Globus Naturfag 5 Lærerens bok - Cappelen Damm

Globus
Naturfag 5
Lærerens bok
1

Innhold
1 KUNNSKAPSLØFTET OG LÆREVERKET 4
Kunnskapsløftet – hva er nytt? 4
Læreplanen i naturfag for 5.–7. årstrinn 5
Grunnleggende ferdigheter i faget 5
Kompetansemål etter 7. årstrinn 5
Forskerspiren 5
Mangfold i naturen 6
Kropp og helse 6
Verdensrommet 6
Fenomener og stoffer 6
Teknologi og design 6
Globus Naturfag og Kunnskapsløftet 8
Fordeling av kompetansemål på elevbøker og Forskerbok 8
Strukturering av kapitlene 9
Kapitteloppstart 9
Læringsmål 9
Overskrifter/underoverskrifter 9
Ingress 9
Tekst 9
Margtekst 9
Fakta om … 10
Visste du at…. 10
Skjønnlitterære tekster 10
Bilder og illustrasjoner 10
Oppgavetyper 10
Les og svar 10
Gjør og lær 11
Bruk pc 11
Gå videre 11
Differensiering og tilpasning 11
Nettsider 12
Oppgavesamlinger 12
Kapittelprøver 12
Forskerboka 13
Forskerspiren 13
Å lage, teste og diskutere hypoteser 14
Å bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr 14
Tekstoppgaver 15
Digitale publiseringsverktøy 15
Nettvett 15
Nettressurser tilknyttet Forskerspiren 16
Teknologi og design 16
Utstyrsliste for 5.–7. trinn 17
2

2 METODIKK I NATURFAGUNDERVISNINGEN 20
Forslag til motiverende innledninger 20
Demonstrasjoner 20
Aktiviteter og forsøk 20
3 DE ENKELTE KAPITLENE I GLOBUS NATURFAG 5 21
Kapittel 1 Det myldrende livet – fra mikrosmått til gigastort 21
Læringsmål 21
Oppbygging av kapitlet 21
En plan for gjennomgåelse av kapitlet – læringsstrategi 21
Fengende innledning til kapitlet 22
Førtest/ettertest 22
Fasit til førtest/ettertest 23
Gruppelæring 23
Gruppelæring kapittel 1 25
Kommentarer til tekst og illustrasjoner i kapittel 1 27
Fasit til oppgaver 27
Kunnskapssirkel til kapittel 1 32
Aktiviteter og forsøk i Forskerboka til kapittel 1 32
1. Hva er en art? 32
2. Ryggradsdyr 32
3. Undersøk fisk 33
4. Terrarium og 5. Hvor trives småkryp best? 33
Kapittel 2: Jorda – liten kule i stort univers 35
Læringsmål 35
Oppbygging av kapitlet 35
En plan for gjennomgåelse av kapitlet – læringsstrategi 35
Fengende innledning til kapitlet 36
Å lage egne krystaller 37
Førtest/ettertest 37
Fasit til førtest/ettertest 38
Gruppelæring 39
Spørsmål og svar 39
Gruppelæring kapittel 2 40
Kommentarer til tekst og illustrasjoner i kapittel 2 41
side 40 Planetene i vårt solsystem 41
side 48 Jordskorpa 41
side 50 Vulkanutbruddet som begravde Pompeii og Herculaneum 42
Kort om bergarter 42
side 50–56 Historien «Steinsamlere» 43
side 57 Dikt: Tre steiner 44
side 59 Bergarter består av mineraler 45
side 60 Mineraler/krystaller 45
Metallutvinning i Norge 45
Fasit til oppgaver 47
Kunnskapssirkler til kapittel 2 51
Aktiviteter og forsøk i Forskerboka 51
Tilleggsforsøk: Hva er granitt? 52
3

1 Kunnskapsløftet og læreverket
Kunnskapsløftet – hva er nytt?
Det nye læreplanverket består av en generell del, som er den samme som for L97, en
«læringsplakat», en ny fag- og timefordeling og nye læreplaner for alle fag. Sammenliknet
med læreplanen i Natur- og miljøfag i L97 er dette de viktigste endringene for 5. – 7. klasse (i
det følgende kalt mellomtrinnet):
Faget har endret navn fra Natur- og miljøfag til Naturfag.
Antall hovedområder har økt fra 4 til 6:
o Kropp og helse (som før)
o Mangfold i naturen (som før)
o Fenomener og stoffer (erstatter Stoff, egenskaper og bruk)
o Verdensrommet (erstatter Det fysiske verdensbildet)
o Forskerspiren (nytt)
o Teknologi og design (nytt)
Kompetansemålene (erstatter hovedmomenter) ligger samlet etter 7. årstrinn, ikke fordelt
på klassetrinn som i L97.
Antall kompetansemål er redusert fra 48 til 28. Kompetansemålene er mindre detaljerte,
men er tydeligere og mer forpliktende:
o I L97 innledes mange av hovedmomentene med «I opplæringa skal elevane
arbeide med… / bli kjende med… / få kjennskap til…»
o I Kunnskapsløftet innledes kompetansemålene med «Mål for opplæringen er at
eleven skal kunne forklare / vurdere / beskrive / gjøre rede for /drøfte / gi
eksempler på…»
Grunnleggende ferdigheter i faget er et nytt begrep i den nye læreplanen. Disse er sentrale
i alle fag, og er «integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av
fagkompetansen». Læreplanen definerer dette nærmere i innledningen. De grunnleggende
ferdighetene er:
o Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig
o Å kunne lese
o Å kunne regne
o Å kunne bruke digitale verktøy
Det er større valgfrihet i bruk av metoder, organisering og innhold. Det legges større vekt
på tilpasset opplæring. Det er likevel ikke full metodefrihet, i den forstand at elevene skal
få opplæring i sentrale naturvitenskapelige metoder. Det gis klare metodeføringer i
følgende kompetansemål:
o bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og
feltarbeid
o publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
o planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med
andre
o gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som
kjennetegner disse reaksjonene
o planlegge, og teste mekaniske leker…/ planlegge, bygge og teste enkle
produkter som gjør bruk av elektrisk energi
4

Læreplanen i naturfag for 5.–7. årstrinn
Grunnleggende ferdigheter i faget
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er
en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne
opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter,
feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere
spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å
argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.
Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i
naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også
lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.
Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater
fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne
innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke
ulike typer data.
Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til
utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved
forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige
problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk
vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale
kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.
Kompetansemål etter 7. årstrinn
For fullstendig oversikt over kompetansemål fra 1.–10. årstrinn, se vedlegg.
(Dette vedlegget er ikke tatt med i denne foreløpige nettversjonen.)
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en
selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
• forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og
forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenlikne resultater
• bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
• trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
• publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
5

Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre
• undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene
• beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene
• undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter
• beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse
er ordnet systematisk
• fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant
annet den samiske
Kropp og helse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner
• beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg
• forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i
seksuell orientering
• samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike
rusmidler
Verdensrommet
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til
• beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener,
inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen
Fenomener og stoffer
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan
de har blitt dannet
• gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan
vi kan skjerme oss mot uønsket lyd
• gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene
• gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet
lokalt og globalt
• foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
• beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved
hjelp av partikkelmodellen
• forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke
begrepene atomer og molekyler
• gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse
Teknologi og design
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og
prinsipper for mekaniske overføringer
6

• planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare
virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt
• gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å
utnytte energi i vind og vann
7

