September - Politi forum

politiforum.07.no

September - Politi forum

18.09.2009

løssalg

kr 55,-

Nr 9

STORBERGETS BEVISMATERIALE


Intern minuttpris 0,-

Minuttpris 0,37

SMS 0,37

Data per MB 0,94


TØFF TID

Ingelin Killengreen har bak seg ett av sine tøffeste år. Men hun vant over kreften.

Og hun vant et forlenget åremål som politidirektør. Og hun fikk en forhandlingsløsning

i politikonflikten.

18 10

STORSLÅTTE FLYTTEPLANER

Ingelin Killengreen og Hans Sverre Sjøvold vil samlokalisere

Politidirektoratet, Politihøgskolen og Spesialseksjonen

i Oslo på Sogn.

– EN PROVOKASJON MOT SAMFUNNET

Asylsøkeren er tatt 14 ganger for salg av narkotika, men

går fortsatt fri, til tross for at det ligger et utvisningsvedtak

på mannen. Nå raser politikerne mens politiet fortviler.

28

20

INNHOLD

5 | Hund avslører voldtektsforbrytere

12 | Bratt og flott start

14 | – Disse jentene er idealstudenter

34 | Kadaverdisiplin i USA

48 | El-bilen Ella lader opp

FASTE SIDER

40 | Innlegg og debatt

44 | Arne meinar

46 | Politijuss

47 | Folkestad

50 | Vår skjeve verden

51 | PFFU

INDEX

DÅRLIG SIKKERHET

Bak i politiets cellebiler er det ikke spor av bilbelter.

Likevel har politiet handlet inn 51 slike biler på halvannet år.

DNA-SUKSESS

Ett år og en dag etter at DNA-reformen ble dratt i gang av

justisministeren, markerte Sentrum politistasjon i Oslo de

100 første treff på biologiske spor funnet på åsteder.

16

42

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3


KOLOFON LEDER

UTGIVER

Politiets Fellesforbund

Møllergt. 39, 0179 Oslo

Tel: 23 16 31 00

Fax: 23 16 31 40

ANSVARLIG REDAKTØR

Ole Martin Mortvedt

Mobil: 920 52 127

redaktor@pf.no

JOURNALIST

Thomas Berg

Tel: 23 16 31 64

Mobil: 419 19 015

thomas.berg@pf.no

MARKEDSKONSULENT

Ida Follerås

Tel: 23 16 31 66

Mobil: 920 77 112

ida@pf.no

INTERNETTSIDE

www.politiforum.no

FRISTER

Innlevering av stoff til nr. 10 | 2009

sendes på mail til redaksjonen

innen 07.10.09

ADRESSEFORANDRINGER

adresse@pf.no

DESIGN, PRODUKSJON

upstruct berlin oslo as

TRYKK

Aktietrykkeriet

REDAKSJON AVSLUTTET 10.09.09

Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse

99. ÅRGANG

Forside: Storbergets bevismateriale

Foto: Thomas Berg

ISSN: 1500-6921

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

4 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

Hvorfor er det få

søkere til topplederstillinger

i politiet?

Vi ser det igjen. En topplederstilling i

politiet tiltrekker seg få søkere når den

blir lyst ledig. I skrivende stund er ikke

ny PST-sjef utnevnt etter Jørn Holme.

Det er på tide at politisk og administrativ

ledelse i politiet nøye tenker

gjennom hvilke signaler som er

sendt ut de senere år, og hva som

er årsaken til at så få søker. Mens

Domstoladministrasjonen melder om

godt med kvalifiserte søkere av begge

kjønn, opplever politiet det motsatte.

Til tross for sterkt ønske om flere

kvinner i topplederstillingene, opptrer

de i liten grad på de for øvrig korte

søkerlistene.

Aftenposten er i en leder av 18.

august uenig i Politiets Fellesforbunds

kritikk av justisminister Knut

Storberget for at han tydeligvis har

oppfordret Janne Kristiansen til å søke

PST-stillingen. Aftenposten fremhever

at det trengs noe spesielt av en PST-sjef

i vår tid, og mer enn antyder at søkere

med tradisjonell politifaglig bakgrunn

har feil «profil». Medietrening og

samfunnsengasjement er viktige kvalifikasjoner

mener Aftenposten. Avisen

kunne også lagt til lederkompetanse,

politisk forståelse og god kunnskap

om internasjonale forhold. Listen over

gode ønskede kvalifikasjoner er i utlysingsteksten

meget lengre.

Poenget er at det blir helt meningsløst

å lage omfattende utlysingstekster,

når omgivelsene vet at den som til slutt

blir ansatt har fått en telefon på forhånd.

Denne gang fra Knut Storberget,

men oftest fra politidirektør Ingelin

Killengreen, trolig i samråd med statsråden.

For å få flere godt kvalifiserte

søkere til topplederstillinger i politiet

må man vise omgivelsene at det er en

reell prosess. Det er gått så langt at de

som kjenner systemet ikke lenger tar

utlysingstekster til topplederstillinger i

politiet på alvor. Man sitter stille, og

håper at telefonen ringer. Alternativt

posisjonerer man seg på et tidligere

stadium for komme inn i den innerste

krets. Dagens praksis er ødeleggende

for rekrutteringen til topplederstillinger

i politiet. Praksisen vi gjentatte

ganger har sett utelukker andre enn de

som er kjent av noen få. Det er alvorlig

for muligheten til å kunne finne riktig

kvinne eller mann. Situasjonen er at de

aller fleste holder seg unna fordi at de

ikke blir behandlet på en fair måte.

Ett annet moment er på hvilken

måte Justisdepartementet gjennomfører

et intervju av kandidatene til

PST-stillingen på. Hvilken grundighet

blir lagt for dagen når det offentlig er

kjent hvem justisministeren ønsker?

Det er en fare for at hele prosessen blir

et spill. Politietaten fortjener ikke det.

Og det fortjener ikke samfunnet som

betaler moroa.

Vi må få en endring i dette som må

starte hos justisministeren. Fra denne

spalte har jeg en rekke ganger påpekt

rekrutteringsproblemet til topplederstillinger

i politiet. En ny stortingsperiode

bør markere en ny giv for å få

mange og gode søkere til de viktige

topplederstillingene.


Knut Storberget har gjennom hele sin

periode som justisminister hatt høy fokus

på vold i nære relasjoner og utviklingen

av nytt DNA-register.

Politihunden Kustmarkens Rasko er

en av politiets siste metoder i kampen

mot voldtektsforbrytere. Totalt er det

i Norge utdannet fem hunder av denne

typen som har hovedfokus på nedgravde

objekter og voldtekter.

– På snaue tre måneder har vi vært med

på å undersøke 15 objekter. Hovedsakelig

dreier det seg om voldtektssaker, men vi

har også vært involvert i en drapssak, sier

fagansvarlig ved hundetjenesten i Oslo,

Kai Iversen.

Stor intereSSe

Kai Iversen har jobbet med hund i politiet

nesten i hele sin karriere. Etter at han fikk

hunden Kustmarkens Rasko godkjent i

juni, har politiet fått et nytt verktøy.

– Vi har merket at etterspørselen

etter bistand i voldtektssaker er stor.

Samarbeidet med krimteknikere i Oslo og

på Kripos har vært god. Men jeg tror ikke

alle landets politidistrikter er klar over

at det finnes hunder som kan benyttes

i denne type saker, sier Kai Iversen.

Iversen og Kustmarkens Rasko var

nylig med på etterforskningen av en

voldtektssak i Sandefjord. Resultatet var

overbevisende.

– Hunden markerte og krimteknikerne

fikk med seg det de trengte. Prøvene er

nå sendt inn til Rettsmedisinsk institutt,

og vi venter på svar på DNA-prøvene nå,

sier, Iversen.

– Hva skal til for å mestre denne jobben?

– Egeninteresse, tålmodighet og

tilrette legging fra tjenestestedet, samt en

hund som har stor søkerlyst.

– Hvor lenge etter at en voldtekt eller

et drap er gjennomført er det mulig for

hunden å finne spor?

– Jo tidligere jo bedre. Men Rasko har

også vært på åsteder som er flere uker

gamle og det er ikke avgjørende om det

har gått folk i området - det meste er

mulig, sier Kai Iversen.

– Spennende

Rettsmedisiner Torleif Rognum ved

Rettsmedisinsk institutt synes bruken av

etterforskning

SnUSFUndiG.

Politihunden

kustmarkens rasko

er en av politiets

siste metoder

i kampen mot

voldtektsforbrytere.

HUND AVSLØRER

VOLDTEKTSFORBRYTERE

Her markerer politihunden Kustmarkens Rasko på en ørliten flekk med sæd. På tre måneder

har han vært svært delaktig i politiets arbeid med å oppklare draps- og voldtektssaker.

Tekst og foto | Thomas Berg

politihund som et virkemiddel i voldtekts-

og drapssaker, er meget positivt.

– Umiddelbart høres dette meget positivt

og spennende ut, sier Torleif Rognum.

Foreløpig finnes det ikke tall på

oppklarings prosenten hvor Rasko er

involvert i etterforskningen. Men Kai

Iversen innrømmer at han vil bli overrasket

hvis ikke innsatsen til Rasko gjør

utslag på resultatene.

– Det ligger veldig mye trening bak

dette arbeidet, og vi ser helt klart viktigheten

av å ha hunder i denne type saker.

Morten Weensvangen ved kriminalteknisk

avsnitt i Oslo politidistrikt mener

forskjellen på å benytte seg av egenskapene

til Rasko er som natt og dag.

– Ved en overfallsvoldtekt er det

enormt stor forskjell på å ha med en

hund som dette. Uten hund må vi benytte

oss av spesialbelysning pluss at vi må ha

med partytelt og aggregat. En hund kan

gjøre denne jobben mye raskere og mer

sikkert, sier Morten Weensvangen.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 5


IKT

POLITIET

MED NY

HJEMMESIDE

Nå er det mulig å anmelde straffbare forhold via Internett. Politidirektoratets nyvinning

www.politi.no gjør politiet mer tilgjengelig – på nettet.

Nok en IKT-nyvinning ble i slutten av

august presentert av Politidirektoratet.

Den åtte år gamle og sterkt kritiserte

hjemmesiden til politiet ble kastet på dør.

Inn kom en ny versjon basert på en ny

og moderne plattform tilpasset en stadig

utvikling.

Nytt er muligheten publikum har for

å anmelde mindre lovbrudd via hjemmesiden.

Nå slipper fornærmede å sitte i

lange køer for å avlevere anmeldelse,

men kan i ro og mak fylle ut nødvendige

skjema og ha tilgang til egne dokumenter

i hjemmet lune rede.

KONTAKT

PÅ ALVOR

6 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

Tekst og foto | Stig Kolstad

Det foreligger også konkrete planer om

å koble dette til statens www.altinn.no, der

en rekke offentlige tjenester allerede i dag

er knyttet til personnummer og p ersonlig

tildelt passord og brukernavn. Via Altinn

er det planer om å la fornærmede kunne

følge sin egen straffesak, når den er til

etterforsking, når tiltale er tatt ut, når det

skrives ut forelegg og når det foreligger

endelig dom. Alternativt når saken blir

henlagt. I tillegg arbeides det med å kunne

søke om politiattest på nettet. Og for å

unngå lange passkøer er det tenkt laget en

bookingavtale om få avtalt tid for å levere

pass-søknader.

Selv om filmplakatene til forveksling

likner millionfilmer fra Hollywood, er

ikke dette en film for folk flest. Det er

heller ingen millionproduksjon. Men

politiet er vant til å få mye ut av lite, og

filmens kvalitet tåler sammenligning med

en rekke kinofilmer.

The streets of Oslo er ment å skape

refleksjon og kompetanseheving rundt

temaet publikumskontakt. Den skal

verken på Youtube eller kino, men til de

mange parolesalene rundt om.

– Jeg syntes fokuset i politiet dreide

seg i for stor grad om operativ taktikk,

ikke det politifolk på gata opplever mest,

nemlig publikumskontakt, sier rådgiver

Ingjerd Hansen (bildet) i Oslo.

Hun kastet seg rundt og har fått full

støtte internt i ledelsen til å produsere

filmen. Flere temaer tas opp i snutter, og

Av | Ole Martin Mortvedt

Justisminister Knut Storberget fortjener

honnør for at han møter opp til pressekonferanser

som handler om IKT, og for

at han entusiastisk kaster seg i vei med

å prøve funksjonaliteten på sidene. Men

investeringen på 28 millioner som den nye

hjemmesiden har kostet blir så mye mer

verdt når de bakenforliggende systemene

blir modernisert.

– Ja, vi har planer om å finne penger

til modernisering av politiets IKT-nett, sa

Storberget på spørsmål fra Politiforum.

Han ønsket ikke å konkretisere noe om

hvor mye penger det er snakk om, eller

når det vil skje.

«The streets of Oslo» kommer snart til en parolesal nær

deg. I hvert fall hvis du jobber i Oslo politidistrikt.

det går mot friske debatter når filmen fra

nå av dukker opp på storskjermene. Det

er garantert situasjoner betjentene kjenner

seg godt igjen i og som de faktisk kan

trekke på smilebåndet av…

Ikke ukjente Steinar Sagen og Arthur

Berning spiller de to Fox-gutta som opplever

litt av hvert i Oslo sentrum. Heli

har levert solid materiale fra luften, og

det er litt av hvert å glede seg til!

Filmen inngår som et delprosjekt i

Politidirektoratets prosjekt «Trygghet og

tillit».

Gunnar Holsten ved Grønland politistasjon

har skrevet manuset til de to

skuespillerne. Betjenten har tidligere vært

delaktig i «Uno» og «Uro», så her er det

grunn å se fram til interessant og nyttig

debatt om det å opptre med – og overfor

- publikum.


VALG. Politimester Arne Karoliussen må nå komme med

en innstilling. Avgjørelsen følges med argusøyne.

UAVKLART I

BEORDRINGSSAK

Før sommerferien skrev Politiforum om

politimannen Sindre Ødegaard som ble

beordret som instruktør av Politihøgskolen

til tjeneste ved Sæter gård. Han ba seg fritatt

fra beordring av hensyn til omsorg for

mindreårige barn, uten at Politihøgskolen

ønsket å etterkomme dette ønsket.

Resultatet ble at Ødegaard nektet å ta denne beordringen, og at

Politihøgskolen presset på for at Sunnmøre politidistrikt skulle

reise personalsak.

Da ansettelsesrådet første gang skulle behandle personalsaken

før sommeren, utsatte rådet behandlingen, etter sigende

for at de trengte flere opplysninger.

Og nå ser det ut til at de har fått flere opplysninger. Torsdag

3. september ble det gjennomført et planleggingsmøte for

ansettelses rådet. Og deretter var målet å beramme et endelig

møte i ansettelsesrådet enten i uke 37 eller 38. I skrivende stund

er derfor ikke endelig vedtak i saken klart.

Saken har fått stor interesse både utenfor og i politiet.

Og mange stiller seg spørsmålet om politiansatte fritt kan

beordres til forhåndsplanlagt tjeneste uten at det tas hensyn

til omsorgsforpliktelser den enkelte måtte ha. Mange mener

Politihøgskolen praktiserer en utvidet bruk av Politiloven der

beordring av tjenestemenn er hjemlet. Tanken bak å ha retten til

å kunne beordre antas å være begrunnet med behovet for å ha

tilgang til tjenestemenn ved plutselige og uventede hendelser. I

dette tilfellet var det beordring til en tjeneste som var planlagt

lang tid i forveien, og som etter vanlig kutyme skal dekkes inn

ved at tjenestemenn frivillig søker seg til tjenesten. Det er derfor

en svært viktig prinsipiell sak som ansettelsesrådet i Sunnmøre

politidistrikt nå skal ta stilling til. Og uansett resultat har begge

parter anledning til å anke saken inn for Sentralt ansettelses råd

i politiet. Og skulle partene ikke slå seg til ro med resultatet der,

vil domstolene være neste instans.

Peli Products TM

Alle Peli-lykter leveres med

LIVSTIDSGARANTI

Robuste, kraftige og uknuselige!

peli proDUcTS

UlTiMATe

poliTilykTer!

MArkeDeTS TøFFeSTe…

TM

PELI

De unike lyktene Peli 7060 LAPD og Peli 8060 er oppladbare

LED-lykter med ekstrem lysstyrke. Peli 7060 er utviklet for LAPD

(Los Angeles Police Dep) og “storebror” 8060 er en nyhet med

enda kraftigere lys og ekstrem lystid.

RALS er portable, oppladbare arbeidslyssystemer med kraftig lys. I

løpet av kort tid er lyskasteren med High Flux LED og teleskopstang

ferdig til bruk, uavhengig av strømaggregat eller nettilkobling!

Alle Peli-lykter er uknuselig og konstruert for de tøffeste forhold.

Peli 7060 LAPD

Lyskilde: High Flux LED

Lumen: 130 lumen

Batterier: Oppladbart Oppladbart Litium-ion

Lystid: 1,5 timer

Ladetid: 4-5 timer

Lengde: 22 cm

Vekt: 290 g inkl batt

Leveres med belteholder

RALS 9460

Lyskilde: 48 x High Flux LED

Lumen: 2000(h)/

1000(l) pr hode

Lystid: 7 t(h)/

14 t (l) pr hode

Batterier: 1 Sealed Lead Acid

Utv mål: 55,9x35,1x22,9 cm

Full høyde: 180 cm

Vekt: 23 kg

Farger: l l

Rask levering, full service og forhandlernett i Norge.

Se komplett utvalg på www.lykter.no

Peli 8060

Lyskilde: High Flux LED

Lumen: 190 lumen

Batterier: Oppladbart Oppladbart NiMH,

alt. 4xC alkaliske

Lystid: NiMH 6 timer

alkaliske 11 timer

Ladetid: NiMH batt 4,5 timer

Lengde: 32 cm

Vekt: 660 g inkl batteri

PeliCase TM

Peli er også produsent av PeliCaseTM -

verdens tøffeste utstyrskofferter som

gir 100% beskyttelse av innholdet.

Koffertene

finnes i over 40

forskjellige størrelser

og alle er

uknuselige, støtdempende,vann-

tette og støvtette.

You break it, we replace it… forever.

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29

peli@dacon.no - www.dacon.no

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 7


TIDENES POLITISATSING

TIDENES

POLITISATS

8 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9


ING

• Utdanner 720 nye studenter

• Nytt felles operativt treningssenter

• Mer motiverte PHS-studenter

• Større utdanningskapasitet

• Ønsker samlokalisering med

Politidirektoratet, Politihøgskolen

og Spesialseksjonen i Oslo

Planene til politidirektør Ingelin

Killengreen og Politihøgskolerektor

Hans Sverre Sjøvold innebærer

ønske om en solid satsing

på norsk politi. En politisk og

økonomisk avklaring gjenstår før

planene kan settes ut i live.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 9


TIDENES POLITISATSING

STORSLÅTTE

FLYTTEPLANER

Politidirektør Ingelin Killengreen og PHS-rektør Hans Sverre Sjøvold går hardt inn for en

samlokalisering av Politidirektoratet, Politihøgskolen og Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt.

Hovedhensikten med yttingen er å øke kvaliteten på norsk politi betydelig.

Etter Knut Storbergets kommende storsatsing

på å utdanne 720 studenter ved

Politihøgskolen, har behovet for flere

studieplasser blitt enda mer prekært enn

tidligere i Oslo.

Nå lanserer både politidirektør Ingelin

Killengreen og rektor ved Politihøgskolen

Hans Sverre Sjøvold tomta til Sogn

videregående skole som nytt tilholdssted.

Hvis alt går etter planen kan

Politidirektoratet, Politihøgskolen og

Spesialseksjonen i Oslo flytte inn i 2015.

– Det er riktig at vi ønsker en samlokalisering

med Politidirektoratet,

Politihøgskolen og spesialseksjonen,

sier politidirektør Ingelin Killengreen til

Politiforum.

BEDRE FOR ALLE

Politiforum kjenner til at denne satsingen

ikke er bare er et «blaff» slik mange andre

1 0 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

planer om flytting av Politihøgskolen har

vært.

