Juni - Politi forum

TAKTIKEREN 

16.06.2006 

løssalg 

kr 45,- 

Nr 6/7 

n Stoler ikke på politiet 

side 6-7 

n Politiråd i alle kommuner 

side 12-13 

– Forhandlingene og meglingen 

var tøffe. Men vi er rimelig tilfreds 

med resultatet. Smertegrensen 

for oss når det gjaldt totalrammen 

lå på omtrent fire prosent, sier 

PF-leder Arne Johannessen. 

side 10-11-12 

n Kvinne søker kvinner 

side 26-27

Utgiver 

Politiets Fellesforbund 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Tel 23 16 31 00 

Fax 23 16 31 40 

Ansvarlig redaktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

Journalist 

Thomas Berg 

Tel 23 16 31 64 

Mobil 419 19 015 

thomas.berg@pf.no 

Markedskonsulent 

Trond Erik de Flon 

Tel 23 16 31 66 

Mobil 976 64 567 

trond@pf.no 

Årsabonnement 

for Politiforum kr 450,- 

Ta kontakt med vår markedskonsulent 

for bestilling 

Internettside 

www.politiforum.no 

Frister 

Innlevering av stoff til 

nummer 06 | 2006 sendes 

på mail til redaksjonen 

innen 07.08.06 

Adresseforandringer 

Send din nye adresse: 

ann.may.olsen@pf.no 

Design, produksjon 

INN AS – www.inn.no 

politiforum@inn.no 

Trykk 

JMS Mediasystem 

Redaksjon avsluttet 08.06.06 

Ettertrykk kun tillatt 

mot kildeangivelse 

Tips til innhold 


96. årgang 

Forside: Unngikk streik 

i 1. omgang 

Foto: Ole Martin Mortvedt 

 

 

ISSN: 1500-6921 

Umyndiggjøring av polititjenestemenn 

forrige utgave brakte Politi 

I forum artikkelen om de to 

politimennene i Larvik som var 

involvert i en skyteepisode med 

dødelig utfall sommeren 2005. 

Det har falt flere tungt 

for brystet at vi avbildet 

tjenestemennene. Politimester 

Benedicte Bjørnland hevder 

overfor Politiforum at de to 

polititjenestemennene som sto 

frem i Politiforum ikke kunne 

ha forstått konsekvensene av 

å stå frem. PFs lokallagsleder 

Per Holt bruker ord som “vantro 

når jeg så artikkelen”, og 

dette var “uklokt” av Politiforum 

i en kronikk i dette bladet. 

Han fortsetter med å vise til 

“Det er ofte yngre tjenestemenn 

som kanskje ikke tenker helt 

hva kon 

sekvensene kan bli” og “jeg er 

ikke så sikker på at mine to kolleger 

fra Larvik tenkte på dette” 

Det er interessant å registrere 

at politimester og 

lokallagsleder går hardt ut i 

tekst og ord, uten å på forhånd 

ha snakket med involverte 

tjenestemenn om de virkelig 

forsto konsekvensen av å stå 

frem i Politiforum. 

Fra mitt ståsted er operative 

tjenestemenn på 34 og 32 år 

tjenestemenn i sin beste alder. 

Å karakterisere de som “yngre 

tjenestemenn” i denne saken 

er ren hersketeknikk. Det er 

et forsøk på å ufarliggjøre de 

med at de er så unge at de ikke 

kan se konsekvensen av egne 

handlinger. Dette er sterkt av 

politimester og lokallagsleder 

som sitter trygt inne på egne 

beskyttede kontorer. Hvem 

er nærmest den operative 

virkeligheten? Politimesteren 

vurderte sommeren 2005 de 

to tjenestemennene veloverveide 

nok til å sende de ut i den 

vanskeligste situasjon arbeidstakere 

kan komme ut for i et 

sivilt samfunn å rykke ut med 

våpen i hånd. I den skarpe 

situasjonen hadde de altså 

tilstrekkelig vurderingsevne, 

men ett år etterpå er de ikke 

tiltrodd vurderingsevne til å 

stå frem i Politiforum. 

Det Arnstein Wangsmo 

og Gorm Solhaug 

gjorde med å stå frem i 

Politiforum var at de ga 

den operative hver 

dagen et ansikt. Dette var en 

solid vekker for byråkrater og 

politikere i forhold til politifolkenes 

sikkerhet. Wangsmo 

og Solhaug fortjener blomster 

og ikke pepper for at de bruker 

en reell situasjon til å fortelle 

om en fortvilt situasjon på 

vernesiden. 

Både lokallagsleder Holt 

og politimester Bjørnland 

mener at Politiforum burde 

skjønne bedre enn de to 

tjenestemennene at det var 

uheldig å stå frem med bilde. 

Jeg har såpass respekt for 

to høyst oppegående polititjenestemenn 

at jeg ikke kan 

eller vil umyndiggjøre de. Ett 

år etter hendelsen, og med 

riksadvokatens henleggelse av 

saken i ryggen, har de hatt både 

tid og anledning til å reflektere 

over saken. Dette var ingen 

impulshandling, og de skjønte 

godt konsekvensen. 

At det i 2005 forelå en trusselvurdering 

som tilgjennegav 

en fare, betyr ikke at det i 

2006 er den samme trusselen. 

Skulle det være noen oppdatert 

trusselvurdering som skulle 

tilsi at det var forbundet med 

fare med å stå frem, forutsetter 

jeg at Wangsmo og Solhaug i så 

fall var underrettet. 

Skal Politiforum være den 

premissleverandøren 

Politiets fellesforbund ønsker, 

trenger vi rakryggede folk som 

står frem med sin fortelling. 

2 t P O L I T I F O R U M t J u n i /J u l i 0 6 / 0 7 | 2 0 0 6 www.politiforum.no

Mer sinna før 

Statssekretær Anne Rygh Pedersen er politikvinnen som ville gjøre alt 

mennene gjorde. 

Kan ikke stole på politiet 

Politiet brukte privathuset til PDMT-topp Lars Bøhler for å 

spane på Sven-Eirik Utsi og garanterte full anonymitet. Det 

løftet klarte aldri politiet å holde. 


12 

Politiråd i 

hver kommune 

6 

— All erfaring viser at 

kriminalitet ofte har 

en lokal forankring, og 

politiets forebygging, etterforskning, 

påtale og i 

retteføring skjer i hovedsak 

lokalt, sier Anne Marit 

Bjørnflaten. 

16 

0 drepte 

8 

Innhold 

4. Hektisk arbeidsdag 

14. Utsettelse i pistolsaken 

18. Feil av Politiforum 

20. Nordisk politiforening 

22. Rekruttert, men ikke integrert 

24. Ros til politihelikopteret 

26. Kvinne søker kvinner 

28. Låser døra 

30. Kvinnenettverksdag 

32. Avhørsteknikk 

46. Utenlandstjeneste 

51. Eget bønnerom på PHS 

38. Debatt 

42. Arne meinar 

Faste sider 

50. Politiets skjeve verden 

Kunne selvsagt 

trukket saken 

— Sikkerheten til familien 

til Lars Bøhler ble nøye 

vurdert før jeg som aktor 

valgte å ikke kaste kortene 

på dette avgjørende punktet, 

sier Kripos-advokat 

Reidar Bruusgaard. 

Vellykket trafikksamarbeid på Karmøy. 3 års arbeid ga 

0 drepte i trafikken. 

36 

J u n i /J u l i 0 6 / 0 7 | 2 0 0 6 t P O L I T I F O R U M t 3

nyheter politihverdag 

Lurer du på hva 

definisjonen på en 

hektisk politihverdag 

er? Spør hvilken som 

helst ansatt ved Stovner 

politistasjon i Oslo. 

N 30 kjører til Tveita senter 

hvor en gutt på ca tre 

år vandret rundt alene 

utenfor senteret. Det var 

ikke klart hvor foresatte 

var og N 30 assisterer 

vektere med å gjenforene 

barn og foresatte. 

Nilsen bilberging 

melder at det er en 

fører som drikker 

øl og kjører bil på 

E6. Ingen enheter 

på stedet og uten 

resultat. 

Det meldes om en eldre dame 

som er ranet i sitt eget hjem på 

Tveita. Det er et stygt ran og kvinnen 

er skadet etter å ha blitt slått 

i hodet av gjerningsmannen. N 30 

kjører til stedet og blir assistert av 

N 31, V 30, N 74, U 05, kriminalvakta 

og Åstedsgruppa. Oppdraget 

varer til klokka 19.26, og påfølgende 

rapport skal skrives. Det 

settes i gang rundspørringer og 

søk etter gjerningsmannen. 

Rema 1000 ønsker bistand i Ammerudveien 

i forbindelse med to tyver i butikken. 

Det er også mistanke om at det er 

tyvegods i bilen. N 20 tar oppdraget og 

finner blant annet 25 kilo indrefilet i bilen. 

Det ender med pågripelse av to personer. 

Rapportskriving beslag med mer. 

Legemsbeskadigelse på Høybråten. 

N 04 kjører til stedet og kommer 

først. Ingen andre stovnerenheter 

var ledige, og ”01” sender 

biler fra Grønland, Sentrum og 

hundetjenesten. Det viste seg å 

være en gutt som var stukket med 

kniv i siden og buk. Ambulanse 

kom først til stedet og tok med seg 

fornærmede. Det ble satt i gang 

en stor aksjon og første pågripelse 

ble gjort 18.33. Ny pågripelse 

klokka 21.10 på Bygdøy etter mye 

etterforskning. Masse enheter involvert, 

men en rask oppklaring da 

vi kunne følge gode opplysninger. 

N 04 var ferdige ca klokka 22.00. 

HEKTISK 

– men ikke uvanlig 


Politiet får melding om en person 

som har falt ut fra en leilighet på 

Rødtvedt. U 05 avbryter i søk etter 

gjerningsmannen fra Høybråten og 

kjører til stedet. Det er en mann som 

har falt/hoppet og ligger død utenfor 

adressen. Han har muligens kommet 

fra 11. etasje og kriminalvakta kommer 

og overtar på stedet. 

AV THOMAS BERG 

Groruddalen er et område med 125.000 innbyggere, 

tre høyhastighetsveier, mye industri 

og tett boligbebyggelse. Det er mange 

mennesker bosatt i området, og mange har 

ulike opphav og ulike kulturer. Oslos østkant 

er svært sammensatt og bevoktes av mannskaper 

fra Stovner politistasjon. 

Dette er kortbeskrivelsen som politiavdelingssjef 

Tom Østreng og politiførstebetjent 

Arild Kragset gir av kretsen sin. 

Torsdag 11.mai var det 4. divisjon under 

ledelse av Arild Kragset som gikk på tjeneste. 

Denne kvelden ble særdeles hektisk for 

mannskapene. Allerede under parolen måtte 

den første patruljen rykke ut. 

4. divisjon med divisjonsleder og 4 

patruljer – totalt 10 mann. Nedenforstående 

logg beskriver trykket. 

— Det viste seg at god kvalitet og tilstrekkelig 

(men ikke nok) på mannskap og 


N 45 har pågrepet tre personer 

i en narkotikasak i Lindebergveien. 

En mann stikker 

fra stedet og N 31 ble frigjort 

fra oppdraget på Høybråten 

og assisterte med pågripelse 

av han som stakk. Det ble beslaglagt 

over to kilo narkotika 

i oppdraget. 

Melding om legemskrenkelse 

på Bjøråsen skole. 

En jente på ni år ble slått 

og spraket av en kvinne 

i 40-årene. Hun var også 

utsatt for drapstrusler av 

mistenkte. Ingen ledige 

enheter og saken overlatt 

etterforsker for oppfølging. 

ledelse, sørget for at vi klarte oss meget bra 

denne kvelden. 

Hadde dette skjedd under høytid, kunne 

det sett helt annerledes ut, sier politiavdelingssjef 

ved Stovner politistasjon, 

Tom Østreng. 

Tjenestemennene klarte å håndtere 

mange oppdrag – til dels samtidig, pågripe 

gjerningsmenn, oppklare lovbrudd, bistå 

pårørende, ivareta publikum, tenke helhetlig, 

åstedssikring samt bistand og samhandling 

med Operasjonssentralen, Operativ Uteleder, 

Hundetjenesten, Beredskapstroppen, 

Sentrum og Grønland politistasjoner, Kriminalvakta 

og Åstedsgruppa. 

— Oppe i det hele legger vi stor vekt på 

sikkerhet for mannskapene. HMS er et fast inventar 

for ledere og mannskap i den daglige 

tjeneste, sier Tom Østreng og fortsetter: 

— Vi hadde en meget hektisk dag i mai, 

men vi klager ikke. Slik jeg ser det, har vi klart 

Melding om trafikkulykke på E 6 sørgående ved 

Alnabru. Lastebil som har kræsja med en personbil. 

N 04 som er på vei inn for skrive melding 

fra Høybråten er eneste ledige i Groruddalen. N 

04 finner stedet ved Ellingsrud, og det var en stor 

trailer som hadde støtt sammen med en liten 

Polo. Personbilen hadde kjørt inn i fronten på 

traileren og lagt seg på tvers foran traileren som 

hadde holdt en hastighet på 80 – 90 kilometer 

i timen. Personbilen er presset foran traileren 

i over 200 meter før den stanset. Merkelig nok 

ingen store personskader, men to personer kjørt 

til legevakta med ambulanse. 

Melding om bålbrenning 

Stemmerudvannet 

Melding om husbråk 

ved Sletteløkka. 

å snu dette til noe positivt. Det skyldes god 

jobbing og et personlig ønske fra de ansatte 

om å få ned kriminaliteten i området. Vi 

hadde sjelden bra struktur denne kvelden. 

Det lønner seg å ha litt is i magen. 

Travel hverdag 

Østreng ønsker å fremheve det gode samarbeidet 

på stasjonen og skryter selv over 

måten de benytter de ressursene de har. 

— Vi hadde et godt samarbeid med OPsentralen, 

uteleder, Grønland politistasjon, 

Sentrum politistasjon, Krimvakta og Åstedsgruppa 

denne ettermiddagen. Det viser seg 

at vi gjør mye riktig når vi klarer å ta unna så 

mye som vi gjorde denne dagen, sier Østreng. 

Den aktuelle ettermiddagen og kvelden 

som Østreng ønsker å sette søkelyset på, 

hadde 17 episoder som ble rapportert inn. 

Alle hendelsene ble håndtert av fem patruljer. 

Alle foto: Politiet 



nyheter politimetodene avsløres 

“Kan ikke stole 

på politiet!” 

Politiet brukte privathuset til PDMT-topp Lars Bøhler for å spane på 

Sven-Eirik Utsi og garanterte full anonymitet for Bøhler og hans familie. 

Det løftet klarte aldri politiet å holde. 

AV OLE MARTIN MORTVEDT 

OG THOMAS BERG 

— Vi er blitt lurt trill rundt av politiet. Frykten 

er en subjektiv oppfatning, og de dagene 

som har gått siden vi ble gjort kjent med 

dette har ikke vært gode for verken min kone 

eller leietakerne. For meg virker det som om 

rettssikkerheten for de kriminelle er sterkere 

enn for oss lovlydige borgerne. Er det slik vi 

vil ha det i samfunnet, spør Bøhler. 

Lars Bøhler sier at kjæresten til SvenEirik 

Utsi og en annen person nylig var utenfor 

huset hans og sto og pekte opp på boligen. 

— Verken jeg eller kona mi har det spesielt 

bra for tiden. Spesielt ikke når slike episoder 

oppstår, sier Bøhler. 

Bøhler stiller seg svært kritisk til måten 

aktor Reidar Bruusgaard har ført saken på. 

— Han burde enten ha trukket vitneerklæringen 

eller anket saken høyere opp i 

systemet. Jeg tror ikke Bruusgaard forstår 

hva dette betyr for meg og min familie. For 

meg virker deg som det var viktigere å vinne 

denne konkrete saken enn å beskytte oss, sier 

Bøhler, som roser politidirektør Ingelin Killengreen 

som har engasjert seg raskt i saken. 

Garanterte anonymitet 

Politiet lovet Lars Bøhler og hans familie full 

anonymitet. Det var tilfellet da politiet hadde 

behov for å spane på den kjente volds og 

drapsdømte SvenEirik Utsi. 

Tilfeldighetene gjorde at det denne gangen 

var direktør for Politiets Data og Materielltjeneste, 

Lars Henrik Bøhler, som hadde et 

hus som passet godt som spaningspost. 

— Folk fra Etterretningsseksjonen i Oslo 

banket på døren og spurte om å få bruke mitt 

privathus som spaningspost. De fortalte en 

del ting om Utsi som i seg selv ga grunnlag 

for å bli urolig til både meg, min kone og våre 

to tenåringssønner. Etter at politiet hadde 

reist, holdt vi familieråd. Ut fra at politiet 

garanterte at vi ville bli holdt utenfor og 

viktigheten av at samfunnet stilte opp for 

å hjelpe politiet i oppklaringen av alvorlige 

kriminalsaker, sa vi ja. Vi ga de et rom som de 

disponerte 24 timer i døgnet over en lengre 

periode. De fikk nøkler til huset, og kom og 

gikk som de ville. Den eneste forutsetningen 

var at politiet måtte garantere at spaningsposten 

måtte holdes hemmelig. Det lovet 

politiet. Tjenestemennene var både hyggelige 

og omtenksomme og vi merket i liten grad av 

de var til stede i huset, sier Lars Bøhler. 

— Jeg fikk hakeslepp da en politimann 

banket på døra hjemme. Han fortalte at 

retten tidligere samme dag hadde pålagt 

politiet å gi konkrete opplysninger om hvor 

spaningsposten var. Det hadde politiet gjort. 

Dette er totalt uakseptabelt i forhold til meg 

og min familie. Nå står vi uten noen form for 

beskyttelse. Både min kone og jeg, samt våre 

eldre leieboere opplever dette som meget 

ubehagelig. Det blir vi som sitter igjen med 

regningen, sier Bøhler. 

– Aldri sagt ja 

— Hvis jeg hadde visst at garantien fra 

politiet ikke var verdt noen ting, hadde jeg 

aldri sagt ja til å involvere min familie i dette. 

Hvis dette blir stående, kan jeg garantere 

at politiet kan se langt etter å komme seg 

inn på private eiendommer for å opprette 

spaningsposter. Hva det har å si for evnen til 

å oppklare alvorlig kriminalitet trenger man 

ikke Politihøgskolen for å skjønne, tordner 

Bøhler. 

Han stiller seg også undrende til at påtalemyndigheten 

i stedet for å oppgi spaningsposten 

heller ikke frafalt vitneprovet til politimannen 

som vitnet, alternativt påkjærte til 

høyere rettsinstans. 

Viktig arbeid 

Politiet er avhengig av å bruke spaningsposter 

– steder hvor politiet under dekning kan 

holde øye med de kriminelle for å se hvem 

de møter og hva de gjør. For politiet er det bestandig 

en utfordring å komme så nært som 

mulig, uten at spaneren oppdages. 

For å få dette til er politiet regelmessig 

nødt til å spørre privatpersoner om lov til 

å låne eiendom og hus for å gi politiet skjul 

mens de spaner på de kriminelle. 

Helt essensielt er det at politiet kan love 

privatpersonene varig garanti for at spaningsposten 

ikke blir avslørt for den kriminelle. 

Uten en slik garanti, vil de som stiller 

sitt hus og hjem til politiets disposisjon 

forsvinne som dugg for solen. 

Liten trøst 

Bøhler vet ikke om han skal le eller gråte. 

Etter at det ble kjent at hans medvirkning ble 

avdekket, sa en politimann til familien. 

“Hvis Utsi dukker opp på døren, kan du 

bare ringe”. 

En annen sa: 

“Hvis det skjer noe, har vi jo en indikasjon 

på hvem som kan være gjerningsmannen”. 

Bøhler gir honnør til kriminalsjef i Oslo, 

Hans Halvorsen, som selv har engasjert seg i 

saken, og beklaget overfor Bøhler det som har 

skjedd. 

rekator@pf.no 



Forstår Bøhlers frustrasjon 

— Dette er informasjon 

en person som Sven- 

Eirik Utsi aldri burde 

blitt kjent med, sier 

leder for organisert 

kriminalitet i Oslo, Iver 

Stensrud (bildet). 

Stensrud forstår godt 

at Lars Bøhler er skuffet over politiet. 

Men han vil likevel understreke 

at noe lignende aldri har skjedd 

siden 1979 da Stensrud begynte å 

bekjempe nasjonal og internasjonal 

narkotikakriminalitet. Han håper og 

tror at denne ene saken blir unntaket 

og at politiet i fremtiden slipper 

å oppgi sine spaningsposter. 

— Vi skal selvsagt beskytte våre 

hjelpere. Når privatpersoner stiller 

opp for politiet skal de føle seg 

trygge. Det som har skjedd med Lars 

Bøhler og hans familie er meget 

uheldig. Vi vet hva Utsi står for og vi 

kan ikke garantere at han ikke vil ta 

hevn, sier Stensrud. 

Iver Stensrud håper ikke utfallet 

av denne saken gjør at politiet kan 


vinke farvel til å bruke 

private boliger til spaning. 

— Jeg forstår at 

privatpersoner kan 

bli engstelige med å 

overlate boligen sin til 

politiet i fremtiden. For 

å si det på en annen 

måte er vi i alle fall forberedt på at 

flere vil si nei dersom denne dommen 

blir stående, sier Stensrud. 

— Hva vil dette bety for politiets 

arbeid? 

— Det vil helt klart gjøre det mye 

vanskelige for politiet. Det vil hindre 

oss i å samle bevis. Jeg håper vi kan 

fortsette å bruke denne metoden i 

fremtiden, svarer Stensrud og legger 

til: 

— Dette er en prinsipielt viktig 

sak for oss. Hva teller mest? At vi 

vinner denne konkrete saken eller at 

metodene og hjelperne våre beskyttes? 

Jeg reagerer på at ikke saken 

blir påkjært. 

PF: Politisk ansvar 

— Hele tiden ser vi nyetablering av rettspraksis 

som går i politiets disfavør. Politiets 

Fellesforbund har tidligere jobbet opp mot 

justisministeren for å få anledning til bruk av 

anonyme vitner. Erfaringene fra “Heroinsaken”, 

Nokas-saken og nå dette, er alvorlig i 

forhold til politiets, og dermed samfunnets 

evne til å stå imot organisert kriminalitet. Jeg 

er overrasket over at riksadvokaten er såpass 

passiv i forhold til denne saken. Han burde ta 

dette sammen med de andre gode problemstillingene 

riksadvokaten nå arbeider med. 

Etter min mening er rettsapparatet på kollisjonskurs 

med det som egentlig er politikernes 

mening. Nå må både påtalemyndighet og 

fagmiljø gå sammen om å presse politikerne 

til å få på plass en lovendring som hindrer 

kriminelle å få innsyn i politiets spaningsposter 

når dette skjer ut fra privathus. Med denne 

nyetablerte rettspraksisen, vil politiet få store 

problemer med å få låne privatpersoners hus 

til spaningspost. Det riksadvokaten sier er at 

politiet ikke kan gi lovnad om anonymitet med 

dagens lovverk. Det er et politisk ansvar å få 

ryddet opp i dette, sier Arne Johannessen, 

forbundsleder i Politiets Fellesforbund. 

J u n i /J u l i 0 6 / 0 7 | 2 0 0 6 t P O L I T I F O R U M t

nyheter politimetodene avsløres 

“Jeg kunne selv 

ha trukket saken” 

Advokat Morten Furuholmen krevde at påtalemyndigheten måtte gi Sven-Eirik Utsi 

innsyn i alle detaljer om spaningsposten i huset til Lars Bøhler, eller frafalle beviset. 

Politiadvokat Reidar Bruusgaard prosederte imot, men lagmannsretten ga forsvarer 

medhold på dette spesifikke punktet. 

TEkST OG FOTO: THOMAS BERG 

Beviset det hele dreier seg om er et lysglimt, 

som aktoratet under ankebehandlingen 

i retten hevdet var SvenEirik Utsi 

som returnerte til egen bolig den aktuelle 

kvelden da ranet skjedde. Nærmere bestemt 

klokka 22.45. Ranet fant sted i Drammen 

30. mars 2003 klokka 21.30. Utsi hevdet selv 

å ha returnert til egen bopel noe forut for 

ranstidspunktet, og påsto således å ha et 

“vanntett” alibi. Bruusgaard hevdet i retten 

at det var SvenEirik Utsi som returnerte til 

egen bolig klokken 2245 kvelden da ranet 

skjedde. 

