Årsmelding for 2007 - Norges Blindeforbund

blindeforbundet.no

Årsmelding for 2007 - Norges Blindeforbund

Årsmelding

2007


Årsmelding 2007

for

Norges Blindeforbund

– synshemmedes organisasjon

Side 1


INNEHOLD

1. Innledning ........................................................................................................ 4

2. Administrasjon - arbeidsmiljø - likestilling .......................................................... 5

3. Økonomi .......................................................................................................... 6

4. Landsmøtet, landsstyret og sentralstyret ........................................................... 8

5. Informasjon og samfunnskontakt .................................................................... 10

5.1 Noen interessepolitiske saker ...................................................................... 10

5.2 Informasjonsavdelingen ............................................................................. 11

5.2.1 Mediekontakt ....................................................................................... 11

5.2.2 Informasjonsmateriell ........................................................................... 12

5.2.3 Aksjonsuke ........................................................................................... 13

5.2.4 Andre arrangementer ........................................................................... 13

5.2.5 Atlas-alliansen ...................................................................................... 13

5.2.6 Telefonavisa ......................................................................................... 14

5.2.7 Informatører ........................................................................................ 14

5.2.8 Publikasjoner ........................................................................................ 14

5.2.9 Lydproduksjon ..................................................................................... 16

5.3 Blindeskrifttrykkeriet i Bergen ..................................................................... 16

5.4 Interessepolitisk avdeling ........................................................................... 18

5.4.1 Tilgang til transport.............................................................................. 19

5.4.2 Tilgang til det fysiske miljø ................................................................... 20

5.4.3 Tilgang til IKT, hverdagsteknologi og informasjon ................................ 22

6. Seksjon Service ............................................................................................... 26

6.1 Barne- og ungdomsavdelingen (”BUA”) ..................................................... 26

6.1.1 Publikasjoner ........................................................................................ 26

6.1.2 Sommerleirer ....................................................................................... 27

6.1.3 Familieferie .......................................................................................... 27

6.1.4 Fritidsaktiviteter .................................................................................... 28

6.1.5 Annet arbeid ........................................................................................ 28

6.2 Førerhundskolen ........................................................................................ 28

6.3 Hønen Gård ............................................................................................... 29

Side 2


6.4 Hurdalsenteret ........................................................................................... 30

6.5 Evenes Kurs- og Treningssenter .................................................................. 31

6.6 Rehabiliteringsavdelingen .......................................................................... 32

7. Lokalt arbeid ................................................................................................... 37

8. Internasjonalt arbeid ....................................................................................... 40

8.1 Internasjonalt samarbeid ............................................................................ 40

8.2 Bistandsarbeid ........................................................................................... 40

9. Inntektsvirksomheten ...................................................................................... 43

9.1 Gevinstautomater ...................................................................................... 43

9.2 Norges Blindeforbunds entreprenørselskap ................................................ 44

9.3 Norske Spill ................................................................................................ 44

9.4 Blindes lotteri ............................................................................................. 45

9.5 Aquann Water Project AS ........................................................................... 45

9.6 Prosjekt Store Gaver og offentlige tilskudd ................................................. 45

9.7 Testamentariske gaver ................................................................................ 46

9.8 Minnegaver og diverse gaver ..................................................................... 47

9.9 Markedsavdelingen .................................................................................... 47

Side 3


1. Innledning

Årsmelding 2007 for Norges Blindeforbund – synshemmedes organisasjon – er

utarbeidet med tanke på organisatorisk behandling i forbundets organer (fylkeslag

og landsstyret) og kommer i tillegg til den offi sielle årsberetningen som avgis

sammen med avleggelsen av årsregnskapet. Innholdet i meldingen bygger i det alt

vesentlige på årsmeldinger fra de fem seksjonslederne.

Norges Blindeforbund, synshemmedes organisasjon, er blindes og svaksyntes

interesse- og serviceorganisasjon i Norge. Organisasjonens overordnede

mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte og andre grupper

funksjonshemmede. Med samfunnsmessig likestilling menes at blinde og svaksynte

skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet som resten av

befolkningen.

Blindeforbundet har hovedkontor i Oslo og heltidsbemannede fylkeskontorer i alle

landets fylker.

Forbundets service- og hjelpetiltak – både de landsomfattende og de lokale - er

åpne for alle blinde og svaksynte, uavhengig av medlemskap.

Norges Blindeforbund hadde pr. 31. desember 2007 5.685 (5.972) medlemmer.

Medlemskontingenten var kr. 250,- for enkeltmedlemmer og støttemedlemmer og

kr. 350,- for familiemedlemskap.

Blant viktige begivenheter i 2007 nevnes særskilt:

· Forbundets beskytter, prinsesse Märtha Louises besøk på førerhundskolen og

Hurdalsenteret, 21. august

· Vedtaket på Lions’ riksmøte, 2. juni, om å gi Lions’ Røde Fjær-aksjon i 2009 til

Norges Blindeforbund til realisering av Visjon 2010

· Mottakelsen av Gullfi sken for beste reklamefi lm i 2006

· Oppstart av byggearbeider på nye boliger til beboerne ved Hønen gård, høsten

2007

Sammen med disse og andre høydepunkter, vil 2007 bli husket som året da

forhandlingene om sammenslåing av Vestlandske Blindeforbund og Norges

Blindeforbund ble sluttført. Forhandlingsavtalen, som var godkjent og anbefalt

både av Vestlandske Blindeforbunds styre og av Norges Blindeforbunds landsstyre,

ble tiltrådt med knappest mulig fl ertall på Vestlandske Blindeforbunds ordinære

årsmøte i juni. Norges Blindeforbunds landsmøte i månedsskiftet august –

september ga avtalen sin enstemmige tilslutning, og Vestlandske Blindeforbunds

ekstraordinære årsmøte, 20. oktober, fattet sitt endelige tilslutningsvedtak med

betryggende fl ertall.

Side 4


Med det var det klart at de to organisasjonene igjen ville være samlet i en enhet

fra 1. januar 2008, og at et mer enn 30 års skille var brakt til ende. Vestlandske

Blindeforbunds leder, Kari Wiik, ble på organisasjonens ekstraordinære årsmøte

valgt til å sitte i Norges Blindeforbunds sentralstyre fram til landsmøtet 2011,

og representanter utpekt av Vestlandske Blindeforbunds fylkeslag, tok plass i

styrene for Norges Blindeforbunds fylkeslag på Vestlandet fra årsskiftet. Vettlandske

Blindeforbunds eiendeler og gjeld overtas av Norges Blindeforbund, og et

eiendomsutvalg, der representanter utpekt av Vestlandske Blindeforbund utgjør

fl ertallet, skal sikre at Vestlandske Blindeforbunds interesser i forhold til eiendommer

organisasjonen tilfører fellesskapet, blir ivaretatt. Fram til 31. desember 2015

kan Norges Blindeforbund bare foreta endringer i eierforhold (herunder salg,

pantstillelse eller andre juridiske forhold) for disse eiendommene under forutsetning

av at et fl ertall i eiendomsutvalget godkjenner det.

Alle ansatte i Vestlandske Blindeforbund fi kk tilbud om arbeid i Norges

Blindeforbund fra 1. januar 2008. Bare en medarbeider takket nei til tilbudet.

2. Administrasjon – arbeidsmiljø – likestilling

Norges Blindeforbunds sentraladministrasjon bestod i 2007 av generalsekretær, ass.

generalsekretær, driftsleder og en sekretærstilling. Fellesfunksjoner, som økonomi/

regnskap, lønn/personal og IKT, er organisert i egne avdelinger.

Økonomileder Steinar S. Håkonsen ble langtidssykmeldt høsten 2007 og kommer

ikke tilbake i arbeid før han går av med pensjon, sommeren 2008. Susanne Fosso

ble ansatt som ny økonomileder fra 1. november 2007.

Den nye administrasjonsmodellen (seksjonsmodellen) som ble vedtatt i desember

2006, Har klargjort ansvarsforhold og åpnet for et tettere samarbeid mellom

avdelinger. Modellen består av fem seksjoner, der virksomhet som naturlig hører

sammen, er samlet. Modellen omfatter følgende seksjoner:

1. Informasjon og samfunnskontakt. Seksjonsleder: interessepolitisk rådgiver Sverre

Fuglerud,

2. Finansiering. Seksjonsleder: Markedssjef Karsten Aak,

3. Service. Seksjonsleder: Rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen,

4. Lokalt arbeid. Seksjonsleder Kristin Berglann Tronrud,

5. Internasjonalt arbeid. Seksjonsleder: Ass. generalsekretær Arnt Holte.

De fem seksjonslederne utgjør, sammen med informasjonsleder Kristin Ruud

og økonomileder Susanne Fosso, generalsekretærens ledergruppe.

Samarbeidet med de ansattes organisasjoner er fortsatt meget godt.

Side 5


Sykefraværet utgjorde i 2007 21.539 (24.590) timer, eller 6,13 (5,15) prosent av

total arbeidstid. Det er rapportert to arbeidsuhell i 2007. Begge uhellene forårsaket

fraværsdager, men kan ikke karakteriseres som alvorlige uhell som har resultert i

store materielle skader eller alvorlige personskader.

Av forbundets 253 (262) ansatte pr. 31. desember 2007 var 166 (179) kvinner og

87 (83) menn, som til sammen utgjorde 194 årsverk.

Det praktiseres lik lønn for likt arbeid og tilstrebes jevn kjønnsmessig fordeling av

medarbeidere ved rekruttering, enten det gjelder kvinne- eller mannsdominerte

stillingskategorier.

Norges Blindeforbund har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Ca. 10

prosent av forbundets medarbeidere er blinde eller sterkt svaksynte.

Forbundets arbeidsmiljøutvalg holdt 2 (2) møter i 2007. Ledelsen vil karakterisere

arbeidsmiljøet som godt. Gjennom nær og god kontakt med hovedverneombud og

øvrig vernetjeneste sikres en kontinuerlig dialog om og utvikling av arbeidsmiljøet i

bedriften.

Hovedverneombud gjennom åtte år, resepsjonist Kari Britt Ruud, ønsket avløsning

i 2007. Resepsjonist Cathy Hansen ble valgt som nytt hovedverneombud fra 1.

desember 20077.

Norges Blindeforbund driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet.

3. Økonomi

30. juni 2007 markerte avslutningen inntektene fra gevinstautomater. Det

innebærer bortfall av en betydelig – noenlunde forutsigbar – inntektskilde. Som

kompensasjon vil Blindeforbundet motta en andel av den såkalte tippenøkkelen,

tilsvarende organisasjonens inntekter fra gevinstautomatene i 2001. Det blir også

en forutsigbar inntektskilde, men med et langt mindre volum enn inntektene vi de

siste årene har vært vant til å få fra gevinstautomatene. I ”toppåret” 2005 hadde

forbundet sentralt ca. 37 millioner kroner i inntekter fra automatene, mens 12 av

forbundets fylkeslag tjente ca. 10 millioner kroner. Kompensasjonsbeløpet i 2008 vil

utgjøre 7 millioner kroner for hovedorganisasjonen og i 2009 13 millioner kroner.

Landsmøtet 2007 korrigerte målsettingen for forbundets økonomiske utvikling fram

mot landsmøtet 2009. Det skal således legges til grunn at forbundets egenkapital

ikke må reduseres med mer enn 20 millioner kroner. I perioden 2006 – 2009.

Side 6


Inntektsavdelingen har heldigvis overoppfylt målsettingen sin i 2007, samtidig som

vi har hatt rekord når det gjelder testamentariske gaver. Det vil gjøre det noe lettere

å møte de vanskelige økonomiske utfordringene som kommer i 2008 og 2009.

Rasjonaliserings- og innsparingstiltak som ble vedtatt i forbindelse med

budsjettbehandlingen for 2007, har allerede begynt å virke, og de bidrar – sammen

med de gode resultatene fra innsamlingsvirksomheten – til at årsresultatet for 2007

ble vesentlig bedre enn budsjettert.

Landsmøtets krav om å redusere innsamlede midlers andel av driftskostnadene

fra ca. 70 prosent i 2005, til 50 prosent i 2009 og myndighetenes krav om 65

prosent ”verdiskapning” for eget inntektsarbeid vil være styrende for prioritering og

utvikling av arbeidet med å sikre framtidig fi nansiering av forbundets virksomhet.

Arbeidet med å øke andelen som offentlige bevilgninger og refusjoner utgjør i

fi nansieringen av tiltak for blinde og svaksynte, systematiseres og videreutvikles.

Årets resultat etter årsoppgjørsdisposisjoner er på 6,2 millioner (4,7 millioner), som

tilføres egenkapitalen.

Norges Blindeforbunds bokførte egenkapital pr. 31.12.2007 utgjør 86,6 millioner

kroner (56,9 millioner kroner), hvorav 46,4 millioner kroner (22,9 millioner kroner)

er bundet egenkapital. Norges Blindeforbund har dessuten merverdier i fast

eiendom som ikke framgår av balansen.

Det vil bli utarbeidet og framlagt ”konsernregnskap” som – foruten Norges

Blindeforbund – omfatter forbundets fylkeslag, bistandsprosjektene og Blindes

Produkter AS.

I samsvar med regnskapsloven, § 3-3, bekreftes det at forutsetning om fortsatt

drift er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Til grunn for konklusjonen

ligger budsjett for 2008 og resultatprognoser for 2009, sammen med forbundets

langsiktige strategiske prognoser og planer. Etter styrets oppfatning, gir

resultatregnskapet for 2007 med balanse og noter en riktig oversikt over Norges

Blindeforbunds virksomhet og - sammen med omtale i styrets årsberetning -

tilstrekkelig og nødvendig beskrivelse av de risikofaktorer som er knyttet til driften

og fi nansieringen av forbundet.

Side 7


4. Landsmøtet, landsstyret og sentralstyret

Norges Blindeforbunds 58. ordinære landsmøte ble holdt på Hurdalsenteret,

30. august – 2. september. Møtet ble innledet av en åpen konferanse i Oslo, der

økonomiske rammebetingelser for frivillige organisasjoner, samt rettigheter og

levekår var tema. Blant foredragsholderne på konferansen var kulturminister Trond

Giske og statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen.

Landsmøtet godkjente forslaget til avtale om sammenslåing av Norges

Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund, og landsstyret fi kk fullmakt til å

iverksette videre utbygging ved Hurdalsenteret (Visjon 2010) når de økonomiske og

øvrige forhold ligger til rette for det. Møtet vedtok også handlingsplan for perioden

2008 – 2009.

Norges Blindeforbunds landsstyre, som er forbundets høyeste organ mellom

landsmøtene, holdt 3 (3) møter og behandlet 29 (32) saker.

Fram til landsmøtet 2007 hadde sentralstyret følgende sammensetning:

- Åge Nigardsøy, Trondheim, leder,

- Atle Lunde, Stavanger, nestleder,

- Ingebjørg Hovde, Vikersund, styremedlem,

- Heidi Haug, Oslo, styremedlem,

- Thorgeir Os, Alta, styremedlem (personalrepresentant) med Beate Riege,

Trondheim, som personlig stedfortreder.

- Ernly Eriksen, Grubhei, 1. varamedlem,

- Sven Terje Garmo, Lom, 2. varamedlem,

- Tone Nybakken, Tranby, 3. varamedlem.

Etter landsmøtet 2007 fi kk sentralstyret følgende sammensetning:

- Åge Nigardsøy, Trondheim, leder

- Atle Lunde, Stavanger, nestleder

- Elisabet Israelsen, Bodø, styremedlem

- Tone Nybakken, Tranby, styremedlem

- Thorgeir Os, Alta, styremedlem (personalrepresentant) med Beate Riege,

Trondheim, som personlig stedfortreder,

- Heidi Haug, Oslo, 1. varamedlem

- Torbjørg Thorsen, Grimstad, 2. varamedlem

- Ole Harald Dahl, Tromsø, 3. varamedlem

Fra 20. oktober 2007 tiltrådte Kari Wiik, Ålesund, sentralstyret med Gert

Kroken, Bergen, som personlig stedfortreder, som en konsekvens av Vestlandske

Blindeforbunds vedtak om sammenslåing med Norges Blindeforbund fra 1. januar

2008.

