17.07.2013 Views

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #03.<strong>2012</strong> SAMMEN STØTTER<br />

VI SPEIDERSAKEN


2<br />

LEDER<br />

VEL MØTT TIL<br />

EN NY SESONG<br />

Hvor er det blitt av de varme og gode sommerne vi husker fra<br />

gamle dager. Kanskje er det vi som husker litt feil.<br />

Kanskje vi tenker også, at for en del år siden var det mye mer<br />

spennende å være <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde medlem?<br />

Sommeren er over for denne gang.<br />

Hvordan har sommeren vært for deg?<br />

For mange har det vært surt og<br />

regnfullt. Hvor er det blitt av de<br />

varme og gode sommerne vi husker<br />

fra gamle dager. Kanskje er det vi som<br />

husker litt feil. Det vi husker fra gamle<br />

dager har kanskje fått litt ekstra<br />

glansbildefarge på seg.<br />

Det samme kan det være med <strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong>s Gilde aktiviteten vår. Kanskje<br />

vi tenker, at for en del år siden var det<br />

mye mer spennende å være <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />

Gilde medlem.<br />

Vi står nå foran en høstsesong med<br />

mange gode møter foran oss, både<br />

lokalt i gildene og på landsbasis. Det<br />

første som er på trappene er<br />

kombinert Distriktsgildemester og<br />

Gildemester møte på Sanner midt i<br />

september. Det er litt synd å se at<br />

påmeldingen til Gildemestermøtet er<br />

såpass laber som den er. Av 79 gilder i<br />

<strong>Norge</strong> er det ca 36 som hittil har<br />

meldt seg på møtet. For to år siden<br />

deltok 47 gilder. Hva kan grunnen<br />

være? Er alderen i gildene så høy at<br />

man ikke kan delta? Er det så dyrt at<br />

man ikke har råd til å delta? Eller er<br />

det så kjedelig at man heller vil bruke<br />

tiden til noe annet? De to første<br />

argumentene kan jeg med nød<br />

akseptere. Det siste argumentet kan<br />

jeg ikke være enig i.<br />

Landsgildeledelsen har i år lagt ned<br />

mye arbeid i å fornye<br />

gildemestermøtet. Jeg er sikker på at<br />

de som deltar, vil reise hjem med<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

masse ny inspirasjon. Hva kan man<br />

gjøre i sine egne gilder og hvordan<br />

stake ut kursen videre? Når en ser på<br />

programmet for møtet, er jeg sikker<br />

på at alle de tilstedeværende får sin<br />

vitamininnsprøyting. Dersom man<br />

mot formodning ikke skulle være<br />

fornøyd med innholdet i møtet er<br />

dette en gylden anledning til å fortelle<br />

Landsgildeledelsen hva en mener, og<br />

hva Landsgildeledelsen bør gjøre. Blir<br />

man sittende hjemme, får ikke<br />

ledelsen dette innspillet fra gildene.<br />

Når jeg som Landsgildekasserer har<br />

denne anledningen til å henvende meg<br />

direkte til alle medlemmer og styrer i<br />

gildene vil jeg ta opp en sak til. Det<br />

gjelder rapportering av valg og<br />

oppdatering av medlemslister. Jeg har<br />

de siste årene hatt ansvar for dette. Vi<br />

har forsøkt å få ajourført våre<br />

medlemslister slik at vi vet hvor<br />

mange medlemmer vi har i hvert gilde<br />

rundt om i <strong>Norge</strong>. Vi sender hver høst<br />

ut lister fra vårt register til de<br />

forskjellige gildene, og ber om at de<br />

blir oppdatert. Denne oppdateringen<br />

gjør at vi kan nå ut til alle<br />

medlemmene med for eksempel<br />

bladet <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>. Vi mangler<br />

fremdeles tilbakemelding fra mange<br />

gilder om medlemslister, og en del<br />

gilder om styresammensettingen som<br />

gjaldt fra 1. januar i år. Dersom vi ikke<br />

får rapporter om valg, hvordan kan vi<br />

da få ut informasjon til riktige<br />

personer? Jeg håper derfor at alle<br />

gilder blir enda flinkere til å svare på<br />

våre forespørsler til høsten og<br />

vinteren.<br />

«Jeg ønsker alle gildemedlemmer<br />

vel møtt til en god ny gildesesong<br />

med mye hygge og glede.<br />

Til slutt vil jeg si som jeg begynte. Jeg<br />

ønsker alle gildemedlemmer vel møtt<br />

til en god ny gildesesong med mye<br />

hygge og glede.<br />

Gildehilsen<br />

Thormod Myhre<br />

Landsgildekasserer


PRØVEKANINER: Landsgildeledelsen var de<br />

første som fikk smake frukten av<br />

BP-gruppens arbeid. Bokstavelig talt.<br />

GAMLE<br />

TANKER —<br />

NYE VYER<br />

Landsgildeledelsen opprettet for en<br />

tid siden en prosjektgruppe som fikk i<br />

oppdrag å lage et programopplegg om<br />

gildenes verdigrunnlag med<br />

utgangspunkt i Baden-Powells tanker.<br />

Baden Powell har etterlatt seg mange<br />

kloke utsagn. En god del av dem er<br />

samlet i boken «Footsteps of the<br />

Founder», redigert av Mario Sica.<br />

Gruppen tok for seg disse og spurte<br />

seg selv: Kan disse utsagn fra gamle<br />

dager inspirere oss? Har BP gjort seg<br />

tanker om voksne og speiding som er<br />

aktuelle i dag? Kan gildene ha glede av<br />

å få noen smakebiter av dette<br />

materialet? De kom fram til at svaret<br />

var ja.<br />

Resultatet er «Gamle tanker – nye<br />

vyer», materiale om fem temaer som<br />

gruppen mener er bestanddeler i det<br />

man kaller «gildeånden»: Gildet som<br />

«BPs Blå Patrulje», fredsmennesket,<br />

samarbeid – arbeid for andre, et åpent<br />

sinn og lek. De fem temaene kan være<br />

gildenes svar på de «fem om dagen»,<br />

som ernæringseksperter anbefaler. På<br />

Distrikts- og Gildemestermøtet på<br />

Sanner ble opplegget presentert<br />

nettopp med hjelp av frukt som skulle<br />

skjæres, legges på fat og siden spises.<br />

Og denne presentasjonen ble prøvd ut<br />

på Landsgildeledelsens møte 8.<br />

september.<br />

I heftet er også «eventyret om Baden<br />

Powell» rikt illustrert. Det er<br />

utarbeidet en unik tidslinje som<br />

kortfattet beskriver Baden Powells liv.<br />

Her er også noen av hans taler<br />

oversatt til norsk.<br />

Heftet er ment som et utgangspunkt<br />

for samtaler «Bål Prat» eller som<br />

inspirasjon til 5 minutter <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>.<br />

Prosjektgruppen, fra venstre Ivan Chetwynd, Bjørg Walstad, Arve Urlin og Vivi Heine-Hansen,<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

3


4<br />

GILD GILDETUR I ØSTFOLD<br />

Tekst og foto: Finn Saugestad<br />

23 gildemedlemmer fra 3. Fredrikstad,<br />

Varna, 1. og 2. Moss, og 1. Våler <strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong>s Gilde var med på en<br />

interregional gildetur som ble<br />

arrangert på Kjøkøy utenfor<br />

Fredrikstad en lørdag i april.<br />

Så populært var dette<br />

arrangementet at deltagerne<br />

omgående gjorde avtale om at en<br />

slik fellestur for Østfoldgildene<br />

skulle bli en årviss tradisjon og<br />

at arrangøransvaret skal gå på<br />

rundgang.<br />

Våler-gildet tok utfordringen på strak<br />

arm og inviterte til vårtur i Våler våren<br />

2013. Her er det også plass til flere<br />

som vil være med.<br />

Det var Liv Simensen fra 3.<br />

Fredrikstad <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde som<br />

sammen med Bjørg Corneliussen fra<br />

DnT Nedre Glomma, som guidet<br />

gildemedlemmene rundt på Kjøkøy,<br />

som egentlig er et gammelt kystfort<br />

anlagt av tyskerne under siste krig.<br />

Øya er stappfull av severdigheter, ikke<br />

bare av militær art. På øyas høyeste<br />

punkt finner man blant annet en 3000<br />

år gammel gravrøys fra bronsealderen.<br />

Blant severdighetene er også «Skams<br />

klove», som er en to meter bred og<br />

opptil syv meter dyp diabasgang i<br />

fjellet som deler øya i to. Og ved<br />

Kjøkøy varde finner man rester etter<br />

Liv Simensen fra 3. Fredrikstad var turleder<br />

på Kjøkøy.<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

en optisk kysttelegraf som ble etablert<br />

i 1809 for å varsle omgivelsene når<br />

fiendtlige styrker var i anmarsj. Fortet<br />

var en del av Kystartilleriet inntil<br />

1993, da kommunen overtok. I dag<br />

brukes deler av området til<br />

spesialskolevirksomhet.<br />

Selv om de fleste av fjellanleggene nå<br />

er gjenmurt er det fortsatt mulig å<br />

danne seg et bilde av fortets<br />

bestykning og slagkraft. Så vel<br />

kanoner og maskingeværstillinger er<br />

forbundet med et sammenhengende<br />

nett av løpegraver, og fra øyas høyeste<br />

partier er det en fantastisk utsikt over<br />

Løperen, innseilingen til Fredrikstad<br />

sydfra og de nordligste deler av<br />

Hvalerarkipelet. Med dette på<br />

netthinnen inntok «gildeturistene» sin<br />

medbrakte<br />

termoskaffe og<br />

matpakke, og<br />

begeistringen over et<br />

så positivt initiativ var<br />

så unison og<br />

uforbeholden at vi<br />

faktisk våger oss på<br />

en oppfordring til<br />

gilder i andre deler av<br />

landet om å gjøre noe<br />

lignende.<br />

Ellen og Per Anstensen, Jan Erik Blomgren og<br />

Eivind <strong>St</strong>øren på vei gjennom «Skams klove».<br />

Fra fortet er det en fantastisk utsikt over innseilingen til Fredrikstad<br />

og nordre del av Hvalerarkipelet.


