Last ned Finansfokus 02/13 som PDF - Finansforbundet

finansforbundet.no

Last ned Finansfokus 02/13 som PDF - Finansforbundet

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

nummer 2 – 2013

Gjeldsregister

Tillitsvalgte Coacher

Helge Leiro

Baastad

Oppsigelsesvarsel

BYOD

Ny forbundsleder

BONUS

Lønnstapere

Aldersgrense

YS

Streik

Ung sparing

Skjult arbeid

valgkomiteen

Aktivitets kalender

Totimersdagen

Sekretariatet

Mobil

NFU

Reallønnsvekst

Skjermingsavtale

Jorunn Berland

Motivasjon

Målinger


Faglig oppdatering av

finansielle rådgivere

E-læringskonsept for dine finansielle rådgivere basert på fagplan fra AFR for 2013.

• Videoforelesninger

• Skrilige kompendier

• Testspørsmål til hvert tema i fagplanen

• Årets kunnskapsquiz (30 spørsmål)

Ta kontakt med BI Bank og Forsikring for nærmere informasjon og tilbud.

Kasper Gisholt, e-post: kasper.gisholt@bi.no Tlf. 46 41 06 74.

bi.no/afroppdatering

TYNGDEN DU TRENGER


4 Meninger

18 Lokalt

19 Kronikk

26 Karriere

27 Gjesteskribent

32 Arbeidsrett

39 Utsyn

35 YS

41 Innblikk

42 Medlemsfordeler

43 Aktivitetskalender

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

02/13 14. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er

godkjent som

svane merket bedrift.

22

28

30

12

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

nummer 2 – 2013

Aktivitets kalender

Gjeldsregister

Tillitsvalgte Totimersdagen

Helge Leiro

Baastad Mobil

Coacher

Sekretariatet

Ung sparing

NFU

Oppsigelsesvarsel

BYOD

Ny forbundsleder

Lønnstapere Reallønnsvekst

Aldersgrense

Skjult arbeid

valgkomiteen Skjermingsavtale

YS

Streik Jorunn Berland

BONUS

forsiden:

Her er ordskyen

med innholdet i

denne utgaven.

BRING YOUR OWN DEVICE

Motivasjon

Målinger

20

22

28

30

innhold

Grensene mellom arbeid og fritid er i ferd med å viskes ut. En av årsakene er utbredelsen av ny

teknologi. Nå blir det stadig mer vanlig å bruke egne private mobile enheter på jobben. Finansfokus har

sett nærmere på hva den nye trenden Bring Your Own Device betyr.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen

Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark,

Kjersti Aronsen og Nina Skalleberg

utgiver: Finansforbundet

Forbundsleder: Pål Adrian Hellman

Direktør: Runar Wilhelm Henriksen

Redaksjonen avsluttet: 13. mars 2013

forbundet ViL aVdeKKe sKJuLt arbeid

Om kort tid gjennomfører Finansforbundet en bred medlemsundersøkelse i

samarbeid med BI. Formålet med undersøkelsen er å avdekke omfanget av skjult

arbeid. Dette er arbeid som arbeidstakeren utfører på fritiden uten noen form for

kompensasjon.

interVJuet: KonsernsJef HeLge Leiro baastad, gJensidige

Bruken av ny teknologi vil revolusjonere den måten forsikringsselskapene betjener

sine kunder på. Nå blir det mulig med en helt annen skreddersøm der kunnskapen

om kunder og markedet blir de viktigste konkurransefordelene.

reagerer sterKt PÅ oPPsigeLsesVarseL

Sparebanken Vest skal nedbemanne 60 årsverk og har varslet at det kan bli

nødvendig med rene oppsigelser. De tillitsvalgte reagerer veldig sterkt på dette og

mener at de burde fått bedre tid for å finne fram til frivillige ordninger for dem som

blir berørt.

ung sParing i sØr

I Søgne lærer barn hvor viktig det er å spare penger. Sparebanken Pluss tilbyr

en egen spareklubb, og i løpet av de siste to årene har 1 200 barn i alderen seks

til tolv år benyttet seg av tilbudet. Et dukketeaterstykke om sparing har inspirert

både barn og voksne.

Kontaktinformasjon:

Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo

Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16

Internett: www.finansforbundet.no

Tlf: 03040, faks: 947 63 419

Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media

Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug

Tømmerlenna 34, 1929 Auli

Tlf: 934 51 491

e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no

Godkjent opplag: 38 892

Forside: Hilde Brindis

Merkur-Trykk er

PSO-sertifisert

colorlab.no

The Norwegian Color Research Laboratory

Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 2-13 3


meninger

Spennende tider

I

denne utgaven skriver vi

mye om teknologi. Det er

ikke uten grunn. Trenden

Bring Your Own Device er i ferd

med å endre arbeidshverdagen

totalt. Det blir stadig

vanligere å bruke private

mobile enheter også på

jobben med de muligheter

og begrensninger

det gir. På plussiden

finner vi økt fleksibilitet.

På minussiden kommer sikkerhetsmessige

utfordringer. Men det viktigste av alt er at den nye

trenden visker ut grensene mellom arbeid og fritid.

For hvem har ikke sjekket e-posten fra smarttelefonen

lenge etter at arbeidsdagen er over uten

å få dette kompensert fra arbeidsgiver?

Det er rimelig grunn til å anta at skjult arbeid

er et stort problem i finansnæringen. Dette tar

Finansforbundet på alvor og vil om kort tid sende

ut en spørreundersøkelse til hovedtyngden av våre

medlemmer. Å kartlegge omfanget av skjult arbeid

er svært viktig og derfor oppfordrer jeg alle som

får undersøkelsen til å bruke noen minutter til å

svare på den.

En annen trend vi dessverre ser stadig mer av

er utbytting av kompetanse. I praksis betyr det

gjerne at godt voksne medarbeidere som har viet

store deler av sitt liv til en bedrift blir satt på gaten.

I stedet ansetter bedriftene unge. Disse har til

gjengjeld lang utdanning og høy kompetanse, men

de mangler ofte praktisk arbeidserfaring. I finansnæringen

er det behov for begge grupper både dem

med lang erfaring og dem med høy kompetanse.

Dette er et faktum lederne bør ta innover seg og

ikke ensidige å kvitte seg med dyktige og trofaste

medarbeidere med lang ansiennitet.

YS og Finansforbundet har fått nye ledere.

Jorunn Berland har blitt valgt til ny YS-leder, mens

Pål Adrian Hellman er valgt til ny forbundsleder.

Disse to har fått oppdraget med å utvikle arbeidslivet

og finansnæringen til beste for alle ansatte.

Det er en spennende tid og jeg ønsker dem begge

lykke til med nye utfordringer!

SVEIN ÅGE ERIkSEN

Ansvarlig redaktør

sae@finansforbundet.no

Twitter: @finansfokus

Facebook: Finansforbundet

Tips: 900 79 547

Bonus til besvær

Forskning viser at prestasjonsbasert lønn

virker negativt på indre motivasjon og

trivsel. Likevel fortsetter bedriftene med

bonus og individuelle målesystemer som

om ingenting har skjedd. Jeg kan bli

frustrert av mindre.

Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen

BI kan gjennom forskning

dokumentere at bonus kan redusere motivasjonen

for å yte mer enn forventet. I en

studie fra 2009 fant Kuvaas at medarbeidere

som har en høy indre motivasjon leverer

bedre arbeidsprestasjoner enn dem som er

ytre motiverte av lønn og prestisje. Er ikke

dette verdt å lytte til?

Å skape et arbeidsklima

hvor prestasjonsbasert lønn er

en hovedmotivasjonsfaktor,

mener jeg ikke ivaretar de

ansattes eller kundenes interesser.

Forskning på arbeidsklima

har vist at klima kan

være en kritisk faktor for at

organisasjonen skal kunne

lykkes med sine prosesser

(Kuenzi og Schminke, 2009).

Derfor mener jeg det er viktig

å legge til rette for utvikling

av et mestringsklima, fremfor

et prestasjonsklima.

I et prestasjonsklima defineres

suksess på grunnlag av

å sammenligne seg med andre.

Et prestasjonsklima kan ofte bli

preget av negative holdninger.

Her er det større sjanse for en

opplevelse av kjedsommelighet. I tillegg

kan det oppstå bekymring i forhold til

prestasjon og mistrivsel (Walling, et al.,

1993). Da rimer det dårlig når ledelsen

oppfordrer de ansatte til å samarbeide og

dele kunnskap, men samtidig belønner

ansatte individuelt i form av bonus eller

prestasjonsbasert lønn.

Nyere forskning fra arbeidslivet viser at

i et mestringsklima defineres medarbeid erne

som kompetente når de har fremgang og

fullfører sine oppgaver. Dette skjer når de

tilegner seg kunnskap og ferdigheter som

er relevante for å kunne løse opp gavene på

jobben (Nerstad, 2012).

I et mestringsklima opplever de ansatte

høy grad av velvære på jobb fordi de er

mer mestringsorienterte enn prestasjonsorienterte.

De ønsker ikke å slutte i jobben

og de presterer bedre (Nerstad, Roberts &

Richardsen, 2012). Da er det kanskje ikke

rart at jeg mener at ledelsen i bedriftene i

finansnæringen må legge til rette for

ut vikling av et mestringsklima?

Fremtidens finansansatte er skeptiske

til kontroll på individnivå. Det kom frem

på en workshop for økonomistudenter og

yngre ansatte i DNB som ble presentert i

forrige utgave av Finansfokus. De vil fjerne

kontroll på individnivå og de foretrekker

at målinger skjer på teamnivå. Videre

ønsker de ledere som er

dyktige og liker endringer

samtidig som de er positive og

dynamiske. Dette er relevante

innspill som må lyttes til. Selv

om de unge ønsker redusert

kontroll på individnivå, mener

jeg at lederen fortsatt skal følge

opp sine ansatte gjennom en

handlingsplan. I tillegg må

hver enkelt selvfølgelig ta

ansvar for egne prestasjoner,

men detaljnivået på målingene

bør justeres.

Jeg mener at belønning i

form av økt fastlønn bør være

motivasjon i seg selv. Gjennom

denne tilnærmingen viser

bedriften at den har tillit til deg

som ansatt og setter pris på

dine prestasjoner både nå og

fremover. Bård Kuvaas har et

poeng når han sier at en bonus kun sier noe

om hva du nylig har gjort, og dermed ikke

noe om hvilken verdi du har fremover.

Til slutt et råd til alle konsernsjefer og

HR-ansatte i bedriftene: Det er viktig å være

klar over hvilket bidrag bonus gir til

arbeidsklimaet i bedriften. Ønsker bedriften

å tiltrekke ansatte, beholde medarbeidere,

forbedre prestasjonene, og øke motivasjonen

på kort og lang sikt? Da er det viktig

å gjøre mere bevisste valg fra bedriftens

side om hvilken tilnærming som er best,

og at de i større grad lytter til interessante

forskningsfunn.

Ann-Mari Gjøstein,

Tidligere konserntillitsvalgt i Storebrand

4 Finansfokus 2-13


Hvorfor skifter så få bank?

Undersøkelser om hvor lønnsomt det

er å skifte bank dukker opp med jevne

mellomrom.

Økonomiske eksperter og journalister

skriver om hvor mye en kan spare

ved å skifte bank.

Eksemplene som blir brukt kan en

sette spørsmål ved. Ta for eksempel en

som har lånt over to millioner kroner.

Han har sjelden 500.000 kroner på en

innskuddskonto.

Det er mulig at det er noe å spare.

Men å sette opp den beste og den dårligste

banken på de forskjellige produktene

for å komme fram til en besparelse

på fra 7 000 til kr 11.000,- blir ikke riktig.

Men at en bankkunde kan spare mellom

3 000 og 4 000 er godt mulig.

Hva betyr det for en kunde? Kun 10

til 15 kr per dag.

Det gis ofte inntrykk av at det er

enkelt å skifte bank, men det er jo en

mengde dokumenter som skal undertegnes,

kontonummer som skal skiftes

og nye bankkort utstedes. Jeg tror at

for mange kunder er det den personlige

kontakt en med banken og

kunderådgiveren like viktig som å

spare 10 til 15 kroner om dagen.

Personlig økonomi handler ikke

bare om kroner, men om trygghet, nærhet

til banken og kunderådgiveren.

Kundens behov er ikke bare lån og

innskudd, men livs- og skadeforsikring

samt rådgivning i livets forskjellige

faser. Derfor tror jeg mange blir i sin

bank.

Tor Ree

Bankansatt i Time Sparebank

Intet menneske er en øy

... helt for seg selv

Finansforbundet får mange nye medlemmer

for tiden. Dette er svært gledelig

og viktig. Skal vi nå de som ennå

ikke har meldt seg inn må vi snakke til

dem. Oppmerksomhet er en måte. Vår

profilkampanje kan helt sikkert forklare

en del innmeldinger. Det samme med

urolige tider i bedriftene. Over tid mener

jeg allikevel at ansatte i finansnæringen

vil være tjent med at vi snakker mer om

den grunnleggende fordelen du som

arbeidstaker har, av et organisert

arbeidsliv.

Den som har hatt et problemfritt

arbeidsliv så langt vurderer kanskje at

han ikke trenger en fagforening.

Svakheten i resonnementet er den

samme som den som sier: "Jeg har ikke

behov for bilforsikring, jeg kolliderer jo

aldri".

Vi tillitsvalgte får de sakene som ikke

når offentligheten, vinner seire som ikke

publiseres og vet hvor harde tak som

ligger bak et kompromiss. Vi må bli

flinkere til å synliggjøre hvor mye av

det vi i dag tar for gitt, som slett ikke

har kommet av seg selv.

En bok om amerikansk fagbevegelse

heter: "From the folks who brought you

the weekend". Det er en svært god tittel.

Femdagers arbeidsuke er en selvfølge

i dag, men har ikke alltid vært det. Det

samme gjelder overtidsbetalt, krav om

likelønn og en sterk arbeidsmiljølov, for

å nevne noen goder vi har i Norge. I

land med svake fagforeninger kan

arbeidstakere se langt etter våre gode

ordninger. Dette er ikke tilfeldig. Det bør

vi være stolt av og snakke høyere om!

Bente H. Espenes

Konserntillitsvalgt i DNB/ Forbundsstyremedlem

meninger

Ett kapittel lukkes

Det er siste gang jeg skriver

lederen og det er spesielt. 7.

mars var også spesiell. Da ble

jeg valgt til YS-leder og min tid

som tillitsvalgt i Finansforbundet

er over.

Når jeg ser tilbake på

rollen som sentral tillitsvalgt

i Finansforbundet,

er det med mange

følelser. Forbundet har

vært en stor del av livet

og har en stor plass i hjertet mitt. Jeg kom inn i

forbundsstyret allerede i 1987. Siden 2003 har jeg

vært leder. Reisen med Finansforbundet har vært

en utrolig reise. Vi har gjort mange endringer disse

årene, og har hele tiden hatt medlemmenes beste

som en sterk ledetråd. Ikke alt har vært like enkelt

– det skulle bare mangle. Men når endringer har

vært godt planlagt og godt forankret, har oppslutningen

vært stor.

Fra gode fagforeningskolleger har jeg mange

ganger fått positive kommentarer på det forbundet

har gjort. Vi har ikke alltid agert slik det kunne forventes

av en fagforening. Dette har vi kunnet gjøre

fordi vi har ansatte, tillitsvalgte i alle ledd i organisasjonen

og et forbundsstyre som har våget å ta de

litt annerledes beslutningene. Dette er jeg stolt over!

Det vil også være en erfaring jeg tar med meg i mitt

nye verv. For å være attraktiv som fagforening, må

vi våge å gjøre tingene annerledes. Samfunnet rundt

oss endrer seg stadig. Det må vi ta inn over oss.

Gjennom de ulike vervene jeg har hatt disse

årene, har jeg kommet i kontakt med utrolig mange

flotte mennesker både nasjonalt, internasjonalt og

i og utenfor forbundet. En stor takk til dere alle

for hva dere har gitt meg av motivasjon og energi,

men også mange ganger frustrasjon. Jeg håper jeg

fortsatt vil treffe mange av dere i min nye rolle.

Jeg vil også benytte anledningen til å ønske Pål

til lykke som ny forbundsleder. Med Pål ved roret

er jeg sikker på at Finansforbundet vil fortsette å

utvikle seg som fagforening til medlemmenes beste.

Takk for alt som dere i Finansforbundet har gitt

meg! Det er en verdifull ballast i mitt nye verv.

Finansfokus 2-13 5


meninger

Sats på unge

Som ung medlem i Finansforbundet har vi en unik mulighet til å være med å påvirke

fremtiden i vår næring, men det er ikke lett å slippe til og bli hørt. Så langt har ungarbeidet

ligget litt på vent i forbundet, og det synes jeg er synd. Jeg er overbevist om

at unge har utrolig mye å bidra med både i egen bedrift og i forbundet, men da må vi

bli sett og hørt i de fora der beslutningene blir fattet.

