Betongkonstruksjoner

hms.cobuilder.no

Betongkonstruksjoner

NÆRINGSBYGG

I S O L E R I N G

SEPTEMBER 2001

BYGG

KATALOGDEL 4


2

Næringsbygg

I denne brosjyren tar vi for oss større bygg og

deres konstruksjoner av mur, stål, betong eller tre.

Du ser hvordan produktene virker og hvordan riktig

valg av isolasjon påvirker resultatet i dag og i

årene fremover. I brosjyrens tekniske del får du en

gjennomgang av konstruksjonene og hvilke isolasjonsmaterialer

vi anbefaler brukt.

Isolering

Den beste energien er den som ikke ble produsert. Den

som ble igjen som urørt natur og brusende fossefall.

Derfor er varmeisolasjonsprodukter en av samfunnets

beste miljøinvesteringer. Isolering reduserer energiforbruket,

sparer miljøet og øker komforten. Det kalde

klimaet i Norge gjør at varmeisolering er blitt en

svært viktig del av vår byggeteknikk. Allikevel bruker

vi flere milliarder kroner til oppvarming. I et klima

som vårt er det derfor meget gode grunner, både av

hensyn til komfort, økonomi og samfunnets ressurser,

til å varmeisolere våre bygninger ekstra godt.

Isolasjonstykkelsene har økt i takt med økte krav

til komfort og økte energipriser, noe som igjen har ført

til stadig skjerping av forskriftskrav.

Isolasjon

Ordet isolasjon og verbet isolere har sin opprinnelse i

det latinske ordet insula som betyr øy. Å isolere betyr

egentlig å skille fra hverandre, som en øy skilt fra land.

Varmeisoleringens mål er å skille et varmere og et

kaldere klima fra hverandre, men denne avskillelsen

kan aldri bli total. I en bygningskonstruksjon plassert

mellom to ulike temperaturer vil det alltid foregå en

varmetransport, men gjennom bruk av gode varmeisolasjonsmaterialer

kan den varmemengde som

unnslipper bygningen reduseres betraktelig.

Glassull

Hovedkomponentene, i både vanlig glass og i glassull

er sand, soda og kalk. I vår produksjon benytter vi også

en stor andel returglass. I smeltet tilstand ved rundt

1400 o C blir glasset ført inn i en veldig hurtig roterende

metallring, kalt spinner. Glasset spinnes ut gjennom

hullene og formes til lange, tynne tråder. En varm luftstrøm

drar fibrene ytterligere ut til en diameter på ca.

0,005 mm, som tilsvarer 1/20-del av tykkelsen til et hårstrå.

Glassullens karakteristiske gule farge kommer etter

at bindemiddelet er herdet. Bindemiddelet binder de

enkelte fibrene sammen i berøringspunktene og gir

produktene gode mekaniske egenskaper. Glassull er

svært elastisk og komprimeres opptil 75 % ved

emballering. Produktet har dermed et adskilling

mindre lagring- og transportvolum enn isolasjonsvolum.

Isolasjonsevne

Varmetransporten er avhengig av materialets varmekonduktivitet

(også kalt varmeledningsevne). Isolasjon

kan leveres i ulike isolasjonsklasser. Glavas sortiment

spenner fra isolasjonsklasse 33 til 42, med varmekonduktivitet

på henholdsvis 0,033 W/mK og

0,042 W/mK.


Innhold

Produkter 4

Murkonstruksjoner 6

Betongkonstruksjoner 10

Stålkonstruksjoner 18

Trekonstruksjoner 22

Teori 26

Forskrifter 31

Brannisolering av stål 37

Branntetting 38

Pustende himling 39

Tekniske installasjoner 40

System himlinger 42

Støydemping i industribygg 44

Støydemping av maskiner 45

Logistikk 46

Miljø 49

Dokumentasjon / internett 50

Litteraturhenvisninger 51

3


4

Produkter

Glava som totalleverandør

Med produkter av mineralull og skumplast dekker vi de

fleste bygningers totalbehov for isolering mot kulde, varme,

støy, fukt og brann.

Glassull

Det benyttes glassull i gulv, innvendige vegger, yttervegger

og takkonstruksjoner. Glassull har utmerkete egenskaper og

trives med mur og stål, så vel som tre og betong, det er et

allsidig materiale med bruks- og håndteringsegenskaper

som overgår andre tilsvarende produkter.

Transport og lageromkostninger er bragt ned til et minimum

fordi produktet komprimeres til 1/4 av bruksvolumet ved

pakking og leveres som storkolli på pall.

Du kan velge glassullisolasjon i plater eller ruller, som

konstruksjonstilpasset produkt eller som for eksempel

Glavas spesialprodukter for lyddemping og akustisk regulering.

Glassull skiller varme fra kulde og stillhet fra støy, er

ubrennbar og opptar ikke fukt.

Skumplast

Skumplastproduktene omfatter både EPS, type Isolitt og

XPS, type Styrofoam. Deres bruksområder er i bakken, i

kjellergulv/vegger og i omvendte tak. De benyttes til telesikring

av fundamenter og til varmeisolering rundt ringmurer,

i støpte gulv, kjelleryttervegger, takterrasser, takhager,

parkeringsdekker og lette tak der det er absolutt krav til tetthet,

og hvor membranen må ligge beskyttet av isolasjonen.

Vi anbefaler Styrofoam der det er et fuktig miljø eller trykkbelastninger,

ellers kan Isolitt benyttes.

Brannbeskyttelse

Som brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner

leverer Glava brannisolering som sikrer konstruksjonen i mer

enn 4 timer. I vårt sortiment finnes også tetteprodukter som

hindrer brannspredning i kanal, kabel og rørgjennomføringer.

System himlinger

Glavas dekorative himlingsplater er med på å skape et bedre

arbeidsmiljø. Himlingsplatene vil i tillegg til å være dekorative

og skjule rørføringer, ledninger og ventilasjonsanlegg

også regulere akustikkforholdene i rommet. I vårt produktutvalg

finnes løsninger for de fleste kontor- og arbeidslokaler.

Glava forhandler Ecophons produkter i Norge.


Isolering av takkonstruksjon.

Isolering av stålkassetter med Glava Stålstendermatte

Styrofoam Isolitt, gulv på grunn

Glava Murplate brukt i en diafragmavegg.

Skillevegg isolert med Glava Stålstenderplate

Produkter

5


6

Murkonstruksjoner

Konstruksjoner av teglstein og lettklinkerblokker

• Moderne varmeisolerte murverkskonstruksjoner gir

bygg med en høy isolasjonsevne, varmekapasitet og

lave utgifter til drift og vedlikehold.

• Murte forblendinger vil slippe gjennom fukt ved

langvarig slagregnpåkjenning. Glava Murplate er

spesialbehandlet for å motstå denne fuktpåkjenningen.

Platen er også stivere enn vanlig

isolasjon og derfor lettere å montere i denne typen

konstruksjoner.

• Mineralull i kombinasjon med murverk gir god luftlydisolasjon

og muligheter for akustisk regulering

av lyd.

• Glava er medlem av Mur-sentret som er murbransjens

forsknings- og informasjonskontor. Se forøvrig

Mur-sentrets hjemmesider:

www.mur-sentret.no.


Teglforblendet bindingsverksvegg

Bærende bindingsverksvegg med 1/2-steins forblendet teglvegg.

I hulrommet benyttes Glava Murplate som er spesialbehandlet med

tanke på å motstå fukt. Vindsperre, i form av en gipsplate, kan med

fordel benyttes mellom stenderverksisolasjonen og Murplaten.

Mellom isolasjon og yttervange bør det være en 15 - 25 mm bred

luftspalte. Teglforblendingen festes til stenderverket med bindere

med fall mot fasaden. Plastfolie med klemte skjøter legges

sammenhengende på veggen og overlapper plastfolien i tak.

Murplate

(kontinuerlig

isolasjonssjikt)

U-verdi [W/m2K] Bindingsverksdim. / Isolasjonstykkelse [mm]

48 x 98 / 100 48 x 123 / 125 48 x 148 / 150

tykkelse klasse A36 B 39 A36 B 39 A36 B 39

0 - 0,36 0,38 0,30 0,31 0,26 0,27

50 36 0,23 0,24 0,21 0,22 0,18 0,19

50 33 0,22 0,24 0,20 0,21 0,18 0,19

70 36 0,21 0,21 0,18 0,19 0,17 0,18

70 33 0,21 0,21 0,18 0,19 0,17 0,18

100 36 0,18 0,18 0,16 0,16 0,15 0,15

Brannmotstand REI 30 (B 30)

Teglforblendet betongvegg

Hulrommet i ytterveggen isoleres med Glava Murplate som er

spesialbehandlet for å motstå fukt. Isolasjonen monteres omhyggelig

slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon

og yttervange bør det være en 15 - 25 mm bred luftspalte.

Bindere, 4 stk. pr. m2 , plasseres med fall mot teglforblendingen.

Alle fuger fylles helt med mørtel, bortsett fra nederste skift, hvor

hver 4. - 5. stående fuge skal være åpen for drenering / utlufting

av eventuell fuktighet. Konstruksjonen har luftlydisolasjon R’ w > 60

Isolasjons- U-verdi [W/m2K] tykkelse

[mm]

Isolasjonsklasse

33 36

50 0,50 0,53

70 0,40 0,42

100 0,31 0,33

150 0,23 0,24

170 0,21 0,22

200 0,19 0,20

Brann-

motstand

Avhengig av

betongtykkelse og

armeringsdybde

Skallmurvegg

Hulrommet i ytterveggen isoleres med Glava Murplate som er

spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt. Isolasjonen

monteres slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon og

yttervange bør det være en 15 - 25 mm bred luftspalte. Bindere,

4 stk. pr. m2 , plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles

helt med mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver 4.

- 5. stående fuge skal være åpen for drenering / utlufting av eventuell

fuktighet.

Murkonstruksjoner

Innvendig kledning

Fuktsperre

Trestender

Glava Plate / Matte

Vindsperre

evt. Glava Murplate

Binder m/ plastskive

Luftespalte

Teglforblending

Fig. 1

Betongvegg

Glava Murplate

Binder m/ plastskive

Luftespalte

Teglforblending

Isolasjons-

U-verdi [W/m2 K]

tykkelse

[mm]

Isolasjonsklasse

33 36

Brannmotstand

70 0,39 0,41

Luftespalte

100

150

0,30

0,23

0,32

0,24

REI 120

(A 120)

Teglsteinsvange

170 0,20 0,22

200 0,18 0,20 Fig. 3

Fig. 2

Teglsteinsvange

Glava Murplate

Binder m/ plastskive

7


8

Murkonstruksjoner

Kledning

Fuktsperre

Glava Plate/Matte

Trestender

Binder m/skive

Vindsperre

Glava Murplate

Luftespalte

Lettklinkerblokk

Fig. 4

Kledning

Fuktsperre

Trestender

Glava Plate/Matte

Lettklinkerblokk

Fig. 5

Kledning

Fuktsperre

Trestender

Glava Plate / Matte

Lettklinkerblokk

250 mm

Styrofoam/Isolitt

Fig. 6

Murplate

(kontinuerlig

U-verdi [W/m

isolasjonssjikt)

A36 B 39 A36 B 39 A36 B 39

0 - 0,36 0,38 0,30 0,31 0,26 0,27

50 36 0,23 0,24 0,21 0,22 0,18 0,19

50 33 0,22 0,24 0,20 0,21 0,18 0,19

70 36 0,21 0,21 0,18 0,19 0,17 0,18

70 33 0,21 0,21 0,18 0,19 0,17 0,18

100 36 0,18 0,18 0,16 0,16 0,15 0,15

2 Bindingsverksvegg forblendet med lettklinkerblokk

Den bærende bindingsverksveggen er forblendet med lettklinkerblokker.

I hulrommet benyttes Glava Murplate som er spesialbehandlet

med tanke på å motstå fukt. Vindsperre, i form av en

gipsplate, kan med fordel benyttes mellom stenderverksisolasjonen

og Murplaten. Mellom isolasjon og yttervange bør det være fra

15 til 25 mm bred luftspalte. Forblendingen festes til stenderverket

med bindere med fall mot fasaden. Fuktsperre med klemte skjøter

legges sammenhengende på veggen og overlapper plastfolien i tak.

K]

Bindingsverksdim. / Isolasjonstykkelse [mm]

48 x 98 / 100 48 x 123 / 125 48 x 148 / 150

tykkelse klasse

Brannmotstand REI 30 (B 30)

Lettklinkerblokk med innvendig isolering

Yttervegg av strengmurt lettklinkerblokker som isoleres innvendig

med Glava Plate /Matte. Utvendig pusses/overflatebehandles

blokkene etter behov og ønske. Stenderverk settes opp innvendig

med senteravstand c/c 600 mm og med 1-2 cm avstand fra muren,

for å hindre fuktansamling mellom blokkene og treverket.

Isolasjonen monteres helt inntil muren, og gjerne en strimmel

isolasjon mellom treverket og muren. Innvendig monteres fuktsperre

med klemte skjøter som overlapper fuktsperren i tak.

U-verdi [W/m 2 K]

Lettklinkerblokk Bindingsverksdim. / Isolasjonstykkelse [mm]

tykkelse

[mm]

48 x 48 / 70

A36 B 39

36 x 98 / 120

A36 B 39

48 x 98 / 150

A36 B 39

150 0,37 0,39 0,26 0,28 0,22 0,23

200 0,35 0,36 0,25 0,26 0,21 0,22

Ved bruk av 250 mm blokk, 48 x 73 mm trestender og 100 mm A 36 vil gi:

U-verdi = 0,28 W/mK

Kjelleryttervegg av lettklinker

Kjelleryttervegg av lettklinkerblokker isoleres innvendig med Glava

Plate / Matte. Det anbefales at minimum 1/3 av isolasjonen legges

utvendig, dette for å holde muren varmere og redusere evt. fuktproblemer.

Fuktsperre benyttes kun ved liten oppfyllingshøyde

(inntil halve vegg-høyden). Isolasjonen utvendig skal være en

drensplate av skumplast, f.eks. Perimate DI. Ved tilbakefylling av

drenerende masser kan Floormate benyttes.

Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m

Utv. + innv.

[mm]

50 + 0 0,38 0,40 0,35 0,37 0,30 0,31

50 + 50 0,26 0,27 0,25 0,26 0,22 0,23

50 + 70 0,23 0,24 0,22 0,23 0,20 0,21

50 + 100 0,20 0,21 0,20 0,21 0,18 0,19

80 + 70 0,19 0,20 0,19 0,20 0,17 0,18

80 + 100 0,18 0,19 0,18 0,19 0,17 0,17

2K] ved oppfyllingshøyde og utv. isolasjonskl.:

0 meter

33 36

1 meter

33 36

2 meter

33 36

For innvendig isolasjon er λ = 0,036 W/mK. U-verdien gjelder for grunnforhold

av løsmasser. Ved fjell/berg vil vi få et tillegg i U-verdien på opptil 0,1 W/m 2 K


Innvendig vegg i tegl

Figuren viser en enkeltvange i tegl med ensidig isolert påforing med

platekledning. Tabellen under gjengir lydreduksjonen både med og uten

påforingen, og eventuelt med puss. For å oppnå god lydreduksjon skal

stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 1 cm fra teglsteinsvangen.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Innvendig vegg av lettklinker

Figuren viser en skillevegg av lettklinkerblokker med ensidig isolert

påforing med platekledning. Tabellen under gjengir lydreduksjonen

både med og uten påforingen, og med ensidig puss. For å oppnå god

lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum

1 cm fra teglsteinsvangen.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Blokktykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w [dB]

Brannmotstand

0 100 40

REI 120 (A 120)

50 100 50

50 150 52 REI 240 (A 240)

100 100 52 REI 120 (A 120)

Innvendig dobbeltvegg i tegl

Konstruksjonen viser en innvendig dobbeltvegg i teglstein. Mellom

vangene er det isolert med Glava Plate / Matte (evt. Murplate).

Isolasjonsplatene monteres helt inntil hverandre (uten noe form for trestenderverk).

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Hulromstykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w

[dB]

Lydreduksjon

R’ w [dB]

50 50 ≥ 55

100 100 ≥ 55

Brann-

motstand

0 0 41 REI 90 (A 90)

50 45 50 REI 120 (A 120)

100 95 52 REI 120 (A 120)

Brannmotstand

REl 240 (A 240)

Murkonstruksjoner

13 mm gipsplate

Stålstender

Glava Plate / Matte

Teglsteinsvange

Fig. 7

13 mm gipsplate

Stålstender

Glava Plate / Matte

Puss

Lettklinkerblokk

Fig. 8

Puss

Teglsteinsvange

Glava Plate / Matte

Teglsteinsvange

Fig. 9

9


10

Betongkonstruksjoner

Betong og lettbetong

konstruksjoner

• Betong er et bygningsmateriale som har stor

varmeledningsevne og det er derfor meget viktig å

bryte eventuelle kuldebroer i konstruksjonene.

Se side 25.

• Ved motstøpsisolering skal det brukes trykkfast mine-

ralullisolasjon (f.eks. støpeplate) eller skumplastisolasjon.

Lydisolering av dekker

• Valg av overgulv har avgjørende betydning på

trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt

trinnlyden betraktelig.

• Byggeplank i lettklinkerbetong leveres uten poretettet

overflatebehandling. Ved bruk av flytende gulv har det

vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger

viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen

struktur på oversiden og poretetting på undersiden.

• Poretetting utføres med 2 lags sandsparkling. Ved

denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 dB

og luftlydisolasjonen med 1-3 dB for 200 mm

byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder

for flytende gulv og uten anvendelse av

himling på undersiden av byggeplanken.

• Ved bruk av påstøp må det først legges ut plastfolie

med godt omlegg slik at vannet ikke forsvinner ned i

Glava Trinnlydplate.

