kULTUR - Under Dusken

dusken.no

kULTUR - Under Dusken

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2007 NR. 2 93. ÅRGANG 30. JANUAR - 12. FEBRUAR

Forførende

førstestemme

Side 32


REDAKSJON

ANSVARLIG REDAKTØR

Bjørn Romestrand, tlf.: 90 98 88 57

GJENGSJEF

Therese Marie Tande, tlf.: 95 82 56 09

NYHETSREDAKTØR

Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64

REPORTASJEREDAKTØR

Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67

KULTURREDAKTØR

Pål Vikesland, tlf.: 99 27 09 51

FOTOREDAKTØR

Marte Lohne, tlf: 47 34 47 87

ANNONSEANSVARLIG

Trygve Langeland Haugen, tlf.: 41 90 67 13

GRAFISK ANSVARLIG

Anna-Inga Haugtrø, tlf: 45 25 80 47

KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG

Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14

ØKONOMIANSVARLIG

Andreas D. Landmark

DATAANSVARLIG

Anders Båtstrand

JOURNALISTER

Aleksander Johansen, Anders Framstad,

Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm,

Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte,

Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen,

Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea,

Marte Borhaug, Merete Skogrand, Sigurd

Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og

Trygve Larsen Morset

FOTOGRAFER

Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal,

Magnus B. Willumsen, Mari Vold, Nils

Christian Roscher-Nilsen og Pål Sandnes

ILLUSTRATØRER

Arne Skeie, Niclas Damerell og Vegard

Stolpnessæter

GRAFISKE MEDARBEIDERE

Trygve Steien (n), Gunhild Berg (r), Maren

Fredbo (k), Adrian Choong og Per Arne

Svarstad

ANNONSE OG MARKEDSFØRING

Ida Marie Reinton og Jane Rogstad Slette

DATA

Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen ,

Martin Solberg og Tommy Torgersen

KORREKTUR

Alf-Tore Bergsli, Birgitte Berggreen,

Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal,

Eline Buvarp Aardal, Erlend Langeland

Haugen, Gøril Furu og Pål Vikesland

OMSLAGSFOTO

Mari Vold

TRYKK

Grytting

Under Dusken er et selvstendig organ

for studenter, utgitt i Trondheim av AS

Mediastud. Under Dusken blir delt ut

gratis på læresteder i Trondheim med

medlemsrett i Studentersamfundet.

Under Dusken kommer ut åtte ganger i

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen

i Studentersamfundet velger redaktør på

politisk grunnlag. Redaktøren velger selv

sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide

i samsvar med den redaksjonelle linje

redaktøren er valgt på.

Under Dusken arbeider etter reglene i

Vær Varsom-plakaten for god presseskikk.

De som føler seg urettmessig rammet av

omtale i avisen, oppfordres til å kontakte

redaksjonen.

NYHET

7 TURNUSKØ

- Halvparten av legene får

ikke turnusplass

8 TRONDHEIM 2018

- NTNU og SiT i hemmelige

OL-forhandlinger

12 ØKONOMI

- NSU krever 125 000 i studiestøtte

28

KULTUR

42 KOMMENTAR

- Flytt Bylarm til utlandet

43 KULTURTILBUD

- Ønsker rabattkort for

kultur

44 REKLAME

- Samfundet selger seg

15 TRENING

- Ikke plass til alle treneglade

studenter

17 KVALITETSREFORM

- Studentene studerer ikke

mer enn før

20 TRANSIT

- Irak i ruiner

28 SVEVENDE FARE

- I Trondheim er ikke lufta

for alle

32 PORTRETTET

- Snorre Valen

36 KONSUMREISEN

- Organisert grensekryssing

49 KULTURINTERVJU

- Jan Erik Vold

52 KULTURTEGN

- Når stygt blir hipt

REPORTASJE

38 LATTERYOGA

- Helse i hvert hyl

40 TANKESPINN

- Tilbakeblikk

8

44


LEDER

Heilbom

www.underdusken.no

Trondheim har lenge slite med at dei har ei av

Nord-Europas mest forureina gater i Elgesetergate.

Mengda av svevestøv i lufta har dei siste ti

åra vore langt større enn i til dømes Oslo.

Det har konsekvensar. Astmatikarar og allergikarar

kan rett og slett ikkje bu i dei mest forureina

delane av Trondheim. Til Under Dusken seier førsteamanuensis

Rikke Jørgensen ved NTNU at det kan

koste ein dyrt på lang sikt å busetje i gater som Elgesetergate.

Dette gjeld ikkje berre astmatikarar og

allergikarar. Deler av Trondheim er no så forureina

at det kan vere helseskadeleg å bu der.

Stoda har likevel vore verre enn ho er i dag.

På starten av nittitalet viste undersøkingar at

mengda av svevestøv i Trondheim kunne vere

opptil ti gangar så høge som grenseverdiane (det

vil seie det høgste verdiane innanfor det helseforsvarlege

området). Desse funna førte til at det

vart gjennomført ein del fornuftige tiltak. Mellom

anna innførte kommunen piggdekkavgift. I tillegg

kom Europas første elektroniske bomring til Trondheim

hausten 2001.

Dei siste par åra har politikarane diverre ikkje

vore like kloke. I 2005 vedtok kommunepolitikarne

i eit anfall av populistisk idioti å fjerne bomringen

frå om med 1. januar 2006 – trass i at ingen klarte

å framføre eit brukbart argument for fjerninga.

Den minst alvorlege konsekvensen av fjerninga,

er ein trafikkauke på fem prosent – eller om lag 7000

bilar i døgnet – sidan bommen vart nedlagt.

Verre er det at Trondheim kommune mistar 220

millioner kroner i året i midlar som kunne brukast på

prosjekt for å betre luftkvaliteten. Eit av dei største

problema i Trondheim i dag er at E6 er lagt gjennom

sentrum. Dermed dundrar tungtrafikken gjennom

tett busette strøk og virvlar opp store mengder

svevestøv frå asfalten. Nordre avlastingsveg er eit

prosjekt som skal bøte på dette problemet. Med

inntekter frå bomringen kunne denne vegen vorte

ein realitet tidlegare.

Samferdselsdepartementet har heller lagt

skjul på at nedlegginga av bomringen førte til at

Trondheim fekk færre statlege midler til å utvikle

kollektivtrafikken.

Skodar ein ut av Trondheim og ut av landet,

ser ein at vegprising er eit ord som vert stadig

meir aktuelt i europeiske land. Biltrafikk er dyrt

for samfunnet og fører med seg mange ulemper.

Det er openbert at det bør skattleggast.

Ein treng likevel ikkje om å løfte blikket ut av

bygryta for å forstå at liv og helse til sentrumsbebuarane

i Trondheim – mange av dei studentar – er

viktigare enn å oppfylle håplause valløfter.

Meningsløs studiehverdag

Mer penger er ikke middelet for å oppnå flittigere studenter.

KOMMENTAR

Marit Kristine Vea

Nyhetsjournalist

Kunnskapsminister Øystein Djupedal har gått ut i

mediene og anklaget studentene for å være late. Han

krever at studentenes arbeidsuke utvides fra 30 til

37,5 timer, altså tilsvarende arbeidsuken til en vanlig

arbeidstaker.

Studentene svarer på tiltale ved å vise til at den lave

studiestøtten tvinger dem ut i arbeidsmarkedet, og

ʻʻ

stjeler dyrebare timer som ellers

ville blitt anvendt til studier.

Studentorganisasjonene

ønsker studiestøtten økt fra

80 000 til 125 000 kroner.

Men er diskusjonen så

enkel? Vil en lat arbeidstaker

jobbe mer dersom han plutselig får et gigantisk lønnshopp,

mens arbeidsoppgavene forblir de samme?

En dragvollstudent har en langt mer fleksibel studiehverdag

enn en sivilingeniørstudent på Gløshaugen,

med færre innleveringer, forelesninger og gruppeøvinger.

Man trenger heller ikke å jobbe fra ni til fire

for å oppnå gode karakterer på Dragvoll. Det er rett

og slett ikke nok meningsfulle og faglige utfordringer

til å fylle 37,5 timer. Der en medisinstudent er nødt til

å jobbe hardt for å stå på eksamen, kan en samfunnsviter

nærmest slentre gjennom studiene.

Studentorganisasjonene er naive dersom de tror

økt bemidling vil holde dragvollstudenter et par timer

ekstra på skolebenken. Skal Djupedals forventninger

innfris, må NTNU skjerpe kravene i de samfunnsvitenskapelige

fagene og humaniora.

Det andre alternativet er at kunnskapsministeren tar

kravene fra arbeidslivet på alvor og anerkjenner verdien

av frivillig engasjement. Studentersamfundet har en

overvekt av dragvollstudenter. Kunnskapsministeren

regner neppe timene disse studentene bruker på frivillig

arbeid med i sin kalkyle. Regnestykket ville sett ganske

annerledes ut dersom fem studiepoeng ble frigjort til

frivillig arbeid.

Det er ikke sikkert at studenter som føler seg tvunget

til å jobbe ville brukt mer tid på skolearbeid hvis de

fikk muligheten. Det er ikke nødvendigvis sammenheng

mellom deltidsjobb ved siden av studiene og lave

karakterer. Er studiemiljøet er

tilstrekkelig utfordrende og

motiverende, vil man finne tid

til å studere. Studenter flest har

kapasitet til det.

Spørsmålene om økonomi

og arbeidsuke er i alle tilfeller

tjent med å skilles. Det er langt fra sikkert at et svar

på det ene spørsmålet vil løse det andre.

Studiestøtten er utvilsomt for lav i dag, men jeg er

enig i statssekretær Per Botolf Maurseths utsagn om at

studentorganisasjonenes krav er «voldsomt ambisiøst,

og ikke veldig realistisk». Dersom studentorganisasjonene

får viljen sin, er jeg redd studietiden vil bli for

luksuriøs. Hvilke incentiver finnes til å komme seg ut

i arbeid når studiehverdagen oppleves som en økonomisk

dans på roser?

Spørsmålet om arbeidsuken må løses på andre enn

økonomiske måter. Anerkjenn det frivillige arbeidet,

eller tilby alle studenter faglige utfordringer og oppfølging

som motiverer til økt arbeidsinnsats.

Er studiemiljøet er

tilstrekkelig utfordrende

og motiverende, vil man

finne tid til å studere.

Illustrasjon: Niclas Damerell


SIDEN SIST

ONSDAG 24. JANUAR 2007 - NR. 2 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO UKE 4

Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no STUDVEST

MEINING

Helsestudio for barn?

av Rolf Frøyland

SIDE 3

DETTE HAR HENDT

Studentene blir

fattigere

NEWS

•• Kvalitetsreformen gir mindre tid til forskningsarbeid

og mindre rom for dybde,

ifølge den endelige evalueringen

The most important

news in brief

SIDE 8

– Reform mot sin hensikt

•• UiB-rektor Sigmund Grønmo frykter

at Kvalitetsreformen kan føre til lavere

kvalitet på høyere utdanning

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram sin

rapport om Studenters økonomi, inntekt

og boforhold. Undersøkelsen viste

blant annet at studenters økonomi har

blitt dårligere siden 1998, og at ni av ti

studenter jobber ved siden av studiene.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal

har fått kritikk for sin opptreden i forbindelse

med rapporten. Han kommenterte

at han syntes studentene burde jobbe

mer med studiene, samtidig som han

anbefalte dem å skaffe seg deltidsjobb.

(Se også kommentar side 3 og nyheter

side 12.)

Regional rekruttering

19 bedrifter i Molde-regionen går nye

veier for å rekruttere sivilingeniører.

Bedriftene har gått sammen om en felles

trainee-ordning hvor traineen skal veksle

mellom de ulike bedriftene. 24. januar

SIDE 7

Til Bergen med det samme

UiB tok i fjor i mot 15 prosent flere utvekslingsstudenter enn året før. Robert Schoenemann og

Jan Lell kommer fra Tyskland, i likhet med et absolutt flertall av de utenlandske studentene.

SIDE 10

Student og forelder

• Lærerrevyen: G+

Dette har du krav på

• Blood Diamond: Brutal

• Mani Sphinx: Tidsriktig retro

SIDE 20–21

SIDE 26

TEMA

SIDE 4 –5

OMTALAR

På egne bein

Thea Hjelmeland har brutt med

Det Fine, og satser på å klatre mot

stjernehimmelen for egen maskin.

Førdejenta har høstet lovord fra

høyeste hold.

SIDE 11

På husjakt

Studentkulturen i Bergen blir husløs

1. april. Nå saumfares byen

etter nye konsert-, kontor- og korøvingslokaler.

SIDE 16–17

I naturens

tjeneste

Høygafler, Sun light, og termodresser

er på pakkelista på en utflukt til

Fedje i disse dager. Miljøvernerne

har jobb i minst et halvt år.

MIDTEN

Flere utlendinger til Bergen

Tallet på internasjonale studenter ved Universitetet i Bergen

(UiB) har økt med omtrent 15 prosent fra 2005 til 2006.

Det skriver studentavisen Studvest.

Jon Gunnar Simonsen er gruppeleder for internasjonal

studentmobilitet ved UiB. Han tror universitetet kan takke

tidligere utvekslingsstudenter for den kraftige økningen.

– De høye søkertallene tyder nok på at UiB har et godt

omdømme utover Norges landegrenser, sier han til Studvest.

Mangfoldet er stort blant utenlandsstudentene, som

kommer fra hele 67 forskjellige land. De fleste utenlandsstudentene

kommer fra Tyskland, som topper listen med 200

studenter i Bergen i år. UiB har ingen konkret målsetning

om antall internasjonale studenter.

arrangerte de en regional bedriftspresentasjon

på NTNU Gløshaugen.

HiST må skape felles

identitet

Kvalitetssikringssystemet på HiST

ble 25. januar godkjent av Nasjonalt

organ for kvalitet i utdanningen

(NOKUT). Høyskolen har et lovende

system for kvalitetssikring, men anbefales

å iverksette resterende deler av

systemet så snart som mulig. At systemet

er desentralisert trekkes fram

som både en styrke og en svakhet. Det

er vanskelig å sammenlikne utdanningene

på tvers, og høyskolen anbefales

å legge større vekt på å utvikle en felles

identitet for alle avdelingene sine.

Norsk utdanning i EU

Regjeringen ønsker at Norge skal

delta i EUs utdanningsprogram for

livslang læring. Så langt skal 31 europeiske

land delta i samarbeidet, som

skal bidra til økt mobilitet, samarbeid

og utveksling mellom utdanningsinstitusjoner

i Europa. Programmet

skal fokusere på både allmennutdanning

og yrkesopplæring. Programmet

åpner for at utenlandske elever,

lærlinger, studenter, instruktører og

lærere fra andre europeiske land kommer

til Norge, og er verdens største på

sitt område.

ISFiT trenger verter

Den internasjonale studentfestivalen

i Trondheim (ISFiT) har begynt å

søke etter verter for de 500 studentene

som skal besøke Trondheim under

arrangementet. ISFiT avholdes fra 16.

til 25. februar, og er avhengige av at

studentene i byen lar de besøkende bo

hjemme hos seg. Er du interessert i å

ha besøk under festivalen, finner du

informasjon om vertskapsordningen

på ISFiT sine hjemmesider.

Kvalitetsreformen

umoderne

Sluttrapporten i evalueringen av

Kvalitetsreformen ble lagt fram

23. januar. Hovedkonklusjonene i

sluttrapporten viste at studentene nå

blir møtt med et studietilbud som

involverer en ny gradsstruktur. Flere

obligatoriske oppgaver ikke har økt tiden

studentene bruker på selvstudier.

Nye vurderings- og undervisningsformer

gir studentene mer skrivetrening

og tettere oppfølging. Produksjonen

av studiepoeng har økt, men mer

studiestøtte har ikke medført at flere

har blitt heltidsstudenter. (Se også

nyheter side 17.)

Teknologer mest

etterspurt

I en undersøkelse gjort blant nyutdan-

30. januar - 12. februar 2007

112 millioner til Tromsø

Universitetet i Tromsø (UiTø) har hatt en innbringende jul.

Sparebank1 Nord-Norge har donert 12 millioner til universitetet,

og bergensmilliardær Trond Mohn har gitt 100 millioner,

skriver studentavisen Utropia.

– Dette er historiske summer, sier rektor Jarle Aarbakke

ved UiTØ.

Det er ennå ikke bestemt hva pengene skal brukes til, men

rektoren kan fortelle at ulike formål vurderes.

– Jeg vil ta kontakt med Universitetet i Bergen for å få innspill

på hvordan vi skal gå fram. Mohn selv har ytret frampå at en

forskningsstiftelse var noe han ønsket, og dette vil vi selvfølgelig

utrede.

Aarbakke understreker at pengegavene er gitt helt uten

forpliktelser.

nende innenfor naturvitenskapelige

og matematiske fag, oppga nesten 95

prosent å være i jobb etter fem måneder,

skriver aftenposten.no. Hele 73 prosent

hadde fått tilbud om jobb allerede før de

hadde fullført eksamen. Marianne Harg

i Tekna sier til aftenposten.no at kampen

om fersk kompetanse gjør at bedriftene

prøver å knytte bånd til studentene mens

de er i utdanning, gjennom sommerjobber

og prosjekter. At næringslivet

kan friste de nyutdannede med høye

lønninger, gjør imidlertid at de offentlige

forskningsmiljøene taper kampen

om kompetansen.

SINTEF på børs

Ved å sende Sintef på børsen og lokke

verdens beste professorer til NTNU

med pengene fra salget, vil NTNU lett

havne blant verdens 25 beste universiteter.

Det foreslo professor Frans Van

Vught under NTNUs strategikonferanse

på Røros. Professoren sitter til

daglig som rådgiver for EU-kommisjonens

president José Manuel Barroso

og jobber med europeisk utdanningspolitikk,

skriver adressa.no. Van Vught

sa også at alle europeiske land jobber

med å avle fram toppuniversiteter, og at

økonomiske ressurser vil benyttes for å

høyne kvaliteten i denne prosessen.


TM

FREEDOM OF SPEECH

NORWAY EUROPE

from from

0,00 0,49












■ ■ ■ ■















www.underdusken.no SIDEN SIST

– Vi trenger flere jenter

Guttene i NTNUI-styret vil

gjøre styret mer rosa.

NTNUI

teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM

evatheg@underdusken.no

FOtO: MARTE LOhNE





Get your free SIM-card today!

AMERICA

from

0,49

ASIA

from

0,49

AFRICA

from

0,99




Super low-price

from your mobile

OCEANIA

from

0,49

Call these and other countries for only 0,49/min: Argentina, Australia, Austria, Belgium, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, China, Czech rep., Cyprus, Denmark, Estonia,

Finland, France, Germany, Greece, Hong Kong, Hungary, Iceland, Ireland, Israel, Italy, Japan, Netherlands, New Zealand, Poland, Portugal, Russia, Singapore, Slovakia,

Slovenia, South Korea, Spain, Sweden, Switzerland, Taiwan, Thailand, Turkey, United Kingdom, USA, Venezuela

This is a special offer for students available only at Akademika

– Da vi bestemte oss for lage rosa løpesedler

til blesting av styrevalget, var det

for å provosere, men vi har fått overraskende

lite reaksjoner, sier Gaute

Kristiansen.

Han er økonomiansvarlig i NTNUIstyret,

og aktiv pådriver for å rekruttere

flere jenter nettopp dit.

NTNUI skal ha valg til nytt styre i

februar, og ønsker sterkt at sammensetningen

i styret skal gjenspeile

medlemsmassen. I et styre på ni

medlemmer, har de satt tre jenter som

et absolutt minimum.

Maskulin idrettskultur

– Det burde ikke være noe problem å

skaffe nok jenter, men det er det likevel.

I år hadde vi to jenter i styret, men begge

disse skal slutte nå, sier Kristiansen.

Informasjonsansvarlig i styret, Sverre

Sørensen, tror NTNUIs rykte kan være

en årsak.

– Hovedstyret har nok vært regnet

som litt pampete. Dessuten er ofte

idrettskulturen en maskulin kultur. I

NTNUI består styret av unge mennesker

fordi vi er studenter, men ser man til

andre idrettslag ser man ofte at styret

består av eldre menn.

At det er slik i virkeligheten, avkrefter

han imidlertid.

– Det er viktig for oss at styret gjenspeiler

medlemsmassen. Når halvparten

av de som trener her er jenter, bør det



Angriper Djupedal

Studentpolitikerne slakter kunnskapsminister

Øystein Djupedals tolkning

av den nye levekårsundersøkelsen fra

SSB. Det skriver studentavisen i Oslo,

Universitas.

Djupedal har gått ut og sagt at

studentene selv må ta deltidsjobb for å

få nyttig arbeidserfaring, samtidig som

han uttalte at studentene jobber for lite

med studiene sine.

– Å indirekte tvinge studenter ut

i arbeid gjennom for lav studiefinansiering

er skivebom med tanke på

Kunnskapsdepartementets egne visjoner

saVner Jenter: Sverre Sørensen, Gaute Kristiansen og Stein Omar Gjendem vil ha jevn

kjønnsbalanse i NTNUIs hovedstyre.

selvsagt være like mange jenter som

gutter i styret.

– Bare å hoppe i det

Det er ingen krav til erfaring for å stille

som styrekandidat.

– Det viktigste er engasjement, og

lyst og evne til å forandre ting. Vi setter

ingen krav til at man er topptrent, så

om heltidsstudenter og fullføring av

studiet til normert tid, sier Per Anders

Torvik Langerød.

Han er velferdspolitisk ansvarlig i

Norsk studentunion (NSU), og understreker

ovenfor Universitas at en sum på

125 000 ville vært mer holdbar.

– Jeg ser at mange vil ha penger,

men det vil nå de fleste ha. Likevel, når

jeg sier at studiestøtten skal økes, så er

det et løfte som ikke er gitt av tidligere

regjeringer, og den kommer til å øke,

var Djupedals svar.

lenge man interesserer seg for idrett, sier

styremedlem Stein Omar Gjendem.

Kristiansen tror likevel at jentene har

en tendens til å tro at styrevervet er for

krevende, og at de ikke kan nok til å

stille som kandidat.

– Kanskje føler mange jenter at de

må ha erfaring for å stille. Gutter kaster

seg lettere ut i det, tror han.UD

UD FOR

75 ÅR SIDEN

Dei høgre

skulane og alkoholspursmålet

På møta i Student

e r s a m f u n d e t

var det vanleg

at professorar,

andre lærarar og

studentar kjøpte

øl i krus. So sat dei og pimpa heile

kveldane. Ein kveld - det var visst då

bokølet kom i handelen att - spanderte

Dahls bryggeri øl på studentane på eit

Samfundsmøte.

25 ÅR SIDEN

Fra notisboken.

har du sett

det? Skiltet

som står ved

samlebåndet i

Storkantina på

NTh? Noen jævla

annarkister må

ha klusset med

teksten, for nå

står det "VENNLIGST SETT SERVISET

PÅ SMILEBÅNDET".

Skiltet står like ved søppelbøtten,

vår velstands høytaler som hver dag får

sitt sonoffer i form av engangsbestikk

og halvspist fettmat. høyaltert er så

prektig, og samtidig så diskret og effektivt

at det hjelper oss, på en skånsom

måte, til å glemme at velstanden vår

lukter av blod og fattige folks svette.

Skånsomt er også samlebåndet - og alt

griserie fraktes uten et ord ut av synsfeltet

(vårt ...).

10 ÅR SIDEN

Johan fra oven

En anerkjent

m a t e m a t i k e r ,

tenker vi – og

ikke bare det, til

og med professor

i faget. øyensynlig

to svært

så omsnakkende

myter fusjonert i den samme kroppen.

Matematikeren; bustet, grått hår til

alle kanter, ensporet fagidiot, ingenlunde

sosial intelligens, hundset med

fra barnsben av, ubetydelig, bortgjemt

og glemt i alle sosiale sammenhenger,

skranten hygiene, dårlige tenner og

manglende evne til å ta vare på seg selv

- og i tillegg til å være sær og pervers

kun opptatt av tall, tall opp og ned i

mente.


SemeSter

pain-in-the-ass

avgift

Hva gjør du om du virkelig får vondt i rompa? Du får store utgifter til

fysioterapeut etter at noen har rappa sykkelsetet ditt,

og du merker det ikke før halvveis nede i bakken (i den store fartsdumpa, ja).

Da kan du søke oss om å få dekt noen av utgiftene.

Semesteravgifta brukes også til psykososial helsetjeneste, helsestasjon,

idrett, barnehager og støtte til frivillige studentorganisasjoner.

Det har studentene i Velferdstinget bestemt.

Mer informasjon om semesteravgifta finner du på www.sit.no/semesteravgift

www.sit.no

Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug


www.underdusken.no

– I utgangspunktet synes jeg hele turnustjenesten

var temmelig kjip, sier Richard

Henriksen.

Han er kirurg ved St. Olavs Hospital,

og tillitsmann for unge leger. Han mener

potensialet for turnustjenesten ikke er

nådd.

– Dette burde vært en gyllen mulighet

til å lære opp trygge leger, men i stedet

for å hjelpe dem i starten av et krevende

yrke blir de satt til å gjøre drittjobber.

Disse jobbene må også utføres, men gir

minimalt utbytte når det nærmest blir

det eneste man gjør.

Henriksen mener hele systemet er

tunggrodd, og at man med små endringer

kunne gjort ting mye bedre.

– Når det gjelder sykehusturnus, vil

jeg anslå at 20 prosent av tjenesten var

god erfaring, mens resten var bortkastet

tid. Allmennlegeturnusen er imidlertid

mye bedre.

På sykehusene ser han for seg en

tilrettelegging hvor legene i større

grad føler at de gjør nytte overfor pasientene.

– Læring burde være i fokus både i fag og

når det gjelder medmenneskelighet.

Henriksen mener dessuten at fordelingen

av arbeidet er skjev.

– Det finnes ikke en turnuslege i

Norge som ikke jobber overtid. Hvis

man hadde ordnet et system hvor folk

effektivt jobbet 35,5 timer i uka, hadde

det blitt plass til flere.

Halvparten faller utenfor

For å kunne praktisere medisin i Norge

må man ha avlagt turnustjeneste. Siden

både utenlandske studenter og nordmenn

som har studert i utlandet ønsker

å praktisere i Norge, er det mange om

beinet.

Av rundt 700 medisinstudenter på

landsbasis får 350 turnusplass til høsten.

Alle som ønsker plass i Norge havner

på ei liste, og rekkefølgen avgjøres ved

trekking. Jo lavere nummer man får, jo

tidligere får man velge hvor i landet man

vil utføre tjenesten.

Medisinstudentene Mari Wold og

Marit Heggdal var blant de virkelig

heldige i årets trekning. Wold fikk

nummer 16, mens Heggdal fikk nummer

20.

– Dette føles nesten som å vinne i

lotto, sier Heggdal.

Medisinstudentene har akseptert

systemet fordi det alltid har vært sånn,

men ser ikke bare positive sider ved

ordningen.

– Det er rettferdig å gjøre det slik,

men det er dumt at ikke alle får plass,

sier Wold.

– At halvparten faller utenfor er

kanskje en indikator på at systemet er

for dårlig, sier Heggdal.

Helhetlig vurdering

Otto Christian Rø er avdelingsdirektør

for avdelingen helse- og sosialpersonell

ved Sosial- og helsedirektoratet. Han

har tidligere uttalt til Universitas at det

kan åpnes for å se på flere løsninger enn

dagens system.

– Vi skal gjennomføre en helhetlig

vurdering. Vi ønsker å gå gjennom ulike

sider av tjenesten, for så å gjøre den best

mulig.

Rø presiserer at de ikke vil vente til

evalueringen er ferdig før eventuelle

endringer blir foretatt.

– Vi jobber kontinuelig med å gjøre

dette så bra som mulig. Dette innebærer

å vurdere hvilke oppgaver som

kan innlemmes, og om det kan skapes

flere plasser.

NYHETER

– Sykehusturnus er meningsløst

Kirurg Richard Henriksen

mener turnuslegene blir

satt til å gjøre drittjobber.

– Små endringer kunne

forbedret tjenesten mye,

tror han.

TURNUSTJENESTEN

teKst: SIVERT FRøSETh ROSSING

sivertfr@underdusken.no

FOtO: MARTE LOhNE

BLant De HeLDiGe: Marit heggdal og Mari Wold fikk begge et lavt nummer i årets turnustrekning, og får derfor velge tjenestested tidlig.

halvparten av medisinstudentene er ikke like heldige, og ender opp i turnuskø.

12

NYHETER

Tid for turnusoppgjør

Den norske lægeforenings

turnusråd har lagt fram

en nasjonal evaluering av

turnustjenesten for leger.

I ti år har det medisinske

miljøet ventet på at

myndighetene skulle gjøre

det samme.

TURNUSTJENESTEN

TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE

hellewen@underdusken.no

FOTO: BIRGER JENSEN

Dermed har det medisinske miljøet klart

noe de mener myndighetene burde gjort

for mange år siden: Å skape et standardisert

kvalitetsmål for tjenesten.

– Fordi det ikke fantes noe helhetlig

mål på kvalitet fra før var det svært viktig

at en slik evaluering ble foretatt, forklarer

Torstein Schrøder Hansen.

Han er Norsk medisinstudentforenings

(Nmf) representant i Turnusrådet.

Schrøder Hansen mener den lange

turnuskøen har økt viktigheten av en

evaluering.

– Når flere og flere presser seg inn

i tjenesten, får turnuslegene mindre

utbytte av den.

Stort arbeidspress

Turnuslegene Kristian Jansen og

Andreas Jørstad Krüger ved St. Olavs

! TURNUSTJENESTEN

I 1954 ble turnustjenesten

opprettet som arbeidspraksis for

uteksaminerte medisinstudenter.

Et enormt søkepress mot tjenesten

de siste ti årene har skapt den

såkalte «turnuskøen», hvor

uteksaminerte medisinstudenter

må vente opptil ett år på

turnusplass. Dette skyldes at

antallet studieplasser på medisin

overstiger antallet turnusplasser.

Blant annet på grunn av turnuskøen

har det lenge blitt etterspurt en

kvalitetssikring av tjenesten fra det

medisinske miljøet.

Legeforeningens kvalitetsmål er en

Hospital føler presset på kroppen.

– For stort arbeidspress gjør at veiledere

med dårlig tid får enda mindre tid

til oss turnuskandidater. Vi må ofte ta

ansvar for egen læring. Blir veiledningen

sporadisk og usystematisk, er jeg helt

sikker på at kvaliteten på tjenesten

svekkes, sier Krüger.

Han stoler imidlertid ikke på at

turnustjenestens problemer løses av

Legeforeningens initiativ.

– Det er bra at de prøver, men det

har vist seg tidligere at de ikke klarer å

endre noe på situasjonen. Et steilt statlig

direktorat er grunnen. Jeg tror Legeforeningen

har liten påvirkningskraft på

myndighetene i denne saken.

Myndighetenes ansvar

Nmf­representant Schrøder Hansen har

lenge vært misfornøyd med myndighetenes

manglende oppfølging av

turnustjenesten.

– Selv om både vi og Legeforeningen

lenge har formanet om bedre overvåkning

av kvaliteten på tjenesten, har ikke

myndighetene gjort noe med saken, sier

han.

– Legeforeningen la for flere år siden

fram et konkret forslag om hvordan en

evaulering burde gjennomføres. Dette

ble skjøvet vekk.

– Hvorfor kunne ikke Legeforeningen

gjennomføre evalueringen selv

den gang?

de også ta ansvar for å gjennomføre en

– Det er Sosial­ og helsedirektoratet evaluering.

som har mandat til å endre tjenesten

hvis det er behov for det. Derfor burde Sammenfallende interesser

Avdelingsdirektør Otto Christian Rø for

avdelingen helse­ og sosialpersonell ved

standardisert evaluering basert på

spørreskjemaundersøkelser blant

turnusleger og deres veiledere.

Disse skal fra nå gjennomføres

kontinuerlig på halvårig eller årlig

basis.

Evalueringen ble gjennomført

av Turnusrådet, som er

Legeforeningens rådgivende organ.

Den foreliggende evalueringen

viser at turnustjenesten stort

sett fungerer godt, men at

turnuskandidatene noen steder

får mindre praktisk erfaring enn

ønskelig, særlig innenfor kirurgien.

Kilde: Den Norske Lægeforening

PRESSET TJENESTE: Turnuslege Kristian Jansen ved St. Olavs hospital må ta ansvar for egen

læring. Stort press mot turnustjenesten gjør at veilederne får liten tid til oppfølging.

Sosial­ og helsedirektoratet bekrefter at

de har fått i oppdrag fra departementet

å vurdere turnustjenesten. Han avviser

imidlertid at de har skjøvet ansvaret fra

seg.

– I 2003 gjennomførte vi blant

Ifølge Morgenbladet har åtte av 25

spurte høyskoler i Norge planer om å bli

universitet eller vitenskapelig høyskole.