Hensyn til familien 

— Sikkerheten til familien til Lars Bøhler 

ble nøye vurdert før jeg som aktor valgte 

å ikke kaste kortene på dette avgjørende 

punktet. I vurderinger hvor gode hensyn 

står mot hverandre, og det må foretas en 

samlet helhetsvurdering, vil det selvsagt 

kunne være slik at noen setter spørsmålstegn 

ved de vurderinger jeg har gjort. I den 

aktuelle saken er det likevel mitt syn at 

hensynet til å oppklare en meget alvorlig 

straffesak veide tyngst. Jeg vil tilføye at 

denne vurderingen og beslutningen helt og 

holdent var mitt ansvar, sier Reidar Bruusgaard, 

politiadvokat i Kripos. 

— Men du kunne valgt å trekke tiltalen? 

— Det kunne jeg i teorien ha gjort, men 

det skal svært mye til før dette gjøres i 

alvorlige straffesaker. I denne saken hadde 

påtalemyndigheten anket en frifinnende 

dom, og det lå i kortene at en domfellelse 

ved en ny behandling av skyldspørsmålet i 

lagmannsretten ville kreve full bevisførsel. 

Vi forsøkte å imøtegå forsvarers argumenter 

ved å presentere et oversiktskart som 

ville angi et ”omtrentlig” område hvor 

spaningsposten hadde 

befunnet seg, uten å 

måtte peke ut huset til 

Bøhler. Dette aksepterte 

imidlertid ikke forsvarer, 

og lagmannsretten kom 

deretter til, under henvisning 

til at dette var et avgjørende 

bevis, at forsvarer 

måtte gis anledning til 

full kontradiksjon. 

Bruusgaard påpeker at 

opplysningene om observasjonen 

av lysglimtet fremgikk av sakens 

dokumenter allerede i 2003, og at Utsi gjennom 

sin forsvarer allerede forut for rettens 

pålegg muntlig hadde antydet at han hadde 

en relativt klar oppfatning om hvor politiets 

spaningspost måtte ha befunnet seg 

(dvs. pekt ut huset til Bøhler). 

Personlig brev 

Reidar Bruusgaard har sendt et personlig 

brev til familien Bøhler hvor han skriver 

at han har stor forståelse for det de nå går 

gjennom, og beklager den situasjonen som 

oppstått. 

— Tjenestemenn fra mitt team på 

Kripos har også vært i direkte kontakt med 

familien Bøhler og fortløpende orientert 

dem om utviklingen, og vi har ønsket å 

spille med åpne kort i forhold til familien, 

understreker Bruusgaard. 

“Sikkerheten til familien 

til Lars Bøhler ble 

nøye vurdert før jeg 

som aktor valgte å ikke 

kaste kortene på dette 

avgjørende punktet.” 

— Hvordan vurderer politiet familiens 

sikkerhet? 

— Sikkerheten til familien har selvsagt 

vært nøye diskutert både forut for og i etterkant 

av den rettslige 

behandlingen av spaningsposten. 

Kripos har 

i den forbindelse også 

utarbeidet en trusselvurdering. 

Personlig kan jeg 

vanskelig se at familien 

Bøhler, gjennom det som 

har skjedd, skulle utgjøre 

et naturlig represalieobjekt, 

sier Bruusgaard. 

— Lars Bøhler etterlyser 

en kommentar på 

garantien som politiet stilte på at identitet 

aldri ville bli oppgitt. 

— Jeg kjenner ikke de nærmere omstendighetene 

omkring opphavet til garantien 

i vår sak. Generelt vil jeg si at det alltid er 

meget uheldig når det fra politiets side gis 

lovnader som går lenger enn hva man har 

kompetanse til å innestå for, sier Bruusgaard. 

Ikke vanlig 

Bruusgaard tror ikke lagmannsrettens 

avgjørelse i denne saken innebærer noen 

kursendring fra domstolenes side, og 

begrunner dette med at kombinasjonen 

“meget alvorlig straffesak”, “enkeltstående 

spaningsobservasjon” og “avgjørende bevis” 

svært sjelden inntreffer samtidig. 

— Når retten har truffet en slik beslutning 

under en hovedforhandling, kan 


sagt 

rettens avgjørelse ikke påkjæres (jf. strpl § 

378 red. anm). 

— Tror du sivile kommer til å stille sine 

private boliger som spaningsposter for politiet 

i fremtiden etter dette? 

— Jeg håper i alle fall det. Situasjonen i 

vår sak er helt atypisk, og ikke normal for 

borgere som velvillig bistår politiet med 

tilrettelegging av spanings og posttjeneste. 

Det er viktig at vi alle stiller opp og erkjenner 

vårt ansvar slik at vi kan ha et velfungerende 

rettssystem i Norge, konkluderer 

Reidar Bruusgaard. 

Domfellelse 

Bruusgaard opplyser at Utsi i saken ble 

dømt til en straff av fengsel i sju år for et 

grovt verditransportran (Drammen) og et 

grovt ransforsøk (Jessheim), og at aktoratet 

fikk fullt medhold i at Utsi var å anse som 

hovedmann i den forbindelse. 

Gjennom sin forsvarer har Utsi allerede 

varslet at han vil anke dommen både hva 

gjelder angivelige saksbehandlingsfeil, 

lovanvendelse og straffeutmåling. 



- Urealistisk 

— Det kan være et 

generelt problem at 

politiet går for langt i å 

love full anonymitet eller 

at opplysninger ikke vil 

komme frem. Domstolene 

vil i siste omgang 

treffe avgjørelser også i 

denne type spørsmål, og 

lovnader fra politiet gir ikke i seg selv 

noen garanti for at spørsmål blir løst 

slik politiet ønsker, sier Riksadvokat 

Tor-Aksel Busch (bildet). 

— Med sin bakgrunn er det noe 

overraskende at Bøhler ikke var 

oppmerksom på dette, selv om vi 

har forståelse for at han nå opplever 

situasjonen som ubehagelig. Hvilken 

informasjon som må legges frem i 

retten, er en meget gammel problemstilling, 

fortsetter Busch. 

Opplysninger om observasjonssteders 

eksakte beliggenhet 

behandlet for eksempel Høyesterett 

med Busch som aktor for mer enn 

20 år siden, og hvor han sterkt fremholdt 

politiets legitime behov for å 

TAR ANSVARET: 

— Dette er min 

avgjørelse og jeg 

vil at understreke 

at dette 

utelukkende er 

mitt ansvar og 

ikke personene 

som har spanet 

på Sven-Eirik 

Utsi, sier Reidar 

Bruusgaard. 

holde tilbake slike 

opplysninger. 

— Lovendringer er 

foretatt, og de søker å 

ivareta de kryssende hensyn 

som her foreligger, 

hensynet til den tiltalte 

og hans muligheter for å 

etterprøve beviset og dets 

verdi, og påtalemyndighetens ønske 

om ikke å gi for detaljert informasjon. 

Slike avgjørelser må i siste omgang 

treffes av domstolen. 

Den konkrete vurderingen som 

ble foretatt i den aktuelle saken vil 

riksadvokaten være forsiktig med å etterprøve 

på bakgrunn av Politiforums 

artikler. Frafall av tiltalen i en så 

alvorlig sak synes like fullt ikke å ha 

vært et realistisk alternativ. 

— Det er viktig at Bøhler og hans 

familie nå får den nødvendige oppfølging, 

og som en forstår er i gjenge. En 

lovendring som innebærer at påtalemyndigheten 

aldri må oppgi eksakt 

observasjonssted synes urealistisk 

innenfor vårt rettssystem, konkluderer 

Tor-Aksel Busch. 


LøNNSKAmERATENE: 

Fra v. Morten Øye (LO 

Stat), Arne Johannessen 

(Unio Stat) og Tore 

Kvalheim (YS Stat) var 

forhandlingssjefene 

som klarte å presse 

Staten til økte rammer 

for lønnsoppgjøret. 

FIKK RoS: Riksmeklingsmann fikk ros 

fra begge sider av forhandlingsbordet. 

Rekordlang m 

mILLIARd I poTTEN: 16 timer på overtid påførte forhandlinssjefene en merutgift 

til Staten verdt ca. 1,2-1,3 milliarder kroner. 


nyheter lønnsoppgjøret 

egling ga resultat 

TApER?: Forhandlingssjef Knut 

Aarbakke hadde ikke nok is i magen. 


Sjelden har spenningen vært så stor i et hovedtariffoppgjør. Streike- 

kassen var svulmende og streikeplanene klare. Ville samarbeidet 

i statlig sektor mellom i LO, YS og Unio holde? 

TEkST OG FOTO: 

OLE MARTIN MORTVEDT 

Om kvelden 23. mai var det en stor ansamling av presse 

utenfor riksmeklingsmann Svein Longvas kontor. Pressen 

øynet en storstreik i statlig sektor, og 

forhandlingsfristen var midnatt. Presset 

var stort på statens personaldirektør Jørn 

Skille og forhandlingssjefene i de fire 

hovedsammenslutningene for å få til et 

resultat som begge parter kunne selge til 

sine oppdragsgivere regjeringen på den 

ene siden, fagforeningsmedlemmer på 

den andre siden. I potten lå milliardbeløp. 

Forhandlingsfristen passerte, og ut 

kom Riksmeklingsmann Svein Longva som kort kunne 

melde at partene fremdeles ikke var blitt enige, men 

at partene mente at det fremdeles var grunnlag for 

å forhandle videre. Han ville jobbe med et utkast til 

en skisse. Samtidig var det klart at det lå spenninger i 

luften mellom hovedsammenslutningene. Akademikerne 

ville ha minst mulig i sentralt oppgjør, og mest 

mulig til lokalt oppgjør, mens LO ville ha mest mulig av 

potten til sentrale oppgjør. YS og Unio ønsket noe midt 

imellom. 

Akademikerne: “Taperstrategi” 

Ut fra forhandlingsdelegasjonene kom det utover natten 

signaler om at Akademikerne valgte å kjøre sitt eget 

løp, og da Akademikernes forhandlingssjef Knut Aarbakke 

kom ut av døren i streikeuniform, og meddelte 

pressen at han hadde tatt ut 130 politijurister i streik, 

var det ingen overraskelse. 

— Taperstrategi! Nå forhandler vi opp ramma etter 

at de går ut i streik. Dette er helt spesielt, 

utbrøt Unios forhandlingssjef Arne Johannessen 

i en kort kommentar. 

Han mente å se at det fremdeles var 

mulig å få frem et resultat og en profil som 

ville gi et bedre resultat enn å gå ut i streik. 

Å stå samlet mot Staten var hans strategi. 

Han tenkte på samarbeidet Unio Stat hadde 

med LO Stat og YS Stat. 

Regjeringen la penger i potten 

Uten Akademikerne rundt forhandlingsbordet, 

ble jobben enklere for Jørn Skille. Men 

organisasjonene holdt fast på et krav på 

rundt fire prosent. Etter at Akademikerne 

“Forhandlingene 

og meglingen var 

tøffe. Men vi er 

rimelig tilfreds 

med resultatet.” 

selv hadde valgt å forlate forhandlingene, kom den 

ene statsråden etter den andre på kjappe visitter. Det 

ble mer og mer tydelig at regjeringen engasjerte seg 

direkte. Når finansminister Kristin Halvorsen entret 

døren ble trolig pengesekken åpnet og 

Jørn Skille fikk utvidet sin forhandlingsramme 

i forhold til hvor mye han kunne 

legge i potten. Da hadde trolig LOsjef 

GerdLiv Valla i forkant ringt statsminister 

Jens Stoltenberg på Malta ferie, og fått 

han med på å unngå storstreik. Det ville 

være svært uheldig for den rødgrønne 

regjeringen å gå på en omfattende streik 

i offentlig sektor i sitt første hovedtariffoppgjør. 

Tid for “pay back” ble nevnt etter at flere av 

organisasjonene hadde støttet det rødgrønne regjeringsalternativet 

ved stortingsvalget i fjor høst. Likevel 

skulle det gå 16 timer før riksmeklingsmann Svein 

Longva kom ut fra forhandlingsrommet med partene 

togende etter seg. 

Rimelig fornøyd 

Under den påfølgende pressekonferansen sa lønnskameratene 

Arne Johannessen (Unio Stat), Morten Øye 

(LO Stat) og Tore Kvalheim (YS Stat) at de ikke hadde 

noen tro på at Akademikerne kunne forhandle seg 

frem til noen større ramme eller vesentlig annen profil 

nå som de hadde ferdigforhandlet for 85 prosent for 

alle i staten. 

— Vi har én tariffavtale i Norge, den gjelder for 

Akademikerne også, svarte Morten Øye på spørsmål om 

de hadde forhandlet frem en passus om at Unio/YS/LO 

skulle gjenoppta forhandlingene om Akademikerne 

fikk et bedre resultat. 

— Forhandlingene og meglingen var tøffe. Men vi er 

rimelig tilfreds med resultatet. Smertegrensen for oss 

når det gjaldt totalrammen lå på omtrent fire prosent. 

Det vi er mest fornøyd med er innretningen: et generelt 

tillegg i krone/prosent, en lokal pott av vesentlig størrelse 

og justeringspott. Jeg er fornøyd med at samarbeidet 

med LO Stat og YS Stat gir gode resultater. Gjennom 

resultatene vi oppnår beviser vi at sammen står vi 

sterkere, sier Johannessen. 

Nå er det en samlet medlemsgruppe i Unio Stat som 

bestemmer om det skal bli streik. Uravstemmingen i 

uke 25 vil være avgjørende for om det fremforhandlede 

resultatet blir stående. redaktor@pf.no 

Mer om veien videre 


nyheter lønnsoppgjøret 

Tredelt lønnsoppgjør 

Hovedtariffoppgjøret gyldig fra 1. mai 

Forhandlingene var ferdig 24. mai. 

Forhandlingene var ferdig 24. mai. 

Hovedsammenslutningene forhandler med Staten. 

Lønnstrinn til og med 41 får 9000 kroner. 

Lønnstrinn 42-74 får 2,95 prosent i tillegg 

Lønnstrinn 75-87 - får 16.500 kroner. 

Det innebærer at de med laveste lønnstrinn får en høyere prosentvis uttelling. 

Avsatte 0,5 prosent av den totale lønnsmassen til sentralt justeringsoppgjør 

Avsatte 1,75 prosent av den totale lønnsmassen til lokale oppgjør 

Økte lånemuligheten i Statens Pensjonskasse fra 750.000 til 1.250.000 kroner 

Unio lyktes med å få en partssammensatt gruppe til å se på om skade på fritiden 

som skyldes jobben kan få samme forsikring som en yrkesskade og bedret dekning 

ved trafikkuhell. 

Sentralt justeringsoppgjør gyldig fra 1. juli 

Forhandlingene går i tiden 2 . - 29. juni 

0,5 prosent gir ca. 217 millioner kroner til fordeling mellom hovedsammenslutningene.. 

Her blir det alles kamp mot alle i forhold til å få mest mulig til egne medlemmer. 

Dette handler om hvilken profil og hvilke yrkesgrupper som skal tilgodeses. 

Oppgjøret tar sikte på å jevne ut lønnsforskjeller mellom stillingskategoriene. 

Kvinner skal ha en større andel av potten enn pro rata tilsier. Disse forhandlingene 

foregår mellom Staten og hovedsammenslutningene. 

Lokalt oppgjør gyldig fra 1. august 

Her får politidistriktene penger til å forhandle med lokallagene. Hensikten er å gi 

mulighet for lokale tilpasninger på bakgrunn av lokal lønnspolitikk. Her vil PF’s 

tillitsvalgte i politidistriktene har stor påvirkning. Ansatte med spesialkompetanse 

eller ansatte med stort ansvar og arbeidsbyrde er trolig i målgruppen. Det vanlige 

er at lokallagene har et formøte med arbeidsgiver der de drøfter og tilkjennegir 

innretning på det lokale oppgjøret. Krav fra organisasjonene og arbeidsgiver møtes 

som likeverdige krav ved forhandlingsbordet. Lokal arbeidsgiver har anledning til 

å skyte til med mer midler for å få en løsning. 

Representerer 1,75 prosent av den totale lønnspotten. For eksempel vil Oslo politidistrikt 

og Oslo Politiforening forhandle om fordeling av nær 16 millioner kroner, 

mens de i Salten politidistrikt skal forhandle om noe over 1 million kroner. Lokale 

forhandlinger skal være avsluttet innen 31. oktober. 

Samlet vil de tre lønnsoppgjørene ville utgjøre 

et lønnstillegg på mellom 9.000 og 25.000 kroner for 

PF medlemmene. 

Foto: Thomas Berg 

Politiråd 

Leder for Justiskomiteen, Anne 

Marit Bjørnflaten, er tydelig på 

hva som er viktige oppgaver 

for politiet i tiden fremover. 

Patruljering på Internett, politiråd 

i alle kommuner, trafficking 

og rekruttering står høyt på 

prioriteringslista. 


OG OLE MARTIN MORTVEDT 

Justiskomiteen la i midten av 

mai frem sin innstilling til politirollemeldingen. 

— Vi har fått veldig mange gode 

innspill fra organisasjonene. Og 

spesielt fra Politiets Fellesforbund, 

sier Anne Marit Bjørnflaten, og trekker 

frem satsingen om patruljering på 

Internett. 

— Det er viktig at politiet ser nødvendigheten 

av å bevege seg inn på 

nye områder. 

Helt nødvendig 

— All erfaring viser at kriminalitet 

ofte har en lokal forankring, og 

politiets forebygging, etterforskning, 

påtale og iretteføring skjer i hovedsak 


i hver kommune 

lokalt. Mange kommuner har allerede 

etablert et mer forpliktende samarbeid 

mellom det offentlige apparat og 

politiet, og det med et godt resultat, 

sier Bjørnflaten, som mener det 

kriminalitetsforebyggende arbeidet 

bør være integrert i kommuneplanen, 

og sees på som et ledd i en helhetlig 

forebyggende strategi. 

— Økt samhandling må også 

omfatte avgrensninger for å klargjøre 

ansvarsområder mellom ulike etater. 

Det er videre helt nødvendig med 

en sterkere samhandling på tvers av 

kommunesektorer og mellom ulike 

kommunale forvaltningsnivåer for å 

utnytte ressursene bedre og redusere 

antallet ”glippsoner”, sier Bjørnflaten. 

Bekymret 

Bjørnflaten legger heller ikke skjul på 

at hun er bekymret for rekrutteringen 

av politifolk. 

— Derfor ønsker Stortinget at 

departementet skal utrede og vurdere 

ulike typer virkemidler for å bedre 

rekrutteringen. Et alternativ kan f eks 

være en sentralt finansiert stipendordning. 

Vi ønsker også at Justisdepartementet 

skal vurdere om det er nødvendig 

med spesielle opptakskriterier 


til Politihøgskolen, for å rekruttere 

viktige grupper. Vi må bli bedre 

med å rekruttere til distriktene 

og fra innvandrermiljøene,sier 

Bjørnflaten. 

Selv om mange rundt i politi 

Norge mener politiet har for få 

ressurser, mener Bjørnflaten at 

130 ekstra millioner i løpet av seks 

måneder er bra. 

Lederen for Justiskomiteen 

vil også ha et sterkere fokus på 

trafficking i tiden fremover. Hun 

trekker spesielt frem innsatsen 

som Trondheimpolitiet har gjort 

på området. 

— I tillegg er det viktig at politiet 

får et klart skille på hva som er 

typiske politioppgaver og hva som kan 

overlates til andre. Jeg tenker i første 

omgang på forholdet mellom politi og 

psykiatri., sier Bjørnflaten. 

— Hva med politiets responstid? 

— Jeg tror vi fortsatt må leve med 

at responstiden er kortere i store byer 

kontra små plasser. Men samtidig skal 

responstiden stå i et rimelig forhold 

til hendelsen som har funnet sted. 

Godt orientert 

Under Stortingets behandling av 

nyheter politirollen 

– gjennomslag for 

PF-idé 

“Økt samhandling 

må også omfatte 

avgrensninger 

for å klargjøre 

ansvarsområder 

mellom ulike 

etater.” 

NyE ARENAER: 

— Det er viktig at 

politiet ser nødvendigheten 

av 

å bevege seg inn 

på nye områder, 

sier Anne Marit 

Bjørnflaten. 

Politirollemeldingen var det tydelig 

at justiskomiteens medlemmer 

var godt orientert om situasjonen 

i politiet. Venstres André N. Skjelstad 

fikk inn et forslag åtte hvor de 

bad regjeringen vurdere behovet 

for tilgang på politipersonell etter 

evalueringen av politireformen i 

2007. Samtidig rettet flere av komiteens 

medlemmer kritikk mot 

Politidirektoratet for å ha kuttet 

stipendordningen politimesteren 

i VestFinnmark ville iverksette 

for å bedre rekrutteringen. Olav 

Gunnar Ballo (Sv) viste til at det var 

vanskelig å rekruttere politifolk i små 

lokalsamfunn. Han inviterte regjeringen 

til å se nærmere på virkemidler i 

kombinasjon med bindingstid, men at 

dette skulle være sentralt styrt. 

Frps Jan Arild Ellingsen påpekte at 

alle tiltak koster. 

— Uten midler blir alle de gode 

tiltakene vanskelig å gjennomføre, sa 

Ellingsen som etterlyste en større vilje 

fra regjeringen til å styrke politiet. Justisminister 

Knut Storberget (Ap) var 

mer opptatt av å fortelle hvor mye bra 

politiet gjorde enn å ta utfordringen 

fra Ellingsen. 



nyheter pistolsaken 

TESTdELTAKER: 

Jane Brendhagen 

har vært med 

testskyter i arbeidet 

med å finne 

riktig håndvåpen 

for politiet. 

Politiets Data og Materielltjeneste mener de har 

fulgt anbudsreglene til punkt og prikke i valget 

av nytt håndvåpen. PDMT-sjef Lars Bøhler frykter 

ikke rettssaken mot våpenprodusenten Glock. 

Beklager nok en 

uTSETTELSE 

- hovedverneombudet mener politiet 

ideelt sett burde valgt ett våpen 

mISFoRNøyd: 

Mange mener at “spesialistene” 

med dette 

valget vil få et bedre 

våpen enn øvrige politioperative 

mannskaper. 

Det mener Bjørn Egeli er 

uheldig. 

NøyE: 

De forskjellige 

pistolene har gått 

gjennom nøye 

testing. 



— Vi har valgt et håndvåpen i henhold til 

tildelingskriteriene oppgitt i konkurransegrunnlaget 

og forøvrig opptrådt i tråd med 

anskaffelsesregelverkets prinsipper om 

forretningsmessighet og likebehandling. 

Det har ikke forekommet endrede forutsetninger 

for anskaffelsen under anbudsprosessen 

og valgt våpen oppfyller kravene satt 

i kravspesifikasjonen. Vi har selvsagt ikke 

gjort noe ulovlig slik det kommer frem i VG. 

sier Lars Bøhler. 

VG har tidligere 

skrevet om at Glock 

går til rettskrig mot 

politiet, som valgte 

Heckler & Koch til leverandør 

av ca 7000 pistoler til landets 

politifolk. Rettssaken, som er satt til 

28. juni, betyr at politiet må vente enda 

lenger før de kan gå til anskaffelse av pistol. 

Lars Bøhler beklager sterkt det som nå skjer. 

— Vi vet hvor viktig dette er for distriktene, 

og det er derfor beklagelig at prosessen 

nå blir forsinket som følge av omstendigheter 

utenfor vår kontroll, sier Bøhler. 

— Vi mener reglene for anbudskonkurranser 

er brutt i denne saken; det våpenet 

politiet har valgt, oppfyller ikke kravene, og 

forutsetningene for konkurransen er endret 

underveis, uttalte advokat Robert Myhre til 


VG, som er prosessfullmektig for Glocks norske 

agent Safety & Security Service AS. 

Burde valgt ett våpen 

Bjørn Egeli, Hovedverneombud for politi og 

lensmannsetaten, er ikke glad for ytterligere 

utsettelser i pistolsaken fordi dette skaper 

usikkerhet og unødvendig frustrasjon hos 

forventningsfulle ansatte. Ifølge Egeli kommer 

en runde i retten med stor sannsynlighet 

til å svekke troverdigheten til prosess og ikke 

minst valg. 

— Nytt personlig verneutstyr til alle som 

trenger det har for tiden topprioritet i mitt 

arbeid, sier Egeli, og fortsetter: 

— Det betyr selvsagt ikke at overgangen 

fra revolver til pistol ikke er viktig, når 

bakgrunnen for endringen er basert på en 

risikoanalyse som forteller om et endret trusselbilde. 

Hovedverneombudet er lite fornøyd med 

oppstarten av prosessen. Vernetjenesten og 

fagforeningene ble først tatt med i prosessen 

etter at kravspesifikasjonene, tildelingskriteriene 

og vektingene av disse var utarbeidet. 