Et av de aller sterkeste argumentene

for nettopp en flytting til Sogn, er at en

ny politihøgskole vil være en del av et

stort student- og læringsmiljø, som automatisk

til tiltrekke seg flere studenter enn

tidligere, tror Killengreen. Fra før ligger

både Universitetet i Oslo i nærområdet

– det samme gjør også Idrettshøgskolen.

Politidirektoratet trenger mer plass.

Det samme vet vi at Politihøgskolen og

Spesialseksjonen i Oslo gjør. Derfor ser vi

på dette som en mulighet å slå flere fluer i

ett smekk, sier Ingelin Killengreen.

Killengreen trekker frem at

Politidirektoratet skal sørge for metodeutvikling

og ved å være i samme bygg som

Politihøgskolen, mener politidirektøren

at dette vil føre til flere synergieffekter.

– Vi kan for eksempel innlede et

enda tettere samarbeid med ulike

Tekst og foto| Thomas Berg

a vdelinger ved Politihøgskolen. Dessuten

tror jeg både Politihøgskolen og

Politidirektoratet vil få et mer dynamisk

miljø, sier Killengreen videre.

PHS POSITIV

Uttalelsene fra Ingelin Killengreen

kommer ikke som «julekvelden på

k jerringa» når Hans Sverre Sjøvold blir

konfrontert med hva Politidirektøren har

uttalt til Politiforum.

– Dette er som musikk i mine ører. Vi

trenger nye lokaler og har jobbet med

flere ulike scenarioer de seneste årene.

Det jeg kan si er at dette er det mest

konkrete og mest spennende forslaget så

langt, sier Hans Sverre Sjøvold.

Både Sjøvold og Killengreen understreker

at forslaget ikke er politisk

godkjent ennå, og at de trenger en godkjennelse

fra justisdepartementet for å

komme videre.


Da Politiforum konfronterer justisminister

Knut Storberget med forslaget om

flytting, blir han tatt skikkelig på senga.

– Hva, skal Politidirektoratet flytte,

spør Storberget tydeligvis overrasket, før

han fortsetter:

– Fordelene med et felles operativt

treningssenter i Oslo og Politihøgskolen

høres veldig spennende ut. Noe mer vil

jeg ikke si nå, sier Storberget.

Politiforum kjenner til, tross fra kommentarene

fra justisministeren, at det har

vært tett kontakt og dialog mellom POD og

justisdepartementet om flytteplaner til Sogn.

TRENINGSEFFEKTIVT

Et viktig og veloverveid poeng fra både

Sjøvold og Killengreen som vil stå

sentralt i flytting, er et felles operativt

treningssenter.

I dag brukes det ekstremt mye tid,

penger og ressurser på få frakte operativt

personell i Oslo for å finne gode

trenings muligheter. Politiforum har

↑ GOD DAG. Justisminister Knut

Storberget kjenner ikke til planene

til Hans Sverre Sjøvold om samlokalisering

av POD og PHS.

←TOMTA. Dette kan bli nytt lokale for

Politidirektoratet og Politihøgskolen

hvis planene til Ingelin Killengreen

og Hans Sverre Sjøvold får politisk

gjennomslag.

→SENTRALT. Korte avstander til «alt.

tidligere skreve t om at det går over et

halvt dagsverk bare til transport til og

fra skyte trening ved Løvenskiold-banen

i Bærum rett utenfor Oslo per deltaker.

– Vi har aldri ønsket oss ut av Oslo.

Vår ambisjon er at vi skal utdanne et

stort volum med studenter. Hvis planene

om å flytte til Sogn går i boks, tror jeg

vi får enda mer motiverte og engasjerte

studenter. Tenk bare på den motivasjonen

de kommende studentene vil få av å trene

sammen eller i samme lokaler med for

eksempel beredskapstroppen, sier Sjøvold.

IKKE FORTVIL

Flytteplanene vil ikke gå på bekostning

av Politihøgskolens utdanninger i Bodø

eller Kongsvinger.

– Vi skal ikke røre de andre

av delingene. Bodø kommer til å fortsette

og jeg kan love at vi ikke kommer til å

røre den avdelingen, sier Hans Sverre

Sjøvold og legger til:

– Hvis vi får til dette, er jeg overbevist

på at vi vil bygge en historisk samfunnsinstitusjon

rent politifaglig. Jeg tror norsk

politi vil høste mye positivt ut dette.

Politiforum har vært i kontakt med

leder for Spesialseksjonene i Oslo, Ole

Vidar Dahl, angående flytteplanene.

– Det er en dårlig bevart hemmelighet

at vi sliter med plassen på politihuset. Et

felles operativt treningssenter for Oslo

politidistrikt på Sogn er noe vi ser på som

positivt. Når det gjelder samlokalisering

av spesialtjenestene i Oslo, jobber vi med

egne løsninger og planer, sier Ole Vidar

Dahl, ny leder for Spesialseksjonen i Oslo

etter Jørgen Flood.

Også lederen for hundetjenesten i Oslo,

Roy Hagen Larsen, synes flytteplanene til

Politidirektoratet og Politihøgskolen er gode.

Så da gjenstår det bare å se hva den

politiske ledelsen i Justisdepartementet

foreslår å gjøre. Invitasjonen fra Ingelin

Killengreen og Hans Sverre Sjøvold er

herved sendt.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 11


TIDENES POLITISATSING

BRATT OG FLOTT START

FOR BODØ-STUDENTENE

Politihøgskolen i Bodø inviterte sine nye studenter til solfylte 1000 høydemeter - for å bli

bedre kjent.

Det skjedde en forvandling i Bodø

19. august. Over hundrede nye

politihøgskole studenter fra hele landet

sto i små grupper utenfor skolebygget.

Noen pratet forsiktig med hverandre,

andre mer avventende. Det var ganske

så stille. I løpet av noen timer skulle de

forvandle seg til en smilende, svettende

gjeng som på kort tid hadde skapt en

identitet. Som førsteårs-studenter på

Politihøgskolen.

Avdelingsleder Torje Stokland og

studie leder Johnny Steinbakk inviterte på

fjelltur opp til Per Karlsatind (1036 moh).

– Dette gjør vi rett og slett fordi det er

en flott måte for studentene å bli kjent på.

Denne fjellturen har vi gjort med de nye

studentene i 13 år, og tilbakemeldingene

har bestandig vært gode, sier Stokland

til Politiforum. Baktanken er å vise frem

12 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

noe av naturherlighetene som Bodø og

omland har og by på.

FANTASTISK SKUE

På typisk nordnorsk vis starter fjellturen

i strandkanten. Stokland leder den

lange rekken av studenter i friskt tempo

bratt opp gjennom bjørkekrattet. Han

gir dem en kort teknisk hvil med en

liten vannings pause fra bekken etter 20

m inutter. Solen skinner fra skyfri himmel,

svetten pipler frem på pannen. Det har

blitt mer lyd i studentene. Mellom dype

pust og pes kommer spørsmål om hvor

man er i fra, hva man har gjort tidligere

og hvilken klasse de skal gå i. Og

de sjekke r ut om de har felles bekjente.

I det vi bryter ut av tregrensa kommer

kameraene frem. Utsikten er fenomenal

allerede fra 400 meters høyde, og

vi skal høyere. I nordvest ser vi hele

HØYDESKREKK. Student Olga

Lucia Askelund måtte teste

høydeskrekken ved stupet. Her er

det 500 meter loddrett ned. Her

sammen med avdelingsleder Torje

Stokland, infomedarbeider Karoline

Blix-Henriksen og politioverbetjent

Johnny Steinbakk.

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt

Lofotveggen, og i noen minutter glemmer

vi alt annet. Blikket snus utover og vi ser

ned på Saltstraumen - verdens sterkeste

havstrøm. Der m illioner av liter vann i

stor hastighet lager store strømvirvler i

havet. Og det skal bli mer.

Det er en mangfoldig og flott gjeng

som forserer oppover bakken. Ikke alle

har fått frem hele flyttelasset. Thomas

Wold (21) var antrukket mer for fest enn

for fart der han i nyinnkjøpte Lacoste-

sko og moteriktig dongeribukse fant

veien opp gjennom steinura. Selv om

fjell utstyret manglet, var det aldri snakk

om å gi opp.

– Praktisk dette, vettu, sier han med

et smil. Nå slipper jeg å skifte når vi

kommer ned igjen.

Vel oppe møter vi at alpint fjell med

stupbratte sider. Det siste stykket opp

mot toppen er smalt. Enkelte synes det


PUBSKO. Med flyttelasset underveis,

rakk ikke fjellskoene frem. De splitter

nye «finskoene» til Thomas Wold fikk

en tøff start i steinura. – Praktisk

antrekk, nå slipper jeg å skifte når jeg

kommer ned, sa han og smilte.

ser skummelt ut. Med et loddrett stup rett

til venstre ser det hele luftig ut. Det kiler i

mer enn én mage, men denne gjengen har

ikke kommet inn på Politihøgskolen ved

å gi opp når det blir tøft. Med en kort

stopp, en sjokolade og noen vennlige

oppmuntringer fortsetter alle.

På kanten av stupet strekker Olga

Lucia Askelund seg forsiktig utover.

– Jeg måtte bare pirre høydeskrekken

litt, sier hun som en forklaring på nærkontakt

med 500 loddrette meter. Det

var en god mestringsfølelse å komme på

toppen, samtidig som det var en sosialt

fin tur, sier hun etterpå.

Politiforum treffer studenter med

en variert bakgrunn. Det er bachelorstudenter,

en snekker, en fengselsbetjent,

flere fra Forsvaret, en ekspert på

e lektroniske duppeditter og en travkusk

for å nevne noe. Alle med en bakgrunn

TURVENNINNER. Sigrun Sundt(tv) og

Rebekka Laanke fant tonen. – Ja, vi

ble turvenninner i dag, lød det unisont.

Flott opplevelse og slitne bein var

fasiten etter turen.

HJELP. Ned fra Per Karlsatind måtte Stine Arntzberg hjelpe sin lille turkamerat

Kira. I bratt og grov steinur ble potene for små og steinblokkene for store.

Skuldrene til politistudent Arntzberg var ei grei måte å avslutte turen på.

som gjør at de har en godt grunnlag å

bygge en politikarriere på.

BELØNNINGEN

Oppe på toppen ligger belønningen.

360 graders utsikt hvor vi kan se

Børvasstindene, ja helt over til fjellet

Balek i Sverige. Og i syd ligger Svartisen

som ei hvit kappe mellom fjelltoppene.

I vest ytterst ute i havet ligger Røst, det

lille fiskeværet som eksporterer tørrfisk

for millioner av kroner.

Dette er rammen politistudentene i

Bodø har før de blir lovens håndhevere

om tre år.

3 i fjellet

TARJEI ASKEBØ (24) HOLSENØY, MELAND

Veldig bra tur, kunne ikke blitt bedre.

Jeg ble kjent med mange på turen,

dette var et bra tilbud, sier Askebø.

Her i Bodø forventer jeg et interessant

og lærerikt år med mye gøy. Og mye

annerledes enn det jeg er vant med.

CECILIE JOHNSEN (22) MO I RANA

Veldig fin tur og opplevelse. Jeg ble mer

kjent med medstudentene enn jeg ville

blitt i en forelesningssal. Det var sosialt

veldig vellykket. Jeg kan trygt anbefaler

skolen å gjøre dette neste år også. Nå

forventer jeg å lære mye og få kunnskap

om hvordan politiet er oppbygd.

IDA OPÅS (19) FLISA

Kjempefin tur, kan anbefales. Jeg er ikke

vant med slike omgivelser fra Flisa. Det

var lenger enn jeg trodde, og ganske bratt

der vi gikk en halvmeter fra et stup på

flere hundre meter. Turen fungerte godt

sosialt. Oppover måtte vi spare pusten

til å gå, men nedover fikk vi pratet mye.

Jeg følte at turen var med på å bygge

et lagmiljø. I ettertid ser jeg at turen var

en god referanse for å prate sammen, og

jeg ble imponert over de som kom seg

opp i olabukser og småsko.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 3


TIDENES POLITISATSING

– DISSE JENTENE ER

IDEALS TUDENTER

Ikke rart tvillingsøstrene Dorte og Tonje Kongsrud smiler om kapp med justisminister

Knut Storberget. Jentene er med på å skrive historie.

Tekst og foto | Thomas Berg

Aldri tidligere har norske politistudenter

møtt et mer moderne og tilrettelagt bygg

enn det de gjør på Kongsvinger. Totalt

har 144 bachelorelever inntatt de nye

lokalene. Og ingen kan kritisere forholdene.

For maken til utdanningstilbudet

har ingen i politiet tidligere opplevd.

– Målet har alltid vært å jobbe i p olitiet.

I dette yrket får mange man muligheter å

utdanne seg videre og det vil alltid være

nok av utfordringer, sier Dorte og Tonje

Kongsrud.

39 prosent av de 552 studentene som i

disse dager begynner på Politihøgskolen,

er kvinner. Dette er den høyeste kvinneandelen

noen gang. Dorte og Tonje

Kongsrud og resten av de kvinnelige

studentene skriver dermed politihistorie.

Vel fem prosent, 30 studenter, har

minoritets bakgrunn. Seks av disse er

kvinner, opplyser Politihøgskolen selv.

Gjennomsnittsalderen på årets politistudenter

er 23 år, og konkurransepoengsummen

for å komme inn var

relativt høy, tatt i betraktning at høy skolen

i år tar opp 120 flere studenter enn i fjor.

For å komme inn i Oslo måtte studentene

ha 50 konkurransepoeng, mens det i Bodø

og Kongsvinger var tilstrekkelig med

henholds vis 45 og 46,3 poeng.

IKKE BERØRT

De som trodde at politikonflikten som

ny ble løst skulle ha innvirkning på

kommend e politifolks karrierevalg, har

ikke det slått til.

– For meg har konflikten bare virket

«positivt» inn. Jeg har innsett enda mer at

politiet har behov for flere tjeneste menn

og kvinner. Jeg kan være med på å bidra

for å skape et tryggere samfunn. Og det

ser jeg frem til, sier Tonje Kongsrud.

Hun får støtte av tvillingsøster Dorte.

– For meg er det viktig å ha et yrke

jeg trives i. Jeg har fått med meg at det

stadig er flere som velger andre karriereveier

enn politiet etter at de er ferdig på

Politihøgskolen, men for meg er ikke det

1 4 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

noe alternativ. Jeg skal bli politi. Basta,

sier Dorte Kongsrud.

Duoen møtte en strålende opplagt

justisminister under første skoledag på

Kongsvinger. De fikk gode tips av Knut

Storberget.

– Disse jentene er idealstudenter for

Politihøgskolen. De er kvinner med høye

ambisjoner. Det er liten tvil om at dette

er typer som politiet trenger, sier Knut

Storberget.

GIPS OG KRYKKER

Politiforum snakket med mange studenter

på Kongsvinger, og felles for alle var

høy motivasjon og et brennende ønske

om å jobbe i politiet.

En som fikk en litt uheldig start på

skole året, var Hans Chruicshank, som

kom hinkende med krykker og foten i gips.

– Jeg var så uheldig at jeg knakk foten

på joggetur i en nedoverbakke tidligere i

sommer. Nå har jeg fått med foten i gips i

fem uker, og ser frem til å få den av snart,

sier Hans Chruicshank.

– Hvor god fysisk form er du nå etter

ulykken?

– For å si det sånn så hadde jeg en veldig

god treningskurve før ulykken. Men det

har blitt veldig mye styrke og ikke så

mye jogging av naturlige årsaker som jeg

hadde håpet, svarer Hans Chruicshank.

– FANTASTISK DAG

Rektor Hans Sverre Sjøvold legger

ikke skjul på hvor viktig etablering

av Kongsvinger som studiested for

Politihøgskolen er.

– De studentene som skal gå her, vil

få de desidert beste fasilitetene i politiet.

De er rett og slett privilegerte. Vi ønsket

oss Kongsvinger og vi fikk det til. Jeg ser

frem til å følge disse historiske s tudentene

fremover, sier Hans Sverre Sjøvold.

I sin åpningstale til studentene la han

vekt på de mange og spennende oppdragene

som skal løses for fremtidens

politi og at det ikke finnes noen god fasit

på hvordan politiarbeidet skal løses.

– I utdanningen vil det bli lagt stor

vekt på å forstå samfunnet. Jeg kan heller

ikke få understreket nok hvor viktig

kommunikasjon for en god politimann

og kvinne, sa Sjøvold.

Justisminister Knut Storberget beskrev

situasjonen for politiet på følgende måte

til de nye studentene på Kongsvinger:

– Det er lys i tunnelen. Vi er på rett vei

med tanke på å utdanne flere politifolk.

Det er dere et levende bevis på. Dere har

valgt et av de yrkene som det er knyttet

høyest forventinger til. Dere kommer til å

følges med argusøyne og jeg er overbevist

om at dere vil gjøre en god jobb når dere

er ferdig utdannet, sier Storberget.

Justisministeren understreket at

Regjeringen vil fortsette å ha fokus på

høye opptakstall ved Politihøgskolen.

Årets opptak på 552 elever vil bli enda

høyere neste år. Planene om å utvide i

Stavern til i underkant av 200 nye plasse r,

er et tydelig tegn på at Stoltenbergregjeringen

ønsker å styrke norsk politi.

VIKTIGSTE YRKE

Politidirektør Ingelin Killengreen sa i sitt

innlegg til elevene at de har valgt landets

viktigste yrke.

– Dere kommer til å møte en etat med

stort samhold. Samtidig skal dere være

klar over at det vil bli stilt skyhøye forventninger

til dere. Dere skal være både

førstelinje og sisteskanse. Jeg kan love

at dere kommer til å møte utfordringer i

hverdagen, men det er jeg sikker på dere

kommer til å mestre, sier Killengreen.

Samtidig som politidirektøren snakket

varmt om politiyrket, var hun også ærlig

med studentene.

– Vi håper selvsagt at så mange som

mulig av dere velger å jobbe i politiet

etter at dere er ferdigutdannet. Men vi

vet at noen av dere vil ta andre valg og

gjøre karriere utenfor politiet også.


PRAKTEKSEMPLARER. Justisminister Knut Storberget la ikke skjul på at han er fornøyd med søkerne til Politihøgskolens

avdeling på Kongsvinger. Her sammen med tvillingene Dorte og Tonje Kongsrud.

→DÅRLIG TIMING.

En som fikk en litt

uheldig start på

skoleåret, var Hans

Chruicshank, som

kom hinkende med

krykker og foten i

gips.

←HISTORISK. Aldri

tidligere har norske

politistudenter møtt

et mer moderne

og tilrettelagt bygg

enn det de gjør på

Kongsvinger.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 5


HMS

bØr UnnGÅS. I rundskriv fra Politidirektoratet heter det at

utrykningskjøring bør unngås med passasjer i celldelen.

Bak i politiets cellebiler er det ikke spor av bilbelter og en krasj i 80 km/t eller et rundkast

er livsfarlig både for arrestant og politibetjenter. Tiltross for et kritisk HAMU vedtak har

politiet likevel handlet inn 53 slike biler på halvannet år.

Politiforum kjenner til at det foreligger

en risikovurdering gjennomført av

Rogaland politidistrikt hvor det konkluderes

med at cellebiler er uegnet for å

frakte personer i.

Bakgrunnen for dette var at politikvinnen

Kristin Orvik ble hardt skadet etter

en alvorlig ulykke i 2002. Hun var på vei

tilbake fra en jobb med en arrestant bak

i cellebilen. Hun satt bøyd over mannen

for å holde han i ro. Plutselig må føreren

av bilen hun satt i nødbremse og Orvik

fløy gjennom lufta. Hodet og deler av

skulderen stanget rett inn i gitteret.

Smertene var enorme og hun kjente med

en gang at det hadde skjedd noe alvorlig.

1 6 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

– Resultatet av ulykken var at jeg fikk

en kompresjon som skadet fire virvler i

øvre del av ryggen. Dette er en uvanlig og

kompleks skade. Jeg hørte at det smalt

i nakken/ryggen og det tok meg fire år

før jeg var tilbake på jobb igjen, fortalte

Kristin Orvik til Politiforum i oktober

2007.

