November - Politi forum

politiforum.07.no

November - Politi forum

Hogd i hodet med øks

Side 30-31-32-33-34-35

Ammunisjon trekt tilbake

Side 5

Redusert suverenitetshåndhevelse

Side 26-27

14.11.2008

løssalg

kr 55,-

Nr 11

Vonde tall

All narkotikaspaning i Haugesund har opphørt.

Nå rakner det for mange av landets politidistrikt.

Side12-19


Panasonic anbefaler Windows Vista ® Business.

Panasonic Toughbook CF-30 kan man stole

på når andre datamaskiner har måttet gi

tapt. Den unike CF-30 klarer miljøer man

ikke trodde var mulige. Sertifisert i henhold

til MIL-STD 810F og IP 54 for å motstå støt,

vann, og støv. Arbeider helt uten viftekjøling,

noe som garanterer at verken skitt

KLAR FOR UTFORDRING!

TOUGHBOOK CF-30

eller fukt trenger inn i maskinen. Med en

Panasonic Toughbook reduseres kostnadene

ved pc-problematikk til et minimum. Intel ®

Centrino ® prosessorteknologi og høyytelsesbatterier

gir opp til sju timer brukstid uten

lading – dette er et betydelig bidrag til

effektiv og lønnsom forretningsdrift.

Ytterligere informasjon www.toughbook.eu eller tel: 67 91 78 00

Centrino, Centrino Logo, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Core, Intel Inside and Intel Inside Logo are trademarks of Intel Corporation in

the U.S. and other countries.


FAKKELTOg TIL STØTTE FOR POLITIET

Else Vestby mente noe måtte gjøres da Jan Marin Dørum ble hogd i hodet med

en øks. Resultatet ble et fakkeltog av de sjeldne.

TRUES mED TvANgSmULKT

Hvis ikke politiet i Oslo kommer med en løsning på

ATB-problematikken, må de punge ut med en halv million

i måneden. Det vil selvsagt svi.

HvITvASKINgSSAKER TIL HImmELS

18 8

I år vil Økokrim motta nærmere 9000 meldinger om

mistenkelige transaksjoner, men politiet har ikke kapasitet

til å etterforske mer enn en brøkdel.

18

24

INNHOLD

10 | Politiets utlendingsenhet

bryter ATB

16 | Dramatiske tall

20 | Blir dette det nye forbunds-

styret?

22 | Sivile vil ha obligatorisk

utdanning

FASTE SIDER

36 | Stillingsannonser

42 | Innlegg og debatt

46 | Arne meinar

47 | Killengreen direkte

48 | Politijuss

50 | PFFU

Å LURE EN TjUvRADD

Det lønner seg å være lensmannsdatter når mobiltelefonen

til sønnen blir stjålet.

POLITI ELLER SIvIL PÅ ÅSTEDER?

ındex

Erfarne åstedsgranskere mener samfunnet er best tjent

med bred politikompetanse på åsteder. Meningene er

tydeligvis delte.

28

24

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 3


KroniKK Kolofon

Katastrofen leder rammer

Utgiver

Politiets fellesforbund

møllergt. 39, 0179 oslo

tel: 23 16 31 00

fax: 23 16 31 40

AnsvArlig redAktør

ole martin mortvedt

mobil: 920 52 127

redaktor@pf.no

JoUrnAlist

thomas Berg

tel: 23 16 31 64

mobil: 419 19 015

thomas.berg@pf.no

MArkedskonsUlent

ida follerås

tel: 23 16 31 66

mobil: 920 77 112

ida@pf.no

bidrAgsyter

stig Kolstad

sti_kol@yahoo.no

ÅrsAbonneMent

for Politiforum kr 550,ta

kontakt med vår markedskonsulent

for bestilling

internettside

www.politiforum.no

Frister

innlevering av stoff til nr. 12 | 2008

sendes på mail til redaksjonen

innen 01.12.08

AdresseForAndringer

adresse@pf.no

design, prodUksJon

upstruct berlin oslo as

trykk

aktietrykkeriet

redAksJon AvslUttet 06.11.08

ettertrykk kun tillatt mot

kildeangivelse

tips til innhold

redaktor@pf.no

99. ÅrgAng

forside: Vonde tall

foto: scanpix | Jon-are Berg-Jacobsen

issn: 1500-6921

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbun

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjone

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Osl

4 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

viktig landsmøte

på røros

Aldri har Politiets Fellesforbund arrangert

landsmøte i en så turbulent tid for

politiet. I løpet av noen få høstmåneder

har politiledere erfart at deres ansatte

ikke lenger ønsker å sette familien tilside

for å jobbe overtid. Samtidig går

Arbeidstilsynet inn hos Norges største

politidistrikt. Der finner de en så

omfattende og helsefarlig overtidsbruk

at de går til det drastiske skrittet å true

med høy dagsmulkt hvis politimesteren

ikke skaffer seg kontroll med det

omfattende overtidsarbeidet.

Justisministeren har hittil vært varmt

mottatt på arrangementer hos PF. En

fullsatt landsmøtesal forventer med

rette at justisministeren nok en gang

møter med en bekreftelse på at han vil

satse på politiet. Det all grunn til å tro

at landsmøtedelegatene ikke vil la seg

avspise med lovnader om kommende

satsing. Satsingen må komme nå - før

det skjer en uopprettelig skade på

politiets omdømme og tillit, og før det

oppstår menneskelige tragedier.

I denne utgaven av Politiforum kan

du lese målbare tall som indikatorer

på politiets egeninnsats. Tallene viser

hva som skjer, og er ikke lystelig

lesing. Tendensen er at det rakner

fullstendig. Som tidligere statsminister

Oddvar Nordli sa «vi hedmarkinger er

impulsive. Bare vi får tenkt oss om».

Hedmarkingen Storberget trenger ikke

være impulsiv, men åpen for impulser.

De har han fått i bøtter og spann av

PF som ønsker å bidra til å komme ut

av politikrisen. Det har vært nok tid

til å tenke. Nå er det tid for handling.

Og tid for å finne en løsning som

ikke skaper tapere, som politidirektør

Ingelin Killengreen så klokelig skriver i

sin spalte i Politiforum.

På Hedmarken husker politiansatte

godt tilbake da Storberget arbeidet for

plass på Stortinget. Og de husker den

lange listen med lovnader. Etter fire år

i justiskomiteen, og tre år som justisminister

har ikke forventningene til

lovnadene blitt mindre. Troverdighet

er et begrep som nå er til vurdering.

Landsmøtet er en viktig samling for

topptillitsvalgte i PF. Fra det ganske

land vil delegatene komme med detaljkunnskap

om politisituasjonen lokalt.

Delegatene representerer medlemmene

ikke bare i håp, men med et krav om at

PF får gjennomslag for bedre lønnsbetingelser

for alle politiansatte. Mange

har historier om gode kolleger som

har valgt bort politikarrieren til fordel

for bedre betalte jobber. En årlig lønn

som sakker akterut ikke bare i forhold

til det private næringsliv, men også til

jobber i andre statsetater, gjør ikke

rekrutteringen til politijobbene lettere.

En løsning på å tilføre politiet et stort

antall nye sivile stillinger hjelper lite

hvis heller ikke de sivile stillingene i

politiet får et betydelig lønnsløft.

Jeg beklager at denne utgaven

av Politiforum er dyster lesing.

Forklaringen ligger i at vi skal speile

politilivet. Dessverre er jobben som

mange av våre lesere er så engasjert og

glad i fått en annen kulør. Jeg håper vi

i neste utgave kan tegne et varmere og

mer optimistisk bilde av situasjonen i

politiet.

Lykke til med landsmøtet.


Politiets nye tjenestevåpen har

gjentatte ganger klikket under

treningsskyting - og nå har

alarmen gått: Et parti Fiocchiammunisjon

har skylda.

Tekst | Stig Kolstad og

Ole Martin Mortvedt

Foto | Stig Kolstad

I Søndre Buskerud politidistrikt har

hovedverneombud Håvard Nordbø

nedlagt totalt bruksforbud fra partiet

med skudd hvor klikkammunisjonen

fra Fiocchi kommer fra. Dermed er over

100.000 skudd låst inntil det foreligger

nærmere dokumentasjon. Andre politidistrikt

benytter ammunisjonen til trening,

i tråd med PDMTs råd.

Politibetjent Magnus Wølner i Oslo er

Farlig. politibetjent

Magnus Wølner opplevde

klikk under oppskytingen.

Heldigvis klarte han

ikke avfyre nytt skudd,

noe som kan være

meget farlig.

FARLIGE VÅPEN-KLIKK

- TUSENVIS AV SKUDD

MÅ BYTTES UT

en av dem som har opplevd at våpenet

klikket, og det skjedde rett før konvertering

til pistol.

– Jeg prøvde å avfyre ett til, slik

instruktøren sa, men det lot seg ikke

gjøre, sier han. Det skal han prise seg

lykkelig over. Børsemaker og instruktør

Raymond Arnesen ved Remote Weapon

Station i Kongsberg sier til Politiforum:

– Å avfyre et skudd mens et annet sitter

fast i løpet, utgjør fare for liv og helse.

Det må ikke skje, og det har jeg fortalt

PDMT.

Under avfyring har skuddet forlatt

hylsen, men umiddelbart kilt seg fast i

pistolløpet. Et «fremmedlegeme» i pipa

fører til trykkoppbygging i kammeret.

Da er det fare for pipespreng eller utbuling,

sier Arnesen. Dette er velkjent i

børsemaker-kretser. Til alt hell skjedde

ikke dette for Wølner.

våpen

– Det er bra det dårlige ammunisjonspartiet

raskt ble byttet ut, sier han.

Partiet som er dårlig, har lot nr 4804049.

Teorien er at det har så vidt vært tilstrekkelig

med drivmidler til at kulene har

forlatt hylsen, men så har den altså stoppet

helt opp.

I Søndre Buskerud har hovedverneombudet

nedlagt et straksforbud mot å

bruke ammunisjon fra denne lot-en.

– Dette har jeg gjort ut fra innkommet

informasjon og egne og andres erfaringer.

Det har blitt for mange klikk hvor kulene

har satt seg fast i løpet. Inntil vi kjenner

farepotensialet, mener jeg det er riktig å

ikke bruke denne ammunisjonen. Denne

oppfatningen støttes av både materiellansvarlig

og distriktets ledelse, sier hovedverneombud

Håvard Nordbø.

– Det er politidistriktet som har både

juridisk og økonomisk ansvar hvis noe

går galt. Vi har hørt rykter om at våpenprodusenten

visstnok mener at løpsspregning

ikke kan skje med deres våpen,

men inntil vi har fått dette bekreftet og

dokumentert, kan vi ikke ta noen sjanse,

sier Nordbø.

Fordi at det kan være ammunisjon

som er delt ut til driftsenhetene og som

ikke er samlet inn, er han klar i sitt råd til

politifolk som får klikk.

– Gjør som du alltid skal gjøre. Legg

våpenet ned på bakken med pipa mot

blinken, løft hånden og påkall oppmerksomhet

fra instruktør. Du må for all del

ikke skyte et skudd til etter klikk, sier

Nordbø, som får full støtte fra børsemaker

Arnesen.

I PDMT bekrefter informasjonsansvarlig

Bente Klæstad at de kun har

nedlagt forbud mot operativt bruk av

ammunisjonen, og at de ikke har sett

noen grunn til å forby bruk til trening.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 5


operativt

reVOlUSjON AV

arreStaSJoNSteKNiKKeN

Flere saker de siste årene har vist at politiet

jevnlig står overfor personer som er

ekstra vanskelig og farlige å pågripe. Noe

av årsaken har vært at personene har hatt

en forhøyet smerteterskel og vanvittige

krefter forårsaket av narkotikarus, medikamenter,

psykose eller en kombinasjon

av disse.

Den vanlige arrestasjonsteknikken har

vært å bruke to polititjenestemenn på den

som skal pågripes. Men en rekke eksempler

har vist at det i en rekke tilfeller ikke

er tilstrekkelig. Løsningen har da vært

å eskalere maktbruken fra politiets side

med bruk av teleskopbatong, pepperspray

med våpen som siste alternativ. Inne bak

politiveggene går det mang en munter

historie fra episoder der det i tumultene

nok har skjedd at en presset politibetjent

har smekket håndjernene rundt kollegaens

arm i stedet for slosskjempen. Nå

skal det bli slutt på slik og mer alvorlige

skader. Den nye metoden er tenkt som en

forsterkning før batong og pepperspray,

6 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

rett og slett for å forhindre skade og

smerte for de involverte i pågripelsen.

En av initiativtakerne til den nye metoden

4 mot 1 er politiførstebetjent Morten

Wammer ved Ski politistasjon. Han har

bred og sammensatt erfaring fra mange

pågripelser og skarpe situasjoner etter

flere år i UEH, som hundefører og som

instruktør i arrestasjonsteknikk ved både

Follo og Oslo politidistrikt. Privat har

han i tillegg drevet med ulike former for

kamptrening i flere år hovedsakelig judo,

karate/jiu-jitsu.

Allerede for et par år siden begynte

Wammer som instruktør å lufte nye

måter å gjøre dette på. Siden ble hans

metode adoptert av fire elever ved

Politihøgskolens instruktørkurs for

arrestasjonsteknikk. Disse gjorde undersøkelser

rundt om i politiet og hos

nærkampmiljøer, men fant ingen bedre

metode enn det Wammer hadde utviklet.

Ideen formet gjennom en prosjektbesvarelse

var så god at Politihøgskolen ønsket

å innføre metoden i undervisning av

4 mot 1 kalles den nyutviklede måten å

pågripe særlig farlige personer på. Målet

er bedre kontroll og mindre skader på

både arrestant og politibetjenter.

Av | Ole Martin Mortvedt

Foto | HSImedia

arrestasjonsteknikk. Og i løpet av kort tid

var dette godkjent av Politidirektoratet.

Wammer presiserer at det slett ikke er

noen mirakelkur han har lansert.

– Men all erfaring viser at jo lenger tid

en pågripelse tar, jo mer øker faren for

en eskalering og bruk av hardere midler

med større fare for skade. Effektivitet

må være et mål. Erfaringer fra en rekke

pågripelser og Follo-saken i 2005 er en

del av bakgrunnen teknikken,

Slik gjøreS det

Wammer har valgt å bygge på kjente

prinsipper for arrestasjonsteknikk ved

at de to første går inn og griper hver sin

arm hos den som skal pågripes. Deretter

skal en tredje person sørge for balansebrudd

ved å gå inn bakfra, og gripe om et

bein. Fjerdemann skal sørge for at hodet

beskyttes når personen legges i bakken.

– Selv om alle teknikker har begrensninger,

gir dette de involverte politibetjentene

enkle ting å konsentrere seg om.

Har du først fått en arm, skal du eie den


RYddig. Med grovmotoriske og enkle

grep representerer 4 mot 1 teknikken

er klar forbedring for politiets pågripelser.

Kan også brukes for å bære

bort vanskelige personer i en farlig

situasjon.

armen uansett om du er en person på

50 kilo. Selvsagt er det lett å føle frykt

hvis en råsterk mann rister deg frem og

tilbake. Med en grovmotorisk og oppgavefokusert

plan fordelt på fire betjenter

gir det større muligheter for å få kontroll,

sier Wammer.

Etter at lokale OP-kurs (kurs for operativt

personell) nå har begynt å undervise i

teknikken, har det allerede strømmet inn

positive tilbakemeldinger fra politifolk

som har brukt teknikken.

Tidligere i høst var det en situasjon

hvor en aggressiv tungvektsbokser skulle

pågripes. Ikke akkurat drømmeoppdraget

for en gjennomsnittlig lønnsmottaker

i politiet. Men de som skulle pågripe

hadde kort tid i forveien lært systematikken

med 4 mot 1 av Rino Werner ved

instruktørvingen i Østfold politidistrikt.

– Teknikken fungerte, og det som kunne

blitt et oppdrag med både batongslag og

pepperspray, ble løst på en mildere måte.

Det Wammer her har gjort er å tenke

igjennom viktige momenter ved pågri-

pelse av en fysisk overlegen motstander.

Deretter har han satt momentene i

system og vi fått en enkel og lettfattelig

teknikk til bruk i vanskelige situasjoner.

Dette i seg selv er ubetalelig, da målet

vårt må være å bruke minst mulig makt

og få minst mulig skader i enhver situasjon

sier Werner fornøyd til Politiforum.

Wammer er selv opptatt av at teknikken

faktisk representerer et samarbeid

mellom ytre etat og Politihøyskolen.

Fagoppgave ved politihøgskolen

Det var i forbindelse med instruktørutdanning

Politihøgskolen at

gruppen bestående av Geir Solem, Ole

Juelsen, Bjørn Kristian Boger Kjus, Jørn

Haagensen laget kompendiet: «Hvordan

kan politiet på en sikker måte foreta

pågripelse av særlig krevende personer».

Fagoppgaven bygger på Wammers tanker.

Etter at de hadde gjort noen tilpasninger

er nå hele ideen godkjent som et undervisningsopplegg

på instruktøropplæring

for arrestasjonsteknikk. Hele teknikken

eFFektivt. Hver mann sin oppgave

etter en klar plan.

4 Mot 1. Teknikken gjør politiet bedre

i stand til å håndtere vanskelige pågripelser,

og samtidig redusere faren for

skader, sier politiførstebetjent Morten

Wammer som er initiativtaker til den

nye metoden.

er nå tilgjengelig på en egen instruksjonsfilm

tilgjengelig på en CD-plate.

Ifølge Anders Lohne Lie, faglærer

i arrestasjonsteknikk på

Politihøgskolen, er 4 mot 1 teknikken en

god og effektiv metode, ikke minst fordi

den allerede bygger på kjente prinsipper.

Lohne Lie ser ikke på den nye arrestasjonsteknikken

som en revolusjon.

– Jeg ser på denne metoden som et

fint tilskudd i undervisningen ved skolen

og så langt i år har vi utdannet 20

AT-instruktører. Etter jul vil vi utdanne

25 instruktører til. Jeg håper de som startet

på skolen i år, vil få denne undervisningen

i tredje klasse, sier Anders Lohne

Lie, og påpeker at dette har vært et tema

i forbindelse med en to ukers nyutviklet

instruktørutdanning i AT-teknikk.

– Det er ikke avklart i faggruppen i

hvilken form dette skal formidles på ved

PHS, sier Lohne Lie og understreker at

denne formen for pågripelse er skånsom

for arrestanten.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 7


arbeidsmiljø

OSLO POLITIDISTRIKT

TRUES MED TVANGSMULKT

Arbeidstilsynet er lei av trenering

og en ukultur. Oslo

politidistrikt trues nå med nær

en halv million kroner i bøter

hver måned fordi de mangler et

system som hindrer rovdrift på

ansatte.

Av | Ole Martin Mortvedt

Arbeidstilsynet varsler nå politimester

Anstein Gjengedal om at tålmodigheten

8 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

er slutt. De viser til at pålegg ifra 10.

desember 2007 ikke var utført.

«Saken har pågått over relativt lang

tid, og vi finner det derfor nødvendig å

varsle tvangsmulkt» heter det i brevet.

Videre heter det: «tvangsmulktens størrelse

settes til kr. 20.000,- per virkedag».

Med seks virkedager pr uke, blir det nær

en halv million kroner hver måned. Frist

er 5. januar.

Arbeidstilsynet viser til dialog med Oslo

Politiforening (OPF) og Oslo politidistrikt.

De konkluderer med at politiet i

Synd. – det er synd at

politiet blir truet med

dagsbøter for å tvinges til

å følge arbeidsmiljøloven,

sier sigve bolstad i

Oslo Politiforening. Her

sammen med magnus

johannessen, sekretær i

Oslo PF.

Foto: Ole martin mortvedt

hovedstaden ikke har rutiner som sikrer

at arbeidstidsordninger blir risikovurdert

med hensyn til den enkelte arbeidstaker.

I brevet påpekes det at politiansatte har

jobbet så mye overtid at det har klare helsemessige

belastninger. Det er nå en lang

liste som politimesteren nå må utbedre.

