Referat fra Sem - Nasjonalt Støttegruppenettverk
Referat fra Sem - Nasjonalt Støttegruppenettverk
Referat fra Sem - Nasjonalt Støttegruppenettverk
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
REFERAT FRA<br />
SAMLING FOR STØTTEGRUPPENETTVERK<br />
PÅ SEM GJESTEGÅRD<br />
30. NOVEMBER – 1. DESEMBER 2006<br />
Tilstede:<br />
Partnair-ulykken: Leif Stavik<br />
Mehamn-ulykken: IngerJentoft Luther,Karin Hovring og Vera Dahle Jensen<br />
Utvik Seniorulykken: Guri Abelsen<br />
Åsta-ulykken: Jan Henriksen, Anstein Gimse og Lisbeth Byenstuen<br />
Sleipner-ulykken: Tove Følid og Anders Dybdal<br />
Deep Sea Driller- ulykken: Reidar Dehli, Ingun Vier Gabrielsen<br />
Estonia-ulykken Rita Engh Heflo<br />
Scandinavian Star- ulykken: Espen Walstad og Jan Harsem<br />
Flodbølgekatastrofen: Christoph Wernersen og Trond Kalleberg<br />
Røde Kors: Merete Mihle og Anne Cecilie Fossum<br />
30.november<br />
I Innledning:<br />
Leif Stavik ønsket velkommen på vegne av arbeidsgruppen for tilrettelegging av<br />
samlingen som har bestått av Jan Harsem, Christoph Wernersen, Trond Kalleberg og<br />
AC Fossum.<br />
II Kunstverkpresentasjon<br />
Ellen Carlèn Idebøen, medlem av jury for valg av minnesmerke etter<br />
flodbølgekatastrofen presenterte vinnerutkastet. Hun understreket at skulpturen skal<br />
plasseres på Bygdøy og tjene som minnesmerke for alle som er berørte av brå død<br />
etter ulykker og katastrofer.<br />
Vinneren er: Jon Audun Hauge med sitt verk ”Interferens”.<br />
III Presentasjon<br />
Samtlige tilstedeværende presenterte seg og sin tilknytning til de respektive<br />
ulykkene:<br />
Side 1 av 6
Deep Sea Driller (1976) Ingunn Vier Gabrielsen som mistet sin mann og Reidar Dehli<br />
som selv var overlevende etter ulykken fremholdt at ulykken er en glemt ulykke. De<br />
betonet viktigheten av å ivareta de overlevende og pårørende med<br />
medmenneskelighet og respekt.<br />
Utvik senior (1979) Guri Abelsen, datter av kapteinen som ble beskyldt for å ha<br />
feilnavigert, har kjempet for å hedre hans minne og å få gjenopptatt granskningen.<br />
Først etter ”Brennpunkt” tok opp saken i 2002 og fant motoren, ble det nedsatt ny<br />
havarikommisjon. I 2002 ble det reist minnesmerke.<br />
Mehamn (1982) Inger Jentoft Luther som mistet sin far, har vært aktiv i forbindelse<br />
med erstatningsoppgjøret etter ulykken som først nå realitetsbehandles i<br />
salderingsdebatten i Stortinget før jul. Wera Dahle Jensen som også mistet sin mann,<br />
betonet viktigheten av å vareta de etterlatte barnas situasjon etter katastrofer og<br />
ulykker.<br />
Partnair (1989): v: Leif Stavik som mistet sin bror i Partnair-ulykken orienterte om<br />
støttegruppe på 10 medlemmer som i det vesentlige beskjeftiget seg med rettssak<br />
etter ulykken som dessverre endte med tap. Støttegruppen hadde også gitt felleskap<br />
for de berørte.<br />
Scandinavian Star 1990 Espen Walstad som mistet sin mor, startet støttegruppen<br />
med tre formål: 1: hjelpe hverandre, 2: forhindre nye ulykker 3: bistå de berørte med<br />
erstatningesoppgjøret. Jan Harsem som var overlevende og etterlatt overtok som<br />
leder for støttegruppen, og har i den senere tid arbeidet for å bedre sikkerheten til<br />
havs gjennom stiftelsen Skagerrak.<br />
Sleipner (1999) Tove Følid som mistet sin sønn, har deltatt aktivt i<br />
støttegruppearbeidet siden starten. Hun måtte på egenhånd bekoste søk etter<br />
sønnen som ble funnet 4 måneder etter ulykken. Anders Dybdal som også mistet sin<br />
sønn, var aktiv i arbeidet gjennom støttegruppen for å få plassert ansvar hos ledelsen<br />
i HSD.<br />
Åsta (2000): Jan Henriksen, som mistet sin mor i Åsta ulykken, var leder for<br />
støttegruppen i starten. Anstein Gimse som mistet sin kone overtok, og Lisbeth<br />
Byensuen, som mistet sin datter, har vært aktiv siden starten som sekretær og<br />
