Juristkontakt 9 • 2012

JURIST 

kontakt 

w w w . j u R i s T k o n T a k T . n o 

nR 9 – 2012 46. ÅRGanG 

Bistandsadvokat Trine Rjukan 

Tett på klientene 

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland // Fra Kripos til OL 

Vil stoppe grunnlovsendringer // Dommerliv på radio

FAGLIG PÅFYLL 

Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen 

Arbeidsmiljøloven 

Kommentarutgave, 2. utgave 

Johan Giertsen 

Avtaler 

2. utgave 

Siden S forrige utgave kom ut i 2006 

er e arbeidsmiljøloven endret i fl ere 

omganger. o Lovkommentaren er 

oppdatert o med alle endringer i 

loven l og med ny praksis som er 

kommet k til siden sist. 

KOMMER 

Pris: 1 349,- 

Eivind Engebretsen og Kristin Heggen (red.) 

Makt på nye måter 

Annen A utgave av Avtaler behandler 

aavtaleinngåelse, 

avtaletolking, 

uugyldighet, 

lemping og representasjon. 

Bokens B struktur svarer i hovedsak 

til t første utgave, men drøftelsene 

er e på en rekke punkter justert 

og o modernisert. 

Pris: 549,- 

Denne D boken viser hvordan velferdsstaten 

i stadig stigende grad styrer gjennom 

myke, m indirekte og appellerende 

former f for maktutøvelse. Forfatterne 

analyserer a blant annet stortingsmeldinger, 

m akkrediteringsrapporter, 

skjemaer s og helsetilsynsrapporter. 

Ved V å se på dokumentene med et 

kritisk k blikk gjør forfatterne makten 

tilgjengelig t for refl eksjon og kritikk. 

Pris: 299,- 

Gunnar-Martin Kjenner (red.) 

Idrett og juss 

4. utgave 

Idrett I og juss har siden første utgave i 

1984 1 blitt den ledende fremstillingen om 

idrettens i juridiske reguleringer i Norge. 

I boken behandles sentrale områder 

innen i idrettsjuss, skrevet av eksperter 

på p de ulike feltene. 

Pris: P 599,- 

Mads Andenæs og Ida Andenæs Galtung 

Grunnloven vår 

15. utgave 

Skogvang, Susann Funderud 

Grunnloven G vår er en samling sentrale 

norske n forfatningsdokumenter, fra de 

historiske h dokumentene fra 1814 til 

Menneskerettighetsutvalgets M 

forslag 

om o å gi sentrale menneskerettigheter 

grunnlovs g rang. 

Boken B vil være nyttig både for studenter 

og o for dem som skal bruke Grunnloven i 

ppraksis 

og delta i debattene omkring den. 

Pris: P 449,- 

Retten til fi ske i fj order og kystnære farvann 

I boken drøftes rettsgrunnlaget for 

private p rettigheter til fi ske i saltvann. 

Hovedregelen H 

er at saltvannsfi ske er 

en e allemannsrett, og at fi sket er fritt 

for f alle norske innbyggere. Men kan 

faktisk f fi ske ha vært utøvet på en 

slik s måte at det har dannet grunnlag 

for f privatrettslige rettigheter? 

Pris: P 599,- 

8: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no (: 24 14 75 00

6 

12 

14 

16 

24 

26 

27 

28 

30 

32 

36 

40 

42 

45 

46 

49 

50 

51 

52 

56 

62 

Innhold 

Marie Benedicte Bjørnland 

Siden sist 

Rettssaker på skjerm 

Bistandsadvokater 

Morten Kinander 

Eirik Andersen 

Overtid på reise 

Hørespill om dommer 

Jurister som ledere 

Atle Roll-Matthiesen 

Fiskeridirektoratet 

Birgitte Brekke 

Doktorgrader 

Erik Keiserud 

Arbeidslivet 

Lønnskalkulator 

Juss-Buss kommenterer 

Magne Skram Hegerberg 

Fag / Meninger / Debatt 

– Siri Lill Mannes 

– Jannike Fredin Jakobsen 

– Solveig Moen 

Stilling ledig 

Nytt om navn 

6 

16 

26 

36 

40 

Marie Benedicte 

Bjørnland 

PSt-sjefen vil ha skjerpede 

terrorlover. 

Bistandsadvokater 

advokat nina Braaten Hjortdal 

venter økt debatt om bistandsrollen. 

Arbeidskultur 

Eirik andersen i Juristforbundet- 

Privat vil bygge bedre arbeidskultur. 

Fiskebyråkratene 

Fiskeridirektoratet regulerer norges 

nest største eksportnæring. 

Frivillighet 

Birgitte Brekke leder 

Frivillighet norge. 

Det er store endringer vi regner 

med å gjennomføre i tjenesten 

i løpet av de nærmeste årene 

Marie Benedicte Bjørnland, side 11 

Debatt – side 52

Nyhet 

Juristforbundets lønnskalkulator 

Juristforbundets lønnskalkulator lanseres i 2013. Her kan du selv beregne hva du bør tjene. 

Søk på kriterier som f.eks. sektor, stilling, arbeidsområde og eksamensår – og du vil få greie på hva 

du bør ha i lønn. I tillegg vil du kunne se hvilke tilleggsgoder (som fri mobiltelefon, bærbar PC eller 

betalt etterutdanning) andre i tilsvarende stillingskategori har. 

Husk å svare på lønnsundersøkelsen 

Lønnsundersøkelsen er fundamentet for lønnskalkulatoren og annen viktig lønnsstatistikk som 

Juristforbundet benytter i sitt arbeid for medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. 

Lønnsundersøkelsen sendes alle medlemmer i begynnelsen av januar. Det er svært viktig at alle svarer 

på denne undersøkelsen. 

Vi har redusert antall spørsmål betraktelig i årets undersøkelse, slik at undersøkelsen nå kun omhandler 

lønn og nødvendig bakgrunnsinformasjon. Estimert tid til gjennomføring er bare 4-5 minutter. 

Alle som besvarer undersøkelsen, er med i trekningen av 2 stk iPad. 

Vi håper at du setter av noen minutter til å besvare lønnsundersøkelsen 

– den kommer til deg på e-post i januar! 

Juristforbundets lønnskalkulator 

lanseres i 2013. 

Her kan du selv beregne 

hva du bør tjene. 

NYTT TILBUD

ikke bare lommetørklebærere 

Ordningen med bistandsadvokat 

har eksistert lenge, men i de siste 

årene har bistandsadvokatene blitt 

stadig synligere. I Alvdalsaken, i Vågåsaken 

og ikke minst i 22. julisaken for 

å nevne noen nyere saker. I denne 

utgaven har vi satt fokus på bistandsadvokatene 

og bistandsrollen. 

Da bistandsadvokatene først kom, 

ble de nærmest beskrevet som 

«lommetørklebærere», altså mest en 

slags trøstefigur, forteller Nina 

Braathen Hjortdal, fast bistandsadvokat 

i SørGudbrandsdal tingrett 

og med bakgrunn som politijurist. 

Men slik er ikke rollen lenger, sier 

bistandsadvokatene vi har snakket 

med. Det stilles for eksempel stadig 

større krav til de erstatningskravene 

som fremmes. Og Nina Braathen 

Hjortdal, som er bistandsadvokat i 

Vågåsaken, forteller at hun venter en 

økt ressursdebatt om bistandsrollen 

fordi det blir et spørsmål om 

ressursbruk i domstolen. I 22. julisaken 

kom bistandsadvokatenes 

honorarer på over 50 millioner kroner. 

B istandsadvokatene koster retten 

penger, og det er mange saker. 

Kamp mot vold og overgrep mot barn 

JURISTkontakt 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Redaktør: 

ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

hpl@jus.no 

er et politisk satsningsområde og da 

kommer det flere slike saker. Flere 

har rettigheter, det koster mer og da 

blir det debatt – men i «det store er 

det nok en kostnad samfunnet bare 

må ta, hvis alle skal få ivaretatt sine 

rettigheter», sier hun. Hjortdal 

mener det også bør være en mer 

selvstendig rolle og ikke en «hjelpeaktorrolle». 

– En bistands advokat bør 

verne den fornærmedes interesser, 

også på tvers av påtalemyndighetens 

interesse, sier hun. Med sin bakgrunn 

fra politiet har hun sett saker 

fra den siden også, og hun forteller 

at etterforskningen ikke alltid tok de 

hensyn til den fornærmede part som 

den burde. Debatten om rollen blir 

nok ikke mindre hvis bistandsadvokatene 

i økende grad blir 

rettpolitiske vaktbikkjer. 

Vi har spurt bistandsadvokater om 

hvor viktig det personlige 

engasje mentet er, og om man kan 

risikere å komme for nært på 

klienten. For mange ligger det et 

personlig engasjement i bunn. Trine 

Rjukan forteller at engasjement for å 

bedre voldtektsofres rettssikkerhet 

var inngangsporten for henne til å 

jobbe med dette. Hun tar av prinsipp 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus aS 

telefon: 64 95 29 11 

telefaks: 64 95 34 50 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

07 Gruppen aS 

inge.martinsen@07.no 

Utgiver: 

Abonnement: 

kr 500,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 7. januar 2013. 

Redaksjonen avsluttet 

27. november 2012. 

ikke forsvareroppdrag i sedelighetssaker. 

«Bistandsadvokatrollen 

fordrer at man gir mye av seg selv», 

sier hun. Men alle er opptatt av det er 

en balanse mellom 

medmenneskelighet og en viss 

distanse. Les saken og intervjuene 

lenger bak i bladet. 

Juristkongress 

I det bladet går i trykken går Juristkongressen 

av stabelen for første 

gang. Kongressen er en storsatsing 

fra Juristforbundet, der kurs, 

debatter og seminarer arrangeres 

over to dager. Samtidig møtes 

forbundets representantskap til sitt 

årlige møte, med en mengde politiske 

saker på dagsorden. Juristkontakt 

kommer tilbake til både 

kongressen og representantskapsmøtet 

i første utgave på nyåret. 

Vi vil også oppdatere på viktige 

politiske vedtak i nettutgaven vår 

– juristkontakt.no. 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

Forsidefoto: 

thomas Haugersveen 

Teknisk produksjon: 

07 Gruppen aS, aurskog 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 


tlf.: 64 95 29 11

Forvalter 

rikets 

usikkerhet 

6 Juristkontakt 9 • 2012 

Marie Benedicte Bjørnland sover fortsatt 

godt om natten etter hun som ny sjef for 

PsT er innført i truslene mot norge. 

Men hun advarer mot islamistiske 

ekstre mister og forbereder store 

reformer i sikkerhetstjenesten. 

Av Henrik Pryser Libell 

Foto: Thomas Haugersveen

Vektingen man 

til nå har gjort mellom 

forebygging opp mot 

personvernet er ikke 

hugget i stein 

Juristkontakt 9 • 2012 7

PST har startet et nytt kapittel i sin 

historie etter bomben i Regjeringskvartalet 

og skytingen på Utøya 22. 

juli i fjor. Angrepet på Norge skapte 

et vannskille for mange etater og 

institusjoner i Norge, ikke minst for 

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). 

– Kraften i anslaget den 22. juli er 

et eksempel på at man opererer med 

en viss grad av utrygghet til enhver 

tid, sier PST-sjefen Marie Benedicte 

Bjørnland til Juristkontakt om følgene 

som hendelsene 22.juli kan få for 

PSTs rammebetingelser. 

– Det ville være oppsiktsvekkende 

om ikke en slik handling gjør noe 

med viljen til å se på hvilken legal 

paraply sikkerhetstjenesten arbeider 

under, og også dens ressurser, mener 

Bjørnland. 

Den tidligere politimesteren i 

Vestfold tiltrådte stillingen 18. juni i 

år, og overtok jobben som ny PST-sjef 

etter Janne Kristiansen. 

Bjørnland tar imot Juristkontakt på 

PSTs hovedkontor i kontorbyggområdet 

i Nydalen i Oslo. Hit har også sikkerhetstjenestens 

eierdepartement, Justisdepartementet, 

midlertidig flyttet. 

Bjørnland, som er utdannet jurist, ble 

utnevnt i statsråd i juni etter konkurranse 

med åtte andre søkere, blant dem 

politimester Christine Fossen i Søndre 

Buskerud, generalmajor Tor A. Sandli 

og UNE-direktør Terje Sjeggestad. Det 

er Justisdepartementet og ikke Politidirektoratet 

som har ansvaret for ansettelsen. 

Sikkerhetspolitiet rapporterer 

direkte til departementet og er ikke 

underlagt direktoratet. 

Bjørnlands forgjenger måtte i 

våres gå fra stillingen etter forsnakkelser 

under Stortingets 22. juli-høring, 

men presset om lederskifte var allerede 

sterkt fra røster i både presse og 

på Stortinget. Det ble uttrykt misnøye 

over at PST mislyktes i å forhindre 

og forutse terrorangrepet 22 juli 

– og det ble blant annet pekt på at 

PST hadde fått informasjon om et av 

de mindre kjemikalieinnkjøpene 

brukt til produksjon av bomben som 

gikk av i regjeringskvartalet. 


Det faktum at PST ikke var i stand 

til å forhindre 22. juli ligger bak 

mange av de interne endringene PST 

har foretatt i etterkant og er også bakgrunnsteppet 

for den rapporten Traavik-utvalget 

leverer Stortinget i 

desember. Utvalget er nedsatt av 

regjeringen for å se på sikkerhetstjenesten. 

Det er vår vurdering 

at ekstreme islamister 

utgjør den tydeligste 

trusselen 

Ønsker lovendringer 

22 juli er også bakgrunnen for at PST 

har foreslått flere endringer i straffeloven. 

Blant annet en generell bestemmelse 

som kriminaliserer planlegging 

av terrorhandlinger, ment å ramme 

såkalte soloterrorister. Dessuten at det 

blir straffbart å være på et sted hvor 

det bedrives terrortrening, uansett om 

man mottar trening eller ei. Justisdepartementet 

har hatt forslagene ute på 

høring denne høsten og de har fått 

hard kritikk fra flere høringsinstanser, 

blant annet Datatilsynet og Advokatforeningen. 

Debatten er kjent blant 

jurister: Hvor mange virkemidler 

loven kan tillate brukt til kriminalitetsforebyggelse 

og kriminalitetsbekjempelse 

uten at det går utover privatlivet 

og personvernet. 

– Vi har en trygt forankret tradisjon 

i Norge om å hegne om personvernet. 

Likevel må vi opp mot 

enkelte lovforslag må være villig i 

juristenes rekker til å ta en debatten 

om personvernet i lys av viljen til å gi 

sin sikkerhetstjeneste verktøy på 

enkelte områder som er essensielle 

for å utføre oppdraget tjenesten har, 

sier Bjørnland. 

Og debatten er i gang; Advokatforeningen 

er en av dem som går imot 

forslagene til endringer. 

”Desto lengre man strekker straff- 

ansvaret for forberedelseshandlinger, 

desto større blir risikoen for uriktige 

domfellelse. Advokatforeningen vil 

også fremheve at forslaget, med større 

vekt på intensjon eller ren tilstedeværelse, 

vil åpne for mer overvåkning av 

enkeltindivider eller grupper. I denne 

forbindelse vil Advokatforeningen 

særlig fremheve det problematiske i 

at dette skjer ut fra svært generelle og 

vage kriterier knyttet til tanker som 

ikke har manifestert seg i handlinger 

som klart trekker i retning av at vedkommende 

har begynt å handle», 

skriver foreningen i sitt høringssvar. 

Om tilstedeværelse på et sted 

hvor det bedrives terrortrening, skriver 

Advokatforeningen: 

”Et straffeansvar må knyttes til 

konkrete handlinger, og ikke til steder 

hvor man er eller har vært.” 

– Den vektingen man til nå har 

gjort mellom forebygging opp mot 

personvernet er ikke hugget i stein og 

man bør, juristene inkludert, være villig 

til å ta noen debatter etter den erfaringen 

man har gjort seg etter 22. juli. 

Det handler ikke bare om justeringen 

av hjemler, men bevissthet og fokus på 

hvordan men forebygger bredt, i alle 

lag i samfunnet, sier Bjørnland. 

I politiet i 20 år 

Den nye PST-sjefen avviser at ønsket 

om nye virkemidler vil få PST til å 

skru klokka tilbake til tiden før 

Lund-kommisjonen endret det daværende 

POT og la begrensninger på 

overvåkingen. 

– Det er snart tjue år siden 

Lund-kommisjonen. Datidens POT 

var på mange måter en annen sikkerhetstjeneste 

enn PST er i dag. PST 

har gjennomgått en stor profesjonalisering. 

Kompetansen er hevet, nye 

krefter og andre fagdisipliner er tilført, 

og andre rutiner er på plass, sier 

hun. 

Ikke minst gjelder det innen det 

juridiske, sier Bjørnland. 

– PST er kanskje til og med strengere 

på håndhevelsen av personvernregler 

enn Stortingets EOS-utvalg.

Hun opplever at hun er kommet 

til en «høykompetent virksomhet». 

– PST har etter min mening en 

høy forståelse rundt regelverket, og 

det skyldes ikke minst at man er gjenstand 

for løpende parlamentarisk 

kontroll, sier PST-sjefen. 

Bjørnland kom til sjefsstillingen i 

PST fra jobben som politimester i Vestfold, 

og hun har arbeidet i politiet i 20 

år. Hun har vært politijurist i Tønsberg 

og hun var politiinspektør i Vestfold før 

hun avanserte til visepolitimester og 

siden politimester i 2005. Bjørnland 

har også en bakgrunn som dommerfullmektig 

i Skien og Porsgrunn 1997-98 

og konsulent i Prisdirektoratet. 

Politimesterjobben i Vestfold 

overtok hun etter Hans Sverre Sjøvold, 

som i dag er politimester i Oslo. 

Hun var som politimester kjent for en 

åpen lederstil og hun blir karakterisert 

som sterk juridisk, ifølge flere kilder 

NTB var i kontakt med da det ble 

kjent at Bjørnland hadde fått jobben. 

En del av åpenheten ønsker hun å ta 

med seg til PST, men ikke all: – Jeg 

skal være åpen om det jeg kan være 

åpen om, og omvendt, har hun uttalt 

til Dagbladet. 

– Hvordan har det vært å innvies i 

noen av rikets største hemmeligheter? 

Hva tenker du nå som du ikke tenkte 

for et halvt år siden? 

– PST behandler gradert informasjon 

og jeg har de første månedene 

fått mer kunnskap om hvordan etterretningstjenesten 

arbeider. Nå er ikke 

dette helt nytt for meg. Alle politimestere 

har jo et PST-ledd under seg, 

som en del av porteføljen. 

– Men i forhold til trusler PST 

kjenner til og som folk flest ikke gjør? 

– Norge har som alle land mange 

utfordringer, men jeg kan si det på 

den måten at jeg sover fortsatt godt 

om natten. 

Jihad-reiser 

– Hva er de største truslene i dag? 

– Den aller mest konkrete trusselen, 

som PST har advart om ved flere anledninger, 

nå sist i nasjonal trusselvurde- 


ing, kommer fra ekstreme islamistiske 

miljøer på norsk jord og fra enkeltindivider 

i de miljøene, svarer Bjørnland. 

– Det er vår vurdering at ekstreme 

islamister utgjør den tydeligste trusselen, 

og det er det samme trusselbildet 

som vi deler med mange andre 

land i Europa. 

Hun forteller at PST har fulgt spesielt 

godt med på personer fra Norge 

som reiser for å delta i de nye konfliktene 

i Midtøsten, særlig Syria. 

– Jeg kan ikke si noe om tall eller 

hva vi vet, men jeg kan si at vi er 

bekymret for såkalte jihad-reiser, sier 

hun. 

Det har blant annet blitt kjent at 

norske statsborgere har reist til Syria 

for å kjempe mot det sittende regimet, 

og at opposisjonshæren får støtte 

av tilstrømmende radikale muslimer. 

– Vi har sett ulike typer såkalte 

jihad-reiser og bekymringen vår er 

knyttet til dem som knytter seg til 

delene av opposisjonsbevegelsen med 

tilknytning til Al-Quaida, og til hjemkomsten. 

Det å ha deltatt i en væpnet 


konflikt kan ha senket en mental 

sperre mot å bruke fysisk vold. Reisene 

kan også gi dem nettverksforbindelser 

med større potensial og evne til 

eventuelt å gjennomføre et angrep, 

også på norsk jord. 

Det er et større 

etterretningstrykk og 

fra flere land enn det var 

under den kalde krigen 

– Men 22 juli-angrepet kom jo fra 

«anti-jihad”? 

– Ja, og noen røster spør seg om 

ikke PST har lært noe av 22. juli og at 

22. juli viste at trusselen slett ikke 

kommer fra det ekstreme islamistiske 

miljøet. Det er riktig at anslaget kom 

fra et helt annet hold enn ventet og 

med en langt større kraft enn ventet, 

uten at PST finner en vesentlig økt 

trussel fra det høyreekstreme miljøet 

eller det anti-islamistiske miljøet. 

– Er det et klart skille mellom norske 

statsborgere og eventuelt utenlandske 

jihadister som tar seg inn i 

Norge? 

– Det er ikke statsborgerskap eller 

landtilhørighet som er sentralt, men 

miljøet de tilhører. Det er også klart 

at usikkerhetsfaktoren øker med økt 

migrasjon og økt bevegelse i samfunnet, 

sier Bjørnland. 

Etterretningstrykk 

– Den tidligere PST-sjefen Jørn 

Holme snakket om at det var et økt 

etterretningstrykk mot Norge. Hva 

ligger i det? 

– Det er et større etterretningstrykk 

og fra flere land enn det var 

under den kalde krigen. Og de går 

mot flere mål enn før. Det skyldes 

blant annet Norges posisjon innenfor 

enkelte områder som har med forsvarsindustri 

og høyteknologi og som 

fremmede lands tjenester har 

interesse av, sier Bjørnland. 

Hun vil ikke si noe om hvilke land 

det er snakk om.

– Hva er de viktigste utfordringene 

du står overfor som leder? 

– Det er de store endringene vi 

regner med å gjennomføre i tjenesten 

i løpet av de nærmeste årene. Jeg 

opplever en sterk forventning fra 

både eksternt og internt hold om at 

PST utvikles ytterligere. PST tar grep 

for å sørge for at tjenesten svarer på 

forventingene fra samfunnet. En sikkerhetstjeneste 

må ha tillit i samfunnet 

for å operere effektivt. Vi har tatt 

grep allerede, og vil ta flere. Nå venter 

vi blant annet på Traavik-utvalgets 

konklusjoner, sier hun. 

Utvalget skal blant annet se på 

arbeidsprosessen i PST, hvor store 

ressurser PST bør ha og har sammenliknet 

PST med lignende tjenester i 

andre land. 

– Utviklingsarbeidet har allerede 

startet etter PSTs egenevaluering av 

innsatsen før 22. juli, en evaluering 

som ble levert i mars. Tiltakene som 

er iverksatt går blant annet på det å 

sette stab, krisehåndtering og flere 

øvelser, sier Bjørnland. 

– 22. juli-kommisjonen kom med 

kritikk av PST i tillegg til politiet, 

men fokus har først og fremst vært på 

politiet. Hvorfor? 

– Jeg tror det har spilt en positiv 

rolle at PST var så selvkritisk i sin 

egen evalueringsrapport. Kommisjonen 

avdekket de samme forhold som 

PST hadde pekt på i sin egen vurde- 

ring, og det var i tillegg tydelig at PST 

allerede hadde begynt å ta tak i disse 

forholdene. 

Bjørnland sier at selv om kommisjonen 

konkluderer med at PST, med 

en bedre arbeidsmetodikk og et bredere 

fokus kunne ha kommet på sporet 

av gjerningsmannen før 22. juli 

2011, hadde ikke kommisjonen 

grunnlag for å si at PST kunne, og 

dermed burde ha avverget angrepene. 

Forebygging 

– Tror du at det har vært avgjørende 

for mangelen på kritikk etter kommisjonsrapporten 

at den tidligere 

PST-sjefen alt hadde gått av? 

– Det er vanskelig for meg å si noe 

om, svarer Bjørnland. 

Hun sitter i en stilling som i 

utgangspunktet kan sies å være utsatt. 

Både tidligere PST-sjef Svein Urdal, 

Hans Olav Østgaard og Janne Kristiansen 

forsvant mer eller mindre frivillig 

fra jobben, og Jørn Holme forlot 

stillingen før åremålet var ferdig, for å 

bli riksantikvar. 

Bjørnland er opptatt av en bred 

definisjon av hva det vil si å forebygge 

bredt. 

– Forhindring av trusler handler 

først og fremst om forebygging. Neste 

terrorhandling kommer som regel fra 

annet hold enn ventet. For å forebygge 

fremtidige trusler må vi mobilisere 

ulike krefter, heller enn å bare 

TRENGER DIN KLIENT 

ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE 

Bank2 kan være en god samarbeidspartner for personer som av ulike 

grunner trenger finansiell støtte i en vanskelig periode. 

Vi kan tilby finansielle løsninger som gir den nødvendige 

fleksibilitet på kort og lang sikt. 

• Økonomisk hjelp som en del av en konfliktløsning 

• Refinansiering ved fare for tvangssalg 

• Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd 

• Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig 

Det forutsettes sikkerhet i fast eiendom for alle engasjementer. 

Det forutsetter 

at man har evne og vilje 

til å forvalte gjeldende 

regler med dristighet 

og til å bidra med 

rettsutvikling 

se på regelverk. Det handler om 

basalt forebyggende arbeid på skoler, i 

barnehager, i barnevern og ved å sikre 

god integrering. 

Hun mener offentlige institusjoner 

som jobber med utsatte grupper 

må beholde det tidligere PST-sjef 

Holme kalte «terrorblikket». 

– Godt forebyggende arbeid er 

helt avgjørende for at vi skal lykkes, 

sier hun. 

– I forhold til å få gjennom disse 

lov- og forskriftendringer dere ønsker, 

er det ofte advokater og andre jurister 

og som står imot. Er juristene PSTs 

verste motstander i forsøket på å 

endre regelverket? 

– Det vil jeg ikke si. Jurister kan 

være gode hjelpere, men det forutsetter 

at man har evne og vilje til å forvalte 

gjeldende regler med dristighet 

og til å bidra med rettsutvikling. 

Utviklingen er ikke avhengig av lovutviklingen 

alene, men kan like gjerne 

være foroverlenthet i det å prøve 

grensetilfeller for domstolen, sier 

Bjørnland. 

www.bank2.no - telefon 24 13 20 60 


juristforbundet lanserte 

bok om jurister 

juristforbundet feiret 

i november utgivelsen av 

boken «i law you». 

Boken er utgitt på Gyldendal forlag og er 

ment å gi et bredt bilde av norske juristers 

hverdag, roller og bidrag gjennom 

intervjuer med en rekke jurister. Fotograf 

og skribent André Clemetsen har laget 

boken, og blant de intervjuede er Hans 

Petter Graver, Jon Bing, Hanne Sophie 

Greve og John Christian Elden. 

juskandidater sliter med førstejobben 

Nyutdannet jurister er blant de faggruppene 

som har vanskelig for å finne relevante 

jobber etter studiet. Det viser den 

nye kandidatundersøkelsen til Nordisk 

institutt for studier av innovasjon, 

forskning og utdanning. – Det har vært 

langt tøffere å få jobb enn jeg hadde ventet. 

Etter å ha brukt nærmere et halvår 

og søkt på over 50 stillinger, fikk jeg 

endelig et vikariat, sier Jeanette R.M. 

Nordan til Aftenposten. Nordan mener 

julebord blir advokatmat 

– Ikke sjelden går det så heftig for seg at 

konflikter, slagsmål og antastelser i forbindelse 

med julebordet havner på advokatkontorene, 

forteller partner i DALAN 

Advokatfirma, Eivind Arntsen til 

Aftenposten. Avisen viser til minst 

31 rettssaker det siste tiåret som 


Michel Rummelhoff og generalsekretær 

Magne skram Hegerberg fra juristforbundet. 

Ditlev norgaard, john Christian Elden, 

Marianne s. Bender og Trude sparre 

etter bok- og blomsteroverrekkelse. 