Det mest alvorlige er at det er avdekket

at arbeidstakere som allerede var tungt

belastet med overtid, ble sendt ut på nye

krevende overtidsoppdrag.


HÅPER PÅ

LØSNING

– Dette er noe (OPF) har påpekt i mange år. Første gang vi gjorde

politimesteren oppmerksom på dette var i 2005. Siden har vi

mange ganger tatt opp den kritikkverdige situasjonen, uten å

få svar. Når juni 2007 kom uten at noe var skjedd følte vi at vi

var holdt for narr, og besluttet å melde saken til Arbeidstilsynet.

Først ga Arbeidstilsynet pålegg om å bedre kontroll og oversikt

over omfattende ulovlig overtidsjobbing, uten at Oslo-politiet

gjorde mye. Da vi i OPF sammen med hovedverneombud Gisle

Pedersen og arbeidsgiver møtte hos Arbeidstilsynet i høst, ble

resultatet en trussel om dagsmulkt for nærmere en halv million

kroner i måneden, sier Magnus Johannessen, sekretær i OPF.

– Jeg beklager at det har gått så langt at vi måtte innrapportere

egen arbeidsgiver. Men det har vist seg å være tvingende

nødvendig. De stoler på at de får tilgivelse i stedet for tillatelse.

Største ankepunktet er at arbeidsgiver mener datasystemet

TTA og PO er egnet for å føre en oversikt over overtidsbruk og

brudd på arbeidstidsreglementet (ATB). Men det viser seg at det

ikke blir skrevet noen ting om hvorfor man skal bryte ATB. Det

er et lovpålagt krav at man skal ha kompenserende hvile etter

lange overtidsvakter. Vår ledelse sier at det ikke er mulig å føre

dette i TTA, mens POD sier at det er mulig. I stedet for å bedre

systemet, har det fra høyeste hold i politiet vært viktigere å få

jobben gjort enn å følge arbeidsmiljøloven, sier Johannessen.

Han mener dette vil få konsekvenser for hva Oslo politidistrikt

kan ta på seg av arbeidsoppgaver.

– Vanlig praksis har vært at de har brukt overtid fordi oppdraget

skal gjøres, og i liten grad tatt hensyn til den enkelte

arbeidstaker. Problemet er mer dyptgripende enn bare å gjøre

datatekniske forbedringer. Jeg er redd for at det har satt seg i

kulturen at det ikke er så nøye om våre mannskaper går inn i

helsemessig skadelige arbeidsmengder. Enkelte ledere som har

hatt et ønske om å følge opp, har blitt sett på som firkantede

regelryttere av andre ledere. Vi vet at politimester Gjengedal

har vært tydelig på at regelverket skal følges, men det skjer ett

eller annet underveis nedover i systemet. Det finnes ingen risikovurdering

i forhold til overtidsjobben. Vi har politifolk som

har vært 40 sammenhengende timer på væpnet vakthold. Andre

har arbeidet 80 overtidstimer på elleve dager i tillegg til vanlig

arbeidstid. Stikk i strid med alle lover. Og dette gjør politiet som

arbeidsgiver uten å blunke.Faktum er at ingen enheter i politiet

er så spesielle at lovverket kan settes til side, sier Johannessen.

Politiet er i en ekstremt vanskelige bemanningssituasjonen

over det ganske land. Dette har ført til at ledere ikke i stor nok

grad har tatt hensyn til de ansattes arbeidsmiljø. OPF ser nå

frem til å gå i dialog med ledelsen for å løse de utfordringer man

har med å innfri kravene. Det er synd at politiet må trues med

dagsbøter for å tvinges til å følge et lovverk, sier Sigve Bolstad,

leder for OPF.

FÅR IKKE FYLT

TJENESTELISTENE

Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal,

innrømmer brudd på arbeidstidsbestemmelsene,

men har ingen planer om å

betale tvangsmulkt.

Av | Thomas Berg

– Det er aldri hyggelig å få pålegg om tvangsmulkt og vår

klare holdning er at vi skal iverksette tiltak som gjør at det

ikke vil bli aktuelt å betale bøter, sier Anstein Gjengedal.

Som vil møte kravene med forbedring av rutiner og bedre

opplæring i bruk av datasystemene. Politimesteren i Oslo har

med andre ord ingen planer om å betale 20.000 kroner per

dag i tvangsmulkt. På den andre siden erkjenner Gjengedal

at politiet i Oslo har brutt arbeidstidsbestemmelsene ved:

• DKP (Den Kongelige Politieskorte)

• Organisert kriminalitet

• Arresten

– Vi har søkt om dispensasjon for DKP, men har ventet i

over to år på et svar fra Justisdepartementet Når det er sagt,

må vi være ærlige å si at vi har brutt arbeidstidsbestemmelsene

for ofte. Det skal ikke skje, og det er mitt ansvar

å overholde dette. Nå er jeg opptatt av å finne en løsning

raskt, sier Gjengedal.

Han sier at politiet i Oslo allerede har redusert overtidsbruken

med over 25 prosent det siste året. Men situasjonen

i sentralarresten er spesielt vanskelig.

– Ved flere anledninger har våre arrestforvarere kjørt fra

Oslo klokka 04.30 om morgenen for å hente fanger som

skal være på plass i Tinghuset til klokka 09.00. Slik kan

vi ikke fortsette lenger. I verste fall kan det bety at vi må

utsette rettssaker for å overholde arbeidstidsbestemmelsene,

sier Anstein Gjengedal.

– Hvordan kan dette løses?

– Et vesentlig tiltak vil være at vi får flere varetektsplasser

i Oslo fengsel.

– Du er kjent for å signalisere at ATB skal overholdes.

Hvorfor følger ikke dine mellomledere opp dette?

– Jeg kan ikke skylde på mellomledere. Det som er faktum

er at vi kan bli flinkere på opplæring og forståelse innenfor

de ulike datasystemene vi har.

– Hvilke praktiske konsekvenser får det for Oslo-politiet

nå når tilgangen til å bruke ansatte på fritiden sterkt

reduseres?

– Konsekvensene kan være at vi blant annet ved sykemeldinger

ikke får fylt opp tjenesten med ansatte som frivillig

tar overtid. Det kan medføre at vi ikke får utført den tjenesten

vi ønsker. Oslo politidistrikt har generelt sett behov for

flere ansatte sett i lys av den befolkningsøkningen (60 000

siste årene) som har vært i Oslo. Dette har også medført økt

behov for flere ansatte i politiet.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 9


atb

Fritid ble arbeidstid. Må PF-tillitsmann Christian Havstad trekke politiet til arbeidstilsynet?

Foto: thomas berg.

POLITIETS

UTLENDINGSENHET

BRYTER ATB

Arbeidstilsynet mener at POD bryter inngåtte avtaler når de

ensidig endrer avtaler.

Av | Ole Martin Mortvedt

I et brev av 5.8 i år adressert til Politiets

Utlendingsenhet (PU) gir Arbeidstilsynet

full støtte til hovedtillitsvalgt Christian

Havstad og hovedverneombud Pål

Nikolai Hagen. Arbeidstilsynet fastslår

at de lange og krevende uttransportene

er å betrakte som arbeidstid fra reisens

start til slutt. Dette i sterk kontrast til

Politidirektoratets (POD) egen definisjon

som betrakter hjemreisen som fritid.

«Vi vil imidlertid presisere at etter vårt

syn er tjenesten i sin helhet omfattet av

arbeidsforholdet, slik at tjenestemannen

er å betrakte som å stå til arbeidsgivers

disposisjon fra reisens begynnelse til slutt»

heter det i brevet fra Arbeidstilsynet.

– I praksis betyr dette at PU nå bør

innrette seg etter tolkningen fra Politiets

Fellesforbund. Det må bli slutt på at de

ansatte i PU står uten gjeldende regelverk

10 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

på uttransportene. Med dagens praksis er

det slik at de ansatte etter lange reiser

er å betrakte som ferdig uthvilt når de

kommer hjem. Alle som har gjort lange

reiser vet det er feil, sier Havstad.

– Problemet er at POD ikke har gjort

en ting for å møte Arbeidstilsynets brev.

Du kan trygt skrive at jeg er meget skuffet

over tilnærmingen fra arbeidsgiver. Det

virker som om de forsøker å unndra seg å

følge lovverket hvor ATB er hjemlet. Jeg

hadde i stedet ønsket meg en arbeidsgiver

som tok arbeidsmiljølovgivningen på

alvor, sier Christian Havstad. Han lurer

nå på om Arbeidstilsynet må ilegge PU

dagmulkt for at problemet skal bli tatt

på alvor. Havstad presiserer at striden er

mellom PF og POD. Han mener ledelsen

ved PU har strukket seg langt for å få til

en løsning.

STÅR FAST:

RETURREISE ER

FRITID

– PODs involvering i saken er at vi etter

å ha blitt gjort kjent med den, tok kontakt

med PU og fikk oversendt brevet fra

den tillitsvalgte i PU til arbeidstilsynet

og arbeidstilsynets svarbrev til den tillitsvalgte,

svarer seksjonssjef Catharina

Svensson i personalforvaltning hos Politidirektoratet

i en e-post til Politiforum.

Hun viser til ATB for polititjenestemenn

hvor det også er avtalt unntak

fra arbeidsmiljølovens hovedregel om

arbeidsfri periode på minst 11 timer i

løpet av 24 timers perioden. Særavtalen

som er avtalt mellom POD og organisasjonene,

er siden stadfestet av Fornyings-

og administrasjonsdepartementet og

hovedsammenslutningene.

Svensson skriver at ATB som særavtale

gjelder bare under tjeneste i Norge, men

at administrative bestemmelser fastslår at

ATB gjelder for PU. POD legger til grunn

at arbeidsmiljøloven med de avtalte

unntak også gjelder ved uttransporteringer

i regi av PU. Når det gjelder returreisen

legger POD til grunn at denne kan

anses som fritid etter arbeidsmiljøloven.

Svensson mener et brev fra 2005 ifra

daværende Moderniseringsdepartementet

hjemler dette.


Du får

billigere

bensin

Spesialrabatt hos Esso for deg som er medlem

i Politiets Fellesforbund!

Politiets Fellesforbund har inngått en rabattavtale

med Esso. Skaff deg kortet og få 45 øre i rabatt

pr. liter bensin og diesel – og 20 % rabatt på bilvask!

Ingen årsavgift, ingen ulemper – kun fordeler.

Vi kjenner livet på veien.


politiproduksjonen

Flere av landets

politidistrikt flytter nå store

deler av mannskap fra etterforskning

og etterretning til rene ordensoppdrag som følge av

at mange politiansatte ikke lenger ønsker å jobbe overtid.

Resultatet er at politiets produksjon synker dramatisk.

Av | Thomas Berg

OPPKLARINGSPROSENTEN

STUPER

12 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8


skadelidende. Narkotikasaker

blir nærmest ikke prioritert på

grunn av den lave bemanning ute i

politi-Norge.

Foto: Julia Skorupska

Politiforum kan i dette nummeret

avsløre at politiproduksjonen over hele

Norge synker dramatisk. Frustrasjonen

blant de ansatte brer seg. Publikum blir

skadelidende.

Politiforum kjenner til at riksadvokat

Tor-Aksel Busch på siste politisjefmøte

uttrykte bekymring over at oppklaringsprosenten

i årets førstehalvår var

nedadgående.

I Søndre Buskerud politidistrikt har

oppklaringsprosenten på forbrytelser

gått ned fra 38 prosent i august til 27,8

prosent i slutten av oktober. Samtidig er

antall narkotikasaker halvert fra september

til oktober i år. Det er alarmerende at

politiets egen tilstedeværelse i kriminelle

miljøer gir så lave resultater. I tillegg økte

skadeverk med 55 prosent i oktober i

forhold til en gjennomsnittelig måned.

– Vi har meget begrenset kapasitet på

spaning- og informantfronten i tillegg til

en kraftig redusert URO-tjeneste. I praksis

betyr dette at bekjempelse av narkotikasaker

og organisert kriminalitet synker

betraktelig. Når vi vet at vårt distrikt er

tungt belastet fra før spesielt med tanke

på narkotikakriminalitet, er situasjonen

særdeles uheldig, sier leder ved narkotikaavsnittet

ved Drammen politistasjon,

Sven Christian Gulli.

I Søndre Buskerud er sju etterforskere

fra etterretningsseksjonen flyttet over til

ordensavdelingen for å jobbe operativt i

helgene.

– Dette fører blant annet til at vi jobber

mindre med forvaltningssaker som igjen

er meget uheldig, sier lokallagsleder i

Søndre Buskerud, Roger Fjellin.

Mister oversikten

Sven Christian Gulli sier han har full forståelse

for politimester Christine Fossens

prioriteringer. Han har selv jobbet i politiet

siden 1981 men har aldri opplevd

en lignende situasjon som det nå politiet

befinner seg midt oppe i.

– Hvis situasjonen forsetter, greier vi

ikke å fange opp hva som skjer i det organiserte

kriminelle miljøet og vi kommer

på etterskudd i en rekke saker. Vi mister

rett og slett oversikten og det vil ta lang

tid å jobbe oss tilbake til der vi var for

kort tiden siden. Jeg er også rimelig sikker

på at vi vil se en økning i kriminaliteten i

tiden som kommer, sier Gulli.

Situasjonen er ikke noe annerledes i

Norges to største politidistrikt; Oslo og

Hordaland.

– Vi regner med at vi ikke kommer til å

nå målene våre som et resultat av at blant

annet de ansatte verner mer om sin fritid

nå enn tidligere. Politiet i Oslo er spesielt

sårbare i helgene, innrømmer politimester

i Oslo, Anstein Gjengedal.

I 2007 hadde politiet i Oslo en oppklaringsprosent

på 21,1 prosent. Så langt

i år har tallet sunket til 19,3. Gjengedal

påpeker at Oslo ikke har gjort som flere

andre distrikter og flyttet folk fra etterforskning

og etterretning over på orden.

– Det vi ser er at vi må prioritere bort

saker. Blant annet går antall narkotikasaker

ned fordi vi ikke får vært så mye

ute. Vi har høy oppklaringsprosent i disse

sakene, men når de blir færre går oppklaringsprosenten

ned, sier Gjengedal.

sliter i Hordaland

Politiet i Hordaland sliter også med synkende

oppklaring. I september i fjor fikk

politiet inn 4566 oppdrag. Av disse måtte

96 oppdrag avlyses på grunn av kapasitetsmangel.

I september i år har antallet

oppdrag steget til 4707 mens kapasitetsmangelen

har gjort sitt til at politiet har

avvist 417 oppdrag.

Dette bekrefter lokallagsleder i PF Hordaland,

Ivar Hellene overfor Politiforum.

– I 2007 hadde vi en oppklaringsprosent

på 43 prosent. I januar i år var tallet

steget til 46 prosent. I september sank

tallet til 29 prosent. Vi har aldri hatt så

lav oppklaringsprosent, noe som selvsagt

er skremmende, sier Ivar Hellene.

Ifølge Hellene har det aldri vært omsatt

så mye narkotika i Bergen som nå og som

han sier det selv:

– Sakene nærmest «detter» ned i

fanget vårt, men all kapasitet går med til

etterforskning.

Men det er ikke bare på narkosaker at

Hordaland sliter. Se bare her:

Status per utgangen av september i år:

• Antall trafikkulykker med personskade

viser en relativt kraftig økning

og nærmer seg 35 prosent (i forhold

til september 2007).

• Antall skadde i disse ulykkene øker

tilsvarende, ca. 40 prosent.

• Det kan virke som at det er en ekstra

stor økning på skade på «myke trafikanter»

- spesielt syklister.

• Antall kontrollerte i trafikken er

redusert fra 1625 september 2007 til

467 kjøretøy målt i september 2008.

Og den tidligere (generelle) trafikkovervåkningen

er nesten borte.

• Ikke muligheter for målrettede


tiltak - f.eks. i forhold til risikoutsatte

trafikantgrupper som ungdom

(trafikkfarlig adferd) og eldre (meget

skadeutsatt)

Trafikktjenesten i dag er prioritert

mot den trafikkriminelle adferden,

spesielle utsatte strekninger og mist.

promillekjøring.

• Forebyggende

nedprioritert.

virksomhet er

• En økning i antall trafikkulykker

gir en ekstra belastning på

etterforskerne

Kontrollerte kjøretøy i september i fjor

var 1625, mens det så langt i år bare har

vært 467. Ifølge Hellene er prognosen for

2008 over 33 prosent mindre kontrollerte

kjøretøy, mens måltallene for 2009

blir redusert med 10 prosent.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 13


politiproduksjonen

– TILLITEN

BRYTES NED

Førstestatsadvokat i Hordaland,

Walter Wangberg, er bekymret

over at det ikke lenger er så

attraktivt å være etterforsker i

politiet.

Av | Thomas Berg

– Det har åpenbart skjedd en endring

blant de ansatte i politiet. Før var det

å være etterforsker en spennende og

attraktiv stilling. Slik er det dessverre

ikke i samme omfang lenger, sier Walter

Wangberg.

Wangberg mener det som nå skjer i

norsk politi er alarmerende med tanke på

oppklaringsprosent og andre måleparameter

som ikke nås.

– Nye metoder og langt mer ressurskrevende

saker gjør at politiet trenger

mer kapasitet. Det kan virke som om de

som sitter og tar avgjørelser ikke helt er

klar over hverdagen politiet står overfor,

sier Walter Wangberg og legger til:

– Det stilles generelt større krav til kvaliteten

på politiets etterforskning nå enn

tidligere. Forsvarerne utfører sine verv på

en langt mer aktiv og krevende måte. For

påtalemyndigheten fører det blant annet

til at vi ofte må ha med politibetjenter

som bisittere i retten i tillegg til at saksforberedelsen

er langt mer krevende enn

tidligere. Jeg forstår frustrasjonen som nå

brer seg i politiet. Politiet er en etat med

høy tillit i befolkningen. Hvis dagens

bemanningssituasjon fortsetter, vil tilliten

som politiet har bygd seg opp over tid,

brytes ned. Det vil selvsagt være et alvorlig

skudd for baugen for norsk politi.

– I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

er seks spanere flyttet over til

operasjonssentralen. Hva synes du om en

slik prioritering?

– Jeg kjenner ikke spesifikt til saken

derfra, men på generelt grunnlag vil jeg si

at det virker som en dramatisk handling.

Politiet kommer ikke langt uten spanere.

Spanerne er politiets forlengede armer

inn i de kriminelle miljøene og når man

mister det fortrinnet kan det få alvorlige

konsekvenser, svarer Wangberg.

Ifølge Wangberg har forbrytelser

på landsbasis gått ned de senere år, og

normalt sett burde dette ført til bedre

resultatoppnåelse for politiet. Men det

har ikke skjedd.

14 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

FRITT FREM FOR

NARKOTIKASALG

At Politi-Norge sliter med bemanningen

er en dårlig bevart hemmelighet. Men det

er stor grunn til å sette spørsmålstegn ved

måten landets politimestere løser problemene

på.

I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

har politimester Haakon Kjølberg

Songstad valgt å «legge ned» alle de

seks spaningsstillingene på etterretningsseksjonen

og overflytte dem til tjeneste

som operatører ved operasjonssentralen.

Alle er innforstått med at han ikke har

noe annet valg og at han må prioritere

liv og helse, men da går det selvsagt på

bekostning av andre politioppgaver.

Ifølge Solveig Horne i justiskomiteen

har dette ført til at all narkotikaspaning

i Haugaland og Sunnhordland opphører,

og man slutter å produsere saker for å få

bukt med narkotikaomsetningen.

– I praksis betyr dette at det blir fritt

frem å omsette narkotika i distriktet.

Dette er selvsagt veldig alvorlig for en

by som Haugesund som allerede har et

narkotikarykte, sier tillitsvalgt på etterretningsseksjonen

i Haugaland og Sunnhordland.

På grunn av hans arbeid som

spaner, ønsker han ikke å fremstå med

navn eller bilde.

