Maritastiftelsen inntar Buskerud fengselet soM åpner dører ...

marita.no

Maritastiftelsen inntar Buskerud fengselet soM åpner dører ...

SIDE 3

SIDE 4

SIDE 12

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 2 – 2 0 1 1 – 1 9 . å r g a n g

Maritastiftelsen inntar Buskerud

fengselet soM åpner dører

kaMBodsja - lidelsens land Foto: Jofrid Landa


:: MaritaStiftelsen:

Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det

forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger,

Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon:

Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe

dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt

liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid:

Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen

og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever,

foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv

andre land i Europa.

Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre

målgruppen og konsekvensene av deres egne valg.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen,

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid:

Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum.

I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom

gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging

og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting

i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom:

Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på

Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging

samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering:

Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi

kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige

steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging:

Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som

er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning

og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt:

Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland,

Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og

Island.

:: Teen Challenge:

Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende

organisasjonen Teen Challenge,

som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

www.teenchallenge.com

:: Økonomi:

Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved

statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig

av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

Telefax: (+47) 22 04 54 10

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. Holstad

Maritastiftelsens

grunnlegger

Mange nye

satsninger i Marita

Jeg gleder meg over at det vokser og gror

i og rundt Maritastiftelsen.

I artikkelen om det som skjer i Gjøvik

fengsel, kan du lese om en ny virkegren

i vårt forebyggende arbeid gjennom

samarbeid med politiet i Oppland. Stig

Morten Seierstad, som vi skrev om i forrige

nummer av Maritanytt, er en sentral

brikke i dette. Han har også tatt initiativ

til en nystartet ungdomsklubb på Grünerløkka

i Oslo (se side 14).

Vi er godt i gang med en nysatsning i

Buskerud (les artikkelen ” Maritastiftelsen

inntar Buskerud” på side 3), noe som

kommer til mer enn å doble arbeidstreningstilbudet

vårt. Gjennom et tett og godt

samarbeid med ”Monsterbedriften”, har i

tillegg også flere fått oppfølging og arbeidstrening.

(Les mer side 10)

Det var også kjempegøy å være til

stede på vårens konsert på Sub Scene da

Marita Ung sitt musikkverksted viste oss

noe av det de hadde lært (se side 8).

Det skjer også nye ting utenfor Norges

grenser. Jeg har i mange år tenkt på

Kambodsja, et land hvor befolkningen

har gjennomgått ufattelige lidelser. Vi kan

ikke frelse verden, men vi kan i alle fall

sørge for at noen som ellers ikke ville fått

det, får en mulighet til et verdig liv.

david Wilkerson

Som mange vet, er Maritastiftelsen en

del av den verdensomspennende organisasjonen

Teen Challenge (TC). Den 27.

april i år omkom grunnleggeren av TC,

David Wilkerson (79) i en bilulykke. Vi

har et nært samarbeid med TC og sørger

sammen med resten av TC-familien.

I 1958 fikk David Wilkerson et kall fra

Gud til gatene i New Yorks getto. Der

møtte han Nicky Cruz, en innvandrer

fra Puerto Rico, som var lederen for en

kriminell gjeng med ungdommer. Nicky

og flere andre ble frelst og fikk livet radikalt

forandret, noe som førte til en positiv

revolusjon i flere av gjengene i området.

Noen av de som ble frelst var heroinavhengige

og trengte mye omsorg og oppfølging,

Dette presset frem behovet for

et rehabiliteringssenter med et kristent

program. Det første TC-rehabiliteringssenteret

ble startet i Clinton Avenue i

New York, og programmet ble kalt Den

Hellige Ånds terapi. Siden har det vokst

frem over 180 senter i USA og mer enn

tusen TC-programmer i over 80 land.

I 1958 var det ingen fagfolk som

trodde at det var mulig for en nedkjørt

heroinavhengig å bli rusfri, men dette

visste heldigvis ikke David Wilkerson.

Han var en landsens pinsepredikant fra

Pennsylvania med en brennende tro på

at ingen ting er umulig for Gud, noe han

også fikk oppleve i et miljø som også de

kristne holdt seg langt unna på den tiden.

David Wilkerson var den som brøt

løgnen om at ”en gang narkoman, alltid

narkoman”. Dette har også andre miljøer

utenfor de kristne rekkene nytt godt av.

Historien ble kjent gjennom boka The

Cross and the Switchblade (Korset og

Springkniven) som er solgt i mer enn 15

millioner eksemplarer og oversatt til over

30 språk. Enda flere har sett filmen med

samme navn som kom ut i 1970.

Vi i Maritastiftelsen er stolte av å være

en del av denne verdensomspennende

bevegelsen. Vi sørger i dag sammen med

resten av Teen Challenge-familien over

tapet av vår ”bestefar” David. Han hadde

ennå mye mer å gi, selv om han ble 79.

Himmelen har blitt rikere, men vi fattigere

ved hans bortgang.


Av Jonatan G. Hansen

Maritastiftelsen inntar

Buskerud!

Maritastiftelsen åpner ny bruktbutikk med tilbud om arbeidstrening i

Mjøndalen. Bygningen ligger rett ved siden av E 134, og er betraktelig

større enn bruktkbutikken vi har i Markveien i Oslo. Navnet på den nye

butikken er enda ikke bestemt, men nytt navn er under utvikling. Maritastiftelsen

overtar lokalene 1. juni, og oppstarten for arbeidet forventes å

skje i august/september 2011.

Ifølge avdelingsleder Sarita Kristiansen, er dette

et tilbud om arbeidspraksis med oppfølging til

mennesker som er i en vanskelig livssituasjon.

- Ønsket er å tilby en ny start til verdifulle mennesker

som av forskjellige årsaker har vært ute

av arbeidslivet en stund og/eller har hatt utfordringer

med å tilpasse seg det normale arbeidsliv

og sosiale fellesskap, sier Sarita.