Globus Naturfag og Kunnskapsløftet
Fordeling av kompetansemål på elevbøker og Forskerbok
Tabellen nedenfor viser hvor vi har lagt stoff som skal dekke de ulike kompetansemålene i
Kunnskapsløftets læreplan i naturfag for 5.–7. klasse.
Elevbok 5 Elevbok 6 Elevbok 7 Forskerbok
Forskerspiren
(alle mål)
Mangfold i naturen
Undersøke/beskrive:
X X X X
naturområder X X X
blomsterplanter X X
virveldyr X X
frøspiring og vekst X X
kjennetegn hos plante- sopp og
dyrearter, systematikk
X X X X
bruk av plante-, sopp- og dyrearter
(trad.)
Kropp og helse
Beskrive/forklare:
X X
menneskets organer X
skjelett og muskler X
pubertet/ kjønnsidentitet, variasjon X
helseskader ved bruk av ulike
rusmidler
Verdensrommet
Beskrive:
X X
solsystemet, teorier for hvordan jorda
er blitt til
X
dag, natt, månefaser etc
Fenomener og stoffer
Undersøke, beskrive, gjøre forsøk,
forklare:
X
mineraler og bergarter X X
lyd, hørsel, støy X X
magnetisme X X
elektrisitet X
energikilder før og nå X X
vær, værmålinger X X
sentrale egenskaper ved gasser etc./
partikkelmodellen
X X
stoffer (oppbygning, omdanning),
atomer etc.
X X
forsøk med kjemiske reaksjoner
Teknologi og design
Planlegge, bygge, teste, gjøre greie
for:
X X
mekaniske leker (NB: også
kopioriginal i Lærerens bok.)
X X
produkter som gjør bruk av elektrisk
energi
X X
bruk av overføring av bevegelse til å
utnytte energi i vind og vann
X X
8

Strukturering av kapitlene
Kapitteloppstart
Hvert kapittel innledes med et stort bildeoppslag med et dikt eller en regle. Dette skal vekke
interesse og gi elevene en pekepinn på innholdet i kapitlet. Meningen er å ta disse oppslagene
i aktiv bruk som introduksjon til hvert nytt emne.
Læringsmål
Læringsmålene for hvert kapittel blir presentert klart og tydelig for elevene. Her ser de hva
det er forventet at de skal lære, og det gjør det lettere å opprettholde et faglig siktemål og teste
læringsutbyttet når man er ferdig med temaet.
[Skal inn faksimile av kapitteloppslag 4 i endelig versjon.]
Overskrifter/underoverskrifter
Alle kapitteloverskrifter har to deler, en faglig, analytisk, og en global med humoristisk
ordspill. Vi tror dette vekker interesse og kan gi lyst til å gå løs på innholdet.
Til hvert hovedavsnitt er det en underoverskrift. Ved å bla gjennom kapitlet og lese
underoverskriftene får elevene et inntrykk av hovedtrekkene. Flere av underoverskriftene har
elementer av humor i seg. Det tror vi appellerer til de fleste barn.
[Skal inn faksimile av s. 68 og 101 i endelig versjon.]
Ingress
Hvert kapittel har en ingress i starten. Ingressen forteller elevene kort om hovedinnholdet i
kapitlet. Sammen med læringsmålene og underoverskriftene får elevene på denne måten en
oversikt over hva kapitlet dreier seg om, og hva som er forventet av dem.
[Faksimile av s. 84 inn i endelig versjon.]
Tekst
Den løpende teksten beskriver og forklarer stoff som gjør elevene i stand til å nå
læringsmålene i kapitlet. Det er lagt vekt på at språket skal være tydelig og klart og at det skal
gi mening. Teksten er med hensikt gjort kortfattet. Elever lærer på ulike måter. I løpet av
kapitlet møter de faktastoffet presentert på andre måter, som omtalt nedenfor.
Margtekst
Margtekster er korte setninger som står skrevet fortløpende i margen i grønne «bokser».
Margtekstene er en kort oppsummering av det viktigste stoffet og gir definisjoner på de mest
sentrale begrepene. Margtekstene kan være til spesielt god hjelp for svake lesere. I tillegg
tjener de som nøkkelsetninger for alle. Mange elever vil også ha nytte av margtekstene når de
skal repetere innholdet i kapitlet, for eksempel før en prøve.
[Faksimile av s. 87, tekst + margtekst inn i endelig versjon.]
9

Fakta om …
I faktarammene, på grønn bakgrunn, presenteres faktaopplysninger. Det er korte, konsise
faktasetninger, skilt ut som en oversikt over det viktigste faglige innholdet i kapitlet og som
supplement til teksten.
[Faksimile av s. 43 og 97 inn i endelig versjon.]
Visste du at….
I «Visste du at…»-rammene, på ferskenfarget bakgrunn, finnes stoff som krydrer kapitlet.
Dette kan vekke nysgjerrighet og undring og forhåpentligvis bidra til at elevene får varig
interesse for faget.
[Faksimile av s. 28 og 90 inn i endelig versjon.]
Skjønnlitterære tekster
I alle kapitlene er det enten dikt, vers, fortellinger eller samtaler. Dette er gjort for å fremstille
fakta, sett fra et annet perspektiv. Det gir variasjon og vekker interesse. Dette kan appellere til
elever som ikke så lett lar seg motivere av vanlige fagtekster.
[Faksimile av s. 42, 57 og 116 inn i endelig versjon.]
Bilder og illustrasjoner
Boka er rikt illustrert. Bildene er tenkt både som en forsterkning til og en utdypning av det
som står i teksten. Mange elever er sterkt visuelle og trenger å kunne lese informasjon fra
illustrasjoner og bilder. Vi anbefaler å bruke bildestoffet aktivt i undervisningen.
Oppgavetyper
Det er rikelig med oppgaver i elevboka. De lengste kapitlene har opptil fem
oppgavesamlinger. Følgende prinsipper ligger til grunn for utarbeidelse av oppgavene:
• Oppgavene skal sikre at elevene får bearbeidet stoffet med tanke på å nå
læringsmålene.
• Oppgavene skal gi elevene trening i de grunnleggende ferdighetene.
• Oppgavene skal legge opp til at elevene får utfordringer på det nivået de befinner seg.
• Oppgavene skal gi rom for bruk av varierte arbeidsmåter, ut fra erkjennelsen av at
elever lærer på ulike måter.
• Oppgavene skal ivareta naturfagets egenart med stort rom for læring i aktivitet.
Oppgavene er sortert i fire grupper:
Les og svar
Til disse oppgavene trenger elevene bare elevbok og en arbeidsbok. Første oppgave går alltid
ut på å forklare viktige begreper som er gjennomgått i teksten. Videre skal elevene bearbeide
teksten ved å svare på spørsmål. En del spørsmål er faktaspørsmål, der elevene finner svarene
i teksten, mens andre spørsmål er reflekterende. Spørsmålene er ordnet slik at de følger
elevteksten. Oppgavene kan også besvares muntlig.
Her trenes ferdighetene lesing, skriving og muntlig framføring.
10