kasserer. Støttegruppen har vært pårørende- og overlevendes organ i forhandlinger<br />
om erstatningsbeløpene med NSB. I 2001 ble det reist et minnesmerke på Åsta<br />
stasjon.<br />
Flodbølgekatastrofen (2004) Christoph Wernersen, som mistet sin bror og hans<br />
familie i tsunamien ledet støttegruppen <strong>fra</strong> starten. Trond Kalleberg er foreningens<br />
nåværende leder.<br />
Estonia: (1994) Rita Engh Heflo har ikke hatt noen støttegruppe i Norge å forholde<br />
seg til, men har deltatt aktivt i pårørendearbeid gjennom Evalueringsutvalget etter<br />
Side 2 av 6
flodbølgekatastrofen, og er nå også styremedlem i Støttegruppen etter<br />
flodbølgekatastrofen<br />
IV Middag<br />
Etter presentasjonen ble det avholdt middag hvor tidligere Helse- og omsorgsminister<br />
Ansgar Gabrielsen holdt et innlegg om de utfordringer man møter som politiker ved<br />
håndteringen av kriser. Han la vekt på at alle ledd må kjenne et ansvar for å vise<br />
medmenneskelighet og at arbeidet med støttegrupper er viktig for å ivareta<br />
pårørende og overlevendes situasjon.<br />
Fredag 1.desember:<br />
V Åpning<br />
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad åpnet samlingen med en hilsen til<br />
deltakerne. Hun fremhevet viktigheten av at pårørende og overlevende etter<br />
katastrofer og ulykker ivaretas på en god måte, og viste til at henne dør alltid ville<br />
være åpen for innspill <strong>fra</strong> støttegruppenettverket.<br />
VI Erfaringsutveksling med intervju av støttegruppene<br />
Hver støttegruppe ble intervjuet av de andre gruppene om sine erfaringer.<br />
Følgende punkter ble fremsatt gjennom intervjurunden:<br />
• Meningsløshet er krisen innerste vesen. Å gjenkjenne seg selv i andre gir<br />
felleskap. Støttegruppearbeid handler også om å finne mening i det<br />
meningsløse.<br />
• Granskningskommisjoner: Fremtidige granskningskommisjoner bør ha en<br />
kontaktperson for de pårørende. For lang granskning og gjentatte<br />
granskningskommisjoner er svært belastende for de berørte.<br />
<strong>Støttegruppenettverk</strong>et kan her være en pådriver.<br />
• Juridisk bistand: Støttegruppene bør sette sammen en liste over advokater de<br />
har god erfaring med som kan stilles til rådighet for kommende støttegrupper.<br />
Viktig at støtte <strong>fra</strong> myndigheter ikke klausuleres slik at midler ikke kan benyttes<br />
til advokatbistand, slik det f eks ble gjort ved Mehavnulykken. Dette gir<br />
skjevhet i forhold til skadevoldersiden eller staten som da har større tilgang til<br />
slik ekspertise.<br />
Side 3 av 6
• Forskning Forskning på støttegrupper (også dysfunksjonelle aspekter) er<br />
viktig. 200 overlevende <strong>fra</strong> Scandinavian Star stilte seg til rådighet for<br />
forskning om psykososiale virkninger av ulykken, men har ikke mottatt noen<br />
tilbakemelding om dette hvilket er uheldig.<br />
• Barn: Barn som opplever katastrofer og ulykker må ivaretas.<br />
• Helsefaglig oppfølgning: Både NKVTS og Senter for Krisepsykologi i Bergen<br />
(Atle Dyregrov) tilbyr kompetanse ved katastrofer og ulykker. Vinklingen kan<br />
være forskjellig. Viktig at fremtidige støttegrupper kan gjøres kjent med<br />
forskjellige tilbud. For noen støttegrupper har den helsefaglige oppfølgningen<br />
vært helt <strong>fra</strong>værende. Etter tsunamien derimot skulle alle berørte bli kontaktet<br />
av sin fastlege for å sikre at også de som ikke hadde krefter til å ta kontakt<br />
selv skulle omfattes av hjelpetilbudet. Det er varierende erfaringer mht om<br />
denne ordningen fungerte etter sin intensjon. NKVTS forsker på dette.<br />
Helsefagligdefinisjon av for eksempel ”overlevende” eller ”passasjer” kan ha<br />
betydning for senere erstatningsoppgjør. Derfor er det viktig <strong>fra</strong> første stund, å<br />
være påpasselig med hvilke status som benyttes ved omtale av de enkelte<br />
berørte.<br />
