St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge
St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge
St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #03.<strong>2012</strong> SAMMEN STØTTER<br />
VI SPEIDERSAKEN
2<br />
LEDER<br />
VEL MØTT TIL<br />
EN NY SESONG<br />
Hvor er det blitt av de varme og gode sommerne vi husker fra<br />
gamle dager. Kanskje er det vi som husker litt feil.<br />
Kanskje vi tenker også, at for en del år siden var det mye mer<br />
spennende å være <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde medlem?<br />
Sommeren er over for denne gang.<br />
Hvordan har sommeren vært for deg?<br />
For mange har det vært surt og<br />
regnfullt. Hvor er det blitt av de<br />
varme og gode sommerne vi husker<br />
fra gamle dager. Kanskje er det vi som<br />
husker litt feil. Det vi husker fra gamle<br />
dager har kanskje fått litt ekstra<br />
glansbildefarge på seg.<br />
Det samme kan det være med <strong>St</strong>.<br />
<strong>Georg</strong>s Gilde aktiviteten vår. Kanskje<br />
vi tenker, at for en del år siden var det<br />
mye mer spennende å være <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />
Gilde medlem.<br />
Vi står nå foran en høstsesong med<br />
mange gode møter foran oss, både<br />
lokalt i gildene og på landsbasis. Det<br />
første som er på trappene er<br />
kombinert Distriktsgildemester og<br />
Gildemester møte på Sanner midt i<br />
september. Det er litt synd å se at<br />
påmeldingen til Gildemestermøtet er<br />
såpass laber som den er. Av 79 gilder i<br />
<strong>Norge</strong> er det ca 36 som hittil har<br />
meldt seg på møtet. For to år siden<br />
deltok 47 gilder. Hva kan grunnen<br />
være? Er alderen i gildene så høy at<br />
man ikke kan delta? Er det så dyrt at<br />
man ikke har råd til å delta? Eller er<br />
det så kjedelig at man heller vil bruke<br />
tiden til noe annet? De to første<br />
argumentene kan jeg med nød<br />
akseptere. Det siste argumentet kan<br />
jeg ikke være enig i.<br />
Landsgildeledelsen har i år lagt ned<br />
mye arbeid i å fornye<br />
gildemestermøtet. Jeg er sikker på at<br />
de som deltar, vil reise hjem med<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
masse ny inspirasjon. Hva kan man<br />
gjøre i sine egne gilder og hvordan<br />
stake ut kursen videre? Når en ser på<br />
programmet for møtet, er jeg sikker<br />
på at alle de tilstedeværende får sin<br />
vitamininnsprøyting. Dersom man<br />
mot formodning ikke skulle være<br />
fornøyd med innholdet i møtet er<br />
dette en gylden anledning til å fortelle<br />
Landsgildeledelsen hva en mener, og<br />
hva Landsgildeledelsen bør gjøre. Blir<br />
man sittende hjemme, får ikke<br />
ledelsen dette innspillet fra gildene.<br />
Når jeg som Landsgildekasserer har<br />
denne anledningen til å henvende meg<br />
direkte til alle medlemmer og styrer i<br />
gildene vil jeg ta opp en sak til. Det<br />
gjelder rapportering av valg og<br />
oppdatering av medlemslister. Jeg har<br />
de siste årene hatt ansvar for dette. Vi<br />
har forsøkt å få ajourført våre<br />
medlemslister slik at vi vet hvor<br />
mange medlemmer vi har i hvert gilde<br />
rundt om i <strong>Norge</strong>. Vi sender hver høst<br />
ut lister fra vårt register til de<br />
forskjellige gildene, og ber om at de<br />
blir oppdatert. Denne oppdateringen<br />
gjør at vi kan nå ut til alle<br />
medlemmene med for eksempel<br />
bladet <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>. Vi mangler<br />
fremdeles tilbakemelding fra mange<br />
gilder om medlemslister, og en del<br />
gilder om styresammensettingen som<br />
gjaldt fra 1. januar i år. Dersom vi ikke<br />
får rapporter om valg, hvordan kan vi<br />
da få ut informasjon til riktige<br />
personer? Jeg håper derfor at alle<br />
gilder blir enda flinkere til å svare på<br />
våre forespørsler til høsten og<br />
vinteren.<br />
«Jeg ønsker alle gildemedlemmer<br />
vel møtt til en god ny gildesesong<br />
med mye hygge og glede.<br />
Til slutt vil jeg si som jeg begynte. Jeg<br />
ønsker alle gildemedlemmer vel møtt<br />
til en god ny gildesesong med mye<br />
hygge og glede.<br />
Gildehilsen<br />
Thormod Myhre<br />
Landsgildekasserer
PRØVEKANINER: Landsgildeledelsen var de<br />
første som fikk smake frukten av<br />
BP-gruppens arbeid. Bokstavelig talt.<br />
GAMLE<br />
TANKER —<br />
NYE VYER<br />
Landsgildeledelsen opprettet for en<br />
tid siden en prosjektgruppe som fikk i<br />
oppdrag å lage et programopplegg om<br />
gildenes verdigrunnlag med<br />
utgangspunkt i Baden-Powells tanker.<br />
Baden Powell har etterlatt seg mange<br />
kloke utsagn. En god del av dem er<br />
samlet i boken «Footsteps of the<br />
Founder», redigert av Mario Sica.<br />
Gruppen tok for seg disse og spurte<br />
seg selv: Kan disse utsagn fra gamle<br />
dager inspirere oss? Har BP gjort seg<br />
tanker om voksne og speiding som er<br />
aktuelle i dag? Kan gildene ha glede av<br />
å få noen smakebiter av dette<br />
materialet? De kom fram til at svaret<br />
var ja.<br />
Resultatet er «Gamle tanker – nye<br />
vyer», materiale om fem temaer som<br />
gruppen mener er bestanddeler i det<br />
man kaller «gildeånden»: Gildet som<br />
«BPs Blå Patrulje», fredsmennesket,<br />
samarbeid – arbeid for andre, et åpent<br />
sinn og lek. De fem temaene kan være<br />
gildenes svar på de «fem om dagen»,<br />
som ernæringseksperter anbefaler. På<br />
Distrikts- og Gildemestermøtet på<br />
Sanner ble opplegget presentert<br />
nettopp med hjelp av frukt som skulle<br />
skjæres, legges på fat og siden spises.<br />
Og denne presentasjonen ble prøvd ut<br />
på Landsgildeledelsens møte 8.<br />
september.<br />
I heftet er også «eventyret om Baden<br />
Powell» rikt illustrert. Det er<br />
utarbeidet en unik tidslinje som<br />
kortfattet beskriver Baden Powells liv.<br />
Her er også noen av hans taler<br />
oversatt til norsk.<br />
Heftet er ment som et utgangspunkt<br />
for samtaler «Bål Prat» eller som<br />
inspirasjon til 5 minutter <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>.<br />
Prosjektgruppen, fra venstre Ivan Chetwynd, Bjørg Walstad, Arve Urlin og Vivi Heine-Hansen,<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
3
4<br />
GILD GILDETUR I ØSTFOLD<br />
Tekst og foto: Finn Saugestad<br />
23 gildemedlemmer fra 3. Fredrikstad,<br />
Varna, 1. og 2. Moss, og 1. Våler <strong>St</strong>.<br />
<strong>Georg</strong>s Gilde var med på en<br />
interregional gildetur som ble<br />
arrangert på Kjøkøy utenfor<br />
Fredrikstad en lørdag i april.<br />
Så populært var dette<br />
arrangementet at deltagerne<br />
omgående gjorde avtale om at en<br />
slik fellestur for Østfoldgildene<br />
skulle bli en årviss tradisjon og<br />
at arrangøransvaret skal gå på<br />
rundgang.<br />
Våler-gildet tok utfordringen på strak<br />
arm og inviterte til vårtur i Våler våren<br />
2013. Her er det også plass til flere<br />
som vil være med.<br />
Det var Liv Simensen fra 3.<br />
Fredrikstad <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde som<br />
sammen med Bjørg Corneliussen fra<br />
DnT Nedre Glomma, som guidet<br />
gildemedlemmene rundt på Kjøkøy,<br />
som egentlig er et gammelt kystfort<br />
anlagt av tyskerne under siste krig.<br />
Øya er stappfull av severdigheter, ikke<br />
bare av militær art. På øyas høyeste<br />
punkt finner man blant annet en 3000<br />
år gammel gravrøys fra bronsealderen.<br />
Blant severdighetene er også «Skams<br />
klove», som er en to meter bred og<br />
opptil syv meter dyp diabasgang i<br />
fjellet som deler øya i to. Og ved<br />
Kjøkøy varde finner man rester etter<br />
Liv Simensen fra 3. Fredrikstad var turleder<br />
på Kjøkøy.<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
en optisk kysttelegraf som ble etablert<br />
i 1809 for å varsle omgivelsene når<br />
fiendtlige styrker var i anmarsj. Fortet<br />
var en del av Kystartilleriet inntil<br />
1993, da kommunen overtok. I dag<br />
brukes deler av området til<br />
spesialskolevirksomhet.<br />
Selv om de fleste av fjellanleggene nå<br />
er gjenmurt er det fortsatt mulig å<br />
danne seg et bilde av fortets<br />
bestykning og slagkraft. Så vel<br />
kanoner og maskingeværstillinger er<br />
forbundet med et sammenhengende<br />
nett av løpegraver, og fra øyas høyeste<br />
partier er det en fantastisk utsikt over<br />
Løperen, innseilingen til Fredrikstad<br />
sydfra og de nordligste deler av<br />
Hvalerarkipelet. Med dette på<br />
netthinnen inntok «gildeturistene» sin<br />
medbrakte<br />
termoskaffe og<br />
matpakke, og<br />
begeistringen over et<br />
så positivt initiativ var<br />
så unison og<br />
uforbeholden at vi<br />
faktisk våger oss på<br />
en oppfordring til<br />
gilder i andre deler av<br />
landet om å gjøre noe<br />
lignende.<br />
Ellen og Per Anstensen, Jan Erik Blomgren og<br />
Eivind <strong>St</strong>øren på vei gjennom «Skams klove».<br />
Fra fortet er det en fantastisk utsikt over innseilingen til Fredrikstad<br />
og nordre del av Hvalerarkipelet.
