R - Under Dusken

2 INNHOLD 

Flaumen går, 

i Norge er vår 

Det er ikkje lett å vera student. Det byrjar truleg bli 

skrint med pengar etter litt for mange kveldar på 

Samfundet. Dessutan nærmar eksamenstida seg i ei 

skræmande fart. Med både lite tid og pengar går me 

såleis inn i den tyngste delen av studentlivet. Ugreitt 

er det. 

Og verre kan det bli. Bustadssituasjonen til studentane er 

kritisk, og mange nøyer seg med overprisa hyblar frå tvilsame 

utleigarar. Me har difor sett nærmare på nokre av verstingane 

i byen. Ikkje alle kjenner rettane sine og finn seg difor 

i ugrei og bøllete framferd. Det er det ingen grunn til å gjera. 

Jo lengre folk held ut med desse bolighaiane, di verre blir det. 

Det beste er truleg å hive bolighaiane på sjøen. 

Me løyser likevel ikkje problema våre på sikt ved å gå 

etter utleigarane. Mange studentar kjem frå andre delar av 

landet og manglar nettverket som sikrar ein høveleg hybel. 

Så lenge der finst boligmangel, vil der alltid finnast naud og 

kyniske næringsaktørar som utnyttar studentane. 

Regjeringas nye millionar til studentboligar hjelper litt, 

men det blir for gale om me må vente til kvar valkamp for 

å sjå ord bli til handling. Nokre ser såleis mot opposisjonen 

med håpefulle augo, men også dei svik oss. Landsmøtet til 

det såkalla kunnskapspartiet Høgre stemte nett for å ikkje 

auke studiestønaden. Såleis ser det ut som Høgre er like mykje 

eit kunnskapsparti som dei er eit jordbruksparti. 

Det heile er til å grine av, men det einaste som hjelper 

er å gjera noko. Skriv og tal imot. Røyst. Kast differensiallikningar 

etter dei. Syn dei kva me kan. Til lukke med eksamen, 

medstudentar. 

LEDER 

Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim 

Tlf: 41 12 92 07 

E-post: ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på 

læresteder i Trondheim med medlemsrett i 

Studentersamfundet. Under Dusken kommer 

ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger 

selv sin redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær 

Varsom-plakaten for god presseskikk. De som 

føler seg urettmessig rammet av omtale i 

avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 

f facebook.com/underdusken 

twitter.com/underdusken 

l 

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Eivind Digranes tlf: 47 66 07 07 

SJEFSREDAKTØR 

Emil Henry Flakk tlf: 41 12 92 07 

GJENGSJEF 

Benedicte Midthaug Torsvik tlf: 40 45 26 11 

NESTLEDER 

Anniken Strandskogen Hofgaard tlf: 99 47 05 50 

NYHETSREDAKTØR 

Marie Sigstad tlf: 48 21 18 44 

REPORTASJEREDAKTØR 

Line Brox tlf: 93 05 48 42 

6 

KULTURREDAKTØR 

Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: 92 84 93 05 

FOTOREDAKTØR 

Anette Morvik Robberstad tlf: 48 09 82 98 

GRAFISK ANSVARLIG 

Joakim C. Stoltz tlf: 93 84 45 47 

SALGSKOORDINATOR 

Kristin Mürer Stemland tlf: 93 03 45 42 

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG 

Ida Annie Lyche tlf: 92 06 80 27 

ØKONOMI- OG DISTRIBUSJONS 

ANSVARLIG 

Erland Årstøl tlf: 90 59 18 50 

ILLUSTRASJONSSJEF 

Simen August Askeland tlf: 97 59 50 58 

JOURNALISTER 

Sarai Folkestad, Peder Moan Hasselknippe, 

Weronica Heggvik, Marte Ingebrigtsen, Bård 

Jahnsen, Johannes Jakobsen, Ida Johanne 

Jønsberg, Heidi Elisabeth Larsen, Synne Lerhol, 

Ida Lyche, Hanna Malene Lindberg, Vilde Sødem- 

Karlsen, Helene Mariussen, Andrew K. Mukuria, 

Amund Rolfsen, Marianne Rotihaug, Kyrre Ryeng, 

Hege Sjøvik, Silje Vollan og Emil Øversveen 

FOTOGRAFER 

Ida Kristine Holm, Øyvor Karevoll, Eivind Sandodden 

Kise, Silje Krager, Adrian Nielsen, Hans Kristian Ryttersveen 

og Øyvind Aak 

ILLUSTRATØRER 

Simen August Askeland, Evita Lill Bergstad, Mari 

Synnøve Opheim Gjertsen, Ida Lise Letnes, Kanutte 

Torsteinsdottir Næss og Kristoffer Wigen 

Farlig farvann 

Kyniske utleiere utnytter 

boligsøkende studenter. 

03 Nyhetskommentar: Alle vil bygge studentboliger 

04 Siden sist 

06 Nyhet: Bolighaiene kommer 

10 Nyhet: Utfordrende praksis 

12 Nyhet: Badekarpadlingen ror for livet 

13 Nyhet: Framand i eige land 

16 Internasjonalt: Skriver master med mening 

18 Dagsorden: Sprøyteskrekk 

20 Seksjonsbilder 

24 Debatt 

26 Kronikk 

28 Reportasje: Møt eksamen med riktig holdning 

35 Portrett: Gweir Augen 

38 Småreportasje: Men vi var der for øl! 

40 Sidespor: Det går bra med meg 

41 Kulturkommentar: Kritikernes slakteri 

42 Kulturprofil: Carsten Tourrenc 

44 Kultur: Bakgårdsfest 

46 Kultur: Krise for film i Trondheim 

47 Kultur: TIRC under forandring 

48 Kultur: Å snakke litteratur 

50 Kulturtegn: Filmens forfattere 

52 Anmeldelser 

54 Anmeldelser 

55 Kulturkalenderen 

56 Kalendernyhet: Fendere og feminisme 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Alice Gudem (Nyhet), Peter Andreas Voigt 

(Reportasje) og Pernille Marie Bjarkøy (Kultur) 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, 

Kristina Kleppestø, Kristin Mürer Stemland, 

Synne Marie Sollie og Kristin Ødegaard 

KORREKTUR 

Karoline Aursland, Bjørn Grimsmo, Line 

Hammeren, Karoline Gjelland Lid, Kaia Lovas, 

Anders Havdal Tangenes og Markus Tobiassen 

OMSLAG 

César Mondragón og Anette Morvik Robberstad 

”Simplicity is the ultimate sophistication” 

– Leonardo da Vinci 

Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr. 241 823 Sertifikat nr. 1638

Illustrasjon: Evita Lill Bergstad 

Alle vil bygge studentboliger 

Politikerne ønsker en økning av antall nye studentboliger i året, men er det riktig vei å gå å gi private 

utbyggere offentlig støtte for å nå målene? 

KOMMENTAR 

Synne Lerhol 

Journalist 

Det er ikke ofte vi studenter nevnes av rikspolitikerne. 

I 2012 mistet vi til og med en ministerpost 

som kun hadde ansvar for forskning og høyere 

utdanning, da dette ansvaret også ble underlagt 

Kunnskapsdepartementet. Studentmassen er en stor 

gruppe, men vi er en midlertidig gruppe. Om vi har 

det fælt, er det bare midlertidig. Dette vet studentene 

som leverer stemmeseddelen, og dette vet politikerne. 

I forbindelse med partienes landsmøter i vår 

har likevel studentboliger, og mangelen på sådan, 

blitt satt på dagsorden. Dette kan man takke 

iherdig arbeid fra studentorganisasjoner og lokalpolitikere 

fra de største studentbyene for. Heldigvis 

for oss overbyr de politiske partiene hverandre i 

antall lovte studentboliger. Arbeiderpartiet vedtok 

nylig en satsing på 3000 studentboliger i året. 

Det er klart at partiene har innsett at studentboliger 

ikke bare er god studentpolitikk, men også god 

boligpolitikk. Før semesterstart i fjor stod over 15 000 

studenter i kø for å få studentboliger. Dette er studenter 

som må ut i det private leiemarkedet, og dermed bidrar 

til økt press og høyere priser for andre. Dagens tempo 

med 1000 nye studentboliger i året holder ikke når 

Regjeringen fortsetter å øke antall studieplasser. 

I Høyres valgprogram for neste stortingsperiode 

står det at partiet vil «bygge flere studentboliger og 

endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentligprivat 

samarbeid og nye utbyggingsmodeller». Også 

Fremskrittspartiet vil bygge privat. De mener at private 

aktører skal kunne søke offentlig støtte til bygging av 

studentboliger. Dette vil, ifølge høyresiden, sikre at 

det blir bygd nok studentboliger. 

Som studenter ønsker vi flere billige boliger 

med god nok standard. For mange er det likegyldig 

hvem som tilbyr studentboligene, så lenge vi har nok. 

Nyhet 

Forslaget fra Høyre og Frp høres derfor forlokkende 

ut. Det er likevel viktig å huske studentsamskipnadens 

rolle, og hvorfor de i dag har enerett på offentlig støtte 

for utbygging av studentboliger. 

Samskipnaden er for og av studenter. Studenter er 

delaktige i alle deler av organisasjonen, og er med på 

å bestemme blant annet retning og budsjett. Alt overskudd 

fra samskipnadens virksomhet går tilbake til 

studentvelferd, som psykososial helse og tannlegerefusjon. 

Dette er god investering av offentlige midler, 

og kommer bare studentene til gode. Samskipnadene 

har uttalt at de kan bygge 5000 nye studentboliger i 

året dersom de får midlene til det. Da hjelper det ikke 

å gi pengene til private utbyggere som ikke nødvendigvis 

kan bygge billigere enn dem. 

Studenter trenger billige boliger med en god standard, 

men vi trenger også økt studentvelferd. Da er det 

viktig at de få midlene som i dag er øremerket studentene 

faktisk går til studentene, og ikke i de privates 

lomme. Det er en av de viktigste investeringene Norge 

AS kan ta. 

3

4 N SIDEN SIST 

Siden 

SIST: 

Nye studentledere 

Haakon Utby og Merete Falck er valgt som nye studentrepresentantene 

i NTNU-styret. Den første saken 

de vil prioritere er utbedringen av manglene som 

ble påvist i Nokut-rapporten, der studiekontrollen 

ved NTNU ble underkjent, skriver Universitetsavisa. 

Ingunn Uppheim er valgt som ny studentrådsleder 

for Dronning Mauds minne høgskole (DMMH) 

i Trondheim. 

Nye 100 millioner til 

studentboliger 

Regjeringen har valgt å satse på studentboliger, og 

har gitt 100 millioner kroner ekstra i revidert budsjett. 

Norsk Studentorganisasjon (NSO) er fornøyd med at 

ønsket deres om 1500 studentboliger i 2013 dermed 

går i oppfyllelse. 

– Massivt press fra studentbevegelsen og gode 

samarbeidspartnere har gitt gevinst. Det å få 100 

millioner kroner ekstra til 400 nye studentboliger, 

overgår langt hva vi hadde håp om i revidert statsbudsjett, 

sier nestleder André Almås Christiansen i 

NSO i en pressemelding. 

1,5... 

...millioner tjener administrerende direktør for 

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) i året, 

ifølge Dusken.no. 

Lærerstudentene svikter 

de minste 

Da Samordna opptak offentliggjorde søkertallene til 

høyere utdanning for neste studieår, kom det fram 

at lærerutdanningene i Norge både har opplevd den 

største veksten og den største nedgangen. Søkerne til 

5-årig lektorutdanning har økt med 15 prosent, mens 

barnehagelærerutdanningen har en nedgang i antall 

søkere på 18 prosent. 

Dronning Mauds minne høgskole (DMMH) i 

Trondheim er den eneste høyskolen i landet som har 

utdanning av barnehagelærere som hovedoppgave. 

Skolen har hatt en nedgang på over hundre søkere 

fra 2012, til tross for flere kampanjer og at deler av 

studieinnholdet er endret. 

– Jeg er litt overrasket over søkertallene, for vi 

trodde at en ny utdanning kunne virke motiverende 

på potensielle søkere, sier rektor Elin Alvestrand ved 

DMMH til Dusken.no 

Foto: NTNU Studenttinget 

UD FOR 

75 

ÅR 

SIDEN 

Jeg gikk langs Tiergarten, der 

hvor kunsthandlernes gallerier 

ligger. De stilte alle ut billeder av 

rikskansleren. Videre landskaper, 

solnedganger og utsikter over 

blomstrende, grønne enger. Et 

ferdigkjøpt grønt av tysk fabrikat. 

«Schønheit der Heimat», har 

føreren sagt. Men et sted spør jeg 

mig for, har De virkelig ikke annet 

å vise enn dette? 

25 

ÅR 

SIDEN 

Farvel. Det er over. Om få timer 

går vår siste avis i trykken, og vi 

har gjort vårt. Aldri mer skal vi 

oppleve stemningen søndag, etter 

midnatt, når lederteamet ennå 

ikke er bestemt, når den bebudete 

én-sides artikkelen plutselig viser 

seg å fylle to sider, selv med liten 

skrift, når den som vet hva som skal 

stå på «Det hender»-siden ligger 

hjemme og sover. Eller når det vi 

trodde var en kjempesak viser seg 

å ligne mer på røyk uten ild. 

10 

ÅR 

SIDEN 

Utspekulerte asylsøkere er ikke 

det eneste problemet ISFiT har å 

stri med. I begynnelsen av mars ga 

websiden «www.isfir.org» seg ut for 

å være en internasjonal studentfestival 

i Roma, som det kostet 

2500 kroner å melde seg på. ISFiT 

klarte da å stoppe falsknerne, 

som benyttet identiske tekster og 

slagord som den ekte festivalen. 

Rocker psnart bølgene. 

Vær der. 

THE XX (uK) , MOTORPsYCHO PERFORMs “BLIssARD”, DIZZEE RAsCAL (uK) , KARPE DIEM, gRAVEYARD (sE) 

sAVAgEs (uK) , DRY THE RIVER (uK) , BAAuER (us) , MONsTER MAgNET (us) , gOAT (sE) , WOVENHAND (us) , OsLO Ess 

KATE BOY (Aus/sE) , CAsHMERE CAT, BENDIK, CARMEN VILLAIN (NO/uK) , PHIL T. RICH, gODE ORD DØR sIsT 

ÓsK, CAsA MuRILO, HANNE KOLsTØ, EMILIE NICOLAs 

TRONDHEIM, MARINEN 16. Og 17. AugusT 2013 

pstereo.no 

Tibe T:eASeR

6 N TOPPSAK 

Bolighaiene kommer 

Ulovlige kontrakter, private depositumskontoer, muggsopp og useriøse utleiere er noe av det du må se opp 

for dersom du skal flytte til høsten. Her er utleierne du bør passe deg for. 

BOLIGHAIER 

TEKST: Kyrre Sandve Ryeng 

kyrryen@underdusken.no 

FOTO: Anette Morvik Robberstad 

Ila Gårdsdrift 

Under Dusken har flere ganger 

skrevet om leietakere som har blitt 

dårlig behandlet av utleiefirmaet Ila 

Gårdsdrift. Da sosialantropologistudent 

Ayanda Seboko flyttet inn leiligheten 

eid av Ila Gårdsdrift, måtte hun 

og venninnene vaske den, og det var 

mugg i vegger, kjøleskap og fryser. I 

tillegg flasset malingen av veggene, og 

det var en merkelig lukt i gangen. 

– Han sa at vi ikke hadde betalt nok 

i depositum for vasking før vi flyttet inn, 

sier Seboko. 

Hun forklarer at de måtte låne varmtvann 

av naboen i begynnelsen, da utleieren 

hadde kuttet strømmen og vannet 

før de kom. Ovnene fungerte ikke, og 

isolasjonen var også dårlig. 

– Du merker det er kaldt når det 

kommer frostrøyk på rommet ditt, sier 

hun. 

Seboko forteller at da de konfronterte 

utleieren med husleieloven, sa han at 

han hadde vært i retten flere ganger 

– og vunnet. I ettertid har hun hørt at 

han bare har tapt i retten. 

Ifølge Seboko hadde utleieren en 

tendens til å låse seg inn da hun ikke 

var hjemme. Hun forklarer at dette var 

nær ved å gjøre henne paranoid. 

– Jeg var alltid på vakt fordi jeg fryktet 

hva han kunne finne på. Ila Gårdsdrift 

minner meg nesten om en mafiaorganisasjon, 

sier hun. 

Da Under Dusken spurte daglig leder 

Arne John Johnsen ved Ila Gårdsdrift 

om hvorfor det ikke var vann og strøm 

da Seboko flyttet inn, kom følgende 

svar: 

– Nå er du bare dum. Selvfølgelig var 

det vann og strøm der. Du kan bare gå 

på politistasjonen og anmelde meg. UD 

DÅRLIG BEHANDLET: Sosialantropologistudent Ayanda Seboko måtte blant 

annet vaske hybelen hun leide av Ila Gårdsdrift for mugg når hun flyttet inn. 

Illustrasjon: Simen August Askeland 

Små, private utleiere 

Det finnes mange små, private utleiere 

på boligmarkedet, og noen av dem 

er uredelige. For kjemistudent Mia 

Stubhaug og barnehagelærerstudent 

Silje Bakken Sundvold startet problemene 

da de varslet utleieren sin om at 

de ville flytte ut, fordi leiligheten ikke 

sto i stil med det de hadde forventet. 

– Han nektet oss å flytte ut før det 

hadde gått et år, fordi han mente det stod 

i kontrakten, sier Sundvold. 

Kontrakten jentene hadde var laget av 

utleieren selv. Da jentene tok den med 

til Jushjelpa, fikk de høre at de trolig 

hadde loven på sin side. Men advokaten 

Norinvest Bolig AS og 

Hybelutleie AS 

Da Under Dusken snakket med maskinstudent 

Bendik Jørgensen i høst, hadde 

han valgt å flytte inn hos utleiefirmaet 

Norinvest til tross for at han hadde hørt 

om problemer med dem. Nå forklarer 

han at det største problemet i dag er at 

de er vanskelige å få tak i. 

– De vil helst ikke at vi skal ringe, 

men de svarer ikke på e-post eller sms 

heller. Det virker ikke som om de vil ha 

kontakt, sier Jørgensen. 

Jørgensen sier dette har ført til at 

blant annet brannvarsleren i blokken 

ikke blir fikset, til tross for pålegg fra 

Prosjektleder Tove Lill Karlsen i 

StudiebyÉn råder studenter til å være 

tidlig ute med å lete etter en hybel, og 

sier at det kan være lurt å betale leie 

for både juni og juli om man vil sikre 

seg et sted å bo. 

– De uærlige aktørene er mest aktive 

i august og september. Pass på at du ikke 

blir med på en budrunde om leieprisen, 

det kan være et faresignal, sier hun. 

Karlsen anbefaler kommende leietakere 

til å vurdere vedlikeholdet når de 

er på visning, og å være oppmerksomme 

på hvordan kontrakten ser ut. 

– Dersom hybelen ser ryddig ut, er 

det større sjanse for at utleieren er det. 

Han nektet oss å flytte ut før det 

hadde gått et år, fordi han mente 

det stod i kontrakten. 

Silje Bakken Sundvold 

Student 

sa at det kunne tolkes begge veier. 

– Det er lurere å holde seg til standardkontrakter 

enn til hjemmelagde 

kontrakter, sier Stubhaug. 

De forteller at utleieren truet med å 

engasjere en advokat, men at han roet 

seg da de informerte om at de fikk gratis 

brannvesenet. 

– Når alarmen går, har vi ikke kontakt 

med personer som kan stoppe den, sier 

han. 

Han har også leid hos utleiefirmaet 

Hybelutleie AS, og de hadde ikke egen 

depositumskonto. Hybelen var ifølge 

Jørgensen dårlig isolert, og vinduene 

var i dårlig stand. 

– Vinduene tror jeg ikke de var klar 

De vil helst ikke at vi skal ringe, 

men de svarer ikke på e-post eller 

sms heller. 

Bendik Jørgensen 

Student 

Tips for å unngå problemer 

Dersom det lukter mugg, vil du ikke bo 

der. Samtidig må du forsikre deg om at 

rømningsveier og alt av brannteknisk 

utstyr er i henhold til lovverket. Når det 

gjelder kontrakten, bør du være forsiktig 

med å signere avtaler som har mange 

ekstrapunkter eller som er skrevet med 

liten skrift, sier hun. 

Hvis man ikke har mulighet til å møte 

selv, anbefaler hun at man får andre til 

å gå på visning for seg. 

– Studbud tilbyr en slik tjeneste, men 

da må man avtale dette med utleier på 

forhånd. Det kan være lurt å sende med 

en leietaker-cv med bilde og referanser 

fra tidligere leieforhold dersom man har 

advokathjelp av Jushjelpa. 

– Man tenker at det er ganske alvorlig 

når han er villig til å gå i retten med en 

slik sak, sier Stubhaug. 

Da jentene flyttet ut ville utleieren redusere 

tilbakebetalingen av depositumet, 

da han mente de hadde ødelagt noen 

møbler og vært sløve med vaskingen. 

– Vi hadde gjennomført en skikkelig 

«militærvask», men utleieren klaget blant 

annet på vaskingen bak komfyren som vi 

hadde delt med sønnen hans. Samtidig 

krevde han betaling for å reparere et 

gammelt klesskap som var falleferdig 

allerede før vi flyttet inn, sier Sundvold. 

UD 

over selv, og vi så hva vi gikk til da vi 

var på visning. Min oppfatning er at de 

er ganske greie om man maser, sier han. 

Tove Lill Karlsen er prosjektleder i 

StudiebyÉn, som blant annet jobber 

med bolighjelp til studenter. Hun 

forteller at Hybelutleie AS har leid ut 

hybler til internasjonale studenter uten 

kontrakt på engelsk. 

– De brøt i tillegg husleieloven da de 

ba leietakerne om å betale depositumet 

til en privat konto, sier hun. 

Det har ikke lyktes Under Dusken å komme 

i kontakt med Norinvest Bolig og Hybelutleie 

AS. 

UD 

mulighet til det, sier hun. 

Ifølge Karlsen er det lurt å legge inn 

annonser, også i papiraviser, om at man 

ønsker å leie en hybel. Det er fordi mange 

eldre utleiere ikke bruker internett. Hun 

sier også at det er mange som kvier seg 

for å legge ut annonser i frykt for å bli 

nedringt av leietakere. 

Karlsen tror mange studenter ikke 

kjenner til hvilke rettigheter og plikter 

de har som leietakere, og anbefaler at de 

setter seg inn i husleieloven før de leier. 

