16.07.2013 Views

Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna ... - DFEF

Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna ... - DFEF

Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna ... - DFEF

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 10 • november 2010 • Årgang 106

Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna Maja og

Rode ønsket velkommen til Ebeneser Fredheim Stord.

“For slik som synden hersket gjennom døden,

Forkynner- og lederkonferansen

blir arrangert i Betania

Kristiansand 17. – 19. februar

2011. LES MER SIDE 11 - 13

Ungdommer ble frelst og

åndsdøpt under en ungdomskonferanse

i Sion Mosterhamn

SE MER SIDE 23 -25

En liten jente i slummen i Brasil

skaffet mamma arbeid – og håp

for framtiden.

LES MER SIDE 26 -27

skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” Romerne 5, 21


IVRIG: Frode Sundhordvik kom med flott hilsen til

menigheten.

Frode

– en altmuligmann

Ny menighetarbeider

i Ebeneser Fredheim Stord

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Frode Sundhordvik

er ansatt som

menighetsarbeider på

Ebeneser Fredheim Stord.

Det er ikke mange forkynnere som kan

kalles en «altmuligmann», men denne

beskrivelsen passer bra til predikant

Frode Sundhordvik. Han har nemlig evne

til å forkynne til alle generasjoner. Som

menighetsarbeider i femti prosent stilling

på Ebeneser Fredheim vil han være

en ressursperson i forhold til de fleste

virkegrener.

I et høytidsmøte 17. oktober ble Frode,

kona Marit og deres to døtre, Maja

og Rode ønsket varmt velkommen til

forsamlingen.

Eldstebror Ørjan Johannesen ønsket

velkommen, og mente Frode ville bli en

rik velsignelse for menigheten.

Velsignet for å velsigne

«Frode og Marit vil tilføre forsamlingen

mye positivt – og vil være til stor

velsignelse for arbeidet som allerede

drives i menigheten.»

Johannesen gikk videre inn på

menighetens motto: «Velsignet for å være

til velsignelse». Med utgangspunkt i 1.

Peter 3;8-12 fortalte han at storheten i en

menighet ikke handler om dens størrelse,

men heller om den er i Guds vilje. Jesu

tjeneste handlet om akkurat dette: «Jeg er

kommet for å gjøre Faderens vilje». Og

det er derfor vi er her: For å gjøre Guds

vilje. I alt menighetsarbeid må dette være

grunnlaget for tjenesten, hvis ikke kan det

bli et ork og slit. Tenk: Vi får gjøre Guds

vilje – og bli brukt av Ham. Hvorfor gjør

du det du gjør i menigheten? På grunn

av tradisjon? Du har arvet en tjeneste?

Noen krever det av deg? Jeg håper du gjør

det du gjør fordi du vet at Gud vil du skal

gjøre det. Hvorfor gjør jeg dette? For

min egen del? For andres del? Eller gjør

jeg det for Gud? Det som gir livet vårt

mening – er å gjøre det Gud vil vi skal

gjøre med vårt liv. Hva er min oppgave?

Det står om Jesus at han gikk rundt og

gjorde vel, salvet av Den Hellige Ånd

helbredet han dem som var underkuet

av djevelen. Vet du ikke hva du skal

gjøre? Dette er Guds vilje (Apg. 10;38)

– gå rundt og gjør godt, vis godhet mot

mennesker, dine nærmeste. Si et godt ord

til kona, spre Guds kjærlighet gjennom

ord og handling. Ja: Vi må «rusle» rundt

og gjøre godt.

Ebeneser Fredheim har flere ivrige

tenåringer, som hadde flere sanginnslag i

møtet. Det ungdommelige preget på møtet

gir virkelig håp om en positiv framtid.

Frode Sundhordvik slapp deretter til med

en hilsen til forsamlingen. Han kunne

fortelle at Stord ikke var noe nytt sted

for ham. Allerede i ungdommen var

han en gang med Finn Arne Lauvås på

en prekentur til Stord. «Jeg husker stor

gjestfrihet, Herrens nærvær og har

mange gode minner.» Han gledet seg

over å tjene i menigheten og oppleve

fellesskapet.

Ikke trykke ned, men løfte opp

Han talte ut fra Esaias 42;1-4

Hvem er den største i Guds rike?

Menneskesønnen kom for å tjene, gi sitt

liv som en løsepenge. Det å være stor i

Guds rike handler om å være en tjener.

Vi ser det når Herrens ånd kom over

Jesus – en bekreftelse – Jesus kom for å

tjene oss.

Det står om Jesus, at han ikke skal la

sin røst høre på gaten. Men vi kan jo

lese at Jesus ropte ut: «Den som tørster,

komme til meg å drikke». For mange

år siden traff jeg Ingulf Diesen som

nevnte noe i forbindelse med dette. Han

kunne fortelle at når noen var dømt til

døden, på vei til retterstedet ville alt

FESTSTEMT: Mange hadde tatt turen til velkomstmøtet – og kunne glede seg over flott borddekning

og feststemning.

OM DU ER LITEN ELLER...: Jonas

(Johannesen) i talerstolens buk – mens Inge

Hamre innledet til forbønnstund.

som vedkommende hadde gjort galt

bli ropt ut. En fordømmelsens tjeneste.

Men Jesus tier, Han tok vår synd, vår

straff og gikk til Golgata. Jesus vil ikke

avsløre deg for alle mennesker, men

bærer du på ting vil han hjelpe deg.

«Kom til meg, alle som bærer byrder,

og jeg vil gi dere hvile.»

Videre: Jesus vil ikke bryte et knekket

rør. Den tjenesten Jesus bringer,

gjennom Guds ord, ved Ånden – det

han virker i våre liv, handler ikke om å

trykke mennesker ned. Vi skal bringe

liv og forløsning!

Fjerne kyster venter på hans lære (v. 4).

Guds ånd går i forveien for oss. Tenk på

Samuel, som i en tid hvor Guds lampe

nesten var slukket. Gud tok vare på sitt

folk og åpenbarte seg gjennom Samuel.

Jeg ble også minnet om Timoteus, som

2 3 nr. 10 • november 2010


igjen måtte opptenne den Guds nådegave som

er i deg ved håndpåleggelse (2. Tim. 1;6-7).

Vi leste tidligere: Han skal ikke slukke en

rykende veke. Han vil på ny tenne deg i brann

for Jesus. Når vi er i brann, lyser vi – og dette

lyset kan åpenbare synd, Guds herlighet – gir

oss muligheter og kraft til å gjennomføre det

Herren ønsker for denne forsamlingen. Gud

ønsker at det livet du har på innsiden skal

pulsere, skal berøre mennesker. Han er mektig

til å sende vekkelse over Leirvik, hvor mange

blir frelst, men også i det stille, hvor en og en

blir vunnet.

Herren vil åpenbare sin kraft

I etterkant av budskapet kom det et budskap i

tunger som ble tydet: «Se – jeg er den samme,

full av nåde og kraft. Du har lest historiene

om hvordan jeg handlet, vet hva som er

skjedd i ditt nærmiljø. Men se fram, for jeg

vil fremdeles åpenbare min kraft til frelse,

helbredelse og legedom – til fornyelse. Du har

grunn til å glede deg, og gleden i meg er din

styrke. Ting vil forstyrre denne gleden, men

se på meg, hva jeg har gjort for deg – vit at

jeg aldri vil svikte deg. Gled og fryd deg i min

frelse, og du vil stå etter å ha overvunnet alt.

Du skal vite at det verk jeg har begynt, det vil

jeg fullføre» – halleluja.

Inge Hamre, eldste ledet deretter

forbønnhandlingen for Frode og familien.

Han informerte litt om alle menighetens

virkegrener (mangler bare babysvømming!) og

misjonsengasjement. Han så Guds ledelse i at

Marit og Frode var kommet, og hadde tro for

at de ville oppleve en rik tjeneste. Han leste

også fra Kolosserne 1;9-14.

Ungdommene sang så velsignelsen over

familien Sundhordvik og hele forsamlingen!

Ingen velkomstfest uten mat! Og for en herlig

servering, gode karbonader med godt tilbehør

og et stort dessertbord.

Det blir spennende å følge arbeidet på Stord

framover. Husk på vår bror og familien hans

i dine bønner – at de kan lykkes i Herrens

tjeneste på Stord.

FORBØNN: Her ser vi lederteamet i menigheten i forbønn for Marit og Frode og deres to døtre

Maja og Rode. Fra venstre: Ørjan Johannesen, Thor Mikal Larsen, Lars Helge Andersland og

Inge Hamre.

LOVSANG: Ørjan og et team av tenåringer ledet allsangen.

På kryss

og tvers

OSLO:

31. oktober ble det arrangert Bededagsstevne i M40, hvor

tidligere misjonær Per Andresen og Magnus Bjerkeng deltok,

sammen med menighetens forstanderpar, Margunn og Frank

Søgaard. I møtene klokken 11.00 og 14.00 var det foruten

forkynnelse også mye sang.

MOSS:

Misjonshuset Moss har fått ny

hjemmeside:

www.misjonshuset.moss.no.

I møter søndag 21. og 28. november

kl. 17.00 taler Geirr Standal Guds ord. .

FREDRIKSTAD:

Kristi Menighet arrangerte 31. oktober sitt 125 års jubileum.

Det blir mer om dette i neste nummer av Det Gode Budskap.

HALDEN:

Søndag 31. oktober deltok Betel Halden i et fellesarrangement

kalt Hallo Venn. Dette er et alternativ til Haloween feiringen

som har gjort sitt inntog i Norge de siste årene – og som

spiller på negative krefter. Motto for arrangementet i

Remmehallen var ”Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal

du gjøre mot dem.” .

ASKIM:

Askim Frie Misjonsmenighet har drevet barnehage i 30 år og

jubilerte 31. oktober. Her deltok Viggo Klausen med flere.

Dagen før var det mange som fikk gratis dekkskift på bilen

utenfor menighetslokalet. Snakk om god service! Flott er det

også at menigheten kan tilby åndelig frelse og helse til de som

selv er ”på felgen”.

HARESTUA:

Søndag 7. november deltok vennene i Betel på et felles

Israelsmøte på Moen Bedehus. Her talte Dag Øivind

Juliussen. I møte 21. november klokken 18.00 taler

menighetens egen – Ingar Wold Guds ord. 12. desember

arrangeres det julekonsert klokken 18.00. Her deltar Elisabeth

Widmer med sangere fra Oslo Gospel Choir. Akkurat det

skulle være en god grunn til å ta turen til Harestua denne

søndagen!

STAVANGER:

I de to siste ukene i oktober har

pastor Vidar Jenssen (bildet) og

Wiggo Vilhelmsen (bildet under) talt

Guds

ord.

Fra 18.

november

og fram til 5. desember synger og

taler Anne og Torbjørn Arnesen

i møtene (torsdag kl. 19.30 og

søndag kl. 11.00 og 19.00).

VERDALEN:

I et høststevne 29. – 31. oktober talte Finn Arne Lauvås Guds

ord i fire møter.

LINDESNES:

Menighetene Betel Svennevik og Betania Spangereid har fått

egne hjemmesider. Se på: www.betaniaspangereid.no / www.

betelsvennevik.no. På Betania arrangeres det konsert med

Jarle Waldemar 21. november kl. 17.00. Det finnes også en

felles hjemmeside for menighetenes eget ungdomsarbeid:

www.onefokus.no.

ÅSERAL:

Betania driver et bra arbeid og spesielt ungdomsarbeidet

vokser, hvor kjernen av unge blir stadig større. 19. – 21.

november arrangeres en spesiell helg med Pål Pedersen. Tema

for helgen er disippelskap!

KRISTIANSAND:

På Betania arrangeres det babysang hver onsdag fram til 8.

desember kl. 11.00. Her er barn fra 0-1 år velkommen med

mamma eller pappa. Foruten sang og lek med barna, er det

”babykafé”. I møte 21. november kl. 19.00 taler Ole Kristian

Iglebæk, mens Heim synger.

KOPERVIK:

Betania satte i gang et nytt

ekteskapskurs 26. oktober.

I uke 48 (torsdag

2. desember og søndag 5.

desember) taler pastor Birger

Wroldsen (bildet)Guds ord. Uken

etter taler Reidar Gamst i møtene.

SKUDENESHAVN:

20. og 21. november kl. 19.00 taler Terje Rygh i møtene på

Ebeneser. Lørdag 18. desember kl. 19.00 taler Finn Arne

Lauvås.

VIGELAND:

Menigheten Betania har fått ny hjemmeside:

www.betania-vigeland.no.

I et møte 21. november klokken 18.00 taler Geir Myra, mens

Elise Fauske med team synger. Du kan også finne info om

planene for nybygg på hjemmesiden.

4 5 nr. 10 • november 2010


Leder ved redaktør

Leif Frode Svendsen

Velsignelse, fred og

frelse er stikkord

i mine bønner for

Israel og jødefolket.

Hvorfor støtter jeg Israel?

Det har den siste tiden vært debatt blant

forkynnerne i DFEF om synet på Israel

i Skriften. Denne debatten har skjedd

i fredlige former, med stor respekt for

hverandres ståsted. Det er et sunnhetstegn at

vi kan være åpne med hverandre – og tørre

å være uenige i ulike spørsmål. På samme

tid må vi forstå at det ligger noen rike løfter

i forhold til det å velsigne og støtte Israel.

Vi lever i en tid hvor mange kristne ikke

tar på alvor Guds ord, og blir mer påvirket

av massemedia / menneskers meninger. Jeg

kan ikke støtte alt Israel foretar seg, men

har egentlig enda større problemer med å

svelge alt som kommer fra de muslimske

nabolandene...

I en tid med forvirring i forhold til Israels

rolle – ønsker jeg å være klar på at jeg vil

VELSIGNE Israel og støtte Guds folk –

jødene. På samme tid ser jeg faren for at

Israel for mange blir viktigere enn Jesus

Kristus, og det å forkynne evangeliet.

Hvorfor støtter jeg Israel?





Israel er den eneste jødiske staten

i verden, og ikke minst troner

landet øverst på alle rangeringer

over demokrati og pressefrihet i

Midtøsten. Israel kjennetegnes av frie

valg, fri fagbevegelse og et sosialt

sikkerhetsnett.

- Antisemittisme (jødehat) er ikke et

nytt begrep. Sannheten er at jødene har

vært hatet de fleste steder i verden. De

har blitt forfulgt, trakassert i de fleste

land, ikke minst i Europa (Norge!),

Polen – ikke minst i Russland. Se

hvordan Norges landslagstrener

«Drillo» ber folk boikotte varer fra

Israel.

- Jødene blir betraktet som «dhimmi»

(annenrangs borgere) i muslimske land.

