SINTEF RAPPORT - Statoil
SINTEF RAPPORT - Statoil
SINTEF RAPPORT - Statoil
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Overtemperaturen er differansen mellom utslippets temperatur i et gitt dyp og den uforstyrrede<br />
sjøtemperaturen i det samme dypet. Graden av overtemperatur er derfor ikke bare avhengig av<br />
kjølevannets temperaturøkning fra inntak til utslipp. Temperaturgradienten i resipienten kan være<br />
vel så viktig. Dersom kjølevannet varmes opp 14 o C fra inntaket i 60 m dyp til utslippet i 16.5 m<br />
dyp, samtidig som sjøtemperaturen i 16.5 m dyp f.eks. er 5 o C høyere enn i 60 m dyp, vil den<br />
initielle overtemperaturen være 14 – 5 = 9 o C. Og omvendt, dersom sjøtemperaturen i 16. 5 m dyp<br />
er 5 o C lavere enn i 60 m dyp, vil den initielle overtemperaturen være 14 + 5 = 19 o C. De høyeste<br />
overtemperaturene kan derfor forventes når sjøtemperaturen avtar oppover i vannmassene, dvs. i<br />
vinterhalvåret (november - april).<br />
1.3 Modellbeskrivelse<br />
For å beregne utslippets spredning og fortynning er modellen B-Jet (Sørgård, 1992) benyttet.<br />
B-Jet simulerer først utslippets initielle fase, den såkalte etableringssonen, fra utslippsrøret til<br />
punktet der utslippet oppnår en Gaussisk tetthets- og hastighetsprofil. Deretter simuleres<br />
oppdriftsfasen inntil strålens overskuddsenergi er forbrukt til turbulent blanding og utslippet har<br />
nådd sitt innblandingsnivå i resipienten. Modellberegningen avsluttes tidligere dersom strålen<br />
reflekteres inn i seg selv på grunn av sjiktning eller fordi den når overflaten eller treffer bunnen.<br />
Utslippet kan være både tyngre og lettere enn resipienten (henholdsvis negativ og positiv<br />
oppdrift). Modellen simulerer både stigende og synkende utslippsstråler i lagdelt strøm.<br />
Inndata i modellen er vertikalprofiler av strømhastighet, tetthet og temperatur, utslippets fart,<br />
tetthet og temperatur, utslippsdyp samt utslippsrørets diameter og helning.<br />
1.4 Eksisterende og planlagte utslipp til sjø<br />
De forskjellige alternativer for utvidelse på Tjeldbergodden vil gi følgende utslipp til sjø:<br />
1.4.1 Dagens situasjon (Alternativ 0)<br />
Dagens metanolfabrikk på Tjeldbergodden bruker et kjølevannssystem basert på sjøvannsinntak i<br />
60 m dyp ca 500 m fra land, og utslipp i 16.5 m dyp ca 50 m fra land. Kjølevannet oppvarmes 12-<br />
14 o C fra inntak til utslipp. Dagens utslippstillatelse er på 22 000 m 3 /t. Normalt slippes det ut ca<br />
20 000 m 3 /t. Av dette ledes opptil 15 000 m 3 /t til akvakulturanlegget i Kjørsvikbugen.<br />
1.4.2 Utvidelse av metanolfabrikken (Alternativ 1)<br />
<strong>Statoil</strong>/Naturkraft planlegger bygging av et gasskraftverk på Tjeldbergodden, integrert med en<br />
utvidelse av eksisterende metanolfabrikk. En utvidelse av metanolfabrikken vil alene øke behovet<br />
for kjølevann med 5 000 m 3 /t. Dette dekkes innenfor dagens kapasitet på inntakstunnel og<br />
utløpsledning.<br />
Utslippet til sjø gjennom eksisterende utslippsledning vil altså øke med 5 000 m 3 /t sammenlignet<br />
med dagens situasjon. Oppvarmingen vil være ca 14 °C.<br />
6