80 ÅRSJUBILEUM PÅ KVARVEN<br />

Tekst og foto: Jan Helge <strong>St</strong>øve<br />

3., 5. og 6. Bergen <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />

har de siste par årene hatt en<br />

turgruppe som hver onsdag har gått<br />

en tur i fjellene i Bergen og omland.<br />

Onsdag 16. mai fikk turen en litt<br />

annen vri da vi gjennom vårt arkiv ble<br />

gjort kjent med at 13.–16. mai 1932<br />

avholdt Bergen krets av <strong>Norge</strong>s<br />

speiderpike forbund sin kretsleir på<br />

Kvarven. Bergensgildenes turgruppe<br />

fant det svært så naturlig å feire dette<br />

jubileet da det falt sammen med<br />

turgruppens onsdagstur.<br />

Vi begynte turen med at «leirsjef<br />

Bjarne Gunnar Eide» leste litt om den<br />

fysiske tilstanden man burde være i<br />

før man skulle delta på leir. Deretter<br />

fikk guttene utlevert fyrstikker (det var<br />

kun en markering, de ble ikke<br />

benyttet) - dette var for farlig for<br />

KVARVEN<br />

pikene. Så fikk vi utlevert leirens<br />

program. Her kjente vi igjen mange<br />

aktiviteter fra våre egne leirer, men<br />

aktiviteten «halmsjau» ved oppstart og<br />

avslutning av leiren vår ny for oss.<br />

Etter gjennomgang av programmet<br />

marsjerte vi til appellplassen og hadde<br />

en behørig åpning med utskyting av<br />

«kanonkule».<br />

Deretter spaserte vi til knuteposten<br />

hvor åttetalsknute, båtmannsknopp,<br />

flaggstikk og fiskerknopp ble utført.<br />

Så var det mat – primitiv. Vi hadde<br />

smurt vår egen nistepakke, primitivt<br />

nok. Vel tilbake på appellplassen var<br />

det livlinekast, både stående og<br />

liggende ble gjennomført. Alt i alt en<br />

vellykket tur (som vanlig) og en verdig<br />

feiring av jubileet.<br />

Skogkledd turområde med<br />

krigsminner og fine utsiktspunkter.<br />

Området har toalett, og det er<br />

informasjonstavler for Kvarven<br />

både ved avkjøring i Gravdal og inne<br />

på området. Kvarven er også et<br />

viktig utgangspunkt for turer til<br />

Lyderhorn.<br />

Åpning med utskyting av «kanonkule».<br />

Livlinekast, både stående og liggende ble<br />

gjennomført.<br />

Fast grill og bord og benker ved<br />

ekseserplassen. Ekseserplassen er<br />

også egnet for telting, kontakt<br />

friluftsrådet for mer informasjon. I<br />

friluftsområdet ligger det en<br />

turboks, en geocache som Bergen<br />

og Omland Friluftsråd har lagt ut.<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

5


6<br />

PILEGRIMSVANDRING<br />

Inger Merli<br />

«La ingenting være for liten<br />

for deg å legge merke til»,<br />

sa Baden-Powell. For en<br />

pilegrim kan en stein eller<br />

en blomst i veikanten være<br />

et bitte lite vindu inn i<br />

skaperverkets fargerike<br />

mysterium. Kanskje det er<br />

hensikten med å gå sin<br />

egen pilegrimsferd – det å<br />

skape tid for så å kunne<br />

oppdage den fantastiske<br />

verden vår.<br />

Det var nettopp en pilegrimsvandring<br />

som var det første åpne sentrale<br />

gildearrangement 9. juni i år.<br />

Landsgildeledelsen har som mål at<br />

flere slike arrangement vil bli<br />

annonsert i <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> og være åpne<br />

for alle gildemedlemmer i hele <strong>Norge</strong>.<br />

Vi var spente på om noen ville møte<br />

opp på denne pilegrimsvandringen i<br />

Oslo Øst. Det ble 26 stykker fra<br />

Drammen, Lier, Moss og Kolbotn<br />

som var med på reisen.<br />

Vi startet i middelalderparken ved<br />

ruinene av Mariakirken, som var en av<br />

de første kirkene i Oslo fra<br />

begynnelsen av 1000 tallet. Ivan<br />

Chetwynd var vår pilegrimsguide og<br />

han viste oss veien, med små<br />

historiske tilbakeblikk om kirkene eller<br />

områdene vi kom forbi.<br />

Han kunne også fortelle litt om<br />

pilegrimene, blant annet at de vandret<br />

for å finne: helbredelse, tilgivelse,<br />

Gud, seg selv. Og noen ble dømt til<br />

pilegrimsvandring pga. forbrytelser.<br />

Det er litt ukjent hva de 26 fremmøtte<br />

hadde av forventinger, men vi fikk<br />

komme sammen med gode venner og<br />

vi ble kjent i deler av Oslo hvor noen<br />

av oss ikke var så kjent fra før. 643<br />

km til Nidaros stod det på skiltet, men<br />

som tidligere pilegrimsprest Arne<br />

Bakken sa ”livet beveger seg til fots”<br />

så vi tok ett skritt av gangen. Det ble<br />

også sagt at når man la ut på en<br />

pilegrimsvandring, ville man miste<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

643 km til Nidaros. 26 gildemedlemmer tok de første skritt på veien 9. juni<br />

minst én fordom – og få minst én ny<br />

idé.<br />

Pilegrimer kom fra alle samfunnslag<br />

og noen har sagt at «pilegrimene sydde<br />

Europa sammen» gjennom<br />

kulturutvekslingen som fant sted. Vi<br />

vandret gjennom områder hvor kirker<br />

og moskeer står side om side – som<br />

synlige bevis på den<br />

kulturutvekslingen som skjer i Oslo<br />

den dag i dag.<br />

Når vi fikk et glimt av Kampen kirke<br />

hadde klokkene allerede varslet at noe<br />

var på gang – og på trappen sto<br />

brudeparet. Og her mens vi sto å så<br />

oppover på brudefølge, kom en dame<br />

forbi og delte noen ord med oss. Vi<br />

tok imot dem og gjemte dem i<br />

«vesken» vår - en pilegrim går nemlig<br />

med en veske som aldri kan låses, da<br />

man alltid skal kunne ta imot gaver og<br />

dele med andre.<br />

Da vi nærmet oss målet for turen gikk<br />

vi oppover Kjærlighetsstien – der er<br />

det vakkert, med blomster på hver<br />

side av stien Så kom vi til<br />

Telthusbakken. Her ble gaten en gang<br />

bebygget av fattige på jakt etter<br />

herreløse tomter mot slutten av 1700<br />

tallet. I dag er disse husene<br />

ettertraktede små perler. Tilstander og<br />

skjebner forandrer seg i vår<br />

foranderlige verden. En pilegrim som<br />

var fattig, syk eller skyldbetynget kan<br />

få ny respekt og et nytt liv når han<br />

eller hun kommer hjem fra<br />

pilegrimsreisen.<br />

Så kom vi frem til dagens mål Gamle<br />

Aker kirke, som er Oslos eldste<br />

bevarte bygning og en av landets<br />

eldste kirker – sannsynligvis bygget i<br />

Olav Kyrres tid, 1066 – 1093.<br />

Opp den vakre Kjærlighetsstien på vei mot<br />

målet for dagens vandring, gamle Aker kirke.<br />

Underveis fikk vandrerne vite mer om<br />

pilegrimer og om Oslos historie.