- Koranen kan tolkes dit hen at jøder

skal bekjempes, noe vi har sett flere





sentrale, muslimske ledere fronte i

media. Vi er naive hvis vi ikke ser

den religiøse siden av konflikten i

Midtøsten.

- Jeg har tro på Guds ord som en evig

sannhet. Guds ord er klart på at vi skal

velsigne Israel, jødefolket (1. Mosebok

12;3; Esaias 40;1-2; Salme 122;6-9).

I mine bønner er det naturlig å be om

velsignelse, beskyttelse og frelse for

jødefolket. Som menigheter har vi og

et ansvar i å støtte og velsigne Israel.

- Ut fra Jesu egne ord (Joh. 4;22) sier

Jesus at frelsen kommer fra jødene.

Dette er et utrolig sterkt utsagn, og

uansett om jødene forkastet Jesus,

skylder vi dem vår frelse. Vi har grunn

til å være takknemlige! Tenk over den

enorme forfølgelsen jødene opplever

over hele verden, og det trykket som er

over Israel. Det lille landet er sentralt

i mediebildet. Satan må virkelig hate

Israel, jødene – for deres rolle i å

bringe Frelseren til denne verden. Og

ikke minst, den rollen landet har i

profetordet.

- Gud utvalgte jødene som sitt eget

eiendomsfolk; ja – de valgte bort

Kristus. Men vi vet: Gud angrer ikke

sine nådegaver og sitt kall – og Paulus

sier rett ut (Rom. 11;1-2): «Har Gud

forkastet sitt folk? Slett ikke»!

- Jeg er blant de som tror at jødene, som

hedningene, må ta imot Jesus for å bli

frelst (Joh. 1;12, Rom. 10;12). Paulus

peker på hele Israel en dag SKAL bli

frelst (ved Jesu komme), men han sier

også: «Mitt hjertes ønske og min bønn

til Gud er at de må bli frelst». (Rom.

10;1). Derfor ber jeg i mine bønner og

om at Gud må styrke de messianske

jødene, menighetene i landet, og ikke

minst at flere jøder må bli frelst.

Det blir mer stoff om og fra Israel i Det

Gode Budskap framover.

Historiske glimt

Bildet

Bildet denne

gangen er hentet

fra Moss, fra Gerd

Johnsrud - og trykket

i Evangeliekirkens

menighetsblad. På

bildet ser vi fra venstre:

Jenny Hauptman, Anna

Nilsen, Hulda Bentzen,

Juul O. Lind, Randi

Martinsen (f. Bentzen),

Liv Aas (f. Bentzen),

Gerd Johnsrud (f.

Hauptman), Aase

Frosterød (f. Bentzen),

Sand brødre fra Son,

Karen Lind og noen

ukjente.

Det herlige evangelium

der har gjort oss til evighetsmennesker. Dette er blevet Guds kraft til salighet i oss,

så vi kjenner det har overflødig tilfredstilt vårt hjerte og vår ånd. Halleluja! Da Det

Norske Misjonsforbund første gang sendte meg til Bergen for å predikere på et

kvartalsmøte for 14 år siden, reiste jeg med bankende hjerte ved tanken på, at jeg

manglede Ord, det jeg hadde mer enn overflod av! Men Gud holdt den gang på at vise

meg, at Guds rike ikke var ord, men kraft (1. Kor 4, 20)... Der gjennomstrømmede

mitt liv en kraft så vidunderlig, at det var som hele mitt legeme holdt på å oppløftes

og tilintetgjøres. Ja, halleluja! (utdrag fra artikkel av Erik N. Andersen).

Har du framgang?

105 år siden 15. november 1905

52 år siden 1. november 1958

Lever du for ham i dag, eller er ditt liv delt? Da blir det ingen framgang. Lever du for

Jesus, preges ditt liv av det. Vil du ha et seiersrikt gudsliv, må du leve i det og tenke

på det. Du som leser dette hvordan er det med din nådegave, eller de nådegaver Gud

har skjenket deg? Får hans Ånd bruke dem? Er din ånd like varm nå som før? Det

er vel de som leser dette som ser tilbake på tider da de var velsignet av Gud og var

til velsignelse. Er du det nå? Kanskje du med sorg må si det er ikke slik i dag? Og

årsaken til dette er at du lever ikke lenger i sentrum. Men husk at det farlig å leve i

ytterkanten, det bære lengre og lengre ut. Vil du tilbake igjen, hva må du gjøre da? Da

må du bekjenne din synd, for det er synd å leve så mye for den nærværende verden

at det skader gudslivet. «Demas forlot meg, han fikk den nåværende verden kjær. –

Derfor minner jeg deg om å opptenne den Guds nådegave som er i deg.»

2. Tim. 1, 6

Jakob Karlsen (utdrag av lengre hilsen)

37 år siden

1. november 1973

I Romerne 9-11 gjev apostelen Paulus

ein klar definisjon om at jødene ikke

har æresnamnet Israel bare for sin

fysiske avstamning frå fedrene, men

at Gud har utvalgt seg eit folk – Israel

– som Han sjølv kallar: Lovnadens

born! Med denne bakgrunn kan Israel

stå fram til en lukkelig utgang av

denne trengselstida. Det vil for stor

plass her – i denne samanheng – å

kome nærare inn på alle de trengsler

som Israel lyt gjennomgå for atter å

gje seg heilt over i den Allmektige

Guds hender.

(utdrag av artikkel av Oddvar

Hjelmeland)

6 7 nr. 10 • november 2010


Jordmor med

stort

hjerte

og masse

mot

Lilly Engseth (86) virket

i Swaziland i periodene

1958-65 og 66-72. Hun

var utdannet jordmor

og drev fortrinnsvis

med sosialt arbeid, men

arbeidet hadde også en

sterk evangelisk profil.

Portrettet/Lilly Engseth

Tekst og foto: Rose Høiland

PORTRETTET: Å snakke med Lilly

om hennes liv og tjeneste er som å åpne

en spennende bok med biografiske

beretninger. Alle historier er verdt å lytte

til og man blir grepet av begeistringen

over det å kunne få være med å bety

en forandring for andre mennesker. I

Lillys tilfelle var det ofte dramatisk, det

kunne stå om liv eller død. Hun virket

som jordmor i et land med knappe

ressurser og dårlig fremkommelighet.

Spedbarnsdødeligheten var høy.

Lilly vokste opp i Volda, i en menighet

med et sterkt misjonsengasjement.

Et glimt av barn i Swaziland.

Onkel og tante hadde reist til Kina

og på misjonsgruppen Lilja som

Misjonssambandet arrangerte, sang de en

sang om barna som ikke kjente Frelseren

eller kunne synge glade jul.

Dette var ting som gjorde sterkt inntrykk,

men Lilly var ganske beskjeden. Hun følte

seg minst av alle og lite flink på skolen.

På realskolen kjente hun på at til tross for

dette, var det noe hun skulle. Det våget

hun ikke fortelle til noen. Under krigen

gikk hun på barnepleien i Ålesund og

jobbet på fødehjemmet etterpå.

HEDERSBEVISNING: Den tiden Lilly virket for

Jesus betydde mye for mange mennesker - noe

denne hedersbevisningen beviser.

Etterkrigstid

Etter dette jobbet Lilly i Røde Kors

i Volda som leder for en barnehage,

samtidig som kallet begynte å ta form.

Hun leste mye om Kongo og ønsket å bli

jordmor. Det ble sett på som noe vågalt

i familien og hun vågde ikke fortelle at

hun egentlig ønsket å reise til Afrika. Men

kallet ble klarere og klarere.

Etter jordmorskolen fikk hun jobb, men

sa i fra at hun skulle til Afrika. På denne

tiden var det flere misjonskandidater, men

veien til mange av landene var stengt og

mange ventet på å få reise.

Ruth Kaupang og Lilly fikk kontakt med

Afrika Innlandsmisjon og dro til England

for å lære engelsk og de ble etter en tid

intervjuet i forhold til misjonstjenesten.

Der ble de spurt om særlig læremessige

spørsmål og to uker senere fikk de avslag

på grunn av sitt syn på tungetalen.

Etter å ha reist rundt og holdt møter

på Sørlandet kjørte Gustav Svennevik

søstrene til Østlandet hvor de hadde møte

med Misjonsutvalget. I samme periode

kom misjonærer fra Swaziland hjem og

ønsket nye medarbeidere velkommen.

Lilly forteller:

«Jeg hadde tenkt meg Kongo, og ville ikke

til Swaziland. Derfor sa jeg at jeg måtte

tenke på det. Jeg hørte klart og tydelig –

følg meg! Etter det gikk alt veldig fort og

vi reiste til Swaziland, selve reisen tok en

måned.»

Det var høsten 1958.

8 9 nr. 10 • november 2010


Benedict Xaba (bildet) ble i sin født inn i armene til jordmoren Lilly Engseth. Han er i dag

helseminister i Swaziland.

Uteperiode

Lilly måtte ha fem registrerte hjemmefødsler

for å bli registrert som jordmor i

Swaziland. Hun hadde mange svangerskapskontroller

og oppfølging, men det

skulle ta tid å få de fem hun trengte. De

fleste fødte før hun kom frem. Til slutt

beordret Lilly en kvinne at hun måtte bli

på misjonsstasjonen frem til fødselen, og

hun fødte på kjøkkengulvet.

Etter dette åpnet Lilly en klinikk, men

manglet mye av det nødvendige utstyret.

Det ble risikabelt å stå med alt ansvaret

og ikke ha noen med kunnskap rundt seg.

Derfor stengte hun etter en tid klinikken

og satset heller på hjemmebesøk.

«Jeg forsøkte helst å kjøre folk til

sykehuset, og hadde en del utstyr i bilen

om vi ikke skulle rekke frem. Hele to

fødsler skjedde i baksetet på folkevogna,

men som regel fikk vi den fødende ut, tok

imot barnet, snudde og dro hjem.»

Mistet ingen mødre, men mistet

noen barn

Lilly forteller om en spesiell episode:

«En gang kom en kvinne gående hjem

til oss på julaften. Vi skulle feire jul

alle misjonærene. Jeg la henne inn

på klinikken og sa hun kunne gå til

barnehjemmet for å få mat. Jeg trodde

ikke hun var i fødsel siden hun ikke hadde

rier. Plutselig fikk vi beskjed om at hun

var blitt syk og vi måtte komme med en

gang.

Fødselen gikk greit, men hun begynte å

blø. Jeg gav henne sprøyte for blødningen.

Så sier hun, «jeg ser bare stjernene». Jeg

tenkte at hun ville gå inn i koma. Så vi

samlet oss rundt senga og ba. Etter en liten

stund satt hun i senga.»

Det er bare ved Guds hjelp at Lilly kan

vitne om at hun aldri har mistet en eneste

mor. Det er hun takknemlig for, men

dessverre er det noen barn hun mistet.

Andre oppgaver

I denne perioden startet de og et

barnehjem for å hjelpe underernærte og

syke barn. På søndagskolen var det over

400 barn, men da telte ikke de som satt på

ryggen til noen av de andre barna. Det var

så mange oppgaver og hvis en ville kunne

man jobbe hele tiden. Tiden strakk ikke til.

I den andre uteperioden var Lilly mye syk

og de kan ikke finne ut av det. I 72 må

hun avslutte tjenesten og komme hjem.

Her blir hun operert for struma og de fant

stoffskifteproblemer.

Savner Swaziland hver dag.

Lilly har reist på kortere besøk som hun

har kostet selv. Da har hun kunne fortelle

folk at det eneste hun nå kan gjøre er å be.

Det kan hun gjøre i Norge. Og det går ikke

en dag uten at tankene går til Swaziland.

Barna hun tok imot er nå voksne og flere

har ledende stillinger i samfunnet. En

av de fem første barna hun tok imot da

hun skulle registreres, endte opp som

helseminister i Swaziland.

«Jeg ville ikke bytta bort noe til tross for

at vi levde sparsommelig og ikke kunne

bruke så mye på oss selv. Det at jeg lærte

engelsk har hjulpet meg mye i arbeidslivet

hjemme i Norge, men jeg synes det har

vært litt rart at jeg skulle bruke så mange

år på å få reise ut i misjonen og så skulle

det bare bli fjorten år», sier Lilly litt

tankefullt.

«Det var jo først etter så lang tid at jeg

virkelig kjente jeg kunne bidra fordi jeg

forstod språket og kulturen og hadde fått

mer erfaring.»

Igjennom livet forteller Lilly at hun bare

har opplevd Guds omsorg både ute og

hjemme. Hun har ikke mangla noen ting.

Gud har sørget for arbeid hver gang det

har vært behov for det. Aldri har hun søkt

på en jobb. I 1988, midt i vanskelige tider

i Norge, gjorde Gud det mulig for henne å

kjøpe seg en leilighet og alle ting ble lagt

til rette.

«Jeg kunne selvfølgelig ha jobbet mer

her hjemme og tjent mer penger, men

hva i alle dager skulle jeg gjort med de

pengene?» sier Lilly og ler.

Står i bønnens og ordets tjeneste

Forkynner- og lederkonferansen 2011

Møte med Morten Østevik

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Olga Geniva Hemnes

Morten Østevik ønsker

at eldstetjenesten

skal være preget av

bønnens og ordets

tjeneste.

KARMØY: Morten Østevik (38 år) har

tatt over lederansvaret i Forkynner-

og ledergruppen (FLG) etter Morten

Helland. Foruten Østevik og Helland

er Roy Wareberg (MHUs representant),

Ole Kristian Iglebæk (forkynner) og

Reidar Gamst (rektor og pastor) med i

gruppen.

Morten Østevik har vært en del av

menigheten Saron på Karmøy helt siden

tenårene.

- Jeg var i et kristent ungdomsmiljø på

Åkra, i kirken og det kristne skolelaget.

En dag i 1987 ”dumpet” jeg innom på

Saron, uten helt å vite hva jeg gikk til.

Men jeg fikk veldig godt inntrykk av

folkene her og bestemte meg for å bli

en del av menigheten. I møtene ble

jeg mye mer bevisstgjort i forhold til

troen, ble utfordret og elsket den sterke

åndsatmosfæren. Her var det mer å få,

og stadig i møtene gikk budskapet rett i

hjertet på meg, sier Morten.

Han ble siden gift med en Saronjente,

Randi – og de har fått tre gutter

sammen og bor i et større byggefelt på

Åkrehamn. Tidlig fikk Morten ansvar,

og ble allerede som 18-19 åring spurt

om bli menighetstjener.

