byfolk_info_2003_no_02 - Foreningen Byfolk Oslo Sentrum

Carl Henrik Eriksen:
- Youngstorget har
muligheter som ingen
andre torg i byen.
INNHOLD
2 - Det nytter
4 - Politiet i brennpunktet
6 - Byens siste store torg !
8 - Nytt løft for Vika
10 - Plan- og bygningsetaten
12 - Eksempler til etterfølgelse
14 - Stortingsgaten står for tur?
Elisabeth Brochmann:
- Vi ser nødvendigheten av å
være med på spleiselaget og
gjøre vårt til at vi skal få et
trivelig sentrum.
Youngstorget
før
- en informasjonsavis for Oslo sentrum
Youngstorget i dag
øde og tomt
- skal det fortsatt være slik? (!)
-se side 6
02
03

2
Byfolk Info nr. 1 - 2003
Kopiering av dette magasinet,
layout, blider, tekst, utseende
eller andre særegenheter er kun
tillatt etter avtale.
Ansvarlig utgiver:
Byfolk Oslo Sentrum AS
Redaksjon:
Alf G. Andersen
Layout:
John Vinneng
Gjermund G. Thorsen
Foto:
Alf G. Andersen
Terje Heiestad
John Vinneng
Repro og trykk:
Comit@s AS
Opplag: 2’000
Byfolk Oslo Sentrum AS
er en gårdeierorganisasjon
som ble etablert av:
Olav Thon-gruppen
Vital Eiendomsforvaltning
Storebrand Eiendom
Eiendomsspar
KLP Eiendom
Linstow Eiendom
Reitan Handel AS
Oslo kommune
Byfolk Oslo Sentrum AS
Møllergata 7-9
0179 OSLO
Telefon: 22 86 20 00
Telefax: 22 86 20 01
E-Post: john@byfolk.no
www.byfolk.info
LEDER
Det nytter
I denne utgave av vårt informasjonsblad påpeker flere gårdeiere nytten de har
hatt av Byfolk de siste årene. Intet gleder oss mer. Selv om det alltid er hyggelig
å motta ros, skyldes gleden ikke først og fremst anerkjennelse, men det faktum
at det nytter. Gårdeierne signaliserer at de gjennom Byfolk endelig har
fått til en effektiv kommunikasjon med myndighetene. Kommunikasjonen har
også gitt resultater.
Det er Byfolk som har signert ideene til Hovedstadsaksjonen som etter hvert
har resultert i synlige og viktige forbedringer i sentrum. Mer kommer. En rekke
større og mindre prosjekter står i kø for å bli gjennomført. Med de aller fleste
av dem skal vi være kommet i mål i løpet av 2005. Parallelt arbeides det også
med andre enkeltprosjekter, og målsettingen med samtlige av dem er å gi oss
et vakrere, tryggere og mer funksjonelt sentrum.
Resultatene så langt gir oss visjoner om det muliges kunst. Vi kan riktignok ikke
involvere oss i alt. Derfor konsentrerer vi oss om prosjekter som vi tror er mulig
å gjennomføre. Vi vet også at det bare er gårdeierne som kan gi oss disse
mulighetene. Når de nå har gått sammen i en institusjon som Byfolk, har de
også fått slagkraft, kall det gjerne makt, som aldri tidligere i Oslos nyere historie.
Hva så med fremtiden? Jeg er ikke i tvil om at gårdeiernes felles engasjement
er kommet for å bli, og at vi har funnet en form som ikke bare gagner oss selv,
men også byen som helhet. Byfolks ledelse er dermed pålagt et stort ansvar.
Gårdeierne i vår organisasjon, og dem blir det stadig flere av, investerer i at vi
skal gjøre en god jobb på deres vegne. Dette tror jeg vi skal klare. Ikke minst
fordi oppslutningen øker, og fordi myndighetene blir stadig mer lydhøre og
villige til å bruke Byfolk som samarbeidspartner. Hvilke oppgaver skal og bør vi
konsentrere oss om? Vi har mange ideer, og er selvfølgelig lydhøre for innspill
fra våre medlemmer. Den siste tiden har vi fanget opp mange gode forslag
som er bakt inn i Hovedstadsaksjonen og andre enkeltprosjekter.
Det heter at tro kan flytte fjell. Vår tro er at det virkelig nytter å være pådriver i
et arbeid som skal komme oss alle til gode: prosjekter som gjennomføres på
rekordtid. Byråkrati som viser at det nødvendigvis ikke må være tungrodd.
Kommunale, statlige og private aktører som viser ved ord og handling at de
arbeider mot felles mål. Aldri har mulighetene vært større - det nytter.
Per Hogness
Styreformann
Byfolk Oslo Sentrum AS Si din mening til: per.hogness@byfolk.no

Continental blir med i Byfolk:
Adm. dir. Elisabeth Brochmann
- Her på Continental ser vi nødvendigheten
av å være med på spleiselaget
for å være med på å gi oss et
bedre og triveligere sentrum. Derfor
ble vi for kort tid tilbake med i Byfolk,
sier administrerende direktør Elisabeth
Brochmann.
– Vi har med stor interesse merket
oss at Byfolk allerede har utrettet
mye, blant annet ved å ta initiativ til
Hovedstadsaksjonen som er noe av
det viktigste som har skjedd på
mange år.
Brochmann håper at gårdeiernes
fremstøt vil bidra til å åpne politikernes
øyne og innse betydningen av et
aktivt og attraktivt sentrum.
- I dag er vi på ingen måte tilfreds
med tingenes tilstand. Et sentrum må
være ordentlig og ryddig. Det er det ikke. Et sentrum må dessuten fungere
som et sentralt område der folk flest trives og søker til. I dag er tilstanden den
motsatte. I Oslo skjer det stadig mer ute i periferien mens sentrum tømmes for
folk og aktiviteter. Slik kan vi ikke ha det. Sentrum må være mer enn kebab og
pølseboder. Det må være et sted der folk ikke bare går ut for å hygge seg,
men også for å handle og bruke strøket på andre meningsfylte måter. Når folk
trekker ut fra byen, og det blir glissent i bygatene, er det ikke bra for noen av
oss. Situasjonen er bekymringsfull.
Brochmann setter pris på at Hovedstadsaksjonen blant annet retter oppmerksomheten
mot et tryggere sentrum, noe som ikke minst er viktig for hotellene.
- Foreløpig er det heldigvis ikke gått så langt at våre gjester føler seg utrygge,
men en slik situasjon kan raskt oppstå dersom vi ikke får snudd utviklingen. En
helt annen sak er at vi er plaget av tiggerne. Flere av dem slår seg daglig til
rett ved hotellet, og jeg vet at gjestene reagerer og finner det plagsomt. Vi
varsler ofte politiet som kommer og sørger for at de fjerner seg, og like raskt
kommer de tilbake. Tiggerne er et like stort problem i Stortingsgaten som i
Olav 5. gate.
- Nå håper og tror jeg virkelig at vi skal snu utviklingen. Optimismen bunner i
det omfattende samarbeid som nå er utpenslet mellom det private og offentlige.
Det er mye å ta fatt på, og jeg oppfordrer derfor de av gårdeierne som
fremdeles ikke har engasjert seg i Byfolk til å bli med. Det er mye vi kan få til
ved å stå sammen, både praktisk og politisk, sier Elisabeth Brochmann.
3