Merkelig prioritering

Den tillitsvalgte mener dagens prioriteringer

er en merkelig og kortsiktig måte å

løse bemanningsproblemet på.

– Vi som jobber som spanere i distriktet

er høyt motiverte som brenner for arbeidet

vårt. Nå som vi jobber ved operasjonssentralen,

kan jeg ikke akkurat si at vi er like

motiverte som før. Frustrasjonen er meget

stor og allerede har flere av spanerne hos

oss søkt andre jobber utenfor etaten. Det

er et tydelig signal på hva vi mener om

situasjonen, sier han.

– Hva betyr dette for dere i praksis?

– Flere store saker som skulle vært

i gangsatt har blitt lagt på is. Vi mister


ikke svar. Politimester Kaare

Songstad kan ikke svare på når

de seks spanerne er tilbake i sine

normale jobber igjen

bemanningssituasjonen er så

prekær i Haugesund at alle

seks spanere ved etterretningsseksjonen

er flyttet over

til operasjonssentralen. Nå

vurderer flere å si opp stillingene

og søke seg ut av etaten.

Tekst og foto | Thomas Berg

kontakten med informantene som igjen

fører til at vi ikke lenger vet hva som skjer

i de ulike kriminelle miljøene. Måltallene

fra tidligere har vist at vi har produsert

mye godt politiarbeid. Nå kommer tallene

til å synke betraktelig som et resultat

av prioriteringene i distriktet.

– Vil det bli mer narkotikaomsetning

i Haugesund nå som et resultatet av at

seksjonen deres legges død?

– Helt klart. Det tar ikke lang tid før

kriminelle i andre distrikter får vite at narkotikasatsingen

her ligger død, og dermed

kommer det til å florere over av stoff.

PiSSe i buKSa

Spanerne i Haugaland og Sunnhordland

forstår at politimester Haakon Kjølberg

Songstad må gjøre prioriteringer for å løse

den akutte situasjonen på operasjonssentralen.

Derfor rettes det hardeste skytset

mot justisminister Knut Storberget – som

av mange blir betegnet som strutseknut

– VIL FÅ PROBLEMER MED

MÅLOPP NÅELSEN

– Narkotika har vært et langt

større problem i distriktet vårt

tidligere. Nå har det normalisert

seg over tid, sier politimester

Kaare Songstad.

– Dette er ikke en permanent løsning,

forsikrer Kaare Songstad.

Han kjenner godt til frustrasjonen til

de ansatte spanerne ved etterretningsseksjonen

i Haugaland og Sunnhordland.

– Vi kan selvsagt ikke fortsette slik som

dette fremover. Vi vil få problemer med

måloppnåelsen vår på alvorlig narkotika

og derfor vil vi vurdere fortløpende hvor

lenge denne løsning kan vare, innrømmer

Songstad.

– Hvor lenge tror du dette vil vare?

– Det er helt umulig å svare på, men det

er helt klart at vi har blitt sårbare innenfor

de områdene som disse spanerne jobber

med. Når det er sagt så forventer jeg at

dette blir kortvarig, svarer Songstad.

– Forstår du frustrasjonen?

– Ja, det gjør jeg. Hvis det ikke snart

blir en løsning på bemanningssituasjonen

og overtidsnekten fortsetter, er vi nødt til

å se på andre måter å organisere tjenesten

på, sier Songstad, som peker på at det

stort sett har vært enighet om tjenesteordningene

i distriktet frem til nå i høst.

– En av årsakene til at vi har fått

for mye bruk av overtid er at det - særlig

i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

De får støtte fra flere hold.

– Denne prioriteringen er som å pisse

i buksa. Det varmer i begynnelsen og blir

ekkelt og kaldt etter hvert, sier seksjonssjef

ved etterretningsseksjonen, Dagfinn

Torstveit.

Torstveit er heller ikke spesielt imponert

over justisminister Knut Storberget i

bemanningssituasjonen som politi-Norge

nå har havnet i.

– Organisert kriminalitet er en trussel

mot samfunnet og det var derfor vår

avdeling ble opprettet i sin tid. Nå som

spanerne blir overflyttet til operasjonssentralen,

sier det seg selv at vi ikke klarer

å opprettholde de gode måltallene vi har

fra tidligere år. Det er ikke mulig å drive

etterforsking på det planet vi ønsker med

denne bemanningen, sier Torstveit.

de siste to årene - har vært vanskelig å

få tak i nok folk til å fylle opp tjenestelistene.

De som er der må da ta et ekstra

tak, men overtidsvolumet har blitt for

stort ved de enhetene som har vakanser.

Utfordringen i vår nåværende situasjon

er å utvikle tjenesteordninger som er mer

robuste og som tåler vakanser uten at det

utløses overtid. Inntil det leveres flere ferdigutdannede

tjenestemenn inn i systemet

vil dette antageligvis medføre både en

økt sentralisering av den politioperative

tjenesten og en forskyvning av ressurser

fra etterforskning til ordenstjeneste.

OPPGITT

VARAORDFØRER

Varaordfører i Haugesund, Sven Olsen,

FrP (bildet), er alt annet enn imponert

over Knut Storbergets innsats i bemanningsproblematikken

i norsk politi.

– Jeg har sett svaret til Storberget på

spørsmålet fra Solveig Horne, og jeg er

mildt sagt bekymret. Jeg forventer at det

kommer mer penger på bordet til norsk

politi, for slik situasjonen er nå, er den

uholdbar. Det kommer ikke til å ta lang

tid, før vi dessverre vil se resultater at det

som nå er skjedd ved etterretningsseksjonen

i Haugesund. Når det forebyggende

arbeidet opp mot ungdomskriminelle i

faresonen blir lagt dødt, sier det seg selv

at dette vil få negative konsekvenser. I

utgangspunktet er grunnbemanningen

for lav i norsk politi. Da nytter det ikke

å ta fra en avdeling og flytte de over på

en annen. Antallet politifolk er fortsatt

det samme, sier Sven Olsen, og legger til:

– Nå er et på tide at Knut Storberget

oppfyller sine forpliktelser overfor norsk

politi.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 15


politiproduksjonen

TATT OPP I

SPØRRETIMEN

–Bemanningssituasjonen bekymrer

også sentrale medlemmer i justiskomiteen.

Solveig Horne, FrP (bildet) sendte

følgende spørsmål til justisminister

Knut Storberget i midten av oktober.

– Er statsråden villig til å ta på seg det

politiske ansvaret for at mange ungdommer

i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

blir narkomane, og vil statsråden

foreta seg noen for å hindre nedleggelsen

av etterretningsseksjonen?

Knut Storberget svarte blant annet

følgende på spørsmålet til Horne:

– Basert på uttalelser fra Politidirektoratet

og politimesteren i Haugaland og

Sunnhordland kan jeg opplyse at ledelsen

i politidistriktet planlegger omlegging av

tjenesten ved politidistriktets etterretningsseksjon

fra 21. oktober 2008. Bakgrunnen

for dette er at det ikke har vært

mulig å skaffe frivillig personell til å påta

seg overtidstjeneste. For i størst mulig grad

å unngå bruk av beordring er det behov

for å øke bemanningen ved Operasjonssentralen.

Polititjenestemenn ved Etterretningsseksjonen

overflyttes derfor til

Operasjonssentralen fra 21.10.08. Etterretningsseksjonen

legges ikke ned, men

må tåle en omprioritering av ressurser.

– Når det gjelder narkotikabekjempelsen

i politidistriktet, får jeg forsikringer om

at den ikke har stoppet opp. Distriktet er

organisert med geografiske driftsenheter

som har ansvar for dette saksfeltet i sine

områder. Haugesund politistasjons ansvar

for dette er således uendret, og politistasjonens

måloppnåelse på dette saksfeltet

er meget god. Politidistriktet har i en

årrekke fastsatt og oppnådd, ambisiøse

mål for narkotikabekjempelsen i distriktet.

Jeg vil minne om at Soria Moria-erklæringen

trekker frem politiråd som en viktig

kriminalitetsforebyggende arbeidsform.

På grunn av kriminalitetens kompleksitet

er kommunens mange velferdstjenester

meget viktige for en best mulig tilnærming

for å skape et trygt og inkluderende

samfunn.

– Etteretningsseksjonen har ansvaret

for måloppnåelse i 2. og 3. leddssaker

for hele politidistriktet. Distriktets

måloppnåelse avhenger dermed av om

etteretningsseksjonen er i stand til å bistå

de geografiske driftsenhetene, noe de per

i dag ikke er, sier en spaner ved distriktet,

som på grunn av sin stilling ikke ønsker å

stå frem med navn og bilde.

16 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

DRAMATISKE TALL

– Det er dramatiske tall som Politiforum

her presenterer. Politikere

og politiledere har kommet i en

kritisk situasjon. De har gjort seg

avhengig av fleksibilitet og politiansattes

vilje til å ofre familie og

fritid for at de skal nå målene for

norsk politi .

Av | Ole Martin Mortvedt

Det sier forbundsleder Arne Johannessen.

– Dette er en dokumentasjon på det vi

lenge har hevdet. Politiet har hatt en alvorlig

underbemanning. Det vært lagt opp til

å jobbe langt over vanlig arbeidstid. Politikerne

som bestemmer har ikke satt seg inn

i situasjonen. I stedet opplever jeg derimot

en arroganse og manglende vilje til å gå inn

i realitetene. Faktabeskrivelse fra hverdagen

til politiansatte blir møtt med en innøvd

retorikk og ren hersketeknikk med den

samme leksa vi har hørt hele tiden. Men nå

hjelper det ikke med mer prat. Dagens situasjon

roper på strakstiltak, sier Johannessen.

ØDeleggenDe

Han viser til at utviklingen for politiet nå er

helt ødeleggende i forhold til folks trygghet.

– Spørsmålet er nå hvor ille det må bli før

justisministeren, som kanskje den siste, vil

innrømme at situasjonen er problematisk.

Politiets Fellesforbund har signalisert at vi

gjerne blir med på en idédugnad. Vi sitter på

mange ideer til løsning. Men det er åpenbart

at hvis vi skal komme oss ut av dette uføret,

må Regjeringen straks gjøre noe med lønnssituasjonen

for politiansatte, sier Johannessen.

Johannessen er helt klar på at nøkkelen til

bedring ligger i et samarbeid med PF. Utfordringen

er å utløse motivasjonen og viljen til

å stå på igjen hos.

– For å få det til må vi gå rett på lønns – og

arbeidsvilkår, og se på hvordan vi kan skape

mer politikraft. Til det må det inngå en rekke

tiltak. Blant annet en ansettelse av minst

200 sivile stillinger. Det vil gi en umiddelbar

effekt. Samtidig må vi få en seniorpolitikk

med reelt innhold som dreier seg om mer

enn et symbolsk lønnstrinn for å få folk

til å jobbe lenger. I tillegg vet vi om andre

tiltak som kan øke produksjonen og gi mer

politikraft. Men for å komme ut av en krise,

må man alltid legge noe i potten. Nå er det

oppsiktsvekkende at en så profilert og dyktig

justisminister på mange områder er fravæ-

rende når den første store krisen dukker opp

i hans statsrådsgjerning. I stedet registrerer

vi at han sender ut sine «hjelperyttere» for

å møte pressen. Selv ligger han i hovedfeltet

uten å ta noen belastning, sier Johannessen

og henter metaforer fra sykkelkonkurranser.

Når det er vanskelige saker og konflikter

på agendaen, kan en virkelig politiker og

leder av format virkelig vise seg frem.

Krisestemning

– Det er ikke tvil om at det er krise i politiet.

Den blir avdekket i medieoppslag landet

rundt hver dag. Får vi ikke signaler om

interesse til å løse dette, har vi ingen interesse

av å fortsette samtykke til å unnta politiet

fra arbeidsmiljøloven og interne arbeidstidsreglement.

Da vil politiet få et enda

strengere regelverk å forholde seg til i forhold

til å bruke politiansatte på fritiden, sier

Johannessen med en dårlig skjult trussel.

Han mener alvor nå, den rutinerte fagforeningslederen.

De som kjenner ham ifra konkurranser,

vet at han aldri gir seg før han er

i mål. Denne gangen ikke bare i kampen for

å få bedre arbeidsbetingelser for de mange

tusen politiansatte. Men også for at landet

igjen skal få et operativt politi som kan gi

innbyggerne tryggheten tilbake.

– Det provoserer medlemmene i PF å

oppleve en justisminister som ikke tar inn

over seg situasjonen. De ser seg lei over bortforklaringene

som justisministeren sammen

med leder av justiskomiteen og andre APpolitikere

kommer med, sier Johannessen.

Han retter samtidig skytset mot egne rekker,

og mener at politiet delvis kan takke seg selv

for situasjonen ved at mange politiledere har

vært for fraværende med å fortelle om konsekvensene

av bemanningssituasjonen. Også

egne medlemmer får passet påskrevet.

– I all tid har politiansatte hatt en grenseløs

lojalitet til sin arbeidsgiver der de mange

plasser har jobbet livet av seg med både

gratis og betalt overtid. De har gått på jobb

når de har vært syke, de har ofret samvær

med familien og fritiden for å løse de mange

kriminalsakene. På den måten har staten fått

resultater ut av politiet som nesten ingen

andre land kan vise til, og det på billigsalg.

Det er ingen tvil om at den omfattende overtidsinnsatsen

fra politiansatte har vært med

på å skjule bemanningsbehovet. Det som nå

har skjedd er at vi for første gang i historien

får avdekket det reelle bemanningsbehovet,

sier Johannessen.


– Det er selvfølgelig slik at når

politiet nekter å arbeide overtid,

blir det en merkbar situasjon,

sier politidirektør Ingelin

Killengreen.

Av | Ole Martin Mortvedt

Politidirektøren sier hun ikke kan

kommentere enkelttall, og viser til at

Politidirektoratet forholder seg til halvårstall

som kjøres ut ved årsskiftet.

– Enkelte svingninger vil det alltid være

fra måned til måned, men foreløpig viser

ikke de overordnede tallene noen klar

KILLENGREEN BEKYMRET

- MÅ IKKE FÅ EN

SITUASJON MED

DEMOTIVERTE

MEDARBEIDERE

tendens slik Politiforum viser til. Likevel

er det fra mitt ståsted grunn til bekymring

og vi ser klare utslag på to områder - trafikkinnsats

og straffesaksrestanser. Antall

kontrollerte kjøretøy synker og påtaleavgjorte

saker eldre enn tre måneder øker.

I lys av økningen i antall trafikkulykker

er dette bekymringsverdig. Vi må likevel

se flere måneder under ett for å se hvordan

overtidsnekten påvirker situasjonen.

Men det er selvfølgelig slik at når politiet

nekter å ta overtid, blir det en merkbart,

sier Killengreen.

– Har du et råd til justisminister Knut

Storberget?

–Vi har en vanskelig balansegang for å

bevare tilliten til politiet. Det er vanskelig

når bildet som skapes er at vi ikke kan

gjøre jobben vår. Jeg er opptatt av at

ansatte har god lønn, og vi har ingen å

miste. Derfor håper jeg at denne situasjonen

blir løst så snart som mulig. Det er

viktig at løsningen blir slik at ingen blir

stående igjen som tapere, og det krever

noe av alle involverte parter. Vi er avhengig

av et godt forhold mellom ansatte og

ledelse, og ledelse og fagorganisasjon. Og

vi er helt avhengige av å ha et Politiets Fellesforbund

som fungerer. Hvis vi kommer

ut av denne situasjonen med demotiverte

medarbeidere, får vi det veldig vanskelig i

lang tid fremover, sier politidirektøren.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 17


politiproduksjonen

Gode. Økokrim-sjef einar Høgetveit

og førstestatsadvokat sven Arild

damslora i Økokrim mener norsk

politi er blant de beste i verden på

finansiell etterretning med det nye

utstyret som det nå er investert i.

i år vil Økokrim motta nærmere

9000 meldinger om mistenkelige

transaksjoner, men politiet har

ikke kapasitet til å etterforske mer

enn en brøkdel sakene som genereres

av rapporteringssystemet.

Nylig presenterte justisminister Knut

Storberget og finansminister Kristin

Halvorsen sammen med Økokrim Norges

nye system for analyse av mistenkelige

transaksjoner. Dette systemet har Norge

investert over 30 millioner kroner i etter

at de for noen år siden fikk internasjonal

kritikk for være dårlig på slik mottak og

kontroll.

StraffeSaker i millionklaSSen

Politiforum vet at Økokrim årlig mottar

rundt 9000 meldinger om mistenkelig

transaksjoner fra norske banker. Av

disse blir bare rundt 20 etterforsket av

Økokrim selv. Sentrale kilder Politiforum

har snakket med sier at potensialet er 30

ganger høyere.

Økokrim skriver ikke anmeldelser på

disse sakene, men sender dem ut til de

respektive politidistriktene som eventuelt

18 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

Tekst og foto | Thomas Berg

HVITVASKINGSAKER

TIL HIMMELS

oppretter straffesaker. I praksis betyr

dette at ingen av disse sakene fremgår i

noen statistikk.

– Helt opplagte straffesaker i millionklassen

blir aldri etterforsket, sier en

sentralt plassert kilde til Politiforum.

Politiforum har skrevet om problematikken

tidligere også. Da kom det frem at

konkurssaker ikke ble prioritert.

Tall fra Økokrim viser at antallet MTmeldinger

har steget fra 800 MT-rapporter

i 2003 til 6000 i 2004, nesten 5000

i 2005, 7000 i 2006 og 7500 i 2007. Så

langt i 2008 er tallet allerede over 8000

meldinger.

Stort problem

Økokrim-sjef Einar Høgetveit og førstestatsadvokat

Sven Arild Damslora i

Økokrim mener norsk politi er blant de

beste i verden på finansiell etterretning

med det nye utstyret som det nå er investert

i.

– Årlig hvitvaskes det penger bare i

Norge for mellom 80 og 150 milliarder

kroner (mørketallet er langt høyere red.

anmerk.). Det er klart at dette er en stor

utfordring for Økokrim og norsk politi,

sier Sven Arild Damslora.

Ifølge Damslora er det ikke det samme

å sende en MT-rapport (mistenkelige

transaksjoner) til Økokrim det samme

som å anmelde en sak i politiet. Opplysningene

i MT-rapportene sammenstilles

med annen informasjon innhetet fra en

rekke ulike kilder. Opplysningene analyseres,

og produktet av analysen videreformidles

til relevante mottakere.

– Når Økokrim mottar opp mot 9000

MT-rapporter i året, er ikke det et tegn

på at økningen av økonomisk kriminalitet

og hvitvasking er stor?


– En MT-rapport kan være en liten,

men viktig brikke i et mulig bevisbilde.

Når vi mottar en slik rapport, genererer

det nødvendigvis ikke noe grunnlag for

å videreformidle opplysningene med en

gang, og den får heller ingen umiddelbar

avgjørelse. Hver nye rapport bidrar til å

berike allerede eksisterende informasjon

ved at opplysninger ses i sammenheng

over tid, sier Sven Arild Damslora.

– Stemmer det at Økokrim etterforsker

rundt 20 av de innkommende MTrapportene

selv?

– Jeg kan ikke bekrefte tallet du henviser

til. Men det vi kan si er at Økokrim

ikke skal ha noe stort volum på antall

saker som etterforskes her, men at det er

helt andre parametere som er avgjørende

for hvilke saker som tas inn. Det er i

denne sammenhengen også viktig å være

klar over at det ikke er eller har vært

meningen at Økokrim skal være hovedmottager

av brorparten av de aktuelle

saken fra EFE. Vi har et nasjonalt ansvar

og skal levere aktuell finansiell etterretningsinformasjon

til samtlige politidistrikter,

sier Damslora og legger til:

– En av grunnene til at antall MTrapporter

har steget så kraftig siden 2003

tror jeg skyldes større fokus og kompetanse

hva gjelder denne type kriminalitet

og kunnskap om det ansvaret man har

som rapporterinspliktig like mye som

dette er et tegn på at det foregår mer slik

kriminalitet.