Planen er at den nye bruktbutikken skal selge

varer som butikken mottar fra givere, på samme

måte som Maritabutikken i Oslo. Varene kan

være alt fra møbler til bøker, men også vesker og

sko. - Med bakgrunn og inspirasjon fra flere Second

Hand-butikker i Sverige som har begrenset

åpningstid, har vi valgt å bruke denne modellen

som et utgangspunkt. Vi tenker å holde åpent på

lørdager i første omgang. For å få arbeidet i gang

er vi avhengig av frivillig arbeidskraft. Vi har et

tett samarbeid med menighetene i nærområdet,

både i forhold til frivillige medarbeidere og nettverksbygging

for målgruppen.

Driften og arbeidet ellers vil foregå gjennom

ukedagene, og det vil være fokus på et personlig

og skreddersydd opplegg for de i arbeidspraksis.

- Vi ønsker å skape et positivt arbeidsmiljø

med en sammensetting av ansatte, frivillige og

personer i arbeidspraksis, sier Sarita. - En av

våre målsettinger er at de relasjonene som blir

etablert i arbeidsmiljøet kan bli en hjelp til å

etablere positive nettverk på fritiden.

For oppdateringer og mer informasjon om

arbeidet i Mjøndalen, se www.marita.no

MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

3


4

Av Jofrid Landa

Fengselet

MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

som

åpner

dører!

Det er fredag den 13. mai. En flokk med lystige og forventningsfulle mennesker

er endelig på vei inn stengte porter og dører som åpnes til det lille

fengselet midt i Gjøvik sentrum. En hyggelig fengselsbetjent tar vel i mot oss.

Bildene jeg har i hodet av fengsel som et mørkt og utrivelig sted innenfor lås

og slå, fordufter raskt. Noe med atmosfæren gjør at dette kunne vært et hvilket

som helst kontorlokale, om det ikke var for gitteret foran vinduene. Teamet fra

Maritastiftelsen er igjen klar for bibelgruppe i fengselet, og jeg har fått være

med for å snakke med noen av de innsatte om livet i Gjøvik fengsel.

Foto: Jofrid Landa


En fengselsbetjent geleider oss til rommet

der kaffe og medbrakt bakst kommer på

bordet i det gutta kommer inn døra. Gjensynsgleden

er stor mellom de innsatte og

Marita-teamet. Praten går løst og fast til

kaffe og kake, før fengselsbetjenten viser

André Sønsteby og undertegnede inn til

et annet besøksrom for et intervju.

Bokset seg i fengsel

22-åringen fra Kapp utenfor Gjøvik, hadde

aldri trodd at han skulle sitte i fengsel: -

Ingenting tilsa at jeg skulle havne i fengsel,

sier André. Med en far som bokser, ble

boksing en naturlig del av Andrés liv allerede

fra han var bare åtte år gammel. Et

NM-sølv og to sølv fra Nordisk mesterskap

har det blitt. – Jeg trente i et godt miljø

rundt Raufoss skole, forteller André. Inntil

for tre år siden var han aktiv i boksemiljøet,

før han gikk lei og kuttet det ut.

Boksingen ble det som likevel indirekte

førte André i trøbbel. Han sitter inne på

grunn av vold i fylla. – Ettersom jeg var lokal

kjendis, var jeg utsatt for at folk prøvde seg

med å provosere meg. Og i fylla får man

dårlig dømmekraft, sier André, som er klar

på at det er første og siste gang han skal i

fengsel. – Jeg har lært mye av det og fått en

erfaring jeg tar med meg videre.

deler sin erfaring med ungdom

Dagen før vi møtes, var André for første

gang på besøk i to klasser på Kapperud

Ungdomsskole på Gjøvik sammen med

Stig Morten Seierstad fra Maritastiftelsen,

nettopp for å dele sin erfaring om det å

sitte inne. – Jeg var veldig nervøs, sier

André, - men det var all right og lett å prate

med ungdommene. Stig Morten har fått

meg på andre tanker og hjulpet meg til å

endre livet. Jeg drømmer om å jobbe for

å forebygge at ungdom havner i samme

situasjon som meg, når jeg om noen år har

fått litt mer erfaring, sier André.

André har sittet inne på Gjøvik i litt

over et halvt år, og håper på å komme ut i

slutten av juni. Han har fått tillit til å være

”utegutt” i fengselet og får lov til å sysle

utfor fengselsmurene; klippe plenen og

ordne. Siden han er fra området, har han

også fått mye besøk av både familie og venner

i fengselet. – Familien kjenner meg og

har vært veldig støttende, noe som betyr

mye, forteller Andre, som vet det likevel

har vært tungt for dem. – Men jeg ser dem

jo nesten oftere nå i fengselet, smiler han

spøkefullt, - det var sjelden jeg så dem hver

uke før.

ikke bare et nummer i rekka

André har tatt privatisteksamen i fengselet

for å bli helsearbeider, ettersom han

er interessert i å kunne jobbe med folk.

Han er glad for å være på Gjøvik og syns

dagene flyr fort.

Hva er annerledes med Gjøvik fengsel?

- På Ullersmo fengsel, hvor jeg satt inne en

måned, var jeg bare et nummer i rekka. Her

på Gjøvik opplever du gjensidig respekt,

du blir tatt vare på av fengselsbetjentene

og kan ha seriøse samtaler med dem og det

er et godt miljø. Det er nok en fordel at det

er et lite fengsel, med kun 24 innsatte, for

i de større fengslene er det vanskelig å få

den oppfølgingen du trenger, sier André.

Han har fått god oppfølging fra Nav. I be-

Latteren sitter løst i bibelgruppa i

Gjøvik fengsel. F.v.: Anne Lund Risnes,

Stian Lunder, André Sønsteby, Gunn

Akerholdt og Kim Akerholdt.

gynnelsen fikk han også ukentlig besøk av

presten i Gjøvik, inntil kirka måtte kutte

budsjettet og sluttet med besøkstjenesten,

noe André er lei seg for.

livsforvandlende opphold

Livet har endret seg på flere måter etter

at André kom i fengsel. Han ble kristen i

fengselet. –Det skjedde bare plutselig, forteller

han, - Jeg har ikke noen bakgrunn fra

kristent miljø, men det var et riktig valg og

Fengselet som åpner dører

det føles godt å ha noe å tro på og kunne

få hjelp til å ta de riktige valgene på veien

videre, forteller han.