Førsteamanuensis i jus, ande somby 

opptrådte med ulvejoik. 

nyutdannede jurister konkurrerer med 

en stor gruppe vikarer med erfaring og 

forrang, særlig i offentlig sektor. 

Ifølge forskningsleder ved NIFU, Jannecke 

Wiers-Jenssen har det vært en kraftig 

økning i antallet jurister som er mistilpasset 

på arbeidsmarkedet, det vil si 

jurister som må ta andre arbeidsoppgaver 

enn de er utdannet for. Hver åttende 

juskandidat bruker nå mer enn et halvt år 

på å få sin første, relevante jobb. 

Forskningsmillioner 

til jus 

Professorene Andreas Føllesdal og Geir 

Ulfstein skal etablere et senter for fremragende 

forskning på basis av forskningsprosjektet 

«The Legitimate Roles of the 

Judiciary in the Global Order». Norges 

forskningsråd har bevilget 17,5 millioner 

kroner årlig til senteret, som skal analysere 

og vurdere de internasjonale domstolenes 

legitimitet i det internasjonale 

og nasjonale rettssystemet. Per i dag 

leder jusprofessor Ulfstein det EU-finansierte 

prosjektet «The Legitimacy of 

Multi-level Human Rights Judiciary». – 

Det er ikke bare snakk om domstolenes 

innflytelse i forhold til enkeltnasjoner, 

men også domstolenes forhold til hverandre. 

Hvem og hva har forrang i tilfeller 

hvor kompetansen til de ulike internasjonale 

domstolene debatteres, sier Føllesdal 

til UiOs nettside. 

jurist vant uios 

menneskerettighetspris 

Årets menneskerettighetspris fra Universitetet 

i Oslo gikk til den amerikanske 

juristen Robert Quinn og det New 

York-baserte universitetsnettverket Scholars 

at Risk, som arbeider for akademisk 

frihet. Quinn er initiativtaker til SAR, 

som ønsker å beskytte akademikere mot 

blant annet overvåking, sensur, oppsigelse, 

fengsling, tortur og drap på grunn av 

forskning innen forhold myndighetene 

ikke ønsker søkelys på. Juristen Quinn var 

opprinnelig tilknyttet menneskerettighetsprogrammet 

ved University of Chicago. 

Utenriksminister Espen Barth Eide 

og prorektor Inga Bostad var tilstede ved 

overrekkelsen av prisen. 

på en eller annen måte har en relasjon til 

julebord, men Arntsen tror det bare er en 

brøkdel. Han mener tre av fire tvister 

løses ved rettsmekling. I tillegg mener 

han julebordene avstedkommer mange 

konflikter der begge parter unngå offentlighet. 

Foto: colourbox.com

advokater tjener på obligasjoner 

Det norske obligasjonsmarkedet har 

vokst seg rekordstort, melder Dagens 

Næringsliv. Frem til november ble det 

utstedt 83, 4 milliarder kroner i obligasjoner 

i det norske markedet, sammenliknet 

med 41, 7 milliarder i fjor, og helt på 

høyde med rekordåret 2007 – med 83 

milliarder kroner. Advokatselskapene er 

klomsæt fikk forelegg 

Politiet i Asker og Bærum ga i november 

Sigurd Klomsæt et forelegg på 20.000 

kroner for ha lekket til pressen da han 

var bistandsadvokat i 22. juli-saken. 

Klomsæt ble i august fratatt advokatbevillingen 

på grunn av saken, men anket 

avgjørelsen inn for retten. – Det er som 

forventet. Oslo politi har anmeldt saken, 

Asker og Bærum har etterforsket. Her er 

det tette bånd, sier Klomsæt i en kommentar 

til NRK. 

juristforbundet 

med ny logo 

Juristforbundet har fått ny logo. 

Den nye logoen ble lansert til forbundets 

Juristkongress i november. 

Samtidig lanserte forbundet 

også et nyoppusset nettsted. 

180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 

blant aktørene i markedet, sammen med 

meglerhus og investorer. Ifølge DN har 

Haavinds omsetning på området gått fra 

200 000 i 2006 til ti millioner. Wikborg 

Rein regner med en femdobling siden i 

fjor og Grette regner med en tredobling 

siden 2010. 

karrieretelefonen 

fortsetter 

Etter enorm interesse i fjor og 

tidligere i vår har Juristforbundet 

åpnet opp for enda en runde med 

medlemstilbudet «Karrieretelefonen». 

Neste telefontid er 

i januar og februar. 

Tester markedet 

for juridiske e-bøker 

Boken «Utdanningsrettslige emner», som 

Henning Jakhelln og Trond Welstad er 

redaktører for, er den første e-boken 

innenfor jus fra forlaget Cappelen 

Damm. Boken publiseres på både papir 

og digitalt. Birgitt Skaldehaug i forlaget 

sier til Juristkontakt at forlaget ønsker å 

teste ut markedet for e-bøker. – Vi er 

overbevist om at papirbøker vil utgjøre 

det viktigste markedet også innenfor jus 

i mange år framover. Samtidig blir valgfrihet 

for kundene og mulighet til å velge 

digitale løsninger stadig viktigere, sier 

hun. Prisen på den rene e-boken vil ligge 

rundt tjue prosent under prisen på tilsvarende 

papirbok, selv om e-bøker ikke er 

unntatt moms. 

Juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

Juristkontakt for 40 år siden 

«På lønnskonferanse i tromsø ble det 

vedtatt å stifte tromsø avdeling av norges 

Juristforbund. Det var enighet om å innby 

byens dommere og privatpraktiserende 

advokater til avdelingens vanlige 

møteaftener.» 

(Ny avdeling i Juristforbundet) 


«Det sosiale tilbud vil spenne over en vid 

skala – fra discotheqe og spesielle parties 

til tilbud som viseaften, jazzkveld o.l. hvor 

både artister utenfra og fakultetets egne 

krefter vil opptre.» 

(Juristforeningen ved UiO lover mange sosiale 

tilbud for studentene) 


«Personlig mener jeg at mange av tapene 

bankene pådro seg i denne tiden kunne 

vært unngått dersom juristene var 

kommet inn på et tidligere tidspunkt. Men 

juristene kunne ikke reddet bankene fra 

alle tapene.» 

(Advokat Ian W. Kenworthy om jappetiden) 


«Det er uheldig å tilsløre realitetene rundt 

en omstilling. Det gjøres i en del prosesser 

der det utøves skinndemokrati. Det er 

uetisk å lure folk. arbeidstakerorganisasjonene 

bør ikke la seg bruke til dette.» 

(Psykolog Ståle Einarsen sier man kan bli syk av 

dårlig gjennomførte omstillinger) 

VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 

100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. 

VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. 

Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 

Translations 


Digitalt i retten 

Hele straffesaken på skjerm 

Politiadvokat Ragnvald Brekke 

i oslo politidistrikt har utviklet 

en metode som gjør det mulig 

å føre retts saker heldigitalt. 

Han mener ringperm-frie 

rettsaker sparer domstolen 

for tid, staten for penger og 

øker rettssikkerheten. 


Ti større rettssaker i Oslo tingrett har 

vært «prøvekanin» for heldigitaliserte 

rettsaker. I disse sakene har alle ledd i 

politiets etterforskning vært arkivert 

og presentert digitalt, i stedet for på 

trykt papir, i alt fra bevisinnsamling til 

hovedforhandling. 

Bak arbeidsmåten står politiadvokat 

Ragnvald Brekke ved Oslo politidistrikt. 

I prøvesakene ble det installert 

skjermer i salen for alle aktører, inkludert 

publikum. Skjermene erstattet 

flere titalls ringpermer med utskrifter, 

som iblant utgjør en nesten uoverkommelig 

mengde. 

– I testsakene delte man ut minnepenner 

i stedet for ringpermer. Dokumentene 

er søkbare, forklarer Brekke 

til Juristkontakt. 

Blant pilotsakene var saken mot 

byggmester Langemyhr, mot megler 

Bjørn Sellæg samt masserettsakene 

mot drosjeeiere i drosjesvindelssaken. 

– Etter mer enn 20 års arbeid med 

store komplekse saker, hvor papirbeslagene 

kan være på over hundre hyllemeter 

og det faktiske utdraget på 

30-40 ringpermer, ble mye av ressursene 

brukt til å holde orden på papirene 

i stedet for fokus på bevisvurde- 


Dokumenter på skjermer erstatter flere titalls ringpermer med utskrifter, som 

iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde. 

ring og framdrift i etterforskningsarbeidet 

og gjennomføringen av 

hovedforhandlingene, sier Brekke. 

Politiadvokaten påpeker at store 

økonomiske straffesaker i retten krever 

et arsenal av bistandspersoner 

som må serve aktor, retten og forsvarerne 

med papirene. Dette koster tid 

og penger – og gjør arbeidet langsommere. 

– Tidligere brukte politiet store 

ressurser og mye tid på kopiering og 

redigering av faktiske utdrag, noe vi 

nå klarer på kort tid, sier han. 

– Men det vesentligste ved den nye 

metoden er å forbedre metodene for å 

ha kontroll på faktum. Uten kontroll på 

faktum i komplekse saker, hefter det 

større usikkerhet ved påtalevurdering 

og domstolens bevisvurdering. Denne 

metoden gir betydelig bedre oversikt og 

kan sette politiet, påtalemyndigheten, 

forsvarere og dommere bedre i stand til 

å vurdere bevisgrunnlaget. Den materielle 

rettssikkerheten i tid og rom blir 

betydelig bedre, sier Brekke. 

Venter ikke på regler 

Ideen ble til da Brekke ble kjent med 

programmet Adobe Acrobat Pro for 

tre år siden. 

– I og med at programmet og 

utstyret vi bruker er hyllevare og billig, 

var vi ikke avhengige av godkjennelse 

fra høyeste hold og regelendringer, 

forklarer han. 

I skrivende stund brukes oppleg- 

get parallelt med dagens saksbehandlingssystem 

i politiet. 

– Hva er erfaringen etter de ti 

rettssakene? 

– Raskere etterforskning og bedre 

kvalitet på påtaleavgjørelsene. Det blir 

enklere å serve forsvarerne fortløpende. 

Bruken av skjermer og digital dokumentasjon 

medfører raskere gjennomføring 

av hoved- og ankeforhandlingene, og gir 

mer ro og orden i retten. Pedagogisk er 

det også enklere å holde innledningsforedrag 

og prosedyre, sier Brekke. 

Han mener både gjennomføring 

av vitneavhør og avhør av tiltalte blir 

mer effektivt, og at en kan enklere og 

raskere konfrontere vitner og tiltalte 

med dokumentasjon. 

– I tillegg vil pressen og publikum 

kunne følge med og se hva vi faktisk 

dokumenterer. Systemet gir bedre 

kontroll med hva som er dokumentert 

og til hvilken tid, sier han. 

Frelst dommer 

– Så langt har alle dommerne vært 

positive til opplegget når den verste 

usikkerheten har lagt seg, sier Brekke; 

– Forsvarerne har også etter hovedforhandlingene 

gitt utrykk for at de ser 

positivt på opplegget. Dette selv om 

de trenger opplæring i bruk av programmet 

for egen saksforberedelse. 

Dommer Per Kaare Nerdrum i 

Oslo tingrett var dommer i en av prøvesakene. 

Han er svært positiv til digitalisering.

– Jeg er bortimot frelst, sier Nerdrum 

til Dagens Næringsliv. 

– Større saker består gjerne av 20 

permer, med mange tusen dokumenter. 

Ofte tar det 30 sekunder å slå opp 

det samme dokumentet samtidig. I en 

digital base tar det to sekunder. I 

løpet av en sak gir det enormt utslag i 

tidsbruken, sier han. 

Dommeren mener Sellægg-saken 

ville tatt minst én uke mer, om det 

ikke hadde vært digitaliserte dokumenter. 

En normal arbeidsuke i retten 

med dommere, to fagdommere, aktorer 

og forsvarer koster staten 160 000 

kroner i timelønn, mer om det er 

flere parter. I tillegg kommer penger 

på kopiering og utskrifter. 

Ifølge Brekke har ikke politiet til 

nå besluttet mer enn at man skal ha 

digitalt arkiv, men interessen for å 

digitalisere mer av prosessen er tilstede. 

– Både Politidirektoratet, merverdiprogrammet 

som skal utvikle de 

– Programmet og utstyret vi bruker er 

hyllevare og billig – vi var ikke avhengige 

av godkjennelse fra høyeste hold 

og regelendringer, forklarer politiadvokat 

Ragnvald Brekke. 

nye saksbehandlingsverktøyene i politiet, 

Domstolsadministrasjonen og 

Advokatforeningen har vist sin 

interesse. Det sentrale for politiet er 

Testamentarisk gave 

til hjerteforskningen! 

at Riksadvokaten har besluttet at 

straffesaksbehandling for framtiden 

skal være digital, sier han. 

Pressetalsmann Irene Ramm i 

Oslo tingrett mener det er positivt. 

– I mange saker er informasjonsmengden 

så stor at det er helt naturlig 

å ta i bruk nye elektroniske hjelpemidler 

for å gi bedre oversikt. God 

oversikt over sakens faktum bidrar til 

rettsikkerhet og høy kvalitet på domstolens 

arbeid. Utprøving av nye 

metoder for å gjøre saksdokumenter 

lettere tilgjengelig er derfor alltid velkomne, 

sier hun til Juristkontakt; 

– Vi har positiv erfaring med de 

rettssakene som ble gjennomført, 

hvor dokumentene var elektronisk tilgjengelig. 

Om akkurat dette er den 

endelige løsningen, eller et steg på 

veien mot en rasjonell og god bruk av 

IKT i rettssalene, vil fremtiden vise, 

men vi er sikre på at domstolene og 

politiet vil samarbeide om dette på en 

konstruktiv måte i tiden framover. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk 

hjerteforskning. Vårt arbeid fi nansieres med innsamlede midler. 

Hjerte- og karsykdommer er årsak til fl est dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker 

på grunn av hjerte- og karsykdommer. 

Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte 

til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for 

arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. 

Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no 


Bistandsadvokatenes 

engasjement 

16 Juristkontakt 9 • 2012

Bistandsadvokat nina Braathen Hjortdal holder rundt sin klient 

i sør-Gudbrandsdal tingrett under Vågå-saken. – Det er viktig å ha 

en viss distanse til klienten, men når du er nært inne på et mennesker 

over lang tid og snakker mye med en person som er voldsomt berørt 

av en sak, så føler du etterhvert et ansvar og et engasjement, 

sier Braathen Hjortdal. 


Juristkontakt 9 • 2012 17 

(Foto: Berit Roald/nTB scanpix)

Det er en overvekt av kvinner blant 

faste bistandsadvokater ved tingrettene, 

ifølge Domstoladministrasjonens 

oversikt. Det er tilsammen 

153 faste bistandsadvokater og av 

disse er 91 kvinner og 62 menn, det 

vil si en fordeling på cirka 60% kvinner 

og 40% menn. 

Ved søk på Advokatforeningens 

advokatbase, er det 606 advokater 

som opplyser at de tar bistandsoppdrag, 

og her er halvparten menn og 

halvparten kvinner. 

Juristkontakt har snakket med 

noen av dem som har mye erfaring 

som bistandsadvokat. For mange ligger 

det et personlig engasjement i bunn. 

Det gjelder også advokat Trine 

Rjukan. Hun har hatt sin egen praksis 

siden 2008, blant annet for å kunne 

fokusere på bistandsadvokatoppdragene 

sine, som utgjør mesteparten av 

porteføljen. 

– Jeg brenner sterkt for det å 

kunne bistå voldtektsofre, og det er 

viktig for meg å kunne velge de 

sakene. Jeg tror det er viktig for en 

spesialisert bistandsadvokat å ha et 

personlig engasjement i bunnen for 

det man gjør. Engasjement for å bedre 

voldtektsofres rettssikkerhet var inngangsporten 

for meg til å jobbe med 

dette, sier Rjukan til Juristkontakt. 

– Dessverre er det fortsatt slik at 

fornærmede føler møtet med påtalemyndigheten 

som et nytt overgrep. 

En av mine viktigste oppgaver er å 

forhindre at de opplever det slik, sier 

hun. 

Bistandsadvokatoppdragene til 

Rjukan gjelder som regel saker om 

voldtekt, vold i hjemmet eller seksuelle 

overgrep mot barn. 

– Historisk har det vært altfor mye 

fokus på tiltaltes rettigheter. Fornærmede 

har ikke fått sin stemme hørt i 

rettsapparatet på samme måte som 

tiltalte. Jeg opplever det derfor som 

ekstremt meningsfullt å være med å 

gi dem det. De som kommer til meg, 

befinner seg ofte i en livskrise og har 

vært gjennom et stort traume, sier 

hun. 


Hun har flest kvinner, men også 

noen mannlige klienter som er ofre 

for voldtekt. 

– Jeg forsøker å gi klientene en 

form for verdighet i den situasjonen 

de står i, sier hun. 

En balanse 

– Kommer man lett for nært? 

– Man kommer noen klienter 

svært nære inn på livet, men jeg har 

en veldig bevisst og overveid forhold 

til balansen. Det går en hårfin grense 

mellom den profesjonelle distansen 

som er nødvendig for jobben og den 

medmenneskeligheten som også er 

nødvendig. Det lyder kanskje litt klisjéaktig, 

men om man vil være 

bistandsadvokat i denne typen saker 

bør man være det med hjertet. 

Bistandsadvokatrollen fordrer at man 

gir mye av seg selv, sier Rjukan. 

” 

Bistandsadvokatrollen 

fordrer at man 

gir mye av seg selv 

(Trine Rjukan) 

– Jeg er bevisst på å ikke agere 

som ”venninne» eller ”psykologen». 

Som profesjonell aktør må jeg kombinere 

medmenneskelighet med en viss 

distanse, men jeg tror jeg ofte kan 

bidra til å redusere skammen som 

mange fornærmede føler ved å sette 

ting i et perspektiv for klienten, sier 

hun. 

Hun har absolutt inntrykk av at 

det er langt flere kvinner enn menn 

som har slike saker. 

– Jeg ser som regel kvinner i den 

rollen. Forklaringen ligger litt i sakenes 

natur. De fleste oppdragene gjelder 

overgrepssaker, og jeg tror flere 

kvinner enn menn engasjerer seg i 

denne typen saker siden de har en 

helt annen nærhet til problemstillingen 

enn mannlige advokater kan ha. 

Selv tar Rjukan av prinsipp ikke 

forsvareroppdrag i sedelighetssaker. 

– Det er et gjennomtenkt og personlig 

valg. I møte med klienten føler 

jeg at klienten får en større tillit til 

meg når de vet at jeg ikke er på andre 

siden av bordet i den typen saker, sier 

hun, og nevner at det er en av grunnene 

til at hun driver for seg selv. 

Hun har imidlertid hatt og tar forsvareroppdrag 

i andre typer saker. 

– Når jeg ikke gjør i det sedelighetssaker 

handler det om hvem jeg vil 

fremstå for overfor mine klienter som 

bistandsadvokat, og hva jeg selv er 

bekvem med. Men jeg har møtt motstand 

fra en del advokater som mener 

det er prinsipielt galt av meg å ta det 

standpunktet. 

Rjukan understreker at rettsakens 

formål ofte er et annet for ofre enn 

for tiltalte. 

– For den fornærmede parten 

handler ikke rettssaken bare om vinning 

og tap. Det handler om å bli tatt 

på alvor, og det å bli trodd på det, det 

er det aller viktigste. For meg som 

advokat føles det som et stort privilegium 

å utgjøre en forskjell for klienten, 

og vite at jeg kan bidra til å ivareta 

voldtektsofre i den vanskelig prosessen, 

sier hun. 

Vågå-saken 

Nina Emilie Braathen Hjortdal er fast 

bistandsadvokat i Sør-Gudbrandsdal 

tingrett, og bistod nylig den nå 16 år 

gamle jenta fra ordførersaken i Vågå 

kommune. Hjortdal har også bakgrunn 

som politijurist, ved Gudbrandsdal 

politidistrikt mellom 1997 og 2003. 

– Som politijurist så jeg ofte behovet 

for en rolle som bistandsadvokatens. 

Jeg så at etterforskningen ikke 

alltid tok de hensyn til den fornærmede 

part som den burde. Ikke bare 

ut fra hensynet til den fornærmede 

part i seg selv, men også i forhold til 

saken, og det å få den best mulig opplyst, 

sier Hjortdal til Juristkontakt. 

Hun mener de to partene i slike 

saker ikke stiller helt likt under etterforskningen. 

– Tiltalte har en forsvarer hele 

tiden, men politiet skal så lenge

– jeg forsøker å gi klientene en form for verdighet i den situasjonen de står i, sier advokat Trine Rjukan. 

(Foto. Thomas Haugersveen) 

etterforskningen pågår være en nøytralt 

og objektivt part. Det blir nærmest 

litt skjevt, for samtidig har den 

fornærmede like stort behov for å bli 

hørt i sin sak som den tiltalte, sier 

hun. 

Hun tror derfor bistandsadvokatrollen 

kan bidra til å øke rettssikkerheten, 

for eksempel når man er med 

under et dommeravhør. 

– Man får litt funksjon som vakthund, 

sier hun. 

Da hun arbeidet i politiet fantes en 

bistandsadvokatordning, men ifølge 

Hjortdal er ordningen langt bedre nå. 

– Har du inntrykk av at det er mange 

kvinner som er bistandsadvokater? 

– Jeg opplever stadig vekk at det er 

flere menn. At det er inntrykk av at 

mange er kvinner tror jeg kan henge 

igjen fra den første fasen av bistandsadvokatrollen, 

der man nærmest 

beskrev den som en «lommetørklebærer», 

altså mest en slags trøstefigur. Slik 

er ikke rollen lenger, og jeg tror ikke 

bare kvinner har de forutsetningene 

som trengs, heller ikke fordi mange av 

sakene handler om barn og kvinner. 

– Men man må stadig vekk trøste? 

– Det er klart at har du med et 

barn å gjøre i en slik jobb og barnet 

begynner å gråte, så må du trøste barnet. 

Du må møte klienten der klienten 

befinner seg, sier hun. 

Føler et ansvar 

Selv har hun vel halvparten av advokatoppdragene 

sine som bistandsad- 

vokat og er en av to faste bistandsadvokater 

i Sør-Gudbrandsdal tingrett. 

– Vi er to faste bistandsadvokater i 

mitt distrikt, men det er mange advokater 

som tar slike oppdrag. Det er 

fritt bistandsadvokatvalg. 

– Må man ha et personlig engasjement 

for å ta slike saker? 

– Jeg tror det er viktig å ha en viss 

distanse til klienten, men når du er nært 

inne på et mennesker over lang tid og 

snakker mye med en person som er 

voldsomt berørt av en sak og iblant også 

med familien, så føler du jo etterhvert et 

ansvar og et engasjement for saken i en 

vanskelig sak. Det er noe av det jeg liker 

med advokatjobben, at man kommer 

innpå mennesker. Det kan være trist og 

det kan være veldig ålreit. 


” 

I den første fasen 

av bistandsadvokatrollen 

ble det nærmest 

beskrev som en lommetørklebærer, 

altså mest en 

slags trøstefigur. Slik er 

ikke rollen lenger. 

(Nina Braathen Hjortdal) 

– som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. jeg så at etterforskningen ikke alltid tok de 

hensyn til den fornærmede part som den burde, sier nina Emilie Braathen Hjortdal. (Foto: jørgen Braastad/VG scanpix) 

Hun sier alle løser avstands-dilemmaet 

på forskjellig vis. 

– Noen velger å sitte bak en stor 

pult, og ha stive møter på kontoret. 

Jeg kan ha møter på kontoret, men 

jeg velger ofte å reise hjem til klienten, 

særlig de unge, og møte dem der 

de er komfortable, sier hun. 

Jenta hun bistod i Vågå-saken, 

inviterte hun hjem på middag under 

rettssaken. 

– Er det å tråkke over distansestreken? 

– Nei. Det skyldes omstendighetene 

også. Hun kommer fra Skjåk og 

måtte bo på hotell i Lillehammer i 

fire uker for å følge forhandlingene. 

Jeg inviterte henne hjem for at opplevelsen 

skulle bli litt mindre traumatisk. 

Det er jo ikke greit å være i en så 

påkjennende sak og så sitte og stirre i 


veggen på et hotell hver kveld. Jeg 

ville nok ikke invitert henne om hun 

var fastboende i byen, sier hun, og 

sammenligner det med hvordan man 

går ut og spiser på restaurant med en 

klient hvis man er på reise sammen 

for ha et møte i Oslo. 

Visse egenskaper 

Bistandsoppdrag utgjør hovedparten 

av porteføljen til advokat Hege Salomon 

i advokatfirmaet Salomon-Johansen 

– det har det gjort siden hun 

startet opp som advokat for tolv år 

siden. 

– Jeg trives i rollen som bistandsadvokat. 

Det er en viktig rolle å fylle 

som representant for fornærmede. 

Den fornærmede har jo ikke noen 

annen egen representant all den tid 

påtalemyndigheten skal være objek- 

tiv, sier Salomon til Juristkontakt. 

– Det oppleves som meningsfylt å 

hjelpe ofre for seksuelle overgrep og 

familievold. Personlig liker jeg å jobbe 

både med strafferett og med mennesker. 

Jeg mener bistandsadvokater bør 

ha visse menneskelige egenskaper for 

å utøve oppdraget sitt, sier hun. 

– Bistandsadvokatene fyller en 

rolle som støttespiller for den fornærmede 

part, og det på en annen måte 

enn påtalemyndigheten, som fokuserer 

mer på selve straffesaken, og ikke 

ivaretar fornærmede som sådan. 

Mange av ofrene vi bistår er redd for 

å bli møtt med en viss mistenksomhet 

fra både politiets og omgivelsenes 

side, sier bistandsadvokaten. 

Hun understreker at bistandsadvokatens 

rolle i selve rettssaken bare 

er slutten av et oppdrag.

– Vel så viktig er støtten og rådene 

før en anmeldelse leveres og under 

etterforskningen. 

– Blir det lett for nært? 

– Bistandsadvokaten skal være en 

person som kan være til støtte. Samtidig 

må vi holde en profesjonell distanse. Jeg 

tror det er viktig å ha et personlig engasjement 

for å gjøre en god jobb som 

bistandsadvokat og man må ha en viss 

innlevelsesevne. Men likevel blir det en 

balansegang. Man kan fort bli utbrent 

hvis man tar det altfor personlig. Det er 

viktig som bistandsadvokat å ikke identifisere 

seg med klienten, selv om det er 

viktig å kunne sette seg inn i det vedkommende 

er utsatt for, sier hun. 

– Det er mange grusomme skjebner 

og man trenger derfor en viss 

yrkesmessig distanse til det man 

hører. Jeg forsøker å være empatisk og 

profesjonell og likevel den stødige 

støttepersonen jeg skal være for mine 

klienter. Mange spør meg hvordan jeg 

orker å høre slike historier gang etter 

gang, men man blir herdet. 

Større krav 

Salomonsen opplever bistandsadvokathverdagen 

som svært variert. Juridisk 

er det også interessant. 

nina Braathen Hjortdal 

tror bistandsadvokatrollen 

kommer til å bli mer 

debattert. – ikke minst fordi 

det blir et spørsmål om 

ressursbruk i domstolen, 

sier hun. 

– Bistandsadvokatene koster retten 

penger, og det er mange saker, ikke 

minst fordi vold og overgrep mot 

– jeg tror det er viktig å ha et 

personlig engasjement for å gjøre en 

god jobb som bistandsadvokat og man 

må ha en viss innlevelsesevne. Men 

likevel blir det en balansegang, sier 

advokat Hege salomon. 

– Forsvarsadvokaten har en større 

faglig utfordring som jurist fordi hun 

skal prosedere på skyldspørsmålet, 

men til bistandsadvokaten stilles det 

stadig større krav til de erstatningskravene 

som fremmes, for eksempel 

Venter økt ressursdebatt 

om bistandsrollen 

barn er et satsningsområde politisk. 