Side 8


Forbundets valgte leder, Åge Nigardsøy, ble sykmeldt like etter landsmøtet, og

nestleder Atle Lunde fungerte som styreleder fra ca. 1. oktober og ut året.

Personalrepresentantens stedfortreder, Beate Riege, sluttet i Blindeforbundet og

trådte ut av sentralstyret mot slutten av året.

Sentralstyret holdt 18 (12) møter og behandlet 227 (179) saker.

Sentralstyret har nedsatt en rekke utvalg som vurderer og fremmer innstilling

i saker innenfor avgrensede arbeidsområder. Arbeidet i utvalgene utføres på

frivillig basis og utgjør et verdifullt bidrag til sentralstyrets beslutningsgrunnlag.

Utvalgsstrukturen har vært vurdert/evaluert i 2007 og vil bli endret fra 2008.

Norges Blindeforbund har vedtektsfestet prinsippet om at de to kjønnene, så vidt

mulig, skal være likt representert i alle tillitsvalgte organer. av sentralstyrets 11

medlemmer og varamedlemmer er 6 kvinner og 5 menn. Forbundets landsstyre

bestod ved årsskiftet av 9 (7) kvinner og 10 (12) menn. Av de 58 delegatene på

årets landsmøte var 33 kvinner og 25 menn.

Side 9


5. Informasjon og samfunnskontakt

2007 var det første året med informasjonsavdelingen, interessepolitisk avdeling

og blindeskrifttrykkeriet samlet i en seksjon. Året har vært preget av mange viktige

saker. Informasjonspakka til alle landets 70-åringer, banebrytende publikasjoner

innen tilgjengelighet og ”kjempetrøkk” på blindeskriftmerking av stemmeavlukker

er bare noen viktige saker i 2007. På de følgende sidene blir det nærmere fokus på

detaljene i arbeidet i seksjonen.

5.1 Noen interessepolitiske saker

Gjennom hele året har det vært arbeidet med en antidiskrimineringslov som skal

sikre synshemmede og andre funksjonshemmede full samfunnsdeltakelse. I 2008

blir det klart hva Stortinget vedtar i denne saken. Det er viktig med klare krav

både for eksisterende og nye løsninger innen bygg og anlegg, IKT og informasjon,

transport og varer og tjenester.

En undersøkelse, utført av Rehab Nor og fi nansiert av Norges Blindeforbunds

forskningsfond, viser at synshemmede arbeidssøkere får et svært mangelfullt

tilbud fra det offentlige, og at mange motiveres ut i uføretrygd. Undersøkelsen

ble lagt frem på en stor konferanse i forkant av Blindeforbundets landsmøte

og har fått betydelig oppmerksomhet i fagkretser og media. Den har også

vært brukt som utgangspunkt for spørsmål i Stortingets spørretime. Gjennom

rehabiliteringsavdelingen når Blindeforbundet mange som er aktuelle for arbeid,

og det er prosjekter for å bidra til at fl ere kommer i jobb. Gjennom Blindes

Produkter, der Norges Blindeforbund er hovedaksjonær, er det nå fl ere prosjekter

som skal sikre synshemmede jobb, og det er oppnådd viktige resultater i 2007.

Prosjektet “Nytt Fokus” skal gi ti blinde og svaksynte god oppfølging for å komme

i jobb. Deltakerne er rekruttert fra uføretrygd og attføring. Prosjektet har fått stor

anerkjennelse i NAV, og de første deltakerne i prosjektet er nå kommet i ordinært

arbeid. Gjennom avdeling “Nybrott” får stadig fl ere synshemmede tilbud om

arbeidstrening. Avdelingen har økt omsetningen kraftig innen området jobbfrukt,

og det er også vekst for fl ere andre produkter.

Gjennom Frivillighetsmeldinga ble det varslet endelig kompensasjon for bortfall

av inntekter fra gevinstautomater. Norges Blindeforbund har brukt store ressurser

for å få på plass en løsning på dette området. Rammevilkårene for frivillige

organisasjoner ble også diskutert på konferansen i forkant av landsmøtet 2007, der

sentrale politikere, blant annet kultur- og kirkeminister Trond Giske og Høyre-leder

Erna Solberg, deltok i paneldebatt.

I 2007 kom de første minibankene med tale i Norge, og i løpet av året har Nordea

fått tale i 175 minibanker. Disse er utviklet med støtte fra Norges Blindeforbund. I

løpet av året ble også talende passordkalkulatorer tilgjengelige for kunder av DNB

Nor og Postbanken. Og mot slutten av året kom de første køordningssystemene

Side 10


i Norge med tale. Dermed er 2007 blitt et år med gjenomslag for tale i

hverdagsteknologi, og politiske dokumenter viser at det også er politisk vilje til å

stille krav på området.

Våren 2007 varslet samferdselsministeren at det ville komme nasjonale krav til

transporttjenesten for funksjonshemmede i forbindelse med statsbudsjettet for

2008. Det skjedde dessverre ikke, men alt tyder nå på at slike krav kommer i neste

statsbudsjett.

Samferdselsdepartementet slo i 2007 fast at drosjesjåfører ikke har anledning til å

avvise passasjerer som har førerhund, og at slik avvisning skal få konsekvenser for

sjåførene. Dette har ført til fl ere saker mot sjåfører som avviser førerhundbrukere,

og et sterkt fokus på at dette ikke er akseptabelt.

Statlig fullfi nansiering av rehabiliteringskurs og habiliteringskurs har lenge vært et

krav fra Norges Blindeforbund. Sommeren 2007 ble det - etter betydelig politisk

kontakt med ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet - satt ned en gruppe som

skulle se på fi nansiering av slike tilbud. Arbeidet i gruppa ble avsluttet tidlig i 2008,

og det forventes konkrete endringer av fi nansieringen av de aktuelle kursene i

statsbudsjettet for 2009.

5.2 Informasjonsavdelingen

Informasjonsavdelingen har ansvaret for ekstern og intern informasjon i Norges

Blindeforbund. Avdelingen ledes av informasjonsleder Kristin Ruud. Foruten

informasjonslederen, består avdelingen av senior informasjonskonsulent som

nestleder, og tre informasjonskonsulenter, alle i fulle stillinger, til sammen

fem årsverk. Høsten 2007 fi kk avdelingen en praktikant som lydtekniker

fra Reaktorskolen. På grunn av forbundets økonomi, mistet avdelingen en

sekretærstilling, våren 2007.

Avdeling Lydproduksjon i Trondheim ligger under Informasjonsavdelingen. I

budsjettprosessen ble en hel stilling borte i Trondheim, som nå har 1,5 årsverk.

5.2.1 Mediekontakt

Blindeforbundets mediekontakt ivaretas av Informasjonsavdelingen. Kontakten skjer

både ved henvendelser fra enkeltredaksjoner, og ved at Informasjonsavdelingen får

redaksjoner til å skrive om saker som er viktige for forbundet. Det ble sendt ut ca.

30 pressemeldinger i 2007.

Innhentet statistikk viser at omtalen av Blindeforbundet i media var betydelig

også i 2007. Omtale i TV og riksaviser gir større gjennomslagskraft enn omtale

på internett. Som følge av at Blindeforbundet har tre viktige begivenheter i

Side 11


løpet av et år, Synshemmedes Aksjonsuke, Verdens synsdag og lanseringen av

Førerhundkalenderen, viser statistikken et hopp for månedene oktober, november

og desember, med november som toppunktet.

2007 startet fantastisk med at Blindeforbundet vant Gullfi sken for 2006,

direktesendt på TV2, og fortsatte med generalsekretærens deltakelse i Senkveld

med Thomas og Harald på TV2, etter at Thomas Numme og Harald Rønneberg

hadde konkurrert om hvem som kom seg raskest fra Slottsbakken til Oslo S med

bind for øynene og førerhund, utlånt fra Blindeforbundet.

I august var Blindeforbundets beskytter, Prinsesse Märtha på besøk ved

førerhundskolen og Hurdalsenteret, et besøk med noe pressedekning.

I august delte Blindeforbundet også ut Tilgjengelighetsprisen for første gang, dette

under synshemmedes aksjonsuke. Det var Kolumbus i Rogaland som fi kk prisen,

også det med noe pressedekning.

Mye pressedekning ble det imidlertid da Verdens synsdag ble arrangert, 11.

oktober, med lansering av en informasjonskampanje, rettet mot landets 70-åringer.

Begivenheten ga blant annet fem direkteinnslag på NRKs Frokost-TV på samme

dag, innslag i Helse Puls og artikler i blant annet Pensjonisten.

Markedsavdelingen står for mye av pressejobbingen i forbindelse med

Førerhundkalenderen, i nært samarbeid med Informasjonsavdelingen.

Også i 2007 ble det mange store og små innslag om førerhunder.

Arbeidet mot pressen er både for å styrke merkevaren og omdømmet til

Blindeforbundet, men ikke minst også for å påvirke politikere og andre

beslutningstakere. For eksempel har de mange presseoppslagene om

førerhundbrukere som ikke får være med drosje, ført til skarpe reaksjoner fra

Samferdselsmyndighetene. Det ville vi nok ikke klart uten medieoppmerksomhet.

Det har også vært betydelig positiv oppmerksomhet omkring tale i minibanker,

som Nordea har utviklet i samarbeid med Norges Blindeforbund. Eksemplet viser

hvor lite som skal til for å gjøre et viktig område tilgjengelig for blinde og svaksynte.

Norges Blindeforbund skal kjempe for synshemmedes rettigheter. I

mediesammenheng er det viktig at det er de store prinsipielle sakene forbundet

fronter, slik at synshemmede ikke blir oppfattet som en gruppe som klager for ofte.

5.2.2 Informasjonsmateriell

Brosjyren ”Fullt mulig – om synshemmede og arbeid. Til deg som jobber på

offentlig kontor - gode råd i møte med svaksynte og blinde” og en hefteserie på

tre om tilgjengelighet – ”Bank for alle”, ”Køen er for alle og ”Butikk for alle” ble

produsert i 2007.

Side 12


I tillegg ble brosjyren om aldersrelatert macula degenerasjon (AMD) oppdatert med

nye behandlingsmetoder og trykket opp på nytt. Brosjyrene om øyesykdommer er

fortsatt svært populære og etterspurte.

Heftet ”lys = å se eller ikke se” er banebrytende og har blitt svært positivt mottatt

av ulike miljøer. Her presenteres blant annet sammenheng mellom lysstyrke,

fargevalg og alder gjennom grafer og tabeller, og dette materialet er også blitt

presentert internasjonalt i 2007.

5.2.3 Aksjonsuke

Aksjonsuken i 2007 hadde tema ”Vi vil også være med” - om inkludering

i samfunnet. Med kommune- og fylkestingsvalg et par uker senere, satte

Blindeforbundet fokus på politiske partiers programmer om synshemming, både

lokalt og sentralt. Svært mange politiske partier omtaler ikke funksjonshemmede

i det hele tatt. I tillegg benyttet mange fylkeslag anledningen i forbindelse med

aksjonsuka til å markere at de hadde fått en av Nordeas talende minibanker i sitt

område.

5.2.4 Andre arrangementer

Blindeforbundets beskytter, Prinsesse Märtha Louise, besøkte Førerhundskolen og

Hurdalsenteret i august.

Verdens synsdag, 11. oktober, ble arrangert med lansering av

informasjonskampanje rettet mot alle landets 70-åringer, fagseminar på Ullevål

sykehus og seminar om øyehelse i Universitetets aula. Begge arrangementene

hadde svært god deltakelse, - av fagfolk på Ullevål og 350 deltakere i Aulaen.

Informasjonsavdelingen samarbeidet med UFF (u-landshjelp fra folk til folk) om

skulptur-utstillingen African Exellence in Art. Utstillingen sto gjennom sommeren

i et galleri bak Nobels Fredssenter. Utstillingen var tilrettelagt for synshemmede,

som ble spesielt invitert til å besøke den, og Blindeforbundet ved Hans Lund og

informasjonsavdelingen bidro med merking av kunstverkene og annet materiell i

punktskrift.

5.2.5 Atlas-alliansen

Informasjonsleder Kristin Ruud har sittet i Atlas-alliansens informasjonsråd. Rådet

består av informasjonsmedarbeidere fra grunnorganisasjonene. Atlas-alliansen

mottar informasjonsstøtte fra Norad. I 2007 fi kk Blindeforbundet støtte til to reiser

til prosjektland. Senior informasjonskonsulent Mia Jacobsen besøkte Uganda i juni,

og informasjonsleder Kristin Ruud besøkte Eritrea i november 2007.

Side 13


5.2.6 Telefonavisa

Gjennom telefonnummer 800 58 600 kan man lytte på åtte avisers nettutgave, stoff

fra Norges Blindeforbunds nettsider og Blindeforbundets populære ukemagasin

på lyd, Spor 2. I 2007 er tilbudet utvidet med en nettavis som presenterer stoff

om kjendiser og annet ukebladstoff, og tre nye aviser er i ferd med å komme inn i

Telefonavisa. Det er et økende antall oppringninger til Telefonavisa, og mot slutten

av 2007 hadde tilbudet om lag 1.500 oppringninger per måned. Tilbudet er gratis

for brukerne og fi nansieres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

5.2.7 Informatører

I 2007 har det ikke vært holdt kurs for informatører. Som følge av at avdelingen har

mistet en stilling, har det ikke vært mulig å prioritere arbeidet mot informatørene.

Disse har imidlertid hatt en rekke oppdrag også i 2007, men det fi nnes ingen

samlet statistikk over dette, da besøkene organiseres av fylkeslagene.

5.2.8 Publikasjoner

Alle informasjonskonsulentene i avdelingen er også kanalredaktører for

Blindeforbundets ulike publikasjoner: Blindesaken, Norges Blinde, Spor 2 og www.

blindeforbundet.no.

Blindesaken er et magasin som retter seg mot eksterne støttespillere, og som

kommer ut fi re ganger i året. Nummer 2 og 4 var temanummer. I utgaven som

kom før sommeren, ble det gjennom ulike artikler fokusert på temaet ”lys”. I

nummer fi re tok bladet opp ”Synshemmede foreldre” og ”Å få et synshemmet

barn”. I tillegg til vanlig trykk og innlest versjon på Lydavisa, har Blindesaken fra

2007 blitt lagt ut som pdf og tekst-versjon på www.blindeforbundet.no. Opplag var

cirka 12.000 pr. nummer i svartskrift.

Mia Jacobsen er redaktør for Blindesaken.

Antall abonnenter på siste utgivelse i 2007 av Norges Blinde (nr. 14/07) var 7

356 (vanlig skrift: 4 094, Punktskrift: 297, lyd – Daisilydavisa - 2 798 og e-post:

167). Blindeforbundets vanskelige økonomiske situasjon førte til at Norges Blinde

fi kk halvert antall utgivelser, fra 22 til 11 utgaver i året. Fordi vedtaket først ble

gjennomført et stykke inn i 2007, ble antallet utgivelser 14 dette året. Samtidig

økte sidetallet fra 16 til 24 sider pr. nummer.

På den positive siden må nevnes at bladet fi kk en ansiktsløftning fra

augustnummeret. Bladet trykkes nå med 8 av de 24 sidene i farger, og det benyttes

bilder i en viss utstrekning. Moderniseringen ble gjennomført som en markering av

at bladet Norges Blinde fylte 100 år i 2007. Tilbakemeldingene har vært positive,

og bladet er blitt mer leservennlig og gir et mer tiltalende inntrykk.

Tore Rønning er redaktør for Norges Blinde.

