Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> <strong>av</strong><br />
<strong>vinterolympiske</strong> <strong>leker</strong> i Oslo i 2022<br />
22. mars 2013
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 2 <strong>av</strong> 127<br />
Sammendrag<br />
Resyme<br />
Det er utarbeidet planer for <strong>vinterolympiske</strong> <strong>leker</strong> og paralympics i Oslo i 2022. Planene legger til<br />
rette for et flott arrangement med basis i Norges arrangementserfaring og rammene som norsk<br />
natur, moderne anlegg og et entusiastisk publikum vil gi. Vinterolympiske <strong>leker</strong> samler verdens<br />
idrettsutøvere, idrettsbevegelsen i mer enn 80 land, mer enn 2,5 millioner tilskuere og ikke minst<br />
nesten 15 000 representanter fra verdenspressen.<br />
Olympiske og paralympiske <strong>leker</strong> er ikke bare 16 + 10 dagers konkurranse for toppatleter, men skal, i<br />
henhold til det olympiske charter være et verktøy for å skape fred, mellommenneskelig forbrødring og<br />
respekt for menneskerettigheter, samt være en pådriver for kultur, utdannelse og folkehelse.<br />
Det krever betydelige ressurser å gjennomføre et OL/PL. Omgjort til samfunnsøkonomiske størrelser<br />
og neddiskontert tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk kostnad på 20,5-24,2 milliarder kroner<br />
<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> konsept.<br />
Et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 vil på den annen side kunne gi vesentlige positive effekter for samfunnet,<br />
særlig hvis man er bevisst på å ta i bruk den transformasjonskraften et arrangement <strong>av</strong> denne<br />
størrelse kan gi, samt vektlegger at investeringenes omfang tilpasses etterbruken. Som del <strong>av</strong><br />
arrangementet ogi tråd med den olympiske idé er det programmer for styrket aktivitet,<br />
kulturopplevelse og kompetanseutvikling, og det er lagt til rette for folkefest.<br />
Positive effekter som er prissatt inkluderer bedret folkehelse, økt kapasitet innenfor samferdsel, økt<br />
turisme og profilering <strong>av</strong> norsk næringsliv. OL/PL har potensial til å gi et betydelig løft for folkehelsen<br />
dersom et positivt idrettsfokus fra OL-arrangementet i seg selv utnyttes sammen med spesifikke<br />
folkehelsetiltak og tilrettelagt bruk <strong>av</strong> de nybygde OL/PL-hallene som tilføres samfunnet i etterkant <strong>av</strong><br />
lekene. For å håndtere trafikken til og fra arenaer og landsbyer under OL/PL må det investeres i veg-<br />
og kollektivtransportsystemet. Disse investeringene vil være nyttige også etter arrangementet, ikke<br />
bare for Oslos befolkning, men også for hovedstadsregionen som n<strong>av</strong> i det nasjonale person- og<br />
godstransportsystemet. Samlet sett er disse effektene anslått til å ha en samfunnsøkonomisk nytte på<br />
omlag 12 milliarder kroner (neddiskontert).<br />
Summen <strong>av</strong> de prissatte kostnadene og nytten må holdes opp mot kostnader og nytteeffekter for<br />
samfunnet som ikke er prissatt. Den viktigste <strong>av</strong> disse vurderes å være gode opplevelser med idrett,<br />
kultur og fellesskap som selve arrangementet og folkefesten vil skape for innbyggere i hele landet.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 3 <strong>av</strong> 127<br />
Vinter-OL/PL på Lillehammer i 1994 var et fantastisk vellykket arrangement, og mange nordmenn<br />
som opplevde arrangementet har gode minner fra dette. Gode opplevelser skaper velferd, og i Norge<br />
har det vist seg at vinteridrett er noe som skaper betydelig engasjement og entusiasme blant folk<br />
flest.<br />
Øvrige ikke-prissatte effekter inkluderer region- og byutvikling, løft for topp- og breddeidretten,<br />
styrket frivillighet og arrangørkorps, dialog og integrering, styrket kulturliv, sikkerhet og bedret<br />
beredskap, miljøvennlig samfunnsutvikling, miljøbelastning og naturinngrep, samt begrenset<br />
fremkommelighet i arrangementsperioden.<br />
Byutvikling vurderes også som en særlig viktig effekt. Byutvikling er viktig både for at Oslo skal bli et<br />
enda bedre sted å bo for dem som allerede bor der, men også for å legge til rette for den betydelige<br />
tilflyttingen som vil skje til byen i årene fremover. I Groruddalen vil byutviklingen kunne medføre en<br />
lokomotiveffekt som gjør at store områder i Oslo gjennomgår en transformasjon fra industri til bolig<br />
raskere enn hva som ellers ville vært tilfellet. OL/PL vil også gi en viktig vekstimpuls og styrking <strong>av</strong><br />
idretten der fjellandsby, alpinanlegg og bob/aking lokaliseres.<br />
Det er utredet seks forskjellige konsepter for OL/PL 2022 som alle understøtter ønsket by- og<br />
regionutvikling, men som har ulik grad <strong>av</strong> nyutvikling og gjennomføringsrisiko. Store og<br />
investeringskrevende OL/PL-funksjoner som deltakerlandsby, medielandsby og mediesenter, er i<br />
Oslokonseptene organisert rundt tre alternative områder; Breivoll, Kjelsrud og Økern.<br />
Færre grunneiere i tomteområdet, <strong>av</strong>klart reguleringsforhold og eksisterende kollektivtrafikkløsning<br />
er argumenter som taler for at Økern er alternativet som er sikrest med tanke på å rekke å være<br />
ferdig med utbyggingen i god tid før OL/PL. Breivoll har sine fortrinn med plan- og reguleringsstatus,<br />
en mer definerte områdestruktur, med grøntdrag langs Alnaelva, ny jernbanestasjon og trolig noe<br />
l<strong>av</strong>ere risiko sammenholdt mot Kjelsrud. Kjelsrud har på sin side flere tilgrensende områder og slikt<br />
sett et større transformasjonspotensial, men området er fortsatt i tidlig utviklingsfase.<br />
Breivoll kan derfor synes noe mer egnet enn Kjelsrud, men begge krever fortsatt modning som<br />
konsept. I en modningsprosess bør også løsninger for Økern videreutvikles gitt dette alternativets<br />
l<strong>av</strong>ere kostnad og større trygghet for gjennomførbarhet.<br />
Både Lillehammer og Norefjell er vurdert som alternativer. Lillehammer-alternativet har l<strong>av</strong>ere<br />
kostnader, l<strong>av</strong>ere gjennomføringsusikkerhet og større gjenbruk <strong>av</strong> anlegg og ivaretar de<br />
kompetansemiljøene toppidretten har bygget opp.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 4 <strong>av</strong> 127<br />
Norge som vertsland for olympiske og paralympics <strong>leker</strong> i 2022<br />
Med Norge som vertsland og Oslo som vertsby i 2022 er det er all grunn til å forvente en vellykket<br />
gjennomføring <strong>av</strong> <strong>vinterolympiske</strong> <strong>leker</strong> (OL og PL) der verden og Norge forenes gjennom idrett,<br />
kultur og felles opplevelser.<br />
Både i Norges befolkning og internasjonalt er det en forventning om at idrettsnasjonen Norge<br />
arrangerer OL med generasjoners mellomrom. I 2022 er det 70 år siden Oslo og 28 år siden<br />
Lillehammer var arrangører. Olympiske <strong>leker</strong> er en koordinert samhandling for at verdens<br />
idrettsutøvere, idrettsbevegelsen i mer enn 80 land, mer enn 2,5 millioner tilskuere og ikke minst<br />
nesten 15 000 representanter fra verdenspressen skal oppleve rettferdig kappestrid. Internasjonalt<br />
vil det trolig også bli lagt merke til at dette kan skje i Norge med fantastisk natur, innenfor nøkterne<br />
rammer og gjennomført med demokratisk legitimitet og uten korrupsjon.<br />
Vurderingene <strong>av</strong> om Norge og Oslo skal arrangere OL/PL i 2022 må blant annet være tuftet på en<br />
samfunnsøkonomisk vurdering <strong>av</strong> hva arrangementet koster og hvilke verdier og effekter<br />
arrangementet skaper for nasjonen og byen.<br />
Verdier og effekter <strong>av</strong> OL/PL<br />
Grunnleggeren <strong>av</strong> de moderne olympiske <strong>leker</strong>, Pierre de Coubertin, hadde store vyer for hvordan OL<br />
kunne tenkes å påvirke verdenssamfunnet i positiv retning. Disse vyene danner utgangspunktet for<br />
olympismen, som igjen ligger til grunn for IOCs charter. De olympiske <strong>leker</strong> skal, dersom man legger<br />
disse prinsippene til grunn, være et verktøy for å skape fred, mellommenneskelig forbrødring og<br />
forståelse og respekt for menneskerettigheter, til beste for hele menneskeheten. Olympiske <strong>leker</strong><br />
skal også være en pådriver for kultur, utdannelse og folkehelse. Dette er store mål, som kan sies i<br />
liten grad å være direkte knyttet til 16+10 dager med konkurranser for toppatleter. Men det kan også<br />
argumenteres for at OL har slike effekter, om enn i indirekte og begrenset form, og når målene er<br />
svært ambisiøse, vil også en isolert sett begrenset måloppnåelse kunne ha verdi <strong>av</strong> betydning.<br />
Økonomenes verktøykasse er i begrenset grad egnet for å måle hvorvidt disse nokså overordnede<br />
målsetningene faktisk innfris. Begrensede muligheter for prissetting <strong>av</strong> gevinster må imidlertid ikke<br />
forveksles med disse effektenes manglende samfunnsøkonomiske betydning. Gevinster <strong>av</strong> potensielt<br />
stor størrelsesorden kan ofte være svært vanskelig å tallfeste. Når slike gevinster ikke lar seg tallfeste<br />
på faglig grunnlag, blir det til syvende og sist politikernes ansvar å vurdere hvordan disse skal<br />
vektlegges når de treffer egne investeringsvalg eller innvilger statstilskudd.<br />
Samfunnseffektene <strong>av</strong> et OL/PL er mange og forskjelligartede. Vi har systematisert effektene for<br />
samfunnet som følger:
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 5 <strong>av</strong> 127<br />
Arrangementskostnader: Det krever betydelige ressurser å gjennomføre et OL/PL. Budsjettanslag<br />
etter usikkerhets<strong>analyse</strong> viser at arrangementskomiteens netto utgifter (OCOG) utgjør 11,7-14,4<br />
milliarder kroner <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> konseptvalg. I tillegg kommer andre offentlige utgifter til infrastruktur<br />
og byutvikling anslått til 8,9-10,4 milliarder kroner og private utbyggingskostnader til bolig- og<br />
næringsformål på 3,9 -6,8 milliarder kroner.<br />
Gode opplevelser med idrett, kultur og fellesskap: Vinter-OL/PL på Lillehammer i 1994 var et<br />
fantastisk vellykket arrangement, og mange nordmenn som opplevde arrangementet har gode<br />
minner fra dette. Gode opplevelser skaper velferd, og i Norge har det vist seg at vinteridrett er noe<br />
som skaper betydelig engasjement og entusiasme blant folk flest.<br />
Løft for topp- og breddeidretten: Nye idrettsanlegg er viktig for breddeidretten, og frem mot et<br />
OL/PL i Norge vil det høyst sannsynlig bli en økt satsning på toppidretten. Idrett generelt vil få mer<br />
oppmerksomhet, og dermed mulighet til å tiltrekke seg flere utøvere, flere frivillige og økt<br />
finansieringsgrunnlag fra stat og næringsliv.<br />
Økt aktivitet og bedret folkehelse: OL/PL betyr betydelig eksponering <strong>av</strong> idrettsutøvere som vil<br />
kunne være gode forbilder. Nye idrettsanlegg, programfinansiering før, under og etter lekene som<br />
«Folk i form til OL» og tilrettelegging for aktivitet i hverdagen gjennom utvikling <strong>av</strong> grøntdrag samt<br />
gang- og sykkelveger er også bidrag til økt aktivitet i befolkningen. Økt aktivitet kan gi bedret<br />
folkehelse, som i seg selv gir økt velferd, men som også reduserer samfunnskostnader og øker<br />
arbeidsdeltakelse.<br />
Region- og byutvikling med vekt på Oslo øst: Byutvikling er viktig både for at Oslo skal bli et enda<br />
bedre sted å bo for dem som allerede bor der, men også for å legge til rette for den betydelige<br />
tilflyttingen som vil skje i årene fremover. Byutvikling i Groruddalen vil kunne få en lokomotiveffekt<br />
som gjør at Oslo gjennomgår en transformasjon fra industri til bolig raskere enn hva som ellers ville<br />
vært tilfellet. OL/PL vil også gi en viktig vekstimpuls og styrking <strong>av</strong> områdene der fjellandsby,<br />
alpinanlegg og bob/aking lokaliseres.<br />
Økt kapasitet samferdsel: For å håndtere trafikken til og fra arenaer og landsbyer under OL/PL må<br />
det investeres i samferdsel, både i T-bane, jernbane, veg- og sykkelvegsystemet. Disse investeringene<br />
vil være nyttige også etter arrangementet, særlig i en by som Oslo der det er betydelig press på<br />
samferdselsnettet. Investeringene vil ikke bare gi effekter for Oslos befolkning, men også for<br />
hovedstadsregionen som n<strong>av</strong> i det nasjonale person- og godstransportsystemet.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 6 <strong>av</strong> 127<br />
Økt turisme og profilering <strong>av</strong> norsk næringsliv: Norge vil få økt oppmerksomhet i internasjonal<br />
media i forbindelse med OL/PL. Dette kombinert med målrettede tiltak for å markedsføre norsk<br />
turistnæring og norske produkter, økt hotellkapasitet og programmer der norsk næringsliv møter<br />
utenlandske interessenter i tilknytning til OL-arrangementene, vil gi en mulighet for økt eksport og<br />
dermed økt aktivitet og verdiskaping.<br />
Dialog og integrering: Felles opplevelser gir felles referanser, og samling rundt positive begivenheter<br />
der rettferdig, vennligsinnet kappestrid står i sentrum kan bidra til å bygge fellesskap både innenfor<br />
landegrensene og på tvers <strong>av</strong> dem. Dialog mellom deltagere, publikum og statsledere og integrering<br />
på tvers <strong>av</strong> kulturer og religioner vil være positivt for samfunnsutviklingen.<br />
Styrket frivillighet og arrangørkorps: Frivillighet i Norge er viktig særlig i arbeidet for gode<br />
oppvekstvilkår for barn og unge. Svært mange viktige norske organisasjoner er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
frivillighet. Et OL/PL kan med sitt frivillighetsarbeid rekruttere nye personer og således gi langsiktige<br />
effekter.<br />
Kompetanseheving og arbeidstrening: Involvering <strong>av</strong> personer som står utenfor arbeidslivet som<br />
frivillige i et OL/PL, samt gode tiltak i det tilknyttede lærling- og utdanningsprogrammet, vil kunne<br />
tilføre økt kompetanse og arbeidstrening, som igjen gjør at flere lettere kommer seg inn på<br />
arbeidsmarkedet.<br />
Styrket kulturliv: OL/PL vil medføre økt eksponering <strong>av</strong> norsk kulturliv, både gjennom åpnings- og<br />
<strong>av</strong>slutningsseremoni, men ikke minst gjennom et stort mangfold <strong>av</strong> kulturaktiviteter i tilknytning til<br />
arrangementet.<br />
Sikkerhet og bedret beredskap: OL/PL vil i seg selv medføre økt terrortrussel mot Norge, men et<br />
gjennomarbeidet sikkerhetsopplegg vil motvirke dette. Norske beredskapsmyndigheter vil få en unik<br />
erfaring som kan styrke beredskapen i ettertid.<br />
Miljøvennlig samfunnsutvikling: Miljøprogrammet tilknyttet OL/PL vil kunne være et bidrag til å<br />
påvirke holdninger i samfunnet når det gjelder energibruk, kollektivtransport og gjenbruk.<br />
Miljøbelastning og naturinngrep: Nye idrettsanlegg og adkomsten til disse vil bety lokale<br />
naturinngrep, til dels i mye brukte friluftsområder. Den økte aktiviteten under forberedelsene og<br />
gjennomføringen vil også medføre noe økt miljøbelastning.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 7 <strong>av</strong> 127<br />
Begrenset fremkommelighet: Både forberedelsene til OL/PL og selve gjennomføringen vil medføre<br />
økt støy og trengsel i enkeltområder. Det vil kunne være utfordrende å forflytte seg med bil i enkelte<br />
områder mens OL pågår.<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong> vurdering – OL/PL i Oslo i 2022<br />
Det er utarbeidet seks ulike konsepter som alle gir mulighet for å løse et OL/PL-arrangement i Oslo i<br />
2022 på en vellykket måte. De seks konseptene er basert på tre alternative områder for plasseringer<br />
<strong>av</strong> deltagerlandsby, medielandsby og mediesenter i Oslo (Breivoll, Kjelsrud og Økern) kombinert med<br />
to aktuelle fjellokasjoner (Lillehammer og Norefjell).<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> <strong>av</strong> de seks konseptene er basert på vurderinger <strong>av</strong> prissatte og ikke-<br />
prissatte effekter. Analysens utgangspunkt er at tiltak må være samfunnsøkonomisk lønnsomme, det<br />
vil si hensyntatt både de prissatte og de ikke prissatte effektene, før de realiseres.<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nettokostnad før ikke-prissatte effekter fremkommer ved at samfunnsnytten<br />
som er prissatt er trukket fra de prissatte kostnadene. Alle beløp er korrigert for vridningskostnad<br />
knyttet til skattefinansiering <strong>av</strong> midlene (20 %) og neddiskontert med 4 % til nåverdi i 2015.<br />
Gjennomføringskostnad, offentlige investeringer og inntekter er basert på tall som er kalkulert i<br />
utredningsarbeidet. Summen <strong>av</strong> disse størrelsene gir behov for offentlig finansiering.<br />
MVA-kostnader er trukket ut, siden dette i samfunnsøkonomisk forstand er en overføring og ingen<br />
kostnad. OCOGs kostnad for leie <strong>av</strong> landsbyer og mediesenter er trukket ut, og erstattet med de<br />
reelle nettokostnadene knyttet til bygging og salg <strong>av</strong> disse byggene, og denne nettokostnaden<br />
fremkommer som private investeringer.<br />
I <strong>analyse</strong>n er det justert for alternativkostnader der hvor markedsprisen ikke representerer<br />
alternativkostnad, dette gjelder primært lønnskostnader og frivillighetskostnader. Det er justert for<br />
realprisvekst der dette er aktuelt (lønnskostnader og byggevarekostnader).<br />
Driftskostnaden knyttet til etterbruken <strong>av</strong> de offentlig finansierte investeringene er medtatt, før det<br />
er summert opp en samfunnsøkonomisk nettokostnad før usikre størrelser. Beregningene og<br />
verdiene for de ulike effektene i konseptet med l<strong>av</strong>est kostnader, Lillehammer – Økern, er illustrert i<br />
Figur 0.1.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 8 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 0.1 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nettokostnad før usikre størrelser, konsept Lillehammer –<br />
Økern. Milliarder kroner (nåverdi 2012-kroner i 2015)<br />
De usikre størrelsene relaterer seg til etterbrukseffekter der det innenfor prosjektets ramme har<br />
vært krevende å etablere beregninger med et høyt sikkerhetsnivå. Vi har likevel gjort beregninger<br />
basert på det som antas å være konservative forutsetninger. Disse nytteeffektene er knyttet til økt<br />
kapasitet i transportsystemet, folkehelse, idrettsanlegg og næringsliv.<br />
For å håndtere trafikken til og fra arenaer og landsbyer under OL/PL må det investeres i veg- og<br />
kollektivtransportsystemet. Disse investeringene vil være nyttige også etter arrangementet, ikke bare<br />
for Oslos befolkning, men også for hovedstadsregionen som n<strong>av</strong> i det nasjonale person- og<br />
godstransportsystemet. Nytten er i <strong>analyse</strong>n konservativt vurdert tilsvarende kostnaden på 2,4<br />
milliarder kroner.<br />
OL/PL har potensiale til å gi et betydelig løft for folkehelsen dersom et positivt idrettsfokus fra OL-<br />
arrangementet i seg selv utnyttes sammen med spesifikke folkehelsetiltak og tilrettelagt bruk <strong>av</strong> de<br />
nybygde OL/PL-hallene som tilføres samfunnet i etterkant <strong>av</strong> lekene. Avhengig <strong>av</strong> i hvilken grad<br />
arrangementet lykkes i å motivere befolkningen til varig økt fysisk aktivitet, innebærer<br />
helsegevinstene betydelige kostnadsbesparelser for samfunnet og økt livskvalitet for<br />
enkeltmennesket. Et konservativt anslag på den positive folkehelsegevinsten, gitt Helsedirektoratets<br />
retningslinjer, er beregnet til 4,9 milliarder kroner.<br />
I tillegg til gevinsten for folkehelsen gir de OL/PL-spesifikke idrettsanleggene stor verdi for idretten,<br />
ved at flere tusen barn, unge og voksne får et nytt og bedre idrettstilbud og dermed økt velferd. Den
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 9 <strong>av</strong> 127<br />
totale velferdsøkningen er igjen vanskelig å fastslå, men antas som et minimum å tilsvare de samlede<br />
løpende driftskostnadene i de nye offentlig eide anleggene, beregnet til 1,4 milliarder kroner i<br />
nåverdi. Den siste prissatte effekten <strong>av</strong> usikker størrelse er verdien for norsk næringsliv <strong>av</strong> økt<br />
eksponering og turisme, som konservativt vurderes å innebære verdier for 2,8 milliarder kroner.<br />
Forutsetninger og <strong>analyse</strong>r er redegjort for i vedlegget om samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r. Samlet<br />
sett er disse effektene anslått til å ha en samfunnsøkonomisk nytte på omlag 12 milliarder kroner<br />
(neddiskontert).<br />
Figur 0.2 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nettokostnad før usikre størrelser og ikke-prissatte effekter,<br />
konsept Lillehammer – Økern. Milliarder kroner (nåverdi 2012-kroner i 2015)<br />
Konseptet Lillehammer-Økern har den l<strong>av</strong>este prissatte samfunnsøkonomiske nettokostnaden, om<br />
lag 9 milliarder kroner (neddiskontert) eller 3,5 milliarder kroner l<strong>av</strong>ere enn Norefjell-Kjelsrud. Dette<br />
er nettokostnaden før man har hensyntatt ikke prissatte effekter. Dette betyr at dersom de ikke<br />
prissatte effektene <strong>av</strong> samfunnet samlet sett tillegges en verdi som overstiger 9 milliarder kroner er<br />
tiltaket vinter-OL/PL i 2022 samfunnsøkonomisk lønnsomt.<br />
Som det fremgår <strong>av</strong> figuren er det en rekke viktige effekter for samfunnet som ikke er prissatt. Den<br />
viktigste <strong>av</strong> disse vurderes å være den gode opplevelser med idrett, kultur og fellesskap som selve<br />
arrangementet og folkefesten vil gi for hele landet. Vinter-OL/PL på Lillehammer i 1994 var et<br />
fantastisk vellykket arrangement, og mange nordmenn som opplevde arrangementet har gode<br />
minner fra dette. Gode opplevelser skaper velferd, og i Norge har det vist seg at vinteridrett er noe<br />
som skaper betydelig engasjement og entusiasme blant folk flest.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 10 <strong>av</strong> 127<br />
Øvrige ikke prissatte effekter inkluderer region- og byutvikling, løft for topp- og breddeidretten,<br />
styrket frivillighet og arrangørkorps, dialog og integrering, styrket kulturliv, sikkerhet og bedret<br />
beredskap, miljøvennlig samfunnsutvikling, miljøbelastning og naturinngrep, samt begrenset<br />
fremkommelighet i arrangementsperioden. I den vedlagte samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n blir hver<br />
effekt detaljert redegjort for. Analysen oppsummeres i figuren under.<br />
Figur 0.3 Oversikt over samfunnsøkonomisk nettokostnad og ikke prissatte effekter for de<br />
ulike konseptene (nåverdi 2012-kroner i 2015)<br />
Byutvikling vurderes som den nest viktigste ikke prissatte effekten, etter verdien <strong>av</strong> selve<br />
arrangementet og de gode opplevelsene lekene gir, som det fremgår <strong>av</strong> oversikten over. Byutvikling<br />
er viktig både for at Oslo skal bli et enda bedre sted å bo for dem som allerede bor der, men også for<br />
å legge til rette for den betydelige tilflyttingen som vil skje til byen i årene fremover. I Groruddalen vil<br />
byutviklingen kunne medføre en lokomotiveffekt som gjør at store områder i Oslo gjennomgår en<br />
transformasjon fra industri til bolig raskere enn hva som ellers ville vært tilfellet. OL/PL vil også gi en<br />
viktig vekstimpuls og styrking <strong>av</strong> idretten der fjellandsby, alpinanlegg og bob/aking lokaliseres.<br />
Kostnadsforskjellene mellom Oslo-konseptene (Breivoll, Økern og Kjelsrud) relaterer seg primært til<br />
at den prissatte samfunnsøkonomiske nytten fra salg <strong>av</strong> bygningsmassen er høyere på Økern. Det er<br />
også noe høyere kostnader knyttet til tomteklargjøring og infrastruktur på Breivoll enn det er i de to<br />
andre alternativene. Denne forskjellen må vurderes opp mot at en utbygging på Breivoll eller Kjelsrud<br />
forventes å skape større byutviklingseffekt utover salgsverdien.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 11 <strong>av</strong> 127<br />
Alle by-alternativene understøtter ønsket byutvikling, men har ulik grad <strong>av</strong> nyutvikling og<br />
gjennomføringsrisiko. Færre grunneiere i tomteområdet, <strong>av</strong>klart reguleringsforhold og eksisterende<br />
kollektivtrafikkløsning er argumenter som taler for at Økern er alternativet som er sikrest med tanke<br />
på å rekke å være ferdig med utbyggingen i god tid før OL/PL.<br />
Breivoll har sine fortrinn med plan- og reguleringsstatus, en mer definerte områdestruktur - med<br />
grønt drag langs Alnaelva, ny jernbanestasjon og trolig noe l<strong>av</strong>ere risiko sammenholdt mot Kjelsrud.<br />
Kjelsrud har på sin side flere tilgrensende områder og slikt sett et større transformasjonspotensial,<br />
det utvikles grøntdrag og tverrforbindelser, men området er fortsatt i tidlig utviklingsfase uten<br />
mulighet for banetilgang og innebærer krevende relokaliseringselementer. Breivoll kan derfor synes<br />
noe mer egnet enn Kjelsrud, men begge krever fortsatt modning som konsept. I en modningsprosess<br />
bør også løsninger for Økern videreutvikles gitt dette alternativets l<strong>av</strong>ere kostnad og større trygghet<br />
for gjennomførbarhet.<br />
Både Lillehammer og Norefjell er vurdert som alternativer. Nettokostnaden ved Lillehammer-<br />
alternativet er estimert til om lag 700 millioner kroner l<strong>av</strong>ere enn Norefjell. Denne forskjellen er<br />
særlig relatert til høyere offentlige investeringer på Norefjell, i form <strong>av</strong> bidrag til nye anlegg og<br />
infrastruktur, uten at etterbruksverdien <strong>av</strong> dette anses å være særlig mer positiv enn<br />
etterbruksverdien vil være i Lillehammer.<br />
Når det i tillegg til denne kostnadsforskjellen kan argumenteres for at gjennomføringsusikkerheten er<br />
noe større på Norefjell enn i Lillehammer grunnet mer robust samferdselsinfrastruktur med både tog<br />
og relativt sett god veikapasitet og som en følge <strong>av</strong> at Lillehammer er mer «testet ut» gjennom OL i<br />
1994 og senere betydelige idrettsarrangement i området (inkludert ungdoms-OL og world-cup),<br />
fremstår Lillehammer som mer hensiktsmessig enn Norefjell. Dette vil også ivareta de<br />
kompetansemiljøene toppidretten har bygget opp, sikre nødvendig fornyelse og etterbruk for<br />
bob/aking og er i tråd med idrettstingets anbefaling.<br />
En konseptvalgutredning redegjør for konseptuelle valg i tidlig fase. Det er viktig at man i videre<br />
utredningsarbeid i samarbeid med idrett, offentlige myndigheter og private aktører videreutvikler<br />
bærekraftige konsepter som gir mulighet for å vinne fram som søkerby og som tilrettelegge for<br />
samfunnsmessig god etterbruk. Gode etterbruksløsninger for de store og investeringskrevende<br />
OL/PL-funksjonene (mediesenter og landsbyer) vil være særlig viktig.<br />
Samlet sett vil et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 kunne gi vesentlige positive effekter for samfunnet, særlig<br />
hvis man er bevisst på å ta i bruk den transformasjonskraften et arrangement <strong>av</strong> denne størrelse kan<br />
gi, samt vektlegger at investeringenes omfang tilpasses etterbruken. Den primære effekten for
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 12 <strong>av</strong> 127<br />
samfunnet <strong>av</strong> <strong>vinterolympiske</strong> <strong>leker</strong> er selve arrangementet og de gode opplevelser med idrett,<br />
kultur og fellesskap dette vil gi. Gode opplevelser skaper velferd, og i Norge har det vist seg at<br />
vinteridrett er noe som skaper betydelig engasjement og entusiasme blant folk flest. Hvorvidt<br />
arrangementet vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomt vil <strong>av</strong>henge <strong>av</strong> i hvilken grad denne<br />
nytteeffekten står i forhold til kostnadene.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 13 <strong>av</strong> 127<br />
Innholdsfortegnelse<br />
Sammendrag ........................................................................................................................................... 2<br />
Innholdsfortegnelse .............................................................................................................................. 13<br />
1. Innledning ...................................................................................................................................... 15<br />
1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................... 15<br />
1.2 Formålet med en samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong> .................................................................... 15<br />
1.3 Konseptene som utredes....................................................................................................... 15<br />
1.4 Prosjektkostnad, brutto statsgaranti og samfunnsøkonomisk netto nytte .......................... 16<br />
2. Metode og forutsetninger ............................................................................................................. 18<br />
2.1 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nytte-/kostnads<strong>analyse</strong> ...................................................................... 18<br />
2.2 Forutsetninger for <strong>analyse</strong> <strong>av</strong> prissatte effekter ................................................................... 19<br />
2.3 Systematisering <strong>av</strong> ikke-prissatte virkninger ......................................................................... 22<br />
2.4 OL/PL 2022 og nullalternativet .............................................................................................. 23<br />
3. OL/PL i et samfunnsperspektiv ...................................................................................................... 26<br />
3.1 Hva innebærer selve vinter-OL/PL-arrangementet? ............................................................. 26<br />
3.2 Hva er de grunnleggende verdiene i den olympiske bevegelse? .......................................... 27<br />
3.3 Hvilke effekter kan vi vente at et OL/PL gir? ......................................................................... 28<br />
4. Forventede kostnads- og nytteeffekter <strong>av</strong> OL/PL i 2022 ............................................................... 32<br />
4.1 Mål for vinter-OL/PL i Oslo i 2022 ......................................................................................... 32<br />
4.2 Arrangementskostnader og –inntekter: OCOG og non-OCOG .............................................. 33<br />
4.3 Gode opplevelser med idrett, kultur og fellesskap ............................................................... 34<br />
4.4 Dialog og integrering ............................................................................................................. 36<br />
4.5 Økt aktivitet og bedret folkehelse ......................................................................................... 38<br />
4.6 Løft for topp- og breddeidrett ............................................................................................... 42<br />
4.7 Styrket frivillighet og arrangørkorps ..................................................................................... 45<br />
4.8 Kompetanseheving og arbeidstrening .................................................................................. 47<br />
4.9 Region- og byutvikling med vekt på Oslo Øst ........................................................................ 48
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 14 <strong>av</strong> 127<br />
4.10 Økt kapasitet samferdsel ....................................................................................................... 52<br />
4.11 Miljøvennlig samfunnsutvikling ............................................................................................. 55<br />
4.12 Styrke kulturlivet ................................................................................................................... 57<br />
4.13 Økt turisme og profilering <strong>av</strong> norsk næringsliv ..................................................................... 57<br />
4.14 Sikkerhet og bedret beredskap ............................................................................................. 63<br />
4.15 Miljøbelastning og naturinngrep ........................................................................................... 64<br />
4.16 Begrenset fremkommelighet ................................................................................................ 66<br />
5. Sammenstilling <strong>av</strong> prissatte effekter ............................................................................................. 67<br />
5.1 Periodisering og neddiskontering.......................................................................................... 67<br />
5.2 Sammenstilling <strong>av</strong> prissatte nytte- og kostnadseffekter med usikre størrelser ................... 71<br />
6. Sammenstilling <strong>av</strong> ikke-prissatte effekter ..................................................................................... 77<br />
7. Usikkerhet og gjennomførbarhet .................................................................................................. 89<br />
7.1 Estimatusikkerhet, hendelsesusikkerhet og usikkerhetsfaktorer ......................................... 89<br />
7.2 Gjennomføringsusikkerhet .................................................................................................... 89<br />
7.3 Omfangsusikkerhet ............................................................................................................... 90<br />
8. Fordelingseffekter/ringvirkninger ................................................................................................. 91<br />
9. Fleksibilitet/realopsjoner .............................................................................................................. 92<br />
10. Samlet drøfting .......................................................................................................................... 94<br />
Vedlegg ................................................................................................................................................ 100<br />
Vedlegg A1: Nullalternativet ............................................................................................................... 101<br />
10.1 Nullalternativet sektorvis .................................................................................................... 101<br />
Vedlegg A2: Følsomhets<strong>analyse</strong> for bruk <strong>av</strong> nullalternativet.............................................................. 113<br />
Vedlegg B: Effekt <strong>av</strong> Vinter-OL for reiselivet ....................................................................................... 118
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 15 <strong>av</strong> 127<br />
1. Innledning<br />
1.1 Bakgrunn<br />
Oslo kommune ved Oslo2022 har igangsatt utredningsarbeid (konseptvalgutredning) for å<br />
frembringe et grunnlag for valg <strong>av</strong> hovedkonsept og en beslutning om hvorvidt Oslo skal være en<br />
søkerby for olympiske <strong>leker</strong> og paralympics (OL/PL) i 2022.<br />
Som del <strong>av</strong> beslutningsprosessen er det utarbeidet en samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong> i henhold til<br />
Finansdepartementets retningslinjer for slike <strong>analyse</strong>r. Analysen skal inngå i beslutningsgrunnlaget<br />
for Oslo kommune og ved en eventuell søknad om statlig garanti og tilskudd.<br />
1.2 Formålet med en samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong><br />
Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong> er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene <strong>av</strong><br />
alternative tiltak før beslutning om iverksetting <strong>av</strong> tiltak fattes. <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> er<br />
dermed en måte å systematisere informasjon på (NOU 1998:16). <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> tar<br />
sikte på å fastsette en netto nytte basert på prissatte kostnader og nytte. Prissatt netto nytte er<br />
imidlertid ikke det eneste hensynet beslutningstakerne er opptatt <strong>av</strong>. I tillegg til å fokusere på<br />
effekter som kan prissettes, bør <strong>analyse</strong>n også ta sikte på å beskrive alle konsekvenser, inkludert<br />
ikke-prissatte virkninger og tiltakenes fordelingseffekter.<br />
1.3 Konseptene som utredes<br />
Den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n redegjør for konsekvensene <strong>av</strong> de ulike konseptuelle valgene<br />
som gjenstår etter mulighets<strong>analyse</strong>n i konseptvalgutredningen. Mulighets<strong>analyse</strong>n har gitt tre Oslo-<br />
konsepter og to fjellkonsepter, som til sammen gir seks forskjellige samlede geografiske<br />
hovedkonsepter for OL/PL i Oslo i 2022. Disse er utredet i detalj i alternativ<strong>analyse</strong>n:<br />
Tabell 1.1 Konseptene som er utredet for OL/PL i Oslo i 2022<br />
Landsbyer / Alpint, aking, bob Lillehammer Norefjell<br />
Økern Lillehammer – Økern (1a) Norefjell – Økern (1b)<br />
Kjelsrud Lillehammer – Kjelsrud<br />
(2a)<br />
Breivoll Lillehammer – Breivoll<br />
(3a)<br />
Norefjell – Kjelsrud (2b)<br />
Norefjell – Breivoll (3b)
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 16 <strong>av</strong> 127<br />
Oslo-konseptene angir her plasseringen <strong>av</strong> de sentrale OL/PL-funksjonene deltakerlandsby,<br />
medielandsby og mediesenter (MMC). Mulige skiarenaer (utover øvelser som foregår på fjellet) samt<br />
haller til isidrettene kan ses på som egne porteføljer som kan kombineres på ulike måter med de<br />
angitte konseptene for hovedfunksjoner.<br />
Lillehammer og Norefjell angir her konseptene for de to ulike fjelldestinasjonene. Begge konseptene<br />
inneholder løsninger for deltagerlandsby, medieinnkvartering og mediefunksjoner samt<br />
idrettsgrenene alpint og bob/aking/skeleton. Løsningene er ulikt utformet for de to konseptene.<br />
Figur 1.1 Konseptenes geografiske plassering<br />
1.4 Prosjektkostnad, brutto statsgaranti og samfunnsøkonomisk<br />