Gjør og lær
Disse oppgavene legger opp til mer aktivitet og større variasjon i arbeidsmåter. Flere av dem
er noe mer tidkrevende enn de øvrige oppgavene, og mange gir god øvelse i «de
grunnleggende ferdighetene», blant annet i å regne.
[se eks. på s 47]
Mange av oppgavene går ut på at elevene lager oppgavekort av ulike slag. En stor del av
elevene trenger å bruke hendene sine i læringsprosessen for å huske fagstoffet. Å skrive
spørsmålskort med tre svaralternativer krever at elevene bearbeider stoffet grundig. Flere av
oppgavene gir utfordringer i å bruke kreative evner, som til å skrive dikt, sanger, rollespill,
historier, manus til debatt, etc.
Av disse oppgavene er flere egnet som samarbeidsoppgaver. Elevene kan jobbe i par eller i
smågrupper. Vi har med hensikt latt være å markere hvilke oppgaver som bør være
samarbeidsoppgaver. Det er stor forskjell på elevgrupper når det gjelder
samarbeidsferdigheter, og det er riktig at læreren styrer dette. Mange elever trenger å
konsentrere seg om oppgavene alene først. Å samarbeide om gjennomgangen av oppgavene
kan være mer fruktbart for dem.
Bruk pc
Vi har valgt å skille ut oppgaver der elevene skal bruke pc. I Kunnskapsløftet inngår det å
bruke digitale verktøy som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Vi har lagt opp til at
elevene kan lage presentasjonsoppgaver på data. Da må de kunne mestre tekstbehandling,
kunne bruke bildebehandling, enten i forhold til nett eller bruk av digitalt kamera og digitalt
videokamera. PowerPoint-presentasjoner med tydelig krav til faglig innhold vil kunne berike
undervisningen.
De fleste oppgavesidene har henvisning til oppgaver som elevene finner ved å gå inn på våre
nettsider. Dette vil bli nærmere presentert under avsnittet «Nettsted».
Gå videre
Her finnes oppgaver for elever som trenger mer – enten fordi de er raske, eller fordi de
behøver større faglige utfordringer. Disse oppgavene er av en slik art at elevene må strekke
seg, både i vanskegrad og i arbeidsmengde.
Differensiering og tilpasning
Kunnskapsløftet poengterer mye tydeligere enn tidligere læreplaner viktigheten av å drive
tilpasset opplæring. I de grunnleggende fagene norsk, matematikk og engelsk vil en og
samme elevgruppe kanskje jobbe på ulike nivåer og med ulike temaer alt etter hvor langt de
har kommet i sin faglige utvikling. I temafagene, som krl, naturfag, samfunnsfag og de
praktisk/estetiske fagene tror vi at læreren ønsker å holde elevgruppen samlet. Da er det viktig
at forfatterne har tatt grep som sikrer at alle elever får utfordringer på sitt ståsted. Vi har gjort
følgende tilpasninger:
Margtekstene er ment som hjelp for de svakeste leserne. Kan de det som står der, er de langt
på vei til å nå læringsmålene.
11

Den utstrakte bildebruken ivaretar det store behovet mange elever har for visuell støtte.
Oppgavestoffet har ekstra utfordringer for elever som trenger mer å bryne seg på. Alle nye
og vanskelige begreper blir grundig forklart. Vi tror at oppgavene med ordforklaringer er
spesielt nyttige for svake elever. Mange av oppgavene er differensierende i seg selv. Det er
videre valgfritt om elever vil arbeide alene eller i par/smågrupper. Dette må læreren styre.
Enkelte elever kan få en tilpasning ved f. eks. å ha en fast «skrivekompis».
Nettoppgavene har tre nivåer i vanskelighetsgrad: lett, middels og vanskelig.
Kapittelprøvene er i to varianter, lett og vanskeligere.
Forskerboka sikrer at faget blir et opplevelsesfag. Å lære gjennom å oppleve, få undre seg,
forske, erfare og trekke konklusjoner gir varig læring og økt interesse.
Nettsider
Nettstedet http://globus.cappelen.no er en viktig komponent i dette læreverket. På hovedsiden
klikker en seg fram til naturfag og årstrinn 5, 6 eller 7.
Oppgavesamlinger
Til hvert kapittel er det lagd fra to til fire oppgavesamlinger, angitt med navn i elevboka. Hver
oppgavesamling består av opptil15 oppgaver. Disse er differensiert, med angitt
vanskelighetsgrad: lett, middels, vanskelig. Her finnes rikelig med oppgaver, både for svake
og sterke elever.
Kapittelprøver
I kapittelprøven, som også ligger som kopieringsoriginal i denne lærerveiledningen, kan
eleven teste seg selv i forhold til læringsmålene. Prøven kan de ta så mange ganger de vil. På
alle oppgavene får eleven umiddelbar tilbakemelding. De får ros hvis svaret er riktig, og
oppmuntring og konkret tilbakemelding hvis noe er feil.
Følgende oppgavetyper finnes på nettstedet:
• Flervalg, ett svar
• Flervalg, flere svar
• Skriv svar til bilde
• Finn rekkefølgen
• Kryssord
• Bildeoppgave
• Sorteringsoppgave
• Knytt sammen med linjer
• Skriv ord inn i setninger
• Flytt ord inn i setninger
• Ordrutenett
• Ordstokking
12

Spill:
• Bildequiz
• Ordknekk
• Memory
Lenker
I elevboka er det henvisninger til nettsiden i forhold til lenker. Disse blir stadig oppdatert, og
nettsiden kommer til å være under stadig utvikling.
Forskerboka
Naturfag må være et aktivitetsbasert fag. Derfor har vi lagd en egen forskerbok med 84 forsøk
og aktiviteter. Forsøkene ivaretar det som står beskrevet under Forskerspiren. Forskerboka er
en engangsbok i farger som eleven har fra 5. til 7. trinn. Engangsbøker på mellomtrinnet er
omdiskutert. Prisen er imidlertid så lav at det ikke blir dyrere å kjøpe denne enn å kopiere
oppgaver til arbeidsbøker.
Svært få skoler har i dag spesialrom for naturfag. Forsøkene krever ikke avansert utstyr og
kan enkelt gjennomføres i et vanlig klasserom eller ute. Vi tror Forskerboka er en bok som
elevene kan få et varmt forhold til, og som gir dem mange spennende opplevelser og
oppdagelser.
I de fleste forsøkene får elevene i oppdrag å utforme sine egne hypoteser. Deretter skal de
gjøre forsøk der de tester én variabel av gangen. Når mange elevgrupper gjør forsøkene
parallelt og gjentatte ganger, kan man ved å sammenholde resultatene trekke slutninger som
det er hold i.
Når elevene har lært naturvitenskapelige arbeidsmetoder, kan de overføre disse på egne
forsøk. Vårt håp er at dette vil inspirere mange elever til å få en varig interesse for naturfag,
og kanskje utdanne seg til forsker selv – det trenger Norge!
Forskerspiren
Dette er et nytt hovedområde i naturfag. I Kunnskapsløftets læreplan står det (s. 52):
«Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som
viser den kunnskap vi har i dag, og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige
metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesetesting, eksperimentering,
systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon,
begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse
dimensjonene i opplæringen.»
13