Lengst har Høyskolen i Agder kommet,

annet en kartlegging av hvordan man

best kunne evaluere turnustjenesten.

Nå planlegger vi en ny helhetlig gjennomgang.

– Hvorfor er ikke dette gjort tidligere?

– Vi ga oppdraget til Legeforeningen

for flere år siden.

– Foreningen har selv formanet om at

dere burde gjennomføre en evaluering?

– Legeforeningen har lenge hatt

interesser på dette feltet. De interessene

Statusjag blant høyskolene

Norske høyskoler ønsker

seg universitetsstatus.

16. januar - 29. januar 2007

som allerede har levert inn søknad om

status som universitet. Også i Hedmark

og Oppland jobber tre høyskoler mot en

fusjonsløsning som skal bli «Innlandsuniversitetet»,

mens universitetet i Tromsø

ønsker en utvidet utdanningsinstitusjon

i samarbeid med høyskolen der.

Høyskolen i Oslo følger ikke trenden,

På Henriksens påstand om at

bedre fordeling av antall arbeidstimer

vil forbedre tjenesten, svarer Rø

følgende:

– Det er et generelt fenomen at leger

har lengre arbeidsdag enn normalt. Om

de skal kuttes ned slik at det blir plass til

flere blir et prinsipielt spørsmål.

Rø vil ikke spekulere i hvordan

turnustjenesten vil utvikle seg.UD

www.underdusken.no

er sammenfallende med våre.

– Hvorfor har dere ikke samarbeidet

om å gjennomføre en evaluering?

– Direktoratet og Legeforeningen har

forskjellige roller i forhold til turnustjenesten.

Begge parter ønsker en kvalitativt

god ordning. Vi har kommet med

innspill både til kartlegging av denne

evalueringen, videre utforming og bruk

av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang

vil vi legge Legeforeningens

instrument til grunn.UD

og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet

høyskole.

– Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer

institusjoner, sier Rektor ved høyskolen

Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet.

Heller ikke HiST har noen planer om å

følge jaget etter universitetsstatus.UD

Faksimile fra Under Dusken nr. 1, 2007: «Tid for turnusoppgjør»

Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden

(SiT) idrettsbygget på

Gløshaugen av NTNU for 24 millioner

kroner. Riksrevisjonen mener at denne

avtalen var dårlig for NTNU.

I en rapport til Stortinget i slutten

av november kritiserer Riksrevisjonen

universitetet for å ha handlet utenfor

sine fullmakter for omsetning av

eiendom. Rapporten sier også at departementet

burde vært involvert i saken

før kontrakten ble inngått.

Kunnskapsdepartementet har sagt

seg enig med riksrevisoren, og beklager

NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter.

Lettet NTNU-ledelse

Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale

med SiT.

– Avtalen er reforhandlet, og vi

mener å ha etterkommet departementets

krav. Vi har ikke hørt noe siden, så

vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør

Per Ivar Maudal.

I motsetning til i den gamle avtalen,

har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet.

Ved oppsigelse utløses en

kjøpsplikt for universitetet. Denne

kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare

resterende nedskrivninger, som om 30

år vil være lik null.

Maudal er glad for at saken nå later

til å være ute av verden.

– Jeg mener vi fortsatt har en

avtale begge parter kan leve med,

sier Maudal.

Student og SiT-styreleder Sindre

Balas bekrefter dette fra samskipnadens

ståsted.

– For oss er avtalen helt grei. Vi

gjorde det vi kunne for å få en løsning

på saken, uten at det rammet studentene.

Brukerne skal ikke merke noen

forskjell, sier Balas.

Han er godt fornøyd med oppussingen

og endringen av idrettsbygget.

NYHETER

Riksrevisjonen refser NTNU

Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og

SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt.

NTNU

TEKST: CARL ALFRED DAHL

caadahl@underdusken.no

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL

FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før

salget av Gløshaugen idrettsbygg.

– Dette har vært en suksess. Alle

parter, både NTNU og SiT, har hatt

gode intensjoner hele veien. Vi har

alle ønsket å gi studentene et godt

treningstilbud, og alt tyder på at dette

var fornuftig, tror han.

Byggeprosjekt utsatt

I oktober skrev Under Dusken at Studentersamfundets

planlagte nybygg på

«Fengselstomta» ble utsatt som følge

av Riksrevisjonens kritikk av NTNU.

– Departementet har bedt oss

være mer årvåkne når det gjelder

formalitetene i slike transaksjoner. I

idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å

rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive

sammenhengen mellom saken om

idrettsbygget og Fengselstomta. Men

vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon

som for idrettsbygget en gang

til, sa Per Ivar Maudal da.UD

13

7


NYHETER

Hemmelig OL-plan på

NTNU har store planer i

forbindelse med OL. En

av dem går ut på å bruke

Realfagbygget som mediesenter.

OL I TRONDHEIM

teKst: ANDERS PARK FRAMSTAD

framstad@underdusken.no

FOtO: MARTE LOhNE og ANDERS PARK FRAMSTAD

På et lukket møte diskuterte NTNUstyret

forrige helg en hemmelig avtale

om OL i Trondheim i 2018. Sakspapirene

fra møtet er også hemmeligholdt.

Det er likevel kjent at svtalen beskriver

bygging av både kringkastingssenter og

medielandsby på NTNUs eiendommer

på Gløshaugen. Kringkastingssenteret

og Realfagbygget skal fungere som mediesenter

under lekene.

Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU

forteller at byggingen av kringkastingsenteret

er avhengig av bevilgninger fra

statsbudsjettet. NTNU har ikke fullmakt

til å finansiere nye bygg ut fra sitt

budsjett.

– En realisering av et kringkastingssenter

er avhengig av at de midler som

ikke tilføres via et OL-arrangement

må komme med garanti eller medvirkning

fra Kunnskapsdepartementet, sier

han.

Forvirring i NTNU-styret

Styremedlemmene i NTNU-styret har

forskjellige oppfatning om hva avtalen

egentlig betyr.

– Vi har ikke diskutert om vi prinsippielt

er for eller mot OL i Trondheim, og

spørsmålet skal såvidt jeg vet heller ikke

opp i styret, sier Sverre Bugge Midthjell.

Han er studentrepresentant i NTNUstyret,

sammen med Astrid Elisabeth

Pihl. Hun har en annen oppfatning.

– Avtalen går ut på at vi ikke stiller oss

i mot et OL, og at vi er samarbeidsvillige

om det skulle bli aktuelt, sier hun.

NTNU-ledelsen bekrefter at de har

gitt Trondheim 2018 mulighet til å søke

OL med planlagte bygg på universitetets

områder, men hevder at det langt igjen

før noe endelig er på plass.

– Dette er en intensjonsavtale. Vi vil

diskutere detaljer om OL faktisk blir en

realitet, sier Digernes.

Anne Sophie Hunstad hos Trondheim

2018 kan bekrefte at de er i fortløpende

samarbeid med universitetet.

Medielandsby på Gløshaugen

Styreleder Sindre Balas i SiT legger ikke

skjul på at de har inngått et samarbeid

med NTNU.

– Avtalen regulerer hvordan NTNU

og SiT skal forholde seg til Trondheim

2018. Den springer ut fra ønsket om å

fremme felles innsats i forhandlinger

med kommunen.

Ifølge avtalen skal medielandsbyen

bygges på sørsiden av Gløshaugen

campus. SiT har planlagt både før- og

etterbruk av denne.

– Planen er at vi skal bygge alt selv,

og at medielandsbyen kan fungere som

studentboliger umiddelbart. Under OL

vil vi leie ut boligene til Den olympiske

komité, for 30-50 prosent av byggingskostnaden.

Studentene som da bor der

må flytte ut, mot kompensasjon, sier

Balas.

Han forteller videre at det unike med

dette prosjektet er omfanget av boliger

og hvor fort det kan gjøres.

– Det er snakk om hele 3000 nye

studentboliger. Dette kan føre til mindre

press på det øvrige boligmarkedet og

komme alle studenter til gode.

Utleie av Realfagbygget

Det er ennå ikke sikkert hvor mye

utbyggingene vil koste, men størrelsen

på prosjektene er såpass omfattende at

det vil gi SiT store utfordringer. Balas

tror likevel det er innenfor rammene av

hva SiT kan klare.

– Vi har stor tro på at dette er et levedyktig

prosjekt.

NTNU har også en plan for etterbruk

av byggene. En mulighet er å bygge

kontorer og studentboliger.

SiT har disposisjonsrett til kafeene i

og rundt Realfagbygget. Balas forteller at

også dette har vært oppe til diskusjon.

– NTNU kan finansiere deler av

kringkastingssentert ved å leie ut Realfagbygget,

på samme måte som vi

finansierer studentboligene. Her har vi

30. januar - 12. februar 2007

MeDiesenter: NTNU og SiT har store planer for utbygging av Realfagbygget under et eventuelt OL i Trondheim i 2018.

felles interesser.

Påvirker ikke campusprosjektet

Prosjektet NTNU2020/HIST2020 ender

bare to år etter et eventuelt OL. De har

likevel ikke vurdert hvorvidt de er for

eller mot. Prosjektdirektør Inge Fottland

mener at et slikt spørsmål ligger

utenfor hans mandat.

– Dette er en sak som må tas på

institusjonsnivå. Men vi har bidratt til

prosessen, ved for eksempel å foreslå

aktuelle tomter.

Seniorrådgiver Kjell Hansenved

HiST har heller ikke sterke meninger

om saken.

– Dette er ikke en sak som har vært

oppe i høyskolestyret, og det har heller ikke

vært spørsmål om det skal tas opp.

Den formelle avtalen mellom Trondheim

2018 og SiT/NTNU er forløpig ikke

underskrevet.

– Vi håper at en avtale kommer på

plass så fort som mulig, sannsynligvis

til våren, sier Balas.UD


www.underdusken.no

NTNU

!

OL i Trondheim

På et lukket NTNU-styremøtet

23.01.07 ble OL i Trondheim i 2018

diskutert.

Styret vedtok en avtale som

formaliserer samarbeidet mellom

NTNU og SiT, og hvordan disse skal

forholde seg til Trondheim 2018.

NTNU ønsker i forbindelse med OL

å bygge et kringkastingssenter på

lerkendalsiden av Gløshaugen.

Kringkastingssenteret skal brukes

sammen med Realfagbygget, som

skal leies ut som mediesenter.

Det skal også bygges

deltakerlandsbyer på sørsiden av

Gløshaugen. Disse skal bygges og

finansieres av SiT, og brukes som

studentboliger før og etter OL.

Kilder: NTNU-styret, SiT

Ingen OL-ild blant

studentene

Lørdag 13. januar var det samfundsmøte

i Storsalen med debatt omkring

OL i Trondheim i 2018. Styret hadde lagt

fram et resolusjonsforslag som innebar

støtte til OL-søknaden.

Resolusjonen ble ikke vedtatt, da det

ikke var nok frammøtte til å fatte vedtak.

Det ble likevel avholdt en avstemning

for å føle på stemningen i salen. Resultatet

ble da 8 stemmer for, 4 blanke og

27 stemmer mot.

Samfundets leder, Edina Ringdal,

mener at denne avstemningen ikke

sier all verden.

– Det man egentlig kan lese ut av dette

er at studentene gir blaffen. Vi kommer

ikke til å gjøre noen ny innsats for å få

til et vedtak.

Sterk nei-side

De to motpolene i debatten, organisasjonen

Trondheim 2018 med mottoet

«Æ e me», og det løsere sammensatte

oppropet «Æ e mot», er ikke umiddelbart

enige at studentene er uengasjerte.

– Det er mange studenter som er med

i «Æ e mot», forteller Magne Gisvold.

Anne Sophie Hunstad hos Trondheim

2018 innrømmer imidlertid at de

kanskje ikke har klart å engasjere studentene

enda.

– For studentene ligger dette for langt

fram i tid. Men for studentene som for

alle andre er det viktig å vise de positive

virkningene et OL kan ha for byen.

Gisvold mener at et OL ikke vil ha

utelukkende positiv effekt. Blant annet

nevner han at OL kan føre til et mer

ensporet kulturliv. Han tror dessuten

byen kan få et identitetsproblem.

– Man kan ikke kalle seg innovasjonsbyen,

teknologibyen og samtidig

profilere seg som OL-byen. Dessuten kan

det bli vanskelig å få midler til forskning

og utdanning, når man allerede har fått

midler til OL.UD

Diskuter saken på

www.underdusken.no

Sju på stripa: OL I TRONDHEIM

1. «E du me» eller «E du mot»?

2. hvorfor?

Silje Våge

Matematikk og fysikk 2.år

1. Jeg er både

for og mot.

2. Det hadde

vært veldig

koselig med

et OL i Trondheim,

men det

er sløsing av

ressurser, med

tanke på at de allerede har anlegg

klare på Lillehammer.

3. Det vil jo være artig for studentene

å være med, og god reklame for byen.

Kanskje kan det føre til økt rekruttering

av studenter, også fra utenlandet.

Viktor Fidje

Kybernetikk 2.år

1. De må gjerne

prøve seg. Men

det kommer

sikkert ikke snø

uansett.

3. Jeg ser ingen

klare fordeler

for studentene.

Men Trondheim

som by blir mer kjent.

Mari Takle og Marte Lønvik

Arkitektstudenter 1.år

1. «Vi e me».

2. Et eventuelt

OL er bra for å

vise Norges arkitektur

og kultur.

Dessuten vil et

OL føre med seg

masse publisitet

og festing, og

mange heite skiløpere med fine underkropper.

3. Kjærestegarantien kommer til å

sprekke! Men det er positivt at byen

kan få mer penger og publisitet. Byen

vil vokse på kontakt med nye og spennende

kulturer. Dessuten kan det

hende at det vil bygges en bra skibakke

og flere utesteder.

NYHETER

3. Ser du noen klare fordeler eller ulemper et eventuelt OL kan føre med seg for

studentene?

øystein Wergeland

Kybernetikk 3.år

1. «Æ e mot»

2. Jeg synes det

er unødvendig

at flere alternativer

konkurrerer

innad i Norge. Og

et OL kan arrangeres

bedre

andre steder.

3. Jeg har ikke tenkt mye på dette i og

med at jeg ikke er student i 2018. Men

jeg kan se for meg at det kunne vært

morsomt for studentene.

Markus Næverstad

Industriell matematikk 3.år

1. Jeg er verken

med eller mot,

egentlig.

2. Jeg bryr meg

ikke, for jeg er

ikke her i 2018

uansett.

3. Jeg tror et

OL hverken vil

slå positivt eller negativt ut ovenfor

studentene.

Runar Bogen

Siv.ing. 3.år

1. Jeg er med.

2. Trondheim er

en stor idrettsby

med lange

i d r e t t s t r a d i -

sjoner. Derfor

er det naturlig

å arrangere et

vinter-OL her.

3. Studentene er en del av byen, og vil

nyte godt av at den vil få et spesielt

fokus. Studentene vil bli engasjert av

den gode stemningen og energien et

OL vil bringe med seg.


www.underdusken.no

NTNU

!

OL i Trondheim

På et lukket NTNU-styremøtet

23.01.07 ble OL i Trondheim i 2018

diskutert.

Styret vedtok en avtale som

formaliserer samarbeidet mellom

NTNU og SiT, og hvordan disse skal

forholde seg til Trondheim 2018.

NTNU ønsker i forbindelse med OL

å bygge et kringkastingssenter på

lerkendalsiden av Gløshaugen.

Kringkastingssenteret skal brukes

sammen med Realfagbygget, som

skal leies ut som mediesenter.

Det skal også bygges

deltakerlandsbyer på sørsiden av

Gløshaugen. Disse skal bygges og

finansieres av SiT, og brukes som

studentboliger før og etter OL.

Kilder: NTNU-styret, SiT

Ingen OL-ild blant

studentene

Lørdag 13. januar var det samfundsmøte

i Storsalen med debatt omkring

OL i Trondheim i 2018. Styret hadde lagt

fram et resolusjonsforslag som innebar

støtte til OL-søknaden.

Resolusjonen ble ikke vedtatt, da det

ikke var nok frammøtte til å fatte vedtak.

Det ble likevel avholdt en avstemning

for å føle på stemningen i salen. Resultatet

ble da 8 stemmer for, 4 blanke og

27 stemmer mot.

Samfundets leder, Edina Ringdal,

mener at denne avstemningen ikke

sier all verden.

– Det man egentlig kan lese ut av dette

er at studentene gir blaffen. Vi kommer

ikke til å gjøre noen ny innsats for å få

til et vedtak.

Sterk nei-side

De to motpolene i debatten, organisasjonen

Trondheim 2018 med mottoet

«Æ e me», og det løsere sammensatte

oppropet «Æ e mot», er ikke umiddelbart

enige at studentene er uengasjerte.

– Det er mange studenter som er med

i «Æ e mot», forteller Magne Gisvold.

Anne Sophie Hunstad hos Trondheim

2018 innrømmer imidlertid at de

kanskje ikke har klart å engasjere studentene

enda.

– For studentene ligger dette for langt

fram i tid. Men for studentene som for

alle andre er det viktig å vise de positive

virkningene et OL kan ha for byen.

Gisvold mener at et OL ikke vil ha

utelukkende positiv effekt. Blant annet

nevner han at OL kan føre til et mer

ensporet kulturliv. Han tror dessuten

byen kan få et identitetsproblem.

– Man kan ikke kalle seg innovasjonsbyen,

teknologibyen og samtidig

profilere seg som OL-byen. Dessuten kan

det bli vanskelig å få midler til forskning

og utdanning, når man allerede har fått

midler til OL.UD

Diskuter saken på

www.underdusken.no

Sju på stripa: OL I TRONDHEIM

1. «E du me» eller «E du mot»?

2. hvorfor?

Silje Våge

Matematikk og fysikk 2.år

1. Jeg er både

for og mot.

2. Det hadde

vært veldig

koselig med

et OL i Trondheim,

men det

er sløsing av

ressurser, med

tanke på at de allerede har anlegg

klare på Lillehammer.

3. Det vil jo være artig for studentene

å være med, og god reklame for byen.

Kanskje kan det føre til økt rekruttering

av studenter, også fra utenlandet.

Viktor Fidje

Kybernetikk 2.år

1. De må gjerne

prøve seg. Men

det kommer

sikkert ikke snø

uansett.

3. Jeg ser ingen

klare fordeler

for studentene.

Men Trondheim

som by blir mer kjent.

Mari Takle og Marte Lønvik

Arkitektstudenter 1.år

1. «Vi e me».

2. Et eventuelt

OL er bra for å

vise Norges arkitektur

og kultur.

Dessuten vil et

OL føre med seg

masse publisitet

og festing, og

mange heite skiløpere med fine underkropper.

3. Kjærestegarantien kommer til å

sprekke! Men det er positivt at byen

kan få mer penger og publisitet. Byen

vil vokse på kontakt med nye og spennende

kulturer. Dessuten kan det

hende at det vil bygges en bra skibakke

og flere utesteder.

NYHETER

3. Ser du noen klare fordeler eller ulemper et eventuelt OL kan føre med seg for

studentene?

øystein Wergeland

Kybernetikk 3.år

1. «Æ e mot»

2. Jeg synes det

er unødvendig

at flere alternativer

konkurrerer

innad i Norge. Og

et OL kan arrangeres

bedre

andre steder.

3. Jeg har ikke tenkt mye på dette i og

med at jeg ikke er student i 2018. Men

jeg kan se for meg at det kunne vært

morsomt for studentene.

Markus Næverstad

Industriell matematikk 3.år

1. Jeg er verken

med eller mot,

egentlig.

2. Jeg bryr meg

ikke, for jeg er

ikke her i 2018

uansett.

3. Jeg tror et

OL hverken vil

slå positivt eller negativt ut ovenfor

studentene.

Runar Bogen

Siv.ing. 3.år

1. Jeg er med.

2. Trondheim er

en stor idrettsby

med lange

i d r e t t s t r a d i -

sjoner. Derfor

er det naturlig

å arrangere et

vinter-OL her.

3. Studentene er en del av byen, og vil

nyte godt av at den vil få et spesielt

fokus. Studentene vil bli engasjert av

den gode stemningen og energien et

OL vil bringe med seg.


www.underdusken.no

NYHETER

– Maktmisbruk fra ledelsen

Arnulf Kolstad mener

NTNUs nye ledelsesmodell

må ta skylda for konfliktene

ved Psykologisk institutt.

Ivar Bjørgen er enig,

og sier ledelsen driver med

maktmisbruk.

NTNU

teKst: TRyGVE LARSEN MORSET

trygvelm@underdusken.no

arKiVFOtO: hALLDOR GJERNES

Debatten har rast etter at professorene

Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundmoe

ble utestengt fra sine faggrupper uten

begrunnelse. Mange har sett på den

personlige konflikten Kolstad har hatt

med enhetsleder Britt-Marie Drottz

Sjöberg som årsak til utestengelsen.

Kolstad sier derimot det blir helt feil å

se på dette kun som en personalkonflikt.

Han mener den nye modellen for ledelse

som er innført ved NTNU må ta mye av

skylda for sakens utvikling.

– Å avskaffe de representative og

demokratisk valgte forsamlingene som

institutt- eller fakultetsråd, og overlate

styringen til utpekte dekaner og

enhetsledere som forsvarer hverandre

og bruker sin «styringsrett», egner seg

ikke på universitetet, mener han.

– Den nye ledelsesstrukturen makter

ikke å fange opp uenigheter. Særlig ikke

i de tilfeller der ledere selv er involvert.

Man har ikke et rom for å diskutere

slike ting dersom lederne ikke ønsker

en diskusjon.

Redd for utviklingen

Ivar Bjørgen har vært med på å bygge opp

demokratiet ved Fakultet for samfunnsvitenskap

og teknologiledelse (SVT), og

han har store betenkeligheter med den

nye modellen. Han mener erfaringene

så langt er klare.

– Man har fått en misforstått lojalitet

overfor ledelsen og tør ikke lenger

å krangle. Det er synd, for krangling er

en viktig del av et levende vitenskapelig

miljø, mener professoren.

Etter hans mening er konflikten på

psykologisk institutt et eksempel på

maktmisbruk fra en styrket ledelse.

Han har også registrert at den nye strukturen

har skapt problemer for flere andre

fakultet.

– Det er noe vi ser på hele universitetet,

jeg har blitt kontaktet av mange

som er redde for utviklingen.

Han understreker at en slik utvikling

er spesielt uheldig ved et universitet.

– Universitetet skal være en

forkjemper for takhøyde og tankefrihet,

og stå som et eksempel til etterfølgelse,

sier han.

Bjørgen savner studentengasjement

i denne saken. Han mener et så viktig

spørsmål som dette definitivt burde

engasjere studentene.

– Dette gjelder jo også dem i høyeste

grad.

– Ingen forverring

Dekan Jan M. Dyrstad ved SVT-fakultet

er uenig i kritikken. Han tror ikke den

nye modellen har hatt noen negativ

påvirkning på foraene for innflytelse

og debatt.

– De normale veiene til innflytelse er

fortsatt åpne, vi har regelmessige møter

med de tillitsvalgte og samarbeider med

dem, forklarer han.

Han mener den nye modellen er

bedre fordi den både sikrer enhetlig

styring og tar vare på de ansattes muligheter

for påvirkning.

– Vi har i alle fall ikke fått en forverring

av de ansattes mulighet for å bli hørt.

Sannsynligvis vil vi heller se en forbedring

etter hvert som modellen blir mer

innarbeidet.

Dyrstad er glad for reformen, og ser

ikke at den har noe demokratisk underskudd.

– I den nye modellen får styreorganene

drive med det de skal, nemlig overordnet

styring og kontroll, slik som er normalt

i alle andre organisasjoner.UD

Ledelsen ved SVT-fakultetet stengte

professorene Torbjørn Rundmoe og

Arnulf Kolstad ute fra faggruppen ved

enhet for sosial- og samfunnspsykologi i

fjor vår. I høst klaget Kolstad saken inn

for både Stortingets ombudsmann og

Kunnskapsdepartementet.

Saken toppet seg i desember, da 79

ansatte ved SVT-fakultetet underskrev

et opprop hvor de ba ledelsen trekke

tilbake utestengelsen. Bakgrunnen for

reaksjonene var at de to professorene

BeKYMret: Professor Arnulf Kolstad liker ikke maktsentreringen ved NTNU.

Fortsatt utestengt

ikke fikk tilgang til hele begrunnelsen

for utestengelsen.

Kolstad beskyttet av Kongen

Kolstads klage ble hørt. 8. januar

sendte departementet et brev til organisasjonsavdelingen

ved NTNU hvor

de ba om en gjennomgang av saksbehandlingen.

Departementet har ikke

tatt stilling til konflikten, men NTNU

kan ha gått utover sine fullmakter da

de irettesatte professorene. Den gamle

professortittelen Kolstad innehar er en

embetstittel, og dermed beskyttet av

Kongen. Bare departementet kan ilegge

embetsmenn ordensstraff.

NTNU har svart på brevet, men vil

ikke kommentere saken offentlig.

Kolstad fikk undervise igjen i januar,

men føler seg fortsatt hindret i sine

embetsplikter.

– Det at jeg er utestengt fra faggruppa

gjør at jeg har en arbeidssituasjon som

er uholdbar, sier han.UD

11


12

NYHETER

Krever 125.000 til

Hvis studenter skal bruke

mer tid på studiene

må studiestøtten økes

betraktelig, mener Norsk

Studentunion.

STUDENTØKONOMI

teKst: SIVERT FRøSETh ROSSING

sivertfr@underdusken.no

FOtO: MARTE LOhNE

En ny undersøkelse fra Statistisk

sentralbyrå (SSB) viser at halvparten

av studentmassen har hatt økonomiske

vanskelıgheter i løpet av 2005. Ni av ti

velger derfor å jobbe ekstra ved siden av

studiene i løpet av året. Samtidig oppgir

87 prosent av de spurte at de anser seg

selv som heltidsstudenter – også de som

bare studerer 30 timer i uken.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal

synes dette er skuffende.

– Jeg er forundret over at så mange

studenter anser 30 timers studietid

per uke som fulltidsstudier. Det er

etter min mening for lite, sa han på en

pressekonferanse i forbindelse med SSBrapporten.

Studieretten utfordres

Studentpolitikere mener imidlertid at

hvis studenter skal bruke mer tid på

studier, må forholdene legges bedre

til rette. Norsk Studentunion (NSU)

og Studentenes Landsforbund (StL)

ønsker å heve studiestøtten til to ganger

Folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer

rundt 125 000 kroner i året. Summen

!

er i tråd med Statens institutt for

forbruksforskning sine beregninger av

gjennomsnittlig forbruk i studentenes

aldersgruppe.

– Kampen for at alle skal ha rett til

å studere står sentralt hos oss. For å få

til dette må de økonomiske rammene

utvides, forklarer velferdsansvarlig Per

Anders Torvik Langerød i NSU.

Kunnskapsdepartementet er ikke

enig:

– Vi er i dialog med NSU og StL.

Deres krav er voldsomt ambisiøst, og

virker ikke veldig realistisk, sier statssekretær

Per Botolf Maurseth.

Departementet mener dagens studiestøtte

er tilstrekkelig, men at den ikke

legger opp til en luksuriøs tilværelse.

– Studiestøtten er ment å dekke

studentenes primærbehov på et moderat

nivå, forklarer han.

Må ha deltidsjobb

Blant studentene som sliter med å få

endene til å møtes er David Jønsson.

Han jobber deltid på Platekompaniet.

– Jeg synes satsene for stipend og lån

er for lave. Mange studenter blir tvunget

ut i jobb for å få ting til å gå rundt. Man

vil helst slippe å ringe hjem for å greie

seg, sier han.

Han ser problemet med at deltidsjobb

kan spise av studietiden, men er selv

takknemlig for sin arbeidsplass.

– Hos oss er de veldig flinke til å

sette opp arbeidslister, slik at de ikke

går utover studiene. Men hvis man ser

seg rundt i Trondheim, er det nok flere

som sliter med kombinasjonen jobb og

studier, spesielt i eksamenstiden, tror

STUDENTERS INNTEKT, ØKONOMI OG

BOFORHOLD

Annenhver student i undersøkelsen

har hatt større eller mindre problemer

med å dekke løpende utgifter i løpet

av 2005.

Studentens årlige inntekter, inkludert

studielån, er i gjennomsnitt på 130

000 kroner. 9 av 10 studenter jobber

ved siden av studiene.

I tidsrommet 1998-2005 har

boutgiftene økt med 42 prosent,

og siden 1998 har det generelle

prisnivået steget med 15 prosent.

Av de studentene som leier på det

private markedet svarte 87 prosent

nei på spørsmålet om hvorvidt de

kunne tenke seg å bo i studentbolig.

13 prosent av studentene har mugg

eller fukt i boligen sin. Dette tallet har

ikke forandret seg siden 1998.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og NSU.

Jønsson.

Rabatter ikke nok

Fra Kunnskapsdepartementet argumenteres

det også med at studenter i større

grad enn andre har tilgang på rabatter

og tilbud.

– Det må sies at man i sammenligning

med andre i samme aldersgruppe ikke

tar hensyn til de rabatter og tilgang til

billige boliger studentene har, sier statssekretær

Maurseth.

Studenttingsleder Martin Sværen

synes ikke dette argumentet holder.

– Når gjennomsnittsalderen for

studenter er 28 år, vil det si at en del

studenter er eldre. Team Trafikk gir

for eksempel bare studentrabatt til og

med fylte 29 år, og slik faller mange

utenfor.

Undersøkelsen fra SSB viser også

at 13 prosent av dagens studenter har

boliger med mugg eller fukt. Sværen

mener derfor at det må bevilges mer

penger til bygging av studentboliger i

tillegg til økte stipendsatser.

– Studentene vil ikke bo i en dårlig

brakkeby på Heimdal, de vil ha boliger

nært sentrum, og av god kvalitet, sier

han.

KD lover ingenting

For studenter med barn, byr dagens

studiestøtte på særlige økonomiske

vanskeligheter, ifølge studenttingslederen.

Det gjelder hver femte

student.

Statssekretær Per Botolf Maurseth

poengterer at de aller fleste med barn

har en partner å dele utgiften med. Det

er dessuten flere ordninger som gjør

dette lettere for studenter, for eksempel

billigere barnehager.

Ifølge Sværen er ikke barnehageargumentet

gyldig i Trondheim.

– At studiestøtte regnes som inntekt

fører til at studenter med barn kommer

dårlig ut. Her skiller Trondheim seg fra

de andre store studiebyene i landet. Om

Trondheim fortsatt ønsker å være Norges

beste studieby, må dette endres.

Studenttingsleden mener det er liten

tvil om at Kunnskapsdepartementet

kunne gjort ting lettere for studenter.

– Det må legges til rette for at folk

skal kunne studere på heltid. Det blir

ikke gjort, og det viser undersøkelsen

helt klart, mener han.

30. januar - 12. februar 2007

Sværen får støtte fra Torvik Langerød

i NSU.

– Bondevik-regjeringen la lista

for studiestøtte på 80 000 kroner i

året gjennom hele sin regjeringstid.

På grunn av prisendringen ble disse

pengene gradvis mindre verdt. Indeksreguleringen

Djupedal nå har gjort er

for dårlig. Den fører bare til at vi ligger

på samme nivå som det dårligste året

under Bondevik, sier han.

– Vi er oppmerksomme på

problemene som går fram av undersøkelsen.

Vi vurderer ulike tiltak, men

kan ikke love noe nå eller for framtidige

budsjetter, svarer statssekretæren.UD


www.underdusken.no

studentene

MÅ JOBBe: David Jønsson er blant studentene som har valgt å ta en deltidsjobb for å få endene til å møtes. han ønsker seg mer studiestøtte.

Studentinkassoen for streng

Norsk Studentunion (NSU) ønsker å

frata Statens Innkrevingssentral (SI)

ansvaret for innkreving av studiegjeld.

– Studielån er et utdanningslån, ikke

et vanlig lån. Det kan derfor være grunner

til at de som har tatt høyere utdanning

får problemer med å betale det tilbake,

sier Torvik Langerød i NSU.

Statens Innkrevingssentral er en

profesjonell innkrever. NSU mener en

slik institusjon umulig kan sitte med

hele bildet av studentenes situasjon, og

at studenter burde få mildere behandling

enn andre lånetakere.

– Lånekassen er en mye bedre innkrevingsinstans,

hevder Langerød.

Han sier at NSU kommer til å protestere

mot dagens ordning så ofte de

kan.

Men NSU har så langt ikke fått gehør

hos myndighetene, som ikke ser den

samme faren forbundet med å benytte

SI.

– Tidligere var Lånekassens praksis

at man sendte purring etter purring,

uten å vite noe om lånetakerens andre

økonomiske forpliktelser, sier leder

Ine Marie Eriksen Søreide for kirke-,

utdannings- og forskningskomiteen til

Universitas.