80 ÅRSJUBILEUM PÅ KVARVEN<br />
Tekst og foto: Jan Helge <strong>St</strong>øve<br />
3., 5. og 6. Bergen <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />
har de siste par årene hatt en<br />
turgruppe som hver onsdag har gått<br />
en tur i fjellene i Bergen og omland.<br />
Onsdag 16. mai fikk turen en litt<br />
annen vri da vi gjennom vårt arkiv ble<br />
gjort kjent med at 13.–16. mai 1932<br />
avholdt Bergen krets av <strong>Norge</strong>s<br />
speiderpike forbund sin kretsleir på<br />
Kvarven. Bergensgildenes turgruppe<br />
fant det svært så naturlig å feire dette<br />
jubileet da det falt sammen med<br />
turgruppens onsdagstur.<br />
Vi begynte turen med at «leirsjef<br />
Bjarne Gunnar Eide» leste litt om den<br />
fysiske tilstanden man burde være i<br />
før man skulle delta på leir. Deretter<br />
fikk guttene utlevert fyrstikker (det var<br />
kun en markering, de ble ikke<br />
benyttet) - dette var for farlig for<br />
KVARVEN<br />
pikene. Så fikk vi utlevert leirens<br />
program. Her kjente vi igjen mange<br />
aktiviteter fra våre egne leirer, men<br />
aktiviteten «halmsjau» ved oppstart og<br />
avslutning av leiren vår ny for oss.<br />
Etter gjennomgang av programmet<br />
marsjerte vi til appellplassen og hadde<br />
en behørig åpning med utskyting av<br />
«kanonkule».<br />
Deretter spaserte vi til knuteposten<br />
hvor åttetalsknute, båtmannsknopp,<br />
flaggstikk og fiskerknopp ble utført.<br />
Så var det mat – primitiv. Vi hadde<br />
smurt vår egen nistepakke, primitivt<br />
nok. Vel tilbake på appellplassen var<br />
det livlinekast, både stående og<br />
liggende ble gjennomført. Alt i alt en<br />
vellykket tur (som vanlig) og en verdig<br />
feiring av jubileet.<br />
Skogkledd turområde med<br />
krigsminner og fine utsiktspunkter.<br />
Området har toalett, og det er<br />
informasjonstavler for Kvarven<br />
både ved avkjøring i Gravdal og inne<br />
på området. Kvarven er også et<br />
viktig utgangspunkt for turer til<br />
Lyderhorn.<br />
Åpning med utskyting av «kanonkule».<br />
Livlinekast, både stående og liggende ble<br />
gjennomført.<br />
Fast grill og bord og benker ved<br />
ekseserplassen. Ekseserplassen er<br />
også egnet for telting, kontakt<br />
friluftsrådet for mer informasjon. I<br />
friluftsområdet ligger det en<br />
turboks, en geocache som Bergen<br />
og Omland Friluftsråd har lagt ut.<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
5
6<br />
PILEGRIMSVANDRING<br />
Inger Merli<br />
«La ingenting være for liten<br />
for deg å legge merke til»,<br />
sa Baden-Powell. For en<br />
pilegrim kan en stein eller<br />
en blomst i veikanten være<br />
et bitte lite vindu inn i<br />
skaperverkets fargerike<br />
mysterium. Kanskje det er<br />
hensikten med å gå sin<br />
egen pilegrimsferd – det å<br />
skape tid for så å kunne<br />
oppdage den fantastiske<br />
verden vår.<br />
Det var nettopp en pilegrimsvandring<br />
som var det første åpne sentrale<br />
gildearrangement 9. juni i år.<br />
Landsgildeledelsen har som mål at<br />
flere slike arrangement vil bli<br />
annonsert i <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> og være åpne<br />
for alle gildemedlemmer i hele <strong>Norge</strong>.<br />
Vi var spente på om noen ville møte<br />
opp på denne pilegrimsvandringen i<br />
Oslo Øst. Det ble 26 stykker fra<br />
Drammen, Lier, Moss og Kolbotn<br />
som var med på reisen.<br />
Vi startet i middelalderparken ved<br />
ruinene av Mariakirken, som var en av<br />
de første kirkene i Oslo fra<br />
begynnelsen av 1000 tallet. Ivan<br />
Chetwynd var vår pilegrimsguide og<br />
han viste oss veien, med små<br />
historiske tilbakeblikk om kirkene eller<br />
områdene vi kom forbi.<br />
Han kunne også fortelle litt om<br />
pilegrimene, blant annet at de vandret<br />
for å finne: helbredelse, tilgivelse,<br />
Gud, seg selv. Og noen ble dømt til<br />
pilegrimsvandring pga. forbrytelser.<br />
Det er litt ukjent hva de 26 fremmøtte<br />
hadde av forventinger, men vi fikk<br />
komme sammen med gode venner og<br />
vi ble kjent i deler av Oslo hvor noen<br />
av oss ikke var så kjent fra før. 643<br />
km til Nidaros stod det på skiltet, men<br />
som tidligere pilegrimsprest Arne<br />
Bakken sa ”livet beveger seg til fots”<br />
så vi tok ett skritt av gangen. Det ble<br />
også sagt at når man la ut på en<br />
pilegrimsvandring, ville man miste<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
643 km til Nidaros. 26 gildemedlemmer tok de første skritt på veien 9. juni<br />
minst én fordom – og få minst én ny<br />
idé.<br />
Pilegrimer kom fra alle samfunnslag<br />
og noen har sagt at «pilegrimene sydde<br />
Europa sammen» gjennom<br />
kulturutvekslingen som fant sted. Vi<br />
vandret gjennom områder hvor kirker<br />
og moskeer står side om side – som<br />
synlige bevis på den<br />
kulturutvekslingen som skjer i Oslo<br />
den dag i dag.<br />
Når vi fikk et glimt av Kampen kirke<br />
hadde klokkene allerede varslet at noe<br />
var på gang – og på trappen sto<br />
brudeparet. Og her mens vi sto å så<br />
oppover på brudefølge, kom en dame<br />
forbi og delte noen ord med oss. Vi<br />
tok imot dem og gjemte dem i<br />
«vesken» vår - en pilegrim går nemlig<br />
med en veske som aldri kan låses, da<br />
man alltid skal kunne ta imot gaver og<br />
dele med andre.<br />
Da vi nærmet oss målet for turen gikk<br />
vi oppover Kjærlighetsstien – der er<br />
det vakkert, med blomster på hver<br />
side av stien Så kom vi til<br />
Telthusbakken. Her ble gaten en gang<br />
bebygget av fattige på jakt etter<br />
herreløse tomter mot slutten av 1700<br />
tallet. I dag er disse husene<br />
ettertraktede små perler. Tilstander og<br />
skjebner forandrer seg i vår<br />
foranderlige verden. En pilegrim som<br />
var fattig, syk eller skyldbetynget kan<br />
få ny respekt og et nytt liv når han<br />
eller hun kommer hjem fra<br />
pilegrimsreisen.<br />
Så kom vi frem til dagens mål Gamle<br />
Aker kirke, som er Oslos eldste<br />
bevarte bygning og en av landets<br />
eldste kirker – sannsynligvis bygget i<br />
Olav Kyrres tid, 1066 – 1093.<br />
Opp den vakre Kjærlighetsstien på vei mot<br />
målet for dagens vandring, gamle Aker kirke.<br />
Underveis fikk vandrerne vite mer om<br />
pilegrimer og om Oslos historie.