Isolering i grunnen

• XPS – Styrofoam er en skumplastisolasjon med

lukket cellestruktur som gir lavt fuktopptak og høy

trykkstyrke. Produktet benyttes som frostsikring og

isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av

gulv på grunn og kjelleryttervegger.

• EPS – Isolitt har i de fleste tilfeller tilstrekkelige

egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak og lignende)

i gulv på grunn løsninger.

• Ved isolering under fundamenter og ringmurer må det

brukes trykkfast isolasjon. Styrofoam finnes i ulike

trykkfastheter, og hvilke som skal brukes må vurderes

utifra hvor konsentrerte belasteningene er.

• Ved isolering med store oppfyllingshøyder anbefales

Perimate DI. Dette er en trykkfast Styrofoam plate

med drensspor og duk. Platen tåler høyt jordtrykk

og tilbakefylling av stedlige masser.


Oppforet tretak på betong

Tretaket bygges vanligvis opp med sviller og stolper med dimensjon

48 x 98 mm. Det legges ut ett lag Glava Plate / Matte i 50 mm

tykkelse slik at platene fyller rommet mellom svillene. Deretter

rulles det ut Glava Matte i ønsket tykkelse på tvers av det første

laget. Hulrommet mellom stolpene fylles med strimler av glassull i

tykkelse tilsvarende det andre laget. Horisontal avstivning ivaretas

som regel av gesimsoppbygget eller f.eks. med skråbånd.

Isolasjons- U-verdi [W/m2K] tykkelse

[mm]

Isolasjonsklasse

A36 B 39

200 0,18 0,19

250 0,15 0,16

300 0,12 0,13

350 0,11 0,12

U-verdien forutsetter bjelke 48 x 98 mm

Brann-

motstand

Avhengig av

betongdekkets

tykkelse og

armering

Omvendte tak

I det omvendte taket ligger membranen beskyttet under isolasjonen

som vanligvis er dekket med singel, heller, betongstein eller

betong. Dermed ligger membranen beskyttet mot temperatursvingninger,

UV-stråling og mekanisk påvirkning. For at denne løsningen

skal fungere tilfredsstillende må det brukes Styrofoam, som

har en lukket cellestruktur. Isolasjonsklassen er avhengig av uttørkningsgruppe,

utførelse og fuktopptak. Se forøvrig Styrofoambrosjyren

Isolering av omvendte tak og byggdetaljblad 525.207.

Isolasjons-

U-verdi [W/m

tykkelse

[mm]

120 0,28 0,30 0,32

150 0,23 0,25 0,27

180 0,20 0,21 0,23

220 0,17 0,18 0,19

250 0,15 0,16 0,17

280 0,13 0,14 0,15

2K] Isolasjonsklasse

36 39 42

Brann-

motstand

U-verdien gjelder for dekke av betong, for lettklinker vil U-verdien bli noe bedre,

spesielt for små isolasjonstykkelser

Betongvegg med innvendig påfôring

Betongveggen isoleres innvendig Glava Plate / Matte. Stenderverk

settes opp med 1-2 cm avstand fra betongveggen, for å hindre at

fuktighet blir stående mellom trevirket og betongen. Isolasjonen

kan monteres helt inntil betongen. Fuktsperre med klemte skjøter

legges sammenhengende på innsiden av isolasjonen og med overlapp

til fuktsperren i taket. Denne konstruksjonsoppbygningen må

brukes med forsiktighet. Pga. den kalde innvendige betongoverflaten,

kan det være stor fare for kondens.

Isolasjonstykkelse

mellom stender

og betong [mm]

Avhengig av

betongdekkets

tykkelse og

armering

U-verdi [W/m2K] Bindingsverksdim. / Isolasjonstykkelse [mm]

36 x 48 / 70 36 x 73 / 100 36 x 98 / 120

(kontinuelig isolasjonssjikt)

A36 B 39 A36 B 39 A36 B 39

25 0,46 0,49 0,38 0,40 0,31 0,33

50 0,35 0,37 0,29 0,31 0,25 0,27

70 0,29 0,31 0,25 0,27 0,22 0,23

100 0,23 0,25 0,21 0,22 0,18 0,20

Brannmotstand se tab. side 17

Betongkonstruksjoner

Lekter

Sløyfer

Underlagspapp

Taktro

Taksperre

Stolpe

Glava Plate / Matte

Glava Plate / Matte

Svill

Betongdekke

Fig. 10

Overdekking

Styrofoam

Membran

Betong m/fall

Konstruksjonsbetong

Fig. 11

Kledning

Fuktsperre

Trestender

Glava Plate / Matte

Betongvegg

Fig. 12

11


12

Betongkonstruksjoner

Utvendig kledning

Utlektning

Vindsperre

Trestender

Glava Plate / Matte

Betongvegg

Fig. 13

Porebetong

Trestender

Glava Plate/Matte

Fuktsperre

Innvendig kledning

Fig. 14

Styrofoam / Isolitt

Betong

Trestender

Glava Plate / Matte

Fuktsperre

Innvendig kledning

Fig. 15

Betongvegg med utvendig påfôring

Stenderverket monteres helt inntil betongveggen med senteravstand

c/c 600 mm. Mellom stenderverket monteres Glava

Plate / Matte. Eventuelt kan det være en fordel at det påfores

horisontalt utenpå stenderverket, og isoleres, slik at en hindrer det

gjennomgående stenderverket. U-verdiene under er beregnet med

vindsperre, gips e.l. Vindsperre av 12 mm porøs trefiberplate vil gi

bedre U-verdi, spesielt ved små isolasjonstykkelser.

Isolasjons-

U-verdi [W/m

tykkelse

[mm]

A36 B 39 A36 B 39

0 2,87 2,87 2,87 2,87

50 0,67 0,70 0,69 0,72

70 0,48 0,51 0,50 0,53

100 0,38 0,40 0,50 0,42

125 0,32 0,33 0,33 0,35

150 0,27 0,28 0,28 0,30

170 0,25 0,26 0,26 0,27

200 0,21 0,22 0,22 0,23

2K] Bindingsverksbredde og isolasjonsklasse

36 mm stender 48 mm stender

Porebetong med innvendig påfôring

Veggen av porebetong isoleres innvendig Glava Plate / Matte.

Stenderverk settes opp med 1-2 cm avstand fra porebetongen, for

å hindre at fuktighet blir stående mellom trevirket og betongen.

Isolasjonen kan monteres helt inntil porebetongen, plasser gjerne

en strimmel med isolasjon bak stenderverket. Fuktsperre med

klemte skjøter legges sammenhengende på innsiden av isolasjonen

med overlapp til fuktsperren i taket.

Isolasjonstykkelse

[mm]

U-verdi [W/m

A36 B 39 A36 B 39 A36 B 39

0 0,91 0,91 0,72 0,72 0,62 0,62

50 0,42 0,43 0,37 0,38 0,34 0,35

70 0,34 0,35 0,31 0,32 0,29 0,29

100 0,28 0,29 0,25 0,26 0,24 0,24

125 0,24 0,25 0,22 0,23 0,21 0,22

150 0,21 0,22 0,20 0,20 0,19 0,19

200 0,16 0,17 0,15 0,16 0,14 0,15

2 150 mm

K]

Porebetongens blokktykkelse

200 mm 240 mm

Kjelleryttervegg av betong

Det anbefales at min. 1/3 av isolasjonen legges utvendig, dette for

å holde kjellerytterveggen varmere og dermed redusere faren for

fuktproblemer. Fuktsperre benyttes kun i vegger med liten oppfyllingshøyde

(inntil halve vegghøyden). Innvendig fuktsperre

hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde.

Isolasjonen utvendig skal være en drensplate av skumplast,

f.eks. Perimate DI. Ved tilbakefylling av drenerende masser kan

Floormate benyttes.

Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m

Utv. + innv.

[mm]

50 + 0 0,53 0,57 0,48 0,52 0,40 0,42

50 + 70 0,28 0,29 0,27 0,26 0,25 0,23

50 + 100 0,24 0,25 0,22 0,24 0,20 0,21

80 + 70 0,24 0,25 0,23 0,24 0,20 0,21

80 + 100 0,20 0,21 0,19 0,20 0,19 0,18

100 + 50 0,23 0,24 0,22 0,23 0,20 0,21

100 + 100 0,18 0,19 0,17 0,18 0,16 0,15

2K] ved oppfyllingshøyde og utv. isolasjonskl.:

0 meter 1 meter 2 meter

33 36 33 36 33 36

Tabellen viser to ulike isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. For innvendig

isolasjon er λ = 0,036 W/mK. U-verdien gjelder for grunnforhold av løsmasser.

Ved fjell/berg vil vi få et tillegg i U-verdien på opptil 0,01 W/m 2 K


Betongdekke med flytende plategulv

På betongdekket legges Glava Trinnlydplate i forbant og tett inntil

hverandre. Dekket må avrettes hvis det ikke er plant. Langs

veggene legges en lekt, 1-2 mm tynnere enn trinnlydplaten som

kant-avstivning. Med 5-10 mm avstand til vegg legges gulvgips- og

gulvsponplater på trinnlydplatene. Gulvsponplatene limes godt i

falsene. Som gulvbelegg brukes trinnlyddempende vinyl- og eller

linoleumsbelegg med myk bakside. Tilsvarende lyddata kan

oppnås ved å øke betongdekke til 200 mm, samtidig som vi fjerner

gipsplaten, forutsatt at det benyttes 22 mm sponplate.

Isolasjonstykkelse Lydisolasjon

[mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

15 55 50

Flytende gulvløsning med påstøp på betong

Det avrettede betongdekket må børstes rent. Langs veggene

legges en lekt, 1 - 2 mm tynnere enn trinnlydplaten som kantavstivning.

Trinnlydplatene legges ut i forbandt og tett inntil hverandre.

Deretter rulles det ut plastfolie, som teipes i skjøtene, for å

hindre at vann fra støpen trenger ned i trinnlydplaten. Støpen skal

ha en 5-10 mm spalte mot vegg, som senere skal fuges med elastisk

fugemasse. På plastfolien legges en 50 - 80 mm armert

påstøp. Som gulvbelegg benyttes trinnlyddempende vinyl- eller

linoleumsbelegg med myk bakside.

Isolasjonstykkelse LydIsolasjon

[mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

15 60 51

25 60 50

Brann-

motstand

se tab. side 17

Flytende gulvløsning med sparkelmasse på betong

Trinnlydplater legges på underlaget. Skjevheter og sprang i underlaget

grovavrettes. Mot vegger legges en lekt (1-2 mm tynnere enn

trinnlydplaten) for å hindre nedbøyning. For å skille avrettingsmassen

fra trinnlydplaten legges en fiberduk. Over fiberduken

legges et armeringsnett av glassfiber. Mot vegger, søyler, rørgjennomføringer

etc. legges en remse av EPS e.l. for å hindre

flanketransmisjon. Sparkelmassen er selvutjevnende og krever kun

en lett bearbeiding med stålsparkel.

Isolasjonstykkelse Lydisolasjon

[mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

15 56 50

25 56 50

Brann-

motstand

se tab. side 17

Brann-

motstand

se tab. side 17

Betongkonstruksjoner

Gulvbelegg

Gulvsponplate

13 mm Gipsplate

Glava Trinnlydplate

180 mm betongdekke

Fig. 16

Sparkelmasse

Glassfiberarmering

Fiberduk

Glava Trinnlydplate

200 mm betong

Fig. 17

Gulvbelegg

Armert påstøp

Plastfolie

Glava Trinnlydplate

180 mm betongdekke

Fig. 18

13


14

Betongkonstruksjoner

Gulvbelegg

180 mm betong

Trelekt

Glava Plate/Matte

Glava Lydreduksjonsbøyle

2 lag 13 mm gipsplate

Fig. 19

Gulvbelegg

Ribbeplate

Glava Plate/Matte

2 lag 13 mm gipsplate

Fig. 20

Parkett m/ parkettunderlag

Gulvsponplate

Glava Trinnlydplate

Hullbetongdekke

Fig. 21

Betongdekke med gulvbelegg og lydhimling

På betongdekket legges et gulvbelegg med trinnlyddempende baksidebelegg.

I underkant av betongdekket er det bygget opp en lydhimling

bestående av Glava Lydreduksjonsbøyler (type D) med

c/c 120 cm. I disse lydreduksjonsbøylene monteres trelekter på

36 x 48 mm. To platelag, montert med forskutte skjøter, festes i trelektene.

Etter at første platelag er lagt, fuges det ut mot tilstøtende

vegger, med en elastisk fugemasse.

Isolasjonstykkelse Lydisolasjon

[mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

50 58 51

Ribbeplate

Dekket avrettes hvis det ikke er plant, og børtes så rent. Lyddataene

under gjelder for 40 mm platetykkelse med 40 mm armert

påstøp for utjevning av overhøyder, lastefordeling og isolasjon.

Brannmotstanden vil være avhenging av dekketykkelse og

armeringsoverdekning.

Isolasjonstykkelse Lydisolasjon

[mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

50 52 58

Hullbetongdekke med flytende plategulv

Hullbetongdekket børstes rent. Dekket må avrettes hvis det ikke er

plant. Over legges Glava Trinnlydplate i forbant og tett inntil hverandre.

Langs veggene legges det kantavstivning, i form av en lekt

1-2 mm tynnere enn trinnlydplaten. Over trinnlydplaten legges det

en 22 mm gulvsponplate.

Hulldekke- Isolasjons- Lydisolasjon

tykkelse tykkelse

[mm] [mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

200 15 53 53

265 15 54 51

Brann-

motstand

se tab. side 17

Brann-

motstand

se tekst over

Brann-

motstand

REI 90 (A 90)


Flytende gulvløsning med påstøp på hullbetongdekke

Hullbetongdekket må avrettes hvis det ikke er plant. Langs veggene

legges det en lekt, 1 - 2 mm tynnere enn trinnlydplaten som

en kantavstivning. Glava Trinnlydplate legges ut i forbant, tett inntil

hverandre. For å hindre at vann trenger ned i trinnlydplaten legges

det ut en plastfolie, hvor skjøtene teipes, og føres litt oppover veggen.

Det legges så ut en armert påstøp i 50 - 80 mm tykkelse. Som

gulvbelegg benyttes trinnlyddempende vinyl- eller linoleumsbelegg

med myk bakside.

Hulldekke- Isolasjons- Lydisolasjon

tykkelse tykkelse

[mm] [mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

200 15 57 52

200 25 57 51

265 15 59 50

265 25 59 50

Dekkeelementer av porebetong med flytende plategulv

Dekke av porebetong settes sammen av prefabrikkerte elementer.

Skjøtene fuges med lettflytende sementmørtel, og det avrettes om

nødvendig. Langs veggene legges det en lekt, som en kantavstivning.

Glava Trinnlydplate legges i forbandt og tett inntil hverandre.

Kombinasjonen av gips- og sponplater over trinnlydplaten gir gode

lydegenskaper samtidig som gulvet har gode mekaniske egenskaper.

Brannmotstanden vil variere med dekketykkelse, lengde på

elementet og elementtype. 60 minutters brannmotstand kan

normalt oppnås for elementlengder på inntil 6 m for 240 og 300 mm

dekketykkelse. For 150 mm tykkelse vil spennvidden gå fra i overkant

av 3 til 4 m, avhengig av ønsket nyttelast.

Isolasjonstykkelse Lydisolasjon

[mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

Brann-

motstand

15 52 58 se tekst over

Dekke av lettklinkerelementer med flytende plategulv

Lettklinkerbetongdekke med porøs, upusset overside og poretettet

underside (2 lag sandsparkling). Langs vegger legges en lekt,

1-2 mm tynnere enn trinnlydplaten, som kantavstivning. På dekket

legges Glava Trinnlydplate i forbant, over resten av gulvflaten med

overliggende trykkfordelende sjikt, her vist i form av en gips- og en

sponplate. Lydreduksjonstallene forutsetter at det benyttes trinnlyddempende

vinyl- eller linoleumsbelegg med myk bakside.

Isolasjonstykkelse Lydisolasjon

[mm]

R’ w [dB] L’ n,w [dB]

15 55 52

25 55 51

Brann-

motstand

REI 90 (A 90)

Brann-

motstand

REI 90 (A 90)

Betongkonstruksjoner

Gulvbelegg

Armert påstøp

Plastfolie

Glava Trinnlydplate

Hullbetongdekke

Fig. 22

Gulvbelegg

Gulvsponplate

13 mm gipsplate

Glava Trinnlydplate

200 mm porebetong

Fig. 23

Gulvbelegg

Gulvsponplate

13 mm gipsplate

Glava Trinnlydplate

200 mm lettklinkerbetong

Fig. 24

15


16

Betongkonstruksjoner

Armert påstøp

Plastfolie

Isolitt / Styrofoam

Drenerende underlag

Fig. 25

Påstøp

Plastfolie

Styrofoam

Isolitt/Styrofam

Drenerende underlag

Fig. 26

Undergulv

Glava Plate/Matte

Tilfarere

Armert påstøp

Plastfolie

Isolitt / Styrofoam

Drenerende underlag

Fig. 27

Plate på mark

Isolerte gulv lagt direkte på grunn er en fundamenteringsmåte som

egner seg særlig godt på flatt terreng, hvor nivåforskjellene ikke er

store. Betonggulvet støpes på et isolasjonslag av polystyren (Isolitt

eller Styrofoam). Isolasjonen er da i forkant lagt på et avrettet

drenerende underlag. For en situasjon med isolert ringmur se

fig. 26.

