lyssetting, tekst og rekvisita. 

Tittel: “Jack på go-kartbanen” 

Nr. Kameravinkel Tekst/Audio Varighet Dato 

1 Jacks ansikt med hjelm, 

kameraet zoomer ut. 

2 På startstreken, 

sjåførenes perspektiv, lav 

kameraplassering. 

3 Mann med startflagg 

følges inn på scenen og 

til legge startposisjonen. 

Kameraet stopper, 

mannen går ut av scenen 

etter start. 

4 Jack forfra på 

startposisjonen, 

kameraet følger, viser 

Jack frem til svingen, nå 

bakfra. 

5 ... 

“Jack kjører sitt 

første løp...”. 

Motorstøy i 

bakgrunnen. 

Musikk spilles i 

hallen, motorstøy. 

“Vi setter i gang”. 

Utføre starten, på 

startsignal. 

Musikk fra hallen 

ikke lenger hørbar, 

legg på samme 

musikk fra cd, 

motorstøy. 

Utkast til en enkel opptaksplan 

11 sek 

8 sek 

12 sek 

9 sek 

Tirs 

22/6 

Tirs 

22/6 

Tirs 

22/6 

Tirs 

22/6 


Redigering 

Bruk av varierte synsvinkler 

En viktig hendelse bør alltid filmes fra varierte 

synsvinkler og kameraplasseringer. Senere kan du 

under redigeringen velge og/eller kombinere de beste 

kameravinklene. Vær bevisst på å filme hendelsene fra 

mer enn én kameravinkel (først klovnen i 

sirkusmanesjen, men deretter den leende tilskueren fra 

klovnens synsvinkel). Interessante hendelser kan også 

foregå bak hovedpersonene eller hovedpersonene kan 

ses i reversert vinkel. Dette kan være nyttig når du 

senere prøver å gi en følelse av balanse i filmen. 

Nærbilder 

Ikke vær gjerrig på nærbilder av viktige ting og 

personer. Vanligvis er nærbilder mer interessante og tar 

seg bedre ut enn avstandbilder på en tv-skjerm, og de 

fungerer godt i postproduksjonseffekter. 

Avstandsbilder / Middelavstandsbilder 

Avstandsbilder gir seeren oversikt og etablerer åstedet 

for handlingen. Men slike scener kan også brukes til å 

forkorte lengre scener. Når du klipper fra et nærbilde til 

et avstandsbilde, får ikke seeren lenger med seg 

detaljene, og slik blir det lettere å foreta et kronologisk 

hopp. Å vise en tilskuer i et middelavstandsbilde kan 

også kort ta oppmerksomheten fra den spesifikke 

handlingen. 


Fullstendige handlinger 

Film alltid fullstendige handlinger med en begynnelse 

og en slutt. Dette gjør redigeringen lettere. 

Overganger 

Filmatisk timing krever litt øvelse. Det er ikke alltid 

mulig å filme lange hendelser i sin helhet, og i film må 

de ofte gjengis i svært forkortet form. Ikke desto 

mindre bør handlingen forbli logisk og klipp bør så 

godt som aldri trekke oppmerksomheten mot seg selv. 

Her kommer overganger inn i bildet. Selv om 

handlingen i tilstøtende scener er atskilt i tid og rom, 

kan dine redigeringsvalg gjøre sammenstillingen så 

myk at seeren fyller ut gapet uten bevisst anstrengelse. 

Hemmeligheten med en vellykket overgang er å 

etablere en lettfølt forbindelse mellom de to scenene. I 

en plott-relatert overgang, gjelder forbindelsen 

etterfølgende hendelser i en historie som folder seg ut. 

For eksempel kan et bilde av en ny bil brukes til å 

introdusere en dokumentar om dens design og 

produksjon. 

En nøytral overgang impliserer ikke i seg selv en 

utvikling i historien eller en endring i tid og rom, men 

kan brukes til å lage myke koblinger mellom 

forskjellige utdrag fra en scene. For eksempel kan du 

ved å klippe til et interessert medlem av publikum 

under en paneldebatt klippe ubemerket tilbake til et 

senere punkt i den samme diskusjonen, og utelate delen 

imellom. 

Eksterne overganger viser noe som er atskilt fra 

handlingen. For eksempel kan du under et opptak hos 

byfogden klippe til utsiden av bygningen, hvor en 

overraskelse blir organisert. 


Overganger bør understreke filmens budskap og må 

alltid passe den aktuelle situasjonen, for å unngå å 

forvirre seerne eller ta oppmerksomheten fra den 

egentlige historien. 

Logisk handlingsrekkefølge 

Scenene som settes sammen ved redigering må 

samspille godt i forhold til den aktuelle handlingen. 

Seerne vil ikke være i stand til å følge hendelsene med 

mindre man har en logisk storyline. Fang seerens 

interesse helt fra begynnelsen med en hektisk eller 

spektakulær start og hold på den interessen til siste 

slutt. Seerne kan miste interessen eller bli desorientert 

dersom scenene er satt sammen på en måte som er 

ulogisk eller kronologisk inkonsekvent, eller om 

scenene er for hektiske eller korte (under 3 sekunder). 

Motiver bør ikke variere for mye fra scenene som 

følger dem. 

Slå bro over mellomrommene 

Slå bro over mellomrommene mellom ett opptakssted 

og et annen. Du kan eksempelvis bruke nærbilder for å 

slå bro over kronologiske hopp; start med et nærbilde, 

og trekk ut igjen etter noen få sekunder og over til en 

annen scene. 

Oppretthold kontinuiteten 

Kontinuitet – konsistens i detaljer fra en scene til den 

neste – er viktig for å gi en tilfredsstillende 

seeropplevelse. Fint vær og tilskuere med paraplyer 

hører ikke sammen. 

Klippenes tempo 

Det tempoet en film klipper fra en scene til en annen 

med påvirker ofte budskapet og stemningen i filmen. 


Fraværet av en bestemt scene og varigheten av en scene 

er måter å manipulere budskapet i en film på. 

Unngå visuelle motsetninger 

Å sette sammen liknende scener etter hverandre kan 

resultere i visuelle motsetninger. En person kan være 

på venstre side av framen det ene øyeblikket, og på 

høyre side det neste, eller vises med og deretter uten 

briller. 

Panorerende scener bør ikke settes sammen 

Panorerende scener bør ikke settes sammen med 

mindre de har samme retning og tempo. 

Tommelfingerregler for Videoredigering 

Her følger noen retningslinjer som kan være til hjelp 

ved redigering av filmen din. Selvfølgelig finnes det 

ingen absolutte regler, spesielt ikke dersom verket ditt 

er humoristisk eller eksperimentelt. 

• Ikke sett sammen scener hvor kameraet er i 

bevegelse. Panorering, zooming og andre scener med 

bevegelse bør alltid separeres av statiske scener. 

• Scener som følger hverandre bør være fra 

forskjellige kameravinkler. Kameravinkelen bør 

variere med minst 45 grader. 

• Sekvenser med ansikter bør alltid filmes skiftevis fra 

varierte synsvinkler. 

• Skift perspektiv ved filming av bygninger. Når du 

har liknende scener av samme type og størrelse, bør 

bildediagonalen skifte mellom foran til venstre og 

bak til høyre og omvendt. 


• Foreta klipp når personer er i bevegelse. Seeren vil 

distraheres av den pågående bevegelsen, og klippet 

går nærmest upåaktet hen. Med andre ord, du kan 

klippe til et avstandsbilde midt i en bevegelse. 

• Foreta harmonerende klipp, unngå visuelle 

motsetninger. 

• Jo mindre bevegelse det er i en scene, desto kortere 

bør den være. Scener med raske bevegelser kan vare 

lenger. 

• Avstandsbilder har mer innhold, så de bør også vises 

lenger. 

Å ordne videosekvensene dine sammen på en 

veloverveid måte ikke bare muliggjør bestemte 

effekter, men lar deg også overbringe budskap som 

ikke kan eller ikke bør uttrykkes med bilder. Det er 

hovedsakelig seks måter å overbringe budskap gjennom 

klipping på: 

Assosiative klipp 

Scener settes sammen i en bestemt rekkefølge for å 

utløse assosiasjoner hos seeren, men det faktiske 

budskapet vises ikke. Eksempel: En mann vedder på 

hester, og i neste scene er han hos bilforhandleren på 

utkikk etter en dyr bil. 

Parallelle klipp 

To hendelser vises parallelt. Filmen hopper fram og 

tilbake mellom de to hendelsene; å gjøre scenene 

kortere og kortere mot slutten er en måte å øke 

spenningen på til den når toppen. Eksempel: To 

forskjellige biler kjører fra hver sin retning mot det 

samme krysset. 


Kontrastklipp 

Filmen klipper med hensikt fra en scene til en annen, 

svært forskjellig scene, for å øke kontrasten for seeren. 

Eksempel: En turist som ligger på stranden, den neste 

scenen viser sultende barn. 

Erstatningsklipp 

Hendelser som ikke kan eller bør vises erstattes av 

andre hendelser (et barn blir født, men i stedet for en 

barnefødsel ser vi en blomst som blomstrer). 

Årsak og Virkningsklipp 

Scener relateres til hverandre i kraft av årsak og 

virkning; uten den første scenen ville den neste være 

uforståelig. Eksempel: En mann krangler med sin kone, 

og i den neste scenen ender han opp med å sove under 

en bro. 

Formelle klipp 

Scener med variert innhold kan settes sammen dersom 

de har noe til felles, for eksempel de samme formene, 

fargene, bevegelsen. Eksempel: En krystallkule og 

jorden; en gul regnjakke og gule blomster, en dalende 

fallskjermhopper og en dalende fjær. 

