For Harstad Nr. 4 2011 - 12. årgang - kiha.no

kiha.no

For Harstad Nr. 4 2011 - 12. årgang - kiha.no

Informasjon

Kirkebladet

For Harstad Nr. 4 2011 - 12. årgang

Innhold bl.a:

- Nytt orgel i Kanebogen kirke side 3

- Julepreken av Rolv Wesenlund side 4-5

- Menighetrådsvalget i Harstad side 6

- Et bombeoffer side 7

- Kreativ kirkefestival side 8-10

- Reisebrev fra Haiti side 11

Foto: Geir Gabrielsen


Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Kirkebladet

Utgitt av Harstad Kirkelige Fellesråd,

for menighetene i Grytøy, Harstad,

Kanebogen, Trondenes og Sandtorg

Redaksjon:

Geir Gabrielsen

E-post: geir@gega.no

Carl - Ove Fæster

Tlf: 77016516

E-post: carl.ove.faester@kiha.no

Erik Vold

Tlf: 77016502

E-post: erik.vold@kiha.no

Henvendelser vedrørende

distribusjon og utgivelse rettes til

kirkevergen i Harstad.

Tlf: 77016500

Stoff til bladet sendes til:

Kirkevergen i Harstad, E-post adr:

erik.vold@kiha.no

Tekst og bilder til bladet må være

redaksjonen i hende tre uker før

utgivelsesdato, som er ca. 20. mars,

20. juni, 20. sept. og 1. desember.

Bladet distribueres til alle husstander

i Harstad kommune i et opplag på

10.000 eksemplarer.

Harstad menighet

Postboks 863, 9488 Harstad

Tlf: 77016500

Kanebogen menighet

Postboks 863, 9488 Harstad

Tlf: 77016500

Trondenes menighet

Postboks 863, 9488 Harstad

Tlf: 77016500

Sandtorg menighet

9419 Harstad

Tlf: 77040650

Kirkevergen i Harstad

Postboks 863, 9488 Harstad

Tlf: 77016500

Grafisk bearbeidelse:

Geir Gabrielsen

Trykk: Øystese Trykkeri A/S

Biskopens hilsen til jul

Biskop Per Oskar Kjølaas

Natten drar mot vest

Høytiden står for døren. Budskapet blir forkynt

på nytt: ”I dag er det født dere en frelser i

Davids by; han er Messias, Herren.” Ordene

er gamle, selv om de fremtrer i en helt ny

bibeloversettelse. Budskapet er gammelt, men

alltid nytt, fordi det er like ufattelig som før.

Vi skal feire den første jul etter 22. juli i år. Vi

skal feire den gamle høytiden, men situasjonen

er ny. ”Norge blir aldri som før,” sa vi etter 22.

juli. Vi har erfart det, og vi får ikke glemme det

som skjedde. Vi får heller ikke glemme dem som

sitter igjen etter 22. juli: ofrene og de etterlatte,

de rammede og deres familier. Vi slår ring rundt

dem i høytiden, en ring av fellesskap og forbønn.

Når vi tenner våre adventslys, tenker vi særlig på

dem.

Vi får heller ikke glemme alle andre som er

blitt offer for ulykker og sorg i år. 22. juli var en

nasjonal katastrofe. Men ulykker og sorg er en

katastrofe for enhver som blir rammet.

Trøst er å høre til. Mennesket trenger noen

rundt seg. Å sitte alene i sorg og ensomhet er

ikke godt. Ordene til trøst er kanskje ikke det

viktigste, men å vite at noen er der og bryr seg.

Følelsen av nærvær betyr så mye.

Det ligger stor trøst i å protestere mot det som

har hendt. Det er stort å ikke bortforklare sorgen.

2

Men den største trøsten ligger i følelsen

av nærvær, at noen bryr seg, at noen viser

omsorg, at man ikke blir glemt. Trøst er det

som gir et menneske kraft til å leve og mot til

å møte fremtiden. Det er en utfordring til oss

som medmennesker, folk og kirke.

Jeg vet at vi mennesker er ulike. Likevel ber jeg

deg, kjære leser, å ta imot noen tanker av et

enkelt menneske som også har opplevd sorg:

1. Du har lov å sørge. Det finnes bare en

vei ut av sorgen. Den heter Sorg.

2. Våg å være den du er. Når du er svak,

har du lov å vise at du er svak.

3. Snakk om din sorg, del din sorg med

andre. Men vær også for deg selv når

du trenger ensomhet og stillhet.

4. Regn med at savnet er evig, men ikke

sorgen. Dyp sorg varer en tid, men når

du ser lyset i tunnelen, skal du søke

mot lyset. Ingen forråder sorgen ved

å gå ut i lyset. Også sorgen står i livets

tjeneste.

5. Takk for den som er død. Be for henne

og ham. Tenn lys.

6. Stol på at Gud er en Gud for både

levende og døde. Glem ikke håpet.

7. Når du ser en annen som sørger, så vik

ikke unna. Den som sørger, behøver

nærhet og delaktighet.

8. Når du gjør ditt medmenneske godt,

er det godt også for deg.

9. Ikke vær bekymret for hva du skal si

til den som har sorg. Det er viktigere

å være enn å snakke. Stillhet er ingen

trussel.

Vi er midt i den mørkeste tiden på året. Men

natten drar mot vest. Den vakre blåfiolette

himmelen bringer bud om at lyset er på vei.

Vi tilhører ikke mørket og natten. Vi tilhører

den nye dagen, den som ble ropt ut over

Betlehems marker julenatt. Tvilens og sorgens

natt drar mot vest. I kirken sitter vi mot øst.

Ute på kirkegården er våre kjære lagt mot

øst. En morgen skal blinde øyne se ham som

salmedikteren Brorson kaller ”min forløsnings

morgenrøde”, Jesus.

For det lysner av dag. Mens natten og

mørketiden drar mot vest, er den nye dagen

begynt, den som er evig.

Velsignet jul!

Biskop Per Oskar Kjølaas


Vi ruster til fortsatt innsamling

til nytt orgel i Kanebogen kirke

Arbeidet med innsamlig til nytt orgel i

kirken fortsetter!

15.-16. oktober ble det arrangert en

egen ”orgelinnsamlingshelg”.

Det var tombola, konsert og

festgudstjeneste, alt med fokus på

orgelsaken.

Kirkeringen arrangerer tombola en gang

i halvåret og har over mange år samlet

inn en betydelig sum til nytt orgel. Denne

gangen ble det også arrangert konsert med

Kanebogen skolekorps og medlemmer fra

divisjonsmusikken, samt menighetens egne

krefter. Det ble en glad konsert med allsang

og ”sjøsprøyt”, konserten het ”Det blåser i

pipene”, og hadde hav og vind som tema.

Under søndagens gudstjeneste var koret Lurlokk

med på å løfte det kirkemusikalske.

Omtrent kr. 20 000,- ble samlet inn i løpet av

helgen. Takk til alle som bidro.

Vi er i gang med å sette opp tempoet i

innsamling og arbeid mot orgel i kanebogen

kirke, sier kirkemusiker Signe Pande.

Kanebogen menighet har i flere år samlet inn

penger til nytt orgel.

En slik innsamling vil naturlig nok ta flere år før

man har nok midler til å kunne gå til innkjøp

av et instrument i millionklassen. Men o

rgelkommitèen er, etter en periode med lavere

profil, nå i gang med å arbeide systematisk mot

målet.

Arrangementene denne ”orgelhelgen” og

julekonserten med Marianne Beate Kjelland og

musikere fra Kultur i Troms, i november, er med

på å løfte og sette fokus på innsamlingen til nytt

orgel.

3

Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Nytt orgel i Kanebogen kirke

Pianoet i Kanebogen kirke

Disse konsertene ville ikke vært mulig uten det

flotte flygelet menigheten investerte i for noen

år siden, sier organist Signe Pande.

Det var tidligere en drøfting i menighetsrådet

om hvorvidt man kunne bruke innsamlede

midler på et flygel i påvente av et nytt orgel.

For å kunne ha kvalitet på kirkemusikken,

også for å kunne gjennomføre konserter til

innsamling til nytt orgel, valgte menighetsrådet

å kjøpe flygelet.