10 11 nr. 10 • november 2010


- Siden opplevde jeg at Gud ville ha

meg videre og gikk med en uro: Hva

vil du Gud? ”Ut av intet” kom en av

brødrene på Saron ”på døren” med

spørsmål om jeg ville gå inn i en

eldstetjenete. Dette sanksjonerte med

det jeg kjente i hjertet mitt og det var

enkelt å svare ja på henvendelsen.

På denne tiden var det fellesmøter på

Åkrehamn med pinsepredikanten Jan

Martin Øverby. I et ettermøte profeterte

han over livet mitt – noe som ble en

stor oppmuntring og mektig stadfestelse

for meg – du er på rett vei, sier Morten.

Det er en bevisst og brennende

eldstebror vi treffer, som er trygg på

eget ståsted.

- For meg er det utrolig viktig å fungere

i bønnens og ordets tjeneste. Derfor

har jeg ansvaret for bønnemøtene

på tirsdags kveldene, og deltar i

forkynnelsen i menigheten. Det ligger

sterkt i hjertet mitt å legge til rette for at

andre mennesker skal komme inn i det

kallet Gud har for dem, i menigheten

og ut fra menigheten.

På spørsmål om han har et konkret

eksempel på dette, nevner han Arvid

Alsaker, som for en tid tilbake ble satt

inn som menighetskoordinator.

- Jeg gjorde noen av hans oppgaver

tidligere, men når Arvid gikk inn i

denne oppgaven, tok han dette arbeidet

til et nivå som jeg ikke hadde mulighet

til. For meg er det en befrielse å se at

andre kan gjøre ting bedre enn meg,

og jeg tror dette er viktig å se for alle

ledere. Og det handler jo om å være

trygg på eget ståsted og tjeneste.

Gjennom flere år har Morten vært

engasjert i fellesarbeid i DFEF.

- I 2 år var jeg med i Misjons- og

hjemmeutvalget som varamedlem, men

kjente på at dette egentlig ikke passet

meg. Når forespørselen om å gå inn i

FLG kom, kjente jeg at det var noe som

sanksjonerte med det som lå i hjertet

mitt.

I dag er han leder for ledergruppen, noe

som tilsier at han er kontaktperson i

forhold til Misjons- og hjemmeutvalget,

menighetene og det praktiske ved

styremøtene. Husk på Morten og FLG i

dine bønner!

ARKIVFOTO: Dette bildet er fra en konferanse på Klippen for noen år siden.

- Bønnedagen er hjertet i FLK

Morten Østevik tror Forkynner- og lederkonferansen er

en arena hvor Gud åpenbarer sin vilje for våre ledere,

menigheter og DFEF som bevegelse.

Forkynner- og lederkonferansen 2011

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

KARMØY: Forkynner- og lederkonferansen

(FLK) blir arrangert i Betania

Kristiansand 17. – 19. februar 2011.

- En konferanse som nok er viktigere

enn mange er klar over! For her møter

du ledere og forkynnere med en felles

lengsel om å oppleve mer av Gud. Denne

samstemtheten i lengsler og drømmer

skaper et mektig Guds nærvær. Og det

igjen gjør konferansen avgjørende for

enkeltmennesker og menigheter, sier

Morten Østevik, leder av Forkynner- og

ledergruppen (FLG).

DFEF består av cirka 60 frittstående

menigheter, hvor landsmøtet, Forkynner-

og lederkonferansen og Det Gode Budskap

blir utrolig viktige.

Opplever du at konferansen er en

arena hvor Gud taler sin vilje/plan for

DFEFs enkeltmenigheter og DFEF som

bevegelse?

- Siden sommerstevnet har en landsmøtedel

med forskjellige saker og møtene går på

oppmuntring og inspirasjon, kan jeg vel

si meg enige i det. I FLK, som begynner

med en hel bønnedag, er fokuset på Guds

visdom og åpenbaring om veien videre for

oss som ledere, menigheter og bevegelse.

Hjertet i konferansen ligger helt klart i

bønnedagen, hvor du sammen med andre

ledere får muligheten til å innvie deg i

bønn – og ikke minst bli bedt for. For min

egen del har denne dagen i konferansen

hatt stor betydning.

Nå er det slik at mange av deltakerne

hopper over ”bønnedagen”...

- Du får meg ikke til å spille på folks

dårlige samvittighet. Tenk på Moses, som

måtte opp på fjellet for å få åpenbart Guds

vilje for sitt folk og tjeneste. På samme tid

må vi også være på fjellet med Gud, søke

inn i Hans nærvær og la Han få tale inn i

livene våre. For det trenger vi mer av!

Dere har igjen valgt å invitere Egil

Svartdal som taler. Hvorfor?

- Vi opplever at han har aktuelle budskap

inn i våre menigheter. I fjor satte han

fokus på at vi som menigheter må forstå

tiden vi lever i og at menneskene rundt

oss søker åndelige opplevelser og er

vid åpne for evangeliet. Egil nevnte at

han også hadde ønsket å si litt om 4

generasjonsmenigheten, men tiden strakk

ikke til. Vi har ikke gitt Egil et bestemt

tema, men vi har tillit til at Gud legger

viktige budskap til menighetene våre på

Egils hjerte.

Konferanse i

Kristiansand

Forkynner- og lederkonferansen 2011

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

17. – 19. februar 2011

blir Forkynner- og

lederkonferansen

arrangert i Betania

Kristiansand.


15.000

Kjøp bøkene hos din lokale bokhandler!

eller på www.hermon.no - tlf 63 80 30 99

KRISTIANSAND: Som i fjor blir

Forkynner- og lederkonferansen

(FLK) arrangert i Betania. I forhold til

talerlisten er det klart at Egil Svartdahl

vil delta sammen med flere av DFEFs

egne forkynnere. Fullt program og

oversikt over møtene og talerne vil

bli presentert i neste nummer av Det

Gode Budskap. Det samme gjelder

Dette er en reise i Emanuel Minos’

livsvisdom og erfaringer.

Med profetisk klarsyn tar han

dessuten temperaturen på dagens

åndelige situasjon i Norge og

norden.

Et viktig budskap til land og folk.

Kr. 249,- Innbundet

Et ypperlig tips som en

meningsfull julegave!

Sten Sørensen har skrevet et viktig dokument

over et spennende liv, krydret med

hovedpersonens egne gjengivelser.

”Endelig en bok som bringer oss tettere på

mannen og myten Emanuel Minos. Han

er en av norsk kristenhets mest fargerike

personligheter.” - Egil Svartdahl

Kr. 249,- Innbundet

HERMON FORLAG

påmelding. Sjekk for øvrig

www.dfef.no for program, påmelding

og overnattingsmuligheter så snart som

mulig.

Sett allerede nå av datoene i

almanakken din!

12 13 nr. 10 • november 2010

NYHET!


Aktuelt

Synspunkt:

Liv Kjersti Skjeggestad

Generalsekretær

Menneskeverd

Det er fortsatt tabu:

Abort.

Veldig få snakker

om det, men mange

kvinner sliter psykisk

i årevis etter utført

inngrep.

Hvorfor det?

Ettervirkninger av abort

Vern om Livet.

I Menneskeverds medlemsblad Vern om Livet,

som kommer med ny utgave nå i oktober, har vi

intervjuet Rikke Martinsen (38) som valgte abort

på sitt ufødte barn i desember 1992. I dag, 18 år

etter, kommer fortsatt tårene når hun leser sine

egne dagboknotater fra det som for henne var en

tøff påkjenning. Hun sier i dag at hun angrer på

det valget hun tok en desemberdag i 1992, men

at situasjonen var slik at abort virket som den

beste løsningen den gangen. I dag mener hun

noe annet.

Og hun er ikke alene. Kvinner i alle

aldersgrupper opplever i større eller mindre

grad psykiske ettervirkninger av utført abort.

Hvorfor det egentlig, når man bare fjerner en

«celleklump». Det er jo hvert fall ikke liv? Eller

er det nettopp det det er?

Livets startpunkt er befruktningen.

En av Norges fremste barneleger, Ola

Didrik Saugstad, professor ved Oslo

universitetssykehus, Rikshospitalet, skriver i

en kronikk i VG 26. august i år: «Det er ingen

tvil om at menneskelivet genetisk sett starter

ved befruktningen, ved sammensmeltingen av

en egg og sædcelle». Han skriver samtidig at

medisinsk forskning på området «mer og mer

støtter argumentet om at fosterets utvikling

er kontinuerlig og at det ikke er mulig å sette

noe skarpt skille i den biologiske utviklingen,

bortsett fra befruktningen».

Menneskeverd er en livsvernorganisasjon

som arbeider for å verne om livet fra nettopp

befruktningen og til en naturlig død. Vi mener, i

likhet med Saugstad at det blir subjektivt å si at

livet starter etter x-antall uker i mors liv eller ved

fødsel, som også enkelte hevder. Utviklingen er

kontinuerlig fra det tidspunktet man har en sæd-

og eggcelle som har smeltet sammen til ett. Her

starter livet. Menneskelivet har også en verdi fra

befruktningen av.

Uante konsekvenser.

Med dette som utgangspunkt kan vi lett forstå

Rikke Martinsen som fortsatt blir berørt av å

fortelle sin historie omkring aborten som fant

sted på Ullevål sykehus for 18 år siden. Abort

setter spor, mange kvinner sliter i etterkant.

Mange går tøffe runder med seg selv før man

velger abort, og jeg tror ingen tar lett på et

slikt valg. Det er viktig at kvinner får vite at

flere får utfordringer etter en abort. Det å velge

barnet kan på sikt gi mindre utfordringer enn

det å leve med å ha tatt abort. Psykiater Anne

Nordal Broen har tatt doktorgrad på psykiske

ettervirkninger etter abort. Hennes avhandling

har vekket internasjonal oppsikt.

Problemer 5 år etter.

– Minst 20 prosent av kvinnene hadde fortsatt

problemer etter fem år, de orket ikke snakke

om inngrepet og forsøkte å skyve det unna. De

unngikk det som kunne minne om aborten, og

prøvde å bli kvitt minnene. Men det klarer de

ikke. I stedet blir de sittende fast i et psykisk

traume, med en svekket evne til å glede seg over

livet, sa Nordal Broen til Aftenposten for over

tre år siden etter at resultatene ble kjent.

I Norge ble det utført 16.073 aborter i 2008. Det

er 2 i timen; 44 hver dag. 44 menneskeliv som

hver dag blir nektet å vokse opp. Samtidig er det

verdt å merke seg at omtrent hver tredje kvinne i

Norge i dag har fått utført en abort. Dette berører

oss alle.

Derfor er Rikke Martinsens historie verdt å

lytte til. Hun har i ettertid fått tre barn, men sier

hun ser på seg selv som fire-barnsmor. En slik

uttalelse rører ved noe i oss. Som et generelt råd

til kvinner som står i en vanskelig livssituasjon

hvor abort er et av alternativene som er oppe til

vurdering har hun følgende å komme med: «Man

vil aldri angre på at man beholder et barn».

Rikke Martinsen vet hva hun snakker om.

Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad

Vidar Aronsen

Har du

din egen

teologi?

Jeg tror mange kristne har laget sin

egen kristendom, egen teologi! I

forhold til mange spørsmål av bibelsk

karakter er vi kanskje usikre på hva

Bibelen sier? Eller vi har hatt noen

negative erfaringer som gjør at vi

bortskriver en del av evangeliet?

For noen år siden bestemte

lederskapet i menigheten, som

jeg var en del av, at vi måtte ha

noen retningslinjer i forhold til

det å tjene i menigheten. Det var

enkelt å sette ned en del bibelske

regler – helt til jeg satt foran et

såret enkeltmenneske og skulle

fortelle – du må ta en lengre pause

fra tjenesten din. Da kunne det vært

enkelt å forandre på våre bibelske

retningslinjer.

Noen ganger tror jeg faktisk at Guds

kjærlighet står over alt, og vi må vise

nåde til mennesker som har gått

feil. Men: Det må ikke bli slik at vi lar

mennesker overstyre det som er Guds

vilje gjennom Guds ord. Selv om

en kamerat og slektning av meg er

homofil, vil det ikke få meg til å endre

syn, da Bibelen taler så klart imot

synden homofili.

Det er utrolig viktig at vi lærer den

unge den vei han skal gå. At vi selv

fyller oss med Guds ord, og blir trygg

og godt kjent med Guds vilje.

Ikke minst at vi tør å ta opp en del

stridsemner med ungdommene

våre, og tørre å holde fram Guds ord.

Selv om det strider mot menneskelig

fornuft, klokskap og det som de fleste

mener.

Jeg håper du tar Guds ord på alvor

i kristenlivet ditt. At du prioriterer

å bli kjent med Guds vilje i de

utfordringene du står oppe i.

Guds velsignelse over liv og tjeneste!

Visdomsord

av Bjarne Staalstrøm

Det finnes neppe noe tema som har fått

så mange tolkninger som seksuallivets

betydning i menneskelivet.

Psykoanalytikeren Sigmund Freud

hevdet at seksualdriftens trivsel, spilte

en hovedrolle for kreativitet, psykisk

helse, sosial tilpasning; stort sett all

menneskelig livsutfoldelse. Freud var

som de fleste vet ingen religiøs forsker,

men han mente også at driftene måtte

underlegges en etisk/moralsk kontroll,

spesielt av sosiale årsaker.

Selv om senere forskning har kommet

til andre resultater, så har ettertiden

mye å takke ham for. Mange av de

fordommer og den mystikk som kirken

hadde skapt omkring drifts-livet,

gjorde Freud mye for å avmytologisere.

Jeg må bare konstantere at de fleste

av mine konfidenter i sjelesorgens

hverdag, har strevet med skyldfølelse

og bekymring i forhold til sin

seksualitet. Det som skulle være «lyst

og glede», har i stedet blitt en byrde...

Spesielt ut fra et kristent skapelsessyn,

burde erotikken betraktes som en Guds

gave.

Å hevde at seksuallivet bare skal være

et middel i forplantningens tjeneste,

for slektens bevarelse, betyr å frarøve

forholdet mellom kvinne og mann en

viktig dimensjon for samliv. For et

slikt syn på sex, ville også være en

blodig urett mot ektefeller som av en

eller annen grunn ikke kan få barn.

Min elskede

er min

«På hvilken måte behøver kjærligheten seksuallivet? Jo,

som uttrykksmiddel. Man kan tilføye: Det menneskelige

kjærlighetsliv begynner å bli menneskelig, dvs.

menneskeverdig, når det er noe mer enn blott og bart

kjønnsliv, når det er kjærlighetsliv.» (Viktor E. Frankl).