— Det betyr i realiteten at løpet var lagt 

når vi ble involvert, men det betyr ikke 

at gruppen som gjorde dette ikke hadde 

nødvendig erfaring eller kompetanse. Det 

har vært bred deltakelse fra ulike kategorier 

ansatte i prosessen, ikke minst i en omfat 

www.falcksykkelregister.no • sykkel@falcksykkelregister.no • Tlf.: 815 68 112 • Faks: 23 00 42 02 

tende uttesting av de ulike våpnene. Dette er 

jeg er veldig tilfreds med, sier Egeli. 

Egeli mener det ideelle ville vært at etaten 

hadde fått et felles våpen for alle tilsatte, men 

han vil ikke ta stilling til hvilket våpen som 

eventuelt er best egnet. 

— Prisforskjellen var veldig liten, og skal 

heller ikke være avgjørende. Nå treffer jeg 

mange som mener at “spesialistene” med 

dette valget vil få et bedre våpen enn øvrige 

politioperative mannskaper, til tross for det 

samme trusselbildet. Det er veldig uheldig, 

konkluderer Bjørn Egeli. 

På overtid 

I utgangspunktet skulle Politidirektoratet 

ta en avgjørelse til jul 2005, men på grunn 

av rekke utsettelser har det endelige valget 

uteblitt. Nå stiller mange seg undrende til at 

PDMT og Politidirektoratet har landet på to 

ulike pistoler. 

Glock ble valgt som leverandør av ca 200 

pistoler til politiets spesialstyrke, Beredskapstroppen 

og til livvaktpersonell. Heckler & 

Koch fikk kontrakten for levering av nærmere 

7000 pistoler til resten av PolitiNorge. Tidligere 

har Politiforum anslått at avtalen har en 

verdi på nærmere 50 millioner kroner. Men 

ettersom Glock nå tar saken til retten, vil det 

bety at saken blir ytterligere utsatt. 

Sykkelregister 


Registrer sykkelen din på 

www.falcksykkelregister.no 

Ring Tlf.: 815 68 112 

Send SMS til 1960: 

sykkel 

J u n i /J u l i 0 6 / 0 7 | 2 0 0 6 t P O L I T I F O R U M t 15 

Kikkut Foto: Samfoto

portrett Anne Rygh Pedersen 

Statssekretær Anne Rygh Pedersen er politi- 

kvinnen som alltid skulle gjøre det som gutta fikk 

lov til, men som jentene ofte ble stengt ute fra. 

Mer sinna før 


TEkST: OLE MARTIN MORTVEDT 

FOTO: THOMAS BERG 

Hun beskrives som en viljesterk og uredd 

kvinne, ikke redd for å snu opp ned på vedtatte 

sannheter og glad i å ta utfordringer. 

Mange kan oppfatte henne som superkvinnen 

som lykkes i alt hun foretar seg. Selv 

avviser hun at hun er noen “Tårnfrid” som 

plasserer sønnen Kristian i kjøpesentrenes 

lekeavdelinger når hun er i møter. Godt plas 

“Hvis det er slik at det 

er en stilling som ikke 

kan kombineres med å 

ha barn, er det stillingen 

det er noe galt med, ikke 

det å ha barn!” 

serte kilder avslører at hun er typisk husmor 

som lager de lekreste retter, og som tar seg 

tid til å strikke bunad til sønnen. 

Uforbeholden tilståelse 

Det var i 1988 hun begynte i politiet, og på 

julebordet ved Sandefjord politikammer sa 

hun til daværende leder i UEH i Sandefjord 

at hun ville tilbake til Sandefjord, og at målet 

var å begynne i UEH politiets spesialtrente 

skarpe enhet. 

— Jeg sa det litt fordi at jeg viste at denne 

lederen tidligere hadde sagt at han ikke ville 

ha kvinner inn i avdelingen. Men også fordi 

jeg syntes at arbeidet og kompetansen man 

fikk der var verdifull. Gleden var stor da jeg 

etter noen år kom inn på kurs. Men selv med 

kurset hadde jeg ikke fast plass på laget, og 

valgte å trene på fritiden med resten av laget 

på skarpe disipliner for å dyktiggjøre meg for 

en plass på enheten, sier Rygh Pedersen. Hun 

gir en uforbeholden tilståelse, og innrømmer 

overfor Politiforum at hun hadde en evig 

trassalder i de første årene i politiet. Fremdeles 

husker hun trening og utrykning med 

vernevest i størrelse “large” og en for diger 

hjelm med visir. 

— Det er med glede jeg registrerer at 

politidistriktene nå ser ut til å prioritere kvinnene 

ved tildeling av det nye verneutstyret, 

sier Rygh Pedersen, og tilkjennegir at hun 

fremdeles følger godt med i hva som skjer 

i politiet fra sin posisjon som statssekretær 

for justisminister Knut Storberget, øverst i 

høyblokka i regjeringskvartalet. 

Mye å gripe fatt i 

— Fremdeles er det slik at det er verre for en 

kvinne å gjøre noe galt enn om en mann gjør 

det samme. Det er sårt å bli husket som “hun 


dama som velta politimotorsykkelen”. Når 

en mann gjør det samme er det motorsykkelen 

som velter, og ikke mannen som velter 

motorsykkelen. Og skjer det, er han uheldig. 

Da jeg begynte i politiet trodde jeg vi levde i 

et likestilt samfunn, det var jo tross alt ikke 

steinalderen i 1988. På den tiden var jeg nok 

mye mer sint enn nå, og det var sikkert morsomt 

å terge meg i rene kvinnesaksspørsmål. 

Hadde det ikke vært for at gode kolleger og 

at enkelte ledere støttet meg, hadde det vært 

vanskeligere å nå frem, sier hun. 

Samtidig erkjenner hun at hennes egen 

vilje til også å tåle motgang har vært medvirkende 

til å lykkes. 

— Jeg er sånn laget at jeg ikke kan si nei 

takk til nye utfordringer, og jeg har sagt ja til 

de mulighetene som har dukket opp. Også de 

mulighetene som ikke har vært så attraktive. 

Jeg har vært opptatt av å få forskjellig kompetanse, 

og det kan innimellom også bety at 

man må ta byrder. 

Å ta verv i Politiets Fellesforbund fremhever 

hun som en god kilde til kompetanse. 

Selv startet hun PFkarrieren som kasserer 

i lokallaget, for deretter å bli lokallagsleder. 

Dette førte henne inn i landsstyret 

for daværende Norges Politiforbund. På 

fusjonslandsmøtet i 1997 satt tabloidpressen 

på gangen de været muligheten for et 

kvinnefritt forbundsstyre. Det var en stor 

kamp om å komme med i styret når styret 

fra henholdsvis Norges Politiforbund og 

Lensmannsetatens Landslag ble fusjonert. 

Men med god støtte fra folk som trodde på 

henne, ble hun valgt inn i PFs første forbundsstyre. 

Og tabloidpressen måtte skrive 

om noe annet. 

Årets leder i Vestfold 

I 2004 ble hun kåret til årets leder i Vestfold 

av SpareBank 1. Bakgrunnen var to viktige 

saker som førte til kommunerelasjonsmålingen 

steg med en kurve meningsmålingsinstituttet 

som gjennomførte 

målingen aldri hadde sett maken til. 

Før Nasjonal Trafikkplan skulle vedtas på 

Stortinget, klarte hun som fylkesordfører i 

samarbeid med den kvinnelige fylkesordføreren 

fra Telemark på overtid å få Samferd 

selsministeren til å ta inn utbygging av E18 

i Vestfold i forslaget. Senere tok hun initiativ 

til å få omstøtt handelen der Forsvaret solgte 

øya Østre Bolærne til Smiths Venner. Med å 

engasjere slik at over 7000 vestfoldinger kom 

seg ut på fjorden, god relasjonsoppbygging 

og en bevisst mediestrategi klarte hun gjennom 

et samarbeid mellom Sv, FrP og Ap å få 

Stortinget til å omgjøre handelen. Resultatet 

av E18 utbyggingen er at mange menneskeliv 

og tragedier er spart, og Bolærne er sikret 

som et viktig rekreasjons og friområde for 

hele lokalbefolkningen. 

Statssekretæren mener at den erfaring 

hun høstet som politikvinne har vært uvurderlig 

for å oppnå resultater. 

— Da jeg som fører av politimotorsykkelen 

kom som førstemann til åsteder med 

dødsulykker på E18, kunne jeg formidle 

førstehånds inntrykk når jeg ville ha gjennom 

utbyggingen av veien. Lukten av 

lidelse, og det å engasjere politiet aktivt 

i argumentasjonen var noe av det som 

gjorde det lettere å få gjennomslag. Hun 

fremhever også den ledererfaringen hun 

fikk i politiet, ikke minst som operasjonsleder 

som viktig både i rollen som fylkesordfører. 

Og i rollen som statssekretær. 

— At jeg har erfaring fra politiet gjør at 

folk ikke prøver seg på argumenter og overdrivelser 

de vet jeg kan noe om. Slikt sett er 

det en styrke å ha politierfaring i Justisdepartementet. 

Det kan ikke være diskvalifiserende 

for en politiker å ha kompetanse på området 

vi skal jobbe med, sier Rygh Pedersen. 

Alenemor og statssekretær 

Da Anne Rygh Pedersen fikk forespørselen 

om hun kunne tenke seg å bekle statssekretærstillingen, 

gjorde hun det på forhånd 

klart at hun måtte ha spesialordninger som 

gjorde at hun kunne ivareta morsrollen. I en 

situasjon hvor hun har delt foreldreansvar 

50 50 var det også naturlig å konferere med 

pappaen til Kristian på sju år om dette ville 

la seg gjøre rent praktisk. De ukene hun har 

ansvaret for sønnen, er det hun som bringer 

og henter i SFO, før hun toger fra Tønsberg til 

Fortsetter på neste side 


Oslo og med retur på ettermiddagen. De 

ukene skjermer hun, slik at hun på en best 

mulig måte kan følge opp på skole og i fotballaget. 

— Dog måtte jeg melde min begrensning 

når de ville ha meg inn som leder i idrettslaget 

nylig, men i forrige fotballcup var jeg med 

som laglederassistent, sier Rygh Pedersen 

med et smil. 

— Med bærbar PC, internett og tilgang til 

“Nå håper jeg at opp- 

rettelsen av politiråd 

i hver kommune får 

politiet mer på banen 

i forhold til lokale 

utfordringer.” 

lokale medier er det ikke særlige begrensninger 

i forhold til kortere dager i Oslo. 

Men jeg er opptatt av åpningstider i både 

barnehage og SFO. Dette må tilpasses familiesituasjoner 

hvor ikke alle jobber 8 16. 

Også som skiftarbeidende operasjonsleder 

var det vanskelig å rekke vaktskifte halv åtte 

når barnehagen åpnet på samme tidspunkt. 

Jeg kom bestandig fem minutter for sent. 

Heldigvis fikk jeg gjort velvillige avtaler med 

dem jeg skulle veksle med. 

Trafficking - ren menneskehandel 

Kriminalpolitisk er statssekretæren særlig 

opptatt av trafficking, som nå måles til å 

være verdens nest største økonomi etter 

våpenhandel, før narkotika. 

— Hvor mange politidistrikt er det som 

har etablert en egen trafficking gruppe, 

spør hun. 

Hun savner engasjement og evne til nytenkning 

hos mange av politimestrene, og 

roser samtidig politiet i Sør Trøndelag for 

å ha fått til resultater på området. 

— Mange politiledere er nok mer 

systemforsvarere enn kreative i forhold 

til å løse lokale utfordringer og jeg skulle 

nok gjerne sett at flere var aktive i lokale 

kriminalpolitiske debatter. Nå håper jeg at 

opprettelsen av politiråd i hver kommune 

får politiet mer på banen i forhold til lokale 

utfordringer, sier Rygh Pedersen. 

Forskjellen fra før var at politilederne 

tidligere kunne velge å overse den unge politibetjenten 

som stilte vanskelige spørsmål. 

— Nå må de høre på meg, smiler hun. 


Feilvurdering 

AV PER E. HOLT 

LOkALLAGSLEDER PF VESTFOLD 

Det var med vantro jeg i Politiforums maiutgave 

leste artikkelen om våre to kolleger i Larvik. 

Jeg var på forhånd ikke klar over hva som kom 

på trykk i Politiforum, og at mine to kolleger fra 

Larvik hadde latt seg avfotografere og fremstod med fullt navn. 

Både vi i PF Vestfold, politimester og øvrig ledelse la mye arbeide ned 

etter denne saken for å skjerme de to mest mulig. Som kjent var det 

en person fra vietnamesermiljøet i Larvik som ble skutt og drept, og 

vår etterretning i Vestfold var usikker på hvorledes dette miljøet ville 

reagere etter hendelsen. Det var derfor ut fra hensynet til belastningen 

på den enkelte tjenestemann i et lite lokalsamfunn, og ikke minst 

ut fra et sikkerhetshensyn at vi reagerte sterkt da avisen Østlandsposten 

gikk ut med bilde av våre to kolleger dagen etter skuddene falt. 

Vi mente dette var særdeles uklokt av avisen, og var redd det kunne 

sette våre to kollegers sikkerhet i fare, samtidig som det åpenbart 

er en belastning å bli gjenkjent som “de som skjøt” i en liten by 

som Larvik. 

PF Vestfold vurderte å melde avisen inn for Pressens Faglige Utvalg 

for brudd på “vær varsom plakaten”. PF Vestfold hadde en god dialog 

med politimesteren rundt dette, og etter å ha samrådd oss ble vi 

enige om at politimesteren skulle komme med en skriftlig uttalelse 

til avisen som kritiserte deres bruk av bilde til saken. PF Vestfold har 

også tatt opp saken med flere av journalistene i avisen angående deres 

måte å dekke saken på når det gjelder bruk av foto. 

Jeg er klar over at mine to kolleger frivillig har gått med på å stå frem 

på denne måten og at de har fått lest korrektur før artikkelen ble trykt. 

Jeg mener likevel Politiforum som vårt fagblad burde hatt en bedre 

vurderingsevne enn de to åpenbart har hatt. Ikke minst sett i lys av 

den artikkelen som sto på trykk på siden foran angående skuddene 

mot SvenEirik Utsi. 

Vi i PF Vestfold formidlet kontakt med de to for at Politiforum skulle 

lage en reportasje om verneutstyr. Vi synes selvfølgelig det er flott 

og vinkle det opp mot en konkret sak, men… 

Denne artikkelen kunne like godt ha fremkommet med sitt budskap 

og henvist til “Larvik saken” uten at våre to kolleger ble avbildet 

og avfotografert. Vi i PF Vestfold og vår politimester mener dette 

er svært uheldig og vi føler oss sviktet først og fremst av våre to 

kolleger, men kanskje like mye av Politiforum. 

Jeg har snakket med en av de impliserte. Han har nok ikke vurdert 

“Vi bør ikke offentliggjøre hvem av våre 

kolleger som skyter og i verste fall dreper 

et menneske i tjenesten”. 


av Politiforum 

dette på samme måte som oss, men 

sett saken som oppklart og tilbakelagt. Det er den for så vidt også, 

men her er det et viktig prinsipp som artikkelen på side 5 i Politiforum/mai 

tar opp og som vi i PF Vestfold mener er svært viktig. Vi 

bør ikke offentliggjøre hvem av våre kolleger som skyter og i verste 

fall dreper et menneske i tjenesten. Det kan i enkelte saker ikke unngås, 

men er det mulig bør verken advokater eller presse få tilgang 

til denne informasjonen dersom det ikke er strengt tatt nødvendig. 

Belastningen på den enkelte tjenestemann som kommer ut for en så 


kronikk 

ekstrem situasjon er stor nok som den er. Det er politiet som skyter 

og det får være nok. Vi som kolleger og ikke minst vårt fagblad bør 

gjøre det vi kan for å anonymisere og skjerme kolleger som kommer 

ut for disse hendelsene i tjenesten, også sett opp mot sikkerheten. 

Det var en gledelig kjennelse som kom fra Øvre Romerike Tingrett. 

Politiforum bør ikke la seg rive med av “VG bølgen” og publisere 

bilder og navn ukritisk. Vi så det samme etter NOKAS saken. Det 

er ofte yngre tjenestemenn som kanskje ikke tenker helt hva 

konsekvensene kan bli og ikke minst på hvem som leser Politiforum. 

Selv om kolleger stiller velvillig opp for Politiforum, bør det ringe 

noen bjeller i redaksjonen når det skrives om den type saken. 

Vårt mål er det samme, vi ønsker et godt fagblad som tar opp 

aktuelle saker, og saken her var god, men den kunne vært 

anonymisert og fremdeles vært like god. 

Mitt håp er at Politiforum også tenker konsekvenser av det som blir 

skrevet og lest, og at vårt blad blir lest av mange utenfor politiet. Det 

er jeg ikke så sikker på at mine to kolleger fra Larvik tenkte på. 

Lykke til videre med et godt blad. 


eportasje 

Medlemsorganisasjoner 

Sverige 

Polisförbundet 

16.649 medlemmer. Stiftet 1903. 25 

lokallag. Leder: Jan Karlson. 

www.polisforbundet.se 

Danmark 

Politiforbundet 

10.850 medlemmer. Stiftet 1902, 54 

politiforeninger. Leder: Peder Ibsen. 54 

lokallag i dag, blir 12 lokallag når politireformen 

trer i kraft 1.1.2007. 

www.politiforbund.dk 

Island 

Landssamband lögreglumanna 

720 medlemmer, stiftet 1935, 15 lokallag. 

Leder: Svein Magnusson. 

www.bsrb.is 

Finland 

Suomen Poliisijärjestöjen Liittoon (SPJL). 

12400 medlemmer, hvorav 9.580 

medlemmer er i politiet. Stiftet 1923. Slo 

sammen flere mindre politiforeninger i 

1995, 100 lokallag. Leder: Yrjö Suhonen. 

www.spjl.fi 

Norge 

Politiets Fellesforbund 

10.190 medlemmer. Stiftet 1905. 28 

lokallag. Leder: Arne Johannessen. 

www.pf.no 

Nordisk politiforening 

Nordens politistemme ut 

Hvorfor Nordisk politi- 

forening? Politiforum ser 

nærmere på organisasjonen 

og formålet med den. 

TEkST OG FOTO: 

OLE MARTIN MORTVEDT 

De fem nordiske landene, Norge, Sverige, 

Danmark, Finland og Island, har hver sin 

politifagforening som er samlet under 

paraplyen Nordisk politiforening. Lederen 

runderer etter et på forhånd kjent mønster 

med de enkelte lands forbundsleder for ett 

år om gangen. For tiden er det Peder Ibsen, 

formann i Dansk politiforening som leder 

med finske Yrjö Suhonen som nestleder. 

Nestleder er automatisk neste leder. 

Lang tradisjon for samarbeid 

Yrjö Suhonen, leder av det Finske politiforbundet 

Suomen Poliisijärjestöjen Liitto 

(SPJL) fremhever 

overfor 

Politiforum den 

lange tradisjonen 

de nordiske 

landene har 

for samarbeid, 

og viktigheten 

av å ivareta og 

utvikle dette 

samarbeidet FINSK SISu: 

også på poli — Det er viktig med en 

tiområdet. Til nordisk politistemme i et 

tross for at ikke raskt skiftende Europa, 

alle de nordiske 

sier visepresident Yrjö 

Suhonen i Nordisk politi- 

landene er med 

forening. 

i EU – gjør NPF 

samarbeidet 

inn mot Europa lettere. 

— Vi er så godt kjente med hverandre 

at vi også kan ta opp kritiske spørsmål, det 

er viktig for å utvikle og holde fast med de 

gode tradisjonene, fremhever Suhonen. 

— Internasjonalt arbeid blir bare mer 

2 0 t P O L I T I F O R U M t J u n i /J u l i 0 6 / 0 7 | 2 0 0 6 www.politiforum.no

mot Europa 

dANSK dyNAmITT: 

— Det er ingen grense 

for hva private etterforskere 

kan tilby, sa Peer 

Withagen, nestformann i 

Dansk politiforening. 

og mer viktig. 

Og samarbeidet 

med europeisk 

politi i 

et Europa som 

er under rask 

utvikling nødvendiggjør 

en 

sterk felles nordisk 

stemme. 

De nordiske 

samfunn er like 

hverandre, selv 

om det også er 

forskjeller, sier 

Suhonen. 

Han viser til 

at de nordiske land også har noe å bidra 

med av positiv art utover i Europa. 

Naturlig agenda 

Suhonen avgrenser ikke Nordisk politiforening 

til bare rene fagforeningsspørsmål, 

men ser det som en del av et videre man 


dat hvor også rene politifaglige spørsmål 

blir en naturlig del av agendaen. Særlig 

ut fra at de enkelte land har felles grenser 

med politisamarbeid i forbindelse med 

arbeid med grenseoverskridende kriminalitet. 

— Jeg hilser til våre norske kolleger, og 

ser frem å fortsette arbeidet til beste for 

våre medlemmer på tvers av de nordiske 

landegrensene, sier Yrjö Suhonen. 

Viktig å lære av hverandre 

Nestformann Per Withagen i Dansk politiforbund 

er meget klar på fordelen med en 

sterk nordisk stemme. 

— I Eurocop blir vi oppfattet som en 

blokk som er meget samstemt, og at vi 

representerer fem samstemte land gir oss 

fordeler i forhold til å få igjennom saker og 

til å påvirke. I tillegg ser jeg at vi har en rekke 

saker som er felles for oss innen Norden, og 

jeg ser at vi i de forskjellige landene har ting 

å tilføre hverandre, Peer Withagen. 


Pågående saker 

Digitalt samband 

Gjennom nordisk samarbeid har medlemsorganisasjonene 

fått kjennskap til at 

politiet i England, Wales og Skottland er 

bekymret for en potensiell strålingsfare 

med nye digitale sambandsapparater. 

Gjennom Eurocop er det nå nedsatt en 

arbeidsgruppe som skal forsøke å finne 

ut om de nye apparatene representerer 

en helsefare. Finland som nå i to år har 

jobbet med Tetra-teknologien og nye 

sambandsradioer, har ikke meldt om 

noen registrerte helseskader. Saken 

følges nøye. 

Vold mot politiet 

Fra finsk politi meldes det om en stadig 

forråing av volden, og Suhonen viste til 

eksempler på at innsatte fra fengsel hadde 

planlagt og iverksatt håndgranatangrep 

på en politimann. Heldigvis unnslapp 

tjenestemannen uten alvorlig skade, men 

det viser behovet for å ta denne trusselen 

seriøst. Nordisk politiforening arbeider nå 

for å få politidirektørene i de respektive 

land til å gripe fatt i problemet. Konkret 

forsøker nå NPF å få dette på agendaen 

til rikspolitisjefsmøtet i Bergen til høsten. 

— Vold og trusler er ikke noe som 

rammer de øverste politisjefene, det rammer 

fotfolket – våre medlemmer. Dette er 

en sak vi må bruke vår påvirkningsmulighet, 

sier Suhonen. 

Private etterforskere 

— En offentlig autorisasjon av private 

etterforskere vil være det samme som 

å opprette et nytt privat politi. Vi vil på 

det sterkeste advare mot å gå inn på ei 

slik linje. Det er et faktum at politiet ikke 

leverer det som samfunnet ber om innen 

etterforskning og trygghet. Det danner 

grunnlaget for privat fremvekst. Denne 

bransjen representerer en uensartet 

gråsone med tidligere politifolk, vaktselskaper 

og torpedoer. Vi ser at advokater 

nå kjøper etterforskning som politiet av 

forskjellige grunner ikke gjør, og vi ser 

at retten tillater advokatene å legge frem 

de private bevisene. Da er det ikke lenger 

likhet for loven. Den som har penger kan 

altså kjøpe seg etterforskning mindre 

bemidlede ikke har råd til, sa Arne 

Johannessen under det nylig avholdte 

møte i NPF på Island 7. juni. 

Han fikk støtte fra et samlet NPF. En 

runde rundt bordet for å belyse situasjonen 

til de nordiske landene, viste at også 

andre lands politi ser disse utfordringene. 


nyheter minoriteter i politiet 

“Det spiller ingen ro 

bra politi, bare man 

Den åtte-språklige kvinnen 

hadde 20 års skolegang og 

gikk de andre elevene ved 

PHS i Stockholm en god gang. 

Men møtet med PHS ble et 

sjokk for Clarisse Rissa 

Seidou (32) fra Togo som 

gråt seg gjennom de 

første månedene. 