Lydsporproduksjon 

Produksjon av lydspor er en kunst, men det er en kunst 

man kan lære. Naturligvis er det ingen lett oppgave å 

plassere fortellerstemmen på rett plass, men korte, 

informative kommentarer er ofte veldig nyttige for 

seeren. All berettelse som er tilstede bør lyde naturlig, 

uttrykksfullt og spontant, ikke tørt og stivt. 


Hold kommentarene korte 

En generell regel som gjelder alle kommentarer er at 

mindre er bedre. Bildene bør få tale for seg selv, og 

ting som bildene gjør åpenbare for seeren trenger ingen 

kommentarer. 

Bevar Originallyd 

Inntalte kommentarer bør blandes med både 

originallyden og musikken på en slik måte at 

originallyden fremdeles kan høres. Naturlige lyder er 

en del av materialet ditt og bør ikke kuttes helt bort 

hvis mulig, video uten naturlig lyd kan nemlig virke 

steril og mindre autentisk. Ofte har imidlertid 

opptaksutstyret fått med støy fra fly og biler som ikke 

er med i scenen. Slike lyder, eller høy lyd fra vind, som 

er mer distraherende enn noe annet, bør maskeres eller 

erstattes av passende fortelling eller musikk. 

Velg egnet Musikk 

Velegnet musikk gir filmen din en profesjonell touch 

og kan gjøre mye for å styrke budskapet i en video. 

Musikken du velger bør imidlertid alltid passe filmens 

budskap. Dette er av og til en tidkrevende og 

utfordrende affære, men gode resultater settes høyt av 

seeren. 

Tittel 

Tittelen skal være informativ, beskrive innholdet i 

filmen, og vekke interesse. Hvis den også har en 

slående vending, er det ikke helt dårlig. 


Når det kommer til presentasjon, gir Tittelredigering 

deg et nesten ubegrenset virkefelt for kreative og 

visuelle utfoldelser. Det er et sted i produksjonen hvor 

du ikke er bundet til de aktuelle opptakelsenes 

realiteter, så du kan la fantasien få fritt løp. 

Selvfølgelig er det ultimative målet å kommunikere, det 

grunnleggende holder ofte i lengden. For eksempel er 

det mer sannsynnlig at en tittel skrevet i en skrifttype 

med store leservennlig bokstaver, får sitt budskap 

igjennom, enn en som er overpyntet eller altfor lang. 

Tittelfarger 

De følgende kombinasjonene av bakgrunn og tekst er 

lette å lese: hvit/rød, gul/sort, hvit/grønn. Vær varsom 

med hvite titler på en sort bakgrunn. Enkelte 

videosystemer er ikke i stand til å takle kontrastforhold 

på over 1:40 og kan ikke gjengi slike titler med 

detaljer. 

Tid på Skjermen 

Som tommelfingerregel bør tittelen være på skjermen 

lenge nok til at den kan leses to ganger. Regn med 

omlag 3 sekunder for en tittel med ti tegn. Regn med 

enda et sekund for hvert 5. tegn i tillegg. 

“Funnet” tittel 

Ved siden av postproduksjonstitler, skaper også 

naturlige titler som retningsskilt, veiskilt eller forsider 

fra lokale aviser interessante muligheter. 


APPENDIKS C: 

Ordliste 

Multimedieterminologi inneholder data- og 

videoterminologi. De viktigste begrepene defineres 

nedenfor. Kryssreferanser indikeres av . 

720p: Et videoformat med høy definisjon (highdefinition 

– HD), med en oppløsning på 1280x720 

progressive (ikke-interlacede) frames. 

1080i: Et videoformat med høy definisjon (highdefinition 

– HD), med en oppløsning på 1440x1080 og 

interlacede frames. 

ActiveMovie: Programvareinterface fra Microsoft for 

styring av multimedieenheter under Windows. 

DirectShow, DirectMedia 

ADPCM: Akronym for Adaptive Delta Pulse Code 

Modulation, en metode for lagring av audioinformasjon 

i digitalt format. Dette er metoden for audio-omkoding 

og -komprimering som brukes i fremstilling av CD-I- 

og CD-ROM-produksjon. 

Address: Alle tilgjengelige lagringsposisjoner i en 

datamaskin er nummererte (adresserte). Via disse 

adressene kan hver og en av lagringsposisjonene fylles. 

Enkelte adresser forbeholdes bestemte 

maskinvarekomponenter. Hvis to komponenter bruker 

samme adresse, oppstår en “adressekonflikt”. 

Appendiks C: Ordliste 361

Aliasing: Unøyaktig visning av et bilde på grunn av 

begrensningene i output-enheten. Normalt oppstår 

aliasing i form av takkete linjer langs kurver og 

vinklede former. 

Anti-aliasing: En metode for utjevning av takkete 

linjer i bitmap-bilder. Dette oppnås vanligvis ved å 

jevne ut skarpe kontraster mellom to regioner med ulik 

farge, slik at overgangen blir mindre tydelig. En annen 

metode for anti-aliasing involverer bruk av outputenheter 

som yter høyere oppløsninger. 

Aspect ratio: Forholdet mellom bredden og høyden i et 

bilde eller en grafikk. En fast aspect ratio betyr at 

eventuelle forandringer av den ene verdien umiddelbart 

gjenspeiles i den andre. 

AVI: Akronym for Audio Video Interleaved, et 

standardformat for digital video (og Video for 

Windows). 

Batch capture: En automatisert prosess som benytter 

en edit decision list for å lokalisere og redigitalisere 

bestemte klipp fra en videotape, vanligvis med en 

høyere datarate enn klippet opprinnelig ble digitalisert 

med. 

BIOS: Akronym for Basic Input Output System, som 

refererer til grunnleggende In- og Output-kommandoer 

lagret i en ROM, PROM eller EPROM. 

Hovedoppgaven til en BIOS er styringen av input og 

output. Når systemet starter foretar ROM-BIOS noen 

tester. Parallellport, IRQ, I/O 

Bit: Forkortelse for “BInary digiT”, det minste 

elementet i en datamaskins minne. Bits brukes blant 

annet til å ta vare på fargeverdiene til piksler i et bilde. 

Jo flere bits i bruk for hver piksel, desto større 

antallet tilgjengelige farger. For eksempel: 


1-bit: hver piksel er enten sort eller hvit. 

4-bit: tillater 16 farger eller gråtoner. 

8-bit: tillater 256 farger eller gråtoner. 

16-bit: tillater 65.536 farger. 

24-bit: tillater omlag 16,7 millioner farger. 

Bitmap: Et bildeformat som består av en samling 

prikker eller “piksler” organisert i rader. Piksel 

Blacking: Å forberede en videotape på 

innsettingsredigering ved å spille inn svart og et 

fortløpende kontrollspor på hele tapen. Dersom 

opptaksenheten støtter tidskode, blir uavbrutt tidskode 

spilt inn samtidig (også kalt “striping”). 

Brightness: Også “luminans”. Indikerer lysstyrke i 

videoen din. 

Byte: En byte tilsvarer åtte bits. Med en byte kan 

man vise nøyaktig ett alfanumerisk tegn (f.eks. en 

bokstav, et tall). 

CD-ROM: Cd-rom er et masselagringsmedium for 

digitale data, som digital video. Cd-rom kan leses fra 

men ikke skrives til (brennes på): ROM er et 

akronym for Read-Only Memory. 

Channel: Klassifiserer informasjon i en datafil for å 

isolere et bestemt aspekt ved hele filen. Eksempel: 

fargebilder bruker forskjellige kanaler for å klassifisere 

fargekomponentene i bildet. Stereo-audiofiler bruker 

kanaler for å identifisere lydene som skal til den 

venstre og den høyre høyttaleren. Videofiler bruker 

kombinasjoner av kanalene for bilde- og lydfiler. 

Clipboard: (Utklippstavle) Et midlertidig 

lagringsområde som deles av alle Windowsprogrammer, 

og brukes til å holde data under 


operasjonene klipp ut, kopier, og lim inn. Eventuelle 

nye data du plasserer på utklippstavlen erstatter 

umiddelbart dataene som var der fra før. 

Closed GOP: GOP 

Codec: Sammentrekning av compressor /decompressor 

– programvare som komprimerer (pakker) og 

dekomprimerer (pakker ut) bildedata. Codecs kan 

implementeres i enten programvare eller maskinvare. 

Color depth: (Fargedybde) Antall bits som gir 

fargeinformasjon for hver piksel. I sort/hvitoperasjonen 

betyr 1-bit fargedybde 2 1 =2 farger, 8-bit 

fargedybde gir 2 8 =256 farger, 24-bit fargedybde gir 

2 24 =16,777,216 farger. 

Color model: En fargemodell er en metode for 

matematisk beskrivelse og definisjon av farger og 

hvordan de forholder seg til hverandre. Hver 

fargemodell har sine egne styrker. De to mest brukte 

fargemodellene er RGB and YUV. 

Color saturation: (Fargemetning) En farges intensitet. 

Complementary color: Komplementære farger har 

motsatt verdi av primærfarger. Kombinerer du en farge 

med dens komplementærfarge får du hvit. Eksempel: 

de komplementære fargene til rød, grønn og blå er 

henholdsvis cyan, magenta og gult. 

COM Port: En seriellport på baksiden av 

datamaskinen din for tilslutning av modem, plotter, 

printer, eller mus. 

Composite video: Komposittvideo omkoder 

informasjon om luminans og krominans inn i ett signal. 

VHS og 8mm er formater som tar opp og spiller av 

komposittvideo. 


Compression: Komprimering er en metode å gjøre 

filstørrelsen på disk mindre. Det finnes to typer 

komprimering: lossless (uten tap) og lossy (med tap). 

Filer komprimert med et lossless-opplegg kan 

gjenopprettes til sin opprinnelige tilstand uten 

endringer til originaldataene. Lossy-opplegg forkaster 

data under komprimeringen, på bekostning av 

bildekvaliteten. Kvalitetsforringelsen kan være 

ubetydelig eller alvorlig, avhegnig av mengden 

kompresjon. 