Side 14


I 2007 ble www.blindeforbundet.no besøkt av 85 966 (46 234) unike gjester.

Sidene ble besøkt fl est ganger i desember, da hadde 24 407 (4 893) unike gjester

vært innom, og minst besøkt i juli, 3 100 (2 251).

Alle fylkeslag har sine egne sider under www.blindeforbundet.no. På

fylkessekretærkonferansen i 2007 ble det holdt et lite seminar om fylkeslagenes

bruk av nettsidene. Det ble enighet om at alle fylkeslag skal bruke sine nettsider så

aktivt som mulig. Tre fylkeslag har tatt i bruk nyhetsbrev-funksjonen.

Noen av fagområdene Blindeforbundet jobber spesielt med, har eget fagområde på

nettsidene, med fagredaktør som har ansvar for å oppdatere sidene.

Alle Blindeforbundets internettsider skal markedsføres som undersider under

www.blindeforbundet.no, for eksempel www.forerhund.no, som nå har adressen

www.blindeforbundet.no/forerhund. Bakgrunnen for endringen er å styrke

Blindeforbundets merkevare.

Fra 2005 ble det mulig å lese deler av Blindeforbundets hjemmesider gjennom

telefonportalen Telefonavisa, 800 58 600.

I 2007 har det blitt utviklet nye intranettsider, som lanseres i februar 2008.

Beate Solem er internettredaktør.

Spor 2 er et nyhets- og aktualitetsmagasin på lyd som kommer ut med ukentlige

utgivelser på cirka 30 minutter. Det var til sammen 45 utgivelser i 2007. Spor 2

distribueres via Blindeforbundets lydavis, www.blindeforbundet.no og som podkast.

Det er 1500 - 2000 abonnenter på Spor 2 som podkast (nedlasting fra internett)

pr uke. I samarbeid med fylkeslagene ble det gjennomført en spørreundersøkelse

våren 2007 for både lydavisa og Spor 2, samt at det ble spurt om abonnentene var

villige til å betale for tilbudet. Undersøkelsen viste at abonnentene var fornøyd med

tilbudet, mange hadde problemer med å fi nne ut av daisy-spilleren (eller manglet

spiller), og medlemmene ville akseptere abonnementspris, hvis det var eneste måte

å beholde lydavisa.

Aage Auby har vært redaktør av Spor 2.

Informasjonsavdelingen har også ansvaret for produksjonen av barnelydavisa

Ultramix, sammen med Blindeforbundets barne- og ungdomsavdeling. Ultramix

er en avis på CD for litt større barn. Den kommer ut hver 14. dag, med Aage Auby

som programleder. I tillegg produseres Minimix, en lydavis for små barn, og Ulyd,

en lydavis for ungdom, i avdelingens studio. Ultramix kom ut 20 ganger, Minimix

10 ganger og Ulyd 12 ganger i 2007.

Side 15


NTBs lettlestavis ”Klar Tale” ble innlest av Informasjonsavdelingen. Denne kommer

ut ukentlig.

Informasjonsavdelingen har også gjort direktesendinger på internett med

informasjon til alle ansatte, da innsparingstiltakene etter budsjettbehandlingen for

2007 skulle kunngjøres. Det ble også gjort opptak av konferanser, blant annet om

synshemmede og arbeid og Verdens synsdag. Det ble sendt direkte og gjort opptak

av Blindeforbundets landsmøte.

5.2.9 Lydproduksjon

Blindeforbundets avdelinger i Trondheim, inkl. Lydproduksjon, fl yttet fra Hørløcks

veg 66 til Olav Tryggvasons gate 24 i september. Dette medførte blant annet langt

mindre lagerplass, men triveligere kontorlokaler.

Fram til fl yttingen hadde Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Blindeforbundet

i Trondheim avtale med Posten om gratis henting og bringing av post hver dag.

Denne avtalen fi kk vi ikke videreført, så nå hentes det post - mot betaling - bare

den dagen lydavisene skal ut.

Det har vært mye problemer med CD-kopieringsutstyret. Fra sommerferien og

til like før jul var robotanlegget i Tyskland til reparasjon, men da det kom tilbake,

var det ikke noe bedre. Daisylydavisa står for den suverent største andelen av

lydkopiering. Det ble kopiert 109 910 CD-er med lydavis. I tillegg ble det fra nyttår

og til påske kopiert 3065 CD-er med ukebladstoff. Etter påske ble dette stoffet

inkludert på Daisylydavisa til dem som ville abonnere på det. Andre publikasjoner

(Ulyd, Ultramix, Minimix, Forbrukerrapporten og RP-nytt) utgjorde 7 980 CD-er.

Det er også produsert noe punktskrift, både til interne og eksterne kunder.

Etter fl yttingen i september er Lydproduksjon uten lydisolert studio. Studio og

kontrollrom deler rom. Dette rommet er plaget av forstyrrelser både utenfra og fra

andre rom, og tiltak er satt i verk for å bedre situasjonen.

Utenom lydavisa har det vært innlesing av Forbrukerrapporten og RP-nytt, samt

protokoller og andre organisasjonsdokumenter.

Informasjonsavdelingen sendte klage til Posten i 2007 på grunn av for sen levering

av Lydavisa. Lydavisa skal gå som A-post, men mange abonnenter får CD-platen alt

for sent, til tross for at Postens konsesjonskrav er å levere A-post innen et døgn.

5.3 Blindeskrifttrykkeriet i Bergen

Det har vært et spesielt år for trykkeriet. I 2006 sluttet to medarbeidere, og kun

en er erstattet. Dessverre klarte vi ikke å rekruttere person i 50 prosent stilling som

Side 16


korrekturleser, og trykkeriet har i året som gikk derfor ikke hatt korrekturleser Dette

blir mer og mer følbart, og målet er å få ansatt ny korrekturleser i 100 prosent

stilling i 2008. Det er viktig for å sikre leserne god kvalitet i bladene.

Ved utgangen av 2007 var det sju ansatte ved trykkeriet, fordelt på 6,5 årsverk.

Det er gjort endringer i oppgavene til de ansatte, og dette gir økt

produksjonskapasitet som vi venter å få effekt av i 2008.

Trykkeriet vil også få stor effekt av to nye printere som er på plass i april 2008, og

som vil gi oss mye større fl eksibilitet enn tidligere. Blant annet ligger forholdene

da godt til rette for en omfattende utskrifttjeneste, der de som ønsker det, kan

bestille materiell overført til punktskrift. Dette kan både være brev til enkeltpersoner

og dokumenter beregnet på fl ere. Dette tilbudet eksisterer også i dag, men med

begrenset kapasitet.

Blindeskrifttrykkeriet har i 2007 produsert forhåndsstemmesedler i storskrift og

punktskrift til fylkestings- og kommunestyrevalget. Dette er en produksjon som har

vært krevende med henblikk på trykk og leveringstid. Trykkeriet klarte å overholde

leveringsfristene, selv om seks tonn med papir, (2x 600.000 eksemplarer) skulle

gjennom trykkeriet på en måned, i tillegg til all annen produksjon.

Bladproduksjonen er under forandring, og mer vil komme. På sikt vil det komme

fl ere produkter og ”ferskere vare”. Allerede har trykkeriet kommet et stykke på

denne veien, ved at innholdet i mange av bladene våre er mer aktuelle.

Trykkeriet har innledet et samarbeid med Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek om

trykking av bøker/blader. Dette gir spennende framtidsperspektiver, både for

brukerne og for trykkeriet og som vil åpne for mer lesestoff av forskjellig type.

Blindeskrifttrykkeriet har i 2007 utført mye korrekturlesing på emballasje

til legemiddelindustrien, og det ser ut til å øke i årene som kommer. At

legemiddelbransjen har fått krav om å merke produkter i punktskrift, betyr mye for

punktskriftlesere i Norge.

To av punktbladene - Punktum og Hei, blader for unge og barn ble nedlagt i 2007

som følge av innsparingstiltak.

Blindeskrifttrykkeriet har fortsatt et allsidig bladtilbud i punkt, og leserne kan velge

mellom følgende blader: Norges Blinde, Radiobladet, TV- bladet, Magasinet,

Krimpunkt, Verden og Vi, Sjakkpunkt, Vi Kvinner, Livet og Dine Penger.

Side 17


Blindeskrifttrykkeriet har begynt å levere taktile skilt i samarbeid med Iris Hadar i

Sverige. Det har resultert i at vi har et samarbeid med Bergen kommune om skilting

av et område i Bergen. Skilt med universell utforming er også levert til fl ere andre

steder i landet.

5.4 Interessepolitisk avdeling

Interessepolitisk avdeling har i 2007 hatt sju ansatte, fordelt på 4,4 årsverk. I det

daglige opplever avdelingen stadig større pågang i interessepolitiske saker og

tilgjengelighetsspørsmål. Gjennom klarere krav og nytt materiell blir det enklere

å påvirke samfunnet rundt oss. Det er et samspill mellom direkte politisk kontakt,

oppfølging mot dem som står for utføringen, og materiell som viser hvordan vi vil

ha det, som gjør at vi oppnår positiv endring. Medieoppslag er viktig både for å få

opp øynene hos politikerne, og for å få dem som skal stå for utførelsen, til å våkne.

Derfor er et tett samarbeid i det interessepolitiske arbeidet og mediearbeidet svært

viktig.

Interessepolitisk avdeling er en katalysator i det interessepolitiske arbeidet. Ansatte

i mange avdelinger gjør en stor innsats, og særlig er rehabiliteringsavdelingen

aktiv. Den administrative og politiske ledelsen i Blindeforbundet er naturlig

nok helt sentral, både i utforming og gjennomføring av det interessepolitiske

arbeidet. Fylkeslagene gjør en formidabel innsats både i interessepolitiske saker

og i direkte påvirkningsarbeid i konkrete prosjekter. En rekke lag har vært på

besøk hos stortingspolitikerne fra sitt fylke eller vil gjennomføre slike besøk

tidlig i 2008. Den totale innsatsen avgjør i hvilken grad vi lykkes på veien mot

målet for samfunnsmessig likestilling for blinde, svaksynte og andre grupper av

funksjonshemmede.

Ved siden av å besvare henvendelser, tar også Norges Blindeforbund mange

initiativer. Vi har i 2007 vært mange ganger i Stortinget i møter med enkeltpersoner

og komiteer. Det har også blitt mange møter og samtaler med politisk ledelse i

ulike departementer. Vi deltar i en rekke prosesser der det utvikles indikatorer og

krav sammen med andre grupper, og vi har svart på mange høringer. I 2007 ble

det også gjennomført et eget kurs i interessepolitisk arbeid med 22 deltakere.

Selv om mye står igjen før vi har nådd målet om samfunnsmessig likestilling,

er vi på vei mot dette målet. I 2007 har vi fått fl ere eksempler på dette. Innen

området hverdagsteknologi har vi fått tale i minibanker, tale på kodebrikker for

bruk av nettbank, og mot slutten av året kom de første eksemplene på tale i

køordningssystemer. Det blir stadig større forståelse for løsninger som er viktige for

synshemmede. Det har blitt stadig klarere at dette også er viktig for andre grupper,

og da særlig eldre. Innen utforming av bygg har vi oppnådd mye etter at vi

knyttet til oss dr. ing. Jonny Nersveen i 20 prosent forskerstilling. Han har bidratt til

Side 18


kompetanseheving internt og har stor gjennomslagskraft i fagmiljøet. Han forfattet

i 2007 et viktig hefte for Norges Blindeforbund, som viser sammenheng mellom

valg av farger i bygg og behov for belysning, sett opp mot brukernes alder. En 80åring

har behov for 4,6 ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme, og

gruppen har mange av de samme behovene som svaksynte. Mot slutten av 2007

ble det også klart at stiftelsen Helse og Rehabilitering de neste tre årene fi nansierer

en ny doktorgrad for Jonny Nersveen, denne gang med tema universell utforming.

Videre i dette kapitlet blir arbeidet delt i tre områder - transport, fysisk miljø og IKT

og informasjon. Dette er også inndelingen i gjeldende handlingsplan for Norges

Blindeforbund innen området tilgjengelighet.

5.4.1 Tilgang til transport

Norges Blindeforbund sitter i medvirkningsgrupper innenfor områdene fl y, tog,

vei og buss. Disse gruppene har hatt møter fra to til sju ganger i 2007. I tillegg er

det en overordnet gruppe for transportområdet, som møtes to ganger i året, og

samferdselsministeren eller en annen fra politisk ledelse i Samferdselsdepartementet

leder møtene.

EU-forordning om assistanse og implementering, som ble vedtatt av EU i 2006,

vil gjelde fra sommeren 2008 i Norge. Flyplasseier vil da ha ansvaret for assistanse

til personer med redusert mobilitet (PRM) for lufthavner med over 150.000

reisende. I høringssvar har Blindeforbundet uttrykt bekymring over at tilbudet kun

gjelder for en tredel (15 av 45) av Avinors totale antall lufthavner. Norge er et lite

land, sett i forhold til Europa for øvrig. Vi har bedt om at man ikke følger samme

passasjergrense som EU har lagt opp til, og dette synet har Blindeforbundet fått

gjennomslag for.

Det har vært en arbeidsgruppe, hvor de funksjonshemmedes organisasjoner var

representert, ved siden av leder for assistanseselskapet Medema og representanter

for Oslo Lufthavn Gardermoen. Flygruppa ble brukt som referansegruppe for

arbeidet. Det ble utarbeidet kvalitetskrav for assistanse på fl yplasser, som nå ligger

til godkjenning. Her har Blindeforbundet fått gjennomslag på en rekke punkter.

De respektive gruppene ble over fl ere år tilført midler, som gruppa kunne bruke på

tiltak som gjør reisen mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Flygruppa satte opp

en prioriteringsliste hvor Blindeforbundet blant annet ønsket en informasjonssøyle

med lyd og ledelinjer på de seks største fl yplassene. Gardermoen var først

ute. Informasjonssøylen er på plass, men det har vist seg svært vanskelig å få lagt

ledelinjer til den. Blindeforbundet har skrevet brev til Oslo lufthavn, hvor vi har

kommet med klare krav når det gjelder hva vi mener må til for at lufthavnen skal bli

tilgjengelig. Vi har også vært i møte med ledelsen for fl yplassen om saken. Den er

nå til videre utredning, og Oslo lufthavn Gardermoen har satt en arkitekt på saken.

Side 19


Det skal bygges en ny passasjerterminal ved fl yplassen på Gardermoen. Oslo

lufthavn har invitert de respektive organisasjonene til å være med i arbeidet med

å få på plass kvalitetsindikatorer som skal sørge for at terminalen blir mest mulig

tilgjengelig for alle reisende.

Norges Blindeforbund har vært involvert i oppfølging av Jernbaneverkets strategiske

plan for universell utforming av jernbanens infrastruktur. Forslaget forutsettes

innarbeidet i og lagt til grunn for kommende nasjonale transportplan 2010

– 2019. Her legges lista høyere enn tidligere. Videre har Miljøverndepartementet,

via Samferdselsdepartementet, tildelt en million kroner til utvikling av en pilot

for et universelt utformet informasjonssystem. Nasjonalteateret stasjon er valgt

ut til utprøving i piloten, og toggruppa var på en studietur i Tyskland for å se på

informasjonssystemer i forbindelse med prosjektet.

EU-forordningen om assistanse får også betydning for togsektoren.

Blindeforbundet har også sittet i en referansegruppe, initiert av NSB, hvor vi har

vært med på å utforme kvalitetsindikatorer for både gammelt og nytt togmateriell.

Det er satt av 100 millioner kroner I rammeavtalen med NSB for å gjøre materiellet

mer tilgjengelig for funksjonshemmede, og her vil det komme mange tiltak som vil

bedre forholdene for synshemmede.

Ellers gjennomføres det fl ere viktige enkeltprosjekter. Et stort prosjekt i så måte, er

utbyggingen av Lysaker stasjon, der forholdene blir svært gode, med unntak av at

det blir problemer med avstanden mellom perrong og tog ved noen av sporene.