Det moderne kirkerommet i Kanebogen innbyr

til andre musikalske uttrykk enn orgelmusikk og

da er et godt flygel viktig. Menigheten hadde

et flygel som ble gitt bort, og ingen av pianoene

i kirken er av en slik kvalitet og størrelse at de

kan ”bære” i et så stort rom.

-Det er sagt at orgelet er ”dronningen” av

instrumenter. Man kan kanskje se på flygelet

som ”prinsessen”, lillesøsteren? Jeg ser på det

som en rikdom for menigheten å kunne veksle

mellom de to instrumentene, sier Signe Pande.


Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Julepreken

av Rolv Wesenlund

(skrevet i 1969)

Kjære medmennesker.

God jul. Det var hyggelig å se en full kirke for en

gangs skyld. Hvor har dere vært resten av året? For

dere har ikke vært her – det vet JEG, for jeg har

vært her og preket om alt hva Menneskesønnen

har lært oss. Jeg har preket om glede og fortapelse,

om vintreet og synd, om frelse og forfølgelse,

hykleri, materialisme og tvil & tro. Sakramenter

har vært utdelt, og dere har ikke vært her. Salmer

har vært sunget til Herrens pris mens dere arbeidet

i haver og brøt helligdagsfreden på alle mulige

måter.

Men se, jeg fordømmer dere ikke. Atl jeg gjør er å

klage min nød! Hvordan skal jeg kunne gi dere noe

sentralt i kristendommen når jeg bare treffer dere

èn gang i året?

Selve jule-evangeliget kjenner dere godt. Det

åpnet vi julegater med, og det er blitt like

sammenfiltret med de VERSTE sidene ved vår årlige

kjøpeorgie som de intetsigende god jul-ønskene

på julekortene er blitt sammenfiltret med kalde

hjerter og kommersiell julepsykose.

Derfor ville dere helst høre den snille, fordragelige

fødselshistorien om Jesus Kristus i dag. Historien

om det tannløse patte-barn som ennå ikke har fått

talens evne. Pluss englene som synger om fred på

jord.

Men dette kan dere nesten for godt, og dette har dere

så ofte fått servert som julepakke med sløyfe på, at

jeg gir opp håpet om å gi dere noe kristelig ut av den

historien.

Jeg kunne spørre dere om hva som er den EGENTLIGE

julegave og at julens INNHOLD må bli LEVENDE for

hver enkelt med en overraskende konstatering av det

faktum at det ikke er FRED på jord.

Det kunne jeg gjøre hvis dere gikk i kirken oftere i

steden for å rase rundt på veiene og forurense luft og

natur.

Takk allikevel fordi dere er her i dag og for at jeg èn

eneste gang i året får anledning til å preke til dere.

Forlat meg derfor at jeg istedenfor å snakke om det

lille Jesusbarnet, snakker om hva Jesus som moden

mann lærte oss.

Selv formulerte Menneskesønnen det slik: For størst

av alt er kjærligheten.

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du

gjøre mot dem.

For størst av alt er kjærligheten.

4

Men nå blir de stående, disse tre: tro, håp

og kjærlighet. Men STØRST blandt dem er

KJÆRLIGHETEN.

Er det av kjærlighet fra hjertets dyp dere har sendt

deres julekort og presanger til hverandre – eller var

det av kaldhjertet rutineplikt?

- Var det av sann kjærlighet og helt hjerte du ga 10

kroner til Slumsøstrene, eller av rutine ut fra en

halvhjertet sosial medfølelse med dårligere stilte i

samfunnet?

- Var det av sann og ekte kjærlighet du fordømte

hippies og langhårede tidligere i år?

- Var det i kjærlighet til medmennesker du levde ditt

liv siden forrige gang du hørte julens glade budskap

i denne kirke?

I løpet av denne julekveld døde 500 medmennesker

av sult og mangelsykdommer.

Å, vi er sykelige med all vår ti kroners lunkne

medfølelse, for vi vet hva som må gjøres, men gjør

det ikke.

Derved bryter vi kjærlighetsbudet, det største av

alle bud.

Vi nøyer oss med å ønske hverandre god jul. Men

hva er en GOD jul?

Har noen av dere tenkt over at det universelle

kristne kjærlighetsbud gjør norsk julefeiring i fett og

glans til en syndig gjerning i Herrens øyne?

Fortsetter neste side


Julepreken Wesenlund forts.

Beklager.

Dette må jeg si dere i dag på julaften fordi jeg er

ansvarlig overfor Gud for hva jeg preker.

Det egentlige er ikke at Kristus ble født, men hva

han lærte oss: Kjærlighet uten grenser.

Kjærlighet er ikke norsk julefeiring. Kjærlighet ville

være å ta grøtskjeen i en annen hånd. Det ville bety

en stille julehøytid uten gaver til flere tusenlapper

og ødelagte fordøyelser.

Så enkelt og bydende er kjærlighetsbudet. Vår

julefeiring er en vederstyggelighet i Herrens øyne

fordi det ikke springer ut av kjærlighet, men av

havesyke og nytelsessyke.

Dette er det jeg må si dere på en julaften fordi

dere har forherdet sinnene. Jeg kan ikke på vegne

av Kirken velsigne den jul dere steller i stand.

Kristentro er ingen julegate – det er en trang vei der

bare èn trafikkregel gjelder: Du skal elske din neste

som deg selv.

Det har du sluttet med. Du elsker det tannløse barn

i krybben fordi det er ufarlig for ditt liv og dine

forbruksvaner.

Jeg vil ønske dere alle sammen en fattig jul i rik

kjærlighet, fremfor en forbruker-jul med magebesvær.

Husk at julen ikke er noen innstiftet kristen

høytid. Kirken har ingen plikt til å hellige en høytid

innstiftet av mennesker hvis denne høytid brukes til

ukristelige ting som går så imot kjærlighetsbudet som

juleferiringen i vårt land.

Hvor lenge skal vi forherde våre hjerter før Herren vår

Gud griper inn og fordeler jordens herligheter på en

måte som gjør en slik julefeiring som vår mulig.

Vi ber:

Kjære Gud

MIN JULESALME

Julie Kvernmoen Bremnes

Julie Kvernmoen Bremnes,

leder av Ungdomsrådet i Harstad

Jeg velger ”Deilig er jorden” som min julesalme.

Den er ikke bare er en julesalme, men

også er brukt en del i begravelser og andre

sammenhenger. Selv forbinder jeg den med

Hvis det er mulig, så ta denne julefeiring fra oss. Den

er ikke av kjærlighet, den skaper ikke fred i våre sinn

og fred i verden. Den skaper ikke glede en gang, bare

stenhjerter, og den utdyper kløften mellom rike og

fattige både i vårt eget land og i verden ellers.

Herre Gud, la oss forstå det kristne budskap på en

annen måte og leve etter det, om det så skal forandre

vårt samfunn og våre forbruksvaner. For vårt samfunn

jula, men nå de siste månedene

har den også vært en liten trøst,

da jeg har støtt på den i forskjellige

settinger.

Aller best liker jeg å høre den på

julekonserter, for da er stemningen

noe helt annet og julestemningen

kommer med en gang. Budskapet er

så nydelig, og hver gang jeg hører den

Deilig er jorden

5

Kirkebladet for Harstad - 4/2011

i dag er IKKE bygget på prinsippet at det er saligere

å gi enn å ta.

Hele vår levestandard er bygget på å ta, ikke gi – og

dette må du gi oss kraft til å forandre.

Bær over med de falske gaver vi gir hverandre, og

de falske julebudskap vi henger ut i julegatene,

for ønskene henger ikke der som vitnesbyrd om

kjærlighet, men som oppfordring til havesyke.

Herre Gud, ta denne julefeiring fra oss for vi makter

det ikke av egen kraft.

Du som lot din sønn bli født i fattigdom på en

jord rik av muligheter, gi oss evne til å fordele

jordens rikdommer slik at ikke to tredjedeler av

menneskeheten ikke får plass i herberget.

Det skje!

Amen.