– Det kan være en helt annen realitet 

på det private markedet enn det man 

opplever med studentsamskipnaden, 

sier hun. UD 

KOMMENTAR 

PEDER MOAN 

HASSELKNIPPE 

Journalist 

Gangsters paradis 

Under Dusken har i flere år skrevet om 

bolighaiene i Trondheim. Det voldsomme 

presset som er på utleiemarkedet 

i Trondheim, gjør at desperate 

studenter tar til takke med skyhøye 

depositum som må betales til private 

bankkontoer, og kontraktsignering før 

befaring, om det i det hele tatt tilbys 

kontrakt. Man kan selvsagt skylde på 

at studentene ikke passer på at husleieloven 

blir fulgt, men dette er utleiers 

marked. Dersom én student ikke vil 

akseptere urimelige vilkår eller elendige 

boligforhold, så er det en hær av 

andre studenter som utleier kan velge 

mellom. 

Et søk på «utleiere i Trondheim» fører 

meg rett til nettbloggen Svartelista som 

er etablert for å opplyse om og advare 

mot tvilsomme boligutleiere i byen. Det 

er ikke rart, skrekkhistoriene er mange. 

Når studentene endelig kommer seg ut 

av haitankene, kreves de straffegebyr 

for ettervask av tilnærmet polerte leiligheter 

og for skader som alltid har vært 

der, samtidig som depositum i storstilt 

grad blir holdt igjen. Jeg vet at trøndelagshovedstaden 

ønsker å holde på 

studentene sine etter utdanning, men 

å la utleiere holde dem som gisler er et 

dårlig virkemiddel. 

De fleste driver selvsagt ærlig og redelig, 

men et knippe bolighaier forsurer ryktet 

til en hel by. Politiet har tidligere sagt 

at så lenge Trondheim kommune 

ikke kommer på banen, så nedprioriteres 

slike saker på grunn av ressursmangel. 

Rita Ottervik og co må handle. 

Da hjelper det ikke å straffe bolighaiene 

med et gebyr på tusen kroner dagen, 

slik de har gjort tidligere, men ved å 

frata dem retten til å drive utleie. Nå er 

det på tide at maren blir kastet på dør. 

7

Powering safe and efficient operations 

around the globe 

Cavotec develops innovative technologies that make machines work more efficient, and more sustainable. Our product range includes 

automated mooring and shore power systems, Panzerbelt cable protection systems, crane controllers, marine propulsion sliprings, 

power chains, connectors, radio remote controls, motorised and spring driven cable reels. 

Cavotec in Norway 

Cavotec Norge AS 

P.O. Box 276, N-3051 Mjøndalen 

Strandveien 6, N-3050 Mjøndalen - Norway 

Telephone: +47 3227 4300 

Email: info.no@cavotec.com 

www.cavotec.com 

Nå har vi studentrabatt 

Cavotec Micro-control AS 

Gevinglia 112 

N-7517 Hell - Norway 

Telephone: +47 7484 3100 

Email: mc@cavotec.com 

50 % rabatt 

hos tannlegen 

Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. 

Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første 

time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 

2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- 

Bestill time på 73 60 50 45 

Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. 

Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim 

Åpent fra 08.00–20.00 I Bestill time på 73 60 50 45 

Inspired Engineering 

50 % 

Rosenborg Reklame TRTA0011

10 N NYHET 

Utfordrende praksis 

En ny rapport fra Nifu peker på en rekke svakheter ved praksisstudiene ved høyskolene. Leder for 

Studentparlamentet mener større ressurser må brukes på å kvalitetssikre praksisperiodene. 

VARIERENDE KVALITET: Leder Gina Helstad for Studentparlamentet ved HiST mener at det er for få ressurser til å følge opp studentene i praksis. 

PRAKSISSTUDIER 

TEKST: Johannes Jakobsen 

jojak@underdusken.no 

FOTO: Eivind Sandodden Kise 

Forskerne bak rapporten Kvalitet i 

praksis har tatt for seg praksisstudiene 

ved sykepleie, vernepleie, fysioterapi og 

ergoterapi. Forsker Joakim Caspersen 

ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, 

forskning og utdanning (Nifu) 

mener de nå har avdekket en rekke nye 

problemstillinger ved praksisstudiene. 

Caspersen mener det er vanskelig 

å skaffe gode og relevante praksisplasser, 

og at samarbeidet mellom 

utdanning og yrkesfeltet er uforutsigbart 

og lite stabilt over tid. 

Nifu har også påvist for dårlig 

tilgang på kompetente veiledere, 

ulikt syn på veiledning, svakt ressursgrunnlag 

og manglende finansiering. 

Caspersen mener dette 

problemet er ekstra tydelig ved 

sykepleierutdannelsene. 

Gratis arbeidskraft 

Sykepleierstudent Anette Kalløkken 

ved Høgskolen i Sør-Trønderlag (HiST) 

var i praksis ved et sykehjem, og er 

misfornøyd med oppfølgningen hun 

fikk fra praksisveilederne. 

– Vi var seks studenter som fikk 

tre veiledere. Etter kort tid gikk 

flertallet ut i permisjon. Det var 

i tillegg svært tilfeldig når de var 

tilstede. De yngre veilederne var 

veldig interessert i å lære oss opp, 

mens for de eldre virket det mer som 

en rutine de måtte gjennom. Derfor 

var det svært variende hva vi satt igjen 

med, sier hun. 

Kalløkken mener de ble sett på som 

gratis arbeidskraft og ikke studenter 

som var under opplæring. 

– Det var et problem at læreren vår 

fra høyskolen og avdelingslederen ved 

sykehjemmet ikke ble enige om hvilke 

arbeidsoppgaver vi skulle ha. De andre 

ansatte kunne bli irriterte hvis vi ikke 

hjalp til på kjøkkenet, men vi var ikke 

der for å ta oppvasken, sier hun. 

Kalløkken var i praksis i ni uker 

og mener det er alt for lenge. 

– Praksisperioden føltes til slutt 

veldig lang. Den kunne vært mye 

kortere, mer intensiv og med klarere 

mål. Det hadde vært mye mer motiverende 

dersom vi hadde fått litt 

betaling for arbeidet, sier hun. 

Ingen krav til veilederkurs 

Leder Gina Helstad for 

Studentparlamentet ved HiST har 

jobbet med disse utfordringene helt 

siden hun tok over ledervervet i fjor. 

Hun mener et høyt antall studenter 

fører til at lite ressurser kan brukes på 

å kvalitetssikre praksisperioden. 

– Enorme ressurser blir brukt på 

å sikre alle studentene praksisplasser. 

Når plassene er funnet og fordelt, er 

det få ressurser igjen til å følge opp 

studentene godt nok, sier hun. 

Helstad er nyutdannet sykepleier 

og har selv merket hvordan praksisoppholdene 

varier i kvalitet. Hun 

påpeker at en viktig årsak er at veiledere 

på arbeidsplassene ikke har noen 

obligatorisk opplæring. 

– Høyskolen har et valgfritt kurs for 

veiledere, men det stilles ikke noe krav 

om at de må ta dette kurset. Veilederne 

er til slutt de som skal vurdere studentene, 

men det er ikke alltid at de 

bryr seg. Hvis høyskolen krever 

obligatoriske veiledningskurs kan 

man sikre kvaliteten, sier hun. 

Jobber med utfordringene 

Studiedirektør Gunnar Bendheim ved 

HiST har ikke lest rapporten, men 

kjenner seg igjen i en del av utfordringene 

som blir nevnt. 

– Vi jobber med disse problemstillingene. 

Ideelt skulle det vært konkurranse 

mellom institusjonene om å ta 

imot studentene, men slik er det ikke 

i dag. Vi må nesten ta de plassene vi 

får, sier han. 

Bendheim mener at studentene på 

et generelt plan må ta ansvar for sin 

egen læring i praksisperiodene, men 

han er også klar over at ikke alle plassene 

er like gode. 

– Dessverre varierer kvaliteten på 

praksisplassene, men slik er det også i 

arbeidslivet. Det er vår jobb å realitetsorientere 

studentene, sier han. 

UD

12 N 

NYHET 

Badekarpadlingen ror for livet 

Den årlige badekarpadlingen ble i fjor avblåst da en livløs student måtte reddes opp av Nidelven. Istedenfor å 

legge inn årene for godt håper arrangørene en risikoanlyse kan gi fornyet tillatelse fra politiet. 

DRAMATIKK: Fjorårets badekarpadling ble avblåst da en av flåtene veltet og en student ble sittende fast under vann. 

BADEKARPADLINGEN 

TEKST: Weronica Heggvik 

werohegg@underdusken.no 

FOTO: Vilde Mariussen 

Admiral Øivind Aabye i Badcom 

forteller at de har tatt lærdom av 

ulykken som skjedde i fjor. De samarbeider 

nå med både politiet og brannvesenet 

for å ivareta sikkerheten under 

årets badekarpadling. 

– Vi har endret mye for å kunne 

arrangere badekarpadlingen i år, ved 

å lage en risikoanalyse og stille strengere 

krav til flåtene, sier han. 

Fokus på sikkerhet 

Badcom har levert inn en søknad om å 

få arrangere badekarpadlingen til politiet. 

De har kommet fram med en plan 

og en risikoanalyse for årets arrangement, 

og fått gode tilbakemeldinger fra 

brannvesenet. Aabye forteller at risikoanalysen 

tar hensyn til både ulykken og 

andre farer som kan oppstå. 

– Vi har laget en risikoanalyse for 

hele arrangementet, og ikke bare muligheten 

for at èn flåte skal velte. Det skal 

ikke være farlig å være med, sier han. 

Det kommer til å komme flere krav 

til deltakerene i badekarpadlingen i år, 

for å øke sikkerheten. Kravene handler 

blant annet om hvordan flåtene skal 

bygges. 

– Et av kravene er at flåtene ikke 

skal kunne velte, men om dette skjer 

har vi i tillegg satt krav til at det skal 

være en mulighet å komme seg av flåten, 

sier Aabye. 

De har vært heldige med at liv 

ikke har gått tapt. 

Stein Yttereng 

Brannmester 

– Bør vurdere leken 

Brannmester Stein Yttereng ved 

Trøndelag brann- og redningstjeneste 

ledet redningsaksjonen 

under fjorårets ulykke. Han mener 

personlig at badekarpadlingen de 

siste årene har hatt for mange ulykker. 

– Badekarpadlingen har ikke gått 

bra de siste tre årene og de har vært 

heldige med at liv ikke har gått tapt. 

Brannvesenet var heldige da de berget 

den livløse studenten fra vannet i fjor, 

men det er ikke akseptabelt at det skjer 

slike ulykker, sier han 

Brannmesteren var med på et møte 

Badcom hadde med brannvesenet og 

politiet før jul, men er ikke oppdatert på 

risikoanalysen Badcom har lagt fram. 

Han mener likevel det er lurt at de har 

en risikoanalyse. 

– De må revurdere hele konseptet 

og må stille store krav til sikkerheten, 

forteller Yttereng. 

Han tror ikke politiet kommer til å 

godkjenne søknaden om de ser at badekarpadlingen 

blir for risikofylt. 

– Badcom bør vurdere om leken er 

verdt ulykkene, forteller Yttereng. 

Store forventninger 

Ledelsen i Badcom mener på sin side 

de har fått gode tilbakemeldinger fra 

brannvesenet, og har store forhåpninger 

om at politiet skal godkjenne søknaden 

deres. De ser for seg at badekarpadlingen 

fortsetter i år som før. 

– Vi er villige til å føye oss etter politiet 

og regner med at vi uansett kommer 

fram til en løsning, sier han. 

Han forventer at arrangementet blir 

like kult som tidligere, bare med sikrere 

omstendigheter. 

– Det skaper et veldig godt studentmiljø 

og et godt engasjament blant 

linjene og linjeforeningene, sier Aabye. 

Han er opptatt av å få fram at badekarpadlingen 

er mye mer enn selve 

dagen med padlingen. 

– Det er mye som skjer i forkant 

med planlegging og konstrueringen 

av flåtene. Studentene blir nødt til å 

gjøre et godt forarbeid, de kan ikke 

bare slenge sammen flåten natten før 

hendelsen, sier Aabye. UD 

N FAKTA OM: 

BADEKARPADLINGEN 

Årlig konkurranse mellom linjeforeningene 

på Gløshaugen. 

Foregår hver høst på Nidelven. 

Linjeforeningene lager hver 

sin flåte med et badekar som 

«grunnstein». 

Første gang arrangert i 1978. 

Framand i eige land 

Norske forskarar med base i utlandet slit med å få seg jobb når dei etterkvart vil returnere til 

heimlandet. Kva må dei gjere for ikkje å bli gløymt? 

DOKTORGRAD 

TEKST: Marianne Rotihaug 

mariroti@underdusken.no 

BILDE: Eivind Sandodden Kise 

Sosialantropolog Elisabeth Engebretsen 

har tatt master- og doktorgrada si i 

utlandet og slit med å få seg jobb i Noreg. 

– Når eg søkjer på jobbar i Noreg 

blir eg sett på som ein utlending, ein 

dei ikkje kjenner til og ein det er risikabelt 

å satse på, fortalte Engebretsen 

til Forskarforum 9. april. 

Vil heim 

Engebretsen meiner ho har mista tilknytinga 

til det akademiske miljøet i Noreg 

og at det gjer det vanskelegare for ho 

når ho søkjer på jobbar. 

– Ettersom eg har eit lite fagleg nettverk 

i Noreg innser eg at det er ingen 

som snakkar for meg når stillingar 

lysast ut, seier ho. 

Forskarforum har vore i kontakt 

med fleire personar i liknande situasjonar 

som Engebretsen, og konklusjonen 

er den same. Det er vanskeleg 

å få jobb i Noreg om du har vore borte 

frå det akademiske miljøet over ein 

lengre periode. 

Blir gløymt 

Styremedlem Magnus Steigedal ved 

NTNU er kjend med situasjonen. 

Han meiner det er naturleg at norske 

forskarar som har vore lenge utanlands, 

blir behandla som vanlege utanlandske 

søkjarar. 

– Om ein har tatt master- og doktorgrad 

i utlandet, har dei fleste ingen 

tilknyting til det norske miljøet, seier 

han. 

Steigedal hevdar at det er eit 

problem at norske forskarar i utlandet 

ofte kan bli gløymt av det akademiske 

miljøet heime. 

– Dei forskarane som tar doktorgrad 

i utlandet og bur der etter fullført 

grad, vil alltid oppleve at dei blir 

gløymt medan dei er borte, fortel han. 

Steigedal understrekar at situasjonen 

er ein annan om ein tar doktorgrada i 

Noreg, for så å reise ut på ein post. doc. 

– Post. doc.-opphaldet er ofte på to 

til tre år og eg trur at det går greitt for 

dei fleste å halde kontakten i denne perioden, 

fortel Steigedal. 

Urealistiske forventningar 

Steigedal meiner deler av problemet 

er at dei som bur utanfor Noreg har 

urealistiske forventingar til talet på 

forskingsstillingar. 

– Dei som held seg utanfor Noreg, 

trur det fløymer over av forskingsstillingar 

og professorat. Slik er det diverre 

ikkje, seier han. 

Situasjonen slik den er i dag er at 

mange norske forskarar ikkje får halde 

fram med å jobbe med det dei ynskjer 

i Noreg. 

– Fordelen, og det norske forskarar i 

utlandet må tenke på, er at dei må finne 

seg ei nisje innan forskingsmiljøet som 

finst i Noreg, for å gjere seg attraktive, 

fortel Steigedal. 

Vidare meiner Steigedal at forskarar 

i utlandet må ta initiativ til å halde 

kontakten med det norske akademiske 

miljøet. 

– Om planen er å kome tilbake, er 

det viktig at ein oppsøkjer heimlege 

trakter av og til, slik at ein ikkje blir 

gløymt, seier han. 

13 

Viktig å halde kontakten 

Førsteamanuensis Terje Lohndal ved 

HF på NTNU tok si doktorgrad ved 

University of Maryland i USA. Han 

er kjend med problemstillinga, men 

meiner at det ikkje er ein rett å skulle 

returnere til ein jobb i Noreg. 

– Ein må jobbe hardt og halde 

kontakten med fagmiljøet i Noreg slik 

at dei kjenner til deg, for det er tross alt 

ingen rett å skulle returnere til Noreg 

og få jobb i akademia, seier han. 

Lohnsdal heldt kontakten med det 

norske akademiske miljøet medan han 

var i utlandet. 

– Eg nytta e-post mykje, men var 

også innom Universitetet i Oslo og heldt 

føredrag ein gong i året, fortel han. 

Han måtte gjennom ein lang prosess 

for å få seg jobb i Noreg, men ser på seg 

sjølv som heldig. 

– Eg søkte i august og avgjerda vart 

ikkje tatt før i april, men eg var heldig 

fordi det var ein jobb for meg å søkje 

på, seier han. 

UD 

(Arkivfoto)

Universitetet 

for miljø- og 

biovitenskap 

Det levende 

universitetet 

på Ås 

umb.no 

En to-årig master ved UMB 

gir gode jobbutsikter! 

Søk innen 1. juni 2013 (lokalt opptak) 

Er det noe du ønsker at Under Dusken skal skrive om? 

TIPS OSS! 

ud@underdusken.no 

• Klatrekurs (hver uke) 

• Sjelden kø (130 ruter) 

• Grunnkurs havpadling 

• Årskort / avtalegiro m 

studentrabatt 

• klatrebutikk v/ G. Bybro 

www.ute.no 

Nth-ringen 

Produsert av 

Den originale ringen for 

sivilingeniører og sivilarkitekter 

JUVELÈR 

en del av mestergull 

OLAV TRYGVASONSGT 24 TRONDHEIM 

WWW.GULLSMEDDAHLSVEEN.NO TLF. 73 52 58 06 

Leverandør siden 1928 

En av Norges fl otteste klatrehaller med vegger på 17, 16, 13 og 11m og mer 

enn 130 ulike ruter. Trondheims tauklatrehall ligger naturskjønt til ved Ladehammeren. 

Dusken.no 

TIRSDAG TIL TORSDAG VED FREMVISNING AV STUDENTBEVIS.)

16 INTERNASJONALT 

N 

Skriver master med mening 

Ingeniørstudenter ved NTNU skaper bærekraftig energiforsyning for 

naturreservatet Wawashang i Nicaragua gjennom Ingeniører Uten Grenser. 

INGENIØRER UTEN GRENSER 

TEKST: Vilde Sødem-Karlsen 

vildsode@underdusken.no 

FOTO: Linn Solheim, Marco Boninella 

og Inger Johanne Rasmussen 

I februar dro ingeniørstudentene 

Linn Solheim og Marco Boninella 

til Wawashang, sammen med 

prosjektansvarlig Inger Johanne 

Rasmussen i Ingeniører uten 

grenser NTNU. Her jobbet de med 

et prosjekt kalt Fundación para la 

Autonomía y el Desarrollo de la Costa 

Atlántica de Nicaragua (Fadcanic). 

– Studentene har i høst jobbet med 

hver sin masteroppgave om muligheter 

for energiforsyning fra sol- og vannkraft 

i naturreservatet på Nicaraguas østkyst. 

Landsbyen vi hovedsakelig jobbet i er 

en del av Fadcanic, og vi har jobbet 

spesielt med skolebygninger, forteller 

Rasmussen. 

Gjennomførte feltarbeid 

For øyeblikket består landsbyens energiforsyning 

for det meste av batterier 

og noen eldre dieselaggregater. 

– Dette er en dårlig løsning som 

begrenser tiden som kan brukes til for 

eksempel undervisning. Vårt arbeid i 

Nicaragua innebærer å finne en måte å 

gjøre denne strømforsyningen mer bærekraftig, 

sier Rasmussen. 

Boninella og Solheim drev feltarbeid 

hver dag i tre uker mens de var i 

Wawashang. Rasmussen var med for å 

følge opp og observere. Boninella forteller 

at selv om det var varmt og arbeidsforholdene 

var noe annerledes enn hjemme, 

fikk de gjort det de skulle. 

– Vi fikk nok data til å måle og kartlegge 

energiforbruket og energibehovet. 

Vi fikk målt vannstrømning og fall i 

bekken og kartlagt vannkraftpotensialet. 

Vi undersøkte også bioavfall med tanke 

på en mulig energiproduksjon, sier han. 

Boninella mener de samlet inn nok 

informasjon til å kunne se konturene av 

en mer bærekraftig og miljøvennlig energiforsyning 

for den lille landsbyen. 

– Vi har fått mange ideer om hvordan 

problemet med energiforsyning kan 

løses, og vi har sikret framtidig samarbeid 

med Wawashang. Vi håper å få 

brukt målingene våre videre, forteller 

han. 

Støtte fra SAIH 

Studentenes og akademikernes 

internasjonale hjelpefond (SAIH) 

har siden 2011 samarbeidet med 

Ingeniører Uten Grenser NTNU. 

Programrådgiver i Nicaragua Kjersti 

Koffeld ved SAIH har hatt hovedansvaret 

for dette samarbeidet. 

BÆREKRAFTIG: Studentene Linn Solheim og Marco Boninella, sammen med veileder Inger Johanne Rasmussen, tester ut ulike løsninger for energiforsyning 

med sol- og vannkraft i naturreservatet Wawashang i Nicaragua. 

– Som et samarbeidsprosjekt landet 

vi etter hvert på at studenter kunne jobbe 

med feltarbeid til masteren sin hos noen 

av partnerne våre, forteller hun. 

De kom etter hvert fram til at 

Fadcanic var et godt alternativ til samarbeidspartner 

på tvers av de to organisasjonene, 

og da konkret på denne skolen 

i Wawashang. 

– Vi la til rette for samarbeid mellom 

Ingeniører uten grenser og Fadcanic. 

Etter dette har de selv gjort mesteparten 

av jobben, med litt bistand fra oss. Mens 

vi har støttet reisen til prosjektansvarlig i 

Ingeniører uten grenser finansielt, støttet 

Ingeniører uten grenser selv de to ingeniørstudentene, 

sier Koffeld. 

Stafettpinnen gis videre 

Rasmussen jobbet for å sikre seg 

kontakter i landsbyen, og har sørget 

for et stabilt framtidig samarbeid. 

– Jeg fikk mange gode samtaler med 

de ansatte for å høre hvilke utfordringer 

de har i Wawashang og området rundt, 

og dermed sikre framtidig samarbeid. 

To nye masteroppgaver er så godt som i 

boks, og vi er klare for å gi stafettpinnen 

videre til to andre studenter nå til høsten, 

forteller hun. 

SAIH og Koffeld er godt fornøyd med 

prosjektet, og ønsker å fortsette og støtte 

både dette og andre prosjekter framover. 

– Vi syns det er kjempefint at ideen 

blir realisert, og at to studenter nå har 

vært på feltarbeid. Vi ser at feltarbeidet 

har vært nyttig for dem og oppgaven 

deres, og ikke minst framtiden til 

Wawashang. Dette er noe vi absolutt vil 

fortsette å støtte, forteller hun. 

Videre håper Rasmussen og Koffeld 

på at Fadcanic-prosjektet kan videreføres 

i flere år, slik at man til slutt kan se et 

faktisk resultat. 