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 12 m og lengde/bredde-forhold

= 1.5

Isolasjonstykkelse

[mm]

U-verdi [W/m2K] avh. av grunnforhold

Bredde=12m Lengde=18m Bredde=30m Lengde=60m

Leire Sand/grus Fjell Leire Sand/grus Fjell

50 0,28 0,30 0,33 0,22 0,25 0,31

80 0,23 0,25 0,28 0,19 0,21 0,25

100 0,21 0,23 0,26 0,17 0,19 0,22

120 0,19 0,20 0,22 0,16 0,17 0,20

150 0,16 0,17 0,19 0,14 0,15 0,17

180 0,15 0,15 0,17 0,12 0,13 0,15

200 0,14 0,14 0,15 0,11 0,12 0,13

U-verdiene forutsetter isolasjonsklasse 36 og 50 mm kuldebrobryter mellom

påstøp og yttervegg, samt markisolasjon

Gulv under terreng

For gulv under terreng er det spesielt viktig med god drenering.

Drenerende lag med tykkelse minst 150 mm legges ut og avrettes.

Ved bløt grunn bør det legges en filterduk mellom grunnen og det

drenerende laget. Dersom drenerende lag er av grus, må denne

komprimeres godt for å unngå setninger. Polystyrenisolasjon i form

av Styrofoam eller Isolitt legges ut over hele gulvflaten for å minske

varmetapet og oppnå en behagelig gulvtemperatur.

U-verdi er avhengig av grunnforhold og isolasjonstykkelse. Tabellen er beregnet

for en bygning med bredde 12 m og lengde / bredde-forhold = 1.5. For andre typer

bygninger se innledende tekst s. 28.

Isolasjons-

U-verdi [W/m

tykkelse

[mm]

Leire Sand/grus Fjell Leire Sand/grus Fjell

50 0,25 0,28 0,32 0,23 0,25 0,30

100 0,19 0,21 0,24 0,18 0,19 0,23

120 0,18 0,19 0,21 0,17 0,17 0,20

150 0,15 0,16 0,18 0,14 0,15 0,17

170 0,14 0,15 0,16 0,13 0,14 0,16

200 0,12 0,13 0,15 0,11 0,12 0,14

2K] avh. av grunnforhold

1 m under terreng 2 m under terreng

U-verdiene forutsetter isolasjonsklasse 36 og 50 mm kuldebrobryter mellom

påstøp og yttervegg

Tilfarergulv over polystyren

Isolasjonslag av polystyren legges ut på et avrettet underlag av

drenerende masser eller betong. Det monteres plastfolie, før en

armert påstøp legges ut. Det isoleres mellom tilfarere (f.eks. 48 x

98 mm), som monteres med c/c 600 mm.

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 12 m og lengde / bredde-forhold

= 1.5

Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m 2 K] avh. av grunnforhold

[mm]

Leire Sand og grus Fjell

100 + 30 0,18 0,19 0,21

100 + 40 0,17 0,18 0,20

100 + 60 0,16 0,17 0,18

100 + 80 0,15 0,15 0,17

100 + 100 0,14 0,14 0,16

100 + 120 0,13 0,14 0,15

100 + 140 0,12 0,13 0,14

U-verdiene forutsetter isolasjonklasse 36 for både glassull og skumplast


Brannmotstand til etasjeskillere og vegger av betong

Tabellen under viser nødvendig tykkelse og armeringsoverdekning

for plaststøpte etasjeskillere i betong for å tilfredstille ulike brannmotstander.

Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer 520.321. Verdiene i parantes

vil bli overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l).

BrannDekke- Armeringsdybde (mm)

motstandtykkelse (mm)

A B C

REI 30 60 (10) (10) (10)

REI 60 80 20 (10) (15)

REI 90 100 30 (15) 20

REI 120 120 40 20 25

REI 180 150 55 30 40

REI 240 175 65 40 50

A= enveisplate, B= toveisplate l/b ≤ 1,5 og C = toveisplate 1,5 ≤ l/b ≤ 2

Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde

som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter brannmotstand.

Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer 520.322 og gjelder for

vegger med slankhet l k / t ≤ 25, hvor l k er knekklengde.

Brannmotstand

Veggtykkelse / armeringsdybde (mm)

σc ≤ 0,15 fck σc ≤ 0,30 fck REI 30 120 / (10) 120 / (10)

REI 60 120 / (15) 140 / 25

REI 90 140 / 25 170 / 35

REI 120 160 / 35 220 / 45

REI 180 200 / 55 300 / 65

REI 240 240 / 75 400 / 85

σ c = betongspenning, f ck = betongens karakteristiske fasthet

Betongkonstruksjoner

Overdekning

Overdekning

Fig. 28

Fig. 29

17


18

Stålkonstruksjoner

Stålkonstruksjoner

• I næringsbygg er det vanlig å bruke stålstendere ved

bygging av innvendige skillevegger. Det brukes også

en del stålstendere og i noen tilfeller stålkassetter i

yttervegger.

• Vi har derfor et stort utvalg av stålstenderisolasjon

både i ruller og plater, med en bredde på 605 mm

tilpasset stålstendere satt opp med c/c 600 mm.

Produktene kan fås i enten isolasjonsklasse A 36

eller i B 39.

• Stål har høy varmeledningsevne. Ved bruk av stål i

yttervegger anbefales det derfor å bruke slissede

stålstendere. Det vil ellers kunne være vanskelig å

oppnå tilstreklig god U-verdi i ytterveggskonstruksjonen.

• I innvendige skillevegger har isolasjonen en meget

viktig oppgave i å avdempe hulrommet. I praksis vil

det være gunstig å benytte Glava Lydplate ved små

isolasjonstykkelser (< 50 mm). Ved større isolasjonstykkelser

vil Glava Stålstender Plate / Matte A 36/

B 39 ha like gode lydisolasjonsegenskaper. Alle våre

brann- og lydtester blir gjennomført med isolasjon i

klasse B39 som er fullverdig når det gjelder brannog

lydtekniske egenskaper, og utifra et økonomisk

synspunkt vil det derfor være fordelaktig å bruke

Glava Stålstender Plate / Matte B39.

• Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig.

Uansett hvor mange platelag som monteres i

adskilte eller dobble stenderverk, vil lyden trenge i

gjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangen

vegg/tak, vegg/vegg osv. bør det tapes og

sparkles. Der to ulike materialer møtes brukes

elastisk fugemasse.

• Når det benyttes to eller flere platelag på samme

side, monteres platelagene slik at skjøtene blir

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter).

For å oppnå gode lydisolerende egenskaper er det

viktig at platelagene ikke limes sammen, bare

skrus/stiftes. En sammenliming vil føre til at stivheten

øker, noe som er lydmessig ugunstig.


Platekledt yttervegg med stålstendere

Trelekter monteres utvendig på stålstenderne, og det isoleres med

Glava Plate / Matte. Mellom stålstenderne isoleres det med Glava

Stålstenderplate / - matte. Innvendig monteres fuktsperre med

klemte skjøter, og med overlapping med fuktsperren i tak.

Isolasjons-

U-verdi Stender m/ slisser

tykkelse

[mm]

Stender Antall

u/slisser slisserader

U-verdi

[W/m

0 + 150 0,44 8 0,28

25 + 150 0,31 8 0,22

50 + 150 0,24 8 0,19

0 + 200 0,37 10 0,22

25 + 200 0,27 10 0,18

50 + 200 0,22 10 0,16

2K] Brann-

motstand

EI 30

(B 30)

Det er regnet med Stålstenderplate / -matte A 36 og 0,7 mm godstykkelse på

stender. Større godstykkelser gir vesentlig høyere U-verdi

Yttervegg med stålkassetter

Denne konstruksjonen benyttes ofte på bygg i lavere temperaturklasser,

f. eks. lager, verksted eller landbruksbygg. Isolerte stålkassetter

monteres mellom bærende søyler. Utvendig påfôring

benyttes der det er behov for større isolasjonstykkelse. Stålplaten

på innsiden av kasseten fungerer som fuktsperre. Vindsperre

monteres som normalt på utsiden av isolasjonen. Det er regnet

med kassettbredde 600 mm.

Isolasjons-

U-verdi [W/m

tykkelse

+ evt.

påfôring

[mm] A36 B 39 A36 B 39

100 0,51 0,54 0,54 0,57

100 + 50 0,32 0,34 0,33 0,35

100 + 50 + 50 0,23 0,25 0,24 0,25

150 0,35 0,38 0,38 0,40

150 + 50 0,25 0,26 0,26 0,28

150 + 50 + 50 0,20 0,21 0,20 0,21

2K] Stålgodstykkelse og isolasjonsklasse

0,7 mm 1,0 mm

Verdiene gjelder ved bruk av vindsperre av papp eller 9 mm gipsplate.

Ved bruk av 12 mm asfaltimpregnert trefiberplate som vindsperre kan U-verdiene

reduseres med: 0,03 W/m 2 K for 100 mm stålkassett, 0,02 for 150 mm stålkassett,

0,01 for stålkassetter med påfôring

Sjaktvegg, stålstendere med ensidig platekledning

Denne konstruksjonen benyttes der det er ønske eller bare mulighet

for ensidig platekledning. Det kan for eksempel være en sjaktvegg

e.l. Til stenderne skrues første platelag, med understøttelse

for alle plateskjøter. Andre platelag forskyves ett stenderfelt i forhold

til første platelag. Hvor det stilles krav til lyd- / varmeisolasjon,

må veggen fylles helt eller delvis med Glava Plate / Matte.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w

[dB]

0 75 28

100 95 34

1 Forutsetter Gyproc Protect F eller bruk av Norgips Brannplate

Brann-

motstand

El 30 / EI 60 1

Stålkonstruksjoner

Utvendig kledning

Vindsperre

Glava Plate / Matte

Stålstender

Glava Stålstenderpl.

Trelekt

Fuktsperre

Innvendig kledning

Fig. 30

Vindsperre

Trelekt

Glava Plate / Matte

Glava Stålstenderpl./-matte

Stålkassett

Fig. 31

Stålstender

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 32

19


20

Stålkonstruksjoner

13 mm gipsplate

Stålstender

Glava Stålstenderplate / -matte

13 mm gipsplate

Fig. 33

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Stålstender

Glava Stålstenderplate / -matte

13 mm gipsplate

Fig. 34

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Stålstender

Glava Stålstenderplate / -matte

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 35

Gjennomgående stålstendere med enkel platekledning

Dette er den enkleste form for skilleveggkonstruksjon. Den benyttes

i bygninger der det ikke stilles krav til lydisolasjon.

Konstruksjonen er bygget opp av stålstendere med c/c 600 mm,

isolert med Glava Stålstenderplate og kledd med ett lag 13 mm gipsplate

på hver side.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Stender

tykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w [dB]

0 45 30

50 45 36

70 70 38

100 95 40

1 ved bruk av Gyproc Protect F

2 ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate

Brann-

motstand

EI 30 / EI 60 1

EI 30 / EI 60 2

Gjennomgående stålstendere med 1 + 2 lag platekledning

Denne konstruksjonen er asymetrisk. Konstruksjonen bygges opp

av stålstendere med c/c 600 mm, isoleres med Glava Stålstenderplate

og kles inn med 2 lag 13 mm gipsplater på den ene siden og

kun ett platelag på den andre. Det benyttes elastisk tettelist mellom

stendere og tilstøtende konstruksjoner. Gipsplatelagene monteres

med forskutte skjøter. For å oppnå gode lydreduserende egenskaper

er det viktig at gipsplatene ikke limes sammen, bare skrus.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Stender

tykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R´ w [dB]

50 70 43

70 95 44

100 125 50

Brann-

motstand

El 30 / EI 60 1

1 ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate på siden med ett

platelag

Gjennomgående stålstendere med dobbel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes i bygninger der det ikke stilles

strenge krav til lydisolasjon. Konstruksjonen bygges opp av stålstendere

med c/c 600 mm, isoleres med Glava Stålstenderplate og

kles inn med 2 lag 13 mm gipsplater på hver side. Det benyttes

elastisk tettelist mellom stendere og tilstøtende konstruksjoner.

Gipsplatelagene monteres med forskutte skjøter. For å oppnå gode

lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene ikke limes

sammen, bare skrus.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Stender

tykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R´ w [dB]

50 45 40

70 70 44

100 95 46

1 ved bruk av Gyproc Protect F

Brann-

motstand

El 60 / EI 120 1


Forskjøvet stålstenderverk med dobbel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes der det ønskes en skillevegg med

gode lydisolerende egenskaper. Bruk av forskjøvet stenderverk

reduserer veggtykkelsen i forhold til dobbeltvegg. Konstruksjonen

er bygget opp av to rekker stålstendere med c/c 600 mm plassert

på felles bunn og toppsvill. Stenderrekken er forskjøvet 300 mm i

forhold til hverandre. Det benyttes elastisk tettelist mellom stendere

og tilstøtende konstruksjoner. Gipsplatene monteres med forskutte

skjøter. For å oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig

at gipsplatene ikke limes sammen, bare skrues.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Dobbelt stålstenderverk med dobbel platekledning

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon,

f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en

dobbeltvegg. Den er bygget opp av to rekker med stålstendere

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere,

bør avstanden mellom dem være 2-3 cm. Veggen isoleres med

Glava Stålstenderplate i to lag. Veggen kles inn med 2 lag 13 mm

gips-plater på hver side. Platelagene monteres med forskutte skjøter.

For å oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at

gips-platene ikke limes sammen, bare skrues.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Hulromstykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w [dB]

Brann-

motstand

2 x 50 160 55 EI 60

2 x 70 160 56

EI 60 / EI 1201 2 x 100 210 59

Dobbelt stålstenderverk med trippel platekledning

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon,

f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en

dobbeltvegg. Den er bygget opp av to rekker med stålstendere

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere,

bør avstanden mellom dem være 2-3 cm. Veggen isoleres med

Glava Stålstenderplate i to lag. Veggen kles inn med 3 lag gipsplater

på hver side. Platelagene monteres med forskutte skjøter. For å

oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene

ikke limes sammen, bare skrues.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Hulromstykkelse

[mm]

1 ved bruk av Gyproc Protect F

Hulromstykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w [dB]

50 95 48

100 95 52

120 120 54

1 ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate

Lydreduksjon

R’ w [dB]

Brann-

motstand

2 x 50 160 60 EI 60

2 x 70 160 60 EI 901 / EI 1202 1 ved bruk av Gypoc Normal, GN

2 ved bruk av Gyproc Protect F i det ytterste laget

Brann-

motstand

EI 60 / EI 120 1

Stålkonstruksjoner

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Stålstender

Glava Stålstenderpl./-matte

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 36

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Stålstender

Glava Stålstenderpl. / -matte

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 37

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Stålstender

Glava Stålstenderpl. / -matte

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 38

21


22

Trekonstruksjoner

Trekonstruksjoner

• Da tre er et vanligere bygningsmateriale i boliger enn

i næringsbygg, er brosjyren Boligisolering vesentlig

mer omfattende på dette området. Vi har likevel valgt

å ta med noen få klimakonstruksjoner i tre som benyttes

i næringsbygg.

• Innvendige lyd- og brannskillevegger i tre vil ha tilnærmet

samme oppbygning som stålstenderveggene

som er vist under stålkonstruksjoner på s.

20 og 21 i denne brosjyren.


Tak med kaldt loft

Det benyttes Glava Takstolplate og Glava Rafteplate. Rafteplate

med impregnert kraftpapir sørger for fri åpning mot luftespalten

i raftet. Ved bruk av Takstolplate får vi et kontinuerlig isolasjonssjikt

over undergurten. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon,

anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med f.eks. forhudningspapp

langs raftet. Skal loftet benyttes til lagringsplass, må

det lektes opp til samme høyde som isolasjonen før gulvbord

/ plater legges ut. Fuktsperre monteres med overlapping på

undersiden av sperrene.

Isolasjons- Undergurt

U-verdi [W/m2 tykkelse høyde

K]

36 mm bjelke 48 mm bjelke

[mm] [mm] A36 B 39 A36 B 39

200 148 0,19 0,20 0,19 0,20

250 123 0,15 0,16 0,15 0,16

250 148 0,15 0,16 0,15 0,16

275 123 0,13 0,13 0,14 0,15

275 148 0,13 0,14 0,14 0,15

300 148 0,12 0,13 0,13 0,14

350 148 0,11 0,11 0,11 0,12

Brannmotstand

REI 15 (B 15)

Skråtak med kombinert undertak og vindsperre

Takkonstruksjon med undertak som er vindtett, vanntett og

samtidig diffusjonsåpent. Det vil fungere som både undertak og

vindsperre i ett. Luftesjiktet blir da direkte under tekningen av

takstein eller plater. Sløyfene bør være høyere enn normalt,

f.eks. 36 mm, for å sikre tillstrekkelig utlufting. Hele sperrehøyden

fylles med glassull. En remse av plastfolie med overlapp

henges over limtredrager før taksperrene monteres. Fuktsperre

(0,15 mm) monteres på undersiden av sperrene, slik at folieskjøten

overlappes 0,5 m inn over tak og vegg.

Isolasjons- Sperre

U-verdi [W/m2 tykkelse høyde

K]

36 mm sperre 48 mm sperre

[mm] [mm] A36 B 39 A36 B 39

250 248 0,17 0,18 0,17 0,18

275 273 0,15 0,16 0,16 0,17

300 298 0,14 0,15 0,15 0,15

325 323 0,13 0,14 0,14 0,14

350 347 0,12 0,13 0,13 0,13

Brannmotstand REI 151 (B 15)

1 Med 13 mm gipsplate innvendig og 9 mm gipsplate utvendig oppnås REI 30

Yttervegg med gjennomgående stendere

Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig

isolasjonstykkelse. Utvendig monteres et vindsperresjikt på

rull, gips eller en porøs trefiberplate. I værharde strøk kan det

benyttes både plater og et rullprodukt. Plastfolie med klemte

skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper plastfolien

i tak.