Jeg ser at mange av dere har gått herfra. Dere som

sitter igjen ber jeg om å synge “Deilig er jorden”

sammen med meg.

Jeg ønsker dere en alternativ jul!

Takk for nå.

Jeg velger meg

”Deilig er jorden”

Deilig er jorden,

prektig er Guds himmel,

skjønn er sjelenes pilgrimsgang.

Gjennom de fagre riker på jorden

går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,

tider skal henrulle,

slekt skal følge slekters gang;

Tekst: B.S. Ingemann 1850 - Melodi: Breslau 1842

får den meg til å tenke på hvor mye godt vi

faktisk har.

Hvor mye vi skal være takknemlig for, hvor

mye vi har å sette pris på. Derfor er ”Deilig er

jorden” min favorittsalme.

”Fred over jorden,

menneske, fryd deg!

Oss er en evig Frelser født!”

aldri forstummer tonen fra himlen

i sjelens glade pilgrimssang!

Englene sang den

først for markens hyrder;

skjønt fra sjel til sjel det lød:

Fred over jorden! Menneske fryd deg.

Oss er en evig frelser født!


Kirkebladet for Harstad - 4/2011

MENIGHETSRÅDVALGET I HARSTAD 2011

Harstad menighetsråd

Medlemmer:

MARIA SERAFIA FJELLSTAD, 29 år | 565

stemmer

LIV MARIT STEINVOLL, 45 år | 521 stemmer

OSVALD LAURITS LUDVIKSEN, 64 år

| 513 stemmer

GRO DAGSVIK, 38 år | 506 stemmer

HELENE KARLSEN, 37 år | 504 stemmer

TOR SIGURD LARSEN, 38 år | 501 stemmer

KARIN ODDLAUG ELVERUM, 54 år | 474

stemmer

JAN FJELLSTAD, 64 år | 474 stemmer

Varamedlemmer:

KARI METTE EINEJORD, 68 år | 470 stemmer

ANDREAS TRÆLANDSHEI BRATLAND, 31 år

| 469 stemmer

INGER ANITA OLSEN, 51 år | 461 stemmer

KRISTINA HENNIE MYRVANG-GJESDAL, 44 år

| 459 stemmer

STEINAR ASMUND AUNE, 65 år | 455 stemmer

Antall

stemmeberettigede:

Antall stemmer -

valgdeltakelse

2011 2009

5137 5053

449

(9% )

517

(10% )

Kanebogen menighetsråd

Medlemmer:

TRUDE LØKHOLM, 63 år | 403 stemmer

BENTE ELLEN TENNØY KLAUSSEN, 55 år

| 388 stemmer

BJØRTFRID STAKKSUND, 28 år | 375 stemmer

AUD JULIANE ANDERSEN, 70 år | 374 stemmer

KARI KRISTINE BRUUN, 53 år | 366 stemmer

TOVE ALBERTSEN THOMASSEN, 42 år

| 365 stemmer

Varamedlemmer:

HANS SVERRE MATHISEN, 56 år | 358 stemmer

SVANHILD NELLY FARSTAD, 54 år | 356 stemmer

TORE NILSEN, 55 år | 353 stemmer

Antall

stemmeberettigede:

Antall stemmervalgdeltakelse

2011 2009

4817 4809

355

(7%)

345

(7%)

Grytøy menighetsråd

Medlemmer:

BJØRG HELENE STEINJORD PEDERSEN, 62 år

| 139 stemmer

HANS FREDRIK OLSEN, 41 år | 129 stemmer

INGEBJØRG VASKINN, 61 år | 127 stemmer

LENE NORDAHL, 29 år | 126 stemmer

ANNE MARGRETE ENEBERG, 62 år | 122

stemmer

WENCHE KRISTINE JOHNSEN, 39 år | 118

stemmer

Varamedlemmer:

STIG-HÅKON JENSEN, 41 år | 117 stemmer

KYLLIKKI HANSSEN, 69 år | 108 stemmer

SIV-RANDI FALLMYR JENSEN, 43 år | 96 stemmer

ANNBJØRG KRISTIN KRISTOFFERSEN, 45 år

| 89 stemmer

BRITT LARSEN, 66 år | 1 stemmer

2011 2009

Antall

stemmeberettigede:

Antall stemmervalgdeltakelse

6

296 304

107

(36%)

84

(28%)

Sandtorg menighetsråd

Medlemmer:

HÅVARD SOLSTAD, 61 år | 552 stemmer

INGER JOHANNE JACOBSEN, 39 år | 466

stemmer

ELLING HAUKEBØE, 60 år | 458 stemmer

TOM ERIK TORBERGSEN, 34 år | 458 stemmer

LISS EINEM MATHISEN, 39 år | 446 stemmer

HEIDI DAVIDSEN, 52 år | 445 stemmer

Varamedlemmer:

JØRN-TRYGVE ERSTAD, 45 år | 436 stemmer

BENTE NESS HAUKEBØE, 50 år | 436 stemmer

SOLVEIG JOHANNE NIKOLAISEN, 58 år

| 419 stemmer

EIRIK INGE MARKUSSEN, 52 år | 415 stemmer

HELGE ALBRIGTSEN, 61 år | 409 stemmer

Antall

stemmeberettigede:

Antall stemmervalgdeltakelse

2011 2009

2782 2754

555

(20%)

922

(33%)

Trondenes menighetsråd

Medlemmer:

ANDREAS HANSEN, 32 år | 545 stemmer

TORILL JOHANNE BILLE, 64 år | 521 stemmer

TINA MARIE STOKKE, 18 år | 509 stemmer

SIV-TONE FURU, 46 år | 488 stemmer

ODD IVAR LAURITZEN, 61 år | 473 stemmer

CARL FREDRIK GAMST, 53 år | 466 stemmer

ELLEN JOHNSEN, 49 år | 465 stemmer

ELI ANIE MARTINUSSEN, 46 år | 459 stemmer

Varamedlemmer:

SIV-FRIDA HØGMO, 41 år | 453 stemmer

Antall

stemmeberettigede:

Antall stemmervalgdeltakelse

2011 2009

3518 3533

468

(13%)

512

(14%)

Rullestolrampe ved kirkestua

Trondenes kirkering ønsker å få restaurert

trappa og eventuelt få laget en rullestolrampe

i denne anledning. Trappa

opp til inngangen er svært bratt, og det

er vanskelig for gamle og uføre å ta seg

inn i huset. Kirkevergen ser på saken.

Her må kanskje vernemyndighetene inn

i bildet.


De engelske styrkene som deltok under

krigen i Nord-Norge i april-mai 1940 hadde

mange falne, hovedsakelig marinesoldater.

For landstyrkene kom de fleste tapene som

et resultat av angrep fra tyske bombefly,

ikke som en følge av landkrigen mot

tyskerne. En av dem som mistet livet i et

av disse bombeangrepene var major Vivian

Vandeleur Gilbart-Denham. Han har fått

sitt siste hvilested på Harstad Gravlund.

Et bombeoffer

Av Harald Isachsen

De engelske styrkene som deltok under

krigen i Nord-Norge i april-mai 1940 hadde

mange falne, hovedsakelig marinesoldater.

For landstyrkene kom de fleste tapene som

et resultat av angrep fra tyske bombefly, ikke

som en følge av landkrigen mot tyskerne.

En av dem som mistet livet i et av disse

bombeangrepene var major Vivian Vandeleur

Gilbart-Denham. Han har fått sitt siste

hvilested på Harstad Gravlund.

Major Gilbart-Denham var sjef for et av

kompaniene i 1.bataljon Irish Guards. I midten

av mai gikk krigføringen syd i Nordland

fylke dårlig, både for de engelske og norske

avdelingene som prøvde å stoppe en tysk

divisjon på 6000 mann. Denne divisjonen

var på vei nordover for å komme sine hardt

pressede landsmenn i Narvik-området til

unnsetning.

Gilbart-Denhams bataljon ble 10-12 mai

trukket ut fra Bogen området og tatt til

Harstad via Evenskjer. Her gikk de 14.mai om

bord i det store polske troppetransportskipet

Chrobry som skulle ta bataljonen til Bodø

som forsterkninger til fronten i Nordland. Natt

til den 15. mai var skipet i Vestfjorden og her

ble det bombet av et tysk fly og satt i brann.