I min egen bedrift, DNB, skjer det positive ting i ungarbeidet. En ny nettverksgruppe

er etablert, og vi skal jobbe for at unge skal ønske å bli medlem i Finansforbundet og

gjerne også tillitsvalgt. Vi i UNG-gruppen ønsker en synliggjøring av unge. Vi ønsker

også at yngre skal være representert i alle ledd i Finansforbundet slik at de også blir

hørt og får en reell påvirkning.

DNB er flinke på seniorpolitikk, men vi må huske på at vi er mange ulike mennesker

i konsernet. Derfor ønsker vi større oppmerksomhet på livsfasepolitikk. Mange

medlemsaktiviteter og arrangementer er vinklet mot den eldre generasjonen. Derfor

ønsker vi å få til flere arrangementer som også appellerer til yngre ansatte. I løpet av

våren skal vi ha vår første medlemsaktivitet for unge i Bergen. Det blir spennende å se

hvordan det blir mottatt.

Jeg er veldig glad for at Finansforbundet ser viktigheten av å tenke på de unge, men

jeg håper dette arbeidet får høyere prioritet og at vår stemme blir hørt. I november er

det landsmøte. Da bør vi unge kjempe for en plass i forbundsstyret.

Linn Bjørnestad

DNB Ung

Informasjons organ

for Nordeas ledelse?

Av og til reagerer «gamle tillitsvalgte» på

ting som skjer i Finansforbundet og i Finansfokus,

men derfra til å skrive noen ord er det

ofte en lang vei. Men i et innlegg med tittelen

«En attraktiv arbeidsgiver» i siste nummer

av Finansfokus, reagerer jeg så mye på at jeg

finner grunn til å sette meg ned ved skrivemaskinen

for å gi tilbakemelding til redaktøren

og forbundet.

Jeg er klar over at redaktøren av medlemsbladet

står fritt i å ta inn innlegg i medlemsbladet,

men redaksjonen må være klar over

at bladet ikke skal være et informasjonsorgan

for de enkelte arbeidsgiverne i finans. Innlegget

i bladet er på over en halv side hvor

vedkommende lederrepresentant får begrunne

hvorfor de ikke kunne gi ansatte i banken noe

i det som blir kalt forhandlinger. Arbeidsgiverne

får finne seg andre måter å informere

sine ansatte og øvrige finans ansatte. For meg

som medlem av Finansforbundet, er informasjonen

fra tillitsvalgte i Nordea nok og riktig

informasjon om hva som er skjedd i forhandlingene

om ny Bedriftsavtale.

For øvrig uttaler Finansforbundets representant

i tvistenemnda at det er vanskelig å vinne

frem ved nemndbehandling. Hva vurderer

forbundet å gjøre med de vanskelighetene?

Når jeg nå sitter ved skrivebordet kan jeg

også benytte anledningen til å spørre om forbundet

vil kreve kompensasjon fra arbeidsgiverne

for forringet pensjons ordning?

Arbeidsgiverne vil jo etter hvert spare store

summer på endringer i pensjonsordningene,

og det er vel ikke meningen at alle besparelsene

skal tilfalle bedriftene? Når ansatte overtar

risikoen, må vel deler av spart risikopremie

tilfalle ansatte i den enkelte bedrift?

Med fagforeningshilsen

fra en «gammel tillitsvalgt»

Skriv leser innlegg

Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig?

Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass

på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen.

Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom.

Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk.

Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no

Siste frist for innlegg til neste utgave er 8. april 2013.

6 Finansfokus 2-13


nyheter

Jorunn berland mot nye høyder

– Dette er stort, dette gikk fort, jeg opplever et kaos av følelser, sa en rørt nyvalgt

YS-leder Jorunn Berland til et applauderende og stående representantskap.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: IvAn TosTrup

Finansforbundets leder gjennom nesten 10

år – og YS’ 1. nestleder – har nylig inntatt

høyeste posisjon i YS. Valgkomiteen i YS

søkte etter en person med følgende egenskaper:

God rolle forståelse, evne til å utvikle

YS, gjennomslagskraft, kjenner YS, virker

samlende og ser helheten i YS. – Dette er

egenskaper Jorunn besitter, og det er en

enstemmig valgkomité som innstiller henne

som ny YS-leder, sa Lizzie Ruud Thorkildsen,

1. nestleder i Delta, da hun presenterte innstillingen

fra en enstemmig valgkomité for

YS’ representantskap.

Applausen bekreftet at representantskapet

var enig med valgkomiteen.

et nYtt KaPitteL

– 1000, 1000, 1000 takk for tilliten. Jeg skal

gjøre mitt ytterste for å leve opp til den tilliten

dere viser meg. Et stort kapittel i min fagforeningsbok

er lukket etter over 30 år i ulike

tillitsverv i finansbransjen, de siste 10 år som

forbundsleder i Finansfor bundet. Nå er et

nytt kapittel åpnet, og der er det foreløpig

bare blanke sider, sa den nye YS-lederen.

Valget på ny YS-leder kom som følge av

at Tore Eugen Kvalheim trakk seg da han

skal ta plass på andre siden av

forhandlingsbordet som direktør i arbeidsgiverforeningen

Spekter.

MangfoLdet sKaL stYrKes

– Det er en samlende faktor at YS er partipolitisk

uavhengig. YS er også preget av et

stort mangfold med store og små forbund,

ulike næringer og sektorer. Mangfoldet er

YS’ store styrke. Jeg lover å bidra til å bygge

opp og styrke mangfoldet og samholdet.

Synlighet, vekst og politisk slagkraft er de

viktigste målene jeg skal være pådriver for.

Jeg skal brette opp ermene, og vi skal sammen

vise at dugnadsånden er stor, sier hun

bestemt.

Berland ser frem til å arbeide sammen

med alle YS-organisasjonene og å bli ytterligere

mer kjent med de ulike organisasjonene

i YS-familien.

– Vi har mange store opp gaver foran oss.

Det første er vårens mellomoppgjør. Vi skal

ha vår rettmessige andel av verdiskapningen,

og jeg mener det er rom for reallønnsøkning

for alle grupper, understreker hun

av slutningsvis.

YS har fått en leder med fag foreningsverdier

i rygg margen.

Ys-faMiLien: som Ys-leder vil Jorunn Berland representere 21 forskjellige forbund, med i underkant av 230 000

medlemmer. Ys organiserer ansatte i alle de fem sektorene i arbeidslivet: Ys privat, Ys Kommune, Ys stat, Ys Finans og

Ys spekter. Her mottar hun blomster og gratulasjoner fra påtroppende forbundsleder pål Adrian Hellman.

Finansfokus 2-13 7


nyheter

Kritisk til kompetansebytte

- Det er en mye bedre løsning å utvikle kompetansen til de ansatte i dag,

enn å kvitte seg med ansatte bare for å ansette nye i morgen med en annen kompetanse

og mindre erfaring, sier Finansforbundets nyvalgte leder Pål Adrian Hellman.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: IvAn TosTrup

”DeT er en TurBulenT,

men oGså spennenDe

TID For AnsATTe

I FInAns”

PÅl aDRIaN HEllmaN

• Pål Adrian Hellman er 50 år og bosatt i

Ski i Akershus.

• Han har vært tillitsvalgt i Nordea siden

1990, fra 2004 på heltid. Hovedverneombud

har han vært siden 2007,

frem til han inntok sitt nestlederkontor

Finansforbundets sekretariat i 2010.

Før det var han møtende varavalgt i

forbundsstyret.

• Som styremedlem i Finansforbundet har

han hatt sentrale verv i Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS), Autorisasjonsordningen

for finansielle rådgivere

(AFR) og Nordic Financial Unions (NFU).

Pål Adrian Hellman rykket opp fra nestleder

til leder etter at Finansforbundets tidligere

leder Jorunn Berland, ble valgt til ny leder

av YS i begynnelsen av mars. – Dette gleder

jeg meg til, sier Hellman.

Vårens forhandlinger banker allerede på

døren til den nye forbundslederen. – Dette

blir den første prioriterte oppgaven. Ganske

raskt skal også forbundsstyret velge ny nestleder

blant styremedlemmene, etter innstilling

fra valgkomiteen.

Hellman sier det er spennende å jobbe i

finans og at han skal gjøre sitt til at det fortsatt

skal være en attraktiv næring å jobbe i.

Finansforbundet jobber for at kompetanseutvikling

har høy prioritet både hos

arbeidsgiverne og hos tillitsvalgte i finansbedriftene.

utViKLe KoMPetansen

– Kompetanse er et viktig bidrag for å skape

attraktive arbeidsplasser. Søkelyset rettes

stadig skarpere på ansattes kompetanse sett

i forhold til næringens behov. De som

an settes i næringen i dag, har den kompetanse

bedriften søker, og de ansettes i en

næring som tilbyr utviklingsmuligheter. I og

med at det skjer et betydelig kompetanseskifte

i næringen, er det viktig at dette skjer

i en positiv kontekst. Jeg mener generelt det

er en bedre løsning for alle parter, å utvikle

kompetansen til de ansatte i dag, enn å kvitte

seg med ansatte bare for å ansette nye i

morgen med annen kompetanse og mindre

erfaring, sier Hellman, og oppfordrer ansatte

til selv å satse på kompetanseutvikling. – Lær

for livet.

turbuLent, Men sPennende

Pål Adrian Hellman mener det er attraktive

arbeidsplasser både i små bedrifter og i store

konsern i norsk finansnæring. Og det er plass

for både liten og stor.

– Finansnæringen er i rask endring. Det

er en turbulent, men også spennende tid for

ansatte i finans. Vi opplever en økende

tendens til nedbemanninger, omstillinger,

sourcingprosesser og andre ord som kan

fremkalle ubehag hos alle med en viss trygghetsorientering.

Dette skyldes i hovedsak ny

teknologi, nye rammebetingelser og et stadig

mer internasjonalt konkurranse- og arbeidsmarked,

sier han.

utViKLe nÆringen

– Forbundet er selvsagt opptatt av at vi skal

ha en bærekraftig finansnæring i Norge.

Næringen er ryggraden i norsk økonomi og

næringsliv. Vi skal også ta inn over oss det

som skjer i Europa, og gjøre det vi kan for at

en ny finanskrise ikke skal oppstå. I dette

arbeidet må norske myndigheter sørge for

at næringen har gode rammevilkår og

konkurransebetingelser til beste for samfunnet

og kundene. Finansforbundet skal

være en pådriver på dette området, lover Pål

Adrian Hellman. Han understreker at

Finansforbundet ikke aksepterer at nedbemanninger

begrunnes med endrede

rammevilkår og kapitaldekningskrav.

8 Finansfokus 2-13


soLid PosisJon: pål Adrian Hellman er opptatt av

kvalitet. – vi må være representative og sterkt til stede i

bedriftene. Det gir oss muligheter og innflytelse. For å

oppnå dette må vi være modige, kompetente og

innovative.

bredde og KVaLitet

Han lover at Finansforbundet skal vise

bredde og kvalitet i alle kanaler. Jeg skal

finne min måte å ha dialog med myndigheter,

arbeidsgivere og medlemmer på.

Som forbundsleder skal jeg personlig ikke

være like synlig overalt. Forbundet skal

trekke på all den verdifulle kompetansen

som finnes i forbundsstyret og i sekretariatet.

Men jeg er krevende med hensyn

til å være informert og oppdatert om alt

som skjer, understreker forbundets nye

leder.

Og han inviterer: – Min dør er alltid åpen.

Pål Adrian Hellman tillater seg å være

privat på Facebook, men som twitrer har han

Finansforbundet i pannebrasken. Det tyder

også hans twitter-adresse på: @Pahfinans.

Der twitrer han bare om det som har relevans

for Finansforbundet og for ham som forbundsleder.

stoLt aV Jorunn

Han vil gjerne ha med at han er stolt over at

Jorunn Berland er ny leder av YS. Det er en

anerkjennelse av hennes innsats som

forbundsleder i Finansforbundet og av de

verdier Finansforbundet står for.

Pål Adrian Hellman har så mye å formidle

og snakker både på inn- og utpust: – Og om

jeg kan komme med en forventning: – Jeg

håper og tror at Jorunn som YS-leder vil

skape en solid og god balanse mellom offentlig

og privat sektor i YS.

nyheter

Finansfokus 2-13 9


nyheter

Måler team, ikke individ

Tillitsvalgte i Finansforbundet DNB Liv har fremforhandlet en ny

avtale for bruk av Work Manager (WM). Målinger i henhold til WM

skal nå foretas på teamnivå og ikke på individnivå.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: morTen BrAKesTAD

godt fornØYd: - Jeg er fornøyd med at ledelsen og vi har underskrevet en ny avtale

som gjelder for en prøveperiode frem til 31. desember 2013, sier Kvilhaug.

– Tillitsvalgte i Finansforbundet

har fått mange negative reaksjoner

på den tidligere avtalen som

åpnet for at WM kunne benyttes

til registrering og måling av

ansattes prestasjoner på individnivå,

sier Jørn Kvilhaug, leder

av tillitsutvalget i DNB Liv.

– Vi har hatt tett kontakt med

advokatene Pål Behrens og Siri

Lorentzen fra Finansforbundets

sekretariat med sikte på å fremforhandle

en ny avtale med

ledelsen. Målet vårt har vært å

gå bort fra målinger på individnivå

og ut arbeide en ny avtale

for målinger på teamnivå. Nå

har ledelsen og vi underskrevet

en ny avtale som gjelder for en

prøveperiode frem til 31. desember

2013, fortsetter Kvilhaug.

– Det er jeg fornøyd med.

beHoV for Å MÅLe

Ledelsen i DNB Liv mener at det

er et sterkt behov for å registrere

medarbeidernes leveranser og

måle disse mot en definert

standardtid. Dette for å kunne

utvikle medarbeidere og team,

ut vikle prestasjonskultur,

belønne gode prestasjoner på en

rettferdig og forsvarlig måte,

definere beste praksis innenfor

en prosess, ut vikle kvaliteten i

arbeidet samt hjelpe den enkelte

til å finne sin plass i systemet og

til rettelegge for karriereutvikling

basert på riktig kompetansenivå.

Finansforbundet og tillitsvalgte

i DNB Liv anerkjenner

alle disse behovene, men er av

den oppfatning at disse fullt ut

kan ivaretas ved å benytte WM

på teamnivå.

Med bakgrunn i den informasjonen

som registreres, skal

systemet nå beregne teamets

produktivitet. Teamets leveranser

blir holdt opp mot den forventede

standard, og det beregnes

et effektivitetstall for teamet. Det

skal dermed ikke gjøres målinger

av den enkelte med arbeider.

Avtalen gjelder både for fast

ansatte og for innleid arbeidskraft

i DNB Liv.

finansforbundet er tiLfreds

– Dette er en meget viktig og

positiv avtale. Vi har hatt

konstruktive og gode forhandlinger

med ledelsen. Vi er tilfreds

med at vi har fått aksept

for en prøveperiode med teammålingen

i stedet for målinger

på individnivå – ut dette året,

sier advokat Pål Behrens ved

Finansforbundets sekretariat.

Erfaringer med målinger på

teamnivå skal evalueres i

prøveperioden.

10 Finansfokus 2-13


nyheter

er finansbransjen lønnstapere?

– Årsaken til at finansbransjen kåres til lønnstapere, er reduserte bonusut betalinger for meglere,

sier Atle Gullestad, politisk rådgiver i Finansforbundet.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) presenterer

hvert år tall for lønnsveksten i ulike næringsområder.

Flere ganger de senere årene har

oppslagene i kjølvannet av TBUs offentliggjøring

vært at finansbransjen er lønnsvinnerne.

Tidligere år har dette vært som en

følge av økte bonusutbetalinger. I år har det

motsatte skjedd.

– Det er viktig å merke seg at tallene fra

TBU ikke er sammenfallende med vårt for-

handlingsområdet. I TBUs tall er langt flere

grupper inkludert, blant annet meglere, enn

i vårt forhandlingsområdet, sier Gullestad.

Beregningene for Finans forbundets forhandlingsområdet

er ikke ferdigstilt. Mye

tyder imidlertid på at veksten i forhandlingsområdet

vil være på linje med resten og

kanskje noe i overkant.

Forhandlingsstatistikken er en statistikk

utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og

Visste du...?

omfatter kun ansatte som Finansforbundet

og Finans Norge (FNO) for handler for. Den

viser en datovekst fra 1. september 2011 til

1. september 2012 i avtalt lønn på 4,9 prosent.

De endelige tallene for årslønnsveksten i

forhandlingsområdet vil ferdigstilles i første

halvdel av mars.

at Bank2 hjelper kunder der andre

banker ikke har mulighet?

at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker?

at Bank2 både har privat- og bedriftskunder?

at Bank2 tilbyr bedrifter prosjekt- og likviditetslån?

at Bank2 har spesiell kompetanse og lang

erfaring med byggelån?

at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalings-

anmerkninger?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60

Finansfokus 2-13 11


ing your own device

fremtiden er mobil

Tekst: nInA sKAlleBerG Tegning: eGIl nYHus Foto: sHuTTersToCK

Smarttelefoner, bærbare PC’er, nettbrett, app’er og sosiale medier

har radikalt forbedret mobilitet, tilgjengelighet og brukervennlighet.

