AMERIKA - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

AMERIKA R pAnAMA BELIZE HONDURAS NICARAGUA COSTA RICA PANAMA Panama by COLOMBIA VENEZUELA ECUADOR BRASIL GUYANA FRANSK GUYANA SURINAM bEhov FoR bEsKyttElsE Panama ratifiserte konvensjonen for reduksjon av statsløse fra 1961 og konvensjonen fra 1954 om statsløses status i juni 2011. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) vil bruke lovverket til å regulere situasjonen for 900 colombianske flyktninger som i ti år har levd med midlertidig beskyttelse, de fleste i en by i grenseprovinsen Darién. Personer med midlertidig beskyttelse er underlagt mange restriksjoner og har svært begrensede rettigheter. De har i praksis ikke hatt lov til å forlate stedet de oppholder seg eller søke arbeid. Nå er det håp om at de 900 det gjelder, endelig kan integreres i lokalsamfunnet. FølgER IKKE opp Panama har i årenes løp gitt flyktningstatus til 2262 personer, så godt som alle fra Colombia. Ifølge UNHCR trenger ytterligere 15 000 internasjonal beskyttelse i Panama. De fleste bor i slumområder utenfor Panama City og Colón. Til tross for at de holder sammen, er det en utfordring å nå fram til de som trenger beskyttelse. De dårligst stilte flyktningene befinner seg i grenseprovinsen Darién, som er Panamas fattigste region med dårlig infrastruktur. Her er det sumpområder og tettvokst skog, og mange landsbyer der det bor internt fordrevne, kan kun nås med båt. I grenseområdet finnes det også mange væpnede grupper som truer flyktningenes sikkerhet. Av frykt for å bli deportert velger mange heller å leve i skjul enn å søke asyl. Myndighetene har sviktet når det gjelder å gi informasjon om rettigheter og å legge til rette for juridisk hjelp. Panama har lenge vært det nabolandet til Colombia som i minst grad har fulgt opp flyktningkonvensjonen. øKonoMIsK vEKst Panama skiller seg ut sammenliknet med andre land i MellomAmerika med sin økonomiske vekst, spesielt etter nØkkeLtaLL > Panama Folketall (millioner) 3,6 Nye flyktninger fra Panama i 2012 3 Totalt antall flyktninger fra Panama 137 Internt fordrevne - Flyktninger i Panama fra andre land 17 794 Frivillige tilbakevendinger til Panama i 2012 - Asylsøkere fra Panama til Norge i 2012 - Tall ved inngangen til 2013. overtakelsen av Panamakanalen i 1999, og med sine relativt gode helse og utdanningsordninger. Landet ligger som nummer 60 på FNs levekårsindeks, noe som er den beste plasseringen av de mellomamerikanske landene. Fattigdommen har gått ned de siste årene og lå i 2011 på 25,3 prosent, ifølge CEPAL, FNs økonomiske kommisjon for LatinAmerika og Kariba. Panama har ikke vært rammet av narkokriminalitet på samme måte som nabolandene, men dette er i ferd med å bli et økende problem. doMInEREndE lEdERstIl President Ricardo Martinelli, som har sittet med makten siden 2009 og sannsynligvis stiller til gjenvalg i 2014, fører en restriktiv flyktningpolitikk overfor colombianske flyktninger. Trenden med mer restriktiv lovgivning ser man også i Venezuela og Ecuador, de viktigste mottakerlandene av flyktninger fra Colombia. USA er Panamas viktigste handelspartner, og økt handel med USA var et av Martinellis viktigste valgløfter. I 2011 undertegnet USA og Panama en frihandelsavtale. ovERKjøRER sIvIlt sAMFunn Presidentens image fikk en alvorlig knekk i oktober 2012, da sikkerhetsstyrker slo ned på aktivister som demonstrerte mot privatisering av land i byen Colón. Flere ble drept, og hendelsen er blitt kritisert av flere menneskerettighetsorganisasjoner. Martinelli kritiseres for at han overkjører sivilsamfunnet og har en autoritær lederstil. Et eksempel på dette er en gruvereform fra 2011, som åpner for å etablere gruvevirksomhet i urfolksområder. I februar 2012 ble det imidlertid vedtatt en lov som forbyr gruveutvinning og kraftverk i visse områder av landet. Dette er en seier for urbefolkningsgrupper og