Bioenergi Nr. 3 2012 pdf 16435.12 KB

| Nr. 3 | juNI | 2012 | 

Fossilfri papirmassefabrikk om to år s 10 

ENERGI 

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

ENERGI 

Bioenergi utgis av 

Norsk Bioenergiforening – NOBIO 

www.nobio.no 

Norsk Bioenergiforening 

Wergelandsveien 23 B 

0167 Oslo 

Telefon: 23 36 58 70 

Telefaks: 22 60 41 89 

E-post: post@nobio.no 

Redaktør: 

johs. Bjørndal 

Redaksjonsutvalg: 

Andreas Bratland, Norges forskningsråd 

Arnold Kyrre Martinsen, NoBio 

Erik Nilssen, Bioenergi AS 

Sekretariat: 

Det norske Skogselskap 

Wergelandsveien 23 B 

0167 Oslo 

Telefon: 23 36 58 50 

Telefaks: 22 60 41 89 

E-post: post@norsk-skogbruk.no 

Annonser: 

Kabate AS 

Telefon: 22 60 46 53 

Mobil: 95 82 28 04 

Bioenergi distribueres til NOBIOs 

medlemmer, energi verkene, kommuner, 

fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner 

og konsulentfirmaer. 

| Nr. 3 | JUNI | 2012 | 

Fossilfri papirmassefabrikk om to år s 10 

ENERGI 

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no 

FoRSIDEN: 

Södra Cell Tofte bytter ut fossil tungoljen med tallolje 

og energi fra bark. 

Foto: Södra Cell Tofte 3 

INNHOLD 

4 

12 

Klimamelding på tomgang 

Vi trenger ikke 

mer permanent 

bioenergi 

4 Klimamelding på tomgang 

6 Portrettet: Gisle Løhre Johansen 

Storforbruker av bioenergi 

9 Enda gunstigere å sende biogasssubstart 

til Danmark 

10 Fossilfri biomassefarbikk om to år 

12 – Vi trenger ikke mer permanent 

bioenergi 

ÅRSMEDLING 2011 

2 ENERGI ENERGI nr. | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | 


6 

16 

Portrettet: Gisle Løhre Johansen 

Hjemmelaget strøm rett fra kjelen 

13 Nytt styre i NoBio 

13 Lange avtaler på råvarer 

og leveranaser 

14 Britisk avfall til Norge 

15 Ny oppfinnelse skal gi mer strøm fra 

damp 

16 Hjemmelaget strøm rett fra kjelleren 

18 Nye biobrenselstandarder 

20 «Øket forbruk av innenlandsk brensel» 

22 Presseklipp 

2012 

3 | juni 2012

LEDER 

Politisk rot 

De siste dagene i mai var verdens bioenergi-øyne rettet mot 

Jönköping, der World Bioenergy 2012 ble arrangert. Nobios svenske 

søsterorganisasjon Svebio sto for sjette gang som arrangør. Arrangementet 

er nærmest overveldende stort både i bredde og dybde. Her var 

det mulig å delta, dele, formidle og lære noe uansett nivå og interessefelt 

innen bioenergi. 600 deltakere på konferansen og adskillige 

tusener på en enorm messe innendørs og utendørs, samt på et utall av 

ekskursjoner og studieturer. 

En viktig del av fokuset på arrangementet var bærekraft. Bioenergien 

brukt på riktig måte representerer et viktig bidrag til framtidig energimiks. 

Bioenergi er fornybar, bærekraftig og representerer en viktig 

verdiskapingskomponent i svært mange kommuner og lokalsamfunn 

landet rundt. 

Oppløftende er det at investeringene i fornybar energi i 2011 landet på 

260 milliarder dollar og for første gang overgikk investeringene i fossil 

sektor. 

Men i de (når dette skrives) nettopp havarerte klimaforhandlingene 

på Stortinget ser det ut som om utdeling av Svarte-Per er viktigere 

enn å få på plass en bred og bærekraftig enighet om hvordan vi som 

samfunn skal takle klimautfordringene. Nobio har nettopp sluttet seg 

til en bred oppfordring til politikerne om å legge partitaktikk til side 

og bli enige. Alt annet er ganske enkelt uverdig. Bak oppfordringen 

står miljorganisasjoner, fagbevegelse, kirke, næringsorganisasjoner og 

fremtredende enkeltpersoner. 

Når politikerne forhåpentligvis setter seg ned på nytt for å finne 

løsninger som forplikter bredt, er bioenergi et tema de kan vie økt 

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | 

ENERGI 


nr. 3 | juni 2012 

Inge Olav Fure 

Daglig leder 

interesse. Fortgang i økt innblanding i drivstoff er et slik forhold. 

Transportsektoren står for 25 til 30% av klimagassutslippene i Norge. 

I dag er kravet til innblanding av fornybart drivstoff 3,5%. Klimameldingen 

sier at dette skal øke til 5% og på sikt til 10%. Betydningen av 

å ha fokus på dette og sørge for framdrift er åpenbar. 

Innen varmeproduksjon er det også viktig å få på plass effektive løsninger 

for å nå målene. Regjeringens mål i bioenergistrategien er en 

økning fra 14 til 28 TWh fra 2008 til 2020. Dette kommer ikke av 

seg selv. I 2010 var produksjonen vel 17 TWh. Vi frykter reduksjon 

når 2011-tallene kommer. Og den usikkerheten som er skapt rundt 

energiflisordningen er heller ikke lovende for arbeidet videre. 

Vi ønsker våre politikere lykke til. Og at de velger løsninger som er 

stabile og bærekraftige! 

”Det ser ut som om utdeling av 

Svarte-Per er viktigere enn å få 

på plass en bred og bærekraftig 

enighet... 

3

Klimameldingen går på tomgang og tomgangskjøring er som kjent ikke bra for klimaet, mener daglig leder i NoBio, Inge Olav Fure. 

Klimamelding på tomgang 

Den lenge etterlengtede klimameldingen ble etter fire utsettelser lagt fram. 

På forhånd gikk debatten om hvor offensiv den ville være. Vil arbeiderpartiet akseptere at 2/3 

av kuttene tas hjemme? Kan SV akseptere at det ikke skal gjøres? Får Sp gjennomslag for å telle 

med all karbonlagring i skog? Spørsmålene var som utsettelsene; mange. Svarene var få. 

Tekst: INGE oLaV FuRE 

Foto: PER FoSSHEIM 

Når meldingen nå er framlagt 

viser det seg at regjeringen har 

valgt en omvei. Meldingen 

springer ut av klimaforliket fra 

2008, der alle partier på Stortinget 

med unntak av FrP gikk 

sammen om felles forpliktende 

klimamål. Regjeringens oppgave 

var å fremme en melding som 

skulle konkretisere hvordan denne 

politikken kunne settes ut i livet. 

Regjeringsmedlemmer og andre 

med innsyn har erkjent at denne 

prosessen har vært ytterst krevende 

og at man har kranglet høylytt. 

Enige har man egentlig ikke blitt; 

løsningen regjeringen har valgt er 

å endre på noen av målsetningene 

og la være å si spesielt mye om 

helt konkrete forhold. Meldingen 

svarer altså ikke på spørsmålet – 

hvordan klimaforliket fra 2008 

skulle settes ut i livet – i hovedsak 

innen 2020. Meldingen velger 

isteden å holde seg på et målsetningsnivå 

med lite konkretisering. 

Kritikken av meldingen har 

dermed ikke gått på ambisjonene, 

men på villigheten til å peke på 

konkrete, praktisk tiltak for å få 

ned norske utslipp. Dermed slipper 

Ap å forplikte seg til politiske 

grep de ikke ønsker, samtidig som 

SV får beholde og til dels styrke 

sine visjoner. 

Fra NoBios side peker vi på en del 

forhold som kan gjøre prosessen 

fram mot et klimanøytralt samfunn 

med økt bruk av bioenergi 

lettere: 

• Skog og bruk av skog i klimaarbeidet 

har fått sin velfortjente plass 

i den nye klimameldingen. Det 

er veldig bra og dette fokuset må 

komme tydelig til syne når «handlingsplanen» 

etter hvert må lages i 

Stortinget. Slik Klimameldingen 

4 ENERGI ENERGI 



foreligger i dag er den altfor lite 

konkret, også på dette. 

• I varmesektoren er bioenergi et 

av de mest lønnsomme tiltakene. 

Regjeringens mål i Bioenergistrategien 

fra 2008 om 14 nye TWh, 

som også er forankret i Soria 

Moria II, må videreføres. NoBio 

ser behov for at denne strategien 

styrkes gjennom virkemiddelapparatet 

og at forpliktelsene i 

Soria Moria II om å gi Enova et 

bioenergimåltall nå må oppfylles. 

Dette er det nå et godt handlingsrom 

for gjennom et finansielt 

styrket Enova. Det er viktig at 

fokuset til Enova fortsatt ligger på 

nr. 3 | juni 2012

varmesektoren. NoBio hilser velkommen 

at fondet styrkes med 25 

milliarder kr. til totalt 50. I tillegg 

er arbeidet som utføres av Innovasjon 

Norge viktig for utbredelsen 

av bioenergi i landbruksnæringen. 

Innovasjon Norges program har 

vært en suksess til nå, men programmet 

har behov for å styrkes 

for å hindre at det går tomt for 

midler. 

• Oljefyrer er noe dritt! NoBio er 

glade for at regjeringen ønsker å 

øke takten i utskiftning av oljefyrer, 

samt å utvide forbudet mot å 

installere oljefyr som grunnlast i 

alle bygg og i alle boliger. NoBio 

mener det bør settes en sluttdato 

for avviklingen av fossilfyrte oljekjeler. 

Dette vil sikre en raskere 

og miljøvennlig energiomlegging 

i varmesektoren. Det er viktig at 

staten og andre offentlige byggherrer 

går foran, velger bioenergi 

og bærekraftige løsninger. 

• Transportmarkedet står for 

mellom 25-30% av de totale 

klima gassutslippene i Norge. 

Det er derfor svært viktig å ta et 

ordentlig grep i denne sektoren. 

At Transnova gjøres permanent 

og styrkes er flott. Viktig er det 

også å tilrettelegge for økt bruk 

av bioenergi i transportsektoren. 

Klimakur 2020 pekte på at bruk 

av bioenergi i transportsektoren 

er det mest lønnsomme og eneste 

realistiske klimatiltaket på kort og 

mellomlang sikt. Også her er det 

viktig at det offentlige raskt tar i 

bruk de mest klimavennlige løsningene 

og stimulerer utvikling av 

et lokalt og regionalt biodrivstoffmarked. 

• Det er viktig å få inn 2. generasjons 

biodrivstoff. Det er også 

viktig å spre kunnskap om at 

dette ikke konkurrerer med matproduksjon 

mv. 

• Avgiftene på de fossile brenslene 

må endres slik at de gjen speiler 

miljø- og klimakostnadene de 

påfører samfunnet og våre etterkommere. 

I dag er diesel subsidiert 

i forhold til bensin både i 

veibruksavgiften og CO 2-avgiften. 

Engangsavgiftene på kjøp av bil 

og andre transportkjøretøy må 

endres slik at kjøretøy som er 

kompatibel med alternative drivstoff 

favoriseres i både kjøp og 

bruk av disse. Dette gjelder både 

tyngre kjøretøy og privatbiler. 

Dette vil være kjøretøy basert på 

bioetanol, biodiesel, biogass slik 

som E-85-kjøretøy og biohybrider. 

Det er også slik at det trengs mer 

markedsinformasjon om alternative 

løsninger, tilgjengelighet og 

kostnader på disse. 

• NoBio er positive til alle tiltak 

som øker den bærekraftige 

ut nyttelsen av norsk skog. Slik 

situasjonen er i dag er det stor 

avstand mellom tilvekst og avvirkning. 

NoBio mener Regjeringen 

bør ha et mål om å øke avvirkningen 

til 15 mill. m 3 innen 2015. 

• Gjødsling, planting og andre 

tiltak som fører til økt tilvekst 

må følges opp av et insentiv 

om økt hogst slik at vi får god 

ressurs utnyttelse samtidig som 

vi utnytt er stående skog i klimasammenheng. 

Skogen må ikke få 

stå og råtne på rot! Dette er verken 

god nærings- eller klimapolitikk! 

• Innovasjon Norge og Enova må 

fortsette å støtte bygging og utvikling 

av norsk biogassproduksjon. 

Opprop til partiene på Stortinget: 

– Klimaet trenger et 

ambisiøst klimaforlik 

Vi som har undertegnet dette oppropet ber regjeringen og opposisjonen 

om å sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen for å bli enige 

om et nytt og ambisiøst klimaforlik. Hvis ikke havner vi i en fortvilt 

situasjon hvor det ikke blir et solid flertall for svært viktige klimatiltak. 

De alle fleste partiene på Stortinget er enige i at klimatrusselen 

er verdens alvorligste utfordring. Da må de også klare å bli enige om 

utslippskuttene her hjemme, uten først og fremst å tenke på hva som 

tjener deres parti best. 

Det ligger nå flere forslag på bordet både fra regjeringen og fra 

opposisjonen, som er viktige og som bør bli vedtatt. Vi ber partiene 

sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen og vise reell vilje til forhandlinger. 