4
Politiførstebetjent Sigve Bolstad:
Effektiv TV-overvåkning
på og ved
Sentralstasjonen
Det er ikke lenger tvil. Politiets
videoovervåkning av området rundt
Sentralstasjonen Oslo Øst øker sikkerheten
for oss alle. De seks bevegelige kameraene
fanger opp kriminelle handlinger og har
dessuten solid preventiv virkning.
Videoovervåkning av belastede steder reduserer
kriminaliteten, inkludert vold og vinningsforbrytelser.
Politiførstebetjent Sigve Bolstad leder politiposten
på Sentralstasjonen. Siden slutten av
november 1999 er deler av Bolstads ansvarsområde
overvåket av seks videokameraer som holder
øye med alle bevegelser, dag og natt.
- Jeg er ikke i tvil om at videoovervåkning, eller
elektronisk overvåkning som vi foretrekker å
omtale det, er et fremragende hjelpemiddel, sier
Bolstad. I løpet av de 3,5 årene vi har benyttet
oss av slik
overvåkning,
kan vi vise til en lang rekke resultater.
Informasjonen fra kameraene gjør at vi kan gå
inn og forhindre kriminalitet, vi kan begrense
skadene når den først inntreffer og i mange situasjoner
bidrar kameraene til å oppklare kriminalitet.
Og ikke minst, kameraene er ressursbesparende
for hele samfunnet.
- Hva med ubehaget ved at Storebror-alltid-serdeg?
Ikke alle er like begeistret over et overvåket
samfunn.
- Ikke jeg heller, men situasjonen på og ved
Sentralstasjonen er helt spesiell. Her har vi kanskje
landets største trafikknutepunkt der biler,
trikker, t-bane, tog, busser og biler møtes. Vi har
store kjøpesentre, og vi har de narkomane på
Plata. I den anledning er vår fremste oppgave å
hindre nyrekruttering av barn og unge i dette
miljøet. Området tiltrekker seg en del vold og i
tillegg har vi en del vinningskriminalitet. Det er
vår plikt å gjøre det vi kan for å øke tryggheten
til den enkelte, og da er videokameraer et
fremragende verktøy, sier Bolstad. Politipostens
ansvarsområde omfatter mange av gårdene som
er med i Byfolk. Økt sikkerhet i sentrum er et av
Byfolks og Hovedstadsaksjonens satsingsområder,
og virksomheten ved
politiposten på
Sentralstasjonen er
derfor ekstra interessant
både for gårdeiere, og
for folk flest som bruker
denne delen av det
offentlige byrom.
Politiposten ønsker seg
nå flere kameraer, noe
vi går ut fra vil ordne
seg. Ikke minst fordi
investeringen til et
enkelt kamera tilsvarer ikke mer enn 7-8 vakter
med overtid.
Kameraene ved Sentralstasjonen er avanserte. De
kan dreies 360 grader og er av teknisk fremragende
kvalitet. Dermed fanger de opp det alle
meste som er innen kameraenes rekkevidde.
- Du snakker om forbyggende politiarbeid? Hvilke
kriminelle handlinger kan kameraene forrebygge?
- Mange. Og det forebyggende arbeid har for oss
klar førsteprioritet. Vi fanger opp voldssituasjoner
som er i ferd med å utvikle seg. Kanskje kjenner
vi igjen
notoriske
bråkmakere.
Kanskje tolker vil kroppsspråk og atferd
slik at det er nødvendig å gripe inn. Dermed
reduserer vi situasjonen fra en voldshandling til et
forelegg. I en rekke tilfeller har vi også raskt kunnet
gripe inn der vi anser det er fare for lommetyveri
eller veskenapping. I slik situasjoner fanger
våre folk opp at intetanende fotgjengere blir fulgt
av suspekte personer. Tyveriet skjer, og våre folk
er raskt på pletten. Det er ikke sjelden forbløffede
fotgjengere har fått igjen vesker eller lommebøker
nesten før de har oppfattet hva som har
skjedd.
- Hva med de narkomane på Plata?
- De synes faktisk kameraene gir dem ekstra
sikkerhet. Både i forhold til vold og overdoser.
Det er ikke sjelden vi har rykket ut i forbindelse
med overdoser fordi kameraene fanget opp situasjonen.
- Hva med kameraer i saker som er under etterforskning?
- Siden 1999 har politiets etterforskere fått
”Det forebyggende arbeid har klar førsteprioritet.”