netto nytte<br />
Utredningsgrunnlaget for konseptvalgutredningen angir en rekke økonomiske størrelser for hvert <strong>av</strong><br />
konseptene som er utredet. Det er tre hovedtyper <strong>av</strong> økonomiske størrelser beslutningstakerne må<br />
ta stilling til:<br />
1. Prosjektkostnad for det offentlige (og idretten): Sum <strong>av</strong> netto statlig tilskudd og netto<br />
kommunalt tilskudd.<br />
2. Brutto statsgaranti: Omfatter statens samlede finansielle eksponering i et OL/PL-<br />
arrangement. Staten må garantere for alle kostnader og investeringer uansett om de er<br />
tiltenkt finansiert <strong>av</strong> andre offentlige aktører eller <strong>av</strong> private. Dette er begrunnet i at staten<br />
vil måtte overta finansieringsansvaret dersom en privat eller annen offentlig utbygger ikke<br />
klarer å oppfylle sine forpliktelser. Brutto statsgaranti fremkommer ved å trekke ut<br />
arrangementsinntekter fra prosjektkostnaden for det offentlige, og legge til kostnad som er<br />
tiltenkt finansiert <strong>av</strong> private eller andre offentlige myndigheter. Der hvor det i
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 17 <strong>av</strong> 127<br />
prosjektkostnad for det offentlige er lagt inn en leiekostnad for å disponere anlegg som er<br />
finansiert <strong>av</strong> private eller offentlige aktører, må denne leiekostnaden trekkes ut før de<br />
privates/andre offentlige myndigheters kostnader legges til.<br />
3. <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> netto nytte inkluderer prosjektkostnad og -inntekt, men også effekter<br />
for samfunnet utover dette, her under eksternaliteter som miljøeffekter og samfunnsnytte<br />
som ikke gir seg uttrykk i noen pengestrøm, som for eksempel verdien <strong>av</strong> selve<br />
idrettsarrangementet og folkefest eller verdien <strong>av</strong> barn og unges bruk <strong>av</strong> idrettsanlegg.<br />
I tillegg er det internasjonalt utarbeidet en rekke såkalte impact-studier som viser de økonomiske<br />
impulsene arrangementene skaper i vertsregionen, samt hvordan disse fordeles på de ulike<br />
næringer. Disse perspektivene fanges opp i den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n delvis i form <strong>av</strong><br />
identifiserte prissatte og ikke-prissatte virkninger, og delvis i form <strong>av</strong> fordelingseffekter.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 18 <strong>av</strong> 127<br />
2. Metode og forutsetninger<br />
2.1 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nytte-/kostnads<strong>analyse</strong><br />
Hovedformålet med samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong> er som nevnt å redegjøre for konsekvensene <strong>av</strong><br />
alternative tiltak før beslutning om iverksetting <strong>av</strong> tiltak fattes. Finansdepartementet har utarbeidet<br />
en veileder i samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r (Finansdepartementet 2005) og kr<strong>av</strong> knyttet til<br />
Finansdepartementets KS-ordning. I NOU 2012:16 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong>e <strong>analyse</strong>r, som ble lagt frem i<br />
2012, ble ulike sider <strong>av</strong> samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r drøftet. Utvalgets anbefalinger er lagt til grunn<br />
i arbeidet.<br />
I tillegg til å fokusere på effekter som kan prissettes (rendyrket nytte-kostnads<strong>analyse</strong>), tar <strong>analyse</strong>n<br />
også sikte på å beskrive alle viktige konsekvenser for samfunnet selv om de er krevende/ikke mulig å<br />
prissatte (kostnads-virknings<strong>analyse</strong>), samt fordelingseffekter. Dette gir en utvidet nytte-<br />
kostnads<strong>analyse</strong>.<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong>e <strong>analyse</strong>r inkluderer blant annet vurderinger knyttet til fellesgoder, eksterne<br />
effekter, innovasjon, knappe ressurser/miljø, effekter på liv og helse, næringsutvikling,<br />
arbeidsmarked og sysselsetting, markedseffekter og konkurranse.<br />
Den samfunnsøkonomiske inntekten for en tjeneste er brukernes betalingsvillighet for tjenesten målt<br />
i penger. I de tilfelle tjenesten omsettes i et marked, vil markedsprisen uttrykke betalingsvilligheten.<br />
Noen tjenester er <strong>av</strong> en slik natur at de ikke lar seg omsette i markeder. Det gjelder tjenester som det<br />
er umulig eller svært kostbart å håndheve eksklusiv tilgang til. De må derfor etter sin natur være<br />
tilgjengelig for alle. For slike tjenester kan ikke betalingsvilligheten leses <strong>av</strong> i markedspriser og<br />
markedsinntekt. Den må derfor anslås uten støtte i markedspriser. For OL-prosjektet vil den<br />
nasjonale betalingsvilligheten for selve arrangementet og OL som en folkefest i Oslo være det<br />
viktigste eksemplet på slike tjenester. Betalingsvilligheten må anslås separat, hvis den skal være med<br />
i lønnsomhets<strong>analyse</strong>n (etter DNV/Advansia/SNF 2008). Denne type betalingsvillighetsstudier er<br />
imidlertid krevende å utføre og er beheftet med metodiske svakheter. Den politiske behandlingen og<br />
den varslede folke<strong>av</strong>stemning kan imidlertid sies å ha samme funksjon.<br />
I samfunnsøkonomiske nytte‐kostnads<strong>analyse</strong>r er det som oftest et dilemma å skulle trekke opp<br />
grensen mellom hvilke virkninger som prissette og hvilke som kun skal omtales kvalitativt. I mange<br />
typer prosjekter er kostnadene mer håndfaste og konkrete enn nyttevirkningene. Dermed egner<br />
kostnadene seg bedre for prissetting enn mange typer nyttevirkninger. Dette kan innebære en form
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 19 <strong>av</strong> 127<br />
for skjevhet i det som blir utfallet <strong>av</strong> mange slike <strong>analyse</strong>r, dvs. at kostnadselementer er detaljert og<br />
komplett kalkulert mens mange potensielt viktige nyttekomponenter kun blir omtalt, men ikke<br />
prissatt. Slik vil det i noen grad også være for en nytte‐kostnads<strong>analyse</strong> <strong>av</strong> et OL i Norge. Det er mulig<br />
å tenke seg en betydelig nytteverdi <strong>av</strong> bl.a. nordmenns positive opplevelser under arrangementet og<br />
<strong>av</strong> byutvikling, men disse effektene er vanskelig å prissette.<br />
Manglende muligheter for prissetting <strong>av</strong> gevinster må således ikke forveksles med disse effektenes<br />
samfunnsøkonomiske betydning. Gevinster <strong>av</strong> potensielt stor størrelsesorden kan ofte være svært<br />
vanskelig å prissette. Når slike gevinster ikke lar seg prissette på faglig grunnlag, blir det til syvende<br />
og sist beslutningstakernes ansvar å vurdere hvordan disse skal vektlegges når de treffer egne<br />
investeringsvalg, innvilger tilskudd eller lignende (Dalen og Håkonsen, 2009).<br />
Det vil kunne være vesentlige forskjeller mellom en del <strong>av</strong> de prinsippene og verdiene/beregningene<br />
som presenteres i denne <strong>analyse</strong>n og det som er praksis for en del internasjonale ”economic<br />
impact”-studier <strong>av</strong> OL/PL eller store arrangementer. Et eksempel er at et stort arrangement krever<br />
stor arbeidsinnsats og mye investeringer forut for og under arrangementet. En del internasjonale<br />
studier synes å la dette telle med på den positive siden i beregningene, dvs. at økt bruk <strong>av</strong><br />
arbeidskraft og byggeaktiviteter med videre er en form for nyttevirkning i det samfunnsøkonomiske<br />
regnskapet. Dette bryter med det som er etablert praksis for norske nytte‐kostnads<strong>analyse</strong>r. I den<br />
samfunnøkonomiske <strong>analyse</strong>n i denne rapporten legges de nasjonale prinsippene til grunn for<br />
vurderingene.<br />
I en komplett nytte‐kostnads<strong>analyse</strong> <strong>av</strong> vinter-OL/PL vil en måtte foreta fremskrivninger <strong>av</strong><br />
realverdier og diskonteringer <strong>av</strong> alle elementene – både gevinster og kostnader – i tråd med<br />
arrangementets ”livssyklus” for å danne et bilde <strong>av</strong> den samfunnsøkonomiske <strong>av</strong>kastningen <strong>av</strong> vinter-<br />
OL/PL – vurdert som et investeringsobjekt. Alle beløpene beregnes i 2012‐kroner, og er<br />
neddiskontert til nåverdi i 2015, året da Norge eventuelt tildeles arangementet.<br />
2.2 Forutsetninger for <strong>analyse</strong> <strong>av</strong> prissatte effekter<br />
De sentrale forutsetninger for <strong>analyse</strong>n <strong>av</strong> prissatte effekter er basert på Finansdepartementet<br />
retningslinjer, samt andre etablerte veiledere for samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r:<br />
Tiltaksalternativet holdes opp mot null-alternativet<br />
Diskontering: Rente: 4 % (2,5 % diskonteringsrente + 1,5 % usikkerhetsekvivalent)<br />
Analyseperiode: Skal ta utgangspunkt i tiltakets levetid. I den grad enkeltelementer som<br />
haller har lengre levetid skal det beregnes en restverdi vurdert ut i fra netto nytte. I tildeling
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 20 <strong>av</strong> 127<br />
<strong>av</strong> tippemidler benyttes en levetid på 40 år for idrettsanlegg. Vi benytter <strong>analyse</strong>perioden<br />
2015 – 2025, med restverdier for netto nyttestrømmer/eventuelle etterbruksfond.<br />
Realprisvekst: Det legges til grunn en reallønnsvekst på 2 %<br />
Justering for <strong>av</strong>gifter, herunder merverdi<strong>av</strong>gift<br />
Kostnader ved skattefinansiering: 20 øre per krone<br />
I det følgende gjennomgås noen hovedkomponenter som vil inngå i den prissatte <strong>analyse</strong>n.<br />
OCOG kostnader og inntekter<br />
Det er gjennomført et omfattende arbeid med kalkulering <strong>av</strong> kostnader og inntekter knyttet til OL,<br />
inkludert usikkerhets<strong>analyse</strong>r der det er beregnet forventningsverdier. Usikkerhets<strong>analyse</strong>ne<br />
tilsvarer Finansdepartementets retningslinjer for usikkerhets<strong>analyse</strong>r ved KS2, men er tilpasset det<br />
konseptuelle nivået som benyttes i KS1.<br />
Kalkylene og tilhørende forventningsverdier fra usikkerhets<strong>analyse</strong>ne er lagt til grunn for kostnader<br />
og nytte som er OCOGs (arrangementskomiteens) ansvar.<br />
På kostnadssiden inngår i hovedsak kostnader til OCOG, kostnader til å engasjere frivillige, kostnader<br />
til sikkerhet, kostnader til provisorier på anlegg, kostnader til teknologi og kostnader til transport.<br />
Det inngår også kostnader til leie <strong>av</strong> anlegg, mens anleggene forutsettes bygget og eid <strong>av</strong> andre enn<br />
arrangementskomiteen.<br />
På inntektssiden inngår inntekter fra TV-rettigheter, sponsing, lisensierte produkter og<br />
publikumsinntekter. I den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n må det vurderes om det er noen<br />
fortrengningseffekter knyttet til disse inntektene – er det for eksempel slik at norske publikummere i<br />
en situasjon uten OL heller hadde kjøpt billett til andre idrettsarrangement eller kulturbegivenheter,<br />
og fått samme nytte fra det? Er det slik at de nasjonale sponsorene flytter pengene fra annen idretts-<br />
eller kultursponsing i Norge, slik at summen <strong>av</strong> sponsing i Norge blir konstant, og nytten for<br />
sponsorene bare øker marginalt? Vi har antatt at det ikke finnes slike fortrengningseffekter i<br />
vesentlig grad, og dersom det skulle være det kan det argumenteres for at dette motvirkes <strong>av</strong> at vi<br />
heller ikke har regnet inn noe konsumentoverskudd for publikum eller sponsorer.<br />
Kostnader spesifisert i brutto statsgaranti som ikke er OCOG-kostnader<br />
Noen kostnader som påløper i forbindelse med OL skal ikke belastes arrangementskomiteens<br />
regnskaper. Dette er for eksempel kostnader til politiets og beredskapsetatenes OL-relaterte<br />
aktiviteter, og kostnader private og offentlige aktører har når de bygger idrettsanlegg, landsbyer og
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 21 <strong>av</strong> 127<br />
infrastruktur. Disse kostnadene inngår likevel i brutto statsgaranti, og er samfunnsøkonomiske<br />
kostnader som følger <strong>av</strong> et OL.<br />
Noe <strong>av</strong> leien OCOG betaler for å disponere anlegg eller bygg og lignende er driftskostnader for<br />
anleggene i perioden OCOG disponerer dem. Dette er en samfunnsøkonomisk kostnad som skal<br />
medtas. Deler <strong>av</strong> leien kan være kostnads- og risikodeling <strong>av</strong> utbyggers kostnad. Dette er å betrakte<br />
som en overføring fra OCOG til utbygger, og dermed ingen samfunnsøkonomisk kostnad.<br />
Et eventuelt etterbruksfond kan også være en kostnad som ligger i en brutto statsgaranti, men som<br />
ikke belastes OCOGs regnskaper.<br />
Nytte og kostnader utover OCOG og brutto statsgaranti<br />
Investeringer i anlegg og infrastruktur og gjennomføringen <strong>av</strong> OL/PL-arrangementet kan gi<br />
samfunnsøkonomiske nytteeffekter. Denne nytten kan være nytten <strong>av</strong> selve arrangementet og<br />
folkefest, nytten <strong>av</strong> at mennesker får en ny bolig (målt i salgsprisen på boligen), verdistigning på<br />
eksisterende boliger eller nytten <strong>av</strong> at barn og ungdom får et idrettsanlegg å trene i (målt blant annet<br />
i bedret folkehelse). Dette er «inntekter» som ikke inngår i OCOGs regnskaper eller som regnes inn i<br />
en statsgaranti, men som likevel må regnes som samfunnsøkonomisk nytte knyttet til OL/PL.<br />
På samme måte vil det også være eksternalitetskostnader i forbindelse med et OL/PL, som verken er<br />
dekket <strong>av</strong> OCOG-kostnader eller brutto statsgaranti. Dette er for eksempel miljøkostnaden <strong>av</strong> økt<br />
forurensning eller naturinngrep. I de følgende kapitlene drøfter vi disse effektene hver for seg og<br />
beskriver i hvilken grad de er mulig å prissette i den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n.<br />
Fremgangsmåte for <strong>analyse</strong>n <strong>av</strong> prissatte virkninger<br />
Hovedelementene i den videre <strong>analyse</strong>n tilsvarer langt på vei <strong>analyse</strong>n i kvalitetssikringen <strong>av</strong><br />
søknaden om statsgaranti for vinter-OL 2018. Analysene blir gjennomført for alle de ulike konsepter.<br />
Sentrale elementer er:<br />
Ta utgangspunkt i neddiskontert netto tiltakskostnad<br />
Erstatt OCOGs leiekostnader med reell kostnad og nytte for investering, drift og salg der<br />
dette er relevant<br />
Juster for skatt og mva<br />
Juster for eventuelle <strong>av</strong>vik mellom markedspriser og alternativverdier<br />
Juster for skattefinansieringskostnad<br />
Legg til prissatte nytteeffekter<br />
Legg til etterbruksnytte/restverdier
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 22 <strong>av</strong> 127<br />
Legg til kostnader knyttet til eventuelle eksternaliteter<br />
2.3 Systematisering <strong>av</strong> ikke-prissatte virkninger<br />
Som nevnt må manglende mulighet for prissetting <strong>av</strong> nytte og kostnader ikke forveksles med disse<br />
effektenes samfunnsøkonomiske betydning. Det er helheten <strong>av</strong> prissatte og ikke prissatte effekter<br />
som må legges til grunn for beslutningsformål.<br />
Ikke-prissatte effekter er vurdert etter betydning og omfang som gir samlet konsekvens. Alle<br />
alternativer sammenlignes med nullalternativet. Vi har lagt til grunn en elleve-delt skala, der mest<br />
positive konsekvens beskrives med fem plusstegn (+ + + + +), nøytral konsekvens (ingen endring fra<br />
nullalternativet) beskrives med null (0), og mest negative konsekvens beskrives med fem minustegn<br />
(- - - - -). Følgende matrise benyttes for å komme frem til konsekvens-scoren:<br />
Figur 2.1 Modell for ikke-prissatte effekter<br />
Kilde: FIN 2005, Oslo Economics<br />
Vi benytter modellen slik at effektens betydning for samfunnet er felles for alle alternativer innenfor<br />
én effekt, mens effektens omfang kan variere fra alternativ til alternativ. Der hvor to alternativer<br />
kommer tilnærmet likt ut, men det likevel synes fornuftig å få frem en forskjell mellom alternativene,<br />
kan det benyttes en score der en pluss eller minus plasseres i parentes. Forskjellene mellom de<br />
alternative konseptene drøftes også i tekst.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 23 <strong>av</strong> 127<br />
2.4 OL/PL 2022 og nullalternativet<br />
Prinsipper for nullalternativet<br />
Finansdepartementets veileder fastslår at en konseptvalgsutredning skal vurdere nullalternativet og<br />
minst to andre alternative hovedkonsepter (Finansdepartementet, 2010a 1 ). Nullalternativet er<br />
referansen som de andre konseptene skal sammenlignes med. Nullalternativet innebærer en<br />
forsvarlig videreføring <strong>av</strong> dagens situasjon, det vil si at det skal inkluderes nødvendige investeringer<br />
til vedlikehold og drift. Det skal utarbeides slik at det utgjør et realistisk alternativ for<br />
beslutningstaker (Finansdepartementet, 2010b). Nullalternativet har altså to formål: å utgjøre en<br />
referansebane som de andre alternativene kan måles opp mot, slik at de reelle kostnadene <strong>av</strong> ulike<br />
tiltaksalternativer kommer klart frem, og i tillegg utgjøre et reelt alternativ for beslutningstaker.<br />
Nullalternativet skal spesifikt, følge Finansdepartements veileder:<br />
- Ta utgangspunkt i dagens konsept – fremtidig behovstilfredsstillelse skal ikke bli dårligere<br />
enn på beslutningstidspunktet<br />
- Inkludere ordinært vedlikehold - Korrigerende vedlikehold (reparasjoner <strong>av</strong> feil og lignende)<br />
og forebyggende vedlikehold<br />
- Utskiftinger/fornyelse/oppgraderinger som kreves for å fungere tilsvarende som i dag, i hele<br />
tidsperioden som forutsettes i <strong>analyse</strong>n<br />
- Ta hensyn til andre vedtatte tiltak som er i gang eller har fått bevilgning<br />
Tidshorisont: Alle alternativer skal sammenlignes ved å systematisk fremskrive kostnader og nytte<br />
over tid. Kostnaden og det verdimessige uttrykket for nytten skal neddiskonteres til et felles<br />
referansetidspunkt. (Finansdepartement, 2010b 2 ).<br />
Oslo kommunes rammeverk for kvalitetssikring <strong>av</strong> investeringsprosjekter bygger på samme<br />
prinsipper som Finansdepartementet 3 .<br />
Nullalternativet for OL/PL i Oslo i 2022<br />
Nullalternativet som legger til grunn i <strong>analyse</strong>n er at OL/PL 2022 ikke arrangeres i Norge.<br />
1 Finansdepartementet, 2010a. Veileder nr 9 – Utarbeidelse <strong>av</strong> KVU dokumenter. Utkast, 28.04.2010.<br />
2 Finansdepartementet, 2010b. Veileder nr 8 – Nullalternativet. Utkast, 28.04.2010.<br />
3 Oslo Kommune, 2011. Kr<strong>av</strong>spesifikasjon – Kvalitetssikringstjenester <strong>av</strong> investeringsprosjekter.<br />
Versjon 1.0.0., 15.12.2011.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 24 <strong>av</strong> 127<br />
Det har vært fremholdt at for vinteridrettsnasjonen Norge er det reelle nullalternativet i hvilket<br />
annet år Norge skal arrangere Vinter OL/PL. Både i Norges befolkning og i internasjonal<br />
idrettsbevegelse er det hos mange en forventning om at Norge med generasjoners mellomrom skal<br />
være vertskap. I 2022 vil det være 70 år siden Oslo og 28 år siden Lillehammer var olympisk vertsby.<br />
Oslo vil ikke ha like ”vinnersjanser” hvert fjerde år i IOCs tildelingsprosess. Fordelingen mellom<br />
kontinentene er et sentralt perspektiv, og 2022 blir <strong>av</strong> mange vurdert å være ”Europas år”.<br />
Anvendelse <strong>av</strong> definisjon<br />
Det er krevende å definere et representativt nullalternativ for et arrangement som forventes å ha<br />
konsekvenser for fysisk infrastruktur som idrettsanlegg, boligområder, funksjonsbygg, byutvikling og<br />
infrastruktur for transport, kommunikasjon og energi. Videre vil arrangementet legge til rette for<br />
enestående opplevelser og bidra til endret atferd og økt livskvalitet.<br />
For et omfattende tiltak som et OL vil det være en diskusjon hvor nivået for nullalternativet skal<br />
legges. På den ene siden sier veilederne for samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong>, som referert til over, at en<br />
restriktiv definisjon skal legges til grunn ved at det kun er prosjekter som allerede er iverksatt eller<br />
som har fått bevilgning som skal legges til grunn. På den annen side er det lang realiseringshorisont<br />
og det foreligger detaljerte planer som forventes å bli finansiert ved årlige bevilgninger til utbygging<br />
<strong>av</strong> infrastruktur, omsorgsboliger, idrettsanlegg med videre innen 2022. Videre foreligger det mer<br />
usikre planer f.eks. om store infrastrukturinvesteringer utover Nasjonal transportplan eller Oslopakke<br />
3. Dette er planer som det er svært sannsynlig vil bli realisert over tid, og som har stor politisk<br />
tilslutning, men der vi ikke vet når de vil bli prioritert.<br />
For å synliggjøre disse dilemmaene har vi etablert tre alternative definisjoner:<br />
Nullalternativ A: Vedtatte Investeringstiltak med bevilgning, og ordinært vedlikehold på alt som<br />
foreligger i dag <strong>av</strong> idrettsanlegg, infrastruktur etc.<br />
Nullalternativ B: Alt som inngår i nullalternativ A, samt foreliggende planer for investeringstiltak som<br />
med kan forventes å bli realisert. Det er utviklet egne handlingsregler for hvert sektorområde.<br />
Nullalternativ C: Alt som inngår i nullalternativ B, samt videre planer med høy prioritet. Det utvikles<br />
egne handlingsregler for hvert sektorområde.<br />
Nullalternativ A blir i <strong>analyse</strong>n benyttet som nullalternativ i tråd med gjeldene veiledere. Vi<br />
utarbeider likevel oversikter over relevante prosjekter i kategoriene B og C for å synliggjøre at<br />
investeringene i haller, landsbyer og infrastruktur som del <strong>av</strong> OL/PL er i tråd med foreliggende planer<br />
og ønsket samfunnsutvikling.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 25 <strong>av</strong> 127<br />
I tiltaksalternativene er det kun lagt inn tiltak som er nødvendig for arrangementet/konseptet.<br />
Tiltakene er inkludert selv om det er svært sannsynlig at det vil være realisert innen 2022 uten OL/PL.<br />
For eksempel er nødvendige infrastrukturtiltak tatt med i budsjettet selv om foreliggende planer fra<br />
transportetatene tilsier at tiltaket vil være på plass innen 2022. I en følsomhets<strong>analyse</strong> i vedlegg A2<br />
synliggjør vi de samfunnsøkonomiske konsekvensene <strong>av</strong> en eventuell benyttelse <strong>av</strong> nullalternativ B,<br />
sammenlignet med nullalternativ A.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 26 <strong>av</strong> 127<br />
3. OL/PL i et samfunnsperspektiv<br />
Vinter-OL og Paralympics er et stort arrangement som påvirker samfunnet på mange måter og over<br />
lang tid. OL er således noe mer enn 26 dager med idrettskonkurranser.<br />
Figur 3.1 Samfunnseffekter <strong>av</strong> OL/PL fordeler seg over lang tid<br />
Aktivitetene knyttet til å arrangere et OL, både før, under og etter selve arrangementet, genererer en<br />
økonomisk aktivitet, men et slikt arrangement kan også antas å ha mange samfunnseffekter som ikke<br />
direkte påvirker økonomisk omsetning og verdiskaping.<br />
3.1 Hva innebærer selve vinter-OL/PL-arrangementet?<br />
Vinter-OL har et betydelig omfang, selv om arrangementet ikke regnes med som et mega-event på<br />
linje med sommer-OL og fotball-VM. Vinter-OL har vokst betydelig siden forrige gang Norge hadde<br />
arrangementet, i 1994. I tabellen nedenfor presenteres noen fakta som får frem noen dimensjoner<br />
ved et vinter-OL/PL:
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 27 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 3.2 OL i tall<br />
OL/PL er noe mer enn bare idrettskonkurranser. Den olympiske bevegelse har verdier og<br />
målsetninger som strekker seg utover det idrettslige, og setter idretten inn i en større ramme.<br />
3.2 Hva er de grunnleggende verdiene i den olympiske bevegelse?<br />
Grunnleggeren <strong>av</strong> de moderne olympiske <strong>leker</strong>, Pierre de Coubertin, hadde store vyer for hvordan OL<br />
kunne tenkes å påvirke verdenssamfunnet i positiv retning. Disse vyene danner utgangspunktet for<br />
olympismen, som igjen ligger til grunn for IOCs charter, der de overordnede målene for den<br />
olympiske bevegelsen omtales. Dette charteret innledes med noen fundamentale prinsipper:<br />
1. Olympism is a philosophy of life, exalting and combining in a balanced whole the qualities of body,<br />
will and mind. Blending sport with culture and education, Olympism seeks to create a way of life<br />
based on the joy of effort, the educational value of good example, social responsibility and respect for<br />
universal fundamental ethical principles.<br />
2. The goal of Olympism is to place sport at the service of the harmonious development of<br />
humankind, with a view to promoting a peaceful society concerned with the preservation of human<br />
dignity.<br />
3. The Olympic Movement is the concerted, organised, universal and permanent action, carried out<br />
under the supreme authority of the IOC, of all individuals and entities who are inspired by the values<br />
of Olympism. It covers the five continents. It reaches its peak with the bringing together of the world’s<br />
athletes at the great sports festival, the Olympic Games. Its symbol is five interlaced rings.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 28 <strong>av</strong> 127<br />
4. The practice of sport is a human right. Every individual must h<strong>av</strong>e the possibility of practising sport,<br />
without discrimination of any kind and in the Olympic spirit, which requires mutual understanding<br />
with a spirit of friendship, solidarity and fair play.<br />
De olympiske <strong>leker</strong> skal, dersom man legger disse prinsippene til grunn, være et verktøy for å skape<br />
fred, mellommenneskelig forbrødring og forståelse og respekt for menneskerettigheter, til beste for<br />
hele menneskeheten. Olympiske <strong>leker</strong> skal også være en pådriver for kultur, utdannelse og<br />
folkehelse.<br />
Dette er store mål, som kan sies i liten grad å være direkte knyttet til 16 dager med konkurranser for<br />
toppatleter. Men det kan også argumenteres for at OL har slike effekter, om enn i indirekte og<br />
begrenset form, men når målene er svært ambisiøse, vil også en isolert sett begrenset måloppnåelse<br />
kunne ha verdi <strong>av</strong> betydning.<br />
Olympiske <strong>leker</strong> kan sies å virke direkte gjennom at mennesker møtes. Dette gjelder både utøvere,<br />
støtteapparat, arrangører og tilskuere, og hvordan dette formidles <strong>av</strong> verdenspressen. Når<br />
mennesker fra forskjellige nasjoner og kulturer møtes, kan det legge til rette for økt forståelse <strong>av</strong><br />
hverandres verdier og tankesett. Denne forståelsen kan så bli spredd videre, særlig gjennom<br />
utøverne som kan tenkes å være forbilder i sine hjemland. Denne effekten kan også virke innad i et<br />
land. Et OL kan skape samhold og fellesskap på tvers <strong>av</strong> grupper, kulturer og religioner, og dermed<br />
bygge tillit og bidra til å skape et bedre samfunn.<br />
OL kan også virke indirekte, ved at IOC har en rekke program for utvikling, menneskerettigheter og<br />
fred, som finansieres gjennom inntektene fra reklame og medierettigheter knyttet til OL. Disse<br />
programmene har som definert mål å medvirke til etterlevelse <strong>av</strong> charterets fundamentale<br />
prinsipper.<br />
Økonomenes verktøykasse er i begrenset grad egnet for å måle hvorvidt disse nok så overordnede<br />
målsetningene faktisk innfris. Men det betyr ikke at man kan <strong>av</strong>vise at OL har en positiv påvirkning på<br />
forhold som fred og interkulturell forståelse. Det betyr bare at det er vanskelig å bevise denne<br />
påvirkningen.<br />
3.3 Hvilke effekter kan vi vente at et OL/PL gir?<br />
Det er vanlig å anta at en arrangør <strong>av</strong> et OL/PL opplever noen konkrete samfunnseffekter, både før,<br />
under og etter et slikt arrangement. I samfunnøkonomisk <strong>analyse</strong>sammenheng vil et formål være å<br />
se om det finnes varige samfunnseffekter <strong>av</strong> et OL, det vil si hvor vidt OL etterlater seg en arv i<br />
deltagerlandet. I OL-sammenheng omtales slike varige effekter som «legacy». Presidenten i den<br />
internasjonale olympiske komité (IOC), Jacques Rogge, uttalte i 2008 følgende: Host cities capture
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 29 <strong>av</strong> 127<br />
worldwide attention. Each has a once-in-a-lifetime chance to showcase the celebration of the human<br />
spirit. And each creates a unique set of environmental, social and economic legacies that can change<br />
a community, a region, and a nation forever. 4<br />
Internasjonalt er det forsket mye på effektene <strong>av</strong> såkalte mega-events. Vinter-OL/PL er akkurat for<br />
lite til å inngå i definisjonen <strong>av</strong> mega-events, men det er rimelig å anta at effektene som studeres vil<br />
være gjeldende også for vinter-OL/PL. I disse studiene undersøker man som regel åtte områder som<br />
kan bli påvirket <strong>av</strong> å arrangere store sportsarrangement. Disse områdene er 5 :<br />
Økonomisk utvikling<br />
Turisme<br />
Arbeidsmarked<br />
Næringsliv<br />
Sportslig utvikling<br />
Sosial utvikling<br />
Miljø<br />
Kunst og kultur<br />
Alle disse effektene er krevende å måle og verdsette. I utgangspunktet bør for eksempel effekter på<br />
turisme, arbeidsledighet, økonomisk utvikling og næringsliv være målbare, men disse forholdene<br />
påvirkes også – og i betydelig større grad - <strong>av</strong> andre forhold som økonomiske konjunkturer og<br />
politiske reformer. Dette gir betydelige måleproblemer ettersom det ikke er mulig å sammenligne<br />
med en identisk kontrollgruppe eller benytte ”gullstandarden” randomiserte studier.<br />
Forskningslitteraturen er derfor svært begrenset og beheftet med metode- og måleproblemer når<br />
det gjelder å fastsette verdien <strong>av</strong> denne type effekter. Andre effekter er a priori vanskeligere å måle<br />
og verdsette, for eksempel helseeffekter, sosial utvikling og integrasjon som følge <strong>av</strong> byutvikling<br />
forårsaket <strong>av</strong> arrangementet.<br />
Mange internasjonale ex-ante studier som prøver å forutse størrelsen på effektene <strong>av</strong><br />
sportsarrangement som skal <strong>av</strong>holdes blir kritisert for å overdrive de positive effektene. Ex-post<br />
studier viser også at denne kritikken i mange tilfeller er berettiget.<br />
Enkelte forskere går langt i å hevde at det ikke finnes varige samfunnseffekter <strong>av</strong> et vinter-OL/PL,<br />
eller i hvert fall at effektene ikke er store nok til å forsvare kostnaden. Blant disse er professor i<br />
4 Legacies Now, Vancouver, 27/2 2008<br />
5 The Games Effect, Report 6, PriceWaterhouseCoopers 2010
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 30 <strong>av</strong> 127<br />
markedsføring Geir Gripsrud, som har sett spesifikt på opplevde effekter <strong>av</strong> ski-VM i Oslo i 2011 og<br />
ventede effekter <strong>av</strong> et vinter-OL/PL i Oslo: Det er en rekke <strong>analyse</strong>r som tyder på at det ikke er store<br />
positive økonomiske ringvirkninger på kort sikt <strong>av</strong> å påta seg store sportsarrangementer. Mye kan<br />
også tyde på at effektene på oppfatningen <strong>av</strong> landet, på fremtidig turisme og eksport, er begrenset<br />
for så små arrangement som ski-VM og vinter-OL/PL. Vi står da igjen med at den største gevinsten <strong>av</strong><br />
å arrangere ski-VM – og et eventuelt fremtidig vinter-OL/PL – ligger i den begeistring dette utløser<br />
hos vår egen befolkning. Denne begeistringen vil nok variere både med værforholdene og våre egne<br />
utøveres prestasjoner. Totalt sett er det derfor et risikoprosjekt, og en høyere grad <strong>av</strong> trivsel kan<br />
sannsynligvis oppnås til en l<strong>av</strong>ere pris med større grad <strong>av</strong> sikkerhet med andre virkemidler.<br />
Internasjonale idrettsforskere som Victor Matheson har i en rekke artikler pekt på det samme som<br />
Gripsrud. Matheson 6 skriver for eksempel: While sports boosters routinely claim large benefits from<br />
hosting mega-events, the overwhelming majority of independent academic studies of these events<br />
h<strong>av</strong>e shown that their economic impact appears to be limited. Men heller ikke Matheson er<br />
<strong>av</strong>visende til at det kan være positive effekter knyttet til store idrettsarrangement: In many cases, it<br />
is undoubtedly true that mega-events bring intangible psychological value to the communities that<br />
host them.<br />
En overordnet forventning er at det er grunn til å erkjenne at flere internasjonale studier i forkant <strong>av</strong><br />
arrangement har vært for positive i sin forventning, ikke minst når det forventes ringvirkninger <strong>av</strong><br />
størrelsesorden langt utover arrangementskostnadene. På den annen side virker det urimelig å ikke<br />
erkjenne at en rekke koordinerte tiltak i perioden frem til, under og etter 2022 kan gi positive<br />
effekter. Dersom OL/PL medfører inspirerende idrettsopplevelser, kulturopplevelse og folkefest,<br />
utbygging <strong>av</strong> idrettsanlegg, infrastrukturtiltak, byutvikling og møtearenaer for internasjonalt<br />
næringsliv, vil det være rimelig å tillegge disse effektene positiv samfunnsnytte. Slike koordinerte<br />
tiltak kan også ha en transformasjonskraft utover sine direkte virkninger, blant annet ved at andre<br />
tiltak knyttes opp mot tiltaket, ved at investeringer i tilgrensende områder vurderes som lønnsomme<br />
og ved at tidsfaktoren tvinger frem koordinering mellom samfunnsaktørene på områder der<br />
manglende koordinering kan være et betydelig hinder.<br />
Det er videre en forventning at bevissthet om samfunnskonsekvensene i seg selv kan være et bidrag<br />
til å hente ut positive effekter fra et OL/PL. Dette inkluderer innretningen <strong>av</strong> finansierte<br />
programaktiviteter (topp- og breddeidrett, folkehelsetiltak, kulturprogram, fakkelstafett), nøkterne<br />
6 Victor Matheson (2006): Mega-Events: The effect of the world’s biggest sporting events on<br />
local, regional, and national economies
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 31 <strong>av</strong> 127<br />
utbyggingsprosjekter med vektlegging <strong>av</strong> etterbruksbehov, bruk <strong>av</strong> provisorier der<br />
etterbruksbehovene ikke møtes, kobling opp mot andre kommunale og statlige behov, samt private<br />
eiendomsutvikleres planer. Det er særlig viktig å sikre en bærekraft løsning for de store OL/PL-<br />
funksjonene som mediesenteret og landsbyene, som begge innebærer vesentlig utbygging <strong>av</strong><br />
arealer.<br />
Det synes som om de fleste kan være enig i at det å arrangere et OL/PL gir noen muligheter;<br />
muligheter til å eksponere landet, kulturen og næringslivet, muligheter til å skape gode opplevelser<br />
og løfte frem idrett og helseaspekter. Dersom et arrangørland evner å utnytte disse mulighetene, kan<br />
det potensielt gi noen samfunnseffekter.<br />
Vi mener det er grunn til å anta et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 vil kunne bli et vellykket arrangement<br />
som oppfyller samfunnsmålet og effektmålene. Men vi har samtidig tatt inn over oss at forskningen<br />
viser at samfunnseffektene svært ofte blir betydelig mindre enn hva man forventer i forkant. Derfor<br />
har vi søkt å legge til grunn det vi opplever som en konservativ tilnærming i den videre behandlingen<br />
<strong>av</strong> forventede effekter i <strong>analyse</strong>n.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 32 <strong>av</strong> 127<br />
4. Forventede kostnads- og nytteeffekter <strong>av</strong><br />
OL/PL i 2022<br />
4.1 Mål for vinter-OL/PL i Oslo i 2022<br />
Når et land tar på seg å arrangere et OL/PL, er det et selvsagt mål at arrangementet skal bli så<br />
vellykket som mulig. Men hva betyr det at et arrangement er vellykket? Betyr det at selve<br />
idrettskonkurransene gjennomføres som planlagt, med rettferdig kappestrid i flotte omgivelser?<br />
Betyr det at de overordnede olympiske verdier ivaretas? Kan det tillegges egenverdi at lekene vil bli<br />
gjennomført med demokratisk legitimitet og uten korrupsjon? Eller betyr det at det er de mer<br />
<strong>av</strong>ledede effektene som oppnås i henhold til mål og anslag?<br />
For vinter-OL/PL i Oslo i 2022 er det utarbeidet et overordnet samfunnsmål, og fire effektmål:<br />
Samfunnsmål:<br />
Gjennom OL og PL i Oslo i 2022 skal vi vise frem Norge som et unikt vinterland og Oslo som<br />
Effektmål:<br />
verdens vinterhovedstad. Lekene skal inspirere til økt varig aktivitet og deltakelse.<br />
En vellykket gjennomføring <strong>av</strong> <strong>vinterolympiske</strong> <strong>leker</strong> der verden og Norge forenes gjennom<br />
idrett, kultur og felles opplevelser<br />
Styrket aktivitet, bedre folkehelse og inkluderende deltakelse i befolkningen<br />
Bærekraftig regions- og byutvikling med vekt på Oslo øst<br />
Økt turisme og styrket profilering for norsk kultur og næringsliv<br />
Disse målene gir utgangspunktet for den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n <strong>av</strong> de konkrete effektene<br />
som forventes realisert hvis tiltaket gjennomføres. Når OL/PL skal evalueres, vil det i stor grad være<br />
oppnåelse <strong>av</strong> disse målene som definerer om arrangementet har vært vellykket. I tillegg kommer<br />
effekter som ikke følger <strong>av</strong> en villet intensjon, men som følger som en konsekvens <strong>av</strong> tiltaket, slik<br />
som miljøbelastning ved transport og naturinngrep som følge <strong>av</strong> tilrettelegging <strong>av</strong> idrettsanlegg.<br />
I det følgende <strong>analyse</strong>res kostnader og nytte som direkte knytter seg til å gjennomføre 26 dager med<br />
idrettskonkurranser, og kostnader og nytte som oppstår som en indirekte effekt <strong>av</strong> at Norge<br />