Hvordan har det endret deg som menneske?

- Jeg har nok fått et mer åpent sinn og jeg

føler meg ikke lenger alene. Det har også

gitt ham et nytt perspektiv på livet. – Selv

om jeg sitter i fengsel, ser jeg at det finnes

mange som har det mye verre enn meg.

André mener at vi alle i Norge har et valg,

noe som er et budskap han ønsker å formidle

til ungdom. – Uansett om du har

hatt en tøff oppvekst, så kan du velge å ta

de riktige valgene som å fullføre skole og

jobbe, mener André.

André ble kjent med Stig Morten og

Maritastiftelsen i fjor høst, og har alltid

vært med på bibelgruppesamlingene. –

Det betyr mye for meg, forteller André

fornøyd, - folka i Maritastiftelsen setter

pris på deg som du er. - Stig Morten er

også et bra forbilde, fortsetter han. - Han

har sittet inne lengre enn meg og har klart

Foto: Jofrid Landa

seg, så hvorfor skal ikke jeg klare det? Hvis

alt går etter planen, skal André begynne å

jobbe i Monsterbedriften når han slipper

ut av fengselet. (Les mer om Monsterbedriften

side 10).

Hva savner du mest når du sitter i fengsel?

- Friheten til å gjøre det jeg vil når jeg vil,

kommer det kontant fra André. – Jeg savner

å kunne sende SMS til folk når jeg vil

og gå på butikken alene. Siden jeg er en

MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

5


Fengselet som åpner dører

veldig sosial person, så har det vært tungt

ikke å kunne ha kontakt med folk. André

føler livet ble satt på pause da han ble satt

inn i fengsel; - Man lever i en boble her,

forteller han og kikker lengtende ut gjennom

gittervinduet; - Jeg gleder meg til å

bli fri og få livet igjen!

André forsvinner sammen med fengselsbetjenten,

som raskt kommer tilbake med

neste mann – som ikke er hvem som helst.

Stian Lunder ble nemlig ”norsk rikskjendis”

i påsken, da VG laget reportasje om ham.

– Både jeg og familien har fått masse positiv

tilbakemelding på det, sier han, mens

jeg smiler og forsikrer ham om at artikkelen

i Maritanytt vil dra kjendisstatusen til nye

høyder. Stian er 35 år og kommer fra Aurskog-Høland.

- Foreldrene mine er forsiktige

optimister nå. I mange år har jeg holdt på

å tulle, og ikke forstått hvilken påkjenning

det har vært for dem. Det har gjort inntrykk

å skjønne at de har vært plaget av spørsmål

som; Hva skjer nå? Hva driver han med?

Heldig fengselsfugl

Stian forteller at han har hatt gode perioder

i livet, helt til han har gått utpå igjen og

glemt hvor han havner.– Periodevis har

jeg drevet med rus og det utspant seg kriminalitet

fra rusen. Det kriminelle utvikla

seg til noe oppsiktsvekkende, jeg fortsatte

der jeg slapp og det ble verre og verre. Det

så mørkt ut for Stian, som havnet i det ene

fengselet etter det andre. Ett år har han

sittet på Gjøvik fengsel, og her blir han til

september 2012. Men han har vært heldig.

I februar 2010 slapp han ut fra Kongsvinger

fengsel, men ble satt inn igjen allerede i

mai 2010. – Da tenkte jeg at nå må jeg

gjøre noe med livet mitt, for så kult er det

ikke, utbryter Stian! – Jeg hadde begått

grovt væpna ran og kunne ha fått siktelse

på 21 års fengsel. Etter to rettssaker og påstand

på sju år, ble jeg frikjent og politiet

anket. Jeg fikk to år og elleve måneder, så

det gikk min vei denne gangen.

det spesielle fengselet

Nå er noe annerledes. - Jeg vil noe annet

nå, forteller Stian smilende, - jeg ønsker å

ha et godt liv! Gjøvik fengsel har åpnet nye

muligheter for Stian. – Allerede tre dager

etter at jeg ble satt inn på Gjøvik fengsel,

ble jeg kontakta av Nav! Det er helt spesielt

6 MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

å være her, forteller han. Stian har fått mye

hjelp av det gode samarbeidet fengselsledelsen

har med Nav, skole og helse. – Alle

har tro på meg, forteller han entusiastisk. –

Det er veldig avgjørende for motivasjonen,

for alle trenger å vite at noen har tro på

dem. Mange vil noe, men systemet i Norge

er så vanskelig og det kan ta opptil et år

å komme på rehabilitering. Når du ruser

deg, planlegger du ikke så langt frem og

i ventetida drepes motivasjonen. I andre

fengsler er du også kun en liten brikke. De

kan ikke en gang navnet ditt etter et år, sier

Stian, som mener mange kunne vært reddet

dersom de hadde møtt samme system

som på Gjøvik. – Fengselet her er lite og

oversiktlig, sier Stian, - og folk tar seg tid

og bryr seg.

jobb som venter utenfor murene

Stian har fått utredning for AD/HD, noe

som han mener burde vært gjort mye tidligere.

Han holder på med skole og skal

ta fagbrev som anleggsmaskinarbeider. –

Dette er mye mer enn jeg kunne drømt

om, smiler han. Nav Gjøvik har samarbeidet

med Nav Aurskog-Høland, og ordnet

jobb til Stian når han kommer ut, gjennom

kvalifiseringsprogrammet i Nav. – I første

møte med Nav Aurskog-Høland, var det

med to fra Nav i fengselet som var på min

side, forteller han. – Hjemkommunen ble

Foto: Jofrid Landa

Maritastiftelsen er jevnlig

på besøk i Gjøvik fengsel.

Stig Morten Seierstad

(t.v.) fra Marita “in action”.