Organisasjoner som har undertegnet: Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, 

Miljøagentene, Zero, Bellona, Greenpeace, WWF, Framtiden 

i våre hender, Utviklingsfondet, Norsk klimastiftelse, Regnskogsfondet, 

Grønn Hverdag, Spire, Changemaker, Klimavalg 2013, Besteforeldreaksjonen, 

KFUKKFUM Global, FOKUS Forum for Kvinner og 

Utvikling, Norges Bygdekvinnelag, Energi Norge, Norwea, Småkraftforeningen, 

Norsk Bioenergiforening, Norsk teknologi, Norsk Geofysisk 

Forening, Byggenæringens Landsforening, Grønn Byggallianse, Schneider 

Electric, Norges bygg og eiendomsforening, Utdanningsforbundet, Norsk 

Lokomotivmannsforbund, Rådgivende Ingeniørers Forening, Norges 

Bondelag, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Kirkens Nødhjelp, 

Norsk Varmepumpeforening, Unge Høyre, Unge Venstre, Krf, Grønn 

Ungdom, Rød Ungdom, Mellomkirkelig råd for den Norske Kirke. 

ENERGIGÅRDEN 

Senter for Bioenergi 

– Rådgivning og prosjektering 

– Kurs og opplæring 

– Omvisning og demonstrasjoner 

– Utleie av kurs- og møterom 

– Fagbok og informasjonsmateriell 

Røykenviklinna 617, 

2760 Brandbu 

Telefon: 61 33 60 90 

www.energigarden.no 

Energigården 1991 - 2011

ORTRETT 

” 

Tekst: JoHS. BJØRNDaL 

Tegning: KNuT HØIHJELLE 

Gisle Løhre Johansen 

Storforbruker av bioenergi 

Borregaard er blant landets største og mest avanserte brukere av bioenergi, og 

Gisle Løhre Johansen, leder for bedriftens Fou-virksomhet, sitter i styret i Norsk 

Bioenergiforening. Likevel hever han en advarende pekefinger mot subsidier i 

denne næringen. 

– Som fabrikksjef var jeg opptatt av å få kjøpt 

mest mulig av såkalt cellgran, tørrgran som 

fungerte greit i vår produksjon og var betydelig 

billigere enn vanlig massevirke. Nå har markedet 

for energiflis – ikke minst i Sverige – sørget 

for at denne prisdifferansen ikke lenger finnes. 

Det er for så vidt greit, men vi må ikke subsidiere 

fjernvarmeutbygging og bioenergi så kraftig 

at tradisjonell industri ikke kan konkurrere om 

virket. Støtteordninger til investeringer er greie, 

men direkte subsidier er uheldig. De må i tilfelle 

brukes til å få fram energifraksjoner som 

ikke har annen anvendelse. Den norske grana 

har fiberegenskaper som gjør at det ikke bør 

være førstevalget å brenne den opp, sier han. 

For ingen vet akkurat det bedre enn Borregaard. 

Og mens konkurser og nedleggelser 

florerer i treforedlingsindustrien ellers opererer 

den mer enn 120 år gamle bedriften ved Sarpsfossen 

med rekordresultat på 531 millioner i 

fjor. Gisle Løhre Johansen er leder for både den 

lovpriste FoU-virksomheten i selskapet og konserndirektør 

for område forretningsutvikling. 

Han svarer gjerne på hvorfor det går så bra. 

Da starter han med å vise fram en plansje fra 

1951, som viser alle produktene Borregaard får 

ut av treet. Det er ikke få, og produkter «med 

særlig betydning for selvbergingen» er markert 

med rødt. – Den tanken sto sterkt. Men poenget 

er at man hadde en visjonær ledelse som 

så at man må utnytte hele treet, og at det kan 

være lurt å fokusere på relativt smale områder 

der verdensmarkedet ikke er uendelig stort, 

og konkurransen dermed mindre hard. Og 

dagens administrerende direktør Per Sørlie har 

satset bevisst på den biobaserte delen av produksjonen, 

som ikke er så lett å flytte. Noe av 

finkjemivirksomheten, der inngangsbilletten er 

lavere og lokaliseringen mindre viktig, er i dag 

overtatt av Kina og India. Men grana, råstoffet 

til den den trebaserte virksomheten, vokser her, 

og man skal ha noen milliarder for å etablere 

tilsvarende foredlingsanlegg et annet sted, sier 

Løhre Johansen. 

Med i dette bildet hører også et langsiktig 

arbeid for å redusere energikostnadene. Borregaard 

er en av landets store energibrukere, det 

går årlig med ca 500 GWh strøm og rundt 

1 TWh varme. Og i løpet av de siste ti årene 

er det investert mer enn en milliard kroner for 

at dette varmebehovet skal dekkes med avfalls- 

og bioenergi. I dag er hele grunnlastbehovet 

dekket med fornybar energi, tre biobrenselanlegg, 

hvorav det ene beregnet på bark, to 

avfallsforbrenningsanlegg og et biogassanlegg 

inne på eget område sørger for det. 

– Det var til å begynne med stor skepsis til å ta 

avfall inn på bedriftsområdet. Men i moderne 

anlegg skiller ikke avfallsforbrenning seg fra 

annen industriell virksomhet. Og i dag skjønner 

alle at det lurt å utnytte en energkilde der 

det følger med penger, sier Løhre Johansen. 

Det forelå også lenge planer om et biobasert 

topplastanlegg, som skulle fase ut resten av oljeforbruket 

ved Borregaard, men dette klarte til 

slutt ikke samarbeidsparteren Hafslund Varme 

å regne hjem. Det endte med et LNG-basert 

topplastanlegg for damp. 

Borregaard har fått 58 millioner kroner av 

Innovasjon Norge for å bygge et pilotanlegg 

for produksjon av biobasert etanol. Dette skal 

kjøres i gang i løpet av høsten. Løhre Johansen 

er likevel ikke overbevist om at biodrivstoff er 

det som kan sikre landets massevirkeavsetning 

framover. 

– Det er jo typisk at alle kaster sine øyne på 

biodrivstoff, på grunn av de store volumene. 

Men dette er et bulkprodukt med oljeselskapene 

som mektige og vanskelige kunder. Vi har 

produsert etanol basert på sukkeret i trevirke 

siden 1938, som stort sett brukes til dyrere 

produkter enn drivstoff. Men pilotanlegget 

vi bygger nå vil gi 70% bioetanol og 30% 

biokjemi fra lignin, det siste er en avgjørende 

del av konseptet. Og vi skal ikke bare bruke 

tømmer, men teste ulike former for landbruksavfall 

og andre fraksjoner fra skogen. 

– Hvor sannsynlig er det at pilotanlegget vil bli 

fulgt opp med et fullskalaanlegg?. 

– Det er vanskelig å angi en sannsynlighet 

nå, spør meg igjen om et år når vi har høstet 






ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no 

3 | juni 2012 

7

”…biodrivstoff er et bulkprodukt med oljeselskapene 

som mektige og vanskelige kunder. 

de nødvendige erfaringene fra pilotanlegget. 

Men intensjonen er at Borregaard bygger to-tre 

anlegg i egen regi, på steder det er råstoffgrunnlag. 

Borregaard kaller seg for verdens mest avanserte 

bioraffineri. Likevel lages mange av produktene 

på den 60 år gamle plansjen fortsatt i 

Sarpsborg, der man i årtier har tatt hånd om 

rundt en million kubikkmeter tømmer årlig fra 

de norske skoger. Men mange nye produkter er 

også komme til, ikke minst basert på lignin, en 

av hovedbestanddelene i trevirket, som fram til 

1967 gikk rett i Glomma. I dag er Borregaard 

eneste globale produsent og lignin brukes blant 

annet som tilsatsstoff i betong og i bilbatterier. 

Opp mot 20% av Borregaards omsetning skriver 

seg fra produkter som selskapet ikke laget 

for fem år siden. Så er da selskapet i en egen 

divisjon innen norsk treforedling når det gjelder 

forskning og utvikling. Hele 70 (hvorav 25 

med doktorgrad) av Borregaards 1100 ansatte 

holder til på FoU. Borregaard bruker årlig 

nesten 120 millioner på FoU og innovasjon, 

dette er rundt 3% av omsetningen. Og 

Gisle Løhre Johansen er altså leder for disse, 

samtidig som han er ansvarlig for forretningsutviklingen. 

– Denne kombinasjonen er vesentlig. Vi forsker 

jo ikke på ting fordi det er morsomt, men for 

å finne fram til nye nisjer i markedet, der vi 

kan utnytte vår kunnskap og teknologi. Det 

er viktig at utviklingsarbeidet har tett kontakt 

med markedet, men det er like avgjørende at de 

som arbeider i markedet har god kunnskap om 

hva vi faktisk kan få til. 

Gisle Løhre Johansen var leder for Borregaards 

bioraffineri i Sarpsborg i åtte år før han fikk 

den jobben han har i dag. Han vet derfor mye 

om å kutte faste og variable kostnader i fsatlandsindustrien. 

Gisle Løhre Johansen kommer fra en sjømannsfamilie, 

faren var skipper og moren var 

en av landets første kvinnelige radiotelegrafister. 

De første årene ble dermed svært internasjonale, 

han er for eksempel døpt i sjømannskirka 

i London. Da han etter hvert kom i land 

ble det i moras hjemby Trondheim. Den unge 

mannen ble interessert i naturen og studerte 

kjemi og biologi, ved NTNU med tanke på å 

bli marinbiolog. – Men jeg skjønte at jobb som 

marinbiolog trolig ville innebære mye tid på båt 

i styggvær ved polarområdene, noe jeg egentlig 

ble kurert for som liten. Dermed endte det 

med at jeg tok hovedfag i naturstoffkjemi, uten 

at jeg den gang visste at hvor nært dette lå Borregaards 

virksomhet, forklarer han. 

Etter endt utdannelse ble det jobb i kjemikalieselskapet 

Chiron 

i Trondheim, som i 

begynnelsen hadde 

mange oppdrag for 

oljeindustrien. – Vi 

simulerte faktisk fossildannelse 

kjemisk, og 

resultatene ble brukt 

under oljeleting. Dette 

var veldig interessant og 

spennende, men fallet 

i oljepris på 80-tallet 

gjorde at disse oppdragene 

tørket inn, og 

Chiron orienterte seg 

mer mot finkjemikalier 

til legemiddelindustrien. 

Dette var vellykket 

og vi fikk behov 

for å finne en industriell 

partner til produksjon. 

Dette brakte meg i kontakt 

med Borregaard, 

og jeg ble fascinert av 

bedriften og tiltalt av å 

kunne jobbe i et større 

miljø. Så i 1991 flyttet 

jeg nedover, som forsker 

og senere fabrikkdirektør 

innen finkjemi. Den 

gang så jeg på den tømmerbaserte virksomheten 

som noe avlegs, men der har jeg altså 

endret syn, sier Løhre Johansen tørt. 

Og flere omorganiseringer senere – som skal ha 

fått alle krefter ved Borregaard til å arbeide i 

samme retning – er han altså leder av en samlet 

FoU-avdeling. 

Gisle Løhre Johansen har også rukket å 

få tre barn, som nå er 23, 21 og 18 år. Den 

marinbiologiske interessen holdes ved like med 

sportsdykking, 52-åringen holder seg også i 

form med løping og sykling. – Her på Borregaard 

er det full mobilisering til Grenserittet, 

i fjor var vi nesten 100 deltagere fra bedriften, 

sier han stolt. 





Enda gunstigere å sende 

biogass-substrat til Danmark 

Det ble eksportert over 70.000 tonn substrat fra 

Norge til biogassproduksjon i Sverige og Danmark i 

2010. Nå innfører danske myndigheter nye rammebetingelser 

som gjør det enda mer gunstig å sende 

behandlet matavfall dit. 

av: aSTRI KLØVSTaD 

I det danske Folketinget ble det 

i mars inngått en avtale mellom 

regjeringspartiene som legger rammene 

for landets klima- og energipolitikk 

fram til 2020, og staker 

ut retningen helt fram til 2050. 

Avtalen omfatter hele den danske 

energipolitikken og skal føre til 

økt energieffektivitet med reduksjon 

av så vel CO 2 -utslippet som 

energiforbruket innen 2020. Det 

legges opp til at over 35 prosent av 

energiforbruket skal komme fra 

fornybare energikilder og nesten 

50 prosent av elektrisitetsforbruket 

skal komme fra vind. 

Men det legges også opp til en 

ambisiøs utbygging av biogass. For 

å få til det skal både økonomien 

i biogassproduksjonen forbedres, 

og gassen skal i større grad enn 

i dag kunne brukes utenfor varmekraftsektoren. 

I kroner og øre 

innebærer dette at biogass som 

brukes til varmekraft eller som 

sendes ut i naturgassnettet i 2012 

får en støtte på 115 danske kroner 

per gigajoule, som tilsvarer rundt 

45 norske øre pr kWh . 

Økonomisk krafttak 

i Danmark 

Dette oppnås ved å videreføre de 

79 kronene som allerede gis for 




biogass brukt til elproduksjon og 

plusse på med ekstra støtteordninger. 

Biogass som leveres til 

naturgassnettet skal likestilles med 

gassen brukt i varmekraftverk, slik 

at også denne også får grunntilskuddet 

på 79 kroner. Så innføres 

det et nytt tilskudd på 39 kroner 

for biogass til prosess i bedrifter og 

til transport. Investeringsstøtten 

økes fra 20 til 30 prosent, og det 

innføres et tilskudd på 26 kroner 

til all bruk av biogass. Dette siste 

tilskuddet skal trappes ned etter 

hvert som naturgassprisene øker. 

Og enda et tilskudd, på 10 kroner, 

skal innføres på all bruk av biogass 

nå, men trappes ned med 2 kr i 

året fra 2016 til 2020. 