Flyet var av typen Henkel 111 og ble ført av

Hauptmann Kowalski i X Fligerkorps som

opererte ut fra flyplasser i Sør-Norge. En av

bombene Kowalski slapp mot Chrobry traff

midtskips og gjorde stor skade.

Bomben traff det området på skipet

hvor offiserene var forlagt. Den drepte

bataljonsjefen, nestkommanderende og tre

av fem kompanisjefer i bataljonen fra Irish

Guards. Gilbart-Denham var hardt såret. Alle

fra Irish Guards måtte evakuere skipet og

ble tatt tilbake til Harstad om bord i de to

jagerne HMS Stork og HMS Wolverine .

Harstad var på det tidspunkt blant annet

forsyningsbase for alle de allierte styrkene.

Den sterkt skadde Gilbart-Denham ble lagt

inn på Harstad sykehus. Det var en miserabel

Et bombeoffer

utseende gjeng soldater som gikk i land på kaia

i Harstad, og det var mer enn en innbygger i

byen som sperret opp øynene da soldater kledd

i blanding av natt-tøy og uniformseffekter kom

marsjerende opp Storgata til Arbeidersamfunnet

som var deres velferdssenter. De hadde forlatt

skipet i stort hastverk, uten å få med seg klær

og andre eiendeler. En av dem var den unge

kapteinen Gordon Watson som nu var eldste

offiser i Irish Guards. Han gikk i land kun kledd i

silkepysjamas, lett genser og slippers på beina.

På kaia fikk han beskjed av general Auchinleck

om at nu var han bataljonssjef for Irish Guards.

Gilbart-Denham overlevde ikke sine store skader

og døde 27. mai 1940, 35 år gammel. Han ble

gravlagt på den delen av Harstad Gravlund som

var tatt i bruk som gravplass for de allierte. Etter

krigen ønsket familien følgende inskripsjon på

hans gravstøtte (fritt oversatt). Han døde for

vårt åsyn men lever i våre tanker

Den tyske flygeren overlevde krigen. Som

gammel mann besøkte han Nord-Norge og Røde

Kors Krigsminnemuseum i Narvik og fortalt om

bombingen som senket Chrobry .

Teksten er et utdrag fra boken “Harstad 1940 – 45” kapitelet

Harstad som alliert base”.

Du glemmes ei, men fra jord

er du kommet og til jord skal

du bli.

Årene går og tiårene blir tilbakelagt i en fjern

fortid. Den gravsteinen som engang var et

minnested for kjær familie, har ikke lenger

noen som husker de gravlagte, og til jord er de

blitt. Steinen står til forfall, den har på en måte

gjort sin jobb.

Kontrasten mellom historie og nåtid er

slående. Noe kulturhistorie har man plikt til å

bevare i form av gamle gravminner, men langt

fra alt.

Ny bruk av gammelt

gravområde.

Fredly kirkegård har vært utvidet i mange

omganger siden den ble tatt i bruk i 1932.

For vel et år siden var alt opparbeidet areal

brukt og videre utvidelse utsatt på grunn av

at de disponible myrområdene vil bli dyre å

opparbeide pr grav. Harstad kirkelige fellesråd

har en plan som i fremtiden kan gi 380 nye

graver på Fredly. Inntil videre finkjemmes de

7

Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Denne gravsteinen er en av flere til minne om

de britiske soldatene som er gravlagt på Harstad

gravlund.

eldste gravfeltene etter graver som ikke er

festet lenger, og som er klar for gjenbruk. Disse

områdene består også av tørr grusjord, som er

god kirkegårdsjord.

Vi som arbeider med tilrettelegging av

gravplasser håper befolkningen ser dette som

en mulighet for fornuftig ressursbruk. Vårt mål

er å kontinuerlig ha tilgang på enkle kistegraver

og urnegraver på kirkegårdene.


Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Kreativ kirkefestival

Kreativ kirkefestival

Helga 19. og 20. november deltok 54

tolvåringer på trosopplæringsprosjekt i

Harstad kirke. Tema for helga var ”vi er

sammen”.

Av Liv-Hege Heill

Kirkefestivalen, eller KiFe som

ungdommene kaller den, er et spennende

kreativt verksted hvor deltagerne får velge

mellom gruppene drama, band, dans, sang/

kor, lyd, lys og foto/journalistikk.

Godt samhold

Deltagerne kom fra flere skoler, og mange

av dem kjente ikke hverandre fra før. Men

i løpet av helga ble de gjennom leker,

gruppearbeid og felles måltider godt kjent

Alle samla i kirka etter gudstjenesten søndag. Ei lang, hyggelig helg er

over. Vi har vært sammen!

og en flott gjeng som jobba veldig godt

sammen.

Laget gudstjeneste

Helgas arbeid ledet frem til en

gudstjeneste søndag ettermiddag hvor

alt deltagerne hadde øvd inn gjennom

helga ble fremført for ei nesten fullsatt

kirke. Det var en bildepresentasjon fra

foto/journalistikkgruppa, danseinnslag,

dramatisering av bibelfortellinger og korsang

med komp fra bandet. Og gjennom hele

gudstjenesten styrte ungdommene på lyd og

lys-gruppa mikrofoner, spaker og lyskastere

som om de aldri har gjort noe annet.

Uten mat og drikke duger heltene ikke. Stor takk til May-Britt og damene som

ordna med måltidene til nesten 70 mennesker.

Lek i menighetssalen.

8

Flinke ungdommer

Publikum i kirka var imponert over hva

deltagerne hadde fått til på så kort tid.

Applausen satt løst, og den var vel fortjent,

for det var virkelig mye arbeid og topp

innsats fra alle de 54 deltagerne og de

innleide instruktørene. Jentene på foto/

journalistgruppa gjennomførte intervjuer

med flere av deltagerne, og de tok en hel

masse bilder gjennom hele helga. Mellom

bildene på de neste sidene presenteres

intervjuene, og bildene får understreke

mangfoldet og gleden disse over 50

flotte ungdommene utstrålte gjennom

Kirkefestivalhelga i Harstad kirke. Tusen

takk alle sammen, for ei riktig trivelig helg.

Vi var sammen!

Det var til tider svært livlig i kirkerommet gjennom

kirkefestivalhelga


Kreativ kirkefestival forts.

KiFe band: Gutta i bandet hadde spennende timer med

instruktører fra Afrika.

KiFe drama: Dramagruppa sitter klar til fremføring under

generalprøven søndag ettermiddag.

KiFe lys/lyd: Uten denne flotte gjengen hadde ikke de andre

gruppene fått vist frem så mye bra. Disse styrte lyd og lys,

mikrofonene og lyskasterne ble kontrollert med stødige hender da

kirka var full av folk som ville se og høre hva de over femti flotte

ungdommene hadde fått laga til i løpet av helga.

KiFe dansegruppe: Alle danserne øvde inne i kirka.

Kirkebladet for Harstad - 4/2011

KiFe koret: Flotte sangere øvde masse og fremførte nydelige sanger under

KiFe-gudstjenesten søndag.

KiFe journalistene: Her sitter en flott gjeng med små journalister

og jobber med sine intervjuer i sakristiet. Hele kirka ble tatt i bruk

av over 50 ungdommer gjennom kirkefestivalen.


Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Kreativ kirkefestival intervjuer

Kristina og Silje har intervjua folk på

gruppa for dans.

Intervju med Helena Nora, Johanne

Elisabeth og Lise-Marie:

Hvorfor meldte du deg på KiFe?

Helena Nora: Fordi det hørtes gøy og

spennende ut!

Johanne Elisabeth: Fordi noen i klassen skulle,

og det hørtes spennende ut.

Lise-Marie: Fordi noen i klassen skulle det, og

jeg ville danse.

Hvor ofte er du på gudstjeneste?

Helena Nora: Nesten aldri, bare hvis det er noe

spesielt.

Johanne Elisabeth: Nesten aldri, kun når det er

noe spesielt.