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne
• formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en
selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
• forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner
og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenlikne resultater
• bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og
feltarbeid
• trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
• publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
Naturfag er ikke et statisk fag der alle svar til en hver tid er gitt. I naturvitenskapen er det stor
enighet om mye av dagens kunnskaper, men det pågår også heftige diskusjoner om mange
teorier og påstander.
Den naturvitenskapelige arbeidsmetode er sentral i naturvitenskapen. Forskerspiren legger
opp til at elevene skal arbeide naturvitenskapelig gjennom å lage hypoteser, teste disse ved å
planlegge og gjennomføre forsøk, presentere og vurdere resultater, argumentere for,
diskutere og sammenlikne disse resultatene i forhold til andres resultater. På denne måten får
elevene trening i kritisk tenkning innen naturvitenskapen.
På dette alderstrinnet kan vi ikke forvente at elevene skal få en veldig god forståelse av alle
elementene i den naturvitenskapelige arbeidsmetoden.
Å lage, teste og diskutere hypoteser
Forskerspiren legger opp til at elevene i større grad enn i tidligere læreplaner skal gjøre åpne
forsøk. I Forskerboka og i enkelte «Gå videre»-oppgaver i elevboka har vi en rekke slike
forsøk. Her har temaet/problemstillingen noe ukjent ved seg. For elevene betyr dette at de
ikke vet hva svaret skal bli og at det må være mulig å bruke ulike metoder for å forsøke å
finne svar eller løsninger. Før elevene får litt trening i å arbeide med åpne spørsmål, er det en
fordel at disse ikke er alt for generelle. Da blir det ofte litt for mange variabler som må
kontrolleres.
I åpne forsøk framsetter elevene en hypotese, og de må komme med noen forutsigelser fra
hypotesen sin. Deretter må de planlegge og gjennomføre forsøk eller observasjoner for å
sjekke om forutsigelsene stemmer. Forsøket eller observasjonene må senere kunne utføres og
etterprøves av andre. Resultatene brukes til å styrke hypotesen eller til å svekke den.
Å bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr
I elevboka har vi en egen kategori oppgaver med overskriften «Bruk pc». Gjennom disse og
gjennom oppgavene på nettstedet http://globus.cappelen.no får elevene
god trening i å bruke digitale hjelpemidler.
I Forskerboka har vi på dette klassetrinnet ikke lagt stor vekt på bruk av naturfaglig utstyr
eller digitale hjelpemidler ved eksperimenter. Bortsett fra luper, batterier og stavmagneter kan
forsøkene utføres ved hjelp av svært enkle hjelpemidler. Vi tror ikke det er realistisk eller
ønskelig at elevene skal bruke dyre mikroskoper eller komplisert glassutstyr på dette trinnet.
14

Tekstoppgaver
Oppgaver der elevene skal hente stoff fra enkle naturfaglige tekster har vi først og fremst lagt
til kategorien «Bruk pc», samt noen få «Gå videre»-oppgaver. I de førstnevnte får elevene
henvisning til lenker på nettstedet vårt. Disse lenkene er til artikler om ulike emner, og
elevene skal trekke ut den informasjonen de anser som viktig og presentere for klassen.
Digitale publiseringsverktøy
Elevene kan publisere resultatene av egne undersøkelser og forsøk på mange ulike måter, og
vi anbefaler at de fortsatt får lage håndskrevne rapporter, plakater etc. I tillegg skal de lære å
bruke digitale publiseringsverktøy. På dette trinnet gjelder dette først og fremst
tekstbehandling (for eksempel Word) og presentasjonsprogram (for eksempel PowerPoint).
Noen av oppgavene i elevboka krever bruk av slike programmer, for eksempel. oppgave 12 på
side 17, og oppgave15 på side 47 (»Lag en presentasjonsoppgave om én av planetene, der du
bruker pc og henter stoff og bilder fra Internett»). I oppgave 16 på side 81 står det at elevene
skal lage en PowerPoint-presentasjon eller veggavis. Dersom skolen har et annet
presentasjonsprogram kan elevene selvsagt bruke disse.
Nettvett
Elevene må lære forskjellen på å bruke ulike kilder og å stjele stoff fra andre. Det er lov å
lære av og bygge videre på andres kunnskap. Å skrive av andres arbeider for så å levere det i
sitt eget navn er fusk.
Det har alltid vært mulig å skrive av faktabøker og leksikon. Internett har gjort dette mye
enklere: nå holder det å bruke kontrollfunksjonene «Ctrl+C – Ctrl+V».
Det er viktig å informere elevene om hva som er god og riktig bruk av kilder. Ved å bruke
mer tid på å lære elevene om medie- og kildebruk, og ved å diskutere forskjellene på stjeling
og deling, blir elevene kanskje bedre og mer bevisste brukere av de ressursene de har til
rådighet.
Det er mange nettsteder som omhandler dette om bruk av Internett som informasjonskilde.
Nedenfor har vi listet opp noen av dem.
Inn i jungelen. Skolenettet har noen gode sider med tips om hvordan elevene skal finne,
vurdere og presentere informasjon de finner på Internett.
http://skolenettet.no/jungel
Nettvett.no er utformet av Post- og teletilsynet. På disse sidene er det en samling emner
knyttet til trygg bruk av Internett.
http://www.nettvett.no/
Internett i skolen: Etikk og jus gir svar på noen etiske og juridiske problemstillinger knyttet til
Internettbruk i opplæringen.
http://www2.skolenettet.no/etikk_jus/
15

SAFT (Safety, Awareness, Facts and Tools) er et europeisk prosjekt som har som mål å
fremme sikker bruk av Internett blant barn og ungdom. Under Skolen og SAFT finnes det
bl.a. et ferdiglagd opplegg knyttet til kildekritikk.
http://www.saftonline.no/
Nettressurser tilknyttet Forskerspiren
Tidsskriftet Naturfag utgis av Naturfagsenteret. 2/05 handler i sin helhet om Forskerspiren.
Tidsskriftet kan lastes ned her:
http://www.naturfagsenteret.no/tidsskrift/Naturfag_2_05.pdf
Vi anbefaler også bruk av Nysgjerrigper som en viktig del av naturfagundervisningen på dette
klassetrinnet. På Nysgjerrigpers nettsted www.nysgjerrigper.no står det:
«En nysgjerrigper er en som tør å stille spørsmål, og som vil ha svar på det han eller hun lurer
på. For mer enn ti år siden bestemte Norges forskningsråd seg for å lage et Nysgjerrigpertiltak
i barneskolen for å vise barn og unge at det er gøy å forske. Nysgjerrigper vil at du skal
ta vare på din nysgjerrighet, forskertrang og fantasi.
For å fortelle om noe av alt det spennende som gjøres av forskere, utgis bladet 4–5 ganger i
året. Her kan du lese om store oppdagere, arkeologi, verdensrommet, rare dyr, kupromp og
mye mer. Du kan lære hvordan du kan lage din egen soft-is, eller gjennomføre andre
spennende eksperimenter.»
Teknologi og design
Dette er også et nytt hovedområde i naturfag. Læreplanen beskriver det slik:
«Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og
håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille
produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i
dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk
virksomhet.»
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og
prinsipper for mekaniske overføringer
• planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare
virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt
• gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å
utnytte energi i vind og vann
I Globus naturfag har vi valgt å dekke størstedelen av dette hovedområdet på 6. og 7. årstrinn.
Mye av innlæringen skjer gjennom følgende forsøk i Forskerboka:
48: Vi lager solfangere
49: Strikkmotor
50: Varmluftballong
63: Fallskjerm
77: Elektriker og interiørarkitekt
79: Konstruer en bro og se hvor mye den tåler
16