Det skal også opprettes ei 

arbeidsgruppe som skal følge 

med på utviklingen og veilede 

biogassprosjektene. Og dersom 

utvikling en ikke går den veien 

myndighetene ønsker, tar politikerne 

høyde for å sette inn kraftigere 

lut. Da kan det bli kjøpeplikt 

for naturgasselskapene. 

Fare for mer eksport 

Mens avfallselskapene her i landet 

må betale for å bli kvitt sortert og 

kvernet matavfall innenlands, tar 

energiselskaper i Danmark i mot 

det gratis. Nå kan det også bli 

aktuelt for mottakerne i Danmark 

å betale for substratet. 

– Ny dansk satsing gjør det sannsynlig at matavfallet fra Norge vil bli eksportert 

framfor å bli behandlet i norske anlegg, mener Henrik Lystad , ansvarlig for 

biologisk behandling i Avfall Norge. 

Assisterende direktør i Avfall 

Norge, Henrik Lystad, sier det 

er gledelig at kolleger i andre 

land får gode rammevilkår. Det 

viser at myndighetene har innsett 

det positive som biogass kan 

bidra med. Men samtidig er han 

bekymret over at betingelsene 

er så vidt forskjellige i Norge og 

Danmark. – Dette kan føre til økt 

eksport av biogassubstrat, sier han, 

og viser til en kartlegging organisasjonen 

gjorde i 2010. 

Den konkluderte med at om 

lag 71.000 tonn våtorganisk avfall 

ble eksportert til Sverige og Danmark 

dette året. Det tilsvarer en 

energimengde på ca 132 GWh. 

– Det er all grunn til å tro at 

eksporten økte i 2011, og med de 

nye rammebetingelsene i Danmark 

er det sannsynlig at den heretter 

vil bli enda større, sier Lystad 

som mener vi bør ha kapasitet til 

å ta vare på vårt eget avfall her til 

lands. 

Støtte til biogass 

i jordbruksavtalen 

Statens tilbud i jordbruksforhandlingene, 

som for øvrig 

skapte vrede hos bøndene på 

grunn av inntektsramma, 

inneholder forslag om en 

støtte ordning til biogassproduksjon 

fra husdyrgjødsel 

på 15 kroner pr tonn. I skrivende 

stund ligger jordbruksavtalen 

i Stortinget etter brudd 

i forhandlingene. Men med 

den entusiasmen overfor biogass 

som nasjonalforsamlingen 

tidligere har gitt uttrykk for 

er det sannsynlig at denne 

ordningen vil overleve 

behandling en der. 

J.B. 

9

Fossilfri papirmassefabrikk 

om to år 

Södra Cell Tofte i Hurum skal bli selvforsynt med energi. Den fossile 

tungoljen som benyttes i dag skal byttes ut med hjemmelaget tallolje 

og energi fra bark. 

Tekst: aSTRI KLØVSTaD 

Foto: Södra Cell Tofte 

– Vi har jo allerede råvarene i 

hus, sier kommunikasjonsansvarlig 

og ansvarlig for ytre miljø 

på Tofte, Jan Morten Trønnes. 

Både talloljen og barken er 

biprodukter av trevirke. Og med 

de omleggingene som gjøres i 

fabrikken nå, vil det bli enda 

mer av disse råvarene. 

For nå er kortfibret masse 

basert på eucalyptusflis på vei 

ut av produksjonen på Tofte. 

Isteden satses det på 100 prosent 

norsk gran og furu. Det fører til 

at enda mer bark og enda mer av 

de ekstraktivstoffene som talloljen 

produseres av kommer inn 

på fabrikken. 




Økonomisk motivert 

– Omleggingen har jo et miljøaspekt, 

men vi tror også at 

det er god økonomi i dette, sier 

Trønnes. – Olje blir ikke billigere 

å bruke i framtida. Både 

oljeprisen og CO 2 -avgiftene vil 

gå opp. Tofte har fått tilsagn om 

støtte fra Enova på 100 millioner 

kroner, noe som gjør løftet 

på totalt 3-400 millioner kroner 

lettere å ta. – Uten den støtten 

hadde vi nok ikke dratt dette i 

gang – i hvert fall ikke på kort 

sikt, sier han. 

Det er til fyringen av den 

såkalte mesaovnen det har gått 

med 16.000 tonn tungolje i året. 

Resten av energien som fabrikken 

trenger hentes allerede fra 

fornybare kilder. I mesa ovnen 

blir kalsiumkarbonat brent til 

kalsiumoksid, også kjent under 

navnet brent kalk. Dette er en 

del av kjemikaliegjenvinningen 

i fabrikken. Det meste av kjemikaliene 

som brukes ved masseproduksjonen 

går nemlig i et 

evig kretsløp. Den brente kalken 

reagerer med vann til lesket 

I den roterende mesaovnen 

brennes kalsiumkarbonat til brent 

kalk. Ovnen er over 100 meter 

lang og 3 meter i diameter og den 

holder 1150 grader i varmesonen. 

Til nå har ovnen vært fyrt med 

16.000 tonn tungolje i året. 


kalk, og denne er nødvendig for 

å omdanne natriumkarbonat 

som finnes i «grønnluten». 

Lut i kretsløp 

Grønnluten er den løste smelten 

fra sodakjelen blandet ut med 

svaklut. Og ved hjelp av den leskede 

kalken, omdannes grønnluten 

til ny «hvitlut», som er 

det stoffet som prosessen starter 

med. Ved koking av treflis under 

høyt trykk i hvitlut, som består 

av natrumsulfid og natriumhydroksid, 

blir trefibrene frigjort. 

Men når disse er vasket ut av 

luten, er det fortsatt mye av treet 

igjen i væsken. Lignin, hemicellulose 

og ekstraktivstoffer som 

sammen med startkjemikaliene 

nå utgjør det som kalles «svartlut». 

Svartluten er tyntflytende, 

og det første som skjer med den 

er at mesteparten av væsken 

dampes ut i et gigantisk inndampningsanlegg. 

Den seige 

massen som er igjen etter dette 

blir så brent i en såkalt sodakjele. 

Her er formålet både å utnytte 

energien i det organiske materialet 

og gjenvinne uorganiske 

kjemikalier. Så når alt organisk 

materiale er brent opp, står 

man igjen med grønnluten. 

Som ved hjelp av lesket kalk 

altså reagerer til de stoffene som 

finnes i hvitluten. 




Tallolje fra såpe 

Et av biproduktene ved koking 

av bartreflis er såpe. Såpen består 

av fettsyrer. Det er fra disse det 

kan bli dannet tallolje ved at 

såpa reagererer med svovelsyre. 

Og det skal de gjøre på Tofte nå, 

et nytt prosessanlegg skal bygges 

for dette. Med kun bartreflis 

som råstoff blir det enda mer 

tallolje. Denne skal brukes til å 

erstatte ca. 30% av tungoljen til 

fyring av mesa ovnen. Men det 

trengs mer energi enn det talloljen 

kan gi. Planen er å bruke 

bark som ekstra energikilde. 

Trønnes forteller at metoden 

for barkbrenning ikke er 

valgt ennå. En mulighet er å 

tørke og pulverisere barken 

før den brennes, en annen er 

å forgasse den. – Teknologien 

finnes andre steder, så vi vet at 

vi kommer i mål med dette, 

sier han. I tillegg til å bygge et 

nytt anlegg for bearbeiding av 

bark, blir det også investeringer 

i renseriet hvor det skal settes 

inn kapasitetsøkende tiltak. Og 

perspektivet er at målet skal 

nås i løpet av 2014. Da skal det 

være slutt på all bruk av fossil 

olje i fabrikken. 

Kommunikasjonsansvarlig Jan 

Morten Trønnes ved Södra Cell 

Tofte er glad for at omleggingene vil 

gjøre fabrikken upåvirket av svingende 

priser på energimarkedet. 

Sertifikater vurderes 

På spørsmål om grønne sertifikater 

er en del av denne 

satsingen er Trønnes litt usikker 

foreløpig. – Med mer langfibret 

masse i produksjonen får vi en 

bedre varmebalanse i fabrikken, 

og vi kommer nok til å produsere 

noe mer grønn strøm. Men 

hvis vi velger å gå for grønne 

sertifikater, faller tilsvarende 

beløp i Enovastøtten bort. Det 

er enten eller. 

Södra har lagt om til tekstilmasseproduksjon 

på en av 

linjene i fabrikken på Mörrum i 

Sverige. Og konsernet vurderer 

å utvide tekstilmasseproduksjonen 

til ytterligere en linje. Men 

Södra Cell Tofte på Hurumlandet 

slutter å importere kortfibret celluloseflis 

av eucalyptus og går over 

til utelukkende å bruke norsk gran 

og furu. 

foreløpig er det ikke bestemt 

hvilken av de aktuelle Södrafabrikkene 

som får den. Trønnes 

sier at omleggingen som gjøres 

på Tofte nå er en forutsetning 

for å drive fabrikken økonomisk, 

og han håper at dette også kan 

være med å gjøre Södra Cell 

Tofte mer aktuell når avgjørelsen 

om tekstilmasseproduksjon 

skal tas. Men først og fremst er 

motivasjonen ved omleggingen å 

være selvforsynt med energi, og 

dermed uavhengig av varierende 

energipriser. 

11

12 

– Vi trenger ikke mer 

permanent bioenergi 

Eli Reistad har representert landbruket i det regjeringsoppnevnte utvalget 

som overleverte den såkalte Energiutredningen til olje- og energiminister 

ola Borten Moe i mars. Men det hun refererte fra utredningen på NoBios 

årsmøteseminar vakte ingen jubel. 

Tekst: JoHS BJØRNDaL 

– Dette er ikke egnet til å 

begeistre denne salen, men alt 

tyder på at vi vil ha kraftoverskudd 

i Norden fram til 2030, 

og dermed lave energipriser. 

Årsaken er ny kapasitet innenfor 

vann- og vindkraft, men også 

at det må forventes redusert for- 

COWI tilbyr helhetlige løsninger innen bioenergi 

COWI er et stort rådgivende ingeniørselskap som blant annet tilbyr tjenester innen bio- 

energi. Vi har spesialkompetanse innen biobrensel, fremstilling av biodrivstoff samt styring 

og gjennomføring av bioenergiprosjekter. 

Ta kontakt med oss - Vi forteller gjerne mer. 

www.cowi.no 

bruk i den kraftkrevende industrien, 

sa hun. 

Energiutredningen forutser 

imidlertid større svingninger i 

energimarkedet. – Det vil sikkert 

bli større forskjell på tørre 

og våte år, og land som satser 

tungt på sol og vind vil oppleve 

kortsiktige svingninger, sa hun. 

Men noen stor tro på Norges 

rolle som «batteri» for Europa 

gir Energiutredningen heller 

ikke uttrykk for. – Vi må se i 

øynene at det ikke er realistisk 

å etablere nye utenlandskabler 

hovedsakelig for eksport. Skal 

slike kabler være lønnsomme 

må det være behov for betydelig 

kraftutveksling. Og vi ser altså 

ikke det behovet nå, sa hun. 

– Det er dermed heller ikke 

behov for noe storstilt utbygging 


Eli Reistad (45) er gårdbruker fra 

Sigdal og leder i Sigdal/Eggedal 

skogeierlag. Hun har sittet i det 

regjeringsoppnevnte Energiutvalget. 

Men det hun refererte 

derfra var ikke egnet til å begeistre 

årsmøtet i Norsk Bioenergiforening. 

Foto: Statskog 

av permanent bioenergikapasitet. 

Men bioenergi i kombinasjon 

med el vil være en fleksibel 

og god løsning. Problemet er at 

dette gir behov for å investere 

i doble løsninger, og at et slikt 

opplegg gi et ujevnt forbruk 

av for eksempel skogsflis. Men 

dette må samfunnet være med å 

betale for, mente Reistad. 

ENERGI ENERGI 



Årsmelding 2011 

Norsk Bioenergiforening 

- NoBio 

Årsmeldingen for 2011 er strukturert på følgende måte: 

1. Organisasjonsmessige forhold, herunder økonomi 

2. Informasjonsvirksomhet, arrangementer og prosjekter 

3. Næringspolitikk og lobbyvirksomhet 

4. Internasjonalt arbeid 

ÅRSMELDING 2009 2011 


1

1. oRGaNISaSJoN 

Norsk bioenergiforening avholdt ordinært årsmøte 

i Stjørdal 24. mai 2011. 

Årsmøte gjorde følgende personvalg: 

• Per Arne Karlsen, Akershus Energi AS, styreleder 

• Anne jordal, Green up, nestleder 

(valgt på styremøte 25. mai.) 

• Ola Trønsdal, Inntre AS, styremedlem 

• Terje Negård, Bio Varme AS, styremedlem 

• Magne Vegel, Viken Skog, styremedlem 

• Lars Sørum, Sintef AS, styremedlem 

• Svein Guldal, Norges Bondelag, styremedlem 

• Gisle L. johansen, Borregaard Industrier, varamedlem 

• Karin Øyaas, Papir- og Fiberinstituttet, varamedlem 

Som valgkomité ble valgt: Leder Kjetil Løge og medlemmene Berit 

Rødseth og Bjørn Håvard Evjen. 

Til redaksjonskomiteen for bladet BioEnergi ble valgt Arnold Kyrre 

Martinsen, Eiliv Sandberg og Andreas Bratland. I tillegg møter Nobios 

daglige leder i redaksjonskomiteen. 

Som revisor ble valgt: 

Årnes revisjon ved revisor Martin Volden Kristiansen. 

NoBio har i 2011 avholdt 7 styremøter og behandlet til sammen 

58 saker. Ett av styremøtene har vært gjennomført som telefonmøte 

knyttet til behandling av Statsbudsjettet for 2011. 