Cropping: (Kupering) Velge området i et bilde som 

skal vises. 

Data rate: Mengden av data som overføres per 

tidsenhet; for eksempel antallet bytes som leses fra eller 

skrives til en harddisk per sekund, eller mengden av 

videodata som behandles per sekund. 

Data transfer rate: (Dataoverføringshastighet): Målet 

for hastigheten informasjon har mellom lagringsmedia 

(f.eks. CD-ROM eller harddisk), og displayenheten, 

(f.eks. monitor eller MCI-enhet). Avhengig 

av enheten som brukes, kan enkelte 

overføringshastigheter gi bedre ytelser enn andre. 

DCT: Forkortelse for Discrete Cosine Transformation 

– del av JPEG-bildedatakomprimering og relaterte 

algoritmer. Informasjonen om lysstyrke og farge lagres 

som en frekvenskoeffisient. 

DirectShow: Systemutvidelse fra Microsoft for 

multimedia under Windows. ActiveMovie 

DirectMedia: Systemutvidelse fra Microsoft for 

multimedia under Windows. ActiveMovie 

DirectX: En pakke med en rekke systemutvidelser 

utviklet av Microsoft for Windows 95 og dens 


etterfølgere for å muliggjøre video- og 

spillakselerasjon. 

Dissolve: (Overtoning) En overgangseffekt der video 

fades fra en scene til den neste. 

Dithering: Øker antallet tydelige farger i et bilde ved å 

påføre fargemønstre. 

Decibel (dB): Enhet for måling av lydstyrke og 

støynivå. En økning på 3 dB fordobler lydstyrken. 

Digital8: Digitalt videotapeformat som tar opp DVkodet 

audio- og videodata på Hi8-taper. Digital8videokameraer 

og videospillere kan spille både Hi8- og 

8mm-kassetter og selges for tiden kun av Sony. 

Digital video: Digitalvideo lagrer informasjon bit 

for bit i en fil (i kontrast til analoge lagringsmedia). 

DMA: Direct Memory Access. 

Driver: En fil som inneholder nødvendig informasjon 

for betjening av eksterne enheter. Studios 

digitaliseringsdriver betjener Studios 

digitaliseringskort, for eksempel. 

DV: Digitalt videotapeformat for opptak av digital 

audio og video på ¼” bred metallfordampet tape. Mini 

DV-taper tar opp til 60 minutter med innhold, mens 

standard DV-taper kan ta opp til 270 minutter. 

ECP: “Enhanced Compatible Port”. Muliggjør 

akselerert toveis dataoverføring via parallellporten. 

EPP 

Redigerings-avgjørelser liste: En liste av klipp og 

effekter i en bestemt orden som vil bli tatt opp på dine 

output- (utmatings) plater og filer. Studio lar deg 

opprette og redigere i din egen redigerings-avgjørelser 


liste, ved å tilføye, slette og ta opp klipp og effekter i 

Filmredigering og Plateredigering. 

EPP: "Enhanced Parallel Port" (forbedret paralell 

port). Gjør det mulig med akselerert toveis 

dataoverføring via den paralell port. ECP 

EPROM: Akronym for “Erasable Programmable 

Read-Only Memory”. Minnebrikke som etter 

programmering beholder programmeringen uten 

strømtilførsel. Minnets innhold kan slettes med 

ultrafiolett lys og skrives til på ny. 

Fade to/from black: En digital effekt som fader opp 

fra svart i begynnelsen av et klipp eller ned til svart ved 

slutten av klippet. 

Felt: En frame av sammenflettet video 

bestående av vannrette linjer, og er delt i to felter. 

Oddetalls linjene i rammen er Felt 1: de partallsnummererte 

linjene er Felt 2 

Field: En videoframe består av horisontale linjer og 

er delt i to felter. Alle odde linjer i en videoframe er 

Field 1. Alle like linjer er Field 2. 

Filformat: Organiseringen av informasjon i en datafil, 

som et bilde eller et tekstbehandlingsdokument. En fils 

format indikeres vanligvis av dens “file extension” 

(f.eks. doc, avi eller .wmf). 

Filtere: Verktøy som endrer data for å produsere 

spesialeffekter. 

FireWire: Apple Computers varemerkede navn for den 

serielle dataprotokollen IEEE-1394. 

Frame rate: Frame raten definerer hvor mange frames 

fra en videosekvens som spilles av på ett sekund. 

Frame raten for NTSC-video er 30 frames per 


sekund. Frame raten for PAL-video er 25 frames per 

sekund. 

Frame size: Maksimumstørrelsen for visning av 

bildedata i en video- eller animasjonssekvens. Hvis et 

bilde tiltenkt for sekvensen er større en framestørrelsen, 

må det kuperes eller skaleres for å passe. 

Frequency: Antallet repetisjoner i en periodisk prosess 

(f.eks. en lydbølge eller alternerende spenning) per 

tidsenhet. Måles normalt i repetisjoner per sekund, eller 

Hertz (Hz). 

GOP: I MPEG-komprimering deles datastrømmen 

først i “Groups Of Pictures” – seksjoner som hver 

inneholder flere frames. Hver GOP inneholder tre typer 

frames: I-Frames, P-Frames (bilder) og B-Frames. 

GOP size: GOP-størrelsen definerer hvor mange I-, B-, 

eller P-Frames som skal inkluderes i en GOP. 

Nåværende GOP-størrelser er for eksempel 9 eller 12. 

Hardware codec (maskinvare-codec): Kompresjonsmetode 

som bruker spesiell maskinvare for å skape og 

spille av komprimerte digitalvideosekvenser. En 

hardware codec kan gi bedre hastighet ved omkoding 

og bildekvalitet enn en codec som implementeres helt 

og holdent i programvare. Codec, Software codec 

HD: High Definition video (video med høy definisjon). 

De fleste HD-formatene som er i bruk har en 

oppløsning på enten 1920x1080 eller 1280x720. En 

nevneverdig forskjell mellom 1080- og 720standardene: 

det større formatet bruker 2.25 flere 

piksler per frame. Denne forskjellen øker kravene for å 

prosessere 1080-materiale drastisk når det gjelder 

omkodingstid, dekodingshastighet og lagring. Alle 720formatene 

er progressive. 1080-formatet har en 

blanding av progressive og interlacede frametyper. 


Datamaskiner og dataskjermer er av natur progressive, 

mens fjernsynskringkasting har vært basert på 

interlacing-teknikker og -standarder. I HDterminologien 

indikerer vi progressiv med bokstaven 

"p" og interlaced med bokstaven "i" 

HDV: Et format for opptak og avspilling av video med 

høy definisjon på et DV-kassettbånd. Har vært etablert 

som selve "HDV-formatet". I stedet for "DV"-codec-en 

bruker HDV en avart av MPEG-2. HDV har to nyanser: 

HDV1 og HDV2. HDV1 har en oppløsning på 

1280x720 med progressive frames (720p). MPEGtransportstrømmen 

er på 19.7 Mbps/s. HDV2 har en 

oppløsning på 1440x1080 med interlacede frames 

(1080i). MPEG-transportstrømmen er på 25 Mbps/s. 

Hi8: Forbedret utgave av Video8 som bruker S- 

Video spilt inn på metallpartikkeltape eller 

metallfordampet tape. På grunn av høyere 

luminansoppløsning og større båndbredde, er 

resultatene skarpere bilder enn med Video8. 

HiColor: For bilder betyr dette normalt en 16-bit (5-6- 

5) datatype som kan inneholde opp til 65.536 farger. 

TGA-filformatet støtter bilder av denne typen. Andre 

filformater krever konvertering på forhånd av et 

HiColor-bilde til TrueColor. For displays refererer 

HiColor normalt til 15-bit (5-5-5) displayadaptere som 

kan vise opp til 32.768 farger. Bit 

Huffman coding: Teknikk som benyttes i JPEG og 

andre datakomprimeringsmetoder, hvor sjeldne verdier 

mottar en lang kode, mens hyppige verdier mottar en 

kort kode. 

IDE: Akronym for “Integrated Device Electronics” – et 

harddiskgrensesnitt som kombinerer all elektronikk for 


diskkontroll på selve disken, fremfor på adapteren som 

forbinder disken med utvidelsesbussen. 

IEEE-1394: Utviklet av Apple Computers og 

introdusert som FireWire. Dette er en seriell 

dataoverføringsprotokoll med hastigheter på opp til 400 

Mbits/sek. Sony har en lettere modifisert versjon for 

overføring av DV-signaler med navnet iLINK, som gir 

overføringshastigheter på opp til 100 Mbits/sek. 

Image: Et image er en reproduksjon eller et bilde av 

noe. Begrepet brukes ofte på digitaliserte bilder, 

bestående av piksler, som kan vises på en dataskjerm 

og manipuleres av bilderedigeringsprogrammer. 

Image compression: Metode for reduksjon av 

mengden data nødvendig for lagring av digitale bilde- 

og videofiler. 

Interlaced (sammenflettet): Skjermoppdateringsmetoden 

som brukes av tv-systemer. PAL TV-bilder 

består av to interleavede image-halvparter ( fields) 

på 312½ linjer hver. NTSC TV-image består av to 

image-halvparter på 242½ linjer hver. Feltene vises 

skiftevis for å gi et avstemt bilde. 

Interleave: Organisering av audio og video for mykere 

avspilling og synkronisering eller komprimering. 

Standard AVI-formatet anbringer audio og video 

likt. 

I/O: Input/Output. 

IRQ: “Interrupt Request”. Et “interrupt” er et 

midlertidig avbrudd i hovedprosesseringsflyten til en 

datamaskin, slik at ”husholdnings-” eller 

bakgrunnsoppgaver kan utføres. Interrupts kan 

anmodes av enten maskinvare (f.eks. tastatur, mus) 

eller programvare. 