– Med SIs innsikt i relevante personopplysninger

kan man se et helhetlig

bilde av studentens økonomiske situasjon.

Sammen med Lånekassen kan de

så utarbeide en optimal nedbetalingsplan

for den enkelte student, sier hun.UD

NYHETER

Krever

studentpensjon

Pensjonsreformen har

gjort det ulønnsomt å

ta høyere utdanning i

Norge.

PENSJON

teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM

evatheg@underdusken.no

I høst la Regjeringen fram et forslag

om en pensjonsreform med en overgang

fra besteårslønn til alleårslønn.

Leder for Norsk studentunion (NSU),

Jens Maseng, uttalte da at han mente

forslaget var en «fallitterklæring»,

fordi det innebærer at alle inntektsgivende

år vil være avgjørende for

hva slags pensjon man får. Dette slår

uheldig ut for studenter som tilbringer

mange år uten betalt arbeid.

Vil ha pensjonsopptjening

– Både de som er hjemme med barn

og vernepliktige har unntaksordning

når det gjelder pensjonsopptjening.

Studenter bør ha krav på det samme,

sier nestleder i Studentparlamentet på

hiST, Lene Bakos.

Studentens Landsforbund (StL) og

Norsk Studentunion (NSU) har derfor

overlevert politikerne et forslag hvor

de ber om at studenter får muligheten

til å tjene opp pensjonspoeng i studietiden.

Løsningen går ut på at studenter

med fullførte grader får pensjonsopptjening

per studieår. Opptjeningen skal

tilsvare beløpet vernepliktige får i den

nye pensjonsreformen.

26. januar arrangeres NSU og StL en

nasjonal demonstrasjon for å fremme

studentenes sak.

– Synliggjør problemet

– Det er utrolig uheldig at man i dag

legger opp til at så mange skal ta høyere

utdanning, når man samtidig ikke anerkjenner

viktigheten av dette slik at det

lønner seg å studere. I mange yrker

vil man ende opp med å tape på å ha

studert på grunn av den nye ordningen,

sier hun.

Bakos mener at demonstrasjonen

er en svært viktig markering uansett

utfall.

– hvorvidt dette vil ha en effekt på

hva politikerne vil gjøre, er vanskelig

å si. Uansett er det er viktig å få

synliggjort problemet for resten av

samfunnet, og det vil denne demonstrasjonen

være med på å gjøre.UD

13


Opening Hours:

mon- fri 17:00- 20:00

sat- sun 12:00- 16:00

Free admission!

ChessTouch Studenttilbud

Vi gir studenter verdien av

250 SMS

BESTILL PÅ: www.chess.no/student

* Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,- ** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura.

mid nordic days

2006-2007

&

voices and expressions on sustainability

gallery kit, Innherredesveien 7 10.2-25.2.2007

For program see: www.promidnord.net

PRISER

Etablering 0,- *

Mnd. pris 0,-

Minuttpris 0,69,- **

Startavgift 0,59,-

SMS 0,39,-

MMS 1,79,-

Byens Beste utvalg!

Stasjonær PC - Bærbar PC - Skrivere - Datakomponenter - Kabinetter - Digitalkamera - Lyd & bilde - Rekvisita

HP Pavilion DV2130ea

Perfekt for deg som ønsker mer mobiltet uten kompromisser!

8 495,-

Intel Core Duo T2250 • 1024MB minne • 120GB HDD • Firewire

14,1” Skjerm • Windows XP MCE med Vista oppgradering!

Acer Aspire 5114WLMi

Kraftig prosessor, krafig grafikk og høy underholdsningsverdi!

8 995,-

AMD Turion X2 TL-56 • 1024MB minne • 120GB HDD

ATi Radeon X1600 • 15,4” skjerm • Windows XP MCE 2005

Targus ryggsekker

Kanonpris på utvalgte modeller!

Fra kr.:

Lyst på noe nytt? Betal etterhvert!

Nå kan vi i samarbeid DnB NOR kort tilby studenter ved offenlige universitet

og høgskoler nedbetaling og inntil 20,000 i rentefri betalingsutsettelse!

Mamoz Nardo

Røde Kors huset, Nardovn. 4b

Man - Fre : 09.00 - 18.00

Lør: 10.00 - 16.00

250,-

Logitech Skype handset

Som å bruke en god trådløs telefon!

695,-

Stort utvalg • Gode priser • God service

Tlf.: 73 60 60 77 Webshop: www.mamoz.no

Hver tirsdag kommer vi med nye tilbud!

Vi har alltid åpent på www.mamoz.no

Med forbehold om trykkfeil.

Creative MuVo 1GB

Enkel og kompakt MP3 spiller

495,-

Mamoz Mercur

Mercursenteret, Kongens gt. 8

Man - Fre : 10.00 - 20.00

Lør: 10.00 - 18.00


www.underdusken.no

Etter at Gløshaugen Idrettssenter ble

kjøpt og pusset opp av Samskipnaden

i Trondheim (SiT), har pågangen av

studenter og ansatte kommet fortere

og mer voldsomt enn SiT forventet.

Idrettssjef i SiT, Arne Brevik, er veldig

fornøyd med pågangen, men ser at de

har kapasitetsproblemer.

– 12 000 studenter og ansatte hadde

semesterkort i høst. Det er en svært solid

økning, som vi ikke hadde ventet skulle

komme så fort.

Brevik forventer at antallet trenende

vil øke til mellom 13 000 og 14 000 løpet

av året.

Fortsatt plassproblemer

Fra SiTs kundetilfredshetsundersøkelse

går det fram at kapasitetsproblemer er

studentenes største ankepunkt mot

idrettssentrene både på Gløshaugen

og Dragvoll. Av de som oppgir å være

misfornøyde med Gløshaugen idrettssenter

i 2006, sier 92 prosent at for dårlig

kapasitet var årsaken.

Etter oppussingen er studentene langt

mer fornøyde med Gløshaugen, men selv

etter utbyggingen forteller Brevik at de

ønsker seg bedre kapasitet.

– Vi jobber med et mer omfattende

tilbud, men problemet er først og fremst

at vi ikke har plass til å sette opp flere

timer. De ulike lagene i NTNUI skal også

ha treningstid her, så vi må samarbeide

med dem om bruk av de ulike salene.

SiT har mulighet til å sette opp flere

timer på dagtid, men Brevik tror ikke

det blir aktuelt.

– De fleste studenter ønsker å trene

i kjernetiden mellom klokken 17 og 20.

For å løse det problemet måtte vi hatt

en ekstra sal, sier han.

Velferdstingsleder Sebastian Eidem

er fornøyd med den store pågangen.

– Kapasiteten er sprengt nå, men det

er kjempebra at så mange velger å bruke

lokalene.

Han mener prioriteringen av lokaler

mellom SiT og NTNUI kan diskuteres,

men at det nå bør fokuseres på å løse

plassproblemene uten at det går på

bekostning av tiden NTNUI disponerer

SiTs lokaler.

Ikke internettpåmelding

Det er størst pågang på aerobic og spinning,

og når adangskortene legges ut en

halvtime i forkant av timene, er det ofte

fullt i resepsjonen. Spin-timene har nå

internettpåmelding slik at man ikke

behøver å møte opp på forhånd, men

Brevik tror ikke dette vil bli aktuelt for

aerobic-timene.

– Teknisk sett er det ikke noe problem,

men med så mange partier som vi har

nå blir det fort vanskelig å organisere,

sier idrettssjefen.

Vil bygge nytt idrettssenter

Eidem mener den eneste permanente

løsningen på kapasitetsproblemene er

å bygge et tredje idrettssenter.

– Det trengs et nytt idrettsbygg, og

det vil sannsynligvis bli bygget i forbindelse

med en samling av HiST. Så lenge

vi venter på klarsignal for en slik samling,

er det vanskelig å si noe om når en

eventuell byggestart vil finne sted. Det

blir neppe før 2009, tror velferdstingslederen.UD

NYHETER

Treningsboom på Gløshaugen

LanGe KØer: Det krever litt tålmodighet å få plass på aerobictimene på Gløshaugen idrettssenter .

Det nye idrettssenteret

er så populært at SiT ikke

klarer å dekke etterspørselen.

TRENING

teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM

evatheg@underdusken.no

FOtO: MARTE LOhNE

Tre på trening

1. trener du her fast?

2. Har du merket at det har vært stor

pågang her i det siste?

3. synes du det er problematisk?

Ida Kindsebekken:

1. Ja.

2. Ja, det er litt

kø og sånn.

3. Nei. Det

kunne vært litt

mer plass nede

på treningsrommet,

men

ellers synes jeg

det er et bra og variert tilbud.

Kristoffer W. hansen:

1. Ja, jeg tenkte

å begynne med

det.

2. Det er litt

kø nå, men jeg

tror det er mye

på grunn av at

alle har nyttårsforsetter

om

å trene mer. Det blir sikkert mindre

etter hvert.

3. Nei, etter det jeg har hørt vil

pågangen avta etter hvert.

Kristin Skjelbreid:

UD retter

1. Ja.

2. Ja, men det

pleier å være det

i begynnelsen av

semesteret.

3. Nei, det går

fint.

I leserbrevet «Tidsskrift-frie bibliotek

er mulig» av Viggo Pedersen i UD nr. 1,

2007, omtales Pedersen som «informasjonsmedarbeider

UBiT». Dette er

ikke riktig. Pedersen har permisjon

fra stillingen som universitetsbibliotekar.

Meningene i leserbrevet må

tillegges Pedersen som privatperson.

De er ikke et uttrykk for Universitetsbibliotekets

offisielle meninger. Under

Dusken beklager feilen.

1


Ønsker du spenstige jobbutfordringer og praksis fra ulike

bedrifter? Ønsker du å bygge opp et bredt nettverk

bestående av ledere, kollegaer, bedrifter og traineer?

Traineeprogram Salten tilbyr unike karrieremuligheter innenfor ulike bransjer

i noen av de mest attraktive bedriftene i Salten.

Vi søker etter

siviløkonomer og ingeniører/sivilingeniører

med følgende kvalifi kasjoner:

- gode analytiske evner

- liker utfordringer, er ambisiøs og lærelysten

- er selvstendig, positiv og motivert til topp innsats

- er tilpasningsdyktig, fl eksibel og ydmyk

- ønsker å bosette seg i Salten

Ønskelig fagkrets for ingeniører/sivilingeniører er elkraft, maskin, automasjon,

telecom, data (programmering og systemutvikling), metallurgi eller vann/avløp.

Personlige egenskaper vektlegges sterkt ved siden av faglig kompetanse.

Søknadsskjema og mer informasjon fi nnes på

www.traineeprogramsalten.no

Søknadsfrist 15. februar 2007!


www.underdusken.no

NYHETER

– Ikkje tilpassa den moderne student

Kvalitetsreformen har

ikkje fått studentane til å

studere meir.

KVALITETSREFORMEN

teKst: BJøRN ROMESTRAND

romestr@underdusken.no

arKiVFOtO: MAGNUS B. WILLUMSEN

I sluttrapporten frå den store evalueringa

av Kvalitetsreformen står det at

reformen har vore tilpassa ein gjennomsnittsstudent

som truleg ikkje finnest

lenger.

– «Den typiske student» har vist seg å

vere ein atypisk student. Det er mogleg at

den politikken vi har ført til no er dårleg

tilpassa studentane vi har i dag, seier

kunnskapsminister Øystein Djupedal

til studentavisa Universitas.

– Utdanning for alle

Leiar i Norsk Studentunion (NSU),

Jens Maseng, er langt på veg einig med

ministeren.

– I dag er det like mange studentar

som er over 30 år som er under 23 år,

seier han.

– Talet på studentar som kan dedikere

seg hundre prosent til studiet blir

mindre.

Han meiner at det viktigaste ved

Kvalitetsreformen er målet om fokus

!

KVALITESREFORMEN

hovedkonklusjonene fra

evalueringsrapporten:

Universiteter og høgskoler har fått

en mer profesjonell og strategisk

ledelse, men den formelle

medbestemmelsen til de ansatte er

svekket.

Institusjonene opplever en sterkere

konkurranse seg imellom.

Studentmobiliteten øker, men

internasjonaliseringen av

universiteter og høyskoler ser ikke

ut til å øke i nevneverdig grad.

Kvalitetssikringssystemet som er

etablert har ikke gitt synlige effekter

på kvalitetsutviklingen.

Søkertallene til universitetene

har økt betydelig. høgskolene

har samme antall studenter som

på kvalitet ved universiteta, samstundes

som dei skal vere masseuniversitet.

– Samfunnet skrik etter folk med

høgare utdanning. 30 prosent tek høgare

utdanning i dag. Målet bak Kvalitetsreformen

var at 50 prosent skulle ta slik

utdanning. Vi bør tilby høgare utdanning

til alle som vil, og kanskje også til

alle som ikkje vil.

Endra studievaner

Sjølv om Kvalitetsreformen ikkje har

ført til at studentane arbeider meir med

studiene sine, viser evalueringa at studentane

no studerer på ein annan måte.

Fleire obligatoriske oppgåver og

innleveringar fører til at studentane

arbeider meir med dette, men nedprioriterer

anna arbeid. Studentane bruker

lite tid på å lese fagstoff utanfor pensum.

Når dei les pensum, er motivasjonen

som regel å hugse og sjå samanhenger.

Kritisk og vurderande lesing er mindre

viktig, ifølgje rapporten.

Utdanningsforskar ved NIFU STEP,

Per Olaf Aamodt, er ein av leiarane av

evaluerueringsarbeidet. Han er positiv

til at studentar får meir oppfølgjing i

studiene og tettare kontakt med faglærarane.

– Alle dei vurderingane vi ser i undersøkinga

peiker i retning av at dette alt

i alt er ein betre måte for studentane å

lære på, seier han.UD

tidligere.

Det er en fare for at balansen

mellom tid til forskning og tid til

undervisning forrykkes.

Studentene leverer betydelig flere

oppgaver og innleveringer. Dette gir

bedre skrivetrening, studentene vet

bedre hvor de står rent faglig, og

det har utviklet seg et tettere og mer

forpliktene forhold mellom student

og lærested.

Studentene bruker ikke mer tid på

studiene, men de har endret sin

måte å studere på.

økt studiefinansiering har

ikke redusert omfanget av

inntektsgivende arbeid blant

studenter.

Det progresjonsavhengige stipendet

ser ikke ut til å ha noen effekt på

studieinnsatsen.

Nifu Step

ØnsKer Massene VeLKOMMen: Enda fleire i Norge bør ta høgare utdanning, meiner

NSU-leiar Jens Maseng.

Endeleg nye nettsider

for NTNU

På femte forsøk klarte NTNU å lansere nye nettsider

fredag 26. januar.

NYE NETTSIDER

teKst: BJøRN ROMESTRAND

romestr@underdusken.no

NTNU har lenge hatt planar om å renovere

nettsidene sine. Første plan var å

lansere nye nettsider 1. oktober 2005.

Sidan då har lanseringa blitt utsett fire

gongar.

Prislappen på prosjektet er venta å

bli rundt ti millonar kroner. Målet er at

NTNU skal ha dei beste nettsidene av alle

dei nordiske universiteta.

Då NTNU ikkje klarte å levere nye nettsider

18. desember, gjekk rådgjevar Tore

R. Jørgensen ved Fakultet for informatikk,

matematikk og elektronikk (IME-fakultetet)

ut til media. I Universitetsavisa

og Under Dusken uttalte han at NTNUs

manglande evne til å få klar dei nye nettsidene

hang saman med at universitetet

manglar ein klar identitet å profilere seg

med.

NTNU er som kjent ei samanslåing

av åtskilte og ulike kulturer; først og

fremst teknologimiljøet frå gamle Norges

tekniske høgskole (NTh) ved Gløshaugen,

og humaniora- og samfunnsvitskapsmiljøa

ved Dragvoll. Jørgensen meinte

at universitetet heller enn å skape ein ny

NTNU-identitet burde framheve mangfaldet

innanfor institusjonen.UD

UD RETTER

I forrige Under Dusken skrev vi at

Kristin Jahr hilde, Ivar Lyngden og

hilde Stedje ved KiT ikke hadde tatt

sikkerhetskopi av arbeidet sitt. Det

hadde de. Under Dusken beklager

feilen.

17


1

NYHETER

UTDANNING I UTLANDET

teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM

evatheg@underdusken.no

FOtO: ANSA

I april 2006 satt Kunnskapdepartementet

(KD) ned et utvalg som skulle

forenkle metodene for godkjenning av

utenlandsk utdanning. Nå har utvalget

framlagt en rapport for KD, hvor de blant

annet foreslår å lette arbeidet gjennom

opprettelse av et nasjonalt informasjonssenter.

ANSA mener derimot problemene

knyttet til integrering av flere innvandrere

i arbeidslivet ikke kan løses ved

hjelp av økt informasjon alene.

– Skal man få til bedre intergrering,

holder det ikke med informasjon. Man

må også kunne godkjenne utdanning

fra flere utenlandske utdanningsinstitusjoner,

sier president i ANSA, Christian

Myrstad.

Ønsker mindre byråkrati

Dagens system fungerer slik at omtrent

200 læresteder i utlandet på den såkalte

GSU-listen må godkjennes kontinuerlig.

NTNU får ikke lenger lov til å selge

og kjøpe eiendommer uten at Kunnskapsdepartementet

godkjenner det.

Årsaken er universitetets håndtering

av den såkalte idrettsbyggsaken.

Sommeren 2004 inngikk NTNU

og Samskipnaden i Trondheim (SiT)

en avtale om idrettsbygget på Gløshaugen.

Avtalen innebar at NTNU solgte

bygget til SiT, som skulle rehabilitere

det før de leide det ut til NTNU. Utlei-

GSU-listen består av krav til generell

studiekompetanse for søkere med utenlandsk

utdanning

Myrstad mener denne ordningen

eksluderer for mange fra muligheten

til å få godskrevet utdanningen sin i

Norge.

– GSU-listen er vanskelig å holde

oppdatert, og så lenge den ikke er det,

hindrer den mange i å begynne på høyere

utdanning her.

ANSA mener derfor at utdanning

i utlandet i stedet bør godkjennes ved

hjelp av to krav.

– Vi stiller som krav at grunnutdannelsen

er tolvårig, og at den som har

gjennomført den ikke er yngre enn 17

år. Slik kan vi skille ut de utdanningssystemene

som er vesentlig forskjellige

fra vårt eget.

Djupedal tilfreds

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er

på sin side fornøyd med forslaget om et

nasjonalt informasjonssenter.

– Dette er et positivt forslag som kan

bidra til å bedre innvandreres muligheter

for inkludering og deltakelse i

samfunns- og arbeidsliv, sier han i en

pressemelding.

Han har imidlertid ikke tatt noen klar

stilling til hva som skal skje videre.

– Departementet vil sende rapporten

på høring før vi bestemmer hvordan den

skal følges opp i detalj.UD

eperioden skulle vare i 30 år, uten at

universitetet hadde mulighet til å si opp

avtalen. Riksrevisjonen mente at NTNU

med dette gikk utover de fullmaktene

de hadde. Kunnskapsdepartementet

(KD) påla derfor universitetet å reforhandle

avtalen.

Riksrevisjonen hadde «vesentlige

merknader» til avtalen i sin årlige

rapport, og denne kritikken er årsaken

til at NTNU mister eiendomsfullmakten

sin.

– Vi vurderte eiendomsfullmakten

opp mot uttalelsen fra Riksrevisjonen,

og dette førte til en innskjerpelse

denne gang, sier ekspedisjonssjef Toril

Johansson i KD til Universitetsavisa.

Innskjerpelsen innebærer at NTNU

må søke om tillatelse fra KD i alle byggesaker

det kommende året. Med en

fullmakt kunne universitetet behandle

slike saker på egen hånd.

Nybyggprosjektet til Samfundet blir

berørt av innskjerpelsen.

Samfundet vedtok høsten 2004 at de

ønsket å reise en ny bygning på tomten

bak huset. Våren 2005 undertegnet

Samfundet og NTNU en intensjonsavtale.

Den går ut på at Samfundet selger

fengselstomta til NTNU, som betaler ved

å finansiere nybygget.

Byggestarten har imidlertid blitt

utsatt flere ganger fordi det har vært

vanskelig å få de nødvendige godkjennelser

fra Trondheim kommune. Det har

også vært vanskelig å holde seg innenfor

budsjettet.

Sist utsettelse var i oktober i fjor.

Da ble byggingen utsatt på ubestemt

tid fordi NTNU ikke klarte å framskaffe

de 25 millionene som kreves for

å finansiere det nye bygget. Samfundet

30. januar - 12. februar 2007

Splid om utenlandsk utdanning

ANSA ønsker en radikal

endring av systemet for

godkjenning av utenlandsk

utdanning.

NTNU har mistet eiendomsfullmakten

Og Samfundets nybyggprosjekt

henger i en stadig

tynnere tråd.

NTNU

TEKST: BJøRN ROMESTRAND

romestra@underdusken.no

ViL Ha HanDLinG: ANSA-president Christian Myrstad synes ikke det er nok med et nasjonalt

informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Statusjag blant høyskolene

har likevel hatt et håp om byggestart i

oktober i år, etter at UKA-07 er ferdig.

Nå må saken også godkjennes av departementet.UD

www.underdusken.no

er sammenfallende med våre.

– Hvorfor har dere ikke samarbeidet

om å gjennomføre en evaluering?

– Direktoratet og Legeforeningen har

forskjellige roller i forhold til turnustjenesten.

Begge parter ønsker en kvalitativt

god ordning. Vi har kommet med

innspill både til kartlegging av denne

evalueringen, videre utforming og bruk

av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang

vil vi legge Legeforeningens

instrument til grunn.UD

og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet

høyskole.

– Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer

institusjoner, sier Rektor ved høyskolen

Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet.

Heller ikke HiST har noen planer om å

følge jaget etter universitetsstatus.UD

Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden

(SiT) idrettsbygget på

Gløshaugen av NTNU for 24 millioner

kroner. Riksrevisjonen mener at denne

avtalen var dårlig for NTNU.

I en rapport til Stortinget i slutten

av november kritiserer Riksrevisjonen

universitetet for å ha handlet utenfor

sine fullmakter for omsetning av

eiendom. Rapporten sier også at departementet

burde vært involvert i saken

før kontrakten ble inngått.

Kunnskapsdepartementet har sagt

seg enig med riksrevisoren, og beklager

NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter.

Lettet NTNU-ledelse

Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale

med SiT.

– Avtalen er reforhandlet, og vi

mener å ha etterkommet departementets

krav. Vi har ikke hørt noe siden, så

vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør

Per Ivar Maudal.

I motsetning til i den gamle avtalen,

har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet.

Ved oppsigelse utløses en

kjøpsplikt for universitetet. Denne

kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare

resterende nedskrivninger, som om 30

år vil være lik null.

Maudal er glad for at saken nå later

til å være ute av verden.

– Jeg mener vi fortsatt har en

avtale begge parter kan leve med,

sier Maudal.

Student og SiT-styreleder Sindre

Balas bekrefter dette fra samskipnadens

ståsted.

– For oss er avtalen helt grei. Vi

gjorde det vi kunne for å få en løsning

på saken, uten at det rammet studentene.

Brukerne skal ikke merke noen

forskjell, sier Balas.

Han er godt fornøyd med oppussingen

og endringen av idrettsbygget.

NYHETER

Riksrevisjonen refser NTNU

Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og

SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt.

NTNU

TEKST: CARL ALFRED DAHL

caadahl@underdusken.no

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL

FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før

salget av Gløshaugen idrettsbygg.

– Dette har vært en suksess. Alle

parter, både NTNU og SiT, har hatt

gode intensjoner hele veien. Vi har

alle ønsket å gi studentene et godt

treningstilbud, og alt tyder på at dette

var fornuftig, tror han.

Byggeprosjekt utsatt

I oktober skrev Under Dusken at Studentersamfundets

planlagte nybygg på

«Fengselstomta» ble utsatt som følge

av Riksrevisjonens kritikk av NTNU.

– Departementet har bedt oss

være mer årvåkne når det gjelder

formalitetene i slike transaksjoner. I

idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å

rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive

sammenhengen mellom saken om

idrettsbygget og Fengselstomta. Men

vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon

som for idrettsbygget en gang

til, sa Per Ivar Maudal da.UD

Faksimile fra Under Dusken nr.1, 2007:

«Riksrevisjonen refser NTNU».

13


We offer three distinct career paths. And countless ways to learn more, do more,

and experience more than you ever thought possible. We give you the training,

the support, and the opportunities to make an impact. The rest is up to you.

Field Engineering: It will test you physically as well as mentally.

As a Field Engineer, you will be onsite wherever our clients need you – whenever

they need you. You’ll make decisions that have multimillion dollar impact. And you’ll push

your stamina as well as your knowledge to the very limit.

Research, Development & Manufacturing: It’s your chance

to share ideas, win patents, and make a real impact.

You research the challenge. You invent the solution. That’s why Research,

Development & Manufacturing is such a remarkable experience. And your creativity will help

develop technology and equipment unlike anything anywhere in the world – the proprietary

solutions that make Schlumberger the very best.

Petrotechnical: It’s where your expertise can help shape the

future of energy.

This is your chance to work hand in hand with our clients, providing the expertise

that makes a difference. We’re talking about decisions that drive the future of energy for

the planet. You’ll not only need to know the science behind the challenges, you’ll need to

have the people skills to build long-term client relationships.

With $14.3 billion revenue, Schlumberger is the world’s leading provider of technology services to the oil and

gas exploration and production industry.

S u c c e s s w i t h o u t b o u n d a r i e s w w w. s l b . c o m / c a r e e r s


20

TRANSIT

Tilbake til middelald

Det er vanskelig å tro at

Irak for bare 20 år siden

hadde det beste

universitetssystemet i

Midtøsten. Nå har

professorene rømt, og

universitetene er bombet

i stykker.

INTERNASJONAL UTDANNING

TEKST: MARIT KRISTINE VEA

maritkv@underdusken.no

16. januar 2007, Bagdad: Arbeidsdagen

går mot slutten ved Mustansiriya-universitetet

nordøst i Bagdad. Studenter og

ansatte strømmer ut av portene, og setter

kursen mot bilene som skal frakte dem

hjem.

Men de kommer aldri så langt. I

løpet av et øyeblikk eksploderer en av

de parkerte bilene langs veien. Samtidig

sprenger en selvmordsbomber seg selv

i luften ved en av de andre inngangene

til universitetet. Over 60 mennesker

!

IRAK

Iraks befolkning er satt sammen

av mellom 60 og 65 prosent

sjiamuslimer, 35 prosent

sunnimuslimer og en minoritet

kurdere.

Saddam hussein, som var

sunnimuslim, overtok

presidentmakten i 1979 sammen

med Baath-partiet. han innførte et

strengt diktatur.

Irak gikk til krig mot Iran i 1980.

Krigen varte i åtte år. I 1990

invaderte Irak nabostaten Kuwait,

og startet dermed Golfkrigen.

FN, under ledelse av USA, gikk til

angrep på Irak med sikte på å tvinge

landet ut av Kuwait. Irak trakk seg

til slutt ut, og ble isolert økonomisk

og politisk av det internasjonale

samfunnet. Samtidig søkte kurdere

og sjiamuslimer selvstendighet på

hver sin front, men uten suksess.

Irak la hindringer for FNs

våpeninspektører gjennom hele

dør. De fleste av dem er unge kvinnelige

studenter.

Universitetene er terrormål

Det akademiske miljøet i Bagdad har

i løpet av de siste to årene blitt skyteskive

for både politisk og økonomisk

motivert vold. Forsker og stipendiat

Cecilie Hellestveit ved Norsk senter for

menneskerettigheter ved Universitetet

i Oslo forklarer:

– Irak preges av et maktspill, og

utdanningsinstitusjonene representerer

kritiske røster. Kritikken kan være rettet

mot religiøse eller politiske grupper, eller

mot regjeringen. Uansett vil de som blir

kritisert forsøke å true universitetet til

taushet.

Forfatter og norsk-iraker Walid al-

Kubaisi utdyper:

– Tidligere spilte religiøs tilknytning

liten rolle, men regjeringen og den nye

grunnloven bidrar til å splitte befolkningen,

forteller han.

Al-Kubaisi vokste opp i Sør-Irak som

sjiamuslim. Faren hans var sunni- og

moren var sjiamuslim.

– Den nye regjeringen kan sammen-

syria

tyrkia

irak

saudi arabia

iran

90-tallet. I 2003 gikk USA til

angrep på Irak uten støtte fra

FN. Angrepet var begrunnet med

en påstand om at landet hadde

masseødeleggelsesvåpen. Saddams

regime ble styrtet. En USA-støttet

regjering ble dannet, men denne

har lav tillit hos befolkningen.

Over 34 000 irakere ble drept i

2006. Det fryktes at det skal bryte

ut full borgerkrig mellom sunni- og

sjiamuslimer.

Kilder: Caplex, FN

lignes med at Jehovas vitner hadde

kommet til makten i Norge.

Han anklager dagens styre for å domineres

av radikale muslimer, særlig fra

sjiamiljøet.

– Sunniene kan betraktes som

nikkedukker i den nye regjeringen.

USA støtter den sekteriske makten for

å utrydde sunnimuslimene. Sunni- og

sjiamuslimer som tidligere levde mer

eller mindre fredelig side om side, har

dermed dannet adskilte allianser for å

beskytte seg selv, sier forfatteren.

Eksamensoppgaver på sms

FN anslår at 84 prosent av de irakiske

utdanningsinstitusjonene er brent, plyndret

eller på annen måte ødelagt etter

den amerikanske invasjonen i 2003. Det

er imidlertid ikke materielle skader som

tærer hardest på Iraks utdanningssystem.

Mellom 2003 og 2005 ble 48 akademikere

bekreftet drept. Situasjonen er ikke bedre

for studentene, sier Hellestveit.

– Den aller største utfordringen for

irakiske studenter er å komme seg fysisk

uskadd til utdanningsinstitusjonene.

Hun forteller om desperate professorer

som sender eksamensoppgaver på

sms til sine elever. Slik slipper de å ferdes

i gatene for å komme fram til skolen.

Kvinner behandles som treller

Det er ikke mer enn 20 år siden Irak var et

av de fremste og mest moderne arabiske

landene innenfor utdanningssektoren.

Fram mot Golfkrigen ble det hver 17.

måned bygget et nytt universitet i Irak.

Walid al-Kubaisi forklarer:

– Problemet med Saddam Hussein

var at han var en diktator. Det betyr

ikke at alt han gjorde var feil. Under

Saddam ble landet bygget opp og modernisert,

uavhengig av islam og muslimske

regler. Situasjonen var mye bedre før,

sier han.

Al-Kubaisi legger mye av skylden på

den nye grunnloven, som i stor grad er

bygget på tradisjonell islamsk sharialovgivning.

– Alt den irakiske kvinnen har klart å

oppnå gjennom de siste tiårene, blir nå

visket ut. I dag behandles kvinner som

trellkvinner i middelalderen.

I motsetning til i flere andre

muslimske land, hadde kvinner og

menn like rettigheter til utdanning

under Saddams Baath-regime. Dette

har gitt det akademiske miljøet i landet

30. januar - 12. februar 2007

PrOtesterer: En student taler under en protest-

en relativt jevn fordeling av menn og

kvinner.

Nå fryktes det at også kjønnsfordelingen

vil endre seg som en konsekvens

av de lovløse tilstandene. Å bevege seg

ute er så farlig at mange familier nekter

sine døtre å trå utenfor døren.

Tusenvis av kvinner er kidnappet,

voldtatt og drept siden 2003. Dermed

tvinges kvinnene til å holde seg innendørs,

og står i fare for å utestenges fra

både skole- og helsesystem.

Akademikerne forsvinner

Det er ikke bare den amerikanske

invasjonen som har svekket utdanningssektoren

i landet. Allerede tidlig

på 80-tallet begynte Iraks akademiske


eren ʻʻUnder

fasade å slå sprekker. Saddams regjering

ble stadig mer totalitær, og utdanningsinnholdet

ble i økende grad kontrollert

av regjeringen.

Kritiske og liberale akademikere

reiste i eksil fordi de ikke lenger hadde

frihet til å utøve uavhengig forskning i

Irak, forteller Cecilie Hellestveit:

– I løpet av krigen mot Iran forsvant

mye av det økonomiske grunnlaget for

utdanningssatsing i Irak. USAs første

okkupasjon under Golfkrigen, og de

massive økonomiske sanksjonene som

rammet landet på 90-tallet, forsterket

den økonomiske krisen, sier hun.

USAs andre okkupasjon i 2003 ble

dermed nådestøtet for irakisk utdanningssektor,

og det trengs et betydelig

www.underdusken.no TRANSIT

Saddam ble landet bygget opp og

modernisert, uavhengig av islam og muslimske

regler. Situasjonen var mye bedre før.