51 nye biler

Det konkluderes i rapporten fra Rogaland

med at det ikke er forsvarlig å kjøre

utrykning med personer bak i cellebilene.

Til tross for denne informasjonen, er det

likevel handlet 51 cellebiler (Mercedes

Vito red. anmerk.) totalt de siste to årene i

Tekst og foto | Thomas Berg

politi-Norge. 31 cellebiler ble anskaffet inn

i 2008 mens tallet så langt i 2009 er 22.

I et brev fra Politidirektoratet signert

assisterende politidirektør Vidar Refvik

til landets politimestere kommer det frem

at PDMT har fått i oppdrag å ut vikle

ny innredning til cellevogn innenfor

gjeldende rammeavtale for anskaffelse

av bil nettopp for å redusere risiko for

personskade ved bruk av cellebil. Avtalen

vil utløpe i slutten av 2011.

Inntil beslutning om en eventuell

modifisering av dagens cellebiler foreligger,

bør det tas spesielt hensyn til hvordan

bilene benyttes for å unngå skader på

personell, skriver Vidar Refvik i brevet

som er adressert til landets politimestere.


HAR KJØPT

FARLIGE

POLITIBILER

FOR 58

MILLIONER

Følgende punker må iakttas spesielt,

ifølge brevet fra POD:

• Utrykningskjøring med cellebil med

passasjerer i celleseksjonen, bør

unngås.

• Arrestant(er) bør ikke plasseres alene i

celleseksjonen under transport.

• Berusede arrestanter og andre som

ikke er i stand til å sitte stødig, skal ha

kontinuering tilsyn under transport.

• Cellebil krever en annen kjørestil enn

patruljebiler av person-/stasjonsvogntypen

og må inngå som en del av

dagens kjøreopplæring for å bedre og

ivareta personellets sikkerhet under

transport.

Slett Sikkerhet

Sikkerheten bak i bilene er godt i varetatt

i forhold til at arrestanter ikke skal

skade seg selv. Glatt som ei barnerumpe

er arrestdelen. Ikke en skarp kant å kutte

seg på. Ikke et bilbelte å henge seg i.

Men trafikksikkerheten for arrestant

og politibetjent som skal passe på

at arrestanten ikke skader seg er ikke

ivaretatt.

I rundskriv fra Politidirektoratet heter

det at utrykningskjøring bør unngås med

passasjer i celledelen. Det er med andre

ord greit å kjøre i 90 km/t med inntil

fire passasjerer sittende på en sidegående

benk uten i det hele tatt å være fastspent.

Det er lett å forestille seg hva som ville

skje om bilen frontkolliderer i lovlig hastighet,

eller ganske enkelt kjører av veien

og får et rundkast. De mange skadde

politibilene viser at det er en relativt reell

mulighet.

Leder for Beredskapsavdelingen i

Politidirektoratet, Oddbjørn Mjølhus,

sier følgende om hvem som har ansvaret

hvis den eventuell ulykke oppstår:

– Det er ingen forskjell på ansvarsforhold

om en sjåfør fører cellebiler

eller annet politikjøretøy da det er

Vegtrafikklovens bestemmelser som

gjelder. Det blir dermed den enkelte

politifører som selv skal stå til ansvar.

Store SpørSmålStegn

Mange, både i og utenfor politiet, stiller

nå store spørsmålstegn ved praksisen

og sikkerheten rundt innkjøpene av nye

cellebiler.

Det et Statens Vegvesen som har godkjent

cellebilene som persontransport,

men senioringeniør Erik Sætre kan ikke

svare på hva som skjer videre med dette

temaet foreløpig.

– Vi har avtalt et møte med

Politidirektoratet og Politiets data- og

materielltjeneste hvor nettopp denne

saken skal diskuteres, sier Erik Sætre.

Politiforum kjenner til at PDMT allerede

i 2003 lovet å se på sikkerheten bak

i cellebilene. Seks år senere har ingen ting

skjedd.

Et nytt EU-direktiv er også på vei, og

her konkluderes det med at langsgående

benker vil forbys. I praksis vil det bety

at landets cellebiler må ominnredes.

Prislappen på dette er 150.000 kroner

per bil.

hAr inFormert. Assisterende politidirektør

Vidar Refvik har sendt brev til

landets politimestre om sikkerheten

bak i cellebilene.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 7


HMS

– Hvis en bråstopper i 50 km/t, foreligger

det tekniske beregninger som viser

at de kreftene som påvirker personen i

bilen er de sammen som hvis en hopper

fra 10 meters høyde og faller sidelengs i

asfalten. Jeg anbefaler ingen å prøve, og

jeg ville personlig prøvd å unngått en slik

tjeneste, sier advokat og ekspert på yrkesskader,

Terje Scavenius, og fortsetter:

– Erstatningssakene er ofte vanskelige

fordi det er forsket lite på medisinsk

årsakssammenheng ved såkalt

sideslengskader. Forsikringsselskapene

er derfor ofte forsiktige med å utbetale

erstatning, noe som skaper økonomiske

vanskeligheter i tillegg til skadene. Saken

om politikvinnen fra Stavanger som det

refereres til, er et godt eksempel.

Med et slikt påregnelig skadepotensiale,

er det bare et spørsmål om tid før

forsikringsselskapene vil prøve å søke

regress for sine utbetalinger fra arbeidsgiver,

tror Scavenius.

– POD tar en kalkulert risiko med sine

arbeidstakere, og må forvente å måtte

betale selv, konkluderer Scavenius, og

legger til:

– Jeg kan ikke forstå hvordan Statens

Vegvesen kan gi dispensasjon til å bruk

av disse cellebilene.

ANBEFALER BRUKSFORBUD

Hovedverneombud Bjørn Egeli i politi

og lensmannsetaten er av den oppfatning

at dagens cellevogner ikke tilfredsstiller

arbeidsmiljølovens krav til en sikker

arbeidsplass.

– Jeg har fått opplyst fra PDMT at det

er levert 31 majer i 2008, og 22 så langt

2009. Alle med langsgående benker. Har

POD/PDMT gjort distriktene kjent med

innholdet i den lokale risikovurderingen

fra Rogaland, og PDMTs konklusjoner

som baserer seg på den lokale vurderingen?

Har de samme distriktene fått

mulighet til å avvente inntil nye tilfredsstillende

majer kan leveres? Nye majer i

2008/2009 betyr at veldig mange av disse

antakelig vil være i tjeneste frem til minst

2012/2013, sier Bjør Egeli.

Hovedverneombudet har tidligere

tatt opp saken både med PDMT og

Politidirektoratet.

– Enkelte ganger har jeg følelsen av at

POD og PDMT har nedprioritert saken i

påvente av ny anbudsrunde for kjøretøy i

2011. At dette arbeidet starter med utarbeidelse

av nye kravspesifikasjoner denne

høsten er stadig nevnt. Saken ble først

satt på dagsorden av sentral arbeidsgiver

etter at Rogaland politidistrikt sendte

1 8 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

HVORFOR? Advokat Terje Scavenius kan ikke forstå hvordan Statens

Vegvesen kan gi dispensasjon til å bruke cellebiler til persontransport.

Foto: Lena Follinglo

– POD TAR EN

over en lokal risikovurdering med en

klar konklusjon. En kan spørre seg om

hvorfor det ikke ble utarbeidet en risiko-/

konsekvensvurdering sentralt på et tidligere

tidspunkt.

– Når saken har vært til behandling

har jeg vært tydelig på å ikke kunne

akseptere utformingen av dagens cellebil,

og har stilt krav om snarlig avklaring og

utbedring. Sentral arbeidsgiver har, etter

mitt syn, ikke prioritert saken høyt nok,

sier Egeli.

Ombygging til tilfredsstillende løsning

av dagens cellebiler er kalkulert til

150 000 kroner per bil. Anslagsvis vil

det koste 7.5 million for å bygge om 50

majer slik at de kan benyttes til formålet

de er tenkt. Dette er kun for de som er

levert i 2008 og så langt i 2009. Hvor

mange flere som må bygges om for å

tilfredsstille kravet til sikker arbeidsplass

har ikke Egeli oversikt over. Men han

antar at antallet kan være rimelig høyt.

– Jeg vil kreve ombygging av dagens

cellebiler, som brukes til persontransport,

så snart dette er mulig. Jeg ber om en

avklaring innen 15.9 (Politiforum gikk

i trykken 11. september red. anm.) fra

POD om deres syn på denne saken.

Uenighet på dette punktet vil føre til at

jeg vil anbefale de lokale hovedverneombudene

om å nedlegge bruksforbud på

dagens cellebil, konkluderer Bjørn Egeli.


KALKULERT RISIKO

Advokat Terje Scavenius, som behandler skadesakene for PFs medlemmer,

påpeker at en usikret person bak i en cellebil er nærmest garantert en

personskade ved en bråstopp.

– Ingen god løsnIng

Politiets data- og materielltjeneste har

iverksatt utvikling av ny innredning i

biler innenfor den bilavtalen som gjelder

ut 2011. Den nye løsningen vil være på

plass i løpet av dette året, og fra da av

vil alle cellebiler bli levert med tverrgående

seter og for øvrig følge nye krav til

sikkerhet.

– Hittil i 2009 er det levert 22 cellebiler

av typen Mercedes Vito. PDMT har

ikke fått oppdrag om å bygge om biler.

Så frem til den nye løsningen er på plass

vil slike cellebiler fortsatt bli levert, med

langsgående benker. PDMT har imidlertid

utarbeidet en ny rutinebeskrivelse for

bruk av cellebiler, som skal redusere risiko

for personskade ved bruk av biler med

langsgående benker i celleseksjonen, sier

avdelingsdirektør Signe M. Amundsen i

Politiets data- og materielltjeneste.

Ifølge Amundsen er det flere grunner

til at eksisterende bilavtale har hatt krav

om langsgående benker.

– Det har vært et brukerkrav hos

politie t om at arrestanter som ikke er

i stand til å sitte oppreist må kunne få

gulvplass mellom langsgående seter for

de som kan sitte. Også andre kompromisser

har vært nødvendige siden disse

bilene både brukes som vanlig patruljebil

og til å frakte arrestanter. Grunnen til at

det ikke er setebelter til langsgående seter

er at dette kan føre til ryggskader ved

Av | Thomas Berg

kollisjon dersom overkroppen slynges

sideveis fremover og hoftepartiet er fastspent.

PDMT har over tid fått godkjent

en del dispensasjoner fra kjøretøyforskriften

for sine kjøretøyer. Alle cellebiler

godkjennes av Statens Vegvesen. PDMT

er imidlertid klar på at langsgående seter

ikke er noen god løsning for sikring av

passasjerer. Det bør være lite behov for

høy hastighet eller utrykning ved kjøring

med arrestanter. Vi understreker likevel

at ved kjøring med personell i celleseksjonen

må sjåføren utvise stor aktsomhet,

sier Signe M. Amundsen.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 9


PORTRETT

«Rolig Knut, rolig Arne. Det er mor som bestemmer.»

2 0 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9


Klar for tre nye år

Politidirektør Ingelin Killengreen har bak seg ett av sine tøffeste år. Men hun vant over

kreften. Og hun vant et forlenget åremål som politidirektør. Og hun fikk en forhandlingsløsning

i politikonflikten.

Konfrontert med etterretningsinformasjon,

velger hun raskt å legge kortene

på bordet. På politispråket er det så nær

en uforbeholden tilståelse det er mulig å

komme.

– Ja, det stemmer at jeg har blitt

avhengig. Av å løpe på tredemølle. Hver

dag. Jeg fylte 60 år for en tid tilbake, og

tenkte: Hva gjør jeg med det? Dette er

min siste sjanse til å få opp formen, og

jeg kom til erkjennelsen av at det ikke

nyttet å bare å gå trapper. Noe dramatisk

måtte gjøres. Så jeg kjøpte en tredemølle.

Mannen min hengte opp fjernsynet foran

møllen, så jeg får nyttet tiden godt, sier

kvinnen som har holdt politiet stramt i

tøylene de siste ni årene.

For når politiets mest kjente bergenser

har bestemt seg, blir det gjerne slik.

Tredemøllen får sine runder hver dag som

den også gjorde under den syv måneder

lange kreftbehandlingen.

– Men det er først nå som jeg er helt

frisk at jeg kjenner hvor god formen

egentlig er, sier Ingelin Killengreen. Som

åpenhjertig forteller at hun det siste året

har vært langt nede fysisk.

– Fordi at jeg valgte å jobbe, har folk

rundt meg regnet med meg for fullt. Til

tross for at jeg ikke var i nærheten av å

ha styrken jeg til vanlig har. Heldigvis

er jeg velsignet med en sterk psyke, sier

Killengreen, som ikke er i tvil om at den

daglige treningen er vesentlig bidrag til at

formen nå er god.

– Utfordringene har holdt meg oppe

– Jeg har reflektert over om det

hadde vært bedre å være sykemeldt,

og la andre ta belastningen. Men sett i

ettertid konkluderer jeg med at jeg ikke

ville ha gjort annerledes. Fordi utfordringene

i politiet har holdt meg oppe.

Å gå uvirksom hjemme var aldri noe

alternativ for meg, sier kvinnen som

PF-leder Arne Johannessen tilbrakte en

lang natt sammen med i juli. Da forhandlingene

i politikonflikten var i fastlåst

og Storberget truet med ensidig forskrift

uten kompensasjon.

Selv om lyset fra hennes kontor i 8.

etasje i Politidirektoratet slås på tidlig om

morgenen, og ofte er det siste som slukker

om kvelden, rekker hun å lese.

– For å koble av leser jeg. Alle sjangere.

Særlig god skjønnlitteratur og god krim,

sier hun og trekker frem Stieg Larsson

som noe av det siste hun har pløyd

igjennom.

– Har boken gode intriger og intellektuelle

utfordringer er det deilig. Men

skjønner jeg løsningen, legger jeg bort

boken, sier hun og mer enn antyder at

hun stiller store krav til hva hun leser.

Enten det er fritid eller jobb.

Tekst | Ole Martin Mortvedt, Foto | Thomas Berg

– Siden jeg jobber som jeg gjør, er

det sosiale livet sammen med familie og

venner også viktig, sier Killengreen.

JernvilJe

Hun har ord på seg for å være tøff i forhandlinger

og til å stille tøffe krav. Med

en pertentlig politiuniform og blå øyne

som kan veksle fra det hardeste stålblikket

til ett vennlig glimt er det skapt et

rykte om en kvinne som ingenting biter

på.

– Er du så tøff som det hevdes?

– Min nærmeste familie oppfatter meg

nok ikke som det. Men jeg har nok en

jernvilje, og er nok ganske sta når det

gjelder å oppnå resultat. Men jeg tror

nok jeg er ganske myk med mine medarbeidere,

og mener jeg har forståelse for

medarbeiders behov. Det er klart jeg kan

være tøff på sak, men ikke på person. Jeg

avkler ingen i offentlighet og jeg kjefter

ikke på folk. Men er derimot veldig myk

på person. Sikkert alt for myk. Jeg skulle

ønske vi hadde hatt større mulighet til å

vise større menneskelig raushet enn det

vi har innenfor regelverket vi har i store

systemer. Jeg er veldig opptatt av at folk

blir tatt vare på når de har gjort en jobb

for politiet, sier Killengreen.

Om kritikken som har kommet i forbindelse

med justisministerens forlengelse av

åremålet som politidirektør sier hun:

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 1


PORTRETT

– Kommer det uberettiget kritikk blir

jeg bare forbannet og innbitt. Det er ikke

en tanke i hodet om å stikke av og gjemme

meg. Når det ble en ukentlig hobby for

journalister å ringe lokallagsledere med

spørsmål om de ville ha meg, ble jeg bare

trigget. Det skal ikke være slik at det skal

være avgjørende om de som sitter på

andre siden av forhandlingsbordet liker

meg eller ikke. I offentlig virksomhet er

det ikke på allmannamøter det avgjøres

hvem som skal ansettes.

– Hva er motivasjonen for å stå tre nye

år i en så krevende stilling?

– Jeg har hele tiden følt et sterkt ansvar

for å få løst konflikten som har gått over

tid. Selv om konflikten fra PFs side har

vært rettet mot staten og justisministeren,

har jeg som politidirektør hatt det

formelle ansvaret for å få fremforhandlet

en løsning. Nå er jeg stolt av at vi i

samarbeid med fagforeningsledere fikk

saken løst. Å få frem en forhandlingsløsning

er motiverende. Vi fikk vist at vi var

tilliten verdig, og at vi fikk til et forlik.

Noe annet som gjør at jeg gjerne vil forsette

er viktigheten av å ha gode ledere

på alle nivå. Vi har en jobb å gjøre for

å forstå lederutfordringer på alle nivå i

etaten, ikke bare på politimesternivå.

Stasjonssjefer og førstebetjenter har

under konflikten kommet i en situasjon

som tydelig har vist hvem man er. Jeg

har lyst til å være med på å sette lederrollen

i fokus, og få til en ledersatsing på

alle nivå. I tillegg føler jeg et ansvar for

å få gjennomført målene som vi satte i

Bemanningsrapporten 2020. Vi ser vi at

vi de siste år har hatt større avgang enn

før. Det betyr at vi trenger flere nye studenter

i opptak enn det vi fikk i 2009. Jeg

har rett og slett lyst til å være med på et

fremstøt for å få enda flere politifolk ut

i tjeneste.

Og jeg vil gjerne være med og sloss for

en helt avgjørende IKT-satsing i politiet.

Der føler jeg at jeg har atskillig å bibringe.

Ideelt sett skulle jeg bruke energi på å

kjempe kampen mot kriminalitet. Men

får vi ikke løst problematikken rundt

infrastrukturen for politiets IKT, faller vi

sammen, sier Killengreen.

Og hun vil ha på plass en tilskuddsordning

som gjør at de politidistrikt som

tar ansvar for større sakskompleks kan få

dekket saksutgiftene, og ikke som i dag

at de som tar ansvar blir sittende med

«svarteper» hva gjelder regningen for

kostbar etterforskning.

Forstår Frustrasjonen

Ingelin Killengreen har tilbrakt hele sin

yrkeskarriere i Oslo sentrum. Og beskrives

som en mester i å forstå politisk spill

og byråkratiets irrganger. Men ute i politiet

er det mange som etterlyser forståelse

for hvordan politihverdagen fortoner

seg fra en politidirektør som kanskje

sitter langt fra deres hverdag. Forstår

politidirektøren bakgrunnen for frustrasjonen

og usikkerheten de sivile ute

Historisk. Ingelin Killengreen er tilstede første skoledag når Politihøgskolen

åpnet avdeling på Kongsvinger.

2 2 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

på lensmannskontorene føler når de blir

alene på kontorene? Eller når betjentene

roper varsku om timeslange utrykninger

i sammenslåtte vaktdistrikt?

– Jeg skjønner hvor vanskelig det er å

sitte alene, og jeg skjønner hvor vanskelig

det er med de lange avstandene. Men det

er ikke lett å trekke grensen mellom det

som er vanskelig og det som er uansvarlig.

Det vanskelige må vi leve med og

forsøke å forbedre, men det uforsvarlige

kan ikke aksepteres. Den dagen en poli-

«det er ikke lett å trekke grensen

mellom det som er vanskelig og

det som er uansvarlig.»

timester kommer til meg og sier at det

ikke er forsvarlig, må direktoratet hjelpe

hvis vi kan. Dersom vi ikke kan må politikerne

få vite det i klartekst. Her er også

samarbeidet med fagforeningene sentralt.

Killengreen forteller at hun nå har et

program hvor hun nå skal ut og møte

alle politidistrikt, inkludert møte med

de lokale tillitsvalgte. For å sikre seg en

direkte linje får de tillitsvalgte selv velge

om de vil gjennomføre møtet sammen

med politimesteren eller alene med

politidirektøren.

Feil virkemiddel

De siste fremlagte tallene for politiets kriminalstatistikk

var ingen lystelig lesing.

60. En tydelig rørt politidirektør under

feiringen av sin egen 60-års dag.


En ting er den langvarige politikonflikten

og mindre villighet fra politiansatte til

å jobbe overtid. Men det er ikke hele

årsaken til de bedrøvelige tallene. Den

fremlagte kriminalstatistikken skriker

etter nye grep.