Distriktstur til Skjennungstua i<br />
Oslo Nordmark<br />
Per Sørhaug<br />
I rekken av møter som styret i distrikt<br />
7 avholder for medlemmer, ble det<br />
denne gangen invitert i mai til tur opp<br />
til Skjennungstua i Oslo Nordmark.<br />
Ettersom Skjennungstua ligger noen<br />
kilometer inn i skogen og ikke alle er<br />
like gode til fots lenger var det ordnet<br />
med biltransport for de som hadde<br />
behov. Dette resulterte i at 8 tok bena<br />
fatt mens 9 satset på bil, til sammen<br />
ble vi da 17 deltagere. Skjennungstua<br />
var Skiforeningens første hytte i<br />
Oslomarka og den ble bygget i 1910<br />
og har således nettopp feiret sitt 100års-jubileum.<br />
Den har vært stengt en<br />
stund, men er nå gjenåpnet for<br />
publikum med nye eiere som har en<br />
viss tilknytning til speidermiljøet.<br />
Vi ble godt mottatt av verten ved<br />
ankomsten. Været viste seg ikke fra<br />
sin beste side så vi måtte se bort fra<br />
møte ute og trakk inn i peisestua hvor<br />
vi satte til livs av det stedet tilbød av<br />
rundstykker, kaker, kaffe te o.l. til en<br />
meget gunstig pris. Jan Wiig, far til<br />
vertinnen, hadde lovet å fortelle oss<br />
om Skjennungstua og «Vi tar skogen<br />
tilbake» Bruk av skogen som energi.<br />
Dessverre ble Jan forhindret på grunn<br />
av sykehusbesøk, men vi regner med<br />
at vi kan få høre om dette en annen<br />
gang. Som en erstatning holdt derfor<br />
Per Sørhaug en kort orientering om<br />
Nordmarka fra tidligere tider og fram<br />
til i dag, nytt for noen og ganske<br />
sikkert kjente ting for<br />
Nordmarkstraverne. Betten ga oss i<br />
kjent stil del i mange morsomme og<br />
dramatiske minner fra Landsleiren på<br />
Notodden. Som seg hør og bør blant<br />
På tur til <strong>Norge</strong>s første geologiske park<br />
gamle speidere var det også avsatt tid<br />
til å «la smella gå» og ingen lot seg be<br />
to ganger om å benytte sjansen.<br />
Sanger fikk vi også tid til før folket<br />
måtte snu nesa mot hjemmets lune<br />
arne. Vi samlet oss på trappa for felles<br />
avfotografering før fotgjengerne tok<br />
bena fatt og de firhjulede rullet ned<br />
mot byen igjen. Noe småregn falt ned<br />
i løpet av dagen, men det var ikke<br />
sjenerende for friluftsutgaven av<br />
deltagerne. Samlet ble det derfor et<br />
hyggelig arrangement i skogen.<br />
1. Lillestrøm <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde tok en<br />
tur til <strong>Norge</strong>s første geologiske<br />
park. Den ligger på Romerike, ikke<br />
langt fra Skedsmokorset. Her kan<br />
du selv se hvordan berg og fjell ble<br />
formet og slipt av isen for om lag<br />
9000 år siden. Man har fjernet store<br />
mengder sand slik at besøkende<br />
kan se selve grunnfjellet. Parken<br />
ligger like ved Berger sandtak, og<br />
kan fritt besøkes døgnet rundt.<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
7
8<br />
50 ÅR I MOLDE<br />
Tekst og foto: Elin og Maja<br />
11.mai 1962 hadde 1. <strong>St</strong>.<br />
<strong>Georg</strong>s Gilde i Molde sitt<br />
første møte.<br />
På dette møtet ble den første<br />
gildeledelsen valgt. Hun som sa seg<br />
villig til å være sekretær den gangen,<br />
Vesla Waagbø, er fremdeles med oss,<br />
og har vært vår «husdikter» gjennom<br />
alle disse årene. Til 40-årsjubileet<br />
formulerte hun seg slik:<br />
Det var vårvær, fylt av sommerlig forventning<br />
Denne maidagen i nittensekstito.<br />
Det var fest og det var høytid, det var<br />
spenning<br />
for ideen selv og alt som foresto.<br />
Vårens mangfold tok vi med oss ut på ferden<br />
optimisme, pågangsmot og godt humør,<br />
Bak: Liv Marie Opstad, som var kveldens<br />
høvding. Foran: Kirsten Oppdal, Aud Inger<br />
Siem og Torfinn Akselvoll<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
Fargerikdom skulle vise hele verden<br />
hva en gildespeider både kan og tør.<br />
Etter et år, var det tid for opptakelse.<br />
I alt 20 gildemedlemmer fra<br />
1.<strong>St</strong>.<strong>Georg</strong>s Gilde i Trondheim, kom<br />
til Molde for å være med på<br />
gildeopptakelse. Av dem som ble tatt<br />
opp den gangen, var Vesla Waagbø,<br />
Ragnhild Hungnes, Hildur og Anders<br />
Fegth tilstede på arrangementet.<br />
Arbeidet vokste seg etter hvert større.<br />
Flere ville være med. Antallet har<br />
stabilisert seg på ca.40 medlemmer.<br />
Det ble etter hvert så stor interesse for<br />
saken at i 1972 var det tid for å stifte<br />
et nytt gilde, 2. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i<br />
Molde kom i gang. Da var det<br />
medlemmer i 1. Gilde som var<br />
pådrivere og rådgivere i<br />
begynnerfasen. I 1982 var det tid for<br />
enda en utvidelse. Da kom<br />
3.<strong>St</strong>.<strong>Georg</strong>s Gilde i Molde i gang.<br />
Vesla Waagbø fortsatte slik.<br />
Førti år er gått, nå ser vi resultatet,<br />
Gilde TRE og Gilde TO og Gilde ETT,<br />
Dermed kan vi også lese fasitsvaret,<br />
de som hadde tro på saken hadde rett.<br />
Opp fra minnebokens sider stiger røster<br />
i fra dem som har lagt vandringsstaven ned.<br />
Og vi lytter til hver bror og gildesøster,<br />
i vår tanke vil de alltid være med.<br />
Det har oppstått vennskap mellom<br />
gildemedlemmene i 1. Gilde, som har<br />
ført til at få har sluttet. Aldersspennet<br />
er stort, og i dag er den yngste litt<br />
over 50 år og den eldste over 95år.<br />
Aktivitetene er mangfoldige, fra<br />
teaterbesøk, temakvelder med bl.a.<br />
lyrikk eller musikk, indianertreff og<br />
mye, mye mer.<br />
Feiringen av 50-årsjubileet ble<br />
forberedt i god tid. For 50 år siden var<br />
gildeopptakelsen på Romsdalsmuseet,<br />
derfor ble også dette arrangementet<br />
lagt dit.<br />
Vi startet med samling og andakt i<br />
Romsdalsmuseets kapell der<br />
sogneprest Magne Furuseth holdt<br />
andakt, sang, spilte gitar og orgel.<br />
Fra venstre distriktsgildemesteren Thormod<br />
Myhre, landsgildemester Karin Thompson,<br />
ordfører i Molde Torgeir Dahl og gildemester i<br />
1. Gilde Gunnar Vidnes.
Ordføreren i Molde, Landsgildemesteren,<br />
Distriktsgildemesteren<br />
deltok på festen. Det gjorde også<br />
gildemesteren i 1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i<br />
Trondheim, som var vårt faddergilde i<br />
oppstarten. Vi satte også pris på at<br />
gildemestere i 2. og 3. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />
Gilde i Molde og representant fra<br />
1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Rauma ville være<br />
sammen med oss denne<br />
ettermiddagen og kvelden.<br />
Vi håper at denne festen skal bli<br />
starten på mange nye opplevelse i<br />
1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Molde.<br />
Vesla Waagbø avsluttet slik:<br />
I vår egen flokk må vi vel registrere,<br />
Tid på vandring setter alltid sine spor.<br />
Men samtidig kan vi også konstatere<br />
-VENNSKAPSFLAMMEN lyser fortsatt<br />
klar og stor.<br />
Vestfoldtreff<br />
2. Larvik MS <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde arrangerte<br />
avslutningen 1.halvår for gildene i<br />
Vestfold på vårt leirsted Trettenes ved<br />
Farris.<br />
Porsgrunn gildene og vår<br />
landsgildemester avla oss besøk på den<br />
Bunadskledde festdeltakere: Marit Nakken, Marit Soli Gjendem, Hildur Fegth, Rakel Sandøy, Bao<br />
Mongstad, Elen Lein, Kirsten Opdal og Ragnhild Heskestead<br />
Første Gilde har bestått sin manndomsprøve,<br />
Fått erfaring, men beholdt sin tro på VÅR–<br />
At de nye friske krefter vi behøve (r),<br />
Tekst og foto: Aage Sjøblom<br />
fine kvelden. Fra Vestfold var det kun<br />
Sandefjord avdeling vi manglet ved<br />
denne sammenkomsten. Reidar <strong>St</strong>øtevig<br />
fra 1. Larvik kåserte om Farrisvannet.<br />
Grillen var også flittig i bruk denne<br />
kvelden.<br />
Vil gi førti nye framtidsrike år.<br />
Dette gjelder fortsatt etter 50 år.<br />
og sildegilde<br />
I november arrangerte 2.Larvik MS <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />
det årlige sildegilde for alle gildene i Vestfold. 54 stk<br />
var samlet til denne festkvelden i Metodistkirken.<br />
Gro <strong>St</strong>alsberg fra Larvik Museene kåserte om<br />
utgravningene på Kaupang ved Larvik. Floyd A.<br />
Trulsen ønsket alle velkommen til Sild og litt til.<br />
Dette er et arrangement som går på rundgang i<br />
Vestfold. <strong>St</strong>artet i Horten og har blitt en fast årlig<br />
tradisjon. <strong>St</strong>affetpinnen ble overlevert til Jarlsberg<br />
<strong>Gildene</strong>.<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
9
10<br />
Rare planter i <strong>Norge</strong>:<br />
NESLESNYLTETRÅD<br />
(Cuscuta europaea L.)<br />
Tekst og foto: Olav B.<br />
I planteverden er det mange måter å<br />
overleve og leve på. Den vanligste er<br />
at plantene er grønne og omdanner<br />
karbondioksyd til karbohydrater som<br />
sukker og stivelse ved hjelp av<br />
sollyset, den såkalte fotosyntesen. Vi<br />
har tidligere vært innom planter som<br />
har redusert nødvendigheten av<br />
fotosyntese, så som Vaniljerot (<strong>St</strong>.<br />
<strong>Georg</strong> vol. 53 (1) 2005 ). Her viser det<br />
seg at det er en sopp som hjelper til.<br />
Rundt røttene til vaniljerot ligger det<br />
mykorrhiza (sopprot). Dette er et<br />
velkjent prinsipp i floraen; mange av<br />
våre bartrær og lyngarter har det<br />
samme. Vi har også sett på Misteltein<br />
(<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> vol. 59 (4) 2011) som<br />
snylter på andre planter (trær) selv om<br />
de har klorofyll.<br />
Planten vi skal se nærmere på denne<br />
gang, har tatt skrittet fullt ut: All<br />
næring kommer fra vertsplanten og<br />
parasittens eneste funksjon er å<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
formere seg. Neslesnyltetråd (eller<br />
neslesnikjetråd som den heter i Lids<br />
flora) er lite utbredt i <strong>Norge</strong>, selv om<br />
den har flere slektninger (som er ennå<br />
sjeldnere). Selv støtte jeg på<br />
neslesnyltetråd på slutten av 90-tallet i<br />
<strong>St</strong>ange og Ringsaker kommuner for<br />
første gang og jeg har vært rundt på<br />
mange steder i <strong>Norge</strong>.<br />
Når neslesniketrådens frø spirer,<br />
kommer det ut en tynn tråd. Denne<br />
sveiper rundt, og finner den en<br />
passelig vertsplante, er lykken gjort.<br />
Går det ikke, dør tråden i den ene<br />
enden og vokser videre i den andre.<br />
På den måten kan frøplanten avsøke<br />
ca. 30 cm. Finner den ingen egnet vert<br />
i løpet av 5 til 10 dager, dør<br />
frøplanten. Får den derimot «napp»,<br />
slynger den seg rundt verten og<br />
slipper kontakten med jorden. Så<br />
sender den snylterøttene (haustoriene)<br />
inn i verten og parasitten kan<br />
konsentrere seg<br />
om det viktigste<br />
i enhver plantes<br />
liv i naturen:<br />
Sørge for å<br />
bringe arten<br />
videre. Planten<br />
må likevel passe<br />
seg slik at<br />
veksten og<br />
behovet for<br />
næring<br />
samsvarer med<br />
vertens<br />
mulighet for å<br />
opprettholde<br />
det samlede<br />
livet for begge<br />
individene.<br />
Lokaliteten i<br />
<strong>St</strong>ange var en<br />
stor bestand<br />
med kraftige<br />
brennenesler,<br />
mens den i<br />
Ringsaker var på<br />
noen solsvidde og ynkelige<br />
brennenesler. Bildene er fra begge<br />
disse lokalitetene, og du kan se hvem<br />
som er hvem.<br />
Blomsterstandene trer fram som små<br />
«klumper» på tråden. Det er mange<br />
blomster i hver blomsterstand.<br />
Blomstene er små og enkle, men de<br />
har nektar. Likevel er det antatt at de<br />
er selvbestøvede og de kan produsere<br />
over 1000 frø pr. meter tråd.<br />
Enkeltblomstene er opptil 2 mm<br />
lange, mens blomsterstanden kan bli<br />
en snau tomme i diameter.<br />
Den vanligste snyltetråden i <strong>Norge</strong> er<br />
neslesnyltetråd. Denne snylter på<br />
brennenesler, men kan også finne<br />
verter i andre arter i bestandet. Andre<br />
snyltetråder kan vi finne på øyentrøst<br />
og timian. Da det var vanlig å dyrke<br />
lin i <strong>Norge</strong>, fant vi også en snyltetråd<br />
som hadde spesialisert seg på denne<br />
arten.<br />
Jeg tviler på om noen finner snyltetråd<br />
i naturen som ikke har sett den før.<br />
Men skulle det skje, så skal du vite at<br />
du har funnet en virkelig spesialist og<br />
overlevelsesstrateg.
Tjernsbråten <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />
KANOTUR<br />
Tekst og foto: Line Solvik<br />
Fullmåne på skyfri himmel,<br />
blikkstille vann og lyden av<br />
padleårer — slik startet en<br />
fantastisk turhelg for<br />
Tjernsbråten <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />
Gilde i begynnelsen av<br />
september.<br />
Ti gildemedlemmer, tre unger og to<br />
hunder la ut på Setten ved Tangevika<br />
sent en fredag kveld. Målet den<br />
kvelden var å finne oss et leirsted så<br />
fort bilene var ute av synet. Vi fant en<br />
fin plass på Hvervøya, satte opp telt<br />
og huk og tente bål. Vi er gla' i bål i<br />
Tjernsbråtengildet, store bål!<br />
Lørdagen opprant med sol fra nesten<br />
skyfri himmel og nesten ikke vind.<br />
Helt perfekt! Etter en god frokost<br />
med egg og bacon (og marshmallows),<br />
lastet vi kanoene og satte kurs mot<br />
Halsnes.<br />
Vi somlet oss nedover Setten i det<br />
fine sommerværet og nøt det å være<br />
på tur. Glad sang runget ut over<br />
vannet; - «æ vil bare dans me dæ... -<br />
vi padler i en kano, kano og drømmer<br />
oss bort...»<br />
Vi plasket med tærne i vann, kikket på<br />
dyreliv på bredden, prøvde<br />
fiskelykken og håpet at vi ikke ville nå<br />
frem på leeeeeenge.<br />
Det blåste såpass på søndag at vi valgte å seile istedetfor å padle.<br />
Men det gjorde vi jo. I enden av<br />
Setten, ved Kolstadfoss, var det et<br />
stykke å bære ned til Mjermen, ca 50<br />
meter. Vi tok lunsjpause da alle<br />
kanoer var båret over. Det var to<br />
firbeinte venner og noen småtroll som<br />
synes det var deilig med fast grunn<br />
under føttene, så vi padlet bare et par<br />
hundre meter på Mjermen før vi fant<br />
oss en leirplass.<br />
Her gikk ettermiddagen til bading<br />
(bare de tøffe gutta...), slaraffenliv i<br />
solen, padling og lek. Det blåste etter<br />
hvert litt mer, så størrelsen på bålet<br />
måtte tilpasses noe. Utover kvelden<br />
stekte vi vafler, lagde oss god mat og<br />
fikk noen koselige timer ved bålet —<br />
slik vi husker fra vår tid som speidere.<br />
Det blåste stadig mer utover kvelden<br />
og natten — i feil retning. Da<br />
vindretningen ikke hadde snudd på<br />
søndagmorgen, bestemte vi oss for å<br />
padle tilbake til bilene i stedet for til<br />
Halsnes. Bæringen opp til Setten gikk<br />
unna i en fart og vel utpå vannet igjen,<br />
satte vi seil. Fjellduken kan brukes til<br />
så mangt.<br />
Med god vind, bra seilføring og<br />
stødige hender på rorene fikk vi god<br />
fart på farkosten. Og turen tok bare to<br />
-tre timer. Vi storkoste oss hele veien.<br />
Tusen takk til turarrangørene Aamund<br />
og Thomas, og alle dere som var med,<br />
for en fantastisk tur!<br />
Gildemester Thomas - en glad pirat!<br />
Iso på kanotur for første gang. Han ble ganske<br />
sliten av å stå i kanoen og skjelve.<br />
Nydelig padleforhold. Madeleine og Aamund i<br />
kanoen nærmest kamera.<br />
Nora Sofie er med pappa Jon på gildetur<br />
Vegard liker å være på tur uten mamma - på<br />
tur med pappa kan han nemlig spise<br />
marshmallows...<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
11
12<br />
KVERNMOEN-DAGEN <strong>2012</strong><br />
3.juni opprant med opphold og<br />
vårtemperatur. Ca 60<br />
Gildemedlemmer hadde satt kursen<br />
mot Aremark. De fleste med bil, men<br />
en kom syklende fra Halden.<br />
Årets arrangørgilde, 1.Smaalenene,<br />
ønsket velkommen med flaggheis og 5<br />
min <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> ved gildemester Jon<br />
Gunnar Olsen. Sangen ble<br />
akkompagnert av Svingen torader.<br />
Dette ble etterfulgt av Morgentrim til<br />