80: Bygg en båt
82: Lag strengeinstrumenter
84: Telefon
FIRST LEGO League er en teknologiturnering for barn og unge i alderen 10-16 år.
Kreativitet, samarbeid, design, stå-på-vilje, teamånd, entusiasme, markeringsvilje, lek og
læring er sentrale elementer i FLL. http://www.skole.hjernekraft.org/
Utstyrsliste for 5.–7. trinn
Følgende utstyr er ønskelig, men ikke alt er nødvendig for å kunne utføre forsøk og aktiviteter
i Forskerboka 5-7.
• Kokeplate (dobbel)
• Terrarium, plast med lokk
• Steinsamling
• Bestemmelsesduk ferskvannsdyr
• Bestemmelsesduk landdyr
• Bestemmelsesduk stranddyr
• Bestemmelsesduk sopp
• Bestemmelsesduk blad
• Bestemmelsesduk tang og tare
• Mininøkler til bestemmelsesdukene
• Plansje «Et skritt i naturen»
• Plansje « Stjernehimmelen»
• Plansje «Planetene»
• Plansje « Trekkfugler»
• Plansje « Standfugler»
• Plansje « Ugler»
• Plansje « Rovfugler»
• Plansje «Ferskvannsfisker»
• Plansje «Saltvannsfisker»
• Regnmåler
• Maks- / min-termometer
• Ekskursjonstermometre
• Insektsuger, anbefalt 25 stk.
• Insekthåv
• Planktonhåv
• Plastbakker, 3 størrelser, 5 av hver
• Plastbokser med lokk
• Dramsglass til småkryp, 21 ml
• Dramsglass til småkryp, 56 ml
• Petriskål av plast, pk 20 stk.
• Dråpeteller, plast, pk 10 stk.
• Bordluper (anbefalt klassesett)
• Lupeglass
• Lupeglass
• Toveisluper (anbefalt halvt
klassesett)
• Insektpinsett ( anbefalt klassesett )
• Stavmagneter (anbefalt 30)
• Kraftig hesteskomagnet
• Småkompass (sett )
• Magnetskulpturer
• Gammelt strykejern
• Flaske med jernfilspon med
«saltbøsselokk»
• Kokestativ (til demonstrasjon)
• Gassbrenner (til demonstrasjon)
• Reagensrørklemmer , pk. á 12 stk.
• Koketermometre, gjerne halvt
klassesett
• Glasskaraffel a la Gimsøy ( til
gløgg)
• Begerglass, 100 ml
• Begerglass, 250 ml
• Begerglass, 1000 ml
• Erlenmeyerkolbe, 250 ml
• Målesylinder, 100 ml
• Reagensglass
• Reagensglass-stativ
• Reagensglassbørste
• Plasttrakt, Ø 8 cm
• Glasskåler, h 50 mm- ø 60 mm, pk
á 2 stk.
• Gummipropper med hull
• Gummislange
• Glassrør
• Beskyttelsesbriller
• Brannteppe
• Lommelyktbatterier, 4,5 volt,
anbefalt min. 25 (forbruksvare)
• Isolert ledning, trommel
17

• Tapetkniv
• Feltspade
• Feltsag
• Knivsett
• Feltøks
• Nedbørsmåler
• Barometer
• Utstyr til tittekasse (pleksiglass,
lister, silikon)
• Målebånd
• Tynn ståltråd
• Leverposteibokser av metall
• Fiskesnøre
• Plastbegere
• Stemmegaffel
• Bordtennisball
• Isopor
• Kryssfinerplate, treplater
• Papirrør
• Sytråd
Til kjøkkenkjemi og annet
• Vaselin
• Glyserol
• Blekk
• Konditorfarge
• Bomull
• Gips
• Ballonger
• Bind (tre ulike sorter)
• Tamponger
• Sukker
• Salt
• Hvetemel
• Kaffe
• Aviser
• Lommelyktpærer
• Pæreholdere
• Ledning med krokodilleklemmer
• Elektromotorer
• Kinderegghylser
• Aluminiumsfolie
• Plastfolie
• Pappstrimmel på rull
• Silkepapir
• Papphylser
• Plastbalje
• Murstein
• Glassplater
• Trekkpapir
• Tynne malerpensler
• Plastkanne
• Blikkboks (literboks til hundemat
anbefales)
• Vaskepulver
• Eddik
• Bakepulver
• Egg
• Rødsprit
• Fikserspray/hårspray
• Sitroner, sitronsaft
• Sugerør
• Piperensere
• Mikrofiberteip
• Firkantkritt
• Vannløselig tusj
• Vannfast tusj
Rotekasse klasserommet
Vi anbefaler å samle skrot av ulike slag egnet til forskjellige forsøk: trådsneller, strikkepinner,
strikker av ulike størrelser, binders, tegnestifter, spiker, defekte småmotorer, ulike slag
metallbiter, lettmetall til å klippe i, pinner, fyrstikker, juletrebelysning, sprengtråd, batterier,
sikringer etc.
Ikke alt dette utstyret vil være like aktuelt alle steder. Mange har f. eks. ikke tilgang på
saltvannsmiljøer. Det kan selvfølgelig være aktuelt å kjøpe inn flere av hver gjenstand. Håver
kan man enkelt lage selv, med melsikt festet til rundstokk. Plastbakker, større isbokser etc.
kan man få hos iskremprodusenter.
18

At elevene blir engasjert og får være i aktivitet må være viktigst. Dyrere utstyr, som vil være
spennende i bruk, men som på ingen måte er nødvendig for å nå læringsmålene i læreplanen:
• Stereolupe
• Fysikk-koffert magnetisme
• Fysikk-koffert elektrisitet
• Fysikk-koffert lyd
• Planetarium
Anatomiske modeller
• Skjelett (anbefales)
• Torso med hode (anbefales)
• De fem sansene
• Øyemodell, to ulike
• Øremodell
• Transparenter (anatomiske)
• Fordøyelsessystemet, relieffmodell
19

2 Metodikk i naturfagundervisningen
I del 3 er de enkelte kapitlene i elevboka kommentert, med undervisningstips og forslag til
metodikk.
Forslag til motiverende innledninger
Flertallet av elevene motiveres bedre for faget og temaet ved at man starter opp med noe som
skaper humor, overrasker og «vekker» dem. Ha med gjenstander, fortell om noe selvopplevd,
en drøm, en vits eller en historie som introduserer temaet. Film, bilder, lydopptak og liknende
kan virke på samme måte. Det trenger ikke å ta lang tid, men effekten er garantert!
Demonstrasjoner
Vi foreslår en del demonstrasjonsforsøk. Disse forsøkene blir nøye beskrevet, og de er gjerne
av en slik art at de ikke egner seg som elevforsøk, men at det er en voksen som utfører det.
Noen av disse forsøkene er for vanskelige eller for utstyrskrevende å gjennomføre med en hel
elevgruppe.
Demonstrasjonsforsøk vekker nysgjerrighet og er samlende. De er velegnet til å sette i gang
undring, lære naturvitenskapelige arbeidsmetoder og gangen i et forskningsarbeid.
Aktiviteter og forsøk
Før man skal i gang med et nytt emne, er det å anbefale at man stiller seg følgende spørsmål:
• Hvordan kan jeg få aktivisert elevene i dette stoffet?
• Hvilke forsøk egner seg?
• Hva må jeg prøve ut selv først?
• Se på forsøkene som hører til kapitlet i Forskerboka. Hva kan vi eventuelt gjøre ute?
Læringsstiler (se vedlegg 1) (Er ikke tatt med i denne nettversjonen.)
Forskjellige elever lærer best på ulike måter – dette er utgangspunktet for utviklingen av
læringsstilmodeller som er utviklet av ulike forskere. På side 00 har vi tatt med en
gjennomgang av læringsstilmodellen til de amerikanske forskerne Dunn og Dunn. Denne
modellen beskriver godt hvor ulike elevers læringsstiler kan være.
Modellen beskriver en rekke praktiske verktøy en kan bruke for å tilpasse undervisningen best
mulig for den enkelte elev når denne skal konsentrere seg om noe som er nytt og vanskelig.
Modellen tar utgangspunkt i elevenes sterke sider. De fokuserer på læringsutbytte og
viktigheten av at elevene selv får lære mye om egen læring.
I tillegg til individuell tilpasning gir modellen en rekke gode smågruppeteknikker man kan
bruke på hele elevgruppen.
Læringsstrategier (se vedlegg 2) (Er ikke tatt med i denne nettversjonen.)
Vi har også et eget metodekapittel som beskriver de ulike læringsstrategiene elevene bør lære
for lettere å hente opp bakgrunnskunnskap og kunne tilegne seg ny kunnskap. Kapitlet tar
blant annet for seg ulike måter å lese stoffet på. Det beskriver bruk av tankekart og
kolonnenotat, dessuten ulike måter å bruke skriving på i forhold til naturfaget. Dette er viktige
studieteknikker som elevene vil ha livslang glede av å beherske.
20