Da kommer det flere slike saker, flere 

har rettigheter, da koster det mer og 

da blir det debatt. Jeg tror på ingen 

måte debatten vil føre til at rollen dør 

ut, men mye kommer til å skje. Kanskje 

det blir en mer spissing av rollen, 

sier Nina Braathen Hjortdal. 

Hun peker på at andre juristroller 

er etablert over lang tid, men at 

bistandsadvokatrollen har vært litt 

mindre klar. 

– Uklarheten rundt rollen gjør det 

litt vanskelig. Selv synes jeg det bør 

” 

Til bistandsadvokaten 

stilles det 

stadig større krav til 

de erstatningskravene 

som fremmes, for 

eksempel ved vurderingen 

av fremtidige inntektskrav 

(Hege Salomon) 

ved vurderingen av fremtidige inntektskrav, 

sier hun. 

Hun har helt klart inntrykk av at 

det er flest kvinner som har disse 

oppdragene. 

– Mange klienter ønsker jo å ha en 

kvinnelig bistandsadvokat, det er 

lettere å forholde seg til andre kvinner 

når det gjelder personlige intimkrenkelser. 

Det gjelder både gutter og jenter. 

Men i tillegg er det jo også flere 

kvinnelige jurister enn menn i dag. 

Dessuten ser jeg at av dem som søker 

hos oss, er ofte de kvinnelige kandidatene 

mest kvalifisert, sier hun. 

– I tillegg spiller det nok inn på at 

mange kvinnelige advokater fokuserer 

nok enda mer på det jobben skal være 

meningsfylt. 

være en selvstendig rolle, ikke en hjelpeaktorrolle. 

En bistandsadvokat bør 

verne den fornærmedes interesser, 

også på tvers av påtalemyndighetens 

interesse. På dette punktet tror jeg 

ikke det er heldig å gå tilbake i utvikling. 

Det tror jeg både politi, domstol 

og myndigheter ser, med unntak av 

noen forsvarere som ikke ønsker det, 

sier hun. 

– I det store er det nok en kostnad 

samfunnet bare må ta, hvis alle skal få 

ivaretatt sine rettigheter. 


Hvor viktig er personlig engasjement 

for en bistandsadvokat? 

Jan Gunnar Ness advokat 

og partner, Advokatfirmaet 

Ness Lundin DA, Oslo 

– Jeg tror absolutt 

det er en 

fordel med personligengasjement 

da slike 

saker ofte har en 

sosial side som 

er viktig å følge opp. Særlig ved dødsfall 

er det behov for innlevelse og forståelse 

i en vanskelig periode for de etterlatte. 

Denne delen av advokat rollen er kanskje 

vel så viktig som selve erstatningskravet 

man fremmer. Samtidig er det 

viktig å ha en viss avstand da man skal 

veilede og realitetsorientere i erstatningsspørsmål 

som kan være vanskelig 

å forstå og akseptere for skadelidte eller 

etterlatte. 

Inger Marie Støen, selvstendig 

advokat Gran på Hadeland 

og fast bistandsadvokat for 

Gjøvik tingrett og Eidsivating 

lagmannsrett 

– Jeg mener at 

det må være 

vanskelig å 

utøve rollen 

som bistandsadvokat 

til det 

beste for en 

fornærmet uten et visst personlig 

engasjement. Det kan til tider være 

vanskelig å finne den rette balansen, 

spesielt når du møter fornærmede 

som har svært få rundt seg. Det er 

selvsagt viktig at man ikke selv opererer 

som behandler, men trekker inn 

det profesjonelle helsenettverk og 

samarbeider med dette. For min del 


er det imidlertid umulig å ikke bli 

engasjert også som medmenneske. 

Det er en forutsetning for meg i forhold 

til å gjøre en god jobb og hjelpe 

de fornærmede gjennom for dem en 

svært vanskelig prosess. Jeg har valgt å 

ikke ta forsvareroppdrag i saker som 

gjelder seksuelle overgrep, det passer 

ikke for meg, men jeg har full respekt 

for de advokater som klarer å opptre 

både som bistandsadvokat og forsvarer 

i denne type saker. 

Sjak R. Haaheim, advokat 

i Advokatoriet i Drammen 

og medlem av 

Advokatforeningens 

bistandsadvokatutvalg 

– Det er nødvendig 

med 

personlig engasjement 

i form 

av forståelse og 

medmenneskelig 

empati med 

ofre for straffbare 

krenkelser. 

Det er avgjørende 

at advokaten vet hvordan mennesker 

i krise bør møtes, og har grundig 

kunnskap om typiske reaksjonsmønstre 

for ofre for ulike overgrep. 

Samtidig er det viktig å beholde en 

profesjonell distanse, slik at advokat 

og klient ikke blir identifisert med 

hverandre, eller at bistandsadvokaten 

glir for langt inn i en omsorgsrolle. 

Forskjellen mellom helsevesenets 

hvite frakker og advokatens svarte 

kappe må bistandsadvokaten ha klart 

for seg på ethvert trinn av saken. 

Kristin F. Hammervik, 

fast bistandsadvokat ved 

Salten tingrett og Hålogaland 

– Jeg er av den 

oppfatning at 

jobben som 

bistandsadvokat 

i perioder 

utfordrer helt 

andre sider ved 

meg enn det som gjelder ren juridisk 

tenkning. Et personlig engasjement 

bør prege den jobben vi gjør, både 

under etterforskningen og igjennom 

iretteføringen. Det er for eksempel 

vanskelig, ja nesten umulig å vise forståelse 

uten å oppriktig engasjere seg. 

Men det går selvsagt en grense. 

Bistandsadvokat 

• Bistandsadvokaten skal ivareta 

fornærmedes og etterlattes 

interesser i forbindelse 

med etterforskning og 

hovedforhandling i saken. 

• Under hovedforhandlingen 

kan bistandsadvokaten på 

vegne av fornærmede og 

etterlatte stille spørsmål til 

tiltalte, vitner og sakkyndige. 

• I saker hvor fornærmede og 

etterlatte har krav på 

bistandsadvokat, fremmes 

et eventuelt erstatningskrav 

av bistandsadvokaten 

(Kilde: Domstoladministrasjonen)

Spar inn hele medlemskontingenten! 

Medlemskapet i Juristforbundet gir deg en rekke fordeler og rabatter. 

Benytter du dem, kan du fort spare inn hele medlemskontingenten. 

DNB Bank 

Bankens til enhver tid laveste boliglånsrente 

for kunder hhv. over og under 34 år. 

DNB Livsforsikring 

Inntil 80 % rabatt på gruppeliv (uførhet eller død) 

sammenlignet med markedspris hos selskapet 

(individuelle avtaler). 

DNB Skadeforsikring 

15-27 % rabatt på forsikring av bl.a. innbo, bolig, 

ID, bil, MC, reise og familieulykke. 

Statoil 

34 øre rabatt på pumpeprisen. 

Thon Hotels 

Rabatt på rom med frokost på alle Thon-hotellene. 

Mulighet for gratis gullkort. 

Universitetsforlaget 

20 % rabatt på årsabonnement på alle 

juridiske tidsskrifter. 

Les mer på www.juristforbundet.no. 

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 

www.juristforbundet.no 

NorgesEnergi 

Garanti for strømpris blant de fem rimeligste av de 

21 største leverandørene i snitt over et kalenderår. 

Europcar 

20 % rabatt på lokalpriser på leiebil (ikke flyplass). 

15 % rabatt på sesongpriser. 15 % rabatt 

på feriepriser i utlandet. 

Sixt 

Minst 20 % rabatt på leiebil i Norge. Inntil 10 % rabatt 

i utlandet. Fri kjørelengde. 

Hotellmegleren 

Gratis bruk av Hotellmegleren til å sette sammen 

kurs- og konferansepakker. 

Diners Club 

Kr 125,- per år for DinerClub-kort 

mot ordinært kr 695,-. 

NetCom 

18 % rabatt på Basis-priser. 

MEDLEMSTILBUD

– Grunnlovsendringene 

bør droppes 

Debatten om grunnlovsendringene 

har vært for kort til å 

vedta så store og omfattende 

endringer, mener jurist og 

filosof Morten kinander i 

tenketanken Civita. 


Morten Kinander har i et Civita-notat 

lagt an en bredside mot den store revideringen 

av Grunnloven som det 

tverrpolitiske Lønningsutvalget foreslo 

i fjor. Forslagene er designet for å nedfelle 

de internasjonale menneskerettighetene 

i Norges grunnlov. Selv om 

utvalgets forslag til endringer ble vedtatt 

av Stortinget i september, mener 

Kinander de er altfor lite gjennomtenkt, 

og han håper de ikke vedtas for 

godt av et nytt storting etter valget. 

– Forslaget går for vidt, det har 

vært for lite tid til å utarbeide det og 

det har vært for lite debatt til at Stortinget 

bør vedta en så stor endring i 

selve Grunnloven nå, sier Morten 

Kinander til Juristkontakt. 

For å kunne implementeres i 

Grunnloven må de samme forslagene 

vedtas av to storting i strekk, med 2/3 

flertall. Lønning-utvalget, ledet av Inge 

Lønning, ble nedsatt i 2009 med mandat 

om å komme med et forslag til 

grunnlovsendringer som innarbeidet 

de internasjonale menneskerettighetene 

innen utgangen av inneværende 

stortingsperiode. Da kan forslagene 

vedtas av neste storting, i 2013, i tide 

til å iverksettes ved Grunnlovens 200års 

jubileum i 2014. 


– Grunnloven bør ikke være noe som 

skal brukes i det vanlige politiske 

ordskifte. Den bør vær et dokument 

som setter grenser for statens makt, 

sier Morten kinander. 

Kinander mener at det burde vært 

en mer prinsipiell diskusjon av hva 

slags funksjon Grunnloven skal ha i et 

samfunn. Han mener at verken Stortinget 

eller det norske folk er klar for 

å ta så store avgjørelser på så kort tid, 

basert på såpass lite materiale og en 

så kort og knapp debatt. 

– Grunnloven er landets viktigste 

dokument. Det er ingen grunn for at 

grunnlovsendringer skal fungere som en 

reklameplakat for et jubileum, sier han. 

– Jeg mener det er på tide med en 

revidering av Grunnloven, og forslaget 

inneholder mange gode løsninger, 

men endringer bør skje etter en lengre 

debatt enn det vi har sett i etterkant 

av innstillingen, sier juristen. 

Lite debatt 

Alle partier på Stortinget, med unntak 

av Fremskrittspartiet, var enig i 

forslaget om hvordan de sosiale og 

økonomiske rettighetene skal tas inn i 

Grunnloven. 

Kinander mener at kun de sivile 

og politiske rettighetene, de som 

begrenser statens makt, hører 

hjemme i en grunnlov. 

– Grunnloven bør være katalog 

over rettslige prinsipper og håndhevbare 

rettigheter som forplikter statene, 

og som gir borgerne en grunn til 

forholdsvis presise oppfatninger om 

hva de kan forvente av stat og domstol, 

sier Kinander. 

– De sivile og politiske rettighetene, 

som forbud mot tortur, rett til 

en rettferdig rettergang og forbudet 

mot tilbakevirkende kraft, er av en 

slik natur. De sosioøkonomiske rettighetene 

derimot, er vage og de er graduelle. 

De er ikke enten-eller. De kan 

bare oppfylles i større eller mindre 

grad, sier Kinander, som mener disse 

rettighetene hører mer hjemme i 

ordinær lovgivning og som resultat av 

politisk debatt. 

Eksempler på sosiale rettigheter er 

retten til mat, retten til arbeid, retten 

til helse og retten til utdanning.

– De sosioøkonomiske rettighetene 

er det Eleanor Roosevelt i sin tid 

med arbeidet med menneskerettighetserklæringen 

i FN kalte aspirasjoner, 

de er målsettinger og verdier vi 

liker, men de er ikke av den grunn 

rettslig håndhevbare på samme måte 

som de sivile og politiske, sier Kinanader. 

Både og 

Juristen trekker linjene tilbake til 

menneskerettighetenes opprinnelige 

formulering på 1940-tallet. I Verdensdeklarasjonen 

om menneskerettigheter 

fra 1948, som 48 land stemte for 

og ingen mot i FN den gang, var begge 

typer menneskerettigheter nevnt. Sovjetunionen 

og viktige sovjetallierte, 

samt Sør-Afrika og Saudi-Arabia, 

avstod likevel fra å stemme over 

deklarasjonen i 1948. I 1966 ble deklarasjonen 

delt i to konvensjoner: En for 

de politiske og liberale rettighetene og 

en for de sosioøkonomiske. 

Østblokken ivret mest for de siste, 

Vesten for de første. Den dag i dag 

har USA fortsatt ikke ratifisert konvensjonen 

for sosioøkonomiske 

rettigheter. 

– Det skyldes at man i USA tar 

utgangspunkt i at en grunnlov er laget 

for å si hva staten ikke kan gjøre, ikke 

hva den skal og bør gjøre, sier Kinander. 

En av hans innvendinger mot innføringen 

av «de internasjonale menneskerettighetene» 

er at begrepet i 

dag innebærer en ganske store 

«pakke» med mange rettigheter – et 

system han mener er resultatet av et 

slags internasjonalt kompromiss mellom 

både de sivile og sosiale rettighetene. 

– Derfor er det ingen overraskelse 

at utvalget, hvis mandat er å ta inn 

«de internasjonale menneskerettighetene» 

i norsk grunnlov, tar inn begge 

typer, sier Kinander til Juristkontakt. 

Men han mener man burde ta et 

prinsipielt valg, og ikke si «både og». 

– Jeg forstår at de internasjonale 

menneskerettighetene består av kom- 

promisser mellom stater, men jeg 

mener vi i Norge bør være prinsipielle 

og ikke ta inn rettigheter i vår norske 

grunnlov som ikke hører hjemme der, 

sier han. 

Høyre-venstre 

Kinander påpeker at vi må se 

menneskerettigheten i norsk kontekst 

i Norge, ikke i internasjonal. 

Slik han ser det forslaget utvalget 

har lagt frem, og Stortinget har vedtatt, 

utvider det statens makt til å 

omfordele ressurser uten en politisk 

debatt. 

– Ideen med å grunnlovsfeste rettigheter 

er å mastebinde politikerne i 

noen saker – å ta visse temaer ut av 

politikernes hender – som for eksempel 

frihet fra tortur. Et politisk flertall 

skal ikke kunne, i en gitt situasjon, 

oppheve friheten fra tortur, skriver 

Kinander i sitt notat. 

– Men positive rettigheter, som 

rett til helse, rett til utdanning og rett 

til å bo der man bor, det er forhold 

som heller bør høre til i den politiske 

debatt, enn å være tema for domstolene. 

Grunnloven bør ikke være noe 

som skal brukes i det vanlige politiske 

ordskifte. Den bør vær et dokument 

som setter grenser for statens makt, 

sier han til Juristkontakt. 

– Det du sier er jo et klassisk høyreside-standpunkt. 

Men utvalget har 

jo bestått av både høyre-politikere, 

sentrumspolitikere og venstreside-politikere. 

Hvorfor er ikke denne kritikken 

synlig i utvalget? 

– Ingen vil egentlig være upopulær 

og si at man er mot de gode aspirasjonene 

som for eksempel retten til 

utdanning. Det krever litt mot å si at 

vi ikke kan eller vil grunnlovfeste 

«gode formål», men i realiteten vedtar 

man i stedet rettigheter uten et konkret 

innhold, svarer Kinander. 

Han minner om at den foreslåtte 

endringen er den største siden 1814. 

– Grunnloven skal gi legitimitet til 

hele det politiske systemet. Hvis den 

lover retter som ikke kan holdes i 

” 

Det krever litt 

mot å si at vi ikke kan eller 

vil grunnlovfeste gode 

formål, men i realiteten 

vedtar man i stedet 

rettigheter uten et konkret 

innhold 

praksis, uthules dens autoritet. Det er 

litt merkelig at dette skal være et høyreargument. 

Frykten for staten har jo 

klassisk sett vært venstresidens frykt. 

Men i nyere tid har dette altså blitt 

snudd litt på hodet, og de klare ideologiske 

skillene visket ut. Nå er vi så 

mange i Norge som ser på staten som 

vår venn, at det det er nesten skremmende, 

sier Kinander. 

Statens avgrensing 

Kinander er uenig i at endringene 

styrker de økonomisk svake i samfunnet 

sin posisjon. 

– Forskjellen består i at de kan ta 

saker til domstolen, men det er ikke 

sikkert at de vil få noe særlig gjennomslag. 

Domstolene vil antakelig 

dømme og tenke innenfor det budsjettmessige 

mulige. Det er lett å bli 

skuffet. Men det kan tenktes at man 

får så mange sosiale rettigheter prøvd 

for domstolen at man på sikt havner i 

en situasjon der domstolen går så 

langt som å prøve Stortingets eller 

andre budsjettvedtak, sier Kinander. 

Han tror imidlertid ikke at det vil 

«politisere» domstolen og for eksempel 

få betydning for hvordan dommere 

rekrutteres til domstolene. 

– Hva bør den enkelte jurist bidra 

med i debatten? 

– De bør sette seg inn i utvalgsrapporten 

for å se om det er deres verdier 

som holder på å bli grunnlovsfestet 

eller ei. 


Vil bygge ny arbeidskultur 

Eirik andersen, leder av, 

juristforbundet-Privat, 

ønsker større bevissthet om 

arbeidstid og «livsnavigasjon» 

fra både arbeidsgivere 

og arbeidstakere. 

Av Ole-Martin Gangnes 

I slutten av november samarbeidet 

Juristforbundet-Privat og Advokatforeningen 

om et seminar med tittelen 

«Bygg morgendagens arbeidskultur 

nå». Managing partnere, juridisk 

ledelse og HR-ansvarlige var invitert. 

Thomas Nordby, managing partner 

i Arntzen de Besche snakket om 

talentjakt. Roar T. Wægger fra Juristforbundet 

holdt et foredrag om 

«arbeid og livsnavigasjon» og om hva 

skal til for å møte morgendagens 

arbeidstagere, Kristine Madsen fra 

Bull & Co – og medlem av Advokatforeningens 

kvinneutvalg – presenterte 

foreningens bransjeundersøkelse, 

mens Johan Dolven fra Help 

Forsikring snakket om hvordan de der 

gjennomførte en annerledes rekrutteringskampanje. 

Ordstyrer for det hele var Eirik 

Andresen, leder av Juristforbundet-Privat. 

Fram til nylig var han juridisk 

rådgiver i Norges Bank Investment 

Management, men har nå 

begynt i advokatfirmaet Simonsen. 

Navigasjon 

– Både firmaene og de ansatte sliter 

med samme problemstillinger når det 

gjelder balansen mellom arbeid og de 

andre delene av livet. Det er her 

begrepet livsnavigasjon kommer inn. 

Vi ønsker større bevissthet rundt 

hvordan vi organiserer arbeidslivet fra 

både arbeidsgiversiden og arbeidsta- 


– Vi ønsker større 

bevissthet rundt hvordan 

vi organiserer arbeidslivet 

fra både arbeidsgiversiden 

og arbeidstakersiden, 

sier Eirik andersen 

i juristforbundet-Privat. 

kersiden. Derfor samarbeider vi med 

Advokatforeningen, sier Eirik Andersen. 

Han forteller at mange av medlemmene 

i Juristforbundet-Privat 

kommer i konflikt mellom arbeidsliv 

og familieliv. 

– Det er ikke alltid så lett å takle. 

Men med bruk av dagens teknologi 

og en bedre organisering av arbeidslivet 

kan dette løses til beste for alle 

parter. Det må legges til rette for en 

fornuftig fleksibilitet. 

Han er glad for at bransjen har 

begynt å diskutere dette. 

– Jeg tror bevissthet om balanse 

blir stadig viktigere dersom man skal 

klare å rekruttere til firmaene. For 

våre egne medlemmers del er det 

også viktig å være bevisst. Vi regner 

med å tilby kurs som er relevante i 

denne sammenheng.

Kommunejurister 

får ikke betalt på reise 

overtid på reise regnes ikke 

som overtid for juristene i 

stavanger kommune. Tillitsvalgt 

Bjarne Bastiansen 

mener kommunejurister må 

kreve samme avtaler for reiser 

som de ansatte i staten 

og oslo kommune har. 

Henrik Pryser Libell 

Bjarne Bastiansen er hovedtillitsvalgt 

for Juristforbundet i Stavanger kommune, 

der det per i dag jobber 23 

jurister. Selv er han fungerende seksjonssjef 

i Bevillingsavdelingen. Han 

reagerer på overtidsbestemmelsen 

som brukes i både Stavanger kommune 

og alle andre kommuner, unntatt 

Oslo. Personalhåndboken for 

kommuneansatte fastslår at tid på 

reise ikke regnes som overtid. Dette 

står i klar kontrast til ordningen i 

tariffavtalene mellom staten og 

arbeidstakerorganisasjonene i staten 

og i Oslo kommune. 

Bastiansen kom til jobben i kommunen 

fra Kriminalomsorgen i Rogaland, 

som er regulert i den statlige 

tariffavtalen. Han ble overrasket da 

han leste dette kapittelet i håndboka. 

– Jeg kontaktet personalavdelingen 

for avklare hva det betyr. De sa 

at det stemmer, og at årsaken er at det 

ellers ville bli så dyrt for kommunen, 

sier han til Juristkontakt. 

– Så hvis jeg står opp klokken fem 

om morgenen for å ta et fly og delta 

på et møte, og jeg er tilbake først 

klokken seks på kvelden, så skal det 

regnes som en syv og en halv times 

– Problemet med akademikerorganisasjonene 

er noen ganger at vi er 

altfor snille, sier Bjarne Bastiansen 

i stavanger kommune (Foto: ståle 

schjelderup) 

” 

Dette er 

fullstendig urimelig 

arbeidsdag? Fordi arbeidsgiveren 

mener det blir så dyrt, spør han. 

Han har tatt opp saken med 

Juristforbundet-Kommune og det har 

ifølge Bastiansen vært tema i 

forhandlingene om hovedtariffavtalen 

både i 2008, 2010 og 2012, men uten 

gjennomslag. KS skal ha avvist kravet. 

– Nå må Juristforbundet og Akademikerne 

våkne opp. Vi er en 

arbeidstakerorganisasjon. Vi kan ikke 

la dette tariffspørsmålet ligge fordi 

arbeidsgiveren ikke vil snakke om det, 

sier han. 

Avgjøres lokalt 

Bastiansen har fått beskjed om at 

spørsmålet, som fagforeningene ikke 

har klart å fremme i de sentrale forhandlingene 

med KS «kan forhandles 

lokalt», det vil si med den enkelte 

arbeidsplass eller enkelte sjef. Men 

Bastiansen forteller at han som 

hovedtillitsvalgt har fått flere 

tilbakemeldinger fra ansatte om at 

dette ikke fungerer: Ansatte har fått 

avvist krav om å få dekket overtid på 

dager som er blitt lange på grunn av 

reise. 

– Problemet med Akademikerorganisasjonene 

er noen ganger at vi er 

altfor snille, sier Bastiansen. 

Det er ifølge Bastiansen bare én av 

de lokale Juristforbund-foreningene 

som har meldt tilbake på hans forslag 

om å fronte dette spørsmålet hardere, 

og de opplyste at de ikke var interessert. 

– De oppga at da risikerte de å 

ikke komme på kurs, sukker den tillitsvalgte. 

– Om ikke betalt overtid, burde 

dette i det minste være å regnet som 

mertid, altså tid som gir fleksitid. Hva 

er det med å være på reise som gjør at 

det ikke skal betales, når det å være 

på kontoret betales. Fordi det er så 

gjevt å sitte på en flybuss? Fordi det 

er så flott å sitte på fly? Dette er fullstendig 

urimelig og i strid med 

arbeidsmiljøloven, som slår fast at 

arbeidstid er den tid arbeidstaker står 

til disposisjon for arbeidsgiver. 

Han er forundret over at Juristforbundet/Akademikerne 

ikke fått til 

dette etter så mange forhandlinger. 

– Her er det på tide å våkne. Vi må 

få til samme avtale som organisasjonene 

har med Staten og Oslo kommune. 


Dommerliv ble 

jæren-dommer jon Høyland 

er en av forfatterne bak 

radioteateret «Dommer 

Hamre». Rettssakene som 

hovedpersonen Henriette 

Hamre opplever er bygd på 

reelle saker fra Høylands 

nesten tre tiår i retten. 


– Sakene er absolutt realistiske og har 

til dels virkelig hendt. Historiene og 

karakterene er forandret, men det 

interessante og ofte vanskelige er 

beholdt, forteller dommer Jon Høyland 

til Juristkontakt. 

Han er sammen med radioforfatter 

Carl Henrik Grøndahl mannen 

bak radioteaterserien «Dommer 

Hamre» som sendes i november og 

desember i seks episoder på NRK P2. 

Høyland har vært sorenskriver på 

Jæren i nesten tretti år. Ideen til teaterserien 

er bygget over manuset til 

en opplæringsfilm for dommere om 

Dommer jon Høyland og 

medforfatter Carl Henrik 

Grøndahl under leseprøvene 

til «Dommer 

Hamre». – Vi har forsøkt 

å gjøre det virkelighetsnært, 

men det er vanskelig 

å koke ned en sak til 

bare noen minutter med 

dialog, sier Høyland. 

(Foto: nan kristin 

Myhre/nRk.) 


domskonferanser, som Høyland var 

medforfatter på i 2010. Derfra ble 

ideen utviklet under en påsketur med 

mye tåke og klisterføre, da Høyland 

og Grøndahl ferierte sammen. 

– Det gikk langsomt fremover og 

vi fikk vi tid til å snakke oss gjennom 

rettssaker og lage historier, forklarer 

Høyland. 

– Hvem er dommer Hamre? 

– Henriette Hamre er en nokså tøff 

og kompromissløs dommer. Hun er 

rettferdig og krevende, men når hun 

tar de samme kvalitetene med seg i 

privatlivet skaper det vanskeligheter 

for henne. Dommer Hamre kommer 

ut for mer dramatikk enn de fleste og 

har på sett og vis et liv som ikke er så 

lett, sier Høyland til Juristkontakt. 

I radioserien har Hamre blant 

annet en samboer som er lam og stum 

etter å ha blitt kjørt ned, og hun blir 

oppvartet av en jurist i PST. Når det 

gjelder livet i retten møter vi henne i

adioteater 

en rettssak om en voldtekt etter et selskap, 

en ansatt på et apotek som stjeler 

morfin, en politiker som kjøper sex, en 

ung mor som skader sitt barn og et 

ektepar som prøver å megle seg gjennom 

en skilsmisse. Høyland røper også 

at det i løpet av serien vil bli klart at 

Hamre er kandidat til Høyesterett. 

Kort format 

Ifølge Høyland var intensjonen med å 

lage serien å bruke dramaformen til å 

formidle dilemmaer og gåter i noen 

av de sakene han har hatt som dommer 

og «som ikke helt har sluppet 

taket». 

Medforfatteren Carl Henrik 

Grøndahl sier til NRK at «Dommer 

Hamre» er ment å gi innsikt i en virkelighet 

vi bare ser overflaten av i 

mediene, og sammenligner det med 

den danske tv-serien Borgen. 

– Men det er svært vanskelig å formidle 

komplisert jus i et så kort format 

som radioteateret. Ikke minst i 

replikkform, vedgår Høyland. 

Stykket er skrevet uten noen fortellerstemme 

til å sy det sammen. 

– Vi har forsøkt å gjøre det virkelighetsnært, 

men det er klart det er 

vanskelig å koke ned en sak som kan 

ta tre dager til bare noen minutter 

med dialog. Det er også en del ting 

jeg som jurist synes burde være med, 

som dramaturgene har tatt ut, for 

eksempel formaninger, sier Høyland. 

Han vil gjerne vise publikum 

hvordan juristene i en rettssak tenker, 

for eksempel i en scene der dommer 

Hamre tillater at forsvareren går 

hardt inn på fornærmede under avhør 

i en voldtektssak. 

– Det er en scene som kanskje 

mange reagerer på, og som kanskje 

ser annerledes ut for publikum flest 

enn for jurister. Scenen, og serien, skal 

vise hvorfor en rettssak er lagt opp 

som den er, og at dommerens rolle 

primært er å sørge for at saken blir tilstrekkelig 

opplyst, selv om det betyr 

at noen påføres lidelse, sier han. 