– Planen er at studentenes masteroppgaver 

skal omhandle et forslag til 

hvilken løsning for energiproduksjon 

som vil passe best i Wawashang. Vi håper 

lokalsamfunnet til slutt vil få en bærekraftig 

og stabil energiforsyning, sier 

Rasmussen. 

UD 

N FAKTA OM: 

17 

INGENIØRER UTEN GRENSER 

Ingeniører uten grenser (IUG) 

NTNU ble opprettet i 2011. 

Ingeniører uten grenser Norge 

er moderorganisasjonen. 

IUG NTNU jobber med å 

legge til rette for at ingeniørerstudenter 

kan få mulighet til 

å skrive masteroppgave med 

humanitær- og miljøverdi. Dette 

kaller de master med mening.

18 19 

N DAGSORDEN 

Sprøyteskrekk 

Meslinger, verstingen blant barnesykdommene, rammer titusenvis av europeiske barn årlig. Vel 

vitende om at sykdommen kan være livstruende, velger likevel mange foreldre å ikke vaksinere 

barna sine. Hvilke konsekvenser får dette? 

Tekst: Hege Sjøvik Illustrasjon: Kristoffer Wigen 

INTERVJU MED 

ELI SAGVIK 

Smittevernoverlege ved 

St. Olavs Hospital 

Det har nylig vært et stort utbrudd av 

meslinger i Wales. Utbruddet er det verste 

landet har sett på over ti år. Hva er årsaken 

til at dette skjer nå? 

– De siste tre årene har det vært over 

90 000 tilfeller av meslinger i Europa. De 

fleste som blir syke er uvaksinerte, eller 

bare delvis vaksinerte. Dette til tross for 

at vaksinen er lett tilgjengelig for de fleste 

europeere. Disse utbruddene tyder på at 

meslingvirus sirkulerer fritt i Europa og 

ikke er begrenset til spesielle land eller 

befolkningsgrupper. 

I Norge har vi vaksinert mot meslinger 

siden 1969, og på verdensbasis har det vært en 

intensiv vaksinasjonskampanje i regi av WHO. 

Hvorfor prioriteres kampen mot meslinger, og 

hvor farlig er det egentlig? 

– Meslinger er den alvorligste barnesykdommen. 

Den rammer immunforsvaret, 

er svært smittsom og kan føre 

med seg en rekke komplikasjoner. Mest 

fryktet er hjerne- eller lungebetennelse 

som i ytterste tilfelle kan føre til at barna 

får varige mén eller dør. På verdensbasis 

dør omkring 164 000 barn hvert 

år av slike komplikasjoner som følge av 

meslinger. Før vaksinen ble tatt i bruk 

i Norge, døde det gjennomsnittlig ni 

barn årlig, og under et stort meslingutbrudd 

i 1959 ble det registrert så mange 

som 23 dødsfall. I dag er meslinger en 

svært sjelden sykdom her til lands. De 

tilfellene vi har sett har vært knyttet til 

importsmitte, og dette har i noen tilfeller 

ført til mindre utbrudd i miljøer med 

uvaksinerte barn. 

I 1998 publiserte legen Andrew Wakefield 

en artikkel i det prestisjefulle medisinske tidsskriftet 

The Lancet som viste at vaksinen 

mot meslinger kunne føre til autisme blant 

småbarn. Artikkelen ble senere trukket, da det 

viste seg at forskningsfunnene var forfalsket. 

Har denne artikkelen likevel fortsatt noe av 

skylden for at noen foreldre velger å ikke vaksinere 

barna sine? 

– Denne saken fikk stor medieoppmerksomhet. 

Dette førte til en skepsis 

i befolkningen som ga utslag i redusert 

bruk av vaksinen i flere år etterpå. Dette 

gjaldt særlig i Storbritannia, men også 

her i Norge ga det utslag. Fortsatt ser vi 

at det i noen innvandrermiljø råder en 

overbevisning om at vaksinen kan føre 

til autisme. Riktig og god informasjon 

fra helsepersonell på deres eget språk har 

imidlertid vist seg å fungere bra. 

Innenfor antroposofiske miljø, for eksempel 

ved Steinerskolene, sies det å være en holdning 

til meslinger som en nødvendig sykdom 

og noe barna må gå gjennom for å vokse som 

menneske. Er det noen medisinsk logikk bak 

disse holdningene, og hvor utbredt er slike holdninger 

i Norge i dag? 

– Det er ingen som tjener på å 

få meslinger tilbake. En epidemi av 

meslinger i et årskull vil føre til dødsfall. 

Det er nok av virussykdommer 

barna må gå gjennom i oppveksten som 

vi ikke har vaksiner mot. Dette fører til 

at immunforsvaret uansett får rikelig 

med «trening». Dessuten stimulerer også 

vaksinen immunforsvaret uten at man 

risikerer å bli alvorlig syk. I Norge har 

vi en stor oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, 

så slike holdninger er 

nok ikke veldig utbredt. 

Er det andre grunner til at noen foreldre 

velger å ikke vaksinere barna sine? 

– Det finnes organiserte anti-vaksinasjonsbevegelser 

som utgir informasjon 

som ofte inneholder en del misforståelser 

og feiltolkninger. Dette fører til at det er 

foreldre som frykter at vaksinene skal 

gi bivirkninger eller som mener vaksinene 

ikke har noen effekt. I tillegg fører 

medieoppmerksomhet om uønskede 

hendelser etter vaksinasjon til at noen 

foreldre velger å reservere seg. Dette 

resulterer i redusert vaksinasjonsdekning 

i perioder på måneder eller år. Det 

er også noen barn som har sykdommer 

som gjør at de ikke kan ta vaksinen eller 

må utsette vaksinasjonen. 

Finnes det risikoer ved å vaksinere seg mot 

meslinger? 

– Når myndighetene anbefaler vaksinasjon 

til grupper i befolkningen er det 

gjort en avveining av risikoen ved å 

gjennomgå sykdom opp mot nytten av 

vaksinen. Når det gjelder vaksinen mot 

meslinger viser undersøkelser at det er 

mye farligere å være uvaksinert enn å 

vaksinere seg, og det finnes ingen holdepunkter 

for å sette vaksinen i sammenheng 

med autisme. I Norge glemmer vi 

fort hvor alvorlige sykdommene vi vaksinerer 

oss mot kan være, fordi vaksinene 

er så effektive at de fleste aldri får se 

sykdommene. Slutter vi derimot å vaksinere 

oss, kommer de tilbake. 

WHO har som mål å utrydde meslinger 

i Europa innen 2015. Er dette målet oppnåelig 

når man ser på den vaksinasjonsskepsisen 

som fortsatt preger noen miljøer? 

– WHO Europa jobber nå for å få 

ordentlig kontroll med meslinger og 

har konkrete planer for en prosess som 

forhåpentligvis fører til eliminering. Alle 

land i Europa skal utnevne uavhengige 

komiteer som skal overvåke framdriften 

på tilsvarende måte som ble gjort med 

polio. Det viktigste tiltaket er å oppnå 

og opprettholde en høy vaksinasjonsdekning 

med to doser av vaksinen, slik 

at immuniteten i befolkningen holdes 

så høy at virus ikke får mulighet til å 

sirkulere. Det forutsetter at over 90 til 

95 prosent blir vaksinert. UD

20 R SEKSJONSBILDER 

STYRET: Emil Henry Flakk, Line Brox, Joakim C. Stoltz, Anniken Strandskogen Hofgaard, Anette Morvik Robberstad, Kristoffer Svendsen, 

Kristin Mürer Stemland, Benedicte Midthaug Torsvik og Marie Sigstad 

ILLUSTRASJON: Evita Lill Bergstad, Ida Lise Letnes, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Kanutte 

Torsteinsdottir Næss 

KLASSESKILLER 

ALLE FOTO: ØYVIND AAK 

NYHET: Synne Lerhol, Peder Moan Hasselknippe, Fredrik Schjefstad, Egil Lillehaug, Vilde Sødem-Karlsen, Heidi Elisabeth Larsen, Kyrre 

Ryeng, Marianne Rotihaug, Hege Sjøvik, Johannes Jakobsen, Weronica Heggvik og Marie Sigstad 

FOTO: Tora Alexandersen, Øyvor Karevold, Adrian Nielsen, Øyvind Aak, Mads Oftedal Schwencke, Eivind Sandodden Kise, Kristine 

Kolstad, Helene Mariussen, Anette Morvik Robberstad og Silje Krager 

21

22 R SEKSJONSBILDER 

KULTUR: Emil Øversveen, Ida Johanne Jønsberg, Bård Jahnsen, Marte Ingebrigtsen, Andrew K. Mukuria, Kristian Grendahl Auran, Silje 

Vollan, Amund Rolfsen, Kristoffer Svendsen, Ida Lyche, Hanna Malene Lindberg og Sarai Folkestad 

LAYOUT: Joakim C. Stoltz, Kristina Jakobsen, Peter Andreas Voigt, Pernille Marie Bjarkøy, Alice Gudem, Tobias Alvik Hagen, Sandra 

Larsson og Ingeborg Fjeldberg 

KORREKTUR : Kaia Holen Lovas, Anders Havdal Tangenes, Line Hammeren, Krista Lien Indrehus og Karolina Lid 

MARKED: Ida Nordahl, Håkon Gedde-Dahl, Camilla Nergård, Kristin Mürer Stemland, Johanne Tomine Vartdal og Elisabeth Lien 

23

24 

Debatt 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert 

mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere 

og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: meninger@underdusken.no FRIST: ONSDAG 7. AUG 

HELSE 

Den norske folkesykdommen 

Siri Holm Lønseth 

Formann i Høyres studenterforening i 

Trondheim 

I dag er psykisk helse den norske folkesykdommen. 

Halvparten av alle nordmenn 

får en psykisk lidelse i løpet av 

livet. Spesielt er studenter overrepresentert, 

og en fjerdedel av de i yrkesaktiv 

alder som står utenfor arbeidslivet, 

gjør det hovedsakelig på grunn av 

psykiske plager. Likevel er dette et tema 

som får veldig lite oppmerksomhet. Å få 

en løsning på dette krever at man setter 

inn konkrete tiltak for å hjelpe den som 

trenger det, når det trengs. 

Mens ventetid hos fastlegen og helsekøer 

får mye spalteplass og stort fokus 

i valgkampen, blir psykiske problemer 

sjelden nevnt. Vi har i dag alle lege. Om 

man derimot trenger psykolog er det 

lange køer og vanskelig å få den hjelpen 

man trenger. For ungdom og studenter 

med psykiske problemer blir man fort 

kasteballer i systemet før man får hjelp. 

Vi må få ventetiden for psykolog ned. 

Dette gjelder spesielt lavterskeltilbud 

innen studenthelse. 

For å hjelpe til å løse dette ønsker 

Høyre å innføre allmennpsykologer i 

kommunene, vi ønsker å innføre ”fastpsykologer”. 

Vi må ha en løsning som gir 

de som trenger det hjelp raskere og for 

mange nærmere der de bor enn det som 

er mulig i dag. Studentsamskipnadens 

tilbud er viktig for oss studenter. I valgkampen 

2011 skrev alle partiene unntatt 

et under på en avtale med studenttinget 

om å bevilge en halv million kroner som 

støtte til tilbudet for psykisk helsevern 

for studenter. Tre måneder etterpå 

klarte ikke de rødgrønne å finne rom 

for dette i sitt budsjett. Psykisk helse var 

Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss 

ikke viktig nok for de rødgrønne. Høyre 

har i Trondheim valgt å holde løfte vårt 

og har prioritert dette hvert år. Når vi 

vet hvor stort presset på psykologtjenesten 

til SiT er, og hvor store følger 

dette får både for den enkelte og for 

samfunnet er det uforsvarlig å ikke 

gjøre det. 

Psykisk helse er en sak som krever 

fokus både nasjonalt og lokalt for å gi 

alle som trenger det best mulig hjelp. 

Dette krever at vi løfter dette som er 

et problem for så mange, men ikke har 

noen sterk pressgruppe, til en viktig sak 

i valgkampen. 

I don’t feel that it is necessary to 

know exactly what I am. The main 

intrest in life and works is to become 

someone else that you were not in the 

beginning 

Michel Foucault 

(1926-1984) 

Nytt masterprogram i syne? 

STUDIEPROGRAM 

Hanne Lystad 

Masterstudent, NTNU 

410 000 mennesker i arbeidsfør alder 

står helt utenfor arbeidslivet i Norge i 

dag. Det viser en rapport av forskningsstiftelsen 

Fafo. Kanskje kan det være 

lurt å tenke alternativt for å oppnå et 

mer inkluderende arbeidsliv? 

En mulig løsning er sosialt entreprenørskap; 

en form for entreprenørskap 

som handler om å bruke virkemidler 

fra forretningsverdenen for å 

bidra til å løse problemer knyttet til 

sosiale og samfunnsmessige forhold. 

The Economist definerer sosiale entreprenører 

som pådrivere både i privat, 

offentlig og frivillig sektor. Disse kan 

jobbe innenfor etablerte bedrifter og 

organisasjoner eller være i prosessen 

med å etablere egen virksomhet. En 

sosial entreprenør er essensielt en som 

har en innovativ løsning på et sosialt 

problem. Dette kan føre til både økonomisk 

og sosial gevinst. 

For eksempel startet Christian Wig 

Pixellus et bilderestaureringsfirma for 

at sin autistiske sønn ikke skulle gå på 

uføretrygd. Et annet eksempel på en 

sosial entreprenør er Eddi Eidsvåg, som 

med Pøbelprosjektet jobber med å få 

drop-outs fra videregående ut i arbeid 

eller videreutdannelse. For ikke å nevne 

Panterne: panteabonnementsordningen 

som gir personer fra 18 til 35 år med 

rusbakgrunn en vei tilbake til arbeid 

og samfunnsliv! 

Men det er fortsatt rom for flere 

initiativ til et inkluderende arbeidsliv. 

I Trondheim tarflere organisasjoner 

denne problemstillingen på alvor, 

og har for eksempel ambisjoner om 

å arrangere en årlig konferanse om 

sosialt entreprenørskap; SoPro. I tillegg 

opprettet NTNU i fjor en Mastergrad 

i entreprenørskap, innovasjon og 

samfunn, som gir innsikt i den klassiske 

forskningstradisjonen rundt entreprenørskap, 

og nye former for entreprenørskap 

som får mye oppmerksomhet i 

dag (for eksempel sosialt entreprenørskap). 

Masterprogrammet hadde en 

høy stigningsprosent i søkertall i år. 

Jeg håper på å treffe samfunnsengasjerte 

studenter både på konferanser 

og i klasserommet! 

25 

Studentkvitter 

Under Dusken følger Trondheims 

studentliv på Twitter. 

Følg oss på twitter.com/ 

underdusken 

Hvordan kan det være både 

verdens pressefrihetsdag og 

verdens tubadag i dag? Dette 

blir veldig mye, kjenner jeg 

@ingriid 5h 

”Et matematikkstykke er et 

matematikkstykke uansett 

hvem som gjør det” Ikke hvis 

jeg gjør det! 

@ElenaSlydal 17h 

Det er så sykt skuffende når 

gutter som spiller gitar ikke er 

flinke til å fingre. 

@Cellegift 18h 

Skulle vere superwoman i 

dag, men føle meg meir som 

snorkfrøken. #jobb #forelesning 

#lesesal 

@MartePupeStoyva 2 May 

Hei du som snakker i telefonen 

på lesesalen. Du snakker ikke 

lavere selv om du bøyer deg 

ned mot pulten.#lesesalen 

#bachelorskriving 

@OdaGrip 30 Apr 

Det eneste jeg tror er verre 

enn å gå opp bakken til #NTNU 

#Gløshaugen er taco med kyllingkjøttdeig. 

@liztar 2 May 

Alle de som kom hit til 8 får 

gå ti på 4, fordi de har vært så 

flinke. Vi andre, som kom 12, 

må sitte en halvtime til. Vertfall. 

#Dragvoll 

@Miriamnesbo 29 Apr 

Det er så tomt på lesesalen 

i dag at jeg har tatt opp fire 

plasser. Bare fordi jeg kan og 

fordi jeg blir mindre ensom da. 

#ntnu #eksamenstid 

@linnchh 6h 

En dag, #stjelesykkelen. En dag. 

@nordnorsktorsk 29 Apr 

25

26 M KRONIKK 

Mindre frafall og 

mer fornøyde 

studenter! 

STUDENTFRAFALL 

Simon Utseth Sandvåg 

Leder av Studenttinget NTNU 

NTNU lever godt på sitt eget, og 

studiebyen Trondheims gode rykte, og 

søkingen til studiene på universitetet 

er god. Hva er det som gjør at studentene 

kommer nettopp til NTNU, og hva 

er det som gjør at de blir her, eller om 

de faller av? Her kommer noen synspunkter 

rundt frafallet, og hvordan 

Studenttinget mener det skal håndteres 

best mulig. 

Utfordringen kommer fra prorektor 

Berit Kjeldstad, som i et blogginnlegg 

utfordrer studentene til å komme med 

forslag til hvordan frafallet ved NTNU 

skal reduseres. Frafall - altså det at 

studentene forsvinner ut fra studiet sitt 

og ut fra NTNU - er et problematisk og 

omfattende område. Den ene siden er 

at det er et ressurskrevende problem 

for NTNUs side, både med tanke på 

arbeidskraft og økonomi, men enda 

viktigere er problemet for studenten 

som bruker flere år av livet sitt på et 

studie man ender opp med å ikke fullføre. 

En hver student er en uvurderlig 

ressurs for NTNU og for samfundet (ja, 

jeg tillater meg en slik skrivefeil!), og 

alle tiltak for å finne det beste for denne 

studenten er gull verdt. 

Det beste for studenten, hva er det? 

En student må kunne ta velinformerte 

valg. Det er viktig å få frem at et sivilingeniørstudium 

innebærer mye matematikk 

og realfag, og at en EMIL-student 

ikke garantert ender opp med å jobbe 

med vindmøller eller solcellepaneler. 

Produktutvikling og produksjon er et 

fint navn, men får det frem godt nok at 

studenten blir en smørekopp? Om så 

studenten har gjort et feil valg, hvordan 

håndteres dette videre fra NTNUs 

side? Hvor fort kommer tilbudet om 

veiledning, og hva er hensikten med 

denne? Studenttinget har lenge ment 

at Forberedende Veiledning (ForVei) 

bør utvides og tilbys alle studenter. 

Studentene trenger en samtale for å 

finne ut hvor veien videre går. Har 

man valgt det riktige studiet, og har 

man funnet de riktige metodene for å 

oppnå de karakterene og det læringsutbyttet 

man ønsker? Skal man studere, 

eller burde man kanskje ta et friår for 

å gjøre noe helt annet? Har man engasjert 

seg for mye i frivillighetsmiljøet, 

eller burde man ta initiativ for å engasjere 

seg i noe? Helheten i disse spørsmålene 

er særdeles avgjørende for 

trivselen til studenten, som igjen er 

avgjørende for frafallet. 

Om du ikke har tenkt mye over 

frafall fra før, begynner du kanskje nå 

å ane konturene av hvor omfattende 

dette er. Jeg nevner frivillighetsmiljøet, 

den kanskje fremste årsaken til 

at studiebyen Trondheim er studieby 

nummer én. En student som bruker 

noe av tiden sin i linjeforeninger, på 

Samfundet, i studentpolitikken eller i 

andre studentorganisasjoner sørger for 

at studietiden får en ekstra dimensjon 

og for at man tilegner seg kunnskaper 

og erfaringer man aldri ville ha fått 

på skolebenken. Og hva kan så NTNU 

gjøre med dette? Se verdien i det. Se 


hvordan linjeforeningene bidrar til å 

skape en faglig tilhørighet til studieprogrammet, 

og legg best mulig til rette for 

at de kan gjøre den jobben de gjør. Se 

hva Samfundet, UKA og ISFiT gjør for 

at Trondheim er den studiebyen den er. 

Se hvilke vennskap som skapes under 

fadderukene, og hva dette gjør for tilhørigheten 

til studentene. Ta festekulturen 

alvorlig - men se bredere på frivilighetsmiljøet 

enn at det eneste det bidrar med 

er fulle studenter som ikke bryr seg om 

studiene sine. Nå har jeg trukket fram 

noen få og svært viktige forhold som er 

med på å påvirke frafallet, forhåpentligvis 

i positiv retning. 

Det er langt flere, men alt får ikke 

plass i et enkelt leserinnlegg. Vi skal 

gjøre det vi i Studenttinget kan for å 

jobbe videre med å sette dette på dagsorden, 

og når prorektor utfordrer oss til 

å komme med løsningene, så gjør vi det 

vi kan for å finne dem. Vi håper også 

at du gjør det samme. Det er ikke greit 

at studentene forsvinner ut av studiene 

sine uten at alt gjøres for at de skal velge 

det riktige og trives der de er. 

DEILIG Å VÆRE STUDENT I TRONDHEIM? 

DEILIGERE Å VÆRE NORSK I DANMARK! 

SEND OSS DINE BESTE STUDENTTIPS TIL 

KONKURRANSE@MEDIASTUD.NO, 

OG BLI MED I TREKNINGEN AV FIRE BILLETTER 

TIL ROSKILDEEFESTIVALEN I DANMARK. 

FOTO: VEGARD S. KRISTIANSEN 

KONKURRANSEN AVSLUTTES 29.05.13

28 

Reportasje 

Møt eksamen med 

riktig holdning 

Føler du at eksamenslivet er kjipt når du sitter begravd i 

pensumbøker på lesesalen? Ekspertene veileder deg til ny 

motivasjon og energi. 

Håkon Åmdal har funnet arbeidsmetodene som funker. 

TEKST: Linda Haugen og Silje Vollan FOTO: Linda Haugen. Silje Vollan og Silje Krager 

ILLUSTRASJON: Mari Synnøve Opheim Gjertsen 

29

30 31 

R AKTUALITET 

EKSPERT 1: 

Til topps med nysgjerrighet 

ROBERT BIEGLER 

Førsteamanuensis ved 

Psykologisk institutt 

Biegler forsker på utviklingen av kognitive 

evner. Konsentrasjon, hukommelse og 

logiske evner er en del av dette området 

innenfor psykologien. 

Han mener at du kan oppnå toppkarakterer 

uten å ha naturlig høy IQ. Nysgjerrighet 

og bevissthet er ifølge Biegler like viktig som intelligens 

for å oppnå akademisk vinning. 

– Selv om du føler at du ikke er like smart som en annen medstudent, kan du 

kompensere med dette hvis du er nysgjerrig nok og villig til å jobbe for det, sier Biegler. 

Han forteller at et generelt problem på universiteter er at du må eksamineres for 

å dokumentere hva du kan. 

– Konsekvensene av dette blir at studentene fokuserer veldig mye på karakterer, 

sier Biegler. 

Han mener at eksamensformene strider mot akademisk tankegang. 

