VANDRINGER I DRØBAK – en veiviser for gjester

Recommendations

Info

RUTE NR. 2: «Badehus og kunstnere» Tid: 1 time Fra Turistinformasjonen1 med Akvariet og Lutefiskmuseet går vi først en tur ut på den lange Molo A, for å se den flotte Oslofjorden, og nyte synet av store passasjerbåter og cruisebåter som går mellom Oslo og det store utland. På veien passerer vi en skulptur av tre vakre havfruer. På vei innover igjen, ser vi småhusbebyggelsen som omkranser den gamle fiskerstranda. (1750-1850). Turen går til høyre sørover langs Havnegata. På den store plassen bak Turistinformasjonen har det vært virksomhet i flere hunder år. På 1700-tallet tilhørte eiendommen Carlsenfamilien, og det var lasteplass for eksportvirksomhet av trelast til Holland, England og andre land i Europa. Senere var det salg av trelast, kull og koks, og dette ble avløst av et stort sandlager. Fram til 1974 sto det en stor treetasjes sjøbod på bryggekanten. Videre sørover endrer gaten navn fra Havnegaten til Badehusgaten20. Badehuset til Larsen lå her i gamle dager. Den smale maleriske gata fører forbi velholdte gamle trehus fra forrige århundre. Nr. 23 har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Nr. 18 og nr. 25 er rehabiliterte uten store forandringer. Det store røde huset nr. 28 i svingen ned mot Hamborgveien er vel verdt et studium. Dette er et svært gammelt hus med mye av sitt opprinnelige uttrykk intakt. På bryggeområdet til høyre har det i tidligere tider vært både lastetomt og dampskipsbrygge; Hamborgs brygge21. Hamborg-navnet finner vi på hus og veier i strøket. Husklynga til venstre, som ligger tett sammen vegg i vegg, og husene ellers i området innerst i bukta her, har stedsnavnet «Filisterkroken»22. Opprinnelsen til navnet er ukjent. Langs stranda mot syd finner vi den gamle Tollboden som i dag tilhører Universitetet i Oslo23. I gammel tid lå tollstedet på Sand over på den andre siden av fjorden. Etter som Drøbak fikk større og større betydning ble tollstedet flyttet over hit på begynnelsen av 1700-tallet. Drøbak tollsted var viktig ikke minst i forbudstiden (1916-26) med smugling av sprit og mye dramatikk i fjorden. Vi dreier skarpt til venstre ved Storgata 42 og vandrer opp Tollbodbakken og tar til høyre. Her mellom nr. 8 og nr. 3 begynner byens smaleste ferdselsåre;24 Christian Krohgs vei. Her er husveggene så nær hverandre at en kan nå begge sider med hendene. Vi er på «Bråtan» der mange kunstmalere har vandret. Anton Thoresens vei er oppkalt etter Drøbaks egen populære lokale maler, som bodde i nr. 325. Opp for nr. 7 kneiser huset til maleren Wilhelm Otto Peters26. Vi går ned Petersbakken og svinger til venstre i Jørnsebakken ved nr. 16, og går oppover bakken. Ved den gamle bygrensa går Jørnsebakken over til å hete Vestbyveien, som gradvis flater ut. Vi fortsetter bort til nr. 47, som er et restaurert hus i Sveitserstil27. Før vi tar til høyre ned Wilhelmsbakken, kan vi vandre 200 meter lengre fram på Vestbyveien for å se på eiendommen «Maurbakken» nr. 54 med karnapper og et lite lysthus. Knut Hamsun bygde huset i 190528. Enda litt lenger mot syd ligger badestrender og friområder på Torkildstranda og Skiphellebukta. Men vi skal denne gang ned Wilhelmsbakken til Johanne Dybwads vei. Det lave huset til venstre ved veikrysset tilhørte maleren Edvard Diriks29. Opprinnelig var huset ei fiskerhytte med 2 små rom. Der bodde fisker Peder Klausen med kone og 9 barn. Diriks bodde der halve året, resten av tiden i Paris. I 1903 satt Gunnar Heiberg i stuen og skrev sitt mesterverk «Kjærligehetens Tragedie». Tegneren Olaf Gulbransson risset silhuetter av familien Diriks på stueveggen. Huset er blitt påbygd de senere år. Der Johanne Dybwads vei slutter, ligger maleren Ludvig Skramstads store eiendom30. Ved foten av Wilhelmsbakken ligger Sprostranda, som er en fin familiestrand31. Vi vandrer videre nordover den idylliske 22 20 24 28
