kontur #11/12

Er genmodifisert jordbruk redningen for framtidas 

matvaresikkerhet, eller en tikkende 

økologisk katastrofe? 

Er landbrukssamvirkene en handelshindring 

mot fattige land, eller nødvendig for å skape 

rettferdig handel? 

Mat er menneskets mest universelle behov. 

Matskikk er et av de tydeligste uttrykkene for 

kulturelle forskjeller og egenart, og kontroll 

over mat er globaliseringens heteste tema. 

Nye allianser og motsetninger vokser fram, 

både blant produsenter og forbrukere. 

I tekst og bilder svarer 29 forfattere på tidens 

utfordringer knyttet til mat. Denne antologien 

presenterer bidrag fra forskjellige viktige 

diskusjoner og lar disse belyse hverandre: 

bioteknologi, eiendomsrett til såfrø, jordokkupanter 

i Brasil, matofringsritualer, 

matsikkerhet, lokal handel, internasjonal 

handel og rettferdig handel. 

Returadresse KonturTidsskrift 

Postboks 6904 St. Olavs plass 

0130 Oslo 

konturtidsskrift#11/12,2006 

kontur #11/12 

KonturTidsskrift#11/12 |2006 |6. årgang|kr.90,- 

k 

MATPRODUKSJON OG HANDEL 

- FRISTELSE OG KUNNSKAP

kAnsvarlige redaktører: Brigt Hope, Kristine Nybø og Helge Hiram Jensen 

Matproduksjon og handel — fristelse og kunnskap 

Utgivelsen er et samarbeid mellom Tun Forlag og Kontur Tidsskrift 

ISBN 82-529-2856-0 

ISSN 1503-9226 

© Tun Forlag & Kontur Media, 2006 

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverksloven eller avtaler 

om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere 

til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar 

og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 

[....] / And geese will still a common lack / Till they go and steal it back 

11/12 

-Anonym folkevisedikter 

redaksjonen for dette nummeret 

Einar Braathen | Even Tømte | Rune Soma | Sigmund Valaker 

KonturTidsskrift #11/12 

forlagsredaktør: 

Knut Roland (Tun Forlag/Landbruksforlaget) 

(mars 2006) 6. årgang 

redaksjonsutvalget 

Børge Lund | Einar Braathen | Even Tømte | Helge Hiram Jensen e-post 

Jan Egil Nordvik | Kristine Nybø | Rune Soma redaksjonen@kontur.tv 

Takk til abonnement@kontur.tv 

Mari Theodorsen & Kjell-Henning Thon | Line Schou | Svein Solberg & Line Breian 

Anne Kristine Jensen | Anveig Nybø | Vidar Andresen | Utviklingsfondet | Trygve Berg 

Kaare Norum | Heidrun Hubenthal | Johannes Wilm og Frøya / Frøy. 

annonse@kontur.tv 

KonturTidsskrift 

Postboks 6904 St. Olavs plass, 0130 Oslo, www.kontur.tv 

Landbruksforlaget, Tun Forlag AS 

Postboks 9303 Grønland, 0135 Oslo, www.boktunet.no 

utgis med støtte fra norsk kulturfond, Bygdekvinnelaget og 

Vestfold Bondelag 

abonnement 

Ordinært: 200 kr/3 utgivelser 

Støtte/institusjoner: 300 kr/3 utgivelser 

Opplag (Tidsskrift): 500 

Skrift: Scala 10 punkter 

trykk: valdres trykkeri as. ||| design: vibeke omberg [www.visualvision.no] forsidefoto: jasenco sivonjic 

1

Matproduksjon og handel 

– fristelse og kunnskap 

DEL 1: Maktens Grøde 

4 Innledning 

7 Rettsaken mot Percy Schmeiser 

Av Brigt Hope 

9 Åsmund Bjørnstad og Aksel Nærstad i samtale om 

gen-modifisering, økologi og matsikkerhet 

22 Biotech is Godzilla 

Av Jello Biafra (for Sepultura) 

25 Frø og frihet 

Av Vandana Shiva 

32 Inngjerda idéer: oppdeling og allmenningens forsvinning 

Av James Boyle 

51 Genmodifisering, helse og miljø: 

– risiko-spørsmål som mangler gode svar 

Av Terje Traavik 

65 Biologisk mangfold og matsikkerhet 

Av Trygve Berg 

74 Matens linjer 

Av Line Breian og Svein Øivind Solberg 

82 Jeito: Jordreform på den brasilianske måten 

Av Lisa Elstad 

84 Bare to familier igjen 

Av Sveinung Legard 

86Fidel og Jesus på en gammel herregård 

Av Sveinung Legard

kontur-matproduksjon og handel 

DEL 2: For et friere marked 

91 Innledning: 

94 Norgesmesterskapet i Kortreist mat 

Av Kristine Nybø 

96Drømmen om et nordisk kjøkken 

Av Marianne Elisabeth Lien 

103 Et bryllup, et eventyr og grossererens død 

– Om monopoliseringen av norsk dagligvarebransje 

Av Rune Soma 

108 Blikket 

Av Astrid Solgaard 

114 Sør-Asiatisk offermeny 

Av Hege Myrlund Larsen 

121 Gjensidig selvhjelp 

Av Even Tømte 

126E-postintervju med 

Arne Wiig og Halle Jørn Hanssen 

om International handel med mat 

137 Verdens matlagre minker 

Av Nina Dessau 

141 Rettferdig handel – blant kaffedyrkere i Peru 

Av David Ransom 

150 Argantreet 

av Brigt Hope 

152 Mat og helse 

Av Kaare R. Norum 

158 Betraktninger omkring mat, moral og identifikasjon 

- fra et sosialantropologisk feltarbeid i Provence 

Av Merete Hermansen Jonvik 

Bokessays og -omtale 

162 Food Wars — en hemmelig agent for økofascismen? 

Av Helge Hiram Jensen 

169 Kampen om landbruket 

Av Sigmund Valaker 

175 The Atlas of Food. Who eats what, where and why?

Del 1: Maktens Grøde 

Innledning 

I den ideologiske kampen som foregår rundt innføringa av 

genmodifiserte organismer (GMOer) krasjer teknologioptimister 

og miljøforkjempere sammen. Mange av dem 

deler den samme feilaktige forestillingen om den «reine 

naturen». 

De som sprer det glade budskapet om genteknologiens 

fortreffelighet fremstiller det som redninga for den matkrisa 

som rammer fattige, teknologien skal hjelpe oss i 

den globale matsikkerhetskrisa. En svært omdiskutert 

rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (fao) fra 

2004 «Agricultural biotechnology: meeting the needs of 

the poor» 1 støtter utbredelsen av gen-modifiserte planter 

i landbruket. Den legger vekt på at det er en type teknologi 

som dette er teknoligi som er lett for bønder i utviklingsland 

å ta i bruk. Siden teknologien ligger i frøet, er transgen-teknologien 

den typen landbruksteknologi som 

enklest lar seg overføre. Men det er mangelfull forståelse 

å tro at teknologien, forstått som løsningen på et problem, 

ligger i såfrøet. Såfrøet skal selvfølgelig utvikle seg i et 

avansert miljø, hvor kunnskap om dette miljøet, og den 

kulturelle ivaretakinga av et slikt miljø er helt sentrale. 

fao-rapporten forutsetter en forestilling om bioteknologi 

som «rein natur», uavhengig av kulturmiljø. 

Hva som er feil med faos rapport blir demonstrert i 

en annen rapport, utgitt av Third World Network fra 

2003, som vurderer effekten av gmoer der de er tatt i 

bruk 2 . Rapporten ser blant annet på et prosjekt fra Kenya, 

4 

som er som snytt ut av læreboka til fao om hvordan bioteknologi 

skal hjelpe de fattige. Et spleiselag bestående av 

Monsanto, usaid, og Verdensbanken som involverte en 

rekke forskere og hadde et busjett på 6 milioner us$, 

utviklet en genmodifisert virusresistent søtpotet. 

Eksemplet har blitt trukket fram som en suksesshistorie 

om hvordan genteknologi kan redde fattige fra sult 3 . Men 

rapporten til Third World Network viser at man oppnådde 

et langt bedre resultat, til en langt lavere kostnad, 

gjennom den vanlige planteforedlingen i området, i samspill 

med integrert plantevern og bedret økologisk styring. 

En slik løsning vil også fungere over mye lengre tid, fordi 

sykdom som kan omgå det ene innsatte genet vil utvikle 

seg forholdvis rask, mens en kultivering som benytter seg 

av flere sammenvevde faktorer vil være mye sterkere. Det 

miljøet, samspillet mellom natur og dyrkede planter, 

gener og lokal økonomi, er i konstant utvikling, og i et 

nært samspill. 

Blant mange av motstanderene mot gmoer er forestillingen 

om naturens reinhet enda sterkere. Økologiens 

store problem er at den ofte i stor grad ser på naturen som 

noe som er i balanse. Så kommer menneskene med sine 

fæle vaner og ødelegger denne fine balansen. gmoer kan 

tilføre naturen noe nytt som den fine økologiske balansen 

ikke tåler. Mange genmodifiserte planter vil da kunne 

bli krysset med ville slektninger, Når genmodifiserte planter 

blir dyrket og satt ut, kan de komme til å krysse seg 

med ville slektninger, og på den måten spre nye gener ut 

i naturen. Mye av argumentasjonen mot gmoer ligger 

her. Men dette er noe som mennesket har gjort i uminnelige 

tider, folk har tatt med seg nye planter og prøvd de ut 

i nye miljøer. Det er jo nettopp her mye av grunnlaget for 

menneskeheten ligger, i å prøve ut og flytte nye sorter, og

på lasset har vi fått sykdommer også, risikoen har alltid 

vært der. Mennesker har til alle tider tatt med seg sykdom 

og nye nyttevekster. 

Genteknologien skiller seg fra tradisjonell planteavl 

ved at den flytter gener horisontalt, dvs. fra en organisme 

til en annen uten kryssing gjennom pollinering eller formering. 

Horisontal genoverføring roter til det vanlige bildet 

av evolusjonen som et tre, hvor tilfeldige mutasjoner 

har gjort organismer mer eller mindre overlevelsesdyktige 

og utviklet seg i adskilte greiner, altså forskjellige biologiske 

arter og slekter. Når man studerer artenes evolusjon 

på gennivå er det mye som tyder på at horisontal 

genoverføring er særdeles utbredt i naturen, og at det er 

mye mer vanlig enn tidligere antatt 4 . Selv når dette skjer 

i naturen vil man få svært uforutsigbare resultater, men 

den naturlige hyppigheten gjør at man ikke uten videre 

kan slå fast at horisontal genoverføring utgjør en spesielt 

stor risiko. 

Mennesket er en del av naturen, en naturforståelse 

hvor mennesker ses på som et fremmedelement er ikke 

en naturforståelse i det hele tatt. Naturlige fenomener, og 

teknologi er en del av det sosiale liv. Mennesker er en del 

av naturen. Dette gjelder i en hver sammenheng, og i 

landbruket er det åpenbart mer fornuftig å snakke om 

naturkulturer, enn natur og kultur. Å redusere kompliserte 

prosesser til gener i såfrø, eller til et stabilt økosystem, 

er begge forestillinger om reinhet i naturen som 

ikke eksisterer. 

Kunnskap om genetiske resurser er ikke bare et spørsmål 

om genmodifisering. Som Trygve Berg viser, det dreier 

seg om å kunne ta i bruk det genetiske mangfoldet i en 

brei forstand. Det er i det genetiske mangfoldet man 

finner framtidas løsninger. Akkurat som Lise Brian og 

Svein Solberg gjør det i sin artikkel, så viser Trygve Berg 

sammenhengen mellom sosiale og naturgitte fakta, og 

begge peker på utveier som finnes i det nettverket av 

interessenter som omgir matproduksjonen. 

Selv om forestillingene om den «reine naturen» er falske, 

så betyr ikke det at det bør være fritt fram for å utvikle 

nye arter og slippe dem ut i åkrene. Både transport av 

levende organismer som kan bære med seg sykdom, og 

utvikling av gmoer er knyttet til betydelig risiko. I en 

grundig artikkel tar Terje Traavik for seg risiko-begrepet 

og vurderer forskjellige risiki knyttet til gmoer. 

Minst like stor grunn til bekymring er det faktum at 

denne teknologien, alliert med et patentlovverk, gjør at 

man kan kontrollere deler av det genetiske materialet 

som finnes i verden. På den måten kan såkorn, bøndenes 

viktigste ressurs, ved siden av jorden man dyrker, falle i 

hendene på noen få. Vandana Shiva gir oss en engasjerende 

beskrivelse av hvor viktig kampen for å beholde retten 

til eget såfrø er for mange, ja flesteparten av jordas 

bønder. 

Den andre siden av problemet med eiendomsretter til 

genetisk materiale, er forskningen. Skal det bare være 

private interesser som driver denne forskiningen framover? 

En nyliberal forskningsfinasiering samt patentsystemet 

går i en slik retning. Åsmund Bjørnstad og Aksel 

Nærstad enes om hvor uheldig denne utviklingen er. 

James Boyle gir oss en grundig innføring i hvor tvilsom 

antakelsen er om at privat eierskap over den kunnskapen 

som før tilhørte det åpne fellesskapet, det han kaller den 

andre oppdelingen av allmenningen, vil drive vår viten 

framover på en mer hensiktsmessig måte. Samtidig som 

han gir oss gode argumenter for desentraliserte samarbeidsformer. 

5

kontur 

Kampen om genteknologien er heit for tida, og den 

politiske debatten går høyt rundt dette viktige spørsmålet. 

Men det bør ikke føre til at vi glemmer at fortsatt så 

er stridsspørsmålet fra den første oppdelingen av allmenningen 

aktuell, kampen om jorda. I mange land er 

de fattiges kamp for å få egen jord som de kan dyrke den 

viktigste sosiale kampen. I en serie fra Brasil tar Sveinung 

Legard og Lisa Elstad oss med til jordokkupantene. 

God lesning! 

Konturredaksjonen 

Kontur er et samfunnskritisk kulturtidsskrift, utgitt med støtte 

fra Norsk kulturråd. Tidsskriftet er partipolitisk uavhengig, 

og arbeider for radikalt-demokratiske alternativer til dagens 

kapitalisme, lokalt og globalt. Målene for tidsskriftet er å fremme 

nyradikal teori og praksis, fornye og samle venstresiden, 

og bidra til kontroverser innenfor politikk, kultur og samfunnsdebatt. 

Utgiver er medlemsorganisasjonen Kontur 

Media. 

Tun Forlag utgir bøker under Tun, Landbruksforlaget og 

Naturforlaget. Tun Forlag er en videreføring av 

Landbruksforlaget, eid av de norske samvirkeorganisasjonene 

for matprodusenter. Forlagsvirksomheten startet i 1949. Tun 

Forlag utgir bøker om landbruk, dyr, jakt, fiske, natur og kultur. 

Forlaget er fremdeles eid av samvirkeorganisasjonene 

gjennom Tun Media. 

6 

3. Monsanto 2001.“Monsanto Welcomes 

U.N. Report on Biotech’s Benefits for 

Developing World” 

http://www.monsanto.com/monsanto/layout/media/01/07-09-01.asp 

4. Maher, Brendan A. 2002.“Uprooting the 

Tree of Life”,The Scientist s. 26 nr.18 2002 

2. deGrassi, Aron 2003. Genetically Modified 

Crops and Sustainable Poverty Alleviation in Sub- 

tun 

NOTER 

Saharan Africa:An Assessment of Current 

Evidence. Third World 

1. FAO 2004. The State of Food and Agriculture 

2003-2004:Agricultural Biotechnology: Meeting 

Network - Africa 

the needs of the poor? Food and Agriculture 

http://allafrica.com/sustainable/resources/vie 

w/00010161.pdf 

Organization of the United Nations, Rome. 

http://www.fao.org/docrep/006/Y5160E/Y51 

60E00.htm

ettsaken mot percy schmeiser 

AV BRIGT HOPE 

For alle de som kjemper mot gmoer (genmodifiserte 

organismer) har Percy Schmeiser blitt et ikon. Han er 

blitt symbolet på den usikkerheten og maktesløsheten 

bønder som ønsker å være uavhengige av gmo er satt 

ovenfor. Uten noensinne å ha kjøpt genmodifiserte oljerapssåfrø, 

fikk han det i åkeren sin i 1997. Dette la han 

merke til da han sprøytet utkanten av et av sine jorder 

med sprøytemiddelet Round-up, og noen oljerapsplanter 

stod igjen. Dette var planter der Monsanto hadde satt inn 

et gen for at plantene skulle være resistente mot Roundup, 

eller glyfosat, som er det aktive stoffet i Round-up. 

Monsanto er også produsent av dette svært vanlige sprøytemiddelet. 

Genmodifisering for å gjøre plantene resistente 

mot sprøyting er den mest vanlige bruken av genmodifisering, 

og gjelder arter som mais, bomull, sukkerbeter, 

soya og ris. 

Schmeiser har i 40 år tatt vare på egne såfrø og utviklet 

oljeraps til eget bruk. Av det såfrøet han brukte i 

1998 hadde en del det genet som Monsanto hadde satt 

inn. Slik at da ubudne gjester, Monsantos agenter, kom 

og tok tester av åkeren hans i 1998, fant de det de lette 

etter. Siden Schmeiser, som aldri hadde kjøpt et eneste 

Monsanto-frø, ikke hadde lisens på å ha slike planter i 

åkeren sin, ble han avkrevd å betale en bot til Monsanto. 

Inntil da var det ikke noe uvanlig med denne saken. Det 

fins flere slike historier om bønder som har opplevd lignende 

krav fra Monsanto, etter at de uvitende har fått 

planter med det patenterte genet i åkeren. De hadde gitt 

etter. Percy Schmeiser derimot, valgte å kjempe, han nektet 

å betale noe som helst. 

Dette førte til at Monsanto anla sak mot Schmeiser. 

Samlet sett krevde de svimlende 400 000 dollar, mot de 

omlag 15 000 dollar han hadde måttet betale hvis han 

hadde godtatt Monsantos krav fra starten av. Percy 

Schmeiser opplevde dette kravet mer som trakassering 

av en bonde som våget å stå i mot industrigiganten, enn 

et erstatningskrav basert på realiteter. 

Retten gikk ut i fra at Schmeiser hadde fått frø med det 

patenterte genet i åkeren ved ukontrollert spredning. 

Allikevel ble han i 2001 dømt for brudd på de patentrettighetene 

Monsanto har. I 2002 tapte han i appellretten 

og i mai 2004 tapte han på brudd på patentrettighetene, 

men fikk medhold i at erstatningskravet var 

urimelig. 

Dommen fra 2002: 

http://decisions.fct-cf.gc.ca/fct/2001/2001fct256.shtml 

Apelldommen fra 2002: 

http://decisions.fct-cf.gc.ca/fct/2002/2002fca309.html 

Høyesterettsdommen fra 2004: 

http://www.canlii.org/ca/cas/scc/2004/2004scc34.html 

Percy Schmeisers hjemmeside: 

www.percyschmeiser.com 

7

foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet 

8

gen gen9 

åsmund Bbjørnstad og aksel nærstad i samtale om 

genmodifisering, økologi og matsikkerhet

Genteknologien i matproduksjon har vært et 

omstridt tema. Dette skyldes først og fremst to 

sider ved produksjonen av genmodifiserte planter. 

Usikkerheten rundt de nye plantenes egenskaper i 

det økologiske systemet, og rettighetene til gener 

og verktøy for å bruke denne kunnskapen. Åsmund 

Bjørnstad som er planteforsker og jobber med 

genetiske resurser i Universitetet for miljø- og 

biovitenskap (umb) samtaler med Aksel Nærstad som 

er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet om de 

utfordringene som vi står overnfor i forvaltingen 

av genetiske resurser. 

10 

Kontur: Åsmund Bjørnstad, i en artikkel i nordiske Le 

Monde Diplomatique våren 2004 hevder du det er likhetstegn 

mellom økologisk landbruk og gmo, hvilke? 

Åsmund: Veldig kort, kva er grunnen til at økologisk landbruk 

er veldig positive til biologisk mangfald, men ikkje 

på gen-nivået? Å blanda artar i den sama enga eller 

åkeren, er bra. Det same gjeld å ha eit godt vekstskifte, å 

bruke naturlege fiendar ved hjelp av feromon (Feromoner 

er et stoff som verkar som signal for andre individ av 

same art. I økologisk landbruk leiter ein etter feromoner 

for eksempel for å finne ut når skadedyr reproduserer 

seg), i det heile alle dei samspel som har å gjere med korleis 

det biologiske mangfaldet fungerar i ein jordbrukssamanheng. 

Men det stoggar ved kromosoma, ved 

den genetiske variasjonen innanfor ein art. 

Økologisk landbruk har rett nok oppdaga at visse 

potetsortar er betre mot tørrote enn andre, men kvifor 

ikkje vere open for heile det biologiske mangfaldet? 

Økologisk landbruk er i det store og heile veldig 

kunnskapsintensivt. Å bruke feromon, nitrogenfiksering 

og integrert bekjemping er krevjande. Kva er då grunnen 

til at økologisk landbruk ikkje er meir medvite på den 

genetiske variasjonen innanfor arten med sikte på å

utvikle den? Eit døme: Kva er grunnen til at ikkje potet 

kan få nytte av ein bestemt erfaring som ein annan art 

har gjort ved å sette inn eit gen derifrå? Kvifor er ikkje det 

ein måte å auke det biologiske mangfaldet på, å gjere systemet 

sterkare og meir robust? Når eg tenker prinsipielt, 

ser eg eit djupt samsvar mellom dette, og ein økologisk 

tankegang, fordi det kan erstatte alle dei tvilsame metodane 

som den økologiske rørsla vil vekk i frå, med 

genetiske og naturlege metodar. 

Den grøne revolusjonen og gen-revolusjonen 

Kontur: Det trekkes ofte likhetstegn mellom den grønne 

revolusjonen og det man nå kaller gen-revolusjonen. 

Samtidig ble det begått en del feil i forbindelse med den grønne 

revolusjonen, kan man unngå mange av feilene fra den? 

Åsmund: Det er klart at ein har lært av feila frå den grøne 

revolusjonen, men samtidig er det nokså klart at det er 

ein god del feil ein er i ferd med å gjera nå, som ein ikkje 

gjorde den gongen. For å setje det på spissen: Før var ein 

naiv, og trudde at viss ein sort var blitt resistent, så var 

problemet løyst. Slik var mykje av tankegangen tidleg på 

sekstitalet og på syttitalet. Så fekk dei sjokk etter eit par år 

når insekta eller soppen hadde tilpassa seg. På den andre 

sida var det på den tida fri tilgong på forskingsmateriale, 

og jordbruksforsking var prioritert offentleg. Det var 

ingen restriksjonar på flyt av materiale, og dei som kunne 

ta eit gen i bruk, dei tok det i bruk. I dag er ein oppe i ein 

situasjon der ein har veldig mange bindingar. Alle som 

er med blir bundne. Den grøne revolusjonen var på 

mange måtar berre mogleg ved at denne kunnskapen og 

materiala kunne spreie seg veldig fort. Nå kan ein seia at 

det har spreidd seg veldig fort med gmo-sortar også, men 

ein kan ikkje seie at det er utan bindingar som hindrar 

mangt eit framsteg til nytte for ikkje-kjøpekraftige grupper, 

små vekstar eller små nisjer... 

Kontur: Ut fra ditt ståsted, hvor er det problemet ligger? 

Åsmund: Problemet ligg i at vernet ofte blir så sterkt at 

alle blir hemma av det, inklusive den private industrien, 

endå dei ikkje vil seie det offisielt. Den store private industrien 

kan bytelåne med kvarandre for å unngå å få for 

store advokatrekningar og slikt, men sjølv der kan dei vere 

vesentleg hemma. Dei opplever ofte dei offentlege institusjonane 

som verre å få tilgang hos, dei skal jo patentere 

for å selje det, for å få pengar til dei knappe budsjetta sine. 

11


12 

g ee ne g

enen 

foto :Ngo Tien Dung/Utviklingsfondet 

en n 

en 

13 

foto: Ngo Tien Dung/Utviklingsfondet

Elles så kan ein byte det genet mot det genet, eller den 

teknologien mot den teknologien. Ein må finjustere dette 

systemet mykje meir. Eg er av den oppfattinga at det ikkje 

tener nokon av partane, det tener i all fall ikkje den samfunnsmessige 

framgongen som patentsystemet offisielt 

skulle tene. 

En trussel mot matsikkerheten 

Kontur: Aksel Nærstad, er gmo en mulig løsning på 

problemer som feilernæring og matsikkerhet? 

Aksel: Jeg mener at bruken av gmo i dag er en av de 

største truslene mot matsikkerhet og mot det biologiske 

mangfoldet. Jeg aviser ikke at en langsiktig forskning over 

flere tiår kan føre til at gmo, og bruk av gmo, i enkelte 

tilfeller kan føre til noe positivt. I dag så er det, på grunn 

av storindustriens økonomiske interesser, en gambling 

med hele framtida. Det vil kreve en lukka forskning 

innenfor lukka områder uten noen mulighet for genetisk 

forurensning, i mange tiår, før man kan fastslå om det 

faktisk kan ha noen langsiktige fornuftige løsninger. 

Hovedargumentene som Utviklingsfondet har, og som 

jeg også står for, er at det er veldig stor forskjell på å drive 

14 

tradisjonell planteforedling hvor man krysser sorter på 

naturlig vis og får en langsiktig utvikling, og det å ta gener 

fra helt andre typer organismer, for eksempel fiskegener 

i poteter for at de skal tåle kulde, eller på tvers av arter. 

Åsmund Bjørnstad nevner at det har tatt mange år før 

man har oppdaga at planter kan bli resistente. Vi har det 

samme innenfor antibiotika for mennesker. Og her 

snakker man om biologiske prosesser som det vil ta lang 

tid før man vil se noen virkninger av. 

Bruken av genmodifiserte organismer i dag er en 

trussel mot retten til å produsere ikke-genmodifisert mat. 

Så lenge det settes ut i naturen så vil det spre seg med 

krysspollenering, og vi ser hvordan canadiske myndigheter 

sier at det er umulig å garantere produksjon av gmfrie 

vekster innenfor de områdene hvor gmo har blitt 

brukt i stor skala. Vi vet hvordan bruken av mais har 

forurenset villmais i Mexico, som er arnested for maisen. 

Vi ser veldig alvorlig på de langsiktige virkningene av det. 

Først og fremst vil dette styrke storselskapenes makt 

utifra det Åsmund også sier om patentrettigheter. Her 

vil storselskaper få veldig mye større makt og man bruker 

ganske mye rå og kynisk propaganda for å skaffe seg 

patenter. Ta for eksempel «gylden ris». Hvis du spør folk 

som i hele tatt har hørt om det, så tenker de at dette må jo

være fint, for det vil jo redusere a-vitaminmangel. Mens 

det finns mange andre naturlige grønnsaker som har mye 

større a-vitamininnhold enn a-vitaminris. Og du må spise 

20 kg om dagen for å få i deg dagsbehovet for a-vitaminer, 

hvis du skal spise a-vitaminris. Så dette er ikke noe løsning 

på de reelle problemene. Det finns veldig mange 

andre økologiske metoder for å styrke produksjon, for å 

forbedre næringsinnhold innafor tradisjonell planteforedling 

i stedet for å bruke gmo. 

Kontur: Hvis man avviser GMO på grunnlag av et reint økologisk 

standpunkt, så behøver man ikke gå videre med det 

juridiske... 

Aksel: Men det er ikke bare på gmo man tar patent! 

Kontur: Ja, ikke sant, den samme problemstillingen gjelder 

jo også materiale som ikke er GM. 

Aksel: Den samme problemstillingen ligger der, men 

det blir enda mer satt på spissen gjennom gmo. Fordi når 

dette krysspolleneres av seg selv, og det blir sporet tilbake 

til gm-frø som forurenser for folk som ikke ønsker å dyrke 

med gmo, så blir de som har fått forurensinga i sin åker 

dømt til å betale de som har patentene. Dette var utfallet 

av rettsaken mot Percy Schmeiser i Canada. Så satt på 

spissen er det slik at de som både forurenser og truer 

mangfoldet tjener penger på det. 

Økologiske trusseler fra GMOer 

Kontur: Vi er innforstått med at pollenspredning skjer, du 

sier det har store økologiske konsekvenser, men hva er det som 

gjør at dette har så store økologiske konsekvenser? Også andre 

arter som ikke er gen-modifiserte kan i prinsippet være 

skadelige når de kommer inn i et nytt miljø? 

Aksel: Ja selvsagt kan de det. Ta eksemplet med hvit 

potetål på poteter i Trøndelag. En av spekulasjonene er at 

det er importerte poteter som da har ført til sjukdommer 

som gjør at en gård i Nord-Trøndelag må legge jorda 

brakk i førti år. Så vi ser at det er prosesser og ting som 

er ganske alvorlig å tukle med. Og derfor er økt handel, 

og økt transport av genetisk materiale rundt omkring, en 

problematisk ting. Det har vist seg på for eksempel mais 

i Mexico at den genmodifiserte maisen har vært dominant 

i forhold til krysning, og det betyr at det med dette 

ikke kan garanteres for at man kan sikre planter som ikke 

er genmodifiserte i framtida. Så lenge man ikke kan kontrollere 

dette, så lenge det er ting som kan tyde på at gm- 

15

maisen er dominant og vil forurense, så mener jeg at man 

må bruke føre-var-prinsip. Man kan si at her er det så stor 

usikkerhet at man må sørge for at dette ikke kan spre seg 

vilt. Her får man holde dette innenfor forskningen inntil 

man har kontroll på det, inntil man ser de langsiktig 

resultatene. Vi snakker her på en måte i et evighetsperspektiv, 

mens selskapene ikke har en horisont som gjør at 

vi kan forske på dette i femti år. Dette vil ha betydning på 

livet på jorda i tusenvis av år framover. Selskapene skal 

veldig raskt ha fortjeneste på investerte midler til forskning. 

Og tar derfor ikke de samfunnsmessige og 

miljømessige hensynene som må til, selv om det er 

såpass mange indikatorer på at her er det fare-momenter 

langt inn i framtida. Det er helt opplagt at det er faremomenter 

på det biologiske, men også på det med rettigheter 

til å kunne velge hva man vil dyrke, og forbrukers 

rettigheter til å kunne velge å kunne spise mat som ikke 

er infisert av gmo. Den retten vil automatisk forsvinne, 

hvis man ikke setter restriksjoner på gmo. Vi må forsvare 

forbrukers rettigheter, bønders rettigheter, og det biologiske 

mangfoldet... 

Kontur: Trusselen mot det biologiske mangfoldet? 

I hvilken forstand da? 

16 

Aksel: Hvis det stemmer at disse genmodifiserte sortene 

er dominante, vil de i økende grad overta rommet. Det 

finns et sted mellom 350 og 1000 sorter bananer. Jeg veit 

ikke hvor mange tusen sorter det finns av mais, poteter 

og så videre. Hvis det er slik at de genmodifiserte sortene 

blir dominante og overtar for de tradisjonelle sortene så er 

det en trussel mot det biologiske mangfoldet. Jeg sier ikke 

at det nødvendigvis er slik i dag, men vi har ikke nok 

kunnskap til å si at det ikke er en trussel. Og derfor må 

det fortsatt være restriksjoner mot kommersiell drift. Det 

burde ikke være lov å plante ut i områder som man ikke 

kan kontrollere 100% mot spredning. 

Eit truverdigheitsproblem 

Åsmund: Dersom du skal bruke den økologiske argumentasjonen 

slik, må du skilje mellom plantegrupper 

etter formeringsystemet deira og om dei har ville slektningar 

i nærleiken eller ikkje. Konkret: potet har ingen 

ville slektningar her i landet som den kan spreie pollen 

til, og er dessutan klonformert. På den andre enden har vi 

gras-artane og kløver, der du har villplantar ståande rett 

inntil. Skal du bruke same argumentasjonen på begge 

delar så blir det litt unyansert. Det er lett å ta av, viss ein

skal bruke så brei pensel. Og du får eit fagleg problem 

med å påvise det du påstår. Ein må heller ikkje gå i den 

fella å påstå allergiar som er veldig søkte eller gen-spreiingseffektar 

som er veldig usannsynlege. I so fall kunne 

ein nesten ikkje innføre eller prøve ut noko som helst. 

Du får altså eit bevisproblem frå sak til sak på teknologiens 

banehalvdel, for kan du påvise effekten? Dersom 

du ikkje kan påvise det: Er det truverdig å påstå at den vil 

kome om 10 år? Eller om 30 år? Du hamnar ut i ein endelaus 

argumentasjon som blir lite truverdig. Det her ser 

ein i Brasil no, i konflikten mellom Lulas landbruksminister 

og Lulas miljøvernminister. Miljøvernministeren 

kan jo ikkje peike på at round-up ready soyabønner 

faktisk spreier gen ut i naturen. Det fins jo ikkje 

ville slektningar av soyabøner, og den er i tillegg sjølvbefrukta 

så den sender ikkje pollen til andre planter. Til 

slutt så raknar det, så sender Lula ut det dekretet at gmo 

må tillatast. Fokuser heller på den juridiske sida, fokuser 

på marknadsmakt og kontroll, for det er der selskapa er 

sårbare, for det er der du har gode argument. 

Det andre med «besmitting av Naturen» eller «økologisk 

forureining» er og eit vrient argument. Ta 

resistensen mot tørråte i norske poteter, det er interessant 

for økologisk landbruk. I nye norske poteter er den henta 

frå ein heilt annan art, Solanum curtilobum. Svært mange 

nye potetsortar i dag har 10 - 20% av genomet frå ville 

potetartar, som (rett nok med mykje strev og stor møde) er 

kryssbare. Det som har gjort at potetproduksjonen og 

tomatproduksjonen er mykje meir robust og har hatt 

framgang, er at ein har henta inn gen frå ein masse ville 

slektningar. Kvar skal ein setje ei grense før det er 

«unaturleg», ved at arten er 90 eller 99% ukryssbar? Og 

så, kanskje med mykje maurflittig stev, klarar ein på ti til 

tjue år å få over det interessante genet i ei brukbar form. 

Kvifor skal ein ikkje kunne hente over det genet på ein 

mykje enklare måte? Så igjen: Konsentrer om dei gode 

argumenta. 

Eiendomsrettigheter på liv 

Aksel: Vi kan være enig om faren ved eiendomsrettigheter 

på liv og vi kan være enig i at det kan være ille. 

Selv om det ikke hadde vært eiendomsrettigheter på det, 

selv om man ikke hadde tatt patent på det, så mener jeg at 

de andre sidene er så alvorlige, og er noe helt annet enn 

det som skjer nå. Det å flytte et potet-gen fra potet til 

potet, oppfatter jeg som noe helt annet enn å flytte gener 

fra helt andre typer organismer. På lang sikt kjenner vi 

17

ikke i samme grad konsekvensene av det. Det er et helt 

annet trusselbilde så vidt jeg kan bedømme. 

Åsmund: Dersom eg skal sei litt om eigedomsrettar, så 

har miljørørsla og venstresida der eit behov for nytenking. 

Industrien seier at vi har investert så og så mykje i 

dette. Vi må ha pengane våre igjen. Derfor må vi ha rettar 

på det og det genet, og så må vi ha rettar på den og den 

metoden, og rettar over heile verdikjeda. Det går an å seie 

nei til det, og ja til ei anna løysing. Vi må svare «nei, du 

har ikkje nokon rett til å ta patent på genet, for det er ein 

nokså rutineprega sak å finne ut» og legg for sterke 

bindingar på forskninga. 

Aksel: Og det er ingen nyvinning. 

Åsmund: Nei, det er ikkje noka oppfinning. Men så kan 

ein seie at om du har laga det i ein ny kombinasjon med 

både ein startknapp (promotor), og eit nytt gen som skal 

uttrykkast, så skal du ha rettar på den kombinasjonen. 

Richard Jefferson frå cambia i Australia har jo sagt: ikkje 

patent på gen eller på verktøy, men på produkt, om berre 

verktøya er frie. Det er ei vesentleg ny-utvikling i 

tankegangen. 

18 

Eit anna forslag, som eg sjølv har lansert for folk i 

industrien, er at ein brukar «sporingsprinsippet» til å 

sikre fortjeneste på produkt, sjølv om forskning og eksperimentering 

er fri. Mange firma har vanskar med tilgang 

på eit patentert gen. Det seier dei jo i firma sjølve, 

bak kulissane. Sett no at ingen hadde rett til å hindre 

andre i å bruke patentet, men derimot brukte «sporingsprinsippet». 

Viss ein har brukt ein patentert genkombinasjonen, 

så er det lett å påvise med pcr-teknikk, og om 

du ikkje har oppgitt bruken når du har søkt godkjenning 

på sorten, då kan du hektast på det. Og dersom det då er 

ein gen-kombinasjon som er verkeleg verdfull, og blir 

brukt av mange, så vil eigaren tene pengar. Det er ikkje 

eksklusivt, og samtidig kan ein tene på det, om det er nyttig. 

Eg har ennå til gode i dag, frå folk i industrien, å høyre 

innvendingar mot eit slikt prinsipp. Men dei vil ikkje inn 

på slike typar diskusjonar for dei vil ha mest mogleg kontroll. 

Spesielt vil dei ikkje ha slike diskusjonar når det 

gjeld menneskegen, for der er marknaden størst. Mange 

firma innser at det ikkje er så store pengar å hente på 

plantepatent som dei tenkte seg. Det er der det er viktig å 

få nyansert debatten. Miljørørsla har på si side problem 

med å lansere alternativ til patent på gen, det blir ingenting 

eller alt. Då blir vi svar skuldige når det gjeld dei

investeringane som faktisk skjer innafor foredlingssektoren. 

Aksel: Jeg følger deg et stykke på vei og jeg syns det er 

prinsipielt viktig å være enig om det at patent på 

oppdagelser er helt forkastelig. Og det er det man gjør i 

dag – man finner ikke opp, man oppdager ting, man klarer 

å få det ut, og man klarer å ta patent på det. 

Jeg kan ikke nok til å vite hvor store investeringer de 

gjør i forhold til fortjeneste, og hva de tjener på patentene 

på planter. Men på medisiner er det gjort en del forskning, 

som jeg har sett på, som viser at det er en veldig 

liten del av kostnaden på medisinen som er knytta til 

utvikling av medisin, det er stort sett knytta til markedsføringa. 

Slik at jeg stiller også store spørsmålstegn ved 

en del av de tallene som bedriftene sjøl bruker på å vise 

hvor mye de må ha igjen. 

Åsmund: Ein halv milliard kroner per patent, ikkje sant. 

Mer offentlig forskning! 

Aksel: Altså det er helt sykt, der legger man inn reklamebudsjetter 

og alt som er, gjennom veldig mange år. Så jeg 

tror at svar på dette, er at det må i større grad offentlig 

forskning til. Og noe av det som har vært ille opp igjennom 

nittitallet er jo den sterke nedgangen i offentlig 

forskning. Og at dette isteden gjøres i privat regi, hvor 

nettopp «penger tilbake» er viktig. Men dette er forskning 

med store samfunnsmessige konsekvenser, som bør 

komme samfunnet til gode. Jeg er ikke mot privat forskning, 

men akkurat denne forskningen må være offentlig. 

Åsmund: Vi kan sjå på den nye organiseringa av Noregs 

Forskingsråd. Så vidt eg forstår, om eg vil finansiere landbruksforsking 

gjennom forskingsrådet, så er eg nøydd til 

å ha eit firma eller ein «brukar» som skriv under og seier 

at dette her er interessant nok til at dei vil delfinansiere 

det. 

I visse situasjonar kan det vere gunstig, når det gjelder 

ei kortsiktig produktutvikling. Men problemet er at det 

halvlange og det kritiske perspektivet, vil få tronge kår i 

eit slikt system. Med det «halvlange» vil eg berre vise til 

det langsiktige arbeidet som låg bak før oppdrettsnæringa 

vann tiltru. 

Rett nok har Noregs Forskingsråd også ein ny divisjon 

for nyttefri grunnforskning, men det står att å sjå om den 

med langsiktig nytte vil nå opp der. 

19

Aksel: Der er vi jo helt enig. Det finns jo heldigvis positive 

motkrefter. Men jeg tror ikke vi skal ha noen illusjoner 

om kreftene som nå jobber for patentregimet og for å 

bruke gmo. Her ligger det enorme fortjenester hvis man 

får igjennom som internasjonalt prinsipp, det som ble 

domfelt i Canada. Hvis man kan spore tilbake til patenterte 

planter i en åker, selv om bonden ikke har sådd det, 

ikke har visst om det, så skal en bli dømt til å betale patentrettigheter 

på bruken av det. Så da kan jo disse selskapene 

bare så ut litt frø her og der, så gjør vinden resten. 

Og da er det virkelig skumle perspektiver. Ledende folk 

oppe i departementet i Norge, sier at de aldri har vært 

utsatt for et så sterkt politisk press noen gang før, som 

man nå har fra den amerikanske ambassaden i Norge, for 

at Norge skal endre politikk på bruken av gmo. Så her er 

det sterke krefter, og store økonomiske interesser på 

gang. De driver både med propaganda og påvirkning på 

veldig mange nivåer. Det er sterke krefter vi skal stå i mot. 

Mer uavhengig forskning! 

Åsmund: Eg er heilt einig. Eg vil berre legge til at det lett 

fører til at forsking på andre tradisjonelle planteforedlingsmetodar 

blir mindre interessant, fordi det ikkje 

20 

er patenterbart på same måten. Det er det same som ein 

ser i medisinen. Kva er grunnen til at overgangsalderproblem 

er høgstatus og at barselproblem i u-land har 

mindre status? At det er veldig sterke kommersielle 

krefter er heilt klart, og det er derfor vi har denne patentdebatten. 

Kva er grunnen til at Reagen starta dette med 

patentrettar så sterkt? Delvis ut frå det budsjettunderskotet 

som hadde bygd seg opp. Dersom dei summerte 

saman dei patentinntektene usa kunne fått frå andre stader 

i verda, ville usa raskt kunne sopa inn halve budsjettunderskotet 

berre i patentinntekter. Så begynte trips, og 

gats og alle «initiativa» på område Vesten stod sterkt og 

lågkostland ikkje berre kunne overta. Difor kan det bli 

nødvendig å slå til mot ein 16-åring (dvd-Jon) i Vestfold. 

Det er ein stor handelspolitisk sak som dreiar seg ikkje 

om gen-modifiserte plantar, men om ein samla handelsstrategi. 

Aksel: Det er et veldig viktig poeng du har, at nå blir det 

på en måte ikke satsa på tradisjonell forskning på planteforedling. 

«Gylden ris» er et godt eksempel fordi at det 

fins andre sorter som er mye mer rikt på, som er mye mer 

effektiv mot, a-vitaminunderskudd. En ting er variert 

kosthold, istedenfor å bare spise ris som er utilstrekkelig,

vi får ikke bare c-vitaminer fra poteter. Hvis vi skulle bli 

tvunget til bare å spise poteter for å dekke c-vitaminbehovet 

så ville det være litt synd. Det er veldig mange 

fantastiske resultater fra tradisjonell forskning og på 

foredling av planter. Det har gitt nye driftsmetoder, økologiske 

metoder, i landbruket. Slik at propagandaen om at 

vi er avhengig av gm-mat for å bekjempe sult i verden er 

helt falsk. Den propagandaen dreier jo også fokuset vekk 

fra andre ting som er mye, mye viktigere. 

Åsmund: Sjølv om du kan ha alternativ til «gyllen ris», 

og vil ynske alle ein betre diett, så er det ikkje dermed 

nokon grunn til å seie at dette ikkje kan vere et nyttig 

tilskot. Vidare: du har faktisk situasjonar og problem som 

blir ståande uansett handelssystem i verda. Det finns 

maisåkrar i Aust-Afrika infiserte med Striga, ein plante 

parasittisk på mais og sorghum, der det ikkje finst nokon 

resistens så vidt eg kjenner til. Eg møtte ein bonde i 

Etiopia, som kalla Striga for «the aids of sorghum». Men 

det finst andre plantar som ikkje er infiserte. Granskingar 

eg kjenner til frå England tyder på at det er fordi dei har 

eit enzym som maisen manglar. Skulle det ikkje vere verd 

forsøket å sette dette inn i mais og sjå om det verkar? 

Men å seie at teknologiske løysingar er løysinga på alt 

blir berre tull. Fordi det fins inga teknologisk løysing på 

eit sosialt problem. Men av den grunn skal ein ikkje 

forkasta teknologiske løysingar dersom det kan vere eit 

bidrag. Den grøne revolusjonen var eit slikt bidrag . For 

Indira Ghandi var det eit storstilt forsøk på å bli 

uavhengig av å sitje i fella som matimportør, og dessutan 

å kunne forsyne byfolk, meir enn ein landbruksstrategi. 

Men den grøne revolusjonen hadde betydelege veikskapar, 

som det har tatt ein 20-30 år å korrigere. Det var 

berre naivt å tru at dette var utan negative sosiale 

konsekvensar, og genrevolusjonen har også sosiale 

konsekvensar, det er dei vi sit og diskuterer. Ønskjer ein 

å føre fokuset vekk frå desse sosiale konsekvensane, over 

til dei tekniske, eller omvendt, så må det avslørast, etter 

mitt skjønn. 

21

iotech is godzilla 

AV JELLO BIAFRA (FOR SEPULTURA) 

Rio Summit, ‘92 

Street people kidnapped 

Hid from view 

«To save the earth» 

Our rulers met 

Some had other 

Secret plans 

No... No... No... No.. 

Biotech 

Biotech 

Biotech 

Say what? 

Strip-mine the Amazon 

Of cells of life itself 

Gold rush for genes is on 

Natives get nothing 

Biotech 

Biotech 

Biotech 

Is Godzilla 

22 

Mutations cooced in labs 

Money-mad experiments 

New food + mediscine? 

New germs + accidents! 

Like Cubato 

«World’s most polluted town» 

Air melts your face 

Deformed children all around 

Bio-technology 

Ain’t what’s so bad 

Like all technology 

It’s in the wrong hands 

Cut-throat corporations 

Don’t give a damn 

When lots of people die 

From what they’ve made 

Biotech 

Biotech 

Biotech 

Is A.I.D.S.? 

Stop!!!

iotek er godzilla 

AV JELLO BIAFRA (FOR SEPULTURA) 

(GJENDIKTNING VED HELGE HIRAM) 

Rio-konferansen ‘92 

Gatebarn bortført 

Ute av øye 

«For å redde planeten» 

Møttes våre herskere 

Noen hadde andre 

Hemmelige planer 

Nei... Nei... Nei... Nei... 

Biotek 

Biotek 

Biotek 

Hva da? 

Utminér Amazonas 

For selve livets celler 

Gullrush for gener på gang 

Lokale folk får ingenting 

Biotek 

Biotek 

Biotek 

Er Godzilla 

Mutasjoner lagd i prøverør 

Pengegærne eksperiment 

Ny mat + medisin? 

Ny sykdom + ulykke! 

Som Cubato 

«Verdens mest forurensa by» 

Lufta smelter fjeset ditt 

Deformerte barn er overalt 

Bioteknologi 

Ække så ille 

Som all teknologi 

Er’n i feil hender 

Firmaer som går over lik 

Gir bare faen 

Når massevis av mennesker dør 

Av det de lager 

Biotek 

Biotek 

Biotek 

Er A.I.D.S.? 

Stopp!!! 

23

oto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet 

24

frø og frihet 

AV VANDANA SHIVA 

Gandhi fungerer som en konstant kilde for inspirasjon og politisk 

nytenkning i forhold til forsvar av vår uavhengighet. Fra Gandhi får 

jeg inspirasjon til å stå imot globalisering. Jeg ser globalisering som en 

plan for å utrydde menneskenes frihet gjennom en total kontroll over 

handel, teknologi og eiendomsrett. Dette rammer også bønders rett til 

å ta vare på såfrø og dyrke sine planter slik de har gjort i tusenvis av år. 

Det rammer videre forbrukerens rett til å velge sin mat og å vite hvordan 

maten er produsert. 

25

Fundamentale friheter er i ferd med å bli frarøvet oss i ly 

av «frihandel» og globalisering. Globalisering fremstilles 

ofte som en prosess for å knytte kulturer sammen. I virkeligheten 

dreier det seg om de stores ekspansjon videre ut 

i verden – og ikke om å forene folks hjerter. Den virkelige 

agenda er kolonialisering og produktgjøring av alle 

ressurser og prosesser, inklusive de som gir oss liv, vårt 

biologiske mangfold, vår mat og vårt vann. 

Patent på liv og nye former for bioteknologi fungerer 

som redskap for imperialisme og er nå del av wto sine 

regler for frihandel i form av «Trade Related Intellectual 

Property Rights» (trips). Betegnelsen «handelsrelatert» 

er her koblet til «intellektuell eiendom» – nettopp fordi 

intellektuell eiendom ikke tidligere har hatt noen plass i 

handelstraktater. Patentering burde aldri ha blitt utvidet 

til å omfatte livsformer. Reglene er laget av og for de store 

selskapene. Patent på liv er et system som tillater selskaper 

å proklamere eierskap over livsformer. Det tillater selskaper 

å definere handlinger som det å ta vare på frø eller 

å bytte frø som forbrytelser mot intellektuell eiendom. Og 

trips huser biopirater som driver tyveri av tradisjonell 

kunnskap som er utviklet og ivaretatt av lokalsamfunn 

over generasjoner. 

En patent er en eksklusiv rett til å eie, selge, produsere 

26 

og bruke et bestemt produkt. Patent på frø betyr at en 

bonde som holder tilbake såfrø for neste års bruk, er en 

tyv av intellektuell eiendom. Men det betyr mer: Et system 

hvor frø er monopolisert gjennom selskaper – og et 

system hvor et fåtalls selskaper kontrollerer alt frø inn til 

bonden – er i realiteten et system som binder. Der friheten 

til frø blir borte, forsvinner bondens uavhengighet. 