Seksuallivet har sin verdi i seg selv,

som uttrykk for ekte kjærlighet mellom

mennesker. Når jeg bruker uttrykket

«ekte kjærlighet», er det fordi seksuell

aktivitet skal være mer enn lyst. Det

er også menneskeforakt å utnytte et

medmenneske som en bruksgjenstand

etter «bruk og kast»-metoden.

Fremdeles finnes det tusener av unge

mennesker som forspiller den unike

opplevelse; å være elsket som den

eneste, fordi de går fra den ene til den

andre uten forpliktelser. Ekte kjærlighet

er ikke et biprodukt av seksuallivet,

men en forutsetning for et fullverdig

seksuelt samliv. Salomos Høysang i

Bibelen bruker et uttrykk som burde

beskrive ekte kjærlighet, når det sies:

«Min elskede er min, han som vokter

sin hjord blant liljene.»

Det å si til sin kjære: «Du er min!»

betyr ikke en frarøvet frihet, men en

erklæring for det dypeste vennskap og

den mest inderlige tillit.

Den store kjærligheten finnes fremdeles

blant menneskene, og de som finner

den, burde være meget, meget

takknemlige.

Les gjerne hele Salomos Høysang

i Bibelen, verdens vakreste

kjærlighetsdikt.

14 15 nr. 10 • november 2010


Glupende ulver i blant oss

Prekenen / Leif Frode

Svendsen

Illustrasjon: Artisk ulv

(Crossdaily)

«Jeg vet at etter min

bortgang skal det

komme glupende

ulver inn blant dere,

som ikke skåner

hjorden; ja – blant

dere selv skal det

fremstå menn som

fører forvendt tale

for å lokke disiplene

etter seg.» Apg. 20;29

PREKENEN: Paulus visste at han var

ved avslutningen av sitt liv. Vi kan lese

at han kalte til seg de eldste i Efesus,

og ba dem gi akt på seg selv, og på hele

den hjord som Den Hellige Ånd satte

dem til tilsynsmenn for, for å vokte

Guds menighet, som Han vant seg ved

sitt eget blod (Apg. 20;17 og 27).

Apostelen visste at det ville komme

glupende ulver blant oss, som ikke

skåner flokken. Kanskje det verste av

alt, fra vår egen menighet, sammenheng

vil det fremstå menn og kvinner som

ved falsk lære vil lokke disipler bort fra

menigheten og Jesu nærhet.

Hva kjennetegner disse ulvene?

De som oppstår midt i blant oss er

kristne som på et eller tidspunkt har

valgt ikke å lyde Guds stemme i livet

sitt. Ofte vil de ha en hemmelig synd i

livet sitt, som de ikke vil omvende seg

fra. Andre igjen har kanskje regnet ut

kostnaden ved å følge Jesus, og nekter å

betale prisen.

«Den lovløses komme er etter

satans virksomhet med all kraft,

tegn og løgnens under og med all

urettferdighetens forførelse blant de

som går fortapt, for de ikke tok imot

kjærlighet til sannheten, så de kan bli

frelst. Og av denne grunn skal Gud

sende dem villfarelsens makt, så de

kan tro løgnen, for at alle de som ikke

trodde sannheten, men hadde glede i

urettferdigheten, skal bli dømt” 2. Tess.

2;9-12

Vi ser hva som skjer når vi ikke har

kjærlighet til sannheten, til Jesus – og

gjør etter det som han taler inn i våre

liv. Hva skaper et slikt opprør? Det

skaper villfarelse og løgn hos dem som

er ulydige.

Kanskje uten at du aner det, er du i ferd

med å bli en ulv? En som sliter med

en hemmelig, alvorlig synd? Du er en

blind som leder en blind? Gud har talt

til deg flere ganger om å gå videre med

ham, men du har nektet? Heldigvis er

det mulighet til å omvende seg.

Men la oss gå videre, og se på et

skriftord i Matteus 7;15 og 2. Kor.

11;14-15:

«Ta dere i vare for de falske profetene!

De kommer til dere i saueskinn, men

innvendig er de glupske ulver.»

«Og det er ikke noe å undre seg over,

for satan selv omskaper seg til en lystes

engel. Derfor er det ikke noe stort om

tjenerne hans også omskaper seg til

rettferdighetens tjenere. Men dets ende

skal bli samsvar med deres gjerninger.»

I naturen blir ulven ofte kalt «skogens

renovatør», ved at den primært tar

svake og syke dyr. Ulvene som Jesus

og Paulus beskriver er glupske ulver,

som ikke først og fremst vil prøve seg

på lederskapet. De vil heller konsentrere

seg om eldre, nyfrelste, barn og unge –

og syke. Jeg hørte for en tid tilbake om

en eldre dame, som tidligere hadde vært

en kristen, men nå hadde blitt lokket

bort fra den sanne lære om Jesus av en

mann som besøker henne jevnlig. Til

familiens store fortvilelse. I Norge går

ulven mest etter elgkalver (70 prosent

av kostholdet) – noe som vi bør legge

oss på hjertet: Vi trenger virkelig flere

erfarne, åndelige fedre og mødre i blant

våre barn og ungdommer. Hyrder!

Disse ulvene vil i første omgang ikke

være enkle å oppdage. De vil være med

i lovsangen, de vil rose predikantens

tale – de vil tilsynelatende være positive

og aktivt med. De vil sondere terrenget

og finne sine offer. Og er ikke hyrden da

oppmerksom kan han miste verdifulle

sjeler i flokken sin. Husk at ulver er

veldig tilpasningsdyktige, de finnes

faktisk i de flest miljøer, som de finns i

de fleste verdensdeler.

Ulver jakter helst om natten – virker i

mørket. I hemmelighet. Og den «uler»,

ikke, avslører seg selv når den jakter.

Derfor: Vi må be om at våre møter er

preget av Herrens lys, rettferdighet –

hellige nærvær, for det vil ikke en ulv

tåle. Han vil sakte og sikkert bli drevet

bort fra flokken.

Et «ulveangrep» kan begynne med

følgende setninger:

– Dette må bare bli mellom deg og

meg (ofte vil det være en klage, en

finurlig kritikk av menighetens ledelse).

Ulven vil lokke deg inn i mørket.

«Baktalerens ord er som lekre retter,

og de synker ned i menneskenes indre.»

Ordspråkene 26;22

– Jeg har et ord til deg! Du får lov til å

stole på din egen dømmekraft, Gud har

gitt deg sunn fornuft. Er du usikker på

en person som sier han har noen ord fra

Gud til deg, skal du ikke høre på det. Ja,

du skal ta avstand fra slike personer. Ut

fra Guds ord ser vi at Saul profeterte en

hel dag – påvirket av en djevelsk ånd.

Paulus opplevde også hvordan en kvinne,

en profetinne gikk bak han og ropte ut:

«Dette er tjenere for den høyeste Gud».

En profeti over livet vårt, skal være noe

som sanksjonerer med hjertet vårt, vil

være en stadfestelse på noe som Gud

allerede har vist oss, er i samsvar med

Guds ord. Du må ikke la deg lure av

at noe i en profeti fra en ulv kan være

sant, for noe vil allikevel være en løgn. I

ungdommen hadde jeg en venninne som

reiste over hele verden etter profetier

fra forskjellige «Guds menn». Ingen

fred, men kun forvirring rådet i livet

hennes. Uansett: Hensikten med å dele

hemmeligheter med deg er helt klart å

vinne din tillit – og slik kommer en ny,

ond autoritet over livet ditt. I naturen vil

en ulv ofte skade byttet sitt – for deretter

å leke og «torturere» offeret før det blir

drept. Over tid vil en ulv prøve å vinne din

tillit, før du blir ført bort og ødelagt.

– Ulver vil invitere deg til «hemmelige»

bønnemøter og samlinger. Igjen er

mørke et stikkord. Uten at du aner det blir

du dratt bort fra flokken du er en del av –

og bort fra hyrdenes beskyttelse.

Jeg er veldig glad i et skriftsted i 1.

Johannes 1, 7: «Men hvis vi vandrer i

lyset, slik Han selv er i lyset, da har vi

samfunn med hverandre, og Jesu Kristi,

Hans Sønns blod renser oss fra all synd».

La alt du gjør, kunne overleve et møte i

lyset.

Hvis en ulv kommer til deg med

beskyldninger om en person (som er

ment kun mellom deg og vedkommende)

må du tenke nøye gjennom anklagene.

Følgende spørsmål er på sin plass: 1.

Hvorfor forteller du meg dette? 2. Hvor

har du denne informasjonen fra? Har

du sjekket fakta? 3. Har du pratet med

denne personen som du baktaler om disse

tingene? 4. Tåler det du sier til meg å leve

i lyset? Jeg vil leve i lyset, og vil fortelle

den du baktaler om hva du sier om han/

henne. 5. Vil du gå sammen med meg til

denne personen og prate om det som du

har fortalt meg?

I forhold til kritikk av lederskapet i

menigheten, er Bibelen helt klar!

«Godta ikke anklager mot en eldste uten

to eller tre vitner.» 1. Tim 5;19

Dette handler om at du respekterer og ærer

det lederskapet Gud har satt over deg.

Du må under enhver omstendighet ikke

la mennesker i menigheten, eller utenfra,

som ikke er innsatt i noen tjeneste, gi

deg råd og bli din autoritet i åndelige

spørsmål. Da vil du lett bli offer for en

ulv, som har som mål å ødelegge deg.

I Romerne 16, 17-18 leser vi: «Når

formaner jeg dere, brødre: Legg merke

til dem som skaper splittelse og er årsak

til frafall fra den lære som dere er blitt

undervist i. Ta avstand fra dem! For de

som er slik, tjener ikke vår Herre Jesus

Kristus, men sine egen mage. Og med

glatte ord og smigrende tale forfører de

hjertene til de godtroende».

«Du skal kjenne dem på fruktene!» Ulver

i blant oss vil i vår nærhet virke som

åndelige personer. Men de vil mangle

glede i liv og tjeneste, og de vil ha et

hemmelig liv – et liv preget av råtten

frukt. Ved en anledning var det en ulv

innom en menighet – og han virket veldig

tent på evangelisering. Men vi traff aldri

kona hans, hørte aldri noe om familien

hans. Men noe skurret – og til slutt

avslørte han seg totalt og forsvant like

raskt som han kom. En ulv vil ikke ha

orden på familien sin, vil være hengitt til

alvorlige synder – han slår kona? Bryr seg

ikke om barna sine?

Taler Gud til hjertet ditt gjennom denne

prekenen – må du søke Jesus og be om

hans hjelp! Det er heldigvis alltid en

mulighet hos Jesus til å omvende seg og

bli satt fri.

16 17 nr. 10 • november 2010


Lederskolen /

Reidar Gamst

Del 12

Utfordrende spørsmål:

Er du så sulten på nærhet

til Jesus at du vil

gjøre hva som helst for å

få det?

Ledere praktiserer fotvask

Temaet ut fra equip denne gang er: Å modne

frem egenskapene til en tjenende leder.

Et tjenende lederskap er den desidert største

forskjellen mellom åndelig og sekulært

lederskap. Gjennom sin tre og et halvt år lange

tjeneste i tiden på jorda, lærte Jesus disiplene

sine at lederskap innebærer å tjene – i kontrast

med ovenfra-og-ned-holdningen som var og

på den tiden.

«Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere

vet at fyrstene hersker over folkene sine, og

stormennene deres har makt over dem. Slik

skal det ikke være blant dere. Men den som vil

være stor blant dere, han skal være de andres

tjener…» Matt 20;25-26

I sin bok In the name of Jesus nevner Henri

Nouwen tre veldig reelle, men likevel snikende

fristelser som enhver Kristi tjener kommer ut

for. De ble også Jesus selv utsatt for. (Matteus 4)

Første fristelse: Å være seg selv nok

Satan sa til Jesus at hvis Han var Guds sønn,

kunne han gjøre steinene om til brød. Han

burde altså ta over å gjøre det han kunne.

Denne holdningen står i sterk kontrast til alt

vi vet om Guds rike. Som ledere må vi leve på

avhengigheten av Herren. I stedet for å være

selvsikre, trenger vi å være sårbare og åpne.

Andre fristelse: Å være viktig

(kjendismentalitet)

Så prøvde satan å friste Jesus til å kaste seg

utfor og la Gud beskytte Han med englene

sine. Han ville at Han skulle vise seg frem.

Paulus sier vi skal avvise dette, slik Jesus

gjorde det. Målet for en leder er ikke å bli

kjendis eller opprettholde et image, men å lyde

Gud.

Tredje fristelse: Å være mektig

(bestemme)

Satans siste fristelse var at Jesus skulle bøye

seg for han og tilbe han. Hvis Han gjorde

det, skulle altså Satan gi han alle jordens

kongeriker. Fristelsen var altså å få makt

umiddelbart. Paulus sa: For vi forkynner ikke

oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv

derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. 2.

Kor. 4;5. Paulus kom til korinterne i svakhet,

ikke styrke, for at troen deres ikke skulle støtte

seg til menneskelig kraft, men Guds kraft. En

skal ikke presse, manipulere og kontrollere

mennesker for å få makt. Det handler om å

tjene Jesus i tro, og bygge på Hans styrke og

kraft.

Jesus ledet disiplene sine vekk fra horisontal

tenkning og mot vertikal tenkning. Alt for

ofte så de på hverandre og sammenlignet

det de selv hadde gjort med det andre hadde

gjort. De bekymret seg ofte for at de ikke fikk

tilstrekkelig ære og prestisje.

Kristus-like tjenende ledere….

1. Motiveres av kjærlighet til å tjene

andre (Joh. 13;1-2)

Jesu kjærlighet var:

• Beskyttende (Han elsket sine egne)

• Varig (Han elsket dem til det siste)

• Ubetinget

Judas´ føtter)

(Han vasket til og med

• Uegennyttig (Han tjente dem selv i sin

vanskeligste stund)

Utfordrende spørsmål: Driver kjærligheten til

mennesker deg til å lede? Hva er det fremste

motivet ditt?

Er i besittelse av en trygghet som

gjør dem i stand til å tjene andre

(Johannes 13;3)

Jesus var klar over:

• Sin posisjon og var villig til å la være å

vifte med den

• Sitt kall og var villig til å være trofast mot

det

• Sin fremtid og var villig til å overgi seg

til den

Jesus viste at Han kunne tjene andre fordi

Han var trygg og sikker på hvem Han var,

uavhengig av titler. Han var opptatt av

mennesker, ikke posisjoner. Han var der for å

gi, ikke for å vinne noe for egen del.

Trygghet er forutsetningen for å gå inn i store

utfordringer. Bare den som er trygg, vil strekke

seg.

Trygghet er forutsetningen for å gi seg i kast

med mindre utfordringer. Bare den som er

trygg, vil bøye seg

Utfordrende spørsmål: Er du trygg nok til

å tjene mennesker uten tanke på din egen

posisjon.