JPEG: Akronym for Joint Photographic Experts Group 

og den standarden de utviklet for komprimering av 

digitale frames basert på DCT. 

Kbyte (eller KB): En Kbyte (kilobyte) tilsvarer 1024 

bytes. “K”-en star for tallet 1024 (2 10 ), og ikke 1000 

som det metriske prefikset. 

Key color: En farge som undertrykkes slik at et 

bakgrunnsbilde kan ses igjennom. Typisk brukt ved 

overlaying av en videosekvens over en annen, slik at 

den underliggende videoen er synlig der key color 

dukker opp. 

Key-frame(nøkkelbilde): En video frame hvor verdien 

i et bestemt parameter, av en video eller lyd effekt er 

spesifisert. Under avspilling blir animasjonen av 

effekter utført ved å justere parametre jevnt fra en keyframe(nøkkelbilde) 

verdi til den neste. Å Animere 

effekter ved hjelp av key-frames (nøkkelbilder) blir 

ofte kalt "key-framing". 

Klipp: I Avid Studio, ethvert media element brukt på 

tidslinjen i en film eller på et plateprosjekt. Media klipp 

omfatter videoer, lydfiler, foto, tittler og Montasje. 

LPT: Parallellport 

Luminans: Brightness (lysstyrke) 

M1V: (Filutvidelse til) en MPEG-fil som inneholder 

kun videodata. MPA, MPEG, MPG 

Mbyte (eller MB): En Mbyte (megabyte) tilsvarer 

1024 Kbytes – 1024 x 1024 bytes. 

Mark In / Mark Out: I videoredigering refererer 

tidene mark in og mark out til start- og sluttidskodene 

som identifiserer deler av klippene som skal inkluderes 

i et prosjekt. 


MCI: Media Control Interface. 

Programmeringsgrensesnitt utviklet av Microsoft for 

avspilling av audio- og videodata. Brukes også til å 

forbinde en datamaskin med en ekstern videokilde som 

en videospiller eller laserdisk. 

Modulation: Omkoding av informasjon på et tomt 

bæresignal. 

Motion-JPEG (M-JPEG): En Video for Windowsformat, 

spesifisert av Microsoft, for omkoding av 

videosekvenser. JPEG-komprimering brukes til å 

komprimere hver frame individuelt. 

MPA: (Filutvidelse til) en MPEG-fil som inneholder 

kun audiodata. M1V, MPEG, MPG 

MPEG: Akronym for Motion Picture Experts Group, 

og standarden de utviklet for komprimering av 

bevegelige bilder. Sammenlignet med M-JPEG gir den 

75-80% datareduksjon med den samme visuelle 

kvaliteten. 

MPG: (Filutvidelse til) en MPEG-fil som inneholder 

både video- og audiodata. M1V, MPEG, MPA 

MPV: (Filutvidelse til) en MPEG-fil som inneholder 

kun videodata. MPA, MPEG, MPG 

Non-interlaced: Bildeoppdateringsmetode hvor bildet i 

sin helhet genereres uten å hoppe over linjer. Et noninterlaced 

bilde (som de fleste datamonitorene) flimrer 

mye mindre enn et interlaced bilde(de fleste tv-er). 

NTSC: National Television Standards Committee, og 

farge-TV-standarden de opprettet i 1953. NTSC-video 

har 525 linjer per frame og 60 bildefelt per sekund. Det 

brukes i North- og Latinamerika, Japan og andre land. 

PAL, SECAM 


Overganger: En sammenbindende effekt mellom 

tilstøtende video eller lydklipp spennende fra enkle 

"kutt" til prangende animasjonseffekter. Vanlige 

overganger som kutt(cuts), toning(fades), 

oppløsninger(dissolves), utvisking(wipes), 

glidning(slides) og lyd krysstoning er en del av språket 

innenfor film og video. De kan formidle passasjer av 

tid og forandringer av synspunkt, konsist- og ofte 

ubevisst. 

PAL: Akronym for “Phase Alternation Line”, en fargetv-standard 

utviklet i Tyskland som brukes i det meste 

av Europa. PAL video bruker 625 linjer per frame og 

50 bildefelt per sekund. NTSC, SECAM 

Parallellport: Parallellportdata overføres via en 8-bit 

datalinje. Dette betyr at 8 bits (en byte) kan 

overføres av gangen. Denne typen overføring er mye 

raskere enn seriell overføring, men egner seg ikke over 

langdistanseforbindelser. Parallellporter kalles ofte 

“LPTn”, hvor n er et nummer (f.eks. “LPT1”). 

Serial port 

Piksel: De minste elementene i et monitorbilde. Ordet 

er en forkortelse for “picture element”. 

Port: Elektrisk overføringspunkt for overføring av 

audio-, video- eller kontrolldata mellom to enheter. 

Serial port, Parallellport 

Primary colors: Primærfargene er grunnlaget for 

fargemodellen RGB: rød, grønn, og blå. Ved å variere 

måten disse fargene blandes på skjermen på er det 

mulig å lage de fleste andre fargene. 

QSIF: Quarter Standard Image Format. En MPEG-1format 

som beskriver oppløsningen 176 x 144 under 

PAL og 176 x 120 under NTSC. MPEG, SIF 


Quantization: En side av strategien for JPEGbildedatakomprimering. 

Relevante detaljer gjengis 

presist, mens mindre relevante detaljer for det 

menneskelige øyet gjengis med mindre presisjon. 

Raster: Området i et videodisplay som dekkes ved å 

sveipe displayets elektronstråle i en rekke horisontale 

linjer fra øverst til venstre mot nederst til høyre (fra 

seerens perspektiv). 

Redundancy: Denne egenskapen ved bilder utnyttes av 

komprimeringsalgoritmer. Redundant (overflødig) 

informasjon kan fjernes under komprimeringen av 

bildet, og under dekomprimeringen gjenopprettes 

bildene uten tap. 

Resolution: (Oppløsning) Antallet piksler som kan 

vises på monitoren horisontalt og vertikalt. Jo høyere 

oppløsning, desto større detaljgrad. Piksel 

RGB: Akronym for Red, Green and Blue: De 

grunnleggende fargende ved fremstilling av farger ved 

blanding. RGB beskriver metoden som benyttes i 

datateknologi hvor informasjon overføres ved å dele 

den inn i tre grunnleggende farger. 

ROM: Forkortelse for Read Only Memory: 

Minnelagring som beholder dataene sine uten 

strømtilførsel etter å ha blitt programmert én gang. 

EPROM 

Run Length Encoding (RLE): En teknikk som 

benyttes i mange metoder for bildekomprimering, 

inkludert JPEG. Repeterende verdier lagres ikke 

individuelt, men snarere sammen med en teller, som 

oppgir hvor ofte verdiene forekommer på rekke – 

lengden på ”the run” (løpet). 

Scaling: Tilpassing av et bilde til en ønsket størrelse. 


SCSI: Akronym for Small Computers System 

Interface. SCSI bruktes i lang tid som 

harddiskgrensesnitt for en del høyytelses-pc-er i kraft 

av sin høye datarate. Opp til åtte SCSI-enheter kan til 

en hver tid være koblet til en datamaskin. 

SECAM: Akronym for “Séquentiel Couleur à 

Mémoire”, et overføringssystem for farge-tv i bruk i 

Frankrike og Øst-Europa. SECAM-video bruker 625 

linjer per frame og 50 bildehalvparter per sekund. 

NTSC, PAL 

Serial port: Data som overføres via en serial port 

behandles en bit av gangen; det vil si “serielt” – den 

ene etter den andre. Overføringshastigheten er mye 

lavere enn med en parallellport, hvor parallelle 

datalinje lar flere bits sendes samtidig. Serial ports 

kalles “COMn”, hvor n er et nummer (f.eks. “COM2”). 

Parallellport 

SIF: Standard Image Format. En MPEG-1-format som 

beskriver oppløsningen 352 x 288 under PAL og 352 x 

240 under NTSC. MPEG, QSIF 

Single frame: En enkelt frame er del av en serie 

eller sekvens. Når denne serien vises med tilstrekkelig 

høy hastighet, oppstår illusjonen av et “bevegelig 

bilde”. 

Software codec: Komprimeringsmetode som kan 

skape og spille av komprimerte digitalvideosekvenser 

uten spesiell maskinvare. Kvaliteten på sekvensene 

avhenger av hele systemets ytelse. Codec, 

Hardware codec 

Still video: Stillbilder (eller “freeze-frames”) trukket ut 

fra video. 


S-VHS: Forbedret utgave av VHS som bruker S-Video 

og metallpartikkeltape for å gi høyere 

luminansoppløsning. Resultatet er skarpere bilder enn 

med VHS. VHS, S-Video 

S-Video: Med S-Videosignaler (Y/C), overføres 

informasjonen om lysstyrken (luminans eller “Y”) og 

fargen (krominans eller “C”) separat med flere 

ledninger, og slik unngås modulering og demodulering 

av videoen og påfølgende tap av bildekvalitet. 

Timecode: Tidskoden identifiserer en frames posisjon i 

en videosekvens med hensyn til et startpunkt, 

(vanligvis begynnelsen av klippet). Normalt format er 

Timer:Minutter:Sekunder:Frames (f.eks., 01:22:13:21). 

Til forskjell fra en counter (teller, som kan “nulles” 

eller nullstilles på et hvert punkt på en tape), er 

tidskoden et elektronisk signal som skrives på en 

videotape, og som er permanent så snart det er tildelt. 