Killengreen tar ikke hele ansvaret alene.

Hun påpeker at det er riksadvokaten

som har ansvaret for straffesaksbehandlingen.

Politidirektørens ansvar strekker

seg til administrative grep. Men hun ser

et sterkt behov for å i større grad klare

å samordne innsats mellom politidistriktene

og sentrale ledd samtidig som det

må være rom for gode lokale løsninger.

Og hun vil snarest bort fra målekriteriene

«saksbehandlingstid» og

«oppklaringsprosent».

– Dette er feil virkemiddel. Det vi gjør

skal skape trygghet. Det gjør vi med

god kvalitet på det vi gjør. Jeg skulle

ønske at målene var bedre å styre etter,

andre land har ikke dette som en mare.

Publikumsundersøkelsen vi årlig gjennomfører

bør være et godt styringsparameter

for å se om vi når ønskede resultater

i de forskjellige politidistriktene.

Om rollen mellom politisk nivå i

Justisdepartementet og de ansatte ute i

politiet:

– Det er forandring i denne rollen. Vi

har en etat som vil ha politidirektøren

opp på barrikaden, gjerne i angrep på

justisministeren. Så har vi politimestrene

som gjerne vil at direktøren skal gi ryggdekning

og støtte når det blåser lokalt.

Og så har vi et departement som ønsker

at politidirektøren skal være synlig for å

rette opp feil, men som ikke skal være en

aktør i konkurranse med justisministeren,

sier Killengreen.

Til kritikken som reises fra politiet

om en politidirektør som ikke er synlig i

media svarer hun kontant:

– Hvilke andre direktoratsledere er mer

i media? Undersøkelser Politidirektoratet

har foretatt viser at politidirektøren er

den etatslederen som er mest i media.

Jeg styres av Justisdepartementet, og

har en rolle hvor jeg til enhver tid skal

forholde meg til sittende politisk ledelse.

Det er justisministeren og ikke jeg som

bestemmer politikken. Ved å være tydelig

i dialogen med statsråden tror jeg at

jeg får utrettet mer enn å gå til offentlig

debatt. Forsvarsledelsen ble innlemmet i

Forsvarsdepartementet fordi politikerne

ønsket mer kontroll. Etter mitt syn er det

viktig å holde fast i en rolleforståelse som

gjør at vi får beholde et politidirektorat

som jeg mener er en styrke for politiet.

Det ville ha vært uklokt om administrativ

ledelse av politiet igjen skulle innlemmes

i en departementsavdeling. Vi skal ikke

glemme at det har vært et viktig mål at

Politidirektoratet ikke skulle bli en stat i

staten, det ville ikke være til å leve med.

Hvis det er noen områder hvor det er helt

nødvendig med demokratisk kontroll og

styring er det politiet. Samfunnet tåler

ikke at den sivile tvangsmakt tar seg til

rette, sier Killengreen.

Vanskelig rolle

Ingelin Killengreen har avtale om

en retrettstilling som rådgiver i

Justisdepartementet når perioden som

politidirektør er over om tre år. Hennes

tøffhet internt kommer kanskje best til

kjenne gjennom det som ble diskutert

innad i departementet. Enkelte mente

at det ville være er mareritt for Ingelin

Killengreen selv om hun skulle begynne

som rådgiver. Da repliserte en annen:

godt samarBeid. Ingelin Killengreen og Arne Johannessen har samarbeidet

tett i mange år. Her under PF-lederen sin 50-års feiring.

– Det kommer til å bli et enda større

mareritt for Justisdepartementet.

Hun er trygg på rollen, og er bevist på

at hun ikke brukt til politiske utspill.

– Jeg sier tydelig i fra om at jeg ikke

aksepterer å bli brukt politisk, og er

veldig tydelig på at jeg ikke er med på

å presentere politiske mål sammen

med justisministeren. Men en politisk

overprøving må jeg selvsagt akseptere.

Politisk ledelse forventer at jeg orienterer

om mine medieutspill, noe jeg også gjør.

Men jeg har aldri opplevd et forsøk på

å stanse meg. Jeg skjønner selv hva jeg

bør gjøre.

om forholdet til Pf og medlemmene

Ingelin Killengreen beskriver Politiets

Fellesforbund som en profesjonell fagforening,

og mener hun har et godt forhold

til organisasjonen.

– Midt under konflikten møtte jeg

alle lokallagsledere, og det ble et veldig

konstruktivt og godt møte. Da jeg gikk

derifra hadde jeg en god følelse ut fra

at vi var enige om målet. Og på mange

områder var vi heller ikke uenig i virkemidlene.

Dialogen med organisasjonen

føler jeg er god. Arne Johannessen og jeg

har forskjellige roller der vi gjerne kan

være uenig på sak, men ikke på person.

Det er ikke min oppgave å karakterisere

han som fagforeningsleder. Men du kan

være trygg på at jeg ringer han når det

er noe jeg er uenig i. Men sett under ett

mener jeg vi har et positivt og konstruktivt

samarbeid, sier Killengreen. .

Hun erkjenner at hun var betenkt

over hvor langt enkelte PF-medlemmer

ville gå når hun leste bloggene hos PF og

Politiforum da politikonflikten raste som

verst.

takk takk. Justisminister Knut

Storberget og Ingelin Killengreen.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 3


– Jeg skjønner at jeg er av en annen

generasjon. Men når man blogger, er det

en god skikk å ikke si eller mene noe man

ikke ville si direkte til den personen man

skriver om. En del av bloggene inneholdt

regelrette karakterdrap, og ordbruken

var på et nivå som ikke er etaten verdig.

Jeg håper og tror at bloggene var skrevet

av et fåtall hvor noen kanskje ikke

engang jobber i politiet, sier Killengreen.

– Husk at politiet er vårt lands eneste

maktapparatet. Hvis dette apparatet tar

makten i egne hender blir det ille. Det er

viktig at ansatte i etaten skjønner at de

ikke kan bruke rollen som maktapparat

til å fremme egne krav. De må akseptere

politiske beslutninger. Og man bruker

ikke uniformen for å fremme kravene,

sier hun med adresse til både uniformsbruk

under demonstrasjonen og til bomskytingene

som enkelte gjorde.

– Det er dessverre en ting som fremdeles

gjelder. Er man politikvinne eller

mann – er man i publikums øyne politi

hele døgnet. Lik det eller ikke. Uansett

hva du gjør, sier Killengreen.

ønsker mer fleksible

tjenesteordninger

Politikonflikten fant sin løsning tidligere

i sommer. Men fremdeles er det en del

uavklarte spørsmål som rent administrativt

må løses mellom Politidirektorat og

PF. Og den mye omtalte forskriften ligger

fremdeles i skuffen til Fornyings – og

Administrasjonsministeren som en mørk

2 4 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

skygge, uavhengig av hvem som sitter der

etter valget.

– Hvordan er det å være toppsjef for

en etat som har gjort seg så avhengig av

store unntak fra arbeidsmiljøloven?

– Uansett hvilken bemanning politiet

har, er vi nødt til å ha noen unntak fra

Arbeidsmiljøloven slik som i helsesektoren.

Døgnkontinuerlig tjeneste med

ukjente oppdukkende mål vil ikke gå

rundt uten unntak. Samtidig må vi ivareta

ansattes helse og trivsel på en best mulig

måte, og sørge for at det gis en økonomisk

kompensasjon for unntakene. Samtidig

registrerer jeg at det er ulike svar på hva

politiet selv vil og ikke vil. Mens noen vil

tilbake til gammel ordning med nærmest

ubegrenset med overtidsjobbing, vil noen

skjerme sin fritid, sier Killengreen.

Hun inviterer til nytenkning med rom

for større personlig tilpasning. Samtidig

som politiet oppretteholder kapasitet og

beredskap. Et system der tjenestelistene

preges av egne ønskemål knyttet til en

større grad av frivillighet.

– Danskene har hatt en slik ordning i

flere år. Vi burde se på om det er rom for

å få til mer individualitet tilpasset de forskjellige

fasene i livet med og uten barn,

yngre og eldre, slik at ansatte kan styre

Holder øYe. Politidirektør Ingelin Killengreen

skal holde øye med politiet også de neste tre år.

dette bedre selv. Jeg ønsker at vi kunne

tenke nytt på det så det ikke blir så rigide

ordninger rundt politiets arbeidstidsordninger,

sier Killengreen.

skinnfellen er for liten

Til de nye justispolitikerne etter valget

har politidirektøren et klart råd.

– Etter fire år med satsing på kriminalomsorgen,

er det ikke tvil om at det må

være vår tur. Hvis man har et politi som

ikke klarer oppgavene fullt ut, produseres

det mer kriminalitet. Selvsagt er det

«man bruker ikke uniform for

å fremme kravene»

en god idé å gjøre noe med de innsatte i

fengslene når de går ut for å hindre gjentagelse.

Men nå må politiet få et styrket

driftsbudsjett som kan sikre driften på en

god måte. I dag er «skinnfellen» rett og

slett for liten i forhold til de oppgaver vi

er pålagt å løse. I tillegg må politikerne

sørge for et høyt studentopptak slik at vi

når målene om to politiansatte pr 1000

innbyggere. Dernest må vi få penger til

å oppgradere politiets infrastruktur.

Og jeg vil råde politikerne til å ikke

gjøre noe med den politiutdanningen

vi har bygd opp i dag. Vi må fortsatt

ha politi utdanning på høyskolenivå og

Politihøgskolen må ha nye lokaler.


PF – 50 ÅR I EUROCOP

EuroCOP som har hovedkontor i

Luxemburg består i dag av 35 politiforbund

fra 26 land, og representerer

over en halv million medlemmer over

hele Europa. EuroCOP er medlem

av ETUC (European Trade Union

Confederation) som er en paraplyorganisasjon

for arbeidstakere i Europa.

Det er kun EuroCOP som representerer

politiet i ETUC.

«fred og forståelse»

Gjennom paraplyorganisasjonen,

Nordisk politiforbund, som PF har vært

medlem av siden grunnleggelsen i 1921,

ble PF i 1959 medlem av EuroCOP, da

kalt UISP.

Sammen med politiorganisasjoner

fra Belgia, Frankrike og Sveits startet

EuroCOP/UISP arbeidet i 1953. I kjølvannet

av den andre verdenskrig var det

«fred og forståelse» som var hovedfokuset

for organisasjonen.

I dag er hovedfokuset å representere

medlemmene på et europeisk nivå og

blant annet trygge grunnleggende rettigheter

som blant annet retten til å være

organisert. I tillegg er det viktig å sikre

at polititjenester ikke blir privatisert og

at politisamarbeidet i EU fungerer på et

praktisk.

EuroCop melder at det fremdeles er

mye å ta tak i når det gjelder den enkelte

ansattes rettigheter i flere lands politistyrker.

Dette kommer blant annet til utrykk

i at det er nedsatt tre underkomiteer som

arbeider med kartlegging av medvirkning

i forhandlinger, likestillingsspørsmål

og helse og sikkerhet. Nordiske land er

representert i alle underkomiteer, med

dansken Peer Withagen i den førstnevnte,

Annie Sandersen Skotaam (forbundsstyret

i PF) i den andre og Egil Haaland

(organisasjonssjef i PF) i den tredje.

– Veldig Viktig

Målet er at arbeidsforholdene for polititjenestemenn

i Europa etter hvert skal

bli så gode som mulig, og at de ulike

politiorganisasjonene når samme kvalitet

på arbeidet. I tillegg er det viktig at alle

sikres samme rettigheter.

NOTISER

1. oktober 2009 har Politiets Fellesforbund (PF) vært medlem i paraplyorganisasjonen for

politiet i Europa – EuroCOP i 50 år.

Av | Katarina Rus og Ole Martin Mortvedt

Leder av Politiets Fellesforbund,

Arne Johannessen, har representert PF i

EuroCOP i mange år.

– Jeg forventer en organisasjon som

beveger seg mot det å være mer profesjonelle

i arbeidet for å påvirke politiske

prosesser i EU. Selv om Norge i dag

ikke er medlem av EU, er prosessene

veldig viktig for oss som medlem av

EØS. Medlemskap i EuroCOP utvider

perspektivene når vi ser hva andre kollegaer

opplever, og hvor mange som

ikke har grunnleggende rettigheter. Det

er urovekkende dårlig vilkår for mange

lands politi. På Balkan opplever politiet

en kraftig lønnsnedgang. Mens andre

land har paramilitært politi med svært

dårlige rettigheter og svak utdanning.

Det er viktig å harmonisere dette for å

unngå korrupsjon, slik at politisamarbeidet

over landegrensene får god kvalitet.

Vi kan bidra til å øke forståelse for hvor

viktig representasjon fra fagforeningene

er, sier Arne Johannessen.

Interessert i mer? Se: www.eurocoppolice.org

NY FORBUNDSSEKRETÆR

Anne­Catherine Gustafson er ansatt som ny forbundssekretær i Politiets Fellesforbund.

Hun hadde sin første arbeidsdag 14. september.

Gustafson har vært aktiv i fagforeningsarbeid i flere år, og var blant annet forbundssekretær

i PF i en periode fra 1997 til 1998.

De seneste årene har hun arbeidet som politioverbetjent ved Kripos innen strategisk

etterretning – organisert kriminalitet fra Øst­Europa.

I PF vil Anne­Catherine blant annet få et medansvar, sammen med Paal Balchen, i

forhold til oppfølging av det politiske programmet til PF.

Hun startet sin karriere i politiet som konsulent ved Bærum lensmannskontor i

1990. Anne­Catherine Gustafson ble uteksaminert fra Politihøgskolen i 2001.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 5


www.nfm.no

NFM Group - hovedkontor

Glynitveien 27

1400 Ski

Tel: 64 85 14 00

Fax: 64 85 14 01

Norges to største

leverandører av

taktisk utstyr

Etter flere års framgangsrikt samarbeid har selskapene

Norsk Forsvarsmateriell AS og Equipnor AS fusjonert.

Selskapet blir Nordens største leverandør av taktisk

utstyr for den profesjonelle markedet.

Etter sammenslåingen samles vi under det allerede

godt innarbeidete varemerket Equipnor.

Selskapet blir en del av NFM Gruppen.

er blitt EN, og større!


Nytt i NFM Gruppen

• Equipnor - salgselskap for det norske markedet

• Større showroom i Bergen

• Ny produktkatalog fra Equipnor

• Ny hjemmeside: www.nfm.no

• Ny hjemmeside: www.equipnor.no

• Nytt showroom for taktiske tekstiler og ballistisk beskyttelse (Ski)

• For karrieremuligheter i NFM Gruppen, se våre nettsider

Equipnor - salgskontor, Bergen

Tennebekk Næringspark,

Lyderhornsv. 295

5171 Loddefjord, Bergen

Tel: 55 50 78 00

sales@equipnor.no

www.equipnor.no

Velkommen!

Equipnor - salgskontor, Ski

Glynitveien 27

1400 Ski

Tel: 64 85 14 00

sales@equipnor.no


ID-løse asylsøkere

– EN PROVOKASJON

MOT SAMFUNNET

asylsøkeren er tatt 14 ganger for salg av narkotika, men går fortsatt fri, til tross for at

det ligger et utvisningsvedtak på mannen. nå raser politikerne mens politiet fortviler.

I løpet av travle to døgn i slutten av august

ble det pågrepet sju asylsøkere for narkotikasalg

i Oslo. Fem av disse er dimittert.

Tre av de er pågrepet for første gang

mens de fire andre er pågrepet 3-5-11 og

14 ganger. Personen med 11 pågripelser

ble overtatt av Politiets utlendingsenhet.

Mens asylsøkeren som har 14 pågripelser

på samvittigheten er det utvisningsvedtak

på, men ikke effektuerbart. Han ble også

dimittert.

Byrådsleder i Oslo, Erling Lae, blir

oppgitt når han hører om Politiforums

avsløringer.

– Jeg trodde ikke dette var mulig.

Tallene som dere presenterer er rett og

slett forferdelige. For meg er det komplett

uforståelig at en asylsøker som blir

tatt for narkotikasalg og straffbare handlinger

14 ganger ikke blir utvist fra landet

umiddelbart, sier Erling Lae.

2 8 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

27. april i år kom følgende pressemelding

fra Justisdepartementet signert

justisministeren selv:

En konkret avtale mellom Oslopolitiet,

Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet

har nå trådt i kraft. Et godt og

tett samarbeid mellom UDI og politiet vil

sørge for asylsøkere som selger narkotika

sendes ut av landet bare dager etter at de

er tatt for kriminelle handlinger.

– Jeg synes dette er en provokasjon mot

samfunnet. Vi kan ikke fortsette å ha det

på denne måten, sier Erling Lae videre.

– Send diSSe menneSkene ut

Høyreleder Erna Solberg er ikke overrasket

over utviklingen.

– Vi kan ha lukkede plasser, tilnærmet

en «varetektsfengsling», for de som blir

tatt for gjentatte forbrytelser i asylperioden,

med de begrensninger Den europeiske

menneskerettskonvensjon (EMK)

Tekst og foto | Thomas Berg

setter for varigheten. Innen disse begrensningene

må vi uansett klare å sende disse

menneskene ut. Dette stemmer dårlig med

det inntrykket Knut Storberget ga i april,

men det er dessverre ikke overraskende.

Som kommunalminister fikk jeg ned

antallet asylsøkere fra 17 000 til 5 000 på

få år. Mange synes jeg var for streng her,

men utviklingen viser at det er mulig å

stoppe økningen i antallet asylsøkere – det

handler om politisk vilje og handlekraft

også når det gjelder å få redusert kriminaliteten

blant kriminelle asylsøkere, sier

Erna Solberg til Politiforum.

utnytter aSylinStituttet

Politiforum kjenner til at det på det

meste ble blitt tatt 14 personer for salg

av narkotika i Grønland krets på én dag.

Nesten samtlige av disse var asylsøkere.

– Disse personene gjør alt de kan for

å skjule sin identitet. Dermed sier det seg


ÅPEnlYST. Rett utenfor

Oslo S selges og kjøpes

narkotika helt åpenlyst.

selv at dette er ekstremt kompliserte saker

å arbeide med for politiet. Vi snakker om

personer kom kun kommer til Norge for

å gjøre kriminelle handlinger. De utnytter

asylinstituttet på det groveste, sier

stasjonssjef ved Grønland politistasjon i

Oslo, Kåre Stølen.

Stadig flere personer som blir tatt for

salg av narkotika har aldri søkt om asyl i

Norge. Men når de blir tatt, er det første

de gjør å søke om, ja du gjettet riktig, asyl.

– Disse personene kan ikke sendes ut

av landet når vi ikke kjenner identiteten

deres, påpeker Stølen.

– Hva synes du om utspillet fra Knut

Storberget om at asylsøkere som blir tatt

for salg av narkotika skal sendes ut av

landet bare dager etter at de er tatt?

– Det verken skal eller vil jeg mene noe

om, svarer Stølen.

Politiforum kjenner til at det er akutt

mannskapsmangel på de ulike divi-

sjonene i Oslo samt på etterforskning.

Situasjonen er så ille at flere operative

har fått beskjed om å «ikke produsere

saker» når de er ute på jobb.

– Når vi får slike beskjeder kunne vi

like gjerne vært vektere, er kommentarene

fra flere av de som jobber operativt

i hovedstaden.

De asylsøkerne som blir tatt for salg

av narkotika, får etter det Politiforum

kjenner til, et forelegg eller en minimal

dom. Problemet er at disse foreleggene

aldri blir betalt fordi asylsøkerne verken

har navn eller fast bopel. Men tendensen

er helt klar ifølge flere politikilder. Svært

få av asylsøkerne som blir tatt for salg av

narkotika blir fengslet.

Ifølge tillitsvalgt ved PU, Odd Asbjørn

Johansen, er det et kjent fenomen blant

asylsøkere at sjansen for å få oppholdstillatelse

i Norge er langt større enn i andre

nordiske land.

