Fagbladet 2011 12 KON

fbdesken.com

Fagbladet 2011 12 KON

Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

www.fagbladet.no

Nr. 12 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Fattigdom

har mange

ansikterSide 8–15

Høgskole -

satsing i

Fagforbundet

Side 30


Kontor og administrasjon Innhold

Gode jobbutsikter?

Har du høyere utdanning eller

fagbrev, blir du mer ettertraktet

på arbeidsmarkedet fram mot 2030,

sier forsker Marit Linnea Gjelsvik fra

Statistisk sentralbyrå.

Rekrutterer menn

til omsorg

I Harstad og Tromsø har de klart

det de fleste kommuner drømmer om;

de har rekruttert menn til omsorgsyrker.

– Humor tar

knekken på stress

For de ansatte i Sarpsborg kommune, er

humor en så viktig del av arbeidsdagen

at de hvert år samles for å trene på å bli

begeistret.

2 < Fagbladet 12/2011

30 20

32

34

Samarbeid, ikke

kommandorop

Autoritære kommandorop fra

kommuneledelsen sikrer oss ikke bedre

kommuner. Fokusforfatter Harry Herstad

mener at alt som reduserer et likeverdig

samarbeid mellom kommunens ledelse,

tillitsvalgte og ansatte også reduserer

sjansene til å lykkes.

Foto: Martine Grymyr

36

ISSN 0809-9286

8 TEMA: Fattigdommens mange ansikter

16 – Like viktig å forebygge som å behandle

18 Med rett til heltid

20 PORTRETTET: Rød arv

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON

39 Vil gi ungdommene «det lille ekstra»

40 FOTOREPORTASJEN: Stimulerer sansene

46 Den tapte generasjonen

54 – Mange vinnere på arbeidstrening

FASTE SPALTER

4 Siden sist

4 Jans hjørne

24 Bare spør

28 Aktuelt

36 FOKUS: Utforming av politikk i kommunene

38 Seksjonslederen

48 Debatt

52 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum

56 Oss

58 Kryssord

59 Sudoku og Quiz

61 Tilbakeblikk og Petit

62 ETTER JOBB: Fotball + broderi = sant

64 EN AV OSS: Julens travleste

Foto: Per Flakstad

Støttespilleren

Trond Henry Blattmann leder

støttegruppa etter 22. juli, og han

er sikker på at sønnen hadde

ønsket at han skulle fortsette å stå

på for det han tror på. Og for å gi

sorgen et ansikt.

Fanget i fattigdom

Hvem som helst kan bli fattig om

livet slår krøll på seg. Slik det har

gjort for de seks menneskene du

møter i vår temasak. Hver på sin

måte prøver de å bryte ut av

fattigdommen, men stengslene er

mange. Ikke minst på arbeidsmarkedet.

Må forebygge sykdom

– Det blir like viktig å forebygge sykdom som

å behandle pasienter, sier Ingvild Belck-Olsen (t.h.)

som leder et samhandlingsprosjekt i Follo. Hovedtillitsvalgt

Anita Lorentzen mener det blir viktig at

ansatte får mulighet til å øke kompetansen.

Foto: Werner Juvik

8

16

Foto: Werner Juvik


Det ble jul allikevel

Det er dyrt å være fattig, sa min gamle mor

bestandig. De som hadde dårlig råd, hadde

ingen penger i bakhånd for å handle i store

kvanta eller å slå til når handelsstanden

kom med et godt tilbud.

Nå blir de fleste nordmenn stadig rikere.

Men det blir også flere fattige her, ifølge

Fafo. Og Frelsesarmeen forteller at antallet

brukere ved slumstasjonen i Oslo har økt

med 40 prosent i år.

Mange skammer seg over fattigdommen,

og forsøker å skjule den så godt de kan.

Men noen er mer synlige enn andre:

Rusavhengige i Oslo, som har blitt jaget

rundt i årevis – fra Slottsparken til Plata og

tilbake igjen.

Det vanskeligste er ikke å slutte å ruse

seg, sies det. Det er å la være å begynne

igjen. For å holde seg rusfri, er det viktig å

ha et godt sted å bo, med venner rundt seg,

og noe å fylle dagene med. Det har bebo -

erne på Sjøstrand omsorgssenter i Asker.

Tidligere i høst fikk beboerne på omsorgssenteret

varsel om at hjemmet deres gjen-

Medlemsblad for Fagforbundet

Postboks 7003, St. Olavs plass

0130 OSLO

Telefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSE

Keysers gt.15

Inngang Munchs gate

0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til tips@fagforbundet.no

ADRESSEENDRING

fane2@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter

Redaktørplakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg

urettmessig rammet, oppfordres til å ta

kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige

Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46

Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

nom mange år sto i fare for å bli nedlagt.

For de 30 eldre alkoholikerne som har

funnet roen der etter et langt liv med rus,

ville det ha vært katastrofalt.

Beboerne tok imidlertid affære,

organiserte underskriftskampanje, og

«Jeg håper det blir

julestemning på

Sjøstrand i år.»

troppet opp med listene på Oslo rådhus.

Frps Carl I. Hagen ble den store helten

da han fikk byrådspartiene Venstre,

KrF og Høyre med på et budsjettforlik

der bevaringen av Sjøstrand var en

forutsetning.

I skrivende stund er saken ennå

ikke behandlet i bystyret, men alt tilsier

at beboerne på Sjøstrand omsorgssenter

slipper å bli kastet ut. Nå var ikke

Hagen den eneste støttespilleren

de hadde; Fagforbundet og mange andre

har engasjert seg i saken deres. Men det var

den gamle ringreven Hagen som fikk størst

oppmerksomhet.

Han minner meg litt om julenissen,

Hagen. Hvert år er det nissen som får takksigelser

når han kommer med gavesekken,

selv om barn flest skjønner at det nok er

andre som har en finger med i spillet.

Skitt au – tross alt er det resultatet som

teller. Jeg synes Hagen fortjener en takk for

at han bidro til en forhåpentligvis lykkelig

slutt. Og jeg håper det blir julestemning på

Sjøstrand i år.

God jul.

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 12/2011 < 3

Tegning: Vidar Eriksen


Siden sist

Hardt skyts mot vikarbyrådirektivet

Etter massive protester fra

fagbevegelsen, velger statsminister

Jens Stoltenberg å ta

en ny høringsrunde om EUs

vikarbyrådirektiv.

– Vi skal blant annet se på hvor -

dan vi kan styrke Arbeidstilsynet

og se nærmere på innsynsrett og

solidaransvar. Dette er ordninger

som gjør at fagforeningene får

innsyn i arbeids- og lønnsvilkår. Vi

kommer tilbake med nye forslag

som vi sender på høring, og da

kan alle uttale seg, sier statsministeren

til ANB.

Ordnede arbeidsforhold

Stein Guldbrandsen i Fagforbundets

ledelse er svært glad for

statsministerens utstpill.

– Stoltenberg snakker om

4 < Fagbladet 12/2011

NY HØRING: Å si nei til EUs vikarbyrådirektiv

er et viktig bidrag i

kampen mot sosial dumping,

mener Stein Guldbrandsen.

behovet for et organisert arbeidsliv.

Der er vi helt på linje, men vi

trenger at det blir enda tydeligere.

– Det er alvorlig når de ansatte

blir fratatt muligheten til å være

med på å utvikle arbeidsplassen,

og når bestillerselskapene be-

Om ei framtid

Både jeg og flere i Fagforbundet har

mottatt mange hatefulle hilsener

denne høsten. De verste karakteri -

stikkene og den groveste ordbruken

kommer fra mennesker som ikke

liker forbundets engasjement for

palestinerne. Noen mener at det å

gi støtte til palestinerne er anti -

semittisme; hat mot jødene og det

israelske folket.

Vi aksepterer at det finnes ulike

holdninger, men har vanskelig for å

forstå de hatske formuleringene og

beskyldningene om rasisme. Det

påstås at engasjementet er basert på

hat mot jødene og et ønske om å

utrydde staten Israel. Jeg kommer

ikke til å argumentere mot så åpen -

bart urimelige påstander. Spørsmålet

mitt er snarere: Hvorfor dette

hatet? Hvordan kan dette være

hovedbudskapet fra mennesker

som er opptatt av nestekjærlighet?

Foto: Jan Lillehamre

stemmer alt som skal gjøres.

Kampen mot sosial dumping skal

fortsette, lover Gulbrandsen.

Sosial dumping

Leder Kjellfrid Blakstad i Fagforbundet

Seksjon helse og sosial får

mange henvendelser om sosial

dumping, blant annet fordi helseog

sosialsektoren mangler enormt

mye arbeidskraft.

Hun poengterer at vikarbyrå -

direktivet hindrer fast arbeidskraft,

i tillegg til at kommunenes

skatteinntekter reduseres.

Blakstad mener at bruken av

vikarbyråer har sammenheng med

bruken av deltid. Flere heltids -

stillinger betyr mindre behov for

vikarer.

Tekst: KRISTIAN BRUSTAD og

BENTE SUNNIVA SUNDE

Målet med solidaritetsarbeidet

vårt er å hjelpe men nesker til å få

et bedre liv, der de bor, lever, jobber

og lærer. Derfor ønsker vi å være

med og bedre situasjonen for pale -

stinerne. Selv om vi har skrevet

om prosjektene våre i Gaza og i

Jerusalem tidligere, benytter jeg

anledningen til å minne om dem.

Solidaritetsarbeidet er fagbevegelsens

adelsmerke, og

det har slett ikke gått ut på dato.

Vi satser på kvinner og ungdom.

I et av prosjektene bidrar Fagforbundet

til at 250 kvinner får arbeid

og inntekt til seg og familien ved

småskala eggproduksjon, kaninoppdrett,

dyrking av grønnsaker

og birøkt. Et annet prosjekt gir

ungdom opplæring i ungdoms -

rettig heter, lederskap og bidrar til

For strenge krav

Finanstilsynet har hevet kravet til

egenkapital fra 10 til 15 prosent

ved boligkjøp. Dette gjelder også

for startlån. Husbankdirektør

Bård Øistensen er bekymret over

konsekvensene av forslaget, som

han mener vil stenge de mest

vanskeligstilte helt ute fra bolig -

markedet. PF

Bekymret for

pensjonsanbud

De tillitsvalgte i Fagforbundet

mener politikerne i Sør-Varanger

tabbet seg ut da de vedtok å

legge pensjonsordningen ut på

anbud i så usikre tider.

Det går på tryggheten til våre

medlemmer når politikerne i Sør-

Varanger velger å leke med pensjonen

på dette tidspunktet,

mener de. PF

å utvikle et positivt samfunnsenga -

sjement slik at de står bedre rustet

til å skape seg ei framtid.

Av samme grunn har vi bygd opp

en SOS-barneby i Angola, og derfor

driver fagforeningene i forbundet

solidaritetsprosjekter rundt om i

verden. Solidaritetsarbeidet er fagbevegelsens

adelsmerke, og det har

slett ikke gått ut på dato.

2011 har vært et spesielt år. Det

som skjedde den 22. juli vil sitte i

sjelen vår så lenge vi lever. Viktige

ord om demokrati og åpenhet er

sagt og ment. Om å møte hat med

kjærlighet. Og om å stå sammen –

nettopp det vi kaller solidaritet.

Med ønske om en fredelig

julefeiring.


Sjøstrandbeboerne

vant første

slag

De 30 beboerne ved Sjøstrand

omsorgssenter får trolig

beholde hjemmet sitt.

Byrådspartiene og Fremskrittspartiet

har inngått et budsjettforlik

som sikrer videre drift. Da

Sjøstrand omsorgssenter tidligere

i høst ble varslet nedlagt, startet

de 30 eldre alkoholikerne som bor

der en intens kamp for å få bevare

hjemmet sitt gjennom mange år.

Det var Oslo kommunes sosialbyråd

Anniken Hauglie (H) som

varslet at omsorgssenteret i Asker

skal nedlegges. Sjøstrand-beboerne

møtte opp foran rådhuset

i Oslo for å overlevere 1500 underskrifter

mot nedleg gelsen. Der ble

demonstrantene bedt med inn av

opposisjonspartiene, og Carl I.

Hagen tok til orde for å bevare

senteret. Ifølge Hagen er bevaring

Søker lykken i Norge

Antall søreuropeere som kommer

til Norge for å jobbe, øker drastisk.

Gjeldskrisa får skylda.

Fra Hellas har antall arbeidsinnvandrere

som søker skattekort i

Norge, økt med 82 prosent fra i

fjor, viser tall fra Skatte etaten.

33 prosent flere spanjoler og

6 prosent flere italienere søker

skattekort, skriver Aftenposten.

Også Nav merker større pågang

fra personer i Sør-Europa.

– Mange grekere og spanjoler

tar kontakt for å få vite mer om

hvilke muligheter de har i Norge.

Slik har det ikke vært før, sier

Almedina Jahre, leder for det

europeiske mobilitetssamarbeidet

Eures i Nav til Aftenposten. ÅR

TILLITSVALGT: Audun Hagen er tillitsvalgt ved Sjøstrand omsorgssenter. Han fikk stor oppmerksomhet da han

overleverte underskriftene til Annikken Hauglie utenfor Oslo rådhus.

av Sjøstrand et av Fremskrittspartiets

viktigste krav for å inngå

budsjettforlik med byrådspartiene

Venstre, KrF og Høyre, et forlik

Det var med sjokk og fortvilelse

vi i Fagforbundet Ålesund avd.

214 mottok budskapet om det

tragiske som hadde skjedd med

Kirsti Slinning.

Varme tanker går

til dem som står

Kirsti nærmest.

Kirsti ble valgt som

tillitsvalgt på sin

arbeidsplass i 1999,

og som styremedlem

i Fagforbundet

Ålesund fra 2006.

Siden 2007 har hun vært vår

hovedtillitsvalgt i Ålesund kommune.

I 2007 ble hun valgt som

styremedlem i seksjonsstyret for

helse og sosial i fylket, og har

siden 2009 vært nestleder i

samme styre. Kirsti var i ferd

som gir ti millioner kroner til Oslos

rusavhengige.

Dermed er første slag vunnet

for Sjøstrand-beboerne. Oslo-bud-

med å ta siste del av toppskoleringen

for tillitsvalgte i Fagforbundet.

Alle hennes plasser

i forskjellige verv vil nå være

tomme. Det blir et

stort savn for alle

kolleger som satte så

utrolig stor pris på

henne.

Vi kjente Kirsti som

engasjert, kreativ og

den som viste omsorg

og omtanke for alle

rundt seg. Ingen oppgaver

var umulig for henne, og

hun utførte de svært grundig.

Kirsti viste stor iver etter kunnskap,

var reflektert og stilte alltid

de gode spørsmålene. Kirsti var

ei sterk jente!

Kirsti var et menneske som

sjettet blir behandlet av bystyret

7. desember, og det er etter at

Fagbladet gikk i trykken.

Tekst og foto: MARTINE GRYMYR

Minneord om Kirsti Slinning

hadde humor, spredde glede og

var lett å bli glad i. Hun hadde

ofte en overraskelse på lur,

enten i form av gode ord eller en

liten gave. Kirsti var ei strålende

jente. I alle sammen henger vi var

sammen, opplevde vi latter og

glede.

Kirsti var en tillitsvalgt som

virkelig utførte og stod for Fagforbundets

tre verdigrunnlag;

sam hold, solidaritet og

omtanke.

Vi i Fagforbundet Ålesund

avd. 214 er takknemlig for at vi

fikk lov til å bli kjent med Kirsti

– som det flotte mennesket hun

var.

Savnet etter henne vil bli stort.

Fagforbundet Ålesund avd. 214

Fagbladet 12/2011 < 5


Siden sist

Aktiv

brannforebygging

Desember er den måneden

med flest husbranner i Norge.

For brannvesenet i Kongsberg

starter forebyggingen ved å nå

ut til de aller yngste.

– Skoleelever er en viktig målgruppe.

De er våkne, og jeg er

sikker på at de fleste av disse

ungene kommer til å ta en sjekk

når de kommer hjem, sier Jørn-

Vidar Johansen.

Han er branninspektør i Kongsberg

brann- og redningstjeneste,

og denne dagen har han snakket

med 24 fjerdeklassinger ved

Kongsgårdmoen skole om brannsikkerhet.

Egen julekalender

I sju år har brannvesenet i en

rekke kommuner på Østlandet

samarbeidet om prosjektet

«Brannvesenets julekalender»,

deriblant Asker og Bærum,

Hurum, Nedre Romerike,

Drammensregionen, og Kongs-

LO kaprer flere studenter

– Noen organiserer seg for profesjonsfaglig

tilhørighet, andre som

et politisk valg. Men det viktigste

for dem alle er å ha noen i ryggen,

sier LO-sekretær Kristian Tangen til

Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Økningen kommer etter målrettet

rekrutteringsarbeid. Forbundene

som har dratt flest

studenter det siste året, er Fag -

forbundet, Fellesorganisasjonen

og Handel og Kontor.

– Ni av ti studenter har jobb,

6 < Fagbladet 12/2011

JULEKALENDER: De 24 fjerdeklassingene på Kongsgårdmoen skole fikk brannvesenets julekalender av branninspektør

Jørn-Vidar Johansen.

berg – som ble med for et par år

siden.

Hvert år lages en julekalender.

Ikke med sjokolade, men med tips

og råd om brannsikkerhet, konkurranser

og informasjon om

brannvesenets oppgaver.

Kalenderen deles ut til elever på

4. og 6. trinn av en representant

for brannvesenet, som samtidig

gir en time med brannunder -

visning.

Stadig flere studenter velger å organi sere seg i LO-forbund. Det

siste året har antall student medlemmer i LO økt til 14.600 – 2000

flere enn på samme tid i fjor.

ofte i utsatte bransjer med lav organisasjonskraft,

både på arbeidstaker-

og arbeidsgiversiden. For

å unngå et negativt møte med

arbeidslivet, tror jeg mange

studenter ser at det er viktig å

organisere seg, sier Tangen.

LO har nå 118.000 medlemmer

under 30 år.

– Dette viser at det er en myte

at unge ikke vil organisere seg,

mener Tangen.

Tekst: BJØRN ERIK DAHL/ANB

Nysgjerrige fjerdeklassinger

Niåringene på Kongsgårdmoen

skole blir forventningsfulle når

branninspektør Johansen stiger

inn i klasserommet. Han er mest

opptatt av å forebygge brann, og

bruker timen til å forklare det aller

viktigste om brannvern for de nysgjerrige

fjerdeklassingene.

Med mange hender i været er

det begrenset hvor mye han

rekker på en skoletime. Men skal

LO-angrep på

Venstre

– Venstre går lenger enn både

Høyre og Frp i arbeidslivspolitikken.

Det er oppsiktsvekkende,

sier LO-leder Roar Flåthen

til Aftenposten.

LO-lederen mener at Venstre

gjennom sitt alternative budsjett

og andre nylige utspill

angriper både sykelønnsordningen

og arbeidet mot midlertidige

ansettelser.

– De som trodde at Venstre

kunne være en modererende

kraft i et borgerlig samarbeid,

vi tro elevene selv, var det mye

som gjorde inntrykk.

– Vi har lært hva vi skal gjøre

hvis det brenner. Når vi kommer

hjem, skal vi nok lære bort litt til

mamma og pappa, sier Ingrid,

Renate og Mina.

Siden prosjektet startet for sju

år siden, har 90.000 elever ved

200 skoler blitt undervist i brannvern.

Tekst og foto: MARTINE GRYMYR

LO-leder Roar Flåthen

må tenke om igjen, sier

Flåthen.

Høyre har i det siste vært

«ganske ulne» i arbeidsmarkedsspørsmål,

men det er

høyst usikkert om dette er en

reell endring i Høyres politikk,

sier Flåthen til Aftenposten. ÅR

Foto: Per Flakstad


Suksess i Angola

Fagforbundets barneby i

Angola er en suksess. Takket

være 3500 medlemmer har

barna en trygg oppvekst.

Ett år etter at SOS-barnebyen

åpnet, opplever nå 65 barn fordelt

på sju hus og like mange SOSmammaer

en trygg hverdag.

De siste fem husene vil trolig

være i drift i løpet av neste år.

Husene er ferdig bygget, og SOSmødrene

er allerede ansatt og

under opplæring.

Mat og hus

– Vi gjør en innsats for å gi de

mest vanskeligstilte en best mulig

oppvekst. Ungene i barnebyen får

mat, de har tak over hodet, og de

får lenger skolegang enn de fleste

andre barn i Angola, sier Stein

Guldbrandsen, medlem av Fagforbundets

arbeidsutvalg.

Ugyldig

oppsigelse

Hammerfest tingrett har kjent

oppsigelsen av en 39-årig

kvinne ugyldig. I dommen

kritiseres virksomhetsledelsen i

kommunen for ikke å ha tatt

de ansatte på alvor.

Kvinnen arbeidet som assistent

ved tjenesten for funksjonshemmede,

og hun ble oppsagt

etter at hun slo en funksjonshemmet

bruker på kinnet.

– Det var en ren reflekshandling,

sa hun i retten, og forklarte

at det skjedde mens brukeren

kastet gjenstander, rev ned

gardiner og spyttet henne i

ansiktet.

I løpet av rettssaken har flere

ansatte vitnet og fortalt retten om

fysiske og psykiske påkjenninger

på jobb. Ifølge Finnmark Dagblad

har de over tid blitt slått med

– Oppveksten i barnebyen gir

barna et grunnlag for å være med

å bygge opp igjen et land som er

ødelagt av tiår med borgerkrig,

sier Guldbrandsen som har vært

primus motor for samarbeidet

med SOS-barnebyer og Fagforbundets

barneby i Huambo.

Kommer i mål

I løpet av de ni første månedene i

år samlet Fagforbundet inn 4,5

millioner kroner til barnebyen. De

faste bidragsyterne blant

medlemmer og ansatte står for 75

prosent av beløpet. Solidaritetsbeviset,

som forbundet på alle

nivåer deler ut til foredragsholdere

i stedet for blomster, er

en vesentlig inntekstkilde.

– I år har dessuten tre fylker

hatt store lotterier og basarer som

hver har gitt over 100.000 kroner,

forteller Guldbrandsen.

KOMMUNEN TAPTE: Hammerfest

tingrett mener oppsigelsen av

39-åringen er ugyldig.

gjenstander, blitt spyttet på, bitt,

lugget og sparket. De fortalte

også at de ikke har fått opplæring

og trening i å takle slike episoder.

Rutinene for å håndtere utagerende

og aggressive brukere var

også fraværende eller mangelfulle,

ifølge vitnene.

Tingretten mener oppsigelsen

av 39-åringen er ugyldig. I kjennelsen

skriver den at problemene

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

SOS-FADDER: Avser du en 50-lapp eller mer i måneden, er du med på å

sørge for at disse ungene i Fagforbundets barneby får en god hverdag.

Totalt er det budsjettert med

5,8 millioner i 2011.

Trenger nye bidragsytere

Den planlagte utvidelsen av akti -

viteten i barnebyen innebærer at

budsjettet for 2012 ligger på om

lag sju millioner.

ble bagatellisert, og at det virker

som om ledelsen i kommunen

mente de ansatte ikke var utsatt

for så store påkjenninger som de

selv mente.

Retten finner ingen grunn til å

betvile de ansattes forklaringer av

hvordan arbeidsforholdene var.