Bring Your Own Device (BYOD) er den nye trenden.

fakta OG tall

• 71 prosent av selskapene

aksepterer BYOD på ett

eller flere nivåer.

• Antallet tilkoblede enheter per

ansatt vil være 3,3 i 2014.

• 43 prosent av bedriftene

har rullet ut en BYODsikkerhetsstrategi.

• 50 prosent av bedriftene

som bruker BYOD, lar de

ansatte stå for alle

kostnadene for dette.

• Antallet nettbrett som gis

av bedrifter til ansatte, vil

øke med 50 prosent i året

de neste årene.

• 73 prosent av de som

bruker nettbrett på

arbeidsplassen, gjør det

for å surfe på nettet.

• 69 prosent av de som

bruker nettbrett, gjør det

for å lese og skrive e­post.

• 67 prosent av de som

bruker nettbrett, gjør det

for å arbeide eksternt.

(BYOD­statistikk 2012.

Grunnlag: Internasjonal

undersøkelse blant 600

IT­selskaper.

Kilde: www.pinterest.com

Bring Your Own Device, BYOD,

er en trend eller en atferd som

har pågått siden 2009. BYOD

innebærer i korte trekk at ansatte

i bedriftene tar med seg og

bruker sin egen maskinvare, i

form av smarttelefoner, bærbare

datamaskiner og nettbrett, til

arbeidsplassen.

BYOD skjøt for alvor fart da

Apple lanserte sin første iPhone

og senere iPad. Google og Microsoft

har også bidratt i BYODutviklingen,

men Apple og deres

iPhone har hatt en spesielt stor

betydning for BYOD.

HVorfor bYod?

Teknologien er i rask utvikling.

Vi er inne i en revolusjon når det

kommer til hvordan vi bruker

teknologi. Når vi som privatpersoner

tar i bruk ny teknologi, lar

oss begeistre og lærer oss fordeler

ved teknologien, ønsker vi

ganske enkelt å ha med oss dette

på arbeidsplassen også. Private

initiativ til BYOD har sammen

med selskapenes økende bruk

av såkalte skytjenester. Dette har

bidratt til at selskaper med god

infrastruktur kan tilby ansatte

BYOD-løsninger, hvor ansatte

tar med egen maskinvare og

kobler seg til ulike tjenester via

Internett. I dag aksepterer 71

prosent av internasjonale ITselskaper

BYOD på ett eller flere

nivåer. Det viser en undersøkelse

blant 600 internasjonale

IT- selskaper utført av Pinterest.

com. I Norge tillater seks av 10

bedrifter at ansatte bruker

private enheter, som mobil og

nettbrett, til å løse arbeidsoppgaver,

ifølge en undersøkelse

utført av Avanade.

”seKs Av 10 norsKe

BeDrIFTer

TIllATer BYoD”

Det vanligste er å koble opp

smarttelefonen for å laste ned

jobb e-posten på telefonen. Bærbare

datamaskiner og nettbrett

kobles også opp, men ikke alle

selskaper tillater oppkobling av

denne typen maskinvare. Noen

har totalt forbud, mens andre

tillater å koble opp private

enheter.

En åpenbar utfordring for

IT-avdelingen er håndteringen

av support som oppstår på

privat maskinvare. Det finnes

mange ulike varianter privat

maskinvare som ønskes oppkoblet,

og det kommer stadig

nye utgaver av ulike enheter.

Det kan også være vanskelig for

supportavdelingen å avgjøre om

det er den private maskinvaren

eller selskapets IT-tjeneste som

er problemet. Det er ressurskrevende

for supportavdelingen

å tilby support av BYOD.

siKKerHetsrisiKo

Hvordan ser sikkerheten ut rundt

BYOD? Stadig mer av virksomhetens

kommunikasjon skjer

gjennom tjenesteplatt former, og

stadig mer sensitiv informasjon

lagres i skyen. Dersom BYODenheter

uten til strekkelig innloggingsbeskyttelse

blir glemt

igjen på reise, eller blir stjålet, kan

det utløse kriser for selskaper dersom

sensitiv informasjon kommer

på avveie. Det er umulig for

bedrift er å sikre at ansatte benytter

seg av sikker inn logging på smarttelefoner,

nettbrett og bærbare

datamaskiner. Ifølge Gartner (verdens

ledende råd givningsselskap

12 Finansfokus 2-13


ing your own device

aLLtid PÅ nett: BYoD

visker ut skillet mellom

arbeid og fritid. noen er

tilgjengelige 24/7.

Finansfokus 2-13 13


ing your own device

Jobb og PriVat: stadig flere bruker private mobile enheter

i jobbsammenheng.

i teknologi) kan det være en risiko

for at brukere installerer skadelige

app’er eller besøker nettsteder som

kan utnytte sikkerhetshull til å

infisere en hetene med skadelig

programvare – for eksempel

sp ionprogramvare. I tillegg er det

en sikkerhetsrisiko at private

maskin varer ofte brukes utenfor

selskapets sikre nettverk. Når enheten

kobles opp fra hjemmet eller på

reise, kan det også være mangel på

tilstrekkelige brannmurer. Sikkerheten

er en stor utfordring for ITavdelinger

ved BYOD-trenden.

bYod i finans

I finansnæringen pågår det en

endring fra tradisjonelle løsninger

til nye måter å bruke teknologi

og informasjon til verdiskaping.

Finansnæringen er en kunnskapsbasert

næring. Når kunnskap

er viktig, øker behovet for

å ha informasjon lett tilgjengelig

gjennom mobile digitale enheter.

Lett tilgjengelig oppdatert informasjon

er viktig for å følge med

på hva som skjer i markedene.

Teknologi, kunnskap og Human

Capital (ansatte) er selskapets

fremste konkurransefortrinn og

skaper resultater i finansnæringen.

I en kunnskapsbasert og effektiv

bransje, blir mobile digitale

enheter stadig viktigere for å

være konkurransedyktig og

oppnå resultater.

fordeLer og uLeMPer

BYOD muliggjør økt tilgjengelighet,

effektivitet og mobilitet.

I en konkurransepreget arbeids-

”TeKnoloGI, KunnsKAp

oG HumAn CApITAl

er selsKApeTs FremsTe

KonKurrAnse ForTrInn”

hverdag har ansatte fordeler av

å ta med seg egne enheter som

bidrar til at de blir mer tilgjenge-

lige og responderer raskere på

gjøremål. Vi kan svare på e-poster

på farten, i møter, på reiser og

på fritiden. Skillet mellom

arbeidsliv og privatliv viskes ut.

Vi styrer tiden mer og mer slik

vi ønsker selv. Vi tilbyr oss i

større grad å utføre raske

jobbrelaterte oppgaver på fritiden,

mot å få mulighet til å

kommunisere med familie,

venner og barn ved behov i

arbeidstiden. Mange opplever

fleksibiliteten ved BYOD som

en stor fordel.

BYOD har også den egenskapen

og fordelen at den er lett

å bruke. Vi læres opp på veien

og skreddersyr vår egen mas-

14 Finansfokus 2-13


kinvare etter våre ønsker og

behov. Det gjør maskinvaren vår

personlig - vi kjenner den godt

og den er enkel å bruke. En

annen viktig fordel ved BYOD,

er at den bidrar til å utnytte

kunnskapene til den enkelte

bedre. Med skreddersydde

private enheter har ansatte bedre

forutsetninger for å ta til seg ny

kunnskap og bruke den effektivt

i arbeidet.

Det er også tre fordeler ved

BYOD som arbeidsgiveren nyter

godt av. Først og fremst bidrar

BYOD til økt arbeidseffektivitet

og kvalitet. I tillegg står den

ansatte for maskinvarekostnaden.

BYOD bringer også med seg

ulemper, eller risikoer. Vi har

nevnt sikkerhetsrisikoer og

ressurskrevende support av

enheter. I tillegg er det en

ut fordring med backup av innhold

og datalagring.

stress og sKJuLt arbeid

For arbeidstakeren kan fordeler

ved BYOD fort snu til store

ulemper. Tilgjengelighet visker

bort skillet mellom arbeid og

privatliv. Tilgjengelighet kan

føre til stor belastning, stress og

skjult arbeid. Med tilgang til

jobbens e-post på private

en heter, kan ansatte oppleve

forventninger om å sjekke, lese

og svare på e-post, samt utføre

enda mer arbeid som følger med

e-posten, i fritiden. I finansnæringen

som i tillegg har vært

preget av nedbemanninger, er

det særlig grunn til å tro at

ansatte kan være utsatt for høyt

arbeidspress og intern konkurranse.

Det kan motivere ansatte

til å være mer tilgjengelig, effektive

og til å utføre skjult arbeid

for å bli foretrukket som arbeidstaker.

BYOD kan da bidra til

stress og skjult arbeid. Dette kan

igjen bidra til et dårlig arbeidsmiljø

preget av unormal stor

arbeidsbelastning, intern

konkurranse og frykt. I verst

tenkelige scenarioer kan arbeidstakere

bli utbrente, sykemeldte

”TIlGJenGelIGHeT KAn

Føre TIl sTor

BelAsTnInG, sTress

oG sKJulT ArBeID”

eller slutte i jobben. BYOD vil

da være en medvirkende faktor

som bidrar til uheldige konsekvenser

for ansatte og virksomheten.

Finansforbundet har grunn

til å tro at omfanget av skjult

arbeid i finansnæringen er større

enn for eksempel i industrien.

Handelshøyskolen BI og Finansforbundet

samarbeider om en

undersøkelse for å avdekke

omfanget av skjult arbeid i

finansnæringen. Resultatet av

undersøkelsen vil foreligge på

forsommeren 2013.

bYod i freMtiden

Fordelene ved BYOD er i sum

store for både ansatte og selskaper.

Det er grunn til å tro at vi vil se

mer og mer av BYOD i framtida,

særlig i kunnskapsbaserte

næringer. Den teknologiske

utviklingen vil også bringe med

seg ny programvare for sikkerhet.

Gartner sier i sine anbefalinger

at et verktøy for administrasjon

av mobile en heter

(Mobile Device Manage ment -

MDM) kan være en god måte å

håndtere sikkerhet på. Ifølge

Gartner bør brukere kun få tilgang

til bedriftsintern informasjon

på sine enheter etter at de

har akseptert å installere programvare

som lar bedriften

fjernadministrere enheten.

Et annet scenario vi kan gjette

oss til, er at flere selskaper vil ta

tilbake kontrollen ved å tilby

ansatte alle populære moderne

maskinvareenheter på arbeidsplassen.

Da vil sikkerheten bli

ivaretatt samtidig som det blir

mindre ressurskrevende for

supportavdelingen. Det som er

sikkert er at selskaper som tillater

BYOD eller tilbyr ansatte

en moderne maskinpark på

arbeidsplassen, vil bygge

Employer Branding og tiltrekke

seg talenter. I kunnskapsbaserte

næringer er teknologi, kunnskap

og Human Capital tydelige

konkurransefortrinn som skaper

morgendagens vinnere – og

fremtiden er mobil!

bring your own device

Mange ord: Innholdet i BYoD bør du

lære deg først som sist.

Finansfokus 2-13 15


ing your own device

Ekspertpanel om BYOD:

En fleksibel og effektiv trend

Bring Your Own Device, BYOD, øker fleksibiliteten og effektiviteten, men byr også på

ulemper og sikkerhetsmessige utfodringer. Hva mener ekspertene om den nye trenden?

Tekst: nInA sKAlleBerG Foto: sHuTTersToCK/prIvAT

Bring Your Own Device, BYOD,

øker fleksibiliteten og effektiviteten,

men kan også by på ulemper

og sikkerhetsmessige utfordringer.

Hva mener noen eksperter om

den nye trenden?

Finansfokus har spurt tre

teknologieksperter om deres syn

på BYOD-trenden. Ekspertpanelet

består av CEO og

gründer André Eidskrem i Intra-

House, sjefkonsulent Runar

Brastad i avdeling for Infrastructure

Consulting i Evry, og

daglig leder Anders Holmsen i

Lier og Hurum IKT-tjeneste.

fLeKsibeLt og effeKtiVt

BYOD kan tilføre arbeidshverdagen

flere fordeler ved riktig

bruk. Finansfokus spurte

ekspertpanelet om hvilken for-

del de mener er størst ved BYOD

for ansatte i finans- og IKTnæringen,

og hvorfor?

– Helt siden den første bærbare

PC-en kom, har ansatte

ønsket å kunne koble eget utstyr

til bedriftens nettverk. For

ansatte er det ingen tvil om at et

BYOD-regime gir større fleksibilitet,

og gjør det lettere for hver

enkelt å arbeide mer effektivt,

effeKtiVt: et BYoD-regime gir større fleksibilitet og gjør det lettere å arbeide mer effektivt, sier Ceo og gründer André eidskrem i IntraHouse.

sier CEO og gründer André

Eidskrem i IntraHouse.

Sjefkonsulent Runar Brastad,

i avdeling for Infrastructure

Consulting i Evry, åpner med at

de fleste vil føle friheten til å

velge eget arbeidsverktøy som

positivt. Han utdyper:

– Den generelle IT-kompetansen

i befolkningen er i

rivende utvikling – spesielt i

den yngre delen av den. Det å

kunne bringe med seg sin egen

kompetanse, og føle at den blir

verdsatt, vil virke attraktivt.

Fordelen med å ha én enhet der

den ansatte kan gjøre både jobb

og ha sitt privatliv, forenkler

også hverdagen. Det vil i det

hele gi en langt mer fleksibel

arbeidssituasjon, sier Brastad i

Evry.

Daglig leder Anders Holmsen

i Lier og Hurum IKT-

tjeneste sier at det utelukkende

er en fordel å kunne forholde

seg til utstyr man er fortrolig

med.

– BYOD er som å kunne

bruke sin egen kulepenn på

jobben, ikke den rare blyanten

som attpåtil ligger feil mellom

fingrene, sier Holmsen i Lier og

Hurum IKT-tjeneste.

16 Finansfokus 2-13


onus for arbeidsgiVer

Ekspertpanelet er enige om at

det utvilsomt er mange fordeler

ved BYOD-trenden for ansatte i

finansnæringen. Økt fleksibilitet

og effektivitet gir også en bonus

for arbeidsgivere.

– Har arbeidsgiverne like

store fordeler av BYOD-trenden?

– Selskapene får økt fleksibilitet

og samhandling som gjør

at geografisk lokalisering er

mindre viktig. Gjennom å gi

ansatte denne friheten i valg av

arbeidsenhet, blir selskapet også

mer attraktivt, spesielt for yngre

søkere, sier Brastad i Evry.

Eidskrem i IntraHouse legger

til at kjennskap til eget verktøy

øker produktiviteten.

– Ansatte kan benytte seg av

verktøy de kjenner fra før, og

isolert sett vil dette bedre produktiviteten.

Arbeidsgiver slipper

også store investeringskostnader

siden ansatte kan arbeide

med maskinvare de eier selv.

en ØKende trend

BYOD gir utvilsomt mange fordeler

for ansatte og bedrifter i

finansnæringen. Ekspertpanelet

er enige om at flere selskaper vil

åpne opp for BYOD. Sikkerhet,

lovverk og kostnad er imidlertid

faktorer som kan begrense

BYOD-trenden.

– Tror dere flere norske

bedrifter vil åpne opp for

BYOD-bruk fremover?

– Helt klart. BYOD som

begrep oppsto for første gang i

2009. Til da var det stort sett kun

BlackBerry som ble vurdert til å

ha sikre nok løsninger for større

bedrifter. Men etter at iPhone,

Android og nå Windows Phone

har kommet på banen med nye

løsninger både når det gjelder

brukervennlighet, relevante

app’er og gode nok sikkerhets-

løsninger, er det stadig større

aksept både hos arbeidsgiver og

arbeidstaker for å benytte seg

av BYOD-løsninger, sier Eidskrem

i IntraHouse.

– Ja, dersom dette kan leveres

på en tilfredsstillende sikker

måte, er jeg overbevist om det.

De tekniske løsningene finnes,

men det må også et avtaleverk

på plass mellom bedriften og de

ansatte om hvordan eksempelvis

stjålne mobiltelefoner eller

nettbrett skal håndteres når de

er eid av den ansatte, og inneholder

data som eies av bedriften,

sier Brastad i Evry.

– Definitivt, i alle fall den

bruken som lar seg sikre med

grei økonomi, sier Holmsen.

unngÅ bYo ”disaster”

Et viktig sikkerhetsaspekt ved

BYOD-trenden er informasjonshåndtering.

Særlig finansnæringen

er sårbar dersom informasjon

kommer på avveie. Manglende

sikkerhet ved oppkobling av

egne enheter, eller dersom

bærbare enheter kommer på

avveie eller blir misbrukt, er

utfordringer ved BYOD- trenden.