– I Norge får rundt 50 prosent innvilget

søknadene sine. I Danmark er tallet

rundt fem prosent. Dette er selvsagt

godt kjent ute i miljøene. Vi snakker om

storindustri. Dermed blir Norge selvsagt

et meget attraktivt land for asylsøkere

å komme til – på alle måter, sier Odd

Asbjørn Johansen.

Tall Politiforum har fått tilgang til fra

PU, viser at 223 er pågrepet i samarbeidsprosjektet

mellom PU, Oslo politidistrikt

og UDI, mens totalt 72 personer er fengslet

med hjemmel i straffeprosessloven og

utlendingslovens bestemmelser. Av disse

er 31 uttransportert.

Justisminister Knut Storberget sa

tidligere i måneden på TV2 at tallet på

pågrepne er langt over 300. Det bekrefter

også stasjonssjef Kåre Stølen.

Tar lang Tid

Oslo politidistrikt, Utlendingsdirektoratet

og Politiets utlendingsenhet innledet i

vår et samarbeidsprosjekt for å bidra til

bekjempelse og forebygging av de åpne

rusmiljøene.

Ifølge PU-sjef, Ingrid Wirum, er selgeren

i hovedsak utlendinger og mange er

Fakta

Før en tvangsmessig retur kan gjennomføres

må følgende være på plass:

Politidistriktet må ha avgjort det

straffbare forholdet, og ev opprettet

utvisningssak.

• UDI må ha behandlet asylsaken. Det må

ikke være gitt utsatt iverksettelse.

her som asylsøkere. Formålet med den

felles innsatsen er å forebygge at asylinstituttet

utnyttes av personer som ikke

har behov for beskyttelse ved å prioritere

saksbehandlingen av disse sakene fra de

tas for kriminalitet og til de ev er sendt

ut av landet.

– Samarbeidspartene har forpliktet seg

til å prioritere de personer som er i målgruppen

og aktivt bruke tilgjengelige hjemler

for å sikre en effektiv oppfølging av

de straffbare forhold som avdekkes og en

hurtig behandling av eventuelle utlendingssaker.

For PUs vedkommende betyr dette

blant annet at vi prioriterer registrering av

utlendinger som søker asyl i forbindelse

med at de tas for kriminelle handlinger,

umiddelbart starter arbeidet med avklaring

av identitet og forbereder rask uttransport

av personene etter soning. Videre prioriterer

vi, innen utlendingslovens rammer,

å fengsle de personene som ikke er klar

for uttransport ved endt soning. Dette for

å sikre kontroll på personene frem til rett

identitet er avklart og vedkommende kan

transporteres ut, sier Ingrid Wirum.

PU erfarer at prosjektet er nyttig og

de vil ytterligere styrke sin innsats i prosjektet

ved å opprette en egen tverrfaglig

sammensatt gruppe som på heltid skal

jobbe opp mot prosjektet.

– Vi prioriterer en umiddelbar uttransport

av de personer som omfattes av

prosjektet og som har ulovlig opphold.

Det er imidlertid en rekke faktorer som

avgjør hvor raskt en person kan sendes

ut. Vi må huske at 95 prosent av de som

søker asyl ikke har pass når de blir registrert

av politiet og vi erfarer at mange

av personene som omfattes av dette prosjektet

er fra land hvor det kan ta mange

måneder å få aksept for retur til.

Politiforum vet at myndighetene i blant

annet Algerie og Somalia er ekstremt

lite samarbeidsvillig og er ikke spesielt

«hissige» på å besvare norsk politis henvendelser

med tanke på uttransportering.

I enkelte tilfeller kan det ta flere år før

politiet får svar – hvis de i det hele tatt

hører noe som helst.

• Er personene ikke asylsøkere må bort/

utvisningssak være endelig avgjort.

• Identitet må være klarlagt og det må være

skaffet reisedokument fra hjemlandet.

• Personene må være fra et område det er

mulig å gjennomføre tvungen retur til.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 9


Regjeringen vil styrke politiets arbeid på

utlendingsområdet med en omfattende

tiltakspakke. Økt kontroll i grenseområdene,

lokal og rask registrering av asylsøkere

og mer effektiv uttransportering

skal bidra til å redusere antallet identitetsløse

asylsøkere og bekjempe kriminalitet.

Etablering av et nasjonalt ID-senter,

lokale registreringsenheter og egen transportenhet

er noen av tiltakene som settes

i verk. Spesielt Østfold og Hedmark vil

styrkes som et ledd i kampen mot ID-løse

asylsøkere som begår kriminelle handlinger

i Norge.

Storberget presenterte tiltakene på en

pressekonferanse sammen med arbeids-

og inkluderingsminister Dag Terje

Andersen tidligere denne måneden.

De to statsrådene advarte mot å blande

sammen asylsøkere og kriminelle gjenger

fra utlandet.

– Det er fullt lovlig å søke asyl og de

fleste som gjør det er ikke kriminelle. At

de får avslag fordi de ikke har et begrunnet

beskyttelsesbehov gjør dem ikke til

kriminelle, sier Storberget.

Han bekrefter imidlertid at det knytter

seg problemer til mange asylsøkere som

har fått avslag og likevel ikke reiser ut.

– Det er derfor vi nå setter inn ytterligere

tiltak blant annet for å effektivisere

uttransportering, enten den er frivillig

eller ufrivillig, sier Storberget.

Store utfordringer

– Jeg skjønner frustrasjonen til politiet

når en asylsøker blir tatt 14 ganger for

salg av narkotika og fortsatt er på frifot.

Vi står overfor store utfordringer når det

gjelder denne type saker, og vi må bare

innse at vi ikke klarer å ta alle, sier Knut

Storberget.

I forbindelse med den planlagte innsatsstyrken

mot vinningskriminalitet

begått av omreisende kriminelle gjenger,

vil regjeringen styrke Kripos, UP og

enkelte politidistrikt. Riksadvokaten,

politidirektøren og sjefen for Kripos vil

ha en pådriverrolle for å etablere nødvendig

samarbeid mellom politidistriktene.

– Vi vil ikke foreslå og legge ned UP

slik Fremskrittspartiet gjør. Snarere tvert

imot. Vi vil styrke utrykningspolitiet.

I 2010 forventes 18 500 asylsøkere

til Norge. I dag har bare fem prosent

av asylsøkerne pass når de registrerer

søknaden hos politiet. Regjeringen vil

derfor styrke politiets kontroll i grenseområdene

og effektivisere arbeidet med

identitetsavklaring. Tiltakene ses også

som viktige bidrag i en helhetlig kriminalitetsbekjempelse,

sier Knut Storberget.

3 0 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

– FORSTÅR

REAKSJONENE

Justisminister Knut Storberget forstår frustrasjonen fra

både politiet og samfunnet når id-løse asylsøkere som blir

tatt for narkotikasalg, går fri. nå opprettes det et nasjonalt

id-senter samt en bevilgning på 150 millioner for å forbedre

situasjonen.

Tekst og foto | Thomas Berg

VAnSKeLig JoBB. – Vi står overfor store utfordringer når det gjelder

denne type saker, og vi må bare innse at vi ikke klarer å ta alle, sier Kunt

Storberget. Her sammen med Dag Terje Andersen.

Regjeringen vil opprette et nasjonalt

identitets- og dokumentasjonssenter

(NID). Identitetsutfordringene, særlig

på asylfeltet, er betydelige. Ofte mangler

også andre identitetsdokumenter. NID vil

gi mer effektiv avklaring av asylsøkeres

identitet, bidra til raskere saksbehandling,

åpne for flere og raskere uttransporteringer

og samtidig bidra til å dempe

presset på mottaksapparatet. Et slikt

senter skal være på plass i 2010.

Her er noen av tiltakene Storberget går

inn for:

• Flere og mer effektive uttransporteringer.

Regjeringen vil styrke politiet for å

øke antall uttransporteringer.

• Økt kontroll i grenseområdene.

Østfold politidistrikt styrkes gjennom

å døgnbemanne «grensekontrollbilen»

som betjener Østfold og Follo

og opprette en egen transportløsning

for å frakte asylsøkere fra grensen til

Politiets utlendingsenhet.

• Lokal og rask registrering. Det opprettes

lokale registreringsenheter i

Østfold og Romerike politidistrikt i

samarbeid med Politiets utlendingsenhet.

Det vil sikre at personer som

melder seg som asylsøkere blir registrert

umiddelbart og visitert for sikring

av ID-dokumenter.


• Egen transportløsning. En egen transportløsning

opprettes i Østfold for å

kjøre asylsøkere direkte fra grensen til

Politiets utlendingsenhet. Det vil sikre

at færre asylsøkere kvitter seg med

id-dokumenter og bidra til raskere

avklaring i asylsaker.

• Styrke arbeidet med menneskesmugling

og menneskehandel. Teamet som

jobber med organisert kriminalitet

i Østfold politidistrikt styrkes for

å etterforske menneskesmugling og

-handel, herunder å avdekke bakmenn.

• Øke antall frivillige returer. For å øke

antallet frivillige returer har PU både i

2008 og 2009 støttet Den internasjo-

nale organisasjonen for migrasjon med

midler for å gjennomføre særskilte

informasjonskampanjer rettet mot

personer uten lovlig opphold bosatt

utenfor mottak. Tiltaket vil bli gjentatt

med reklamekampanjer i flere større

byer.

• Egen innsatsstyrke mot vinningskriminalitet.

I tillegg vil regjeringen i forbindelse

med den planlagte innsatsstyrken

mot vinningskriminalitet begått av

omreisende kriminelle gjenger, styrke

Kripos, UP og enkelte politidistrikt.

Riksadvokaten, politidirektøren og

sjefen for Kripos vil ha en pådriverrolle

for å etablere nødvendig samarbeid

mellom politidistriktene.

Fornøyd i Østfold

– Dette mottar vi med åpne armer. Nå

blir et forsømt området gjort noe med.

Det er god nasjonaløkonomi på sikt i

slike tiltak, og det er positivt at vår nye

enhet blir styrket med tre etterforskere

og en jurist i arbeidet mot menneskehandel,

sier lokallagsleder i Østfold, Runar

Arnesen, og legger til:

– Jeg tør ikke slippe jubelen løs helt

ennå. Dette er et gledelig forslag fra

regjeringen, men det er ikke et vedtatt

budsjett. Det gjenstår å se om budsjettproposisjonen

blir vedtatt i Stortinget

etter fremlegget 14. oktober. Det er jo

også stor usikkerhet knyttet til valgresultatet,

regjeringssammensetning og om

det blir en flertallsregjering eller ikke.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3 1


KroniKK

Er ikke norske politikvinner

ønsket i lederstillinger i internasjonale

freds operasjoner?

det kan virke som pod har stagnert med sin gamle tradisjonelle rekrutteringsordning, noe som igjen har

ført til at direktoratet på dette området ikke har utviklet seg strategisk i takt med omveltningene i Fn.

ingrid dagestad

POD har på vegne av norske myndigheter

hovedansvaret for rekruttering av

norsk politipersonell til fredsoperasjoner,

og har derved også ansvaret for oppfølging

av Regjeringens handlingsplan for

gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds

resolusjon 1325(mars 2006) om kvinner,

fred og sikkerhet. Handlingsplanen

gir føringer om iverksettelse av tiltak i

berørte departementer for å fremme kvinnelige

ledere som kandidater for internasjonale

sivile stillinger. POD er gjennom

Regjeringens handlingsplan forpliktet

til å iverksette flere tiltak for å sikre økt

representasjon av kvinner på alle beslutningsnivåer

i internasjonale institusjoner.

Regjeringen (les POD) har forpliktet seg

til å øke rekrutteringen av kvinner til

fredsoperasjoner i internasjonale organisasjoner,

som FN, NATO, EU og OSSE.

Jeg formoder at norske kvinnelige politiledere

ikke er glemt her. I oktober 2000

vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon

3 2 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

1325. Resolusjonen tar utgangspunkt i

det forhold at det er nødvendig at kvinner

er likestilt når det gjelder deltagelse

på alle nivåer i fredsoperasjoner.

bidrar til tillit

Undertegnede har fra sidelinjen fulgt

PODs rekruttering – eller heller mangel

på sådan – av norske kvinnelige politiledere

til fredsoperasjoner. I krig og kriser er

internasjonale forbrytelser som voldtekt,

seksualisert vold og kjønnsbasert vold

dagligdags. Kvinnelige «peacekeepers»

når fram til deler av befolkningen der

mannlige kollegaer ikke har tillit. Mangel

på tillit skyldes krigserfaringer der gerilja

og soldater systematisk har voldtatt

lokale kvinner og barn. Toppledere i politioperasjoner

har ofte en vanskelig jobb i

å overføre FNs verdier, menneskesyn og

demokratisk utøvelse av politimyndighet

lokalt. Gamle politiledere, tidligere

militære ledere og lokal geriljaleder skal

«reformeres». Menneskelige verdier

settes i fokus og kvinner skal integreres

i lokal politiorganisasjon. Kvinnelige

(topp)ledere oppfattes ikke som en trussel

hos sivilbefolkningen og er i tillegg

rollemodeller for rekruttering av kvinner

til lokalt politi.

rekruttering på grunn av

personlig kjennskap

Medlemslandene i FN har etter politisk

påtrykk gjort en innsats for å rekruttere

politikvinner til topplederstillinger

i fredsoperasjoner. Ikke et imponerende

stykke arbeid, men per mai 2009 er det

fire politikvinner i topplederstillinger på

kontrakt med FN («professional posts»).

Ikke en av disse er norsk! Norge hadde

en kvinnelig toppleder i FNs fredsoperasjon,

i Liberia (UNMIL) i 2005.

Hovedårsaken til at undertegnede «trakk

det lengste strået» den gang, var min

internasjonale erfaring samt at jeg hadde

referanser i toppledelsen i Department of

Peacekepping Operations(DPKO). Dette

understøttes også av en studie presentert

av Center for Peace and Secruity Studies,

Georgtown University (juli 2008),

Women in UN United Nation Peace

Operations, Increasing the leadership

opportunities. Undersøkelsen avdekket

at kvinnelige ledere ofte ble rekruttert på

individuelt grunnlag av en kollega eller


av en ansatt med innflytelse som allerede

var ansatt i FN - systemet. I tillegg var det

ofte menn i seniorstillinger som anbefalte

søknaden. Hvordan tilnærmer POD seg

denne utfordringen?

«Old bOys netwOrk»

POD ser ikke ut til å ha tatt inn over seg

det faktum at norske kvinnelige politiledere

må motiveres, skoleres og få mulighet

til å planlegge langsiktig for deltagelse

i internasjonale operasjoner. Hvorfor

lederstillinger i FN og andre internasjonale

operasjoner ikke blir kunngjort, er

det grunn til å stille spørsmålstegn med.

Rekruttering til lederstillinger er primært

de senere årene gjort gjennom personlige

kontakter og har ikke vært basert på

formelle gode rekrutteringsprosess. En

kvinnelig ansatt i Police Division viste

til i sitt innlegg på kvinnedagen i år at

en av utfordringene ved rekruttering av

kvinner til fredsbevarende operasjoner,

er at «the old boys network» fortsatt

eksisterer. Gjelder dette også i norsk

politi? Det er viktig at POD gjennom sin

rekrutteringsprosess sikrer at politikvinner

får kjennskap til karrieremuligheten

internasjonalt. Dette legges ikke til grunn

når internasjonal lederrekrutteringen er

«usynlig» i etaten.

er internasjOnale pOlitiOperasjOner

karrierefremmende?

Politiet mot 2020; Bemannings og kompetansebehov

for politiet (POD, 2008,

pkt 6.5.) viser til at deltagelse i internasjonale

politioperasjoner vil øke i fremtiden.

Internasjonal erfaring, tilgjengelig kompetanse

og forvaltning av denne er ikke

nevnt. Ei heller den unike kompetansen

ca 800 av mine kollegaer har tilegnet seg

i internasjonale politioperasjoner – også

på ledernivå. Bør ikke dette være et karrierefremme

tiltak som premieres i tillegg

til å være en del av de ansattes kompetanseplaner?

Forpliktelsene i Regjeringens

handlingsplan, inkludert behovet for

kvinnelige ledere internasjonalt, er ikke

nevnt med et ord.

Komplekse mandater i integrerte

FN -operasjoner krever særdeles gode

politiledere – og spesielt kvinner - i

operasjonens lederteam. La oss håpe

at norske politikvinner og fremtidige

kvinnelige politiledere tar sjansen og

setter seg ambisjoner for en nasjonal og

internasjonal lederkarriere. «To develop

senior managers, we need to start now

with younger people and groom them for

these roles»

(Center for Peace and Security Studies,

Georgtown Univesity, juli 2008). For

å lykkes, må POD først og fremst synliggjøre

at de tar Regjeringens handlingsplan

seriøst og integrere den i sine

oppfølgingsplaner for kompetanseplaner/kompetanseplanlegging

til rapporten

Politiet mot 2020. POD bør umiddelbart

legge til rette for at lederrekrutteringen

til fredsoperasjoner blir «synlig»

i etaten. På internasjonalt nivå er det

ønskelig med flere norske politikvinner

til lederstillinger. POD har imidlertid

ikke lyktes med sine ambisjoner. Årsaken

er en feilslått strategi, eller heller en

total mangel på strategi, og en utdatert

rekrutteringsordning.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3 3


UTDANNING

– Kadaverdisiplin

av en annen verden

Politistudentene Knut Gjærde og Øyvind Grille Kristoff opplevde to måneder med «ekstremt harde» treningsforhold i USA.

Men de ville aldri ha byttet ut et norsk politiliv med en langt mer actionpreget tilværelse i Minneapolis.

I løpet av GU2 ved Politihøgskolen skal

studentene gjennomføre ekstern hospitering

ved en lokal institusjon som jobber

opp mot politiet. Noen gjorde dette mens

andre var så heldige å få reise på politiskole

i USA. I perioden januar – februar

2009 ble Politistudentene Knut Gjærde

og Øyvind Grille Kristoff tatt opp

som rekrutter ved Minneapolis Police

Academy.

– Planene for oppholdet ble lagt

allerede da vi gikk i førsteklasse. PHS

informerte om at man kunne søke om å

få bruke den eksterne hospiteringen til

en internasjonal utveksling med politietater

i andre nordiske land. Jeg ønsket

i utgangspunktet å besøke engelsk politi,

noe som ikke var omfattet av ordningen.

Dermed ende vi opp i Minneapolis

Police Department i delstaten Minnesota

nærmest på «slump». Med stipend fra

Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

lot dette seg heldigvis gjøre, sier

Knut Gjærde.

SOM PÅ FILM

Allerede første dag ble duoen gjort veldig

klar over at kadaverdisiplin var et sentralt

tema på politiskolen.

3 4 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

– Vi møtte i dress og da vi ankom

politiskolen ble vi møtt av uniformerte

vakter som viste oss til et klasserom.

Her skulle vi «sitte i rett» til det kom to

instruktører med de typiske amerikanske

«drill-instructor-hattene» som nesten

umiddelbart begynte å kjefte på oss. Vi

gjennomgikk også en ekstremt streng

uniformsinspeksjon hver dag, noe som

betydde at fritiden på kvelden stort sett

gikk med til stryking, vasking og pussing

av uniformer, sko og våpen. Kravene

til uniformen overgikk Kongens garde.

Uniformen skulle være plettfri, sier og

Øyvind Grille Kristoff, og legger til:

– I løpet av de perioden vi var der, fikk

jeg godkjent skopussen to ganger, og det

til tross for at skoene var så blanke at jeg

kunne speile meg i dem hver eneste dag.

Ifølge Knut Gjerde kunne en typisk

straff for skittent våpen eller ukorrekt

uniform være 300 armhevinger foran

resten av troppen, mens en selv måtte se

på. Poenget med denne kadaverdisiplinen

var å poengtere hvor viktig korrekt bruk

av uniform var, både for å gi et positivt

bilde av politiet og at publikum oppfattet

oss som mer profesjonelle.

Av | Thomas Berg

TASER

For å legge treningen så realistisk som

mulig måtte studentene igjennom flere

scenario øvelser der e blant annet ble

opplært i bruk av elektrosjokkvåpenet

taser. For de som ikke har hørt om dette,

så ligner det på en pistol som skyter ut

to «nåler» som fester seg i kroppen til

mistenkte. 50.000 volt går deretter gjennom

kroppen og paralyserer personen i

fem sekund.