Uavhengighet 

Det var for å skape gode levekår for det indiske folk at 

Gandhi i sin tid tok i bruk «rokkens hjul» som symbol på 

uavhengighet. I denne tidlige industrialiseringsperioden 

var kraftdrevet industri symbol for utvikling. Likevel; 

industriens grådighet på råstoff og marked ble årsak til 

en ny type fattigdom. Denne ble skapt ved ødeleggelse av 

folks levekår, enten ved å fjerne råstoff fra lokalmiljø til 

fabrikk, eller ved at lokal produksjon tapte markedet. 

Gandhi sa: «Det millioner kan gjøre sammen, blir ladet 

med en unik kraft.» Rokkens hjul ble et symbol på denne 

kraften. Hjulet som sådan er livløst, men når det tillegges 

symbolverdi, blir det levende. Da Gandhi i 1908 

beskrev dette som et bilde for en voksende bevissthet, 

hadde han liten kjennskap til hva en rokk egentlig var.

Likevel så han det enkle og desentraliserte som et nødvendig 

element for frigjøring fra kolonialisering. I 1917 

startet Gandhis nære venn Ganga Behn Majumdar å lete. 

Han fant en rokk i landsbyen Vijapur i Baroda. Bare noen 

få hadde fortsatt en rokk hjemme. De fleste hadde satt 

den bort på loftet. De tok den nå ned, og ikke lenge etter 

var håndlagde klær fra Vijapur et begrep. Rokken ble et 

symbol på Indias uavhengighetsbevegelse. 

Rokkens hjul symboliserte ressursbevarende teknologi 

og eget herredømme. I kontrast til det britiske imperiets 

tekstilindustri, var rokken desentralisert og arbeidsskapende. 

Den trengte folks hender og hoder og de ble 

ikke lenger behandlet som overflødige eller kun innsatsfaktorer 

i en industriell prosess. 

Ghandis «hjul» var en utfordring for tanken om at noe 

er fremskritt og annet foreldelse – en tanke som har sin 

bakgrunn i fragmentert vitenskap og teknologi. 

Foreldelse og søppel er begreper som begge er sosialt 

betinget, og disse har også klare politiske og økologiske 

implikasjoner. Politisk sett vil tanken om foreldelse gjøre 

sitt til at folk lett kan miste kontrollen over egne liv og 

levekår. Dette ved å definere produktivt arbeid som ikkeproduktivt, 

og i fremskrittets navn fjerne folks kontroll 

over produksjonsprosessen. Økologisk sett vil tanken om 

foreldelse kunne ødelegge naturens regenereringskapasitet. 

Dette ved at det naturlig mangfold erstattes 

med menneskeskapt ensartethet. Denne adskillelse av 

menneske på den ene siden og naturen på den andre, 

bygger opp under en teknologisk utvikling styrt av en 

reduksjonistisk tanke om produktivitet. Slike tanker frarøver 

folk kontrollen og frarøver samtidig naturen dens 

evne til å skape mangfold. Tap av mangfold og ødeleggelse 

av folks levekår er koblet sammen. Både det å fjerne 

mangfold og det å fjerne folks muligheter for å bli 

værende, er bygd på tanken om at vekst er basert på ensretting 

skapt gjennom en sentralisert kontroll. Siden frø 

er genmanipulert og patentert, konstrueres kriser for 

bønder og jordbruk. Frøet er dagens «Ghandi-hjul». 

Mangfold 

Frø reproduseres og gir opphav til nye planter. Bønder 

produserer mat av frø, men legger også til side noe som 

såfrø til kommende års sesong. Frø er på denne måten 

fritt – både på økologisk vis (ved å reprodusere seg), men 

også økonomisk (ved å reprodusere bondens levekår). 

Begge disse friheter er nå truet. Hvis det skal skapes et 

marked for frø, må frøene selv endres, slik at dets repro- 

27

duksjon blokkeres – ellers må frøenes frie status endres, 

slik at de fra å være allemannseie blir patentert eiendom 

til private selskap. 

Gandhis hjul ble et frihetssymbol, ikke fordi det var 

stort og ruvende, men fordi det var lite – et tegn på motstand 

og kreativitet i de minste hytter og blant de fattigste 

familier. I det lille ligger dets kraft. Frøet er også lite. Det 

huser mangfoldet, og det huser uavhengigheten. Frø er 

fortsatt kilde for småbønders uavhengighet. Friheten til 

frø går langt videre enn friheten for foretak. Det skiller en 

mangfoldig kultur fra en som er under en sentralisert 

kontroll. I frø forenes økologiske og sosiale emner 

(issues). 

Til tross for mye motstand har vi fått i stand et nasjonalt 

program for å ta vare på mangfoldet av frø. Vi kaller 

dette for Navdanya – som betyr «ni frø» og er et symbol på 

variasjonens rikdom. Vårt program er ikke det første i sitt 

slag. Genetiske ressurser har lenge blitt samlet inn for 

bruk i videre foredling. Risikoen med å foredle mot det 

uniforme førte til at det dukket opp genbanker på 1970tallet. 

Men når genbanker samler inn og tar vare på frø, 

gjør de det ikke i samarbeid med bønder. I stedet går 

mangfoldet fra bondens jorder og inn i genbanker for å 

tjene planteforedlingsbedrifter. Som et resultat er mang- 

28 

foldet systematisk forsvunnet ved kilden. Dette ekskluderer 

bonden fra å inneha rollen som bevarer av biologisk 

mangfold – men også som innovator i utviklingen 

av kulturplanter. Slik røves bonden for sin biologiske og 

intellektuelle arv. Produksjon skilles fra det å ta vare på 

– vitenskap skilles fra bonden. Dette er bakgrunnen for at 

vi startet et program hvor bønder og forskere i større grad 

skulle jobbe sammen. Det å ta vare på biologisk mangfold 

går hånd i hånd med det å produsere mat, og er ikke 

adskilte komponenter. De store endringene kan bare oppnås 

på lang sikt. Bevegelsen Navdanya har så langt hatt 

stor innflytelse i de landsbyer vi arbeider. Bevegelsen 

samarbeider med bondeorganisasjoner for å mobilisere 

folkeoponionen mot trusselen fra multinasjonale selskap. 

Bruddet fra det uniforme til det varierte viser respekt for 

alles rettigheter og opprettholdelse. Variasjon har også et 

politisk aspekt. Det uniforme kommer som resultat av 

sentralisering, mens variasjonen krever desentralisert 

kontroll. 

Bevaring av mangfold er fremfor alt en erklæring om 

å la alternativer florere i samfunn, natur, økonomi og 

kunnskapssystemer. Det å kultivere mangfoldet er ingen 

luksus, men en overlevelsesmåte og en nødvendighet for 

ivaretakelse av uavhengighet. I variasjonen har selv den

minste en plass og en betydning. Det å la de små blomstre 

er en viktig test på friheten. Det er denne forbindelsen 

mellom variasjon, desentralisering og demokrati 

som har vært rettesnor for mine ideer og handlinger 

lokalt og globalt. 

Etisk plikt 

Frø er første del av matvaresystemet. På sanskrit betyr frø 

(Bija) kilde til liv. Å ta vare på frø er vår plikt, å dele frø er 

vår kultur. Etter som patenter hindrer oss i dette, må vi 

kjøpe frø. En fri ressurs blir på denne måten gjort om til 

en vare som bønder må kjøpe hvert år. Dette øker fattigdommen 

og har ført til gjeldsproblemer for mange. Over 

25 000 indiske bønder har tatt sine liv siden 1997. Dette 

har skjedd etter at multinasjonale selskapers tok kontrollen 

over frøhandelen. Endringene har bragt med seg et 

skifte fra mangfold til monokultur. Der det før ble dyrket 

mange typer belgvekster, hirse og oljefrø, dyrkes det nå 

bomull i monokultur. Monokultur og mangel på variasjon 

øker risikoen for at noe skal gå galt. En variasjon av 

frø tilpasset varierte økosystemer er erstattet med et nytt 

og lite tilpasset plantemateriale som i tillegg også ikke er 

testet ut. Da Monsanto introduserte Bt-bomull i India i 

2002 tapte bøndene store summer. I stedet for avlinger 

på 1500 kg/acre, som ble lovet, fikk de 200. I stedet for å 

øke sin fortjeneste med 10.000 rupi/acre tapte bøndene 

6400 rupi/acre. Da det tradisjonelle maisfrøet i delstaten 

Bihar ble erstattet med Monsantos hybridmais tapte 

bøndene tilsvarende, og dette førte til økt fattigdom. 

Lokale bønder makter ikke å overleve mot slike frømonopoler. 

Det er derfor Percy Schmeiser sin sak er så relevant 

1 – ikke bare for kanadiske bønder men også for 

millioner av andre bønder rundt i verden. Monsantos 

urettmessige og uetiske framferd ovenfor Schmeiser er 

en dobbel forbrytelse. Først ved å at de tvinger frem 

patentrettigheter og deretter ved at de som forurenser 

belønner seg selv med utvidede rettigheter og profitt. 

Prinsippet med at «forurenser betaler» er her erstattet 

med at «forurenser får betalt». 

Selvmordsøkonomi 

De indiske bøndene og den store andel av overlevende 

småskalaprodusenter i verden står i dag i fare for å bli 

utryddet. To tredjedeler av alle innbyggere i India lever av 

jordbruk. I dette landet med mer enn 1 milliard mennesker, 

er jorda den mest generøse arbeidsgiver. Vi har 

29

drevet jordbruk her i mer enn 5000 år. Men, i det jordbruk 

blir koblet fra natur og jord, fra biologisk mangfold, 

og i stedet koblet til globale foretak og globale markeder, 

blir jordens generøsitet erstattet av foretakets grådighet. 

Lokale bønder og gårder blir ødelagt. Jordbruk blir til 

«agrobusiness», og tradisjonelt jordbruk blir til industrielt 

jordbruk. Bøndenes selvmordstall er det mest tragiske 

og dramatiske symptom på denne overlevelseskrisen som 

indiske bønder står i. Den hurtige økningen i gjeldsbyrden 

er hovedårsaken til dette. Gjelden reflekterer en 

negativ økonomisk utvikling. To faktorer har vært sentrale: 

høyere produksjonskostnader og fallende pris på 

jordbruksvarer. Begge disse faktorene har sitt utspring i 

handelsliberalisering og globalisering. 

Det er tvingende nødvendig å stoppe angrepene mot 

småskalabønder. Det er nødvendig å utforme handelsreglene 

for matvarer på nytt. Det er nødvendig å endre 

våre parametre. Det nåværende systemet utsletter bønder 

og det utsletter artsmangfold. Et annet jordbruk er mulig 

og nødvendig, og dette jordbruket må beskytte bønders 

levesett, jorda, dens biologiske mangfold og menneskenes 

helse. 

30 

Artikkelen er bygd på et foredrag holdt av Vandana Shiva den 

30 januar 2004 i Gandhi Peace Foundation, New Delhi, 

India. Opprinnelig trykt i Resurgence No 225, oversatt for 

Kontur av Svein Ø. Solberg i overenskomst med Resurgence. 

NOTER 

1. Percy Schmeiser ble av Monsanto anklaget 

for å ha tatt vare på noe frø og beviste dette 

ved å påpeke at det inneholdt gener av deres 

patenterte vare. Schmeiser mener at genene 

har kommet inn med pollen fra omkringliggende 

genmanipulerte åkre og forurenset 

hans tradisjonelle sorter. Se også «Rettsaken 

mot Percy Schmeiser».

——————————— Original Message ——————————— 

Subject: JA! Jeg vil abonnere på Kontur 

From: Radikaler 

Date: Wed,April 5, 2006 19:34 

To: abonnement@kontur.tv 

————————————————————————————— 

Jeg ønsker Kontur 4/5 og Kontur 9 som abonnementsgave. 

utsolgt 

utsolgt 

Kontur 1 

Globalisering: 

Nyliberalismen på 

defensiven? 

www.kontur.tv 

Kontur 6 

Bagdad kaller 

(Finnes kun på web) 

Kontur 2 

Kultur- og 

ideologikritikk: 25 

bidrag til en kritisk 

offentlighet 

Kontur 7 

Arkitektur og samfunn 

– Samfunnsbyggverket 

(Dobbeltnummer 

sammen med Kontur 8) 

Kontur 3 

Demokrati 

Bestilling av abonnement: 

4 numre for 200 kr. 

Send en epost til: abonnement@kontur.tv 

Bestiler du i løpet av 2006, får du valgfritt to 

tidligere utgitte numre. 

Bestilling av enkletnumre: 

Send en epost tilinfo@kontur.tv 

Kontur 4 

Politisk litteratur 



Kontur 8 

Kontur 9 

Arkitektur og samfunn 

– Økologi, dialog og plan 

Et annet Europa 



Kontur 5 

Kjønn 



Kontur 10 

Nyradikalisme 

– 10 nummer større? 

31

inngjerda idéer: oppdeling 

og allmenningens forsvinning 

AV JAMES BOYLE 

The law locks up the man or woman 

Who steals the goose from off the common 

But leaves the greater villain loose 

Who steals the common from off the goose. 

The law demands that we atone 

When we take things we do not own 

But leaves the lords and ladies fine 

Who take things that are yours and mine. 

The poor and wretched don’t escape 

If they conspire the law to break; 

This must be so but they endure 

Those who conspire to make the law. 

The law locks up the man or woman 

Who steals the goose from off the common 

And geese will still a common lack 

Till they go and steal it back. 

(anonymt) 

32 

Loven fengsler den mann eller kvinne 

Som stjeler en gås fra allmenningen 

Men lar den større kjeltingen gå 

Som stjeler allmenningen fra gåsa 

Loven krever at vi angrer 

Når vi tar det som ikke er vårt 

Men herrene og fruene går fri 

Når de tar ting som er våre 

De fattige og elendige unnslipper ikke 

Hvis de rotter seg sammen for å bryte loven 

Slik må det være, men de må tåle 

Dem som rotter seg sammen for å lage loven 

Loven fengsler den mann eller kvinne 

Som stjeler en gås fra allmenningen 

Og gjess vil fortsatt mangle en allmenning 

Til de går og stjeler den tilbake

Dette diktet er en av de sterkeste fordømmingene av den 

engelske oppdelingen av allmenningen 1 , prosessen som 

gjerdet inn allmenn jord og gjorde det til privat eiendom. 

(Skjønt vi referer til det som «oppdelingen av allmenningen,» 

så var det faktisk en serie av oppdelinger som 

startet på 1400-tallet og forstatte, med forskjellige midler, 

og med ulike typer statlig involvering, frem til 1800tallet.) 

Diktet klarer på noen få linjer å kritisere urett, vise 

det kunstige og kontroversielle ved eiendomsrettigheter 

og gi statens legitimitet et spark. Og diktet gjør alt dette 

med humor, uten sjargong og med rytmiske parrim. 

Sir Thomas More gikk lenger, skjønt han brukte sauer 

i stedet for gjess for å argumentere. Han påsto at oppdeling 

ikke bare var urettferdig i seg selv, men skadelig 

på grunn av sine konsekvenser. Det var en årsak til økonomisk 

urettferdighet, kriminalitet og sosial utstøting. 

«Fårene som før pleide å være så tamme og så lette å fôre, 

de er nu begynt å bli så grådige og ustylige, så vidt jeg har 

forstått, at de endatil eter mennesker; de herjer akrer og 

avfolker hus, ja sågar hele landsbyer. Overalt i landet, der 

hvor den fineste og derfor også kostbareste ullen blir lagret, 

der finner en også adelsmenn, godseiere, ja selv adskillige 

hellige abbeder, som ikke nøyer seg med den avkastningen og 

det utbytte deres forgjengere pleiet å få ut av eiendommen. 

Det er ikke nok for dem at de med sitt flotte latmannliv ikke 

er til det ringeste nytte for landet, – de må også være til 

direkte skade! De dyrker ikke jorden; de gjerder alt inn til 

beite, de river hus, jevner landbyer med jorden og lar bare 

kirkene stå igjen – til sauefjøs... For at én mann – en gruelig 

pest for fedrelandet – i sin umettelige griskhet skal kunne 

knytte sine marker sammen, innhegner han tusenvis av 

mål jord med gjerder, og kaster ut bøndene». 

Oppdelingen av allmenningen fortsetter å tiltrekke seg 

vår oppmerksomhet. Den leverer uimotståelige ironier 

vedrørende det tveeggede sverdet «respekt for eiendomsretten», 

og lærer oss om statens rolle i å lage kontroversielle 

politisk ladede beslutninger for å definere eiendomsrett. 

Og gjør det på en slik måte at den i neste runde 

kommer til å se både nøytral og naturlig ut. 

Kritikere har lenge argumentert for, i kjølvannet av 

Thomas More, at oppdelingen av allmenningen påtvang 

ødeleggende kostnader for ett samfunnsjikt. Noen av 

disse kostnadene var brutalt og innstendig «materielle», 

for eksempel omgjøring av småbrukere og fribønder til 

husmenn, sesongarbeidere eller rett og slett, slik More 

mente i Utopia, til tiggere og kjeltringer. Men andre skader 

var vanskeligere å klassifisere: tapet av en form for 

livsførsel, og den ustoppelige kraften ved markedets 

33

logikk til å forflytte seg til stadig nye områder, syn på 

selvet og til og med relasjoner mellom mennesket og 

miljøet. 

Et stort antall økonomisk historikere har tryglet om å 

få uttrykke for en motsatt mening. Slik de ser tingene har 

kritikerne av oppdeling blitt offer for det verste slag av 

sentimentalitet, romantisering av et liv som verken var 

komfortabelt eller edelt og visselig ikke egalitært. 

Fra en økonoms synspunkt er det grunnleggende 

faktum ved oppdelingen av allmenningen at det virket: 

Dette nye eiendomsregimet tillot en ekspansjon av muligheter 

uten sidestykke. Ved å overføre allmenninger som 

hadde vært skjøttet ineffektivt til eneeiere, avverget oppdeling 

en tragedie ved allmenningen, som det så 

riktig er blitt kallt: overbruk. Det skapte også insentiver 

for storskala investeringer, tillot kontroll over bruk, og 

generelt sett sikret at ressursene ville bli brukt effektivt. 

Om ikke føydalherren hadde visst at utbyttet av hans 

arbeid ville bli hans eget, ville han ikke ha investert i 

drenerings-systemer, innkjøp av sauer, og vekselbruk for 

å øke utbyttet av sitt landområde. 

Sterke rettigheter til privat eiendomsrett bidro til å 

unngå tragedien ved både overbruk og under-investering. 

Som et resultat av oppdelingen av allmenningen, sultet 

færre engelskmenn, mer korn ble dyrket og flere sauer 

34 

ble født. Om prisen for dette sosiale løftet var en større 

konsentrasjon av økonomisk makt på færre hender, og 

underkuing av miljøet, så får det heller være. De som gråter 

over de forferdelige konsekvensene av privat eiendom 

burde forstå at det virkelig reddet liv. Eller så sier de økonomiske 

historikerne. 

Dette er en debatt av mer enn antikvarisk interesse, for 

vi er midt inne i en ny type oppdeling av allmenningen. 

Denne er rettet mot å utnytte en ny og uangripelig slags 

allmenhet – kall det en «åndens allmenning 2 .» Enda en 

gang er ting som ikke kunne tenkes å bli gjort til varer, 

som er grunnleggende allmene eller er utenfor markedet 

i det hele tatt, blitt omgjort til private eiendeler under et 

nytt eiendoms-regime. Men denne gangen er eiendommen 

det er snakk om uangripelig eksisterende i databaser, 

forretningsmetoder og gensekvenser. 

Ta det menneskelige genomet som et eksempel. 

Motstanderne av innhegning har påstått at genomet «tilhører 

alle,» at det bokstavelig talt er «menneskehetens 

felles arv.» De sier at livets kode ikke burde og kanskje i 

en viss forstand ikke kan eies av et individ eller et selskap. 

Når patenter har blitt gitt for stamceller og gensekvenser, 

har kritikerne tenkt dypt og dystert om måten staten 

simpelthen gir monopolmakt til private grupper og

potensielt sett hindrer fremtidig forskning og innovasjon. 

De nye monopolistene har navn som Geron Celera og 

Human Genome Services, og deres eiendeler er utformet 

som patent-portfolioer snarere enn oljebrønner og stålverk. 

Parallelt med disse nyhetene om velgjørerne til det nye 

eiendomssystemet, finner vi historier om de som ikke var 

så heldige: allmenheten i møte med oppdelingen av genetikken. 

Jusstudenter over hele Amerika leser nå Moore 

versus Regents, en sak fra Høyesterett i California som 

fastslår at Mr. Moore ikke hadde noen rett til en cellelinje 

fra sin milt. I dette tilfellet bestemte retten at å gi 

eiendomsrettigheter til «kilder» ville gjøre det mer vanskelig 

for forskere å dele cellelinjer med andre forskere – 

når man leser kjennelsen kan man nesten se for seg 

styrofoam kjølere transporteres i sikksakk gjennom landet 

med FedEx i en orgie av altruistisk kjøtt-bytting. Denne 

frykten for de ødeleggende virkningene av eiendomsrettigheter 

varte ikke lenge. I en annen del av kjennelsen 

støtter retten patentene som er gitt legene som skapte en 

cellelinje verdt en milliard dollar fra Mr. Moores «naturlig 

eksisterende råmateriale.» Som brukerne av allmenningen 

ser Mr. Moore at hans naturalistiske og tradisjonelle 

eiendomskrav er beskrevet som hindringer for innovasjon. 

Som velgjørerne til oppdelingen, er legene gitt 

en eiendomsrett for å oppmuntre utviklingen av ressurser 

som ellers ville vært sløst bort. 

Selvfølgelig har denne nye bevegelsen, som den første 

oppdelingen av allmenningen, sine støttespillere. Til 

spørsmålet «burde det være patent på menneskelige 

gener?» vil svaret være: «privat eiendomsrett redder liv.» 

Bare ved å utvide eiendomsrettigheter kan staten garantere 

nødvendige investeringer over tid, ferdigheter og kapital 

for å produsere medikamenter og gen-terapier. Private 

eiendomsrettigheter er et nødvendig insentiv for forskning. 

Økonomer trenger bare å bekymre seg for hvordan 

de kan fordele disse rettighetene mest effektivt. Eller så 

sier tilhengerne av private eiendomsrettigheter. 

Genomet er ikke det eneste området som har vært delvis 

oppdelt det siste tiåret. I de seneste år har rettigheter 

til åndsverk blitt utvidet dramatisk i mange forskjellige 

felt av menneskelige prosjekter – fra patent på forretningsmetoder 

til Digital Millenium Copyright Act, fra 

Merkevare anti-utvanning-kjennelser til the European 

Database Protection Directive. 

I 1918 påstår den amerikanske juristen Louis Brandeis 

selvsikkert at «Den generelle lovregel er: det edleste ved 

menneskets produksjon – kunnskap, funderte sannheter, 

konsepter og idéer – blir, etter frivillig meddelelse 

til andre, fri som luften for allmenn bruk.» Når Brandeis 

35

kom med denne bemerkningen var opphavsrett unntaket 

heller enn regelen; det var bred enighet om at ideer 

og fakta alltid måtte være offentlig tilgjengelig. Men 

denne gamle konsensusen er nå under angrep. Grenser 

for rekkevidden av intellektuelle rettigheter som har stått 

fast i lang tid – antierosjons-murer rundt allmennheten 

– blir spist bort år for år. 

Den årlige prosessen med å oppdatere oversikten over 

et grunnleggende kurs i intellektuell eiendom gir et øyeblikksbilde 

over hva som foregår. Jeg kan se nostalgisk tilbake 

på fem år gamle tekster med en selvsikker liste over 

emnene som intellektuell eiendomsrett ikke kunne 

dekke, privilegiene som dekket rettighetene som eksisterte, 

og hvor lang tid det gikk før et verk ble allment tilgjengelig. 

I hvert tilfelle, har de gamle grensene i det siste 

blitt forandret eller utfordret. 

Patenter er fortsatt i økende grad utvidet til å dekke 

«idéer» som forskere for tyve år siden ville ha vært enige 

om var ikke-patenterbare: de såkalte foretningsmetodepatentene, 

som dekker slike ting som «oppfinnelser» 

f.eks. auksjoner eller regnskapsmetoder, er åpenbare eksempler. 

Mest bekymringsverdig er forsøkene på å lansere 

intellektuell eiendomsrett over enkle samlinger av fakta. 

Om Anglo-Amerikansk åndsverkslov hadde en trosartikkel 

var det at ikke-originale samlinger av fakta forble 

36 

i det allmenes eie. Dette var ikke et «uhell ved et statuttsystem» 

som Høyesterett en gang formulerte det: å 

beskytte råmaterialet for vitenskap og ytringer er like 

viktig for den neste generasjonen av innovasjon som de 

intelektuelle eiendomsrettene. Systemet ga et avgrenset 

monopol til en oppfinnelse eller en original formulering 

av idéer, men monopolet var nøye plassert i oppfinnelsene 

og ytringenes område. Faktaene under, eller idéene 

over, ville forbli frie til alle å benytte seg av. Til og med 

de tingene som var beskyttet av intellektuell eiendom, 

medikamentet eller diktet f.eks, var det meningen skulle 

tilflyte allmennheten etter et visst antall år. Som både 

Jefferson og Macauly observerte var intellektuell eiendomsrett 

nødvendige onder. De burde være strengt 

avgrenset både i tid og omfang. 

I dag er disse tradisjonelle antagelsene om intellektuell 

eiendoms-lovgivning under angrep. Noen av utfordringene 

er subtile. Utvidede tolkninger av nyhet og ikkeåpenbarhet 

tillater intellektuelle eiendomsrettigheter å 

komme nærmere det underliggende nivået av data: patenter 

på gensekvenser er veldig nær ved å bli rettigheter for 

et spesifikt oppdaget arrangement av data – C-er, G-er, 

A-er og T-er. Andre utfordringer er åpenbare; the European 

Database Directive skaper (og de forskjellige foreslåtte 

database-lovene i usa vil skape) eiendomsrettigheter over

samlinger av fakta, ofte uten selv de forsiktig formulerte 

unntakene fra kopirettighet-systemet, slik som den nyttige 

proteiske kategorien «rimelig bruk.» 

Den gamle strategien til intellektuell eiendomsrett var 

«dekorativ»: å legge et tynt lag med intellektuell eiendomsrett 

over et felles materiale fra hvilket alle kunne 

benytte seg av. Selv det tynne laget med intellektuelle 

eiendomsretter var begrenset for å tillate tilgang til materialet 

når innehaveren av privat eiendom tok for mye 

betalt, eller avslo. Rimelig bruk tillot parodi, 

kommentar og kritikk og også «dekompilering» av dataprogrammer 

slik at Microsoft Words konkurrenter kan 

utvikle baklengs (reverse-engineer) sine funskjoner slik 

at programmene kan konvertere Word filer. (De som foretrekker 

topografiske metaforer kan forestille seg et quiltet 

mønster av offentlig og privat land, med rettslige regler 

som spesfiserer at visse områder, for eksempel strender, 

aldri kan være privat eid, og tilhørende regler som gir 

offentligheten rett til gjennomgang på privat område om 

det er fare for at adgangen til offentligheten ellers ville bli 

blokkert.) 

Fra de intellektuelle eiendomsrettighetenes påbegynnelse 

i det 18. århundre frem til ganske nylig var beskyttelse 

av det offentlige domene – det ikke-håndgripelige 

offentlige – et fundamentalt mål for de fleste lands lover. 

I den nye visjonen av intellektuell eiendom bør imidlertid 

eiendomsrettigheter etableres overalt; mer er bedre. Selv 

om det delvis er brukt for å beskytte rimelig bruk: utviding 

av patenterbart og kopibeskyttet materiale, forlengelse 

av kopibeskyttelse, rettslig beskyttelse av «digital 

piggtråd,» kan hver enkelt av disse fenomenene forståes 

som et mistillitsvotum mot offentlighetens produktive 

krefter. Det ser ut til at vi går fra Brandeis´antagelse at 

«det edleste ved menneskets produksjon er fri som luften 

for allmen bruk» til antagelsen om at enhver menneskelig 

produksjon som er stilt til fri disposisjon er ineffektiv, 

om ikke tragisk. 

Til nå har jeg argumentert for at det er grunnleggende 

likheter mellom den første oppdelingen av allmenningen 

og vår samtidige ekspansjon av intellektuell eiendom. 

I dag, som i det femtende århundre, er forkjempere og 

opponenter av innhegning fastlåst i kamp og vifter uforståelige 

påstander mot hverandre, om innovasjon, tradisjonelle 

verdier, markedets grenser, å redde liv og tapet 

av kjente friheter. Enda en gang er opposisjon til innhegning 

portrettert som økonomisk analfabetisme; innhegningens 

velgjørere forteller oss at en en utvidelse av eiendomsrettigheter 

er nødvendig for å drive fremskrittet. Det 

er virkelig den post-kalde krigens Washington Consensus 

37

som er satt i spill for å påstå at historiens lærdom er at 

den eneste måten man skaper vekst og effektivitet er 

gjennom markeder. Eiendomsrettigheter er visserlig markedets 

sine qua non. 

Men om det finnes likheter mellom de ulike oppdelingene 

av allmenningen er det også viktige forskjeller. 

Den digitale og nettverksbaserte «åndens allmennhet» 

cirka 2005, er veldig forskjellig fra de isolerte allmenninger 

som var spredt utover England cirka 1400 3 . Noen 

av de grunnleggende forskjellene burde føre til at vi stiller 

spørsmål ved hvorvidt sterkere intellektuelle eiendomsrettigheter 

virkelig er nødvendig eller ønskelig. 

Se for eksempel nærmere på det velkjente faktum at 

en digital tekst, ulikt et stykke land, kan bli brukt av uttallige 

personer samtidig uten felles forstyrrelse eller 

destruksjon av delte ressurser. Ulikt materielle allmenninger 

er åndelige allmenninger generelt sett det økonomer 

kaller ikke-rivaliserende. Mange måter å bruke 

land på er gjensidig utelukkende. Om jeg benytter jordet 

for gressing, kan det hindre planer for å bruke det til å 

dyrke på. 

I motsetning til dette kan en gensekvens, en mp3-fil 

eller et bilde bli brukt av flere, min bruk er ikke et hinder 

for din. For å forenkle denne kompliserte analysen så 

betyr det at forringelse, gjennom overbruk som har kon- 

38 

sekvenser for jorder og fiskerier, generelt sett ikke er et 

problem ved intellektuell eiendom. (Unntakene fra dette 

utsagnet synes å være fascinerende: av plasshensyn vil 

jeg ignorere disse fullstendig.) 

Derfor oppstår en årsak til tragedie for den jordiske allmennheten 

ikke i åndens allmennhet. Overbruk er vanligvis 

ikke et problem. Men hva med insentiver til å skape 

de intellektuelle ressursene i utgangspunktet. 

Her synes intellektuell eiendom, spesielt i vår digitaliserte 

tidsalder, å medføre et unikt problem. Det har lenge 

vært relativt enkelt for pirater å produsere uautoriserte 

kopier av dikt, romaner, avhandlinger og musikkstykker. 

I økonomenes språk har det lenge vært vanskelig, og i 

noen tilfeller nærmest umulig, å stoppe et intellektuelt 

gode fra å tilfredstille et uendelig antall brukere til null 

marginal kostnad. En velkjent konklusjon synes uimotståelig: 

uten evne til å beskytte produktet mot tyveri vil 

produsentene være ute av stand til å tjene til livets opphold. 

Det vil bli dårlige insentiver til å skape. Derfor må 

loven komme inn og skape et monopol kalt intellektuelle 

eiendomsrettigheter. 

Dette er standardargumentet til fordel for intellektuelle 

eiendomsrettigheter, men det har i det siste anntatt 

en historisk dimensjon: en ekspanderende teleologi over 

tid. Når alt kommer til alt, i vår digitaliserte tid er det lett-

ere enn før for pirater å kopiere ikke bare en bok, en film 

et fotografi, et innspilt stykke musikk, beskrivelse av et 

medikament eller et dataprogram – og listen fortsetter. 

Sant nok innebærer senkingen av kostnadene ved kopiering 

og overføring et tilsvarende behov for å øke styrken 

ved de intellektuelle eiendomsrettighetene. 

Tenk deg en linje. På den ene siden sitter en munk 

som i sitt ansikts sved transkriberer Aristoteles Poetikken. 

I midten finner vi Gutenbergs trykkpresse. Trefjerdeler 

videre langs linjen finner vi kopimaskinen og ved enden 

ligger internett. Ved hvert nivå er kostnadene ved kopiering 

senket: Aristoteles tekst blir mer fritt og vidt tilgjengelig; 

sannelig er den komplette teksten, i skrivende 

stund, tilgjengelig både på gresk og engelsk for alle med 

tilgang til internett ( på www.perseus.tufts.edu). 

Blant noen analytikere synes tanken å være at styrken 

ved de intellektuelle eiendomsrettighetene må være 

omvendt proporsjonale av kostnadene ved kopiering. 

Argumentasjonen er omtrent slik: For å takle den kopierende 

munken trenger vi ikke noen intellektuell eiendomsrett; 

fysisk kontroll av manuskriptet er nok. For å 

takle Gutenbergs trykkpresse trenger vi Statute of Anne. 

For å takle internett behøver vi the Millenium copyright act, 

No Electronic theft act, The Sonny Bono Copyright Extension 

Act og kanskje til og med the Collection of Information 

Piracy Act. Hvorfor? I det kopikostnader nærmer seg null 

må intellektuelle eiendomsrettigheter nærme seg perfekt 

kontroll. Og i det større andel av produktverdi og bnp nå 

finnes i form av informasjon har vi åpenbart en uavhengig 

grunn til å styrke beskyttelse. En hengelås til fem 

dollar kan holde for et hageskur, men ikke for et hvelv. 

Som ethvert villedende, men attraktivt argument, har 

dette noe sannhet. Internett senker faktisk kostnadene 

ved og forenkler ulovlig kopiering. Den samme teknologien 

senker også kostnadene ved produksjon, distribusjon 

og reklame – og øker den potensielle størrelsen på 

markedet dramatisk. 

Er «netto»-resultatet da et tap for rettighetshaverne slik 

at vi behøver å øke beskyttelsen for å opprettholde et konstant 

insentivnivå? Svaret er ikke selvinnlysende. 

Et stort marked som lekker kan faktisk produsere mer 

overskudd enn et lite tett kontrollert marked. Og hva mer 

er: de samme teknologiene som tillater billig kopiering 

tillater også hurtige og encyclopediske søkemotorer – det 

beste utstyret for å oppdage ulovlig kopiering som noensinne 

er oppfunnet. Det ville være umulig å si, på basis 

av de bevisene vi har, at eierne av beskyttet innhold kommer 

bedre eller dårligere ut av det som et resultat av internett. 

Min intuisjon, så vel som historisk erfaring med tidli- 

39

gere «farlige» teknologier, slik som videoopptakeren, 

peker sterkt i retning av muligheten for at copyright innehavere 

kommer bedre ut av det. Uansett er det simpelthen 

ikke nok bevis for hverken å støtte min intuisjon eller 

å støtte konklusjonen som sier at i det kopikostnader 

minsker, må intelektuelle eiendomsrettigheter styrkes. 

Videre, gitt den kjente statiske og dynamiske kostnaden 

ved monopol, og det konstitusjonelle lovpålegget for å 

oppmuntre vitenskapens fremskritt og nyttige fag, burde 

byrden ligge på de som ønsker utvidede intellektuelle 

eiendomsrettigheter for å bevise rettighetenes verdi. 

Et annet argument, som ofte blir fremmet allment til 

forsvar for å vedta nye intellektuelle eindomsrettigheter, 

vektlegger den økende betydningen av produkter som 

bruker, inneholder, eller prosesserer informasjon i 

dagens globale økonomi. Kanskje åndens allmenhet 

trenger oppdeling fordi den nå er en slik vital del av økonomisk 

aktivitet. Viktigheten av landbruk for økonomien 

var så visst et av argumentene for den første oppdelingen 

av allmenningen. (De som liker Patrick O´Brians romaner 

husker kanskje Maturins ufølsomme stillhet i møte 

med admiralens økende følelesesladede insistering på at 

innhegning var nødvendig for å produsere det kornet 

som var nødvendig for å utkjempe Napoleonskrigene.) 

Her kommer vi til en annen stor forskjell mellom 

40 

åndens allmennhet og jordas allmennhet. Som det ofte 

har vært påpekt (av Jessica Litman, Pamela Samuelson og 

Richard Posner bla.a.) er informasjonsprodukter ofte lagd 

på basis av fragmenter av andre informasjonsprodukter; 

én persons informasjons-output er en annen persons 

informasjon-input. Disse inputs kan være biter av kode, 

oppdagelser, tidligere forskning, bilder, ulike typer av 

arbeid, kulturelle referanser, databaser med enkle nukleotide 

polymorfismer – alt kan fungere som råmateriale 

for tidligere innovasjon. Og enhver potensiell økning i 

beskyttelsen av slike produkter øker også kostnadene ved, 

eller reduserer tilgang til, råmaterialet som skaper nye 

produkter. 

Den riktige balansen er ofte vanskelig å finne. En 

Nobelpris-vinnende økonom har påstått at det faktisk er 

umulig å produsere et «informasjonseffektivt» marked 4 . 

Om det er mulig i teorien så er det utvilsomt et vanskelig 

problem i praksis. Med andre ord, selv om innhegning av 

dyrkbart land alltid produserte ønskede ting (i seg selv et 

spørsmål), har oppdeling av informasjonsallmenningene 

tydelig et visst potensiale for å ødelegge intellektuell innovasjon. 

Mer eiendomsrettigheter, selv om de antas å gi 

større insentiv, sikrer ikke nødvendigvis større intellektuell 

produktivitet. Noen ganger er det stikk motsatte 

sannheten 5 .

Mitt argument har hittil tatt som gitt de forskjellige problemene 

som moderne intellektuell eiendomslov har 

vært en reaksjon på. Jeg har diskutert i hvilken grad 

logikken ved oppdeling fungerer så bra for åndens allmenhet 

som den gjorde for dyrkbare allmenninger, tatt i 

betraktning konsekvensene av informasjonssamfunnet 

og et globalt internett. Husk at når jeg snakker om oppdeling, 

så snakker jeg om økninger i mengden rettigheter: 

beskyttelse av et nytt emne for lengre tidsperioder, 

kriminalisering av visse teknologier, å gjøre det illegalt å 

overstige digitale gjerder selv om de har den effekt å utelukke 

tidligere lovlig bruk, osv. 

Det jeg ennå ikke har gjort, er å spørre hvorvidt internettets 

brutale kraft faktisk rokker ved gamle forutsetninger 

og tvinger oss til å revurdere behovet for insentiver 

– i det minste innen visse områder. Men dette er et spørsmål 

som ikke kan ungås. 

For alle som er interessert i måten computer-nettverk 

kan inneholde en ny form for produksjon basert på samarbeid, 

er bevegelsen for programvare med åpen kildekode 

en eksemplarisk case-studie 6 . Denne programvaren 

er frigitt under en serie av lisenser. Den viktigste av disse 

er General Public License eller glp. glp spesifiserer at alle 

kan kopiere programvare gitt at lisensen følger vedlagt og 

«kildekoden» for programvaren alltid forblir tilgjengelig 7 . 

Brukere kan legge til eller modifisere koden, de kan bygge 

på den eller inkorporere den i sitt eget arbeid, men om 

de gjør det er også det nye programmet dekket av glp. 

Noen mennesker referer til dette som den «virale» naturen 

ved lisenser; andre mener begrepet er frastøtende. 

Poenget er imidlertid at den åpne kvaliteten ved kreative 

foretak sprer seg; det er ikke simpelthen en donering av 

et program eller arbeid til allmenheten, men en kontinuerlig 

forbedring der alle får utbyttet av programmet, forutsatt 

at de godtar smerten ved at egne nyvinninger og tillegg 

gis tilbake til det felles prosjektet. 

Bevegelsen for programvare med åpen kildekode har 

produsert programvare som enten overgår eller rivaliserer 

med den produktive kapasiteten til konvensjonelt 

eid programvare. Bruken av slike løsninger på foretningsnivå, 

og de forskjellige tekniske hyllestene til dens styrke, 

er imponerende. 

Men det mest oppsiktsvekkende aspektet ved bevegelsen 

for programmer basert på åpen kildekode, er vanskeligere 

å se. Den fungerer som en ny form for sosialt 

system: mange av de som bidrar til bevegelsen, ved å 

skrive en del av programmvaren, gjør det frivillig, uten 

direkte kompensasjon. Her synes det som vi har et klassisk 

offentlig gode, kode som kan kopieres fritt, selges og 

redistribueres uten å betale han eller de som lagde den. 

41

Skeptikerne lurer selvfølgelig på om denne måten å 

produsere på kan opprettholdes. Det synes å være insentiver 

som er lite egnet for å sikre fortsatt produktivitet og 

innovasjon. E pur si muove, som Galileo er kjent for å ha 

sagt i møte med Bellarmines vissheter – «Og fortsatt 

beveger den seg.» 

Fortsatt er det ingen konsensus vedrørende hvorfor 

systemet virker. Kanskje åpen-kilde programvaren er en 

moderne form for potlatch hvor man får prestisje 

gjennom det ekstravagante ved ressursene man «sløser 

bort.» Kanskje det bare er en smart måte for unge programmerere 

å skape seg et renomé, som til slutt vil gi 

belønning i en konvensjonell jobb. Eller kanskje bevegelsen 

simpelthen er drevet av hva Karl Marx kalte et 

medfødt aspekt ved vår «arts eksistens»: nemlig trangen 

til å skape, som driver mennesket til å arbeide ut av glede 

heller enn et materielt behov. 

Som Yochai Benkler og Eben Moglen, tror jeg at slike 

spekulasjoner er interressante, men irrelevante 8 . Min 

egen forklaring på hvorfor systemet virker er denne: 

Forestill deg en tilfeldig distribusjon av insentivstrukturer 

i forskjellige mennesker, et globalt nettverk. Forestill 

deg også at kostnadene ved overføring, informasjonsdeling 

og kopiering nærmer seg null. Forestill deg til sist 

en modulær skapelsesprosess. Med disse antagelsene 

betyr det simpelthen ikke noe hvorfor ubetalte program- 

42 

mere gjør hva de gjør; det som betyr noe er at et visst 

antall mennesker vil gjøre hva de ubetalte programmererne 

gjør. Man kan gjøre det ut av kjærligheten til arten, 

i håp om noe bedre eller gleden ved å løse gåter osv. Hver 

person har også sin egen «reservebonus,» punktet da hun 

eller han sier «nå vil jeg skru av Eksistere, og heller skape 

noe». Men i et globalt nettverk er det en masse mennesker, 

og med et så stort antall, og informasjonsbegrensningene 

så minimale, vil til og med relativt vanskelige 

prosjekter tiltrekke seg et tilstrekkelig antall motiverte og 

dyktige mennesker til å opprettholde den kreative prosessen. 

For at hele strukturen skal fungere uten sentralisert 

storskala-koordinasjon, må skapelsesprosessen 

være modulær med «enheter», på forskjellig størrelse og 

kompleksitet, som alle kan settes sammen for å danne en 

større helhet. Jeg kan arbeide på «sendmail programmet,» 

du på «søke-algoritmene.» Mer sansynlig prøver en 

rekke mennesker å løse «sendmail» og «søke-algoritme 

problemet». Produktet deres er vurdert av felleskapet og 

det beste blir brukt. Under disse forholdene, en ad-hoc 

produksjonsmåte som på merkelig vis kombinerer anarkisme 

og entreprenørskap, (Kropotkin og Adam Smith), 

vil vi få innovasjon og produktivitet uten å være avhengig 

av en eiendomsmodell. 

I tillegg (og det er en virkelig fascinerende vending): 

Når produksjonsprosessen behøver en noe mer sentral-

isert koordinering, eller noe styring som guider hvordan 

de modulære delene er mest produktivt tilknyttet, er det 

i det minste teoretisk mulig at vi kan komme frem til et 

kontrollsystem på nøyaktig samme vis; distribuert produksjon 

er potensielt sett gjentakbar. Styringsprosesser 

kan også bli sammenføyd gjennom distribuerte metoder 

i et globalt nettverk, av mennesker med vidt forskjellige 

motivasjoner, ferdigheter og nøkkelkunnskap. 

Igjen vil skeptikerne ha sine tvil. En organisasjonsteoretiker 

jeg kjenner underkjenner muligheten for en 

anarkisk koordinasjon som «styring gjennom kamp om 

maten». Enhver som noensinne har vært på en organisasjons 

listeserver eller vært del av en global produksjonsprosess 

styrt av folk med mye hjerne og lite sosiale ferdigheter 

vet hvor nøyaktig den beskrivelsen er. E pur si 

muove. 

Men, for å bruke dataprogrammerernes språk, «skalerer» 

bevegelsen for åpen kildekode? Kan vi generalisere 

noe fra dette begrensede eksemplet? Hvor mange typer 

av produksjon, innovasjon og forskning passer inn i 

modellen jeg akkurat beskrev? Når alt kommer til alt: til 

mange typer innovasjon og oppfinnelse behøver man 

hardware, kapitalinnvesteringer, storskala datasamlinger 

i den virkelige verden, ting – i all dens faktisitet og 

uendelige uføyelighet. Kanskje den åpne kildekodemodellen 

har løst det individuelle insentiv problemet, men 

det er ikke det eneste problemet. 

Min gjetning er at denne produksjonsmetoden er mye 

mer vanlig enn vi er klar over. «Til og med før internett» 

som noen av mine studenter har sagt med stort alvor, 

utviklet vitenskapen, juss, utdanning og musikalske 

genre seg på måter som er markant like modellen jeg har 

beskrevet. «Ideenes markedsplass», den kontinuerlige 

agiterte utviklingen i tanker og normer som vår politiske 

kultur omfatter, er i seg selv en idé som skylder de ikkeproprietære 

modellene mye mer, enn de spesielle tilfellene 

av innovasjon omgjort til varer, som vi regulerer 

gjennom intellektuell eiendomslov. Det er ikke det at 

kopirettigher og patenter ikke har bidratt til å fremme den 

moderne sivilisasjon: det er bare det at det ville være feil 

å se de som de eneste motorene for innovasjon. Mottoet 

til fri programvareutvikling motsvares virkelig av demokratisk 

teori og teorien om åpne samfunn. Bevegelsen for 

åpen kildekode beskriver sin fordel ovenfor lukkede og 

hemmelighetsfulle systemer konsist: «gitt mange nok 

øyer er alle bugs lette.» Karl Popper ville ha heiet. 

Videre mistenker jeg at den økende forflytningen av 

vitenskap mot datarike, prosesseringsrike modeller vil 

gjøre det sannsynlig at en større andel av innovasjon og 

oppdagelse kan følge den distribuerte, ikke-proprietære 

modellen for intellektuell produksjon. Bio-informatikk 

og programmeringsbiologi, åpenkilde, genomprosjektet 

43

ved www.ensembl.org, muligheten for distribuert dataundersøkelse 

av ikke-profesjonnelle frivillige som nasa 

brukte til data for Mars-landingen, alt dette gir innblikk i 

en mulig fremtid. Og til sist, selvfølgelig, internett er et 

stort eksperiment i distribuert kulturell produksjon. 

Min egen utopi ville inkludere forskjellige modi av 

ikke-proprietær intellektuell produksjon som trives ved 

siden av et nedskalert, men likevel sterkt intellektuelt 

eiendomsregime. Selvfølgelig klynger min utopi seg til 

en intuisjon om fremtiden. Fortsatt er det en viss mulighet 

(jeg kunne sagt forhåpentligvis) for at vi kunne ha en 

verden hvor mye mer intellektuell produksjon er fri – 

«fri» i betydningen at det ikke er underlagt sentralisert 

kontroll, og «fri» i betydningen dets produkter er tilgjengelige 

uten betaling. I den utstrekning at dette i det 

minste er en mulig fremtid, så burde vi virkelig tenke 

over det et par ganger for vi utelukker det. 

Skjønt å utelukke denne muligheten er nøyaktig hva 

lovgiverne og statlige regulatorer i usa gjør akkurat nå. 

Poenget med den dramatiske utvidelsen av intellektuelle 

eiendomsrettigheter i det siste, er ikke bare at det 

stikker kjepper i hjula for den ikke-proprietære intellektuelle 

produksjonsmodusen på et urettferdig vis og også 

uten rettferdiggjøring, men snarere at de løper risikoen 

å utslette det alt sammen 9 . 

44 

Vi har kommet tilbake til utgansgpunktet. Som jeg har 

vist er vi på mange måter midt inne i den andre oppdelingen 

av allmenningen. Opponentene og forsvarerne 

av oppdeling er for tiden fastlåst i et slag der de appelerer 

til motstridende og uforståelige påstander om effektivitet, 

innovasjon, rettferdighet og markedets grenser. 

Men burde det være en slik annen oppdeling av allmenningen? 

Vet vi om eiendomsrettigher i denne sfæren 

vil gi den samme dramatiske økningen i produktiv 

energi som de gjorde brukt på dyrkbart land? 

Jeg tror svaret er et rungende Nei. Vi haster mot inhegning 

av stadig videre områder av åndens allmennhet 

uten overbevisende økonomisk bevis for at innhegning 

vil hjelpe hverken produktivitet eller innovasjon – og med 

veldig god grunn til å tro at det faktisk kan skade den 10 . 

Som jeg har argumentert for andre steder skulle 

denne prosessen berøre mennesker over hele det ideologiske 

spekteret, fra sivilie libertarianere til frimarkedstenkere. 

Forskere og vitenskapsfolk burde være spesielt 

bekymret for hva som skjer. Frem til nå har det amerikanske 

vitenskapssystem tross dets mangler fungert bemerkelsesverdig 

godt: å forandre noen av dets fundamentale 

premisser, slik som å flytte eiendomsrettigheter over i 

datanivået er ikke noe som bør gjøres uten videre. 