3. Tar initiativ til tjenende lederskap

for andre (Johannes 13;4-5)

«Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg

klærne, og tar et linklede og binder det om seg.

5 Deretter slår han vann i et fat og begynner

å vaske disiplenes føtter og tørke dem med

linkledet som han hadde bundet om seg.» Joh.

13;4-5

Noen hadde glemt å kalle inn tjeneren til den

kvelden, og ingen andre enn Jesus meldte seg frivillig til det! Jesus

tok initiativet til tjenende lederskap, for ingen andre ville gjøre det.

Denne kvelden tok Jesus frem et vaskefat og tjente disiplene. Da

lærte han dem en stor lekse også å gå i front som tjener.

Legg merke til Jesu innstilling:




Han hadde ikke noe å bevise. (Jesus trengte ikke å gjøre seg

til, fremheve seg selv eller bevise noe for andre)

Han hadde ikke noe å tape. (Jesus trengte ikke å passe på

omdømmet sitt eller frykte at han kunne tape popularitet)

Han hadde ikke noe å skjule. (Han holdt ikke på en fasade

eller et image overfor andre. Han var gjennomsiktig)

Utfordrende spørsmål: Tar du initiativ til tjenende handlinger

overfor dem som du er leder for eller har rundt deg?

4. Vil ikke at noen skal forstyrre deres relasjon med

Jesus (Joh. 13;8-9)

«Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus

svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med

meg! Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men

også hendene og hodet!» Joh. 13;8-9

Utfordrende spørsmål: Er du så sulten på nærhet til Jesus at du vil

gjøre hva som helst for å få det?

5. Lever livet i kontrast med verdens filosofi

(Johannes 13;18)

«Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt

hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt

eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.» Fil. 3-4

HVIS jeg vil …… MÅ je………… Bibelvers

Berge livet Miste det Luk. 9;24-26

Opphøyes Ydmyke meg Jak. 4;7

Være den største Være den minste Matt. 20;20-22

Være først Være sist Matt. 19;30

Leve Drepe kjødet Rom. 8;23

Være sterk Være svak 2. Kor. 11;30

Arve Guds rike Være fattig i ånden Matt. 5;3

Reprodusere Dø Joh. 12;24

6. Lever et velsignet og salig liv

«Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin

herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt

ham. Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det.»

Joh. 13;16-17

• Saligprisningene er i form av personlige øvelser:

• Innrøm åpent ditt behov for Gud (Matt. 5;3)

• Vær sønderknust foran Herren (Matt. 5;4)

• Gi opp din jakt på personlige rettigheter (Matt. 5;5)

• Vær alltid hungrende og tørstende etter Gud (Matt. 5;6)

• Tren på å identifisere deg med trengende mennesker (Matt. 5;7)

• Ha alltid et rent hjerte (Matt. 5;8)

• Dyrk fred i alle relasjoner (Matt. 5;9)

• Ha en positiv innstilling til kritikk (Matt. 5;10)

Morgendikt

En ny dag er kommet

En gave i fra Gud

Vil du nyte denne dagen

Leve uten krav og bud

I dag hjelper Herren

I dag lever vi

I Kristus er vi velsignet

Et overflodsliv han vil gi

I Kristus kan vi blomstre

I Kristus er vi fri

All fordømmelse er borte

Guds kjærlighet vil bare gi

Du kan nyte denne dagen

La all bekymring gå

Guds fred vil være med deg

Fred og hvile du kan så

Som du sår skal du høste

Det er livets enkle sti

Hvilken tråd du vil nøste

Er ditt valg i denne tid

Velg å stole helt på Herren

Ikke stol på din forstand

Da du lykke får på ferden

Både kvinne og du mann

Gunn Synnøve Hammersland

18 19 nr. 10 • november 2010


Sangen er scannet fra den nye Schibboleth, nr. 434.

Herlige

Schibboleth

Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths

teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde

oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under

vekkelsen i 1907. Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre

fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for

de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til

noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene.

Schibboleths teologiske innhold

Tekst: Asbjørn Froholt

Vi renses fra pletter og rynker...

Jeg skal gjengi en sang som ikke var med i de første

utgavene av Schibboleth. Den er skrevet av Daniel

Nilsen – en av de yngre evangelistene fra de første år

– man kan kanskje si 2. generasjon innen DFEF. Den

kom inn i sangboken i 1935. Han har fremdeles tre

sanger i Schibboleth; «Dagen fra Gud er kommen» og

«Å, rop nå ut». Også denne sangen kom i en krisetid

i bevegelsen. Både splittelsen mellom Barratt og

Nordquelle og at det var kommet to nye blader innen

DFEF og en ny sangbok – Evangelietoner, og mange

forlot Nordquelle og det var også uro innen DFEF

grunn av organiseringen. Det var Nordquelles linje om

å stå fritt som var vanskelig for noen.

Ad 1: Jesu gjenkomst stod sterkt i forkynnelsen. Når

Daniel ble salvet under forkynnelsen, da kom sangene

hans vers for vers.

Man ventet ikke Jesus som i panikk. Selv om Europa

var på vei inn i åndelig mørke, finanskrisen i 1929–30,

i arbeidsledigheten som fulgte og nazismens fremgang.

De som arbeidet i Herrens tjeneste, skulle være

tålmodige. Jesu gjenkomst var forsamlingenes og de

troendes trøst, og ikke noe som skulle skape frykt selv i

vanskelige tider.

Ad kor: Det er vekkelsesforkynneren. Han vil vekke

den troende til å innta sin plass – i menighetene – i De

Helliges Forsamling. Det var en Guds trøst å vente på

gjenkomsten – en trøst for menighetens lemmer.

Ad 2: Relatert til denne tiden ser vi at også den troende

stod i fare for å bli smittet av tidsånden og måtte derfor

leve i renselse og fornyelse.

Ad 3: Også i denne tiden tenkte man at tidsånden er den

verdslige ånden, men Daniel var klar på at tidsånden

er en såkalt kristelig åndsmakt som vil styre livet i en

annen retning enn DHÅ og Ordet. Når Jesus eier hjertet,

så vil vi følge hans ord og hans ord står i Bibelen. Å

vandre på Herrens veier kan også være en smal sti og

man går ofte alene der. Men den går i riktig retning.

Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige

sannheter med seg.

Hele Guds

ord er sant?

Det sies i møte etter møte: Hele Guds

ord er sannhet! Hvis det virkelig er

sannhet, må vi begynne å handle på

ALLE Guds løfter.

Fokus på helbredelse

Undervisning: Leif Frode Svendsen

Del 3/12

HELBREDELSE: Det å tro handler ikke om noe mystisk. Det er

ingen øvelse, hvor du bruker tankene på en underlig og anstrengt

måte. Andre igjen gjennomgår kanskje bestemte ritualer før de

klarer å tro. Kanskje er du blant dem som ikke kan tro før du ser

forandring?

Min herlige frelse, det handler ikke om noen prestasjon. Tro

er en vidunderlig gave fra Herren (Efeserne 2;8-9), vi har

alle fått tildelt et mål av tro (Romerne 12;3) og denne troen

vokser ved forkynnelsen av Guds ord (Romerne 10;17). Det

er så frigjørende, for Jesus sier at om dere har tro som et lite

sennepsfrø (det er mindre enn alle andre korn), har dere tro som

kan kaste en stor hindring, et fjell i havet.

Troen bygger ikke på meg og deg: Den bygger på det Jesus har

gjort og Guds ord.

Det er to forskjellige plattformer vi kan stå på, den ene er tro

– den andre vantro. Enten så er Guds ord sant, eller så er det

ikke sant. Hvis du tror at Guds ord er sant, trenger du ikke å

nøle med å adlyde det og handle på Hans løfter, uansett om du

kan se noen utvei eller ikke. Det kan hende at det står et fjell av

vanskeligheter som stenger veien for bønnesvaret. Men du ber

troens bønn, påkaller Gud for det du trenger og overlater resten

til Ham, fullt viss på at i henhold til Bibelen, skal det skje.

Guds ord sier: «Disse tegn skal følge dem som tror...» (Markus

16;17)

Jeg håper du ikke er blant dem som må ha et bevis, eller tegn før

du tror du er helbredet. David sa: «Jeg er viss på at jeg skal få

se...» (Salme 27;13). I Hebreerne 11;1 leser vi: «…visshet om

ting som en ikke ser».

Har du ikke lært at du skal tro HELE Guds ord. Jeg leste en

gang om en herlig frelst ungdom som lå på det siste, alvorlig

syk i tuberkulose. Hun leste i Guds ord og fant masse trøst og

glede. En dag kom hun til 1. Peter 2; 24a: «Han bar våre synder

på sitt legeme opp på korstreet.» Gud åpenbarte ordet for henne,

hun opplevde at «sannheten satte henne fri». Hun gledet seg

over frelsen og forstod hun var klar den dagen hun ville dø

av sykdommen. Men så leste hun videre: «Ved hans sår er jeg

legt». Kunne det være sant? Ja, det måtte jo være sant; det var

Guds ord. Med svak stemme ropte hun etter sin mor: «Vet du at

Gud har sagt i sitt ord at jeg har fått legedom». Hun viste moren

bibelverset, mens gledestårer rant nedover ansiktet hennes.

«Dette verset gjelder meg, det er vidunderlig, og jeg har aldri

sett det før. Ved hans sår har jeg fått legedom. Mor, dette gjelder

meg. Jeg er helbredet! Jeg er helbredet! Å, det er vidunderlig!»

Det hører med til historien at hun selv måtte stå opp for å ta på

seg klærne. Gledestrålende løp hun rundt i huset og takket Jesus.

Etter tre uker var hun helt frisk og tilbake i normal vekt.

Hva skjedde? Troen kom av budskapet; Kristi ord. Guds ord var

ikke lenger bare teori – det ble en guddommelig åpenbaring.

Sann tro handler om å ta Gud på ordet og gå ut på Hans løfter.

20 21 nr. 10 • november 2010


Er det rett det vi gjør?

«Men så sa de til hverandre:

Det er ikke rett det vi gjør.

Dette er dagen da vi kan

bringe et godt budskap.

Tier vi stille og venter til

morgenen gryr, så faller det

skyld på oss. Så kom nå og

la oss gå inn og melde det i

kongens hus.» 2. Kong. 7;9

Av Jan Veiby

Israel er i krig med Syria.

Hovedstaden Samaria er

omringet av den syriske

hær. Planen er å beleire

og utsulte folket, og

kong Joram til å overgi

seg. I denne situasjonen

kom Elisa med en utrolig

profeti. «Så sier Herren:

I morgen på denne tid

skal et mål fint mel være

å få for en sekel og to mål byggmel for en

sekel i Samarias port» (2. Kong. 7;1).

Israels Gud grep inn til redning for sitt

folk. Han skaper forvirring og uro i

For noen dager siden leste

jeg dette i andaktsboken

min. Det gikk rett til mitt

hjerte, og jeg håper det er

til velsignelse for deg.

”Den som tar imot og stoler på Sønnen

får alt!” (Joh. 3,36) (oversatt fra engelsk

Bibel) Det er fortalt at den rike engelske

baron, Fitsgerald, hadde et barn, en sønn.

Da gutten var tenåring døde moren hans,

og noen år etterpå døden gutten i en

tragisk ulykke.

Fitsgeralds økonomiske tilstand vokste

veldig på grunn av maleriene han kjøpte.

Mange var malt av berømte europeiske

kunstnere og var verd millioner av pund.

Før han selv døde, ga Fitsgerald instruks

syrernes leir. De hørte lyden av vogner og

hester, og trodde det var kongen i Egypt

som var på vei. Og de flyktet i stor panikk.

Leiren lå dermed åpen med alt utstyr og

mat til en hel by i nød. Foran byporten satt

det fire spedalske menn. De bestemmer

seg for å oppsøke syrernes leir. Da de

kom dit var det som verdens fattigste

mennesker. En liten stund senere var de

verdens rikeste. De forsyner seg av mat og

klær, sølv og gull.

Men så kommer ettertanken.

Samvittigheten grep dem. De satt med

nøkkelen til Samarias frelse, og våget ikke

annet enn å bruke den. De hadde en nyhet

å fortelle. Et godt budskap.

Denne fortellingen kan stå som et bilde

på hvordan Gud har løst syndeproblemet

i verden. Slekten er på grunn av synden

havnet i den ondes vold. Vi er blitt syndere

og urene for Gud. Omringet av Satans

hærer. Men Gud gav sin Sønn til soning

for verdens synd. Den Herre Jesus kom og

vant en fullkommen seier over djevelen

på korset. «Han avvæpnet maktene og

myndighetene og stilte dem åpenlyst til

skue, da han viste seg som seierherre over

dem på korset» (Kol. 2;15).

Spedalskhet er et bilde på synden. Den

skiller oss fra Gud. Gjør oss urene og

om hva som skulle skje med maleriene

hans - det skulle holdes en auksjon og alle

maleriene skulle selges.

Da auksjonens dag kom, var det mange til

stede. Noen representerte private samlere,

mens andre kom fra berømte gallerier.

Maleriene var fremstilt slik at folk

kunne se dem før salget begynte. Blant

disse bildene var det ett som ingen viste

interesse for. Det var ikke et mesterverk,

heller tvert imot. Det var malt av en

hobbykunstner som bodde i nærheten

av Fitsgeralds hjem. Det var et bilde av

Fitsgeralds eneste sønn.

Før auksjonen begynte, leste advokaten

fra Fitsgeralds testamente. Det stod klart

at det første bilde som skulle selges var

det av sønnen. På grunn av dets dårlige

kvalitet, fikk maleriet bare ett bud. Det

var fra en gammel tjener som hadde kjent

gutten, og som hadde vært glad i ham. For

frastøtende. Den er meget smittsom.

Og enden er døden. Men Jesus kom for

å søke og frelse det som var fortapt.

De fire spedalske er et bilde på frelste

syndere. Mennesker som er kommet inn i

samfunnet med Gud. Som sitter ved hans

bord og nyter av hans kostelige mat. Det

er nåde over nåde. Men det innebærer

også et ansvar. Vi kan ikke beholde de

gode nyhetene for oss selv. Det er ikke

rett. Vi må bringe det ut så flest mulig får

høre det.

«Jeg står i gjeld både til grekere og

barbarer, både til vise og uvise. Derfor

er jeg for min del rede til å forkynne

evangeliet også for dere i Rom. For jeg

skammer meg ikke ved evangeliet, for det

er en Guds kraft til frelse for hver den som

tror, både for jøde først og så for greker»

(Rom. 1;14-16).

Ingen må unndra seg dette oppdraget.

