tema - SB Skog

sbskog.no

tema - SB Skog

tema • mULigheter i et UtfOrdrende marKed

tema • mULigheter i et UtfOrdrende marKed

Markedet er utfordrende, men med innsatsvilje, kreativitet og gode

kontakter i industrien, er det alltid muligheter til å få hogget, skipet

ut og omsatt tømmeret. SB Skog har blitt en viktig verdiskaper for

mange norske skogeiere som føler at de har fått for lite ut av skogen sin.

6 • et magasin fra sb skog et magasin fra SB SKOG • 7


tema • mULigheter i et UtfOrdrende marKed

«det å eie skog handler om å eie verdier. alternativet til å ikke hogge hogstmoden

skog, er å la den stå. Og da er den økonomiske verdien liten. for skogeieren lønner det

seg alltid å hogge.»

tekst iTera gazeTTe foto ronny solHeim

-----

det sier innkjøper terje myrland i sB skog i

samme stund som 2500 kubikkmeter med

tømmer glir med båt fra kaien i sandane i

gloppen kommune.

«sogn og fjordane har blitt et fylke uten

egen sagbruksindustri av betydning,» legger

kollega trond svanøe-hafstad, skogsjef

og miljøleder i sB skog, til. «det er tøffe

terrengforhold og langt til markedet, men

sB skog har opparbeidet seg gode relasjoner

med industrien her slik at vi kan hjelpe

skogeierne med å få skipet ut tømmeret.»

Vi har blitt en viktig verdiskaper

skogområder med utfordrende terreng og

infrastruktur, samt små og trange kaier,

preger skogsområdene i sogn og fjordane.

det gjør også skogeiere som er skeptiske

til verdien av å avvirke tømmeret sitt.

«Jo lenger unna tømmeret er, desto

mer kostbart for industrien er det jo,» sier

svanøe-hafstad. «så vi har blitt en viktig

verdiskaper for mange skogeiere som føler

at de har fått lite ut av skogen sin. skogeierne

både her og i andre områder bør absolutt

øke sin hogstvillighet. i tillegg til den

personlige gevinsten, er det også en samfunnsøkonomisk

gevinst som skogeierne

kan bidra med. Øker hogstvilligheten blir

det mer attraktivt for treforedlings- og sagbruksindustrien.

Langs kysten kan denne

industrien kjøpe norsk tømmer i stedet for

oversjøisk tømmer. det gjør at større andel

av verdiskapningen blir i landet og det

bidrar i tillegg til oppdrag for entreprenører

og transportører i regionen. her kan det

oppstå mange gode ringvirkninger.»

myrland presiserer at det som skjer i i

gloppen i sogn handler mye om selskapet

terreng teknikks dyktige operatører i den

vanskelig tilgjengelige regionen, pluss jungeltelegrafen

som sprer det glade budskap

om mulighetene som skogeierne faktisk

har der.

Norge gror igjen

Både i sogn og fjordane som i andre landsdeler

i norge, ser mange skogeiere ikke de

økonomiske vekstmulighetene for bare

trær. Langs veier og i kulturlandskapet

gror landskapet igjen. i skogen er både stående

volum og tilvekst i dag ca. 2,5 ganger

større enn for 80-90 år siden. en beregning

fra Landskogstakseringen viste at det for

tre år siden sto totalt 823 millioner kubikkmeter

tømmer i de norske skogene. det var

hele 125 millioner kubikkmeter, eller 15

prosent mer enn bare ti år tidligere. i dag er

volumet oppe i 842 millioner kubikkmeter.

takstresultater for de siste fem årene

viser at gran og furu er de vanligste treslagene,

med henholdsvis 44 og 32 prosent

av det stående tømmervolumet. resten er

lauvskog. det produktive skogarealet er på

80 003 kvadratkilometer.

spesielt har kystskogen i fylkene fra

rogaland i sør til finnmark i nord blitt en

tema • mULigheter i et UtfOrdrende marKed

Skogsområdene i Sogn og Fjordane preges av

utfordrende terreng, samt små og trange kaier. Det

skaper utfordringer for skogeierne. SB Skog har

imidlertid opparbeidet gode relasjoner til industrien

i området og kan hjelpe skogeierne med å få skipet

tømmeret ut.