NoBios administrasjon 

NoBio leier lokaler av det Norske Skogselskap 

i Wergelandsveien 23B i Oslo. 

NoBio hadde i 2011 to fast ansatte medarbeidere 

samt en innleid rådgiver. Dette var; 

Cato Kjølstad, daglig leder. 

Lars Granlund, energipolitisk rådgiver. 

Arnold K. Martinsen (80 % engasjement) 

Nobio leier i tillegg administrativ kapasitet fra Skogselskapet. 

Gyongyver Kesselbauer vært engasjert som sekretær i 30 % stilling og 

Reidun Mork som regnskapsfører. 

Medlemmer i NoBio 

NoBio hadde ved utgangen av 2010 totalt 320 medlemmer fordelt på 

følgende måte: (2010-tall i parentes); 

Firmamedlemmer; (185) 176 

Personlige medlemmer; (140) 134 

Det er årlig en turnover på om lag 10 % av medlemsmassen (inn- og 

utmeldinger). 

Øvrige administrative forhold 

NoBio har et godt arbeidsmiljø, lavt sykefravær og det er ingen skader 

å rapportere. 

NoBio forurenser ikke det ytre miljø. 

Likestillingsmessig kan det rapporteres om at begge kjønn er representert 

i styret og i administrasjon. 

Regnskap og økonomi 

Resultat- og balanseregnskap pr. 31.12.2011 følger vedlagt og viser et 

overskudd på kr. 60 248,- . Regnskapet gir en rettvisende oversikt over 

foreningens stilling og økonomiske resultat. Regnskapet er satt opp 

med utgangspunkt i plan om videre drift og styret innestår for dette. 

2. . INFoRMaSJoNSVIRKSoMHET oG aRRaNGEMENTER 

Våre informasjonstjenester i 2011 har i hovedsak bestått i følgende 

aktiviteter: 

NoBios internettsider 

NoBios internettsider oppdateres flere ganger ukentlig, med aktuelle 

nyheter som berører energi og miljøspørsmål, med vekt på bioenergisektoren. 

Nyhetene sendes ut ukentlig som et eget nyhetsbrev 

til medlemmer og andre abonnenter. I tillegg legges det ut annen 

relevant informasjon på nettsidene, spesielt når NoBio har produsert 

eget materiale, for eksempel ny statistikk, faktastoff, politiske utspill, 

innlegg etc. Bransjeregisteret er tilgjengelig på nettsidene, og oppdateres 

fortløpende. I 2011 startet NoBio utviklingen av nye nettsider for 

lansering primo 2012. 

2 ÅRSMELDING 2009

Bioenergistatistikk 

I første halvår av 2011 har NoBio samlet inn data og utarbeidet statistikk 

for produksjon og omsetning av biobrensler i Norge i 2010. Rapporten 

ligger på hjemmesidene til NoBio. Statistikkarbeidet er planlagt 

videreført og utvidet i 2012. 

Fagtidsskriftet Bioenergi 

NoBio har i 2011 produsert og distribuert 5 utgaver av fagtidsskriftet 

BIOENERGI, som trykkes i et opplag på om lag 2000 eksemplarer. Deler 

av tidsskriftet trykkes også i Norsk Skogbruk. Bladet distribueres til ca 

1400 adresser, som omfatter alle NoBios medlemmer, abonnenter og 

andre utvalgte adresser Restopplaget distribueres som klassesett til 

skoler, og deles ut i forbindelse med NoBios konferanser og møter i 

løpet av året. 

BIOENERGI er NoBios viktigste trykte informasjonskanal. Bladet distribueres 

direkte til NoBios medlemmer som en del av betalt medlemskontingent. 

Medlemsbedrifter blir dessuten tilbudt flere nummer direkteadressert 

til utvalgte ansatte. I tillegg parallellpubliseres BIOENERGI på 

våre nettsider www.nobio.no. 

Svartjeneste 

NoBio mottar daglig henvendelser per telefon eller e-post. I løpet av de 

siste årene har mengden henvendelser økt kraftig. NoBio har hatt henvendelser 

både fra bransjen, media, fagmiljøer og beslutningstakere. 

NoBio legger vekt på å gi tilfredsstillende svar på alle henvendelser, 

både ved å skaffe til veie fakta direkte, eller ved å videreformidle 

henvendelser og formidle kontakt mellom aktører og tilrettelegge for 

samarbeid. 

NoBios pelletsforum 

NoBios pelletsforum er en møteplass for alle seriøse aktører innen 

pelletsmarkedet, fra pelletsprodusenter, konsulenter og leverandører av 

pelletsutstyr, kaminer og kjelanlegg. I 2011 ble det arrangert 2 møter i 

NoBios pelletsforum. 

Arrangementer 

Optimalisering av biobrensler og varmesentraler 

12. april ble årets driftseminar arrangert på Scandic Hotell Hamar. Seminaret 

ble arrangert i samarbeid med Grønn Varme i Landbruket. Målet 

med seminaret var å presentere ulike praktiske tiltak som kan settes inn 

ÅRSMELDING 2009 


for å oppnå optimale drifts- og vedlikeholdsrutiner for varmesentraler. 

Det var stor interesse for seminaret som samlet i overkant av 120 

deltakere. 

Bioenergidagene 2011 

Bioenergidagene 2010 ble arrangert på Quality Hotel & Resort, Sarpsborg 

den 7.- 8. november med om lag 280 deltakere. Konferansen ble 

arrangert i samarbeid med Borregaard, Østfold Energi og Innovasjon 

Norge Konferansen åpnet med en energipolitisk rundbordsdebatt med 

alle deltakerene på Bioenergidagene og noen av landets fremste energipolitiske 

representanter fra Stortinget og regjeringen som inviterte 

deltakere. Bioenergidagene arrangeres hvert år av NoBio og er den 

største og viktigste fagkonferansen for den norske bioenergisektoren. 

Kursserie: Installasjon av bioenergianlegg i varmesentralen 

NoBio har i de siste årene samarbeidet med andre bransjeorganisasjoner 

om et program for å heve kompetansenivået rundt installering 

og bruk av fornybar energi i varmesentralen. De samarbeidende 

organisa sjonene er: Norsk Solenergiforening, Novap, Norsk VVS 

forening, Norsk Varmeteknisk Forening, Norske Rørleggerbedrifters 

Landsforening, Norsk Fjernvarme og Norsk Bioenergiforening. 

Gjennom prosjektet er det utarbeidet en detaljert manual som blir brukt 

som dokumentasjon for 5 ulike fordypningskurs som har blitt utviklet og 

gjennomført i 2011. 

NoBio har hatt ansvaret for å utvikle et fordypningskurs innen bioenergi. 

Kurset gir en gjennomgang av aktuelle kjeler for bruk av 

biobrensel, med vekt på pelletskjel. Det blir også gitt en omtale flisfyrte 

kjelsystemer, vedkjel og pelletskaminer med vannmantel. 

Målet med kurset er at deltakerne får en helhetsforståelse av hvordan 

ulike biobrenselanlegg fungerer 

I 2011 ble 3 bioenergikurs gjennomført 

på følgende tidspunkt og steder: 

- 4. og 5. mai, KEM-senteret, Oslo 

- 20. og 21. september, Bergen 

- 22. og 23. november, KEM senteret, Oslo 

Konferanse – Fra skog til bioenergi i Nord-Norge 

I samarbeid med Forest Power (Inter-reg-prosjekt v/Fylkesmannen 

i Nordland) arrangerte vi et en 2-dagers konferanse om ovennevnte 

tema. Det var 50 deltakere på arrangementet som fant sted i Bodø. 

3

Seminar - praktisk jus ved kjøp og salg av bioenergi 

I 2011 arrangerte NoBio ett dagsseminar om praktisk jus ved kjøp og 

salg av bioenergi. Seminaret ble arrangert i samarbeid med advokatfirmaet 

Arntzen de Besche, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i 

Rogaland, landbruksavdelingen. 

Prosjekter utført av NoBio 

NoBios inntekter dekkes av medlemskontingent, arrangementer og 

bioenergiprosjekter som et ledd i å styrke NoBios strategi og mål. 

I 2011 jobbet vi blant annet med følgende prosjekter som ble eksternt 

delfinansiert: 

– Implementering av bioenergi/fornybar energi i landbruket 

– Eu-finansiert bioalgeprosjekt i samspill med Teknologisk 

Institutt 

– Statistikkprosjekt i samspill med Enova 

3. NÆRINGSPoLITITIKK oG LoBBYVIRKSoMHET 

Nedenfor beskrives sentrale miljø- og næringspolitiske saksområder for 

NoBio i 2011. 

1. Statsbudsjett 2012 

I februar 2011 presenterte Nobio sine krav til statsbudsjett 2012. Hovedelementene 

i budsjettbrevet var basert på følgende: 

1. Det må skje et kraftig løft for biovarme 

– Enova må forpliktes av bioenergimålet på 14 nye TWh 

innen 2020 

– Enova må øke støttesatsene for biovarme betydelig 

(opp fra 3 øre/kWh slik det er i dag og tilsvarende støtten 

i el-sertifikatmarkedet) 

– 1,2 milliarder kroner må øremerkes bioenergi i Enovas 

budsjetter og fordeles slik: 

i. Husholdningsstøtten må økes med 200 mill. kr. 

ii. Fjernvarme infrastruktur og lokale 

energisentraler økes med 400 mill. kr 

iii. Energiomlegginsprogram – konvertering til 

vannbåren varme økes med 200 mill. kr. 

iv. Regional investeringsstøtte i Bergen og 

Midt-Norge økes med 400 mill. kr. 

– Grønn skatteveksling (se grønn skatteveksling under) 

– Energimerkeordningen må premiere bruk av bioenergi/ 

fornybar energi (gjelder både fjernvarme og lokale 

energisentraler, husholdninger mv). Bygningers klimapåvirkning 

må synliggjøres gjennom vektlegging av 

primærenergibruken. 

– Energiflistilskuddet må økes fra 30 til 50 mill. kr. 

– Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge økes 

fra 70 til 90 mill. kr. 

2. Myndighetene må vise at Norge vil satse på biodrivstoff 

– Avgifter på fossile drivstoff må harmoniseres med bensin. 

Gass til drivstoff må minst ha samme avgift som biodiesel. 

– Omsetningspåbudet må trappes opp til minimum 7%, 

og en opptrappingsplan må forankres i en biodrivstoffstrategi. 

– Avgiftsfritak for biodiesel over omsetningspåbudet og for 

høyinnblandinger. 

– Innføring av bærekraftskriterier for biodrivstoff sikres 

videreført i 2012. 

– Fritak fra engangsavgift på E-85-kjøretøy økes til 40 000 kr. 

– Transnova økes fra 50 til 350 mill. kr. 

Vi oppnådde gjennomslag for noen av kravene, deriblant: 

– Husholdningsstøtten ble økt til 115 mill. kr for 2011. 

– Bevilgningen til Transnova har økt til 70 mill. kr. 

– Det ble inngått avtale om el-sertifikater med Sverige hvor 

bioenergi er inkludert. 

– Videre økning i biodieselavgiften ble stoppet på 1,78 kr og 

ikke økt til 3,56 kr som opprinnelig planlagt. Alle avgifter på 

alternative drivstoff ble stoppet frem til 2015. 

2. Varmeenergipakken 

Varmeenergipakken ble innledet med at NoBio stilte krav til Statsbudsjett 

for 2011 og for 2012. Her ble det bedt om at Enovas vilkår for 

biovarmefinansiering måtte styrkes kraftig og minimum opp til et nivå 

tilsvarende el-sertifikatordningen. 

Dette arbeidet ble videreført i samarbeid med Avfall Norge og Norsk 

Fjernvarme. Kravene ble formulert slik: 

– Kraftig styrking av Enovas finansieringsvilkår, slik at dette 

kunne lede til: 

• Økt utbygging av biobasert fjernvarme 

4 ÅRSMELDING 2009


• Økt utbygging av biobaserte lokale 

varmesentraler 

• Økt støtte til punktvarme – pellets- 

og vedløsninger i husholdningene 

• Økt støtte til konvertering til vannbåren 

varme 

– Samtidig fremmet vi forslag om at det skulle satses 

ekstraordinært i 2 regioner i Norge, hhv Bergen med omland 

og Midt-Norge. Dette fordi begge områdene har et strømnett 

som er definert til å ligge under europeisk minstestandard. 

Gjennomslaget ble ikke oppnådd i 2011, men vi har tro på en ambisiøs 

medvirkning fra Enova etter innføringen av el-sertifikatordningen. 

3. Videreføring og styrking av Innovasjon Norges bioenergiprogram. 

Innovasjon Norges bioenergiprogram har som formål å bidra med 

utløsende finansiell støtte til gardsvarme- og bondevarmeinvesteringer. I 

2009 fikk NoBio gjennomslag for ekstraordinær finansiell styrking. Dette 

ble av Regjeringen begrunnet sysselsettingsmessig i forbindelse med 

finanskrisen. 

4. Videreføring og styrking av Energiflistilskuddet 

Bevilgningen har vært på tilnærmet samme nivå siden ordningen ble 

innført 2009. Samtidig har etterspørselen og aktiviteten økt. Resultatet 

er stadig lavere satser og at ordningen går tom for midler tidligere og 

tidligere i året. NoBio har ment at det er viktig å stimulere også denne 

delen av verdikjeden for å kunne forsterke varmeproduksjonsleddet. 

Nobio har i 2011 jobbet for økte bevilgninger. 