Lise-Marie: Bare til konfirmasjon og til jul.

Hva syns du har vært artigst på KiFe?

Helena Nora: Å lære Hip Hop.

Johanne Elisabeth: At vi lærer en dans.

Lise-Marie: Å danse!

Thea, Stine og Rebecca har intervjua folk

på gruppa for band.

Det er KiFe(kirkefestival), og vi jobber for

harde livet. Danse-gruppa danser, sang–

grupper synger, band–gruppa spiller og

foto og avis–gruppa skriver og tar bilder.

Så her er et intervju med band-gruppa:

Hvorfor valgte du band?

Iver: - Fordi jeg liker å spille gitar.

Theodor: - Fordi jeg spiller i band fra før av.

Hvilket instrument liker du best?

Theodor: - EL – gitar.

Andreas: - Trommer.

Spiller dere noe på fritiden?

Andreas: - Ja, jeg spiller trommer på fritiden.

Hvorfor meldte du deg på KiFe?

Haakon: -Hadde bare lyst til å prøve noe nytt.

Tror du at dere blir ferdige før fremføring?

Iver Koppen: - Ja, det tror jeg.

How is it to job with the boys?

Naxa: - It’s fun!

Det er god stemning i band-gruppa. De øver til

Gudstjenesten i Harstad kirke på søndag uke 46.

De spiller på alle slags instrumenter, og har det

gøy! Man ser at de hjelper hverandre og støtter

hverandre. Så man skulle tro at de hadde kjent

hverandre siden de var små!

–Jeg tror dette blir et bra show, sier Thea etter å

ha intervjuet bandmedlemmene.

–Lærene er dyktige og flinke, og guttene lærer

fort. Sangene blir lært på et svosj! Og de spiller

kjempebra og fint, sier Rebecca.

Minna Othilie, Matilde og Birgitte har

intervjuet folk på gruppa for lyd og lys og

på gruppa for Sang.

Det er god stemning, masse glede og hard

jobbing. Årets Kirkefestival ser ut til å bli

en stor suksess! Med hele 54 påmeldte

sjuendeklassinger, har vi mange kjempeflinke

deltakere. Jeg tror søndagens gudstjeneste blir

noe vi sent kommer til å glemme!

Vi har intervjuet Mathias Sandvik Ellingsen fra

Harstad og Sindre Roll Bruvoll fra Ibestad.

Hvorfor meldte dere på sanggruppa?

Fordi jeg synes det kjempegøy å synge, svarer

Sindre.

Jeg bare elsker å synge! Jeg bruker også å

synge dusjen, sier Mathias med et smil om

munnen.

10

Hva synes dere om at Marthe Valle er

instruktør?

Det er kjempeflott! Hun er kjempeflink å synge

og leder gruppa godt, svarer de begge to.

Hvilke sanger øver dere på?

Vi øver på ”Fix You” med Coldplay og ”Gi meg

handa di”, svarer de to guttene.

Intervju med Marthe Valle

Marthe Valle har kommet helt fra Bergen for

å være instruktør på KiFe. Så jeg intervjuet X-

Factor stjernen og sangerinnen.

Hva synes du om å være instruktør på KiFe?

Det er veldig gøy! Jeg storkoser meg, svarer

Marthe Valle.

Synes du det er fint å synge sammen med så

unge deltakere?

Først følte jeg meg veldig gammel! Men for det

om er det kjempegøy! Jeg har vokst opp her i

Harstad Kirka og vært med på arrangement

siden jeg var 4-5 år, sier Marthe.

Har noen av deltakerne kommentert på at du er

kjendis og har deltatt i X-Factor?

Ja, det er noen som har kommentert det. Og det

var bare to på gruppa mi som ikke viste hvem jeg

var, sier hun.

Intervju med Stine Fjærli Jensen på lyd/

lys-gruppa:

Hvorfor meldte du deg på lyd og lys-gruppa?

Fordi jeg ikke kunne danse fordi jeg har vridd

et bein i den ene armen?

Syns du det er interessant, og hvorfor?

–Jeg syns det er interessant fordi jeg ser andre

som jobber med det, og jeg syns det er fint.

Er dette noe du har lyst til å jobbe med?

–Jeg vet ikke helt.

Hva syns du om å være den eneste jenta på

gruppa?

–Det er litt dumt, men det går bra.

Skrevet av Birgitte, Mathilde og Minna.


Er dette virkelig

virkelighet?

Reisebrev fra Haiti

Av Marie Fæster Tønnessen

Hele to uker har gått siden vi, StudyAwaystudentene,

kom til Haiti, og hjelp hvor

fort tiden har gått. Dagene har vært og er

innholdsrike fra a til å; helt upåklagelig. Vi har

hørt på rørende, sterke og gode foredrag, møtt

mange interessante enkeltpersoner og vært med

på flotte turer, alt fra turer rundt i Port au Prince

til hele kjøreturen sørover til Saint Louis du

Sud.

“Nothing prepares you” sa en journalist i

en dokumentar om Haiti, og vedkommende

hadde så absolutt rett i det. Bøker, avisartikler,

nyheter, filmer og dokumentarer kan beskrive

sitt fra ulike vinkler, men langt i fra alt.

Inntrykkene jeg har fått etter kun noen dagers

opphold er mange.

De sterke inntrykkene startet allerede ved

grenseovergangen, og siden da har det bare

eksplodert med tanker, ideer og refleksjoner. Så,

med dette reisebrevet, hvor i alle dager skal jeg

begynne?

Først, - hvorfor gjør møtet med dette landet så

utrolig mange inntrykk?

Vel, å svare på det kan ta en evighet, men jeg

tenker at en av grunnene er at jeg spør meg selv

hele tiden; er dette virkelig virkelighet?

- et presidentpalass som står helt på skakke.

- en ung mor med sin lille prinsesse på fanget,

Her er jeg sammen med en liten jente, som mistet

faren sin under jordskjelvet

Reisebrev fra Haiti

sittende på en bøtte utenfor sitt hjem, som består

av en presenning fra USAID.

- synet og stanken av søppel og ruiner som ligger

strødd overalt.

- det grå laget av støv og forurensning som er

den luften som pustes inn og ut av flere millioner

mennesker.

- fullstappete biler med varer og mennesker som

kjører på veier som er en evig hompetitten-vei.

- unge gutter som desperat vil vaske bilen med en

svart og støvete klut, mens bilen står i kø midt i

det største trafikkaos.

- alle familiene som bor i leirer, tett i tett, uten

bl.a. rent vann og skikkelig toalett..

- studentene som betaler dyre skolepenger for å

sitte med nedslitte bord og stoler ute i et telt for

å høre på en forlesning med bakgrunnsstøy, og

notere i skrivebøker fra unicef.

- en guttunge som skjeler og har tydelig dårlig

syn, bare sitter der midt i flyktningeleiren og bare

”ser”.

- barna som leker med en liten politibil, uviten

om hvor korrupt deres land er på alle mulige

plan.

... Hva, hvorfor og hvordan er spørsmålene som

surrer og svirrer rundt. Hvor er verdigheten?

Hvor er rettferdigheten?

De nevnte ”bildene” er kun noen få eksempler.

Alle blikkene, situasjonene og synene som jeg

har fått oppleve og erfare, røsker virkelig i hele

følelsesregisteret - alt fra frustrasjon og sinne,

til det største og beste; glede. Det som gjør

sterkest inntrykk er møtene med fantastiske

medmennesker som hilser høflig, smiler og ler.

Det å se den livsgleden, er noe som noe uten

tvil smitter og uttrykker tro, håp og at tiden går

Her er vi i Down town - et veldig fattig område i Port au Prince

11

fremover.

Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Og det er nettopp fremtiden som teller, derfor er

det en stor glede å få være med å se og å få være

litt med på Prosjekt Haitis arbeid (StudyAway’s

vertskap). Fokuset med utdannelse og arbeid er

så ufattelig viktig og deres konkrete prosjekter

er jeg (med flere) vitner til å se at gjør en

forskjell, med bl.a.:

- skoleglade barn som ellers ikke ville fått

mulighet til å gå på skole.

- mødre som får lære å lese og skrive etter

arbeidstid.