8 • et magasin fra sb skog et magasin fra SB SKOG • 9


tema • mULigheter i et UtfOrdrende marKed

betydelig ressurs. her har det stående volumet

blitt fordoblet i løpet av de siste 50

årene. hovedårsakene er bedre skogskjøtsel,

trelagsskifte fra løv til gran og skogplanting

på tidligere snaumark. men også

gjengroing på grunn av endret beitebruk

og klimaendinger, spiller en rolle.

i tillegg til at hogst i mange områder er

en utfordring og at kaiene er få og dårlig

egnet til å ta i mot tømmer, har det vært en

omstrukturering av treforedlings- og sagbruksindustrien.

Over en tiårsperiode fra 2000 sank

produksjonen av papirmasse, papp og

papir fra 928.000 tonn til 713.000 tonn.

På slutten av 1990-tallet var det omkring

8.000 arbeidsplasser i den norske treforedlingsindustrien.

i 2010 var det bare

3.500 arbeidsplasser igjen. På sagbrukssiden

står moelven og Bergene holm i dag

alene for over 70 prosent av all trelastproduksjon

i landet.

den internasjonale økonomiske krisen

har virket inn. mens eksportverdien på

treforedlingsprodukter var på 20 milliarder

kroner i 2008, var den halvert i 2010.

industrien trenger norsk trevirke

– det er en klar sammenheng mellom økt

leveranse av norsk trevirke til industrien

10 • et magasin fra sb skog

og utviklingen av den, påpeker stein

altern, daglig leder i södra skog as, som

kjøper rundvirke og sagbruksflis på vegne

av södra Cell tofte og södra Cell folla.

«det er ingen tvil om at god tilgang til

tømmer og utviklingen av fabrikkene til

södra Cell i norge henger tett sammen.

avvirkningen og transportsystemene er

godt organisert og vi har gjennom flere år

sett at det innebærer et lovende potensial

for industrien,» sier altern til Kubikk.

han forteller videre at södra Cell ønsker

å redusere importen av massevirke og

flis. södra Cell tofte produserer i dag 75

D et

prosent langfibret masse basert på norsk

tømmer (gran og furu). 15 prosent av produksjonen

er kortfibret masse basert på

importert eukalyptus. Ved inngangen av

2013 går södra Cell tofte over til 100 prosent

langfibret masse. Langfibret masse

har bedre armeringsegenskaper som gir

bedre styrke i papiret. Papirmasse brukes

blant annet til produksjon av kartonger,

mat- og drikkeemballasje, kjøkkenruller og

toalettpapir.

«Ved å gå over til kortreist tømmer reduserer

vi den økonomiske risikoen knyttet

til transportutgifter. import av tømmer

handler alltid om svingninger i transportkostnader

og det er en utfordring. Ved å

benytte oss av lokalt tømmer, legger vi

grunnlaget for en mer forutsigbar kostnad,»

sier altern.

morten Kristiansen, direktør i moelven

Virke, understreker også viktigheten av

god tilgang til tømmer for utviklingen av

industrien. sB skog har vært en sentral le-

er ingen tvil om at god tilgang til tømmer og utviklingen

av fabrikkene til Södra Cell i Norge, henger tett sammen.

stein altern, daglig leder i södra skog as

verandør til moelvens anlegg fra namsos i

nord til telemark i sør.

«sB skog har som virkesomsetningsledd

gjort en god jobb både for industrien

og skogeieren,» sier han.

omstillinger og nye muligheter

i april stengte papirfabrikken Peterson

dørene i moss og på ranheim. en måned

tema • mULigheter i et UtfOrdrende marKed

regJeringen ViL:

-----

• legge til rette for økt bruk av

tre, herunder utrede trebruk

i statlig sektor under ledelse

av Statsbygg.

• legge til rette for økt bruk av

skogråstoff til bioenergi og

arbeide for å utvikle storskala

pilotprosjekter for biovarme

nær viktige befolkningskonsentrasjoner.

• møte eventuell økt etterspørsel

etter råstoff fra skogen

ved å legge til rette for økt

bærekraftig avvirkning og

uttak av skogbiomasse.