– Mange arbeidsgivere

utstyrer de ansatte med smarttelefoner,

hvor de ansatte for

eksempel har lett tilgang til

e-post og sensitiv selskapsinformasjon.

Hvor regulert tror

du BYOD-praksisen er i norsk

finansnæringen?

– Sikkerhet er alfa og omega.

Vi vil for all del unngå at BYOD

blir "Bring Your Own Disaster",

sier Holmsen i Lier og Hurum

IKT-tjeneste.

Eidskrem i IntraHouse ut dyper

hva arbeidsgivere må vurdere

nøye hvis de tillater BYOD.

– Det vil være naturlig å tro

at det er strenge restriksjoner på

hva som kan knyttes opp,

hvilket sikkerhetsnivå en legger

opp til, og hvilke tjenester man

får tilgang til. Så lenge det er

arbeidsgiver som utruster

ansatte, er det mye lettere å

administrere dette. Utfordringene

oppstår først og fremst når den

ansatte skal (få lov til å) bestemme

selv, sier Eidskrem.

– Vi ser at det i mange bedrifter

er ledelsen som går i bresjen for

å få tilgang til informasjon,

e-post osv. fra sine mobiltelefoner

eller nettbrett, og de har

ofte «tvunget» IT-avdelingen til

å levere. Men finansnæringen er

for meg kjent for å være mer

restriktive enn mange andre

næringer, grunnet lovgivning,

Finanstilsynet osv. Eierskapet til

denne sikkerheten ligger i den

øverste ledelsen. Jeg vil derfor

tro – uten å vite – at de er mer

regulert enn gjennomsnittet, sier

Brastad i Evry.

uLeMPer for ansatte

BYOD-trenden byr også på

ulemper for ansatte i finansnæringen.

Ekspertpanelet

nevner både teknologiske hindre

og forventninger om økt tilgjengelighet

utover arbeidstiden

som ulemper ansatte må forberede

seg på fremover.

– Det kommer hele tiden nye

mobile enheter, og utfordringen

er først og fremst knyttet til ITavdelingen.

Spørsmålet er hvilke

forutsetninger de har for å vurdere

konsekvensene av å gi nye

teknologiske enheter tilgang til

et sikkert jobbnett. Hvis en

mobil blir mistet, må det være

mulig å fjernslette innholdet

(remote). I tillegg må innholdet

som er lagret på enheten,

krypteres slik at det er vanskelig

tilgjengelig. Og selvfølgelig

blokkere all mulig kommunikasjon

fra enheten og inn på sikre

bring your own device

unngÅ disaster: sikkerhet er alfa og

omega, sier daglig leder Anders Holmsen

i lier og Hurum IKT-tjeneste.

attraKtiVt: å kunne bringe med seg

sin egen kompetanse vil virke attraktivt,

sier sjefskonsulent runar Brastad i

avdeling for Infrastructure i evry.

nettverk, sier Eidskrem i Intra-

House.

Brastad i Evry nevner i tillegg

at forventninger om tilgjengelighet

fort kan bli en arbeidsnorm.

– Villighet til å bruke fritid til

arbeid kan fort bli en forpliktelse

eller en forventning fra arbeidsgiver,

og da mener jeg det har

gått for langt. Alt må være basert

på frivillighet og når vi selv føler

for det, sier Brastad i Evry.

Finansfokus 2-13 17


lokalt

Det nytter å si i fra

Finansforbundet avdeling Hordaland flyttet i fjor høst sin tillitsvalgtkonferanse

fra Panorama Konferansehotell på Steinsland ved Bergen. Årsaken var at de hotellansatte

ikke hadde tariffavtale. Nå er forhandlingene om en tariffavtale startet.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: sveIn åGe erIKsen

Leder av geografisk avdeling

Hordaland, Vibeke Hamre

Krey, sier at de hadde en

god dialog med Panorama

da avdelingen avbestilte.

– Jeg oppfattet at hotellet

hadde forståelse for vår

situasjon. Vi oppfordret

også hotellet om å etablere

en tariffavtale slik at også

Finansforbundet kan

benytte hotellet ved en

senere anledning, sier Krey.

LYtter tiL Kundene

– Vi er svært opptatt av å

lytte til våre kunder. I

november inviterte vi i samarbeid

med de tillitsvalgte,

Fellesforbundets avdeling

i Hordaland Hotell og

restaurantarbeiderforbund

til hotellet for å presentere

seg for de ansatte. Noen av

de ansatte var allerede

organisert, og noen flere

meldte seg inn etter møtet,

forteller hotelldirektør Ole

Martin Opitz.

Nå er rundt halvparten

av hotellets drøyt 40 ansatte

Siste: Tariffavtalen

er nå signert og gjelder fra

29. januar 2013

organisert. Krav om tariffavtale

er sendt fra Fellesforbundet

i Hordaland, og

er for tiden under behandling

hos Fellesforbundet

sentralt og NHO.

– Vi kommer til å signere

avtalen så snart den foreligger,

trolig i løpet av de

nærmeste ukene, sier

hotelldirektøren.

Fellesforbundet håper at

flere fagforeninger nå vil

benytte Panorama Konferansehotell.

De uttrykker

også at Finansforbundet

ved Vibeke Hamre Krey har

bidratt sterkt til at hotellet

snudde og nå inngår tariffavtale.

Krey har nylig vært i

kontakt med hotelldirektør

Ole Martin Opitz. – Han satte

pris på at jeg tok kontakt. Jeg

sa også at når tariffavtalen er

på plass, er det ingenting i

veien for at Finansforbundet

kan innhente tilbud fra

Panorama for fremtidige

arrangementer, sier Vibeke

Hamre Krey.

god diaLog: - vi har hatt en god dialog med panorama konferansehotell og

nå kommer tariffavtalen, sier vibeke Hamre Krey, leder av Finansforbundet

avdeling Hordaland.

18 Finansfokus 2-13


totimersdagen

Ufrivillig tidligpensjonering er et absurd teater å observere

til lyden av myndigheter som roper om flere arbeidstimer.

Tid er penger sier vi gjerne. Det er mye sannhet

i dette ordtaket, og enda sannere blir det

hvis vi snakker om arbeidstid. I sin årstale

bekymret sentralbanksjef Øystein Olsen seg over

at nordmenn jobber mindre enn grekere. Aftenposten

kalte det spekulativt en "Bekymring over

korte arbeidsdager" (14.02.13). Mon det.

Ifølge Eurofound (et EU-organ som steller med

slikt) jobber en gjennomsnittsnordmann i full

jobb, 38,3 timer i uka. En greker jobber til sammenligning

39,9 timer, tyskerne 40,6 timer mens de

aller flinkeste, rumenerne, jobber hele 41,3 timer

per uke.

Tre timer i uka mer enn oss er jo imponerende

mye av rumenerne. Men som de sier over dammen:

If they’re so smart, why ain’t they rich?

Noe av forklaringen fant jeg før jul, da jeg var

en tur i Kiel. Jeg kjøpte en lue på det store kjøpesenteret

vi nordmenn blir sluset inn i, og ble vitne

til et svært unorsk arbeidsliv. En ansatt tok i mot

lua og gav meg en lapp. Hun forsvant med lua.

Lappen måtte jeg ta med meg opp en trapp og gi

til en mann som slo beløpet inn på kassa. Han gav

kvitteringen til kollega nummer tre som tok i mot

penger og skrev noe på kvitteringen, før hun gav

den til nok en kollega. Denne gikk bort til et

s amlebånd som kom opp fra etasjen under der min

lue kom flytende pent pakket inn i en plastpose

som hun overrakte meg. Det tok 10 minutter å

kjøpe ei lue til hundre kroner, og fire mennesker

skulle være med på leken. Ikke rart tyskerne jobber

flere timer enn oss. Det tar lang tid å jobbe så lite

effektivt! I Romania har jeg ikke vært, men med et

BNP per innbygger på under fjerdedelen av det

norske, antar jeg at de også har potensial til å jobbe

enda mer effektivt enn dem gjør i dag.

Det som er like viktig som å telle timer, er selvsagt

å vite hvor mye vi produserer av varer og

tjenester på de timene. I den norske finansnærin-

gen økte produktiviteten med 150 prosent fra 1990

til 2011. Resten av fastlands-Norge økte sin

produktivitet med 45 prosent. Heller ikke dårlig.

(Kilde: FNO).

Hvor mye må vi jobbe da? Mindre enn mange

tror. I boka Penger som kom i fjor, viser professor

Erling Røed Larsen ved Handelshøyskolen BI at

vi til sammen utfører ca. 3,7 milliarder betalte

timeverk i Norge per år. Denne innsatsen finansierer

livene til alle 4,9 millioner innbyggere. Dette

betyr at gjennomsnittsnordmannen utfører to timer

lønnet arbeid per dag hele året. To timer. De to

timene er nok til å leve godt de resterende 22 timene

av døgnet. Det er sjokkerende effektivt og ville

vært komplett utenkelig for absolutt alle generasjoner

før oss på jorden.

Disse tallene gjelder alle nordmenn. Store og

små, unge som gamle. Hvis vi ser kun på arbeidstakerne,

som er ca. halvparten av oss, jobber disse

selvsagt ikke for få timer eller for korte dager. Om

20 år tipper jeg vi har innført den sjette ferieuka

for lengst. Dersom regnestykket ikke går opp, er

løsningen å utnytte de potensielle timeverkene til

alle dem som ønsker å jobbe, men som ikke får lov.

Vi kan jo begynne med dem som presses over i

pensjonistenes rekker flere år før de selv ønsker

det. Ufrivillig tidligpensjonering er et absurd teater

å observere til lyden av myndigheter som roper

om flere arbeidstimer.

kronikk

kJEtIl StaalESEN

er spesialrådgiver i Finansforbundets

sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

Finansfokus 2-13 19


ny undersøkelse

Kartlegger skjult arbeid

Ny teknologi visker ut grensene mellom arbeid og fritid.

Nå vil Finansforbundet kartlegge omfanget av skjult arbeid i samarbeid med BI.

Tekst: nInA sKAlleBerG Foto: sHuTTersToCK

ViKtig KunnsKaP: - undersøkelsen vil

gi oss viktig kunnskap om skjult arbeid,

sier forhandlingssjef Gisle salem.

Foto: Jarle Nyttingnes

Om UNDERSøkElSEN:

Samarbeidsavtale med BI.

Undersøkelsen går ut til våre

23 034 medlemmer i

forhandlingsområdet med

Finans Norge. Spørsmålene

er basert på eksisterende

internasjonal forskning, og

de er testet ut på forhånd.

I tillegg godkjennes undersøkelsen

av NSD (Norsk

Samfunnsvitenskapelig

Datatjeneste).

Arbeidstid er varslet å bli det

sentrale temaet for hovedoppgjøret

2014. Dette vil ikke bare

gjelde finansnæringen, men for

alle sektorer. Arbeidsgiversiden

har et sterkt ønske om økt

fleksibilitet. Arbeidsgiverforeninger

som Finans Norge, NHO

og Spekter står i bresjen.

– Dette er bakgrunnen for at

Finansforbundet nå ser på det

totale bildet når det gjelder

arbeidstid. Dette inkluderer

også skillelinjene mellom arbeid

og privatliv, sier forhandlingssjef

Gisle Salem i Finansforbundet.

Definisjonen på arbeidstid er

den tiden du står til disposisjon

for arbeidsgiver. Skjult arbeid er

den tiden du arbeider uten at

dette registreres. Eksempel på

skjult arbeid er når arbeidstaker en

svarer på jobbrelaterte telefoner

og e-poster utenfor arbeidstiden.

Venter stort oMfang

Finansforbundet ønsker å se

nærmere på hvor utbredt skjult

arbeid er i næringen, og hvordan

skjult arbeid opptrer under ulike

variabler.

– I finansnæringen, en kunnskapsnæring,

tror vi omfanget

av skjult arbeid er stort. Vår

næring kan ikke sammenlignes

med hva som skjer i for eksempel

industrien. Vi er sikre på at våre

medlemmer utfører skjult

arbeid, men vi har bare antagelser

når det kommer til omfanget.

Nå får vi kunnskap om forskjeller

mellom bank og forsikring,

mellom kvinne og mann,

om lønn har betydning for hvor

mye man jobber, om alder spiller

inn og mye mer, sier Salem.

HeLseMessige KonseKVenser

– Hvorfor er undersøkelsen

viktig for medlemmer av

Finansforbundet?

– Dette er informasjon som

gjør det mulig for oss å ivareta

våre medlemmers interesser.

Dersom det viser seg at om fanget

av skjult arbeid er stort, er det

grunn til å være bekymret for

hvilke helsemessige konsekvenser

det har for våre medlemmer.

Internasjonal forskning

viser at skjult arbeid påvirker

familieliv, sykefravær, utbrenthet

og turnover, sier Salem.

– Hvorfor er undersøkelsen

viktig for arbeidsgivere i

finansbransjen?

– Korrekt bakgrunnsinformasjon

er nødvendig for arbeidsgivere

ved strategisk virksomhetsplanlegging.

Skjult arbeid

er ikke synlig, og det kan

resultere i feilberegninger av

ressurser, bemanning og tidsbruk.

Dette kan svekke bedriftens

konkurranseevne.

bedre arbeidsMiLJØ

Finansforbundet ønsker resultater

fra undersøkelsen som gjør

det attraktivt å arbeide i

finansnæringen.

– Vi ønsker en forbedring av

lønnsvilkår og redusering av

arbeidspress. Videre kan undersøkelsen

synliggjøre muligheter

for å redusere sykefravær. Det

er også naturlig å tro at arbeidsmiljøet

vil bli en vinner om

ledelsen gjør de rette grepene,

sier Salem.

– Hvilke problemstillinger

knyttet til skjult arbeid er mest

aktuelle for finansnæringen?

– Jobbusikkerhet, arbeidspress

og konkurranse om internt

opprykk, er alle variabler som

kan motivere til skjult arbeid,

sier Salem.

– Hva tror du omfanget av

skjult arbeid er i finansnæringen?

– Hvis man ser på undersøkelser

fra andre land, som for eksempel

Storbritannia, viser den at

enkelte utfører opp mot to timer

med skjult arbeid per arbeidsdag.

I Norge er det så langt spekulasjoner

og lite faktum. Det vil være

bra å ha et solid fundament å treffe

avgjørelser på.

Finansforbundet vil legge

frem resultatene fra undersøkelsen

om skjult arbeid før

sommeren 2013.

20 Finansfokus 2-13


sKJuLt arbeid: utfører du arbeid som ikke blir registrert av arbeidsgiver? nå kartlegger

Finansforbundet omfanget og sender ut en spørreundersøkelse til 23 034 medlemmer.

ny undersøkelse

Finansfokus 2-13 21


intervjuet

"DeT er eT leDerAnsvAr å

sørGe For AT DeT seTTes Av noK

TID TIl opplærInG, spesIelT I

enDrInGsprosesser"

22 Finansfokus 2-13


konsernsjef Helge leiro Baastad i Gjensidige:

– Bruken av ny teknologi

avgjør slaget om kundene

Internett-teknologien har de siste 10-15 årene

gitt kundene nye muligheter og økt fleksibilitet,

kanskje først og fremst gjennom nettbankene.

Nå står vi foran neste bølge av

innovasjon i finansbransjen, der individualisert

kundebehandling blir en del av hverdagen.

Ny teknologi har åpnet opp for en

helt ny måte å betjene kundene på, gjennom

nett og telefoni.

– Den teknologiske revolusjonen gir

mulighet for skreddersøm i relasjonen med

kundene på en helt annen måte enn tidligere.

For Gjensidige betyr det at kjernekompetansen

vår gjennom snart 200 års virksomhet,

nemlig å kjenne kunden best og bry oss mest,

gir oss viktige konkurransefortrinn. Markeds-

og kundedata samlet i ett, gigantisk

datasystem vil gjøre det mulig å levere relevante

produkter, tjenester og råd til kundene

ved ulike hendelser i livet.

Revolusjonen som Baastad refererer til

har bidratt til store strukturelle omveltninger

i finansnæringen de siste årene. Kundene er

mindre opptatt av lokale kontorer og fysiske

møter, og mer opptatt av tilgjengelighet og

funksjonalitet på nett og telefon. – Mange

kunder har en høyere terskel for kjøp av

forsikringsprodukter på nett enn for å betale

regninger eller søke om lån i nettbanken. Er

det da mulig å levere skreddersydde kvalitetsprodukter

gjennom digitale kanaler?

Baastads svar er ja.

– Utgangspunktet er vår solide infrastruktur

med tilgang til store mengder data. Erfaring,

kompetanse og investeringer i teknologi

de siste årene gjør det mulig for oss å bruke

informasjonen slik at kundene opplever at

vi kjenner dem, bryr oss om dem, gjør ting

enkelt for dem og hjelper dem.

tYdeLig innoVatØr

– En ny standard for kundeorientering gjennom

nye teknologiske flater er den nye virkeligheten.