Knut Gjerde testet denne på seg selv

av ren nysgjerrighet, og han innrømmer

at det er det verste han noen gang har

opplevd.

– En fordel med taseren er at man kan

påsette mistenkte håndjern uten at han

klarer å motsette seg dette. Dette var

andre gang jeg valgte å utsette meg selv

for taseren, så jeg kan si at selv om det er

ekstremt smertefullt og ser voldsomt ut,

så er det på flere måter et mildere maktmiddel

enn batong og mer effektivt enn

pepperspray, sier Gjerde.

Knut Gjærde og Øyvind Grille Kristoff

gikk igjennom flere scenarioer der de

lærte å bruke taseren i forskjellige situasjoner

og med diverse andre maktmidler.

Det ble hele tiden understreket at det var


et maktmiddel og at det skulle brukes

med måte.

– Et av problemene med innføringen

av taseren var at tjenestemenn ble

avhengig av den, tjenestemennene valgte

å bruke den uten å forsøke andre midler

og i enkelte tilfeller også misbruke taseren.

Politiskolen var derfor redd for at

taseren gjorde at en ikke fikk øvd nok på

andre ferdigheter, noe som igjen gjorde

avhengigheten av taseren enda større,

sier Øyvind Grille Kristoff.

– En observasjon som jeg gjorde meg

var under et scenario som besto av en noe

hissig person som urinerte i en park. Her

kunne en se tydelig forskjell på hvordan

man valgte å løse oppdraget. Noen av

de amerikanske elevene valgte å bruke

taseren, mens andre elever brukte pistol

og skjøt vedkommende. Øyvind og jeg

som er vant med litt mer norske forhold,

valgte å løse oppdraget med henholdsvis

nedleggelse og batong, sier Knut Gjerde.

BEVÆPNING

Den kanskje største forskjellen mellom

norsk og amerikansk politi er bevæpningen.

Den norske duoen fikk utlevert hver

sin Beretta Centurion 9 mm håndvåpen

som de gikk med i beltet.

– Under skytetreningen fikk hver elev

en egen instruktør som fulgte med hele

tiden under skytingen. Etter skytingen

fikk vi utfylt et skjema med tilbakemeldinger

og tips til øvelser vi kunne gjøre

på kveldstid for å forbedre skyteferdighetene

våre, sier Øyvind Grille Kristoff.

– Vi fikk både under treningen og

patruljeringen se hvordan bevæpningen

bidro til å skape avstand til publikum.

Det var viktig å holde folk på avstand

og at man hele tiden hadde kontroll på

våpenet, enten at man holdt albuen over

eller at man holdt våpenet fast i hylsteret.

Dersom vi ble angrepet lærte vi teknikker

for å forhindre at skytevåpenet ble tatt

fra oss, noe som minnet litt om å legge

seg i fosterstilling med våpenet under seg

og rope på hjelp, forklarer Knut Gjerde,

før han fortsetter:

– Dette ekstreme fokuset på bevæpning

og egensikkerhet gjorde at man fikk

en voldsom distanse ifra publikum. Med

dette i bakhodet håper jeg inderlig at det

aldri blir åpnet for allmenn bevæpning av

norsk politi.

Både Gjerde og Kristoff har hatt stort

utbytte av oppholdet i Minneapolis. De

har ikke bare lært om hvordan en politietat

i et helt annet land opererer, men også

lært mye om sin egen etat. Begge håper

at dette kan bli ført videre og at vi også

kan ta imot amerikanske politistudenter i

Norge, slik at det blir en utveksling.

«… andre elever brukte pistol og ‹skjøt›

vedkommende fordi han urinerte i en park.

Øyvind og jeg valgte å løse oppdraget med

henholdsvis nedleggelse og batong»

MYKERE SIDE

Selv om amerikansk politi kanskje ikke

primært er kjent for den «myke» kontakten

med publikum, hadde de, ifølge

Gjerde og Kristoff flere «Community

Relations» program som var designet for

å fremme samarbeidet mellom publikum

og politiet. Hver politistasjon hadde et

møterom som bar navnet «Community

Room» hvor det ble holdt månedlige for

publikum i lokalsamfunnet.

– På dette møtet fikk publikum møte

politistasjonssjefen og ta opp viktige

spørsmål med ham direkte. Dersom det

ble tatt opp spesielle problemer som

stasjonssjefen følte han kunne gjøre noe

med, hadde han en egen enhet innen

ordensavdelingen kalt «Directed Patrol».

Disse jobbet med spesielle samfunnsproblemer

som blant annet ble tatt opp på

dette møtet. Stasjonssjefen brukte også

dette møtet til å informere om hva politiet

jobbet med for øyeblikket og dersom

det var spørsmål til dette, kunne politiet

stille med en etterforsker eller spesialist

som svarte på spørsmål ifra publikum,

sier Knut Gjerde.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3 5


Fagartikkel

Illustrasjonsfoto | Lena Follinglo

Politivirksomhet på

Påvirker veksten i vaktbransjen statens evne til å gi sikkerhet og beskyttelse for befolkningen?

Magnus Lønneberg Gjerde,

fredsviter

I perioden 2002-2008 jobbet jeg som

vekter, i perioder også med lederansvar

i tre forskjellige vaktselskaper i tre av

landets fylker. Jobben gikk ut på kontroll

av mennesker, pågripe og overbringe lovbrytere

til ordensmakten og patruljering

av bygningsmasser og åpne offentlige

rom. Dette var «eiendomsbeskyttelse».

Oppdragsgiverne fikk daglige journaler

om virksomheten, kundekontroller

3 6 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

(også kalt rutinekontroller) og antall

bortvisninger av uønskede personer. Når

håndjern ble brukt ble det rutinemessig

skrevet rapport på hendelsen og politiet

ble tilkalt. Denne informasjonen ble

hos enkelte oppdragsgivere satt i system

ved å føre statistikk. Jobberfaringen ga

meg grunnlag for å stille spørsmålet i

ingressen.

Jeg ville vite i hvilken grad staten

(Statistisk Sentralbyrå, Politi- og

Justisdepartementet, Politidirektoratet,

Tromsø og Oslo Politidistrikt), NHO

Service (tidligere Servicebedriftenes

Landsforening) og de fire største vakt-

selskapene i Norge, Group 4 Securicor

(G4S), Securitas, Hafslund Infratek (nå

kjøpt opp av Vakt Service AS) og Vakt

Service AS hadde oversikt over maktbruk

og vold i vaktbransjen.

Bakgrunnen for undersøkelsene var å

finne ut om staten, gjennom politiet, er

enerådende på utøvelse av sosial kontroll

i henhold til prinsippet om at staten

har monopol på maktanvendelse for å

beskytte alle borgere i et demokrati. Jeg

undersøkte om private og offentlige aktører

var åpne på hva de har av informasjon

og oversikt på maktbruk og vold. Åpenhet


anbud

og gjennomsiktighet er fundamentale verdier

for et fungerende demokrati.

MaktMonopolet uthulet

Dataene i undersøkelsene viser at statens

maktmonopol er uthulet av privat politivirksomhet.

Det er uvisst i hvilken grad,

men det er likevel et faktum at det skjer.

Det finnes ingen oversikt over sivile feilarrestasjoner

foretatt av vektere, gjerne i

forbindelse med «rutinekontroller» eller

kundekontroller. Det vil si tilfeller der

ansatte i butikker, kunder eller vektere

mener å ha sett mennesker som stjeler,

men hvor dette er feilaktige observasjoner.

Mennesker blir pågrepet, kanskje

med makt, for deretter å bli bortvist

av vektere fra private eiendommer når

det viser seg at vedkommende ikke har

stjålet. Det finnes ingen oversikt over

vold mot vektere eller maktbruk, eller

vold, utført av vektere på nasjonal basis.

Undersøkelsene jeg gjorde tyder på at slik

oversikt trolig heller ikke finnes på regional

basis i det offentlige. Enkelte funn

viser at data på maktbruk og kundekontroller

utført av vektere kan finnes på

regional basis hos de enkelte underavdelinger

i ulike vaktselskaper. Videre finnes

det journaler, rapporter og statistikker på

maktbruk, og bortvisninger hos eiere av

store eiendomsmasser. Ved en forespørsel

på adgang til slike data hos KLP Eiendom

ble jeg ikke gitt tillatelse med den begrunnelse

at disse «er til internt bruk».

NHO Service har statistikk på sivile

arrestasjoner og bortvisninger foretatt av

vektere på nasjonal basis. De opererte i

2008 med to sett tall, fra 2005 og 2006,

begge viser 36500 sivile arrestasjoner og

bortvisninger foretatt av vektere i G4S,

Securitas, Hafslund Infratek og Vakt

Service AS. Likevel opplyser disse selskapene

at de ikke har tall på maktbruk og

sivile arrestasjoner på egen virksomhet på

nasjonal basis. NHO Service har gitt meget

tvetydige opplysninger på årsaken til dette,

les mer om dette i oppgaven som ligger ute

på politiforum.no under fanen «fagartikkel».

Konklusjonen er at tallene NHO

Service opererer med bør trekkes i tvil.

RepResenteReR funnene et pRobleM?

I så fall hvordan og hvorfor? Forvaltet av

selskaper med enorm økonomisk kapital

til rådighet, blir store eiendomsmasser

bevoktet av vektere. Slike eiendomsmasser

har to kriminologer tidligere kalt

massiv privat eiendom. Eksempler på

massiv privat eiendom der publikum har

adgang, er kjøpesentre, kinoer, underholdningsparker,

konsert- og sportsarenaer,

offentlige transportsentraler, som

flyplasser eller togstasjoner. Kanskje kan

vi også legge til private områdekontrolltjenester

under massiv privat eiendom.

Driften av massiv privat eiendom er

betinget av at publikum oppholder seg

på eiendommen. De private politifolkene,

vekterne, beskytter kundes interesser,

sikring av kundens verdier og eiendom,

gjennom patruljering og ordenstjeneste.

DeMokRatisk unDeRskuDD

Der vektere tidligere i stor grad beskyttet

eiendom, eksempelvis ved å gå runder på

fabrikker om natten, driver vektere i dag

sosial kontroll med hjemmel i det lovverk

som er ment å gi privatpersoner adgang

til å beskytte helse og liv eller eiendom.

Det oppstår et demokratisk underskudd

når oversikten over vaktselskapenes virksomhet

forblir på private hender. Data på

maktbruk er utilgjengelig for offentligheten.

I prosessen stykkes statens maktmonopol

opp. Makt til å utøve sosial

kontroll overføres til vaktselskapene og

eiere av massiv privat eiendom, dette kan

kalles selskapsføydalisme. Her oppstår

det nok et problem. Retten til å beskytte

eiendommen settes ofte ut på anbud til

vaktselskapene.

Vaktselskapene er aktører i et marked

hvor de konkurrerer mot hverandre og

hvor profittmaksimering står i fokus.

Selskapene vil søke å påvirke markedene,

der utvidelse av tjenestetilbudene er en

sentral del. Utrygghet kan brukes som et

middel i markedsføringen av vaktbransjen,

og privat sikkerhet fremstilles som

løsningen. Når politiet nå forsterker sin

kontroll av vaktbransjen kan samfunnet

fremdeles skyves i en ytterligere

selskapsføydalistisk retning. Dersom

vaktselskapene og politiet har oversikt

over makt- og voldsbruk, uten at dette

er offentlig tilgjengelig informasjon, vil

den ordinære borger leve i uvitenhet.

Utryggheten vil fremdeles være til stede.

Ifølge en artikkel i Aftenposten i mars i

år fantes det i Norge i 2008 fire millioner

kvadratmeter med kjøpesenter, fire millioner

kvadratmeter offentlig rom uten

offentlig innsyn på maktbruk.

Vaktselskapene bør offentliggjøre statistikker

på maktbruk, kundekontroller,

sivile arrestasjoner og feilarrestasjoner,

bortvisninger og vold, av og mot vektere,

i sine selskaper på nasjonal, regional og

lokal basis. Metodene for innhenting

av statistikken bør også offentliggjøres.

Eiere av massiv privat eiendom, som

Thon, Steen og Strøm eller KLP Eiendom

bør tilsvarende offentliggjøre statistikk,

og metoder for innsamling av denne.

Videre bør dette lovfestes.

Hvilket voldsnivå som finnes i vaktbransjen

er ikke kjent. Det er likevel klart at

det bedrives privat politivirksomhet på

anbud i Norge. Åpenhet og gjennomsiktighet

skaper trygghet. Verdiene må være

et mål og en arbeidsmetode. Ansvaret

for dette ligger ikke bare hos politikerne,

ansvaret ligger også i konsernledelsen

hos vaktselskaper og eiere av massiv

privat eiendom.

Denne artikkelen er basert på masteroppgaven

Globalization and State

Transformation: Democracy and Private

Security in Norway skrevet ved Senter for

Fredsstudier på Universitetet i Tromsø.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3 7


Trivsel

fAsADe. et strengt førsteinntrykk

mildnes av store glasspartier ved

det nye politihuset på Hamar.

Nytt politihus på Hamar

For 130 millioner fikk 150 politiansatte i Hedmark et stort ønske oppfylt. Et nytt politihus

spesialtilpasset politibehov.

I begynnelsen av september var de politiansatte

på Hamar mer opptatt av innrykning

enn utrykning. 6000 kvadratmeter

skulle tas i bruk. Opp mot det doble av

det som før var tilgjengelig. Og endelig

så de ansatte i ekspedisjonen dagslys

for første gang på mange år – i arbeidstiden.

Nå med utsikt ut gjennom gedigne

panoramavinduer.

Med 115 kontorer, 11 avhørsrom,

hundestaller, en lang rekke spesialrom og

landets glatteste glattceller dekker politihuset

mange funksjoner.

Kjempeløft

– Et kjempeløft, utbryter politimester

Tormod Bakke og fortsetter:

– Dette bygget markerer slutten på

en prosess som har gått over mange år.

Trangboddheten har vært såpass betydelig,

at hadde vi ikke hatt dette prosjektet

3 8 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

å se frem mot den siste tiden, vet jeg ikke

hvordan det hadde gått.

Han fremhever innsatsen fra alle ansatte.

– Det har vært en utrolig innsats fra de

ansatte her som har vist at dette er noe

alle har brent for. Det har nesten vært

uvirkelig hvordan folk her har stått på

fra tidlig morgenstund til midnatt. Noen

har jeg måttet holde tilbake slik at de

ikke skulle brenne alt kruttet før flyttingen,

sier Bakke.

Nå håper han at det nye bygget vil gi

anledning til å forenkle og effektivisere

arbeidet. Og i lunsjpausen kan hedemarkingene

nyte utsikten til Mjøsa gjennom

store panoramavinduer. Og enda mer

fornøyd er de trolig med en et lekkert

tilbud i lunsjdisken.

– Vi har bestemt oss for at kantinen

skal være attraktiv, her kan vi samles for

å skape et godt sosialt klima på jobben.

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt

Det nye bygget betyr mye for rammen

rundt arbeide, sier Bakke fornøyd.

De breDeste smilene

I bunnen av politihuset fant vi de bredeste

smilene. Kriminalteknikerne Edgar Nilsen

og Gunnar Ahlgren har fått en lang rekke

nye muligheter for å samle inn tause vitner

– de betydningsfulle sporene på åsteder. I

en egen garasje tilpasset kriminalteknikernes

behov råder de blant annet over en

løftebukk for å sjekke biler nedenfra.

– Nå har vi endelig fått lokaler og

utstyr som gjør at vi kan stå med rak

rygg i retten, og vi slipper å sitte med

pappesker oppunder ørene på kontoret,

sier Nilsen

De har beholdt guttungen i seg, og nærmest

løper fra rom til rom for å vise frem

herlighetene som gjør at de kan levere

solid kvalitet. Cyanoskapet der de sikrer

og fremkaller fingeravtrykk ved hjelp


av limdamp og fargestoff. Brannteknisk

rom med tilstøtende dusj slik at sot og

brannrester kan spyles bort før de søler

til hele bygget. Og vanntette systemer som

skal hindre smitte fra spor til spor, noe

som er viktig særlig med tanke på DNAetterforskningen.

Fingeravtrykksbenken

fra det gamle politihuset har fått nytt

avsug som sørger for at skadelige fingeravtrykkspulver

suges ut fra undersøkelsesrommet.

Avtrekksskap og punktavsug er

med på å sikre at HMS er ivaretatt. Egne

undersøkelsesrom med utstyr for atlierfotografering

bidrar også til rettssikkerheten

og god dokumentasjon i sakene.

Og som om ikke det var nok. Etter at

en biltyv kjørte vrak av den forrige bilen,

har de via bruktmarkedet slått kloa i en

krimteknisk bil for i overkant av 200.000

kroner. Det nærmest glitrer i øynene til

åstedsgransker Nilsen når han beskriver

herligheten:

Mercedes vito, 35.000 km, 4x4,

tyskimport, ferdig rigget med innredning

verdt 40.000. 230 volt uttak som

gir kontor plass med ladestasjon til PC,

m obiler og kaffekoker. Tilsvarende ville

en ny litt større bil kjøpt via politi systemet

trolig ha kostet en million kroner.

Miljøvennlig

Bygget varmes fra et lokalt fjernvarmeanlegg

med miljøvennlig vannbåren varme.

For oss har det vært viktig å bruke

lokale leverandører, det gir trygghet i forhold

til videre oppfølging av bygget, sier

prosjekt leder Odd Arild Fjeld Jakobsen.

Ved siden av at bygget er preget av politiets

spesialbehov med skuddsikre vegger,

døgnkontinuerlig drift og håndtering av

nødsituasjoner er det også tatt hensyn til

en mykere del. Profesjonelle rådgivere har

brukt fargesetting på møbler og tekstiler

med elementer hentet fra landskapet

rundt. Farger som går igjen er fra gule

kornåkrer og blåfargen fra Mjøsa.

Bygget er dimensjonert for utvidelse

i høyden hvis de skulle få tilført flere

stillinger fra årets rekordopptak på

Politihøgskolen.

Flyttet For FjerDe gang

Seniorkonsulent Signe Maagaard hatt

arbeid i fire forskjellige politihus på

Hamar.

– Da jeg begynte på Hamar i 1969

hadde vi vedfyring. Overgangen til det

moderne fylkeshus med kantine, kiosk

og bank i 1970 var stor. I 1984 flyttet

vi til vårt forrige bygg der vi hadde den

beste utsikten. Men her vil jeg trives godt.

Og jeg lover å ikke være med på neste

flytting, sier Signe Maagaard og smiler

mellom bunker med førerkortbeslag og

innkallinger til rettsmøter fra sin plass på

stevnekontoret.

KunDesenter

Nytt i politivokabularet er begrepet

«kunde senter». Kommunikasjonsrådgiver

Kari-Anne Dobloug forklarer:

– Vi har en tjeneste der folk kommer

for å få hjelp og vi har valgt å bytte ut det

tradisjonelle begrepet «politivakt» med

kundesenter. Det gjør vi for å bevisstgjøre

hvorfor vi er her. Navnet skal markere et

sted der folk får hjelp til det de har på

hjertet. Her skal de møte med en forventing

om å bli tatt i mot på en skikkelig

måte, sier Dobloug.

↑ FornøyDe. Kriminalteknikerne Edgar Nilsen (tv) og Gunnar

Ahlgren er trolig de dyreste gutta. Her på løftebukken som gjør at

de enkelt kan lete etter spor under biler.

←CyanosKaP. Her fremkalles og forsegles fingeravtrykk med

limdamp og fargestoff

→FlytteMester. For fjerde

gang innvier seniorkonsulent

Signe Maagaard et politihus på

Hamar. – Jeg lover å ikke bli

med på neste flytting, sier hun

og smiler.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3 9


DEBATT

månedens

innlegg

Eller var

det bare

9 7 6 - 9 7 7 -

978? Jeg ber

leserne ikke

assosiere med

Rune Rudberg, men

heller la tankene gli over til politiets

trafikktjeneste. For nå er det høst i

luften og snart vinter på kalenderen. I

vante tro vil våre ledere nå se på virksomhetsplanene

og se om vi har nådd

målene. Og jeg blir ikke overrasket

over om vi også i november og desember

2009 opplever mange trafikkontroller.