arrangerer et mesterskap <strong>av</strong> denne størrelsesorden.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 33 <strong>av</strong> 127<br />
Figuren under viser effekter som er identifisert, og hvordan disse knytter seg til de forskjellige<br />
effektmålene. I kapittel 4.3 til 4.16 drøftes hver enkelt effekt. Noen <strong>av</strong> effektene prissettes og<br />
oppsummeres senere i kapittel 5 og inngår i nåverdiberegning <strong>av</strong> netto nytte. Andre effekter<br />
behandles kvalitativt og oppsummeres i kapittel 6.<br />
Figur 4.4.1 Samfunnsmål, effektmål og identifiserte effekter for OL/PL Oslo 2022<br />
4.2 Arrangementskostnader og –inntekter: OCOG og non-OCOG<br />
Det vil påløpe betydelige kostnader som følge <strong>av</strong> vinter OL/PL i Oslo i 2022. Kostnadene er i hovedsak<br />
knyttet til gjennomføringen <strong>av</strong> selve arrangementet og programmet, investeringstiltak i idrettsanlegg<br />
og infrastruktur, provisorier som benyttes underveis, etterbrukskostnader med videre.<br />
Kostnader og inntekter grupperes i organisasjonskomiteens inntekter og kostnader (OCOG) og<br />
kostnader og inntekter som er tiltenkt finansiert <strong>av</strong>/tilfaller private eller andre offentlige<br />
myndigheter (non-OCOG).<br />
OCOG og non-OCOG inntekter og kostnader er detaljert redegjort for i KVUen med tilhørende<br />
vedlegg. Grunnlaget for beregning <strong>av</strong> netto nytte i den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n er<br />
forventningsverdier for de ulike kostnadene og inntektene beregnet <strong>av</strong> Oslo 2022. Følgende<br />
hovedtall ligger til grunn:
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 34 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 4.2 Tiltakskostnad for organisasjonskomité og tilknyttede offentlig og private tiltak<br />
(OCOG og non-OCOG)<br />
Budsjettversjon oppdatert 22/3 er benyttet.<br />
I tillegg kommer kostnaden ved utredningsarbeidet, der Oslo kommune tidligere har bevilget en<br />
ramme opp til 130 millioner kroner for utredningsarbeidet i 2012 og 2013. I tillegg kommer det en<br />
bevilgning til forprosjekt i 2014 og 2015.<br />
4.3 Gode opplevelser med idrett, kultur og fellesskap<br />
Stefan Szymanski, professor i sports management ved Universitetet i Michigan, har forsket mye på<br />
mega-arrangement og effektene <strong>av</strong> disse. I artikkelen National Wellbeing and International Sports<br />
Events 7 skriver han følgende:<br />
In sum, arguments supporting the view that hosting major sporting events will produce significant<br />
increases in economic activity rest on weak foundations. However, the economic argument for<br />
hosting mega events should in any case be based on the argument that it will produce a net increase<br />
in welfare; and welfare may be only weakly correlated with economic activity. On the face of it, it<br />
would seem to be a much stronger justification for public spending on these events if it could be<br />
claimed not that they will make us rich, but that they will make us happy.<br />
Denne nytten kan være betydelig, men det er vanskelig å fastslå en verdi på denne. Det er dessuten<br />
en risiko for dobbelttelling her – verdien <strong>av</strong> folkefesten og stoltheten som oppstår som følge <strong>av</strong> at<br />
Norge arrangerer et stort arrangement kan allerede være «inntektsført» som billettinntekt. Men det<br />
er sannsynligvis slik at også svært mange som ikke kjøper billett til selve konkurransene føler glede og<br />
7 Georgios K<strong>av</strong>etsos and Stefan Szymanski, 2011
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 35 <strong>av</strong> 127<br />
stolthet, enten fordi de følger arrangementet på TV, eller fordi de deltar på aktiviteter som ikke<br />
krever billett. Det er i planene for <strong>vinterolympiske</strong> <strong>leker</strong> lagt stor vekt på å skape felles arenaer også<br />
for de som ikke har råd eller mulighet til å kjøpe billetter. Fakkelstafett og kulturprogram i<br />
forbindelse med premieutdeling på Rådhusplassen er to slike eksempler.<br />
Szymanski finner at det er en signifikant sammenheng mellom lykkefølelsen blant innbyggerne i et<br />
land og store sportsarrangement. Lykkefølelsen i arrangørlandet er noe høyere i tiden like etter<br />
arrangementet enn den var i tiden før arrangementet, men denne effekten er kortvarig. Og det er<br />
også tendenser, om enn ikke signifikante, som tyder på at lykkefølelsen i tiden rett før<br />
arrangementet er l<strong>av</strong>ere enn tidligere. Men slik lykkeforskning er beheftet med betydelig usikkerhet<br />
og inkonsistente funn. I henhold til Aftenposten (Per Kristian Bjørkeng, oppdatert 18.10.2011 8 ) er<br />
«Et <strong>av</strong> funnene de stadig flere lykkeforskerne har fått bekreftet gang på gang, er at vi ikke blir<br />
lykkelige <strong>av</strong> å få barn. Lykkefølelsen faller når vi får vårt førstefødte. Selv har jeg valgt å få mitt første<br />
barn, på tross <strong>av</strong> at jeg var kjent med disse forskningsresultatene og visste at min egen lykkefølelse<br />
etter all sannsynlighet ville falle.<br />
Også for Martin Seligman er det noe som ikke stemmer med lykkemålingen. Den amerikanske<br />
psykologen, som mange regner som en <strong>av</strong> den positive psykologiens fedre, gikk i 2002 inn for å<br />
supplere det kalde og økonomiske begrepet brutto nasjonalprodukt med et mål på brutto nasjonal<br />
lykke. På denne måten kunne man sikre politikerne et varmere styringsverktøy og stimulere til en mer<br />
menneskevennlig utvikling i verden.<br />
Men siden målingen <strong>av</strong> lykke tyder på at folk ikke burde ønske seg barn, er det opplagt fare for at det<br />
er noe galt med selve målingen. De fleste vil jo ha barn, uansett. Det er et eller annet med vår<br />
livskvalitet som lykkebegrepet ikke tar høyde for.<br />
Derfor har Seligman i vår utgitt en ny bok, ni år etter den forrige. I Flourish konkluderer han med at<br />
hans eget lykkebegrep er forfeilet. I stedet for å bare be oss rapportere om lykkenivået, vil han nå i<br />
tillegg forsøke å måle både prestasjoner, engasjement, mening (forstått som opplevelse <strong>av</strong> å bidra til<br />
noe som er større enn en selv) og positive relasjoner. Disse faktorene måler det Seligman kaller well-<br />
being (på norsk gjerne kalt velvære, trivsel eller «det gode liv»)».<br />
I en spørreundersøkelse i forbindelse med ski-VM i Trondheim i 1997 fant man at 76 % <strong>av</strong><br />
Trondheims innbyggere var positive til arrangementet, og at gjennomsnittsinnbyggeren var villig til å<br />
8 http://www.aftenposten.no/kultur/article4222679.ece
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 36 <strong>av</strong> 127<br />
betale en tilleggsskatt på 1 250 2007-kroner for å få ski-VM til byen. 9 Det er knyttet stor grad <strong>av</strong><br />
usikkerhet til slike undersøkelser, da respondentene er klar over at spørsmålsstillingen er rent<br />
hypotetisk, og at det således ikke har noen negativ konsekvens for egen økonomi om man angir en<br />
betydelig vilje til å betale. Det kan også tenkes at respondenten ikke klarer å skille mellom<br />
betalingsvilje i form <strong>av</strong> en tilleggsskatt, som det her er spurt om, og betalingsvilje for å kjøpe billetter<br />
for å oppleve arrangementet fra tilskuerplass. En slik undersøkelse kan således sies å overdrive<br />
nytteverdien <strong>av</strong> et idrettsarrangement. På den annen side kan det argumenteres for at nytteverdien<br />
<strong>av</strong> et vinter-OL/PL vil være betydelig høyere, siden vinter-OL/PL er et betydelig større arrangement<br />
enn ski-VM. I tillegg kommer metodeutfordringer knyttet til hvilke referansepunkter man gir den som<br />
spørres («framing-effekter»).<br />
I forbindelse med sommer-OL i London i 2012 ble det gjort lignende undersøkelser, og denne<br />
undersøkelsen er benyttet <strong>av</strong> Dalen og Håkonsen 10 når de estimerer en betalingsvilje for fotball-EM<br />
2016 som en nasjonal «happening». De kommer frem til en verdi på 2,5 milliarder kroner. De antar<br />
da at betalingsviljen for et fotball-EM vil være like høy som for et sommer-OL, og at denne<br />
betalingsviljen øker med BNP (slik at betalingsviljen i Norge er høyere enn i Storbritannia). De<br />
kompenserer ikke for at noe <strong>av</strong> denne betalingsviljen kan gi seg uttrykk i form <strong>av</strong> billettkjøp.<br />
2,5 milliarder kroner i 2009 utgjør om lag 540 2012-kroner per nordmann. Det er da godt under<br />
halvparten <strong>av</strong> de 1 385 2012-kronene undersøkelsen i Trondheim fant. Dette kan indikere hvor stor<br />
usikkerhet det er i slike undersøkelser, eller det kan indikere at den lokale betalingsviljen er betydelig<br />
høyere enn den nasjonale, eller det kan være slik at betalingsviljen for et ski-VM i Norge er langt<br />
høyere enn for et sommer-OL i London.<br />
Det er sannsynlig at det er en betalingsvilje hos nordmenn for at Norge skal arrangere vinter-OL/PL,<br />
men det er stor usikkerhet knyttet til å angi en kronestørrelse på denne betalingsviljen.<br />
Opplevelses-effekten behandles som en ikke prissatt-effekt i <strong>analyse</strong>n, se kapittel 6. Som en del <strong>av</strong><br />
dette beskrives effekten med noen beregninger for å illustrere mulig størrelsesorden.<br />
4.4 Dialog og integrering<br />
I kapittel 3 redegjorde vi for verdiene som ligger under den olympiske bevegelse. IOCs charter<br />
målbærer disse verdiene, og i paragraf 2 står for eksempel følgende å lese:<br />
9<br />
Tommy Andersson, Alf Rustad og Harry Arne Solberg 2004: Local residents’ monetary evaluation of sports<br />
events<br />
10<br />
Dag Morten Dalen og Lars Håkonsen, 2009: <strong>Samfunnsøkonomisk</strong>e gevinster <strong>av</strong> et Fotball-EM i Norge i 2016
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 37 <strong>av</strong> 127<br />
The goal of Olympism is to place sport at the service of the harmonious development of humankind,<br />
with a view to promoting a peaceful society concerned with the preservation of human dignity.<br />
Det kan virke noe søkt å anta at 26 dager med idrettskonkurranser bidrar til utvikling <strong>av</strong><br />
menneskeheten, et mer fredfullt samfunn og ivaretagelse <strong>av</strong> menneskelig verdighet. Men samtidig<br />
skal man heller ikke undervurdere den mulige påvirkning et arrangement som OL/PL kan ha på<br />
befolkningen nasjonalt i arrangørlandet og internasjonalt. Og det å arrangere et vinter-OL/PL<br />
forplikter på mange måter arrangøren til å arbeide for at nettopp de helt overordnede olympiske<br />
målene oppnås.<br />
Betydningen <strong>av</strong> en effekt som omhandler fred, mellommenneskelig dialog og menneskerettigheter er<br />
så stor, at selv et tiltak som har et meget begrenset positivt omfang vil kunne sies å ha betydelig<br />
positiv konsekvens. Dersom et OL i noen grad skaper økt forståelse for rettferdig, vennligsinnet<br />
kappestrid og vennskap og samhold på tvers <strong>av</strong> nasjoner, kulturer og religioner, kan dette således<br />
være meget verdifullt.<br />
Det kan argumenteres for at slike effekter vil ha god mulighet for å realiseres i et land som Norge,<br />
som har stor grad <strong>av</strong> troverdighet når det gjelder fredsskaping, dialog og stabile samfunn med<br />
respekt for menneskerettighetene. Et vellykket OL-arrangement, der store idrettsprestasjoner står i<br />
sentrum, vil kunne reflekteres i internasjonal media som et motstykke til alle nyhetssaker om krig og<br />
konflikt.<br />
Denne effekten har to dimensjoner:<br />
Internasjonal: Binder mennesker (utøvere, støtteapparat, tilskuere) tettere sammen på tvers <strong>av</strong><br />
nasjoner, kulturer, religioner, og bidrar til å redusere konflikter og fremmer dialog og samarbeid.<br />
Nasjonal/lokal: Binder mennesker (tilskuere, frivillige, arrangører i hele Oslo og Norge) tettere<br />
sammen på tvers <strong>av</strong> kulturer, religioner og skaper tillit og bygger samfunn.<br />
Olympiske <strong>leker</strong> i Norge vil gi norske myndigheter, organisasjoner og bedrifter en ekstra møtearena<br />
der de kan invitere internasjonale partnere. Den nasjonale/lokale dimensjonen kan være noe enklere<br />
å påvirke for OCOG enn den internasjonale. Ved for eksempel målrettede tiltak for å rekruttere<br />
innvandrer-befolkningen til frivilligkorpset, eller målrettede tiltak i folkehelseprogrammet for å la<br />
innvandrer-befolkningen bli kjent med typisk «norske idretter» kan det skapes integrering som er<br />
svært viktig i et flerkulturelt Oslo og Norge.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 38 <strong>av</strong> 127<br />
Den internasjonale dimensjonen kan sies å være enda viktigere i et sommer-OL/PL enn den vil være i<br />
et vinter-OL/PL, ikke bare fordi sommer-OL/PL er større, men først og fremst fordi det geografiske<br />
nedslagsfeltet for deltakelse og publikumsinteresse for et vinter-OL/PL primært er begrenset til<br />
vestlige land med stor grad <strong>av</strong> felles kultur, og liten grad <strong>av</strong> krig/konflikt og<br />
menneskerettighetsbrudd.<br />
Eeffekten på dialog og integrering behandles som en ikke prissatt-effekt i <strong>analyse</strong>n, se kapittel 6.<br />
4.5 Økt aktivitet og bedret folkehelse<br />
OL for inspirasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet<br />
OL/PL kan bidra til å løfte folkehelsen gjennom en kombinasjon <strong>av</strong> tilførte idrettsanlegg og en<br />
potensiell inspirasjonseffekt som kan utnyttes gjennom spesifikke folkehelsetiltak. ”Folk i form til<br />
OL”, en informasjonskampanje i forkant <strong>av</strong> Lillehammer-OL, ble i ettertid vurdert til å ha hatt større<br />
effekter enn noen tidligere informasjonskampanjer <strong>av</strong> samme type (Hanstad, 2006). I budsjettet for<br />
OL/PL er det satt <strong>av</strong> 700 millioner kroner til folkehelsetiltak som antas brukt til tiltak over hele landet<br />
slik at man får mest mulig folkehelse ut <strong>av</strong> hver krone. Disse midlene vil kobles opp mot tiltak som<br />
spesifikt utnytter motivasjonseffekten som kan oppstå før, under og en viss tid i etterkant <strong>av</strong> lekene.<br />
Slik vil tiltakene få en sterkere og bredere effekt enn hvis de hadde vært gjennomført u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
OL/PL. Dette kan for eksempel være fakkelstafetter, treningsgrupper i de nye arenaene på forhånd<br />
og i ettertid eller treningsgrupper med idrettsutøvere som satser mot OL/PL. Den entusiasme som<br />
Paralympics ble møtt med i London-OL tilsier også at breddeidrett for personer med særlige<br />
tilretteleggingsbehov vil få økt oppmerksomhet, rekruttering og fysisk tilrettelegging.<br />
U<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> den direkte inspirasjonseffekten fra OL/PL vil de tilførte idrettsanleggene gi en<br />
langsiktig folkehelsegevinst. Det kan innvendes at disse byggene kunne og burde blitt bygget også<br />
uten OL, fordi samfunnsnytten <strong>av</strong> økt folkehelse høyst trolig vil være større enn de samlede<br />
investerings- og driftsutgiftene. Selv om anleggene har en positiv samfunnsøkonomisk nytte for<br />
staten, som får reduserte helse- og trygdekostnader og økte skatteinntekter <strong>av</strong> forbedret folkehelse,<br />
vil ikke disse incentivene i like stor grad gjelde for kommunen, som er den som må bevilge pengene<br />
til idrettsanlegg. Ulik incentivstruktur mellom stat og kommune kan altså føre til at slike<br />
samfunnsøkonomisk nyttige investeringer ikke gjennomføres i tilstrekkelig grad.<br />
Forskning både i Norge og internasjonalt viser at trening i stor grad er basert på vanedannelse og<br />
sosiale strukturer. Barn og unge som er fysisk aktive har økt sannsynlighet for å fortsette med trening
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 39 <strong>av</strong> 127<br />
også i voksen alder (Bakken Ulseth, 2008 11 ; Seippel, Abebe og Strandbu, 2012 12 ). Flere<br />
eksperimentelle studier har også vist at man kan få mennesker som i utgangspunktet ikke trener<br />
regelmessig til å begynne å trene på lang sikt, for eksempel ved å movitere dem til å trene i en<br />
kortere periode og dermed danne treningsvaner. Ett <strong>av</strong> disse studiene finner at rundt 50 % <strong>av</strong> de som<br />
ikke trener regelmessig på forhånd begynner å trene regelmessig (minst en gang i uken) også i<br />
etterkant <strong>av</strong> oppfølgingen 13 . En annen <strong>av</strong> disse studiene viser også at effekten er enda større hvis folk<br />
i omgangskretsen samtidig begynner å trene 14 . I den grad man når mennesker som i utgangspunktet<br />
er inaktive og får disse til å øke sitt aktivitetsnivå i en begrenset periode (for eksempel i ett år før og<br />
ett år etter OL), tyder altså mye på at en god andel <strong>av</strong> disse menneskene vil kunne fortsette med<br />
lignende aktivitetsnivå også når programmet er ferdig fordi man da har etablert nye vaner. Hvis det<br />
samtidig legges opp til å nå sosiale grupper felles, vil effekten kunne være enda større.<br />
En stor del <strong>av</strong> folkehelsetiltakene i forbindelse med OL vil kunne bruke de nye idrettsanleggene som<br />
bygges til OL/PL. Underdekningen <strong>av</strong> idrettsanlegg i Oslo i forhold til resten <strong>av</strong> landet, samt erfaringer<br />
både fra Oslo og Norge generelt, tilsier at de nye idrettsanleggene vil bli fylt opp <strong>av</strong> aktivitet (se<br />
behovs<strong>analyse</strong> i KVU). Ishallene og flerbrukshallen som vil stå igjen etter OL er spesifikt ønsket <strong>av</strong> de<br />
gjeldende særforbundene. I utgangspunktet er det en større etterspørsel etter hall-tid, både blant<br />
barn og voksne, enn idretten kan tilby grunnet hallmangel. Dette gjelder flere <strong>av</strong> is-idrettene,<br />
håndball og andre hallidretter. I følge kilder som jobber med idrettsanlegg i Oslo kommune vil i tillegg<br />
ny etterspørsel høyst trolig genereres når en ny hall blir tilgjengelig, basert på erfaringer fra<br />
Lillehammer, Tromsø og innad i Oslo.<br />
Hvem nås?<br />
Et OL/PL i Norge vil få enorm medieoppmerksomhet og det vil ikke være mange andre, om noen,<br />
norske arrangementer som kan få fyrtårneffekter som kan benyttes til folkehelseformål <strong>av</strong> liknende<br />
omfang.<br />
Et viktig spørsmål er likevel hvorvidt de som rekrutteres til økt trening som følge <strong>av</strong> OL er mennesker<br />
som ellers ville ha vært inaktive eller om man i hovedsak rekrutterer mennesker som likevel driver<br />
med annen type fysisk aktivitet. Det er også mulig at det økte halltilbudet til en viss grad kan<br />
11 Artikkelen «Understanding Levels of Physical Activity Among Older Adults» fra doktor<strong>av</strong>handlingen «Mellom<br />
tradisjon og nydannelse – Analyser <strong>av</strong> fysisk aktivitet blant voksne i Norge», Anne-Lene Bakken Ulseth,<br />
Akademisk Publisering, Oslo 2008.<br />
12 NOVA Rapport 10/12, “Å trene, trener, har trent? En longitudinell undersøkelse <strong>av</strong> sammenhengen mellom<br />
treningsvaner i tenårene og tidlig voksen alder» <strong>av</strong> Ørnulf Seippel, Dawit S. Abebe og Åse Strandbu.<br />
13 Charness and Gneezy, 2009, “Incentives to Exercise”, Econometrica, Vol 77, No 3.<br />
14 Alle studiene presenteres i Gneezy, Meier and Rey-Biel (2011), “When and Why Incentives (Don’t) Work to<br />
Modify Beh<strong>av</strong>ior”, The Journal of Economics Perspectives, Vol. 24, No. 4.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 40 <strong>av</strong> 127<br />
fortrenge annen type fysisk aktivitet, for eksempel hvis et barn slutter på langrenn for å spille hockey<br />
i den nye hallen i stedet. Da vil et relevant spørsmål være hvorvidt aktivitet gjennom ulike idretter gir<br />
ulik sannsynlighet for å forbli varig aktiv også senere i livet. Bakken Ulseth (2008) finner at mennesker<br />
som har drevet med idrett i ungdommen har større sannsynlighet for å gjenoppta fysisk aktivitet som<br />
eldre (mellom 55 og 75), dette også blant de som ikke har drevet aktiv trening i mellomfasen (tidlig<br />
voksen alder). Dette tyder på sammenhengen mellom trening i barneårene og trening som eldre ikke<br />
nødvendigvis <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> type idrett som i utgangspunktet ble bedrevet, fordi aktiviteter folk tar opp<br />
i eldre alder uansett ofte skiller seg fra aktiviteter i ungdomsårene. Hovedeffekten er trolig at man<br />
gjennom å drive med idrett i barne- og ungdomsårene legger både et fysisk grunnlag og, kanskje<br />
enda viktigere, et motivasjonsgrunnlag som gjør at man lettere finner tilbake til gleden <strong>av</strong> og vanen<br />
ved trening og bevegelse også senere i livet.<br />
I den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n legges det til grunn at OL/PL-spesifikke folkehelsetiltak vil kunne<br />
motivere til fysisk aktivitet blant både barn og voksne som i utgangspunktet ikke er fysisk aktive, og<br />
at disse gruppene utgjør en viss andel <strong>av</strong> alle barn og voksne som trener i de nye idrettsanleggene i<br />
etter lekene. I et folkehelseperspektiv er det viktig at man nettopp når de mennesker som i<br />
utgangspunktet er inaktive, da disse har den største potensielle helseeffekten ved å øke aktiviteten<br />
noe. Helsedirektoratet anbefaler en time fysisk aktivitet for barn hver dag og en halv time fysisk<br />
aktivitet for voksne hver dag. Kun 20 % <strong>av</strong> den norske befolkningen har et slikt tilstrekkelig<br />
aktivitetsnivå, mens 60 % betegnes som delvis aktive (Helsedirektoratet, 2010).<br />
Verdsetting <strong>av</strong> helseeffekter<br />
Helsedirektoratet anslår at en 15-åring som løftes fra inaktivitet til varig aktivitet vil få en økning i<br />
8,24 kvalitetsjusterte leveår, mens en 15-åring som løftes fra inaktivitet til varig delvis aktivitet vil får<br />
en økning i 3,95 kvalitetsjusterte leveår (Helsedirektoratet, 2010) 15 . Jo eldre mennesker er på<br />
tidspunktet deres aktivitetsnivå løftes, jo l<strong>av</strong>ere effekt i kvalitetsjusterte leveår forventes. En 45-åring<br />
som løftes fra inaktivitet til varig aktivitet forventes å få 6 ekstra kvalitetsjusterte leveår, mens en 45-<br />
åring som løftes fra inaktivitet til delvis aktivitet forventes å få 2,9 ekstra kvalitetsjusterte leveår.<br />
Økt fysisk aktivitet i befolkningen generelt gir flerfoldige nytteeffekter. Alle mennesker som øker sitt<br />
aktivitetsnivå vil trolig få bedre helse, som gir flere og bedre leveår for den enkelte, samtidig som det<br />
offentlige og arbeidsgivere spares for sykefr<strong>av</strong>ær og generelle helse- og trygdeutgifter. Det er likevel<br />
vanskelig å tallfeste størrelsen på denne effekten. Dette er både fordi det er vanskelig å anslå hvor<br />
mange som faktisk kommer til å bevege seg mer som følge <strong>av</strong> OL og hvilke helseeffekter dette gir i<br />
15 Helsedirektoratet, 2010. Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet. Rapport, IS-1794.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 41 <strong>av</strong> 127<br />
praksis, og fordi det er vanskelig å prissette nytten <strong>av</strong> bedret helse. Fordi dette er potensielt svært<br />
store nytteeffekter for samfunnet, er det likevel viktig å synliggjøre hvilke størrelse disse beløpene<br />
kan utgjøre. I denne <strong>analyse</strong>n gjør vi en tilnærming til problemstillingen ved å verdsette verdien <strong>av</strong><br />
økte kvalitetsjusterte leveår, i samsvar med Helsedirektoratets anbefalinger, for mennesker som<br />
antas å øke fysisk aktivitetsnivå som følge <strong>av</strong> OL. Vi antar en delvis «viraleffekt», det vil si at<br />
treningsmotivasjonen som oppstår fra OL i stor grad vil opprettholdes med tiden fordi nye<br />
treningsvillige sprer treningsmotivasjon i sine sosiale miljø. OL-effekten <strong>av</strong> folkehelsegevinsten antas<br />
å falle med 5 % i året.<br />
Helsedirektoratet anbefaler at kvalitetsjusterte leveår i samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r verdsettes til<br />
minst 500.000 kroner i 2007 (dette tilsvarer 625.000 2012-kroner). Summen er ment å reflektere<br />
verdien <strong>av</strong> ett ekstra år med full helse for den berørte selv (Helsedirektoratet, 2007) 16 . Videre er det<br />
rimelig å anta at den fremtidige verdsettingen <strong>av</strong> et kvalitetsjustert leveår vil øke med lønnsveksten.<br />
Som en moderat tilnærming antar vi en økning <strong>av</strong> verdsettingen med 1,5 % i året. Videre antar vi at<br />
ekstra vunne leveår kommer på slutten <strong>av</strong> året (70 år frem i tid for en 15-åring og 30 år frem i tid for<br />
en 45-åring), mens den forbedrede livskvaliteten vinnes underveis i livet (15 år frem i tid for en 15-<br />
åring og 10 år frem i tid for en 45-åring, som en subjektiv tilnærming). Fremtidige verdier<br />
neddiskonteres med 4 % i året 17 .<br />
Det er usikkert hvor mange og hvilke mennesker som faktisk vil øke sitt aktivitetsnivå som følge <strong>av</strong><br />
OL. Verdsettingen <strong>av</strong> folkehelsegevinsten vil <strong>av</strong>henge <strong>av</strong> disse antagelsene og <strong>av</strong> verdsetting <strong>av</strong> liv og<br />
helse. Helsedirektoratets verdsetting <strong>av</strong> kvalitetsjusterte leveår anses som et konservativt anslag, da<br />
det verken inkluderer offentlige kostnadsbesparelser til helse- og trygdeutgifter eller<br />
produksjonsbortfall, arbeidsgivers kostnader til sykefr<strong>av</strong>ær eller pårørendes velferdstap. Den reelle<br />
verdien <strong>av</strong> disse leveårene er altså trolig mye høyere enn det <strong>analyse</strong>n forutsetter. Samtidig<br />
inkluderer beregningen heller ikke gevinster <strong>av</strong> midlertidig økt fysisk aktivitet. Dette er fordi det<br />
kreves et varig økt aktivitetsnivå for at fysisk aktivitet gir ekstra leveår. Likevel vil periodevis fysisk<br />
aktivitet kunne gi viktige effekter i redusert sykefr<strong>av</strong>ær, bedret livskvalitet og økt konsentrasjon og<br />
prestasjonsnivå særlig blant barn i skolealder. De prissatte verdiene <strong>av</strong> folkehelse beregnet i kapittel<br />
5 anses derfor kun som en konservativ tilnærming til deler <strong>av</strong> nytteeffekten tilknyttet forbedret<br />
folkehelse som følge <strong>av</strong> OL/PL, mens den totale effekten i virkeligheten vil kunne være svært mye<br />
større.<br />
16 Helsedirektoratet, 2007. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r. Rapport, IS-1435<br />
17 Det er faglige diskusjoner om hvorvidt vunne kvalitetsjusterte leveår skal neddiskonteres og med hvilken<br />
kalkulasjonsrente.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 42 <strong>av</strong> 127<br />
Helseeffekter <strong>av</strong> friluftsliv og rekreasjon i marka og bynære grøntarealer<br />
I den grad OL-relaterte investeringer gir økt tilgang til marka, sykkelveger, grøntarealer eller andre<br />
friarealer kan det ha folkehelseeffekter i form <strong>av</strong> økt fysisk aktivitet som det legges til rette for ved<br />
bruk <strong>av</strong> slike arealer. Ny infrastruktur øker tilgjengeligheten både til marka og eksisterende grønt- og<br />
friarealer, samt at tilgangen til idrettsanlegg for mosjonister utenfor den tradisjonelle<br />
idrettsbevegelsen øker. Tiltakene som spesifikt bidrar til å øke tilgjengeligheten til rekreasjons- og<br />
mosjonsområder er; oppgraderinger <strong>av</strong> Holmenkollbanen, økt parkeringskapasitet ved Wyller, økt<br />
løypenett for langrenn og rulleski på Linderud, oppgradering og utvidelse <strong>av</strong> alpinanleggene (Wyller,<br />
Grefsenkollen og Norefjell eller Hafjell/Kvitfjell), veger og gang/sykkelveger i tilknytning til<br />
idrettsanlegg og parker/grøntdrag i Groruddalen og forbindelse med idrettsanleggene. Oslo har<br />
særlig behov for grønne forbindelseslinjer, som gir en enkel tilgang til gode tur- og<br />
rekreasjonsområder i nærheten <strong>av</strong> der folk bor. Slike nærmiljøtiltak er vurdert som spesielt effektive<br />
for folkehelsen.<br />
Samtidig vil OL-investeringene også kunne fortrenge noen eksisterende parkarealer. På Jordal vil OL<br />
bygge en helt ny hockey-arena, i tilknytning til eksisterende Jordal Amfi. Det er uklart hva som vil skje<br />
med Jordal Amfi, men dersom denne bevares og restaureres i tråd med byantikvarens ønsker, vil den<br />
nye arenaen måtte bygges på eksisterende parkarealer, inkludert en kunstgressbane, ved siden <strong>av</strong>.<br />
Kunstgressbanen vil erstattes, men det totale parkområdet reduseres og forringes. Disse arealene er i<br />
dag mye brukt <strong>av</strong> ikke-organisert idrett og publikum generelt, i et nærområde uten mange andre<br />
alternative grøntområder og aktivitetsarealer, og denne fortrengningen vil således kunne ha en<br />
negativ effekt lokalt på Jordal, hvis ikke andre erstatningsarealer gjøres tilgjengelige.<br />
For alle landsbyalternativene er det lagt inn en betydelig tilrettelegging med «grønne og blå tiltak».<br />
Samlet vurderes endringene i tilgang til rekreasjonsområder som ikke-prissatt folkehelseeffekt.<br />
4.6 Løft for topp- og breddeidrett<br />
OL/PL-arrangementet<br />
Norge har arrangert vinter-OL/PL to ganger før, begge ganger med stor suksess. Norge har vist at vi<br />
har dyktige idrettsarrangører, og at rammen rundt vinteridrettskonkurranser her i landet er svært<br />
god. Konseptene som er frembragt for arrangementet i Oslo i 2022 synes å kunne gjenskape mye <strong>av</strong><br />
suksessen fra tidligere arrangement i Norge. Alt ligger således til rette for svært vellykkede olympiske<br />
<strong>leker</strong>, med rettferdige konkurranser på gode arenaer, med fullsatte tribuner og entusiastiske<br />
omgivelser. Dette vil kunne være inspirerende for både utøverne, idrettsbevegelsen generelt, og alle<br />
som engasjerer seg i idrett.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 43 <strong>av</strong> 127<br />
Et vinter-OL/PL i Norge vil skape stor oppmerksomhet rundt idrett i årene før, under og muligens<br />
etter OL/PL. Oppmerksomheten rundt idrett kan potensielt gi økt rekruttering til landets<br />
idrettsklubber. Vinter-OL/PL blir et enormt idrettsarrangement som i seg selv kan tillegges en stor<br />
verdi for idretten. I tillegg vil norsk toppidrett erfaringsmessig satse spesielt mot et OL på<br />
hjemmebane, som vil bidra til å forbedre nivået årene før og etter (Hanstad, 2006). Forbedrede<br />
forhold for toppidretten vil gjøre det lettere å beholde og rekruttere nye toppidrettsutøvere, samt å<br />
øke deres prestasjonsnivå. Gode toppidrettsprestasjoner har en verdi i seg selv, og kan også bidra til<br />
å inspirere til breddeidrett og mosjon. Breddeidrett har trolig en enda høyere samfunnsøkonomisk<br />
nytte enn toppidretten, da den når større deltakerantall og gjerne barn og unge i en fase <strong>av</strong> livet hvor<br />
fysisk aktivitet er spesielt viktig. Hvorvidt toppidrett bidrar til økt breddeidrett er diskutabelt, men<br />
potensielt kan profilerte toppidrettsutøvere motivere til økt breddeidrett samt skaffe sponsormidler<br />
til idretten som også kommer bredden til gode. Det viser seg ofte at de mest populære idrettene<br />
blant barn og unge i stor grad sammenfaller med de idrettene hvor Norge har profilerte, gode<br />
utøvere, for eksempel langrenn, håndball og skiskyting. 18 Dette henger sammen med argumentet om<br />
at topp og bredde er gjensidig <strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> hverandre. Et annet eksempel er norsk toppfotball med<br />
klubber i Tippeligaen og Adeccoligaen som skiller seg ut med stor oppmerksomhet, stor rekruttering<br />
til breddefotballen og ved en rekke tiltak der klubbenes spillere benyttes som forbilder i<br />
rekrutteringsarbeidet, i ulike samfunnsansvarstiltak og integreringsarbeid.<br />
Investering i og drift <strong>av</strong> idrettsanlegg<br />
Det er behov for flere idrettsanlegg i Oslo, slik de er vist i behovs<strong>analyse</strong>n. Sett i forhold til resten <strong>av</strong><br />
landet, har Oslo allerede få idrettshaller per innbygger. I tillegg er befolkningsveksten i Oslo-regionen<br />
kraftig, også sammenlignet med resten <strong>av</strong> Norge, som medfører at det må gjøres store<br />
anleggsinvesteringer bare for at kommunen skal kunne opprettholde dagens nivå <strong>av</strong> idrettstilbud for<br />
barn og unge. Når vi samtidig vet at Oslo i utgangspunktet har svært få idrettshaller per hode, tyder<br />
dette på at Oslo burde prioriteres når det gjelder bygging <strong>av</strong> idrettsanlegg i årene som kommer.<br />
Et vinter-OL/PL vil medføre store investeringer i idrettsanlegg, både i eksisterende og nybygde<br />
anlegg, samt sikret drift og godt vedlikehold <strong>av</strong> disse i ettertid (hvorvidt de privat eide anleggene er<br />
sikret drift <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> kommersielt potensiale, men for de offentlige eide anleggene er fremtidig<br />
drift og vedlikeholdskostnader inkludert i OL/PL-budsjettet). Det er beregnet at de nye anleggene vil<br />
18 Skiskyting utgjør et eksempel som tyder på at topprestasjoner kan ha skapt bredde, fordi denne idretten<br />
først ble populær som breddeidrett for få år siden, da norske profilerte utøvere begynte å toppe<br />
resultatlistene. Suksessen til skiskyting i Norge henger sammen med en kombinasjon <strong>av</strong> flere faktorer, men<br />
fokus på gode toppidrettsresultater kan spille en viktig rolle i dette (Hanstad D.V. and Skille, E., 2010, «Does<br />
elite sport develop mass sport?», Nordic/Scandin<strong>av</strong>ian Sport Studies Forum, 1, pp 51-68).
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 44 <strong>av</strong> 127<br />
fylles <strong>av</strong> 7000 personer i breddeidrett som kan trene, med en antagelse om at hver person trener fast<br />
2 ganger i uken 19 . I tillegg til dette anslaget vil anleggene også i stor grad kunne være tilgjengelige for<br />
toppidretten. Dette gir en stor kapasitetsøkning for idretten i områder hvor det i dag er stor<br />
etterspørsel etter denne typen anlegg.<br />
I tillegg til de spesifikke folkehelseeffektene vil flere tusen barn og unge hvert år ha glede <strong>av</strong> fysisk<br />
aktivitet i et organisert sosialt miljø i regi <strong>av</strong> den organiserte idretten. For breddeidretten og de lokale<br />
idrettslagene innebærer dette et varig og viktig løft. De offentlig eide anleggene antas å fylles<br />
hovedsakelig <strong>av</strong> breddeidrett i ettertid, men de vil også være tilgjengelige for toppidretten. En økning<br />
i både topp- og breddeaktivitet vil ha positive ringvirkninger også utover aktiviteten i seg selv. Flere<br />
medlemmer og generelt økt aktivitet vil styrke idrettens posisjon i samfunnet og mulighet til å<br />
tiltrekke nye utøvere og frivillige. Disse potensielle nytteeffektene kommer på toppen <strong>av</strong> nytten <strong>av</strong><br />
økt oppmerksomhet rundt idrett generelt under og i tiden rundt OL, som er diskutert i kapittelet<br />
over, og totaleffekten for idretten er ventelig meget positiv. Noe <strong>av</strong> den økte idrettsaktiviteten vil<br />
kunne fortrenge aktivitet på andre områder, som kultur og andre fritidsaktiviteter, som vil redusere<br />
den totale samfunnsnytten <strong>av</strong> idrettseffekten. Likevel kan man anta at dette øker nytten blant de<br />
som er involvert, gitt at prioriteringen er basert på egne valg.<br />
Idretten totalt sett anses å komme godt ut <strong>av</strong> et OL/PL, da en større andel offentlige midler vil bli<br />
kanalisert til utbygging og fremtidig drift <strong>av</strong> idrettsanlegg. Idrettstinget sitt vedtak legger til grunn at<br />
man skal finansiere 11 % <strong>av</strong> anleggsinvesteringen gjennom spillemidler, mens spillemidler vanligvis<br />
står for 19 % <strong>av</strong> finansieringen <strong>av</strong> idrettsanlegg (Hanstad, 2006 20 ). Dersom idretten får aksept for<br />
denne finansieringsmodellen, er det slik at idretten isolert får mye anlegg for pengene når det<br />
arrangeres OL/PL. Likevel kan det tenkes at idretten hadde fått mer ut <strong>av</strong> disse 11 % hvis de kunne<br />
benytte disse fritt, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> OL/PL. Vi må anta at noen <strong>av</strong> OL-anleggene gir noe l<strong>av</strong>ere<br />
etterbruksnytte per kostnad enn andre anlegg som ville blitt bygget i nullalternativet med den gitte<br />
mengden spillemidler. Det kan for eksempel være at man uten OL/PL ville ha prioritert andre idretter<br />
eller andre lokasjoner for anlegg. Det er også sannsynlig at et OL-anlegg koster noe mer enn et<br />
optimalt anlegg som ikke bygges til OL, men til ordinær idrettsaktivitet i nærmiljøet og på skolene.<br />
Dette er blant annet grunnet en rekke spesielle IOC-kr<strong>av</strong> og andre OL-spesifikke investeringer. I<br />
denne <strong>analyse</strong>n er ikke spillemidler til idrettsanlegg lagt til grunn i nullalternativet, slik at de samme<br />
19 Eksempelvis antas det at fleridrettshallen vil få kapasitet til at 240 personer trener på samme tid og, som en<br />
konservativ tilnærming, at hallen brukes til treningsgrupper for bredden 4 timer daglig. Hallen gir da kapasitet<br />
til at 3360 personer kan trene 2 ganger i uken, som utgjør det klart største tilskuddet <strong>av</strong> treningstid fra en<br />
enkelthall.<br />
20 Hanstad, 2006. Skal Norge søke vinterlekene 2018? http://www.idrottsforum.org/push/2018.pdf
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 45 <strong>av</strong> 127<br />
prinsippene er lagt til grunn på alle sektorområder som redegjort i kapittel 2.4. Derfor justeres det<br />
ikke for den potensielle alternativkostnaden <strong>av</strong> «ineffektiv spillemiddelbruk». Det må også<br />
fremholdes at arenaer som bygges i henhold til internasjonal standard også kan gjenbrukes som<br />
nasjonalanlegg og til internasjonale idrettsarrangement, i tillegg til at de brukes <strong>av</strong> skoleelever og til<br />
breddeidrett.<br />
Anleggsutbyggingen vil i byggeperioden kunne utgjøre et plassproblem for både organisert og<br />
uorganisert idrett. Det antas at flere <strong>av</strong> anleggene vil være stengt for ikke-OL relatert aktivitet deler<br />