Den skriver videre at ledelsen i

kommunen har vist liten innsikt

og evne til å ta inn over seg at de

har et overordnet ansvar for de

ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø.

I tillegg til at oppsigelsen av

assistenten er kjent ugyldig, er

Hammerfest kommune dømt til

å betale henne 125.000 kroner i

erstatning og saksomkostningene

hennes.

Fagforbundets hovedtillitsvalgt i

Hammerfest, Pål Mansika, er fornøyd

med dommen.

– Den sier det som er å si, og vi

er selvfølgelig glad for at det nå er

over, sier han til Finnmark Dagblad.

Tekst: PER FLAKSTAD

– For å klare det, trenger vi

1000 nye bidragsytere, eller gjennomsnittlig

50 i hvert fylke, sier

Stein Guldbrandsen. Han håper

derfor verving av bidragsytere blir

et tema på alle fagforeningsårsmøtene

i januar.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

HARDERE STRAFF

Arbeidsgivere som diskriminerer

kvinnelige jobbsøkere ved å stille

spørsmål om planer om familieforøkelse,

skal straffes hardere,

varsler likestillingsminister Audun

Lysbakken. I likestillingsloven står

det at arbeidsgiver ikke kan stille

spørsmål om familieplanlegging

under et jobbintervju. PF

EN AV TRE LIDER AV

JOBBSTRESS

En av tre nordmenn lider av jobb -

relatert stress. Av landene som er

med i den europeiske undersøkelsen,

kommer belgiske arbeidsforhold

dårligst ut, mens norske

og nederlandske arbeidstakere

har det best. I Norge svarer 61

prosent at de takler jobbforholdet

sitt bra. PF

EGET HELSEATLAS

Helse Nord og fylkeskommunene

Nordland, Troms og Finnmark har

i fellesskap lansert et helseatlas

for Nord-Norge. Målet er økt

kunnskap om folkehelse. PF

Fagbladet 12/2011 < 7


TEMA: FATTIGDOM

Hver tiende nordmann er fattig etter EUs

Fattigdommens

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Per-Arne Carlsen

Alder: 62 år

Sivilstand: Singel

Økonomi: Tidsbegrenset uførepensjon,

4000 kroner hver 14. dag.

− Det er ganske rart ikke å delta, sier Per-Arne.

Som fotograf hadde han verden som arbeidsplass. Han

jobbet blant stjerner og kongelige, og vanket blant samfunnstopper

i politikk, kultur og næringsliv.

− Første gang jeg gikk på Frelsesarmeen for å hente mat,

var for seks år siden. Det var helt forferdelig, og jeg følte meg

fullstendig lammet. Men i dag henter jeg mat der med glede.

Raset startet med en flyulykke i 1989 der 55 mennesker

mistet livet. Per-Arne var den 56. passasjeren – som måtte

ta rutefly fordi Partnair-flyet var fullt. Der og da priset han

livet. Traumene ble aldri bearbeidet, men gjorde seg stadig

mer gjeldende.

− Jeg isolerte meg både faglig og sosialt. Problemene

vokste, det samme gjorde regningsbunkene, mens inntektene

fra fotograferingen minket.

− Jeg hadde et flott hus, atelier og venner. Nå er alt

borte.

Per-Arne beskriver tilværelsen som en evig karusell,

som det til tider også er behagelig å være på:

− Jeg får mat, jeg har et sted å bo, pengene kommer.

Men det er mye som ikke er der. Som fotograf var jeg

nummer én. Nå er jeg nullstilt.

− Hva tenker du om din egen framtid?

− Å være fotograf uten kamera er ikke greit. Jeg har

en lang liste med prosjekter, og søkte Nav om penger

til utstyr. De mener det ikke er noe marked for meg, og

vil ha meg over på trygd. Men jeg vil heller jobbe.

8 < Fagbladet 12/2011

«Første gang jeg gikk på

Frelses armeen for å

hente mat, følte jeg meg

fullstendig lammet.»


eregninger. Vi har møtt noen av dem.

mange ansikter

«Ingen ansetter en

som går på metadon

og har et ti år stort

hull i cv-en.»

Bente Solberg

Alder: 39 år

Sivilstand: Samboer

Økonomi: Arbeidsavklaringspenger fra Nav. 10.000 kroner i måneden

utbetalt. I tillegg bostøtte som dekker 7000 av husleia på 9000.

Med sykepleierutdanning og flere års arbeidserfaring, mener Bente

at hun har mye å bidra med i samfunnet. For seks år siden sto hun

i Skippergata og solgte hasj da en som selv jobbet frivillig i Blå

Kors spurte om hun ikke heller ville begynne der enn å henge på

gata.

Forrige jobb lå mange og tunge rusår tilbake. At noen ga

henne en ny sjanse, ga livet en ny vending.

− Du kan ikke være narkoman og samtidig stå i døra på Blå

Kors, fastslår Bente som nå har vært rusfri i flere år. Hun er i

dag leder for dørvaktene på Blå Kors Kontaktsenter. Men

100 prosent jobb og mye ansvar betyr ikke 100 prosent lønn.

Bente er prisgitt støtten fra Nav fordi arbeidsgiver ikke har

midler til å lønne henne.

− Hvordan får du det til å gå rundt med 10.000 kroner

i måneden?

− Jeg er så heldig at jeg får mye mat på jobben, og røyk

får jeg kjøpt billig. Men Cola light må jeg ha. Om det

kniper, så prioriterer jeg Cola framfor mat.

− Hvilke planer har du for framtida?

− Jeg håper å få jobb, men ingen ansetter en som går

på metadon og har et ti år stort hull i cv-en. Jeg drømmer

om å jobbe med rusmisbrukere, men prøver å holde forventningene

nede. 31. desember er det slutt på arbeidsavklaringspengene

fra Nav. Hva jeg skal gjøre da, aner

jeg ikke.

– Hva med uføretrygd?

− Det ville være helt feil. Jeg er 100 prosent arbeidsfør.

Fagbladet 12/2011 < 9


TEMA: FATTIGDOM

Fakta: På Frelsesarmeens slumstasjoner er det

i år 40 prosent flere brukere enn i fjor.

Gordona Ilic

Alder: 54 år

Sivilstand: Skilt, tre voksne barn, tre barnebarn.

Økonomi: Arbeidsavklaringpenger fra Nav,

3000 kroner i måneden.

− Hva skal jeg gjøre når jeg våkner om morgenen? Jeg har ikke andre

steder å gå enn hit, sier Gordona. Så sant smertene er til å holde ut,

setter hun seg hver morgen på trikken til Fattighuset i Oslo sentrum.

− Jeg jobber for å holde meg oppe. Å hjelpe andre gir meg en god

følelse.

Framtidshåpet var annerledes da hun giftet seg med en nordmann og

flyttet til Kirkenes for ti år siden. I Serbia var hun næringslivsjournalist.

Nå begynte hun å jobbe på sykehjem. Kombinasjonen av tungt arbeid

og mishandling på hjemmebane ble snart ikke til å bære.

Først kom sykmeldingene, så skilsmissen. Etter gjentatte forsøk

på å komme tilbake i jobb, måtte hun til slutt gi opp. Inntekten

ble redusert med en tredel, utgiftene var de samme.

Samtidig dukket vonde barndomsminner fra fattigdom

og mishandling opp. Men Gordona var likevel blant de

heldige unge i Titos Jugoslavia. Hun fikk statsstipend

og alle muligheter.

− Jeg danset ballett, spilte fiolin og klaver, gikk

på universitetet.

Angsten for å havne i fattigdom igjen har aldri

helt sluppet taket. Kroppen kjente igjen tegnene

da livet slo floke på seg. Gordonas liv er

preget av smerter og sykdom – og dårlig økonomi.

− I alt det vanskelige har én ting vært

viktigere enn alt annet: At barna mine ikke

skulle arve fattigdommen jeg selv hadde

arvet fra min mor. Nå har alle tre utdan -

ning og jobb. Så kanskje har jeg nådd

målet.

− Hvordan ser du på framtida?

− Helsa blir ikke bedre. Men får jeg

pensjon, blir økonomien litt bedre. Jeg

har noe opptjent tjenestepensjon fra da

jeg jobbet på sykehjem.

− Ellers vil jeg jobbe som frivillig så

mye jeg klarer. Jeg prøver å leve dette livet.

Men det er ikke lett.

10 < Fagbladet 12/2011

«Det viktigste er at

barna mine ikke har

arvet fattigdommen

jeg selv arvet fra

min mor.»


Fakta: Fattigdommen øker mest i barnefamilier.

«Vi må kutte ned

på maten for å ha

råd til vintersko.»

Aina Røsand

Alder: 39 år

Sivilstand: Singel, to hjemmeboende barn på 20 og 11 år.

Økonomi: Arbeidsavklaringspenger fra Nav og deltidsjobb

i bakeri. Får utbetalt 2800 kroner hver 14. dag. Alle faste

utgifter betales av Nav.

− Det går ikke. Det går ikke i det hele tatt, sier Aina. I dag

har hun fått «lønn» på 2800 kroner, penger som skal

rekke til mat og klær til henne selv, en voksen sønn

og datteren på 11.

− Særlig på denne tida av året er det vanskelig.

Vi må ha mye til vinteren. Både klær og sko.

Datteren min er heldig og arver mye, men sko må

vi kjøpe nye. Da blir det å kutte ned på maten

for å ha råd til vintersko.

− Når det er helt tomt, hender det at jeg

spør faren min om hjelp. Det er flaut. En

gang i året kjører vi og handler så jeg kan

fylle opp fryseren. Heldigvis går jeg aldri

på byen, og ikke røyker jeg heller. Jeg

tenker mye på penger. Sjekker hele

tida hva jeg har igjen. Jeg er så lei av

å ha det slik.

− Ser du utsikter til at økono -

mien blir bedre i framtida?

− Jeg har akkurat begynt i jobb på et

bakeri på Tangen. Det er min første

ordinære jobb siden jeg var gravid for 11

år siden.

− Det er fint å jobbe igjen. Nå jobber jeg

deltid, men jeg håper det blir fulltid etter

hvert. På bakeriet får jeg også med meg billige brød

og rundstykker.

Å få lønn vil ikke umiddelbart bedre Ainas økonomi.

Så snart hun får lønn, dukker også gamle

kreditorer opp. Hun skylder ikke store beløp,

men nok til at kreditorene kjemper om å komme

først i køen når hun begynner å jobbe.

− Det er bare slik det er. Jeg har ingen å støtte

meg på.

Fagbladet 12/2011 < 11


TEMA: FATTIGDOM

Fakta: Fellesnevneren for fattige er at de

står utenfor arbeidsmarkedet.

«Heldigvis er jeg

i et miljø der folk er

opptatt av politikk,

ikke av merkeklær

og fine ting.»

Olga Dryll

Alder: 20 år

Sivilstand: Har kjæreste

Økonomi: Individstøtte fra Nav, 4500 kroner i måneden. I tillegg

bostøtte på 5000 som dekker husleie. Vikarjobber i barnehage.

Som jobbsøker er Olgas erfaring soleklar: Polakker er ikke norske

arbeidsgiveres førstevalg, ikke en gang når de har norsk ungdomsskole.

At hun snakker norsk uten aksent synes ikke på søknaden,

så først da hun omsider kom til intervju, løsnet det. Nå plinger det

rett som det er på Olgas telefon med tilbud om vikardager i

barnehage. Men enn så lenge er sosialhjelp hennes eneste sikre inntekt.

− Man blir vant til å være fattig. Men jeg må hele tida kalkulere

og prioritere. Jeg kjøper brukte klær og finner billige ting på

nettet. Heldigvis er jeg i et miljø der folk er opptatt av politikk,

ikke av merkeklær og fine ting.

Til forskjell fra mange andre 20-åringer har Olga ingen

foreldre å støtte seg på når det kniper.

− Det er jeg som må hjelpe mamma. Det har jeg

måttet gjøre hele livet. Jeg prøver å gi henne halvparten

av pengene jeg får hver måned.

− Da jeg var liten, hadde vi ikke penger i det

hele tatt. I perioder spiste mamma og jeg bare

poteter. Poteter til frokost, lunsj og middag.

Det vanskeligste med å vokse opp i fattigdom,

er jul og sommerferier når alle andre har

planer. De siste årene har ikke mamma og jeg

feiret jul i det hele tatt – og da går det greit.

Problemer hjemme gjorde at Olga ikke fikk

fullført videregående. Nå er målet å ta opp

igjen skolegangen.

− Jeg får ikke støtte fra Lånekassa, så jeg må

ha mer jobb for å betale for skolen.

−Hvis du tenker deg fem år fram i tid, hvor

håper du å være da?

− Da skal jeg ha fullført videregående og være i

gang med studiene, enten i sosialt arbeid eller i

sosiologi.

− Fattigdommen preger helsa både fysisk og

psykisk, men alt dette har også gjort meg sterkere.

Bedre enn jeg har det nå, har jeg aldri hatt det.


Sliter du med gjeld? Dette er Lailas råd:

• Kontakt bank eller gjeldsrådgiver hos Nav for å sette opp et budsjett.

• Prøv å spare litt hver måned, selv mindre beløp hjelper.

• Har du forsøkt å forebygge, er det lettere å be om hjelp når du trenger det.

Laila Wolles

Alder: 46 år

Sivilstand: Skilt, to voksne barn

Økonomi: Rådgiver i Velferdsalliansen, årslønn 380.000.

En fortid som gjeldsoffer tok åtte år av livet hennes.

− Jeg så ikke på meg selv som fattig før datteren min en dag skrek: Jeg er

så drittlei av å ha en fattig mamma.

Laila var alenemor og student. Økonomien var trang, men ikke dårlig –

inntil hun krasja bilen.

− Jeg måtte utsette andre regninger for å betale reparasjonen. Skjøv på

husleie, strøm og telefon. Så røk vaskemaskin og kjøleskap, og jeg så

ikke andre muligheter enn å kjøpe nytt på kjøpekort.

Regningene hopet seg opp, det ble purringer og inkassokrav. Følelsen av

avmakt steg, men Laila holdt problemene for seg selv. Et forsøk på å kontakte

gjeldsrådgiver gjorde det verre enn noen sinne.

− Jeg kom dit med alle uåpna brev. Men da han foreslo at

barnevernet kunne kobles inn, rømte jeg kontoret sammen med

bæreposen min. Jeg ble vettskremt, gikk inn i total finansfobi og fikk

hjerteklapp bare av å se på postkassa. Samtidig begynte jeg å

kjenne på noe fremmed og veldig sårbart: Var jeg i tillegg blitt en

dårlig mor?

Da et nytt forsøk på å kontakte gjeldsrådgiver stoppet opp fordi

saksbehandleren sluttet og ingen ny var på plass, ség sinnet på.

− Jeg ble rett og slett dritforbanna. Jeg tok kontakt med Namsmannen,

men fikk ikke hjelp der fordi gjelda mi var for liten.

Jobben måtte jeg gjøre selv, fikk jeg beskjed om. Og så begynte

jeg å sortere. Mye kunne kastes, det var purring på purring, og

det var en spore til optimisme da jeg så at haugene minket.

Et lykketreff gjorde at Laila fikk refinanisert den samlede

gjelda i en bank, og dermed kunne hun forhandle med

kreditorene om oppgjør. 80 prosent av dem gikk med på å

redusere sitt utestående.

− Det var litt fest i stua når jeg kunne overføre pengene til

konto og kvitte meg med kreditorene, ler Laila. Men de

vonde følelsene slipper ikke taket selv om hun i dag har fast

jobb og ordnet økonomi.

− Årene med gjeld sitter i kroppen. Det har vært veldig

vanskelig å snakke om. Du blir syk av å være fattig.

«Jeg hadde bare

lyst å forsvinne

fra alt.»

Fagbladet 12/2011 < 13


Foto: Sonja Balci, HiOA

TEMA: FATTIGDOM

Fattige i Oslo Vest skammer seg over

andre ting enn fattige på Østkanten.

Nå forskes det på fattigdom og skam

i ulike samfunn over hele verden.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL

En skam å være

fattig blant rike

Erika Gubrium, første-

amanuensis ved

Høgskolen i Oslo.

14 < Fagbladet 12/2011

Fattigdom er relativt. En fattig familie i Norge

har mye mer å leve av enn fattig familie i

Uganda. Men skammen over å skille seg ut,

over ikke å leve opp til forventningene, er den

samme. Den ugandiske moren som sender barna av

gårde i plastsko føler like mye skam som en småbarnsmor

på Oslos vestkant som kjører sitt barn i

barnehagen i en gammel bil. Det forteller Erika Gubrium.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo

og er, sammen med professor Ivar Lødemel, ansvarlig

for prosjektet The Shame of Poverty her i Norge.

Det store, internasjonale prosjektet ledes fra Oxford,

og ved siden av Norge er Uganda, India, Kina, Storbritannia,

Pakistan og Sør-Korea med. Hensikten er å

undersøke hvordan skam oppleves av folk som lever i

fattigdom i land med ulikt velstandsnivå.

Skjult fattigdom

– Norge er med som eksempel på et land med høy levestandard

og høyt velferdsnivå. Men det å være fattig

i et slikt land, med store forventninger til velstand

og mobilitet, er også en stor belastning, sier Erika

Gubrium.

– I et land der ingen behøver å sulte eller bo på gata,

er det kanskje mer skjult fattigdom enn i mange andre

land, tror hun.

– Folk lukker seg inn bak døra til sin kommunale

leilighet, og tør ikke delta i samfunnet av frykt for å avsløre

sin fattigdom. Dermed er det ikke bare økonomien

som fører til isolasjon, men også selve

skammen.

MATKØ: Hver

fredag fra klokken

12 er det matutdeling

på Fattighuset

i Oslo. Som regel

står over 200 i kø

idet dørene åpnes.

Erika Gubrium og de andre i den norske gruppa har

dybdeintervjuet 28 Nav-klienter i tre ulike norske

samfunn: En velstående forstad vest i Oslo, et industriområde

på østkanten og en kystby i Nord-Norge.

Resultatene forsterker inntrykket av at fattigdom er

relativt, og at skamfølelsen avhenger mer av omgivelsene

enn av størrelsen på husholdningsinntekten.

Lyver om jobb

– I Oslo Vest, der de fattige er omgitt av familier med

to biler, stort hus og hytte på fjellet, viste menneskene

vi snakket med stor redsel for å stikke seg ut, å «oute»

seg selv som fattige, forteller Gubrium. – For familier

som bor i små, kommunale leiligheter, kan bare det å

invitere venner på besøk være forbundet med skam

fordi alle andre har store hus.

– På Østkanten i Oslo var ikke det å bo trangt eller

ha gammel bil like problematisk. Her snakket folk mer

om skammen ved å være arbeidsløs, og ikke bidra til


samfunnet som gode borgere. Vi intervjuet til og med

noen som hadde fortalt familie og venner at de hadde

en jobb, selv om de ikke hadde det, sier Gubrium.

Gavepress

Gaver er et stort tema blant dem som er intervjuet både

i Norge og i India.

– En mor fra Oslo Vest fortalte om hvor vanskelig det

er når datteren blir invitert i bursdag og de ikke har råd

til å gi like fin gave som de andre barna. På samme

måte føler indiske lavinntektsfamilier skam når de ikke

kan ha med seg den gaven som forventes ved bryllupsmottakelser

og liknende.

– Tiltak må skreddersys

De norske intervjuobjektene ble også spurt om sine erfaringer

med hjelpetiltakene fra Nav. Svarene gir et

bilde av et slags hierarki innenfor Nav-systemet, der

midlertidig arbeidsløshet og uføretrygd er på toppen,

og sosialhjelp er på bunnen. Kvalifiseringsprogrammet,

som er et av tiltakene regjeringen satte i gang som ledd

i kampen mot fattigdommen i 2007, havner midt imellom.

– Erfaringene folk har med Kvalifiseringsprogrammet,

er veldig blandede, sier Gubrium.

– De som sto langt unna arbeidslivet, følte at

kvalifiseringsprogrammet var nyttig fordi det brakte

dem ett skritt nærmere en jobb. Mens de som ikke

hadde vært ledige så lenge og som hadde fast jobb som

mål, var mindre fornøyde. Det viser at tiltak mot

arbeidsløshet må skreddersys den enkelte i større grad

enn det som blir gjort i dag. Det nytter ikke å sette opp

fire kurs og sluse alle inn i ett av dem.

– Et av målene med prosjektet er å finne ut hvilke tiltak

som faktisk virker mot fattigdom, sier Erika

Gubrium, som håper politikerne vil ta hensyn til forskningsresultatene

når de planlegger sin politikk i

framtida.

Foto: Scanpix

Fattigdomsgrensa:

– Over hundre

tusen norske barn

lever under fattigdomsgrensa,

mener

Knut Arild Hareide (KrF),

mens regjeringen mener

tallet er under halvparten

så stort. Årsaken til

uenigheten er at det er

ulike måter å beregne

fattigdom på.

EUs skala:

11 prosent av

Norges befolkning

er fattige.

• Slik regnes tallet ut:

De som tjener mindre enn

60 prosent av medianinntekten,*

er i risikosonen for

å bli fattige. I Norge er 60

prosent av medianinntekten

for en enslig person

171.000 kroner.

OECDs skala:

6 prosent av

Norges befolkning

er fattige.

• Slik regnes tallet ut:

Alle som tjener mindre enn

50 prosent av median -

inntekten,* regnes som

fattige. I Norge er 50

prosent av median -

inntekten for en enslig

person 119.000 kroner.

* Medianinntekten er den inntekten

som ligger helt i midten

hvis man legger alle inntektene

etter hverandre.

I 2009 var medianinntekten

i Norge 285.000 kroner.

Fagbladet 12/2011 < 15


– Like viktig å

forebygge som

å behandle

Fra nyttår får kommunene ansvar for å ta seg av pasienter

som tidligere ble behandlet på sykehus. I Follo-regionen i

Akershus har kommunene samarbeidet om dette siden 2009.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Kommunene kommer til å møte mange utfordringer

når de får et større ansvar for innbyggerne

før, i stedet for og etter sykehusopphold.

Det blir viktig å tenke helhet i

tilbudet. Å forebygge sykdom blir en sentral

oppgave ved siden av å ha et behandlingstilbud,

sier Ingvild Belck-Olsen.

Hun leder et interkommunalt prosjekt i

Follo der kommunene har gått sammen om

å finne løsninger på de utfordringene samhandlingsreformen

gir dem.

– Det viktigste blir å tilrettelegge tilbudene

slik at pasientene får best mulig tjenester

også når kommunene overtar ansvaret, sier

Belck-Olsen.

Må heve kompetansen

Anita Lorentzen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet

i Ski, og hun sitter i prosjektgruppa.

Hun understreker at samhandlingsreformen

kommer til å kreve at kommunene

gir de ansatte tilbud om å heve kompetansen

sin.

– Verken sykehjem eller hjemmetjeneste

kommer til å være uberørt av reformen, og

helsefagarbeidere må få oppgradert kunn-

16 < Fagbladet 12/2011

skapen sin for å møte nye utfordringer.

Kanskje kan det også bli nødvendig å se på

deler av innholdet i helsefagutdanningen,

sier hun.