TrueColor: Et bilde som inneholder nok farge til å 

virke “true to life”, eller levende. I praksis henviser 

TrueColor normalt til 24-bit RGB-farge, som muliggjør 

omlag 16.7 millioner kombinasjoner av de røde, grønne 

og blå primærfargene. Bit, HiColor 

TWAIN driver: definerer et standardisert 

programvaregrensesnitt for kommunikasjon mellom 

grafikkog/eller digitaliseringsprogrammer og enheter 

som leverer grafisk informasjon. Hvis TWAINdriveren 

er installert, kan digitaliseringsfunksjonen til 

et grafikkprogram brukes til å laste bilder direkte fra 

videokilden din og inn i programmet. Driveren støtter 

kun 32-bit programmer og digitaliserer bilder i 24-bit 

modus. 

VCR: Akronym for “Video cassette recorder”. 

Videobåndopptaker. 


VHS: Akronym for “Video Home System” – populær 

videostandard for hjemmevideospillere. 

Halvtommestapes brukes for å lagre “sammensatte” 

signaler som består av lysstyrke- og fargeinformasjon. 

Video8: Analogt videosystem som bruker 8mm tape. 

Video8-opptakere genererer composite signaler. 

Video CD: Cd-rom-standard som bruker MPEGkomprimerte 

videoer. 

Video decoder: Konverterer digital informasjon til 

analoge videosignaler. 

Video encoder: Konverterer analoge videosignaler til 

digital informasjon. 

Video for Windows: En Microsoft Windows 

systemutvidelse som spiller inn, lagrer og spiller av 

videosekvenser fra harddisk. 

Video scan rate: Frekvensen videosignalet skannes til 

et bildedisplay med. Jo høyere video scan rate desto 

høyere bildekvalitet og mindre merkbar flimring. 

VISCA: En protokoll i bruk av flere enheter for styring 

av eksterne videokilder med datamaskiner. 

WAV: (Filtype for) et populært filformat for 

digitaliserte audiosignaler. 

White balance: I et elektronisk kamera tilpasses 

forsterkerne til de tre fargekanalene rød, grønn og blå 

hverandre på en slik måte at hvite deler av et bilde i en 

scene spilles uten fargeavvik. 

Y/C: Y/C er et fargesignal som består av to 

komponenter: Lysstyrkeinformasjon (Y) og 

fargeinformasjon (C). 

YUV: Fargemodell for et videosignal der Y leverer 

lysstyrkeinformasjonen og U og V fargeinformasjonen. 


APPENDIKS D: 

Tastatur snarveier 

Benevnelsene Venstre, Høyre, Opp og Ned i disse 

tabellene viser til piltastene. 

Generelle snarveier 

Ctrl+1 Åpne fanebladet (tag) for hovedbiblioteket 

Ctrl+2 Åpne fanebladet (tag) for film 

Ctrl+3 Åpne fanebladet (tag) for disk 

Ctrl+4 Lukk aktivt vindu 

Ctrl+5 Åpne tittelredigereren (fra filmredigereren) 

Ctrl+6 Åpne eksportøren 

Ctrl+I Åpne importøren 

Ctrl+S Lagre prosjekt, tittel eller meny 

Alt+F4 Lukk applikasjon 

Shift+F10 Få adgang til kontekst menyen 

Ctrl+Z Angre 

Ctrl+Y Gjenta 

Ctrl+A Velg alle 

Shift+Ctrl+A Avmerk alle 

Ctrl+C Kopier til utklippstavle 

Ctrl+V Lim inn fra utklippstavle 

Ctrl+X Klipp ut til utklippstavle 

slutt. Gå til slutt 

Hjem Gå til begynnelsen 

Alt+Enter Spill av med fullskjerm 

Esc Gå ut av fullskjermvisning, eller lukk panel 

Slett Slett uten å kopiere til utklippstavle 

Dobbelklikk Åpne passende redigeringsverktøy (Media, 

Titler, Prosjekt, Montasje, osv.) 

Appendiks D: Tastatur snarveier 379

F1 Åpne kontekst sensitiv hjelp 

Bibliotek 

Ctrl+N Ny kolleksjon 

Alt+Click Avspill i tommelfingerstørrelse 

Numrene 1-5 Ranger valgte klipp 

Nummer 0 Fjern rangering fra valgte klipp 

Side opp Scroll opp på en side 

Side ned Scroll ned på en side 

Høyre Utvid mappe i tre 

Venstre Lukk ned mappe i tre 

Piltaster Naviger opp, ned, venstre, høyre 

Slett Slett valgte klipp og/eller media 

F7 Vis/gjem grensesnitt for tagging 

Avspilling og transport 

Mellomromstast Avspill og pause 

Shift+Mellomromstas Loop avspilling 

t 


Esc Gå ut av fullskjermvisning 

Alt+Click Avspill i tommelfingerstørrelse 

J Hurtig bakover (trykk flere ganger for 

hurtigere avspilling) 

K 

Sett avspilling på pause 

(eller Shift K) 

L Fort forover (trykk flere ganger for 

hurtigere avspilling) 

Shift+L Langsomt forover (trykk flere ganger for 

langsommere avspilling) 

Shift+J Langsomt bakover (trykk flere ganger for 

langsommere avspilling) 

Høyre 

Gå fremover 1 ramme 

(eller X) 

Venstre 

Gå bakover 1 ramme 

(eller Z) 

Shift+Høyre 

Gå fremover 10 rammer 

(eller Shift+X) 

Shift+Venstre 

Gå bakover 10 rammer 

(eller Shift+Z) 


D 

(eller Side opp) 

(eller Ctrl+Venstre) 

F 

(eller Side ned) 

(eller Ctrl+Høyre) 

Hopp bakover for å klippe 

Hopp forover for å klippe 

Ctrl+I Hopp for å markere inn 

Ctrl+O Hopp for å markere ut 

. (punktum) Hopp til neste markør 

, (komma) Hopp til forrige markør 

Importer 

Enter Enkeltbildeautomatikk: Opptaksramme (når 

opptaksramme er åpen) 

Højre Utvid mappe i tre 

Venstre Lukk ned mappe i tre 

Piltaster Naviger opp, ned, venstre, høyre 

Ctrl+A Avkryss alle 

Ctrl+Shift+A Fjern avkryssing på alle 

F4 Start importering 

Film grensesnitt 

A (eller I) Marker inn 

S (eller O) Marker ut 

Shift+I Fjern marker inn 

Shift+O Fjern marker ut 

Shift+U Fjern marker inn og ut 

Scroll lås Audio scrub av/på 

E 

(eller hjem) 

Gå til start 

R (eller slutt) Gå til slutt 

P Bytt til magnetisk snapping 

(semikolon) Del klipp ved scrubberens posisjon 

M Legg til/slett markør: 

. (punktum) Hopp til neste markør 

, (komma) Hopp til forrige markør 

Ctrl+. (punktum) Åpne markørlistepanel 

Delete Slett valgte klipp fra tidslinjen 

Dobbeltklikk klippet i 

tidslinjen. 

Åpne mediaragissør for klipp 


B Send forhåndsvist klipp til primærsporet på 

tidslinjen (på scrubber posisjon) 

H Skift forhåndsvisning mellom tidslinje og 

kilde 

Ctrl+5 Åpne tittelredigereren 

F5 Vis/gjem lydmikser 

F7 Lag sang 

Numerisk pad + Zoom inn tidslinjen 

Numerisk pad - Zoom ut tidslinjen 

[ (venstre klamme) Zoom ut av tidslinjen 

[ (høyre klamme) Zoom in på tidslinjen 

Ctrl+[ Tilpass tidslinjen til vinduet 

Ctrl+] Vis hver ramme (zoom inn) 

Alt Gir alternativ adferd ved redigering på 

tidslinjen (sett inn/overskriv) 

T Trim Modus av/på 

Høyre Trim 1 ramme til høyre (med trim åpen) 

Venstre Trim 1 ramme til venstre (med trim åpen) 

Shift+Høyre Trim 10 rammer til høyre (med trim åpen) 

Shift+Venstre Trim 10 rammer til venstre (med trim åpen) 

Ctrl+Click på trim Tilføy ett trim punkt nummer 2 på det 

samme sporet 

Shift+Click på trim Åpne lignende trim punkter på alle spor 

Tab (faneblad) Syklus fokus på åpne trim punkter 

Mediaredigering 

Numrene 1-8 Velg en korreksjoner eller effekter kategori 

Dobbeltklikk glideren Innstill glideren tilbake til standard 

Ctrl+L Roter bilde til venstre 

Ctrl+R Roter bilde til høyre 


Esc Gå ut av fullskjermvisning 

Tittelredigering 

Shift+Venstre Utvid tegnvalg venstre 

Shift+Høyre Utvid tegnvalg høyre 

Shift+Ctrl+Venstre Samme som Shift+venstre (utvid etter ord) 

Shift+Ctrl+Høyre Samme som Shift+høyre (utvid etter ord) 