sivilsamfunnet, som lenge har protestert mot dette. håp oM KoMpEnsAsjon De fleste internt fordrevne har kunnet vende hjem etter konflikten mellom geriljabevegelsen Lysende Sti og de peruanske myndighetene som startet i 1980 og varte utover 90tallet. Men fortsatt er rundt 150 000 internt fordrevne i Peru, ifølge tall fra 2007. Da konflikten var på sitt verste i 1990, var over én million mennesker drevet på flukt innenfor landets grenser. De internt fordrevnes rettigheter har vært neglisjert i Peru. De har ikke hatt tilgang til utdanning og helsetjenester på lik linje med andre peruanere. Rundt 70 prosent av dem er urfolk som har store vanskeligheter med å skaffe seg arbeid. De fleste bor i slumområder utenfor byer som Lima, Ayacucho, Junín, Ica og Huánuco. REgIstRERtE oFRE I 2004 kom en lov for internt fordrevne som forpliktet myndighetene til å sette i gang tiltak som skal sikre registrering av og kompensasjon til internt fordrevne. I de første årene etterpå skjedde det lite. Men mot slutten av 2012 ble endelig et utkast til retningslinjer for iverksettelse av kollektiv kompensasjon ferdigstilt. Ved utgangen av 2012 hadde 157 000 ofre for konflikten registrert seg i «Unique Registry of Victims», som skal gi en oversikt over de som har rett til kompensasjon. Det er likevel usikkert hvor mange av de registrerte som faktisk er internt fordrevne. Iverksettelsen av individuell kompensasjon skal etter planen begynne i 2013, og først da blir det mulig å se om de internt fordrevne endelig vil få sine rettigheter ivaretatt. nEdgAng I FAttIgdoM I Peru var 27,8 prosent av befolkningen definert som fattige i 2011, mens 6,3 prosent levde i ekstrem fattigdom. I 2001 levde hele 24 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom, ifølge CEPAL, FNs økonomiske kommisjon for Latin Amerika og Kariben. Det betyr at velstandsutviklingen de siste ti årene har vært positiv. Forventningene var store da Ollanta Humala, eneste kandidat som representerte venstresiden, vant presidentvalget i juni 2011. Den tidligere presidenten Alan Garcia var kjent for å være USAvennlig og drev en nyliberalistisk, markedsrettet politikk. Humala kom med forslag om et nytt nasjons og statsbyggingsprosjekt som setter Perus interesser som nasjon først. Et av de viktigste punktene er å øke den statlige deltakelsen i virksomheter, spesielt innen gass, olje, fiske og skipsfart. uRFolKs REttIghEtER Omfordeling av ressursene fra en voksende gass og mineralutvinning var en av hovedsakene i Humalas politiske valgprogram. Den første loven kongressen vedtok, var om urfolks og lokalbefolkningens rett til konsultasjon ved planlegging og gjennomføring av mineral, olje og gassutvinningsprosjekter. Det er håp om at loven vil dempe regionale konflikter knyttet til utvinning av naturressurser. Kokaproduksjonen har økt de siste årene, og Peru er nå sammen med Colombia verdens største produsent av koka. Det har vært voldsepisoder i forbindelse med produksjonen, men ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) ble ingen fordrevet som følge av konfliktene i 2012. MIgRAsjon FoRtsEttER Til tross for bedre økonomiske forhold fortsetter emigrasjonen fra Peru. Hvert år forlater anslagsvis 100 000 peruanere landet, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Det er anslått at 3,5 millioner peruanere har emigrert, en tredel til USA. Pengeoverføringer fra slektninger i utlandet, som utgjorde 2697 millioner dollar i 2011, er svært viktig for mange peruanere. 76 77 NICARAGUA COSTA RICA PANAMA ECUADOR COLOMBIA Lima PERU VENEZUELA BRASIL GUYANA nØkkeLtaLL > PerU AMERIKA R pERu Folketall (millioner) 29,4 Nye flyktninger fra Peru i 2012 103 Totalt antall flyktninger fra Peru 5552 Internt fordrevne Om lag 150 000 Flyktninger i Peru fra andre land 2078 Frivillige tilbakevendinger til Peru i 2012 - Asylsøkere fra Peru til Norge i 2012 - Tall ved inngangen til 2013.