STOrT arbeidSPreSS

Justisminister Knut Storberget har ved

flere anledninger satt fokus på satsingen

og opprettelsen av øko-team i hvert enkelt

politidistrikt. Politiforum har vært i kontakt

med flere distrikter som sier at de er

«nedlasset» i arbeid og at de ikke engang

klarer å ta unna toppen av isfjellet.

Teamene er ofte på tre til fem personer

bestående av etterforsker, revisor og

en jurist (som ofte har andre saker red.

anmerk).

– Vi må bli bedre på denne type kriminalitet

og at det er klart dette er et

viktig satsingsområde for norsk politi. Vi

trenger spesialkompetanse, og måten å

gjøre det på er å få flere mennesker inn i

politiet. Derfor øker vi også opptaket ved

Politihøgskolen betraktelig nå, sier Knut

Storberget til Politiforum.

En sentral kilde sier til Politiforum at

kompleksiteten i sakene som øko-teamene

jobber med ofte er store, kompliserte ofte

kan ta opp til to år å etterforske. Da sier det

seg selv etterretningssystemet til Økokrim

ikke blir utnyttet godt nok, mener han.

SAVNER ET SENTRALT

ETTERFORSKNINGSANSVAR

Politiet i Trondheim har rullet

opp en stor kredittbedragerisak

med forgreininger i de store

byene i Norge. Problemet er at

Sør-Trøndelag verken får hjelp

fra Økokrim eller Oslo politidistrikt

på grunn av kapasitetsproblemer.

Av | Thomas Berg

Leder for Øko-teamet i Sør-Trøndelag,

Geir Denstad bekrefter overfor

Politiforum at de står overfor en stor

bedragerisak med hvitvasking av penger

opp mot fire millioner kroner.

– Vi har vært i kontakt med Økokrim

og politiet i Oslo, men fått tilbakemelding

om at de ikke har kapasitet til å

hjelpe oss. Dette dreier seg om mistenkte

som har tilholdssted både i Trondheim,

Bergen og Oslo. Vi får bare startet

Frustrert. Geir Denstad

kjenner politiets kapasitetsproblemer

på kroppen

Foto | Nina Tranø Leth-Olsen

etterforskning mot dem som har bopel i

Trondheim. I praksis betyr det at de som

holder til i Oslo mest sannsynlig går fri i

denne saken mens vi kommer til bunns

med dem som bor her. Da sier det seg selv

at det er noe galt med systemet, sier Geir

Denstad.

Han er oppgitt over situasjonen og

mener norsk politi må ta et sentralt

etterforskningsansvar i denne type saker.

Densted er av den klare oppfatning at

dette er en typisk oppgave for Økokrim.

I løpet av det siste året har, ifølge

Denstad, fått maks fem MT-rapporter fra

Økokrim.

– Jeg er av den klare oppfatning at det

ligger et voldsomt potensial i MT-rapportene

som noen burde sett nærmere på.

Her er det mye økonomisk kriminalitet

som aldri blir etterforsket, sier Denstad.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 19


Landsmøte

Blir dette det nye forbundsstyret?

Forut før landsmøtet på Røros har valgkomiteen foreslått følgende inn i nytt forbundsstyre.

Leder Arne Johannessen,

sogn og Fjordane

Sigve Bolstad,

Oslo

Ivar Hellene,

Hordaland (ny)

Nestleder Bjørn Enge,

sør-trøndelag

Bente E Bugge,

Oslo

For Norske politiledere er Ingjerd Kagnes

foreslått som leder. Hun er til daglig lensmann

i Våler, Hedmark politidistrikt. Og

valgkomiteen har foreslått gjenvalg på Gry

Mossikhuset i Sivilutvalget, til daglig seniorkonsulent

ved vold- og sedelighetsseksjonen

ved Oslo politi distrikt og Merete

K. Martinsen i Likestillingsutvalget. For

Kagnes,

Politiforums bladstyre har valgkomiteen

foreslått Jørn Arild Flatha, lokallagsleder

fra Hedmark. Ingjerd

20 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

Unn Alma Skatvold,

østfold (ny)

Hedmark

Annie S. Skotaam,

telemark

Ernst Olav Lunde,

agder

Jan Tore Hagnes,

salten (ny)

Gry Mossikhuset,

Oslo


Fremtidens politi

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund

holdes i uke 46 på Røros.

Der skal PFs engasjement i

formingen av landets fremtidige

politi utmeisles.

Av | Ole Martin Mortvedt

Landsmøtedelegatene blir invitert til

debatt rundt tema politibemanning og en

fremtidig lønns- og personalpolitikk. Og

ikke minst målekriterier. Det har lenge

vært en åpen kritikk på dagens målekriterier

som stort sett dreier seg om å måle

oppklaringsprosent og saksbehandlingstid.

Det viser i liten grad hvordan politiet

lykkes på områder hvor innbyggerne

ønsker politiets oppmerksomhet.

– Det er et paradoks at politiet ikke

blir målt på forebygging og tilstedeværelse

når det er det publikum etterspør,

sier forbundssekretær Terje Tømmerås i

PF til Politiforum. Han har sammen med

Torill Sorte jobbet med tema «Fremtidens

politi» i forkant av Landsmøtet. Han

viser til at det er viktig å se politiets

rolle og oppgaver sammenhengen med

arbeidet for PF-medlemmens lønns- og

arbeidsvilkår.

Sentrale dokument som Politireformen,

Politirollemelding og Bemanningsrapport

har vært noe av arbeidsgrunnlaget for

landsmøtesaken.

– Bemanningsrapporten «Politi 2020»

viser en retning og gir en god situasjonsbeskrivelse.

Skal vi få en politidekning

på to politistillinger pr 1000 innbyggere

innen 2020 må det gjøres grep med både

lønns- og personalpolitikk, økonomiske

rammevilkår, rekruttere og beholde

kvalifisert arbeidskraft. Samtidig er det

viktig at bemanningsøkningen speiler

befolkningsøkningen, sier Tømmerås.

Han mener god ledelse er en viktig

forutsetning for å lykkes.

– Det innebærer at vi må se på lederutvelgelse,

lederutvikling og lederutdannelse.

Men ikke alle kan bli ledere. Derfor

må politiet skape rom for gode generalister

og spesialister. Alle ønsker generalisten.

Da er det påfallende at han er dårligst

verdsatt. I både Bemanningsrapporten

og Politirollemeldingen blir generalisten

mÅLeKRIteRIeR. Forbundssekretær

Terje Tømmerås påpeker behovet

for nye måleparameter for politiets

arbeid.

oPeRasjonssentRaL. Hvor mange

operasjonssentraler er optimalt for

politiet. Er det nødvendig med så

mange som 27, spør PF i forkant av

landsmøtet på Røros.

fremhevet som en viktig bærebjelke å

bygge på. Men politiet blir ikke målt på

de oppgavene som generalisten utfører.

Når alle vet at man fokuserer på det man

blir målt på, er det trolig en av årsaken til

at generalisten kommer tapende ut rent

lønnsmessig, sier Tømmerås.

FoR mange oPeRasjonssentRaLeR?

Som en liten brannfakkel stilles spørsmålet

om det virkelig er nødvendig

med 27 operasjonssentraler rundt om i

landet.

– Det var politireformen som førte til

at det ble 27. Operasjonssentralene er

så mannskapsmessig kostbare å drive at

resultatet i praksis ble færre politifolk ute

på gatene. Skal vi være en troverdig aktør

i den kriminalpolitiske debatten er vi

nødt til å se kritisk på hvordan vi kan frigjøre

mer politikraft. Er det for eksempel

nødvendig med tre operasjonssentraler

rundt Mjøsa, spør Tømmerås.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 21


Uniformerte sivile

Vil ha

obligatorisk

utdanning

For å bli vekter kreves det et 90 timers kurs. For å være

arrestforvarer, grensekontrollør eller kjøre transport

trengs det bare 40 timer «brevkurs». – Vi er usynlig i det

store bildet og krever forandringer, sier en nyopprettet

arbeidsgruppe.

– Det er liten tvil om at det trengs en

kompetanseheving for vår yrkesgruppe.

For sånn som situasjonen er i dag, blir

vi totalt oversett, sier leder for arbeidsgruppen

for uniformerte sivile, Audun

Martinsen, som påpeker at dagens vekterkurs

mulig skal økes til 140 timer og

dermed vil forskjellene bli enda større.

Arbeidsgruppen, som er oppnevnt av

PF Romerike med samarbeid med medlemmer

også for Oslo PF, ser nå på en

rekke områder for å gjøre tjenesten mer

interessant samtidig som de også ønsker

å bidra mer effektivt i den pågående

situasjonen rundt bemanningsproblemet

i norsk politi.

– De gruppene som vi arbeider for,

besitter stor kompetanse og kunnskap

som vi selvsagt ønsker å bidra med inn i

det politifaglige, sier Martinsen.

De andre i arbeidsgruppa er Karin

Nore og Eivind Kongshaug, grensekontroll

Gardermoen, Ståle Olafsen og Jan

Øivind Johansen fra PU, Per Otto Kolsvik

og Pål Klethagen fra Oslo politidistrikt og

Svein Tveter fra Romerike politidistrikt.

22 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

Tekst og foto | Thomas Berg

Klare mål

Arbeidsgruppen hovedmål er å få sine

«medlemmer» høyere utdannet. Aller

helst vil de ha en obligatorisk utdannelse

ved Politihøgskolen på studiet som heter

«utdanning for ansatte i politiet med

begrenset politimyndighet». Totalt gir

dette studiet 15 vekttall.

– Det er ikke til å legge skjul på at vår

yrkesgruppe er frustrerte over situasjonen

slik den er nå. Vi kan frigjøre politipersonell

slik at de får gjort flere politioppgaver.

Ved å sette søkelys på grunnutdanningen

bedrer vi vår kompetanse. Dette igjen

kan føre til at vi kan få mer synlig politi,

sier Audun Martinsen.

Flere av politiets oppgaver kan gjennomføres

av ansatte med begrenset

politimyndighet. Arrestforvarere ivaretar

innsatte i arrester og forestår transport

av varetektsfanger til ulike fremstillinger.

Transportledsagere fører tilsyn med

klienter i internat, ledsager asylsøkere og

bortviser utlendinger, samt foretar utreisekontroll

og transittjeneste.

Grensekontrollører foretar inn og

utgående grensekontroll for å ivareta

Schengenlandenes regelverk og interesser.

De skal bidra til å avdekke ulovlig

innvandring og grenseoverskridende

kriminalitet.

I tillegg er det verdt å merke seg at

tinghuset i Oslo har en del arbeidsoppgaver

som må kunne kalles politioperative

som i dag utføres av blant annet

arrestforvarere.

Behov for utdanning

Audun Martinsen er ikke i tvil om at

dersom ansatte med begrenset politimyndighet

skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver,

er det behov for utdanning rettet

mot de aktuelle kompetansebehovene.

I et skriv fra Politihøgskolen står det at

studiet «utdanning for ansatte i politiet

med begrenset politimyndighet» skal

videreutvikle studentenes kompetanse

innenfor arbeidsområdene og bidra

til bevisstgjøring vedrørende ansvar

og plikter forbundet med begrenset

politimyndighet.

To av deltakere ved arbeidsgruppen

for uniformerte sivile har allerede meldt


seg på dette kurset, mens flere andre har

fått nei fra sine respektive arbeidsgivere.

– Føler dere at uniformerte sivile er en

gruppe som blir satset på i politiet?

– Nei, jeg kan ikke akkurat si det.

Når det viser seg at flere arbeidsgivere

ikke er «interessert» at vi skal få kurs og

videreutdanning, sier det seg selv at vi

ikke er en prioritert gruppe, understreker

Martinsen og legger til:

– Vi blir på en måte en kasteball i

systemet som blir brukt akkurat som

det passer arbeidsgiver. I et distrikt blir

vi brukt på operasjonssentralen, mens

i andre distrikter igjen er det overhode

ikke aktuelt. Vår gruppe får ikke aksept.

Vi gjør tross alt politioperative oppgaver

hver dag.

Forstår

Assisterende rektor ved Politihøgskolen,

Nina Skarpenes, sier at Politihøgskolen

tar opp de søkere som er innstilt fra

politidistriktene, dersom de tilfredsstiller

opptakskravene for utdanningen. Men

generelt sier hun at det er viktig at alle

yrkesgrupper i politiet får mulighet til

videreutdanning.

– Vi satser på etter- og videreutdanning

for sivile i politiet. Jeg skjønner at

arbeidsgruppen for uniformerte sivile

ønsker seg en grunnutdanning, og studiet

for ansatte i politiet med begrenset

politimyndighet er beregnet for nettopp

personer med begrenset politimyndighet,

sier Nina Skarpenes, og legger til at

i 2009 tilbyr PHS utdanning innenfor

politiets forvaltningsmessige gjøremål

rettet særlig mot sivil saksbehandlere.

Ifølge Skarpenes er målet med utdanningen

at studentene skal ha tilegnet seg

økt innsikt i egen rolle og funksjon slik

at de er i stand til å utføre sine oppgaver

på en reflektert og kunnskapsbasert måte

der hensynet til rettssikkerhet og personvern

ivaretas.

KLArE MåL. Karin Nore, Eivind

Kongshaug, Ståle Olafsen, Jan Øivind

Johansen, Per Otto Kolsvik, Pål

Klethagen, Svein Tveter og Audun

Martinsen jobber aktivt for at sivile i

politiet skal få høyere utdannelse.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 23


EttErforskning

PoLiti ELLEr siViL

PÅ ÅSTEDER?

Erfarne åstedsgranskere mener samfunnet er best tjent

med bred politikompetanse på åsteder. De mener politiet

i større grad må organiseres slik at politikompetansen blir

best mulig utnyttet.

trond Aavik & tom kristensen

I forrige utgave av Politiforum lanserte

prosjektleder Knut Kværner i POD ideen

med å gi politisivile opplæring for å drive

teknisk etterforskning på åsteder. Dét

ut fra en tankegang om at politiet i dag

ikke har kapasitet til å undersøke alle

åsteder, og at det en kraftig mangel på

politiutdannede.

Tankene som ble synliggjort fikk det til

å rykke i sporsikringskofferten til mang

en erfaren åstedsgransker. Skulle virkelig

et tre måneders kurs for politisivile kunne

erstatte tre års politiutdanning kombinert

med flere års operativ politierfaring?

24 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

Av | Ole Martin Mortvedt

– Vi reagerer på fremstillingen om at

politiet ikke foretar åstedsgranskinger.

Hos oss på Sentrum politistasjon, kan vi

med hånden på hjertet si at vi undersøker

langt de fleste åsteder innen rimelig tid,

sier Tom Kristensen og Trond Aavik,

begge Pb3.

På Norges kanskje mest travle politistasjon

i sentrum av Oslo er to mann

dedikert til å kun drive med åstedsundersøkelser,

noe de mener er passe

bemanning.

– Vi er heldige og har både nærmeste

leder, Janne Stømner og stasjonssjefen,

Bjørn Åge Hansen med på laget. De ser

viktigheten av å jobbe systematisk og

prioritere åstedsundersøkelser. Noe som

også gir utslag i flere oppklarte saker.

KvalitetsKrav

Trond Aavik, mener deres politikompetanse

går langt utenpå et tremåneders

kurs.

Politiutdanningen er så anvendelig at

det gir en stor fleksibilitet i organisasjonen

når det skjer endringer i oppgavetype

og mengde. Riksadvokaten stiller et klart

kvalitetskrav til politiets etterforskning.

Resultatene av vårt arbeid er ofte helt

avgjørende for senere rettsavgjørelser.

Derfor kan vi ikke akseptere en lettvint

omgang med kvaliteten rundt åstedsgranskinger,

sier Aavik.

Begge viser til storsatsingen på DNAspor

hvor både sporsikring og vurderingene

av spor på åsteder er langt mer enn

å tape et fingeravtrykk eller å sikre ett

blodspor på en vattpinne.

– Hvis etterforskeren finner en

sigarettsneip på innbruddsåstedet, og

fornærmede bedyrer at han ikke røyker,

betyr ikke det nødvendigvis at sneipen

stammer fra gjerningsmannen. Vi må

gjøre vurderinger på åstedet med tanke

på om sporet er plantet for å villede politiets

etterforsking. For oss handler det vel

så mye om å lese hele bildet på åstedet,

og bruke det vi har av politikompetanse.

Det handler om å sette seg inn i forbryterens

tankegang, og samtidig kunne hele

etterforskningsskjeden. Den dagen vi får

en uriktig dom som følge av spor som

er plantet er vi virkelig ute å kjøre, sier

Aavik og Kristensen samstemt.

I tillegg fremhever de effekten av at

fornærmede møter en bred politikom-


petanse når de har hatt gjerningsmenn i

egen bolig.

– For de aller fleste er det en temmelig

dramatisk opplevelse å ha hatt kriminelle

helt innpå privatlivet. Det rører ved både

frykt og trygghetsfølelse. Faktisk så opplever

vi at mange føler seg ivaretatt når vi

kan svare på et bredt spekter av spørsmål

som ikke bare er knyttet til selve sporsikringen.

Noen står der med tårer i øynene,

rådville om hvordan de skal håndtere

situasjonen. At de møter bred politikompetanse

er en service innbyggerne setter

synlig pris på, sier Kristensen.

Ikke profesjonskamp

Begge avviser at de driver en

profesjonskamp.

– Vi ønsker politisivile velkommen

som en del av et bredere samarbeid,

men ikke inn på politifaglig område. Det

må ikke bli slik at politiet kun er i den

andre enden av telefonen, og overlater

den viktige kontakten ute på åsteder til

folk som ikke har politiutdanning. Det

er mye å tjene på måten vi organiserer

oss på i forhold til publikum. Bruk politiutdannede

der de gjør en best jobb, er

kriminalteknikernes budskap. Det må

være verdifullt at vi faktisk kjenner de

kriminelle, og deres fremgangsmåte,

eller «modus operandi» som det heter

på politispråket. Vår jobb er 90 prosent

erfaring og 10 prosent opplæring. Vi kan

gjerne tenke oss sivile til å hjelpe oss med

alt arbeide i etterkant av åstedsundersøkelser.

Det kan være å skrive ut rapporter

etter bånd, opprette fotomapper, skrive

anmodninger, behandle og sende spor.

Da hadde vi fått frigjort mye tid som vi

kunne brukt ute i felten.

DrømmesItuasjon

– Utstyrspakken som Kværner vil gi

sivile åstedsgranskere ville ha vært en

drømmesituasjon for oss. Vi tar gjerne en

«Postman Pat-bil» som er ferdig rigget vi.

I dag må vi dele bil med vakta, og hvis vi

ikke har bil, tar vi kofferten i hånden og

går rundt i Oslo sentrum. Hvis vi i tillegg

hadde hatt PC med oss i bilen ville det

vært perfekt. Da hadde vi sluppet å reise

mye ut og inn for både rapportskriving

og få nye oppdrag. En PC med mobilt

bredbånd og sciredukt hadde spart oss for

mye tid frem og tilbake mellom åsteder.

Tanken til Kværner er jo god. For teknisk

ligger alt til rette, men det handler om å

finne penger til å kjøpe noe så enkelt som

en bærbar PC. I dag er det penn og papir

ute som overføres til PC inne, sier Aavik.

Lysten forsvant

– Vi var på et åsted der fornærmede

hadde meldt om tyveri av utstyr for over

en million kroner. Vi gjorde grundige

undersøkelser, dukket opp flere ganger

og stilte spørsmål. Ikke lenge etterpå så

ble tapet redusert til 50.000 kroner. Det

meste av utstyret kom plutselig til rette.

Jeg tror at vårt politimessige nærvær ga

et ekstra trykk og alvorlighet i saken.

Da alvorlig gikk inn, forsvant lysten til

å skrive et høyt erstatningskrav, sier

Kristensen.

Deres budskap til Kværner i POD er:

Kjør gjerne prøveprosjekt som planlagt.