<strong>av</strong> vinteren 2021/2022 og muligens i et par år tidligere for visse anlegg. Dette kan gjelde<br />
Holmenkollen, Hunderfossen, Valle Hovin, Jordal, deler <strong>av</strong> Wyller og Grefsenkollen og deler <strong>av</strong><br />
Kvitfjell/Hafjell. For de kommersielle anleggene vil dette reflekteres i redusert leie, men kan likevel<br />
tenkes å ha en negativ effekt for idretten. Fortrengningseffekten antas likevel å være størst på<br />
Holmenkollen, Valle Hovin og Wyller, hvor et stort omfang <strong>av</strong> organisert og uorganisert idrett vil<br />
kunne få problemer med å finne alternative treningsområder i anleggsperioden.<br />
Sponsormarkedet<br />
OL/PL vil oppta en stor del <strong>av</strong> det norske sponsormarkedet. Dette vil kunne fortrenge potensielle<br />
sponsorer til andre deler <strong>av</strong> idretten i årene før og under OL/PL, og muligens også i ettertid hvis<br />
bedriftenes sponsorbudsjetter er uttømt. Samtidig er det trolig at OL/PL er interessant også for det<br />
internasjonale sponsormarkedet, som vanligvis er lite aktuelt for mindre norske arrangementer og<br />
norske idrettslag generelt. Det totale sponsorbudsjettet til OL/PL kan derfor ikke i sin helhet antas å<br />
tas fra det norske sponsormarkedet. Likevel vil tap <strong>av</strong> sponsormuligheter være en potensiell negativ<br />
effekt både for idretts- og kulturlivet i Norge som følge <strong>av</strong> OL/PL.<br />
I nullalternativet som ligger til grunn for <strong>analyse</strong>n ligger det ingen fremskrivning <strong>av</strong> sponsorinntekter<br />
for idrett og kultur. Dermed blir det per definisjon ingen fortrengning. I nullalternativ B har vi derimot<br />
antatt at sponsorinntektene utvikler seg videre med dagens trend. Hvis man da antar at 50 % <strong>av</strong> de<br />
nasjonale sponsorinntektene er midler som er flyttet fra andre norske sponsor<strong>av</strong>taler, vil<br />
nytteeffekten <strong>av</strong> OL/PL reduseres med 500 millioner kroner. Men det er da ikke hensyntatt at<br />
sponsorens nytte kan være økt som en følge <strong>av</strong> at sponsorobjektene gir større markedsføringseffekt.<br />
4.7 Styrket frivillighet og arrangørkorps<br />
Det vil kreve 17 500 til OL og 2 750 til PL frivillige medarbeidere for å gjennomføre arrangementet.<br />
Det knytter seg noen kostnader til å rekruttere og organisere og innkvartere frivillige, og disse<br />
kostnadene er medtatt i OCOG-kostnadene. Men det er antagelig også noen andre samfunnseffekter<br />
knyttet til frivillighet <strong>av</strong> dette store omfang.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 46 <strong>av</strong> 127<br />
På nyttesiden kan det argumenteres for at et vinter-OL/PL rekrutterer mange frivillige som ellers ikke<br />
ville brukt tid på frivillig arbeid. Det er påpekt at en god opplevelse under vinter-OL/PL vil kunne<br />
medføre at disse personene stiller opp som frivillige også etter lekene, enten det er for Røde Kors,<br />
skolekorpset eller idrettslaget. Et slikt økt tilfang <strong>av</strong> frivillige vil potensielt kunne bety stor nytte for<br />
brukerne <strong>av</strong> disse frivillighetsorganisasjonenes tilbud, selv om vi ikke kan underbygge<br />
sammenhengen.<br />
10 % <strong>av</strong> frivillighetsstyrken planlegges rekruttert fra mennesker med redusert tilknytning til<br />
arbeidslivet gjennom samarbeid med NAV. Det er <strong>av</strong>satt 45 millioner kroner i OL/PL-budsjettet til<br />
opplæringstiltak for de frivillige, som vil bidra til at de frivillige får en god opplevelse under<br />
arrangementet og at de sitter igjen med verdifulle erfaringer. Den frivillige innsatsen under OL/PL<br />
kan for denne gruppen være et viktig kompetansebyggende tiltak og således gjøre terskelen for å<br />
komme ut i arbeidslivet l<strong>av</strong>ere. En slik effekt vil være særdeles verdifull i et land som Norge der<br />
arbeidskraften har høy verdi. Lekenes bidrag til generell kompetanseheving drøftes samlet sett i<br />
kapittelet for kompetanseløft (kapittel 4.8).<br />
Samtidig kan det argumenteres for at det skjer en fortrengning <strong>av</strong> frivillige fra andre formål. Det vil<br />
antagelig være mange OL-frivillige som ofte er frivillig i andre sammenhenger, og gitt at disse har<br />
begrenset tid til rådighet, vil det i OL-året kunne oppleves som krevende å rekruttere frivillige til<br />
andre oppg<strong>av</strong>er enn OL.<br />
Et grunnleggende samfunnsøkonomisk spørsmål er om de frivillige ressursene har en netto<br />
alternativkostnad. Det vil være naturlig å legge til grunn at det frivillige arbeidet for den enkelte<br />
frivillige er minst like verdifullt som fritid – ellers ville de foretrukket fritid, og dermed ikke meldt seg<br />
som frivillig. Hvis man er konservative og legger til grunn en nytte lik verdien <strong>av</strong> fritid, det vil si lønn<br />
etter skatt, blir da spørsmålet om alternativkostnaden ved de frivillige er høyere enn verdien <strong>av</strong><br />
deres fritid.<br />
For utlendinger og folk i arbeid som velger å bruke <strong>av</strong> ferietiden sin, er det rimelig å si at<br />
alternativkostnaden er verdien <strong>av</strong> fritid. For de ufrivillig arbeidsledige er derimot alternativkostnaden<br />
l<strong>av</strong>ere enn verdien <strong>av</strong> fritid, fordi disse mottar arbeidsledighetstrygd. For gruppen <strong>av</strong> folk i arbeid,<br />
som tar seg ekstra fri fra jobb for å være frivillige, er alternativkostnaden høyere enn verdien <strong>av</strong><br />
fritid. Alternativkostnaden kan beregnes til lønn inkludert skatt og arbeidsgiver<strong>av</strong>gift, som er<br />
markedsprisen for arbeidskraft.<br />
Med gjennomsnittslønninger samt forutsetninger om en miks <strong>av</strong> frivillige som er slik at 40 % er i jobb<br />
og tar ekstra fri, 45 % er i jobb og bruker <strong>av</strong> ferieukene, 10 % ufrivillig arbeidsledige og 5 %
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 47 <strong>av</strong> 127<br />
utlendinger, kommer vi frem til at den samfunnsøkonomiske nettokostnaden ved en frivillig er 16 %<br />
<strong>av</strong> verdien <strong>av</strong> fritid (nettolønn). Denne kostnaden må hensyntas i den samfunnsøkonomiske<br />
<strong>analyse</strong>n.<br />
I denne beregningen er det lagt til grunn at de frivillige er indifferente i valget mellom fritid og å være<br />
frivillig. Reelt sett vil det være slik at mange <strong>av</strong> de frivillige opplever en betydelig høyere nytte ved å<br />
være frivillig enn ved alternativ utnyttelse <strong>av</strong> fritiden. Dette konsumentoverskuddet er vanskelig å<br />
fastslå en størrelse på, og problemstillingen er på mange måter parallell med spørsmålet om<br />
størrelsen på «folkefest-effekten».<br />
4.8 Kompetanseheving og arbeidstrening<br />
Et stort offentlig tiltak som OL, med et særlig behov for arbeidskraft, utgjør en god mulighet til å<br />
utføre spesielle arbeidsrettede tiltak for grupper med dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet.<br />
Arbeidsrettede tiltak kan gjennomføres i sammenheng med flere OL-spesifikke sysselsettingsbehov<br />
og er kanskje særlig relevant for rekrutteringen <strong>av</strong> frivillige. 10 % <strong>av</strong> de frivillige planlegges som nevnt<br />
å rekrutteres fra arbeidsledige eller unge mennesker med høy risiko for å falle utenfor<br />
arbeidsmarkedet i fremtiden. Dette utgjør 2000 mennesker. Det er <strong>av</strong>satt 45 millioner kroner til<br />
opplæringstiltak for disse og de andre frivillige i OL/PL-budsjettet.<br />
Det er god samfunnsøkonomi å løfte mennesker med dårlige forutsetninger for fremtidig deltakelse i<br />
arbeidslivet, og særlig unge mennesker, til varig yrkesdeltakelse. Samfunnet oppnår en<br />
produktivitetsgevinst, får økte skatteinntekter og spares samtidig for fremtidige trygdeutgifter. I<br />
tillegg vil personene selv forventningsmessig få økt livskvalitet og bedre helse ved deltakelse i<br />
arbeidslivet. Vista (2013) har beregnet samfunnsnytten <strong>av</strong> et spesifikt slikt prosjekt,<br />
«Pøbelprosjektet», som er et målrettet tiltak for unge mennesker med dårlige forutsetninger for<br />
fremtidig deltakelse i arbeidslivet. Vista beregner at tiltaket gir en total netto samfunnsnytte 38-52<br />
ganger kostnadene, ved at en andel <strong>av</strong> disse ungdommene som følge <strong>av</strong> tiltaket får en økt deltakelse<br />
i arbeidslivet. Denne summen inkluderer kun den økonomiske gevinsten for det offentlige og ikke<br />
nytten for de berørte individene selv. Den samlede nytten kan altså antas å være større. Dette anses<br />
som et svært vellykket inkluderingsprosjekt, men beregningen illustrerer at slike tiltak potensielt kan<br />
være enormt lønnsomme. Slike prosjekter, på lik linje med folkehelsetiltak, kan tenkes å<br />
underfinansieres fra kommunalt hold fordi det hovedsakelig er staten, og ikke kommunen, som<br />
oppnår gevinsten i form <strong>av</strong> besparte trygde- og helseutgifter og økte inntektsskatter.<br />
I tillegg til spesifikke arbeidsrettede tiltak vil gjennomføringen <strong>av</strong> OL/PL gi generelle kompetanseløft<br />
til ansatte, frivillige, tilknyttet næringsliv og involverte offentlige etater. Dette gjelder særlig for
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 48 <strong>av</strong> 127<br />
privat næringsliv som påtar seg oppdrag innen teknologi-området. Fordi OL/PL involverer den nyeste<br />
høyteknologien på flere områder, kan denne kompetansen være svært nyttig for involverte aktører i<br />
ettertid. Denne kompetansen vil både tilfalle norske og utenlandske selskaper, deriblant både norske<br />
og utenlandske arbeidstagere. Det er å forvente at selv kompetanseløftet knyttet til utenlandske<br />
selskaper og utenlandske arbeidstagere i ettertid vil gi en nytteeffekt i Norge, da disse vil få en sterk<br />
tilknytning til det norske arbeidsmarkedet og næringsliv i ettertid.<br />
I beregningen <strong>av</strong> brutto statsgaranti er det tatt høyde for at stat, fylkeskommune og kommune vil<br />
måtte øke sin miljøinnsats for å bidra til å gjennomføre bærekraftige olympiske <strong>leker</strong> samt å<br />
implementere varige miljøsystemer i offentlig sektor. Det er i OL/PL-budsjettet <strong>av</strong>satt 183 millioner<br />
kroner som non-OCOG gjennomføringskostnader for å ivareta dette. Disse midlene vil gi et viktig og<br />
verdifullt kompetanseløft innenfor de berørte sektorer.<br />
Gjennomføringen <strong>av</strong> olympiske <strong>leker</strong> krever store teknologiske investeringer og funksjoner. Dette gir<br />
en viktig kompetanseheving hos de aktører som arbeider med dette. Denne kompetansehevingen vil<br />
i stor grad tilfalle norske arbeidstakere. Utenlandske arbeidstagere vil også bli involvert i stor grad<br />
gjennom sponsorer, ansatte og frivillige, men det er trolig at disse også i noen grad vil kunne ha bidra<br />
videre til norsk kompetanseutvikling gitt deres (og virksomhetenes) tilknytning til det norske<br />
arbeidsmarkedet gjennom OL.<br />
Disse nevnte nytteeffektene <strong>av</strong> kompetanseheving som følge <strong>av</strong> OL/PL beregnes som ikke-prissatte i<br />
denne <strong>analyse</strong>n.<br />
4.9 Region- og byutvikling med vekt på Oslo Øst<br />
Et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 forventes å ha effekter for byutviklingen i Oslo-regionen. Et OL vil kreve<br />
til dels betydelig utbygging, ikke bare <strong>av</strong> idrettsarenaer, men også <strong>av</strong> infrastruktur, boliger,<br />
næringsbygg og oppgradering <strong>av</strong> fellesområder. Noen <strong>av</strong> arenaene og transportårene vil antagelig<br />
være midlertidige, men det aller meste vil «tilbakeføres til byen» etter OL.<br />
Det finnes flere gode eksempler der OL har hatt en stor effekt på arrangørbyens utvikling. Barcelona-<br />
OL i 1992 åpnet byen mot h<strong>av</strong>et, ved at h<strong>av</strong>nevirksomhet forsvant og motorveger ble lagt under<br />
bakken, og det ble tatt grep for å redusere biltrafikken i sentrum. Siden 1992 har Barcelona blitt mer<br />
attraktivt både for beboere og turister. London-OL 2012 omvandlet et stort område i de fattige<br />
bydelene Newham, Hackney og Tower Hamlets fra industrielt brakkland til en stor park med<br />
fantastiske idrettsarenaer, boligområder og skoler.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 49 <strong>av</strong> 127<br />
Byutvikling skaper bedre byer, det vil si byer som oppleves som bedre å bo i, bedre å jobbe i, bedre å<br />
konsumere i og bedre å reise i. Byutvikling kan skje i form <strong>av</strong> bygging <strong>av</strong> veger og t-baner,<br />
tilrettelegging for nye boligområder og parker, bygging <strong>av</strong> kulturinstitusjoner og mye annet. En<br />
vellykket byutvikling vil kunne ha som følge at byen blir mer attraktiv, med økt tilflytting og økte<br />
boligpriser. De økte boligprisene kan anses som en indikasjon på størrelsen <strong>av</strong> den økte nytten byen<br />
gir innbyggerne – en økt nytte som folk er villige til å betale for gjennom økt boligpriser.<br />
Oslo som by og region er allerede svært attraktiv, og byen har en vekst som er større enn de fleste<br />
andre steder i Norge, og de fleste byer i Europa. For Oslos del vil byutvikling i stor grad dreie seg om å<br />
tilpasse byen til den store veksten som skjer i dag, og som ventes å fortsette i tiden fremover. En slik<br />
vekst krever bedre infrastruktur, særlig i form <strong>av</strong> bedre kollektivtrafikk, og tilgang på tomter for<br />
bygging <strong>av</strong> boliger og offentlige institusjoner. Dagens boligbygging er ikke tilstrekkelig for å<br />
tilfredsstille boligbehovet som følger <strong>av</strong> den estimerte befolkningsutviklingen frem til 2030:<br />
Figur 4.3 Oslo: Befolkningsutvikling 2006-2012, befolkningsfremskrivning (middels) 2013-<br />
2030 og antall boliger 2006-2011<br />
Kilde: SSB og Oslo Economics<br />
Når vi inkluderer Akershus fylke, som kan anses å inngå i Oslos bo- og arbeidsregion, er bildet<br />
omtrent det samme:
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 50 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 4.4 Oslo og Akershus: Befolkningsutvikling 2006-2012, befolkningsfremskrivning<br />
(middels) 2013-2030 og antall boliger 2006-2011<br />
Kilde: SSB og Oslo Economics<br />
Byutvikling i form <strong>av</strong> å tilrettelegge for nye boligtomter synes således å være nødvendig for Oslo og<br />
omegn i årene frem mot 2030, og byutvikling i forbindelse med OL/PL kan således være et bidrag til<br />
dette. Allerede planlagt infrastrukturutvikling som Inter-city nettverket kan bidra til at deler <strong>av</strong><br />
boligveksten kan legges til andre knutepunkter på Østlandet, men i planstrategien for Oslos nye<br />
kommuneplan er det beregnet at det vil måtte legges til rette for opp mot 100 000 nye boliger frem<br />
til 2030 innenfor kommunegrensen.<br />
Økt tilgang på gode boliger i Oslo vil kunne skape større balanse i boligmarkedet, og dermed<br />
redusere prispresset. Men det vil likevel kunne være slik at byutviklingen skaper økt<br />
samfunnsøkonomisk nytte – når flere som ønsker å flytte til Oslo får mulighet til å flytte til Oslo, må<br />
det kunne antas at deres nytte øker som følge <strong>av</strong> flyttingen.<br />
Dersom man ønsker å ta med byutviklingseffekter i de prissatte effektene i den samfunnsøkonomiske<br />
<strong>analyse</strong>n må dette gjøres med varsomhet. Dalen og Håkonsen (2009) drøfter dette i forbindelse med<br />
en planlagt ny fotballarena i Groruddalen knyttet til planleggingen <strong>av</strong> europamesterskapet i fotball i<br />
2016:<br />
Det er relativt strenge kr<strong>av</strong> som må være oppfylt for at det vil være relevant å korrigere den<br />
samfunnsøkonomiske kostnaden for investeringer i EM‐spesifikke idrettsanlegg nedover på grunn <strong>av</strong><br />
bidrag til generell byfornyelse. For det første må det foreligge helt konkrete planer om investeringer i
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 51 <strong>av</strong> 127<br />
det samme området som er helt u<strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> EM. For det andre må bygging <strong>av</strong> nasjonalanlegget<br />
utløse en nettogevinst knyttet til øvrige investeringer i området.<br />
Vi kan tenke oss to ulike mekanismer som her kan være relevante. Den første mekanismen er å tenke<br />
seg at de totale investeringene må opp på et visst samlet nivå for å kunne nå målsetningene om en<br />
betydelig fornyelse og økt attraktivitet for hele området. Et nasjonalanlegg for fotball med tilhørende<br />
fasiliteter kan her være et så vesentlig bidrag at nødvendig omfang <strong>av</strong> øvrige investeringer blir<br />
mindre. I så fall vil deler <strong>av</strong> de EM-spesifikke investeringene direkte erstatte andre investeringer som<br />
uansett ville ha funnet sted. Det skal imidlertid sterkt understrekes at forutsetningen for et slikt<br />
resonnement er at EM‐spesifikke investeringer fortrenger investeringer som uansett måtte ha funnet<br />
sted, eller sagt på en annen måte: I det relevante nullalternativet (uten EURO 2016) vil det samme<br />
investeringsvolumet måtte ligge inne. I tillegg må investeringene i et nytt nasjonalanlegg ikke<br />
fortrenge andre prosjekter (i nullalternativet) som bedre ville vært egnet for utvikling <strong>av</strong> Groruddalen.<br />
Hvis det siste ikke er oppfylt, vil den samfunnsøkonomiske mindre<strong>av</strong>kastningen <strong>av</strong> et nasjonalanlegg i<br />
Groruddalen, sammenlignet med alternative prosjekter, måtte tas med som en samfunnsøkonomisk<br />
kostnad. Dette er analogt til den eventuelle korreksjonen <strong>av</strong> anleggskostnader som finansieres <strong>av</strong><br />
tippemidler (se <strong>av</strong>snitt 3.6).<br />
Den andre mekanismen som kan være relevant, er å tenke seg at et nasjonalanlegg for fotball bidrar<br />
til en positiv pekuniær eksternalitet for området. Med det mener vi at et nytt og flott nasjonalanlegg i<br />
seg selv vil utgjøre en attraksjon og øke verdien <strong>av</strong> området. En slik investering kan da være et<br />
”fyrtårn” og katalysator som øker den generelle attraktiviteten for området. Dette utløser i neste<br />
omgang høyere interesse og verdi for å etablere seg i området for øvrig næringsliv eller<br />
privatpersoner. Dette vil i så fall være en pekuniær eksternalitet i form <strong>av</strong> en merverdi som vil tilfalle<br />
de som kan selge eller leie ut grunn til en høyere markedspris enn uten nasjonalanlegget. For at en<br />
slik effekt skal tillegges betydning i en samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong>, må det imidlertid forutsettes at<br />
en slik positiv utvikling i denne bydelen ikke motsvares <strong>av</strong> en tilsvarende negativ utvikling i andre<br />
bydeler som opplever næringslekkasje til Groruddalen.<br />
Så vidt vi vurderer det, er de foreliggende planer for byfornyelse i Groruddalen foreløpig noe for lite<br />
konkrete til at man uten videre kan anta at et nytt nasjonalanlegg for fotball bør få noen<br />
kostnadsrabatt fordi den vil gjøre nødvendig omfang <strong>av</strong> øvrige investeringer mindre. Argumentet om<br />
at et nytt nasjonalanlegg vil utløse positive pekuniære eksternaliteter synes derfor foreløpig som det<br />
mest relevante, men er selvsagt meget vanskelig å tallfeste på forhånd. I etterkant kan man tenke seg
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 52 <strong>av</strong> 127<br />
at bidrag til økt attraktivitet kan måles ved å studere tomte‐ og leieprisutvikling over tid i området<br />
etter hvert som anlegget planlegges, bygges og tas i bruk.<br />
Det synes fornuftig å anta at byggingen <strong>av</strong> deltagerlandsby, medielandsby og mediesenter vil kunne<br />
ha en «fyrtårn»- og «katalysator»-effekt slik det beskrives <strong>av</strong> Dalen og Håkonsen. Størrelsen på<br />
denne effekten er svært krevende å beregne. Georgios K<strong>av</strong>estos 21 har gjort en <strong>analyse</strong> <strong>av</strong><br />
eiendomsprisutviklingen i nærheten <strong>av</strong> den olympiske park som ble bygget til London-OL 2012, og<br />
finner at eiendomsprisene har steget med mellom 2,1 og 5 % mer enn de ville ha gjort uten OL. Men<br />
en slik <strong>analyse</strong> er selvsagt spesifikk for utbyggingen som ble gjort i London, og forhold i det lokale<br />
eiendomsmarkedet.<br />
Vi velger derfor i <strong>analyse</strong>n å inkludere allerede vedtatte byutviklingsprosjekt i nullalternativet, men<br />
utover det behandler vi eventuelle effekter <strong>av</strong> et Vinter-OL/PL for byutvikling som ikke-prissatte<br />
effekter.<br />
Vi har forutsatt at byutviklingen som skjer i forbindelse med OL/PL ikke fortrenger annen byutvikling.<br />
I et verdensmarked for entreprenørtjenester vil det være mulig å hente nødvendige ressurser til Oslo<br />
for byggingen <strong>av</strong> landsbyer, mediesenter og omkringliggende grøntstrukturer. Dette betyr at den<br />
byutvikling som ville skje uten OL/PL, også skjer med lekene, parallelt med den OL/PL-spesifikke<br />
utbyggingen.<br />
4.10 Økt kapasitet samferdsel<br />
Det er knyttet betydelige kostnader til samferdselsinvesteringer i et vinter-OL/PL, både i veg- og<br />
kollektivsystemet. De akkrediterte gruppene skal ha prioritert i vegsystemet og så langt det er mulig<br />
dedikerte veger eller filer, for å sikre punktlighet og fremkommelighet. Dette betegnes Olympic lane.<br />
Arrangementet krever videre at transportsystemet håndterer store publikumsmasser til de enkelte<br />
lokasjonene innenfor et relativt kort tidsrom. Videre vil det for samfunnet for øvrig være begrenset<br />
vegkapasitet grunnet Olympic lane på Ring 3 og på lokale veger, og for å redusere belastningen dette<br />
medfører er det viktig at den skinnegående transporten er robust og kapasitetssterk. Både<br />
investeringskostnadene og driftskostnadene er redegjort for tidligere. Her oppsummeres<br />
etterbruksnytten <strong>av</strong> disse tiltakene.<br />
21 The Impact of the London Olympics on Property Prices, K<strong>av</strong>estos, Georgios. Urban Studies, May 2012, Vol. 49, No. 7
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 53 <strong>av</strong> 127<br />
I forbindelse med OL er det behov for økt transportkapasitet i t-bane systemet og særlig til<br />
Holmenkollen. T-banesystemet i Oslo begrenses <strong>av</strong> kapasiteten i fellestunnelen. Dagens signalsystem<br />
setter begrensninger for antall tog i timen som kan kjøres gjennom fellestunnelen og påvirker<br />
punktligheten til togene. L<strong>av</strong> punktlighet fører til forsinkelser, som ofte sprer seg til alle grenbaner.<br />
Det er et generelt behov for bedre kapasitet og punktlighet gjennom tunnelen. Videre vil det være et<br />
behov for flere t-banevogner. Selv om normaltrafikken forventes å reduseres noe under OL/PL, er det<br />
flere faktorer som bidrar til behovet for økt vognkapasitet også under lekene. De forventede<br />
publikumsmengdene til Holmenkollen vil kreve ekstra innsats på Holmenkollbanen. Uten nye vogner<br />
vil tilbudet på de andre linjene bli redusert. Olympic lane på Ring 3 og lokale veger, vil begrense<br />
vegkapasiteten i byen og redusere muligheten til forflytning med buss, trikk og privatbil. Publikum til<br />
andre øvelser/seremonier, samt samfunnet for øvrig vil derfor i større grad benytte t-banen. Dette<br />
gir et behov for å opprettholde tilbudet også på de andre linjene. Det er derfor lagt opp til å investere<br />
i ny kapasitet i Oslos t-bane ved en delvis automatisering <strong>av</strong> signalanlegg i t-banens fellestunnel.<br />
Tiltaket er beregnet til 1 milliard kroner i tillegg til innkjøp <strong>av</strong> 10 nye t-bane-vognsett (30 vogner) til<br />
500 millioner kroner. Disse tiltakene vil øke kapasiteten i fellestunnelen, slik at det kan gå fire ekstra<br />
<strong>av</strong>ganger i timen gjennom tunnelen og potensielt også kunne bidra til økt regularitet. Kapasiteten<br />
gjennom fellestunnelen er den viktigste nåværende begrensningen som hindrer flere t-bane<br />
<strong>av</strong>ganger og dette anses derfor som en viktig investering. For eksempel vil denne investeringen i<br />
følge Ruter være nødvendig for å kunne få nytte <strong>av</strong> Fornebubanen, som ellers har høy prioritet. Det<br />
er usikkert hvorvidt Fornebubanen vil være på plass i 2022, og det legges i OL/PL-utredningen ikke til<br />
grunn at denne er på plass til OL. Før Fornebubanen kommer vil disse investeringene i følge Ruter få<br />
en viktig bruksnytte ved at de muliggjør 4 ekstra <strong>av</strong>ganger gjennom tunnelen, som forventes å brukes<br />
på strekningen Bergkrystallen – Stortinget. Når Fornebubanen kommer vil disse togene da kjøre hele<br />
strekningen Bergkrystallen – Fornebu. Kapasitetsøkning på t-banen anses å ha en høy nytteverdi<br />
både direkte for menneskene som bruker banen og indirekte for hele byen ved at t-banen <strong>av</strong>laster<br />
vegtrafikken. Det er likevel vanskelig å tallfeste denne nytteverdien. Fordi kapasitetsøkning på t-<br />
banen har høy politisk prioritet, antas det at nytten i det minste tilsvarer kostnaden <strong>av</strong> investeringen<br />
og driften i 40 års antatt levetid. Driftskostnader på 22 millioner kroner i året er inkludert i den<br />
samfunnsøkonomiske kostnaden, og den totale nytteeffekten prissettes derfor til den totale<br />
investerings- og driftskostnaden.<br />
OL/PL medfører også spesifikke utbedringer <strong>av</strong> stasjoner på Holmenkollbanen som anses som<br />
nødvendige for å få gjennomført arrangementet. Dette inkluder planfri kryssing Vinderen og Slemdal<br />
og plattformforlengelser på Frognerseteren og Midtstuen t-bane stasjoner. De to nevnte kryssene<br />
har i dag stor købelastning i rushtiden, som skapes <strong>av</strong> lange nedetider på bommene når t-banen
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 54 <strong>av</strong> 127<br />
krysser. Nytten <strong>av</strong> planfri kryssing her vil hovedsakelig være tidsbesparelser for bilister. I tillegg anser<br />
Ruter det som et generelt sikkerhetsproblem at fotgjengere krysser skinner og mener derfor at en<br />
løsning hvor dette unngås forbedrer sikkerheten. Redusert køproblematikk vil, foruten<br />
tidsbesparelser, også skape et sikrere, hyggeligere og mindre forurenset område for myke<br />
trafikanter, inkludert skolebarn på vei til nærliggende Vinderen og Slemdal skole.<br />
Plattformforlengelser på Frognerseteren og Midtstuen t-bane stasjoner betyr at togene som stanser<br />
på stasjonene kan være dobbelt så lange (6 i stedet for 3 vogner). Dette har hovedsakelig nytteeffekt<br />
under større arrangementer i Holmenkollen, inkludert faste årlige idrettsarrangementer, og på<br />
populære utfartsdager. I dag kjører Ruter doble <strong>av</strong>ganger på Holmenkollbanen på populære<br />
utfartsdager, og dette tilbudet kan gjennomføres billigere eller bedre ved at togene kan være<br />
dobbelt så lange på stasjonene som er inngangsporter til marka.<br />
Det er ingen større utbygging <strong>av</strong> vegnettet som kreves for gjennomføring <strong>av</strong> OL. Det er lagt inn<br />
kostnader til 80 informasjonst<strong>av</strong>ler langs de store vegårene i Oslo, hovedsakelig langs Ring 3 og dens<br />
tilfartsveger, for å øke fremkommeligheten og redusere trengselsproblematikken under<br />
arrangementet. Disse t<strong>av</strong>lene, inkludert nødvendige teknologiske kommunikasjonsløsninger, har en<br />
verdifull etterbruk i følge Statens Vegvesen. Slike t<strong>av</strong>ler vil bidra til sikrere trafikkgjennomføring og<br />
redusert trengsel ved at trafikken kan dirigeres på en mer optimal måte i dagens situasjon.<br />
Det er ikke lagt til kostnader for oppgradering <strong>av</strong> kapasiteten på landets innfartsårer. På Oslo<br />
Lufth<strong>av</strong>n Gardermoen er den nødvendige kapasitetsoppgraderingen allerede planlagt og ligger<br />
således i nullalternativet.<br />
OL/PL medfører en utbygging <strong>av</strong> gang- og sykkelveger i Oslo med en kostnad på 280 millioner kroner.<br />
Dette tiltaket skal tette huller i sykkelvegnettet mellom alle lokasjonene i Oslo, det vil si mellom alle<br />
idrettsanleggene hver for seg og mellom idrettsanleggene og OL/PL-landsby/mediesenter. Dette vil<br />
øke sykkelfremkommeligheten i byen betraktelig og særlig tilrettelegge for at folk skal kunne sykle<br />
fra viktige boligområder til jobb. TØI (2002) har vurdert at den totale netto samfunnsnytten <strong>av</strong> å<br />
bygge sykkelveger i 3 norske byer/tettsteder. Den beregnede samfunnsnytten inkluderer verdien <strong>av</strong><br />
redusert utrygghet for gående og syklende, reduserte kostnader knyttet til sykefr<strong>av</strong>ær og alvorlig<br />
sykdom, redusert forurensning <strong>av</strong> biltrafikk og reduserte parkeringskostnader. Det er ikke medtatt<br />
tidsbesparelser og reduserte sannsynlighet for trafikkulykker. Rapporten konkluderer med at hver<br />
krone som investeres i sammenhengende sykkelveger gir en samfunnsnytte tilsvarende 3 kroner i<br />
Trondheim, 4 kroner i Hokksund og 14 kroner i Hamar (forskjellen gjenspeiles i ulik eksisterende<br />
utbyggingsgrad og ulikt andel syklister). Et konservativt anslag vil være å anta at utbygging <strong>av</strong>
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 55 <strong>av</strong> 127<br />
sammenhengende sykkelveger i Oslo vil gi en tilsvarende nytte som i Trondheim, det vil si gi en<br />
tredobbel samfunnsnytte <strong>av</strong> hver investerte krone. TØI anbefaler også en slik regel som overførbar til<br />
andre store norske byer. De spesifikke investeringer i sykkelvegnettet vil således kunne gi en<br />
samfunnsnytte tilsvarende 840 millioner kroner.<br />
Å legge til rette for Olympic lanes krever investeringer i form an vegutbygging, forbedring <strong>av</strong> vegkryss<br />
eller regulerende tiltak i form <strong>av</strong> trafikkstyring. Det er ingen større utbygging <strong>av</strong> vegnettet som kreves<br />
for gjennomføring <strong>av</strong> OL, men det er visse konseptspesifikke infrastrukturtiltak på Breivoll og<br />
Kjelsrud. På Breivoll inkluderer dette utbedring <strong>av</strong> innfartsveger mot ring 3, inkludert utvidelse og<br />
oppgradering <strong>av</strong> 7 rundkjøringer, utbygging fra 2 til 4 felter på broen over E6 og utvidelse <strong>av</strong><br />
Strømsveien og Persveien med grunnlag for kollektivfelt i dette systemet. Dette er et område med<br />
stor kø i rushtiden i dag, med 3 eksisterende bussruter. Hvis den utvidede kapasiteten velges å<br />
brukes til kollektivfelt vil disse rutene spare mye tid i rushtiden, og potensielt vil flere velge å kjøre<br />
buss i stedet for privatbil. På Kjelsrud vil OL medføre en utbedring <strong>av</strong> Professor Birkelandsvei,<br />
inkludert 300 meter kollektivfelt. Dette er også et område med stor køproblematikk i rushtiden, med<br />
2 eksisterende bussruter.<br />
De nevnte samferdselstiltakene er <strong>av</strong> ulik art og med ulik samfunnsnytte. Noen <strong>av</strong> tiltakene kan<br />
tilnærmes en prissatt effekt fra tidligere beregninger, mens andre ikke er beregnet selv om<br />
samfunnsnytten anses å være stor. Transporttiltak som reduserer køproblematikk og gir<br />
tidsbesparelser for reisende er i teorien mulig å prissette med en verdi <strong>av</strong> tid. Dette krever likevel<br />
detaljert kunnskap om den lokale trafikksituasjonen som dette prosjektet ikke har hatt omfang til å<br />
innhente.<br />
Oslo er en by i sterk vekst og fortetting, hvor betydelige samferdselsinvesteringer anses som<br />
nødvendig for å opprettholde byens kvaliteter. Samferdsinvesteringer i byen har også høy politisk<br />
prioritet. Det er derfor rimelig å anta at de skisserte samferdselstiltakene totalt sett har en positiv<br />
samfunnsverdi. For noen <strong>av</strong> tiltakene vil dette underestimere nytten (for eksempel sykkelveger),<br />
mens det samtidig tas høyde for at visse tiltak kan gi noe negativ samfunnsnytte. En konservativ<br />
tilnæring vil derfor være å estimere en total samfunnsnytte <strong>av</strong> de ulike transporttiltakene lik<br />
kostnadene.<br />
4.11 Miljøvennlig samfunnsutvikling<br />
OL/PL i Oslo i 2022 skal være eksponent for Oslo som «Fremtidens by» gjennom deltakelse og<br />
samarbeid om miljøvennlig og bærekraftig utvikling og støtte opp om Oslo kommunes mål på<br />
området. Organisasjonskomitéen planlegges med en faglig-administrativ enhet for miljø- og
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 56 <strong>av</strong> 127<br />
bærekraft. I tillegg <strong>av</strong>settes 1,2 milliarder kroner til miljørettede tiltak. Dette inkluderer grønttiltak i<br />
tilknytning til OL-landsby og mediesenter (rundt 200 millioner, <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> konsept), opprydning i<br />
forurenset grunn (rundt 200 millioner, <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> konsept), 217 millioner kroner til å øke<br />
boligstandarden i alle nybygg fra dagens kr<strong>av</strong> til passivhusstandard, 135 millioner kroner til ytterlige<br />
økt bærekraftig standard på utvalgte signalbygg, 25 millioner kroner til samarbeidsprosjekter med<br />
private og offentlige miljøaktører, 176 millioner kroner til miljørettede tiltak i kommune/fylke/stat og<br />
250 millioner kroner til gang- og sykkelveger.<br />
Organisasjonskomiteens enhet for miljø- og bærekraft skal jobbe dedikert med å minimere<br />
arrangementets miljøbelastning på alle områder og i tillegg bidra til å innføre nye miljøstandarder i<br />
kommunen. OL/PL i Oslo i 2022 har blant annet ambisjoner om å være med å utvikle en norsk<br />
tilpasning <strong>av</strong> BREEAM Community, en internasjonal standard for bærekraftig byutvikling, og være et<br />
pilotprosjekt for denne innføringen. OL/PL i Oslo i 2022 ønsker også å utvikle klimabudsjettering som<br />
et banebrytende nytt styringsverktøy sammen med Oslo kommunes Bymiljøetat for bruk i OL.<br />
Enheten for miljø og bærekraft vil ha et tett samarbeid med andre aktører på miljø-området, både<br />
private, offentlige og ideelle organisasjoner. Det er totalt satt <strong>av</strong> 25 millioner kroner til definerte og<br />
udefinerte tiltak og samarbeidsprosjekter, utover lønnskostnadene. I tillegg er det i brutto<br />
statsgaranti tatt høyde for 176 millioner kroner til økte kostnader til miljørettet arbeid for offentlige<br />
aktører utover organisasjonskomiteen.<br />
OL/PL i Oslo i 2022 har en ambisjon om å levere varige løsninger <strong>av</strong> høy miljøstandard. I tillegg til<br />
tiltakene som er spesifisert over er det lagt til 5 % ekstra kostnader for å bygge den varige<br />
bygningsmassen til passivhusstandard (tilsvarende BREEAM excellent i dag), som forventes å være<br />
kr<strong>av</strong> innen 2022. Dette utgjør totalt 217 millioner kroner i økte byggekostnader<br />
Disse tiltakene antas å bidra positivt til miljø- og bærekraftsarbeidet i Norge og medføre økt<br />
kompetanse i på området, særlig i offentlig forvaltning.<br />
I den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n verdsettes tiltakene til grøntstruktur, opprydning i forurenset<br />
grunn, kollektivutbygging og utbygging <strong>av</strong> sykkelveger som byutvikling, mens spesifikke signalbygg-<br />
kostnader drøftes som arkitektonisk bidrag under kultureffekter. De resterende tiltakene verdsettes<br />
som ikke prissatte bidrag til miljøvennlig samfunnsutvikling. I tillegg vil OL/PL medføre noen negative<br />
miljøkonsekvenser som drøftes i et senere kapittel.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 57 <strong>av</strong> 127<br />
4.12 Styrke kulturlivet<br />
OL/PL vil medføre en rekke kulturelle begivenheter under lekene, i tillegg til de rent idrettslige<br />
begivenhetene. I budsjettet for OL/PL er det satt <strong>av</strong> 800 millioner kroner til åpnings- og<br />
<strong>av</strong>slutningsseremoni, medaljeseremonier og andre kulturtiltak, som for eksempel kunstneriske<br />
installasjoner og utstillinger og andre arrangementer tilknyttet OL. Innenfor denne rammen er det<br />
foreløpig ikke satt opp et konkret kulturprogram, men det er lansert mange ideer og konsepter. Det<br />
er også trolig at private aktører vil ønske å utnytte OL til å skape private kulturarrangementer. Alle<br />
disse begivenhetene må antas å ha en samfunnsmessig verdi i seg selv. Under ski-VM ble det<br />
eksempelvis arrangert konserter i forbindelse med premieutdelingene, noe som må antas å ha<br />
bidratt til å trekke store folkemengder til arrangementene og dermed skapt opplevelser for<br />
tilskuerne. I tillegg til slike kulturelle begivenheter kan et vinter-OL/PL som trekker frem norsk kultur<br />
støtte landets kulturliv generelt og potensielt bidra til å rekruttere nye kulturutøvere.<br />
Denne styrkingen <strong>av</strong> kulturlivet vil omfatte kulturinstituasjoner og kulturutøvere i hele Norge.<br />
I likhet med deler <strong>av</strong> idretten vil det norske kulturlivet få dårligere tilgang til sponsorer, som følge <strong>av</strong><br />
at OL trolig vil ta opp en stor del <strong>av</strong> det norske sponsormarkedet. I den grad kulturlivet konkurrerer<br />
med idrettslivet om norske sponsormidler er dette en potensiell negativ effekt for kulturlivet.<br />
4.13 Økt turisme og profilering <strong>av</strong> norsk næringsliv<br />
Turisme<br />
Et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 vil kunne ha tre effekter for reiselivet i Oslo-regionen og i Norge. En<br />
effekt er direkte, to er <strong>av</strong>ledede. Den direkte effekten er at OL tiltrekker tilskuere og akkrediterte,<br />
som trenger et sted å bo og steder å spise, og som reiser til og fra og internt i området. Dette<br />
genererer en økt omsetning i de ukene arrangementet pågår, og i noe tid før og noe tid etter<br />
arrangementet (totalt antagelig en to-måneders periode, med toppnivå i de to ukene OL/PL pågår).<br />
De indirekte effektene er påvirkning på etterspørselssiden i reiselivsmarkedet, som en følge <strong>av</strong><br />
markedsføringsverdien <strong>av</strong> OL/PL, og en påvirkning på tilbudssiden som en følge <strong>av</strong> oppbygging <strong>av</strong><br />