Han som kunne bruke de fire spedalske

menn, kan bruke hvem som helst. La oss

be med sangeren: «Gjør meg villig, varm

og våken. Kjære Jesus, led meg fram. Gjør

meg til et lys i tåken, som kan lede andre

hjem».

“Den som tar imot og stoler på Sønnen får alt”

mindre enn ett engelsk pund kjøpte han

maleriet av Fitsgeralds sønn.

Ved dette tidspunkt stanset auksjonariusen

salget og ba Fitsgeralds advokat å komme

fram og lese igjen fra testamentet. Ikke en

lyd kunne høres når han leste følgende:

”Den som kjøper maleriet av min sønn,

får alle maleriene mine i tillegg.” Salget

var slutt. Den som hadde fått sønnen, fikk

alt.

Den som tar imot og stoler på Sønnen får

alt. Med Jesus, får vi alt vi trenger til, i

denne verden og i den neste. Gud gir oss

alle ting ved Ham. Hvilken nådes rikdom.

Denne artikkelen er skrevet Yvonne Brown,

som arbeider som menighetsarbeider i

Evangeliehuset Moss og Betania Arendal.

Dette stykket er hentet fra Evangeliehusets

flotte menighetsblad.

FRISKHET: David Flanders talte et friskt og

godt budskap til ungdommene i Sion. Han

ble tolket av Håkon Tolås.

Ungdomskonferanse på

Sion, Mosterhamn

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

David Flanders oppfordret

ungdommene til å ta imot

dåpen i Den Hellige Ånd og

ild. 35 ungdommer søkte

forbønn og fikk oppleve

åndelige gjennombrudd i

livene sine.

Døpt i Ånd og ild

MOSTERHAMN: David Flanders har i

mange år har hatt et tett forhold til DFEF

og har et nært forhold til vennene på

Sion. Han var taler under en spesiell

ungdomskonferanse på Mosterhamn 15.-

17. oktober. I lørdagsmøtet satte han fokus

på dåpen i Den Hellige Ånd.

Han begynte med å fortelle hvordan dåpen

i Ånden forvandlet hans liv som 14 år

gammel gutt. «Du kan gjerne si at dåpen i

Ånden totalt forvandlet mitt liv og gjorde

meg til en predikant. Som 14-åring tok jeg

ordet i avslutningen av et møte – og talte

i EN time. Forsamlingen frydet seg over

at Gud hadde rørt ved meg, men var selv

veldig overrasket.»

Han brukte fire bilder fra Bibelen på Den

Hellige Ånd.

Duen – Vi kan lese at da Jesus ble døpt,

kom Den Hellige Ånd over Jesus som en

due. En due er et bilde på mange ting, blant

annet: Duen er en av de få fuglene som

er trofaste mot sin makker hele livet. Det

er et bilde på fred, trofasthet, ømhet og

kjærlighet. I et møte fikk jeg låne med meg

en due av en venn. Og i møtet tok jeg den

fram og ba en person i salen ta opp armen

sin. Her landet duen! Hos den som tok

imot...

Ild – Vi kan lese i det gamle testamentet

at ilden var i tempelet – og foran Israels-

22 23 nr. 10 • november 2010


LOVSANGSTEAM: Sangere, lydteknikere og musikanter i Sions nye lovsangsteam.

folket i ørkenen. Men ved pinsefestens

dag kan vi lese at Den Hellige Ånd kom

over disiplene som ildtunger. Nå er vi fylt

av Gud, ilden!

Storm – I Apostlenes gjerninger kan vi

lese at Den Hellige Ånd kom som en

stormvind over disiplene. Du kan ikke

se Ånden, men kjenne den, merke hans

nærvær. Du kan gjerne si at Ånden fyller

seilene våre og leder oss på den rette

veien.

Levende vann – I Johannes 7;38 snakker

Jesus om Den Hellige Ånd som levende

vann. Som vi kan lese, vil komme ut av

ditt liv. Det blir som du har en brønn, kilde

inni deg med vann som folk kan drikke.

Gud vil at mennesker skal oppleve hans

livgivende vann, og vil at de skal oppleve

dette gjennom ditt liv. Du kan være et sted

hvor folk kan smake Gud.

Det som er i deg vil bringe liv til andre

mennesker. Ellers vet vi at vann holder oss

friske. Nå har jeg talt på ungdomsmøter i

35 år, og fortsatt føler jeg meg like frisk

som i begynnelsen. Hvorfor? Den Hellige

Ånd holder meg frisk! Gjør meg ikke

kjedelig!

I avslutningen inviterte han fram de

ungdommene som ville bli døpt i Den

Hellige Ånd. Du trenger alt som personen

Den Hellige Ånd vil gi deg og virke i livet

ditt. Det var helt fullt av unge framme ved

plattformen, og under forbønn opplevde

de fleste å bli døpt i Ånden. Flere begynte

å tale i nye tunger!

All ære til Jesus! Mange unge har i DFEF

blitt totalt forvandlet etter å ha bli døpt

i Den Hellige Ånd. Spennende blir det

derfor å se fruktene av det som skjedde

denne kvelden i Sion.

Ungdomskonferanse på

Sion, Mosterhamn

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

David Flanders, har i

Guds nåde og kraft, fått

forkynne evangeliet til

”pip åpne” ungdommer

i Sion Mosterhamn.

Ungdommer

frelst og åndsdøpt

MOSTERHAMN: Det har i alle år vært et

levende og stort ungdomsarbeid i Sion.

- Denne høsten reiste flere eldre

ungdommer enn normalt bort for å gå på

skole, og vi satt igjen med en kjerne av

8. – 10. klassinger. Du kan gjerne si at vi

nærmest måtte begynne helt på ny, sier

ungdomsleder Jarle Lidal (bildet) til Det

Gode Budskap.

For å tilpasse arbeidet til en ny tid,

har de lagt litt om på programmet for

fredagskvelden.

- Tidligere har vi startet med møte for

deretter å forflytte oss ned i kjelleren for

sosial moro og kiosksalg. Nå har vi snudd

opplegget, og har kafé før møtet. Jeg ringte

25 av foreldrene med spørsmål om å stille

opp og lage mat til ungdommene. Alle

svarte ja! På den måten kan jeg og styret

konsentrere oss om den åndelige og sosiale

biten. Nå har vi nemlig ungdomsmøte

klokken 22.00, sier Lidal.

Og erfaringene er positive så langt!

- Målet vårt var jo å dra flere til møtedelen,

som mange skulket unna tidligere.

Og så langt er vi veldig fornøyd med

oppslutningen – veldig få går før møtet.

Den yngste gjengen er ivrige og sitter alltid

på første benk.

17. – 19. oktober var det ungdomshelg i

Sion, og det ble et skikkelig gjennomslag

for evangeliet.

- Ungdommen hos oss har alltid satt stor

pris på David Flanders – og han når fram

med budskapet sitt. På fredagen opplevde

vi at 14 unge bekjente at de ville bli frelst,

og noen som har vært frafalne kom tilbake.

Fantastisk var det også å se 35 unge ta imot

åndsdåpen på lørdagen. Det blir spennende

å følge ettervirkningene av dette, og jeg

håper inderlig at de unge tar i bruk det de

har fått.

Foruten møtene på kvelden, var det to

seminarer på lørdagen. David Flanders

talte om Gud som vår guide, rettleder og

hvordan du kan høre hans stemme. Jarle

Lidal på sin side hadde et seminar kalt

”tabu”.

- Denne gangen snakket jeg litt om hva

Bibelen sier om samboerskap og deretter

litt om pornografi. Underveis er det mulig å

sende sms til meg med spørsmål om emnet,

eller andre vanskelige spørsmål. Dette har

vært et positivt tiltak som har ført til flere

ærlige samtaler med ungdommene.

Annenhver mandag arrangeres det og

bibelgrupper med utgangspunkt i Alphakurset.

På onsdagene har det ferske

lovsangsteamet sine samlinger. Med mange

ivrige tenåringer ser det uansett positivt ut

for ungdomsarbeidet på Sion.

24 25 nr. 10 • november 2010


500.000

400.000

300.000

225.750

200.000

100.000

0

Misjon:

side 26:

• Misjonskalender

side 26:

• Fokus på Brasil

side 28:

• Fokus på Mexico

side 29:

• Misjonsglimt

side 30:

• Nytt fra MHU

Misjonskalenderen

I september måned

kom det inn 25.100,-

i gaver gitt via

misjonskalenderen.

Dette er 7.650,- mindre

enn i tilsvarende måned

i fjor hvor det kom inn

32.750,- Det medfører

at vi totalt hittil i år har

samlet inn 225.750,-.

Tilsvarende beløp i fjor

var 240.450,- Altså en

nedgang på 14.700,-.

Når vi i tillegg vet at vi

i fjor hadde en samlet

nedgang på 20.000,- i

tilsvarende periode i

forhold til 2008, viser

dette en negativ trend,

som vi vel ikke ønsker

å være bekjent av? La

oss alle dra sammen for

å snu denne trenden.

Takk skal dere ha for at

dere står med oss i vårt

felles ansvar.

Vanda sammen med Turid og to av sine barn ved inngangen til sitt hjem i slummen.

Vanda – en kokke

forvandlet av Guds kjærlighet

Fokus på prosjektet Livets Tre

Møte med ivrig ansatt

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Kokka Vanda Aparacida

Paixao setter sin ære

i å lage god og sunn

mat til barna ved

prosjektet Livets Tre. Ja,

hun ønsker å gjøre sin

gjerning i kjærlighet til

Gud og barna.

BRASIL: Vanda Aparacida Paixao (42 år) er

kokk på prosjektet Livets Tre, og stortrives i

jobben.

– Jeg liker veldig godt arbeidet mitt, og prøver å

gjøre min gjerning i kjærlighet til barna. Ja, jeg

setter min ære i å lage så god og sunn mat som

mulig, sier hun ivrig.

Vi besøker hennes hjem i slummen. Her bor hun

med sine tre døtre. Huset hennes består av to litt

større rom og et mindre toalettrom. Standarden

er veldig forskjellig fra skur til skur i slummen,

men Vanda holder huset sitt ryddig og flott. Hun

og de tre jentene har hver sin seng, noe som ikke

er vanlig.

RYDDIG: Til tross for at bostandarden ikke er den beste, holder Vanda sin ære i å holde hjemmet rent og

ryddig. Her på soverommet, og den minste av døtrene er Bruna.

Overlevde dag for dag

Hun har stor kjærlighet til barna ved

prosjektet, noe helt klart kan skyldes

hennes egen barndom.

– Jeg ble født et annet sted i Mogi, hadde

syv søsken og hadde en veldig vanskelig

barndom. Min mor døde da jeg var fem år

gammel, og jeg måtte bo hos bestemoren

min, siden hos en tante. Vi overlevde dag

for dag og møtte utfordringene en etter en,

sier Vanda til Det Gode Budskap.

Det er ikke enkelt for henne å prate om

denne tiden, og hun gjorde mange ting

hun angrer på i dag. Men i 1997 vitnet en

nabo for henne om Jesus og fikk henne

med seg på et evangelisk møte.

– I det møtet talte Herren direkte til meg,

om veldig personlige ting, og jeg forstod

at Jesus lever. En måned etter tok jeg

imot Jesus, og livet mitt ble øyeblikkelig

forvandlet. Herren satte meg fri fra mange

ting, blant annet alkoholen.

Livet, som hadde vært tøft og vanskelig,

fikk plutselig ny mening.

– Selvsagt har det vært mange prøvelser

i livet, men allikevel har livet mitt med

Jesus blitt veldig mye bedre. Menigheten

betyr mye for meg, det er godt å kjenne

Guds fred i møtene, mellom vennene – ja,

fellesskapet gir meg veldig mye.

Gjennom sin nydelige datter Bruna, som

fikk plass på prosjektet, fikk hun jobben

som kokke.

– Min datter spurte personlig Turid om

hun hadde en jobb til meg. Jeg hadde

tidligere hatt arbeid i en barnehage, hvor

jeg også laget mat, men ble oppsagt der.

På prosjektet stilte Vanda likt med andre

søkere til jobb ved prosjektet, men hadde

rett bakgrunn og praksis og fikk jobben

som kokke.

– Jeg stortrives i arbeidet mitt, det er

viktig, men for meg og jentene mine betyr

det mye at jeg har en inntekt. Uten denne

jobben hadde jeg måtte ta sporadiske

jobber som hushjelp, noe som gir en

veldig usikker inntekt.

Vil ut av slummen

Som mange andre har hun drømmer for

framtiden.

– Jeg drømmer om å flytte ut av slummen,

til et bedre sted. Jeg ønsker også at de tre

jentene mine skal få en god framtid, finne

seg gode menn som elsker Jesus, leve

under Guds velsignelse. Og ikke minst få

seg god utdannelse, sier Vanda.

Gjennom sin gjerning er hun en viktig

støttespiller ved Livets Tre, og gjør en flott

innsats. Og hun kan røpe yndlingsretten

til barna:

– Det er utvilsomt lasagne! (noe som

forteller oss at barn ikke er så ulike fra

land til land...)

26 27 nr. 10 • november 2010


DÅP: Her ser vi Luis (til høyre) lede

dåpshandlingen til en kvinne.

Dåp i Mexico

Tekst: Rose Høiland

Foto: Israel Nava Hernandez

Det er ikke bare bare

og arrangere dåp når

det ikke finnes vann

hvor man kan få døpt

i landsbyen og nesten

ingen har bil. Og alle

vil jo også være med.

Hvor er det vann

så vi kan få døpt?

Luis og Marcian en av brødrene der jobbet

lenge med å få organisert nok biler og

endelig ble det dåp og utflukt med møte

ved elvebredden i en landsby et lite stykke

unna.

Folk ble frelst og døpt

Flere fikk overvære dåp for aller første

gang. Til sammen var det rundt 60 voksne

til stede og over 20 barn. Selv om bare to

gikk dåpens vei denne gangen vet vi at

det vil komme flere etter hvert for det er

stadig vekk mennesker som blir frelst. En

av kvinnene som lot seg døpe hadde lenge

ønsket å gå denne veien, men ventet fordi

ektemannen var imot.

Prekenen bestod av to deler. Først ble

frelsen forklart og siden dåpen og flere var

med å ba frelsesbønn til slutt.

Nytt arbeide i Higueral

I april reiste vi for første gang til en ny

landsby fordi familiemedlemmer til folk i

menigheten bodde der og de inviterte oss.

Siden har det vært samlinger i ulike hjem

og husbesøk der. Et ektepar fra Higueras

reiser ut en gang i uka og Luis hjelper dem.

Det vi har plantet i Higueras er i ferd med

å spre seg.