5. Avtale om elsertifikater inngått mellom Norge og Sverige 

– biokraft rett til el-sertifikater og investeringstøtte gjennom Enova 

Elsertifikatordning ble innført 1. januar 2012. Dette innebærer at det 

nye sertifikatsystemet vil gi 26,4 TWh fornybar elkraft fra 2012 til 2020, 

fordelt på 13,2 TWh i hvert land. 

Nobio har vært positiv til avtalen til tross for at elsertifikatavtalen kun 

omfatter strøm. Bruk av biomasse i kraftvarmeverk (CHP) gir rett til 

elsertifikater og dermed oppnås en gunstig finansiering. ulike rapporter 

har beskrevet et potensial for biokraft i Norge. 

NoBio har etter at avtalen kom på plass jobbet med hvordan biomassebaserte 

CHP-investeringer kan gi både elsertifikater og at en andel av 

investeringen kan lede til direkte varmeenergistøtte fra Enova. Enova 

har kommet frem til en løsning hvor sertifikatinntektene legges til som 


inntekt i investeringskalkylen. Det er p.t. ikke gitt noen føring på hvilken 

størrelse en skal anta at sertifikatinntektene vil ligge på. 

6. Grønne skatter / grønn skatteveksling 

De siste årene har skatte- og avgiftssystemet sakte, men sikkert blitt 

endret i en retning der fossil energi og annen forurensing har blitt 

avgiftsbelagt. NoBios har sammen med deler av miljøbevegelsen og 

Norsk Fjernvarme har arbeidet aktivt for en slik dreining. 

Vi har fremmet følgende forslag: 

Økt elavgift: 

NoBio har lenge arbeidet for en trinnvis opptrapping av 

elavgiften. I statsbudsjettet for 2012 foreslo vi å øke 

elavgiften fra 11,1 øre og opp til 13 øre/kWh. 

NoBio fikk ikke gjennomslag for dette kravet, og det ble kun en 

økning av elavgiften i henhold til konsumprisendring i Statsbudsjettet 

for 2012. 

Grunnavgift på fyringsolje og gass til oppvarming 

NoBio har jobbet for at fyringsolje og gass til oppvarming minst må ha 

samme energiavgift som elektrisitet for å unngå uheldig vridning til fossile 

kilder. NoBio har foreslått at denne settes til 13 øre/kWh i 2012. 

Avgiften på biodiesel må fryses 

NoBio har jobbet for avgiftsfritak på biodrivstoff generelt, samt at 

biodieselavgiften må fryses og at det gis fritak på all omsetning over 

omsetningspåbudet og for høyinnblanding. NoBio har fått gjennomslag 

for å fryse biodrivstoffavgiften på 1,81 kr (kun konsumprisjustert) og at 

all avgift på alternative drivstoff, herunder biodrivstoff, fryses til 2015. 

Avgiften på gass til transport økes 

Bruken av gass til transport har økt de siste årene, og Nobio ønsker å 

unngå en konkurransevridning fra fornybart til fossilt. Forslaget er derfor 

å øke avgiften på gass til minst avgiften på biodiesel. 

Engangsavgift på etanolbiler 

NoBio har jobbet for at fritaket fra engangsavgiften økes til 40 000 kr. 

NoBio har fått gjennomslag for å beholde denne på nåværende nivå på 

10 000 kr. 

7. Debatt om bioenergi og klimanøytralitet 

ulike interesser har ved flere anledninger i 2011 forsøkt å så tvil om 

5

hvorvidt bioenergi er klimanøytral energi. Nobio har ved flere anledninger 

tilbakevist dette. Dette har vi gjort i form av avisinnlegg (papir 

og elektroniske utgaver) og samspill med samarbeidspartnere innen 

miljø- og skogsektoren. Arbeidet vil bli forsterket i tiden fremover. 

8. Omsetningspåbud for biodrivstoff 

Omsetningspåbudet ble ikke økt, slik regjeringen tidligere har bebudet. 

Omsetningspåbudet for innblanding av biodrivstoff ligger fortsatt på 

3,5%. 

9. Transnova 

NoBio har de siste årene jobbet for at Transnova skal oppnå økte 

bevilgninger og gjøres permanent som foretak. Transnova ble fra 1. 

januar 2012 en permanent ordning organisatorisk plassert inn under 

Vegdirektoratet. 

10. Høringsuttalelser fra NoBio 

En viktig del av NoBios arbeid er å utarbeide og fremme høringsuttalelser. 

Vi har i 2011 avgitt høringsuttalelser på følgende temaer til 

ulike departement, direktorater, Eu og andre instanser: 

– Forskriftsforslag om drivstoffkvaliteter og biodrivstoff 

– Lov om elsertifikater 

– utvalgsrapport III – Overføringskabler til Hardanger 

– Hvitbok om Eus transportpolitikk frem mot 2050 

– CO 2 -avgift på naturgass og LPG – fritak for offshorefartøy 

– Endringer i byggesaksforskriften (SAK10) 

– Forskrift om energimerking av bygninger og 

energivurdering av tekniske anlegg 

– Forslag til direktiv om energieffektivitet 

– Forskrift om el-sertifikater 

– Evaluering av RENERGI 

– Energy taxation directive 

– Innspill til Finans- og Energi- og miljøkomiteen 

Statsbudsjett 2012 

11. Avvikling av ordningen med rabatt på nettleie for utkoblbar kraft 

NoBio fikk gjennomslag for avvikling av ordningen med rabatt på 

nettleie for utkoblbar kraft (uKO) allerede i juni 2009, men med en 

3-årig avviklingsperiode. Helt konkret ble plikten for nettselskapene til 

å tilby rabatt på nettleie tatt bort. NoBio har siden da fulgt opp dette 

arbeidet for å sikre en reell endring, slik at den opprinnelige ordningen 

avvikles 30.06.2012. 

4. INTERNaSJoNaL VIRKSoMHET 

Nordisk Samarbeid 

NoBio har et godt faglig og næringspolitisk samarbeid med de andre 

nordiske bioenergi-foreningene, Svebio, Finbio og Danbio. Den viktigste 

aktiviteten i 2011 var gjennomføringen av den nordiske bioenergikonferansen 

Nordic Bioenergy 2011, som ble arrangert i jyväskylä den 5.-9. 

september 2011. NoBio deltok aktivt i programarbeidet og markedsføring 

av konferansen. 

AEBIOM- The European Biomass Association 

Gjennom arbeidet i den Europeiske bioenergiforeningen (AEBIOM), 

samarbeider NoBio med de øvrige nasjonale bioenergiforeningene i 

Europa. Formålet med AEBIOM er å fremme økt utnyttelse av biomasse 

til energi- og industriformål i Europa. 

30 nasjonale bioenergiforeninger i Europa er medlemmer i AEBIOM. 

Foreningen fungerer som et felles talerør overfor myndighetene i Eu. 

ulike virksomheter kan være assosierte medlemmer i AEBIOM. Ved 

utgangen av 2011 var det registrert 80 assosierte medlemmer. AEBIOM 

driver utstrakt faglig informasjonsformidling gjennom utredningsprosjekter, 

konferanser, utstillinger og distribusjon av skriftlig informasjon. 

AEBIOM har hovedkontor i ”Renewable Energy House” i Brussel. 

Sekretariatet har daglig kontakt med Eus administrative og politiske 

beslutningstakere i Brussel. 

29. og 30. juni arrangerte AEBIOM European Bioenergy Conference i 

Brussel. NoBio bidro til konferansen, blant annet ved å foreslå presentasjoner 

av aktuelle norske aktiviteter. Konferansen ble også markedsført 

av NoBio. 

BioAlgaeSorb project- et forskningsprosjekt under Eus 7. rammeprogram 

NoBio er leder og koordinator for BioAlgaeSorb project, som er et 3-årig 

europeisk forskningsprosjekt innen utvikling av nye teknologier for bruk 

av alger til biodrivstoff. Målet for prosjektet er å optimalisere produksjonen 

av alger med sikte på å redusere utslipp av organisk materiale, 

redusere utslipp av CO 2 og produsere biodrivstoff. Den praktiske administrasjonen 

av prosjektet gjennomføres av Teknologisk Institutt. AEBIOM 

er også deltagende aktør i prosjektet. 

6 ÅRSMELDING 2009


RESuLTaTREGNSKaP 2011 


7

BaLaNSE 2011 

8 

ÅRSMELDING 2009


REVISJoNSBERETNING 2011 


9

REVISJoNSBERETNING 2011 

10 ÅRSMELDING 2009

Nytt styre i NoBio 

Årsmøtet i NoBio ble avholdt 26. 

april og det ble valgt nytt styre. 

Det ble gjenvalg på styreleder Per 

Arne Karlsen, direktør for forretningsutvikling 

i Akershus Energi 

Som nye styremedlemmer for 2 

år ble valgt Morten Fossum som 

er leder forretningsutvikling i 

Statkraft, Håkon Knapskog som 

er adm. dir i Pemco Trepellets 

Holding AS og Marie Bysveen 

som er forskningssjef på Sinfet 

Energi AS. Som ny varamedlem 

ble valgt Odd Jarle Skjelhaugen 

som er senterleder ved Norsk 

senter for bioenergiforskning 

på Ås. Ut av styret gikk Anne 

Jordal, GreenUp, Terje Negård, 

Statkraft Varme og Lars Sørum, 

SINTEF. 

Sikker råvaretilgang, lange varmekontrakter, gjerne med offentlige 

kunder, velkjent teknologi og helst en del egenkapital. Har man dette 

på plass er det gode muligheter for å få finansiert bioenergiprosjektet 

sitt i Sparebank1-systemet, ifølge Erling aune, rådgiver i SMN. 

Av Johs. BJørndAl 

Aune la ikke skjul på at mange av 

nyetableringene innen bioenergi 

de siste ti årene har fått problemer. 

Han går derfor ganske grundig 

til verks når nye prosjekter søker 

finansiering. – Banken har bortsett 

fra rentene bare nedside. Vi 

er derfor nødt til å vurdere prosjektrisikoen 

nøye, sa Aune. Da 

teller det om man har valgt en 




Fra venstre: Odd Arne Skjelhaugen, Magne Vegel, Maria Bysveen, Per Arne Karlsen, Gisle Løhre Johansen og Håkon 

Knapskog. Ola Trønsdal, Inntre, Svein Guldal, Bondelaget og Morten Fossum sitter også i det nye styret, men var ikke til 

stede da bildet ble tatt. 

Lange avtaler på 

råvarer og leveranser 

teknologisk løsning med referanser, 

at alle offentlige tillatelser er 

på plass og at man har fått tilsagn 

om tilskudd. – Enova er viktig å 

ha med på laget, det er en grunn 

til at de er der, sa han. Aune var 

også opptatt av at det må finnes et 

tillitvekkende opplegg for prosjekt- 

og byggeledelse. 

– Små selskaper som har planer 

om å grave i byer er vi for eksempel 

ytterst skeptiske til, sa Aune. 

Det er også viktig at prosjektene 

har en positiv cashflow, som 

det heter på godt norsk, fra et relativt 

tidlig tidspunkt. Det hjelper 

ikke med lønnsomhet på lang sikt 

om prosjektet ikke er likvid. Ofte 

har inntektsanslagene for energileveranser 

vært for optimistiske, 

man har ikke tatt nok hensyn 

til sesongvariasjoner og ustabile 

priser. Vi har også sett at drifts- 

Rådgiver Erling Aune i Sparebanken 

MidtNorge mente også at kvaliteten 

på prosjektpresentasjonen hadde 

betydning når banken skal vurdere 

finansiering. 

opplegget i en del tilfeller ikke har 

vært godt nok. 

Aune anbefalte også potensielle 

bioenergigründere å ta kontakt 

med banken på et tidlig tidspunkt. 

– Vi har erfaring og kan være en 

god samtalepartner, sa han. 

13

Økt deponiskatt i England og overkapasitet på avfallsforbrenning 

i Norge har gjort det interessant å importere avfall fra de 

britiske øyer. Hittil har Energigjenvinningsetaten i oslo (EGE) tatt 

inn 3000 tonn avfall fra Bristol og Frevar i Fredrikstad har tatt 

inn 2500 tonn fra Irland til sitt anlegg på Øra i Fredrikstad. 

Britisk avfall til Norge 

av: JoHS BJØRNDaL 

Markedsdirektør Øystein Ihler i 

EGE forteller at de arbeider for å 

skaffe rundt 70.000 tonn ”vinteravfall” 

som skal brennes fra oktober 

til april, mens fjernvarmenettet 

gir full avsetning av energien fra 

alle EGE’s fem forbrenningslinjer. 

Den totale forbrenningskapasi- 

Yter Avansert Gassanalyse 

Utslippsmåling 

Gassanalyse 

NOx-måling 

O2-måling 

Duggpunkt 

Kalibrering 

Flow/Mengde 

Gassdeteksjon 

Relativ fuktighet 

Miljø-rapportering 

På lag med fremtiden 

www.yaga.no - post@yaga.no 

TLF: 64 87 75 50 

FAX: 64 87 75 51 

Verkstedveien 25 C - 1400 SKI 

teten er nå oppe i 410.000 tonn, 

rundt det dobbelte av hovedstadens 

egen avfallsgenerering fra husholdningene. 

– Men det er bare 

om vinteren alle linjene vil være 

i drift, sier Ihler. 

Det er den engelske økningen av 

deponiskatten, fra 6 til 64 pund 

pr tonn, som har skapt økonomisk 

grunnlag for eksport til forbren- 

ning. EGE deltar i et importprosjekt 

sammen med store svenske 

forbrenningsaktører som Renova 

i Göteborg og Sysav i Malmö for å 

skape forståelse for at denne transporten 

vekk fra deponiene også er 

en miljømessig god løsning. 