NRKs opptak av Peder Morset. Ikke<br />
bare kroppens store muskler fikk<br />
trimmet seg, men også de små<br />
smilemusklene i ansiktet.<br />
Dag fikk ordet og hadde som vanlig<br />
god oversikt over gjøremål for stedet.<br />
Han hadde vært to turer med bil og<br />
henger til Ingelsrud. Mye av dette<br />
skulle bæres på plass. Dugnadsånden<br />
var høy; praktiske gjøremål ble utført<br />
med iver. Ved ble flyttet og stablet<br />
etter alle kunstens regler (flere hadde<br />
lest årets bok om VED) ved<br />
Baksteovnen. Et bakebord med tak<br />
ble påstartet i nærheten, grøfter og<br />
drening, veifylling, rydding i boder og<br />
hovedhus. Bolledeig var satt og hevet.<br />
Dag hadde fyrt opp i bakerovnen. De<br />
første bollene som ble stekt kom ut<br />
noe godt stekt, men ved Learning by<br />
doing ble sluttresultatene gode og<br />
«bein å gå på».<br />
Enkelte hadde tatt med seg pizza for<br />
steking i ovnen. Kvernstua ble inntatt<br />
med mat og drikke, musikalsk innslag,<br />
åresalg og prat. Årets konkurranse<br />
foregikk inne og rundt Kvernstua, og<br />
inneholdt spørsmål som matematiske<br />
grubliser, historie og nyheter, sport,<br />
mm.<br />
Svingen Torader spilte i Kvernstua og<br />
det ble budt opp til dans. Det var<br />
skaffet mange gevinster og åresalget<br />
hadde gått unna. Trekkingen var som<br />
alltid, spennende.<br />
Under samlingen ved flaggstanga ble<br />
alle de frammøtte gildene presentert,<br />
svar gjennomgått og dagens resultat<br />
kunngjort. Seirende gilde ble 1.<br />
Halden.<br />
Dagen ble avsluttet med flaggfiring og<br />
speiderbønn før alle satte kursen hjem<br />
eller mot Nordby.<br />
Takk til årets arrangør Smaalenene.<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
Tekst: Vivi Heine-Hansen,<br />
og Jon Gunnar Olsen<br />
Foto: Toril S. Nicolaysen
KVERNMOEN LEIRSTED<br />
Tekst: Dag Roar Lund<br />
INGELSRUD SOLGT.<br />
For de fleste er dette ingen nyhet,<br />
men vi vet at det har vært stor innsats<br />
fra mange gildemedlemmer på stedet<br />
opp gjennom årene. Gildehall,<br />
kjøkken, leirkirken, hovedhus og<br />
skogvokterne for å nevne noe av det<br />
jeg vet gildemedlemmer har bidratt<br />
med å få istand. Derfor var det med<br />
stor glede jeg kunne dra til Ingelsrud<br />
på vegne av gildene og hente ut ting vi<br />
kunne ha nytte av på Kvernmoen.<br />
Speiderforbundet hadde selv folk<br />
som tok vare på ting til landsleir og de<br />
faste leirstedene Tredalen og<br />
Solstølen. I tillegg var det krets/<br />
speidergrupper der for å nyttiggjøre<br />
seg ting. Det ble hele tre turer med<br />
«knokfull» bil og henger tilbake. Over<br />
70 forskjellige artikler av diverse<br />
størrelse og mengde. En god<br />
Husquarna gressklipper, bord, stoler,<br />
kjøkkenutstyr, volleyballstativer og<br />
nett, bygningsplater, spiker,<br />
madrasser, bord, traller, impregnerte<br />
stokker m.m.m. De som var tilstede<br />
på Kvernmodagen så jo noe av dette.<br />
Jeg tror vi har hentet ting som i<br />
innkjøpsverdi er nærmere 100000.-<br />
enn 50000.-kroner. Takk til de som<br />
jobbet for å få til dette og takk til<br />
speiderforbundet ved Karen Johanne<br />
<strong>St</strong>rømstad som forøvrig foreslo å<br />
utnevne meg til: «<strong>St</strong>øvsuger'n fra<br />
Kvernmoen». Jeg fant masse som vi<br />
kan nyttiggjøre oss av på Kvernmoen<br />
nå og senere.<br />
GAVE FRA HALDEN BRANNVESEN.<br />
Da jeg hadde med<br />
brannslokningsapparater fra Ingelsrud<br />
for å høre om det var lønnsomt å<br />
kontrollere og fylle opp apparatene på<br />
nytt ble vi enige om at det var det<br />
ikke. Imidlertid fikk vi tre apparater i<br />
gave av forbyggende avdeling ved<br />
Halden brannvesen. Flott for oss slik<br />
at det nå kan henge et apparat ved<br />
hvert hus på området.<br />
BEITESLÅTT PÅ KVERNMOEN.<br />
Det er noen år siden det beitet dyr her<br />
så nå har vi fått på plass en beiteslått<br />
eller brakpudser som det heter på<br />
dansk. Det var billigst å kjøpe den fra<br />
Danmark nemlig, levert på<br />
Kvernmoen og allerede i bruk før<br />
sommerens leir. Ved hjelp av<br />
svigersønn Kristian Fange ble den<br />
montert sammen og dratt etter bilen<br />
slik at hele søndre område og de nye<br />
terrassene ble slått med denne. Et par<br />
turer over området tok høyt gress,<br />
bringebærkratt og gjør at vi kan holde<br />
de områdene som ikke blir slått med<br />
klipperen i hevd slik at de ikke gror<br />
igjen. Det ideelle er å ha en ATV til å<br />
dra slik at vi også kan ta bakken og<br />
amfiet mot leirbålplassen /scena .<br />
NY BRYGGE PÅ PLASS.<br />
8 X 2 meter måler den nye badebrygga<br />
som ligger ytterst på tvers av den<br />
gamle. Sammen med arbeidet innerst<br />
ved land er det bedre standard enn<br />
noen gang på brygga. Brygga var på<br />
plass lørdag da Vestfold krets startet<br />
sin leir.<br />
BAKEBORD.<br />
I tilknytning til bakerovnen er det nå<br />
satt opp et bakebord med 3,5meter<br />
lang eikeplanke til bakstebord. Det er<br />
lagd tak over slik at aktiviteten går<br />
uavhengig av været.<br />
DUGNADENE.<br />
De to dugnadene (1.mai helga og<br />
Kvernmodagen.)hjalp oss med mange<br />
av de gjøremål som sto på lista.I<br />
tillegg jobbet jeg en hel del sammen<br />
med svigersønn Kristian før<br />
leirsesongen. Nevnes må:<br />
Felling av trær langs elva. Vindskier<br />
revet. Rydding bak skjulet.<br />
Kvistrydding. Terrasser sådd og<br />
gjødslet. Drensrør gravd ned. Veggrus<br />
og huller fylt. Flislagt toalett. Påler i<br />
vannet dratt opp. Skogkant ryddet,<br />
sørlige området. Kjøkke<strong>nr</strong>ydding og<br />
vasking. Utebord oljet. Skjul ryddet.<br />
Gammel jordledning fjernet. Lista er<br />
faktisk lenger...<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
13
14<br />
OFFISEREN OG OPPRØREREN<br />
Tekst: Ivan Chetwynd<br />
TANKER I TIDEN<br />
• Robert Baden-Powell. Playing the Game. A Baden-Powell<br />
Compendium for Scouts Old and Young. Edited by Mario Sica<br />
(Pan, 2008).<br />
• Tim Jeal. Baden-Powell. Founder of the Boy Scouts (Yale U<br />
P, 1989 /2001).<br />
• Suzanne Collins. Dødslekene. (Gyldendal 2008), Opp i<br />
flammer. (Gyldendal 2009), Fugl Fønix. (Gyldendal 2010).<br />
En godt voksen engelsk offiser og<br />
gentleman født midt på 1800-tallet og<br />
en 16-årig jente født i restene av et<br />
ramponert Nord-Amerika ett hundre<br />
år frem i tiden. Har de noe felles?<br />
Jeg tror at førstnevnte Lord Robert<br />
<strong>St</strong>ephenson Baden-Powell (kalt<br />
<strong>St</strong>ephe), ville ha trivdes i selskap med<br />
sistnevnte Katniss Everdeen. Han<br />
likte å være sammen med<br />
tenåringsjenter, mens han ofte hadde<br />
problemer med forholdet til<br />
jevnaldrende kvinner. Siste gang hørte<br />
vi at de delte erfaringen av å være<br />
avhengige av speiderferdigheter for å<br />
overleve når de var ute i naturen<br />
omringet av fiender.<br />
Trilogien om Katniss, Dødslekene<br />
(The Hunger Games) begynner med<br />
en beskrivelse av livet i <strong>St</strong>ollen der<br />
hun vokste opp, som kunne ha vært<br />
en beskrivelse av livet i engelske<br />
storbyer da Baden-Powell vokste opp<br />
– det som Charles Dickens beskrev<br />
omtrent på samme tid: Fattigdom,<br />
sult, harde avstraffelser, men også et<br />
samhold blant innbyggerne.<br />
Løfter man blikket til omverdenen<br />
gjelder sammenligningen fortsatt.<br />
Panem består av hovedstaden Capitol,<br />
der innbyggerne fråtser i uhørt luksus<br />
og tolv distrikter som tvinges til å<br />
forsyne hovedstaden med varer. Ikke<br />
ulikt kolonialismen på 1800-tallet.<br />
På det personlige planet er det også<br />
noen likheter. Katniss er ikke opptatt<br />
av gutter og romantikk, enn si sex, og<br />
bedyrer flere ganger at hun aldri vil<br />
gifte seg og få barn. Likevel handler<br />
mye av boken om hennes forhold til<br />
to gutter som begge er vilt forelsket i<br />
henne (hun gifter seg med en av dem<br />
til slutt). Hun er heller ikke interessert<br />