Isolasjons- Stender

U-verdi [W/m2 tykkelse tykkelse

K]

36 mm stender 48 mm stender

[mm] [mm] A36 B 39 A36 B 39

150 148 0,27 0,28 0,28 0,29

170 173 0,24 0,25 0,25 0,26

200 198 0,21 0,22 0,22 0,23

225 223 0,19 0,20 0,20 0,21

Brannmotstand REI 30 / REI 60 1

Beregnet med vindsperre av papp, gipsplater e.l. For vindsperre av 12 mm

porøse trefiberplater gjelder:

Stenderdim.: 148 og 173 mm: U-verdien reduseres med 0,02 W/m 2 K

198 og 223 mm: U-verdien reduseres med 0,01 W/m 2 K

1) Forutsetter 15 mm gipsplate innvendig og 9 mm utvendig

Trekonstruksjoner

Trelekt

Sløyfer

Undertak

Himling

Fuktsperre

Glava Takstolplate

Rafteplate

Fig. 39

Taktekking

Taktro

Lekter

Undertak/

Vindsperre

Glava Plate / Matte

Taksperre

Fuktsperre

Himling

Fig. 40

Utvendig kledning

Utlekting

Vindsperre

Trestender

Glava Plate / Matte

Fuktsperre

Innvendig kledning

Fig. 41

23


24

Trekonstruksjoner

Sponplate / Gipsplate

Trestender

Glava Plate/Matte

Sponplate / Gipsplate

Fig. 42

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Trestender

Glava Plate / Matte

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 43

13 mm gipsplate

Trestender

Glava Plate / Matte

13 mm gipsplate

Fig. 44

Gjennomgående trestendere med enkel platekledning

Dette er den enkleste type av skilleveggkonstruksjon. Den benyttes

i bygninger der det ikke stilles krav til lydisolasjon.

Konstruksjonen er bygget opp av stendere med c/c 600 mm, isolert

med Glava Plate / Matte og kledd med ett platelag på hver side.

IsolasjonsStender- Lydreduksj.

tykkelse

[mm]

tykkelse

[mm]

R’ w

[dB]

0 48 30

50 48 36

70 73 37

100 98 39

Sponplate

12 mm

Brannmotstand

Gipsplate

13 mm

Spesialgips

15 mm

Gjennomgående trestendere med dobbel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes i bygninger der det ikke stilles

strenge krav til lydisolasjon. Konstruksjonen bygges opp av trestendere

med c/c 600 mm, isoleres med Glava Plate / Matte og

kles inn med 2 lag 13 mm gipsplater på hver side. 2. platelag

monteres med forskutte skjøter. For å oppnå gode lydreduserende

egenskaper er det viktig at platene ikke limes sammen, men bare

skrus.

Isolasjons- Stender- Lydreduksjon

tykkelse

[mm]

tykkelse

[mm]

R’ w

[dB]

0 48 34

50 48 40

70 73 42

100 98 44

Brann-

motstand

Forskjøvet trestenderverk med enkel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes i bygninger der det ikke stilles

strenge krav til lydisolasjon. Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer

veggtykkelsen i forhold til en vanlig dobbeltvegg.

Konstruksjonen er bygget opp av stendere min. 48 x 73 mm med

c/c 300 mm plassert på felles svill, som er min. 25 mm større enn

stenderne. Annenhver stender forskyves til hver plateside. Veggen

er isolert med Glava Plate / Matte og kledd med ett lag 13 mm gipsplate

på hver side.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Hulromstykkelse

[mm]

EI 15 (B 15)

Lydreduksjon

R’ w

[dB]

70 100 42

100 120 44

EI 30 (B 30)

EI 60 (B 60)

EI 30 (B 30) EI 30/REI 15 EI 60 (B 60)

REI 30 (B 30) REI 301 (B 30) EI 60/REI 30

1 ved å legge til et platelag til på den ene siden oppnås EI 60

EI 60 (B 60)

EI 60 / REI 30

REI 601 (B 60)

1 ved bruk av 12 mm sponplate + 13 mm gipsplate på hver side oppnås EI 60

Brannmotstand

EI 30 (B 30)


Forskjøvet trestenderverk med dobbel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes der det ønskes gode lydisolerende

egenskaper. Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer veggtykkelsen

i forhold til en vanlig dobbeltvegg. Konstruksjonen er

b y g g e t

opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere med c/c 300 mm

plassert på felles svill, som er min. 25 mm større enn stenderne.

Annenhver stender forskyves til hver plateside. Veggen er isolert

med Glava Plate / Matte og kledd med 2 lag 13 mm gipsplater på

hver side. Gipsplatene monteres med forskutte skjøter. For å

oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene

ikke limes sammen, bare skrus.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Hulromstykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w

[dB]

100 100 48

140 148 52

Brannmotstand

Dobbelt trestenderverk med dobbel platekledning

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon,

f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en

dobbeltvegg. Den er bygget opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom

stendere, bør avstanden mellom dem være 2-3 cm. Veggen isoleres

med Glava Plate / Matte i to lag. Veggen kles inn med 2 lag 13

mm gipsplater på hver side. Disse monteres med forskutte skjøter.

For å oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene

ikke limes sammen, bare skrus. Brannmotstanden oppnås

med hel bunn- og toppsvill.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Hulromstykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w

[dB]

El 60 / REI 30

Brann-

motstand

2 x 50 170 52 EI 60 / REI 30

2 x 70 170 55 EI 601 / REI 30

70 + 100 190 58 EI 60 / REI 602 1 kan evt. benytte 12 + 16 mm sponplate på hver side

2 ved bruk av Gyproc Normal, GN.

Dobbelt trestenderverk med trippel platekledning

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon,

f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en

dobbeltvegg. Den er bygget opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom

stendere, bør avstanden mellom dem være 2-3 cm. Veggen isoleres

med Glava Plate / Matte i to lag. Veggen kles inn med 3 lag 13

mm gipsplater på hver side. Disse monteres med forskutte skjøter.

For å oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene

ikke limes sammen, bare skrus. Brannmotstanden oppnås

med hel bunn- og toppsvill.

Isolasjons-

tykkelse

[mm]

Hulromstykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R’ w

[dB]

140 170 60

170 170 60

Brann-

motstand

REI 60

Trekonstruksjoner

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Trestender

Glava Plate / Matte

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 45

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Trestender

Glava Plate / Matte

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 46

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Trestender

Glava Plate / Matte

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

13 mm gipsplate

Fig. 47

25


26

Teori

Litt varmeteori

Varmetransport

Glassullens viktigste oppgave er å

minimalisere varmetapet gjennom

en bygningskonstruksjon. Store

varmetap gir høyt energiforbruk

og er lite lønnsomt for den

enkelte og samfunnet. Det er derfor

helt nødvendig å benytte

optimale isolasjonstykkelser og

utføre jobben fagmessig.

Forekommer det en temperaturforskjell mellom to sider av et

materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport

mot den siden med lavest temperatur.

I bygningskontruksjoner vil denne varmetransporten i hovedsak

skje gjennom tre transportformer: ledning, konveksjon

(strømning) og stråling.

92 mm

100 mm

100 mm

108 mm

333 mm

417 mm

611 mm

670 mm

1950 mm

4730 mm

Skumplast, Ekstrudert polystyren XPS λ = 0,033 [W/m • K]

Mineralull A 36 (glassull, steinull) λ = 0,036 [W/m • K]

Skumplast, Ekspandert polystyren EPS λ = 0,036 [W/m • K]

Mineralull B 39 (glassull, steinull) λ = 0,039 [W/m • K]

Trevirke (gran, furu, sponplater) λ = 0,12 [W/m • K]

Løs lettklinker, utvendig i grunnen λ = 0,15 [W/m • K]

Gips λ = 0,22 [W/m • K]

Lettklinker blokk λ = 0,24 [W/m • K]

Teglstein

Betong

Figuren viser hvor tykke sjikt vi må ha av hvert materiale for at de skal isolere like godt

Varmekonduktivitet (λ)

Varmetransporten er avhengig av materialenes varmekonduktivitet

(også kalt varmeledningsevne). Metall leder

varme veldig godt og har med andre ord høy varmekonduktivitet.

Gasser og væsker derimot har langt lavere

varmekonduktivitet, noe som skyldes mindre molekyltetthet.

Teoretisk framstilt vil varmekonduktiviteten være den varmemengde

i Watt (W) som går igjennom et materiale med

tykkelse 1 m, når vi har 1 oC temperaturforskjell på hver side

av materialet.

Varmekonduktiviteten til et byggemateriale vil være avhengig

av materialets struktur (poremengde, porestruktur og porefordeling)

og dessuten av fuktinnhold og temperatur. Som en

hovedregel kan en si at materialets varmeisolerende evne

øker med økende porøsitet og temperatur, og synker ved

økende fuktinnhold.

Varmeisolasjonskontrollen er en frivillig ordning for

isolasjonsprodukter. Godkjente materialer inndeles i

isolasjonsklasser etter praktiske varmekonduktivitet. En liste

over disse produktene finnes i Byggnormserien. Ved å bruke

produkter som er med i Varmeisolasjonskontrollen er du

sikker på at produktet holder det det lover.

(hullstein) λ = 0,70 [W/m • K]

λ = 1,7 [W/m • K]


Varmemotstand (R)

Varmemotstanden (R) er definert som tykkelsen på materialsjiktet

(d) dividert med materialets varmekonduktivitet (λ). For uhomogene

konstruksjoner (sammensatte materialsjikt og stenderverk /

isolasjon) må man ved teoretiske beregninger beregne to verdier,

hvor den reelle verdien ligger et dted imellom disse grenseverdiene.

Se brosjyren Boligisolering for hvordan dette beregnes.

Varmeovergangsmotstand

Luftsjiktet nærmest den indre og ytre overflate vil på grunn av

friksjon motsette seg bevegelse. Denne motstanden kalles

varmeovergangsmotstanden. Tallverdiene finnes i vår

brosjyre Boligisolering og i NS-EN 6946.

U-verdi

Begrepet U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient, forteller

hvor lett en byningsdel slipper gjennom varme.

U-verdien angir hvor mye varmemengde som pr. tidsenhet

(W) går i gjennom et areal på 1 m2 ved en temperaturforskjell

på 1 oC mellom konstruksjonendelens to ytterflater.

U-verdien er gitt ved U= 1/RT hvor RT er den totale varmemotstanden

for konstruksjonen. For U-verdien finnes det

også en korreksjonsfaktor ∆ U som tar hensyn til luftrom i

isola- sjonen mekaniske festeanordninger og/eller nedbør på

omvendte tak.

Kuldebroer

En kuldebro er et begrenset felt i en konstruksjon som har

vesentlig dårligere varmeisolasjon enn konstruksjonen forøvrig.

Tilleggsvarmetap pga. kuldebroen skal tas med i

beregningene av U-verdi og varmetap.

Figuren til venstre viser et snitt gjennom en kuldebro. Det kan være et vertikalsnitt

av yttervegg/etasjeskiller, eller et horisontalsnitt av yttervegg/ bærevegg.

I figuren til høyre er kuldebroen redusert ved en utvendig isolering

Det er viktig å redusere kuldebroer til et minimum. I ekstreme

tilfeller kan varmetapet i kuldebroene være større enn det

samlede varmetapet gjennom konstruksjonen forøvrig.

Kuldebroer er derfor dårlig energiøkonomi. Merkostnaden for

å unngå kuldebroer er som regel tjent inn i løpet av få år i form

av reduserte oppvarmingskostnader.

Ved beregning av U-verdi for konstruksjoner må det tas hensyn

til eventuelle kuldebroer. Det kan benyttes en av følgende

metoder:

Teori

Grovestimering – en metode utviklet av Nordisk komité for

Bygningsbestemmelser. Metoden går ut på å klassifisere

kuldebro etter gruppe, avhengig av utforming av konstruksjonsdetaljen

inkludert eventuell kuldebrobryter og deretter

finne en kuldebroverdi Y [W/mK].

Metoden står beskrevet i Vejledning i beregning av kuldebroer

[1] og i NBI’s Byggdetaljblad 471.016 [2]

Tabelloppslag i NBI’s Byggdetaljblad 471.017. Hvis det

aktuelle detaljen finnes i tabelverket får man en nøyaktig

kuldebroverdi uten beregning. Tabellene kan også brukes til

å avlede kuldebroverdi for en liknende detalj i tabellen. Dette

kan enten gjøres ved interpolasjon mellom tabellverdiene

eller ved å finne en detalj i tabellen som man kan dokumentere

har lik eller mindre varmemotstand enn den aktuelle

detaljen.

Manuell beregning. Baseres på NS-EN ISO 6946 som også

brukes til å beregne varmemotstand for enkle sammensatte

konstruksjoner. Beregningen går ut på å finne en øvre grense

og en nedre grense for varmemotstand. Den virkelige varmemotstand

vil da ligge mellom disse. Denne metoden deler

konstruksjonen opp i homogene sjikt og felter og neglisjerer

varmestrøm sideveis i materialene. For enkle konstruksjoner

er differansen mellom grenseverdiene liten og virkelig varmemotstand

kan med god nøyaktighet beregnes som middelverdi

av de to grenseverdiene. Ved beregning av sterke

kuldebroer vil grenseverdiene ligge langt fra hverandre og

middelverdi vil da avvike fra den virkelige varmemotstanden.

For konstruksjoner med kuldebrobryter vil imidlertid middelverdien

ligge på den sikre siden og kan benyttes som verdi for

den virkelige varmemotstand.

Elektronisk beregning Ved hjelp av elementmetode kan man

beregne varmestrømmer i konstruksjonen. Det lages en datamodell

av konstruksjonen som det simuleres varmestrøm

gjennom. Beregning etter elementmetoden kan utføres ved

hjelp av ulike dataprogram og man bør kjenne til prinsippene

i elementmetoden for å kunne tolke resultater på en korrekt

måte.

Økonomisk varmeisolering

Økonomisk varmeisolasjon baserer seg på prinsippet der

totalkostnadene, dvs. summen av byggekostnaden og oppvarmingskostnaden

skal være minst mulig. En lavere

U-verdi, dvs. økt isolasjonstykkelse, medfører at byggekostnaden

øker men samtidig at oppvarmingskostnaden

reduseres.

27


Litt lydteori

Det vi vanligvis mener med lyd er lydbølger i luft, som kan oppfattes

av det menneskelige øret. Det er en form for energi som

vibrerende legemer avgir. Lyd kan også bre seg i faste stoffer

og kalles da strukturlyd. Støy er et subjektivt begrep, det defineres

som all uønsket lyd.

Lydreduksjonstall ( R’ w )

Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne til å

dempe lydnivået. Har vi f.eks. en lydkilde som sender ut 100

dB i et rom, og lydnivået i naborommet måles til 45 dB, har

lyden blitt dempet med 55 dB. Det vil si at konstruksjonens lydreduksjonstall

er på 55 dB.

Trinnlydnivå ( L ’ n,w )

Lydreduksjonstallet beskriver en etasjeskillers evne til å overføre

lyd fra fottrinn, dunking o.l. Det er lydnivået i underliggende

etasje som angis. Forenklet sett bestemmes tallet ved

at en standardisert bankemaskin plasseres over etasjeskilleren

og lydtrykknivå måles i rommet under. Jo lavere lydnivå

man måler, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere

mot trinnlyd.

Praktisk lydisolering

Det er platekledningen (egenskaper og antall), konstruksjonsoppbygningen

(gjennomgående-, forskjøvet eller dobbelt

stenderverk) og om hulrommet er avdempet med isolasjon

som er avgjørende for lydreduksjonen.

Platekledning

Platekledningen bør være av et “dødt” materiale. For å øke

lydreduksjonstallet kan det benyttes såkalte stråleminskende

kledninger, som kjennetegnes ved at de er tynne og bøyelastiske.

Enkeltkonstruksjoner

Konstruksjoner med gjennomgående stenderverk fungerer

som et kompakt svingesystem. Skal en slik konstruksjon gi

god lydisolering, må den yte stor motstand mot å komme i

svingninger, det vil si at kledningens flatemasse bør være

stor.

28

Teori

Glassulls evne til å absorbere lyd gir

den de gode støydempende egenskapene.

En lett platekledt isolert

vegg kan gi like gode resultater som

en massiv betongvegg. Mineralullens

tyngde og romvekt har ingen

betydning for absorbsjonsevnen og

B 39-isolasjon er ofte mest økonomisk

å bruke.

Dobbeltkonstruksjon

For at lette konstruksjoner skal oppnå best mulig lydisolerende

egenskaper er det nødvendig med dobbelte

konstruksjoner. Meningen er da at det ikke skal være noen

mekanisk kontakt mellom de to sidene i konstruksjonen. Det

vil si at den ene veggdelen skal svinge helt fritt og uavhengig

av den andre. Dette oppnår man ved bruk av separate

stendere og sviller. I slike konstruksjoner utnytter man glassullens

høye porøsitet og utmerkede lydabsorpsjon.

Isolasjonen

Isolasjonen har en meget viktig oppgave i å avdempe

hulrommet. Det er isolasjonsullens store overflate (mange

små / tynne tråder) som gjør at deler av lyden absorberes.

Lydenergien spises opp ved at luftpartiklene bremses ved

strømning gjennom porene i isolasjonen.

Fugetetting

Lufttetting av konstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor

mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk,

vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er

lufttett.


Litt brannteori

Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne oppstå,

krever at et brennbart materiale får tilstekkelig høy temperatur

og samtidig har tilgang på nok oksygen (O 2). Alle disse tre

faktorene må være oppfylt for at en brann skal starte og

kunne opprettholdes: brennbart materiale, høy temperatur og

oksygen.

Brannforløp

Brann kan deles inn i tre faser:

• antenningsfasen

• flammefasen

• avkjølingsfasen

I antenningsfasen sprer brannen seg fra antennelsesstedet

via brennbare materiale gjennom flammespredning.

Antenningsfasen vil i de fleste tilfeller være over i løpet av 5

til 10 minutter.