TøFT møTE: Clarisse Rissa 

Seidou hadde et tøft møte med 

PHS og politietaten. Skepsisen 

lå tykt utenpå medelever og 

kolleger, og Rissa måtte hele 

tiden bevise overfor andre at hun 

duger til å bli politi i Sverige. 


lle hvem som er 

har et godt hjerte” 

TEkST OG FOTO: STIG kOLSTAD 

Rissa møtte nemlig både en skole og 

en politietat som bare på papiret er 

klare til å ta imot flerkulturelle. 

— Selv om andre er hatefulle, skal 

ikke vi i politiet være det, sier Rissa, 

som forteller sin historie for å hjelpe 

andre flerkulturelle som ønsker en 

karriere i politiet i Skandinavia. 

kamp 

— Jeg har kjempet, gud som jeg har 

kjempet for å komme meg gjennom 

politiutdanningen, sier Rissa, og 

knytter sine hender. 

Den spede kvinnen har fått smilet 

tilbake, endelig fått gode venninner 

på skolen og et nettverk som støtter 

henne. Men det kan hun nesten 

bare takke sin egen styrke for. Som 

minoritetskvinne møtte hun skepsis 

fra første dag – og sjokkopplevelser 

ute i praksis. 

I selvforsvarstimene ble hun stående 

alene i rommet. Ingen ville trene 

mot henne den første tiden på skolen. 

En medelev fortalte henne at han på 

generell basis “hadde svårt for svarta”. 

Men også ute, i privat og i praksis, 

møtte hun fremtidige kolleger: 

— Det er bare å kaste bananer til 

dem, så blir de fornøyd, humret en 

kollega fra forsetet i politibussen. 

Skoleflink 

Du kan gå så mye skole du bare vil, og 

ha så gode karakterer som bare det 

– ingen ting hjelper når alle rundt deg 

fokuserer på hudfargen din, erfarer 

Rissa. 

— Jeg hadde jo ikke tenkt tanken på 

at jeg hele tiden skulle bli påminnet 

om at jeg var svart, sier hun bestyrtet. 

Hun er oppvokst i en rik familie i 

det lille vestafrikanske landet Togo. 

Faren var kontroversiell diplomat. Da 

hun var to år gammel begynte hun på 

nonneskole sammen med barn fra 56 


nasjonaliteter. Hudfargen deres 

tenkte Rissa aldri noe på. 

Som åtteåring flyttet hun til 

Lyon i Frankrike og gikk ytterligere 

ti år i katolsk skole. 

32åringen med togolesisk 

far og vestindisk mor og sju 

søsken kom til Sverige for 

bare 11 år siden. På ni måneder 

lærte hun seg flytende svensk. 

Hun snakket fra før flytende 

spansk, fransk, engelsk, kreol, 

mina, tchamba og ewe etter en 

skolegang få eller ingen kan vise 

maken til på PHS. 

Men utdannelsen hennes var 

det ingen som lurte på. Rissa 

måtte på en helt annen måte 

enn de andre elevene vise at 

hun klarte politiutdannelsen, at 

hun egnet seg, at hun var sterk. 

I Sverige har hun tatt videregående, 

tatt fag på universitetet, jobbet 

som tolk, som assistent i politiet, i 

butikker, som reklamemodell, på fritidsklubb 

og som grensekontrollør på 

Arlanda. Men så var tiden inne 

for den endelige utdannelsen: 

— Pappa sa jeg ikke kunne 

være assistent hele livet. Søk 

PHS, sa han. 

Ville slutte 

— Etter tre måneder på PHS sa 

jeg stopp. Jeg gråt og gråt og ville 

slutte. Jeg orket ikke mer. Jeg 

var redd jeg selv skulle bli full av 

hat, og mennesker med hat skal 

man jo ikke ha i politiet. Som minoritet 

skal du heller ikke hate. Jeg var lei, 

følte meg deprimert og krenket, at jeg 

var stygg og at jeg ikke dugde til noen 

ting. Men jeg ble oppmuntret av noen 

lærere på PHS, av venner jeg hadde og 

av familien hjemme. Jeg må by så mye 

mer på meg selv for å lykkes, konstaterer 

hun ettertenksomt. Og legger til: 

Jeg har aldri tedd meg ille mot noen. 

n 15,5 prosent av 

Sveriges innbyggere 

har sin opprinnelse 

i utlandet. 

n Nær 20 prosent av 

søkerne til neste års 

opptak (januar 2007) 

hadde innvandrerbakgrunn. 

n 1150 av de totalt 

5900 søkerne til 

neste års opptak hadde 

innvandrerbakgrunn. 

n PHS i Stockholm er 

den desidert største 

politiskolen i landet. 

Her har 13 prosent av 

elevene innvandrerbakgrunn. 

n I Norge hadde 88 av 

de 2265 søkerne i fjor 

minoritetsbakgrunn. 

Fem av de sju som ble 

tatt opp, takket ja til 

plassen og utgjorde 1,3 

prosent av studentmassen 

i første trinn. 

Mangler fag 

PHS har tre utdanningssteder 

i Sverige. Rissa gikk ved Solna 

i Stockholm som teller 1000 

elever. 

— Vi lærer ingen ting om 

minoriteter i Sverige, eller vår 

plassering i samfunnet. Alt vi 

har om dette på skolen, er et 

seks ukers delkurs hvor rasisme 

og diskriminering inngår i 

temaet hatkriminalitet, sier 

Rissa. 

PHS tilbyr verken statskunnskap, 

kriminalkunnskap eller 

sosiologi til sine elever, men de 

har kriminologi i seks uker hvor 

det inngår blant annet årsaker 

til at minoriteter begår kriminalitet. 

Foreldre må støtte 

Rissa forteller sin historie til norske 

lesere for å hjelpe søkere og studenter 

med minoritetsbakgrunn. 

— Vi må erkjenne problemene, og 

gjør vi ikke det, klarer vi heller 

aldri gjør noe med dem. Man 

må ha foreldre som støtter barnas 

PHSutdannelse, sier hun. 

Samtidig understreker hun 

at politikere må vise tydelig 

handlekraft og ikke ”flytte ord” 

på papir. 

— Det må handling til, og vi 

må våge å ta debatten. Problemet 

må identifiseres før det kan 

løses. Det spiller ingen rolle hvem 

som er bra politi, bare man har godt 

hjerte, sier Rissa. 

I sommer begynner hun i sin seksmåneders 

aspirantperiode ved Solna 

politistasjon i Stockholm. 

— Innvandrere hater også innvandrere 

i dette landet. Vi har for 

lite kunnskap om hverandre, derfor 

oppstår det hat, mener Clarisse Rissa 

Seidou. 

J u n i /J u l i 0 6 / 0 7 | 2 0 0 6 t P O L I T I F O R U M t 2 3

Foto: Per Olaf Torkildsen 

- Politihelikopterets viktige 

rolle i skudd-dramaet 

HJELP FRA OVE 

I skyteepisoden på Skui, hvor fem politimenn 

ble beskutt av en hagledesperado, spilte politi- 

helikopteret en helt avgjørende rolle. Nå går 

politiet i Asker og Bærum ut og roser innsatsen 

og betydning av å ha slik hjelp tilgjengelig. 


— Det er liten tvil om at hjelpen vi 

fikk fra politihelikopteret var helt 

vesentlig i arbeidet vi utførte i dette 

oppdraget. Ja jeg vil kalle den uvurderlig, 

sier uteleder Jørgen Jacobsen 

ved Asker og Bærum Politidistrikt. 

Jacobsen er ikke i tvil om at politihelikopteret 

bidro sterkt i sluttfasen 

av den dramatiske episoden og går så 

langt som å si at det var med å redde 

liv. 

For første gang går politiet ut og 

snakker om hjelpen de fikk fra Politihelikopteret. 

Rosen er massiv. 

— Det er klart det er viktig for oss 

å få beskrevet hva gjerningsmannen 

gjør når vi ikke har direkte innsyn til 

mannen. Politihelikopteret blir våre 

øyne fra lufta. Vi fikk direkte beskjed 

fra helikopteret via samband om 

gjerningsmannens bevegelser som da 

ble direkte formidlet til mine menn 

som var i innsats. Jeg kan ikke se 

hvordan vi skulle klart å løse saken så 

trygt uten hjelp fra politihelikopteret, 

sier Jacobsen. 

Skudd i visiret 

Asker og Bærum hadde seks mann 

i aksjon den aktuelle dagen. Tre fra 

UEHtroppen, to operative og en hun 

FLygENdE 

HjELp: 

Politihelikopteret 

var en meget 

sentral brikke 

i aksjonen 

mot hagledesperadoen 

på 

Skui. 

defører. Av disse seks var det bare én 

som hadde hjelm med heldekkende 

visir. I tillegg fikk de raskt assistanse 

fra tre mann fra Beredskapstroppen. 

Hagledesperadoen avfyrte en 

rekke skudd mot politiet, og en av 

Beredskapstroppens personell ble 

truffet av hagl. En rekke hagl ble 

stanset av et heldekkende visir. Uten 

denne beskyttelsen, ville utfallet av 

skuddepisoden vært helt annerledes. 

— Uten heldekkende visir i denne 

konkrete situasjonen er jeg redd 

synet kunnet gått tapt. Og jeg tør ikke 

spekulere hvor alvorlig skaden ville 

blitt utover det, poengterer Jacobsen. 

Utelederen ønsker også å sette 

søkelyset på verneutstyrssiden i Asker 

og Bærum. Han har snakket mye med 

sitt eget personell som var i tjeneste 

under den dramatiske hendelsen, og 

alle er unisont enige at nytt personlig 

verneutstyr står øverst på ønskelisten. 

— Alle seks gutta har sagt at de 

vil ha hjelm med heldekkende visir. 

Episoden har gått hardt inn på dem, 

sier Jacobsen. 


Et interessant tema noen i politiet 

bør kunne svare på etter denne hendelsen, 

er hva samfunnet tilbyr politiet 

av verneutstyr og lønn. Se bare på 

hvordan Forsvaret utstyrer og avlønner 

soldater som drar til vanskelige 

områder. Topp moderne verneutstyr, 

og solide tillegg for risikoen. 

Aimpoint 

Jørgen Jacobsen mener det 

er viktig å sette søkelyset på 

sikkerheten til politiet. Men 

han mener ikke løsningen 

er så enkel som å skaffe 

hjelmer med heldekkende 

visir til alle. 

Foto: Politiet (illustrasjonsfoto) 

N 


bRA: Varmesøkendekameraer 

er viktig for 

politiet. 

(illustrsajonsfoto: 

Politihelikopteret) 

Politihelikopteret 

evalueres 

Veritas skal evaluere helikoptertjenesten 

og i løpet av 

august skal de levere inn sin 

rapport til Politidirektoratet. 

Dette er en oppfølging av en 

Stortingsmeldingen, og resultatet 

av evalueringen skal 

inn i Stortings proposisjon 

nummer 1 i september. 

— Kombinasjonen av MP5 med 

vanlig siktemiddel og heldekkende 

visir på hjelmen er nytteløst. Man 

kommer ikke inn i siktemidlene på 

en skikkelig måte uten aimpoint på 

våpenet. Derfor mener jeg det bør 

være noe å se nærmere på, også for 

vanlig OPmannskaper understreker 

Jacobsen. 

NyTTELøST: 

— Kombinasjonen av 

MP5 med vanlig siktemiddel 

og heldekkende 

visir på hjelmen er 

nytteløst, sier Jørgen 

Jacobsen. 



nyheter verneutstyr 

Viktig verktøy 

Politiforum har sett eksempler på bildematerialet som 

politihelikopteret har tatt. Det er liten tvil om at denne 

informasjonen har vært helt vesentlig for arbeidet 

som politiet utførte. 

— Vi kan se detaljert hva 

en person gjør via våre 

kameraer. Denne informasjonen 

sendte vi videre 

til uteleder på bakken, 

sier operativ leder Håkon 

Ingvar Gerhardsen (bildet) 

ved politihelikopteret. 

Han vil ikke gå i detalj 

på hvilke beskjeder de 

sendte fra helikopteret og 

ned på bakken, men han 

kan si så mye at det var 

viktig med tanke på utførelsen av selve oppdraget. 

— Det er alltid hyggelig å få ros, og selvsagt er det 

viktig for oss at vi kan være med å hjelpe i slike oppdrag, 

sier Gerhardsen. 

Politihelikopterets primære oppgave å være en tilleggsressurs 

og et verktøy for politietaten. 

— Vi har gode kamerasystemer med kraftig optikk 

nettopp for å kunne bistå med viktig informasjon og 

samtidig være utenfor skuddhold selv. På den måten 

kan våre kolleger på bakken fortløpende holdes oppdatert 

om gjerningsmennenes posisjoner og bevegelser 

uten å selv måtte eksponere seg for unødig fare, sier 

Gerhardsen. 

Helikoptertjenesten får nå bistand av PDMT og 

Teknisk avsnitt ved Organisert kriminalitet i Oslo til 

utvikling og utprøving av et internettbasert videooverføringssystem 

som sender direkte fra helikopteret. 

Tester så langt ser lovende ut. 

— Dersom dette viser seg å fungere kan en operativ 

uteleder/skadestedsleder ta inn helikopterets bilder 

live via en bærbar PC i kommandobilen. Bildene kan 

også innhentes ved enhver operasjonssentral, stab og 

hovedredningssentral som er gitt tilgang. Bildene blir 

selvsagt kryptert slik at de ikke kan tappes av uvedkommende. 

Vi håper at resultatet blir vellykket men 

er usikre på når systemet i så fall kan være operativt, 

påpeker Gerhardsen. 

 

 

 


nyheter HMS 

kristine karin Berg Ellefsen 

er alene med 39 gutter i tra- 

fikkorpset og etterlyser flere 

jenter i som vil frese rundt i 

Oslos gater på motorsykkel. 


— Klart det hadde vært hyggelig om det ble 

flere jenter som ville være med på denne type 

tjeneste, sier Kristine Karin Berg Ellefsen. 

Per dags dato er hun den eneste kvinnelige 

motorsykkelsjåføren i Oslo. 

— Det er alltid kjekt med flere jenter. De 

som tror dette er vanskelig og vegrer seg 

å søke fordi vi kjører på store sykler, kan 

jeg forsikre de om at dette går fint. Hvis jeg 

som ikke er store jenta klarer dette, er det 

muligheter for alle, smiler Kristine Karin 

Berg Ellefsen. 

kjørt lite 

Kristine Karin Berg Ellefsen tok motorsykkellappen 

for 12 år siden. Men det har ikke 

blitt spesielt mye kjøring de siste årene. 

— Jeg klarte testen på 1200 kubikk første 

dagen på kurset. Akkurat det er jeg veldig 

stolt av. 

— Hva er din oppfordring til alle jenter som 

kunne tenke seg å søke? 

— Søk, søk, søk! Det går veldig mye på 

teknikk og når du først har fått “feelingen” på 

sykkelen, går det raskt å komme inn i selve 

kjøringen, sier hun. 

Politioverbetjent ved trafikkorpset i Oslo, 

Jan Kristiansen, er ikke i tvil om viktigheten 

av å få flere kvinner inn i trafikkorpset. 

— Rent tjenestemessig gjør kvinnene 

samme tjeneste som mennene så det er 

vanskelig å være konkret på hva det betyr å få 

flere inn, sier Jan Kristiansen. 

— Kvinner har imidlertid ofte andre verdier 

enn det menn har. Jeg er overbevist om 

at flere kvinner vil være et viktig bidrag til et 

bedre miljø, så vel mer faglig allsidig som for 

trivselen. 

6 - 8 kvinner 

Jan Kristiansen mener det ideelle tallet på 

kvinnelige motorsyklister i Oslo ville vært et 

sted mellom seks og åtte. 

— Hvordan oppfører bilister seg når de møter 

en kvinne på en politimotorsykkel? 

— Det er jo litt spesielt med kvinnelige 

betjenter på motorsykkel svarer Kristiansen. 

Erfaringer fra tidligere peker i 

retning av at enkelte mannlige 

bilister blir 

KVINNE SøK 


noe avvæpnet når de skal forholde seg til 

en kvinnelig motorsyklist, på samme måte 

som våre mannlige syklister her har et eget 

lag med kvinnelige førere. 

— Hvorfor tror du så få kvinner søker 

denne type tjeneste? 

— Mange ser nok på det å kjøre motorsykkel 

som litt skremmende. Men det blir fort en 

vanesak. Hvis noen er skremt over at vi kjører 

store sykler, kan jeg trekke frem Kristine som 

et godt eksempel. Det mange oppfatter som 

skremmende ved å kjøre store sykler ligger 

veldig ofte i mentale sperrer og utfordringen 

blir derfor hvordan vi skal løse opp disse, sier 

Jan Kristiansen. 

Kravet for å komme inn i trafikkorpset, 

er at du må ha førerkort for motorsykkel. Og 

Kristiansen er villig til å strekke seg langt for 

å få flere kvinner inn i tjenesten. 


TommE SyKLER: 

Kristine Karin 

Berg Ellefsen 

stortrives i trafikkorpset, 

men ser 

gjerne at noen av 

de tomme motorsyklene 

fylles av 

kvinner. 

ER KVINNER 




nyheter HMS 

Ny politimester i Hedmark 

1. statsadvokat Tormod Bakke (bildet) er i statsråd 

utnevnt til politimester i Hedmark. Han ble åremålsutnevnt 

for en periode på seks år. Fra tidligere 

har Bakke 11 års erfaring fra politiet. Både som 

påtalejurist ved daværende Østerdal politidistrikt og 

ved Troms politidistrikt. 

Til Politiforum sier Bakke at han allerede er i 

gang med å gjøre seg kjent med politidistriktet for 

å få en bedre følelse av hva han bør gripe fatt i. Før 

han tiltrer stillingen i august, vil han ikke komme 

med noen programerklæring. Men han er opptatt av 

å få til et godt samarbeid med fagforeningene. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stenger lensma 

Hovedverneombud Per Fronth i Vestfold frykter 

for sikkerheten til sivilt ansatte ved landets lens- 

mannskontorer. Nå har han innført strakstiltak 

hvor låste dører skal praktiseres når sivile er 

alene på jobb. 


— Ingen lensmannskontor i Vestfold politidistrikt skal være bemannet 

med bare en sivilt ansatt. Dersom et kontor kun betjenes av en sivilt ansatt, 

skal hoveddøren inn til kontoret låses. Publikum som kommer til 

et låst kontor, skal gis kontakt via Operasjonssentralen, sier Per Fronth, 

og legger til: 

— Ordningen opprettholdes frem til det er iverksatt konkrete tiltak 

som ivaretar de sivilt ansattes sikkerhet når de er alene på kontoret. 

Ikke noe Vestfold-problem 

Per Fronth har hørt fra flere hold at dette ikke bare er et Vestfoldproblem. 

Stadig oftere ser og hører han om sivile sitter alene på lensmannskontorer 

rundt om i landet mens lensmannsbetjenter er ute på 

oppdrag. Dermed svekkes sikkerheten til de sivilt ansatte. 

— Bakgrunnen for denne avgjørelsen ligger i en drøfting med 

Hovedverneombud Bjørn Egeli som har fått saken vurdert av Arbeidstilsynet. 

Hovedpoenget er at politiutdannet personell har utdanning og 

erfaring i takling av vanskelig oppgaver. Herunder ligger også en mulighet 

for bruk av maktmidler som pepperspray, batong og håndjern. Det 

er utarbeidet en handlingsplan, men jeg opprettholder stengningen 

frem til det gjennomføres konkrete tiltak for sikring av de sivilt ansatte 

når de er alene på jobb. En handlingsplan er i seg selv ingen sikkerhet. 

Mitt strakstiltak er et tilnærmet kostnadsfritt tiltak som gir de sivilt ansatte 

en god grad av sikkerhet frem til distriktet får iverksatt nødvendig 

sikring/rømningsveier. Det er heller ikke noe revolusjonerende tiltak, 

ettersom jeg vet at dette tidligere har vært gjeldende praksis på ett 

lensmannskontor. 

Alternativt kan selvfølgelig Arbeidstilsynet konkludere med at dette 

ikke innebærer noen risiko, og følgelig akseptere at lensmannskontorer 

kun betjenes av en kontoransatt. Dersom så skjer, kan ikke hovedverneombudet 

opprettholde stengningen, og de sivilt ansatte er igjen 

prisgitt tilfeldighetene relatert til hvilke personer som måtte møte opp 

på lensmannskontoret, sier Fronth. 

Godt initiativ 

Torill Thomassen ved Alta lensmannskontor, 

forstår godt initiativet 

til Per Fronth i Vestfold. Og hun 

innrømmer at hun selv har følt seg 

utrygg på jobb. 

— Jeg har selv fått både ubehagelige 

brev og telefonsamtaler mens 

jeg har vært alene på jobb. Jeg har 

til og med installert egen alarm 

hjemme for å følge meg trygg, sier 

Torill Thomassen. 

Thomassen har ved flere anledninger 

tatt opp problemstillingen 

Obs på problemet 

Leder for sivilutvalget, 

Nina Schjelderup, sier 

at hun har vært obs på 

denne problemstillingen 

lenge, og at de nå har fått 

opp teamet i HAMU. 

— Vår anmodning til 

arbeidsgiver er at dette 

er et problem som må tas 

på alvor. For det er liten 

tvil om at de sivile trenger 

opplæring og beskyttelse, 

sier Schjelderup. 


nnskontorene 

FRoNTHER SAKEN: Per Fronth (foran til høyre) hører stadig oftere om 

sivile som sitter alene på lensmannskontorer rundt om i landet mens 

lensmannsbetjenter er ute på oppdrag. Dermed svekkes sikkerheten til de 

sivilt ansatte. 

med ledelsen ved Alta lensmannskontor, uten hell. 

— Jeg har møtt liten forståelse for problemet for å si det sånn. 

Og jeg har brukt mye tid for å forbedre forholdene til de sivile, sier 

Thomassen. 

Thomassen vet at det er mange sivile ansatt på lensmannskontorer 

rundt i landet som sitter mye alene. 

Hilde Olsen ved Nordkapp lensmannskontor, forstår også godt Per 

Fronth ønsker å forbedre sikkerheten til sivilt ansatte ved lensmannskontorer. 

Selv har hun jobbet som førstesekretær siden 1989, men har 

aldri følt seg truet på jobb. 

— Men jeg tror problemet er langt mer utbredt på større plasser enn 

det er på et lite sted som Nordkapp, sier Hilde Olsen. 

Press 

Hovedverneombudet for politi og lensmannsetaten, Bjørn Egeli, sier 

han har ventet på at dette kunne skje, og er fornøyd med at lokalt hovedverneombud 

har iverksatt strakstiltak. 

— Dette er på ingen måte et enkeltstående tilfelle i politietaten. Jeg 

vet at andre hovedverneombud nøye følger denne saken, og at også 

andre kontorer kan bli stengt av samme årsak som i Vestfold. Ledelsen 

i enkelte politidistrikt har et press på seg til å finne tilfredsstillende 

løsninger sammen med de ansatte, sier Egeli. 

Det har de senere årene vært fokus på sikkerheten til de sivilt ansatte 

fra ulike aktører, men først og fremst har de ansatte selv rapportert om 

forhold som ikke har vært tilfredsstillende. 

— Både sentral og lokal ledelse har vært godt kjent med dette, men 

i enkelte distrikt har det allikevel vært gjort lite eller ingenting. Risikovurderinger 

med forpliktende oppfølging og tiltak synes å være et 

verktøy som ikke brukes i hele politietaten, dette til tross for pålegg i 

lov og i etatens egen helse, miljø og sikkerhetshåndbok. Andre steder 

er man enige om hva som skal til, men endringene blir ikke gjennomført 

på grunn av manglende økonomi. Også dette er i strid med etatens 

HMShåndbok der det under prioritering står at; ”Enhver linjeleder skal 

prioritere ansattes helse, miljø og sikkerhet foran operative, administrative 

og økonomiske forhold ved planlegging og utføring av enhver 

aktivitet i Politidirektoratet og underliggende enheter”. 


thomas.berg@vpf.no 


Beste idrettselever på PHS 

Hans Erik Teigen og Elisabeth Haga (bildet) er kåret 

til årets beste idrettselever ved Politihøgskolen. 

De har begge levert solide resultater i de normale 

idrettsfagene, i tillegg til at de har gjort det meget 

bra i arrestasjonsteknikk (som telte 50 prosent av 

poengene totalt). 

Nestleder i Norges politiidrettsforbund, Stein 

Myrvold delte ut prisene under avslutningen på 

Politihøgskolen i Oslo. 

Vinnerne fikk også et stipend på 2500 kroner 

hver fra en sportsutstyrsleverandør. 

POLITIHØGSKOLERINGEN 

Ringen har Politihøgskolens logo og levers i 14 karat gull. 

Ringen kan bare kjøpes av personer som har gjennomført 

Politiskolen/Politihøgskolen. Ved bestilling må dette 

dokumenteres. Ringen leveres både som dame- og herrering. 