Bent Roger Ewald følger

interessert med.

entusiastisk og sa de ønsker å hjelpe meg,

det er moro! Det har bare snudd fordi noen

har tro på meg. Nå vet han at han vil bli

fulgt opp, ha noen å prate med og ha et

sikkerhetsnett rundt seg når han kommer

ut. – Støtten fra venner og familie er også

en sterk motivasjonsfaktor, sier han. – Man

lærer av sine feil, avslutter Stian, - jeg har

forandret meg og nå ønsker jeg å ha et godt

liv og ta riktige valg for meg selv.

Vi blir avbrutt av en fengselsbetjent på

callingen som sier at vi bruker for lang tid

på intervjuene, dersom vi skal komme oss

ut av fengselet i tide, og vi må le litt mens

vi blir nødt til å avrunde samtalen.

Hva betyr det at Maritastiftelsen kommer

på besøk?

– Dagene i fengselet blir like, så det er godt

at det skjer andre ting som denne samtalegruppa,

sier Stian, som ikke kjente til

Maritastiftelsen fra før. - Stig Morten snakker

ofte om ting jeg tar med meg videre og

grubler på – det er kjempepositivt! Venner

som har sluppet ut herifra har ved hjelp av

Maritastiftelsen fått lagt til rette for ettervern

og jobb. Det er så bra, sier Stian begeistret.

- Mange mister motivasjonen og

gir opp på veien fordi Nav bruker for lang

tid. Maritastiftelsen har mer holdningen:

”Dette skal vi ordne – vi kjenner noen…”, og

de er ikke opptatt av å fokusere på det negative,

men de hjelper deg på veien dersom

du vil noe selv, avslutter Stian.

Fengselsbetjenten dukker opp for å

hente oss, mens han forsikrer oss om at

det var de andre på gruppa som maste om

at vi måtte bli ferdige og ikke han!

Det blir klemming og avskjed i gruppa,

før vi loses ut i gangen der mobiler og vesker

er låst inn. En i Marita-teamet er på full vei

ut, men tar i en låst utgangsdør, idet fengselsbetjenten

kommer oss til unnsetning.

Vi glemte visst at vi var i fengsel igjen. Men

selv om dørene fremdeles holdes forsvarlig

låst og lukket inne i Gjøvik fengsel – så er

det ingen tvil om at dette fengselet lukker

opp dørene på utsiden for de innsatte. Idet

porten bak oss går igjen, føler jeg meg sikker

på at de innsatte i Gjøvik fengsel en dag

skal få trå ut i friheten gjennom den samme

porten, vel vitende om at de har mennesker

som tror på seg og som heier de frem på

veien til et nytt liv utenfor murene!


Takk til

maritastiftelsen!

- Jeg sender en takk for at jeg har livet i gave. Jeg er i

mitt niende år som rusfri. Lever et godt liv i Gud sine

velsignelser. Gud bar meg gjennom døden inntil jeg

møtte Ham igjen. Nå er det dagen i dag og livet nå

som teller. Maritastiftelsen var en del av mitt gamle

liv. Kafeen var et trygt sted å være der man møtte

omtanke og varme. Der fant jeg en bit blant flere

som var nødvendig for å ha tillitt til livet på ny.

Jeg sitter som nyutdannet vernepleier, 9 år rusfri

og er 49 år gammel. Jeg vet jeg er et unntak som

bekrefter regelen om døden her i dette livet. Jeg

bruker mye tid til å arbeide med rusavhengighet,

gjennom foredrag og undervisning. Skal

livet mitt ha mening, må jeg bruke det gamle

til noe positivt. Kan noe av det jeg sier være

til hjelp for en annen, så er jeg takknemlig.

En takk til trosbærere ved Maritastiftelsen.

Vi i Maritastiftelsen får ofte slike gladmeldinger.

Det er ingen ting som gjør oss

mer glad enn slike bekreftelser på at det

vi holder på med blir til hjelp. Øystein

ønsker å dele dette med alle, for som

han sier: - Ingen får hjelp om man ikke

står fram. Skam hører rusen til, jeg har

gjort opp for meg selv. Forsonet meg

med Gud, min familie, mine venner

og samfunnet jeg lever i.

AVTALEGIRO

stor etterspørsel etter

bibler blant

utenlandske

kvinner i

prostitusjon

- Varm takk til Bibelselskapet!

Maritastiftelsen har i flere år drevet oppsøkende arbeid i Oslo

blant utenlandske kvinner i gateprostitusjon. Da vi startet dette

arbeidet, kalte vi det ”Prosjekt Ny karriere”, en indikasjon på hensikten

med tiltaket, nemlig å legge til rette for en annen ”karriere” til

de av jentene som ønsket seg dette. Vi har også fått bevitne at en del

har sluttet med prostitusjon. Den utadrettede delen av tiltaket drives

blant annet ut fra Maritakafeens lokaliteter og kalles ”Marita Women”.

Mange av disse jentene kommer fra en kristen bakgrunn, og setter

stor pris på kontakten de får med Maritastiftelsens medarbeidere. Ikke

bare fordi de på Maritakafeen får hjertevarme og et pusterom i en tøff

hverdag, men også på grunn av andaktene som er en del av opplegget.

Vi får flere tilbakemeldinger på at dette er et populært innslag. Mange

har spurt oss om det er mulig å få tak i en bibel på deres eget språk, og

en slik forespørsel ville vi selvfølgelig forsøke å etterkomme. Vi ønsket å

kunne gi en bibel gratis til de som ønsket seg det, og forespurte derfor ulike

leverandører om å gi oss et godt tilbud.

Bibelselskapet har vært veldig sjenerøse. De ga oss flere bibler gratis på

ulike språk, i tillegg til et utrolig godt tilbud på en større leveranse av engelske

bibler i pocketutgave. Alle biblene forsvant i løpet av null komma niks, til stor

glede for jentene på gata. Etterspørselen var enda større enn vi hadde regnet

med, derfor var det mange som ikke fikk og de måtte smøre seg med litt mer

tålmodighet. Nå er i midlertidig ny leveranse ankommet fra Bibelselskapet til

stor begeistring for enda fler.

Marita Women er supertakknemlige og på vegne av mange takknemmelige

gatejenter, rettes en stor takk til Bibelselskapet for rausheten!