Flammefasen forutsetter for brannen får utvikle seg med

tilstrekkelig tilgang på oksygen. Under forbrenningsprosessen

forbrukes oksygen, og oksygeninnholdet i et lukket rom vil

derfor synke. En rask tilførsel av luft (oksygen) kan da føre til

at brannen utvikler seg eksplosjonsartet og går over i full

brann. Full brann vil si at hele rommet fylles med flammer, og

vi har fått det vi kaller overtenning. Synker oksygeninnholdet

Temperatur

Antenningsfasen

Glassull tåler høye temperaturer

og er ubrennbar. Når temperaturen

kommer opp i glassullens

smeltepunkt er bygningen forlengst

overtent. Det er konstruksjonen

som helhet som avgjør

brannmotstanden. Teknisk forskrift

og veiledning setter krav til

både lyd- og brannisolering.

Normalt er kravene til lydisolering

så strenge at de med god margin

fanger opp brannkravene.

Flammefasen

Figuren over viser fasene i et brannforløp

Teori

under ca. 10 % vil ikke forbrenningsprosessen kunne opprettholdes

og brannen vil derfor dø ut. Det er dermed av

avgjørende betydning at dører og vinduer holdes lukket under

brann i et rom.

Avkjølingsfasen starter når det ikke mer brennbart materiale

igjen. Kull og rester av materialer gløder og ulmer, og temperaturen

synker langsomt.

Røykutvikling

Det farligste under et brannforløp er ikke flammene og

varmen, men derimot røykutviklingen. De fleste dødsfallene

skjer på grunn av røykforgiftning allerede i antenningsfasen.

Branntetting

Det hjelper lite med brannklassifiserte konstruksjoner hvis det

ellers i veggen er utette installasjonsgjennomføringer eller

fuger. Et lite hull er nok til at røyk og gasser sprer seg. Vår

spesialbrosjyre “Branntetting” vil hjelpe deg slik at du unngår

de små hullene som ofte skaper de store brannene.

Brannsikkerhet

De enkelte konstruksjoners brannmotstand er faktisk ikke det

som er mest avgjørende under et brannforløp. Brannspredningen

skjer ikke gjennom selve veggen eller etasjeskilleren.

Det hjelper lite å bygge selve brannskillet i EI 30 eller

REIM 120, når det opptrer uheldige svakheter på detaljnivå,

som ikke klarer å stoppe brannen tilsvarende lenge.

Erfaringene viser at brannspredningen skjer i overganger

mellom vegg/vegg, tak/vegg osv., via raftekasser, hjørneløsninger,

svalganger, lufteluker og blant annet useksjonerte loft.

For å kunne øke brannsikkerheten må vi først og fremst forbedre

oss på detaljnivå, som er kjedens “svake ledd”. Her har

planleggerne og de utøvende en meget viktig jobb å gjøre.

Det er innsiktsfull prosjektering. Riktig teknisk og faglig utførelse,

samt holdninger til forebyggende tiltak som er og vil

være det som avgjør den totale brannsikkerheten i et bygg.

Valget av ubrennbart isolasjonsmateriale påvirker i de aller

fleste til- feller ikke brannsikkerheten. En påstand om det

motsatte kan bidra til å gi folk en falsk trygghetsfølelse.

Avkjølingsfasen

29


30

Teori

Litt fuktteori

Glassullen har utmerkede drenasjeegenskaper,

er vannavvisende og

absorberer hverken fukt eller lukt.

Likevel kan vann under trykk trenge

inn i isolasjonen på grunn av den åpne

fiberstrukturen, men så snart vannet

har tørket ut vil glassullen gjenvinne

sine isolerende egenskaper. En riktig

utført konstruksjon med glassull vil

være trygg for fuktangrep.

En bygningsdel tilføres fuktighet på ulike måter; gjennom nedbør,

kondensering av vanndamp i luften, gjennom oppsugning

av fuktighet fra grunnen (kapillærsugning) eller gjennom lekkasjer.

I byggetiden tilføres også det vi kaller byggfukt, det vil

si overskuddet i fuktinnholdet bygnings-materialene har ved

monteringstidspunktet. I tillegg til dette vil også mye fuktighet

dannes på grunn av de aktivitetene som skjer i bruksperioden.

Fukt forårsaker en del problemer, men gjennom kunnskap om

fuktvandring kan mange skader unngås. Det går utmerket å

bygge et velisolert hus uten fare for fukt- og råteskader.

Kondensering

Luftfuktighet vil kondensere når damptrykket blir større enn

luftens metningstrykk ved den aktuelle temperatur.

Dersom varm luft med høy relativ fuktighet treffer en kald flate

vil den kunne kondensere.

Kondens vises da som dugg eller små dråper på den kalde

flaten.

Det vil alltid strømme fukt gjennom en konstruksjon fra den

varme mot den kalde siden. Mengden av denne fukten er

avhengig av bygningsmaterialenes diffusjonsmotstand og damptrykket

som igjen er avhengig av temperatur og luftens relative

fuktighet.

For praktisk bruk i bygninger kan vi si at fukttransport alltid

skjer fra varmere til kaldere omgivelser. Kontinuerlig fuktsperre

må derfor plasseres på den varme siden (innersiden)

av isolasjonen i vegger og tak. Den har til hensikt å hindre luftfuktigheten

fra rommet i å trenge inn i konstruksjonen med

kondens som mulig følge.

Det er viktig at man om vinteren ikke begynner å varme opp

bygningen under byggeprosessen før kontinuerlig fuktsperre

er montert i vegger og tak. Oppvarmingen ville sette i gang

fukttransport innenfra og ut gjennom konstruksjonen.

Fuktigheten blir avkjølt på veien gjennom konstruksjonen og

vil kondensere mot den kalde vindsperren på yttersiden av

isolasjonen.

Byggfukt

Alle bygningsmaterialer har et visst fuktinnhold. De fleste av

materialene har større fuktinnhold enn den framtidige likevektsfuktigheten.

Dette fuktoverskuddet kalles byggfukt. Det

er spesielt betong og mørtel, men også trevirke som har mye

byggfukt.

For betong og mur må det tillates uttørking før man eventuelt

påfører tett belegg.

Uttørkingen kan fremskyndes ved å la luften sirkulere

gjennom en kondesavfukter plassert i rommet, eventuelt med

noe tilskuddsvarme.

Glassull og fukt

Glassull er ikke hygroskopisk og kapillærsugende og kan

derfor ikke trekke til seg fukt eller vann. Vann vil bare kunne

trenge inn i glassull under påvirkning av f.eks. tyngdekraften.

I konstruksjoner må glassull som utsettes for vann tørkes

snarest mulig. Lukkede konstruksjoner som er utsatt for vann

/ fuktighet må åpnes. Isolasjonen kan med fordel vippes ut i

kantene, for å sikre raskere uttørking. Er konstruksjonen

utsatt for forurenset vann, må isolasjonen skiftes ut.


Forskrifter

Hva omfattes av forskriftene?

• Teknisk forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 inneholder

blant annet alle de materielle kravene til byggverk i form av

funksjonskrav. Den Tekniske forskriften inneholder også

krav til egenskaper, dokumentasjon og merking av byggeprodukter.

Det er her vi blant annet finner kravene til

varmeisolering.

• Forskrift om saksbehandling og kontroll omfatter hvilke

tiltak som er søknadspliktige eller meldepliktige.

Forskriften omfatter også reglene for bygningskontroll,sanksjonsmelsene.

reglene samt gebyrbestem-

• Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett og

Forskrift om sentral godkjenning stiller både generelle og

spesielle krav til kompetanse hos foretak i de ulike godkjenningsområder,

og beskriver forutsetningene for sentral

og lokal godkjenning.

Varmeisolering

Det er et uttalt mål at byggevirksomheten tilrettelegges på en

måte som fremmer bruk av energi- og miljøvennlige materialer.

I forskriftsteksten pekes det på viktigheten av at materialer

og metoder til bruk i byggverk er slik at miljøvennlige egenskaper

vektlegges. En bygnings krav til energibruk kan tilfredstilles

på tre ulike måter:

• U-verdier: Forskriftene stiller krav til U-verdi (hvor stor

varmegjennomgang som er tillatt) for hver enkel bygningsdel

(tak, vegger, gulv og vindu). Ved å tilfredsstille

hvert enkelt krav til U-verdi, vil kravet til energibruk

i forskriften være oppfylt. Se tabell 1, der U-verdikravene

er gjengitt.

• Varmetapsramme: Varmetapsramme er det en del kjenner

som omfordeling. Så lenge det samlede energitapet ikke

øker, kan man omfordele isolasjonsevnen mellom bygningsdeler,

dvs. at man kan redusere isolasjonen ett

sted så lenge man øker den et annet sted.

BYGNINGSDEL

Forskrifter

• Energiramme: Denne metoden krever en omfattende

energiberegning, hvor man tar hensyn til “alle” varmetap

og varmetilskudd som eksisterer for den aktuelle bygning,

slik at man finner energiforbruket. Dette energiforbruket

må være mindre enn en fastsatt verdi, energirammen,

gjeldene for den aktuelle bygningskategori. For å finne det

aktuelle energiforbruket må man ta hensyn til varmegjennomgangskoeffisienter,

vindusareal og hvordan

vinduene er orientert, solfaktor, avskjermingsfaktor,

infiltrasjon, luftmengder, intervarmeforhold, evt. varmegjennvinner,

driftstid og en del andre faktorer. Som

nevnt tidligere: En meget omfattende beregning.

Fra veiledningen henter vi følgende: ”Energibestemmelse er

gitt uavhengig av stedets klima. Det kan derfor hende at

bestemmelsene fører til over- eller underdimensjonering sett i

forhold til det økonomisk optimale. Det anbefales imidlertid at

bygninger i de kaldeste strøkene varmeisoleres utover forskriftskravene

da det etter all sannsynlighet er privatøkonomisk

lønnsomt”.

Det stilles ikke energimessige krav til industribygninger hvor

det er åpentbart at energitilskuddet fra prosesser dekker

behovet.

U-verdier (W/m 2 K) ved innetemperatur, T

Yttervegger 1) 0,22 0,28 0,40 0,60

Tak

Gulv på grunn 0,15 0,20 0,30 0,60

Gulv mot det fri

Gulv mot uoppvarmet rom 0,30 0,40 0,50 0,60

Vinduer 2) og dører 1,6 2,0 2,5 3,0

Glassvegger og glasstak 2,0 2,0 3,0 3,0

1) Yttervegger i uoppvarmet kjeller kan ha U ≤ 0,8

2) Vinduer i yrkesbygg kan ha U = 2,0 for T ≥ 20 0 C

Største, gjennomsnittlig U-verdi for ytre bygningsdeler (hentet fra Teknisk forskrift, 1997, §8-21)

T ≥ 20 0 C 15 0 C ≤ T< 20 0 C 10 0 C ≤ T< 15 0 C 0 ≤ T< 10 0 C

31


32

Forskrifter

Lydisolering

Tallkravene for lydisolering som tidligere sto i Byggeforskrift

1987 finnes nå i en Norsk Standard, NS 8175 - Lydforhold i

bygninger.

For å kunne tilfredsstille kravet må de aller fleste etasjeskillere

bygges med en eller annen form for flytende gulvløsning.

Dette gjelder såvel tunge etasjeskillere i betong, som lette trebjelkelag.

I utgangspunktet er det imidlertid mer krevende å

lydisolere lette konstruksjoner.

Teknisk forskrift sier at bygning og / eller brukerområde som

er del av bygning, skal beskyttes mot støy og vibrasjoner

utenfra eller som oppstår ved forventet bruk av bygningen.

Det skal legges særlig vekt på brukernes behov for tilfredsstillende

lydforhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon.

Byggverk skal utføres slik at de beskytter brukerne i eller nær

byggverket mot støy.

Forskriften setter ikke krav til lydisolering mellom rommene

innenfor samme boenhet / brukerområde. For å oppnå gode

lydforhold, anbefales det likevel å lydisolere mellom de ulike

rommene i et brukerområde.

Aksepterte grenseverdier for luftlydisolasjon, trinnlydnivå,

etterklangstid / lydabsorpsjon og lydnivå for forskjellige bygningskategorier

er gitt i Norsk Standard NS 8175 Lydforhold i

bygninger, lydklassifisering av ulike bygningstyper (lydklassestandarden).

Grenseverdiene er gitt i fire klasser fra A til D.

Hvis man legger veiledningen til grunn ved dokumentasjon,

regner man at forskriften er tilfredsstilt ved bruk av klasse C.

Her er ytelsesnivået gitt i standarden, og ikke i veiledningen.

Tiltakshavere som ønsker bedre lydforhold kan velge en

bedre klasse (A eller B). Ved rehabilitering / utbedring av

eksisterende konstruksjoner bør man minimum tilstrebe å tilfredsstille

klasse D.

Krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå

Teknisk forskrift stiller krav til at skille mellom brukerområder

skal ha slike lydisolerende egenskaper at luftlydpåkjenning

ved normal bruk i ett brukerområde ikke fører til vesentlig

støyplage for brukere i annet brukerområde eller på omliggende

arealer. Det innebærer ifølge veiledningen at der det

stilles krav til luftlydisolasjon må skillekonstruksjonene

beskytte mot overføring av luftbåren lyd.

Bygninger skal utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og annen

strukturoverført lyd i et brukerområde blir så dempet at det

ikke “oppstår vesentlig støyplage for brukerne”.

Målestørrelsen betegnes feltmålt veid lydreduksjonstall (R' w)

for luftlydisolasjon og feltmålt veid normalisert trinnlydnivå

(L' n,w), begge angis i dB. Tabellen på den andre siden viser

klasse C for luftlydisolasjon (R' w) og trinnlydnivå (L' n,w) for en

del av de mest sentrale kravene for ulike bygningskategorier.

Dette er de ytelsesnivå konstruksjoner må tilfredsstille for at

intensjonen i de nye forskriftskravene skal være oppfylt.

Krav i forhold til utendørs støy

Forskriften sier at en bygning skal oppføres slik at lydnivået

fra lydkilder utendørs ikke skal hindre tilfredsstillende lydforhold

både inne i bygningen og for utearealer avsatt for

rekreasjon og lek.

NS 8175 angir grenseverdier, som er avhengige av bygningstype,

angitt ved målestørrelsene A-veid maksimalt lydtrykknivå,

L A,max (natt), og / eller ekvivalent lydtrykknivå målt over et

døgn, L A, eq, 24h. Dette innebærer at dersom man f.eks. har

høyt utendørs støynivå, må ytterkonstruksjonene inkludert

vinduer og eventuelle ventiler gi tilsvarende reduksjon som

differansen mellom utendørs lydnivå og krav til innendørs lydnivå.

For bygningstyper der det stilles krav til begge målestørrelsene,

skal begge være tilfredsstilt. Hvis f.eks. utendørs

veitrafikkstøy ved en bygning er målt til 65 dB over et døgn,

må ytterkonstruksjonene (inkl. vinduer og ventiler) gi 35 dB

(65 - 30) reduksjon for veitrafikkstøy.


Krav til lydisolering etter NS 8175, lydklasse C

Type bruksrom

Kontorer (I kontorlokaler er det ingen krav, men kun anbefalinger)

1 ) Gjelder til boenhet fra næringsvirksomhet etc.

2 ) Gjelder fra fellesgang o.l.

3 ) Gjelder fra nærings- og servicevirksomhet o.l.

Forskrifter

RI w

LI n,w

(dB) Se fig. (dB)

Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang uten dørforbindelse 37 fig. 33 63

Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang med dørforbindelse 24 fig. 33

Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse 44 fig. 34 58 2)

Mellom møterom og fellesgang med dørforbindelse 34 fig. 33

Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. med behov for konfidensielle samtaler og andre rom 48 fig. 35

Mellom rom som foran og korridor med dørforbindelse 34 fig 33

Skoler (Oppfylling av trinnlydnivå se side 13 - 15)

Mellom klasserom og mellom klasserom og fellesarealer, samt mellom samtalerom

og felles gang uten forbindelse

48 fig. 35 63

Mellom klasserom og fellesgang/korridor med dørforbindelse 34 fig. 33

Til klasserom/oppholdsrom fra fellesgang/korridor/trapperom 58

Mellom musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving o.l. og andre klasserom/fellesarealer 60 fig. 37 53

Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dør 50 fig. 35 58 2)

Barnehager og fritidshjem

Mellom rom for søvn og hvile/samtalerom/personalrom og andre fellesrom/arealer

uten dørforbindelse

48 fig. 35 58

Mellom rom som nevnt foran og andre fellesrom/arealer med dørforbindelse 34 fig. 33 63 2)

Sykehus og pleieanstalter

I sykehus mellom senge- eller beboerrom innbyrdes, samt mellom sengerom o.l. og 48 fig. 35 58 2)

fellesarealer/trapperom

I pleieanstalter mellom senge- eller beboerrom innbyrdes, samt mellom sengerom o.l. 52 fig. 35 58 2)

og fellesarealer/trapperom

Mellom senge- eller beboerrom, fellesrom o.l. og nærings- og servicevirksomhet 60 fig. 37 53 3)

Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse med terskel 39 fig. 33/34

Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse uten terskel 34 fig.33

Overnattingssteder

Mellom gjesterom innbyrdes og mellom gjesterom og fellesarealer/trapperom 52 fig. 35 58

Mellom gjesterom og nærings- og servicevirksomhet, garasjer o.l. 60 fig. 37 53 3)

Mellom gjesterom og trafikkert fellesgang/korridor med dørforbindelse 44 fig. 34

Boliger

Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje o.l. 60 fig. 37 48 1)

33


34

Forskrifter

Brann

Brannmotstand

Brannmotstanden til en konstruksjon angir sikkerhetsnivået,

den inneholder en bokstavkombinasjon samt et tall som angir

det antall minutter konstruksjonen skal motstå en brann.