I Oslo har Blindeforbundet fått gjennomslag for sanntids-/ruteinformasjon på lyd på

en rekke holdeplasser. Arbeidet videreføres i 2008.

Våren 2007 varslet samferdselsministeren at det skulle komme nasjonale regler for

transporttjenesten for funksjonshemmede. Dette kom dessverre ikke, men det er

godt håp om at slike nasjonale regler vil komme i statsbudsjettet for 2009.

Det er nå slått fast av Samferdselsdepartementet at drosjesjåfører ikke kan avvise

førerhundbrukere. Dette har ført til fl ere saker. Color Line har også funnet løsninger

som gjør at førerhundbrukere med sine førerhunder nå kan reise med selskapets

skip.

5.4.2 Tilgang til det fysiske miljø

Det er en svært lang prosess som skal til for å oppnå enighet om standarder, men

dette arbeidet er viktig for å oppnå felles enighet om hva som skal være krav.

Side 20


Arbeidet med standarden ”NS11001 Universell utforming av bolig og tilliggende

uteområder” har pågått over fl ere år, og ble påbegynt som en internasjonal

standard. Grunnet uenighet de forskjellige landene imellom, som gjorde det umulig

å lansere et samlet forslag, ble det til slutt bestemt at man i første omgang skal lage

en norsk standard. Standarden var til høring våren 2007 og fi kk omfattende innspill

fra blant annet byggbransjen. Funksjonshemmedes organisasjoner har sittet i en

arbeids-/referansegruppe. Standarden er planlagt utgitt i mai 2008.

”NS 11010 Tilgjengelige reiselivsmål - Krav som grunnlag for merkeordning” er en

standard som ligger ute til høring. Standarden er ment å kunne brukes av samtlige

reisemål, fra raftingselskaper til hoteller. Den inneholder både minimumskrav for

at de enkelte grupper skal kunne bruke tilbudet, samt anbefalinger som vil gjøre

tilbudet mer attraktivt. Merkeordningen vil si at det enkelte reiselivsmål, etter å ha

gjennomgått merkeordningen, kan “sertifi sere” seg selv som tilgjengelig for en, to

eller fl ere grupper funksjonshemmede. Gjennom denne prosessen har vi utarbeidet

eksakte krav på noen områder. For belysning er det nå stilt helt klare, målbare krav

til refl ektert lys og med ulike nivåer i forhold til lysbehov i det konkrete tilfellet. Det

må være bedre belysning der hvor noe skal kunne leses, enn i en koridor, og en

mørk fl ate vil kreve sterkere belysning enn det som er nødvendig for en lysere fl ate.

Tidligere har vi stilt krav om god belysning, men dette overlater til den som står for

planleggingen av området, subjektivt å velge. Med de nye kravene er det mulig å

måle om løsningen er tilstrekkelig.

Høsten 2007 ble det gjennomført tilgjengelighetskurs i Kristiansand med 21

deltakere. Kurset ble arrangert med § 24-midler og gikk over to dager. Det var

ment å gi brukerrepresentanter fra de forskjellige fylkeslag generell kunnskap om

Blindeforbundets tilgjengelighetskrav til bygg, ledelinjer og belysning.

Høsten 2007 ble det gjennomført lyskurs. Kurset, som hadde 23 deltakere, ble

avholdt med midler fra Den norske stats Husbank og Statens Bygningstekniske

Etat, og gikk over fi re dager. Målgruppen var arkitekter og utbyggere, men vi fi kk

også med mange synspedagoger fra hele landet. Foredragsholder var dr. ing. Jonny

Nersveen.

I 2007 har det vært gjennomført en rekke grunnkurs i Norges Blindeforbunds

organisasjonsskole, der krav til tilgjengelighet er et sentralt emne. Fylkeslagene

i Oppland og Hedmark arrangerte grunnkurs sammen, og det samme gjorde

Østfold og Vestfold fylkeslag. Også fylkeslaget i Oslo gjennomførte denne

grunnopplæringen i 2007.

Vi ser også at Blindeforbundet har fått representanter i svært mange kommunale

råd for funksjonshemmede. Disse er nå lovpålagte, og opppnevning for de neste

fi re årene skjedde høsten 2007.

Side 21


Selv om vi foreløpig ikke har sett ett eneste eksempel på tilrettelegging for

synshemmede når Statens Byggskikkpris utdeles av Husbanken, blir vi i hvert fall

invitert til å komme med våre innspill overfor utbyggere og arkitekter, både før,

under og etter selve prisutdelingen.

Operaen nærmer seg ferdigstilling, og vi har også i 2007 sittet i en arbeidsgruppe

med Statsbygg. Operaen var aldri ment å være universelt utformet - noe den

heller ikke blir. Men vi arbeider for størst mulig grad av tilgjengelighet. Det blir

blant annet mer enn 80 talende skilt i operaen for at synshemmede enklere skal

kunne orientere seg. Det blir også ledelinjer i det monumentale kulturbygget, og

Norges Blindeforbund har fått gjennomslag for en rekke krav til endringer i løpet

av byggeprosessen. Etter at man lot publikum gå på taket på operaen, - dette har

vært planlagt som publikumsområde - viste det seg at det oppsto en rekke uhell.

Dermed har man nå gjennomført forbedringer som i stor grad samsvarer med det

Norges Blindeforbund har bedt om gjennom fl ere år. Den nye operaen har heiser

med tale og betjeningspaneler valgt etter Blindeforbundets krav. Vi opplever at det

skjer en generell forbedring når det gjelder betjeningspaneler i heiser, og stadig

fl ere blir utstyrt med tale.

Det har pågått et omfattende arbeid for å utforme krav til ledelinjer og ledefelter

innendørs. Gjennom dette systemet skal det være enkelt å orientere seg som

synshemmet. Vi har fått noe erfaring etter som det har kommet stadig fl ere

løsninger utendørs, og Blindeforbundet stiller nå helt klare krav til opplegg både

innendørs og utendørs.

Ved Hønen gård på Hønefoss bygger Norges Blindeforbund 26 nye leiligheter.

Disse skal bli optimalt utformet for synshemmede og skal bli eksempler på

hvordan boliger bør bygges. Husbanken fi nansierer i den forbindelse et hefte der

eksemplene fra leilighetene skal brukes for å spre kunnskap om riktig utforming av

bygg. Leilighetene skal stå ferdige mot slutten av 2008.

Våren 2008 vil det komme ny plan- og bygningslov, der det vil være nye krav til

utforming av bygg, og der universell utforming vil bli et overordnet krav.

5.4.3 Tilgang til IKT, hverdagsteknologi og informasjon

Det har vært et begivenhetsrikt år, hvor vi har sett fl ere gledelige resultater av

langvarig arbeid i enkeltsaker. Det viser at arbeidet vi gjør, nytter, - noe som også

gir inspirasjon til videre innsats.

Etter langvarig samarbeid med Nordea, ble de første minibankene med tale endelig

utplassert i første halvår av 2007. Ved slutten av året meldte Nordea at 175 av deres

minibanker over hele Norge har fått installert talefunksjonalitet, og fl ere vil komme

til etter hvert som gamle minibanker blir byttet ut med nye.

Side 22


Nyheten fi kk svært mange oppslag både i lokale og nasjonale aviser, fjernsyn og

radio. Flere av fylkeslagene lyktes i å gjøre lokale medier interessert, etter hvert

som minibanker i deres nærmiljø fi kk tale. Løsningen er blitt svært godt tatt imot

av brukerne, og Nordeas leverandør av minibanker, EDB, fi kk tillatelse til å selge

løsningen videre til andre banker etter en sperrefrist på seks måneder. Foreløpig

har ingen andre banker fulgt etter, men etter påtrykk fra fylkeslaget i Hedmark, har

Sparebanken Hedmark sagt at de vil anskaffe dette til sine minibanker.

Det ble i løpet av høsten opprettet kontakt med fl ere banker fra interessepolitisk

avdelings side, blant andre SpareBank1, for å få også dem til å installere tale i sine

minibanker. Den lovede antidiskrimineringsloven gir håp om større slagkraft bak

dette kravet.

Nordea syntes samarbeidet om minibankene var så vellykket at de mot slutten

av året tok kontakt igjen, denne gangen vedrørende utvikling av et talende

kølappsystem. Køsystemleverandør er Q-matic, som også leverer til svært mange

postkontorer og apoteker, og et spennende samarbeid ble innledet. Til tross for at

kølapp-automatene har berøringsskjermer, fungerer systemet for synshemmede!

Talende kodebrikke med store, tydelige tall ble et tilbud til alle synshemmede

kunder i DnB NOR og Postbanken i løpet av året, etter at de først ble testet av en

begrenset gruppe i 2006/2007. Tilbakemeldinger fra brukerne har vært mange og

strålende.

SpareBank1 tok selv kontakt med Norges Blindeforbund i februar 2007 med ønske

om et samarbeid for å utvikle en lignende løsning. Samarbeidet fortsetter inn i 2008.

Det ble i løpet av året opprettet kontakt med fl ere banker for å få også dem til å

skaffe talende kodebrikke til sin nettbank.

Gjennom tre brosjyrer som Norges Blindeforbund ga ut tidlig i 2007 med krav til

utforming av bank, butikk og køordningssystemer, er det nå enkelt å informere

forretninger om den utformingen som synshemmede ønsker. Brosjyrene er blitt

distribuert bredt både gjennom fylkeslagene og forbundet sentralt, og de har blitt

svært godt mottatt.

I 2007 fortsatte arbeidet for synstolking og tilgjengelighet til mottakerbokser for

digitalt bakkenett for fjernsyn. Norges Televisjon (NTV) og RiksTV ga fortsatt svært

lite respons på forsøkene på dialog, og kontakt med Forbrukerrådet og Film & Kino

ble også forsøkt. NTV har imidlertid sendt Blindeforbundets krav til utforming av

mottakerbokser for digitalt TV til dem som har produsert slike bokser. De er også

gjort svært godt kjent med synshemmedes behov for å kunne bruke ny løsning

Side 23


med digitalt bakkenett. Kontakten med våre kolleger i det britiske blindeforbundet

(RNIB) har vist seg fortsatt å være svært nyttig, og lignende kontakt er opprettet

med Synsskadades Riksförbund (SRF). I slutten av juni deltok Kari Anne Flaa

på konferanse om synstolking i England. Avdelingen har også fulgt MediaLTs

lydtekstprosjekt.

Det har vært nær kontakt med fylkeslaget i Rogaland, fordi dette er det første

fylket der det analoge TV-nettet vil bli slukket (4. mars 2008). Inntrykket er at

synshemmede har fått lite informasjon om overgangen, og det hersker mye

usikkerhet. Saken vil bli fulgt opp i 2008.

Det ble i 2007 gjennomført en undersøkelse, ledet av Norsk Regnesentral og med

støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), IT-funk, Deltasenteret

og Norsk dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet var

- gjennom intervjuer og hjemmebesøk hos rundt 30 synshemmede - å kartlegge

synshemmedes barrierer for bruk av IKT. Ikke-brukere av PC ble også intervjuet, og

resultatene vil være klare tidlig på våren 2008.

Gjennom fl ere år har Norges Blindeforbund satt fokus på utilgjengelig

hverdagsteknologi. Særlig er køordningssystemer, minibanker og billettautomater

blitt brukt som eksempler i denne sammenhengen. I høring om krav på IKTområdet

i forbindelse med en antidiskrimineringslov, er nettopp disse tre områdene

spesielt nevnt som eksempler på hva loven bør dekke. Dette viser at vi får effekt av

å sette fokus på viktige eksempler.

Avdelingen representerte Blindeforbundet i TeleFunkForum og IT-funk.

For å holde oppe trykket i forhold til NSBs utilgjengelige billettautomater, ble testen

i samarbeid med Pensjonistforbundet, 1. desember 2006, fulgt opp med en ny

test, 8. januar 2007. Denne gangen deltok også representant fra Dysleksiforbundet,

noen pensjonister og en bred gruppe synshemmede. Både NRK Østlandssendingen

og Dagsavisen var til stede. Testen resulterte i fl otte oppslag begge steder, og

fjernsynsreportasjen ble også sendt som hovedsak i NRKs nasjonale

nyhetsmagasin, ”Norge i dag”.

Det ble mot slutten av året gjenopprettet kontakt med Bankenes Betalingssentral

(BBS), Norges største distributør av betalingsterminaler, med sikte på et samarbeid.

Målet er å gjøre terminalene mer tilgjengelige for synshemmede, blant annet

gjennom standardisering av utformingen og bevisstgjøring av behovene.

Programvare som kan produsere ”lydbøker” med syntetisk tale, gjør det enkelt

å produsere større dokumenter på lyd. Norges Blindeforbund benyttet denne

teknologien for å produsere fl ere omfattende dokumenter i 2007, og Norsk

Side 24


Lyd- og Blindeskriftbibliotek brukte slik programvare for å gjøre omfattende

stortingsdokumenter tilgjengelig på lyd.

Test av GPS sammen med talende skilt på skoler ble videreført i 2007. Dette er

støttet av Blindeforbundets forskningsfond, og her følges fi re unge synshemmede

som prøver ut GPS og talende skilt på sine respektive studiesteder.

Side 25


6. Seksjon Service

Seksjon service omfatter Norges Blindeforbunds barne- og ungdomsarbeid,

førerhundarbeid, bo- og arbeidstilbud til personer med nedsatt syn og

utviklingshemming, rehabiliteringstilbud til personer med nedsatt syn,

konsulentbistand i enkeltsaker, likemannsarbeid og politisk påvirkningsarbeid.

Arbeidet drives gjennom

- Barne- og ungdomsavdelingen

- Førerhundskolen

- Hønen gård

- Hurdalsenteret

- Evenessenteret og

- Rehabiliteringsavdelingen.

Fra 2008 vil Solvik kurs- og aktivitetssenter på Askøy utenfor Bergen også bli en del

av virksomheten.

6.1 Barne- og ungdomsavdelingen (”BUA”)

Barne- og ungdomsavdelingen bestod i 2007 av tre hele og en halv stilling. Den

halve stillingen var et tidsavgrenset engasjement, mens 75 prosent av stillingen

som organisasjonskoordinator er øremerket ungdomsorganisasjonen vår, Norges

Blindeforbunds Ungdom.

Mye av arbeidstiden går med til planlegging og gjennomføring av kurs,

konferanser, leirer og turer, samt produksjon og utgivelse av lydaviser.

Avdelingen bistår også lokale klubbledere med informasjon og veiledning. Det

er mye og god kontakt med brukerne, både skriftlig, telefonisk og elektronisk.

BUA har blitt et samlingssted for mange synshemmede barn og unge. De årlige

klassetrinnskursene i regi av Huseby Kompetansesenter legger alltid inn en tur til

avdelingen i sitt program.

Barn og unge som er på tur til Oslo, har også ofte et besøk i Sporveisgata på

programmet. I tillegg får avdelingen mange eksterne henvendelser fra skoler,

lærere, elever, studenter, foreldre, organisasjoner, kompetansesentra og media, som

ønsker informasjon om synshemmede barn og unge og deres situasjon.

6.1.1 Publikasjoner

Småbarnslydavisa ”Minimix” kom ut med 10 (10) nummer til 132 (140)

abonnenter i 2007. Målgruppen er barn fra 3 – 8 år, samt deres foresatte.

Redaktører: Linda Wildschut og Ivar Goplen.

Barnelydavisa ”Ultramix” kom ut med 20 (20) nummer til 205 (180) abonnenter i

2007. Målgruppen er barn og ungdom fra 7 -16 år. Redaktør: Aage Auby.

Side 26


Punktskriftbladene ”HEI” (barneblad) og ”PUNKTUM” (ungdomsblad) kom ut med

7 (10) nummer til henholdsvis 16 og 21 abonnenter. Redaktør for begge bladene

var Grethe Gundersen Hansen.