3 De enkelte kapitlene i Globus Naturfag 5
Kapittel 1 Det myldrende livet – fra mikrosmått til gigastort
Læringsmål
Dette skal du lære:
• Hva en art er, og hvordan vi sorterer planter og dyr i grupper.
• Hva som er forskjellen mellom virveldyr (ryggradsdyr) og virvelløse dyr.
• Hva som kjennetegner naturtypene i jordbrukslandskap, byer og tettsteder.
Kapitlet dekker følgende kompetansemål i læreplanen, fra hovedområdet Mangfold i naturen:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre
• beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene
• beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan
disse er ordnet systematisk
Til dels dekker oppgaver og aktiviteter i kapitlet også kompetansemålene under
hovedområdet Forskerspiren. Det samme gjelder forsøk 1–5 i Forskerboka.
Oppbygging av kapitlet
Kapitlet er bygd opp på følgende måte, med oppgaver etter hvert av avsnittene:
• Naturens mangfoldige liv omhandler artsbegrepet og inndeling av dyreriket i
virvelløse dyr og virveldyr.
• Planter og dyr i åker og eng beskriver noen av dyreartene i jordbrukslandskapet,
spesielt amfibiene og hva som truer dem. Deretter følger et avsnitt om planter i
jordbrukslandskapet.
• Pattedyr der vi mennesker bor forklarer hva et pattedyr er og tar for seg noen av de
vanligste artene i nærheten av hus på landet.
• Fugler i jordbrukslandskapet beskriver linerle, lerke, låvesvale og åkerrikse og har
en faktaramme om fugler.
• Byer og tettsteder beskriver noen utvalgte planter og dyr som ofte finnes i byer og
tettsteder.
En plan for gjennomgåelse av kapitlet – læringsstrategi
For å befeste ny kunnskap er det viktig å hente opp den bakgrunnskunnskapen elevene sitter
inne med. I tillegg vil det lette innlæringen om elevene får en oversikt over emnet og over
hvordan kapitlet er bygd opp. Vi anbefaler derfor følgende plan for å få oversikt over kapitlet:
1. Samtale om oppslagsbildet – lese innledningsdiktet.
2. Lese overskriften, snakke om hva den betyr.
3. Hvilke underoverskrifter finner dere?
4. Hvor mange sider er kapitlet på? Elevene blar.
5. Gjennomgå læringsmålene – slå dem opp i klasserommet. La gjerne elevene få dem i
temabok. Disse må «holdes varme» i løpet av temaet.
21

6. Hva er en ingress? Hva står det i ingressen her? Sammenlikn med avisreportasjer.
7. Bla gjennom kapitlet og les margtekstene sammen. Det viktigste innholdet er tatt med
i margtekstene.
8. Se på illustrasjonene og snakk om illustrasjonstekster.
9. Finn «Fakta om» (s. 9, 15, 20 og 24). Her er noe av det viktigste stoffet samlet.
10. Finn «Visste du at» (s. 28). Her står det morsomme og interessante opplysninger som
har tilknytning til stoffet.
11. Se på oppgavesidene (s. 12, 17, 21, 25 og 31). Gjennomgå oppgavekategoriene.
Fortell om stikkordsregisteret bakerst. Dette er nyttig i forhold til ordforklaringer.
Snakk om Forskerboka, som elevene skal ha i tre år. Henvisninger til denne står under
oppgaver «Gjør og lær».
12. Lag tankekart. Kopieringsoriginal bakerst viser navn på kapitlet og underoverskrifter
som «toerbobler». La elevene fortsette med å lage tankekartet ut fra dette. La dem
bruke bøkene om de vil. (Kopieringsoriginalen er ikke tatt med i denne nettversjonen.)
13. Idédugnad. Lærer kan nå enten dele ut kopieringsoriginalen og la elevene foreta
idémyldring og videre utfylling av tankekartet hver for seg eller to og to sammen,
eller fortsette idémyldringen med hel gruppe.
Dette er en viktig fase, der bakgrunnskunnskapen hentes fram for lettere å hekte ny
kunnskap på. All informasjon som har kommet fram, blir gjennomgått. Er det noe som
ikke hører hjemme, blir det luket ut.
Elevene får tre til fem kort hver og skriver spørsmål som henges på oppslagstavla i
klasserommet. I løpet av temaet tas kortene ned etter hvert som man finner svar til
spørsmålene. Dette kan være tilleggsoppgaver for raske elever. I morgensamlingene
kan det være et fast innslag å se på hvilke spørsmålskort vi nå kan ta ned.
Fengende innledning til kapitlet
FOR Å MOTIVERE ELEVENE ANBEFALER VI ÉN ELLER FLERE AV DE
FØLGENDE INNFALLSVINKLER. I LÆRINGSSTILMODELLEN KALLES DETTE
GLOBALE ELLER HOLISTISKE INNLEDNINGER.
1) Bruk oppslagsbildet på s. 4-5. Hvilke arter ser dere? Les historien om Noahs ark fra
Det gamle testamente.
2) Les diktet – la elevene idémyldre
3) Vis et utstoppet dyr
4) Vis en dyrefilm
5) Fortell en skummel, spennende eller morsom historie, der dyr er i hovedrollen,
selvopplevd eller av andre, oppdiktet. Noen eksempler: Bever som demmer opp
vassdrag, ørn som tar lam, ekorn som bygde reiret under panseret på en bil, mann som
våknet med en hoggormkveil på magen da han var på fisketur.
6) Ta med og vis fram et enkelt terrarium med noen smådyr som er samlet i skolens
nærområde.
Førtest/ettertest
La elevene gjøre førtesten (kopieringsoriginal; er ikke med i denne nettversjonen). Gjør dem
oppmerksomme på at det er den samme prøven de vil få når vi er ferdige med temaet. Prøven
samles inn, rettes og oppbevares, slik at elevene kan sammenlikne når ettertesten er tatt.
1. Forklar hva vi mener med at dyr tilhører samme art.
2. Hva heter de fem gruppene vi deler ryggradsdyra inn i?
22

3. Hva skiller ryggradsdyra fra de virvelløse dyra?
4. Hva kan vi gjøre for å redde levestedene til frosk og andre amfibier?
5. Hva heter de seks forskjellige artene amfibier vi har i Norge?
6. Hva er felles for alle pattedyr?
7. Hva heter verdens raskeste pattedyr?
8. Hvilket pattedyr er det største?
9. Hvilke dyrearter trives med å bo i nærheten av mennesker? Nevn minst fem fugler, fem
smådyr og fem pattedyr.
10. Beskriv hvordan en flaggermus ser ut, hvor den holder til, og hvordan den jakter.
11. Forklar forskjellen på standfugler og trekkfugler.
12. Nevn tre fuglearter i Norge som er truet med utryddelse.
13. Hva heter Norges nasjonalfugl?
14. Hvilken skade kan ugress gjøre?
15. Hvilke dyr regnes som nedbrytere? Hvilken nytte har vi av dem?
16. Nevn eksempler på hvordan fugler har tilpasset seg livet i byer.
Fasit til førtest/ettertest
1. Dyr som tilhører samme art og er av forskjellig kjønn, kan få unger sammen. Når
ungene er blitt voksne, kan de igjen få unger.
2. Fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr.
3. Virvelløse dyr har ikke ryggrad, i motsetning til ryggradsdyr (virveldyr).
4. Det viktigste er å bevare dammer og vannpytter der amfibiene lever. I tillegg bør man
unngå unødig giftsprøyting av åkrene.
5. De seks amfibieartene er: Vanlig frosk, spissnutet frosk, damfrosk, padde, stor
salamander og liten salamander.
6. Felles for alle pattedyr er at de føder levende unger og gir ungene melk.
7. Verdens raskeste pattedyr heter gepard.
8. Verdens største pattedyr er blåhval.
9. Fugler som ofte oppholder seg i nærheten av mennesker: gråspurv, pilfink, byduer,
krykkje og dompap. Smådyr (det finnes mange ulike arter av hver av disse gruppene):
skrukketroll, tusenbein, meitemark, biller, edderkopper. Pattedyr: rotte, flaggermus,
rådyr, piggsvin, rev.
10. Flaggermus: se omtalen på side 18 i elevboka.
11. Standfugler holder seg i ett område året rundt, mens trekkfugler flyr til andre land om
høsten. (Streiffugler flyr over større områder for å finne mat.)
12. Den eneste fuglearten som er omtalt som utryddingstruet i dette kapitlet, er åkerriksa.
Det er imidlertid langt flere arter som er oppført på den nasjonale rødlista over truete og
sårbare arter (utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning i 1998). Her finner vi blant
annet hvitryggspett, vandrefalk, jaktfalk, kongeørn, hubro og hønsehauk.
13. Norges nasjonalfugl heter fossekall.
14. Ugress «stjeler» næringssalter, vann og noen ganger lys fra de plantene vi dyrker.
15. Nedbrytere er alle organismer (sopp, bakterier, encellete dyr og smådyr) som bryter ned
døde planter og dyr. Deres viktigste funksjon er å frigjøre næringssalter fra de døde
organismene. Uten nedbryterne ville dessuten dyre- og planterester hope seg opp på
jordbunnen.
Gruppelæring
Gruppelæring er en gruppeaktivitet som anbefales ved introduksjon av nytt og vanskelig stoff.
Elevene er fordelt på grupper på 4–5. De leser først en tekst sammen, evt. studerer et bilde
23

eller en tabell. Bruk gjerne en sterk leser i hver gruppe til å lese høyt. Til teksten skal det være
minimum fem oppgaver, hvorav de første er faktaspørsmål, der elevene lett finner svaret i
teksten. De neste oppgavene er av mer reflekterende art. Den siste oppgaven er en kreativ
oppgave. Les på s. 00 i kapitlet Om Læringsstiler for nærmere beskrivelse.
Kopieringsoriginal med skjema for gruppelæring til kapittel 1 finner du nedenfor, etter
oversikten over spørsmålene (og svarene) som inngår i skjemaet.
Spørsmål og svar
1. Alle planter og dyr på jorda tilhører hver sin gruppe, som de er i nær slekt med. Hva
kaller vi en slik gruppe?
Svar: Art.
2. Hvorfor kan ikke løver og tigrer få unger sammen?
Svar: Fordi de tilhører hver sin art.
3. Hest og esel kan få unger sammen, men de tilhører hver sin art. Forklar hvordan dette
henger sammen.
Svar: Ungene kalles muldyr. Muldyr kan ikke få unger selv etter at de er blitt voksne.
Derfor er hest og esel forskjellige arter.
4. Nevn de fem forskjellige gruppene ryggradsdyr.
Svar: Fisk, amfibier, krypdyr, fugler, pattedyr.
5. Hva kan være grunnen til at alle dyra på jorda er inndelt i to store grupper: virveldyr og
virvelløse dyr? Hvordan ville dere ha gjort inndelingen om dere fikk bestemme?
Svarforslag: Én grunn kan være at det er lett å skille dyr som har ryggsøyle fra dyr som
ikke har det. En annen grunn (som er nærmere sannheten) er at biologene regner med at
noen dyr utviklet ryggrad på et visst tidspunkt i dyras utvikling, og at alle dyr med
ryggrad derfor har et slektskapsforhold til hverandre.
Elevene kan komme med mange gode svarforslag til det andre spørsmålet: Dyr som kan
fly, dyr som ikke kan fly. Dyr som lever i vann, dyr som lever på land osv. Sett opp
svarene på tavla og la elevene diskutere hvilket svar de synes er best.
6. Lag en dramatisering, et dikt eller en sang som beskriver hvordan virveldyra er bygd.
24

Gruppelæring kapittel 1
Gruppedeltakere:
______________________________ ________________________________
______________________________ _______________________________
Sekretær: _____________________
Les teksten i faktarammen på side 9 og teksten på side 10 i elevboka. Studer bildene på sidene
9–11. Ett av gruppemedlemmene kan gjerne lese teksten høyt. Følg med i boka di hvis du
synes det er lettere å huske det du hører da. Når dere er ferdige med å lese, svarer dere på
oppgavene nedenfor. Sekretæren skriver det gruppen blir enige om, men er du uenig med
flertallet, skriver du ditt eget svar.
1) Alle planter og dyr på jorda tilhører hver sin gruppe, som de er i nær slekt med. Hva
kaller vi en slik gruppe?
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
2) Hvorfor kan ikke løver og tigrer få unger sammen?
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
3) Hest og esel kan få unger sammen, men de tilhører hver sin art. Forklar hvordan dette
henger sammen.
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
4) Nevn de fem forskjellige gruppene ryggradsdyr.
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………
25

5) Hva kan være grunnen til at alle dyra på jorda er inndelt i to store grupper: virveldyr
og virvelløse dyr? Hvordan ville dere ha gjort inndelingen om dere fikk bestemme?
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
6) Lag en dramatisering, et dikt eller en sang som beskriver hvordan virveldyra er bygd.
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………
26

Kommentarer til tekst og illustrasjoner i kapittel 1
Side 6 Den innledende regla sier noe om naturens mangfold på en litt humoristisk måte. Hvis
elevene spør om hva «arter» betyr, vil de få svar på side 9. Figuren viser en stereolupe av en
type som enkelte grunnskoler har, og i vanndråpen kan vi se forskjellige mikroskopiske
organismer (encellete alger, hoppekreps, små mark osv.).
Side 8 Se kopieringsoriginalen Planter og dyr i skogen. Der kan du finne ut hva dyra og
plantene som er tegnet i elevboka på side 8, heter. (Kopieringsoriginalen er ikke med i denne
nettversjonen.)
Side 9 På denne siden forklarer vi hva en art er. Det er vanskelig å lære om dyr og planter
uten å vite hva dette ordet betyr. Art er grunnenheten i all biologisk systematikk.
Det finnes ulike måter å definere en art på. En av dem tar utgangspunkt i individenes bygning
og utseende. Dette er det klassiske artsbegrepet som blant annet den svenske botanikeren
Linné brukte. Vi har gått ut fra en annen definisjon (den biologiske), som er mest i bruk i dag.
I faktarammen på side 10 har vi brukt en forenklet versjon av denne. Det viktigste her er at
individene innen en art kan få avkom som igjen kan krysses og få avkom. Når det er snakk om
dyr, kaller vi avkommet unger (ikke barn).
Artsbegrepet er ikke lett, og vi har valgt å ikke gå inn på problemene på dette klassetrinnet.
Etter vår definisjon kan ulv og hund regnes til samme art, siden de kan krysses og få fruktbare
unger. Tamhunden nedstammer fra ulven, men har etter hvert fått så mange spesielle trekk at
de likevel regnes som to arter.
Hest og esel er eksempel på to arter som kan få avkom, men avkommet kan ikke få unger. Når
et hunnesel krysses med en hingst, kalles avkommet muldyr. Når et hannesel krysses med en
hoppe, kalles avkommet mulesel.
Fasit til oppgaver
Side 12
1 a) Naturtyper er ulike miljøer, som for eksempel barskog, lauvskog, eng og
jordbrukslandskap.
b) Naturens mangfold er
• variasjonen innenfor hver art (bl.a. i størrelse, fra minste bakterie til største
pattedyr),
• antall arter i et område
• variasjonen i naturtype innenfor et område
c) Art er betegnelse for en gruppe dyr eller planter som kan få avkom som igjen kan
forplante seg.
d) Ryggradsdyr = arter som har skjelett med ryggvirvler
2 Ulike hunderaser tilhører samme art fordi de kan få unger sammen. Disse ungene kan
igjen få unger. Hest og esel tilhører ikke samme art. De kan få unger sammen, kalt muldyr,
men disse dyra kan ikke få unger.
27