Walid al-Kubaisi, forfatter

aksjon mot bombingen av Mustansiriya-universitetet hvor over 60 mennesker ble drept . (Foto: Scanpix)

økonomisk løft for å gjenoppbygge

utdanningsinstitusjonene. FN antyder

at det er behov for 30 000 datamaskiner,

og at 2000 vitenskapelige laboratorium

må bygges opp igjen.

En like stor utfordring ligger imidlertid

i å erstatte de menneskelige

ressursene som har gått tapt i tiårene

med krig og sanksjonering. Det anslås at

nærmere 40 prosent av de høyest utdannede

professorene har emigrert siden

1990. I dag har bare 28 prosent av lærerstaben

doktorgrader, mens resten bare

har bachelor- eller mastergrader.

Verdt å kjempe for

Selv om situasjonen i Irak kan virke

håpløs, mener Hellestveit det er

avgjørende å kjempe for å bevare

universitetsmiljøene.

– Det er viktig å bevare enkelte

grunnleggende sosiale mekanismer i

samfunnet. I Palestina vokste det for

eksempel opp en hel generasjon analfabeter

under den andre intifadaen. Når

gutter i 14-15-årsalderen verken kan lese

eller skrive, betyr det trøbbel, forklarer

Hellestveit.

– Irak trenger kompetanse til å drive

landet framover på sikt. Derfor er det

ønskelig å insistere på å bevare skolen,

til tross for vanskelighetene.UD

Kilder: FN, UNICEF, United

Nations University, CNN News,

BBC News, Al-Jazeera News

Studentledere

arrestert igjen

Presidenten i Zimbabwes studentunion

(ZINASU), Promise Mkwananzi,

ble ubegrunnet arrestert i forrige

uke. Ni andre studentledere ble også

arrestert i den samme aksjonen. Siden

desember i fjor har nærmere hundre

studentaktivister i landet blitt bortført,

torturert og drept.

ZINASU har lenge hevdet at president

Robert Mugabe i Zimbabwe

handlet i strid med grunnloven da

han utvidet sin presidentperiode med

fire nye år. Arrestasjoner og kidnappinger

har skjedd i etterkant av denne

kritikken.

– Angrepene er myndighetenes

desperate forsøk på å kneble alle

potensielle bråkmakere, sier en talsmann

for organisasjonen til Den

internasjonale studentfestivalen i

Trondheim (ISFiT).

Under ISFiT i 2003 ble ZINASU tildelt

Studentens fredspris på vegne av alle

Norges studenter.

President for ISFiT 2007, Martin

Svarva, fordømmer arrestasjonen av

studentlederne og forfølgelsene av

studentaktivister i landet.

– Vi er svært bekymret for ZINASUledelsens

liv og helse. Regjeringen i

Zimbabwe kan ikke svare på berettiget

kritikk fra ZINASU på denne måten. Det

er umenneskelig, utttaler han.UD

Skole til sjøs

I september 2007 kaster verdens

første universitetsskip, «The Scholar

Ship», loss. Skipet er det første til å

tilby utdanning til sjøs, og er utviklet

spesielt for å samle studenter fra hele

verden.

Tilsammen vil 600 bachelor- og

mastergradsstudenter følge ulike

studieprogram på skipet, som skal gi

studentene interkulturelle ferdigheter.

Studiene vil både foregå ombord på

skipet og i åtte forskjellige havner.

Studieprogrammet består blant

annet av interkulturell ledelse, en

læresirkel eller et tematisk emnefelt

som studenten kan velge selv. Studentene

som deltar skal være så forskjellige

som mulig for å få best mulig utbytte

av studiet.

Søknadsfristen for å delta på den

første reisen er 30. april 2007.UD

21


22

BETENKNINGSTID

MIN STUDIETID

GRO HOLM

DISTRIKTS- OG

NyhETSDIREKTøR

I NRK

studerte du virkelig i tolv år?

Skal vi se, jeg tok artium i 76... Jo,

tolv år stemmer nok det. Jeg tok sosiologi,

statsvitenskap, sosialøkonomi

og historie.

Hvorfor akkurat de fagene?

Jeg begynte på sosiologi for å samle

poeng til medisinstudier, men ble

værende. Jeg var politisk engasjert og

ville lære mer om hvordan samfunnet

fungerte. I så måte var historiefaget

veldig nyttig, det jeg lærte om metode

har hjulpet meg veldig i livet, og særlig

i journalistikken. Sosialøkonomien var

veldig interessant, men ingen ville

veilede meg i en hovedfagsoppgave

på planøkonomi, så da hoppet jeg

over på statsvitenskap.

Var du en flittig student?

Jeg var i alle fall veldig engasjert. Jeg

tok meg tid til skippertak, leste mye

på egenhånd og brukte mye tid på å

fordype meg.

Hva er ditt beste minne fra tiden?

Tiden jeg jobbet med rasjonalitet. Det

var utrolig spennende å få et innblikk

i forskjellige rasjonaliteter. Er det

noe man ikke skjønner, kan det være

fordi man opererer med feil teori om

sammenhenger. Folk ser verden på så

mange forskjellige måter.

Hva med det verste minnet?

Jeg likte eksamenssituasjonene veldig

dårlig. Jeg gravde meg alltid ned i noe,

og klarte ikke å disponere tiden. Senere

har jeg blitt bedre til å forholde meg til

frister. Det gjelder å bruke engstelsen

til noe positivt.

Har du noen råd til dagens

studenter?

Bruk tida godt. Denne perioden av livet

er, for de aller fleste av oss, den eneste

man virkelig kan bruke til å fordype

seg i og reflektere over kunnskap.

Ikke tenk at studentlivet er en ni til

fire-jobb. Er du inne på en god vei,

så sitt gjerne oppe hele natten for å

følge veien. Prøv å ikke legge deg til

et forbruk som krever ekstra inntekter,

man kommer tidsnok dit i livet at man

blir fanget av rutiner.

30. januar - 12. februar 2007


Norges lengste uke

UKE-sjef Lise Alund Skjølås tenker stort: I 2007 skal Norges største kulturfestival

trekke flere folk, få større artister og bli bredere enn tidligere – uten å vokse seg

ut av sine sko.

UKA

teKst: TRyGVE LARSEN MORSET

trygvelm@underdusken.no

iLLUstrasJOn: NICLAS DAMERELL

Hvilke ambisjoner har dere for

UKA-07?

Vi skal sørge for at UKA blir bedre kjent,

vi skal bygge merkevaren UKA og få

oppmerksomhet på nasjonalt nivå. I

Trondheim har UKA en veldig klar og

god posisjon – som student i Trondheim

må du liksom få med deg UKA, det er

det største du kan oppleve her. Men vi

håper at vi kan være med å dra studenter

hit også, og det kan vi oppnå ved å få

mer oppmerksomhet nasjonalt.

Er det først og fremst studenter dere

vil trekke?

Nei, vi har en visjon i UKA-07 som heter

tenk stort. I det ligger det at vi hele tiden

Lise ALund

skjøLås

www.underdusken.no BETENKNINGSTID

sjef for UKa -07.

studerer nordisk

på tredje året ved

ntnU.

tok over lederposten etter tidenes

mest innbringende UKe (6,9

millioner kroner).

satser på en bred, men kvalitetsrik

uke.

er ikke sikker på om folk er klar

ʻʻJeg over hvor avhengig Samfundet faktisk

er av UKA.

skal tenke på merkevarebygging og på

å nå ut til et stort og bredt publikum.

Det gjelder ikke bare for studenter, men

publikum og oppmerksomhet generelt.

Hva kommer til å bli forskjellen på

årets UKE og de foregående?

Vi satser på en bredere festival. Det

betyr ikke at vi vil ha flere arrangement,

men at vi vil ha kvalitet i hele spekteret

av musikalske sjangere, og en bredde

i kulturbegrepet. Vi satser på å være

en kulturfestival, ikke bare en musikkfestival.

Vi har blant annet utnevnt egne

litteratur-, film- og kunstansvarlige.

Hva med antall arrangement?

Vi skal satse på kvalitet foran kvantitet.

Vi vil gjerne ha større arrangement

framfor mange. Det går på det jeg

snakket om i Storsalen før valget, nemlig

faren for å slite ut funksjonærer og frivillige,

og faren for å tære på forholdet til

Samfundet. Om UKA hadde innebåret

flere dager, flere arrangement og flere

funksjonærer kunne slitasjen blitt større.

Derfor har vi satt en grense der, og sagt at

nå er det nok; vi skal ikke ha flere arrangement,

ikke flere dager under UKA,

og ikke flere funksjonærer. Vi får heller

satse på å lage kvalitet med det vi har.

Vil det innebære færre konserter?

Det kommer litt an på hva vi ender

opp med og hvor store artister vi klarer

å få booket. Men det totale arrangementsantallet

vil ikke øke.

Har dere noen band klare?

Ingen som vi vil gå ut med offentlig.

Lise Alund Skjølås, UKE-sjef.

Du har tidligere vært inne på

muligheten til å bruke Lerkendal som

konsertarena?

Ja, men det var ikke noen offisiell uttalelse

fra vår side. Det var vel Lerkendal som

gikk ut med det. Vi har ingen målsetting

som sier at vi skal på Lerkendal, men

vi har vært i dialog med dem for å ha

muligheten til å bruke scenen, dersom

vi skulle få tak i så store artister at det

er aktuelt.

Nå har du vært UKE-sjef i nesten ett år.

Hvor langt har dere egentlig kommet

i arbeidet?

Vi har kommet langt, og jeg er veldig

fornøyd med den statusen vi har nå.

Men det var veldig skummelt å skulle

begynne å skrive 07 nå over nyttår. Alt

kom plutselig mye nærmere. Statusen

nå er at forfatterkollegiet skriver sketsjer

så blekket spruter, bookerne har vært i

London og snakket med managere, vi har

fått hovedsamarbeidspartner på plass,

og begynner å få flere partneravtaler i

boks. Vi har også rekruttert veldig mange

kompetente folk, og de gjengsjefene vi

har fått på plass viser seg tilliten verdig,

og vel så det. I tillegg er vi nå midt i et

nytt opptak.

Hvor mange frivillige er det egentlig

snakk om?

Etter dette opptaket kommer vi til å være

omtrent 230, så baller det på seg utover

mot festivalen. Til slutt kommer litt

under 1400 frivillige til å være i sving.

Hvilket inntrykk håper du de sitter

igjen med etter festivalen?

Jeg håper de har lært mye og at de har

hatt det veldig moro. Vi satser mye på

velferd for de frivillige. Etter UKA-05 var

mange slitne. De følte ikke de hadde fått

nok tilbake for alle timene med arbeid

de hadde lagt ned. Derfor har vi velferd

som et fokusområde, og har satt av mye

penger til det. Vi er opptatt av at de skal

lære mye og ha det gøy på jobb, at de

skal føle et samhold og få den gode og

viktige UKA-følelsen.

Hvordan er UKAs rolle i forhold til

Studentersamfundet?

Samfundet klarer seg ikke økonomisk

uten UKA. I den sammenhengen er vi

egentlig en pengemaskin, vi bare tjener

penger på en veldig morsom måte. Jeg er

ikke sikker på om folk er klar over hvor

avhengig Samfundet faktisk er av UKA.

Det at vi leverer det overskuddet vi er

satt til å levere er livsviktig for Huset.

Det gjør oss spesielle i forhold til andre

festivaler i landet. Vi har et krav på oss

fra Finansstyret som sier at vi må levere

et overskudd på fem millioner kroner.

Det preger oss veldig som organisasjon,

og gjør at det er viktig for oss å ha solide

støttepartnere i ryggen.

Hvorfor bør man bli med i UKA?

Blir du med på lasset vil du sitte igjen

med store erfaringer og store muligheter.

Jeg tror det å være med på UKA er det

største du kan være med på som student

i Trondheim. Du er med på noe som

er større enn deg selv; du blir en viktig

brikke i et stort fellesskap.UD

23


2

MENINGER

Meninger

Arkitektstudentene Trine Kval Leren og

Mette Svensen retter i Under Dusken

nr. 15/2006 krass kritikk mot byplanleggingen

i Trondheim. De hevder at

markedskreftene i altfor sterk grad

preger byutviklingen, og at det skapes

nye klasseskiller. Solsiden på Nedre

Elvehavn trekkes frem som et typisk

eksempel:

«Den homogene og kommersielle

profilen som eksisterer her fremmer en

skjult ekskluderingspolitikk, som går på

bekostning av byens demokrati. Det er

én type mennesker som går her, og det

er konsumentene. Det er de som drikker

dyr kaffe og spiser varme pastaretter til

lunsj. Dermed blir dette en offentlighet

som slettes ikke er for alle.»

På spørsmål om det ikke også skal

være plass til varmlunsj og cappuccino

svarer de at det er en klar tendens til

at Solsidens kafékultur er representativ

for situasjonen også andre steder i byen

(Bakklandet, Nordre, Ilsvika?). Det rettes

samtidig kritikk mot utforming og plassering

av utearealene på Nedre Elvehavn,

som de mener har for nær tilknytning

til bolig- og forretningsområdene, slik

at de oppleves som private selv om de

er offentlige.

Responsen fra kommunen er overraskende

negativ. «Hva vil studentene

med sine utspill» spør kommunaldirektør

Håkon Grimstad, og fortsetter:

«Jeg savner konstruktive løsningsforslag

fra Svensen og Lerens side.»

Grimstad sier videre at mangfoldet

slett ikke er blitt mindre i Trondheim,

snarere tvert imot: «Solsiden bidrar i stor

grad til å gjøre Trondheims byliv mer

variert og differensiert.» Kommunaldirektøren

er uenig i at byutvikingen er

udemokratisk: «Det er bygningsrådet og

bystyret som tar beslutningene.»

Grimstad innrømmer at det er

problematisk at offentlige rom privatiseres,

men høye tomtepriser gjør at

kommunen ikke har mulighet for å gjennomføre

det de gjerne hadde ønsket: «Ja,

det er uheldig, men det er en situasjon

som det er vanskelig å gjøre noe med.

Når deler av områder er privateid, kan

vi ikke gjøre store inngrep i områder

rundt eiendommen som innebærer at

grunneier rammes av disse uten at det for

eksempel kompenseres økonomisk.»

Boligbygging i bysentrene har vært en

ønsket politikk for å gi mer liv og aktivitet

til byen, samtidig som at det gir

mindre bilkjøring inn og ut av sentrum

og sparer areal utenfor bykjernen. Men

SIVERT FRØSETH ROSSING

Kronikk og debattansvarlig

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev.

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg

til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker

begrenses til 1800 tegn.

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte

innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil

være tilgjengelige på UDs hjemmesider.

Innlegg og kronikk kan sendes til:

meninger@underdusken.no

Gode planer = god byplanlegging

Planlegging: For å gjennomføre viktige plangrep trengs politisk mot og økonomiske ressursjer, mener forfatteren. (Foto: Marte Lohne).

BYUTVIKLING

Gunnar Øvrelid Djup, byplanlegger og tidligere

student ved ntH/ntnU

Frist: torsdag 8. februar

i altfor stor grad har dette skjedd etter

initiativ fra private eierinteresser, og

Nedre Elvehavn er ikke noe unntak.

Stadig flere byplanleggere mener at

bolig- og forretningsbyggingen i byene

våre nå har nådd en smertegrense, og

at den relative andelen til andre formål

(parker/kontor/offentlige bygg m.m.)

må økes for å gjenopprette den gode

balansen. Dette går ikke av seg selv, men

krever økt overordnet planinnsats. Og

det er ingen tvil om at det kreves politisk

mot og økonomiske ressurser for

å få gjennomført viktige plangrep i

byen, særlig når planene omfatter privat

grunn. Og selv om det ganske riktig som

Grimstad påpeker, er bygningsrådet og

bystyret som er beslutningsmyndighet

i plansaker, handler de ikke uten råd

fra sin fagadministrasjon, øverst representert

ved kommunaldirektør for

byutvikling.


NETTDEBATT

It's learning

For meg er dette helt uforståelig.

NTNU står for Norges

Teknisk Naturvitenskapelige

Universitet. Likevel bruker vi en

tredjepartsløsning for å organisere

alle fagsidene (noen

faglærere tar (heldigvis) ansvar

selv). Jeg regner med at dette

koster flere millioner i året.

hvorfor lager ikke NTNU dette

systemet?

Det er et spesielt element

med it's learning som jeg mener

er helt håpløst. Det er umulig å

se informasjon for fag man ikke

er meldt opp i. Da jeg henvendte

meg til orakel for å høre hvorfor

dette var slik sa de at «Det er

på grunn av adgangsbegrensningen».

Dette gjør at dersom

jeg ønsker å finne informasjon

om fag jeg kanskje skal ta så

må jeg:

1) Registrere faget på

studweb

2) Vente på at faget skal

registreres i it's learning (1-

2 dager)

3) Sjekke ut om faget er

noe jeg ønsker å ta, for å så

evt melde meg av og så starte

prosedyren på nytt.

I bunn og grunn synes jeg

hele web-satsingen til ntnu er

bak mål.

student

hos MIT bruker de studentenes

egen kompetanse i stor grad til

å bygge og drifte IT-systemene

sine. hos NTNU har vi noen av

landets beste utdanninger i

data- og webrelaterte fag, så

hvorfor kan de ikke bare bruke

de engasjerte studentene som

finnes for å bygge og drifte et

internt IT-system? Da får man

tre fluer i en smekk: Systemet

er langt billigere, det engasjerer

studentene og øker deres

kompetanse, og IT-systemet blir

skreddersydd for NTNU-studenters

ønsker og visjoner.

aj

Jeg blir stadig vekk overrasket

over dette systemet, som kvalitetsmessig

kunne blitt laget

av et par tenåringer på en uke

eller to (og det er muligens

en fornærmelse mot tenåringene).

• Filer og lenker krever et

ekstra klikk fordi de har en egen

side for å "presentere seg selv"

som lenker

• Det er umulig å bokmerke

sider, slik at man kan komme

direkte tilbake en annen

gang.

• Om man surfer i flere tab-er

samtidig så "husker" systemet

hvor du er og de ulike tab-ene

får sammenblandet innhold.

Dvs. man kan ikke surfe på ulike

fag/kataloger i utstrakt grad.

• Får varsling ved hver

minste lille endring, ofte er ikke

endringene en gang synlige.

• Back-knappen i nettleseren

funker ikke (alltid).

nicomen

(Innleggene er forkortet)

Diskuter saken på www.underdusken.no

SMS-TJENESTE

Mener du noe om studenthverdagen?

Send inn en sms, og bli

hørt av 30 000 studenter.

Skriv og send til 2002.

Tjenesten koster kroner 1,-

• Tror dere seriøst at nye

datan til NTNU har regnekapasitet

med lineært akselererende

hastighet..? Skjærpings nå!

• hvorfor er ikke kulturkalenderen

bakerst i dusken

lenger?Er det lissom ikke vikti

nok lenger? Nå ble jeg skikkelig

skuffa. Snurt kultursnobb

Tja, kanskje det. Men er det

verkeleg meininga at studentar

som brukar fem år på å ta ein

mastergrad skal bruke eit heilt

semester på såkalte ikkjetekniske

emne som Ex. phil.,

Teknologiledelse og perspektivemne

2? I tillegg har vi EiT,

som i mange tilfelle er ikkjeteknisk.

Kathrine Skretting, dekan

på HF-fakultetet påpeikar at

det er eit godt teikn at sivilingeniørstudentar

tek språkfag.

Dette kunne ha vore eit godt

teikn, men har ho tenkt over

kva som er motivasjonen for

at studentane vel språkfaga?

Mange av studentane som tek

tysk eller fransk har gjerne vore

gjennom same pensumet, og

gjerne meir, på vidaregåande.

Språkkursa er ikkje vidaregå-

NETTSIDER

elise Jahnsen

ntnU-student

Å lage nye nettsider skulle vise

seg å vere mykje vanskelegare

enn Under Dusken hadde trudd.

Det kostar å fikse fasaden. Og

er du litt usikker på korleis

du vil framstå, og må prøve

og feile litt, kan det faktisk

koste veldig mykje arbeidstid.

Det har Under Dusken fått

erfare. Dusken veit at fyrsteinntrykket

si kraft ikkje skal

undervurderast. Nettsidene er

ein viktig del av fasaden, som

skal imponere internasjonalt,

og vere freistande lokkemat for

unge menneske som vil noko

her i verda. Få vil vere usamde

i at Noregs fremste studentavis

burde ha klart å få til betre nettsider

enn dei har no.

ande, men dei gjev i mange

tilfelle løn for å lære seg noko

som ein allereie kan. Er dette

fornuftig produksjon av studiepoeng?

Det er ei kjennsgjerning

mellom oss studentar at når det

gjeld perspektivemne, så vel dei

aller fleste minste motstands

veg. Kurs med fleirvalseksamen

og minimal førebuing,

samt språkfag der ein allereie

kan pensum er då gode val.

Grunnen til dette er rett og

slett at ein på denne måten vil

få betre tid til å studere dei faga

som krev meir innsats. Organiseringa

av språkfaga kan også

kritiserast. Når det gjeld Tysk I

var det uvisse om eksamensdato

og tvetydig studiehandbok. Ved

at sensor på munnleg eksamen i

tillegg sit med lister som koplar

namn og studentnummer,

tyder dette på at nokon ikkje har

gjort jobben sin. Sidan studentane

ved kursstart også hadde

oppgjeve tidlegare språkfag

og karakterar kan ein lure på

korleis dette vart nytta i karak-

Ei oppfrisking kunne ha

gjort seg. Under Dusken vil

vere gode og populære, og dei

har trua. Dei skal bli dei beste

nettsidene i Norden. Dei skal bli

store og flotte. Men er det nok

med tru og vilje? Er visjonar

og sjølvtillit det einaste som

trengst?

For det tek tid. Dusken

sine nye nettsider har vore

rett rundt hjørnet sidan 2005.

Det er grenser for kor lenge ein

kan vere rett rundt eit hjørne,

og rope at ein kjem snart. I alle

fall når ein ikkje er i stand til

å fortelje kva ein held på med

der bak. Dataavdelinga sa at

dei hadde ein testversjon av

sidene, men var ikkje veldig

interesserte i å vise dei fram til

offentlegheita. Det innrømmast

frå avdelinga at dette kanskje

tok litt tid, og at fire utsetjingar

ikkje er så heldig. Det innrøm-

MENINGER

Perspektivemne gjev gode

sivilingeniørar?

PERSPEKTIVEMNE

nils Ånund smeland

studieprogramstillitsvald Bygg- og

miljøteknikk

tersetjing.

Nå er likevel ikkje språkfaga

dei mest unyttige, og det

finst heiderlege unnatak der

studentar faktisk tek språk for

å lære noko. Lista over perspektivemne

inneheld fleire fag som

ein vanskeleg kan sjå nytta av,

til dømes Japansk kultur og

Medisin for ikke-medisinere.

Gjer slike fag at ein vert betre

sivilingeniørar? Vi skal sjølvsagt

ha respekt for andre fagmiljø,

men når det gjeld vårt eige

studie vil vi gjerne ha fokus på

det mest viktige ved endt utdanning

og det som var grunnen

til at vi starta på ei sivilingeniørutdanning;

dei tekniske

og relevante emna. «Innblikk

i andre vitskaplege tradisjonar»,

«setje sitt eige fagstudie i ein

større samanheng», «auke

forståinga for eige og andre fag

sin eigenart» og «grunnlag for

seinare tverrfagleg samarbeid

og kreativ kommunikasjon»

vert lært kanskje vel så godt

utanfor skulebenken!

Mange sider, men ingen på nett

mast tekniske problem, og at

det ikkje er så lett å bli ny. I

alle fall ikkje når ein ikkje heilt

veit korleis ein vil sjå ut. Ein

går ikkje og fiksar på utsjånaden

i blinde. Skal ein bytte

ut imaget, så må ein vite kva ein

ser etter. Om ein berre set i gang

på måfå, kan det gå riktig ille.

Og det kan bli veldig langtekkelig.

I tillegg er det ikkje lett å

finne ut korleis ein skal framstå,

når ein ikkje veit kven ein er.

Det veit alle som har opplevd

identitetskrise.

Under Dusken synest det

med identitet er litt utfordrande.

Det kan sjå ut som at

det vert så viktig å bli sett, at ein

gløymer korleis ein ser ut. Det

vert så viktig å vere noko stort,

at ein gløymer kven ein er.

Modifisert sitat fra Under

Dusken nr. 1, vol. 93 2007

2


26

KRONIKK

Forsiktig, nå!

Bruk av bioteknologi for å

unngå at barn blir født med

«gale egenskaper» skaper

etiske problemer, mener

kronikkforfatteren.

KRONIKK

Leder for Senterungdommen

erLenD FUGLUM

Er vi egentlig etisk i stand til å forvalte

selve livets byggeklosser?

Jeg husker religionstimene på

ungdomsskolen hvor vi diskuterte

mulighetene som lå i genforskning

og bioteknologi. Det var en spennende

diskusjon, og vi følte det var litt

science fiction. Det var ulike meninger

om mangt, men hele klassen var enig

i at vi fryktet en utvikling i retning av

et sorteringssamfunn: Et samfunn der

mennesker med ett sett egenskaper

fikk leve, mens mennesker med andre,

uønskede egenskaper ble valgt bort.

Dette er ikke veldig mange år siden, men

utviklinga har flydd fortere enn noen av

oss turte tro. Etter min mening er vi ikke

på rask vei til et sorteringssamfunn, vi

er der allerede.

Regjeringen er i innspurten i arbeidet

med å lage forslag til ny bioteknologilov.

Debatten går høyt – men dessverre kun

i spesielt interesserte miljøer. Det er

veldig synd, for dette er verdispørsmål

som angår oss alle, og som virkelig sier

noe om hvilken retning samfunnet utvikler

seg.

Debatten er spesielt krevende

ettersom begge de to ytterkantene i

diskusjonen berettiget påberoper seg

etiske argument for sine standpunkt. Når

etikk møter etikk – hva gjør vi da?

Temaet kan også være teknisk

vanskelig, noe som er en viktig grunn

til at det ikke har blitt en hverdagsdebatt.

La meg derfor gjøre et forsøk på en enkel

framstilling som tegner opp de valgene

vi står overfor.

Med preimplantasjonsdiagnostikk

(PGD) tar vi for oss et sett med kunstig

befruktede egg med samme mor og far,

der ingen av eggene i utgangspunktet

er satt inn i kvinnens livmor. Ved å ta

prøver av eggene kan vi fastslå om de er

belastet med arvelige sykdommer eller

ikke. Slik kan vi velge bort de eggene

som har «gale egenskaper», velge ut et

egg som er friskt og dermed har «riktige

egenskaper» og implantere dette.

Vi velger altså ut ett liv blant mange,

og bestemmer at det er det livet som er

fritt for sykdom som skal få vokse opp.

En parallell til dette er den muligheten

abortloven i dag gir til å avbryte et svangerskap

dersom det er stor fare for at

barnet kan ha en alvorlig sykdom.

Diskusjonen går nå rundt hvor

utbredt bruken av PGD skal bli, hvor

alvorlig må en sykdom være før et foreldrepar

får tilbud om å benytte seg av

teknologien? Etter min mening er dette

en trist avsporing av debatten. Det

viktige spørsmålet er nemlig ikke hvilke

sykdommer som skal tillate bruk av

PGD, eller hvem som skal få tilbudet. Det

grunnleggende prinsipielle spørsmålet

er med hvilken rett vi aktivt vurderer

egenskapene til forskjellige befruktede

egg, og bestemmer at dette livet, dette

livet med akkurat disse egenskapene,

skal vi sette til verden. Denne prinsipielle

grensen har vi allerede krysset, og

diskusjonen om hvor grensen skal gå

for hvilke sykdommer som er alvorlige

nok er en diskusjon som vil pågå uten

ende – hele tiden mens vi beveger oss

lenger og lenger mot et samfunn der

sykdom og funksjonshemminger defineres

som mindreverdig. Vil det ikke

lenger være rom for de som ikke er

«perfekte»? Når man kan velge bort

noen med for eksempel Downs syndrom,

hva betyr det? Er de mindre verdt som

mennesker?

Sorteringssamfunnet er her – mange

tiår før klassen min på ungdomsskolen

fryktet det. Jeg er oppriktig skremt over

at vi kom hit uten at vi merket hvor

fort det gikk – og uten en omfattende

samfunnsdebatt om det virkelig var

dette vi ville.

Så langt om preimplantasjonsdiagnostikk.

Mange ønsker å tillate dette

i kombinasjon med det som kalles vevstypetesting

(HLA). Kort fortalt velger man

da ikke et egg bare på bakgrunn av at

det er fritt for visse sykdommer, vi tester

også om dette livet har en vevstype som

gjør at det kan fungere som donor av

celler (for eksempel beinmarg) for et

allerede født menneske som trenger en

UetisK: Regjeringen må være forsiktig med bruken av bioteknologi, mener

kronikkforfatteren. (Foto: Pål Sandnes).

donor. Vi velger altså ikke dette livet

bare av hensyn til at det selv skal få et

sykdomsfritt liv – vi velger dette spesifikke

befruktede egget/embryoet av

hensyn til et annet menneskes behov.

Livet blir ikke lenger kun et mål i seg

selv, men også et middel for et annet

menneske. Hva har vi da gjort med

menneskeverdet?

Bioteknologien gir oss enorme muligheter

til å forhindre, lindre og bekjempe

sykdom. Mange mener vi har en etisk

forpliktelse til alltid å gjøre alt vi kan for

å gi mennesker et sykdomsfritt liv – og

30. januar - 12. februar 2007

det føles intuitivt riktig. Med preimplantasjonsdiagnostikk

og vevstypetesting

krysser vi imidlertid avgjørende grenser,

og beveger oss langs en vei som ender

opp i et samfunn der det ikke er plass

til annerledeshet. Det samfunnet ser jeg

ingen som etterlyser.

Regjeringen må være forsiktig, nå.

Send inn kronikkforslag til

meninger@underdusken.no


REPORTASJE

28

INNHOLD

28

støv I stua

- Når det virvler som verst i Elgesetergate hjelper

det ikke å holde seg inne. Svevestøv lar seg ikke

stoppe av lukkede dører.

32

mINstemaNN

- Snorre Valen sa ja til å bli leder for utdanningskomiteen i

fylkestinget som 18-åring. Han ante ikke hva han gikk til.

36

gratIs Over greNsa

- Hver morgen i Munkegata fylles Glabussen av kjøpelystne

trøndere. Så kjører de til Sverige for å konsumere.

38

fOrHekseNDe Latter

- Alle kan lære å le naturlig. På kommando.

27


28

rePOrtasJe

[Svevende fare] TEKST: Sigurd kvammen og jonaS paulSen FOTO: magnuS b. willumSen

Støvete studentby

Vi trenger ti tusen liter ren luft om dagen. Derfor ber forskerne

studentene om å holde seg unna Elgesetergate.

FORURENSET: Trondheim kommune forsøker å redusere utslippene av svevestøv i byen, men blir kritisert for å overse de farligste partiklene.


Det begynner å bli mørkt. Det er rushtid. Studenter

tråkker i kø langs brune brøytekanter før de låser

seg inn i sine sentrumsnære hybler og leiligheter.

De passeres av biler og rutebusser som ruller tett i tett

på vei ut fra byen.

– under anfallene er det som å puste gjennom et sugerør,

sukker janne kulbrandstad.

Hun har søkt ly fra gatetrafikken med en tekopp inne

på Samfundet. 26-åringen forteller hvordan det oppleves

å ha astma.

– råkulda er verst. ved snø eller regn holdes støvet

nede på veien. med bare veier og minusgrader så virvles

det opp. da er det ubehagelig å stå og vente på bussen i

elgesetergate.

i dag ligger snøen rimelig pent i veibanen. januar viser

seg fra sin hensynsfulle side.

– mange har mye verre plager enn meg. noen må unngå

å gå ut i det hele tatt i kaldt vær, forteller kulbrandstad.

verst I eurOPa. Lenger oppe i gata, på parkeringsplassen

ved Bunnpris, står noe som likner en transformatorkiosk

med antenner og sensorer stikkende opp fra taket. Det er

målestasjonen som overvåker luftkvaliteten ved E6 inn

til byen. Boksen måler kontinuerlig mengden av svevestøv

i området, og sender resultatene til kommunen og

veivesenet. På enkelte dager har målingene vært blant

de høyeste i Europa.

måleren voktes av doktorgradsstudent brynhild Snilsberg

ved institutt for geologi og bergteknikk ved nTnu. Hun

jobber i Statens vegvesen og forsker på svevestøv.

– elgesetergate er desidert den verste her i byen. men

svevestøvet sprer seg også til nærliggende områder. Å gå

i denne gata er ikke det sunneste du gjør.