I Frevar sier direktør Fredrik Hellström 

at også de er interessert i å 

delta i et større anbud dersom prø- 

Miljø-rapportering 

NOx-måling 




vepartiet gir bra resultat. – Bærum 

kommunes kontrakt med oss utløper 

til nyttår og markedet er for 

tiden tøft. Vi kan være interessert 

i å delta i et anbud som omfatter 

30.000 tonn årlig, sier Hellström. 

Det dreier seg om sortert husholdningsavfall 

fra det irske selskapet 

Clean Ireland recycling, som har 

eksportert avfall i ti år. 

YANOX 

Et rimelig og stasjonært målesystem for kontinuerlig måling av 

NOx-utslipp fra forbrenningsprosesser. 

! Måling av NOX, O2, CO, CO2, SO2, CH4 m.. 

! Ekstrativ måling med ltrert og tørket gassprøve. 

! Valg mellom Fuji IR eller Eco Physics chemiluminescense 

analysator for måling basert på referansemetoden for NOx. 

Yagass Miljø 

En komplett løsning som håndterer alt fra innsamling 

av måleresultater til rapportering og overvåking. 

! Kontroll av grenseverdi overholdelse. 

! Lettvint brukergrensesnitt. 

! Dekker de vanlige behovene for daglig drift. 

! Rask tilgang til øyeblikksresultater samt 

langtidslagring over ere år. 

Det irske avfallet losses her ved Borg 

Havn i Fredrikstad. Foto Ralf Schöpwinkel. 


Ny oppfinnelse 

skal gi mer strøm fra damp 

Med sitt unike rotasjonsprinsipp mener selskapet 

Tocircle Industries aS at de sitter på et patent som 

kan forbedre effekten på pumper, kompressorer og 

dampturbiner betydelig. og den første industrielle 

dampturbinen installeres nå ved avfallsforbrenningsanlegget 

på Senja. 

Tekst og foto: JoHS BJØRNDaL 

Kort fortalt går Tocircles oppfinnelse 

– som er patentert i 

35 land – på at to sylindere på 

samme aksling roterer rundt to 

ulike senter, oppdelt av vinger 

som danner volumetrisk lukkede 

kammer. Prinsippet er faktisk vist 

i selskapets logo. Mediet som skal 

pumpes eller skape energi kjøres 

inn i tomrommet mellom de to 

sylinderne og skaper rotasjon ved 

hjelp av faste vinger montert på 

akselen. 

Turbin til Senja 

Poenget er i hvert fall at man 

ved hjelp av denne teknologien 

lønnsomt kan produsere strøm 

basert på damp eller spillvarme 

av lavere temperatur enn det som 

hittil har vært mulig. Dette mener 

direktør Ellef Kure og markedssjef 

Wilhelm Rosenlund i Tocircle bør 

være interessant for avfalls- og bioenergibransjen, 

der en del forbrenningsanlegg 

i hvert fall i perioder 

har damp til overs. En prototyp 




fra Tocircle var tidligere installert 

ved Daimyos forbrenningsanlegg 

på Hurum, men dette anlegget ble 

som kjent stengt ned etter at energikunden 

Hurum Papirfabrikk 

gikk konkurs. Men nå installeres 

en 400 kW enhet ved Senja Avfall 

sitt forbrenningsanlegg, som tar 

imot snaut 20.000 tonn avfall fra 

syv kommuner i Troms. 

Høyere virkningsgrad 

Det er ikke gjort over natta å få 

gjennomslag for ny teknologi. 

Tocircle har holdt på siden 2003 

og det er brukt 50 millioner 

kroner på teknologiutvikling. De 

største av de 233 tålmodige aksjonærene 

holder til i Bodø, men nå 

mener selskapet altså at inntektene 

snart vil komme. Og Ellef Kure 

forklarer hvorfor: – Strømproduksjon 

basert på lavtemperaturdamp 

gir vanligvis en relativt lav virkningsgrad. 

Ved f eks 8-15 bar 

kan man teoretisk oppnå 12-20% 

virkningsgrad. Stempelmaskiner 

klarer tradisjonelt å hente ut 

opptil tre fjerdedeler av dette. 

Direktør Ellef Kure (t.h.) og markedssjef Wilhelm Rosenlund viser fram en 

modell av Tocircles oppfinnelse. 

Tocircle klarer derimot å levere 

90% av dette som energi til en 

generator. Vi mener vi kan øke 

virkningsgraden med 30% for alle 

som har damp med temperatur 

under 300 grader, sammenlignet 

med tradisjonell teknologi. Vår 

teknologi kan nemlig håndtere 

væskefasen, i motsetning til en 

tradisjonell dampturbin. Dermed 

kan vi utnytte lavtemperaturdamp 

på mellom 120 og 300 grader. Vi 

ser at ganske mange energiaktører 

og industribedrifter i perioder har 

overskudd av slik damp, sier Kure. 

Rask nedbetaling 

Enheten som skal produsere kortreist 

strøm på Senja er kompakt, 

den måler bare 60x 70 cm, støynivået 

er også et helt annet enn 

på en tradisjonell turbin. Men det 

vesentlige er naturligvis lønnsomheten. 

– Med en strømpris på 

45 øre pr kWh vil en slik investering 

være nedbetalt på to og et 

halvt år, mener Kure. Et lite regnestykke 

priser da enheten til tre til 

fem millioner kroner, avhengig av 

kostnaden på nettleie. Ellef Kure 

mener energibalansen i landet ville 

bli langt bedre dersom tilgjengelig 

lavenergi spillvarme ble utnyttet 

bedre. – Det neste produktet 

for Tocircle blir å integrere den 

samme type turbin som installeres 

på Senja i såkalte ORC-anlegg. 

For slike anlegg trenger kundene 

kun å ha spillvarme tilgjengelig 

(eksos eller kjølevann) for å produsere 

elektrisitet, forteller Kure. 

Denne skissen viser hvordan Tocircleteknologien 

fungerer. 

15

CraftEngine kan leveres som kraftverk for enkeltboliger eller som her for flere boliger sammen. 

Hjemmelaget strøm, 

rett fra kjelleren 

En ny norsk oppfinnelse gjør det mulig for husholdninger å bli selvforsynt med elektrisitet og samtidig 

produsere det man trenger av varmtvann til oppvarming og forbruk. Forutsetningen er at man 

har ved, pellets eller annen biomasse og en fyrkjele hvor dette kan brennes. 

Tekst: aSTRI KLØVSTaD 

Foto: VIKING DEVELoPMENT GRuoP 

Oppfinnelsen heter CraftEngine. Den 

ble lansert på World Bioenergy 2012 i 

Jönköping i slutten av mai og vil være på 

markedet fra neste år. – Kort fortalt er 

CraftEngine en varmekraftmaskin, eller 

motor om man vil, som kan produsere elektrisitet 

fra biomasse. Og det som er spesielt 

er at det kan gjøres i liten skala; 1-10 kW, 

forteller Tor Hodne, administrerende direktør 

i oppfinnerselskapet Viking Development 

Group i Kristiansand, som står bak 

minikraftverket. 

– Varmekraftmaskiner har jo eksistert i 

langt over hundre år, sier Hodne og viser til 

dampdrevne maskiner som senere er blitt 

erstattet av dieselmotorer og andre moderne 

maskiner. Slike motorer er basert på en termodynamisk 

syklus ved at væske omdannes 

til gass under høyt trykk i en kjele. Et stempel 

i en sylinder utfører så arbeid når gassen 

får ekspandere fra høyt trykk til lavt trykk i 

sylinderen. – Vi har lagt inn noen lure triks 

i dette, og rett og slett funnet opp en ny termodynamisk 

syklus, forklarer Hodne. 

Bedre Varmeutnyttelse 

Triksene går bl.a. ut på å ivareta varmeutnyttelsen 

på en bedre måte, og tilføre ekstra 





Oppfinnelsen ble presentert på World Bioenergy 

2012 i slutten av mai. En ny termodynamisk 

syklus gjør minikraftverket økonomisk konkurransedyktig. 

Installert sammen med en biobrenner 

gir det både strøm og varme. 

Kristiansandfirmaet Viking Development Group 

står bak minikraftverket CraftEngine. 

Fra venstre: Oppfinner Harald Nes Rislå, styreformann 

Tore HansenTangen, administrerende 

direktør Tor Hodne, R&D sjef HelgeRuben 

Halse og teknisk sjef Trond Bjerkan. 




energi idet arbeidsmediet ekspanderer. Den 

nye oppfinnelsen medfører at minikraftverket 

kan operere ved lavere temperaturer, noe 

som igjen gjør at det kan lages med billigere 

komponenter. – Kraftvarmeverk basert på 

biobrensel, dvs. anlegg som gir både varme 

og strøm, er lagd i stor skala før, men med 

denne teknologien har vi klart å lage en 

liten og ikke minst rimelig variant, forteller 

Hodne. Maskinen skal kunne produsere 

elektrisitet for om lag 30-40 øre per kWh. 

Firmaet i Kristiansand består av 

gründere og oppfinnere, blant annet hjernen 

bak CraftEngine, Harald Nes Rislå. Selve 

produksjonen er det derimot et stort internasjonalt 

selskap som skal stå for, AVL. 

– AVL har designet over 1500 motorer tidligere. 

De har over 5000 ansatte og omsetter 

for over 800 millioner Euro i året, forteller 

Hodne. Første prototyp av maskinen ble 

testet ut ved Institutt for Produktutvikling 

ved Danmarks Tekniske Universitet i 

København. Før maskinen settes i produksjon, 

skal prototype B bestå nye tester hos 

AVL. 

Også sol og spillvarme 

På nettsida til Viking Development Group 

kan man lese at minikraftverket kan brukes 

av inuitter på Grønland, landsbyboere i 

Afrika – samt gud og hvermann i resten av 

verden. Selskapet ser for seg et stort potensial 

for oppfinnelsen i hele verden. I varme 

land kan den gå på solenergi, og der det ikke 

er nok sol, kan man altså fyre med biomasse 

i ulike former. Også spillvarme kan brukes. 

Strøm har man bruk for alle steder, 

men behovet for oppvarming er gjerne mer 

begrenset i tropiske strøk. Der kan imidlertid 

kraftverket nyttes til kjøling. 

I følge nettsida er produksjonen av strøm 

i kraftverket i perioder høyere enn behovet 

i en gjennomsnittlig husholdning. I enkelte 

land er det mulig å selge overskuddskraft 

tilbake til strømleverandøren via strømnettet 

til markedspris. Og markedsprisen er vesentlig 

høyere enn kostprisen. I Norge har ikke 

kraftselskapene plikt til å motta lokalprodusert 

elkraft fra småprodusenter ennå. Men 

Hodne tror at slik mottaksplikt vil tvinge 

seg fram og at man vil få lovendringer på 

det området. 

Internasjonalt marked 

Og selskapet henvender seg like mye til 

land utenfor Norge, så muligheten for å 

selge overskuddskraft fra egen produksjon 

vil komme til nytte. Prisen på maskinen vil 

ligge mellom 5000 og 10 000 Euro avhengig 

av størrelse og det er en investering som 

skal kunne spares inn på få år. 

Når alle tester er unnagjort og produksjonen 

skal starte for fullt, vil oppfinnerselskapet 

knytte til seg en salgspartner som 

skal stå for markedsføring, salg, installasjon 

og vedlikehold. I første omgang vil det være 

en internasjonal partner som er aktuell for 

dette, siden det per i dag først og fremst er i 

andre europeiske land man kan selge overskuddskraft. 

17

Nye biobrenselstandarder 

For 13 år siden besluttet det Europeiske standardiseringsrådet (CEN) 

å utarbeide standarder for bioenergi. Standardene foreligger nå som 

Norsk Standard og omfatter alt av rent trevirke (flis, ved, briketter, 

pellets) og jordbruksvekster (halm, gress). 

av: ERIK NoRDHaGEN oG SIMEN GJØLSJØ 

Standarden omfatter ikke torv (som i EUsammenheng 

ikke er definert som fornybart). 

Rivningsvirke er heller ikke med i bioenergistandardene. 

Å utarbeide standarder er en tidkrevende 

prosess. Det tok ca 10 år fra CEN startet til de 

første standardene var ferdige. Når CEN har 

laget en standard blir det også en Norsk standard. 

I alt er det laget 28 standarder for bioenergi, 

disse kan kjøpes hos Standard Norge. 

Søker man på «CEN 335» finner man en oversikt 

over alle standardene. Å bruke standarder 

er frivillig, de er ment som et hjelpemiddel. 

I den Europeiske komitéen for Standardisering 

(CEN) er en serie av standarder for fast 

biobrensel samlet under tittelen «Fast biobrensel 

– Spesifikasjoner og klasser for brensel»: 

Blant disse er: 

• NS-EN 14961-1: Generelle krav. 

• NS-EN 14961-2: Tre pelleter for 

ikke-industriell bruk 

• NS-EN 14961-3: Tre briketter for ikkeindustriell 

bruk 

• NS-EN 14961-4: Tre flis for ikkeindustriell 

bruk 

• NS-EN 14961-5: Ved for ikke-industriell 

bruk 

Nærmere om flis 

NS-EN 14961-1 kategoriserer biobrensel etter 

opprinnelse, materiale og lister opp egenskaper 

og klasser for biobrensler. NS-EN 14961-4 

omhandler kun flis og er en standard for små 

og mellomstore varmeanlegg. 

