Per Richard Johansen - KS

ks.no

Per Richard Johansen - KS

Inntektsfordeling ,

effektivitet og rettferdighet

Per Richard Johansen, Konferanse om inntektssystemet, 7. februar 2013


Innledning

Noen synspunkter på inntektssystemet for kommunesektoren med

tanke på

– effektivitet vs rettferdighet

– normative vs objektive kriterier

Ikke holdt opp mot systemet for overføringer i landbruket, men noen

refleksjoner opp mot hvordan vi ordner oss i fordelingspolitikken

overfor personer/husholdninger

2


FORDELING OG RETTFERDIGHET

3


Inntektssystemet for kommunesektoren

Hovedtrekk

– delvis utjevning av inntektsforskjeller

– full utjevning av ufrivillige kostnadsforskjeller

Formålet med og graden av utjevning er normativt bestemt

– gitt graden av utjevning kan objektive kriterier gjøre utjevning

mindre skjønnsmessig

Viktig å huske når en drøfter inntektssystemet

– systemet bestemmer fordelingen mellom kommunene

– summen som skal fordeles er i hovedsak gitt, uavhengig av

hvordan midlene fordeles

4


Ginikoeffisienten – mål på ulikhet

A

Husholdninger ordnet etter stigende inntekt

Inntekten til de

respektive

husholdningene,

kumulert

Ginikoeffisienten = Areal A/Areal A+B

Ginikoeffisient = 0 => Areal A=0 => Alle husholdninger har helt lik inntekt

Ginikoeffisient = 1 => Areal B=0 => Én husholdning har all inntekt

B

5


Jevn inntektsfordeling for husholdninger i Norge

Ginikoeff.

for

husholdn.

disp inntekt

pr forbruksenhet,

2010,

Eurostat/

SSB

6


Jevn inntektsfordeling for husholdninger også

innen fylkene

Tallene er fra 2009. Kilde: SSB/St.meld. nr. 30 (2010-2011)

7


Utjevner mer gjennom velferdsytelsene enn

gjennom skattene

0,000

-0,020

-0,040

-0,060

-0,080

-0,100

-0,120

-0,140

-0,160

-0,180

-0,200

Reduksjon i Ginikoeffisient som følge av skatt og overføringer

Etter skatter

Etter overføringer

Etter skatter og

overføringer

8


Kommunesektoren – 60 pst eller mer av

ulikhetene i skatt blir utjevnet

Skatteinntekt i pst

av landsgjennomsnittet

100

90

60

%

60

%

Skatteinntekt

Trekk

Kompensasjon

Tilleggskompensasjon

Finansiering tilleggskomp.

35%

60

%

Kommune A Kommune B Kommune C

9


I praksis kan kommuner sjeldent ha inntekt under 90

pst av landsgjennomsnittet, etter utjevning

10


Svært jevnt fordelte inntekter mellom norske

kommuner

Ginikoeffisient: 0,028 (2,8 pst)

11


Selv med stor ulikhet i skatteinngang, blir

resultatet likt for de fleste

12


Oppsummering – inntektsutjevning

Vi aksepterer mindre inntektsforskjeller mellom kommuner enn

mellom innbyggerne

– utjevner personlige inntekter med 30-35 pst, 50 pst på marginen

– utjevner inntekter mellom kommuner med 60 – 91,5 pst (før

tilleggstrekket)

Omfordeling gjennom fordeling av velferdstjenester viktigere enn

omfordeling gjennom skattesystemet

– på samme måte som omfordeling gjennom velferdsytelser er

viktigere enn omfordeling gjennom skattesystemet

– folks inntekter får i stor grad være som de er, det viktigste er at

alle ytelser og tjenester fra det offentlige skal være noenlunde

jevnt fordelt

13


Utgiftsutjevningen

Utgiftsutjevningen

– korrigere for ufrivillige kostnadsforskjeller

– basert på objektive kriterier

Burde man i stedet bruk normative utjevningskriterier

– gi til kommunene det den til enhver tid sittende regjering mener

bør brukes på en tjeneste?

– vil vi ikke ha lokalt selvstyre?

Eksempel: Barnehagenøkkelen og utdanningskriteriet

– kommuner med lav utdanning bruker mindre på barnehage

– gjelder fortsatt etter at staten har brukt store øremerkede

tilskudd for å stimulere til økt barnehagetilbud

– skal vi da gi ekstra midler til de som fortsatt har lavere tilbud?

• er det rettferdig?

• er det effektivt?

14


FORDELING OG EFFEKTIVITET

15


Sterk inntektsutjevning kan svekke effektiv

ressursutnyttelse

Effektiv gjennomsnittsskatt ved overgang fra trygd til fulltidsjobb

16


Sterk koordinering og lik inntektsfordeling

gir lav arbeidsledighet, effektivt!

Koordinering, likhet i lønninger og arbeidsledighet i utvalgte OECD-land

17


Koordineringen i lønnsdannelsen og likhet la

grunnlaget for den nordiske velferdsmodellen

+

Institusjoner i arbeids-

markedet (koordinering)

Lik inntekts-

fordeling

+

+

-

?

Allmenn

velferdsstat

Kalle Moene (ledet senteret for

forskning på den nordiske

modellen):

– 70 pst av lønnsforskjeller

mellom land bestemmes av

institusjonene på arbeidsmarkedet

– lik lønnsfordeling viktigere for

velferdsstaten enn motsatt

– institusjonene på arbeidsmarkedet

viktigst, gir opphav

til en selvforsterkende sirkel

En allmenn velferdsstat

forutsetter at alle kan gis et

likeverdig tilbud

18


Inntektsutjevning gir mer effektiv ressursbruk –

også i kommunesektoren

Kilde: TBU-rapporten, november 2012

19


Hvorfor ikke full utjevning av inntekter?

Vi jevner ikke ut inntektene mellom husholdningene fullt ut, nettopp

fordi det vil uheldige insentiveffekter

– likevel er står mange overfor ekstreme «marginalskatter»

Kommunene skal ha et insitament til å øke eget skattegrunnlag

– insitamentet forsvinner om skatteinntekter jevnes helt ut

– en kommune under 90 pst av landssnitt får bare beholde 5 pst av

en inntektsøkning (relativt til snittet)

– men, styrket skattegrunnlag (f.eks. befolkningsvekst) kan likevel

være viktig for kommunene

Trenger kommunene særskilt insentiv til å fremme

næringsvirksomhet?

– eksempel: lokalisering av Postens hovedanlegg i Oslo-området

20

More magazines by this user
Similar magazines