- opplæring og arbeid i bakeri og frisørsalong.

- fritidstilbud med bl.a. film, fotball og kor.

Jeg skulle gjerne delt alle inntrykkene, for jeg

unner hver en nordmann å få se, lukte, høre

og føle på dette landet, Haiti, som er et så

mangfoldig land på godt og vondt. Og mens jeg

er her har jeg øynene åpne, og jeg legger meg

og våkner til at dette er virkelig virkelighet.

Når jeg reiser herfra har jeg muligheten til å

unngå å lese dette reisebrevet, legge fra meg

aviseartikkelen, slå av dokumentaren på TV,

eller skru av nyhetene på radioen. Jeg har en

distanse og en valgmulighet, men Haiti er der

og er fremdeles like virkelig..

Det er surrealistisk og rart å leve i en så

kontrastfylt verden. Greit nok at det er sånn

det er, men det betyr ikke at det trenger å være

sånn. Tiden går og vi skal se fremover, sammen

med haitierne. For vi lever da virkelig på

samme klode, gjør vi ikke?

Mer informasjon:

www.prosjekthaiti.no


Kirkebladet for Harstad - 4/2011

ENDELIG I GANG

Nå er vi endelig kommet i gang med å utvide

kirkegården på Trondenes. Etter en offentlig

anbudsrunde gikk oppdraget til firmaet

Harstad Maskin. Kirkegården vil gi ca 400 nye

graver, og vil stå ferdig sommeren 2012. Alt

som kan gjøres om vinteren vil bli gjort ferdig

innen sommeren. Og da området sås til og

beplantes. I forbindelse med denne kirkegården

vil det bli laget en minnelund. En minnelund er

et område der du kan sette ned en askeurne

En utedass til besvær.

Karl Erik Harr er en samvittighetsfull mann.

Han har gjort kirkegårdsmyndighetene

oppmerksom på at det står en gammel

utedass og redskapsbod på kirkegården. (HT

11.11.11) Kirkebladet har vært i kontakt med

kirkevergen om saken.

- Hvorfor har dere ikke fjernet denne

doen fra kirkegården for lenge siden?

- Doen brukes ikke lenger, men

den tilhørende boden brukes som

lagringsplass for utstyr, blant annen

gressklippere.

- Boden er ikke akkurat noe pent syn?

- Enig, men vi har planer om å kjøpe inn

noe penere byggverk, men som kjent

er økonomien skral. Vi har ikke funnet

råd til nybygg.

- Hvorfor ikke bare rive den og fjerne

restene?

- Vi kan ikke la utstyret stå ute. Men jeg

kan opplyse at vi nå er i gang med å

restaurere huset. Jeg kan love at det

nå blir ryddet i området, og at boden

vil få en ansiktsløfting. Vi håper folk

blir fornøyd, også de med sans for

estetikk.

AP

12

uten at dette markeres med et tradisjonelt

minnesmerke(gravstein). Det vil bli et felles

minnesmerke for alle som ligger gravlagt. På

det felles minnesmerket kan det settes opp et

navneskilt.


De fleste har nok fått med seg at enda en

reform i kirka er på vei. Det har vært noe

informasjon ute i media omkring dette, men

vi vil gjennom menighetsbladet sette fokus

på detsom nå skjer og etter beste evne gi en

ryddig framstilling av reformen.

BAKGRUNN

Den liturgien vi bruker i dag er fra 1977.

Initiativtakeren til dagens gudstjenestereform

er Ungdommens Kirkemøte som i 2003 uttalte

at de ønsket seg «en åpnere ordning, hvor man

kan gjøre lokale tilpasninger» men med «en

grunnstruktur slik at det kan være

en gjenkjennelse av gudstjenestens gang».

OM GUDSTJENESTEORDNINGEN AV 2011

Nå foreligger det altså en helt ny ordning klar

til bruk. Her er det en del interessante ting å

legge merke til.

Den nye gudstjenestereformen tre kjerneord,

nemlig fleksibilitet, stedegenhet og involvering.

I saksdokumentene for

behandlingsprosessen forklares disse slik:

«Stedegenhet betyr at evangeliet skal slå rot på

stedet og farges av dette jordsmonn.

Involvering betyr deltakelse av barn, unge og

voksne i forberedelse og gjennomføring av

gudstjenesten. Fleksibilitet er nødvendig for at

de to første kjerneordene kan bli realisert.»

Dette med stedegenhet kan komme til uttrykk

ved at en menighet for eksempel legger vekt

på tradisjoner og høytid(Trondenes), en annen

utvikler utvikler en spesiell ungdomslitturgi(Ka

nebogen), mens en tredje utvikler sin litturgi i

sjømannskirkeretning(Harstad).

Når det gjelder involvering er det en videreføring

av tanken om at det ikke bare er prest, klokker og

organist som skal utføre gudstjenesten, men hele

menigheten gjennom flere leke medhjelpere,

gjerne barn og unge, og mennesker med ulikt

funksjonsnivå.

På det musikalske området har det vært gjort et

formidabelt arbeid. Det er skrevet bortimot 19

forskjellige serier som spenner i stil og uttrykk fra

gregoriansk messe til et moderne uttrykk. Dette

betyr ikke at musikken fra

tidligere ordninger skal skylles ut med

vaskevannet - også her er det den lokale

menigheten selv som velger sin ordning.

musikken fra 1977 er en del av det litturgiske

materialet.

Når det kommer til selve gjennomføringen av

gudstjenesten er det ikke store omveltninger.

Rekkefølgen på gudstjenesteleddene er i

hovedsak uforandret, selv om små justeringer

har blitt gjort. Strukturen for gudstjenesten

13

Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Om gudstjenestereformen

kalles ordo og består av de fem delene

samling, ordet, forbønn, nattverd og sendelse

- slik vi kjenner det fra høymessen.

Innenfor hver av disse delene er det flere

valgmuligheter. Noen er blitt positivt

overrasket over at den gamle klokkerbønnen,

som forsvant i ´77, er kommet tilbake. Nå heter

det «samlingsbønn» og har flere alternative

ordlyder - også den vi kjenner fra før.

Å gå inn på alle eventualiteter er det

naturligvis ikke plass til her. Med et såpass

stort materiale som foreligger er det en stor

oppgave for de lokale menighetsrådene å stake

ut kursen for sin lokale grunnordning. Det er

et mål at lokal grunnordning skal være klar

til bruk 1. søndag i advent 2012. I året som

kommer oppfordrer vi menigheten til å stille

opp påde gudstjenestene som annonserer som

prøvegudstjenester, der deler av

innholdet i gudstjenestereformen blir lagt

fram. Sogneprest Odd Willy Johansen

og kantor Harald Lind-Hanssen er pekt ut til

å lede arbeidet med gudstjenestereformen i

Trondenes prosti.

Dersom noen av leserne har spørsmål om den

nye reformen, må de gjerne kontakte en av

disse: owj@kiha.no evt. harald.lind.hanssen@

kiha.no

Etter Peter Vang

Harald Lind-Hanssen og Odd Willy Johansen i livlig diskusjon om valg av litturgi. Foto: Erik Vold


Kirkebladet for Harstad - 4/2011

SØNDAG 11.12 3. SØNDAG I ADVENTSTIDEN

KANEBOGEN KIRKE. kl. 11:00

DØVEGUDSTJENESTE

TRONDENES KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE

SANDSØY KIRKE. kl. 12:00 HØYMESSE

HARSTAD KIRKE. kl. 18:00 LYSMESSE

SØNDAG 18.12 4. SØNDAG I ADVENTSTIDEN

HARSTAD KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE

KANEBOGEN KIRKE. kl. 11:00 SYKEHJEMMET

SANDTORG KIRKE. kl. 18:00 VI SYNGER JULA

INN

TRONDENES KIRKE. kl. 18:00 HØYMESSE

LØRDAG 24.12 JULAFTEN

BJARKØY KIRKE. kl. FAMILIEGUDSTJENESTE

Kanebogen kirke

Døpte

24.07.2011 Isac Schau Olsen

24.07.2011 Tiril Ingeborg Eliassen

Evensen

07.08.2011 Tobias Rindahl Paulsen

07.08.2011 Erlend Natanael

Markussen

14.08.2011 Sebastian Wiken Hanssen

14.08.2011 Pål Magnus Nilsen

14.08.2011 Synne Tande Sjøvoll

14.08.2011 Markus Johansen

Nergaard

18.09.2011 Helene Møller‑Olsen

18.09.2011 Benjamin Nilsen

02.10.2011 Stine Ariell Klæboe‑

Solemdal

02.10.2011 Kasper Einan

02.10.2011 Signe Sofie Strand

Reinholdtsen

16.10.2011 Liam André Åsheim‑Sollid

16.10.2011 Vilje Dahlseng Eriksen

16.10.2011 Sienna Elise Arntzen

30.10.2011 Maja Johanne Jakobsen

30.10.2011 Sofie Nikoline Mæhre

10.11.2011 Christoffer Berg

13.11.2011 Elias Indregaard

Aktivitetskalender

SANDSØY KIRKE. kl. 12:00 FAMILIEGUDSTJ.