Snilsberg rister på hodet og peker på de store lastebilene

som dundrer forbi.

det er Trondheim kommune som har ansvar for lufta i

byen. men det er Statens vegvesen som eier veiene hvor

problemet er størst: e6 sør for byen, innherredsveien og

de mest trafikkerte gatene i midtbyen.

– når en puster inn svevestøvet kan det gi betennelse

i luftveissystemet avhengig av hvordan det brytes ned,

forklarer Snilsberg.

i Trondheim har målingene vært for høye flere år på

rad. når målestasjonene rapporterer om overskridelser,

må veivesenet rykke ut og sette i gang støvdempende

tiltak som salting, vasking av veien og rensing av hjul på

transportkjøretøy.

– Hvorfor er problemet så stort i Trondheim?

– Fordi e6 fører tungtransporten rett gjennom sentrum.

de store kjøretøyene sliter mest på veidekket, og frakter

med seg mye støv i de store hjulene. dessuten sørger bussoppstillingsplassen

på Sorgenfri for at bussene tar turen

gjennom elgsetergata både til og fra jobb.

PIggeNe ute. Trondheim kommune og Statens vegvesen

har samarbeidet om å lage en tiltaksplan. Den skal forbedre

luftkvaliteten i Trondheim, og ble vedtatt i bystyret i

mai 2006.

– piggdekkene er hovedsynderen. dette fordi veislitasjen

blir større og mer støv virvles opp. i dag kjører over 60

prosent uten pigger i Trondheim, og den opprinnelige

målsettingen er på vei til å bli realisert, sier Snilsberg.

i tiltaksplanen tar man sikte på å redusere piggdekkbruken

i Trondheim. målet er 80 prosent piggfritt. da

fjernes gebyret.

det som ikke fjernes derimot, er de minste partiklene

av støvet. de siste årene har søkelyset vært rettet mot det

som kalles ultrafine partikler. nå snakker vi nanometerskala.

en milliarddels meter.

– det er blitt mer og mer fokus på ultrafint svevestøv.

det går lenger ned i luftveissystemet, og kan derfor gjøre

mer skade, påpeker doktorgradsstudenten.

LIke farLIg INNeNDørs. En av få i Norge som jobber

direkte med ultrafine partikler er førsteamanuensis Rikke

B. Jørgensen. Hun arbeider ved Institutt for industriell

økonomi og teknologiledelse ved NTNU i faggruppen for

helse, miljø og sikkerhet. Sammen med flere mastergradsstudenter

har hun foretatt målinger av disse partiklene

inne i en leilighet i Elgesetergate.

vi treffer henne utenfor. Trafikken suser forbi. det er

kaldt og svevestøvet gjør seg synlig i de skitne veikantene.

jørgensen snur seg og peker opp mot leiligheten:

– vi fant ut at konsentrasjonen av ultrafine partikler

også var veldig høy innendørs. mengden partikler varierte

i takt med trafikken utenfor. det skal mye fantasi til

for å si at dette ikke kommer fra bilene.

i praksis vil det si at man i de verste områdene er ekspo-

[Svevende fare]

!

svevestøv

rePOrtasJe

VERSTING: brynhild Snilsberg måler mengden svevestøv

i elgesetergate. enkelte dager har resultatene fra denne

målestasjonen vært blant de høyeste i europa.

nert for svevestøv både ute og innendørs.

– all forskning viser at de minste partiklene er de

farligste. det er derfor vi er spesielt interessert i disse,

legger hun til.

Svevestøv er en alvorlig, men geografisk begrenset forurensning

som bare finnes i de mest trafikkerte områdene.

uheldigvis troner de samme områdene høyt på >

Svevestøv er usynlige, luftbårne partikler med

diameter under ti mikrometer som kan komme ned

i luftveiene. partiklene er ofte mineralholdige og

kalles pm10 på fagspråket.

i tillegg finnes såkalte ultrafine partikler som er

mindre enn hundre nanometer. disse partiklene

kommer fra dieselmotorer og vedfyring.

Trondheim kommunes viktigste virkemiddel

for å redusere svevestøvet, har vært å innføre

piggdekkavgift. disse pengene blir brukt til å øke

vintervedlikeholdet på veiene.

Trondheim kommune er pålagt via

Forurensningsloven å måle konsentrasjonen av

pm10 på utsatte områder i byen. grenseverdien for

tillatt konsentrasjon av svevestøv er 50 mikrogram

per kubikkmeter luft.

denne grensen må ikke overskrides mer enn 35

dager i året. i 2010 innskjerpes regelen til 25 dager.

maksimumverdien har blitt overskredet hvert år

siden 1999. når det gjelder pm10 har Trondheim

kommune flere ganger hatt de høyeste målingene

i europa.

i 2006 hadde elgesetergate 67 dager med ulovlig

høye målinger. det var det høyeste siden 1994.

eksponering for svevestøv kan forårsake

astma, allergi, hjerteinfarkt og irritasjon av

luftveissystemet.

Kilde: www.luftkvalitet.info

29


FINTFØLENDE: avanserte måleapparat fanger opp ultrafint svevstøv innendørs.

FLYTTET: janne kulbrandstad er styremedlem i norges astma- og allergiforbund. Hun forteller hvordan det oppleves

å ha astma: – Tilværelsen ble mye lettere da jeg flyttet fra møllenberg til kroppanmarka.

30

studentenes liste over hvor man helst vil bo.

– Studentene må engasjere seg mer i hvor de finner seg

leilighet. alle vil bo billig. men å bosette seg i et gammelt,

muggent hus i en forurenset gate kan koste deg dyrt på

lang sikt.

janne kulbrandstad kjenner seg igjen.

– jeg bodde på møllenberg i nærmere ett år, men det

var ikke gunstig i det hele tatt. det var mye trafikk, lite

snø og dermed mer støv i lufta.

nå bor hun på kroppanmarka på Tiller.

– det gjorde tilværelsen mye lettere. Samtidig har det

nok også en betydning at jeg flyttet fra et gammelt hus til

et nyere. men jeg vil aldri bo i sentrum igjen.

Kulbrandstad snakker ikke bare på vegne av seg selv. I

fem år har hun vært med i styret i Norges astma- og allergiforbunds

ungdomsavdeling. Trolig finnes det mange

unge som har astmaplager i skjul.

– ingen vil bli sykeliggjort. i tillegg ønsker man jo å

fokusere på andre ting enn sykdom.

aLvOr fOr aLLe. – Selv om plagene er verst for de med

astma og allergi, er dette noe som angår alle. Man kan

faktisk utvikle astma og allergi ved å bli overeksponert

for forurensningen. I tillegg innebærer det en generell

irritasjonseffekt, informerer professor Martinus Løvik ved

Det medisinske fakultet ved NTNU.

Han er nasjonal ekspert på helseplager knyttet til svevestøv.

– det er mange helseplager relatert til svevestøvpartikler.

i tillegg til luftveissykdommer, er det påvist en

sammenheng mellom svevestøv og hjerteinfarkt. Årsakene

til dette er sammensatte. man tror at svevestøvet påvirker

hjerterytmen, og at blodet koagulerer, forklarer løvik.

vONDt BLIr verre. Til tross for at de ultrafine partiklene

er de farligste er ikke denne typen svevestøv omfattet

av kommunen og veivesenets tiltaksplan.

– kommunene gjør bare det de er pålagt via eØSregelverket.

problemet er at dette regelverket omfatter

pm10, men ikke de ultrafine partiklene, forklarer rikke

jørgensen.

– Systemet er veldig tregt. Først må vi utføre forsøk, så må

man kartlegge problemet. deretter pålegges kommunene

å måle, og så kan man igangsette tiltak for å redusere

problemene, sukker jørgensen.

nylig gjorde man det stikk motsatte. Fra 1. januar 2007

vedtok Stortinget å øke avgiften på nye bensinbiler for at

flere skal velge dieselbil. Hensikten var å redusere utslippene

av Co2. i følge jørgensen vil vedtaket imidlertid føre

til at utslippene av ultrafint svevestøv skyter i været fordi

dieselbiler er en viktig kilde til disse partiklene.

– vi er alle enige om å få bukt med Co2. men det bør ikke

gå på bekostning av den lokale luftkvaliteten. dieselbiler

er verstinger når det gjelder utslipp av ultrafine partikler,

vi bør faktisk heller ha flere bensinbiler enn dieselbiler.

det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig, mener

jørgensen.

aNmeLDte kOmmuNeN. November 2005. Grensen for

tillatt svevestøvmengde er overskredet syvende året på

rad i trønderstaden. Naturvernforbundet har fått nok, og

anmelder kommunen. Fylkesleder Ottar Michelsen synes

det blir gjort for lite for å begrense utslippene.

To år etter er anmeldelsen fremdeles i systemet. politiet

oversendte den til Statens forurensningstilsyn (SFT)

for å avgjøre om overskridelsene var «vesentlige». det var

nemlig over 50 dager med for høye utslipp. grensen går

ved 35.

– men hvorfor sette en grense hvis den ikke i seg selv


ANMELDTE KOMMUNEN: luftkvaliteten i Trondheim har de siste årene vært dårligere enn hva som er anbefalt i helseforskriftene. – det er en grunn til at grensa er satt. derfor bør den

holdes, sier ottar michelsen i naturvernforbundet.

er vesentlig, spør michelsen lakonisk.

– Hvis SFT kommer fram til at overskridelsene ikke er

alvorlige nok, kommer saken til å bli henlagt. det er en

grunn til at grensa er satt. derfor må den holdes!

michelsen er ikke uenig i kommunens tiltaksplan og

fokuset på piggfrie dekk, men han mener den bærer preg

av å behandle symptomet i stedet for lidelsen.

– Tiltaksplanen blir for teknisk. Saken er at trafikken i

Trondheim øker hvert år. Selv om flere kjører piggfritt og

gatene renses oftere, har ikke utslippene gått tilstrekkelig

ned. vi vet at 2006 ble verre enn 2005.

Han påpeker at denne saken også bør engasjere

studenter, fordi de er en viktig gruppe som byen er nødt

til å ta hensyn til.

– jeg har selv bodd i sentrum som student, men ville

ikke tatt sjansen på det nå som jeg har barn. Slik skal det

ikke være. Folk skal kunne bo hvor de vil.

– Trondheim kaller seg studentby nummer én. da må

man i det minste sørge for ren luft der studentene bor.

mÅ føLge regLeNe. En av dem som skal sørge for

det, er Tore Berg i Miljøenheten i Trondheim kommune.

Sjefsingeniøren var med i prosjektgruppa som utarbeidet

den tidligere nevnte tiltaksplanen for bedre luftkvalitet.

Han mener det ensidige fokuset på ultrafine partikler

er overdrevet hos enkelte forskere, og at ikke alle har

fulgt med i timen.

– alle vil framheve nettopp sitt område som det viktigste.

kommunen overser ikke de ultrafine partiklene, hevder

berg.

i følge regelverket skal svevestøvmengde måles i

mikrogram per kubikkmeter luft. problemet er at de ultrafine

partiklene utgjør en liten andel av slike målinger.

kommunen oppfyller derfor kravene i tiltaksplanen best

dersom de sørger for å redusere mengden av de større

partiklene. Forskerne derimot, advarer med at de ultrafine

partiklene er farligst. Tore berg mener likevel at tiltakene

kommunen gjør er gode.

– Tiltaksplanen omfatter alle svevestøvspartikler, også

de ultrafine. grunnen til at vi har satt inn det sterkeste

skytset på de større partiklene er at disse har grundig

dokumentert negativ effekt på helsa til folk. i områder

med høy konsentrasjon av pm10 ser vi en senking i levealder

og mer sykdom.

Han etterlyser forståelse for at kommunen må jobbe

på mange felt, og at det er mange kilder til pm10. berg

stiller seg uforstående til anmeldelsen fra naturvernforbundet.

Han mener det er feil å holde kommunen ansvarlig

for forurensningen fra bilene.

– grensa er overskridet flere år på rad. men det er trist

hvis de gjør oss til motstander når vi egentlig jobber for

samme sak. Forskriften for lokal luftkvalitet er et skritt

på veien for god luft i kommunen. regelverket har satt

fokus på bylufta, som har blitt klart bedre det siste tiåret.

men minimumskravet i forskriften er ikke tilstrekkelig til

at det blir god nok luft for alle grupper i samfunnet, sier

sjefsingeniøren.

skYLDer PÅ stateN. 1. januar 2005 ble grenseverdiene

for luftkvalitet juridisk bindende. Kommunene har fått

ansvar for lokal luftkvalitet, men ifølge Berg sitter Staten

fremdeles på de viktigste virkemidlene.

– blant annet ønsker vi å innføre strengere restriksjoner

mot piggdekk i Trondheim, inkludert piggdekkforbud når

det er høye støvverdier. men det har vi ikke anledning til.

det vi derimot kan gjøre er å innføre piggdekkgebyr, bedre

kaller seg studentby nummer én. Da må man i det minste

ʻʻTrondheim sørge for ren luft der studentene bor.

Ottar michelsen

vintervedlikeholdet og drive utstrakt informasjonsarbeid

for å få ned bruken av piggdekk. dette har vi gjort.

– Er det sant at Trondheim er en av Norges mest forurensede

byer?

– oslo har nok større problemer enn oss i arealer som

er sterkt forurenset, men på enkelte lokaliteter har vi noen

dager like store overskridelser som i oslo. det viser seg at

mange byer har problemer med svevestøv når de setter i

gang målinger. Tallene er i tillegg vanskelige å sammenlikne,

fordi utslippene av svevestøv ofte er svært lokale.

– Men hva hvis man har astma og bor i disse områdene?

– det ville jeg prøvd å unngå.

– Skal det være slik?

– nei.UD

31


«Det handler

bare om å ville»

32


TEKST: birgiTTe ramm FOTO: mari vold

Snorre drar ivrig hånden over stolene i utdanningskomiteens

tomme møtesal.

– Se, vi har Star Trek-stoler.

Snorre spankulerer langs hesteskoen av stolrygger.

– Og her i midten, i stolen som er større enn alle de

andre stolene ...

Han gliser.

– Her sitter jeg som er yngst og skal lede møtene.

Snorre Valen er sosialist, idealist og vokalist. Bare 18

år gammel ble han valgt inn i fylkestinget og bystyret som

representant for SV. I vinter kommer han med plate med

bandet Gallery.

et kvarter tIDLIgere står Snorre i Tinghusgata. Det

er vått i luften. Snøen og vinteren er endelig kommet til

Trøndelag, men i Trondheim sentrum er det foreløpig bare

slaps og sølepytter.

– Visste du virkelig ikke hvor politikerkvartalene var,

altså?

Han langer nedover med lange skritt over søle og sørpe,

med åpen jakke og røyken i munnen. Et øyeblikk stopper

han og hutrer litt idet han får tent opp sigaretten under

taket til inngangen på Statens hus.

– Der borte er Fylkeshuset.

Snorre peker og forklarer. I disse kvartalene vandrer han

daglig mellom møter og vedtak. Men også lenge før han

hadde noen som helst idé om at han skulle bli politiker,

gikk han rundt i dette området.

– Og Her er katta, Trondheim Katedralskole. Her har

jeg gått.

Og der var han godt likt. Ifølge klassevenninner var han

en forfører, og alle jentene var forelsket i ham. Selv norsklæreren

klarte han å sjarmere.

– Hun var henrykt over stilene mine. Jeg fikk karakter syv,

og hun ringte hjem og inviterte meg til å dele en flaske vin.

Da var jeg ikke engang gammel nok. Hadde jeg vært jente og

hun mann, hadde det blitt kalt seksuell trakassering.

I ly for den mørke vinterkvelden, gjennom katedralskolens

vindu, skimtes to rette rekker med små gutter. De er

intenst konsentrerte om en gråhåret mann og noen noter

skrevet med kritt på tavlen. Lyset der inne legger glorier

over hodene deres.

– Det er Nidarosdomen guttekor. Og dirigenten Bjørn

Moe. Han er flink, men veldig streng, sier Snorre, og rynker

litt på nesen.

I dette klasserommet har Snorre selv øvd med krage og lys

stemme. Men englekappen representerte ikke sannheten.

– Jeg var helt jævlig som liten. Jeg lugget jentene, mens

læreren bare smilte overbærende fordi jeg var gutt.

Nå er det nettopp slike holdninger den unge politikeren

vil kjempe mot.

– Jeg er utrolig opptatt av likestilling og seksuell trakassering

i skolen. Overalt får gutter mer oppmerksomhet enn

jenter, uten at det blir lagt merke til. Når jeg drar rundt og

prater om kjønnsroller, sitter gjerne hele salen og nikker.

De kjenner seg igjen.

[Snorre Valen]

!

sNOrre vaLeN

POrtrettet

Kvinneforkjemper, forfører, rødvinsrocker og nesten

filmstjerne. Snorre Valen er ikke som alle andre politikere.

kOrkaPPeN Har HaN Lagt vekk for lenge siden, men

smågutten i ham er fortsatt ikke helt borte. Når han kommer

opp på kontoret sitt på Fylkeshuset, finner han fram et

lysgæver under alle papirene. Han er renskåret Star Warsfan,

og får fortsatt tårer i øynene når Darth Vader sier han

er Lukes far.

– Det er en affeksjonsverdi i det. Et syvåring-øyeblikk

som bringer fram tårene.

Som alltid raser han ut av kontoret og forbi sekretærdesker,

møterom og kontorer der politikerne kan bestille

taler. Lokalene er øde og lyset slår seg på og av etter hvert

som han går forbi. Her sitter de som bestemmer til daglig.

Selv ser Snorre politikken som en ansvarsgreie.

– Jeg er en del av et samfunn og plikter å gjøre noe med

det. Det er vår egen skyld hvis vi får en «crappy» verden.

Egentlig var det langt fra planlagt at Snorre skulle bli

folkevalgt politiker.

– Etter et lite ordskifte over en øl på 18-årsdagen min,

havnet jeg på SVs valgliste til fylkestinget. Jeg hadde vært

aktiv i Sosialistisk Ungdom (SU) siden jeg var 14, men bare

på aktivistsiden. SV gjorde et bedre valg enn ventet og plutselig

var jeg her. Så havnet jeg i bystyret i tillegg.

etter eN Dags BeteNkNINgstID sa Snorre også ja

til å sitte som leder i utdanningskomiteen med ansvar for

alle de videregående skolene i fylket.

– Jeg fikk en helvetes trøkk i starten. Noen syntes det var

et artig stunt å sette inn en 18-åring, men den andre halvparten

var skeptiske.

Han var yngst på fylkestinget og ante ikke hva han gikk

til.

Han grøsser når han tenker på den gangen hele

komiteen satt og ventet på en presentasjon. Han fikk

det for seg at han skulle fortelle en veldig tvilsom vits.

Han nekter å gjenta den. >

Flyttet til Trondheim som seksåring. oppvokst på

Tyholt.

representant for Sosialistisk venstreparti i

fylkestinget og bystyret siden 2003.

leder for utdanningskomiteen i fylkestinget.

Sitter i bostadutvalget, som utreder ny

formålsparagraf til skolen.

Skriver låter, synger og spiller piano i bandet

gallery. kommer med platen Jas Gripen i vinter.

Sitter i styret til Trondheim jazzforum og i

vitensenteret.

deltok i tv-programmet Filmstjerne.

33


34

– Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. Det var så

utrolig upassende, sukker han.

− Jeg ble stemplet som en broiler. Noen av dem jeg burde

kjenne for å få gjort jobben ordentlig, ville ikke engang hilse

på meg. Alt jeg gjorde, var preget av alderen.

Han tror mange unge politikere møter problemer med

å få gjennomført saker.

– Jeg har vært bitter på mange, men du kan ikke la politiske

tap gå for dypt inn på deg. Da får du ikke krefter til å

ta opp kampen neste gang.

sNOrre vet HvOr HaN kaN gÅ for å samle krefter. Like

nede i gaten for Fylkeshuset, åpner han døren til stamkafeen

Ni Muser. Blant klirrende kopper og surrende stemmer

spiser han lunsj her nesten hver dag.

På vei inn slår han av en prat med jenta bak disken.

Han kjenner mange, men terskelen er høy for å kjenne ham

godt.

– Jeg skal være venner med alle. Det fører til at ganske

få kommer helt inn på meg.

Det er deilig og varmt inne på kafeen. Snorre liker ikke

vinteren.

– Skitvær. Det er kaldt, og du må gå med stillongs.

Jeg følger kalenderen på om hvorvidt jeg er energisk eller

innadvendt.

Men variasjonen i humøret går ikke utover politiske og

musikalske prestasjoner.

– Jeg har ingen tro på at man skriver bedre når man har

ʻʻ Jeg skjønner ikke hva som gikk av

meg. Det var så utrolig upassende.

kjærlighetssorg eller er deppa. Akkurat der er jeg veldig lite

romantisk. Jeg tror ikke på folk som får kunstneriske kall.

Det handler bare om å ville.

Og sNOrre vIL. Debutplaten til Gallery kommer i mars.

Selv kaller de musikken sin for rødvinsrock. Andre sammenligner

dem med Muse, Mew og Kashmir. Snorre synger, spiller

piano og skriver låter.

– Platen har vi kalt Jas Gripen. Den er oppkalt etter et

svensk jagerfly. Det var Sveriges forsøk på å bli en hightechmilitærstat

på 80-tallet. De lagde et jagerfly som var så

avansert at det krasjet. Flere ganger. Og det var den samme

piloten som krasjet det hver gang. Det synes jeg nesten

er litt søtt.

Gallery har tatt utgangspunkt i fly, og bruker det som

en metafor gjennom plata.

– På en av låtene symboliserer flyet avmakt. Du føler deg

som en dobbeltdekker. Et sånn gammelt fly med propell, som

alle andre bare suser forbi.

Sånn føler han seg selv av og til. Han ser tenkende ut

under det rufsete håret. Hans største spøkelse er følelsen

av utilstrekkelighet.

– Det er vel uunngåelig. Jeg er redd for å være skyld i

at jeg mister noe. En kjæreste, en venn, en jobb eller en

softis.

Snorre hviler haken mot ølglasset. Selv kan han ikke få

understreket nok hvor mye han hater å fly.

– Å fly er verre enn Høyre. Og Ole Ivars. Til sammen.

Han gestikulerer som en italiener.

– Eller, selve det å fly er greit. Det er de jævla sikkerhetskontrollene.

Man må ta av seg skoene og beltet, mens de

roter gjennom bagen din. Samtidig kommer det melding over

høyttaleren at ingen må legge fra seg vesken sin noe sted,

for da tror de det er en bombe og du blir arrestert. Det viser

hvordan hele samfunnet er bygget på frykt.

22-åringen gnistrer i blikket bak de sorte, firkantete

brillene.

– Ideen om fly vil fort henspille på 11. september. Slik

kan du kommentere politikk gjennom sangene.

Han understreker likevel at Gallery ikke er et politisk

band.

– Nettopp fordi jeg er så aktiv i politikken blir det viktig

å skille mellom den og musikken. Du kommer aldri til å se

oss spille på valgåpningen til SV.

sNOrre Prøver Å Ha BeINa på bakken, også i politikken.

Han mener man blir trangsynt av å være politiker.

– Det er lett å bli selvsentrert når du er mye i media eller

holder innlegg foran masse folk. Da er det viktig å komme

ned på jorda igjen. Folk klapper for det jeg representerer,

ikke for meg som meg selv.

Der synes han det er stor forskjell på politikk og

musikk.

– Å holde konsert er en helt annen blottlegging. Det

handler om deg selv. Du framfører noe du har skrevet og

vil formidle. Jeg blir nervøs for ikke å nå fram. Egentlig blir

jeg mindre og mindre komfortabel på scenen.

Noe må det likevel være som drar den unge musikeren og

politikeren mot rampelyset. Da han jobbet som sivilarbeider

på kultursenteret ISAK, klarte en gjeng ungdommer å overtale

ham til å prøve seg i tv-programmet Filmstjerne.

– Det var morsomt de første rundene. Så ble folk mer

og mer selvhøytidelige og konseptet mer og mer platt. Jeg

husker vi bodde i et hus på Majorstua i Oslo. Alt var Ikea i

turkis og cerise. Det var så glatt, og jeg vantrivdes. Produsenten

kjeftet på meg etterpå: «Det blir dårlig tv når du

er så sur.»

Han ler.

– Jeg fant iallfall ut at jeg er en elendig skuespiller.

– Du endte jo i finalen?

– Vel, det var ikke akkurat verdens største konkurranse.

De andre politikerne kalte tv-stuntet flott og folkelig. De

synes også det er morsomt at Snorre er musiker.

– Jeg har en helt annen omgangskrets enn de andre,

men det synes de bare er positivt. Det gir større legitimitet

til systemet at det består av forskjellige typer mennesker.

Politikere skal springe ut av befolkningen.

NÅ skaL sNOrre gI seg med politikken. Han stiller

ikke til gjenvalg til høsten.

– Det gikk opp for meg at jeg nå har jobbet tre år for

unge, uten at jeg kan se tilbake på de samme årene og si

at det har skjedd så mye for min egen del. Jeg har ikke hatt

kjæreste på minst tre år. Jeg husker ikke lenger følelsen.

Det hadde vært digg med tid til kjæreste. Det har han

ikke nå. Tror han. Den unge politikeren med den store

ordflommen blir stille. Det er et streif av usikkerhet i det

selvsikre blikket.

Nå vil han begynne å studere som andre folk. Han gleder

seg til å bli student. Få faglig utvikling og ha tid til ikke

å planlegge.

– Det er viktig at menneskene rundt meg ikke blir en

kalender. Jeg trenger at noen kan komme og ringe på, og

at jeg er hjemme. Så kan vi gå ut og drikke øl. Det er nå

jeg skal ha sjansen til å gi litt faen.UD


Mye å å utforske?

Med Team Trafikk er er du du aldri langt unna.

Er du student eller mellom 16 og 19 år

- gjør det enkelt, kjøp semesterkort for

kun kr 1.995 og reis så mye du vil!

Gjelder fra 1. jaunar til 30. juni 2007.

Semesterkortet får du kjøpt på vårt salgskontor

i Dronningens gate 40.

Ordinært studentkort koster kr 410 pr. måned. (ungdom/student)

www.team-trafikk.no

TEAM TRAFIKK AS FOTO: GT NERGAARD


ePOrtasJe [Konsumreisen]

Vinnerne

Vi ble med kjøttbussen til Storlien i Sverige. Her er vår historie.

PRISANGREP: Rulletobakken har gått opp med en hundrelapp.

INSTITUSJONALISERT: Man får igjen billettpengene hvis man kjøper for mer enn 500 kroner.

36

TEKST: morTen SkipeneS SmedSrud FOTO: erlend daHlHaug paxal

Grensa nærmer seg. Hodene stikker høyere over

setene enn noen gang. Mannen ved siden av biter

negler. Hånda går opp og ned mellom det tynne

skjegget og munnen. Øyne beveges fra side til side for

å få bedre sikt gjennom de isbelagte vinduene. Vinnerne

opplever dette hver dag – likevel er spenningen påtakelig

idet bussen forserer snøen på vei over grensa fra

Sverige til Norge.

et lettelsens sukk går gjennom bussen. Tollboden er

passert. Smil veksles på tvers av midtgangen, og røyk

byttes mot kjøtt som avtalt. Hestehandelen var vellykket.

de som har gjemt varer i bagasjehylla noen plasser foran

seg beveger seg selvsikkert framover og krever tilbake sitt

gods fra uvissheten. på første rad sprettes ølen. Stammen

har vunnet igjen. Fienden hadde ingen sjanse.

I sNøfONNa I muNkegata noen timer tidligere står

vi sammen med den brokete forsamlingen av faste

passasjerer på Thorleifs buss. Glabussen. Thorleif er

konsumentenes mann. Han er Konsums mann i Trondheim.

Den daglige skytteltrafikken, mellom Munkegata

og Storlien på andre sida av grensa, er finansiert av

Konsum for å tjene penger på nordmenns substansavhengighet.

Vinnerne er storfornøyde med avtalen. Det

er ikke Thorleifs bussreiser som er spekulative – det er

den norske staten. Det er den de kjemper mot.

mellom de vanlige holdeplassene som rutebussene

bruker stopper kjøttbussen. de som faller imellom går

opp stigtrinnene.

– Her er Det Ikke sIkkerHetsBeLter?

– Nei, svarer sjøføren lakonisk.

De som spør vet tydeligvis ikke hva de snakker om.

De urutinerte går slukøret ned midtgangen og finner

sine plasser omtrent midt i den underkjølte bussen. Et

stykke bak stammen, og noen seter foran forhandleren

som sitter alene bak i bussen. Der har hun full oversikt

over eventuelle tilskudd. Nye bånd kan skapes. Bussen

er ikke ute av Trondheim sentrum før hun kommer med

sitt tilbud. «Skal dere kjøpe tobakk?» Verdt et forsøk.

Det har fungert før, og vil sikkert fungere igjen. Man

må bare ikke gi seg. Kjøttkvote mot røykkvote er standard

byttehandel.

Stjørdal passeres. at det er nm i ski i meråker registeres

ikke. vm i Åre kommer heller ikke til å få nevneverdig

oppmerksomhet når den tid kommer. kulden tar ikke fokuset

vekk, selv om det klages. Frosne fingre fikler med de defekte

dysene i taket, uten hell.

Husene i stjørdalshalsen er hvitrimet på vestsiden –

siden man ser fra veien mot Storlien. på veien tilbake er


KLARE FOR PÅFYLL: Kjøttbussens stamgjester opprettholder syklusen.

de mildere, som stemninga. bussen er like kald, men det

bryr passasjerene seg lite om så lenge ølen er sprettet og

tobakken har byttet hender som avtalt.

stOrLIeN. Målet. Mekka. Bussen stoppet for ti minutter

siden, men vi venter fortsatt. Stamgjestene er vant til

dette og flirer av vår utålmodighet. Vi har reist oss opp,

tatt på oss jakkene og er på vei ut. Resten blir sittende.

En syltynn svensk tenåring entrer bussen. Hans pistrete

voksbelagte hår peker ned mot et solid forkle - et slakterforkle.

Tynn som et skjelett går han likegyldig ned

midtgangen og samler inn penger fra passasjerene. 25

kroner. De erfarne har dem klar og gjør ikke en mine –

de vet at de uansett får dem igjen ganske snart. Ut av

bussen. De først, så vi.

rePOrtasJeN BLIr Ikke som vi hadde forestilt oss.

De rutinerte vil ikke snakke med oss – de urutinerte.

De som ikke vet. Stammen holder sammen. Kommunikasjonslinjene

er sterke. Ryktet om vår tilstedeværelse

spres raskt i den lille gruppen av mennesker som drar

til Storlien én eller flere ganger i uka. Sjefsforhandleren

er der hver dag. Men det forteller hun ikke til oss.

Informasjonen får vi tilfeldig ved å overhøre en samtale

mellom de innvidde.

vi tar fram kameraet i køen foran skranken der røyk,

snus og sprit deles ut. vinnerne nekter å bli tatt bilde av,

og kan ikke forstå at vi ikke umiddelbart skjønner hvorfor.

vi får ingen navn på blokka. bare anonyme spydigheter,

med sin egen spesielle logikk: «Hvis du må spørre, gidder

jeg ikke å svare».

lykkeligvis blir oppmerksomheten ledet vekk fra oss

og mot skranken. Full oppstandelse. prisen på rulletobakk

har gått opp med hundre kroner. Svik. av verste sort. de

allierte på Storlien har desertert og gått over til fienden.

nå er prisene nesten på nivå med de norske. Troppene

kalles inn til møte. en plan legges. «vi ringer og klager.

med en gang.»

DeN tILmÅLte kvOteN kjøpes selvfølgelig likevel. Og

litt til. Man vender ikke tomhendt hjem fra et slag. Da

har man tapt. De som har inngått avtale bytter varer før

vi går på bussen til fastsatt tid. En time og et kvarter

på Storlien. I Sverige. Et land med bedre lovverk og

mer sympati med vinnerne i samfunnet. I Norge sendes

de i kortvarig landflyktighet for å kreve sin rett. Finansiert

av den svenske handelsstanden. Sammen lurer de

fienden. Fienden har ingen sjanse.

bussen er like kald på turen tilbake til norge. men

det glemmes. Fokus er på grenseovergangen. Fiendens

bolverk mot de landflyktige. Symbolet på urettferdigheten

og undertrykkelsen. den nærmer seg.

[Kjedelig forsmedelig]

rePOrtasJe

tILBake I trONDHeIm er vi de første som går av

bussen. Slått også der. Turen ender ikke i Munkegata

som planlagt – vi gir oss på nest siste stopp. Med en

hoderystende gest understreker sjefen en siste gang hva

hun syns om oss.

idet vi forlater bussen hører vi hennes hese stemme

bak ryggen.

– der e dæm som tok bilda av oss!

vinnerne liker ikke at noen andre

skriver deres historie.UD

37


38

rePOrtasJe

[Latteryoga]

Slipp heksa fri

Å elske seg selv med knirk og hyl.