”Situasjonen på
og ved
Sentralstasjonen
er helt spesiell.”
Politiet med folk i brennpunktet:
tilgang til 450 kassetter, mange av
dem er avspilt i retten og flere har
bidratt til fellende dom. Et viktig element
her er ressursbesparelse. Tenk
deg en situasjon med et masseslagsmål
på plassen foran
Sentralstasjonen. Resultatet er kanskje
alvorlige eller dødelige skade på en
eller flere av de involverte. Uten kameraovervåkning
vil politiet måtte
bruke store ressurser på en endeløs
rekke avhør som kanskje likevel ikke
resulterte i at noen blir siktet.
Identifiserbare bevegelser foran et
kamera går det ikke an å snakke seg
bort fra.
Endelig påpeker Bolstad politifolkenes
sikkerhet.
- Det hender vi må rydde opp i situasjoner
som er i ferd med å utvikle
seg. Kanskje utvikler den seg mer truende
en den enkelte har gjort regning
med. I slike tilfeller vil kameravakten
kunne gi rask melding om at en truende
person nærmer seg bakfra samtidig
som det blir tilkalt forsterkninger.
Kameraene gir våre folk økt sikkerhet,
også den er et aspekt som vi bør ta
hensyn til, sier Sigve Bolstad.
Et belastet og utsatt strøk
Politiposten på Sentralstasjonen ligger inn
under Grønland politikammer. Med TV-operatører
og operative mannskap teller posten
20 personer. Dette tallet kan imidlertid variere.
Politiposten har nær kontakt med sosiale
institusjoner og næringsliv i området.
Man har faste møter med kjøpesentre og
gårdeiere i området. Politipostens ansvarsområde
er mer enn Sentralstasjonen. Det
omfatter også nedre del av Karl Johans gate
med sidegater som Skippergata,
Dronningsgate, Kirkegata og Kvadraturen.
Dette er et til dels belastet strøk. Spesielt
om kvelden og natten i helgene har politiet
hendene fulle i gater der det er flere utsteder.
Politiet håper det skal bli mulig å få til
en sperring av gatene for rullende trafikk
kveldstid i weekendene. Det vil gi mindre
knuffing restaurantgjestene i mellom når de
skal hjem om natten. Når også gatene er
reservert fotgjengere, blir det ikke lenger så
tett og ampert, tror politiet. I tillegg til elektronisk
overvåkning, satser politiet på å
være mest mulig synlig. Man har også ute
politifolk i sivil for å fange opp den mer lyssky
del av trafikken i området.
Prosjektleder Per Jæger:
Kameraovervåkning av
Karl Johans gate?
- Politiets ønsker er i tråd med våre egne.
Byen vil bli tryggere dersom politiet får
utvidet sitt område for kameraovervåkning
til også å gjelde Karl Johans gate
med sidegater.
– Dette har Byfolk tidligere fremhevet i
møte med politiet. Forholdene ligger
avgjort til rette for en slik løsning. I forbindelse
med fasadelysprosjektet på Karl
Johan er det montert små bokser på fasadene.
Disse kan fungere som alarmknapper.
Hvis en ekspeditør i en av forretningene
føler seg truet eller avdekker kriminell
virksomhet i eller ved forretningen,
kan man trykke på en knapp, og overvåkningskameraet
i området vil zoome
seg inn mot forretningens inngangsparti.
Dette forutsetter selvfølgelig at det er
montert kameraer i dette området, hvilket
det ikke er i dag. Vi tror at folk flest
ikke vil føle at ”storebror ser deg” men at
de derimot vil verdsette en slik overvåkning.
– Sikkerheten blir stadig viktigere
for folk. En helt annen sak er at de store
kostnedene til vaktselskaper vil kunne
reduseres med kameraovervåkning.
Derfor er dette noe som må komme, og
vi støtter politiet. sier Per Jæger i Byfolk
Oslo Sentrum AS.
5

6
Adm.dir. Carl Henrik Eriksen OBOS Forretningsbygg:
Tiden er inne til å gjenskape torvhandelen
og rehabilitere fasadene
I byen er det travel hverdag. I sentrumsgatene
er det mange som haster fra og
til. Noen har det mindre travelt og koser
seg med en kaffe eller vårens første utepils
på fortau, torv og plasser. Folk er
det over alt. Men ikke på Youngstorget.
Der er det merkverdig stille. Sentrums største
og mest anvendelige torv fortoner seg som en
stenørken. Det handles fra to-tre souvenirboder
rett ved Folketeaterbygget. Ellers er torvet tomt
og det er stille som graven.
Her burde det vært et yrende liv. Grønnsak- og
blomsterhandlere. Kanskje også boder for fersk
fisk og andre av havets delikatesser, lusekofter
fra Selbu, spekekinker fra Lom eller malerier av
lokale kunstnere. Intet annet torv i Oslo er mer
egnet for pulserende torvhandel. Likevel er det
så godt som tomt.
”Da jeg var ung, var Youngstorvet
en travel handelsplass,
og torvhandelen blomstret.”
- Dette er en situasjon vi må gjøre noe med,
sier administrerende direktør Carl Henrik
Eriksen i OBOS Forretningsbygg som har eierinteresser
i flere av gårdene rundt Youngstorget.
Ingen er tjent med forholdene slik de er. Med
Youngstorget har vi en strålende mulighet til å
gi Oslo det som i alle andre større byer er en
selvfølgelighet, en vital og miljøskapende torvhandel.
Eriksen miner om at situasjonen er spesiell.
– Grønlands torv er bebygget, Ankertorvet
eksisterer ikke lenger, Nytorvet skranter og
Jernbanetorvet er et trafikknutepunkt.
Youngstorget har dermed muligheter som
ingen andre torv i byen, men vi bruker dem
ikke.
Gårdeierne har nå
innledet samarbeid
med Byfolk for å få i
gang en kraftig og
resultatorientert dialog
med kommunen
som sannsynligvis sitter
med nøkkelen til
iverksettelse av drømmen
om et torv slik
det var i gamle dager.
- Da jeg var ung, var Youngstorget en travel
handelsplass, og torvhandelen blomstret. Men
det er lenge siden. Nå er det stille og dødt.
Hvorfor? Kanskje er kommunens priser for bodplass
for høye. Kanskje har gårdeierne ikke vært
flinke nok til å ruste opp fasader og uterom?
Kanskje er det ikke satset nok på å rehabilitere
Møllergata og Torggata? Jeg tror alt dette
henger sammen, og har ført til uheldige synergieffekter.
- Det foreligger planer om å rehabilitere flere av
gårdene rundt Youngstorget. Byfolk forsøker nå
å utarbeide helhetlige løsninger som vil gjøre
uterommet mer attraktivt. Dette er vel og bra.
Men dersom vi ikke ser på gater, torv og fasader
som et hele, tror jeg det blir vanskelig.
Husk på at det er brukerne som til syvende og
sist avgjør innsatsen. Hvis folk flest ikke finner
dette området attraktivt, hjelper det lite å rehabilitere
fasadene.
Eriksen påpeker at på selve Youngstorget er det
lite som skal til for at den skal fungere som
handels- og markedsplass. Det er snarere tale
om å legge forholdene til rette. Det krever ikke
store og kostbare investeringer.
”Youngstorvet har muligheter som ingen
andre torv i byen, men vi bruker dem ikke.”
Sikkerhet og trygghetsfølelse blir et stadig viktigere
element i et vel fungerende bysentrum. I
så måte er Youngstorvet i en misunnelsesverdig