kapasitet for å ta <strong>av</strong> for den direkte effekten. Disse indirekte effektene vil kunne være <strong>av</strong> langsiktig<br />
art, med en varighet fra noen år før og fem-seks år etter arrangementet. De indirekte effektene vil<br />
kunne ha en innvirkning på reiselivet ikke bare i Oslo-regionen, men også i Norge totalt sett. Dette<br />
fordi oppmerksomhet rundt OL/PL ikke bare vil bygge kunnskap om Oslo, men om Norge som<br />
vinterdestinasjon, og fordi turister som reiser til Oslo gjerne gjør dette som del <strong>av</strong> en reise som
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 58 <strong>av</strong> 127<br />
omfatter også andre deler <strong>av</strong> Norge. Men studier tilsier at denne siste effekten kan være liten;<br />
Crompton (1995) 22 finner at de reelle virkningene <strong>av</strong> et større sportsarrangement som regel berører<br />
et mindre geografisk område enn hva som antas i forkant. Teigland (1999) finner at turisme-<br />
effektene <strong>av</strong> Lillehammers vinter-OL/PL i 1994 var veldig konsentrerte geografisk, og han finner blant<br />
annet ingen positiv effekt for Norge totalt sett.<br />
Ulvnes og Solberg (2012) 23 finner, basert på en survey-undersøkelse, at folk generelt glemmer hvor<br />
store arrangement har vært arrangert svært raskt etter arrangementet. Men de viser også til en<br />
undersøkelse foretatt i flere land i etterkant <strong>av</strong> sommer-OL/PL i Sydney i 2000, som viser at<br />
kunnskapen om Australia er økt, at følelsene for Australia er mer positive og at lysten til å besøke<br />
landet har steget. Men det er ingen garanti for at oppmerksomheten rundt et arrangement skaper<br />
slike positive effekter – man kan risikere at media skaper et negativt bilde <strong>av</strong> arrangementsstedet, og<br />
da har andre undersøkelser vist at folks oppfatning om arrangementsstedet endrer seg i negativ<br />
retning. Ulvnes og Solberg konkluderer med: At et stort idrettsarrangement har positive effekter på<br />
den langsiktige turismen, kan på bakgrunn <strong>av</strong> denne undersøkelsen ikke <strong>av</strong>kreftes, men heller ikke<br />
bekreftes. Vi påviser dog at en økende grad <strong>av</strong> positiv holdning til sport og at den utenomsportslige<br />
mediedekningen har potensial til å øke turismen, både på kort og lengre sikt.<br />
I forbindelse med den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n er det gjennomført en <strong>analyse</strong> <strong>av</strong><br />
overnattingstallene i Norge og i Oppland fylke i årene før og etter vinter-OL/PL på Lillehammer i<br />
1994. Vi mener å finne en tydelig økning særlig i utlendingers overnattinger i perioden rundt<br />
Lillehammer-OL, sammenlignet med utviklingen en ville forvente ut fra den økonomiske utviklingen i<br />
perioden. Figuren under viser reelle overnattinger for utenlandske turister i Norge, og et forventet<br />
overnattingstall basert på konjunkturutviklingen i de land der utenlandske turister i Norge hører<br />
hjemme.<br />
22 Economic impact analysis of sports facilities and events: eleven sources of misapplication<br />
23 Skaper store idrettsarrangement turisme? Ski-VM 2011 – Planlegging og gjennomføring
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 59 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 4.5 Sammenheng mellom overnattinger og BNP, utlendinger<br />
SSB, OECD, Oslo Economics<br />
Våre beregninger tilsier at det var en positiv effekt for norsk reiseliv <strong>av</strong> OL på Lillehammer i 1994,<br />
men det er også forhold som tilsier at denne effekten vil bli l<strong>av</strong>ere ved et OL i Oslo i 2022. Vi har<br />
anslått en effekt på i størrelsesorden 2-5 % i perioden 2020-2026 (mer om disse beregningene i<br />
vedlegget).<br />
Kilde:<br />
Jarle Nereng, prosjektleder for reisemålsutvikling ved statlige SIVA, mener det er sannsynlig med et<br />
betydelig løft for norsk reiseliv som en følge <strong>av</strong> et vinter-OL/PL: Det er sannsynlig at<br />
oppmerksomheten rundt et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 vil være god markedsføring ikke bare for Oslo,<br />
men for Norge som vinterdestinasjon. Arrangementet vil således gi mulighet for vekst i reiselivet for<br />
hele landet.<br />
Vi har lagt inn reiselivseffekter som prissatt effekt i <strong>analyse</strong>n. Da det knytter seg stor usikkerhet til å<br />
estimere størrelsen på denne effekten, har vi forsøkt å legge konservative forutsetninger til grunn.<br />
Øvrig næringsliv<br />
Et stort arrangement som et vinter-OL/PL vil generere betydelig økonomisk aktivitet særlig i<br />
forberedelsene til arrangementet. Særlig vil bygg- og anleggssektoren merke stor etterspørsel i<br />
forbindelse med bygging <strong>av</strong> arenaer, landsbyer og infrastruktur, men også på andre områder vil OL i<br />
2022 skape betydelig økt etterspørsel, som innen sikkerhet, overnatting og bevertning. Denne økte
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 60 <strong>av</strong> 127<br />
etterspørselen vil i noen grad komme utenlandske selskaper til gode, men det er sannsynlig at en stor<br />
del vil skape økt økonomisk aktivitet i Norge.<br />
Denne økte økonomiske aktiviteten kan være begrenset til perioden før og under OL, men den kan<br />
også skape varig næringsaktivitet som skaper verdier i lang tid etter 2022. I beste fall vil et OL skape<br />
innovasjon hos leverandørene, slik at disse leverandørene står sterkere etter OL enn de gjorde før. Et<br />
vellykket OL som referanseprosjekt vil kunne gjøre det lettere for norske selskaper å vinne<br />
markedsandeler i utlandet. Denne effekten kan illustreres ved at mer enn 200 canadiske selskaper i<br />
kjølvannet <strong>av</strong> vinter-OL/PL i Vancouver i 2010 registrerte seg for å konkurrere om oppdrag for<br />
London-OL/PL i 2012.<br />
Både vinter-OL/PL i Vancouver i 2010 og sommer-OL/PL i London i 2012 brukte bevisst lekene som et<br />
møtested der regionens og landets næringsliv fikk møte potensielle utenlandske kunder. Dette kan<br />
ha en direkte effekt på eksport i årene etter arrangementet. PricewaterhouseCoopers 24 presenterer<br />
veksten i internasjonal eksport for noen <strong>av</strong> stedene som har arrangert vinter-OL/PL, både før, under<br />
og etter arrangementet. Her fremgår det at veksten fem år før OL er 1-8 %, veksten OL-året er 5-30 %<br />
og veksten fem år etter OL er 4-12 %. Legger man disse tallene til grunn, kan man således forvente at<br />
et vinter-OL/PL har en varig effekt knyttet til innovasjon og eksportrettet næringsutvikling. Det er<br />
likevel verdt å merke seg at norsk eksportvekst ikke var høyere i de fem årene etter Lillehammer-OL<br />
enn den var i de fem årene før, og at eksportveksten i 1994 var betydelig l<strong>av</strong>ere enn både perioden<br />
før og etter.<br />
Rose og Spiegel 25 har også funnet at det er en sterk sammenheng mellom å arrangere OL og økt<br />
eksport. Men de finner også denne effekten for land som har søkt OL, men ikke blitt tildelt<br />
arrangementet. Rose og Spiegel drøfter muligheten for at det er en signaleffekt knyttet til å søke om<br />
OL – det potensielle arrangørlandet viser tydelig at landet er «open for business».<br />
Centre for Economics and Business Research har på vegne <strong>av</strong> UPS foretatt en <strong>analyse</strong> <strong>av</strong> sommer-OL i<br />
Londons effekt på britisk eksport. Gjennom intervjuer <strong>av</strong> ledende personer i 500 multinasjonale<br />
selskaper og 700 britiske eksportbedrifter, og ved hjelp <strong>av</strong> makroøkonomiske modeller, finner de at<br />
OL kan gi 0,5 % eksportvekst hvert år i fire år i etterkant <strong>av</strong> OL. Det er verdt å merke seg at et<br />
sommer-OL/PL har en betydelig større dimensjon enn et vinter-OL/PL, men at effektene i en redusert<br />
størrelse kan være relevante også for vinter-lekene virker sannsynlig.<br />
24 The Games Effect, Report 6, PriceWaterhouseCoopers 2010<br />
25 Rose, Andrew K., and Mark M. Spiegel, 2009, “The Olympic Effect”,CEPR Discussion Paper 7248
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 61 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 4.6 Eksport-effekter <strong>av</strong> Sommer-OL i London 2012<br />
Kilde: UPS og CEBR<br />
Det finnes også studier som i langt mindre grad finner en sammenheng mellom et vinter-OL/PL og<br />
varig næringsutvikling. Mount og Leroux (1994) 26 finner ingen varig sammenheng mellom Vinter-<br />
OL/PL i Calgary i 1988 og ny næringsaktivitet eller sysselsetting. Spilling (1994 og 1998) finner at<br />
mindre enn 500 nye heltidsstillinger er det varige resultatet i Lillehammer-regionen <strong>av</strong> vinter-OL/PL i<br />
1994. Spilling fastslår at langtidsvirkningene er marginale og ute <strong>av</strong> proporsjon sammenlignet med de<br />
høye kostnadene ved å arrangere OL.<br />
Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité leverte sin sluttrapport i august 1994. Der pekte de på<br />
følgende konkrete eksempler på varige nye arbeidsplasser i regionen som en følge <strong>av</strong> vinter-OL/PL på<br />
Lillehammer i 1994:<br />
130-140 nye årsverk i overnattingssektoren hvor de viktigste bidrag kommer fra de nye<br />
hotellbedriftene i Øyer og Lillehammer<br />
Inntil 30 nye årsverk i serveringsbedrifter<br />
26 Assessing the Effects of a Landmark Event: a Retrospective Study of the Impact of the Olympic Games on the<br />
Calgary Business Sector
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 62 <strong>av</strong> 127<br />
Ca 50 nye årsverk i industri, bygg & anlegg og forretningsmessig tjenesteyting<br />
100 nye årsverk i de nye OL-selskapene. I dette anslaget inngår Lillehammer Utvikling, Gjøvik<br />
Olympiske Anlegg, Hamar Olympiske Anlegg, Olympia Utvikling og forretningen<br />
Fakkelmannen<br />
34 nye årsverk innen kultur og annen reiselivsrelatert virksomhet<br />
Økningen i antall studieplasser på ODH vil gi i størrelsesorden 50-100 nye arbeidsplasser<br />
Toppidrettsgymnaset vil gi 15-30 årsverk.<br />
Gripsrud (2012) 27 mener det er liten dekning for at store arrangement gir varige effekter for<br />
næringsutvikling. Han har blant annet sett på «opph<strong>av</strong>slandseffekter» - det vil si at konsumentens<br />
positive inntrykk <strong>av</strong> et land gjør at konsumenten vil foretrekke, alt annet likt, varer produsert i dette<br />
landet. Gripsrud viser blant annet til en studie gjennomført i forbindelse med OL på Lillehammer i<br />
1994, og konkluderer med at: det er liten grunn til å vente opph<strong>av</strong>slandseffekter <strong>av</strong> betydning som<br />
følge <strong>av</strong> å arrangere OL eller andre store idrettsarrangementer hvis arrangørlandet er høyt utviklet.<br />
I en konjunktursituasjon med lite ledig kapasitet i økonomien er nettonytten <strong>av</strong> innovasjon og<br />
påfølgende næringsutvikling i en sektor <strong>av</strong> forholdsvis l<strong>av</strong> samfunnsøkonomisk verdi, da ressursene<br />
som setter inn har en høy alternativ verdi. Særlig gjelder dette i et land som Norge, der den<br />
dominerende næringen (oljenæringen) har svært god lønnsomhet. Nå er det vanskelig å si noe<br />
bestemt om konjunktursituasjonen i Norge i 2022, men dersom presset i økonomien er <strong>av</strong> samme<br />
størrelse som i 2012, kan det således argumenteres for at det uansett ikke er stor<br />
samfunnsøkonomisk mernytte knyttet til en eventuell effekt <strong>av</strong> vinter-OL/PL på innovasjon <strong>av</strong><br />
næringsutvikling. På den annen side kan det argumenteres for at økt eksponering kan gi seg utslag i<br />
økt pris, vridning <strong>av</strong> salg mot mer lønnsomme varer/tjenester eller bedre utnyttelse <strong>av</strong> eksisterende<br />
ressursinnsats. Da vil effekten <strong>av</strong> økt eksport kunne være betydelig.<br />
Vi mener det er sannsynlig at et vinter-OL/PL gir et potensial for økt eksport for Norge. Dersom dette<br />
potensialet utnyttes godt, vil det kunne gi samfunnsøkonomisk nettonytte <strong>av</strong> betydelig størrelse. Vi<br />
mener likevel det er fornuftig å være konservativ når denne nytten estimeres, sett i lys <strong>av</strong> at OLs<br />
effekt på eksport er svært omdiskutert i litteraturen. Vi har utarbeidet det vi oppfatter som et<br />
konservativt anslag, og legger dette inn som en prissatt effekt i <strong>analyse</strong>n.<br />
27 Fra Ski-VM til Vinter-OL i Oslo? Ski-VM 2011 – Planlegging og gjennomføring
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 63 <strong>av</strong> 127<br />
4.14 Sikkerhet og bedret beredskap<br />
Det knytter seg betydelige sikkerhetsforanstaltninger til et moderne OL/PL. IOC setter ingen<br />
absolutte kr<strong>av</strong> til sikkerhetsnivået, men stiller kr<strong>av</strong> om at arenaene skal dimensjoneres slik at de<br />
tåler et økt sikkerhetsnivå. Sikkerhetsnivået blir først bestemt de siste årene mot 2022 ut i fra<br />
Politiets gjeldende trusselvurdering i det enkelte arrangørlandet. Justis- og<br />
beredskapsdepartementet vil ha ansvaret for sikkerheten under et OL i Oslo i 2022, mens politiet<br />
har ansvaret for gjennomføringen i tett dialog med arrangør.<br />
De olympiske <strong>leker</strong> er en stor begivenhet med betydelig mediedekning, og kan således være et<br />
terrormål. Et vinter-OL/PL er antagelig i langt mindre grad et terrormål enn et sommer-OL/PL, men til<br />
gjengjeld er Norge et <strong>av</strong> de land som flere ganger er blitt omtalt som potensielt terrormål grunnet<br />
Norges deltakelse i internasjonal operasjoner. I verden generelt og i Norge spesielt er det stor fokus<br />
på samfunnssikkerhet og beredskap, grunnet flere hendelser i den senere tid.<br />
Det planlegges et omfattende sikkerhetsopplegg dersom det blir vinter-OL/PL i Norge i 2022, i regi<br />
både <strong>av</strong> arrangementskomiteen og politiet/beredskapsetatene. Disse kostnadene regnes dels som<br />
OCOG-kostnader og non-OCOG-kostnader, <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> kostnadens karakter. Kostnadene er inkludert<br />
i oversikten over kostnader i kapittel 4.2.<br />
Det kan argumenteres for at det også er andre samfunnseffekter knyttet til sikkerhetsarbeidet som<br />
ikke er omfattet i disse kostnadspostene.<br />
For det første kan det argumenteres for at den øvelsen politiet og beredskapsetatene får under et<br />
OL/PL vil være svært verdifull, og at det således vil være en etterbruk <strong>av</strong> den<br />
kunnskapen/kompetansen som oppstår som følge <strong>av</strong> denne øvelsen. For det andre kan det<br />
argumenteres for at lekene kan fremskynde planlagte og nødvendige investeringer, som vil kunne<br />
etterbrukes. Videre kan lekene bidra til økt internasjonal kontaktflate og samarbeid for store<br />
operasjoner. Ved planlegging og gjennomføring <strong>av</strong> et så stort arrangement som OL, vil det være<br />
mulig å bygge en opplæringsinstitusjon som viderefører sikkerhetskompetansen og erfaringen lekene<br />
vil føre med seg. Dette gir en nytteside knyttet til sikkerhetsforanstaltningene i form <strong>av</strong> økt evne til å<br />
sikre framtidige idrettsarrangementer, konserter, festivaler og andre store arrangementer.<br />
Men det vil også kunne være en kostnadsside, fordi høy grad <strong>av</strong> sikkerhet kan medføre noen grad <strong>av</strong><br />
opplevd usikkerhet i befolkningen. Undersøkelser i forkant <strong>av</strong> Vancouver 2010 viste at 25 % <strong>av</strong> den<br />
kanadiske befolkningen antok at et terrorangrep ville skje før eller under OL. Selv om man kan<br />
argumentere for at Norge vil være tryggere enn noensinne under et eventuelt vinter-OL/PL, grunnet
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 64 <strong>av</strong> 127<br />
alle sikkerhetstiltakene, vil det likevel kunne være slik at all oppmerksomheten om sikkerhet minner<br />
folk om at Norge kan være et mål for terrorister. Det vil kunne være sider ved sikkerhetsarbeidet som<br />
er «unorsk» og som vil kunne skape utrygghet.<br />
Det vil også være en risiko for at sikkerhetsforanstaltningene i noen grad motvirker den gode<br />
effekten <strong>av</strong> opplevelser. Hvis sikkerhetskontroller skaper køer, eller sikkerhetshensyn hindrer folk fra<br />
å være tilskuere langs løypen, vil det potensielt kunne dempe entusiasmen hos tilskuerne. I den<br />
foreliggende plan for sikkerhet er dette håndtert ved at det er betydelig tilstedeværelse <strong>av</strong> synlige<br />
arrangører på områder der det forventes mange tilskuere, men at det likevel er fri adgang og<br />
tilrettelagt for folkefest slik det var under ski-VM i 2011.<br />
4.15 Miljøbelastning og naturinngrep<br />
Energibruk og klimagassutslipp<br />
Byggeaktivitet, drift <strong>av</strong> anlegg og bygningsmasser, transport (lokalt og regionalt) og<br />
arrangementsgjennomføringen i seg selv vil kreve et stort energiforbruk. Strømforsyningssikkerhet<br />
krever aggregater i løpende drift ved alle idrettsanlegg og mediesenter og estimeres å medføre et<br />
totalt dieselforbruk på 1,5 millioner liter. Det er muligheter for at disse kan erstattes <strong>av</strong> gass-<br />
aggregater. Hvis de derimot drives på diesel vil dette medføre økt lokal forurensning, noe som er<br />
uheldig med tanke på at luftforurensningen allerede er høy i Groruddalen.<br />
Snøidrettene vil kreve stor produksjon <strong>av</strong> kunstsnø. Produksjon <strong>av</strong> kunstsnø er i seg selv<br />
energikrevende. I tillegg er det ikke nødvendigvis slik at all kunstsnøen vil kunne produseres akkurat<br />
der hvor den skal brukes, slik at det vil kunne bli noe transport. Transport <strong>av</strong> snø over store <strong>av</strong>stander<br />
vil kunne bli aktuelt dersom temperaturen vinteren 2021/2022 blir uvanlig høy. Det er altså tenkelig<br />
at store mengder kunstsnø vil måtte transporteres inn til anleggene fra depoter, og dette vil gi<br />
transportutslipp. I tillegg er det sannsynlig at naturlig snø må skrapes vekk fra løypene og fraktes ut.<br />
Også dette gir økte miljøkostnader i form <strong>av</strong> tungtransport og påfølgende utslipp.<br />
Det kreves også mye energi for å drifte ishallene, både under OL og i ettertid. Ishaller kan dog levere<br />
overskuddsvarme, som potensielt kan utnyttes som fjernvarme eller til å varme opp nærliggende<br />
bygningsmasser. Det er i denne tidlige fasen ingen konkrete planer for slik varmeutnytting<br />
innarbeidet i kalkylene for anleggsdrift, men dette er en reell opsjon for energiutnyttelse som<br />
sannsynligvis vil bli utnyttet.<br />
De kommersielle kostnadene for energibruk er inkludert i kalkylene. I den grad miljøkostnadene<br />
gjenspeiles i miljø<strong>av</strong>gifter på energien vil disse også være betalt for gjennom energikostnadene.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 65 <strong>av</strong> 127<br />
Energibruken består hovedsakelig <strong>av</strong> elektrisitet til bygg og anlegg, bensin og diesel til transport og<br />
eventuelt gass til aggregatdrift. Når det gjelder innenlands forbruk <strong>av</strong> energi er dette belagt med<br />
<strong>av</strong>gifter som antas å tilsvare miljøkostnadene. 28 Når det gjelder innkommende flyreiser er disse<br />
kvotepliktige innen EUs CO2 kvotehandelssystem og vi antar dermed at miljøkostnaden dekkes <strong>av</strong><br />
disse kvotekjøpene.<br />
Naturinngrep<br />
OL vil medføre noen større naturinngrep. Her redegjør vi for de inngrepene vi mener innebærer en<br />
betydelig miljøkostnad som beslutningstager bør merke seg.<br />
Utbygging <strong>av</strong> alpinanlegg i Norefjell vil omgjøre store naturområder på nordsiden <strong>av</strong> fjellet til<br />
alpinanlegg. Området er i dag brukt som turterreng og vil i det henseende få forringet verdi. Samtidig<br />
er det funnet to rødlistede l<strong>av</strong>arter i nær forbindelse med de planlagte nye traseene og disse vil<br />
kunne påvirkes negativt <strong>av</strong> den økte aktiviteten i området og reduserte vekstmuligheter, til tross for<br />
at planlagte traseer er lagt utenom dagens forekomster.<br />
I Holmenkollen vil OL medføre utvidelse <strong>av</strong> eksisterende grusveg/traktorveg fra Frognerseterveien,<br />
opp Heftyebakken og til rekrutteringsanlegget i Midtstuen. Vegen planlegges bygget ut midlertid som<br />
en tofelts grusveg og settes i stand igjen i ettertid. Hele strekningen ligger innenfor markagrensen, og<br />
det er således opp til fylkesmannen om dette inngrepet skal få godkjenning. Selv om vegen<br />
tilbakestilles etter OL, vil det ta flere år før naturen vokser tilbake til opprinnelig nivå. Dette er et mye<br />
brukt nærturområde og en <strong>av</strong> relativt få inngangsporter til Nordmarka. Byggearbeidene vil gjøre<br />
dette området mindre tilgjengelig for turgåere og andre brukere <strong>av</strong> marka i den tiden de pågår.<br />
En lignende, midlertidig veg skal bygges i Sørkedalen fra Bogstad Camping til Wyllerløypa. Vegen er i<br />
dag delvis grusveg/ delvis tursti og ligger innenfor markagrensen. Utbyggingen medfører de samme<br />
inngrepene i marka som vegen til Midtstuen, og vil også hindre ferdsel i et velbrukt nærturterreng.<br />
Bygging <strong>av</strong> skiskytterstadion med tilhørende løypenett i markas randsone vil også medføre<br />
naturinngrep i populære friluftsområder. Særlig betydelig vil dette være i alternativ plassering på<br />
Linderud, der selve arenaen bygges i skog. Men for alle alternative arenaer vil det uansett være<br />
nødvendig med betydelige oppgraderinger <strong>av</strong> løypenett, som i sin helhet ligger innenfor<br />
markagrensen.<br />
28 Kostnaden ved å nå målet om maksimalt 2 graders global oppvarming er beregnet til 43 euro/tonn CO2 i<br />
2020 (NOU 12-16), det vil si 344 NOK. CO2 <strong>av</strong>giften i 2013 er 393 kr/tonn CO2 på bensin. Vi antar at<br />
diesel<strong>av</strong>giften tilsvarende dekker miljøkostnaden både <strong>av</strong> CO2 utslipp og lokal forurensning og at <strong>av</strong>giftene på<br />
strømforbruk tilsvarende dekker eventuelle miljøkostnader <strong>av</strong> elektrisitetsproduksjon.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 66 <strong>av</strong> 127<br />
En eventuell bob- og akebane på Norefjell vil også bety stor grad <strong>av</strong> hugging <strong>av</strong> skog og utplanering<br />
<strong>av</strong> terreng, men dette vil være i et område som er langt mindre benyttet til friluftsformål enn hva<br />
som gjelder for Oslomarka.<br />
Byggeaktiviteten før og etter OL, samt den store aktiviteten under lekene i seg selv, vil medføre et<br />
ekstra press på dyrelivet ved de anleggene som ligger i tilknytning til marka. Dette gjelder<br />
Holmenkollen/Midtstuen, Wyller og muligens skiskytteranlegget.<br />
Enkelte <strong>av</strong> disse naturinngrepene vil gi økt tilgjengelighet til naturen, noe som kan ha en positiv<br />
effekt for friluftsliv og folkehelse, men isolert for naturverdiene i streng forstand vil tiltakene uansett<br />
ha negativ effekt. Økt tilgjengelighet for friluftsliv drøftes under kapittelet for folkehelse.<br />
4.16 Begrenset fremkommelighet<br />
OL vil medføre økt byggeaktivitet, både i forbindelse med bygging <strong>av</strong> nye anlegg, utbedring <strong>av</strong><br />
eksisterende anlegg, infrastruktur og bygging <strong>av</strong> deltagerlandsby, medielandsby og mediesenter. All<br />
denne aktiviteten skaper støy og lokal forurensning for befolkningen rundt. Mye <strong>av</strong> byggeaktiviteten<br />
vil skje i tettbebygde strøk hvor mange mennesker blir berørt. Økt lokal forurensning og støy vil<br />
kunne ha direkte negative helsekonsekvenser, særlig for astmatikere og allergikere. I tillegg vil<br />
aktiviteten skape regionale og internasjonale miljøkostnader, som forbruk <strong>av</strong> ikke-fornybare<br />
ressurser og <strong>av</strong>fallsproduksjon.<br />
Under de 26 dagene OL/PL pågår vil vertstedene få et stort tilsig <strong>av</strong> deltagere, media- og<br />
profesjonelle, publikum og andre besøkende. Logistikken i seg selv medfører økt trafikk, med lokal og<br />
regional forurensning, og økt støy for lokalbefolkningen. Den generelle befolkningsøkningen under<br />
lekene medfører økt trengsel på mange offentlige steder og tilbud (vegnettet, kollektivtransport,<br />
helsetjenester, restauranter), som vil være en negativ effekt for mange lokale. Dette vil særlig bli en<br />
utfordring på vegnettet og spesielt tilknyttet redusert kapasitet på Ring 3, men det vil også bli økt<br />
trengsel i kollektivtransporttilbudet, på restauranter og utsteder og i sentrum generelt. Noen <strong>av</strong> disse<br />
sistnevnte effektene kan oppleves som positive for de som setter dem i forbindelse med opplevelsen<br />
<strong>av</strong> folkefest, mens de for andre vil oppleves som negative. Omfanget <strong>av</strong> trengsel i veinettet og i<br />
kollektivtrafikken er usikker, da det blant annet vil <strong>av</strong>holdes vinterferie under OL/PL. Likevel kan<br />
trengselen oppleves som negativ og kan medføre en potensiell kostnad for mange lokale som vil få<br />
redusert fremkommelighet, spesielt i rushtiden.<br />
De negative effektene <strong>av</strong> begrenset fremkommelighet, trafikk, støv og støy vurderes som ikke-<br />
prissatte effekter.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 67 <strong>av</strong> 127<br />
5. Sammenstilling <strong>av</strong> prissatte effekter<br />
Den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n baseres på P50 verdier <strong>av</strong> inntekter og kostnader. Der kostnader<br />
og inntekter er nevnt i tidligere kapitler er disse P50 verdier tilsvarende strømmene i<br />
konseptvalgsutredningen (KVU’en). I en samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong> skal strømmene diskonteres i<br />
forhold til hvilket år de vil realiseres. I dette kapittelet vil alle strømmer diskonteres på denne måten,<br />
slik at størrelsene vil endres noe (fremtidige inntekts- og kostnadsstrømmer vil bli noe l<strong>av</strong>ere). I<br />
kapittel 5.1 og utover refereres det altså til de neddiskonterte strømmene som følger <strong>av</strong> den<br />
samfunnsøkonomiske beregningsmetoden, der annet ikke er nevnt.<br />
5.1 Periodisering og neddiskontering<br />
Med utgangspunkt i budsjettet for OL/PL og de ulike konseptene for OL/PL har vi etablert<br />
kontantstrømmer <strong>av</strong> inntekter og kostnader i forhold til når de inntreffer i tid. Kontantstrømmene er<br />
deretter neddiskontert til 2012-kroner i 2015 med 4 % diskonteringsrente. Beregningene gir en netto<br />
nåverdi <strong>av</strong> forventede inntekter og kostnader for tiltaket (prosjektkostnader). Beregningene gir<br />
følgende omfang <strong>av</strong> totalt offentlig finansieringsbehov for de ulike konseptene:<br />
Tabell 5.1 Resultat for periodisering og diskontering <strong>av</strong> hovedtall (millioner kroner)<br />
Offentlig tilskudd før<br />
periodisering og<br />
diskontering<br />
Offentlig tilskudd etter<br />
periodisering og<br />
diskontering<br />
1a<br />
Lillehammer<br />
- Økern<br />
1b<br />
Norefjell<br />
- Økern<br />
2a<br />
Lillehammer<br />
- Kjelsrud<br />
2b<br />
Norefjell<br />
- Kjelsrud<br />
3a<br />
Lillehammer<br />
- Breivoll<br />
3b<br />
Norefjell<br />
- Breivoll<br />
21 581 21 932 24 438 24 790 24 451 24 803<br />
16 030 16 426 18 174 18 570 18 220 18 616<br />
For å beregne den samfunnsøkonomiske nettonytten er følgende forutsetninger lagt til grunn:<br />
Fjernet leie og merverdi<strong>av</strong>gift (mva)<br />
Kostnader for leie <strong>av</strong> deltagerlandsby, medielandsby og mediesenter er tatt ut <strong>av</strong> kostnadene. Dette<br />
fordi denne leiesummen er en overføring fra staten til private, mens den reelle samfunnsøkonomiske<br />
kostnaden er kostnaden knyttet til å bygge deltagerlandsby, medielandsby og mediesenter,
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 68 <strong>av</strong> 127<br />
fratrukket samfunnets etterbruksnytte <strong>av</strong> disse byggene (som tilsvarer salgsverdien). Vi har også tatt<br />
ut kostnadene knyttet til mva, da dette er en kostnad som gir en tilsvarende inntekt for staten.<br />
Skattefinansieringskostnad, alternativkostnad, realprisvekst<br />
Skattelegging har en samfunnsøkonomisk kostnad, i form <strong>av</strong> ikke-optimal tilpasning og<br />
administrasjon. Denne kostnaden anslås til 20 % <strong>av</strong> inndrevet skattebeløp. Det er naturlig å legge til<br />
grunn at offentlige utgifter til OL/PL i praksis vil bli skattefinansiert. Dette innebærer at en slik<br />
skattefinansieringskostnad vil inntreffe. I beregningene er det lagt på en kostnad på 20 % på<br />
elementer som antas skattefinansiert. Dette omfatter summen <strong>av</strong> OCOG og non-OCOG<br />
gjennomføringskostnader samt offentlige anleggsinvesteringer og driftskostnader knyttet til<br />
etterbruken <strong>av</strong> de offentlige anleggsinvesteringene, fratrukket OCOG-inntektene.<br />
Normalt legges markedspriser til grunn for å verdsette effekter. Der hvor markedsprisene ikke<br />
representerer de samfunnsøkonomiske alternativkostnadene må det korrigeres for dette i <strong>analyse</strong>n.<br />
Vi har identifisert to områder der dette er tilfellet; lønnskostnader og frivillig-kostnader. Pedersen<br />
(2008) har vist at den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til arbeidskraft er noe l<strong>av</strong>ere enn<br />
markedsprisen (bruttolønn + arbeidsgiver<strong>av</strong>gift) fordi noen <strong>av</strong> arbeidstagerne rekrutteres fra<br />
arbeidsledighet eller utlandet. Vi har benyttet Pedersens regnestykke for en normalkonjunktur, og<br />
oppdatert til realistiske forutsetninger for OL i Oslo i 2022. Vi finner da at den samfunnsøkonomiske<br />
alternativkostnaden <strong>av</strong> arbeidskraft er 88,9 % <strong>av</strong> markedsprisen.<br />
Vi antar at 40 % <strong>av</strong> anleggsinvesteringene utgjøres <strong>av</strong> lønnskostnader, mens vi for<br />
gjennomføringskostnadene kun korrigerer for de faktisk beregnede lønnskostnadene. Det betyr at<br />
grunnlaget for alternativkostnadskorrigeringen er mellom 10,5 og 11,0 milliarder kroner (<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
konsept) og alternativkostnadsjusteringen mellom -0,9 og -1,0 milliarder kroner neddiskontert.<br />
For frivillige er det de samme beregningene som ligger til grunn. De frivillige har en alternativ<br />
anvendelse i arbeidsmarkedet. Vi antar at nytten for de frivillige er lik verdien <strong>av</strong> fritid (nettolønn),<br />
dette er en svært konservativ antagelse siden mange frivillige vil ha et konsumentoverskudd knyttet<br />
til det å være frivillig. Alternativkostnaden for de frivillige <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> hva de ellers ville brukt tiden<br />
på. Vi antar at 45 % <strong>av</strong> de frivillige er i arbeid, men bruker <strong>av</strong> vanlig ferie for å være frivillig, 40 % er i<br />
arbeid og tar ekstra ferie for å være frivillig, 10 % er ufrivillig arbeidsledige mens 5 % er utlendinger<br />
eller tilsvarende. Da blir alternativkostnaden ved ett frivillig årsverk 65 600 kroner, når vi legger til<br />
grunn gjennomsnittslønn i 2011 og oppjusterer med reallønnsvekst til 2022-tall etter samme prinsipp<br />
som er benyttet for å finne reallønnsvekst i beregningen <strong>av</strong> lønnskostnader for OCOG. Det er
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 69 <strong>av</strong> 127<br />
beregnet 2 230 frivillige årsverk under OL/PL, og alternativkostnaden blir således 145 millioner<br />
kroner.<br />
Realprisvekst er prisvekst som <strong>av</strong>viker fra konsumprisveksten. Vi har lagt til grunn at<br />
lønnskostnadene i OCOG øker vesentlig mer enn konsumprisen – denne justeringen er gjort allerede i<br />
kalkylen <strong>av</strong> OCOG-kostnader. I tillegg legger vi til grunn en sterkere vekst i kostnadene for<br />
byggematerialer enn konsumprisveksten. Dette er basert på erfaringstall – fra starten <strong>av</strong> 2003 til<br />
slutten <strong>av</strong> 2012 steg byggematerialkostnader for boligblokker med 49,5 %, mens KPI-veksten i<br />
samme periode var 15,6 %, i følge SSB. Vi legger til grunn den samme utviklingen i de ti årene frem til<br />
2022, og realprisjusterer derfor priser for byggematerialer med en årlig prisvekst på 2,9 %. Vi antar at<br />
byggematerialer utgjør 30 % <strong>av</strong> samlede anleggsinvesteringer.<br />
Private investeringer<br />
Det legges til grunn at private investerer i landsbyer for deltagere og media, mediesenter samt<br />
infrastruktur for tele og bredbånd. Vi har lagt til disse private investeringene som kostnad. Vi har<br />
også lagt inn et estimat for salgsverdien <strong>av</strong> disse anleggene som inntekt, og dermed fått en<br />
nettokostnad for de privatfinansierte anleggene.<br />
Driftskostnader offentlige investeringer<br />
De offentlige investeringene i idrettsanlegg og kollektivtiltak krever store driftskostnader i ettertid. Vi<br />
har lagt inn kostnader for forvaltning og drift, og 20 % <strong>av</strong> de beregnede vedlikeholdskostnadene. Vi<br />
antar da at idrettshallene og kollektivanleggene er utrangert etter 40 år. Dersom vi skulle lagt inn<br />
fulle vedlikeholdskostnader måtte vi forventet evig levetid på disse investeringene, noe som ville gitt<br />
en betydelig restverdi i <strong>analyse</strong>n.<br />
Samlet sett resulterer dette i en samfunnsøkonomisk nettokostnad for hvert konsept før prissatte<br />
nytteeffekter med mer usikre størrelser er tatt med. De konseptspesifikke beregningene<br />
fremkommer i tabellen under.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 70 <strong>av</strong> 127<br />
Tabell 5.2 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong>e nettokostnader, milliarder NOK<br />
Offentlig tilskudd før<br />
periodisering og diskontering<br />
Offentlig tilskudd etter<br />
periodisering og diskontering<br />
1a<br />
Lillehammer-<br />
Økern<br />
1b<br />
Norefjell -<br />
Økern<br />
2a<br />
Lillehammer -<br />
Kjelsrud<br />
2b<br />
Norefjell -<br />
Kjelsrud<br />
3a<br />
Lillehammer -<br />
Breivoll<br />
3b<br />
Norefjell -<br />
Breivoll<br />
21 581 21 932 24 438 24 790 24 451 24 803<br />
16 030 16 426 18 174 18 570 18 220 18 616<br />
Fjernet leie og mva -3 859 -3 622 -5 805 -5 567 -5 216 -4 979<br />
Skattefinansieringskost,<br />
alternativkost, realprisvekst<br />
Private investeringer<br />
nettokostnad<br />
Driftskostnader offentlige<br />
investeringer<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong><br />
nettokostnad før usikre<br />
størrelser<br />
3 923 4 026 4 361 4 464 4 422 4 525<br />
2 730 2 627 4 957 4 854 4 474 4 371<br />
1 686 1 686 1 686 1 686 1 686 1 686<br />
20 510 21 144 23 374 24 007 23 585 24 219<br />
I figur 5.1 har vi illustrert de samlede inntektene og kostnadene knyttet til det konseptet som samlet<br />
sett gir l<strong>av</strong>est samfunnsøkonomisk kostnad.<br />
Figur 5.5.1 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nettokostnad før usikre størrelser og ikke-prissatte effekter,<br />
konsept Lillehammer - Økern
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 71 <strong>av</strong> 127<br />
5.2 Sammenstilling <strong>av</strong> prissatte nytte- og kostnadseffekter med<br />
usikre størrelser<br />
De prissatte effektene som er gjennomgått i kapittel 5.1 omhandler nytte- og kostnadsstrømmer fra<br />
OL/PL-budsjettet. I kapittel 5.2 gjennomgås ytterligere nytteeffekter som vil oppstå i etterbruken <strong>av</strong><br />
investeringene. Disse er <strong>av</strong> et mer usikkert omfang fordi det er vanskeligere å fastslå framtidig<br />
etterbruksnytte tilknyttet investerinene enn det er å fastslå kostnadene som er knyttet til spesifikke<br />
elementer <strong>av</strong> arrangementet. Innenfor prosjektets ramme har det derfor vært krevende å etablere<br />
beregninger med et høyt sikkerhetsnivå. Vi har likevel gjort beregninger basert på det som antas å<br />
være konservative forutsetninger. Disse nytteeffektene er knyttet til samferdsel, folkehelse, idrett og<br />
næringsliv. 29 At etterbrukseffektene er <strong>av</strong> usikker størrelse betyr ikke at selve effekten er usikker, da<br />
det er betydelig og sikker etterbruksnytte <strong>av</strong> disse investeringene. Likeledes er det også knyttet<br />
usikkerhet til effektene som er prissatt i kapittel 5.1, som redegjort for i KVUen. Likevel er det<br />
vanskeligere å tallfeste de eksakte verdiene <strong>av</strong> etterbruken og disse effektene omtales derfor som<br />
prissatte effekter med usikre størrelser i dette kapittelet. I vurderingen <strong>av</strong> den samfunnsøkonomiske<br />
nettonytten bør det tas hensyn til at effektene kan være noe større eller mindre enn de er illustrert<br />
som her.<br />
Økt aktivitet og bedret folkehelse<br />
Forventet nytte <strong>av</strong> bedret folkehelse som følge <strong>av</strong> motivasjonseffekten og etterbruken <strong>av</strong> de nye<br />
idrettsanleggene prissettes til 4,9 milliarder kroner. Dette er basert på følgende konservativ<br />
tilnærming: om at<br />
2300 «nye» personer 30 kan årlig trene i de nye idrettsanleggene.<br />
I 2023 løftes 2,5 % <strong>av</strong> disse fra inaktivitet til varig aktivitet, 5 % fra inaktivitet til delvis<br />
aktivitet og 5 % fra delvis aktivitet til varig aktivitet. Disse antas å øke sin fysiske aktivitet som<br />
en direkte følge <strong>av</strong> OL, både på grunn <strong>av</strong> treningstilbudet i de nye idrettsanleggene og på<br />
grunn <strong>av</strong> idrettsinspirasjonen som OL vil skape.<br />
Vi antar videre at <strong>av</strong> disse er det 90 % unge og 10 % voksne (likt fordelt utover aktivitets-<br />
nivåene). Disse får sine ekstra leveår på slutten <strong>av</strong> livet, mens kvalitetsøkningen kommer<br />
29 Etterbruksverdien/salgsverdien <strong>av</strong> landsbyer og medisenter er likevel tatt med som en sikker prissatt effekt,<br />
fordi denne er grundig utredet <strong>av</strong> eksperter på eiendomsmarkedet.<br />
30 Det anslås at 7000 personer vil trene regelmessig (2 ganger i uken) på ettermiddag/kveldstid i de nye hallene<br />
totalt sett. Vi antar videre at hver person i snitt trener i 3 år (90 % unge som på sikt antas å finne andre<br />
treningsformer).