Bestilling sendes til: Norsk Kunst og Smykkeforum, 

Postboks 17, 0712 Oslo 

Kontakt oss på tlf: 90 80 35 09 

BESTILLING 

Antall:__Herrering (2.585,-) Ringmål:__ 

Antall:__Damering(2.390,-) Ringmål:__ 

Navn:_____________________________________________ 

Adresse:___________________________________________ 

Postnr:____________________________________________ 

Underskrift:________________________________________ 

Porto-oppkrav kommer i tillegg 


eportasje 

TEkST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT 

“En dag med fokus på motivasjon, inspirasjon 

og kunnskap”. Kvinnenettverket i Asker 

og Bærum politidistrikt arrangerte motivasjonsdag. 

Konferansier Anne Cathrine Gustafsson 

presenterte foredragsholderne ikke 

bare med navn og stilling, men også hvor 

mange barn de hadde. 

— Dette skal være en dag til å inspirere 

kvinner til å ta utfordringer inn i ledelse. 

Vi kan likevel bare vise veien, men kvinnene 

må selv ta det siste skrittet med å søke 

utfordringer. En ting er å snakke om det, en 

helt annen ting er å gjøre det, sier politimester 

Torodd Veiding til Politiforum. 

Han var strålende fornøyd med 

programmet, og ga honnør til sitt 

eget kvinnenettverk 

som hadde 

kvinnenettverkssamling 

Det er fremdeles for få kvinner i politiets lederstillinger. 

kvinnenettverket i Asker og Bærum politidistrikt ønsker 

å gjøre noe med det. De inviterte til en motivasjonsdag. 

sydd sammen en dag med gode og engasjerte 

foredragsholdere. 

— Det er klart jeg må være her. For meg 

er det viktig å sende et synlig signal til mine 

ledere om at vi mener alvor av å ønske flere 

kvinner inn i lederstillinger, sier Veiding. 

Flere av deltagerne Politiforum snakket 

med roste politimesteren for å ha brukt en 

hel dag til å møte kvinnenettverket og for at 

han ga tillatelse til å bruke en arbeidsdag på 

samlingen. 

”Dette skaper positivitet i organisasjonen”, 

var tilbakemeldingen til politimesteren. 

Gutta tar fordelen 

Nestleder i Politiets 

Fellesforbund (PF), 

Annie 

Sandersen Skotaam, oppfordret kvinnene til 

å ta på seg tillitsmannsverv i PF. 

— Ikke overlat alle fordelene til gutta, ta 

tillitsverv. Dette er muligheten som gutta 

har oppdaget for lenge siden, sa Skotaam 

engasjert. 

Hun viste til at arbeid for PF gir en god 

kompetanse som kommer godt med ved 

søknad til interessante jobber senere. 

Samtidig kom hun med et lite spark på skinnleggen 

til kolleger som ikke gir arbeidsrom til 

dem som tar på seg tillitsverv. 

Små blonde kvinner 

Statssekretær Anne Rygh Pedersen har 

bakgrunn som operasjonsleder i Vestfold 

politidistrikt, og kjenner politiet godt etter 

mange forskjellige kamper hun har ført som 

pågående kvinne inn i nye roller. Samtidig 

er hun et bevis på at det nytter å ha bein 

i nesa. Som da hun søkte seg inn på MC 

kurset, og gutta i Larvik hvisket at hun nok 

ikke kunne reise opp en veltet motorsykkel, 

og langt mindre få den opp på midtstøtten. 

Hviskingen tok slutt da hun til slutt 

samlet kollegene i garasjen, og demonstrerte 

hvordan hun håndterte tohjulingen opp på 

midtstøtten. Da kom hun inn på MC kurset! 

— Min første opplevelse på forskjellen 

på kvinne og mann i politiet kom allerede 

i skolegården på Politiskolen. Der var det 

mannlige medskoleelever som hadde en klar 

oppfatning av at de kom til å bli bedre politifolk 

enn meg. Dette er ikke mange år siden, 

men politiet er en konservativ etat, det går 

så altfor tregt å få endret oppfatninger rundt 

kvinners muligheter, sa Rygh Pedersen. 

Hun varslet at regjeringen arbeider 

for å utvide permisjonstiden tilknyttet 

barnefødsler. 

— Men får vi til utvidelser, skal det være 

mannen som må ta den. Mannfolka skal bli 

like ustabil arbeidskraft som kvinner. For det 

“må få je 

til å søke 


vi ser at mennene gjerne jobber litt mer når 

ektefellene likevel er hjemme og tar seg av 

barna. Egentlig er jo det et tilbakeskritt for 

likestillingen, sa Rygh Pedersen. 

Hun berømmet likevel politiet for å være 

en kjempefin arbeidsplass for kvinner. 

— Jenter, dere må holde sammen, samtidig 

som dere allierer dere med mannlige 

ledere. Dere må tørre å stikke nesa frem, for 

det handler om å jobbe målrettet og lurt. 

Dette vil virke på sikt. Og “på sikt” må være 

snart, sa Rygh Pedersen engasjert. 

Hvordan får du det til? 

Med tre barn og yngstemann en toåring i 

trassalderen, kan kombinasjonen av å være 

politimester og mor være en utfordring. 

Heseblesende inn på jobben 45 minutter for 

sent fordi toåringen ville noe annet. Glemte 

treningsklær og ekstrarunde til skolen for en 

av de andre ungene var nok til at politimester 

Christine Fossen i Søndre Buskerud politidistrikt 

ble møtt med: 

”Hvordan får du det til?” når hun kom 

på jobb. 

Fossen viste til egne erfaringer fra sin tid 

ved Oslo politidistrikt, der hun og daværende 

politiinspektør Beate Gangås, nå likestillingsombud, 

fant ut at viktige beslutninger ble tatt 

før møtene. 

Mens kvinnene var opptatt av å levere 

barn i barnehagen, møttes mennene tidlig 

på kontoret. Der var det uformelle samtaler 

over kaffekoppen, gjerne om tema 

som skulle drøftes senere på morgenen. 

Fossen erfarte da at beslutningene da var tatt 

under morgenkaffen. 

Henvendt til andre politiledere oppfordret 

Fossen de til å følge opp kvinner som har fått 

utfordringer i lederposisjoner, og ikke bare 

kaste de til ulvene. 


ntene 

” 

Politimester Christine Fossen 


Ragnhild øvreberg 

1. SEkRETæR 

Jeg ble motivert, og jeg likte godt å høre 

at vi måtte ta ansvar selv. Vi må ha troen 

på at vi klarer vanskelige ting. Selv om 

det virker skremmende, så går det som 

regel bra. Foredragsholderne viste at det 

ikke er nødvendig å kunne alt fra dag en i 

ny jobb. Det handler i grunnen om tore å 

prøve ting man ikke har prøvd før. Selv om 

de fleste foredragsholderne var politiutdannet, 

var det tydelig at budskapet 

gjaldt også oss sivilt ansatte. 

Line Burud 

kONSULENT 

Ble du motivert til å søke lederstilling? 

Det er alltid motiverende å høre hvordan 

andre har stått på for å få en lederstilling. 

Det var godt å se at man kan komme 

inn i en interessant stilling bare man 

ikke gir opp. Betydningen av å ha et velfungerende 

kvinnenettverk ble enda mer 

åpenbar. Å knytte kontakter bidrar til mer 

samhold og positivitet. 

Anne Hofmo 

kONSULENT 

Jeg har ikke lyst til å gå inn i en 

lederstilling. Men en konsekvens av 

samlingen var at jeg meldte meg inn 

i en klubb som jeg har tenkt på lenge, 

men ikke tort. Dette gir meg masse 

nye utfordringer som jeg er glad for å 

kunne ta nå. Så slikt sett var dette et 

veldig positivt seminar. 

Kristin Røhne 

POLITIADVOkAT 

Det var et motiverende seminar for å 

høre om andres erfaringer og at det 

koster å stikke hodet frem. Jeg synes at 

seminaret var fruktbart. Med bakgrunn 

fra eget engasjement i kvinnenettverket, 

kom ikke opplysningene om 

egne mannlige beslutningsnettverk 

som noen overraskelse. 


kronikk avhørsteknikk 

Etiske og effektive avhør av 

- strategisk utnyttelse av potensielle bevis under avhør av mistenkte 

AV IVAR FAHSING 

OG ASBJøRN RACHLEw 

Innledning 

Gjennom systematisk gransking har det 

rettspsykologiske forskningsmiljøet dokumentert 

hvilke (til nå kjente) avhørsmetoder 

som produserer mest nøyaktig og pålitelig informasjon. 

Den forskningsbaserte avhørsmetodikken 

omtales som Investigative Interviewing. 

I europeisk faglitteratur anbefales 

disse informasjonsinnsamlende teknikkene, 

både under vitneavhør og under avhør av 

mistenkte (Milne og Bull 1999). Utviklingen 

av Politihøgskolens utdannelse i avhørsteknikk 

(KREATIV) bygger på denne forskningen. 

Den engelske utdannelsen i avhørsteknikk 

(PEACE) bygger på den samme forskningen 

og har mottatt internasjonal anerkjennelse, 

blant annet for sitt oppgjør med tilståelsesbaserte 

avhørsteknikker. Enkelte forskere 

har imidlertid påpekt visse svakheter med 

PEACE. Det er anført at den nye metodikken 

ikke oppleves som effektiv nok under avhør 

av mistenkte som nekter straffskyld (Alison 

1998). Under utviklingen av det norske opplæringsprogrammet 

søkte man derfor etter 

en taktisk modell for å komplimentere den 

forskningsbaserte avhørsmetodikken. 

Studiet som presenteres nedenfor beskriver 

hva norske etterforskere mener om 

KREATIVs taktiske modell for avhør av mistenkte. 

Sentralt står spørsmålet om hvorvidt 

modellen oppleves som effektiv under reelle 

avhør. 

Avhørstaktikk 

Gjennom et samarbeid mellom Kripos og 

den svenske politihøgskolen i Stockholm ved 

kriminalkommissær Royne Nilsson, ble en 

taktisk modell identifisert. Under utviklingen 

av KREATIV (Oslo politidistrikt 2001) 

ble modellen faglig og pedagogisk raffinert. 

Den taktiske modellen er 

deretter testet og kvalitetssikret, 

blant annet 

gjennom evaluering av 

en rekke reelle politiavhør. 

Modellens juridiske 

plattform trekkes opp i 

straffeprosesslovens paragraf 

242. Her gis politiet, 

av etterforskningsmessige 

hensyn, anledning til å 

holde tilbake opplysninger de har samlet inn. 

I dag trenes etterforskere opp av Politihøgskolens 

avhørsinstruktører til å identifisere 

alle tenkelige forklaringer til potensielle bevis 

før avhøret tar til. Den taktiske modellens 

hovedstrategi er å utsette beviskonfrontasjonen 

så lenge som mulig. Avhøreren skal 

sondere etter informasjon for å identifisere 

mulige alternative forklaringer som eventuelt 

kan bidra til å renvaske den mistenkte. Noe 

forenklet kan man si at dersom en alternativ 

forklaring ikke identifiseres er politiets hypotese 

om mistenktes skyld styrket. Med gode 

forberedelser og solid etterforskning i bunn, 

vil den skyldige etter hvert innse at bevisene 

mot ham eller henne blir vanskelig å forklare. 

Fordi etterforskerne trenes til å identifisere 

alle tenkelige forklaringer til de potensielle 

bevisene forut for avhøret, stimuleres politiet 

til å tenke på en måte som bevarer det åpne 

sinn. Metodikken forebygger således problemer 

assosiert med forhastede slutninger (Lai 

2000). En slik tilnærming har i tillegg vist seg 

å ha en stimulerende effekt på den avhørtes 

evne til å fremkalle pålitelig informasjon, 

samtidig som muligheten for å avsløre løgn, 

selvmotsigelser og misforståelser forsterkes 

(Hartwig 2005). 

Metodens fremste egenskap er at den, 

holdt opp imot mer tilståelsesfokuserte 

avhørsmetoder, ivaretar de nødvendige 

etiske hensyn samtidig som den har empirisk 

dokumentasjon for at den er mer effektiv. Et 

effektivt avhør i denne sammenheng er et avhør 

som frembringer tilstrekkelig og pålitelig 

informasjon, egnet til å avkrefte eller styrke 

bevisene i saken. 

Undersøkelsen 

Spørreundersøkelsen bestod av 14 spørsmål 

som ble sendt ut via Politihøgskolens 

Itlærings plattform (It’s learning). Fra 

arkivet for utstedte kursbevis ved Politi 

Litteratur: 

n Alison, L. (1998). Upublisert 

doktoravhandling, University 

of Liverpool. 

n CPT (2006). Report to the 

Norwegian Government by 

the European Committee 

for the Prevention of Torture 

and Inhuman or Degrading 


Treatment or Punishment 

(CPT) from 3 to 10 October 

2005 Strasbourg, 

11 April 2006 

n Hartwig, M. (2005). Interrogation 

to detect deception 

and truth: Effects of strategic 

use of evidence. Departe- 

høgskolen ble 464 etterforskere tilsendt 

undersøkelsen pr. epost. Av disse var 49 i 

permisjon eller på annen måte forhindret 

fra å svare. Totalt svarte 241 (58 %) på undersøkelsen. 

Med unntak av Sogn og Fjordane 

er samtlige av landets politidistrikt 

representert inkludert Politihøgskolen, 

Kripos og Økokrim. Gjennomsnittsalderen 

for respondentene var 38,8 år hvorav 68 % 

var menn og 32 % kvinner. Den gjennomsnittlige 

respondenten hadde i underkant 

av 15 års erfaring som politi hvorav ca. 9 år 

som etterforsker med en spredning fra 0 

til 30 år. I snitt hadde deltagerne jobbet i 

underkant av 8 år som etterforskere før de 

fikk utdanningen, følgelig hadde respon 

ment of Psychology, Göteborg 

Univeristy, Sweden. 

n Lai, L. (2000). Dømmekraft. 

Tano Aschehoug. 3.opplag. 

n Milne, R. og Bull, R (1999). 

Investigative Interviewing. 

Psychology and Practice. 

Wiley Series 


mistenkte 

dentene i gjennomsnitt jobbet i overkant av 

1 år etter KREATIVutdannelsen (Spredning 

0 til 5 år). 

Resultater 

Deltagerne ble innledningsvis spurt om 

hvorvidt de forut for utdannelsen hadde 

benyttet elementer av tilståelsesfokusert avhørsmetodikk. 

Tre av fire etterforskere (75 %) 

svarte at de ofte eller av og til benyttet seg av 

slik metodikk, 14,2 % opplyste at de som regel 

eller alltid anvendte en slik metodikk, mens 

5,6 % svarte at de aldri hadde benyttet noen 

av disse teknikkene. De øvrige (5,2 %) var 

usikre. Majoriteten 

(96 %) svarte 

at utdannelsen 

har gjort dem 

mer bevisst de 

uheldige sider 

ved tilståelsesbaserteavhørsmetoder. 

1,6 

prosent svarte 

at utdannelsen 

ikke hadde gitt 

en slik effekt, de 


øvrige (2 %) var usikre eller svarte ikke. 

Ni av ti (88,8 %) svarte at utdannelsen har 

medført at de har endret sin tilnærmelse til 

avhør av mistenkte. De som mente at utdannelsen 

har endret dem ble bedt om å utdype 

på hvilken måte utdannelsen har endret dem. 

En innholdsanalyse av deltagernes svar til det 

åpne spørsmålet ga følgende kategorier. 

n Økt forståelse for avhørerens påvirkningskraft 

n Økt forståelse for betydningen av grundige 

forberedelser 

n Styrket avhørerens evne til å utnytte potensielle 

bevis 

n Styrket avhørerens evne til å kommunisere 

n Styrket avhørerens etiske refleksjonsnivå 

n Gjort det enklere for avhørerne å bevare 

sin objektivitet 

n Gjort deres avhør mer strukturerte 

Fem deltagere opplyste at KREATIV ikke 

har medført endringer med hensyn til deres 

avhørsmetodikk, men at utdannelsen har bevisstgjort 

faget de allerede kunne. I overkant 

av 13 % svarte ikke på det åpne spørsmålet. 

Som det fremgår av figur 1 viser undersøkelsen 

at nær sagt alle deltagerne forsøker å 

anvende den taktiske modellen under reelle 

avhør. Figur 2 illustrerer hvorfor. 

Ca. 61 % av deltagerne har erfaring med 

lyd/videoopptak av politiavhør. Av disse 

opplyste 53 % at opptak gjorde det enklere å 

utnytte den taktiske modellen under avhør. 

Ca. 29 % mente at det ikke spiller noen rolle 

om avhøret tas opp eller ikke. De resterende 

var usikre (15 %) eller av den oppfatning at 

den taktiske modellen fungerer best uten 

opptak (3%). 

Ni av ti (92,1 %) mener at KREATIV har 

gjort dem bedre i stand til å avhøre mistenk 

te. Fem prosent er usikre, mens 0,4 opplyste 

at kreativ ikke har en slik effekt. De resterende 

(2,5 %) svarte ikke på det avsluttende 

spørsmålet. 

Diskusjon 

Spørreundersøkelser har åpenbare metodiske 

svakheter. De baserer seg på deltagernes 

subjektive oppfatninger og gir ingen 

objektiv gjengivelse av hvordan mennesket 

faktisk handler. Like fullt, resultatene fra vår 

spørreundersøkelse er entydige. Bort imot 

alle som har gjennomført politihøgskolens 

utdannelse i avhørsteknikk har en klar oppfatning 

av at utdannelsen har endret deres 

praksis. Avhørerne er blitt mer bevisst sin 

egen påvirkningskraft og de etiske spørsmålene 

avhørssituasjonen reiser. Samtidig 

opplyser norske etterforskere at de er blitt 

tryggere på sin rolle som avhørere. Den 

taktiske modellen har gitt dem et verktøy 

de opplever som anvendelig, som samtidig 

styrker deres evne til å bevare et åpent sinn 

uten at dette går ut over følelsen av å være 

effektiv. Snarere tvert imot. 

Forhåpentligvis vil Politidirektoratet snart 

følge opp de nasjonale og internasjonale 

anbefalingene (CPT 2006) om innføring av 

lydopptak av politiavhør. Når det skjer vil 

forskere, gjennom direkte observasjon, få 

mulighet til å evaluere norske politiavhør 

med presisjon. Like fullt, vår preliminære 

undersøkelse gir solid dokumentasjon på at 

Politihøgskolen har lyktes med å utvikle et 

opplæringsprogram i avhørsteknikk med en 

taktisk modell som anvendes under reelle 

avhør. Videre synes vår undersøkelse å støtte 

KREATIVs primære budskap: Effektive og 

etiske politiavhør er ikke en utopi, snarere 

tvert imot. Begrepene representerer to sider 

av samme sak. 

Figur 1. Hvor ofte bruker etterforskerne modellen? Figur 2. Hvor anvendelig er modellen? 


Stillingsannonser 

Spennende lederstilling 

I UTRYKNINGSPOLITIET 

Utrykningspolitiet er et av politiets særorganer, direkte underlagt Politidirektoratet. Utrykningspolitiets målsetting er å redusere 

antall ulykker og lovovertredelser i trafikken. Utrykningspolitiet bidrar også i annen kriminalitetsbekjempelse, og er en bistands- 

og beredskapsressurs for politidistriktene. Utrykningspolitiet har 320 medarbeidere fordelt på 11 distrikt, inkludert en sentral stab 

og ledelse på 17 medarbeidere. Det er ledig stilling som 

POLITIOVERBETJENT – DISTRIKTSLEDER 

Distrikt 03 omfatter Vestoppland 

politidistrikt og Gudbrandsdal 

politidistrikt, med 21 tjenestemenn 

og – kvinner, samt en fast ansatt 

konsulent. Distriktskontoret 

er lokalisert til politihuset på 

Gjøvik. Distriktslederen er med i 

UPs ledergruppe og har resultat- 

og budsjettansvar innenfor 

sitt distrikt. 

Vi ønsker en tydelig leder som har evnen 

til å motivere og er god til å samarbeide. 

Stillingen omfatter et betydelig samarbeid 

internt og eksternt, bl a med 

Statens vegvesen, Trygg Trafikk og 

politidistriktene. Det må påregnes noe 

reisevirksomhet for å ivareta dette samarbeidet 

og for å følge opp den operative 

tjenesten i distriktet. Søkeren må ha 

Politi(høg)skole. Annen utdannelse er en 

fordel. Videre er det et krav at søkeren 

har variert og bred erfaring fra politi- og 

lensmannsetaten, samt gode lederegenskaper. 

Vi trenger en distriktsleder 

som er selvstendig, fleksibel, initiativrik 

og med god gjennomføringsevne. I tillegg 

er det krav til god skriftlig og muntlig 

fremstillingsevne. 

Utrykningspolitiet kan tilby en 

utfordrende stilling i et godt arbeidsmiljø 

og med store muligheter til å videreutvikle 

Utrykningspolitiets ansvarsområder 

og arbeidsmetoder. 

Stillingen er plassert som politioverbetjent 

(sko 0287) i lønnsspenn 

ltr 57 (kr 399 000) – ltr 62 (kr 437 600) 

avhengig av kvalifikasjoner, pluss 

eventuelt turnustillegg. 

Eventuelle spørsmål om stillingene 

kan rettes til sjefen for Utrykningspolitiet 

Odd Reidar Humlegård eller 

administrasjonssjef Monica G. 

Steinbakken, tlf 33 13 44 00. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål 

om at arbeidsstyrken skal gjenspeile 

befolkningssammensetningen generelt, 

både når det gjelder kjønn og kulturelt 

mangfold, oppfordres spesielt kvinner 

og personer med minoritetsbakgrunn til 

å søke stillingene. 

Søknad og CV med vedlegg sendes til 

Utrykningspolitiet 

postboks 100 

3291 Stavern 

innen 1. august 2006. 

Søknadspapirer blir ikke returnert. 


Søker du nye 

utfordringer? 

Generell utlysning for Politiets deltakelse i 

Internasjonale fredsoperasjoner. 

Norsk Politi har siden 1989 deltatt i internasjonale 

fredsoperasjoner som UN Police/internasjonalt 

politi. Hovedsakelig har deltagelsen funnet sted i 

operasjoner under FNs ledelse, men Norge bidrar også 

med politipersonell under regionale organisasjoner og 

i bilaterale prosjekter. 

Selv om deltakelse i slike operasjoner ikke faller inn 

under noen av de definerte hovedoppgavene for norsk 

politi, har Regjeringen besluttet at politiet skal delta 

med personell i fredsoperasjoner. 

Arbeidsoppgavene til personellet varierer i henhold 

til den enkelte operasjons gitte mandat. De vanligste 

arbeidsfunksjonene er: 

1. Rådgivere 

2. Instruktører 

3. Observatører 

Mens det tidligere var behov for generalister til 

nevnte fredsoperasjoner, er dagens operasjoner 

mer komplekse med et økende behov for spisskompetanse 

innenfor en rekke områder, for eksempel 

ledelse, utdanning, etterforsking, prosjektarbeid, 

narkotikabekjempelse, organisert kriminalitet, kriminaletterretning, 

økonomisk kriminalitet, terror osv. 

Alle søkere vil bli vurdert, og aktuelle søkere uten internasjonal 

politierfaring vil bli intervjuet. 

Vi oppfordrer ledere, fagpersonell i henhold til beskrivelsen 

samt kvinner til å søke. 

Politipersonell som ikke har gjennomført Politihøgskolens 

grunnkurs for internasjonale fredsoperasjoner (FN grunnkurs), 

vil bli tilbudt dette 

kurset før utsendelse på oppdrag. 

For ytterligere informasjon se Politiets Intranett under 

”Utvikling og karriere”. 

Søknadsfristen er 1. september 2006. 

Kontakt politidirektoratet, Seksjon for internasjonalt politisamarbeid ved: 

Arnstein Gellein Torbjørn Sande Grethe Stornes 

arnstein.gellein@politiet.no torbjorn.sande@politiet.no grethe.stornes@politiet.no 

tlf. 23 36 41 96 tlf. 23 36 41 88 tlf. 23 36 41 03 

Stillingsannonser

nyheter trafikksikkerhet 

I en årrekke opplevde lokalsamfunnet på karmøy årlige døds- 

ulykker. Men et omfattende samarbeid mellom politi, kommune 

og Statens Vegvesen snudde den negative trenden. 

AV OLE MARTIN MORTVEDT 

katastrofeåret 2001 med fem drepte ungdommer 

og 62 ulykker vekker fremdeles 

såre minner. Den alvorlige statistikken var 

mer enn det lokalsamfunnet med 38 000 

innbyggere kunne leve med. Høsten 2002 

tok Karmøy kommune, Statens Vegvesen og 

Rogaland fylkeskommune et initiativ som 

også involverte politiet. 