Wilhelmsbakken ligger Sprostranda, som er en fin familiestrand . Vi vandrer videre nordover den idylliske Strandveien, og passerer nr. 3 som før het Obstfelders hus32. Vi er tilbake i Jørnsebakken og til venstre i krysset ligger maleren Olaf Holwechs hus og atelier33. Nedenfor Holwechs hage ligger Los-stasjonen som i mange somre var tilholdssted for Christian Krohg. Han fant mange gode modeller til bildene sine i Drøbak, blant annet til losen i «Grumset farvann»34. Det lange okermalte huset i bunnen av Jørnsebakken på høyre side nr. 2, er fra 1700-tallet, og er vel verdt et studium35. Vi er atter i Storgata. Her ligger hotellet Reenskaug36. Ved nr. 24 dreier vi til høyre inn i Tranga, en ferdselsåre som bærer sitt navn med rette. Et stykke oppe i smuget passerer vi byens tidligere brannstasjon37 med et høyt tårn for tørking av slanger (nr. 3). Den lange bygningen bak tårnet (Damveien 6) hadde i første etasje Drøbak Hjelpefengsel38. Fengselet var kjent for ikke å være særlig utbruddsikkert. Til stor glede for hovedstadspressen og vittighetsbladene. Tranga munner ut i Osloveien. Vi dreier til venstre og går ned mot Torget og videre ned til Båthavna1 . RUTE NR. 3: «Bjerg, løkker og brygger» Tid: 1 time Fra Turistinformasjonen1 går vi til venstre og opp bakken ved Skipperstuen19 til torget. Der settes kursen østover, over torget og opp Torggaten6 . I enden av gaten ligger en velholdt bygning som i mange år har vært manufakturforretning39 . I tidligere tider holdt byens «Samlag» til her – den tids Vinmonopol. Det var brennevinsutsalg til venstre og skjenkestue med 10-øres drammer til høyre. På motsatt side av gaten sees en nyrestaurert bygning40 , «Tregaarden» – der kjøpmann Skancke i sin tid drev kolonialhandel og dessuten residerte. Det sies at tegneren Olaf Gulbransson, som bl.a. illustrerte «Trangviksposten», brukte konsul Skancke som inspirasjonskilde for figuren «Major von Knarren». I dag holder Fredrik Stabel og Avistegnerenes hus til her, med sitt galleri. Ved siden av Skancke-gården ligger en stor murbygning – Misjonshuset – som erstattet Drøbaks første trykkeri og avishus som brant i 1901. Ved foten av Buggebakken starter Fjellveien på venstre side av Buggebakken 4. På denne vandringen skal vi ikke mangle bakkekontakt! Vi følger Fjellveiens mange svinger, stadig oppover, og befinner oss i det strøket som har den poetiske betegnelse «Bjergene i Øst». Der Fjellveien munner ut i Seimbakken dreier vi mot høyre og fortsetter oppover til veikrysset på toppen. Det store hvite huset på bakketoppen til venstre er Prestegården41. Vi skal fortsette bortover Seierstenveien, men det skal nevnes at veien mot venstre leder til Barneskolen og Ungdomsskolen, til Idrettsanleggene, til Follo Museum, til Veisvingbatteriet og til et meget stort og variert turterreng. Seierstenveien fører oss til Osloveien, der vi dreier til høyre og vandrer nedover den anlagte gangveien. Etter en stund kommer vi til en rød låve på høyre hånd42 . Dette er den siste av uthusene som hørte til «Løkke-eiendommen» Bochlum-gården. Her kunne bøndene plassere sine hester mens de utførte forskjellige gjøremål nede i byen. Med den største forsiktighet og aktpågivenhet går vi tvers over svingen og fortsetter ned Osloveien til Tranga – den passasje som bærer sitt navn med rette. Hele området heter «Råkeløkka». Tranga 3, med det høye, «slangetårnet» er byens tidligere brannstasjon37 . Noe lavere i terrenget på sydsiden, ligger en lang bygning (Damveien 6)38, som i første etasje huset Drøbak Hjælpefængsel, kjent som en særdeles lite rømningssikker innretning. Forholdene var også ellers svært idyl- 38 29 30 36 37
Page 1 and 2: VANDRINGER I DRØBAK - en veiviser
Page 3: av Carlsen. Huset ble senere brukt

VANDRINGER I DRØBAK – en veiviser for gjester

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?