Men utvid prosjektet til å gi oss samme

utstyrspakke som er tiltenkt de sivile på

åsteder. Da kan vi love en umiddelbar og

sterkt forbedret effektivitet med samme

utstyrspakke uten ekstra opplæringskostnader,

lover gutta som sammen representerer

over 30 års politierfaring.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 25

istockphoto.com | David Marchal


nordområdet

SYSSELMANNEN

MÅ INNSKRENKE

Klare innskrenkninger er resultatet for Sysselmannen hvis

Regjeringens budsjettforslag blir vedtatt i Stortinget.

Tatt i betraktning den erklærte nordområdesatsingen,

og sysselmannens

rolle knyttet til kontakt med de mange

nasjonene, og særlig russiske myndigheter,

er forslaget for 09 budsjettet vanskelig å

forstå. Sysselmann Per Sefland har overfor

Justisdepartementet vist til en stadig

økende aktivitet knyttet til omfattende

forskning og annen aktivitet fra mer enn

30 nasjoner på Svalbard. I tillegg har russiske

myndigheter vist en økt aktivitet på

høyt politisk nivå på flere områder.

På Justisdepartementets hjemmeside

heter det: «Regjeringen vil ta nordområdene

mer i bruk. Området er sentralt

blant annet på grunn av rike ressurser

og miljøpolitiske utfordringer. Svalbard

er viktig for norsk tilstedeværelse i nord.

Sysselmannen er regjeringens øverste

representant på øygruppen og administrativt

underlagt Justisdepartementet».

Da rimer det dårlig at Sysselmannen

opplever et budsjettforslag som i praksis

er en reduksjon når konsumprisindeks

og lønnsøkninger er bygd inn. Allerede er

Sysselmannens budsjett sterkt presset ut

fra at aktiviteten har økt sterkt de senere

26 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

Av | Ole Martin Mortvedt

år, uten at det har fulgt med ressurser

med de økte oppgavene.

– Vi har opplevd en veldig vekst i

oppgaveporteføljen de senere år. De

enkelte elementene styres av andre enn

Sysselmannen blant annet gjennom en

markert øking i antallet VIP-besøk. En

del av disse krever politimessig planlegging

og tilstedeværelse. Mange av

disse besøkene kommer som følge av

Regjeringens nordområde satsing, hvor vi

snakker om delegasjoner fra EU, USA og

betydelige russiske delegasjoner. I tillegg

kommer et stort antall forsker- og mediedelegasjoner.

Jeg beklager på ingen måte

at vi får disse besøkene, og det er slik vår

regjering ønsker å presentere Svalbard.

Men det er mitt ansvar å påpeke at det nå

er et misforhold mellom våre oppgaver,

og de ressursene vi har tilgjengelig, sier

Sefland.

Svalbard har blitt det polare sted

hvor det er lett tilgjengelighet og god

infrastruktur, og hvor man kan synliggjøre

hva eksempelvis klimaendringene

dreier seg om. Politikere, andre beslutningstakere,

media og turister kommer

til Svalbard av mange grunner. Svalbard

og nordområdene har kommet i global

fokus både med hensyn til ressursspørsmål,

geopolitisk plassering, klima og

forskning. Det brede fokuset på Svalbard

har totalt ført til mer trafikk, og som gjør

at Sysselmannen budsjettmessig kommer

i en vanskelig situasjon.

I en egen organisasjonsgjennomgang

har et eksternt konsulentfirma påpekt

at pålagte oppgaver og ressurser ikke

er i samsvar med hverandre. Likevel vil

Regjeringen ikke være med på å legge

til rette for at Sysselmannen skal ivareta

pålagte oppgaver på en tilfredsstillende

måte. Tiltross for en sentral plassering

for norsk forvaltning av nordområdene.

Utenrikspolitiske forhold

Sefland er helt tydelig på at han nå planlegger

tydelige kutt. Noe som ikke kan

reduseres er den livreddende redningsberedskapen

som blant annet dekker store

deler av Barentshavet. Politiforum har

grunn til å tro at Sysselmannen vil være

nødt til å redusere aktivitet knyttet til

norsk suverenitetshåndhevelse. I praksis

betyr det en reduksjon av fysisk tilstedeværelse

rundt om på alle øyer og fjorden


på øygruppen. Det vil være uheldig all

den tid mange andre nasjoner øker sin tilstedeværelse,

samtidig med at det russiske

gruveselskapet Trust Artikogul øker sin

aktivitet. Sysselmannen er Regjeringens

representant på øygruppen, og har til sin

disposisjon et eget forvaltningsapparat,

herunder politi. Redusert kontroll og

tilstedeværelse fra Sysselmannens side vil

kunne føre at Norge ikke kan følge opp

forpliktelser knyttet til Svalbardtraktaten.

Det er utviklet et detaljert lov- og regelverk

på Svalbard som Sysselmannen

skal håndheve. Spørsmålet blir nå med

hvilken troverdighet norske myndighet

kan håndheve det omfattende regelverket

som gjelder.

SuverenitetShenSyn

– Synliggjøring og suverenitetshåndtering

står veldig høyt i vår bevissthet. Det er

ingen tvil om at et av våre viktigste gjøremål

på overordnet nivå er å ivareta

norske suverenitetshensyn. Vi skal se til at

ingen øver vold mot Svalbardtraktatens

prinsipper, og at ingen favoriseres.

Kontakten med offentlige delegasjoner

fra mange land har blitt langt mer

inSPekSJOn. Redusert tilstede værelse

gir rom for mindre suverenitetshåndhevelse.

Det kan bli resultatet av forslaget

om et krympet Svalbardbudsjett.

merkbar de senere år. Vår totale ressursbruk

står overfor nye utfordringer.

Innskrenkninger og klare prioriteringer

er en absolutt nødvendighet. Situasjonen

er beklagelig, sier Sefland.

– Stikk i strid

med hva man

burde gjøre

Høyre-leder Erna Solberg reagerer

på Regjeringens budsjettforslag for

Sysselmannen.

– I en situasjon vi vet at russerne

presser på i nordområdene, er det desto

mer viktig at Sysselmannen på Svalbard

har ressurser. Budsjettforslaget er stikk i

strid med hva man burde gjøre når vi alle

ser økt aktivitet på øygruppen. Da blir

det rart å kutte i nordområdesatsingen,

sier Solberg fra sin plass i Stortingets

Utenrikskomite.

Hun trekker i tillegg frem Sysselmannens

oppgaver knyttet til miljøvern.

Per SeFlAnd. Sysselmann Per

Sefland må skjære til beinet. Det

får trolig konsekvenser for norsk

suverenitetshåndhevelse i det politisk

høyaktuelle nordområde.

Foto: Liv Asta Ødegaard

Mer. – Sysselmannen burde settes i

stand til å gjøre mer, sier Høyre-leder

Erna Solberg.

– Sysselmannen burde settes i stand

til å gjøre mer, ikke mindre i den sårbare

polarnaturen. Det er mye som skal passes

på der oppe med hensyn til etterforskning,

sårbarhet og høyere aktivitetsnivå,

sier Solberg.

Berører ikke

SuverenitetShåndhevelSen

Statssekretær Terje Moland Pedersen i

Justisdepartementet avviser at budsjettspørsmål

innvirker på Sysselmannens

evne til å håndheve norsk suverenitet på

Svalbard.

– Det kan godt være at budsjettet er

trangt der oppe, men det berører ikke

suvereniteten. Jeg ser at Sysselmannen

får noen utfordringer, men han har også

noen muligheter, sier Moland Pedersen.

Han vil ikke kommentere at økonomien

gjør at ATB og arbeidsmiljøloven brytes

hos Sysselmannen.

– Jeg viser til hva ekspedisjonssjef

Kjersti Askholt har sagt til Politiforum

om dette tidligere i høst, svarer Moland

Pedersen.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 27


Å lure en «tjuvradd»

Som lensmannsdatter, har jeg alltid hatt interesse for politiyrket.

I det jeg stiftet familie, skjønte jeg at denne latente egenskapen ville komme

til nytte i hverdagens store og små mysterier.

Rett som det er, må mammadetektiv på

banen når både mann og barn står foran

uoverkommelige mysterier i hverdagen.

En stadig tilbakevendende kriminell

handling i vårt hushold, er at saker og

ting bare forsvinner. Min kjære kan helt

resultatløst lete og lete. Av en eller annen

merkelig grunn, tar det meg mindre en

5 minutter å lokalisere det ingen andre

finner.

I sommer insisterte sønnen min på 11

på å gå på Frognerbadet med en kompis.

Alene. Vi sa ok, og presiserte at mobiltelefonen

måtte låses inn i skap, og at man

ellers måtte passe på hverandre. Senere

samme dag var min datter og jeg i butikken,

og mobilen min ringer fra et ukjent

nummer. Det var sønnen min som sto

dryppende våt i en restaurant og ropte

inn i røret at jeg måtte sperre telefonen

hans, fordi den var stjålet.

28 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

Så der sto jeg, med en kurv full av

varer til niåringens bursdagsfest, og en

hysterisk 11-åring som var midt oppe

i sin første kriminelle opplevelse. Jeg

tenkte som så at jeg fikk ringe telefonen

hans. Det ringte noen ganger, så ble det

brutt. Dette gjentok seg mange ganger,

mens jeg og jentungen forlot en breddfull

handlekurv midt i butikken for å komme

oss til bilen. Rask og rasjonell tenkning

sa meg at telefonen mest sannsynlig var

stjålet av en ungdom. Hvis jeg fortsatte

å ringe, ville tjuvradden ikke klare å

ringe selv, eller sende tekstmeldinger til

Langtbortistan i ro og fred.

Mens jeg holder på med dette, tar en

liten plan form i hodet mitt. Jeg begynner

å snakke.

De første 10 gangene blir det lagt på

nesten med en gang, men for hver gang

Av | Anita Lønningen Bassøe

jeg ringer, blir linjen holdt litt lenger. I en

rolig tone sier jeg følgende:

Ikke legg på, bare hør på meg. Det du

ikke vet, er at vi har bilde av deg idet du

stjeler telefonen. Du skjønner at de gutta

som du har rappet fra i dag, er deltagere i

en tv- dokumentar om kriminalitet blant

barn og ungdom i Frognerbadet. For

hver gang jeg ringer, får jeg snakket litt

mer før det blir lagt på. Etter hvert har vi

kommet oss til bilen, og jeg har min fulle

hyre med å sjonglere bilnøkler, poser og

telefonsamtale. For ikke å snakke om min

datter som høylytt kommenterer underveis

at vi ikke har tatt bilde av noen, og

andre passende kommentarer.

Så får jeg endelig respons i telefonen,

jeg hører «hm» og «ja».

Jeg fortsetter tiraden min:

Vi har nemlig fulgt med deg hele tiden.

Vi ser på deg nå, bare se deg rundt.


Men så se deg rundt da! Ja, bra!! Vi kan

gjøre dette på to måter. Politiet står her

sammen med oss, og de kan komme bort

til deg nå, eller du kan få gå og levere den

et sted uten at det får noen konsekvens.

Hva vil du? Se deg rundt; hvilken butikk

vil du gå til?

Så kommer det fra tyven; Hva med

den Kiwi butikken der?

Så hører jeg tassende skritt, og jeg

begynner å ane en seier.

Jeg sier til han; still deg i kø i kassa,

når det blir din tur, leverer du telefonen

fra deg, så skal jeg ta det derfra, og du

slipper å se meg. Plutselig hører jeg en

jentestemme som sier; Hallo?

Jeg fikk forklart situasjonen, og hun

kunne fortelle meg at butikken lå rett ved

siden av Hersleb skole! Bingo.

Ved Frognerbadet fikk jeg plukket opp

to ganske oppkavede 11- åringer som

boblet over av forklaringer på hvorfor

dette hadde skjedd. De hadde jo selvfølgelig

brukt pengene på vannsklie fremfor

låsbart skap. De presterte også å klemme

ut av seg at det ikke var deres feil; de

hadde nemlig gravd mobilene sine ned i

noe kratt før de hadde badet.

Før jeg forklarte at vi var på vei for å

hente deler av tyvegodset, fikk jeg dem til

å innse, om enn motvillig, at de faktisk

ikke var verdensmestere, og at det VAR

lurt å høre på mamma og pappa sine

formaninger.

Vel gjennom Oslos ettermiddagsrush,

ankom følget Kiwi i Trondheimsveien. I

butikken ble jeg servert to stk mobiler.

Tyven hadde nemlig kommet tilbake med

enda en mobil.

Det viste seg at dette var kompisen sin

nye IPhone, og det brøt ut vill jubel. Han

fikk låne min mobil, og fikk fortalt sin

mor at «mammaen til Alex har skremt

«livskjiten» av tyven, fordi jeg sitter med

mobilen min, jeg også».

Så til dere, ekte politifolk: Beklager

at jeg løy på meg deres tilstedeværelse

denne dagen. Men det var fryktelig gøy å

lure en tjuvradd.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 29


Risiko

POLITIMANN HOGD

I HODET MED ØKS

– GJERNiNGsMANNEN ikkE FENGsLET

gjerningsmannen slo øksen i hodet – centimeter ifra hovedpulsåret på politibetjent

Jan-Martin dørum. Få dager etterpå var gjerningsmannen utskrevet

fra psykiatrisk behandling uten at påtalemyndigheten ville fengsle mannen.

I begynnelsen av oktober var Jan Martin

Dørum i ferd med å avslutte kveldsvakta

ute i patruljebilen i Solør-området, sør i

Hedmark politidistrikt. Sammen med sin

kollega hadde de alene sørget for sikkerhet

til innbyggerne i kommunene Åsnes,

Våler og Grue med til sammen 16000

innbyggere. Det hadde vært en rolig

kveld ute i politiets patruljebil. En liten

halvtime før vaktsettet var over, kom

meldingen som skulle få nær katastrofale

følger.

Av etterforskningsmessige hensyn

ønsker ikke Dørum å gå i detalj om det

som skjedde, men forklarer følgende:

Bakgrunnen for meldingen var at en

mann hadde sendt en sms til en kamerat

at noen skulle komme å drepe ham.

Denne kameraten hadde varslet videre

til operasjonssentralen. Dørum og kollegaen

fikk oppdraget med å sjekke ut

opplysningen.

30 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

Hadde ikke noe valg

Politiforum er kjent med at denne mannen

som sendte tekstmeldingen var involvert i

en lignende hendelse i fjor hvor en annen

lokal tjenestemann ble truet med øks og

sparket i hodet. Denne saken skal være

henlagt.

Da vi fikk oppdraget, fikk vi begge

en «uggen» følelse. Vedkommende som

hadde sendt tekstmeldingen var godt

kjent av oss fra før. Men selvsagt hadde

vi ikke noe valg. Vi velger ikke bort oppdrag

fordi de innebærer en fare. Men vi

tar våre forhåndsregler, sier Dørum.

De to i politibilen hadde på radio hørt

at neste vaktsett allerede var operative og

ute på hjul, noen minutter før vaktbytte.

Dørum forteller:

–Vi valgte å ikke avslutte vårt vaktsett

selv om det var tid for å dra hjem. Det

kunne være greit å være flere på denne

jobben. Vi kjørte stille forbi huset til

mannen som ifølge meldingen skulle

være truet på livet. Et stykke bortenfor

Av | Ole Martin Mortvedt

stanset vi bilen, sjekket verneutstyr og

ørepropp til sambandet. Klokken var

noen minutter før midnatt. Det tok bare

noen få minutter før den andre patruljen

også var på plass.

Til sammen var de nå fire erfarne

politibetjenter på oppdraget som skulle

sjekke ut bekymringsmeldingen om

mannen var truet på livet.

Da det ikke var noe tegn til liv da vi

banket på, ble vi enige om å splitte opp

i to par slik at vi dekket begge sider av

huset. Hensikten med dette var for å

sjekke om vi kunne finne ut av hvor

melder oppholdt seg, om det stod bra til

og at det ikke var noen andre på stedet.

I utgangspunktet var jo dette en velferdssjekk,

sier Dørum. Han og kollegaen

beveget seg bak huset, men de to andre

kollegaene ble stående igjen foran i tilfelle

han skulle dukke opp der.


En dramatisk kamp

På baksiden skjedde det som ikke skulle

skje. Til tross for at Dørum og kollegaen

hadde tatt sine forhåndsregler, ble de

angrepet. På grunn av etterforskningen

kan ikke Dørum gå i detalj om hva som

skjedde. Men han bekrefter at det var en

dramatisk kamp, og at han i tumultene

fikk et kraftig slag på siden av hodet. Da

de var i ferd med å få kontroll på mannen

merket Dørum at det rant mye blod fra

høyre side av hodet og at noe var løst. Da

kollegaene som hadde ventet på fremsiden

av huset kom til unnsetning, trakk

Dørum seg tilbake. Han var hardt skadet

i hodet. Kollegaene varslet raskt ambulansen

som var på plass etter få minutter.

Så langt hadde han ikke oppfattet at det

var en øks han hadde blitt slått med. Men

mens de ventet på ambulansen fortalte

kollegaene hva som hadde truffet han i

hodet.

- Du ser «helt for jævlig ut», sa en av

kollegaene før ambulansen kom.

Da Dørum spurte hvordan skaden så

ut, sa kollegaen at øret var delt i to med

et skarp rett kutt igjennom øret og inn til

hodebunnen på baksiden av øret.

– Det blødde voldsomt, men jeg

forsøkte å være fokusert og orientert.

Samtidig så jeg så på kollegaene og

ambulansepersonellet at de var preget av

skaden jeg hadde i hodet. I ambulansen

fikk jeg en snikende og prikkende kløe

som spredte seg under huden over hele

kroppen, og beina gikk frem og tilbake.

Dette var en ekkel følelse, en følelse jeg

aldri før har kjent. Beroligende midler

fra ambulansefolkene hjalp godt, sier

Dørum.

Godt ivarEtatt

Da ambulansen ankom sykehuset, var

det to politikolleger som stod der, klare

til å hjelpe.

– Det var utrolig bra og betryggende.

Jeg satte enorm pris på at de var der, sier

Dørum.

daGEn dErpÅ. En solid bandasje

rundt hodet vitner om en dramatisk

natt for politibetjent Jan Martin

Dørum.

Foto | Sverre Viggen, Østlendingen.

Selve operasjonen tok to timer og gav

30 sting i hode og øre. Fordi Dørum

valgte kun lokalbedøvelse, og ikke full

narkose ble det en smertefull operasjon.

– Legen var veldig profesjonelt, det

kløyvde øret ble jo riktig så fint, sier

Dørum og smiler.

Han rakk ikke å tenke så mye på hva som

hadde skjedd før etter operasjonen.

– Men i ettertid, når jeg har snakket

med familie, venner og kolleger har alvoret

i situasjonen gått opp for meg. Det

var veldig tøft å snakke med pårørende

på telefonen da jeg ble alene på rommet.

Sammen begynte vi å tenke på hvordan

det kunne ha gått. Det var da tårene fosset,

innrømmer den tøffe politimannen.

– Økseslaget kom i stappmørket i en

kaotisk situasjon. Hadde den skarpe

økseeggen truffet et par centimeter lenger

ned, kunne halspulsåra trolig blitt kuttet.

Da hadde jeg ikke sittet her i dag, sier

Dørum stille.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 31


Risiko

I dag priser han seg lykkelig for at de

tilfeldigvis var fire som tok oppdraget.

– At vi var fire stykker på stedet gjorde

det enkelt for meg å trekke meg ut av situasjonen

etter at vi fikk kontroll. Hadde vi

vært normalbemanning, hadde dette blitt

mye verre. Selv i en hardt skadet situasjon

ville jeg aldri ha latt makker være

igjen alene med gjerningsmannen. Da

hadde det raskt gått mye mer tid med et

enda større blodtap og de konsekvenser

det fører til. Og kollegaen hadde ikke fått

ringt etter ambulanse, påpeker Dørum.

Rett i media

Allerede fra sykesenga bestemte Dørum

seg for at dette skulle offentligheten få se.

Et bilde av en skadet polititjenestemann

i sykesenga. I tillegg skjønte han at dette

ville ha interesse for media. Derfor tok

han grep med å styre pressen, slik at

det ikke ble for mye strøm av media på

sykehuset.

32 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

– For meg var det viktig å gi et bilde fra

hva vi opplever, og for å gi et ansikt til

situasjonen ute i politiet. Vi ofrer personlig

mye for samfunnet, det var viktig å få

frem, sier Dørum.

Han fikk hjelp til å ringe lokale journalister

som gjorde intervjuer fra kanten

av sykesenga. Det gjorde inntrykk at

både journalister og besøkende fikk tårer

i øynene da han beskrev opplevelsene fra

hendelsen.

«– vi velger

ikke bort oppdrag

fordi de innebærer

en fare»

– Og om kvelden når jeg var kommet

hjem ringte påtalesjef Kjell Kristian

Ukkelberg i Hedmark politidistrikt. Jeg

satte veldig stor pris på at han gav meg

BlOmsteRHaV. Utallige støtteerklæringer

tar jeg som et tegn på at jeg har

gjort det riktige med å stå frem med

min historie, sier Jan Martin Dørum.

Foto | ole Martin Mortvedt.

honnør for måten jeg hadde håndtert

media på, sier Dørum.

GjeRninGsmannen løslatt

Umiddelbart etter at gjerningsmannen

var pågrepet, ble han tvangsinnlagt på en

psykiatrisk institusjon. Fire dager etter

hendelsen var Dørum på tur tilbake til

åstedet sammen med sine kollegaer for å

ta stedet i nærmere åsyn. Og for å bearbeide

det som hadde skjedd.

– Med en gang jeg hadde kommet inn

på lensmannskontoret, fikk jeg melding

om at gjerningsmannen var løslatt fra

psykiatrisk behandling og at han var på

tur til Flisa i drosje. At jeg bare tilfeldig

ble varslet synes jeg er kritikkverdig.

Det hadde ikke vært bra verken for meg

eller gjerningsmannen hvis vi tilfeldigvis

hadde støtt på hverandre, sier Dørum.

– Samfunnet kan jo ikke ha en mann

gående løs som gjentatte ganger angriper

politiet. Han må jo betraktes som farlig.

Jeg følte oppgitthet og tenkte at dette

kunne umulig være riktig. Etter hvert


loMSteRStØtte. 65-årige Else

Vestby overrekker politiet blomster

som en markering på et oppgjør mot

vold til støtte for politiet.

Foto | Politiet

som dette gikk inn over meg, ble jeg mer

og mer skuffet og oppgitt. Jeg hadde tidligere

samme dag vært i en hyggelig dialog

med politimesteren, og når dette temaet

kom opp, var det naturlig å ringe ham.

Jeg spurte om han var orientert om at

siktede var løslatt fra psykiatrisk institusjon

og om han kunne finne ut hva slags

vurderinger påtalemyndigheten hadde

gjort i forhold at han ikke skulle pågripes

og fremstilles for varetektsfengsling. Han

svarte at han skulle undersøke dette, men

jeg hørte ikke noe mer, sier Dørum.

Påtalemyndigheten fastholdt samme

dag sin beslutning om å ikke forsøke

varetekstsfengsling av mannen. De visste

at mannen ville bli satt fri fra psykiatrisk

institusjon noen timer før det skjedde, og

hadde derfor alle muligheter til å pågripe

mannen. Men de valgte å la være.

Sa opp politijobben

– Dette tok kaka, sier Dørum.

Han viser til den stadige nedbemanningen.

– Det er frustrerende når både polititjenestemenn

og sivilt ansatte føler utilstrekkelighet

i arbeidet. Det er vondt å

se på når ansatte gråter når de snakker

om hva slags arbeidspress de føler daglig.

Jeg har selv vært mye grinete på jobb,

både fordi jeg aldri klarer å holde meg

ajour med straffesaker samt at man helst

skal «være foran hendelser» og forebygge

hendelser. Jeg hadde fra før tenkt tanken

på å finne meg noe annet å gjøre, men

dette var dråpen som fikk begeret til å

renne over. Etter å ha vurdert konsekvenser

frem og tilbake sammen med gode

kollegaer, var det veldig naturlig for meg

å gå til umiddelbar oppsigelse. For det

første ville jeg få en bedre hverdag ved å

slippe og være sur på jobb, for det andre

ville en umiddelbar oppsigelse få såpass

oppmerksomhet til at det kunne gjøre

noe for de andre kollegaene, sier Dørum.

Umiddelbart skrev han sin oppsigelse

og sendte den på e­post til politimesteren.

I skrivende stund går Dørum oppsigelsestiden

fra Hedmark PD. Han har vært i

flere jobbintervjuer, og vurderer nå konkrete

jobbtilbud utenfor politiet. Lysten

til å fortsette i politiet er to­sidig.

– Støtten og de kollegiale forhold som

vi har i politiet, vil jeg ikke oppleve noe

annet sted. En del av meg har lyst til å

fortsette å jobbe for å bedre politiets

vilkår. Den andre delen av meg forteller

meg at jeg er lite verdsatt som politi.

Egentlig har jeg jo lyst til å jobbe i politiet,

jeg er jo ikke lei politioppgavene. Og

jeg føler det som et svik overfor kolleger

å slutte. Men for å få det bedre selv, bør

jeg sikkert slutte i politiet og finne en

arbeidsplass hvor jeg fullt og helt kan

konsentrere meg om jobbutførelsen. Nå

går det med så mye tid til frustrasjon over

både bemanning og avlønning. Akkurat

nå synes jeg bemanningssituasjonen er så

vanskelig at jeg synes det er betenkelig

med egen sikkerhet. Situasjonen vi var

oppe i kunne som sagt vært langt verre

hadde vi ikke tilfeldigvis vært fire, sier

Dørum.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 33


isikO

Økseskaden har gitt Dørum fire ukers

sykemelding og mye tid til å tenke.

37-åringen kom i sommer hjem fra ett

års krevende tjeneste i Mazar-El-Sharif,

Afghanistan.

– Der hadde den internasjonale ISAF

styrken så sterk troverdighet og styrke at

Taliban aldri torde å åpent utfordre innsatsstyrkene,

de visste at det ville komme

en umiddelbar reaksjon. Sammenlignet

med polititjenesten vi har i Norge nå, er

det grunn til å stille spørsmål om tjenestemenn

føler at de har nok troverdighet

og styrke til å stå imot stadig flere og

farligere oppdrag, sier Dørum.

For svak siktelse

oG HelHetsvUrDeriNG

Dørum mener at påtalemyndigheten

av flere årsaker burde ha begjært

varetektsfengsling.

– Hadde påtalejuristen hatt bedre

kontakt og kommunikasjon med oss som

var på åstedet, og andre lokale tjenestemenn,

ville vedkommende hatt et langt

bedre grunnlag for å vurdere saken, sier

Dørum

På tjenestemannsnivå mener flere at

påtalemyndigheten burde reist siktelse

for drapsforsøk i stedet for legemsbeskadigelse

med særlig farlig redskap. Spesielt

siden det skal være opplysninger i saken

som sier noe om gjerningsmannens inten-

aPell. Else Vestby holder apell på rådhustrappa

foran 150 deltagere i historiens første

fakkeltog til støtte for politiet.

Foto | Privat

34 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

sjon da han svingte øksa. Hedmark politidistrikt

opplevde i fjor at en namsmann

ble skutt etter på jobb. Flere politifolk

stiller seg nå spørsmålet hvorfor gjerningsmannen

i skuddsaken ble siktet for

drapsforsøk, mens økseslag i hodet bare

blir rubrisert som legemsbeskadigelse.

Dørum har som fornærmet i en voldssak

knyttet til seg mangeårig påtaleleder

fra gamle Østerdal politidistrikt, Jostein

Løken som sin bistandsadvokat i saken.

Løken var kjent som en driftig påtaleleder

som utmerket seg med noen av

de raskeste straffesaksbehandlingene i

landet, med gode resultater som vakte

oppsikt nasjonalt.

Løken har bistått Dørum også med en

redegjørelse som omhandler vilkår og

grunnlag for varetektsfengsling.

Blant annet på bakgrunn av denne

redegjørelsen er det tydelig at mye kunne

vært gjort annerledes. Det er særlig viktig

at helhetsvurderingen som må gjøres

i dialog med etterforskeren ble utelatt

justisministeren

Dørum får trolig ingen varige fysiske

men. Hvordan det vil arte seg i forhold

til posttraumatisk stress er det for tidlig å

si noe om. Han er flink til å dele følelser

og opplevelser til de som vil lytte, det

hjelper.

– Jeg innrømmer glatt at jeg har hatt

enkelte netter uten søvn, sier Dørum.

Han forteller at forskjellige scenarier

går gjennom tankene og det faktum at

gjerningsmannen går løs forsterker dette.

Etter at den sympatiske politimannen

stod frem, fikk han i løpet av den første

uka 650 sms og innkurven i e-posten har

rent over av støtteerklæringer fra hele

landet. Han har vært profilert i lokal- og

riksmedia, og justisministeren har i personlig

samtale og oppfordret Dørum til å

fortsette i politiet. Bordet i stua er fullsatt

med flotte blomsteroppsatser fra kjente

og ukjente.

– All støtten viser at jeg antageligvis

har gjort det riktige etter hendelsen. Jeg

har aldri angret på at jeg stod frem. All

støtten varmer veldig i en veldig sårbar

og følsom periode. Da en kollega sa: «jeg

er stolt av å kjenne en så tøffing som deg

og at jeg i tillegg er din kollega» rørte noe

dypt inne i meg, avslutter Dørum.

vil ikke kommeNtere

Påtaleansvarlig Helge Eidsvåg vil ikke

kommentere hvorfor påtalemyndigheten

ikke begjærte varetektsfengsling ut fra at

dette er en pågående straffesak.

– Rutinemessig avstår vi fra å kommentere

pågående straffesaker, og vi

begrunner ikke dette overfor pressen,

sier politiinspektør Helge Eidsvåg som er

påtaleansvarlig i regionen i en kort kommentar

til Politiforum.


– når vår lokale politimann Jan martin Dørum ble slått i hodet

med øks, måtte jeg bare engasjere meg, sier 65 årige else

Vestby Våler. et kjapt organisert fakkeltog var løsningen for å få

utløp for frustrasjonen hun følte.

Av | Ole Martin Mortvedt

I FAKKELTOG

For PolItIet

– Det som fikk meg til å engasjere meg

er alle disse hendelsene rundt om i landet.

Jeg har merket meg mangelen på tjenestemenn

og mangel på ressurser i politiet.

Slikt gjør inntrykk. I avisene leser jeg at

politifolkene blir spytta på, de blir truet

og angrepet med våpen. For meg virker

det som om de kriminelle får mer omsorg

enn politifolkene. Vi i Solør er sindige

folk, men da jeg hørte at gjerningsmannen

var sluppet løs, ble jeg rett og slett

sinna, og måtte ut og sparke i buskene

ute, sier Else Vestby.

Hun ringe deretter til ordførerne i Våler

og Åsnes som begge var veldig positive til

å støtte et fakkeltog. Og hun ringte jeg

til lensmennene Grue, Åsnes og Våler. Og

hun gikk til radioen for å få med folk på

et fakkeltog til støtte for politiet.

Og det ble suksess. På en vindfull og

regnbløt høstkveld var det minst 150

personer som engasjerte seg med fakler

og plakater.

– For meg var det viktig å få frem at vi

bygdefolket støtter lensmannsetaten, og

at vi vil ha mindre vold og mer politifolk

i Solør. Og jeg ville få frem en takk for

hva lensmannsetaten bidrar med i våre

kommuner, sier Vestby.

Hun forteller at hun holdt på å

begynne å gråte da hun fikk se «alle våre

kjekke politifolk» som tok i mot oss når

fakkeltoget kom til rådhusplassen.

– Og jeg gikk bort og kasta meg i

armene på Dørum da jeg fikk se han, sier

hun rørt.

I ettertid har Else Vestby fått mye skryt

og ros. Og ikke mindre enn en egen sang.

På bensinstasjonen sang mannfolkene:

”vil ni se en stjerna, se på meg” når hun

kom innom.

– De var så stolte over at ei dame fra

Våler kunne gjøre noe slik. Du skjønner,

jeg er så glad i mennesker, og jeg fikk

uttrykt mine tanker og ønsker gjennom

dette initiativet. Og du må hilse

til han Arne Johannessen i Politiets

Fellesforbund. Det var flott at han tok

turen hit, og han holdt en sterk og fin

appell, sier Vestby. Send en stor klem til

FAkkeltoG. 150 mennesker trosset

regn og vind for å vise avsky mot vold

og støtte politiet.

Foto | Privat

Arne fra meg, si vi er veldig glad i han her

i Våler, særlig vi damene, sier hun med

et smil.

Lensmann Bjørn Trumet avsluttet det

følelsesladede fakkeltoget med å be alle

ta godt vare på hverandre på hjemveien.

Ikke roser tIl menn

Etter fakkeltoget tok Vestby med seg en

stor bløtkake til lensmannskontoret, og

en bukett med sebrablomster.

– En skikkelig manneblomst, for man

kjøper ikke roser til menn(!) Egentlig

kunne jeg tenkt meg å adoptert hele den

fine gjengen. Klem til alle politifolka i

landet, kvitrer Vestby så blidt.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 35


Berlevåg søker

«Heftig og Begeistret»

POLITIBETJENTER

Vi søker også skatteoppkrever/

lærer/industriarbeider

Hva kan vi tilby innfl yttere til Berlevåg?

Beliggende på 70° nord består kommunens areal

hovedsakelig av en arktisk og uberørt natur, med

fantastiske muligheter for friluftsliv, jakt og fi ske.

Du møter en ressurssterk skole, full barnehagedekning,

et moderne helsesenter, samt store mengder av frisk luft

som beveger seg lynkjapt fra nord og sør til øst og vest!

Ishavshallen byr på ulike idrettsaktiviteter, blant annet

badminton, fotball og styrketrening.

For øvrig er kommunen preget av et meget aktivt lag-

og foreningsliv med mange forskjellige aktiviteter,

blant annet et sterkt og aktivt kor- og korpsmiljø.

Kommunikasjon til og fra kommunen er god. Her vises

til daglige hurtigruteanløp og kortbanefl yplass med

tre daglige ankomster, samt avganger via stamrutenettet

og Widerøes fl ygninger til Kirkenes og Tromsø.

Alt dette, pluss litt til, får du

innen gangavstand!

Vi ønsker deg velkommen til et innholdsrikt

og levende lokalsamfunn!

BERLEVÅG

Detaljert info om kommunen fi nnes på kommunens

hjemmeside: www.berlevag.kommune.no – for å søke stillingene

se www.politijobb.no – Søknadsfrist 28. november 2008.

CICERO ev

Kulturetaten i Oslo

kommune har

ledig stilling som

PST SØKER KOMPETENTE MEDARBEIDERE MED

AKADEMISK ELLER POLITIFAGLIG BAKGRUNN

TIL Å UTARBEIDE TRUSSELVURDERINGER

OG IVARETA SIKKERHETEN TIL NORSKE

MYNDIGHETSPERSONER

Se stillingsannonsen på www.pst.politiet.no

Sikkerhetssjef på

Munch-museet

For fullstendig utlysningstekst se:

Oslo Kommunes Internett/Finn.no

Kontaktpersoner:

Avdelingsdirektør Lise Mjøs

tlf. 23462055

Museumsleder Ingebjørg Ydstie

tlf. 23493502

Søknadsfrist 28.11.2008


Agder politidistrikt omfattar Aust- og Vest-Agder fylke (med unntak av Sirdal). Administrasjon, operasjonssentral og hovudarrest

er i Kristiansand. Politidistriktet har for tida 9 geografi ske og 4 funksjonelle driftseiningar. Det er i alt 27 geografi ske tenestestader.

Det er ca 600 tilsette i politidistriktet Setesdal driftseining har fi re lensmannsdistrikt som omfattar kommunane

Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes samt Åseral.

Det er ledig fast stilling som politibetjent 1-3

(sko 1458/1460/1462) LR 41-43 ved Setesdal driftseining, Agder politidistrikt.

Setesdal strekker seg frå Evje i sør, gjennom Bygland og Valle

og til Hovden i nord. Langs den fl otte Byglandsfjorden har vi vår

eigen skjergård om sommaren, med båtliv og badestrender.

I nord ligg Hovden, ein av Norges største vinterdestinasjonar.

Alle kommunane i distriktet har eit godt tenestetilbod, og det er

full barnehagedekning (Bykle og Valle kommunar lokkar med

gratis barnehage/SFO). Vi kan også hjelpe med å skaffe bustad.

Vil du vite meir, besøk www.hovden.com eller heimesidene til

kommunane i Setesdal.

Pernille Haga (22) er den blide sørlandsstemmen

du får på øret når du ringer PF.

Hun skal betjene sentralbordet.

Paal Balchen (48) har fått stilling som

forbundssekretær og begynner hos PF 1.

desember. Han skal være lokallagskontakt

for politiets særinstitusjoner. I tillegg

skal han ha særlig fokus på politirollen

og PFs satsing på ledere som medlemmer.

Og han vil være sentral i PFs arbeid med

revidering av kriminalpolitisk program.

Han kommer fra stilling som politiinspektør

og strategiutvikler i Politidirektoratet.

Tidligere har han arbeidet med analyse og

problemorientert politiarbeid, rådgiver

for rådmannens stab i Bærum, undervist

i yrkesetikk ved Politihøgskolen og har

forfattet læreboken «Politiets forebyggende

arbeid – begrensninger og mulig-

TEK DU

utfordringa?

Nærare opplysingar om stillinga kan rettas til drifteiningsleiar

Sigurd Langeid, Bygland lensmannskontor, tlf. 37 93 46 00

eller 911 66972.

For full utlysing og elektronisk søknad sjå

http://politiagd.easycruit.com

Søknadsfrist: 01.12.2008

NYTT OM NAVN

heter». Han overtar stillingen etter Torill

Sorte som har gått tilbake til stilling som

etterforskningsleder i Søndre Buskerud

politidistrikt.


Annonse

Det meste av forsikringsbransjen strever, men PF Forsikring

GÅR SÅ DET SUSER!

2009 blir et meget godt år for forsikringene

– og dermed medlemmene våre.

Vi får en beskjeden prisøkning på

inn bo forsikringen, men for alle andre

forsikringer får vi like eller lavere priser.

I tillegg får vi bedre vilkår på

noen viktige produkter.

De siste

årenes oppgangstider har ført til kraftige

økninger i forsikringserstatningene i

alle selskaper. Nå svarer selskapene

med å sette prisene opp. Men ikke PF

Forsikring.

– Skaderesultatene gir et meget godt grunnlag for

gunstige priser. Vi overvåker forsikringsmarkedet og forhandler

hardt med selskapene for å holde prisene nede

og vilkårene best mulig, forteller Ingjerd Kagnes, leder

av PF Merkantilutvalg.

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no


Dekning Pris 2008 Pris 2009

Livs-, Uføre og Ulykke 269 258 Månedlig

Ulykke 95 88 Månedlig

Innbo sone 1 inkl super 1440 1520 Årlig

Innbo sone 2 inkl super 965 1022 Årlig

Innbo sone 3 inkl super 813 863 Årlig

Reise (NB: nye super-vilkår!) 914 914 Årlig

Reise én person NY 797 Årlig

Reise Student 506 506 Årlig

Studentforsikring: Innbo og Ulykke Inkl stud.medl. Inkl stud.medl.

Ulykke ektefelle 1100 1013 Årlig

Helseforsikr.

Medlem/ektefelle/samboer

1554 1856 Årlig

Helseforsikr. Barn 624 624 Årlig

Barneforsikring m Kritisk Sykdom 1276 1276 Årlig

Barneforsikring m Krit.Sykd. og Uførhet (Bedre vilkår!) NY 1571 Årlig

NYHET: Kloss på kloss - Livs- og uføre forsikringer for medlem

og/eller ektefelle/samboer som du bygger selv!