Kampanjen “Trygt hjem” ble lansert og 

skulle være en del av det nasjonale Nullvisjonsprosjektet, 

og gå frem til 2007. Visjonen 

var null drepte og varig skadde i trafikken. 

— Nå har jeg nesten vondt i magen, sa 

politiets prosjektleder Trygve Mørch som er 

År ulykker drepte 

meget alvorlig 

skadde 

alvorlig 

skadde 

2000 56 1 1 3 

2001 62 5 1 5 

2002 59 3 1 13 

2003 50 1 2 3 

2004 57 0 0 6 

2005 56 0 0 2 

politioverbetjent ved Karmøy lensmannskontor 

da Politiforum ringte i begynnelsen 

av mai, da det nærmet seg tre år siden siste 

dødsulykke. 

Ennå holdt de nullen. 14. mai 2003 var 

datoen for den siste dødsulykken. Ville samfunnet 

klare tre år uten trafikkdrepte? 

Fartskonkurranser på veiene 

Den typiske Karmøyulykken skjedde i 

helgene og den involverte ungdom i 1625 

års alderen. Stor motor, høy fart og utforkjøringer 

i kombinasjon med alkohol eller 

narkotikarus var årsakene. Ungdom hadde 

kappkjøringskonkurranser hvor de brukte 

minibankkvitteringer med klokkeslett 

fra to forskjellige steder som bevis for 

hvor fort de hadde kjørt. 

— Vi har hatt et veldig godt samarbeid 

med Statens Vegvesen i Ovisjons 

prosjektet. 

De brukte mobile fartsmålere og 

tellere for å finne ut tid og sted for den 

mest hasardiøse kjøringen, og vi la opp 

fartskontrollene døgnet rundt ut fra en 

kunnskap om hvor behovet 

var. En gang hadde 

vi klare indikasjoner på 

at det var tre stykker som 

drev kappkjøring til nesten 

faste tider. Vi satte opp 

radaren, og to av de gikk 

rett i laserkontrollen med 

126 km/ første kvelden. 

Resultatet ble ubetinget 

fengsel og lengre førerkortbeslag. Tredjemann 

unnslapp fordi han denne kvelden 

trakk seg, sier Mørch. 

På Karmøy har lensmannskontoret en helkontinuerlig 

turnustjeneste som muliggjør å 

legge trafikkontrollene inn på tjenestelisten, 

det er et resultat av politireformen. 

Store beslag av førerkort 

— I 2002 hadde vi 4000 kontrollerte kjøretøyer. 

Etter at vi startet satsingen, hadde vi 

nær 8000 kontrollerte kjøretøyer i 2003, og 

antall trafikkuhell ble redusert med ca 40 

prosent. Vi beslagla 26 førerkort for fartsovertredelser 

dette året, sier Mørch. 

Han berømmer sin egen ordensavdeling 

for innsatsen. Flere var rene “propeller” som 

interesserte seg for trafikktjenesten, og det å 

nå målet med null drepte. 

Statens Vegvesens målinger viser nå at 

gjennomsnittshastigheten på Karmøy 

3 års arbeid ga 

på RETT VEI: — Vi har hatt et 

veldig godt samarbeid med Statens 

Vegvesen i O-visjons prosjektet, 

Trygve Mørch, politioverbetjent ved 

Karmøy lensmannskontor. 


nå har sunket med et par kilometer 

i timer. 

— Deres målinger gjør at vi 

nå har en mye større kunnskap 

om trafikkbildet enn tilfeldige 

klager fra publikum, sier 

Mørch som roser samarbeidet 

med Statens Vegvesen. 

Samarbeid er løsningen 

Det praktiske samarbeidet foregår gjennom 

Karmøy kommunes “skiltgruppe”, en uformell 

gruppe hvor kommune, politi og Statens 

Vegvesen møtes. 

— Der tar vi opp konkrete saker med tips 

og innspill til hverandre på forhold som kan 

bedres. Det kan være at kommunen får en 

anmodning om å sette opp vegbelysning 

på skoleveien og kutter hekker som sperrer 

utsikten eller behov for andre trafikkskilt. 

Statens vegvesen kan gå inn å fjerne hindringer 

og fjellknauser som kan gi stor skade 

ved kollisjon, og politiet kan få innspill til 

problemområder og “hot spots” på grunnlag 

av kunnskap fra andre. Arbeidet i “skiltgruppa” 

er preget av uformelt samarbeid uten 

innslag av byråkrati ut fra en felles målsetning 

om å få ned trafikkulykkene. Blant annet 

la lensmannskontoret om tjenestelista med 

start kl. 07 for å være i posisjon med trafikkontroller 

tilknyttet skolevegen. 


— Hvordan har du klart å holde motivasjonen 

oppe hos mannskapet til å drive så intens 

satsing på trafikk? 

— Med tvang, list og lempe, premiering og 

et smil, sier Mørch. Han legger ikke skul på at 

hans mannskap ble temmelig lei av å drive 

trafikkontroller til alle døgnets tider. Men etter 

at styrken fikk styre innsatsen selv, holder 

antall kontrollerte kjøretøyer seg likevel 

oppe. Involvering og informasjon om resultatene 

er trolig gode motivasjonsfaktorer, sier 

Mørch og forklarer at antall kontrollerte ikke 

er et godt nok måltall. Han bruker også antallet 

trafikanter som mottar en reaksjon som 

en parameter. 

— Vi er opptatt av kvaliteten på kontrollene 

våre. Vi ønsker en høy reaksjonsprosent. 

På landsbasis skal den være 10 prosent, 

en stund var vi oppe rundt 20 

prosent. Det viser at vi driver 

målrettet, sier Mørch. Hele tiden 

på jakt etter færre trafikkdrepte på 

Karmøy. Han presiserer at han er 

mottagelig for innspill fra andre 

politienheter i forhold til å drive 

bedre. 

Allmennpreventiv virkning 

— Jeg er overbevist om at all vår 

aktivitet på veiene også har en 

allmenpreventiv virking også på 

drepte på veien 

annen type kriminalitet. Vi har stått for en 

synlig aktivitet til alle døgnets tider, noe som 

kan være dempende på kriminell virksomhet. 

Trafikkampanjen har utløst masse positive 

krefter som har dratt i samme retning. Operasjonssentralen 

har ført målinger og kontroller 

inn i PO, og resultatet av kontrollene 

har de vært flinke til å markedsføre i media. 

Samtidig har UP’s distriktssjef Leon Nordanger 

vært veldig flink til å prioritere Karmøy 

med sine mannskaper. Vi har hatt et bevisst 

forhold til media og spilt på holdninger hos 

trafikantene. Både lokalradio og aviser har vi 

kontaktet aktivt for å spille inn saker til de, 

og vi har gått aktivt ut for å få inn tips til hva 

som burde gjøres. 

Dødsulykke tre dager etter 


I trafikken kan marginene være små. Tre dager 

etter at Politiforum var på besøk skjedde den første 

dødsulykken på 3 år. En bil kolliderte med en 

varebil. Personen i bilen døde, mens personene i 

varebilen ble skadet. 

— Det viser at vi ikke kan slappe av i trafikksikkerhetsarbeide, 

sier Trygve Mørch. 


politidebatt 

“Skilt av sjefen” 

AV ANONYM 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

”Skilt av sjefen” var en av 

overskriftene i Politiforum 

nr. 4 2006 

All respekt og all honnør til en 

leder som har tatt ansvar og 

satt foten ned for å forebygge 

uønskede situasjoner som kan 

bidra til å svekke 

tilliten både 

innad i korpset 

og utad. 

Anonymitet 

fra min side vil 

være påkrevd i 

dette innlegget. 

Jeg har ingen 

problem med å 

si hvem jeg er, 

men av hensyn 

til de øvrige 

involverte, så vil 

det være galt å 

navngi seg selv, 

da vil alle vite 

hvem de andre er og da kommer 

vi galt ut. Det er nemlig 

saken, og ikke personene jeg 

vil til livs. 

Jeg har vært førstebetjent 

ved et lite lensmannskontor 

(lensmann, to betjenter og sekretær 

i 50 prosent) siden 1995. 

I løpet av 2004 og 2005 var jeg 

i den situasjonen at kontorets 

lensmann var gift med den 

andre betjenten ved kontoret… 

De mente – og sa klart ifra – at 

dette kom ikke til å bli noe 

problem, de hadde drøftet alle 

sider ved det å være ektefolk 

og jobbe på et lite kontor så det 

skulle gå så fint så… 

Her blir uttrykk som ”bukken 

og havrekjeksen” et litt for 

lite dekkende begrep og jeg 

Månedens 

leserinnlegg 

n Kåres på grunnlag 

av at det bringer 

nye tanker inn 

debatten. 

n At det er kortfattet. 

n Premieres med en 

oppmerksomhet 

fra Politiforum. 


har virkelig 

fått erfare hvor 

uheldig en slik 

konsultasjon 

kan være. 

Personene 

det handler 

om er oppegående, 

flinke, dyktige 

polititjenestekvinner 

og 

tjenestemenn, 

det er bare det 

at når situasjonen 

tilsier det, så har de 

ikke forutsetning for å vurdere 

med tilstrekkelig grad av objektivitet 

og saklighet når det 

gjelder hvem som skal gjøre 

hva, hvor og når. 

Jo bedre psykososialt 

arbeidsmiljø, jo bedre produkt 

leverer vi. For å levere et best 

mulig produkt, er vi nødt 

til å ha en objektivitet i vårt 

arbeidsmiljø som er stabil, 

forutsigbar og trygg. Å plassere 

ektefolk sammen på et tjenestested 

bør etter min erfaring 

ikke forekomme. 

”Skilt av sjefen” vil for meg 

i fremtiden være et ”skilt” 

(overført betydning) som bør 

leses av alle. 

Takk for oppmerksomheten. 

nnn 

Politipatruljering 

på Internett 

AV ANNE MARIT BJøRNFLATEN 

STORTINGSREPRESENTANT, AP 

LEDER JUSTISkOMITEEN 

Vi har fått en ny teknologisk 

utvikling som stiller politiet 

overfor helt nye utfordringer 

og oppgaver. Arbeiderpartiet 

og Sosialistisk Venstreparti er 

derfor fornøyd med at de øvrige 

partiene på Stortinget også syns 

det er viktig at politiet gis kompetanse 

og arbeidsverktøy som 

gjør dem skikket til å overvåke 

og gripe inn i forhold for igjen 

å avdekke ulovlig aktivitet på 

nettet. Tilgjengelighet til nye 

kommunikasjonsformer har åpnet 

muligheten for at personer 

med onde hensikter kan skade, 

trakassere eller true andre. 

Om man liker det eller ikke, så 

er Internett blitt et nytt, offentlig 

rom, og virksomheten som foregår 

på nettet har konsekvenser 

for det som skjer i det offentlige 

rom. Internettovergrepene kan 

blant annet omfatte misbruk av 

person og kredittkortopplysninger, 

spredning av overgrepsbilder 

av barn, ”grooming”, og en lettere 

tilgjengelighet til narkotika eller 

ulovlige medisinske preparater. 

FAST pRAKSIS: På Gjøvik 

politistasjon har de fast praksis 

å skille samboere og ektefeller 

på patrulje. 

Vi har også erfart at organiserte 

kriminelle bruker Internett som 

kommunikasjonskanal for sine 

nettverk. 

For Arbeiderpartiet er det 

viktig at politiet får muligheten 

til å utvikle metoder og strategier 

for å bekjempe kriminalitet 

knyttet til nye kanaler og arenaer 

for kriminell virksomhet. Derfor 

bør politiets muligheter for å 

forebygge og bekjempe kriminalitet 

ved kontroll og tilstedeværelse 

på nettet utredes og 

videreutvikles. Vi ser for oss en 

form for Internettpatruljering. 

Denne kan foregå som ledd i det 

forebyggende arbeide, og bør i 

etterforskning være en naturlig 

politioppgave på nasjonalt nivå 

hos Kripos, og lokalt i politidistriktene. 

nnn 

Bedre våpentrening 

til politiet? 

AV JOHN PAULSEN, 

CHIANG MAI, THAILAND 

Etter å ha lest en artikkel i Aftenposten 

på internett angående 

Arnstein Wangsmos dramatiske 

opplevelse i Larvik i fjor ble jeg 

fristet til å skrive. 


Håndtering av det publikum 

vil beskrive som håndvåpen, 

pistoler og revolvere, er i praksis 

voldsomt forskjellig fra hva 

de fleste nordmenn vet. Den 

akrobatikk som fremvises på 

film i skytescener har sjeldent 

eller aldri noe særlig med virkeligheten 

å gjøre. 

Ferdigheter med slike håndvåpen 

krever omfattende og 

vedvarende trening. 

Og det bare for vanlig bruk i 

sammenheng med konkurranser 

og ordinær treningsvirksomhet i 

skytterklubbene. 

Der tjenestefolk skal ut blant 

publikum i farlige situasjoner 

med skytevåpen er de virkelige 

kravene større. Ikke bare 

til teknisk ferdighet, men også 

psykologisk. 

Å rette våpen mot et menneske, 

uansett nødvendighet, må 

være en tøff jobb. Å komme til 

det punktet der skudd må løsnes 

enda tøffere. 

Jeg var i sin tid for et kortere 

tidsrom med i en skytterklubb 

i Oslo. 

Det var der noen fra politiet 

som kom for egen regning, med 

hensikt til å både vedlikeholde 

og til å forbedre ferdigheter med 

våpen av samme kaliber som det 

tjenestevåpen det kunne bli aktuelt 

å benytte. Revolver kaliber 38, 


om jeg husker rett. 

Jeg ble den gang uroliget over 

det jeg forsto som manglende 

muligheter innad i politiet til å 

trene og gjøre seg familiær med 

våpen, altså utenom Beredskapstroppen, 

som jeg forstår av 

åpenbart nødvendige grunner 

trener mer. 

Det er min overbevisning 

at en prioritering både når det 

gjelder kvaliteten på de våpen 

politiet utstyres med, og også 

den trening som gis, vil sikre 

både tjenestefolk og publikum 

bedre. 

Et tryggere politi kan være 

mer disponert til å ta bedre avgjørelser 

i raske, farlige situasjoner. 

For dette kreves godt utstyr 

og god trening. 

Det er urettferdig å stille 

personale til rette der dramatiske 

handlinger har funnet sted, så 

lenge som opplæring og utstyr 

ikke står i forhold til de krav den 

enkelte tjenesteperson møter. 

Norge er ikke et land som 

sliter stort med våpenrelatert kriminalitet, 

om det skal sammenlignes 

med for eksempel USA. 

Men slik kriminalitet forekommer. 

Og her er det svært viktig å 

forstå at et enkelt tilfelle ikke er 

lettere å håndtere enn hundre. 

Om de tjenestefolk som kommer 

i situasjoner som inkluderer 

skytevåpen er færre, og om de 

tilfeller der slike situasjoner er 

mindre vanlige, så er ikke det 

grunn til å gi mindre opplæring 

og dårligere utstyr. 

Jeg vil si tvert imot. 

Dersom det er sannsynlig 

at den enkelte tjenesteperson 

sjeldnere kommer i vanskelige 

situasjoner som inkluderer bruk 

av våpen, bør heller trening og 

opprustning prioriteres høyere. 

Dette burde være logisk. 

Slike steder i verden der forholdene 

er slik at politi får mer 

jevnlig erfaring “på gaten” med 

håndtering av episoder som inkluderer 

våpenbruk vil tjenesten 

være en større del av utdanningen 

nettopp innen våpenbruk. 

Vi skal være glade for at Norge 

ikke byr på forhold slik som eksisterer 

mange andre steder, men 

vi skal der også ikke glemme at 

episoder forekommer. 

Og et land som Norge med 

de ressurser som er tilgjengelige 

skulle kunne finne rom til å 

utdanne sine utøvere av loven 

på en slik måte at om våpen må 

benyttes så skulle de kunne benyttes 

på den mest ansvarsfulle 

måte. 

For deg som leser dette vil jeg 

at du skal vite at jeg er gammel 

pasifist, om enn skytter og tidvis 

jeger. Med alder har jeg kommet 

til å noe modifisere min innstilling. 

Dog finner jeg dessverre at 

det kommer til situasjoner der 

makt er siste utvei. Når det blir så 

ille er det å foretrekke at de som 

skal utøve makten er kvalifisert. 

Her må de nødvendige ressurser 

stilles til veie av det samfunnet 

som krever. Politisk synes det 

å være varierende velvilje for å 

finansiere politiet. Dette er dumt, 

for å bruke et enkelt ord. 

En skyteepisode er ikke Mel 

Gibson og hr. Eastwood. Det er 

ulykke og tragedie i begge ender. 

Myndighetene må forstå det 

alvorlige i at der nødvendigheten 

politidebatt 

4 Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, 

og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no. 

4 Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet 

ned eller refusert. 

4 Navn og telefonnummer må oppgis. 

4 Politiforum betinger seg retten til å lagre 

og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. 

av våpen er en del av en situasjon 

så må myndighetene, helt fra 

øverste topp, være med og ta del 

i ansvaret. 

Det er det jeg egentlig ville si. 

(Innlegget er noe forkortet. Red) 

nnn 

Fraværende 

praksisveiledere 

AV ANDERS HAUGSRUD, TILLITS- 

VALGT GU2, PHS 

I skrivende stund er studentene 

i GU2 i ferd med å avslutte det 

som for de aller fleste har vært 

et meget lærerikt studieår. 

Faktum er likevel det at mange 

har opplevd det som svært vanskelig 

å være student da deres 

veileder av flere årsaker har vært 

fraværende. I løpet av vår og 

høstsemesteret har studentenes 

hovedtillitsvalgte mottatt 

tilbakemeldinger fra studenter 

flere steder i landet angående 

fravær blant praksisveiledere. I 

enkelte tilfeller har studentene 

kun møtt sin veileder to til tre 

ganger før høstsemesteret ble 

avsluttet og dette er ikke noe vi 

kan akseptere uansett årsak. 

Blant årsakene til fraværet 

er deltagelse i UEH, hundetrening, 

videreutdanning, bytte av 

 

 

 

 

 


politidebatt 

arbeidssted, instruktøroppgaver 

i forbindelse med diverse kurs og 

beordring til NOKAS og annen 

tjeneste som ikke kan forenes 

med veilederrollen. 

konsekvensene av at veileder 

ikke er til stede er flere: 

n studentene opplever at de 

blir vilkårlig fordelt på patruljer 

i perioden veileder er borte. 

Dette er patruljer som sjelden 

er forberedt på veilederrollen. 

I altfor mange av tilfellene blir 

studenten plassert i baksetet og 

må nøye seg med å observere. 

n studentene har under veileders 

fravær opplevd å møte til 

vaktsett der ingen regner med at 

de skal komme og studenten har 

blitt plassert på piketten flere 

dager på rad. 

n månedlige veiledningssamtaler 

mellom student og veileder 

bortfaller da veileder ikke 

kjenner studenten i tilstrekkelig 

grad. 

n det blir vanskelig å følge 

fagplanen når det ikke finnes en 

ansvarlig veileder som kvalitetssikrer 

arbeidet. 

n studentene stiller seg tvilende 

til veileders evne til å uttale seg 

i forbindelse med evaluering av 

andre studieår. 

n veileder opplever frustrasjon 

for den situasjon studenten blir 

satt i. 

Som nevnt er dette en situasjon 

som både studenter og veiledere 

kan oppleve som frustrerende 

og den påvirker uten tvil kvaliteten 

på studiet. NOKUT har i sin 

rapport uttrykt dyp beundring 

for andre studieår ved PHS men 

vi kan likevel ikke si oss fornøyd 

med situasjonen når studenter i 

stor grad overlates til seg selv. 

Slik jeg ser det må det svare 

seg både faglig og økonomisk å 

påta seg oppgaven som veileder. 

I dag er godtgjørelsen minimal 

og det er kun enkelte steder 

veilederne har mulighet for å få 

studiepoeng for det arbeidet de 

gjør. For noen er det derfor bare 

idealisme og god vilje som gjør 

at de fortsatt står som veiledere. 

Det er på høy tid at den jobben 

som gjøres gir noe mer enn et 

klapp på skulderen. 

Veilederne på sin side må forplikte 

seg til oppgaven for hele 

studieåret og dette må følges opp 

med nødvendige tiltak fra stedlig 

politimester og driftsenhetsleder 

slik at det faktisk blir mulig. Det 

bør utarbeides en kontrakt mellom 

veileder, stedlig Politimester 

og Politihøgskolen. En slik 

kontrakt må frita veiledere fra 

oppgaver som fører til samlet 

fravær over tre uker i løpet av et 

semester. Videre bør den åpne 

for at veileder kan gå til en annen 

stilling men at man i slike tilfelle 

holder stillingen åpen slik at 

veileder kan fullføre semesteret 

med studenten. Hensikten med 

en slik avtale er ikke å låse noen 

til oppgaven som veileder men 

å sikre kontinuitet og kvalitet i 

studiet for studenten, samt faglig 

fremgang for veileder. 

Det er på tide at det utarbeides 

en nasjonal mal for de avtaler 

veilederne har og at man slutter 

å si at de gjør en viktig jobb uten 

å gi noe mer enn knapper og 

glansbilder til dem som påtar 

seg denne oppgaven. Jeg har blitt 

fortalt at årsaken til at en slik 

avtale ikke allerede er på plass 

skyldes at enkelte politimestere 

ikke var villige til å gi fra seg noe 

av styringen over eget personell 

til PHS. Jeg har ingen mulighet til 

å kontrollere sannhetsgehalten 

i denne påstanden men dersom 

det er slik håper jeg at den tiden 

er over og at tiden for samarbeid 

er over oss. 

nnn 

Innsyn i 

PF-regnskap 

AV ERIk BULL-HANSEN, 

øSTFOLD PD 

Regnskapssåpa fortsetter, og nå 

med PF sin informasjonsrådgiver 

Gry Jorunn som bidragsyter. 

At jeg er bekymret for at PF hadde 

underskudd for regnskapsåret 

2004 er riktig. Å fremsette en 

løgn om at jeg er sterkt kritisk til 

regnskapet er fullstendig feil og 

viser ingen respekt for meg som 

medlem/eier. Jeg forventet at 

man forholdt seg til det som sto 

skrevet når 

man svarer 

på et leserinnlegg. 

Det 

dreier seg om 

anstendighet 

i en debatt. 

En informasjonsrådgiver 

som desinformerer 

har 

skaffet seg 

et troverdighetsproblem. 

At det er 

landsmøtet 

som godkjen 


nerregnskapet er helt 

riktig, og det 

vet alle medlemmer. At underskuddet 

har en forklaring er helt 

riktig, men fortsatt er det faktisk 

et underskudd for regnskapsåret 

2004, og det er historisk. Siden 

informasjonsrådgiveren, i tillegg 

til adm.sjef Hellwege, også er for 

åpenhet om PF og regnskapet til 

PF kan en av dere opplyse hvor 

i vedtektene det står at en eier 

ikke skal få se regnskapet når en 

eier ber om det. Regnskapsoversikten 

kan for øvrig enkelt lages 

som et innstikk i Politiforum 

slik at eierne kan få lese hvordan 

pengene forvaltes. 

Nok om PF regnskapet for 

min del. Siden dette er mitt siste 

innlegg i Politiforum vil jeg tilføye 

følgende: Etter 1. september 

er jeg ikke medlem og eier av PF 

lenger, og jeg har et råd til dere 

som skal fortsette. Velg tillitsvalgte 

som er i stand til å lytte 

og er i stand til å fremme de saker 

medlemmene er opptatt av. 

Brukes like mye tid på lønn som 

til å forsvare eller å være bekymret 

for arbeidsgivers gjøremål og 

ansvarsområder vil fremtiden 

lønnsmessig se lys ut. 

Til slutt: Politimesteren i 

Østfold med flere har uttalt at 

vårt nye dataprogram SIAN har 

bidratt til et arbeidsmiljøproblem 

ledere må ta på alvor. Siden 

jeg som arbeidstaker har fått et 

arbeidsmiljøproblem av min 

arbeidsgiver må JEG sørge for å ta 

vare på helsen min de få arbeidsdagene 

jeg har igjen, eller? 

nnn 

LIKEVERdIgE LEdERE: — Politi og 

påtalemyndighet bør kunne utvikle seg 

slik at gode folk kan brukes på tvers av 

profesjonsgrensene, mener innsenderen. 

POLITI – PÅTALE 

Hvem skal lede? 