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk

av Avtalegiro.

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er:

Fordelene

■ Kontoen

ved

belastes

Avtalegiro

automatisk.

er:

Du slipper å betale

■ Kontoen

giroen

belastes

i banken/nettbanken.

automatisk. Du

Du

slipper

varsles

å

minst

betale

syv

giroen i banken/

nettbanken.

dager før

Du

forfall

varsles

– som

minst

vil

syv

være

dager

den 20.

før forfall

i mnd.

– som vil være den

20.


i

Du

mnd.

kan stoppe tjenesten når du vil

■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med

Det

oss

er enkelt

enten

å


komme

telefon

i gang

22


04

ta

54

kontakt

00 eller

med

epost

oss enten på telefon

22 04

marita@marita.no

54 00 eller epost

for

marita@marita.no

å få tilsendt skjema

for å

som

få tilsendt skjema som

du må

du

underskrive

må underskrive

og sende

og sende

tilbake

tilbake

til oss.

til oss.


av Jonatan G. Hansen

En stemningsfull aften på

sub scene

8 MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

Fredag 20. mai var det igjen duket

for konsert med Maritastiftelsens

musikkverksted på Sub Scene i

Oslo sentrum. Det har gått et halvt

år siden forrige gang ungdommene

fikk mulighet til å vise frem sine

musikalske evner, og nå var det

igjen på tide å by opp til dans!

Suzanne og Benjamin

i aksjon.

Foto: Marcus Løken


Mens noen av oss sørget for opprigging av gitarforsterkere,

trommesett, mikrofoner osv,

sørget blant annet vår eminente sivilarbeider

Marcus Løken (19) og medarbeider Martin

Rosenhoff (25) for å lage taco til de 20 personene

som hadde møtt opp for å gjøre denne

kvelden ekstra spesiell. Stemningen blant de

til stede var god og avslappet, men som alltid

småspent før dørene skulle åpnes og konserten

skulle starte.

Denne gangen virket det som om det var

enda flere tilhørere i salen enn det har vært på

tidligere konserter, og lokalet til Sub Scene fylte

seg bra opp mens klokken nærmet seg ni. Med

sceneteppet trukket for og scenen fylt av røyk,

ble showet dratt i gang av søskenparet Suzanne

og Benjamin med Eystein og Alikhan på gitar.

Stemningen ble ikke dårligere når Marius Zupfer

Skjærstad (fra Marita Nytt nr. 4/10) kom inn

med sine scream på vokalen og bidro til å løfte

taket ytterligere.

Etter at det første bandet var ferdig, sto

medlemmene i neste band, bestående av Vilja,

Sebastian, Egill og Carl, klare. De fremførte en

låt av det svenske bandet The Hives og høstet

stormende applaus for sin opptreden. Konserten

fortsatte med to hardere låter fra en gruppe

som ønsket å spille litt røffere musikk. Med tung

rytme og mye vreng fremførte de to låter som

de bokstavelig talt ble svette av å spille.

Helt til slutt var det søstrene Maria og Viktoria

sin tur til å spille på Sub Scene. Stemningen

i lokalet ble en annen da jentene entret scenen

med akustisk gitar og keyboard. Lysene ble senket,

og publikum falt til ro da Maria spilte og

sang den første sangen på egen hånd. På neste

låt fikk hun med lillesøster på keyboard og publikum

var musestille da de fremførte en låt av

bandet First Aid Kit. Publikum ga gjensvar med

høylytt applaus og viste tydelig at dette hadde

vært en positiv konsertopplevelse.

Musikkverkstedet har nå vært et tilbud til

ungdom i Oslo siden 2006, og vi opplever at

tilbudet er ettertraktet med flere nye deltakere

hvert år. Det er naturlig at ungdommer benytter

seg av tilbudet i et par år for så å gjøre andre

ting i sine liv, og vi føler oss privilegert som

får muligheten til å møte og bli kjent med så

mange flotte, unge mennesker. Med det sier

musikkverkstedet takk for i år, og vi gleder oss

til å starte opp igjen til høsten.

Tyngde og trøkk

fra gitarene.

Maria skapte god

stemning denne

kvelden.

MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

Foto: Marcus Løken

Foto: Marcus Løken

9


Av Jofrid Landa

10 MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

Foto: Jofrid Landa


iver opptil 80 bad i måneden

Hvem skulle tro at denne mannen egentlig

er utdannet fotograf? Thomas overtok en

jobb med riving av bad i 2004. Prosjektet

gikk så bra at han fortsatte jobbingen, fotoutdanningen

ble raskt hobbyvirksomhet

og Monsterbedriften etablert. Thomas leder

i dag bedriften sammen med en annen,

og i løpet av de første månedene av 2011,

har 14 personer vært i jobb i bedriften i

kortere eller lengre perioder. Monsterbedriften

river på det mest effektive i gjennomsnitt

80 bad i måneden.

Navnet ”Monsterbedriften” har sitt utspring

fra filmen med samme navn, som

handler om en fantasiby, Monstropolis,

der monstre skremmer menneskebarn til

å gråte. Helt til man finner ut at latter gir

mer energi enn gråt, og det kommer et

vendepunkt i monstrenes liv. Thomas ønsker

gjennom arbeidet i Monsterbedriften

å gi tillit til mennesker som ingen andre

har tro på gjennom et positivt arbeidsmiljø.

økt etterspørsel gjennom

Maritastiftelsen

I Monsterbedriften jobber det et mangfold

av mennesker. Noen har vært arbeidsledige

lenge og kommer i kontakt med

Monsterbedriften gjennom Nav. Siden

samarbeidet med Maritastiftelsen kom i

gang i fjor, har Stig Morten Seierstad fra

Maritastiftelsen jobbet i Monsterbedriften

og bidratt sterkt med å rekruttere nye folk

til jobbprosjektene. Ikke minst har samarbeidet

resultert i at jobb i Monsterbedriften

har blitt etterspurt fra innsatte i fengslene.

(Les mer i artikkelen om André i Gjøvik

fengsel side 4.)