Byens siste store torg
posisjon. Ifølge Politiets fremstår dette området
som lite belastet med kriminalitet.
Den viktigste årsaken til den hyggelige statistikken
er naboskapet til Sentrum politistasjon som
ligger rett i nærheten. Det er imidlertid andre
grunner til at Youngstorvet bør vitaliseres. Oslos
kommersielle tyngdepunkt beveger seg østover.
Torvet ligger (i) mellom Oslo sentrum og nordøstlige
bydeler som Grünerløkka, Torshov og
Sagene. Aksen består av Torggata, Møllergata og
Storgata. Avstandene er overkommelige og her
haster folk til og fra arbeidet. I tillegg planlegges
deler av Torggata som gågate.
”2005 kan være en første tidshorisont.
Dernest kan vi rette blikket mot grunnlovsjubileet i 2014.”
- Youngstorget har dermed en attraktiv beliggenhet.
Når det blir liv på torvet, tror jeg øvrige elementer
som rehabilitering av fasader og byrom
vil tvinge seg frem. Med mer folk blir det også
mer kommers og det blir økende etterspørsel
etter lokaler i tilgrensende gårder. Alt henger
sammen.
- Youngstorget er også stedet for politiske møter
og demonstrasjoner?
- Ja, og det bør torvet fortsatt være. Slik var det
også i gamle dager da Youngstorget var en travel
handelsplass.
- Den gang var det ingen motsetninger mellom
de to bruksområder, og slik blir det også i vår
egen tid. Byen trenger et torv som arena for politiske
demonstrasjoner og møter.
Eriksen oppfordrer til å bruke fantasien, la ideene
yngle og gi torvet den funksjon det fortjener.
- Mangel på p-plasser kan vi bøte på ved å
bygge underjordisk garasje. Nå gjelder det å
sette seg mål slik at det hele ikke ender i prat.
- 2005 kan være en første tidshorisont. Dernest
kan vi rette blikket mot grunnlovsjubileet i 2014.
Det vil være en god begynnelse, sier Carl Henrik
Eriksen til Byfolk.
“Da jeg var ung, var Youngstorget en travel handelsplass”
Youngstorget 2003, øde og tomt.
”Det gjelder å bruke fantasien,
la ideene yngle og gi torvet den
funksjon det fortjener.”
7

8
Gårdeier Gry Thune:
Selvsagt er vi med i Byfolk
Få gårder langs Karl Johans gate har gjennomgått en så omfattende
og pietetsfull rehabilitering som Thunegården på Egertorvet. Gården
fremstår i dag med en fasade som beriker uterommet i denne delen
av Karl Johan. Gårdeier Gry Thune sier at Byfolk inspirerte henne til å
gjennomføre de store forbedringene.
- For oss var det en selvfølge å være med i Byfolk helt fra begynnelsen
av. Det som siden har skjedd har vist at valget var riktig. Med
glede har vi merket oss resultatene etter store innsatser som gatelysprosjektet,
ny belegningen på gategulvet samt at det er foretatt forbedringer
på en lang rekke av fasadene, blant annet vår egen.
Gry Thune innrømmer at rehabiliteringen
av fasaden på Thunegården representerte
et stort løft.
- Det ble kostbart, men i ettertid føler jeg
meg viss på at hvert eneste øre ble brukt
på beste måte. I dag er vi også glade for
at vi la stor vekt på å komme frem til et
sluttresultat som er historisk korrekt.
Vi kontaktet blant annet
Fortidsminneforeningen for å få råd om
hvordan vi skulle finne frem til den beste
og mest pietetsfulle løsningen. Jo, kanskje
ble vi revet med i begeistringens rus,
men i ettertid er det bare å konstatere at
vi foretok et riktig valg.
Få gårdeiere er så levende opptatt av
gårdens fortid om nåtid som Gry Thune.
Hun er 5. generasjon Thune som eier
gården, og hun føler seg også viss på at
hennes barn vil fortsette å ivareta gården
på beste måte, som generasjonene før
dem.
- Jeg synes Oslo sentrum nå er inne i en
positiv utvikling, og jeg er ikke i tvil om
at denne trenden skyldes Byfolks utrettelige
virksomhet for å rehabilitere det
mest sentrale byområde i hele landet.
En stolt Gry Thune fotografert av Terje Heiestad foran
Thunegården.
Hovestadsaksjonen har allerede vist seg å være av stor betydning for
sentrums fremtid, og jeg er ikke tvil om at Karl Johans gate vil fremstå
i alle sin tiltenkte prakt når vi innleder markeringen av unionsoppløsningen
i 2005, sier Gry Thune som også i fremtiden vil sørge for
at Thunegården er representert på listen over Byfolks medlemmer.
Johan Svendsens plass slik St
fremtiden.