• utvikle skogbrukets infrastruktur

innenfor rammene

av målrettede miljøhensyn og

ivaretakelse av naturmangfoldet,

for å gi bedre adkomst

til skogressursene som

grunnlag for økt skogbasert

verdiskaping.

• styrke oppbyggingen av

skogressursene og andre

tiltak som også kan ta vare

på og utvikle karbonlageret

på norske landarealer videre,

innen miljømessig akseptable

rammer.

• legge til rette for økt bruk av

skogen som arena for styrket

helse og velferd ved å initiere

samarbeid mellom skogeiere,

frivillige organisasjoner

og myndigheter, herunder

bl.a. økt vekt på skog i Inn på

tunet-prosjektet.

• legge til rette for en mer

målrettet miljøinnsats i

skogbruket, herunder styrke

kunnskapen om natur- og

kulturverdier i skog og styrke

ivaretakelse av slike verdier i

forbindelse med planlegging

og drift, miljøregistreringer,

frivillig vern, samarbeidsavtaler

og bruk av de nye

virkemidlene i naturmangfoldloven.

jf. også st.meld. nr.

39 (2008–2009).

• sammenstille og offentliggjøre

kunnskap om tilstand og

utviklingstrekk for skog- og

miljøverdier i en årlig rapport

«Bærekraftig skogbruk –

næring og miljø».

Fakta

et magasin fra SB SKOG • 11


tema • mULigheter i et UtfOrdrende marKed tema • mULigheter i et UtfOrdrende marKed

tidligere skjedde det samme på follum, etter

139 år med papirproduksjon. disse to

fabrikkene sto for store innkjøp av tømmer

og flis fra norske leverandører. (med unntak

av fabrikken i ranheim som hadde en

produksjon som utelukkende var basert

på returpapir.)

men alle som arbeider med skog vet at

når trær når borte, skaper det en lysning

som nye trær kan vokse i. for det skjer

også endringer i bransjen som er positive

for skogeiere som ønsker avsetning på

tømmeret sitt.

Blant annet er det en generell omdreining i

industrien i nord-europa til langfibret masse,

som ved södra Cell tofte. det skyldes at

prisforskjellene har blitt større. Kortfibret

masse prises lavere enn langfibret.

dessuten handler det om å tenke «lokalt»

i forbindelse med skogens treressurser,

om å tenke i litt andre retninger

enn hva man kanskje gjør i andre næringer.

for eksempel i retningen som elvene

12 • et magasin fra sb skog

renner. som en følge av fløtningen i trysilelva

og videre med Klaraelva til Vänern,

har storaenso i Karlstad «alltid» kjøpt

tømmer i hedmark. fra hedmark fikk tømmeret

en naturlig ferd til fabrikkene langs

Vänern.

«stora har kjøpt tømmer i norge i hundre

år og kommer til å gjøre det også de

neste hundre. med et forbedret togtilbud

ligger fabrikkene skoghalls Bruk og gruvön

ved Karlstad laglig til for norsk virke.

Vårt massevirkekjøp i norge kommer til å

passere en million kubikkmeter i år, og vi

tror det vil øke også framover,» sier dag-

Skogs- og treforedlingsnæringen er en tradisjonell næring som gir arbeid over

hele landet. Grovt regnet kan vi si at én arbeidsplass i treforedlingsindustrien

skaper fire arbeidsplasser lokalt.

trond giske, nærings- og handelsminister

lig leder arne ivar Ødegaard i stora enso

norge til norsk skogbruk (nr. 3, 2012).

i dag er fløtingen erstattet med det stora

enso kalles for «norgespendelen» som

er jernbanetransport langs Østerdalen og

gudbrandsdalen videre gjennom glåmdalen

til Karlstad.

Lokalt tømmer trenger altså ikke bare

være det geografisk nærmeste, men også

det som har gunstige transportforutsetninger.

tømmeret som går til stora enso kommer

for øvrig ikke bare fra skoger langs

gamle fløteruter. i 2011 kjøpte storaenso

rundt 50.000 m 3 massevirke fra Vestlandet,

som ble transportert med båt til konsernets

papirfabrikk nymölla i skåne.

Og södra skog, som kjøpte rundt 900 000

kubikkmeter norsk tømmer i 2008, har estimert

at de vil trenge 1,9 millioner kubikkmeter

bartrevirke i 2013.