Distriktstur til Skjennungstua i<br />

Oslo Nordmark<br />

Per Sørhaug<br />

I rekken av møter som styret i distrikt<br />

7 avholder for medlemmer, ble det<br />

denne gangen invitert i mai til tur opp<br />

til Skjennungstua i Oslo Nordmark.<br />

Ettersom Skjennungstua ligger noen<br />

kilometer inn i skogen og ikke alle er<br />

like gode til fots lenger var det ordnet<br />

med biltransport for de som hadde<br />

behov. Dette resulterte i at 8 tok bena<br />

fatt mens 9 satset på bil, til sammen<br />

ble vi da 17 deltagere. Skjennungstua<br />

var Skiforeningens første hytte i<br />

Oslomarka og den ble bygget i 1910<br />

og har således nettopp feiret sitt 100års-jubileum.<br />

Den har vært stengt en<br />

stund, men er nå gjenåpnet for<br />

publikum med nye eiere som har en<br />

viss tilknytning til speidermiljøet.<br />

Vi ble godt mottatt av verten ved<br />

ankomsten. Været viste seg ikke fra<br />

sin beste side så vi måtte se bort fra<br />

møte ute og trakk inn i peisestua hvor<br />

vi satte til livs av det stedet tilbød av<br />

rundstykker, kaker, kaffe te o.l. til en<br />

meget gunstig pris. Jan Wiig, far til<br />

vertinnen, hadde lovet å fortelle oss<br />

om Skjennungstua og «Vi tar skogen<br />

tilbake» Bruk av skogen som energi.<br />

Dessverre ble Jan forhindret på grunn<br />

av sykehusbesøk, men vi regner med<br />

at vi kan få høre om dette en annen<br />

gang. Som en erstatning holdt derfor<br />

Per Sørhaug en kort orientering om<br />

Nordmarka fra tidligere tider og fram<br />

til i dag, nytt for noen og ganske<br />

sikkert kjente ting for<br />

Nordmarkstraverne. Betten ga oss i<br />

kjent stil del i mange morsomme og<br />

dramatiske minner fra Landsleiren på<br />

Notodden. Som seg hør og bør blant<br />

På tur til <strong>Norge</strong>s første geologiske park<br />

gamle speidere var det også avsatt tid<br />

til å «la smella gå» og ingen lot seg be<br />

to ganger om å benytte sjansen.<br />

Sanger fikk vi også tid til før folket<br />

måtte snu nesa mot hjemmets lune<br />

arne. Vi samlet oss på trappa for felles<br />

avfotografering før fotgjengerne tok<br />

bena fatt og de firhjulede rullet ned<br />

mot byen igjen. Noe småregn falt ned<br />

i løpet av dagen, men det var ikke<br />

sjenerende for friluftsutgaven av<br />

deltagerne. Samlet ble det derfor et<br />

hyggelig arrangement i skogen.<br />

1. Lillestrøm <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde tok en<br />

tur til <strong>Norge</strong>s første geologiske<br />

park. Den ligger på Romerike, ikke<br />

langt fra Skedsmokorset. Her kan<br />

du selv se hvordan berg og fjell ble<br />

formet og slipt av isen for om lag<br />

9000 år siden. Man har fjernet store<br />

mengder sand slik at besøkende<br />

kan se selve grunnfjellet. Parken<br />

ligger like ved Berger sandtak, og<br />

kan fritt besøkes døgnet rundt.<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

7


8<br />

50 ÅR I MOLDE<br />

Tekst og foto: Elin og Maja<br />

11.mai 1962 hadde 1. <strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong>s Gilde i Molde sitt<br />

første møte.<br />

På dette møtet ble den første<br />

gildeledelsen valgt. Hun som sa seg<br />

villig til å være sekretær den gangen,<br />

Vesla Waagbø, er fremdeles med oss,<br />

og har vært vår «husdikter» gjennom<br />

alle disse årene. Til 40-årsjubileet<br />

formulerte hun seg slik:<br />

Det var vårvær, fylt av sommerlig forventning<br />

Denne maidagen i nittensekstito.<br />

Det var fest og det var høytid, det var<br />

spenning<br />

for ideen selv og alt som foresto.<br />

Vårens mangfold tok vi med oss ut på ferden<br />

optimisme, pågangsmot og godt humør,<br />

Bak: Liv Marie Opstad, som var kveldens<br />

høvding. Foran: Kirsten Oppdal, Aud Inger<br />

Siem og Torfinn Akselvoll<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

Fargerikdom skulle vise hele verden<br />

hva en gildespeider både kan og tør.<br />

Etter et år, var det tid for opptakelse.<br />

I alt 20 gildemedlemmer fra<br />

1.<strong>St</strong>.<strong>Georg</strong>s Gilde i Trondheim, kom<br />

til Molde for å være med på<br />

gildeopptakelse. Av dem som ble tatt<br />

opp den gangen, var Vesla Waagbø,<br />

Ragnhild Hungnes, Hildur og Anders<br />

Fegth tilstede på arrangementet.<br />

Arbeidet vokste seg etter hvert større.<br />

Flere ville være med. Antallet har<br />

stabilisert seg på ca.40 medlemmer.<br />

Det ble etter hvert så stor interesse for<br />

saken at i 1972 var det tid for å stifte<br />

et nytt gilde, 2. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i<br />

Molde kom i gang. Da var det<br />

medlemmer i 1. Gilde som var<br />

pådrivere og rådgivere i<br />

begynnerfasen. I 1982 var det tid for<br />

enda en utvidelse. Da kom<br />

3.<strong>St</strong>.<strong>Georg</strong>s Gilde i Molde i gang.<br />

Vesla Waagbø fortsatte slik.<br />

Førti år er gått, nå ser vi resultatet,<br />

Gilde TRE og Gilde TO og Gilde ETT,<br />

Dermed kan vi også lese fasitsvaret,<br />

de som hadde tro på saken hadde rett.<br />

Opp fra minnebokens sider stiger røster<br />

i fra dem som har lagt vandringsstaven ned.<br />

Og vi lytter til hver bror og gildesøster,<br />

i vår tanke vil de alltid være med.<br />

Det har oppstått vennskap mellom<br />

gildemedlemmene i 1. Gilde, som har<br />

ført til at få har sluttet. Aldersspennet<br />

er stort, og i dag er den yngste litt<br />

over 50 år og den eldste over 95år.<br />

Aktivitetene er mangfoldige, fra<br />

teaterbesøk, temakvelder med bl.a.<br />

lyrikk eller musikk, indianertreff og<br />

mye, mye mer.<br />

Feiringen av 50-årsjubileet ble<br />

forberedt i god tid. For 50 år siden var<br />

gildeopptakelsen på Romsdalsmuseet,<br />

derfor ble også dette arrangementet<br />

lagt dit.<br />

Vi startet med samling og andakt i<br />

Romsdalsmuseets kapell der<br />

sogneprest Magne Furuseth holdt<br />

andakt, sang, spilte gitar og orgel.<br />

Fra venstre distriktsgildemesteren Thormod<br />

Myhre, landsgildemester Karin Thompson,<br />

ordfører i Molde Torgeir Dahl og gildemester i<br />

1. Gilde Gunnar Vidnes.


Ordføreren i Molde, Landsgildemesteren,<br />

Distriktsgildemesteren<br />

deltok på festen. Det gjorde også<br />

gildemesteren i 1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i<br />

Trondheim, som var vårt faddergilde i<br />

oppstarten. Vi satte også pris på at<br />

gildemestere i 2. og 3. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />

Gilde i Molde og representant fra<br />

1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Rauma ville være<br />

sammen med oss denne<br />

ettermiddagen og kvelden.<br />

Vi håper at denne festen skal bli<br />

starten på mange nye opplevelse i<br />

1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Molde.<br />

Vesla Waagbø avsluttet slik:<br />

I vår egen flokk må vi vel registrere,<br />

Tid på vandring setter alltid sine spor.<br />

Men samtidig kan vi også konstatere<br />

-VENNSKAPSFLAMMEN lyser fortsatt<br />

klar og stor.<br />

Vestfoldtreff<br />

2. Larvik MS <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde arrangerte<br />

avslutningen 1.halvår for gildene i<br />

Vestfold på vårt leirsted Trettenes ved<br />

Farris.<br />

Porsgrunn gildene og vår<br />

landsgildemester avla oss besøk på den<br />

Bunadskledde festdeltakere: Marit Nakken, Marit Soli Gjendem, Hildur Fegth, Rakel Sandøy, Bao<br />

Mongstad, Elen Lein, Kirsten Opdal og Ragnhild Heskestead<br />

Første Gilde har bestått sin manndomsprøve,<br />

Fått erfaring, men beholdt sin tro på VÅR–<br />

At de nye friske krefter vi behøve (r),<br />

Tekst og foto: Aage Sjøblom<br />

fine kvelden. Fra Vestfold var det kun<br />

Sandefjord avdeling vi manglet ved<br />

denne sammenkomsten. Reidar <strong>St</strong>øtevig<br />

fra 1. Larvik kåserte om Farrisvannet.<br />

Grillen var også flittig i bruk denne<br />

kvelden.<br />

Vil gi førti nye framtidsrike år.<br />

Dette gjelder fortsatt etter 50 år.<br />

og sildegilde<br />

I november arrangerte 2.Larvik MS <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />

det årlige sildegilde for alle gildene i Vestfold. 54 stk<br />

var samlet til denne festkvelden i Metodistkirken.<br />

Gro <strong>St</strong>alsberg fra Larvik Museene kåserte om<br />

utgravningene på Kaupang ved Larvik. Floyd A.<br />

Trulsen ønsket alle velkommen til Sild og litt til.<br />

Dette er et arrangement som går på rundgang i<br />

Vestfold. <strong>St</strong>artet i Horten og har blitt en fast årlig<br />

tradisjon. <strong>St</strong>affetpinnen ble overlevert til Jarlsberg<br />

<strong>Gildene</strong>.<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

9


10<br />

Rare planter i <strong>Norge</strong>:<br />

NESLESNYLTETRÅD<br />

(Cuscuta europaea L.)<br />

Tekst og foto: Olav B.<br />

I planteverden er det mange måter å<br />

overleve og leve på. Den vanligste er<br />

at plantene er grønne og omdanner<br />

karbondioksyd til karbohydrater som<br />

sukker og stivelse ved hjelp av<br />

sollyset, den såkalte fotosyntesen. Vi<br />

har tidligere vært innom planter som<br />

har redusert nødvendigheten av<br />

fotosyntese, så som Vaniljerot (<strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong> vol. 53 (1) 2005 ). Her viser det<br />