Ctrl+B Bytt til fet skrift 

Ctrl+I Bytt til kursiv 


Ctrl+U Bytt til understrekning 

Ctrl+A Velg alle 

Ctrl+D Fjern markering på alle 

Mellomromstast Med tidslinjeområde valgt Start og stopp 

avspilling 


5.1. Se Lyd 

5 

A 

Å beskytte et spor, 66 

Albumet 

Forhåndsvisning, 9 

Alternative modus, 64 

Alternativer. Se Innstillinger 

Importveileder, 260 

Kompresjon (Import), 270 

Scenesporing, 271 

Analog, xii 

Analog video og lyd 

(Importveileder), 288 

Analoge 

Nivåer under import, 262 

Animasjon. Se Stop-motion 

animasjon 

Med Montasjemaler, 147 

Stop-motion, 261 

Animasjon (Tittelredigering), 167 

Animasjon, Stop-motion, 292 

Animasjoner 

Tilføye, 172 

Animert Panorer-og-zoom, 144 

Applikasjon 

Innstillinger. Se Innstillinger 

Audio 

Indeks 

Bruk av, 201 

funksjoner, 201 

Audio avspillingskontroll, 62 

Audio og video lytting/visning, 66 

Audiomikser, 62 

Audioredigerer, 8 

Korrigere, 124 

AVCHD, xii 

Overførsel av film til, 302 

Systemkrav, x 

Avspiller 

Introduksjon, 9 

Avspiller, Bibliotek. Se 

Bibliotekavspiller 

Avspillingskontroll 

Audio, 62 

Tidslinje, 57 

Avspillingsnivå (master), 218 

Avstandsbilder 

(videoredigeringstips), 353 

Indeks 385 

B 

Bakgrunnsinnstillinger 

I tittelredigering, 175 

Bakgrunnsmusikk 

Musikkgenerator, 228 

Verktøy, 228 

Balanse (lyd), 223 

BD (Importveileder), 290 

Begreper, xii

Beskjær fotokorrigering, 116 

Bibliotek 

Administrere tilganger, 23 

Administrere tilganger i 

Samlinger, 22 

Avspiller. Se Bibliotek avspiller 

Database, 16 

Direkte import, 24 

Dra tilganger til en tidslinje, 71 

Filtrer etter merkelapper, 36 

Filtrer etter rangering, 35 

Filtrering, 34 

Fjerne elementer, 25 

Fjerne scener, 43 

Flere kontroller, 34 


Grener, 14 

Grupper etter-meny, 18 

Hoved i forhold til Kompakt, 12 

I Tittelredigering, 165 

Importere tilganger, 24 

Kompakt (i Plateredigering), 238 

Kompaktvisning, 55 

konsepter, 14 

Kopiere til tidslinje, 88 

Korrigering av mediafiler, 13, 40 

Lage videoscener manuelt, 43 

Lagring, 15 

Leser, 25 

Manglende media, 16 

Merkelappadministrasjon og 

filtrering, 37 

Merkelapper, 37 

Montasje seksjon, 149 

Montasjeseksjon, 150 

Oversikt, 11 

Overvåkingsmapper, 23 

Plasseringsfaner, 17 

Platemenyer, 238 

Rask import, 24 

Samling, 21 

SmartMovie, 43, 47 

SmartSlide, 43, 44 

Søk, 36 

Tilføye media til en tittel, 166 

Tilføye tilganger til prosjekt, 12 

Tilganger, 14, 18 

Tilgangsvisning, 26 

Titler, 164 

Video scenesporing, 41 

Vise scener, 42 

Bibliotekavspiller 

Åpne i Mediaredigerer-knapp, 32 

Avspiller, 30 

Fullskjerm-knapp, 32 

Funksjonsknapper, 32 

Info-knapp, 33 

Kontroller, 30 

Transportkontroller, 31 

Vis scener-knapp, 32 

Visninger, 33 

Bibliotekfanen, 3 

Bibliotektilganger 


Bilder 

Korrigere, 111, 118 

Bla igjennom knapper kontrollen 

I Menyredigering., 251 

Blu-ray 


Blu-ray Disk (Importveileder), 290 

Bølgeformgraf (i lydredigerer), 

206 

Bytte ut klipp, 72 

386 Avid Studio 

C 

Copyright beskyttelse i DVD, BD 

import, 290 

CPU, x 

D 

Detaljer (Leservisning), 26 

Digitale fotokameraer 


Digitalisere 

Lyd og video nivåer, 262 

Digitalisering. Se Importveileder 

Oversikt, 257 


Disk

Bilde på harddisk, 302 

Lagre filmen på, 302 

Disk redigerer, 6 

Disker 

Produksjon, 217 

Diskfanen, 6 

Diskmenyer 


Diskproduksjon 

Surroundlyd, 217 

Diskprosjekter 

Og Filmredigerer, 54 

Tilføye menyer, 238 

Diskredigering 

Tidslinje redigering, 242 

Dra og slipp, 69 

Avansert, 71 

Drivere. Se Enhetsdrivere 

DV, xii 

DV/HDV kamera 


DVD 




DVD (Importveileder), 290 

E 

Editorer 

Film, 53 

Editors 

Media. Se 

Mediaredigeringsprogram 

Effekter 

Foto og video, 138 

I lydredigerer, 204 

I media redigeringsprogrammer, 

127 

Innstillinger, 132 

Keyframes, 135 

Klipp, 98 

Klippe ut, kopiere, lime inn, 89 

Lyd (beskrevet), 214 

Oversikt, 125 

På Tidslinjen, 131 

Sammenlignet med Korreksjoner, 

126, 127 

Tilpassing, 128 

En Montasje-mal's anatomi, 154 

Enhetsdrivere, ix 

Indeks 387 

F 

Faner, plassering 

I Biblioteket, 17 

Fil 


Film 


Filmer 

Inni filmer, 92 

Filmfanen, 6 

Filmredigerer, 8 

Bibliotek, 55 

Generelt, 67 

I sammenheng med diskprosjekter, 

54 

Lysbildeshow, 55 

Oversikt, 53 

Tidslinjespor, 56 

Verktøylinje (over tidslinje), 57, 

59 

Filmredigering, 67 

Filnavnpanel (Importveileder), 273 

Filtrere Bibliotektilganslister. Se 

Tillgangsfiltrering 

Filtype 

3GP, 307 

AVCHD/Blu-ray, 308 

AVI, 309 

DivX, 309 

DivX Pluss HD, 310 

Flash Video, 310 

iPod-kompatibel, 311 

MOV, 312 

MP2, 308 

MP3, 308 

MPEG, 312 

PSP, 314 

Real Media, 314

WAV, 308 

Windows Media, 315 

Firewire, xii 

Fjerne klipp, 75 

Flersidersmeny-operasjoner, 237 

Flersporsredigering 

Med det samme, med Montasje, 

147 

Flervalg 

I Tittelredigering, 197 

Flytting og kopiering av klipp, 86 

Før og etter, 112 

Forbedre (grupper av 

korrigeringer), 123 

Forbedre fotoer fotokorrigeringer, 

113 

Forhåndsinnstillinger 

I Menyredigering, 253 

Forhåndsinnstilte Animasjoner, 

170 

Forhåndsinnstilte Stiler 

(Tittelredigering), 168 


Bibliotekmedia, 30 


Real-time versus rendret, 132 

Forhåndsvisning av live redigering 

(tidslinje), 70 

Forhåndsvisningsvindu, 9 

Forkortelser, xii 

Format 

Video, 59 

Foto og video effekter, 138 

Foto redigering 

Panorer-og-zoom, 142 

Foto, digitale (Importveileder), 

291 

Fotokameraer. Se Kameraer, 

digital 

Fotoredigerer, 8 

Beskjæringskorrigering, 116 

Bilderotasjon, 112 

Før og etter, 112 

Forbedre Fotokorrigeringer, 113 


Liste over korrigeringer, 112 

Redigeringsverktøy, 111 

Røde øyne-korrigering, 118 

Utrettingskorrigering, 117 

Frekvensspektrum (i lydredigerer), 

206 


G 

Glidetrimming, 85 

GOP 

Closed, 364 

Size, 368 

Grafikkort, x 

Grupper etter-meny (Bibliotek), 18 

H 

Hastighet (langsom eller hurtig 

bevegelse), 89 

HD, 369 

Systemkrav, x 

HDV, xii, 369 

HDV kamera (Importveileder), 

284 

Hendelseslogg, 320 

Hengelåsknapper, 66 

Hovedkort, x 

Høyre-knapps menyer. Se 

Innholdsmenyer 

Hurtig bevegelse, 89 

Hurtigtaster. Se Tastatur snarveier 

i.LINK, xii 

IEEE 1394 (FireWire) 