GAUSVIK KAPELL. kl. 14:00

FAMILIEGUDSTJENESTE

KANEBOGEN KIRKE. kl. 14:00

FAMILIEGUDSTJENESTE

TRONDENES KIRKE. kl. 14:00 HØYMESSE

HARSTAD KIRKE. kl. 15:00 FAMILIEGUDSTJ.

KANEBOGEN KIRKE. kl. 16:00

FAMILIEGUDSTJENESTE

LUNDENES KIRKE. kl. 16:00 HØYMESSE

SANDTORG KIRKE. kl. 16:00

FAMILIEGUDSTJENESTE

TRONDENES KIRKE. kl. 16:00 HØYMESSE

SØNDAG 25.12 JULEDAG/OTTESANG

HARSTAD KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE

Harstad kirke

24.07.2011 Julie Utnes Søvik

21.08.2011 Marcus Bocken‑Sollund

10.09.2011 Andreas Berg Alstad

Sørvoll

11.09.2011 Samantha Paulsen Sollund

11.09.2011 Axel Torvik

25.09.2011 Leah Emilie Olsen‑Bremmeng

25.09.2011 Kornelia Storsletten Kjeldås

25.09.2011 Olav Dankert Eilertsen

09.10.2011 Betsy Olivia Richardsen

Brenna

09.10.2011 Leander Aarhuus‑Berntsen

09.10.2011 Eline Storhaug Rinaldo

23.10.2011 Sofie Nylund Yttermo

23.10.2011 Torje Angell Strøm

06.11.2011 Emilie Hagen Prytz

06.11.2011 Eline Tande Lindstrøm

06.11.2011 Victoria Lindrupsen

13.11.2011 Eline Antonsen Thoresen

13.11.2011 Kristiane Olesdatter Ursin

13.11.2011 Karen Granberg Kruse

13.11.2011 Ane Rivas Helgetun

Trondenes kirke

10.07.2011 Lucas Franklin Tana Iversen

10.07.2011 Frida Fjellaksel

17.07.2011 Oda Amalie Modell

17.07.2011 Melinda Veimoen‑Bauer

20.07.2011 Vilde Elise Havnen Andreassen

14

SANDTORG KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE

TRONDENES KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE

KANEBOGEN KIRKE. kl. 12:00 HØYMESSE

MANDAG 26.12 2. JULEDAG

GRØTAVÆR KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE

HARSTAD KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE

TRONDENES KIRKE. kl. 12:00 DÅPSGUDESTJ.

LØRDAG 31.12 NYTTÅRSAFTEN

TRONDENES KIRKE. kl. 22:30 NYTTÅRSGUDSTJ.

SØNDAG 01.01 NYTTÅRSDAG

SØRVIK BO OG SERVICESENTER. kl. 17:00

HØYMESSE

KANEBOGEN KIRKE KL. 12:00 ØKUMENISK

GUDSTJ.