Av tre grunner er farene spesielt akutte for øye-

likket: Først, under de forutsetningene som for tiden finnes 

i våre digitale åndens allmenninger, tenderer, i en ond 

sirkel, konstruksjonen av nye intellektuelle eiendomsrettigheter 

til å skape enda videre krav om nye intellektuelle 

eiendomsrettigheter. Det argumentet er litt for 

omfattende å vise her 11 . Men grunnleggende er posisjonen 

denne: Når en intellektuell eindomsrettighet har blitt 

etablert for et informasjonsgode, er den eneste måten å 

sikre effektiv fordeling av godet å gi rettighetshaverne 

mulighet for å avkreve hver bruker akkurat det maksimale 

av hva hver enkelt forbruker er villig til å betale, slik 

at markedet kan bli perfekt inndelt etter pris. For å beskytte 

muligheten for å sette prisen for digitale intellektuelle 

rettighetsvarer, hvis marginale produksjons- og distribusjonskostnad 

faktisk nærmer seg null, må rettighetshaverne 

uungåelig argumentere for at de trenger 

enda flere forandringer i reglene til sin fordel: slappere 

standarder for beskyttelse av det private, slik at de kan vite 

mer om forbrukernes prissetting; påtvungne shrink-wrap 

eller click-wrap kontrakter slik at forbrukerne kan holdes 

innenfor termene av en spesifikk lisens, uansett hvor 

restriktiv den måtte være; og forandringer i antitrustregler, 

som tillater variasjon av praksiser som for tiden er 

illegale, slik som å bevare pris ved gjensalg og andre former 

for «binding.» Rettighetshaverne vil også påstå at de 

trenger tekniske forandringer med rettslig oppbakking: 

for eksempel konstruksjonen av personaliserte digitale 

objekter omgitt av statssanksjonerte digitale gjerder, 

objekter som er bundet til spesielle brukere og spesielle 

datamaskiner, slik at det å lese min e-bok på din maskin 

enten er teknisk umulig, en forbrytelse, eller et skadeverk 

– eller muligens alle tre. Min konklusjon er følgende: Å 

utvide enda sterkere intellektuelle eiendomsrettigheter 

er en lite farbar vei. 

For det andre: Jo videre området for en intellektuell 

eiendomsrett er, jo mer begynner karaktertertrekkene ved 

internett, som har gjort det så attraktivt for sivile libertarianere, 

dets distribuerte anonyme karakter, dets motstand 

mot kontroll og filtrering av offentlige og private 

enheter, dets globale natur, å synes som lyter heller enn 

dygder. Prosessen med å gjøre nettet trygt for prisdiskriminering 

har allerede begynt. Skjønt, som Lawrence 

Lessing har argumentert for, dette er et fundamentalt 

politisk valg som burde gjøres ettertenksomt og offentlig, 

ikke som en sideeffekt av økonomisk tvilsomme digitale 

inhegningsbevegelser. På grunn av noen av truslene, slik 

som terrorisme, må vi velge å leve i gjennomgripende 

overvåkede elektroniske miljø der identitet og geografi, 

og således kontrollerbarhet, har blitt introdusert på ny. 

(Etter mitt syn er ikke prisen verdt å betale.) Men det ville 

45

virkelig være synd å gjøre det på basis av noen dårlige 

mikroøkonomiske argumenter om behovet for underholdningsindustrien, 

i fraværet av gode empiriske beviser 

og å utelukke noen av de mest interessante nye produktive 

mulighetene i prosessen. 

Det tredje argumentet til fordel for den nye oppdelingen 

av allmenningen avhenger i stor grad av den selvfornøyde 

intellektuelle, analytisk uriktige, antagelsen til 

«neoliberal ortodoksi» the Whasington concensus. Overbevist 

om at eiendom er et gode, og at å skape mer eiendomsrettigheter 

er bedre, er neoliberalerne skikket til å 

gi ut patenter på gensekvenser og stamcellelinjer, og kopirettigheter 

på samlinger av fakta. Det ville være ironisk, 

for å si det mildt, å la slike neoliberale overbevisninger 

bestemme skjebnen til informasjonsallmenningen, det 

ene området hvor fordelene og ulempene ved eiendomsregimet 

behøver å balanseres med størst forsiktighet, og 

også det området hvor mulige konsekvenser for det allmene 

gode burde bli kraftig og åpent debattert. 

Hva må så gjøres? Jeg kan ikke gi noe fullstendig svar 

her, men jeg vil anbefale to strategier. Først må vi insistere 

på betydelig bedre empirisk og økonomisk bevis før 

vi støtter forslag til den andre oppdeling av allmenningen. 

Det er få seriøse sammenlignende og historiske undersøkelser 

av innovasjonsøkonomi, men vi trenger en hel 

del mer. Det burde virkelig være en årlig revisjon av vårt 

46 

intellektuelle eindomsrettighetssystem, kanskje av the 

General Accounting Office. Hva er kostnadene, statisk og 

dynamisk, og fordelene, ved vårt nåværende intellektuelle 

eindomsrettighetsregime? Dette er når alt kommer til 

alt en av de største subsidiene staten gir (gjennom patenter 

og kopibeskyttelse); det fortjener den samme undersøkende 

gjennomgang som vi bruker for andre statlige 

subsidier. Jeg tror fast på at intellektuelle eindomsrettigheter, 

skikkelig balansert og tenksomt brukt, lover oss et 

vidunderlig desentralisert system for promotering av innovasjon. 

Men dette er en rasjonell tro på spesifikke 

regler basert på empirisk bevis, ikke som en udiskuterbar 

tro på at enhver økning i intellektuele eiendomsrettigheter 

automatisk er et gode. 

For det andre behøver vi å gjøre klart de nåværende 

farene for allmenningen, på den samme måten som 

miljøaktivistene på 1950- og 1960-tallet gjorde synlig ikke 

bare spesifikke miljøtrusler men eksistensen av et miljø 

i seg selv. Miljøbevegelsen fikk mye av sin politiske kraft 

ved å peke på at det var strukturelle grunner til hvorfor 

lovgiverne sannsynligvis ville gjøre dårlig miljøbeslutninger: 

Et lovsystem basert på en spesifikk forestilling om 

hva «privat eiendom» innebar, og en teknologisk tendens 

til å behandle verden som et enkelt, lineært sett med årsaker 

og virkninger, som ignorerer det komplekse forholdet 

mellom naturlige systemer. I begge disse konseptuelle

systemene, forsvant faktisk miljøet; det var ikke noe plass 

for det i analysen. Ingen stor overraskelse da at lovgiverne 

ikke var istand til å beskyte det skikkelig. 

Vi burde presse på med et lignende argument – slik 

jeg har jeg gjort her – i tilfellet allmenningen. Vi burde 

utnytte kraften i et begrep som allmenningen, både for å 

klargjøre og for å forme på ny erkjennelsen av egeninteresse. 

Ideen at det er en allmenning – en «åndens allmenning» 

– kan hjelpe til med å bygge en koallisjon 

rundt et reformulert begrep om den allmenne interesse, 

i den snevreste betydningen, at allmen interesse kan 

være: realiseringen, oppmuntret av den dypeste bevisthet 

om intellktuelle relasjoner, av at den friest mulige sirkulering 

av idéer og fakta er viktig for alle som i stor grad er 

avhengig av intellektuell nyskapning og produktivitet for 

sin levestandard, det vil si ethvert medlem av verden. 

Diktet som begynte dette essayet inneholder noen råd: 

And Geese will still a common lack/Till they go and steal 

it back. (Og gjess vil fortsatt mangle en allmenning/Til 

de går og stjeler den tilbake.) 

Jeg kan ikke matche den gode formuleringsevnen eller 

rytmen. Men om vi glade og fornøyde anntar at den andre 

oppdelingen av allmenningen vil ha de samme gunstige 

konsekvenser som den første, kan vi virkelig komme til å 

se ut som latterlige gjess. 

NOTER 

1. Enclosure Movement i original teksten. 

2. Analogien til the enclosure movement har vært for fristende å motstå. 

Så vidt jeg vet har både Ben Kaplan, Pamela Samuelson,Yochai Benkler, 

David Lange, Christopher May og Keith Aoki brukt bildet, slik jeg har ved 

flere anledninger. For en spesiellt intelligent og nøyaktig fremstilling av en 

slik paralellitet se Hannibal Travis «Pirates of the Information 

Infrastructure, Blackstonian Copyright and the First Amendment», 

Berkeley Tech. Law Journal, 15 (2) (Spring 2000): 777. 

3. Forskjellene er spesielt tydelige i spørsmålet om «forlatt» - er disse 

eiendomsrettighetene fortjent eller er de kun overtredelse av den 

allmene tillit, privatiseringer av det allmene? Noen ville for eksempel si at 

vi aldri hadde de samme tradisjonelle krav til det allmene genetiske som 

offrene for den første oppdelingen av allmenningen hadde over sitt 

område. Dette nye området er mer som en nyoppdagelse ved samfunnets 

yttergrenser, eller kanskje til og med privat drenert sumpland, enn 

det er en vellkjent allmenning som alle tradisjonellt har brukt. I dette tilfellet 

kan oppdelerne påstå (skjønt påstandene er omdiskutert) at landet 

de ønsker å eie ble oppdaget eller kanskje bare rett og slett gjort 

brukbart av dem. Motstanderne av gen-patentering, på sin side, vender 

seg oftere enn bøndene i det 18. århundre til religiøse og etiske argumenter 

om livets ukrenkelighet og at eiendom og levende systemer ikke 

passer sammen. Disse argumentene, eller appellene til ytringsfrihet, som 

dominerer debattene om digital intellektuell eiendom, har ikke noe 

presist motsvar i debatter om jakt eller dyrking, selv om det finnes felles 

47

tema. For eksempel ser vi allerede nostalgiske klager over tapet av de 

udødelige rettighetene til internettbrukere. Samtidig knyttes eiendomsloven 

til dette noe mer uhåndgripelige området. En favoritt-tittel er: 

«Den gamle doktrinen om gjennomgang på internett-sider» (I.Trotter 

Hardy, «The Ancient Doctrine of Trespass to Web Sites», Journal of 

Online Law, (Oct. 1996): art. 7). 

4. Sanford J. Grossman og Joseph E. Stieglitz, «On the Impossibility of 

Informationaly Efficient Markets,» American Economic Review, 70 (1980): 

393. 

5. For en mer teknisk redegjørelse, se James Boyle, «Cruel, Mean or 

Lavish? Economic Analysis, Price Discrimination and Digital Intellectual 

Property»,Vanderbilt Law Review, 536 (2000): 2007, 

http://www.vanderbilt.edu/law/lawreview/vol536/boyle.pdf 

6. Glyn, Moody,The Rebel Code.The Inside Story of Linux and Open 

Source Revolution (Cambridge, Mass.: Perseus Pub., 2001) ; Peter 

Wayner, Free for All: How Linux and the Free Software Movement 

Undercut the High-Tech Titans (New York: HarperBusiness, 2000). Se 

også: Eben Moglen, «Anarchism Triumphant; Free Software and the 

Death of Copyright», i nettjournalen First Monday, (1999), http:// 

emoglen.law.columbia.edu/publications/anarchism.html 

7. Proprietær eller «kun binær» programvare er generellt frigitt kun når 

kildekoden har blitt kompilert til maskinlesbart objekt kode format, et 

format som er ugjennomtrengelig for brukeren. Selv om du var en mester-programmerer 

og reglene til the Copyright Act, de riktige lisensene 

og dmca ikke forbød deg å gjøre det, så ville du være ute av stand til å 

modifisere kommersiell proprietær programmvare for å skreddersy den 

48 

dine behov, fjerne en bug eller legge til en egenskap. Åpen kildekode programmerere 

sier nedlatende at det er som å kjøpe en bil med «låst panser.» 

8. Se Yochau Benkler, « Coase´s Penguin, or, Linux and the Nature of the 

Firm,» October 2001, upublisert utkast, 

http://www.law.duke.edu/pd/papers/Coase%27s_Penguin.pdf For en 

epokegjørende uttalelse som baserer seg på medfødt kjærlighet til 

kreativitet som motivasjon, se Moglen «Anarchism Triumphant.» 

«Insentiver» er bare en metafor, og som en metafor for å beskrive 

menneskelig kreativitet er den temmelig dårlig. Jeg har sagt dette før 

men en bedre metafor dukket opp den dagen Michael Faraday først la 

merke til hva som skjedde da han surret en metalltråd rundt en magnet 

og lot magneten spinne. Spenning strømmer gjennom en slik tråd, men vi 

spør ikke hva insentivet er for at elektronene skal flytte på seg. Vi sier at 

spenningen er et resultat av en eksisterende del av systemet som vi kaller 

induksjon. Spørsmålet vi stiller er hva er motstanden til tråden? Så 

Moglens metaforiske slutning ut fra Faradays lov er at om du surrer 

internett rundt hver person på planeten og snurrer planeten så flyter 

programvare i nettet. Det er en eksisterende egenskap ved tilsluttede 

menneskelige individer at de skaper ting for hverandres glede og for å 

overvinne den usikre følelsen av å være alene. Det eneste spørsmålet 

som må stilles er, hva er motstanden til nettverket? Moglens metaforiske 

slutning etter Ohm´s lov er at motstanden til nettverket er direkte 

proporsjonal til feltstyrken til det «intellektuelle eindoms-» systemet. Så 

det riktige svaret til den økonomiske dverg er å motstå motstanden.» 

Dette poenget har blitt godt formulert av inter alia, Pamela Samuelson,

Jessica Litman, Jerry Reichman, larry Lessing og Yochai Benkler. Hver av 

dem har et litt forskjellig fokus og vektlegging av problemet, men alle 

peker på at hindre nå blir reist mot distribuerte ikke-proprietære løsninger. 

Se også Boyle, «Cruel, Mean or Lavish?» 

9. Noe av lovgivningen omkring dette er også konstitusjonellt tvilsom i 

forhold til the First Amendment og artikkel 1 seksjon 8 kl. 8 av the 

Constitution, men det er emne for en annen artikkel. 

10. En fullstendig versjon finnes i Boyle, «Cruel, Mean or Lavish?» 

11. En utvidet versjon av dette argumentet finnes i «A Politics of 

Intellectuall Property: Environmentalism for the Net,» Duke Law Journal, 

47 (1997): 87 http://www.law.duke.edu/boylesite/intprop.htm 

James Boyle: Fencing off ideas: enclosure & the disappearance of the 

public domain Daedulus Spring, 2002 s.13-25 oversatt til norsk ved 

Sigmund Valaker 17.12.04 

49

genmodifisering, helse og miljø: 

risikospørsmål som mangler gode svar 

Av Terje Traavik 

51

Nordamerikanske finansanalytikere profeterer at ved år 2025 vil 70% av verdens industriøkonomi, og 

40 % av totaløkonomien, være basert på bioteknologi. All moderne bioteknologi vil, direkte eller indirekte, 

bygge på genmodifiserings-metoder. Genmodifisering er kommet for å bli. Dette skaper en rekke 

muligheter, men også nye potensielle risiki og faremomenter. Utfordringen er å styre utviklingen ved 

å kunne veie opp kortsiktige gevinster mot langsiktige skader på helse og miljø. 

52

Anvendelse av såkalte «rekombinante dna teknikker» 

for innføring av nye gener i nytteplanter, har de siste 15 

årene vakt voldsom interesse og sterke følelser over 

store deler av verden. Internasjonal og nasjonal allmennhet, 

politiske myndigheter og vitenskapssamfunnene 

er dypt splittet i synet på et hopetall av 

spørsmål forbundet med genmodifiserte planter 

(gmper). Spørsmålene dreier seg om helse og miljø, 

men også i høy grad om sosiale, økonomiske, juridiske, 

kulturelle og etiske aspekter. Det ligger også innbakt en 

kraftig Nord/Sør polarisering i problemstillingene. Det 

er i dag kun usa, en håndfull andre land 

(«Miamigruppen») og bioteknologi-industriens forkjempere, 

som vil motarbeide regulering av gmper 

basert på internasjonalt forpliktende avtaler og 

nasjonale lovverk. De fleste industrialiserte land har et 

slikt lovverk på plass, mens mange utviklingsland er i 

ferd med å utarbeide sine legale og utøvende regulatoriske 

organer. Dette arbeidet er i mange land koblet til 

implementering av Cartagena-avtalen, en internasjonalt 

bindende avtale om utvikling av, og handel med, genmodifiserte 

organismer (gmoer) og arvestoffkonstruksjoner. 

Protokollen er nå ratifisert av 110 land. Etter 

manges mening vil den i et historisk lys fremstå som 

like viktig som Kyoto-avtalen. 

Hva er risiko? 

Såvel fag- som legfolk bruker meget ofte risikobegrepet 

feilaktig, idet man oppfatter sannsynligheten for at en 

bestemt hendelse skal inntreffe som synonymt med 

risikoen forbundet med hendelsen. Men risiko er entydig 

definert som sannsynligheten multiplisert med de konsekvenser 

det vil få dersom hendelsen inntreffer. Dette 

innebærer følgelig at en hendelse som inntreffer sjelden, 

allikevel kan innebære ekstrem risiko dersom konsekvensene 

er alvorlige. gm organismer (gmoer), eller 

dna fra gmoer, er prinsipielt selvformerende. En liten 

«forurensning» kan derfor raskt bli stor. Når spredning 

først er initiert kan den ikke stoppes eller tilbakekalles. 

Vår nåværende kunnskap muliggjør ikke forhåndsestimater 

av verken sannsynlighet eller konsekvens forbundet 

med anvendelser av gmo og gm mat/fôr. 

Dersom risikoen ved anvendelse av en ny teknologi 

skal forhåndsvurderes, er det altså kunnskap på tre forskjellige 

nivåer som kreves. For det første må man kjenne 

til de mulige uheldige hendelsene som kan oppstå. For det 

andre må man kjenne sannsynligheten for at hver slik 

hendelse skal intreffe, og for det tredje hva konsekvensene 

blir om hendelsen intreffer. Dersom kunnskapen er 

53

Illustrasjon: Ulf Carlsson 

En DNA-sekvens som innholder et gitt 

Antibiotikum-resistent gen (AR), klippes 

opp med med biologisk 

sakser (restiksjons- enzymer). 

54 

DNA-sekvens 

Kromoson-DNA 

Bakteriesporer 

Limes sammen med 

biologisk lim (ligaser). 

Bt-toksin 

Proteinkrystall 

Gen som koder for produksjon av 

Bt-toksin. Klippes ut med biologisk 

sakser (restiksjons- enzymer) 

Gen-ferge: 

DNA-sekvens som uttrykker 

Bt-toksinet. Mange, gen-ferger blir ført inn i 

cellekjernen. Dersom gen-fergen blir 

tatt opp er det usikkert i hvilket 

kromoson og hvor i kromosonet det 

limes inn. Det kan limes inn 

gen-ferger, eller deler av gen-ferger, 

på flere steder, i flere kromosoner. 

De genmdifiserte plantene 

innholder nå det nye genet. 

I dette tilfellet har vi fått 

Bt-bomull. 

Cellekulturene dyrkes fram 

og behandles med antibiotika, 

de cellene som ikke har tatt opp det 

genet som er forsøkt innført vil da dø.

fraværende, eller sviktende, på noen av disse områdene, 

umuliggjøres alle noenlunde pålitelige forhåndsvurderinger 

av risiko. Hva angår gmoer og artifisielle 

genkonstrukter, vet vi forsvinnende lite om alle leddene i 

ligningen. Det samme gjaldt i sin tid kugalskapsepidemien 

og hormonhermende miljøgifter. 

Føre-var prinsippet 

Cartagena-avtalen er basert på «føre var-prinsippet» 

(Precautionary Principle), som er nedfelt i en rekke internasjonale 

avtaler og i mange lands lovverk. Det finnes 

flere versjoner, men alle har samme innhold: Ansvaret 

for helse-, og miljøproblemer skiftes over på dem som 

står ansvarlige for innføringen av en gitt teknologi. En 

mye brukt versjon lyder som følger: «For å oppnå 

bærekraftig utvikling må politikk baseres på føre var-prinsippet. 

Miljø- og helsetiltak må forutse, forebygge og 

angripe årsakene til miljøforringelse eller helseskade. 

Hvor det foreligger trussel om alvorlig, irreversibel skade, 

skal fravær av vitenskapelig bevis ikke kunne brukes som 

grunnlag for å utsette preventive tiltak». 

Det er vanskelig å se at god forskning og «føre varprinsippet» 

som forvaltningsmessig rettesnor skulle være 

uforenlige med hverandre. All forskning må være bygget 

på utgangshypoteser og på valg av eksperimentelle tilnærminger. 

Med utgangspunkt i «føre var-prinsippet» vil 

forskere kunne være kreative på risiko-hypoteser, som det 

i sin tur vil være viktig å bekrefte eller avsvekke ved gjennomføre 

bare eksperimenter. 

Transparente og inkluderende 

beslutningsprosesser 

Vitenskap og vitenskapere verken kan eller skal avgjøre 

de mange kontroversene forbundet med gmper som nå 

verserer både innen og mellom nasjoner. Men vitenskap 

og vitenskapere bør bidra med bakgrunnsmateriale for 

samfunnets avgjørelser om hvordan gm-anvendelser skal 

reguleres og hvorvidt, når og for hvilke formål en gitt gmo 

skal tillates dyrket og/eller markedsført. Mange vil mene 

at reelt uavhengige forskningsinstitusjoner og forskere 

bør utføre det vitenskapelige bakgrunnsarbeidet, og at det 

må skje på grunnlag av føre var-prinsippet og en holistisk 

tilnærming til problemstillingene. Dette har så langt ikke 

vært tilfelle, et faktum som reflekteres i den urovekkende 

mangel på vitenskapelig baserte svar på en lang rekke relevante 

risikorelaterte spørsmål. De ubesvarte spørsmålene 

angår både menneskers, dyrs og økosystemers 

55

helse, og det er viktig å ha klart for seg at disse spørsmålene 

henger nøye sammen med hverandre. Biosfæren er 

sammenhengende, der finnes ingen adskilte rom. Det 

nye forskningsfeltet genøkologi har oppstått på basis av 

en slik erkjennelse. 

Gensnekring og genmodifisering: 

Hvordan foregår det? 

Jeg vil i denne korte artikkelen diskutere en del av de 

generelle spørsmålene som vi mangler svar på. Men for å 

ha leserne med meg på en slik diskusjon må en forståelse 

av selve genmodifiseringsprosessene ligge i bunn. La 

meg også poengtere at jeg har benyttet meg av slike 

metoder i mer enn 25 år. Jeg er altså langt fra noen motstander 

av «genteknologi», men jeg er skeptisk til en del 

anvendelsesområder. 

Prinsippene bak rekombinante dna teknikker og gensnekring 

er enkle å forstå. Enhver kan enkelt skaffe seg 

innsikt nok til å være meningsberettiget. Det er derfor 

ingen grunn til at media, politikere og folk flest skal overlate 

viktige avgjørelser, og premissene for informasjonsvirksomhet, 

til «eksperter» og produsenter. 

«Rekombinant» henviser i denne sammenhengen til 

56 

konstruksjon av nye dna molekyler som er sammensatt 

av biter fra flere forskjellige kilder. Begrepet transgen står 

sentralt i alle de genmodifiserings-strategier som hittil er 

gjort praktisk anvendbare. Begrepet innebærer at et 

ønsket gen eller gen-bit klippes ut av sin opprinnelige 

sammenheng, for eksempel fra et bakterie-dna, og limes 

inn i arvestoffet til en annen organisme, for eksempel en 

plante. 

En transgen modifisering starter med at det konstrueres 

en genetisk vektor, en «gen-ferge». Vektoren skal transportere 

det ønskede genet inn i vertsceller fra den valgte 

organismen, og sørge for at genet «uttrykkes», dvs. at 

mottakercellen instrueres til å produsere det proteingenet 

koder for. 

Vektorene konstrueres ved biologiske klippe- og limeteknikker. 

Teknikkene er i hovedsak basert på naturlig 

forekommende «sakser» (restriksjonsenzymer) og «lim» 

(ligaser). En gitt vektor kan brukes til transport av et 

hvilket som helst gen inn i cellekulturer utgått fra en 

hvilken som helst biologisk kilde, fra bakterier til mennesker. 

Den kan også anvendes til vaksinasjon og til 

genterapi av mennesker og dyr. 

En vektor må, i tillegg til det ønskede genet, inneholde 

flere andre dna-elementer. Det typiske er kontrollelementer 

(promotor/enhancer) som skal sørge for at

genet uttrykkes, og et gen som koder for resistens mot et 

valgt antibiotikum, eller mot et annet celledrepende 

molekyl. 

De ferdigkonstruerte vektormolekylene blir ført gjennom 

cellemembranen (transfekteres) ved hjelp av en 

såkalt «genkanon» (biolistikk), kjemisk behandling, eller 

ved at cellene utsettes for et elektrisk spenningsfelt. 

Deretter transporteres vektormolekylene til cellekjernen, 

hvor ett eller flere av dem limes inn (integreres) i vertscellens 

kromosomer. Integreringen skjer på uforutsigbare 

steder i kromosomene, og flere vektorer eller vektorbiter 

kan bli limt inn i samme celle-dna. I planter er det 

nylig vist at prosessene ikke skjer helt på måfå. Det er en 

tydelig tendens til innliming i områder som inneholder 

såkalte «bevegelige gener» eller «repeterte gener». Dette 

er av mange grunner de minst ønskelige områdene for 

innliming av transgener. Med transgener forstås her både 

fragmenter av og hele vektormolekyler. 

Er det forskjell mellom tradisjonell avl 

og genmodifisering? 

Det påstås ofte at transgen modifisering og tradisjonell 

avl ikke er prinsipielt forskjellige prosesser, og at gen- 

modifisering bare er en hurtigere og mer presis form for 

avl. Dette må på rent vitenskapelig grunnlag avvises, og 

det er flere grunner til dette. Det oppstår for eksempel 

unaturlige rekombinasjoner, i det genetisk materiale fra 

arter som vanligvis har meget liten sannsynlighet for å 

oppnå avkom kobles sammen. Det introduseres nye, 

«eksotiske» gener på uforutsigbare steder. Konvensjonelle 

avlsmetoder skyfler rundt på forskjellige utgaver 

(alleler) av de samme genene, mens disse hele tiden sitter 

i den kontekst evolusjonen har tildelt dem. De transgene 

teknikkene muliggjør introduksjon av helt nye (eksotiske) 

gener. Deres plassering innen mottakerorganismens dna 

skjer tilfeldig og uten styring. Dette kan ha helt uforutsigbare 

effekter på den mottakerorganismens stoffskifte, 

fysiologi og biokjemi, og dermed også på dens egenskaper 

som mat/fôr eller som medlem av et økosystem. 

Endringene vil ikke uten videre avsløres ved nåværende 

kontrollrutiner og -metoder. 

Formering, overføring og uttrykk av gener oppnås ved 

konstruksjon av genetiske vektorer. De genetiske vektorene 

er utviklet nettopp for å være meget effektive og motstandsdyktige 

genetiske parasitter, som skal kunne 

bevege seg og uttrykke gener på tvers av artsgrenser og 

biologiske barrierer. De er mosaikker av gensekvenser 

utgått fra genetiske parasitter (virus, plasmider, mobile 

57

elementer («hoppe-gener»). Slike parasittære dna konstrukter 

kan invadere celler og lime seg inn i cellens 

arvestoff med genetisk skade som følge. Mens de overføres 

kan de plukke opp, og bringe videre, gener fra vertsorganismene 

selv eller deres allerede tilstedeværende 

genetiske parasitter. De nye genetiske mosaikkene kan så 

videreføres til nye arter eller rekombineres til patogene 

virus som i sin tur infiserer nye arter osv. Under dette 

stafettløpet kan det oppstå genetiske rearrangementer og 

mutasjoner med uforutsigbare konsekvenser, både i den 

opprinnelige vektoren og i mottakerorganismen(e). 

Vektorene bærer resistens-gener (mot antibiotika, 

sprøytemidler, eller andre celledrepende produkter) som 

i seg selv kan spres til andre organismer. Dette kan føre til 

nye, eller forsterke eksisterende, helse- og miljøproblemer 

(f.eks. antibiotikaresistens hos sykdomsframkallende 

bakterier). De kan bære gener for økt vekst eller for toleranse 

mot begrensninger satt av miljøet, for eksempel 

kulde eller tørke. I naturen kan arter tilført slike egenskaper 

være overlegne og spre seg på bekostning av 

naturlig biodiversitet. 

58 

Er genmodifisering «teknologi»? 

Ordet «teknologi» er avledet av det greske «tekhne» som 

henspiller på håndverk eller kunst. Våre assosiasjoner til 

ordet innbefatter bl.a. forutsigbarhet, kontroll og reproduserbarhet. 

De transgene teknikkene vi inntil videre 

benytter til kommersiell genmodifisering, innebærer 

flere brudd med teknologidefinisjonen. Som tidligere 

nevnt kan vi ikke forhåndsbestemme hvor transgenet skal 

plasseres i mottakerorganismens dna. Dette betyr i praksis 

at om man modifiserer genetisk identiske mottakerorganismer 

med nøyaktig det samme genkonstruktet 

under standardiserte betingelser, så kan resultatet 

likevel bli en ny organisme hver gang, avhengig av hvor 

transgenene limes inn. Innlimingsstedene vil også 

bestemme mulighetene for videre «hopping» av 

fremmed-dna innen plantens arvestoff i generasjonenes 

gang. Vi har ingen kontroll med hvor transgenet, eller 

deler av det, beveger seg innen eller fra mottakerorganismen, 

eller hvor det ender opp i økosystemene. 

Det vil med stor grad av sannsynlighet skje endringer i 

genuttrykksmønstret for en transgen organisme. Disse 

kan være subtile, men kan likevel gi uønskede og potensielt 

skadelige genuttrykk og genprodukter. I løpet av de

senere år har gode metoder for analyse av slike effekter 

blitt utviklet. Men produsentene motsetter seg anvendelse 

av slike metoder, av økonomiske grunner. 

Hva slags risikospørsmål er det vi snakker om? 

De uavklarte risiki forbundet med konsum av gm mat/fôr 

er direkte relatert til de elementer av uforutsigbarhet som 

er innebygget i selve de transgene teknikkene, med hensyn 

til: 

Kopiantall og innlimingssteder i plante-dna for fremmeddna 

molekylene. Disse forholdene kan i betydelig grad 

påvirke plantens egne genuttrykk og innhold av 

næringsstoffer, allergener etc. Slike endringer vil ikke 

automatisk bli avslørt ved nåværende kontrollrutiner. 

Nylig publiserte studier antyder at disse problemene er 

større enn tidligere antatt, både med hensyn til plantedna 

labilitet og betydningen av forskjellige dyrkingsmiljø. 

Direkte eller indirekte effekter av transgene produkter, dvs. 

proteinene som transgen(ene) koder for. Når et gitt gen 

uttrykkes i forskjellige organismer, er genproduktet ikke 

nødvendigvis det samme. Det er faktisk mer sannsynlig 

med variasjon fra organisme til organisme. I mange tilfeller 

kan dette gi subtile, men helsemessig viktige 

forskjeller i biologiske effekter. De viktigste transgenene 

som nå er kommet inn i næringskjedene via gm planter, 

er hentet fra bakterier. Det dreier seg om gener som gir 

resistens mot skadeinsekter (for eksempel Bt toksiner) 

eller ugressmidler (for eksempel Roundup). Det er påvist 

endringer i planteproteinene sammenlignet med de 

naturlige forekommende bakterieproteinene. Men det 

finnes få, eller ingen, studier som undersøker helsemessige 

eller økologiske konsekvenser av dette. Det er 

nylig publisert opptak av et Bt toksin fra pattedyrtarm, 

men konsekvensene av dette fenomenet er heller ikke 

nærmere undersøkt. 

dna typer og omstendigheter som stimulerer til opptak av 

fremmed-dna fra tarm, og organvirkninger ved innliming 

av fremmed-dna i mottakerorganismens arvestoff. Det 

samler seg nå opp litteratur som dokumenterer 

fenomenene, men ikke de funksjonelle konsekvensene. 

«Horisontal genoverføring» fra mat og fra virus/mikroorganismer 

til pattedyr er for eksempel i ferd med å bli et 

akseptert fenomen. Men spillereglene, dvs. dna-typer og 

miljøfaktorer som befordrer fenomenet, er langt på vei 

ukjente, og derfor er hendelsene uforutsigbare. 

Rent konkret er risikospørsmål vedrørende menneskers, 

husdyrs og viltlevende dyrs helse relatert til 

59

egrepene toksisitet (giftighet), carcinogenese (kreftutvikling) 

og allergi (immunologisk sensibilisering). Det 

dreier seg om kroniske sykdomstilstander som allerede 

er meget utbredt, og det er snakk om gm planter som 

medvirkende årsaksfaktorer. Dette innebærer at gm 

mat/fôr sammen med allerede eksisterende helsepåvirkninger, 

for eksempel en del typer miljøgifter, kan 

utgjøre forskjellen mellom å leve livet uten plager og å 

oppleve sykdomssymptomer på et eller annet tidspunkt 

i livet. 

Vil årsakssammenhenger som inkluderer 

GM-mat/fôr bli oppdaget? 

Spørsmålet er om eksisterende kunnskapsnivå, kontrollrutiner 

og rapporteringssystem sannsynliggjør hurtig 

erkjennelse og forebyggelse av slike sammenhenger. 

Dersom vi i denne omgang bruker allergi som eksempel, 

vil svaret være klart negativt, i alle fall på kort sikt. Det 

transgene produktet i seg selv, for eksempel et Bt toksin, 

slik det er uttrykt i en gitt planteart dyrket i et bestemt 

område, kan tenkes å gi allergi. Men innlimingen, og 

«hoppingen», av transgen(er) i plante-dnaet kan også 

føre til endringer i plantens egne komponenter som gjør 

dem til allergener. Metodene til forhåndsvurdering av en 

60 

plantes allergipotensiale er generelt sett meget usikre. 

Allergisymptomer og behandlingsformer er stort sett 

identiske uansett årsaksforhold. Der hvor det er størst 

sjanse til å iakta gmo-relatert sykdom, hos småbønder, 

land- og næringsmiddelarbeidere i utviklingsland, er registrering 

minst sannsynlig. I de fleste land, inklusive de vi 

gjerne sammenligner oss med, tabuleres ikke antallet 

allergirelaterte legebesøk. Alt i alt vil det i dag være uhyre 

vanskelig å få fastslått sammenhenger mellom gm 

mat/fôr og sykdom uten at det igangsettes forskning som 

nå glimrer med sitt fravær overalt i verden. Dette ble illustrert 

ved den såkalte Starlink-affæren høsten 2000. 

Starlink er en gm mais som produserer sitt eget insektmiddel 

(Bt-toksinet Cry9C). Den var i usa godkjent som 

husdyrfôr, men ikke for humant konsum, nettopp pga. 

uavklarte allergimistanker. Starlink kom allikevel over i 

produksjonslinjene for matvarer, og en rekke sykdomstilfeller 

ble etter hvert tilskrevet dette forhold. 

Mistankene lot seg ikke avklare. Laboratorietestene som 

var tilgjengelige kunne påvise pasientreaksjoner rettet 

mot Bt toksinet slik det uttrykkes i bakterien transgenet er 

tatt fra, men ikke slik det finnes i maisen. Tankerekkene 

som her er anvendt på allergi, kan meget vel gjøres 

gjeldende også for andre kroniske sykdomstilstander.

Framtidsutsiktene 

De skisserte risikofeltene vil bli enda mer brennende når 

de neste generasjonene av transgene planter kommer på 

markedet. De vil inneholde andre, og flere, transgener og 

«molecular pharming», som innebærer at produksjon av 

vaksiner og legemidler i planter, vil bli en realitet. Dette 

kan resultere i at opptil et hundretalls transgener er inne 

i en enkelt planteart, og det vil i praksis bli umulig å 

holde genmodifiserte planter og produkter adskilt fra 

umodifiserte dyrkings- og produksjonslinjer. Transgenene 

vil kunne rekombineres og gi nye plantekomponenter 

på helt uforutsigbare måter, og de vil kunne spres 

til ville plantearter og andre organismer ved horisontal 

genoverføring. 

«Molecular pharming» vil også la seg kombinere med 

enda nyere bioteknologistrategier. I tillegg til de transgene 

modifiseringsteknikkene som hittil har vært 

anvendt, vil det i løpet av nær fremtid bli markedsført produkter 

som er, eller inneholder, molekyler fremstillet ved 

såkalt nanobioteknologi og/eller rna interferens. Disse nye 

produktene og deres anvendelser innebærer store 

muligheter for forebyggelse og behandling av sykdom og 

lidelse. Men samtidig medfører de nye uavklarte helse- 

og miljørisiki som kommer i tillegg til de som er forbundet 

med de tradisjonelle, transgene gm-teknikkene. Da de 

sistnevnte ble introdusert kom samfunnet på etterskudd 

med forskningsbasert risikovurdering. Dersom det nå i 

tide satses på uavhengig, risikorelatert forskning vil dette 

kunne unngås med henblikk på de neste generasjonene 

av produkter og anvendelser. 

Uavklarte risikofelter ved anvendelse av 

nanobioteknologi 

Begrepet «nanoteknologi» henspiller på et sett av 

metoder som resulterer i, eller utøves av, meget små (-i 

størrelsesorden milliontedels millimeter-) molekyler. Når 

molekylene er sammensatt av eller resulterer i biologiske 

produkter, kalles det «nanobioteknologi» eller «bionanoteknologi». 

I sin ytterste konsekvens skal molekylene 

kunne formere seg på egenhånd. Slike metoder og 

molekyler er allerede for full fart inn i medisinske 

anvendelsesområder. Det dreier seg om alt fra laboratorie- 

og kliniskdiagnostiske metoder til målrettet levering 

av legemidler innen organismen, implanterbare sensorer 

for organstatus og direkte terapeutiske inngrep. 

Rask, produsentdrevet innføring av nanobioteknologi 

reiser en rekke uavklarte risikospørsmål knyttet til helse 

61

og miljø, knyttet til direkte toksin/allergen/carcinogenrelaterte 

effekter så vel som til indirekte effekter ved utilsiktet 

spredning eller formering av aktive molekyler. 

Uavklarte risikofaktorer ved anvendelse av rna 

interferens 

rna interferens (rnai) henspiller på naturlige, og 

induserte, prosesser hvorved geners aktivitet kan slås ut, 

eller endres, ved hjelp av små dobbelttrådete (ds) rna 

molekyler. Praktisk anvendbare metoder er nå på vei inn 

i medisin og veterinærmedisin. Det dreier seg om 

utvikling av legemidler så vel som sykdomsterapi. Det 

drives for øyeblikket store forskningsprosjekter relatert 

til forbyggelse og behandling av hiv/aids, hepatitt b og 

c, flere kreftformer og noen genetiske sykdommer. 

Anvendelse av rnai reiser en rekke uavklarte risikospørsmål 

relatert til metodenes treffsikkerhet med hensyn 

till forhåndsbestemte målgener, generelle effekter på 

cellemetabolisme og uforutsette effekter ved spredning 

av små ds rna molekyler innen organismer og økosystemer. 

62 

Det trengs reelt uavhengige miljøer for 

risikorelatert forskning 

Da de første gm plantene ble kommersialisert, fra 1996 

og utover, var den risikorelaterte forskningen som burde 

vært utført, i meget høy grad utelatt. Dette skyldtes flere 

forhold: Mangel på forskningsmiljøer med relevant kompetanse, 

manglende offentlige bevilgninger til denne type 

forskning, et utbredt samrøre mellom forskningsmiljøer 

og industri, og industriens vegring mot å utlevere relevant 

materiale til uavhengige forskningsmiljøer. 

Risikorelatert forskning må baseres på de holistiske 

tilnærmingsmåter som ligger i det nye forskningsfeltet 

genøkologi. Forskningsfeltet betraktes med skepsis av 

etablerte forskningsmiljøer og dermed av individer og 

programstyrer som tildeler forskningsmidler. Det kan 

derfor ikke konkurrere om forskningsmidler på like fot 

med produktrettet forskning. Oppbyggingen av risikorelatert 

forskning må følgelig baseres på opprettelse av 

spesialprogrammer innen Norges forskningsråd, og på 

direkte bevilgninger over Statsbudsjettet. Det er med slike 

målrettede tiltak man i andre land, for eksempel USA, 

har bygget opp nye forskningsfelt som systembiologi, epigenetikk 

og nanoteknologi.

Det er viktige grunner til at risikorelatert forskning bør 

drives av reelt uavhengige forskningsmiljøer. Det opplyste 

publikum vil, verken som konsumenter, foreldre eller 

miljøforvaltere, finne seg i at forskning utført av produsentene 

selv, eller av produsentassosierte forskningsmiljøer, 

er eneste grunnlag for samfunnets sikkerhetsvurderinger. 

Faglig sett relevante universitetsmiljøer 

over hele verden blir stadig mer avhengige av 

næringslivsstøtte, og blir stadig mindre uavhengige. 

Mangelen på reelt uavhengig FoU-kompetanse kan etterhvert 

vise seg å bli selve flaskehalsen for forsvarlig 

risikovurdering og håndtering av all teknologisk 

utvikling. Forskning drives framover av hypoteser og 

idéer. Uavhengige forskningsmiljøer, baserer sine utgangshypoteser 

og sin prosjektdesign på «føre var-prinsippet». 

Dette gir i seg selv en helt annen type forskning 

enn den som tar utgangspunkt i antakelser om «trygghet» 

eller at gm og umodifisert produkt er «så godt som likt». 

Jeg har gjentatte ganger offentlig fremført en udokumenterte 

påstand om at 95% av gmo-relaterte fagfolk 

jobber for industrien og bare 5% er reelt uavhengige. 

Mangelen på motsigelser antyder at forholdet er enda 

skjevere. Uansett står vi overfor et ikke bare faglig, men 

også demokratisk problem: 

Hvor skal samfunnet finne uhildet og uavhengig råd og 

dåd når tallene er 100% mot 0%? 

63

foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet 

64

iologisk mangfold og matsikkerhet 

AV TRYGVE BERG 

65

Brasilianske forskere har funnet en naturlig koffeinfri 

kaffevariant 1 . Det setter i gang tanker om mulige 

kommersielle potensialer. Det er samtidig en påminnelse 

om naturens skjulte rikdommer – et nytt eksempel på at 

det biologiske mangfoldet er et reservoar der det alltid 

er noe mer å finne, noe nytt å oppdage. Og det leder 

tankene inn på spor som fører oss dit hvor utvalgte 

planter og dyr er føyd sammen og hegnet om med det 

formålet å gi størst mulig høstbar avkastning. Det er 

jordbruket, biologisk mangfold i produktiv bruk. Det er 

hjem, arbeidsplasser, og bærer av tradisjon og kultur. 

66

Utvelgelse er et nøkkelord her. Siden jordbrukets begynnelse 

i den yngre steinalderen drev bøndene utvalg av 

planter til dyrking og dyr til temming. De fant fram til 

artskomplekser som de kunne bygge sin livsform og 

eksistens på. De drev utvalg innen artene og fikk fram 

kulturtyper mer og mer ulike de opprinnelige villformene. 

De oppfant den tilhørende produksjonsteknologien. 

De utviklet kokkekunsten og serverte et økende mangfold 

av kulinariske herligheter. Etter hvert som kapasiteten 

økte la de plattformen for framvekst av organiserte stater, 

imperier og nye sivilisasjoner. 

I denne historien har utvelgelsen vært i balanse med 

naturens selvfornyelse. Generasjon for generasjon har 

bøndene vedlikeholdt og fornyet sitt avlsmateriale og de 

har kunnet etterlate seg en arv av et ufattelig mangfold. 

Slik fortsatte det helt til seleksjonen ble institusjonalisert 

og overtatt av frøfirmaer og avlskompanier. Det ble en 

vitenskap og målet var rendyrking av den absolutte elite. 

Samtidig ble driftsformene spesialisert. Noen få arter ble 

igjen, og hver for seg var de representert med utvalgte sorter 

eller raser. I noen planteslag er dette drevet så langt at 

tilnærmet alle plantene i åkeren er genetisk identiske. 

Hos husdyr er noen få raser blitt dominerende. Med 

globalisering av avlsindustrien brer de seg ut over hele 

verden. 

Genetisk erosjon 

For å beskrive virkningene av denne utviklingen er det 

blitt nødvendig å lage nye ord. Genetisk erosjon er en prosess 

der tap overstiger naturlig nydannelse av genetisk 

variasjon. Sammen med de genetiske tapene går også 

tradisjonell kunnskap, kultur og allsidige driftsformer 

over i historien. Men produktiviteten har økt. Det 20. 

århundret var en tid med jevnt økende produksjon. 

Folketallet i verden økte eksplosivt, men jordbruksproduksjonen 

økte enda mer. Produksjonsøkningen var 

sterkest der den genetiske uniformeringen hadde gått 

lengst. Vi som ikke liker genetisk uniformering spør, kan 

vi reversere den genetiske og kulturelle utarmingen uten 

å reversere produksjonsøkningen? 

Av faos rapport om tilstanden for verdens plantegenetiske 

ressurser 2 , framlagt i 1996, framgår det at landbruksmyndighetene 

i praktisk talt alle land i verden har 

meldt om pågående genetisk erosjon og at situasjonen 

vurderes som alvorlig. Spør en de tekniske fagmiljøene 

kommer det opp historier om genetiske skatter. Den koffeinfrie 

kaffevarianten som ble nevnt i innledningen er 

et eksempel. Et annet eksempel er fra Nord-Dakota i 1935. 

En bonde med det norskklingende navnet Sam Lykken 

fant en enkelt frisk plante i en bygg-åker som var befengt 

67

med svartrust. Bonden tok vare på avkommet av den ene 

planten og det ble oppformert og brukt som en ny sort. 

Sorten er for lengst ute av bruk, men det genet som 

beskyttet mot rust lever videre og gjør tjeneste i nye sorter 

3 . En annen slik historie handler om et gen som har 

fått navnet mlo-11. Det beskytter mot mjøldogg i bygg. 

Genet ble funnet i en etiopisk land-sort. For tida kontrollerer 

det mjøldogg i nesten alle de sortene som blir dyrket 

i Europa 4 . Felles for disse og tusenvis av lignende eksempler 

er at de verdifulle genene er hentet fra den delen av 

den genetiske arven som er truet av gen-etisk erosjon. Det 

er derfor mottiltak er reist opp til høye nivåer i internasjonal 

politikk. Vi har fått en Konvensjon om biologisk 

mangfold (unep 1992) og en Global handlingsplan for 

bevaring av plantegenetiske ressurser (fao 1996). I løpet 

av sommeren 2004 er det også trådt i kraft en 

Internasjonal traktat om plantegenetiske ressurser (fao). 

Den skal sikre at disse ressursene ikke bare bevares, men 

også kan utveksles mest mulig fritt og uhindret av patentregimer 

og genproteksjonisme. Det samme er underveis 

på husdyrsektoren. fao tar sikte på å kunne legge fram 

en Global tilstandsrapport og en handlingsplan om husdyrgenetiske 

ressurser i 2006. 

Enigheten om bevaring opphører straks det blir spørsmål 

om hvordan. Skal vi gjøre oss avhengig av nedfrosne 

68 

frø og sædprøver eller skal vi la mangfoldet myldre i et 

levende jordbruk? Mens det på politisk nivå svares ja takk, 

begge deler, strever fagmiljøene med operasjonalisering 

av de generelle målsettingene. Mangfold på gårdsnivå 

handler om kultur, miljø og trivsel. Det handler også om 

matvaresikkerhet. Vi kommer ikke utenom produktivitetskravene. 

Det er overskuddet og ikke bondegårdsidyllen 

som før byene. Derfor må vi ta produktivitetskravene 

først. Lar de seg forene med ønsket om bevaring 

av biologisk mangfold i et levende jordbruk? 

Spesialisering og industrialisering 

Her er det viktig å holde fra hverandre to parallelle prosesser, 

industrialisering og biologisk intensivering. 

Industrialisering av landbruksproduksjonen krever 

spesialiserte driftsformer og tilpasning til kommersielle 

markedskrav og formelle rammevilkår. Juridiske sortskrav 

og tekniske begrensninger i såvareindustrien tillater 

ikke variable sorter eller sortsmangfold, og intensiv 

husdyravl er ikke mulig innen små lokalraser, den må ha 

store populasjoner. Den næringsmiddelindustrien som 

tar imot primærproduksjonen for videreforedling krever 

standardiserte råvarer. Det er dette og ikke biologisk nødvendighet 

som har fordrevet mangfoldet fra landbruket i

den industrialiserte verden. Variasjonsrikdom lar seg forene 

med høye avlinger, men ikke med moderne effektvitetskrav. 

Spørsmålet blir da om det er mulig å reversere noen 

av de uniformerende utviklingstendensene i den industrialiserte 

verdenen, og om det finnes alternative utviklingsveier 

for den delen av verden som ennå ikke er blitt 

indu-strialisert. 

De biologiske realitetene er at et allsidig jordbruk med 

arts- og sortsmangfold ville kunne gjeninnføre og videreutvikle 

et resirkuleringsjordbruk og opprettholde den 

høye produksjonen med mindre kostnader til kunstgjødsel 

og sprøytemidler, og med mindre forurensning 

og jorderosjon. Det er i den retningen de alternative jordbruksbevegelsene 

trekker. Og krefter i det øvrige samfunnet 

trekker også i den retningen. Med jevne mellomrom 

avsløres mathelseproblemer som skremmer konsumentene. 

Kugalskap, botulisme, salmonella, og gmomat 

gir toppoppslag i media. En oversikt fra England 

summerte opp ikke mindre enn 38 matskandaler fra 

1960 til 1999 5 . Samtidig stilles kritiske spørsmål om 

hvordan husdyra har det. Resultatet er økende skepsis til 

hele systemet, fra åker til supermarked. Konsumentene 

vil ha trygg mat, og de vil vite at den er produsert og tatt 

hånd om i transport og industriledd på anstendige måter. 

«Slow food» 

Forbrukerne ber også direkte om mer mangfold på 

tallerkenen. Når det ensidige industrijordbruket fører til 

ensidighet på kjøkkenet og drives til det absurde i form 

av «fast food» kommer protesten; en «slow food»-bevegelse. 