Vi ønsker ikke bare å nå ut i en landsby

men vi ønsker en sterk menighet som

vil spre Guds ord utover til andre steder.

Halvparten av de som var til stede under

dåpen kom fra denne nye landsbyen.

Så arbeidet strekker seg i dag over tre

landsbyer, og det er noe kontakt med andre

landsbyer.

Rino var med i vår da de dro for første

gang til dette stedet og der dro de på

husbesøk og kom til en dame som slett ikke

ville ha besøk. Hun var sint og bitter, og

de måtte bare gå derfra. Men Gud arbeidet

med hjertet og nå et halvt år etterpå var hun

en av de som var villig til å reise i en time

for å kunne være med på møte og dåp. Gud

er virksom.

Støtte til arbeidet

Støtt arbeidet i Mexico. Hver måned sender

vi penger som finansierer teamet, underhold

NYTT ARBEID: Arbeidet utvides stadig

til nye landsbyer - her et glimt fra et

friluftsmøte.

og bil. De månedlige inntektene ligger

under det vi har budsjettert. Kollekten

som samles inn i menigheten strekker

kun til for å dekke utgiftene til lokalet

og bensinpenger til ekteparet som nå

reiser ut til landsbyen hvor vi har startet

opp. Å leie lokale var et skritt i riktig

retning fordi det nå samles flere på

møtene. Vi får stadig positive rapporter

fra ting som skjer. Nå ber vi om å få

leie et rom til ved siden av hvor vi kan

samle barna til egne møter.

KONTONUMMER: 2840 04 28250

eller 2840 04 28234

Misjonsglimt / Torleif Sørlie

Skredderen i Bangladesh

I Zambia er funksjonshemmede ofte

tilsidesatt og utstøtt. Les her om hvordan

OM Zambia prøver å tilby disse sårede

menneskene litt kjærlighet, håp og glede.

Dagen startet med stor forventning,

med masse planer og alle var klare

for noe stort. Det hadde bare vært én

liknende tilstelning i Kabwe tidligere.

Denne dagen skulle det arrangeres

Funksjonshemmedes Dag i Kabwe,

Zambia. Første gangen hadde de ventet

55, og over 200 kom. Hvor mange ville

det komme denne gangen?

Små grupper av menn, kvinner og

barn ventet i nærheten. Medlemmer av

staben kom for å forberede dagen og

for å be sammen. Arrangementet skulle

ikke begynne før om en time, men de

funksjonshemmede var så ivrige at de ble

invitert inn på bønnemøtet.

Flere begynte å komme. Noen brukte

krykker, noen var blinde og måtte

ledsages, andre satt i rullestol. Mange

av dem hadde gått i to timer (8 km) for å

komme dit.

En kvinne hadde kommet fram til

inngangen av bygningen i en rullestol.

Det var tre trappetrinn inn til rommet

hvor de andre satt. Hun klatret ut av

rollestolen, krabbet over gulvet, heiste

seg opp i en stol og satte seg godt til rette

med bena under seg. Hun hadde tatt på

seg finkjolen sin, og satt der med et bredt

smil.

Mange døve hadde også kommet, selv

om det ikke var noen der som kunne

oversette for dem. De hadde kommet

likevel, bare for å være sammen

med andre som også slet med store

utfordringer i hverdagen. Følelsen av

solidaritet var ganske sterk.

De fleste funksjonshemmede i Kabwe har

få muligheter og lite støtte er tilgjengelig.

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon

Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved

hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for

at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus.

I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er

med om.

Både de og familiene deres er ofte sett

ned på av samfunnet. Det er noen få

fysioterapeuter på sykehuset, men tid,

penger og transport gjør det vanskelig

å komme dit for de fleste. Det er lite

håp, og ingen virkelig framtid for disse

menneskene. Mange får ikke noe annet

enn fordømmelse og kritikk fra andre.

Feiringen begynte. Det var sang og dans,

vitnesbyrd om det nye livet i Kristus, og

masse oppmuntring. Christopher Kasale,

som hadde jobbet hardt for å gjøre livet

litt lettere for andre, minte dem om Guds

uendelige kjærlighet for dem. «Vi er

glade i dere, og enda mye mer enn vi er

glad i dere, så elsker Gud dere veldig

høyt. Dere betyr noe helt spesielt for

ham». Forsamlingen brøt ut i jubel.

Hver funksjonshemmet fikk så en fotball.

Denne sjeldne skatten var ment å være et

redskap for den enkelte for å oppmuntre

barn i nabolaget til å hjelpe dem med

hagearbeid og husarbeid. Som takk for

hjelpen får så barna låne ballen for en

stund. Dette var en uvanlig måte å gjøre

det, men en veldig praktisk måte å hjelpe

andre på. Alle smilte fra øre til øre.

Så samlet alle seg utendørs – med

krykker, rullestoler og det hele – for å

ha leker og sport. De delte fellesskap og

utfordringer. Da gratis lunsj ble delt ut til

hver deltaker, ble det flere smil – og til

og med tårer.

Denne dagen ville ikke gå i

glemmeboken så lett. Folk som vanligvis

er tilsidesatt og sett ned på, kunne nå

være sammen for å høre sannheten,

bli hjulpet og kunne komme hjem

bedre utrustet til å takle de mange

utfordringene i dagliglivet. Moren til

et av de funksjonshemmede barna sa:

«Jeg har aldri, aldri sett noe lignende

før. Tusen hjertelig takk, dette var

enestående!».

28 29 nr. 10 • november 2010


Nytt fra misjons- og hjemmekontoret

Nye nettsider

Det har gått en del år siden Steinar Slotten

jobbet frem nye nettsider for DFEF. Disse

nettsidene har helt siden den gang fungert

utmerket, og vært DFEF sitt ansikt ut mot den

virtuelle verden. Mange tusen har gjennom

alle disse årene besøkt DFEF og innhentet

informasjon om bevegelsen.

I likhet med andre sider av samfunnet er det

slik at trender og system forandrer seg. Så og

i den virtuelle verden. MHU har derfor sett

behov for en fornyelse av den måten DFEF blir

presentert på weben. Det er derfor opprettet

kontakt med forskjellige potensielle firma som

kan være aktuelle samarbeidspartnere for å

utforme nye nettsider. Dette arbeidet vil og

innebære en total gjennomgang av bevegelsens

grafiske profil. Dette vil blant annet inneholde

forsøk på å utforme en ny logo.

Da misjonsutstillingen ble nedlagt ble midlene

etter misjonsutstillingen avsatt til nye nettsider

hvor misjonsutstillingens informasjonsarbeid

kunne videreføres. I tillegg vil MHU bevilge

ekstra midler slik at den økonomiske rammen

for prosjektet blir slik at vårt nye ansikt på

nettet vil være noe vi kan være bekjent av, og

noe som kan vare i en uoverskuelig fremtid. Vi

håper å kunne presentere de nye nettsidene til

sommerstevnet i 2011.

Saker til Forkynner- og

lederkonferansen (FLK) 2011

Saker som ønskes behandlet under

forhandlingsdelen på FLK 2011 må meldes inn

til MHU kontoret innen 1. januar 2011.

Saker sendes til:

DFEF, MHU

Skinneneveien 236

3178 Våle

Eller pr. epost til: olsen@dfef.no

Julehilsen til våre

misjonærer og misjonsmedarbeidere

Julen er i anmarsj, og med det følger også den

gode norske tradisjonen med å sende hverandre

julekort og julehilsener. Det er spesielt hyggelig

å få julehilsener når man er bosatt i et fremmed

land, slik våre misjonærer er. Her følger en liste

med hvilke misjonærer og misjonsmedarbeidere

som for tiden er bosatt i utlandet, med deres

adresse. Send dem gjerne en julehilsen, det betyr

mye.

Bakke Borghild Elise og Eddie

Green Hills, C/Sereviano Ballesteros

no. 8

Blocke 3 Esc 1-2d Riviera del Sol

29647 Mijas Costa (MA) ESPAÑIA

E-post: bedd@start.no

Bjerkeng Lisbeth og Harald

Kotesashi Heights G-508

Kotesashi Cho 3-4, Tokorozawa Shi,

Saitama Ken 359-1141, JAPAN.

E-post: hbjerken@gol.com

Dahl Tordis og Daniel

Buzon 21,Colonia e Scandynavya

03580 Alfas del Pi, Espania

Dysjaland Tone

Cami de la monja 43, 03530 La Nucia,

SPANIA

E-post: tonedysjaland528@hotmail.com

www.apostoliccf.es

Grøthe Anna-Marie

Norwegian Evang.Mission Karwi, Distr.

Chitrakoot U.P.210205, INDIA

Lidal Inga og Roald

Matsukazedai 14-3, A806,

Higashi Matsuyama Shi,

Saitama Ken, 355-0055 JAPAN

E-post: lidal@gol.com

Solås Olaug og Berner

Casilla de Correo 274 S.M.,

De Tucuman 4000. Rep. ARGENTINA

E-post: b_ol_sol@arnet.ar

Stokland Turid Dahl

Av. das Americas 201, Cond. Arua

08771-910 Mogi das Cruzes

SP. BRASIL

E-post: turbras@yahoo.no

Sørlie Santa og Torleif

7 Saint Aidans Road, Carlisle CA1 1LT

ENGLAND

E-post: torleif@ict.om.org

Johannessen Tore

297 M.17T.Measun A.Fang 50110

Chiang Mai, THAILAND

E-post: tore@btww.net

Svendsen Svend Trygve

New Life Literature (pvt) Ltd.

Spur Road 4, E.P.Z.Katunayake, SRI

LANKA.

E-post: nllsvend@sltnet.lk

Samboerskap,

frukten av manglende tydelighet

Bjørn S. Olsen, misjons- og hjemmesekretær

i DFEF og pastor i Kristi menighet, Halden

I de siste to numrene av DGB har det

vært skrevet og debattert rundt temaet

samboerskap. I nummer 8 skriver en

anonym artikkelforfatter at samboere ikke

kan arve Guds rike, og at det ikke ligger

noe velsignelse i samboerskap. Jeg syntes

det er leit at personer ikke opplever at

det er såpass takhøyde innenfor DFEF

som bevegelse at man kan skrive under

med fullt navn. I nummer 9 følger Patrick

Klöppel opp med et engasjert innlegg

med sine tanker og opplevelser rundt det

samme tema.

Jeg har i lang tid hatt tanke på at vi i

DFEF må sette dette tema på sakskartet.

Dette har jeg også tatt opp med

forskjellige personer innen bevegelsen.

Men slik jeg ser det må dette drøftes i en

videre utstrekning enn om samboerforhold

isolert sett er synd. Samboerforhold

er bare en konsekvens av manglende

tydelighet rundt temaet seksualitet og

ekteskap.

Den vise kong Salomo sier i ordspråkene

29;18: «Uten åpenbaring blir folket

tøylesløst. Men lykkelig er den som holder

loven». Han sier videre i Ord 22;6: «Lær

den unge den vei han skal gå! Så viker

han ikke fra den når han blir gammel».

I dag er det mange ulike røster som

unisont roper ut hva den sekulære verden

mener er sannhet rundt seksualitet og

parforhold. I aviser og ukeblad, kinofilmer

og realityserier på TV, radioprogram

og TV-dokumentarer formidles det

holdninger til de som lytter til budskapet.

Vi trenger å være en motpol til det vrangbilde som den

sekulære verden formidler om menneskesyn, seksualitet

og samlivsformer mellom mennesker.

Ideologien som formidles er at seksualitet

er noe vi skal utforske, utfolde oss i og

utvikle. Det handler om å prøve alt, bryte

grenser, nyte og gjerne ha flere partnere.

Det siste nå er en ny serie som NRK

lanserer med navnet «Trekant». Her er det

tre ungdommer som sammen skal utforske

sex. I utlysingen til realityserien står det

at programlederne må være forberedt

på «drøye utfordringer», og at de må

lære å «ufarliggjøre og finne sine egne

grenser». Målet er å gi TV-seerne en ærlig

opplevelse av det som eksisterer «der

ute».

Et av prinsippene vi er underlagt som

mennesker er at «det vi sår skal vi

også høste». Samfunnet sår ut såkorn

som oppfordrer til hor, løsaktighet og

manglende forpliktelse. Den forteller

at homofili, samboerforhold og løse

seksuelle forbindelser er normalt. Som

en konsekvens av dette høster samfunnet

i dag frukten i form av depresjon,

skilsmisse, abort og til syvende og sist

mennesker med ødelagt følelsesliv

og problem med å ta i mot nærhet og

kjærlighet.

Så kommer utfordringen til oss som

troende, til oss som forkynnere og til

oss som bevegelse. Hva gjør vi for å

demme opp mot dette? Stiller vi oss

i skyttergravene og skyter med harde

skyts mot de som lever sine liv slik de

blir fortalt at det er normalt å leve. Slik

innlegget til den første artikkelforfatteren

kan oppleves, eller forsvarer vi

utviklingen fordi vi opplever at mennesker

i vår umiddelbare nærhet lever i det som

de blir fortalt er normalt? Slik innlegget

til Patrick Klöppel kan oppleves. Jeg har

mange ganger blitt forundret over hvordan

vi som troende endrer vår subjektive

tolkning av Bibelens sannheter fordi

omgivelsene våre endrer seg.

Tilbake til kong Salomo og hans

visdomsord. «Lær den unge den vei

han skal gå.» Her ligger vår utfordring

i dag. Som foreldre, forkynnere og som

bevegelse trenger vi å undervise de unge,

men også de voksne, i hva Bibelen sier om

dette tema. Vi trenger å være en motpol til

det vrangbilde som den sekulære verden

formidler om menneskesyn, seksualitet

og samlivsformer mellom mennesker. Vi

trenger å rope ut fra våre talerstoler, i våre

samtaler med hjemmets tenåringer og i

undervisningen i junior, ungdomsflokk

og ten-bibelskoler hva Bibelen lærer

om dette. «Uten åpenbaring blir folket

tøylesløse.» Det er for sent å komme med

en dømmende holdning når de unge har

hatt sex som resulterer i graviditet utenfor

ekteskapet. Det er for sent å utestenge

mennesker fra våre felleskap når de gifter

seg på ny etter en skilsmisse, dersom vi

ikke har forkynt og gitt dem åpenbaring ut

fra skriften hva Guds vilje og tanke er.

Den løgnens ånd som råder i samfunnet

i dag må ikke få lov til å stå uimotsagt,

nei vi må løfte fram sannheten, slik at vi

kan oppleve det Jesus selv sier: «Og dere

skal kjenne sannheten, og sannheten skal

frigjøre dere».