seg at det er en sopp som hjelper til.<br />

Rundt røttene til vaniljerot ligger det<br />

mykorrhiza (sopprot). Dette er et<br />

velkjent prinsipp i floraen; mange av<br />

våre bartrær og lyngarter har det<br />

samme. Vi har også sett på Misteltein<br />

(<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> vol. 59 (4) 2011) som<br />

snylter på andre planter (trær) selv om<br />

de har klorofyll.<br />

Planten vi skal se nærmere på denne<br />

gang, har tatt skrittet fullt ut: All<br />

næring kommer fra vertsplanten og<br />

parasittens eneste funksjon er å<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

formere seg. Neslesnyltetråd (eller<br />

neslesnikjetråd som den heter i Lids<br />

flora) er lite utbredt i <strong>Norge</strong>, selv om<br />

den har flere slektninger (som er ennå<br />

sjeldnere). Selv støtte jeg på<br />

neslesnyltetråd på slutten av 90-tallet i<br />

<strong>St</strong>ange og Ringsaker kommuner for<br />

første gang og jeg har vært rundt på<br />

mange steder i <strong>Norge</strong>.<br />

Når neslesniketrådens frø spirer,<br />

kommer det ut en tynn tråd. Denne<br />

sveiper rundt, og finner den en<br />

passelig vertsplante, er lykken gjort.<br />

Går det ikke, dør tråden i den ene<br />

enden og vokser videre i den andre.<br />

På den måten kan frøplanten avsøke<br />

ca. 30 cm. Finner den ingen egnet vert<br />

i løpet av 5 til 10 dager, dør<br />

frøplanten. Får den derimot «napp»,<br />

slynger den seg rundt verten og<br />

slipper kontakten med jorden. Så<br />

sender den snylterøttene (haustoriene)<br />

inn i verten og parasitten kan<br />

konsentrere seg<br />

om det viktigste<br />

i enhver plantes<br />

liv i naturen:<br />

Sørge for å<br />

bringe arten<br />

videre. Planten<br />

må likevel passe<br />

seg slik at<br />

veksten og<br />

behovet for<br />

næring<br />

samsvarer med<br />

vertens<br />

mulighet for å<br />

opprettholde<br />

det samlede<br />

livet for begge<br />

individene.<br />

Lokaliteten i<br />

<strong>St</strong>ange var en<br />

stor bestand<br />

med kraftige<br />

brennenesler,<br />

mens den i<br />

Ringsaker var på<br />

noen solsvidde og ynkelige<br />

brennenesler. Bildene er fra begge<br />

disse lokalitetene, og du kan se hvem<br />

som er hvem.<br />

Blomsterstandene trer fram som små<br />

«klumper» på tråden. Det er mange<br />

blomster i hver blomsterstand.<br />

Blomstene er små og enkle, men de<br />

har nektar. Likevel er det antatt at de<br />

er selvbestøvede og de kan produsere<br />

over 1000 frø pr. meter tråd.<br />

Enkeltblomstene er opptil 2 mm<br />

lange, mens blomsterstanden kan bli<br />

en snau tomme i diameter.<br />

Den vanligste snyltetråden i <strong>Norge</strong> er<br />

neslesnyltetråd. Denne snylter på<br />

brennenesler, men kan også finne<br />

verter i andre arter i bestandet. Andre<br />

snyltetråder kan vi finne på øyentrøst<br />

og timian. Da det var vanlig å dyrke<br />

lin i <strong>Norge</strong>, fant vi også en snyltetråd<br />

som hadde spesialisert seg på denne<br />

arten.<br />

Jeg tviler på om noen finner snyltetråd<br />

i naturen som ikke har sett den før.<br />

Men skulle det skje, så skal du vite at<br />

du har funnet en virkelig spesialist og<br />

overlevelsesstrateg.


Tjernsbråten <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />

KANOTUR<br />

Tekst og foto: Line Solvik<br />

Fullmåne på skyfri himmel,<br />

blikkstille vann og lyden av<br />

padleårer — slik startet en<br />

fantastisk turhelg for<br />

Tjernsbråten <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />

Gilde i begynnelsen av<br />

september.<br />

Ti gildemedlemmer, tre unger og to<br />

hunder la ut på Setten ved Tangevika<br />

sent en fredag kveld. Målet den<br />

kvelden var å finne oss et leirsted så<br />

fort bilene var ute av synet. Vi fant en<br />

fin plass på Hvervøya, satte opp telt<br />

og huk og tente bål. Vi er gla' i bål i<br />

Tjernsbråtengildet, store bål!<br />

Lørdagen opprant med sol fra nesten<br />

skyfri himmel og nesten ikke vind.<br />

Helt perfekt! Etter en god frokost<br />

med egg og bacon (og marshmallows),<br />

lastet vi kanoene og satte kurs mot<br />

Halsnes.<br />

Vi somlet oss nedover Setten i det<br />

fine sommerværet og nøt det å være<br />

på tur. Glad sang runget ut over<br />

vannet; - «æ vil bare dans me dæ... -<br />

vi padler i en kano, kano og drømmer<br />

oss bort...»<br />

Vi plasket med tærne i vann, kikket på<br />

dyreliv på bredden, prøvde<br />

fiskelykken og håpet at vi ikke ville nå<br />

frem på leeeeeenge.<br />

Det blåste såpass på søndag at vi valgte å seile istedetfor å padle.<br />

Men det gjorde vi jo. I enden av<br />

Setten, ved Kolstadfoss, var det et<br />

stykke å bære ned til Mjermen, ca 50<br />

meter. Vi tok lunsjpause da alle<br />

kanoer var båret over. Det var to<br />

firbeinte venner og noen småtroll som<br />

synes det var deilig med fast grunn<br />

under føttene, så vi padlet bare et par<br />

hundre meter på Mjermen før vi fant<br />

oss en leirplass.<br />

Her gikk ettermiddagen til bading<br />

(bare de tøffe gutta...), slaraffenliv i<br />

solen, padling og lek. Det blåste etter<br />

hvert litt mer, så størrelsen på bålet<br />

måtte tilpasses noe. Utover kvelden<br />

stekte vi vafler, lagde oss god mat og<br />

fikk noen koselige timer ved bålet —<br />

slik vi husker fra vår tid som speidere.<br />

Det blåste stadig mer utover kvelden<br />

og natten — i feil retning. Da<br />

vindretningen ikke hadde snudd på<br />

søndagmorgen, bestemte vi oss for å<br />

padle tilbake til bilene i stedet for til<br />

Halsnes. Bæringen opp til Setten gikk<br />

unna i en fart og vel utpå vannet igjen,<br />

satte vi seil. Fjellduken kan brukes til<br />

så mangt.<br />

Med god vind, bra seilføring og<br />

stødige hender på rorene fikk vi god<br />

fart på farkosten. Og turen tok bare to<br />

-tre timer. Vi storkoste oss hele veien.<br />

Tusen takk til turarrangørene Aamund<br />

og Thomas, og alle dere som var med,<br />

for en fantastisk tur!<br />

Gildemester Thomas - en glad pirat!<br />

Iso på kanotur for første gang. Han ble ganske<br />

sliten av å stå i kanoen og skjelve.<br />

Nydelig padleforhold. Madeleine og Aamund i<br />

kanoen nærmest kamera.<br />

Nora Sofie er med pappa Jon på gildetur<br />

Vegard liker å være på tur uten mamma - på<br />

tur med pappa kan han nemlig spise<br />

marshmallows...<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

11


12<br />

KVERNMOEN-DAGEN <strong>2012</strong><br />

3.juni opprant med opphold og<br />

vårtemperatur. Ca 60<br />

Gildemedlemmer hadde satt kursen<br />

mot Aremark. De fleste med bil, men<br />

en kom syklende fra Halden.<br />

Årets arrangørgilde, 1.Smaalenene,<br />

ønsket velkommen med flaggheis og 5<br />

min <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> ved gildemester Jon<br />

Gunnar Olsen. Sangen ble<br />

akkompagnert av Svingen torader.<br />

Dette ble etterfulgt av Morgentrim til<br />

NRKs opptak av Peder Morset. Ikke<br />

bare kroppens store muskler fikk<br />

trimmet seg, men også de små<br />

smilemusklene i ansiktet.<br />

Dag fikk ordet og hadde som vanlig<br />

god oversikt over gjøremål for stedet.<br />

Han hadde vært to turer med bil og<br />

henger til Ingelsrud. Mye av dette<br />

skulle bæres på plass. Dugnadsånden<br />

var høy; praktiske gjøremål ble utført<br />

med iver. Ved ble flyttet og stablet<br />

etter alle kunstens regler (flere hadde<br />

lest årets bok om VED) ved<br />

Baksteovnen. Et bakebord med tak<br />

ble påstartet i nærheten, grøfter og<br />

drening, veifylling, rydding i boder og<br />

hovedhus. Bolledeig var satt og hevet.<br />

Dag hadde fyrt opp i bakerovnen. De<br />

første bollene som ble stekt kom ut<br />

noe godt stekt, men ved Learning by<br />

doing ble sluttresultatene gode og<br />

«bein å gå på».<br />

Enkelte hadde tatt med seg pizza for<br />

steking i ovnen. Kvernstua ble inntatt<br />

med mat og drikke, musikalsk innslag,<br />

åresalg og prat. Årets konkurranse<br />

foregikk inne og rundt Kvernstua, og<br />

inneholdt spørsmål som matematiske<br />

grubliser, historie og nyheter, sport,<br />

mm.<br />

Svingen Torader spilte i Kvernstua og<br />

det ble budt opp til dans. Det var<br />

skaffet mange gevinster og åresalget<br />

hadde gått unna. Trekkingen var som<br />

alltid, spennende.<br />

Under samlingen ved flaggstanga ble<br />

alle de frammøtte gildene presentert,<br />

svar gjennomgått og dagens resultat<br />

kunngjort. Seirende gilde ble 1.<br />

Halden.<br />

Dagen ble avsluttet med flaggfiring og<br />

speiderbønn før alle satte kursen hjem<br />

eller mot Nordby.<br />

Takk til årets arrangør Smaalenene.<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