Enheter (Importveileder), 284 

IEEE-1394, xii 

Import 


Kilde, 275 

Importer 

I

Metadata-panel, 273 

Importer Fra-panel 

(Importveileder), 260, 264 

Importere 

Lyd og video nivåer, 262 

Importeringsverktøy 

Bruke, 258 

Importveilder 

Stop-motion animasjon, 292 

Importveileder 

All media, 275 

alternativer, 260 

Analog video og lyd, 288 

BD (Blu-ray Disk), 290 

Copyright beskyttelse (DVD, BD), 

290 

Digitale kameraer, 291 

DVD, 290 

Filnavnpanelet, 273 

Foto, 291 

Fra DV eller HDV kamera, 284 

Fra IEEE 1394 (FireWire), 284 

Fra lokal disk, 275 

Importer Fra-panel, 260, 264 

kompresjonsalternativer, 270 

Manuelt-kontrollert opptak, 286 

Marker inn, Marker ut, 286 

Moduspanelet, 267 

Opptak av video/lyd, 286 

Opptak med Marker inn/ut, 286 

Oversikt, 257 

paneler, 260 

Scenesporing alternativer, 271 

Single-frame, 261 

Snapshot, 294 

Velge media, 275 

Innholdsmenyer, xiii 

innstillinger 

Lagringsområder, 324 


Effekter, 132 


Hendelseslogg, 320 

Import, 320 

Lydenhet, 320 

Overvåkningsmapper, 320 


Prosjektinnstillinger, 68, 323 

Tidslinje, 68 

Tidslinje video, 59 

Interaktivitet (designe platemenyer 

til), 235 

Internett 


Indeks 389 

J 

Justere klipp (tidslinje), 77 

K 

Kameraer 

Analog (Importveileder), 288 

DV, HDenV (Importveileder), 284 

Kanalmikser, 205 

Kapitler 

Lage med Kapittelveileder, 247 

Kapitler (på platemenyer), 234 

Kapittelmarkører 

Redigering på Tidslinjen, 246 

Kapittelveileder 

Åpning, 247 

Bruke, 248 

Formål, 247 

Keyframing 

Effekter, 135 


Kilde (for Importveileder), 275 

Klipp 

Årsak og Virkning, 358 

Assosiative, 357 

Bytte ut, 72 

Effekter, 98 

Erstatning, 358 

Flytting og kopiering, 86 

Forandre hastighet på, 89 

Formelle, 358 


Kontrast, 358 

Legge til på tidslinje, 69 

Lokalmeny, 99

Montasje, 147, 151, 152 

Operasjoner, 75 

Overganger, 93 

Overtrimming, 77 

Parallelle, 357 

Sette inn, 71 

Slette, 75 

Tempoet i (videoredigeringstips), 

355 

Tilpasning, 77 

trimming, 77, 78, 81 

Trimming, 82 

Velge, 76 

Klippe ut, kopiere og lime inn 

(effekter), 89 


(klipp), 88 


(overganger), 89 

Knapper 

I platemenyer, 235 

På Platemenyer. Se Menyknapper 

Kommentatorstemme 

Opptak, 230 

Volum, 231 

Kommentatorstemmeverktøy, 230 

Kompaktbibliotek 

I Filmredigerer, 55 

Kompresjon 

Alternativer (Import), 270 

Kontinuitet (videoredigeringstips), 

355 

Kontrollpanel. Se Instillinger 

Kopiering og flytting av klipp, 86 

Korreksjoner 

Sammenlignet med Effekter, 126, 

127 

Korrigere media 

i Biblioteket, 13 


Korrigering av lyd, 209 

Korrigeringer 

Audio, 124 

Bibliotektilganger, 104 

Foto, 111 

Foto (listet), 112 


Lyd (beskrevet), 209 

Oversikt, 103 

Tidslinjeklipp, 105 

Video, 118 

Video (listet), 123 

Kort, minne. Se Minnekort 

Krav til utstyr, ix 

Kunnskapsbase, 328 


L 

Lag film 

Delvis, 302 

Lag mellom markørene, 302 

Lage filmer, 299 

Lage film-modus, 299 

Lagre på nettet, 315 

Lagre til disk, 302 

Lagre til fil, 305 

3GP, 307 

AVCHD/Blu-ray, 308 

AVI, 309 

DixX, 309 

DixX Pluss HD, 310 

Flash Video, 310 

iPod-kompatibel, 311 

Kun audio, 308 

Lydspor, 308 

MOV, 312 

MPEG, 312 

PSP, 314 

Real Media, 314 

Windows Media, 315 

Lagringsområder, 324 

Langsom bevegelse, 89 

Legg til samling-knapp 

(Bibliotek), 21 

Leser 

Miniatyrbildekontroller, 28 

Visninger (miniatyrbilde, detaljer), 

26 

Leser (for Bibliotekmedia), 25 

Lokal disk (Importveileder), 275

Lokalmenyer 

Spor, 66 

Tidslinje klipp, 99 

Lyd 

5.1 surroundlyd, 217 

Analoge import alternativer, 262 

Avspillingsnivåer, 218 

Balanse, 217, 223 

Bruk av, 203 

Masteravspillingsnivå (tidslinje), 

218 

Mikser (tidslinje), 218 

Panorerer, 217, 223 

Panoreringnøkkelramming, 226 


Tidslinjefunksjoner, 218 

Volum og miksing, 217 

Volumnøkkelramming, 220 

Lyd nivåer 

I analog import, 262 

Lyd og musikk, 201 

Lydeffekter, 201, 214 

Lagt til på Montasje-klipp, 154 

Lydenhet, 320 

Lyder 


Lydmikser, 217 

Lydopprettelsesverktøy, 227 

Lydredigerer, 203 

Effekter, 204 

Korrigeringer, 204 

Synkron video, 208 

Visualisering, 206 

Lydredigerier 

Kanalmikser, 205 

Lysbildeshow 


M 

Magnetmodus, 62, 70 

Maler. Se Montasjemaler 

Brukertilpassing, 148 

Introdusert, 147 

Slippsoner, 159 

Manglende Bibliotekmedia, 16 

Marker inn, Marker ut 

Lage opptak, 286 

Marker inn, Marker ut 

(Importveilder), 286 

Markører 

I Videoredigerer, 121 

Lag mellom markørene, 302 

Tidslinje, 61 

Maskinvare 

Drivere, ix 

Media 

Forhåndsvisning i Bibliotek, 30 

Manglende, 16 


Skanne etter, 283 

Velge for importering, 275 

Media Player, 315 

Media redigering 


Media redigeringsprogram 

Effekter, 127 

Innstillings panel, 132 

Solo modus, 130 

Mediabibliotek, 11 

Mediakorrigeringer 

i Biblioteket, 13 


Mediaredigerer 

Korrigeringer, 103 

Mediaredigerere, 8 

Audioredigerer, 124 

Forhåndsvisning i, 106, 107 

Fotoredigerer, 111 

Navigatør, 107 

Oversikt, 105 

Starte, 105 

Tittellinje egenskaper, 107 

Verktøyinnstillinger, 110 

Videoredigerer, 118 

Visningsalternativer, 108, 109 

Medieredigeringsprogram 

Effekter, 125 

Mellomrom 

Fylle (tidslinje), 71 

Fylle et mellomrom, 71 

Indeks 391

Trimming, 83 

Menyer 

Plate. Se Platemenyer 

Menyknapper, 239 

Innstille type i Menyredigering, 

252 

Lenkeindikatorer, 242 

Menyredigering, 253 

Produsere, 251 

Redigeringsegenskaper, 253 

Uten lenke, 239 

Menykommandoer, xiii 

Menyliste, 235, 237 

Menyredigering 

Åpne, 250 

Forhåndsinnstillinger, 253 

Introdudusert, 250 

Knappinnstillinger, 253 

Merkelapper 

Administrere, 38 

Bruk, 40 

Filtrering, 39 

Oversikt, 37 

Rolle i tilgangsfiltrering, 36 

Slå av filtrering, 39 

Sortering, 39 

Metadata-panel (Importer), 273 

Mikser (lyd), 218 

Miniatyrbildevisning (Leser), 26 

minnekort, importering fra. Se 

Filbasert media 

MMC. Se Filbasert media 

Modus 

Alternativ, 64 

Audio avspillingskontroll, 62 

Magnet, 62, 70 

Redigering, 81 

Redigering (smart, sette inn, 

overskrive), 63 

Redigeringsmodus, 63 

Smart, 71 

Volum nøkkelrammet redigering, 

62 

Moduser 

Lage film, 299 

Moduspanel (Importveileder), 267 

Montasje. Se Maler 

Bakgrunner, 151 

Klipp, 147 

Maler, 149, 150, 154, 158 

Overganger og effekter, 154 

Seksjon (i Biblioteket), 149, 150 

Tilføye til prosjekt, 150 

Montasje Redigering, 158 

Bibliotek, 151 

Montasjeklipp 

Beskjæring og redigering, 152 

Sett inn, Overskriv eller Erstatt, 

152 

Montasjemaler 

Anatomi, 154 

MP2-filer, 308 

MP3-filer, 308 

MPEG 

Rendring til utmating, 301 

Msikkgenerator, 228 

Musikk, 201 

Velge (videoredigeringstips), 359 


Lage sang, 74 


N 

Nærbilder, 353 

Navigatør 

For tidslinje klipp, 129 


Zoom, 58 

Nettet 


Nettleser 

Filtrere tilgangslister, 34 

Søking, 36 

Nettverk. Se Filbasert media 

Nettverk, importering fra. Se 


Nivåer 

Avspillingsnivå (master), 218 

Klipp (lyd), 218 

Spor (lyd), 218 

Nivåer, lyd og video


Nøkkelramming 

Lydpanorering, 226 

Lydvolum, 220 

O 

Operativsystem, x 

Opptak av kommentatorstemme, 

230 

Opptak av video/lyd 


Opptak, manuelt-kontrollert 


Optisk disk 


Optisk disk oppsummert, 305 

Ordliste, 361 

Originallyd 

Bevare (videoredigeringstips), 359 

Oveføring 

Til Windows Media, 315 

Overfør 

Til fil, 305 

Overføring 

Kun audio, 308 

Til 3GP-fil, 307 

Til AVCHD/Blu-ray fil, 308 

Til AVI-fil, 309 

Til DivX- Pluss HD-fil, 310 

Til DivX-fil, 309 

til Flash Videofil, 310 

Til iPod-kompatibel fil, 311 

Til MOV-fil, 312 

Til MPEG-fil, 312 

Til nettet, 315 

Til PSP-fil, 314 

Til Real Media-fil, 314 

Overførsel 

Til optisk disk, 302 

Overganger 

Introdusert, 93 



Videoredigeringstips, 354 

Oversikt, 1 

Overskrivemodus, 63, 81 

Overtrimming (tidslinje), 77 

Overvåkingsmapper, 23 

Overvåkningsmapper, 320 

Indeks 393 

Ø 

Øyeblikksbilde-verktøy, 123 

P 

Panorerer, 217, 223 