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 72 <strong>av</strong> 127<br />
underveis (som en tilnærming antas det at kvalitetsøkningen kommer etter hhv. 15 og 10 år<br />
for unge og voksne).<br />
Fordi motivasjonseffekten fra OL antas gradvis å <strong>av</strong>ta med årene, antar vi at antall vunne<br />
kvalitetsjusterte leveår faller med 5 % hvert år i hallenes levetid på 40 år.<br />
Hvert kvalitetsjusterte leveår prissettes til 625.000 kroner og antas å stige med<br />
reallønnsveksten.<br />
Disse ekstra kvalitetsjusterte leveår vil altså realiseres et stykke ut i fremtiden. Den totale verdien<br />
neddiskonteres til nåverdi.<br />
Flere idrettsanlegg (Løft for topp- og breddeidrett)<br />
Idretten anslås å få et betydelig løft på flere måter, blant annet ved at de får tilgang til nye<br />
idrettsanlegg, både offentlige og private, som driftes enten <strong>av</strong> private eiere eller <strong>av</strong> kommunen. I de<br />
private anleggene antas idretten å måtte betale sin del <strong>av</strong> driftskostnadene som en bruks<strong>av</strong>gift, mens<br />
i de kommunale anleggene antas det at idretten i liten grad vil måtte betale for seg. Denne<br />
nytteeffekten for idretten prissettes tilsvarende de kommunale driftsutgiftene, da nytten anses å<br />
måtte være minst like høy. Neddiskonterte driftsutgifter i de kommunalt eide idrettsanleggene som<br />
OL/PL vil bygge er beregnet til å utgjøre 1,4 milliarder kroner, og den neddiskonterte nytten <strong>av</strong><br />
idrettsanlegg for idretten anslås derfor til dette beløpet.<br />
Merk at denne nytteeffekten baserer seg på den direkte nytten til idretten og de som deltar i<br />
idrettens regi <strong>av</strong> å trene i anleggene. I tillegg kommer den prissatte folkehelsegevinsten <strong>av</strong> at noen få<br />
<strong>av</strong> de som trener i anleggene også blir løftet til varig økt fysisk aktivitet, som gir dem flere leveår og<br />
økt livskvalitet på lang sikt.<br />
Økt kapasitet samferdsel<br />
For å håndtere trafikken til og fra arenaer og landsbyer under OL/PL må det investeres i veg- og<br />
kollektivtransportsystemet. Disse investeringene vil være nyttige også etter arrangementet, ikke bare<br />
for Oslos befolkning, men også for hovedstadsregionen som n<strong>av</strong> i det nasjonale person- og<br />
godstransportsystemet.<br />
Investeringer i transportsektoren i pressede områder i Oslo anses som svært samfunnsnyttige. Noen<br />
spesifikke investeringstiltak anses å gi klart høyere samfunnsnytte enn investerings- og<br />
driftskostnadene, mens verdien <strong>av</strong> andre er vanskelig å fastslå. Som en konservativ tilnærming anslår<br />
vi at den totale nytten <strong>av</strong> transporttiltakene tilsvarer kostnaden. Spesifikt gjelder dette følgende<br />
investerings- og driftskostnader.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 73 <strong>av</strong> 127<br />
- Delvis automatisering <strong>av</strong> signalanlegg i felles t-bane tunnel og innkjøp <strong>av</strong> 10 nye t-bane-<br />
vognsett (1,2 milliarder kroner neddiskontert)<br />
- Drift <strong>av</strong> én ny t-bane <strong>av</strong>gang i kvarteret (331 millioner kroner neddiskontert)<br />
- Sykkelvegutbygging (228 millioner kroner kroner neddiskontert)<br />
- Oppgradering Holmenkollbanen (planfri kryssing Vinderen og Slemdal, samt<br />
stasjonsforlengelser) og informasjonst<strong>av</strong>ler langs innfartsveger (440 millioner kroner<br />
neddiskontert)<br />
De overnevnte generiske investerings- og driftskostnadene summerer seg til 2,3 milliarder kroner<br />
etter diskontering. I tillegg kommer:<br />
- Konseptspesifikk vegutbedring<br />
o Breivoll (totalt 694 millioner kroner neddiskontert)<br />
utbygging <strong>av</strong> Smalvollveien mellom Alna og Ring 3<br />
bygging <strong>av</strong> ny jernbanestasjon<br />
lokale transportinvesteringer<br />
o Kjelsrud (totalt 35 millioner kroner neddiskontert)<br />
bygging <strong>av</strong> kollektivfelt<br />
lokale transportinvesteringer<br />
o Økern (totalt 55 millioner kroner neddiskontert)<br />
lokale transportinvesteringer<br />
Vi har ikke nytteberegnet mindre transporttiltak på Lillehammer og Norefjell, da trafikken her i<br />
ettertid ikke vil være presset og investeringene dermed ikke nødvendigvis vil gi etterbruksnytte på<br />
samme måte som Oslo-tiltakene.<br />
Økt turisme<br />
Ved hjelp <strong>av</strong> erfaringstall fra Lillehammer-OL i 1994 og Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for<br />
turisme, har vi beregnet den økte i omsetningen i reiselivsnæringen som følge <strong>av</strong> OL/PL i Oslo til<br />
mellom 18 og 44 milliarder kroner. Av dette er drøyt 2 milliarder kroner knyttet til tilskuere,<br />
mediefolk og andre som besøker Oslo under tidsperioden der selve OL/PL pågår. Den<br />
samfunnsøkonomiske nettonytten <strong>av</strong> denne økte omsetningen estimerer vi til 1,7-5,8 milliarder<br />
kroner, og det er antagelig mest sannsynlig med et utfall i den l<strong>av</strong>ere enden <strong>av</strong> spennet. Av denne<br />
nettonytten relaterer om lag 0,5 milliarder kroner seg til turisme i tidsperioden da OL pågår. Vårt<br />
beste anslag tilsier en netto nytte for samfunnet <strong>av</strong> reiselivseffekter knyttet til OL på 1,8 milliarder<br />
kroner, når vi har diskontert beløpet ned til 2012-kroner.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 74 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 5.2 Fremskrivning <strong>av</strong> inntekter fra reiseliv i Norge 2012-2028, med og uten vinter-OL<br />
2022<br />
Kilde: SSB og Oslo Economics<br />
For mer informasjon om beregningene som ligger til grunn for denne effekten, se vedlegg.<br />
Profilering <strong>av</strong> norsk næringsliv<br />
Det antas at det norske næringslivet vil bruke anledningen OL/PL skaper til å invitere<br />
samarbeidspartnere til ulike profileringsarrangementer i forbindelse med lekene, der viktige<br />
representanter for land og bedrifter Norge selger til er til stede. Denne kostnaden for nærigslivet<br />
anslås skjønnsmessig til 100 millioner kroner. Dette, kombinert med betydelig medieomtale <strong>av</strong><br />
Norge, og til dels <strong>av</strong> norsk næringsliv og norske produkter, gir i våre estimater en nettoeffekt<br />
tilsvarende en økt eksport med 0,1 % sammenlignet med situasjonen uten OL i fire år fra og med<br />
2022. Denne effekten kan fremkomme som en prisøkning på norsk eksport på 0,1 %, som en vridning<br />
over mot mer lønnsomme produkter eller som en økning i produksjon ved hjelp <strong>av</strong> ledig kapasitet,<br />
eller den kan fremkomme som en større vekst, men med økt ressursinnsats som reduserer<br />
nettoeffekten. Når vi beregner denne størrelsen, legger vi til grunn norsk eksport utenom råvarer<br />
(som olje og gass), og fremskriver til 2022.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 75 <strong>av</strong> 127<br />
De totale prissatte effektene <strong>av</strong> usikre størrelser er samlet i tabell 5.3. Tabellen tar utgangspunkt i<br />
samfunnsøkonomisk nettokostnad før usikre størrelser i de ulike konseptene, som er redegjort for i<br />
tabell 5.2 over. Nederste rad i tabellen viser dermed samfunnsøkonomisk nettokostnad før prissatte<br />
effekter for de ulike konseptene.<br />
Tabell 5.3 Prissatte effekter med usikre størrelser, estimater, milliarder NOK<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong><br />
nettokostnad før usikre<br />
størrelser<br />
1a<br />
Lillehammer-<br />
Økern<br />
1b<br />
Norefjell -<br />
Økern<br />
2a<br />
Lillehammer -<br />
Kjelsrud<br />
2b<br />
Norefjell -<br />
Kjelsrud<br />
3a<br />
Lillehammer -<br />
Breivoll<br />
3b<br />
Norefjell -<br />
Breivoll<br />
20 510 21 144 23 374 24 007 23 585 24 219<br />
Økt aktivitet næringsliv -2 800 -2 800 -2 800 -2 800 -2 800 -2 800<br />
Bedret folkehelse -4 900 -4 900 -4 900 -4 900 -4 900 -4 900<br />
Flere idrettsanlegg -1 400 -1 400 -1 400 -1 400 -1 400 -1 400<br />
Styrket infrastruktur -2 400 -2 400 -2 400 -2 400 -3 000 -3 000<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong><br />
nettokostnad før ikke-<br />
prissatte effekter<br />
9 000 9 600 11 900 12 500 11 500 12 100
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 76 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 5.3 illustrerer de ulike hovedkompentene <strong>av</strong> den samfunnsøkonomiske nettokostnaden ved det<br />
rimeligste konseptet, Lillehammer-Økern. Øverst i figuren illustreres total nettokostnad. Under følger<br />
illustrasjoner <strong>av</strong> de prissatte effektene med usikre størrelser og deretter en illustrasjon <strong>av</strong> den<br />
gjenværede samfunnsøkonomiske nettokostnaden før ikke-prissatte effekter. Det må vurderes<br />
hvorvidt denne kostnaden tilsvarer den samlede nytten <strong>av</strong> de ikke-prissatte effektene, som er listet<br />
opp under. En slik vurdering vil <strong>av</strong>gjøre hvorvidt OL/PL arrangementet er samfunnsøkonomisk<br />
lønnsomt. I kapittel 6 redegjøres videre for de ikke-prissatte effektene.<br />
Figur 5.3 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nettokostnad før ikke-prissatte effekter, konsept<br />
Lillehammer-Økern
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 77 <strong>av</strong> 127<br />
6. Sammenstilling <strong>av</strong> ikke-prissatte effekter<br />
For alle ikke-prissatte effekter gjøres det en kvalitativ vurdering der hvert konsept holdes opp mot<br />
nullalternativet, og gis en score som varierer fra +++++ (best) via 0 (likt som nullalternativet) til -----<br />
(dårligst).<br />
Gode opplevelser med idrett, kultur og fellesskap<br />
Opplevelseseffekten kan i teorien være en prissatt effekt. Beregning <strong>av</strong> størrelsen på effektens vil<br />
imidlertid være svært usikker, og effekten behandles derfor som ikke-prissatt.<br />
Et vinter-OL/PL gir gode muligheter for å oppleve store idrettsprestasjoner på nært hold, og tidligere<br />
arrangement som OL på Lillehammer og ski-VM i Trondheim og Oslo har vist at folk slutter opp om<br />
arrangementene, og at entusiasmen som skapes er betydelig.<br />
Det antas at det er liten forskjell mellom alternativene Økern, Kjelsrud og Breivoll når det gjelder<br />
denne effekten, da plasseringen <strong>av</strong> landsbyer og mediesenter i liten grad påvirker opplevelsesverdien<br />
<strong>av</strong> et OL.<br />
Sett fra publikums side kan det være små forskjeller mellom Lillehammer og Norefjell, siden<br />
Lillehammer vil ha medaljeseremonier lokalt mens alle seremoniersannsynligvis skjer i Oslo dersom<br />
Norefjell blir valgt. Medaljeseremonier på Lillehammer sprer opplevelsene mer, mens en samling <strong>av</strong><br />
alle medaljeseremonier i Oslo gjør at flere får muligheten til å delta på seremoniene, siden det bor<br />
flere i Oslo. Vi legger til grunn at disse virkningene utligner hverandre.<br />
Samlet sett vurderer vi opplevelseseffekten på følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Stor Stort positivt + + + + +<br />
Norefjell – Økern Stor Stort positivt + + + + +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Stor Stort positivt + + + + +<br />
Norefjell – Kjelsrud Stor Stort positivt + + + + +<br />
Lillehammer – Breivoll Stor Stort positivt + + + + +<br />
Norefjell – Breivoll Stor Stort positivt + + + + +<br />
En illustrasjon <strong>av</strong> størrelsen <strong>av</strong> effekten målt i kroner kan ta utgangspunkt i en undersøkelse<br />
gjennomført i Trondheim i forbindelse med ski-VM i 1997. Dersom vi antar at et vinter-OL/PL gir
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 78 <strong>av</strong> 127<br />
opplevelser som er to til tre ganger så verdifulle som hva et ski-VM gir (dette bør være konservativt,<br />
OL/PL har for eksempel seks ganger så mange øvelser som ski-VM), og at nytten vokser med BNP-<br />
utviklingen, gir dette en neddiskontert nåverdi <strong>av</strong> nytten på 3,7-5,6 milliarder 2012-kroner. Dette<br />
synes også rimelig relatert til Dalen og Håkonsen (2006), som anslår en opplevelses-nytte <strong>av</strong> den<br />
norskarrangerte halvparten <strong>av</strong> fotball-EM 2016 til 2,5 milliarder kroner.<br />
Løft for topp- og breddeidretten<br />
Effekter for idretts-Norge <strong>av</strong> OL/PL kan deles i tre elementer, som kommer i tillegg til den prissatte<br />
nytteeffekten for idretten <strong>av</strong> de nye og oppgraderte idrettsanleggene:<br />
- OL/PL skaper varige idrettsminner og motivasjon for hele idretts-Norge.<br />
- Toppidretten i vertslandet får erfaringsmessig et oppsving i tiden rundt OL, fordi utøvere<br />
motiveres, idrettsfokuset gir økte sponsorinntekter og toppidrettssatsingen tilføres økte<br />
offentlige midler. Denne effekten var også tydelig både før og i etterkant <strong>av</strong> Lillehammer-OL,<br />
da prestasjonsnivået både i sommer- og vinteridretter økte i Norge.<br />
- Det positive fokuset på idrett og idrettsprestasjoner vil stimulere til økt breddeidrett og<br />
uorganisert idrett, slik at hele idretts-Norge løftes.<br />
Det er ikke åpenbare forskjeller mellom Oslo-konseptene når det gjelder omfanget på nytteeffekten<br />
for idretten, da idrettsanleggene stort sett er upåvirket <strong>av</strong> hvilket Oslo-konsept som velges. Derimot<br />
er alternativet Lillehammer å anse som noe mer verdifullt for toppidretten, da særlig oppgraderinger<br />
i utforløypene i Kvitfjell er lite anvendelig for bredden, mens alternativet på Norefjell er mer<br />
verdifullt for de store massene og breddeidretten. Da idrettsbevegelsen skal f<strong>av</strong>ne både topp og<br />
bredde verdsettes likevel konseptene likt i denne sammenheng.<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effekter for idretten på følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Liten Stort positivt +++<br />
Norefjell – Økern Liten Stort positivt +++<br />
Lillehammer – Kjelsrud Liten Stort positivt +++<br />
Norefjell – Kjelsrud Liten Stort positivt +++<br />
Lillehammer – Breivoll Liten Stort positivt +++<br />
Norefjell – Breivoll Liten Stort positivt +++
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 79 <strong>av</strong> 127<br />
Styrket frivillighet og arrangørkorps<br />
Kostnadene knyttet til rekruttering <strong>av</strong> frivillige, innlosjering <strong>av</strong> frivillige og utrustning <strong>av</strong> frivillige er<br />
medtatt som prissatt effekt. Det samme er alternativkostnaden som er begrunnet i at de frivillige<br />
kunne ha brukt tiden på arbeid. I beregningen <strong>av</strong> denne alternativkostnaden er det lagt til grunn at<br />
de frivillige har en nytte <strong>av</strong> å være frivillig som akkurat tilsvarer verdien <strong>av</strong> fritid, slik at de er<br />
indifferente mellom å være frivillige eller å ikke være frivillige.<br />
I realiteten må det antas at de frivillige i snitt har en nytte knyttet til å være frivillig som overgår<br />
verdien <strong>av</strong> fritid, og at det er derfor de velger å være frivillige. Det vil bare være den marginale<br />
frivillige som har en overskuddsnytte lik null. Dette konsumentoverskuddet burde strengt tatt vært<br />
ivaretatt i en prissatt effekt. Ettersom det er knyttet betydelig usikkerhet til estimeringen <strong>av</strong> denne<br />
størrelsen har vi valgt å innta effekten som ikke-prissatt.<br />
I tillegg til denne konsumentoverskuddseffekten er det knyttet andre ikke-prissatte effekter til<br />
frivillighet. Den ene gjelder at OL/PL kan bidra til at det skapes flere frivillige til andre arrangement<br />
etter OL, fordi personer som aldri før har vært frivillige stiller opp under OL og opplever dette som<br />
positivt. Den andre effekten er at det kan bli ekstra krevende for andre arrangement som er <strong>av</strong>hengig<br />
<strong>av</strong> frivillige å rekruttere disse i OL-året. Denne første effekten antas å være sterkere enn den andre,<br />
siden fortrengningen er kortvarig mens det kan skapes nye frivillige som er aktive flere år fremover.<br />
OL i sum gir dermed en positiv effekt for frivillighet i Norge.<br />
Effekten knyttet til at personer som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet rekrutteres til OLs<br />
frivillighetskorps og får kompetanse og bygger nettverk der, er medtatt i kompetanseløft-effekten.<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet til frivillighet på følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Liten Middels positivt + +<br />
Norefjell – Økern Liten Middels positivt + +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Liten Middels positivt + +<br />
Norefjell – Kjelsrud Liten Middels positivt + +<br />
Lillehammer – Breivoll Liten Middels positivt + +<br />
Norefjell – Breivoll Liten Middels positivt + +
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 80 <strong>av</strong> 127<br />
En illustrasjon <strong>av</strong> størrelsen på den varige frivillighetseffekten kan ta utgangspunkt i at 30 % <strong>av</strong> de<br />
frivillige under OL/PL blir varige frivillige. Hvis disse jobber 4 dager frivillig årlig, og effekten reduseres<br />
med 20 % årlig og forsvinner etter 10 år, gir dette en neddiskontert nytteeffekt fra varig frivillighet på<br />
drøyt 200 millioner kroner.<br />
Størrelsen på konsumentoverskuddet for de frivillige kan illustreres på følgende måte: Hvis de<br />
frivillige har gjennomsnittslønn, er verdien <strong>av</strong> deres fritid (lønn etter skatt) om lag 1 090 kroner per<br />
person per dag. Totalt utføres det 491 000 frivilligdagsverk under OL/PL. Dersom de frivillige i snitt<br />
har et konsumentoverskudd på 50 % <strong>av</strong> verdien <strong>av</strong> fritid, utgjør dette om lag 270 millioner kroner i<br />
netto samfunnsnytte som ikke er medtatt i de prissatte effektene. Dersom konsumentoverskuddet er<br />
10 %, utgjør dette 53 millioner kroner.<br />
Dialog og integrering<br />
Denne effekten har to dimensjoner:<br />
Internasjonal: Binder mennesker (utøvere, støtteapparat, tilskuere) tettere sammen på tvers<br />
<strong>av</strong> nasjoner, kulturer, religioner, og bidrar til å redusere konflikter og fremmer dialog og<br />
samarbeid<br />
Nasjonal/lokal: Binder mennesker (tilskuere, frivillige, arrangører – ja hele Oslo og Norge)<br />
tettere sammen på tvers <strong>av</strong> kulturer, religioner og skaper tillit og bygger samfunn<br />
U<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> valg <strong>av</strong> konsept for OL/PL er det gode muligheter for at vinter-OL i Oslo 2022 vil kunne<br />
bli et svært positivt samlingspunkt, der rettferdig konkurranse og fredelig kappestrid vises frem. Men<br />
effekten blir muligens noe redusert <strong>av</strong> at interessen for vinter-OL/PL i mange tilfeller er begrenset i<br />
land utenfor Europa og Nord-Amerika, og blant nordmenn med annen kulturell bakgrunn.<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet til dialog og integrering på følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Stor Lite positivt + + +<br />
Norefjell – Økern Stor Lite positivt + + +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Stor Lite positivt + + +<br />
Norefjell – Kjelsrud Stor Lite positivt + + +<br />
Lillehammer – Breivoll Stor Lite positivt + + +<br />
Norefjell – Breivoll Stor Lite positivt + + +
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 81 <strong>av</strong> 127<br />
Folkehelse – tilgang til friluftsliv-, rekreasjon- og mosjonsområder<br />
Det er forventet at forbedret tilgang til rekreasjons- og mosjonsområder gir folkehelsegevinster<br />
utover de prissatte folkehelseeffektene.<br />
Tiltakene som spesifikt bidrar til å øke tilgjengeligheten til rekreasjons- og mosjonsområder er;<br />
- Økt parkeringskapasitet i Sørkedalen ved Wyllerløypa<br />
- Nytt løypenett for langrenn og rulleski på Linderud<br />
- Oppgradering og utvidelse <strong>av</strong> alpin- og bobanlegg (Wyller, Grefsenkollen og Norefjell eller<br />
Hafjell/Kvitfjell)<br />
- Parker/grøntdrag i Groruddalen<br />
- Veier og gang/sykkelveier i tilknytning til idrettsanleggene og parkanleggene<br />
De tre Oslo-effektene er likeverdige når det gjelder denne effekten.<br />
Mosjonseffekten i Norefjell-alternativet kan tenkes å være noe større enn i Lillehammer -alternativet,<br />
fordi det i Norefjell utbygges alpin- og bobanlegg i større omfang. Samtidig er befolkningsgrunnlaget<br />
noe større på Lillehammer, og det antas derfor at de to fjellalternativene gir lik folkehelsegevinst.<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet til folkehelse på følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Stor Lite positivt + + +<br />
Norefjell – Økern Stor Lite positivt + + +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Stor Lite positivt + + +<br />
Norefjell – Kjelsrud Stor Lite positivt + + +<br />
Lillehammer – Breivoll Stor Lite positivt + + +<br />
Norefjell – Breivoll Stor Lite positivt + + +<br />
Region- og byutvikling med vekt på Oslo Øst<br />
Økt bonytte for beboere i områder i tilknytning til «OL-parken» kan i teorien være en prissatt effekt,<br />
men vi har grunnet betydelig usikkerhet knyttet til beregningsmodellen valgt å behandle denne som<br />
ikke-prissatt. I tillegg inneholder den ikke-prissatte effekten økte muligheter til å oppleve gode byrom<br />
for innbyggerne i Oslo (også dem som ikke bor i tilknytning til «OL-parken») og økt mulighet for<br />
tilflytting til Oslo som følge <strong>av</strong> transformasjon som kan skje som en følge <strong>av</strong> OLs «lokomotiveffekt».
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 82 <strong>av</strong> 127<br />
Det kan være noen negative effekter for byutvikling <strong>av</strong> et OL, men disse er <strong>av</strong> svært begrenset<br />
omfang. Noen grønne lunger, som på Jordal, vil reduseres i areal som følge <strong>av</strong> at det bygges<br />
idrettsanlegg, men i sum vil OL medføre økt tilgang til parker og grøntdrag for byens befolkning. På<br />
Økern er det planlagt tilrettelegging <strong>av</strong> grøntstrukturer for 200 millioner kroner, på Breivoll for 300<br />
millioner kroner og på Kjelsrud er det lagt inn grønt-tiltak for hele 340 millioner kroner.<br />
Alle de tre alternativene for landsbyer og mediesenter vil skape byutvikling i Groruddalen, et område<br />
som <strong>av</strong> Plan- og bygningsetaten er utpekt som et <strong>av</strong>gjørende viktig transformasjonsområde for Oslo.<br />
En utbygging i sammenheng med OL vil kunne skape en kraft (lokomotiveffekt) som er vanskelig å få<br />
til med mer enkeltstående initiativ. Utvikling som er positiv for Oslo, men som likevel ikke skjer i<br />
nullalternativet, kan således skje dersom vinter-OL/PL arrangeres i Oslo i 2022. Lokomotiveffekten<br />
antas sterk i alle tre alternativene, men den er muligens aller sterkest på Kjelsrud der svært få<br />
omkringliggende områder allerede er transformert.<br />
På Økern er det allerede pågående byutvikling. Ringveien legges i tunnel, Økern-senteret<br />
videreutvikles, og Økern Torghall flytter ut i 2021. Alternativ 1 gir således ikke betydelig mer<br />
byutvikling enn hva som skjer i nullalternativet. Alternativ 2 og 3, på Kjelsrud og Breivoll, vil i større<br />
grad forsere en byutvikling i disse områdene. Dette trekker i retning <strong>av</strong> at alternativ 2 og 3 kommer<br />
bedre ut i vurderingen <strong>av</strong> denne effekten. Hvor stor denne forskjellen er, er krevende å vurdere på<br />
dette tidlige tidspunkt.<br />
For alle tre alternativene gjelder det at det utvikles en bygningsmasse som gir etterbruk som boliger<br />
og næring, og at det etableres møteplasser og grøntdrag som gir gode bymiljø. Etterbruken <strong>av</strong><br />
mediesenteret er u<strong>av</strong>klart, men det antas at det er det samme mulighetsrommet for denne<br />
etterbruken u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> alternativene. Alle alternativene vil skape gode byrom, med urbane<br />
kvaliteter, som vil kunne bli attraktive opplevelsesområder for byens befolkning.<br />
Det vil kunne skje noe regionutvikling både på Norefjell og på Lillehammer i forbindelse med OL, i<br />
form <strong>av</strong> studenthybler eller fritidsboliger/hotell. Det er vanskelig å se at det ene området får noen<br />
større regionutvikling enn det andre.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 83 <strong>av</strong> 127<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet til by- og regionutvikling på følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Stor Middels positivt + + + +<br />
Norefjell – Økern Stor Middels positivt + + + +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Stor Stort positivt + + + + +<br />
Norefjell – Kjelsrud Stor Stort positivt + + + + +<br />
Lillehammer – Breivoll Stor Stort positivt + + + + +<br />
Norefjell – Breivoll Stor Stort positivt + + + + +<br />
En illustrasjon <strong>av</strong> størrelsen på byutviklingseffekten er å anta at området nærmest «OL-parken»<br />
påvirkes <strong>av</strong> byutviklingen, på en slik måte at boligprisene øker med 5 % i delbydelen der «OL-parken»<br />
ligger, og 3 % i de to nabodelbydelene (boligprisen indikerer at den samfunnsøkonomiske nytten ved<br />
å bo i området også øker med 5 %/3 %). Gitt disse antagelsene blir den neddiskonterte nytten 1,6<br />
milliarder kroner på Økern, 1,4 milliarder kroner på Kjelsrud og 0,9 milliarder kroner på Breivoll.<br />
Denne verdsettelsen innbefatter ikke lokomotiveffekten, som kan medføre at attraktiviteten og<br />
bonytten øker i langt større områder enn hva vi har lagt til grunn.<br />
Styrket kulturliv<br />
Nytten <strong>av</strong> selve opplevelsen <strong>av</strong> å ta del i kulturarrangement i anledning OL/PL er inntatt i effekten for<br />
gode opplevelser. Den resterende kultureffekten tar for seg den økte oppmerksomheten nasjonalt og<br />
internasjonalt kulturlivet vil kunne få i forbindelse med OL/PL, og den mulige økte varige nytten dette<br />
kan gi i form <strong>av</strong> kulturopplevelser i tiden etter OL/PL.<br />
Et vinter-OL/PL vil antagelig gi økt synlighet for norsk kultur, også internasjonalt, både direkte<br />
gjennom OL-arrangement som åpnings- og <strong>av</strong>slutningsseremoni og medaljeseremonier, og indirekte<br />
gjennom tilknyttede kulturarrangement som utstillinger og lignende og økt besøk for eksisterende<br />
institusjoner i OL-perioden.<br />
Det er en risiko for at kulturen kommer i skyggen <strong>av</strong> idretten, når idretten får økt oppmerksomhet<br />
som en følge <strong>av</strong> OL/PL. Dette kan også gi seg utslag i redusert tilgang til sponsormidler for kulturen.<br />
Det antas likevel at disse mulige negative effektene er <strong>av</strong> mindre omfang enn omfanget <strong>av</strong> den<br />
positive effekten økt eksponering vil kunne gi.<br />
Plasseringen <strong>av</strong> landsbyer og mediesenter utgjør ingen forskjell for denne effekten, men dersom<br />
alpint og aking legges til Lillehammer gir dette en bedre mulighet til eksponering <strong>av</strong> norsk kultur enn
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 84 <strong>av</strong> 127<br />
alternativet på Norefjell, fordi det skapes en ekstra «seremoniarena» på Lillehammer, med tilknyttet<br />
folkeliv og kulturell eksponering som sannsynligvis ikke vil finnes på satellitten Norefjell.<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet til et styrket kulturliv på følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Liten Lite positivt + (+)<br />
Norefjell – Økern Liten Lite positivt +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Liten Lite positivt + (+)<br />
Norefjell – Kjelsrud Liten Lite positivt +<br />
Lillehammer – Breivoll Liten Lite positivt + (+)<br />
Norefjell – Breivoll Liten Lite positivt +<br />
Kompetanseheving og arbeidstrening<br />
OL/PL kan gi et kompetanseløft særlig på tre områder:<br />
Alle i OCOG vil styrke sin arrangementstekniske spisskompetanse og vil kunne tilby verdifull<br />
kompetanse ved senere arrangementer i Norge og internasjonalt.<br />
2000 personer som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet vil ved å være frivillige<br />
under OL bli tilført kompetanse, få arbeidstrening og bygge nettverk som kan gjøre dem mer<br />
kvalifisert for arbeidslivet etter OL enn de var før. Dette kan gi potensielt stor samfunnsnytte<br />
som er vanskelig å estimere kvantitativt.<br />
I tillegg vil personer involvert i OL-tilknyttede prosjekter utenom OCOG, i næringslivet, ideelle<br />
organisasjoner og offentlige etater, bygge kompetanse innenfor flere fagområder, også<br />
områder som ikke spesifikt er knyttet til OL, som miljø og «crowd control».<br />
Den økte kompetansen på disse tre områdene vil gi mulighet for økt verdiskaping i norsk næringsliv<br />
og offentlig sektor, samt kunne redusere fremtidige offentlige utgifter til trygde- og helseutgifter.<br />
Sammenhengen mellom OL/PL og denne økte verdiskapingen er <strong>av</strong> såpass indirekte karakter, at<br />
dette behandles som en ikke prissatt effekt.<br />
Det er ingen forskjell mellom konseptene for denne effekten.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 85 <strong>av</strong> 127<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet til kompetanseheving og arbeidstrening på<br />
følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Økern Middels Lite positivt + +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Kjelsrud Middels Lite positivt + +<br />
Lillehammer – Breivoll Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Breivoll Middels Lite positivt + +<br />
Miljøvennlig samfunnsutvikling<br />
OCOG for Oslo 2022 er planlagt satt opp med en egen enhet for miljø og bærekraft som skal<br />
samarbeide med offentlige, private og ideelle aktører for å bidra til en miljøvennlig<br />
samfunnsutvikling. OL/PL skal blant annet utgjøre et pilotprosjekt både når det gjelder innføring <strong>av</strong><br />
en norsk tilpasning <strong>av</strong> den internasjonale standarden BREEAM Community og når det gjelder<br />
klimabudsjettering som styringsverktøy. Disse og andre lignende tiltak er budsjettert i OL-budsjettet<br />
med en samlet kostnad på 25 millioner kroner, i tillegg til ansettelseskostnadene i OCOGs enhet for<br />
miljø og bærekraft. Utenom dette vil OL tilføre et kompetanseløft i offentlig sektor, både stat,<br />
kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder miljøstyring. Dette er medtatt som en kostnad i non-<br />
OCOG gjennomføringskostnader på 183 millioner kroner.<br />
Effekten vil være u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilket spesifikt konsept som velges.<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet miljøvennlig samfunnsutvikling på<br />
følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Økern Middels Lite positivt + +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Kjelsrud Middels Lite positivt + +<br />
Lillehammer – Breivoll Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Breivoll Middels Lite positivt + +
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 86 <strong>av</strong> 127<br />
Miljøbelastning og naturinngrep<br />
Naturområder er viktig <strong>av</strong> minst to grunner – naturen har en egenverdi, og naturen gir rom og<br />
mulighet for idrett og friluftsliv. Naturen tettest opp mot befolkningssentrene antas å ha størst verdi<br />
som område for friluftsliv, mens mer uberørte naturområder lengre fra tettbebyggelse vil gjerne ha<br />
større naturverdi. Vi behandler naturverdien i denne effekten, mens friluftsliv behandles under<br />
folkehelse.<br />
Bygging <strong>av</strong> skiskytterarena, utvidelse <strong>av</strong> alpinanlegg og langrennsløyper samt bygging <strong>av</strong><br />
tilførselsveger vil medføre til dels betydelige inngrep i områder som i dag er skogs-/fjellområder.<br />
Det er i planleggingen <strong>av</strong> anleggene tatt hensyn til viktige naturtyper og rødlistede arter, og det vil i<br />
de fleste tilfeller være mulig å justere traséer dersom dette er nødvendig for naturvernets skyld. Det<br />
antas således at tiltaket reduserer naturverdier, men at denne virkningen er <strong>av</strong> begrenset omfang, da<br />
artsmangfold og viktige biotoper i liten grad berøres.<br />
Alternativet på Norefjell synes å gi større naturinngrep enn alternativet på Lillehammer. Det er ingen<br />
forskjell mellom de tre alternativene for landsbyer/mediesenter i Oslo.<br />
Samlet sett vurderer vide ikke-prissatte effektene knyttet til miljøbelastning og naturinngrep på<br />
følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Middels Lite negativt - -<br />
Norefjell – Økern Middels Lite negativt - - (-)<br />
Lillehammer – Kjelsrud Middels Lite negativt - -<br />
Norefjell – Kjelsrud Middels Lite negativt - - (-)<br />
Lillehammer – Breivoll Middels Lite negativt - -<br />
Norefjell – Breivoll Middels Lite negativt - - (-)<br />
Begrenset fremkommelighet<br />
Denne effekten vil i noen grad overlappe med folkehelse. Negative effekter for folkehelse knyttet til<br />
økt trafikk under OL behandles under dette punktet.<br />
OL vil medføre økt trafikk, og begrenset kapasitet på vegnettet for ikke-akkrediterte. Konsekvensen<br />
vil bli økt trengsel og lokal forurensning i OL-perioden. Strømproduksjon med dieselaggregat vil gi<br />
lokal forurensning i tilknytning til arenaer og mediesenter.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 87 <strong>av</strong> 127<br />
Norefjell-alternativet vil være noe mer negativt enn Lillehammer-alternativet, fordi mindre <strong>av</strong><br />
massetransporten vil skje på jernbane, og fordi det vil bli større andel «dagsbesøk». Dette, sammen<br />
med dårligere vegkapasitet, vil medføre stor sannsynlighet for trengsel på strekningen Oslo-Norefjell.<br />
Jo mindre <strong>av</strong>stand det er mellom landsbyer, mediesenter og arenaer, jo mindre blir<br />
transportbehovet, og jo kortere vegstrekninger berøres <strong>av</strong> trengsel. Alternativene 1 og 3 er således<br />
noe bedre enn alternativ 2 på denne effekten, siden Kjelsrud ligger noe lenger fra viktige OL-arenaer.<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet til begrenset fremkommelighet på<br />
følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Middels Lite negativt - -<br />
Norefjell – Økern Middels Middels negativt - - -<br />
Lillehammer – Kjelsrud Middels Lite negativt - - (-)<br />
Norefjell – Kjelsrud Middels Middels negativt - - - (-)<br />
Lillehammer – Breivoll Middels Lite negativt - -<br />
Norefjell – Breivoll Middels Middels negativt - - -<br />
Sikkerhet og bedret beredskap<br />
Sikkerhetsopplegget som er utarbeidet, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> konsept, skal sikre at den økte terrorisme-<br />
trusselen OL/PL utgjør blir håndtert på en god måte, og at sikkerhetsarbeidet blir gjennomført uten<br />
at det i stor grad medfører negative effekter og opplevelser for publikum og samfunnet for øvrig.<br />
OL/PL vil som en bieffekt gi en mulighet for en realistisk øvelse for beredskapsetatene, som vil kunne<br />
gi noe økt sikkerhet og beredskapskompetanse i Norge også i etterkant <strong>av</strong> lekene. Totalt sett anses<br />
derfor arrangementet å ha en positiv effekt på sikkerhet, og denne effekten er lik u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
konseptvalg.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 88 <strong>av</strong> 127<br />
Samlet sett vurderer vi de ikke-prissatte effektene knyttet til sikkerhet og bedret beredskap på<br />
følgende måte:<br />
Alternativ Betydning Omfang Score<br />
Lillehammer – Økern Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Økern Middels Lite positivt + +<br />
Lillehammer – Kjelsrud Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Kjelsrud Middels Lite positivt + +<br />
Lillehammer – Breivoll Middels Lite positivt + +<br />
Norefjell – Breivoll Middels Lite positivt + +<br />
Oppsummering <strong>av</strong> ikke-prissatte effekter<br />
I Figur 6.1 har vi samstilt de ulike ikke-prissatte effektene. Vi ser at ti effekter anses å være positive,<br />
mens to effekter anses å være negative. Gode opplevelser og region- og byutvikling holdes frem som<br />
de mest positive effektene.<br />
Vi ser at det er forholdsvis små forskjeller mellom konseptene. Lillehammer kommer noe bedre ut<br />
enn Norefjell på to <strong>av</strong> effektene. Kjelsrud og Breivoll kommer noe bedre ut enn Økern på<br />
byutviklingseffekten.<br />
Figur 6.1 Oppsummering ikke-prissatte effekter
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 89 <strong>av</strong> 127<br />
7. Usikkerhet og gjennomførbarhet<br />
Det er knyttet en rekke former for usikkerhet til tiltaket. Usikkerheten innebærer at det kan medføre<br />
gevinst eller tap i forhold til forventet resultat. Risiko er uttrykk for negativt utfall <strong>av</strong> usikkerhet.<br />
Mulighet er uttrykk for positivt utfall <strong>av</strong> usikkerhet.<br />
7.1 Estimatusikkerhet, hendelsesusikkerhet og usikkerhetsfaktorer<br />
Det er gjennomført en usikkerhets<strong>analyse</strong> <strong>av</strong> alle tiltakskostnader i henhold til de kr<strong>av</strong><br />
Finansdepartementet og Oslo kommune stiller til store investeringsprosjekter i konseptfase.<br />
Forventningsverdiene fra denne <strong>analyse</strong>n er benyttet som inngangsverdier i den<br />
samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n.<br />
Formålet med denne prosessen er å kvantifisere usikkerheten og ta høyde for denne i estimatene.<br />
Kostnadsestimatet skal ikke inneholde systematisk optimistiske eller pessimistiske vurderinger. OL/PL<br />
er et omfattende tiltak langt frem i tid og har slik sett en betydelig usikkerhet.<br />
Det vises til usikkerhets<strong>analyse</strong>n for ytterligere beskrivelse.<br />
7.2 Gjennomføringsusikkerhet<br />
Alle konseptene for et vinter-OL/PL i Oslo 2022 er i utgangspunktet gjennomførbare, men det knytter<br />
seg større gjennomføringsrisiko til enkelte konsepter. Dette gjelder både for de tre Oslo-<br />
alternativene og for Lillehammer/Norefjell. Usikkerhets<strong>analyse</strong>n har forholdt seg til en normal<br />
gjennomføringsusikkerhet. Hvis gjennomføringsrisikoen for det/de konsepter man viderefører i<br />
forstudiet underveis <strong>av</strong>dekkes som svært krevende å håndtere med tanke på tiltak og kostnader bør<br />
andre alternativer benyttes.<br />
Den største gjennomføringsrisikoen knytter seg til byggingen <strong>av</strong> landbyer og medisenter i Oslo. Tiden<br />
mellom 2015 og 2022 er knapp i utbyggingssammenheng, og det er ikke rom for betydelige<br />
forsinkelser hverken i forberedelsesfasen, reguleringsfasen eller byggefasen. I alle tre alternativene<br />
vil det kreves at grunneiere kjøpes ut, for å få tomt å bygge på. På Kjelsrud og Breivoll er det et<br />
betydelig større antall grunneiere enn det er på Økern, og dette øker gjennomføringsrisikoen.<br />
Ekspropriering vil, dersom det i det hele tatt er åpning for å ekspropriere til dette formålet, kunne ta<br />
lang tid. De virksomhetene som i dag ligger på områdene som skal brukes til OL-formål må finne<br />
steder å flytte til før tomten blir tilgjengelig for utbygging til OL-formål. Dette kan vise seg krevende<br />
for enkelte virksomheter, særlig for AGAs gassanlegg på Kjelsrud. Denne usikkerheten i seg selv må<br />
kunne regnes som betydelig.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 90 <strong>av</strong> 127<br />
Det vil også kunne være utfordringer knyttet til reguleringsprosessen, men her vil Oslo kommune<br />
kunne ha noe påvirkning på gjennomføringshastighet.<br />
Under byggefasen er det risiko for at det oppstår uventede situasjoner, som kan forlenge<br />
byggeperioden betraktelig. Dette kan gjelde funn i grunnen, enten det er <strong>av</strong> forurensede masser eller<br />
kulturminner. Det er sannsynligvis noe større risiko for betydelig forurenset masse på Kjelsrud og<br />
Breivoll enn hva som er tilfellet på Økern, men dette er antagelig en begrenset risiko.<br />
For Norefjell og Lillehammer er gjennomføringsrisikoen i større grad knyttet til selve arrangementet.<br />
Lillehammer har erfaring fra OL i 1994, og har arrangert flere verdenscuprenn siden 1994. Det skal<br />
også arrangeres Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Anleggene som skal benyttes på Lillehammer<br />
under OL/PL 2022 er i stor grad allerede bygget, og er dermed også testet gjennom bruk. For<br />
Norefjells del er det noe større gjennomføringsrisiko fordi anlegget og konseptet er uprøvd i stor-<br />
arrangementssammenheng. Det er stor sannsynlighet for at arrangementet vil bli svært vellykket<br />
også på Norefjell, men risikoen er noe høyere.<br />
Det er også noe gjennomføringsrisiko knyttet til trafikksituasjonen på Norefjell. Veg og bane til<br />
Lillehammer anses å være mer robust enn hva som er tilfellet til Norefjell. Igjen er det slik at det<br />
antas å være mulig å få til gode transportløsninger til Norefjell, men risikoen er noe større.<br />
7.3 Omfangsusikkerhet<br />
Det er en risiko for at tiltaksomfanget kan øke i fasen fra KS1 er gjennomført til arrangementet<br />
<strong>av</strong>holdes. Det vil være en rekke interessenter som vil ønske å koble sine behov til tiltaket. Erfaring fra<br />
tidligere planleggingsprosesser <strong>av</strong> olympiske <strong>leker</strong> tilsier at kostnadene som en følge <strong>av</strong> dette kan øke<br />
betydelig.<br />
Vår vurdering er at det innenfor <strong>av</strong>satte rammer vil være mulig å arrangere et svært vellykket<br />
arrangement. Vi vurderer det like fullt som en stor risiko at tiltaksomfanget kan øke ved at<br />
investeringsomfanget og omfanget <strong>av</strong> programaktiviteter utvides. Bevissthet om moderasjon vil<br />
derfor være svært sentralt i forprosjektfasen.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 91 <strong>av</strong> 127<br />
8. Fordelingseffekter/ringvirkninger<br />
Et OL/PL i Oslo 2022 vil ha noen fordelingseffekter. For det første krever tiltaket skattefinansiering.<br />
Skattefinansiering vil alltid ha fordelingseffekter. Årsaken er at noen betaler mer skatt enn andre,<br />
samtidig som de som betaler mest skatt ikke nødvendigvis er de som har størst nytte <strong>av</strong> de kollektive<br />
godene som samfunnet tilbyr. Skattefinansiering er en akseptert form for finansiering <strong>av</strong> kollektive<br />
goder. Fordelingseffekten vil variere med alternativene <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> tiltaksomfang. Fordelings-<br />
nøkkelen mellom staten, Oslo kommune og idretten gjennom spillemidlene er ikke <strong>av</strong>klart per i dag.<br />
En mer umiddelbar fordelingseffekt ser vi knyttet til valget <strong>av</strong> konsept. Dersom Lillehammer<br />
foretrekkes fremfor Norefjell, vil dette bety økt økonomisk aktivitet på Lillehammer. Det motsatte er<br />
tilfellet dersom Norefjell velges. I tillegg til investeringer på mellom 1,7 og 2,0 milliarder kroner, vil<br />
stedet som blir medarrangør oppleve betydelig økonomisk aktivitet mens OL/PL pågår, og<br />
markedsføringsverdien, og grunnlaget for ytterligere turismevekst vil være betydelig. I tillegg til<br />
direkte økonomisk aktivitet som følger <strong>av</strong> OL/PL vil det skapes ringvirkninger, der særlig lokale<br />
leverandører til turistindustrien og handels- og servicenæringen vil kunne få et løft. Det er rimelig å<br />
anta at et OL/PL både for Norefjell og Lillehammer vil ha stor betydning for sysselsetting og<br />
verdiskaping i det lokale næringslivet.<br />
De tre alternativene i Oslo ligger innenfor et begrenset geografisk område. Derfor er det også rimelig<br />
å anta at de geografiske fordelingseffektene ikke blir så store. Men det er klart at de nærmeste<br />
naboene til landsbyer og mediesenter vil oppleve økt støy og lokal forurensning i byggeperioden, og<br />
trengsel under selve arrangementet. På den annen side vil det være disse naboene som i ettertid får<br />
størst nytte <strong>av</strong> den byutviklingen som skapes. Det at alle tre alternativene ligger i Groruddalen skaper<br />
noen fordelingseffekter, i form <strong>av</strong> at denne delen <strong>av</strong> byen vil kunne få et løft som kunne vært<br />
tiltrengt også andre steder i Oslo (og Norge). Enkelte <strong>av</strong> tiltakene innebærer naturinngrep som vil<br />
forringe friområdene i nærmiljøet.<br />
Et OL/PL med hoveddelen <strong>av</strong> aktiviteten i Oslo vil gi mulighet for gode opplevelser for innbyggere i<br />
hele Norge, men det vil være aller enklest for dem som bor i Østlandsområdet å oppsøke<br />
arrangementene. En fordelingseffekt som antagelig er større, er effekten <strong>av</strong> at enkelte deler <strong>av</strong><br />
befolkningen som er svært idrettsinteressert vil få større opplevelsesnytte <strong>av</strong> OL/PL enn dem som<br />
ikke er idrettsinteressert.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 92 <strong>av</strong> 127<br />
9. Fleksibilitet/realopsjoner<br />
Verdien <strong>av</strong> realopsjoner er de muligheter for fleksibilitet som ligger i konseptene hvis ny informasjon<br />
som <strong>av</strong>klaringer om behov og tilgrensende prosjekter kommer til etter beslutningstidspunktet. Et<br />
konsept som er mer fleksibelt enn et annet vil ofte være å foretrekke, alt annet likt. Det finnes flere<br />
typer fleksibilitet. Nedenfor drøfter vi fleksibilitet i gjennomføringstidspunkt, fleksibilitet i<br />
etterbruksformål, fleksibilitet i tiltaksomfang, fleksibilitet i lokalisering og fleksibilitet i videre<br />
investeringer.<br />
Fleksbilitet i gjennomføringstidspunkt: OL/PL skiller seg fra mange andre tiltak ved at det er en<br />
absolutt tidsfrist for gjennomføringen. Det er således ikke mulig å tilpasse gjennomføringstidspunktet<br />
til når det er mest gunstig samfunnsøkonomisk. Imidlertid er det forskjeller mellom konseptene hvor<br />
langt de har kommet i regulerings- og utviklingsprosessene.<br />
Fleksibilitet i etterbruk: Det kan være vanskelig å fastsette hva som vil være den beste etterbruken<br />
<strong>av</strong> investeringer ni år før etterbruken skal skje. Det er derfor optimalt at det som bygges er fleksibelt,<br />
og kan tilpasses til ulik etterbruk. Dette gjelder både for idrettsanlegg, landsbyer og særlig<br />
mediesenteret. Etter vår oppfatning ligger det slik fleksibilitet i alle konseptene i stor grad. Det er<br />
likevel slik at etterbruksfleksibiliteten er begrenset <strong>av</strong> at det for OL/PL i stor grad handler om<br />
etterbruk <strong>av</strong> anlegg som ikke er flyttbare. Dette kan være en sentral problemstilling særlig for<br />
mediesenteret, som er et svært spesielt bygg. Det kan tenkes at etterbruken <strong>av</strong> dette bygget i stor<br />
grad <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> hvor det plasseres. Slik sett er det optimalt hvis plasseringen <strong>av</strong> mediesenteret ikke<br />
fastlegges før etterbruken er <strong>av</strong>klart.<br />
Fleksibilitet i tiltaksomfang: Det ligger en rekke minstekr<strong>av</strong> fra IOC og deaktuelle internasjonale<br />
idrettsforbundene som setter rammene for et OL/PL. Innenfor disse kr<strong>av</strong>ene er det mulighet for<br />
lokale tilpasninger, og enkelte kr<strong>av</strong> kan også muligens være mer å regne som retningslinjer. Det vil<br />
alltid være rom for økt omfang <strong>av</strong> et OL/PL, men det vil antagelig også være mulig med noe<br />
fleksibilitet i tiltaksomfang i retning <strong>av</strong> l<strong>av</strong>ere omfang. Denne begrensede fleksibiliteten anses å være<br />
lik for alle konsepter.<br />
Fleksibilitet i lokalisering: Det vil ta betydelig tid å bygge de nødvendige idrettsanlegg, landsbyer og<br />
mediesenter. Det er derfor slik at lokaliseringen må være endelig bestemt ikke lenge etter 2015. Men<br />
frem til den tid vil det være mulig å endre lokaliseringen <strong>av</strong> alle enkeltelementer. For de fleste anlegg<br />
er det også utredet alternative plasseringer. Alternativet Norefjell kan sies å gi noe mer fleksibilitet i<br />
lokalisering enn Lillehammer, fordi anleggene på Lillehammer i større grad er på plass allerede i dag.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 93 <strong>av</strong> 127<br />
Det vil således være mulig å endre fra Norefjell til Lillehammer på et noe senere tidspunkt enn det vil<br />
være mulig å endre fra Lillehammer til Norefjell.<br />
Fleksibilitet i videre investeringer: Dette handler i stor grad om videre investeringer i byutvikling. Det<br />
er antatt at byggingen <strong>av</strong> landsbyene og mediesenteret vil kunne skape en lokomotiveffekt, som gjør<br />
at videre transformasjon <strong>av</strong> Groruddalen skyter fart. Det er viktig for Oslo at denne byutviklingen blir<br />
<strong>av</strong> ønsket karakter. Behovene for byutvikling kan være annerledes i 2022 enn de er i dag. Det er<br />
derfor positivt om byutviklingen OL/PL skaper kan danne grunnlag for videre byutvikling i forskjellige<br />
former og retninger, samtidig som utviklingen er bærekraftig.<br />
Her kan det argumenteres for at Breivoll er det beste alternativet, fordi Breivoll ligger i tilknytning til<br />
den allerede transformerte byen, samtidig som Breivoll ligger i inngangen til den utransformerte<br />
Groruddalen. Fra Breivoll kan byutviklingen bevege seg videre til Ulven, Haraldrud, Stubberud eller<br />
Alnabruterminalen. Det ligger betydelig fleksibilitet for videre investeringer også på Økern og<br />
Kjelsrud.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 94 <strong>av</strong> 127<br />
10. Samlet drøfting<br />
Det er utarbeidet seks ulike konseptkombinasjoner som alle gir mulighet for å løse et OL/PL-<br />
arrangement i Oslo i 2022 på en vellykket måte. De seks konseptene er basert på tre alternative<br />
områder for plasseringer <strong>av</strong> deltagerlandsby, medielandsby og mediesenter i Oslo (Breivoll, Kjelsrud<br />
og Økern) kombinert med to aktuelle fjellokasjoner (Lillehammer og Norefjell).<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> <strong>av</strong> de seks konseptene er basert på vurderinger <strong>av</strong> prissatte og ikke<br />
prissatte effekter. Analysens utgangspunkt er at tiltak må være samfunnsøkonomisk lønnsomme, det<br />
vil si hensyntatt både de prissatte og de ikke prissatte effektene, før de realiseres.<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nettokostnad før ikke-prissatte effekter fremkommer ved at samfunnsnytten<br />
som er prissatt er trukket fra de prissatte kostnadene. Alle beløp er korrigert for vridningskostnad<br />
knyttet til skattefinansiering <strong>av</strong> midlene (20 %) og neddiskontert med 4 % til nåverdi i 2015.<br />
Gjennomføringskostnad, offentlige investeringer og inntekter er basert på tall som er kalkulert i<br />
utredningsarbeidet. Summen <strong>av</strong> disse størrelsene gir behov for offentlig finansiering.<br />
MVA-kostnader er trukket ut, siden dette i samfunnsøkonomisk forstand er en overføring og ingen<br />
kostnad. OCOGs kostnad for leie <strong>av</strong> landsbyer og mediesenter er trukket ut, og erstattet med de<br />
reelle nettokostnadene knyttet til bygging og salg <strong>av</strong> disse byggene, og denne nettokostnaden<br />
fremkommer som private investeringer.<br />
I <strong>analyse</strong>n er det justert for alternativkostnader der hvor markedsprisen ikke representerer<br />
alternativkostnad, dette gjelder primært lønnskostnader og frivillighetskostnader. Det er justert for<br />
realprisvekst der dette er aktuelt (lønnskostnader og byggevarekostnader).<br />
Driftskostnaden knyttet til etterbruken <strong>av</strong> de offentlig finansierte investeringene er medtatt, før det<br />
er summert opp en samfunnsøkonomisk nettokostnad før usikre størrelser. Beregningene og<br />
verdiene for de ulike effektene i konseptet med l<strong>av</strong>est kostnader, Lillehammer – Økern, er illustrert i<br />
Figur 10.1.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 95 <strong>av</strong> 127<br />
Figur 10.1 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nettokostnad før usikre størrelser, konsept Lillehammer –<br />
Økern. Milliarder kroner (nåverdi 2012-kroner i 2015)<br />
De usikre størrelsene relaterer seg til etterbrukseffekter der det innenfor prosjektets ramme har<br />
vært krevende å etablere beregninger med et høyt sikkerhetsnivå. Vi har likevel gjort beregninger<br />
basert på det som antas å være konservative forutsetninger. Disse nytteeffektene er knyttet til økt<br />
kapasitet i transportsystemet, folkehelse, idrettsanlegg og næringsliv.<br />
For å håndtere trafikken til og fra arenaer og landsbyer under OL/PL må det investeres i veg- og<br />
kollektivtransportsystemet. Disse investeringene vil være nyttige også etter arrangementet, ikke bare<br />
for Oslos befolkning, men også for hovedstadsregionen som n<strong>av</strong> i det nasjonale person- og<br />
godstransportsystemet. Nytten er i <strong>analyse</strong>n konservativt vurdert tilsvarende kostnaden på 2,4<br />
milliarder kroner.<br />
OL/PL har potensiale til å gi et betydelig løft for folkehelsen dersom et positivt idrettsfokus fra OL-<br />
arrangementet i seg selv utnyttes sammen med spesifikke folkehelsetiltak og tilrettelagt bruk <strong>av</strong> de<br />
nybygde OL/PL-hallene som tilføres samfunnet i etterkant <strong>av</strong> lekene. Avhengig <strong>av</strong> i hvilken grad<br />
arrangementet lykkes i å motivere befolkningen til varig økt fysisk aktivitet, innebærer<br />
helsegevinstene betydelige kostnadsbesparelser for samfunnet og økt livskvalitet for<br />
enkeltmennesket. Et konservativt anslag på den positive folkehelsegevinsten, gitt Helsedirektoratets<br />
retningslinjer, er beregnet til 4,9 milliarder kroner.<br />
I tillegg til gevinsten for folkehelsen gir de OL/PL-spesifikke idrettsanleggene stor verdi for idretten,<br />
ved at flere tusen barn, unge og voksne får et nytt og bedre idrettstilbud og dermed økt velferd. Den
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 96 <strong>av</strong> 127<br />
totale velferdsøkningen er igjen vanskelig å fastslå, men antas som et minimum å tilsvare de samlede<br />
løpende driftskostnadene i de nye offentlig eide anleggene, beregnet til 1,4 milliarder kroner i<br />
nåverdi. Den siste prissatte effekten <strong>av</strong> usikker størrelse er verdien for norsk næringsliv <strong>av</strong> økt<br />
eksponering og turisme, som konservativt vurderes å innebære verdier for 2,8 milliarder kroner.<br />
Forutsetninger og <strong>analyse</strong>r er redegjort for i vedlegget om samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r. Samlet<br />
sett er disse effektene anslått til å ha en samfunnsøkonomisk nytte på omlag 12 milliarder kroner<br />
(neddiskontert).<br />
Figur 10.2 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nettokostnad før usikre størrelser og ikke-prissatte effekter,<br />
konsept Lillehammer – Økern. Milliarder kroner (nåverdi 2012-kroner i 2015)<br />
Konseptet Lillehammer – Økern har den l<strong>av</strong>este prissatte samfunnsøkonomiske nettokostnaden, om<br />
lag 9 milliarder kroner (neddiskontert) eller 3,5 milliarder kroner l<strong>av</strong>ere enn Norefjell – Kjelsrud.<br />
Dette er nettokostnaden før man har hensyntatt ikke prissatte effekter. Dette betyr at dersom de<br />
ikke prissatte effektene <strong>av</strong> samfunnet samlet sett tillegges en verdi som overstiger 9 milliarder kroner<br />
er tiltaket vinter-OL/PL i 2022 samfunnsøkonomisk lønnsomt.<br />
Som det fremgår <strong>av</strong> figuren er det en rekke viktige effekter for samfunnet som ikke er prissatt. Den<br />
viktigste <strong>av</strong> disse vurderes å være den gode opplevelser med idrett, kultur og fellesskap som selve<br />
arrangementet og folkefesten vil gi for hele landet. Vinter-OL/PL på Lillehammer i 1994 var et<br />
fantastisk vellykket arrangement, og mange nordmenn som opplevde arrangementet har gode<br />
minner fra dette. Gode opplevelser skaper velferd, og i Norge har det vist seg at vinteridrett er noe<br />
som skaper betydelig engasjement og entusiasme blant folk flest.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 97 <strong>av</strong> 127<br />
Øvrige ikke prissatte effekter inkluderer region- og byutvikling, løft for topp- og breddeidretten,<br />
styrket frivillighet og arrangørkorps, dialog og integrering, styrket kulturliv, sikkerhet og bedret<br />
beredskap, miljøvennlig samfunnsutvikling, miljøbelastning og naturinngrep, samt begrenset<br />
fremkommelighet i arrangementsperioden. I den vedlagte samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n blir hver<br />
effekt detaljert redegjort for. Analysen oppsummeres i figuren under.<br />
Figur 10.3 Oversikt over samfunnsøkonomisk nettokostnad og ikke prissatte effekter for de<br />
ulike konseptene (nåverdi 2012-kroner i 2015)<br />
Byutvikling vurderes som den nest viktigste ikke prissatte effekten, etter verdien <strong>av</strong> selve<br />
arrangementet og de gode opplevelsene lekene gir, som det fremgår <strong>av</strong> oversikten over. Byutvikling<br />
er viktig både for at Oslo skal bli et enda bedre sted å bo for dem som allerede bor der, men også for<br />
å legge til rette for den betydelige tilflyttingen som vil skje til byen i årene fremover. I Groruddalen vil<br />
byutviklingen kunne medføre en lokomotiveffekt som gjør at store områder i Oslo gjennomgår en<br />
transformasjon fra industri til bolig raskere enn hva som ellers ville vært tilfellet. OL/PL vil også gi en<br />
viktig vekstimpuls og styrking <strong>av</strong> idretten der fjellandsby, alpinanlegg og bob/aking lokaliseres.<br />
Kostnadsforskjellene mellom Oslo-konseptene (Breivoll, Økern og Kjelsrud) relaterer seg primært til<br />
at den prissatte samfunnsøkonomiske nytten fra salg <strong>av</strong> bygningsmassen er høyere på Økern. Det er<br />
også noe høyere kostnader knyttet til tomteklargjøring og infrastruktur på Breivoll enn det er i de to<br />
andre alternativene. Denne forskjellen må vurderes opp mot at en utbygging på Breivoll eller Kjelsrud<br />
forventes å skape større byutviklingseffekt utover salgsverdien.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 98 <strong>av</strong> 127<br />
Alle by-alternativene understøtter ønsket byutvikling, men har ulik grad <strong>av</strong> nyutvikling og<br />
gjennomføringsrisiko. Færre grunneiere i tomteområdet, <strong>av</strong>klart reguleringsforhold og eksisterende<br />
kollektivtrafikkløsning er argumenter som taler for at Økern er alternativet som er sikrest med tanke<br />
på å rekke å være ferdig med utbyggingen i god tid før OL/PL.<br />
Breivoll har sine fortrinn med plan- og reguleringsstatus, en mer definerte områdestruktur - med<br />
grønt drag langs Alnaelva, ny jernbanestasjon og trolig noe l<strong>av</strong>ere risiko sammenholdt mot Kjelsrud.<br />
Kjelsrud har på sin side flere tilgrensende områder og slikt sett et større transformasjonspotensial,<br />
det utvikles grøntdrag og tverrforbindelser, men området er fortsatt i tidlig utviklingsfase uten<br />
mulighet for banetilgang og innebærer krevende relokaliseringselementer. Breivoll kan derfor synes<br />
noe mer egnet enn Kjelsrud, men begge krever fortsatt modning som konsept. I en modningsprosess<br />
bør også løsninger for Økern videreutvikles gitt dette alternativets l<strong>av</strong>ere kostnad og større trygghet<br />
for gjennomførbarhet.<br />
Både Lillehammer og Norefjell er vurdert som alternativer. Nettokostnaden ved Lillehammer-<br />
alternativet er estimert til om lag 700 millioner kroner l<strong>av</strong>ere enn Norefjell. Denne forskjellen er<br />
særlig relatert til høyere offentlige investeringer på Norefjell, i form <strong>av</strong> bidrag til nye anlegg og<br />
infrastruktur, uten at etterbruksverdien <strong>av</strong> dette anses å være særlig mer positiv enn<br />
etterbruksverdien vil være i Lillehammer.<br />
Når det i tillegg til denne kostnadsforskjellen kan argumenteres for at gjennomføringsusikkerheten er<br />
noe større på Norefjell enn i Lillehammer grunnet mer robust samferdselsinfrastruktur med både tog<br />
og relativt sett god veikapasitet og som en følge <strong>av</strong> at Lillehammer er mer «testet ut» gjennom OL i<br />
1994 og senere betydelige idrettsarrangement i området (inkludert ungdoms-OL og world-cup),<br />
fremstår Lillehammer som mer hensiktsmessig enn Norefjell. Dette vil også ivareta de<br />
kompetansemiljøene toppidretten har bygget opp, sikre nødvendig fornyelse og etterbruk for<br />
bob/aking og er i tråd med idrettstingets anbefaling.<br />
En konseptvalgutredning redegjør for konseptuelle valg i tidlig fase. Det er viktig at man i videre<br />
utredningsarbeid i samarbeid med idrett, offentlige myndigheter og private aktører videreutvikler<br />
bærekraftige konsepter som gir mulighet for å vinne fram som søkerby og som tilrettelegge for<br />
samfunnsmessig god etterbruk. Gode etterbruksløsninger for de store og investeringskrevende<br />
OL/PL-funksjonene (mediesenter og landsbyer) vil være særlig viktig.<br />
Samlet sett vil et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 kunne gi vesentlige positive effekter for samfunnet, særlig<br />
hvis man er bevisst på å ta i bruk den transformasjonskraften et arrangement <strong>av</strong> denne størrelse kan<br />
gi, samt vektlegger at investeringenes omfang tilpasses etterbruken. Den primære effekten for
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 99 <strong>av</strong> 127<br />
samfunnet <strong>av</strong> <strong>vinterolympiske</strong> <strong>leker</strong> er selve arrangementet og de gode opplevelser med idrett,<br />
kultur og fellesskap dette vil gi. Gode opplevelser skaper velferd, og i Norge har det vist seg at<br />
vinteridrett er noe som skaper betydelig engasjement og entusiasme blant folk flest. Hvorvidt<br />
arrangementet vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomt vil <strong>av</strong>henge <strong>av</strong> i hvilken grad denne<br />
nytteeffekten står i forhold til kostnadene.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 100 <strong>av</strong> 127<br />
Vedlegg
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 101 <strong>av</strong> 127<br />
Vedlegg A1: Nullalternativet<br />
10.1 Nullalternativet sektorvis<br />
Idrettsanlegg<br />
Hvilke idrettsanlegg vil bli bygget u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> et vinter-OL? Forventet befolkningsutvikling viser en<br />
stor vekst i barne- og ungdomsandelen <strong>av</strong> Oslos innbyggere. Dette reflekteres i vedtatt<br />
skolebehovsplan samt prognosene for barnehageplasser. Innen 2022 er det behov for 8800 nye<br />
barnehageplasser og 17 600 skoleplasser (grunnskole og videregående skole).<br />
En stor del <strong>av</strong> barn og unge er aktive i idrettslag og økningen vil medføre et økt behov for<br />
idrettsanlegg. For langsiktig planlegging og vurdering <strong>av</strong> behov for anlegg for idrett og friluftsliv,<br />
utarbeider Oslo kommune hvert 4. år en plan for idrett og friluftsliv i Oslo (PIFO). Dette er i henhold<br />
til plankr<strong>av</strong> fra Kulturdepartementet som krever at alle kommuner som ønsker tilskudd fra<br />
spillemidlene til anleggsbygging, må lage en plan som gjør rede for behov for anlegg og som<br />
prioriterer tiltak i kommende 4-årsperiode. PIFO 2013 – 2016 foreligger i dag som et forslag fra<br />
byrådet. Denne er ennå ikke offentlig, men det er planlagt at den skal fremmes for bystyret i løpet <strong>av</strong><br />
våren 2013. I det videre har vi lagt utkastet til grunn.<br />
Planen lister opp prosjekter som er spilt inn i offentlig høringsrunde. Prioriteringslisten er imidlertid<br />
ikke koblet opp mot Oslo kommunes økonomiplan. Dette betyr at forslag om idrettsanlegg det er<br />
behov for, ikke automatisk følges opp <strong>av</strong> bevilgninger. Dette henger blant annet sammen med at<br />
idrettsanlegg ikke er en lovpålagt tjeneste, men vil være opp til bystyrets årlige totalvurdering når<br />
årets budsjett behandles. Erfaring tilsier at det årlig gis bevilgninger til idrettsanlegg som ikke er satt<br />
opp i økonomiplanen. I løpet <strong>av</strong> 10 år er det på 2000-tallet bevilget mer enn 3 milliarder kroner til<br />
idrettsanlegg i Oslo (Idrettsetaten ca 2,8 milliarder kroner, idrettsanlegg på skoler ca 200 millioner<br />
kroner), der Holmenkollen nasjonalanlegg har mottatt en vesentlig andel <strong>av</strong> midlene.<br />
Budsjett 2013: Det er få anlegg som er relevante i OL-sammenheng som har noen vedtaksstatus. Tre<br />
enkeltanlegg er gitt bevilgning eller er prioritert på annen måte:<br />
1. Ishall på Frogner stadion, Sonja Henie-hallen, er vedtatt utredet og regulert.<br />
Reguleringssaken forventes behandlet våre 2013. Det er bevilget 2 millioner kroner til
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 102 <strong>av</strong> 127<br />
regulering og forprosjekt. Bymiljøetaten ferdigstiller et forslag til realisering <strong>av</strong> hallen som<br />
OPS-prosjekt i løpet <strong>av</strong> mars 31 .<br />
2. Valle Hovin – tak over eksisterende kunstisbane - har fått en bevilgning på 2 millioner kroner<br />
til prosjektering ved behandlingen <strong>av</strong> budsjett 2013. Hallen er videre under regulering som<br />
del <strong>av</strong> fotballstadion på Valle Hovin, men det er usikkert hvilken løsning som vil bli realisert.<br />
3. Jordal Amfi er vurdert <strong>av</strong> forvalter Bymiljøetaten. Det er meldt inn et rehabiliteringsbehov på<br />
i størrelsesorden 20 millioner kroner til bygningsmessig rehabilitering, samt oppgradering <strong>av</strong><br />
tekniske anlegg. Dette står som prioritert prosjekt i PIFO, men uten at det er fattet bindende<br />
vedtak om finansiering.<br />
Vurderinger:<br />
Sonja Henie-hallen anses som forholdsvis sannsynlig å bli vedtatt bygget som OPS-prosjekt, gitt at<br />
kostnadene ikke øker i stort omfang. Det har vært jobbet lenge fra idretten og fra lokalpolitisk hold<br />
for å realisere hallen. Da kommunal finansiering likevel antas å <strong>av</strong>henge <strong>av</strong> kostnadsbildet, antas<br />
hallen likevel ikke for sikker nok til å bli inkludert i nullalternativ B, men legges til nullalternativ C.<br />
Tak over Valle Hovin har vært utredet i ulike etapper fra 90-tallet. Tiltaket er høyt prioritert fra<br />
idretten, både lokalt og sentralt. Startbevilgningen til forvalteretaten viser at Oslos politikere ser på<br />
prosjektet som svært aktuelt u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> OL. Det anses som det er en rimelig mulighet for at det<br />
blir bygget tak over dagens isbane, men dette er såpass usikkert at tiltaket kun legges til<br />
nullalternativ C.<br />
Jordal Amfis fremtid <strong>av</strong>henger i stor grad <strong>av</strong> valgte alternativer for ishaller i Oslo. Det er et klart<br />
behov for en mer tidsmessig ishall for topp-ishockey i Oslo. Hvis det ikke blir noe OL, må man som et<br />
minimum sørge for at Jordal Amfi er bygningsmessig og teknisk vedlikeholdt. Dette betyr<br />
sannsynligvis at tiltak vil måtte gjennomføres dersom ikke OL-søknaden vinner frem. En slik<br />
oppgradering legges dermed til nullalternativ B.<br />
I PIFO 2013 -2016 er det prioritert;<br />
12 nye flerbrukshaller<br />
31 kunstgressbaner hvor<strong>av</strong> 19 nye, øvrige rehabilitering pga slitasje<br />
6 langrenns-/skiskytteranlegg (Skullerud, Sognsvann, Linderudkollen, Lillomarka Arena,<br />
Huken, Langsetløkka)<br />
2 hoppbakker, rehabilitering (Linderudkollen K50 og K70)<br />
1 alpinanlegg, utvidelse (Jerikobakken)<br />
31 Denne hallen er foreslått som treningshall under OL/PL.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 103 <strong>av</strong> 127<br />
8 kunstisanlegg hvor<strong>av</strong> 2 ishaller (Jordal Amfi rehabilitering og Sonja Henie-hallen på Frogner<br />
som nyanlegg. Bogstad, Voldsløkka og Gressbanen som utendørs bandybaner. Løren,<br />
Stovner og Grorud som nærmiljøanlegg).<br />
I tillegg til mange andre anleggskategorier som garderober/klubbhus, friidrettsanlegg,<br />
skyteanlegg, cricket, rideanlegg, sandvolley, golf, m.fl.<br />
Disse anleggene er i ulike stadier <strong>av</strong> planlegging og regulering og enkelte anlegg har også fått<br />
bevilgninger, men er ikke realisert på grunn <strong>av</strong> plansituasjon eller kostnadsutvikling.<br />
Anleggsinvesteringer bestemmes <strong>av</strong> kommunens prioriteringer og budsjetter, samt tilgangen til<br />
spillemidler. Kommunen er som nevnt ikke pålagt å bygge idrettsanlegg, slik som den er pålagt å<br />
bygge skoler og sykehjem. Investering i idrettsanlegg derfor ses på som noe mer usikkert enn for<br />
eksempel statlige planer om infrastruktur-tiltak.<br />
Det er vanskelig å <strong>av</strong>gjøre hvilke spesifikke idrettsanlegg som vil bli bygget i tidsperioden u<strong>av</strong>hengig<br />
<strong>av</strong> OL. Spillemidler dekker vanligvis 20-25 % <strong>av</strong> kostnadene for en spesifikk anleggsinvestering, den<br />
resterende finansieringen dekkes i hovedsak <strong>av</strong> kommunen og må være på plass før det kan søkes<br />
om spillemidler.<br />
Gitt kommunenes overordnede planer for utvikling <strong>av</strong> haller legges det i utgangspunktet til grunn at<br />
idrettshallene forutsettes bygget og driftet <strong>av</strong> kommunen (eller tilsvarende OPS-løsning) og at drift<br />
etter OL brukes til ordinære idrettsformål og finansieres over ordinære budsjetter. Slik sett ligger<br />
drift i ”nullalternativet”. I den politiske behandlingen tas det stilling til om kommunen er villig til å<br />
påta seg ansvaret og eventuelle forbehold.<br />
For private idrettsanlegg er det krevende å identifisere med rimelig sikkerhet hvilke tiltak som vil bli<br />
iverksatt innen 2022. Ingen <strong>av</strong> de private anleggene har større besluttede tiltak som er ferdig<br />
finansiert og godkjent <strong>av</strong> offentlige reguleringsmyndigheter.<br />
Byutvikling<br />
Nullalternativet for byutvikling i de tre ulike stedskonseptene i Oslo <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> hvor langt<br />
kommunen er kommet i planlegging og tilrettelegging for utbygging <strong>av</strong> områdene. Det har vært<br />
dialog med Plan- og bygningsetaten for å sikre forståelse <strong>av</strong> ønsket og forventet utvikling <strong>av</strong> Oslo,<br />
med vekt på berørte områder i Oslo øst (Notat PBE 19.02.2013, basert på foreliggende alternativ på<br />
dette tidspunktet). PBE har bidratt med vurderinger med utgangspunkt i generelle forventede<br />
utviklingstrekk basert på Kommuneplan 2008, revidert Oslopakke 3, område<strong>av</strong>grensede planer samt<br />
pågående arbeid med byutviklingsstrategi i Kommuneplan 2013. Oslo2022 er ansvarlige for de
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 104 <strong>av</strong> 127<br />
vurderingene som gjøres samlet og har også innhentet vurderinger fra andre offentlige og private<br />
aktører.<br />
I Økern-alternativet er det lagt til opp til bygging <strong>av</strong> deltagerlandsby, medielandsby og mediesenter<br />
på Økern. Deltagerlandsbyen planlegges lagt til et område som kommunen eier og som er regulert til<br />
boligbygging. I dag har Økern Torghall lokaler på tomten, og feste<strong>av</strong>talen går ut i 2021. Økern<br />
Torghall har nye lokaler ved Gardermoen. EBY har gjort oppmerksom på at det er muligheter for at<br />
feste<strong>av</strong>talen kan opphøre tidligere og at boligbygging kan starte slik at det vil ferdigstilles før 2022.<br />
Disse planene vurderes som svært konkrete, gitt at 1) kommunen eier tomten, 2) den er planlagt til<br />
boligutbygging, og 3) man har et <strong>av</strong>klart forhold til dagens leietager.<br />
PBE vurderer at OL/PL ikke vil medføre verken mer eller raskere boligbygging enn man ville fått<br />
uansett, men at den planlagte utbygging <strong>av</strong> et sammenhengende grøntdrag for Økern-konseptet kan<br />
medføre en ekstra kvalitet for området. PBE har også uttrykt bekymring for at utbyggingen som er<br />
planlagt for OL/PL ikke nødvendigvis er den optimale utbyggingen for området, og at OL/PL således<br />
til en viss grad kan risikere å fortrenge optimal utbygging og potensielt kan medføre en redusert<br />
utbyggingshastighet. I siste versjon <strong>av</strong> utbyggingsplanen er denne bekymringen håndtert.<br />
Eiendomsutviklingskompetanse, næringsmeglere og eiendomsbesittere i området som<br />
utredningsprosjektet har vært i kontakt med bestrider til dels PBEs beskrivelse <strong>av</strong> utviklingen på<br />
Økern. Selv om det er klart at det skjer byutvikling på Økern nå og frem til 2022, er det ikke slik at<br />
denne utviklingen går <strong>av</strong> seg selv og er uten hindringer. For eksempel opplever eiendomsbesittere<br />
som utredningsprosjektet har vært i kontakt med at de ikke finner det kommersielt forsvarlig å<br />
utvikle sine eiendommer på det nåværende tidspunkt. Vinterolympiske <strong>leker</strong> kan bidra til at<br />
investeringsbeslutningen blir utløst.<br />
Tomten der deltagerlandsbyen planlegges er for øvrig bortfestet frem til 2021, så det er ikke opplagt<br />
at det vil skje betydelig byutvikling på denne tomten tidligere enn det vil skje ved en OL-utbygging.<br />
Både på Breivoll og Kjelsrud mener PBE at utviklingen <strong>av</strong> disse områdene også vil skje uten OL, men<br />
at det vil bli skjøvet en del ut i tid og at utbyggingen vil bli mindre optimal enn den kunne blitt<br />
gjennom en OL-utbygging. Dette er fordi OL krever en mer helhetlig planlegging og bygging, og fordi<br />
OL vil kunne medføre forbedret infrastruktur. Det er imidlertid lite sannsynlig at det vil være<br />
kommersielt bærekraftig å utvikle arealene uten at nødvendig infrastruktur kommer på plass og ved<br />
å basere seg på en gradvis utvikling i tråd med prisutviklingen over år gitt det l<strong>av</strong>e forventede salgs-<br />
/leienivået selv etter infrastrukturtiltak.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 105 <strong>av</strong> 127<br />
Breivoll vurderes <strong>av</strong> PBE å være et fremtidig byutviklingsområde i overgangen mellom Hovinbyen og<br />
Groruddalens dalbunn. Det foreligger planarbeid for området i form <strong>av</strong> Planprogram for Breivoll-<br />
/Alnabruområdet (fastsatt 15.10.2010) og den pågående Prinsipplanen for det offentlige rom på<br />
Breivoll (høring nyåret 2013). Kommuneplan 2008 angir Breivoll som nytt knutepunkt med blandet<br />
arealbruk rundt ny jernbanestasjon. Alle planer betinger banebetjening <strong>av</strong> området før utvikling.<br />
Også i det pågående arbeid med KP2013 anses Breivoll som et viktig byutviklingsområde som ønskes<br />
utviklet. Et strategisk viktig regionalt knutepunkt utvikles ved kombinasjonen <strong>av</strong> metro- og<br />
jernbanestasjon. Breivoll er <strong>av</strong> PBE planlagt utviklet bymessig, med høy tetthet, funksjonell variasjon<br />
og et finmasket gate- og byromsnett.<br />
I Kommuneplan 2008 er Kjelsrud markert som ”Transformasjonsområder i Groruddalen: Blandet<br />
arealbruk mot slutten <strong>av</strong> planperioden”. Arealstrategien går mot 2025. Med utgangspunkt i etatens<br />
kjennskap til grunneierinteresser, pågående planarbeid og arbeidet med KP2013, er PBEs<br />
overordnede vurdering at Kjelsrud kan få en forsiktig utvikling <strong>av</strong> boliger og næringsareal frem mot<br />
2022. Dette vil være en beskjeden utvikling som på langt nær realiserer områdets arealpotensial. En<br />
større transformasjon betinger T-bane (Økern-Breivoll-Furuset). Det er lite sannsynlig at dette vil skje<br />
frem mot 2022. T-bane-investeringen er ikke en del <strong>av</strong> Oslopakke 3 og vil følgelig prioriteres etter<br />
tiltakene i denne. Det pågår nå et arbeid med en Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på<br />
Kjelsrud, men denne er i en for tidlig fase til at man kan fastslå innholds-forskjeller mellom OL-<br />
konsept og utvikling ellers. OL-konseptet for Kjelsrud, slik det foreligger, vil sannsynligvis i det store<br />
og hele medføre den samme type byutvikling på Kjelsrud, som uten OL, dog med de fordeler som<br />
følger <strong>av</strong> helhetlig og samlet utvikling.<br />
PBE vurderer at OL på Kjelsrud vil bety en sterk fremskynding <strong>av</strong> utviklingen på Kjelsrud, antagelig<br />
med minst 10-20 år. De understreker at dette ikke nødvendigvis er positivt. PBE anser det som<br />
uønsket hvis det ikke medfører en sikring og gjennomføring <strong>av</strong> banetilknytning innen OL.<br />
Fordi PBE anslår at utbyggingen <strong>av</strong> både Breivoll og Kjelsrud først vil komme etter 2022, antas dette å<br />
være såpass langt ut i tid at denne utviklingen legges til nullalternativ C. På Kjelsrud har NHP<br />
konkrete planer u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> OL. De ønsker å bygge 700 leiligheter så fort som mulig. PBE er gjort<br />
kjent med dette.<br />
Statlig samferdselsinfrastruktur<br />
For statlig samferdselsinfrastruktur (jernbane og riksvegnettet) vil Nasjonal transportplan (NTP)<br />
2014-23 og de årlige budsjettvedtakene (Prop. 1S - utgiftskapittel 1320 og 1350) være styrende.<br />
Transportetatenes forslag til NTP 2014-23 ble lagt frem i februar 2012, og regjeringen vil legge frem
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 106 <strong>av</strong> 127<br />
sitt forslag til stortingsbehandling våren 2013. I forslaget til Nasjonal transportplan er prosjektene<br />
delt inn i første 4-årsperiode og påfølgende 6-årsperiode, i tråd med retningslinjene fra<br />
departementet. Som hovedregel er kr<strong>av</strong>et til at et prosjekt tas inn i første 4-års periode at KVU og<br />
KS1 er gjennomført (gjelder prosjekter over 750 millioner kroner). Transportetatene står friere til å<br />
anbefale og prioritere prosjekter i den påfølgende 6-årsperioden.<br />
Nullalternativ A består i all hovedsak <strong>av</strong> tiltak som allerede har anleggsdrift (bundne prosjekter) eller<br />
hvor oppstartsbevilgning for 2013 er foreslått i Prop 1S (2012-13) og vedtatt <strong>av</strong> Stortinget høsten<br />
2012. Dette gjelder E18 Bjørvika, E18 Sydh<strong>av</strong>na, Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen og Rv 7 Sokna –<br />
Ørgenvika (SVV).<br />
For fremtidige tiltak er transportetatene bedt om å prioritere tiltak innenfor tre ulike rammenivåer;<br />
planteknisk ramme basert på uendret bevilgning, 20 % ekstra ramme og 45 % ekstra ramme. Disse<br />
signalene om utvidelse <strong>av</strong> planteknisk ramme følger siste års praksis i tillegg til kraftig politisk<br />
prioritet på infrastrukturtiltak. Dette tilsier at tiltak som ligger inne i planteknisk ramme i første 4-<br />
årsperiode anses som svært sikre innen 2022. Disse legges dermed til nullalternativ B. Dette gjelder<br />
blant annet E16 Sandvika-Wøyen. I tillegg inkluderes tiltak som er prioritert i første 4-års periode i en<br />
<strong>av</strong> de utvidede rammene (+20 % eller +45 %) i nullalternativ B, da disse antas å ha svært høy politisk<br />
prioritet.<br />
I nullalternativ C inkluderes tiltak som er prioritert i påfølgende 6-års periode (2018-2023), enten i<br />
planteknisk, +20 % eller +40 % ramme. Dette gjelder blant annet E16 Skaret – Hønefoss og E18<br />
Lysaker – Sandvika.<br />
Fylkes-/kommunalveger og kollektivtransport<br />
Når det gjelder nye investeringer i fylkes-/kommunalveger og infrastruktur for T-bane/trikk vil dette<br />
<strong>av</strong>henge <strong>av</strong> styringsgruppen for Oslopakke 3s forslag til 4-årige handlingsprogrammer for Oslopakke<br />
3 som rulleres årlig, og lokale budsjettvedtak i Oslo bystyre og fylkestinget i Akershus. Oslopakke 3<br />
finansierer et bredt spekter <strong>av</strong> tiltak for bedre transporttilbud i Oslo og Akershus. Jernbanetiltak<br />
fullfinansieres <strong>av</strong> staten. Øvrige investeringer i Oslopakke 3, samt noe drift <strong>av</strong> kollektivtrafikk<br />
finansieres i stor grad <strong>av</strong> bompenger. I tillegg brukes statlige midler til riksvegnettet i Oslo og<br />
Akserhus. Rammene for Oslopakke 3 er i så måte også påvirket <strong>av</strong> Nasjonal Transportplan og<br />
Stortingets budsjettbevilgninger. Handlingsprogram for 2013-16 ble lagt frem våren 2012 og vedtatt<br />
lokalt sommeren 2012. Ruters H2013 – handlingsprogram med økonomiplan 2013-16 er også et<br />
sentralt dokument.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 107 <strong>av</strong> 127<br />
I nullalternativ A inkluderes pågående prosjekter og tiltak med oppstartsbevilgning i Oslo kommunes<br />
budsjettvedtak for 2013. Dette gjelder ferdigstillelse <strong>av</strong> Kolsåsbanen.<br />
Med tilsvarende prinsipp som for statlig infrastruktur legges det for nullalternativ B til grunn tiltak<br />
som er prioritert i Oslopakke 3 handlingsprogram 2013-2016 eller i Ruters H2013 (handlingsprogram<br />
med økonomiplan 2013-2016). Dette gjelder Lørenbanen og automatisering <strong>av</strong> t-banetunnel.<br />
Fornyelse/nødvendig vedlikehold for å opprettholde dagens kapasitet for tunnelen kategoriseres<br />
som nullalternativ A.<br />
I nullalternativ C inkluderes øvrige tiltak prioritert i revidert <strong>av</strong>tale om Oslopakke 3 i perioden 2017-<br />
2023 med teknisk mulig ferdigstillelse innen 2022. Dette gjelder Fornebubanen og oppgradering <strong>av</strong><br />
Majorstua stasjon.<br />
Teknologi<br />
Nullalternativet innen teknologiområdet er i all hovedsak knyttet til infrastruktur for IKT/fiber og<br />
strømforsyning.<br />
I følge Telenor planlegges ny fiberkabel mellom Oslo og Bergen. Det er ikke endelig <strong>av</strong>gjort hvor<br />
denne skal gå, men det er svært sannsynlig at traseen legges i Krøderen. Hvis det blir OL-anlegg på<br />
Norefjell kan dette også innvirke på trasevalget, men uten at investeringskostnad påvirkes vesentlig.<br />
Det forventes ingen større forskjell for Telenor i hvilket dalføre denne linjen legges. Selve<br />
investeringen vurderes som kommersielt lønnsom. Det planlegges også en oppgradering <strong>av</strong><br />
fiberkapasitet mellom Lillehammer og Oslo, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> OL. Begge disse oppgraderingene er<br />
estimert å skje før 2022, og legges således til nullalternativ B.<br />
Den utbyggingen <strong>av</strong> det regionale strømnettet som kreves for OL ligger også inne i nullalternativet.<br />
På Norefjell er det per dags dato nok ledig kapasitet, mens det på Lillehammer planlegges<br />
oppgradering <strong>av</strong> nødvendig kapasitet. Dette legges til nullalternativ B.<br />
Sponsorinntekter<br />
IOC har definert hele 8 år som periode for markedsopplegget, dvs. fra og med 2017 til og med 2024.<br />
Oslo2022 har estimert en samlet markedsinntekt fra norske aktører på disse årene totalt på ca 1 300<br />
millioner kroner, fordelt på sponsing med 1 000 millioner kroner og andre markedsinntekter med 320<br />
millioner kroner (2012-verdi). Innbetalingene vil fordele seg ujevnt i perioden, med de høyeste beløp i<br />
kjerneperioden 2020-2022.<br />
Vi må anta at sponsingen til 2022 dels vil være omdisponering <strong>av</strong> andre sponsormidler og dels være nye<br />
penger som kommer inn i sponsormarkedet. Det er totalt ca 4 milliarder kroner i sponsorinntekter i 2012,
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 108 <strong>av</strong> 127<br />
<strong>av</strong> dette utgjør idrett ca 35 prosent. NIFs ordinære inntekt som pr 2011 var ca 45 millioner kroner pr år<br />
inngår som en del <strong>av</strong> dette og utgjør dermed ca 250 MNOK i perioden. Hvis "merinntekten" knyttet til<br />
2022 er 1 320 millioner kroner minus 365 millioner kroner, altså i underkant <strong>av</strong> 1 milliard kroner, må det<br />