Tekst: Vivi Heine-Hansen,<br />

og Jon Gunnar Olsen<br />

Foto: Toril S. Nicolaysen


KVERNMOEN LEIRSTED<br />

Tekst: Dag Roar Lund<br />

INGELSRUD SOLGT.<br />

For de fleste er dette ingen nyhet,<br />

men vi vet at det har vært stor innsats<br />

fra mange gildemedlemmer på stedet<br />

opp gjennom årene. Gildehall,<br />

kjøkken, leirkirken, hovedhus og<br />

skogvokterne for å nevne noe av det<br />

jeg vet gildemedlemmer har bidratt<br />

med å få istand. Derfor var det med<br />

stor glede jeg kunne dra til Ingelsrud<br />

på vegne av gildene og hente ut ting vi<br />

kunne ha nytte av på Kvernmoen.<br />

Speiderforbundet hadde selv folk<br />

som tok vare på ting til landsleir og de<br />

faste leirstedene Tredalen og<br />

Solstølen. I tillegg var det krets/<br />

speidergrupper der for å nyttiggjøre<br />

seg ting. Det ble hele tre turer med<br />

«knokfull» bil og henger tilbake. Over<br />

70 forskjellige artikler av diverse<br />

størrelse og mengde. En god<br />

Husquarna gressklipper, bord, stoler,<br />

kjøkkenutstyr, volleyballstativer og<br />

nett, bygningsplater, spiker,<br />

madrasser, bord, traller, impregnerte<br />

stokker m.m.m. De som var tilstede<br />

på Kvernmodagen så jo noe av dette.<br />

Jeg tror vi har hentet ting som i<br />

innkjøpsverdi er nærmere 100000.-<br />

enn 50000.-kroner. Takk til de som<br />

jobbet for å få til dette og takk til<br />

speiderforbundet ved Karen Johanne<br />

<strong>St</strong>rømstad som forøvrig foreslo å<br />

utnevne meg til: «<strong>St</strong>øvsuger'n fra<br />

Kvernmoen». Jeg fant masse som vi<br />

kan nyttiggjøre oss av på Kvernmoen<br />

nå og senere.<br />

GAVE FRA HALDEN BRANNVESEN.<br />

Da jeg hadde med<br />

brannslokningsapparater fra Ingelsrud<br />

for å høre om det var lønnsomt å<br />

kontrollere og fylle opp apparatene på<br />

nytt ble vi enige om at det var det<br />

ikke. Imidlertid fikk vi tre apparater i<br />

gave av forbyggende avdeling ved<br />

Halden brannvesen. Flott for oss slik<br />

at det nå kan henge et apparat ved<br />

hvert hus på området.<br />

BEITESLÅTT PÅ KVERNMOEN.<br />

Det er noen år siden det beitet dyr her<br />

så nå har vi fått på plass en beiteslått<br />

eller brakpudser som det heter på<br />

dansk. Det var billigst å kjøpe den fra<br />

Danmark nemlig, levert på<br />

Kvernmoen og allerede i bruk før<br />

sommerens leir. Ved hjelp av<br />

svigersønn Kristian Fange ble den<br />

montert sammen og dratt etter bilen<br />

slik at hele søndre område og de nye<br />

terrassene ble slått med denne. Et par<br />

turer over området tok høyt gress,<br />

bringebærkratt og gjør at vi kan holde<br />

de områdene som ikke blir slått med<br />

klipperen i hevd slik at de ikke gror<br />

igjen. Det ideelle er å ha en ATV til å<br />

dra slik at vi også kan ta bakken og<br />

amfiet mot leirbålplassen /scena .<br />

NY BRYGGE PÅ PLASS.<br />

8 X 2 meter måler den nye badebrygga<br />

som ligger ytterst på tvers av den<br />

gamle. Sammen med arbeidet innerst<br />

ved land er det bedre standard enn<br />

noen gang på brygga. Brygga var på<br />

plass lørdag da Vestfold krets startet<br />

sin leir.<br />

BAKEBORD.<br />

I tilknytning til bakerovnen er det nå<br />

satt opp et bakebord med 3,5meter<br />

lang eikeplanke til bakstebord. Det er<br />

lagd tak over slik at aktiviteten går<br />

uavhengig av været.<br />

DUGNADENE.<br />

De to dugnadene (1.mai helga og<br />

Kvernmodagen.)hjalp oss med mange<br />

av de gjøremål som sto på lista.I<br />

tillegg jobbet jeg en hel del sammen<br />

med svigersønn Kristian før<br />

leirsesongen. Nevnes må:<br />

Felling av trær langs elva. Vindskier<br />

revet. Rydding bak skjulet.<br />

Kvistrydding. Terrasser sådd og<br />

gjødslet. Drensrør gravd ned. Veggrus<br />

og huller fylt. Flislagt toalett. Påler i<br />

vannet dratt opp. Skogkant ryddet,<br />

sørlige området. Kjøkke<strong>nr</strong>ydding og<br />

vasking. Utebord oljet. Skjul ryddet.<br />

Gammel jordledning fjernet. Lista er<br />

faktisk lenger...<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

13


14<br />

OFFISEREN OG OPPRØREREN<br />

Tekst: Ivan Chetwynd<br />

TANKER I TIDEN<br />

• Robert Baden-Powell. Playing the Game. A Baden-Powell<br />

Compendium for Scouts Old and Young. Edited by Mario Sica<br />

(Pan, 2008).<br />

• Tim Jeal. Baden-Powell. Founder of the Boy Scouts (Yale U<br />

P, 1989 /2001).<br />

• Suzanne Collins. Dødslekene. (Gyldendal 2008), Opp i<br />

flammer. (Gyldendal 2009), Fugl Fønix. (Gyldendal 2010).<br />

En godt voksen engelsk offiser og<br />

gentleman født midt på 1800-tallet og<br />

en 16-årig jente født i restene av et<br />

ramponert Nord-Amerika ett hundre<br />

år frem i tiden. Har de noe felles?<br />

Jeg tror at førstnevnte Lord Robert<br />

<strong>St</strong>ephenson Baden-Powell (kalt<br />

<strong>St</strong>ephe), ville ha trivdes i selskap med<br />

sistnevnte Katniss Everdeen. Han<br />

likte å være sammen med<br />

tenåringsjenter, mens han ofte hadde<br />

problemer med forholdet til<br />

jevnaldrende kvinner. Siste gang hørte<br />

vi at de delte erfaringen av å være<br />

avhengige av speiderferdigheter for å<br />

overleve når de var ute i naturen<br />

omringet av fiender.<br />

Trilogien om Katniss, Dødslekene<br />

(The Hunger Games) begynner med<br />

en beskrivelse av livet i <strong>St</strong>ollen der<br />

hun vokste opp, som kunne ha vært<br />

en beskrivelse av livet i engelske<br />

storbyer da Baden-Powell vokste opp<br />

– det som Charles Dickens beskrev<br />

omtrent på samme tid: Fattigdom,<br />

sult, harde avstraffelser, men også et<br />

samhold blant innbyggerne.<br />

Løfter man blikket til omverdenen<br />

gjelder sammenligningen fortsatt.<br />

Panem består av hovedstaden Capitol,<br />

der innbyggerne fråtser i uhørt luksus<br />

og tolv distrikter som tvinges til å<br />

forsyne hovedstaden med varer. Ikke<br />

ulikt kolonialismen på 1800-tallet.<br />

På det personlige planet er det også<br />

noen likheter. Katniss er ikke opptatt<br />

av gutter og romantikk, enn si sex, og<br />

bedyrer flere ganger at hun aldri vil<br />

gifte seg og få barn. Likevel handler<br />

mye av boken om hennes forhold til<br />

to gutter som begge er vilt forelsket i<br />

henne (hun gifter seg med en av dem<br />

til slutt). Hun er heller ikke interessert<br />

i moter og sminker, men folk omkring<br />

henne skaper flere vakre antrekk til<br />

henne. (Bøkenes unge, kvinnelige<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