Thomas er glad for samarbeidet med

Maritastiftelsen og særlig for at Stig Morten

stadig får med flere til å jobbe i Monsterbedriften.

– Bakgrunnen til folk er uinteressant for

meg, sier Thomas, som ikke mest opptatt

av CV’en til folk, men mer av at folk er

motivert for jobben. - Det er et hardt fysisk

arbeid, og derfor må folk få prøve seg om

det er en jobb som de orker, forteller Thomas.

Han er en leder som ønsker å bli kjent

med menneskene han ansetter og backe

dem opp. – Jeg ønsker å være fleksibel og

heller se på mulighetene enn på feilene.

Miljøet er en gevinst for de som jobber, sier

Thomas, som ikke hadde fortsatt med dette

arbeidet hadde det ikke vært for nettopp

det gode arbeidsmiljøet blant gutta. Han

mener også fritiden er avgjørende. – Det er

en grense for hva man kan følge opp i løpet

av jobb, sier han. - Derfor er det så viktig

med kristne og andre positive miljøer som

har opplegg for fritida.

gir folk en sjanse

Monsterbedriften utfører sitt arbeid hovedsakelig

i Oslo, men også noe i Drammensområdet,

og det dreier seg oftest om

prosjekter i borettslag. De har ingen egen

avtale med Nav om arbeidstiltak, men

dette og annet samarbeid om arbeidstrening

er noe som de ønsker å få til på sikt.

– I Norge er det ca 80 000 arbeidsledige,

samtidig som vi leier inn folk fra utlandet

til bygningsarbeid, forteller Thomas, som

tror at flere arbeidsledige i Norge kunne

kommet seg i jobb hvis de bare ble gitt

en sjanse. – Flere forteller blant annet om

hvor vanskelig det er å komme seg i arbeid

når de kommer ut av fengsel, sier Thomas

og fortsetter: – Jeg driver jo business, selv

om jeg er mer fleksibel og bruker ekstra

mye tid og penger på å holde lengre på

folk enn andre bedriftsledere ville gjort.

drittjobb som gir glede

Thomas er fra Vestfossen i Buskerud, er gift

og har ett barn. Han synes det går fint å

kombinere jobben med familielivet, særlig

etter at han siden i fjor har jobbet mer med

kontorarbeid og mindre på prosjektene.

Men han innrømmer at han savner miljøet

på rivinga og må stadig innom prosjektene

for å møte gutta.

Hva er det som er så spesielt med jobben?

- Det beste med jobben er samholdet med

gutta sier Thomas, - vi har mye moro

sammen, spøker og tuller. Tross tungt fysisk

arbeid er det veldig mye latter på jobb.

- Drømmen er å kunne tilby folk mer

jobb og kunne sysselsette flere via andre

tiltak, sier Thomas, som har en giv etter

å hjelpe. – For meg er det ikke viktig

at jeg nødvendigvis skal holde lenge på

våg å tro på mennesker!

folk i jobben, drømmen er jo å få folk

inn i annen stilling de ønsker etter hvert.

Noen har likevel blitt værende i firmaet

i over to år, for de trives så godt selv om

det er en drittjobb, forteller Thomas. Og

drittjobb ER det; boring og riving, støv

og dritt og bæring av til sammen tonnevis

av materiale som skal kastes. Et hardt

fysisk arbeid – ja rett og slett skikkelig

mannfolkarbeid!

Hva er utfordringer med Monsterbedriften?

- Uforutsigbare stunder, kommer det

spontant fra Thomas. - I begynnelsen lå

jeg ofte søvnløs natt til mandag, og tenkte:

”Kommer alle på jobb i morgen?”. Men etter

hvert slipper man slike bekymringer

når de ansatte har vært der en stund. En

annen utfordring med et slikt arbeid er at

alle jobber kun 50-70 %, ettersom riving av

bad i markedet skjer særlig i begynnelsen

av uka. – Vi har nok jobb å gjøre, men jeg

skulle jo ønske vi kunne tilby folk jobb

også i slutten av uka og fulltid for de som

ønsker det, sier Thomas.

oppfordrer bedrifter til å tenke

annerledes

- Jeg ønsker ikke å avfeie folk, men at vi

sammen heller kan prøve å finne løsninger,

for da ser jeg at flere blomstrer i jobb,

sier Thomas, som forteller at han selv lærer

mye av gutta!

Thomas har et brennende ønske om å

kunne inspirere andre bedrifter til å tenke

mer vidt om hvem de har i jobb. - Jeg vil

oppfordre andre bedrifter til å gjøre det

samme som oss, sier Thomas. – Det er

mulig å gjøre noe stort for noen som ikke

har jobb, tro på folk og gi folk en sjanse.

Har man først gitt noen en første sjanse,

får man respekt tilbake og personen møter

opp på jobb i motsetning til om han

ikke gis en sjanse. Alle bedrifter burde ha

en visjon om å være rausere med å tro på

mennesker når de ansetter og lære seg å

bli ”rundere”, avslutter Thomas, og legger

til med glimt i øyet; - og det neste i samarbeidet

blir derfor å utfordre daglig leder

i Maritastiftelsen til å ta et tak i Monsterbedriften:

”Dag B. Jacobsen gjør ting han

ikke kan!”

MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

11


lidelsens land

kambodsja -

kaller på vårt

engasjement!

Alle mennesker har samme

verdi og like stor rett til et

godt liv uansett hvor på

kloden de er født. Derfor

er Maritastiftelsen i dag

virksom utover Norges

grenser, blant annet på

Balkan, i Hviterussland,

Russland, Danmark, Island

og Sørøst Asia. Hensikten

med vårt internasjonale

engasjement er den samme

som i Norge, nemlig å

forhindre at ungdom

begynner å ruse seg og

hjelpe mennesker med

bakgrunn i rusproblematikk,

prostitusjon eller kriminalitet

til å få et bedre liv. I

Kambodsja er nøden og

ropet etter hjelp stor!

12 MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

Jeg dro derfor i april i år til Kambodsja.

Oppdraget var tredelt. Først og fremst skulle

jeg sammen med Erik og Kjersti Tronrud,

som vi samarbeider med i Manila,

undervise på en årlig lederkonferanse for

de ca 350 lederne i World Relief Cambodia.