TEKST: Helle wenSberg HolTe FOTO: erlend daHlHaug paxal ILLUSTRASJON: gunHild berg

HEKSEHYL: Sosionomstudent Anne Kvithyll leder hylende an og slipper heksen fri.


Klokka er åtte. Idet jeg åpner ytterdøra hugger frosten

seg fast i kinnene. Jeg glemmer alle gode grunner til

å ta skrittet over dørterskelen. Minusgrader. Mandag

morgen. Det er ingenting å le av.

marINeN. Etter at kulda har lagt seg, faller snøen

også. Først svalende; et lett slør av hvitt gull. Deretter

drivende; som tjukke filler i fritt fall fra en glimtvis

lysende himmel. Vinteren har omsider kommet. Yogaarrangørene

er fornøyde.

– Bedre nå enn forrige gang, ler de, nærmest oppvarmende,

likevel spontant.

Det er artigere at snøen laver enn at regnet bøtter ned,

slik det gjorde sist.

I LatterYOga er latteren alt annet enn spontan. Til å

begynne med, i alle fall. Og det med gode grunner:

– Framprovosert latter er gøyalt. Og så er det sunt. En

ordentlig gapskratt sørger for at vi nesten tømmer lungene,

samtidig som mer oksygen tas opp i blodet, informerer Trude

Storrø ivrig og detaljert.

Hun er en av de fem sosionomstudentene som har latter

på Marinen som praksisplass.

– Vi kvitter oss med gammel, skitten luft, fortsetter hun.

Jeg kjenner en tilfredsstillelse over å ha ikledd meg

dunjakke. Klokka er snart slagen, men aktivitetene lar vente

på seg. Det er viktig at alle interesserte har ankommet åstedet

før det settes igang. Tærne fryser nedi ullsokkene.

sÅ stÅr vI Der med hendene i været.

– Legg dem på toppen av hodet – sånn som det her.

Vi skal bruke latteren til å bøye oss ned, med rake bein,

samtidig som vi slår oss litt på leggene. Husk å puste inn

den friske vinterlufta.

Jeg puster. Først et realt innpust, så rolig ut. Er det ikke

slik det skal foregå i yoga? Den kjølige lufta siger ned og

legger seg i brystet, som et kaldt gufs. Var det dette som

skulle være rensende? Jeg ser meg rundt, der jeg står i

omvendt V og fyller hodet med tyngde. De fleste har kommet

seg ned i samme posisjon.

– Haaa, haaaa, ha. He, he, ho. Hoooo.

– Opp igjen. Og så ned igjen.

Armene slår ut i en menneskelig vifte. Overkroppen med

hodet på toppen følger med. De andre fortsetter å slå seg

selv på leggene med knyttede never. Løst, riktignok. Og de

fortsetter å gape; å presse ut lydene jeg merker jeg selv

har problemer med å få fram. Hvordan kan framprovokasjon

falle så «naturlig»? Selvhøytideligheten har tatt meg.

Det finnes flere terskler, og her har jeg funnet en. Den lar

seg ikke krysse.

– Slipp hemningene løs. Her er vi alle glade i hverandre,

framskynder instruktør og student Anne Kvithyll.

I det minste er vi glade i oss selv: «Jeg elsker meg.

Elsker du deg?», spør de hvite t-skjortene arrangørene har

på seg for anledningen. Gjør jeg det? Gjør alle det? Noen

ser, om ikke like mye som meg, også hemningsfulle ut

der de står, uten å være overbevist om at sidemannen er

tilstrekkelig glad i dem til ikke å le – av dem. Å le med er

strengt talt målet.

– Det er på tide å slippe løs litt galskap.

Kvithyll krummer ryggen og gestikulerer med fingrene.

Gapskratten går over i en ny fase.

– Owæææh, wåååååh.

Jeg forsøker meg – rådvilt.

maDaN katarIa het mannen som startet fenomenet latteryoga

for første gang. Året var 1995, og han var indisk

doktor. Hva oppstart av latteryoga i trønderhovedstaden

angår, er en litt annen historie.

At kombinasjonen pusteøvelser og latter er en god

medisin, var noe sosionomene Lena Setsaas og Siri Pettersen

også forsto da de utdannet seg som instruktører i latteryoga.

Deres anvendelse retter seg imidlertid ikke spesielt

mot pasienter.

– Alle kan ha stor nytte av latteryoga. I vårt prosjekt

«LivsLØFT» handler det om å være seg selv fullt, helt og

hemningsløst. Vi er alle unike, med vidunderlige latterer

og uttrykk, mener Setsaas.

For halvannet år siden tok de to grunnleggerne med seg

«LivsLØFT» fra Lillehammer til Trondheim. Her har de satt

det ut i leende live.

tOLv kvINNeLIge HODer legges bakover; med nakken

krøket og nesen i været. Tolv tunger stikkes ut og opp.

Tolv frosne tunger på en snor. Hvor blir det av tungen

min? En forfrosset istapp på vift. Det iser i tennene, i

gapet, som for øyeblikket har satt skratten til side.

– Kjenn den friske vinterluften.

Jeg kjenner den.

– Er det ikke friskt og godt?

Hvor lenge må vi holde ut?

– Slipp løs og rist litt.

Der, ja. Tilbake i munnen. Det kribler, og stikker. Jeg

kjenner den tine.

– Jeg får en sånn fornyet energi, sprudler tungen til

høyre.

Den tilhører Helga Hegseth. Hun har for lengst passert

studentrevy. Men mange år på baken stopper henne ikke i

å ta en økt med latteryoga.

– Titt og ofte reiser jeg innover fra Sælbu, forteller

hun henrykt.

Den lattermilde stemningen har satt sitt preg på

henne.

etter Å Ha fYLt OmgIveLseNe med framprovosering

og elskov har øyeblikket kommet.

– Vi skal sette heksa fri, poengterer Anne Kvithyll.

– Opp gjennom historien har mange kvinner blitt anklaget

for å være besatt av skumle ånder. De ble bannlyst for å

bedrive hekserier. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at

vi ikke lenger besitter den slags. Derfor er det nå på tide å

få utløp for dem. Så ta realt i nå. Prøv og vær så heksete,

så knirkete og hylende som du får deg selv til å bli.

Jeg er omgitt av vetter, tusser og troll. Armene i været

med det rette håndleddsbrekket. Det er på tide å sette

inn støtet.

Gradvis løfter jeg meg over terskelen. Selvhøytideligheten

letter så vidt. Nok en gang ser jeg rundt på mine medaktører.

Jeg skimter et par gode eksemplar av Madam Mim.

Det blir umulig å ikke le – helt på ordentlig.UD

!

[Latteryoga]

rePOrtasJe

FROSNE TUNGER: Hodet legges bakover og tunga stikkes ut.

RUTINERT: Selv ikke den tjukkeste snøføyk stopper Helga

Hegseth fra å ta turen til Marinen.

8 gODe gruNNer tIL Å Le

latter virker smertestillende.

latter virker hemningsbrytende.

lungekapasiteten din blir bedre.

latter er god trening.

velværet ditt øker.

det bedrer immunforsvaret.

Fellesskapsfølelsen med andre styrkes.

latter motiverer til et gladere og friere liv.

Kilde: LivsLØFT

39


40

taNkesPINN

Dengang ei

Alt var bedre før. Med mindre du:

- ble født uønsket fordi mammas p-piller ikke virket.

- ble deformert fordi de virket litt likevel.

- døde av tuberkulose før du var året gammelt.

- døde av polio før du var fem.

- var uheldig og hadde tysk far. ingen av barna lekte med

deg. man kastet steiner etter deg på gata.

- Hadde downs Syndrom. man kastet også steiner

etter deg på gata. Hvis foreldrene dine i det hele tatt

slapp deg ut av kjelleren. Hvis du i det hele tatt

visste hvem foreldrene dine var.

- ble tvangsfornorsket fordi du var same.

- ble sterilisert fordi du var tater.

- ble seksuelt misbrukt på et barnehjem.

- ikke ble trodd før femti år etter.

- Hadde foreldre uten penger til å sende deg på videregående

skole, langt mindre et universitet.

- ble drept i trafikken. i 1970 omkom 560 personer på

norske veier.

- Nesten ble drept i trafikken, da du ble skjært opp av en

upulveriserbar frontrute.

- ville besøke barnet ditt hvis det ble innlagt på sykehus.

- røykte. noe du sannsynligvis gjorde, mens du spøkte med at man snart

måtte sette advarsler på smørpakkene også.

- ikke røykte. Før 1988 fantes det inget vern mot passiv røyking i

norge.

- mottok en Hiv-infisert blodoverføring.

- isolerte huset ditt med asbest. vidundermiddelet.

- dykket for dypt etter oljeformuen.

- døde av senskadene.

- var en soper.

- Trodde på at du ble blind av å onanere.

- ikke likte snørike vintre.

- Syntes skøyteløp var noe av det kjedeligste som

fantes.

- ikke følte at «Ti i Skuddet» var ukas høydepunkt.

- Hadde lyst til å se Tv før klokka seks om kvelden.

- ikke likte jens book-jenssen, ivar medaas eller

arne bendiksen.

- ville ha skilsmisse.

- ikke var religiøs.

- ble gal. Hvilket betyr at du ble rammet av en psykisk lidelse.

- var dum. Hvilket betyr at du hadde lese- og skrivevansker.

- var et kvinnfolk. Hvilket betyr at du viste følelser.

- ikke sitter fast i en hengemyr av nostalgi.

- Skjønner at menneskets hukommelse er høyst selektiv.

- ikke er senil, og derfor har mistet både hukommelsen og dømmekraften.

- Setter pris på å leve i et samfunn som tåler synet av sitt eget speilbilde.

Alt er bedre i dag. Så lenge du overlevde

de gode gamle dager.UD

TEKST: Sigurd kvammen ILLUSTRASJON: arne Skeie


k 42

FLYTT BYLARM TIL UTLANDET

KULTUR

55

INNhoLD

- Norsk musikkbransje er tjent med at norske

band får prøve seg på bortebane.

43

ØNskER RABATTkoRT FoR kULTUR

- Trondheim kommune oppfordrer en tafatt

fylkeskommune til å søke om kulturmidler.

44

sAMFUNDET sELgER sEg

- Nidarskiltet på Samfundettaket erstattes

av Adresseavisen. Bør Samfundet være

reklamefritt?

49

JAN ERIk voLD

- Dikterhøvdingen filosoferer rundt motstand,

litteratur og viktigheten av et livsprosjekt.

52

NåR sTYgT BLIR hIpT

- Ugly Betty ruller over skjermen og vinner

hjerter. Men er hun egentlig stygg?

41


42

kULTUR

Prima eksportvare

Utvidelsen av Bylarm har den siste tiden fått mye plass

i media. Bylarmgeneral Erlend Mogård Larsen uttalte

nylig at han stiller seg positiv til at Oslo og byer utenfor

Norge blir introdusert som aktuelle verter for neste års

arrangement, selv om det er stikk i strid med festivalens

opprinnelige ideologi.

Bylarm ble for første gang arrangert i Trondheim

for ni år siden. Da var grunntanken å tvinge bransjefolkene

ut av hovedstaden, slik at de kunne oppdatere

seg på de fantastiske lydene som oppstår utenfor dens

grenser. Mye har skjedd siden den tid, både med norsk

musikk og med Bylarm som kulturinstitusjon.

Bylarm har i løpet av sin korte fartstid rukket å bli en

Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter

Bylarm vil flytte ut av landet. Blir det på bekostning av norsk musikks framtidige vekst?

koMMENTAR

ALEKSANDER JOHANSEN

Kulturjournalist

merkevare – et navn musikkinteresserte kjenner igjen.

Festivalen har etterlatt seg kompetanse og inspirasjon i

vertsbyene, og bidratt til stjernestatus for band og artister

som Tungtvann, Minor Majority, King Midas og Thomas

Dybdahl. Dominoeffekten av de nevnte artisters suksess

har vært en drastisk økning i antall band som får spille

på festivalen. Jo flere artister som spiller, jo større blir

nødvendigvis også sannsynligheten for å finne virkelig

gode liveband. Det er disse orkestrene både norsk og

utenlandsk musikkbransje trakter etter.

Den økende interessen har ført til at det som var

ment som et møtested for norsk musikkbransje, med

tilhørende underholdning, er blitt Skandinavias største

musikkonferanse. Den naturlige konsekvensen av en

slik enorm oppslutning, både fra artister og internasjonal

musikkbransje, blir nødvendigvis at en by som

Stavanger ikke får anledning til å være vertsby igjen.

Den er ikke blitt for liten. Festivalen er blitt for stor.

Dersom Bylarm nå skal ut av Norge sier det seg

selv at andelen norske band som spiller på festivalen

vil bli mindre, til tross for at man fortsatt ønsker en

nordisk profil på arrangementet. Noen vil kanskje si

at det blir som å slippe for mange utlendinger inn i

norsk Tippeliga. Det er feil. Norsk musikk holder høy

internasjonal klasse. Se bare på A-ha, Turboneger og

Sondre Lerche. I praksis gir bransjefolk en blank faen i

om du er gul eller grønn så lenge du er flink til å spille

gitar, og før eller senere blir man nødt til å konkurrere

mot de beste. Så hvorfor ikke la det norske u-landslaget

slippe til mot våre frender i sør og øst også?

Dersom den norske musikkbransjen ønsker å produsere

mer enn Idol-tullinger og Grand Prix junior-stjerner

er de nødt til å tilpasse seg og fortsatt holde høyt press,

selv om de spiller på bortebane. Det beste laget har

tross alt en tendens til å vinne i lengden. Det betyr at

gode norske band garantert kommer til å slå gjennom,

uansett om de blir introdusert for internasjonal bransje

i Tromsø eller Berlin. Det er derfor helt naturlig å flytte

et bransjetreff – med fortsatt norsk profil – ut av landet,

for å høste de virkelig store fruktene.


Vil skape kulturtorg

Trondheim kommune

ønsker å innføre rabattkort

for kultur. Fylkeskommunen

nøler.

RABATTkoRT

TEKST: ANNA MARIE SKIPNES

annamask@underdusken.no

FOTO: MARTE LOHNE

Politikere fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk

venstreparti og Senterpartiet

går i bresjen for å utvikle et kulturkort

spesielt rettet mot ungdom og studenter.

Kultur- og kirkedepartementet bevilget

1,2 millioner kroner til et prøveprosjekt i

2006, og har satt av 3 millioner kroner for

2007. Pengene skal bevilges til alle fylkeskommuner

som innen 1. mars søker om

støtte til rabattkort for kultur.

Passiv fylkeskommune

Sør-Trøndelag fylkeskommune har vært

passiv og vil sannsynligvis ikke legge

fram et søknadsforslag innen fristen.

– Det er et interessant og positivt

tiltak, men jeg er usikker på om vi har

tid til å benytte oss av det, sier rådgiver

Kirsten Mellemsæther i Sør-Trøndelag

fylkeskommune.

Rådgiver Tone Christensen i Trondheim

kommune vil aktivt oppfordre

fylkeskommunen til å søke om

tilskudd.

– Dette tilbudet var ikke jeg klar over.

Et slikt tilbud vil vi få til Trondheim. Vi

skal selvfølgelig ta kontakt med fylkeskommunen

med én gang, og få dem til

å sende en søknad, sier hun.

Ønsker kulturkort velkommen

– Jeg er positiv til et slikt kulturelt

rabattkort, sier rådgiver Harald

Arnesen ved Kulturenheten i Trondheim

Kommune.

Kommunen har siden 2004 utviklet

en idé om et kulturtorg som fysisk

samler informasjon om kulturtilbudene

i byen, slik at det skal bli lettere for folk å

benytte seg av dem. De har ikke kommet

FORVENTNINGSFULL: Harald Arnesen tror at kulturtorget får støtte av rådmannen neste år.

så langt at de tilbyr et konkret rabattkort,

men ønsker et slikt tilbud velkommen

til Trondheim.

– Vi har konkludert med at det

er behov for et slikt tiltak, og har fått

signaler fra rådmannen om at et kulturtorg

kan få bevilgninger fra neste års

budsjett, sier Arnesen.

Vinn-vinn-situasjon

Et kommersielt alternativ til den statlige

satsingen på rabattkort eksisterer

allerede. Bedriften Kulturkonto AS

tilbyr i dag kunder i Bergen, Stavanger

og Sandnes rabattkort for kulturarrangement,

og planlegger å etablere

seg i Trondheim i løpet av våren 2007.

Rabattkortet har siden oppstarten skapt

sterkere bånd mellom næringslivet og

kulturlivet.

Prosjektet finansieres av store medieselskap

som tilbyr kulturinstitusjonene

gratis annonseplass i aviser. Til gjengjeld

kan mediene gi rabattkortet til sine

abonnenter.

– Vi ville senke terskelen for at folk

kULTUR

i alle aldre skulle ta i bruk de kulturtilbudene

som finnes, sier initiativtaker

Michael Süssmann.

– Tidligere forsøk som har vært basert

på sponsing har bare ført til mye tull og

få resultater. Dette er derimot en vinnvinn-situasjon

for både næringslivet og

kulturlivet, hevder han.

Ønsker samarbeid i Trondheim

Stor etterspørsel har ført til at tilbudet er

blitt utvidet fra å gjelde konserter, til å gi

rabatter på for eksempel spisesteder og

overnatting. Kortet kan brukes av inntil

to personer, og koster 409 kroner årlig.

Snart blir tilbudet også å finne i Trondheim.

– I første omgang regner jeg med at

i alle fall Trondheim symfoniorkester

og Trøndelag Teater kommer til å bli

kontaktet av Kulturkonto AS, og at det

blir naturlig å samarbeide med blant

annet Adresseavisen. Det jobbes fremdeles

med det endelige konseptet, og

ingen avtaler er foreløpig inngått, sier

Süssmann.UD

43


44

kULTUR

koMMENTAR

stem mot!

MORTEN SKIPENES SMEDSRUD

Kulturredaktør

På samfundsmøtet i Storsalen

lørdag 10. februar bør Samfundets

medlemmer stemme ned budsjettet

som legges fram av Finansstyret.

Studentersamfundet i Trondhjem

er tuftet på idealisme og frivillig

engasjement. Det er delvis finansiert

gjennom medlemskap, og eies av

sine medlemmer. I skrivende stund er

dette i overkant av 7000 studenter. At

Samfundet utad ser ut som om det er

reklamefinansiert, er en fornærmelse

mot dets medlemmer.

I spørsmålet om hvorvidt det skal

være reklame på samfundettaket,

er det sittende styrets unnvikenhet

påfallende. Styreleder er valgt av

Samfundets medlemmer for å fremme

deres interesser i Samfundets anliggender.

At styret nå velger å ikke mene

noe om hvorvidt det skal være reklame

på Samfundet, er problematisk.

Leder av Samfundet, Edina Ringdal,

forsøker å unngå problemstillingen i

herværende sak med uttalelser som

«så lenge det skal være reklame på

Samfundet går det egentlig for det

samme om det er Nidar eller Adresseavisen».

Med dette impliserer hun

at det er et uomtvistelig faktum at det

skal være reklame på Samfundet. Det

er det ikke. Hvorvidt det skal være

reklame på taket er til en hver tid opp

til Samfundets eiere - med andre ord

medlemmene.

Det spiller ingen rolle at avtalen

Samfundets daglige leder har inngått

med Adresseavisen er god økonomisk,

så lenge den aldri skulle vært inngått

i utgangspunktet. I Samfundets lover

står det: «Studentersamfundet skal

eies og drives av sine medlemmer»

og «Et positivt driftsresultat og UKAs

overskudd skal sikre Studentersamfundets

uavhengige posisjon». Det

skal ikke mye fantasi til for å forstå

at avtalen som er blitt inngått mellom

Samfundet og Adresseavisen går på

tvers av begge disse.

På samfundsmøtet i Storsalen 10.

februar bør Samfundets medlemmer

stemme ned budsjettet som legges

fram av Finansstyret. Slik vil vi

markere at Studentersamfundet i

Trondhjem fortsatt skal være for og

av sine medlemmer.

Adresseavisen

Nidarskiltet på toppen av Studentersamfundet er

fjernet, og vil bli erstattet av Adresseavisen. Forrige

Samfundetleder etterlyser prinsipiell debatt.

SAMFUNDET

TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS

mdrablos@underdusken.no

FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NILSEN

Studentersamfundets nyinngåtte avtale

med Adresseavisen strekker seg over tre

år med opsjon på to nye. Avtalen gir

Samfundet en inntekt på 330 000 kroner

i året, samt en barteravtale om annonsering

verdt 200 000 kroner per år.

Forventer temperatur

Daglig leder Bjørn Granum ved Studentersamfundet

har vært med på å forhandle

fram den nye avtalen på Samfundets

vegne. Avtalen har blitt godkjent av

Finansstyret. Granum er godt fornøyd,

men venter spent på mottakelsen blant

Samfundets medlemmer.

– Jeg regner med at det vil bli

!

sAMFUNDET

Studentersamfundets

formålsparagraf sier at

Studentersamfundet skal eies og

drives av sine medlemmer, og at

Samfundet skal ha en sunn og

uavhengig økonomi.

Det er to forskjellige styrer

på Samfundet: Styret og

Finansstyret. Begge disse velges

av Studentersamfundets høyeste

organ, som er medlemmene samlet

til Samfundsmøte.

Styret representerer Samfundet

utad, utarbeider den politiske

profilen, avholder storsalsmøter og

andre festlige sammenkomster.

Finansstyret består av

4-6 medlemmer valgt av

generalforsamlingen, i tillegg

til leder av Samfundet, en

representant fra gjengene og en

representant for de ansatte.

Finansstyret har ansvaret

for forvaltningen av

Studentersamfundets eiendommer,

kapital og driftsmidler.

Daglig leder Bjørn Granum har

ansvaret for husets daglige drift.

diskusjoner.

Han forsikrer at det ikke kommer

til å bli noe gigantisk, blinkende skilt

på toppen av huset.

– Samfundet er en vernet bygning,

så det er begrenset hvor stort vi får lov

til å bygge av Bygningsetaten, forteller

Granum.

– Skiltet kommer til å bli omtrent like

stort som Nidar-skiltet, bare litt lavere

og bredere.

Etterlyser debatt

Forrige leder av Studentersamfundet,

Mari Raunsgard, er skeptisk til den

nye avtalen.

– Jeg savner en prinsipiell debatt

rundt denne avtalen, og jeg synes denne

diskusjonen gjerne kan foregå i Storsalen,

forteller hun.

Raunsgard vil vite hvilke hensyn

som er gjort, i henhold til formålsparagrafen.

– Den sier både at «det økonomiske

målet er å ha en sunn og selvstendig

økonomi» og at Samfundet skal gi et

best mulig tilbud til medlemmene.

Med mindre den økonomiske

tilstanden til huset er helt avhengig av

inntektene fra et slikt skilt, ser hun helst

at skiltet fjernes på bakgrunn av formålsparagrafen.

– Dette er en såpass viktig sak at

medlemmene bør få si sitt i Storsalen,

sier hun.

Den tidligere lederen av Samfundet

mener også at det er problematisk at

Adresseavisen er en meningsbærende

instans:

– Et reklameskilt på taket kan gi

inntrykk av at vi knytter oss til avisas

redaksjonelle linje. Dette er uheldig,

mener Raunsgard.

Hun påpeker at huset har en egen avis,

selv om den er redaksjonelt uavhengig

av Samfundet.

Budsjettforhandlinger

Leder av Samfundet, Edina Ringdal,

forteller at Styret ikke har noen betenkeligheter

med å la Adresseavisen

reklamere på taket.

– Så lenge det skal være en form for

reklame på taket, går det egentlig for

det samme om det er Nidar eller Adres-

seavisen. I ytterste konsekvens er alle

bedrifter meningsbærende instanser,

mener hun.

Styret har fremdeles ikke gjort seg

opp noen mening om hvorvidt det skal

reklameres på taket generelt.

– For øyeblikket har ingen fremmet

noen endringsforslag i Storsalen, så vi

forholder oss til dét.

Avtalen er ennå ikke helt i boks,

da den er avhengig av at budsjettet

godkjennes i Storsalen 10. februar.

– Styret kommer sannsynligvis ikke


tar tak

RIBBET: Nidar-skiltet er tatt ned. Den daglige ledelsen ved Studentersamfundet har inngått en reklameavtale med Adresseavisen. Tidligere

Samfundetleder Mari Raunsgard mener medlemmene bør bestemme.

til å ta opp denne avtalen som et eget

punkt, men vi kommer til å gjøre det

veldig enkelt for Storsalen å påvirke

budsjettforhandlingene, sier samfundetlederen.

En god avtale

Morten Erichsen, høyskolelektor innen

markedsføring ved handelshøyskolen BI,

mener Samfundet har gjort en god avtale

med Adresseavisen.

– Selve skiltet vil jeg verdsette til

rundt 200 000 kroner. Til sammen-

ligning koster det 50 000 kroner for et

skilt inne på Trondheim Kino og 200

000 kroner for å dekke en hel buss i ett

år. Bare baksiden på en buss koster 50

000 kroner per år, forteller høyskolelektoren.

Han mener taket på Samfundet er en

viktig og sentral plassering av et reklameskilt,

og påpeker at den er unik i

Trondheim.

– Det er vanskelig å sette noen absolutt

verdi på skiltet, da det ikke lenger er

tillatt med boards i Trondheim sentrum

grunnet reklamen i busskurene. Men det

er et veldig attraktivt sted å annonsere. I

tillegg til at det kjører 55 000 biler forbi

hver dag, er det mange som passerer

til fots.

En annen faktor i regnestykket er

sponsoreffekten Erichsen mener et

slikt skilt gir.

– Ved å reklamere på taket av

Samfundet, gir det inntrykket av at

Adresseavisen sponser studentene, at

de er i dialog med framtidens brukere

av media.UD

5 på gATA

kULTUR

1. Husker du hvilket skilt som stod

på taket av Samfundet?

2. Hva synes du om at

Adresseavisen nå skal få sette opp

skilt på taket?

Magnus Løseth,

bedriftsøkologistudent

1. Freia, var det

ikke det da?

2. Adressa er jo

et lokalt produkt

akkurat som

Nidar. Det er ikke

det verste som

kunne kommet

der.

Mari h. Johansen, sykepleierstudent

1. Har ikke peiling.

2. Jeg har et

godt forhold til

Nidar. Jeg har ikke

noe forhold til

Adresseavisen.

Einar stødle, psykologistudent

Christer Leion, økonom

1. Nei, det husker

jeg ikke.

2. Det er bra at de

ønsker å involvere

seg i studentene,

men det er kanskje

litt sleipt å påvirke

studenter på fylla.

1. Det husker jeg

ikke. Og jeg har

bodd her i ti år. Det

er flaut!

2. Fornuftig.

Økonomisk sett

er det smart

å få tilbud fra

forskjellige aktører.

Milla k. Aukrust, bedriftsøkonomistudent

1. Det var vel Nidar.

2. Det synes jeg vel

egentlig ikke noe

om. Helst hadde jeg

sett at det ikke var

reklame på taket i

det hele tatt.

45


Mandag

Tirsdag

20:00 - 21:00 Pomade

20:00 - 21:00 Pomade

21:00 - 21:30 Manisk mandag 21:00 - 22:00 Katharsis

21:30 - 23:00 Studentradion konsert 22:00 - 23:00 På Tirshda

23:00 - 01.00 Lydsjokket (R) 23:00 - 00:00 Musikkportrettet

01:00 - 02:00 Pomade (R) 00:00 - 01:00 Ctrl+Alt+Del (R)

01:00 - 02:00 Pomade (R)

Torsdag

20:00 - 21:00 Pomade

21:00 - 22:00 Filmofil

22:00 - 23:00 Ctrl+Alt+Del

23:00 - 00:00 Studentradiolista

00:00 - 01:00 Revers (R)

01:00 - 02:00 Pomade (R)

Søndag

20:00 - 22:00 Lydsjokket

22:00 - 23:00 Popstase

23:00 - 00:00 Revers

00:00 - 01:00 Filmofil (R)

01:00 - 02:00 Studentradiolista (R)

Fredag

20:00 - 21:00 Pomade fredag

21:00 - 22:00 Versus

22:00 - 20:00 Feber (R)

00:00 - 01:00 Pick up (R)

01:00 - 02:00 Pomade fredag (R)

Onsdag

20:00 - 21:00 Pomade

21:00 - 22:00 Aktualitetsmagasinet

22:00 - 23:00 Pick Up

23:00 - 00:00 Pling Panzerplong

00:00 - 01:00 Versus (R)

01:00 - 02:00 Pomade (R)

Lørdag

18:00 - 20:00 God morgen Finnland!

20:00 - 20:30 Uillustrert vitenskap

20:30 - 21:30 Ella guru

21:30 - 23:30 Feber

23:30 - 01:00 Studentradion konsert (R)

01:00 - 02:00 Popstase (R)

FORSKNINGS-

PROSJEKT

Har du lyst å prøve en ny p-pille?

Du forespørres til å delta i en klinisk forskningsstudie

med en ny p-pille. Denne p-pillen er

nyskapende fordi den inneholder naturlig østrogen.

Studien er vurdert av Regional komité for

medisinsk forskningsetikk Region Midt-Norge

og Statens legemiddelverk.

Du kan være kvalifisert til denne studien

dersom:

Du er seksuelt aktiv.

Du har behov for prevensjon og du er

villig til å ta en p-pille i 24 måneder.

Du er mellom 20 og 35 år.

Du har god fysisk og mental helse.

Alle deltakere vil få gratis p-piller og medisinske

undersøkelser, inkludert blodprøver og bentetthetsmålinger.

Du kan bli tildelt den nye p-pillen eller en

p-pille til sammenligning, som allerede finnes

på det norske markedet.

Dine eventuelle spørsmål vil bli behandlet

konfidensielt.

Les mer på www.kliniskforskning.no

Kontaktinformasjon:

Ring Liv på tlf. 73 87 14 73 evt. ring eller send sms

på tlf. 970 21 680

E-post: liv.f.sordal@medicus.nhn.no

Ansvarlig lege: Terje Sørdal

Senter for kliniske studier


Guide til Bylarm

Har du kjøpt festivalpass, men ikke helt bestemt deg for hva du skal

få med deg ved siden av Big Bang og Sondre Lerche?

kULTUR

TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN, aleksjo@underdusken.no

Bylarm er norsk musikkbransjes største treff. Festivalen, som avholdes fra 8. til 10. februar, er en sjeldent god mulighet for mannen i gata til å se hvem det er som tar over den

norske populærmusikkens stafettpinner. Med blant andre Christer Falck og Håkon Moslet blant publikum, betyr det full gass fra artistenes side, og alt ligger til rette for mange

timer med deilig musikk. Her er noen av godbitene du bør få med deg.

Stonefish Brigade legger seg i samme lydlandskap som Midnight Choir

med sin melankolske rock ispedd en god porsjon country og folk. Det relativt

ferske stavangerbandet ga ut sin første fullengder, Lay down your arms,

på et lokalt plateselskap i september i fjor, og har kvalifisert seg til finalerunden

i Zoom Urørt. For deg som tyr til Leonard Cohen, Nick Cave og Sisters

of Mercy i platespilleren, vil Stonefish Brigade by på en reise i gjennomført

melankolsk velvære. Siddisene spiller fredag klokken 1930 i Gratisbutikken

og 0030 natt til søndag på Knaus på Samfundet.

Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Bellmans alternative popmusikk blander

intensiteten til Sigur Rós med svevende

lydlandskap, slik franske Air gjør på sitt beste.

Mannen fra Larvik var en av fjorårets Urørtkometer,

og har det siste året varmet opp

for blant andre Madrugada og Snow Patrol.

Med en uvanlig nærhet på scenen, gode låter

og et eminent firemanns backingband, gjør

Bellman seg fortjent til to tomler opp. En

absolutt severdighet, enten fredag klokken

1430 i VG-teltet eller lørdag klokken 2200

på Skræken.

Foto: Alf Veland

Alexandria Quartet låter akkurat slik

musikk fra Bergen skal låte, bare enda litt

bedre. Perfekt popmusikk ispedd inspirasjon

fra Radioheads energi og Coldplays teft for

komponering. Utrolig gjennomtenkte tekster

formidlet gjennom en bærende og vanvittig

gripende vokal, samt fantastiske musikere,

løfter Alexandria Quartet opp i popmusikkens

Champions League. Dette er musikk man

kan kysse til. Kyssing er bra. Kos deg enten

natt til fredag i Dora U-05 klokken 0000 eller

fredag klokken 2000 i Dora U-07.

Foto: Line Loholt Levinsen

Foto:Petter Garaas

Chris Lee er den mest spennende

norske rapperen på fryktelig lenge. Med

spillejobber på Roskilde og Øya i fjor, to

p3-listede låter, samt heftig rotasjon på

ZTV, The Voice og Svisj med musikkvideoen

til låta «Nightlife», er Chis Lee for alvor

på vei ut i den store verden. Blant annet

skal han være med på å representere Norge

under festivalen South by Southwest. På

debutplata som kommer en gang i år har

han fått med seg Stargates Jon Marius

Aareskjold som lydtekniker. Så mange kan

ikke ta feil. Chris Lee blir årets hiphopbegivenhet

under Bylarm. Du kan se ham

spille natt til fredag klokken 0000 i Dora

U-01 eller 0130 natt til søndag i Klubben

på Samfundet.

Foto: www.bylarm.no

Harrys Gym omtaler seg selv på følgende måte: «Harrys

Gym er motvillig glede. Den som kommer sigende et sted i

den tredje halvliteren. Når du egentlig bare er sliten og lei

deg etter en uke full av mandager.» Det er en bra beskrivelse.

Vokalist Anne Lise Frøkedahl og hennes tre kompanjonger

byr på flott popmusikk med innlevelse i samme størrelsesorden

som Guillemots. Det er en prestasjon som ikke bør

gå ubemerket hen. Man blir glad av Harrys Gym. Det er en

fin følelse. Folket spiller torsdag 2230 i Gratisbutikken og

fredag klokken 2300 i Dora U-07.

47


Digitale leseopplevelser

Hvorfor er datamaskinen så godt egnet til dataspill, men mindre egnet

til å skape innlevelsen man trenger for å lese en god bok?

FORSKNING

TEKST: JOHAN KETIL SKODJE

skodje@underdusken.no

ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER

Dr. art. Anne Mangen disputerte nylig

ved NTNU for sin doktorgrad om nye

fortellingsformer og nye lesegleder. Hun

studerte hvordan digitale hjelpemidler

påvirker vår innlevelse i fortellende

fiksjonsunivers.

– Hvilke muligheter finnes innenfor

digitale fortellinger?

– Det vil vel bare framtiden vise,

som det så fint heter. Men en trend er

såkalte selvgenererende fortellinger,

hvor dataprogram på ulike måter skaper

fortellinger eller dikt. I det hele tatt er

mye av kreativ skriving innen elektronisk

litteratur i mindre grad fortellende

48

enn innenfor andre sjangre som for

eksempel poesi.

Nye leseopplevelser

Anne Mangen er tilknyttet prosjektet

«Experiments in the Future Reading», en

museumsutstilling i USA bestående av

elleve interaktive installasjoner som på

ulike måter viser hvordan digital teknologi

kan skape nye leseopplevelser og

lesemåter. En av disse installasjonene

er oppbygd av ratt og pedaler foran en

skjerm, der man rett og slett kan kjøre

seg gjennom teksten i ulike hastigheter

og retninger. En annen variant består

av en hypertekstbasert installasjon, altså

en tekst med koblinger til andre tekster,

der man ved å trykke på skjermen kan

grave seg lengre og lengre inn i fortellingen

om apen Harry.

– Bøker i elektronisk format har mange

fordeler. Likevel har ikke e-boken slått an.

Hva har egentlig det digitale formatet å

si for leseopplevelsen?

– Det har blant annet den konsekvens

at vi er tilbøyelige til å lese overfladisk

og ufokusert. Vi blir dermed veldig

påvirkelige for distraksjoner dersom

ikke interaksjonen med datamaskinen

evner å holde oss engasjerte, slik den

gjør i dataspill. Der er gjerne de motoriske

handlingene en vesentlig del av

fascinasjonen.

Fysisk interaktivitet

Hypertekstens nettverksstruktur,

kombinert med interaktivitet, er unikt

for digitale tekstformater. Med andre

ord: Måten vi kan klikke oss fram og

tilbake på i en eller flere tekster, som

i en avis på internett, eksisterer ikke i

trykte tekstformer. I tillegg er tekst på

skjerm et display av koder uten materiell

substans, som ikke har den fysiske

varigheten en trykt tekst har.

– Digitale tekster mangler den taktile

dimensjonen, vi kan ikke ta på og føle

den. Dette, kombinert med at datamaskinen

i seg selv i høyeste grad er

materiell og fysisk tilstedeværende, gjør

at opplevelsen som helhet domineres av

datamaskinens materialitet i større grad

enn historien i teksten.

Mangen hevder at innlevelsen i et

fiksjonsunivers som datamaskinen

innbyr til, skaper og baserer seg på fysisk

aktivitet som en del av fiksjonen.

– En fysisk interaktivitet vil føre til en

forsterkning av innlevelsen i dataspill,

mens den virker ødeleggende for den

type innlevelse vi oppsøker og forventer

når vi leser fiksjonsfortellinger fra bok.

I møtet med digitale fiksjoner vil vår

tilbøyelighet til å samhandle fysisk overstyre

vår innlevelse i fiksjonen på en

måte som ikke gjelder for boken.UD


MIN ANBEFALINg

kURT

oDDEkALv

Leder av Norges

miljøvernforbund.

Miljøfantast og

bergenser.

MUSIKK

Jeg er Pink Floyd-fan, og kommer til å

være det til jeg dør. Alt Roger Waters

tar i blir til gull. Også liker jeg veldig

godt «Starwalker», en indianerlåt vi

bruker på nettsidene våre. Bare trykk

på indianeren i hjørnet og nyt.

BOK

Kampen om Nordvegen av Torgrim Titlestad.

Den omhandler vikingtiden og

viser hvordan kristenfolk har manipulert

historien. Det er ganske spennende

å se at dagens lovsystem er bygd på

tinget til vikingene.

FILM

Mel Gibsons Braveheart er jo kjempegod.

Jeg er i det hele tatt glad i

actionfilmer. Også liker jeg selvfølgelig

naturdokumentarer.

TV-SERIE

Dagens tv er fordummende. I søtti

prosent av seriene kan jeg forutse

handlingen uten å se mer enn begynnelsen.

Naturprogram liker jeg

naturligvis godt.

TEATER

Jeg har ikke noe særlig forhold til

teateret, det blir altfor høykulturelt for

meg. Det siste jeg så var Tare Mareby.

BILLEDKUNST

Jeg kan ikke fordra Munch. «Pikene

på broen» og «Skrik», jeg synes de er

grusomme. Jeg vet de skal være det,

men jeg klarer bare ikke å synes at det

er bra.

TEGNESERIE

Donald Duck liker jeg godt. Jeg har

jo politianmeldt Donald, men det er

i grunnen ikke hans feil at han blir

utnyttet av kyniske folk som vil tjene

penger.

KOMIKER

Jeg liker Dagfinn Lyngbø godt. Men

egentlig har jeg ikke sansen for standup-komikere,

jeg har ikke tid til å høre

på pisspreik. Brødrene Dahl er moro, og

Trond-Viggos vaktmester likeså.

Trygve Larsen Morset

KULTURINTERVJU

TEKST: MARTE BORHAUG

martebo@underdusken.no

FOTO: MARTE LOHNE

kULTUR

Rampete og sjarmerende

UTLEVERENDE: Jan Erik Vold aner konturene av sitt eget livsprosjekt.

Jan Erik Vold liker å prate.

Både på og av scenen, om

alt og ingenting.

– Det gikk over alle skaftestøvler,

utbryter Jan Erik Vold på scenen foran

en fullstappet Klubben på Studentersamfundet.

En time senere sitter han i sofaen

mens han veiver med brillene som om

det er VM i gestikulering.

– Dæven, sa jeg virkelig det? Det heter

vel egentlig støvleskaft, gjør det ikke det?

Jeg er tydeligvis blitt en lyriker i underbevisstheten,

smiler Jan Erik Vold.

Digresjonens mester

Mange samlet seg da poeten lot praten

gå om motstandskamp og sin far, Ragnar

Vold. Faren som sa at terror underveis

blir terror ved veis ende, og som var en

del av Count Basie-bandet i norsk journalistikk.

Vold forteller at dyktige folk ofte

kommer i puljer, som Dylan og Lennon

– at tendensen i dag er at sterke menn

med dumme synspunkter får folk med

seg, som Bush. Og at dersom snøen

forsvinner er det tåpelig å krangle om

OL. Nå handler det om lyrikk:

– Noen liker ditt, noen liker datt,

noen liker alt, mens andre liker ingen-

ting. På samme måte som at noen liker

ski, noen liker golf, noen liker begge

deler, mens andre liker verken golf eller

ski, men de liker kanskje å svømme. Jeg

liker å svømme. Noen liker også å hoppe

i fallskjerm og klatre i Himalaya.

– Vil du til Himalaya?

– Jeg nei! Det finnes tindebestigere

og det finnes grottemennesker. Noen

klatrer utenpå fjellet, mens andre går

inn. Jeg er definitivt et grottemenneske,

ler den hvithårede lyrikeren.

– Er det symbolsk?

– Det er litt som loffen: Man søker

til det indre, sier Vold.

Bøllefrø og miljøkamp

Han sikter til diktet «Tale til loffen», som

er blitt diktet mange forbinder med Jan

Erik Vold.

– Det er ikke det at det ikke er bra,

men det er ikke så mye bedre enn alle de

andre diktene jeg har skrevet. Typisk at

det folk vet om lyrikk etter krigen er at

det er skrevet et dikt om en bolle.

«Skorpens gylne nybakthet lå

vernende omkring/og skjulte loffhulens

åpning»

– Det er noe sexy med det. Både loffen

og grotten. Det er litt rampete.

– Lønner det seg å være rampete som

lyriker?

– Ja! Det finnes kjedelige dikt, og

de er ofte skrevet av typisk urampete

personer. Olav H. Hauge var riktignok

ingen ramp, men han var gal, og det

hjelper det også.

Vold snakker om miljøet, og forteller

at det å fly fra Oslo til Stockholm er å

drepe isbjørner.

– Flere bebodde øyer har allerede

forsvunnet i havet. Andre ligger

kanskje bare fem meter over havet, og

hvis havet stiger blir det fire, tre, to og

plopp. Vi må skjerpe oss, sier Jan Erik

Vold alvorlig.

Kjærligheten

Jan Erik Vold er opptatt av livsprosjekt.

– Jeg er i den siste halvparten av

livet. Da er det lettere å snakke om et

livsprosjekt. Men jeg drømte aldri om

å bli lyriker. Jeg leste Johan Borgen og

ville skrive romaner. Slik gikk det ikke,

men diktsamlingene er mine hemmelige

romaner, røper han.

– Noen finner et livsprosjekt, andre

får et fallende ufrivillig i hodet. Tenk

på dem som blir uskyldig dømt. Folk

tenker at man er en morder, men fy faen

så er man ikke det. Da blir frikjennelse

en livskamp.

Vold tror livet handler om å få andre

folks aktelse.

– Solstad har sagt at hvis man kan

våkne, kle på seg og være våken hele

dagen så har man et liv, sier lyrikeren.

Han gnir seg i øyene, og tar på

brillene. Øynene synes så vidt bak brilleglassene

og det store krusete, hvite

håret. Han tar en lang kunstpause før

han smiler:

– Det er kanskje å legge lista litt lavt,

men det er noe med det. Hvis man får noe

ut av dagen har livet en mening.UD

49


Kultur og politikk og sånn.... 30. januar - 13. februar

onsdag 31. jan lørdag 3. feb

Biblioteket kl 18.00 Styrekaffe

Storsalen kl 19.00 samfundsmøte:

Klubben kl 19.00 excenteraften: Hvor går Russland? World of Warcraft – hva er greia?

søndag 04. feb

Storsalen kl 20.00 kino: Dark Horse

onsdag 07. feb

Biblioteket kl 18.00 Styrekaffe

Selskapssiden kl 20.00 konsert: Klassisk aften

lørdag 10. feb

Storsalen kl 19.00 samfundsmøte:

Krig i Guds navn

tirsdag 13. feb

dine ideer

og tanker

drømmer

vi om...

våre ledige stillinger

ligger på våre nettsider

www.sweco.no

Klubben kl 19.00 excenteraften:

Sweet dreams are made of this

tirsdag 06. feb

Klubben kl 19.00 bokstavelig talt: Erlend Loe

torsdag 08. feb

Sangerhallen kl 19.00 café nordsør:

Norsk sør-politikk - Ny giv eller bare retorikk?

Biblioteket kl 20.00 bijou: Mannen med filmkamera

søndag 11. feb

Storsalen kl 20.00 kino: Filmnatt med Wong Kar Wai:

In the Mood for Love og 2046


Alt for Rotvoll

Hva har ti gale rognanmenn og drøyt seksti rotvollstudenter

til felles? Teft for norsk humortradisjon med lav list og høy

gapskrattfaktor.

STUDENTREVY

TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN

aleksjo@underdusken.no

FOTO: PÅL SANDNES

For femtende år på rad setter studentene

på HiSTs avdeling for lærer- og tolkeutdanning

opp Rotvollrevyen. Årets tema

er kjøpesenter, og med den treffende

tittelen «Toilldagan - vi gir ALT» håper

pressesjef Hanne Sylten og hennes glade

kompanjonger at trondheimsstudentene

kommer seg vekk fra kjedelige actionfilmer

og finner veien til revyscenen på

Rotvoll.

– Den er billigere, varer lengre og

har minst like stor spilleglede som en

hvilken som helst kinofilm, hevder pressesjefen.

Også for døve

Revyen vil i år også bli oversatt til tegnspråk

direkte fra scenen. Pressesjefen

forteller at det er et aspekt ved revyen

som er helt unikt.

– Vi ønsker å kunne invitere alle typer

mennesker inn i salen. Når kompetansen

allerede er til stede i gruppen, er det bare

hyggelig å kunne bruke den på scenen,

sier hun.

– Hvorfor skal studentene besøke

revyen deres?

– Fordi det er en sceneenergi, en

utstråling og en sjarm du ikke finner

på noen som helst annen scene, lover

samfundet oppretter

kulturpris

Samfundet har opprettet en ny hederspris,

kalt «Samfundets kulturpris».

Prisen er et bilde, et diplom og en sjekk

pålydende 7500 kroner. Den første institusjonen

som får den ærefulle prisen er

kultursenteret ISAK. ISAK får prisen blant

annet fordi det ved å rette seg mot barn

og unge blir en naturlig inngangsport til

kulturlivet i byen, samtidig som senteret

er en scene for uetablerte artister, kunstnere

og skuespillere.

– Dette er Samfundets takk til andre

kulturaktører i byen, sier samfundetleder

Edina Ringdal til Adresseavisen.

Hanne Sylten.

Frivillig arbeid

Pressesjefen synes studentene fortjener

fulle hus som betaling for alle timene

med blod, svette og tårer de har lagt ned

i prosjektet.

– Vi har møttes en gang i uken helt

siden opptaket i september og fram til jul.

I januar har vi brukt timene fra klokken

fire til elleve på skoledager og tolv timer

daglig i helgene. Jeg orker ikke å regne

på det. Slik risikerer man å bli motløs,

smiler Sylten.

Studentene har overtatt budsjettet

fra tidligere års forestillinger, i tillegg

til at de har fått støtte fra blant annet

Frifond. Det betyr ikke at dugnadsånden

har krøpet tilbake i lampen sin.

– Nei, dugnadsånden er på ingen

måte blitt kassert. Kostymer skal sys,

kulisser lages og i år skal vi male scenen i

tillegg. Heldigvis er stemningen i gjengen

upåklagelig. Alle er innstilt på at dette

skal bli tidenes revyopplevelse, sier

Sylten.

Dersom det frister med et besøk til

studentenes revy kan du få med deg siste

forestilling tirsdag 30. januar klokken

1900 i D-bygget på HiSTs avdeling for

lærer- og tolkeutdanning på Rotvoll.UD

ENTUSIASME I HØYSETET:

Rotvollstudentenes årlige revy byr på

humør, entusiasme og spilleglede.

Innstiller til

studentpris

Velferdstinget i Trondheim går inn for

å opprette en egen studentpris. Prisen

skal være en påskjønning til en enkeltperson

eller gruppe som har gjort noe

særskilt for studenter i Trondheim,

- et positivt bidrag til studentkulturen,

studentmiljøet eller studentfrivilligheten

i byen. Dette skriver Velferdstinget

på sine nettsider.

Pengene til prisen tas fra et fond

for kulturmidler som i skrivende stund

er på omtrent 660 000 kroner. Innstillingen

fra Velferdstinget må godkjennes

av konsernstyret i Samskipnaden før

studentprisen kan bli en realitet.

kULTUR

51


Om stygt blir vakkert

52

kULTURTEgN


i 2007

«Stygg» er trendy – skal vi tro amerikansk tv.

TREND

TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE

hellewen@underdusken.no

ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL

Opprinnelig var det en «telenovela», sågar et eventyr:

Fattig, ung kvinne møter velutstyrt prins, og vinner

ham og resten av hans kongerike. Mistenkelig gjenkjennelig;

den universelle Askepott. I dag heter fenomenet

«Ugly Betty».

Med basis i Betty har det amerikanske tv-selskapet

ABC forsøkt å skape myten om den nye trenden «stygg

skjønnhet». «Vær stygg i 2007» formaner de, på sin

nyopprettede nettside www.beugly07.com.

Ny fellesnevner

– «Be ugly 07» skal fungere som et

senter for «vær stygg»-bevegelsen,

forteller presseansvarlig Marlene

Zakovich i ABC.

– Er det sannsynlig at «stygg» kan bli trendy?

– Med «Ugly Betty» snus begrepet «stygg» på hodet.

Det brukes som et autoriserende redskap, et redskap

som legitimerer det å være ekte, smart, lidenskapelig

og tro mot seg selv.

Når sant skal sies, som det gjerne skal i disse dager, er

ikke stygge Betty mer enn semistygg. Men med tannregulering

og bestemors bortgjemte gardiner som bekledning,

skjuler hun sitt ellers vakre ytre – samt understreker

betydningen av indre skjønnhet .

Allerede her kuttes beina av

bordet og budskapet mister

budskap: «Vær stygg 07»

byttes ut med «Vær Moder

Theresa» og «glem ditt

fysiske utseende». Tilsynelatende

handler ikke stygg

skjønnhet om fysiognomi. Selv

om ABC på sin nettside hevder å

ha redefinert begrepet «stygg» til

«vakker», har de i realiteten skapt

en ny fellesnevner: «stygg». Den innbefatter

nå egenskapene genuinitet, intelligens,

godhet, ærlighet og lojalitet. Med andre ord er du

stygg dersom du er ekte og smart, snill og ærlig, samt

tro mot deg selv.

Vann, ikke vin

Dermed må en spørre: Tror ABC selv at stygt kan bli

vakkert? Kan grimt bli skjønt? Tilsynelatende ikke. Et

sted på veien, om ikke i utgangspunktet, må ABC ha

sett seg nødt til å vri og vende på realitetene. Ved å

nedtone egenskapen stygg framhever de heller andre

kjennetegn for å få stygge til å føle seg bedre. ABC vet

imidlertid like godt som de fleste, at stygt i realiteten

aldri kan ha, eller få, den enkle og fysisk korrekte betydningen

av «vakker». Det er fysisk umulig å gjøre vann

til vin. Dermed må de omdefinere begrepet, gjøre det

mer positivt.

Å utfordre stereotyper

Om grimt kunne bli skjønt, ville det kanskje vært

trendy å være stygg. Vann er imidlertid ennå ikke til

å forveksle med vin. Hvorfor prøver ABC seg likevel på

en forveksling?

– Sett bort fra hennes ytre, og hennes tilbøyelighet til

å være noe annet enn hva samfunnet anser som konvensjonell

skjønnhet, er Betty en utrolig vakker person, fordi

hun alltid er tro mot seg selv, forklarer presseansvarlig

Zakovich.

– Men sender ikke dette ut feil signaler – dere oppfordrer

jenter til å være stygge, altså ha egenskapene genuinitet,

kULTURTEgN

intelligens, godhet og ærlighet?

– Ved å be dem om å være stygge ber vi dem om

å utfordre stereotyper og det samfunnet anser som

vakkert. Vi ber dem om å ikke bekymre seg over sitt

fysiske utseende, men om å omfavne den de er, fortsetter

Zakovich.

Stygge jeg – ærlige indre

Betty må sette sin lit til sitt stygge jeg, sitt ærlige

indre – slik ABC oppfordrer enhver «stygg» til å gjøre.

Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye ved

Prognosesenteret i Oslo er skeptisk.

– Jeg tror ikke noe på vektleggingen av indre verdier.

Dersom de teller, hvorfor velger da kronprinsen i Danmark

en vakker prinsesse fra Australia framfor en smart liten

bondeknott fra Jylland, spør hun.

Ifølge Øye vil ikke «vakre» Bettyer vinne sjefen og resten

av hans moterike på grunnlag av sitt ytre heller.

– I rettssaker med både stygge og pene tiltalte får de

pene lavere straff. De stygge og feite får også gjennomgående

dårligere jobber. Dette er godt dokumentert,

understreker hun.

Sosialantropologen evolusjonsteoretiserer for å

utdype.

– Dersom en oversetter Darwins «Survival of the

Fittest» korrekt vil en finne at det handler om å være

smartest innenfor den konteksten en er satt i. Det er

egentlig den smarteste som overlever. Det er smart å

prøve å bli pen.

At stygt blir det nye vakkert er for Øye lite trolig.

– Jeg tror det ikke før jeg får se det. Ingen samfunn

bejubler de stygge. Et eksempel kan hentes fra sosialantropologien:

et prinsipp om regulering av slektskap.

Også i vestlige samfunn kan en se at en velger pene

kvinner til å føre slekter videre, forteller hun.

Universelle Betty

Stygt forblir stygt, mens skjønnhet fortsatt svever på

sin kommersialiserte rosa sky. Uavhengig av motiver og

troverdighet er det likevel ikke til å stikke under en stol

at Betty er blitt en stor suksess. Mange har antagelig fått

med seg, takket være TV Norge, at hun er den mest sette

karakteren på amerikansk fjernsyn denne sesongen.

– Betty virker tiltalende på veldig mange fordi alle

kan kjenne seg igjen i karakteren hennes, sier Zakovich

i ABC.

Kanskje er det «Universelle Betty» famfor «Stygge

Betty» som egentlig selger? Alle er ikke semistygge. Ikke

alle er ekte, smarte, snille og ærlige heller. Men alle har

noe; én av faktorene, om ikke fler. Det er Bettys kompleksitet

som gjør henne salgbar, universell – mistenkelig

gjenkjennelig.UD

53


54

ANMELDELSER

Legenden gjenoppstår

UTEsTED

Rick's Cafe, Nordre gate 11

TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN

isbrekke@underdusken.no

FOTO: MARTE LOHNE

Lørdag 20. januar åpnet Trondheims nyeste utested

for allmennheten. Klokka elleve strakk køen seg forbi

Big Bite, tvers over Nordre og inn i Thomas Angells

gate, og deretter forbi Retro. Det legendariske navnet

trekker fortsatt folk. Det som av mange ble regnet som

Trondheims beste utested forsvant i flammer sammen

med et helt kvartal i Nordre gate i desember 2002. Fem

år senere gjenoppstår Rick's Cafe – i helt ny drakt.

Når man endelig har kommet over dørterskelen og

betalt en femtilapp i cover, er valgmulighetene mange.

Ned trappa finner du byens – og sannsynligvis Norges

– største dansegulv, omkranset av et galleri hvor man

kan sniktitte på danseløvene der nede i kjellerdypet.

Samtidig kan danseløvene skue seg selv på to digre

flatskjermer som kontinuerlig rapporterer om nattklubbavdelingens

tilstand.

Rick's satser for det meste på dancemusikk av den

sorten man hører på klubber rundt om i Europa. Dj-en

fikk briljere på åpningskvelden, men de kontinentale

remixene tar danseånden fra trønderpublikumet. Det

er ikke til å stikke under en stol at her, i Trondheim

by, er det gjerne en blanding av Dumdum Boys, åttitallspop,

'Nsync og hits fra fjortistida som får festen

i gang på ordentlig. Dette forklarer den eviglange

strømmen av folk oppover trappene, med kurs for

første og andre etasje. Her finner man Outkast og Raga

Rockers innhyllet i afrikainspirert loungeinteriør og

skinn. Dj-ene på Rick's bør ha denne folkestrømmen

i minne, og huske på at de skal fylle det største dansegulvet

i byen med mennesker.

På åpningsdagen stimet festfolket sammen i første

og andre etasje. Her er det lysere, masse sitteplasser,

og noe så sjeldent som en innendørs røyketerrasse!

Musikken er etter alt å dømme mer appellerende enn

nede i kjelleren. Og det er store barer i begge etasjene.

Skinnsofaer og pene mennesker til tross, selve perlen

i denne digre konstruksjonen av et utested finnes i

en liten middelaldergrotte gjemt bak en gitterport på

gallerinivået.

Her er originalveggene fra gamle Rick's, og ånden

sitter i veggene. Her er Rage Against the Machine, Muse

og Depeche Mode. Koselig bartender og levende lys.

Men dessverre intet dansegulv. Kreativiteten får råde, og

sofa og bord må tas i bruk, med blandede følelser.

Oppsummert tilbyr Rick's en grei pris både på

inngang og pils, god oversikt og god plass. I og med

at bygget er helt nyoppført, er det heller ingenting å

si på tilgangen for funksjonshemmede. Musikksmak

er subjektivt, men jeg skulle gjerne hatt et dansealternativ

til. Man får gjøre det beste ut av det. Foreløpig

er andre etasje før klokka ett, og rockegrotta etterpå

den beste løsningen.

Med det nyeste innen teknologi forsøker Rick's å favne

alle. Ta en tur og se om det favner deg også.


koNsERT

salvatore

klubben 27.januar.

TEKST OG FOTO: MAGNUS BRATTSET DRABLØS

mdrablos@underdusken.no

krautrock til folket

Salvatore har røtter langt inne i den tyske krautrocken,

med sterke referanser til Neu! og Kraftwerk.

Disse referansene er spesielt sterkt til stede på deres

siste utgivelse, Rage, som kom ut 2. januar. Sammenligningen

med 120 Days er vanskelig å komme utenom,

selv om Salvatore er et rent instrumental-band. Dette

er ikke musikk som frir til hjertet med varme og spontanitet,

men kalkulerenede, mekanisk og veldig tysk,

med lange hypnotiserende partier med repeterende

melodilinjer og riff.

Salvatore slapp sitt første album i 2000, og har

siden den gang skiftet medlemmer oftere enn Sugar-

Angstfull kroppsmagi

DANs

InTransit Dansekompani

svartlamon & Co 25.januar.

TEKST:MARTE BORHAUG

martebo@underdusken.no

FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL

Det virker først litt «med-vilje-tilfeldig»: Scenen er provisorisk

satt opp i et hjørne av det store rommet, en slitt

lampe står langs veggen og synliggjør lysbordet mens en

varmeovn durer. I bakgrunnen lyder kirkeklokker over

diverse rustne lyder, og «sov i ro og god natt» klinger i

uskyldige spilledåsetoner. Så slukkes lyset og vi venter - og

venter. Det føles som en krysning mellom et avantgardistisk

kunstprosjekt og en skoleforestilling på videregående.

Litt stilig og litt pinlig.

Når forestillingen endelig begynner balanserer den

mellom moderne dans, performance og teater. De tre

danserne Line Strøm, Annika Ostwald og Gry Løvmo skaper

stemninger som beveger. Freudianske drømmer, fortrengning

og tvang er bare noen av emnene danserne trår inn i.

På scenen utspiller det seg virkelighetsnære situasjoner,

før det i neste sekund går over i abstrakte framstillinger av

babes. Blant bandets tidligere medlemmer finner vi blant

andre Ola Fløttum som nå er hjernen bak bandet The White

Birch. I Klubben bestod bandet av fem musikere, fordelt på

Kjell-Olav Jørgensen på trommer, Bjarne Larsen på bass,

Anthony Barratt på gitar, Leon Muraglia på synth og John

Birger Wormdahl på laptop. Lydbildet ble drevet fremover

av rytmeseksjonen, som lot de tre andre legge finurlige

melodilinjer oppå et tett og imponerende komp.

Konserten i Klubben var fattig på publikumsfrieri, da de

fem musikerne for det meste stod i ro på scenen. I perioder

stod faktisk tre av de med ryggen mot publikum. Når de først

grep til mikrofonen var det gjerne med en frase ala «Håper

dere har det hyggelig der ute, men er det mulig å få litt mer

bass i monitor?», som til gjengjeld ble gjentatt opptil flere

ganger i løpet av den timen konserten varte.

For lyden varierte gjennom hele konserten, og da spesielt

bassen, som på platene spiller en vesentlig rolle i lydbildet.

Dessverre brukte gutta tre-fire låter på å bli skikkelig varme

i trøya. Men når låten «Rage» fra albumet med samme navn

kom, ble det stadig flere nikkende hoder blant publikum.Til

konflikter og følelser. Det er vanskelig å se nøyaktig hva

dette handler om, men et fasitsvar ville vært mot sin hensikt:

Forestillingens tvetydighet er en av dens styrker.

Det som står sterkest i forestillingen er dansernes unike

bevegelsesspråk. Med utgangspunkt i teknikker innen

klassisk og moderne dans skaper de tre jentene ulike komposisjoner,

mens de bruker kroppen på nye måter ved å koble

dans til hverdagslige bevegelser. Dette topper seg når to av

dem danser en slåsskamp med enorm presisjon. Kontakten

veksler mellom intim nærhet og avvisning, mens de kaster

hverandre kraftfullt og grasiøst fra side til side. I et intenst

øyeblikk blir slåsskampen nesten erotisk.

Ellers er det en dramaturgisk godt komponert forestilling

der det sykliske stadig understrekes, enten gjennom

sirkelen av papirbilder i scenografien, sirkelbevegelser i

dansen, repetisjoner av komposisjoner, eller stemmer som

messer ord om og om igjen. Det eneste som mangler er en

total tilstedeværelse fra danserne. Dette kunne toppet forestillingen,

men litt for ofte ser de tre jentene dessverre ut

som om de kjeder seg.

Det er fascinerende å se mennesker med så god kroppskontroll.

Dette var akkurat kort nok, modig nok og dyktig

nok.

MAgAsIN

studentmagasinet Campus

TEKST: MERETE SKOGRAND

meretsk@underdusken.no

ANMELDELSER

tross for et folksomt lokale, ble Salvatore aldri helt kvitt

den trønderske halvsirkelen forran scenekanten. Først da

konserten var over, var publikum skikkelig i gang.

Fra et band som har satt verdenrekord i lengste

butikk-konsert på fire og en halv time, ble publikum

i Klubben dessverre avspist med kun én.

Rotete Campus






studentmagasinet

PRETTY WOMAN

Studenten «Tina» selger sex

DAGFINN LYNGBØ

– Studenter er et fantastisk publikum

PIMP MY HYBEL

Tips for trange kåker

MIN STUDIETID

Harald Eia svarer saftig

KRASJKURS I

STUDIETEKNIKK

Campus er Norges første landsdekkende studentmagasin.

Prosjektet startet i september i fjor, og har

base i hovedstaden. Magasinet produseres av landets

studenter, og skal etter planen komme ut fire ganger i

året. Nå er første nummer ute, og det er gratis.

At man kan plukke opp dette magasinet uten å gjøre

innhugg i lånekassens støtte, er ikke vanskelig å forstå.

Bladet er gjennomsyret av reklame, og man må bla fem

sider for å komme til første sak. Annonsene er skrikende,

og står ubalansert til sakene. Enkelte steder

er det vanskelig å skille reklame fra sak, og omvendt.

Det grafiske har et uryddig uttrykk, og gjør at Campus

framstår mer som et reklamemagasin enn et studentmagasin.

I innledningen til Campus forteller ansvarlig redaktør

Ingrid Stakkestad at de ønsker å lage «noe intelligent

for deg som vil vite litt mer». Dette utsagnet står ikke til

verken innhold eller forside. Den rotete layouten gjør

blekka lite innbydende. Forsiden gir ikke inntrykk av

at dette er et magasin for studenter, og det er svært

vanskelig å forstå hvordan forsidefotoet har relevans

til forsideteksten.

Typiske studenttema som bolig, hybelmat, studieteknikk

og økonomi får sin oppskriftsmessige spalteplass.

Stereotypifiseringer av studenter etterfølges av portrett

og anbefalinger. Disse småtekstene er små drypp av

journalistikk innimellom de mange prangende annonsene.

Campus er likevel tidvis modig, og skriver blant

annet om kjøp og salg av sex. Temaet er interessant,

men de fleste sakene har vi lest hundre ganger før.

Det er vanskelig å få tak på hvem Campus ønsker å

nå. Rutinerte studenter vil ikke bli fenget av det nye

studentmagasinet. Inntrykket jeg sitter igjen med

etter å ha lest de over åtti sidene er at dette er ment

for folk som ennå befinner seg i grunnskolen.