Den reaksjonen favner vidt og gir rom for bordets 

gleder og kulinarisk kultur og tradisjon. Til dette kreves 

biologisk mangfold. Det svinnende mangfoldet har fått 

en ny armada av supportere. 

«Slow food»-bevegelsen har små problemer med å 

vinne forståelse blant moderne mennesker. Hvorfor skal 

alle salatbladene være helt like? Jeg har sett en åker der 

den Nederlandske genbanken hadde plantet ut sin salatkolleksjon 

til observasjon i felt. En ufattelig variasjon av 

farger og bladformer. Selvfølgelig kan et moderne jordbruk 

levere et mangfold av salattyper. Når forbrukerkravet 

blir sterkt nok, så kommer det. 

Hvis brødet i butikkhyllene blir for uspennende, finnes 

alternative oppskrifter. Noen er begynt å blande spelt 

(såkalt «urhvete») i brøddeigen. For den som har syslet 

med vanlig brødhvete og ikke hatt andre mål enn avling 

per dekar, har det vært vanskelig å fatte denne plutselige 

interessen for hvetetyper som for lengst er forkastet i det 

konvensjonelle jordbruket. Her bringes gammelt mang- 

69

fold til heder og verdighet, og historiske tråder trekkes, 

helt tilbake til vår sivilisasjons begynnelse. For de første 

bøndene hadde hvete som lot frøene beholde agnene etter 

tresking. Men varianter med nakne korn oppstod tidlig, 

og siden de er lettere å behandle ble de foretrukket. Vi 

fikk på den måten durumhvete som også kalles makaronihvete 

fordi den brukes til å lage pastaprodukter, og vi 

fikk den vanlige hveten som også kalles brødhvete fordi 

den er egnet til gjærbakst. De gamle typene av agnhvete, 

emmer som ble til makaronihvete og spelt som ble til 

brødhvete, gikk nesten helt ut av bruk. Det italienske 

språket har betegnelsen «farro» for alle typer av agnhvete. 

Interessen for kulinariske variasjoner har berget disse 

hvetetypene fra total utdøelse og nå opplever de en renessanse 

i matkulturen og nyvåknet interesse i forskningsmiljøer. 

Slike eksempler finnes eller kunne frambringes i både 

kjente og ukjente kulturplanter, så vel som innen husdyrsektoren. 

Når interessen for kulinarisk variasjon blir 

omfattende nok åpner den nisjer i markedet og skaper 

nye muligheter for bøndene. Siden dette er markedsnisjer 

der det aksepteres høyere priser, dreier det seg også 

om økte inntekstmuligheter til en presset landbrukssektor. 

I den industrialiserte verdenen er hensynet til matvaresikkerhet 

ikke til hinder for slik gjeninnføring av 

70 

mangfold. Matvaresikkerhet handler om mer enn totalproduksjon, 

det handler også om å vedlikeholde lønnsomhet 

på gårdene, og samtidig gi rom for økologisk og 

etisk sunne driftsformer. Når dette presser seg fram vil 

det vise seg at de industrielle systemene som hittil har 

homogenisert både jordbruket og hele næringsmiddelsektoren, 

kan åpnes opp og gi rom for det etterspurte 

mangfoldet. 

Tap av sorter 

I de fleste utviklingslandene er landbruket lite industrialisert. 

En stor del av befolkningen lever et fattigslig småbrukerliv. 

Alternativ sysselsetting fanger ikke opp befolkningstilveksten, 

så de små brukene må gi plass og mat til 

stadig flere. I store områder har gårdsstørrelsen passert 

en nedre smertegrense. En økende skare av småbønder 

lever i konstant underernæring og periodisk hunger. Vår 

vestlige agroindustri har ikke svaret. Bruk av kunstgjødsel 

og innkjøpt såfrø er det samme som å sette seg i en gjeld 

som forfaller når avlingen er i hus. Da må alle selge for å 

betale gjelda og for å skaffe penger til annet som de trenger. 

Når marked er uregulert og alle selger på samme tid 

blir det prisfall som kan bli den rene katastrofen i en 

fattig bondeøkonomi. Dette hører vi fra store deler av det

som kalles den tredje verden. Bønder begår selvmord 

etter å ha blitt fanget i håpløs gjeld. Folk er blitt livredde 

for de teknologipakkene som skal øke produksjonen. 

Men også fra dette jordbruket meldes om genetisk erosjon. 

Sorterer vi de små brukene etter gårdsstørrelse, så 

finner vi mest arts- og sortsvariasjon på de største blant 

dem. Der er det ennå noe igjen av kapasiteten til å ta vare 

på og til å gjøre seg nytte av det gamle mangfoldet. De 

fattigste er også genetisk utarmet. De har minner om 

bedre tider og skulle gjerne fått tilbake noen av de sortene 

de husker fra gamle dager. Men det nettverket som vedlikeholdt 

og sirkulerte den gamle kapitalen av genetiske 

ressurser har raknet. Når det gamle rakner og det nye 

ikke fungerer står en ting for døren, den bitre håpløsheten. 

Finnes det andre utviklingsveier? 

Det er mange veier. Hvert landskap og hvert samfunn har 

sine veier. De har alle det felles at det handler om produktiv 

bruk av biologiske ressurser. Eksempler på at det 

finnes nye veier skal jeg først hente fra Asias mest folkerike 

landsbygder. Kina har en fersk statistikk som viser 

en eksplosiv vekst i storfeproduksjonen i Henan. Det er 

en provins der det praktisk talt ikke finnes arealer til eng 

og beite. Jorda må brukes til mer verdifulle vekster som 

korn, sukkerrør og bomull. De har heller ikke råd til å gi 

kraftfôr til husdyra. Så hvordan kan de da mangedoble 

produksjonen av husdyr? Forklaringen er en enkel teknologi 

som forvandler halmen til verdifullt produksjonsfôr. 

Ved behandling med urea oppløses de ufordøyelige substansene 

og den energibærende cellulosen blir tilgjengelig 

for mikrobiell nedbrytning i drøvtyggermagen. 

Nitrogenet fra ureabehandlingen følger med og blir til 

protein ved hjelp av mikrobene i vomma. Når ureabehandlet 

halm brukes som fôr blir resultatene så overveldende 

at det slår kraftig ut på statistikken, selv i et land 

som Kina. Dette har lykkes i en fattig småbrukersektor 

fordi kravene til investeringer og driftsmidler er overkommelige, 

teknologien enkel, og fordi det gjøres bruk 

av en lokal ressurs som forvandles fra det nesten verdiløse 

til et produkt med høy og stabil verdi i markedet. 

Dårlig utnyttet halm finnes i enorme kvanta i hele den 

fattige småbrukersektoren rundt om i verden og ureabehandling 

er nå på vei inn mange steder. 

Mange muligheter 

Bønder som intensiverer bruk av halmen på denne måten 

får et nytt syn på kornsortene. Halmen blir økonomisk 

71

avling på linje med kornet og det er ikke lenger opplagt at 

gode sorter skal ha korte strå og lite halm. En ny variasjonsfaktor 

kommer inn og gir rom for fornyelse av sortimentet. 

Og når vi først har frigjort oss fra den ideen at 

effektivt jordbruk krever én enkelt plantetype som dyrkes 

for ett enkelt formål, isolert og beskyttet fra alt annet, da 

myldrer ideene fram og med dem et økende mangfold. 

Hvorfor ikke la skyggetålende bønneplanter, søtpoteter 

og annet godt få vokse sammen med kornplantene? 

Hvorfor ikke la gjessene plukke ugras og endene snegler? 

Et mekanisert industrijordbruk kan ikke gjøre dette, men 

den fattige småbrukeren kan. Og avlingen blir summen 

av alt det en greier å få innpasset i driftssystemet. Dette 

mangfoldet bidrar både til kontroll av ugras og skadedyr 

og til opprettholdelse av næringstilstanden i jorda. 

Behovet for kunstgjødsel og sprøytemidler blir derfor 

mindre og ofte overkommelig i en småbrukerøkonomi. 

Hvis det kornet som dyrkes er ris som vokser på oversvømt 

mark, ligger andre potensialer og venter. Mange 

har lært at den naturlige faunaen av edderkopper og rovbiller 

kan beskytte mot de vanligste skadeinsektene. Det 

gjelder derfor å beskytte edderkoppene og rovbillene. 

Parolene er enkle: unngå tidlig insektsprøyting og ta vare 

på kantvegetasjonen! Men når åkermiljøet ikke belastes 

med sprøyting kan fisk overleve i vannet. Det er mulig å 

72 

produsere en betydelig avling av fisk sammen med risen! 

Noen setter ut ferskvannsreker og produserer et enda mer 

verdifullt produkt. I et slikt giftfritt miljø trives også frosken, 

som høstes og selges for god pris på torget. Fisken og 

frosken spiser også de insektene som kunne bli skadedyr 

i jordbruket og spre malaria til menneskene. Og risen 

trives i slike polykulturer. Kornavlingen øker. I tillegg høstes 

halm som med ureabehandling kan gi en betydelig 

produksjon av vannbøfler eller storfe, og fisk, reker og 

frosk som gir større salgsinntekt enn selv de største kornavlingene. 

Kinesere og vietnamesere er eksperter på intensivering 

av små arealer ved hjelp av slike polykulturer. I tillegg 

til det som er nevnt gir de rom for nytteplanter av 

trær, busker og urter av mange slag. De viser en annen 

vei enn industrijordbrukets monokulturer. Ideene og 

prinsippene kan anvendes over alt. De gir ikke bare større 

totalavkastning og bedre inntekter, de skaper også et 

sunnere miljø, og de frigjøres fra avhengighet av agroindustriens 

driftsmidler. Når egne ressurser og egen 

kunnskap er basis og drivkraft er også bondens stolthet 

gjenreist. Det biologiske mangfoldet får sin renessanse 

og svarer med å utfolde sin genetiske variasjonsrikdom. 

Der er det alltid noe nytt å oppdage, og nye spennende 

gener å finne.

NOTER 

4. Piffanelli, P., l. Ramsey, et al. (2004). «A 

barley cultivation-associated polymorphism 

conveys resistance to powdery mildew.» 

Nature 430: 887-891. 

5. Gregory, N.G: Consumer concerns about 

food. Outlook on Agriculture, 29 (4) 2000, s. 

251-257. 

1. Nature, 249, 24. juni 2004, s. 826. 

2. State of the World’s Plant Genetic 

Resources for Food and Agriculture. 

Presentert først ved en FAO-konferanse i 

1996 og publisert av FAO i 1998. Utlagt i sin 

helhet på FAOs hjemmeside under 

Commission of Genetic Resources: 

«http://www.fao.org/ag/cgrfa/PGR.htm» 

3. Steffenson, B. J. (1992). «Analysis of 

durable resistance to stem rust in barley.» 

Euphytica 63: 153-167. 

73

matens linjer 

AV LINE BREIAN OG SVEIN ĮIVIND SOLBERG 

La oss trekke linjer fra tilfeldig utvalgte matpro- 

dukter i butikken. Via lastebiler kom produktene 

fra matindustri, bonde og det frø og den jord, 

luft, vann og energi som gav dem sin opprinnelse. 

Matens linjer synliggjør bakenforliggende makt- 

strukturer — men kan også klargjøre mulige 

brudd og fluktlinjer. 

74 

Et system av rotskudd (rhizomer) gjør at løvetannplantene brer seg i mange retninger, uten noe klart sentrum. 

Dermed finnes sjelden noe enkelt angrepspunkt, og plantens ville vekst lar seg ikke temme gjennom luking. 

Illustrasjon: Knut Quelprud og Sara Mørk. Bildet er hentet fra Korsmos ugrasplansjer, et sett på 90 plansjer 

trykt 1934-1938. Plansjene er restaurert i 2005 ved Planteforsk Plantevernet, og nyutgitt som bok fra 

Landbruksforlaget. ©Planteforsk Planteveret.

Løvetann med rotsystem 

75

Fugleperspektivet 

Når vi følger produkt- og kapitalbevegelsene, avdekkes 

opphopning av kapital og makt og hierarkiske strukturer. 

Noen få bestemmer logo og innpakning, men også kvantum 

og leveringsbetingelser. Et lite antall aktører har stor 

innflytelse, mens små gårder, gartnerier og lokale foredlingsbedrifter 

forsvinner. Konsern, kjeder og supermarkeder 

styrker sin posisjon. Bønder og håndverkere 

gjøres overflødige, eller blir proletarer under maskiner, 

kapital og spesialisert vitenskap. Samtidig ser vi forsøk på 

å bryte ut og skape alternativer. 

Solmodne tomater 

Vil den tomaten som må høstes umoden, pakkes og 

transporteres over 1000 km være den samme som den 

som høstes rød og myk? Vil noe endres om den må fraktes 

ytterligere 3000 km? Amerikanske forskere har utviklet 

tomater som modner langsomt, ved å fjerne et av 

genene som koder mykning. Tanken var at tomatene 

kunne tåle økende transportavstand og på den måten 

utvide markedet for denne amerikanske varen. Vitenskapen 

har kartlagt tomatkjøttets modning slik at fruktene 

kan høstes så snart det indre hulrom er fylt av myk 

tomatmasse. På dette stadium er tomatene grønne, mens 

støttevegger og skall fortsatt er hardt. Den videre modning 

blir et kappløp med transport og omlastninger, og 

systemet må sørge for å få dem ut i disk akkurat når de 

blir myke. Selve ideen bak å manipulere for å nå litt lenger 

er ikke unik, men illustrerer en trend. Planter og matvarer 

endres slik at de kan transporteres lenger og gi stør- 

76 

re inntjening. Midler som konserverer finnes i økende 

grad i matvarene – også frukt og grønnsaker. Disse er primært 

ikke tilsatt av helsemessige årsaker. De viktigste 

utviklingskriteriene er ytre appell, som glans, farge, form 

og størrelse. Det handler om blikkfang, ensretting og 

manipulasjon, og mindre om smak og kultur. 

Frø og røveri 

Det kan være nyttig å se hver kulturplante som del av tidslinjen. 

Gjennom århundrer har våre prioriteringer blitt 

lagret i plantens indre. I sin tid var det noen som hentet 

tomatplanten inn fra villmarken i Mellom-Amerika, tok 

dem inn i hager og startet seleksjon. Tomaten ble del av 

en kultur. Den spredte seg med mennesker til Europa og 

videre til andre deler av verden, og har stadig blitt tilpasset 

nye steder. Gartnere og bønder har i flere hundre år 

drevet en aktiv tilpasning, derigjennom satt sitt preg på 

plantene og skapt et mangfold av sorter, farger og varianter. 

Hveteplanten kommer opprinnelig fra Midtøsten, løkplanten 

fra fjellområdene i Afghanistan. Ofte kunne hver 

grend ha sin spesialitet, for eksempel innenfor kornsorter. 

Svenske undersøkelser viser at slike kornsorter kunne 

inneholde opp til 9 ganger så mye antioksidanter som 

nye sorter 1 . Gjennom mange tiår med kultivering, har 

innholdet av antioksidanter blitt skadelidende på grunn 

av ensidig framelsking av mye glutenprotein. Det siste tilfredsstiller 

bakeriindustriens behov for høye og luftige 

brød etter minimal elting. Enkelte kriterier er blitt prioritert, 

på bekostning av andre. 

Foredling har blitt spesialisert og del av en industri. 

Den lokale kunnskapen er på retur, og de lokale sortene er

i stor grad blitt borte fra handelen. Fra 1960-tallet startet 

man innsamling av dette kulturmaterialet, ved at forskere 

tok turen ut på bondens jorder og samlet inn frø, katalogiserte 

det, og la det inn i genbanker. Her er det mulig å 

igjen hente fram plantemateriale for felles glede, men 

materialet tjener også som reservoar for selskaper som 

bruker materiale i sin foredling og markedsfører resultatet 

som egen eiendom. Selskapene ønsker å ta full kontroll 

på bekostning biologisk og kulturelt mangfold. 

Lovverk og kontrollsystemer har forsterket prosessen 2 . 

Kontrollen er koblet til sortseierskap gjennom juridisk 

beskyttelse og til endringer i selve sortsmateriale slik at 

frøet ikke fungerer påfølgende år. At bonden mister 

muligheten til å holde eget frø, provoserer mange, særlig 

sett i lys av at selskapene bygger sine «oppdagelser» på 

en felles kulturarv. Røveriet er globalisert gjennom TRIPs 

(Trade Related Intellectual Properties), som er del av 

WTOs avtaleverk. Det kanskje mest opplagte røverskap 

er det Texas-baserte RiceTec sitt forsøk på eierskap av alle 

linjer av typen Basmati-ris 3 . På grunn av patentrettigheter 

kan lokale indiske bønder bli hindret fra å dyrke sine 

gamle sorter og presses på denne måten til årlig å kjøpe 

frø – og det av et foretak som har frarøvet dem plantematerialet 

og muligheten til å holde eget såkorn. Dette er en 

fornektelse av tidslinjen, at noe som er, kommer som 

resultat av noe som var. Her kan så vel bønder som de 

som samlet inn plantemateriale føle seg sveket. 

Anti-overlevelsen 

Etter introduksjonen av nye sorter av ris og bomull har 

bruken av sprøytemidler økt med formidable 2000% 4 . 

Nær 90% av verdens sprøytemiddelbruk fremstilles av 10 

store multinasjonale konsern 5 . Det kreves kapital for å 

kjøpe sprøytemidler, men også den gjødselen og de andre 

innsatsfaktorene de nye sortene krever. Mange må låne 

penger før hver vekstsesong. Om avlingen slår feil, er problemene 

der med en gang. Vandana Shiva sier at så 

mange som 200.000 indiske småbønder har tatt sitt eget 

liv, blant annet som følge av gjeldsproblemer og fattigdom 

6 . Småbøndenes forsvinning står i fare for å åpne opp 

for biologisk (og kulturell) ensretting. Ensretting, både 

biologisk og kulturelt, er forbundet med fare. Variasjon 

gir styrke som er nødvendig for overlevelse og utvikling. 

I jordbruket fører ensretting til unødvendig mye vraking, 

man sorterer vekk og kaster alt som ikke passer inn. I 

neste runde driver det planteforedlingen på villspor og 

gjør at vi rendyrker anti-overlevelsen. Denne er videre 

basert på sprøytemiddelbruk som igjen slår ut organismer 

og mangfold. 

I norske spørreundersøkelser svarer forbrukere at kvalitet 

i stor grad er knyttet til indre egenskaper som sunnhet 

og fravær av sprøytemiddelrester 7 . Dette er kriterier 

som har vært lite vektlagt i planteforedlingen eller i innkjøp 

og utbud i butikker. I handelsøyeblikket er det ikke 

mulig å spore slike kvaliteter og det gis heller ingen informasjon 

om for eksempel vitamininnhold eller hvor 

mange ganger produktet er sprøytet. Det er vel heller ikke 

salgsfremmende å si at eple er sprøytet 8-9 ganger, jordbær 

6-7 eller potet, løk og gulrot 5-6 ganger. Dette er de 

gjennomsnittlige antall sprøytinger i den norske produksjonen 

8 . 

Konsekvensen av maktkonsentrasjon er bortfall av 

kulturelt og biologisk mangfold. I strid med økologiske 

77

prinsipper gis ett og samme uttrykk stor utbredelse. 

Ensrettingen intensiveres inntil naturens mekanismer 

slår tilbake gjennom sykdom eller svermer av skadegjørere. 

Således blir det behov for nye (genmodifiserte) 

sorter og nye kjemikalier, og sirkelen starter på ny. 

Eksemplene er utallige og langs denne øde vei er taperen 

uten unntak lokal natur og kultur. Det er så avgjort behov 

for brudd og skapende flukt – ikke inn i apati eller resignasjon 

- men en kreativ flukt med åpning mot noe 

annet 9 . 

Zombier og brudd 

Behovet for brudd finner vi også innenfor varehandelen. 

Samfunnsgeografene Marcus Dole og David Clarke har i 

en oppsiktsvekkende artikkel i Environment and 

Planning påpekt at vi blunker mindre enn vanlig i supermarkeder 

10 . Vi stirrer inn i et massivt blitzregn av ikoner 

og inntykk. Bakenfor finnes noen som vet hvor vi stopper 

og hva som fanger vår oppmerksomhet. De mest synlige 

plassene er kjøpt opp av dem som betaler mest. 

Derfor er det all grunn til å betvile våre selvstendige, frie 

valg. Individuell lyst blir kollektivt manipulert av apparater 

for salg og konsum. Reklamen og kulturindustrien 

fungerer som «redskaper for en ny frivillig underkastelse» 

11 . Slik mister vi vår individualitet, og blir som automatiserte 

flokkdyr og zombier. 

Ensretting er en tendens, og globaliseringsøkonomien 

er avhengig av at folk og steder glir mest mulig over 

i hverandre. Sarat Maharaj påpeker at den globale økonomien 

er avhengig av å skape felles kulturelle koder over 

hele verden 12 . Samtidig må vi gis en illusjon om at vi kan 

78 

opprettholde forskjeller, at vi kan holde på vår egenart – 

mens vi i praksis jevnes inn i et system der alle har de 

samme interessene, de samme målsettingene og den 

samme følelsen av hvor de er på vei. Egentlig vet vi 

innerst inne at smaken på tomatene ikke ligger i et ensartet 

utseende eller i manipulerte mykningsgen. Egentlig 

vet vi at solmodne tomater er det aller beste eller at en 

agurks verdi ikke er avhengig av krumningsgraden. 

Egentlig vet vi også at sukkeroppblåste frokostblandinger 

som inneholder kampfigurer i plast også er laget for å 

manipulere våre barn. Innerst inne finnes syn for alternativet, 

eller det som samfunnsgeografene Marcus Dole 

og David Clarke kaller «Attack of the killer tomatoes»: 

Her tas det revansj over den vold som er utøvd planter, 

dyr og mennesker gjennom zombifisering, deindividualisering 

og manipulasjon. I et slikt perspektiv er alle 

brudd med stereotypene produksjon av forskjeller, og produksjon 

av forskjeller behøves så absolutt. 

Rhizomer og fluktlinjer 

Gilles Deleuze og Felix Guattari tar i bruk det botaniske 

begrepet «rhizom» for å kontrastere hierarkiet 13 . 

«Rhizom» betyr «rotskudd» eller «stengelutløper», slik 

som for eksempel finnes hos våre mest brysomme ugrasarter. 

Dersom et skudd dør, fortsetter planten sin vekst 

fra nye forgreninger. Planten har ikke noe klart sentrum, 

og heller ikke noe klart angrepspunkt. En rhizomatisk 

struktur vil alltid ha en fluktlinje hvor energi og overlevelse 

tar veien. Disse fluktlinjene kan åpne opp for nye 

muligheter. Lokal mat kan være en slik ny mulighet. I 

England og USA er «Farmers markets» svært populære.

Dette er lokale markedsplasser hvor bønder og gartnere 

kommer og selger sine produkter. I perioder har denne 

omsetningsformen nesten 20% av den totale grønnsaksomsetningen 

i England 14 . Her har produsenter og planteinteresserte 

knyttet seg sammen i nettverk som tar vare 

på og vedlikeholder sorter med tradisjon eller spesiell 

karakter som ellers ikke ville vært i handelen 15 . Slike sorter 

har en verdi ved at de knytter produktet til sted og tid, 

og på denne måten også bryter med det globaliserte matvaresystemet. 

Akkurat som lokal mat skaper brudd i matvarekjedene, 

skaper økologisk landbruk et brudd med den dominerende 

jordbrukspraksis. Økologisk landbruk bruker 

ikke sprøytemidler. Gjødselbruken er begrenset til hovedsaklig 

organiske gjødselslag som er produsert på stedet. 

På denne måten støttes det ikke opp under globale kjemiog 

gjødselkonsern. Det finnes mange eksempler på at 

økologisk mat og lokal mat nærmer seg hverandre; at 

produsenten bak lokal mat i sitt direkte møte med kundene 

utvikler produksjonsmetoder i økologisk retning, 

eller at økologisk mat i kraft av miljøhensyn avstår fra 

store transportavstander. Kjernen ligger i endring. Der 

det lykkes å snu en trend, følger gjerne annet med. Mat 

kan fungere som en positiv identitetsbærer og inngang 

til endring. 

Kunst og skaperglede 

Til tross for at mangfold gir styrke, har vi lett for å helle 

mot stereotyper og uniformer. Det kan virke som det 

eksisterer en egen indre dynamikk i denne retning, og 

det skal mot og bevissthet til for å hindre denne be- 

vegelsen. Det er viktig at økologien bak produksjonen ivaretas 

– det gjelder både jordas økologi og den menneskelige 

økologi. Både jord og mennesker har sine behov og 

skal ikke måtte presses inn i en form eller et uttrykk de 

ikke behersker, det gir bortfall av muligheter og bortfall 

av skaperkraft. Vi trenger rhizomenes vekstkraft og de 

mange uttrykk som jord og menneske kan gi. Vitenskap 

og politikk kan brukes til å fremme dette økologiske 

mangfold snarere enn å holde det nede. Slik kan det skapes 

linjer på tvers som utfordrer hierarki og maktkonsentrasjon. 

Matproduksjon befinner seg i skjæringspunktet 

mellom natur og kultur, men også mellom kunst og kopi. 

Matens linjer bør klargjøre at maten er formet av mennesket, 

men også av dennes samspill med jord og sted. 

Naturen leses, tolkes og gis et uttrykk. Dette gjennom 

dyrkningssystemer og konkrete valg i vekstsesongen. For 

den som kjøper maten er noe synlig, noe mer skjult, men 

matens linjer finnes. I synliggjøringen av disse linjene 

har bonde og kunstner noe felles 16 . Det handler om å lytte 

til naturen, for deretter å gjenskape sitt eget uttrykk 

gjennom en slags «brukskunst». Slik kan matkjøper så 

vel som matprodusent kobles til natur og økologi. 

Gjennom et bevisst matvarekjøp kan vi gi vekstkraft til 

egne og andres rhizomer. Vi gir grobunn for de mange 

uttrykk og tar del i skapende fluktlinjer og et levende, 

bærekraftig mangfold. 

79

eksempler på fluktlinjer: 

Gårdsbutikk 

Sverdstad Gård ligger i gangavstand fra Sandefjord sentrum. 

Det betyr en umiddelbar nærhet til 40 000 innbyggere. 

Til gården kommer familier for å handle grønnsaker, 

se på dyr og slappe av. Her har grønnsaker en funksjon 

utover kun å produsere inntekt. Å ikke produsere 

grønnsaker vil lukke gården for kontakten utad. 

Gårdsbutikken vil miste sin plass og gården vil bli mer 

anonym. Trenden innenfor landbruk og industri går i retning 

av spesialisering og stordrift. På denne gården vil 

spesialisering måtte gå på bekostning av bl.a. grønnsakene, 

til fordel for husdyrholdet. For å beholde grønnsakene, 

er det viktig å holde kostnadene nede og finne 

direkte salgskanaler. Prisen bonden får for grønnsaker 

har ikke steget på 15 år. Produksjonen styres av en form 

for økonomisk minimalisme, hvor poenget er å produsere 

mest mulig fra minst mulig ressurser. 

Bonden på gården fremhever at grønnsaker hører 

hjemme på en gård. De er på en måte gårdens «blomster». 

Husdyr gir vegetativ plantevekst. Korn er et steg i en 

retning mot aks og gulfarge, mens grønnsaker er enda et 

steg videre. Grønnsaker skaper farge. En gård og et landskap 

tjener på variasjon. Grønnsaker representerer et 

brudd — en skapende orden med sine rette linjer. 

Produksjonen krever system, faste avstander og regelmessighet. 

80 

Abonnement 

På Larkollen utenfor Moss trosser Hans Gaffke og Mari 

Meyer den økonomiske tyngdekraften og gjør et småbruk 

på 30 mål jord til levevei. De ser muligheten i å være små, 

og ønsker å møte forbrukere på ulike måter og skape et 

mangfold av vekster og aktiviteter. Et 80-talls kunder 

abonnerer på grønnsaker som pakkes i eske og leveres på 

døra ukentlig. I tillegg har de abonnement på nybakt 

brød. Høsten 2004 startet de også Norges første 

«Gårdsbutikk i Byen». Dette er et utsalg midt i byen og 

etableringen fant sted samme uke som matvarekjeden 

Lidl åpnet i Moss. 

Hovedvekten av innholdet i grønnsakseskene og butikken 

kommer fra egen produksjon, men i perioder må 

denne suppleres fra andre gårder eller Helios og Økokompaniet. 

Det er svært mange vekstslag på gården. Noe 

av poenget er å ha så stor variasjon som mulig og å ha tilgang 

på friske produkter over så lang tid som mulig. Hva 

som pakkes i kassene varierer med sesong og årstid. 

Kundene har forståelse for at ting har sin sesong. Ved 

levering følger det med informasjon som oppdaterer kjøper 

om det som foregår på gården, eller oppskrifter og 

tips om produktene. 

Økologisk for grossist 

På Finstad Gård i Sande produseres grønnsaker i stor stil, 

med levering til Øko-kompaniet ikke langt unna. Dette 

er et selskap som bl.a. eies av produsenter, blant dem Erik 

Rosnes på Finstad. Han forteller at salget av økologiske 

grønnsaker gikk bra da de startet på slutten av 1980-tallet. 

Nærkjøp-butikkene i området tok unna økologiske grønn

saker som bare det. Så ble butikkene organisert i kjeder. 

Hver enkelt butikkeier mistet innflytelse. Bama styrte 

utvalget av frukt og grønnsaker, og beslutninger ble tatt 

sentralt. Der var det ingen som brant for økologiske 

grønnsaker. Dette var bakgrunnen for dannelsen av Økokompaniet. 

Ved å samle flere produsenter kunne de få en 

viss innflytelse. 

Miljøet i Sande har lang erfaring med å finne nye løsninger 

innen produksjon, samarbeid og salg. Her drives 

økologisk produksjon basert på nye tekniske løsninger. 

De ligger i front innen nyutvikling av redskap og maskiner. 

Teknikken er ikke av den tunge typen, men funksjonell. 

På Finstad Gård poengterer de at det er moro å dyrke 

grønnsaker og at økologisk er måten å gjøre det på. De er 

opptatt av folkelig mat – at folk kan få tak i økologiske 

grønnsaker til en pris som er akseptabel. Derfor må de 

rasjonalisere og drive stort. 

På 1970- og 80-tallet drev gården en intensiv produksjon 

av kålvekster kombinert med en eget grossistfunksjon. 

Det var Økern Torg (grossistmarked for grønnsaker 

til det sentrale østlandsområdet, som ligger i Oslo) om 

morgenen og kåldyrking om kvelden. Til slutt var hele 

gården ensidig kinakålproduksjon. Jorda kollapset, og 

noe måtte gjøres. Dette ga inspirasjonen til å legge om 

gården til økologisk drift. Nå har de flyttet fokus fra traktor 

til jorda, og de aksepterer at jorda er levende. Jorda er 

ikke til å kjenne igjen fra den gang. De driver flere større 

arealer med grønnsaker og samarbeider med to husdyrgårder 

i området. På denne måten tilføres jorda organisk 

materiale, og grønnsakene dyrkes i et system som veksler 

med korn og grasmark. Produksjonen av grønnsaker kan 

utvides ettersom markedet for økologiske grønnsaker i 

butikk. 

12. Hentet fra Jon Refsdal Moe sitt intervju med 

kunstteoretikeren Sarat Maharaj i Morgenbladet, 

6.Tallene refererer til femårsperioden 1997-2001. 

Se artikkel av Vandana Shiva i dette nummer av 

NOTER 

1. Baserer seg på opplysninger fra Hans Larsson i 

15.11.2002. 

13. Hentet fra Deleuze & Guattari, se note 8 

Kontur. 

7. For detaljer se Marianne Lien & Runar Døving: 

foreningen Allkorn i Sverige, se «http://www.allkorn.se» 

14. For detaljer om dette, sjekk portalen 

«http://www.farmersmarkets.net» 

Grønnsaker som mat og handelsvare, Statens institutt 

for forbruksforskning. Rapport nr. 2-1996. 

2. Myndigheter og selskaper i Norge har så langt 

vært moderate, men det siste året har grepet også 

15. Henry Doubleday Reseach Assosiation 

(England) er en av Europas største medlemsbaser- 

8. Dette er tallene for 2001 slik de er gjengitt av 

Gundersen, Rognstad & Solheim i Rapport 2002- 

strammet seg hos oss. Salg eller bytte av frø er ikke 

lengre tillatt av andre enn godkjente frøfirma. 

te organisasjoner som arbeider innen økologisk 

landbruk. Som del av deres arbeid har de dannet et 

32 fra Statistisk Sentralbyrå. 

9. Se Gilles Deleuze & Felix Guattari sitt begrep 

Bønder kan fortsatt avle frø for bruk på egen gård. 

3. Innvilget patent den 2. september 1997, patent 

nettverk «Seed Heritage Library» som avler og 

formidler gamle og lokale grønnsakssorter. I Norge 

«fluktlinjer» (Lines of flight) i f.eks. A Thousand 

Plateaus, University of Minnesota Press, 1987. 

nummer 5663484. 

4.Tallet baserer seg på opplysninger gitt av Vandana 

har dette så vidt startet gjennom 

«http://www.plantearven.no» 

10. Se Marcus Dole og David Clarke: «Dark 

Panoption. Or, attack of the killer tomatoes», 

Shiva i artikkelen Caring in Agriculture, Resurgence, 

No.208, September/ 

16. Se Edvin Østergaards artikkel «Naturens verk 

- lyd og lytting i to verk av Kjell Samkopf». Norsk 

Environment and Planning D: Society & Space, nr. 17, 

1999, side 427-450. 

October 2001. Se også boka Patent på plyndring av 

Shiva, Spartacus 2004. 

Komponistforenings fagseminar i Åsgårdstrand 9- 

10 februar 2002. 

11. Se Bernhard Siegler: «Vårt subtile kontrollsamfunn», 

i Le Monde Diplomatique, nordisk utgave, 

5. Problemsidene med sprøytemidlene er utdypet i 

en oversiktsartikkel skrevet av Grete Lene 

august 2004. 

Serikstad i Herba, 39: 56-62. 

81

foto: Latin-Amerikagruppenes solidaritetsbrigade 

jeito: jordreform på 

den brasilianske måten 

AV LISA ELSTAD 

82

Den brasilianske måten å gjøre ting på kan, om enn en 

smule lettvint, oppsummeres i ett uttrykk: «Jeito». Ordet 

er praktisk talt uoversettelig, men refererer til måter å 

«tøye reglene», «se en annen vei», eller å finne en alternativ 

«løsning, utgang». Det kan på sitt verste lede til 

ulike og kreative former for korrupsjon. På sitt beste innebærer 

det å finne utradisjonelle løsninger på vanskelige 

og tilsynelatende uhåndterlige problemer. 

Bildet du ser viser familien da Silva. Ekteparet Maurí 

Camargo (40) og Divina (43) med sin seksten år gamle 

sønn, Weder. Sammen bor de i huset du ser bak, et hus de 

har bygget selv, av bambus, palmeblader og svart plast, 

materialer som er lette å få tak i, som er billige eller 

gratis. Her har de sin egen jordlapp, de dyrker det de 

trenger av ris og mais, de har mellom ti og femten kuer, 

et par-tre griser og et utall antall frittgående høns. Før de 

flyttet hit ble de regnet inn under den delen av Brasils 

befolkning som kalles sem terras. «Jordløse» helt enkelt. 

Mennesker, gjerne født og oppvokst på landet, som livnærer 

seg som sesongarbeidere, tomatplukkere, gjerdesnekkere 

– uten selv å eie den jorden de gjerder inn, og til 

enhver tid prisgitt det arbeidet og den lønna storbonden 

velger å gi dem. Jorden de bor på, og nå eier, er frukten 

av mange og årelange jordokkupasjoner. Før det hadde 

Maurí brødfødd familien ved forskjellige strøjobber, hvor 

den jobben han beholdt lengst var i en gruve som ble 

stengt av sikkerhetshensyn. Staten grep inn og la ned gruvedriften 

for å sikre liv og helse – og frarøvet i samme 

håndvending gruvearbeidernes mulighet til en sikker og 

fast inntekt. Det så håpløst ut, Divinas lønn som barnepike 

kunne ikke forsørge dem alle tre. Men en dag banket 

det på døra deres, og inn kom en vei ut av begredelighetene. 

«Há um jeito,» sa de. Det finnes en måte. 

Frente de massa, eller «folkefronten», er den delen av 

Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra (mst) 

som overtaler og mobiliserer jordløse bønder til å delta i 

jordokkupasjoner. Rekrutteringen skjer helst gjennom 

personlig kontakt. Ikke sjelden går de fra dør til dør. Tid 

og møtested avtales, men familiene får ikke vite akkurat 

når og hvor de skal gå til aksjon. Selve invasjonen foregår 

ofte nattestid. Okkupantene sniker seg inn på storgodset 

og begynner å snekre opp skur og hytter laget av svart 

jordbruksplast som står klare til neste morgen. Det de 

gjør er rett å slett å tvangsbosette seg, og nekte å flytte før 

de har fått utdelt hvert sitt jordstykke. 

Det interessante er at de kan gjøre dette med loven i 

hånd. Brasil har en lov som tilsier at ethvert jordstykke 

som ikke tjener sin sosiale funksjon kan tas fra dets opprinnelige 

eier mot en viss kompensasjon, og gis til de mer 

trengende. Sosial funksjon refererer til at jord som er 

dyrkbar skal dyrkes. Brasil kan smykke seg med å være 

et av de landene i verden med skjevest fordeling av jord. 

Så mye som 1% av befolkningen eier nær sagt halvparten 

av all fruktbar jord. Store deler av denne jorden 

ligger brakk. Brasil har en svært radikal lovgivning – på 

papiret. Det gjøres lite for å håndheve blant annet lover 

om jordomfordeling. Dels på grunn av mangel på penger, 

dels på grunn av manglende politisk vilje. 

Ocupar, resistir, produzir – okkuper, stå i mot, produser. 

Dette er slagordet mst opererer med. Okkupasjon 

av jord er blitt msts viktigste, mest kontroversielle og 

kanskje mest virkningsfulle virkemiddel. Okkupasjonene 

fungerer som pressmiddel på myndighetene for å få fart 

på de langlivede offentlige jordreformsprosessene. De 

sørger for en stadig mediadekning som hjelper til å holde 

jordreformsspørsmålet på dagsordenen. Ikke minst virker 

okkupasjonene samlende innad i organisasjonen og 

har en nøkkelposisjon i rekrutteringsfasen. I løpet av de 

tjue årene som mst har eksistert skal de ha klart å bosette 

rundt 300 000 familier. Ikke ved å ta til våpen og 

true til seg rettferdighet. Men ved å finne en aksjonsform 

som flere kan si seg villige å delta i, en måte å organisere 

og samordne store mengder mennesker på som til vanlig 

sliter hver for seg. 

83


bare to familier igjen 

AV SVEINUNG LEGARD 

Det var formiddag da vi ankom mst-leiren Terra Livre. 

Solen stod på sitt høyeste og gjorde det til en anstrengelse 

å gå inn fra hovedveien til de små hyttene. Bortsett fra 

lyden av lekende unger og dirrende strømledninger var 

leiren nesten helt folketom og stille. Etter å ha sittet en 

stund i skyggen kom jeg i kontakt med en av de få 

mennene tilstede. Han fortalte om okkupasjonen som... 

84

...ble gjennomført i mars 2002 da et tyvetalls familier 

brøt seg inn på eiendommen til den gamle godseieren 

og tok over jorder, vannpumper og redskaper. Nå var det 

bare to familier igjen, og den ene var han selv og hans 

kone. For de andre var presset blitt for stort. 

Jeg ble bedt inn i et hus bygget av stokker, strå og leire. 

Inne i huset surret en sverm av fluer rundt oss og inventaret 

– en seng, en stol, noen kokekar, en lyspære som 

hang i taket og en liten kjøkkenbenk. Det var en avmålt 

tristhet i mannens blikk da han fortalte om motstanden 

de daglig møtte. Ikke bare fra jordeierne og middelklassen, 

men også fra fattige løsarbeidere som dem selv. De 

brasilianske mediene er samlet på ekstremt få hender og 

gir eierne enorme muligheter til å påvirke folks tanker og 

følelser, en evne de bruker til gangs: «mst bruker jordreform 

som påskudd for å innføre revolusjonær sosialisme», 

stod det på forsiden av det største brasilianske ukebladet 

Veja i mai 2000. Gjennom en lang rekke liknende 

forsider og nyhetssendinger har mediene plantet sine 

stereotypiske oppfatninger av mst i befolkningens sinn: 

Enten som en bondehær som forbereder seg på en voldelig 

omstyrtelse av det brasilianske samfunnet, eller som 

gjenger av uvitende fattigfolk som invaderer jordområder 

på måfå. 

Det kan virke som det har blitt gjengs strategi å så splid 

mellom bevegelsen og den venstreorienterte regjeringen 

til president Luis Inácio Lula da Silva. Riktignok har antall 

jordokkupasjoner steget kraftig under president Lula, 

men dette skyldes ingen krigserklæring fra bevegelsens 

side, selv om bevegelsens misnøye med regjeringens politikk 

har økt. På den ene siden har mst fått betydelig større 

anerkjennelse fra Lula enn de fikk av forrige president 

Fernando Henrique Cardoso – han kom selv fra en jordeierfamilie 

og nektet å inkludere familier som oppholdt 

seg på okkupert jord i sin jordreform. Lula har på den 

andre siden uttalt at regjeringen vil bosette 400 000 

familier innen utgangen av 2006, noe mst mener er alt 

for lite. De krever at én million familier skal få jord og lån 

før Lulas første regjeringsperiode er over. 

Om ikke mst har erklært krig mot godseierne, så 

finnes i alle fall de godseierne som har erklært krig mot 

mst. Leiemordere og politi har bestandig blitt brukt til å 

kaste ut eller myrde jordløse bønder som har gjennomført 

jordokkupasjoner. Fra msts fødsel i 1984 og fram til 

regjeringsskiftet i 2003 har 1 600 mennesker blitt drept 

i forbindelse med jordkonflikter. De siste årene har det 

skjedd en oppblomstring av private militser som er betalt 

av godseierne og utfører strategiske likvidasjoner av lokale 

mst-organisatorer. I kjølvannet av utkastelsene, 

sammenstøtene og drapene har et stort antall mst-aktivister 

blitt dømt og fengslet for ulovlige okkupasjoner og 

oppvigleri av domstolene på delstatsnivå. Dommerne har 

tradisjonelt vært nært knyttet til jordeierklassen og er det 

fremdeles i dag. 

Da mørket la seg i Terra Livre samme kveld kunne vi se 

at til tross for de kummerlige kårene, den sosiale utstøtelsen 

og den konstante trusselen fra politi, domstoler og 

pistolmenn, var leiren igjen blitt fylt av jordløse. Selv om 

bare to familier var igjen av de første okkupantene, var 

det kontinuerlig kommet til nye som var villige til å stå 

opp mot presset. Hytteveggene ble opplyst av små matbål 

og stillheten fortrengt av kvinner, menn og barn som 

var kommet tilbake fra jordene eller strøjobbene inne i 

byen. mst har noe som kalles mística – en teatrealsk seremoni 

som brukes for å styrke samholdet og håpet i bevegelsen 

– noe vi fikk oppleve da vi senere samme kveld ble 

samlet med de andre innbyggerne i Terra Livre rundt et 

langbord dekket av grønnsaker og frukter fra de okkuperte 

jordene. I det rødlige lyset fra bålene og gatelyktene, 

stilte mannen med det triste blikket seg foran et enormt 

mst-flagg og talte. Men han hadde ikke lenger tristhet i 

blikket da han talte om hvilke frukter kampen en gang vil 

bære. 

85


fidel og jesus 

på en gammel herregård 

AV SVEINUNG LEGARD 

86

Normandia var et gammelt storgods med alt som hørte 

til: Luftige saler, enorme soverom, tjenerbolig og staller. 

Hvem kunne forestilt seg at de luftige salene en gang ville 

bli ombygd til fellestoaletter, soverommene til klasserom, 

tjenerboligen til bibliotek eller stallen til kontorer? Hvem 

kunne forestilt seg at godset ville bli brukt av fattige analfabeter 

til å diskutere Brasils framtid? På dette bildet er 

det akkurat det som skjer. Etter at mst okkuperte jordsmonnet 

som tilhørte Normandia, tok de like så godt over 

den gamle herregården og gjorde den om til et møte- og 

utdanningssenter for bevegelsens avdeling i delstaten 

Pernambuco. 

Dagen bildet ble tatt hadde mst årsmøte i 

Pernambuco. Menneskene som sitter i ring er delegater 

fra delstatens ulike regioner. De er ikke veltrente organisasjonsmennesker, 

men småbønder som sliter med å få 

endene til å møtes på den vesle jordflekken de har fått tildelt 

av jordbruksmyndighetene, eller jordløse som tålmodig 

venter på jorden i sine okkupasjoner. 

På årsmøtene analyseres den aktuelle situasjonen 

bevegelsen står oppe i, kampstrategier legges for det kommende 

året og representanter til den nasjonale ledelsen 

velges. Ved siden av den nasjonale kongressen som arrangeres 

hvert femte år er årsmøtene de øverste organene i 

bevegelsens infrastruktur. Slik sett er mst en ganske så 

konvensjonell politisk organisasjon. På andre måter er 

mst ekstraordinære. De forsøke å inkludere så stor del av 

medlemsmassen som mulig. På kongressen i 2000 kom 

11 000 tilreisende delegater fra 23 av Brasils 27 delstater, 

noe som sies å være den største bondesamlingen i historien. 

Alle bevegelsens bosettinger og leire er selvstyrte. 

«En revolusjonær kan miste alt – arbeidet, friheten, 

familien, livet, men ikke moralen!», stod det på navneskiltet 

jeg fikk utdelt ved inngangen til den store møtesalen 

som ble brukt under årsmøtet i Pernambuco. Sitat: 

Fidel Castro. Bakerst i møtesalen var et enormt vegg- 

maleri med påskriften: «Proletarer i hele verden, forén 

dere!». Under slagordet var det malt et tosifret antall portretter 

av mer eller mindre kjente skikkelser fra sosialismens 

historie – fra Nelson Mandela til Ho Chi Minh. En 

av msts mest innflytelsesrike ledere, João Pedro Stédile, 

har uttalt at bevegelsen tar i bruk alle tenkere som kan 

bidra med noe til kampen for jordreform – selv Jesus blir 

nå og da avbildet i selskap med Lenin og Marx. Likevel er 

det en klar overvekt av personer fra den autoritære kommunistiske 

tradisjonen, med diktatorer som Castro eller 

Mao Tse Tung. mst er tydelig påvirket av dette tankegodset, 

og legger vekt på sterkt lederskap og utdanning av 

halvprofesjonelle, unge «kadere» som befinner seg i 

frontlinjene av kampen. 

Inspirasjon til jordreformen hentes fra land som Cuba 

og tidligere Sovjetunionen. mst mener at det ikke er nok 

å bare fordele jorden. Den nåværende eksportrettede 

landsbruksmodellen må endres. Småbønder og bosettinger 

trenger lån, subsidier og tilrettelagt infrastruktur 

for å kunne overleve. Dette er del av en bredere politisk 

agenda som mst kaller Projeto Popular eller «folkeprosjektet» 

– en ny sosial og økonomisk politikk for å styrke 

den nasjonale økonomien og utlikne klasseskillene i landet. 

I følge Stédile bør dette gjøres ved å «organisere landbruket 

gjennom familiejordbruk og styre mot matproduksjon 

som er ment for det innenlandske markedet, for 

folket. Hvis hele det brasilianske folket hadde nok inntekt 

til å spise godt ville det eksistert en nasjonal etterspørsel 

som er uendelig større enn det som eksporteres i 

dag. Løsningen er å legge forholdene til rette for at folket 

kan kjøpe mat». 

Mer poetisk er msts visjon oppsummert i de to siste 

strofene av refrenget i bevegelsens egen hymne, som utallige 

ganger ble sunget under årsmøtet i Pernambuco: 

«Vi vil bygge et fedreland fritt og selvstendig, tegnet og 

reist av folkets egen makt.» 

87

Del 2: For et friere marked 

Innledning 

Det sies at forbrukere etterspør mangfold, at 

forbrukerne er mer kresne enn det de var for 

noen år tilbake. Og det bør med all rimelighet 

stemme, det finnes ikke snev av matknapphet i 

Norge lenger, og folks forbruksevne er noe 

blant de høyeste i verden. Allikeve er mye fortsatt 

slik det har pleid å være, først og fremst 

er forbrukerne prisbevisste. De fleste dagligvarekjededene 

profilerer seg på å være billigst 

framfor utvalg og kvalitet. 

«There is no such thing as a free marked», kan man parafrasere 

Margaret Thatcher. Det finnes ikke noe slikt som 

et fritt marked. Makta og de politiske prioriteringene legger 

alltid premisser for hvordan maktballansen i markedet 

skal være. Betingelsene for hva som skal handles og til 

hvilken pris bestemmes ikke av tilbud og etterspørsel 

alene, men av de maktkonstellasjonene som utgjør et 

marked. 

Adam Smith var en av de som tidligst påpekte dette da 

han poengterte at «når mennesker i samme bransje, som 

svært sjeldent møtes, ikke en gang for hygge, så ender alltid 

samtalen i en sammensvergelse mot fellesskapets 

interesse og prissamarbeid» (An Inquiery into the Nature 

and causes of the Weath of Nations», kap X.3. book 1). 

Den sentrale posisjonen som noen få handelsfolk eller 

handelshus kan få i et marked må ballanseres. Det er 

neppe nok å ikke legge opp til at de skal møtes. Det er 

behov for samarbeid mellom de små aktørene som er 

avhengig av tjenesten til de som kontrollerer marked. 

Derfor vil alltid samvirkeorganisasjoner være sentrale. Vi 

har både Forbrukersamvirket (Coop) og Boligsamvirket 

(Norske Boligbyggelags Landsforbund), og de er størst 

både når det gjelder omsetning og antall medlemmer. 