– Hva slags bakgrunn har Hamre 

og hvorfor ble hun jurist? 

– Hun er en streng, litt arrogant 

Bergens-dame, hennes mor er gammel 

kvinnefronter. Jeg ser for meg at 

hun var elevrådsleder på videregående 

og glei nok inn i jussen ut fra en 

blanding av idealisme og glede over 

sine analytiske evner, svarer Høyland. 

Hun er dommer i Oslo, og har fortid 

blant annet som jusprofessor. Skuespiller 

Anna Dworak spiller dommer 

Hamre. Alle episodene vil kunne høres 

på nettsidene til NRK i ett år fremover. 


Etterlyser flere jurister 

jurist Christine Due 

sivertsen mener for mange 

jurister er så «opplært» til 

å tenke fag at de overser 

lederjobb som karrierevei. 


Hos kemneren i Bergen er det ofte få 

jurister som søker lederstillingene, 

selv de som fordrer juristutdanning. 

Det erfarer jurist Christine Due 

Sivertsen, som er leder kontrollavdelingen 

ved Bergen kommunes kemnerkontor. 

– Jeg tror jurister ofte er redd for å 

fjerne seg fra jusfaget sitt. Ledelse er 

ikke en del av jusfagets identitet, i 

motsetning til for eksempel hos økonomer, 

sier hun til Juristkontakt; 

– Den «egentlige» juristen opplever 

seg som fri, uavhengig og selvstendig 

og fokusert på det juridiske. 

Ledelse er rett og slett ikke en del av 

kulturen til faget vårt, sier hun. 

Hun tror dette gjelder generelt og 

ikke bare i kommunesektoren. 

– Det er generelt få jeg kjenner i 

juristmiljøet som tenker på ledelse 

som karriere, sier hun. 

Hun gjorde det heller ikke selv 

tidligere. Selv var hun advokat i 11 år 

får hun gikk over til en rådgiverstilling 

i kommunen for fem år siden. Da 

en anledning bød seg til å få en lederjobb 

som gikk på kvalitetssikring tok 

hun den. Det var en lederjobb med 

fagansvar og med begrenset personalansvar. 

Derfra var veien til en større 

lederstilling kortere, og i dag har hun 

48 ansatte under seg. 

– Jeg tenkte ikke over hva som lå i 

lederrollen før stillingen ble ledig. Jeg 

ser nå at flere jurister med fordel kan 

vurdere lederjobb, ikke minst advoka- 


ter. Også i advokatrollen skal du rydde 

opp i et sakskompleks. Mens det som 

før var en sak, er det som leder personal, 

strategi og produksjon man skal 

rydde opp i, sier Due Sivertsen. 

– Jurister er velegnet til ledelse. Vi 

liker å forholde oss til regelverket, til 

hvilke føringer som gjelder og av den 

grunn er vi gode arbeidsgivere. Alle 

virksomheter har føringer, og jurister 

skal tolke føringene og kvalitetssikre 

organisasjonen overfor for ledelsen 

sier hun. 

– jeg tror jurister ofte er redd for å fjerne seg fra 

jusfaget sitt. Ledelse er ikke en del av jusfagets 

identitet, sier Christine Due sivertsen. 

Sivertsen mener Juristforbundet 

bør arbeide aktivt for å støtte og 

motivere jurister til å ta lederstillinger. 

Spesielt gjelder det i offentlig 

sektor. 

– Vi har viktig kompetanse å bidra 

med, sier hun. 

Sammensatt rolle 

Juristforbundets generalsekretær, 

Magne Skram Hegerberg, er enig i at 

jurister kan ha gode forutsetninger for 

å være gode arbeidsgivere og ser gjerne

som ledere 

flere dyktige ledere med juristbakgrunn 

i både offentlig og privat sektor. 

– Juristforbundet vil arbeide aktivt 

for å støtte og motivere jurister som 

ønsker en lederkarriere, sier han til 

Juristkontakt. 

– Vi har i den siste tiden satset 

mye på tilbud til de av våre medlemmer 

som er ledere. Dette har slått veldig 

godt an, og viser at det er et stort 

behov for faglig ledelsespåfyll og 

utvikling av eget lederskap, sier han. 

– Juristforbundet har en viktig 

rolle i å bidra til å forbedre arbeidsmiljø 

og arbeidsvilkårene for det enkelte 

medlem, både ansatte og ledere – og 

bidra til at virksomhetene forbedrer 

sitt totale lederskap. Ved å bedre 

lederskapet forbedrer vi også arbeidsforholdene 

for våre medlemmer, sier 

Magne Skram Hegerberg. 

Han minner likevel om at selv om 

jurister av fagbakgrunn vil være spesielt 

gode på lov- og avtaleverket i 

lederjobben, er det å være leder en 

mer sammensatt problemstilling. 

– Lederansvaret og lederrollen 

handler også om ledelse som eget fag, 

personlig egnethet, innsikt i seg selv 

og hvordan din lederadferd virker på 

andre. Det handler også om innsikt i 

hva som virker i ledelse og hvilke 

situasjoner som krever hvilken form 

for ledelse, sier han. 

Handlingslammelse 

– Det viktigste er imidlertid lederegenskapene, 

ikke fagbakgrunnen, sier 

han. 

– Satt på spissen er det viktigere 

med gode jurister som jobber som 

jurister enn gode jurister som går inn 

i ledelse, uten de nødvendige forutsetninger 

og vilje til å utvikle seg som 

leder, og som av den grunn ikke lykkes 

med å utvise godt lederskap. 

Christine Due Sivertsen har selv 

bakgrunn fra privat sektor. Da hun 

– Vi arbeider aktivt for å støtte og 

motivere jurister som ønsker en 

lederkarriere. Det viktigste er lederegenskapene, 

ikke fagbakgrunnen, sier 

generalsekretær Magne skram 

Hegerberg i juristforbundet. 

AS 

” 

Jeg tenkte ikke 

over hva som lå i lederrollen 

før, men ser nå at 

flere jurister med fordel 

kan vurdere lederjobb 

kom til offentlig sektor, ble hun overrasket 

hvor byråkratisk det kan være. 

Det tror hun flere jurister kan myke 

opp; 

– Offentlig sektor trenger flere 

prinsipielt tenkende yrkesgrupper 

som ledere. Mange steder sitter folk i 

møter om prosess og rapportering 

hele dagen, og det kan gå ukesvis før 

det produseres en tøddel av det som 

egentlig skal produsere. Flere jurister 

som ledere i offentlig sektor kunne 

lindre denne handlingslammelsen, 

mener hun. 

Norskproduserte og 

spesialtilpassede 

Dommer- og advokatkapper 

(Dame og herremodell) 

Protokollførerkapper 

Kappene lages 

i førsteklasses materialer, 

og har helforet 

forstykke. 

Kr. 4 000,eks. 

mva. 

og frakt 

Trøa, 6493 Lyngstad 

Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 

E-post: ernastorvik@gmail.com 

Web: www.pallansom.no 

annonse.86x86.pallan.indd 1 Juristkontakt 9 • 2012 16.08.12 31 10.39

Kripos-topp ble OL-sjef 

” 

Min nye jobb er 

ikke så ulik jobben i Kripos 

som det kan virke 

atle Roll-Matthiesen har gått fra kripos til jobb som leder for de vinter olympiske ungdomslekene på Lillehammer i 2016. 

Da atle Roll-Matthiesen 

i sommer sa ja til jobben 

som sjef for det kommende 

ungdoms-oL på Lillehammer 

i 2016 var det etter syv år 

i kripos, sist som sjef for 

taktisk etterforskning. 



Den tidligere politijuristen og statsadvokaten 

startet i Kripos i 2005. Oppdraget 

den gang var å dra i gang nye 

Kripos nye enhet for organisert kriminalitet. 

Enheten ble etablert i kjølvannet 

av NOKAS-ranet. «Avdeling for 

bekjempelse av organisert kriminalitet 

og internasjonale forbrytelser», 

etter hvert kjent som «Orgkrimavdelingen», 

bestod i oppstarten av 50-60 

personer. Etter sammenslåing med 

etterforskingsmiljøene rettet mot 

drap/vold og alvorlig sedelighet, ble 

enheten omdøpt til «Taktisk etterforskningsavdeling», 

og Atle Roll-Matthiesen 

var fram til i sommer leder for 

avdelingen som i dag består av vel 

160 ansatte. 

Kompliserte drapssaker, krigsforbrytelser, 

folkemord, organisert narkotikakriminalitet, 

gjengkriminalitet 

og utenlandske bander er blant

sakene han har hatt på bordet. Avdelingen 

han ledet hadde blant annet 

«Lommemann-saken», «Pink 

BMW-saken», «Broken Lorry» og 

etterforskning i 22. juli-saken. 

Etterforskning av grove kriminalsaker 

står i kontrast til den rolige og 

disige høstmorgenen på Gran idrettspark 

på Hadeland, der Juristkontakt 

møter Roll-Matthiesen. Men også 

idrettsparken er et resultat av den tidligere 

Kripos-toppens innsats – gjennom 

sin innsats for idretten i hjembygda 

Gran. Roll-Matthiesen flyttet 

tilbake til hjembygda for syv år siden, 

og for seks år siden startet arbeidet 

med idrettsparken. 

– For noen år siden var dette bare 

jorder, forteller Roll-Matthiesen, og 

slår armen ut mot det som i dag er tre 

fotballbaner, friidrettsbane med 

kunstdekke, to tennisbaner med 

internasjonal standard, bane for sandhåndball, 

sandvolleyball og boccia, en 

TESTAMENTARISKE GAVER 

Kreftforeningen er fritatt for 

arveavgift på testamentariske 

gaver. Bidraget kommer derfor i 

sin helhet kampen mot kreftsykdommene 

til gode. 

Kreftforeningens arbeid er basert 

på gaver og innsamlede midler. 

Testamentariske gaver utgjør her 

et meget viktig bidrag. 

Kontonummer 7032.05.11168 

GAVER GIR SKATTEFRADRAG 

Gaver til kreftforskning som drives 

under medvirkning av Staten, kan 

føres til fradrag i selvangivelsen 

(skattelovens § 6-42). 

Kontonummer 5005.05.11011 

Kreftforeningen 

Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo 

servicetorget@kreftforeningen.no 

tlf: 07877 

Tilsluttet Innsamlingskontrollen 

i Norge, 

registreringsnummer 007 

ballbinge, en rundløype og et klubbhus 

på mer enn 500 kvadratmeter. 

– I dag er det en fullt utstyrt 

idrettspark. Det er fullfinansiert og 

uten en krone i budsjettsprekk. Ikke 

noe av dette er gjeld, og vi har gjort 

en egeninnsats verdt 10 millioner, sier 

han stolt, og legger til at det snart 

åpner en turnhall og enda en etasje på 

klubbhuset. 

– Pengene har kommet fra både 

sponsorer, kommunen, spillemidler, 

regjeringens tiltaksmilliard etter 

finanskrisen og salg av vårt gamle 

anlegg, forklarer han. 

Arbeidet for ungdomsidrett er 

nok med på å forklare hvorfor han i 

sommer sa ja til vervet som leder for 

de vinterolympiske ungdomslekene 

på Lillehammer i 2016. Arrangør er 

den internasjonale olympiske komiteen 

(IOC), og lekene på Lillehammer 

blir det andre ungdomsvinter-OL 

i historien. 

Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative 

NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT 

Atle Roll-Matthiesen 

• Administrerende direktør for 

ungdoms-OL på Lillehammer 

i 2016 (Lillehammer Youth 

Olympic Games Organising 

Committee) 

• Tidligere sjef for «Taktisk etterforskningsavdeling» 

i Kripos 

• Cand.jur i 1996. Har vært 

politijurist og NK/sjef rettsog 

påtale i Vest-Oppland, 

dommerfullmektig på Lillehammer, 

statsadvokat i Oslo, 

Kripos siden 2005. 

Forebygger 

– Oppdraget var en anledning jeg 

ikke kunne la gå fra meg. Min nye 

jobb er ikke så ulik jobben i Kripos 

som det kan virke. I Kripos skulle jeg 

bygge en ny avdeling med nytt navn 

og nytt mandat. Også her skal det 

Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. 

Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - 

lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. 

FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 

Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende 

medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede 

og pårørende. 

Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i 

forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av 

testament. Tilbudet er gratis. 

Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken 

> Sammen skaper vi håp 

juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 3/4/2010 1:12:08 PM 


ioC besøker Lillehammer i anledning ungdoms-oL 2016. (Foto: idrettsforbundet) 

bygges opp en ny organisasjon og settes 

standarden for kommende ungdoms-OL. 

Den andre likheten er at 

både OL og politiets arbeid hviler på 

et svært viktig verdigrunnlag. Politi og 

påtalemyndighetens innsats og idrett 

er særdeles viktig i et samfunnsperspektiv. 

I tillegg bidrar begge, på hver 

sin måte, til å redusere kriminalitet. I 

politiet har jeg jobbet mye med det 

reaktive, men å jobbe med idrett er 

forebygging i praksis, mener han. 

– Det var ikke uten tvil jeg sluttet 

i Kripos. Jeg har hatt den mest spennende 

jobb en jurist kan ha i politietaten 

og jeg har jobbet med noen av 

de flinkeste folk i landet. 

Men den nye oppgaven blir også 

utfordrende. Ungdoms-OL skal gå av 

stabelen i februar og mars 2016, med 

vel 1100 utøvere mellom 15 og 18 år 


fra over 70 land, og mer enn 2000 frivillige 

til å drive arrangementet. 

– Ungdoms-OL har ikke funnet 

sin form ennå. Det er komplekst 

arrangement og på mange måter kan 

man tenke seg at man skal arrangere 

syv verdensmesterskap samtidig, sier 

Roll-Matthiesen. 

Det er nemlig syv internasjonale 

særforbund som er tungt involvert. 

– Samtidig skal vi lage et utdannings- 

og kulturprogram før, under og 

etter lekene. 

Hittil er kun fire personer ansatt i 

organisasjonen, men innen OL går av 

stabelen skal man være over 70, med 

et apparat på mer enn 2000 frivillige 

og et samlet budsjett flere hundre millioner. 

Staten gir et netto tilskudd på 

nesten 250 millioner og IOC bidrar 

med betydelige ressurser til blant 

annet bygging av 360 studentenheter. 

– Ungdoms-OL er ikke som en ungdomsutgave 

av det vanlige OL. Tvert 

imot har det kommet som en reaksjon 

på at OL har fått dimensjoner 

som gjør at kun verdensbyer kan 

arrangere det. Det er ikke i tråd med 

OLs opprinnelige idealer, sier 

Roll-Matthiesen. 

– Nøkternhet og gjenbruk er 

stikkord for oss. For eksempel gjenbruker 

vi arenaene fra OL i 1994 og 

utøverboligene som bygges skal bli til 

studentboliger i ettertid. Fred, forsoning, 

utdanning og bærekraft er også 

olympiske idealer vi ønsker at arrangement 

skal fremme. Ikke minst skal 

det også fremme rekruttering. Vi har 

en klar målsetting om å bidra til å 

finne og skolere noen av morgendagens 

ledere og trenere, sier han.

atle Roll-Matthiesen: 

ikke overrasket over innholdet 

i Gjørv-rapporten 

– Politidirektoratet må være 

fanebærer for den kulturen 

man ønsker at politiet skal 

representere. Dette har ikke 

vært tilfelle fram til nå, snarere 

motsatt, sier tidligere 

atle Roll-Matthiesen. 

Den tidligere lederen 

for «Taktisk etterforskningsavdeling» 

i 

Kripos, sier han gjerne 

skulle deltatt i den prosessen 

som kommer i 

kjølvannet av Gjørv-rapporten. 

– Jeg er ikke overrasket over innholdet 

i Gjørv-rapporten. Den peker 

på mye som det er viktig å ta tak i, selv 

om den må nyanseres litt, hvilket det i 

liten grad har vært anledning til så 

langt. Norsk politi er flinke til svært 

mye, men er dessverre ikke alltid like 

flink til å være i forkant. Hva hvis det 

kommer et terroranslag mot sentral 

infrastruktur eller et bakteriologisk 

angrep? Dette må man problematisere. 

Når den prosessen nå kommer, 

skulle jeg gjerne vært med på det. 

Han mener resurser må sees på 

mer samlet. 

– Bekjempelse av den mest alvorlige 

kriminaliteten, inkludert organisert 

kriminalitet, må løses med et 

nasjonalt blikk. Da må man også tørre 

å diskutere organisering, struktur og 

hvem som skal ha ansvar for hva. Det 

er etter min mening problematisk at 

man aldri har hatt en åpen og prinsipiell 

diskusjon om ansvar og organisering 

av nasjonale oppgaver. I for stor 

grad har avgjørelser blitt basert på 

historie og kjøttvekt, sier Roll-Matthiesen. 

Den tidligere avdelingslederen i 

Kripos mener et sterkt norsk politi 

trenger færre politidistrikter og 

robuste nasjonale enheter som ivaretar 

nasjonale oppgaver. 

– Politidirektoratet må være fanebærer 

for den kulturen man ønsker at politiet 

skal representere. Dette har ikke 

vært tilfelle fram til nå, snarere motsatt. I 

min tid i Kripos har det knapt vært en 

person på avdelingen som har søkt jobb 

i Politidirektoratet, og det er et alvorlig 

sykdomstegn, sier han. 

– Politidirektoratet bør være et sted 

hvor alle med ønske om karriere i politiet 

burde jobbe en stund, mener han. 

Om sin tidligere sjef i Kripos, Odd 

Reidar Humlegård, som er ny politidirektør, 

sier Roll-Matthiesen at ingen 

er mer velegnet til oppgaven. 

– Men dette vil måtte ta tid. Jeg 

har med interesse merket meg 

” 

I min tid i Kripos 

har det knapt vært en 

person på avdelingen 

som har søkt jobb 

i Politidirektoratet, og det 

er et alvorlig sykdomstegn 

utsagnene fra departement og 

myndigheter om at man i mindre 

grad skal detaljstyre POD og politiet. 

Dette er bra og nødvendig. Still krav 

og krev resultater. Departementet må 

i mindre grad styre med basis hva 

som dukker opp i mediebildet eller 

med svært kort tidshorisont. Vi må gi 

politiet handlingsrom, sier han. 

Juristkontakt leses av 

18 000 

jurister i ulike posisjoner! 

Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokatfull 

mektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon. 

Felles for dem er at de har juridisk utdanning. 

Du finner fagfolk i Juristkontakt! 

Ledige stillinger formidles på trykk og nett. 

Ta kontakt med annonsesjef 


tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 


JURIST 

w w w . j u r i s t k o n t a k t . n o 

nr 4 – 2012 46. ÅrGanG 

Får feildømte 

frikjent 

Keith Findley og Wisconsin Innocence Project 

K ontaK t 

Tingrett består på Tynset // Jobb som jurist under verneplikt 

Vitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivet 


Min arbeidsplass 

juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. 

Fiskerijus i Bergen 

Det er tett med jurister i Fiskeridirektoratet i Bergen. Her er 25 av de 34 juristene ved hovedkontoret i strandgaten i Bergen. 

Mye fisk i kantina, mye havrett og 

regelverket for norges nest 

største eksportnæring. juristene 

i Fiskeri direktoratet mener 

arbeidsplassen deres må være 

Bergens best bevarte 

hemmelighet som jurist karriere. 



Friele på kaffekanna og panoramautsikt 

fra kontor og kantine til Bergen 

havn. Norges eldste eksisterende 

direktorat, Fiskeridirektoratet, opprettet 

i 1906, ligger ytterst på den 

fasjonable Strandgaten med utsikt til 

brygge, skip og havet. Det store tilbudet 

av sild, ansjos og sardiner i kantinen 

signaliserer at dette ikke er noen 

etat for folk som misliker fisk. Derimot 

er det absolutt en etat for jurister. 

Av Fiskeridirektoratets stab på 

490 er ikke mindre en 55 jurister. 34 

av juristene er plassert på hovedkon- 

toret i Bergen. De øvrige arbeider ved 

de syv regionskontorene fra Vadsø til 

Egersund. 

Det er ingen overraskelse at det 

blir tett med jurister i et direktorat 

som årlig lager eller endrer over 400 

forskrifter, og som har ansvar for fiskeri- 

og havbruksforvaltningen i en av 

verdens største fiskerinasjoner. Fiskeridirektoratets 

oppgave er «å fremme 

lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet 

gjennom bærekraftig og brukerrettet 

forvaltning av marine ressurser 

og marint miljø.”

– Vi deler ut konsesjoner, gir 

adgang til å drive fiske og fører fartøyregister 

og fiskermanntall. Vi utarbeider 

reguleringsforskrifter, overvåker 

utviklingen i fisket, fordeler kvoter 

og stopper de enkelte fiskeriene 

når kvotene er beregnet oppfisket, 

forklarer Thord Monsen, seniorrådgiver 

ved reguleringsseksjonen i ressursavdelingen. 

– Fiskeridirektoratet er en av Bergens 

best bevarte hemmeligheter for 

jurister som ønsker en allsidig karriere. 

Det lave gjennomtrekket viser 

det. De fleste blir her lenge, og mange 

velger å bli her veldig lenge. Det er 

fordi arbeidet er faglig variert. Da jeg 

ble ansatt så jeg ikke for meg hvor 

interessant arbeidet faktisk kom til å 

bli, sier Monsen. 

Internasjonalt 

Monsen leder Juristforbundet i Fiskeridirektoratet, 

og arbeider i sin stilling 

med blant annet nasjonale og internasjonale 

reguleringer av fiskerier i 

Nordsjøen, bilaterale forhandlinger 

med EU, og multilaterale forhandlinger 

om makrell og kolmule. 

– Kolmule er en fisk, en art i torskefamilien, 

forklarer Monsen. Det 

originale navnet kommer av den 

svarte fargen på fiskens munnhule. 

Noe av det som tiltrekker Monsen 

mest ved fiskerijus er nettopp det 

internasjonale aspektet. Norge er verdens 

største eksportør av sjømat etter 

Kina, og eksporterer for 40-50 milliarder 

kroner – et tall som utgjør 6 % 

av all norsk eksport. 

– På fisk er Norge en stormakt. 

Det er ikke mange land i vår del av 

verden som har tilsvarende store havområder 

vi reguler, men omtrent 90 

prosent av bestandene vi fisker på, 

deler vi med andre land, sier Monsen. 

Det betyr at kvotene må fordeles 

internasjonalt, gjennom bilaterale forhandlinger 

med blant annet EU, 

Russland og Færøyene og multilaterale 

forhandlinger og mye havrett. For 

tiden jobber han mye med makrellforhandlinger, 

fordi kyststatene ikke 

er enig om fordelingen av makrellbestanden. 

– Makrellkonflikten fører til at 

man per dags dato overfisker bestanden. 

Jurister fra direktoratet deltar 

som rådgivere i forhandlingene med 

andre land, og noe av det som gjør 

forhandling vanskelig er at makrellen 

vandrer dit den vil og fordelingsspørsmål 

er dermed dynamisk, sier han. 

Piratfiske 

Det var det internasjonale juridiske 

arbeidet som trakk Hilde Ognedal til 

Fiskeridirektoratet etter en karriere i 

Post- og teletilsynet og i Konkurransetilsynet. 

Ognedal er seniorrådgiver i 

stab i ressursavdelingen og arbeider 

mye med ulovlig fiske, offisielt kalt 

illegalt, urapportert og uregulert fiske 

(IUU-fiske). Hun jobber også med 

havnestatskontroll, fangstsertifikater, 

bekjempelse av ulovlig fiske i internasjonale 

organisasjoner, blant annet 

FNs matvareorganisasjon FAO, regionale 

fiskeriorganisasjoner som 

NEAFC (North East Atlantic Fisheries 

Commission) og tunfiskorganisasjonen 

ICCAT og et nylig oppstartet 

arbeid i Interpol. 

– ICCAT er interessant for Norge 

ettersom organisasjonen regulerer 

makrellstørje, som Norge har kvote 

på, og fordi de driver mye med regelverksutvikling, 

sier Ognedal til Juristkontakt. 

Seksjonssjef Truls Konow i fartøy- 

og deltakerseksjonen i direktoratet er 

også en av dem som i løpet av sin karriere 

i direktoratet har jobbet mye 

med internasjonale spørsmål. Han 

begynte i Fiskeridirektoratet i 1988 

og deltok blant annet i fiskeriforhandlingene 

med EU før folkeavstemningen 

i 1994 og med vernesoneproblematikk 

for fiskevernsonen rundt Svalbard 

på 1990-tallet. I dag leder han 

en seksjon som arbeider med spørsmål 

knyttet til regelverket rundt 

Ønsker du å fortelle om 

din arbeidsplass? 

kontakt omg@jus.no 

Fiskeridirektoratet 

• Direktoratet med ansvar 

for fiskeri- og havbruksforvaltning, 

underlagt 

Fiskeri- og kystdepartementet. 

• Sted: Bergen, Vadsø, Tromsø, 

Bodø, Trondheim, Ålesund, 

Måløy og Egersund. 

• Antall ansatte: 490 

– antall jurister: 55 

• Lover ofte brukt: Akvakulturloven, 

Havressursloven, 

Deltakerloven, Forvaltningsloven, 

og lover som regulerer 

norske havområder 

” 

Oppdrettsnæringens 

vekst har vært et eventyr 

hvilke fartøy og hvem som kan delta i 

fiskeriene. 

– Vi gir tillatelser til fartøyene, 

etterprøver at de lever opp til vilkårene 

og er klageinstans for vedtak fattet 

i direktoratets regioner rundt det 

samme regelverk, forklarer han til 

Juristkontakt. 

Det var Konows seksjon som i 

oktober satte ned foten for Aker Seafoods 

leveringsmønster og dermed 

bidro til mediestorm rundt fiskeripolitikken. 

Konow ledet direktoratets 

juridiske kontor i noen år frem til det 

ble oppløst og juristene ble spredd 

under en omorganisering i 2003. 

– Da jeg begynte her var direktoratet 

et sted med høyt gjennomtrekk av 

jurister, et sted folk tok jobb for å bli 

kort. Slik er det ikke lenger, sier han. 

Selv planla han å bli seks måneder 

– og er her snart 25 år etter. 

– I dag kan man ha en hel juristkarriere 

på direktoratet og aldri ha en 




Truls konow, Hilde ognedal, Thord Monsen og Henrikke Roald. 

kjedelig dag på jobb. I Fiskeridirektoratet 

er det stort rom for personlig og 

faglig utvikling, mener Konow. 

Veksteventyr 

En avdeling i direktoratet som har 

opplevd stor utvikling de siste tiårene 

er kyst- og havbruksavdelingen – 

avdelingen som steller med akvakultur 

og oppdrettsfisk. Da seniorrådgiver 

Anne Mette Haugan kom til 

direktoratet i 1991, etter tre år hos 

Skattefogden i Akershus, var det få 

ansatte som arbeidet med havbruk. I 

dag utgjør fagfeltet en hel avdeling 

med fire seksjoner, og minst en femtedel 

av årsverkene i Fiskeridirektoratet 

er dedikert til akvakultur. 

– Det var en helt annen oppdrettsnæring 

på 80-tallet. Det var en næring 

som i stor grad bestod av enkeltpersoner, 

hvorav mange ofte var innom kontoret 

for å be om råd og tjenester. I dag 

er det store konsern som omsetter for 

milliarder og selger varer over hele 

verden, sier Haugan til Juristkontakt. 

Oppdrettsnæringen startet i stor 

grad som en binæring for bønder på 

1970-tallet, men har vokst til noe helt 

annet. 

” 

Mange av dem 

som ikke fikk konsesjon 

har klaget på vedtaket, 

og vi har fortsatt rettslige 

prosesser gående 

– Oppdrettsnæringens vekst på 

90- og 2000-tallet har i sannhet vært 

et eventyr. 

Haugans seksjon, forvaltningsseksjonen, 

behandler klager på vedtak 

om lokalisering av nye oppdrettsanlegg, 

veileder fylkeskommunene som 

tildeler lokaliteter og driver med 

regelutvikling på området. De senere 

årene har det blitt satset på tilsynsarbeid. 