lesere vil derved kunne fantasere om<br />

disse, selv om jeg-personen er<br />

likegyldig!)<br />

Baden-Powell anså girlitis som den<br />

farligste trussel mot<br />

speiderbevegelsen: Guttene ville<br />

begynne å være opptatt av jenter i<br />

stedet for speideraktiviteter. Han la<br />

stor vekt på den ene av de<br />

opprinnelige speiderlovene, den som<br />

sa at en speider skulle være ren i<br />

tanker, ord og gjerninger – d.v.s. ikke<br />

tenke på sex, snakke om sex eller for<br />

all del ikke foreta noen seksuell<br />

handling, alene eller sammen med<br />

andre.<br />

Baden-Powells holdning gjenspeiler<br />

holdningene – noen vil si hykleriet –<br />

som preget datidens samfunn. I<br />

Katniss’ tilfelle er det noe forfriskende<br />

over en romanfigur som er nærmest<br />

aseksuell i et samfunn som er<br />

gjennomsyret av seksualitet. Det er<br />

mer til livet enn sex! Og Katniss er alt<br />

annet enn følelsesløs – det viser ikke<br />

minst hennes ømhet overfor lillesøster<br />

Prim og jentungen Rue som hun er<br />

sammen med i lekene. I det hele tatt<br />

er skildringen av Katniss imponerende<br />

kompleks og troverdig.<br />

Det er avsky for styresmakters drap av<br />

uskyldige mennesker som er et<br />

sentralt moment i drivkraften bak B-<br />

Ps og Katniss’ livsgjerninger. Baden-<br />

Powell mente at sunne unge menn var<br />

Guds vakreste skapninger. Han måtte<br />

erfare at millioner av dem ble slaktet i<br />

skyttegravene under Første<br />

verdenskrig.<br />

75 år før Dødslekene finner sted,<br />

hadde distriktene gjort opprør mot<br />

Capitol. Distrikt 13 var blitt bombet<br />

sønder og sammen. De andre 12 var<br />

blitt underlagt streng kontroll. Som en<br />

årlig påminnelse om det mislykkede<br />

opprøret og om hvem som hadde<br />

makt, ble to ungdommer fra hvert<br />

distrikt utpekt som «tributter». Det ble<br />

gjort stas av dem før de ble sendt ut i<br />

en enorm arena. De skulle drepe<br />

hverandre inn til bare én var i live.<br />

Det hele ble dekket av tv og sendt<br />

som underholdning for de feterte<br />

innbyggerne i Capitol. Det gjaldt å<br />

gjøre drapene så utspekulerte og<br />

smertefulle som mulig, og arrangørene<br />

la inn finurlige ekstra påkjenninger.<br />

Katniss meldte seg frivillig som tributt<br />

da lillesøster Prim ble utpekt. Gradvis<br />

blir avsky mot volden, Capitols ledere<br />

og hele systemet vekket og styrket hos<br />

henne.<br />

Det er mye vold, lemlestelse og<br />

smertefull død i Dødslekene. Kanskje<br />

jeg er naiv, men jeg tror ikke at dette<br />

er spekulativt. Snarere tvert imot.<br />

Volden som bøkene skildrer, skal jo<br />

være tv-underholdning for<br />

innbyggerne i hovedstaden. Bøkenes<br />

budskap kan tolkes slik: At all den<br />

vold, drap og ødeleggelse som tilbys i<br />

dag som underholdning på tv, i filmer<br />

og i dataspill ville virke annerledes,<br />

hvis vi opplevde den i virkeligheten.<br />

Eller i hvert fall hvis vi opplever den<br />

gjennom øynene til en følsom 16 år<br />

gammel jente…<br />

Et nytt opprør kommer i gang i<br />

fremtidens Panem. Tilfeldigheter samt<br />

hennes egen snarrådighet og<br />

ege<strong>nr</strong>ådighet gjør at Katniss blir en<br />

slags uregjerlig gallionsfigur for<br />

opprøret. Men som i <strong>Georg</strong>e Orwells<br />

Animal Farm viser det seg at de nye<br />

makthaverne ville bli like ille som de<br />

gamle. Mot slutten skriver Katniss:<br />

«Jeg tror Peeta (en av guttene) var<br />

inne på noe da han snakket om å ta


livet av oss alle og la en mer anstendig<br />

art overta. For noe er grunnleggende<br />

feil med en rase som ofrer sine barns<br />

liv for å avgjøre sine<br />

uoverensstemmelser.»<br />

Baden-Powell var også snarrådig og<br />

ege<strong>nr</strong>ådig. På skolen brøt han regelen<br />

som sa at elevene ikke måtte dra ut i<br />

skogen ved siden av skolen. (Det var<br />

her han lærte at det beste sted å<br />

gjemme seg for lærerne var oppe i<br />

trærne, et knep som Katniss også<br />

benyttet seg av.) Men det var en<br />

spenning i målsettingen han hadde for<br />

speiderbevegelsen. Speiderne skulle bli<br />

selvstendige, tenkende mennesker,<br />

men de skulle samtidig bli lojale<br />

støttespillere for den bestående<br />

samfunnsorden – og dessuten «adlyde<br />

ordrer fra sine foreldre,<br />

patruljeføreren eller speiderlederen<br />

uten å stille spørsmål».<br />

Det har vært en alminnelig oppfatning<br />

at speiderbevegelse begynte livet som<br />

en militær organisasjon som skulle<br />

lære gutter opp til å være soldater,<br />

men at B-P fikk bevegelsen til å endre<br />

retning slik at den ble en<br />

fredsbevegelse. Dette er en<br />

misoppfattelse. Helt fra begynnelsen<br />

var det speidingens mål å bidra til fred<br />

i verden. Den skilte seg klart ut fra<br />

tidens rekrutteringsorganisasjoner.<br />

Ingen av disse insisterte for eksempel<br />

på at medlemmene skulle gjøre en god<br />

gjerning hos en annen hver dag eller<br />

smile og plystre under alle<br />

omstendigheter! B-P hevder flere<br />

steder at militær disiplin er pålagt<br />

utefra, mens speidernes disiplin<br />

kommer innefra. I likhet med Katniss’<br />

ville en speiders livsførsel være et<br />

opprør mot systemer som<br />

undertrykker og skader mennesker!<br />

Og Baden-Powell så på hele<br />

speiderbevegelsen som et opprør mot<br />

krig, som han kalte «djevelens verk».<br />

SPEIDERGUTBOKEN<br />

Den første Speidergutboken ser du her<br />

forsiden av. Håndboka ble utgitt i<br />

april 1912. I innledningen skriver<br />

Dons og Gasmann: «Vi haaber dog at<br />

ha faat med nok til at gi fingerpek og<br />

hjelp til baade ledere og speidere.»<br />

På første side og bakerst var det en<br />

rekke annonser hvor vi her ser<br />

avbildet en fra Samson Co a/s.<br />

Opp gjennom årene kom en lang<br />

rekke opplag og i 1934 første utgave<br />

På en reise til <strong>Norge</strong> mot slutten av<br />

sitt liv, sa han dette om sin visjon for<br />

speiding som en bevegelse for fred i<br />

verden:<br />

«Det finnes flere millioner voksne<br />

som på tvers av landegrenser har vært<br />

gjennom vår trening, ikke bare i<br />

personlighetsutvikling, helse, aktiv<br />

hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i<br />

en bredere betydning, nemlig<br />

vennskap og brorskap med hverandre<br />

uansett klasse, tro eller nasjonalitet.<br />

På denne måten er det dannet en<br />

surdeig som vokser – liten i dag, men<br />

stadig økende – bestående av menn og<br />

kvinner i hvert land, fylt med gjensidig<br />

kameratskap og med en bestemt vilje<br />

for fred.»<br />

Er det denne visjonen som er i ferd<br />

med å gå i oppfyllelse i dagens<br />

verden? Eller er vi på vei mot en<br />

dystopi av den type som danner<br />

bakgrunnen for Dødslekene?<br />

på nynorsk. Ivar Væthe arbeidet i hele<br />

sin speidertid ivrig for nynorskens<br />

plass i Forbundet, og det var hans<br />

verk at Speiderguttboka kom ut på<br />

nynorsk. Nevnes kan og at han<br />

overtok som troppsleder i 1. Voss<br />

1922 og var det fram til sin død 1953.<br />

Dagens utgave (som har blitt en<br />

anbefalt friluftsbok også for ikkespeidere)<br />

kan en nå få kjøpt i<br />

internettbutikken alltidberedt.no for<br />

kr 339,- Distribusjonsform og pris har<br />

endret seg fra første utgave.<br />

Vet noen hva<br />

Speidergutboka av 1912<br />

kostet, så er<br />

Speidermuseet interessert i<br />

den opplysningen.<br />

Fra Speidermuseet. Trond Hoel og<br />

Trond Walstad<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

15


16<br />

EN REISE<br />

TIL LANDET DER DET SKJEDDE<br />

GILDETUR TIL ISRAEL APRIL <strong>2012</strong>.<br />

Tekst: Linda Amundsen<br />

Bilder: Haldis og Claus Arne Wilhelmsen<br />