Ved handel med flis er noen av de viktigste 

parametere: 

• Partikkelstørrelse 

• Fuktighet 

• Energiinnhold 

• Askemengde og kvalitet 

• Brennverdi 

• Nitrogen og klor 

Standardene for den enkelte flisklasse er spesifisert 

slik at minst 75% av massen (hovedfraksjonen) 

av partiklene i en flisprøve må være 

inkludert mellom den minste akseptable størrelsen 

3,15 mm og den maksimale. Det er også 

krav til størrelse på flis i standarden. Klasse P16 

kan kun inneholde flis som er < 1 cm 2 , P45 

< 5 cm 2 og P63 < 10 cm 2 . NS-EN 14961-1 

angir normative verdier for størrelse, fuktighet 

og aske, mens mengden av visse elementer slik 

som nitrogen, svovel, klor og tungmetaller er 

normativ/informativ. Kravet for fuktighet kan 

f.eks. være oppgitt som M35, som betyr at fuktigheten 

skal være mindre eller lik 35 %. Bulkdensitet 

kan være oppgitt som BD200. Det 

betyr at bulkdensitet som mottatt er oppgitt 

som større eller lik 200 kg/lm 3 . Opplysninger 

om bulkdensitet er informativ og kan oppgis 

hvis det handles med flis på volumbasis. 

Et mindre forbrenningsanlegg kan for 

eksempel fungere best med flis med spesifikasjonene 

P16, M30. Det betyr at 75% av den 

totale flismassen skal være mellom 3,15 og 

16 mm og at brenselet skal ha maksimum fuktighet 

på 30%. 

De fleste varmeanlegg er konstruert for optimal 

drift innenfor visse grenser knyttet til fuktighet 

og flisstørrelse. For større anlegg kan flis 

med ulik fuktighet, størrelse og energitetthet 

blandes for å få til en jevn kvalitet og dermed 

en optimal drift. For å sikre riktig kvalitet på 

skogsbrenselet kan det knyttes en kravspesifikasjon 

for leveranser av flis til et brenselanlegg 

(Tabell 1). En kravspesifikasjon kan være relatert 

til Norsk Standard for fast biobrensel. En 

kvalitetskontroll av en leveranse kan være nødvendig 

og kan utføres i henhold til standardiserte 

analyser. En gjentatt kvalitetskontroll vil 

over tid være et middel for å sikre kvaliteten for 

hele forsyningskjeden fra stubbe til det enkelte 

brenselanlegg. 

Veien videre 

Siden biobrensel er en global handelsvare ble 

det i 2007 startet et arbeid for å få biobrenselstandarder 

for hele verden – ISO standarder. 

Det er Sverige som har ledelsen i dette 

prosjekt et. Mye av arbeidet i ISO baserer seg 

på CEN standardene, men noen forandringer 

ser det ut til å bli. Dette gjelder særlig innenfor 

fraksjonsfordeling, hvor CEN-standardene har 

at 75% av partiklene i en flisprøve må være 

innenfor riktig størrelse. I ISO-standardens 

foreløpige versjoner er det foreslått at bare 

60% av massen er innenfor hovedfraksjon. En 

hovedårsak til denne endringen er at det ved 

produksjon av flis spesielt fra grot er vanskelig 

å få alt innen 75% av hovedfraksjonen. Grotflis 

har lett for å inneholde for mye finstoff, og 

derfor har man valgt å lette på dette kravet. 

De første ISO standardene kan forventes i 

2014. 





Flis som tilfredsstiller satndardens klasse P16. Fuktighet: M35. Effektiv brennverdi: 

3,3 kWh/kg. Energitetthet: 820 kWh/lm 3 

Tabell 1. Eksempel på en kravspesifikasjon ved kjøp og salg av 

skogsflis. 

Note: Spesifikasjonen på størrelse, fuktighet og askeinnhold er 

normative. De andre opplysningene er informative. 




– Pressemeldinger er ikke nok 

I en pressemelding sendt ut 24. mai skryter 

Landbruks- og matdepartementet (LMD) av 

hvor vellykket den såkalte Energiflisordningen 

har vært. Samtidig slås det fast at ordningen vil 

gå tom for penger I løpet av sommeren. Daglig 

leder i Nobio, Inge olav Fure, er oppgitt. 

I pressemeldingen konstateres at næringen for alvor har tatt ordningen 

i bruk og at resultatet har vært mangedobling av uttaket 

av skogsavfall til klimavennlig energi. 

– Dette er en særdeles positiv utvikling, sier statsråd Lars Peder 

Brekk. 

Men samtidig slår altså departementet fast det Nobio lenge 

har vært klar over og advart mot: Ordningen går tom for penger i 

løpet av sommeren. 

– Hva Brekk har tenkt å gjøre med dette, om noe i det hele tatt, 

framgår ikke av pressemeldingen, sier Fure. 

– Dermed signaliserer statsråden at det ikke vil bli gjort noe for 

å sikre stabil videreføring av Energiflisordningen. For bioenerginæringen 

betyr det økt usikkerhet, forskjellsbehandling og fare 

for mindre investeringer i denne delen av bransjen. Men færre 

arbeidsplasser i bygde-Norge og svakere utvikling av fornybar 

energi kan vel neppe være landbruksministerens ønskemål, spør 

daglig leder i Nobio, Inge Olav Fure. 

– Om det skal forhindres må han gjøre noe mer enn å sende ut 

pressemeldinger. Han må komme opp med utvidede rammer for 

Energiflisordningen og dermed bidra til å skape stabilitet for en 

viktig næring, sier Fure. 

Inge Olav Fure er oppgitt over at den vellykkede energiflisordningen 

ikke tilføres nok midler. 

19

Vedforbruket under krigen var enormt og myndighetene ville gjerne opprettholde det etterpå, blant annet på grunn av handelsbalansen. 

«Øket bruk av innenlandsk 

De fleste vet at bioenergi ikke er noe nytt, går vi 150 år tilbake var ved landets 

dominerende energikilde. Noe mindre kjent er det kanskje at myndighetene så sent 

som etter siste verdenskrig gikk håndfast til verks for å opprettholde vedforbruket fra 

krigstida. Bioenergi-veteran Gunnar Wilhelmsen har fordypet seg i gamle papirer. 

Tekst: GuNNaR WILHELMSEN 

Foto: JoHS. BJØRNDaL oG LINE VENN 

Regjeringen opprettet i november 1945 Ved- 

og Torvkomiteen med forstkandidat Ivar 

Aavatsmark som sekretær (senere adm.dir i 

Norges Skogeierforbund). 

Og innstillingen som ble avlevert noen 

måneder senere ble innledet på denne 

måten: 

«Under 2. verdenskrig (19401945) var 

tilgangen på importbrensel; kull, koks og 

fyringsolje begrenset. Den overveiende del av 

husoppvarmingen måtte derfor foregå ved hjelp 

av innenlandsk brensel – ved og torv. Industri 

og samferdsel dekket primært sine behov med 

kull og koks fra Tyskland. Tatt i betraktning 

de store vanskeligheter som ved og torvdriften 

måtte foregå under, har en all grunn til å være 

fornøyd med brenselforsyningen under krigen.» 

«Fornøyd med brenselforsyningen under 

krigen» er en konklusjon som kanskje vil 

overaske noen i dag. Komiteen refererer til 

tidligere komiteer og tiltak for å fremme 

bruken av innenlandsk brensel, og var nå 

spesielt opptatt av mulighetene for økt bruk 

av norsk brensel i fredstid. For å sikre tilgangen 

på brensel vinteren 1946-47 vedtok 

derfor Stortinget i mars 1946 å stille statsgaranti 

for avsetning av 500.000 favner ved 

(800.000 fm³) og 150.000 m³ maskintorv 

for brenselssesongen 1946-47. 

Tvil om kvaliteten 

For klomitéen slår nemlig fast at tidligere 

satsing har vært for puslete: 

«Komiteen gjør oppmerksom på at de tiltak 

som tidligere har vært prøvet for å øke forbruket 

av innenlandsk brensel ikke har ført frem. 

Før krigen har tvilen om vedens og torvens 

brukbarhet sikkert spilt en avgjørende rolle 

ved statsmyndighetenes avgjørelse av de forslag 

tidligere komiteer har pekt på. Krigen har vist 

at tvilen var ugrunnet.» 

Spørsmålet om å øke forbruket av 

innenlandsk brensel var oppe flere ganger 

også før 2. verdenskrig. I 1933 gikk det for 

eksempel med ca 530.000 tonn importert 

koks til husoppvarming og betydelig mer 

til industrien. Landbruksdepartementet 

nedsatte derfor allerede i 1931 et utvalg 

som endte opp i en proposisjon om bevilgning 

av bidrag til ekstraordinær vedhogst 

med det mål å avhjelpe arbeidsløsheten. 

«Utvalget pekte i innstillingen på det uheldige 

i den stadige stigende import av utenlandsk 

brensel, mens det ikke var mulighet for avsetning 

av ved og torv, til tross for at våre skoger 

og myrer kunne skaffe store kvanta og vi har 

overflod av ledig arbeidskraft i skogbruket.» 

Et nytt utvalg ble nedsatt i 1939, men det 

eneste departementet kunne gå inn for «var 

propaganda for vedfyring og bevilgning av 

penger til lagerhus for ved, bygging av skogsbilveier 

og forbedring av ildstedene». Det ble 

bevilget kr 270.000 i 1939, og fortrinnsvis 

til bygging av lagerskur og installering av 

vedfyringskjeler. 

Flere motiver 

Ved- og Torvkomiteen av 1945 understreker 

igjen betydningen av innenlandsk brensel 

for å: 

• Muliggjøre en rasjonell skogbehandling, 

og på den måten øke avkastningen av våre 

skoger til beste for vår eksportindustri. 





ensel» 

• Skaffe jevn sysselsetting året rundt for våre 

skogsarbeidere. 

• Spare utenlandsk valuta til innkjøp av mer 

nødvendige varer fra utlandet. 

Det påpekes også at det i mange tilfeller 

vil lønne seg å bruke innenlandsk brensel 

sett fra forbrukerens synspunkt 

Komiteen påpeker at «det er lite sannsynlig 

at de tiltak som myndighetene fant å ville gå 

inn for ville vært tistrekkelig til å øke forbruket 

av innenlandsk brensel i vesentlig grad, om 

ikke krigen var kommet. Allerede høsten 1939 

ble det en tvingende nødvendighet å forsøke å 

dekke en større del av brenselbehovet til husoppvarming 

med ved og torv. I og med vårt 

lands inntreden i krigen våren 1940 ble det 

klart at vi i meget stor utstrekning måtte greie 

oss med innenlandsk brensel». 

Det totale hjemmeforbruk av ved ble ved 

en statistisk undersøkelse i 1936/37 beregnet 

til 2.363.000 fm³/år, eller ca 1.477.000 

favner. Utover dette er det sparsomt med 

statistikk om vedforbruket på den tiden. 




Tvangshogst 

Under krigen ble vedhogsten underlagt 

Landbruksdepartementets kontroll og en 

har derfor sikre oppgaver over avvirkningen. 

For å dekke behovet ble det fra 1941 innført 

tvangshogst av ved. En betydelig del ble også 

kjøpt på rot, og da slike kontrakter trengte 

godkjenning, har en i dag oppgaver over de 

totale kvanta handelsved. 

Den samlede hogst av handelsved under 

2. verdenskrig utgjorde bare i Sør-Norge: 

År Favner 

1940 1 015 383 

1 435 145 

1 269 460 

1 064 695 

1 004 464 

Sum 5 789 147 

Gunnar Wilhelmsen, NoBios første styreleder, har nå fått tid til å lese Ved og 

Torvkomitéens utredning fra 1946. 

Det ble med andre ord i alt hogd nesten 

seks millioner favner av det vi i dag ville kalt 

salgsved i Sør-Norge under 2. verdenskrig. 

I snitt utgjør dette 1 157 800 favner pr. år 

i perioden 1941-45 + ca 30 000 favner årlig 

i Nord-Norge. Totalt utgjør dette 1 187 800 

favner pr. år eller 1.9 mill fm³. 

Kjempeforbruk under krigen 

I tillegg ble det på rotkontrakter hogd 

930 550 favner ved i perioden 1941-44, og 

det utgjør i snitt 232 640 favner eller 

ca 372 000 fm³ pr år. I tillegg til dette 

kommer ytterligere hogst på uthogstkontrakter 

under 30 favner som ikke trengte 

godkjenning, og som utgjorde ca. 70 000 

favner eller 112 000 fm³ pr år. Årlig hogst 

av handelsved i årene 1941 til 1945 utgjorde 

derfor ca. 1 490 440 favner eller 2.348 mill. 

fm³. Dette er beregnet etter 60 cm lengde og 

65% fastmasse hvor 1 favn = ca. 1,6 fm³. 

Man kan derfor konkludere med at 

i årene 1941-45 var det årlige vedforbruket 

omtrent likelig fordelt på hjemmeforbruk og 

handelsved, henholdsvis 1 477 000 favner 

+ 1 490 440 favner = 2 967 440 favner eller 

ca 4.7 mill fm³. I dag ligger det årlige forbruket 

av hel ved på ca 3,1 mill fm³. 

21

Presseklipp 

Prisdumpning 

lår mot ”vit” ved 

Under senare år har vedbranschen 

vuxit kraftigt. Men det har samtidigt 

etablerats en svart marknad 

där ved säljs till riktigt låga priser. 

I kombination med den milda vintern 

har det skapat problem för de 

vedfabrikanter som säljer ”vit” ved. 