AV BERNT NORVALLS 

HAUGESUND 

Takk for stor respons på 

mitt første innlegg om saken 

(Politiforum nr. 4/06). Engasjementet 

viser at ansatte i politiet 

og påtalemyndigheten synes 

temaet er viktig. Det er bra. To 

av tilbakemeldingene fikk sitt 

utløp i svarinnlegg i Politiforum 

nr. 5/06. Jeg vil kommentere noe 

av det som kom frem der. 

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om 

Curt A. Liers gode intensjoner. 

Han er en klok og fremtidsrettet 

leder av PEL. Men mitt poeng er 

at lovverket og de politiske styringsdokumentene 

ikke legger til 

rette for at politi og påtalemyndighet 

er to likeverdige profesjoner 

i samme organisasjon, og 

at kriminalitetsbekjempelse og 

etterforskning utvikler seg stadig 

raskere. Jeg nevnte eksempelet 

om ledelse av etterforskningen, 

hvor både Straffeprosessloven, 

Politireformen og nå Politirollemeldingen 

sementerer det gammeldagse 

synet på lederstruktur 

mellom politi og påtalemyndighet, 

nemlig at én type formalisert 

kunnskap (juridikum) gir 

forrang innen ledelse. 

Jeg kan nevne et annet eksempel. 

Man må som hovedregel ha 

juridisk embetseksamen for å 

bli tildelt påtalemyndighet. Det 


etyr at polititjenestemenn i 

utgangspunktet er utelukket fra 

denne tjenesten. Motsatt er det 

ikke noe krav til påtalejuristene 

om at de skal ha politiskole/ 

politihøgskole for å bli tildelt 

alminnelig politimyndighet. Det 

signaliserer at politikompetansen 

ikke har samme status som 

påtalekompetansen i lovverket. 

Det er dette jeg tok til orde 

for å gjøre noe med. Dersom man 

hadde forandret lovverket og de 

politiske styringsdokumentene, 

i takt med samfunnsutviklingen, 

vil mye av argumentasjonen for 

et formelt skille mellom politi og 

påtalemyndighet falle bort. 

Politiembetsmennenes Landsforening 

var høringsinstans både 

til Politireformen og Politirollemeldingen. 

Da hadde de en 

gylden mulighet til å påvirke ordlyden 

i de politiske styringsdokumentene, 

om forholdet mellom 

politi og påtalemyndighet, slik 

at det hadde samsvart med det 

Curt A. Lier skrev i sist Politiforum. 

Svarene bar imidlertid preg 

av tradisjonelt tankegods hvor 

påtalemyndighetens lederrolle 

ikke ble tilstrekkelig evaluert. Det 

var skuffende. 

Britt Onseng skrev i sitt svarinnlegg 

at ”politiets proaktive 

virksomhet er etter mitt skjønn 

ikke etterforskning…” Det er jeg 

uenig i. Grensene for etterretning 

og etterforskning er flytende, 

og det er grunn til å hevde 

at mye av det som i dag kalles 

etterretning bør falle inn under 

Verdens mest solgte TETRA-terminal 

Full kompabilitet i alle kjente TETRA-nettverk 

Innebygget ultra følsom GPS (opsjon) 

Høyoppløselig fargeskjerm 

3 års garanti 

straffeprosessuelle regler for 

etterforskning. Videre fastholder 

jeg at mye av den ”nye” kriminaliteten 

(eks. terror og internettkriminalitet) 

må bekjempes med 

proaktiv etterforskning. Altså 

avsløre gjerningsmennene på 

planleggingsstadiet. 

Onseng skriver videre at hun 

ikke kan se for seg politiutdannet 

personell som prosederer straffesaker, 

og hennes inntrykk er at 

de ikke vil ta på seg den jobben. 

Litt lenger ut i innlegget skriver 

hun imidlertid at ”kanskje vi 

også en dag kommer så langt at 

en erfaren og egnet politijurist 

(uten politibakgrunn) kan anses 

kapabel til å lede en operativ 

avdeling”. Hun mener altså at en 

polititjenestemann med juridisk 

utdannelse (fra Politihøgskolen) 

ikke er skikket til å prosedere saker 

for retten, mens en påtalejurist 

(uten politikompetanse) bør 

kunne lede en operativ politiavdeling. 

Disse utsagnene avslører et 

selektivt syn på utvelgelse av 

ledere, og en devaluering av 

Politihøgskolens opplæring i 

politidebatt 

Sepura SRH3800 

Verdens mest avanserte håndholdte TETRA-radio 

www.vhf.no 

SEPURA med hovedkontor i Cambridge i England, er verdens ledende 

leverandør av TETRA-terminaler til Nødnett, miltære og kommersielle 

brukere. SEPURAs TETRA-terminaler brukes av krevende kunder i over 40 

land i Europa, Asia, Australia, Syd- og mellom Amerika og Midt-østen. 

SEPURAs produktportefølje består av både håndportable, mobile og 

datastyrte TETRA-terminaler som er utviklet og produsert i Europa. 

juridiske fag. Jeg får bruke Curt A. 

Liers ord: ”Ja takk, begge deler”. 

Politi og påtalemyndighet bør 

kunne utvikle seg slik at gode 

folk kan brukes på tvers av profesjonsgrensene. 

Gjennomgående for begge 

svarinnleggene var at Politihøgskolens 

utdannelse i juridiske 

fag ikke holder mål for ansettelse 

i påtalemyndigheten. Det er et 

akademisk spørsmål, hvorvidt 

Universitetet eller Politiskolen/ 

høgskolen gir best faglig innsikt i 

Straffeprosess og Straffelov. Svarene 

varierer, ofte ut fra hvilket 

ståsted man har. Jeg registrerer at 

Onseng fikk en ”snever” innføring 

i disse fagene på Politiskolen 

for 27 år siden. Jeg gikk ut samme 

skoleport for 20 år siden, og følte 

at jeg hadde fått særs god innsikt 

i de samme fagene. 

nnn 

VHF COMMUNICATION er et selskap i VHF GROUP AS. Vi er norsk distributør av SEPURA-terminaler, DAMM-basestasjoner, PROCOM og AERIAL antennesystemer, samt ICOM. 

Salg til forbruker skjer via vårt landsomfattende forhandlernett. Ta kontakt på telefon 22 75 52 10 eller på post@vhf.no for mer informasjon. Våre WEB-sider finner du på www.vhf.no 



Lønspolitikk og frustrasjon 

Unio stat, LO Stat og YS Stat vart i meklinga 

einig med staten om ny hovedtariffavtale 

for dei neste to åra. Avtalen skulle vera 

godt kjent for alle medlemmer som no har 

den ute til uravrøysting. 

På mange måtar vart det eit historisk 

oppgjer, Akademikarane gjekk ut i streik og 

me tre andre hovedsamenslutningane heldt 

fram å mekla, og me fekk eit betre resultat 

etter at Akademikarane hadde gjeve opp og 

gått frå bordet. 

At ein får eit oppgjer med ein så bra 

balansert profil (stort generelt tillegg, justeringspott 

og stor lokal pott) er også bra, 

og vart godt motteke frå PF sine tillitvalte. 

Sjølv om dette er ”eit rimeleg bra oppgjer” 

for våre medlemmer som Unio stat 

sitt forhandlingsutval samrøystes sa ja til, 

er det stor lønsfrustrasjon i alle grupper i 

politi- og lensmannsetaten. 

Denne lønsfrustrasjonen i etaten må 

fleire enn PF ta på alvor, både politiske 

leiarar og vår arbeidsgjevar med Politidirektøren 

i spissen. 

Ein kan sjølvsagt sei at det er urealistiske 

forventningar til eit hovedtariffoppgjer, og 

det er det nok delvis i høve til kva som er 

råd å få til, og mange grupper både hos oss 

og i andre etatar/bransjar vert skuffa. 

Ein må likevel stoppa opp å sjå på noko 

av denne misnøyen som kjem til uttrykk, 

det er på mange måtar ein trykkokar 

som på eit eller anna tidspunkt vil 

sprekka. I denne trykkokaren ligg 

“Men summen av 

desse forhandlingane er 

ikkje nok til å stoppe 

lønsfrustrasjonen 

i politiet.” 

Arne Johannessen, 

leder i Politiets 

Fellesforbund 

mykje frustrasjon, ikkje berre over eige 

lønsnivå i høve til risiko, ansvar og jobbinnhald, 

men også frustrasjon over manglande 

ressursar til å gjera ein god jobb, manglande 

verneutstyr, våpen, bilar, mangel 

på forståelse og støtte frå eigne leiarar, 

mykje vald og trusslar frå kriminelle miljø, 

alt dette som pregar våre medlemmer sin 

kvardag er samla i trykkokaren og kjem til 

uttrykk i lønsfrustrasjon. 

Mange av våre medlemmer ser sjølvsagt 

også på andre yrkesgrupper som har gode 

lønsvilkår, bonusordningar, sosiale- og 

velferdsordningar som me kan sjå langt 

etter. Me er eit rikt land, og mange får ta 

del i denne rikdomen, mange på ærleg vis 

og ein del på uærleg vis. Våre medlemmer 

møter begge gruppene i sin kvardag, 

og frustrasjonen stig når ein føler at den 

viktige samfunnsoppgåva som politiet har 

ikkje vert verdsett. 

Ein ser at talet på kvalifiserte søkarar til 

Politihøgskulen har vorte kraftig redusert 

dei siste åra, talet på søkarar til mange 

leiarstillingar har også gått kraftig tilbake, 

mange dyktige etterforskarar sluttar i politiet 

og får seg godt betalte jobbar i andre 

statsetatar og i det private. Det bør vera eit 

stort paradoks for våre øverste ansvarlege 

at andre statsetatar er villige til å betala 

mykje meir for politikompetansen enn det 

som politiet sjølve er villige til. 

Ein fagforeining vil og skal alltid 

ha løns- og arbeidsvilkår som 

den viktigaste saka, det er 

krevjande på den eine sida 

å byggja opp forventningar 

og kamplyst, på den andre 

sida informera om det som 

faktisk vart resultatet og som 

var mogleg å få til, driva 

informasjonsarbeid 

om kva den einskilde 

faktisk 

har hatt av 

lønsutvikling 

dei 

meinar 

siste åra (for den har faktisk vore bra for 

mange av våre medlemmer) samstundes 

som ein legg planar og strategiar for at 

det generelle lønsnivået skal hevast og at 

risikoen i yrket også skal kompenserast 

lønsmessig. Det er også eit stort behov for 

å driva informasjons- og opplæringsarbeid 

på alle nivå i organisasjonen om lønsarbeid, 

ikkje minst for våre leiarmedlemmer som 

har eit sjølvstendig ansvar. 

Måndag 26.juni skal Unio stat rapportera 

resultatet frå uravrøystinga til Riksmeklingsmann 

Svein Longva, dersom eit fleirtal 

av Unio stat sine ca. 28000 medlemmer 

seier ja, startar me opp justeringsforhandlingane 

den 27.6. Det er ein del av lønsoppgjeret, 

og ca. 220 mill skal fordelast. For PF 

er det viktig å få endra ein del lønsrammer 

som gjev betre lønsutvikling og begynnarløn 

for grunnstillingar, ein del sivile stillingar 

og få heva spennet på leiarstillingar. 

Etter sommarferien skal våre lokallag 

møta lokal arbeidsgjevar til forhandlingar, 

og det ligg ein god del pengar til fordeling. 

Eg reknar også med at mange ser seg tent 

med å ”skyta til ein del pengar til potten”, 

for å ta eit steg i riktig retning på den lokale 

lønspolitikken. 

Det er summen av alle desse 

forhandlingane som er hovedtariffoppgjeret 

i staten, difor er det uråd å sei korleis den 

einskilde kjem ut før alle pengane er fordelt 

i forhandlingar mellom partane sentralt 

og lokalt. 

I tillegg til dette kjem dei forhandlingane 

som skjer lokalt i form av særavtalar, 

overføringar til PB 2 og 3, forhandlingar på 

særskildt grunnlag m.m. 

Men summen av alle desse forhandlingane 

er ikkje nok til å stoppa lønsfrustrasjonen 

i politiet, det veit eg som møter 

medlemmane. 

Det må takast ekstraordinære grep for å 

lindra ein ekstraordinær frustrasjon, og det 

må vår toppleiing ta på alvor, for det dreiar 

seg om kva politi samfunnet får i framtida. 

Politikarane på Stortinget kan vedta 

kva politi samfunnet skal få i framtida (jfr. 

Politirolledebatten St.meld 42), men det er 

faktisk våre medlemmer sin motivasjon og 

innsats som gjev vedtaka innhald – positivt 

eller negativt. 


MINNEORD 

Tore Bjørnøy 

Tirsdag morgen, den 16.5, fikk vi det 

triste budskap om at Tore hadde måtte gi 

tapt for lungesykdommen som så hardt 

rammet ham, 45 år gammel. Vi visste at han var alvorlig syk, 

men sjokket var allikevel voldsomt. 

Det føles meningsløst at en kollega i sin beste alder skal gi tapt 

for sykdom. Anne har mistet sin kjære Tore og Fredrik og Therese 

sin morsomme og oppofrende pappa. 

Asker og Bærum politidistrikt generelt, og Bærum politistasjon 

spesielt, har mistet en meget sentral og populær kollega. 

Tore gikk ut Politiskolen i 1984 og han har i alle sine yrkesaktive 

år vært tilknyttet Asker og Bærum pdistrikt. Han har vært 

ved de fleste avdelinger, både ved Asker politistasjon og Bærum 

politistasjon. Tore tilegnet seg over tid en bred og allsidig erfaring, 

som, kombinert med hans engasjement, entusiasme og 

smittende humør, gjorde han til en svært anerkjent kollega. 

De siste årene var han politioverbetjent og hadde en sentral 

funksjon ved operativ seksjon på Bærum politistasjon. 

Tore var en glad gutt som var glad i livet, familien og venner. 

Han var flink til å leve i nuet. Hans positive væremåte så man 

også tydelig gjennom utviklingen av sykdommen. Til tross for 

at han stadig ble dårligere hadde han en positiv innstilling til 

det hele og han var optimist helt til siste stund. 

Tore hadde den fantastiske egenskapen å bli godt likt overalt. 

Alle som var så heldig å bli kjent med Tore, ble glad i ham. Tore 

var midtpunktet i enhver sammenheng, enten på jobben, eller i 

sosiale lag på fritiden. Hans positive holdninger, hans smittende 

humør, og hans lune humor gikk inn overalt. Han var en 

utrolig humørspreder. 

Tore var også en omsorgspersom ut over det vanlige. Han 

brydde seg om og støttet andre. Tore brydde seg om vennene 

sine, kolleger og publikum han kom i kontakt med. Hva var mer 

naturlig enn at han også fikk en spesielt god kontakt med dem 

som har falt litt utenom samfunnets faste rammer. Også i de 

miljøene var Tore svært populær og godt likt. 

Tore kommer til å bli sterkt savnet ved Asker og Bærum 

politidistrikt i lang, lang tid fremover. Tore sitt engasjement, 

hans ærlighet og redelighet vil bli dypt savnet både nedover 

og oppover i organisasjonen. Det blir vanskelig å erstatte Tore 

sin rolle når det gjelder det å skape humør og engasjement på 

arbeidsplassen. Her var han unik. 

Da Tore fikk stilt sin diagnose, rakk han å begynne å engasjere 

seg i donorproblematikken i Norge. Tore var ferdig utredet 

med tanke på lungetransplantasjon og han lå og ventet på en 

donor. Dessverre fikk han ikke den hjelp han fortjente. Hvert år 

dør det ca 40 personer i Norge som følge av mangel på organer. 

For å hedre vår gode kollega oppfordrer vi kolleger over hele 

landet til å bli donor. 

Vi lyser fred over Tore Bjørnøy sitt minne. 

For Bærum politistasjon 

Per Chr. Ottesen 

stasjonssjef 


MINNEORD 

Sigrid Syversen 

0 .05.06 døde tidligere kasserer 

og hederstegninnehaver i Oslo 

Politiforening Sigrid Syversen på 

Oppsal sykehjem. Hun ble 93 år. 

Sigrid meldte seg inn i foreningen 

26.09.4 . 

Hun var glad i fagforeningsarbeid. 

Det førte henne inn i verv som hyttestyret, 

kasserer, revisor, delegat til kongresser samt ansettelsesrådet. 

Hun var en myndig dame og hadde sine klare 

meninger. De fikk hun frem på en fin måte. 

Sigrid var også aktiv i OPIL og da særlig med 

håndball. Hun var så aktiv og engasjert at hun i 1960 

mottok OPIL`s høyeste utmerkelse “Vil og kan”. 

Egenskapene til Sigrid ble lagt godt merke til. Dette 

førte til at hun på foreningens årsmøte i 1974 fikk 

tildelt hederstegnet. Denne utmerkelsen henger høyt. 

Sigrid arbeidet blant annet ved Administrasjonsavdelingen 

på ordenspolitiets ekspedisjonskontor, Lønningskontoret 

og Hovedkassa. Hun fratrådte 31.05.80 

etter en lang karriere ved Oslo politidistrikt. 

Sigrid følte at hun hadde mye å være takknemlig 

for. Hun var frisk stort sett hele livet. Hun var glad i 

fritidsboligen sin i Rælingen og tilbrakte mye tid der. 

Våre tanker går først og fremst til hennes nærmeste. 

Vi lyser fred over Sigrid Syversen sitt 

minne. 

Sigve Bolstad 

leder Oslo Politiforening 


politijuss 

faste spalter 

OM AVSKJED ETTER 

TJENESTEMANNSLOVEN 

Jeg er polititjenestemann og har mottatt 

et forhåndsvarsel om avskjed. På grunn av 

faren for gjenkjennelse ønsker jeg ikke å 

skrive noe om den begrunnelsen som ledelsen 

vil bruke mot meg. Kan du allikevel 

si noe generelt om hvilke krav tjenestemannsloven 

stiller for at en avskjed skal 

stå seg rettslig? 

Hilsen “fortvilet” 

Svar: 

Et forhåndsvarsel er det første formelle 

skritt i en avskjedssak, og har sammenheng 

med din rett til å uttale deg før et så 

alvorlig vedtak treffes. Du har dessuten 

rett til bistand fra tillitsvalgt, advokat eller 

annen rådgiver, og jeg anbefaler deg å vurdere 

dette. Ansettelsesrådet har også en 

selvstendig undersøkelsesplikt i medhold 

av forvaltningsloven. 

Et avskjedsvedtak betyr et umiddelbart 

opphør av stillingen. For å beskytte ansatte 

mot den personlige og økonomiske 

ulykke dette normalt er, er avskjed etter 

tjenestemannslovens § 15 forbeholdt de 

alvorligste tilfellene av forgåelse. Avskjed 

forutsetter at det foreligger subjektiv 

skyld hos tjenestemannen, og både aktive 

handlinger og unnlatelser. 

Det understrekes at vurderingene i en 

avskjedssak er svært konkret, og den følgende 

oversikten angir kun de generelle, 

rettslige rammene som tjenestemannslovens 

§ 15 oppstiller. 

1. Grov uforstand i tjenesten 

Lovens første alternativ er de tilfellene der 

en tjenestemann gjør seg skyldig i grov 

uforstand i tjenesten. Begrepet “uforstand” 

vurderes ut fra en objektiv aktsomhetsnorm 

i den aktuelle type tjeneste. 

Utgangspunktet blir altså hva en gjennomsnittlig, 

normalt utrustet tjenestemann i 

en tilsvarende stilling og situasjon burde 

ha forstått, burde ha gjort osv. Det er den 

grove uforstand som rammes, hvilket stiller 

krav til mer enn alminnelig uaktsomhet. 

Ved denne vurderingen vil subjektive 

momenter som alder, erfaring, intellektuell 

utrustning osv. være avgjørende. 

Har du spørsmål av juridisk karakter som du ønsker belyst, send 

spørsmålet til Politiforum. Advokat Jens-Ove Hagen vil i denne 

spalten ta for seg utvalgte temaer som kan ha interesse for politiansatte. 

Du er ikke nødt til å stå frem med fullt navn. 

jens-ove.hagen@foyen.no 

2. Grov krenkelse av 

tjenestepliktene 

Det neste avskjedsgrunnlaget er der tjenestemannen 

grovt har krenket sine tjenesteplikter. 

Også her kreves det mer enn 

alminnelig uaktsomhet. Det er imidlertid 

ikke et vilkår om at forsettlig krenkelse 

kan bevises, men det må foreligge “særlig 

kvalifisert uaktsomhet”. Flere små tjenesteforsømmelser, 

som hver for seg ikke 

kan karakteriseres som grove, kan ikke 

legges sammen til én grov krenkelse. Slike 

tilfeller må vurderes i relasjon til alternativet 

nedenfor om gjentagelsestilfellene. 

Forskjellen er at det i gjentagelsestilfellene 

forutsettes forutgående, skriftlig advarsel. 

3. Gjentagelsestilfellene 

Gjentagelsestilfellene omfatter tilfeller 

der tjenestemannen, til tross for skriftlige 

advarsler eller irettesettelser, gjentatte 

ganger har krenket sine tjenesteplikter. I 

motsetning til de to foran nevnte alternativene, 

er kravet til forutgående skriftlig 

advarsel absolutt i gjentagelsestilfellene. 

Derimot kreves ikke at det foreligger enkeltstående 

grove hendelser. Også mindre 

forhold kan medføre avskjed etter dette 

alternativet. 

4. Utilbørlig adferd i eller 

utenfor tjenesten 

Det fjerde alternativet 

omhandler tilfeller der 

tjenestemannen utviser 

utilbørlig adferd i eller 

utenfor tjenesten. For at 

avskjedsgrunnlag skal 

foreligge må den utilbørlige 

adferden dessuten 

medføre at han/hun 

viser seg uverdig til 

sin stilling, eller at 

den bryter ned den for 

stillingen nødvendige 

aktelse eller tillit. Det særegne med dette 

alternativet, er at også tjenestemannens 

private opptreden på fritiden omfattes. 

Det skal normalt mer til før utilbørlig adferd 

utenfor tjenesten kan lede til avskjed, 

enn for adferd utført i tjenesten. Den nærmere 

vurderingen av hva som utgjør “utilbørlig 

adferd”, avhenger av type tjeneste, 

stilling og gjeldende samfunnsmoral. En 

stilling som polititjenestemann medfører 

i mange sammenhenger økte krav. 

Begrepet “uverdig til sin stilling” angir 

en moralsk standard som må ses i sammenheng 

med den samfunnsmessige 

posisjon og betydning den enkelte har. 

Jo høyere og mer utadrettet stilling og jo 

viktigere tjeneste, desto mindre skal det til 

for å bli ansett “uverdig”. I Uttrykket “bryter 

ned” ligger det et uopprettelig element. 

Det kan imidlertid ikke kreves at den 

nødvendig aktelse og tillit er borte for 

alltid. 

 

BÅTLOFFING HELLAS 

10 DAGERS TUR M/PRAHA PÅ KJØPET 

Reis 22. eller 29.juli. 

Pris fra kun 3.990,- 

Flyreise fra Oslo, 2 netter i Praha, 

første+siste natt i Athen. 

Kontakt oss for detaljer. 

Få plasser - så vær rask… 

Les flere artikler av 

JensOve Hagen på 


 

 

 

 

 

 

 

4 4 t P O L I T I F O R U M t J u n i /J u l i 0 6 / 0 7 | 2 0 0 6 www.politiforum.no 

klipp ut

PENGAR, TAkTIkk OG POLITIkk 

Tariff er pengar. Tariff er reglar og 

rettar. Tariff er politikk. Årets hovudtariffoppgjer 

i offentleg sektor inneheldt 

alle desse elementa. Med ei økonomisk 

ramme på om lag fire prosent fekk Unio 

eit akseptabelt resultat. Men enno er 

ikkje tariff 2006 over. 

staten og i kommunal sektor blei det 

I heftige og krevjande meklingar. 

Riksmeklaren la likevel opp til at meklinga 

i staten skulle avklarast først. 

Dermed blei det tett samanheng mellom 

meklinga i stat og kommune. Dette 

skapte ei ekstra utfordring for ei regjering 

som ønska løysing utan konfrontasjon 

med arbeidstakarane. Og verken regjeringa 

eller dei kommunale arbeidsgjevarane 

kunne vri seg unna at utdanningsgruppene 

i Unio hadde gode grunnar for krava 

sine. 

Partane mekla på overtid, og mykje 

stod på spel for mange. Også for 

regjeringa, som såg at tiltrua til Soria 

Moria-erklæringa kunne ryke. Tariff blei 

tungt kopla til politikk. Med statsministeren 

ferierande utanlands, var Kristin 

Halvorsen fungerande statsminister. Regjeringa 

leverte etter kvart fullmakter og 

pengar som medverka til at både staten 

og kommunesektoren fekk løysing med 

dei fleste organisasjonane. Unntaket var 

Akademikarane – Stat som gjekk i streik 

før meklinga var over. 