Norges nye studentmagasin

studentmagasinet vinteren 2007

1. utgave vinteren 2007


GRATIS


NYHET

SMåFREKKE TIpS

Fattigjævel? Vi gir deg rådene du trenger

1

55


56

ANMELDELsER

sTUDENTRADIoALBUMET

The shins - Wincing the Night Away

sup pop records

TEKST: JOHAN KJETIL SKODJE

skodje@underdusken.no

som forventa

The Shins song seg inn i hjarta våre i filmen Garden State,

og gjer eit nytt forsøk på det same med skiva Wincing

the Night Away. Framleis sit gladpopen i førarsetet, med

nokre melankolske element i bagasjerommet. Skal ein

tru Rolling Stone er albumtittelen inspirert av søvnproblema

til frontfigur James Mercer. Vi kan rekne med

pLATE

Texum - Different strokes for

Different Folks

Rootsy

TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD

mortes@underdusken.no

For full pakke

Texums Different Strokes for Different Folks begynner

tilsynelatende midt i en sang. Vokalen til Bård Sande

er framtredende, men mangler særpreget som må til

for å rettferdiggjøre det store fokuset. Utover i førstesporet

«17th of May» fungerer det likevel bedre. Da blir

Sande akkompagnert av Unni Norbeck, og de beviser

at en god kvinnelig andrestemme kan løfte selv den

mest anonyme vokal til måtelig standard.

Texums arrangementer er enkle, og følger hovedstrømningene

i den alternative countryrocken. Skjønt,

å fortsatt kalle dette alternativt er selvfølgelig helt

urimelig. Texum stiller i studio med full pakke: pedal

steel, Rhodes, kordame, munnspill, trekkspill, akustiske

gitarer, bass og trommer. Å være det minste

original midt i all denne sjangerstaffasjen er vanskelig,

og Texum klarer det dessverre ikke.

Different Strokes for Different Folks er en middelmådig

tre år gammel Ryan Adams-plate. De prøver

alt de kan å være Ryan Adams på sitt beste, men når

dessverre ikke lenger enn til hans fomlende flørting

med rock for noen år siden - altså bare et lite stykke

opp på leggen.

Spor fire, «The Last Farmer», er det fremste eksempelet

på dette. Rockeklisjeene er så frekvente at man

lurer på om det er en spøk. Da gospelkoret og falsetten

setter inn etter 2 minutter og 21 sekunder, er uansett

spøken dratt for langt og det er fristende å skippe til

neste låt. Heldigvis er den også platas høydepunkt.

«New Beginning» fortjener sitt navn, og Texum

klarer endelig å få sjangeren til å virke for seg. Låta

er sparsommelig orkestrert og melodien står bedre til

akkordprogresjonen enn på de andre låtene. Texum

leker med tonearten og viser hvor effektfullt det kan

være når én tone havner utenfor den opprinnelige

skalaen. Slike detaljer kan gi en ny dimensjon til en

låt og plate.

Én brøytebil gjør ingen vinter, og én god låt ingen god

countryplate. Texums Different Strokes for Different

Folks begynner tilsynelatende midt i feil sang.

at han er kvitt desse vanskane no, dette albumet er i

alle høve eit drepande godt sovemiddel.

Første gjennomspelinga er over før ein veit ordet av

det, utan at nokon av songane eigentleg har festa seg

til hovudet, bortsett frå andresporet «Australia», der

ordet «conundrum» får deg til å spisse øyrene nokre

gongar. Der dei to førre skivene til The Shins skrangla

seg framover, er Wincing the Night Away tettare samanskrudd.

Og det er her albumet misser slagkrafta.

Men albumet har også kvalitetar. Minimalistiske

«Australia» kan faktisk minne om The Margarets på

sitt beste og mest livsglade, og det skal godt gjerast å

ikkje lette på foten til den enkle, men effektive rytmen.

Feelgood blir erstatta med feelbad når melankolien tek

pLATE

The Rooph - The Rats of the

october philharmonics

Dead Letter Records

TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD

mortes@underdusken.no

halvparten burde vært nok

Årets foreløpig beste Oppdal-plate er levert av The

Rooph. Eller er det Death Cab for Cutie som er blitt lei

av New York og søkt tilflukt i Sør-Trøndelag?

Referansene er klare på The Rats of the October Philharmonics.

Likevel klarer The Rooph å gjøre sin egen

greie i det fortetta lydlandskapet de deler med Death

Cab for Cutie, Guided by Voices og Modest Mouse. Det

er imponerende når man vet hvor mye god musikk som

er blitt lagd i denne sjangeren de siste ti årene.

Plata åpner oppskriftsmessig med en forvrengt indiegitar,

mest sannsynlig indierockernes yndling, den

eldgamle Fender Telecaster. Det forvrengte og tette

lydbildet blir forsterket av bassistens ivrige fingre som

ustanselig beveges langs de tjukke og lange basstrengene.

Dette gjøres subtilt nok til at man merker den

underliggende energien det skaper, og ikke bare lurer

på hva i helvete bassisten holder på med.

The Rooph er fornuftige. De vet de egentlig ikke

har nok godlåter til å rettferdiggjøre en lp. Strategisk

plasserer de derfor de svakeste komposisjonene

til slutt på 10-sporeren. Etter fem-seks spor med det

samme lydbildet er man egentlig ganske ferdig med

The Rats of the October Philharmonics, uten at det betyr

at det er en dårlig plate. Det å lage en bra fullengder

som holder lytterens oppmerksomhet hele veien er en

vanskelig oppgave, og større orkestre enn The Rooph

har mislyktes med dette tidligere.

Man kan jo spørre: Burde The Rooph gitt ut en ep i

stedet for en lp? Svaret er nei. Kunstnerisk sett burde

de det, men å utgi sin tredje ep uten å ha gitt ut et

eneste skikkelig album ville vært en fallitterklæring

og kommersielt selvmord fra oppdalingene. På dette

tidspunktet måtte The Rooph gi ut et album for å redde

karrieren.

The Roophs debut som albumartister er god, men

mest av alt nødvendig. Dessverre fører dette til at

The Rats of the October Philharmonics er omtrent

dobbelt så lang som den burde.

z

overhand med dei subtile penisreferansane i den fantastisk

vakre «Phantom limb». The Shins er like seg sjølve i

«Girl sailor», der dei leverer smilepop frå øvste hylle.

Det hadde vore fint å kunne fjerne ei av låtane. Og

då hadde «Sealegs» vore ein saga blott. Med falske

trommer og vokal utan interesse kunne denne låta like

godt vore henta frå b-sidene til Scissor Sisters.

Alt i alt er denne plata så god som ein kunne vente,

men ikkje fullt så god ein kunne håpe på.

Indie har blitt mainstream, og Wincing the Night

Away er definitivt indie. The Shins leverer eit tidvis

keisamt album, men med tre-fire kanonlåtar som

løftar standarden markant.

Bok

Bjarte Breiteig - Folk har begynt å

banke på

Ascehoug forlag

TEKST: MARTE BORHAUG

martebo@underdusken.no

velkommen inn

La meg reklamere litt for novellesamlinger. Romaner er

håpløst for mange studenter. De er lange, og studenter

har sjelden tid til å lese lange romaner annet enn til

og fra skolen, på sengekanten eller på ferier. Og med

den typen prioritering av skjønnlitterær lesing risikerer

man rett og slett å glemme hva boka handler om fra

gang til gang. Likevel er det viktig å lese annet enn

formler og fagstoff, og å holde seg litt oppdatert på

norsk litteratur. Og nettop da er det perfekt med novellesamlinger,

og særlig Bjarte Breiteigs noveller.

De er gjennomsnittlig 14,5 sider lange, og det tar

rundt 15 minutter å lese en. Maks 20. De er derfor

praktisk perfekte å lese på bussen til Dragvoll, mens

du venter på at pizzaen skal stekes eller før du legger

deg.

De er også utrolig godt skrevet. Et enkelt og lite

pompøst språk trekker deg raskt inn i handlingen, og

i alle de syv novellene er spenningen og problematikken

umiddelbart til stede.

«Jeg ser ut som en pølse, sa hun. En middagspølse i

så fall, sa han». Selv om Breiteig ikke finner opp kruttet

møter vi i Folk har begynt å banke på en menneskelig

virkelighet som både er fryktelig, forbudt og troverdig

på samme tid. En mann som elsker sin kone liker å

se henne lide. «Han satt overskrevs på henne, holdt

armene hennes nede, og da han tilslutt hørte hvordan

det sildret ut i sengetøyet bak ham, grep han henne

om haken, tvang henne til å møte blikket hans, og

han smilte da han så skammen hennes.» Et lik mistes

i bakken, «Narve» sjekker opp småjenter, mens en

annen møter en han mobbet som liten.

Dette er en god novellesamling som er både enkel

og kompleks. Å fordøye historiene er vanskeligere

enn å lese dem, slik det ofte er med kvalitetslitteratur.

Bjarteig utnytter antydningens kunst, og

gjør det usagte langt viktigere enn det som står

svart på hvitt.


Tirsdag 30. januar

Konsert: Mandag slapp Marita Røstad

sin Silent Sunday. Hun kommer til Blæst

for å gi oss noen smakebiter klokka 2130.

So Turn Me On Dead Man innleder Storås

Utesteds nye konsept «Tirsdagskveld

og ungdomstid» med en gratiskonsert

klokka 2200.

Onsdag 31. januar

Konsert: Hver onsdag framover kommer

Blæst med en ny gratiskonsert, først ute

er Deadends klokka 2100.

Scene: Improoperatørene holder årets

første forestilling på Coffee Annan klokka

1900.

Film: To filmer av Werner Herzog vises på

Rosendal kino i kveld. Først ute er Grizzly

Man etterfulgt av Fitzcarraldo.

Foredrag: «Hvor går Russland?» er

tittelen på dagens Excenteraften. En energistormakt

med store interne problemer,

lær mer om verdens største land klokka

1900 i Klubben på Samfundet.

Torsdag 1. februar

Konsert: Micael Weston King spiller på

Credo klokka 2230

Film: Cinemateket har sørget for at Peter

Whiteheads Pop Films går på Prinsen kino

i dag. Filmen er en samling promofilmer,

intervjuer, liveopptak og dokumentarer

med noen av 60-tallets mest framtredende

grupper og soloartister. Blant

disse er The Rolling Stones, Jimi Hendrix

og Pink Floyd

Fredag 2. februar

Konsert: Trondheimsbandet The Rooph

slapp The Rats of October Philharmonics

29. januar og feirer i dag på Storås

Utested.

Øl: Samfundet arrangerer ølfestival med

standupforestilling. Her blir det øl og

latter for alle penga.

Lørdag 3. februar

Konsert: De to svenske bandene Leif

Karate og Hägga inntar Klubben klokka

2200, mens Danish Space Ferry tar av fra

Knaus rundt midnatt.

Samfundsmøte: «Hva er greia med World

of Warcraft?» spør Storsalen. Møt opp

og finn ut.

Kulturkalenderen

30. januar - 13 . februar

Kultur? Kalender? Hva kan så dette være?

THE PASSENGER: Jack Nicholson har mer enn frukt å by på i Michelangelo Antonionis storfilm

som vises på Prinsen kino mandag 5. februar. (Foto: Floriano Steiner - Sony Pictures)

Søndag 4. februar

Nina og Stine er utestengte fra Cafè 3B og

må ty til sin list. De kler seg ut som sjøkyr,

og den dyreglade dørvakta lar seg straks

lure. Vel inne sklir de to synkront fram og

tilbake over dansegulvet.

Konsert: Psychogramm des drummers xy

stikker innom Ni Muser. Konsertserien

med Joana Aderi har med seg den sveitsiske

trommisen Samuel Rohrer til dagens

konsert.

Vernissage: Trøndelagsutstillingen 2007

går av stabelen på Trøndelag senter for

samtidskunst i dag.

Film: Dansk-islandske Dark Horse flimrerover

lerretet i Storsalen klokka 2000.

Mandag 5. februar

Film: Michelangelo Antonionis The

Passenger (Yrke: reporter) går på Prinsen

i dag klokka 1830. Antonioni har med seg

Jack Nicholson i «en film som hele tiden

er på leting etter andre historier enn den

som faktisk fortelles».

Foredrag: Hva er det egentlig som er så

spesielt med floraen i Kapp-provinsen? Noe

vi alle har lurt på. Få svaret av Svein Båtvik

i Suhmhuset klokka 1900.

Tirsdag 6. februar

Konsert: Verdenkjente Anne-Sophie

Mutter har med seg Trondheimsolistene

og Vilde Frang Bjærke når hun fyller Olavshallen

klokka 2000.

Scene: Hundepatruljen skal slå i stykker

myten om at impro er trivelig med batonger

og slosshansker, på Cherrox klokka 2100.

Teater: Studentersamfundets Interne

Teater setter opp Bedrag av Harold Pinter.

Premieren er på Knaus klokka 1900.

Foredrag: Erlend Loe besøker Klubben i

kveldens Bokstavelig talt klokka 1900.

Onsdag 7. februar

Konsert: Studenter fra Musikkonservatoriet

holder Klassisk aften på Selskapssiden

på Samfundet. Instrumentene stemmes

klokka 2000. Klokka 2100 skal Supervixens

Stina Moltu spille med Stian Westerhus på

Brukbar, mens Blæst varmer opp til Bylarm

med Prelarm klokka 1900.

Torsdag 8. februar

I dag starter Bylarm og hundre band inntar

Østbyen. Se på bylarm.no for komplett

program. Samtidig går også Tiktak-festivalen

av stabelen på Brukbar, dette for å

feire pøbbens tiårsjubileum.

Bylarm: I kveld spiller Harrys Gym i Gratisbutikken

klokka 2230 og Chris Lee entrer

Dora U-01 klokka 2400.

Konsert: Gatas Parlament og Hopalong

Knut har forent krefter og dannet Samvirkelaget,

de skal feire bryllupet med konsert

på Storås Utested klokka 2400.

Café Nordsør: Er det hold i regjeringas

nye sør-politikk? Forandre verden over en

kopp kaffe i Sangerhallen på Samfundet

klokka 1900.

Film: Biblioteket på Samfundet viser

Mannen med filmkamera, en russisk

eksperimentell dokumentar fra filmens

barndom, klokka 2000.

Fredag 9. februar

Bylarm: I kveld spiller Stonefish Brigade

klokka 1930 i gratisbutikken og Alexandria

Quartet spiller klokka 2000 i Dora

U-05

Utstilling: Philipp Boettcher åpner Girls

are just bodies på Galleri BLUNK, utstillingen

holder åpent til søndag.

Lørdag 10. februar

Bylarm: I dag spiller Bellmans klokka

2200 på Skræken.

Konsert: Klokka 0030 inntar Stonefish

Brigade scenen på Knaus, før Blind

Stereo tar over en time senere. På Klubben

starter Tuna Laguna kvelden klokka 0030,

mens Øyvind Holms Deleted Waveform

Gatherings inntar samme scene en time

senere. I Storsalen spiller New Violaters

klokka 0100, en time senere smyger The

Cheaters seg opp på scenen og tar over

showet.

Film: Cinemateket har samarbeidet med

Bylarm for å gi oss Peter Whiteheads Led

Zeppelin: Live at the Royal Albert Hall

klokka 1830 på Rosendal Kino.

Samfundsmøte: «Krig i Guds navn » er

tema for dagens møte. Hvor stor finger

har egentlig denne Gud med i spillet når

USA starter opp sitt enorme krigsmaskineri

for å innta fiendtlige landområder?

Møtet starter klokka 1900.

Søndag 11. februar

Spesielt: Denne dagen har kaksene

bestemt skal være mors dag. Følg oppfordringen

fra handelsnæringen og gi mor

en klem.

Film: Kinesiske Wong Kar Wai skal hylles

av Samfundets filmklubb i kveld. Både In

the Mood for Love og 2046 kommer til å

projekteres over et svimeslått storsalspublikum

fra klokka 2000.

Tirsdag 13. februar

Foredrag: Sweet dreams are made of this

er tema for kveldens Excenteraften. Møt

opp i Klubben klokka 1900 for å vite hva

vår drømmer egentlig består av.

57


Spitposten

Nr.2, 2007 9 ¾.årgang

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott

Spitposten registrerer...

... at første vers:

... at det snør det snør - klimakatastrofen trekker

pusten

... at leder av miljøstiftelsen Zero Einar Håndlykken

jubler.

... at der har han jammen funnet en drømmeformel

... at klart man har mye tid til miljøvern når man

slipper å bruke tid på jenter

... at redaksjonen i spitposten skulle ønske den

var så heldig

... at det klør det klør; det raser en klamydiaepidemi,

dusten

... at Jan Erik Vold hadde så rett så rett: Dråpen

henger der – (på p)ikke(n)!

... at In the Midnight Hour vil likevel dét aldri

hindre Spitposten i å ubeskyttet «reise busten»

... at problemet i Spitposten er aldeles ikke klamydia,

men langvarig mangel på «bust-reisning»

... at (u)apropos (u)intelligent akademiahumor;

nå er det på tide å refse Under Dusken

... at det akk så impotente sludentlemmet nå har

fullført den redaksjonelle overbikken

... at andre vers skal forklare:

... at det er jo åpenbart at blekka selv er den mest

essensielle ingrediensen i latteryoga

... at det eneste mer ekkelt avslørende måtte være

ISFiT-keiser Svarva – ikledd toga

... at Svarva fortsatt likevel er betydelig heitere

enn en gjennomsnitts duskemann

... at «buske-reisning» blir derfor trolig fokuset

under det nye opptaket til Under Busken

... at da ISFiT nylig arrangerte romersk gladiatorturnering

for Samfundets gjenger hadde de også

invitert Sokrates og Platon

... at globaliseringen tydeligvis kan omrokkere

inventaret i den historiebevissthetens «stoga»

... at nødrim scnødrim, hva skal vi snakke om

nå, da?

... at kanskje vi bør nevne at diktekunst allikevel

har gått av daton?

... at kyss og klem, Steinar Lem – snøen den for,

i år som i fjor

.. at homsekoret Pirum ofrer helsen og røyker enda

mer vannpipe i sin kamp for å komme i UD

... at vår favorittmusiker mottok hederspris under

årets spelemannutdeling

... at det må sies å være en prestasjon å få både

en gladkristen sjeggegutt og en prippen vestlandspike

til å levva livet

... at vi satser på at Åge ble belønnet med piker

vin og sang på nachspielet

... at den glade trønders suverene poledancerdatter

i det minste har arvet sin fars entertainergener

... at om hun ikke befinner seg på et nachspiel

med piker vin og sang blir vi dypt sjokkerte

... at UKE-Lise greide å sjarmere seg til et tosider

smiske-intervju

... at møkkaavisa Under Dusken endelig greide

å få uttrykk for sitt hat mot alt som kan kalles

kulturSP

Medlemmene av den selvhøytidelige

og kviseherjede studentblekka

Under Dusken (UD) varsler nå

at nok er nok. Det begynte med

litt murring da Adressas blaserte

mediemenn og -kvinner okkuperte

deres faste vannhull

Samfundet. Da det attpåtil ble

klart at Adressas logo kommer til

å trone på det runde husets tak –

rett ovenfor UDs klamme lokaler

– da rant begeret over.

UD mobiliserer

– Adressa har nå å passe seg. Vi

vil ikke lenger forholde oss passivt

til disse ydmykelsene lenger, sier

nyutnevnte krigsredaktør i UD,

Ulrik Hansen-Hansen.

Hansen-Hansen varsler nå en

I lett sjokoladedrikk fra

TORO får du skummet melk,

men også myse. Nam, nam,

myse.

Hevntokt mot Adressa

Under Dusken kvesser knivene mot

Heimdal-tanta.

rekke mottiltak i kampen om trondheimsleserne.

– Vi skal øke opplaget vårt med 70 000

eksemplarer – opp til Adressa-mengde –

samt komme ut daglig. Søndager inkludert.

Hah!

Ofrer sine milter

Pengene ervervet UD etter at hele redaksjonen

donerte miltene sine til rike

miltbrann-fryktende amerikanere. Neste

steg var en strategisk skjenking av både

Trond Giske og Edina Ringdal forrige helg.

Noe som for øvrig også krevde en betydelig

finansiell investering. UD fikk da overdratt

fengselstomten bak Samfundet. Ved

å pante flaskene etter disse forhandlingen,

fikk de også råd til å kjøpe opp Student-

TV og Studentradion. Samlet skal alt dette

resultere i innflyttingen i et flermedialt hus

på fengselstomten.

Men det stopper ikke der, forklarer

Hansen-Hansen:

Tak for tak

– Som hevn for at Adressa kuppet

Samfundet-taket, lurte vi vaktmesteren på

adressabygget til å gi oss enerett til reklame

på deres tak. Haha! Her skal vi fortøye en

300 000 kubikkmeter stor heliumsballong i

form av en pegasus, samt plassere en etterligning

av en ti meter høy hesteruke rett

over sjefsredaktørens kontor.

Spitposten vil overhodet ikke følge saken

videre.SP

Spitpostens samleieevalueringsskjema

I våre lokaler har det i lengre tid hersket tvil om hvordan man best kan beskrive sin egen prestasjon hva gjensidig sengehygge

angår. Spitpostens redaksjon har konkludert med at dette må være en allmenn problemstilling og har valgt å ta

temaet på alvor. Våre eksperter har derfor utviklet et multiple choice-spørreskjema som du kan gi din partner umiddelbart

etter fullbyrdet samleie. Klipp ut langs de stiplede linjene og kopier opp så mange du tror du trenger. Lykke til!

1: Hvordan vil du beskrive din partners kroppslige odør?

(alt. Dyrehage - Rørlegger - Roll on - Armani)

2: Hvordan vil du beskrive dine forventninger opp mot din

partners faktiske prestasjon?

(alt. Pinlig - Ikke helt patent - Bra - Verdensklasse)

3: Hvordan vil du beskrive din partners teft for samarbeid?

(alt. Egoistisk - Pedagogisk - Kommunistisk - Legendarisk)

4: Hvordan vil du klassifisere din ridders/prinsesses oppfinnsomhet?

(alt. Inn og ut - Fingernem - Gründeremne - Kama Sutra 2)

5: De sier jo at lyden er halve opplevelsen...? Han/hun var..

(alt. Døvstum - IdolSandra - Talefør - Barry White)

Ditt navn ...

Ditt telefonnummer ...

Tilleggsopplysninger til testresultatets mottaker:

Ranger følgende stadier av akten på en

skala fra en til seks, hvor seks er best:

Pre-forspillet

Forspill

Penetrering

«Spruten»

Etterspillet

Ps. Dersom du som mottar testresultatene ikke vet hvem det er du har hatt deg med, og poengsummen overstiger 20

kan du sansynligvis ta kontakt med UnderDuskens redaksjon for videre oppfølging.

Spitdvergen kommenterer

(sånn som i Blabladet men uten poeng):


Hør etter nå! Ungdom av kongeriket Norge!

For ja, nå tar jeg den strenge tonen. Fra

og med nå får dere se til å øke den ukentlige

tiden dere bruker på disse «studiene»

deres. Samtidig skal dere vite at dere, som

alle andre, også må jobbe ved siden av for

å livnære dere. Det er ikke statskassa sin

jobb å finansiere følinga deres. I alle fall

ikke i sin helhet. Litt skal dere få, men det

får være grenser. Kall meg gjerne ambivalent,

men vit at en god Kaptein alltid har

en fot i hver Båt.

Ikke misforstå. Jeg ser verdien av at

landet holder seg med studenter. Dere

er dagens reservearbeidskraft. Selv om

landets største parti lenge har prøvd å lure

befolkningen til å tro at denne oppgaven

ivaretas av innvandrere, er det altså ikke

slik det er i praksis. Dette ansvaret må dere

ta alvorlig. Dette er på mange måter som

i trykkebransjen. Rundt om på landets

trykkerier er det vanlig å ha såkalte reservemenn

i arbeidsflokken. Disse ivaretar en

viktig funksjon ved å være høyt kvalifiserte,

og på kort varsel kunne steppe inn hvor

som helst i produksjonen. Dette systemet

fungerer utmerket

Dersom premissene jeg har skissert

ovenfor ikke passer dere, kan dere alltids

la være å ta en akademisk utdannelse.

Da jeg var ferdig med gymnaset meldte

jeg meg opp til forberedende, samtidig

som jeg jobbet ved et psykiatrisk sykehus.

Tøff som jeg dengang var, og fremdeles

er, regnet jeg med at det var en smal sak

å lese mens jeg gikk nattevakter. Men den

gang ei. Jeg strøk med glans. Kort sagt

bør alle som er som meg velge en annen

retning i livet. Det er en ærlig sak. En yrkesfaglig

utdannelse innen trykking er mitt

stalltips.

Forøvrig jobber datteren min for tiden

i en spesialforrvetning for sko. Det har jeg

heller ingenting imot.

– Vannpipe

er jævla dyrt

Pirum har vært blant de som har gått

hardest ut mot Kunnskapsdepartementets

motvilje mot å øke studiestøtten.

– Vi trenger pengene. For å være sosialt

akseptert i Pirum må man røyke vannpipe,

sier en av korets mest hardbarkede

trøndere.

Tobakkskostnadene sprenger nå

Pirum-budsjettet, som i lang tid har vært

hardt presset av et øl-konsum av en annen

verden. Væpnet revolusjon er nå ventet

av sølvstrupene.SP

Legally Blonde x 2

Kultur-Trond droppet fiffen og prisutdeling i hovedstaden til fordel for fiffen

og prisutdeling i Trondheim. Det var «fiffen» på Samfundet glade for.

To fjonge piker tropper opp på Spitpostens

slitne lokaler. I hver sin armkrok.

Vi er i helgemodus og har fri – tror vi.

Men nei, de to armene som pikene henger i

tilhører selveste Kulturministeren, og de to

blondinene, som de jo er, vil gjerne bestille

et Six pack-intervju. Som om det går an å

bestille det, tenker vi.

De to er imidlertid ikke tankelesere –

men de to framtredende maktmennesker

i Studentersamfundet i Trondhjem. Nå

vil de bruke oss, for å få et påskudd til å

drikke med statsråden. Vi aner uro, men

sier likevel ja. Tvilende. Kanskje har statsråden

noe interessant å si.

– Hey, sier Giske, med dårlig skjult

misunnelse.

Han har nettopp fått en øl, og sitter tett

omkranset med de to pikene på hver sin

side. Nå har han fått øye på siste utgave av

den eminente Spitposten. Øynene faller på

kollega Djupedal.

– En slik spalte hadde dere aldri da jeg

var utdanningsminister, klager han.

Eskortepike til høyre nikker trøstende

mot ministeren.

– Det skulle de hatt, du er en klok mann,

sier hun medfølende.

Smiger er den beste veien til makt, sies

det.

Den andre selvoppnevnte eskortepiken

kommer litt i bakgrunnen. Nå vil hun fram.

Trolig ikke for makt, hun sitter til vanlig

helt øverst.

– Trond, han er nesten som en storebror

for meg, sier hun, og ser oss dypt og

intenst inn i øynene.

Så fniser hun. Det gjør hun gjerne. Den

andre piken gapskratter. De trives godt, de

to. Statsråden ser litt mer tilbakeholden ut.

Han nipper litt til pilsen, den smaker visst

ikke helt i kveld.

Med ett slår det oss, kanskje er det kvinnene

som trekker ned kvelden. Kvinner er

jo, som kjent, ikke like morsomme som

menn. Hva synes Kulturministeren?

– Det forventes mer av kvinner enn av

menn, her er det dessverre ingen likestilling.

Menn slipper billigere unna. Men

det finnes morsomme kvinner i Norge. På

toppen troner Pernille Sørensen, konstaterer

han.

– Hva med Valla? Er hun ei morsom

dame?

– Gerd-Liv er bra. Men på samme måte

som at kvinnelige komikere må yte litt

ekstra, blir også kvinner i lederstillinger

vurdert annerledes. Spesielt de med en

tøff lederstil.

De to kvinnelige lederne har vært stille

mistenkelig lenge. Ikke engang et fnis.

Men nå trør de til. De vil gjerne være tøffe

ledere, de også, og lirer av seg noen snøvlete

fraser – med vekslende hell. Men så ler

de heldigvis rått, og alle andre kan le rått

de også. Av, ikke med.

I motsetning til ministeren, som helst

nipper til hvitvin der han sitter i sitt høykulturelle

sete, har de to toppene av Samfundet

allerede fuktet ganen med opptil flere liter

brun, skummende væske.

Det beste er nok å konsentrere praten

rundt statsråden.

– Hva synes du om Kvalitetsreformen?

- Kvalitetsreformen – veldig bra. Da jeg

var student tok jeg studielånet og stakk til

Paris .Det var et fint opphold, men det blir

dårlig studiekvalitet hvis dagens studenter

Six-pack praten

følger samme oppskrift.

Eskortepiken til venstre smiler fårete

mens hun kaster et langt, ufokusert blikk

i retning kulturministeren. Kanskje tenker

hun på Paris?

Praten går litt trått. Politikeren vil

overhode ikke røpe noen skitne historier,

verken fra sommerleirene på Utøya eller

Arbeiderpartiets Landsstyremøter. Eskortepike

til høyre bestemmer seg for å live

opp samtalen.

– Jeg har sett en norsk politiker naken,

skyter hun inn.

I forsøk på å legge an på ministeren?

Meget mulig, men forsøket slår feil.

Nakenhet er ikke noe for ham.

– Stripping er ikke kultur, advarer

han.

Litt streng der, men han mykner det

opp igjen med det samme, i frykt for å støte

noen fra seg.

– Det finnes lite groupies i politikken,

forklarer han, og ser takknemlig på de to

ved sin side.

De to blonde smiler igjen, og kaster

lange blikk mot kulturministeren. De er

tilbake i varmen.

Trond er stressa. Han har så vidt drukket

opp sin øl. Nå lengter han til hvitvinen som

venter på VIP-nachspiel.

– Jeg har alle tingene mine backstage.

De kan jeg ikke miste, hinter han.

Fiffen er fin i Trondheim. Og eskortepiker

viker aldri fra sitt oppdrag.

– Trond, Trond, det går bra. Vi skal

følge deg opp, vi.

Av: Spitpostens korrupte alibi og

Treige Tor. Foto: WebCam


Returadresse

Under Dusken

Postboks 6855, Elgeseter

7433 Trondheim

ØYEBLIKK

I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent.

Remake of Helena: Installasjon av Ida Hansson, Kunstakademiet i Trondheim

BAKTANKER

Smil da, mann!

Hei du din bussjåfør! Kan ikke du smile litt? Du er jo et

kvarter for seint ute, og den forrige bussen kom jo aldri! Ja,

jeg skjønner godt at det er glatt og at det er vanskelig å kjøre.

Men kan du ikke i det miste lee litt på leppene bak barten?

Og når vi stopper på en bussholdeplass og ikke kjører videre,

kan du ikke fortelle meg hva som skjer? Selv ikke etter at en

ung kvinne går fram til deg og spør «Hva skjer?» har du lyst

til å fortelle de tredve andre i bussen hvorfor vi ikke kjører

videre.

Man blir jo litt lei av å sitte i en buss som ikke kjører, og

flere og flere tropper opp sammen med den unge kvinnen.

Men du bare sitter der og knuger på hemmeligheten for oss

som ikke tør å spørre.

En tekst påklistra vinduet i bussen forteller oss at vi kan

ta kontakt med sjåføren ved spørsmål om bussruter og reisegaranti.

Vi lurer egentlig litt på det med reisegaranti, så vi

tar mot til oss og spør. Kanskje håpte vi på for mye da vi

trodde du skulle forklare oss reisegarantien. Du slår indignert

ut med armene og forklarer høylytt. «Det er da ikke min

feil at vi står her!»

Dørene åpner seg. Vi ser vantro på hverandre når bussjåføren

sakte flytter mikrofonen mot barten. Har han faktisk

tenkt å meddele oss passasjerer om stoda? Joda. Gjennom

den uinspirerte trøndermumlinga får vi såvidt med oss at det

står en buss i veien litt lenger framme, og at bussen ikke

kommer forbi.

Flere spør om reisegaranti. Har vi ikke krav på drosje? Tydeligvis

ikke. Du peker på rutebussen litt lenger framme. «Det

er da ikke Team Trafikk sin feil at vi står her!» roper du og

skremmer bort kundene dine. Vi tør ikke å påpeke at den andre

bussen er fra busselskapet du nettopp nevnte.

Vi blir kommandert ut av bussen. Noen holdeplasser lengre

framme skal vi vente, så ordner det seg nok. Hvorfor er du

så hissig, bussjåfør? Kan du ikke fortelle hva som skjer når vi

bare står stille? Kan du ikke i det miste smile litt?

Vi rekker å ergre oss ganske mye i den halvtimen det tar før

neste buss kommer. Heldigvis var kollegaen din mye

hyggeligere.

Tutta B.

Adresse:

Elgsetergt. 1

7030 Trondheim

Tlf: 73 53 18 13

Fax: 73 89 96 71

E-post: ud@underdusken.no

Annonse: annonse@underdusken.no

Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet

More magazines by this user
Similar magazines