Da BUA, som alle andre avdelinger i Blindeforbundet, ble pålagt å ”snu hver stein”

for å spare penger i 2007, ble det vedtatt å legge ned punktskriftsmagasinene

”HEI” og ”PUNKTUM”. Derfor var begge bladenes nr. 7 det siste nummeret

som ble produsert. ”HEI” har vært produsert i 23 år, og ”PUNKTUM” i 16 år.

De seneste 10 årene har antall abonnenter vært stadig synkende. Norsk Lyd- og

Blindeskriftsbibliotek dekker nok i stor grad behovet. Dessuten blir data, kombinert

med leselist, mer og mer populært. I forkant av nedleggelsene gjorde BUA en

abonnementsundersøkelse. De fl este var fornøyd med bladenes innhold, men de

påpekte at behovet for denne type magasiner i stor grad var dekket via internett.

6.1.2 Sommerleirer

Aldersgruppen for barneleir var 6 – 12 år, på ungdomsleiren 13 – 18 år, og på

UngUke 18-35 år. Alle sommerleirene ble gjennomført på Hurdalsenteret.

Barneleiren ble gjennomført 23. – 29. juni med 47 (56) barn. Alle som søkte,

fi kk plass. Leirprogrammet var satt sammen med utfordringer av forskjellig

karakter, og ledergruppen er motivert for støtte og veiledning. Våre leirtilbud skal

alltid ha god kvalitet og et høyt aktivitetsnivå, der sikkerheten er satt i høysetet.

Prosjektmedarbeider, Barnesekretær og Barne- og ungdomsleder var tilstede på

barneleiren.

Ungdomsleir ble gjennomført 30. juni – 6. juli med 65 (53) ungdommer.

Deltakerne var en sammensatt gruppe ungdom fra hele landet. Mange hadde

ulike typer tilleggsfunksjonshemninger, og enkelte hadde store hjelpebehov

døgnet rundt. Der behovet for hjelp er stort, stiller hjemkommunen med egen/

egne ledsager(e). Barne- og ungdomsleder, Barnesekretær, Ungdomssekretær og

prosjektmedarbeider var tilstede under hele ungdomsleiren.

UngUke ble gjennomført 7. – 13. juli med 41 deltakere og 16 ledsagere, inkludert 7

personlige ledsagere. Det var nok litt for få ledsagere. Flere ledsagere må i vesentlig

grad også bidra med planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter. Da blir det

ikke nok tid til ”vanlig” ledsaging.

6.1.3 Familieferie

Nina Hansen tok igjen initiativet til å arrangere familieferie på Hurdalsenteret

i tidsrommet 16. – 23. juli. Det var 105 (100) deltakere. BUA engasjerte sju

aktivitetsledere som hadde ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring av ulike

aktiviteter for hele familien. Ellers under oppholdet har foreldrene selv ansvar for

sine barn.

Side 27


Nina Hansen var familieferie-ansvarlig, og ansvaret for program og aktiviteter

hadde Jan Helge Svendsen.

Arrangementet var igjen svært vellykket, og BUA ønsker å være med-arrangør på

familieferien også i 2008.

6.1.4 Fritidsaktiviteter

Av ulike fritidsaktiviteter for synshemmede der representanter fra BUA har vært

ansvarlige eller deltatt, kan nevnes: ”Heiagjeng” og ledsagere på Ridderuka på

Beitostølen, kurs/samlinger rundt om i landet i Goalball og ”Fotball for blinde”,

samt fl ere aktivitetshelger i regi av Norges Blindeforbunds fylkeslag og fylkeslag i

foreldreforeningen ”Assistanse”.

6.1.5 Annet arbeid

Det har vært 5 (5) Mini- og juniorklubber i hel eller delvis i drift rundt i landet.

Noen fylker har i tillegg egne ”ten-klubber”. Klubbene drives i fylkeslagenes regi og

gir et fast tilbud til brukere i alderen 4 - 19 år.

BUA ønsker å være pådriver i arbeidet med å få i gang klubbvirksomhet lokalt.

Representanter for BUA har vært tilstede på lokale aktiviteter, konferanser, kurs,

møter og øvrige samlinger/arrangementer og har deltatt i referansegrupper som

angår barn og unge. BUA har også vært med å arrangere lokale fritidsaktiviteter for

barn og unge.

6.2 Førerhundskolen

Bemanningen ved Norges Blindeforbunds førerhundskole utgjorde i 2007 18,9

årsverk. Skolen trener og leverer førerhunder, driver pålagt ettervern og ivaretar

brukernes interesser hva angår utnyttelsen av førerhunden som hjelpemiddel.

Skolen har egen kennel med høy kvalitet.

Gjennom året 2007 har skolen vært igjennom omfattende prosesser knyttet til

lokalisering og anbudskonkurranse for levering av førerhunder til NAV.

Det var ved inngangen av året budsjettert med 30 (28) leverte førerhunder. På

grunn av redusert produksjonskapasitet, blant annet som et resultat av permisjoner,

ble målet etter første halvår revidert til 27 hunder.

Produksjonsresultatet ble 27 førerhunder, men på grunn av manglende

brukertilgang ble det endelige antall leverte hunder for 2007 bare 22 (24).

Det ble gjennomført 5 (5) forkurs med 20 (17) deltakere og 8 (6) samtreningskurs

(to på brukerens hjemsted) med 23 deltakere (1 bruker gikk bort under kurset).

”RTV-treninger” (oppfølging på brukerens hjemsted, fi nansiert av NAV) ble

Side 28


gjennomført med 75 (77) brukere. Ettertrening i førerhundklubber ble avviklet

gjennom 6 helger.

Det ble testet 48 (54) hunder, hvorav 42 (43) var av egen avl. Skolen kjøpte 5 (15)

hunder. I 2007 ble det født 33 (46) valper på førerhundskolen.

Medarbeidere fra førerhundskolen har medvirket ved ”Alternativt førehundkurs” på

Hurdalsenteret, og har presentert førerhunden som hjelpemiddel på en rekke kurs

og arrangementer i Blindeforbundet og på senteret for Døvblinde på Eikholt.

Førerhundarbeidet har i 2007 fått god dekning i media, og førerhundskolen har

stilt med personell i forbindelse med intervjuer og reportasjer i regi av NRK, TV2,

reklamebyrå og trykte media.

6.3. Hønen Gård

Hønen gård i Hønefoss tilbyr tilrettelagt bolig for synshemmede med ulike

tilleggshandikapp.

Senteret hdde 18 faste beboere i 2007. I tillegg hadde en person vinteropphold

fra medio januar - medio april. Belegget utgjorde 6675 (6675) døgn. Oppholdet

betales av beboernes hjemkommuner.

15 av 18 faste beboere har daglig arbeid ved Blindes produkter, som er en meget

viktig del av tilbudet ved Hønen Gård.

Den årlige sommerturen i samarbeid med Blindes Produkter gikk over to dager til

Hunderfossen og Lillehammer, og det ble arrangert teatertur til Oslo.

Det er i 2007 arrangert seks voksenopplæringskurs for beboerne. Flere beboere

har dessuten deltatt på forskjellige aktiviteter i regi av Blindeforbundets fylkes- og

lokallag i Buskerud. Flere beboere er i tillegg medlemmer og deltar på aktiviteter i

Ringerike handicaplag. 11 beboere har fått støttekontakter.

I 2007 ble endelig oppføringen av nye boliger til beboerne påbegynt!

Byggekomitemøter har pågått gjennom året med deltakelse av ansatte

og beboere, og grunnsteinsnedleggelsen stod statssekretær i Arbeids- og

inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen, for. De 26 nye boenhetene, fordelt på

leiligheter og hybelleiligheter, skal etter planen være ferdigstilt 1. november 2008.

Bemanningen ved Hønen gård utgjorde i 2007 12,95 årsverk, fordelt på 18

personer. Det er forbundets mål å heve kompetansen blant medarbeiderne. En

ansatt tar hjelpepleierutdanning med støtte fra Norges Blindeforbund. I 2007 er det

ansatt vernepleier, og det rekrutteres vikarer med hjelpepleierutdanning.

Side 29


Det blir en viktig oppgave å rekrutere nye beboere for å fylle den økte kapasiteten

utbyggingen gir. Samtidig skal senteret vidreføre det arbeidet som er påbegynt for

den enkelte beboer, og forberede innfl yttingen i egen leilighet ved juletider i 2008.

Det må i den sammenheng også gis opplæring til ansatte med tanke på nye og

endrede arbeidsoppgaver ved nye Hønen Gård.

6.4 Hurdalsenteret

2007 har vært et år preget av stor aktivitet med planlegging og gjennomføring av

nye kurstyper. For første gang har vi gjennomført et eget kurs for personer som har

blitt rammet av synsforstyrrelser som følge av hjerneslag. Det er også gjennomført

et eget kurs for barndomsblinde eller barndomssvaksynte og to temakurs for

diabetikere. Dette er kurstyper som det er behov for, også fremover. Gjennom

evalueringer med kursdeltakere og kurspersonell har vi lært en god del som er

verdifullt å ta med seg videre, med tanke på videreutvikling av disse kurstypene.

I tillegg til de kursene som tidlig var satt opp på kursplanen, har vi gjennomført et

ekstrakurs, 1. suppleringskurs, for personer i yrkesaktiv alder. Kurset ble arrangert

på grunn av lange ventelister. Et ekstra voksenopplæringskurs i data ble også

gjennomført på grunn av stor etterspørsel. Likevel har vi ikke maktet å gi tilbud til

alle som har behov for og ønsker datakurs.

Ved to anledninger har vi tatt på oss opplæringsoppdrag for en kommune

vedrørende en av kommunens innbyggere som har hatt behov for videre

opplæring i punktskrift. Individuelt opplæringsprogram i punktskrift ble lagt opp i

samarbeid med kommunen og brukeren selv.

Det har vært arrangert to pedagogiske seminarer, fortrinnsvis for

tilpasningsassistentene. Målsettingen for seminarene har vært å styrke den

enkelte assistents kompetanse i de fagene man underviser i. I tillegg har det vært

sentrale temaer, som synsskader etter hjerneslag, taktil trening, kreative grupper,

treningsapparater og fysisk aktivitet, bokpakker og aktivitetspakker, viktigheten

av læreplanen, kroppsspråk, visjon 2010 og nytt undervisningsbygg, hvordan en

”lesemaskin” fungerer og hvem den kan være et egnet hjelpemiddel for, samt

innblikk i regelverket som gjelder i forbindelse med arbeid.

”Delplan syn” er en rapport som utarbeides på grunnkurs og spesialkurs, og som

sendes til kursdeltakerens hjemkommune dersom kursdeltakeren samtykker. I

rapporten beskrives den enkeltes situasjon, hva som er blitt gjort i løpet av kurset,

hvilke hjelpemidler det er søkt om, hva som bør følges opp av kommunen, og

hva som bør følges opp av Norges Blindeforbund. Delplan syn er et verktøy i

vårt eget rehabiliteringsarbeid, og den kan innlemmes i en eventuell individuell

Side 30


plan. ”Delplan syn” har vært i utvikling og er forbedret i løpet av året som er gått,

både med tanke på prosessen med kartlegging og utfylling, samt når det gjelder

rapporten ”delplan syn” i seg selv.

Foruten egen kursvirksomhet, har det vært gjennomført kurs for blant andre ansatte

ved Blindes Produkter, landsdekkende kurs for synskontakter, samt kurs for ansatte

ved Hjelpemiddelsentralen i Oppland. Ansatte ved Betanien Hospital har vært på

dagsbesøk og fått innblikk i forbundets kursvirksomhet og rehabiliteringstilbud.

Hurdalsenteret har hatt et samlet belegg på 14.235 (14.295) gjestedøgn. Senteret

har økt sin romkapasitet i 2007 med fem nye borom. Total kapasitetsutnyttelse

for 2007, regnet ut fra ny romkapasitet for hele året, var således 61 prosent.

Av totalbelegget utgjorde Rehabiliteringsvirksomhetens tilpasningskurs,

samkurs, tema-/spesialkurs og voksenopplæringskurs til sammen 5.449 (5.751)

gjestedøgn og representerer 38 prosent. Norges Blindeforbunds fylkeslag og

Blindeforbundets avdelinger har gjennomført møter og andre arrangementer med

til sammen 2.214 (2.446) gjestedøgn. Barne- og ungdomsavdelingen og Norges

Blindeforbunds Ungdoms arrangementer utgjorde 2.326 (1.413) gjestedøgn. Det

er gjennomført ferieopphold med til sammen 1.755 (2.197) og aktivitetsopphold

med rekreasjonsgarantier med 1.215 (1.588) gjestedøgn. Eksternt belegg av kurs

og konferanser utgjorde 1.276 (900) gjestedøgn, som utgjør 9 (6) prosent av

kapasitetsutnyttelsen.

34 ansatte har vært knyttet til driften av Hurdalsenteret i hele og delte stillinger,

samt tilkallingsavtaler. Herav er 21 fast ansatt og 13 på tilkalling i ferieperioder og

helger, samt i perioder med høyt belegg.

I 2007 er det ferdigstilt lager- og kontorbygg som har gitt økt romkapasitet.

Tømrerlinjen ved Eidsvoll videregående skole har oppført lagerhus for ski og

skilekutstyr på Sandsbråten ski- og friluftsanlegg ved senteret.

6.5 Evenes Kurs- og Treningssenter

Evenes Kurs- og Treningssenter har i 2007 hatt totalt 4.418 gjestedøgn.

Det er gjennomført tilpasningskurs med til sammen 2.120 døgn, og

voksenopplæringskurs/aktiv rekreasjon med 1.668 døgn. I tillegg er det arrangert

ferieopphold med 424 døgn, og avholdt arrangementer og kurs av fylkeslag og

avdelinger i Norges Blindeforbund med til sammen 206 døgn.

En del nødvendig vedlikeholdsarbeid har vært utført ved senteret, og det er gjort

en del innkjøp av nytt møblement/utstyr. Det har blant annet skiftet ut panelovner

i borom og fellesarealer, det er kjøpt nye sovesofaer til borommene, og bordene i

Side 31


spisesalen er skiftet ut. I tillegg er internettilgangen for senterets gjester oppgradert

og forbedret.

Ved utgangen av 2007 var det 17 ansatte i hel- og deltidsstillinger ved senteret,

fordelt på 12 i senterdriften og 5 i rehabiliteringsavdelingen. Elisabeth Bergland

Bartholsen tiltrådte som y daglig leder, 1. oktober 2007.

6.6 Rehabiliteringsavdelingen

Bemanningen i Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling omfattet i 2007 26,7

(28,1) årsverk.

Avdelingen har ansvar for administrasjon, planlegging, tilrettelegging og

gjennomføring av organisert rehabiliteringsvirksomhet gjennom rehabiliteringskurs

(tilpasningskurs), rehabiliteringskurs for synshemmede i yrkesaktiv alder,

rehabiliteringskurs for synshemmede med tilleggsfunksjonshemming og

voksenopplæring. Avdelingen gir også konsulenttjenester, der man yter

brukerbistand gjennom kontor- og hjemmebesøk, telefonisk kontakt eller

saksbehandling pr. brev/e-post. Brukerne motiveres til deltakelse på kurs og får

bistand og praktisk hjelp i sin kontakt med offentlige instanser. I dette inngår også

juridisk bistand i forbindelse med klagesaker.

Administrering, koordinering og oppfølging av likemannsarbeidet

med rehabiliteringskontakter (tidligere sosial- og besøkskontakter),

rehabiliteringsassistenter (tidligere tilpasningsassistenter), ungdomskontakter og

mentorkorps er også en viktig del av avdelingens arbeid.