Men et samvirke kan fort ende opp med en sentralisering 

av makt innad hvor samvirkene opphører å være demokratiske 

og medlemmene blir kunder. Dette er en beklagelig 

tendens. 

Samvirkene har en lang og ærerik historie. Det første 

samvirkemeieriet i Norge ble opprettet i Rausjødalen, 

Tolga i Nord-Østerdalen i 1856. Fram mot århundreskiftet 

ble det dannet en rekke lokale samvirkemeierier, og 

fra 1920 vokste landbrukssamvirket betydelig. 

Myndighetene støttet utviklingen og oppfordret bøndene 

til å ta del i videreforedling av råvarene. I 1930 ble det 

inngått et samarbeid der landbrukssamvirket – på vegne 

av myndighetene – påtok seg ansvaret for å forsyne hele 

Norge med jordbruksprodukter til noenlunde like priser. 

Dette samarbeidet eksisterer fortsatt. I utgangspunktet 

er samvirkeorganisasjoner et middel til desentralisering 

av makt. 

Etter annen verdenskrig var sikker mattilgang til alle 

viktig, og samvirkeorganisasjonenes forsyningsplikt ble 

styrket. Matknapphet og pris spilte stor rolle, noe som 

gjorde at støtte til landbruket var et sosialt verktøy, for å 

sikre rimelig mat til alle. Man fikk også andre aktører som 

helsemyndigheter, som så til at innbyggerne spiste sunn 

og nødvendig mat. 

Situasjonen har endret seg mye siden den gang. Den 

største maktforskyvningen i matbransjen er at dagligvarekjedene 

har fått veldig mye mer makt. Det er bare fire 

91

kontur 

kjeder som kontrollerer hele markedet. Alle kjedene har 

sine egne grossistledd. Dernest har de også betydelig kontroll 

over matvareproduksjonen. Alle de fire store matkjedene 

i Norge har sine egne merkevarer, som f.eks. 

Norgesgruppen som har Eldorado, Seidel, Fiskemannen, 

Slakter’n, Gartner, Rimco, Smart og First Price som merkevarer. 

Det er flere grunner til at dagligvarekjedene har fått så 

stor makt. Det har blant annet nær sammenheng med 

bilens rolle. Økt bilbruk har ført til at matbutikkene ikke 

har behov for å være nære forbrukerne, men nære gode 

parkeringsmuligheter. Det er ikke på pris de har konkurrert 

ut mindre kjøpmennene, men på butikkplassering. Å 

eie de moderne markedsplassene, ja faktisk å eie markedet, 

gjør noen få familier til de aller mektigste nasjonalt 

som internasjonalt. De største formuene her til lands, 

som internasjonalt, har blitt bygd i kjølvannet av at noen 

få aktører har kunnet få kontrollere dagligvarehandelen, 

og ved at de både kontrollerer matbutikkene og grossistleddet. 

Liten grad av motmakt blant bønder, butikkansatte 

og forbrukere har også vært en betydelig medvirkende 

faktor. 

Forbrukerorganisasjoner står svakt, selv om Coop på 

papiret er en slik. Butikkansatte er en av de gruppene 

med lavest lønn. Og selv om samvirkeorganisasjonene 

står sterkt blant norske matprodusenter, så er de internasjonalt 

fremdeles ofte nesten fraværende. Mange av de 

produktene som når fram til norske forbrukere er fra en 

internasjonal matproduksjon hvor overproduksjon og 

prisfall har gjort bøndene fattigere og fattigere. 

Det er som forbruker i dette systemet ikke lett og utøve 

forbrukermakt, når alternativene er så like, og alle opererer 

etter samme logikk. Det skyldes nok ikke ond vilje fra 

92 

forbrukeren når hun velger den billigste posen kaffe 

framfor den litt dyrere, og ofte mye bedre Max Havelaarkaffen, 

men en innkjøpsvane som gjør at hun ser på pris, 

pris, og så pris, før hun velger med tanke på rettferdig 

handel. 

Landbrukssamvirker spiller en stadig viktigere rolle i 

det internasjonale handelssystemet. I «Rettferdig handel 

-blant kaffedyrkere i Peru» ser David Ransom på situasjonen 

for noen kaffedyrkere som har dannet en samvirkeorganisasjon 

for å kunne dyrke selvstendig og få en 

mer rettferdig pris. Skal rettferdig handel fungere trenger 

man samvirkeorganisasjoner å kjøpe fra. Arne Wiig 

poengterer også at samvirkeorganisasjoner er viktige for 

fattige bønder for å rette opp maktubalansen som finnes 

i det internasjonale markedet. Internasjonal handel med 

mat har potensiale til å løfte produsenter i fattige land ut 

av fattigdom, men det er ikke gitt at det vil skje selv om 

handelshindringene senkes. Skal det skje må samvirkeorganisasjoner 

spille en viktig rolle i å unngå overproduksjon 

og holde prisene oppe. 

Samvirkeorganisasjoner kan også potensielt være viktige 

aktører i globale solidaritetsforordninger for bønder, 

noe Felleskjøpets prosjekt hvor de kjøper soya fra 

Mosambik viser. De endringene som skjer med det internasjonale 

handelsregime må følges opp med nye allianser 

bønder i mellom. 

Også nasjonalt har det skjedd en del vesentlige 

endringer de siste årene. I «Et bryllup, et eventyr og grossererens 

død» tegner Rune Soma bildet av en forskyvinga 

og sentraliseringa av makt som har skjedd de siste årene: 

Grosserermakta har flyttet seg over til dagligvarekjedene 

som nå for en stor del opererer som grosserere og også 

ofte har egne merkevarer. Samvirkene har i langt større

grad blitt sentralstyrte konsern, hvor kontroll over merkevaren 

er sentral. Dernest har folks preferanser endret seg 

betydelig. Selv om det norske markedet fortsatt for det 

meste er styrt av pris, ser man et økende ønske om å 

kunne handle mer variert og varer med lokalt særpreg. 

Styring av forbrukernes preferanser og forsøk på å gå 

i dialog med forbrukernes ønsker har forskjellige utslag. 

Fra København har det kommet et initiativ for å styrke det 

nordiske kjøkkens identitet. Marianne Lien påpeker at ressursgrunnlaget 

for en slik fellesaksjon neppe holder, til 

det er regionene for ulike. Bygdekvinnelagets «kortreistmat» 

konkurranse har nok mer for seg, hvor det lokale 

og regionale verdsettes. Dette kommer forbrukernes reelle 

ønsker i møte og styrker mulighetene for forbrukere å 

spille en rolle i utforminga av maten. Dette står i skarp 

kontrast til slike meningsløse forsøk på merkevarebygging 

som Godt Norsk er et eksempel på. Denne satsinga 

kom samtidig med en uheldig omlegging av samvirkemodellen. 

For inntil 10 år siden opererte de fleste samvirkebedriftene 

med en to-leddet struktur, hvor bøndene eide de 

regionale samvirkene, som igjen eide sentralsamvirket. 

Samvirkene har forandret seg betydelig siden da. De 

senere årene har samvirkene blitt landsdekkende konsern 

som tine, Gilde, prior og hoff. Hver enkelt bonde 

er direkte medeier i konsernet, men har gitt fra seg styresmakt 

til konsernledelse på en måte som hverken treffer 

de utfordringene som kommer fra et endre globalt 

handelsregime eller ønsket fra forbrukere flest. Dette er et 

feilslått forsøk på å tilpasse seg utviklingen i markedet og 

sikre bøndenes konkurransekraft. 

Å tro at en må samle seg og ensrette seg for å overleve 

«globaliseringen» er neppe en god vurdering der til og 

Ttun 

med sentrale helsemyndigheter har et horn i siden til produktene 

av det industrialiserte og enfoldige jordbruket 

frambringer. Kåre Norums kamp mot sukker i Verdens 

helseorganisasjonene er et eksempel på det. 

Vi trenger fastsatt sterke samvirkeorganisasjoner, men 

vi har behov for at de ikke lukker seg i en beskyttet nasjonal 

økonomi. Vi trenger samvirkeorganisasjoner som er 

tuftet på internasjonal solidaritet. 

Konturredaksjonen 

93

Norgesmesterskapet 

i Kortreist mat 

AV KRISTINE NYBØ 

Norges bygdekvinnelag ville sette fokus på 

mangelen på lokalprodusert mat i butikkene 

og har avholdt Norgesmesterskap i kortreist mat. 

Kontur har intervjuet Sissel Åkre, som tok 

initiativ til kampanjen. 

94 

Det var på en handletur i lokalbutikken i Åmodt i Vinje i 

år 2002 at Sissel Åkre fikk ideen om å finne ut hvorfor 

norske butikker har så lite lokalprodusert mat. 

– Jeg hadde akkurat vært på en gårdsbutikk i nærheten 

og begynte å se etter mat fra lokalmiljøet i butikken. 

Betjeningen visste ikke om det fantes lokalproduserte 

matvarer eller økologiske matvarer i butikken. Det viste 

seg at det eneste som fantes var noen poser Farmers 

kaffe. Dette til tross for at det er mye matproduksjon i 

Setesdal. Jeg tenkte at dette må Norges Bygdekvinnelag 

gjøre noe med! 

Sissel Åkre satt i styret for Norges bygdekvinnelag og 

la fram ideen om å avholde et norgesmesterskap i 

Kortreist mat for å sette fokus på problematikken. 

Bygdekvinnelaget tente på ideen, og ting begynte å skje. 

Medlemmer av bygdekvinnelaget over hele Norge tok seg 

spørreskjemaer til sine nærbutikker. Butikken med som 

gjorde det best i undersøkelsen skulle kåres til 

Norgesmester i kortreist mat. 

180 butikker fra alle deler av landet svarte på undersøkelsen, 

både selvstendige butikker og kjedebutikker. 

– Det var et poeng for oss også å ha kjedebutikkene 

med i undersøkelsen. Vi fikk tilbakemelding fra mange 

av kjedebutikkene om at de ikke hadde lov til å ta inn 

lokalprodusert mat, men vi så også at en del kjedebutikker 

hadde trosset dette og tok inn lokal mat likevel med 

stor suksess. 

Vinnerne av norgesmesterskapet var to butikker. Den 

ene av de to vinnerne var Nærbutikken Ålhus AS i Sogn 

og Fjordene, som er tilknyttet Norgesgruppen. Denne 

butikken er et selskap eid av bygdefolket, som bla.a. kan 

by på lokal laks og ørret i tillegg til at de har utarbeida en 

egen brosjyre med oversikt over lokale matprodukter som 

kan bestilles. Den andre vinnerbutikken, coop mega

Røros, har inne alle aktuelle varer produsert i lokalmiljøet. 

I tillegg produserer de egne varer. Begge butikkene har 

lokal mat med som en viktig del av markedsføringen. 

I undersøkelsen valgte Norsk Bygdekvinnelag å definere 

kortreist mat som mat produsert innen en radius på 

40 kilometer fra salgsstedet. Reaksjonene på denne definisjonen 

har vært blandet. Bondelagslederen har for 

eksempel uttalt at all norsk mat er lokalprodusert. 

– Jeg mener at dette ikke nødvendigvis stemmer. Se 

for eksempel på Lidl-butikkene. Der er det masse mat 

som er produsert og pakket for Lidl. På disse varene er 

det så å si ingen informasjon om hvem som har produsert 

varene eller hvordan de er produsert. Vi vet mye mer 

om forhistorien til maten og hvordan den er produsert 

når den er produsert lokalt. Lokal mat er tryggere mat for 

forbrukeren. 

Dobbeltmoral blant matsnobbene 

Lokalprodusert mat har etter hvert blitt et tema, også i 

media. Det har imidlertid ikke skjedd før de seneste 

årene. Folk har blitt mer opptatt av mat, og det har blitt 

trendy å spise visse typer mat. Norske intellektuelle 

reiser til Sør-Europa for å spise mat og drikke vin. Der er 

nesten all maten lokalprodusert. Vel hjemme i igjen 

spiser man ikke norsk lokal mat. Den har ikke den 

samme statusen. 

Jeg opplever ofte intellektuelle som snakker om mat 

som arrogante. I Norge mangler vi en respekt for og stolthet 

av egne mattradisjoner. Jeg var i Toscana selv i høst 

og så store butikker med nesten bare lokalprodusert mat 

og vin, lokale slakterbutikker og så videre. Dette finnes 

ikke i Norge. 

Reguleringer kan være et hinder 

Sissel Åkre opplever at mange gjerne vil ha lokal mat i 

butikkene. Det er imidlertid ikke uproblematisk å få inn 

lokal mat i norske butikker. 

– Norge er et veldig gjennomregulert samfunn. Vi 

opplever at Mattilsynet, Matmerk og regelverket i mange 

tilfeller er en bremsekloss for å få inn mer lokal mat i 

butikkene. Hadde Italia hatt det samme regelverket og tilsynsverket 

som i Norge hadde nok slakterbutikken jeg 

besøkte i Toscana blitt stengt. Fordelen med et så regulert 

samfunn er at informasjonen man får om varene 

stort sett er til gjennomgående standardisert. Ulempen 

er at det ofte i praksis fungerer som et hinder i forhold til 

å få inn mer lokal mat og økologisk mat i butikkene. 

Forbrukermakt 

Norges bygdekvinnelag har ønsket å bevisstgjøre forbrukerne 

og kjedene på hva slags mat man får i butikken 

og hva man handler. 

– I 2004 lanserte for eksempel Nidar julemarsipan 

allerede i september som ligger like ved kassa i mange 

butikker. Hvorfor ligger det ikke knaskegulrøtter der? Vi 

blir stadig lokket til å kjøpe ting vi egentlig ikke har lyst 

på. Når kjedene argumenterer med at folk kjøper for 

eksempel julemarsipan i september, handler det om at vi 

som forbrukere blir manipulert til å kjøpe ting gjennom 

markedsføring og produktplassering i butikkene. Dersom 

vi som kunder hadde organisert oss kunne vi ha blitt en 

maktfaktor. Som forbrukere har vi makt hvis vi er villige 

til å ta den, avslutter hun. 

95

Drømmen om et nordisk kjøkken 

AV MARIANNE ELISABETH LIEN 

Hva er nordisk mat? Finnes det nordiske kjøkken? 

Og i så fall, hva skulle det kjennetegnes av? Disse 

spørsmålene ble nylig reist da en gruppe danske 

matinteresserte med kokebokforfatter og restauratør 

Claus Meyer i spissen lanserte det «Nordiske 

Køkken Symposium», et to-dagers arrangement 

med foredrag og kulinariske eksempler som blant 

annet resulterte i det nordiske kjøkkens 

manifest. Vil de lykkes i å etablere det nordiske 

kjøkken som et troverdig begrep? Som eneste 

kvinne på podiet, og som en av svært få foredragsholdere 

bosatt nord for Øresund, har jeg både 

håp og tvil. Dette er en tvisynt beretning om 

hvorfor det nordiske kjøkken er en glimrende 

idé, og hvorfor det likevel neppe vil lykkes. 

96 

La meg starte med Karen Blixens fortelling om Babettes 

gjestebud. Handlingen utspiller seg i Berlevåg på slutten 

av 1900-tallet, der Babette, en anerkjent kokk fra Paris, 

av mystiske grunner er endt opp som husholderske i et 

pietistisk prestehjem. Stedet som beskrives er like ugjestmildt 

og forblåst som Finnmarkskysten på sitt aller verste, 

og historien handler kort fortalt om hvordan Babette 

etter å ha vunnet 10 000 franc i et lotteri, velger å bruke 

dette på å stelle i stand et fantastisk måltid for prostens 

pietistiske menighet. I all hemmelighet skaffer hun til 

veie det nødvendige: en levende skilpadde, fransk vin av 

merket Cliquot 1860, druer og ferske fikener… 

Festmåltidet blir en sanselig nytelse for disse menneskene 

som aldri hadde kjent bordets gleder, og bringer 

dem nærmere Gud enn de kan erindre at de noensinne 

har vært. 

Fortellingen om Babettes gjestebud, fra 1958, er blant 

de ypperste litterære skildringer av måltiders magiske 

kraft 1 , og en svært vakker historie. Men det er også en 

avslørende historie, fordi den så tydelig føyer seg inn i 

rekken av europeiske fortellinger som har preget våre 

tanker om Norden i de siste hundre år, og som kanskje 

er noe av forklaringen på at nordiske mateksperter i 2004 

er nødt til å spørre seg selv om hva et nordisk kjøkken kan 

være. Middelhavskjøkkenet er for lengst etablert, og de 

fleste snakker ubesværet om noe så heterogent som 

«indisk mat» og «kinesisk mat», mens begrepet «nordisk 

kjøkken» er forbløffende innholdsløst. Hvordan kan det 

ha seg?

Hva Blixen ikke visste 

La meg starte med å gi en lynrask analyse av Blixen og 

Babette. Det er ingen tvil om at kokekunsten i 1950-årene 

var langt mer raffinert i Paris enn i Finnmark, og det er 

derfor ikke annet enn rimelig at Blixen gir sin hovedperson 

en fransk bakgrunn. Men hvorfor henter Babette 

råvarer fra Frankrike? Hvis Karen Blixen hadde interessert 

seg litt mer for hva slags råvarer som faktisk 

finnes i nordområdene, ville Babette kunne skapt noe 

aldeles nytt, en slags «fusion» mellom fransk kulinarisk 

grammatikk og reinsdyr, multer, fisk og krekling... Dette 

gir oss grunn til å spørre: Hva visste egentlig Karen Blixen 

om Berlevåg? Antagelig svært lite. Mitt første antropologiske 

studie av matvaner fant sted i Båtsfjord, nabokommunen 

til Berlevåg (Lien 1987). Hvis det er noe som 

nettopp ikke preger Varangerkysten, så er det religiøs pietisme 

og kulinarisk måtehold. Pietismen som Karen 

Blixen beskriver finner vi noe lenger vest i Nord-Norge, 

på det norske sør-vestlandet, og kanskje også i fiskersamfunn 

på Jylland, men definitivt ikke i Berlevåg 2 . 

Hvorfor la Karen Blixen da sin roman til Berlevåg, et sted 

hun åpenbart kjente dårlig? Forklaringen synes ganske 

åpenbar: Berlevåg er omtrent så langt nord du kan 

komme på det europeiske fastland, og dermed en perfekt 

lokalitet for urbane leseres fantasier om nordområdenes 

barbari, tilbakeståenhet, og trangsynte pietisme. 

Dessuten er Berlevåg så langt unna København at knapt 

noen av hennes lesere hadde hørt om det. Dermed hadde 

Blixen all den dikteriske frihet en forfatter kan ønske seg. 

Slik har fortellingen om Babette gitt næring til de geopolitiske 

konstellasjoner som er med å sementere våre 

Europeiske forestillinger om nord som periferi, og sør 

som senter. 

Babettes gjestebud er en fabelaktig hyllest til matens 

sanselige og åndelige dimensjoner. Men den er samtidig 

med å videreføre en forestiling som har preget vår tankegang 

(gjennom mye av det 20.århundre) om at god mat er 

noe som skapes andre steder, at Norden mangler gode 

råvarer og at nordisk gastronomi knapt finnes. For det 

Nordiske Kjøkken finnes ikke per idag, ikke annet som 

en idé, en konstruksjon i våre hoder. Det finnes for så vidt 

heller ikke noe dansk, eller norsk kjøkken – det som 

finnes er en rekke ulike måter å spise og tilberede mat 

innenfor de nordiske land. Noen er særegne for bestemte 

regioner, men de fleste er er mer eller mindre masseprodusert, 

og ligner til forveksling det som spises over 

store deler av en vestlige verden. Det som derimot tydelig 

kjennetegner vår region, er visse særegne klimatiske og 

topografiske forhold som gir bestemte muligheter, og 

ikke minst begrensinger, mht. hva slags mat som kan bli 

til innenfor dette området som vi kaller Norden. Disse 

råvarene kunne, i prinsippet, danne noe av kjernen i et 

nordisk kjøkken. 

Hva er det så som kjennetegner nordiske råvarer? Hva 

er det som evt. skiller dem fra andre regionale råvarer? 

97

Jeg skal ved hjelp av historie, antropologi og ernæring gi 

et hurtig riss av hva som gjør nordiske råvarer grunnleggende 

forskjellige fra matvarer i for eksempel 

Middelhavsområdet, India eller Kina. 

Å høste av naturen 

Kultiveringen av ville arter til husdyr og nyttevekster er 

den mest dramatiske endringen som er skjedd i menneskehetens 

historie. Jordbruksrevolusjonen startet i Midt 

Østen for om lag 10 000 år siden, pluss minus noen få 

tusen år. Arkeologer bruker begrepet domestisering, 

som springer ut av det greske ordet domus (hus), og 

betegner at dyr og planter ble innlemmet i menneskenes 

hus, eller hushold (Harris 1996 3 , Lien 2005). At en dyreart 

er domestisert, eller en plante kutlivert, betyr at det 

foregår kontrollert fôring og/eller kontrollert formering 

og/eller delt «domus». 

Kultivering av dyr og planter kom sent til Norden. 

Delvis skyldes dette istiden. De som bor her er tildels 

etterkommere av de som i sin tid fulgte isens tilbaketrekning, 

dvs. de som foretrakk å jakte på rein framfor å 

søke sammen i jordbrukssamfunn. Norden representerer 

dermed yttergrensen for kultivering av ganske mange 

matplanter. Over store deler av Norge, Island, Finland, 

Grønland og Sverige kan man knapt dyrke menneskeføde 

i det hele tatt. Sesongen er for kort, og vinteren er 

for hard. Gress gror derimot frodig mange steder, og der- 

98 

med ligger det godt til rette for beiting med semidomestiserte 

arter som sau og geit. Skåne og Danmark er riktignok 

utmerkede jordbruksområder, og ligner dermed 

nabolandene lenger sør. Men ser vi Norden under ett, 

(Danmark, Sverige, Norge, Finland, Færøyene og Island), 

er mangelen på dyrkbar mark mest framtredende. Store 

deler av dette geografiske territoriet er urørt villmark, 

– fjell og skoger med spredt befolkning der selve landskapet 

i liten grad er preget av domestisering. Det er landskap 

der vi først og fremst har høstet, – og i langt mindre 

grad har kultivert. 

I tillegg preges regionen av lange kystlinjer, isfrie havner, 

lune viker, øyer, – forhold som har ligget usedvanlig 

godt til rette for utnyttelse av marine ressurser. Fisk har 

dermed vært bærebjelken i disse kystområdenes økonomi, 

og har lagt grunnlaget for internasjonal handel og 

geografisk ekspansjon i nordområdene i de siste tusen år. 

Hva slags råvarer gir dette oss? Kort oppsummert har 

vi en usedvanlig tilgang på marine ressurser, fisk og skalldyr. 

Vi har skoger fulle av elg, og fjellvidder med reinsdyr. 

Vi har skogsfugl, hare og rype. Og vi har, ikke minst, 

uendelige store områder med ville bær, som blåbær, multer, 

krekling, tyttebær, samt andre ville planter som urter 

og sopp. Til sammen gir dette oss tilgang på en unik biodiversitet. 

Svært få av disse artene er noensinne kultivert, 

og de færreste lar seg kultivere. Felles for de ville råvarene 

er at de må høstes, plukkes, jages eller fiskes. Det er 

arbeidsintensivt og uforutsigbart, men gevinsten er mat-

varer som er fullstendig fri fra en del av de problemer 

som knytter seg til industriell husdyrproduksjon og 

intensivt jordbruk. Ikke minst er mye av dette kulinariske 

smaksbomber. I middelhavslandene har de dyrket mat 

i tusener av år, deres råvarer er resultat av en kultiveringstradisjon 

som gir enkelte helt fabelaktige produkter. 

Vårt fortrinn er det stikk motsatte, et landskap der råvarene 

skaper seg selv. 

Ville planter og antioksidanter 

Smaken av nordiske råvarer er i seg selv et utmerket argument 

for det nordiske kjøkken. Men det er ikke det eneste 

argumentet. Nyere forskning innen ernæring, har 

nemlig vist at en del av de artene det her er snakk om er 

ekstremt næringsrike. En undersøkelse publisert av forskere 

ved Universitetet i Oslo 2002 viser for første gang 

antioksidantinnholdet i en rekke ulike plantefødevarer, 

både ville og kultiverte (Halvorsen et.al. 2002). 

Undersøkelsen viser at bær som finnes i store mengder, 

og ofte uutnyttet, i skogområder i Norge, Sverige og 

Finland er enormt rike på antioksidanter. Antioksidanter 

er en stadig viktigere kandidat i forebygging av blant 

annet hjerte- og karsykdommer og kreft. Kjente antioksidanter 

er vitamin C, E, og karoten, og vi har derfor vært 

vant til å tenke på appelsin og gulrot som viktige kilder. 

Men studien viser at mens sitrusfrukter inneholder rundt 

1 mmol/100 gram, inneholder ville blåbær 8 mmol/100g, 

og krekling over 9 mmol/100g. Tyttebær, bjørnebær, 

bringebær og multer er også gode kilder. Faktisk er de så 

rike på antioksidanter at bær antas å bidra til så mye som 

en fjerdedel av antioksidantene i norsk kosthold 4 

(Blomhoff 2004). Dette til tross for at mengdene vi spiser 

er begrenset. En liten økning i bærforbruket ville dermed 

kunne gi en betydelig økning av inntaket av antioksidanter. 

Undersøkelsen viser videre at innholdet av antioksidanter 

er betydelig høyere i ville planter enn i kultiverte 

planter. Kultiverte hageblåbær har for eksempel under 

halvparten så mye antioksidanter pr. 100 gram som ville 

blåbær (3,7 mmol mot 8,2) Tilsvarende tendens gjør seg 

gjeldende også for andre bær. Vi ser med andre ord at når 

ville bær kultiveres, går innholdet av antioksidanter noe 

ned. Det er fremdeles mye man ikke vet om antioksidanters 

helsemessige effekter, men det vi vet tilsier at nordiske 

landskap byr på rike, og for en stor del uutnyttede 

ressurser, ikke bare smaksmessig men også ernæringsmessig. 

Kunne vi tenke oss et større grad av sammenfall 

mellom nordiske råvarer og nordiske spisevaner? I så fall 

fordrer det en langt sterkere bevissthet om hva som 

kjennetegner nordiske råvarer, og hva de kan bidra med. 

Over deler av Norden skaffes stadig ville råvarer til veie 

gjenom uformelle og halv-formelle nettverk (Lien 1987, 

Døving 2003). Laks, torsk, multer og elg beveger seg for 

en stor del utenom tradisjonelle markedskanaler, ikke 

99

minst i nordområdene. Man kan hevde at det er greit nok, 

et frynsegode for folk som bosetter seg langt fra urbane 

sentra. Men man kan også tenke mer offensivt, og 

vurdere hvordan en kan tappe mer av dette potensialet, 

uten å gå veien om kultivering. Spørsmålet blir da hvordan 

en kan få til bedre systemer for distribusjon og 

markedsføring av vilt, villfisk, og ville bær. Og hvordan 

kan disse varene nå fram til de stedene der folk bor og er 

villige til å betale for dem? Her ligger en utfordring for 

norsk mat- og handelspolitikk. Løsningen ligger neppe i 

mer systematisk kultivering. For det første innebærer 

domestisering alltid en form for genetisk modifikasjon 

(Ellen 1996). For det andre viser arkeologiske studier at i 

de områder der mennesker har tatt i bruk ville arter som 

husdyr eller kultiverte planter, så har de ville artene gradvis 

forsvunnet (Zeuner 1963). Den beste måten å bevare 

disse artene er antagelig å sørge for at de forblir ville. 

Copenhagen says… 

Om symposiet i København bidrar til at noen for alvor tar 

fatt i disse spørsmålene gjenstår å se. Jeg har mine tvil 5 . 

Ideen er glimrende og maten smakte utmerket, men mat 

handler også om sosiale konstellasjoner, makt og politikk 

(Lien og Nerlich 2004). Den danske arrangementskomiteen 

hadde tilsynelatende «glemt» å sende invitasjon til 

matinteresserte skribenter og bransjefolk i sine nordiske 

naboland. Kun en håndfull norske, svenske og finske del- 

100 

tagere hadde hørt om symposiet. Den store samtalen om 

det nordiske kjøkken ble derfor, med noe få unntak, en 

samtale initiert av danske menn, med danske menn og 

for dansker av begge kjønn 6 . Slik demonstrerte symposiet, 

ganske ubetenksomt, de kjønns- og geopolitiske 

maktkonstellasjoner som knytter seg til mat. Sett fra 

København er Berlevåg stadig et eksotisk og ubetydelig 

sted. 

Nordisk kjøkkens hjemmeside: 

http://www.nordiskkoekken.dk/

NOTER: 

REFERANSER: 

1. Se Fürst 1995 for en glimrende sosiologisk 

analyse. 

2.Filmingen av Babettes gjestebud foregikk da 

også i et forblåst kystsamfunn på Jylland, selv 

om det stedet gikk under navnet Berlevåg. 

3. Harris definerer domestisering som: «the 

maintenance by humans of a self-perpetuating 

breeding population of animals isolated genetically 

from their wild relatives, with resulting 

behavioral,and usually also phenotypic,changes 

in the domestic stock» (Harris 1996:454). 

4. Frukt utgjør halvparten av inntaket av antioksidanter, 

og grønnsaker, røtter og tørkede 

frukter bidrar med en tidel hver. 

5. Men jeg håper jeg tar feil. For et lyspunkt, 

se «http://nordgen.org/» 

6. For en debatt om symposiets mannsdominans, 

se «http://www.rbf.dk/sw13371.asp» 

Norges matminister Lars Sponheim,som også 

var blant foredragsholderene, utgjorde et 

unntak mht. til nasjonal tilhørighet. Hans innlegg 

ble for øvrig fremført uten norske journalister 

i salen,men med bred dansk presse-dekning. 

– Blomhoff, Rune 2004. Antioksidanter og 

oksidativt stress. Tidsskrift for den norske lægeforening. 

Nr. 12, 2004; 124:1643-1645. 

– Døving, Runar 2003. Rype med lettøl. En 

antropologi fra Norge. Oslo: Pax forlag. 

– Fürst, Elisabeth 1995. Mat- et annet språk. 

Rasjonalitet,kropp og kvinnelighet.Oslo:Pax forlag. 

– Halvorsen, Bente et.Al. 2002.A Systematic 

Screening of Total Antioxidants in Dietary 

Plants. Journal for Nutrition Sciences. 132: 461- 

71 

– Harris, David R. 1996. «Domesticatory 

Relationships of People, Plants and Animals». 

I: R. Ellen (red.) Redefining Nature, 437-63. 

Oxford: Berg. 

– Lien, Marianne E. 1987. «Fra bokna fesk til 

Pizza», Sosiokulturelle perspektiver på matvalg 

og endring av spisevaner i Båtsfjord, 

Finnmark. Oslo Occasional Papers in Social 

Anthropology,Nr.18..Oslo:Sosialantropologisk 

Institutt, Universitetet i Oslo. 

– Lien, Marianne E. og Brigitte Nerlich. The 

Politics of Food. Oxford: Berg. 

– Lien, Marianne E. 2005 under utgivelse. 

«Domestication Downunder: Atlantic 

Salmon Farming in Tasmania». I. R. Cassidy og 

M. Mullin (red.) Where the wild things are now. 

New York/ Oxford: Wenner-Gren /Berg. 

– Zeuner, Frederick E. 1963. A History of 

Domesticated Animals. New York: Harper and 

Row. 

101


102

Et bryllup, et eventyr 

og grossererens død 

Om monopoliseringen av norsk dagligvarebransje 

AV RUNE SOMA 

103

Bryllupet på Fritzøehus 

Den siste tidens mest medie-eksponerte bryllup sto på 

det 2300 kvadratmeter store godset Fritzøehus i Vestfold 

hvor Rimi-symbol Stein Erik Hagen fikk sin Mille-Marie 

Treschow, og slik smeltet sammen de nyrike oppkomlingene 

i dagligvarebransjen med det historiske «bruks»aristokratiet 

i Norge. Det hele ble velsignet gjennom nærværet 

av Norges statsminister og et tusentalls andre gjester 

fra sosieteten. 

Nå, et halvt år etterpå, har Hagen solgt seg ut av dagligvarebransjen 

og isteden gått inn som tung eier i storselskapet 

Orkla. Personifiseringen av matbaronene, rimi- 

Hagen, har byttet beite. 

Hagens gradvise vei ut av matvarebransjen begynte da 

selskapet bak Rimi-kjeden (Hakon-gruppen) og det svenske 

konsernet ica ab fusjonerte i 1999. Hagens eget 

familieselskap Canica as, som var majoritetseier i Hakongruppen, 

byttet Hakon-aksjene med aksjer i ica ab. 

Canica ble dermed en viktig eier i ica med 20% av 

aksjene. Majoritetseieren i ica ab er imidlertid verken 

norsk eller svensk, det er verdens tredje største detaljhandelgruppering 

Royal Ahold, et multinasjonalt selskap 

med historiske røtter i Nederland. Det er dette selskapet 

som høsten 2004 sikret seg Canicas ica-aksjer. Exit 

Hakon – enter ica. 

Hagen går altså, men ica og Rimi består. ica Norge 

omsatte for 23 milliarder kroner i 2003, og har over 1000 

butikker spredt rundt i landet med i alt ca 15 000 ansatte. 

Nå kniver ica Norge med Coop om å være den nest største 

aktøren på det norske markedet med nesten 24% av 

omsetningen. De viktigste kjedenavnene er Rimi, ica, 

Maxi og Livi. På grossistsiden har ica Norge fullt eierskap 

i Norgesfrukt as. 

104 

Like barn leker best? 

I bryllupet på Fritzøehus møttes de, i følge ryktene som 

borddame og kavaler, kosmetikkdronning Celina 

Midelfart og kjøpmannssønn og daglig leder i Reitan 

Handel, Ole Robert Reitan. Ole Robert forlot både familie 

og Reitan-brødrenes bastion på Nesøya og lot seg beskue 

med Celina både på fotball-landskamp og i selskapslivet. 

Ved juletider var sladrespaltene riktignok samstemmige 

i sin dom om at eventyret var slutt, og det hadde nesten 

vært for godt til å være sant om enda en strategisk ekteskapsallianse 

skulle bli opprettet mellom gammelt og nytt 

i sosieteten. Kanskje var det gode råd fra bror og «finansminister» 

i Reitan-imperiet, Kjell Magnus, som fikk storebror 

tilbake til Nesøya? Eller var det Reitan-gruppens salg 

av kosmetikk-kjedene Esthetique og Vita som falt Celina 

tungt for brystet? 

Reitangruppen eies av Odd Reitan og hans to sønner, 

og oppgir en årlig omsetning på 28 milliarder. Pappa Odd 

Reitan har gjennom å sikre seg den historiske bygningen 

Lade gård som hovedkvarter, knyttet an til gammelnorske 

trønderske herskertradisjoner, men det kan ikke 

nektes for at den moderne ladejarlen fortsatt har en viss 

flair av Bør Børson over seg. Reitan-selskapene har 

riktignok investert tungt i eiendomssektoren, ikke minst 

i sentrumsstrøkene i Trondheim by, men det er fortsatt 

på matvarene og på rema 1000 hovedfokuset er. 

Konsernet har nå 15 000 ansatte. I 2001 fusjonerte gruppen 

med Narvesen-konsernet og kontrollerer gjennom 

dette over 30% av kioskomsetningen i Norge. Den tredje 

viktige kjeden Reitan har kontroll over er 7-Eleven. 

Gruppa har gjennomført en konsolidering og fokusering 

de siste årene. Narvesens serveringsvirksomhet er solgt 

ut, det er også kosmetikk-kjedene Esthetique og Vita,

samt rema 1000-butikkene i Sentral-Europa. Samtidig 

har konsernet bygget opp en strategisk allianse med det 

danske handelsselskapet Edeka, en allianse som omfatter 

både innkjøpssamarbeid og krysseierskap. 

Gjennom Edeka-samarbeidet går det videre bånd til 

Tyskland, fordi Edeka er en del av det tyskbaserte Edeka- 

Zentrale ag, et av Europas største matvarehandelselskaper. 

I august 1997 etablerte også Rema 1000 og grossistselskapet 

Bama et eget leverandørselskap Bare as som 

skal være eneleverandør av frukt og grønnsaker til Rema 

1000 i ti år. Dermed er den vertikale integrasjonen etablert 

også hos Reitan. 

En grosserers død 

Omtrent samtidig med bryllupsfeiringen på Fritzøehus 

sovnet gamle grosserer Johan Johannson stille inn, 93 år 

gammel. Johan Sr. representerte tredje generasjon i 

familiefirmaet som har holdt sin hånd på kaffemerkene 

Evergood og Ali og i dag har fått Johan Johannson junior 

inn på tolvteplass på magasinet Fortunes liste over 

verdens rikeste under 40 år. For det er Johannson-familien 

som, på tross av lav medieprofil, er de aller største i 

den norske dagligvarebransjen, med om lag 35% av det 

norske markedet. Norgesgruppen er det nøytrale navnet 

på konsernet hvor pappa Knut Hartvig nok fortsatt er den 

egentlig høvding, mens sønnen Johan Jr. sitter på aksjemajoriteten. 

Norgesgruppen er Norges største handelshus med 

1900 butikker, 950 kiosker og servicebutikker og 150 

serveringsteder. Total nettoomsetning er på 32 milliarder. 

På engrossiden er merkenavnet asko. På detaljistsiden er 

merkenavnene Kiwi, Spar, Meny, Ultra, Joker, Sentra. 

Flere regionale kjeder er omfattet, som for eksempel 

Bunnpris. På kiosksiden er navnet mix som er jevnstore 

med Narvesen. Dolly Dimple, Big Horn og Pizza-ekspressen 

er kjente navn på serveringssiden. 

Krake søker make, og i 2003 inngikk Norgesgruppen 

en samarbeidsavtale med Carrefour, et opprinnelig fransk 

multinasjonalt konsern, størst i Europa og nest størst i 

verden på matvareomsetning. 

Sammen med en annen lite medieeksponert gammel 

grossererfamilie, Nergaard (eier av familieselskapet 

Banan as) styrer Norgesgruppen grossistselskapet Bama, 

hvor både pappa Knut Hartvig og adm. dir i 

Norgesgruppen Sverre Leiro er styremedlemmer. Bama 

har på sin side sammen med Gartnerhallen etablert selskapet 

gro som forsyner Norgesgruppens butikker med 

frukt og grønnsaker. 

Til slutt: Kooperasjonen 

Kooperasjonen var i fjern fortid knyttet til arbeiderbevegelsen 

og sosialismen. Målsetningen var å skape et 

alternativ til handelsborgerskapets markedskontroll. 

Coop er nå en av de fire store, og kniver med ica om 

andreplassen når det gjelder omsetning. Det er Coop 

Marked, obs, Prix og Mega som nå er kjedenavnene, og 

Coop nkl i Norge omsetter for 28,3 milliarder. coop 

Norden er moderselskapet, og eies av Kooperativa 

Förbundet i Sverige (42%), danske fdb (38%) og Coop 

nkl i Norge (20%). coop Norden har til sammen nesten 

30% av markedet i Skandinavia og har både egne produksjonsbedrifter 

og grossistledd. 

Monopolmakt og bonuser 

Disse fire gruppene kontrollerer altså så godt som all mat- 

105

vareomsetning til forbruker i Norge. Under 1% foregår 

gjennom andre kanaler. Dette gir kjedene stor makt, både 

når det gjelder hvilke produkter som skal finnes i hyllene 

og når det gjelder hvilke leverandører som skal få den 

beste eksponeringen. Det er livsviktig for produsenter 

eller importører med ambisjoner å sikre seg leveringsavtaler 

med kjedene, og i begynnelsen av 2005 haglet 

beskyldinger i media om ulovlige og urimelige bonusordninger 

og maktmisbruk. Bekymrede politikere satte 

Konkurransetilsynet på saken, men få tror vel at det ligger 

an til noe rettslig etterspill. At de fire store bruker sin 

monopolstilling til å presse leverandørene på pris, og dermed 

sikre seg en større del av profitten, er ikke mer enn 

god kapitalistisk logikk. 

Nå er det heller ikke bare i detaljhandelen at monopoliseringen 

er kommet langt. Tilsvarende struktur, med 

et fåtall store aktører, finner vi igjen i hele matvaresektoren: 

Melk, egg og kjøtt: Deler av den innenlandske matvareindustrien 

er historisk nært knyttet til bondesamvirket og 

består av et knippe selskaper med tilnærmet monopol på 

sine produktgrupper: Tine (melkeprodukter), Prior (egg 

og hvitt kjøtt) og Gilde (kjøttvarer) er de tre viktigste. Alle 

disse er eid av produsentene gjennom samvirkemodell. 

Private produsenter (Synnøve Finden etc.) finnes, men er 

svært små. 

Poteter og grønnsaker: Hver av de tre store grossistene har 

avtaler med egne produksjonslag når det gjelder poteter 

og grønnsaker. Disse står for 90% av produksjonen som 

selges gjennom ordinære kanaler (Bama = A/L 

Gartnerhallen, Coop = Norgrønt, Norgesfrukt = NF- 

Grønt). Sammen med a/l Økern Torvhall spiller disse en 

106 

sentral rolle når det gjelder markedsregulering og prisfastsetting. 

Andre merkevarer: Også den private delen av matvaresektoren 

har vært sterkt preget av oppkjøp og sammenslåinger 

de siste tiåret, noe som har resultert i konsolideringen 

av en dominerende aktør: Orkla, som nå er 

Nordens største leverandør av merkevarer til dagligvarehandelen. 

Orkla foods, som er den delen av konsernet som leverer 

matvarer, inkluderer nå merkevarer som Stabburet, 

Procordia Food, Abba seafood, Felix Abba, Idun Industri 

og Bakers. Produktspekteret spenner fra Pizza/pai, sauser, 

desserter, ferdigmat, frukt & bærprodukter, konserverte 

grønnsaker, fast food, seafood, potetprodukter, bakevarer. 

Omsetningen var ca 12. milliarder i 2003. 

Kategorikapteiner 

Mellom de private selskapene og butikkene er det et utall 

avtaler og forbindelser. I kjølvannet av debatten om ulovlige 

bonuser kom det fram at selskaper som Orkla og 

Celine Midelfarts kosmetikkfirma fungerer som såkalte 

kategorikapteiner for dagligvarekjedene. Betegnelsen 

innebærer at de har en nøkkelrolle og spesialfunksjon i 

utvelgelsen av hvilke produkter som skal slippe til i 

hyllene. Opplysningene ble ikke benektet av selskapene, 

men vi fikk heller ikke vite hvem som er kategorikaptein 

for hvilken kjede. I lys av dette blir både Rimi-Hagens 

metamorfose til Orkla-Hagen og kosmetikk-kaptein 

Midelfarts disposisjoner i kjærlighetslivet relevant pikant 

sladder fra et forretningsliv hvor kampen om monopolprofitt 

er knallhard.

Fra Lade til Europa 

Og nå kommer globaliseringen for fullt, også i dagligvarebransjen. 

Med brask og bram har det tyske Lidl-konsernet 

etablert seg, foreløpig som selvstendig aktør, med 

tilhørende tvil om både lønns-og arbeidsforhold og 

kvalitet. Men det er ingen grunn til å fokusere ensidig på 

Lidl som noen stygg global ulv. Alle de norske kjedene er 

innvevd i multinasjonale strukturer. I kulissene ligger 

Carrefour, Royal Ahold og Edeka klare til å sette inn 

markedsmakt, større og sterkere ulver enn Lidl alle tre. 

Det spørs derfor om ikke både Ladejarler, brukseiere på 

Fritzøe og femte generasjons grosserere står overfor fortsatt 

turbulens i en bransje hvor det er markedsliberalismen 

og de fire friheter som i siste instans bestemmer hva 

vi skal spise. 

Navn og prosent av oms. 

Norgesgruppen (34,7%) 

Coop Norden (23,7%) 

ICA Ahold AB (23,6%) 

Reitan-gruppen (17,4%) 

Viktige kjedenavn 

Kiwi, Spar, Meny, Ultra, 

Joker, Bunnpris, Centra, Mix 

Coop Marked, Mega, 

Prix, Obs 

Rimi, ICA. Maxi, Livi 

Rema 1000, Narvesen, 

7-eleven 

De fire store: 

Fire firmaer kontrollerer matvareomsetningen i Norge. 

Bare 0,7% av omsetningen foregår utenfor kjedene. 

Dominerende eier 

Joh. Johannson as 

Coop Norden 

ICA Ahold AB 

Reitan-gruppen 

Internasjonalt partner 

Carrefour 

Coop Norden 

Royal Ahold 

Edeka 

107

Blikket 

AV ASTRID SOLGAARD 

Han slapp meg ikke. Så ikke på meg. 

Bare stod der, rett opp og ned på 

fotografiet og jeg kunne ikke 

bla videre. Histoiren hans. 

Hva var det draget over øynene, noe… 

jeg lette, fant det ikke, spurte… 

108 

Truet på livet, bror drept, to barn gråtende hjem fra 

skolen, de sier de kommer til å drepe deg pappa. Vi 

må flykte, bo et annet sted, kan ikke dra, tror på noe, 

kan ikke gi slipp på det som er vårt, er rett, jeg tror 

på, må likevel, elsker min kone, kan ikke bli, må bli 

kan ikke slippe drømmer, rettferd, frykt kan vi ikke 

handle utfra… jeg sitter og forsøker å følge ham, tankene 

hans, kampen jeg ikke står i, motet jeg ikke 

trenger, uretten de ikke begår mot meg, jeg vil gråte, 

jeg vil skrike, jeg vil male ham. Jeg vil male ham i 

stort. Sterke farger av ild. Sette sporene av ham ned 

på lerretet, gjøre ham evig om han dør i morgen, for 

det er ikke rett og jeg vil han skal leve. 

Jeg maler ham i dagesvis. Legger lag på lag og pusser 

ned. Lar hav og jord blande seg i bakgrunnen av 

hodet hans. Dette han kjemper for, tror på. At han 

skal ha lov til å dyrke sin egen jord for å brødfø seg 

og barna sine uten å bli skutt. Lov til å kreve det som 

er gitt ham uten frykt og jeg vil gråte igjen og skulle 

ønske det hjeper. Håper at noen vil høre. 

Det er bare dette. Å få lov til å spise seg mett. Det er 

mat nok til alle. Jeg vet det. Lest det i statistikker, hørt 

det på møter, vet det. Det er bare fordeligen det kommer 

an på. Og jeg strør linser og ris i et verdenskart 

og vet det er nok og håper på forandring, og drømmer 

om at en dag, før han blir skutt, mens jeg ennå 

kan vite at han lever, så skjer det. Dette at han får lov 

til å sette sin egen spade i jorda og det gror allerede. 

Historien er om en mann fra Fillipinene. Han er del 

av et av prosjektene som fian arbeider med. fian 

står for Food First Information Action Network. De 

arbeider med retten til mat gjennom prosjekter og 

brevkampanjer.

109

Fra 1961 til 1999 firedoblet mateksporten seg. I 1999 ble 

mer enn 1 av 10 landbruksprodukter eksportert. Korn, 

frukt og grønnsaker, kjøtt og melk står for mesteparten 

av økningen. I 2000 sto de åtte rikeste landene for halvparten 

og Vest-Europa og Nord-Amerika for 60% av all 

landbrukseksport målt etter verdi. 

Mange land er økonomisk avhengig av landbrukseksport. 

I flere Mellom-Amerikanske land står landbrukseksport 

for mer enn 80% av totaleksporten, og for mer 

enn halvparten av all eksport fra New Zealand og 

Elfenbenskysten. 

Verdens handelsorganisasjon (WTO) har vært en av 

hovedpådriverene for denne økningen i verdenshandelen 

med mat. WTO-avtalen på landbruksvarer har presset 

på for reduksjon i landbrukssubsidier, toll og importkvoter. 

Kartet til høyre viser verdien av jordbruksesport angitt 

i milliarder US$. 

Denne og de to neste sidene er gjengivelser fra World Atlas of 

food av Erik Millstone og Tim Lang (Earthscan, 2003), Copyright 

Myriad Editions Limited. Tllatelse er gitt fra Myriad Editions. 

www.MyriadEditions.com 

110 

Food 

exports 

1961 and 1999 

million tonnes 

190 

774 

1961 1999 

23 

TRADE FLOWS 

INTERNATIONAL TRADE IN FOOD has 

expanded significantly in recent decades. 

Between 1961 and 1999 there was a 

four-fold increase in the amount of food 

exported. By 1999 more than 1 in 10 food 

products was exported, with 580 million 

tonnes more food traded than in 1961. Large 

increases in the export of cereals, fruit and 

vegetables, meat and milk account for much of 

this expansion. 

In 2000, eight of the wealthiest countries 

accounted for almost half the value of all 

agricultural exports. The countries of western 

Europe and North America account for 

60 percent of all food exports by value. Both 

North America and Latin America export more 

agricultural products than they import – the 

USA alone accounting for 13 percent of all 

agricultural exports in 2000. Japan, on the 

other hand, accounted for 11 percent of 

agricultural imports worldwide. 

Many countries are now economically 

dependent on food exports. Agricultural 

products account for over 80 percent of 

exports from many Central American countries 

and over half of all merchandise exported from 

New Zealand and Côte d’Ivoire. 

One of the main drivers of this expansion in 

international trade in food has been the World 

Trade Organization (WTO). The WTO’s 

Agreement on Agriculture has promoted trade 

liberalization through reductions in 

agricultural subsidies, tariffs and import 

quotas. The establishment of trading blocks 

such as the European Union Single Market and 

the North American Free Trade Agreement has 

also removed barriers to regional trade, 

stimulating increased food trade flows. 

There will be a further expansion in 

international trade in food if policies aimed at 

promoting trade liberalization are 

implemented. In World Trade Organization 

(WTO) meetings, the Cairns Group, consisting 

of the major food producers and exporters, is 

negotiating for additional reforms that would 

remove barriers to international trade in food.