ses i forhold til et totalmarked for sponsing på 4 milliarder kroner x 8 år (ca 32 milliarder kroner), eller i<br />
forhold til idrettssponsing i 8 år (ca 11 milliarder kroner).<br />
Arbeidsmarkedet<br />
For arbeidsmarkedet forutsettes det en fremskrivning <strong>av</strong> dagens situasjon. I <strong>analyse</strong>ne er<br />
utgangspunktet at nasjonal arbeidskraft har full alternativ anvendelse. Det forventes en tilnærmet<br />
full nasjonal sysselsetting, med ledig kapasitet internasjonalt. Det forutsettes videre at det finnes en<br />
rekke personer på arbeidsmarkedstiltak/trygdeordninger som kan ha nytte <strong>av</strong> aktiverings-<br />
/integreringstiltak utover dagens nivå.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 109 <strong>av</strong> 127<br />
Oppsummering<br />
Tabell A1: Prinsipper for ”nullalternativ B og C” i ulike sektorer. (Prinsippet for det benyttede<br />
nullalternativ A er at bevilgning foreligger i henhold til Finansdepartementets veileder).<br />
Offentlige<br />
idrettsanlegg<br />
Prinsipp for nullalternativ B Prinsipp for<br />
nullalternativ C<br />
Kommunens prioriteringer<br />
2013-2016.<br />
Fylkesvis fordeling <strong>av</strong><br />
spillemidler<br />
Private idrettsanlegg Planlagte tiltak med<br />
forventet finansiering<br />
Byutvikling Utrednings- og<br />
reguleringsgrunnlag fra PBE,<br />
private aktørers<br />
investeringsbeslutninger<br />
Kommunens<br />
prioriteringer. Fylkesvis<br />
fordeling <strong>av</strong> spillemidler.<br />
Prioriterte planer uten<br />
eksisterende finansiering<br />
Utrednings- og<br />
regulerings-grunnlag fra<br />
PBE<br />
Kommuneplan,<br />
byutviklingsstrategi,<br />
Oslopakke 3, private<br />
aktørers reguleringssøknader/forhåndskonferanser<br />
Jernbaneprosjekter NTP 2014-2017 NTP 2018-2023<br />
Vegtiltak<br />
Kollektivløsninger<br />
NTP 2014-2017<br />
Oslopakke 3 2013-2016<br />
Ruters planer for<br />
igangsettelse før 2015<br />
Oslopakke 3 2013-2016<br />
Teknologi Planlagte tiltak for<br />
infrastrukturutvikling for<br />
fiber/kraft der investeringsbeslutning<br />
er nært<br />
forestående.<br />
Sponsormidler Fremskrivning <strong>av</strong> dagens<br />
sponsornivå<br />
Arbeidsmarkedet Fremskrivning <strong>av</strong> dagens<br />
situasjon – arbeidskraften<br />
har alternativ anvendelse<br />
NTP 2018-2023<br />
Ruters planer for<br />
igangsettelse etter 2015<br />
Planlagte tiltak for<br />
infrastruktur-utvikling<br />
fiber/kraft<br />
Fremskrivning <strong>av</strong> dagens<br />
sponsornivå<br />
Fremskrivning <strong>av</strong> dagens<br />
situasjon –<br />
arbeidskraften har<br />
alternativ anvendelse
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 110 <strong>av</strong> 127<br />
Tabell A2. Konkrete inkluderinger for hvert sektorområde i de ulike nullalternativene<br />
Offentlige<br />
idrettsanlegg<br />
Nullalternativ A Nullalternativ B Nullalternativ C<br />
Utredningstiltak<br />
Fremskriving <strong>av</strong> fylkesvise nivåer på<br />
totale investeringer i idrettsanlegg.<br />
Jordal Amfi rehabilitering/<br />
oppgradering <strong>av</strong> tekniske anlegg.<br />
- Ishall på Frogner<br />
stadion, Sonja<br />
Henie-hallen.<br />
- Valle Hovin – tak<br />
over eksisterende<br />
kunstisbane.<br />
Hallen er videre<br />
under regulering<br />
som del <strong>av</strong><br />
fotballstadion på<br />
Valle Hovin.<br />
- 12 nye<br />
flerbrukshaller<br />
- 31<br />
kunstgressbaner<br />
hvor<strong>av</strong> 19 nye ,<br />
øvrige<br />
rehabilitering pga<br />
slitasje<br />
- 6 langrenns-<br />
/skiskytteranlegg<br />
(Skullerud,<br />
Sognsvann,<br />
Linderudkollen,<br />
Lillomarka<br />
Arena, Huken,<br />
Langsetløkka)<br />
- 2 hoppbakker,<br />
rehabilitering<br />
(Linderudkollen<br />
K50 og K70)<br />
- 1 alpinanlegg,<br />
utvidelse<br />
(Jerikobakken)<br />
- 8 kunstisanlegg<br />
hvor<strong>av</strong> 2<br />
ishaller(Jordal<br />
Amfi<br />
rehabilitering og<br />
Sonja Heniehallen<br />
på Frogner<br />
som nyanlegg.<br />
Bogstad,<br />
Voldsløkka og<br />
Gressbanen som<br />
utendørs<br />
bandybaner.<br />
Løren, Stovner<br />
og Grorud som<br />
nærmiljøanlegg).<br />
- I tillegg til mange<br />
andre<br />
anleggskategorier
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 111 <strong>av</strong> 127<br />
Private<br />
idrettsanlegg<br />
Byutvikling<br />
Jernbaneprosjekter<br />
Vegtiltak<br />
Kollektivløsninger Tbane<br />
Ruters<br />
prosjekter<br />
(Oslopakke 3)<br />
Teknologi<br />
Vedlikehold eksisterende<br />
løsninger<br />
Dobbeltspor Langset – Kleverud<br />
E18 Bjørvika<br />
E18 Sydh<strong>av</strong>na<br />
Rv150 Ulven-Sinsen<br />
Rv 7 Sokna-Ørgenvika<br />
E6 Minnesund-Skaberud<br />
Fv 33 Skreifjell<br />
Kolsåsbanen<br />
O3 – store kollektivtiltak<br />
- Lambertseterbanen<br />
- Ensjø stasjon<br />
- Østensjøbanen<br />
Lørenbanen<br />
Fornebu – bussfremkommelighet<br />
Fornyelse <strong>av</strong> signalanlegg<br />
Vedlikehold<br />
Større utbygging på Økern, uten nye<br />
tiltak for sammenhengende grøntdrag<br />
Enkeltstående utbyggingsprosjekter<br />
på Breivoll og Kjelsrud<br />
Kapasitet og gods –<br />
Dovrebanen/Gjøvikbanen<br />
E16 Sandvika-Wøyen<br />
E18 Filipstad<br />
Røatunnel<br />
Rv 4 Lyngna sør<br />
Fv 33 Feiring<br />
Rv 4 Gran – Jaren<br />
E6 Flyplassvegen Gardermoen<br />
O3 - store kollektivtiltak:<br />
- etterslep/oppgradering<br />
infrastruktur trikk<br />
- Delvis automatisert<br />
signalanlegg<br />
- Holmenkollbanen<br />
(stasjonsoppgraderinger)<br />
Nødvendig regional kraft- og<br />
fiberutbygging<br />
som<br />
garderober/klubb<br />
hus,<br />
friidrettsanlegg,<br />
skyteanlegg,<br />
cricket,<br />
rideanlegg,<br />
sandvolley, golf,<br />
m.fl.<br />
Ny varmestue i<br />
Wyller<br />
Full utbygging på<br />
Økern<br />
Fragmentert utvikling<br />
på Breivoll<br />
Fragmentert<br />
utbygging på Kjelsrud<br />
Robusthet i Oslo-<br />
området<br />
Eidsvoll – Hamar<br />
(Kleverud – Sørli)<br />
E6 Manglerudtunnel<br />
E18 Vestkorridoren<br />
Bussterminal Oslo S<br />
E16 Skaret –<br />
Hønefoss)<br />
E18 Lysaker –<br />
Sandvika<br />
E6 Kolomoen –<br />
Brumunddal<br />
Rv 4 Hagantunnelen<br />
E6 Ringebu – Frya<br />
Fornebubanen<br />
Majorstua stasjon<br />
Lokal kraftutbygging<br />
Wyller<br />
Sponsormidler NIFs «OL-midler» Fremskrivning <strong>av</strong> dagens sponsornivå Fremskrivning <strong>av</strong><br />
dagens sponsornivå<br />
Arbeidsmarkedet Tilnærmet full nasjonal<br />
sysselsetting, ledig kapasitet<br />
internasjonalt<br />
Tilnærmet full nasjonal sysselsetting,<br />
ledig kapasitet internasjonalt<br />
Tilnærmet full<br />
nasjonal<br />
sysselsetting, ledig
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 112 <strong>av</strong> 127<br />
kapasitet<br />
internasjonalt
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 113 <strong>av</strong> 127<br />
Vedlegg A2: Følsomhets<strong>analyse</strong> for bruk <strong>av</strong><br />
nullalternativet<br />
I det følgende gjøres en beregning <strong>av</strong> samfunnsøkonomisk nettonytte på grunnlag <strong>av</strong> et utvidet<br />
nullalternativ, nullalternativ B, som er beskrevet i kapittel 2 og vedlegg A1. Oppsummert vil en bruk<br />
<strong>av</strong> nullalternativ B i stedet for nullalternativ A gi en økt samfunnsøkonomisk nettokostnad på 2,0 eller<br />
2,7 milliarder kroner, <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> konseptene, i tillegg til redusert omfang <strong>av</strong> den ikke-prissatte<br />
byutviklingseffekten som er tillagt Økern-konseptene. Effektene er oppsummert i tabell A3. Under<br />
følger en drøfting <strong>av</strong> punktene hvor det er lagt inn ulike antagelser for nullalternativ A og B og det<br />
redegjøres for hvordan dette påvirker den samlede samfunnsøkonomiske nettonytten.<br />
Idrettsanlegg: I nullalternativ B legges det til grunn at nåværende fylkesvise nivå på investeringer i<br />
idrettsanlegg opprettholdes, inkludert en oppgradering/rehabilitering <strong>av</strong> eksisterende isanlegg på<br />
Jordal Amfi. OL/PL-utbyggingen er u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> planene for gamle Jordal Amfi, og derfor anses ikke<br />
dette å påvirke samfunnsøkonomisk nettokostnad <strong>av</strong> arrangementet som sådan.<br />
Når nullalternativet inneholdergitte midler til investeringer i idrettsanlegg vil derimot kunne endre<br />
resultatene i den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n både på kostnads- og nyttesiden. De OL/PL-<br />
spesifikke kostnadene vil reduseres, fordi deler <strong>av</strong> kostnadene til anleggsutbyggingen også ville<br />
kommet i nullalternativet. På den andre siden vil også den OL/PL-spesifikke nytteeffekten <strong>av</strong><br />
idrettsanleggene reduseres, fordi deler <strong>av</strong> nytten da også også ville ha kommet uansett.<br />
Idrettsanleggene som bygges til OL/PL er beregnet med samfunnsøkonomisk nytte gjennom tre<br />
elementer:<br />
- Folkehelse: Idrettsanleggene i kombinasjon med spesifikke folkehelsetiltak og OL-motivasjon<br />
vil bidra til å løfte nye grupper <strong>av</strong> befolkningen til varig økt aktivitet.<br />
- Nytte for idretten selv: For idretten er nytten <strong>av</strong> de tilførte idrettsanleggene kun beregnet for<br />
de offentlig eide anleggene, da idretten i de private anleggene forventes å måtte betale for<br />
seg med en kostnad som tilsvarer nytteeffekten. Nytten for idretten ved å bruke offentlig<br />
eide anlegg er konservativt satt til å balansere med nåverdien <strong>av</strong> framtidige driftsutgifter. Det<br />
samme vil også antas i nullalternativet, slik at dette elementet ikke vil påvirkes <strong>av</strong> et utvidet<br />
nullalternativ.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 114 <strong>av</strong> 127<br />
- Turisme: Alpinanleggene antas å bidra til økt turisme fordi de blir profilert gjennom lekene.<br />
Denne nytteeffekten ville ha vært null uten OL/PL, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilke idrettsanlegg som ville<br />
ha blitt bygget.<br />
Når nullalternativet utvides er det derfor de tilførte kostnadene til anleggsutbygging og nytten<br />
gjennom folkehelseeffekten som vil påvirke den samfunnsøkonomiske nettokostnaden <strong>av</strong> OL/PL. Det<br />
er tidligere antatt at de nye idrettshallene i Oslo og Akershus vil bli fullt utnyttet i etterbruken og<br />
dermed skape en sterk folkehelsegevinst, mens alpintanleggene i Lillehammer og Norefjell samt bob-<br />
og akebanen i Lillehammer vil tilføre en noe mindre folkehelsegevinst. I det følgende drøftes effekten<br />
<strong>av</strong> sammenligning mot det utvidede nullalternativet for idrettsanlegg fylkesvis.<br />
OL/PL tilfører anlegg i Oslo for 2,5 milliarder kroner. Disse anleggene, i kombinasjon med den OL-<br />
spesifikke treningsmotivasjonen som forventes å stimuleres i forbindelse med lekene, er beregnet å<br />
gi en folkehelsenytte på 4,5 mrd (faktor 1,8). I nullalternativet antas det at det vil bli bygget anlegg<br />
for 1,2 milliarder kroner. 32 Disse anleggene vil kunne gi noe mer nytte per krone fordi de i større grad<br />
ville blitt bygget der de trengs og slik de trengs mest. På den andre siden er det ikke sikkert at slike<br />
anlegg i like stor grad vil rekruttere og løfte nye grupper <strong>av</strong> befolkningen til fysisk aktivitet uten den<br />
OL-spesifikke motivasjonseffekten og folkehelsetiltakene. Som en skjønnsmessig tilnæring antar vi at<br />
disse to effektene balanserer, slik at nytten per krone er den samme for OL/PL-anleggene som for<br />
anleggene i nullalternativet (faktor 1,8). Folkehelsegevinsten i nullalternativet blir da 2,2 milliarder.<br />
Den OL/PL-spesifikke kostnaden til idrettsanlegg i Oslo må derfor reduseres med 1,3 milliarder (2,5<br />
minus 1,2), mens den OL/PL-spesifikke nytten <strong>av</strong> folkehelse må reduseres med 2,3 milliarder (4,5<br />
minus 2,2). I sum blir den OL/PL-spesfikke samfunnsøkonoiske nettonytten redusert med 1 milliard<br />
for idrettsanlegg i Oslo som i utgangspunktet ville kommet uansett.<br />
I Akershus fylke vil OL/PL kun bygge en hall, hockeyhallen i Lørenskog. Når det gjelder utbygging <strong>av</strong><br />
hockeyhallen i Lørenskog foreligger det i utgangspunktet relativt konkrete planer for en slik hall, samt<br />
at etterbruken <strong>av</strong> denne synes sikret. Investeringskostnaden vil heller ikke utelukke andre<br />
anleggsinvesteringer i samme periode i Akershus fylke. Derfor antas det at eventuelle idrettsanlegg<br />
denne hallen eventuelt vil fortrenge (<strong>av</strong> anleggsmidler i Akershus) ikke ville hatt vesentlig høyere<br />
nytte per krone og at de totale anleggsinvesteringene i fylket ikke blir vesentlig høyere som følge <strong>av</strong><br />
32 I løpet <strong>av</strong> ti år på 2000-tallet ble det bygget idrettsanlegg i Oslo for totalt 3 milliarder kroner, inkludert<br />
Holmenkollutbyggingen som kostet 1,8 milliarder kroner. I en normal tiårsperiode antas det at det ville blitt<br />
bygget idrettsanlegg for 1,5 milliarder kroner, som tilsvarer 1,2 milliarder kroner i en åtteårs periode mellom<br />
2015 og 2022.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 115 <strong>av</strong> 127<br />
OL/PL. Den samfunnsøkonomiske nettokostnaden <strong>av</strong> OL/PL blir dermed ikke påvirket for denne<br />
hallen <strong>av</strong> det utvidede nullalternativet.<br />
I Lillehammer/Gudbrandsdalen vil OL/PL tilføre regionen anlegg til en verdi <strong>av</strong> 300 millioner. Av disse<br />
er det kun utbyggingen i Hafjell som medfører til en prissatt samfunnsnytte i den<br />
samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n, på 60 millioner kroner gjennom økt folkehelse. Anleggsutbyggingen i<br />
Kvitfjell og Hunderfossen er ikke tillagt noen samfunnsøkonomisk nytte, fordi etterbruksnytten <strong>av</strong><br />
disse investeringene er uklar. De 300 millionene i anlegsinvesteringer i Lillehammer/Gudbrandsdalen<br />
kan rimeligvis antas å fortrenge 300 millionener i andre anleggsinvesteringer i regionen, fordi de<br />
totale midlene til idrettsanlegg i Oppland fylke i en 8 års periode (som 2015-2022) er beregnet å<br />
overstige 300 millioner kroner. Vi antar at disse 300 millionene i nullalternativet ville ha blitt brukt til<br />
idrettsanlegg som ville gitt den samme folkehelsegevinsten per kroner som midlene i nullalternativet<br />
i Oslo, altså en folkehelsegevinst på 540 millioner. I Lillehammer alternativet medfører dermed OL/PL<br />
en økt samfunnsøkonomisk nettokostnad til anleggsutbygging på 480 millioner kroner (540 millioner<br />
minus 60 millioner).<br />
I Norefjell er det beregnet å investere 700 millioner kroner i idrettsanlegg. Disse kostnadene gjelder<br />
kun for alpinanlegget, da bob- og akebanen kun bygges til midlertidig bruk. Alpinutbyggingen i<br />
Norefjell er beregnet å medføre til en folkehelsegevinst på 60 millioner kroner. I nullalternativet<br />
antas det at det bygges idrettsanlegg for minst 700 millioner kroner i Buskerud, som ikke blir bygget<br />
på grunn <strong>av</strong> OL/PL. 33 Anleggene i nullalternativet antas å bli bygget slik at de gir tilsvarende<br />
folkehelsegevinst per investerte krone som anleggene i nullalternativet i Oslo og Lillehammer. Dette<br />
tilsvarer 1,3 milliarder kroner i folkehelsegevinst i nullalternativet. I Norefjell alternativet medfører<br />
dermed OL/PL en økt samfunnsøkonomisk nettokostnad til anleggsutbygging på 1,2 milliarder kroner<br />
(1,3 milliarder minus 60 millioner).<br />
Byutvikling: I nullalternativ B legges det til grunn en større utbygging på Økern, men uten tilsvarende<br />
oppgraderinger <strong>av</strong> park- og friluftsdraget mellom Økern og Bjerke, samt enkeltstående<br />
utbyggingsprosjekter på Breivoll og Kjelsrud.<br />
Økt utbygging på Økern, gitt at det ikke blir OL/PL i 2022, vil bety at den OL/PL-spesifikke<br />
utbyggingen erstatter denne utbyggingen i stedet for å erstatte mindre verdifulle industriområder<br />
33 Dette kan være noe overdrevet, da dette medfører tilnærmet null andre investeringer i idrettsanlegg i<br />
Buskerud i perioden 2015 til 2022. Likevel er det et faktum at samfunnet bruker 700 millioner kroner på<br />
anlegget i Norefjell som alternativt kunne blitt brukt til idrettsanlegg rundt omkring i landet eller andre<br />
samfunnsnyttige formål, og det må derfor synliggjøres hvilken alternativ nytte disse midlene kunne ha gitt.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 116 <strong>av</strong> 127<br />
som antatt i nullalternativ A. Dette vil redusere omfanget <strong>av</strong> den ikke-prissatte positive effekten som<br />
er tillagt byutvikling på Økern.<br />
Enkeltstående utbyggingsprosjekter på Breivoll og Kjelsrud vil være <strong>av</strong> så begrenset betydning at det<br />
ikke vil påvirke byutviklingseffekten til disse alternativene nevneverdig.<br />
Jernbaneprosjekter: I nullalternativ B er det <strong>av</strong> jernbaneprosjekter kun antatt økt kapasitet på<br />
Dovrebanen/Gjøvikbanen. Dette trengs ikke til OL/PL og er heller ikke antatt å ha større betydning<br />
for arrangementet.<br />
Vegtiltak: Det er visse vegtiltak som er spesifisert i nullalternativ B, men ingen <strong>av</strong> disse anses som<br />
nødvendige for å gjennomføre OL/PL. Utbedring <strong>av</strong> E18 Sandvika-Wøyen vil kunne bedre trafikkflyten<br />
noe mellom Oslo og Norefjell, men ikke i tilstrekkelig grad til å påvirke vurderingene som er gjort i<br />
KVU’en og i den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n.<br />
T-bane tiltak: I nullalternativ B er det antatt at det til 2022 er gjennomført delvis automatisering <strong>av</strong><br />
signalanlegget i fellestunnelen og stasjonsoppgraderinger på Holmenkollbanen. I den<br />
samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n er disse tiltakene ført med en kostnad tilsvarende samlet investering<br />
og drift i 40 år og en etterbruksnytte tilsvarende den samme totale investerings- og driftskostnaden.<br />
Kostnaden og nytten <strong>av</strong> disse t-bane tiltakene balanserer derfor og inkludering <strong>av</strong> tiltakene medfører<br />
ingen endringer i den samfunnsøkonomiske nettokostnaden.<br />
Teknologi: OL/PL-budsjettet inkluderer kostnader til nødvendig regional kraft- og fiberutbygging til<br />
Norefjell og Gudbrandsdalen. Det er såpass sannsynlig at disse investeringene likevel gjennomføres<br />
u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> OL/PL at de er inkludert i nullalternativ B. I den samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n er disse<br />
kostnadene medregnet, samt en nytteeffekt som er satt tilsvarende investeringskostnaden.<br />
Kostnaden og nytten <strong>av</strong> investeringene nulles derfor ut i den samfunnsøkonomiske nettokostnaden,<br />
på samme måte som t-bane tiltakene nevnt over, og tiltakene medfører ingen endringer i<br />
nettokostnaden.<br />
Sponsormidler: I nullalternativ B forutsettes fremskriving <strong>av</strong> dagens sponsornivå. Det forventes at<br />
den totale sponsingen i Norge vil øke som følge <strong>av</strong> OL/PL, men samtidig er det trolig at noe <strong>av</strong> den<br />
OL/PL-spesifikke sponsingen kun overføres fra andre formål og slik fortrenger disse formålene.<br />
Fortrengingen anslås skjønnsmessig å tilsvare 50 % <strong>av</strong> de totale sponsormidlene til OL/PL, som utgjør<br />
1 milliard kroner. Dermed utgjør denne fortrengingseffekten en netto samfunnskostnad på 500<br />
millioner kroner.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 117 <strong>av</strong> 127<br />
Arbeidsmarked: For arbeidsmarkedet er det tilsvarende antagelser i nullalternativ A og nullalternativ<br />
B.<br />
Tabellen under oppsummer endringen i samfunnsøkonomisk nettonytte ved å benytte nullalternativ<br />
B i stedet for nullalternativ A.<br />
Tabell A3. Endring i samfunnsøkonomisk nettonytte <strong>av</strong> følsomhets<strong>analyse</strong> for nullalternativet, i<br />
MNOK.<br />
Lillehammer<br />
Økern<br />
Norefjell<br />
Økern<br />
Lillehammer<br />
Kjelsrud<br />
Norefjell<br />
Kjelsrud<br />
Lillehammer<br />
Breivoll<br />
Norefjell<br />
Breivoll<br />
Idrettsanlegg -1 480 -2 200 -1 480 -2 200 -1 480 -2 200<br />
Jernbane 0 0 0 0 0 0<br />
Veg 0 0 0 0 0 0<br />
T-bane tiltak 0 0 0 0 0 0<br />
Teknologi 0 0 0 0 0 0<br />
Sponsormidler -500 -500 -500 -500 -500 -500<br />
Arbeidsmarked 0 0 0 0 0 0<br />
Totalt prissatt -1 980 -2 700 -1 980 -2 700 -1 980 -2 700<br />
Ikke-prissatt<br />
byutvikling<br />
- -
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 118 <strong>av</strong> 127<br />
Vedlegg B: Effekt <strong>av</strong> Vinter-OL for reiselivet<br />
Det er mye som taler for at empiri fra Vinter-OL på Lillehammer i 1994 vil være et rimelig utgangspunkt når<br />
man predikerer effekter for turismen <strong>av</strong> et Vinter-OL i Oslo i 2022. Etter hva vi er kjent med, er det ikke gjort<br />
noen <strong>analyse</strong>r <strong>av</strong> reiselivs-effektene <strong>av</strong> Lillehammer-OL senere enn Teiglands 1996-utredning.<br />
Vi har sammenstilt tall over hotellovernattinger i Oppland fylke (der hovedtyngden <strong>av</strong> arrangementene foregikk<br />
i 1994) og Norge totalt, nedbrutt for utlendinger og nordmenn, og sett på trender over tid, både før og etter<br />
selve Vinter-OL i februar 1994. For å forsøke å isolere effektene som følger <strong>av</strong> OL fra effektene <strong>av</strong> generell<br />
økonomisk utvikling (som vil trekke i retning <strong>av</strong> økt reiseaktivitet), har vi sammenlignet den reelle<br />
overnattingsutviklingen med en fremskrivning basert på BNP-utvikling.<br />
Lillehammer ble tildelt OL i september 1988. Det er derfor teoretisk mulig å se for seg en turismeeffekt fra og<br />
med 1989. Når vi <strong>analyse</strong>rer utviklingen i antall overnattinger på hotell i Oppland og Norge fra 1985 og frem til<br />
2012, fremkommer det en vekstperiode mellom 1989 og 1999. Om denne veksten har sammenheng med OL er<br />
uklart. Vi har i de videre drøftelser valgt å gå inn i perioden 1990 til 2000, og forsøkt å se om det er mulig å<br />
isolere en «OL-effekt» i antall overnattingsdøgn.<br />
Figur B.1 Hotellovernattinger Oppland og Norge, 1985=100<br />
Kilde: SSB<br />
Vi har forsøkt å estimere utviklingen <strong>av</strong> hotellovernattinger dersom Vinter-OL ikke skulle blitt arrangert på<br />
Lillehammer i 1994. Vi har antatt at antall hotellovernattinger er korrelert med den økonomiske utviklingen. I<br />
figuren under har vi sammenlignet nordmenns reelle overnattinger med et estimat basert på utviklingen i norsk
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 119 <strong>av</strong> 127<br />
BNP per innbygger (fastlands-Norge, volumtall), der forholdstallet mellom BNP per innbygger og overnattinger<br />
og konstantleddet er fremkommet ved en minste kvadraters metode-<strong>analyse</strong> <strong>av</strong> BNP- og overnattingstall for<br />
perioden 1985-1990 og 2000-2011 (der med andre ord ikke medregnet perioden der Lillehammer-OL antas å<br />
ha påvirket overnattingsstatistikken).<br />
Figur B.2 Sammenheng mellom overnattinger og BNP, nordmenn<br />
Kilde: SSB og Oslo Economics<br />
Som vi ser <strong>av</strong> figuren er sammenhengen mellom det BNP-baserte estimatet og reelle overnattinger forholdsvis<br />
tett (det er en korrelasjon på 0,99), men i perioden fra 1990 til 2001 ligger de reelle overnattinger for<br />
nordmenn i Norge jevnt marginalt over det den økonomiske utviklingen skulle tilsi.<br />
Når vi gjør tilsvarende <strong>analyse</strong> for utlendingers overnattinger i Norge er bildet klarere. Her er utlendingers<br />
hotellovernattinger sammenlignet med et estimat basert på utviklingen i BNP i de seks landene med størst<br />
andel turister i Norge i perioden. Turister fra disse seks landene står for 80 % <strong>av</strong> overnattingene. Forholdstallet<br />
mellom BNP per innbygger og overnattinger og konstantleddet er fremkommet ved en minste kvadraters<br />
metode-<strong>analyse</strong> <strong>av</strong> BNP- og overnattingstall for perioden 1985-1990 og 2000-2011 (der med andre ord ikke<br />
medregnet perioden der Lillehammer-OL antas å ha påvirket overnattingsstatistikken).
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 120 <strong>av</strong> 127<br />
Figur B.4 Sammenheng mellom overnattinger og BNP, utlendinger<br />
OECD, Oslo Economics<br />
Kilde: SSB,<br />
Også her er sammenhengen tett i perioden før (og særlig) etter den perioden vi har antatt at Lillehammer-OL<br />
kan ha påvirket (det er en korrelasjon på 0,92 i disse årene). Men i fire år før Lillehammer-OL og syv år etter,<br />
ser det ut som om det har vært vesentlig flere utenlandske overnattinger i Norge enn den økonomiske<br />
utviklingen skulle tilsi.<br />
Vi velger å si at denne sammenhengen mellom overnattinger og BNP-utvikling er så god at vi kan bruke denne<br />
sammenhengen til å estimere antall hotellovernattinger dersom OL i 1994 ikke hadde blitt arrangert i Norge. Vi<br />
ser først på nordmenns hotellovernattinger. Da finner vi at OL-effekten g<strong>av</strong> knapt 5 millioner flere<br />
hotellovernattinger i Norge i perioden 1990-2001 enn hva man skulle forvente uten OL. Dette utgjør en årlig<br />
bedring fra forventet nivå i denne perioden på 4,2 %.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 121 <strong>av</strong> 127<br />
Tabell B.1 Nordmenns hotellovernattinger i Norge, reelt og estimert, med beregnet OL-94effekt<br />
År Hotell-<br />
overnattinger<br />
Nordmenn (1 000)<br />
BNP-basert estimat<br />
normalsituasjon<br />
OL-94-effekt<br />
1985 8 193 8 235 -42<br />
1986 8 356 8 527 -171<br />
1987 8 708 8 621 87<br />
1988 8 497 8 469 27<br />
1989 8 193 8 278 -85<br />
1990 8 485 8 338 147<br />
1991 8 908 8 437 471<br />
1992 9 022 8 629 394<br />
1993 9 447 8 842 605<br />
1994 9 643 9 130 513<br />
1995 9 862 9 411 450<br />
1996 10 261 9 782 480<br />
1997 10 680 10 279 401<br />
1998 11 252 10 676 577<br />
1999 11 319 10 901 418<br />
2000 11 398 11 156 241<br />
2001 11 599 11 335 264<br />
2002 11 482 11 449 33<br />
2003 11 262 11 529 -267<br />
2004 11 764 12 017 -253<br />
2005 12 349 12 507 -158<br />
2006 12 859 13 052 -193<br />
2007 13 458 13 666 -208<br />
2008 13 328 13 716 -388<br />
2009 13 227 13 290 -63<br />
2010 13 595 13 356 239<br />
2011 14 304 13 525 780<br />
Sum 1985-<br />
2011<br />
Sum 1990-<br />
2001<br />
Kilde: SSB, Oslo Economics<br />
291 453 287 154 4 299<br />
121 878 116 917 4 961<br />
Årlig <strong>av</strong>vik fra estimat 1985-2011 1,7 %<br />
Årlig <strong>av</strong>vik fra estimat 1990-2001 4,2 %<br />
Vi ser så på utlendingers hotellovernattinger. Da finner vi at OL-effekten g<strong>av</strong> drøyt 8 millioner flere<br />
hotellovernattinger i Norge i perioden 1990-2001 enn hva man skulle forvente uten OL. Dette utgjør en årlig<br />
bedring fra forventet nivå i denne perioden på 16,6 %.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 122 <strong>av</strong> 127<br />
Tabell B.2 Utlendingers hotellovernattinger i Norge, reelt og estimert, med beregnet OL-94effekt<br />
År Hotell-<br />
overnattinger<br />
Utlendinger (1 000)<br />
BNP-basert estimat<br />
normalsituasjon<br />
OL-94-effekt<br />
1985 3 713 3 415 298<br />
1986 3 298 3 512 -214<br />
1987 3 965 3 572 393<br />
1988 3 356 3 638 -282<br />
1989 3 431 3 700 -269<br />
1990 3 537 3 748 -212<br />
1991 3 917 3 754 163<br />
1992 4 275 3 770 506<br />
1993 4 557 3 752 805<br />
1994 5 041 3 870 1 172<br />
1995 4 985 3 953 1 033<br />
1996 5 050 4 022 1 028<br />
1997 5 039 4 119 920<br />
1998 5 168 4 217 951<br />
1999 5 208 4 330 877<br />
2000 4 967 4 466 500<br />
2001 4 817 4 501 316<br />
2002 4 706 4 540 166<br />
2003 4 375 4 586 -212<br />
2004 4 596 4 691 -95<br />
2005 4 761 4 782 -21<br />
2006 4 914 4 912 2<br />
2007 5 068 5 006 61<br />
2008 4 894 4 964 -70<br />
2009 4 427 4 726 -299<br />
2010 4 798 4 845 -47<br />
2011 4 899 4 912 -13<br />
Sum 1985-<br />
2011<br />
Sum 1990-<br />
2001<br />
Kilde: SSB, OECD, Oslo Economics<br />
121 760 114 302 7<br />
56 561 48 502<br />
Årlig <strong>av</strong>vik fra estimat 1985-2011<br />
457<br />
8<br />
6,9<br />
059<br />
%<br />
Årlig <strong>av</strong>vik fra estimat 1990-2001 16,6 %<br />
Samlet for nordmenn og utlendinger blir da effekten om lag 13 millioner flere overnattinger over en periode på<br />
12 år, det vil si 7,9 % flere overnattinger enn man ville ventet uten et OL.<br />
Det er fire faktorer som gjør at man kan vente en l<strong>av</strong>ere effekt <strong>av</strong> et OL i Oslo i 2022:<br />
Oslo er en mer kjent destinasjon i utgangspunktet enn hva Lillehammer var, så mange som hører om<br />
Oslo i forbindelse med OL i 2022 vil antagelig kjenne til stedet og hva det har å tilby fra før <strong>av</strong>.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 123 <strong>av</strong> 127<br />
Det bygges ikke opp nye reiselivsdestinasjoner på samme måte i Oslo som det ble gjort på<br />
Lillehammer, der særlig Hafjell og Kvitfjell (og også Lillehammer) ble bygget opp til sterke<br />
vintersportsdestinasjoner.<br />
OL i 1994 ble et fantastisk vellykket arrangement, med stabilt godt vær under hele lekene, noe som<br />
medførte fantastiske TV-bilder og dermed god Norges-reklame. Selv om man må forvente at også OL i<br />
Oslo i 2022 vil bli et godt arrangement, kan man ikke forvente samme «postkort»-stemning som<br />
tilfellet var på Lillehammer.<br />
Oslo ligger mer tilgjengelig enn Lillehammer, både for nordmenn og utlendinger, og det vil derfor<br />
antagelig bli større andel <strong>av</strong> tilskuerne som er dagsturister. For overnattingsturistene blir det dessuten<br />
større mulighet for å bo hos venner eller familie enn det var på Lillehammer.<br />
Det er ikke mulig å se noen effekt <strong>av</strong> Ski-VM i Oslo i 2011 på overnattingsstatistikkene. Dette arrangementet,<br />
som solgte 1/3 så mange billetter som OL på Lillehammer kan dermed også være en indikasjon på at man ikke<br />
kan forvente noen effekt i Lillehammers størrelse <strong>av</strong> et OL i Oslo i 2022.<br />
Undersøkelser har også vist at det ikke er mulig å se noen positiv effekt for turisme <strong>av</strong> å arrangere Vinter-OL.<br />
Fourie og Santana-Galego (2010) finner faktisk at Vinter-OL i 1998, 2002 og 2006 hadde en negativ effekt på<br />
turismen, både det året OL ble arrangert og årene før og etter:<br />
Regarding the Winter Olympic Games, the Nagano Winter Olympic Games in 1998 and the 2002 Salt Lake City<br />
event appear to h<strong>av</strong>e a significantly negative impact on tourism while the Turin Winter Olympic Game had no<br />
effect on tourist arrivals. Again, this is consistent with the growing literature that the Winter Olympic Games<br />
add little in terms of tourism, at least for the larger economies (Teigland 1999; Deccio and Baloglu 2002).<br />
Teigland (1999) finner at effektene <strong>av</strong> Vinter-OL på Lillehammer g<strong>av</strong> en lokal effekt i Lillehammer, på Hafjell og<br />
Kvitfjell før, under og etter OL, men at det ikke er mulig å se noen nasjonal effekt. Dette er da i strid med våre<br />
beregninger.<br />
Crompton (1995) har vist at beregningene <strong>av</strong> økonomiske effekter i forkant <strong>av</strong> et stort sportsarrangement<br />
nesten alltid er overdrevent positive sammenlignet med hva som viser seg å bli realitetene.<br />
Alt i alt synes det riktig å være konservativ i anslagene. Vi velger derfor å legge til grunn en l<strong>av</strong>ere forventet<br />
overnattingsvekst som følge <strong>av</strong> Vinter-OL i Oslo 2022 enn hva vi mener å ha vist ble tilfellet i Lillehammer. En<br />
l<strong>av</strong>ere vekst per år vil antagelig også bety en mer kortvarig vekst, fordi nettverkseffektene blir svekket.<br />
På bakgrunn <strong>av</strong> dette anslår vi at man kan forvente en årlig vekst i antall overnattinger i Norge som en følge <strong>av</strong><br />
et OL i Oslo i 2022 på i størrelsesorden 2-5 %, og at denne effekten vil vare fra om lag 2020 til om lag 2026.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 124 <strong>av</strong> 127<br />
Vi har her sett på hotellovernattinger, fordi det på dette området er best kvalitet på statistikken over tid, men<br />
det vil være rimelig å forvente at effektene blir tilsvarende for andre overnattingsformer.<br />
I SSBs satellittregnskap for turisme, 2007-2009, fremgår det at samlet omsetning i norsk reiseliv var 105,5<br />
milliarder kroner i 2009. 139 000 årsverk var sysselsatt i næringen. Hvis vi antar en vekst i denne omsetningen<br />
og sysselsettingen i årene fremover lik den gjennomsnittlige årlige veksten i antall overnattinger de siste fem år<br />
(1,3 %), estimerer vi en omsetning og sysselsetting i norsk reiseliv i 2022 på 125 milliarder NOK og 165 000<br />
årsverk. En OL-effekt på 2-5 % årlig fra dette basisnivået i perioden 2019 til 2027 vil gi en økt omsetning i norsk<br />
reiseliv på mellom 18 og 44 milliarder kroner i perioden, det vil si mellom 2,5 og 6,3 milliarder kroner per år i<br />
syv år. Det vil bli generert totalt mellom 17 500 og 41 000 nye årsverk i perioden (mellom 2 500 og 5 800<br />
årsverk per år), når man legger til grunn noe stordriftsfordeler, slik at en omsetningsvekst på 2-5 % gir en<br />
sysselsettingsvekst på 1,5-3,5 %).<br />
Figur B.4 Fremskrivning <strong>av</strong> inntekter fra reiseliv i Norge 2012-2028, med og uten Vinter-OL<br />
2022<br />
Kilde: SSB og Oslo Economics<br />
Hvor mye <strong>av</strong> dette kan regnes som økt samfunnsøkonomisk nytte? Dalen og Håkonsen (2009) argumenterer for<br />
at det kun er utlendingers konsum som skal regnes som en positiv effekt:<br />
Nordmenns konsum i Norge under EM‐arrangementet vil så godt som 100 % kun representere omfordeling <strong>av</strong><br />
innenlandsk konsum fra en type vare/tjeneste til enn annen. De betaler allerede mva og evt. andre skatter på<br />
sitt opprinnelige konsum, og overflytting <strong>av</strong> konsum til EM‐relaterte varer og tjenester vil dermed ha null netto
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 125 <strong>av</strong> 127<br />
samfunnsøkonomisk effekt. Et unntak fra denne generelle regelen, vil være nordmenn som ville ha reist på ferie<br />
til utlandet uten et EM og som pga EM i stedet velger å tilbringe ferietid hjemme. I et slikt tilfelle kan<br />
nordmenns ekstra konsum i Norge (i stedet for i utlandet) behandles på samme måte som utlendingers konsum<br />
under EM, jf. nedenfor.<br />
Vi legger til grunn at 50 % <strong>av</strong> nordmenns økte reiselivskonsum i vår beregning skyldes at de ferierer i Norge i<br />
stedet for i utlandet. Det betyr at vi medregner 50 % <strong>av</strong> den norske delen <strong>av</strong> effekten, og 100 % <strong>av</strong> den<br />
utenlandske delen. Siden 61 % <strong>av</strong> overnattingsveksten i forbindelse med OL i 1994 var generert <strong>av</strong> utlendinger,<br />
reduserer vi i våre beregninger effekten med 19,5 %. Da er den relevante økte omsetningen redusert til mellom<br />
2,0 og 5,1 milliarder per år i syv år.<br />
Dernest må vi fjerne kostnadene, for å sitte igjen med verdiskapingen. Fortjenesten i næringene knyttet til<br />
turisme er forholdsvis l<strong>av</strong>. I følge Statistisk Sentralbyrås satellittregnskap for turisme, er det tre næringer som<br />
får omsetning fra turisme, og det i om lag jevnstor grad. Dette er næringene servering/overnatting, transport<br />
og varehandel. I følge SSB er driftsmarginen i disse næringene i 2011 henholdsvis 1,6 %, 5,8 % og 3,3 %. Vi<br />
legger til grunn en gjennomsnittsbetraktning, og antar en driftsmargin for virksomhet knyttet til reiseliv på 3,57<br />
%.<br />
3,57 % <strong>av</strong> den beregnede økte omsetningen som en følge <strong>av</strong> OL i de syv årene rundt 2022, utgjør mellom 70 og<br />
180 millioner kroner per år i syv år.<br />
Antagelig er den samfunnsøkonomiske nettonytten noe høyere, fordi noe <strong>av</strong> arbeidskraften som inngår i<br />
reiselivsproduksjonen er rekruttert fra arbeidsledighet eller fra utlandet. Dette er gjennomgått i detalj <strong>av</strong><br />
Pedersen (2008) 34 . Vi har brukt samme argumentasjon som Pedersen, men vi har brukt 25,3 som<br />
gjennomsnittlig skatteprosent (gjennomsnittlig skatteprosent totalt i Norge i 2011 i følge SSB) og 13 % som<br />
gjennomsnittlig arbeidsgiver<strong>av</strong>gift (Pedersen har sett på forhold lokalt i Troms, og har derfor lagt til grunn 7,9<br />
%). Vi finner da at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til innsatsfaktoren arbeidskraft er 88,9 % <strong>av</strong><br />
markedsbasert bruttolønn samt arbeidsgiver<strong>av</strong>gift i en normal konjunktursituasjon.<br />
Gjennomsnittlig brutto årslønn i de tre næringene servering/overnatting, transport og varehandel er i 2011 i<br />
følge SSB henholdsvis 356 400, 456 000 og 434 400 kroner, og snittet <strong>av</strong> disse snittene gir en bruttolønn på<br />
415 600 kroner. Inkludert en gjennomsnittlig arbeidsgiver<strong>av</strong>gift på 13 %, gir dette en markedsbasert kostnad<br />
for virksomheter i reiselivsnæringen på 469 600 kroner per årsverk.<br />
Vi antar lønnsvekst på 4 % til 2012 og til 2013, og finner dermed en 2013-kostnad for ansatte i<br />
reiselivsnæringen på 507 950 kroner. I tillegg antar vi at lønnsøkningen i perioden frem til 2022 er større enn<br />
inflasjonen. Når vi antar en reallønnsøkning på 1 % årlig i perioden, finner vi en markedslønn i 2022 på 555 370<br />
kroner (2013-kroner).<br />
34 OL i Tromsø: Hva koster egentlig et idrettsanlegg? KR Pedersen, SNF 25/2008
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 126 <strong>av</strong> 127<br />
Vi har estimert en årsverksøkning i reiselivet på mellom 2 500 og 5 800 per år i en syvårsperiode som en følge<br />
<strong>av</strong> OL. Dette utgjør en årskostnad for arbeidskraft i disse syv årene på mellom 1,4 og 3,2 milliarder kroner. Vi<br />
reduserer så denne kostnaden med 19,5 % for å fjerne 50 % <strong>av</strong> nordmenns økte reiselivskonsum (slik det er<br />
argumentert for over), og har da en årsverkskostnad mellom 1,1 milliarder og 2,6 milliarder hvert år i syv år.<br />
Når den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til bruk <strong>av</strong> arbeidskraft er 88,9 % <strong>av</strong> denne<br />
markedskostnaden, betyr det at det «samfunnsøkonomiske driftsoverskuddet» for reiselivsbedriftene er<br />
høyere enn de 3,57 % vi beregnet over (som g<strong>av</strong> en lønnsomhet på 75-180 millioner kroner per år i syv år). Vi<br />
får en samfunnsøkonomisk lønnsomhet på 11,1 % (100 %-88,9 %) <strong>av</strong> markedskostnaden for den økte<br />
arbeidskraftkostnaden i reiselivet, det vil si 11,1 % <strong>av</strong> mellom 1,1 milliarder og 2,6 milliarder per år i syv år, det<br />
vil si mellom 120 og 290 millioner kroner per år i syv år.<br />
Nettonytte for samfunnet <strong>av</strong> økt omsetning i reiselivet som en følge <strong>av</strong> Vinter-OL i Oslo i 2022 blir således<br />
mellom 200 (70 + 130) og 470 (180+290) millioner kroner per år i syvårsperioden fra 2020 til 2026, totalt<br />
mellom 1,4 og 3,3 milliarder kroner i perioden.<br />
Det kan argumenteres for at reiselivsnæringen i større grad enn andre næringer rekrutter arbeidstagere fra<br />
utlandet. Dersom vi oppjusterer andelen utenlandsk arbeidskraft fra 15 %, slik det er forutsatt <strong>av</strong> Pedersen<br />
(2008) i en normalkonjunktur, til 40 %, og beholder alt annet likt, vil den samfunnsøkonomiske kostnaden<br />
knyttet til bruk <strong>av</strong> arbeidskraft reduseres til 77,1 % <strong>av</strong> markedskostnaden. Da blir den årlige nettonytten for<br />
samfunnet økt til mellom 330 (70+260) og 780 (180+600) millioner kroner per år i syv år, totalt mellom 2,3 og<br />
5,5 milliarder kroner i perioden.<br />
I disse beregningene inngår reiselivsinntektene som følger <strong>av</strong> tilskuere og mediefolk som oppsøker Oslo under<br />
selve OL i 2022. Antagelig er lønnsomheten knyttet til disse besøkende vesentlig bedre, da prisene har en<br />
tendens til å øke vesentlig ved slike store arrangement. Dette er påvist <strong>av</strong> PWC (2010), som fant at<br />
hotellprisene i Vancouver var godt over dobbelt så høye i februar 2010 (da Vinter-OL ble <strong>av</strong>holdt i byen) som en<br />
sammenlignbar måned.<br />
Vi antar en lønnsomhet på 20 % under selve OL, i stedet for de 3,57 % som vi har lagt til grunn som lønnsomhet<br />
for reiselivet i tiden før og etter OL. Dette kan være konservativt. Vi har beregnet, basert på erfaringstall fra Ski-<br />
VM i Oslo i 2011 (justert for antall solgte billetter i et ski-VM kontra et Vinter-OL), at det vil kunne være drøyt<br />
én million overnattinger i Oslo-området i selve OL-perioden, og at disse overnattingsgjestene genererer en<br />
omsetning i reiselivet på om lag 2,3 milliarder kroner.<br />
Når vi trekker denne omsetningen ut <strong>av</strong> beregningene over, og antar 20 % lønnsomhet på denne direkte OL-<br />
relaterte turismen, finner vi at total netto nytte for samfunnet (gitt 40 % utenlandsk arbeidskraft) blir mellom<br />
370 millioner og 820 millioner kroner per år i syv år, totalt mellom 2,6 og 5,8 milliarder kroner i perioden. (Med<br />
15 % utenlandsk arbeidskraft blir tilsvarende totaleffekt mellom 1,7 og 3,6 milliarder kroner).
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 127 <strong>av</strong> 127<br />
I den overordnede samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n legger vi til grunn <strong>analyse</strong>n der det er 2 % vekst i<br />
reiselivsomsetning i syvårsperioden, der 50 % <strong>av</strong> nordmenns forbruk er fjernet og der det er 40 % utenlandsk<br />
arbeidskraft. Dette gir en netto nåverdi i 2012-kroner, gitt 4 % rente, på 1,8 milliarder kroner.