Avdelingen har kontinuerlig samarbeid med alle hjelpemiddelsentraler, både i

form av møter hvor rehabiliteringskontaktene deltar, og pr. telefon. Avdelingen og

rehabiliteringskontakter deltar også jevnlig på kurs og i opplæring av synskontakter

i kommunene. Det gjelder både kurs i regi av hjelpemiddelsentraler og på

Blindeforbundets egne kurs. Avdelingen bidrar med opplæring av helsepersonell

gjennom skreddersydde kurs på Hurdalsenteret.

Rehabiliteringsavdelingen medvirker også svært aktivt i forbundets interessepolitisk

arbeid, f.eks. gjennom brukermedvirkning i brukerforum på ledernivå i NAV. Vi har

her blant annet fokusert på synshemmedes manglende deltakelse i arbeidslivet,

arbeidsplasstilrettelegging og holdningsskapende temaer. Dette arbeidet prioriteres

høyt, fordi vi ser at det gir resultater. Rehabiliteringsavdelingen utgjør også et

kontaktpunkt mot myndighetene, basert på brukererfaringer som viser system- og

strukturfeil.

Side 32


Norges Blindeforbund var også i 2007 den medlemsorganisasjonen i

Funksjonshemmedes Studieforbund som hadde fl est studietimer, 17 791 timer mot

18 312 i 2006. Ansvaret for registrering av voksenopplæring fl yttes fra 2008 til

inntektsavdelingen.

Rehabiliteringsavdelingen bidrar med foredrag og innlegg på konferanser

og seminarer, både internt og eksternt, og er ansvarlig for store deler av

Blindeforbundets legatadministrasjon.

Avdelingen har avsett ressurser til brukermedvirkning i NAV (bl.a. i sentralt

brukerutvalg). Det har også vært arbeidet for å synliggjøre synshemmedes spesielle

behov og for å sikre god struktur i henvisningsrutiner, samt å oppgradere den

generelle kompetansen på fagfeltet syn. Avdelingen har i fl ere sammenhenger

bidratt med brukerrepresentasjon i NAV for å sikre at synshemmedes rettigheter og

behov blir ivaretatt i den nye etaten. Vi har spesielt fokusert på at det sikres gode

henvisningsrutiner til spesialisttjenesten, slik at personer med synsnedsettelse tidlig

blir kanalisert dit fagkunnskapen er lokalisert.

Rehabiliteringsavdelingen spilte en sentral rolle da Norges Blindeforbund stilte

som hjelpeintervenient i en arbeidsrettssak av prinsipiell karakter. Saken, som ble

tatt opp til doms i Eidsivating lagmannsrett i 2007, satte fokus på diskriminering

av personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet, og den var vurdert som en

viktig prinsippsak for Norges Blindeforbund. saken førte dessverre ikke fram, idet

Lagmannsretten la større vekt på personlig egnethet enn diskrimineringsmomentet.

Saken ble anket inn for Høyesterett, men ble stoppet av kjæremålsutvalget.

Lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig, og saken er avsluttet.

Norges Blindeforbund mener saken fortjener et etterspill gjennom større

oppmerksomhet på manglene i Arbeidsmiljølovens diskrimineringsvern. Dette

gjelder særlig i forhold til bevisbyrdereglene når det blir sannsynliggjort at

arbeidsgiver har diskriminert.

En egen mentorordning er etablert. Ordningen kobler synshemmede i arbeid

sammen med synshemmede som ønsker arbeid, for å overføre erfaringer til den

som søker jobb. I 2007 er det gjennomført to seminarer - ett rekrutteringsseminar

i Oslo og ett utvekslingsseminar på Hurdalsenteret. Likemannsmidler til attføring

benyttes til etablering og drift av denne ordningen. Rehabiliteringskurs for

synshemmede i yrkesaktiv alder har arbeid som en viktig del av innholdet, og det

samarbeides med mentorene og NAV Arbeid for å oppnå resultater.

I 2007 har samarbeidet med Blindes Produkter vært videreført, blant annet

gjennom deltakelse i referansegruppe rundt prosjektet ”ny jobb - nytt fokus”.

Side 33


Avdelingen bidro i 2007 til utarbeidelsen av en presentasjon av ”Visjon 2010”,

som ble benyttet sammen med søknaden om å få tildelt Lions’ Røde Fjær-aksjon”.

Avdelingen deltok også i selve presentasjonen som førte til at Blindeforbundet fi kk

aksjonen i 2009.

Rehabiliteringsavdelingen bidro i arbeidet med brosjyren som var en del av

informasjonspakka som i 2007 ble sendt til 32 000 70-åringer. Avdelingen driftet

synstelefonen og åpnet og bearbeidet 4500 svarbrev etter aksjonen.

Rehabiliteringsavdelingen har arbeidet fram en søknad til Helse og Rehabilitering

om støtte til å tilpasse ”Å leve et friskere liv”-konseptet til arbeidslivet.

Mestringskursene er tenkt som en forlengelse av tilpasningskursene for yrkesaktive

på Hurdalsenteret og vil være et tilskudd til rehabilitering på hjemstedet, enten i

fylket eller regionen. Dette arbeidet vil bli videreført i 2008.

Tidlig i 2007 ble det sendt ut kurskatalog til alle registrerte synskontakter i landet. I

utsendelsen fulgte et brev med informasjon om Norges Blindeforbunds kurstilbud

og om korpset av rehabiliteringskontakter. Samtidig oppfordret vi de som var

interessert i et kurs for synskontakter på Hurdalsenteret, om å ta kontakt. Neste

skritt var å ta kontakt per telefon.

Dette viste seg å bli vanskeligere enn først antatt. Mange var ikke til stede på

kontoret og ringte heller ikke tilbake når det ble lagt igjen beskjed. Selv om vi

hadde brukt tid på oppdatering i databasen, fi kk vi mange sendinger i retur.

Årsaken var oftest at en ny person var blitt synskontakt i kommunen. Flere ønsket

informasjon om kurs, men mange hadde ikke anledning til å delta, blant annet på

grunn av kostnader i forbindelse med kurset. Vi hadde 16 synskontakter på kurs i

mai. Avdelingen erkjente at kontakt med synskontakter var en alt for ambisiøs plan,

men vi vil fortsette å sende ut kurskatalog og tilby arrangement av et kurs i året.

Det ble i 2007 vedtatt en navneendring for våre likemenn. Sosial- og

besøkskontaktene vil fra 1. januar 2008 hete ”Rehabiliteringskontakter”, og

tilpassningsassistentene vil hete ”rehabiliteringsassistenter”.

For å oppdatere likemennene, ble det i 2007 avholdt regionale samlinger for

Sosial- og besøkskontaktene sammen med ungdomskontaktene. Pedagogisk

seminar for tilpasningsassistentene ble i 2007 arrangert som et rent fagseminar ved

Hurdalsenteret.

Mentorkorpset har gjennomført to rekrutteringsseminar, ett i Oslo og ett i

Trondheim, samt ett utvekslingsseminar i Oslo.

Rehabiliteringsavdelingen har i samarbeid med interessepolitisk avdeling

og leder lokalt arbeid arrangert kombinert seminar for brukermedvirkere og

Side 34


informatører, som en forlengelse av pilot for nye organisasjonsskolen. Tema for

brukermedvirkerseminaret var blant annet brukermedvirkning i NAV, brukerpass,

kommunale råd, SAFO-organisasjonen, samt opplæring i tilgjengelighet, lys og

ledelinjer.

Også i 2007 har avdelingen hatt en prosjektmedarbeider i hel stilling, delvis

fi nansiert av Helse og Rehabilitering, som har arbeidet for å nå ut til alle personer

med minoritetsbakgrunn og nedsatt syn. Blindeforbundet har etablert samarbeid

med Høgskolen i Oslo (HIO), og to hovedfagsstudenter arbeider med å kartlegge

hvordan mottaksapparatet fungerer i forhold til blinde og svaksynte asylsøkere, og

hva slags undervisningstilbud de får.

I samarbeid med Aker Nasjonale kompetansesenter (NKLM) og diverse

brukerorganisasjoner er det etablert en arbeidsgruppe som jobber for et felles

brukerorganisasjonsnettverk – Brunett - for minoritetshelse.

I samarbeid med Oslo VO Servicesenter arbeider Norges Blindeforbund med

å utvikle kartleggingsrutiner for syn og hørsel for nyankomne innvandrere.

Prosjektstøtten fra Utdanningsdirektoratet fortsetter også i 2008.

Norges Blindeforbunds Innvandrergruppe - NBFIG – har i løpet av 2007 konsolidert

seg som en sterk og selvgående gruppe, tilknyttet rehabiliteringsavdelingen, med

eget styre. Tallet på aktive medlemmer økte fra 126 til 162 i løpet av året. Det

møter nå mellom 20 og 40 personer på de månedlige medlemsmøtene i Oslo. I

2007 har NBFIG gjennomført 12 medlemsmøter, sommerfest, kulturfest for over

hundre medlemmer, seks turer til Sverige, tur til Danmark, julebord, samt avholdt

12 styremøter.

I løpet av 2007 økte antallet kvinner fra 35 til 47. I samarbeid med Helseforum for

kvinner, får kvinnene daglig treningstilbud og møtes minst to ganger i uka.

Vi har gjennom midler fra Helse og Rehabilitering gjennomført matkurs våren og

høsten 2007, samt ukentlig magedans.

NBFIG er tilknyttet rehabiliteringsavdelingen og brukes som tileggsressurser/tolker

og likemenn når rehabiliteringskontaktene er på hjemmebesøk hos personer med

minoritetsbakgrunn. Erfaringer viser at det er stort behov for fremmedspråklige

likemenn, og vi arbeider nå for at personer med minoritetsbakgrunn blir en del

av vårt ordinære likemannskorps. Flere av gruppas medlemmer har verv i sine

respektive fylkeslag.

Rehabiliteringsavdelingens 40 tilknyttede rehabiliteringskontakter gjennomførte

til sammen 730 (777) hjemmebesøk i 2007. Avdelingen hadde dessuten 30 (30)

Side 35


ehabiliteringsassistenter (inkl. praktikanter) som medvirket ved tilpasningskursene

på Evenessenteret og Hurdalsenteret.

Avdelingens to mobilitetsinstruktører - en i 80 og en i 30 prosent stilling – har som

primæroppgave å medvirke i undervisningen på tilpasningskurs og utføre oppdrag

med individuell opplæring i hjemmemiljø. Hjemmetreningen blir i stor grad dekket

økonomisk fra kommunenes skolekontor/skole og oppvekstsektor. I forbindelse

med mobilitetsundervisning har de også kontakt med etater i elevens kommune for

tilrettelegging av det fysiske miljø. Mobilitetsinstruktørene har et utstrakt samarbeid

med kommunale og fylkeskommunale opplæringsinstitusjoner. Oppdragene

omfatter NAV, PP-tjenesten, skole- og oppvekstseksjoner eller sosialtjenestene

i kommunene. Opplæringen er ofte en del av et helhetlig samarbeid for en

individuell plan for den enkelte. I tillegg har instruktørene etablert et tett samarbeid

med NAV i oppfølgingen av synshemmede som er under attføring, og som i denne

prosessen trenger undervisning i mobilitet. Denne undervisningen dekkes i sin

helhet av NAV.

Rehabiliteringsavdelingen har registrert 491 (906) nye brukere i 2007. Bare i

Rogaland og Nordland har antall nyregistrerte brukere økt i forhold til 2006. 13

(42) av de nyregistrerte var under 30 år, 115 (197) var i aldersgruppen 30 – 69 år,

mens 390 (644) var 70 år eller eldre.

Norges Blindeforbunds sosialregister omfattet ved utløpet av 2007 10.463 (10.426)

navn. Av disse var 6.257 (6.093), dvs. 59,8 (58,4) prosent, 70 år og eldre. 5.685

(5.972) var betalende medlemmer.

Av de nyregistrerte opplyser 112 (162) å ha andre funksjonshemminger i tillegg til

synstapet.

Noe av nedgangen i antall registrerte og antall medlemmer pr. 31. desember

2007 skyldes antakelig at vi i fjor slo sammen fl ere registre til en database, og at

man i løpet av 2007 og delvis 2008 må tilpasse seg den nye måten å registrere

medlemmer på. Dette betyr også at tallene kan være noe unøyaktige.

Rehabiliteringskursene avvikles på Hurdalsenteret og Evenessenteret. Det er i 2007

blant annet gjennomført 13 (13) samkurs (introduksjons- og motivasjonskurs) med

292 (290) deltakere, 12 (10) grunnkurs med 172 (159) deltakere, samt 14 (14)

1. og 2. suppleringskurs med til sammen 218 (194) deltakere. På Hurdalsenteret

og Evenessenteret er det til sammen gjennomført 49 (69) kurs med 821 (774)

deltakere.

Forbundets voksenopplæringstilbud omfattet 687 (695) kurs med til sammen 5.654

6.094) deltakere. Antall studietimer var 17.791 (18.312).

Side 36


Antall kurstimer har altså hatt en nedgang fra 2006 med 521 timer, mens

antall deltakere er redusert med 440. Fylkeslagene har hatt en liten oppgang i

studietimetallet på ca 4 prosent, fra 6.926 til 7.215 timer.

7. Lokalt arbeid

Norges Blindeforbund har fylkeskontor i alle Norges 19 fylker.

Fylkeslaget er den synlige aktøren på den lokale arenaen, og er en aktiv medspiller

og pådriver i forhold til kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige instanser,

for eksempel gjennom brukermedvirker-representasjon.

Fylkeslagene skal bidra til å gjøre Norges Blindeforbunds aktiviteter kjent, både hos

potensielle brukere og medlemmer og i samfunnet generelt.

Fylkeslaget skal motivere medlemmer og brukere til å delta både som tillitsvalgte

innad i forbundet, og som representanter utad i det offentlige rom, og generelt

motivere til at fl est mulig deltar på aktiviteter i Blindeforbundets regi.

Den største utfordringen for mange av fylkeslagene i 2007, var bortfallet av

gevinstautomat-inntekter fra 1. juli 2007. Når inntektene reduseres, krever det stor

kreativitet for å unngå å måtte redusere aktivitetsnivået mer enn høyst nødvendig.

Dette gjelder både for medlemsaktiviteter og for fylkeslagets utadrettede

virksomhet. Mange av kursene og aktivitetene har kun vært mulig å gjennomføre

fordi stiftelsen Helse og Rehabilitering bidro med to millioner kroner til tiltak i 2007

i de ulike fylkeslagene.

Alle fylkeslagene har heltidsbemannede kontorer. Blindeforbundet sentralt

fi nansierer en fylkessekretærstilling i hvert fylke. Evt. bemanning ut over det

bekostes av fylkeslagene.

Fylkeslagenes totale virksomhet, som omfatter en rekke tilbud som lydaviser,

dagsenter, kontaktklubber, opplærings- og trivselsarrangementer og mye mer, er

detaljert beskrevet i de respektive fylkeslagenes årsmeldinger. Nedenfor følger noen

eksempler på hva fylkeslagene har arbeidet med i 2007:

Oslo er det største fylkeslaget med 1100 medlemmer, og det foregår en utstrakt

medlemsaktivitet på mange områder. Det er totalt 15 ulike klubber og lag i

fylkeslaget, og som eksempler kan nevnes: formiddagsklubb for eldre hver dag,

lunsj- og kulturklubb, førerhundklubb, danseklubben Knerten og hørespillgruppe.

Ved fylkeskontoret i Aust-Agder ble det opprettet en praksisplass forbeholdt

synshemmede høsten 2007. Dette er ment å være en arena hvor synshemmede

kan opparbeide arbeidserfaring og øke sin kompetanse for å styrke sjansene for

Side 37


å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er et tiltak som de fl este

fylkeslag vil jobbe for å etablere.