– Som en akademiker skal du tenke og stille spørsmål, og det strider mot eksamenssystemet 

som gjerne oppfordrer til at det kun er ett svar som er korrekt, sier Biegler. 

Han mener at eksamener kan presse studentene mot en holdning hvor karakterene 

er alt som betyr noe. 

– Hvis du har denne holdningen går du enten feil studieretning, eller så passer ikke 

universitet for deg. Ønsket er at læring skal være selve målet. Da vil også karakterene 

dine bevise at du har engasjert deg på skolen, sier Biegler. 

EKSPERT 2: 

Du høster som du sår 

MARI FEVAAG HEGER 

Coach i Nevrolingvistisk 

programmering (NLP) 

Fevaag forteller at følelser er et av de sterkeste verktøyene vi har, og at vi aktivt 

kan bruke følelser til å oppnå de resultatene vi ønsker. Fevaag er daglig leder 

i firmaet Mental Toppform, og jobber til daglig med mental trening for både 

privatpersoner og organisasjoner. Hun bruker meotden nevrolingvistisk programmering 

som handler om hvordan følelser og tanker påvirker det vi gjør, basert på 

teorier fra ulike grener i psykologien. 

– Bli bevisst på hva du sier til deg selv. Følelsene følger automatisk det du tenker 

om deg selv, sier Fevaag. 

Ifølge Fevaag er det slik at dersom du mentalt forteller deg selv at du ikke klarer 

å prestere godt nok, vil du heller ikke gjøre det. Negative tanker vil lede til negative 

følelser, som igjen hindrer de gode prestasjonene og kan lede til negativt stress. 

– Kroppen matcher budskapet hjernen sender ut. Negative tanker vil for eksempel 

kunne reflekteres av kroppen ved at man får dårlig holdning. Dette går begge veier, 

derfor bør du kan innta en god holdning for å bringe fram positive følelser og tanker, 

sier Fevaag. 

Coachens råd for å bringe fram positive prestasjoner er å bli bevisst på hva man 

tenker: Skaff deg et positivt mantra der du forteller deg selv noe positivt som underbygger 

dine målsetinger. 

– Hjernen er lettlært og lettlurt, den skiller ikke mellom en tenkt situasjon og en 

reell situasjon, og slik kan man manipulere den til å spille på lag, sier Fevaag. 

I et positivt tankesett ligger det forventninger og forpliktelser, og du kjenner deg 

kanskje igjen i at det er behagelig å være i det negative tankesettet. Men si til deg selv 

«jeg presterer superbra på eksamen». Det kan bli en sannhet om du gjentar det ofte nok. 

EKSPERT 4: 

Sosiale medier og «power of momentum» 

SVEND ANDREAS HORGEN 

Studieleder for nettbaserte 

datafag ved HiST 

EKSPERT 3: 

Biologien i læring 

KAREL JEZEK 

Hjerneforsker ved The Kavli 

Institute for Systems Neuroscience 

Jezek forteller om stabile minner, eller 

stabilt etablerte elementer i hukommelsen. 

«Minnekonsolidering» heter det på fagterminologi. 

Det er dette man søker å oppnå 

som student, og som danner grunnlaget for 

læring. Disse minnene er etablert i langtidshukommelsen 

og kan hentes fram når kunnskapen 

skal brukes. 

– Du må ta vare på hjernen din, kos med den, sier 

Jezek. 

Det handler selvfølgelig ikke bare om å bruke hjelm 

når du sykler, men om å forstå den biologiske prosessen: 

Balansen mellom læring og hvile, oppbygning og strukturering 

av læring og sammenhengen mellom disse. 

Slik kan man nyttegjøre seg de biologiske prosessene 

i hjernen til det fulle, og unngå å bruke maskineriet 

på feil måte. 

– Å opprette stabile minner handler mye om opplevelser 

knyttet til akkurat dette minnet. De koblingene 

som gjøres mellom følelser, omgivelser og minnet i seg 

selv, forsterker etableringen av minnet, forteller Jezek. 

Hvor effektivt innlæring skjer, handler mye om 

opplevelsen rundt minnet. En sterk positiv kobling vil 

for eksempel gjøre det lettere å huske noe, enn ved en 

nøytral opplevelse. 

Som student har man ikke alltid fordelen med 

at følelser er knyttet til minner fordi læringen ofte 

skjer i nøytrale områder, typisk på lesesalen eller i 

Ifølge Horgen kan sosiale medier være et godt forum for eksamensforberedelsene 

hvis de brukes riktig. 

– Tenk på hvem du kan kontakte. De fleste kommuniserer med medstudenter via 

Facebook, men hvis man bruker Twitter så kan man få kontakt med Norges beste innen 

et fagfelt. Hvis man for eksempel skal bli ingeniør, så kan man hente mye her. En god 

student vil bruke dette og stille spørsmål hvis de står fast, sier Horgen. 

«POWER OF MOMENTUM»Du kan også benytte deg av en teknikk kalt «Power 

of momentum» for å nå dine mål. Et eksempel på dette er når du tar på deg joggeskoene 

før en joggetur. Turen er allerede igang når du tar på skoene, fordi det vil 

være lettere å komme seg ut døra. 

– Metoden kan du også bruke på eksamen. Får du jernteppe kan det være lurt å 

markere det som er viktig i oppgaveteksten med tusj. Da blir det lettere å starte selve 

skrivingen, sier Horgen. 

På HiST er samarbeid i fokus gjennom hele semesteret, og Horgen forteller at mange 

ofte fortsetter med uformelle samarbeid i eksamenstida. Han understreker at det er 

viktig å sette klare mål hvis man velger å samarbeide med andre. 

– Husk at eksamen er individuell, det er viktig å ha et tydelig mål med samarbeidet 

og ikke bruke for mye tid på det sosiale, sier Horgen. 

Han forteller at du lettere kan avdekke kunnskapshull når du forklarer pensum 

for andre. 

– Under mine egne studier på NTNU samarbeidet jeg ofte med andre i eksamenstida, 

da utfylte vi hverandre godt. Hvis noen ikke forstod noe, så var det veldig lærerikt 

å forklare det for de andre, sier Horgen. 

klasserommet. Samtidig er man 

avhengig av å lese enkelte emner 

som rett og slett ikke interesserer 

en. Fokus og konsentrasjon 

kan dermed lett 

forsvinne. 

– Med nok øvelse kan 

man lære å konsentrere 

seg uten å være avhengig 

av følelsesbasert motivasjon. 

Det gir deg et verdifullt 

verktøy du kan bruke 

til å arbeide mer effektivt, overkomme 

hindringer og samtidig nyte 

livet, sier Jezek. 

Det gir en mulighet til å kunne prestere innen fagområder 

som ikke oppleves interessante fordi konsentrasjonen 

seirer over nøytrale følelser. 

PAUSEPLIKT. Jezek understreker viktigheten av 

å ta pauser i læringen. Det er ikke bare for motivasjonen 

sin del, men også fordi hjernen faktisk trenger 

avbrekk. Etter å ha fått ny kunnskap, tar det nemlig 

tid å forflytte elementet fra kort- til langtidshukommelsen 

der det konsolideres. 

– Det er en forskjell mellom «mass learning» og 

«spaced learning». Dette er viktig å forstå fordi det er 

mer effektivt å lære elementer i logiske bolker skilt av 

pauser, sier han. 

«Mass learning» er der man eksempelvis leser i fire 

timer, men bare husker det man jobbet med den siste 

timen. «Spaced learning» er tilnærmingsmåten der man 

tar ti minutter pause for hver time man leser, og på denne 

måten lar kunnskapene feste seg bedre.

32 

AKTUALITET 33 

R 

TOPPKARAKTERSYSTEMET 

Forfatterne av boken Toppkaraktersystemet, 

Nicolai Høibo og Pål Rettedal Hetland, har 

studert naturlige toppstudenter for å kartlegge 

hva de gjør annerledes enn andre for å oppnå 

gode resultater. Funnene har de brukt til å lage 

toppkaraktersystemet, en metode basert på tre 

strategier, ni taktikker og tjuesyv teknikker for 

oppnå toppresultater. 

– Det er litt superstudent i oss alle. Strukturer 

for suksess kan erstatte både viljestyrke og selvdisiplin, 

sier Høibo. 

Det handler først og fremst om å sette et tydelig 

skille mellom studietid og fritid, der man måler 

egen innsats i tid framfor produktivitet. Metoden 

kan oppsummeres i de tre stragiene fokus, læring 

og prestasjon, som gir oppskriften på hvordan man 

oppnår nettopp dette. 

Det å mekanisk pugge pensum har lite for seg 

om man ikke husker og forstår prinsippene. 

– Frøet kommer først, så stammen, så grenen og 

bladene til slutt. Mange tråkker feil når de starter 

med å lære om bladene. Det handler om å finne de 

fundamentale prinsippene i faget, forteller Høibo. 

På samme måte anbefaler han å bruke prinsippet 

om pensumperspektiv. Dette prinsippet går 

ut på å få tidlig oversikt over pensum og finne ut 

hva som er viktig og ikke. Deretter gjøre prioriteringer 

ut fra dette. I fortsettelsen kan man ta i 

bruk prinsippet om intervallmemorering: Før du 

går til pause, tenk over hva du lærte i arbeidsøkten 

i 30 sekunder. Etter pausen tenk over hva 

var du lærte i forrige økt, og hva du skal fokusere 

på i den kommende. 

– Du vet hvordan det er i tv-serier, de kjører 

alltid en oppsummering av hva som skjedde i 

forrige episode på starten. På slutten av episoden 

får du en forsmak av neste episode, sier han. 

BESTEVENN, IKKE STUDIEVENN. Det 

handler ikke bare om hva du selv gjør i studietiden 

din, men også hvem du omgir deg med. 

– Riktig studentvenn er ikke nødvendigvis din 

bestevenn. Bestevenner er ofte hverandres konsentrasjonsvampyrer. 

Riktig studievenn har samme 

studiemetode som deg, om det gjelder aktiv læring, 

diskusjon eller stille lesing. Det hjelper deg å fokusere 

på det du faktisk driver med, sier Nicolai. 

Han tipser om risikoredusering: De praktiske 

forberedelsene før eksamen. Det er ikke mye skal 

til for å fjerne denne typen risiko, men til gjengjeld 

er det mye å tjene. 

– Typisk om morgenen når du skal på eksamen 

er at du ikke har pakket sekken, finner ikke 

ordboka, vet ikke når bussen går, mangler penn og 

ender opp med å løpe til eksamen. Da kommer du 

i kontakt med det negative stresset som ødelegger 

eksamen for deg. Risikoredusering kan øke sjansen 

for en bedre dag på eksamen, sier Høibo. 

ENGASJERT: Vytautas Hermansen fungerer som møteleder for en lydhør gruppe. 

GOD DIALOG: Gruppen samarbeider med å sette opp en «bevisstgjøringsliste». 

SUPERSTUDENTER UNDER UTVIKLING 

I et av rommene på Gløshaugen sitter gruppen 

som kaller seg Superstudentene NTNU. Nå går de 

gjennom hvordan det har gått med målsetningene 

fra forrige gang. Å lage en ny plan og gjennomføre 

denne til neste gang står også på gruppens agenda. 

En har strukturert pensum inn i tankekart, det er 

det flere som har lyst til å prøve. En annen, Sunniva 

Bratt Slette, framhever bruken av aktiv avkobling som 

handler om å gjøre noe fysisk mens man har pause. 

Initiativtaker Vytautas Hermansen kom over 

Toppkaraktersystemet for 1,5 år siden, men ble ikke 

overbevist med det første. 

Gruppen møtes en til to ganger i uken for å utveksle 

erfaringer, snakke om utfordringer i studiehverdagen 

og for sammen å gå igjennom og ta i bruk flere av 

teknikkene i Toppkaraktersystemet. Med fokus på hva 

som fungerer, bytter de tips og triks. Vytautas målsetning 

med gruppen er å etablere sannheten om at man 

kan få gode karakterer, men likevel ha masse fritid. 

– Jeg bruker vann som refokuseringsmiddel. Hver 

gang jeg mister fokuset, drikker jeg heller litt vann 

enn å gå inn på facebook. Det funker, sier Sunniva. 

Flere er samstemte om utbyttet de har hatt av å 

løse oppgaver og diskutere i grupper. Slik utveksler 

de erfaringer rundt arbeidetsmetoder, mål de har 

nådd og hva de har brukt som belønning. Gleden 

ved belønningene utveksles også, det er alt fra kakebuffet 

til trening eller det å kjøpe Spotify Premium. 

3 på 

STRIPA 

Hva er din guilty pleasure 

i eksamenstida? 

BALANSER SKOLE OG FRITID 

Du må ikke ofre fritid, deltidsjobb og frivillige verv 

for å oppnå toppkarakterer. Det er student Håkon 

Åmdal bevis på. Han går 2. året på datateknikk ved 

NTNU og har så langt nådd til topps på alle eksamener. 

Ifølge ham selv er det beste du kan gjøre 

å jobbe jevnt og trutt gjennom hele semesteret. 

– Da jeg begynte på NTNU, trodde jeg at 

jeg kom til å bli en middels god student, og 

siktet på karakteren C. Jeg var innstilt på å 

jobbe hardt og ble overrasket over hvor bra 

det gikk. Før jul i første klasse trodde jeg at 

de gode karakterene var flaks, men da det gikk 

like bra til våren, skjønte jeg at her var det bare 

å kjøre på, sier Åmdal. 

Han føler seg heldig som har en brennende interesse 

for studiet sitt, og mener det er en klar sammenheng 

mellom interesse og motivasjon. 

– Nysgjerrigheten står sterkt hos meg, og jeg leser 

gjerne ting som ikke er pensum fordi det interesserer 

meg. Jeg har alltid hatt interesse for data, og 

begynte å programmere sammen med storebror og 

pappa da jeg var ti år, sier Åmdal. 

I tillegg til studiene har han deltidsjobb som 

Maria Selle 

Fysikk og mattematikk 

– Jeg baker mye boller og kaker. 

Spesielt mammas oppskrift på 

sjokoladekake. Jeg bor alene, så 

det blir mye kakespising. 

Dina Eggum 

Bygg og miljøteknikk 

– Det blir veldig lett en ekstra kjekspakke 

når jeg er på butikken. 

Synes litt synd på meg selv, til tross 

for at jeg vet at det er flere tusen 

andre som også har eksamenstid. 

systemutvikler. Åmdal engasjerer seg også i komiteen 

Fagkom i linjeforeningen Abakus. Der arbeider 

han med planlegging av faglige arrangementer. I sin 

travle hverdag finner han også tid til både venner 

og trening. 

– Hvis du spør vennene mine tror jeg de vil svare 

at jeg er sosial, sier Åmdal. 

Ifølge Åmdal er effektivt arbeid nøkkelen til 

fritid. Han anbefaler å holde seg unna sosiale medier 

når man leser, og heller sjekke Facebook i pausene. 

– Jeg har en kamerat som påstår at det tar 90 

sekunder å få tilbake konsentrasjonen etter du 

har blitt distrahert, for eksempel av en varsel på 

Facebook, sier Åmdal. 

Selv om han har gjort det bra på alle eksamener 

så langt i studiet, får han likevel eksamensnerver. 

For å dempe dem tar han seg fri dagen før eksamen. 

– Etter klokka tolv dagen før eksamen jobber 

jeg ikke med skole. Da går jeg heller en tur, eller 

tar en tur på kino. Men det blir ikke helt riktig å 

si at jeg legger fra meg skole helt, jeg bearbeider 

mye i hodet dagen før, men jeg tilegner meg ikke 

nytt stoff, forteller han. 

Eivind Krokehaug 

Energi og miljø 

– Jeg ser serier for å koble av og 

flykte litt fra hverdagen ved å 

leve meg inn i serier. Ser Game 

of Thrones og leker at jeg er en 

kriger, hehe.

34 

R 

EKSAMENSTIPS 

• Oversikt over pensum er en god start, prioriter hva som er viktigst. 

• Lær deg grunnprinsippene i pensum. 

• Skap et tydelig skille mellom skole og fritid. Slik slipper du at de sklir 

over i hverandre. 

• Tankekart er en god måte å strukturere pensum på, og kan også brukes på 

eksamen. 

• Søvn er viktig for at hjernen skal kunne flytte minner over i langtidshukommelsen. 

Åtte timer er anbefalt mengde. 

• Næringsrik mat hjelper deg å holde fokus, men hold spising til pausene. 

• Klare mål gjør arbeidet mer effektivt og gir deg motivasjon. 

• Positiv holdning til læring gir gode karakterer. 

• Effektivisering av arbeidet gir deg mer fritid og energioverskudd. 

• Pauser med aktiv avkobling holder hjernen skjerpet. Reis deg opp og få 

frisk luft. 

Arbeidsnarkomanen 

Han er den første jeg legger merke til på torget. 

Med sitt lange, gråe hår og skjegg minner 

han litt om julenissen. Mannen heter Gweir 

Augen, er 44 år og rusavhengig. Det har han vært 

siden ungdomsskolen. Når jeg møter ham på torget 

har han allerede stått ute i fire kalde timer for å selge 

gatemagasinet Sorgenfri. En jobb han elsker. 

– Jeg har vært 

med siden første 

dag. I sommer 

er det seks år 

siden Sorgenfri 

startet opp i 

Trondheim, og 

det er nesten bare 

jeg som er igjen 

av de opprinnelige selgerne, sier han og trekker på 

skuldrene. 

I en alder av 13 ble rus redningen fra en vond virkelighet for Gweir Augen. 

I dag er det jobben som får han til å stå opp om morgenen. 

Jeg mista jobben, dama jeg elsket 

gjorde det slutt og alt gikk til 

helvete. 

GWEIR AUGEN 

TEKST: Heidi Elisabeth Larsen FOTO: Kristine Kolstad 

TUNG START. Livet har ikke vært sorgfritt for 

Augen. Han er født og oppvokst i Trondheim, men 

barndommen er vanskelig å snakke om. Det som 

skulle være en tid for lek og moro, ble fort et mareritt. 

Gjennom hele barneskolen ble han seksuelt misbrukt 

av bestefaren til en lekekamerat. Det ble starten på 

hvorfor han er der han er i dag. 

– Det var overgrepene som gjorde 

at jeg startet med hasj. Da jeg 

begynte på ungdomsskolen og 

ble gammel nok til å forstå hva jeg 

hadde blitt utsatt for, trengte jeg 

noe for å slippe de vonde tankene. 

Rusen ble redningen. Den beroliget 

meg og hjalp meg bort fra 

virkeligheten. 

Ansiktsuttrykket hans røper ingenting, men det er 

ikke vanskelig å forestille seg hva han tenker. 

R 

HVEM ER: 

Gweir Augen 

Født i 1968, Trondheim. 

Begynte med rusmidler i en alder 

av 13. 

Selger for Sorgenfri i snart 6 år. 

Ble kåret til årets selger i Sorgenfri, 

2010. 

35

36 

R PORTRETT 

– Jeg har vært mye sint. Til slutt tok jeg affære og 

ba overgriperen om å slutte. Han begynte å gråte, 

men holdt heldigvis opp med overgrepene etter det. 

Jeg har slitt med stor skyldfølelse, og det tok flere 

år før jeg fortalte om det 

til foreldrene mine, men 

vi har aldri hatt et nært 

forhold. 

Foreldrene tok aldri 

affære, og Augen 

anmeldte aldri overgriperen. 

I ettertid fikk han 

høre at også andre unge gutter hadde blitt utsatt for 

overgrep, men heller ikke disse tok kontakt med politiet. 

I dag er overgriperen død. 

– Jeg tenker ikke så mye på det lenger, men det er 

vondt å vite at flere har lidd samme sjebne som meg. 

Heldigvis kan han ikke skade flere nå. 

AVDELINGSLEDER. Tenårene skulle likevel bli 

en fin tid for Augen, og han forteller om mange gode 

minner. Han klarte seg gjennom ungdomsskolen, men 

begynte aldri på videregående. Jobb og kjæreste sto i 

stedet øverst på prioriteringslisten. 

– Jeg har hatt mange fine jobber, blant annet jobbet jeg 

i en platebutikk og på et kasino på Heimdal. Deretter 

jobbet jeg som avdelingsleder for Byggern i fem år. 

På denne tiden kjørte jeg rundt i min egen amerikaner, 

dro på konserter med venner og var forelsket, 

forteller Augen. 

Det var den fineste perioden i livet hans, til tross for 

at han fortsatte å røyke stadig mer hasj. Til slutt ble 

forbruket så høyt at han ble psykisk syk og stemmer 

dukket opp i hodet. Derfra gikk det bare nedover. 

– Jeg mista jobben, dama jeg elsket gjorde det slutt 

og alt gikk til helvete. Etter hvert ble jeg tvangsinnlagt 

på institusjon hvor jeg måtte tilbringe de to neste 

årene. Her ble jeg behandlet på lukket avdeling og 

fikk tett oppfølging, sier han. 

FENGSEL. Behandlingen fungerte, og da Augen ble 

skrevet ut tok han seg sammen. I nesten fire år klarte 

Jeg ble fort populær i fengselet fordi 

jeg smuglet inn narkotika. 

GWEIR AUGEN 

han seg uten rusmidler, men til slutt sprakk det. 

– Jeg var uføretrygdet og tilbragte mye tid alene. Selv 

om jeg hadde flere gode venner som ikke brukte narkotika, 

ble påkjenningen uten rusmidler for stor, sier 

han. 

Ettersom Augen ble syk av 

å røyke hasj, begynte han 

å utforske andre rusmidler 

som speed og heroin. Han 

tilbragte flere somre som 

narkoman på gaten i 

Oslo. Det ble en tøff tid 

uten penger, og desperasjonen tok over sinnet. Augen 

begikk to ran. 

– Når man kommer til et punkt i livet hvor det eneste 

som står i hodet på deg er å få tak i heroin, blir man 

desperat. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få tak i penger 

til narkotika. Det endte selvfølgelig med kriminalitet 

og fengsel. 

Tiden i fengselet ble en prøvelse for Augen. Han 

forteller om et hardt miljø med mye vold og mobbing. 

Selv ble han aldri utsatt for noe kriminelt i fengselet, 

men det var tøft å klare seg uten narkotikaen han 

ville ha. 

– Jeg fikk medisin for å holde abstinensene i sjakk. 

Likevel trengte jeg mer, og jeg ble fort populær i fengselet 

fordi jeg smuglet inn narkotika, forteller han 

med et snev av stolthet i stemmen. 

NY LIVSGNIST. Etter at Augen slapp ut, tok det 

ikke lang tid før han havnet på kjøret igjen. Det endte 

med et nytt ran i Trondheim, og en lengre soning. 

Da han slapp ut igjen kom endelig oppturen etter 

mange år med nedgang. Det skulle gi ham mye av 

livsgnisten tilbake. 