– I tillegg blir det viktig å se på grunnbemanning

og stillingsstørrelser. Skal kommunene

klare å rekruttere nye medarbeidere

med riktig kompetanse, og videreutdanne

sine egne ansatte, blir det også viktig å tilby

dem attraktive stillinger. De må også gi en

økonomisk uttelling til dem som ønsker å

bruke tid og krefter på å skaffe seg den kunnskapen

som kommunene trenger, mener

Anita Lorentzen.

Frisklivsarbeid

I månedsskiftet oktober–november la prosjektgruppa

fram en delrapport som an -

befaler at Follo etablerer lokalmedisinsk

senter i regionen. I tillegg mener prosjektgruppa

at hver kommune bør ha minst én

frisklivskoordinator og en frisklivssentral.

I tillegg bør det etableres en frisklivsklinikk

i tilknytning til lokalmedisinsk

senter.

– Frisklivssentraler, der mennesker kan få

INTERKOMMUNAL ETTERUTDANNING

Follo-kommunene har noe som kalles «Kompetansehjulet

i Follo» der alle kommunene i

regionen deltar. Dette er et samarbeidsorgan

for kompetanseutvikling blant ansatte i pleieog

omsorgstjenesten.

ØYEBLIKKELIG

HJELP FRA 2016

Fra 2016 får kommunene

en plikt til

å ha et døgntilbud

for øyeblikkelig

hjelp. I første omgang

gjelder dette

somatikk, men det

skal etter hvert

vurderes om

døgntilbudet om

øyeblikkelig hjelp

også skal omfatte

psykisk helse og

rus.

Plikten til å tilby

døgnopphold skal

fullfinansieres ved

at penger gradvis

overføres fra de

regionale helseforetakene

fra

2012 til 2015.

FOLLO

Regionen i Akershus

består av sju kommuner:

Oppegård,

Ski, Ås, Vestby,

Enebakk, Nesodden

og Frogn.

Regionen har

ca. 128.000 innbyggere.

Lengste

kjørevei til Ahus,

regionens sykehus,

er ca. seks mil.


MEDFINANSIERING FOR SYKEHUSBEHANDLING

Fra 1. januar innføres det en plikt til kommunal medfinansiering av sykehusbehandling.

Det skal imidlertid ikke betales for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling

med bestemte, kostbare legemidler. Finansieringsplikten gjelder heller ikke innenfor

psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner.

I statsbudsjettet for 2012 er det satt av fem milliarder kroner som frie midler til

kommunene for å dekke denne finansieringsplikten.

MÅ BETALE FOR

UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER

Fra 1. januar får kommunene betalingsplikt for utskrivningsklare

pasienter. Betalingssatsen er 4000

kroner pr. døgn. Betalingsplikten gjelder ikke

pasienter innenfor psykisk helsevern, rusbehandling

og private opptreningsinstitusjoner.

ALLE BERØRT: – Ingen ansatte i helsesektoren

kommer til å være uberørt av

samhandlingsreformen, mener hovedtillitsvalgt

Anita Lorentzen (t.v.) og prosjektleder

Ingvild Belck-Olsen.

veiledning og råd i forhold til levevaner og

livsstil, er et lavterskeltilbud som har doku -

mentert effekt. Dette kan kombineres med

en frisklivsklinikk som kan diagnostisere

og behandle mennesker med blant annet

kroniske smerteplager, sier Ingvild Belck-

Olsen.

– Denne reformen står på to ben. Hvis vi

ikke klarer å utsette og begrense sykdom

gjennom forebygging, vil det bli svært van -

skelig å lykkes, fortsetter hun.

Skynde seg langsomt

– Prosjektgruppa foreslår en utredningsperiode

på ett år. Siden dette er en reform

som berører nesten alle ansatte i helsesektoren,

er det viktig å forankre alle beslutninger

og vedtak både politisk og administrativt.

Derfor mener vi det er riktig å skynde

seg langsomt, sier Belck-Olsen.

Selv om reformen trer i kraft fra 1. januar,

er det ikke slik at pasienter ikke blir fulgt

opp i kommunene som ikke har rukket å

etablere et tilbud til dem. Men kommunene

får et finansieringsansvar for utskrivningsklare

pasienter som blir liggende på sykehus.

Døgnsatsen er satt til 4000 kroner.

Samhandlingsreformen er i utgangspunktet

fullfinansiert, så kommunene kan betale

med penger de får fra staten.

– Summen skal gå i null. Derfor har kommunene

fortsatt tid til å bygge opp et godt

tilbud slik at pasienter får de tjenestene de

skal ha, sier Belck-Olsen.

Pengene fra staten er overført fra helseforetakene,

og meningen er at kommunene

mer og mer skal bruke dem til å finansiere

egne tilbud og i stadig mindre grad betale for

oppfølging andre steder, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Fagbladet 12/2011 < 17


Med rett til heltid

– Fagforbundet har aldri sagt at alle

turnusarbeidere skal jobbe annenhver

helg, sier nestleder Mette Nord.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Debatten har rast både i og utenfor

forbundet etter at Fagforbundet

åpnet for at noen

helsearbeidere må jobbe ekstra

helger for at flere skal få full stilling.

– Dersom du i dag jobber sjeldnere enn

hver tredje helg, kan det være behov for at

du solidarisk bidrar med to til fem helger

mer i året, slik at kollegaer skal få mulighet

til å jobbe heltid, sier Nord.

– Mange deltidsansatte må jakte på ledige

vakter for å sikre månedslønna, og jobber

ofte på kvelder og i helger. Ulempene for

disse ansatte er så store at vi som fag-

18 < Fagbladet 12/2011

organisasjon ikke kan sitte stille og se på.

Det må være en rettferdig skift- og helgebelastning

på alle som jobber på arbeidsplasser

som er i gang 24 timer i døgnet, 7

dager i uka og 365 dager i året, presiserer

hun.

Historisk avtale

Målet om å få flere i full stilling ligger også

bak den nye avtalen mellom Fagforbundet

og arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Vi må avslutte «stillingskrigen» og gå

sammen om å normalisere forholdene i

helsesektoren slik at hovedregelen er hele

stillinger, sa lederen i Fagforbundet, Jan

Davidsen, da han undertegnet avtalen.

– Også arbeidsgiverne ser fordeler i å

redusere bruken av deltid og innleid

arbeidskraft, sa viseadministrerende

direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

Hun var heller ikke fremmed for tanken

om at en justering av ulempetillegget tas

opp i vårens lønnsoppgjør.

Mangler ikke helgevakter

For mange er nettopp høyere helgetillegg

en forutsetning for å gå med på å jobbe

flere helger. I Trondheim kommune får de

ansatte et tillegg på 2000 kroner hvis de tar

en helgevakt ekstra. Resultatet er at det

sjelden eller aldri er mangel på helgevakter.

Det som startet som et forsøksprosjekt er

over, og ordningen er nå i drift, foreløpig

fram til 1. april neste år.

– Alle ville være med, sier Kristin Sæther,

som er leder i Fagforbundet Trondheim.

Hun opplyser at Fagforbundet har vært


med på å sponse ordningen gjennom lokale

forhandlinger.

– Jeg tror de to store gulrøttene er ekstra

penger til dem som vil jobbe mer og at

helgejobbingen er frivillig. Folk er opptatt

av å ha litt styring med helgevaktene selv,

og samtidig betyr det mye for dem at

innsatsen blir verdsatt – også i kroner og

øre, sier Inger Mathisen, hovedtillitsvalgt

med ansvar for helse og velferd.

Valgkamptema

– Fagbevegelsen viser samfunnsansvar når

den går inn i diskusjonen om heltid og mer

helgearbeid, sier Arbeiderpartiets nestleder

og parlamentarisk leder på Stortinget,

Helga Pedersen.

Hun er også nyvalgt som leder i programkomiteen

som skal sy sammen partiets

valgkampprogram foran stortingsvalget i

2013, og hun tror at arbeidsliv og arbeids-

Vi er LOfavørs L Of Ofavørs

forsikringsselskap.

forsikringss

kring

Hva betyr b etyr det for f for

or deg?

deg?

Først

og fremst

kan

an du v

ære

sikker

på å f å f forsikrin

med

gode

vilkår.

. Du k

an også føle

deg tr ygg på å f få

rask

ask og go

d b

ehan

dling h vis uh ellet ellet er er ute, ute, f

for

SpareBank1

Forsikring

sikring har Nor

fornøyde

kunder

der etter sk

ade.

ges t es m



















MØTTE MEDLEMMENE: Fagforbundets

nestleder Mette Nord diskuterte heltid og

helgearbeid med medlemmer i Drammen.



ENIGE: Jan Davidsen i Fagforbundet og

Anne-Kari Bratten i Spekter undertegner

samarbeidsavtalen for å få flere hele stillinger.

tidsordninger kan bli et viktig tema i valgkampen.

– Der høyresiden ønsker å liberalisere

loven og svekke arbeidstakernes rettigheter,

ønsker vi å holde fast på blant annet bestemmelsene

om normalarbeidstid. For oss

er det helt uproblematisk at organisasjonene

sentralt må godkjenne dispensasjonssøknadene.

Etter vårt syn bidrar dette

til å kvalitetssikre avtalene, og de aller

fleste blir jo også godkjent, sier Pedersen.

Les mer på www.fagbladet.no

Fagbladet 12/2011 < 19


Portrettet

TTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

20 < Fagbladet 12/2011

Trond Henry Blattmann

Alder: 47 år

Familie: Kone og en datter

Aktuell: Leder Nasjonal støttegruppe

for 22. juli-hendelsen

Den politiske arven binder ham både til livet

og døden. Savnet etter Torjus er svart, og jula

blir steintøff. Sorgen bearbeider han ved å jobbe

med noe utover seg selv.

Hvordan gå videre i livet etter en fullstendig

meningsløs død? Etter 22. juli har

mange foreldre og pårørende måttet finne en

måte leve videre etter å ha gravlagt sine barn.

Trond Henry Blattmann er en av dem.

Sønnen Torjus dro på sin andre AUF-leir på

Utøya i juli. Han kom ikke hjem. Torjus var

17 år da drapsmannen tok livet hans. Far,

mor, lillesøster, pårørende og venner er nødt

til å leve med minner i stedet for med Torjus.

Trond Blattmann sa ja til å være leder for

den nasjonale støttegruppa for 22. juli. Midt

oppe i egen sorg, og usikkerhet om hvordan

livet skal bli etter det uendelig grusomme

vendepunktet, valgte han å lede støttegruppa

for alles sorg.

– Hvordan makter en pappa det?

– Noen må gjøre det. Det er et viktig

arbeid. I den grad noen pårørendes hverdag

kan bli litt enklere, så er dette ekstremt meningsfylt

å gjøre. Dette er vel min måte å behandle

sorgen på, sier han før han løfter

hodet litt, og legger til:

– Og jeg vet at Torjus ville satt pris på det.

For pappa går stadig på grava og snakker

med Torjus.

– Jeg forteller ham åssen livet er. Og at jeg

elsker ham.

Torjus er med gjennom hele samtalen vår.

Som en tåre. Som et smil. Som en sønn som

ble drept for noe han trodde på. Det er

mange politiske sammenhenger i Trond

Blattmanns liv. Den røde familietråden

strekker seg bakover i generasjoner.

Blattmann-navnet stammer opprinnelig fra

Sveits. En forfader kom midt på 1800-tallet

Rød arv

til Norge for å lære oss å lage ost. Med det

slo den blattmannske arbeiderhistorie rot i

Norge. En gren Blattmann var streikeleder

under Rjukan-streikene på 1900-tallet. Han

ble svartelistet av arbeidsgiverne og tvunget

til å flytte til Mo i Rana for å skaffe seg lønnet

arbeid.

Trond Blattmann kan sine aner. Han forteller

lett om det ene familieeplet etter det

andre; de har tydeligvis ikke trillet langt fra

den røde stammen noen av dem. Aktive i

arbeiderbevegelsen og i idretten. Begge engasjementene

gir grundig opplæring i organisasjonslivet,

i hvordan stable bit på bit

for å bygge en bedre verden.

Morsslekta er fra Kristiansand, der Trond

Blattmann vokste opp og bor med sin

familie. Oldefaren stiftet arbeidernes idrettslag.

Bestefaren var tillitsvalgt på fabrikken,

den gangen de fikk beskjed om å drikke melk

for å tynne ut blyet i blodet.

– Bare tull, vet du, men det sier noe om

arbeidsforholdene den gang.

Bestefaren hisset også på seg kristenfolket

i Kristiansand da han sloss for å bygge

samfunnshus lokalt i Vågsbygd, en bydel i

Kristiansand.

– Mor har fortalt at det ble tisket om at

denne arbeiderbevegelsen nok var djevelens

verk, med dans og greier. Men samfunnshus

ble det.

Mor Blattmann er heller ingen liten kriger.

I 16 år satt Aud Blattmann på Stor tinget for

Arbeiderpartiet. Far Blattmann var tillitsvalgt

i Norsk Kommuneforbund, som nå er Fagforbundet.


Fagbladet 9/2011 < 21


Portrettet Trond Henry Blattmann

Med slike aner kunne man tro at veien var

staket opp for et alvorlig ungdomsopprør, og

brudd med all denne samfunnsansvarlige

bevisstheten. Men sånn ble det ikke.

På 1960-tallet var det fortsatt vanlig med

husmor i heimen, mens far jobbet. Ikke

minst på Sørlandet. Under Tronds oppvekst

både jobbet Mor Blattmann, hun var aktiv i

fagforeningsarbeid i Norsk Kommuneforbund

og satt i politiske møter på kveldstid.

– Du hadde en litt annerledes oppvekst

enn mange i nabolaget. Var det vanskelig?

Etter en ørliten pause og et litt spørrende

blikk, svarer Blattmann at det alltid var mye

liv og diskusjoner hjemme som han lærte

mye av. Hele slekta diskuterte i hverdagen og

feiret 1. mai med høytidsstemt fellesfrokost i

finstasen hos besteforeldrene.

– Men moren din satt nesten alle tenårene

dine i Oslo; ble det ikke et savn?

Igjen et litt undrende blikk før han svarer.

– Nei, hvorfor det. Vi var jo så stolte. Hun

var første kvinne fra Vest-Agder på Stor -

tinget.

Sånn er det. Trond Blattmann har en historie

han er en stolt del av. Den gjør ham

sterk. En handlekraftig, energisk styrke. En

rød rettesnor for valg som skal tas i livet.

– Hvorfor ser verden annerledes ut i dag

enn for bestefar på Falconbridge? Jo, fordi

fagbevegelsen dro i riktig retning, sier han litt

strengt og ser med alvorlige øyne på meg.

Han får det til å høres enkelt, sikkert og

trygt ut.

22 < Fagbladet 12/2011

Det er kanskje noe av grunnen til at han ble

valgt inn i elevrådet allerede på barneskolen.

Som tillitsvalgt i militæret. Og etter å ha tatt

fagbrev som grunnarbeider, begynte han i Ingeniørvesenet

i Kristiansand kommune – og

fortsatte som tillitsvalgt. Først i Norsk Kommuneforbund

og etter hvert i Fagforbundet

der han har vært foreningsleder, hovedverneombud

og hovedtillitsvalgt.

«Jeg har også en levende

familie. Torjus hadde

aldri akseptert at jeg lot

alt seile.»

– Trond ser alle, og har et enormt kontaktnett.

Han har en sosial styrke, og gjør

mye for å hjelpe folk, sier en tidligere

kollega.

– Han gyver på utfordringer. Og gir seg

ikke.

– Helt fra han var ungdom har han fått

med seg det meste av hvem som er hvor. Selv

når han sto nedi grøfta og jobbet, fikk han

vinket til kjentfolk som fór forbi, sier en

kompis fra ungdommen.

Kontaktpunktene var mange. Han var

også aktivt engasjert i idrettslivet. Underlig

nok i alpint. En sport som vanligvis verken

forbindes med Kristiansand eller fagbevegelsen.

– Det var mye snø i min barndom, påstår

han med et smil.

Og viser dessuten til at Hovden ligger bare

noen busstimer opp i høyden.

Parallelt engasjerte han seg i lokalpoli -

tikken for Arbeiderpartiet. Det er bare ett

parti som betyr noe, sier han til alle som vil

høre.

Bystyremedlem har han vært fra 1999, og

var det fram til han ble pendlende politisk

rådgiver for Fornyings-, administrasjons- og

kirkedepartementet i nesten to år. En jobb

han avsluttet fordi sykdom i familien ble

for krevende å kombinere med pendling. I

midten av oktober begynte han i ny jobb i

Nav i et prosjekt rettet mot unge.

Men før dét rammet terroren Utøya. Den

grusomme telefonen fra Torjus, som sier at

noen skyter mot dem og fortvilet spør pappa

hva han skal gjøre.

Desperasjonen da de etter to døgn måtte

innse at de aldri skulle få se Torjus igjen.

Tre dager senere sto Trond Blattmann

foran 15.000 fakkeloppslyste kristiansandere

og talte.

«...Det er mange ungdommer som har

dødd på Utøya for noe de trodde på.

Det må vi huske i dag.

Derfor er dere her.

Derfor er jeg her.

Jeg har mistet det vakreste på jord, min

sønn.

Jeg har mistet ham fordi han trodde på

noe.

Det må vi aldri glemme, dere…»

Ingen fatter hvordan han klarte det. Knapt

nok han selv. Et behov for å takke for støtte

og gi sorgen et ansikt. Og igjen: Hedre de

unge som døde for noe de trodde på.

– Torjus ville ha gått i tog; han ville at vi

skulle kjempe for et åpnere og varmere sam -

funn. Jeg er ikke noe supermenneske. Jeg har

svarte stunder der jeg griner. Men jeg har

også en levende familie. Torjus hadde aldri

akseptert at jeg bare lot alt seile.

Sånt snakker han om med Torjus når han

besøker grava.


GI EN MINEHUND TIL JUL

Minehunder er uvurderlige i arbeidet med å

fjerne livsfarlige miner – de kan fi nne miner

20 ganger raskere enn en minerydder.

Med ditt bidrag kan vi utdanne fl ere hunder

som redder liv, og vi kan gjøre det raskere.

Å rydde miner er en svært krevende jobb,

men det har aldri skjedd en ulykke med en

minehund i Norsk Folkehjelps tjeneste.

Gi en julegave som vil bety mye for mange.

Kjøp «trening av en minehund» som

symbolsk gave til noen du kjenner.

symbolskegaver.no

Foto: Atsuko Otsuka

Fagbladet 12/2011 < 23


Bare spør

Fagbladets

ekspertpanel

Fagbladet videreformidler

spørsmål av allmenn interesse

om blant annet tariffavtaler,

juridiske arbeidslivssaker og

-lover, videreutdanning og

spørsmål angående LOfavør og

Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arvid Tønnesen

Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler

og forhandlinger.

Hilde Løkholm

Tariff

Spørsmål som angår tariffavtaler

og forhandlinger.

Brev som ikke kommer på

trykk, blir ikke returnert. Vi har

dessverre ikke anledning til å

svare på henvendelser som vi

ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på

arbeidsplassen, ta først kontakt

med din lokale tillitsvalgte. Det

er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 12/2011

Jobbe ved siden av pensjon

Spørsmål: Jeg har jobbet i

kommunen i 38 år, og gikk av

med AFP i 2009. Jeg er født i

1945. Ettersom jeg ble enkemann

i 2004, har jeg også en

liten etterlattepensjon.

Jeg har nå fått tilbud om en

liten jobb i et privat firma, og er

redd for å gjøre feil. Derfor har

jeg noen spørsmål:

1) Hvor gammel må en være

for å kunne tjene over 15.000

kroner i året uten å bli trukket i

AFP- og etterlattepensjonen?

2) Hvor gammel må en være

for å slippe å rapportere ekstrainntekt

til Nav når det gjelder

begge disse pensjonene?

3) Har lest i aviser at enke -

menn som har hatt jobb ved

siden av etter lattepensjonen

feilaktig har fått redusert den.

Kan dette gjelde meg?

HenK

SPØRSMÅL: I Fagbladet nr.

6/7 2011 skriver dere om

høyere lønn for utdanning. Jeg

har vært meget engasjert i mitt

yrke og har tatt mange kurs for

å øke mine kunnskaper. Jeg tok

også etterutdanning (oppfriskningskurs)

over 16 uker i 1997,

videreutdanning i eldreomsorg i

1999 og senere fagstige og

sertifikat som klinisk spesialist.

Det var stor spenning rundt

lønnsøkning ved avslutningen

av videreutdanningen, men der

ble jeg svært skuffet. Tre av

mine kolleger fikk mer lønn,

mens jeg fikk brev om at min

lønn var så høy så jeg kunne

ikke få mer. Jeg ble svært overrasket

og sint, og følte meg

urettferdig behandlet.

Da jeg snakket med lønnings-

SVAR: 1) Dersom en AFP-pensjonist

får beregnet sin AFPpensjon

etter reglene i lov om

folketrygd i hele AFP-perioden

62–67 år, vil toleransebeløpet

på 15.000 kroner gjelde hele

perioden. Dersom en AFP-pensjonist

går fra en folketrygd -

beregnet AFP til AFP beregnet

etter reglene for alderspensjon

ved fylte 65 år, vil toleransebeløpet

gjelde for hele dette

året.

Dersom en ikke har tatt ut

AFP før fylte 65 år, og AFP

beregnes etter reglene for

alderspensjon i tjenestepensjonsordningen,

gjelder ikke

toleransebeløpet, men hvor en

arbeider ved siden av uttaket av

AFP. Du skal arbeide i en privat

bedrift og fyller/har fylt 66 år.

Da er du følgelig ikke omfattet

av toleransebeløpet på 15.000

Uttelling for kompetanse

kontoret, fikk jeg til svar at

«du får jo tittelen spesialhjelpepleier,

men du kan ikke få mer

i lønn». Jeg var veldig frustrert

over dette, jeg hadde brukt mye

krefter på tilleggsutdannelsen,

samtidig som jeg jobbet og

hadde små barn. Skuffelsen var

derfor stor, og dette har jeg ikke

klart å glemme.

Mitt spørsmål er om det var

riktig at jeg ikke kunne få noe

fordi min lønn var høy nok?

Hadde jeg krav på lønnsforhøyelse?

GB

SVAR: Fagforbundet mener,

sier og skriver mye om kompetanse

og lønn, blant annet i

Fagbladet. Det er viktig for forbundet

at ansatte tar utdanning,

kroner så fremt du har en AFPpensjon

beregnet etter reglene

for alderspensjon i den kommunaletjenestepensjonsordningen.

Du har ikke oppgitt hvor din

avdøde ektefelle var yrkesaktiv.

Dersom hun arbeidet i offentlig

sektor, må du først finne ut

hvilket regelverk som er lagt til

grunn ved beregningen av din

etterlattepensjon. Har du en

såkalt netto-etterlattepensjon,

er ikke denne inntektsprøvet.

Hvis du derimot har en inntektsprøvet

etterlattepensjon,

bør du ta kontakt med pensjonskassen

din avdøde

ektefelle var medlem av for å få

informasjon om hvilket regel -

verk din etterlattepensjon er

beregnet ut i fra.

2) Vi må ta for gitt at du ikke

mottar etterlattepensjon fra

og at den blir verdsatt lønnsmessig.

Utdanning som hjelpepleier

skal gi samme avlønning som

fagarbeider eller tilsvarende,

altså tariffavtalens minstelønnsnivå.