Slekters gang

31.07.2011 Simon Bergan

31.07.2011 Casper Sørli‑Eriksen

31.07.2011 Vilde Ballari Theodorsen

07.08.2011 Patrick Jacobsen Dischington

07.08.2011 Iris Uglum Døsen

07.08.2011 Sindre Ness Pedersen

21.08.2011 Thomas Noor Jenssen

21.08.2011 Othelie Ringberg

11.09.2011 David Haukebøe

11.09.2011 Andrea Lumb Sannum

11.09.2011 Henrik Lumb‑Sannum

25.09.2011 Monja Eriel Hagensen

Fossheim

25.09.2011 Adrian Leo Dalhus

25.09.2011 Lukas Andrè Olsen

25.09.2011 Even Andrè Olsen

02.10.2011 Hedda Sofie Krøtø‑Olsen

02.10.2011 Eskil Olav Antonsen

02.10.2011 Vilde Sørnes

09.10.2011 Eline Storhaug Rinaldo

09.10.2011 Nicolay Husand Lind

23.10.2011 Tobias Emil Isaksen

23.10.2011 Albert Jensen

23.10.2011 Lilje Alexandra Olsen

23.10.2011 Cassandra Isabell Eriksen

Sandtorg kirke

24.07.2011 Elvira Lind Larsen

07.08.2011 Jonathan Antonsen

21.08.2011 Adrian Angell

21.08.2011 Kamilla Andreassen Hansen

28.08.2011 Silje Hennie Meltzer


28.08.2011 Mathilde Berg Karlsen

11.09.2011 Hanne Sofie Johnsen

11.09.2011 Patrick Elvehøy

11.09.2011 Theodor Brox Kleppe

11.09.2011 Lukas Myrlund Theodorsen

18.09.2011 Ole‑Martin Haukebøe

16.10.2011 Casper Strende

16.10.2011 Ludvik Bartlett Haukebøe

Kanebogen kirke

Vigde

10.09.2011 Vibeke Tobiassen og

Jørn Roger Øyan

Harstad kirke

23.07.2011 Veronica Johansen og

Erik Andreas Agersborg Saue

06.08.2011 Aina Lillegård Løtveit og

Lasse Lillegård Løtveit

10.09.2011 Hilde Elisabeth Haug Larsen

og Tor Sigurd Larsen

10.09.2011 Tone Elisabeth Alstad Sørvoll

og Pål Berg Sørvoll

Trondenes kirke

16.07.2011 Linn‑Iren Gabrielsen Mikalsen

og Karl‑Erlend Mikalsen

30.07.2011 Line Rosland og

Øystein Skogvang

30.07.2011 Ann Lisbeth Nygård og

Henrik Andersen

30.07.2011 Christine Thomassen og

Steve Johan Berntsen

30.07.2011 Stine Leier og

Rune Andreassen

06.08.2011 Kari Lamo og

Alf‑Olaf Steiro

06.08.2011 Ingvild Pedersen og

Geir Nordheim

06.08.2011 Ingerline Kvitvik Aune og

Ronald Kvitvik Aune

13.08.2011 Laila Refsnes Ligaard og

Thomas Ligaard

13.08.2011 Elisabeth Sæthre Østerås og

Kjetil Henriksen

Slekters gang

13.08.2011 Live Schjøtner Andreassen og

Paul Gheorghita Silester

20.08.2011 Rita Melbøe og

Knut Harald Nygård

20.08.2011 Sissel Annie Olsen og

John Roger Johansen

20.08.2011 Vibeke Lien Johnsen og

Hugo Skarstein

17.09.2011 Ann‑Therese Elisabeth

Pettersen Bladh og

Erlend Pettersen

17.09.2011 Ida Skog Josefsen og

Erling Telhaug

24.09.2011 Monica Storå og

Magne Harald Olsen

Hans Egedes Minne

23.07.2011 Lillian Sareussen Drøsshaug og

Øystein Sæverud

Sandtorg kirke

09.09.2011 Liv Kristin Hoel og

Martin Storvoll Lauritsen

12.11.2011 Gunn Ine Engenes Norum og

Helge Markussen

Døde

Kanebogen menighet

20.06.2011 Harriet Julie Jørgensen

13.07.2011 Magnar Martin Johansen

04.11.2011 Edmund Bendiks Kristiansen

10.11.2011 Ole Martin Hansen

Harstad menighet

02.07.2011 Svanhild Lovise Nilsen

03.07.2011 Thoralf Johannes Stene

07.07.2011 Hans Zakarias Schjelderup

11.07.2011 Henriette Henriksen

20.07.2011 Thorvald Bakken Pettersen

24.07.2011 Ulf Arne Stranden

25.07.2011 Anne Lise Frantzen

26.07.2011 Harald Jørgensen

28.07.2011 Skjalg Vangen

07.08.2011 Per Ørnulf Bredo Galschiødt

15

Kirkebladet for Harstad - 4/2011

09.08.2011 Else Amalie Hansine Alvestad

Henriksen

10.08.2011 Trygve Olai Hansen

15.08.2011 Paul Kristian Tangen

27.08.2011 Gudrun Johanne Jacobsen

09.09.2011 Finn Oddmund Sørensen

11.09.2011 Marie Nikoline Andreassen

12.09.2011 Anne Katarine Myrvang

13.09.2011 Thea Myhre

14.09.2011 Mary Johanne E. Berg

15.09.2011 Gunlaug Kornelia Johansen

16.09.2011 Dorris Mildrid Brochs

29.09.2011 Ole Pettersen

01.10.2011 Ruth Margrethe Olsen

03.10.2011 Gerhard Schjelderup

Nordheim

06.10.2011 Inger Elisabeth Høvde

12.10.2011 Andora Alfilda Kristiansen

15.10.2011 Knut Waldemar Lindstrøm

17.10.2011 Åse Balswick

20.10.2011 Ruth Kristine Sørensen

21.10.2011 Arnt Enoksen

31.10.2011 Berna Marie Hilma Loholt

31.10.2011 Harald Johan Stokkan

04.11.2011 Astrid Kamilla Olsen

Trondenes menighet

01.07.2011 Harald Marhaug

02.08.2011 Ranveig Lucy Hansen

19.08.2011 Betty Harieth Rochmann

Rønningen

19.08.2011 Ragnhild Julie Øverland

23.08.2011 Solveig Elvine Ørnsrud

25.08.2011 Karl Andreas Kind

02.09.2011 Ingrid Bendiktsen

13.09.2011 Svein Jørgen Jensen

21.09.2011 Henry Kvam Kristensen

22.09.2011 Sivert Eidnes

13.10.2011 Herbjørg Andrea Wik

20.10.2011 Laila Skog Strøm

27.10.2011 Anna Petry Heide

28.10.2011 Karin Kristine Nilsen

01.11.2011 Olav Kyrre Olsen

03.11.2011 Arne Thorvald Thorstensen

03.11.2011 Maren Tande Eilertsen

09.11.2011 Karl Martin Johnsen

Sandtorg menighet

27.07.2011 Jan Harald Isaksen

19.08.2011 Ragnhild Julie Øverland

09.09.2011 Karoline Helene Isaksen

16.09.2011 Astrid Kristiansen

21.09.2011 Rigmor Kristoffersen

29.09.2011 Hedvig Marie Nilsen

07.10.2011 Ole Pettersen

26.10.2011 Lauritz Oskar Berg

04.11.2011 Astrid Josefa Eliassen


Kirkebladet for Harstad - 4/2011

Det muntre hjørne...

AV BARNEMUNN

Det var like før jul og barna i småskolen skulle

tegne noe fra Bibelhistorien.

Frøken gikk rundt i klassen og så på.

Lille Birger hadde tegnet et fly øverst i venstre

hjørne. Midt på bildet sto 10 mennesker rundt

en krybbe og i nederst i hjørne var en liten gutt

på vei ut av bildet.

Frøken stanset og lurte vedlig på hva dette

skulle forestille.

”Ser du ikke det`a frøken, sa lille Birger. ”Der

oppe er Pontius piloten, og så ha jeg tegna

julesangen”Ti fryder seg, je rusla hjem”

Kirken den er et gammelt hus, står om enn

tårene faller.

....lov ham min sjel og la det din fornøyelse

være.

Jeg er ikke så sikker på om at jeg tror atte

engler fins, men hvis de gjør det, tror jeg ikke

atte de så engleaktige som atte vi trur atte de

er.

Skyttelbussen på Geilo

Om vinteren går det skyttelbuss mellom Geilos

mange slalålombakker.

Et verdig farvel

Vi hjelper til med praktisk støtte, og alt som trenges

for å gjøre gravferden til et verdig farvel.

Seljestadv. 16 A - Tlf. 913 59 000 - www.nathanielsen.no

16

B

En dag var bussen ganske full og to 18 års gamle

gutter fra Bærum, de dessverre av det litt blærete

kom på bussen.

I det de gikk om bord, sa en av dem til sjåføren

Emrik:

”Hva koster det å kjøre med denne dritbussen

her `a?”

Emrik var en mann med godt humør, så han

svarte med sitt vennligste smil:

”Det e ti krøn per drittsekk”

Det ble meget god stemning i bussen. Alle syntes

det var en svært god plassering av hvem som

eide problemet. For det er klart at i den grad

denne bussen var en drittbuss, så ble den det

da de to guttene kom om bord, før det var det

faktisk en helt vanlig buss...

Bedreviter nr. 1

En kvinne var i en butikk og rotet nede i

kjøledisken etter kalkun, men kunne ikke

finne en som var stor nok for hennes familie.

Hun spurte en av ekspeditørene, «Blir disse

kalkunene noe større?» Ekspeditøren svarte,

«Nei frue, de er døde.»

Bedreviter nr. 2

Politimannen gikk ut av sin bil og gutten som

hadde blitt stoppet for høy hastighet rullet ned

bilvinduet. «Jeg har ventet på deg i hele dag,»

Returadresse:

Postboks 863

9488 Harstad

sa politimannen. Gutten svarte, «Ja, jeg kom

så raskt jeg kunne.» Når politimannen omsider

greide å slutte å le, sendte han gutten videre

uten å bøtlegge han.

Bedreviter nr. 3

En lastebilsjåfør kjørte på motorveien. Et skilt

kom til syne hvor det sto, «Lav bru!». Før han

visste ordet av det, var bruen rett forut med

det resultat at han ble sittende fast under

den. Biler ble dermed raskt stående i kø i flere

kilometer bakover. Etter hvert kom en politibil

kjørende. Politimannen går rolig ut av bilen,

går rundt lastebilen og frem til lastebilsjåføren,

setter hendene på hofta og sier, «Sitter fast,

ja?» Lastebilsjåføren svarer, «Nei, jeg skal levere

denne brua på Kløfta, men har gått tom for

drivstoff.»

Bruktbilselgerens triks

Hva de sier, og hva de mener, er sjelden det

samme.

Masse utstyr: Stereoanlegg og revehale

Damekjørt: Trenger ny clutch

Jentekjørt: Er aldri polert

Fin konebil: Liten og upraktisk

Teknisk god stand: Et salig rusthøl

Litt rust: Under en kvadratmeter rust

Overflaterust: Rusten er godt synlig

Kun én eier: Prøvd å selge i flere år

I daglig drift: Den starter nesten alltid

Kjøpt i Norge: Bare kjørt på saltede veger

Lav km-stand: Enda lavere enn før

Langkjørt: Høy km-stand

Servicehefte: Bare tatt det nødvendigste

Eid av en mekaniker: Aldri fulgt service

Nylig påkostet: Begynner å skrante for alvor

Må sees: Nettopp vasket og polert

Må absolutt sees: Selgeren er flink til å overtale

Firmabil: Dårlig vedlikeholdt

Solstad

Begravelsesbyrå AS,

Storgata 33, 9406 Harstad

Tlf. 77 06 77 47

Når det er bruk for begravelsesbyrået…

kan du ringe oss og vi vil være

behjelpelig med informasjon,

råd og tilrettelegging med alt

det praktiske ved begravelse

og kremasjon.

Vi ordner også med:

Sorgbinderi, minnesamvær og gravminner.

Vi hjelper til med å gjøre

avskjeden til et verdig farvel.

More magazines by this user
Similar magazines