– Da jeg fikk høre om Sorgenfri, var jeg ikke i tvil om 

at dette var noe jeg ville prøve ut. Det angrer jeg ikke 

et sekund på. Jobben som selger har gitt meg noe å 

stå opp for om morgenen, og den får tiden til å gå. 

Det er utrolig fint å kunne tjene egne penger, uten å 

være kriminell. Dessuten er jobben veldig sosial, og 

jeg har fått mange gode venner opp gjennom årene, 

sier han og smiler. 

Forholdet til familien har også blitt bedre med årene. 

Selv om han føler at foreldrene ikke har brydd seg 

om ham, har de fortsatt kontakt i dag. Han har også 

to søstre som han jevnlig tilbringer tid med. 

– Det har vært mange tøffe stunder, men søstrene mine 

har akseptert meg for den jeg er, og det er jeg veldig 

glad for. For ikke så lenge siden hadde jeg bursdag. Da 

feiret vi sammen, og jeg fikk til og med gave, sier han. 

GODE VENNER. En av de som har betydd mest 

for Augen de siste årene, er kontaktpersonen hans. 

Henne ser han veldig opp til. 

– Vi har et veldig godt forhold, og jeg har enorm 

respekt for henne. Hun stiller alltid opp for meg når 

jeg trenger det, og jeg stortrives i hennes selskap. 

Dessuten hadde hun en søster som også var rusavhengig 

og som døde av en overdose. Derfor kjenner 

hun godt til tilværelsen min og forstår problemene 

mine. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. 

Augen har også fått kjenne på sorgen rus kan føre 

med seg. I løpet av livet har han mistet flere nære 

venner i rusmiljøet. Det har gått hardt inn på ham. 

– En av mine beste venner døde av en overdose for 

en stund tilbake. Det var utrolig tungt, og jeg savner 

ham veldig. Vi tilbringte mye tid sammen og hørte 

på musikk. 

Musikk er Augens største lidenskap. Spesielt trøndersk. 

I flere år samlet han på signerte lp-og cd-plater. 

Blant annet hadde han den første platen til DDE. 

Platene måtte han selge da rusmisbruket sto på som 

verst. 

– Det har jeg angret veldig på i ettertid, men nå har jeg 

endelig begynt å samle igjen. Det gir meg mye glede. 

ÅRETS SELGER. Mest av alt bruker Augen tiden 

sin på jobben, som han virkelig brenner for. I 2010 ble 

han kåret til årets beste selger av Sorgenfri. Diplomet 

har han hengende på veggen hjemme. I fjor fikk han 

også æren av å være tillitsvalgt for sine nesten 300 

kollegaer. 

– Det er veldig fint å føle at det man gjør betyr noe og 

at man blir verdsatt. Det setter jeg veldig stor pris på. 

Når Augen er på jobb, har han et strengt forbud mot 

å være ruspåvirket. I dag holder han seg unna narkotika 

på gata, men får legemiddelassistert rusbehandling 

for å kontrollere abstinensene sine. 

– Det fungerer veldig bra og hjelper meg gjennom 

arbeidsdagen. 

FRAMTIDSDRØMMER. Augen ser lyst på framtiden, 

og drømmer nå om å spare opp nok penger til 

å kunne reise på ferie til Spania. 

– Jeg og kontaktpersonen min har pratet mye om å få 

til en sydentur. Kanskje allerede til vinteren. Det er 

den kaldeste og verste tiden å jobbe på, så da hadde 

det vært ekstra godt med sol og varme. 

Pensjonisttilværelsen har også streifet Augens tanker. 

Til tross for at han viser stor takknemlighet for at han 

får bo i omsorgsboligen han gjør nå, hadde han ikke 

hatt noe imot å flytte til Spania for godt. For å realisere 

drømmene sine er han klar over at det kreves 

hardt arbeid. Det ser han ikke mørkt på. 

– Om to dager kommer det ut et nytt magasin, 

og det betyr gode salgstall, sier han og trekker på 

smilebåndet. 

Når jeg forlater ham har han solgt månedens siste 

magasin. I morgen er det 1. mai og fridag. Den skal 

han nyte sorgenfritt. UD 

37

38 R SMÅREPORTASJE 

Men vi var der for øl! 

ASTRUM GRILL OG RAW BAR, 

CLARION HOTEL 

Vi vegrer oss for å gå inn i lobbyen. Dette er ren 

klasse for fattige studenter, og vi føler oss små og 

underpynta. 

– Mine to år gamle joggesko passer ikke helt 

inn her altså, sier Lommelerka. 

Vi går inn i heisen som forteller oss at vi er på 

vei til toppetasjen. Der ligger baren med takterasse 

og utsikt over hele Trondheim. 

Vi går ut i stormen for å teste «utelivet», men 

det er umulig. En servitør prøver å legge til rette 

for oss, men dette forsterker bare følelsen av at vi 

nå menger oss med overklassen. Vi går inn igjen. 

– Her inne er det kjedelig, det var kulere med vind 

på verandaen, proklamerer Utadæsjælopplevelse 

til de andre. 

Alle som jobber her er svenske og veldig serviceinnstilte. 

Vi bestiller hveteølet til Nøgne Ø. Fint 

skal det være. Bartenderen mener den er frekk i 

smaken, og anbefaler den til oss fordi Lommelerka 

er nybegynner i øldrikking. Hun ser øl for første 

gang og skvetter til. 

– Se, det er bobler i glasset mitt! 

Utadæsjælopplevelse tar seg i å drikke fra 

flaska, og ser seg usikkert rundt og håper ingen 

av de dresskledde toppsjefene så henne. 

– Folk sitter og stirrer stygt på meg. 

Professor Humle utfordrer Utædæsjælopplevelse 

på bælmekonkurranse. Her?! 

– Før jeg kom hit drakk jeg tre store slurker av 

en spritflaske jeg hadde hjemme, men jeg merka 

Snø og regn stoppet ikke Under Duskens utvalgte fra å ta en 

tidlig test av utepilsen i bartebyen. 

TEKST: Professor Humle og Utadæsjælopplevelse FOTO: Lommelerka 

det ikke litt en gang. På tide å komme i form, sier 

Professor Humle stolt. 

Lommelerka mener de gamle damene rundt 

oss hadde bælma bedre enn henne. 

– Jeg merket i begynnelsen at å shit, dette kan 

jeg like. Men etter hvert kom ettersmaken fram. 

Dahls er bedre enn Nøgne Ø. 

På etiketten står det at hveteølet er brygget med 

appelsinskall og korianderfrø. 

– Hvordan kan det smake av appelsinskall 

når den ikke inneholder appelsinskall, spør 

Utadæsjælopplevelse skuffet. 

Professor Humle får resten av den vasne ølen 

til Lommelerka. Han mener at dette overraskende 

nok er som å være på hotell. 

– Alt er utrolig gjennomført, med gasspeis og 

greier. Men de putene her er helt jævlig stygge. 

Vi blir enige om at stedet passer best for 

BI-studenter. Det er kort vei fra skolen, et minglested 

for kontakter og det 

tar kort tid å tømme 

lommeboka. 

Rett før vi drar blir det 

liv. De norske poetene Jaa9 

og OnklP oppsummerer 

stemningen: «Folk står i 

mindre grupper, og prater 

avansert. Om ny lyrikk og 

all slags dritt. Men vi var 

der for øl!» 

0,2 

Vurdering: 0,2 

VURDERING: 

Dårligst = 0,0 liter øl, Best= 0,5 liter øl 

Utslaget er vurdert etter helhetsinntrykk: 

stemning, klientell, service, pris, øl og 

utemuligheter. 

CAFÉ LØKKA 

På vei til Café Løkka klager Professor Humle 

over at han holder på å miste rusen. Han blir 

aggressiv når Utadæsjælopplevelse foreslår å gå en 

tur på BurgerKing istedenfor å ta en øl til. Roen 

senker seg likevel når vi ankommer Café Løkka 

ved Solsiden og får bestilt en øl, type Erdinger. 

– Det sitter faen meg en kar og røyker pipe 

her, sier Professor Humle. 

Her er det ingen som stirrer. Løkka kunne 

ikke hatt et bedre navn, da dette er kallenavnet 

på Grünerløkka i Oslo, også kjent som hipstersted 

nummer én. Klientellet består av trøndere, 

pønkere, hippier og folk som ser ut som de spiller 

melankolsk musikk på gitar. 

Stemningen ute er tilbakelent og området er 

lukket med mange varmelamper, så mange at 

Lommelerka føler hun blir brun. 

Hun har fått nok øl for i dag og sverger til mojitoen, 

men smaker likevel på Professor Humle sin. 

– Det smaker litt sånn seigt. Ølen har tykkere 

konsistens og det virka som det satt litt igjen i 

munnen etter jeg hadde smakt. Men mojitoen 

er bra. 

Professor Humle mener ølen er velsmakende. 

– Rusen er god og varm. Jeg liker egentlig alt 

bedre her, jeg. Jeg tror jeg skal ta en Dahls også, 

det var så deilig her. 

Utadæsjælopplevelse begynner å hikke kort 

tid etter at hun har smakt på ølen, og innrømmer 

at hun begynner å bli litt brisen. 

– Endelig kan man slappe av. Jeg får lyst på 

en røyk altså. 

Ølens navn (Erdinger) gjør at hun begynner 

å erindre sin barndom i en hippie-familie. De 

hadde ikke engang TV! 

Samtidig som vi drikker ølen titter sola fram. 

Vi er ikke religiøse, men 

nå begynner vi å tvile. 

– Halleluja, roper 

Utadæsjælopplevelse, og 

ser mot himmelen. 

Dette stedet er å 

anbefale. 

– Du jinxa det, sier 

Lommelerka idet det 

begynner å hagle på nytt. 


0,5 

BEST I 

TEST 

DEN GODE NABO 

På vei fra Løkka til Den Gode Nabo foreslår 

Utadæsjælopplevelse at vi løper. «Nei», er svaret 

fra Professor Humle. Han mener han kommer til å 

løpe av seg rusen. 

På Den Gode Nabo insisterer Utadæsjælopplevelse 

på at vi skal sitte ute, på tross av at det er snøstorm 

og «ute» i denne sammenhengen er en veranda på 

én kvadratmeter. Det viser seg nemlig at flytebrygga 

ennå ikke er tatt ut. 

Vi går inn igjen. Stedet er fullpakket og dominert 

av mannfolk. Vi diskuterer om dette er et hipstersted 

eller ikke. 

– Det eneste som skiller en skikkelig brun pub 

fra en lys pub, er om klientellet er hipstere eller ikke. 

Med flere hipstere blir puben lysere og dermed et 

kulere sted, mener Professor Humle. 

Etter intens diskusjon kommer vi fram til at det 

er en beige pub. 

«An inherently contradictory take on a classic 

style» står det på emballasjen til ølen Ipa punk. Det 

er så pretensiøst at vi ser oss nødt til å prøve det. 

– Det var deilig med litt sterk øl. God ettersmak. 

Det smakte litt sånn, eh, bringebær og einer og sånn. 

Det er sånn man drikker i skogen når man skal ut 

på hogst, mener Utadæsjælopplevelse. 

Lommelerka gir seg ikke med ølsmakingen likevel 

og tar en slurk av ølen til Utadæsjælopplevelse. 

– Æsj. Nei. Adri igjen. Ølen smakte som vann 

og mel rørt sammen. 

MIKROBRYGGERIET 

Sjanglende går vi videre til Mikrobryggeriet, stedet 

de lager sitt eget øl. Vi tar en titt på uteområdet, men 

konkluderer raskt med at det ikke er et blivende 

sted i snøværet. 

Utadæsjælopplevelse har hele kvelden snakket 

honningølet til Mikron opp i skyene, og går selvsikkert 

opp til baren for å bestille det. Det er feil 

sesong for honning. 

– Jeg synes ikke de var så hyggelige, de som 

jobba her liksom, sier hun skuffet. 

Vi ender opp med en Kanon Stout, en kraftig 

øl med smak av mørk sjokolade og kaffe. Professor 

Humle er forvirret. 

– Det smakte øl, bare litt brunere liksom. Hvis 

det skal være sjokolade oppi her, er det seriøst den 

bitreste sjokoladen jeg noensinne har smakt. Men 

er ikke sjokolade lagd av kaffebønner? Nei, det er 

kaffekakao? Kakaobønnekaffe? Æsj, jeg skulle ikke 

39 

Professor Humle mener ølen var god, men har 

begynt å miste evnen til å formulere seg. 

– Mye smak. Fin farge. 

Bra rus. 

Professor Humle tar en 

tur på do. Når han kommer 

tilbake proklamerer han: 0,4 

– Å gå her er litt som å gå 

i en båt, fordi det er så jævlig 

ujevnt. 

Lommelerka og 

Utadæsjælopplevelse kjenner 

seg ikke igjen i denne 

beskrivelsen. 


ha bælma den forrige ølen. 

Utadæsjælopplevelse mener ølen er litt for drøy, 

men siden den er hjemmelaget går det greit. 

Lommerlerka er hakket mer skeptisk. Hun gjør 

en grimase som viser at hun ikke er spesielt fornøyd 

med innholdet. 

– Den er skummete og luftig og smaker som en 

kombinasjon av hårspray, såpe og salo. 

Med 60-tallsmusikk over høyttalerne og interiør 

preget av mye mur, slår 

det oss at dette stedet er litt 

kjedelig. Trolig et stamsted for 

ingeniørstudenter. 

– Folk er litt for streite her, 

mener Utadæsjælopplevelse 

0,3 

som ikke har kommet helt 

over at de ikke serverte 

honningøl. 


KIEGLEKROA 

Videre krabber vi de hundre meterne bort til 

Kieglekroa, Trondheims eldste pub. Vi blir overrasket 

over at det nesten ikke er folk der, bare 

noen stamgjester med blotterjakker. 

Servitøren anbefaler oss en Brooklyn East Ipa. 

– Jeg vil si at de som jobber her er veldig hyggelige, 

sier Utadæsjælopplevelse. 

Professor Humle stirrer tomt på ølglasset. Han 

har mistet taleevnen, men nikker bekreftende 

mot ølen. Lommelerka og Utadæsjælopplevelse 

tolker dette som et godt tegn. 

30-tallsmusikken får oss til å føle at vi reiser 

tilbake i tid. 

– Édith Piaf minner meg om jula, mener 

Lommelerka. 

Vi begynner å bli fine i formen. Tar en øl for 

en øl, og trives med det. 

Professor Humle kommer ramlende tilbake 

fra toalettet, og klarer så vidt å få fram at han 

tryna i trappa. 

– De burde utbedre lokalet 

for funksjonshemmede, mener 

Utadæsjælopplevelse og ser 

bort på Professor Humle. 

Vi konkluderer med at dette 

er hovedårsaken til at det ikke 

er noen mennesker her. 

0,2 

Vurdering: 0,2

40 SIDESPOR 

R 

Det går bra med meg 

Hva skjer når hver dag blir den lengste i ditt liv? 

TEKST: Bård Jahnsen Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss 

SE FOR DEG Å VÅKNE OPP og innse at morgendagen 

er borte. Forsvunnet. Det er som om en 

mørk tåke har drevet inn i og innskrenka synsfeltet. 

En stemme i hodet ditt som tidligere har 

hvisket, roper nå. «Det er ikke noe poeng å stå 

opp i dag. Bli i senga. Du er ubrukelig.» 

Du trosser stemmen likevel: kommer deg opp, 

spiser en frokost som smaker mest som aske 

og tar bussen til skolen. Du har tross alt forelesninger, 

og eksamen er rett rundt hjørnet. 

På bussen bruker du mp3-spilleren for å overdøve 

stemmen, men når musikken når de rolige 

partiene, kommer den snikende tilbake. «Alle 

vet hvor patetisk du er. Hvorfor gidder du å dra 

på skolen i det hele tatt, du er så jævlig dum.» 

DU GÅR INN I FORELESNINGSSALEN og 

håper intenst på at vennene dine har skulket, 

fordi du har mer enn nok med deg selv. Dengang 

ei. Smilende fjes ønsker deg velkommen, og du 

bruker all energien din på å opprettholde en 

maske av «jeg har det bra». Du setter deg der 

du pleier, tar opp notatboka og gjør et tappert 

forsøk på å virke interessert. Foreleseren snakker 

om et eller annet, men uansett hvor hardt du 

prøver makter du ikke å få det med deg. Det er 

som om ordene bare svever i lufta og du ikke 

klarer å fange dem. 

FORELESNINGEN ER OVER og du blir invitert 

med på utepils. Det er fredag og den første 

dagen siden 2001 hvor sola skinner i Trondheim. 

Bare tanken på å skulle fake deg gjennom en hel 

kveld får magen til å vrenge seg. I stedet finner 

du på en unnskyldning. «Sorry, det er eksamen 

snart og jeg må virkelig lese, ellers takk. Neste 

gang er jeg med!» 

SELV I DINE EGNE ØRER høres det falskt ut. På 

turen hjem bekrefter stemmen det du allerede vet. 

«Hva var det jeg sa, du skulle bare blitt i senga. 

At det går an å være så ubrukelig. Du vet de ikke 

ville ha deg med i kveld, de spurte bare for å være 

høflige. De ler sikkert av deg nå.» Du kommer deg 

hjem til hybelen. Du vet du burde spise, men du kan 

ikke huske sist du var sulten. Du vet du burde lese, 

men hva er poenget egentlig? Eksamen kommer til 

å gå til helvete uansett. Nå trenger du ikke lenger 

stemmen til å fortelle deg hvor ubrukelig du er, den 

har blitt en del av deg. Du ender opp i senga nok 

en gang, alt annet er for slitsomt. Dagen i dag har 

blitt altfor lang. Du driver fra øyeblikk til uendelig 

lange øyeblikk med et inderlig ønske om å bare 

bli ferdig med alt, så du kan sove og få fri fra deg 

selv. Noen timer pause før du på nytt må ta på deg 

masken og late som alt er bra. 

Rart at ingen skjønner hvor falsk du er. Rart at 

ingen spør.

K KULTURKOMMENTAR 

Kritikernes slakteri 

En anmelder som kler av og rakker ned på et verk, oppfattes ofte som mer selvstendig og vågal enn den 

som roser noe opp i skyene. 

Ida Johanne Jønsberg 

Journalist 

KOMMENTAR 

Vi elsker å lese om anmeldere som misliker kunst. 

De trekker klare linjer for hva som er god og dårlig 

musikk, filmer eller bøker. I kjølvannet av Erlend 

Loes siste roman Vareopptelling har anmelderrollen 

blitt satt på dagsorden. Handlinga belyser en side av 

anmeldelser vi hører lite av. Nemlig hva kunstneren 

av verket selv synes om anmeldelsen. 

Bak hver bok, film eller låt som gis ut, ligger 

enorme mengder arbeid og ikke så rent lite selvutlevering. 

Mange forfattere og andre skapere av kunst, 

vil ikke lese anmeldelser av egne verker, fordi det kan 

virke demotiverende, stressende eller gjøre direkte 

vondt. Erlend Loe forteller til NRKs Bokprogrammet 

hvordan han opplever at anmeldelser virker som 

barometer for hvor suksessfulle verkene hans er. 

Han forteller hvordan jaget etter progresjon, målt 

etter postive omtaler, kan nærme seg det psykotiske 

fra kunstnerens side. 

Starter man på topp med en bestselger eller en 

superhit som blir kritikerrost, vil alle senere utgivelser 

uvergerlig sammenlignes med dette gjennombruddet. 

Kunstneren vil aldri kunne starte forfra igjen, da 

kravet til kvalitet allerede er lagt. Får bandet aldri 

overgått seg selv igjen, vil enhver påminnelse på 

fortidas suksess kunne ødelegge for deres framtid. 

Anmeldelser virker både 

engasjerende på dem som leser 

dem, men også ødeleggende for 

kunstnere som opplever at kritikken 

river ned verkene de har skapt. 

Hvilken oppgave har en anmeldelse, skal den være 

underholdende og opplysende for leseren, eller fungere 

som konstruktiv tilbakemelding? 

Tradisjonelt har kunstkritikeren hatt størst makt til 

å definere hva som er god og dårlig kunst. Kunstnere 

bak «dårlig kunst», som oppleves som uforståelig, 

påberoper seg ofte å være avantgardistiske, og bruker 

dårlige kritikker til å framheve seg selv, for på den 

41 


måten å snu det negative til noe positivt. På den andre 

siden har vi kunstuttrykk som defineres som billige, 

masseproduserte og for lett tilgjengelige, en sjanger 

definert som kitsch. Disse verkene er gjerne glorete, 

og blir ofte regelrett slaktet om de noen gang favner 

en kritikers interesse. 

I dag er grensen mellom det nyskapende og 

smakløse mye mer flytende. Det stilles større krav til 

at kunstneren skal ha et avstandsforhold til eget verk, 

nærmest som et masseprodusert produkt. Og at han 

lar seg påvirke av hva anmeldere skriver. 

Anmeldelser virker både engasjerende på dem 

som leser dem, men også ødeleggende for kunstnere 

som opplever at kritikken river ned verkene de har 

skapt. Vi risikerer at kunstnere slutter å gjøre det de 

brenner for, fordi anmeldere harselerer med verkene 

deres og stempler dem som dårlige og uoriginale. 

Grensen mellom det masseproduserte og et kredibelt 

livsverk har blitt for utydelig. Dette er uheldig 

for kunstnerne. 

Til syvende og sist er det kunstnerne som produserer 

verkene som anmeldere skaper sitt levebrød av. 

Det er et avhengighetsforhold, og om verkene skulle 

opphøre å nå ut til anmelderne, ville deres rolle bli 

overflødig.

42 

KAFE 

KULTURPROFIL 

Kaffemannen med noe attåt 

Carsten Tourrenc ble aldri ferdig med studiene, og la heller aldri fra seg energien fra ungdommen. Han 

mente det ikke skjedde noe i Trondheim, så han startet Antikvariatet. 

TEKST: Hanna Malene Lindberg 

malelind@underdusken.no 

FOTO: Øyvor Karevold 

Carsten møter meg med sixpence og et 

sting på høyre kinn. En klump han hadde 

undret seg over et halvt års tid viste seg å 

være en cyste hudlegen fort kuttet bort. 

Carsten er uansett i strålende humør 

der han vandrer rundt på Bakklandet. 

Mannen passer godt med lokalet, men 

han har ikke alltid vært her. 

Han begynte sin studiekarriere med 

fransk i Trondheim. Han er halvt fransk, 

og mener det er grunnen til studievalget. 

Etter hvert flyttet han til Paris, men etter 

en krangel med sin franske bestemor, 

stakk han til Spania. Han skulle være 

der en måned, men ble i fem år. År fylt 

med gatemusisering, lydteknikerstudier, 

og opprettelsen av et kultursenter. 

Men han vendte til slutt nesen tilbake 

nordover. 

– Problemet i Barcelona var at det 

skjedde noe hele tiden. Da jeg kom 

tilbake til Trondheim, merka jeg at det 

var det perfekte stedet. Trondheim er så 

lite, det er så lite som skjer. Og da må du 

bare gjøre det selv. 