”Vi både håper og tror
på at det settes fort-
gang i planene som
helt klart vil komme
publikum til gode.”
Storebrand ønsker den skal fremstå i
Nytt løft for Vika:
Adm dir. Storebrand eiendom Per Mortensen:
-Planer om gågate ved Vikatorvet og nytt
bygg ved Konserthuset.
Det som er godt kan alltid bli enda bedre. Dette er filosofien bak Storebrand
Eiendoms visjoner om å gjøre Vika i alminnelighet og Vikatorvet i særdeleshet
til å bli enda mer attraktivt for brukerne. Derfor arbeides det nå med planer
om å etablere en gågate mellom Dronning Mauds gate og Haakon VIIs gate.
- Biltrafikken i området føles som belastende
for mange av brukerne, og dette ønsker vi å
gjøre noe med, sier administrerende direktør
Per Mortensen i Storebrand Eiendom
som også utreder et nytt kontorbygg
mellom Konserthusplassen og Storebrands
tidligere hovedkontor.
- Vika har alltid hatt en sentral og attraktiv
beliggenhet, helt fra Pipervikas dager og til
vår egen tid. Vi mener det er viktig å utnytte
handelspotensialet i dette området enda
bedre. Derfor tror vi at en gågate er det
som skal til for å gjøre det
enklere for publikum som vil
oppleve at denne del av
Ruseløkkveien vil bli aktivisert
langt mer enn det som er tilfellet
i dag.
- Hvor langt er planene kommet?
- Kommunen er positiv og gågaten
er
definert i den fremtidige gatebruksplanen
for Oslo. Imidlertid er det ikke
satt av penger til
gågateetablering i kommunens budsjetter så
langt, så en privat
forskuddtering må til
for å få realisert prosjektet
innen rimelig
tid. Storebrand
Eiendom er innstilt
på å gå inn i en dialog
med myndighetene
for å få utredet
mulighetene. Vi har
imidlertid
merket oss at det
også i
Hovestadsaksjonen
og Byfolk er interesse
for å få gågaten
etablert. Vi både håper og tror på at det settes
fortgang i planene som helt klart vil
komme publikum til gode. Her vil de få et
skjermet og attraktivt område som egner
seg for både handel, utstillingsvirksomhet
og uteliv. Den sentrale beliggenhet og godt
utbyggede infrastruktur vil utvilsomt bli
berikende for Oslo sentrum.
- Dreier det seg om store investeringer?
- Ja, ganske sikkert, men planleggingen er
ikke kommet så langt at prosjektet er kostnadsberegnet.
Storebrand Eiendom er den store gårdeieren
i dette området, og Per Mortensen finner
det derfor naturlig at konsernet fremstår
som pådriver for å få gjennomført planene.
- Hvor langt er man kommet med planene
om et nytt forretningsbygg i området?
- Det er utarbeidet en reguleringsplan som
er til behandling i Rådhuset for en ny gård
mellom Konserthusplassen og Storebrands
gamle hovedkontor. Der er det i dag nedkjøring
til et underjordisk parkeringsanlegg.
Tomten mener vi vil egne seg for et tre etasjeres
bygg. De øverste etasjene vil inneholde
kontorer, mens det på bakkenivå vil gjøres
plass til for eksempel galleri, kafeer, forretninger
og annen publikumsrettet virksomhet.
- Utleiemarkedet for kontorer har vært heftigere
enn akkurat nå?
- Det er vi selvfølgelig klar over, og vi ønsker
derfor ikke å gå inn i et spekulasjonsprosjekt.
I første omgang ønsker vi å få godkjent
reguleringsplanen. Deretter vil markedssituasjonen
avgjøre når prosjektet skal
gjennomføres, sier administrerende direktør
Per Mortensen til Byfolk.
9

10
Etatsdirektør Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe:
Venter seg mye av samarbeidet med
Hovedstadsaksjonen
Reklame forskjønner – og reklame forslummer.
Spesielt i sentrum opplever
vi at det alt for ofte er en sammenheng
mellom reklame og visuell forsøpling.
Det skal man nå forsøke å
rydde opp i.
I Bystyret er det fattet vedtak om nulltoleranse
for ulovlig reklame. Samtidig arbeider
Plan- og bygningsetaten med å lage nye
retningslinjer for reklame i sin estetikkplan
som skal presenteres i nær fremtid, antakelig
i løpet av april.
- Det er på høy tid at det blir ryddet opp i
det jeg kaller reklamemessig rot og skrot,
spesielt i sentrum, sier etatdirektør Ellen de
Vibe i Plan- og bygningsetaten. I årenes løp
er det alt for mange som har tatt seg til
rette uten å gå veien om å søke om tillatelse.
Samtidig har vi hatt for små ressurser
til å følge opp lovbruddene. Nå håper vi at
ulovlig reklame skal få atskillig trangere kår.
Det skal vi få til ved hjelp av et samspill
mellom byens politiske ledelse, Plan- og
bygningsetaten og Hovedstadsaksjonen.
Reklame er et nødvendig visuelt virkemiddel
i et pulserende og vitalt bysamfunn. Vi kan
knapt nok forestille oss et bysentrum uten
reklame i det offentlige rom. Men for mye
av det gode er av det onde. Alle er tjent
med en harmoniserende reklame i forhold
til omgivelsene, og det gjelder også gårdeierne.
Derfor inviterer Ellen de Vibe gårdeierne
til å bli med på et felles løft der det ikke
bare tales om lover og regler, men også om
holdningsskapende virksomhet.
- Vi har merket oss at Hovedstadsaksjonen
utarbeider retningslinjer for både gatemøbler
og reklame, og jeg er invitert til å være
med i en styringsgruppe som skal forberede
bl.a. dette arbeidet.
”Det er desverre mange som tar
seg til rette uten å søke.”
Det er noe jeg ser frem til med glede, for vi
får nå en mulighet til å samordne innsatsen.
Jeg håper og tror at vi sammen vil lykkes
med holdningsskapende virksomhet
Mange er usikre på hvordan de skal forholde
seg til reklame, og frykter at de skal gå
seg vill i den byråkratiske jungel. Ellen
deVibe kan derfor tenke seg et enklere
regelverk enn dagens.
- Vi ser nå på mulighetene til å lage retningslinjer
for hva som omfattes av søknadsplikt
og hva som bør være unntatt. Det bør
være mulig å komme frem til en løsning der
retningslinjene for reklame er så klart formulert
at den som skal sette opp nye reklame
slipper å søke bare man, innenfor visse rammer,
følger retningslinjene. Dette vil være
en grei og ubyråkratisk ordning. En slik forenkling
vil imidlertid ikke omfatte all utvendig
reklame.
”Det bør være mulig å komme
frem til enklere retningslinjer”
For de store installasjonene vil det fremdeles
være søknadsplikt.
- Hvordan er situasjonen i sentrum i dag?
Settes det opp mye ulovlig reklame?
- Det er dessverre mange som tar seg til
rette uten å søke. De siste årene har vi heller
ikke hatt tilstrekkelig kapasitet til å følge opp
disse lovbruddene. En helt annen sak er at
bestrebelsene på å få fjernet ulovlig og
skjemmende reklame er svært tidkrevende.
(Se egen sak).