Ei økonomisk ramme på om lag fire 

prosent medverka til at staten og 

kommunesektoren kom i hamn. Industriforhandlingane 

i april hadde eit resultat 

på 3,3 prosent. Og det er nok ein grunn til 

at NHO er kritisk til det offentlege oppgjeret, 

som i realiteten er eit gjennomslag 

for Unios krav om eit utvida frontfag. Ikkje 

berre arbeidarlønna, men også funksjonærlønna 

i industrien er normgjevande 

for lønnsutviklinga elles i samfunnet. 

Det endelege utfallet 

er heller ikkje klart. 

No skal det gjennom- 

Anders Folkestad, leder i Unio 

Folkestads 

hjørne 

førast både sentrale justeringsforhandlingar 

og lokale forhandlingar. Men før det 

skal medlemmer og forbund ta stilling 

til meklingsresultatet: JA eller NEI, er 

spørsmålet. 

PF-medlemmene markerte seg tydeleg 

i samband med årets oppgjer. Det 

vil også vere gode 

grunnar til å 

stå på vidare. 

Å tilrå eit 

resultat inneber 

ikkje at 

lønnskampen 

er over – men 

at ein har ein 

fornya plattform 

for offensivt 

lønnsarbeid! 

Med Diners Club får du mer enn du betaler for 

For deg som krever mer 

www.dinersclub.no 

Betaler du reisen med Diners Club får 

du automatisk både reiseforsikring og 

avbestillingsforsikring. Du får gratis 

tilgang til over 80 Vip-lounger på flyplasser 

over hele verden. Og bruker du 

kortet til shopping, på restauranter og 

hoteller har du inntil 45 dagers rentefri 

betalingsutsettelse på alle kjøp. 

God tur! 


2281_Med DC får du mer enn.indd1 1 J u n i /J u l i 0 6 / 0 7 | 2 0 0 6 t 30-05-06 P O L I T I F10:17:20 O R U M t 4 5

politi i utlandet 

v 

reportasje 

v 

vNorsk politi har en høy stjerne 

Trenger flere til 

blant fredsbevarende styrker i 

utlandet. Mange av de som har 

skaffet dette omdømme er nå 

pensjonister, og norsk politi 

trenger tjenestemenn som kan 

fylle disse plassene. 


I dag har Norge fredsbevarende styrker i 

BosniaHercegovina, Serbia Montenegro, 

Makedonia, Kosovo, Sierra Leone, Liberia, 

Sudan, Afghanistan, og Hebron. 

— Det er viktig at norsk politi er på 

plass i utlandet i fredsoperasjoner. Vi ser at 

etterspørselen etter type kvalifikasjoner til 

polititjenestemenn har endret seg merkbart 

de siste årene. Vi opplever nå stadig oftere at 

det bes om tjenestemenn som har spesielle 

kvalifikasjoner som for eksempel 

bakgrunn i sikring av elektroniske 

spor, ledelsesutvikling, 

undervisning i menneskerettigheter, vold 

i hjemmet osv. I tillegg har FN for tiden 

fokusert på kvinner i sine fredsoperasjoner, 

og ønsker derfor en større kvinneandel, sier 

politiinspektør Arnstein Gellein ved seksjon 

for internasjonalt politisamarbeid. 

Gellein sier at norsk politi får de beste 

skussmål etter at de har vært ute og han er 

ikke i tvil om viktigheten av at norsk politi får 

vist seg frem i utlandet. 

kan anbefales 

Ole Anton Utvær har vært i Liberia og 

anbefaler personell å reise ut. Han har selv 

vært i Liberia i en periode. Nå senest fra 

5. januar 2005 til 10. april 2006. 

— Jeg liker godt å arbeide internasjonalt. 

Du får et helt annet syn på det å være politimann. 

Jeg har knyttet mange kontakter 

og opplevd mye som jeg kan ha nytte av i 

tjenesten i Norge, sier Ole Anton Utvær. 

Utvær arbeidet sist med alvorlig kriminalitet 

i Liberia og etterforsket blant annet drap 

og grove voldsepisoder. Selv følte han seg 

aldri truet i tjenes 

Ole Anton Utvær (t. v.) Per Evensen og Trine Mårstøl 

uTENLANDSTJENESTEN 

ten og understreker at norsk politi alltid er 

ute på patrulje sammen med lokalt politi. 

— Som nordmann i Liberia får du et helt 

annet syn på det å være politimann. Jeg 

merket blant annet stor forandring etter 

at det ble innsatt en kvinnelig president i 

landet, sier Utvær. 

Stor hjelp 

Ved siden av politiarbeidet i Liberia, har Ole 

Anton Utvær sammen med Per Evensen og 

Trine Mårstøl arbeidet for å hjelpe fattige 

barn på et lokalt barnehjem i landet. 

— Vi bestemte oss for å gjøre noe med 

forholdene. Vi har samlet inn over 150.000 

norske kroner, som blant annet har brukt til å 

lage nytt kjøkken, dusj og toaletter og senger 

til alle barna. I tillegg har vi pusset opp skolen 

og skaffet engelske lærebøker pluss at vi fikk 

lagt inn strøm i bygningen, skryter Ole Anton 

Utvær. 

Flere politimenn og kvinner som har 

tjenestegjort i utlandet, har engasjert seg i 

lokalsamfunnet og bidratt til bedre forhold 

for barn. 



Serbia Serbia Montenegro Montenegro 

For tiden har norske fire tjenestemenn 

som er stasjonert i beograd. 

Stillingen i denne misjonen er 

sterkt spesialisert og den store 

utfordringen fremover vil være å 

finne kvalifiserte kandidater når 

det skal være skifte av mannskap. 

Makedonia 

Makedonia 

Norge har for tiden én tjenestemann 

i landet og har som mål å 

doble antallet i fremtiden. 

Kosovo Kosovo 

De siste årene har Norge hatt over 

20 tjenestemenn i FNs misjon i 

Kosovo. Det har vært snakk om en 

reduksjon, men Norge har akkurat 

fått signal om at FN ønsker at 

Norge opprettholde sin styrke på 

20 tjenestemenn. En av de norske 

tjenestemennene er nå leder for 

en operativ styrke på ca 700 mann 

og han er bedt om å fortsette ni 

måneder utover kontrakten fordi FN 

anser han for å være svært viktig i 

fasen som misjonen går inn i. 

Norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner 


Hebron Hebron 

Frem til nå har Norge hatt fire 

polititjenestemenn i denne seksnasjoners 

misjonen. 

Bosnia-Hercegovina 

Bosnia-Hercegovina 

norge har siden eU overtok 

operasjonen i Bosnia-Hercegovina 

fra Fn hatt seks sju polititjenestemenn 

i denne fredsoperasjonen. 

etter at den ble nedbemannet ved 

årsskiftet har norge frem til nå 

hatt tre tjenestemenn der. Fra april 

økte tallet til fire. 

AfghAnistAn 

Afghanistan 

Dette er et bilateralt prosjekt, hvor 

norge deltar med inntil 10 personer. 

Antall tjenestemenn tilpasset etter 

arbeidsoppgavene. fire av disse 

gjennomfører undervisning på 

Politiakademiet i Kabul, hvor de 

underviser i blant annet menneskerettigheter 

og kvinner i politiet. 

Sudan Sudan 

Siden oppstarten av misjonen i 

2005 har Norge deltatt med to 

polititjenestemenn. Norge har 

sagt seg villig til å bidra med inntil 

fire personer, men det har vært 

vansker med å rekruttere frivillige. 

Nylig har Norge klart å rekruttere 

to tjenestemenn, slik at antallet nå 

er oppe i fire personer i Sudan. 

Liberia Liberia 

Norge har hatt seks personer i 

landet den siste tiden. Norske 

tjenestemenn har spilt en betydelig 

rolle i reformarbeid som gjøres i 

landet. Fra juni i år er det besluttet 

å øke den norske kontingenten til 

10 tjenestemenn. 

Sierra Sierra Leone Leone 

Den forrige misjonen ble avsluttet 

ved siste årsskifte. Norge ble 

invitert til å stille kandidater til 

en oppfølgingsmisjon som består 

av 20 polititjenestemenn. Norge 

fikk én av de 20 stillingene, og 

vedkommende er rådgiver for blant 

annet politistasjonssjefene i sin del 

av landet. 


eportasje 1 . mai 

17. maifeiring i utlandet 

Sudan 

Sierra Lione 

Den norske delegasjonen i Beograd. 

Leif Myrtvedt i FN-tjeneste i Kauda, Sudan. 

F. v. Isha Tejan-Cele, den norske 

konsulen Arne Birger Johannesen, 

Dagfinn Torstveit og Jørn 

Christoffersen. 

Kosovo 

F. v. Susan Lagmay, Jan 

Leif Sørensen, Imdat Gudul 

og Servillano Ritua. 

Afganistan 

Liberia 

F. v. Anne-Karin Hannevold, Bjørn 

Vidar Bollestad og Petter Anders 

Hosen får Afganistanmedaljen av 

politidirektør Ingelin Killengreen. 


Dyrt å vise fingeren 

Det koster å vise fingeren. Det fikk en mann fra Østfold merke. 

Dommen fra Halden tingrett er enstemmig og mannen må betale 

5000 kroner i bot, subsidiært ti dagers fengsel. I tillegg må 

tiltalte betale saksomkostninger på 3000 kroner. I dommen 

kommer det blant annet frem at tiltalte viste fingeren 

mot politiet da de i uniformert patruljebil passerte 

bilen tiltalte satt i. Retten fester overhodet ikke tvil 

til tiltaltes og hans samboers forklaring hvor det 

fremgår at tiltalte ikke viste fingeren, men at han pekte 

på en Audi A6 som han ville vise sin samboer. 

notiser 

Djevelmasken arrestert 

Noe som tilsynelatende fungerer 

veldig bra her i Sierra Leone er praktiseringen 

av religioner. 

AV DAGFINN TORSTVEIT 

Min svenske kollega, som er utstasjonert i Bo, 

var innom hovedkontoret i Freetown en dag 

og fortalte om en merkelig opplevelse han 

hadde hatt. 

Han hadde kommet innom en politistasjon. 

Der hadde han snakket med den lokale 

politistasjonssjefen og blant annet spurt om 

da hadde hatt noen i arresten den siste tiden. 

— Vi har vært noe plaget med uroligheter 

om kveldene, sa politistasjonssjefen. 

— Det var en landsbydjevel som 

for rundt om og skapte slik uro. 

Folk ble redde for å være ute om 

kveldene. For å få slutt på disse 

urolighetene arresterte 

vi landsbydjevelen 

og satte 

den i arresten. Nå er 

det blitt ro i landsbyen 

vår igjen. Landsbydjevelen? 

sa min 

kollega spørrende, 

den karen vil jeg nå 

gjerne se. Det var 

ikke noe problem 

og min kollega ble 

vist inn i cella som 

var behørig låst. 

Inne i cella 

kikket min kollega 

rundt, men kunne 

ikke se noen andre 

personer. Men 

her er jo ingen 

arresterte, sa 

han for 


undret. Da pekte politistasjonssjefen på en 

større pakke som var innpakket i plast og 

med et solid tauverk rundt. 

Min kollega forsto at han ville få et svar 

ved å pakke opp gjenstanden som var så omhyggelig 

pakket inn. Han begynte derfor med 

en viss spenning å ta bort tauverk og plast. 

Da han omsider fikk pakket opp, fant han 

til sin forundring, en stor tremaske. 

Masken var omkranset med lange gresstrå 

samt et kobraskinn og det var liten tvil om at 

den skulle forestille djevelen. Tre trommer 

hørte til masken og var bundet sammen til 

den med lærremmer. 

— Men dette er jo bare en maske, sa min 

kollega til stasjonssjefen. 

Jo det var så, men det hadde ingen betydning 

for nå hadde de arrestert masken og 

satt den i arrest. Da var det ingen som kunne 

benytte seg av masken og de onde ånder som 

den representerte. 

Så lenge masken var fri kom 

trollmenn til å benytte seg av 

den og hisse opp befolkningen 

og gjøre dårlige handlinger. Når 

masken og trommene var borte, ja 

så fikk landsbyen fred. 

Landsbydjevelen ble derfor 

behørig pakket inn igjen, satt 

inn i cella 

og døra 

ble låst 

igjen. 

Landsbydjevelen 

skulle de 

ikke ha ut 

det fri. 

Jeg 

visste at 

Skeddersydde 

mobile 

video løsninger 

Går Norge på langs 

Knut Egel Hessevik fra Stovner 

skal gå Norge på langs. 

— I en ellers travel og trivelig 

hverdag i politiet, har jeg funnet 

ut at jeg vil gi meg selv en gave i 

anledning mitt 30 års-jubileum. 

Jeg skal gå Norge på langs fra 

sør til nord, og regner med å 

være borte i ca 100 dager, sier 

Knut Egel Hessevik. 

min kollega samlet på gamle antikke afrikanske 

masker, da jeg selv hadde vært med ham 

og kjøpt slike på markedene. 

— Hvorfor spurte du ikke om å få kjøpe 

masken, sa jeg. Da hadde du for det første 

du fått deg en severdighet av en maske som 

du kunne knytte en god historie til. For det 

andre så hadde det lokale politiet vært kvitt 

masken og trommene for godt. En god løsning 

for begge parter, etter mitt syn. 

Min kollega vred seg litt om på stolen og 

så lenge på meg før han svarte. 

— Jeg tror ikke at jeg helt har lyst på akkurat 

den masken. 

Masken var litt av et syn. Den var meget 

godt laget og hadde pene utskjæringer. 

Masken forestilte et svært så grotesk ansikt. 

Det var ingen tvil om at den var laget for å 

skremme. 

Masken var en severdighet den, ingen tvil 

om det, jeg har aldri sett noe lignende. Men, 

likevel, det var noe med den som ikke tiltalte 

meg ikke noe særlig. 

Vår samtale ble deretter hengende litt i 

luften og jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle 

tolke hans svar. Kanskje det var noe i retning 

av at man kan jo aldri helt vite. 

Jeg sa ikke mer og vi snakket ikke mer om 

saken. 

Video Technology Group AS 

P.b 99 Jøndal, N 2081 Eidsvoll 

Tel: 63955130 Faks: 63955160 

post@vtg.no www.vtg.no 


PFFU 

Politiforums Faglige utvalg (PFFu) 

Tips oss: pffu@politiforum.no 

Hvordan i alle….II 

Hvordan dette fysisk gikk til, 

skal vi ikke legge oss noe 

opp i, uttaler førstevoterende 

i PFFU. – Likeså, svarer de 

andre voterende, som stadig 

blir færre pga sommerferie. 

(VG) 

Full frier fant f lammen 

Å få ros fra publikum er vi ikke bortskjemt 

med, men noen ganger får vi det - også 

når vi minst venter det. 

Jeg jobbet på ordensavdelingen i Oslo 

og hadde nattevakt. Rundt 4-5 tiden fikk vi 

melding om en promillekjører litt utenfor 

sentrum. Ikke noe uvanlig oppdrag det, og 

vi kjørte til stedet. Vi fant både bil og fører. 

Bilen var trygt plassert i en grøftekant, og 

sjåføren uskadd bak rattet – men tydelig 

påvirket av alkohol. Rutinemessig ble han 

pågrepet, blodprøve ble tatt og rapporter 

skrevet. 

Det tok vel nesten to år før denne saken 

kom opp, og jeg ble naturligvis innkalt som 

vitne. Sjåføren husket meg tydeligvis igjen, 

og rødmet lett når jeg kom inn i rettssalen. 

Jeg fortalte om oppdraget, og aktor 

hadde ingen spørsmål. Så var det forsvarer 

sin tur. Han kremtet lett, og virket svært 

så selvsikker. ”Eh, politikonstabel, hvor 

Hvordan i alle…I 

Hvordan avtroppende 

Halgard ved Oslo pd. 

forklarer dette, skal vi ikke 

legge oss noe opp i, uttaler 

førstevoterende i PFFU. 

– Likeså, svarer 2., 3., 4. og 

5. voterende. De andre voterende 

har tatt sommerferie. 

(OsloNÅ) 

mange promillekjørere har du 

pågrepet?” Jeg måtte svare så 

sant som var at det hadde jeg 

mistet tellingen på. 

— ”Og denne saken husker du 

så godt, det synes jeg er underlig, 

nesten to år etter hendelsen. 

Underlig..”. Den tiltalte prøvde fortvilet 

å få forsvarerens oppmerksomhet, 

det var tydelig at han ikke likte spørsmålene 

jeg fikk. Vel – svarte jeg med et lett smil 

– det var en noe uvanlig promillekjører dette 

da. Nå dro den tiltalte i armen til forsvarer 

men han ble igjen avvist.. 

— Du kaller min klient uvanlig? 

— Ja for det første, når vi kom til stedet 

uttrykte han stor glede av at vi hadde funnet 

han. Så beklaget han sin manglende kjøreferdigheter, 

syntes det var helt på plass at 

vi pågrep han og beslagla førerkortet. Han 

smilte og var så fornøyd og var mektig stolt 

Hva driver de med, 

englene? 

En 58 år gammel mann ble 

lettere skadd da bilen han 

satt i ble truffet av betongblokker 

i en tunnelen i dag. 

Han hadde englevakt. 

Hadde bilen kommer to 

sekunder før eller etter, ville 

den ikke blitt truffet, sier 

geolog Sverre Barlindhaug 

i selskapet Multiconsult til 

Dagbladet.no. 

Og vi som trodde englene 

holdt vakt slik at dette IKKE 

skulle skje, uttaler et samstemt 

PFFU til moderorganet. 

At Dagbladet.no ikke vet at 

det heter ”en tunnel” eller 

”kommet”, får så være, det får 

da være måte på hvilke krav vi 

kan stille til journalister, sier 

PFFU. 

(dagbladet.no) 

av norsk politi, vi var både 

hyggelige og effektive 

- noe han gjentok 

flere ganger. Og 

det manglet 

ikke på tilbud 

– fra en 

”kaffe-date” 

etter arbeidstid 

til romantiske middager, 

og et forsøk på et frieri… 

— Stemmer dette, kom det 

forsiktig fra en lattermild dommer? 

”Jo, det stemmer det,” sa den tiltalte, 

tydelig flau over forsvarerens ”avsløringer”. 

”Alt stemmer, men politifolk – de er ok de!.” 

Stafettpinnen sender jeg videre til Anne E. 

karlsen, kriminalvakten, Oslo politidistrikt. 

Av Sissel I. Helle Becker, Hordaland politidistrikt 


ER: Mohamed ber til Mekka to ganger om dagen på 

skolen. Dette rommet har PHS i Stockholm stilt til 

disposisjon for praktiserende muslimske elever og til 

andre som vil trekke seg litt tilbake. 

Jubilanter i juli 

60 SUNDLAND SISSEL 

11-07-46 Østfold 

60 JOHANNESSEN LISBETH 

01-07-46 Agder 

60 ØRJANSEN ELI ISDAHL 

04-07-46 Hordaland 

60 SOLEM KJELL ARNE 

03-07-46 Salten 

50 WILHELMSEN INGRID 

02-07-56 Oslo Politiforening 

50 KRISTIANSEN JAN 


50 ELLEFSEN GEIR 


50 SLÅTSVE KNUT 


50 HJULSTAD KJELL OVE 


50 FLAKSTAD AKSEL OLAV 


50 GRUNDT OLE-CHRISTIAN 


50 RØHMESMO TORGER TOKLE 


50 DIKKANEN JAN STURE 


50 ANDERSEN RUNE 

12-07-56 Politihøgskolen 


50 FOSSAN KJERSTI 

04-07-56 PF PDMT 

50 MEVOLD UNN STENSHALL 

31-07-56 Økokrim 

50 LILLEBÆK KLAUS-OVE 


50 HANSTEEN KJETIL 


50 LILLESKJÆRET GERD BERG 

14-07-56 Hedmark 

50 STENBERG TROND 

28-07-56 Hedmark 

50 STRYPET JON HÅVARD 

11-07-56 Gudbrandsdal 

50 RØSTE ARVID 

31-07-56 Gudbrandsdal 

50 NORLAND ÅGE 

07-07-56 Vestoppland 

50 DOMBU ANNE-MARI STENBRO 

18-07-56 Søndre Buskerud 

50 RANESTAD HELGE 

05-07-56 Telemark 

50 LUNDE JAN OVE 

02-07-56 Rogaland 

50 LURA TORBJØRN 


50 JÅSUND JOHN ARILD 


notiser 

Bønnerom på PHS 

Mohamed (2 ) ber i det første 

bønnerommet som en politiutdanning 

har gitt sine muslimske 

elever i Skandinavia. Flere vil 

komme etter, tror politieleven. 

TEkST OG FOTO: STIG kOLSTAD 

— Ulik religionsbakgrunn hos søkere 

til PHS tvinger frem behov for et slikt 

rom ved alle politiskoler dersom man 

skal lykkes helt med mangfoldet, 

mener PHSstudent og praktiserende 

muslim Mohamed Abubaker (27). 

Han er en av to praktiserende muslimer 

ved PHS i Stockholm, og de som 

nå føler behov for et eget sted å kunne 

trekke seg tilbake til, har fått det ved 

en av de tre institusjonene i Sverige. 

Andre kan også benytte rommet, men 

må først få kode til døren. 

Før de to praktiserende 

muslimene ved skolen 

fikk rommet, benyttet de 

andre steder til de daglige 

bønnene. Mohamed brukte 

rommet til rengjøringspersonalet, 

men fant ut at det var 

nytteløst i lengden. 

Hver skoledag for den 

kommende politimannen betyr at 

han trekker seg tilbake til rommet, tar 

frem sin matte og bøyer seg i retning 

Mekka. Det skjer vanligvis to ganger 

om dagen. 

På et eget forværelse kan alle som 

besøker rommet, finne et lite bibliotek 

med islamsk litteratur, også Koranen. 

Litteraturen er gitt PHS gratis fra en 

lokal moské. 

Mohamed er bosatt på Husby i 

Kista, nord i Stockholm. Stedet er en 

”boble hvor du kun trenger arabisk for 

å gjøre deg forstått”, som Mohamed 

sier. Det er i slike miljøer den svenskeritreiske 

gutten vil tjenestgjøre i 

fremtiden: 

— I dag kommer det svensktalende 

politifolk for å jobbe i slike miljøer. 

Det sier seg selv at det kan være vanskelig 

å få innpass, sier 

I Sverige har 

sikher fått 

Rikspolisstyrelsens 

tillatelse 

til å bruke turban 

i politiet, i 

stedet for den 

karakteristiske 

”båtmössan”. 

Mohamed, som kom 

til Sverige fra Eritrea i 

1981. Han er stolt over 

at han klarte å få PHS 

med på tiltaket, som 

betyr voldsomt mye 

for ham som praktiserende 

muslimsk elev. 

50 NORDMARK ARILD 


50 LAUVNES PER 

03-07-56 Agder 

50 RUUD HARALD 

03-07-56 Agder 

50 BUSENGDAL MORTEN 

11-07-56 Agder 

50 SOLÅS FRANK 

13-07-56 Agder 

50 KVALVIK TERJE 

28-07-56 Hordaland 

50 LUND OLSEN ANNE GRETHE 

09-07-56 Haugaland og Sunnhordland 

50 RYSSEVIK SINDRE JONNY 

22-07-56 Sunnmøre 

50 HARNES ANNBJØRG 

06-07-56 Sør-Trøndelag 

50 EILERTSEN EDD-ARE 

04-07-56 Hålogaland 

50 PEDERSEN BJØRN HERMANN 

24-07-56 Hålogaland 

50 STRØMENG TOR ARILD 

24-07-56 Øst-Finnmark 


Været kan vi ikke kontrollere, men 

kjøresikkerheten har vi godt grep om. 

Derfor har vi utstyrt Vito med ESP ® 

som standard. Om det er vått, glatt eller 

isete på veien, skarpe svinger eller det 

oppstår kritiske situasjoner – ESP ® 

Mercedes-Benz Vito – med sikkerhet i høysetet. 

Detaljene avgjør. 

På Vito er ESP ® standard. 

hjelper til med stabiliteten og beskytter 

på denne måten både passasjerer og 

last. Bli kjent med Vito og dens detaljer. 

Kontakt nærmeste autoriserte forhandler 

for prøvekjøring og mer informasjon, 

eller se www.mercedes-benz.no 

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen 

Epost: adresse@politiforum.no 

Tel 23 16 31 00 

B-BLAD 

Mercedes-Benz er et merke fra DaimlerChrysler

Juni - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?