Derfor har jeg utfordret BUR til å sette

dette på agendaen i deres arbeid blant barn

og unge innenfor DFEF. Jeg har tatt det

opp med forkynnere jeg har hatt samtaler

med i det private og jeg lar utfordringen

gå ut gjennom dette innlegget. Jeg tok det

også opp med lederne for menigheten i

Maniitsoq på Grønland under mitt siste

besøk der. Det er ikke for sent å snu en

negativ utvikling innenfor våre fellesskap,

men dette må gjøres med kjærlighet

og ikke med fordømmelse. Det er nok

av våre menighetsbarn som har tatt

avstand fra vår tro og lære fordi de ikke

opplevde formaning gjort i kjærlighet.

Men det er dessverre også mange av våre

menighetsbarn, og voksne, som lever sine

liv i utakt med Guds bud og veiledning og

det får konsekvenser. Jeg vil avslutte dette

innlegg med et Pauli ord: Rom 10;14: «Og

hvordan kan de tro på en som de ikke har

hørt om? Og hvordan kan de høre uten at

det er noen som forkynner?»

I en senere artikkel vil jeg skrive noe om

mine tanker rundt ekteskapet, seksualitet

og den nye ekteskapsloven.

30 31 nr. 10 • november 2010


Om synd, samboerskap og Guds kjærlighet

Jeg har i de to siste utgavene av DGB

lest artikkelen «Ingen velsignelse i

samboerskap» og den påfølgende

kritikken av denne artikkelen. Både

artikkelen og innlegget «Min mening

om artikkel…» rører ved et betent

og særdeles utfordrende tema, ikke

bare i DFEF, men i norsk og vestlig

kristenhet generelt. Innleggene peker

på to forskjellige utfordringer vi

som kristne står overfor i møtet med

samboerskap i dagens samfunn, og

selv om innleggene fremstår som

motsetninger, tror jeg for så vidt

begge delvis har rett. Jeg har likevel

funnet det nødvendig å skrive fordi jeg

finner P.M. Klöppels innlegg diffust

på noen vesentlige punkter, og fordi

jeg ønsker å bringe klarhet i de to

utfordringene disse innleggene har

kommet med. For de som ikke vet

hvem jeg er, er jeg en singel mann

fra Rogaland på 25 år, som for tiden

studerer i Oslo. Jeg er pinsevenn og

medarbeider i Filadelfia Oslo og har

foreldre med tilknytning til DFEF.

Selv ble jeg åndsdøpt på DFEFs

tenåringsleir på Solstrand, og har

alltid hatt nær tilknytning til DFEF.

Leserinnlegg:

Thomas Næss Eriksen

LESERINNLEGG: Bakgrunnen for

artikkelen, slik jeg ser det, var å sette

samboerskap i et bibelsk lys, noe som

ble gjort på en direkte og utilslørt måte.

Samboerskap er hor (1. Kor. 7;2), hor

er synd (1. Mos. 2;24), syndens lønn

er døden (Rom. 6;23), og den som

ikke omvender seg, men fortsetter å

leve i hor skal ikke arve Guds rike (1.

Kor. 6;9). Hvis vi anerkjenner Bibelen

som sann, må vi akseptere at dette er

sannheten om seksuelt samliv utenfor

ekteskapet, og verken Jesus, Paulus

eller noen andre i Bibelen har sagt

noe annet. Artikkelen er nødvendig

fordi den forteller sannheten om

samboerskap, i en tid der kristnes

seksualmoral er sprikende og sannheten

omkring seksualitet synes uklar for

mange. Nettopp denne uklarheten i hva

som er sannheten omkring seksuelt

samliv finner jeg i Klöppels innlegg.

For meg står det ikke klart om Klöppel

mener at seksuelt samliv utelukkende

hører til i ekteskapet eller ikke. På en

side uttrykker han i sin beskrivelse av

forholdet mellom hans mor og hennes

samboer, et ønske om at noen ledet dem

inn i ekteskapets rammer, underforstått

at det er dette som er Guds vilje for

dem. På den annen side oppfatter jeg

(jeg kan ta feil) at han forsvarer morens

samboerforhold med at sorgen over

farens død, frykten for å miste en elsket

og sår som ikke har blitt leget, har gjort

det vanskelig for moren og hennes

samboer å binde seg til hverandre. Er

dette en gyldig grunn for samboerskap?

Gjør sorg, frykt og sår samboerskap

mindre syndig? Mange vil nok hevde

det i dagens samfunn. Sannheten er

imidlertid at hvis man på grunn av

sorg, frykt eller uhelbredede sår ikke

er klar for å binde seg i et ekteskap, så

er man heller ikke klar for et seksuelt

samliv. Å innlede et samboerskap er da

et alvorlig feilvalg, som ikke fører til

fred og helbredelse, men til mer frykt

og flere sår. Det er også et alvorlig

feilvalg fordi alle synder man ikke er

villig til å omvende seg fra, i sin ytterste

konsekvens fører til død og fortapelse,

som artikkelen påpeker.

Klöppel kritiserer setningen; «Samboere

arver ikke Guds rike,» men han klargjør

aldri om han mener setningen er sann

eller ikke. Han sier at vi ikke skal

akseptere alt blant kristne, men han

presiserer ikke hva vi kan, eller bør

akseptere. Mener han at samboerskap

kan aksepteres? Hvis han mener at

samboerskap er greit, og at artikkelen

i så måte formidler vranglære, så har

vi her en debatt som handler om vår

forståelse av Guds ord som fundamentet

for vår tro. Hvis han derimot er enig i at

utsagnet er sant, så er Klöppels kritikk

av artikkelen egentlig grunnløs.

Det Klöppel likevel setter fingeren

på, og som både jeg og etter all

sannsynlighet også artikkelforfatteren

er enig i, er at vi kristne må ha det

samme sinnelaget som Jesus overfor

kristne som lever i synd. Og her har

Klöppel selv gitt nøkkelen til hva som

kjennetegner dette sinnelaget; nåde og

sannhet (Joh. 1;17). For å korrigere

Klöppel står det ikke at Jesus kom

med nåde først, så sannhet. Det står at

han kom med nåden og sannheten, og

Jesus møtte mennesker med nåde og

sannhet samtidig. Han talte sannheten

om menneskers synd og situasjon, og

viste han nåde ved å tilgi dem, og talte

dermed en dypere sannhet om deres

verdi og Guds kjærlighet til dem. Men,

som Jesus, må vi komme med både

nåde og sannhet i vårt møte mennesker.

Hvis vi påpeker menneskers synd,

men unnlater å møte mennesker med

kjærlighet og nåde er vi steinkastere på

lik linje med fariseere. Hvis vi kommer

mennesker i møte med aksept, men

unnlater å fortelle sannheten om deres

synd, er vi feige løgnere som ved våre

handlinger godkjenner det de gjør.

Jesus gjorde ingen av delene. Til

kvinnen som var grepet i hor sa han:

«Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå

bort og synd ikke mer». (Joh. 8;11) Til

kvinnen ved Sykars brønn sa han: «Du

har hatt fem menn, og han du nå har,

er ikke din mann. Der talte du sant».

(Joh. 4;18). Til den rike unge mannen

sa han: «Selg alt du eier, og del ut

til de fattige. Da skal du få en skatt i

himmelen. Kom så og følg meg»! (Luk.

18;22) Vi ser at Jesus ikke er redd for

å påpeke sannheten om deres synd,

verken seksuell synd, eller pengekjærhet.

Han aksepterer heller ikke synd, men han

tilgir dem deres synd. I vårt møte med

mennesker må vi ha det samme sinnelaget.

Vi må fortelle sannheten om hva som er

synd. Og, som Klöppel forteller, må vi

være villig til å hjelpe dem og vandre

med dem for at de skal bli fri fra synden

som binder dem. Dette gjelder både for

samboerskap, homofili, og all annen synd

mennesker gjør.

Dessverre har det blitt slik med denne

debatten i Norge, at vi tolker nåde og

sannhet som motsetninger, som Klöppels

innlegg til en viss grad illustrerer.

Resultatet av dette har blitt at kristne i

møtet med seksuell synd i egne rekker

Redaktør:

Leif Frode Svendsen

Kvartnesveien 20

4276 Vedavågen

Mobil: 480 03 520

E-post: dgb@dfef.no

lfs68@mac.com

DGB på nett:

www.detgodebudskap.no

ikke sier noe som helst. Ingen våger å

fortelle sannheten, av frykt for å virke

fordømmende og bli stemplet som

mørkemenn. Og ingen våger å vise nåde

og kjærlighet, av frykt for dermed å

godkjenne synden som blir gjort. Og mens

vi kaster stein på hverandres meninger

blir samboere, homofile og alle andre som

lever i synlig synd isolert og vist en kald

skulder av oss kristne, fordi ingen våger

å konfrontere dem med sannheten i nåde

og kjærlighet slik Jesus gjorde. Dette er

utfordrende og vanskelig, det er jeg den

første til å innrømme, for jeg er og

blant dem som gruer for å gå inn i slike

situasjoner, og altfor lenge har stått feigt

tilbake og bidratt til denne skammelige

isoleringen. For meg finnes det imidlertid

Ekspedisjon:

Det Gode Budskap

Skinneneveien 236

3178 Våle

Kontakt: Tina Celand

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: tina.celand@dfef.no

Kontonr: 3000 15 47522

Trykk: Hegland Trykk

Layoutmedarbeider:

Johannes Ådnanes

Det gode budskap kommer ut

11 ganger i året. Abonnementsprisen

er kr. 550,- pr. år.

ikke lenger en unnskyldning.

Derfor vil jeg si sannheten er at

samboerskap er synd, og et liv i synd fører

til fortapelse. Men du som befinner deg i

denne situasjonen skal vite at du er Guds

høyeste skatt, og elsket av både Gud, av

meg, av Klöppel og etter all sannsynlighet

av artikkelforfatteren. Er du villig til å

overgi ditt samboerskap til Gud, så vil

Gud hjelpe deg til å vandre på hans veier,

og jeg vil støtte og hjelpe deg så godt

jeg kan. Er du ikke villig til det, så er

både Guds og min kjærlighet uforandret,

men du må likevel ta den alvorlige

konsekvensen av ditt valg.

Portotillegg kr. 50,- til utland.

Alle henvendelser vedrørende

abonnement, betaling og

adresseforandring skal rettes til

ekspedisjonen.

Innsendt stoff til bladet må

innkomme den 20. i måneden

før utgivelse (ca. den 15. i hver

måned)

32 33 nr. 10 • november 2010


Solstrand Camping

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no

www.solstrand-camping.no

Søndag kl 11 Høytidsmøte

Kl 19 Sang og musikkmøte

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld

Velkommen til DFEF i Stavanger

www.evangeliehuset.net

Tirsdag kl. 18.30: Bønn

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte

Velkommen til

Betania, Kristiansand!

DFEF i Norge

Misjons- og Hjemmeutvalget

Skinneneveien 236

3178 Våle

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: mhu@dfef.no

Konto: 8220.02.84050

Misjonskalenderen:

Konto: 8220.02.84123

Misjons- og

Hjemmesekretær:

Bjørn Olsen

Grimsrødhøgda 72

1791 Tistedal

Telefon: 55591002

Mobil: 99594764

E-post:

olsen@dfef.no

Betania Åseral

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)

Søndag kl.11.00/19.00 Møte

www.betaniaaseral.no

Velkommen

ÅKREHAMN

Den Frie Evangeliske Forsamling

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en fredag

i måneden

Velkommen til møtene

www.saronakra.no

Kontorsekretær:

Tina Celand

Heianveien 83,

3175 Ramnes

Mobil: 938 22 579

E-post:

tina.celand@dfef.no

Betesda Eiken

Onsdag kl. 17.30 one80 junior

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn

Fredag kl. 19.30 Møte

Lørdag kl. 20.00 one80

(en gang i måneden)

Velkommen

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge

Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte

Fredag kl. 19.00 Møte

Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984

Epost: wilsko@c2i.net

Torsdag 19:30: Bønnemøte

Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte

For oppdatert program:

www.sionmoster.no

Velkommen til SION

Den Frie Evangeliske Forsamling

Fløenbakken 57, Bergen

Gudstjeneste søndager kl. 11.00.

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram

og nedlasting av møteopptak.

Velkommen til DFEF i Bergen!

www.floenkirken.no

Misjons- og Hjemmeutvalgets

leder:

Werner Lidal

5440 Mosterhamn

Telefon: 53 42 64 42

Mobil: 994 05 887

E-post:

werner.lidal@gmail.com

Hobby

Mange kjenner oss som banken for kristne

organisasjoner i Norge. Det du kanskje

ikke vet, er at vi også kan være din bank.

Vi har lang erfaring med oppfølging av

personkunder over hele landet.

Støtt

med din sannonse her! Kontakt

redaktøren eller annonsemedarbeider

tlf. 468 98 135!

Vil du ha

en bank som

kjenner deg?

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00

eller www.sparebankenpluss.no for

mer informasjon. Det er alltid hyggelig

å prate med kjentfolk.



Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES

Manager/operator for Carten Shipping as

34 35 nr. 10 • november 2010

Janne Larsen

kunderådgiver

Tlf. 38 17 35 96

Hollundsdalen, 5430 Bremnes

Tlf. 53 42 85 40

E-mail: post@innvar.no

www.innvartrapp.no

• Natursteinsmuring

• Komplette løsninger

• Grøfter

• Tomter

• Byggefelt

5440 Mosterhamn

Mobil 901 72 549

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33

Drammensveien 269

3420 Lierskogen

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10

Hørmann garasjeporter og portautomatic

Støtt

med din sannonse her! Kontakt

redaktøren eller annonsemedarbeider

tlf. 468 98 135!

gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com


B-BLAD

Returadresse:

DET GODE BUDSKAP

Skinneneveien 236, 3178 Våle

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

Det Gode Budskaps julehefte er nå under produksjon.

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Julen 2010 • Årgang 106

Med ønsker om

en velsignet julehøytid

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. »

Luk. 2:11

Pris. kr. 50,-

Det blir et flott julehefte

med mye godt og tradisjonelt

julestoff, noveller,

andakter, julenøtter,

kryssord, juledikt mm.

Det blir noe for enhver smak

og for små og store!

Vil du gi julehefte i gave

til venner og kjente,

kontakt ekspedisjonen

for bestilling,

kr. 50,- pr blad

+ porto/ekspedisjons-gebyr.

Vil du selge juleheftet,

kontakt ekspedisjonen

senest 20. november:

Det Gode Budskap

Skinneneveien 236, 3178 Våle

Kontakt: Tina Celand

Tlf. 33 06 54 54 • Fax: 33 06 54 55

E-post: tina.celand@dfef.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!