Erik var med på å starte opp Maritakafeen

og var leder for denne i mange år, før han

og Kjersti dro til Manila som misjonærer.

(http://www.mercy2asia.blogspot.com).

En annen hensikt med turen var å følge

opp Hiep Tran, som ble frelst i fengselet

hvor han sonet i åtte for å ha skutt et større

antall personer utenfor nattklubben ”Baronen

og Baronessen” i Oslo i 2001. Etter endt

soning ble han utvist fra Norge og nå bor

han i Vietnam. I etterkant av Kambodsja-turen

har Hiep uttrykt stor takknemlighet for

det han fikk oppleve på de mange møtene

vi hadde. Han har nå bestemt seg for å begynne

på en bibelskole i Vietnam som Erik

og Kjersti har hjulpet oss å finne fram til.

World relief

Den verdensomspennende organisasjonen

World Relief har siden 90-tallet, i samarbeid

Av Leiv O. Holstad

med kristne menigheter, drevet et utstrakt

arbeid blant barn og HIV-smittede i Kambodsja.

Som en sideeffekt av dette, har det

vokst opp mer enn 1000 ”cellegrupper” (små

kristne fellesskap i private hjem) i alle de

fem regionene av landet. Det var både spennende

og inspirerende å møte lederne for

dette flotte arbeidet og kunne bidra med

undervisning og ledertrening. World Relief

sine folk uttrykte stor begeistring for

undervisningen og vi alle fikk et fornyet

møte med Gud. Jeg ble også invitert tilbake.

teen Challenge kambodsja

Sist, men ikke minst skulle jeg besøke det

nystartede rehabiliteringssenteret til vår

søsterorganisasjon Teen Challenge Cambodia

for å finne ut om Maritastiftelsen

kanskje skal engasjere seg på en eller annen

måte der. Noen mener at vi bør begrense

oss til vårt eget land, Norge, men når man

tenker på hvor rike og privilegert vi er

sammenlignet med veldig mange andre

deler av verden, ville dette ha vært svært

egoistisk. Det noen betaler for et par jeans

her hjemme, er nok til å dekke to måneds-

Foto: Leiv O. Holstad


Foto: Erik Tronrud

Hiep og Leiv utenfor Angkor

Wat, tempelbyen som er noe av

ryggraden i Kambodsjas historie.

lønner for en av de som jobber på Teen

Challenge (TC) sitt rehabiliteringssenter i

Kambodsja. Det som er lite for oss, betyr

veldig mye i land som Kambodsja.

Jeg skulle ønske at du som leser dette

kunne vært til stede da jeg møtte ekteparet

Samnang og Heng i Phnom Penh. De har

brukt narkotika i mange år, har fire barn

og befinner seg aller nederst på den sosiale

rangstigen i landet. De to minste guttene

deres på 4 og 6 år, ”jobbet” som tiggere på

gata, den eldste sønnen som er 12 sitter i

fengsel, anklaget for forsøk på væpnet ran,

og hva datteren på 10 gjorde for å bidra

til familieøkonomien, er det best ikke å

tenke på. Ingen av disse barna har noe som

helst peiling på det som er en selvfølge for

barn i Norge, slikt som skolegang og det å

kunne spise seg mett hver dag. Da jeg traff

dem, hadde de så smått begynt på det jeg

håper vil føre til et nytt liv for denne fortvilte

familien. De to minste guttene hadde

blitt tatt hånd om av TC sine gatearbeidere

og plassert på deres rehabiliteringssenter

utenfor byen. De har ennå ikke noe sted

Samnang og Heng møter de to minste sønnene sine på Teen

Challenge’s rehabiliteringssenter. Disse guttene på 4 og 6 år,

“jobbet” som tiggere i Phnom Penh før de ble plukket opp av

TC sine medarbeidere.

for kvinner og kunne derfor ikke hjelpe

moren og datteren, noe de er veldig fortvilet

for. Faren valgte å bli på gata sammen

med kona og datteren mens de venter på

at TC skal starte et sted også for kvinner

og familier. Da jeg besøkte rehabiliteringssenteret,

som ligger ca 2 timers kjøring

utenfor sentrum i Phnom Penh, fikk også

Samnang, Heng og datteren deres være

med for å besøke de to minste guttene. Det

var rørende å se gjensynsgleden og tårene

hos denne fortvilte familien. På tross av

deres ekstreme livssituasjon, kunne vi se

at kjærligheten var ekte og levende.

enormt behov for omsorg og hjelp

for misbrukte kvinner

- Mens vi har arbeidet blant gutter og

menn har vi sett at det er like stort behov

for hjelp til unge jenter og kvinner, sier Koy

Chhim, som er leder for TC Kambodsja.

– Det viser seg at en høy prosentdel av

de narkotikaavhengige jentene har blitt

påført store emosjonelle skader på grunn

av sexhandel, human trafficking, utnytting,

voldtekt og annet misbruk. Å se disse

store behovene gjør at vi bare blir nødt til

å ta ansvar for å berge disse unge jentene

og kvinnene. Hele åtte av ti rusavhengige

jenter har blitt seksuelt misbrukt og utnyttet

som sexslaver (Source: Baseline Survey

Questionnaires by Teen Challenge).

Når jeg ser hva Koy og hans medarbeidere

i TC Kambodsja har fått til på to år,

har jeg ingen tvil om at de er de rette til

gjøre denne jobben. De totale utgiftene for

å kunne starte et sted hvor også disse unge

kvinnene kan få hjelp, vil koste ca 30.000

pr måned. Vi i Maritastiftelsen har lovet å

bidra med kr 5000 månedlig, i en treårsperiode.

Kanskje du som leser dette ønsker å

være med på dette ved å gi en gave eller å

støtte dette prosjektet med et fast månedlig

beløp? Tenk om vi sammen kunne gjøre det

mulig å dekke alle utgiftene til å starte dette!