33.3 

13.9 

3.2 

1.8 

14.8 

NORTH AMERICA 

18.3 

11.6 

36.0 

1.8 

1.9 

3.2 

LATIN AMERICA 

8.6 

21.7 

1.2 

0.9 

0.3 

12.9 

WESTERN 

EUROPE 

3.5 

10.4 

7.6 

0.8 

1.8 

AFRICA 

67.3 

69.6 

174.2 

14.7 

6.3 

0.6 

0.2 

10.0 

0.1 

50.3 

2.1 

3.4 

0.6 

0.3 

0.1 

MIDDLE 

EAST 

0.5 

2.3 4.8 A S I A 67.2 

0.2 0.8 

1.5 

3.1 

Balance of trade 

Total flow of agricultural products 

in and out of regions 

2000 

US$ billions imports exports 

16.3 

Africa 

17.3 

19.4 

15.9 

0.5 

8.7 

9.2 

EASTERN 

EUROPE/CIS 

3.9 

Middle East 

3.7 

Eastern Europe / CIS 

Latin America and Caribbean 

North America 

Asia 

Western Europe 

WORLD TRADE FLOWS 

Exports of agricultural products 

by region 

2001 

US$ billions 

Exports to: 

North America 

Latin America 

Africa 

Middle East 

Western Europe 

Eastern Europe / CIS 

Asia 

14.8 

13.9 

16.4 

14.9 

1.7 

40.0 

Trade within 

region: 

54.1 

55.0 

111 

72.2

112 

Miljøkostnadene ved transport av mat er ofte store. 

Kartet viser hvor mange ganger mer energi som 

skal til å transportere enkelte grønnsaker enn det 

grønnsakene selv inneholder av energi. Eksemplene 

er vanlige handelsruter for de utvalgte grønnsakene. 

Air freight 

1 kg 

lettuce 

California 

CALIFORNIA TO LONDON 

1 unit of lettuce energy takes 127 units of fuel energy 

4.7 kg CO 2 

5 kg CO 2 

to New York 

CHILE TO NEW YORK 

1 unit of asparagus energy takes 73 units of fuel energy 

CHILE 

1 kg 

asparagus 

The total distance traveled by imported 

vegetables purchased weekly by just one 

family can easily amount to a distance 

equivalent to several journeys round the 

equator. 

To meet the demand for year-round fresh fruit 

and vegetables, more and more food is 

transported by air. Importing food from the 

opposite hemisphere makes possible a 

permanent “dietary summer”, but is costly in 

energy and in environmental damage. 

to London 

SOUTH AFRICA TO LONDON 

1 unit of carrot energy takes 68 units of fuel energy 

5.5 kg CO 2 

1 kg 

baby 

carrots 

SOUTH 

AFRICA 

Although aircraft are being designed to a 

release fewer harmful emissions, the huge 

increase in air traffic means that carbondioxide 

emissions from aircraft are expected 

to treble in the first 30 years of the 21st 

century and to make a significant contribution 

to climate change. It is thought that other 

emissions from aircraft – nitrogen oxide, soot, 

water vapor and sulfates – also indirectly 

enhance the greenhouse effect. 

Pollution 

Average 

carbon-dioxide 

emissions 

2002 

aircraft (1,500 km) 

799 grams 

per tonne-kilometer 

lorry (35-tonne) 

98.6 grams 

per tonne-kilometer 

ship 

13 grams 

per tonne-kilometer

foto: Ngo Tien Dung/Utviklingsfondet 

113

Sør-Asiatisk offermeny 

Av Hege M. Larsen 

I hinduistisk kosmologi er det er en forestilling om 

at alle vesener i alle verdener av denne verden er 

substansielt interrelatert med hverandre. Når man 

deler mat mellom mennesker deler man derfor 

substans. Regler for hvem som skal spise hva og når 

er derfor en svært viktig del av det sosiale spill i Bali og 

Sri Lanka hvor disse bildene kommer fra. Ulike typer 

mat korrelerer med de gode eller dårlige egenskapene 

til guder og ånder som det ofres til. Rene fruktoffer er 

forbeholdt gudene, svidd ris demoner. I Bali lages store 

skulpturer av det ideele balanserte hierarki i det kosmos 

Bali er en del av. Kosmos består av mange nivåer hvor 

gudene er hierarkisk plassert etter hvor omfattende og 

kraftfulle kreftene deres er, modellene korrelerer med 

det sosiale hierarki på Bali. Modellene av det hinduis 

tiske phantenon skulptureres i organisk matriale samlet 

fra ulike steder på Bali og ideelt sett skal alle elementene, 

jord, ild, luft, vann og eter være representert. 

Magisk medisin 

Lime og betelblader er vanlige rituelle renselsesredskaper i Lankesisk 

helbredelsesritualer. 

Et vanlig sermonielt måltid har sju sorter 

Ved enhver sermoniell anledning i Sri Lanka ofres mat. Ved innvielsen 

av det nye huset er syv ammende kvinner invitert og de skal få 

syv sorter festkaker laget med rikelige mengder av ris, kokosmelk og 

kokosolje, de viktigste ingredienser i det Lankesiske kjøkken.

Melk kokes over og gjør det nye huset høypotent 

I Sri Lanka kokes ris i alle viktige transisjonsritualer som feiring av nyttår, 

bryllup, overgang fra barn til ungdom og som her, ved innvielsen av et nytt 

hus. Melk er et primært fertilitetssymbol og skal kokes over til det ikke er 

mer igjen. Destruksjon frigjør generativ energi. 

Offerkurv fra klanstempelet i Ubud, Bali 

En meny med brent ris, penger og egg (blod); her er det gjort sort magi. 

Fruktbart 

Snittbilde av et offeralter fra et større innhøstingsrituale i Sri Lanka.

Siden gudene nøyer seg med essensen, tas fruktfatet med hjem igjen 

for å spises 

Hverdangsofferet til gudene blir bare vist frem for dem og tas med hjem og 

spises eller brukes i et nytt offer. Å dele mat er primær regelen for godt 

vennskap mellom mennesker, mellom guder og mennesker. 

Tre Balinesere på vei til familietemplet med kveldsoffer 

Offeret er satt sammen av organiske ting som universet er laget av, jo 

flere typer matriale av alle sorter: feks for vann: regnvann, dugg, elvevann 

og jord: gull, sølv, svovel etc.. desto mer fullkomment offer. Det største 

offer i Bali utføres hvert 108 år og innbefatter 89 typer dyre offer.

«Menneskeoffer» 

Lankesiske Buddhistiske rituelle helbredelsesritualer som dette lures 

åndene til å akseptere «essensen» av en hane i bytte for å «gi opp» 

pasienten. Her er en prest som utfører prosedyren med seg selv i rollen 

substituerende «menneskeoffer». Med magiske formularer befaler han 

åndens «disti» til å flytte seg fra pasient via seg selv over til hanen. 

Offerstruktur av rismel på et klantempel i Ubud, Bali. 

Offer for Wishnu, og representasjon av kosmos i syv plan. 

Øverst er det et ikon av Devi Shri, fertilitetsgudinnen.

gjensidig selvhjelp 

Soyabøndene i Mosambik driver små familiebruk på 10-20 dekar. De har organisert seg i et samvirke, og 

eksporterer til Norske Felleskjøp, som bruker soya til kraftfôrproduksjon. Bønder som driver i liten skala på helt 

forskjellige plasser har koordinert seg globalt. 

118

Bildene viser leddene i logistikk-kjeden: fra jorddyrking (motstående side), via rensing av avlingen (denne siden), 

til lastingen før skipet kaster loss (neste side). De påfølgende sidene forteller mer om saken. 

Alle foto: Kai Roger Hennum / Norske Felleskjøp 

119

120

gjensidig selvhjelp 

AV EVEN TØMTE 

MOTSETNINGER MELLOM BØNDER I RIKE OG FATTIGE LAND FREMHEVES OFTE SOM EN AV DE SENTRALE KONFLIK- 

TENE OM DET INTERNASJONALE HANDELSREGIMET. FELLESKJØPET, SOM ER HOVEDLEVERANDØR AV DRIFTSMIDLER 

TIL NORSK LANDBRUK, VIL FORTELLE EN ANNEN HISTORIE GJENNOM SITT PROSJEKT FOR KJØP AV SOYA I MOSAMBIK. 

GJENNOM Å OPPMUNTRE TIL DYRKING OG EKSPORT AV SOYA I ET AV VERDENS FATTIGSTE LAND VIL FELLESKJØPET 

FREMHEVE FELLES INTERESSER MELLOM BØNDER I DEN RIKE OG DEN FATTIGE DELEN AV VERDEN. 


– Vi vil synliggjøre at norske bønder og fattige bønder i 

Mosambik har felles interesser av importvern, sier 

Felleskjøpets direktør Lars Fredrik Stuve. 

I 2003 startet Felleskjøpet et pilotprosjekt i samarbeid 

med Norad og den mosambikanske landbruksorganisasjonen 

Ikuru. Norad har forsynt bønder i Nampula i nord- 

Mosambik med såkorn, og gitt dem opplæring i å dyrke 

gmo-fri Soya på deler av jorda. 

Felleskjøpet stiller som garantist for at bøndene får 

avsetning for soyaen de dyrker til en avtalt minstepris. 

5000 bønder er involvert i prosjektet i 2004/05. 

I globaliseringens ytterkant 

Mens det handles stadig mer over landegrensene, har 

Afrikas andel av verdens eksportvarer sunket fra nesten 

fem prosent i 1980 til under to prosent i dag. I juni 2002 

innførte Norge tollfritak på import fra verdens 50 fattigste 

land, de såkalte minst utviklede landene (mul), hvorav de 

fleste er afrikanske. 

Hensikten bak nulltollen var å gjøre det mer attraktivt 

å importere fra de fattigste landene. To og et halvt år 

senere har det imidlertid vært minimale endringer i 

importen fra disse landene. Nulltoll har ikke vært tilstrekkelig 

for å gjøre småbønder med enkle redskaper, 

manglende kontakter og dårlig infrastruktur i fattige land 

122 

i stand til å konkurrere med det gjennomindustrialiserte 

og sterke subsidierte landbruket i den rike delen av verden. 

Omkring to tredjedeler av matvareimporten til 

Norge kommer fra eu, mens importen fra de fattigste landene 

til Norge ligger under én prosent. Felleskjøpet 

mener at vedtaket om tollfrihet for mul-landene åpner 

for solidaritetshandlinger som man hittil ikke har benyttet 

seg godt nok av. 

Langsiktig satsing 

Det internasjonale markedet for soya domineres av usa 

og den regionale stormakten Brasil. Nesten all soya fra 

usa er genmanipulert, og den brasilianske presidenten 

Luiz Inácio Lula da Silva ga nylig, etter lobbyvirksomhet 

fra blant annet den multinasjoanle agrogiganten 

Monsanto, grønt lys for genmanipulert soya også i Brasil. 

Felleskjøpet importerer årlig 150.000 tonn soya fra Brasil, 

hovedsakelig til kraftforproduksjon. Felleskjøpet har til 

nå inngått avtaler med mosambikanske bønder om kjøp 

av 1500 tonn årlig og håper det skal bli mer. 

– I fjor hadde vi avtale om kjøp av 1500 tonn, men fikk i 

virkeligheten bare levert 80. Dette prosjektet er fremdeles 

helt i startfasen. Langsiktig satsing er nødvendig for å få 

prosjektet til å stå sikkert på beina, sier Felleskjøpets pro-

sjektleder Kai Roger Hennum. 

Jordbruket i Mosambik er primitivt i forhold til Brasil. 

Bøndene utfører alt arbeid med enkle håndredskaper på 

små åkerlapper. Mange små produsenter og lange avstander 

med dårlig infrastruktur gir høye transportkostnader. 

Felleskjøpet tror likevel at nulltollen på sikt gir mulighet 

til samarbeid som vil være økonomisk fordelaktig for 

alle parter. Det Felleskjøpet måtte spare på å kjøpe soya 

fra et land med tollpreferanse skal skytes inn i et fond 

som skal brukes til å utvikle jordbruket og infrastrukturen 

i mul-landene 

Forskjellsbehandling nødvendig 

Men det forutsetter at systemet med tollsatser som favoriserer 

mul-landene opprettholdes. Fremtiden for tollsatser 

på jordbruksvarer er imidlertid usikker. Rammeavtalen 

for videre forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon, 

som ble inngått på organisasjonens hovedrådsmøte 

i slutten av juli 2004, inneholder bestemmelser 

om reduksjon både av tollbeskyttelse og intern støtte til 

landbruket. Rammeavtalen inneholder ingen prosentsatser 

på hvor mye tollsatsene skal kuttes, men de skal 

være «vesentlige» og gjelde på produktbasis. 

Utviklingsland skal få mindre reduksjoner enn industrilandene, 

og de fattigste landene skal slippe reduksjoner. 

Rammeavtalen ble hyllet som en seier for u-landene i de 

fleste norske aviser. Representanter for store u-land som 

Brasil og India, som tidligere har ledet an i fattige lands 

protest mot agendaen i wto, sluttet seg til lovordene. I 

mindre og fattigere u-land fikk rammeavtalen derimot en 

mer blandet mottakelse, og mange bistands- og solidaritetsorganisasjoner 

mener den først og fremst gavner de 

rikeste. Lovnadene om reduksjon av landbrukssubsidier 

er lite mer enn en reprise av tidligere løfter, påpeker kritikerne. 

Stuve mener de fattigste vil tape dersom tollsatsene 

skal senkes for alle: 

– Ulike tollsatser gir muligheten til å styre importen 

til å komme fra de landene man ønsker. Spør du meg, er 

det bare nonsens å fjerne tollsatsene. Full liberalisering 

gjør at dem med størst konkurransekraft vil overta alt – 

det vil si usa og Brasil, når det gjelder soya. Man prøver å 

skyve ulandene foran seg for å innbille opinionen at man 

gjør noe positivt, men det er de største kommersielle aktørene 

som vil tjene på liberalisering. Her mener jeg store 

u-land som Brasil er på kollisjonskurs med de mindre 

u-landenes interesser. 


Subsidier og den sterkestes rett 

– Nesten tre år etter at nulltollen ble innført har importen fra 

MUL-landene gått ned. Landbruket i MUL-landene drives ikke 

bare mindre effektivt, men må konkurrere med massivt subsidierte 

landbruk i rike land. Er ulike tollsatser nok for å veie 

opp for disse voldsomme forskjellene? 

– Det er helt klart viktig å fjerne eksportsubsidiene, som 

brukes av rike land for å dumpe varer på verdensmarkedene 

til kunstig lave priser. Samtidig vil mul-landene 

aldri ha mulighet til å bygge opp konkurransedyktig 

eksportrettet produksjon uten systemer for tollpreferanse. 

De kan ha store ressurser fra naturens side, men 

mangler kompetanse, kapital og infrastruktur til å konkurrere 

på like vilkår, svarer Stuve. 

Stuve og Felleskjøpet håper at Soya-prosjektet i 

Mosambik vil fremheve fellesinteresser mellom bønder 

i «Nord» og «Sør». 

– Ethvert land har rett til å forsyne sin egen befolkning 

med mat. Forutsetningene for å produsere mat er så forskjellig 

i de ulike landene at dersom samme konkurransevilkår 

skulle gjelde for alle, ville all produksjon etter 

hvert havne hos dem med størst komparativt fortrinn, 

altså størst kapital og best naturressurser. Norske bønder 


er avhengige av politisk aksept for høye tollsatser. Uten 

dem vil det norske landbruket forvitre. Samtidig synliggjør 

prosjektet vårt hvorfor ulike tollsatser er viktig også 

for de fattigste landene. Hvis ikke vil sterkere aktører 

overta deres produksjon, mener Stuve.

Felleskjøpet er hovedleverandør av driftsmidler til norsk 

landbruk. Hovedmålet er å styrke medlemmenes økonomi 

på kort og lang sikt, gjennom innkjøp foredling, salg 

og distribusjon av driftsmidler, forbruksartikler og tjenester 

til landbruket. 

Felleskjøpet har 57 000 medlemmer og en samlet 

omsetning på 7,4 milliarder kroner i året. 

Mosambik ligger i sørøst-afrika. Landet rangerer på 168. 

plass på FNs Human Development Index og regnes som 

et av verdens fattigste land. 70 prosent av landets over nitten 

millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensen. 

Viktige eksportvarer for Mosambik er sjømat, 

cashewnøtter og bomull, selv om mye tyder på at 

narkotikatrafikk er blitt den viktigste næringsveien. 

Dersom Felleskjøpets Soya-prosjekt gjennomføres som 

planlagt, vil Soya bli landets nest største eksportartikkel 

blant landbruksvarer. 

Soyabønne; 30—60 cm høy plante av erteblomstfamilien. 

Gammel kulturplante i tropiske og subtropiske strøk. 

Frøene er næringsrike (40 % protein), ved pressing 

utvinnes soyaolje. Pressrestene, soyakake, gir proteinrikt 

dyrefôr eller males til soyamel. 

Felleskjøpet importerer rundt 150 000 tonn soya årlig. 

Norwegian Agency for Development Cooperation 

(norad) er direktoratet for utviklingssamarbeid, en fagetat 

for bistandsarbeid underlagt Utenriksdepartementet. 

Ikuru, jordbrukskooperativ i Mosambik som eies av bøndenes 

egne samvirkeforetak, den mosambikske staten og 

nederlandske og tyske hjelpeorganisasjoner. Planen er at 

hjelpeorganisasjonene etter hvert skal trekke seg ut. 

Rundt 6000 bønder, som i gjennomsnitt disponerer 

rundt 20 dekar hver, er tilknyttet Ikuru gjennom sine 

lokale og regionale samvirkelag. Ikuru ble etablert i 

august 2003, og har i tillegg til Felleskjøpet inngått kontrakt 

med et nederlandsk firma om eksport av andre produkter. 

Bruken av og rettighetene knyttet til genetisk modifiserte 

organismer (gmo), er gjenstand for kraftig politisk 

tautrekking mellom regjeringer, forbrukere, agroselskaper, 

småbønder og miljøvernere. 

Minst utviklede land (mul); betegnelse på verdens 50 fattigste 

land; basert på brutto nasjonalprodukt, helse- og 

utdanningsnivå og økonomisk sårbarhet. 


E-postintervju med Arne Wiig og 

Halle Jørn Hanssen om 

International handel med mat 

Et positivt trekk ved forhandlingene i verdens 

handelsorganisasjon (wto), er at fattige land som 

stort sett har stått svakt i forhandlingene, nå 

begynner å samordne seg. Deres krav blir sett på 

som viktige i organisasjonen. I den nyradikale 

bevegelsen for en annen global verdensorden er 

situasjonen enda klarere: Fattige land setter 

dagsorden, særlig gjennom verdens sosiale forum. 

Dette har årlig blitt arrangert samtidig som 

mange av verdens mektigste har samlet seg i 

verdens økonomiske forum. 

Landbruksvarer står helt sentralt i denne 

sammenhengen, svært mange fattige land er 

eksportører av landbruksvarer, og har potensiale 

til å eksportere mye. Andre land er i en helt 

annen situasjon, hvor behovet for import er 

stort. Dernest er det store forskjeller innad i 

land. Store godseiere har forskjellige interresser 

enn jordokkupanter. 

Å fange opp alle disse forskjellige interessene 

er selvfølgelig umulig i et kort intervju. 

Men å kunne danne seg et bilde av hvilke typer 

interesser slike land kan ha i wto-forhandling 

er er viktig. 


Arne Wiig er forskningsleder for økonomgruppen ved 

Chr. Michelsens Institutt. Wiig forsker for tiden på 

tematikk omkring bedrifters samfunnsansvar når de 

opererer i land uten grunnleggende demokratiske institusjoner. 

Wiig har i de siste årene publisert internasjonale 

artikler om turisme og internet, og om effekter av 

tollfritak for de minst utviklede landene (mul). 

Halle Jørn Hanssen er pensjonist og frilansjournalist/ 

frittstående konsulent. Han er styreleder i Forum for 

utvikling og miljø og politisk aktiv i Arbeiderpartiet. 

Han har siden tidlig på 1970-tallet jobbet mye innenfor 

sakområder knyttet til utviklingsland, utviklingssamarbeid, 

og det økonomiske samkvem mellom nord og sør.

Kontur: Er handel generelt til hjelp for fattigdomsreduksjon i 

verden? Har økt handel ført til fattigdomsreduksjon? 

Arne Wiig: Reduksjon av absolutt fattigdom er knyttet til 

økonomisk vekst. Handel er en faktor som kan fremme 

slik vekst. Siden utviklingsland har konkurransefortrinn 

i arbeidsintensive næringer vil økt handel presumtivt føre 

til stimulering av arbeidsintensive næringer og dermed 

økt pris på arbeidskraft i utviklingslandene. Liberalisering 

fører videre til en prisøkning på jordbruksvarer og favoriserer 

dermed husholdninger og land som er nettoprodusenter 

av slike produkter. Alle grupper vil imidlertid 

ikke vinne like mye. Noen kan til og med tape, enten i 

form av ugunstige priseffekter på produktene de produserer/konsumerer 

eller i form av reduserte overføringer 

fra det offentlige. 

En internasjonal liberalisering av jordbruket vil eksempelvis 

føre til et meget stort inntektstap for bønder i oecd 

land, blant annet som følge av reduserte subsidier og 

beskyttelsestoll. På den annen side vil de internasjonale 

prisene på jordbruksvarer øke. Siden to av tre fattige i verden 

lever i jordbruksområder og jordbruket er den viktigste 

næringsgrenen på landsbygda i utviklingsland, vil 

en forvente at de fattige (på landsbygda) drar nytte av liberaliseringen. 

Dette forutsetter at de fattige er nettoprodusenter 

av jordbruksvarer. Husholdninger som opple- 

ver (for det er langt fra sikkert at en prisøkning internasjonalt 

tilfaller husholdningen) at liberalisering fører til 

prisøkning på de produktene de selger eller at lønningene 

deres øker, drar følgelig nytte av liberaliseringen 

mens andre grupper kan tape. Husholdningene kan også 

påvirkes indirekte gjennom offentlige finanser. 

Liberalisering kan eksempelvis føre til lavere skatteinntekter 

og dermed til reduserte muligheter for overføringer 

til de fattige. På den annen side reduseres behovet for 

subsidier (for eksempel til jordbruket og til ulønnsomme 

prosjekter). Det er følgelig ingen entydig sammenheng 

mellom handelspolitikk og fattigdom. Sammenhengen 

kan variere mellom land og sektorer, og det er fortsatt et 

skrikende behov for mer forskning på dette området. For 

alle land under ett er det imidlertid klarere at økt handel 

fører til økt velferd. 

I forbindelse med de pågående wto-forhandlingene 

finnes det ulike analyser av velferdseffektene av ytterligere 

handelsliberaliseringer. Analysene viser at det er er 

særlig høye gevinster ved liberalisering av handel i tjenester 

og for jordbruksprodukter og en stor del vil falle 

u-landene til gode. 

At inntektsnivået for et land øker som følge av økt handel 

er ikke særlig overraskende sett i lys av rådene økonomisk 

teori. Gjennom handel kan land utnytte sine 

komparative fortrinn og spesialisere seg der de relativt 




sett er mest effektive. Videre kan handel føre til at bedriftene 

gjennom eksport får tilgang til et større marked, og på 

denne måten kan utnytte eventuelle stordriftsfordeler. 

Handel gjør det også mulig for konsumentene å få tilgang 

til et videre produktspekter, mens produsentene kan få 

tilgang til et videre sett av innsatsfaktorer. Ikke minst i en 

oppbyggingsfase, er import av innsatsfaktorer helt essensielt 

i et lands utviklingsstrategi. 

Handel bidrar til økonomisk vekst 

Handel innebærer også kunnskapsoverføring og læreeffekter 

mellom land som kan påvirke produktivitetsutviklingen 

og dermed ha mer langsiktige effekter. 

Litteraturen omkring dynamiske effekter av handel er 

imidlertid mer sprikende enn litteraturen som omfatter 

effekter på inntektsnivå. Litteraturen avkrefter at det er 

en negativ sammenheng mellom handel og produktivitetsøkning 

eller økonomisk vekst. Land vil derfor normalt 

ikke tape på å handle med hverandre. I enkelte situasjoner 

kan veksten likevel hemmes fordi handelen fører til 

en spesialisering i næringsgrener med lav produktivitetsutvikling. 

Jordbruket har imidlertid ikke hatt en lavere 

produktivitetsutvikling enn andre sektorer – noe som 

skulle tilsi en mindre fare for at u-landenes vekst reduseres 

som følge av en eventuell økt satsning på jordbruks- 

produksjon. Flesteparten av studiene hevder imidlertid 

at sammenhengen er positiv dvs. at handel bidrar til økonomisk 

vekst. Sammenhengen er likevel omdiskutert 

både fordi en mangler gode teoretiske forklaringsmodeller 

for hvorfor handel påvirker økonomisk vekst og fordi 

mange av de empiriske analysene ikke i tilstrekkelig grad 

kontrollerer for andre forklaringsfaktorer eller tar hensyn 

til det såkalte endogenitetsproblemet (vekst kan påvirke 

størrelsen på vårt mål for åpenhet). 

Halle Jørn Hanssen: De fleste sammenhenger har det 

historisk sett vist seg at markedet og internasjonal handel, 

når den bygger på forutsetningene om komparative 

fortrinn, har bidratt til økonomisk vekst og utvikling. Men 

det betyr ikke at handel uten videre bidrar til fattigdomsreduksjon. 

For å få det til må man ha en aktiv stat med 

politisk vilje til skattlegging, utjevning og sosial omfordeling, 

slik at et overskudd fra internasjonal handel kan 

bli fordelt på måter som kommer de svakeste og de fattige 

i samfunnet til gode. Markedet har i seg selv ingen 

mekanismer for utjevning. Markedskreftene skaper 

økende ulikhet om de ikke blir regulert eller dempet av 

politiske intervensjoner. 

Kontur: I land med voksende industrieksport, som Kina, 

Mexico og India ser man at kjøpekraften til landsbygdbefolk- 


ningen svekkes. Det er den landsbygdbefolkningen som er fattigst, 

og det er vel derfor viktig at det satses i de næringene de 

driver? Er det industrialisering som må til for å bedre de fattige 

landenes økonomi, ikke først og fremst eksport av landbruksvarer? 

Hva fungerer best; industrialisering eller eksport 

av landbruksvarer? 

AW: Det er potensielle markedsmuligheter som avgjør 

hvilke næringer en skal satse på. I en situasjon hvor det 

ikke er avsetningsmuligheter for det de fattige produserer, 

er det en feilaktig strategi å stimulere til en slik produksjon. 

Hvis mangelen på avsetningsmuligheter skyldes 

høye produsentsubsidier og tollsatser i importlandene 

(for eksempel på jordbruksprodukter), må en bedre 

markedsadgangen for at en slik satsning skal ha noen 

mening. En kan ikke forvente at utviklingsland som satser 

på jordbruksprodukter i en kontekst hvor de internasjonale 

prisene ikke avspeiler de reelle kostnadene, vil bli 

rike som følge av eksport av jordbruksprodukter. Et slikt 

regime innebærer en skattlegging av u-landsprodusenter 

av matvarer. En prisøkning på jordbruksprodukter kan 

imidlertid gjøre det mer lønnsomt å produsere slike produkter. 

130 

Ingen entydige svar 

Det er i seg selv vanskelig å vite hva en skal satse på, og 

etter min oppfatning går det ikke an å komme med noe 

entydig svar på hva som fungerer best, industrialisering 

eller eksport av landbruksvarer. Dette avhenger av landets 

ressursgrunnlag, institusjonelle forhold, og den historiske 

konteksten landet befinner seg i. Storstilt industrialisering 

i et land med rike naturressurser og høye lønnskostnader 

er kostbart. Namibia representerer et slikt 

eksempel. Landet er rikt på naturressurser og utnytter 

dette både gjennom satsning på mineraleksport, kjøttproduksjon 

og gjennom turisme. Lønnsnivået er imidlertid 

for høyt til å satse på industriproduksjon. 

Institusjonelle forhold og infrastruktur er også viktige. 

Tilgang på telekommunikasjonstjenester er fundamentalt 

for å delta i globale forsyningskjeder av enkelte 

industrivarer som f.eks. av moteklær. En ser for øvrig en 

økende tendens til at u-land eksporterer andre typer 

tjenester enn turisme. En må ikke la seg forblinde av historiske 

paradigmer f.eks «kraftsosialisme» (energiintensiv 

produksjon) eller nic-landenes satsning på eksport av 

industrivarer (klær, elektronikk). India er et av de landene 

i verden med høyest antall fattige. Likevel ser vi en voldsom 

satsning innenfor servicenæringer (regnskap, 

design, call centers) hvor en benytter informasjonsteknologi 

intensivt i produksjonen.

HJH: Jeg vet ikke sikkert om det er kjøpekraften som de 

facto er blitt mindre enn før i land som Kina og India. Det 

er vel heller slik at kjøpekraften blant folk på landsbygda 

har stagnert mens den økonomiske veksten, og dermed 

økende inntekter, er kommet i byer som utvikler ny 

industri (Kina) og tjenesteytende næringer (India). 

Mexico slik jeg opplever det, er en noe annen historie 

fordi landsbygdsbefolkningen ikke bare er blitt hengende 

etter, men i tillegg er blitt de store taperne som følge av 

nafta (Det nord amerikanske frihandelsområdet) og dermed 

frihandelen med matvarer og storimporten av subsidierte 

matvarer, i første rekke genmodifisert mais fra 

usa. 

Ellers synes det veldig klart fra det som foreligger av 

forskning og annen dokumentasjon at handel med landbruksvarer 

over tid ikke gir nevneverdig økonomisk vekst 

og framgang i et land. Unntakene er land som Danmark 

og Frankrike i Europa, usa og land som Argentina og 

Brasil i Latin Amerika. Om noen år kan europeiske land 

som Polen, Ukrania og Russland være i samme kategori. 

Disse landene har spesielle, naturgitte fordeler for stordrift 

i landbruket, og de har så store fordeler fra dette at 

handel med landbruksvarer kan bidra til økonomisk 

vekst. 

Men som hovedregel gjelder det at ingen andre land 

har hatt stor økonomisk vekst fra produksjon av og han- 

del med landbruksvarer. Jeg viser her til arbeider fra forskerne 

Åse Lømo, Hanne Eldby og Erik Reinert. 

Det er min klare oppfatning at for å lykkes i anstrengelsene 

på å skape varig økonomisk vekst, må de aller fleste 

land industrialisere, utvikle stordriftsfordeler og handle 

med industriprodukter (Kina er et slående eksempel 

på dette i vår tid). 

Matsikkerhet? 

Kontur: Viser ikke erfaring fra en rekke land at økt eksport av 

landbruksvarer fra sør har ført til lavere matproduksjon til å 

fø egen befolkning? 

AW: For gitt produksjon av en vare, vil nødvendigvis økt 

eksport føre til redusert innenlandsk konsum av vedkommende 

vare. Poenget er imidlertid at dette gir landet 

høyere inntekter enn om de lot være å handle. De økte 

inntektene kan i prinsippet brukes til kjøp av mat. 

Likeledes som at det ikke er noen automatikk i at de fattige 

får del i denne potensielle inntektsøkningen, er det 

heller ingen automatikk i at de fattige ville fått deler av 

produksjonsinntektene om landbruksvarene heller hadde 

blitt beholdt innenlands. Problemet med matvaresikkerhet 

melder seg primært for land som er nettoimportør av 

både mat og øvrige landbruksvarer. For slike land kan det 

131


132

li viktigere med øremerket hjelp (matvarehjelp) for å 

bøte på uheldige sider ved liberaliseringen. For hovedgruppen 

av u-land, vil liberalisering imidlertid bidra til 

økt produksjon og inntekter, og dermed lavere fattigdom. 

Lavere fattigdom reduserer faren for underernæring. For 

øvrig er omlag alle de minst utviklede land nettoimportører 

av mat, mens to tredjedeler er nettoimportører av 

jordbruksvarer. Det er først og fremst mellominntektsland 

som derfor vil tjene på en liberalisering. 

HJH: Det er en myte at import av landbruksvarer fra 

utviklingsland ødelegger for norsk landbruksproduksjon. 

For det første har det i tiden etter den andre verdenskrig 

i Norge vært en meget rask utvikling i vårt landbruk 

når det gjelder effektivisering og produksjonsøkning. 

Mange forhold har bidratt til dette, men Universitetet for 

miljø- og biovitenskap på Ås og den forskningen som har 

foregått der, har vært en sterkt medvirkende faktor. 

Derimot trues landbruket og matproduksjonen i land 

i sør av den omfattende subsidieringen av landbruket 

som finner sted i usa og i eu landene. I begge disse områdene 

er det overproduksjon av mat som følge av subsidieringen, 

og denne overproduksjonen som er sterkt subsidiert, 

blir vedvarende eksportert til land i sør. Dette setter 

markedets prismekanismer ut av spill, svekker inntektsgrunnlaget 

for bønder og småbrukere i utviklings- 

land og dermed disse landenes evne til å produsere egen 

mat. En annen virkning av disse forhold er at de produserer 

stadig mer fattigdom på landsbygda i de samme 

utviklingslandene og i første rekke i Afrika. 

Et annet spørsmål som diskuteres stadig mer internasjonalt, 

og som henger sammen med punktet ovenfor, er 

sakskomplekset om nasjonal matvaresikkerhet, dvs. at 

det enkelte land skal ha rett til å sikre en fastsatt del av 

forbrukernes matbehov gjennom nasjonal produksjon. 

Det er stor motstand mot dette synet i land som USA, 

men for Norge vil et slikt prinsipp være meget viktig da 

det vil kunne sikre at landbruket, slik vi ser det i våre bygder 

i dag, for det meste kan opprettholdes også i framtida. 

Overproduksjon og prisfall på råvarer 

Kontur: Er det noe hjelp med økt eksport av jordbruksvarer 

når det fører til overproduksjon, prisfall og gir den transnasjonale 

foredlingsindustrien fortjenesten. Siden dette er et stort 

problem, må man ikke da ha internasjonale handelsavtaler 

som gjør at man kan kontrollere dette? 

AW: Overproduksjon er like lite gunstig for jordbruksvarer 

som for industrivarer. Overproduksjon indikerer at 

det er stor konkurranse mellom produsentene og at det 

133

er begrensete lagringsmuligheter. Det kan også indikere 

at det er markedsmakt på innkjøpssiden. Dette er alle forhold 

som er ugunstige for produsenter i u-land. 

Problemet med foredlingsindustrien er et generelt ulandsproblem. 

Distributørene er helt essensielle for nær 

sagt all u-lands produksjon, kanskje med unntak av olje. 

Til gjengjeld produseres olje av store internasjonale oljeselskaper. 

Det spesielle med jordbruksprodukter er at 

slike produkter må tilfredsstille særskilte kvalitetsstandarder 

i importlandene. Distributørene er derfor helt nødvendige 

som garantist for kvalitet (gjennom hele prosessen 

fra bondens produksjon til maten er «på bordet»). 

Også for klær spiller distributørene en viktig rolle mht. 

logistikk og merkevarebygging. Det er sterkere konsentrasjon 

av markedsmakt blant distributørene av jordbruksprodukter 

enn for klær. En prisøkning på jordbruksprodukter 

vil derfor ikke nødvendigvis tilfalle den 

enkelte bonde. Dette er imidlertid ikke et argument for å 

la være å eksportere jordbruksprodukter. Det er heller et 

argument for en internasjonal konkurranselovgivning! 

Det kan også være et argument for at produsentene bør 

koordinere sine aktiviteter for eksempel gjennom dannelse 

av kooperativer for på denne måten å øke sin ’motmakt’. 

Bevisste konsumenters kjøp av produkter som er 

merket med flo (merke for rettferdig handel) kan støtte 

opp under en slik prosess. 

134 

Problemet med eksportsubsidiering 

HJH: Overproduksjon av subsidierte landbruksvarer i eu 

området og usa er som nevnt et stort problem. Samtidig 

har vi en utvikling i flere land i verden, dels som en følge 

av befolkningsutviklingen og dels som en følge av industrialiseringen 

og urbaniseringen, der det produseres for 

lite mat. 

Et eksempel er Kina som nå har et økende kornunderskudd, 

i første rekke hvete, og som samtidig har en 

økonomi som tillater stor matvareimport. En lignende 

situasjon kan oppstå i India i løpet av få år. I stadig flere 

land i Afrika produseres det nå altfor lite mat til å dekke 

befolkningens behov. Disse landene blir nå netto importører 

av mat samtidig som de sitter fast i fattigdomsklemma. 

De har ingen penger å kjøpe mat for. Når det 

gjelder verdens kornlagre, har de knapt noen gang tidligere 

vært mindre enn i dag. 

WTO er bedre en bilaterale avtaler 

Jeg tror verken på muligheten eller hensiktsmessigheten 

av å drive multilateral institusjonsknusing, dvs. at vi skal 

kvitte oss med alt det vi ikke liker som imf (Pengefondet), 

Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon wto. 

Her må vi også huske på at det er på den politisk funda-

mentalistiske høyresida i usa at vi virkelig finner de sterke 

og mektige tilhengerne av multilateral institusjonsknusing. 

De vil kvitte seg med hele fn systemet. De vil 

avskaffe wto og heller ha regionale eller bilaterale handelsregimer 

styrt av markedskreftene og den sterkestes 

rett. 

Kontur: Er det et helt nytt handelsregime vi ser, som også 

trenger andre politiske instutisjoner og som skaper mulighetene 

for helt nye politiske allianser? 

AW: Et sentralt problem knyttet til dagens handel er at 

mesteparten av handelen ikke er regulert av betingelsene 

i wto, men gjennom bilaterale eller regionale samarbeidsavtaler. 

Dette er for øvrig en økende tendens. Det er 

på ingen måte klart at u-landene er tjent med bilaterale 

avtaler – heller tvert imot. U-landene er små i økonomisk 

forstand, men har likevel like stor stemmeinnflytelse i 

wto som store land. Jeg er derfor opptatt av å styrke multilaterale 

løsninger. 

Jeg har vanskelig for å se for meg nye reelle politiske 

allianser for eksempel mellom bønder i den tredje verden 

og småbrukerinteresser i Norge. I Norge vil de ønske å 

beholde beskyttelsen i jordbruket, mens en produsent i 

et u-land ønsker å fjerne en slik beskyttelse. 

HJH: Jeg er multilateralist og tilhenger av multilaterale 

institusjoner, også dem jeg ikke liker. Jeg er samtidig for 

reformer som gjør disse institusjonene mer tjenlige for 

en politikk som tar sikte på jevne ut økonomiske ulikheter 

i verden. Et sett av tiltak for å få en slik politisk utvikling 

vil være å ha mer fleksible ordninger som per definisjon 

tar hensyn til de behov som særlig de svakeste 

utviklingslandene har. Det gjelder først og fremst et nasjonalt 

politisk handlingsrom som gjør det mulig for disse 

landene å drive en politikk som lignet den vi selv hadde i 

Norge og resten av Europa da vi hadde industrialiserings 

perioden i vår utviklingshistorie. Da hadde vi både lov og 

rett til beskyttelsesmekanismer for en gryende nasjonal 

industri inntil denne kunne stå på egne ben i en internasjonal 

konkurransesituasjon. 

For enkelte landbruksvarer som produseres i utviklingsland, 

som kaffe, te og bomull håper jeg at vi kan få til 

en politisk enighet innenfor wto om en form for prisgaranti 

for disse varene. I fattige utviklingsland som Kenya, 

Tanzania og Uganda, som er veldig avhengig av en fornuftig 

pris på for eksempel kaffe, blir de svingninger som 

markedet skaper helt ødeleggende. I fjor var for eksempel 

kaffeprisen nede på en tredel av hva den var 8 år tidligere. 

Det betydde økonomisk ruin for kaffebøndene i de 

samme land. 

135

foto: Plaza/Halland/Utviklingsfondet 

136

Verdens matlagre minker 

AV NINA DESSAU 

Det er ufattelig naivt å tro at verdens matforbruk 

kan fortsette å øke fortere enn produksjonen. 

Verdens matlagre blir stadig mindre. Matlagrene har 

blitt kraftig redusert i fire år på rad inntil i fjor, og har 

kommet ned på det laveste nivået som har vært registrert 

noensinne, langt under det som anses å utgjøre 

verdens matvaresikkerhet. Samtidig har verdens matproduksjon 

økt betraktelig de siste tiårene. Verden produserer 

mer mat enn noensinne, men produksjonen øker 

ikke i takt med forbruket. Fjorårets globale innhøsting ble 

meget godt, meldte fns matvareprogram (fao) i sin oversikt 

fra juni 2005. En del av de store risproduserende land 

ble meget hardt rammet av både flom og tørke, men produksjonssvikten 

ble kompensert av meget gode hveteinnhøstinger 

i Europa og maisinnhøstinger i usa. 

Ekspertene trekker pusten fordi det i fjor ikke ble nedgang, 

etter den skarpe nedgangen hvert eneste av de fire 

foregående årene. Men det er ekstremt bekymringsfullt 

når reservene bare øker en smule, selv i et rekordår som 

2004 ble. 

Jeg kan egentlig bare forestille meg en eneste grunn for 

at disse fakta ikke får større oppmerksomhet, og det er at 

mattilgangen i de rike land ikke er truet i hvert fall i første 

omgang. 

Vi har visst over lengre tid at vedvarende og kronisk 

sult ødelegger menneskeliv i en verden hvor det egentlig 

er nok mat til alle. Verdens sult er ikke et produksjonsproblem, 

men et fordelingsproblem. Dermed må man 

ikke miste av syne, at det er fullt mulig å ha både et produksjonsproblem 

og et fordelingsproblem. Det er den 

veien vi går dersom vi fortsetter «business as usual». 

Den rike verdenen har levd meget godt med at hundrevis 

av millioner av mennesker lider av sult mens verden 

produserer mer mat enn noensinne. Vi har vendt 

137

likket bort, og ser ikke at det som skjer i fattige land ikke 

er det samme som har skjedd i alle år. Det er verre. Det er 

så kraftige endringer i gjære at de på sikt truer vår egen 

verden. 

Global oppvarming og tilknyttede værkatastrofer, vannkrise 

og ørkenspredning kan fort føre til produksjonsproblemer 

– ikke bare lokalt, men globalt. Klimaendringer, 

vannkrise og ørkenspredning påvirker hverandre. 

Hvor store effekter de faktisk får påvirkes i høy grad av 

den ekstreme fattigdommen som en stor del av menneskeheten 

opplever, og av bestemte politiske valg som har 

gjort en minoritet i verden mye rikere enn før. Det er for 

eksempel bevisste politiske beslutninger fra verdens største 

maktsentra som hittil har hindret ethvert effektivt tiltak 

mot global oppvarming. Matproduksjonen kan øke 

videre. 

De aller siste årene har den økt hovedsakelig på grunn 

av at større arealer er tatt i bruk til dyrking, skriver fao. 

Denne løsningen har åpenbart sine begrensninger. 

Likevel er det mange andre muligheter til å motarbeide 

negative trender. Nettopp fordi vannkrise, ørkenspredning 

og jorderosjon er hovedsakelig menneskeskapte 

fenomener, er det også stort rom for forbedring og fortsatt 

øking av matproduksjonen. I tillegg kan også matetter- 

138 

spørselen endres, den øker ikke bare fordi befolkningen 

øker, men også som følge av en stor del av menneskeheten 

nyter større velstand. Dette er meget sammensatte 

problemstillinger, men altså: Mulighetene for å motarbeide 

negative trender finnes. En av de største hindringer 

på veien er klimaendringene. 

De siste 10-15 årene har forsikringsbransjen, hjelpeorganisasjoner, 

regjeringer, forskningsnettverk og internasjonale 

institusjoner satt et nytt fokus på katastrofer. 

Med svært ulike utgangspunkter trekker de samme 

følgende hovedkonklusjoner: 

Kostnadene på grunn av storm, flom, tørke og andre værrelaterte 

hendelser har økt voldsomt spesielt de siste ti årene (i motsetning 

til skader fra jordskjelv). 

Global oppvarmingen øker risikoen for tørke, branner, 

orkaner og flommer. Klimaforskere varslet allerede for 20 

år siden at global oppvarmingen vil bringe mer «ekstremvær», 

og utviklingen gir dem rett. 

De økonomiske skadene undervurderes grovt selv i rike 

land, fordi det bare rapporteres om direkte skader på private 

hjem, på industri og handel, på offentlig infrastruktur og bygninger 

- ikke om konsekvensene disse skadene får i annen 

omgang. I fattige land kan en eneste orkan føre til store 

innhogg i bruttonasjonalproduktet.

Naturkatastrofene rammer i hovedsak fattige land. Over 

to milliarder mennesker ble rammet av naturkatastrofer 

i løpet av 1990-årene. Et overveldende flertall av dem 

bodde i mindre rike eller fattige land. 

Fattige land har bidratt veldig lite til den historiske akkumuleringen 

av drivhusgasser. Likevel er det dem som blir 

rammet hardest. 

Tapene fra naturkatastrofer kommer til å bli atskillig større 

de neste femti årene. Bare i Europa koster vær- og klimarelaterte 

katastrofer omtrent ti milliarder euro hvert år - et 

meget konservativt anslag, ifølge det europeiske miljøbyrået. 

Disse kostnadene er på vei opp. «Det som er nytt, 

er hvor hurtig forandringene kommer», understreker 

miljøbyråets direktør. Realiteten kan bli mye verre enn 

fns siste offisielle anslag, som flere av verdens ledende 

forskere varslet i juni 2003. 

Menneskene er langt fra maktesløse overfor naturkatastrofer. 

Det er mulig å begrense skadene. Derfor er det helt nødvendig 

å integrere klimaendringene i organisasjonenes og 

institusjonenes planlegging. Eller som Røde Kors uttrykker 

det: «Enhver policy-beslutning på ethvert nivå må klare 

den avgjørende testen - om den vil øke eller minke sårbarheten 

for effektene av klima-endringer». 

Listen over studier som viser at fattigdom brutalt forverrer 

effektene av katastrofene og at katastrofene brutalt 

forverrer fattigdommen er nærmest endeløs. Når tapene 

fra naturkatastrofer stadig øker, blir det simpelthen 

meningsløst å snakke om å redusere verdens fattigdom 

uten å ta hensyn til naturkatastrofer – og klimaendringene 

som forverrer dem. 

Det er også svært naivt å tro at verdens matforbruk kan 

fortsette å øke fortere enn produksjonen, uten at hele verden 

blir påvirket av det. Det trengs både kraftige tiltak mot 

videre global oppvarming, og tilpasning til de endringene 

som allerede har blitt unngåelige. Ressursene finnes. (En 

påminnelse: Landbrukssubsidiene fra rike land, et stort 

bidrag til fattigdom og sult i fattige land, utgjør ca. 400 

milliarder dollar hvert år, samme størrelsesorden som det 

amerikanske forsvarsbudsjettet for 2005 - og det samlede 

nasjonalproduktet til 57 land blant de fattigste 

landene.) Hvordan disse ressursene brukes vil være et 

resultat av en lang rekke politiske valg som vi alle er med 

på å påvirke - unnlatenhet er dessverre også et politisk 

valg. 

Redigert versjon av artikkel trykt i Dagbladet oktober 2004. 

139


140

Rettferdig handel 

– blant kaffedyrkere i Peru 

AV DAVID RANSOM 

Hvis man kan se på handel som en vei, så dreier rettferdig 

handel seg om de menneskene som møter 

hverandre langs denne veien. På veien er det 

omtrent like mye trafikk i begge retninger. Hvis 

ikke, går veien til slutt ut av bruk. I handelen med 

varer fra sør er det annerledes. Enorme mengder 

kaffe ender opp i nord for å bli konsumert av forbrukerne 

der. Men det som kommer tilbake til 

kaffedyrkerne i sør, er bare småpenger. 

Det er noe underlig her. Hvis vi skulle måle verdien av 

noe ut fra hvor mye arbeid, pleie og omsorg som er brukt, 

ville kaffedyrkernes innsats representere den største 

delen av kaffens verdi. De bruker hele sitt yrkesaktive liv 

til å dyrke, plukke, vaske, tørke og sende av gårde kaffen. 

Selv luften rundt kaffedyrkerne er mettet av lukten fra 

bærene, som de kaller dem. Hver eneste kaffebønne har 

gått mellom hendene til en kaffedyrker atskillige ganger 

før den forlater gården. Men etter det er det ingen som 

ser den, langt mindre tar på den. Faktisk er det slik at jo 

mindre man tar på kaffen, jo mer vil man tjene på den. 

Man skulle tro det var snakk om to forskjellige arter her. 

Den ene har øyne og ører, hender og føtter. Den andre har 

mystisk makt og en like mystisk identitet. 

Når det gjelder rettferdig handel, har kaffe i flere år 

vært det største vekstproduktet. Det er i dag en relativt 

stor mengde kaffe som blir omsatt «etisk». På mange 

måter er kaffe et ideelt produkt for rettferdig handel, og 

derfor er det ikke helt typisk. Det er et «rent» produkt 

uten tilsetningsstoffer og uten nevneverdig foredling. Det 

er derfor lett å vurdere hvor rettferdig handelen er. 

Småprodusenter står for en økende del av produksjonen 

141

– mange av dem eier jorda selv og arbeider i kooperativer, 

slik at de lett oppfyller grunnkriteriene for rettferdig 

handel. Og verdensmarkedet for kaffe er blitt mer kresent, 

med spesialkvaliteter som øker i popularitet på 

bekostning av masseproduktene. Det skyldes dels velstandsøkningen 

og en derav følgende mer kresen smak i 

nord. Det kan også til en viss grad skyldes ideen om rettferdig 

handel. 

En ny start 

Gregorio Gomez bodde et godt stykke oppe i dalen fra San 

Juan del Oro. «Jeg ble født i Sierra, i fjellene ved Sandia,» 

sa han. «Før jeg var et år gammel, ble jeg med mine foreldre 

hit. De kom fordi det ikke var noe særlig til liv i 

Sierra, det var for tett med folk der. Her i dalen var det 

nesten ikke folk, ikke på den tiden. Og det var massevis av 

ledig landjord, og massevis av ting å dyrke, særlig kaffe. 

Jeg skaffet meg min egen utdannelse, og er vel det man 

kaller ’autodidakt’. Mange her i dalen utdannet seg på 

samme måte. Jeg dro til Juliaca og Puno oppe på høysletta 

og skaffet meg arbeid som jeg kunne leve av. Men 

jeg holdt hele tiden kontakt med foreldrene mine her, og 

med chakraen, gården. Jeg bygde meg faktisk min egen 

gård et lite stykke fra foreldregården.» 

Edi – nevøen til Gregorio – bodde på gården med dem. 

Moren til Edi (søsteren til Gregorio) hadde lidd av en forferdelig 

sykdom som krøp fra føttene og gjennom hele 

kroppen til hun døde. Hun ble bare 20 år. De fikk aldri 

vite hva slags sykdom det var. 

Gregorio snakket språket quechua fra høysletta i tillegg 

til spansk. Dermed var han avviker. De fleste i dalen 

142 

snakket aymara. De fleste i familien hans bodde andre 

steder, og han var den eneste som kunne ta seg av foreldrene 

sine, Luis og Celestina, som begynte å bli gamle. 

Gregorio var medlem i et lite kaffekooperativ, San 

Isidro, og var ganske nylig valgt til nestleder i CEVO- 

VASA, sentralforbundet av ni kooperativer, med ansvar 

for å markedsføre nesten all kaffeproduksjon i distriktet. 

Verden vil ha kaffe 

Når Gregorio dyrker kaffe, er det fordi han ikke kan noe 

annet. Han befinner seg i den ene enden av en gigantisk, 

verdensomspennende industri, som helt og holdent er 

innrettet for å tilfredsstille ganen til velstående kaffedrikkere 

i vesten. Denne industrien skaffer milliarder av 

dollar i overskudd, men Gregorio og kolleger i kaffeproduksjonen 

får aldri se noe av dette. Selv om de i likhet 

med om lag 20 millioner andre mennesker i tropiske 

strøk har arbeidet med å fremstille kaffe i hele sitt liv, har 

kaffen aldri arbeidet for dem. 

Jeg fant ut at jeg ville ta med Gregorio på jakt etter et 

meget enkelt svar på et meget enkelt spørsmål. Hvis man 

tok utgangspunkt i hva en kopp kaffe kostet på en kafé i 

London, Toronto, Sydney eller New York, ville en 50-kilos 

sekk med kaffe som han produserte på sin gård i 

Tambopata være verdt i overkant av 100 000 kroner. Men 

hvis han var riktig heldig, ville han og kooperativet hans 

få om lag 500 kroner for sekken. En halv prosent. 

Først måtte vi dra oppover. Ganske langt oppover, til 

de bratte, regnskogkledde fjellsidene langs Tambopatadalen, 

der kaffedyrkerne bodde og arbeidet. Det er vanskelig 

å beskrive hvilken utfordring det er å klatre opp-

over disse fjellene gjennom tett og fuktig kratt i tropisk 

hete, men bøndene gjør det hele tiden. Jeg måtte sette 

meg ned og hvile etter bare noen minutter, gjennomvåt av 

svette. 

«Velkommen til gården min!» ropte Pamela da vi 

endelig var fremme et par timer senere. Hun håndhilste 

høytidelig og førte oss inn i huset sitt. Der var bordet dekket 

med mandariner, papaya og mugger med fruktsaft, 

med blomster, friske urter og dampende kakaokopper. 

Det eneste som ikke var å se var kaffe. Kaffedyrkerne 

drakk ikke kaffe, bortsett fra kanskje en liten kopp til 

avslapning om ettermiddagen. 

«God kveld,» sa Pablo, mannen til Pamela, høyt og 

tydelig til båndopptakeren min. Han så ganske vill ut, 

med plirende øyne og kvekkende stemme. Men latteren 

kom fra hjertet. Det gjorde den hos alle her oppe. 

«Hallo, dette er Pablo Cahuana Flores. Medlem av San 

Ignacio Kooperativ. I Tambopata-dalen. Sandia. Distriktet 

Puno. Peru!» ropte han militært inn i mikrofonen. «I dag 

er det fredag.» 

Så stoppet han opp og fant ikke på mer å si til maskinen. 

Ingen utenfra – og slett ingen europeer – hadde 

noen gang tidligere besøkt ham på gården. En stund lette 

han etter ord. Så fant han ut at det beste var om vi så alt 

sammen med egne øyne. Han satte av sted mot skogen i 

stor fart og vinket oss ivrig med seg. Og nå snakket han 

flytende. 

Innhøstingstid 

Det var innhøstingstid for kaffe, en kritisk tid på året for 

hele samfunnet, som er fullstendig avhengig av disse 

ukene i et år framover og vel så det. Pablo var opptatt av at 

jeg skulle forstå alvoret. «Vi lager også kaffe her for comercio 

alternativo – for rettferdig handel. Vi er nøye med å 

velge ut de beste bærene til dem, de som har perfekt modningsgrad. 

Det er ganske risikabelt. Bare én dag i året er 

bærene er helt perfekte. Hvis det regner den dagen, og 

bærene faller av busken, da er det ute med oss. Flere 

ganger har det regnet i ukevis gjennom hele innhøstingstiden.» 

Lommene i Pamelas sjal ble fylt med bær, og vi dro ned 

til gården igjen. Ved den ene siden av våningshuset slapp 

akvadukten krystallklart vann ned i en tank av betong. En 

gjenstand som lignet mest på en forvokst, utgravd kano, 

ble fylt med vann. Bærene ble sluppet ned i vannet og fløt 

opp til overflaten. Snart skulle de begynne å gjære og 

synke til bunnen igjen. 

Ved siden av «kanoen» var det en annen, lignende 

beholder. Der var bærene ferdig med gjæringen, og de ble 

nå tatt ut og spredt utover for noen dagers tørking. Disse 

bærene hadde fått den dunsten av gjæret frukt som det 

alltid er en svak rest av i kaffebønner; jeg kan kjenne 

lukten den dag i dag. De ble presset gjennom en slags 

hjemmelaget separator. Den bløte fruktmassen renner ut 

på den ene siden, mens de harde kaffebønnene ramler 

ned en liten renne på den andre siden. Fruktmassen går 

med tid og stunder tilbake til jorda som kompost. På 

bønnene sitter det fortsatt et tykt og litt slimete belegg. 

Det skal fire-fem nye vannbad til før bønnene til slutt blir 

regelrett skrubbet med hender eller føtter. Prosessen er 

utrolig arbeidskrevende. 

143

Tørking 

Resultatet – skinnende polerte kaffebønner – har betegnelsen 

café lavado, vasket kaffe. Disse bønnene ble spredt 

utover for å tørke i sola i et par-tre dager. Bønner beregnet 

på normalmarkedet ble lagt på et svart, syntetisk stoff 

som ble strukket ut rett på bakken. Bønnene til comercio 

alternativo ble lagt på de store treplattformene så luften 

kunne passere og tørkeprosessen ble mer effektiv. Hvis 

det var fare for regn, måtte de samle inn bønnene og 

holde dem innendørs. Det samme måtte de gjøre hver 

eneste kveld. 

Det var fremdeles et skall på kaffebønnene. Pamela og 

Pablo testet dem flere ganger i løpet av tørkeprosessen: 

De gned dem mellom hendene for å se om skallet lot seg 

fjerne, og inspiserte farge og tekstur på bønnene inntil 

det ikke lenger var noe tegn til fuktighet og bønnene 

hadde fått sin karakteristiske grågrønne fargenyanse. I 

denne tilstanden kan bønnene, fremdeles dekket av skallet 

og under navnet café pergamino, ligge lagret i lange 

perioder uten forringelse. Dette er en egenskap ved kaffen 

som gjør det lett å omsette den, og selvfølgelig også å 

håndtere den selv i så fjerne strøk som dette. 

Vi samlet oss i en liten gruppe for å oppsummere det 

vi hadde sett. Gregorio gjennomførte intervjuene for meg. 

Vi hadde også fått besøk av Octavio Morales, en tynn og 

alvorsfull nabo, ulastelig antrukket med sixpence. 

«Señor periodista inglés,» sa Octavio med dyp, klangfull 

og litt sørgmodig stemme; det var meg, den engelske 

journalisten, han snakket til. «Vi sender hilsener til dine 

landsmenn som bor så langt unna, og ber dem om å fortsette 

å drikke kaffen vår. Vi vil gjerne takke deg for at du 

144 

kom og besøkte oss her; du er den første journalisten vi 

noen gang har møtt. Nå har du sett med dine egne øyne 

hvordan vi lever her og hvilket arbeid det er å produsere 

kaffe. Men på børsen i New York falt prisen i dag til bare 

143 dollar sekken.» 

Jeg lurte på om han bløffet. Hvordan i all verden 

kunne han vite det? 

«Javisst,» skjøt Pablo inn før jeg fikk sagt noe. «Prisen 

reflekterer overhodet ikke det arbeidet vi nedlegger i 

dette, eller de kostnadene vi har til å opprettholde livet, 

betale våre peones og bære andre nødvendige utgifter. Her 

produserer vi kaffe av aller høyeste kvalitet, uten noen 

kjemiske giftstoffer overhodet. Vår kaffe er fullstendig 

økologisk, og burde vært priset høyere.» 

Jeg prøvde å regne raskt i hodet. Sett at Pamela og 

Pablo fikk 70 dollar for en 50 kilos sekk med café pergamino 

når utgifter til transport og foredling var trukket fra. 

En ganske god pris. Hvis gården deres var på om lag tre 

hektar, og det faktisk ble dyrket kaffe på to hektar, og de 

fikk gjennomsnittlig 20 sekker per hektar, da skulle de 

kunne selge i alt 40 sekker, og altså få en brutto omsetning 

på ca. $ 2 800. 

Ikke akkurat noen fyrstelig betaling. Men ganske nær 

opp til gjennomsnittsinntekten i Peru. Men fra dette beløpet 

måtte de betale lønninger og livsopphold til sine 

medarbeidere, og muldyrtransporten ned til nærmeste 

kaffelager. Og for tre år siden hadde de fått bare 20 dollar 

sekken. Så dårlige var prisene i perioden fra 1989 til 1993, 

og da kunne ikke omsetningen engang dekke produksjonskostnadene. 

I fjor tok frosten knekken på store deler av 

kaffehøsten i Brasil, og Pamela og Pablo hadde fått hele 

200 dollar sekken. Det året var det fest.

Sårbart miljø 

Så dro vi inn i skogen igjen. Stien gikk videre i siksak nedover 

dalsiden. Over oss hang enorme trær. Den ene bekken 

etter den andre kranglet seg nedover skråningen. 

Plutselig skrek et dyr, så snerret det fra en helt annen 

kant. Ut over dalen gled en kondor. Stien vår var nedslitt 

av mennesketråkk, men mange steder var sporet vasket 

vekk av vann og vær. Her og der lå trærne med roten 

nakent i været. Jord og sand tørket ut i det sterke sollyset. 

Mange steder hadde det gått svære ras. 

Det var fristende å trykke på den økologiske alarmknappen. 

Dette er et miljø som er ekstremt sårbart – øvre 

del av Amazonas. Fire år tidligere hadde jeg vært i den 

brasilianske delen av Amazonas, lenger nord, og bekymringen 

var stor over alt slammet som rant ned i 

Amazonasfloden fra de peruvianske fjellskråningene. Det 

ble snakket mye om uforutsigbare og potensielt katastrofale 

miljøvirkninger for hele området. 

Det kunne være lett å gi kaffekolonistene skylden for 

dette. Det var tross alt de som tynnet ut skogen og dermed 

brøt opp de hårfine strukturene som får det tynne 

jordlaget til å holde seg fast i fjellsidene. Som så mange 

andre salgsprodukter er kaffe uhyre krevende for jordsmonnet. 

Litt kraftig regn, og jorden eroderer. 

Men så enkelt er det ikke. Geologisk er hele området 

relativt ferskt; det er ennå ikke ferdig dannet. Jorden i 

regnskogene i Amazonas er selv for det meste dannet av 

slam som er rent ned fra fjellene. Det trengs, for mye av 

jorden blir vasket ut i Atlanterhavet i en uopphørlig og 

helt naturlig prosess i elvesystemet. Ser man opp mot 

fjelltoppene, kan man overalt se lysegrønne arr etter tid- 

ligere jordras. De har oppstått og oppstår stadig på grunn 

av regn, lynnedslag eller jordskjelv. 

Men det kunne likevel ikke være noen tvil om at gårdbrukerne 

bidro til å fremskynde den naturlige prosessen. 

Dette visste de også godt. Hver gang det regnet hardt, 

mistet de jo en del av jorden som de var så avhengige av. 

Høyere opp i dalen fortalte de meg at det var begynt å bli 

kaldere som følge av at skogen var tynnet ut. Det samme 

hadde skjedd i Brasil. Det var dette som var årsaken til at 

kaffedyrkerne i Brasil ble rammet av katastrofen det året 

da frosten hadde tatt hele avlingen, slik at mine venner i 

Peru hadde fått så gode priser. 

Økologi og selvbestemmelse 

Det var heller ingen tvil om at det slett ikke trengte å være 

slik. For kaffekolonistene arbeidet, slik de alltid hadde 

gjort, uten noen støtte eller teknisk bistand av noe slag. 

Man trenger ikke være ekspert – det er ikke jeg heller – 

for å se at selv ørsmå forholdsregler som for eksempel 

terrassering av jorden eller litt mer kyndig skogtynning 

ville ha hatt en uforholdsmessig gunstig effekt. 

Problemet var at bøndene her oppe visste at denne kunnskapen 

var utilgjengelig for dem, enda mer uoppnåelig 

enn helsevesen og skolegang. Det var overhodet ingen 

vits i å foreslå slike tiltak når det ikke fantes ressurser til 

å iverksette dem. Førti års arbeid for det konvensjonelle 

kaffemarkedet hadde ikke gitt dem noen slike ressurser. 

Ingen trodde heller at de noen gang ville få noe slikt. 

Derfor lot alle være å snakke om det. De skyndte seg forbi 

rasområdene uten å si noe om det. Kanskje de var redde 

145

for at noen imperialistiske gringoer skulle jage dem bort 

fra hjem og jordsmonn. 

Etter dette har en internasjonal miljøorganisasjon 

kommet hit fra USA og påbegynt et prosjekt i «buffersonen» 

mellom kaffedyrkerne og naturreservatene rundt 

elvebassenget i Tambopata. De har startet en møysommelig 

prosess med å registrere alt økologisk jordbruk. 

Men hvis jeg var kaffedyrker, kan det nok hende jeg 

hadde lurt på hvorfor slike flotte tiltak alltid kom i form av 

fremmedartede og litt uforståelige tilbud – ledsaget av en 

lang rekke instrukser – fra det samme stedet som selve 

uretten kommer fra, og uten at min faktiske situasjon ble 

noe annerledes. Jeg ville nok ha sett fram til den dagen 

da jeg og de andre i lokalsamfunnet mitt kunne bestemme 

ting selv. Jeg vet med sikkerhet at dét er det eneste tiltak 

som ville ha ført til noen forandring for meg selv og 

mine barn, og for generasjonen deretter. 

Den lange veien til markedet 

Så brått kom vi ut av den tette, dype skogen og fram i det 

hvite dagslyset at vi ble stående lenge og blunke. Oppover 

dalen snodde det seg en nesten selvlysende stripe – veien. 

Langs veikanten lå det strødd hytter med bølgeblikktak 

ned mot en stupbratt skrent. På et par benker i skyggen av 

noen trær satt noen mennesker og så på verden rundt 

seg. Den besto av kaffesekker, en gammel buss, en liten 

lastebil der det stakk folk ut av lasteplanet som blomster 

i en blomstervase. 

Stedet ble kalt Punta de la Carretera, «endeholdeplassen». 

Men for oss var det bare begynnelsen på en meget 

146 

lang reise som kaffen vår skulle tilbakelegge for å komme 

fram til markedet. En times ferd bortover veien lå den første 

tettbebyggelsen av noen størrelse. Den lå i en slak helling, 

besto av en ganske stor, flat utstrekning av bølgeblikktak, 

og rommet om lag 20 000 innbyggere. Dette 

var nærmeste sentrum for kaffedyrkerne i Tambopatadalen. 

Her ble vi en stund og dro ut for å besøke chakraer 

i alle de fire kooperativene på stedet. De to største, San 

Jorge og Charuyo, hadde over tusen medlemmer hver. De 

to mindre het San Ignacio og Union Azata. 

Kaffepriser i radioen 

Helt nede ved elven var det en svær parkeringsplass, 

omgitt av lagerbygninger. Medlemmene i kooperativene 

fraktet sekkene sine hit med muldyr; noen ganger bar de 

dem på ryggen selv. Her ble sekkene veid, kvalitetskontrollert, 

registrert, lagret og sendt av gårde i svære lastebiler. 

Kontorbygningen lå langs den ene siden av plassen, 

og herfra kunne vi høre lydspruten fra en kortbølgeradio. 

Den viste seg å være koplet til et bilbatteri med solcellepanel. 

Gjennom den kunne kaffemedarbeiderne snakke 

direkte med Lima og få vite dagens prisnivå så snart New 

York-børsen var åpnet. Så det var herfra Octavio hadde 

fått kaffeprisene da vi snakket med ham oppe i fjellene. 

Et av de små kooperativene – Union Azata – hadde 

mistet en stor del av sine medlemmer. De hadde hatt 

800, men nå var det bare 120 igjen. Gårdene var fraflyttet 

og investeringene oppgitt i de magre årene fra 1989 til 

1993. Gregorio fortalte meg at Putina Punco var blitt en 

spøkelsesby. 70% av befolkningen hadde flyttet. 

– «Fortell det til leserne dine, David,» sa Hugo, en ung

foto: Aksle Nærstad/Utviklingsfondet 

147

og meget intelligent medarbeider ved Union Azata. 

«Fortell folkene på ditt kontinent at tusenvis av mennesker 

her er avhengige av kaffen som de kjøper. Du har sett 

hvordan det er her. Hvor tøft det er, hvor hardt vi prøver å 

gjøre kaffen så god som mulig for dem. Si til dem at vi 

nesten ikke får noen ting igjen for arbeidet vårt. Og så 

kan du si til disse økologene dine, de distingverte akademiske 

herrer, si at de skal komme og besøke oss her. Si 

til dem at skogene våre forsvinner og at vi virkelig trenger 

deres hjelp – så snart som mulig.» 

Gregorio nikket. «Før kooperativene ble dannet,» sa 

han, «måtte vi selge all kaffen vår til en liten håndfull 

mektige comerciantes, mellommenn. Det de gjorde, var 

ensbetydende med vold. De behandlet kaffen som de 

behandlet oss og alt annet, med skruppelløs egoisme og 

uten å bry seg om kvaliteten. Og prisen de betalte var nesten 

ingenting. Dette likte vi dårlig. Veldig dårlig. Det ble 

en tung kamp, og vi måtte betale en høy pris for vår uavhengighet: 

Vi måtte bygge egne lagerbygninger, egne 

kommunikasjonsmidler, og så videre. Uansett hvor lav 

kaffeprisen blir, skal vi opprettholde kooperativet vårt. Det 

må vi, etter alt det har kostet oss å etablere det.» 

På høysletta 

Det gikk meg litt på nervene at stedet lå så isolert til. Av og 

til lå jeg våken om natten og plaget meg selv med det. 

Hvis det nå hadde begynt å regne – det typiske tunge regnet 

som kunne pøse ned her – da hadde vi vært fullstendig 

utestengt fra omverdenen, kanskje i flere uker. Her 

var ingen elektrisitet, ingen medisiner, ikke noe som 

kunne minne om helsepersonell. Gulfeberen lurte rundt 

148 

hushjørnene. Det var derfor med en viss lettelse jeg 

kunne bli med en av kaffebilene ut av Putina Punco. 

Bilen snodde seg opp langs dalen, oppover og oppover. 

Vi stoppet igjen i San Juan del Oro, som var litt større enn 

Putina Punco. I fjellene over byen var det en gullgruve 

hvor Gregorio jobbet en gang iblant når det var dårlig 

med kaffe. Vi fylte bensin fra tønner som lå stablet i et 

lager. En gammel mann tok meg med til chakraen sin. 

Den var nedslitt og forfallen. Han gjentok flere ganger: 

«Det vi trenger er teknologi.» Lenger oppe dro vi innom 

Gregorios kooperativ, San Isidro i Yanahuaya. Vi forlot 

ham på foreldrenes gård. Han måtte være med på kaffehøsten. 

I seks timer klatret vi med bilen, fra 800 meters 

høyde til 4000. 

Reisen var langt fra over. Men høyere kom vi ikke. Jeg 

kunne se stjernene danse i vannspeilet i Titicaca-sjøen, 

og langt der borte skimtet jeg en oransje lysstripe – 

Juliaca, vårt bestemmelsessted der borte hvor stjernene 

var. 

Juliaca er bokstavelig talt steget opp av jorden – byen er 

laget av jord. Om bygningene var lagt oppå eller nedi 

grunnen, var ikke alltid lett å si. Gatene var et kaos av 

rickshawer og markedsboder. For kaffedyrkerne hadde 

byen to store attraksjoner: Strøm, så man kunne drive en 

foredlingsbedrift, og banker, så man kunne eksportere. 

Det var altså her CECOVASA, sentralkontoret for kooperativer 

av kaffedyrkere i dalene i Sandia, hadde sitt hovedkontor. 

Kaffebilene fra Putina Punco kjørte inn på gårdsplassen 

her, og kaffen ble tatt inn i lagerhuset. I den ene 

enden av bygningen sto det en rad med grønne maskiner. 

De var fra Brasil og Colombia. Den første ristet ut de groveste 

urenhetene fra sekkene med café pergamino. Det

kunne være steiner, trebiter og andre små souvenirer fra 

skogen. Kaffebønnene gikk videre og inn i et sylinderformet 

kvernlignende apparat, der skallet ble fjernet – sammen 

med en anseelig mengde av smaken, fant jeg senere 

ut. Kaffebønner i pergaminstadiet er ikke jevne i smak og 

kvalitet, og skallene har mindre holdbarhet enn selve 

bønnene, så markedet vil ikke ha dem. – Til slutt kom den 

nakne bønnen ut. Små todelte pastiller, ikke særlig pene. 

Kjent under navnet «grønn kaffe». 

Klarering for eksport 

Fire siler plassert over hverandre ristet noe aldeles voldsomt 

og sorterte bønnene etter størrelse. Bare de største 

var gode nok for eksport. Som i de fleste kaffeeksporterende 

land beholder man også her de minste bønnene til 

innenlandbruk. Om lag 20 prosent av bønnene består 

ikke eksportprøven. Siste del av prosessen foregikk på et 

samlebånd der innleide medhjelpere sto bøyd over kaffehaugen 

og sorterte for hånd. 

Året før hadde CECOVASA eksportert om lag 22 000 

sekker grønn kaffe til en salgsverdi av ca. 3,5 millioner 

dollar. Inntil begynnelsen av 1980-årene måtte all kaffeeksport 

i Peru gå gjennom offentlige salgskontorer, som 

tradisjonelt bare forholdt seg til markedene i USA. Fra da 

av – og samtidig med at det kom en merkbar forbedring 

i den peruvianske kaffens tidligere noe tvilsomme rykte – 

meldte det seg nye markeder i Japan og Europa. Dit sendte 

man nå 80 prosent av kaffen herfra. 

«Gode nyheter,» sa Pablo, daglig leder av virksomheten. 

Kontoret hans var rikt dekorert med plakater for rettferdig 

handel på alle vegger. «Prisen går opp. Over $150 på New 

York-børsen i dag. Rykter om dårlig høst i Brasil i år igjen. 

En kunngjøring er ventet fra de brasilianske myndighetene 

hvert øyeblikk. Det er fint for oss. Vi har holdt ut så 

lenge, og ventet og ventet på at prisen skulle gå opp – 

men isteden har den bare rast.» 

Herfra skulle den grønne kaffen fraktes i innleide 20tonns 

trailere i to dager over en endeløs fjellørken ned til 

kysten, deretter nordover til Callao, havnebyen i nærheten 

av Lima. Denne delen av reisen hoppet jeg over; jeg 

tok fly fra Juliaca til Lima. 

I Callao ble noen av sekkene skåret opp av en offiser i 

svart uniform; han så etter kokain. Ingen hadde sagt noe 

om det. Og jeg hadde ikke spurt. Men det var åpenbart 

noe alle visste: Når det gikk nedover med kaffedyrkingen, 

gikk det oppover med kokadyrkingen. 

En gruppe arbeidere kledde en container innvendig 

med gråpapir og fylte den med 250 sekker; det var fast 

mengde. Dørene ble forseglet. Nå skulle ikke kaffebønnene 

se dagens lys igjen før de kom fram til bestemmelsesstedet 

sitt. Ferden gikk gjennom Panamakanalen til 

Europa eller Nord-Amerika, eller over Stillehavet til Japan 

og Australasia. Jeg vinket sekkene farvel. Samtidig sank 

kaffeprisen i New York. 

Dette er en noe forkortet utgave av et kapittelet: «Peru: Kaffe i grenseland», 

fra «Rettferdig handel - kort og godt», utgitt på Forlaget Fritt og vilt 2003. 

Oversatt til norsk og tilrettelagt av Syphilia Morgenstierne 

149

Argantreet 

AV BRIGT HOPE 

http://www.targanine.com/ 

150 

Argantreet er viktig både for å beskytte Marokko 

mot ørkenspredning og fordi det er kilden til et 

attraktivt luksusprodukt i både USA og Europa, 

Argan-olje. I prinsippet skulle eksport av arganolje 

tilføre den fattige landsbygda i Marokko 

vestlig valuta, og samtidig bidra til å bevare det 

truede treet for å forhindre ørkenspredning. 

Argrantreet er et svært sjeldent tre. Det finnes bare i det 

sørvestlige Marokko. Der dekker arganskoger et område 

på 7-8 000 kvadratkilometer. Argantreet lever i svært 

tørre, ørkennære områder og spiller en viktig rolle i å 

hindre ørkenspredning. De store trekronene til argantreet 

skygger for vekster under, som gjør at de får beskyttelse 

for den sterke sola. Uten denne beskyttelsen ville underveksten 

blitt svidd vekk. Denne underveksten må til for å 

unngå erosjon. 

Argantreet vokser i det som er de sørlige berberenes 

kjerneområde. Berberne er Marokkos opprinnelige 

befolkning og i flertall i landet. I disse områdene spiller 

argantreet en helt vesentlig rolle for befolkningen. 

Kanskje er opp mot to millioner mennesker avhengige 

av argantreet for ikke å måtte flytte til urbane slumområder. 

På grunn av argantreets beskyttende greiner er arganskogene 

viktige beiteområder, og geitene klatrer også i 

trærne og beiter der. Argantreet er også en betydelig kilde 

for brensel. Viktigst er allikevel frukten som man presser 

olje fra, og restene etter pressinga som brukes som et tilskudd 

i kosten. 

Trærne blir gamle, de vokser gjerne i 150 år, og noen 

mener trærne kan bli så gamle som 400 år. Men et stort 

problem med Argantreet er at det har svært liten gjenvekst. 

Overbeite rundt treet, som tar spirer, og overhøsting 

av Argan-frukten gjør ikke situasjonen noe bedre. 

Dernest har store deler av Arganskogene forsvunnet som 

en følge av behovet for brensel. Særlig gikk det hardt 

utover Argantrærne under både første og andre verdens

krig. Det at mye av jorden rundt trærne har blitt dyrket 

opp har gjort situasjonen verre. De siste tredve årene har 

en tredjedel av arganskogene forsvunnet. 

Det har derfor vært behov for å gjøre noe med situasjonen 

for å sikre at ikke flere av Argantrærne forsvinner. 

Arganolje er ikke bare et viktig produkt for befolkningen 

som høster av treet, arganolje er også et ettertraktet produkt 

som selges i usa, Europa og Israel til en pris som 

ofte er over 1000 kr literen. Arganolje kan både brukes 

til matlaging og i kosmetikk. Derfor har mange som har 

vært opptatt av bevarelsen av argantreet vært tilhengere 

av eksportretta produksjon av miljømerka arganolje. En 

slik eksport kan både tilføre valuta til en fattig befolkning 

og bidra til å ta vare på treet. Erfaringene fra kommersialiseringa 

av arganolje kan være nyttig for andre som 

ønsker å bruke kommersialisering som insentiv for bevaring 

i økologisk utsatte områder. 

Selv om argantreets sjeldenhet gjør det velegnet til å 

bygge opp en småskala-industri for produksjon av arganolje 

uten muligheter for direkte konkurranse, så har det 

vist seg svært vanskelig å få til i praksis. Når arganolje skal 

eksporteres så kreves det en viss infrastruktur og produksjonsprosesser 

som lever opp til renhet- og hygieniske 

produksjonskrav. Dette krever en del investeringer og 

kapital som denne befolkningen ikke har. Produsentene 

av arganolje sitter bare igjen med rundt 30 kroner literen 

av den arganoljen som selges i Europa eller usa. Man 

kunne også tenke seg at investorer gikk inn og bygde opp 

oljeforedlingsfabrikker. Problemet er at det er vanskelig å 

få til dette uten å ta store ressurser fra lokalbefolkningen 

og på den måten skape slike sosiale problemer som det er 

viktig å unngå. 

Å produsere arganolje er svært arbeidskrevende. 

Produksjon av en liter arganolje krever en og en halv 

arbeidsdag. Det kreves 100 kilo arganfrukt for å produsere 

mellom en og to kilo olje, to kilo argankake, som brukes 

til mat, og 25 kilo rester som også brukes i husholdet. 

Skulle også denne arbeidsprosessen tas fra lokalbefolkningen 

ville de totalt miste kontrollen over den viktige 

ressursen som arganolje er for dem. 

Selv om befolkningen tross alt tjener noe på salg av 

arganolje, og argantreet er en viktig ressurs for de som 

høster av det, så er det liten vilje til å ta vare på treet. For 

at noen skal kunne gjøre en så langsiktig investering som 

det å plante og ta vare på etterveksten av argantre er, så 

må det eksistere en grunnleggende tillitt til at de som gjør 

den investeringen, eller etterkommerne, får beholde kontrollen 

over ressursen. Denne tilliten er hverken til stede 

i de landsbyene hvor argantreet spiller en stor rolle, eller 

i hver enkelt familie. Det finnes ingen tiltro til at en slik 

form for eiendomsrett skulle eksistere. Så når det er 

mulig å tjene litt penger på salg av arganolje, så blir det 

viktigste å kunne utnytte ressursen på kort sikt. Å benytte 

seg av miljømerking er også vanskelig. For det første har 

det liten eller ingen betydning på det lokale markedet, og 

dernest så er det vanskelig å fange opp problemer knyttet 

til overbeite og overutnytting av jorda rund argantrærne 

med slik merking. 

Det som synes som det mest vellykkede prosjektet, og 

som gjør at det finns en viss grad av optimisme, er opprettelsene 

av kvinne-kooperativer, igangsatt av den 

marokkanske kjemikeren Zoubida Charrouf med hjelp 

fra det Québec-baserte International Development Research 

Centre. Det er i utgangspunktet kvinner som tar seg av 

utnyttinga av den ressursen som arganolje er og som driver 

med arganolje-pressing. Noen landbyer har fått mekaniserte 

oljepresser som sparer kvinnene for tid og lagringsfasiliteter 

som gjør at oljen ikke faller i kvalitet. 

Befolkningen mister ikke kontrollen over ressursene. Og 

den tidsbesparende oljepressinga som nå finner sted har 

frigjort tid som blant annet blir brukt til prosjekter for å ta 

vare på argantreet. 

151

Mat og helse * 

Av Kaare R. Norum 

Vi må ha mat for å leve. Mat kan derfor brukes politisk. I de siste tiårene har provosert utsulting av 

store befolkningsgrupper vært brukt som våpen i krig og store konflikter. Men maten kan også skade 

på andre måter. Aggressiv reklame og markedsføring får folk til å spise for meget, og sammensetningen 

av kostholdet kan bli så gal at det fører til dårlig helse, sykdom og til en for tidlig død. 

I en rekke fattige land er det stor sykelighet og dødelighet 

på grunn av underernæring og smittsomme sykdommer. 

Men det er langt flere mennesker på jorden 

med sykdommer som henger sammen med et usunt 

kosthold og for liten fysisk aktivitet. Det er nå flere overvektige 

enn magre mennesker på jorden. I hele verden 

skjer en rask økning av antallet pasienter med ikke-smittsomme 

sykdommer, altså hjerte- og karsykdommer, kreft 

og sukkersyke og andre lidelser som henger sammen 

med overvekt (se The World Health Report, 2002). 

Fremtidsutsiktende, spesielt for de fattige landene, er 

på grunn av denne økning i sykelighet dystre. Men disse 

sykdommene, som henger sammen med et usunt kosthold 

og lite fysisk aktivitet, kan forebygges. Dette kan bli 

meget vanskelig fordi kampen mot sykdommene forutsetter 

et samarbeid mellom en rekke samfunnsområder, 

både lokalt, regional og internasjonalt –og at offentlige 

og private aktører opererer i forståelse med hverandre. 

Verdens helse er i rask endring 

Det skyldes en rekke faktorer som innbyrdes påvirker 

hverandre. Endringene skyldes epidemiologiske, demografiske 

og ernæringsmessige faktorer, som delvis henger 

sammen med en uttalt urbanisering og globalisering. 

De smittsomme sykdommene er langt mindre fremtre- 

152 

dende enn tidligere. Dette skyldes dels vaksinering og 

infeksjonsbehandling, og dels mindre underernæring i 

verden enn for noen tiår tilbake. Disse forhold har ført til 

mindre barnedødelighet og lengre levealder, som igjen 

har bidratt till at befolkningenes gjennomsnittlige levealder 

øker. Det blir altså flere voksne og eldre. Det er 

denne aldersgruppen som angripes av de ikke-smittsomme 

sykdommene. Disse sykdommene øker voldsomt, 

nesten som en epidemi, i store deler av verden. Og 

som nevnt ovenfor mest i utviklingslandene. Dette kommer 

blant annet av en markert endring i kostholdet, noe 

som henger sammen med at folk flytter inn til storbyer 

og globalisering av matvaretilbudet. 

Mattilførselen til storbyer er annerledes enn på landsbygda. 

Verdens storbyer øker i størrelse og antall. Mange 

av de ferdiglagete matvarene er energirike (inneholder 

sukker og fett og derved mange kalorier), de smaker godt 

og er billige og lette å få tak i. Fersk frukt og grønnsaker 

blir dyrere og vanskeligere å omsette. Storbylivet gir mindre 

muligheter for lek og annen fysisk aktivitet. Den salte 

og fete maten sammen med lite av frukt og grønt fører 

videre til risiko for utvikling av kreft, høyt blodtrykk og 

andre hjerte- og karsykdommer. Kombinasjonen av liten 

fysisk aktivitet og billige, energirike matvarer øker risikoen 

for overvekt.

Overvekt-epidemien 

Overvekt og fedme øker over hele verden (who trs 894) 

og økningen skjer raskest i utviklingslandene. Overvekt 

finnes ikke lengre bare hos de med høy sosio-økonomisk 

status, snarere tvert i mot. Når utviklingen har nådd et 

visst nivå, er overvekten mest uttalt hos de med lav inntekt 

og lav utdannelse. Det mest skremmende med denne 

utviklingen er at overvekten øker raskt blant barn og 

unge. Over 10% av verdens barn er fete eller overvektige, 

verst ute er Amerika der mer en 30% av barn og ungdom 

er fete eller overvektige. Tallet for Europa ligger på 

omlag 20%. 

Årsakene til fedme er mangfoldige og sammensatte. 

Arvelighet spiller en viss rolle. Men det at hyppigheten 

og omfanget øker i en genetisk stabil befolkning, viser at 

ytre faktorer har hovedansvaret. Egentlig er hovedårsaken 

grei, termodynamikkens lover gjelder også for 

mennesket. Det vil si at spiser vi mer energi enn vi forbruker, 

vil overskuddet av energi lagres i kroppen. Og 

lageret er fettvev. 

Tall fra både usa og Norge viser at barn som tilbringer 

mye tid foran fjernsyn og dataspill, veier mer enn de som 

ser lite på tv eller bruker data mer sparsomt. Barn som 

deltar lite i lek og idrett, er tyngre enn fysisk aktive barn. 

Fjernsyn og dataspill fører ikke bare til inaktivitet, men 

barna sitter ofte og spiser og drikker foran skjermene, og 

i flere land er det stadige reklamesendinger myntet på 

barna. Barn i usa og England utsettes for 10 matreklamer 

hver time. De fleste reklamene gjelder hurtigmat som 

hamburgere og pølser, søte drikkevarer, sjokolade, godterier 

og søte frokostblandinger. Slik reklame er heldigvis 

forbudt i norskprodusert fjernsyn for barn, men norske 

barn ser sannsynligvis mer og mer på internasjonale 

sendinger og på voksne programmer der slik reklame 

blomstrer. 

Typen av mat betyr mye for utvikling av fedme hos 

barn. Stadig flere undersøkelser viser at barn som ofte 

inntar «fast food», har lett for å legge på seg. Denne 

hurtigmaten, som vi i Norge finner på «burger»-spisesteder 

og bensinstasjoner, inneholder mye fett, hvitt brød 

og frityrstekte poteter, og slukes ned med søte drikke-varer. 

Et stort burgermåltid bestående av en dobbel 

cheeseburger, frityrstekte poteter, søt brus og dessert kan 

inneholde om lag 2200 kcal, noe en minst må løpe en hel 

maraton for å brenne opp! Den verste kombinasjonen, 

for både voksne og barn, er bensinstasjonsmåltidet. 

Bensinstasjonene i Norge tilbyr usunn og energirik mat, 

snadder og søtsaker til folk som kommer og drar med bil, 

altså uten fysisk aktivitet i det hele tatt. 

En ting er et usunt måltid. Noe annet er smådrikkingen 

av søte brusdrikker mellom måltidene. En halv 

liter sukret brus inneholder 50 gram sukker, det svarer til 

25 sukkerbiter. Den energien, som utgjør 200 kcal, 

påvirker nesten ikke appetitten ved neste måltid. Det vil si 

at ved neste måltid spiser man like mye som om en ikke 

hadde drukket brusen mellom måltidene. Resultatet er 

merkbart: 9-åringer i Norge har blitt 3 kg tyngre i løpet av 

fem år. 

Er sukker farlig? 

Søtsmaken er god, og vi møter den like etter fødselen: 

morsmelken er søt. Tidligere brukte man sukker nærmest 

som krydder. Sukker og honning var ettertraktet, 

men vanskelig å få fatt i, og det var kostbart. I dag er 

sukker en meget billig «matvare», dels fordi det er rimelig 

å fremstille, men også fordi produksjonen i Europa og 

usa er sterkt subsidiert. 

Litt sukker er ikke farlig. Sukker i seg selv er ingen 

«gift». Men når det er mye av det i kostholdet, kan det få 

uheldige helsefølger. Sukker fører til tannråte, spesielt når 

det inntaes mellom måltidene. Sukker inneholder ingen 

andre næringsstoffer, bare energi, og dersom vi spiser 

153

mye av det, vil kostholdets næringsverdi forringes. Det er 

hovedårsakene til at en rekke ekspertkomiteer over verden 

har satt en øvre grense på 10% av energien (kaloriene) 

for inntak av sukker. Forskning har vist at hyppigheten 

av svangerskapsforgiftning og komplikasjoner både 

for mor og den nyfødte øker dersom moren inntar mer 

enn de nevnte 10% under svangerskapet, og dess mer 

grensen overskrides, dess hyppigere kommer komplikasjonene. 

Spesielt ille synes det å være dersom 

sukkeret inntas i brusdrikker mellom måltidene. 

Det er noen som hevder at sukker er gift, og det å spise 

sukker er årsak til en lang rekke sykdommer. Det er uheldig 

at påstander som ikke holder vitenskapelig mål, 

brukes i kampen mot sukker. Derved får sukkerprodusentene 

og de som markedsfører sukkerholdige produkter 

lett motargumenter mot oss som på et vitenskapelig 

grunnlag kjemper for et mindre sukkerkonsum. 

whos ekspertpanel har stadfestet at det er en vitenskapelig 

overbevisende sammenheng mellom inntak av energitette 

matvarer (noe søtsaker bl.a. er) og overvekt, og at 

det er en sannsynlig sammenheng mellom overvekt og 

stort inntak av sukkerholdig drikke. Videre vil, som nevnt, 

mye sukker føre til at vi spiser mindre av næringsrike 

matvarer. Disse forhold, sammen med tannråtefaren, er 

mer en gode nok helseargumenter for å gå inn for en 

reduksjon av sukkerkonsumet. 

Mange hevder at brunt sukker og honning er «sunnere» 

enn vanlig hvitt sukker. Begge deler inneholder små 

mengder av andre næringsstoffer. Men ikke i slike 

mengder at det har noe å si for helsen. Det er ingen forskjell 

på sukker fremstilt fra sukkerrør og fra sukkerroer. 

WHOs arbeid for en global strategi for kosthold, 

fysisk aktivitet og helse 

En global strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme 

sykdommer (overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdom- 

154 

mer, kreft, benskjørhet og tannråte) er nå utarbeidet av 

Verdens helseorganisasjon (who). Strategien ble drøftet 

og vedtatt på generalforsamlingen den 22. mai 2004. 

Den skal nå settes ut i livet, men har store vansker fordi 

den motarbeides aktivt av visse fraksjoner innen internasjonal 

næringsmiddelindustri, spesielt «den søte 

sektor». Videre er forståelsen av problemenes omfang 

dessverre ganske liten hos politikere i en rekke land, slik 

at det mangler offentlig forståelse for det viktige arbeidet 

som ligger foran oss. Bakgrunnen for at who vedtok en 

global strategi er følgende: Verdens sykdomsmønster er 

som nevnt ovenfor i markert endring, og endringene er 

så raske at folk flest (og politikere) ikke ennå har oppfattet 

det. Årsakene til dødsfall, sykelighet og risikofaktorer 

som fremkaller sykdom og dødsfall i verden har 

blitt offentliggjort i de årlige rapporter fra who, og spesielt 

i dem som omfatter årene fra 2001-2003. Kroniske, 

ikke-smittsomme sykdommer fører nå til omlag 60% av 

alle dødsfall på jorden. Hele 60% av disse dødsfallene 

finner sted i utviklingsland, og rammer i disse landene 

yngre mennesker enn i rike land. De ikke smittsomme 

sykdommene utgjør videre nesten 50% av verdens sykdomsbyrde 

og igjen er økningen størst i de fattige landene. 

Denne utviklingen har ført til en dobbel sykdomsbyrde 

i mange fattige land, de har på den ene side problemer 

på grunn av underernæring og infeksjoner, og på 

den annen side sykdommer som følger av for mye av 

usunn mat og lite fysisk aktivitet. De kroniske sykdommene 

«livsstilsykdommene» krever behandling og «stjeler» 

store deler av et fattig lands helsebudsjett, slik at mindre 

går til forebygging av underernæring og smittsomme 

sykdommer. 

På whos generalforsamling i 2002, ble det derfor 

bestemt at det skulle lages en Global Strategi for hvordan 

en skulle forebygge og bekjempe de ikke-smittesomme 

sykdommene. Strategien skulle legges frem for styret i 

who i januar 2004 og deretter for whos generalforsam-

ling i mai 2004. 

Rådene om sammensetningen av næringsstoffene må 

selvsagt «oversettes» til råd om hva slags matvarer folk 

skal spise, og dette blir forskjellig i ulike kulturer og samfunn. 

Ekspertgruppen anbefalte videre at folk burde innta 

mindre enn fem gram salt om dagen, og at alle burde 

spise rikelig med frukt og grønnsaker. De fremhevet 

videre fisk som en sunn matvare. Et slikt kosthold vil 

redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kreft, 

fedme, overvekt og sukkersyke. De rådene som whos 

ekspertgruppe kom frem til er de samme som nordiske 

eksperter tidligere har anbefalt vår befolkning, og som en 

rekke nasjonale og internasjonale ekspertgrupper uavhengig 

har kommet frem til. De nordiske land vedtok i 

sommer nye retningslinjer for sammensetning av kostholdet, 

og de nordiske anbefalingene er helt i tråd med 

hva who og fao forfekter. Rådene om sammensetningen 

av kostholdet er omtrent de samme som ble vedtatt av 

who for 15 år siden. Dette viser at ernæringsforskere ikke 

endrer sine råd til stadighet. De anbefaler stort sett det 

samme i dag som det vi gjorde for 20 – 30 år siden. Men 

nå er rådene grunnlagt på et sikrere vitenskapelig grunnlag. 

Tidligere visste de at noe var sunt, i dag vet de langt 

mer om hvorfor det er sunt. Det at store deler av befolkningen 

synes å være forvirret vedrørende kostholdsråd, 

kommer av at useriøse, selverklærte «eksperter» får stor 

mediaoppmerksomhet og tillegges like meget autoritet 

og troverdighet som de som arbeider vitenskapelig med 

spørsmålene. 

Politisk strid 

Rapporten tr 916 har lagt det faglige grunnlaget for whos 

politiske arbeid med forebygging av de ikke-smittsomme 

sykdommene. Det neste who gjorde var derfor å opprette 

en annen gruppe av internasjonale eksperter som skulle 

hjelpe who med å lage en Global Strategi for kampen 

mot de ikke-smittsomme sykdommene, basert bl.a. på tr 

916. Jeg ledet denne ekspertgruppen. Sammen med 

whos sekretariat startet vi med å konsultere en rekke 

instanser. Først rådførte vi oss med whos medlemsland. 

Det ble gjort ved møter i whos regionale kontorer, i Asia, 

Midt-Østen, Europa, Amerika, Afrika og Stillehavsområdet. 

Derved kom vi i kontakt, direkte eller indirekte, 

med nesten alle medlemslandene i who. Dernest konsulterte 

vi de andre FN-organisasjonene, spesielt 

Verdensbanken, Unesco, Unicef og fao. Og sist, men 

ikke minst hadde vi møter med både verdensomspennende 

frivillige organisasjoner og med næringsmiddelindustrien 

og deres foreninger. Denne omfattende konsultasjonsprosessen 

var åpen, og vi fikk mye ny kunnskap 

om både problemer og mulige løsninger av disse. 

På bakgrunn av konsultasjonene og omfattende arbeid i 

alle whos regionale kontorer la vi frem et gjennomarbeidet 

utkast til strategidokument om «Kosthold, fysisk aktivitet 

og helse» på whos styremøte den 20. januar 2004. 

Strategien omfatter flere politikkområder. På et faglig og 

vitenskapelig grunnlag gis råd om sunn mat: unngå for 

mye mettet fett, sukker og salt; «fast food» kan være uheldig 

å bruke for mye av og folk bør spise mye frukt og 

grønnsaker. Dessuten oppfordres folk til økt fysisk aktivitet. 

Men strategiens viktigste innhold er hvordan en skal 

få folk til å spise helseriktig og bruke kroppen mer. Dette 

forutsetter et samarbeide mellom myndigheter, frivillige 

organisasjoner og den private sektor, og mellom familie 

og samfunn. Det er naturlig at et lands helsemyndigheter 

koordinerer arbeidet, slik som vi har gjort det i Norge. 

Men et helsedepartement klarer ikke å løse problemene 

alene. Samferdselsmyndigheter må se til at det lages sikre 

veier, for at folk og skoleelever kan gå eller sykle trygt til 

arbeid og skole. Skolene må innføre langt mer fysisk aktivitet 

i undervisningen, og forby brus-, snacks- og sjokoladeautomater 

på skolen og i dens umiddelbare nærhet. 

Dette er innført i flere land nå, bl.a. Frankrike og enkelte 

155

stater i usa. Det må bli mer undervisning om sammenheng 

mellom mat, fysisk aktivitet og helse. 

Skolekjøkkentimer bør økes: barn og ungdom må lære å 

lage god og sunn mat, og skolemåltidene bør bli sunne 

med rikelig med frukt og grønt. Det kan være aktuelt å 

innføre skatter eller avgifter på usunne matvarer. 

Reklame overfor barn bør forbys. Det må innføres lett forståelig 

varemerking. who har utarbeidet sin strategi som 

en samling av tiltak, som de enkelte land kan velge ut av, 

det som passer best for det enkelte land. Flere internasjonale 

matvarefirmaer har sagt at de vil rette seg etter whos 

anbefalinger og markedsføre et sunnere matvareutvalg. 

Det kan bli spennende å se hva de vil gjøre. Men produsenter 

av sukker og sukkerholdige varer kjemper hardt 

mot whos strategi. Det kom tydelig frem i forkant av 

whos styremøte i januar. Den 4. januar sendte usas helsedepartement 

et meget kritisk brev til who. Kritikken var 

særlig rettet mot rapporten tr 916. Argumentene var en 

blåkopi av hva den amerikanske sukkerindustrien tidligere 

hadde brukt overfor who. Jeg sendte i forkant av 

whos styremøte et brev til usas helseminister Tommy 

Thompson der jeg gikk sterkt i mot usas holdninger. Jeg 

skrev bl.a.: 

«I am writing to express my grave concern, having received 

reports that the United States Government has delivered a 

submission which appears, in effect, to seek to stall the development 

of a global strategy on diet, activity and health due 

for consideration at the World Health Organization 

Executive Board in Geneva next week… Obesity rates have 

risen so that now one in three Americans bears the burden 

of the very high health risks associated with this condition, 

with the poorest and most vulnerable sectors of 

society worst affected. The evidence from your own expert 

advisers now highlights the cluster of risk factors known as 

the metabolic syndrome which affected one third of the 

American adolescents who were overweight or obese in the 

156 

early 1990s. Obesity rates among American children have 

risen by 50% since then. There are now three times as many 

overweight adolescents as there were in 1980. Using the US 

census data for the year 2000, it is estimated that about 47 

million US residents have the metabolic syndrome. Some of 

them are the young people whose future health and wellbeing 

was left a hostage to fortune when US government 

and business interests declined to act on the earlier who 

report on the prevention of chronic diseases.» 

Mitt brev vakte stor internasjonal mediaoppmerksomhet, 

noe som endret usas holdninger på whos styremøte. 

Men på et møte i faos landbrukskomité i Roma i 

begynnelsen av februar 2004 slo International Sugar 

Organization til igjen. Organisasjonen hadde ved sin 

såkalte «World Sugar Research Organization» klart å 

påvirke en rekke sukkerproduserende utviklingsland til 

å gå i mot whos arbeide med den globale strategi. 

Lobbyistene sa at ved å sette en øvre grense for sukkerinntak, 

ville sukkerproduserende utviklingsland miste 

eksportinntekter og få økt arbeidsledighet. Men 

Verdensbankens representant på møtet i fao kunne på 

grunnlag av inngående studier vise at sannheten er en 

annen: det som virkelig truer sukkerproduserende utviklingsland, 

er den store subsidieringen av sukker som 

finner sted i usa, Japan og innen eu. wto vil ha subsidiene 

fjernet, og en slik prosess har så vidt startet innen eu, 

til skarp protest fra bønder som dyrker sukkerroer i eu. 

Verdensbanken har beregnet at om verdens sukkersubsidier 

falt bort, ville det kunne føre til en million nye 

arbeidsplasser i utvikingsland som fremstiller sukker fra 

sukkerrør.

Ny konsensus? 

whos globale strategi omfatter en rekke tiltak. På whos 

generalforsamling i Geneve i mai 2004 ble den globale 

strategien vedtatt enstemmig (dette dokumentet er nylig 

oversatt til norsk ved Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Men 

det var ikke uten atskillig motstand fra en rekke sukkerproduserende 

land. Igjen var det den internasjonale 

sukkerindustrien som sto bak og prøvde å påvirke who 

via flere utviklingsland som produserer sukker. 

Hovedbudskapet var igjen det at tallene som who og fao 

hadde basert sine anbefalinger om en reduksjon på 

sukkerforbruket, var bygget på usikre forskningsresultater, 

og at en reduksjon i sukkerforbruket ville skade en rekke 

utviklingsland økonomisk. Igjen fremførte de uriktige 

argumenter, som heldigvis ikke førte frem. Det merkelige 

ved de siste rundene i diskusjonen på Verdens 

Helseforsamling var at diskusjonen vesentlig var mellom 

advokater fra ulike land og ikke mellom helsepolitikere. 

Mindre sukker er bare en liten del av problemløsningen 

for å bekjempe de ikke-smittsomme sykdommene. 

Den internasjonale sukkerindustrien satte selv sukker 

øverst på dagsorden. Kampen mot et høyt forbruk av sukker 

er derfor blitt et slags symbol på kampen for et bedre 

kosthold og en god helse. Kampen om sukkeret begynner 

å likne på kampen om tobakken. Det slaget vant who 

under Gro Harlem Brundtlands myndige ledelse. La oss 

håpe at who også etter hvert vil vinne frem i kampen for 

et sunnere kosthold og bedre fysisk aktivitet. Det ville gi 

en meget stor helsegevinst for hele verden. 

* Deler av denne artikkelen har også vært trykket i Norsk 

Utenrikspolitisk skriftserie «Hvor hender det?» 4.oktober 

2004. 

REFERANSER: 

WHO, 2000. Technical Report Series 894 : 

«Obesity: Preventing and Managing the 

Mitchell, D., 2004. «Sugar Policies: 

Opportunity for Change». World Bank Policy 

Global Epidemic». Geneva. 

Research Working Paper 3222, 2004. 

WHO, 2002. The World Health Report 2002: 

«Reducing Risks, Promoting Healthy Life». 

Geneva . 

Sosial- og helsedirektoratet 2004. «Global 

Strategi for kosthold, fysisk aktivitet og 

helse.» Vedtatt av Verdens Helseforsamling 

22. mai 2004. Bestillingsnummer IS-1213, 

WHO, 2003.Technical Report Series 916 

«Diet, Nutrition and the Prevention of 

oktober 2004. 

Chronic Diseases». Geneva 

WHO, 1990. Technical Report Series 797: 

«Diet, Nutrition and the Prevention of 

Chronic Diseases». Geneva. 

157

Betraktninger omkring mat, moral 

og identifikasjon 

- fra et sosialantropologisk feltarbeid i Provence 

AV MERETE HERMANSEN JONVIK 

Å spise er noe alle gjør, flere ganger daglig. Aktiviteten spising handler først og fremst om at man 

tilfredsstiller universelle biologiske behov, men mennesker spiser ikke hva som helst og heller ikke det 

samme. Matretter, i form av kulturliggjorte, tilberedte råvarer, spises til faste tider - i måltider. Måltider er 

spising satt i system, og måten måltider er organisert på virker inn på hvordan liv leves. 

158

De fleste spiser også sammen med andre, og måltider har 

dermed et sosialt element og er meningsfullt nettopp 

fordi det er sosialt. Tilnærming til mat og måten det spises 

på har i tillegg moralske aspekter. Moral kan forstås som 

en «serie kategorier som den rette handling vurderes opp 

i mot» (Runar Døving 2003:317). Elementer fra matens 

univers klassifiseres i forhold til hva som ses på som passende 

og ikke. Det eksisterer et sett av holdninger og normer 

til hvordan matvaner bør være. Normene er knyttet 

til hva som bør spises, hvor, når og hvem som bør spise 

sammen. Klassifiseringen henger sammen med måten 

samfunnet er organisert på. 

Matvaner handler også om identifikasjon. Det finnes 

fellesstrekk innen grupper som har samme spisepraksis, 

både når det gjelder produkter som spises, etikette, kommunikasjon, 

tidspunkt det spises på, måltidets oppbygning 

og så videre. Sør-Frankrike er blant annet kjent for 

en inndeling av måltidet i flere separate retter, og for å 

spise to varme måltider for dagen. Norske matvaner kjennetegnes 

blant annet av en stor og næringsrik frokost, og 

lunsj i form av en matpakke som i sitt innhold er lik frokosten. 

Dette er noen tegn på fellesstrekk innenfor en spisepraksis, 

og aktørene har i større eller mindre grad tilhørighet 

og identifikasjon til denne. Grupperingene kan 

være basert på blant annet nasjoner, regioner, klasser, 

tradisjoner og livsstiler, og innenfor disse opererer man 

med samme referanserammer og koder. Hvem man sier 

«vi» om innenfor grupperingene forteller hvem man 

identifiserer seg og deler referanserammer med. De 

moralske aspektene og identifikasjonsfaktorene er innenfor 

det Pierre Bourdieu kaller det doksiske felt (1995 

[1997]). De er en del av det som kulturelt tas for gitt, og 

fungerer som premisser det handles ut fra. 

Mat er altså koblet til moral og identifikasjon, og dette 

kom tydelig frem på mitt feltarbeid i en by i Provence. 

Sammenhengen fikk blant annet et muntlig uttrykk 

gjennom referanser til endringer innen matfeltet. 

Endringene omhandlet spesielt organiseringen av dagens 

to varme måltider, «midi» og «diner». Mange uttrykte et 

syn på at måltidet gradvis er i ferd med å miste sin betydning. 

Dette for eksempel i form av at midi, som er en to 

timers kollektiv spisepause i arbeids- og skoledagen, tar 

en annen form. Et annet element var angående produkters 

ferskhet og mangfold, som mange mente forsvinner 

i supermarkeders konkurranse med detaljhandlere. 

Endringene representerte for mange et forfall sammenlignet 

med syn på egen praksis, og ble snakket om som 

prosesser som i utgangspunktet ikke er forenlig med det 

provençalske. De moralske aspektene skinner gjennom 

ved at endringene kobles til et forfall, til degraderende 

tendenser som aktørene mener å spore. Identifikasjon 

gjennom at de identifiserer seg med det motsatte av det 

endringene representerer. 

Noen eksempler 

En av aktørene som mente at provençalske matvaner er 

under endring, knyttet det opp mot familiens rolle i samfunnet. 

En rolle han mente er på vikende front. Familiene 

er mindre, det er mange skilsmisser, folk bor langt fra 

hverandre, har mindre kontakt, og de spiser sjeldnere 

sammen. I denne sammenheng tillegges måltider min- 

159

dre verdi, og han var av den oppfatning at endringene 

representerer et forfall. Eksempelvis brukte han begrepet 

«eplegenerasjonen». Han nevnte at det i dag er mange 

som spiser kun et eple til midi, og ikke har lenger pause 

enn en halvtime. Dette stilles opp mot å spise tre retter 

spredt utover to timer, som vurderes som det tradisjonelt 

verdige og riktige. Eple vurderes til å være for lite, det kan 

spises alene og i løpet av kort tid, og faller utenfor det som 

kalles et ordentlig måltid. Han plasserte imidlertid ikke 

seg selv i eplegenerasjonen, men snakket om de andre 

prosessene som mer generelle tendenser i samfunnet. 

Et annet uttrykk som ble brukt av en eldre jordbruker 

var «manger sur le pouce», som direkte oversatt betyr «å 

spise på tommelen». I begrepet ligger det at man spiser 

noe lite, som «får plass på tommelen», spising som kan 

foregå gående og stående. Hun mente å se tendenser til at 

folk stadig oftere spiser «på tommelen» og ikke tar seg fri 

under midi lenger. Endrede arbeidsrutiner og generelt 

sett dårligere tid ble brukt som forklaringer. Innholdet i 

begrepet viser til motsatsen til det hun definerer som et 

måltid, og det er knyttet til normer for rett og galt. Hun 

oppfattet heller ikke seg selv og familien sin som en del av 

disse endringene. Da jeg spurte om hun tror midi som 

praksis etter hvert vil gå over i en kald lunsj av et mindre 

format, svarte hun tvert nei, og la til at det er da familien 

samles og det er da vi spiser vårt hovedmåltid. 

Detaljhandlerers forhold til supermarkeder er et annet 

eksempel på endringer. Flere detaljhandlere i området 

har måttet stenge de siste årene som følge av konkurransen 

med supermarkeder. Det ligger i det franske å ha ærbø- 

160 

dighet for og utnytte årstidene og det at smak forandrer 

seg sesongmessig. Franskmenn er kjent for å ha ferskhet 

som første utvelgelseskriterium på sine handlerunder, og 

for å bruke en del tid på innkjøp på markeder og hos 

detaljhandlere. Supermarkeder innebærer på mange 

måter det motsatte av dette. Gjennom at pris, hurtighet 

og store vareparti vektlegges, skjer en «uniformering». 

Smaken blir mer lik og forskjelligheten trues. Dette er 

med på å ødelegge sesongenes preg og produkters særegenhet, 

poengterte mange, tendenser som også ses på 

som problematiske. I kraft av at detaljhandlere identifiseres 

som det provençalske og tradisjonelle, er det her indirekte 

de provençalske særtrekk som står i et konkurranseforhold. 

Disse tendensene til endring fremstår som truende og 

moralsk dårligere enn det aktørenes egne vaner representerer. 

Det er interessant at få mener de selv er en del av 

det endrede matvanemønsteret. I tillegg synes endringene 

å forbli muntlige. Inntrykket fra feltarbeidet i sin helhet 

avdekker få klare tendenser til at familier ikke samles 

eller at måltider er i ferd med å miste sin betydning 

og sitt innhold. Min deltakelse og observasjon i Provence 

generelt og ved folks bord spesielt viser at svært få spiser 

«på tommelen». Endringene fremstår dermed som forestillinger 

om endringer. Det samme misforholdet har for 

eksempel Døving (2003) og Anne Murcott (i Caplan 

1997) påpekt fra studier av mat i henholdsvis Østfold og 

England. I den regi peker Døving på at «endring synes å 

være en modus samfunnet skal være i» (Døving:333). 

Hvorvidt endringer forekommer eller ikke har jeg ikke

grunnlag for å si, men eksemplene viser at forestillingene 

ikke trenger å bety store endringer i praksis. De viser 

derimot interessante aspekter i forhold til moral og identifikasjon. 

Det moralske elementet vises gjennom bør-elementene 

som vurderes som riktige, som for eksempel fra 

denne konteksten at familier bør samles, spise flere retter 

og bruke lang tid på måltidet. «Eplegenerasjonen», «å 

spise på tommelen», og supermarkeders konkurranse 

med detaljhandlere er alle eksempler på forestillinger om 

endringer, og felles for dem er at de handler om tidselementet 

ved måltider og matvaner. Det er tidsaspektet i 

forestillingene det først og fremst konstrueres forfall 

rundt, et barometer matvanene blir målt imot. 

Langvarighet ved måltidet, og tidsaspektet generelt, kan 

slik sett forstås som en moralsk norm og et av identifikasjonsprinsippene 

i provençalsk spisepraksis. Det er dette 

kjennetegnet som synes truet. 

Det faktum at mat er knyttet til identifikasjon og 

moral, gjør at endringer av hva folk spiser og måten de 

gjør det på oppfattes som endringer av det aktørene definerer 

som seg selv og sin gruppe. 

antropologi fra Norge, Pax Forlag A/S, Oslo 

REFERANSER: 

– Bourdieu, Pierre: 1995 [1979], Distinksjonen 

- en sosiologisk kritikk av dømmekraften, Pax 

Forlag A/S, Oslo 

– Caplan, Pat: 1997, Food, Health and Identity, 

Routledge, London 

– Døving, Runar: 2003, Rype med lettøl - En 

161

Food Wars 

— en hemmelig agent for økofascismen? 

AV HELGE HIRAM JENSEN 

162 

«Mat-krig» — denne boka har en dramatisk tittel. Om vi 

skal ta forfatteren på ordet, er det nærliggende å lese 

den som en taktisk operasjon i den ideologiske striden 

om hvordan vi skal oppfatte mat. Forlaget har en klar 

øko-politisk profil, og en av forfatterne er britisk professor 

i matpolitikk (Food Policy). Boken byr på en saklig 

oversikt, samtidig som teksten direkte og indirekte tar 

tydelig stilling i de debattene som blir presentert. 

Derfor fungerer boken som all god propaganda. 

Dessverre kan jeg ikke oppfatte standpunktene i teksten 

som annet enn dogmatiske og autoritære. Slike holdninger 

florerer litt for lett blant miljøvernere. Essayet du 

nå leser er et taktisk mott-trekk for et humanistisk 

naturvern. Food Wars blir brukt som syndebukk: Ved å 

argumentere mot en konkret tekst, unngår jeg å bli en 

Don Quijote som kjemper mot et vrengebilde av en 

ideell motstander.

Food Wars. 

The Battle for Mouths, Minds and Markets 

Forfatter: Tim Lang and Michael Heasman 

Utgiver: Earthscan, London 2004 

365 sider, illustrert med diagrammer 

ISBN 1-85383-702-4 

Food Wars gir et slags oversiktsbilde over problemer og 

brytninger innen dagens «mat-system». Matsystemet er 

de vanlige måtene å gjøre ting på i hvert enkelt ledd i forsyningslinjene 

fra spire til mage. Særlig fokuserer boka 

på samspillet mellom «menneskelig og miljømessig 

helse». Den kommer også med en rekke forslag til hva 

slags politikk som bør føres av myndigheter og konserner. 

Fremstillingen blir gjort i forhold til en abstrakt modell 

av tre forskjellige måter å kultivere naturen, tre forskjellige 

kulturer for mat. Disse kulturformene kaller forfatterne 

for «paradigmer», eller sett med antagelser som 

man orienterer seg ut i fra. Det herskende paradigmet 

kaller de for «produksjonisme». Dette går ganske enkelt 

ut på å produsere mer mat til lavere kostnad, gjerne ved 

hjelp av teknologiske forbedringer. Dette paradigmet fikk 

fotfeste fra slutten av 1800-tallet og fram mot 1950-tallet, 

og er identisk med «den grønne revolusjonen» og «det 

store hamskiftet i jordbruket». Det produkusjonistiske 

jorbruket har vert effektivt til å øke produksjonen, og har 

bidrat sterkt til å minske sult. Samtidig har dette systemet 

ført til et ensidig og næringsfattig kosthold for 

mange, og er derfor overmodent for å endres. I følge forfatterne 

blir det gamle paradigmet utfordret av to nye 

paradigmer, begge er sterkt påvirket av endringer i biologisk 

vitenskap. 

Det ene alternative paradigmet er bioteknologisk, med 

hovedfokus på genmodifisering og erneringsgenetikk. 

Førstnevnte vitenskap kan brukes til å designe bedre tilpassede 

såfrø, sistnevnte til å skreddersy dietter som passer 

til menneskenes individuelle genetiske disposisjoner. 

Det andre alternative paradigmet er økologisk, med 

163

hovedfokus på å forstå og å bevare samspillet i naturen. 

Dette skal man oppnå ved å velge metoder for dyrking, 

foredling og distribusjon, som ikke belaster omgivelsene 

eller produktene med forurensninger, og som bevarer det 

biologiske mangfoldet. 

Båssetting som utdyping av ideologiske 

skyttergraver 

I følge Food Wars har hvert av de tre paradigmene helt 

forskjellig syn på helse. Den gamle produksjonismen blir 

knyttet til et individuelt syn på helse, der myndighetenes 

opplysningsarbeid skal få forbrukerne til å velge klokt, 

samtidig som produksjon av skadelig mat blir stimulert. 

Det bio-teknologiske paradigmet er bedre, siden det ser 

forbrukerens valg i tett relasjon til hva som blir tilbudt fra 

matsystemet, og dessuten forbrukerens skreddersydde 

helsediett. Men bare økologien makter å se helse slik forfatterene 

gjør, nemlig som et samspill mellom individuell 

helse og miljømessig helse. 

Etter min mening er modellen med tre separate «paradigmer» 

lite hensiktsmessig. Intuitivt kan det virke som 

om den gjenspeiler enkelte konfliktinjer som ofte får mye 

oppmerksomhet, men forfatterne av Food Wars presser 

hele framstillingen sin inn i dette skjemaet. Likevel over- 

164 

beviser de ikke meg om at tilhengere av tradisjonelt landbruk 

ikke samtidig kan være tilhengere av å avgiftsbelegge 

usunne matvarer, eller at genteknologer ikke kan ha en 

økologisk orientering. Det mest nærliggende eksempelet 

som ikke passer inn i modellen, er rett og slett norsk konvensjonelt 

jordbruk. Food Wars har ikke begrepsapparat 

for å kunne beskrive jordbruk med konvensjonelle midler 

i liten skala. Kvalitetsstempelet «Godt Norsk» er heller 

ikke spesielt «produksjonistisk». Her dreier det seg om å 

markedsføre matens kvalitet ved å spille på nasjonalromantikk, 

akkurat slik Debio, Helios og Demeter gjør 

gjennom å spille på naturromantikk. Slik sett er det norske 

matsystemet et eksempel på fenomener som Food Wars 

er blind for. 

Begrepet om paradigmer har de hentet fra vitenskapshistorikeren 

Thomas Kuhn. I stedet kunne de ha 

kopiert metodene til vitenskapssoisologen Bruno Latour. 

Også han er opptatt av naturkultur, for eksempel debatten 

omkring kugalskap. Latour beskriver ikke virkeligheten 

ved å oppsummere den som generelle «paradigmer», 

men ved å kartlegge nettverk av helt konkret virksomhet. 

Slike konkrete beskrivelser oppdager ofte de nyansene 

som paradigmeteori har lett for å generalisere bort. I stedet 

for å generalisere naturkulturene inn i gjensidig utelukkende 

båser, bør man åpne den ideologiske slagmark-

en for hybrider og dialog. Food Wars har en tittel som ikke 

bare er beskrivende, men som også virker temmelig 

normativ. Boka er et innlegg, en intervensjon, i en pågående 

debatt. Gjennom valg av teoretiske verktøy bidrar 

boka til å utdype de ideologiske skyttergravene som den 

beskriver. 

Demokrati eller formynderi? 

Food Wars er en løsningsorientert bok. Den ser med 

bekymring på at matsystemet ikke bare produserer mat, 

men også helseproblemer. En av forfatterne er britisk professor 

i matpolitikk, og det er i politikken boken søker løsninger. 

Forfatterne har forlatt den gamle samfunnsplanleggingens 

oppfatning om at samfunnet kunne styres 

som en maskin. I stedet for ordet «government» (regjering), 

bruker de «governance», et begrep som skal beskrive 

et komplisert samspill, mellom forskjellige offentlige 

instanser, private selskaper, og organiserte grupper fra 

sivilsamfunnet. 

Maktfordelingen i matsystemet blir beskrevet på en 

svært generaliserende måte. Forfatterne påpeker hvordan 

produksjonsøkningen i landbruket har medført sterk 

sentralisering av matproduksjonen, etterfulgt av en like 

sterk sentralisering av omsetningsleddene. Boken foku- 

serer på forbrukssiden som den viktigste slagmarken 

mellom de forskjellige ideologiene, eller «paradigmene» 

for matproduksjon. Forfatterne viser hvordan store korporasjoner 

har antennene ute for forbrukernes ønsker, 

og hvordan forskjellige aktører kjemper om å erobre forbrukernes 

sjeler. Særlig understreker de at mange korporasjoner 

har fått smaken på å framstå som helsevennlige. 

Likevel er ikke Lang og Heasman naive nok til å tro 

at markedet er et demokrati bygget på forbrukermakt. De 

veit at folk i høy grad også tar det de får. Forfatterne argumenterer 

for samordning av alle de forskjellige interessene 

som kjemper om innflytelse over matsystemet. 

Forbrukermakt og opplysningsarbeid må kombineres 

med statlig koordinering og mellomstatlige avtaler. 

Statene skal ta sentrale beslutninger, på grunnlag av 

grundige høringer, der alle involverte parter i prinsippet 

kommer til orde. Staten må også prioritere å støtte økologisk 

landbruk, siden bioteknologien får sterk støtte fra 

privat sektor. 

Etter min mening utviser forfatterne en overdreven tro 

på sentralisert styring. Riktignok tydeliggjør de mangfoldet 

av beslutningstakere, gjennom governanceperspektivet, 

men likevel konkluderer de skremmende 

teknokratisk: Staten skal liksom greie å samordne alt til 

beste for alle, mens alle andre aktører kun skal komme 

165

til orde gjennom statlige høringer. Det virker ikke akkurat 

mer demokratisk enn før i tida. Det uttrykker en gammelmodig 

tro på at statens eksperter Makter å Vite Best på 

Vegne av mennesker som befinner seg i helt andre situasjoner 

enn makthaverne — som om statsbyråkratiet liksom 

skulle være en nøytral dommer hevet over alle 

kryssene interesser i resten av verden. Food Wars lar da 

også være å forholde seg til mange av de aktørene som er 

involvert i governance. Ved siden av staten fokuseres det 

bare på to typer aktører: mega-korporasjonene og forbrukernes 

interesseorganisasjoner. 

Om vi tar Norge som eksempel igjen, finner vi en 

annerledes situasjon. Lavpriskjedene har stor makt over 

hva som kommer ut til forbrukerne. Samtidig er produsentene 

organisert i kooperativer. Disse samarbeider 

med staten, men de blir ikke styrt derfra. Kooparativene 

styres av medlemmene, som dyrker i relativt liten skala. 

Denne virkeligheten framstår som et unntak i forhold til 

beskrivelsene i Food Wars, der både småbønder og kooperativer 

er fraværende. 

Her finner vi en betydelig mangel ved boka. Den glemmer 

at verden stadig har mye jordbruk i småskala, ofte til 

selvforsyning. Dette gjelder særlig i den tredje verden, 

men også Russland, der omtrent 30% av maten blir produsert 

i små parseller i suburbane strøk. I et globalt klasse- 

166 

perspektiv er det nødvendig å huske på at selvforsyningsjordbruk 

står for en betydelig andel av livsgrunnlaget for 

en betydelig andel av menneskeheten. Det virker ganske 

oppblåst å kalle en bok for Food Wars — The Global Battle 

for Mouths, Minds and Markets når den ikke har en eneste 

referanse til mst, zapatistene eller mikrokreditt. 

Food Wars utviser rett og slett ingen forstand på demokratisk 

økonomi. Den forholder seg kun til forbrukermakt 

og statsmakt. En slik avgrensning er bare relevant 

innenfor rammene av (a) store, vestlige stater, og (b) en 

sosialdemokratisk tenkemåte. Men boka har jo ambisjoner 

om å gi en sammenfatning med generell gyldighet. 

Det gjør den langt ifra. Det finnes mange plasser der matkrigen 

virkelig er voldelig. I tilfellene mst og zapatistgeriljaen 

makter ikke sentralmakten å være den sterke 

storebroren som tvinger alle de mindre aktørene til å leke 

pent sammen, slik forfatterne av Food Wars later til å 

ønske. President Lula sitt Brazil er et godt eksempel på 

en stat som er infiltrert i en svæt kompleks governance, 

der både plantasjeere, kommunistpartiet, hæren, mst og 

usa utøver sterke og kryssende interesser, og regjeringen 

neppe har annet valg enn å velge de beste bølgene å ri på. 

Derfor må politiske strider fortsatt utkjempes på andre 

frontlinjer, mst gjør det gjennom direkte aksjon i felten. 

Hvis ikke disse jordarbeiderne hadde gjort jobben sjøl,

ville heller ikke president Lula kunnet være til nytte for 

deres kamp. I sosialdemoratiet Norge har heller ikke 

arbeidere og bønder oppnådd sine rettigheter som gave 

fra sentralmakten. Det var disse gruppenes militante ulydighet 

i mellomkrigstiden som gjorde hovedavtalen og 

kriseforliket mulig i 1935. Food Wars beskriver ikke slike 

forhold. Vitenskapelig sett kan dette bero på feil valg av 

faglig arbeidsmåte. Økonomi er mye mer enn markedet 

der konsernmakt møter forbrukermakt. Kampen om produksjonsmidlene 

er en like viktig faktor. Politikk er mye 

mer enn statlig koordinering, disiplinering og harmonering. 

Minst like mye handler det om at marginaliserte 

grupper organiserer seg for å utøve direkte aksjon som 

presser gjennom deres interesser, overfor et maktapparat 

som er sårbart for manipulasjon fra priviligerte 

grupper. 

Tvangsharmoni? 

Jeg kastet meg over Food Wars med god appettitt, oppglødd 

over tittelen. Etter hvert som jeg leste forsto jeg 

teksten som en strategisk intervensjon i den matpolitiske 

offentligheten. Food Wars er et ideologisk engasjert innhogg 

i striden mellom ideologier om mat. Men alledrede 

da jeg leste beskrivelsen av de forskjellige matideologi- 

ene ble jeg betenkt: Er det ikke litt dogmatisk å framstille 

standpunkter til mat som om de nødvendigivis må 

være dogmatiske? Så kom jeg til de politiske drøftingene. 

Da ble jeg virkelig opprørt: ikke bare opprettholder forfatterne 

teknokratiets formynderiske oppfatning av styring. 

I tillegg bruker de den nyere fagdebatten om at 

maktspillet er mangfoldig som argument for enda mer 

finmasket statlig kontroll. Denne boka promoterer statlig 

formynderi og ideologisk ensretting. Den kan altså 

fungere totalitært. Hvorfor har ikke boka valgt å beskrive 

tendenser i virkeligheten som er relevante ut fra et fattigdomsperspektiv? 

Boka nevner flere ganger at ingen av de 

tre paradigmene i sin nåværende form er egnet til å 

avhjelpe fattigdomsproblemer. Men når hele framstillingen 

mangler klasseperspektiv, er det rimelig å lese slike 

beklagelser som politisk korrekt pynt klistret på for å imøtekomme 

en kritikk som hadde krevd en fullstendig omarbeidelse 

av manus. Det hadde vært bedre å innrømme 

som sant er: at Food Wars slett ikke gir den samlende overordnede 

oversikten den utgir seg for å ha, men tar stilling 

innenfor en ideologisk stillingskrig. 

Likevel vil jeg anbefale Food Wars for lesere som tenker 

selv, som et sundt økofascistoid supplement til mer nasjonalistisk-sosialistiske 

bøker som Helge Christie sin Makt 

over maten. 

167


168

Kampen om landbruket 

AV SIGMUND VALAKER 

Landbruk og sivilisasjon er knyttet sammen på ulike vis. En positiv vinkling ser 

landbrukets viktigste bidrag som mulighet for et overskudd og derav mulighet 

for menneskelig frihet. Mer negativt kan landbruk for eksempel i formen 

industrielt landbruk ha en destruktiv virkning ved ensidig produksjon og være 

truende for nettopp menneskelig frihet. 

169

På samme vis kan måten sivilisasjonen former landbruket 

sees på flere vis. Det er ingen entydig beskrivelse av 

dette forholdet: flere ulike aktører har en del i utformingen 

av nåtidas landbruk. Tillit, handel og informasjonsutveksling 

kan være en mulig generell løsning for å 

få bukt med de negative sidene ved landbruket og sivilisasjonen, 

men har også sine begrensninger. De økologiske 

faktorene og andre materielle betingelser må trekkes inn 

i måten vi forvalter den viktige ressursen som landbruket 

er for menneskelig eksistens. Det ser ut til at det er flere 

grunner til å ta disse spørsmålene på alvor: 

Landbrukets konsekvenser 

Ifølge Paul Seabrights The Company of Strangers: A 

Natural History of Economic Life skapte landbruket for 

10 000 år siden mulighet for et overskudd av fødevarer, 

som i sin tur muliggjorde utviklingen av samfunn der frihet 

ble et ideal. Samfunn der avhengighet og tillit til fremmede 

ble mulig, fordi jegersamfunnets brutalitet kunne 

overskrides gjennom større grad av stabile matkilder. 

Denne utviklingen blir imidlertid differensiert senere 

i historien ved at produksjonen industrialiseres. Richard 

Mannings Against the Grain. How Agriculture Has Hijacked 

Civilization skiller mellom farming og agriculture for å få 

170 

frem dette poenget. Agriculture er hans betegnelse for det 

mono-kulturelle landbruket der man slutter å differensiere 

for å produsere. Det som skjer er alltså en forringelse 

av det grunnlaget for matproduksjon som Seabright 

fremholder som så viktig. Dette poenget er knyttet til en 

økologisk bevisthet og tankegang der det ikke er likegyldig 

hva som skjer i et ledd av næringskjeden, men har 

konsekvenser for også de som alldri møter eller ser hvordan 

maten blir lavet. 

Seabright hevder at jegersamfunnets levesett ikke opphører 

men kanaliseres inn i annen aktivitet. En form for 

kamp om å lykkes innen spesifikke felt driver samfunnet 

mot stadig bedre resultater. Imidlertid knytter han dette 

til en tillit til fremmede som en sentral komponent ved 

det samfunnet som har utviklet seg. Tilliten baserer seg 

på mulighetene for å dele et overskudd. Imidlertid kan 

tilliten fort brytes ned om produktene man fremstiller og 

måten man fremstiller den på ikke tar hensyn til både 

kvaliteten på produktet og produksjonsformen. Men 

hvordan skal en sivilisasjon som er så nært knyttet til 

landbruk og nettopp industrialisert landbruk forholde seg 

til de åpenbart negative konsekvensene som oppstår ved 

visse typer landbruk som vi nettopp nevnte med referanse 

til Richard Manning? Dette er et nærliggende spørsmål 

å ta opp i en mer generell forstand i sammenheng

med en gjennomgang av sivilisasjonens forskjellige 

ansikter. 

Industrielt landbruk et onde? 

Det eksisterer flere perspektiver på hvordan de negative 

konsekvensene av industrielt landbruk kan håndteres. Et 

forslag er å gå tilbake til farming og stenge av for industrielt 

landbruk. Andrew Kimbrell baserer seg på en lignende 

dikotomi som Manning og foreslår grunnleggende 

sett å vende tilbake til farming i den dystopiske The Fatal 

Harvest: The Tragedy of Industrial Agriculture. Farming kan 

i verste fall bety å vende tilbake til et jordbruk som ikke 

lar seg informere av høyteknologi. I beste fall kan det bety 

en omlegging av produksjonsformene på visse nivå som 

ikke lukker ute viktigheten av kunnskap om feks. ulike 

plantesykdommer og vern mot disse. Og da er dette et 

helt klart alternativ til den typen industrialisering som 

ikke tar hensyn til feks. lokale forhold og der det ikke er 

noe mål å diversifisere produksjonen men å maksimere 

produksjonen av varer som gir størst utbytte (på kort sikt). 

Sivilisasjonens ulike ansikter 

Dette momentet røper flere måter å vurdere menneskets 

muligheter for å drive landbruk fornuftig. Som vi påpekte 

innledningsvis er ikke sivilisasjon i form av menneskelig 

samhandling en entydig størrelse. La oss utdype 

dette synet. 

Et videre perspektiv ser landbruket, og for så vidt også 

sivilisasjonen, som en forhandlingsprosess mellom en 

rekke grupper, individer, teknologier osv. Slike beskrivelser 

er formalisert i Tim Josling et. al. Food regulation 

and Trade Toward a Safe and Open System, som deler inn 

analysen i ulike nivåer av regulering i internasjonale 

fora/avtaler og avveining av flere hensyn innad i nasjonalstatene. 

Særlig vektlegger forfatterne en avveining mellom 

risiko og åpenhet. For det første legges det vekt på et 

ønske både om å tjene penger på maten gjennom handel 

og mulighetene for å håndheve reguleringer som sikrer 

matforsyninger. Standpunktet er at dette er best 

gjennomført via et gjennomgripende globalt regelverk 

og formalisert dialog og demokrati. 

Den kanskje skarpeste kritikken mot en slik systemtenkning 

er Negri og Hardts Empire. Ut fra en tanke om 

en anarkistisk praksis, avviser Negri og Hardt fn-systemets 

globale rettighetstenkning . Etter deres syn danner 

fn og andre lover og regler et abstrakt system uten innflytelse 

fra grasrota, som truer med å danne et omfattende 

universaliserende politisk grep. Dermed sementeres en 

171

sentralistisk politikk eller et imperium. Ifølge Hardt og 

Negri fantes det en periode der rettighetstenkningen ikke 

hadde nådd så langt, og man befant seg i en mer umiddelbar 

nærhet til praksis. 

Disse to ytterlighetene kan sammenfattes i et annet 

syn som ikke ser sivilisasjoner som entydige, men som 

vektlegger at menneskelig organisering har ulike konsekvenser 

som er flertydige. Harold Innis påpeker i The 

Bias of Communication at teknologier, og i en videre forstand 

sivilisasjoner, ikke har entydige konsekvenser. En 

handelsvei kan bety åpenhet, frihet og samhandling, men 

den kan også fungere som infrastruktur for store imperier. 

Og om vi følger en slik tankegang behøver ikke 

industrialisering som sådan være et entydig onde: det kan 

både gjøre mulig nyttig utveksling av gode ideer eller distribuere 

dårlig mat enklere. 

Det er i et slikt perspektiv ikke mulig å hoppe 

bukk over ett av nivåene, men alle må taes med inn i en 

dialog for å nå frem til det beste resultatet. Og ikke minst 

vil det være essensielt for å forstå hvordan vi skal drive 

landbruk å ha en innsikt i de forskjellige «sivilisasjonene» 

som strukturerer måten å gjøre ting på mennesker 

i mellom. Og det kan herske vektlegginger eller bias i 

visse retninger i den sivilisasjonen man er en del av, slik 

det f.eks. i forrige århundre var en dominerende beve- 

172 

gelse for industrialisering av landbruket over store deler 

av verden. 

Det var en del av fremskrittet å gjøre det mest mulig 

likt industrien: med kollektiv i Sovjetuinionen, effektivisering 

i USA og modernisering i den tredje verden. At 

ikke alle disse tiltakene var like fornuftig synes åpenbart 

i dag. Men teknologien gjenstår som et alternativ til tross 

for dens negative potensiale. 

Hvordan skape tillit 

Dette kan kanskje mer enn å være et ideal gjelde som et 

generelt perspektiv. Paul Seabright foreslår at om de gode 

konsekvensene av landbruket, som etter hans syn muliggjorde 

friheten og samhandlingen, skal vedvare, så må 

mennesket ha en grunnleggende tillitt og mulighet for 

dialog seg imellom. Dette blir for så vidt et utgangspunkt 

for å kunne vurdere hva som utgjør en risiko ved måten 

landbruket drives på. Blir det opp til snevre interesser å 

følge en destruktiv linje for verdens matvareproduksjon 

som helhet, vil det kunne bryte ned tilliten til andre mennesker. 

Seabrights teori spiller inn i den samtidige engelskspråklige 

sosiologiske konteksten som verdsetter dialogisk 

demokrati som et verktøy for å redusere risiko. Men

dialog i ytterste konsekvens kan imidlertid sees som lite 

entydig og uten egentlig å gi svar og retning, men sementere 

de som setter dagsorden for dialogen (slik Hardt og 

Negri påpeker.) Nødvendigheten av konkretiseringer og 

i og for seg det Seabright kaller tunnelsyn er i dette perspektivet 

grunnleggende for å komme noen vei. For 

Seabright er det nemlig en styrke ved den menneskelige 

situasjonen å ville utvikle selvstendige prosjekter. Men 

disse prosjektene blir først en virkelig styrke når det 

kobles til tilliten og dialogen med andre mennesker. 

I første rekke kan monokulturelt landbruk vurderes 

som en risiko, på et annet vis kan det vurderes som en 

sentral komponent i et større industrialisert system der 

det faktisk ligger inne som et planlagt initiativ og en del av 

en ideologi. En tredje mulighet er å forsøke å avgrense 

risiko og legge det inn under ulike forhandlingsprosesser 

og systemer der det i første rekke er opp til nasjonalstatene 

å motivere og forsøke å skape støtte for løsningene. 

Men en viktig aktør ved siden av nasjonalstatene er de 

finansinstitusjonene som også er betydningsfulle forvaltere 

av det industrialiserte landbruket. Om vi tar et slikt 

utgangspunkt er det interessant å legge merke til at det 

har blitt et spørsmål i hvilken grad finansielle institusjoner 

kun skal måles etter profitt eller hvorvidt de bør trekke 

inn andre hensyn i sine strategier og i sin foretningsdrift. 

Et relatert spørsmål vil være om disse to synene ikke kan 

veies opp mot hverandre. Selv om man har som standpunkt 

å skape en avkastning, så vil det være forskjellige 

måter å vurdere hvordan avkastningen skal skapes. I 

beste fall kan kravet om langsiktig avkastning spille en 

større rolle, og om målet er tillit i markedet må hensynet 

til et langsiktig fundert landbruk også der det er ment å 

skape profitt veies inn (Freeman.) 

Det er et viktig spørsmål at landbrukets produkter 

finner handelsveier og skaper avkastning, men samtidig 

er det kanskje ikke ønskelig at den blir mulig å bytte ut 

med hva som helst produsert hvor som helst. For det 

første kan det være umulig å gjennomføre uten omfattende 

kostnader og forenkling. For det andre kan det ha 

ødeleggende virkninger for lokale samfunnsforhold. 

Så for å temme de negative sidene ved industrielt 

landbruk, kan det være en løsning å rette fokus mot ikke 

kun nasjonalstaten, men å se på hvordan finansinstitusjoner 

bruker markedsmakt for å tvinge igjennom en 

skreddersydd kvalitetsvurdering slik Tim Josling et. al. 

påpeker. I den grad det stemmer at nasjonalstatene de 

facto regulerer dette feltet, må nasjonalstatens beslutningstagere 

informeres fra andre hold, og opinion må 

skapes for andre syn enn de som kun fremmes av produsenter. 

Derfor må en anbefaling gå i retning av å ikke 

173

forholde seg entydig positiv til en forhandlingssituasjon 

innenfor dagens klima, og ta for gitt at de når frem til fornuftige 

løsninger, men å se forbedringspotensiale for 

eksempel langs de linjer som ønsker øket grad av diversitet. 

Om det grunnleggende poenget er å bryte ned 

kunnskapsmonopolet og skape grobunn for et mindre 

monokulturelt landbruk, er ikke høyteknologien og 

industrien en fiende, men et nyttig verktøy ut fra slike 

betrakninger. Og om noe av grunnlaget ved de økologiske 

og materielle faktorene skal tillegges vekt, kan man 

vanskelig hoppe bukk over de lokale produksjonsforhold 

og former, slik Negri og Hardt fremholder, og som farming-bevegelsen 

påpeker. 

Et optimistisk standpunkt er besnærende innenfor en 

slik tankegang, og det bør legges til at ut fra de perspektivene 

som er lagt til grunn her, vil løsningene vanskelig 

tenkes å bli noe annet enn delvise og fortsette å være 

ufullstendige, ja til og med sårbare. 

174 

REFERANSER: 

– Innis, Harold: The bias of communication. 

Toronto, University of Toronto Press. 1951 

– Josling,Tim et. al.: Food regulation and Trade. 

Toward a Safe and Open System.Washington 

D.C.. Institute of International Economics. 

2004 

The Foundation for Deep Ecology in arrangement 

with Island Press. 2002 

– Freeman, R. Edward: Strategic Management: 

A Stakeholder Approach Marshfield Ma..Pitman. 

1984 

– Hardt, Michael og Negri, Antonio: Empire, 

Cambridge Mass. Harvard University Press. 

2000 

– Seabright, Paul: The Company of Strangers:A 

Natural History of Economic Life. Princeton, 

Princeton University Press. 2004 

– Manning, Richard: Against the Grain: 

How Agriculture has Hijacked Civilization. New 

York, North Point Press. 2004 

– Kimbrell, Andrew: The Fatal Harvest: The 

Tragedy of Industrial Agriculture. Washington,

The Atlas of Food. 

Who eats what, where and why? 

Forfatter: Erik Millstone og Tim Lang 

Utgiver: Earthscan, London 2003 

128 sider, fargetrykk 

ISBN 1-85383-965-5 

Dette er en nyttig samling statistiske data, svært appetittvekkende 

og lettfordøyelig servert. Nesten hele boken 

består av verdenskart, med fargelagte områder, som viser 

hvordan de forskjelleige landene plasserer seg på variabler 

som for eksempel forbruk av sprøytemidler, biologisk 

mangfold, antall jordarbeidere og forbrukerorganisering. 

Alle presentasjonene er lettleste og pene. 

Generelle temaer blir eksemplifisert med data om noe 

som kan måles mer presist: For eksempel blir «underernæring» 

representert gjennom et kart over hvor folk 

lider under mangel på a-vitamin, mens «overernæring» 

belyses gjennom kart over utbredelsen av diabetes (sukkersyke). 

Atlaset har visse mangler, som hefter ved statistikken 

som metode. For det første blir statistiske data som regel 

samlet på statlig nivå, dermed forsvinner nyansene innad 

i statene. Dette kan være irriterende i enkelte tilfeller, som 

i eksempelet om «overernæring»: Dette problemet vokser 

eksplosivt i den tredje verden, på grunn av «vestligjort» 

kosthold i byer som vokser eksplosivt. Derfor tilslører 

kartene en del variasjon, siden disse viser gjennomsnittlige 

verdier for de enkelte statene som helhet, uten å 

skille mellom forskjellige slags regioner. Sannsynligvis 

er også mange av tallverdiene høyst utsikre. Særlig er det 

vanlig at velregulerte stater i nord har mye grundigere 

innrapportering enn i sør, der større deler av økonomien 

er «uoffisiell». Likevel gir Atlas of Food mange gode antydninger 

om hvordan virkeligheten sannsynligvis er. Som 

med all annen statistikk, inneholder den ikke de store 

sannhetene, men tallene er informative for folk som allerede 

har kjennskap til feltet, og derfor kan fortolke statistikken 

kritisk. 

Atlaset er delt i fem seksjoner, som omfatter hver av 

de føldende temaer: (1) samtidens utfordringer, (2) jordbruk, 

(3) handel, (4) foredling, forhandling og konsum, 

(5) tabeller over jordbruk og konsum verden over. 

— Helge Hiram Jensen 

175

176 

Stine Mølstad, Arild Kristiansen 

og Charlotte Holberg Sveinsen 

Solbær 

Oppskrifter, helse og 

dyrking 

"Solbær" bringer for alvor 

solbærene inn i det moderne 

kjøkken. Helse og sunnhet har 

alltid vært knyttet til solbær, 

blant annet på grunn av høy 

konsentrasjon av C-vitaminer 

og antioksidanter som kan bidra 

til å forebygge hjerte-karsykdommer, 

kreft og aldersdemens, 

samt styrke immunforsvaret. 

Med andre ord er disse bærene 

en helsebombe! Boken er full av tradisjonelle og nyutviklede oppskrifter 

fra inn- og utland, og fremstår som en stor og flott praktbok. 

Forfatteren, som nå driver gården, gir dyrkingsråd både til alle med et 

par busker i hagen og til de som har litt flere busker på jordet. Du 

finner også gårds- og kulturhistorien knyttet til gården Mølstad vestre. 

ISBN 82-529-2861-7 bm 175 s. Innb. kr 348,- 

www.boktunet.no • bestilling@tunforlag.no 

Kirsten Winge og 

Ove Bergersen (foto) 

Spiselige bær 

og planter 

Ca. 50 av våre mest 

vanlige spiselige bær og 

planter presenteres med 

kortfattet tekst og flotte 

foto. Boka er inndelt 

etter fargen på bær eller 

blomst, noe som gjør 

det lett å finne fram. 

Boka har også tips til 

sanketidspunkt og 

matretter der bær og 

planter kan brukes. 

ISBN 82-529- 2876-5 bm 64 s. spiralinnb. kr 178,- 


Matfaglig organisasjon 

Ledende innen norsk matkultur 

Utdanning, kompetanseheving og videreutvikling 

Helhetlig miljøprofil 

Adresse: UiS, 4036 Stavanger, +47 51833795, 

www.nkl.no/post@nkl.no 

Kirsten Winge og 

Ove Bergersen (foto) 

Spiselige bær 

og planter 

Ca. 50 av våre mest 

vanlige spiselige bær og 

planter presenteres med 

kortfattet tekst og flotte 

foto. Boka er inndelt 

etter fargen på bær eller 

blomst, noe som gjør 

det lett å finne fram. 

Boka har også tips til 

sanketidspunkt og 

matretter der bær og 

planter kan brukes. 

ISBN 82-529- 2876-5 bm 64 s. spiralinnb. kr 178,- 


Norges Kokkemesteres Landsforening

www.frittogvilt.no 

Forlaget Fritt og vilts bøker kan kjøpes direkte i vår nettbokhandel: 

KORT OG GODT-serien 

Kunnskap om verden. Små (pocket), 

slanke (124–150 s), billige og spekket 

med vesentlig informasjon, 

lærdom og aha-opplevelser. 

Velskrevne og lettleste. 

177

Arne Wiig 

Forskningleder før økonomigruppa, Christian 

Mikkelsens Institutt 

Brigt Hope 

Hovedfagsstudent i sosalantropologi 

David Ransom 

Journalist og forfatter av Rettferdig handel: kort og godt 

(Fritt og vilt 2004) 

Even Tømte 

Studerer økonomisk journalistikk ved BI 

Halle Jørn Hanssen 

Styreleder, ForUM for Utvikling og Miljø 

Helge Hiram Jensen 

Naturkultursosiolog 

James Boyle 

Professor i jus ved Duke Law School. Medstifter av the 

Center for the Study of the Public Domain 

Jello Biafra 

Ex-vokalist i Dead Kennedys, aktiv i USAs Green Party 

Kaare Norum 

Kostholdsaktivist og professor emeritus i ernæring 

Kristine Nybø 

Sekretær for RVs bystyregruppe i Oslo 

178 

bidragsytere 

tekst: 

Line Breian 

Litteraturviter fra UiO, arbeider ved Skagerak gymnas 

i Sandefjord. 

Lisa Elstad 

Studerer portugisisk og har vært med i 

Latinamerikagruppenes solidaritetsbrigader 

Marianne Elisabeth Lien 

Førsteamanuensis i økonomisk antropologi 

Merete Hermansen Jonvik 

Hovedfagsstudent i sosialantropologi 

Nina Desseau 

Har skapt Konturs egen Even sammen «Geir» fra Vam 

og Vennerøds «Lasse og Geir» 

Rune Soma 

Informasjons og internasjonal sekretær 

i Fellesorganisasjonen for sosionomer og 

barnevernspedagoger. Masterstudent ved 

Middelaldersenteret 

Sigmund Valaker 

Idéhistoriker fra UiO og masterstudent i Business 

Management ved BI 

Svein Øivind Solberg 

Prosjektleder for Nasjonalt pilotprosjekt økologisk formeringsmateriale. 

Har jobba med økojordbruk, og hos 

Planteforsk og nordsøk

Sveinung Legard 

Aktivist i Demokratisk Alternativ og masterstudent 

i sosiologi. Har deltatt i Latinamerikagruppenes 

solidaritetsbrigader 

Trygve Berg 

Assosiert professor ved Noragric 

Terje Traavik 

Professor i genøkologi ved UiT 

Vandana Shiva 

Internasjonal miljøforsker og aktivist, aktuell med boka 

Patent på plyndring (Spartacus 2004) 

Åsmund Bjørnstad 

Poet og professor i plante- og miljøvitenskap ved UMB 

bilde: 

Astrid Solgaard 

Billedkunstner og frilansskuespiller 

Emil Korsmo 

Ugressprofessor ved NLH til 1953, alltid aktuell med 

Korsmos ugrasplansjer (Landbruksforlaget 2001) 

Hege Myrland Larsen 

Stipendiat ved UiB, Instiutt for Sosialantropologi 

Isabelle Lewis 

Karttegner for miljøatlasforlaget Myriad Editions 

[www.myriadeditions.com] 

Kai Roger Hellum 

Prosjektleder hos Norske Felleskjøp 

Latinamerikagruppenes solidaritetsbrigade 

Aktivister som tar i et tak der det trengs, utsendt 

av en medlemsorganisasjon for solidaritetsarbeid 

[www.latin-amerikagruppene.no/Brigadene] 

Ulf Carlsson 

Billedkunstner og grafisk formgiver 

Utviklingsfondet 

En medlemsorganisasjon som jobber med 

transnasjonale prosjekter for bærekraftig utvikling 

[www.u-fondet.no] (foto av Aksel Nærstad, Ngo Tien 

Dung, Christoffer Ringnes Klyve, Plaza / Halland) 

179

www.helios.no

kontur #11/12 - konturtidsskrift.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

kontur #11/12 - konturtidsskrift.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?