Og jeg blir ikke overrasket når

bilføreren som stanses spør hva som

skjer, da han i løpet av en kort kjøretur

har blitt stanset tre ganger.

Årsaken til det er selvfølgelig at vi

har kjempet med saksbehandlingstid,

fristsaker, oppklaringsprosent, stadig

tyngre saker og vakanser gjennom det

meste av året og dermed ikke nådd

virksomhetsplanens tall for kontrollerte

kjøretøy. Det kan selvfølgelig

ledere med ambisjoner ikke ha sittende

på seg, så da er det ut i kulda for å

foreta det jeg kaller husmorkontroll.

Får å kontrollere biler midt på lyse

dagen gir mange kjøretøyer, men svært

lite annet. Husmoren som kontrolleres

til og fra butikken er sjelden noen

stor trafikkfare, men vi teller henne to

ganger.

Da blir tallene høye og våre ledere

blir glade. Det er et sentralt mål at

antall kontrollerte kjøretøyer skal være

høyt og helst øke fra år til år. Følgelig

kommer det inn i virksomhetsplanen

for politidistriktet og for de enkelte

enheter. Når jeg leser målene for egen

enhet og for distriktet finner jeg raskt

Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt,

og sendes på epost til: redaktor@pf.no.

Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom)

vil bli kortet ned eller refusert.

Navn og telefonnummer må oppgis.

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt

innsendt stoff i elektronisk form.

4 0 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

1001 – 1002 – 1003

Av | Roger Holten, politiførstebetjent, organisert kriminalitet Oslo politidistrikt

ut hvor mange kjøretøy jeg må ha

kontrollert i løpet av året for å ha vært

flink. Da blir lensmannen min flink

og dernest blir politimesteren flink

og politidirektøren blir fornøyd. Det

er selvsagt fint at folk er flinke og at

direktøren er fornøyd. Men jeg kunne

heller ønsket meg at de ved årets slutt

spurte meg om hvor mange færre trafikkulykker

vi hadde i år, fremfor å kun

spørre om antall kontrollerte kjøretøy.

For hvordan planlegger politiet sin

kontrollvirksomhet? Er det opp mot da

ulykkene skjer og hvor de skjer eller er

det viktigste å kontrollere flest antall

kjøretøy? Vi vet at mange ulykker skjer

på store utfartsdager og her gjør blant

annet UP en god jobb. Vi vet også at

mange ulykker – spesielt med ungdom

– skjer i sene nattetimer i helgene og

vi vet som regel på hvilke steder de

skjer. Hvordan forebygger vi det? De få

patruljene som er på jobb har normalt

nok med å stagge feststemte mennesker

på byen.

I mitt distrikt har vi noen belastede

steder. Det er boligfelt hvor 30-skiltene

kun respekteres av spesielt interesserte.

Det er veier i tilknytningene til skolene,

enkelte gangfelt og en svært belastet

utkjørsel med full stopp skilt. Det er

også lengre veistrekninger som på nattestid

i helgene brukes som fartsetapper.

Hvilken oppdagelsesrisiko er det

på disse stedene? Tilnærmet null er min

påstand.

«Og jeg blir ikke overrasket når bilføreren

som stanses spør hva som skjer, da han i

løpet av en kort kjøretur har blitt stanset

tre ganger.»

Når året er omme etterspørres kun

én ting. Klarte vi å kontrollere nok

biler for å nå måltallet? Jeg har etter

alle mine år i denne etaten enda ikke

opplevd fokus på om ulykkestallene

har gått ned og eventuelle årsaker til

det. Har vi klart å kontrollere våre 900

kjøretøy har vi vært flinke.

Er det nå på tide å nedtone antall

kontrollerte kjøretøy og heller sette

inn målrettet innsats mot steder og

tidspunkt hvor ulykkene skjer? Skal

vi søke å få tatt verstingene? Det vil

bety nedgang i antall kontrollerte, men

også en nedgang i antall ulykker. Valget

burde være enkelt.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no


POLITIROLLENS INNHOLD

Av | Gry Mossikhuset,

leder av Sivilutvalget, Politiets Fellesforbund.

Hvilke arbeidsoppgaver som skal løses av ansatte med politiutdanning

og hvilke oppgaver som skal løses av ansatte med

annen kompetanse er en spennende diskusjon som inneholder

mange muligheter.

Politirollen blir stadig utfordret og PF må ta diskusjonen på

hva den skal inneholde av arbeidsoppgaver og kompetanse.

Samfunnsutviklingen og kriminalitetsutviklingen gir etaten

nye utfordringer som betyr endrede og nye oppgaver av høyere

kompleksitet. Det dreier seg om å være kreativ og nyskapende

og finne muligheter for hvem og med hvilken kompetanse

arbeidsoppgavene skal løses på.

Driftsanalysen av norsk politi som er initiert av regjeringen

blir interessant å se hva inneholder av ideer og muligheter.

Analysen skal bidra til å gi svar og ideer på hvilke oppgaver

innenfor orden og etterforskning som krever politikompetanse

og hvilke oppgaver som kan suppleres eller erstattes med

annen kompetanse. PF er representert i styringsgruppen med

forbundsleder Arne Johannessen. Rapport skal være ferdigstilt

i løpet av året.

PF synliggjorde mer enn noen gang gjennom risikoprosjektet

mangelen på politikompetanse og hva det gjør med ansattes

muligheter til å gjøre en god jobb. Gledelig og nødvendig var at

regjeringen svarte med å øke utdanningsmengden på PHS, samt

tilføre etaten 460 nye sivile stillinger.

Hvorfor vi trenger flere politisivile

PF har over lang tid jobbet målrettet med å sette kriminalpolitikk

på dagsorden, for å aktivt bidra til å skape et tryggere

samfunn. PF sitt «Kriminalpolitisk program 2009-2013» er et

godt og gjennomarbeidet dokument som presenterer mange

sider av de utfordringene politietaten står overfor i framtiden.

Dokumentet inneholder et helt kapittel som argumenterer med

hvorfor vi trenger flere politisivile. Det konkluderes med at det

er en riktig og villet utvikling fordi politiet trenger knytte til seg

ny kompetanse for å være med å videreutvikle politiet i takt

med samfunns- og kriminalitetsutviklingen.

For å møte fremtidens utfordringer mener jeg norsk politi

er tjent med bedre samhandling internt

i distriktene/særorganene, distriktene

mellom, og hvor mer bruk av annen type

kompetanse mellom de forskjellige profesjonene

i etaten blir synliggjort. Bedre

utnyttelse av sivil kompetanse i tillegg

til å tørre å la sivile ta over arbeid som

tradisjonelt har vært utført av politiutdannede

tror jeg vil gi et mer slagkraftig

politi. Historisk sett har sivil arbeidskraft

vært mer relatert til kontorstøtte

og noen administrative gjøremål. Dette

har heldigvis endret seg noe, og det vil

etter min mening være en nødvendighet

å integrere enda mer sivil kompetanse i

det som tradisjonelt sett har vært rene politioppgaver i fremtiden.

Strategisk personalpolitikk basert på strategisk plan

– og kompetanseplan vil bli viktige styringsverktøy i så måte.

Gevinsten tror jeg vil bli en mer effektiv bruk av ressursene og

bedre kvalitet på oppgaveutførelsen. For å få til dette må etaten

ha strategiske og dristige ledere som rekrutterer medarbeidere

med riktig kompetanse til de forskjellige gjøremålene og som

baserer seg på politidistriktenes strategiske kompetanseplaner,

samt at de samme lederne må være kulturbærere i forhold til

å integrere sivil kompetanse enda mer i det som tradisjonelt

sett har vært oppgaver utført av politiutdannende. Etter min

mening er teamarbeid og samhandling nøkkelprosesser i fremtiden

for å utnytte politi og sivil kompetanse på en mer effektiv

måte og dermed gi bedre resultater i forhold til strategisk plan

og virksomhetsplaner.

«å tørre å la sivile ta over arbeid

som tradisjonelt har vært utført av

politiut dannede tror jeg vil gi et mer

slagkraftig politi»

Erfaringer kan tyde på at kritisk kompetanse i etaten ofte

dreier seg om sivil kompetanse.

Noe er gjort i flere politidistrikter de siste årene hvor det er

rekruttert inn sivile med annen kompetanse på nye områder.

Sivile på operasjonssentralen, arrestforvarere, politivakta, økonomer,

dataingeniører og statsvitere. Med gode resultater. Slike

erfaringer må vi se på som gode, og ikke som en trussel mot

for eksempel politirollen. Mer bruk av, samt integrering av sivil

kompetanse i enkelte politigjøremål vil etter min mening styrke

og verne om politirollen, i motsetning til å svekke den som noen

kanskje mener.

Jeg ønsker meg en spenstig debatt der PF skal være nytenkende

og pådriver i hvordan politikompetanse i samhandling med

annen kompetanse kan og skal brukes i de mange gjøremålene

i politiorganisasjonen – slik at politiet kan fylle politirollen og

utføre de oppgavene samfunnet ønsker.

ut å reise? 10 % pf rabatt

Som medlem i PF får du 10% på Pakketurer (fly og hotell)

Storby – Fotballturer – USA – Østen - Sør Afrika

Send oss en mail eller ring oss for dine ønsker,

vi skreddersyr turen slik du ønsker det.

Kontakt oss på: info@travelnettours.no

eller telefon 37 26 88 26. Se også

www.travelnettours.no for våre destinasjoner.

For bestilling:

info@travelnettours.no

Tlf: 37 26 88 26

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 41


DNA

DNA-suksess

På dagen ett år og en dag etter at DNA-reformen ble dratt i gang av justisminister Knut

Storberget, markerte Sentrum politistasjon i Oslo de 100 første treff på biologiske spor

funnet på åsteder. På landsbasis nærmer det seg 1000 treff.

I løpet av årene som har gått, har Sentrum

politistasjon sendt inn 280 biologiske

spor til Rettmedisinsk Institutt (RMI) for

analyse. I retur har det nå altså kommet

100 treff. Det gir en imponerende treffprosent

på over 30 for politistasjonen.

– Og det er grunn til å tro at treffprosenten

vil øke i tiden som kommer etter

hvert som flere kriminelle blir registrert

i DNA-registeret. Pr i dag er det 15 500

personer i dette registeret. Målet er at vi

skal komme opp på 50-60.000 personer

i løpet av noen få år, sier prosjektleder

Erik Liaklev i Politidirektoratet.

Han forteller at det nå sendes inn dobbelt

så mange DNA-spor til RMI fra politidistriktene

sammenlignet med tidligere.

Halvparten av sporene som sendes inn

fører til treff mot personer i registeret.

1000 kroner stykket

– Over 2800 politibetjenter er nå utdannet

i sikring av DNA-spor. I starten sikret

de så mange spor at det ga kapasitetsproblemer

hos RMI. Men de har fått tilført

flere ressurser, og er i stand til å behandle

mellom 800 og 950 DNA-analyser hver

måned. Det vil etter hvert føre til en

4 2 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

lavere ventetid på analysesvarene, sier

Liaklev fornøyd.

Han viser til at politiet har rundt 5.500

uidentifiserte DNA-spor som bare ligger

og venter på en match. – Flere av disse vil

bli oppklart jo flere kriminelle vi får inn i

registeret, sier Liaklev.

Politiet har nå anledning til å ta DNAprøve

av domfelte som ender med dom

som kan føre til frihetsstraff. Der blir

man til fem år etter sin død. I tillegg er

det anledning til å innhente DNA-prøve

hvis politiet med skjellig grunn mistenker

en person for straffbart forhold som

kan medføre frihetsstraff. Da blir DNAprofilen

kun fjernet fra registeret hvis

man ikke blir domfelt.

– Jeg er ikke i tvil om at en nøkkel til

suksessen med alle innsendte spor ligger

i at justisministeren fikk til en sentral

finansiering av DNA analysene. Det

medfører at politidistriktene selv ikke

betaler det analysene koster, sier Liaklev.

Hver analyserte prøve koster rundt

1000 kroner. Hele DNA prosjektet har

en årlig ramme på 105 millioner kroner.

Og det er ventet en ytterligere utnyttelse

når Norge fra 1. januar tilsluttes

dna-feiring.

Åstedsgranskerne

Tom Kristensen (tv)

og Trond Aavik blir

påspandert kake av

politioverbetjent Janne

Strømner under pålegg

om å dele med alle de

andre DNA-mestrene

på politistasjonen.

Foto: Ole Martin Mortvedt

Av | Ole Martin Mortvedt

Prüm-avtalen som innebærer at EU- og

EØS-landene får tilgang til hverandres

DNA-baser.

– Det blir lettere for europeisk politi å

oppklare grenseoverskridende kriminalitet,

sier Liaklev.

takker mannskapet

Politioverbetjent Janne Størmer ved

Sentrum politistasjon takker både kriminalteknikere

og politibetjentene på

ordensseksjonen for innsatsen.

– Jeg er stolt av innsatsen de legger

for dagen. De er flinke til å reise ut på

åsteder. Kriminalteknikerne tar åsteder

på dagen, mens mannskapene på ordensseksjonen

gjør jobben på kvelds- og nattestid,

sier hun fornøyd og skjærer villig

store marsipanstykker av kaken til gutta.

En kake som for anledningen er pyntet

med en DNA-profil.

tiden viktig

– DNA-spor er ferskvare. Derfor er

det viktig å komme så snart som mulig ut

på åstedet. Der det er spor å hente eller

mistenkte med i bildet, vil vi ha alle meldinger

direkte på telefon til politiet. Ikke


BLoddrÅPe. En ørliten bloddråpe inne i rødmalingen fra brekkjernet var nok.

Analysen gav treff og gjerningsmann.

Foto: Politiet.

bruk den nye muligheten til å anmelde på

nettet på slike saker, sier politibetjent og

kriminaltekniker Tom Kristensen.

Han og Trond Aavik forklarer at de

legger vekt på å oppsøke stort sett alle

åsteder. Det er særlig to ting som er

viktig ved sikring av DNA-spor. Sporet

må uomtvistelig kunne knyttes til gjerningsmannen

slik at det står seg som et

solid bevis, og sporet må sikres på en slik

måte at det ikke blir ødelagt før analyse.

I tillegg gir de råd og tips til fornærmede

om hvordan de best mulig kan sikre seg

mot nye innbrudd.

De legger ikke skjul på at det kan være

en krevende jobb å lete etter DNA-spor.

Små dråper av inntørket spytt, knappenålsstore

dråper av blod eller nesten

usynelige hårstrå er det de ser etter.

– Ja, vi må vite hva vi ser etter. Og vi er

nøye med å luke bort biologiske spor vi

ikke med 100 prosents visshet kan knyttes

til gjerningsmannen, sier Aavik.

Han har nå på ettersommeren merket

en tydelig nedgang i antall innbrudd og

lurer på om det hjelper at de har fått en

del av de mest hyperaktive inn på soning

etter at DNA-spor felte de.

Fornøyd Fornærmet

Enger Ur og Optikk på Frogner i Oslo

har i løpet av ni måneder hatt tre innbrudd.

Ett av de har åstedsgutta oppklart

ved hjelp av DNA-spor.

– På bakgrunn av tidligere erfaringer

må jeg innrømme at jeg hadde begrenset

tiltro til at politiet klarte å finne gjerningsmannen,

sier Ida Elise Enger.

Politifolkene som til butikken fant

etter hvert et blodspor.

– Da steg håpet om oppklaring litt.

I tillegg fikk jeg inn et anonymt tips på

et konkret navn som jeg formidlet til

politiet. Da de sjekket dette opp mot

blodsporet, var det umiddelbart treff på

et navn som politiet kjente godt fra før,

sier Enger.

Mannen har nå fått sin dom for dette

forholdet sammen med en rekke andre

forhold. Og i tillegg til straffen ble han

også dømt til å betale Enger et større

erstatningsbeløp.

FInAnSIerInG. – Nøkkelen til

suksessen er at regjeringen sørget

for en sentral finansiering av analysene

slik at politidistriktene ikke

ble sittende med regningen, sier

DNA-prosjektleder Erik Liaklev i

Politidirektoratet.

Foto: Jostein Røraas, Politiet

– Musikk i

mine ører

– Dette er som musikk i mine

ører, og jeg innrømmer at dette var i

overkant av hva jeg hadde trodd da

vi startet opp prosjektet for litt over

et år siden. Resultatene har kommet

raskere enn forventet, sier Knut

Storberget, og legger til:

– Dette viser at politiet er ivrige

på å ta i bruk DNA som bevis. Det

som nå blir spennende å se fremover,

er de langsiktige resultatene av

DNA-reformen. Det er også grunn til

å skryte av arbeidet som er gjort på

Rettsmedisinsk institutt.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 4 3


ARNE MEINAR

Status ved utgangen av ein

stortingsperiode, og forventningar

dei neste 4 åra

Politiets Fellesforbund (PF) er ein organisasjon

som stiller klare og tydelege

krav til politikarane på vegne av sine

medlemmar.

Ved utgangen av ein Stortingsperiode,

og like etter valet er avgjort, er det

naturleg å sjå kva saker PF har fått

gjennomslag for, og kva saker me har

forventningar til å løysa i samarbeid med

dei neste politiske leiarane på Storting og

i Regjering.

PF har i perioden hatt fokus på fylgjande

kriminalpolitiske saker som er

heilt eller delvis gjennomført:

• Store opptak til Politihøgskulen, svært

positiv utvikling i perioden. Regjeringa

lovar 720 studentar i 2010.

• Sentralfinansiert DNA, kombinert

med utvida hjemmelsgrunnlag.

• Utskifting av dei gamle revolvarane

• Betre verneutstyr

• Meir pengar til løns- og arbeidsvilkår,

avtalen pr 9. juli gav ca 300 mill.

• Fleire sivile stillingar, krisepakka i

januar gav 460

• Redusera soningskøane, bl.a. for å

auka varetektskapasiteten.

Denne oppsumeringa syner at justisministaren

har lytta til PF og at han har

levert godt på mange av dei områdene

som PF har prioritert, og det er svært

positivt. Men framleis er det store

uløyste oppgåver, særleg bemanning og

driftsmiddlar.

I viktige politiske saker innan arbeidslivet

har vår hovedorganisasjon Unio

bidrege til gode løysingar i samarbeid

med andre på områder som:

Reversert tidlegare Bondevik II sine

framlegg til endringar i Arbeidsmiljølova

og Tenestemannslova.

Bruttoordninga i Statens pensjonssystem

vart vidareført i forhandlingane

2009, noe som var ei svært viktig sak for

PF og Unio sine medlemmar.

KRAV OG FORVENTNINGAR TIL

POLITISKE LEIARAR

Kva krav og forventningar ventar nye

politiske leiarar, både av tidlegare uløyste

saker og nye utfordringar:

• Handlingsrommet til drift må auka

med kr 500 mill pr år

• Opptaket til PHS må haldast på 720

studentar pr år

• Alle nyutdanna frå PHS må garanterast

arbeid i politiet

• Realisera ny Politihøgskule med operativt

treningssenter i Oslo regionen

• Investera ein milliard i IT-utstyr

• Betydeleg utskifting av bilparken, og

fjerna avgifta på utrykningsbilar

• Nye måleparameter som avspeglar

politiet sine viktigaste oppgåver

• Vidareføring av særaldersgrensene på

dagens nivå

• Løns- og personalpolitikk som

avspeglar etaten sin risiko, samfunnsrolle,

ansvar og kompleksitet

• Satsing på etter- og vidareutdanning

for alle grupper tilsette

• Tiltak som hindrar ID lause personar å

bevega seg «fritt rundt i samfunnet»

• Sterkare fokus på politileiarrolla

• Fleire sivile stillingar.

Fokuset som har vore på kriminalpolitikken

i valkampen, må vidareførast og

matrialiserast med eit skikkeleg løft i

heile 4-års perioden. Det er store utfordringar

som ventar justisministaren og

den nye Justiskomiteen. PF ser fram til

konstruktivt samarbeid. Våre medlemmar

som representerar alle grupper og

alle nivå i politiet, veit kva publikum

forventar av politiet, og kva som skal til

for å tilfredsstilla dei rettmessige krava

frå publikum.