i moter og sminker, men folk omkring<br />
henne skaper flere vakre antrekk til<br />
henne. (Bøkenes unge, kvinnelige<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
lesere vil derved kunne fantasere om<br />
disse, selv om jeg-personen er<br />
likegyldig!)<br />
Baden-Powell anså girlitis som den<br />
farligste trussel mot<br />
speiderbevegelsen: Guttene ville<br />
begynne å være opptatt av jenter i<br />
stedet for speideraktiviteter. Han la<br />
stor vekt på den ene av de<br />
opprinnelige speiderlovene, den som<br />
sa at en speider skulle være ren i<br />
tanker, ord og gjerninger – d.v.s. ikke<br />
tenke på sex, snakke om sex eller for<br />
all del ikke foreta noen seksuell<br />
handling, alene eller sammen med<br />
andre.<br />
Baden-Powells holdning gjenspeiler<br />
holdningene – noen vil si hykleriet –<br />
som preget datidens samfunn. I<br />
Katniss’ tilfelle er det noe forfriskende<br />
over en romanfigur som er nærmest<br />
aseksuell i et samfunn som er<br />
gjennomsyret av seksualitet. Det er<br />
mer til livet enn sex! Og Katniss er alt<br />
annet enn følelsesløs – det viser ikke<br />
minst hennes ømhet overfor lillesøster<br />
Prim og jentungen Rue som hun er<br />
sammen med i lekene. I det hele tatt<br />
er skildringen av Katniss imponerende<br />
kompleks og troverdig.<br />
Det er avsky for styresmakters drap av<br />
uskyldige mennesker som er et<br />
sentralt moment i drivkraften bak B-<br />
Ps og Katniss’ livsgjerninger. Baden-<br />
Powell mente at sunne unge menn var<br />
Guds vakreste skapninger. Han måtte<br />
erfare at millioner av dem ble slaktet i<br />
skyttegravene under Første<br />
verdenskrig.<br />
75 år før Dødslekene finner sted,<br />
hadde distriktene gjort opprør mot<br />
Capitol. Distrikt 13 var blitt bombet<br />
sønder og sammen. De andre 12 var<br />
blitt underlagt streng kontroll. Som en<br />
årlig påminnelse om det mislykkede<br />
opprøret og om hvem som hadde<br />
makt, ble to ungdommer fra hvert<br />
distrikt utpekt som «tributter». Det ble<br />
gjort stas av dem før de ble sendt ut i<br />
en enorm arena. De skulle drepe<br />
hverandre inn til bare én var i live.<br />
Det hele ble dekket av tv og sendt<br />
som underholdning for de feterte<br />
innbyggerne i Capitol. Det gjaldt å<br />
gjøre drapene så utspekulerte og<br />
smertefulle som mulig, og arrangørene<br />
la inn finurlige ekstra påkjenninger.<br />
Katniss meldte seg frivillig som tributt<br />
da lillesøster Prim ble utpekt. Gradvis<br />
blir avsky mot volden, Capitols ledere<br />
og hele systemet vekket og styrket hos<br />
henne.<br />
Det er mye vold, lemlestelse og<br />
smertefull død i Dødslekene. Kanskje<br />
jeg er naiv, men jeg tror ikke at dette<br />
er spekulativt. Snarere tvert imot.<br />
Volden som bøkene skildrer, skal jo<br />
være tv-underholdning for<br />
innbyggerne i hovedstaden. Bøkenes<br />
budskap kan tolkes slik: At all den<br />
vold, drap og ødeleggelse som tilbys i<br />
dag som underholdning på tv, i filmer<br />
og i dataspill ville virke annerledes,<br />
hvis vi opplevde den i virkeligheten.<br />
Eller i hvert fall hvis vi opplever den<br />
gjennom øynene til en følsom 16 år<br />
gammel jente…<br />
Et nytt opprør kommer i gang i<br />
fremtidens Panem. Tilfeldigheter samt<br />
hennes egen snarrådighet og<br />
ege<strong>nr</strong>ådighet gjør at Katniss blir en<br />
slags uregjerlig gallionsfigur for<br />
opprøret. Men som i <strong>Georg</strong>e Orwells<br />
Animal Farm viser det seg at de nye<br />
makthaverne ville bli like ille som de<br />
gamle. Mot slutten skriver Katniss:<br />
«Jeg tror Peeta (en av guttene) var<br />
inne på noe da han snakket om å ta
livet av oss alle og la en mer anstendig<br />
art overta. For noe er grunnleggende<br />
feil med en rase som ofrer sine barns<br />
liv for å avgjøre sine<br />
uoverensstemmelser.»<br />
Baden-Powell var også snarrådig og<br />
ege<strong>nr</strong>ådig. På skolen brøt han regelen<br />
som sa at elevene ikke måtte dra ut i<br />
skogen ved siden av skolen. (Det var<br />
her han lærte at det beste sted å<br />
gjemme seg for lærerne var oppe i<br />
trærne, et knep som Katniss også<br />
benyttet seg av.) Men det var en<br />
spenning i målsettingen han hadde for<br />
speiderbevegelsen. Speiderne skulle bli<br />
selvstendige, tenkende mennesker,<br />
men de skulle samtidig bli lojale<br />
støttespillere for den bestående<br />
samfunnsorden – og dessuten «adlyde<br />
ordrer fra sine foreldre,<br />
patruljeføreren eller speiderlederen<br />
uten å stille spørsmål».<br />
Det har vært en alminnelig oppfatning<br />
at speiderbevegelse begynte livet som<br />
en militær organisasjon som skulle<br />
lære gutter opp til å være soldater,<br />
men at B-P fikk bevegelsen til å endre<br />
retning slik at den ble en<br />
fredsbevegelse. Dette er en<br />
misoppfattelse. Helt fra begynnelsen<br />
var det speidingens mål å bidra til fred<br />
i verden. Den skilte seg klart ut fra<br />
tidens rekrutteringsorganisasjoner.<br />
Ingen av disse insisterte for eksempel<br />
på at medlemmene skulle gjøre en god<br />
gjerning hos en annen hver dag eller<br />
smile og plystre under alle<br />
omstendigheter! B-P hevder flere<br />
steder at militær disiplin er pålagt<br />
utefra, mens speidernes disiplin<br />
kommer innefra. I likhet med Katniss’<br />
ville en speiders livsførsel være et<br />
opprør mot systemer som<br />
undertrykker og skader mennesker!<br />
Og Baden-Powell så på hele<br />
speiderbevegelsen som et opprør mot<br />
krig, som han kalte «djevelens verk».<br />
SPEIDERGUTBOKEN<br />
Den første Speidergutboken ser du her<br />
forsiden av. Håndboka ble utgitt i<br />
april 1912. I innledningen skriver<br />
Dons og Gasmann: «Vi haaber dog at<br />
ha faat med nok til at gi fingerpek og<br />
hjelp til baade ledere og speidere.»<br />
På første side og bakerst var det en<br />
rekke annonser hvor vi her ser<br />
avbildet en fra Samson Co a/s.<br />
Opp gjennom årene kom en lang<br />
rekke opplag og i 1934 første utgave<br />
På en reise til <strong>Norge</strong> mot slutten av<br />
sitt liv, sa han dette om sin visjon for<br />
speiding som en bevegelse for fred i<br />
verden:<br />
«Det finnes flere millioner voksne<br />
som på tvers av landegrenser har vært<br />
gjennom vår trening, ikke bare i<br />
personlighetsutvikling, helse, aktiv<br />
hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i<br />
en bredere betydning, nemlig<br />
vennskap og brorskap med hverandre<br />
uansett klasse, tro eller nasjonalitet.<br />
På denne måten er det dannet en<br />
surdeig som vokser – liten i dag, men<br />
stadig økende – bestående av menn og<br />
kvinner i hvert land, fylt med gjensidig<br />
kameratskap og med en bestemt vilje<br />
for fred.»<br />
Er det denne visjonen som er i ferd<br />
med å gå i oppfyllelse i dagens<br />
verden? Eller er vi på vei mot en<br />
dystopi av den type som danner<br />
bakgrunnen for Dødslekene?<br />
på nynorsk. Ivar Væthe arbeidet i hele<br />
sin speidertid ivrig for nynorskens<br />
plass i Forbundet, og det var hans<br />
verk at Speiderguttboka kom ut på<br />
nynorsk. Nevnes kan og at han<br />
overtok som troppsleder i 1. Voss<br />
1922 og var det fram til sin død 1953.<br />
Dagens utgave (som har blitt en<br />
anbefalt friluftsbok også for ikkespeidere)<br />
kan en nå få kjøpt i<br />
internettbutikken alltidberedt.no for<br />
kr 339,- Distribusjonsform og pris har<br />
endret seg fra første utgave.<br />
Vet noen hva<br />
Speidergutboka av 1912<br />
kostet, så er<br />
Speidermuseet interessert i<br />
den opplysningen.<br />
Fra Speidermuseet. Trond Hoel og<br />
Trond Walstad<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
15
16<br />
EN REISE<br />
TIL LANDET DER DET SKJEDDE<br />
GILDETUR TIL ISRAEL APRIL <strong>2012</strong>.<br />
Tekst: Linda Amundsen<br />
Bilder: Haldis og Claus Arne Wilhelmsen<br />
På gildemøtet i sept. 2011 i 3. <strong>St</strong><br />
<strong>Georg</strong>s gildet i Bergen, holdt et av<br />
våre medlemmer, Haakon Kjenes,<br />
foredrag basert på sine mange reiser til<br />
Israel: – om landet, folket, historien<br />
og kulturen.<br />
Ideen om en reise til Israel<br />
for gildemedlemmer ble<br />
sådd på dette møte, og i<br />
april d. å. ble drømmen en<br />
realitet for 20 deltakere, de<br />
fleste gildemedlemmer og<br />
noen familie og venner.<br />
Tidlig lørdag 14. april satte 20<br />
forventningsfulle deltakere seg på flyet<br />
til Israel. Vi ankom Tel Aviv om<br />
ettermiddagen og ble mottatt av<br />
guiden Birre Lindeborg, og sjåføren<br />
som fulgte oss på hele reisen. Helt fra<br />
første øyeblikk fikk vi møte en meget<br />
erfaren og kunnskapsrik guide, som<br />
bidro til å gjøre reisen meget<br />
interessant og utbytterik. Vi satte<br />
kursen umiddelbart nordover mot<br />
Gennesaretsjøen og kibbutzen Ein<br />
Gev. Allerede på denne første delen<br />
av turen fikk vi et inntrykk av at land<br />
som er frodig, grønt og vakkert på<br />
denne årstiden.<br />
Åkrer bugnet av grønnsaker og<br />
frukter, som vi senere skulle få spise<br />
rikelig av. Vel framme i kibbutzen, ble<br />
vi innkvartert i små bungalower som<br />
ligger helt nede ved Gennesaretsjøen.<br />
Det kunne være fristende med et bad i<br />
sene kveldstimer, men det fikk vente<br />
til neste dag<br />
Tidlig søndag morgen, dro vi av sted<br />
til Saligprisningsfjellet, hvor Jesus<br />
holdt Bergprekenen. Det var et flott<br />
syn å stå på dette fjellet å se utover<br />
Gennesaretsjøen og tenke, i disse<br />
traktene var det Jesus levde og talte til<br />
mye folk. Vi fikk en fin vandring ned<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
fra fjellet, til Peterskirken helt nede<br />
ved Gennesaretsjøen. Her leste Linda<br />
teksten om Peters fiskefangst.<br />
Ferden gikk så med båt over<br />
Gennesaretsjøen, til Kibbutzen Ein<br />
Gev, hvor vi inntok dagens lunch –<br />
Peters fisk. Reisen gikk videre til<br />
dåpsstedet, Yardendit, i sydenden av<br />
Gennesaretsjøen, og starten av<br />
Jordanelven. Her overvar vi<br />
voksendåp av en del pilegrimer.<br />
<strong>St</strong>. Peters fisk, en nasjonalrett i Israel.<br />
Mandag stod Nord – Galilea og<br />
Golan på programmet. Men først,<br />
stoppet vi ved Tabgha og<br />
Brødunderkirken. På gulvet like ved<br />
alteret i kirken så vi illustrasjon av de<br />
5 fisker og 2 brødene gjengitt i nydelig<br />
mosaikk. Deretter bar det mot<br />
QatzrinVi kjørte gjennom frodige<br />
landskap som snodde seg høyt til<br />
fjells. Sannelig så vi snø også. I disse<br />
områdene holder druserne til. Reisen<br />
fortsatte på Golan, og med grundig<br />
informasjon om de historiske<br />
hendingene på Golanhøydene fra<br />
Birre, før vi stoppet på en militær<br />
utkikspost ved grensen til Syria.<br />
Underlig å stå så nær grensen til et<br />
land som vi vet det er så mye uro og<br />
lidelse for landets befolkning. Man<br />
gjorde seg sine refleksjoner over<br />
speiderlovens paragraf: «En speider<br />
arbeider for fred og forståelse mellom<br />
mennesker.» På veien tilbake reiste vi<br />
til foten av Hermonfjellet og passerte<br />
en av Jordanelvens kilder som ligger<br />
ved gamle Cæsarea Filippi. Jesus reiste<br />
gjennom dette stedet. <strong>St</strong>edet er også<br />
kjent gjennom Peters bekjennelse,<br />
«Du er Messias». Så gjennom<br />
Huladalen, før vi nådde tilbake til<br />
Kibbutzen etter en dag spekket med<br />
mange inntrykk og mye ny kunnskap.<br />
Neste dag i bussen startet med lesning<br />
av et ord for dagen. Det varierte fra<br />
dikt, bønner eller en kort bibeltekst<br />
før vi dro av sted. Det var tid for å si<br />
takk for oss i Galilea før vi satte<br />
kursen mot Jerusalem denne 4. dagen<br />
på reisen. Første stopp var Nasaret,<br />
som er en forholdsvis liten by, kjent<br />
som den byen Josef dro opp fra<br />
sammen med Maria. Her besøkte vi<br />
Bebudelseskirken, den største kirken i<br />
Midt- Østen. Ferden gikk over<br />
Harmageddonsletten til Muhraqa. Det<br />
var her Elia kjempet med Baals<br />
profeter og ba om regn over landet.<br />
Innen vi kom til Cæsarea ved havet<br />
kjørte vi over Karmelfjellet og sydover<br />
på Sharonsletten. Pontius Pilatus<br />
bodde i Cæsarea, og i denne byen satt<br />
Paulus fange. Her så vi også det<br />
imponerende romerske teateret og<br />
rester av Kong Herodes palass og<br />
veddeløpsbaner.<br />
Første dag i Jerusalem startet med en<br />
tur i Gravhagen, hvor noen mener er<br />
Jesus gravsted. Vi ble mottatt av en<br />
frivillig medarbeider som gav oss en<br />
kort presentasjon av hagen som vi<br />
fritt kunne vandre i. Vi samlet oss ved<br />
døren til graven hvor følgende tekst<br />
møtte oss: «He is not here. He is<br />
risen.» hvor Linda leste første del av<br />
lidelseshistorien. Så bar det videre til<br />
Oljeberget, og vi så utover det kjente<br />
motivet av Jerusalem med oljeberget,<br />
Getsemane-hagen. På veien ned<br />
stoppet vi ved den tåreformede kirke,<br />
hvor Herren gråt over Jerusalem.<br />
Videre var vi innom Alle Nasjoners<br />
kirke, en kirke hvor mennesker fra
hele verden kan finne sin plass. Ved<br />
foten av Oljeberget passerte vi hagen<br />
med oliventrærne. De gamle, krokete<br />
trærne som framdeles bugner av<br />
oliven.<br />
Neste stopp Vestmuren, også kalt<br />
Klagemuren. Her ble menn og<br />
kvinner atskilt før vi gikk til hver vår<br />
side ved muren for å be våre bønner<br />
sammen med utallige mange andre<br />
mennesker tilhørende ulike religioner.<br />
En sterk opplevelse for de fleste av<br />
oss.<br />
Siste del av dagen brukte vi ved<br />
Betestadammen. Det var her Jesus<br />
helbredet den syke på sabbaten. Like<br />
ved ligger <strong>St</strong>. Anna- kirken, som er<br />
oppkalt etter Marias mor, Anna.<br />
Kirken har en usedvanlig akustikk,<br />
som måtte prøves ut av oss gjennom<br />
salmen, «Deg være ære» og<br />
speiderbønnen. En flott salme – som<br />
passet godt som avslutning på en<br />
innholdsrik dag.<br />
Så kom dagen for litt fri til å se byen<br />
på egen hånd. På ettermiddagen<br />
vandret vi Via Doloroso frem til<br />
Gravkirken. Langs denne ruten var<br />
det et utall av små butikker som solgte<br />
det meste. Så for mange av oss ble<br />
denne ruten kanskje mer en vandring i<br />
en handelsgate enn en vandring til<br />
refleksjon over Herrens vei til<br />
Golgata. Neste dag sto Nye del av<br />
Jerusalem og Betlehem på<br />
programmet. Vi var ved bl.a Knesset<br />
– det israelske parlamentet. Like ved<br />
denne bygningen, står den gigantiske<br />
syvarmede lysestaken, menoraen,<br />
plassert, som er en gave til Israel fra<br />
<strong>St</strong>orbritannia. Vårt første stopp denne<br />
dagen var Yad Vashem, det nasjonale<br />
minnesmerket og museum til minne<br />
om de 6 millioner jøders liv som gikk<br />
tapt under Holocaust. Vi dro videre til<br />
Betlehem, til Fødselskirken med<br />
fødselsgrotten og Hyrdemarken. Så<br />
var vi der – der det begynte. Bilder vi<br />
kjenner så godt igjen – fra<br />
fødselsgrotten, Jesu antatte<br />
fødselssted. Kanskje det som gjorde<br />
sterkest inntrykk var likevel Eli sin<br />
framføring av Juleevangeliet i hulen<br />
ved Hyrdemarkene. «Det skjedde i de<br />
dage…», og når hun tok til å synge<br />
Eivind Alnæs «Julemotett: Eder er i<br />
dag en frelser født.», ble Juleevangeliet<br />
virkeliggjort på en måte jeg tror vi<br />
som var der, ikke vil glemme.<br />
Nå stod Dødehavet og Jeriko på<br />
programmet. Gjennom Judea-ørkenen<br />
På Oljeberget. Gamlebyen i Jerusalem i bakgrunnen, med Al-Aqsa moskéen som er bygd oppå<br />
den gamle tempelplassen til Salomos tempel.<br />
og fram til Massadafjellet. En mektig<br />
klippe som reiser seg langt ute i<br />
ørkenen med en fascinerende historie<br />
år 70 da 969 seloter forskanset seg på<br />
denne klippen i 3 år etter at Jerusalem<br />
og resten av landet måtte bøye seg for<br />
den romerske makt.<br />
Det var godt at turen ble lagt til tidlig<br />