I Vestfold har det vært et godt samarbeid innad i paraplyorganisasjonen SAFO i

forbindelse med oppnevninger i kommunale råd og i NAV. Det er oppnådd god

representasjon i rådene, og brukermedvirkerne er et viktig redskap både for å løse

konkrete saker og for å synliggjøre forbundets arbeid. Fylkeslaget har fått god

respons fra næringslivet ved forespørsler om sponsormidler.

Møre og Romsdal fylkeslag var sommeren 2007 på besøk hos sine politikere

på Stortinget. Dette var en god anledning til både å fremme nasjonale

interessepolitiske saker, som bortfall av gevinstautomatinntekter, og saker som er av

fylkeskommunal interesse. Besøk hos Stortingsbenken er et tiltak alle fylkeslagene

kommer til å gjennomføre.

Troms har man blant annet fokusert på fysiske aktiviteter for medlemmene. Det

har vært arrangert klatring, padling og lavvoturer, og fylkeslagene i Nordland og

Finnmark har også deltatt i en aktivitetshelg sammen med Troms.

I Buskerud, og i de fl este andre fylkeslag, opplever fylkeslagskontoret en stor økning

i antallet henvendelser når det gjelder tilrettelegging av fysisk miljø. Det dreier seg

om alt fra ledelinjeutforming i et fortau, til å bistå arkitekter ved tilrettelegging i

nye bygg, med bl.a. lyssetting og kontraster. Flere og fl ere utbyggere har forstått

at dersom det blir tatt tilstrekkelig hensyn til universell utforming tidlig i en bygge-/

utviklingsprosess, medfører tilretteleggingen få ekstrakostnader, i motsetning til når

man må endre i etterkant. Fylkeslagene kan svare på noe lokalt, og i mer komplekse

problemstillinger kobles interessepolitisk avdeling ved hovedkontoret inn.

I Akershus har fylkeslaget vært aktivt med i utformingen av det nye Ahus.

I Rogaland er det stor aktivitet innen voksenopplæring, både på aktivitetssentrene i

Haugesund og Stavanger, og gjennom andre kurs.

Fylkeslaget har, i likhet med de fl este andre fylkeslagene, sterkt fokus på

transportordningen for funksjonshemmede. Ordningen er generelt for dårlig, og

rammer og innhold bestemmes fylkesvis. Dette innebærer at alle fylkeslag må

drive kontinuerlig politisk påvirkning, slik at ordningen ikke reduseres på grunn

av pengemangel, men utvides og utvikles til et riktig nivå. Dette er et eksempel

på en interessepolitisk sak som det også arbeides med på nasjonalt plan gjennom

interessepolitisk avdeling.

I Sør-Trøndelag er det et godt samarbeid med St. Olavs hospital og Lærings- og

mestringssenteret i Trondheim. Fylkeslaget driver jevnlig opplæring av personalet i

hvordan synshemmede skal følges opp.

Side 38


I Telemark er det også et meget godt samarbeid med øyeavdelingen ved Betanien

sykehus.

Det arrangeres Synshemmedes aksjonsuke hvert år over hele landet. I Nord-

Trøndelag gjorde man politikerne oppmerksom på hvor lite tilgjengelig

valgkampmateriellet er for synshemmede. I Akershus ble det arrangert et åpent

folkemøte med politikere, hvor politikerne måtte svare for hva deres partiprogram

sa om Universell utforming og funksjonshemmedes rettigheter generelt.

I Hedmark er det skapt et godt samarbeid i brukerutvalget for NAV fylke. Ledelsen

i NAV fylke har sett viktigheten av å ha en god dialog med brukerorganisasjonene

både på fylkesplan og kommunalt. Det er bl.a. etablert en gruppe, bestående av tre

brukerrepresentanter, som er med i arbeidet før nye NAV-kontor åpnes. Gruppen

ser på tilgjengelighet, grad av universell utforming og generell tilrettelegging.

Oppland og Hedmark har gjennomført en spørreundersøkelse i samtlige kommuner

i forhold til kommunale synskontakters kunnskap om synshemmede brukere,

Blindeforbundets tilbud, stillingstørrelse og opplæring/oppfølging. Resultatet viste

at mange kommuner ikke var klar over at det fantes kommunal synskontakt i sin

kommune. Den enkelte synskontakt har svært begrenset kapasitet til synshemmede

(10-30 prosent stillingsbrøk), og spesielt i Oppland-kommunene var den faglige

oppfølgingen av synskontaktene dårlig.

Fylkeslagene i Finmark, Troms og Nordland har avsluttet et toårig prosjekt hvor

medlemmer fra det russiske blindeforbundet i Murmansk-regionen har vært på

totalt fem besøk i Norge for å lære om idrett, kultur og organisasjonsutvikling. Alle

deltakere som var på besøk i Norge, måtte rapportere hva de opplevede og hva

de lærte. En norsk delegasjon har også vært på skifestival i Murmansk. I tillegg var

deler av prosjektstyret i Murmansk for å evaluere. Det russiske blindeforbundet var

lydhøre, og den norske delegasjonen kunne se med egne øyne at endringer skjedde

og at hverdagen faktisk ble bedre for mange.

Side 39


8 Internasjonalt arbeid

8.1 Internasjonalt samarbeid

Norges Blindeforbund er medlem i den europeiske blindeunionen (EBU)

og har representanter i fi re av unionens kommisjoner/arbeidsgrupper: Ass.

generalsekretær Arnt Holte i bistandskommisjonen og i kommisjonen for EUsaker,

rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen i mangfoldskommisjonen og Helen

Aareskjold i rettighetskommisjonen. I tillegg deltok Øystein Fylling og Geir Jensen i

arbeidsgrupper for henholdsvis ungdoms- og døvblindesaker.

EBU avholdt sin generalforsamling i Tyrkia i slutten av oktober, der

rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen ble valgt inn i styret.

Norges Blindeforbund er også medlem i Verdens Blindeunion (WBU) og er

representert ved ass. generalsekretær Arnt Holte i WBUs bistandskomite. Dette

innebærer også deltakelse på styremøtene i WBU.

I tillegg er Arnt Holte også med i WBUs kommisjon som ser på satsene for

medlemskontingenten, og i komiteen som bestemmer hvem som skal få støtte til

deltakelse på WBUs generalforsamling i 2008.

Representanter for Norges Blindeforbund har for øvrig deltatt på en rekke nordiske

og internasjonale møter/konferanser i året som gikk.

Norges Blindeforbund sto også som vertskap for styremøte i “International Council

for Education of People with Visually Impairment” (ICEVI). Arrangementet ble holdt

på Hurdalsenteret i slutten av april og var meget vellykket.

8.2 Bistandsarbeid

Av verdens ca. 45 millioner blinde og sterkt svaksynte, bor over 35 millioner i

utviklingsland. Av disse kunne mer enn 25 millioner fått synet tilbake - eller fått

beholde synet - gjennom behandling og forebyggende tiltak. Over 20 millioner har

grå stær som kan behandles gjennom en enkel operasjon.

Norges Blindeforbund har drevet organisert solidaritetsarbeid for blinde og

svaksynte i utviklingsland siden 1978. I 2007 var Blindeforbundet engasjert i

18 prosjekter i Afrika og Asia, i tillegg til at det ble gitt støtte til de regionale

organisasjonene innen WBU i Afrika og Asia. Støtten er først og fremst fi nansiell,

men også i form av rådgivning og med innsats av personalressurser.

I løpet av 2007 har Norges Blindeforbund fortsatt sin deltakelse i International

Agency for Prevention of Blindness (IAPB) og International Council for Education

of Visually Impaired People (ICEVI). Samarbeidet gjennom IAPB gir Norges

Blindeforbund større muligheter til å drive et bedre øyehelsearbeid i utviklingsland,

samt at det også er etablert en direkte kontakt med Verdens Helseorganisasjon

(WHO). WHO og IAPB er partnere i arbeidet med den globale kampanjen ”Vision

Side 40


2020”. Medlemskapet i ICEVI har ført til at Norges Blindeforbund igjen har

engasjert seg i arbeidet for å gi synshemmede barn skolegang på lik linje med

andre, gjennom deltakelse i en verdensomspennende kampanje der målet er å gi

alle blinde og svaksynte barn rett til skolegang innen 2015.

I 2007 mottok Norges Blindeforbund 14 916 300 kroner i prosjektstøtte fra NORAD

via Atlas-Alliansen. I tillegg har Blindeforbundet mottatt støtte til administrasjon.

Ass. generalsekretær Arnt Holte ble i 2007 valgt som Atlas-Alliansens styreleder, og

bistandsleder Terje B. Iversen har sittet i alliansens fagutvalg. Samarbeidet gjennom

Atlas-Alliansen har styrket arbeidet både økonomisk og faglig.

Personalet ved Norges Blindeforbunds avdeling for Internasjonalt Arbeid har i

2007 bestått av: Bistandsleder, en rådgiver, to saksbehandlere og to internasjonale

sekretærer.

I 2007 har arbeidet med å engasjere fylkeslagene i det internasjonale

solidaritetsarbeidet blitt videreført. Fylkeslagene har i 2007 gjennomført prosjekter

for en samlet sum av 45.000 kroner.

Blindeforbundet konsentrerer sin bistandsinnsats om tre hovedsatsingsområder:

Øyehelse (forebygging og behandling av blindhet), etablering og styrking av

organisasjoner av blinde og svaksynte, samt rehabilitering og rehabiliteringsrelaterte

prosjekter. Arbeidet fi nansieres gjennom midler fra NORAD, Atlas - Alliansen,

bidrag fra Norges Blindeforbund, samt midler fra Norges Blindeforbunds

inntektsvirksomhet, kanalisert gjennom Arne Husvegs Solidaritetsfond.

Også i 2007 har det vært uroligheter i noen av prosjektlandene i Asia. Både i Øst-

Timor og Nepal har det vært konfl ikter som har påvirket situasjonen.

Den Asiatiske Blindeunion (ABU) har i løpet av 2007 avholdt ett utvidet og to

ordinære styremøter. Planlegningen av ABUs generalforsamling i april 2008 har

stått høyt på agendaen gjennom hele 2007.

Det har i 2007 vært gjennomført kurs og seminarer i Jordan, Pakistan, Tadsjikistan,

Kirgistan, India, Usbekistan, Afghanistan, Yemen og Sri Lanka. Det har blant annet

vært avholdt kurs i orienteringstrening og mobility, kurs for instruktører, kurs i

rehabilitering, kurs for lærere, samt datakurs. Det har også vært avholdt seminarer

om inkluderende utdanning og organisasjon og ledelse.

Norges Blindeforbunds solidaritetsportefølje i Asia omfatter – i tillegg til støtten til

den asiatiske blindeunionen – øyehelseprosjekt i Nepal, rehabiliteringsprosjekter i

Nepal, India og Laos, samt støtte til nasjonale blindeorganisasjoner i India, Nepal,

Afghanistan, Laos, Kambodsja og Øst-Timor. I Laos har Blindeforbundet de siste

årene prioritert etableringen av en ny organisasjon for synshemmede. Mot slutten

av året ble endelig etableringen godkjent av myndighetene.

Nytt i 2007 var at vi startet opp et samarbeid med blindeorganisasjonen i

Kambodsja.

Side 41


I India hadde vår partner AICB sin generalforsamling, der A. K. Mittal ble valgt til ny

president, og J. Kaul ble gjenvalgt som generalsekretær.

AICBs punktskriftstrykkeri hadde mye å gjøre gjennom hele året og har i løpet av

2007 produsert hele 50.173 bøker/hefter eller 4,8 millioner punktskriftssider.

For å illustrere hvor omfattende Blindeforbundets arbeid er og vise at det betyr

mye for mange, kan det nevnes at siden forbundet overtok driften av sykehuset i

Dang, Nepal, i 1997, er ca. 383.000 pasienter blitt undersøkt, og mer enn 25.000

mennesker har fått synet tilbake.

Aktiviteten i Afrika dekker også alle de tre hovedsatsningsområdene og omfatter

støtte til nasjonale blindeorganisasjoner i Lesotho, Mosambik, Malawi, Eritrea,

Uganda og Angola (Nytt for 2007), øyehelseprosjekter i Lesotho, Mosambik og

Eritrea, samt rehabiliteringsprosjekter i Mosambik.

Øyehelse- og treningsprogrammet i Maidema, Eritrea, ble sluttevaluert i desember

2007. Evalueringen viser at prosjektet har vært svært vellykket. Målet om å

behandle 100.000 pasienter i løpet av prosjektperioden er oppnådd.

Etter mange års planlegging ble bygging av det nye kontorlokalet til

Blindeforbundet i Uganda (UNAB) ferdig. Ass. generalsekretær Arnt Holte deltok på

den offi sielle åpningen i januar 2007. Huset er nå tatt i bruk og fungerer svært bra.

Også 2007 har vært et meget aktivt år for den Afrikanske Blindeunionen (AFUB).

Organisasjonen har gjennom en rekke seminarer og kurs styrket sitt arbeid.

AFUB er også blitt partner i tre store prosjekter, der andre organisasjoner støtter

driften. Norges Blindeforbund har bistått med videreutvikling av administrative og

organisatoriske rutiner og prosedyrer.

Afrika består av 53 nasjoner. Av disse er det nå etablert organisasjoner av

synshemmede i 51. Det er ingen regioner av World Blind Union hvor det er etablert

organisasjoner i så mange av regionens nasjoner. Dette viser at Blindeforbundets

støtte til den Afrikanske Blindeunionen har gitt resultater. AFUB har i 2007 avholdt

et styremøte og to ”table offi cers” møter. AFUB feiret i 2007 sitt 20-årsjubileum.

Side 42


9. Inntektsvirksomheten

Norges Blindeforbunds inntektsvirksomhet ble i 2007 ledet av markedssjef Karsten

Aak. Foruten markedssjefen, hadde virksomheten forretningsutvikler, lotterileder,

administrasjonssekretær og inntektssekretær i hele stillinger. Stilling som

sponsoransvarlig ble utlyst i 2007, men ikke besatt, da vi ikke lykkes med å fi nne

den rette kandidaten for denne stillingen.

For 2007 tok Inntektsavdelingen også over ansvaret for registrering av forbundets

voksenopplæringsaktivitet. Det ble i 2007 fattet vedtak om at dette skulle bli en fast

ordning fra og med 1. januar 2008.

I 2007 benyttet ikke inntektsvirksomheten i Sporveisgata noen form for

konsulentvirksomhet.

2007 var - når vi ser bort fra gevinstautomatforbudet fra 1. juli 2007 - et fantastisk

innsamlingsår for Norges Blindeforbund. Aldri tidligere har Blindeforbundet fått så

store inntekter fra testamentariske gaver, mer enn 22 millioner kroner.

· Markedsavdelingen leverte historiens beste resultat og overoppfylte sitt budsjett

med mer enn 10 millioner kroner.

· Landslotteriet snudde en mangeårig negativ utvikling og fi kk i 2007 en liten

omsetningsvekst.

· Prosjekt Store Gaver kom godt i gang og beviser at det er mye å hente på

offentlige søknader og - ikke minst - refusjoner.

· Gevinstautomatene leverte også bedre resultater i 1. halvår 2007 enn hva som

var budsjettert.

I 2007 startet forberedelsene med å tilrettelegge/renovere 3. etasje i Sporveisgata

10 for Markedsavdelingen, som fl ytter fra Skippergata sommeren 2008.

1. januar 2007 var også en milepæl i forhold til samlingen av hele Norges

Blindeforbunds inntektsarbeid. Da overtok Blindeforbundet Ordreservice i Ørsta og

mer enn 20 000 bedriftskunder.

2007 var også et viktig år i forhold til å bedre verdiskapningen på hele inntektsarbeidet.

Dette også i lys av at staten fra 1. januar 2008 stiller krav om en gjennomsnittlig

verdigskapning på 65 prosent for alt inntektskapende arbeid. Med de tiltak

som er gjennomført i 2006 – 2007, bør dette målet kunne nås allerede i 2008.