Kontakt oss gjerne dersom du kjenner at

dette er noe du vil være med på, enten ved

å gi en engangsgave, eller støtte prosjektet

med et fast månedlig beløp. La oss sammen

være med på å gi de laveste på rangstigen

i dette sårede landet en sjanse til et verdig

liv. Gud velsigne deg!

MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

13

Foto: Leiv O. Holstad


Av Jonatan G. Hansen

nyungdomsklubb på

grünerløkka

14 MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

I samarbeid med politiet og Salemkirken

i Oslo var Maritastiftelsen med på å starte

opp en ungdomsklubb i begynnelsen av

april i år. Klubben er lokalisert i Salemkirkens

kjellerlokaler i Sannergata på Grünerløkka.

Lokalene har fått et ansiktsløft

siden forrige gang de ble brukt til ungdomsklubb,

og den har allerede fått god

mottakelse i nærmiljøet med besøk hver

fredag. Yngve Gramsett, ansatt i Salemkirken,

sier at ungdomsklubben er et resultat

av godt samarbeid mellom flere aktører.

Sammen med pastor Øivind Crompton

har han vært pådriver for å få i gang ungdomsklubben.

Emil (t.h.) og David

(t.v.) er gode kamerater

som trives på

ungdomsklubben.

Foto: Jonatan G. Hansen


Foto: Jonatan G. Hansen

- Det har tidligere vært klubb her i Salem.

I en periode på 1 ½ år var det stille, og vi

hadde da ikke et klubbtilbud for de unge.

Menigheten har hele tiden hatt et sterkt

ønske om å kunne bruke lokalene til noe

nyttig, i stedet for at de sto tomme. Vi fikk

kontakt med Maritastiftelsen og Stig Morten

Seierstad, og hadde flere samarbeidsmøter

der vi formet tilbudet, sier Yngve.

- Vi ønsker å være med og kunne dele ut

og vise kjærlighet i praksis. Vise at vi bryr oss

om ungdommene. Selvfølgelig er Jesus med i

hjertene våre, og vi ønsker å være medmennesker

og støttespillere for ungdommene

vi treffer på. Det at vi samarbeider med

Maritastiftelsen, og at vi begge er til stede i

På klubben finnes både airhockey

og andre artige aktiviteter.

klubben hver fredag kveld, gjør at vi er flere

og står sterkere. Politiet er også en samarbeidspartner,

og ifølge Yngve er et av målene

med klubben å forebygge kriminalitet blant

ungdom i bydelen. - De tidligere klubbene vi

har hatt i Salem har strandet på grunn av for

få ledere. Tanken er at vi som samarbeider

skal bidra med medarbeidere. Det har vært

en fin start med besøk hver gang, og vi legger

arbeidet videre i Guds hender og stoler på

at han kaller flere arbeidere.

Hvilken tilknytning har ungdomsklubben til

Salemkirken?

- Menighetens visjon er “Med Jesus i sentrum,

og hjertet i verden”. Vi ser derfor

dette arbeidet som en mulighet til å nå ut

med en hjelpende hånd fra menighetens

side. Her samarbeides det på tvers av generasjonene

ved at de eldre stiller opp med

kaker og vafler til klubben. Det er den yngre

garde som er medarbeidere og som har

rollen som støttespillere og medvandrere

for ungdommene.

Hvilke tanker og drømmer har dere for tilbudet

videre?

- All erfaring tilsier at klubben vil fylles

opp raskt, behovet for et slikt sted er

stort. Drømmen er å se at vi når fram

til ungdommene i byen og at tankene vi

hadde da vi satte oss ned sammen blir

til et reelt prosjekt. Det å kunne utvide

tilbudet til også å inneholde en ”etter

skoletid-klubb” med tilbud flere dager

i uken er et stort ønske fra vår side. Per

dags dato er klubbtilbudet kun åpent på

fredagskveldene, men dette ønsker vi

altså å utvide.

I ungdomsklubben treffer jeg to unge

karer og spør om de har lyst til å si litt om

den nystartede ungdomsklubben.

Emil (11) sier:

– Fin klubb for barn som har foreldre

som er på jobb. Man får nye venner, og

det er masse å gjøre her. Det er flinke folk

som passer på deg. Yndlingsaktivitetene er

biljard og ishockey. I tillegg får man kjøpt

brus og annet her. Det er også mange sitteplasser

og da får alle plass! For meg er

fredag kongedagen, fordi da er det ungdomsklubb

i Salem. Fint at det er nærme

der folk bor også. Her på klubben er den

beste DJen min kamerat David (13). Det

er fordi han er den eneste DJen her, og han

er flink med musikk.

Yngve Gramsett, en

av pådriverne for den

nye ungdomsklubben.

David (13) sier:

– Klubben er bra for å få ungdommer

vekk fra gata. Barn kan finne på mange

dumme ting når de ikke har noe bedre å

gjøre. Jeg inviterer med meg venner hit, og

har fått med meg flere. Mange vil komme

tilbake, de syns det er fint her og hyggelige

voksne som kan passe på. Jeg synes det er

en trygghet for barn og ungdom at det er

voksne her, da det kan bli en del bråk på

andre ungdomsklubber.

MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

15

Foto: Jonatan G. Hansen


Postabonnement B

RETUR:

MaritaNytt

Holsts gate 6,

N-0473 Oslo

takk!

Mer å lese på

www.marita.no

Vi vil med dette takke alle dere som har gitt en

gave til Maritastiftelsens arbeid. Slike bidrag har

dobbel betydning. Det viktigste er at pengene

gjør det mulig for oss å hjelpe flere – men det

har også motiverende betydning for alle som

jobber frivillig. Vi kjenner at vi har mange med

oss, og vi tolker din gave som en oppmuntring

og et ”klapp på skulderen” – at du har tro på det

arbeidet vi driver.

Vi ønsker alle en god sommer!

Hilsen alle oss i Marita

Vi trenger

brukt og nytt!

Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du

vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00

Lørdag: kl 10.00 – 16.00

Tlf. 22 38 19 20

E-post: maritabutikken@marita.no

MaritaBruktbutikk

Markveien 67, Oslo

More magazines by this user
Similar magazines