– Många ser vedproduktion som 

en liten käck sidoverksamhet som 

man inte behöver ta upp i deklarationen. 

Och det ger dessvärre 

negativa effekter för dem som ska 

leva på det här. Det säger Ann 

Larsson på LRF som arbetar med 

att utveckla vedföretagandet i 

främst Jämtland. 

Hon märker att flera producenter 

av brännved kan behöva 

skära ner. – Ett av de större företagen 

som är verksamt här i länet 

har fått sin försäljning halverad 

och står nu inför utmaningen att 

säga upp personal då stora delar 

av lagret är kvar. Samma tid i fjol 

var allt utsålt. Under vintern har 

priserna på ved skiftat rejält. Både 

i annonser och på internetsajter 

har färdig och förpackad brännved 

dumpats för priser som ligger ända 

ned till 300 kronor per kubikmeter. 

– Ska man som företagare 

betala alla avgifter blir det priset 

totalt omöjligt att matcha, på pekar 

Ann Larsson och tillägger att 

vedproduktion inte räknas som 

en bransch på samma sätt som till 

exempel i Norge. Detta öppnar för 

oseriösa producenter. 

Skogen nr 5 2012 

Global marknad för 

träpellets växer fram 

Sverige dominerar inte längre 

på träpelletsmarknaden – I dag 

är den global, och den största 

produktionen finns i Nordame- 

Ingen har varmet mennesker med bruk 

av vannbåren varme like lenge som oss 

67 52 21 21 www.sgp.no 

rika. Detta innebär också att 

priserna på träpellets nu sätts på 

en inter nationell marknad. Marknaden 

för flis är på andra sidan 

huvudsakligen inhemsk. Det visar 

Olle Olsson i en avhandling från 

SLU om hur marknaden för trädbränslen 

har utvecklats under de 

senaste tjugo åren. 

Intresset för trädbränslen har 

ökat kraftigt under senare år, inte 

minst genom EU:s politik för 

energi och klimat.. För några år 

sedan var Sverige världens största 

producent och konsument av 

träpellets. Idag dominerar USA 

och Kanada produktionen, och 

utanför London finns ett enskilt 

kraftverk som på årsbasis eldar 

lika mycket pellets som hela Sverige. 

När det gäller prisutvecklingen 

på trädbränslen – såväl pellets 

som flis – i Sverige, visar det sig att 

påverkan från oljepriset har varit 

överraskande svag. En viktigare 

faktor har varit utvecklingen i 

skogsindustrin i sin helhet, beroende 

på att produktion av trädbränslen 

i hög grad sker i samband 

med avverkningar eller produktion 

av sågade trävaror. 

www.webfinanser.com 30.05 

Fordyrende fjernvarme 

Nye boliger på Tastarustå i Stavanger 

var planlagt til energiklasse 

B, men med fjernvarme fra Lyse, 

ramlet de ned i klasse C. 

– Anlegget til Lyse på Tastarustå 

skal fyre med gass og forsyne 

1000 boliger og bydelssenteret. 

Der bygger vi noen av boligene. 

På Forus skjedde det samme med 

kontorbygg. Disse hadde også krav 

om B, men fjernvarmen trakk 

dem ned til C. Det synes jeg er et 

paradoks. Jeg etterlyser en konkretisering 

av hvordan Lyse skal gå 

over fra gass til nye energikilder, 

sier Sigve Hebnes, administrerende 

direktør i Kruse Smith Eiendom 

til Aftenbladet. – Ja, dette kan 

skje, bekrefter administrerende 

direktør Audun Aspelund i Lyse 




Neo. – Årsaken er at myndighetene 

regner med energitapet 

i transporten fra forbrenningsanlegget 

på Forus til Tasta. Vi er 

uenige i måten å regne på. Strømbruk 

kommer gunstigere ut selv 

om energitapet der er like stort. 

Hebnes sier han ikke vil fjernvarme 

til livs, men mener at stadig 

strengere energikrav i bygg kan 

gjøre fjernvarme overflødig. 

– I dag gir fjernvarme stabil, 

driftssikker og praktisk energitilførsel 

til boliger, men passivhus 

som nesten ikke trenger energi, 

blir standard om få år. 

www.vvsaktuelt.no 29.05 

Global Utmaning 

Den ökade efterfrågan på skogsråvara 

och bioenergi är en väldig 

möjlighet för Afrika, men hanteras 

det inte rätt drabbas kontinenten 

än en gång av ”råvarornas förbannelse”. 

Det slår Global Utmaning 

fast i den nya rapporten Forestry 

For Development, som presenteras 

idag den 28e maj på Sidas 

seminar ium Business for Development. 

Under hösten och våren har 

tankesmedjan Global Utmaning 

granskat bioenergiinvesteringar 

i Kenya, Tanzania, Liberia och 

Sierra Leone, och träffat afrikanska 

miljöorganisationer, myndigheter 

och energiföretag. Resultatet 

är en omfattande sammanställning 

av erfarenheter och rekommendationer, 

för den som planerar 

att investera i bioenergi i Syd, i 

första hand Afrika. 

- Afrika behöver mer investeringar, 

inte mindre. Men investeringarna 

måste vara långsiktigt hållbara, 

både miljömässigt och socialt, 

och lokalbefolkningen måste 

involveras från början. Det säger 

Mattias Goldmann som skrivit 

rapporten. 

www.mynewsdesk.com 28.05 


Knusende rapport om 

Vestby Fjernvarme 

Norsk Energi slakter Vestby Fjernvarme 

i en fersk rapport. Milliontapet 

blir stort. 

Norsk Energi AS har hatt i 

oppdrag å utrede og vurdere alle 

forhold rundt Vestby Fjernvarme 

AS, herunder økonomi, verdivurdering 

ved salg, risikoanalyse, 

kapitalbehov og strategi for videre 

drift. Vestby Fjernvarme ble opprettet 

i 2007 og er datterselskap 

til kommunens heleide næringsselskap. 

I desember var selskapet i 

prinsippet konkurs. 

Selskapet har konsesjon for 

fjernvarme i Vestby sentrum, på 

Deli Skog og Vestby Næringspark. 

– Konklusjonen er knusende, sier 

ordfører John Ødbehr, mens rådmann 

Knut Haugestad innstiller 

på et salg innen 1. september 

2012. 




NE har gjennomgått driften i 

detalj, og rapportens 15 sider er 

ingen god lesning. 

Kommunale kroner har bokstavelig 

talt gått opp i røyk og 

kjøperne står ikke på døra, konkluderer 

konsulentrapporten. 

Konklusjonen er at det vil 

være svært vanskelig å drive Vestby 

fjernvarme lønnsomt i fremtiden. 

NE tror heller ikke et salg er sannsynlig, 

på grunn av økonomien, 

og fordi det finnes få kjøpere til 

anlegg av denne størrelsen. Og ved 

en konkurs vil alle lån måtte anses 

som tapt. Det kommunen står 

igjen med da, er fortsatt drift uten 

noen form for videre utvikling. 

Dette vil innebære et driftsunderskudd 

på om lag 4 mill. kroner 

årlig, inntil alle lån er nedbetalt. 

Moss Avis 18.05 

Er du opptatt av trygghet og økonomi, er valg av produkt og leverandør 

like viktig. STX Grenland Industri er totalleverandør av varmesentraler 

og kan garantert levere en optimal løsning. 

Ring 35 56 93 00 – eller direkte til vår salg- og markedsansvarlig 

Finn Yngve Karlsen, 404 12 247. 

På nettsidene våre finner du en rekke referanseprosjekter. 

Sett av datoene for 

Bioenergidagene 2012 

5. – 6. november 

Scandic, Hamar 

Invitasjon og program legges ut 

på NoBios hjemmesider senere. 

Kvalitetskjeler for biobrensel 

www.stxgrenlandindustri.no 

Osby Parca har utviklet og produsert 

kvalitetskjeler siden 1935. Her ser du en 

Osby PB2 for tørt virke pellets-briketter-flis med 

effekt fra 350 til 4.000 kW. 

STX Grenland Industri AS er en del av 

STX OSV, tidligere Aker Yards. 

Våre 230 ansatte har tverrfaglig kompetanse 

innenfor prosjektledelse, engineering, 

produksjon/montasje og service. 

Vårt hovedkontor er på Vold i Skien. 

STX Grenland Industri gjennomfører prosjekter 

innenfor sektorene miljø og energi, 

bygg/anlegg og industri/offshore – og er 

også en betydelig leverandør til bolig-/ 

fritidsboligmarkedet. 

– en del av STX osv 

Grenland 

Industri 

23

KURS 

Praktisk jus ved kjøP og salg av bioenergi 

12. sept. oslo 

NoBio inviterer til endagsseminar om praktisk jus ved kjøp og salg av bioenergi. 

Hovedmålet er å styrke avtale- og prosjektgjennomføringskompetansen hos 

både store og små biovarmeselskaper og offentlige og private biovarmekunder. 

Seminaret retter seg mot kommunale-, andre ofentlige- og private energikjøpere 

og biovarmeprodusenter og selgere. Dessuten vil det være viktig å nå 

personer med planer om å etablere nye biovarmeanlegg, konsulenter, rådgivere, 

byggherrer og andre som ønsker å satse på bioenergi. 

Hovedmomenter for kurset: 

• Kjøp og salg av varme til offentlige og private kunder 

• Nye standardavtaler 

• Avtaleforhold og risikofordeling 

12. sept. kl. 09.00 - 16.00, i Bygdøy allé 2 (gamle Hydro-bygget) 

Kursleder er Espen Bakken, Arntzen de Besche Advokatfirma. 

Mer informasjon og online påmelding på NoBios hjemmeside, www.nobio.no. 

Et SAMArBEiD MElloM 

www.nobio.no 

INSTALLASjON AV BIOBRENSELANLEGG I VARMESENTRALEN 

Kurs for installatører, konsulenter, 

driftsansvarlige og andre interesserte 

18.-19. sept. Trondheim 

21.-22. nov. oslo 

Bruk av bioenergi i nær- og fjernvarmeanlegg har økt 

betydelig de siste årene, og markedet vil utvikle seg 

kraftig også for mindre vannbårne sentral-varmesystemer. 

Norsk Bioenergiforening arrangerer to-dagers kurs om 

installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 

i Trondheim den 18. og 19. september og i oslo 

den 21. og 22. november. Vi har knyttet til oss noen av 

bransjens beste fagfolk til å forelese på kurset. 

Hovedmomenter for kurset: 

• De viktigste biobrenselstypene som er aktuelle i 

varmesentralen. 

• Dimensjonering og valg av lagersilo og utstyr for 

brenselhåndtering 

• Valg av riktig kjelteknologi 

• automatisk styring. askehåndteringsutstyr, 

røykgassrensing og skorstein, løsninger for 

varmebackup og spisslast. 

• Beregning av effekt og størrelse på anlegget. 

• Montering og tilknytning til vannbårne systemer. 

• Prøvedrift og generell trimming av anlegget. 

• Pelletskaminer og vedkjeler. 

• Sikkerhet, brannvern og miljøkrav til biovarmeanlegg 

Kurset inngår som en del av prosjektet Varmekompetanse 

som er utviklet av syv sentrale bransjeforeninger for 

å bedre kompetansen innen vannbåren varme og fornybar 

energi. Varmekompetanse tilbyr for tiden 5 forskjellige 

kurs innen fornybar energi og energifleksible løsninger. 

Mer informasjon og online påmelding på NoBios hjemmeside, 

www.nobio.no. 





B O K S Reklamebyrå. Foto: SPOT 

Mer fjernvarMe 

Mindre utslipp 

Helt siden 1982 har Statkraft Varme arbeidet for å sette miljøvennlig fjernvarme 

på kartet. Som kompetansesenter for Statkrafts fjernvarmesatsing ønsker vi 

fortsatt å lede utviklingen av fjernvarme i Norge. 

Det handler om å utnytte ressurser som ellers ville gått til spille. 

www.statkraftvarme.no

Enova gjør fornybar varme lønnsomt 

Varmesentral Industri er et støtteprogram for industribedrifter som ønsker å gå over til fornybar energi for 

produksjon og oppvarming. Enova støtter omlegging til bioenergi eller varmepumpe. De ulike tiltakene har 

forutbestemte støttesatser og det er lagt opp til en enkel søknadsprosess på Enovas hjemmeside. 

Med fornybar varme blir innkjøpskostnadene til energi både lavere og mer forutsigbare. 

Vil du være forberedt når strømprisene stiger neste gang? 

Fyll inn søknad nå på enova.no 

B - BLAD 

Wergelandsveien 23B, 0167 Oslo 

Enova dekker i gjennomsnitt 20 prosent av investeringskostnadene til 

industribedrifter som går over til fornybar energi for produksjon og oppvarming. 

08049 

Bosvik AS i Risør har 

installert et nytt anlegg 

for biobrensel som brenner 

både flis og pellets. 

Bedriften valgte biobrensel 

fremfor å utvide dagens 

oljefyr. Den totale 

investeringskostnaden var 

på 3 568 925 kroner. 

Enova støttet prosjektet 

med 950 000 kroner. 

Det forventes at industribedriften 

reduserer 

innkjøpskostnadene til 

energi med 280 000 kroner 

i året som følge av 

oppgraderingen. 

950 000 

BOSVIK AS FIKK 

NIHUNDREOGFEMTITUSEN KRONER 

I STØTTE FRA ENOVA 

Tibe T:ilskudd Foto: Jens Haugen

Bioenergi Nr. 3 2012 pdf 16435.12 KB - Nobio

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Bioenergi Nr. 3 2012 pdf 16435.12 KB - Nobio

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?