I dag skal begynnerlønna

være minimum 286.200 kroner,

og topplønn for arbeidstakere

med ti års lønnsansiennitet

342.300 kroner. Det kan forhandles

lokalt om høyere lønn

enn tariffavtalens minstelønn,

men ikke lavere. Du skriver

ikke hvilken lønn du har, men

siden du har fått tittelen

spesialhjelpepleier, er det nærliggende

å tro at den er høyere

enn for de andre hjelpepleierne.

Som spesialhjelpepleier antar

jeg at du har ansvar og oppgaver

som er forskjellig fra det


folketrygden. Den kan nemlig

ikke kombineres med AFP

uansett om AFP beregnes etter

de andre har. Siden du har

«høy lønn» ifølge arbeidsgiver,

er det også sannsynlig at

videreutdanningen du har tatt

har gitt deg høyere lønn.

Jeg må ta forbehold om at

dette er riktig, siden jeg ikke vet

hvilken lønn du har, sammen -

liknet med hjelpepleierne som

fikk kompensasjon for sin

videreutdanning. At arbeidsgiver

mener du har «høy lønn»

er heller ingen garanti for at det

er tilfelle.

I de to siste tariffoppgjørene

(2008 og 2010) jobbet Fagforbundet

for at etter- og videre -

utdanning skal gi automatiske

har lønnsopprykk. Så langt har

dette ikke vært mulig å få til. I

stedet må det forhandles om

godtgjøring i lokale forhand-

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

reglene for folketrygden

eller etter reglene i tjenestepensjonsordningen.

Eventuell rapporter ings -

plikt til Nav eller tjeneste -

pensjonsordningen vil

normalt fremgå av brev du

har mottatt i forbindelse med

pensjonering. Slik sett har det

ikke noe med alder å gjøre.

Endringer som en antar kan ha

betydning for de ytelser en

mottar, skal rapporteres.

Dersom en unnlater å informere

om endringer, må en

være forberedt på krav

om for mye utbetalt

pensjon.

3) Ta kontakt med den

pensjonskassen du er

medlem av, eventuelt med

Nav slik at du får en avklaring.

Arvid Tønnesen,

rådgiver i forhandlingsenheten.

linger. Fagforbundets krav er at

etter- og videreutdanning av ett

års varighet skal lønnes med

20.000 kroner, et halvt års

varighet 10.000 kroner og etterog

videreutdanning ned til tre

måneder med 5000 kroner.

Tilleggene er beregnet i forhold

til utdanningslengden.

Svar på spørsmålet ditt blir

som beskrevet over, og alle

arbeidstakere har krav på å bli

vurdert på bakgrunn av de

kravene som er reist, eller

endring i kompetanse, ansvar

og oppgaver.

Forbundet vil fortsette å

jobbe for at kompetanse skal

lønne seg. I tariffoppgjøret til

våren blir dette et viktig tema.

Hilde Løkholm,

rådgiver i forhandlingsenheten

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga,

leder av Fagforbundets

juridiske avdeling

Bare andres ansvar?

Mange av de sakene vi får inn til juridisk vurdering har

problemstillinger som har sin opprinnelse i arbeidsmiljøproblemer

på jobben. Typisk noen som kommer på kollisjonskurs

med hverandre enten fordi de er strekt uenige

eller at sladder, misforståelser, holdninger eller oppførsel

blir tolket annerledes enn det som var ment.

Arbeidsgiver har et overordnet ansvar for å ivareta et

fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette følger av arbeidsmiljø -

lovens kapittel 4. Blir det store arbeidsmiljøproblemer,

er arbeidsgiver forpliktet til å gå inn i konflikten og finne

løsninger.

Vi ser at mange som opplever arbeidsmiljøproblemer,

tar for gitt at det er ledelsen som må rydde opp. Ofte er

vanskelighetene forankret i flere leirer på jobben, og

problemene eskalerer raskt ved at partene går til hvert

sitt fort og mobiliserer ytterligere.

Er det riktig at mange inntar en så passiv rolle når det

begynner å surne til? Har ikke vi som arbeidstakere et

ansvar for å påvirke miljøet i en positiv retning og et

medansvar for å rydde opp i vanskelige ting?

I følge arbeidsmiljølovens §2-3 har du som arbeidstaker

en plikt til å motvirke utvikling av et negativt

arbeidsmiljø, blant annet ved å gi ledelsen beskjed om

du mener det forekommer trakassering eller diskri -

minering på jobben, eller at det er forhold som du tror

medfører sykdom hos deg selv eller dine kolleger.

Dette er klare lovbestemte forventninger til deg som

ansatt, men det foreligger også noen uskrevne regler:

Man skal ikke selv eller gjennom andre omtale kolleger

eller overordnede negativt. Kritikk skal fremmes gjennom

etablerte kanaler og i en saklig og konstruktiv form.

Vi har hatt mange saker som har fått utvikle seg over

tid og dermed blitt til tunge arbeidsmiljøkonflikter.

Kanskje kunne saken vært løst på et tidlig stadium

dersom misforståelsen hadde blitt ryddet opp raskt?

Tillater man at en konflikt fastlåses, så er det arbeidsgiver

som formelt sett er ansvarlig for å finne en løsning

– men det kan være at den eneste løsningen er omplassering,

oppsigelse eller frivillig avslutning. Da er det

vanskelig å komme seirende ut av situasjonen!

Etikk på jobben, kan være greit å huske på i mange

sammenhenger!

Fagbladet 12/2011 < 25


Brannsikkerhet i hjemmet

Sjekkliste for egenkontroll

Undersøk om det er svimerker

Stram til skrusikringene

1

eller varmegang i sikringsskapet

2

i sikringsskapet

3

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet

ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavør.no for flere gode råd om hva du kan

gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Fagforbundet er LOs

største forbund med over

320 000 medlemmer.

BESTILL Carpe Diem • 2012-UTGAVEN

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no

Planleggeren er 12 × 18 cm og inneholder kalender, notatblokk,

telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Refi llen inneholder:

Kalendarium for 2012, årsplanlegger og notatblokk.

stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: ..................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ...................................................................... Poststed: .................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Medlemsnr.: .........................................................................................

Test røykvarsleren med røyk,

eller ved å bruke testknappen

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Eller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet

Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

11.49


Ideologisk

privatisering

Kommunerevisjonen i Bergen blir

privatisert. – Det er ingen faglig

begrunnelse. Dette er privatisering

for privatiseringens skyld, sier

Ørjan Myrmel i Fagforbundets

Seksjon kontor og administrasjon.

Side 28

Kompetente ansatte

Fagforbundet vil gi studietilbud på

alle utdanningsnivåer. Det handler

om å møte arbeidslivets krav og

gjøre medlemmene trygg i jobben

med økt kompetanse, mener

prosjektleder Marit Wahlstedt.

Side 30

Samarbeid gir bedre

kommuner

Kommunalminister Navarsete har

gjennom prosjektet «Sammen om

en bedre kommune» gitt tydelige

signaler om at det er gjennom et

mer likeverdig samarbeid mellom

folkevalgte, administrasjon og

ansatte vi kan utvikle bedre kommuner,

skriver fokusforfatter Harry

Herstad. Side 36

«Seksjonens oppgave er å presse på

slik at arbeidsgiver tar sitt

opplæringsbehov på alvor.» Side 38

Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Kontor og

administrasjon

En perfekt match

En omsorgssektor dominert av kvinner, og som skriker etter arbeidskraft kombinert

med stadig flere arbeidsløs menn. Det var to problemstillinger som passet hverandre

perfekt, i Tromsø og Harstad. Side 32

Fagbladet 12/2011 < 27

Foto: Anita Arntzen


Kontor og administrasjon

Best i e-forvaltning

Sogn og Fjordane er tildelt

pris som beste fylkeskommune

innenfor e-forvaltning.

Dovre og Sørum kommuner

får prisen for små og mellomstore

kommuner, mens

Bergen vant prisen som beste

e-kommune med over 20.000

innbyggere.

Tildelingen fant sted under

konferansen Digitalt veiskille i

regi av KS tidligere i år. MoS

Populær master i

ledelse og økonomi

Fagforbundet gleder seg over god

tilstrømning til masterstudiet i

ledelse og kommunaløkonomi på

Høgskolen i Hedmark (HiHm).

Gjennom tre år har Fagforbundet,

NKK (forbundet for kommunekasserere)

og HiHm utviklet

en egen masterutdanning innenfor

ledelse og styring, med

fordypning innenfor økonomi,

regnskap og finansiering.

– Fagforbundet har lagt sterk

vekt på at det skal utdannes folk i

Norge med god kunnskap og forståelse

av kommunale regnskap.

Det er viktig at kommunal forvaltning

blir utført av folk med god

kompetanse på dette feltet,

understreker Gerd Eva Volden,

leder i Fagforbundets Seksjon

kontor og administrasjon.

Seksjonen og HiHm har nylig

hatt møte med to kommuner som

ønsker å integrere opplæring i

kommunale regnskap og budsjettrutiner

i sin lederopplæring.

Studiet tilbys både som 90

studiepoengs erfaringsbasert

master og som 120 studiepoengs

dybdemaster som kvalifiserer for

doktorgradsstudium. Studiet

tilbys på deltid, er samlingsbasert,

og er godt tilrettelagt for deg som

er i jobb.

Du kan lese mer på høgskolens

hjemmeside www.hihm.no MoS

28 < Fagbladet 12/2011

IDEOLOGISK: – Bystyret privatiserer for privatiseringens skyld. Revisjonen blir ikke mer uavhengig av

den grunn, sier SKA-leder Ørjan

Dumper egen kommunerevisjon

Det borgerlige bystyret i Bergen privatiserer revi sjonen.

– Privat revisjon er ikke mer uavhengig enn kommunens egen,

sier Ørjan Myrmel i Fagforbundet.

Bystyreflertallet i Bergen overfører

revisjonsoppgavene til

private aktører. Kontrollutvalget

har fått i oppdrag å engasjere

en ekstern leverandør av

tjenestene.

Ved taket er stikk i strid med

innstillingen fra kontrollut -

valget, som mente at kommune -

revisjonen skulle etableres som

et inter kommunalt selskap.

Ideologisk privatisering

– Dette er rett og slett et ideologisk

vedtak. Det dreier seg

om å privatisere det som priva -

ti seres kan, ikke om faglige

argumenter, sier leder Ørjan

Myrmel i Fagforbundets Seksjon

kontor og administrasjon i

Hordaland.

Han framholder at de tillitsvalgte

i Fagforbundet har

kjem pet for å beholde revi sjo -

nen i kommunal regi.

En utredning fra advokat -

firmaet Hjort DA konkluderer

med at en privat revisor ikke er

mer uavhengig enn kommunale.

Åpner for privat monopol

En viktig innvending mot priva -

tisering er at de fleste aktørene

som potensielt kan overta kommunerevisjonens

oppgaver,

allerede har et kunde forhold til

Bergen kommune som storleve -

randør av konsu lenttjenester.

– Det man åpner for, er et

privat monopol, mener kom -

mune revisor Monika Amundsen

ifølge Bergens Tidende.

Avisa framholder at det er

vanskelig å hevde at kommune -

revisjonen sliter med integri -

teten. Dens uavhengighet er

blant annet demonstrert i kritikk

mot at byrådet har neglisjert

kontrollen med byggevirksom -

heten i Bergen.

– Det er ikke gitt at et innleid

firma besitter nok kompetanse

eller frimodighet til å framføre

den slags kritiske merknader,

skriver BT på lederplass.

Kommuneloven klar

Kommuneloven gjør det også

klart at en kommunal revisor

skal fungere uavhengig og

objektivt. Privatisering er unød -

vendig for å sikre nød vendige

uavhengighet, uttalte Norges

kommunerevisorforbund da

saken var framme første gang.

Bystyret i Bergen ville ikke

høre på det øret. Nyordningen

trer i kraft når revisjonsarbeidene

for driftsåret 2011

er avsluttet, heter det tørt i

vedtaket som begraver Bergens

egen kommune revisjon.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Foto: Ola Tømmerås


Tar IKTsikkerhet

på alvor

God informasjonssikkerhet og

trusselbildet for privatpersoner

og virksomheter var tema på

IKT-konferansen i regi av Fagforbundet,

Høgskolen i Gjøvik

og Norsk Senter for informa -

sjonssikring.

Høgskolen i Gjøvik har utviklet seg

til en pilot innenfor informasjonssikkerhet

og tilbyr bachelor,

master og doktorgrad i faget.

Internasjonalt

Miljøet tiltrekker seg også eksperter

fra andre land. To av dem

delte sin innsikt med konfe ranse -

deltakerne.

Forelesningene foregikk på

engelsk. I år er det for eksempel

flere studenter fra Kina som peiler

seg inn på en master. De var med

blant de 40 studentene som del -

tok på konferansen sammen med

IKT-medarbeidere fra arbeidslivet.

Fagforbundets faggruppe for IKT

var sterkt representert.

Enkel hacking

– Det er skremmende hvor lett det

er å hacke seg inn på en pc, sier

leder Odd Erik Asphaug i faggruppe

IKT.

INTERESSERTE DELTAKERE: Torunn Ebbesvik fra Helse Bergen (t.v.), Odd Erik Asphaug fra Helse Vest, Toril

Langlo fra Ørsta og Ivar Nodeland fra Kristiansand.

Deltakerne fikk demonstrert

hvor enkelt noen kan overta en pc

og stjele passord og sikkerhetskoder.

En liten brikke i enden av

en minnepinne er alt som skal til

for å overta en annens maskin.

Brikken kan kobles til en pc, et

kassaapparat og alt annet som

har USB-inngang.

– Brikken er lett å få tak i, og

derfor er det så viktig også å ha

fysisk kontroll, sier Asphaug.

For deltakerne fra Fagforbundet

er IKT-sikkerhet en viktig del av

hverdagen. Selv arbeider Asphaug

som spedsialkonsulent i Helse Vest

IKT. Han opplever at sikkerheten

i helsevesenet har bedret seg

i forhold til gamle dager da

pasientjournaler lå i åpne arkiv-

Advarer mot gjeldsregister

Gjeldsregister er et inngrep mot personvernet, mener

Datatilsynet.

Likestillingsminister Audun Lysbakken har tatt til

orde for å opprette et gjeldsregister for å hindre at

særlig unge mennesker pådrar seg for stor gjeld.

Et gjeldsregister vil hjelpe svært få, men være en

ulempe for resten av befolkningen. Det vil være et for

stort inngrep i per sonvernet i forhold til at det kan veie

opp nytteverdien, mener Datatilsynet.Tilsynet mener derfor at

alternative tiltak bør vurderes, skriver de i sitt nyhetsbrev. MoS

colourbox.com

skap i korridorene på Haukeland.

– Sikkerheten har bedret seg

med ny teknologi. Informasjon på

minnepinne skal være kryptert.

Pasientinformasjon skal ikke fore -

Reis med hjerte,

hjerne og holdning

komme på minnepinne. Folk skal

ha tilgang til det de trenger for å

utføre jobben sin, men ikke mer,

understreker spesialkonsulenter.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Langtidsferie

ved Lisboakysten med utflukter

i praktfulle Portugal





Les mere på www.albatros-travel.no/fag


avgang for


Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no


Fagbladet 12/2011 < 29


Høgskolesatsing

i Fagforbundet

– Vi er ikke uforberedt på et arbeidsliv som stiller større krav

til kompetanse. Derfor har Fagforbundet startet egen

høgskolesatsing, sier prosjektleder Marit Wahlstedt.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagforbundet har nær 50.000

medlemmer med høyere utdanning.

Det er om lag en firedel av forbundets

yrkesaktive medlemmer.

På forbundets organisasjonsområde er det

stor vekst på høgskolenivå innenfor økonomi,

administrasjon og ingeniørfag.

Organiserer studenter

– Høgskolegruppene organiserer seg tidlig.

Derfor er det viktig for oss å nå studentene,

sier rådgiver Marit Wahlstedt.

På en IKT-konferanse i samarbeid med

Høgskolen i Gjøvik i oktober var 40 av 80

deltakere studenter.

– Vi ønsker å vise at vi organiserer bredt,

og at vi er et relevant fagforbund for dem,

sier Wahlstedt.

Fagforbundet samarbeider nært med

ulike høgskoler og universitet for å holde

seg orientert og utvikle yrkes- og studie -

tilbud for å møte nye kompetansekrav.

Yrkestilbud til alle

Wahlstedt understreker at forbundets

satsing på studenter

og arbeidstakere med høyere

utdanning ikke står i

motsetning til satsingen

på andre medlemsgrupper.

30 < Fagbladet 12/2011

– Det er behov for folk

med alle typer utdanning

og realkompetanse. Vi er

også opptatt av å utvikle

utdanningsløp som gjør

at medlemmer som

allerede er i arbeid, står

trygt i jobben.

Samtidig er det viktig å

være med og forme utdanningene

slik at de er tilpasset

offentlig sektor. Det

er der veksten er størst, og

det er der mange av dem som

er studenter i dag vil få sin

framtidige arbeidsplass.

Egen master

Forbundet har satset

millionbeløp på å

utvikle en


egen master i kommuneøkonomi i samarbeid

med Høgskolen i Hedmark i to

varianter. Den ene gir 120 studiepoeng,

den andre gir 90. Utdanningen er erfaringsbasert,

det vil si at erfaringene fra

yrket trekkes inn i studiet og deltakerne

får godkjent sin realkompetanse som et

av studieårene.

– Det første masterkullet avlegger eksamen

til våren. Flere kull er på vei, og

studiet er snart selvfinansierende, opplyser

Wahlstedt.

Studietilbud til yrkesaktive

Fagforbundet har også utviklet en økonomi-utdanning

med 15 studiepoeng for

ikke-økonomer, i første omgang rettet

mot ansatte innenfor helsesektoren.

Innenfor administrative fag har forbundet

tatt initiativ til flere studier. I høst

startet et samlingsbasert studium i

coaching og veiledning i samarbeid med

Fagakademiet myntet på ansatte i Nav,

service-kontor og andre med veiledningsoppgaver.

Forbundets faggruppe for personal -

medarbeidere har tatt initiativ til en egen

behovsundersøkelse blant medlemmene

og gitt viktige innspill til innholdet i studiet

Personalledelse som nylig startet

på Høgskolen i Hedmark.

Den som tar et yrkesfag, blir

sett på som spesialist på sitt

område, og er etterspurt.

MARIT LINNEA GJELSVIK, FORSKER SSB

Behovet for høyt

utdannede øker kraftig

Administrasjon og økonomi topper

listen over høyere utdanning som

blir mest etterspurt i framtida, viser

beregninger fra Statistisk

sentralbyrå.

– Industrisektoren blir mindre,

servicesektoren øker. Og veksten

kommer i offentlig sektor, sa forsker

Marit Linnea Gjelsvik fra

Statistisk sentralbyrå (SSB)

da hun innledet om

framtidas arbeidsmarked på

Seksjon kontor og admini -

strasjons ledersamling nylig.

Endret etterspørsel

En framskriving av tilbud og

etterspørsel etter arbeidskraft

som SSB-forskeren har gjennomført,

viser sterk økning i behovet

etter dem med høy utdanning. Høgskoleutdannede

er den gruppen som

lettest får jobb i årene fram til 2030.

Det blir vanskeligere å finne arbeid om

du bare har grunnutdanning.

Dårligere jobbutsikter er det også

om du dropper ut av videregående,

eller tar studiespesialiserende allmennfag,

uten å gå videre. Men yrkesutdan -

ninger og fagskoler blir høyere vurdert.

– Den som tar et yrkesfag, blir sett

på som spesialist på sitt område, og er

etterspurt, understreker forskeren fra

SSB.

Økonomi og administrasjon

Behovet for dem som går ut med økonomi

og administrasjon fra videre -

gående skole blir mindre, mens

etterspørselen øker formidabelt

på bachelornivå.

SSB-forskeren spår en fordobling,

det vil si en økning

på nesten 100.000 personer

fra 2006 til 2030.

Også masterutdannede

innenfor disse fagene blir

Marit Linnea mer etterspurt. Ifølge SSB

Gjelsvik, SSB kan behovet for master-utdannede

øke med 16.000

fram til 2030.

Gjelsvik regner med noe økt ledighet

for dem med lavest utdanning. Det er

også i denne gruppen vi finner de

fleste «motløse arbeidere» – de som gir

opp å søke jobb i det hele tatt.

– Det offentlige etterspør mye

spesialisert arbeidskraft. Utviklingen i

sysselsettingen preges av oppgradering

av kompetansen, sier Marit Linnea

Gjelsvik.

Fagbladet 12/2011 < 31


Alle vil ha det. Alle snakker om det. Tromsø og Harstad gjorde

det. Nav fikk menn inn i omsorgsyrker.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

Ett år etter at prosjektet «Mer muskler til

helse og omsorg» begynte, møtte 24

gutter og menn til fellesmøte i Tromsø

denne høsten. De har tilbakelagt åtte

måneder med praksis og utdanning på sykehjem i

Tromsø og Harstad, og er godt på vei til å bli helsefagarbeidere.

Deltakerne er hovedsakelig voksne menn. Snittalderen

er 38 år, og alle har erfaring fra andre yrker.

De er for det meste i en karriere to-fase, og Nav

Troms har lykkes i å rekruttere dem til sitt prosjekt

for menn til omsorgsyrker.

Voksen og tøffere

− Nå håper jeg at vi har ryddet vei, at også de unge

mennene kommer, sier Jan-Ove Agledal. Han

kommer opprinnelig fra serviceyrket, ble arbeidsløs

etter omstrukturering og hev seg på Nav-prosjektet

i oktober i fjor. Fagbladet møter ham på

Kroken sykehjem i Tromsø. Der er han en populær

kollega på en sterkt kvinnedominert arbeidsplass.

− Det var dette jeg egentlig drømte om som ung,

men som 16-åring var jeg ikke tøff nok til å velge

helsefag. Omsorg var ikke kulturelt akseptert for

menn, sier han.

− Dette prosjektet endrer myter og oppfatninger

om helsefag. Har det først kommet én mann,

kommer det flere. Når flere menn jobber i yrket,

får det større aksept i samfunnet, ikke minst blant

unge menn som skal velge karriere, sier Agledahl.

Fordel for alle

Mennene i Nav-prosjektet melder alle om at de har

blitt svært godt mottatt på arbeidsplassene, både

av kolleger og brukere.

− Damene liker at vi kommer inn i faget. Vi blir

populære kolleger, bekrefter Agledal.

32 < Fagbladet 12/2011

− Arbeidsmiljøet blir bedre når det er litt balanse

mellom kjønnene. For å si det rett ut: Kvinner har

en tendens til å slarve når de er alene, ler han.

− Dessuten er det omtrent like mange gamle

menn som gamle damer. Mannlige brukere på

sykehjemmet setter pris på å få snakke med en

mann.

Trenger menn

Agledahl er ikke tvil om at helseyrkene trenger flere

menn, og at menn trenger helseyrkene. Til de som

vurderer å velge omsorg som karriere, sier han:

− Det gir ufattelig mye å jobbe med helsefag.

Ingen dag er lik. Du lærer enormt mye om deg selv.

Det er absolutt et yrke å satse på.

