17.07.2013 Views

SINTEF RAPPORT - Statoil

SINTEF RAPPORT - Statoil

SINTEF RAPPORT - Statoil

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Overtemperaturen er differansen mellom utslippets temperatur i et gitt dyp og den uforstyrrede<br />

sjøtemperaturen i det samme dypet. Graden av overtemperatur er derfor ikke bare avhengig av<br />

kjølevannets temperaturøkning fra inntak til utslipp. Temperaturgradienten i resipienten kan være<br />

vel så viktig. Dersom kjølevannet varmes opp 14 o C fra inntaket i 60 m dyp til utslippet i 16.5 m<br />

dyp, samtidig som sjøtemperaturen i 16.5 m dyp f.eks. er 5 o C høyere enn i 60 m dyp, vil den<br />

initielle overtemperaturen være 14 – 5 = 9 o C. Og omvendt, dersom sjøtemperaturen i 16. 5 m dyp<br />

er 5 o C lavere enn i 60 m dyp, vil den initielle overtemperaturen være 14 + 5 = 19 o C. De høyeste<br />

overtemperaturene kan derfor forventes når sjøtemperaturen avtar oppover i vannmassene, dvs. i<br />

vinterhalvåret (november - april).<br />

1.3 Modellbeskrivelse<br />

For å beregne utslippets spredning og fortynning er modellen B-Jet (Sørgård, 1992) benyttet.<br />

B-Jet simulerer først utslippets initielle fase, den såkalte etableringssonen, fra utslippsrøret til<br />

punktet der utslippet oppnår en Gaussisk tetthets- og hastighetsprofil. Deretter simuleres<br />

oppdriftsfasen inntil strålens overskuddsenergi er forbrukt til turbulent blanding og utslippet har<br />

nådd sitt innblandingsnivå i resipienten. Modellberegningen avsluttes tidligere dersom strålen<br />

reflekteres inn i seg selv på grunn av sjiktning eller fordi den når overflaten eller treffer bunnen.<br />

Utslippet kan være både tyngre og lettere enn resipienten (henholdsvis negativ og positiv<br />

oppdrift). Modellen simulerer både stigende og synkende utslippsstråler i lagdelt strøm.<br />

Inndata i modellen er vertikalprofiler av strømhastighet, tetthet og temperatur, utslippets fart,<br />

tetthet og temperatur, utslippsdyp samt utslippsrørets diameter og helning.<br />

1.4 Eksisterende og planlagte utslipp til sjø<br />

De forskjellige alternativer for utvidelse på Tjeldbergodden vil gi følgende utslipp til sjø:<br />

1.4.1 Dagens situasjon (Alternativ 0)<br />

Dagens metanolfabrikk på Tjeldbergodden bruker et kjølevannssystem basert på sjøvannsinntak i<br />

60 m dyp ca 500 m fra land, og utslipp i 16.5 m dyp ca 50 m fra land. Kjølevannet oppvarmes 12-<br />

14 o C fra inntak til utslipp. Dagens utslippstillatelse er på 22 000 m 3 /t. Normalt slippes det ut ca<br />

20 000 m 3 /t. Av dette ledes opptil 15 000 m 3 /t til akvakulturanlegget i Kjørsvikbugen.<br />

1.4.2 Utvidelse av metanolfabrikken (Alternativ 1)<br />

<strong>Statoil</strong>/Naturkraft planlegger bygging av et gasskraftverk på Tjeldbergodden, integrert med en<br />

utvidelse av eksisterende metanolfabrikk. En utvidelse av metanolfabrikken vil alene øke behovet<br />

for kjølevann med 5 000 m 3 /t. Dette dekkes innenfor dagens kapasitet på inntakstunnel og<br />

utløpsledning.<br />

Utslippet til sjø gjennom eksisterende utslippsledning vil altså øke med 5 000 m 3 /t sammenlignet<br />

med dagens situasjon. Oppvarmingen vil være ca 14 °C.<br />

6

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!