9.1 Gevinstautomater

1. juli 2007 kom forbudet mot oppstilling av utbetalingsautomater i Norge,

og dermed ble Blindeforbundets største enkeltinnsamlingstiltak over mange år

avsluttet.

Det ble imidlertid en halv seier da vi gjennom Frivillighetsmeldingen som ble lagt

fram dette året, kunne registrere at Blindeforbundet - som en av ti organisasjoner

- er ivaretatt med en fast prosentandel i tippenøkkelen fra 2010. 2008 og 2009 er

Side 43


en overgangsperiode, der Norges Blindeforbund i 2008 vil motta ca 50 prosent av

forbundets automatinntekter i 2001, og tilnærmet 100 prosent i 2009.

Norges Blindeforbund har i 2007 arbeidet aktivt for at også forbundets fylkeslag

og lokallag som hadde inntekter fra gevinstautomater i 2001, også skal få en fast

og forutsigbar andel av midlene som skal fordeles igjennom tippenøkkelen. Kultur-

og kirkedepartementet har lovet å legge forbundets dokumentasjon til grunn når

denne nøkkelen skal fastlegges og fordelingskriteriene vedtas.

Blindeforbundet hadde i 2007 inntekter fra gevinstautomater med innleide

entreprenører på 13 519 000 millioner kroner (28,8 millioner kroner i 2006 og 35,6

millioner kroner i 2005).

9.2 Norges Blindeforbunds entreprenørselskap

Norges Blindeforbund har driftet egen entreprenørvirksomhet i Møre og Romsdal

fra 1. januar 2003. Virksomheten ble avviklet 30. juni 2007. Møre og Romsdal

fylkeslag har i hele denne perioden vært formålsmottaker for denne virksomheten.

Blindeforbundet har hatt årlige overskudd fra driften på mellom 1,2 og 1,6

millioner kroner. Selskapet har hatt en årlig omsetning på mellom 4,6 og 6

millioner kroner.

I første halvår av 2007 omsatte selskapet for 1 825 275 kroner. Nedgangen skyldes

først og fremst seddelforbud og nattstenging av automatene.

9.3 Norske Spill

Norske Spill eies av Reitangruppen og Norges Røde Kors, begge med en eierandel

på 50 prosent.

I 2007 var følgende åtte organisasjoner formål for Yezzlotteriene: Norges Røde

Kors, Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, LHL, Kreftforeningen,

Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Yezzloddene selges først og fremst i Narvesenkioskene og 7-Elevenbutikkene (ca

1300 utsalgssteder i Norge). Lotteriet sliter med utviklingen av nye lotterikonsepter,

grunnet stramme rammebetingelser og forskrifter fra myndighetene.

Det er i 2007 søkt om bedrede rammevilkår og mer konkurranselikhet med de

statlige lotteriene. Dette dreier seg først og fremst om ramme for toppgevinst,

etterhåndstrukne lotterier og lotterirammer som samlet kan gjøre det mulig å

utvikle et nytt lotterikonsept med ukentlige trekninger på TV.

Selskapet har i 2007 også søkt om nye lotteriformer, uten at dette ble ferdig

behandlet.

Norges Blindeforbund mottok 1 207 068 kroner i formålsmidler i 2007 (1 175 000

kroner i 2006).

Side 44


9.4 Blindes lotteri

Salg av eget landslotteri har de senere årene hatt en negativ utvikling og er i dag

først og fremst et inntektstilbud til forbundets fylkeslag. ”Drømmereisen” ble også i

2007 solgt til faste abonnenter og tidligere loddkjøpere.

Fylkeslagene hadde i 2006 – 2007-lotteriet en liten vekst i loddsalget sammenlignet

med 2005 – 2006-lotteriet.

Sommeren 2007 utviklet inntektsavdelingen et nytt lotterikonsept som fi kk navnet

”Jackpot 10 000”, og som er bygget på suksessen bak utbetalingsautomatene. Det

nye lotteriet har fått gode tilbakemeldinger fra fylkeslag og loddselgere.

Det ble i dette lotteriet solgt lodd for 2 824.425 kroner (3 104 000 kroner i

foregående lotteri).

Skal vi klare å snu omsetningsreduksjonen, må langt fl ere av fylkeslagene og

lokallagene prioritere dette inntektstiltaket.

9.5 Aquann Water Project AS

Aquann Water Project AS er verdens humanitære drikkevann. Selskapet har i 2007

arbeidet med å inngå samarbeidsavtaler med Røde Kors i Europa. Det er et mål å

tegne avtaler i 15 europeiske land.

Aquann ble 2007 nominert i en verdenskonkurranse for ulike vannprodukter

innenfor design og kvalitet. Det var 169 ulike leverandører/produkter med i

konkurransen, som ble avholdt i Mexico, der Aquann fi kk en fl ott tredjeplass.

Salget av vann kom i gang i Danmark og Nederland i 2007. Selskapet har slitt med

likvide utfordringer, og det ble gjennomført en emisjon i desember 2007, hvor

selskapet ble tilført ny kapital. Norges Blindeforbund valgte å delta i emisjonen og

dermed beholde sin 15 prosent andel av aksjene i morselskapet. Dette betydde en

investering på nye 600 000 kroner.

Markedssjef Karsten Aak representerer Blindeforbundets interesser i selskapets styre.

9.6 Prosjekt Store Gaver og offentlige tilskudd

Helse og Rehabilitering, testamentariske gaver, minnegaver og div gaver er samlet

under avdeling ”Store Gaver”. Offentlige tilskudd og refusjoner ble høsten 2006

også bestemt lagt til Inntektsavdelingen som et prøveprosjekt i perioden 2007

– 2008. I 2007 fi kk Blindeforbundet etter søknad innvilget statstøtte til barne- og

ungdomsleirene med totalt 210.000 kroner. Den statlige rammen for 2008 til støtte

for organisasjoner som arrangerer sommerleire for barn med hjelpebehov, har økt

betydelig, og en forventer en liten økning av tilskuddet i 2008.

Side 45


For å bidra til fi nansiering av barne- og ungdomsleirene ble det hentet inn samtykke

gjennom deltakerne for at Norges Blindeforbund kan søke om kommunale midler.

Det ble totalt sendt 120 søknader til deltakernes hjemkommuner. Etter å ha jobbet

aktivt mot kommunene, med dialog og ankeoppfølging på avslag, fi kk forbundet

ca 330.000 kroner. Erfaringene etter det første året er at det er vanskeligere å hente

inn midler for gruppen svaksynte, da de i liten grad har en etablert relasjon og hjelp

fra sine hjemkommuner fra tidligere. Arbeidet videreføres i 2008.

Det er utarbeidet en oversikt over steder Norges Blindeforbund kan søke om midler.

Denne listen tar for seg legater/fond, stiftelser og bedrifter i næringslivet som

har avsatt egne midler det kan søkes på. Oversikten viser at mange har fastsatte

søknadsfrister, mens andre ikke operer med noen frist. Mange stiftelser og fond

endrer søknadskriterier løpende, og en viktig oppgave blir derfor å holde oversikten

oppdatert til enhver tid.

Søknadsprosessen for midler gjennom Helse og Rehabilitering ga for tildelingsåret

2008 en ramme på 7 492 100kroner. Tildelt beløp for 2007 var 6 355 800 kroner.

Det ble våren 2007 utarbeidet et styringsdokument som ga føringer for søkerne

på hvilke type tiltak Blindeforbundet skulle prioritere og fremme for Helse og

Rehabilitering. Erfaringene fra årets tildeling synes å ha gitt resultater i den retning

forbundet har ønsket, nemlig midler til tiltak forankret i handlingsplaner og vedtatte

strategier. Helse og Rehabilitering gjennomførte elektronisk søkeprosess med ti

forsøks”-organisasjoner, hvor Blindeforbundet var en av disse. Søkeprosessen ble

enklere og mer rasjonell, men skapte samtidig noe usikkerhet blant søkerne. Fra

2008 vil alle måtte forholde seg til at søkeprosessen er elektronisk.

Grethe Lyngedal takket ja til å arbeide i Inntektsvirksomheten fra 15. mai 2007

og vil fra 1. januar 2008 ha koordinatorrollen i Norges Blindeforbund for Helse

og Rehabilitering. Grethe Lyngedal kommer fra Rehabiliteringsavdelingen, hvor

hun har fungert som nestleder. For 2007 har det i tillegg vært to halve stillinger

som har hatt ansvaret for søknader/rapporter til Helse og Rehabilitering. Disse

faller bort for 2008. Inntektsvirksomheten har i løpet av 2007 overtatt ansvaret

for voksenopplæringsarbeidet. Inntektsvirksomheten tilføres et halvt årsverk,

tilsvarende det som har ligget i Rehabiliteringsavdelingen. Fristene for rapportering

til Helse og Rehabilitering og Funksjonshemmedes Studieforbund er sammenfallene

og vil bli gjennomgått og samkjørt.

9.7 Testamentariske gaver

Inntektene fra testamentariske gaver svinger kraftig fra år til år og er av den

grunn svært vanskelig å budsjettere. I 2007 mottok Norges Blindeforbund

22 029 291kroner fra ulike testamenter. Av dette beløpet var 11 665 146 kroner

øremerkede/bundne midler.

Ser vi på utviklingen de senere årene, ser vi at inntektene varierer kraftig. I

2001 mottok forbundet 10,5 millioner kroner, i 2002 8,8 millioner kroner, i

Side 46


2003 6 millioner kroner, i 2004 8,3 millioner kroner og i 2005 10,1 millioner

kroner i testamentariske gaver. En undersøkelse som ble gjort i 2005 innenfor et

femårsperspektiv, viste at våre faste givere også er våre ”beste” testatorer. Deretter

kommer sporadiske givere, medlemmer og andre.

Norges Blindeforbund hadde også i 2007 et godt samarbeid med advokatfi rmaet

Hjort DA og advokat Annette J. Musæus, som vederlagsfritt bistår alle som ønsker å

testamentere deler av eller alle sine eiendeler/verdier, til Blindeforbundet.

Norges Blindeforbund deltok i to annonseringer i Dagbladet og Vårt Land for å

markedsføre Blindeforbundet som mottaker av testamentariske gaver. I tilegg ble

det laget artikler i Blindesaken og Norges Blinde.

9.8 Minnegaver og diverse gaver

Også minnegaver og div. gaver har forholdsvis store svingninger år om annet.

I 2007 mottok Blindeforbundet 183.633 kroner i minnegaver og 1 930.477

kroner i diverse gaveinntekter. I tillegg har det kommet noen bundne midler til

førerhundarbeid, rehabilitering med mer. I 2005 mottok organisasjonen 171.000

kroner og i 2006 225.614 kroner i minnegaver.

Blindeforbundet har gode takkerutiner både for minnegaver og diverse

gaveinntekter. Det takkes for minnegaver gjennom takkeannonser i aviser og

takkebrev til nærmeste pårørende. For diverse gaver er det personlige takkebrev,

blomster og telefonhenvendelser som nyttes.

9.9 Markedsavdelingen

Arbeidet i Markedsavdelingen har som hovedmål å skape varige giverrelasjoner

som gir størst mulig overskudd til blindesaken. Avdelingen driver innsamling fra

privatpersoner og salg av støtteprodukter til bedrifter.

Markedsavdelingen har ansvaret for givertjenester til inntekt for ulike deler av

Blindeforbundets virksomhet: Det lokale arbeidet, førerhundarbeidet, internasjonalt

solidaritetsarbeid, barne- og ungdomsarbeid, forskning og Norges Blindeforbunds

generelle arbeid. I denne forbindelse utarbeides en rekke brosjyrer og blader i

tillegg til publisering på Internett.

Avdelingen har ett salgsteam i Oslo og ett i Ørsta, samt en stab for utvikling

av produkter, informasjonsmateriell og tekster, og et serviceteam for givere.

Avdelingen hadde i gjennomsnitt 64 (73) ansatte, hvorav 53 (57) arbeider deltid.

Om lag to tredeler av de ansatte er kvinner.

Arbeidet skapte et økonomisk resultat på 43 143.886 kroner (32 776.683kroner) til

Norges Blindeforbund i 2007. Av overskuddet kommer 2 millioner kroner (1,9) fra

bedrifter, mens resten kommer fra innsamling fra privatpersoner. I 2007 økte antall

aktive, private givere igjen etter to år med tilbakegang, og 122 161 (119 504)

Side 47


unike givere bidro til Blindeforbundet i løpet av året. 85.633 (82 609) av disse ga

også året før, mens 12 021 (15 591) var helt nye givere, og 24 507 (21 342) ble

reaktivert. Den viktigste trenden i giverdatabasen fra 2006 er at

· frafallet av aktive givere er redusert med 15 prosent

· antall givere med faste giveravtaler er økt med 20 prosent

· innbetalt beløp pr giver pr år er økt med 11 prosent

Det har gjennom året vært gjennomført bemannings- og kostnadsreduksjoner i

virksomheten. Kostnad pr innsamlet krone er redusert med 15 prosent i 2007.

Det ble utsendt 1 105 310 (849 806) adresserte brev med informasjon om

blindesak og anmodning om støtte. I tillegg ble 1 498 455 husstander (1 486

213) nådd gjennom uadresserte henvendelser. Største utsendelse, både adressert

og uadressert, er førerhundkalenderen. Det ble gjennomført 174 303 (269

643) telefonsamtaler til privatpersoner. Innbetalte gaver fordeler seg med ca 44

prosent (42 prosent) fra skriftlige henvendelser og 56 prosent (58 prosent) fra

telefonavtaler. Inntekter fra avtaler inngått på telefon har økt med 10 prosent, mens

innbetaling fra skriftlige henvendelser har økt med 22 prosent fra i fjor. Halvparten

av økningen skyldes én ekstra skriftlig utsendelse, mens den andre halvparten

skyldes bedre innbetaling på øvrige utsendelser.

I tillegg til tallene over, kommer salg av kontorprodukter, julekort eller bidrag fra

bedrifter. Fra 2007 er også salg av støtteannonser lagt inn i denne virksomheten,

og med dette har Blindeforbundet samlet alt salgs- og innsamlingsarbeid i eget

hus. Salget til bedrifter har vært under omstrukturering etter at Blindeforbundet

overtok virksomheten 1. januar 2007. Store deler av salgsstaben er ny. Det er lagt

ned arbeid i å utvikle et nytt, databasert salgssystem som ikke var tatt i bruk pr

31. desember. Videre er det gjort forsøk med å utvikle og selge nye produkter.

Omstruktureringen vil fortsette også i 2008.

Oslo, 13. mars 2008

(sign.) (sign.) (sign.)

Atle Lunde Kari Wiik, Tone Nybakken,

leder nestleder styremedlem

(sign.) (sign.) (sign.)

Elisabet Israelsen, Heidi Haug Thorgeir Os

styremedlem styremedlem, styremedlem/

personalrepresentant

(sign.)

Gunnar Haugsveen

generalsekretær

Side 48


Formålsparagraf

Norges Blindeforbund har som overordnet mål å

kjempe for samfunnsmessig likestilling for svaksynte

og blinde og andre grupper av funksjonshemmede.

Visjon

Vi skal nå alle som får nedsatt syn med tilbud om

hjelp og oppfølging.

Samfunnsløfte

Det er vi som vet hva det innebærer å få nedsatt

syn - og hva som skal til for å få livskvaliteten

tilbake. Vi kjemper for synshemmedes rett til

et aktivt og selvstendig liv, legger til rette for

at svaksynte og blinde skal møtes og utveksle

erfaringer, gir praktisk hjelp til å mestre

hverdagen og arbeider for at færre skal få

nedsatt syn.

Verdier

* Kunnskap

* Åpenhet

* Optimisme

* Nærhet

* Engasjement

Norges Blindeforbund

PB 5900 Majorstuen 0308 Oslo

tlf 23 21 50 00 www.blindeforbundet.no

info@blindeforbundet.no

More magazines by this user
Similar magazines