«Fokuset som har vore på kriminalpolitikken i valkampen,

må vidare førast og matrialiserast med eit skikkeleg løft i

heile 4-års perioden»

4 4 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 | 2 0 0 9


Jubilanter i oktober

60 Moe Jorunn

12/10/1949 Follo

60 Nøklegård Eli J

31/10/1949 Follo

60 Storborg Ruth

15/10/1949 Gudbrandsdal

60 Andersen Jorun

01/10/1949 Søndre Buskerud

60 Aalia Gunhild Otelie

13/10/1949 Agder

60 Erstad Sigmund

09/10/1949 Hordaland

60 Rekkedal Bjarne Idar

24/10/1949 Sunnmøre

60 Aschehoug Aud Halldis

01/10/1949 Helgeland

50 Hiorth Kim Anne Marie

12/10/1959 Oslo Politiforening

50 Fossum Karsten

16/10/1959 Oslo Politiforening

50 Tveit Geir

16/10/1959 Oslo Politiforening

50 Valen Ole

20/10/1959 Oslo Politiforening

50 Fredriksen Alf-Magne

28/10/1959 Oslo Politiforening

50 Bøyesen Erik Werge

19/10/1959 Politihøgskolen

50 Stamnes Eric Michael

24/10/1959 Asker og Bærum

50 Johannessen Roger

09/10/1959 Østfold

50 Strøm Olav Alfred

11/10/1959 Østfold

50 Grønstad Sondre Kristian

11/10/1959 Hedmark

50 Pedersen Brita Trongaard

13/10/1959 Hedmark

50 Lier Bjørn

19/10/1959 Hedmark

50 Moe John Aslak

22/10/1959 Telemark

50 Meland Geir Kjetil

01/10/1959 Rogaland

50 Vangen Per Andor

04/10/1959 Agder

50 Folkvord Vera Ringdal

06/10/1959 Agder

50 Johnsen Torhild Elaine

20/10/1959 Agder

50 Bakke Bjørn

23/10/1959 Agder

vi gratulerer

50 Berntsen Hilde

24/10/1959 Agder

50 Andersen Aasta Margrethe

30/10/1959 Agder

50 Solli Frank

14/10/1959 Hordaland

50 Hansen Truls Ronny

16/10/1959 Hordaland

50 Skage Rita Helen Oppe

18/10/1959 Hordaland

50 Næss Leif

24/10/1959 Hordaland

50 Olsen Oddvar

17/10/1959 Haugaland og Sunnhordland

50 Tyvoll Frode

10/10/1959 Sør-Trøndelag

50 Hollund Marit Elisabeth

15/10/1959 Sør-Trøndelag

50 Kjelbotn Inge Jostein

05/10/1959 Sør-Trøndelag

50 Bjørnnes Johan Petter

22/10/1959 Hålogaland

Politiets Fellesforbund lyser ut stilling

som resepsjonsmedarbeider

Politiets Fellesforbund er fagorganisasjonen for alle tilsatte i politi- og lensmannsetaten, samt studenter

ved Politihøgskolen. Vi holder til i Møllergata 39.

Vi har 20 medarbeidere, hvorav 7 er fast tilsatte. Forbundsleder og forbundssekretærene er tillitsvalgte på

heltid. Forbundet har over 12 000 medlemmer fordelt på 33 lokallag.

Vi søker en positiv, initiativrik medarbeider som ønsker å jobbe i et interessant og hyggelig

arbeidsmiljø. Vil du vite mer? Se full stillingsutlysning på www.politiforum.no

Evt ta kontakt med administrasjonssjef Jørgen Hellwege, telefon 23 16 31 17/92 89 64 73 eller

organisasjonssjef Egil Haaland telefon 23 16 31 16 / 92 89 64 77.

A U G U S T 0 8 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 4 5


POLITIJUSS

Fri nnelser av

polititjenestemenn

Jens-Ove Hagen

ADVOKAT

FØYEN advokatfi rma da,

jens-ove.hagen@foyen.no

PÅTALEMYNDIGHETEN LEGGER LISTEN

FOR LAVT

I forrige nummer tok jeg opp det forhold

at polititjenestemenn brukes som

påtalemyndighetens prøvekluter i domstolen,

og lot kritikken særlig gå utover

riksadvokaten i denne sammenheng.

Denne gang vil jeg ta utgangspunkt i

en undersøkelse som professor Petter

Gottschalk, Handelshøyskolen BI, har

gjennomført.

I følge en artikkel i Aftenposten 2. september

i år, har Gottschalk gjennomgått

alle straffesaker mot polititjenestemenn

som har vært tiltalt av Spesialenheten for

politisaker de siste fire årene, det vil si

samtlige år som Spesialenheten har eksistert

etter å ha tatt over for det tidligere

SEFO.

Av 57 saker som ble behandlet i retten

viser Gottschalks gjennomgang at 22

tjenestemenn ble frifunnet, altså nærmere

40 prosent. Dersom undersøkelsen er

riktig, avdekker den et oppsiktsvekkende

høyt tall. Den underbygger det som har

vært min oppfatning i alle de årene jeg

har bistått polititjenestemenn, nemlig at

påtalemyndigheten legger listen for lavt

når man treffer positive påtalevedtak

i form av utferdigelse av forelegg eller

tiltalebeslutninger. Andel frifinnelser i

”ordinære” straffesaker ligger visstnok

på ca. 10 prosent.

PÅTALEMYNDIGHETEN IKKE LOJAL MOT

INSTRUKS

Riksadvokaten har ved flere anledninger

presisert at påtalemyndigheten må være

overbevist om siktedes straffeskyld før

saker sendes til iretteføring, og den må

4 6 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

være av den oppfatning at straffeskylden

kan bevises i retten, jfr. blant annet riksadvokatens

rundskriv nr. 2-2006. Min

oppfatning er at en uforholdsmessig stor

andel av frifinnelser i saker mot politifolk

skyldes at påtalemyndigheten, herunder

riksadvokatembetet, ikke er lojal mot

instruksen som referert ovenfor.

Påtalemyndigheten – herunder ledelsen

i Spesialenheten for politisaker – er

godt kjent med Høyesteretts gjentagne

signaler om at det også for politiet må

finnes et såkalt straffefritt rom, altså slik

at det finnes et område for kritikkverdig

politiadferd som ikke automatisk skal

føre til straffansvar. Politiarbeid dreier

seg ofte om vanskelige tjenestehandlinger

som i stor grad beror på skjønnsmessige

vurderinger tatt av den enkelte tjenestemann

i situasjoner som kan være meget

vanskelige å takle, «og at det derfor i

noen grad må gis rom for feilvurderinger

uten at det derved kan konstateres at

vedkommende tjenestemann har gjort

seg skyldig i noe straffbart», slik det er

beskrevet i en lagmannsrettsdom fra

inneværende år. Til tross for gjentagne

utsagn av samme karakter gjennom en

rekke Høyesterettsavgjørelser fra de

senere år, velger påtalemyndigheten å

iretteføre saker der disse signalene etter

min oppfatning ikke blir iakttatt.

VIL PÅTALEMAKTEN TA DEBATTEN?

Man kan spørre seg hvorfor det er slik.

For min egen del er jeg ikke i tvil om at

en stor del av årsaken ligger i at påtalemyndigheten

– bevisst eller ubevisst – er

redd for mulig kritikk fra allmennheten

eller massemediene om at polititjenestemenn

behandles for mildt. Dette er

etter min oppfatning ikke en akseptabel

forklaring og helt uforenlig med en like-

Dette er etter min oppfatning

ikke en akseptabel forklaring og

helt uforenlig med en

likebehandling som forutsettes

blir etterlevet i en rettsstat.

behandling som forutsettes blir etterlevet

i en rettsstat. Det er en enorm belastning

for en polititjenestemann å stå tiltalt i

en straffesak, i særdeleshet i de sakene

der vedkommendes tjenesteutøvelse blir

stemplet av påtalemyndigheten som

grovt uforstandig. Det er for øvrig saker

av denne karakter som resulterer i flest

frifinnelser.

Det hadde vært interessant om noen

innen påtalemakten kunne mobilisere seg

til å gi uttrykk for en offentlig oppfatning

om dette fenomenet (problemet).


Politi = verdiskaping

Verdiskaping er eit ord vi stadig høyrer,

ikkje minst i valkampen. Ofte blir det

brukt som om det berre er privat sektor

og tradisjonell produktproduksjon som

skaper verdiane. Framstillinga av det

som skjer i offentleg sektor er gjerne at

der brukar ein verdiar andre har skapt.

Verdiskaping er eit positivt lada ord.

Det er nokon som skaper verdiar, og

andre som brukar. Pengar må tenast

før dei kan brukast, er velkjent folkeleg

erfaring.

Problemet er at språkbruken er forførerisk.

Det avspeglar seg også i offisiell

statistikk og rekneskap. Når bilen blir

reparert etter ein kollisjon, skjer det

verdiskaping i bilverkstaden og i forsikringsselskapet.

Men politiinnsatsen eller

helseinnsatsen, som er minst like nødvendig,

blir bokført som utgifter.

Hjelp til

selvhjelp

Gjennom språket blir det etablerte ei

«sanning» der oppgåver som blir utførte

i ein eller annan marknad er den eigentlege

verdiskapinga. Den forma for verdiskapinga

har ein slags forrang – bevisst

eller ubevisst.

Verdiskaping handlar eigentleg om

å fa fram noko som er nyttig eller bra.

Politioppgåver – tryggleik og kamp mot

kriminalitet – er definitivt eit gode. Meir

enn det, der er ein del av samfunnets

fundament.

I den konvensjonelle måten å omtale

og måle verdiskapinga i samfunnet, blir

det meste som skjer i velferdsstatens regi

synleggjort som kostnader. Arbeidskrafta

og andre ressursar må kjøpast. Slik blir

politiet først og fremst ei utgift.

Viss dette berre handla om statistikk

og kolonnar i rekneskapen, var det kanskje

ikkje så farleg. Problemet er at språk-

Pengene fra TV-aksjonen CARE skal gå

til verdens fattigste kvinner og jenter

fordi de fleste av verdens absolutt fattigste

er kvinner. Er du født som jente i et

fattig land er det mindre sjanse for at du

går på skole, det er høy risiko for at du

får dårligere helsetjenester, tjener mindre

penger samtidig som du jobber langt mer.

Du har mindre innflytelse over ditt eget

liv, og i mange land har du ikke mulighet

til å eie jord eller hjem.

– Vi er glade for at Politiets

Fellesforbund stiller opp for TV-aksjonen

CARE og arbeidet vårt for verdens fattigste

kvinner og jenter, sier generalsekretær

i CARE Marte Gerhardsen. Hun

har en klar oppfordring til forbundets

medlemmer:

- Gå årets viktigste søndagstur 18.

oktober – med bøsse!

FOLKESTAD

bruken slår inn på mange område. For

eksempel er sterk tradisjon for at dei som

«skaper verdiane» også må bestemme

lønnsveksten. Difor er industrien i front,

og bestemmer kva landet har råd til. Og

det er mange som har sterke meiningar

om kva vi har råd til – eller ikkje råd til

- når det gjeld politiinnsats, eller andre

velferdstenester.

I kjølvatnet av marknadshegemoniet

ser vi stadige forsøk på å organisere

offentleg oppgåver som om det handlar

om å produsere, selje og måle varer og

produkt. Men politiet sitt produkt er

altså meir enn «oppklaringsprosentar».

«Politiproduktet» handlar til sjuande og

sist om eit godt og trygt samfunn.

Heldigvis har ingen tatt til orde for

å privatisere eller marknadsutsette politioppgåver.

Til det er dei for verdfulle –

verdiskapinga er uomtvisteleg.

Årets TV-aksjon går til inntekt for hjelpeorganisasjonen CARE.

Politiets Fellesforbund går inn i et samarbeid med CARE for å øke

oppslutningen om innsamlingen.

HJELP TIL SELVHJELP

CAREs mål er at kvinnene vi hjelper

skal kunne klare seg selv økonomisk.

Det gjør hjelpeorganisasjonen gjennom

å starte spare- og lånegrupper, CAREs

modell for mikrofinans. På denne måten

kan de starte små bedrifter og tjene

egne penger. Ringvirkningene er enorme

både for kvinnen selv, hennes familie og

lokalsamfunnet.

– Vi klarer ikke å bekjempe fattigdom

hvis halve befolkningen holdes utenfor,

sier Marte Gerhardsen.

Tidligere generalsekretær i FN Kofi

Annan sa det på denne måten:

– Likestilling er ikke bare et mål i seg

selv. Det er også en forutsetning for å

bekjempe fattigdom, skape bærekraftig

utvikling og demokrati.

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 4 7


Miljøvennlig politi

↑ FAVORITTBIL. – jeg velger gjerne el-bilen til

å dekke bilbehovet når jeg har oppdrag utenfor

politihuset, sier iKt-ansvarlig per leon Kristoffersen

ved Salten politidistrikt.

→ IKKE TRUFFET. ennå har ikke «ellen» truffet de

obligatoriske betongsøylene i politigarasjen

↓ GIRVELGER. Den blanke spaken vippes opp for å

kjøre fremover, ned for å kjøre bakover. enklere kan

det ikke bli.

4 8 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9


EL-BILEN ELLA

«REVOLUSJONERER»

POLITIET

Det er ett eller annet med Bodø-politiet og spesielle biler. Først var det VW-bobla «Pelle». Nå har han

fått venninnen «Ellen».

Uten å slippe ut så mye som et gram eksos

har el-bilen Think i tre år rullet rundt i

Bodøs gater. Med minimale vedlikeholdsutgifter

og noen få kilowatt i driftsutgifter.

Og ikke så mye som ei skramme fra

de obligatoriske betongsøylene i politigarasjen.

Det er så nær økonomisjefens våte

drøm av et bilhold det er mulig å komme.

Bakgrunnen for innkjøp av el-bilen var

at Salten politidistrikt trengte å bytte ut

noen biler som var utslitt.

– Vi så at bilbudsjettet gjorde store

innhogg i de frie driftsmidlene vi hadde

til rådighet. Tidligere var vi tvunget til

å inngå kostbare leasingavtaler fordi vi

ikke hadde råd til å kjøpe biler, sier administrasjonssjef

Jan Tore Hagnes.

Men nøden lærer som kjent naken

kvinne å spinne.

– Vi så at vi hadde behov for en liten

bil til mange av de små gjøremålene vi

hadde. Henting av post, ombringelse av

dokumenter og persontransport i sentrum

trengte vi ingen stor bil til å gjøre.

Da forslaget om å kjøpe en el-bil dukket

opp så vi at dette var interessant når vi

kunne foreta et rimelig bilkjøp som var

billig i drift og attpåtil miljøvennlig.

Valget falt på en tre år gammel Think,

sier Hagnes.

SKEPSIS

Han erkjenner at det var en viss skepsis

til ideen. Motargumentene var at bilen

var liten, at det var uvant og at fotgjengerne

ikke hørte den nærmest lydløse

el-motoren.

– Men etter hvert har det nå blitt

mange som gjerne velger den miljøvennlige

varianten når nærområdene skal

besøkes. Med en rekkevidde på 85 kilo-

meter er det meste innenfor rekkevidde

av administrativ kjøring, sier Hagnes.

De har ikke hatt reparasjoner på

bilen, og kun en service på batteriene og

hjulskift har forårsaket utgifter på bilen

i perioden. Bilen parkerer gratis, og går

gratis gjennom bomringer og har ingen

årsavgift.

MILJØVENNLIG FAVORITT

– Jeg bruker gjerne «Ellen» når jeg har

oppdrag ute på byen, sier IKT-ansvarlig

Per Leon Kristoffersen. Under en prøvetur

fremstår han som en av de mer fornøyde

bilbrukerne Politiforum har møtt

i politiet.

– Bilen er veldig enkel å kjøre, lett å

parkere med god oversikt både forover

og bakover. Og jeg synes det faktisk er et

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt

poeng at jeg ikke bidrar til forurensning,

sier Kristoffersen begeistret.

Kun én gang har bilen gått tom for

strøm.

– Han som kjørte banket på hos byens

bibliotek med en skjøteledning under

armen. Etter 15 minutter lading og en

kaffekopp var det nok strøm på batteriet

til å kjøre tilbake til politihuset, forteller

Kristoffersen. Som nå sterkt vurderer

innkjøp av el-bil til sitt private bruk.

– Alle offentlige etater burde gå til

anskaffelse av minst én slik el-bil. På den

måten vil mange ansatte se fordelene

direkte ved eget bruk. Det tror jeg ville ha

fått enda flere til å velge en miljøvennlig

privat billøsning, sier Kristoffersen.

Sørg for at du alltid har backup.

Les mer og søk om kortet på

www.unique.cresco.no

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 4 9


Politiets skjeve verden

Politiets

skjeve

verden

Av | Odd-Lauritz Aamodt

Jeg er av Johan Fredriksen i siste nummer

av Politiforum utfordret til å komme med

en historie.

Han forteller i sitt innlegg om tastaturet

til en medarbeider og det får meg til å

tenke på en lokal historie her på Ski.

En natt ønsket en konstabel ved

Ordensavdelingen å gjøre et lite pek

ovenfor avdelingssjefen. Konstabelen

tok seg inn på avdelingssjefens kontor

og byttet tastene m og n på tastaturet, to

taster som er plassert ved siden av hverandre.

Det konstablene ikke visste var at

m var en del av avdelingssjefens passord

RUTETID

5 0 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9

for å åpne sin PC. Så da han kom om

morgenen og på sedvanlige måte skrev

inn sitt passord, opplevde han at PC-en

ga beskjed om at passordet var feil. Han

prøvde på nytt og på nytt og da med stor

konsentrasjon og nøyaktighet, men fikk

den samme beskjeden igjen. Etter x antall

forsøk fikk han beskjed om at muligheten

var oppbrukt. Han kontaktet lokal

IKT, og de gjorde også noen forsøk, med

det resultat at maskinen ble låst. Ved

lunsjtider ble PDMT kontaktet og satt på

saken. Da var det noen som fikk dårlig

samvittighet. På vegne av gjerningsman-

nen brøt de sammen og tilsto. Det hører

med til historien at gjerningsmannen

måtte stå til rette ovenfor sin avdelingssjef,

og at forholdet mellom de to fortsatt

er meget godt. Likeledes at avdelingssjefen

for ettertiden låste sitt kontor.

Utfordringen går til en av Skis store

sønner, politistasjonssjefen i Sarpsborg,

John Lunder.


Purken Purken Purken Purken Purken Purken Purken Purken

Valgkampen ga politiet voldsomt med økte

ressurser. Jeg tror sannelig lønna økte også!

Men som sagt: Det var under valgkampen.

Lydløst speil

Neppe noen grunn til å laste føreren for dette,

for speilet sladret neppe!

(NRK.no)

Lovens lange hånd

PFFU

– utvalget som

slår tilbake mot

tøys, vissvass og

vås om politiet i

mediene.

Finner du noe

pussig, tips oss på

redaktor@pf.no

PFFU har gjentatte ganger satt pris på at ting

plutselig bare stopper opp. Det betyr at leseren

sjæl kan gjette innholdet i setningen. Aktuelt her:

Håndgripelig, håndterlig, håndtak og håndbevegelse.

Slikt er ikke skrevet i en…..håndvending…!

(Politiforum)

Trodde du noe annet?

Journalister liker å bestemme hva leseren skal

mene er viktig. Slike ting er plutselig ikke viktig,

så lenge det rammer dem selv.

(Resume/NA24)

PFFU

S E P T E M B E R 0 9 | 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 5 1


Er du riktig forsikret?

Det er når det smeller du fi nner ut om du har de riktige forsikringene.

Hos oss får du

• hjelp med alle forsikringsspørsmål

• gode forsikringer til lave priser

• ærlige råd uten salgspress

Kontakt oss i dag – man vet jo aldri!

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo

Adresseendring sendes

Epost: adresse@pf.no

Tel 23 16 31 00

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside

B-BLAD

More magazines by this user
Similar magazines