De fleste han kjente hadde flytta, så 

Carsten bestemte seg for å begynne å 

studere igjen for å bli kjent med nye folk. 

– Også må du ha noen papir på baken 

om du skal få jobb i Norge, sier han. 

Denne gangen begynte han på 

Europastudier. 

Frivillig erfaring 

Det var likevel ikke studiene som fikk 

mest oppmerksomhet. På immatrikuleringen 

la han merke til studentkoret 

Pirum, og bestemte seg for at der ville 

han være. 

– Plutselig ble jeg kjent med alt det 

som skjer på Samfundet. Den holdningen 

om at det bare er å lage noe. Det var 

fantastisk. Carsten er generelt animert 

når han snakker, og legger inn et ekstra 

gir når han forteller om tiden på huset, 

som for mange studenter er som et annet 

hjem. Her tilbrakte han flere år i forskjellige 

gjenger, blant annet Trondheim 

Interrail Center. 

– Med Tirc fikk man drive Edgar, og 

leke på kjøkkenet. Og plutselig tenker 

man at å drive kafé kan man gjøre, sier 

han og ler. 

På denne tiden ble Carsten kjent 

med Geir Grønflaten som drev Bybroen 

Antikvariat. Her likte Carsten seg godt, 

og han snakket mye med Geir om å 

gjøre stedet om til en kafé. Da sjansen 

bød seg, tok de over gamle Rabarbra og 

grunnla Antikvariatet. Her kryr det i 

dag av gamle travere fra Samfundet, og 

Carsten mener han har lært mye av sin 

tid på det røde runde; det gjelder å ha 

folk som virkelig brenner for det de gjør. 

Alt på en gang og alt til sin tid 

Jeg lurer på om han aldri blir stressa. 

– Jeg har følt at jeg har vært nær et 

hjerteatakk et par ganger, men det går 

bra. Jeg er egentlig glad i stress, hevder 

Carsten. 

– Jeg liker det når du tenker at «det 

her går faen ikke an», også nailer du det 

likevel. Den følelsen er det ingenting 

som slår. 

Er det sånn du studerte også? 

- Nei der bare psh, sier han og slår 

ut hendene. 

Han ble aldri ferdig på Dragvoll. 

Antikvariatet har vegger, dører og 

speil fulle av oppmuntringer som «årner 

sæ» og «du dug». I samtale med Carsten 

føles det som om det er lite som ikke 

kan «årne sæ». Selv å være småbarnsfar 

klarer han å flette inn, og til sommeren 

kommer sønn nummer to. 

– Man sover ikke så mye, det er 

liksom sånn. Etter at vi fikk barn har 

jeg blitt mer effektiv. Det er utrolig hvor 

tilpasningsdyktig man er. Det går å stå 

opp klokka seks og holde ut til to på natta. 

Det går kanskje ikke i 15 år, men.. 

Carsten pauser før han fortsetter på 

noe som kan kalles en oppsummering 

av livsfaser. 

– Tjueårene bruker man til å finne ut 

hvem man er og hva man kan gjøre med 

det. I tredveårene får man bare bruke de 

timene man har i håp om at man en gang 

etter førti- femti kan lene seg tilbake. Det 

er ikke nå vi skal lene oss tilbake, det 

blir helt feil. 

Er det noe Carsten ikke gjør, så er 

det å lene seg tilbake. Og godt er det. Så 

kan du jo selv ta en prat med ham om 

du vil. Han er ikke vanskelig å finne. UD 

REIS MED 

UNGDOMS- 

BILLETTEN 

I SOMMER 

Enten du skal på sydentur med gutta, storbyferie med jentene, russetreff i 

Stavanger, festival i Danmark eller Skottland, besøke slektninger i Bergen, 

kjæresten som studerer i et annet land eller bare synes det hadde vært deilig 

å reise vekk litt: Benytt deg av ungdomsbilletten til SAS! 

Billigere flybilletter for deg under 26 år. 

Bestill på sas.no/ungdom

44 K KULTUR 

Bakgårdsfest 

Fra 30. April til 1. Mai ble den største Internasjonale Studentbakgårdsfestivalen (Isbit) arrangert på Møllenberg. 

FESTIVAL 

TEKST: Bård Jahnsen 

bahjan@underdusken.no 

FOTO: Eivind Sandodden Kise 

Hvert år arrangeres Isbit i en bakgård 

i Trondheim. Med artister på lineupen 

som Christina Aguileraband, 

Madrasspågress og Trance Impala 

var det ikke rart at gratisfestivalen var 

utsolgt. Selv Trondheims værguder 

spilte på lag med Isbit, og bakgården 

var stappfull av glade mennesker da 

festivalen ble sparket i gang for andre 

år på rad. 

Ordspillfestivalen 

Kristian Vorkinn er presseansvarlig, 

eller pr-bit som det heter innad i organisasjonen. 

Isbit følger på mange måter 

ISFiTs organisasjonsstruktur, bare med 

mer oppmerksomhet på ordspill. 

– Vi er en lavterskel kulturfestival, 

arrangert av en vennegjeng som 

studerer produktutvikling og produksjon 

på NTNU. Mange har tidligere 

vært med på å arrangere UKA og ISFiT, 

og festivalen er på mange måter en 

parodi på disse, sier Vorkinn. 

Til sammen er det rundt 20 frivillige 

som har vært med å arrangere 

den tradisjonsrike festivalen, som bare 

siden i fjor har hatt en enorm vekst. For 

ikke å få for mange publikummere ble 

adressen til festivalen annonsert kun 

få timer før start. 

Ingrid Lothe er en av de frivillige 

som siden påsken har lagt ned mye 

arbeid for å få festivalen på beina. 

– Sammenliknet med fjorårets 

festival har vi dobbelt så stor bakgård, 

dobbelt så mange band og dobbelt så 

mange parasoller, forteller Lothe. 

Selv etter den store veksten fokuserer 

heldigvis festivalen fortsatt på 

det viktigste. 

– Vi har ikke glemt hvem vi er. Isbits 

kjerneverdier er å være lekne, åpne og 

komfortsonebrytende, sier hun. 

Lavterskel 

For mange av bandene som spilte var 

det første gang de stod på en scene. 

Men det artistene ikke hadde i talent 

og evner, tok de igjen i pågangsmot av 

den typen kun barn og fulle mennesker 

har. Selv om ikke alle noter ble truffet, 

var det allsang og rungende applaus, 

godt hjulpet av Isbits egen festival-vin. 

– Isbit 2013 har noen av de modigste 

og beste bookingene jeg har sett. 

Samfundet og UKA har mye å lære, 

sier Anders Tangenes, som opptrådte 

under fjorårets festival. 

En av disse bookingene er Nakene, 

et hiphop og opera-band. Eirik Hoel er 

rapper og frontmann. 

– Jeg har ikke spilt live før, men 

jeg ser for meg at jeg skal stagedive. 

Stemninga har vært stigende hele 

kvelden, forteller han. 

Det endte ikke med en stagedive, 

men han hadde rett i at stemninga var 

stigende. Før kvelden var omme, hadde 

flere publikummere stupt fra scena. 

Isbeat 

Det kan være risikabelt å skulle arrangere 

en bakgårdsfestival, med tanke 

på støy, oppstyr og sinte naboer. I 

bakgården var det derimot bare god 

stemning å spore. Fra blokkene rundt 

fulgte mange med gjennom åpne 

vinduer, og en familie flyttet seg ut på 

verandaen for å se på. 

– Naboene har vært veldig positive, 

og tilbakemeldingen vi har fått er at 

dette er et flott tiltak. Vi tar hensyn og 

gir oss i 22-tiden, sier Kristian Vorkinn. 

Etter at bakgårdsdelen av festivalen 

var over, flyttet festivalgjengerne seg 

over til afterparty på byen, kjent som 

Isbeat. Dag to av festivalen bestod i en 

rebusløype i Bymarka, hvor målet var 

å finne en Snickers. 

– Fjorårets Snickers er ennå ikke 

funnet så kanskje finner vi den også, 

sier Vorkinn. UD 

45

46 K KULTUR 

Krise for film i Trondheim 

Nye støtteordninger gjør at Cinemateket går en usikker framtid i møte. 

POLITIKK 

TEKST: Andrew K. Mukuria 

andmuku@underdusken.no 

FOTO: Anette Morvik Robberstad 

Fra 2014 vil den offentlige støtten av 

cinemateker utenfor Oslo avvikles. 

Dette skyldes at Film & Kino, som 

deler ut mye av pengene, må kutte i 

budsjettene sine. Sviktende inntekter 

fra dvd-salg har mye av skylden. 

Stadig færre kjøper film rent fysisk og 

tjenester som Netflix og HBO Nordic, 

ved siden av en stadig større tilgjengelighet 

på nettbrett og mobil, gjør at 

mange ser film på andre måter. Leder 

Svein Inge Sæther for Cinemateket i 

Trondheim er bekymret for den økonomiske 

utviklingen. 

– Disse kuttene betyr at vi mister 

over halvparten av driftsbudsjettet 

vårt. Det er en alvorlig sak. I beste 

fall må vi redusere tilbudet, og i verste 

fall kan det være aktuelt å legge ned 

driften, sier Sæther til Adressavisen. 

Cinemateket i Trondheim har de to 

siste årene mottatt 600 000 kroner 

fra Film & Kino. Dette regnes som 

statlig støtte. I tillegg gir Trondheim 

Kommune et tilskudd på 200 000 

kroner. Resten av inntektene blir 

generert fra billetter og medlemskort. 

For å få enda mer kapital leier også 

Cinemateket ut sin egen kompetanse 

til Kosmorama. 

Statlig ansvar 

Sæther mener at Kulturderpartementet 

må ta mer ansvar for å holde den 

norske filmhistorien ved like og dele 

ut tilskudd. 

– Vi prøver først og fremt å hente 

mer penger fra det offentlige, sier 

Sæther. 

Han mener dette er viktig for å ha 

et nasjonalt tilbud. Han peker også 

på hvordan film konsekvent har blitt 

behandlet annerledes enn musikk-, 

litteratur- og teaterfeltet. 

– Film har blitt skøvet helt ut av 

den vanlige kulturpolitikken etter vårt 

syn. Staten har vært veldig opptatt 

av å lage norsk film, men ikke like 

opptatt av å bevare den. 

Studenttilbud 

For studenter i Trondheim er 

Cinemateket og filmklubben ved 

Studentersamfundet viktige arenaer. 

Leder Ingrid Holtar for Jump Cut, 

linjeforeningen for filmvitenskap og 

filmproduksjon ved NTNU, framhever 

viktigheten av Cinemetaket. 

– Cinemateket har en viktig 

rolle som filmskole ved å vise gamle 

klassikere, og filmer som det ikke er 

mulig å se på stor skjerm andre steder, 

sier Holtar. 

Hun innrømmer likevel at det er 

få av studentene som benytter seg av 

tilbudet. 

– Det blir litt paradoksalt - for selv 

om jeg synes Cinemateket er en uvurderlig 

kilde til god film, viser det seg 

at det er veldig få av studentene våre 

som aktivt går på Cinemateket eller 

filmklubbene, sier han. 

Framtid 

Cinemateket leier saler av Nova 

Kino til sine visninger. Sæther 

mener dette er problematisk fordi 

man ikke nødvendigvis assosierer 

Nova kinosenter med Cinemateket, 

og at kontorer og visningslokaler er 

adskilte. 

– Ønskemålet er at vi jobber på et 

sted hvor vi kan vise film. Dette har 

det foreløpig ikke vært mulig å få til, 

sier Sæther 

Han avslører at de er i dialog med 

Avant Garden om å lage et felles kino- 

og teaterhus i Rosendal teater hvor 

Cinemateket tidligere holdt til. 

– Det eneste som mangler er finansiering 

og dette er noe alle involverte 

jobber for, sier han. 

Per dags dato holder Cinemateket til 

rent admistrativt i Kjøpmannsgata 35. 

(Arkivfoto) 

Her deler de kontorer med Midtnorsk 

Filmsenter, Midtnorsk Filmfond, 

Kosmorama, Minimalen, Trondheim 

Filmklubb og Barnefilmklubben. Ett 

av målene med denne samlokaliseringen 

var å samle filmkompetansen 

på ett sted i byen. 

– Vi ønsket at alle som jobbet med 

film flyttet sammen. Dette letter det 

daglige arbeidet og ble fullført i 2011, 

sier Sæther. 

Kosmorama 

Det er ikke kun Cinemateket som 

kommer til å merke kuttene. Mye av 

støtten til filmfestivaler vil bli redusert 

fra 2014. Nylig ble festivalen 

Kosmorama avholdt for niende gang 

i Trondheim. Ledelsen kunne melde 

om at 17 000 personer hadde tatt turen 

innom for å se film, en økning fra 13 

000 året før. Dette viser at filminteressen 

i Trondheim er sterk. 

Holtar mener det er mange som er 

interessert i film, og dette gjelder ikke 

bare dem som studerer. Hun sier det 

er viktig å vise alle de ulike filmformatene 

som Cinemateket har tilgang på. 

– Cinemetaket, Trondheim 

Filmklubb og Samfundet Filmklubb 

viser alle film i 35 mm-format. Jeg tror 

mange ikke er klar hvor ille det hadde 

vært om dette formaet gikk tapt. 

UD 

TIRC under forandring 

Økonomiske faktorer får Finsansstyret til å endre Trondheim InterRail Center’s (TIRC) nåværende form. 

Finansstyret forsikrer likevel at TIRC ikke skal skilles ut fra Samfundet, men at det ønskes økt effektivitet i 

driften. 

SAMFUNDET 

TEKST: Helene Mariussen 

helma@underdusken.no 

Etter flere år med negative økonomiske 

resultater for Trondheim InterRail 

Center (TIRC), vedtok Finansstyret 

tidlig i april at TIRCs nåværende 

form må avvikles. I april mottok TIRC 

sine medlemmer en e-mail om at alle 

arbeidsforohold tilknyttet TIRC-driften 

ville avvikles, og at ansettelser inngått i 

2012 med dette ble sagt opp. Drift ble i 

fjor satt under utleieansvarlig, Vivian 

Wærøe, som nå har ansvar for all drift 

utenfor semesteret. 

-Fordi mennesker skal smile 

Leder i Finansstyret, Dag Herrem, 

forteller at Samfundet de siste årene 

har tapt mye på TIRC- driften, derfor 

avvikles TIRC slik det ser ut i dag. 

– TIRC budsjetterte i 2012 med 

en omsetning på kr. 1.418.000. 

Omsetningen ble 792.000, det er kr. 

626.000 under budsjett. Med et underskudd 

på over en halv million sier det 

seg selv at Samfundet ikke kan fortsette 

driften på slike premisser, sier 

Herrem. 

Leder av TIRC i 2012, Henriette 

Antonsen, mener på sin side at TIRC 

dette året gikk 22 000 kroner i overskudd. 

Hun stiller seg derfor spørrende 

til Finansstyrets avgjørelse om 

“ 

Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner 

av pappa for å ikke grine hos tannlegen. 

Nå får jeg 480 kroner i avslag! 

Kampanjetilbud til alle studenter. 

Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- 

for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). 

Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. 

Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! 

Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF 

Besøksadresse: 

Trondheim Torg 

Kongens gate 11 

7013 Trondheim 

å avvikle TIRC. 

– Vi fikk beskjed om at driften 

måtte oppnå overskudd for å ikke 

legges ned. Dette var noe vi klarte, 

men TIRC avvikles likevel. Jeg følte 

at avgjørelsene ble tatt over hodet på 

oss, og i det stille. Det hadde vært mer 

rettferdig om FS hadde tatt et møte 

med oss, slik at vi kunne vi forsvart 

oss i saken. 

Dag Herren mener på sin side at 

dette ikke stemmer med Finansstyrets 

regnskap. 

– Samfundets regnskap er ført 

annerledes enn TIRC sitt budsjett, 

men korrigerer man TIRC sitt budsjett 

med reelle tall blir underskuddet for 

Telefon: 73 99 19 99 

SMS: Send “Ring” til 2007 

resepsjonen@tannklinikken.net 

www.tannklinikken.net 

47 

2012 på 604.000 kroner, sier Herrem. 

Uklar sommerdrift? 

Dag Herrem forteller likevel at det vil 

holdes åpen kafe fra slutten av mai til 

midten av august og det vil bli tilbudt 

overnatting i juni/juli. 

– Men det vil gjøres på en mer 

faglig forsvarlig måte, enn det tidligere 

har gjort, sier han. 

Herrem forklarer at sommerdriften 

skal ledes på en forsvarlig 

måte, og drives på samme vilkår som 

Samfundet. For øvrig også kortere 

åpningstider, økte priser på overnatting 

og mindre bemanning mulige 

tiltak. UD 

Åpningstider: 

Man. - tors.: 07:00 – 19:00 

Fredag: 07:00 – 16:00

48 K KULTUR 

Å snakke litteratur 

Annethvert år arrangeres litteraturfestivalen Æ Å i Trondheim. Den skal være trivelig, inkluderende, bred, klein og 

smal. Årets festival klarte å romme alle disse tingene. 

FESTIVAL 

TEKST: Marte Ingebrigtsen 

maring@underdusken.no 

FOTO: Adrian Nielsen 

Festivalen åpner i kafeen i femte etasje 

av Rockheim, med det uforutsigbare 

trønderværet tett på. Det veksler kjapt 

fra snø og vind til sol og tilbake igjen. 

Plutselig ser vi to kvinner med finklær 

og pappesker på hodet som går sidelengs 

langs vinduene ut mot balkongen som 

omringer oss. Pappeskene har små hull 

til øyne og munn, på den ene står det 

«Æ», på den andre «Å». De beveger seg 

utrolig langsomt bortover balkongen 

før de kommer inn i rommet og entrer 

scenen. Bak pappeskene befinner forfatterne 

og festivalgrunnleggerne Marte 

Huke og Ingrid Storholmen seg. De leser 

et dikt skrevet for anledninga som består 

av fragmenter fra andre tekster, blant 

annet deler av pressemeldinga for den 

første festivalen. De trekker noe som ser 

ut som en dorull med teksten på rundt 

deler av publikum. «Nå har vi fengsla 

dere i ord,» sier de. Den kleine stemninga 

er til å ta og føle på. 

Å gi faen 

Festivalen arrangeres av Midtnorsk 

forfattersentrum. Formidlingskonsulent 

Martin Ingebrigtsen forteller at hans 

personlige ambisjon er at Æ Å skal være 

Norges triveligste litteraturfestival. 

– Vi vil vise en spennvidde av forskjellige 

ting og si at alt dette er bra. Det skal 

være litt kleint. Man skal legge lista på 

et sted der ting kan være bra og rart og 

merkelig og morsomt, og likevel ha en 

grad av alvor over seg. 

Han mener det er viktig å ta noen 

sjanser. 

– Vi ønsker å teste grensene for hva 

litteraturen klarer å romme, sier han. 

Det er et vidt spenn både av forfattere 

og litterære uttrykk som har fått plass i 

programmet. Alt fra diktopplesninger, 

performancer, en «litterær kabaret» som 

mest av alt minner om en tramteaterforestilling, 

litterære diskusjoner, kåserier 

og poesifilmer vises i løpet av festivalen. 

– Ambisjonen vår er å åpne en arena 

for alle typer litteratur, så lenge det er 

bra og publikum er interessert, sier 

Ingebrigtsen. 

Og det er viktig at det er rom 

for mer enn bare den tunge, seriøse 

litteraturdiskusjonen. 

– Det er klart at når noen står på 

scenen og blåser i en støvsugerslange 

som er gravd opp fra søpla, det skal du 

ikke ta alvorlig. Det er noe her som bare 

er på pur faen, sier han. 

Lite miljø 

Samtidig hersker det liten tvil om at Æ 

Å er en smal festival. Det store flertallet 

av de besøkende er forfattere og litteraturvitere. 

Det er ok, synes Ingebrigtsen. 

– Det er et spørsmål om både kapasitet, 

økonomi og trivsel. Blir det for 

stort, så forsvinner noe av intimiteten, 

og jeg tror den intimiteten er en grunn 

til at folk opplever at det er trivelig å 

være her, sier han. 

Forfatter Mathias Samuelsen 

beskriver det litterære miljøet i 

Trondheim som lite, men inkluderende. 

– Vi er veldig i vekst. I år har Æ Å 

bare frivillige fra skrivekursene som 

Midtnorsk forfattersentrum arrangerer, 

og det er jo fantastisk. 

Dette er et uttrykk for hvordan ting 

gjøres i Trondheim, mener han. 

– Trondheim har jo ikke noen skriveskole 

eller forlagsvirksomhet, derfor 

må vi nærme oss slike ting på en annen 

måte. 

Veien til litteraturhus 

Trondheim står fortsatt uten litteraturhus, 

og litteraturfestivalen lever 

som nomade med leirer i Rockheim, 

Trondheim kunstmuseum, folkebiblioteket 

og forfatterboligen Adrianstua. 

Med et miljø i så sterk vekst er det viktig 

å ha et sted å samles, mener Samuelsen. 

Før et sårt tiltrengt litteraturhus er en 

realitet, vil han selv stille huset sitt til 

disposisjon. Han flyttet nemlig nylig inn 

i Trondheim kommunes forfatterbolig, 

Adrianstua. 

– Jeg håper vi kan bruke Adrianstua 

til å få innført litterære salonger og 

liknende. Vi planlegger et arrangement 

før sommeren med en forfatter og en 

litteraturviter, sier han. 

Arrangementet under litteraturfestivalen 

er første gang Adrianstua åpnes 

for publikum etter Samuelsen overtok. 

Martin Ingebrigtsen synes Æ Å fungerer 

godt uansett lokale, men ser samtidig 

behovet for et litteraturhus i byen. 

– Det hadde vært veldig fint med en 

samlende institusjon som kan favne alle 

de ulike litterære ambisjonene og uttrykkene 

som finnes i Trondheim. Mange av 

dem gjemmes litt i dag, sier han. 

Samtidig understreker Ingebrigtsen 

at Æ Å ikke nødvendigvis er en forsmak 

på hva et litteraturhus vil være. 

– Jeg tror Æ Å kommer til å være en 

del at et litteraturhus, men jeg tror ikke 

festivalen er representativt for alt et litteraturhus 

er, sier han. 

Kleint 

Han har det travelt under intervjuet, 

han skal snart opp på scenen og intervjue 

to av landets fremste poeter, Gunnar 

Wærness og Eldrid Lunden. Vi står i trappeoppgangen 

ved kafeen i Rockheim 

med opplesninger i bakgrunnnen. 

Ingebrigtsen er både konferansier og 

deltaker på festivalen, og er dermed en 

av mange som involverer seg i flere sider 

av festivalen. Samtidig er det en ganske 

lang liste med ulike aktører som bidrar. 