Hvordan vil Gjensidige utnytte

denne muligheten?

– Teknologi er hyllevare som alle kan

skaffe seg, mens det er vanskeligere å kopiere

vår omfattende kunnskap om kunder og

markedet. Kunnskapen gir oss grunnlag for

risikovurdering og prising av produkter.

Også kompetanse og lederegenskaper er

forutsetninger for å være i tet.

– Hvordan motiverer du dine ansatte til

å ta i bruk ny teknologi?

intervjuet

Endret kundeadferd og ny teknologi revolusjonerer kundebetjening i forsikringsbransjen.

Slik skal konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige vinne kampen om kundene.

Tekst: nInA sKAlleBerG Foto: GJensIDIGe

”uTvIKlInGen GIr en

FAnTAsTIsK FleKsIBIlITeT”

– All vår kommunikasjon tar utgangspunkt

i visjonen vår om å sette ny standard

for kundeservice i bransjen. Vi satser systematisk

på opplæring av ledere og medarbeidere,

og vi forsøker å synliggjøre positive

effekter av ny teknologi. Enklere for kunden

og enklere for medarbeidere, er ett av mine

hovedbudskap. Samtidig er det viktig å være

åpen på at endring tar tid, og at innføring

av nye verktøy kan gjøre at enkelte ting blir

verre, før de blir bedre.

ViL VÆre i forKant

– Hvordan vil du som toppleder gå frem for

å vinne tillit og lojalitet hos kundene?

– Det er først når kunden opplever at hun

eller han får individualisert og personlig

oppfølging, at vi lykkes. Forsikringsbransjen

har tradisjonelt fokusert på det som skjer når

uhellet er ute. Vi skal vinne tillit og lojalitet

hos kundene ved å være i forkant av viktige

begivenheter i kundens liv. Unge sjåfører

som skal begynne øvelseskjøring eller par

som blir foreldre for første gang skal oppleve

at Gjensidige er der for dem. Vi vil kvalitetssikre

og forbedre hele kundeopplevelsen

gjennom ulike livsfaser og endrede behov,

sier Baastad.

freMtidens Vinnere

– Hvilke endringer tror du bransjen står

overfor de neste 3-5 årene?

Finansfokus 2-13 23


intervjuet

– Jeg tror bransjen vil se ganske lik ut som

i dag, med en kombinasjon av store nordiske

aktører og mindre nisjeselskaper. De selskapene

som har nødvendige data og utnytter disse

optimalt, blir vinnere, men seier forutsetter

samtidig kompetanse og serviceinnstilling i

alle deler av organisasjonen.

– Fra et teknologisk perspektiv - hvordan

tror du Gjensidige vil se ut om 3-5 år?

– Vi vil fremdeles ha en kombinasjon av

fysiske kontorer, digitale tjenester og telefoni.

Den største endringen kommer i form av

flere selvbetjeningsløsninger, mer individualisert

kundeoppfølging og automatisering

av interne arbeidsprosesser som for

eksempel oppgjørsbehandling.

– Hvordan vil teknologi og innovasjon

endre stillingsinnhold innenfor kundeservice

i distriktene?

– Vi har brukt mye tid på å forenkle

prosesser for salg og oppgjør. På sikt vil dette

frigjøre stadig mer tid til salg, service og

rådgivning. Medarbeidere sier de gradvis

kan bruke mer tid på å hjelpe kundene, enn

på å lete etter data.

”vI vIl HA om lAG lIKe mAnGe

loKAle KonTorer”

– Vil en økt satsing på kundeorientering

bety mer samlokalisering av Gjensidiges

ansatte innenfor kundeservice i distriktene?

– Jeg tror Gjensidige vil ha om lag like

mange lokalkontorer som i dag. Vi jobber

LoKaL KoMPetanse: - Jeg har stor tro på kompetansen som bygges opp av lojal og stabil arbeidskraft i distriktene, sier Baastad.

med et nytt konsept for finanskontorer i de

største byene. Her vil vi tilby hele bredden

av Gjensidiges produkter i Norge: Skadeforsikring,

bank, pensjon og sparing. Vi er bevisste

på å ha kundefunksjoner utenfor Oslo. Jeg

har stor tro på kompetansen som bygges opp

av lojal og stabil arbeidskraft i distriktene,

sier Baastad.

LederansVar under endringer

– Som konsernsjef har du et lederansvar for

å utvikle dine ansatte. Hvilke stillinger ser

du for deg at vil gjennomgå kompetanseheving

for å skape et Gjensidige med ansatte

som er morgendagens vinnere?

– Utviklingen krever kontinuerlig kompetanseheving

i alle stillinger. Nye forretningsmodeller

vokser frem, og alle må delta i

arbeidet med å skape konkurransedyktige

24 Finansfokus 2-13


ÅPen diaLog: – vi må ha en åpen dialog om balansen mellom arbeid og privatliv, sier Helge leiro Baastad.

løsninger for våre kunder. Akilleshælen er

opplæring, som krever tid, ressurser, kompetanse

og engasjement. Vi vet at det kreves

solid opplæring når nye prosesser og teknologi

skal implementeres. Det er et lederansvar

å sørge for at det settes av nok tid til opplæring,

spesielt i endringsprosesser, sier

Baastad, som også krever at hele topp ledelsen

lærer seg å bruke nye verktøy.

bYod og sKJuLt arbeid

Med den teknologiske utviklingen følger

også endret brukeradferd hos ansatte. En ny

trend kalles Bring Your Own Device (BYOD),

og innebærer at ansatte kan ta i bruk private

smarttelefoner, nettbrett og bærbare PC’er i

jobbsammenheng.

– Hvordan forholder Gjensidige seg til

BYOD-trenden?

– Av sikkerhetsmessige hensyn, ønsker

vi at ansatte bruker utstyr levert av Gjensidige.

Ansatte med behov for det – og det

blir stadig flere - er utstyrt med både smarttelefoner,

brett og PC som brukes både på

jobb og privat.

Internasjonale undersøkelser viser at

skjult arbeid er særlig utbredt i finansnæringen.

Finansforbundet har sammen med BI

utviklet en undersøkelse for å avdekke skjult

arbeid i den norske finansnæringen. Skjult

arbeid kan føre til økt stress blant ansatte,

med sykefravær og turnover som konsekvens.

(Se egen artikkel på side 18).

– Med inntoget av smarttelefoner vokser

omfanget av skjult arbeid. Som toppleder,

hvilke grep vil du ta for å begrense

om fanget?

– Vi må ha en åpen dialog om balansen

mellom arbeid og privatliv. Som ledere må

vi være tydelige på hvilke forventninger vi

har til våre medarbeidere når det gjelder

tilgjengelighet. Nye verktøy gjør at grensene

mellom jobb og privatliv viskes ut. Dette gir

utfordringer, både for den enkelte og for oss

intervjuet

som arbeidsgiver. Men utviklingen gir samtidig

en fantastisk fleksibilitet, for begge

parter.

nYtt HoVedKontor

Gjensidige blir et "papirløst selskap" ved

flytting til Schweigaardsgate 21 senere i år.

Det har selskapet brukt flere år på å forberede.

Dokumenter scannes og lagres,

”AKIllesHælen er opplærInG”

lagerrom ryddes og tømmes. Både konsernledelsen

og flere avdelinger har allerede

innført "clean desk, free seating", som blir

standard for alle som skal flytte inn i det

nye hovedkontoret.

Finansfokus 2-13 25


karriere

motivasjon skaper resultater

Det er ingen hemmelighet at godt motiverte medarbeidere er mer fornøyd

og presterer bedre. Ved å lese denne artikkelen får du vite hvorfor og hvordan

du kan skape motivasjon hos menneskene rundt deg.

kaREN m. kOllIEN NYGaaRD

er psykolog, bedriftsøkonom,

yogalærer og forfatter av

boken Balanse, verktøy for

livet. Hun arbeider med

kommunikasjonstrening,

motivasjon, stressmestring,

teambuilding og konflikthåndtering

i bedrifter.

(Foto: Sunniva Halvorsen)

Uten motivasjon blir kjedelige oppgaver

liggende. Særlig gjelder det lite lystbetonte

rutineoppgaver som rapportering. Når

disse blir liggende, hindrer det andre kollegaer i å

få fremdrift i sine arbeidsoppgaver. Dette skaper

både dårlig jobbflyt og masse kollegial irritasjon.

Dette kan du forebygge ved å skape motivasjon

hos menneskene rundt deg.

Alle har vi arbeidsoppgaver vi synes er kjedelig

og uviktige. Det betyr ikke at de er uviktige for

den som skal motta oppgaven fra deg. Ofte er det

hovedarbeidsoppgaven til den du for eksempel

sender rapporteringstall til. For den personen er

tallene både spennende og veldig viktige. Utfordringen

er at for den som skal sende tallene, er

denne arbeidsoppgaven bare en av veldig mange

oppgaver. Den oppleves mer som en stressende

tilleggsoppgave som tar fokus og krefter fra det

denne personen opplever er de viktigste arbeidsoppgavene.

Derfor får rapporteringsoppgaven lav

prioritet i en hektisk hverdag. Her prioriterer vi

de oppgavene som er viktigst for vår egen jobbprestasjon

høyest. Rett og slett fordi disse er mest

motiverende.

De færreste velger å la rutineoppgaver bli

liggende med vilje, men de mangler den nødvendige

motivasjonen for å få gjort oppgaven. Motivasjon

er selve drivkraften i prestasjon. Derfor er det

viktig å hjelpe de du samarbeider med til å bli

motivert for oppgaver de ikke i utgangspunktet

ikke finner motiverende.

den andres VirKeLigHet

Ingen blir motivert av sure mailer, trusler om konsekvensen

hvis de ikke får gjort oppgaven, eller kjeft.

Selv om det er den type kommunikasjon som brukes

mest på de fleste arbeidsplasser. Årsaken er at vi

kommuniserer ut fra vår egen virkelighet istedet

for å kommunisere på den andres premisser. Først

når du får vite hvorfor personen ikke får arbeidsoppgavene

unna, kan du hjelpe personen til å finne

motivasjonen. Møter du samarbeidspartnerne dine

på en vennlig og undrende måte, vil personen få

tillit til deg, og vil da være ærlig på hvorfor oppgaven

henger. Da først kan du spørre hva som skal

til for at du skal få gjort oppgaven nå?

En av de viktigste årsakene til at oppgaver blir

nedprioritert, er at oppgavene virker meningsløse

for den som skal utføre oppgaven. Et enkelt grep

for å få en kollega motivert er derfor å hjelpe

personen til å se meningen med arbeidsoppga ven.

Hva skal den brukes til, og ikke minst hvordan

hjelper personens innsats andre kollegaer å få gjort

sine arbeidsoppgaver. Vi kan alle bli motivert for

kjedelige arbeidsoppgaver hvis vi skjønner

hensikten med hvorfor vi skal gjøre oppgavene.

MotiVasJon er sMittsoMt

Vi er alle utstyrt med speilnevroner i hjernen. Disse

hjernecellene fanger opp tilstanden til menneskene

rundt oss. Du har helt sikkert opplevd at dårlig

stemning kan smitte. Årsaken er at kroppene våre

justerer oss i forhold til hverandre på bakgrunn av

informasjonen speilnevronene fanger opp. Vi

speiler hverandres følelsesmessige tilstand rett og

slett. Det betyr at dersom du møter en kollega

motivert, vil du påvirke kollegaen din positivt på

et kroppslig nivå. Det samme gjelder for deg når

du møter en motivert kollega. Du blir bokstavelig

talt smittet. Vanskeligere er det ikke. Det handler

om å se hverandre med et positivt fortegn i en

hektisk hverdag.

26 Finansfokus 2-13


Hva med et gjeldsregister?

gjesteskribent

Forbrukerrådet mener at det kan være fornuftig å innføre et gjeldsregister i Norge,

men ikke for enhver pris. Et gjeldsregister kan forsvares hvis det innrettes slik at det

fører til mer ansvarlig utlån fra de selskapene som selger kreditt.

I

deen om et gjeldsregister er ikke ny. Den ble politisk

behandlet i 2006, og med høring fra Barne-,

likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)

i 2008. Ved denne høringen var Forbrukerrådet imot.

I 2013 har vi et annet ståsted. Det skyldes flere

forhold, men det viktigste er at gjeldssituasjonen

for norske husstander har forverret seg. Salget av

kreditt er aggressivt og pågående.

Ved forrige høringsrunde ble forslaget til gjeldsregister

møtt med mye kritikk. Hensynet til personvernet

var for mange en god nok grunn til ikke

å ønske et gjeldsregister.

Tydeligst blant kritikerne var og er Datatilsynet.

Med det siste utkastet som er kommet fra BLD,

er det fortsatt grunn til å mene at personvernet ikke

er spesielt godt ivaretatt. Men dette kan egentlig løses

ganske enkelt: Dersom man etablerer et gjeldsregister

hvor vi som forbrukere selv bestemmer hvem

som skal få adgangen til informasjonen, ville man

kommet rundt problemet. Det kan rent teknisk gjøres

ved at alle oppslag i gjeldsregisteret bare kan gjøres

mulig med et aktivt samtykke fra den som søker lån.

I februar uttalte forbrukerminister Inga Marte

Thorkildsen på konferansen "Kjøp nå, betal senere"

i Oslo, at hun ikke ønsket at utstrakt bruk av kreditt

skal være en forutsetning for å henge med i dagens

samfunn. Noe gjeld vil vi kunne oppleve som

uunngåelig, for eksempel når man kjøper sin første

bolig eller når man studerer.

Men det er ikke denne type gjeld Thorkildsen tenker

på, når departementet nå vurderer et gjeldsregister. Det

er usikret forbrukerkreditt hun tenker på. Av ulike

former for usikret forbrukerkreditt, er kredittkortgjelden

sentral. Vi må anta at det vil være vekst i kredittkortgjeld,

fordi forbruksmønsteret vårt har endret seg.

At bankene er mer enn velvillige til å gi oss

kredittkort bidrar også. Ragnhild Brusdal fra SIFO

viser i rapporten "unge voksne og personlig økonomi",

at i hennes utvalg av unge voksne, var det hele 61

prosent som hadde mottatt kredittkort, uten selv å ha

tatt initiativ til det. Det er nærliggende å tenke seg at

denne høye andelen skyldes måten kredittkort har

vært integrert i fordelsprogrammene, som bankene

gjerne vil ha oss inn i. Men uansett må pushing av

kredittkort regnes som aggressiv markedsføring, ikke

en praksis vi kan forvente av en ansvarlig bransje.

Som et vern mot uvettig bruk av kreditt foreslår

Inga Marte Thorkildsen også privatøkonomi integrert

i fagplanene i grunnskolen. Det er kanskje

vanskelig å mene at det er en dårlig idé. Likevel

må vi ha realistiske forventinger til hva det kan

bidra til, med hensyn til fornuftig bruk av kreditt.

Fra man lærer om privatøkonomi i grunnskolen

til man råker ut i kredittproblemer, vil det naturlig

gå lang tid. Som samfunn må vi gripe fatt i faresignalene

nå, og ikke om 10-15 år, når dagens

grunnskoleelever skritter ut i verden.

Det er akutte faresignal med tanke på gjeldsopptaket

i norske husholdninger. Verdensbanken,

Norges Bank og Finanstilsynet har alle uttalt at

norske husstanders gjeldsvekst utgjør en fare for

vår finansielle stabilitet.

Kredittinformasjonsbyråene varsler om vekst i

antall betalingsanmerkninger (vi har nådd en

million betalingsanmerkninger i året), og inkassoselskapene

varsler om vekst i tallet på inkassosaker

for unge og også i beløpene som kravene gjelder.

Disse forholdene gjør at vi som samfunn må være

åpne for å etablere et gjeldsregister. Finansieringsselskapenes

Forening har vært det i lang tid, og

Finans Norge har i denne omgang avgitt et høringssvar

med betinget tilslutning til et slikt register.

Dette må være viktige signaler til departementet

som har ansvaret for å etablere et gjeldsregister.

JORGE B. JENSEN

er fagdirektør for finans i

Forbrukerrådet.

(Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven)

Finansfokus 2-13 27


sparebanken vest

– reagerer sterkt

på oppsigelsesvarsel

Sparebanken Vest skal redusere med nye 60 årsverk. – Vi reagerer veldig sterkt på at

ledelsen i banken har varslet at vi kan få rene oppsigelser. Dette skaper stor uro.

Vi burde fått mer tid til å finne frivillige ordninger, sier hovedtillitsvalgt Anne-Marit Hope.

Tekst og foto: rune solHeIm

BERGEN: – Ledelsen sier at de

ikke kan utelukke rene oppsigelser.

Det blir i så fall for

første gang i bankens 190-årige

historie. Veldig trist, understreker

Hope.

Sparebanken Vest hadde 1,2

milliarder kroner i resultat i fjor.

Samtidig varsler banken dyrere

lån og nedbemanning med 60

årsverk. I fjor reduserte banken

antallet ansatte med 50 årsverk.