dag, for det var minimalt med skygge<br />
på toppen på en dag da solen varmet<br />
godt. Så var det tid for et bad i<br />
Dødehavet På veien tilbake til<br />
Jerusalem stoppet vi ved Qumran,<br />
som er kjent for funnet av<br />
Dødehavsrullene. Her fikk vi se både<br />
hulene og utgravningen av rullene. En<br />
tur innom Jeriko og Morbærtreet ble<br />
det også tid til før vi vendte tilbake til<br />
Jerusalem.<br />
Søndag var det tid for å si farvel til<br />
Jerusalem for denne gangen, med<br />
sangen «Jerusalem» som ble brukt til<br />
Ved Vestmuren, som er en rest av<br />
støttemuren etter det jødiske Tempelet i<br />
Jerusalem.<br />
inngang i byen, ble den nå spilt som<br />
utgang. Første stopp på dagens reise<br />
var Gamle Jaffa. En havneby med stor<br />
aktivitet. Vi besøkte Simon Garverens<br />
hus før vi fant oss et sted på en høyde<br />
med god utsikt over byen og havet.<br />
Her stoppet vi og hadde bibellesning<br />
av Otto. Så fulgte et besøk i<br />
Immanualkirken i Tel Aviv. Vi kjørte<br />
så langs Middelhavet og ankom til vårt<br />
siste reisemål, badebyen Natanya, som<br />
ligger ved Middelhavet. Her inntok vi<br />
et flott hotell helt nede ved sjøen hvor<br />
bølgene fra havet vugget oss i søvn<br />
etter en god middag og mange<br />
inntrykk etter dagens reiseetappe.<br />
De to siste dagene ble brukt til å nyte<br />
Middelhavet, badestrand, god mat og<br />
godt fellesskap.<br />
<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>sdag – fikk vi en ekstra<br />
utflukt til Lod, byen der <strong>St</strong> <strong>Georg</strong><br />
antas å ligge begravet.<br />
En del av oss dro til kirken der hans<br />
sarkofag befinner seg. Det var høytid<br />
over stunden vi fikk i denne lille<br />
kirken, der <strong>St</strong> <strong>Georg</strong>s budskap for<br />
<strong>2012</strong> ble lest. Høytidsstunden ble<br />
avsluttet med Speiderbønnen.<br />
Samtidig ble det sendt hilsen hjem til<br />
gildevenner i Bergen som feiret <strong>St</strong>.<br />
<strong>Georg</strong>sdagen sammen.<br />
Etter 10 fantastiske og opplevelsesrike<br />
dager satte 20 mennesker kursen for<br />
<strong>Norge</strong> med mye ny kunnskap takket<br />
være vår dyktige reiseleder, guide og<br />
sjåfør.<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
> ><br />
17
18<br />
EN REISE TIL LANDET DER DET SKJEDDE<br />
Programmet for turen til Israel var utarbeidet av reiseleder,<br />
som var Haakon Kjenes, 3. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Bergen, i<br />
samarbeid med SabraFokusreiser i Kristiansand.<br />
Det planlegges en tilsvarende tur til neste år, i tidsrommet<br />
13. - 24. april. Interesserte kan få nærmere informasjon ved å<br />
henvende seg til Haakon Kjenes, epost:<br />
hakjenes@broadpark.no,<br />
senest innen 1. november <strong>2012</strong>.<br />
Gruppestørrelsen vil være maks 25 personer.<br />
Pris fra ca. 18.000,-<br />
NYE MEDLEMMER<br />
Rælingen<br />
Ninka Nielsen<br />
1. Smaalenene<br />
Wenche Aarhus Engen 1.<br />
1. Tromsø<br />
Arne-<strong>St</strong>eingrim Olsen<br />
Magnar Linnestad 1. Larvik<br />
Per Øystein Heimdal 4. Horten<br />
Ragnar Lervold Varna<br />
Kari Schrøder Direkte medlem<br />
Per Heimdal 4. Horten<br />
Kåre Bratseth 1. Nidaros<br />
Kåre Ingebretsen 1. Skoger<br />
Tore Egeberg Direkte medlem<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
OM ST. GEORGS GILDENE<br />
Vi er en bevegelse for voksne<br />
både med og uten<br />
speiderbakgrunn. Sammen er<br />
vi en del av et internasjonalt<br />
felleskap som bygger på de<br />
samme verdier som<br />
speiderbevegelsen. Vårt mål er<br />
å arbeide for speidersaken<br />
både lokalt, nasjonalt og<br />
internasjonalt.<br />
Vi er også et tilbud til aktive<br />
speiderledere. For i tillegg til<br />
hyggelig samvær, får du støtten<br />
du trenger i din daglige<br />
ledergjerning hos oss. Sammen<br />
har vi lang erfaring fra det<br />
meste, og om du trenger hjelp<br />
til tiltak i din speidergruppe<br />
stiller vi opp.<br />
Betegnelsen «gilde» stammer<br />
fra middelalderen og ble brukt<br />
om sammenslutninger til<br />
gjensidig hjelp og beskyttelse,<br />
dannet av mennesker med<br />
felles interesse.<br />
Lokale Gildegrupper finnes<br />
over hele landet. Ta kontakt<br />
med oss så hjelper vi deg med<br />
mer informasjon, samt hjelper<br />
deg med å finne din nærmeste<br />
Gildegruppe. Besøk også<br />
nettsiden vår www.SGGN.no.<br />
SAMMEN STØTTER<br />
VI SPEIDERSAKEN
AKTIVITETER<br />
ET AKTUELT TILBUD!<br />
MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV<br />
ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
<strong>2012</strong><br />
Landsgildemester:<br />
Karin R. Thompson (pethomps@online.no • 90 92 54 99)<br />
Viselandsgildemester:<br />
Trond Walstad (tr-wals@online.no • 22 46 71 22)<br />
Kasserer:<br />
Thormod Myhre (71 22 25 73 • thormod@myhre.tv)<br />
Øvrige styremedlemmer:<br />
Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no • 33 45 01 55),<br />
Inger E. Merli (merli@start.no • 66 88 04 35)<br />
Vivi Heine-Hansen (vivhei@online.no • 95 91 38 38)<br />
Speiderforbundenes representanter i styret:<br />
Grethe Baustad (KFUK‑KFUM‑speiderne • 92 09 71 83) og<br />
Christen A. Larsen (<strong>Norge</strong>s speiderforbund • 95 05 33 43).<br />
24.–28. sepember Vesteuropeisk samling i Kork, Irland<br />
4.–9. oktober KFUM/KFUK Eventyr utland, Sveits<br />
5.–7. oktober Speider– og Roverforum<br />
20.–21. oktober JOTA/JOTI<br />
25. oktober Fellowshipdagen<br />
26. – 28. oktober Roverstevnet<br />
2.–4. november Speidertinget<br />
19.–25. november<br />
2013<br />
Fredslyset<br />
7.–9 juni NM i speiding<br />
6.–13. juli NSF Landsleir, <strong>St</strong>avanger<br />
8.–18. august Word Scout Moot, Canada<br />
For 70 år siden: 26. november 1942 seilte Donau fra Oslo med<br />
jøder som skulle i utryddelsesleirer i Tyskland, blant dem<br />
Ruth Maier. I høst kommer en ny utgave av Gunvor Hofmos<br />
etterlatte dikt. To kvinner hvis navn er uløselig knyttet sammen.<br />
Vil du vite mer? –Jeg kommer gjerne og holder kåseri for gildet<br />
ditt (og blir bedre kjent med dere samtidig!)<br />
Kontoret med besøksadresse SGGN, <strong>Norge</strong>s speiderforbund,<br />
<strong>St</strong>. Olavs gate 25 i Oslo (22 20 16 95 • post@sggn.no).<br />
er åpent torsdager kl. 09–15.00.<br />
Bankkonto 8200 06 04980<br />
Post sendes til Postboks 6840 <strong>St</strong>. Olavs plass, 0130 Oslo.<br />
Mer informasjon på nettsiden vår www.SGGN.no.<br />
<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong><br />
(bladet@sggn.no)<br />
Redaktør: Arve Urlin<br />
Ansvarlig redaktør:<br />
Karin R. Thompson<br />
Redaksjonen: Betten Gundersen,<br />
Finn Saugestad, Ivan Chetwynd<br />
<strong>St</strong>off til neste nummer senest:<br />
1. november <strong>2012</strong><br />
Nettredaktør:<br />
Toril S. Nicolaysen<br />
Ivan Chetwynd,<br />
landsgildesekretær.<br />
Omslagsfoto:<br />
1.<br />
Sats: Brødteksten er satt i<br />
Garamond.<br />
Overskrifter og støttetekster<br />
sitter i FF DIN (Open Type)<br />
Trykkeri: UnitedPress Trykkeri<br />
Papir: Multiart Silk<br />
Opplag: 1600<br />
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />
19
3. Bergen <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde på tur til landet der det skjedde.<br />
Her ved <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s antatte sarkofag i Krypten i <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>skirken i Lod , Israel<br />
Se side 16<br />
Det finnes flere millioner voksne som på tvers av landegrenser har<br />
vært gjennom vår trening, ikke bare i personlighetsutvikling, helse,<br />
aktiv hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i en videre betydning av<br />
vennskap og brorskap med hverandre uansett klasse, tro eller<br />
nasjonalitet.<br />
På denne måten er det dannet en surdeig som vokser – liten i dag,<br />
men stadig økende – bestående av menn og kvinner i hvert land,<br />
fylt med gjensidig kameratskap og med en bestemt vilje for fred.