Det er mange ulike kriterierer som kan oppfylles, enten

enkeltvis eller i kombinasjon, de mest brukte er: R, E, I og M.

R = angir at konstruksjonen er bærende.

E = for integritet/tetthet (dvs. ikke slippe igjennom

gass o.l.)

I = isolasjonsevne/temperaturstigning.

M = angir evne til å motstå en gitt mekanisk

påkjenning.

Dette fører til at f. eks. en ikke-bærende vegg som skal stå i

60 min. vil få betegnelsen EI 60. En seksjoneringsvegg som

er bærende, avskillende og skal motstå mekanisk påkjenning

vil dermed få f.eks. et REI-M 90-krav. En brannvegg skiller

ulike bygninger, og har minst et REI-M 120-krav. En seksjoneringsvegg

skiller internt i en bygning. De gamle betegnelsene

f.eks. B 30 og A 60 vil etterhvert taes ut, når

standarer som regulerer dette blir oppdatert.

Krav til sikkerhet ved brann

Teknisk forskrift sier at byggverk skal ha planløsning og utførelse

som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer

som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle

verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.

Veiledningen utdyper dette med at det må godtgjøres at har

tilfredsstillende utførelse når det gjelder:

• bæreevne og stabilitet

• antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk

• tilrettelegging for slokking av brann

• brannspredning mellom byggverk

• sikkerhet ved rømning

• tilgjengelighet for rednings- og slokkemannskap

Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres

på to måter:

• ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte

løsninger, f.eks. konstruksjoner som ved brannprøvning

er dokumentert å tilfredsstille brannmotstand / ytelsesnivå

gitt i veiledningen.

• ved analyse og / eller beregninger som dokumenterer at

sikkerheten mot brann er tilfredsstillende.

En branndimensjonering for å finne frem til brannmotstand for

de ulike bygningsdeler, utføres på følgende måte: Først finner

man aktuell risikoklasse (1 - 6) for bygget. Ut i fra risikoklasse

og antall etasjer finner vi brannklassen. Ved å gå inn i et

tabellverk, som man finner i veiledningen, finner man ut fra

brannklassen hvilken brannmotstand de bærende og de

avskillende konstruksjoner skal ha. Til slutt velger man

konstruksjoner og løsninger som tilfredsstiller ytelsesnivåene

for brannmotstand og overflater.

Virksomhet

Branndimensjonering

Risikoklasse

Veiledningen angir ikke hvordan bygningsdeler som vegger,

etasjeskillere osv. skal dimensjoneres og utføres. Slike anvisninger

finnes i standarder, Byggforskserien og ulike håndbøker.

Risikoklasser

Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og

helse, inndeles byggverk i risikoklasser (1 - 6) som legges til

grunn for å bestemme bl.a. bygningens brannklasse.

Risikoklasser for byggverk

Branndimensjonering

Ant. etg.

Brannklasse

Risikoklasse

Bygningsdel

Brannmotstand

Skillende

Bærende

• Risikoklasse 1 : Garasje, driftsbygning, skur m.m.

• Risikoklasse 2 : Industri, lager, kontor, parkeringshus

(2 el. flere etg.) m.m.

• Risikoklasse 3 : Barnehage, skole m.m.

• Risikoklasse 4 : Bolig, internat, omsorgsbolig m.m.

• Risikoklasse 5 : Salgs- og forsamlingslokale,

idrettshall m.m.

• Risikoklasse 6 : Sykehus og pleieanstalter,

overnattingssted, fengsel m.m.


Brannklasser

Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på

liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles

byggverk i fire ulike brannklasser. Byggverk i brannklasse 4,

som er den strengeste, vil kreve egen fullstendig dokumentasjon

av overensstemmelse med de enkelte kravene i forskriften,

det er som regel ikke tilstrekkelig å følge veiledningen.

Byggverk i brannklasse 1, 2 og 3 kan dokumenteres ved å bruke

veiledningen, der man blant annet finner nødvendig brannmotstand

for bærende og brannskillende konstruksjoner.

Risiko

klasse

1

2

3

4

5

6

Bygningers brannklasse

BKL 1

Antall etasjer

1 2 3 og 4 5 og flere

BKL 1

BKL 2

BKL 2

BKL 3

Brannklasser (BKL), hentet fra REN veiledning til Teknisk forskrift. Etasjehøyden

er begrenset til ca. 3 m. Veiledningen viser noen unntak fra disse brannklassene

Ytelsesnivå for bærende og skillende

bygningsdeler

I veiledningen finner vi at byggverk i brannklasse 1 og 2 skal

bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er

nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverk.

Bærende hovedsystem i brannklasse 3 og 4 skal utføres

slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne

gjennom et fullstendig brannforløp. Dette skyldes blant annet

at det kreves mer tid til rømning enn for bygninger i brannklasse

1 og 2, og at det må tas spesielt hensyn til sikkerheten

for rednings- og slokkemannskapene. Hvilket ytelsesnivå

som er nødvendig for bærende og skillende bygningsdeler

er vist i tabellene til høyre.

Bygningsdel

Bygningsdelers brannmotstand

Forskrifter

Brannklasse (BKL)

1 2 3

Bærende

hovedsystem R 30 R 60 R 90

Sekundære,bærende

bygningsdeler, etasjeskillere R 30 R 60 R 60

Trappeløp - R 30 R 30

Bærende bygningsdel

under øverste kjeller R 60 R 90 R 120

Krav til bærende byggningsdelers brannmotstand ut i fra brannklasse.

Hentet fra REN veiledning til Teknisk forskrift . Veiledningens fotnoter er

ikke gjenngitt.

Skillende

konstruksjoner

Branncellebegrensende

konstruksjon

Bygningsdelers brannmotstand

Brannklasse (BKL)

1 2 3

EI 30 EI 60 EI 60

Bygn.del som omslutter

trapperom, heissjakt, og EI 30 EI 60 EI 60

inst.sjakter over fl. plan

Heismaskinrom EI 60 EI 60 EI 60

Fyrrom for sentralvarmeanl.

eller varmluftsaggregat for EI 60 EI 60 EI 60

fast brensel

Nødvendig brannmotstand for bærende konstruksjoner i ulike brannklasser.

Fotnotene i REN veiledning er ikke gjenngitt.

35


36

Forskrifter

Brannspredning og røykspredning i byggverk

Byggverk skal oppdeles i brannseksjoner og brannceller slik

at brann- og røykspredning inne i byggverket reduseres eller

hindres. Maksimal størrelse på brannseksjoner og nødvendig

brannmotstand er avhengig av branncellens spesifikke brannbelastning.

Med unntak av enkelte salgslokaler og lager med

mye brennbare varer og innredning, vil de fleste brannceller

ha spesifikk brannbelastning under 400 MJ/m 2 . Det er viktig at

seksjoneringsvegger utføres nøyaktig med hensyn til tilslutning

til andre byningsdeler. En seksjoneringsvegg må i sin

helhet bestå av ubrennbare materialer og motstå mekanisk

påkjenning.

Bygningens

Seksjoneringsveggens brannmotstand

avhengig av spesifikk brannbelastning

brannklasse (MJ/m2 )

Under 400 400 - 600 Over 600

1 REI-M 90 REI-M 120 REI-M 180

2 og 3 REI-M 120 REI-M 180 REI-M 240

Største bruttoareal (m2 Spesifikk

brannbelastning

) pr. etasje

uten brannseksjonering

(MJ/m Normalt

Med brann- Sprinkler Brann-

2 )

alarmanlegg anlegg ventilasjon

over 400 800 1200 5000 uegnet

50 - 400 1200 1800 10000 4000

under 50 1800 2700 ubegrenset 10000

Brannspredning mellom byggverk

Mellom lave byggverk (møne- eller gesimshøyde under 9 m)

skal det være minst 8 m innbyrdes avstand, eller at de delene

som ligger nærmere, utføres med brannmotstand som branncellebegrensende

konstruksjon.

Konsekvensene ved brannspredning mellom høye bygninger

vil normalt være større enn til lave bygninger. Høye byggverk

(møne- eller gesimshøyde over 9 m) skal ha minst

8m avstand til annet byggverk, eller de må skilles med brannmotstand

som fremgår av tabellen under.

Spesifikk

brannbelastning Brannveggens nødvendige

(MJ/m 2 ) brannmotstad

inntil 400 REI-M 120

400 - 600 REI-M 180

600 - 800 REI-M 240

Oppsummering

Hovedintensjonen i brannforskriftene er å ivareta menneskers

sikkerhet. Tragisk nok viser all erfaring at de aller fleste som

omkommer i brannulykker, dør på grunn av røykforgiftning og

ikke på grunn av at de er blitt direkte utsatt for flammer.

Et menneske kan normalt ikke holde ut mer enn i 2 - 4 minutter

i sterk røykutvikling. Tette gjennomføringer og røykvarslere

er derfor kanskje de viktigste tiltak å iverksette for å unngå

ulykker i den mest kritiske fasen av en brann.

Endringene i plan- og bygningsloven og de nye tekniske forskriftene

vil neppe få særlig innvirkning på brannsikkerheten

dersom ikke byggebransjen (først og fremt planlegger og

utførende) samtidig gjør jobben skikkelig.

Det er innsiktsfull prosjektering, riktig teknisk og faglig utførelse,

samt holdninger til forebyggende tiltak som er og vil

være det som avgjør den totale brannsikkerheten i et bygg.

Valget mellom ulike typer ubrennbart isolasjonsmateriale

påvirker i de aller fleste tilfeller ikke brannsikkerheten. En

påstand om det motsatte kan bidra til å gi folk en falsk trygghetsfølelse.


Brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner

En stålkonstruksjon som utsettes for brann vil få en temperaturøkning.

Den lastbærende evnen til konstruksjonen vil dermed

bli redusert. For å beholde bæreevnen må stålkonstruksjonen

brannbeskyttes.

Ved dimensjonering av en stålkonstruksjon, må det tas hensyn

til hvordan stålet varmes opp under påvirkning av brann,

da fastheten i stålet reduseres ved økt temperatur. Med

Isover FireProtect system begrenses temperaturøkningen på

den bærende stålkonstruksjonen, og gjør dermed dette til et

meget effektivt system. Med Isover FireProtect system kan

bærende stålkonstruksjoner med brannmotstand opptil A 240

sikres i mer enn 4 timer.

Brannisolering av stål

System Isover FireProtect er godkjent av Nemko Certification.

Systemet består av spesialproduserte steinullplater som leveres

i to ulike densiteter. Produktene velges utfra konstruksjonens

krav til brannmotstand, krav til isolasjonstykkelse og mekanisk

styrke. Platene festes med spesialskruer eller tradisjonelle

sveisestifter.

Se for øvrig våre nettsider: www.glava.no eller be om spesialbrosjyre

Isover FireProtect for mer utfyllende informasjon.

37


38

Branntetting

Tetting av åpninger i brannklassifiserte

konstruksjoner

På de fleste større prosjekter bygges det konstruksjoner med

krav til brannmotstand, enten som branncellebegrensende

vegg eller etasjeskiller (EI 30, REI 30, EI 60, REI 60), seksjoneringsvegg

(REI-M 90) eller brannvegg (REI-M 120). I noen

tilfeller stilles det også krav til brannmotstand for tak. For å

oppnå total brannsikkerhet er det viktig at brannklassifiserte

bygningsdeler ikke har noen svake punkter som svekker konstruksjonens

totale brannmotstand.

Branntetting kan deles inn i fire områder:

• Kanalgjennomføringer

• Rørgjennomføringer

• Kabelgjennomføringer

• Fuger

I Glava’s sortiment finnes produkter som kan ivareta de fleste

oppgaver innen branntetting. Disse produktene er testet

etter gjeldende prøvningstandarder hos anerkjente brannlaboratorier.

Det er utarbeidet monteringsanvisninger som viser

hvordan produktene skal brukes i forskjellige konstruksjoner /

gjennomføringer.

Produkter / utførelse

Produktspektret omfatter støpbare masser, diverse fugemasser

og fugeskum, tetteremser og spesielle mansjetter for

plastrør. Branntetteproduktene monteres i veggen /dekket

enten alene eller i kombinasjon med mineralull som bakstopp.

På gjennomføringer vil det i de fleste tilfeller også være nødvendig

med isolasjon på rør / kanal for å ivareta kravet om

temperaturstigning.

Krav til utførende

Branntetting i konstruksjoner med brannmotstand til og med

60 minutter kan utføres av den entreprenør som utfører

gjennomføringen eller konstruksjonen. Dette kan være murer,

snekker, ventilasjonsentreprenør, rørlegger osv.

I brannskiller som har brannmotstand større enn 60 minutter

eller der det er "høy grad av systemkompleksitet" skal branntettingsarbeide

utføres av spesialfirma som innehar godkjenning

for fagområde UTF.270.2 (utførelse av bygningsmessig

brannsikring, tiltaksklasse 2).

Utførende må kjenne til monteringsanvisning for produktet og

følge denne slik at branntettingen virkelig oppnår den brannmotstand

som kreves.

Monteringsanvisningene finnes i vår brosjyre Branntetting, på

våre nettsider: www.glava.no.


Pustende himling i potet- og gulrotlager

Pustende himling er et system utviklet ved Norges

Landbrukshøgskole, hvor konstruksjonen tjener som både

som himling og luftinntak, ved at friskluften føres inn gjennom

hele takflaten. I tillegg vil konstrusjonsprinsippet gi fordelaktige

akustiske egenskaper.

Ved hjelp av avtrekksvifter gis lagerrommet et undertrykk.

Dette oppnår en ved å sløyfe plastfolie og himlingspanel og

bare benytte en luftåpen tekstilduk under glassullen.

Konstruksjonen over himlingen (dvs. tak, raft og gavlspiss)

må være så åpen som mulig, og fortrinnsvis med åpent møne.

Isolasjonen legges gjerne i to lag, et lag 200 mm plater

mellom bjelkene og et lag 100 mm matte på tvers av bjelkene.

Kostruksjonene som ligger nedenfor himlingen (dvs. gulv,

vegger, dører og vinduer) må være så åpne som mulig for å

forebygge falsk luft og overventilasjon i kulde og/eller vind.

Også veggen bør isoleres godt.

Med dette oppnås stabile klimaforhold, liten temperaturdifferanse

mellom gulv og himling og minimale luftbevegelser.

Dessuten reduseres varmetransmisjonstapet gjennom

himlingen. Luften kommer inn med meget liten hastighet og

ideelt fordelt over en stor flate. Konstruksjonen forvarmer inntaksluften.

På den tid det tar for luften å komme igjennom

glassullen har den nærmest oppnådd innetemperatur.

Pustende himlinger gir et ventilasjonsanlegg uten kanaler,

spjeld og regulator. Dette er en økonomisk fordel i tillegg til at

himlingen er rimeligere å bygge enn konvensjonelle himlinger

med trykkimpregnerte plater. Himlingen er dessuten

kondensfri og det er av stor betydning i lagrene hvor den

relative fuktigheten må ligge meget høyt. Uimpregnerte

trematerialer vil raskt ta skade hvis de benyttes som

innerkledning.

Pustende himling

Figuren viser konstruksjonsoppbygningen for en pustende himling

Glava Plate/Matte

Undergurt/Bjelkelag

Plastfolieremse

Lekt

Netting

Nedforing

Tekstilduk

Lekt

Poteter og gulrøtter legges gjerne i 400 kg’s kasser som stables

over hverandre i flere høyder. På grunn av kassestablene

bør en sørge for luftblanding ved å henge plastslanger ned

mellom kasserekkene. 25 mm Glava matte A 36 rulles ut på

toppen av de øverste kassene for å flytte temperaturskillet til

omgivelsene på oversiden av potetene.

En enkel plan, enkle konstruksjoner, forenklet fundamentering,

pustende himling og armert plastfolie som innvendig kledning i

lageret, gir lave byggeomkostninger, men samtidig en rasjonell

og driftsikker løsning.

Det vises forøvrig til publikasjoner utgitt av Norges

Landbrukshøgskole.

39


Isolering av tekniske installasjoner

Tekniske installasjoner i et bygg omfatter installasjoner som

er nødvendige for driften av bygget, slike som ventilasjonsanlegg,

varme- og kuldeanlegg, sanitæranlegg, etc. For å

sikre effektiv og forsvarlig drift av disse anleggene velger vi å

isolere enkeltkomponenter, rør og kanaler utifra termiske-,

lydmessige- og/eller brannmessige hensyn.

Isolering av ventilasjonskanaler

Et ventilasjonsanlegg har forgreninger i form av kanaler som

føres gjennom rom som ofte har ulik temperatur enn ventilasjonsluften.

For å sikre god energiøkonomisering, isolerer vi ventilasjonskanaler

som fører oppvarmet ventilasjonsluft gjennom

kalde rom. I en del tilfeller vil det også være fare for kondens

på innsiden av ventilasjonskanalen, dersom omgivelsene kjøler

den varme ventilasjonslufta til under duggpunktstemperaturen.

Utvendig isolering hindrer innvendig kondens samtidig

som kanalveggen fungerer som dampsperre.

Glava Lamellmatte er det ideelle produktet for termisk isolering

av ventilasjonskanaler. Tverrstilte lameller festet til en

solid glassfiberarmert alufolie gir produktet svært god trykkstyrke

og en pen overflate. Lamellmatten er enkel å montere

rundt sirkulære og rektangulære kanaler.

40

Tekniske installasjoner

Glava Lamellmatte på spirokanal

Der kald ventilasjonsluft føres gjennom oppvarmede rom er

det stor fare for kondens på utsiden av kanalen. Her er det

fordelaktig å benytte isolasjon med god diffusjonsmotstand i

hele isolasjonstykkelsen. Glavaflex ® cellegummi er bygget Nå

opp av elastomerer med stor diffusjonsmotstand som samtidig

utgjør lukkede celler i materialet. Materialstrukturen

hindrer langtids oppfuktning slik at de gode termiske egenskapene

opprettholdes over tid.