På hovedbiblioteket står for eksempel 

Trondheim Folkebibliotek og Avant 

Garden for arrangementet «Time has 

fallen asleep in the afternoon sunshine», 

der enkeltpublikummere får en halvtime 

med ei levende bok. Jeg besøker 

biblioteket fredag formiddag, det står 

to skuespillere ved inngangen og venter 

på at noen skal låne dem. Jeg har reservert 

den ene. 

– Jeg er Sataniske vers, skrevet av 

Salman Rushdie i 1988, sier mannen 

med joggeskoene. 

Vi finner et par stoler ved musikkavdelinga 

og setter oss ansikt til ansikt, 

nært inntil hverandre. Han lener seg 

fram og snakker med lav, animert 

stemme, som om det han forteller er 

49 

konfidensielt, ment spesielt for meg. 

Jeg vet ikke hvor skal jeg se, føler at jeg 

strirrer på ham. Det føles som om han 

gjør narr av meg med det lure smilet 

sitt, hver gang jeg humrer smiler han et 

skjelmsk smil, det er vanskelig å konsentrere 

seg. Jeg må følge med, tenker jeg, 

han har lært seg alt dette utenat og det er 

klart jeg må sette pris på det. Ingenting i 

stemmen hans vitner om at denne boka 

har en blodig og stormfull historie. Jeg 

lar meg rive med, lytter på bokas egne 

premisser, han forteller så godt at jeg 

glemmer at det er kleint, stirrer på ham, 

han smiler lurt da. Når jeg skal dra vil 

jeg ta ham i hånda, han prøver å klemme 

meg og vi tar hverandre i hendene, tusen 

hjertelig takk, sier jeg, han smiler. Det 

er slike øyeblikk Æ Å jobber seg inn 

mot. Den utfordrer og utvider grensene 

for hva vi tenker på som litteratur og 

litteraturformidling. 

UD

50 

K 

KULTURTEGN 51 

Filmens forfattere 

FILM 

Hvem er den viktigste personen i en filmproduksjon? 

TEKST: Emil Øversveen 

emilover@underdusken.no 

ILLUS.: Ida Lise Letnes 

Tjue minutter før sin siste dusj møter 

Marion Crane sin skaper. Øyeblikket 

kommer to og et halvt minutt inn i 

Psycho. Sett dvd-spilleren på pause idet 

Marion går inn døren til kontoret, og 

legg merke til mannen i bakgrunnen av 

bildet. Der står han, Alfred Hitchock, 

regissøren selv, iført en cowboyhatt, 

med ryggen demonstrativt til handlingen 

som er i ferd med å ta form bak 

ham. 

Denne typen opptredener er et av 

mange trekk som går igjen i Hitchcocks 

filmer. Den gjenkjennelige bruken av 

spenning, ekspressivt formspråk og 

subjektive kameravinkler har gjort 

ham til selve bildet på en auteur, en 

regissør hvis stil er umiddelbart gjenkjennelig. 

Andre eksempler er Stanley 

Kubricks kjølige eleganse, Ingmar 

Bergmans bruk av nærbilder og 

Quentin Tarantinos sans for populærmusikk 

og tegneseriaktig vold. Alle er 

de auteurer, sterke regissører som framstår 

uadskillelige fra filmene de produserte. 

Men hvor kommer begrepet fra, 

og er det noen selvfølgelighet at regissører 

er de viktigste personene i en 

filmproduksjon? 

Romantisk kunstnersyn 

Ordet auteur (uttales ååtør, journ anm.) 

er fransk, og betyr egentlig forfatter. 

Ifølge førsteamanuensis Jon Raundalen 

ved institutt for medie- og kunstvitenskap 

på NTNU handler ordet om at det 

skal eksistere et like personlig forhold 

mellom film og regissør som mellom 

en bok og forfatteren. 

– Ideen er at de beste filmene 

kommer ut fra én visjon. Regissøren 

skal ikke bare være en del av produksjonen, 

men selve kjernen til ideen. En 

regissør skal sette et personlig stempel 

på filmen, og inneha så mange funksjoner 

som mulig i produksjonen. 

Mange auteurer skriver også manus 

til sine egne filmer. Ifølge journalist 

Sveinung Waalengen i Montages.no er 

idealet at en regissør skal bruke kameraet 

på samme måte som en forfatter 

bruker pennen. 

– Auteurer har gjerne en rød tråd 

som går gjennom hele filmografien. 

Auteurbegrepet innebærer å se filmskapernes 

filmografi som en samlet 

helhet. Man sammenligner filmene seg 

imellom, og ser hva den enkelte filmskaper 

representerte, sier han. 

Raundalen mener auteur-teorien 

representerer et romantisk kunstnersyn. 

– Auteur-teorien er beslektet med 

romantikkens idé om den geniale kunstneren 

som trekker alt fra eget bryst. I 

den akademiske skrivingen ellers har 

man gått bort fra å dyrke opphavsmannen, 

og i litteraturteorien snakket 

man på femtitallet om forfatterens 

død. På den måten er auteur-teorien 

litt gammeldags. 

I kamp mot systemet 

Fra starten av ble auteur-begrepet 

ofte brukt for å beskrive regissører i 

det amerikanske Hollywood-systemet. 

Regissører som John Ford og Orson 

Welles var ikke bare beryktet for 

filmene sine, men også for en kompromissløs 

holdning til studiosystemet. 

– Mange av de som ble trukket fram 

forholdt seg til et studiosystem med 

bestemte rammer, men klarte likevel 

å skape egne utrykk. Også i dag kan 

man se at de mest interessante, særlig 

amerikanske, regissørene ofte forholder 

seg til sjangerkonvensjoner og skaper 

noe nytt innenfor disse, sier Waalengen. 

Ifølge Raundalen klarte regissører 

som Howard Hawks å sette sitt personlige 

preg på filmene, på tross av et studiosystem 

som ville produsere underholdning 

så samlebåndaktig som mulig. Han 

sier auteur-begrepet dreide fokus bort 

fra produsenten, og over på regissøren. 

– Det har jo en viss tilknytning til 

stjernekulturen, og begrepet får nok 

en ekstra levedyktighet ved at det kan 

brukes i markedsføringsøyemed. Django 

Unchained, for eksempel, ble jo først og 

fremst markedsført som en Tarantinofilm, 

sier han. 

Auteurens død? 

De siste seksti årene har auteurbegrepet 

vist seg å være svært levedyktig. 

Begrepet former ikke bare 

hvordan filminteresserte finner fram 

til og ser film, men også hvordan film 

blir produsert. Ifølge Waalengen er ikke 

regissørfokuset udelt positivt. 

– Som seer er det lett å bli en kompletist. 

Et eksempel for meg er Brian de 

Palma, hvor det selv i de dårlige filmene 

finnes auteurtrekk som gjør dem verdt 

å se. Et problem kan være at man ender 

opp med å vurdere film mer etter hvem 

som har laget dem, enn filmen i seg selv. 

Waalengen mener begrepet ofte blir 

anvendt litt ukritisk i filmkritikken. 

– Det hadde ikke vært så dumt om 

man revurderte hele begrepet. Om man 

finner en form for rød tråd i filmografien, 

blir filmskaperen raskt stemplet 

som auteur, uten at det blir forklart så 

mye hvorfor. 

Raundalen tror likevel begrepet vil 

bli. Han trekker fram serier som The 

Sopranos og figurer som David Chase 

som et tegn på at auteur-begrepet også 

har spredd seg til tv-mediet. 

– Troen på den enkeltes visjon har 

ikke bleknet. Begrepet har festet seg, 

og det vil nok være vanskelig å snu 

oppmerksomheten bort fra regissører 

igjen. UD

52 K ANMELDELSER 

Å heie på det normale 

«Den samme gamle krigen» er ordene 

på baksiden av Kristian Bergquists 

tredje diktsamling, Superlangsom. Vi 

blir gitt en sår fortelling på diktform, 

en fortelling om en far som visner hen 

av parkinson, eller som Kristian døper 

sykdommen: «p» og «superlangsom». 

Diktene skifter mellom skildringer gjort 

av sønnen, korrigerende samtaler med 

faren og scener sett fra farens synsvinkel. 

Også andre deler av livet belyses. Vi får 

innblikk i jeg-personens kjæreste som 

ikke vet hva hun skal gjøre med en som 

kanskje også blir superlangsom. For det 

ligger en usikkerhet også her: «beistet 

ditt er arvelig». 

Skildringene er såre, i beskrivelser 

av både fortid og nåtid er det nerve. Vi 

har den jordnære faren og diktersønnen 

som pakker inn den syke i metaforer, 

gjør langsomheten til sten og trær. Faren 

reagerer: «Du, jeg er søtti år, og jeg er 

liksom ikke overjordisk kunst, jeg er det 

ordinære forsøket jeg.» 

Forsiktige relasjoner 

Det viktigste er forholdet mellom far og 

sønn, og det er en fin følsomhet i diktene 

som behandler dette. Det er disse diktene 

som setter seg mest i magen. Men de 

andre møtene er også fine. Vi overværer 

møter mellom sønn og mor, kjæreste og 

sønn, New York og sønn. Han drar til 

New York alene, kanskje for å fri seg fra 

tankene. Drar med en norsk søvn som 

ikke passer inn i Amerika. Ender opp i 

Central Park med tanken på park/in/son, 

son/in/park. Skildringer med moren og 

kjæresten løfter seg ikke helt, men også 

her er det godbiter. Best av disse er diktet 

hvor moren sier han må gi litt mer faen, 

en kommando om å ikke grave seg ned. 

Også 22. juli og 11. september får 

plass i denne samlingen av skeive tanker. 

«det er en pervertert sorg som gjør meg 

svimmel og kvalm og ute av stand til å ta 

inn alt mellom å hoppe eller å bli skutt». 

Enda en byrde, enda en grunn til å 

spørre om du er lei deg, mer å lure 

på om du tenker på. Jeg stusser ved 

dette: Må vi dra inn nasjonalsorgen 

i alt, holder ikke sønnens og farens 

sorg? Men tragediene er ubønnhørlig 

noe som er i tankestrømmen 

vår, og Bergquist viser fram nettopp 

disse strømmene. 

Mot normalen 

Superlangsom er en diktsamling om 

det tunge i avvikende liv, men også 

det tunge i de normale. Delene med 

far/sønn gir noe også til de dagligdagse 

hendelsene. Gjør det vanskelig 

fordi det er så mye av det normale 

som ikke er selvsagt lenger. 

«utrolig bra, sier vi/ du gjør så 

normale ting/ vi heier på alle de 

vanlige bevegelsene» 

Superlangsom leses best nettopp 

slik: superlangsomt. For meg 

begynner det først å sitte da jeg tar 

meg god tid og en kopp te ved andre 

gjennomlesning. Men da sitter det 

godt. Diktene danner en gripende 

fortelling som helhet, men mange av 

dem står også godt alene. I enkelte 

partier blir skriften litt tettpakket 

og oppmerksomhetskrevende, og jeg 

får lyst til å hoppe videre. Men som 

regel er det bare å nyte linjeskift og 

lange mellomrom. 

Kristian beskriver samme ting 

flere ganger på forskjellig måte, 

og det fungerer godt. Mot slutten 

kommer to betrakninger om 

navnene i familien: «at vi er 4k, hvor 

morsomt er det, var det din sjuke 

sjuke idé, navna våre, du, hei, knut, 

kari, karianne, kristian, pappa, jeg 

peker på deg, er du den underlige 

skruen, den sår-rare, pretty silly, 

slowe mannen» Så, på siden etter: 

«jeg skulle ønske du var her, familien 

din savner én k, var det du som 

KRISTIAN BERGQUIST – SUPERLANGSOM 

TEKST: HANNA MALENE LINDBERG malelind@underdusken.no FOTO: FORLAGET OKTOBER 

fant på det, det var veldig fint» 

Faren subber seg ut på de siste 

sidene, og vi kan gi oss med vissheten 

om at «den litt corny gåsakteaksjonen 

stopper helt opp». Kanskje er det både 

en lettelse og en sorg. 

Med små ord og mange 

beskrivelser viser Bergquist 

fram det sårbare mennesket 

i møte med uslåelig sykdom. 

Superlangsom skal ikke 

skumleses. 

Sommernattens lydspor 

EP 

OUT OF HIS HANDS – 7’’ VINYL: WAVE/THE WAY SHE MOVES ME 

TEKST: IDA LYCHE idalych@underdusken.no 

Out of His Hands består av fem musikere, 

der nordsunnmøringen Stian Skaaden er 

vokalist. Bandet debuterte 20. april med 

7’’ vinyl bestående av sangene «Wave» og 

«The Way She Moves Me». Begge varer 

i nærmere fem minutter og inneholder 

ventende pauser der musikken nærmest 

stopper opp. Melodiene er inspirert av 

asiatiske toner som virker forførende og 

ukjent for lytteren, samtidig spiller de seg 

inn i en sjanger det er vanskelig å definere. 

Teksten minner meg om Mumford 

and Sons, melodien om Tori Amos og 

vokalen om en blanding mellom Team 

Me og de skjøre delene av Karen O and 

the Kids fra filmen Where the Wild Things 

Are. 

De tidligere sangene fra bandet ble 

kjent gjennom Urørt. Disse har færre 

pauser og ligner mer på Mumford and 

Sons og Team Me enn de på den nye 

vinylen. Derimot er spesielt «Wave»mer 

karakteristisk og viser en større selvstendighet 

enn låter som «I’m right here» og 

«Waiting to be found». Med tiden har 

Out of His Hands blitt sikrere på seg selv 

og sin egen musikk. Dermed beveger de 

seg vekk fra den typiske norske indiemusikken 

og mot noe eget. 

Av de to sporene er «Wave» det mest 

framtredende. Sangene har mange av de 

samme særtrekkene med kunstneriske 

pauser og en skjør og vakker vokal som 

oftest høres uten melodier i bakgrunnen. 

«Wave» er nok lettere å bli betatt av, fordi 

den kun bruker ett minutt på å fange deg, 

mens «The Way She Moves Me» trenger 

litt mer tålmodighet. 

Musikkens magi handler ikke om at 

tekstene er kompliserte eller at man må 

i dybden for å bli en del av musikken. 

Det er heller ikke det at låtene er så 

forskjellige fra alt annet jeg har hørt. 

Det handler om at enkeltheten i tekstene 

rommer så mye mer enn det som blir 

sagt, og at musikken bærer deg av sted til 

et sted langt borte fylt av fin melankoli. 

Det er kanskje også her kunsten ligger, 

i det å kunne si mye med lite, som er 

noe låtskriver Stian Skaaden presterer. 

Etter bare ett minutt med «Wave» har 

jeg tårer i øynene. 

En effektiv sanseopplevelse 

INSTALLASJON 

KARIN AURORA LINDELL, EN SYMASKINOPERA, TRONDHEIM KUNST- 

FORENING 

TEKST: SARAI FOLKESTAD sarafolk@underdusken.no FOTO: SILJE KRAGER 

I andre etasje av Trondheim 

Kunstforenings galleri i Bispegården 

synger 18 symaskiner i kor. Utstillingen 

En symaskinopera handler om den 

globale tekstilindustrien. Et aktuelt 

tema, som drøftes på en minimalistisk, 

men kraftfull måte. Tematikken 

er en gjenganger for kunstner Karin 

Aurora Lindell, som siden oppveksten 

har vært opptatt av syerskene og kvinnene 

i tekstilindustrien. 

I det store symaskinkoret er det ni 

nye, moderne symaskiner. Disse er stilt 

opp på linje i galleriet, og lager hver 

sin audiovisuelle rytme av tråklende 

nåler og arbeidslys. Sammen utgjør 

de et intrikat klokkeverk, et monotont 

og kjølig kor. De digitalstyrte maskinene 

gir et skremmende inntrykk av 

en industri der produksjon står i fokus, 

og menneskeverdi havner i skyggen. 

Samtidig fascinerer det minimalistiske 

og rene ved de selvsyende maskinene. 

En usynlig støy fra ni eldre symaskiner 

er langt mer variert enn de automtatiserte 

nye symaskinene. Maskinene 

har sine individuelle særpreg, det slitte 

maskineriet slår, skriker og klager. De 

representerer ikke bare tekstilindustrien, 

men gir, med sine grove klanger 

og mekaniske rytmer assosiasjoner til 

maskinell storindustri. Gjennom installasjonens 

tredje komponent, et fotografi 

av demonstrerende kvinner fra 

tekstilindustrien i Bangladesh, spisses 

budskapet. Bildet danner en treffende 

kontrast til symaskinenes følelsesløse 

opera. 

En symaskinopera er en intensiv opplevelse. 

Det tar ti minutter å se hele 

installasjonen. Kanskje er dette en 

av installasjonens styrker. Budskapet 

er lett tilgjengelig, og utstillingen er 

ikke tidkrevende. På sett og vis er 

Dette er ikke musikk du setter på for 

å heve stemningen på fest, men noe du 

setter deg ned for å lytte til i ro og mak. 

Noe vi gjør altfor sjelden nå til dags. 

Personlig kommer jeg til å sette på Out 

of His Hands når det regner som verst, 

eller når sommernettene begynner å bli 

kalde. Slik at musikken kan gjøre det den 

gjør best, nemlig legge seg rundt meg 

som et varmt teppe. 

utstillingens effektivitet og tilgjengelighet 

godt tilpasset det moderne livets 

mentalitet, utålmodigheten i dagens 

forbrukersamfunn, samfunnet som 

utstillingen er en kritikk av. En symaskinopera 

forblir i tankene i tiden etter galleribesøket, 

både i kraft av sitt budskap 

og sine sansestimulerende virkemidler. 

53 

Out of His Hands er en 

sjeldenhet som bringer med 

seg noe nytt, samtidig som den 

virker like velkjent som en god 

venn. 

Med enkle, men kraftfulle 

virkemidler tar En symaskinopera 

for seg et brennende aktuelt og 

globalt tema.

54 K ANMELDELSER Vi følger dere på veien gjennom studiene 

Vekker den gode vemmelse 

Kunstkollektivet og avantgardegruppa 

The Residents har holdt det 

gående i 40 år, og er for andre gang 

på tre år i Trondheim med jubileumsturneen 

«Wonder of Weird». Hva som 

kommer til å skje i løpet av konserten 

er uvisst. For The Residents er sparsomme 

med informasjonen. De har 

alltid vært anonyme, men de har i 

forkant av denne turneen stått fram 

som «Randy», «Chuck» og «Bob», uten 

at navnene nødvendigvis stemmer. 

Det eneste som er sikkert er at det, som 

navnet tilsier, kommer til å bli rart. 

På scenen står en oppblåsbar juledekorasjon 

med julenisse og snømann, 

og det er en gjennomgående julekoloritt 

med overvekt av rødt og grønt 

i sceneoppsettet. Selv om «Chuck» 

på synth og «Bob» på gitar har sorte 

masker med utstikkende dreadlocks, 

er julestemningen overraskende tilstedeværende 

i begynnelsen av mai. Fra 

tonene til låta «Looser=Weed», fra 

plata Third Reich ‘n Roll kommer 

vokalist «Randy» dansende med store 

bevegelser inn på scenen i julenissekostyme, 

men med en maske som illustrerer 

en gammel mann med stor nese 

og langt hår. Det er en skremmende 

kombinasjon som gir en ekkel følelse 

av vemmelse og glede. Det er den 

skitne julenissen. Han som var mer 

glad i akevitt enn å gi gaver. Dette er 

kanskje deres eget syn på den 40 år 

lange karrieren. 

Under nissekostymet har «Randy» 

t-skjorter i flere lag som han river 

av underveis. Det meste er relatert 

til bandets karriere, og vi aner 

en kronologisk gjennomgang. Det 

andre laget er for eksempel et bilde 

av deres gamle samarbeidspartner 

«Snakefinger». Andre låt, «Picnic 

in the Jungle» er en av disse samarbeidsprosjektene. 

Videre følger vi 

bandets historie gjennom karakteren 

som vokalist «Randy» representerer. 

Ofte med store doser humor. Det 

snakkes mye om sex, og etter låten 

«Confused Transexual» proklamerer 

han at er det noe han ikke er forvirret 

om, så er det sex. Alle jenter i salen 

bes dermed melde seg for å bli med på 

etterfesten. Det fristes med «The King 

Dong», som «Randy» demonstrerer 

ved å vise konturene av lemmet ned 

langs låret sitt. Det er nettopp kombinasjonen 

av slike fortellinger og anekdoter 

sammen med låtene som gjør 

THE RESIDENTS, «WONDER OF WIERD» - BYSCENEN - 04. MAI 

TEKST: AMUND ROLFSEN amrol@underdusken.no FOTO: ADRIAN NIELSEN 

det hele mer til en performance enn 

en konsert. Latteren sitter løst, og det 

blir aldri kjedelig. 

Det er ofte vanskelig å si hvor mye 

som er fiksjon og hvor mye som er reelt 

i «Randys» fortelling. Når hele The 

Residents er bygd opp av karakterer, 

er det umulig å ta noe for god fisk, men 

har det egentlig noe å si? Neppe. Det 

er helheten som er viktig, og de små 

historiene bidrar til nettopp dette. Det 

er derfor revnende likegyldig om det er 

sant eller ikke. Morsomt er det uansett. 

I tillegg spiller «Randy» svært godt. 

Selv om maska fjerner all mimikk, 

gestikuleres det voldsomt. Sammen 

med den følelsesladde stemmen, som 

varierer fra total angst til opphisselse, 

blir livshistorien ekte. En får 

sympati med den ekle, gamle, og til 

tider mislykkede mannen. 

Rent musikalsk er det også en fryd. 

Det er trege, stampende rytmer, og 

med et bredt spekter av lyder legger 

«Chuck» og «Bob» perfekt opp til 

«Randys» ofte forvrengte vokal. 

Musikken gjenspeiles også i hans 

sinnstilstand, som mot slutten av 

konserten preges av fortvilelse og 

depresjon. Han forteller at han ikke 

fikk jobben som eselet i Shrek, han fikk 

heller ikke jobb i pornobransjen. «The 

King Dong» er bare en enorm dildo, 

og den oppblåsbare juledekorasjonen 

faller sammen. Karakteren «Randy» 

er på bunn. Fortvilelsen over å være 

mislykket og på siden av samfunnet 

preger stemingen. Han beklager at 

han har vært så rar, men skylder på 

at katten hans nettopp ble påkjørt. 

Til slutt bedres likevel humøret, og 

til «Bobs» enorme gitarsolo reises 

et gigantisk juletre, der stjernen er 

byttet ut med deres varemerke: Et 

øyeeple med flosshatt. Et bevis på at 

The Residents igjen vil reise seg. At 

det er greit å være rare. Andaktige 

følger bandet med på reisningen, og 

det avsluttes med at vi ønskes en god 

jul. Løftet om at de vil fortsette skaper 

håp om at nye historier vil fortelles. 

The Residents tar for seg sin egen 

historie med grotesk humor, 

høy intensitet og svært levende 

fortellinger om opp- og nedturer. 