Gratis for deltakerne

De som er med i muskelprosjektet deltar gratis. Utdanningsløpet

begynte med en uke generell innføring

i helsefag, deretter sju ukers praksis som

pleiemedhjelpere. Deretter er det studieuker med

tre dager praksis og to dager studier.

Ingen av deltakerne har direkte erfaring fra omsorgsyrker,

men samtlige har fått godkjent ett års

realkompetanse for sin tidligere yrkeserfaring og

utdanning. De vil være fullt utdannet helsefagarbeidere

i løpet av 2012/13.

En mulig match

− Prosjektet begynte som en følge av to problemstillinger:

Vi har en sektor med alvorlig mangel på

arbeidstakere, og vi har stadig flere arbeidsløse

menn. Her måtte det være mulig å få til en match,

sier avdelingsdirektør Bente Ødegaard i Nav Troms.

Hun og prosjektleder Helge Isaksen har ledet

prosjektet gjennom spennende måneder.

Nav Troms søkte om forsøksmidler fra Arbeids-

«Da jeg var 16,

var yrkesdrømmenhelsefag,

men den

gangen var jeg

ikke tøff nok til

å velge utradisjonelt.»

Jan-Ove Agledahl,

deltaker i Muskler til prosjektet


direktoratet i august i fjor. Direktoratet og samarbeidende

etater finansierer prosjektet.

− Deltakerne har sluttet i tidligere yrker av forskjellige

årsaker. De kommer fra bygg og anlegg,

fra fiskeyrker, fra håndverksyrker og har mange

forskjellige bakgrunner, forteller Isaksen.

− Det er definert som et prosjekt for arbeidssøkere,

og deltakerne beholder derfor ytelsen fra

Nav. Samtidig er vi våkne på at dette ikke skal bli et

alternativ til tradisjonell utdanning, sier Ødegaard.

Hold saken varm

Nav Troms nådde sitt mål om å rekruttere ti i

Harstad og 20 i Tromsø. Noen er av ulike årsaker

gått ut av prosjektet, og nye er tatt inn. Andre har

valgt å fortsette i yrket i egen regi. Per dato er

20 personer med i prosjektet. Tilsvarende muskelprosjekter

er satt i gang andre steder i landet, men

ingen så omfattende som i Troms.

− Hold saken varm, og bruk mediene bevisst

hele tiden, er Ødegaard og Isaksens råd.

De brukte aviser, radio, tv og folkemøter. De

stilte opp med stand på filmfestivalen i Tromsø og

på kinoen. De laget t-skjorter med muskler i omsorg-budskap.

Tromsø væringer flest kjente etter

hvert veldig godt til Navs kampanje.

− Fortsatt ringer folk og spør om prosjektet, forteller

Isaksen.

VARMT PROSJEKT: Avdelingsdirektør

Bente Ødegaard og

Helge Isaksen i Nav Troms har fått

til det mange ønsker. De har

lykkes i å få menn godt plassert i

omsorgsyrket.

Fagbladet 12/2011 < 33


Hvert år siden 2006 har Sarpsborg

kommune invitert sine ansatte

til begeistringsseminar. To dager

i november samlet del takerne

seg i det splitter nye Inspira science centre

for å boltre seg i ny kunnskap i den vitenskapelige

fornøyelsesparken.

Eget verdigrunnlag

Under slagordet «F.Å.R.T.», eller «får til» –

for alle som ikke er kjent med dialekten –

skal kommunen jobbe med å innarbeide sitt

eget verdigrunnlag bestående av følgende

stikkord: framtidsrettet, åpen, respektfull og

troverdig.

– Dette er verdier som skal gjennomsyre

måten vi jobber på. Det er viktig for oss å ha

holdninger og handlinger som gjør det bedre

for folk; både de ansatte og de vi møter i

34 < Fagbladet 12/2011

jobben. Så dette seminaret er noe som er

med på å forsterke alt det andre vi gjør, forklarer

rådmann Unni Skaar i Sarpsborg.

Humor er viktig

Fagbladet møter rådmann Skaar rundt

lunsjbordet sammen med hovedtillitsvalgt

Kari Brenden Korneliussen og HR-rådgiver

i Sarpsborg kommune, Bent-Roni Oterholt.

Latteren sitter løst blant trioen, som er svært

fornøyd med seminaret.

– Humor er satt veldig høyt i Sarpsborg

kommune. Det er viktig å ha humor og selvironi,

selvsagt uten at det skal gå ut over

andre, sier hovedtillitsvalgt Brenden Korne -

liussen.

Rådmannen er enig.

– Humor sprekker stress, forklarer Unni

Skaar.

Latteren runger gjennom vitensenteret

når Sarpsborg kommune holder

begeistringsseminar for de ansatte.

Tekst og foto: MARTINE GRYMYR

Begeistret i Sarpsborg

MOTIVERTE: I Sarpsborg

lever kommunens

ansatte etter slagordet

«F.Å.R.T.», eller «får til».

Det gjelder også Unni

Skaar (t.v.), Karin

Brenden Korneliussen

og Bent-Roni Oterholt.

Nytt tema hvert år

Grunntanken bak seminaret er å forbedre

arbeidsmiljøet blant kommunens ansatte.

Hvert år har seminaret et nytt tema.

Dette året kunne deltakerne få med seg

Jon Morten Melhus’ foredrag om lønn -

somheten ved å ha begeistrede ledere og

arbeidstakere, mens tema neste år vil være

mangfold, og året deretter den lenge etter -

lengtede kommunerevyen.

I stedet for julebord

Dette gjør de som et alternativ til julebord,

og etter årets 1200 deltakere å dømme, er

tilbudet svært populært.

– Vi holder seminar i stedet for julebord,

fordi alle skal kunne være med. Jeg tror folk

sitter igjen med en større fellesskapsfølelse

etter dette, sier rådgiver Oterholt.


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige

forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal

lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med inn spill til hvordan vi kan

motvirke sykehus infek sjoner og hindre utbrudd av antibio tika resistente

mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan ren hold, helse,

miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele

samfunnet kan dra nytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den

andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye

som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som

arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til,

men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester.

Inter aktive skjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og

kommune styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider

med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra

til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille

seg dristige mål for å redusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes

i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst

kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som

har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgs -

sektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om

hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for

best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man

lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune -

programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her

finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte

kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden.

Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om

digitalisering og superbrukere, om utviklingsmulig heter

for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og

møte plasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler,

gode etter utdanninger og tanker om morgen dagens

eldreomsorg gir faglig påfyll til morgen dagens pleie -

personell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om

hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen

endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt

helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge

yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi

plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling

de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager

vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.

NR 22 MANGFOLD I BARNEVERNET I løpet av de siste ti årene har

an tallet bekymringsmeldinger til barnevernet blitt fordoblet, mens

bemanningen økte med 27 prosent. En slik utvikling er ikke bærekraftig,

og den får konsekvenser vi ikke ønsker.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no.

Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er gratis.


Fokus

Harry Herstad

Han er tilknyttet Fagforbundet/Kommunekonsult

med vekt på utviklingsprosjekter

innenfor sykefravær/

arbeidsrettet

rehabilitering. Herstad

er tidligere fylkesrådmann

i Hordaland og

rådmann i Stord og

Fitjar kommuner.

36 < Fagbladet 12/2011

En tur rundt om til ulike institusjoner og enheter i egen kommune

før valget i september, ga meg en grundig oversikt over hvordan livet

arter seg for ledere, tillitsvalgte og tilsatte i en Robek-kommune med

rundt 18.000 innbyggere.

Utforming av politikk i kommunene

Innenfor kommunegrensen

finnes store industrivirksomheter,

viktige regionfunksjoner som høgskole

og sykehus, gode kommunikasjonsmidler

og en brukbar

kommunal infrastruktur. Fra

naturens side skulle denne kommunen

være relativ enkel å administrere,

med kort avstand fra

utkant til sentrum.

Denne kommunen har mye av det

som står høyt på ønskelisten til

andre kommuner rundt om i landet.

Likevel har den havnet på Robeklisten.

Det er naturlig å spørre om

denne uønskede status skyldes slett

styring i kommunen eller av kommunen.

Begge forklaringer er aktuelle.

De utelukker heller ikke

hverandre.

På sin veg til Robek-status har

denne kommunen valgt å skille

viktige kommunale oppgaver ut i

egne foretak. Vann og avløp i et foretak,

eiendom i et annet. Ansvarsenheten

for det overordnede planog

utviklingsarbeidet sliter med

klare kapasitetsproblemer innenfor

stramme gebyrinntekter. Kommunen

har et sterkt økende avgiftsnivå,

men ingen eiendomsskatt.

På min rundtur så jeg for

eksempel at eiendomsforetaket ikke

hadde ressurser til å stå for til -

strekkelig vedlikehold av en

eiendomsmasse som allerede før

omleggingen til foretak var preget

av store etterslep – særlig i skole -

sektoren. Kommunen mangler

videre rundt 100 sykehjemsplasser,

samtidig som driften flere steder

synes å være pint ned til et absolutt

(lovlig) minimum.

Som tidligere rådmann kunne

jeg raskt konstatere en betydelig avstand

mellom institusjonsledelse og

kommuneledelse. Særlig synes avstanden

mellom de folkevalgte og

driftsnivået betydelig.

Incitamentene er fjernet eller betydelig

redusert, ifølge de tilsatte.

Enkelte hevdet også at det ikke

lenger nyttet å arbeide smart eller

spare på de rette stedene. Organi -

satoriske grep som kunne effek -

tivisere driften nedenfra, samtidig

som tjenestenivået ble opprettholdt

eller forbedret, synes fånyttes.

Rådmannen pålegges med jevne

mellomrom å kutte driftsutgiftene,

og henges nærmest ut for ikke å

klare dette - verken med

ostehøvel eller budsjettrulleringer.

Hvordan har Stord kommune

kommet opp i denne situasjonen?

Skyldes det slett styring utenfra av

kommunesektoren, med underfinansiering

av velferdskommunen,

øremerking og sentralstyring av utgiftsnivået?

Eller skyldes kanskje denne

situasjonen i hovedsak interne

forhold – slett eller dårlig styring

i kommunen?

Det er innbyggerne, og de ansatte

i sine møter med dem, som

først oppdager om de politiske lederne

har fattet vedtak uten å ha

fattet konsekvensene. Det er her

regningen i første rekke betales for

god eller dårlig planlegging,

mangelfullt utredningsarbeid, godt

samspill eller dårlig samarbeidsklima

mellom de tre partene i kommunen

- de ansatte, administra -

sjonen og de folkevalgte.

Det er her konsekvensene av statlig

overstyring, mangelfull prosess-

«Navarsete gir tydelige signaler om at en

bedre kommune må bygges opp nedenfra

og innenfra.»

forståelse og ørkesløs reformiver

føles på kroppen. Det er her en

stiller seg skeptisk til om det er

noe mer å hente gjennom nye,

ukvalifiserte og ensidige nedskjæringstiltak

på driftsområder

der fortjenesten og overskuddet

allerede synes tatt ut.

Det blir derfor fullstendig galt når

kommunens folkevalgte ledelse inntar

en tradisjonell «statlig autoritetsposisjon»

i forhold til

administrativ ledelse, tillitsvalgte og

tilsatte i egen kommune når løsninger

skal utvikles for å komme ut

av Robek-listen og over i en posisjon

der gode tjenester til innbyggerne

– selve formålet med

lokalstyret – på nytt skal få hovedfokus.


Med dette som bakteppe er det

interessant at regjeringen setter i

gang prosjektet «Sammen om en

bedre kommune», der kommunal -

ministeren viser at hun har forstått

og respekterer en arbeidsmetodikk

som tar utgangspunkt i partenes

egen kompetanse og engasjement i

hver enkelt kommune.

Navarsete gir med dette tydelige

signaler om at en bedre kommune

må bygges opp nedenfra og innenfra.

Det er ikke autoritære kommandorop

fra broen på «stats- eller

kommuneskuta» til folkene nede i

maskinrommet som kan sikre oss

en bedre kommune. Alt som

reduserer kommunene, deres ledelse,

tillitsvalgte og ansatte til tause

iverksettere av autoritære og

fremmedgjorte forordninger, er etter

mitt skjønn dømt til å mislykkes.

Folkene nede i maskinrommet

har solid kunnskap om hvordan

maskineriet fungerer, hvor det må

smøres for at skuta skal ha motorkraft

og fremdrift og hvilke drivstoffblandinger

som gir best effekt.

Målet med kommunalministerens

nye prosjekt er, slik jeg har forstått

det, at arbeidsgiveroppmerksom -

heten skal flyttes fra kommando rop

og diktat til mer likeverdig samar -

beid mellom folkevalgte, admini -

strasjon og tilsatte.

Dette signaliserer at veien til en

bedre kommunesektor går gjennom

bedre samarbeid og samhandling

innenfor hver enkelt kommune.

Eier og arbeidsgiverrollen

redefineres og innrettes mot aktiv

deltaking i kommunens utviklingsarbeid

på de ulike innsatsområdene.

Jeg håper prosjektet ønskes

velkommen av en samlet kommunesektor.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagbladet 12/2011 < 37


Seksjonsleder

Takk for et

aktivt år

Vi nærmer oss slutten på 2011. Fagforbundet har hatt et aktivt

år og er synlig, nær og stolt på arbeidsplassene. Fagforbundsukene

i november viser med full tyngde at tillitsvalgte i

lokalforeningene bryr seg om medlemmene og

besøker arbeidsplassene med stor entusiasme.

Den daglige drifta av fagforeninga er

likevel viktigst. Medlemmene i Fagforbundet

har store forventninger. På lov- og avtaleverk

er vi gode, på politisk påvirkning er vi

gode og vi er også gode på yrkesfaglig

arbeid.

Likevel ser jeg at det er mer vi kan

gjøre for våre SKA-medlemmer.

Det er et stort behov for faglig på fyll.

Der det pågår store omstillinger og

innføring av ny teknologi, er det

strengt tatt et arbeidsgiveransvar å

tilføre sine ansatte ny kompetanse.

Vi vet jo at det ikke alltid skjer.

Seksjonens oppgave er å

presse på slik at arbeidsgiver

tar sitt opplæringsbehov på alvor.

Noen arbeidsgivere er veldig flinke,

mens andre forsømmer dette ansvaret.

Seksjonens oppgave er å presse på

slik at arbeidsgiver tar sitt opplæringsbehov

på alvor. Når vi ikke lykkes med

det, føler SKA- styret og jeg som SKA-leder,

et stort ansvar for å fylle gapet.

Derfor har vi blant annet initiert og satt i

gang tre kurs som gir studiepoeng, og gjennomført

12 kurs eller konferanser i

regi av Fagforbundet sentralt.

I tillegg kommer den lokale ak-

GERD EVA VOLDEN

tiviteten, samt det som skjer i fylkeskretsene.

Dette året avsluttes med et temahefte om arkiv.

Vi håper vårt bidrag er med på å styrke forståelsen hos

arbeidsgiverne av hvor viktig faglig utvikling er; både for den

enkelte, for arbeidsgiver og for brukerne. Kvaliteten på tjenestene

blir bedre, effektiviteten større og tilfredsheten hos ansatte

bedre.

Dette må jo være i alles interesse?

For at vi skal bli enda bedre, må dere komme med innspill om

yrkesfaglige behov. På den måten kan SKA utvikle gode og

relevante tilbud i alle ledd i åra framover.

God jul og godt nytt år.

38 < Fagbladet 12/2011

SKA-ledere ser

i glasskula

Yrkesfaglig satsing, verving og

arbeidsmarkedet framover var

hovedtema da fylkeslederne i

Seksjon kontor og admini -

strasjon (SKA) møttes i slutten

av oktober.

Prognoser fra Statistisk sen -

tralbyrå viser at folk med

høyere eller yrkesfaglig utdan -

ning blir mest etterspurt på

arbeidsmarkedet fram til 2030.

Økonomi og administrasjon er

fag som blir mer ettertraktet.

Flere av SKA-lederne fra

fylkene er opptatt av at Fag -

forbundet må ta trenden inn

over seg.

– Vi må ta vare på høgskole -

gruppene. Vise at vi er et fagforbund

også for dem, og

prioritere dem i lønnsforhandlinger.

Vi må også tørre å ta

debatten om studier bør gi

pensjonspoeng, sier Gry L.

Sørensen, SKA-leder i Vest-

Agder.

Hun arbeider selv på Navkontoret

i Vennesla, og ser at

Det er moro å stå på stand.

Men det holder ikke med bare

ett stunt. Det er budskapet til

SKA-leder Britt Silseth i Møre og

Romsdal.

Hun er selv helsesekretær av

yrke og deltar i Fagforbundets

sykehusgruppe og vervegruppe.

På seksjonens fylkesledersamling

ga hun råd om verving og

om å stå på stand på arbeidsplasser

og skoler.

– Det er ikke nok å komme

bare en gang. Kom gjerne to

ganger i halvåret, og få med

den lokale fagforeningen.

UTDANNING TELLER: – Vi må bli

et Fagforbund der også de

høgskoleutdannede føler seg

hjemme, sier Gry L. Sørensen,

SKA-leder og i Vest-Agder.

medlemmer med høyere utdanning

ikke får særlig uttelling

for utdanningen sin. Det er

også forskjellsbehandling av

kolleger. Statlig ansatte får

ansiennitet for utdanning ut

over videregående opplæring,

mens det ikke gjelder for kommunalt

ansatte. I høst har de

statlig ansatte fått lokale lønnstillegg

på grunn av ekstra

arbeidsbelastning, men ikke de

kommuneansatte. Dette må

tariffpartene se nærmere på,

mener Gry L. Sørensen.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Nytt månedsbrev

Faggruppe Nav i Fagforbundet ønsker å sende ut elektroniske

månedsbrev. Planen er å sende ut det første i midten av januar.

Hvis du er interessert i å motta månedsbrevet, kan du sende

e-postadressen din til karin.lund@fagforbundet.no MoS

Gøy på stand – verver medlemmer

Samarbeid med de andre

seksjonene og ta med Fagforbundet

ungdom når dere drar

ut, oppfordrer hun.

Britt Silseth syns det er en

utfordring å få god kontakt

i sykehusadministrasjonene.

– Vi har en god del ansatte på

kjørekontor, og vi ønsker å satse

på denne gruppa spesielt. Det er

store omstillinger i helsefore -

takene med outsourcing av oppgaver

til Sykehuspartner. Det er

viktig å gi et godt tilbud til ulike

grupper, og være synlige, sier

Britt Silseth. MoS

Foto: Monica Schanche


Fagforbundets nyvalgte ungdomsleder,

Ola Harald Svenning (30),

mener det er viktig å snu boligpolitikken

og at retten til læreplass

blir lovfestet.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

enne førjulsvinteren nådde Fagforbundet

Ungdom en milepæl. Over ti prosent av

medlemmene i forbundet er 30 år eller

yngre. Andelen har vokst jevnt og trutt

etter at ungdomsorganisasjonen ble

dannet som en del av det nye Fagforbundet

i 2003.

«Det lille ekstra»

Ola Haralds visjon er å fortsette det

gode organisasjonsarbeidet, og samtidig

å gi ungdommene i forbundet «det lille

ekstra», som han uttrykker det.

– Ungdomsarrangementet i Stavern er et godt

eksempel. Det er et politisk verksted med mange

gode diskusjoner, men også et sted der vi har det gøy

og knytter varige vennskapsbånd, sier Ola Harald.

Fikk hjelp av forbundet

30-åringen kommer fra Steinkjer, og han er utdannet

hjelpepleier. Allerede i studietida meldte han seg inn

i Norsk Kommuneforbund.

– Ferdig utdannet startet jeg i engasjementer der

jeg pendlet mellom sykehjem og hjemmetjenesten i

kommunen. Så fikk jeg en fast jobb i Alta med å

bistå et søskenbarn som var multihandikappet. Det

jobbtilbudet endte ikke så godt, siden familien til

søskenbarnet og kommunen ikke ble enige.

– Så der satt jeg, nyinnflyttet i Alta, uten helt å vite

hva jeg skulle gjøre, forteller Ola Harald.

Det var da han lærte betydningen av å være organisert:

– Jeg fikk masse hjelp fra Kommuneforbundet

i Steinkjer. Jeg flyttet tilbake omtrent samtidig

som Fagforbundet ble etablert, og da jeg ble

spurt om å være lokal ungdomstillitsvalgt, svarte jeg

ja.

VIL GI UNGDOMMENE

NYVALGT: Ola Harald Svenning er ny leder i Fagforbundet Ungdom.

Siden har det ballet på seg. I dag er Ola Harald

leder for nesten 34.000 medlemmer i Fagforbundet

ungdom.

Boligpolitikk og læreplass

Som ungdomstillitsvalgt har han to hjertesaker;

boligpolitikk og retten til læreplass.

– Boligmarkedet må reguleres, samtidig som det

må bygges flere boliger for utleie. I stedet for at store

kommuner selger unna kommunale boliger, burde

de heller pusse dem opp og tilby dem som utleieboliger

til unge og vanskeligstilte, mener han.

– Vi vil også ha lovfestet rett til læreplass. Det er

altfor mange ungdommer som dropper ut av fagutdanninger,

og det er ikke alltid deres egen skyld.

Spesielt de som er skoletrøtte og mer praktisk enn

teoretisk anlagt, trenger læreplasser som inspirasjon

til å fullføre utdanningen, sier Ola Harald Svenning.

Fagbladet 12/2011 < 39


Eva Hermine tester ut de 65 lydene som gjemmer

seg bak de fargerike boksene.

40 < Fagbladet 12/2011

Foto: ERIK M. SUNDT

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL


Via mystikken i det svarte rommet og stjerne himmelen i det røde, skal møtet med våre

seks sanser være en trygg opplevelse. På Emma Sansehus i Sandvika er det tilbud for

de svakeste av de svake til de tøffeste av de tøffe.

DETTE ER GØY!!! hyler Mikkel og Hedvig mens de fyker rundt i det blå rommet.

Fagbladet 12/2011 < 41

>


Barzan Babayi, Yvonne

Daniloff og Linn Kloster

er ansatt i Eikelia

barnehage. De sørger

for liv og røre i det

grønne rommet

sammen med Eva

Hermine, Wilma,

Mateo og Hedvig.

42 < Fagbladet 12/2011


REGIONALT aktivitetssenter.

15.000 besøkende hvert år.

Opplæringssenter for

mennesker med store og

sammensatte lærevansker.

ALLE ROM kan regulere lys,

lyd og andre effekter for å

tilpasses alle.

KAN LEIES av barnehager,

skoler, funksjonshemmede.

Åpent for alle hver søndag.

Fagbladet 12/2011 < 43

>


44 < Fagbladet 12/2011

Hedvig fasineres av

fjærene som virvler rundt

i det svarte rommet.


Hedvig, Mikkel og Mateo tar seg et litt skummelt lysbad.

Fagbladet 12/2011 < 45


EN TAPT

generasjon

På 1840-tallet drev hungersnøden nærmere to millioner

irer på flukt. Etter finanskrisa er det mangel på jobb som

tvinger unge irer til å emigrere – nok en gang.

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

– Situasjonen er tøff, sier Daniel Byron.

Vi treffer 20-åringen på gata i Dublin. Han

har akkurat begynt på college, og har fire år

igjen av utdanningen sin. Daniel trenger ikke

gå på desperat jobbjakt for å få råd til husleia

– ennå.