Støy fra ventilasjonsanlegg er et velkjent fenomen i bygninger.

Slik støy, eller ’uønsket’ lyd kan begrenses vesentlig ved

bruk av innvendig isolering av deler av kanalnettet, ved utvendig

kanalisolering samt ved bruk av lydfeller. Lydfeller

(eller lyddempere) er prefabrikerte enheter i ventilasjonsnettet

med større tverrsnitt enn tilsluttede kanaler. Det benyttes lydabsorberende

mineralull iform av innvendig kledning av

enheten og/eller baffler slik at støyen ’spises opp’ gjennom

lydfellen.

Både innemiljø og brannsikkerhet stiller strenge krav til lyddempende

isolasjonsmaterialer som skal benyttes innvendig i

kanaler.

Glava Lydfelleplate 2000 er plater av glassull belagt med sort

glassfibervev på platens ene side. Produktet skal benyttes for

innvendig isolering av lyddempere i kanalnett.

Denne lydfelleplaten innehar godkjenning fra Norges byggforskningsinstitutt

som innebærer at produktet har dokumenterte

egenskaper når det gjelder lydabsorbsjon, sikkerhet mot

brann, fibermedrivning og rengjøring.

Lydfelle (Auranor) og Glava Lydfelleplate 2000

Isolering av rør

Rør med varmt forbruksvann isoleres utifra energiøkonomiske

eller sikkerhetsmessige hensyn (overflatetemperatur).

Kalde rør isoleres for å hindre overflatekondens samtidig som

uønsket oppvarming av vannet forhindres.

Andre rørinstallasjoner er gjerne knyttet til varme- og kuldeanlegg,

hvor de samme hensyn som de ovennevnte ligger til

grunn for isoleringen.

Der det er fare for overflatekondens på kalde rør skal det

isoleres med Glavaflex cellegummi.

Glavaflex cellegummi

Cellegummi kan også benyttes på varme rør, men utifra

økonomiske hensyn er det ofte hensiktsmessig å benytte rørisolasjon

av mineralull, fortrinnsvis Glava Rørskåler, på varme

rør.


Glava Rørskål

Væskeførende rør er en velkjent støykilde i bygg. Ved termisk

isolering av rør, med bruk av Glava Rørskåler eller Glavaflex

cellegummi, vil en samtidig effektivt dempe lydutstrålingen fra

rør.

Branntekniske krav til rør- og kanalisolasjon

Veiledning til Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven

1997 stiller branntekniske krav til isolasjon som benyttes på

rør og ventilasjonskanaler. Avhengig av hvilken brannklasse

bygningen er i, om installasjonen befinner seg i en branncelle

og om branncellen er en rømningsvei eller ikke, skal

isolasjonen gjennom prøving og dokumentasjon oppfylle de

ulike krav (brennbarhet, overflateklasse, rørisolasjonsklasse)

som forskriftene setter ved det aktuelle bruksområdet.

For mer informasjon om brannteknisk klassifisering og

produktdokumentasjon for våre tekniske isolasjonsprodukter,

se våre brosjyrer for industri/VVS- isolering.

Isolering av tanker og beholdere

Lagringsopplegg for varmtvann i bygninger skal iht. Teknisk

forskrift isoleres for å ivareta energiøkonomiske hensyn.

Glava isolasjonsull er velegnet for bruk i f.eks. varmtvannsberedere.

Andre tanker og beholdere kan isoleres med Glava

Lamellmatte eller med en av våre nettingmatter.

Kaldtvannsbeholdere isoleres med Glavaflex cellegummi.

Kjølebehovet kan dermed minimeres samtidig som en

hindrer utvendig kondens.

Isolering av tank, Glavaflex

Tekniske installasjoner

Gjennomføringer og branntetting

Både ventilasjonsanlegg og sanitære anlegg har forgreninger

i form av kanaler og rør som perforerer vegger og dekker som

ofte har brannteknisk funksjon.

Installasjoner som vann- og avløpsrør, elektriske ledninger og

ventilasjonskanaler som føres gjennom brannklassifiserte

bygningsdeler, må ha en slik utførelse at bygningsdelens

brannmotstand ikke svekkes på grunn av gjennomføringen.

Utførelsen av en slik gjennomføring skal kunne dokumenteres

ved prøving etter Norsk Standard. For å kunne oppfylle

kriteriet over, er det ofte påkrevet å brannisolere kanalen eller

røret en viss lengde på hver side av gjennomføringen,

samtidig som utsparingen tettes med godkjent tetteprodukt.

Glava har både isolasjonsprodukter og branntetteprodukter

med dokumenterte løsninger for nettopp dette formålet.

Gjennomføring kanal og rør

Tekniske rom

Driftsenhetene til tekniske installasjoner, slike som pumper,

kjølemaskineri, aggregater etc. er som regel plassert i et eller

flere tekniske rom i bygget. For å kunne beskytte brukerne de

tilstøtende omgivelsene mot støy, må lydmessige hensyn

ivaretas ved utformingen av tekniske rom. Dette innebærer

bruk av ’flytende gulv’ og lydisolerende vegger og himlinger.

Ved å benytte glassullprodukter fra Glava i slike bygningselementer,

kan en ivareta gode lydmessige forhold i bygget.

Teknisk rom

Mer informasjon

For mer utførlig behandling av de omtalte emner, vil vi

henvise til vårt brosjyremateriell innenfor feltet industri/VVS

isolasjon. De enkelte brosjyrer kan bestilles på våre internettsider

eller fås tilsendt ved direkte henvendelse til Glava.

41


42

Systemhimlinger

Himling i næringsbygg

Himlingsplatene består av porøse materialer som tar opp lyd

og som monteres i tak og evt. på vegg. Porøse plater av

mineralull senker støynivået, reduserer etterklangstiden og

forbedrer romakustikken. Rommets bruksformål er viktig å

kartlegge for at de riktige "kravene" skal bli tilfredsstillt.

For at mennesker skal kunne trives og yte mest mulig i sin

daglige funksjon, må arbeidsmiljøet være tilfredsstillende med

tanke på både lyd- og lysmiljø. I dagens Norge er det 20 000

mennesker som er uføre på grunn av støyskader, og mange

hørselskadde og svaksynte har behov for god akustikk for å

kunne høre og oppfatte det som blir sagt.

Glava himlingsplater benyttes hovedsaklig i nedforede himlinger,

men kan også monteres rett i taket.

Nedsenkede himlinger

Himlingsplatene monteres i et opphengssystem av T-profiler.

Det finnes forskjellige typer profiler, alt fra store markerte

profiler, til opphengssystem der profilene er helt skult. Årsaken

til at man bruker nedforede himlinger kan være at man

ønsker å skjule tekniske installasjoner (som kanaler, rør og

elektriske anlegg), redusere romhøyden og ikke minst bedre

de akustiske forholdene.

"Rett i taket", himling uten nedforing

Det finnes en enkel og funksjonell løsning der platene monteres

direkte i taket. På dennen måten kan en oppnå å få en ny

dekorativ og lydabsorberende himling på kontoret, i trappeoppgangen

eller møtelokalet. Monteringen gjøres enklest i

trelekter, men spesielle festeløsninger gjør at platene eventuelt

kan festes direkte i gips eller betong.

Himlinger i yrkesbygg

I kontorlandskap er det behov for lydabsorbenter som har en

god absorpsjonsfaktor. For brukeren betyr trivsel, glede og en

effektiv arbeidsplass svært mye, og dette oppnås ved en

himling som gir optimale lyd- og lysforhold. Det er mineralullhimlinger

som gir de beste resultatene når det gjelder lydabsorpsjon,

men Glava leverer også våtpressede mineralfiberplater

som et rimelig alternativ i enkle miljøer.

Begge platetypene leveres med forskjellige overflater og

farger. I institusjonsbygg gjelder i første rekke de samme forhold

som i kontorbygg, men der det stilles spesielt strenge

krav til lydegenskaper og akustiske forhold, leveres det spesialprodukter.

Spesielt lydisolerende himlinger

Glava leverer himlingsplater som kombinerer lydisolering og

lydabsorpsjon. Disse er velegnet for å ta lydkrav mellom kontorer

som er avskilt med systemvegger

Buede himlinger

Buede produkter kan skape eller oppta nivåforskjeller. Dette

kan tilføre himlingen spennende arkitektoniske kvaliteter

og/eller utnytte hele takhøyden i deler hvor dette er ønskelig.

Himlinger med ekstra sterk overflate

Himlinger med en meget sterk glassfibervev som kan brukes

i mange type rom med høy belastning, som for eksempel

idrettsbygg og skoler.

Sorte himlinger

Glava leverer sorte mineralullhimlinger som er særskilt

beregnet til kinobygg, men kan også brukes i diskotek, nattklubber,

restauranter, lydstudio med mer. Platene leveres

med forskjellig tykkelse og kantutførelse

Hygiene himlinger

Det leveres spesialprodukter hvor det stilles høye krav til rengjøring

eller renromsklassifisering for bruk i næringsmiddelindustrien,

storkjøkken, sykehus, elektronikkindustri ol. Glavas

hygiene sortiment består av et komplett system av lydabsorbenter,

bæreprofiler, inspeksjonsluker, og belysning.

Produktsortimentet tilfredstiller ulike krav, fra det helt enkle og

opp til produkter som kan høytrykkspyles daglig.


Hyppige inspeksjoner

Det leveres systemer med nedfellbare løsninger. Dette gir

god tilgang til rommet over en nedsenket himling der det er

behov for hyppige inspeksjoner.

Garasjehimlinger

Hovedformålet med en garasjehimling er som regel varmeisolering

av overliggende rom. Sekundært vil det også gi en

akustisk støydemping av garasjen.

Himlingsplatene til dette formålet gir et vedlikeholdsfritt tak

med enten ufarget- eller hvit glassfibervev. De festes mekanisk

til underlaget eller henges i system under dekke, med

tilleggsisolasjon av Glava Plate A 36.

Tabellen under viser U-verdien ved forskjellige isolasjonstykkelser

i garasjehimling.

Total isolasjonstykkelse

(mm)

U-verdien i garasjehimling

U-verdi

(W/m 2 K)

A36 B 39

50 0,58 (kun Akuduk)

50 + 50 0,33 0,34

50 + 100 0,23 0,24

50 + 150 0,18 0,19

50 + 200 0,14 0,15

50 + 250 0,12 0,13

Lydabsorbenter

Systemshimlinger

Vi leverer sorte mineralull absorbenter innsveiset i plast eller

med sort glassfibervev, til bruk som lydabsorbenter over spaltepanel,

perforerte metallkassetter eller gipshimlinger. Vi leverer

også veggabsorbenter i forskjelllig tykkelse og i ulike overflater.

De kan leveres for innramming i tre eller metall, men

også for skjult system.

Våre himlinger og systemer oppfyller mange funksjoner, med

rask montasje og prefabrikerte løsninger for "rent bygg" i

byggeperioden, samtidig som produktene er miljøklassifiserte.

I tillegg skaper de akustiske platene et godt lydmiljø.

For mer informasjon viser vi til spesialbrosjyrer vedrørende

himlinger, eller våre internettsider: www.glava.no.

43


44

Støydemping i industribygg

Avskjerming / innbygging av støykilder

Innbygging av støykilder kan benyttes som tiltak mot støy i

industrilokaler, kontorlandskap eller andre steder der

maskiner eller utstyr lager generende lyd.

Størrelsen på innkapslingen må bestemmes ut i fra blant

annet plassforhold, tilgjengelighet for inspeksjon og ønsket

støydempning.

Selve avskjermingen eller innkapslingen kan gjøres på ulike

måter:

1. Avskjerming av støykilden

2. Innkapsling av støykilden

3. Kontrollrom, "innbygging" av operatøren (ikke støykilden)

Støyavskjærming kan utføres som skyvevegg med oppheng i takskinner eller

med hjul som forenkler flyttingen.

Avskjerming av støykilden

Støykilden avskjermes ved å sette opp en skjerm mellom

støykilden og mottakeren. For at en slik skjerm skal bli mest

mulig effektiv, bør en ta hensyn til følgende:

• Skjermen bør plasseres så nær støykilden som

mulig. I noen tilfeller vil plassering nær mottakeren

være et alternativ, men da vil et mye større areal ikke

være lydavskjermet.

• Lag den så høy som praktisk mulig. Skjermen må

som et minimum være så høy at den bryter siktlinjen

mellom lydkilde og mottaker. Den bør også være så

bred at lydoverføringen rundt skjermen er ubetydelig

i forhold til den lyden som går over skjermen.

• Skjermen dekkes med et absorberende materiale,

spesielt den siden som vender mot støykilden.

• Hindre refleksjon fra tilstøtende flater. Reflekterende

vegg- og takflater i nærheten av skjermen vil

reflektere lyden. Disse flatene bør kles med et lyd -

absorberende materiale.

• Rommet bør ha mest mulig absorpsjon, spesielt i

taket (se side 40 og 41 Akustiske himlinger).

For ytterligere informasjon og beregning av skjermdempningen,

se NBI byggdetaljblad G 421.423

Innkapsling av støykilden

Størrelsen på innkapslingen

Innkapslingen bør tilpasses ut fra plassforhold, tilgjengelighet

for inspeksjoner, nødvendig ventilasjonsmulighet o.l .

Maskiner og liknende som blir innbygd, har i svært mange tilfeller

behov for ventilasjon. Dette for å hindre overoppheting

og andre driftsproblemer på grunn av for høye temperaturer.

Oppbygning av innkapslingsvegg

En vanlig oppbygning er en enkeltveggkonstruksjon der en

har en åpen lydabsorberende konstruksjon mot lydkilden og

en tett platekledning på den andre siden. På det tette platelaget

kan det med fordel påføres et viskoelastisk dempebelegg,

som fåes i selvklebende form eller for påstrykning /

påsprøytning. På metallplater bør beleggets tykkelse være

minst like stor som platetykkelsen. Lydabsorbenten bør være

minimum 50 mm Glava Lydplate. Isolasjonen kan med fordel

beskyttes med en utenforliggende duk (glassfiberduk, polyesterduk

e.l. f.eks. Glava Lydfelleplate). Er det behov for

mekanisk beskyttelse, kan man benytte spaltepanel, netting,

strekkmetall eller perforerte plater (minimum 25 % perforering).

Det tette platelaget bør være tyngst mulig, med et størst

mulig forhold mellom E-modul og densitet.

Figuren viser oppbygningen av en innkapslingsvegg

Tett platelag

Dempebelegg

Glava Plate/Matte

Stenderverk

Duk

Perforert kledning

Ønskes bedre lyddempning bør det benyttes tette platelag på

hver side. Du kan da bruke standard isolasjonsprodukter

(A 36 eller B 39), som vil gi like god lydreduksjon når

isolasjonstykkelsen er over 50 mm.


Støydemping av maskiner

Lufttetting

Utettheter reduserer lydisoleringsegenskapene betraktelig.

Sørg for god tetting ved rør- og akselgjennomføringer, tilslutninger

til andre bygningsdeler, mellom elementer og ved

luker og dører. God fugetetting er derfor meget viktig for å

oppnå optimal lyddempning. Det beste vil være elastisk fugemasse

(f.eks. akrylmasse).

For øvrig vises det til NBI byggdetaljblad 421.424 for ytterligere

informasjon.

Det kan være enkelt å sikre adkomst til maskin eller prosess for kontroll,

service og vedlikehold

Kontrollrom

Lydisolerte rom benyttes der maskinoperatører og kontrollører

må oppholde seg i støyende produksjonslokaler, eller de

kan også brukes som hvilerom og små kontorer. Rommene

bygges som helt separate konstruksjoner.

Lydisolerte rom må ikke utelukke andre støyreduserende tiltak

(f.eks. avskjerming og innbygging, regulering av etterklangstiden,

utenfor kontrollrommet).

Etterklangstiden i rommet bør være kortest mulig. Dette kan

oppnås ved å benytte lydabsorberende overflater som

himlingsplater som beskrevet under Systemhimlinger side

42 og 43.

Oppbygning

Muligheten er mange i forhold til valg av materialer. Massive

vegger kan bygges som vist på side 8 og 9. Lettvegger som

vises på side 20 og 21 vil sannsynligvis være det enkleste, og

det kan oppnås meget god lydreduksjon med dobbelt

stenderverk med dobbel platekledning.

Mineralull bør brukes som lydabsorberende materiale. Benytt

vanlig bygningsisolasjon. Ved tykkelser over 5 cm kan B 39

brukes, til fordel for A 36 pga. økonomiske hensyn, fordi dette

gir et likeverdig lydmessig resultat.

Sammenbygningsdetaljene må utføres nøyaktig slik at luftlekkasjer

ikke oppstår.

Se for øvrig NBI byggdetaljer 527.301.

Støydemping av maskiner

Ferdige systemer

Det finnes også ferdige systemer som er beregnet til innbygging

av ulike støykilder og til oppbygning av kontrollrom.

Vibrasjonsdempning

Maskiner overfører i de fleste tilfeller vibrasjonsenergi til

fundament eller tilknyttede bygningsdeler. Vibrasjonene forplanter

seg i bygningskroppen og som igjen avstråler støy.

Når dette bidraget (som vi kaller strukturlyd) overgår eller er

tilsvarende luftlydbidraget gjennom innkapslingen, vil innkapslingens

dempningsvirkning reduseres. Strukturlydbidraget

kan ved elastisk opplagring reduseres betrakelig.

Dette er spesielt viktig der maskinen er tung (sett i forhold til

underlaget) eller der hvor man har direkte mekanisk forbindelse

med skillekonstruksjonen.

