kULTUR - Under Dusken

26
KRONIKK
Forsiktig, nå!
Bruk av bioteknologi for å
unngå at barn blir født med
«gale egenskaper» skaper
etiske problemer, mener
kronikkforfatteren.
KRONIKK
Leder for Senterungdommen
erLenD FUGLUM
Er vi egentlig etisk i stand til å forvalte
selve livets byggeklosser?
Jeg husker religionstimene på
ungdomsskolen hvor vi diskuterte
mulighetene som lå i genforskning
og bioteknologi. Det var en spennende
diskusjon, og vi følte det var litt
science fiction. Det var ulike meninger
om mangt, men hele klassen var enig
i at vi fryktet en utvikling i retning av
et sorteringssamfunn: Et samfunn der
mennesker med ett sett egenskaper
fikk leve, mens mennesker med andre,
uønskede egenskaper ble valgt bort.
Dette er ikke veldig mange år siden, men
utviklinga har flydd fortere enn noen av
oss turte tro. Etter min mening er vi ikke
på rask vei til et sorteringssamfunn, vi
er der allerede.
Regjeringen er i innspurten i arbeidet
med å lage forslag til ny bioteknologilov.
Debatten går høyt – men dessverre kun
i spesielt interesserte miljøer. Det er
veldig synd, for dette er verdispørsmål
som angår oss alle, og som virkelig sier
noe om hvilken retning samfunnet utvikler
seg.
Debatten er spesielt krevende
ettersom begge de to ytterkantene i
diskusjonen berettiget påberoper seg
etiske argument for sine standpunkt. Når
etikk møter etikk – hva gjør vi da?
Temaet kan også være teknisk
vanskelig, noe som er en viktig grunn
til at det ikke har blitt en hverdagsdebatt.
La meg derfor gjøre et forsøk på en enkel
framstilling som tegner opp de valgene
vi står overfor.
Med preimplantasjonsdiagnostikk
(PGD) tar vi for oss et sett med kunstig
befruktede egg med samme mor og far,
der ingen av eggene i utgangspunktet
er satt inn i kvinnens livmor. Ved å ta
prøver av eggene kan vi fastslå om de er
belastet med arvelige sykdommer eller
ikke. Slik kan vi velge bort de eggene
som har «gale egenskaper», velge ut et
egg som er friskt og dermed har «riktige
egenskaper» og implantere dette.
Vi velger altså ut ett liv blant mange,
og bestemmer at det er det livet som er
fritt for sykdom som skal få vokse opp.
En parallell til dette er den muligheten
abortloven i dag gir til å avbryte et svangerskap
dersom det er stor fare for at
barnet kan ha en alvorlig sykdom.
Diskusjonen går nå rundt hvor
utbredt bruken av PGD skal bli, hvor
alvorlig må en sykdom være før et foreldrepar
får tilbud om å benytte seg av
teknologien? Etter min mening er dette
en trist avsporing av debatten. Det
viktige spørsmålet er nemlig ikke hvilke
sykdommer som skal tillate bruk av
PGD, eller hvem som skal få tilbudet. Det
grunnleggende prinsipielle spørsmålet
er med hvilken rett vi aktivt vurderer
egenskapene til forskjellige befruktede
egg, og bestemmer at dette livet, dette
livet med akkurat disse egenskapene,
skal vi sette til verden. Denne prinsipielle
grensen har vi allerede krysset, og
diskusjonen om hvor grensen skal gå
for hvilke sykdommer som er alvorlige
nok er en diskusjon som vil pågå uten
ende – hele tiden mens vi beveger oss
lenger og lenger mot et samfunn der
sykdom og funksjonshemminger defineres
som mindreverdig. Vil det ikke
lenger være rom for de som ikke er
«perfekte»? Når man kan velge bort
noen med for eksempel Downs syndrom,
hva betyr det? Er de mindre verdt som
mennesker?
Sorteringssamfunnet er her – mange
tiår før klassen min på ungdomsskolen
fryktet det. Jeg er oppriktig skremt over
at vi kom hit uten at vi merket hvor
fort det gikk – og uten en omfattende
samfunnsdebatt om det virkelig var
dette vi ville.
Så langt om preimplantasjonsdiagnostikk.
Mange ønsker å tillate dette
i kombinasjon med det som kalles vevstypetesting
(HLA). Kort fortalt velger man
da ikke et egg bare på bakgrunn av at
det er fritt for visse sykdommer, vi tester
også om dette livet har en vevstype som
gjør at det kan fungere som donor av
celler (for eksempel beinmarg) for et
allerede født menneske som trenger en
UetisK: Regjeringen må være forsiktig med bruken av bioteknologi, mener
kronikkforfatteren. (Foto: Pål Sandnes).
donor. Vi velger altså ikke dette livet
bare av hensyn til at det selv skal få et
sykdomsfritt liv – vi velger dette spesifikke
befruktede egget/embryoet av
hensyn til et annet menneskes behov.
Livet blir ikke lenger kun et mål i seg
selv, men også et middel for et annet
menneske. Hva har vi da gjort med
menneskeverdet?
Bioteknologien gir oss enorme muligheter
til å forhindre, lindre og bekjempe
sykdom. Mange mener vi har en etisk
forpliktelse til alltid å gjøre alt vi kan for
å gi mennesker et sykdomsfritt liv – og
30. januar - 12. februar 2007
det føles intuitivt riktig. Med preimplantasjonsdiagnostikk
og vevstypetesting
krysser vi imidlertid avgjørende grenser,
og beveger oss langs en vei som ender
opp i et samfunn der det ikke er plass
til annerledeshet. Det samfunnet ser jeg
ingen som etterlyser.
Regjeringen må være forsiktig, nå.
Send inn kronikkforslag til
meninger@underdusken.no