På gildemøtet i sept. 2011 i 3. <strong>St</strong><br />

<strong>Georg</strong>s gildet i Bergen, holdt et av<br />

våre medlemmer, Haakon Kjenes,<br />

foredrag basert på sine mange reiser til<br />

Israel: – om landet, folket, historien<br />

og kulturen.<br />

Ideen om en reise til Israel<br />

for gildemedlemmer ble<br />

sådd på dette møte, og i<br />

april d. å. ble drømmen en<br />

realitet for 20 deltakere, de<br />

fleste gildemedlemmer og<br />

noen familie og venner.<br />

Tidlig lørdag 14. april satte 20<br />

forventningsfulle deltakere seg på flyet<br />

til Israel. Vi ankom Tel Aviv om<br />

ettermiddagen og ble mottatt av<br />

guiden Birre Lindeborg, og sjåføren<br />

som fulgte oss på hele reisen. Helt fra<br />

første øyeblikk fikk vi møte en meget<br />

erfaren og kunnskapsrik guide, som<br />

bidro til å gjøre reisen meget<br />

interessant og utbytterik. Vi satte<br />

kursen umiddelbart nordover mot<br />

Gennesaretsjøen og kibbutzen Ein<br />

Gev. Allerede på denne første delen<br />

av turen fikk vi et inntrykk av at land<br />

som er frodig, grønt og vakkert på<br />

denne årstiden.<br />

Åkrer bugnet av grønnsaker og<br />

frukter, som vi senere skulle få spise<br />

rikelig av. Vel framme i kibbutzen, ble<br />

vi innkvartert i små bungalower som<br />

ligger helt nede ved Gennesaretsjøen.<br />

Det kunne være fristende med et bad i<br />

sene kveldstimer, men det fikk vente<br />

til neste dag<br />

Tidlig søndag morgen, dro vi av sted<br />

til Saligprisningsfjellet, hvor Jesus<br />

holdt Bergprekenen. Det var et flott<br />

syn å stå på dette fjellet å se utover<br />

Gennesaretsjøen og tenke, i disse<br />

traktene var det Jesus levde og talte til<br />

mye folk. Vi fikk en fin vandring ned<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

fra fjellet, til Peterskirken helt nede<br />

ved Gennesaretsjøen. Her leste Linda<br />

teksten om Peters fiskefangst.<br />

Ferden gikk så med båt over<br />

Gennesaretsjøen, til Kibbutzen Ein<br />

Gev, hvor vi inntok dagens lunch –<br />

Peters fisk. Reisen gikk videre til<br />

dåpsstedet, Yardendit, i sydenden av<br />

Gennesaretsjøen, og starten av<br />

Jordanelven. Her overvar vi<br />

voksendåp av en del pilegrimer.<br />

<strong>St</strong>. Peters fisk, en nasjonalrett i Israel.<br />

Mandag stod Nord – Galilea og<br />

Golan på programmet. Men først,<br />

stoppet vi ved Tabgha og<br />

Brødunderkirken. På gulvet like ved<br />

alteret i kirken så vi illustrasjon av de<br />

5 fisker og 2 brødene gjengitt i nydelig<br />

mosaikk. Deretter bar det mot<br />

QatzrinVi kjørte gjennom frodige<br />

landskap som snodde seg høyt til<br />

fjells. Sannelig så vi snø også. I disse<br />

områdene holder druserne til. Reisen<br />

fortsatte på Golan, og med grundig<br />

informasjon om de historiske<br />

hendingene på Golanhøydene fra<br />

Birre, før vi stoppet på en militær<br />

utkikspost ved grensen til Syria.<br />

Underlig å stå så nær grensen til et<br />

land som vi vet det er så mye uro og<br />

lidelse for landets befolkning. Man<br />

gjorde seg sine refleksjoner over<br />

speiderlovens paragraf: «En speider<br />

arbeider for fred og forståelse mellom<br />

mennesker.» På veien tilbake reiste vi<br />

til foten av Hermonfjellet og passerte<br />

en av Jordanelvens kilder som ligger<br />

ved gamle Cæsarea Filippi. Jesus reiste<br />

gjennom dette stedet. <strong>St</strong>edet er også<br />

kjent gjennom Peters bekjennelse,<br />

«Du er Messias». Så gjennom<br />

Huladalen, før vi nådde tilbake til<br />

Kibbutzen etter en dag spekket med<br />

mange inntrykk og mye ny kunnskap.<br />

Neste dag i bussen startet med lesning<br />

av et ord for dagen. Det varierte fra<br />

dikt, bønner eller en kort bibeltekst<br />

før vi dro av sted. Det var tid for å si<br />

takk for oss i Galilea før vi satte<br />

kursen mot Jerusalem denne 4. dagen<br />

på reisen. Første stopp var Nasaret,<br />

som er en forholdsvis liten by, kjent<br />

som den byen Josef dro opp fra<br />

sammen med Maria. Her besøkte vi<br />

Bebudelseskirken, den største kirken i<br />

Midt- Østen. Ferden gikk over<br />

Harmageddonsletten til Muhraqa. Det<br />

var her Elia kjempet med Baals<br />

profeter og ba om regn over landet.<br />

Innen vi kom til Cæsarea ved havet<br />

kjørte vi over Karmelfjellet og sydover<br />

på Sharonsletten. Pontius Pilatus<br />

bodde i Cæsarea, og i denne byen satt<br />

Paulus fange. Her så vi også det<br />

imponerende romerske teateret og<br />

rester av Kong Herodes palass og<br />

veddeløpsbaner.<br />

Første dag i Jerusalem startet med en<br />

tur i Gravhagen, hvor noen mener er<br />

Jesus gravsted. Vi ble mottatt av en<br />

frivillig medarbeider som gav oss en<br />

kort presentasjon av hagen som vi<br />

fritt kunne vandre i. Vi samlet oss ved<br />

døren til graven hvor følgende tekst<br />

møtte oss: «He is not here. He is<br />

risen.» hvor Linda leste første del av<br />

lidelseshistorien. Så bar det videre til<br />

Oljeberget, og vi så utover det kjente<br />

motivet av Jerusalem med oljeberget,<br />

Getsemane-hagen. På veien ned<br />

stoppet vi ved den tåreformede kirke,<br />

hvor Herren gråt over Jerusalem.<br />

Videre var vi innom Alle Nasjoners<br />

kirke, en kirke hvor mennesker fra


hele verden kan finne sin plass. Ved<br />

foten av Oljeberget passerte vi hagen<br />

med oliventrærne. De gamle, krokete<br />

trærne som framdeles bugner av<br />

oliven.<br />

Neste stopp Vestmuren, også kalt<br />

Klagemuren. Her ble menn og<br />

kvinner atskilt før vi gikk til hver vår<br />

side ved muren for å be våre bønner<br />

sammen med utallige mange andre<br />

mennesker tilhørende ulike religioner.<br />

En sterk opplevelse for de fleste av<br />

oss.<br />

Siste del av dagen brukte vi ved<br />

Betestadammen. Det var her Jesus<br />

helbredet den syke på sabbaten. Like<br />

ved ligger <strong>St</strong>. Anna- kirken, som er<br />

oppkalt etter Marias mor, Anna.<br />

Kirken har en usedvanlig akustikk,<br />

som måtte prøves ut av oss gjennom<br />

salmen, «Deg være ære» og<br />

speiderbønnen. En flott salme – som<br />

passet godt som avslutning på en<br />

innholdsrik dag.<br />

Så kom dagen for litt fri til å se byen<br />

på egen hånd. På ettermiddagen<br />

vandret vi Via Doloroso frem til<br />

Gravkirken. Langs denne ruten var<br />

det et utall av små butikker som solgte<br />

det meste. Så for mange av oss ble<br />

denne ruten kanskje mer en vandring i<br />

en handelsgate enn en vandring til<br />

refleksjon over Herrens vei til<br />

Golgata. Neste dag sto Nye del av<br />

Jerusalem og Betlehem på<br />

programmet. Vi var ved bl.a Knesset<br />

– det israelske parlamentet. Like ved<br />

denne bygningen, står den gigantiske<br />

syvarmede lysestaken, menoraen,<br />

plassert, som er en gave til Israel fra<br />

<strong>St</strong>orbritannia. Vårt første stopp denne<br />

dagen var Yad Vashem, det nasjonale<br />

minnesmerket og museum til minne<br />

om de 6 millioner jøders liv som gikk<br />

tapt under Holocaust. Vi dro videre til<br />

Betlehem, til Fødselskirken med<br />

fødselsgrotten og Hyrdemarken. Så<br />

var vi der – der det begynte. Bilder vi<br />

kjenner så godt igjen – fra<br />

fødselsgrotten, Jesu antatte<br />

fødselssted. Kanskje det som gjorde<br />

sterkest inntrykk var likevel Eli sin<br />

framføring av Juleevangeliet i hulen<br />

ved Hyrdemarkene. «Det skjedde i de<br />

dage…», og når hun tok til å synge<br />

Eivind Alnæs «Julemotett: Eder er i<br />

dag en frelser født.», ble Juleevangeliet<br />

virkeliggjort på en måte jeg tror vi<br />

som var der, ikke vil glemme.<br />

Nå stod Dødehavet og Jeriko på<br />

programmet. Gjennom Judea-ørkenen<br />

På Oljeberget. Gamlebyen i Jerusalem i bakgrunnen, med Al-Aqsa moskéen som er bygd oppå<br />