«Vi kjøper gjerne alt dette i norge,» har

södra skogs virkessjef Lars tore Woie uttalt

(norsk skogbruk).

Vår «grønne olje»

norske skogeiere vil også oppleve at det

offentlige kommer til å svinge øksa og

engasjere seg i norsk skogsdrift og sagbruks-

og treforedlingsindustri.

«Biomasse er vår «grønne olje»,» slo

nærings- og handelsminister trond giske

fast under et tverrdepartementalt seminar

i januar i år om mulighetene for norsk

treforedlingsindustri. statsråden sa at

det var flere grunner til dette seminaret:

«skogs- og treforedlingsnæringen er en

tradisjonell næring som gir arbeid over

hele landet. grovt regnet kan vi si at én

arbeidsplass i treforedlingsindustrien

skaper fire arbeidsplasser lokalt. det er

også en næring preget av innovasjon, utvikling

og forskning, og det er en høyteknologisk

og internasjonal bransje. derfor

er det også slik at hvis produksjonsanleggene

forsvinner, blir det heller ikke særlig

forskning.»

næringen skal styrkes

Landsbruks- og matminister Lars Peder

Brekk påpekte, på det samme seminaret,

at alle prognoser tilsier at etterspørselen

etter norsk trevirke ville øke i årene framover

og la til: «derfor vil regjeringen legge

til rette for å styrke næringen. Vi vil bidra

til å finne alternativ bruk av trevirket. Vi vil

snart legge fram en stortingsmelding der

vi ser på sammenhengen mellom et aktivt,

lønnsomt og bærekraftig skogbruk og en

bærekraftig industri. dette er også viktig i

et miljømessig perspektiv. dermed kan vi

også demme opp for svingninger i etterspørselen

etter tradisjonelle treforedlingsprodukter.»

nærings- og handelsdepartementet

og Landbruks- og matdepartementet har

slått seg sammen og nedsatt en arbeidsgruppe

som skal se på mulige virkemidler

og foreslå tiltak som kan skape ny vekst i

hele næringen. arbeidsgruppen avleverer

sine forslag våren 2013. de skal jobbe med

fem hovedpunkter: Øke aktiviteten i skogbruket,

satse enda mer på forskning og

produktutvikling, utbygging av infrastrukturen,

helhetsbildet av energisituasjonen

og vurdering av kapital- og eierskapsstrukturen

i treforedlingsindustrien.

Vi garanterer omsetning

det er altså muligheter for skogeiere over

hele norge som vil hente ut enorme, sovende

verdier – selv fra der ingen skulle tro

at trær kan gro.

«Vi garanterer salg på tømmeret vi kjøper

og drifter,» sier innkjøper myrland. «Vi

får det transportert i terrenget med lassbærer

til bil som transporterer det videre

til båt som frakter det til industrien.

i sandane er det seks fornøyde skogeiere

som har fått se tømmeret sitt bli fraktet

til södra Cell i follafoss i nord-trøndelag for

å bli til kjemisk termo-mekanisk tremasse

(som blant annet brukes som bestanddeler

i drikkekartoner og bleier) og for å bli til

inntekt.

Takket være solide maskiner og utstyr, samt gode

hjelpere, henter skogeiere ut enorme verdier - selv

der ingen skulle tro at trær kunne gro.

enOrmt POtensiaL

fOr KYstsKOgen

-----

«Potensialet for tømmertransport

over kaiterminal fra kystskogfylkene

kan økes fra om lag

0,4 millioner kubikkmeter årlig,

som gjennomsnitt i 2006-2010,

til om lag 2 millioner kubikkmeter

tømmer årlig. (... ) ved å

utnytte avvirkningspotensialet

i kystskogen, vil (det) være

økonomisk gunstig å bruke eller

etablere inntil 60 tømmerkaier

langs kysten, fra Rogaland til

Finnmark.»

Regjeringen.no, 29. november 2011,

vedr. rapporten «Transport av skogsvirke

i kyststrøk» utarbeidet av SIN-

TEF, på oppdrag av Kystskogbruket

Fakta

et magasin fra SB SKOG • 13

More magazines by this user
Similar magazines