Tema: ulovlig reklame
De siste årene har det meldt seg på nye og
profesjonelle aktører som ivaretar reklamebehovet
for store kundegrupper.
Samtidig påtar de seg å reklamefinansiere
bymøbler, leskur, offentlige toaletter, bysykler
etc. Et godt eksempel på slik tankegang
finner vi på Aker Brygge der det
internasjonale konsern JCDcaux har
utplassert og vedlikeholder reklamefinansierte
bymøbler, reklamesøyler leskur etc. Er
disse selskapene attraktive samarbeidspartnere
for byens myndigheter?
”Jeg håper og tror vi sammen med
Hovedstadsaksjonen vil lykkes med
holdningsskapende virksomhet”
- De har store og gjennomarbeidede opplegg,
og det er positivt. Det er imidlertid
uenighet om løsningene skal være nostalgisk
historiserende eller være preget av en
mer moderne stil. Uansett hva man velger,
er det avgjort et gode at utformingen er
gjennomført, og at de sørger for kontinuerlig
vedlikehold.
- Det er uheldig hvis flere store aktører fordeler
sentrum mellom seg og iverksetter
forskjellige løsninger. Det hadde også vært
ønskelig at oppleggene for reklamefinansierte
bymøbler kom i stedet for, og ikke i tillegg
til, annen reklame.
- Karl Johans gate er byens og landets
mest sentrale gate. Hvordan er forholdene
der?
- Gaten er et illustrerende eksempel på
blandingen av lovlig og ulovlig reklame.
Akkurat det er et dilemma. Omfanget av
ulovlig reklame er så stort at det rammer
den lovlige reklame. Summen blir så stor at
helhetsinntrykket ikke blir særlig godt.
- Mange av reklamebukkene er også et problem
for fotgjengerne, men de hører ikke
inn under vår etat. Vi har også motforestillinger
mot de mange blafrende reklameflaggene
som ikke er gjenstand for søknadsplikt.
Likevel bidrar de ofte til en visuell
forsøpling. Her håper jeg at gårdeierne
gjennom Hovedstadsaksjonen selv vil rydde
opp, sier de Vibe.
- Innsatsen for å spare byen for reklamemessige
eksesser er grunn til å ta alvorlig.
Det er i alles interesse at reklamen holdes
under kontroll. Vi ser at i andre større byer,
for eksempel i Danmark, har man en langt
mer dempet skiltpolitikk enn her hjemme.
Der har man profesjonelle veiledere både
når det gjelder fargesetting og skiltutforming.
Det begrenser eller eliminerer den
visuelle forsøpling, og det kommer oss alle
til gode.
Så vanskelig er det
For Plan- og bygningsetaten er det tidog
ressurskrevende å aksjonere mot ulovlig
reklame. Prosjektingeniør Kjell
Grønseth forteller at det i ekstreme tilfeller
kan ta 6-7 år før reklamen er fjernet,
og det er ikke uvanlig at det tar både ett
og to år.
Saksgangen kan kort oppsummeres slik:
Tiltakshaver tilskrives med beskjed om å
fjerne den ulovlig oppsatte reklamen,
men får samtidig adgang til å søke om
tillatelse. Søknaden skal behandles av
etaten. Noen blir godkjent, andre avslås.
De som avslås er da ulovlige og skal fjernes.
Først sender etaten varsel med tidsfrist
om at reklamen må bort. Dersom
ingenting skjer sender vi pålegg om fjerning
og varsler at det blir gitt mulkt dersom
fristen ikke overholdes. Alle vedtak,
både avslag, pålegg om å fjerne og vedtak
om mulkt, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven
og kan påklages. Derfor
kan saksbehandlingen ta tid. Hvis fremdeles
intet skjer, er politianmeldelse neste
mulighet.
”Karl Johans gate er et
illustrerende eksempel på
blandingen av
lovlig og ulovlig reklame”
11