den gamle tempelplassen til Salomos tempel.<br />

og fram til Massadafjellet. En mektig<br />

klippe som reiser seg langt ute i<br />

ørkenen med en fascinerende historie<br />

år 70 da 969 seloter forskanset seg på<br />

denne klippen i 3 år etter at Jerusalem<br />

og resten av landet måtte bøye seg for<br />

den romerske makt.<br />

Det var godt at turen ble lagt til tidlig<br />

dag, for det var minimalt med skygge<br />

på toppen på en dag da solen varmet<br />

godt. Så var det tid for et bad i<br />

Dødehavet På veien tilbake til<br />

Jerusalem stoppet vi ved Qumran,<br />

som er kjent for funnet av<br />

Dødehavsrullene. Her fikk vi se både<br />

hulene og utgravningen av rullene. En<br />

tur innom Jeriko og Morbærtreet ble<br />

det også tid til før vi vendte tilbake til<br />

Jerusalem.<br />

Søndag var det tid for å si farvel til<br />

Jerusalem for denne gangen, med<br />

sangen «Jerusalem» som ble brukt til<br />

Ved Vestmuren, som er en rest av<br />

støttemuren etter det jødiske Tempelet i<br />

Jerusalem.<br />

inngang i byen, ble den nå spilt som<br />

utgang. Første stopp på dagens reise<br />

var Gamle Jaffa. En havneby med stor<br />

aktivitet. Vi besøkte Simon Garverens<br />

hus før vi fant oss et sted på en høyde<br />

med god utsikt over byen og havet.<br />

Her stoppet vi og hadde bibellesning<br />

av Otto. Så fulgte et besøk i<br />

Immanualkirken i Tel Aviv. Vi kjørte<br />

så langs Middelhavet og ankom til vårt<br />

siste reisemål, badebyen Natanya, som<br />

ligger ved Middelhavet. Her inntok vi<br />

et flott hotell helt nede ved sjøen hvor<br />

bølgene fra havet vugget oss i søvn<br />

etter en god middag og mange<br />

inntrykk etter dagens reiseetappe.<br />

De to siste dagene ble brukt til å nyte<br />

Middelhavet, badestrand, god mat og<br />

godt fellesskap.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>sdag – fikk vi en ekstra<br />

utflukt til Lod, byen der <strong>St</strong> <strong>Georg</strong><br />

antas å ligge begravet.<br />

En del av oss dro til kirken der hans<br />

sarkofag befinner seg. Det var høytid<br />

over stunden vi fikk i denne lille<br />

kirken, der <strong>St</strong> <strong>Georg</strong>s budskap for<br />

<strong>2012</strong> ble lest. Høytidsstunden ble<br />

avsluttet med Speiderbønnen.<br />

Samtidig ble det sendt hilsen hjem til<br />

gildevenner i Bergen som feiret <strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong>sdagen sammen.<br />

Etter 10 fantastiske og opplevelsesrike<br />

dager satte 20 mennesker kursen for<br />

<strong>Norge</strong> med mye ny kunnskap takket<br />

være vår dyktige reiseleder, guide og<br />

sjåfør.<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

> ><br />

17


18<br />

EN REISE TIL LANDET DER DET SKJEDDE<br />

Programmet for turen til Israel var utarbeidet av reiseleder,<br />

som var Haakon Kjenes, 3. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Bergen, i<br />

samarbeid med SabraFokusreiser i Kristiansand.<br />

Det planlegges en tilsvarende tur til neste år, i tidsrommet<br />

13. - 24. april. Interesserte kan få nærmere informasjon ved å<br />

henvende seg til Haakon Kjenes, epost:<br />

hakjenes@broadpark.no,<br />

senest innen 1. november <strong>2012</strong>.<br />

Gruppestørrelsen vil være maks 25 personer.<br />

Pris fra ca. 18.000,-<br />

NYE MEDLEMMER<br />

Rælingen<br />

Ninka Nielsen<br />

1. Smaalenene<br />

Wenche Aarhus Engen 1.<br />

1. Tromsø<br />

Arne-<strong>St</strong>eingrim Olsen<br />

Magnar Linnestad 1. Larvik<br />

Per Øystein Heimdal 4. Horten<br />

Ragnar Lervold Varna<br />

Kari Schrøder Direkte medlem<br />

Per Heimdal 4. Horten<br />

Kåre Bratseth 1. Nidaros<br />

Kåre Ingebretsen 1. Skoger<br />

Tore Egeberg Direkte medlem<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

OM ST. GEORGS GILDENE<br />

Vi er en bevegelse for voksne<br />

både med og uten<br />

speiderbakgrunn. Sammen er<br />

vi en del av et internasjonalt<br />

felleskap som bygger på de<br />

samme verdier som<br />

speiderbevegelsen. Vårt mål er<br />

å arbeide for speidersaken<br />

både lokalt, nasjonalt og<br />

internasjonalt.<br />

Vi er også et tilbud til aktive<br />

speiderledere. For i tillegg til<br />

hyggelig samvær, får du støtten<br />

du trenger i din daglige<br />

ledergjerning hos oss. Sammen<br />

har vi lang erfaring fra det<br />

meste, og om du trenger hjelp<br />

til tiltak i din speidergruppe<br />

stiller vi opp.<br />

Betegnelsen «gilde» stammer<br />

fra middelalderen og ble brukt<br />

om sammenslutninger til<br />

gjensidig hjelp og beskyttelse,<br />

dannet av mennesker med<br />

felles interesse.<br />

Lokale Gildegrupper finnes<br />

over hele landet. Ta kontakt<br />

med oss så hjelper vi deg med<br />

mer informasjon, samt hjelper<br />

deg med å finne din nærmeste<br />

Gildegruppe. Besøk også<br />

nettsiden vår www.SGGN.no.<br />

SAMMEN STØTTER<br />

VI SPEIDERSAKEN


AKTIVITETER<br />

ET AKTUELT TILBUD!<br />

MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV<br />

ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

<strong>2012</strong><br />

Landsgildemester:<br />

Karin R. Thompson (pethomps@online.no • 90 92 54 99)<br />

Viselandsgildemester:<br />

Trond Walstad (tr-wals@online.no • 22 46 71 22)<br />

Kasserer:<br />

Thormod Myhre (71 22 25 73 • thormod@myhre.tv)<br />

Øvrige styremedlemmer:<br />

Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no • 33 45 01 55),<br />

Inger E. Merli (merli@start.no • 66 88 04 35)<br />

Vivi Heine-Hansen (vivhei@online.no • 95 91 38 38)<br />

Speiderforbundenes representanter i styret:<br />

Grethe Baustad (KFUK‑KFUM‑speiderne • 92 09 71 83) og<br />

Christen A. Larsen (<strong>Norge</strong>s speiderforbund • 95 05 33 43).<br />

24.–28. sepember Vesteuropeisk samling i Kork, Irland<br />

4.–9. oktober KFUM/KFUK Eventyr utland, Sveits<br />

5.–7. oktober Speider– og Roverforum<br />

20.–21. oktober JOTA/JOTI<br />

25. oktober Fellowshipdagen<br />

26. – 28. oktober Roverstevnet<br />

2.–4. november Speidertinget<br />

19.–25. november<br />

2013<br />

Fredslyset<br />

7.–9 juni NM i speiding<br />

6.–13. juli NSF Landsleir, <strong>St</strong>avanger<br />

8.–18. august Word Scout Moot, Canada<br />

For 70 år siden: 26. november 1942 seilte Donau fra Oslo med<br />

jøder som skulle i utryddelsesleirer i Tyskland, blant dem<br />

Ruth Maier. I høst kommer en ny utgave av Gunvor Hofmos<br />

etterlatte dikt. To kvinner hvis navn er uløselig knyttet sammen.<br />

Vil du vite mer? –Jeg kommer gjerne og holder kåseri for gildet<br />

ditt (og blir bedre kjent med dere samtidig!)<br />

Kontoret med besøksadresse SGGN, <strong>Norge</strong>s speiderforbund,<br />

<strong>St</strong>. Olavs gate 25 i Oslo (22 20 16 95 • post@sggn.no).<br />

er åpent torsdager kl. 09–15.00.<br />

Bankkonto 8200 06 04980<br />

Post sendes til Postboks 6840 <strong>St</strong>. Olavs plass, 0130 Oslo.<br />

Mer informasjon på nettsiden vår www.SGGN.no.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong><br />

(bladet@sggn.no)<br />

Redaktør: Arve Urlin<br />

Ansvarlig redaktør:<br />

Karin R. Thompson<br />

Redaksjonen: Betten Gundersen,<br />

Finn Saugestad, Ivan Chetwynd<br />

<strong>St</strong>off til neste nummer senest:<br />

1. november <strong>2012</strong><br />

Nettredaktør:<br />

Toril S. Nicolaysen<br />

Ivan Chetwynd,<br />

landsgildesekretær.<br />

Omslagsfoto:<br />

1.<br />

Sats: Brødteksten er satt i<br />

Garamond.<br />

Overskrifter og støttetekster<br />

sitter i FF DIN (Open Type)<br />

Trykkeri: UnitedPress Trykkeri<br />

Papir: Multiart Silk<br />

Opplag: 1600<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

19


3. Bergen <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde på tur til landet der det skjedde.<br />

Her ved <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s antatte sarkofag i Krypten i <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>skirken i Lod , Israel<br />

Se side 16<br />

Det finnes flere millioner voksne som på tvers av landegrenser har<br />

vært gjennom vår trening, ikke bare i personlighetsutvikling, helse,<br />

aktiv hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i en videre betydning av<br />

vennskap og brorskap med hverandre uansett klasse, tro eller<br />

nasjonalitet.<br />

På denne måten er det dannet en surdeig som vokser – liten i dag,<br />

men stadig økende – bestående av menn og kvinner i hvert land,<br />

fylt med gjensidig kameratskap og med en bestemt vilje for fred.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!