– Det er mange sektormyndigheter 

som skal inn for å vurdere søknader 

om oppdrettsanlegg, blant 

annet Kystverket på farleder og ferdsel, 

Mattilsynet på fiskevelferd, Fylkesmannen 

på forurensing og kommunen 

som har sin arealplan, forklarer 

jurist i havbruksavdelingen, Erik 

Staurset Andresen; 

– I tillegg må hensyn til akvakulturen 

veies opp mot allmennhetens tilgang, 

friluftsliv og miljøvernhensyn. 

Akvakulturloven gir oss myndighet til å 

samordne alle disse interessene. Samtidig 

skal jo denne næringen faktisk drive 

oppdrett, ikke bare sende papirer til det 

offentlige, sier Andresen. 

Fiskerihverdagen 

Både Andresen og kollega Henrikke 

Roald kom til direktoratet rett fra 

jusstudiet. 

– Jeg har vært her i fire år og det 

har vært veldig spennende og faglig 

utfordrende. Jeg jobber både med 

enkeltsaker, deltar på forberedelser av 

høringer og jobber med større utredninger. 

Det er vanskelig å vite eksakt 

hvor mye fisk som står i det enkelte 

oppdrettsanlegg, jeg har derfor ledet 

et arbeid som blant annet består i å 

intervjue oppdrettere om hvordan de 

holder rede på hvor mange fisk de har 

gjennom hele produksjonsfasen fra 

settefiskfasen til fisken slaktes. Jeg 

synes det er viktig at juristene ikke 

bare sitter på et kontor i Bergen, men 

forstår hverdagen til dem de regulerer 

virksomheten for, sier Roald. 

Fiskerinæringen i Norge teller tilsammen 

vel 30 000 mennesker, 

hvorav 12 000 er fiskere. I blant er 

forholdet mellom direktorat og 

næring preget av samarbeid, andre 

ganger av konflikt, slik tilfellet nylig 

var med Røkke. Ikke minst kan det 

oppstå konflikt rundt tilsyn og kontroll, 

og da trengs jurister. Fiskeridirektoratets 

kontroll foregår på flere 

nivåer. Det kontrolleres for eksempel 

om fartøy overholder fastsatte kvoter, 

tekniske reguleringer og rapporteringskrav. 

En av de viktigste utfordringene 

er å lage regelverk og gjennomfører 

kontroller som bidrar til at 

fisk ikke blir dumpet. 

– Det finnes et stort antall forskrifter 

å følge opp, sier Monsen, og 

nevner blant annet de årlige reguleringsforskriftene, 

forskrifter som 

regulerer utøvelsen av fisket og rapporteringsforskrifter.

Mye av kontrollen foregår i samarbeid 

med Kystvakten, og det er regionskontorene 

som har ansvaret for 

det operasjonelle tilsynet. Ved overtredelser 

venter inndragning, bøter 

eller rettssak. 

Gebyrer 

I år har ressursavdelingen fått ansvar 

for å ilegge overtredelsesgebyrer. 

– Det innebærer at vi overtar 

kompetanse for den del saker som 

tidligere ville blitt anmeldt og 

behandlet av politiet. Det skaper 

behov for mer juridisk kompetanse 

på huset når vi i tillegg til saksbehandling 

også må vurdere skyldspørsmålet, 

sier Monsen. 

Kyst- og havbruksavdelingen har 

allerede erfaring med overtredelsesgebyr. 

Arbeidet her ligger til tilsynsseksjonen, 

som har ansvar for reaksjoner 

mot akvakulturnæringen. 

– Vi må blant annet sørge for at alle 

regionskontorene driver likebehandling, 

sier seniorrådgiver Britt Leikvoll. 

– Hvis det blir det gjort en lemping 

i Finnmark, vet andre bedrifter 

det i Hordaland med en gang, sier 

hun. 

Fiskeridirektoratets eierdepartementet, 

representert ved Regjeringsadvokaten, 

har allerede hatt flere 

saker for retten om hvorvidt overtredelsesgebyrene 

er grunnlovsstridige 

eller ikke. 

– Nå venter vi på en sak som skal 

opp i Borgarting nest høst, sier 

Andresen. 

Han sier at også utdelinger av konsesjonene 

fort kan bli «jurist-mat», for 

både direktoratets jurister og eventuelle 

firmaer som ønsker å klage på 

vedtak. I forrige konsesjonsrunde i 

2009 fordelte Fiskeridirektoratet 65 

konsesjoner, hver til en verdi av 8 millioner 

kroner, men det var 288 søkere. 

– Mange av dem som ikke fikk 

konsesjon har klaget på vedtaket, og 

vi har fortsatt rettslige prosesser 

gående, sier Andresen. 

Så langt har ingen av dem vunnet 

frem. 

Tjene penger 

Juristene mener noe av det spennende 

med et spesialisert fagdirektorat 

er nettopp ikke-juristene. 

– Samarbeidet med andre faggrupper 

er noe av det som gjør jobben 

både interessant og lærerik, sier 

Konow, og nevner blant annet biologer, 

IT-folk, økonomer, statistikere og 

redskapseksperter. 

Fiskeridirektoratet samarbeidet også 

tett med mange forskningsmiljøer, 

blant annet Havforskningsinstituttet. 

– Vår oppgave som jurister er å 

gjøre om fagkunnskapen direktoratet 

sitter på til lover, regler og forskrifter 

og foreslå en hensiktsmessig regelutvikling, 

sier Monsen. 

– Målsettingen er å oppnå både 

bærekraft og inntjening samtidig, sier 

Monsen. 

Tross konflikter, gebyrer og kontroll 

og tilsyn, minner Monsen om at 

også næringen selv har interesse av 

reguleringen. 

Hva gjorde du før lunsj? 

Thord Monsen, seniorrådgiver 

– Jeg forberedte det store offentlig 

høringsmøte om neste års regule ringer 

av de ulike fiskeriene som direktoratet 

huser hvert år. Da kommer 

fiskerinæringen, departe mentet, 

miljøorganisasjoner, forskere og 

representanter for landindustrien med 

sine innspill. Basert på det lager 

direktoratet forslag til nye forskrifter og 

annen regelutvikling. I tillegg 

forberedte jeg meg til et formøte i 

forbindelse med forestående bilaterale 

fiskeforhandlinger med EU. 

Truls Konow, seksjonssjef 

– Jeg godkjente en del saker i vårt 

elektroniske saksbehandlings system, 

gikk gjennom nye saker som var 

kommet inn siden i går og fordelte dem 

på saksbehandlere. Jeg var deretter i et 

ledermøte i avdelingen, gjorde et kort 

avis intervju og til slutt klarerte jeg 

oversendelsen av en større sak til vårt 

departement. 


Britt Leikvoll er jurist og seniorrådgiver 

i tilsynsseksjonen i havbruks-og 

kystavdelingen i Fiskeridirektoratet. 

– Formålet med regulering er jo til 

syvende og sist å legge til rette for at 

fiskeriene tjener penger på en bærekraftig 

måte. 

Britt Leikvoll, seniorrådgiver og 

Henrikke Roald, rådgiver 

– Vi deltok i et møte om strategisk 

risikovurdering sammen med regionkontorene 

våre. Vi avgjør hvilke om råder 

som har mest behov for kontroll og 

tilsyn. Regionskontorene baserer sin 

operasjonelle risiko vur dering på basis av 

møtet, som varer to dager. 

Anne Mette Haugan, seniorrådgiver 

– Jeg var fungerende sjef for seksjonen 

og hadde derfor en del administrative 

oppgaver. I tillegg jobbet jeg med et 

brev til departementet om noen 

forskriftsendringer vi ønsker foreslå. 

Hilde Ognedal, seniorrådgiver 

– Jeg forberedte et møte i den internasjonale 

tunfiskorgani sasjonen ICCAT i 

Agadir i Marokko. Det er årsmøte og jeg 

så spesielt på forslag til prosedyrer for 

havnestatskontroll. Vi mener det er viktig 

at organisasjonen innfører havnestatsprosedyrer 

i tråd med den globale avtalen 

som er inngått på området. 


Leder frivillighets-Norge 

– Frivilligheten i det norske 

samfunnet er vært arvesølv. 

Det er altfor få som fatter 

rekkevidden av verdien det 

har at nesten annenhver 

person i norge jobber 

frivillig, sier Birgitte Brekke, 

jurist og generalsekretær 

i Frivillighet norge. 


Å se frivilligheten i Norge som en av 

landets verdiskapere er hennes mantra. 

Det er også grunnen til at hun i 

sin tid var med å etablere interesseorganisasjonen 

Frivillighet Norge etter 

over ti års fartstid som frivillig i 

Amnesty. 

– Frivillighet Norge er en slags paraplyorganisasjon 

for frivillige foreninger, 

kall det gjerne en bransjeorganisasjon. 

Vi driver med lobbyvirksomhet 

for de frivillige foreningene og for selve 

tradisjonen at man jobber frivillig. Den 

består ikke av seg selv. Myndighetene, 

de frivillige organisasjonene og vi som 

enkeltpersoner må legge til rette for 

den, sier Brekke til Juristkontakt. 

– Det er ikke mindre viktig å være 

frivillig trener i et idrettslag, drive 

lokalt kulturminnevern eller lokalrevy 

enn å være leksehjelper eller besøksvenn 

for fanger. Spesielt tallrike er de 

frivillige i idretten, speideren og kulturminnevernet, 

sier hun. 

Selv kom hun til frivilligheten 

gjennom Amnesty International, da 

hun sluttet seg til organisasjonen som 

jusstudent i Bergen i 1988. 

– Frivilligheten skaper en kontakt 

og samarbeid. Norge ville sett svært 

annerledes ut uten frivilligheten. Det 

skaper møteplasser på tvers av utdan- 


” 

Det skaper lim 

i samfunnet vårt 

ning, etnisitet og generasjoner. De frivillige 

blir en vaktbikkje som passer på 

retten til svake grupper og glemte forhold, 

slik for eksempel miljøbevegelsen 

og de funksjonshemmede organisasjoner 

gjør. De frivillige er skoler i 

demokrati og et sted der mange finner 

et fellesskap, et sted å være og hvor de 

lærer mestring, sier Brekke. 

– Bygger tillit 

Brekke kaller den høye norske frivilligheten, 

dugnadsvilligheten, 

for ”muskelen i lokalsamfunnet».

– Det var den muskelen som ble 

aktivert i tiden etter 22. juli. Det skaper 

lim i samfunnet vårt. Under 48 

timer etter et angrep som skulle 

skape frykt, stod 200 000 mennesker 

i et rosetog og følte seg trygge på at 

de kunne gjøre det, sier Brekke. 

Tilliten i befolkningen i Norge ble 

målt i april og august i fjor, forteller 

hun. 52% av de spurte var da blitt 

mer tillitsfulle og 23% mer mistroiske. 

I Norge var bare 2,5% av befolkingen 

bekymret for framtidige terrorangrep 

etter 22. juli. Til sammenlikning 

var 38% i USA redd for nye 

terrorhandlinger etter Oklahomabomberens 

angrep i 1995, ifølge 

Brekke. 

– Det er tilliten til de ukjente som 

økte. Tilliten til familie, venner og 

dem vi kjenner var uendret. Når folk 

føler seg truet, gjør de enda mer av 

det som fungerer for dem. Norge er 

bygd på tillit og stort frivillig engasjement, 

dermed tyr vi også til dette i 

kriser, mener Brekke. 

Selv begynte Brekkes engasjement 

i Amnesty. 

– Da noen studiekamerater som 

foreslo en juristgruppe i Amnesty så 

startet vi den i 1992. Det var en spesialgruppe 

som deltok i aksjoner på 

vegne av jurister i andre land, blant 

De siste tiårene har antallet 

ansatte i norske organisasjoner 

økt. Det er også langt 

større grad av tilskudd fra 

det offentlige. 

– I 1988 ringte jeg til Amnesty for 

melde meg inn, og jeg ventet ikke få 

så mye hjelp. I dag forventer folk at 

de skal bli møtte av noen som er 

ansatt fra 09 til 17. Over tid har organisasjonene 

i Norge blitt langt mer 

profesjonelle og har langt større 

annet i India, Tyrkia og Egypt, sier 

hun. 

Juristgruppen jobbet dessuten 

med lobbyvirksomheten for den 

internasjonale straffedomstolen ICC 

allerede tidlig på 90-tallet. 

– Vi ble ansett for å være rimelig 

utopiske den gangen, sier hun. 

Men i dag er ICC virkelighet. 

Jurister bruker faget sitt 

Hun ser en økende tendens til at folk 

bruker sin fagkunnskap til frivillig 

arbeid, også jurister. Det kan være 

forklaringen på fremveksten av rettshjelpstiltak 

som Gatejuristen. 

– Det er en veldig spennende 

trend. På samme måte deltar jurister 

også i Røde Kors med konfliktløsning 

og i Frelsesarmeen med sosialt arbeid. 

De humanitære organisasjonen fanger 

opp noen av dem som faller helt 

utenfor og som ikke vet hvordan man 

skal søke rettshjelp, mener Brekke. 

– Ideen til en egen interesseforening 

for frivillig arbeid ble født høsten 

2005. Bakgrunnen var tjenestemomsen, 

som ifølge Brekke «slo ned 

som en bombe» i alle frivillige organisasjoner 

i 2001. 

– Knapt noen hadde regnet med 

høye momsutgifter på regnskap, revisjon 

og andre nødvendige tjenester. 

sekretariater, men folks forventinger 

til å bli profesjonelt behandlet når de 

henvender seg til dem har også økt, 

sier Birgitte Brekke om utviklingen. 

– Det er også et langt større grad 

av samarbeid mellom det offentlige 

og det frivillige, både i form av tilskudd 

og på andre vis. Man samarbeider 

om folkehelsearbeid, aktiviteter 

for barn og unge, integreringspolitikk 

og bistandspolitikk. 

En tredjedel av organisasjonenes 

inntekter er offentlige overføringer. 

– Men frivillige sektor er stadig 

relativt uavhengig, mener Brekke. 

Det var katastrofe og organisasjonene 

måtte kutte i aktivitetene for å dekke 

momsregningen til staten. 

Brekke trives i rollen som frivillighetens 

lobbyist i Norge. 

– Vi jobber med rammebetingelser 

for drift av frivillig organisasjon. Derfor 

gjelder det å følge med på alt som 

skjer av regel endringer i merverdiavgiftloven, 

skatteloven, registerloven 

og mange andre lover som påvirker 

frivillig arbeid, sier Brekke. 

– Offentlige myndigheter er flinke 

til å spørre forvaltningen og det privat 

næringsliv i høringer og på konferanser 

og seminarer, men det frivillige har 

ofte ingen røst i samme fora. Det til 

tross for at Norge består av intet mindre 

enn hundre tusen lag og 

foreninger, som står for en verdiskaping 

tilsvarende 100 milliarder kroner. 

Det har formet vårt samfunn, og da 

må det være lett å være frivillig. Det 

må det legges til rette for, sier hun. 

Frivillighet Norge teller i dag 275 

medlemsorganisasjoner, med syv 

ansatte i sekretariatet. Både foreningene 

og staten spleiser på interesseforeningens 

drift. 60% av inntektene i 

Frivillighet Norge kommer i form av 

statlige tilskudd. 

– Myndighetene ser nytten av et 

felles talerør, sier Brekke. 

Organisasjonslivet er profesjonalisert 

– Mens noen organisasjoner er 

nesten fullfinansiert av det statlige 

mottar andre, som for eksempel 

Amnesty og Greenpeace, ikke en 

krone i offentlig støtte. 

Frivillig sektor 

Frivillig sektor utgjør 72 000 

betalte årsverk, inkludert institusjoner 

med ansatte og fagforeninger. 

I tillegg utføres 115 000 

frivillige årsverk i året. 


Doktorgrader 

Dagens lovverk sikrer ikke 

en helhetlig arealforvaltning 

av norske utmarksområder. 

Det er konklusjonen nikolai 

winge drar i sin doktoravhandling 

skrevet ved Det 

juridiske fakultet i oslo. 

Av Jorunn Kanestrøm (UiO) 


Utmarka er 

våre vann- og 

landområder 

som ikke er 

preget av 

utbygging. 

Disse områdene 

er 

levestedet til 

det meste av 

landets biologiskemangfold, 

og her 

finner vi også kulturminner. Utmarksområdene 

er også en ressurs for friluftsinteresser, 

reiseliv, landbruk, 

skogbruk, jakt, fiske og reindrift. 

Samtidig er utmarka en arena for 

utbygging av nye tiltak av forskjellig 

karakter. Her finnes altså en rekke 

kryssende interesser. 

– Det er to utviklingstrekk i 

utmarka i dag. Det er at man bygger 

stadig mer, og at dette skjer på 

bekostning av andre samfunnsinteresser. 

Flere rapporter viser at forvaltningen 

av areal skjer på en lite bærekraftig 

måte. Så er spørsmålet: Hvilke virkemidler 

gir lovgivningen for å sikre 

at saker eller spørsmål om utbygging 

skjer ut fra helhetlige vurderinger? 

Fragmentert lovgivning 

– Samlet klarer vi ikke å ivareta de 

verdier og hensyn Stortinget har vektlagt 

for å sikre en bærekraftig arealforvaltning, 

forteller Winge. 

– Lovgivningen er fragmentert 

med en kompleks kompetansefordeling 

på tvers av sektorer og mellom 

forskjellige beslutningsnivåer i forvaltningen. 

I tillegg er rettsreglene 

vage og sterkt skjønnspregede. Dette 

innebærer at utmarksområdene våre 

forvaltes av forskjellige organer som 

har hver sine hensyn og interesser 

som skal ivaretas. Beslutninger truffet 

av ett organ vil ofte berøre eller gripe 

inn i andre organers interesser. Dette 

skaper grobunn for konflikter i arealforvaltningen. 

Bit for bit 

I følge Winge kan utviklingen karakteriseres 

som en bit for bit-utbygging uten 

forankring i helhetlige planer. Selv om 

et enkelt utbyggingstiltak isolert sett 

ikke medfører særlige skadevirkninger, 

kan summen av en rekke tiltak over tid 

gi uforutsette og uønskede virkninger. 

Utfordringen er å se den samlede virkningen 

av alle små tiltak. 

– Det er dette som er paradokset 

og bakgrunnen for min avhandling. 

Utbyggingen av småkraftverk er en 

god illustrasjon. Regjeringen sa ved 

årtusenskiftet at nå er epoken for 

utbygging av store kraftanlegg over, 

og i stedet har man satset på små 

anlegg. Men summen av de små kan 

bli like omfattende som de store, 

påpeker Winge. 

Flere ganger rundt jorden 

Vi står også overfor en epoke med 

omfattende planer om utbygging av 

Juristkontakt presenterer doktorgrader 

i samarbeid med de juridiske fakultetene 

Universitetet i oslo 

nikolai Winge 

– utmarka bygges planløst ned bit for bit 

nikolai winge 

(Foto: Øystein 

wollan/uio) 

kraftlinjer og vindkraftverk. Dette er 

tiltak som utgjør et stort konfliktpotensial 

med andre arealinteresser i 

utmarksområdene. 

– Av de tusen kilometer inngrepsfri 

natur som har gått tapt i løpet av 

de siste fem årene står energitiltak 

alene for om lag 40 prosent, forteller 

forskeren. 

– I dag er det totalt bygd ut mer 

enn 128 500 kilometer kraftlinjer i 

det innenlandske forsyningsnettet i 

Norge. Dersom man forestiller seg 

dette som en sammenhengende kraftlinje, 

vil den kunne trekkes over tre 

ganger rundt jordens overflate. 

Kampen om arealene 

Det økte presset på utmarka har ført 

til tydelige interessemotsetninger i 

den offentlige forvaltningen. Situasjonen 

i Norge kan i dag betegnes som 

en «kamp om arealene», i følge Winge. 

– Kampen utspiller seg gjerne 

rundt utbyggingssaker hvor forvaltningsorganer 

forsøker å få mest mulig 

gjennomslag for sine interesser, fremfor 

beslutningsprosesser hvor myndighetene 

i samarbeid ser etter løsninger 

som alle kan leve med. Rettens 

manglende funksjon som styringsmiddel 

i forvaltningen av utmarka 

bidrar til denne kampen, oppsummerer 

Winge. 

Lover blir floskler 

– Fremdeles er spørsmålet om hvilke 

interesser som skal prioriteres først og 

fremst et politisk vurderingstema. 

Lovgivningen gir uttrykk for mange 

gode verdier og hensyn, men flere 

lovbestemmelser er i praksis tomme 

floskler. Prinsippet om bærekraftig 

utvikling sier ikke mer enn hva den

enkelte beslutningstaker finner som 

formålstjenlig i den enkelte sak, påpeker 

forskeren. 

– Lovgivere må gjøre noen valg og 

ta stilling til hvilke hensyn som skal 

tas, og ikke skyve ansvaret ned til et 

sektorisert og nivåstyrt forvaltningsapparat. 

Menneskelige inngrep brer seg 

– Har vi ikke rikelig med urørte arealer 

i Norge fortsatt da? 

– Kun 1, 5 prosent av Norges areal 

er bebygd. Vi har i tillegg den nest 

laveste folketettheten i Europa, bare 

Island har lavere enn oss. Da skulle 

man anta at det er nok areal slik at 

alle interesser kan ivaretas, forteller 

Winge. 

– Men konfliktene i utmarksforvaltningen 

knytter seg ofte til pressutsatte 

områder, i nærheten av der folk 

bor eller oppholder seg. I store deler 

av Norge er det i tillegg vanskelig å 

komme til områder hvor det er mindre 

enn noen kilometer fra 

menneskelige inngrep. I takt med stadig 

omdisponering av areal har 

Universitetet i oslo 

karen Eg taraldrud 

overkjører grunneiere i skjærgården 

små grunneiere presses av 

staten til å inngå avtaler om 

skjærgårdspark. Mange har 

få ressurser til å stå imot, og 

frykter ekspropriasjon dersom 

de sier nei. 

Av Jorunn Kanestrøm (UiO) 

Tilgangen til strandsonen langs kysten 

har blitt ansett som et knapphetsgode 

de siste tiårene etter hvert som utparsellering 

av private fritidstomter og 

hyttebygging har skutt fart, og folk 

søker seg ut fra byene for rekreasjon 

og frisk luft. Derfor arbeider myndighetene 

med å reservere attraktive 

kystarealer for allmennhetens bruk. 

– Folk flest er ikke grunneiere i 

strandsonen, men ønsker seg tilgang 

til kysten. Det er ut til å være et 

alminnelig syn at det er en offentlig 

oppgave å sikre allmennhetens tilgang 

karen Eg Taraldrud (Foto: privat) 

til friluftslivsarealer, forteller Karen 

Eg Taraldrud. 

I sin doktorgradsavhandling 

«Skjærgårdsparkavtaler – rettslige 

spørsmål ved tilblivelsen» belyser hun 

statens rolle, lovverkets rammer og 

grunneierens situasjon i forbindelse 

med inngåelse av slike avtaler. 

utmarka mange steder gått fra å være 

et felles flerbruksgode til å bli en 

knapphetsressurs. 

Master i rettsvitenskap Nikolai 

Kristoffersen Winge ved Institutt for 

offentlig rett, UiO, forsvarte sin 

avhandling «Kampen om arealene. 

Rettslige styringsmidler for en helhetlig 

utmarksforvaltning» for graden 

ph.d. den 4. oktober 2012. 

– Ikke alle grunneiere er mangemillionærer 

med arealer på 125 mål 

som Kjell Chr. Ulrichsen i Sandefjord. 

I de fleste tilfeller er grunneiere vanlige 

folk, og mange eier og bor på et 

lite småbruk ved kysten. Når vi alle 

ønsker tilgang til strand og svaberg så 

kommer vi nær private enemerker for 

dem som bor der. Og noen må jo 

tenke på mindretallets rettigheter, 

understreker Taraldrud. 

Den sterke staten 

Avhandlingen viser at staten i de 

fleste tilfeller er den sterke part i forhandlinger 

med grunneier om skjærgårdspark. 

– Staten er den sterkeste part fordi 

den har lovhjemler til ekspropriasjon 

hvis den velger det. Staten har også 

økonomiske og faglige ressurser som 

sannsynlig overgår hva mange grunneiere 

har. I de alminnelige tilfellene 

sitter staten på maktapparatet, 

ekspertisen og midler som gir dem 

styrke. For grunneiere kan det i forhandlinger 

med staten derfor være 


Doktorgrader 

vanskelig å avslå en avtale. Bruken av 

standardavtaler som er utarbeidet av 

Miljøverndepartementet vanskeliggjør 

også reelle forhandlinger mellom 

avtalepartene i en situasjon hvor styrkeforholdet 

allerede er ujevnt. 

– Hvorfor velger staten avtale 

foran ekspropriasjon eller annen 

regulering? 

– Regulering etter plan- og bygningsloven 

gir ikke staten rett til etablering 

av fysiske tiltak som toaletter 

osv. i de regulerte områdene. Ekspropriasjon 

kan være tid- og kostnadskrevende, 

og dessuten skape uro og misnøye 

hos dem som berøres, forteller 

Taraldrud. 

– Staten oppnår oftest større velvilje 

i samfunnet generelt og i det 

politiske miljø når det er snakk om 

frivillige avtaler. Det er ikke en like 

stor politisk belastning å inngå slike 

avtaler som det kanskje ville være å 

ekspropriere større deler av kystlinja. 

I følge Taraldruds avhandling 

ønsker ofte grunneier å unngå innskrenket 

råderett og økt ferdsel over 

grunnen. 

– Grunneierne ser ut til å ha en 

blandet oppfatning av skjærgårdsparkavtalene, 

både i forhold til innhold 

og i forhold til hvordan avtalene inngås. 

Mange er positive, men i en del 

tilfeller er frivilligheten ved avtaleinngåelse 

usikker eller tvilsom, forteller 

Taraldrud. 

– Grunneiernes forventninger til 

skjærgårdsparkavtaler er ofte at et alternativt 

enkeltvedtak er mindre ønskelig. 

Dersom grunneier oppfatter ekspropriasjon 

som alternativet, vil han ved å 

inngå skjærgårdsparkavtale oppnå å 

beholde den formelle eiendomsretten. 

Velger avtale av frykt 

– Dette er imidlertid en form for 

sjansespill, ettersom grunneier ikke 

kan vite om ekspropriasjon faktisk 

ville bli alternativet. Det kan tenkes 

at grunneier i noen tilfeller velger 

avtale av frykt for et enkeltvedtak om 


vern eller ekspropriasjon, som staten 

sannsynligvis ikke ville gjennomføre. 

Samtidig er det ofte snakk om arealer 

som likevel vanskelig lar seg 

benytte til andre formål på grunn av 

områdets art eller forbudet mot å 

bygge i 100 metersonen. 

– Noen grunneiere kan være motivert 

av å få utbetalt vederlag for skjærgårdsparkavtalen, 

og slik motivasjon er 

kanskje aller sterkest for arealer som er 

lite anvendelige for andre formål. 

I følge forskeren har grunneiere 

ikke hatt reell innflytelse på erstatningsbeløpets 

størrelse eller hvordan 

dette beregnes gjennom de ca. fire 

årtier avtaleordningen har vært i bruk. 

– Burde grunneierorganisasjonene 

dras inn i forkant av avtaleskriving? 

– Ja det synes jeg, ettersom de 

avtaler som inngås nå er utviklet av 

Miljøverndepartementet alene og legges 

frem som » take-it or leave-it». For 

å få til gode avtaler bør de utvikles av 

parter som er nogen lunde jevnbyrdige. 

Hvis man reviderer fremtidige 

avtaler sammen med grunneierorganisasjonene, 

tror jeg at man vil kunne 

få inn bestemmelser som sikrer eiernes 

interesser, uten å skade statens 

interesser. Kanskje vil staten oppnå 

bedre tilfredshet hos noen av de 

minst fornøyde grunneierne dersom 

de tas aktivt inn i forberedelsene til 

etablering av skjærgårdspark og avtaleutforming. 