- busser til alle anledninger! 

Vi komponerer transporten etter dine behov. 

Kontakt oss for nærmere informasjon: 

Telefon: 72 55 33 94 

post@tbuss.no 

www.glabussen.no

56 57 

K KULTURKALENDER 

Kulturkalenderen 

7. Mai – 22. Mai / Klandre kule tuner 

JOURNALISTENS ANBEFALING 

MARTE INGEBRIGTSEN 

Journalist 

Ingrid Hafredal: Omveier 

Omveier kommer ut i midten av mai og 

handler om søstrene Sara og Julia. Sara bor 

i barndomshjemmet sammen med Anders 

da Julia flytter inn hos dem. De har ikke 

sett hverandre på ti år. Dette er en skjør og 

nær historie skrevet i et stramt og poetisk 

språk. Anders spør om jeg er nervøs. Han sier 

at jeg har gått rundt i huset som et rastløst 

lite barn, kanskje mest som et dyr, sier han, 

men det blir ikke mer ryddig her enn det er 

nå. Hvorfor skulle jeg være nervøs, spør jeg, 

det er bare Julia. 

Stig Sæterbakken: Der jeg tenker 

er det alltid mørkt 

Flamme forlag har samlet de tre boksinglene 

Sæterbakken skrev for dem fra 2009 

til 2011 i ett bind. Her får vi glimt både 

av Sæterbakkens dystopiske poetikk og 

antropologi. Det er tre tekster som alle 

sirkler inn et så heftig alvor og patos at 

det kan slå lufta ut av leseren. Av og til kan 

det være deilig. Som om den skrivende med 

hele sin virksomhet sier: Jeg elsker verden! Et 

utsagn som rommer et like sterkt, like ektefølt, 

like inntrengende: Jeg hater den! 

Naja Marie Aidt: Stein saks papir 

Stein saks papir gis ut i norsk oversettelse 

av Gyldendal i mai. Danske Aidt skriver 

intenst og poetisk med stor meningstetthet. 

Hun har vunnet Nordisk Råds 

Litteraturpris og er et velkjent navn i hjemlandet. 

Noe sier meg at hun snart vil få den 

samme statusen også i Norge, for dette 

er en fabelaktig forfatter som det er en 

nytelse å lese. «Har du grædt?» «Jeg har ikke 

grædt.» «Det så ud, som om du græd, da vi 

sad deroppe.» «Måske græd jeg indvendigt. 

Jeg var ved at dø af sult». 

TIRSDAG 7. MAI: 

Lademoen Kirke: 

Klokken 16.00: Bandet Inertia og 

duoen Waade & Sundland spiller jazz i 

kjerka, under konseptet Jazz Mazz. 

Ila Brainnstasjon: 

Klokken 19.00: Le så ølen får bølger. 

Improstata gir deg improvisert teater å 

døyve eksamensnervene med. 

Kafe Skuret: 

Klokken 21.00: Sommeren dundrer i 

gang med quiz, ikke på Samfundet, 

men på Fosenkaia. 

ONSDAG 8. MAI: 

Rockheim: 

Klokken 11.00: I dreamt I was a real boy 

er en utstilling om kjønnsidentiteter i 

norsk pop og rock. 


Klokken 20.00: Elektronicaduoen 

Tryver spiller i trehusomgivelsene på 

den alltid like trivelige brainnstasjonen. 

Byscenen: 

Klokken 21.00: Kanadiske Grim Skunk 

spiller psych-rock-punk på den offisielle 

åpningen av Byscenens anneks. 

Bindestrekssjangerbonanzaet fortsetter 

med Sort Maane som er 

supportband. 

TORSDAG 9. MAI: 

Avant Garden: 

Klokken 10.00: Småbarnsforestillingen 

Appelsiner og sitroner er inspirert av 

den spanske dikteren Federico Garcia 

Lorcas barnedikt. 


Klokken 16.30: Bjørn Ingelstam 

Kvartett spiller på Ila. 

Klokken 21.00: Musikk-kvelden fortsetter 

på Brainnstasjonen med bandet 

Propan. 

Kunstlåven: 

Klokken 19.00: Utstillingen Akkurat 

no, med malerier, tegninger, keramikk, 

skulpturer og så videre, har vernissage 

denne torsdagen. 

FREDAG 10. MAI: 

Antikvariatet: 

Klokken 20.00: Whos The Mama & the 

Tender Three spiller på antikvariatet 

ved Nidelva. 


Klokken 20.30: Sjangerschizofrene 

Beard Valley spiller en blanding av tristesse, 

glad funk og feelgood rock. 

LØRDAG 11. MAI: 

Torvet: 

Klokken 11.00: På Bondens marked 

kan du handle kortreist mat. Et 

miljøvennlig alternativ i disse «norskfisk-pakket-i-Kina 

tider». 

Klokken 13.00: Historisk byvandring i 

Trondheims gater på både norsk og 

engelsk. 

Rica Nidelven Hotel: 

Klokken 15.30: Dr. Bekken og Hans 

Bollandsås gir deg en ettermiddag i 

bluesens tegn. 

Salem menighet: 

Klokken 20.00: Også denne lørdagen 

har Salem Menighet studentgudstjeneste. 

Et alternativ til bakrusen etter 

Samfundet i eksamenstiden? 

Avant Garden: 

Klokken 20.00: Pete Molinari spiller 

musikk i brytningspunktet mellom 

soul, country, blues og rockabilly. 

Denne kvelden på baren Moskus. 

SØNDAG 12. MAI: 

Nova Kinosenter: 

Klokken 17.00: Direkteoverført 

Shakespeare. Bolsjojballetten i Moskva 

setter opp Romeo og Julie. 

Kulturhuset ISAK: 

Klokken 18.00: Trondheim 

Filmklubb gir deg familiedrama på 

søndagskvelden: Akira Kurosawas Ran . 

MANDAG 13. MAI: 

Vår Frue Kirke: 

Klokken 18.00: Cinemateket viser 

filmen De Andre av Margreth Olin på 

en original måte. 

Annas Kafe: 

Klokken 19.00: Besteforeldrenes 

klimaaksjon. Informasjonsmøte før 

valget i høst. 


Nova kinosenter: 

Klokken 18.00: Cinemateket inviterer til 

bransjesamling: Trøndelag på lerrettet! 

Familien: 

Klokken 22.00: Tirsdagskonserten 

denne gangen er med Lisa Skoglund, 

gratis er det også. 


Avant Garden: 

Klokken 19.00: Få med deg hva som 

skjer i byens teatermiljø på Symposium 

for Mai. 

Olavshallen: 

Klokken 19.30: Vår underfulle verden 

er en teaterforestilling om hva det vil 

si å bli voksen, på ordentlig, den dagen 

foreldrene blir gamle, på ordentlig. 

Byscenen: 

7 

Klokken 21.00: Roky Erickson kommer 

til Trondheim. En lys levende rockelegende 

med en fortid av misbruk, 

fengsel og mentalsykehusopphold. 

3B: 

Klokken 22.00: Nina og Stine dramatiserer 

Rune Øygards Nabokov-aktige 

drama i latex, et bestillingsverk fra 

Eidsivating Lagmannsrett. 

TORSDAG 16. MAI: 

Olavs Pub: 

Klokken 20.00: Standup Trondheim 

arrangerer konkurranse. 

Familien: 

Klokken 22.00: Hiphop-legendene 

Swollen Members gjester Trondheim. 

Nok en gang en kanonbooking av 

Sveinung Sundli og hans lakeier. 

FREDAG 17. MAI: 

Studentersamfundet: 

Klokken 19.00: Festmøte med symfoniorkester, 

nasjonalsang, jordbær, kake, 

bunadspiker, vin og selvfølgelig: sang. 

Blæst: 

Klokken 22.00: Konsert med No Means 

No. 

LØRDAG 18. MAI: 

Torvet: 

Klokken 13.00: Også denne lørdagen er 

det byvandring. Få med deg historiens 

sus i vår gamle by. 

Ila Brainnstasjon 

Klokken 19.30: Kakao Musikk arrangerer 

konsert med Kon-Tiki Five og 

The Kent Huckerts. 

Kafe Skuret: 

Klokken 21.00: Om ikke 17. mai tok 

rotta på deg, kan du fortsette festen 

med plattdans på kaikanten med 

Breeze Band. 

SØNDAG 19. MAI: 


Klokken 14.00: Slapp av med 

Søndagsjazz på Ila. 

MANDAG 20. MAI: 

Trondheim folkebibliotek: 

Klokken 10.00: Russlandia er en 

vandreutstilling fra det flerspråklige 

bibliotek. Utstillingen viser et kort riss i 

russisk historie, litteratur og kultur. 

Bær & Bar: 

Klokken 21.00: Trondheim filmklubb 

inviterer til filmquiz for feinschmeckere. 


Ingen Dusk i dag desverre. Om 

du kjeder deg, kan du lese dette 

nummeret om igjen, og dersom eksamener 

er overstått, stikk og drikk deg 

full. God sommer! 

Byscenen: 

Klokken 19.00: Godt stoff for den 

nysjerrige: TEDxTrondheim. 


Nova Kinosenter: 

Klokken 18.30: Filmen Freaks skal 

angivelig ha framprovosert en spontanabort 

under en av de første 

visningene. Trondheim Filmklubb inviterer 

til en filmkveld av grovt kaliber. 


Klokken 20.00: Har du en komiker 

i magen? Prøv deg på scenen når 

Trondheim Standup inviterer til Open 

Mic kveld. Dersom du bare ønsker å se 

på, er det også lov. 

22 

Fendere og feminisme 

UTSTILLING 

TEKST: Egil Lillehaug 

egillill@underdusken.no 

FOTO: Hans Kristian Ryttersveen 

Onsdag 8. mai åpner Rockheims nyeste 

utstilling I dreamt I was a real boy. 

Den tar for seg kjønnsidentiteter i 

norsk pop og rock gjennom historien, 

og skal stå fram til 29. desember. Innen 

da håper konservator Synnøve Engevik 

ved Rockheim på mange besøkende. 

– Dette er en utstilling som passer 

for alle, men kommer til å kreve litt mer 

tilstedeværelse fra publikum enn tidligere 

utstillinger om for eksempel Wenche 

Myhre og Jahn Teigen, sier hun. 

Utstillingen vil ha gratis inngang på 

åpningsdagen. Engevik er selv initiativtaker 

og prosjektleder for utstillingen, 

og har førstehåndserfaring med temaet. 

– Jeg har selv spilt i jenteband og 

kjent dette temaet på kroppen. Musikk 

er en veldig mannsdominert bransje, og i 

motsetning til næringslivet har den ingen 

kjønnskvotering. Jeg fant ut at dette er et 

veldig spennende tema med en gang jeg 

fordypet meg litt, og det er veldig aktuelt 

for forskning om dagen, sier hun. 

Tredelt utstilling 

Utstillingen er delt inn i tre rom som 

alle byr på forskjellige audiovisuelle 

opplevelser. 

– I det første rommet vises kronologisk 

figurer som har vært viktige i kjønnsrolleutviklingen, 

og har vært med på å 

sprenge grensene i samfunnet. I det andre 

rommet, som vi har valgt å kalle Friksjon, 

viser vi hvordan grensene for hva som er 

tillatt har endret seg. I det siste kan man 

lytte til stemmer som vi mener har banet 

vei i norsk pop og rock, sier hun. 

Musikere og musikkeksperter fra 

hele landet har bidratt til utstillingen. 

Resultatet er en utstilling 

bestående av blant annet plakater, 

bilder, sangtekster, konsertopptak 

og musikkvideoer. 

– Vi har hatter fra Turboneger, 

håndskrevne tekster fra Finn Kalviks 

notatbok og øksa til Immortal. Den 

veier 30 kg, så den var ikke enkel å få 

opp i øverste etasje her. I tillegg har 

vi masse ting fra Norges første jentepunkband, 

sier hun. 

Konsumentansvar 

Målet med utstillingen er å gjøre 

publikum oppmerksomme på hva deres 

penger støtter innen musikken. 

– Vi må bli bevisste på hva vi 

konsumerer. Dersom vi kjøper VG 

og Dagbladet er vi med på å bygge 

opp under kroppsfikseringen deres. 

Det samme gjelder for musikk. Pop 

og rock er kommersialiserte kunstuttrykk 

som styres av pengene. Vi vil at 

folk skal bli bevisste på det, sier hun. 

Hun har mange eksempler på 

hvordan kjønnsrollene i musikken 

henger etter resten av samfunnet. 

– I dagens hiphop har man et 

veldig stereotypisk kvinnesyn, med 

machomenn og pimper som motsetningen. 

I svartmetall blir kvinner ofte 

redusert til statister, mens mennene 

skal fremstå som krigere. Det må være 

plass til forskjellige identiteter innen 

en sjanger, sier hun. 

Hun forteller at det i tittelen I 

dreamt I was a real boy er et ekstra 

trykk på «real». 

– Mange band fabrikerer sin egen 

kjønnsidentitet, slik som Turboneger 

som framstiller seg selv som homofile. 

Vi skal sette fokus på hva som er ekte, 

sier hun. UD

Spitposten 

... at SP registrerer: 

...at det snart er sommer :) 

...at det betyr invasjon av en viss 

gjeng utlendinger 

...at polakker! 

...at du trodde vi var rasistiske. 

...at vi skulle si romfolk 

...at vent, var det rasistisk 

likevel? 

...at det var visst det. 

...at sånn går det i dette PK-landet. 

...at man kan ikke være rasistisk 

uten å bli kalt rasister i landet her 

i dag. 

...at franskmenn er jævla 

tjuvradder! 

...at Høyre har gått inn for at 

mannskor skal få gi blod. 

...at det fortsatt aldri skal 

være for sent å abortere 

mannskorentusiaster. 

... at ja til retroaktiv abort 

... at ja til obligatorisk abort 

...at det alltid er for sent å bli 

mannskorentusiast. 

...at Lasse. 

...at bra huseiere er bra for folk 

og hus! 

...at connect the dots: 

...at • • • 

...at du bør ikke skrive en master 

uten mening. 

...at du ikke bør bli en løytnant 

uten å være menig. 

...at connect the dots 

...at • • • 

...at bærekraftig energi til 

naturreservater skal hjelpe 

utbrente dyr. 

...at noen av de dyrene har sittet 

i møter i åtte timer. 

...at sjømonster 

...at fittemonsterblekka 

...at transe of music 

...at Mozart got back! 

...at Frtzlekringle! 

...at Edlewiße! Edlewiße! 

...at Gjedde tok napp og ville 

trekke. 

...at kan noen gi 17. mai-komiteen 

en klem? 

...biter ikke om du er fritzlprißle. 

...at føkk examen! 

Spit (frå proto-germansk *spiwanan, «HJELP JEG ER FANGET I EN KJELLER») 

JEG BLE 

MYSBRUKT 

SOM LITEN 

:( 

VIL DU VERTA TOPPSTUDENT? 

WOLLT IHR DIE TOTAL ZEUGNIS? 

I desse dagar stig eksamensangsten i 

takt med gradestokken. Vil du opp og 

fram utan å sveitte over bøkene som 

einkvan polakk? Spitposten har tala 

ved ekspertane. 

Pulverkaffi på lesesalen kan ikkje, som alle veit, 

målast mot øl i parken. I fylgje etisk ansvarleg Anne 

Mette Pengekåtesen i H&M treng du slettes ikkje 

vere boksmart eller hardtarbeidande for å ende på 

toppen av næringskjeda. 

– Rett studieteknikk er avgjerande. Oppnår du 

nær kontakt med faglærar på førehand, kan førebuingstida 

kuttast ned til maks 45 minutt, seier ho 

og blunkar til fotografen. 

Ho anbefalar uansett å ha ein backup-plan. 

– Eg er imot valdtekt altså, men det dopet nokre av 

overgriparane nyttar fungerer utmerka på eksamensvaktene. 

Morosamt for dei, lett for deg, og ingen 

spør etterpå. Senile og einsame er dei jo uansett, 

fniser Pengekåtesen. 

– Pugging er for taparar 

Dagleg leiar Ola Griske i Ila Gårdsdrift gir gode 

tips for korleis ein best får med seg pensum til 

eksamen utan å opne ei bok. 

– Du får ikkje gode karakterar eller statusdame av 

å sitje på lesesalen, for å seie det sånn. Lær av narkisane 

og gøym alt du treng i vasslåsen på toalettet. 

Meir førebudd kan ein knapt bli! 

Han klør seg i hovudet med favorittgullpennen 

sin og ser seg rundt i det enorme kontoret. Utanfor 

står leigetakarane i kø for å lade mobilen, Griske har 

stengt av straumen grunna klager på mugg. 

– Studentar i dag er for opptatt av reglar og rettar, 

det var ikkje slik eg oppnådde suksess, gliser han. 

ord til 

ettertanke: 

Det enkle er ofte det beste 

Om du er viljug til å faktisk opne ei bok på førehand 

vil notata kunne nyttast på eksamen. 

– Skriv stikkord på armen, eller skjul ark i bukselinninga, 

seier professor Allan Krill. 

Han påpeiker at enkle triks som dette kan vere 

med på å heve karakteren minst eit hakk.Unngå 

håndflata, og andre plassar utsett for sveitte, og 

du bør vere på god veg. 

– Så lenge ein leverer og instituttet får pengane 

gidd i alle fall ikkje eg bry meg, avsluttar han. SP 

Hva har jøder, feminister og homoer 

(dominerende og kontrollerende 

mor) felles med ateister og agnostikere? 

Forskning viser at ateisme og agnostisisme 

også skyldes fraværende fedre 

syndromet (sic) som de kompenserer for. 

- J. Johansen, redaktør og sjømann 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng) 

nyhetskavalkade fra (skole)året som gikk 

SJOKKTIDSBRUK VED NTNU 

«En student måtte lese over fem timer til eksamen på samme dag.» 

– Dersom én person må lese så mye, tenk hvor mye vi alle må lese sammen, 

raste en indignert studentpolitiker. 

DET ER VIKTIG Å TA VARE PÅ BREDDEN I KULTURTILBUDET 

– Det er viktig å ta vare på bredden i kulturtilbudet, skrev en av UDs kulturjournalister 

i en kommentar. 

SPØKELSESSKOLEN 

I en spennende reportasje forsøkte Under Duskens journalister å finne ut 

om den sagnomsuste skolen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning 

(DMMH, visstnok) virkelig eksisterte. Det gjør den ikke. 

SJOKKPENGEBRUK VED NTNU 

«NTNU-ledelsen brukte penger opptil flere ganger i fjor», kunne vi lese i april. 

Ved flere anledninger hadde kontorrekvisita blitt kjøpt uten at Studenttinget 

hadde blitt informert. 

– Dersom ett styre kan kjøpe så mange penner, tenk hvor mange penner vi 

alle kan kjøpe, raste studentpolitikerne. 

DET ER FORTSATT VIKTIG Å TA VARE PÅ BREDDEN I KULTURTILBUDET 

–Det er fortsatt viktig å ta vare på bredden i kulturtilbudet, skrev en av UDs 

kulturjournalister i en ny kommentar. 

HIST PRØVDE Å FINNE NOEN Å VÆRE SJOKKSINTE PÅ 

– Det er urettferdig at bare NTNU skal ha problemer. Vi kan også være kjempesinte 

på noen, for eksempel ledelsen, forsøkte en studentpolitiker ved HiST 

å rase. 

Da UD etter mye graving kunne legge frem for studentpolitikerne at HiSTledelsen 

har gode kjeks på kontoret, stilnet kritikken. En studentpolitiker lurte 

på om hun ikke likevel kunne få si noe om hvor mye én person kunne ditte og 

hvor mye alle andre da kunne datte. 

AIDS-STUDENTENE 

I årets sterkeste, riktigste, viktigste og modigste reportasje intervjuet Under 

Dusken flere studenter med hiv og aids. Studentene kom sammen i en støttegruppe 

som også fungerte som mannskor på Samfundet. 

DERE HAR VEL IKKE GLEMT Å TA VARE PÅ BREDDEN I KULTURTILBUDET? 

– Det var den der helvetes bredden i kulturtilbudet, da, skrev en av UDs 

kulturjournalister i en kommentar. 

(vi gratulerer) 

... at anarki nå! 

...at søk Samfundet!!! 

...at bare ikke pirum selvfølgelig. 

...med mindre du bareee mååå ha 

en straberry dacery til da. 

...at Utøya 2013-russebussen er 

full av tapere fra tigerstaden. 

...at smakløst 

... at sånn i helvete, hva er greia? 

...at herre, sjøl Spit er fornærma 

...at nobels fredspris i god 

stemmnings-lukt! 

...at Brooklyn brewerys brewmaster 

også synes Dahls smaker 

banan! 

...at å nei! Bananen! 

...at clarity? Aldri Clarity! 

...at curves? Bitch Please. Levels. 

... VigWhat? 

...at theres a new kid in town. 

...at Thomas dybdahl ikke er like 

party som Guetta! 

...at k-pop er ganske gay 

... at det gjelder for pop generelt 

... at Spitredaksjonen bare hører 

på undergrunnsglitch fra Serbia 

... at du sikkert aldri har hørt om 

sjangeren før 

... at ikke vår skyld at du er streit 

...med mindre du fortsatt er 

boende i Bærum/Fana. 

...at Ernas drømmenkommune. 

...at tjuvlytting! 

... at føkk it, gitt opp å gi mening 

...Jævla franskmenn. 

...at kaffefitteblekka er klar for 

sommeren! 

...at takk for oss. Det var jævlig.

RETURADRESSE 

Under Dusken 

Singsakerbakken 2E 

7030 Trondheim 

Vi er best i verden på vinteridrett. 

Tenk om vi kunne ta 

like mange medaljer i realfag? 

Vi i Statoil har i mange år støttet morgen dagens helter. 

Ikke bare innenfor sport og kultur, men også innenfor 

utdanning. Statoil sponser blant annet FIRST® LEGO® 

League, Teach First, nasjonale vitensentre og Newton-rom 

hvor skoleelever har tilgang til en topp moderne arena 

med spennende eksperimenter som læremetode. I tillegg 

deler vi ut vår egen realfagpris. Målet med sponsoratene 

er at morgen dagens helter skal oppdage at matematikk, 

naturvitenskap og teknologi er grunnlaget for å løse 

mange av de mest spennende og viktige oppgavene 

som både vi i Statoil og samfunnet har foran oss. Statoil 

støtter idrett og kultur, men vi vil også bidra til å oppfylle 

drøm men om norske verdensmestre i fysikk, kjemi og 

matematikk. Lær mer på morgendagenshelter.no 

VI STØTTER MORGENDAGENS HELTER 

Eirik er en del av Team NTNU. Dette er et program 

som skal gi våre største langrennstalenter anledning 

til å kombinere toppidrett og høyere utdanning. 

Statoil er programmets hovedsponsor.

R - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?