Det er en risikofaktor for egen psykisk helse å påta seg sentrale verv i en<br />
støttegruppe. Derfor er det spesielt viktig at også styremedlemmer i fremtidige<br />
støttegrupper sikres tilgang til helsefaglig oppfølgning.<br />
• Ansvar Man påtar seg et ansvar for andre når man har rollen som talsperson<br />
for berørte. Valg av formulering og saksfremstilling kan ha stor betydning for<br />
utfallet av f.eks en erstatningsforhandling. Et slikt ansvar er vanskelig å innse<br />
når man i sin iver etter å gi sitt bidrag påtar seg en styrefunksjon. Det er derfor<br />
viktig at potensielle styremedlemmer blir gjort oppmerksom på dette.<br />
• Ressurspool: Nettverket av støttegrupper kan danne ressurspool for fremtidige<br />
støttegrupper.<br />
• Media: De rammede har normalt begrenset erfaring med håndtering av media.<br />
Siden de i tillegg er svært sårbare, er det viktig å sikre tilgang til noen som kan<br />
rådgi dem.<br />
• Unnskyldning: Ofte er det et ønske <strong>fra</strong> pårørende og overlevende å møte<br />
ydmykhet og også får unnskyldning <strong>fra</strong> skadevoldersiden. Fortsatt ønsker<br />
etterlatt etter passasjer på Mehamn -ulykken en beklagelse <strong>fra</strong> Widerøe<br />
flyselskap. Det kom forslag om støttegruppenettverket skulle bistå med dette<br />
• <strong>Støttegruppenettverk</strong>ets funksjon: Bør kunne bistå med å sette sine erfaringer<br />
i system. Nettverket bør også kunne bistå i forbindelse med avvikling av<br />
støttegrupper.<br />
Side 4 av 6
• Kontinuitet i støttegruppearbeid: Det er viktig at støttegruppene finnes også i<br />
god tid etter den aktuelle ulykken. Berørte er mottagelige for bistand på ulikt<br />
tidspunkt alt avhengig av hvor langt de er kommet i sin personlige<br />
bearbeidelse. Det er flere eksempler på at behovene for samhold og bistand<br />
kan melde seg etter så lang tid som 5 år etter ulykken.<br />
• Fond: Det kunne etableres et fond for startfasen for støttegrupper. Fondet bør<br />
kunne gi midler til støttegrupper i oppstartsfasen før eventuelle offentlige<br />
midler er på plass.<br />
VII Presentasjon av nytt studium<br />
Jan Henriksen presenterte faget ”katastrofeorganisasjon” som muligens blir et nytt<br />
fag ved Institutt for statsvitenskap (IFS) ved Universitetet i Tromsø.<br />
VIII Røde Kors<br />
Anne Cecilie Fossum ga en kort orientering om Røde Kors rolle som fasilitator for<br />
nettverket av støttegrupper. Hun etterlyste innspil til støttegruppemanualen som er<br />
utarbeidet av Røde Kors som hjelp til nystartete støttegrupper.<br />
IX Veien videre<br />
Styret:<br />
<strong>Støttegruppenettverk</strong>et valgte et interimsstyre bestående av:<br />
Anstein Gimse,<br />
Rita Engh Heflo og<br />
Christoph Wernersen.<br />
Navn:<br />
<strong>Støttegruppenettverk</strong>et skal hete: <strong>Nasjonalt</strong> støttegruppenettverk.<br />
Side 5 av 6
Mandat:<br />
Interimsstyret skal arbeide med nettverkets mandat, som legges frem for behandling<br />
på neste samling.<br />
Foreløpige innspill til mandat for nettverket og styret var:<br />
• ”<strong>Støttegruppenettverk</strong>et skal skue tilbake og rette opp urett, skal skue<br />
fremover og sikre rett i fremtiden”.<br />
• ”Styret skal på vegne av nettverket utvikle strategi for permanent<br />
støttegruppeberedskap på bakgrunn av hva som er kommet frem under<br />
samlingen”.<br />
Neste samling<br />
Det ble besluttet at støttegruppenettverkets neste samling skal arrangeres før 17. mai<br />
2006, og avholdes samme sted, på <strong>Sem</strong> gjestegård.<br />
Konkrete arbeidsoppgaver:<br />
Styret skal bistå Mehamn støttegruppen i dialogen vedrørende erstatningsbeløpene<br />
som skal utbetales etter ulykken.<br />
<strong>Støttegruppenettverk</strong>et vedtok en støtteerklæring til Mehamn-ulykkens etterlatte.<br />
11.desember 2006<br />
Referent: ACF/ MM<br />
Side 6 av 6