You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
18<br />
Ikkje lenger «Fader vår»<br />
i den nye Bibelen<br />
Det er 33 år sidan sist.<br />
Den 19. oktober blei<br />
den nye Bibelen lansert,<br />
i ny omsetjing og<br />
ny språkdrakt.<br />
Den nye omsetjinga byr på til<br />
dels store endringar. Mellom<br />
anna heiter det ikkje lenger «Fader<br />
vår, du som er i himmelen!»,<br />
men «Vår far i himmelen!». Det<br />
er heller ikkje lenger noko herberge<br />
i juleevangeliet.<br />
Meir presis<br />
– Betlehem var ein fattig by, det<br />
var ikkje noko herberge der då<br />
Jesus blei fødd. Vi har difor omsett<br />
dette med «det var ikkje<br />
husrom for dei», seier generalsekretæren<br />
i Det <strong>Norsk</strong>e Bibelselskap,<br />
Stein Mydske, til NTB.<br />
Til saman femti menneske<br />
har vore involverte i arbeidet<br />
med å omsetja Bibelen. Ifølgje<br />
Mydske er språkdrakta i den<br />
nye Bibelen meir presis.<br />
– Vi har prøvd å stramma inn<br />
språket og erna klisjeane. I staden<br />
for klisjear har vi late bileta<br />
stå der i si eiga kraft, seier han.<br />
Han trur den nye omsetjinga<br />
vil nå nye grupper lesarar, mellom<br />
andre fl eire ungdommar.<br />
I kø for Bibelen<br />
Det var kø framfor inngangen til<br />
éin av dei kristne bokhandlane i<br />
Oslo då den nye Bibelen endeleg<br />
var tilgjengeleg for lesarane.<br />
Dei ivrigaste hadde lege i kø<br />
heile natta.<br />
Teologistudent Anders Hove<br />
frå Vik i Sogn og Fjordane, for<br />
høvet utkledd som Jesus, hadde<br />
møtt fram klokka 20 kveld før<br />
og lagt seg til å sova klokka 1,<br />
for å sikra seg ein av dei første<br />
biblane.<br />
– Vi har vore her i heile natt,<br />
seier han til NTB. Glad for endeleg<br />
å ha den nye utgåva mellom<br />
hendene.<br />
– Denne skal eg ta fram<br />
og lesa i når eg har litt meir ro<br />
rundt meg, seier han.<br />
Knausgård<br />
Arbeidet med den nye bibelomsetjinga<br />
starta for elleve år<br />
sidan. Både teologar og forfattarar<br />
har vore med i prosjektet.<br />
Resultatet er ei ny omsetjing på<br />
bokmål og på nynorsk.<br />
Ifølgje prosjektleiar for lanseringa<br />
Dag Smemo er omsetjinga<br />
i den nye Bibelen endå<br />
nærmare grunnteksten. Dette<br />
kjem mellom anna av at det sidan<br />
sist er gjort nye funn, blant<br />
anna i Daudehavsrullane.<br />
– Den nye Bibelen er halden<br />
i eit friskt og godt språk, og omsetjinga<br />
er solid og skikkeleg og<br />
held kontakten med grunntekstane,<br />
seier han.<br />
Blant forfattarane som har<br />
bidrege til den nye omsetjinga,<br />
er mellom andre Karl Ove<br />
Knausgård, Håvard Rem og Jon<br />
Fosse.<br />
På nettet<br />
Generalsekretæren i Bibelselskapet<br />
trur at den nye Bibelen<br />
vil nå ut til svært mange.<br />
– Dette er den største dagen<br />
i mitt profesjonelle liv som teolog,<br />
seier han.<br />
Den nye Bibelen er førehandstinga<br />
av 15 000. Det første<br />
opplaget er på 100 000 eksemplar.<br />
Den førre Bibel-utgåva er<br />
selt i to millionar utgåver.<br />
Og den nye Bibelen er allereie<br />
tilgjengeleg på nettet på<br />
nettstaden Bibel.no. Der blir<br />
også dagens bibelord lagt ut<br />
kvar dag.<br />
(Nynorsk Pressekontor)<br />
MEIR PRESIS: – Vi har prøvd å stramma inn språket og erna klisjeane,<br />
seier generalsekretæren i Det <strong>Norsk</strong>e Bibelselskap, Stein Mydske.<br />
Foto: Bibelselskapet/Dag Kjær Smemo<br />
Heilage ord i<br />
Det norske bibelselskap har nettopp lansert ei ny omsetjing<br />
av Bibelen. I denne kronikken dreg Per Halse<br />
trådane attende til dei fyrste freistnadene på å bruke<br />
landsmål til heilage tekster.<br />