Godt nytt fra PF Forsikring:

• PFs Livs-, Uføre og Ulykkesforsikring

går ned med 11 kr pr måned til 258 kr

• De som bare har PF Ulykkesforsikring

går ned 7 kr måneden til 88 kr

• Reiseforsikringen blir ves entlig bedre til

uendret pris

• Nyhet: Reiseforsikring for en person

• Innboforsikringen får beskjeden prisøkning

• Barneforsikringen er forbedret:

Kritisk sykdom inkludert for alle

• Nyhet: Barneforsikring med uføredekning

• Studentenes egen reiseforsikring til bare

506 kr for hele 2009

• Fortsatt lave, stabile priser på Privat skade

(bil, båt, hytte, hus osv)

Innboforsikringen

Den eneste prisøkningen blir på innboforsikringene. Et

stort antall skader tilsier at vi må akseptere 5-6 % høyere

pris over hele landet. Men hvis vi setter det litt i perspektiv:

med unntak av Oslo har vi over hele landet fortsatt

bedre dekning og lavere priser enn vi hadde for 10 år

siden! Også Oslo-prisene tåler absolutt sammenligning

med de aller fleste. Egenandel ved skade på kun 2 000

kroner er det knapt noen andre enn PF som har.

NY

Pris etter alder

– info kommer!

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no

Annonse

Halvårlig

Reiseforsikringen

Reiseforsikringen vår holder prisen på kr 914, som den

har kostet siden starten i 2004. Selv om prisen holder

seg, har vi fremforhandlet Super-vilkår inn i reiseforsikringen.

Det betyr svært mange gode vilkårsforbedringer

fra 2009, opplyser Kagnes. PF Reiseforsikring beholder

samme pris for 5. år på rad – og forbedrer vilkårene for

2009.

PF Private skadeforsikringer for 25 millioner

Nå har virkelig medlemmene fått øynene opp for våre

private skadeforsikringer på blant annet bil, hus og hytte.

Porteføljen har rundet 25 mill, og medlemmene kjøper

private skadeforsikringer for over en million i måneden.

Gode vilkår og lave priser er selvsagt en viktig årsak

til at medlemmene flytter forsikringene til PF Private

skadeforsikringer. Men enda viktigere er det at de som

har vært utsatt for skade, får hjelp og oppgjør slik de

forventer. Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som

forteller hvor fornøyd de er med rask behandling, god

hjelp og riktig og ukomplisert skadeoppgjør.

– Det er alltid hyggelig å komme med gode nyheter, så

nå er det ekstra trivelig å være leder av merkantilutvalget,

smiler Ingjerd

Kagnes.


debatt

Av | Tania Randby Garthus,

politiførste betjent ved ordensavdelingen

i Oslo

Så er nok en helgenattevakt ute i Oslos

gater tilbakelagt. Ingen svært alvorlige

legemssaker denne natten, men

det er ikke på grunn av meg og mine

kollegaer.

Drømmen om å være et forebyggende

politi som er til stede og kan

gripe inn i forkant og stoppe utagerende,

fulle, mennesker på byen er

fortsatt en drøm.

Drømmen om å være så mange at

vi kan sette oss i respekt og slippe alle

slengkommentarene og all innblandingen

når vi prøver å gjøre en jobb, er

fortsatt en drøm.

Drømmen om å slippe å være betenkt

før vi går inn i slåsskamper for å skille

kamphanene fordi vi er usikre på om vi

får bistand er også bare en drøm.

Drømmen om å kunne bruke den tid

som er nødvendig på hvert oppdrag - å

kunne tenke kvalitet uten å være redd

for at andre kollegaer da ikke kan få

bistand - er bare en drøm.

Å være politi i en kaosnatt i Oslo er

som en drøm. Å kjøre fra slåsskamp til

slåsskamp- alltid på etterskudd. Å være

to midt i en masse med berusede mennesker.

En sitter blødende, vitner virrer

omkring, gjerningspersonene har stukket

fra stedet - hvor skal vi begynne?

Operasjonssentralen har ingen andre

å sende - alle er opptatt. En full kvinne

kommer bort og begynner å trakassere

meg mens jeg prøver å snakke med et

vitne. En annen kjefter fordi ambulansen

ikke har kommet. En drar i armen

min og roper at det er flere som slåss

månedens

innlegg

NOK eN KAOSNATT I OSLO

Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt,

og sendes på epost til: redaktor@pf.no.

Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom)

vil bli kortet ned eller refusert.

Navn og telefonnummer må oppgis.

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt

innsendt stoff i elektronisk form.

42 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

lenger bort i gata.

Jeg tenker; hvor lenge skal jeg orke

et slikt arbeidsmiljø? Hvor lenge klarer

jeg å holde maska, være profesjonell,

ikke kjefte tilbake, men prøve å gjøre

en god jobb for publikum

En dag håper jeg at jeg våkner fra

denne drømmen og oppdager at noen

har sett meg.

At noen har gitt meg nok kollegaer

når jeg er på jobb slik at jeg kan tenke

kvalitet igjen.

At jeg får et risikotillegg som kan

kompensere for de gangene jeg må

kjenne på utryggheten i jobben min.

At jeg blir verdsatt med en anstendig

grunnlønn.

At publikum igjen kan få oppleve at

politiet har kontroll i gatene i Oslo.

Det er lov å drømme?

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no


LATTERLIG LAVT STRAFFENIVÅ!

Av | Einar Endresen, leder Politiets

Fellesforbund, Haugaland og

Sunnhordland

I et oppslag i Haugesunds avis 30.10.

kunne man lese om at Sunnhordland

tingrett hadde «dømt» en mann for å ha

skallet en politimann, forsøkt å sparke

en annen politimann i hodet, samt for

å forsøke å skalle en tredje. Som om

dette ikke var nok hadde han også fremmet

drapstrusler og spyttet på en av

politibetjentene.

Jeg må si jeg ble ikke så rent lite sjokkert

da jeg leste at Sunnhordland tingrett

Forhandlingssjef i Politiets

Fellesforbund,

Victor-Bjørn Nielsen

Virkningen av mange års politisk

neglisjering av førstelinjetjenesten i

politiet, og budsjetter som ikke gjør det

mulig å tilsette nok politifolk, kommer

nå til syne.

Fra 2001 til 2007 har antall tilsatte i

politiet økt med 870 (+ 8,2 prosent). I

samme periode er antall politibetjenter

blitt 122 færre (-2,5 prosent). Det er de

som i all hovedsak står for ordens- og

patruljetjeneste samt etterforskning.

Politibetjentene har i samme periode hatt

ca 3 prosent dårligere lønnsutvikling enn

gjennomsnittet i staten. De er unntatt fra

arbeidsmiljølovens begrensninger i bruk

av overtid, og ca 10 prosent av timeverksproduksjonen

i politiet skjer på overtid.

Stortinget vedtok i 2005 ny arbeidsmiljølov

med krav til at man skal ha

minst 11 timer sammenhengende fri i

døgnet. Loven gir muligheter for å avtale

unntak fra denne regelen, dersom det

gis fri i etterkant av arbeidet. Politiets

Fellesforbund har inngått en avtale som

gjør det mulig å jobbe inntil 16 timer i

døgnet, og i meget alvorlige tilfeller i

inntil 48 timer i strekk. Selvfølgelig er

det lovbestemte kravet til fri i etterkant

av for korte friperioder tatt med. Avtalen

om unntak fra loven er tidsbegrenset til

1.7.2009 og fortsatt unntak forutsetter at

myndighetene tilpasser bemanningen de

oppgavene politiet er satt til å gjøre.

hadde belønnet denne adferden med

latterlige 90 timers samfunnsstraff, med

en gjennomføringstid på 120 dager. Det

er helt forkastelig at en norsk domstol

ikke gir polititjenestemenn, som risikerer

både liv og lemmer under utøvelsen av

jobben sin, en bedre beskyttelse. Jeg tar

det for gitt at påtalemyndigheten anker

dommen!

Begrunnelsen for en slik latterlig straffeutmåling

skulle være at gjerningsmannen

er i en «rehabiliteringssituasjon».

Moralen i dette er: Skal du «banke» en

politimann, så sørg for å komme i en

rehabiliteringssituasjon først! For hva er

Arbeidsforskningsinstituttet ved

Christin Thea Watne har i samarbeid

med Liv Finstad og Ida Drange laget en

rapport om «Vilkår for oppgaveløsning i

politiet» i år. Noen av hovedfunnene er

at «politiet opplever det å være underbemannet

som like risikofylt som å dra

på væpnet oppdrag». Videre konkluderer

rapporten med at «Kombinasjonen av å

arbeide skift og turnus, med uforutsigbare

arbeidsdager hvor man å være i mental

beredskap samtidig som man er utrygg

grunnet underbemanning, gir en stor

sårbarhet for den enkelte». Forskerne

drister seg også til å skrive at det er ting

som kan indikere at lønnsnivået for de

operativt ansatte i politiet har nådd sin

smertegrense.

I mange år har det vært arbeidstidsordninger

og bruk av overtid som går på

bekostning av både helse, sikkerhet og

polititjenestemenns sosiale liv. Politifolk

er meget lojale og ansvarsbevisste arbeidstakere,

som har jobbet overtid når det

har vært behov for det. Mange har også

jobbet gratis og vært gratis i beredskap

for å sørge for at politiet så langt det er

mulig er der de trengs mest. De ansattes

innsats har skjult mangelen på ressurser

og bemanning for samfunnet, selv om

Politiets Fellesforbund ovenfor myndighetene

har påpekt misforholdet mellom

ressurser og (den økende) kriminaliteten.

Årlig nedgang i antall politibetjenter

og dårligere lønnsutvikling enn andre i

staten, kombinert med økende press i på

å stille opp i vanskelige situasjoner både i

90 timers samfunnsstraff? Jo, det er det

samme som enhver norsk politimann

blir dømt til å gjennomføre når man

blir beordret på overtidstjeneste mot sin

vilje, som følge av at våre politikere har

skapt en akutt mannskapskrise i etaten.

Forskjellen ligger i at polititjenestemannen

risikerer å bli fysisk angrepet under

soningen av sin «samfunnsstraff».

Det eneste gale man har gjort er at

man en gang søkte en ledig stilling som

politibetjent!

HVA SKJEDDE MED MOTIVASJONEN I POLITIET?

arbeidstiden og på fritiden, har ført til at

politifolks motivasjon til å stå på døgnet

rundt forsvinner. Politifolks innsats og

ansvarsbevissthet blir rett og slett ikke

anerkjent og verdsatt.

Politiske prioriteringer på spesielle

områder må dekkes innenfor et allerede

trangt budsjett og må nødvendigvis gå på

bekostning av noe. Det er først og fremst

førstelinjetjenesten i politiet som avgir

politifolk til spesielle satsningsområder,

og her blir det stadig færre. Det merker

både publikum og politifolk, men har

ansvarlige politikere sett det?

Mange erfarne politifolk har begynt

i jobb utenfor politiet, og mange nyutdannede

som har tatt den utdannelsen

de aller helst ville ha, begynte aldri i

politiet. Justisministerens hevder at

politiet har fått solide budsjettøkninger,

og at han har sørget for større opptak

Politihøgskolen enn noen andre. Han

unngår å komme inn på problemet; hvorfor

forsvant lojale politifolks vilje til å

stå på for samfunnet døgnet rundt? Han

påstår at det er Politiets Fellesforbund

som har ansvar for uroen. Hvilket ansvar

har justisministeren?

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 43


debatt

SAMHANDLING MOT FELLES MÅL –

SIVILE INN PÅ NYE ARBEIDSFELT?

Av | Gry Mossikhuset, Kim Toft,

Åse Anita Halvorsen, Iver Aage Iversen,

Sivilutvalget i PF

Politietaten utvikler seg i en retning

der ledelsen i politidistriktene,

Politidirektoratet og politikere stadig

må tenke alternativt for å få utnyttet og

frigjort politiutdannet personell på en

best mulig måte. Bemanningsrapporten

til Politidirektoratet «Politiet mot 2020»

konkluderer blant annet med at et tiltak

for å sikre effektiv ressursutnyttelse vil

være å rekruttere andre yrkesgrupper

for å frigjøre politiutdannet personell og

styrke kompetansen.

Sivile er en viktig ressurs og kan

bidra til en bedre ressursutnyttelse på

flere fagfelt. Både ved å utføre oppgaver

som i dag utføres av politiutdannet

personell, men også som et supplement

til politikompetansen. Sivilutvalget har

fått kunnskap om at det i noen tilfeller

har blitt hindret at sivilt ansatte med fagkompetanse

får utføre oppgaver som har

vært forbeholdt polititjenestemenn, med

begrunnelse i at de mangler politikompetanse.

Som eksempel kan nevnes en sivilt

ansatt med bakgrunn og utdanning som

trafikklærer, mc-instruktør, utrykningserfaring/kurs

fra ambulanse og godkjenning

av Vegdirektoratet som instruktør

i utrykningskjøring. Til tross for denne

fagkompetansen fikk vedkommende

avslag fra Politihøgskolen om å være

kjøreinstruktør i politiet. Avslaget ble

begrunnet med at vedkommende manglet

Sørg for at du alltid har backup.

Les mer og søk om kortet på

www.unique.cresco.no

44 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

politikompetanse. Slik Sivilutvalget har

oppfattet saken, er det eneste som skiller

politiets utrykningskjøring fra andre

etaters utrykningskjøring i hovedsak forfølgelse.

Vi har videre forstått at det ikke

øves på forfølgelse verken på GU2 eller

under regodkjenning, men kun foretas en

teoretisk gjennomgang. Sivilutvalget kan

ikke se at det da skal være et absolutt krav

om politiutdanning for å utføre funksjon

som kjøreinstruktør. Fagkompetansen

innen trafikk og utrykningskjøring bør

vektlegges og ses på som en styrke. Det

er viktig å opplyse at det aktuelle politidistrikt

var positive til at vedkommende

kunne utføre funksjonen, men at det var

Politihøgskolens fagplaner som hindret

dette.

Et annet eksempel er en sivilt ansatt

med kompetanse på hund og erfaring

som hundeinstruktør fra Heimevernet.

En periode fungerte vedkommende som

hundeinstruktør i eget politidistrikt.

Etter en tid ble det ønsket at vedkommende

skulle få stilling som fagleder

innen feltet. Dette ble imidlertid stanset

av Politihøgskolen/Sæter gård med

begrunnelse i at vedkommende måtte

ha politifaglig utdanning. Resultatet ble

at vedkommende deretter kun fungerte

som hjelpeinstruktør i eget distrikt. På

grunn av manglende oppfølging senere

har vedkommende trukket seg fra denne

funksjonen.

Sivilutvalget er av den oppfatning at i

de tilfeller hvor fagkompetansen spiller

en større rolle enn det politifaglige, bør

det være åpning for å tenke nytt og på

den måten utnytte ressursene best mulig.

Vi har forståelse for at det i flere funksjoner

kreves politikompetanse for å kunne

utføre oppdraget. Likevel er det etter vår

mening ikke godt nok å besvare med at

det kreves politifaglig utdanning. Det må

begrunnes hvorfor det kreves politifaglig

bakgrunn, for på den måten å skape

forståelse for beslutningen. Vi er overbevist

om at i noen tilfeller hvor regelverk/

fagplaner krever politifaglig bakgrunn,

ville en sivilt ansatt med høy kompetanse

på det aktuelle fagfelt kunne gjøre en vel

så god jobb. Med den ressurssituasjonen

som i dag er i vår etat, tvinges politidistriktene

til å tenke alternativt. Dette har

en del politidistrikt allerede sett, men

hindres av sentrale regelverk. Til sammenligning

kan vi vise til England, hvor

kjøreinstruktører er sivilt ansatte.

Det er likevel viktig å poengtere at

motivet til politidistriktene må være

muligheten til å frigjøre politioperativt

personell til andre oppgaver. Historien

viser oss at sivilt ansatte får dårligere

lønn og arbeidsvilkår enn sine politiutdannede

kollegaer. Sivilt ansatte i dag har

høy kompetanse og må verdsettes på lik

linje med politikompetanse. Lik lønn for

likt arbeid! Dette er et viktig aspekt, som

også den ansatte selv må være bevisst på.

Vi skal ha en rettferdig avlønning målt ut

fra objektive kriterier som arbeidsoppgaver,

kompetanse og kompleksitet.


HVOR ER POLITIET?

ÅPENT BREV TIL JUSTISMINISTER KNUT STORBERGET

Av | Politiførstebetjent Fredd Leirvik,

Mo i Rana politistasjon, Helgeland

p o l i t i d i s t r i k t

For vel 25 år siden begynte jeg i etaten

– startet som de fleste med pågangsmot

og idealisme. I løpet av årene har utviklingen

innen politietaten forandret seg

dramatisk. Noen mener til det bedre,

andre ikke – deriblant politireformen.

Som innsats/vaktleder ved Helgeland

pd, er min hverdag ganske frustrerende

med tanke på ressurser og mannskaper.

Oppgavene som er tillagt ordensavdelingen

må prioriteres med hard hånd

og flere oppdrag, henvendelser blir ikke

gjennomført – grunnet mannskapsmangel.

Vi som utfører førstelinjetjeneste

både ser og hører daglige kommentarer

fra publikum som ønsker mer bistand fra

politiet.

Innføringen av ATB, gjør ikke situasjonen

bedre med tanke på ledige mannskaper.

(Pålagt hvile for mannskaper etter

tjeneste)

Et eks. Transport av psykiatriske

pasienter til NPS (Nordland Psykiatriske

Sykehus, Bodø) er svært ressurskrevende.

Tidsforbruket på en slik transport for to

tj.menn er minst 8 timer hver – fra Mo

i Rana.

Tj.menn/kvinner prioriterer heller

fritid og samvær med familien, slik at

transporten må tas av ordinær styrke –

noe som medfører mindre politifolk til

andre gjøremål.

Ifølge Po-logg fra 1.1.-30.10.2008 er

det loggført 400 meldinger ang. psykiatrikoppdrag

i Helgeland pd. Det sier seg

selv at disse oppdragene er både tids og

ressurskrevende, og gjenspeiler mer enn

et slikt oppdrag pr. døgn.

Sist helg var det en tjenestemann på

vakt i Mo i Rana og han måtte sitte sykehusvakt

på sinnslidende i 10 timer.

Denne uken har blant annet stasjonssjefen

ved Mosjøen politistasjonen utført

polititjeneste på nattevakt alene.

PM har instruert OPL om å velge

sine ord med omhu i medieloggen, ang.

oppdragene som ikke er utført grunnet

mannskapsmangel.

Mannskapssituasjonen ved Helgeland

pd er prekær. Vakante stillinger står ubesatt,

«politistillinger» blir omgjort sivile

stillinger som analytiker, informasjon/

mediekontakt og revisor. Kurs og møter

blir kansellert grunnet manglende økonomi,

samt sykdom tærer på de politi tjenestemenn/kvinner

som møter på jobb.

Noen bedring i mannskapssituasjonen

se man ikke før om 3-4 år. I mellomtiden

går mange av med pensjon og over

i andre yrker. Med andre ord – færre

polititjenestemenn/kvinner.

Et annet alarmerende poeng er selvfølgelig

at kriminelle ser utviklingen innen

politiet og før eller senere utnytter de

situasjonen. Hvem blir skadelidende?

– publikum!

Forslag til umiddelbar endring:

Justisdep. og Politiets Fellesforbund bør

møtes snarest, legge bort partipolitiske

«kjepphester» og se realitetene i øyene.

Det som Norge har er et meget bra politikorps

som vil, men som ikke kan utføre

en forsvarlig polititjeneste p.g.a. mannskapsmangel,

for trangt driftsbudsjett, og

for dårlig betalt.

1: Innvilg risikotillegget nå. Det vil løse

den akutte problemstillingen og

føre til tj.menn stiller sin fritid til

rådighet!

2: Øk driftsbudsjettene til landets PM,

slik at de har muligheter til å drifte

sine distrikt!

3: Øk inntaket på politistudenter – (som

er gjort) det har vi igjen for om 3-5

år!

4: Se mulighetene og ikke begrensningene.

Som et apropos kan det nevnes at Mo i

Rana politistasjon for mange år siden

var et «prøvepolitikammer»som fikk

tildelt ekstra mannskaper fra politiskolen.