Vibrasjonsisolering kan utføres ved hjelp av f.eks. stålfjærer

eller gummibaserte isolatorer. Stålfjærer vil være en god

løsning der hvor vibrasjonskilden har lave turtall. Den gummibaserte

isolatoren er forøvrig den mest brukte, da gummi

er meget godt egnet på grunn av stor indre dempning. Vær

oppmerksom på at gummi blir stivere ved lavere temperatur,

og dermed ikke fungere som ved normal romtemperatur.

Neopren er det vanligste gummimaterialet i vibrasjonsisolatorer.

For at materialet skal fungere vibrasjonsdempende

må det ha deformasjonsmulighet ved lastpåvirkning. Derfor

vil en tilfeldig valgt massiv gummimatte ikke være egnet.

Riflede matter som lett deformeres vil dermed være mer

vibrasjonsdempende. Se for øvrig NBI Byggdetaljblad A

550.501.

Innbygginger kan skreddersys med tak, vegger og gulv for mange bruksområder

45


Logistikk

Logistikk er et viktig arbeidsområde som stadig flere i byggebransjen

ser verdien av å ivareta best mulig. Logistikk eller

MA-kostnadene har hatt en tendens til å øke raskere enn

produksjonskostnadene. Det ligger derfor stor besparelser i

god planlegging, riktig innkjøp og fornuftig valg og håndtering

av materialer. Ensidig fokusering på prisen på produktene gir

raskt høyere totalkostnader.

Innkjøpsprisen er bare toppen av isfjellet i forhold til de totale kostnadene. Ved

valg av Glavas produkter vil de totale isolasjonskostnadene reduseres.

Leveringer

På byggeplassen losses og internhånteres store volumer og

mengder med materialer på begrensede flater. Risikoen for

skader ved internhåndteringen er stor.

En leveranse som skal fungere skal oppfylle følgende krav:

• Riktig produkt

• Riktig mengde

• Riktig tid

• Riktig sted

Den distribusjon som gir de laveste totalkostnadene er alltid

den riktige. Problemet er å finne den riktige distribusjonsformen

for ulike typer byggeprosjekter. Kravene på leveranser

varierer kraftig, noe som medfører at det kan være vanskelig

å avgjøre om materialene skal leveres direkte fra fabrikk eller

via en byggevareforretning / grossist.

Å levere materialer fra fabrikken til en byggevareforretning/grossist

og siden videre til byggeplassen gir i

mange tilfeller den beste totaløkonomien. Fordelene kan

være muligheter for samlasting av flere typer byggematerialer

som er merket pr. etasje, pr. leilighet o.s.v. Andre fordeler kan

være bedre kontroll, bedre lagring, sikrere leveranser, mindre

behov for lagringsplass på byggeplassen samt redusert risiko

for tyveri.

46

Logistikk

Produksjon

Interessen for å rasjonalisere leveransene og håndteringen

av materialer på byggeplassen er stor. I industribedrifter har

man sett at det er mulig å oppnå betydelige besparelser på

dette området. Sammenligninger mellom industribedrifter og

byggeplasser viser at byggenæringen også kan oppnå store

gevinster. Men utfordringene er stor. I en industribedrift kan

sluttproduktet flyttes på, mens selve produksjonen er stasjonær.

I byggenæringen er forholdet omvendt. Her må man

opprette en industri på hver byggeplass hvor det ønskes et

sluttprodukt. Og byggeplassen som en industribedrift endres

fra dag til dag med ujevn materialtilførsel. Dette gjør hver byggeplass

unik, samtidig som det er både dyrt og vanskelig å

gjennomføre en automatisering av produksjonen.

Konstruksjonstilpassede produkter fra Glava

Det er stadig mer fokusering på produkter som er mest mulig

konstruksjonstilpassede. Produkter som passer rett inn i

konstruksjonen gir et minimum av kapp og spill og rasjonell

montasje.

B39 isolasjon brukes gjerne i innvendige vegger

Glava Veggmatte er et eksempel på et standardprodukt som

er eksakt tilpasset vanlig normal stenderhøyde. Produktet

leveres ferdig tilpasset stenderhøyden både for innvendige og

utvendige vegger. Glava Multi Matte er et alternativ til Glava

Veggmatte for innvendige vegger og for isolering av yttervegger.

Ved levering av ruller kan lengden tilpasses ønsket vegghøyde.

Slike tilpassede spesiallengder krever minstekvantum

og ofte tillegg i pris, men veies opp av redusert spill og rask

montering.

For innvendige vegger hvor det foreligger et lyd- og brannkrav

velges ofte B 39 isolasjon. Glava har f.eks. et bredt spekter av

stålstenderisolasjon i både plater og ruller hvor bruk av B 39

isolasjon er mest kostnadsbesparende.

Som et godt alternativ til ferdig konstruksjonstilpassede

produkter og spesiallengder er bruk av Glava Skjærebord.

Isolasjon som skal tilpasses og skjæres i spesielle format i

større like mengder f.eks. over og under vindu i større bygg

gir igjen redusert spill og rasjonell montasje ved bruk av Glava

Skjærebord og Rulleholder og Glava ruller som isolasjonsvalg.


Komprimering

Glava isolasjon komprimeres ved pakking. Produktene har

dermed et mye lavere transport, håndterings- og lagringsvolum

enn bruksvolum. For Glava ruller helt ned i 1/4 av

bruksvolumet. Glava har mest isolasjon i pakkene og gir det

laveste pakkeantallet på byggeplassen sammenlignet med

annen mineralull.

Håndteringssystemer – Glava Storkolli

En viktig del av logistikken på byggeplassen er håndtering og

mellomlagring av isolasjonsmaterialer. Isolasjon tar plass.

Det er mye å tjene på rasjonell håndtering. Lossing av varer

skal skje raskt og mellomlagringen skal gå smidig og ikke ta

opp for mye plass. Interntransport til stedet hvor montering

skal foregå eller til et nytt sted for mellomlagring skal gå fort

og uten problemer. Glava Storkolli ivaretar disse behovene.

Engangspallen på 1,2 m x 1,2 m med optimalt komprimerte

produkter gir maksimalt innhold på pallen. Pallehøyde er

ca. 2,45 m for både Glava Storkolli plater og Glava Storkolli

ruller. Storkolli plater: 16 pk. pr. pall. Storkolli ruller: 24 pk.

pr. pall.

Glava Storkolli innebærer en rekke fordeler:

Logistikk

• Rasjonell og tidsbesparende lagring og håndtering.

• Bedre orden og oversikt på byggeplassen.

• Redusert svinn, spill og skade.

• Værbestandig to trinn tetting som tåler midlertidig

utelagring.

Selve storkollikonseptet er bygd opp av moduler på fire

enkeltpakker som holdes sammen ved hjelp av en plastbanderull.

Glava Storkolli ruller består av 6 slike 4 pakninger.

Byggeplassene opplever håndteringsmessige fordeler med

selve 4 pakningen som når den tas fra pallen og “bikkes” bortover.

47


48

Logistikk

Skjærebord

Skjærebord blir for flere og flere et uunnværlig hjelpemiddel

og arbeidsredskap på byggeplassen. Som bl.a. en del av

HMS-arbeidet har flere entreprenører uttalt at skjærebord

skal tas i bruk på alle byggeplasser.

Fordeler med Glava Skjærebord:

• Rask montering

• Gir best mulig utnyttelse av isolasjonsmaterialet og minst

mulig kapp og spill.

• Best mulig isolasjonsresultat med rette, eksakte snitt.

• God og riktig arbeidsstilling ved skjæring og kutting av

isolasjonen. Imøtekommer HMS krav på byggeplassen.

• Rent bygg.

Glava Skjærebord er sammenleggbart og produsert i aluminium.

Bordet veier lite og er lett å ta med seg. Ved bruk av

rulleprodukter anvendes Glava Rulleholder. Bruk av rulleprodukter

gir for øvrig maksimal utnyttelse av isolasjonsmaterialet,

og gir et minimum av kapp og spill. Montert på bordet

er også utfellbare vinger med målangivelse. Spesialkniv i

herdet stål medfølger.

Avfall på byggeplass

Glava A/S har en enhetlig miljøprofil. Som en del av denne

miljøprofilen arbeider vi for å redusere avfallet fra våre

produkter på byggeplassen, likeledes hånderingen av dette.

Returordning

Byggeplassen kan gjøre en avtale med Glava A/S om retur av

glassull avfall, såfremt dette er rent og tørt. Vi stiller svært

strenge krav ved gjenvinning, da rent kapp benyttes i vår

fremstilling av blåseull. Avfallet må være sortert i lukkete

Glava Retursekker og ikke inneholde annet enn glassull. Det

må ikke forekomme papir, plast, spiker, tre og liknende i

returen, heller ikke belagte glassullplater.

Avfallsreduksjon

Avfall kan oppstå under isoleringsarbeidet eller når isolasjonen

av ulike årsaker ødelegges. Produkter av glassull har

heldigvis egenskaper som gjør at lite ender som avfall.

Redusert kapp og spill

• Konstruksjonstilpassete produkter, som for eksempel

Glava Veggmatte.

• Isolasjon i rullelengder tilpasset med riktig skjæreutstyr

som Glava Skjærebord.

• Glava Storkolli tar vare på isolasjonen. God emballering

gir trygg transport og sikrere lagring og håndtering.

Ansvarlige for innkjøp kan også gjøre sitt ved å bestille rett

vare, til rett tid i rett mengde.

Avfallshåndtering

Glassull som avfall ansees ikke som noe problem på de

fleste byggeplasser. Kapp og spill av glassull utgjør en liten

vektprosent i forhold til det samlede avfall fra de ulike avfallsfraksjoner.

I Nasjonal Handlingsplan for Bygg og Anleggsavfall er aspektet

med avfall av isolasjons nedprioritet. Isolasjonsavfall har

liten betydning sammenlignet med andre avfallsfraksjoner fra

byggeplasser. Rapporten prioriterer tiltak på isolasjonsavfall på

10ende og siste plass og uttrykker også tvil om det er miljømessig

hensiktsmessig å ivareta dette avfallet.

Når glassullavfall dumpes i containeren sammen med andre

tyngre materialer klemmes det sammen og omfanget kan

redusereres kraftig. Det er ikke kjent at mineralull og dermed

glassull bidrar til forurensning ved deponering.


En miljøvennlig bygning er en godt isolert bygning

Isolasjon er et av samfunnets viktigste miljøprodukter.

Fremtiden krever at vi tar bedre vare på energien og forurenser

mindre. Vårt felles ytre miljø er kanskje det viktigste av alt.

God og riktig isolering kan kombinere egne personlige

interesser og fordeler, som reduserte fyringsutgifter og stabil

innetemperatur året rundt, med et felles mål som miljøvern.

Energisparing

Når isolasjonen er på plass i en bygningskonstruksjon spares

den energien, som gikk med til produksjon, inn mange

ganger iløpet av kort tid. Derfor har hele samfunnet, så vel

som den enkelte, store fordeler av at alle bygninger er godt og

riktig isolert. Energisparing betyr også at vi kan beholde mer

ren urørt natur, som brusende fossefall og naturskjønne vassdrag.

Drivhuseffekt

Det finnes ulike oppfatninger om årsaken til vår tids klimaendringer.

En del forskere mener å kunne påvise sammenheng

mellom disse endringene og anvendelse av fossilt

brensel. Forurensing, drivhuseffekt og andre uheldige sider

ved bl.a. oppvarming av bygninger kan reduseres ved bruk av

isolasjon, slik at man minsker fyringsbehovet.

Glava isolasjon er en del av naturens kretsløp

Fra glasskår til glassull. Glava produseres av en stor del av

resirkulert glass. Glasset som kastes i igloene blir til førsteklasses

isolasjon. På den måten blir våre produkter en del av

det miljøvennlige kretsløpet.

Miljø

Miljøvennlig transport

Glava isolasjon har kvaliteter som gjør det mulig å komprimere

produktet ved pakking. Med en midlertidig reduksjon

ned til 1/4 av bruksvolumet minskes transportbehovet kraftig.

Det betyr at Glava gjør sitt for å redusere forurensingen langs

våre veier.

Lyd og støyforurensing

Glava isolasjon har utmerkede, støyabsorberende egenskaper.

I etasjeskillere og vegger benyttes glassull med de

beste resultater.

49


50

Dokumentasjon / internett

www.glava.no

er adressen til mer kunnskap i byggebransjen. På våre nettsider

finner du omfattende informasjon om isolasjon og isolasjonsprodukter

av glassull, skumplast og cellegummi.

Hvordan de fungerer i bygningskonstruksjoner, i bakken, i

tekniske anlegg og i himlinger. Les om energisparing og støyreduksjon,

om hvordan du isolerer mot brann og kondens, om

forskrifter og teori med mer. Du kan velge mellom flere hundre

sider som omhandler blant annet dette:

• Produktdata og produktutvalg

• Sertifiseringslisenser og godkjenninger

• Dokumentasjon

• Monteringsbeskrivelser

• Bruksområder

• Konstruksjonsløsninger

• Beregningsprogrammer

• Glava og Miljøet

• HMS

• Spørsmål og svar - de mest stilte spørsmål

• Produktnytt

• Linker og adresser

• Brosjyrebank

Sidene omhandler informasjon for den profesjonelle bruker

innenfor produktområdene bygg, industri/VVS/VA og

himlinger.

Dokumentasjon

Vi har samlet produktteknisk dokumentasjon for bygg i egen

ringperm. Katalogen har løsbladsystem og følgende innhold:

• Sertifikater

• Tekniske produktdatablad, ubrennbarhet

• Branngodkjennelser / lisenser og

monteringsanvisninger

• Lyddata og lydtekniske løsninger

• HMS-datablad

• Teknisk godkjennelser

Katalogen kan du få ved å henvende deg til oss.


Varmeisolering

• Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, kap.

VIII Miljø og helse, § 8-2 Energibruk

• REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven

1997, kap. VIII Miljø og helse, § 8-2 Energibruk

• Byggforskserien Byggdetaljer, Norges byggforsknings-

institutt

• Byggforskserien Byggforvaltning, Norges byggforskningsinstitutt

• Trehus, Håndbok 45; Byggforsk 1997

• NS 3031 Varmeisolering; Beregning av bygningers

energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon;

1987

• NS-EN ISO 6946 Bygningskomponenter og -elementer;

Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient;

Beregningsmetode; 1997

• NS 8046 Varmeisolering - Bestemmelse av praktisk

varmekonduktivitet for materialer

• Varme- og klimateknikk, Grundbog; danvak; 1991

• BRANN og LYD Konstruksjoner, Glava 1998

• Enøk i bygninger; SINTEF mm. 1994

Lydisolering

• Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, kap.

VIII Miljø og helse, § 8-4 Lydforhold og vibrasjoner

• REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygnings-

loven 1997, kap. VIII Miljø og helse, § 8-4 Lydforhold

og vibrasjoner

• NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av

ulike bygningstyper; 1997

• Byggforskserien Byggdetaljer, Norges byggforsknings-

institutt

• Byggforskserien Byggforvaltning, Norges byggforskningsinstitutt

• Trehus, Håndbok 45; Byggforsk 1997

• Isoleringens inverkan på ljudisoleringen för lätte vägger

och bjälkelag, Lunds Tekniska Högskola 1997

Brannisolering

Litteraturhenvisninger

• Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, kap.

VII Personlig og materiell sikkerhet

• REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygnings-

loven 1997, kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

• Byggforskserien Byggdetaljer, Norges byggforsknings-

institutt

• Byggforskserien Byggforvaltning, Norges byggforskningsinstitutt

• NS 3904 Brannteknisk prøvning av bygnings-

konstruksjoner; 1977

• NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer,

bygningsdeler, kledninger og overflater; 1997

• Gyproc Håndbok 1997

• Prosjekteringsveiledning 2.1 og 2.2 fra Norgips 1998

• BRANN og LYD Konstruksjoner, Glava 1998

• BRANTETTING, Glava 1997

• Brannfysikk fra teori til praksis, Guttorm Liebe, Norges

brannskole 1995

• Brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner,

Glava 2000

Generelt

• BOLIGISOLERING, Glava 1999

• NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger;

1986

• ISOLERING I BAKKEN med Styrofoam AVANSE , Glava

1998

• Forskrift til plan- og bygningsloven om saksbehandling

og kontroll 1997

• Murkatalogen.

• STYROFOAM, Løsninger 2000

51


GLAVA A/S – OSLO

Fridtjof Nansens vei 14

Postboks 5017 Majorstua, 0301 Oslo

Tlf. 22 93 17 00. Fax 22 93 17 77

e-post: glava.oslo@glava.no

Internett: www.glava.no

Grønn ordrefax: 800 33 915

MARKEDSFØRING, KUNDESERVICE, SALG

Ny adresse i Oslo fra januar 2002

Sandakerveien 24C, D11

Postboks 4461 Nydalen, 0404 Oslo

Tlf. 22 38 67 00 Fax 22 38 67 77

e-post: glava.oslo@glava.no

Internett: www.glava.no

Grønn ordrefax: 800 33 915

PRODUKSJON

GLAVA A/S – ASKIM GLAVA A/S – STJØRDAL

Nybråtvn. 2 Havneveien 14

Postboks F, 1801 Askim 7500 Stjørdal

Tlf. 69 81 84 00. Fax 69 81 84 78 Tlf. 74 83 18 00. Fax 74 83 18 11

Avd.kontorer Tlf. Fax

GLAVA – Stjørdal 74 83 18 00 74 83 18 22

Grønn ordrefax: 800 80 444

GLAVA – Bergen 55 29 05 00 55 29 05 12

GLAVA – Stavanger 51 53 41 50 51 56 74 74

GLAVA – Kristansand 38 10 71 00 38 10 71 01

09. 01 15.000 Reclamo Grafisk Senter. Trykket på miljøpapir

More magazines by this user
Similar magazines