Da lyktes det å få til naturlig

avgang eller frivillige sluttpakker

for alle som måtte slutte.

Av en bemanning på totalt 880

årsverk, vil disse to rundene

gjøre et betydelig innhogg i

staben. Bakteppet er en nedgang

i skranketjenestene på 25 prosent

fra 2011 til 2012 samt de

økte kravene til kapitaldekning

alle bankene er pålagt av

myndighetene, som følge av

finanskrisen.

– Det er viktig å understreke

at det fremdeles er debatt om vi

i Norge skal akseptere å ha

streng ere krav til kapitaldekning

enn resten av Europa, sier Hope.

iKKe tatt Med PÅ rÅd

Hun er kritisk til den interne

prosessen i forkant av beslutningen

om å gå til ytterligere nedbemanning

med 60 årsverk.

– Vi tillitsvalgte er ikke tatt

med på drøftelser om å gå til et

slikt skritt, slik hovedavtalen

og arbeidsmiljøloven legger

opp til. I denne prosessen er vi

kommet inn etter at beslutningen

var tatt. Det gjelder både

antall reduserte årsverk og

hvordan dette skal gjennomføres.

Etter hvert har vi kommet

bedre med i prosessen. Nå

handler det mer om

gjennomføring av selve nedbemanningsprosessen.

for rasKt teMPo

Hope reagerer på tempoet nedbemanningen

skal foregå i.

Reduksjonen i antallet ansatte

skal være gjort før 1. juni i år.

VeLdig trist: Hovedtillitsvalgt Anne-marit Hope i sparebanken vest synes det ville være veldig

trist om den ærverdige 190 år gamle arbeidsplassen hennes for første gang skulle gå til rene

oppsigelser. Her foran den gamle hovedbygningen på nedre Korskirkealmenningen i Bergen.

28 Finansfokus 2-13


usiKKer freMtid: overtallige kan gå mot en usikker

fremtid når sparebanken vest skal redusere bemanningen

med ytterligere 60 ansatte, mot 50 i fjor.

– Vi ønsker å bruke mer tid,

for å få til naturlig avgang eller

frivillige ordninger for alle, sier

hun.

Det er i førstelinjetjenesten

de fleste reduksjonene vil

komme, ettersom flere og flere

av kundene benytter seg av

bankens elektroniske tjenester,

som nettbank og mobilbank.

– Så raskt som prosessen skal

skje nå, frykter vi at en ikke

klarer å unngå frivillige løsninger

over alt. Jeg kaller det ikke fri-

villighet når de som regnes som

overtallige takker nei til sluttpakke,

og siden blir sagt opp,

sier Hope.

beHoLde VerdigHeten

– Jeg er tilhenger av at banken

skal være økonomisk forsvarlig

drevet og ha solid økonomi. Det

gir trygghet. Vi er også innforstått

med at myndighetene har

satt strengere krav til egenkapital

i bankene, og at dette får

konsekvenser. Likevel mener jeg

at det store overskuddet i fjor

burde gi rom til å kunne

behandle folk med verdighet i en

innstrammingsfase. I og med fjorårets

runde med nedbemanning,

vil det være færre eldre arbeidstakere

å ta av til naturlig avgang

i denne runden, sier Hope.

– Mange arbeidstakere i

Sparebanken Vest har jobbet hele

sin arbeidskarriere i banken. De

fortjener å bli behandlet med mer

verdighet enn å å få tilbud om en

ren oppsigelse, sier Hope.

sparebanken vest

Skal SPaRE

60 mIllIONER

kRONER

Sparebanken Vest skal

spare totalt 60 millioner

kroner. Halvparten skal

skje ved nedbemanning.

– Vi ønsker å gjennomføre

bemanningsreduksjonen

basert på frivillige

løsninger, naturlig avgang

og styrte sluttpakker. Vi

håper å komme i mål med

nedbemanningene uten

oppsigelser, men kan

dessverre ikke utelukke at

oppsigelser kan bli aktuelt,

sier kommunikasjonsdirektør

Siren Sundland i

Sparebanken Vest til

Bergens Tidende.

Totalt har banken 880

årsverk.

– Hele organisasjonen og

alle typer kostnader blir

omfattet av denne

tilpasningen, og de

divisjonene som har flest

ansatte vil trolig også få

den største nedbemanningen.

For mange av medarbeiderne

var nyheten

om ned bemanning ikke en

voldsom overraskelse,

dette gjelder hele

næringen vår. Men det

betyr like fullt at det

kommer til å være

smertefullt, særlig for dem

som til slutt blir overtallige,

sier hun.

Finansfokus 2-13 29


sparing

maskoten Pluss og Baldrian gir mus

August Fredriksen (10 år) forteller ivrig at han har fått noen gode ideer om hvordan

han kan spare. Han har hørt at det er lurt å spare, men synes det hørtes litt vanskelig

ut. Nå vet han at han må være litt tålmodig. Da går det veldig bra.

Tekst: BJørG BuvIK Foto: spAreBAnKen pluss

Musa Var MorsoM: August, Bertine og samuel Fredriksen er skjønt enige om at musa

i stykket var morsom og rampete. og at Baldrian var flink til å spare.

SøGNE: August var én av om

lag 50 barn som før jul deltok på

Pluss klubbens spareskole i

Søgne i regi av Sparebanken

Pluss. Rita Torvik, markedskonsulent

i Sparebanken Pluss, har

utviklet konseptet. Plussklubben

er bankens barneklubb.

– Målet for spareskolen er å

lære barn gleden ved å spare, og

en spareskole er en fin ramme

for dette. Jeg tror det er viktig å

bremse litt opp og blåse støv av

gode gamle holdninger til

sparing. Barna er bankens fremtidige

lånekunder. Både banken

og de unge er tjent med at de

lærer seg et sunt forhold til

økonomi tidlig i livet. Gjennom

dette initiativet ønsker banken

å bygge en god relasjon til

kundene, sier en engasjert Rita

Torvik.

I løpet av de to siste årene har

1 200 barn i alderen seks til tolv

år og rundt 700 voksne sittet på

spareskolebenken. I tillegg til

Rita Torvik er også Hans-Tore

E. Andersen og Per Olaf

Christensen (begge autoriserte

finansielle rådgivere) "lærere"

på Plussklubbens spareskole.

PLussKLubben sParesKoLe

På spareskolen får barna litt teori

om sparing og hva det vil si å

passe på pengene sine. Med

hjelp av enkle illustrasjoner og

forklaringer blir barna fortalt om

sparing, konto og renter. Alt

godt tilpasset de lydige og ivrige

tilhørerne, som alle vet at de må

rekke opp hånden når de skal si

noe.

– Vi legger vekt på å ha dialog

med barna, og gjennom denne

får barna mange gode sparetips

både fra «lærerne» som er

ansatte i banken, og de andre

barna. De lærer også at de må

være tålmodige når de skal spare

til noe de virkelig ønsker seg.

Klubbens populære maskot

Pluss er også til stede, og han

viser hvordan han sparer på sin

sparebøsse, forteller Torvik.

Teoridelen avsluttes med en

liten muntlig prøve for å teste

om de husker noe av det som er

snakket om. Helt til slutt er det

høytidelig overrekkelse av

diplom og sparebøsse.

baLdrian og Musa

Et sentralt element i spareskolen

er et dukketeaterstykke om

sparing, laget av Giert Werring.

Sparebanken Pluss har inngått

et samarbeid med ham.

Werring regnes som en av

landets fremste kunstnere innen

figurteater.

30 Finansfokus 2-13


og unger sparetips

diPLoM: Julia og Wenche marie er svært

godt fornøyd med diplom fra spareskolen.

I dukketeateret møter vi

Baldrian og musa. De er ikke

helt enige om det er lurt å

spare. Baldrian tjener penger

ved å spille trekkspill, og pengene

låser han inn i et skrin. Han

sparer til en lommelykt. Musa

er på vill jakt etter pengene i

skrinet.

– Ikke spar Baldrian. Bruk

heller pengene dine på godteri.

Jeg tror forresten at det er lørdag

i dag, sier musa.

– Hvorfor det?

– Jo fordi jeg har så lyst på

godteri.

Baldrian finner fort ut at det

lureste er å ta pengene ut av

skrinet og heller sette dem i

banken. – Da får jeg premie, nei

jenter, jeg mener renter.

Det ender med at Baldrian

har spart nok til lommelykt og

i tillegg en kjærlighet på pinne

på grunn av rentene.

Og barna er ikke i tvil om

hvem som er lurest av dem.

– Jeg synes musa i stykket var

morsom og rampete, og at Baldrian

var flink til å spare, konkluderer

10-åringen August.

gode sParetiPs

En sparebøsse blir full etter

hvert, det blir ikke bankkontoen.

Du kan spare penger du får når

du henter posten eller rydder på

rommet. – Jeg rydder ikke på

rommet, jeg leker, var det en som

sa. Og du kan spare de pengene

som tann-feen gir deg.

– I dag har vi har fått mange

gode sparetips, sier venninnene

Julia og Wenche Marie. – Vi la

merke til at Baldrian brukte sitt

musikalske talent til å tjene

pengene som han kunne spare.

Jentene sier at de kanskje kunne

tenke seg å spare noen av

pengene som de pleier å få til

bursdagen. De er svært fornøyde

med å ha fått utdelt diplom og

ny sparebøsse på spareskolen.

– Nå kan jeg bytte ut den

gamle sparebøssa mi, for den

har nemlig litt for stort hull,

avslører Julia.

sparing

sParing er gØY: – Jeg synes det er viktig at de voksne også er med på spareskolen. Jeg håper at sparing blir et samtaleemne når de

kommer hjem fra spareskolen, sier rita Torvik. Hun avsluttet skoledagen med å rope: Husk at sparing er gøy.

I løpet av skoletimen løper

maskoten Pluss ut for å spare

penger og hver gang han

kommer inn igjen skal ungene

gjette hvor mye han har spart i

sparebøssa. Det ender med 180

kroner. Det ble trukket lodd om

denne sparebøssa med innhold.

Denne kvelden vant Adrian.

Han sparer til ferien.

Finansfokus 2-13 31


arbeidsrett

Siste ord er ikke sagt

Nordre Vestfold tingrett konkluderte nylig med at en bedriftsintern aldersgrense på 67 år

hos selskapet Kongsberg Maritime AS var ulovlig. Til tross for at Høyesterett i Gjensidigesaken

slo fast at det ikke gjelder noe generelt forbud mot bedriftsinterne aldersgrenser,

viser avgjørelsen at slike aldersgrenser likevel kan bli satt til side som ugyldige.

SIRI lORENtZEN

er advokat i Finansforbundets

sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

Finansforbundet har lenge vært kritisk til at

arbeidsgivere opererer med bedriftsinterne

aldersgrenser som innebærer at ansatte må

fratre når de fyller 67 år. Etter forbundets syn er

det urimelig at arbeidsgiver skal ha anledning til

å si opp en ansatt utelukkende med den begrunnelse

at vedkommende er 67 år - dersom

den ansatte selv ønsker å fortsette til

fylte 70.

Rettslig sett ble spørsmålet om lovligheten

av slike aldersgrenser likevel

avklart av Høyesterett i forbindelse

med den såkalte

Gjensidige-saken. Høyesterett fastslo

her at en bedriftsintern aldersgrense på 67

år ikke i seg selv kunne sies å være i strid

med arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering.

I tråd med tidligere rettpraksis

la domstolen likevel til grunn at slike

bedriftsinterne aldersgrenser bare er gyldige

dersom tre vilkår er oppfylt:

• De ansatte har rett til en tilfredsstillende

tjenestepensjon

• Den bedriftsinterne aldersgrensen

har vært gjort allment kjent blant

de ansatte i virksomheten

• Aldersgrensen har vært praktisert

konsekvent

I saken for Nordre Vestfold tingrett var det

nettopp disse vilkårene som ble prøvet. To

ingeniører hadde blitt sagt opp fra sine stillinger

som følge av at de hadde nådd 67 år. Fordi selskapet

i en rekke tilfeller hadde leiet inn tidligere

ansatte som hadde passert 67 år, hevdet de to

ingeniørene at aldersgrensen ikke hadde vært

praktisert konsekvent. Videre mente de at aldersgrensen

ikke hadde vært gjort tilstrekkelig kjent

blant de ansatte, og pekte i denne forbindelse på

at selskapet hadde benyttet betegnelsen pensjonsalder

fremfor aldersgrense i sitt informasjonsmateriale.

Saken endte med seier for de to arbeidstakerne.

Domstolen konkluderte for det første med at den

informasjonen som var gitt, ikke var egnet til å

skape en entydig oppfatning om at man hadde

plikt til å fratre ved fylte 67 år. På denne bakgrunn

var vilkåret om kjennskap ikke oppfylt. Videre var

tingretten av den oppfatning at selskapets praksis

med å reengasjere ansatte etter 67 år medførte at

aldersgrensen ikke kunne sies å ha vært praktisert

konsekvent. Retten kom altså til at kun ett av de

tre vilkårene var oppfylt, og konkluderte på denne

bakgrunn med at aldersgrensen var ulovlig.

Avgjørelsen fra Nordre Vestfold tingrett viser

at de tre tradisjonelle vilkårene er å anse som reelle

gyldighetsvilkår for bedriftsinterne aldersgrenser.

Etter vårt syn er det positivt at domstolene setter

tilside ordninger som ikke oppfyller disse vilkårene.

Frem til lovgiver stenger for bruken av

bedriftsinterne aldersgrenser, vil Finansforbundet

fortsette kampen mot slike ordninger.

32 Finansfokus 2-13


Hvem skal lede forbundet?

finansforbundet 2014-2016

Jorunn Berland er valgt til ny YS-leder og på landsmøtet i november

skal det velges ny leder i Finansforbundet. Hvem mener du er best egnet

til å lede forbundet de neste tre årene?

– Vi i valgkomiteen har en viktig

og spennende jobb fram mot

landsmøtet. Vi trenger hjelp

både fra medlemmer og tillitsvalgte.

Vi ønsker flest mulige

forslag på kandidater både til

ledervervene og til de øvrige

plassene som styremedlemmer

og varamedlemmer. Like viktig

som forslag på nye, dyktige og

spennende kandidater er å få

tilbakemelding på hvem dere

ønsker gjenvalgt av det sittende

styret, sier Sally Lund-Andersen,

leder av valgkomiteen.

VisJonÆr og saMLende

– Kandidater til vervet som ny

forbundsleder bør ha evnen til

å se framover, være visjonær og

kunne være samlende i Finansforbundet

med de utfordringene

vi står overfor. Det er en utrolig

spennende oppgave å skape

Norges mest attraktive arbeidsplasser

sammen med arbeidsgiverne.

Hun legger til at blant 1300

tillitsvalgte er det mange dyktige

kandidater. Derfor vil valg-

komiteen ha talentspeidere ute

på vårens tillitsvalgtkonferanser.

I tillegg vil medlemmene i valgkomiteen

arbeide aktivt mot

hovedtillitsvalgte og ledere i

geografiske avdelinger/

bedriftsavdelinger for å finne

fram til kandidater til det nye

forbundsstyret.

bredde er ViKtig

– Vi ønsker å sette sammen et

bredt kollegium som sammen

skal ivareta våre medlemmer på

en best mulig måte i forhold til

morgendagens utfordringer. Vårt

poeng er at vi ønsker en bredde

i kompetanse og erfaring. Du

behøver ikke være hovedtillitsvalgt

for å sitte i forbundsstyret,

sier Lund-Andersen.

For å lede forbundet er det

blant annet viktig å være fagpolitisk

og samfunnsengasjert,

tenke helhetlig og være handlekraftig.

Det betyr at styremedlemmene

må ha politisk troverdighet,

være tydelig i sin

kommunikasjon og ha god

formidlingsevne. De må videre

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank,

forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union

Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for

ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape

Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

gode Kandidater: - Kjenner du noen som kan være gode kandidater til nytt

forbundsstyre? Da vil vi gjerne ha ditt forslag før 14. juni, sier valgkomiteen. Fra venstre:

eli solhaug, stian samuelsen, sverre Finstad, Ingar rivenes, Karl erling nordlund, Kjell

sævdal, sally lund-Andersen og vibeke ulvin.

ha evne og vilje til å lære, spille

hverandre gode, skape

begeistring og ha et langsiktig

perspektiv i sitt arbeid.

frist 14. Juni

– Det kan bli et spennende valg,

men først trenger vi flest mulige

forslag på engasjerte og kreative

kandidater som kjenner finansnæringen.

Skriv gjerne noen

stikkord om hvorfor du mener at

akkurat hun eller han er egnet til

å sitte i forbundsstyret.

14. juni er siste frist for å

komme med gode forslag til nye

kandi dater og gjenvalg på

sittende kandi dater til forbundsstyret.

Forslagene sendes til

valgkomiteens leder: sally.lund.

andersen@sr-bank.no 1. oktober

blir valgkomiteens innstilling

offentliggjort.