I den tid løste vi oppdragene

– fordi vi hadde mannskaper.

Politiet selger ikke varer, som en

tradisjonell bedrift. Vi yter bistand til

publikum/samfunnet og får publikum

ikke den hjelp de føler behov for mister

vi tilliten til dem som vi skal bistå.

Hvem har da tapt?

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 45


arne meinar

Justisministar

Knut Storberget

må ta ansvar

Alle nasjonale og lokale media skriv no

om politikrise. VG forlangar 30.oktober

på leiarplass at Justisministaren tek

situasjonen på alvor, «dagens situasjon

roper på midlertidige strakstiltak og

en idedugnad om hvordan problemene

kan avhjelpes på kort sikt, inntil Knut

Storberget innser at det må til en langt

med massiv satsing på politiet» skriv

VG. Det er svært mange politikarar og

parti som no er på bana og krev tiltak,

og det betyr at dei har innsett at dette er

ein situasjon som krev handling, den går

ikkje over av seg sjølv. Som mange har

registrert, er det kun justisministaren og

leiaren i Justiskomiteen, Bjørnflaten, som

ikkje har forstått at det er krise i politiet

og at det må handling til. Dei snakkar

framleis om alt det gode regjeringa har

gjort i perioden. Det er bra, og det er tiltak

som PF har bedt om. Men det viktigaste

me har hatt fokus på er driftsbudsjetta til

politiet, for å gje distrikta handlingsrom

for ein ny løns- og personalpolitikk (slik

at me slepp å ligga fire prosent under

lønsglidninga for andre i offentleg sektor

for å redda driftsbudsjetta), for å satsa på

fleire sivile stillingar, betre seniorpolitikk,

meir fokus på kompetanseheving. Ja rett

og slett skapa eit betre politi og meir politikraft

ved å satsa på dei tilsette.

Skal ein verkeleg forstå situasjonen og

«den trykk-kokaren» som no justisministaren

set på, må ein ha fulgt utviklinga

over tid. Politifolk har «solgt familieliv

og fritid» for å løysa store kriminalsaker

og få vaktlistene til å gå rundt. Dei har

hatt ei tru på at når dei leverar så gode

resultat og har den tilliten frå samfunnet,

så må snart politikarane syna at ein set

pris på dei tilsette og ta innspela på alvor.

Det vert verre og verre kvart år vurdert

ut frå driftsbudsjetta og handlingsrom-

46 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

met til etaten i høve til utfordringane i

kvardagen. Ein kjem til eit punkt der ein

ser at det ikkje nyttar å skjula fakta ved

å jobba dugnad og overtid utan å verta

sett pris på.

Dette er også litt av bakgrunnen for

at eg sa til Aftenposten 30.oktober at

eg ikkje ser noko grunnlag for å vidareføra

unntak frå 11 timers regelen, når

avtalen om unntak frå AML sine reglar

om 11 timer friperiode kvart døger går

ut til sommar 2009. No får Stortinget

ta ansvaret for politikrafta, og ikkje dei

tilsette.

Det absolutt siste dei tilsette i politiet

treng no er ein justisministar og leiar i

justiskomiteen som ikkje tek dei på alvor

ved å fortelja omverda om at dette kun er

mediaskapt, som om dei kjenner fakta og

situasjonen betre enn våre medlemmar

som møter kriminalitetsbildet kvar dag

året rundt. Det er utruleg provoserande

at dei som har ansvaret for situasjonen,

ikkje er villige til å ta inn over seg fakta

og realitetar.

Det er godt å registrera at mange andre

politikarar tek situasjonen på alvor, også

i regjeringspartia. Mange tek kontakt

med PF sentralt og lokalt, og vil ha fakta

og innspell på tiltak. Dei har nok forstått

at PF set på nøkkelen til meir politikraft

i samfunnet. Politimangelen vil forverra

seg fram mot 2011, jfr tala i Politi 2020.

Difor må ein koma med strakstiltak

som igjen kan gje samfunnet meir politikraft

og det politiet samfunnet fortenar.

Løysinga ligg i å ta dei tilsette sin kvardag

på alvor og få meir motiverte arbeidstakarar

ved å nytta løns- og arbeidsvilkår

som eit vesentleg element i ein tiltakspakke.

Arbeidsgjevar treng meir fleksibilitet

og arbeidskraft. Idedugnaden som

«Det absolutt siste dei tilsette i

politiet treng no er ein justisministar

som ikkje tek dei på alvor»

både Frp og VG etterlyser har PF hatt, og

me har mange innspell som umiddelbart

vil gje samfunnet betre politikraft.Men

då må me ha ein Justisministar som har

interesse av fakta og er villig til å ta i mot

løysingsframlegga.


KILLENGREEN DIREKTE

TilliT er kriTisk vikTig

Vanskelige tider krever et sterkt fokus

på samarbeid. Det er etter min mening

slik at tillit skaper tillit. Uten en god og

åpen dialog, både internt og eksternt vil

vi fremstå som en delt organisasjon med

ulike mål. Og det til tross for at vårt felles

mål er det samme – økt bemanning og

lønninger som samsvarer med lønnsutviklingen

ellers i samfunnet.

Vår målsetting er at politiet skal

fremstå som en åpen organisasjon som

til enhver tid gjør sitt beste for at folk

skal være trygge hjemme, på arbeid og i

fritiden. Ingen er tjent med et politi som

ikke kan løse sine oppgaver, og jeg støtter

derfor en åpen og aktiv debatt rundt de

utfordringene vi står overfor. Mange av

forholdene som kommer frem gjennom

høstens mediebilde har Politidirektoratet

beskrevet i bemanningsrapporten. Som vi

skriver: Etaten er inne i en kritisk periode

Jubilanter i desember

60 Braathen Sissel Hellum

04.12.1948 Oslo Politiforening

60 Holand Gudrun

11.12.1948 PF PDMT

60 Nybakken Ole Kr

18.12.1948 Gudbrandsdal

60 Olsen Ellen Lise

21.12.1948 Vestoppland

60 Engebretsen Jan Bjarne

09.12.1948 Hordaland

60 Kalsås Karstein

16.12.1948 Hordaland

60 Handeland Wenche Marie

14.12.1948 Haugaland og Sunnhordland

60 Gravås Anne Marie

26.12.1948 Sør-Trøndelag

60 Skårsmoen Trygve

31.12.1948 Sør-Trøndelag

60 Holm Bente Braathen

28.12.1948 Nord-Trøndelag

60 Starup Petter

17.12.1948 Hålogaland

60 Rollstad Arne

26.12.1948 Øst-Finnmark

60 Anthi Per Alfred

31.12.1948 Øst-Finnmark

med hensyn til bemanning.

Men jeg er skeptisk til svartmaling

av situasjonen og tilfeldig bruk av tall

og fakta. Den rollen vi har i samfunnet

krever at vi er ekstra nøye når vi fremlegger

tall og fakta og det er meget uheldig

når ansatte og ledere gir forskjellige faktaopplysninger.

Det svekker vår troverdighet

og det påvirker vår mulighet for

å ha et konstruktivt samarbeid mellom

ansatte og ledere. Det påvirker også vår

evne til å skape trygghet og tillit. Vi må

ikke glemme at vi skal jobbe sammen

også etter at denne situasjonen er avklart.

Brutt tillit tar det tid å bygge opp igjen.

Det gjelder både det tillitsforholdet vi

har med publikum og som vi er kritisk

avhengig av, men vel så viktig den interne

tilliten mellom medarbeidere.

Jeg opplever at vi står overfor utfordringer

som har vokst seg større i løpet

av de siste årene – noe jeg tar meget

50 Esp Trond

13.12.1958 Oslo Politiforening

50 Berg Robert

15.12.1958 Oslo Politiforening

50 Andersen Svein Rune

22.12.1958 Oslo Politiforening

50 Hasund Petter Geir

25.12.1958 Oslo Politiforening

50 Lyssand Arild

14.12.1958 Økokrim

50 Granamo Odd

03.12.1958 KRIPOS Forening

50 Welo Turid Lillehage

11.12.1958 KRIPOS Forening

50 Kristiansen Lasse

28.12.1958 Østfold

50 Svenningsbøen Mette Irene

30.12.1958 Østfold

50 Christiansen Bård

16.12.1958 Vestoppland

50 Bergmann Stig

09.12.1958 Søndre Buskerud

50 Skarpaas Morten Arne

19.12.1958 Vestfold

50 Døvle Tone Kristin

27.12.1958 Vestfold

alvorlig. Mitt utgangspunkt er å finne

løsninger som gjør politiet til en attraktiv

og sikker arbeidsplass – hvor lønn henger

sammen med ansvar og kompetanse.

Min oppgave er å sikre at all den kunnskap

og informasjon vi besitter omkring

vår situasjon blir ivaretatt og presentert

på en best mulig måte. For å få til dette

trenger jeg dere på laget!

Politiet står overfor en utfordring som

ikke lar seg løse over natten – dessverre

– men den lar seg løse ved bruk av riktige

midler. Disse midlene er samhandling –

åpenhet – og et brennende engasjement

for hvorfor det er så viktig at politiet

har de ressurser som skal til for å opprettholde

trygghet i samfunnet. Verken

befolkningen eller politikere lytter til

budskap fra aktører som mangler troverdighet.

Tillit til politiet er derfor kritisk

viktig i langt flere sammenhenger enn i

kriminalitetsbekjempelsen.

50 Olsen Jan Ivar

09.12.1958 Telemark

50 Størksen Dag

18.12.1958 Telemark

50 Gundersen Terje Eidem

02.12.1958 Agder

50 Nordbø Reidar

12.12.1958 Agder

50 Hamre Marianne

17.12.1958 Hordaland

50 Rustad Egil Arne

09.12.1958 Sunnmøre

50 Bakkhaug Rolf

15.12.1958 Sør-Trøndelag

50 Falck Trond Inge

15.12.1958 Sør-Trøndelag

50 Wiseth Ulf Bertil

16.12.1958 Nord-Trøndelag

50 Ramfjord Sissel

19.12.1958 Nord-Trøndelag

50 Wilhelmsen Stein Nordahl

01.12.1958 Hålogaland

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 47


44 år i politiet

Ingen over – ingen ved siden

44 år på samme arbeidsplass. Det er ikke mange i

politiet som kan måle seg med Torild Einarsen og

hennes troverdighet hos PST.

Tekst og foto | Thomas Berg

12. oktober 1964 startet Torild Einarsen i arbeidslivet i Politiets

Sikkerhetstjeneste, eller Politiets overvåkingstjeneste (POT)

som det het den gang. Siden har hun blitt der.

– Jeg har jobbet under alle POT- og PST-sjefer, og startet i

det små som kontoraspirant. Tiden min i politiet har vært helt

fantastisk. Klart det er vemodig å slutte, sier Torild Einarsen.

48 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

NOK ER NOK.torild einarsen ble

hedret på sin siste dag på jobb.

Her med lokallagsleder lasse

roen og pSt-sjef Jørn Holme.

– Er det noen spesielle saker du husker spesielt godt i løpet av

de 44 årene du har vært her?

– Oi, det er så mange, men jeg kommer nok ikke utenom

Treholt-saken.

Nåværende PST-sjef Jørn Holme kjenner ikke til noen andre

som har vært lengre i PST enn Torill.

– Det er vakre politipensjonister vi har, innrømmer Jørn

Holme og legger raskt til:

– Hun har representert PST og politiet på en veldig god måte.

Alt jeg kan si er; lykke til med pensjonisttilværelsen.


Politiløftet?

Landsmøta i medlemsforbunda er alltid

viktige hendingar – også for Unio. Somme

gonger knyter det seg ekstra spenning til kva

som skjer på landsmøta. Det er i høgste grad

tilfelle med årets landsmøte i Politiets Fellesforbund.

Denne spenninga er ikkje minst skapt av den kriseprega situasjonen

politiet no er i. Frå by og land strøymer det meldingar om

eit ressursfattig politi som ikkje maktar å utføre oppgåver som er

forventa. Det manglar folk, det manglar pengar og det manglar

utstyr. Alvorlege brotsverk blir ikkje etterforska, lovbrytarar går

fri og i aukande grad kjenner folk seg utrygge.

Oppgåver og ansvar er langt større enn budsjetta. Dette er ikkje

noko som har skjedd over natta. Det har utvikla eg over lang tid

under fleire regjeringar enn den sitjande. Men det er unekteleg

slik at det er den regjeringa som til ei kvar tid er i posisjon som

har ansvaret her og no. Det er dette som er det ubehagelege faktumet

som justisminister Storberget snart må erkjenne. Han må

ta ansvar på vegne av regjeringa – ikkje først og fremst overfor

Politiets Fellesforbund, men overfor borgarane.

Det trengst handlekraft – politisk handlekraft. Det trengst initiativ

frå fleire hald, inkludert arbeidstakarsida, for å finne konstruktive

løysingar både på kort og lang sikt. Kreativiteten kan ha

gode vilkår i krisetider, men det må også etablerast tillitsforhold

som gjer at kreativiteten kan utløysast og gi konkrete resultat.

Det er ei oppgåve også for landsmøtet i PF å løfte fram mulege

løysingar på politikrisa. Men landsmøtet kan berre leggje til rette,

kome med forslag. Landsmøtet kan vise veg. Men landsmøtet

kan verken utdanne fleire politifolk, skaffe utstyr eller plusse på

budsjetta. Det er det faktisk justisministeren og regjeringa som må

ta ansvaret for, eventuelt ved hjelp av Stortinget.

Korleis skal dei politifolka som trass alt framleis finst førast frå

frustrasjon til fornya innsats? Dersom politikrafta skal aukast i

påvente av at det blir utdanna fleire og at det blir fleire stillingar,

held det ikkje med den stillingskrigen ministeren gått inn i. Eg

reknar med at han skal gjeste landsmøtet. Kan landsmøtet bli den

arenaen der stillingskrig og status quo blir til strategisk samarbeid

– politiløftet – i dobbel forstand?

PELI TM

peli rAlS

porTAbel

områDebelySning

ny serie oppladbare arbeidslys!

Peli RALS er portable, oppladbare arbeidslyssystemer med

kraftig lys. I løpet av kort tid er lyskasteren med High Flux LED

og teleskopstang ferdig til bruk hvor som helst, uavhengig av

strømaggregat eller nettilkobling! RALS-produktene har tilleggsfunksjon

som portabel strømkilde og har allerede hatt stor suksess

i USA og Europa!

rals 9430

Lyskilde: 24 x High Flux LED

Lumen: 2000 (high)/1000 (low)

Lystid: 8 t (high)/15 t (low)

Batterier: 1 Sealed Lead Acid

Utv mål: 40x20x23 cm

Full høyde: 82 cm

Vekt: 9,8 kg

Farger: l l

rals 9460

Lyskilde: 48 x High Flux LED

Lumen: 2000(h)/

1000(l) pr hode

Lystid: 7 t(h)/

14 t (l) pr hode

Batterier: 1 Sealed Lead Acid

Utv mål: 55,9x35,1x22,9 cm

Full høyde: 180 cm

Vekt: 23 kg

Farger: l l

Rask levering, full service og forhandlernett i Norge.

Se komplett utvalg på www.lykter.no

rals 9450

Lyskilde: 16 x High Flux LED

Lumen: 1280

Lystid: 9 t (high)/17 t (low)

Batterier: 1 Sealed Lead Acid

Utv mål: 55,9x35,1x22,9 cm

Full høyde: 210 cm

Vekt: 20,87 kg

Farger: l l l

rals 9470

Lyskilde: 96 x High Flux LED

Lumen: 2000(h)/

1000(l) pr hode

Lystid: 7 t(h)/

14 t (l) pr hode

Batterier: 1 Sealed Lead Acid

Utv mål: 62,7x49,7x30,3 cm

Full høyde: 185 cm

Vekt: 40 kg

Farger: l l

You break it, we replace it… forever.

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29

peli@dacon.no - www.dacon.no

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 49


pffu

Purken

Kjappere tilståelse

En pille eller to under avhør gjør

susen og er heeeelt irrelevant!

(Dagbladet.no)

RUTETID

50 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8

«Fornyingsministeren trur politiet aksjonerer.

Vi kan godt vise deg et eksempel på en politiaksjon!? »

Ja, si det du…

Her kan du selv fylle inn

passende uttrykk. Men hold

deg til helseterminologi!

(VG Nett)

Skutt av tyngdekraften.

Skummelt i Sverige

PFFU

– utvalget som

slår tilbake mot

tøys, vissvass og

vås om politiet i

mediene.

finner du noe

pussig, tips oss på

redaktor@pf.no

Kløpper`n SKAL fram!

Når kløpper`n er ferdig reparert, kan du

gjøre et nytt forsøk på å finne veien og

hente den. Men uten bilen!

(Indre Akershus Blad)


politiets skjeve verden

Skarpskytteren

Politiets

skjeve

verden

Av | Dagfinn

Torstveit

Jeg begynte

som nyutdannetlensmannsbetjent

ved Hå

lensmannskontor

i 1977. Daværende lensmann, Olav

Einervoll, var en lensmann av den gamle

skole. Han var usedvanlig godt likt av så

vel publikum som ansatte, han var høflig,

men likevel bestemt og en person man

ikke tullet med. For meg står han som en

av de beste sjefer jeg noen gang har hatt

i politiet.

Samme høst vant jeg det lokale politimesterskap

i skyting og fikk bestemannspremien.

Samtidig dette året hadde jeg

gått til innkjøp av ny jaktrifle med kikkertsikte.

Noe jeg stolt fortalte om i mat

pausen på kontoret.

Våpnene vi da hadde til bruk i politiet,

US karabin og Mauserpistoler, fra

krigens dager, var tilnærmet uegnet å

bruke i væpnet oppdrag og hørte egentlig

hjemme på museum, men det var nå det

vi hadde.

En dag kom lensmannen ut til meg og

sa at han ville snakke med meg på sitt

kontor. Jeg lurte på hva dette var for noe,

men gikk selvsagt inn, og ble bedt om å

lukke døren bak meg.

Han så på meg og nevnte noe om at jeg

ser at du er god til å skyte. Jo, jeg hadde

vel hatt litt flaks en dag jeg var ute og

skjøt sa jeg.

Nå skal du høre her sa han. Du vet her

i Hå er det jeg som bestemmer. Dersom

det blir væpnet aksjon i Hå, kan jeg da

ringe til deg og at du da tar med deg den

nye rifla di? Selvsagt sa jeg. Ja det var fint

sa han. Dersom det skulle spisse seg til og

jeg sier skyt, skyter du da?

Ja, sa jeg.

Takk sa han, det var alt jeg ville vite,

men da ringer jeg om nødvendig.

Heldigvis kom den telefonen aldri.

Jeg utfordrer politiførstebetjent,

Sigmund Vesterheim,

Hordaland politidistrikt.

NOVEMBER 11|2008 POLITIFORUM 51




Terje Bratland

PB3 Oslo

Da det brant hjemme, erfarte vi

hvor bra PF Innboforsikring

fungerer når man trenger den.

Kjell Aatangen

PB3 Oslo

Jeg fi kk betydelig sprengnings -

skade på grunnmuren. Dyr og

komplisert sak. PF Skadeservice

ordnet alt - tusen takk!

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo

Adresseendring sendes

Epost: adresse@pf.no

Tel 23 16 31 00

Disse er noen av alle de fornøyde medlemmene i PF Forsikring.

Hvor god avtale har du?

Ring oss i dag!



Magnus Nilsen

Nestleder PF Vest-Finnmark

Sparte ca 9500,- i året på bil, bolig,

reise og innbo! Man takker ikke nei

til 2 lønnstrinn.

Per Øyvind Skogmo

Singel Lokallagsleder

PF Troms

Jeg sparte 4000 kr på å bytte forsikring. I

tillegg økte mitt gamle selskap prisen etter

jeg fi kk mitt tilbud fra PF Forsikring, så i

realiteten sparte jeg enda mer.

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no

B-BLAD

More magazines by this user
Similar magazines