– Heldigvis har mange av oss mulighet til

å studere. Dessuten jobber jeg ved siden av

studiene, i en butikk på flyplassen, forteller

han.

46 < Fagbladet 12/2011

Frykter langvarig ledighet

Men alle er ikke like privilegerte som Daniel

Byron. Mange av EU-landene sliter med høy

ungdomsarbeidsløshet, og Irland er blant

dem som er dårligst stilt, med en ungdomsledighet

på 28,9 prosent. Det er bare Spania,

Hellas, Slovakia, Latvia og Litauen som har

høyere arbeidsløshet blant ungdom.

I Irland er mange bekymret for de unges

framtid. Cliodhna McNamara jobber på for-

bundskontoret til Civil Service and Public

Union (CPSU), og har ansvaret for ungdomskomiteen.

Hun kaller dagens unge «the

lost generation».

– De kommer ikke inn på arbeidsmar -

kedet. Jeg frykter at mangelen på arbeidserfaring

vil føre ungdom ut i langvarig

arbeidsløshet. De vil nok slite også etter at

økonomien kommer på fote igjen, er

McNamaras dystre spådom.

Vil jobbe gratis

Hun forteller om ungdommer som er despe -

rate etter å skaffe seg arbeidserfaring. Nær -

mest for enhver pris.

– Mange er forberedt på å jobbe gratis for

å fylle cv-en mens de får arbeidsløshetstrygd.


STUDENT:

Daniel Byron

er glad han

ikke må på

jobbjakt før

han er ferdigutdannet

om

fire år.

Det fins noen praksismuligheter, men det er

dessverre for få muligheter til å skaffe seg erfaring,

forteller ungdomslederen.

I dag er det arbeidsgivers marked. De kan

plukke ut de beste kandidatene fra tjukke

søknadsbunker. Dermed øker også kravene

til søkerne.

Dramatisk endring etter finanskrisa

McNamara kan fortelle om en helt annen

situasjon i årene før finanskrisa og økonomiske

nedgangstider feide inn over den

vestlige verden. Irland var et velstående land,

med en ung, høyt utdannet befolkning. Avisspaltene

var fulle av jobbannonser. I 2008

snudde alt. Arbeidsløsheten blant de unge er

tredoblet.

– For noen år siden var unge mennesker

med høyere utdanning nærmest garantert

jobb, og de endte gjerne opp med høytlønte

jobber. Det fantes også attraktive jobber og

praksismuligheter for unge folk uten høyere

utdanning. Endringen de siste årene har vært

dramatisk, sier hun.

Hvilke sosiale følger den høye arbeidsløsheten

vil få for Irland, er ikke McNamara

sikker på.

– Vil det føre til mer kriminalitet? Vi vet

ikke ennå. Men vi kan ikke utelukke at det

skjer. Det kan også få helsemessige konsekvenser

for de unge.

50.000 emigrerer

Det er anslått at så mange som 50.000 unge

irer vil emigrere i løpet av 2011; mange av

dem har høyere utdanning.

– Masseemigrasjon er den største enkeltutfordringen

Irland står overfor i dag. Vi må

prioritere tiltak som får unge mennesker til

å bli her, og gi dem assistanse til å finne

arbeid, fastslår McNamara.

Daniel Byron kjenner flere som har reist til

utlandet for å få jobb.

– Men jeg tror de kommer tilbake igjen.

Planen til dem jeg har snakket med, er å

skaffe seg arbeidserfaring de kan bruke når

de kommer hjem, forteller Byron.

– Vil du vurdere å dra selv?

– Nei, jeg håper og tror at økonomien har

bedret seg når jeg er ferdig utdannet. Jeg er

ikke redd for å bli arbeidsløs, sier økonomistudenten.

Ungdomsarbeidsløshet i Irland

BEKYMRET:

Cliodhna

McNamara tror

dagens unge irer

vil slite med å få

innpass i arbeidslivet.

Reagerer med apati

Majoriteten av de unge irene ender opp i

engelskspråklige land utenfor EU, som

Canada og Australia. McNamara mener at

myndighetene må legge bedre til rette for

emigrantene.

– Myndighetene bør utvikle et system som

kan hjelpe våre unge landsmenn mens de er

i utlandet. Det er viktig at de er klar over

mulighetene og utfordringene ved å emigrere

til forskjellige deler av verden, fortsetter hun.

– Hvordan reagerer folk i Irland på at

ungdommer blir tvunget til å dra fra landet

for å finne jobb?

– Mange reagerer med en viss apati: «Vi

har vært der før.» Men tidligere har folk

kommet tilbake etter noen år. Vår bekymring

er at de ikke vil gjøre det denne gangen.

– Og det er alvorlig. Vi trenger dem her,

sier McNamara.

ARBEIDSLØSHET BLANT IRSK UNGDOM

• I Europa er det bare Spania,

Hellas, Slovakia, Latvia og

Litauen som prosentvis har

flere unge arbeidsløse enn Irland. I gjennomsnitt

er arbeidsløsheten i Irland i dag på 13,4

prosent, en tredobling siden 2008. For unge

mellom 17 og 25 år er tallet 28,9 prosent.

• I 2004 emigrerte 15.600 irer under 25 år. I

2009 steg tallet til 30.000. I 2011 er det

ventet at 50.000 vil emigrere.

Kilder: National Youth Council

of Ireland og Eurostat

Fagbladet 12/2011 < 47


Debatt

SI DET I FAGBLADET

Dette er lesernes egne sider for

korte innlegg om aktuelle temaer

– maks 4000 tegn inkludert mellomrom.

Vi forbeholder oss retten

til å kutte i manuskriptene. Navn

og adresse må oppgis, også når

navnet ikke skal offentliggjøres i

bladet.

Send debattinnlegg til

debatt@fagforbundet.no eller

i posten til Fagbladet, postboks

7003 St. Olavs plass, 0130

Oslo.

ARBEIDSLIV

Har dere tenkt

på det?

Har dere tenkt på det at det

kan være mange årsaker til at

man blir syk?

Har dere tenkt på hvor belastende

det kan være å ha et nært

familiemedlem som er alvorlig

syk i mange måneder? At det i

perioder er så kritisk at han

kan dø? Kan dere tenke dere

hvordan det er å likevel gå på

jobb hver dag, men være redd

for å få en telefon som forteller

at den du har vært så glad i

ikke er mer? Likevel går du på

jobb hver dag. For det er godt å

gjøre noe meningsfylt. Være

med kolleger. Ha noen timer

som er forutsigbare. Kunne i

noen timer fokusere på andre

ting enn det som er så skrem -

mende og uvisst. Kan dere

tenke dere det?

Kan dere tenke dere hvordan

det er å sove altfor få timer hver

eneste natt? Kan dere tenke

hvordan det er å tvinge seg til å

spise matpakken, selv om man

er kvalm og magen er en eneste

stor knute? Men, man går på

jobb likevel. Hver dag. I mange

måneder.

Kan dere tenke dere hvordan

det er når alt til slutt sier stopp?

Når fire timers søvn til slutt blir

helt uforenelig med å kunne

48 < Fagbladet 12/2011

MOBBING: Det er vondt å komme tilbake på jobb og bli møtt med

hvisking og mistenksomme blikk.

fungere tilnærmet normalt. Når

man har prøvd så hardt, så

lenge, men til slutt måtte si at

dette klarer jeg ikke alene, selv

om det eneste man vil er å være

sterk og klare seg selv. Og ha

det bra.

Kan dere tenke dere hvordan

det er å da ikke få støtte og

oppmuntring som man så sårt

trenger? Når man blir møtt

med mistenksomhet. «Du ser

ikke så syk ut.» «Vi kunne også

tenkt oss noen dager hjemme.»

«Ærlig talt, litt må du kunne

jobbe!» Mens det jeg hadde

trengt og ønsket var: «Er det

noe vi kan gjøre for deg?» «Vi

savner deg på arbeidsplassen og

håper du snart er tilbake.» «Vi

forstår at det må være slitsomt å

være syk.» Har dere tenkt på

det?

Kan dere tenke dere hvor

deilig det er å komme tilbake

på jobb når man ikke lenger er

tynget av bekymringer, frykt og

uvisshet?

Kan dere da tenke dere

hvordan det er ikke å bli møtt

på en god måte? At de du aller

mest hadde håpet på å få støtte

av, ikke kommer deg i møte,

men tvert i mot snur ryggen til

deg. Det blir hvisking og blikk

du ikke helt forstår. Kan dere

tenke dere hvordan det er når

man ber om hjelp til å løse

dette problemet, men bare får

et skuldertrekk?

Kan dere tenke dere hvordan

det er når man i mange år har

hørt at man gjør en utmerket

jobb, men at man plutselig ikke

er ønsket lenger? At man nå er

en byrde og at det ikke er plass

til deg lenger.

Kan dere tenke dere hvordan

det blir når blikkene, hviskingen

og kommentarene blir

snudd til at det faktisk er du

som er problemet? «Vi tar fra

deg arbeidsoppgaver du synes

er viktige og meningsfylte. Og

vi skal veilede deg og overvåke

deg slik at du kan få rettet opp

alt du gjør som er galt. Vi har

selvfølgelig ikke gjort noe galt,

det er du som har snudd alt på

hodet.»

Du forsøker å få mening i alt

dette, og spør kolleger, folk du

stoler på, om det virkelig er

slik. De rister på hodet og sier

de ikke kan forstå dette og at

de støtter meg. Men til syvende

og sist står du helt alene. De er

så mange, sterke og enige om at

det er du som er problemet.

Hva har du å stå imot med? En

Illustrasjonsfoto: colourfox.com

liten arbeidsmaur mot en stor

flokk elefanter. Og du vet at om

du ikke flykter, vil de trampe

deg ned. Du har ikke annet valg

enn å la dem vinne.

Har dere tenkt på dette?

Liten arbeidsmaur

ARBEIDSTID

Heltid og

helgevakter

I den pågående debatten om

heltid og helgearbeid er det

viktig å komme med noen

presiseringer: Fagforbundet har

aldri sagt at alle turnusarbeidere

skal jobbe annenhver

helg. Utgangspunktet vårt er at

vi ønsker å bidra til å løse et av

arbeidslivets største problemer,

nemlig ufrivillig deltid. Som ett

av tiltakene for å få til dette,

sier Fagforbundet at dersom du

i dag jobber sjeldnere enn hver

tredje helg, kan det være behov

for at du solidarisk bidrar med

to til fem helger mer i året, slik

at kollegaen din skal få

mulighet til å jobbe heltid.

Jeg vil også presisere at helgearbeid

er aktuelt bare hvis de

andre tiltakene vi foreslår ikke

er nok. Først og fremst må

grunnbemanningen opp! Det

må ansettes faste, kompetente

vikarer. Det er viktig at

vikarene får god opplæring og

blir en ressurs. Det må lages et

system for kompetanseheving

slik at alle kan jobbe på alle

skift. De ansattes kompetanse

og ønsker må telle i utformingen

av turnusene.

Mange jobber i små stillingsbrøker,

og må konstant jakte

på ledige vakter for å sikre

måneds lønna. De har ingen

forutsigbarhet når det gjelder

inntekt og fritid. Det er også de

som går i de minste stillingsbrøkene

som jobber flest ubekvemme

vakter på kvelder og i

helger. Ulempene for disse ansatte

er så store at vi som fag-


PENSJON

Pensjonsinnbetaling

og etterlattepensjon

Jeg har vært i arbeid siden jeg var 16 år,

så å si 100 prosent hele tida. Jeg har i alle

disse årene innbetalt til KLP og opparbeidet

meg pensjon. Det er jo bra. Men

det er en side ved dette systemet som ikke

er så bra, og som jeg tror veldig få

arbeidstakere har tenkt over.

Regelen er at når man dør, blir etter -

lattepensjon utbetalt til barn under 20 år

og til ektefelle. For 40 år siden var dette

helt ok, og det er selvsagt fremdeles bra

for de som er gift eller har barn under

20 år. For oss som er skilt eller enslige

derimot, er dette en gave til KLP og andre

pensjonsforetak. Ingenting av det som vi

har innbetalt, vil noensinne bli utbetalt til

noen i vår familie når vi dør.

Dette er veldig urettferdig.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg

har aldri hatt «god råd». Det koster å

etablere seg på nytt og oppfostre barn

alene. Mange enslige forsørgere har det

organisasjon ikke kan sitte

stille og se på det.

Det er dette diskusjonen om

helgevakter egentlig handler

om. Det må være en rettferdig

skift- og helgebelastning på alle

som jobber på arbeidsplasser

som er i gang 24 timer i døgnet,

7 dager i uka og 365 dager i

året.

Mette Nord, nestleder i Fagforbundet

ARBEIDSTID

Nok med hver

tredje helg

Hva er det som foregår i forbundet

vårt? Hva er det de

tenker på når de skal ha oss til

å jobbe flere helger i året? Er

det ikke nok med hver tredje

helg? Vi har tross alt familie de

fleste av oss, og trenger et

sosialt liv utenfor jobben. Vi gir

slik. Barna har ikke alltid kunnet få det

andre barn har fått. I tillegg blir vi og våre

familier straffet hvis vi dør før pensjonsalder,

fordi vi ikke har en ektefelle som

får pensjon og barna våre er over 20 år.

I de familier hvor det er en gjenlevende

ektefelle, vil etterlattepensjon bli utbetalt,

og sannsynligvis vil det også dryppe noe

på gjenlevende barn over 20 i form av at

den gjenlevende ektefellen har bedre råd

og mulighet til å hjelpe sine barn ved

behov. Det snakkes mye i dag om at foreldre

må hjelpe sine barn til å kjøpe bolig.

For oss som er skilt, er ikke denne

muligheten stor.

Jeg håper jeg får leve lenge så jeg får

nyte min pensjon, men det vet man jo

aldri. Skulle jeg bli borte før pensjonsalder,

vil altså alt jeg har innbetalt bli

igjen hos KLP. At ikke mine etterlatte skal

få en krone av dette, føles som et ran.

Reglene bør absolutt endres. Så lenge

det fins etterlattepensjon, bør det i tilfeller

der det ikke fins ektefelle, utregnes et

etterlattebeløp avhengig av hvor mye man

har innbetalt, som uansett kommer

nærmeste arvinger til gode, enten som et

mye av oss selv i løpet av de

timene vi tilbringer på jobb.

Hvis vi ikke skal få ha de

frihelgene vi har, ja da tror jeg

at det blir storstreik og masse -

oppsigelser. Vi må forsake

mye av ting barna er med på og

andre familiesammenkomster

pga. helgearbeid eller kveldsvakter.

Jeg tror tross alt at de som er

i dette yrket, er der for at de

trives og føler at de har et meningsfylt

yrke. Men skal vi være

på jobb og samtidig ha overskudd

til å gi noe av oss selv, så

må vi også få bruke tida vår på

andre ting for å lade batteriene.

Vi trenger det, ellers går vi

tomme, og hvem er tjent med

det?

Nei, la oss jobbe hver tredje

helg. Selvfølgelig må de som vil

få jobbe oftere, men det må

ikke bli noen tvang. Da blir vi

ikke de snille englene som bare

gjør det som blir forlangt av

oss, da tror jeg at trollet kan

våkne i oss også, og da blir det

nok en annen dans.

Astrid Jonassen

MIDTØSTEN

Hakk i plata

De av oss som er så gamle at vi

husker grammofonen, vet godt

hva som hendte da det ble hakk

i plata. De samme ordene/setningene

ble gjentatt til noen

forsiktig presset litt på stiften.

Det er dette «hakket i plata»

jeg opplevde da jeg som tillitsvalgt

fikk tilsendt heftet Pale -

stinerne: Frihetskampen

fortsetter. Mitt eget forbund vil

oppheve den jødiske staten og

boikotte det eneste demokratiet

i Midtøsten. Da skammer jeg

meg over å være medlem og

PENSJONSRAN: Enslige som dør før de blir

pensjonister, er en gullgruve for KLP.

engangsbeløp, eller som en månedlig utbetaling

over en viss tid. Jeg er klar over

at dette vil bety merarbeid for pensjonsforetakene,

men det er uvesentlig. Det er

her snakk om rettferdighet og likebehandling.

K. Gaarder

Illustrasjonsfoto: colourfox.com

tillitsvalgt i mer enn 30 år.

Selv «mr. Dialog», utenriksminister

Jonas Gard Støre, har

gitt krystallklart uttrykk for at

boikott av Israel ikke kommer

på tale. Men Fagforbundet, ved

å sende ut nevnte publikasjon,

forblir i «hakket» – slik som

man har praktisert i artikler og

holdninger gjennom mange år.

Videre skiller Fagforbundet/LO

seg fra vestlige nasjoner som

avviser boikott av det eneste

demokratiet i området. Man

kan undre seg over at man

støtter totalitære grupper som

Hamas og Fatah. Dessuten

hevdes det at Yassir Arafat var

en frihetsforkjemper. Dersom

dette ikke er desinformasjon –

uten rot i virkeligheten – ja, da

må mange med meg ha sovet i

timen helt fra den kalde krigens

tid. Om Arafat sine «bedrifter»

kan man lese i boka Filisterne.

Fagbladet 12/2011 < 49


Debatt

Det er sannelig ikke lesning for

ubefestede sjeler.

Nå må Fagforbundet og LO

besinne seg. Hvorfor er man

ensidig opptatt av det som man

kaller Israel–Palestinakonflikten?

Er det ikke på tide å

rette oppmerksomheten mot for

eksempel Egypt, Saudi-Arabia,

Syria, Tyrkia og Iran. Her fore -

går æresdrap, forfølgelse, drap

av kristne og andre med annen

tro enn islam. I Saudi-Arabia

risikerer kvinner som kjører bil

å bli drept. Dette er saker som

Fagforbundet lar passere, uten

å ta til motmæle selv om det

taler mot Fagforbundets slagord

solidaritet, omtanke og

samhold.

Da jeg ikke regner med at

Fagbladets lesere vil bli informert

om at om lag 6000

mennesker marsjerte gjennom

Jerusalems gater i forbindelse

med Løvhyttefesten, tar jeg

dette med her. Som en støtte

til Israel deltok folk fra alle

verdensdeler i denne marsjen.

Størst var gruppen fra Brasil

BARNEVERN

Barnevernsløftet og

videreutdanning

Det vises til regjeringens barnevernsløft

der det framkommer en vilje til og forståelse

for at det er nødvendig med en

fortsatt storsatsing på barnevernet også

i 2012. Dette er bra!

Jeg ønsker imidlertid å komme med et

innspill i forhold til forslaget om et

videreutdanningstilbud til de som skal gi

veiledning til de nytilsatte i barnevernet.

Jeg mener det ikke vil være riktig å lage

en teoretisk utdanning for de som skal ha

ansvaret for å gi denne veiledningen da

barnevernsarbeidet først og fremst er

praktisk rettet. Da er det viktig at de som

skal gi veiledning både må ha teoretisk

kompetanse og må beherske den

praktiske delen av dette arbeidet. Det bør

50 < Fagbladet 12/2011

med ca.1000 deltakere. Norge

var representert med ca. 700.

De av oss som har gjort tjeneste

i Forsvaret, fikk forelesninger

i faget Informasjon og

desinformasjon. Heftet som vi

tillitsvalgte har fått tilsendt, må

komme inn under karakteri -

stikken desinformasjon. Dette

syns jeg er veldig beklagelig.

Særlig sett på bakgrunn av alle

dyktige og oppegående kvinner

og menn jeg har møtt som

tillitsvalgt gjennom alle disse

årene.

Lykke til med å presse litt på

stiften for om mulig å komme

forbi «hakket i plata».

Sigve Djursvoll, pensjonisttillitsvalgt

ARBEIDSTID

Helgejobbing i

helsesektoren

Nå er det nok, nå må vi også

komme på banen. Sykepleier -

forbundet klarer å reise seg å si

nei, men hva gjør vi? Vi må

slutte å være dem som sitter

UTSLITT: Det er klare sammen -

henger mellom helse og turnusjobbing.

Svært mange helsearbeidere

blir arbeidsufør før

pensjonsalder.

med hendene i fanget og vente

på utfall, og godta. Vi er også

verd noe! Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere,

vær stolt av å

være det! Reis dere jenter og

gutter når vårt eget forbund,

derfor være et krav at alle som skal gi

veiledning også må ha erfaring og kunnskap

om hvordan barnevern skal utføres

i praksis.

Vi har i dag en ordning for godkjenning

av veiledere der det stilles krav både

om teoretisk opplæring og om egen

veiledning. Jeg mener at det istedenfor at

det bygges opp en ny teoretisk utdanning

for veiledere, heller bør bygges videre på

denne ordningen vi allerede har. De som

har denne godkjenningen i dag, bør være

kvalifisert til å gi veiledning til nyansatte i

barnevernet. Denne ordningen vi nå har,

er det fagorganisasjonene som admini -

strerer. Ordningen bør imidlertid videre -

utvikles, og godkjenning av veiledere bør

overflyttes fra fagforeningene til høgskolene.

Høgskolene bør også få ansvar

for å lage den teoretiske delen i veilederutdanningen.

Kompleksiteten i barne -

vernsarbeidet tilsier at utdanningen av

Illustrasjonsfoto: colourfox.com

Fagforbundet, og LO svikter.

Vi burde samarbeide med

Sykepleierforbundet i kampen

mot mer ugunstig arbeidstid,

parallelt med gode turnuser og

ikke mer enn hver tredje helg.

Vi har et tungt yrke med ugun -

stig arbeidstid, men vi er da

ikke nødt til å godta at forbundet

og arbeidsgiver akter å

gjøre det verre. Nå må de snart

lære av andre bransjer som har

skiftarbeid – man må ikke

jobbe flere helger for å få til

høyere stillingsandeler. Det er

mye hvisking i gangene, men nå

må vi snakke høyt. Hvor mange

har ikke sagt at «mer helger –

da slutter jeg» eller «blir det

sånn, så melder jeg meg ut av

forbundet».

Som helsepersonell kjenner

vi på kroppen hva det vil si

først å slite for å få større stillinger,

for å få det både på vår

egen og kollegers bekostning.

Vi er flest kvinner, men vit at

også vi kan reise oss. Det er

våre barn som sitter uten

mamma/pappa julaften og hel-

veiledere bør gå over minst to år.

Jeg ble utdannet sosionom i 1972, og

har mesteparten av tida etter dette i det

vesentlige jobbet i det kommunale

barnevernet. Jeg er også godkjent som

veileder. Min vurdering er at det i det

kommunale barnevernet først og fremst

er behov for kunnskap om og øvelse i det

praktiske barnevernsarbeidet. Jeg mener

dessuten at det er behov for å forsøke å gi

større autoritet til dette praktiske

arbeidet. Overflytting av godkjenningsordningen

vi har i dag fra fagforeningene

til høgskolene, vil sammen med kravet

om veiledning til alle nytilsatte kunne

være et bidrag til en heving av kompetanse

og faglig autoritet til barnevernet.

Barnevernsbarna trenger barnevernsarbeidere

med praktisk kompetanse og

som har faglig autoritet.

Torill Sakken Olsen,

sosionom


ligdager. Skal vi ikke få helgene

sammen heller, bare fordi man

ikke gidder å tenke nytt og

bruke de pengene som må til?