12
”Hovedstadsaksjonen
har i løpet av dens
kortvarige eksistens
utrettet forbausende
meget.”
Anne Krogh Ankerstad:
Hovedstadsaksjonen skal hjelpe
oss med helhetlig løsning
- Når vi planlegger sentrums fremtid, må vi tenke helhetlig. Derfor har vi tatt
kontakt med Hovedstadsaksjonen. Det håper vi vil gi hele området gågatene
Karl Johan, inkludert slottsgatene, et løft, sier markedssjef i Krogh Optikk Anne
Krogh Ankerstad.
Styret i Gågatene Karl Johan arbeider nå med å få gjennomført en helhetlig
plan for utviklingen av nevnte område. Anne Krogh Ankerstad er styreformann
i Gågatene Karl Johan, og har den siste tiden rettet oppmerksomheten mot en
estetisk opprustning med et helhetlig perspektiv som er en hovedstad verdig.
- Den siste tiden har det vært stor oppmerksomhet om stygg og tilfeldig skilting
samt sjenerende gatebukker. Derfor tok vi kontakt med
Hovedstadsaksjonen som har vist seg å være en handlekraftig organisasjon.
Hovedstadsaksjonen har i løpet av dens kortvarige eksistens utrettet forbausende
meget.
- Styret og medlemmene i Gågatene Karl Johan ønsker derfor gjennom
Hovedstadsaksjonen å søke å påvirke de rette instanser som politikere og
administrasjon – kort sagt de som tar beslutninger på vegne av alle oss andre.
- Med glede har vi merket oss at Hovedstadsaksjonen har utarbeidet et svært
så brukbart konsept for hvordan det skal se ut i Oslo sentrum mot 2005,
på lengre sikt innen 2014. Her dreier det seg om noe langt mer enn skilting
og gatebukker!
- Vi setter pris på at elementer som lysstolper, søppelbøtter, benker, gelendere,
stativer og gate/nummer-skilt samt annet nå etter hvert kommer på plass og
får en lik og helhetlig profil. Nå ønsker vi å få til en helhetlig plan for ”vårt”
område slik at også Gågatene Karl Johan har en gjennomtenkt visuell
utforming som stemmer med hvordan Hovedstadsaksjonen planlegger resten
av Oslo sentrum.
”Tiggerne er også en del av denne problemstillingen. De er til bety-
delig sjenanse, og her må vi søke etter nye løsninger.”
Anne Krogh Ankerstad opplyser at man parallelt også arbeider med å øke
tryggheten i området. Karl Johansgate og Slottsgatene skal oppleves som
trygge, attraktive, pulserende og vakre byområder hvor folk trives.
- Derfor dreier seg altså ikke bare om visuelle inntrykk, men også en rekke
andre elementer som skal gjøre vår del av byen og gatene hyggelige å besøke.
- Tiggere og gatemusikanter er også en del av denne problemstillingen. De er
ofte til betydelig sjenanse, og politiet har ikke kapasitet til å håndtere tiggerne
alene. Vi er i dialog med politiet om nye løsninger sier Anne Krogh Ankerstad
som sammen med styret i Gågatene Karl Johan brenner for utviklingen av
dette viktige området av landets hovedstad.

Eksempler til etterfølgelse:
Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning Høiner:
Bymisjonen tilbyr omsorgsmerking av
forretninger
Om få uker vil du finne et hjertemerke på hundrevis av butikkdører,
restauranter og firmainnganger i Oslo. Tekst: Denne bedriften
bryr seg om Oslo. Merket bærer Kirkens Bymisjons logo. Idéskaper
og kampanjestøtte er Arne Hjeltnes. Kjente næringslivsprofiler er
også med på laget.
"Oblatkampanjen" er en ny mulighet for næringslivet i Oslo til å vise at de bryr
seg om hva som skjer med folk i byen. Mange av menneskene i gatene sliter
med livsproblemer.
Noen kan du ikke se det på. Andre er stigmatiserte, utstøtte og utslåtte.
Samtidig ser det ut til å være en økende verdibevisst også blant næringslivsfolk.
Engasjementet samler seg ofte i spørsmålet "hva kan vi gjøre"?
Et av Kirkens Bymisjons svar er:
Støtt allerede eksisterende arbeid blant vanskeligstilte. Dette kan næringslivet
nå gjøre ved å kjøpe et oblat som skal festes ved inngangsdøra sammen med
merkingen for kredittkort, rabattavtaler og kjedelogoer.
"Omsorgsmerkingen" er en giveraksjon for næringslivet. I slutten av mai vil
6500 næringsdrivende i Oslo få tilsendt oblat, brosjyre og mulighet for deltakelse.
De som fester hjertemerket på døra blir utfordret til å gi minimum kr
1500,- til Kirkens Bymisjons arbeid. Pengene vil gå til driften av Bymisjonens
gatenære arbeid blant rusavhengige, prostituerte, mennesker med psykiske
problemer, og forebyggende arbeid blant ungdom og innvandrere.
Et årlig kvalitetsstempel
Det lille hjertemerket vil komme i nye versjon
hvert år med aktuelt årstall, og vil på den måten
også vise kontinuitet i engasjementet, og ha en
viss samlerinteresse
Kirkens Bymisjon tror en slik merking ved inngangen
vil kunne gi et kvalitetsstempel til forretningen,
det viser verdibevissthet, engasjement
for byens mennesker og vil også gi et signal om
hvordan ansatte ønsker å møte folk som sliter.
Kampanjen er utformet av Arne Hjeltnes og grafisk
formgiver Owen Willis. En rekke kjentfolk fra
handel-, hotell- og restaurantnæring vil være
med og profilere kampanjen, men navnelisten
slippes ikke før kampanjestart… sier prosjektleder
Henning Høiner som er ansvarlig for kampanjen
fra Kirkens Bymisjon.
Arne Hjeltnes:
- Vi prøver å nå dem som har
en sortere hverdag enn de fleste
av oss opplever.
13