Stikkord her kan være 

avtalepunkter som begrenser slitasje 

og skader på arealer eller avtale om 

tilpasset næringsdrift. 

Karen Eg Taraldrud ved Nordisk 

institutt for sjørett forsvarte sin 

avhandling for graden ph.d: 

«Skjærgårdsparkavtaler rettslige 

spørsmål ved tilblivelsen» 

15. april 2011. 

Juristkontakt leses av 

18 000 

jurister i ulike posisjoner! 

Dommere, dommerfullmektiger, advokater, 

advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off. 

administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk 

utdanning. 

Du finner fagfolk i Juristkontakt! 

Ledige stillinger formidles på trykk og nett. 

Ta kontakt med annonsesjef 


tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 


JURIST 

w w w . j u r i s t k o n t a k t . n o 

nr 4 – 2012 46. ÅrGanG 

Får feildømte 

frikjent 

Keith Findley og Wisconsin Innocence Project 

Tingrett består på Tynset // Jobb som jurist under verneplikt 

Vitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivet 

K ontaK t

Leder av Advokatforeningen 

– Lemfeldig sakkyndighet 

advokatforeningens leder 

Erik keiserud kritiserer 

dagens sakkyndighetspraksis. 

– Hovedutfordringen 

er at de sakkyndiges arbeid 

i stor grad skjer i et rettsløst 

rom, sier han. 


Det var i Advokatforeningens årstale i 

november at Erik Keiserud tok opp 

noen av utfordringene ved bruken av 

sakkyndighet. 

– Vi kan ikke fortsette å omgås 

sakkyndigheten på en så lemfeldig 

måte som vi gjør i dag, sier Keiserud. 

Advokatforeningen peker på det 

man mener er fire problemområder: 

- Bruk av sakkyndige er i stor grad 

overlatt til partene – også i saker hvor 

retten burde ta et større ansvar. 

- Rettens aktører legger for lite arbeid 

i vurderingen av hva slags sakkyndighet 

det er behov for, hvem som skal 

brukes som sakkyndig og utformingen 

av den sakkyndiges mandat. 

- De sakkyndige bestemmer i for stor 

grad selv hvordan oppdraget skal 

utføres, også utformingen av den 

erklæringen som legges frem for retten. 

- De sakkyndiges vurderinger og 

konklusjoner er i for liten grad underlagt 

vanlige krav til kontradiksjon. 

Overraskende tilfeldig 

– Hva slags sakkyndighet som tilføres 

og hvem som tilfører den er i dag 

overraskende tilfeldig og til dels lite 

– skal dommeren gjøre en god jobb 

ved sin håndtering av sakkyndigheten, 

må den sakkyndiges vurderinger 

undergis det samme kritiske blikk 

som øvrige bevis, sier advokatforeningens 

leder Erik keiserud. 

(Foto: advokatforeningen) 

gjennomtenkt. Ofte ender man med å 

kontakte eller foreslå en sakkyndig 

man tidligere har brukt i samme type 

sak. Dette fører til en form for gjenb- 

Mener departementsutvalg får for smalt mandat 

ruk av sakkyndige som ikke er et 

ukjent fenomen i norske rettssaler. 

Måten man finner frem til sakkyndige 

på er etter min mening for tilfeldig. 

Det gjelder enten det er dommeren 

eller partene som er overlatt denne 

oppgaven, sier Keiserud. 

Han forteller at de fleste advokater 

vet at det skal mye til for å snu 

saken når man har fått en sakkyndigrapport 

mot seg. 

– Dommerne følger ofte de 

sakkyndiges anvisninger og vurderinger. 

Derfor er det viktig at sakkyndigerklæringen 

er av god kvalitet – til 

hjelp for dommeren. 

Han peker på at dommerne trenger 

et kritisk blikk. 

– Skal dommeren gjøre en god 

jobb ved sin håndtering av sakkyndigheten, 

må den sakkyndiges vurderinger 

undergis det samme kritiske blikk 

som øvrige bevis. Dommeren må også 

evne å identifisere hvilke deler av den 

sakkyndiges vurdering som er 

skjønnsmessig. Også ved utøvelsen av 

den sakkyndiges fag, er det subjektive 

elementer til stede, sier Keiserud. 

Han utfordrer nå Dommerforeningen, 

Domstoladministrasjonen og 

Riksadvokaten til å få på plass retningslinjer. 

På nyåret skal et utvalg satt ned av Justisdepartementet se på straffelovens 

regler om utilregnelighet. Justisminister Grete Faremo sier til 

Aftenposten at utvalget må være bredt, balansert og ikke for stort. Erik 

Keiserud i Advokatforeningen mener mandatet ikke blir bredt nok. 

– Bruken av sakkyndighet reiser spørsmål som går langt utover det 

departementet har besluttet utredet, sier han. 


arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter 

Paal Bjørnaraa, 

studentpraktikant 

i Juristforbundet 

Birgitte M Formo, 

advokat i Juristforbundet 


Arbeidstakers politiske ytringsfrihet 

Det er et etablert syn at ytringsfrihet utgjør en sentral verdi i 

vårt demokratiske samfunn. Likevel nyter ytringsfriheten 

større entusiasme i festtalene enn i konkrete tilfeller hvor 

noen gjør bruk av den til å spre et omstridt budskap. 

Arbeidsgiver er blant dem som kan 

ha interesse av å begrense ytringsfriheten 

til arbeidstaker. Denne artikkelen 

skal prøve å belyse i hvilken grad 

arbeidsgiver har anledning til å gjøre 

dette. 

Interessemotsetningene i forbindelse 

med ytringsfrihet er mange. 

Artikkelen vil avgrense seg til motsetningen 

mellom arbeidsgivers interesse 

og arbeidstakers politiske ytringsfrihet. 

Med politisk ytringsfrihet menes 

ytringer som blant annet omhandler 

samfunnets oppbygging, samfunnets 

utvikling og styringen av staten. 

Rettskilder 

Rettskildemessig er ytringsfriheten 

beskyttet av Grunnlovens § 100, Den 

europeiske menneskerettskonvensjon 

art. 10 og FNs konvensjon om sivile 

og politiske rettigheter art. 19. De to 

sistnevnte gjelder som norsk positiv 

rett gjennom menneskerettighetsloven 

§ 2. Fra et norsk perspektiv vil 

Grl. § 100 av disse være den bærende 

bestemmelsen. Dette begrunnes med 

at den fikk sin nåværende form så 

sent som i 2004, samt at Grl. § 100 

antakelig oppstiller et større vern enn 

Den europeiske menneskerettskonvensjon 

art. 10. I forhold til rettskilder 

bør det også nevnes at arbeidsmiljøloven 

§ 13-1 oppstiller et forbud 

mot diskriminering i arbeidslivet på 

grunnlag av politisk syn. 

Tredjepartsvirkning 

Utgangspunktet er at et arbeidsforhold 

bygger på en avtale mellom to 

parter. Denne avtalen er av priva- 

trettslig karakter. Hovedperspektivet i 

ytringsfrihetslovgivningen er å regulere 

forholdet mellom staten og borgerne. 

Hvis lovbestemmelsene som 

verner ytringsfrihet likevel skal sette 

opp rettigheter som virker innad i et 

avtaleforhold, må ytringsfrihetsvernet 

oppstille en tredjepartsvirkning. For å 

svare kort på dette, så oppstiller Grl. 

§ 100 tredjepartsvirkning. Dette 

betyr at Grl. § 100 er en relevant 

bestemmelse som beskytter arbeidstakeres 

ytringsfrihet. 

Arbeidsgivers grunnlag for 

inngrep 

Rettsgrunnlag som kan gi arbeidsgiver 

anledning til å gripe inn mot arbeidstakers 

ytringsfrihet er den arbeidsrettslige 

lojalitetsplikten, arbeidsgivers 

styringsrett, eventuelle vilkår i 

arbeidskontrakten, eventuelle vilkår i 

kollektive avtaler og et ulovfestet 

prinsipp om muligheten til å reagere 

mot utilbørlige ytringer fra arbeidstaker. 

Rettskilden for sistnevnte er Rt. 

1979:770. Av disse er lojalitetsplikten 

i praksis den mest sentrale og det er 

den det vil fokuseres på. 

Illojale ytringer 

En side av lojalitetsplikten er at 

arbeidstaker ikke skal handle i strid 

med arbeidsgivers interesser. Dette 

inkluderer en plikt til ikke å fremsette 

ytringer som kan skade arbeidsgivers 

interesser. Denne plikten gjelder både 

i og utenfor tjenestetiden. Hvorvidt 

en ytring bryter med lojalitetsplikten 

må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Ytringens innhold er i denne sam-

menheng sentralt. Ytringen må tolkes 

etter alminnelig språklig forståelse, 

men det er tillatt å ta hensyn til eventuelle 

sjargonger på arbeidsplassen. 

Andre momenter som spiller inn i 

lojalitetsvurderingen er identifikasjonsfaren. 

Identifikasjonsfaren går ut 

på hvor sannsynlig det er at arbeidstakerens 

ytringer blir identifisert med 

arbeidsgiveren. Innholdet av arbeidstakerens 

stilling og på hvilket nivå i 

virksomheten vedkommende arbeider, 

er forhold som er relevante i 

denne sammenheng. 

Om arbeidsplassen har et spesielt 

sterkt verdigrunnlag er et moment i 

forhold til lojalitet. Eksempler på 

slike arbeidsplasser er skoler, religiøse 

samfunn, interessegrupper og politiske 

partier. Ytringer som motarbeider 

arbeidsgivers verdigrunnlag vil i 

disse tilfellene lett bli illojale. 

Ytringenes motivasjon spiller også 

inn. Dersom ytringene er fremsatt 

med det formål å spre frykt eller sjikane, 

vil de nyte lavere vern enn om 

de er fremsatt i en debattsituasjon. 

Rett til å nytte egenmelding som tilkallingsvikar? 

juristforbundet har mange studentmedlemmer som har 

arbeid ved siden av jusstudiet. Disse har som regel enten 

deltidsstillinger, avtale om faste vakter eller blir ringt opp 

ved behov. sistnevnte kalles tilkallingsvikar og vil være 

utgangspunktet for denne artikkelen om rett til å nytte 

egenmelding ved sykdom. 

Som hovedregel skal det alltid foreligge 

en arbeidsavtale i et arbeidsforhold. 

Dette gjelder også når arbeidstaker 

har avtale om å bli ringt opp ved 

behov. I de tilfeller hvor det foreligger 

avtale om å være tilkallingsvikar skulle 

man tro at arbeidstaker har et visst tilknytningsforhold 

til arbeidsgiver og at 

Formen ytringene fremsettes på er 

også relevant. Usaklig formulert kritikk, 

kanskje krydret med personkarakteristikker, 

vil lettere bryte med 

lojalitetsplikten. Graden av spontanitet 

vektlegges også. Det vil lettere 

reageres mot ytringer som er velforberedte, 

i motsetning til ytringer som 

er spontane. Til sist kan det nevnes at 

sannferdige ytringer som utgangspunkt 

nyter større vern enn ytringer 

som er løgnaktige. På dette området 

må det likevel skje en sondering mellom 

verdimessige ytringer og faktaobservasjoner. 

Førstnevnte kan vanskeligere 

vurderes opp mot et sannhetskriterium. 

Avveining mot Grl. § 100 

Arbeidsgivers lojalitetsplikt vil etter 

en helhetsvurdering kunne utgjøre et 

rettsgrunnlag som kan gripe inn mot 

ytringsfrihet etter Grl. § 100. Men 

dersom det dreier seg om ytringer 

som tematisk er «frimodige ytringer 

om statsstyrelsen» jf. Grl. § 100 tredje 

ledd, vil disse ytringene nyte et skjer- 

man ved sykdom kan nytte egenmelding. 

Dette vil imidlertid ikke alltid 

være tilfelle. I denne artikkelen vil jeg 

vise hvilke vilkår som må være oppfylt 

for at rettigheten utløses. 

Med egenmelding menes det at 

arbeidstakeren melder fra til arbeids- 

pet ytringsfrihetsvern. I disse tilfellene 

kan lojalitetsplikten kun legitimere 

inngrep dersom de hensyn som 

ligger bak lojalitetsplikten veier tyngre 

enn de hensyn som utgjør ytringsfrihetens 

begrunnelse. I praksis skal 

dette mye til, men det er på det rene 

at også utøvelsen av arbeidstakers 

politiske ytringsfrihet er underlagt 

visse grenser. Et eksempel på dette 

fremgår av Sivilombudsmannens 

årsmelding 2002 side 66 flg. I denne 

saken ble begrensninger i en 

høytstående tjenestemanns ytringsfrihet 

stadfestet som nødvendige selv 

om ytringene innholdsmessig dreide 

seg om politikk. Denne saken ble forøvrig 

avgjort før endringen av Grl. § 

100 i 2004, men saken gir nok fremdeles 

uttrykk for gjeldende rett. 

Artikkelen er basert på min masteroppgave 

med samme tittel, som ble innlevert 

ved Det Juridiske Fakultet ved 

Universitetet i Oslo våren 2012. 

giveren om arbeidsuførhet på grunn 

av sykdom eller skade uten å legge 

fram legeerklæring. Arbeidstaker har 

som utgangspunkt rett til å nytte 

egenmelding opptil tre kalenderdager 

om gangen opptil fire ganger per år, jf 

folketrygdloven § 8-24 tredje ledd. 

For at arbeidstaker skal ha rett til å 

nytte egenmelding ved sykdom, må 

arbeidstaker ha opptjent rettigheter 

etter folketrygdloven. Rett til å nytte 

egenmelding vil arbeidstakeren først 

ha etter å ha arbeidet i virksomheten 

i minst to måneder, jf folketrygdloven 

§ 8-24 første ledd. Videre kan 

arbeidstaker ikke ha hatt ett brudd i 

arbeidsforholdet på mer enn 14 dager 

mellom to arbeidsdager, jf annet ledd. 


arbeidslivet 

Forarbeidene til § 8-24 

(Innst.O.nr.21(1998-1999)avsnitt 

13.1 og Ot.prp.nr.4) skiller mellom 

arbeidstakere som har avtale om faste 

vakter og arbeidstakere som er tilkallingsvikarer. 

Arbeidstakere som har 

avtale om faste vakter, ved for eksempel 

å ha faste vakter hver tredje helg, 

har rett til å nytte egenmelding ved 

sykdom selv om de ikke har arbeidet i 

løpet av 14 dager mellom to arbeidsdager. 

Dette er fordi disse arbeidstakerne 

anses for å ha en fast ordning og 

har et sterkere tilknytningsforhold til 

arbeidsgiver. For arbeidstakere som er 

tilkallingsvikarer anses tilknytningsforholdet 

til arbeidsgiver mer perifert. 

Dette fordi arbeidstaker kun blir ringt 

opp ved virksomhetens behov for 

arbeidskraft. Har tilkallingsvikaren 

ikke arbeidet i løpet av 14 dager mellom 

to vakter, enten fordi virksomheten 

ikke har behov for arbeidskraft 

eller at arbeidstaker ikke har mulighet 

til å ta vakten som tilbys, anses det for 

brudd etter bestemmelsen og arbeidstaker 

må på ny arbeide i to måneder 

for å kunne nytte egenmelding som 

følge av sykdom. 

I de tilfellene arbeidstaker som tilkallingsvikar 

ikke har hatt vakter i løpet 

av 14 dager mellom to arbeidsdager 

på grunn av permittering eller lovbestemte 

permisjoner, vil arbeidstaker 

likevel ha rett til å nytte egenmelding 

dersom vedkommende har arbeidet 

minst fire uker for virksomheten, jf § 

8-24 tredje ledd. 

Trygderetten har i en rekke saker 

vurdert spørsmålet om rett til sykepenger 

når det har gått mer enn 14 

dager mellom to vakter. I Trygderettens 

sak TRR-2010-1747 var arbeidstaker 

tilkallingsvikar uten faste vakter. 

Arbeidstaker ble syk og hadde ikke 


arbeidet i løpet av de siste 14 dagene. 

Resultatet var at arbeidstaker ikke 

fikk rett til sykepenger da opptjeningstiden 

var ansett for avbrutt i mer 

enn to uker. Trygderetten har kommet 

til samme resultat i sakene TRR- 

2008-1495 og TRR-2009-1878. 

Juristforbundet inviterer til 

Pensjonisttreff 8. januar 2013 

Våre pensjonerte medlemmer inviteres til treff 

Tirsdag 8. januar 2013 kl. 14.00 

Kantinen i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo 

Det serveres snitter, kake og kaffe. Vel møtt! 

Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik på e-post: sdk@jus.no 

eller telefon 22 03 50 09/91 55 52 68 

eller til Anne Wold på telefon 22 03 50 17 

innen 19. desember 2012. 

Begrenset antall plasser. 

Sekretariatet ønsker alle pensjonistmedlemmer 

en riktig god jul og et godt nytt år! 

Vår anbefaling er å holde god 

oversikt over vaktene man har jobbet 

og de man blir satt opp på. På sikt kan 

det også være lurt å be om faste vakter, 

da vil man unngå problemstillingen 

med rett til å nytte egenmelding 

ved sykdom. 

Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik 

på e-post: sdk@jus.no eller telefon 22 03 50 09/91 55 52 68 

eller til Anne Wold på telefon 22 03 50 17 

innen 19. desember 2012. 

INVITASJON

Sjekk juristlønna 

med lønnskalkulator 

snart kan du selv sjekke hva 

du bør tjene og hvilke tilleggsgoder 

andre har. På 

nyåret lanserer juristforbundet 

en lønnskalkulator for 

jurister. 


Juristforbundet skal på nyåret lansere 

en lønnskalkulator som kan regne ut 

hvordan din lønn er i forhold til andre 

jurister med samme type bakgrunn og 

stilling. Kalkulatoren vil baseres på 

lønnsdata fra Juristforbundets rundt 

18 000 medlemmer – i alle sektorer 

og arbeidsområder. 

– Ved å søke på kriterier som for 

eksempel sektor, stilling, arbeidsområde 

og eksamensår, vil du få greie på hva du 

bør ha i lønn, sier Merete Helle, analyseansvarlig 

i Juristforbundet. 

I tillegg vil man i kalkulatoren 

kunne se, og sammenlikne seg med, 

hvilke tilleggsgoder andre i tilsvarende 

stillingskategorier har. 

– Det kan dreie seg om goder som 

fri mobiltelefon, bærbar PC eller betalt 

etterutdanning, sier Merete Helle. 

I disse dager arbeider hun med å 

forberede lønnsundersøkelsen som 

skal danne grunnlaget for kalkulatoren. 

Undersøkelsen sendes ut til medlemmer 

av Juristforbundet i januar. 

– Forbundets lønnsundersøkelse er 

grunnlaget for både kalkulatoren og 

annen lønnsstatistikk. Det er derfor 

svært viktig at alle medlemmer av forbundet 

svarer på lønnsundersøkelsen 

som sendes ut på e-post i begynnelsen 

av januar, sier hun 

– Det er viktig å svare på lønns undersøkelsen. 

Den er funda mentet for både 

lønns kalkulatoren og annen viktig 

lønnsstatistikk, sier Merete Helle, 

analyse ansvarlig i juristforbundet. 

(Foto: juristforbundet) 

– Undersøkelsen er fundamentet 

for lønnskalkulatoren og annen viktig 

lønnsstatistikk som vi i Juristforbundet 

benytter i vårt arbeid for medlemmenes 

interesser når det gjelder 

lønns- og arbeidsvilkår, sier hun. 

Lokker med iPad 

For å få medlemmene til å 

svare på lønnsundersøkelsen, 

lodder Juristforbundet ut to 

stykk iPad til alle som besvarer 

undersøkelsen. 

– Vi håper at alle setter av 

noen minutter til å besvare 

lønnsundersøkelsen når den 

kommer på e-post. Vi har 

redusert antall spørsmål 

betraktelig i årets undersøkelse, 

slik at undersøkelsen nå 

kun omhandler lønn og nødvendig 

bakgrunnsinformasjon, 

sier analyseansvarlig Merete 

Helle i Juristforbundet. 


juss-Buss kommenterer 

inFoFLYT 

– et løpende rettssikkerhetsproblem 

Det er syv år siden 

informasjonsutvekslingen 

mellom kriminalomsorgen 

og politiet ble formalisert gjennom 

INFOFLYT-systemet. Først nå, etter 

alvorlig kritikk fra både Sivilombudsmannen 

og FN, har norske myndigheter 

sendt INFOFLYT ut på høring, 

blant annet for å finne et klart rettslig 

grunnlag for systemet. 

INFOFLYT er et system for informasjonsutveksling 

mellom kriminalomsorgen 

og politiet, opprettet med 

et formål om å forebygge kriminalitet 

og trygge samfunnet. Juss-Buss er én 

av mange aktører som i en årrekke 

har uttrykt bekymring overfor et system 

som setter til side avgjørende 

rettssikkerhetsgarantier for enkeltindivid 

som er underlagt et av statens 

mest inngripende tiltak; fengselsstraffen. 

Det mest bekymringsfulle nå, er 

at forslagene til endring som foreligger 

ikke ser ut til å avhjelpe de faktorer 

som gjør praktiseringen av 

systemet uforsvarlig. 

Vi mener at informasjonsutvekslingssystemet 

det opereres med i dag 

må avvikles. Det er uholdbart at 

INFOFLYTs rettslige rammer ikke er 

i tråd med legalitetsprinsippet og ikke 

ivaretar den enkeltes personvern. 

Likevel knytter Juss-Buss sin grunnleggende 

skepsis til INFOFLYT seg i 

at kriminalomsorgens rehabiliterende 

rolle utvides til å påta seg oppgaver 

som ellers utelukkende har vært tillagt 

politiet som etterforskende 

instans. Dette har ikke vært, og bør 

heller ikke være, lovgivers vilje. 

Gjennom vår kontakt med fanger 

som er registrert i INFO- 

FLYT-systemet har vi erfart at 

soningsprogresjonen blir hemmet av 

denne praksisen. Det er en uttalt målsetting 

at de som sitter i fengsel skal 

ha en hensiktsmessig og rehabilite- 


rende soning. Vi erfarer imidlertid at 

innsatte får avslag etter avslag på søknader 

om blant annet rusmestringsprogram, 

permisjoner og overføring 

til lavere sikkerhetsnivå, hvor begrunnelsen 

er basert på informasjon som 

ligger i INFOFLYT. Når innsyn i opplysningene 

som ligger i INFO- 

FLYT-systemet har blitt nektet, 

begrunnet i sikkerhetsmessige hensyn, 

mister den innsatte muligheten 

til kontradiksjon. 

Problemene med mangelfull innsynsadgang 

og kontradiksjonsmuligheter 

blir desto verre sett i sammenheng 

med at opplysningene som 

registreres i INFOFLYT i stor grad er 

ikke-verifisert informasjon. Dette kan 

blant annet være etterretningsinformasjon, 

eller informasjon som fremgår 

på bakgrunn av rykter i kriminelle 

miljøer som politiet har mottatt fra 

informanter. Til tross for at utvalget 

som nå har evaluert systemet erkjenner 

dette som problematisk, er det 

likevel gitt en viss adgang til bruk av 

ikke-verifiserte opplysninger i forslaget 

til forskrift som nå foreligger. 

Et av hovedfokusene til arbeidsgruppen 

har som nevnt vært å eta- 

blere et klart hjemmelsgrunnlag for 

registrering i INFOFLYT. Dette må 

være en elementær forutsetning for at 

et slikt system fortsatt skal praktiseres, 

da innholdet i ordningen berører 

sentrale prinsipper i personvernlovgivningen. 

I tillegg vil avslag på søknader 

som vil være godt egnet for 

soningsprogresjon og resosialisering 

være et inngripende tiltak overfor den 

enkelte innsatte. Kravet til klar og forutsigbar 

lovhjemmel skjerpes som 

kjent av dette. Den nye formålsbestemmelsen 

åpner for at kriminalomsorgen 

kan begrunne registrering av 

hensyn til å «forebygge, forhindre 

eller bekjempe alvorlig kriminalitet». 

Juss-Buss finner det vanskelig å se 

hvordan forutsigbarhet og ensartet 

praksis mellom anstaltene kan ivaretas 

med en så skjønnsmessig ordlyd. 

Vi frykter at dette vil medføre at kriminalomsorgen 

gis myndighet til 

nesten hva som helst. Hvordan den 

enkelte innsatte da skal ha mulighet 

til å forutberegne sin rettsstilling, forstår 

ikke vi. 

Selv om arbeidsgruppen utvilsomt 

har gjort en grundig jobb, er Juss-Buss 

skuffet over at den ikke går langt nok 

i å forbedre den uholdbare INFO- 

FLYT-praksisen. Vi mener at 

endringene ikke er tilstrekkelige til å 

sikre de berørte enkeltindividenes 

rettssikkerhet. Dette synet deler Juss- 

Buss med andre sentrale aktører som 

ser hvordan systemet påvirker innsatte. 

Vi håper at våre innspill til 

arbeidsgruppen tas på alvor. 

Hedda Larsen Borgan, Juss-Buss

Magne Skram Hegerberg mener 

juristkontakts faste kommentator er norges juristforbunds generalsekretær 

Livsnavigasjon 

– veien til solid resultatforbedring 

Denne gangen vil denne spalten bli viet Livsnavigasjon. 

Og det lønner seg å investere et par minutter i å lese 

om temaet, uavhengig av hvilken sektor du jobber i, hvilken 

rolle/funksjon du har, og om du er leder eller ansatt. 

Å investere i Livsnavigasjon kan vise seg å bli den beste 

beslutningen du har tatt på lenge. 

Som ledere er vi opptatt av at virksomheten vår leverer 

best mulig. De betyr mest mulig kvalitet til en lavest 

mulig kostnad. Samtidig er det viktig at ansatte opplever 

høy arbeidsglede, er tilfredse og motiverte, yter optimalt 

og stadig forbedrer seg. Og aller helst bør flinke folk bli 

lenge i virksomheten – fordi kostnadene i forbindelse med 

turnover er høye. En tommelfingerregel er at det koster 

ca en årslønn alt i alt å erstatte en medarbeider. 

Som ansatte er vi opptatt av å jobbe et sted som tar vår 

kompetanse og våre behov på alvor, og hvor ledelsen 

gjør det som er mulig for at vi skal få en optimal arbeidssituasjon. 

Vi ønsker en ledelse som gir frihet under ansvar, 

som lar oss få jobbe med det vi er best på, på tider og 

steder som passer for oss. 

Og den gode nyheten er at det mulig å bygge en arbeidskultur 

som ivaretar både ledernes og ansattes 

ønsker, behov og krav. På en gang. Og det er ikke bare 

mulig, det er vel nærmest slik at det ikke finnes noen god 

grunn til å la være. 

På bakgrunn av det vi fant i prosjektet «Arbeids- og livsnavigasjon» 

i 2011, har vi valgt å innføre Livsnavigasjon 

som plattform for arbeidskulturen i sekretariatet 

i Juristforbundet. I prosjektet fant vi at det som bidrar til 

å skape de mest attraktive og lønnsomme arbeidsplassene 

er positive holdninger til balanse mellom arbeid og fritid, 

samt større mangfold og fleksibilitet. Det som kjennetegner 

de virksomhetene som lykkes med dette er at de går 

fra hierarki, timetelling, fastlåst struktur og manglende 

respons – til teamwork, fleksibilitet, tillit, avklaringer og 

innflytelse. Produktiviteten går opp, ansatte blir mer motiverte 

og innovasjonen og nyskapningen øker. Omdømmet 

styrkes og dette fører blant annet til flere søkere ved nyansettelser. 

Samtidig går kostnadene ned. Sykefraværet og 

turnoveren reduseres, noe som gir direkte kostnadskutt. 

Investeringer i medarbeidernes kompetanse og utvikling 

blir værende i virksomheten, og kostnadene ved rekruttering 

reduseres. I tillegg blir det mindre endringsmotstand. 