AMERIKA R usA MEXICO CANADA USA. Washington D.C. dEbAtt oM IMMIgRAsjonsREFoRM Da Barack Obama ble gjenvalgt i november 2012, var det mye snakk om «latinostemmen» og Obamas høye oppslutning blant de av latinamerikansk herkomst, som utgjør 16,7 prosent av befolkningen. Mange forventet at immigrasjon skulle bli et sentralt tema i valgkampen, noe det imidlertid ikke ble. I 2008 mente 11 prosent at immigrasjon var USAs viktigste problem, mens i juni 2012 svarte bare tre prosent det samme, ifølge Council on foreign relations. Det er viktig å poengtere at undersøkelsen ikke skiller mellom lovlig og ulovlig immigrasjon. IKKE FoRnøydE Ifølge en undersøkelse fra januar 2012 er 64 prosent av amerikanerne ikke fornøyde med USAs immigrasjonssystem, og 42 prosent svarer at de mener immigrasjonen bør reduseres. Det er først og fremst migrasjonen fra Mexico de spurte i undersøkelsen finner problematisk, til tross for at studier fra Pew Hispanic Center viser at nettotilstrømningen av immigranter som krysser grensen fra USA til Mexico, har vært null siden 2007. Det at immigrasjonen faktisk har gått ned og ikke opp, har ikke kommet fram i den politiske debatten. Mer enn 20 000 grensevakter patruljerer grensen mellom Mexico og USA. Det er dobbelt så mange som for ti år siden. Sammen med finanskrisen i USA, er det en hovedårsak til nedgangen. I 2011 ble 400 000 ulovlige immigranter deportert. Noen år tidligere lå tallet på rundt 280 000. oMdIsKutERt IMMIgRAsjonslov I 2010 ble immigrasjonsloven SB 1070 vedtatt i delstaten Arizona. Den innebærer blant annet kriminalisering av alle som huser, ansetter eller transporterer ulovlige immigranter og krever at innvandrere må bære identitetspapirer. Loven møtte kritikk fra føderalt hold, som mener det er i strid med nØkkeLtaLL > Usa Folketall (millioner) 311,6 Nye flyktninger fra USA i 2012 16 Totalt antall flyktninger fra USA 4888 Internt fordrevne - Flyktninger i USA fra andre land 280 996 Frivillige tilbakevendinger til USA i 2012 - Asylsøkere fra USA til Norge i 2012 6 Tall ved inngangen til 2013. amerikansk lov at delstater vedtar egen immigrasjonslovgivning. Også andre delstater som Alabama, Georgia, Indiana, South Carolina og Utah har gått i Arizonas fotspor med vedtak av egne immigrasjonslover. I juni 2012 avgjorde Høyesterett at Arizona hadde gått ut over sin myndighet og at mesteparten av innholdet i SB 1070 strider med amerikansk føderal lov. Det meste av innholdet måtte derfor strykes, men et av de mest kontroversielle punktene, som går på at politiet kan kreve å sjekke immigrasjonsstatusen til en immigrant dersom det finnes «tilstrekkelig mistanke», fikk stå. REFoRM på vEnt Behovet for en immigrasjonsreform i USA har lenge vært oppe til debatt, men foreløpig foreligger det ikke noen konkrete forslag. Obama skal ifølge USA Today ha sagt etter Høyesterettsavgjørelsen at hendelsen var et klart eksempel på at kongressen nå må begynne å arbeide med en ny immigrasjonsreform. Nettopp det at delstater begynner å lage sine egne lover, er et bevis på at dagens system ikke fungerer. Nåværende lovgivning for flyktninger og asylsøkere baserer seg i stor grad på The Refugee Act fra 1980. Noe av kritikken mot loven er at føderale myndigheter ikke legger til rette for at flyktninger og asylsøkere blir tatt imot på en god måte på lokalt nivå. FlERE AsylsøKERE For sjuende år på rad er USA den største mottakeren av asylsøknader, ifølge en rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som ser på asylpolitikken i 44 vestlige land. I 2012 mottok USA 83 400 søknader. Det er en økning på 7400 sammenlignet med året før. De fleste søkerne kom fra Kina (24 prosent) etterfulgt av Mexico (17 prosent) og El Salvador (7 prosent). Asylsøknadene fra Mexico og El Salvador er først og fremst begrunnet i den økende narkovolden og gjengkriminaliteten. 200 000 udoKuMEntERtE FlyKtnIngER Siden 2003 har 3200 colombianske flyktninger fått flyktningstatus i Venezuela, mens 16 000 venter svar på sin asylsøknad. Antall colombianere som har flyktet fra konflikten i Colombia over den 2219 km lange grensen til Venezuela, er imidlertid langt høyere. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) bor det 200 000 colombianere med behov for internasjonal beskyttelse i landet. Venezuela er, etter Ecuador, det landet i LatinAmerika med flest flyktninger. lAng vEntEtId Blant hovedproblemene i Venezuela er manglende registrering av flyktninger og store forsinkelser i den nasjonale flyktningekommisjonen som gjør at behandlingstiden av asylsøknader tar flere år. Den begrensede kapasiteten til institusjoner som jobber med flyktningspørsmål og manglende oppfølging av asylsøknader, forklarer at tallet på de som oppholder seg i landet uten å registrere seg er så høyt som 200 000. Mange prøver å få lovlig oppholdstillatelse på andre måter, for eksempel gjennom familiegjenforening. vAnsKElIgE FoRhold på gREnsEn De fleste colombianske flyktningene oppholder seg i fattige provinser i grenseområder som Táchira, Zulia, Apure og Amazonas, hvor det er mangel på skoler og helsetjenester. I Táchira er det rapportert om ulovlig fengsling og tilbakesending av flyktninger, ifølge UNHCR. Flyktningene slår seg ofte sammen i små samfunn langs den uoversiktlige og skogkledde grensen, og det er en utfordring å nå fram til dem. En av prioriteringene til UNHCR og andre som arbeider med flyktninger i Venezuela, er å nå ut til flyktningene med informasjon om deres rettigheter og å styrke kapasiteten til de nasjonale institusjonene. RollE I FREdsFoRhAndlIngEnE Forholdet mellom Colombia og Venezuela var lenge svært spent, ikke minst fordi de to landene ideologisk sett har stått svært langt fra hverandre. Det at Colombias president Álvaro Uribe ga USA adgang til å etablere flere militærbaser i landet i 2009, førte til at de diplomatiske forbindelsene ble brutt. De ble gjenopprettet da president Santos, som står for en mer sentrumsorientert politikk, vant valget i august 2010. Forholdet mellom Venezuela og Colombia har bedret seg i den grad at Venezuela ble spurt om å spille en rolle i fredsforhandlingene mellom FARCgeriljaen og regjeringen som startet på Cuba i november 2012. Det ble sett på som positivt for stabiliteten i regionen og fredsforhandlingene at Hugo Chávez i oktober 2012 ble gjenvalgt som president med god margin foran Henrique Capriles fra partiet Primero Justicia. Capriles var en aktiv deltager i kuppet mot president Chávez i 2002. Dokumenter fra Wikileaks har avslørt et samarbeid mellom Capriles og USAs ambassade i Venezuela gjennom flere år, ifølge LatinAmerikaboken 2012. ChávEZ’ boRtgAng 5. mars 2013 døde Venezuelas president Hugo Chávez. Med hans død gikk en historisk lederskikkelse bort, ikke bare for Venezuela, men for hele LatinAmerika. Chávez bidro til å forsterke samarbeidet i LatinAmerika, blant annet gjennom opprettelsen av regionale organisasjoner og institusjoner som ALBA, UNASUR og Banco del sur, noe som har svekket USAs kontroll og innflytelse over regionen. Chávez har vært spesielt populær blant fattige med programmer for å bekjempe fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Men han ble kritisert for å ha en autoritær lederstil, og var omstridt for å samarbeide med udemokratiske land som Cuba, Iran, Zimbabwe og Hviterussland i det han kalte en «akse av enhet» mot USA. 78 79 BELIZE HONDURAS NICARAGUA COSTA RICA PANAMA COLOMBIA Caracas VENEZUELA ECUADOR BRASIL GUYANA FRANSK GUYANA SURINAM nØkkeLtaLL > veneZUeLa AMERIKA R vEnEZuElA Folketall (millioner) 29,3 Nye flyktninger fra Venezuela i 2012 699 Totalt antall flyktninger fra Venezuela 8713 Internt fordrevne - Flyktninger i Venezuela fra andre land 204 560 Frivillige tilbakevendinger til Venezuela i 2012 - Asylsøkere fra Venezuela til Norge i 2012 - Tall ved inngangen til 2013.
Page 1 and 2: Foto: Fernando Vergara/AP Photo/NTB
Page 3 and 4: AMERIKA R CAnAdA AMERIKA R ColoMbIA
Page 5: MEXICO AMERIKA R hAItI BELIZE HONDU

AMERIKA - Flyktninghjelpen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?