14
Administrasjonssjef. Jens Håkon Hauge i Høyres Hus:
- Nå må Stortingsgaten stå for tur!
- Allerede i 1999 ble vi med i Byfolk, og vi
konstaterer med glede at det var en riktig
beslutning. Byfolk har gjort en glimrende jobb
for å utvikle, rehabilitere og forskjønne viktige
deler av bykjernen, sier administrasjonssjef
Jens Håkon Hauge i Høyres Hus.
– Mye er gjort, men
mye gjenstår. Nå ønsker
vi at Byfolk og
Hovedstadsaksjonen
skal rette oppmerksomheten
mot
Stortingsgaten som er i
en sørgelig forfatning.
Hauge innrømmer at
dette ønsket delvis er
dirigert av beliggenheten
til Høyres Hus, en
av de mest sentrale og
attraktive gårdene i
Stortingsgaten. Derfor
understreker han også det selvfølgelige: Stortingsgaten
er ved siden av Karl Johans gate en av byens og
landets mest sentrale gater.
- På samme måte som Karl Johans gate på den andre
siden av Studenterlunden, burde Stortingsgaten vært
et attraktivt område for fotgjengere, handlende,
turister – kort sagt for folk flest. Slik er det ikke. Den
gjennomgående kollektivtrafikken tar strupetak på
gaten. Kollektivtrafikken dundrer forbi og fortoner seg
som en barriere for mange av dem som vil krysse
gaten. Hva som kan og bør gjøres er usikkert, og må
utredes nærmere. Slik vi har det i dag kan det ikke
fortsette. I denne saken setter vi vår lit til Byfolk som
har en sjelden evne til å drive gjennom vanskelige
prosjekter.
Hauge har store tanker om hvordan strøket kan bli,
dersom alt går som det bør.
– Tenk deg når Studenterlunden er fullstendig
rehabilitert og vi får en tiltalende akse mellom den
grønne lungen i sentrum og det som kan bli Oslos
motstykke til Grand Place – Fridtjof Nansens Plass.
Et pulserende, levende og attraktivt strøk som i
utgangspunktet har alt, bare vi legger forholdene til
rette. Hauge støtter Byfolks ideer om samarbeid og
synergieffekter gårdeierne imellom.
- Jeg ser helt klart at her er det mye å hente når det
gjelder snørydding, strøing, renhold etc. Denne
vinteren har vist oss at noe må gjøres. Her i Høyres
Hus stiller vi oss positive til å få samordnet ressursene
slik at spesielt vintervedlikeholdet blir bedre. Her bør
det være mulig å komme frem til en løsning der
gårdeiere og kommunen samarbeider. Det må ikke bli
slik at vi tar oss av snørydding og strøing på fortauene
mens intet blir gjort på gatene. Hvorfor ikke organisere
oss slik at det hele settes ut på et samlet anbud, og at
vi deler regningen mellom kommune og gårdeier?
Da drar vi nytte av alle stordriftsfordeler, og vi får et
kostnadseffektivt renhold/vedlikehold.
I Høyres Hus har man merket seg den felles innsatsen
frem mot 2005. Dette er noe man vil være med på.
- Vi holder nå på å pusse opp hele fasaden som også
vil bli belyst når arbeidene er ferdige i juli.
- Vårt bygg, Stortingsgaten 20, sto ferdig i 1934. Lite
er gjort med fasaden siden den gang, bortsett fra i
1966 da man valgte en lettvint og uheldig løsning:
Den gamle pussen med steinkorn som labrador, gneis,
glimmer og marmor ble ganske enkelt overmalt.
Dette fordi den gamle pussen hadde mørknet. Dette
gjør vi nå godt igjen. Gammel puss fjernes, og ny puss
legges på. Den blir så lik som mulig den gamle pussen.
”Nå ønsker vi at Byfolk og Hovedstadsaksjonen skal rette
oppmerksomheten mot Stortingsgaten som er i sørgelig forfatning”
- Vi reparerer også rustskader i armeringen ved å sette
inn en elektrokjemisk prosess som stopper korrosjon.
I juli vil dermed Stortingsgaten 20 fremstå i ny, striglet
og lys forfatning. Dette tror jeg blir riktig lekkert. Nå
håper jeg virkelig at også andre gårdeiere i strøket vil
bli inspirert til å gjøre noe lignende. Jeg vil ikke nevne
navn, men det er flere gårder i vår nærhet som er
modne for rehabilitering utvendig. Fremdeles er det tid
til å bli ferdig før jubileet i 2005, sier Jens Håkon
Hauge.

“Hvorfor ikke
organisere oss
slik at det hele
settes ut på et
samlet anbud,
og at vi deler
regningen
mellom
kommune og
gårdeier? ”
”Tenk deg at
Studenterlunden er
fullstendig rehabili-
tert og vi får en til-
talende akse mellom
den grønne lungen i
sentrum og det som
kan bli Oslos mot-
stykke til Grand
Place - Fridtjof
Nansens Plass”.
Jens Håkon Hauge i Høyres Hus:
Stortingsgt 20 slik den er i dag. Legg merke til den mørke murpussen.
Slik fremstår Stortingsgt 20 når rehabiliteringsarbeidene er avsluttet i juli.
Arkitekt: sivilarkitekt Ole Hankø.
Jens Håkon Hauge med den nye fasadestenen
Byfolk Info nr. 2 - 2003
Utgis av:
Byfolk Oslo Sentrum AS
Møllergata 7-9
0179 OSLO
Telefon: 22 86 20 00
Telefax: 22 86 20 01
Ønsker du neste nr av
Byfolk Info tilsendt
i posten send en mail til:
john@byfolk.no
Dette bladet kan også
lastes ned elektronisk i
PDF format på
www.byfolk.info
Ønsker du å vite mer
om medlemskap,
send en mail til:
Per Jæger,
per@byfolk.no
eller
John Vinneng
john@byfolk.no
15

Returadresse: Byfolk Oslo Sentrum AS, Møllergata 7-9, 0179 OSLO
Hovedstadsaksjonen er det nyeste og beste
eksempel på hva gårdeierne kan få til når de
står sammen. Aksjonen er igangsatt av Byfolk
Oslo Sentrum AS – gårdeiernes egen
organisasjon i det sentrale Oslo.
Drøyt 60 prosent av gårdeierne i Oslo sentrum
er med i organisasjonen. Det er bra, men ikke
godt nok. Alle bør være med. Det vil gjøre oss
enda mer handlekraftige i arbeidet med å
skape et vakrere og mer tiltalende
sentrum.
Med alle gårdeierne i ryggen har vi slagkraft til
å påvirke saker som angår oss alle: Mer midler
til renhold, øket innflytelse i reguleringssaker,
Kontakt meg
Send meg beregningsgrunnlag for medlemskap
Ja takk, jeg ønsker Byfolk Info tilsendt
Navn/Foretak
Kontaktperson
Adresse:
Tlf:
Samarbeid gir handlekraft og innflytelse
E-post
større gjennomslagskraft for våre planer og
ideer når sentrum skal videreutvikles,
høyere standard i det offentlige rom – for bare
å nevne noen av fordelene ved å være med.
Gevinsten er vi alle med på å dele. Folk flest får
et triveligere sentrum når standarden på
byrommet heves. Gårdeierne får økt avkastning
på sine eiendommer.
Det mangler ikke planer og prosjekter, men vi
klarer det ikke uten din støtte. Derfor trenger vi
alle gårdeiere som medlemmer. Meld inn din
(e) bygning (er) og bli en del av fellesskapet
– til alles beste!
Byfolk Oslo sentrum As
Møllergata 7-9
0179 Oslo
PORTO