Forbundets strategiske

hovedsatsingsområder:

• Næringspolitikk

• Arbeidsrett

• Lønn

• Karriere

www.finansforbundet.no

Finansfokus 2-13 33


finansfokus framtid

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: IPSOS/MMI

Unge ønsker finansfokus digitalt

Medlemsmassen er delt i synet på hvordan de vil motta Finansfokus i framtida.

Mens de som er 45 år og eldre foretrekker papirmagasinet, vil unge medlemmer

under 35 år ha innhold fra Finansfokus levert på digitale plattformer.

lESERUNDERSøkElSE

• 5000 invitasjoner sendt ut

• 1671 besvarte

• Svarprosent på 33

Vil du være med?

Har du lyst til å være med en

referansegruppe for utvikling

av Finansfokus digitalt? Ta

kontakt med ansvarlig

redaktør og prosjektleder

Svein Åge Eriksen

sae@finansforbundet.no

eller 90 07 95 47.

Dette går fram av en leserundersøkelse

som IPSOS/MMI

gjennomførte for Finansfokus

hos et utvalg medlemmer i

november. Resultatene vil bli

brukt som grunnlag for den

videre utviklingen av Norges

største magasin for ansat te i

finansnæringen.

digitaLe MedLeMMer

Undersøkelsen viser at Finansforbundets

medlemmer er svært

digitale. Hele 81 prosent har en

smarttelefon i dag og 13 prosent

vil kjøpe smarttelefon de neste

12 månedene. Antall nettbrett er

også i sterk vekst hos medlemmene.

I dag er det 48 prosent

som har nettbrett, mens 13 prosent

planlegger å kjøpe brett.

Papir og PC er de mest foretrukne

plattformene, men framveksten

av nettbrett vil på sikt

kunne gjøre brett like stor som

PC. Når det gjelder innhold, foretrekker

de fleste medlemmene

lengre tekster som reportasjer og

arbeidsrett levert på papir. Ny -

heter og aktiviteter er eksempler

på saker som mange ønsker seg

digitalt. Det er også et ønske om

at Finansfokus’ innhold blir

krysspublisert på flere plattformer.

PaPir Mest Lest

Finansfokus på papir er det som

blir mest lest og foretrukket av

begge deLer: medlemmene ønsker Finansfokus både på papir og digitalt i framtida.

flest medlemmer. Hele 92

prosent leser Finansfokus

papir i dag, mens 62 prosent kan

tenke seg å gjøre dette i framtida.

Likevel er det en klar forestilling

ute hos medlemmene om at de

ønsker å lese digitalt. Men de

tillitsvalgte tviholder på papirutgaven.

Det er først og fremst

unge under 35 år som vil ha

Finansfokus på nettbrett.

Når medlemmene får valget

mellom fem ulike publiseringsløsninger

for Finansfokus i framtida,

er det omtrent dødt løp

mellom digitale løsninger og

papirmagasinet. Mens de tillitsvalgte

fortsatt foretrekker

papiret, ønsker medlemmene

innhold fra Finansfokus levert

digitalt. Men én ting er alle enige

om: De ønsker fortsatt et redak-

sjonelt produkt med en blanding

av nyheter, aktualiteter, reportasjer

og annet stoff.

ProsJeKt digitaL

Finansforbundets styre har

vedtatt at det skal startes et forprosjekt

for utvikling av Finansfokus

digitalt. Prosjektet skal gi

svar på hvilke typer redaksjonelt

innhold Finansfokus skal levere

på hvilke plattformer, til hvilke

målgrupper og med hvilken

frekvens. Det er laget en

prosjektgruppe med deltakere

fra de ulike fagavdelingene i

sekretariatet. I tillegg vil det bli

etablert en referansegruppe der

medlemmer deltar. Planen er at

prosjektgruppen leverer sin innstilling

til forbundsstyret for

behandling 12. juni.

34 Finansfokus 2-13


Siste nytt fra

aRBEIDS StYRkEN

mÅ økES

YS er opptatt av å øke arbeidsstyrken

for å opprettholde velferdsnivået, og

mener det kan skje ved å bruke arbeidsstyrken

på en mer effektiv måte.

– Norge er et rikt samfunn med gode

offentlige velferdsordninger. Framover

vil vi likevel bli stilt overfor betydelige

utfordringer. Økt levealder vil utfordre

bærekraften i våre offentlige finanser hvis

ikke også avgangsalderen i arbeidslivet

øker, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

– Ett av Regjeringens forslag er at vi må

jobbe hundre timer mer i året. Vi kan løse

dette på flere måter. Deltidsansatte kan jobbe

i større stillinger. Studenter kan studere mer

effektivt og komme tidligere i arbeid, fremfor

å ta et offentlig finansiert "hvileår" i

studiet. Det kan legges til rette for at eldre

arbeidstakere kan bidra i arbeidslivet lengre

enn i dag. Og vi kan bedre rammevilkårene

slik at syke og uføre kan delta i arbeidsmarkedet

i større grad enn nå. Disse tiltakene

vil både hver for seg og sammen gi en mer

effektiv arbeidsstyrke, sier fungerende YSleder

Jorunn Berland.

GOD REalløNNSVEkSt

Norske lønnsmottakere har nok

en gang fått økt kjøpekraften.

Dermed får vi mer tilbake for

hver time vi jobber. TBUs foreløpige

rapport viser at lønnsveksten

havnet på 4 prosent det

siste året.

I 2012 var det mindre forskjeller

i lønnsveksten mellom

de store forhandlingsområdene

enn i 2011. Lønnsveksten varierte

mellom 3,0 og 4,2 prosent.

Lønnsoverhenget til 2013

anslås i gjennomsnitt til 1 ¾

prosent for ansatte i de største

forhandlingsområdene, mot 1

prosent i 2012.

– YS legger til grunn at det

er rom for reallønnsvekst for

alle grupper også i årets

mellomoppgjør, sier YS-leder

Jorunn Berland. Hun understreker

at frontfagsmodellen

skal være retnings givende for

lønnsutviklingen, men at den må

være representativ for hele den

konkurranseutsatte sektoren.

Finansfokus 2-13 35

ys

Tekst: ARIlD SOlMARK Foto: SHUTTERSTOcK

kRaV Om HEltID

YS har fremmet krav i flere tariffområder om at

deltidsansatte skal ha rett til å få justert opp

størrelsen på stillingen til faktisk arbeidet stillingsstørrelse

for de siste tolv månedene.

– Når Regjeringen foreslår å ta dette inn i

arbeidsmiljøloven, er det et gjennombrudd for YS’

arbeidslivspolitiske holdning. Dette er et viktig og

riktig tiltak, påpeker YS-leder Jorunn Berland.

I februar signerte YS-forbundet Delta, Fagforbundet

i LO, Norsk Sykepleierforbund og

Kommunenes Sentralforbund en felles erklæring

om at heltid skal bli normalen. Disse forbundene

mener at det vil være en vinn-vinn situasjon for

brukere, ansatte og arbeidsgivere om de klarer å

utvikle en heltidskultur.


dialog med myndighetene

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

tillitsvalgte møtte statssekretæren

Rammevilkår, teknologi, nedbemanning og nye kapitalregler sto på agendaen

da sentrale tillitsvalgte fra 16 bedrifter møtte statssekretær Morten Søberg (Sp)

og forbundets politiske ledelse.

Møtet kom i stand fordi Finansdepartementet

og statssekretæren ønsker en tettere dialog

med de tillitsvalgte og næringen om de

ut fordringene næringen står overfor.

– Hele arbeidslivet er i støpeskjeen og det

vil skje store endringer i tiden som kommer.

Det finnes ingen enkle svar på de utfordring ene

vi står overfor. Vi arbeider for at de

reguleringene som kommer ikke skal få utilsiktede

effekter. I tiden framover vil ansvarlige

fagforeninger og en høy organisa sjonsprosent

være de viktigste bidragene, sier statssekretær

Morten Søberg.

– Etter hver krise blir det innført nye og

strengere regler som blir stadig mer innfløkte.

Derfor bør vi etterstrebe enkelhet for å opprettholde

en sammensatt struktur i finans-

næringen. I denne situasjonen er det spesielt

viktig å ha en tett dialog med finansnæringen

når det gjelder utformingen av de nye rammevilkårene,

sier statssekretær Morten Søberg.

Han viste til at finansnæringen endrer

karakter til å bli en høyteknologisk næring.

En slik utvikling gir bedre risikostyring og

ny innovasjon. Men samtidig endres trusselbildet

mot næringen. Utallige angrep på

nettbanker og banksystemer gjør at Finansdepartementet

skal kartlegge denne utfordringen.

Angrep utfordrer tilliten til

næring en på en ny måte, sier Morten Søberg.

KontinuerLige endringer

Konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen i

DNB var først ut av de tillitsvalgte til å gi en

tettere diaLog: - Det er første gangen vi lager en slik møteplass, sier tidligere forbundsleder Jorunn Berland til

statssekretær morten søberg.

orientering om de utfordringene hun ser i

bedriftene.

– Vi skjønner at myndighetene ønsker

kontroll med finansnæringen i Norge, men

spørsmålet er bare hvordan og hvor hardt

den skal styres. Nå kommer det mange ulike

forslag som på ulike måter påvirker våre

rammebetingelser. Felles for disse forslagene

er at det tar lang tid fra beslutningene er tatt

til vi vet hvilke tiltak som skal iverksettes.

Dette skaper stor usikkerhet hos de ansatte,

sier Mathisen.

MisnØYe Med LØnn

Tidligere hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen

i Nordea pekte på at ansatte i finansnæringen

langt fra er lønnsvinnere, slik det gjerne blir

framstilt i media etter lønnsoppgjøret.

– Til tross for knallgode resultater i

Nordea, så blir det null til de ansatte. Heller

ikke i BA-forhandlingene fikk vi gjennomslag.

I Nordea er det lederne og ikke minst

aksjonærene som stikker av med kaka. I tillegg

bruker banken nedbemanning for å

bytte ut kompetansen. Det liker vi tillitsvalgte

dårlig. Hvor ble det av reformen for

etter- og videreutdanning? Spør Nickelsen.

finansieLL usiKKerHet

– Usikkerheten rundt forslag til endring av

regulatoriske krav gjør at bankene må tilpasse

seg det de tror vil komme. Egenkapitalen

må i alle tilfeller økes, men det er usikkert

hvor mye og på hvilket tidspunkt. Dette

kan gjøres på flere måter og vi ser at mange

banker nå strammer hardt til. Det medfører

kostnadskutt og nedbemanninger, sier

hovedtillitsvalgt i Sparebanken Vest, Anne-

Marit Hope.

36 Finansfokus 2-13


Sekretariatet skal bli best

Den nye organisasjonen består

av tre seksjoner

• Politisk seksjon

• Medlemsseksjon

• Serviceseksjon

I tillegg er det opprettet en ny

stilling som er skreddersydd for

utvikling og prosjekter. Dette

skal sikre muligheter for innovasjon.

seKsJonene

– Når vil medlemmer og tillitsvalgte

se resultater av endring ene?

– Fra dag én, svarer Runar

Wilhelm Henriksen uten å nøle.

– Tidligere politisk avdeling er

delt i "Forhandlinger og

Kompetanse" og "Politikk og

Kommunikasjon", som begge

ligger i Politisk seksjon. Det gir

større slagkraft utad og vil gi økt

bistand til tillitsvalgte vedrørende

Bedriftsavtalene.

Under Medlemsseksjonen

ligger "Juridisk" samt "Marked

og Karriere". Seksjonen er rettet

mot medlemmene og medlemsutvikling.

"Marked og Karriere"

omfatter: verving, medlemsservice,

geografiske avdelinger,

karriereprodukter og marked.

I Serviceseksjonen ligger

økonomi, drift og intern service.

Han peker også på ny opplæringsmodell

for tillitsvalgte

– med e-intro og e-bok. Videre

har forbundet styrket juridisk

avdeling. – Med alle nedbemanninger

og omorganiseringer

som skjer i bransjen, øker henvendelsene

fra tillitsvalgte og

medlemmer om bistand fra våre

jurister. Det er en etterspørsel vi

skal håndtere, sier Henriksen.

stØrre sLagKraft

– Hva er bakgrunnen for

om organiseringen?

– Bakgrunnen er mangeartet.

Hovedmålet har vært å bedre

tilrettelegge for en organisasjon

som initierer og gjennomfører

tiltak som sikrer måloppnåelse

i henhold til Strategisk plan. Vi

har erfart at det er vesentlig å

sette enda sterkere søkelys på

de viktigste fagområdene og de

viktigste arbeidsopp gavene. Vi

har tatt utgangspunkt i den

enkeltes kompetanse og hva den

enkelte ansatte er best på. Merkeplattformen

er overordnet, og vi

skal gjennom ny organisering

sikre medlemmene muligheter og

innflytelse, for teller Henriksen.

Han understreker at mange

av arbeidsoppgavene til sekretariatet

krever tverrfaglighet.

Derfor legges det opp til stor

grad av samhandling mellom

de ulike enhetene på tvers av

seksjonsgrensene.

For å arbeide seg frem til den

optimale organiseringen av

sekretariatet, har det blant annet

vært kontakt med hovedtillitsvalgte,

forbundsstyret og styrene

i geografiske avdelinger. Kunnskap

om - og erfaringer fra -

organiseringen av sekretariatene

til Finansforbundet i Sverige og

i Danmark er også tatt med i

betraktningen.

god inVoLVering

– Prosessen har også vært kjørt

i tett dialog med de tillitsvalgte

på sekretariatet. De har kommet

med en rekke gode og konstruktive

innspill som har gitt oss en bedre

prosess. Ansatte har også vært

involvert, og jeg er imponert

over endringsviljen som er vist.

Nå står vi enda bedre rustet til

å møte dagens og fremtidens

utfordringer, konstaterer Henriksen.


sekretariatet

Tekst: BJØRG BUVIK Foto: MORTEN BRAKESTAD

– For snart to år siden startet Finansforbundet en prosess for

å sikre økt kvalitet, effektivitet og kreativitet i leveransene til medlemmer

og tillitsvalgte. Nå er vi inne i siste del av prosessen og har omorganisert sekretariatet,

sier sekretariatets direktør Runar Wilhelm Henriksen.

NY ORGaNISERING

gØY PÅ Jobben: – Det er viktig med

både faglig og personlig utvikling. Jeg

mener arbeidsglede gir energi, og vi skal

tillate oss å ha det gøy på jobben.

Under Kontakt oss/Ansatte i sekretariatet på www.finansforbundet.no

finner du det nye organisasjonskartet med navn og bilder av alle

ansatte på sekretariatet. Ta en titt.

Finansfokus 2-13 37


ny skjermingsavtale

Tekst: ARIlD SOlMARK Arkivfoto: DAG IVARSØy

Ikke alle skal delta i eventuell streik

Et foreløpig ukjent antall medlemmer kommer ikke til å delta i en eventuell streik

ved vårens tariffoppgjør etter at partene har inngått en såkalt "skjermingsavtale".

PÅ sLotts-

PLassen:

Forrige gang

Finansforbundet

streiket var i

2006 og

oppslutningen

var meget god.

Avtalen er kommet i stand da partene

er enige om i fellesskap å sørge for at

finansiell stabilitet opprettholdes og

bankenes kritiske infrastruktur

skjermes under en arbeidskonflikt

(streik eller lockout).

Utgangspunktet for å bli fritatt for

å delta i eventuell streik er hjemlet i

Hovedavtalen, som fastslår at et

begrenset antall ansatte (frikrets) ikke

skal omfattes av konflikt. Dette er gjort

for å "hindre varig tap av store verdier".

Bestemmelsen uttrykker eksplisitt at

den ikke er ment å skulle svekke

virkningen av en lovlig konflikt.

Partene innser at et antall banker

og Nets vil ha behov for en større

frikrets enn Hovedavtalens bestem-

melser tilsier for å oppnå tilstrekkelig

skjerming av kritiske driftsfunksjoner

og for å sikre finansiell stabilitet i

Norge.

Ifølge arbeidsgiverforeningen viser

denne oversikten funksjoner og

tjenester som det anses nødvendig å

skjerme.

• Interbankoppgjørene nasjonalt og

internasjonalt, herunder likviditets-

og risikostyring.

• Bedriftenes overholdelse av avtaler

inngått med virksomheter i utlandet

og utførelse av finansielle oppdrag

og transaksjoner som er initiert fra

utlandet.

• Bedriftenes virksomhet relatert til

finansielle instrumenter, verdipapirer

og valuta, herunder nødvendig

betalingsformidling knyttet til slike

tjenester.

• Datamessig registrerte finansielle

transaksjoner som er lagt inn før

konflikttidspunkt.

• BankAxept-tjenester gjennom

terminaler.

• BankID-tjenester.

• Meldingstjenestene for tap av

betalingskort.

• Drift, vedlikehold og support av

bedriftenes IT-systemer knyttet til

funksjonene i punktene over, enten

disse driftes internt eller eksternt, og

systemer som er integrert med disse.