Etter at Jesus for generasjonar av<br />
nordmenn «efter sin Sædvane»<br />
hadde gått «ind i Synagogen<br />
– paa Sabbatsdagen», kunne<br />
ein frå 1880-åra lese eit evangelium<br />
der han gjekk «um Kviledagen inn<br />
i Stemnestova». I innleiinga til Herrens<br />
bøn fekk det gamle danske «Naar I bede,<br />
da siger» den nye forma «Naar de beda,<br />
skulo de segja». Ein språkleg revolusjon<br />
var på gang.<br />
Leiande geistlege så vel som det vakte<br />
lekfolket var skeptiske til å føre målstrevet<br />
inn på det religiøse området. Motstanden<br />
var delvis grunna i vanetenking og ein<br />
inngrodd redsel for endringar i kyrkjelivet.<br />
Motviljen vart ikkje mindre av at fl eire<br />
målmenn målbar moderne tankar, og<br />
såleis vart saka ofte knytt til fritenkjeriet.<br />
Typisk nok kunne den lærde teologiprofessoren<br />
Carl Paul Caspari i 1884 klage<br />
over «alt det Narrevæsen med Maal-,<br />
Kvinde- og Totalafholdssagen, og alt det<br />
radikale Kjeltringvæsen».<br />
Eit anna argument var at landsmålet<br />
var altfor lite utvikla til å kunne brukast<br />
på religiøse tekster. Bondelensmannen<br />
og politikaren Lars Liestøl<br />
repliserte at Bibelen var omsett<br />
til så ymse språk i verda, og han<br />
kunne ikkje forstå at «det norske<br />
Sprog er simplere end de vilde barbariske<br />
Hedningmaal».<br />
Etter ein lang og intens debatt 17.<br />
juni 1881 vedtok Stortinget å løyve midlar<br />
til Det norske samlaget for ei prø-<br />
veomsetjing av Nytestamentet – «paa<br />
Betingelse, at Kirkedepartementet<br />
godkjender Valget af de Mænd, der<br />
overtage Oversættelsesarbeidet,<br />
samt at Arbeidet, før det udgives,<br />
undergives en Bedømmelse, som<br />
nævnte Departement fi nder betryggende».<br />
Med statsstøtte og departemental<br />
kontroll fekk omsetjinga status, og det fyrste<br />
landsmålstestamentet vart ein viktig<br />
milepåle i soga om nynorsk kyrkjespråk.<br />
Det er ei spennande og mangslungen<br />
soge, men som det tidlegare ikkje har vore<br />
forska mykje på. Underskrivne forsvarte i<br />
2009 ei avhandling om temaet på nesten<br />
seks hundre sider, og for å gjere stoff et lettare<br />
tilgjengeleg er det nyleg redigert om<br />
til eit bokformat med halve omfanget.<br />
Gudsord i folkemålet<br />
Frå 1850- og 60-åra gjev kjeldene glimt av<br />
ihuge etter å kle religiøse tekster i folkespråket.<br />
Motivasjonen var delvis nasjonal.<br />
Det Det handla om å å markere markere norsk eigenart<br />
og suverenitet. Samstundes sameina<br />
somme somme slike synsmåtar med med kyrkjelege kyrkjelege<br />
og misjonerande føremål. Frå rundt 1870<br />
vart så vel salmar og preiker som katekismer<br />
og bibelstykkje publiserte i norsk<br />
språkdrakt. Bak dei tiltaka stod idealistiske<br />
einskildpersonar og ingen kyrkjelege<br />
organ.<br />
Eit solid fundament for det nye kyrkjespråket<br />
vart lagt med Samlaget si omsetjing<br />
av Nytestamentet i 1880-åra. Dei som<br />
gjorde arbeidet, var Ivar Aasen, Johannes<br />
Belsheim, Elias Blix og Matias Skard. Dei<br />
fi re hadde alle vakse opp med bygdedialekten<br />
som morsmål, og dei hadde røynt<br />
den store avstanden til bokspråket i kyrkja<br />
og skulen. Dei skjemdest ikkje over bakgrunnen<br />
sin, men synte heile livet samhug<br />
med bygdekulturen, venstrepolitikken og<br />
dei folkelege rørslene. Samstundes synte<br />
dei seg så fagleg kompetente at dei vann<br />
respekt også hjå somme i den gamle eliten.<br />
Oppfatninga av målstrevet som radikalt<br />
kan ha medverka til at testamentom-<br />
testamentom-<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong>