November - Politi forum

Å lure en «tjuvradd»
Som lensmannsdatter, har jeg alltid hatt interesse for politiyrket.
I det jeg stiftet familie, skjønte jeg at denne latente egenskapen ville komme
til nytte i hverdagens store og små mysterier.
Rett som det er, må mammadetektiv på
banen når både mann og barn står foran
uoverkommelige mysterier i hverdagen.
En stadig tilbakevendende kriminell
handling i vårt hushold, er at saker og
ting bare forsvinner. Min kjære kan helt
resultatløst lete og lete. Av en eller annen
merkelig grunn, tar det meg mindre en
5 minutter å lokalisere det ingen andre
finner.
I sommer insisterte sønnen min på 11
på å gå på Frognerbadet med en kompis.
Alene. Vi sa ok, og presiserte at mobiltelefonen
måtte låses inn i skap, og at man
ellers måtte passe på hverandre. Senere
samme dag var min datter og jeg i butikken,
og mobilen min ringer fra et ukjent
nummer. Det var sønnen min som sto
dryppende våt i en restaurant og ropte
inn i røret at jeg måtte sperre telefonen
hans, fordi den var stjålet.
28 POLITIFORUM N O V E M B E R 11| 2 0 0 8
Så der sto jeg, med en kurv full av
varer til niåringens bursdagsfest, og en
hysterisk 11-åring som var midt oppe
i sin første kriminelle opplevelse. Jeg
tenkte som så at jeg fikk ringe telefonen
hans. Det ringte noen ganger, så ble det
brutt. Dette gjentok seg mange ganger,
mens jeg og jentungen forlot en breddfull
handlekurv midt i butikken for å komme
oss til bilen. Rask og rasjonell tenkning
sa meg at telefonen mest sannsynlig var
stjålet av en ungdom. Hvis jeg fortsatte
å ringe, ville tjuvradden ikke klare å
ringe selv, eller sende tekstmeldinger til
Langtbortistan i ro og fred.
Mens jeg holder på med dette, tar en
liten plan form i hodet mitt. Jeg begynner
å snakke.
De første 10 gangene blir det lagt på
nesten med en gang, men for hver gang
Av | Anita Lønningen Bassøe
jeg ringer, blir linjen holdt litt lenger. I en
rolig tone sier jeg følgende:
Ikke legg på, bare hør på meg. Det du
ikke vet, er at vi har bilde av deg idet du
stjeler telefonen. Du skjønner at de gutta
som du har rappet fra i dag, er deltagere i
en tv- dokumentar om kriminalitet blant
barn og ungdom i Frognerbadet. For
hver gang jeg ringer, får jeg snakket litt
mer før det blir lagt på. Etter hvert har vi
kommet oss til bilen, og jeg har min fulle
hyre med å sjonglere bilnøkler, poser og
telefonsamtale. For ikke å snakke om min
datter som høylytt kommenterer underveis
at vi ikke har tatt bilde av noen, og
andre passende kommentarer.
Så får jeg endelig respons i telefonen,
jeg hører «hm» og «ja».
Jeg fortsetter tiraden min:
Vi har nemlig fulgt med deg hele tiden.
Vi ser på deg nå, bare se deg rundt.