Det er klare sammenhenger

mellom helse og turnusjobbing.

Vi er glad i jobben vår, men

hvor lenge skal vi orke å være i

den? Det er fint å få større stillingsandeler,

det vil gi stabilitet,

men vi må ikke glemme at ikke

alle ønsker 100 prosent nettopp

fordi jobben i seg selv er tung.

Skal vi orke å jobbe i de stillingsbrøkene

som må til for å få

til mat på bordet, må vi ha

turnuser som gir oss mulighet

til å holde ut de årene vi skal

jobbe. Hvordan kan da Fagforbundet

og LO ha mage til ikke

å ta medlemmene sine på

alvor? Hvordan har dere tenkt

å møte eldrebølgen hvis dere

skremmer folk fra å ta utdan -

ning innen helsesektoren? Vi

mener at det må gå an å jobbe

for både større stillinger og hver

tredje helg.

Her ser vi i hvert fall at alle

metodene ikke helliger målet.

Hva har egentlig Fagforbundet

tenkt? Det sendes ut lite og

ufullstendig informasjon. Før

det gås ut med noe i media, bør

man sørge for å informere

tillitsvalgte om hva disse

punktene innebærer så også de

det gjelder kan være sikre på

hva forbundet mener. Artig om

medlemmer og forbund mener

det samme…

En god sak betyr ikke å forringe

arbeidssituasjonen for

dem som jobber i helsevesenet

eller gjøre yrket vårt til noe

ingen gidder å utdanne seg til.

Målet må være vekk med

ufrivillig deltid (ikke 12 timers

skift eller «oljeturnus»), ikke

flere helger, mindre vikarbruk

og flere gode faste stillinger.

Yvonne Haraldstad, Anja Hansen, Anne Lill

Engesland, Vigdis Tønnesen, Marit Hornes,

Lise Pedersen, Peace Mutunga, Kristin Gilje

Kjebekk, Ragnhild Stornes, Monica Pedersen

og Aase Lillian Baasland – hjelpepleiere og

omsorgsarbeidere ved Ytre Vågsbygd sone

og Ternevig omsorgssenter

POLITIKK

På hver vår klode!

I Jans hjørne i Fagbladet nr.10

tar Jan Davidsen opp ståa i

Norge kontra utlandet, og

hvordan vi hadde hatt det med

en mørkeblå regjering.

Han peker på en rekke sider

der den rødgrønne regjeringen

utvilsomt har villet mer, både i

vilje og kronasje. Den viktigste

er barnehager og skoler. De har

fått bedre kår enn hva mørke -

blå krefter ville tatt til orde for.

De mørkeblå vil utvilsomt gi de

flinke mer, og distriktene, som

østkanten i Oslo, mindre. En

fordelingspolitikk som skriker

etter bedre menneskesyn og

fordeling. Så langt er Davidsen

og jeg veldig enige.

Men du peker på hva som er

viktigst, og du konkluderer med

at statsbudsjettet for 2012 er

bra, som årets tilstand. Mitt

svar er ikke det samme. For jeg

ser trygghet, og først og fremst

helse og sosial som det beste

termometer for nettopp det

grunnleggende; trygghet. Og

etter det arbeid til alle. Først på

tredjeplass i trygghetshierarkiet

finner jeg elementer som

barnehage og skole.

5. november var det et oppslag

i Dagsavisen om at sykehusene

snart kollapser

(økonomisk og teknisk, ikke

minst i Oslo). I det siste tiåret

har vi sett stadig større

skandaleoppslag i pressen mht.

underskudd på sykehusene,

tvangsavvikling av distriktenes

fødetilbud, og helsekapasiteten.

Dette gjelder for den vanlige

kvinne og mann, og ikke minst

eldre.

Forklaringen på dårligere

økonomi i sykehussektoren

ligger selvsagt i at vi blir flere i

dette landet, og at eldrebølgen

allerede er her. I tillegg har Jens

Stoltenberg fått innført et eierskap

i sykehussektoren som

allerede var utprøvd i andre

Rønning y

og Steinar Fuglevåg som er Fagforbundets

pensjonsekspert.

uførepensjonen din

er altfor lavt. Vi mener det bør

Det viktigste

Du kan spørre hvem du vil om hva

som er viktigst i hverdagen – de

fleste svarer at det er å ha en trygg

jobb og anstendig lønn. Deretter

kommer det som perler på en snor;

et godt helsetilbud, gode skoler og

barnehager, god eldreomsorg og et

godt tilbud for alle som av en eller

annen grunn trenger hjelp fra det

offentlige. Da har vi nok nevnt det

som er viktigst for de fleste.

Sett i lys av dette, er regjeringens

forslag til statsbudsjett for 2012 bra.

Det styrker arbeidsplassene og gjør

det mulig for kommunene å opprettholde

tjenestetilbudet, selv om

forbundet hadde håpet på mer

penger til kommunene slik at både

kvalitet og omfang på tjenestene

kunne økt.

I forkant av valgene i 2009 og

2011 gjennomførte Fagforbundet

medlemsundersøkelser. De viser at

medlemmene prioriterer kampen

Tekst og foto: PER FLAKS

mot fattigdom høyt. Antall fattige

h a r ø k t , m e n s t a t s b u d s j e t t e t v i l

dessverre ikke styrke innsatsen for

å b e k j e m p e f a t t i g d o m . T v e r t i m o t

senkes støtten til enslige forsørgere,

og barnetrygden holdes på samme

kronebeløp. Dette er en sørgelig utvikling,

og Fagforbundet forventer

«I USA demonstrerer folk

mot grådighet og at det er

folk flest, ikke bedriftene, som må

ta regningen for finanskrisa.»

at regjeringen iverksetter tiltak for

å stoppe den negative utviklingen.

Statsbudsjettet viser forskjellene

mellom blå og rødgrønn politikk.

Dersom det hadde vært de borgerlige

partiene som hadde styrt, ville

budsjettet vært mye strammere.

Det ville garantert gått ut over både

kommuneøkonomien og fattigdomsbekjempelsen.

Til tross for at det er et stramt

budsjett, er det ikke et budsjett

med kutt og skattelette. Det sk

være glade for i en tid hvor ma

land opplever dramatiske kutt

høy arbeidsløshet. I Hellas mis

30.000 offentlig ansatte jobben

Spania, Italia og Portugal befi

seg ved kanten av stupet. I US

demonstrerer folk mot grådig h

at det er folk flest, ikke bedrif

som må ta regningen for finan

k r i s a . D e t e r i e n s l i k s i t u a s j o

må bli enige med oss selv om

som er viktigst; klage over lit

strammere budsjett, eller væ

nøyde med trygghet for arbe

velferd?

Jan Davidsen, forbun

land, med dårlig resultat.

De selvstendige enhetene

lønner sine styremedlemmer

med en million kroner i året.

(Skjønn det!) Og det mens for

eksempel Ringerike sykehus de

siste åra ikke har hatt penger til

å kjøpe inn nytt livsviktig utstyr

for operasjoner, og har fått et

pålegg om 130 millioner i nedskjæring

inneværende år. Av

dette vakler sykehuset både

teknisk som økonomisk, men

beviste sin klare berettigelse

under Utøya-katastrofen. Bror -

parten ble sendt dit og operert

fordi kapasiteten i Oslo var

«sprengt».

Av disse korte beskrivelsene

er det lett for de fleste å

skjønne at situasjonen er alt

annet enn rosenrød. Når Dagsavisen

slår fast at vi står på

kanten av en sykehuskollaps,

ja, hva skal da til for å få viktige

toppledere, både politisk som i

fagforbundene, til å si at nok

er nok. Vi trenger friske olje -

milliarder til sykehusene nå!

Ikke nedleggelser og kollapser.

Så Davidsen, du og jeg

befinner oss nok på hver vår

klode når det gjelder Helse-

Norge og ståa hos sykehusene.

Og det er farlig. Fordi statsministeren

lytter til sine egne.

Og skjønner de ikke alvoret i

dagens prekære situasjon, ja da

blir det kollaps. Før eller siden.

Det er litt å tenke på mht.

reviderte nasjonalbudsjett, og

hva man rådgir i samfunnsdebatten.

Sindre Nørgaard

Den største kriminelle handling noensinne utført i Norge utenom krigstid

settes inn i en større politisk og historisk sammenheng.

Skrift på 42 sider, pris kr 60,-.

fortsetter og berører også norske arbeidsplasser.

Forståelse av hvordan kriser oppstår og hvordan de best kan møtes er

viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke bestående av

tre skrifter, med den første og eneste omfattende analyse på marxistisk


med ulik tilknytning til fagbevegelse og arbeiderbevegelse.

210 sider til sammen for kr 150,- portofritt.

(LO-Aktuelts redaktør i nr. 2/2011) 248 sider, pris kr 220,-.



www.marxistforlag.no eller Tronsmo bokhandel,

www.tronsmo.no

Fagbladet 12/2011 < 51


Gjesteskribent

Ingeborg Gjærum

Miljøverner, student

og rådgiver i Burson-

Marsteller.

< Følg Fagbladets faste

gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum

Historiker og forfatter,

kommentator og

debattant.

Wozene Kvam

Artist, skribent og

slam-poet. Medlem av

gruppa Queendom.

Mohammed

Omer

Journalist og fotograf

fra Gaza.

52 < Fagbladet 12/2011

Dette er en melding til deg som er veldig eller bare litt

bekymret for framtidas klima.

Klar melding ut

Jeg er bekymret for klimaet. Er

ikke det en del av jobben når du er

nestleder i Naturvernforbundet,

tenker du kanskje nå? Jo da. Men

nå er jeg ikke lenger bare bekymret

for klimaet vi lever i og tempe ra -

turen som øker – jeg er bekymret

for debattklimaet.

Som alltid når gradestokken

kryper mot null og julebrusen

dukker opp i butikken (en gang

midt i oktober), forsøker jeg å

stålsette meg, vel vitende om at

første klimafornekter er rett rundt

hjørnet. For innen den første snøen

faller, vil førstemann være på plass:

Klimaendringer? Har du sett ut

vinduet eller? Det er jo bikkjekaldt!

Global oppvarming? Ikke som jeg

har sett! Og antakelig vil det

komme meningsmålinger som viser

at nordmenn er usikre på om det

egentlig fins noe klimaproblem. For

det første er det kaldt ute, og ærlig

talt: Om de der klimaendringene er

så farlige som politikerne skal ha

det til, hvorfor gjør de ikke noe med

det da? (Et høyst betimelig spørsmål,

er det bare å innrømme.)

I år er jeg mer bekymret enn før.

Det begynte allerede i sommer. «Vi

ser at politikerne har undervurdert

hvor vanskelig det er å få ned utslippene

av klimagasser i Norge.

Å kutte så mye som to tredeler

nasjonalt blir både for kostbart og

utfor drende,» sa LO-leder Roar

Flåthen i juni.

Det var som et gufs fra fortida.

Borte var den offensive holdningen

i møte med klimakrisen, borte var

ambisjonene om grønne jobber og

framtidsrettet industriutvikling,

borte var erkjennelsen av at de rike

landene – vi som har skapt krisen –

må ta ansvar for å løse problemet.

Nå skulle plutselig noen andre

rydde opp i vår forurensning. «Det

viktigste er å kutte utslippene; ikke

om det skjer i Norge eller ute,» sa

LO-Roar.

Flåthen tar feil. Det spiller en

rolle – en viktig rolle – om vi kutter

utslippene hjemme. Det er ganske

enkelt slik at dersom vi ikke kutter

utslipp i de rike landene, dersom vi

utelukkende skal kjøpe oss unna

ved å betale andre for å gjøre

klimakutt, så får vi ikke kuttet utslippene

nok til å unngå farlige

klimaendringer.

Ansvarsfraskrivelsen i Flåthens

utslipp er deprimerende og uansvar-

lig. Det er bare få år siden jeg som

Natur og Ungdom-leder holdt tale

på Youngstorget 1. mai. Jeg husker

ennå at jeg hylte av glede da jeg ble

spurt. «Det at NU blir invitert,

vitner om en mulighet for en ny

allianse, og en mulighet for at miljøbevegelsen

og fagbevegelsen kan

enes om en ny vei,» leser jeg nå at

jeg uttalte til mediene den gangen.

Jeg husker jeg tenkte at «nå skjer

det»! Nå skal vi endelig stå sammen

for grønne arbeidsplasser i Norge;

nå skal vi skape et lavutslippssam -

funn og et miljøvennlig eksempel på

at klima og arbeidsplasser er to alen

av samme stykke!

Kanskje var jeg bare ung og dum.

Eller er det kanskje sånn at debattklimaet

faktisk er endret? At Roar

Flåthen, som den gang snakket om

klimaansvar, bare ville tegne et

grønt miljøimage når klimakrisen

var på alles lepper?

Tidlig i høst gikk oljeindustriens

nye wonderboy, Ola Borten Moe,

til angrep på miljøbevegelsen. Vi er

langt fra uangripelige, og jeg tar

gjerne en diskusjon om hvordan

miljøbevegelsen kan spille en konstruktiv

rolle i energi- og miljøpolitikken,

men Olje-Olas utspill

var ingen invitasjon til debatt og

dialog. Det var et forsøk på å score

politiske poeng på å markere av-

«Får du litt vondt i magen når du ser bilder

av smeltende is i nord?»

stand til oss som jobber hver dag

med å få ned norske klimagassutslipp.

Når jeg skriver dette, er Statoil

akkurat blitt avslørt som medlem i

den amerikanske tenketanken

American Petroleum Institute – en

organisasjon som sier at de er

usikre på om klimaendringene er

menneskeskapte. Hvis du skulle tro

at dette var i alle fall bitte litt pinlig


for oljeselskapet som stadig hevder

miljøet er viktig for dem, tar du feil.

«Man kan godt være med i en orga -

nisasjon uten nødvendigvis å være

enig i absolutt alle synspunkter som

kommer,» kommenterer Helge

Lund.

Jeg håper jeg overreagerer, og

mest at jeg tar feil. Men mage -

følelsen er at det er stadig flere av

Norges største og mektigste som lar

kortsiktige hensyn gå foran hen -

synet til ungene våre, de som må

rydde opp i klimakaoset dersom vi

ikke gjør noe.

Vi vet at regjeringen jobber med

Norges nye klimapolitikk. Den skal

legges fram i en stortingsmelding til

våren. Her vil vi få svar på hvilke av

de mange klimaløsningene som i

dag bare fins på tegnebrettet, i

planer og forhåpninger, som vi

faktisk vil få se i virkeligheten.

Det er nå vi trenger å få klimadebatten

inn på rett spor. Og da

trenger vi deg. Ja, du som holder

dette bladet i hånden. For nå må vi

reise kjerringa, nå må vi gi beskjed

om at vi forventer at det tas klimaansvar

– fra regjeringens, fra LOs,

ja, til og med fra Statoils side.

Er du en av dem som leter deg

fram til den økologiske melka, som

fryder deg over den første heste -

hoven eller som kjenner skuldrene

synke noen centimeter ved lyden av

en sildrende bekk? Har du lett deg

fram til kunnskap om klimaendringer

på internett, eller kjent bekymringen

når en ny klimarapport

presenteres på Dagsrevyen? Får du

litt vondt i magen når du ser bilder

av smeltende is i nord?

Da trenger vi deg nå. Si ifra til

politikerne der du bor, til dine

kolleger i fagbevegelsen og til folk

rundt deg om at de også trengs i

miljøkampen. Og at handling trengs

i klimapolitikken, og at ansvars -

følelse må ligge i bunn for den nye

klimameldingen. Det har aldri

hastet mer.

ANSVAR: Vi i den rike

delen av verden kan

ikke kjøpe oss fri fra

klimagassutslipp, men

må kutte i egne utslipp,

mener gjeste -

skribenten.

Fagbladet 12/2011 < 53

Illustrasjonsfoto: colourbox.com


Langhus bo- og servicesenter

Senteret ligger i Ski kommune og består av en sykehjemsdel,

dagavdeling, hjemmesykepleie og omsorgsboliger. Senteret

har frisør og fotpleier.

Mange vinnere

Mange får arbeidstrening og språktrening i kafeteriaen

ved Langhus bo- og servicesenter.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Formiddagsaktiviteten er stor på det

lyse og trivelige kjøkkenet i det

forholdsvis nye senteret. Side ved

side står noen og gjør klar mat,

mens andre plasserer den ut i kafédisken.

Stemningen er munter, og det er sjelden

langt mellom latterkulene.

Midt i det organiserte kaoset står kokken

Rune Kragstad, som også er Fagforbundets

plasstillitsvalgt. For Rune er det både

meningsfullt og viktig å legge forholdene til

rette slik at mennesker som av ulike årsaker

står utenfor arbeidslivet, får arbeids- og

språktrening.

– Det er en utrolig fin følelse å se at de

som er på arbeids- eller språkpraksis trives

sosialt og gjør en god jobb, sier Rune.

Godt miljø og god trening

En av dem som har hatt nytte av treningen

er Suad Sid Omar, opprinnelig fra Somalia.

Hun arbeider delvis som renholder, og har

språkpraksis i kafeteriaen to dager i uka.

– Jeg har vært her i åtte måneder, og liker

meg veldig godt. Jeg trives med alle arbeidsoppgavene

mine, men syns kanskje jeg får

den beste norsktreningen på kjøkkenet.

Der jobber jeg sammen med andre og må

forholde meg til dem hele tida, forteller

hun.

Fane Risøy Gashi kom fra Kosovo for 20

år siden, og har nettopp begynt å jobbe på

bo- og servicesenteret.

– Jeg var først inne til intervju, og etterpå

hadde jeg ikke lyst til å gå igjen, men be-

54 < Fagbladet 12/2011

FRIVILLIG: Kjersti Albertsen passer kassa og

serverer i kantina. Hun kommer fra frivilligsentralen,

og syns det er flott å kunne gjøre

en innsats for andre, samtidig som det betyr

mye for henne å komme seg ut og treffe folk.

VISER AT DE DUGER: Rune Kragstad, kokk og

tillitsvalgt ved Langhus bo- og servicesenter,

gleder seg over at mange får sjansen til å vise

at de duger gjennom arbeids- og språk -

trening.

gynne med en gang, smiler hun, og skryter

veldig av det gode arbeidsmiljøet i kafe -

teriaen.

Håper på fast jobb

En av dem som har lengst arbeidspraksis,

er Richard Bakar. Han håper etter hvert å

komme seg inn i en fast stilling.

– Jeg var skeptisk i starten, men arbeidspraksisen

gikk over all forventning, og

siden har det bare blitt bedre og bedre. Jeg

startet på et ganske lavt antall timer i uka,

og har jobbet meg jevnt og trutt opp mot

full stilling, forteller han.

– Jeg har slitt med å tilpasse meg arbeidslivet,

blant annet på grunn av kraftige

epileptiske anfall, men etter at jeg begynte

her – og fikk orden på døgnrytmen og nok

søvn – har jeg knapt hatt anfall.

– Så nå kan jeg virkelig si at det går bra,

sier han.

– Det handler om å gi folk ansvar og

oppgaver som er passe store utfordringer

for dem. Nå i sommer fikk for eksempel

Richard ansvaret for hele kantinebutikken

– med penger og alt. Og det klarte han

selvsagt helt flott, smiler Rune Kragstad.

Praksisplass for skoleelever

Stine Steinset Myrbråten og Anders Haugen

Kristiansen arbeider på service senteret gjen -

nom et samarbeidsopplegg med skolene i

distriktet.

– Jeg har vært her i et år, og føler meg

hjemme. Jeg får passe utfordrende oppgaver,

og sitter igjen med arbeidstrening og

god praksis med meg videre, sier Stine.

Anders Haugen Kristiansen er på kjøk -

kenet en dag i uka.


– Jeg trives godt med å få jobbe litt

ved siden av den teoretiske undervisningen,

forteller han.

Gir mening

– Alle har nytte av dette. Ved å ha

praksisplassene kan vi også lage mer

mat og tilby et større utvalg av mat.

Dette kommer beboerne på senteret og

besøkende i kafeteriaen til gode. Og vi

har mye besøk, forteller Rune Kragstad.

Han skulle ønske flere bedrifter og

virksomheter benyttet muligheten til å

ta inn mennesker på arbeids- og språkpraksis.

– Det er både trivelig og meningsfylt,

mener kokk og tillitsvalgt Rune Krag -

stad.

LÆRER MYE: Suad Sid Omar får både

arbeidstrening og språktrening, og lærer

mye. Her samarbeider hun med Stine

Steinset Myrbråten.

TRIVES: Fane Risøy Gashi setter mat i kantine hylla. Hun syntes det virket så hyggelig på Langhus at

hun ikke hadde lyst til å gå igjen etter å ha blitt intervjuet. Nå jobber hun der.

Fagbladet 12/2011 < 55


Oss

KJENNER ALLE: – Eg kjenner alle bebuarane meir eller

mindre allereie når dei flytter inn, fortel Terje Eiken. Han er

glad for å bu på ein liten plass kor alle kjenner familien og

livshistoria til kvarandre.

– Liker best å preike

ARBEIDSGLEDE:

Terje Eiken

Omsorgsarbeidar ved Eiken

bu- og omsorgssenter,

Hægebostad kommune,

Vest-Agder

På kjøkenet har han selskap

av heile seks damer. Terje

Eiken har gjort i stand

kaffimat, og blir invitert på

ein blautkakerest frå i går

då ein av bebuarane fylte

år. Damene nøder, for alle

liker visst å preike med

Terje. Dei lukkast i dag

også, og Terje er snart overtydd

om at kaka er enda

betre i dag enn ho var i går.

Det er med blaute kaker

som med viltkjøt – det

blir betre etter ei tid i

marinade.

Terje er ein ekte eikedøl.

– Me har det fint under

Eikefjellet, smiler han. Så

han har budd under fjellet

heile livet. Han peiker ut av

glaset og fortel at dette

fjellet er inngangen til

Hardangervidda frå sør.

Han har også nokre

genar frå ein av nabo -

kommunane, så Åseral har

også ein plass i hjartet.

Etter nokre år som assi -

56 < Fagbladet 12/2011

stent på heimen, tok Terje

utdanning som omsorgsarbeidar

i 1997. Heller ikkje

da trengte han flytte

heimanfrå. Saman med fem

andre frå Hægebostad

reiste han berre ein gong i

veka for å gå på skule i

Lyngdal.

På Eiken bu- og omsorgssenter

trivs han godt. Og

damene trivs med han. Og

ikkje minst er dei mannlege

bebuarane takksame for å

ha ein mannleg omsorgsarbeidar

her. Om han

saknar mannlege kollegar?

– Eg trivst godt her uansett,

seier han. Og no er

han ikkje einaste mannen

heller lenger. Både sjefen,

ein nattevakt og ein på

kjøkenet er menn. I tillegg

har dei av og til ein

mannleg flyktning som

treng språktrening.

Terje meiner han trivs så

godt fordi han er glad i

menneske.

– Eg liker å preike med

folk, seier han. Og så lenge

alle bebuarane også liker å

prate med han, kan Terje

Eiken fortsette tilveret som

plomma i egget.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Besøkte mange små

Fagforbundet Lunner oppsøkte blant

annet Eventyrskogen barnehage under

fagforbundsukene. Der har de ansatte

ansvaret for nesten hundre småtasser.