En av de vellykkede virksomhetene som har innført 

Livsnavigasjon, og som kan vise til formidable 

resultatforbedringer, er legemiddelfirmaet Abbott. Her 

kan medarbeiderne arbeide hvor som helst og når som 

helst, og kulturen er preget av sosial aksept og respekt for 

forskjellighet, tillit og frihet. I Abbott Danmark steg 

tilfredsheten med balansen arbeid – fritid fra 39 til 95 %, 

turnovereren falt fra 31 til 10 %, antallet uoppfordrede 

jobbsøknader steg med 300 %, rekrutteringskostnadene 

falt med 50 % – og sist men ikke minst; omsetningen steg 

med 70 %. 

Forutsetningen for Livsnavigasjonsmetoden skal 

fungere, er tillit. Ledere må tørre å ta sjansen på 

å “slippe medarbeiderne fri». Videre kreves fleksible 

arbeidsverktøy, dvs bærbar PC og smartphone. Ansatte 

trenger en innføring i livsnavigasjonsmetoden, som utgangspunkt 

for å designe sin individuelle arbeidstid, finne 

ut hvor og når man jobber mest, og hvordan teamene man 

er en del av skal fungere best mulig. Skrittvis implementeres 

Livsnavigasjon i virksomhetens kultur og struktur 

– det vil si at den fleksible kulturen innarbeides i personalpolitikken, 

e-mailkulturen og møtekulturen. 

Juristforbundet har satt søkelyset på Livsnavigasjon 

ved flere anledninger, sist nå på JuristKongressen 2012, 

og Camilla Kring, grunnleggeren av Livsnavigasjonsmetodikken 

vil holde foredrag om temaet på 

Lederkonferansen vår 6. februar 2013. 

Vi har stor tro på denne metoden, 

og har derfor innført den selv. 

Ønsker du å vite mer om 

Livsnavigasjon, ta kontakt 

med Mette-Sofie Kjølsrød 

eller Roar Thun Wægger 

i sekretariatet. Det kan vise 

seg å bli en lønnsom henvendelse. 

Magne Skram Hegerberg 


Meninger | Fag | Debatt 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

Leiarjobb og ansvar 

Mektig inkompetanse 

Av Siri Lill Mannes 

Tar du i mot ein leiarjobb 

med ansvar i ein krisesituasjon, 

må du vite kva ansvaret 

inneber frå første dag. 

Det var ein gong ein russisk minister 

som besøkte Noreg. Russaren var ein 

respektert akademikar i heimlandet, 

med doktorgrad på området han var 

minister for og ei rekkje språk på 

cv-en. På Stortinget kom han i snakk 

med ein profilert norsk politikar om 

verdien av høgare utdanning. Nordmannen 

smilte, og fortalde at han 

sjølv hadde klart seg fint med folkeskulen. 

Svaret forbløffa den russiske 

ministeren. I helikopteret på veg 

ut for å besøkje ein oljeplattform i 

Nordsjøen, tok han opp tråden med 

sin norske kollega og vert. - Kva 


” 

utdanning har du? spurde russaren 

høfleg. Ministeren kunne fortelje at 

jo, han hadde då gått på universitetet 

i over eitt år. Russaren såg stadig meir 

ubekvem ut jo meir han studerte riggen 

nede i sjøen. Då helikopteret 

hadde landa, kom plattformsjefen 

fram for å ta i mot dei prominente 

gjestene. Den russiske ministeren 

stira stivt på han, opna munnen og 

stilte eit kontant spørsmål: - Har du 

utdanning? - Eg er ingeniør, svarte 

plattformsjefen forundra. - Slava 

bogu! kom det letta tilbake. Gudskjelov! 

Historia over er gammal, men 

visstnok sann. I alle fall i følge tolken 

som var med. Dessverre er den framleis 

relevant. Den viser eit problem 

med staten og vårt politiske system. 

Me får leiarar på øvste nivå i både 

politikk og administrasjon som manglar 

fagleg kompetanse. 

Eg har ein draum. Draumen 

er at Norge skal styrast av folk 

med stor, djup og dokumentert 

kunnskap på feltet dei 

forvaltar. Tenk deg, sjefar 

som har fått jobben fordi 

dei faktisk er best kvalifisert! 

Ikkje fordi dei er 

Kanskje bør me snart stille krav 

om fagleg kompetanse 

også til dei med makt 

kompisen til ein minister. Ikkje fordi 

dei har gått gradene i eit parti. Ikkje 

ein gong fordi dei har korrekt etnisk 

opphav, religion eller kjønn. Nix. Dei 

har fått jobben av ein einaste grunn: 

dei er blant dei aller fremste på sitt 

felt. 

Tenk deg ein miljøstatsråd med 

doktorgrad på klimaendring, ein kulturminister 

med relevant kompetanse 

frå kunst- og kulturliv. Eller kva med 

ein Nobelprisvinnar i økonomi på 

toppen i finans? Naturlegvis med leiarerfaring 

på toppen. Det skal vera 

vanskeleg å nå toppen. Kandidatane 

finst. I alle fall i andre land. Her i 

Norge har me dessverre sørgjeleg få. 

Fagleg sterke statsrådar blir gjerne 

skyfla vidare til område dei ikkje har 

peiling på. Slik kan dei starte på botn 

igjen, stoldansen kan halde fram, og 

det faglege nivået haldast nede. Rett 

skal vere rett. Det finst unntak. Me 

har til dømes hatt fleire utanriksministrar 

med stor kunnskap om 

internasjonale forhold. 

Fagleg sterke statsrådar blir gjerne 

skyfla vidare til område dei ikkje har 

peiling på 

Kvifor har min gamle draum om 

fagleg kvalifiserte leiarar vakna til live 

– Rapporten frå 22. juli-kommisjonen er den mest skremmande 

dokumen taren eg har lese på lang tid, skriver siri Lill Mannes. 

Hun er journalist, tidligere nyhetsanker i TV2, utdannet historiker 

og russisk tolk. i dag er hun daglig leder i selskapet speaklab.

igjen? Det skuldast ein paperback eg 

og mange andre har lese i haust. Rapporten 

frå 22. juli-kommisjonen er 

den mest skremmande dokumentaren 

eg har lese på lang tid. Skremmande, 

fordi den viser svikt på svikt blant 

våre mest betrudde menn og kvinner. 

Det er rystande når ein polititopp 

med ansvar for å setje i verk vårt 

terrorplanverk seier han ikkje tenkte 

på terror då det small i Oslo. I så fall 

var han ein av særs få. Like nifst er 

det at den nye politidirektøren ikkje 

eingong visste om terrorplanane. Tar 

du i mot ein leiarjobb med ansvar i 

ein krisesituasjon, må du vite kva 

ansvaret inneber frå første dag. Eg 

vågar å tru at ein politisjef med operativ 

erfaring hadde visst akkurat 

det. At ein psykiater ikkje gjorde det, 

viser berre ein ting. Politidirektøren 

bør ha relevant fagleg bakgrunn. 

Tidlegare leiar for Sårbarhetsut- 

valget, Kåre Willoch, spurde nyleg 

høfleg kvifor Janne Kristiansen i 

utgangspunktet blei vurdert som spesielt 

egna til å leia sikkerheitstenesta i 

politiet, PST. Kristiansen hadde 

utmerkt seg innan jus, men hadde 

inga erfaring med etterretning og 

antiterrorarbeid. Willoch hadde lese 

dokument frå 22. juli-kommisjonen. 

Der går det fram at både jurist Kristiansen 

og psykiater Mæland følte seg 

forvirra i rollene som PST-sjef og politidirektør. 

For å bli ein dyktig general, må du 

ha vore soldat. Du må kjenne moglegheitene 

og avgrensingane i mannskap 

og utstyr. Du må kunne stille dei 

kritiske spørsmåla. Du må ha vore i 

operativ teneste, slik at du kjenner 

dine eigne reaksjonar under 

stress. Slik oppnår du den kunnskapen 

og autoriteten som trengst til 

å fungere som leiar når det smell. Til 

Populære studentarrangementer 

Høstens store juss-event 

Av Jannike Fredin Jakobsen, Juristforbundet-Student, Bergen 

Høstens store juss-event 

har i år vært et samarbeidsprosjekt 

mellom norges 

juristforbund og DnB. Målet 

var å lage et arrangement for 

studentene på fakultetene 

i oslo, Bergen og Tromsø 

med både faglig og sosialt 

innhold. kjente foredragsholdere 

tok turen, og 

studentene fikk en opp- 

levelse de sent vil glemme. 

Det er april, og studentstyret er samlet 

på styremøte i Juristenes Hus i 

Oslo. Ideene rundt et studentarrangement 

av større dimensjon flommer 

over, og vi snakker i munnen på hverandre 

om alt vi kan få til. Det manglet 

i hvert fall ikke på engasjement, 

og da DNB var ivrige på å samarbeide 

med oss, fikk motivasjonen enda et 

løft. 

Lokaler måtte bookes, foredragsholdere 

måtte spørres, markedsføringen 

skulle i gang, og vi ville sørge for 

et innhold som studentene fant interessant. 

Ved å bruke nettverket vårt 

innad i Juristforbundet, kontaktene i 

DNB og ellers studentmassen vi kjenner 

på fakultetene, fikk vi i løpet av 


samanlikning. Ingen ville finne på å 

velje ein advokat utan så mykje som 

førstegongsteneste til å vera sjef for 

vår militære etterretningsteneste. 

Godt er det. Jobbar med så stort 

ansvar krev særskilt kompetanse. Det 

nyttar ikkje om du er rasande flink i 

noko heilt anna. Petter Northug blir 

ikkje vald til kaptein på landslaget i 

fotball fordi han er best til å gå på ski. 

Eg er klar over at utopiske dagdraumar 

er bortkasta tid. Likevel. 

Denne dukkar opp igjen og igjen. Eg 

kan ikkje fri meg frå trua på at ein 

dyktig politisjef må ha vore politi. 

Eller at ein statsråd med relevant 

erfaring vil vera ein fordel for nasjonen. 

Kanskje bør me snart stille krav 

om fagleg kompetanse også til dei 

med makt. 

Innlegget stod først på trykk i Bergens 

Tidende 4.11.12 

noen måneder spikret et program i 

alle byene, som vi var stolte av å 

kunne presentere. 

Kommunikasjonen og engasjementet 

fra de arrangementsansvarlige 

i DNB var absolutt på plass. Med god 

hjelp og mye velvilje var de også klare 

for høstens store juss-event hvor de 

ønsket kunder, og vi ønsket flere 

medlemmer inn i forbundet. 

Vi var så heldige å få både Geir 

Lippestad, Svein Holden og Inga 

Bejer Engh til å holde foredrag i Oslo. 

Til Tromsø og Bergen ville motivasjonsforedragsholder 

Kjetil Kristoffersen 

og Geir Lippestad ta turen. Regnværsbyen 

Bergen fikk også besøk av 

to politiadvokater som orienterte om 



hvordan det er å arbeide i påtalemyndigheten. 

Høsten kom og all logistikken 

skulle på plass. Foredragsholderne 

skulle flys inn til byer i både nord og 

vest, og vi måtte finne datoer som 

verken kolliderte med eksamenslesing 

eller andre arrangementer studentene 

hadde ønske om å delta på. Innerst 

inne visste vi nok at vi uansett ikke 

ville få problemer med å få nok 

påmeldte deltakere, for vårt arrangement 

kunne ikke utkonkurreres. 

Da dagen for påmelding kom og 

deltager.no åpnet for registrering, tok 

det ikke lange tiden før deltakerlisten 

var full. Det ble i løpet av kort tid 

registrert hundrevis av deltakende på 

Facebook-siden vår, og ventelistene 

hos DNB fylte seg opp. Dessverre 

hadde vi ikke anledning til å huse alle 

som ønsket å delta på eventet, og vi 

mottok flere henvendelser fra frustrerte 

studenter som lurte på om 

antallet på ventelisten hadde minket 

og om de fortsatt kunne ha et håp om 

å få plass. 

Høstens store juss-event ble gjennomført 

med suksess i alle byene. Tilbakemeldingene 

fra studentene har 

vært svært positive, og de forteller de 

både ble inspirert og motivert til å 

fortsette det harde arbeidet frem mot 

å bli jurister og advokater. Selvfølgelig 

ble også god mat og billig øl godt 

mottatt. 

Monica Paasche i DNB Bergen 

omtaler arrangementet som «et fantastisk 

flott og velorganisert event 

som nå er lagt bak oss. Vi i DNB er 

veldig fornøyd med både planlegging 

og gjennomføring. 

Det var en fullspekket sal som satt 

og ventet i spenning da Geir Lippestad 

entret scenen for å fortelle sin 

opplevelse av 22.juli saken. Tilbakemeldingene 

vi fikk i etterkant var at 

timen med Lippestad gikk altfor fort. 

Alt i alt var dette et meget vellykket 

arrangement og vi gleder oss til 

videre samarbeid.” 

I ettertid har DNB i Oslo omtalt 

høstens store juss-event som «et av de 


inga Bejer Engh, svein Holden og Geir Lippestad var noen av de populære 

foredragsholderne ved høstenes studentarrangementer i oslo, Bergen og Tromsø. 

Det tok ikke lange tiden før deltakerlisten var full, forteller juristforbundet-student. 

beste studentarrangementene de har 

hatt», ettersom 300 deltakere meldte 

seg på i løpet av kort tid, kjente foredragsholdere 

sto på agendaen og 

stemningen var god. 

DNB i Bergen kunne gledelig melde 

om mange nye kundemøter de var 

strålende fornøyde med å ha fått i 

havn. 

Det gjenstår å se om neste års studentstyre 

vil satse like tungt på studentarrangementer 

eller om de vil 

bruke tid, penger og energi på andre 

områder. Vi er så heldige at vi får stå 

nokså fritt til å velge hvor fokuset skal 

ligge, og det har vært en spennende 

og artig jobb å arrangere høstens store 

juss-event på alle Norges juridiske 

fakulteter. 

Studentstyret ønsker å rette en 

stor takk til sekretariatet i Juristforbundet 

for god hjelp og velvilje. En 

spesiell takk rettes også til DNB som 

har vært fantastiske å samarbeid med.

Jordskiftedomstolene 

I Juristkontakt nr 7 2012 er advokat 

Toril Løken Sandvik bekymret for 

bruken av jordskiftedomstolene i 

saker som gjelder fast eiendom. Jeg 

har særlig merket seg følgende utsagn; 

• «at instituttet kan bli brukt av 

enkelte til å oppnå fordeler man 

aldri ville ha oppnådd ved å 

henvende seg til de ordinære 

domstolene « 

• «at jordskifteretten har en annen 

tradisjon og andre prosessregler 

som kan gjøre at en sak slår annerledes 

ut hos dem enn den ville ha 

gjort i tingretten.» 

• «at der er grunn til å frykte at 

landbrukets interesser vil bli 

ivaretatt fremfor andre mulige 

interesser.» 

Det er bra med en offentlig debatt 

om domstolene, men jeg deler ikke 

Sandvik sin bekymring. Det er åpenbart 

et behov for å klargjøre en del 

faktiske forhold knyttet til forholdet 

mellom de alminnelige domstolene 

og jordskiftedomstolene. 

Jordskiftedomstolene er som kjent 

særdomstoler, dvs. at de kun kan 

behandle saker som lovgivningen legger 

til disse domstolene. Saksområdet til 

jordskiftedomstolene kan grovt sett 

deles i to. Ett saksområde er de rettsendrende 

sakene. Dette er saker som går 

på omforming av eiendommer, for 

eksempel de tradisjonelle jordskiftesakene. 

Her legger jordskifteretten opp 

til bestemte prosessformer, gjerne kalt 

jordskifteprosess på stammespråket. 

Disse sakene kan ikke behandles i de 

alminnelige domstolene. 

Den andre sakstypen er de rettsfastsettende 

sakene. Her har jordskifteretten 

i en del saker parallell kompetanse 

med de alminnelige domstolene. 

Mest typisk snakker vi her om 

tvist om eiendomsgrense eller bruksrettigheter. 

I disse sakene gjelder 

stort sett de samme prosessuelle 

reglene i tvisteloven som om saken 

hadde gått for en tingrett. Vi legger til 

grunn at det er denne sakstypen 

Sandvik viser til. Basert på dette kan 

følgende oppsummeres: 

1. Jordskiftedomstolene har i tvistesakene 

de samme prosessuelle 

regler som de alminnelige domstolene. 

2. I om lag 60 % av sakene er det 

selvprosederende parter. Som 

regel settes retten utenfor et tradisjonelt 

rettslokale. Begge disse forholdene 

stiller særlige krav til 

dommerens rolle i for eksempel 

en hovedforhandling. Både væremåte 

og omgivelsene synes mere 

uhøytidelige og arbeidsformen og 

kommunikasjonen med partene 

blir derfor ofte annerledes. For 

jurister som utelukkende har prosedyreerfaring 

fra de alminnelige 

domstolene, kan dette fortone seg 

noe uvant. Dette må imidlertid 

ikke forveksles med at man kan 

oppnå et annet resultat enn ved 

de alminnelige domstolene. 

3. Dommer i rettsfastsettende saker 

kan ankes til lagmannsrett. Det er 

ingen ting som tyder på at saker 

som ankes fra jordskifterett i 

større grad får en annet utfall, 

etter behandling i lagmannsrett, 

enn om anken kom fra tingrett. 


samme prosessregler i jordskiftedomstolene 

Av Solveig Moen, avdelingsdirektør, Domstoladministrasjonen 

Sandvik gjør videre et poeng av at det 

er jordskiftekandidater, eller som det i 

dag heter – kandidater med master i 

eiendomsfag, og ikke jurister som 

dømmer i jordskiftedomstolene. En 

jordskiftedommer med master i eiendomsfag, 

utdannet ved universitetet 

for miljø- og biovitenskap (UMB), må 

anses som en spesialist innenfor rettsforhold 

knyttet til fast eiendom. Studiet 

omfatter også mange studiepoeng 

i sivilprosess og jordskifteprosess. 

Samlet sett gjør dette at dommeren 

er særlig godt egnet til å dømme i den 

aktuelle sakstypen. Jordskiftedommere 

utnevnes som dommere med de 

samme rettigheter og forpliktelser 

som dommere i de alminnelige domstolene. 

Det er bl.a. de samme krav 

til skikkethet og etiske retningslinjer 

som gjelder. At man evner å opptre 

nøytralt i forhold til partenes interesser 

er en selvfølge. Frykten for at 

landbrukets interesser prioriteres på 

bekostning av andre interesser, er 

ubegrunnet og ikke minst udokumentert. 

Til slutt – Sandvik etterlyser en ny 

diskusjon om hva som skal være jordskifterettens 

oppgaver og arbeidsform. 

Denne diskusjonen har vært en 

del av det arbeidet som nå pågår med 

ny jordskiftelov. En ny og moderne 

jordskiftelov vil sannsynligvis bli lagt 

fram for Stortinget i vårsesjonen 

2013. Ny lov vil regulere fremtidige 

arbeidsoppgaver og prosessform for 

jordskiftedomstolene. 


Stilling som militærjurist 

i Heimevernet 

I Heimevernsdistrikt 03, Telemark og Buskerud, er det 

ledig stilling innen HV sin OPL/K (krigsoppsetting) som 

Kontraktsjurist (militærjuridisk rådgiver). Stillingen er 

tillagt majors/orlogskapteins grad og lønnes ihht grad. 

HV 03 dekker Telemark, Buskerud og deler av Vestfold 

og har tilhold på Heistadmoen utenfor Kongsberg. 

Kontraktsjuristene er ansvarlig for koordinering av 

juristtjenesten i distriktet og vil være juridisk rådgiver 

for distrikts- og innsatstyrkestab innen operasjonell 

militær rett. 

Kontraktsperioden er i utgangspunktet tidsbegrenset 

til tre år med mulighet til forlengelse. Tjenesteplikten 

ut over den årlige pliktige tjeneste, er trening i inntil 

25 dager i året. 

I tillegg er det ledig stilling som vernepliktig jurist ved 

Møre og Romsdal Heimevernsdistrikt 11, med tjenestested 

på Setnesmoen, Åndalsnes. Tjenestetiden for den 

vernepliktige juristen er ihht Stortingets årlige vedtak, 

for tiden inntil 9 dager i året. 

Det stilles krav om juridisk embetseksamen/master 

i rettsvitenskap, avtjent førstegangstjeneste og solide 

juridiske kunnskaper. Søker må være forberedt på å 

avlegge fysisk test i hht. militært reglement, kunne 

sikkerhetsklareres og godkjennes i lokal Heimevernsnemd. 

For nærmere informasjon om stillingene kontakt 

sjefjurist i HV, oberstløytnant Sten Løitegaard på 

tlf: 48882269 eller loitegaard@lov.as. 

Oppgi hvilken av stillingene du søker. Søknad med 

militær og sivil CV, referanser og kopi av vitnemål 

sendes innen den 15. desember 2012 til: 

Sjefjurist i HV, oblt. Sten Løitegaard, 

Pb. 73, 3901 Porsgrunn 

Magasinet for hele jus-Norge 


Du treffer både jurister 

og advokater med din 

stillings annonse i Juristkontakt! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no 

Kommuneadvokaten 

Nesodden kommune ligger vakkert og landlig til med sin lange 

kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. En attraktiv 

bokommune med god og rask kommunikasjon til Oslo og 

Bærum. Her er turterreng både sommer og vinter, mange badestrender, 

rikt kulturliv og et godt skole- og barnehagetilbud. 

Vi er 1200 ansatte, og leverer avanserte tjenester, med krav 

til høy kvalitet i alle ledd. Derfor trenger vi deg med god 

kompetanse og ønske om videre utvikling. «Sammen skaper 

vi det gode livet» 

Advokat / advokatfullmektig 

100% stilling 

Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektig 

i saker for domstolene. Kontoret gir videre råd i 

juridiske spørsmål til og bistår hele den kommunale 

organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk og samfunnsmessig 

interessante arbeidsoppgaver innen et meget 

bredt spekter av rettsområdene innen både privatrett 

og offentlig rett. 

Du finner fullstendig utlysningstekst på hjemmesiden 

vår: www.nesodden.kommune.no 

Søknadsfrist: 10.01.2013 

ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

VIL DU JOBBE MED PERSONVERN I KRIPOS? 

Vi søker tre personvernrådgivere til faste stillinger som rådgiver/seniorrådgiver. 

Arbeidsoppgaver vil bl.a. være: 

• Gi råd og veiledning til politi og påtalemyndighet 

• Utarbeide og følge opp internkontrollsystem og avtaler 

• Ivareta kontakt mot Datatilsynet og etter anmodning 

foreta undersøkelser i konkrete saker 

• Behandle spørsmål knyttet til registerforvaltning 

Fylkesnemndene for 

barnevern og sosiale saker 

Rogaland 

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående 

domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester 

og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Det 

er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Nemndene 

ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene. 

For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD 

2 ledige stillinger som fylkesnemndsleder/ 

jurist i Fylkesnemnda i Rogaland. 

Til den ene stillingen er det også knyttet daglig lederansvar 

for Fylkesnemnda i Rogaland. 

Ved intern tilsetning som daglig leder vil det være ledig 

2 stillinger som fylkesnemndsleder/jurist. Den ene stillingen lyses 

ut med forbehold om Stortingets godkjennelse av Stats budsjett 

2013. Søkerne må spesifisere i søknaden om de søker daglig 

leder stillingen eller fylkesnemnds lederstillingen, eller begge. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand. 

jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt 

ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra 

domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for 

stillingen. Politiattest må fremlegges. 

Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver 

og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god 

skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under 

press. Noe reisevirksomhet inngår i stillingen. 

Stillingene lønnes i ltr. 50–60 for rådgiver og ltr. 60–70 

som seniorrådgiver (kr 416 000–493 900/493 900–595 200). 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på 

www.politijobb.no, ref.nr. 63/12. 

Søknadsfrist er 10.12.12. 

KRIPOS 

Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no // 

Søkere til stillingen som daglig leder må ha relevant ledererfaring, 

inkludert personalledelse og erfaring fra drift, plan 

og budsjett. 

Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet 

(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for 

personer med redusert funksjonsevne. Den statlige 

arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i 

befolkningen. Det er derfor et personal politisk mål å oppnå 

en balansert alders- og kjønns sammensetning, og rekruttere 

personer med innvandrer bakgrunn. 

Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden 

A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. For daglig leder vil det 

også være et B-tillegg på 38. Fra lønnen blir det trukket 

innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er Stavanger. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: 

Daglig leder Alexander Schønemann, tlf: 51 90 52 00. 

HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02. 

Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12 

via www.jobbnorge.no, jobb-id: 88336 

Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og 

arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet. 

Tiltredelse: 

Etter avtale og fortrinnsvis 1. mars 2013.



Troms og Finnmark 



og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 

m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere 

fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for 

fylkesnemndene. 


Ledig stilling som fylkesnemndsleder/ 

jurist (100%) i Troms og Finnmark 

Stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets 

godkjennelse av Statsbudsjett 2013. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden 

cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til 

dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli 

lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til 

fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest 

må fremlegges. 

Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende 

oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode 

samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillings evne 

og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet 

inngår i stillingen. 


(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt 

for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige 

arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet 

i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål 

å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og 

rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 


A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. Fra lønnen blir det 

trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er 

Tromsø. 


Daglig leder Inger-Lise N. Rekve, tlf: 77 64 24 90. 






Tiltredelse: 

Pr. 1. mars 2013 eller etter avtale. 



Østfold 








Ledig stilling som fylkesnemndsleder/ 

jurist (100%) i Østfold 

Stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets 




dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt 

vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet 

og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må 

fremlegges. 



samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne 







i befolkningen. Det er derfor et personal politisk mål 

å oppnå en balansert alders- og kjønns sammen setning, 

og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 




Moss. 


Daglig leder Irene Ombustvedt , tlf: 69 24 00 42. 






Tiltredelse: 

Snarest og senest innen 01.05.13/etter avtale.



Buskerud og Vestfold 








2 ledige stillinger som fylkesnemndsleder/ 

jurist (100%) i Buskerud og Vestfold. 

Den ene stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets 




dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt 

vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet 

og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må 

fremlegges. 



samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne 







i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å 

oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og 

rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 




Drammen. 


Daglig leder Ingrid Sollid , tlf: 32 26 69 98. 



via www.jobbnorge.no, jobb-id: …… 



Tiltredelse: 

Snarest og senest innen 01.05.13. 

Gjennom den 

selvstendige 

stillingen og 

den høye 

faglige kvali- 

teten er 

domstolene 

samfunnets 

fremste konfliktløsningsorganer. 

DOMSTOL 

ADMINISTRASJONEN 

Ledig dommerembete 

Embete som sorenskriver 

ved Moss tingrett 

Fullstendig utlysing, med blant 

annet kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no og 

www.domstol.no/innstillingsradet 

Søknadsfrist: 17. desember 2012 

Nedre Telemark tingrett 

Dommerfullmektig (2–3) 

Ved Nedre Telemark tingrett blir det ledig 2 -3 stillinger som 

dommerfullmektig og med ønsket tiltredelse januar – februar 

2013. 

Domstolen har full fagkrets og foruten sorenskriver er det 

syv faste dommere og tre dommerfullmektiger ved embetet. 

Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger om stillingen ved sorenskriver Jahn 

Mydland eller adm.sjef Atle B. Monsen på tlf. 35 54 04 00. 

Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes 

elektronisk via www.jobbnorge.no. 

Alle attester og vitnemål skannes samlet og legges ved 

i ett elektronisk vedlegg. 

Søknadsfrist 17. desember 2012 




stillings annonse i Juristkontakt! 


Jobbnorge.no

Gjennom den 

selvstendige 

stillingen 

og den høye 

faglige 

kvaliteten er 

domstolene 

samfunnets 

fremste 

konfliktløsningsorganer. 

Domstolene 

bidrar til 

vern av den 

enkeltes 

rettigheter. 

OSLO 

TINGRETT 

Oslo tingrett er 

landets største domstol 

med ca 100 

dommere og dommerfullmektiger 

og 130 

saksbehandlere. 

Vi holder til i gode 

lokaler i Oslo tinghus. 

Domstolen ledes 

av sorenskriver og er 

inndelt i 8 rettsavdelinger 

og en administrasjonsavdeling. 