Nøkkelramming, 226 


Animert, 144 

Instillings panelet, 146 

Introduksjon, 127 

Keyframes, 145 

Legge til, 142 

Statisk, 143 




Plate 

Produsere, 233 

Platemenyer 

Beskrevet, 234 

Flersider, 247 

Flersiders operasjoner, 237 

Hoved kontra flersiders, 238 


I prosjekt, 235 

Kapitler, 234 

Knapper, 235 

Redigere, 242 

Redigere utseende av, 250 

Uten lenke, 239 

Platemenyknapper. Se 

Menyknapper 

Plateproduksjon 

Interaktivitet, 235 

Plateprosjekter, 233 

Plateredigerer 

Knapptekster produsere, 251

Plateredigering 

Kapittelveileder, 247 

Platesimulatoren, 255 

Produksjonsverktøyer, 244 

Platesimulator, 255 

Playback-kontroller (Avspilling), 9 

Posisjon på tidslinje, 57 

Problemer og løsninger, 327 

Problemløsning, 327 

Produksjonsverktøyer 

I Plateredigerer, 244 

Produktnavn, xii 

Produsere plater, 233 

Programinnstillinger. Se 

Innstillinger 

Prosjekt 


Prosjekter 

Innlemmet, 92 

Plate. Se Plateprosjekter 

Prosjektinnstillinger, 323 

Prosjekt-tidslinjen, 55 

Q 

Quicktime Player 

Vise filer med, 306 

R 

RAM, x 

Rangeringer 


Real Media 

Filer, 314 

RealNetworks® RealPlayer®, 314 

Real-time forhåndsvisning, 132 

Redigerere 

Audio, 124 

Foto, 111 

lyd, 203 

Media. Se Mediaredigerere 

Video, 118 

Redigering, 353 


Fylle et mellomrom (tidslinje), 71 

Live forhåndsvisning (tidslinje), 

70 

Overtrimming av klipp, 77 

Sette inn klipp, 71 

Sletting av klipp, 75 

Smart modus, 71 

Tittel, 161 

trimming av klipp, 78 

Redigeringsmodus, 63, 81 

Redigeringsmodus, alternativer, 64 

Redigeringsverktøy 

Prosjekt, 6 

Redigeringsverktøy, media, 8 

Redigeringsvindu 

(Tittelredigering), 181 

Rendring, 132, 301 

Retur-markører 

Redigering på Tidslinjen, 246 

Røde øyne-korrigering, 118 

Rotasjon av fotoer, 112 


S 

Samlinger 

Bibliotekgren, 21 

Operasjoner på, 21 

Tilganger i, 22 

Scener 

Fjerne, 43 

Lage manuelt, 43 

Sporing, 41 

Vise, 42 

Scener (videoredigeringstips), 356 


Scenesporing (video), 41 

SCSI, x 

SD kort, importering fra. Se 


Sende til tidslinjen, 73 


Sette inn-modus, 63, 81 

Simulert visning av 

plateprosjekter, 255

Skanne etter media, 283 


Slippsoner 

Justere underklipp, 160 

Legge til effekter, 160 

Slå av, 159 

Tømming, 159 

Smartmodus, 63, 71, 81 

SmartMovie, 14 

Forhåndsvisning-, redigering- og 

eksport-knapper., 48 


Lagringsområde, 49 

Legge til media, 48 

Om, 47 

SmartSlide, 14 

Forhåndsvisnings-, redigerings- og 

eksport-knapper., 45 


Lagringsområde, 45 

Legge til media, 44 

Om, 44 

Snapshot, 261 

Snapshot (Importveileder), 294 

Snarveier. Se Tastatur snarveier 

Søk 


Solo modus 

I media redigeringsprogrammer, 

130 

Soundstage (ScoreFitter), 228 

Spiller 

I Plateredigerer, 240 

Spor 

Andre funksjoner, 66 

Synkronisering, 79 

Sporlåsing, 66 

Spornavn, 66 

Sportittel 

Låsing, 66 

Navn, 66 

På tidslinjespor, 56, 65 

Standardspor, 65 

Video og audio visning/lytting, 66 

Stabilisere (videokorrigering), 124 

Standardspor, 65 

Standardspor (tidslinje), 56 

Stil (Tittelredigering), 167 

Stilinnstillinger 


Stillbildekameraer. Se Kameraer, 

digital 

Stop-motion, 261 

Stop-motion animasjon, 292 

Støtte. Se Teknisk støtte 

Studio Importeringsverktøy, 258 


Synkron video 


Synkronisering 

Mellom spor, 79 

Synsvinkler 

Varierte, 353 

Indeks 395 

T 

Tastatur snarveier, xiv, 379 

Avspilling og transport, 380 


Film grensesnitt, 381 

Generelt, 379 

Importer, 381 

Mediaredigering, 382 

Tittelredigering, 382 

Tastenavn, xiv 

Teknisk støtte 

Eksport, 345 

Feil under installering, 335 

Feil ved oppstart, 337 

Kompabilitet med tidligere 

innhold, 330 

Kompatiblitet med 

digitaliseringsmaskinvare, 333 

Kontakt, 328 

Kunnskapsbase, 328 

Plateavspilling, 346 

Problemløsnings krasj, 339 

Ressurser, veiledninger og 

opplæring, 349 

Serienummer informasjon, 334

Vanligste problemer, 330 

Tekst 


Tidslinje 

Alternativ redigeringsmodus, 64 

Åpne trimmingspunkt, 79 

Audio avspillingskontroll-modus, 

62 

Avspillingskontroll, 57 

Bruke utklippstavle på, 87 


Det viktigste, 56 

Dra og slipp, 69, 71 

Endre størrelser, 58 

Forhåndsvisning av live 

redigering, 70 

Gjeldende posisjon, 57 


Justere klipp, 77 

Kapittel og retur-markører, 246 

Klipp effekter, 131 

Klipp lokalmeny, 99 


Klippeffekter, 98 

Klippoperasjoner, 75 

Legge til klipp, 69 

Lydfunksjoner, 218 

Lydmikser, 218 

Magnetmodus, 62, 70 

Markører, 61 

Masteravspillingsnivå, 218 

menymarkører, 243 

Navigatør, 57 

Overganger, 93 

Plateredigerer, 242 

Plateredigeringsverktøyer, 244 

Prosjekt, 55 

Sende til, 73 


Skape innhold, 74 


Spor, 56 

Spor lokalmeny, 66 

Sporlåsing, 66 

Spornavn, 66 

Sportittel, 56, 65 

Standardspor, 56, 65 

Synkronisering av spor, 79 

Tilpasse klipp, 77 

Velge klipp, 76 

Verktøylinje, 57, 59 


Volum nøkkelramme-redigering, 

62 

Tidslinjeinnstillinger, 68 

Tidslinjeklipp 


Tidslinjevisning, 53 

Tilgang 


Rangeringer, 35 

Tilganger 

Filtrere Nettleserlister, 34 

Fjerne fra Biblioteket, 25 


Tilføye til prosjekt, 12 

Tilganger (Bibliotek), 11, 14 

Tilgangsfiltrering 


Plasseringsfaner, 34 

Rangeringer, 35 

Skru av, 36 

Søk, 30, 36 

Tilgangstre, 18 

Grupper etter-meny, 18 

Legg til samling-knapp, 21 

Tilpasse klipp (tidslinje), 77 

Titler 

Bruk stikkord i navn, 164 

Fullskjerm kontra overlay 

(overlegg), 164 

Tittel 

Farger (videoredigeringstips), 360 

Velge (videoredigeringstips), 359 

Tittel Redigering 

Oppstarte, 164 

Overblikk, 161 

Tittelredigerer 

Lage titler, 74 

Tittelredigering 

Animasjoner, 167 

Bakgrunnsinnstillinger, 175 



Fil meny, 165 

Flervalg i, 197 

Forhåndsinnstillinger, 167 

Forhåndsinnstilte Animasjoner, 

170, 172 

Forhåndsinnstilte Stiler, 168 

Gruppeegenskaper, 198 

Gruppejusteringer, 199 

Gruppeoperasjoner, 198 

Lage og redigere titler, 173 

Laggrupper, 196 

Lagliste, 189, 190 

Lukke, 164 

Og Menyredigeringen, 250 

Redigeringsvindu, 181 

Stiler, 167 

Stilinnstillinger, 176 

Tekstoperasjoner, 184 

Tilføye Animasjoner, 172 

trimming 

Klipp på tidslinjen, 78 

Overtrimming, 77 

Trimming 

Åpne trimmingspunkt, 79 

Begynnelsen av klipp, 81 

Glidetrimming, 85 

Mellomrom, 83 

Slutten av klipp, 82 

Trimming av begge, 83 

Ut- og inntrimming, 84 

Vise trimmingspunkter, 86 

Trimming av begge, 83 

U 

UDMA, x 

Umiddelbare prosjekter 

Filmer, 47 

Lysbildeserier, 44 

Under-filmer, 92 

Underklipp 

Justere til slippsone, 160 

Legge til effekter, 160 

Slå av, 159 

USB-minnepenn, importering fra. 

Se Filbasert media 

Ut- og inntrimming, 84 

Utklippstavle 

Bruke (tidslinje), 87 

Utmating 

Browser, 299 

Medietype, 300 

Utrettingskorrigering, 117 

Utstyrskrav, ix 

Indeks 397 

V 

Velge klipp (tidslinje), 76 

Velge media for importering, 275 

Verktøy 

Bakgrunnsmusikk, 228 

Kommentatorstemmer, 230 

Video 

Analoge import alternativer, 262 

Fjerne scener, 43 

Lage scener manuelt, 43 

Output(utmatings)-maskinvare, xi 


Vise scener, 42 

Video nivåer 



Video og foto effekter, 138 

Videoeffekter 


Videoformat, 59 

Videoredigerer 

Forbedre korrigeringer, 123 


Liste over korrigeringer, 123 

Markører, 121 

Øyeblikksbilde-verktøy, 123 


Stabilisere korrigeringer, 124 

Transportkontroller, 119 

Trimming, 119 

Videoredigereren, 6 

Videoredigering, 351 

Vis scener (Leservisning), 26 

Visning 

Trimmingspunkter, 86

Visning av video og lytting til 

audio (tidslinje), 66 

Voice-over-verktøy 

Lage voice-over, 74 

Volum 

Kommentatorstemmenivå, 231 

Miksing, 217 

Volum nøkkelramme-redigering, 

62 

Volumnøkkelramming, 220 


W 

WAV-filer, 308 

Windows Media 

Filer, 315 

Player, 315 

Windows Media Player 

Vise filer med, 306 

Y 

Yahoo! Video, 315 

YouTube, 315

Avid Studio Manual - Pinnacle

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Avid Studio Manual - Pinnacle

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?