Fra venstre: fagarbeider og varatillitsvalgt

Anne Bruer Holst, hovedtillits-

Verver

helsearbeidere

valgt i Lunner Hans-Ivar Gustavsen,

leder i barnehagen Mette Grønmyr,

fagarbeider og plasstillitsvalgt Judith

Nordseth og leder av Fagforbundet

Lunner Kari Didriksen.

Tekst og foto: Martine Grymyr

Tapas på

menyen

Fagforbundet Gjesdal i Rogaland

hadde medlemsmøte med

LO Favør og mat fra Jærkokken

Heine Grov som serverte

jærtapas. Det ble en flott kveld

der over 50 medlemmer møtte

opp. Tekst: Synnøve Haugland

Fagforbundet Hordaland

har i år et prosjekt for å

verve ansatte på helseforetak.

Hele september

var sykepleier Bjarte Bruås engasjert i prosjektet. Han jobber ved Haukeland sykehus,

og bildet er fra et arbeidsplassbesøk nettopp der.

Fagforbundet Hordaland takker Bjarte for en god innsats. Vi er blitt godt synlig

både på sykehus og i kommuner, og vi har fått fram at Fagforbundet også er et

forbund for sykepleiere. Tekst: Sigrun Bøe Perez


Foran f.v.: Gerd Eva Pedersen, Anne Margrethe Bakke, Anna Ragnhild

Gloppen, Anne Lise Herland, Marie Kreutz og Sofie Sundal. Bak f.v.:

Aase Brita Vaage, Petrine Jørgensen, Kari Lind-Jensen og Kirsten Dale.

Søstre for 50 år siden

Det var i høst 50 år siden det

første kullet av «1-årige søstre»

ble uteksaminert fra Røde Kors

Klinikks søsterskole. To av ele-

vene fra den gang – Anne Lise

Herland og Anna Gloppen –

sender en hilsen til sine kullkamerater.

Populært med frukt

Fagforbundet Hurum delte ut

frukt på alle arbeidsplassene der

de har eller håper å få nye

medlemmer. På bildet leder av

Fagforbundet Hurum, Frøydis

Hegna (t.v.) sammen med Eva

Wågsæther som har vært medlem

av Fagforbundet i mange år.

Tekst: Frøydis Hegna

25-årsjubileum i Nordre Vestfold

Fagforbundet Nordre

Vestfold arrangerte

nylig en markering for

sine 25-årsjubilanter.

Arrangementet ble

holdt på Gamle

Frithjof restaurant i

Svelvik.

Fem jubilanter

møtte fram for å

motta diplom og Fagforbundets

nål i sølv. De jubilantene som ikke hadde anledning til å

møte, får diplom og sølvnål tilsendt.

Bak fra venstre: Unni Gudbjørgsrud, Unni Riberg Eriksen, Vivi Hallerud

Løvaas og Randi Sjøl. Foran Elsa Miriam Skog. Tekst: Eddie Whyte

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Hedret jubilantene

Fagforbundet avd. 669 Fana har markert årets 25- og 40-årsjubilanter og

tillitsvalgte.

Fra venstre: Magnhild Presttun, Jan Fredrik Espe Helland (leder), Leiv

Emil Sandal, Signy Botnevik, Anna Lusie Fergevåg, May-Britt Andersen

Valle, Målfrid Meidell, Mary Liland, Birgit Nielsen, Astrid Høgholm.

Tekst: Veronika Sandanger

NUMMER 1000: Kyrre Johansen (t.v.), nestleder og hovedtillitsvalgt i

Fagforbundet Lørenskog hadde med kake og feiret Julie Marie Taraldsen

(i midten) sammen med styrer Sissel Berg, SKKO-leder i Lørenskog

Elisabeth Skogsrud, Odd Haldgeir Larsen fra arbeidsutvalget og nest -

leder Kåre Elvik i Fagforbundet Akershus

Sms-medlem nummer 1000

– Nå har vi fått sms-medlem

nummer 1000, og hun heter Julie

Marie Taraldsen, sa Odd Haldgeir

Larsen fra Fagforbundets ledelse

da han var i Kurland barnehage i

Lørenskog nylig.

På pauserommet satt Julie

Marie Taraldsen med nistepakke

og kaffe sammen med sine

kolleger.

– Jeg liker slike overraskelser,

forteller Taraldsen etter at hun har

blitt gratulert, fått gaver og satt

seg ned for å spise kaka Fagforbundet

i Akershus har med.

– Jeg visste ingenting. Da han

begynte å prate, tenkte jeg at

dette er artig. Jeg har jo nettopp

meldt meg inn. Jeg ble jo nysgjerrig

på hvorfor de var her, men skjønte

det ikke før han sa navnet mitt.

Tekst og foto:

INGEBORG RANGUL VIGERUST

Fagbladet 12/2011 < 57


Kryssord

Omkved

Fiske

utstyr

Nyss

Offer-

vilje

Tone

Kjæ-

reste

Erobre

Hund

Levne Kon-

flikt

Sta

Fuge

58 < Fagbladet 12/2011

Skrape

Artik-

kel

Isolert

Tokt

Måne-

fase

Kjeltring

Lærling

Hermod

© 324

05-2011

Avlegs

Uttrykk

Fakke

Beund-

ring

Tall

Løvtre

Norsk

forfat.

Drikk

Ideo-

logi

Tall

Erstatte

Røst

Naske

Banket

Hvor-

vidt

Artik-

kel

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. jan!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til:

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Kommentar

Skjær

Ekkel

Vekt

fork.

Land

PeriodenOrganisasjon

Rede Ukjent Fylke Spiste

Rekke

Lidelse

Pike

navn

Jammer

Tall

Messe

Pike

navn

Mistolke

Helbrede

Lever

Frata

Person.

pron.

Språk

Låte

Mat-

seddel

Repri-

mande

Måle-

enhet

Opp-

stand

Lever

Myldre

Tall Man

Person.

pron.

VINNERE av kryssord nr. 9

E B B U

V I E L S E L O P P E

M A N G E N Y E Å T

K N E K K E G O M L E

U I S V I E R I

E T S E N N D A T O

B R I T E O F R E

P R E M I E R A S L E Ø G L E

U G R E I E B E L E S T R I L

L E D E N D E A N E T T E G I

A S E N A M F I S A R T M

V I D L S N U E T E O R I

S N E T S Ø H R E T T E U N

L A I L A L E I R E N E

K I K K E D R E O L N D R

S U R R E N D T U G L E T E

Anfall

Instrument

Anmode

Opp-

ildne

Ete

Vi har trukket tre vinnere

som hver får 10 flaxlodd:

Randi Andersen

4042 Hafrsfjord

Lillian Enga

8400 Sortland

Bjørn Stensvik

1675 Kråkerøy


ANSVARLIG REDAKTØR

Kirsti Knudsen

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF

Åslaug Rygg

aaslaug.rygg@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER

Titti Brun

titti.brun@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 28

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 33

Monica Schanche

monica.schanche@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 31

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle

vegard.velle@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER

Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 70

ANNONSER

Lillian Lindberg

lillian.lindberg@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes til

annonser@fagforbundet.no

Faks 23 06 44 07

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK

Aktietrykkeriet AS

LETT MIDDELS

7 6 8 2

2 6 4 3

2 3 4

8 9 7 4 6

2 5

1 4 9 2 8

4 8 5

6 8 4 5

9 3 5 6

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Arbeiderlitteratur

1. Fra hvilket miljø hentet Johan Falkberget

stoffet til mange av sine romaner, som

Christianus Sextus?

2. Hvilken tidligere statsminister skrev Fange i

natt og tåke om sine opplevelser i tysk fangenskap

under 2. verdenskrig?

3. Kjartan Fløgstad har skrevet flere romaner fra

fabrikkmiljøet i Sauda. Nevn én av dem.

Avtaler og tariff

1. Hva er nominelt tillegg?

2. Hvilke to aksjoner bryter

ikke med fredsplikten og

er derfor lovlige?

3. Hva kalles den lønna man

har igjen når prisstigningen

er trukket fra?

LO og forbundene

1. Hva heter LOs tredje største forbund?

2. Hvilket er det eldste av LOs nåværende

forbund?

3. Hvilket er det minste av LOs forbund?

Kjent politiker

3 poeng: Han ble født i 1945 i Bergen (døde i

1929). En høyt respektert politiker og avismann

i norsk arbeiderbevegelse. Han var utdannet

typograf. Første formann i Den Typografiske

Forening i Oslo fra 1876.

2 poeng: Tok initiativet til å danne det første

landsomfattende forbundet for typografer, som

ble stiftet i 1882. I 1884 stiftet han avisen Vort

Arbeide.

1 poeng: Han stiftet Den Socialdemokratiske Forening

i 1885 og regnes som grunnleggeren av

den politiske arbeiderbevegelsen i Norge. Han

var Arbeiderpartiets formann i flere perioder

og stortingsrepresentant 1906–1915.

Hjernetrim

3 9 4

2 7 8 3

2 6

6 1 5

4 2 6 9

8 5 4

1 9

2 4 5 7

5 8 6

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene

med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

1951?

Det var det året

1. 1919

2. 1923

3.

Kjent politiker

Christian Holtermann Knudsen.

LO og forbundene

1. Handel og Kontor i Norge.

2. Norsk Jernbaneforbund,

dannet i 1892.

3. NISO – Norske Idrettsutøveres

Sentralorganisasjon.

Det var det året

1. Rosa Luxemburg ble drept av tyske

nasjonalister. I Norge ble åttetimersdagen

og én ukes lønnet ferie innført ved

lov. Hvilket år?

2. DNA ble splittet og NKP dannet. LO-kongressen

vedtok industriforbundsformen, og

jernarbeiderstreiken starter. Hvilket år?

3. Oscar Torp ble statsminister etter Einar

Gerhardsen, FNs flyktningkonvensjon ble

undertegnet i Genève – og vaskemaskinene

kom i salg. Hvilket år?Svar:

Avtaler og tariff

1. Lønnstillegg som gis ved tariffoppgjør,

målt i kroner eller

prosent.

2. Sympatiaksjoner og politiske

demonstrasjonsstreiker.

3. Reallønn.

Arbeiderlitteratur

1. Gruvedriften på Røros.

2. Trygve Bratteli.

3. Dalen Portland, Grand Manila,

Fyr og flamme.

Fagbladet 12/2011 < 59


Organisasjon

Postadresse:

Postboks 7003 St. Olavs plass,

0130 Oslo

Besøksadresse:

Keysers gt. 15

Tlf. 23 06 40 00

Faks 23 06 40 01

Internett:

www.fagforbundet.no

E-post:

post@fagforbundet.no

Medlemsregisteret:

Direkte tlf. 23 06 42 00

Fylkeskontorene

Fagforbundet Østfold

Postboks 107, 1713 Grålum

Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1

Tlf. 69 97 21 70

E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Akershus

Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo

Tlf. 23 06 44 80

Faks 23 06 44 85

E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Oslo

Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadr. Apotekergata 8

Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61

E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/oslo/

Fagforbundet Hedmark

Grønnegata 11, 2317 Hamar

Tlf. 62 54 20 00

E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/hedmark

Fagforbundet Oppland

Serviceboks 55, 2809 Gjøvik

Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21

E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/oppland

Fagforbundet Buskerud

Haugesgate 1, 3019 Drammen

Tlf. 32 89 80 90

E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/

Buskerud/

60 < Fagbladet 12/2011

Arbeidsutvalget

Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord

Nestleder: Geir Mosti

Hovedkasserer: Elin Veimo

Jan Helge Gulbrandsen

Odd Haldgeir Larsen

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS

Stein Guldbrandsen, leder SST

Gerd Eva Volden, leder SKA

Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef

Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget

Tlf. 815 00 040

E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Fagforbundet Vestfold

Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg

Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71

E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Telemark

Leirvollen 21 A, 3736 Skien

Tlf. 35 59 94 50

E-post: Fylke _Telemark@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/telemark

Fagforbundet Aust-Agder

Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal

Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60

E-post: Fylke _Aust-Agder@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/austagder

Fagforbundet Vest-Agder

Postboks 457, 4664 Kristiansand

Besøksadr. Markensgt. 13–15

Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32

E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/vestagder

Fagforbundet Rogaland

Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger

Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01

E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no

www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland

Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen

Besøksadr. Bradbenken 1

Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59

E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Sogn og Fjordane

Postboks 574, 6801 Førde

Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31

E-post:

Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Kompetansesentrene

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold,

Hedmark og Oppland)

Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadr. Storgata 33 B

Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo

Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo

Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)

Leirvollen 21 A, 3736 Skien

Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)

Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger

Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fagforbundet Møre og Romsdal

Storgt. 9, 6413 Molde

Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31

E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-Trøndelag

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim

Besøksadr. Dronningensgt. 10

Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21

E-post:

Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-Trøndelag

Strandveien 20, 7713 Steinkjer

Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10

E-post:

Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland

Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø

Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00

E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/nordland

Fagforbundet Troms

Postboks 6222, 9292 Tromsø

Besøksadr. Storgata 142/148

Tlf. 77 66 23 00/302/306/307

E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/troms

Fagforbundet Finnmark

Skoleveien 9, 9510 Alta

Tlf. 78 45 00 90

Kirkenes tlf. 78 99 26 29

E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no

www.fagforbundet-finnmark.on.to/

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)

Bradbenken 1, 5003 Bergen

Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal,

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)

Dronningens gt. 10,

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)

Postboks 6222, 9292 Tromsø

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

LØSNINGER SUDOKU

Lett

3 7 4 1 9 5 6 8 2

2 9 6 8 4 3 5 1 7

5 8 1 7 6 2 3 9 4

8 5 9 3 2 7 1 4 6

6 2 7 4 1 8 9 5 3

1 4 3 9 5 6 2 7 8

4 6 8 5 3 1 7 2 9

7 1 2 6 8 9 4 3 5

9 3 5 2 7 4 8 6 1

Middels

6 7 5 1 8 3 2 9 4

2 1 9 4 7 6 8 3 5

3 4 8 5 2 9 7 1 6

8 6 1 9 4 5 3 7 2

4 5 2 7 3 1 6 8 9

7 9 3 8 6 2 5 4 1

1 3 6 2 9 7 4 5 8

9 2 4 3 5 8 1 6 7

5 8 7 6 1 4 9 2 3

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 1 3. JAN 20. JAN

NR. 2 31. JAN 17. FEB

NR. 3 28. FEB 16. MARS

NR. 4 27. MARS 20. APRIL


Tilbakeblikk

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Æusjen» Johannessen

Visst var Eugen Johannessen demokrat; han rettet seg

etter flertallet når vedtak var fattet. Men den som motsa

ham for åpen scene, burde helst ha sterke nerver.

Einar Gerhardsen kalte ham sin første

politiske læremester fra kampårene etter

1. verdenskrig. De sto sammen om å erobre

Veivesenets Arbeiderforening, som siden

ble deres maktbase i både parti og fagbevegelse.

Landsfaderen hevdet også at

dette vennskapet ga ham fast

grunn under føttene, og at

Eugens liv var ett med

parolen som står på så mange

av fagbevegelsens faner: Gjør

din plikt og krev din rett!

Mens kameratens karriere

som forbundssekretær for

kommunearbeiderne ble kort

før han gled inn i politikken

for godt, ble Eugen

Johannessen lenge i fagbeveg-

elsen. Etter flere perioder som

leder av fagforeningen, var

han også landsmøtevalgt til

forbundets forretningsutvalg

fra 1925 til 1935.

Eugen kom tidlig med i den innerste

kretsen rundt Martin Tranmæl. Friluftsmannen

Tranmæl savnet Bymarka ved

Trondheim da han kom til Oslo, men gjennom

turgjengen rundt Eugen, Einar og

Torbjørn Henriksen tok han Nordmarka i

bruk. I skogene nord for Oslo, der Eugen

var oppvokst og kjente folk på hver plass,

ble det knyttet politiske nettverk som kom

til å prege både Kommuneforbundet og

rikspolitikken i mer enn 50 år framover.

Blant eldre mennesker som ennå forbin -

der noe med navnet Eugen Johannes sen,

er det nok helst politikeren som står

sterkest i minnet, selv om han hele livet var

tett knyttet til fagbevegelsen. Fra tidlig på

1930-tallet ledet han Oslo Arbeiderparti i

nesten to tiår, og satt i sentralstyret enda

lenger. Den sentrale rollen han spilte i mot-

EN KJEMPE: Det skulle

ofte gode nerver til å

trosse viljen til Eugen

Johannessen (1892–1975).

standsarbeidet under krigen, er imidlertid

noe de færreste kjenner til.

Etter at Gerhardsen ble arrestert av tysk -

erne, overtok Eugen som formann i DNAs

illegale sentralstyre. Den uanselige «Eugenbrakka»

i Bjerregaardsgate, som han

bestyrte som oppsynsmann i

Arkivfoto

veivesenet, ble snart et viktig

senter i motstandsarbeidet.

Dit kom så vel representanter

for hjemmefrontledelsen som

kurerer fra Stockholm og

utvekslet instrukser og informasjon.

I denne rollen var

Eugen etter regjeringens

anmodning også en tid i

London, der han hadde

samtaler med Kongen og

statsministeren.

Eugen var forbannet over

defaitismen til flere av eksil -

ministrene, som på det tidspunkt

ikke hadde noen tro på

at Arbeider partiet ville komme i virksomhet

etter krigen: «En kveld i London gikk jeg i

fire timer gjennom gater og parker og

snakket med Nygaardsvold. Vi gikk så han

svetta!» skrev Einar Gerhardsen senere om

denne reisen. Eugen mente at flere i regjeringen

«så så svart på all ting at det var til

å bli sjuk av. Jeg måtte bruke all min over -

talelsesevne for å overbevise dem om at de

tok feil».

«Æusjens» liv var gjennomsyret av den

bevegelsen han var født inn i, og han var en

kjempe i mer enn en forstand. Hans

samtidige beskrev ham gjerne som en svær

bjønn, med labber som en tungvektsbokser

kunne misunne ham. Godmodigheten selv,

sa hans nærmeste, mens andre lett kunne

forveksle hans brummende meninger med

en ordre.

En gyllenbrun

fristelse

«Spis meg», sa den. Sjokoladeplaten i

kjøkkenskapet lå der og snakket til

meg. Problemet var ikke bare at jeg

ikke burde spise den, men den var

ikke min. Det var kjæresten som i et

forsøk på å gjemme en sjokoladeplate

til en regnværsdag, hadde stuet den

vekk øverst i kjøkkenskapet.

Jeg mener selv jeg har god moral. Jeg

gir blod, blinker ut av rundkjøringer

og sniker ikke i køen. Men selvrettferdigheten

begynte for alvor å sette

inn. Den begynner snikende. Som en

smidig skogskatt smyger den seg inn i

underbevisstheten og starter arbeidet

med å overbevise meg om at det

kanskje ikke er så ille å smake bare én

liten bit. Brått fins det knapt annet

enn gode grunner til å sette tennene i

denne mørke fristelsen. Varselbjellene

ringer mens jeg henter ned herlig -

heten.

Minutter senere står jeg midt på

kjøkkengulvet med sjokolade i munnvikene

og kjenner hvordan hodet er i

ferd med å forlate psykosen.

Mens skyldfølelse og pill råtten

samvittighet henger tungt over

skuldrene, roter jeg fram en tjuekroning.

Grei kompensasjon, tenker jeg.

Men det er vel neppe det økonomiske

tapet min kjære vil reagere mest på når

han en dag stikker hånda opp i skapet

for å finne sin gjemte skatt. En forklaring

er på sin plass.

På en liten papirbit skriver jeg et

sitat av Judith Viorst, som på alle

måter kan forklare uhellet langt bedre

enn meg: «Strength is the ability to

break a chocolate bar into four pieces

with your bare hands – and then eat

just one of those pieces.»

Han burde uansett visst bedre.

Det er tross alt ikke første gangen

dette skjer.

Martine Grymyr

Fagbladet 12/2011 < 61


Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

62 < Fagbladet 12/2011

Laurits elsker fotball. Og når kampen

er over, går han hjem og broderer

klubbens logo.

Fotball+broderi=sant

Laurits Hjelvik Funch

Alder: 25 år.

Jobber: Barne- og ungdomsarbeider

i Grønmyr barnehage.

Nestleder Fagforbundet Ålesund.

Hobby: Broderer.

− En gang Molde-fan, alltid Molde-fan, fastslår

Laurits Hjelvik Funch. Da hjelper det

ikke engang at hjembyen Ålesund nylig

hentet hjem trofeet i årets cupfinale.

På hybelveggen henger favorittklubben

Moldes logo, et sirlig innrammet blåhvitt

korsstingsbroderi. Ved siden

av henger en ditto utgave av

hans engelske favoritt, Totten -

ham Hotspur.

At det blir flest fotballogoer

når Laurits broderer, er ingen

til feldighet. I tillegg til hjemlige

fotballoppgjør, har han tre

ganger vært på fotballtur til

London for å se sine engelske

favoritter, og i vinter går turen

over Nordsjøen for fjerde gang.

Cupvinner Ålesunds oransje

logo har selvsagt også tatt form

under Laurits’ nette fingre.

Denne er for lengst forært til en venninne.

Det samme er Rosenborg-logoen, og nå står

Chelsea for tur.

Hobbyen startet som en tilfeldighet.

- Jeg hadde ikke brodert et sting siden

barneskolen, men jeg prøvde igjen da jeg begynte

som lærling på SFO. En dag satt jeg og

stirret på bildet av en papegøye noen hadde

laget av nobbiperler. Så kopierte jeg

papegøye bildet i hodet – og begynte å sy, forteller

Laurits.

Kretsen av venner og kolleger som lot seg

imponere økte på.

− Hva syns fotballkameratene dine om at

du broderer?

- Jeg har mest kvinnelige venner, og de

syns det er tøft at en på min alder broderer.

De skryter av resultatene – og hinter om at

de ønsker seg gaver.

Da Laurits begynte som barneog

ungdomsarbeider i Grønmyr

barnehage, ble også barnehagens

logo kopiert og brodert. Metoden

er den samme som alltid: Først

nistirre, så tegne og til slutt

brodere.

Den største broderiutfordringen

så langt er han ikke i tvil

om:

- Det var Fagforbundets logo.

Dette broderiet har jeg gitt bort til

en venninne som jeg sitter i

fylkesutvalget sammen med. Fagforbundet

er et hjertebarn for

meg, sier Laurits som for tida bruker mer av

fritida på Fagforbundet enn på broderihobbyen.

Akkurat nå syr han de siste stingene på en

veggkalender.

- Broderingen trener meg i utholdenhet,

og når resultatet kommer, syns jeg det er

kjempe fint, og så kan jeg glede andre med

det.

- Kollegene mine spør om jeg snart skal

begynne å brodere bunader. Men det tror jeg

ikke. Jeg er en glad amatør og broderer for

moro skyld når jeg har tid.


Fagforbundet har

322.476 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

JULENS TRAVLESTE:

Desember er hektisk for

sogneprest Tor Even

Fougner. Og selv når

julefreden senker seg, er det

fullt kjør; to gudstjenester

julaften og en første

juledag. Travelt, men

hyggelig, syns Tor Even som

jobber i Grinilund kirke i

Bærum. Han er en av 114

prester i Fagforbundet.

Foto:Erik M. Sundt

B-Postabonnement

Returadresse:

Fagforbundet

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

More magazines by this user
Similar magazines