DOMSTOL 

ADMINISTRASJONEN 

Ledige dommerembeter 

• To, eventuelt tre embeter 

som tingrettsdommer 

ved Oslo tingrett 

• Embete som tingrettsdommer 

ved Nedre Telemark tingrett 

• Embete som tingrettsdommer 

ved Jæren tingrett 

Fullstendig utlysing, med blant annet 

kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no og 

www.domstol.no/innstillingsradet 

Søknadsfrist: 17. desember 2012 

Oslo tingrett behandler hvert år ca 2500 

sivile saker og 12 000 straffesaker. 

Vi legger stor vekt på høy kvalitet i alt vårt 

arbeid, effektivitet og god service overfor 

alle brukere av domstolens tjenester. 

Dommerfullmektig 

Oslo tingrett har ledig flere engasjementer 

som dommerfullmektig. Engasjementene 

er for to år med mulighet for forlengelse. 

Vi kan tilby store faglige utfordringer 

ved en hektisk og hyggelig arbeidsplass. 

Omfattende saksmengde og stor variasjon 

i sakstyper gir muligheter for bred faglig 

og personlig utvikling. 

Gode faglige kvalifikasjoner og relevant 

yrkeserfaring er viktig for oss. Vi ansetter 

søkere både med og uten tidligere 

dommerfullmektigerfaring. 

Full søknadstekst finner du på vår 

rekrutteringsportal www.jobbnorge.no 

og www.domstol.no 

Søknadsfrist 11.01.2013 

Jobbnorge.no 

Jobbnorge.no 

Oslo kommune 

Bymiljøetaten 

Jurister som rekrutterer jurister 

www.headhunt.no/legal 

Avdelingsdirektør 

For Oslo kommune v/Bymiljøetaten søker vi fl ink og erfaren jurist: 

• med gode leder- og samarbeidsegenskaper 

• som kan mestre samspillet mellom Oslos politiske og administrative 

ledelse, næringen, etatens ansvarsområde og våre ansatt e 

• som kommuniserer godt og tydelig, og kan håndtere media 

• med en løsningsorientert, ansvarsbevisst og eff ektiv stil 

• gjerne med bakgrunn fra forvaltningsrett og ledelse 

Kontakt hodejegerne Leif Tomas Vik (917 500 33) eller Christian Platou (970 61 041) 

For fullstendig utlysning se: www.jobbdirekte.no/headhunt 

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 

STILLING LEDIG 

Det juridiske fakultet 

Stipendiat i rettsvitenskap 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved 

henvendelse til dekan Hege Brækhus, tlf. 77 64 41 93, 

e-post: hege.brakhus@uit.no eller 

fakultetsdirektør Kirsti Anderssen, tlf. 77 64 41 96, 

e-post: kirsti.anderssen@uit.no. 

Søknadsfrist 16.1.2013 

Fullstendig kunngjøring og elektronisk 

søknadsskjema, se: www.jobbnorge.no 

uit.no/tavla 




stillings annonse 

i Juristkontakt! 


jobbnorge.no

Den høyere påtalemyndighet 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 

regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene 

ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har omkring 

150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet (unntatt 

Økokrim) er i 2012 på ca. 148 millioner kroner. 

Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige 

ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere 

påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen 

straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. 

Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre 

tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle 

rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utføre fagledelse 

overfor politiet. Arbeidet er krevende og selvstendig. 

Fast embete ved 

Trøndelag statsadvokatembeter 

Ved Trøndelag statsadvokatembeter er det ledig ett fast embete 

med snarlig tiltredelse. 

Helse Sør-Øst RHF søker: 

Juridisk rådgiver 

Kontaktperson for stillingen: 

direktør Ann-Margrethe Langbakk, 

tlf. 928 81 387. 

Fullstendig stillingsannonse finner du på 

www.helse-sorost.no/ledigstilling 


Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg fire faste 

statsadvokater og tre kontorstillinger. Embetskretsen omfatter 

Nord- og Sør-Trøndelag fylker og kontoret ligger i Trondheim. 

Statsadvokatembetet er Nord- og Sør-Trøndelag politidistrikters 

foresatte i straffesakssammenheng. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap 

og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. 

Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, 

og det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne 

vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. 

Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er 

sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet 

hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer 

med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes må 

være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres. 

Stillingene lønnes etter lønnstrinn 79 – 84 i Statens lønnsregulativ. 

For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn. 

Det trekkes pensjonsinnskudd. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Bjørn 

Kristian Soknes på tlf 73 19 95 80. Søknad sendes til Trøndelag 

statsadvokatembeter, Postboks 4733 Sluppen, 7468 Trondheim 

eller per e-post til post.trondelag@statsadvokatene.no 

Søknadsfrist er 19. desember 2012. 

Helse Sør-Øst RHF er det regionale helseforetaket som har ansvaret for 

spesialisthelsetjenesten i regionen. Hovedkontoret ligger på Hamar. 

Kortfattet CV og vitnemål sendes per e-post til 

postmottak@helse-sorost.no innen 

19. desember 2012. Søknaden merkes med 

stillingstittel. 

ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! 


www.konsis.no

Nytt om navn 

Vi gratulerer med dagen! 

90 år 

11.12.1922, Ernst Hasle, Juridisk 

konsulent 

80 år 

17.12.1932, Thor Dannevig, rådgiver 

26.12.1932, Oluf Skarpnes, 

fylkesmann 

29.12.1932, Kjell Gundelsby, 

sorenskriver 

75 år 

07.12.1937, Torleiv Pundsnes, 

kystdistriktsjef 

09.12.1937, Georg Strøm Fiane, 

rådgiver 

70 år 

07.12.1942, Randi H Tranås, 

kontorsjef, Namsos kommune 

07.12.1942, Kolbjørn Rødseth Wisth, 

advokat, Advokatfirma Rødseth 

Wisth 

14.12.1942, Helga Karin Bjørnestad, 

avdleder/tingrettsdommer, Asker og 

Bærum tingrett 

29.12.1942, Per Nicolai Bygland, 

politimester, Politidirektoratet 

06.01.1943, Else Heldre, underdirektør, 

Sjøfartsdirektoratet 

07.01.1943, Christian Schjoldager, 

advokat, Tekna – Teknisknaturvitenskapelig 

forening 

09.01.1943, Tore Haga 

17.01.1943, Sissel Rydman Langseth, 

lagdommer, Borgarting 

lagmannsrett 

60 år 

09.12.1952, Synneva Vethe, 

administrasjonssjef, DNB Bank ASA 

10.12.1952, Marianne Stein, advokat, 

Advokatfirmaet Alver AS 

11.12.1952, Per-Eivind Jortveit, 

konsulent, Statens Pensjonskasse 

11.12.1952, Lars Børre Hasle, senior 

vice president, Eksportfinans ASA 

12.12.1952, Arvid Magnar Sunde, 

seniorrådgiver, Arbeidstilsynet 

Østfold og Akershus 

13.12.1952, Anni Merete Benonisen, 

advokat, 

Kollektivtransportproduksjon AS 

(KTP) 

17.12.1952, Anne B. Thingvold, 

konsulent, NAV Nordstrand 

19.12.1952, Cici Landgraff, advokat, 

Innovasjon Norge 

19.12.1952, Arne Johan Hovland, 

fagsjef, Finansnæringens 

Fellesorganisasjon FNO 

26.12.1952, Rune Berg, advokat, 

Advokat Rune Berg 

30.12.1952, Arild Raaen, advokat, 

Advokat Arild Raaen 


04.01.1953, Klaus Nesse, 

høyskolelektor, Politihøgskolen 

06.01.1953, Ole-Jacob Hansen, 

advokat, DNB Bank ASA, 

konsernjuridisk 

08.01.1953, John Egil Bergem, 

advokat, Arntzen de Besche 

Advokatfirma Trondheim AS 

09.01.1953, Anne Sofie von Düring, 

seniorrådgiver, Helse- og 

omsorgsdepartementet 

13.01.1953, Kjell Sofus Nielsen, 

advokat, Gjensidige Forsikring ASA 

20.01.1953, Ståle Torstein Risa, 

ambassadør, 

Utenriksdepartementet 

21.01.1953, Berit Lein, 

avdelingsdirektør, Direktoratet for 

naturforvaltning 

24.01.1953, Rasmus Sigvard Broch, 

advokat, Advokatfirmaet 

Rasmussen & Broch ANS 

25.01.1953, Per Racin Fosmark, 

lagdommer, Borgarting 

lagmannsrett 

27.01.1953, Kari Ørebech, rådgiver, 

Arbeidstilsynet Østfold og Akershus 

28.01.1953, Lisbet Natland, advokat, 

GIEK Kredittforsikring AS 

50 år 

09.12.1962, Christian Garmann, 

advokat, Advokatfirmaet Engelsen 

DA 

10.12.1962, Kjetil Grønnerød, juridisk 

konsulent, Bydel 4 St. Hanshaugen 

11.12.1962, Olav Dag Rosnes, 

skattejurist, Skatt Øst – Fredrikstad 

14.12.1962, Brynjulf Næss, advokat, 

Kluge Advokatfirma DA 

14.12.1962, Henning Berg, advokat, 

Norsk Pasientskadeerstatning 

15.12.1962, Grethe Løhren, rådgiver, 

NAV Internasjonalt 

19.12.1962, Monica Christie, advokat, 

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig 

forening 

20.12.1962, Helge Vigerust, 

politiadvokat, Hordaland 

politidistrikt 

21.12.1962, Kay Erling Elvevoll, 

seniorskattejurist, Skatt Vest – 

Bergen 

23.12.1962, Ellen Tveit Klingenberg, 

konserndirektør, Heimdalgruppen 

23.12.1962, Rune Fossum, 

politiadvokat, Hedmark politidistrikt 

– Hamar 

23.12.1962, Eirik Holter-Sørensen, 

advokat, Aker Prosess Systems AS 

24.12.1962, Bjørg Djukastein, rådgiver, 

Helse Bergen HF, Haukeland 

universitetssykehus 

27.12.1962, Per Ove Sørholt, advokat, 

Advokatene Nilsen, Solem og 

Sørholt ANS 

28.12.1962, Cecilie Evertsen, rådgiver, 

Arbeids- og velferdsdirektoratet 

28.12.1962, Yngvar Romsøe, advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

29.12.1962, Liv Johanne Atterås, 

politiinspektør, Oslo politidistrikt 

02.01.1963, Unni Bergquist, jurist, 

Rosberg System AS 

06.01.1963, Jon Tingvold, 

avdelingsdirektør, 

Finansdepartementet 

09.01.1963, Anne Mari Lorgen, 

seniorrådgiver, NAV Lønnsgaranti 

09.01.1963, Anne Marie Sand, 

avdelingsleder, NAV Intro Oslo 

14.01.1963, Stein Zander, 

personalutviklingssj, Fagforbundet 

15.01.1963, Kate Bjørnelykke, rådgiver, 

Norges Autoriserte 

Regnskapsføreres Forening (NARF) 

17.01.1963, Kurt Nilsen, 

seniorskattejurist, Skatt Vest – 

Bergen 

20.01.1963, Hanne Kristin Eriksen 

Willoch, rådgiver, Arbeids- og 

velferdsdirektoratet 

22.01.1963, Jesper Bernhard 

Henriksen, stud jur, Universitetet i 

Oslo, Det juridiske fakultet 

23.01.1963, Robert Versland, 

tingrettsdommer, Lister tingrett 

24.01.1963, Christin Aamodt, juridisk 

konsulent 

24.01.1963, Bjørn Olav Olsen, advokat, 

Innovasjon Norge 

24.01.1963, Jon Reidar Gresseth, 


Advokatfirma Trondheim AS 

25.01.1963, Johnny Arntsen, 

seniorskattejurist, 

Skattedirektoratet – Oslo 

26.01.1963, Arne Oftedal, 

seniorrådgiver, Landbruks- og 

matdepartementet 

29.01.1963, Gunnvor Gjedrem, 

rådgiver, NAV Kontroll Vest 

29.01.1963, Terje Aas, advokat, Vogt & 

Wiig Advokatfirma Trondheim AS 

30.01.1963, Henning Høidahl, 

førstekonsulent, Forsvarets 

Logistikkorganisasjon 

31.01.1963, Mette Yvonne Larsen, 

advokat, Advokatfirmaet Stabell & 

Co 

Ansettelser og utnevnelser 

Albertsen, Thomas, advokat, Arntzen 

de Besche Advokatfirma Trondheim 

AS 

Asdal, Amanda Baann, rådgiver, Norsk 

Pasientskadeerstatning 

Bakka, Monica Sagerøy, advokat, 

Deloitte Advokatfirma AS

Cabot, Sigrid Andersen, 

advokatfullmektig, Advokatane 

Sydnes & Neset AS 

Eriksen, Olav, advokat, SIMONSEN 

Advokatfirma DA 

Evensen, Lars Marcus, 

dommerfullmektig, Larvik tingrett 

Fardal, Mona Bartnes, underdirektør, 

Skatt Sør – Skien 

Fritzsønn, Hanne Benedicte, advokat, 

Ernst & Young Advokatfirma AS 

Furustøl, Tone Margrethe Bærland, 

advokat, Advokatfirma Romstad AS 

Gavle, Kai- Inge, advokat, 1-2-3 

Advokaten AS 

Grefslie, Mari, advokat, 

Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS 

Grøtan, Monica, rådgiver, 

Utlendingsnemnda 

Hagen, Camilla, advokat, Advokatfirma 

Bauta AS 

Haraldsvik, Anne, advokat, 

Advokatselskapet Per A. Amundsen 

AS 

Heia, Glenn Vidar, advokat, 

Advokatfirma DLA Piper Norway DA 

Hoff, Anders, dommerfullmetkig, 

Bergen tingrett 

Johnson, Ida M. Espolin, advokat, 

Kyllingstad Kleveland Advokatfirma 

DA 

Karlsen, Bjørnar R., advokat, 

Advokatfirma Blikra, Slotterøy & 

Fonn AS 

Kaspersen, Tor M., advokatfullmektig, 

Ernst & Young Advokatfirma AS 

Kristiansen, Marit, seniorkonsulent, 

Teleplan Consulting AS 

Larsen, Miriam Desirè, juridisk 

rådgiver, Sjøfartsdirektoratet 

Lauvset, Eirin Oda, senirrådgiver, 

Datatilsynet 

Lund, Ingrid, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Ræder DA 

Lyster, Cathrine Lykke Riseng, 

kontraktsjef, 

Kollektivtransportproduksjon AS 

(KTP) 

Løgavlen, Margrethe, advokat, 

Nøtterøy kommune 

McNutt, Hanne Nyheim, advokat, 

Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS 

Medhus, Elena, juridisk rådgiver, 

Reindriftsforvaltningen 

Michaelsen, Runar, rådgiver, 

Fylkesmannen i Nordland 

Mikalsen, Rolf, advokatfullmektig, 


Stordrange DA 

Mølmen, Trine, seniorrådgiver, 

Departementenes servicesenter 

(DSS) 

Nazareno, Jessica, advokat, Advokat 

Nils E. Stenersen 

Rasmussen, Håkon Sætre, advokat, 


Stordrange DA, avd. Ålesund 

Retland, Maren Sagvaag, 

politifullmektig, Rogaland 


Rimstad, An Eline, politifullmektig, 

Oslo politidistrikt 

Rødser, Bjørn Erik, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Storrvik 

Røise, Nina, advokat, Arntzen de 

Besche Advokatfirma AS 

Sangvik-Jebsen, Christiin, 

advokatfullmektig, Onsagers AS 

Skogstrøm, Gard Andreassen, 


Advokatfirma AS 

Solhaug, Kjetil Gaustad, sen 

consultant, Statoil ASA 

Strand, Hanne, advokat, 

Advokatfirmaet Lund & Co DA 

Thori-Aamot, Bente, seniorrådgiver, 

Stortinget 

Wahl, Ole Breder, advokatfullmektig, 

Langseth Advokatfirma DA 

Waller, Caroline, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Haavind AS 

Østerås, Lars, advokat, Kongsberg 

Gruppen ASA 

Nye medlemmer i Juristforbundet 

Busch-Christensen, Cecilie, 

eiendomsmeglerfullmektig, 

Advokatene Sem og Johansen 

Eiendomsmegling 

Hartvigsen, Birgitta Kværnstuen, 

avdelingsdirektør, NAV Troms 

Haugerstuen, Silje, rådgiver, Romerike 


Karlstad, Mads Dahl, 

advokatfullmektig, Kvale 

Advokatfirma DA 

Lorentzen, Aleksander, 

førstekonsulent, Universitetet i 

Oslo, Det juridiske fakultet 

Mookerji, Michael Rajat, Commercial 

Manager, Rolls-Royce Marine AS 

Naini, Natalie, advokatfullmektig, 

Codex Advokat Oslo AS 

Pedersen, Stine Sletaker, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Thommessen AS 

Sandberg, Jeanette, 

advokatfullmektig, HELP Forsikring 

AS 

Syverstad, Heidi, seniorrådgiver, 

Pasient- og brukerombudet 

Hedmark og Oppland 

Torgersen, Erika, seniorkonsulent, 

Universitetet i Stavanger 

Nye studentmedlemmer 

i Juristforbundet 

Aamlid, Anne Kjersti, Universitetet i 

Oslo 

Alknâs, Laila Elise, Høgskolen i 

Buskerud 

Amoako, Rebecca Olsen, Universitetet 

i Oslo 

Andersen, Robin, Universitetet i 

Bergen 

Aspaas, Hallvard Nilsen, Universitetet 

i Oslo 

Baadshaug, Martin Seglen, 

Universitetet i Bergen 

Bjånes, Caroline, Universitetet i 

Stavanger 

Buberg, Trond, Universitetet i Bergen 

Calti, Melissa Zekiye, Universitetet i 

Oslo 

Davidsen, Kristin, Universitetet i 

Bergen 

Egeland, Vilde Louise Glosli, 

Høgskolen i Lillehammer 

Eriksen, Mette, Universitetet i Oslo 

Fiskå, Thomas Nøkling, 

Folkeuniversitetet Midt-Norge 

Haakestad, Rosanna Fuglevig, 


Herolfson, Nicolai Banjamin, 


Hult, Veslemøy Thoresen, 

Universitetet i Oslo 

Hussain, Saiqa, Universitetet i Oslo 

Johannesen, Anne-Heidi T., 

Høgskolen i Buskerud 

Jonsson, Sindri Mar, Studerer i 

Utlandet 

Kirkeby, Charlotte, Universitetet i 

Bergen 

Kvilhaug, Lene Yvonne, Universitetet i 

Bergen 

Liljeros, Linn, Høgskolen i 

Lillehammer 

Markandu, Mahinthan, Høgskolen i 

Lillehammer 

Marufi, Begard, Høgskolen i Buskerud 

Mirza, Zaineb, Universitetet i Oslo 

Mjøsund, Kamilla Holberg, Høgskolen 

i Buskerud 

Mrzic, Amna, Universitetet i Oslo 

Møinichen, Henrik, Universitetet i Oslo 

Nicolaisen, Henrik Andree, 


Nymo, Kristina Sørvang, Universitetet 

i Oslo 

Røe, Ingvild Kristin, Høgskolen i 

Lillehammer 

Skåden, Sissel, Universitetet i Oslo 

Sørensen, Lisa, Universitetet i Tromsø 


Kurs for tillitsvalgte 

Håndtering av endringsprosesser 

Kurstittel: Endringsprosesser 

i offentlig sektor 

Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor 

Fra: Torsdag 7. februar 2013 kl. 10.00 

Til: Fredag 8. februar 2013 kl. 14.00 

Sted: Quality Spa og Resort, Son 

Kursnummer: 2013652 

Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i 

offentlig forvaltning og mer konkret på de tillitsvalgtes 

rolle i endringsprosesser. 

Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre 

medlemmer og tillitsvalgte blir omfattet av interne 

endringer i egen virksomhet, eller endringsprosesser 

som gjelder større deler av forvaltningen. Kravet om 

større effektivitet og større avkastning på midler som 

investeres i offentlig virksomhet kommuniseres tydelig. 

Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale 

endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser 

lokalt vil stille den tillitsvalgte overfor store 

utfordringer. Hvordan skal medlemmenes interesser 

ivaretas, hvilke redskap ligger i lov- og avtaleverket og 

hvilke mål skal man ha for arbeidet? 

Kurset er primært tilpasset statlig sektor, men 

interesserte fra kommunal sektor og Spekter-Helse kan 

også delta. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. 

Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av 

deltakernes foreninger. 

Påmeldingsfrist: 17. desember 2012. 

Arbeidsrett 

Kurstittel: Arbeidsrettslige temaer I 

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer 

Fra: Torsdag 14. mars 2013 kl. 11.00 

Til: Fredag 15. mars 2013 kl. 14.00 

Sted: Thon Hotel Vettre, Asker 


Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler som utledes 

fra lover, forskrifter, tariffavtaler, rettspraksis og 

ulovfestede regler. Disse reglene bør våre tillitsvalgte 

kjenne til. 

Kurset tar sikte på å gi deltakerne en generell innføring 

i arbeidsrettslige regler med det formål å gi en oversikt 

over sentrale emner. Denne innføringen vil være en god 

basis i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte, samt 

at det vil sette dem i stand til bedre å se tillitsvalgtrollen 

i forhold til ulike situasjoner som kan oppstå på 

arbeidsplassen, særlig med tanke på arbeidsmiljø. 

Sentrale tema på kurset er aktuelle rettskilder, 

arbeidsgivers styringsrett, varsling, innsyn i ansattes 

e-post, arbeidsavtaler, kommunikasjon og oppfølgning 

i utfordrende arbeidssituasjoner og trakassering/ 

mobbing i arbeidsforhold. 


Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. 

Påmeldingsfrist: 15. januar 2013. 

Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt 

Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09 

KURS

Forhandlingsteknikk 

Kurstittel: Forhandlingsteknikk 


Fra: Torsdag 4. april 2013 kl. 10.00 

Til: Fredag 5. april 2013 kl. 14.00 



«Forhandlingsteknikk » er et videregående kurs for alle 

tillitsvalgte. Ditt utbytte av kurset vil være best om du 

har deltatt på de grunnleggende kursene før du deltar 

på dette og andre av våre spesialkurs. 

Kurset vil gi deg inngående kunnskap om hva 

forhandlinger er. Ulike forhandlingsløp og 

«håndverk» i ulike forhandlingsfaser og dynamikk i 

forhandlingene. Vi gir deg praktiske råd, modeller og 

verktøy som gjør deg godt i stand til å møte erfarne 

forhandlingsmotparter i din virksomhet. 

Kurset belyser hva vi ser på som god forhandlingsskikk. 

Vi deler med hverandre egne erfaringer i 

forhandlingstaktikk og -strategi. Du må også selv delta 

aktivt i flere simuleringstreninger. 



Påmeldingsfrist: 1. mars 2013. 

Tillitsvalgtes rolle 

Kurstittel: Tillitsvalgtes rolle 


Fra: Onsdag 17. april 2013 kl. 10.00 

Til: Onsdag 17. april 2013 kl. 16.00 



Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte og skal 

i utgangspunktet gjennomføres før man kan delta på de 

andre kursene. Her gir vi deg som tillitsvalgt kunnskap 

om idegrunnlag for Juristforbundet og Akademikerne 

slik at du bedre forstår organiseringen og systemet i 

egen fagforening og hovedsammenslutning. 

På dette dagskurset er målet at du som tillitsvalgt skal 

bli tryggere i rollen. Vår erfaring er at tillitsvalgte som 

er trygge i rolleforståelsen er bedre i stand til å oppdage 

og gripe fatt i ulike problemstillinger som berører dine 

medlemmer, og kunne delta i og kjøre gode prosesser. 

Dette krever en bevisst holdning til ulike praktiske 

problemstillinger og et bevisst forhold til egen rolle og 

øvrige aktører. 

Blant kursets temaer er: 

• Hva vil det si å være tillitsvalgt 

• Hvem er den gode tillitsvalgte 

• Organisasjonskunnskaper 

• Rollen som tillitsvalgt 

• Tillitsvalgtes oppgaver, særlig om medbestemmelse 

og bistand til enkeltmedlemmer 



Påmeldingsfrist: 13. mars 2013 



KURS

Kurs for tillitsvalgte 

Hovedavtalen i staten 

Kurstittel: Hovedavtalen i staten 

– medbestemmelse 

Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor 

Fra: Torsdag 18. april 2013 kl. 10.00 

Til: Fredag 19. april 2013 kl. 16.00 



Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte i staten 

og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan 

delta på de andre kursene. 

Kurset vil gi deg inngående kunnskap om 

Hovedavtalens formål, intensjon og virkeområde. Vi 

gjennomgår former for medbestemmelse, klargjør 

partsforholdet og partenes rettigheter og plikter. I 

tillegg til dette ser vi nærmere på Hovedavtalens rolle 

ift virksomhetens tilpasningsavtaler. Kurset vil også gi 

deg som tillitsvalgt en god innføring i IA-Avtalen. 

Totalt sett vil kurset bidra til å trygge deg som 

tillitsvalgt slik at du kjenner din rolle og hvilke arenaer 

du spiller på med hvilke virkemidler. 



Påmeldingsfrist: 13. mars 2013 

Kurskalender – våren 2013 

Endringsprosesser i offentlig sektor 

7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son 

Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for 

kommunal sektor og Spekter-Helse 

Arbeidsrettslige temaer I 

14.-15. mars, Thon Hotel Vettre, Asker 

Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 

5 plasser avsatt til ledere 

Forhandlingsteknikk 

4.-5. april, Thon Hotel Vettre, Asker 


Tillitsvalgtes rolle 

17. april, Thon Hotel Vettre, Asker 


Hovedavtalen i staten 

18.-19. april, Thon Hotel Vettre, Asker 

Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor 

5 plasser avsatt til ledere 

Kommunikasjon for påvirkning 

23.-24. mai, Thon Hotel Vettre, Asker 


Tillitsvalgtkonferansen 

6.-7. juni, Farris Bad, Larvik 




KURS

Hovedstyret 

Nytt hovedstyre velges og settes sammen på 

representant skapsmøtet 28. november 2012, 

etter bladets deadline. Det nye hovedstyret 

presenteres i Juristkontakt nr. 1-2013. 

Generalsekretær 

Magne Skram Hegerberg msh@jus.no 

Advokatkontoret 

Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk 

rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige 

spørsmål, dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. 

Kontakt på juristforbundet.no eller til 

advokat@juristforbundet.no. 

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 

www.juristforbundet.no 

Medlemsfordeler 

Som medlem har du tilgang til gunstige priser 

på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på 

juristforbundet.no. For bank og forsikring, 

ring 04700. For alle andre medlemsrabatter, 

ring 21 08 28 08. 

Arrangementer 

Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, 

konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter 

i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. 

Se kalenderen på juristforbundet.no. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller 

kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no 

eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger 

må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet. 

no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller 

giroblankett. 

Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post 

eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.

Juristforbundet ønsker for tredje gang velkommen til den årlige 

Lederkonferansen 

Nye veier for moderne ledere 

– få medarbeidere med energi og arbeidsglede 

Utdrag fra programmet: 

• Ledelse – hva fungerer i virkeligheten? 

Grete Johansen, Great Place to work 

Advokatfirma Hjort, Vinner av Talentprisen 2012 

Fra juryens begrunnelse: «Det kan sies å ligge i kulturen i firmaet, som resultat av at man i en årrekke har 

tenkt bevisst om rekruttering, karriereplaner og formidling av holdninger og forventninger til alle ansatte.» 

• Arbeidslivsnavigasjon: Endelig håp for B-mennesker 

M.Sc., PhD, Camilla Kring, eier av Super Navigators ApS, Danmark 

Bli inspirert av Camillas progressive, utfordrende og fremtidsrettet ideer om arbeidslivet. 

• Trender innen ledelse 

Daglig leder i HR Norge Even Bolstad 

Dato: Onsdag 6. februar 2013 

Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30) 

Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo 

Dagen avsluttes med tapas og sosialt samvær. 

Egenandel: Kr 250,- 

Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for Advokatforeningens 

medlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant. 


Påmelding: www.juristforbundet.no 

Oppgi om du ønsker tapas! 

KONFERANSE

Juristkontakt 9 • 2012

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?