Grunnlaget for å bli skjermet er i

utgangspunktet at det oppnås lokal

enighet mellom ledelse og tillitsvalgte

om behovene for skjerming av funksjoner

og tjenester, og hvilke personer

som det derved skal søkes om unntak

fra konflikt.

Dersom det skal innvilges dispensasjon

for å holde enkeltsystemer åpne,

forutsettes det at disse ikke brukes til

kundepleie og/eller salg.

Finansforbundet har forpliktet seg

til å behandle alle søknader om

skjerming innen 22. mars. Det er derfor

i skrivende stund ikke mulig å

fastslå hvor mange medlemmer som

vil bli fritatt for eventuell streik ved

vårens tariffoppgjør.

Avtalen mellom partene gjelder

frem til forhandlingsresultatet for

tariffoppgjøret våren 2013 er vedtatt.

Det er imidlertid partenes intensjon at

tilsvarende avtale skal gjøres gjeldende

også for tariffoppgjøret i 2014.

38 Finansfokus 2-13


ValGSkUff I ItalIa

Mens resten av Europa holdt pusten og verdensøkonomien skalv, stakk Silvio Berlusconi

av med flertallet i Senatet, mens Pier Luigi Bersani fikk flertall i underhuset. Urokråka

Beppe Grillo fikk en betydelig skjerv av stemmene og bidro dermed til at valget står

uten en klar vinner. Den eneste som er innstilt på samarbeid er Berlusconi. Han er det

ingen som vil samarbeide med. Det spøker i eurosonen fra før, dersom Italia blir stående

uten regjering for lenge, blir valutaens fremtid enda mer usikker. Dersom euro -

sam arbeidet skulle komme i spill, vil dette skape usikkerhet i det europeiske finansmarkedet

og dette kan ha alvorlige konsekvenser for europeisk sysselsetting. Det er

lenge siden vi kunne si at andre lands valg kun i liten grad angikk oss.

Les mer: http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/italy/9894246/

Delicate-situation-for-Italy-after-stalemate-election.html

fINGRENE fRa fatEt

Retten til kollektive forhandlinger og avtalefrihet mellom partene er godt etablert i

Norden, men ikke like mye i resten av Europa. NFU er derfor på vakt når EU diskuterer

å innføre minimumslønninger. EUs begrunnelse er å "Etablere anstendige og bærekraftige

lønninger", noe det er vanskelig å være motstander av. Derfor er det ekstra

viktig å forklare EU om hvordan vi "gjør det her". Les mer om NFUs innspill til

Kommisjonen, her: http://www.nordicfinancialunions.org/news/hands-off-our-wages/

utsyn

Tekst: KJETIl STAAlESEN Foto: SHUTTERSTOcK

NÅR ER NOk NOk?

Finansforbundets nordiske paraplyorganisasjon,

Nordic Financial Unions, stiller spørsmålet "when

is enough, enough?" i kronikken med samme navn.

De største selskapene i skandinavisk finansnæring

legger fram bunnsolide tall og deler ut store utbytter

til sine eiere og lederlønningene øker. Samtidig

gjennomføres det nedbemanningsprosesser. Dette

er paradoksalt og spørsmålet er når vi når et punkt

hvor nok er nok!

Les mer: http://www.nordicfinancialunions.org/

news/when-is-enough-enough/

fYSIkkENS lOVER

Vi er flasket opp med en oppfatning om at tilbud

og etterspørsel er to størrelser som utfyller hverandre.

Men hva ligger egentlig i "tilbud og etterspørsel"?

Kan fysikkens lover direkte overføres til

markedets lover? Er det slik at når minimumslønnen

går opp går etterspørselen ned? Eller er det

omvendt? I artikkelen under stiller forfatteren spørsmålet

i forbindelse med president Obamas state- of

–the-union-tale, hvor det foreslås å kutte minimumslønn

som et tiltak for å redde amerikansk økonomi.

Les mer: http://www.economist.com/blogs/

democracyinamerica/2013/02/minimum-wage

Finansfokus 2-13 39


ys

Tekst: ARIlD SOlMARK Foto: SHUTTERSTOcK

YS gir merverdi

En analyse viser hvilken merverdi YS bør ha for medlemsforbundene

og medlemmene. Arbeidet er gjort som en del av YS’ hovedsatsingsområde

"synlighet, vekst og politisk slagkraft".

MerVerdi

Henning Karlsen fra Brand Frame

presenterte analysen av YS som merkevare,

og hvilken merverdi YS bør ha

for medlemsforbundene og medlemmene.

Det ble dokumentert at medlemmene

i YS-forbundene ønsker et tydeligere

og mer synlig YS i det offentlige

rom. De er opptatt av å etablere en langt

tydeligere link mellom YS og medlemsforbundene,

og da med YS som en

tydelig og kraftfull paraply. YS må også

ta en klarere politisk, saksmessig og

kommunikasjonsmessig rolle.

Det blir viktig at YS fremstår som

en tydelig, overordnet paraplyorganisasjon

for medlemsforbundene. Men

det er også viktig å videreføre en egenidentitet

for det enkelte forbund. Det

bør igangsettes et visuelt identitetsarbeid

hvor det arbeides med visuell

harmonisering eller sammenheng

mellom YS og medlemsforbundene.

Ys’ roLLe

YS bør ta rollen som en aktiv paraplyorganisasjonen.

Fokus bør bl.a. rettes

mot utvikling av et bærekraftig

næringsliv og bedrifter, mennesker og

miljø. Men også på åpenhet, involverende

og et rettferdig arbeidsliv i et samfunn

med økende endringstakt. Partipolitisk

uavhengighet med klare saksstandpunkter

blir viktig. Likeså trygghet,

forutsigbarhet og ryddighet i endringsprosesser.

Til sist, men ikke minst, må

YS ha fokus på å ivareta de ansattes

rettigheter og ta en klar rolle i forhold

til fagforeningenes rolle i fremtiden.

tiLtaK stØttes

Over 82 % av medlemmene i de ulike

YS-forbund ønsker en tydeligere

visuell binding mellom YS og eget

forbund.

Medlemmene støtter opp om at de

viktigste oppgavene fremover vil være

å trygge opparbeidede rettigheter

under økt internasjonalisering og

konkurranseutsetting. Medlemmene

må sikres trygghet og juridisk bistand

i enkeltsaker. YS må sette politisk

agenda i arbeidslivsspørsmål.

Viktig er det også å synliggjøre at

forbundene representerer et kompetansenettverk

medlemmene er en stolt

del av.

ØKt tYdeLigHet: medlemmene i Ys ønsker et

tydeligere og mer synlig Ys i det offentlige rom.

40 Finansfokus 2-13


Vårens lønnsoppgjør

Vårens lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal

forhandles om det generelle tillegget – lønn. Kravene er ikke diskutert

i og med at de foreløpige tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU)

ikke er gjennomgått og behandlet av Finansforbundets forhandlingsutvalg.

Nytt av året er at forbundet har en "ny" forhandlingsmotpart.

Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) er nå en del av Finans

Norge (FNO). Forhandlingsresultatet skal godkjennes av styret til

Finans Norge og ikke av bransjestyret deres (tidligere FA).

(Foto: Shutterstock)

fORHaNDlINGSStaRt

Forhandlingene i årets mellomoppgjør starter 24. april.

Pål Adrian Hellman er forbundets forhandlingsleder.

NaVNEENDRING

Finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger skal

nå samordnes. Som følge av dette skal det tidligere AFR-

sekretariatet omgjøres til et fellessekretariat. Dette krever at

sekretariatet gis et nøytralt navn.

Det nye navnet er Finansnæringens autorisasjonsordninger.

Det er driftsenheten som har endret navn. AFR – Autorisasjonsordningen

for finansielle rådgivere – endrer ikke navn, men

blir en av flere ordninger som driftes av fellessekretariatet.

NY JOURNalISt I fINaNSfOkUS

innblikk

Tekst: BJØRG BUVIK

Nina Skalleberg (39) er ansatt som journalistvikar i Finansfokus i den

perioden ansvarlig redaktør Svein Åge Eriksen skal lede for prosjektet

for digital utvikling av Finansfokus. Hun har solid erfaring som

journalist, kommunikasjonsrådgiver, forretningsutvikler og prosjektleder

fra selskapene Geelmuyden.Kiese, Landeandcompany, Aftenposten,

DN Nye medier og SIX News.

Finansfokus 2-13 41

lIkE

I skrivende stund er det 2 492

personer som liker Finansforbundet

på Facebook. Og det kommer

stadig flere. Har du anbefalt forbundet

for medlemmer og potensielle

medlemmer i din bedrift?

NY DIStRIBUSJON

aV fINaNSfOkUS

Finansfokus og Media Post har inngått en ny

avtale om distribusjon av Finansfokus. Dette

innebærer at Finansfokus i alle større byer blir

distribuert sammen med morgenavisene.

I distriktene vil Finansfokus bli distribuert

med Posten som tidligere. Den nye distribusjonen

er både rimeligere og mer effektiv.


coaching

Tekst: KJERSTI ARONSEN Foto: JARlE NyTTINGNES

Er du mellom to jobber?

­ gode råd til rabattert pris

Finansforbundet har et nettverk av meget dyktige coacher.

Vi kan nå tilby to ulike coachingalternativer; en individuell prosess

og en kombinasjon av individuelle samtaler og gruppesamtaler.

Enten du ønsker en frivillig

endring i din jobbsituasjon eller

du er fristilt på grunn av en

omstilling i bedriften, kan

løsningen være å gjennomføre

et coachingopplegg. Det vil

bidra til at du blir mer bevisst

på egne muligheter og gjøre deg

tryggere i forhold til de valgene

du tar videre.

indiVidueLL CoaCHing

De som ønsker å gå inn i en

prosess med coaching har ofte

helt ulike behov. Når du velger

individuell coaching skreddersys

opplegget til den enkelte.

Coachen tar utgangspunkt i ditt

ståsted, personlighet, type,

ønsker og viktige mål.

Dette opplegget innebærer at

du har syv samtaler med

coach en. Disse gjennomføres

normalt hver andre/tredje uke,

men kan gjøres oftere hvis det

er ønskelig. Hver samtale har en

varighet på mellom 1,5 og 2

timer.

Coachene er fleksible i forhold

til hvor samtalene gjennomføres.

Du kan velge å ha samtalen på

coachens kontor, på telefon eller

på Skype. Du gjør det som passer

best for deg.

uLiKe beHoV: Finansforbundets nettverk av coacher har bred kompetanse og du kan

velge mellom en lang rekke tema alt etter hva du ønsker å legge vekt på.

uLiKe teMa

Coachene har bred kompetanse,

og du kan velge blant en lang

rekke tema, alt etter hva du

ønsker å legge vekt på. Her er

noen av temaene:

• Karriere og kompetansekartlegging;

hva kan jeg?

• Du som merkevare; faglig og

personlig

• Dine verdier, visjon og mål slik

at valgene som gjøres i prosessen

blir riktige for deg

• Selvtillit, tydelighet, styrken i

ditt budskap

• Annonseanalyse, CV og søknad

• Strategiske søk, sosiale medier

og bruk av nettverk

• Intervjuet; teknikk, kroppsspråk

og forberedelser

• Forhandling i forbindelse med

kontrakt og lønn

• Karriereutvikling og jobbutvikling;

langsiktig strategi

• JTI-analyse: Hvem er du? Hva

prefererer du? (Se under)

JTI (MBTI) er et anerkjent

verktøy som er mye brukt i forbindelse

med egenutvikling og

teamutvikling. For mer informasjon

om dette verktøyet se

http://no.wikipedia.org/wiki/

Jungiansk_typeindeks

gruPPeCoaCHing

Dette tilbudet kan også gjennomføres

som gruppecoaching. Da får

du tilbud om fire individuelle

samtaler og tre gruppesamlinger.

Den individuelle coachingen gjennomføres

mellom og etter gruppesamlingene.

Her kan du ta opp

de samme temaene som tilbys i

opplegget med individuell

coaching som er beskrevet over.

Ved å delta i en gruppeprosess

får du en nyttig erfaringsutveksling

og et nettverk du kan

finne støtte i. Gruppemøtene

består av egenrefleksjoner,

teori/utvikling, gruppearbeid,

presentasjoner og evalueringer.

Gruppene har tre samlinger,

hver på én dag. Det er ca 14

dager mellom samlingene.

Opplegget forutsetter grupper

på minimum åtte personer.

Priser

Individuell coaching inkl. JTIanalyse,

kr 20 000.

Individuell coaching uten JTIanalyse,

kr 17 500.

Gruppecoaching koster kr 18 500

per deltaker.

For mer informasjon om disse

coachingtilbudene; se www.finansforbundet.no/

eller send en mail til

karriere@finansforbundet.no

42 Finansfokus 2-13


Dette skjer i april og mai

fINaNSfORBUNDEt aVD. aGDER

2. mai: Bli med på gokart turnering.

Medlemskveld i Sørlandshallen, Kristiansand.

fINaNSfORBUNDEt aVD. BUSkERUD

25. april: Medlemmene inviteres til å bli med

på forestillingen ”The thrill of Michael Jackson”

i Drammens Teater.

fINaNSfORBUNDEt aVD. HORDalaND

18. april: Finansquiz arrangeres på Scandic

Bergen City.

13. og 14. mai: Byvandring i Bergen

fINaNSfORBUNDEt aVD. møRE OG ROmSDal

11. april: Foredraget “God morgen solstråle” av

Trond Haukedal. Sted: Høgskolen i Ålesund.

fINaNSfORBUNDEt aVD. NORDlaND

14. mai: Tur med Gamle Salten i Bodø. Faglig

tema er pensjon med Jørn Kvilhaug som

foreleser.

fINaNSfORBUNDEt aVD. OSlO/akERSHUS

15. april: Praktisk Fotokurs v/fotograf Bent

VanVuuren

23. april: Praktisk Fotokurs v/fotograf Bent

VanVuuren

29. april: Praktisk Fotokurs v/fotograf Bent

VanVuuren

6. mai: Praktisk Fotokurs v/fotograf Bent

VanVuuren

fINaNSfORBUNDEt aVD. ROGalaND

9. april: Medlemskveld med årsmøte og sang

av Mareike Wang på Radisson Blu Atlantic Hall i

Stavanger.

16. april: Ny giv, ny blomstring med Finansforbundet

på Hove Plantesalg i Sandnes.

20. april: Ta med familien og bli med på

Vitenfabrikken i Sandnes.

26. april: Bli med og lær om champagne i

Champagnebaren hos Gaffel og Karaffel i

Stavanger.

29. mai: Medlemskveld hos Solbakken Gard i

Røyksund.

fINaNSfORBUNDEt aVD. SOGN OG fJORDaNE

9. april: Foredrag om målinger av Linda Lai.

Kvelden holdes på Rica Sunnfjord Hotel i Førde.

fINaNSfORBUNDEt aVD. tROmS OG fINNmaRk

14. april: Lønn og pensjon på Thon Hotell i

Harstad. Foredrag ved Svenn Jensen.

23. mai: Kosthold, ernæring og trening i

Tromsø ved Hilde Anita Sandvoll

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider.

www.finansforbundet.no

InnblIkk

Tekst: ElIN MEllEM Foto: SHUTTERSTOcK

goCart turnering: 2. mai har alle medlemmer i Finansforbundet avdeling Agder mulighet til å bli

med på gocart turnering i Sørlandshallen.

fINaNSfORBUNDEt aVD. tRøNDElaG

4. april: Medlemsmøte og årsmøte på Quality

Hotel Augustin i Trondheim. Foredrag ved

konsernsjef Finn Haugan fra SpareBank 1 SMN.

18. april: Foredraget ”God morgen solstråle”

av Trond Haukedal. Avholdes på Quality Grand

Hotell, Steinkjer.

25. april: Foredraget ”God morgen solstråle”

av Trond Haukedal. Avholdes på Statens Hus,

Trondheim.

fINaNSfORBUNDEt aVD. VEStfOlD

25. mai: Familiedag til Klatreparken høyt og

lavt i Steinsholt

fINaNSfORBUNDEt aVD. øStfOlD

3. april: Foredraget ” God morgen solstråle” av

Trond Haukedal. Avholdes på Høgskolen i Østfold.

Finansfokus 2-13 43


Ikke la YS Innbo

Ikke la YS Innbo

gå deg hus forbi

gå deg hus forbi

Returadresse

Finansforbundet

Boks 9234 Grønland

0134 Oslo

85 000

medlemmer har

kjøpt YS Innbo!

85 000

medlemmer har

kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets

aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris.

YS Innbo Og du, er Gjensidiges ID-tyverisikring beste er innboforsikring selvsagt inkludert og blant i YS Innbo. markedets

aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris.

Bestill Og YS du, Innbo ID-tyverisikring på telefon er 03100 selvsagt eller inkludert på gjensidige.no/ys

i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys

More magazines by this user
Similar magazines