side 17
1 a) Jordbrukslandskap er dyrket mark, landskap påvirket av menneskenes behov for å
dyrke nyttevekster.
b) Levested er der dyr og planter holder til.
c) Amfibier er dyr som lever på land og i vann. Omfatter frosker, padder og salamandere.
e) Rumpetroll er larvene hos padder og frosk. Eggene utvikler seg til rumpetroll, som er
forstadiet til frosk og padder.
f) Ugress er planter som vokser der vi ikke ønsker at de vokser. Det kan skyldes at de tar
næringssalter, vann, lys eller plass fra nyttevekster.
g) Næringssalter er viktige stoffer som plantene trenger for å kunne vokse. Blir det for
lite næringssalter i jorda, kan vi gjødsle for å få plantene til å trives.
2 Amfibier i Norge: 6 forskjellige arter:
STOR SALAMANDER
Liten salamander
Padde
Vanlig frosk
Spissnutet frosk
Damfrosk
3 Vi kan redde truete arter amfibier ved å beholde gårdsdammer, små tjern og kulper.
4 Her skal elevene lese faktarammen om amfibier, skrive ned noen nøkkelord og
gjenfortelle innholdet til en annen elev.
5 Bruk av slåmaskin truer fuglearter som legger reir i åkeren. Gårdsdammer blir fjernet,
dette truer frosk og salamandere. Sprøyting med insektmidler dreper ikke bare
insekter, men forgifter fugler og andre dyr som lever av dem.
6 Vanlige ugressarter: kveke, skvallerkål, løvetann, vassarv, meldestokk, brennesle,
åkerdylle, klistersvineblom.
7 Ugresset bruker opp næringssaltene i jorda; nyttevekstene får for lite næring for å
vokse.
8 Karve brukes som krydder i surkål, ost, bakst og sylting av agurk og rødbeter.
9 Her skal elevene lage spørsmålskort om amfibier, med tre svaralternativer for hvert
spørsmål. La dem lage minst fire spørsmålskort hver. Deretter trekker en annen elev et
kort.
10 Elevene skal lage en tegneserie: «fra egg til frosk». Froskeegg (i store klumper omgitt
av gelémasse) er tegnet i faktarammen på side 15. Larvene kalles rumpetroll og har
ytre gjeller. 2–3 måneder etter at eggene er lagt, går de små froskene på land.
11 Elevene skal lage en tegneserie: «fra egg til padde». Paddeegg (i to perlerader) er
tegnet i faktarammen på side 15. Også padder har rumpetroll, som ofte svømmer i
stim.
28

12 Krav til presentasjonsoppgaven:
• Bruk pc
• Lag en flott, illustrert forside
• Lag innholdsfortegnelse
• Oppgi kilder
• Presenter stoffet med hovedoverskrift, underoverskrifter, bilder og illustrasjoner
13 Nettoppgave om amfibier.
14 Tegninger av vanlig frosk, padde, liten salamander og stor salamander finnes i
faktarammen på side 15. Det er fint om elevene finner tegninger av disse og de to siste
(spissnutet frosk og damfrosk) på Internett eller i oppslagsverk.
Side 21
1 a) Pattedyr er dyr som føder levende unger som suger melk av mora; de fleste har hår
eller pels.
b) Dvale er når et dyr tilbringer en lengre periode i dyp søvn. For eksempel har
flaggermus, piggsvin og bjørkemus en svært lav kroppstemperatur i vinterhalvåret i
Norge.
c) Gevir er horn på hodet hos hjortedyr. De fleste arter har bare gevir hos hanner, men
begge kjønn hos reinsdyr har gevir. Geviret felles hvert år og vokser ut igjen.
2 Elevene skal notere ord som er nye for dem i faktarammen på side 20, skrive en kort
forklaring og teste ordene på andre elever.
3 Å skrive et rollespill med fire pattedyr som snakker sammen, kan bli en fin utfordring
for kreative elever. Dyra kan for eksempel snakke om hva de synes om mennesker og
deres mange påfunn.
4 Elevene kan prøve å lage minst fire spørsmålskort.
5 Elevene skal forsøke å lage et dikt med ett vers om hvert av følgende pattedyr:
• Flaggermus
• Rådyr
• Piggsvin
• Hare
6 Noen elever får i oppgave å holde et foredrag om et pattedyr som lever i Norge. Ved
hjelp av stikkord på små kort og gode bilder skal elevene få trening å holde et muntlig
foredrag.
7 Nettoppgave der elevene skal lage gåter om norske pattedyr etter å ha klikket seg inn
på lenker til sider om slike dyr.
8 Nettoppgave om pattedyr.
9 Norges største pattedyr er isbjørn; Norges minste heter dvergspissmus.
10 a) 18 · 8 unger = 144 unger
b) Hensikten med oppgaven er at elevene skal komme med forslag til hvordan man kan
regne ut tallet. Oppgaven er for vanskelig å regne ut eksakt.
Husker de på at bare halvparten er hunnmus, som kan få unger?
Det riktige antallet er ca. 56 milliarder markmus til sammen, dersom alle hunnmusene
får åtte unger, alle ungene vokser opp og halvparten av dem får unger igjen etter 25
dager. Men selvsagt vil svært mange markmus dø i løpet av året, så tallet blir vesentlig
lavere.
29

side 25
Til flere av disse oppgavene vil det være en fordel å ha en enkel fuglebok, gjerne en for barn.
1 a) Ruge er å ligge på og varme eggene til de klekkes.
b) Trekkfugl er en fugl som flyr til varmere strøk hver høst og kommer tilbake til Norge
om våren.
c) Standfugl er en fugl som lever hele året i samme område.
d) Streiffugl er en fugl som flytter på seg innenlands på jakt etter føde.
2 Elevene skal selv lage ti spørsmål med svar fra faktarammen på side 24, og stille
spørsmålene til en voksen person.
3 Elevene skal lage minst fire oppgavekort med tre svaralternativer på hvert.
4 Norges nasjonalfugl heter fossekall.
5 Spør i klassen om hvem som vil holde et lite foredrag om en fugleart, og pass på at de
velger forskjellige arter. Et lite foredrag kan være på ett minutt eller to.
6 Alle lager tre–fire spørsmålskort hver, med tre svaralternativer på hvert. Deretter kan
de sitte to og to og stille spørsmål til hverandre.
7 Noen sanger med fugler i: Alle fugler små de er, Lille måltrost, Å vesle lerka,
Småsporven, Kråkevisa, Alle duene, Fløy en liten blåfugl, Høyt oppi lia, Rett som
ørnen stiger, Jeg gikk en tur på stien, Se en villand svømmer, Gåsepikens sang, Hanen
stend på stabburshella, Pål sine høner, Hoppe sa gåsa, Hønsene, Hønseføtter og
gulerøtter, Høyt på et tre en kråke, Jeg vil bygge meg en gård, Liten ekorn satt, Lille
postbud min due, Lokkelek, Per i hatten, Sangen om fuglene, Spurven, Til til Tara,
Vårsang, Å var jeg en sangfugl, Jeg gikk meg ut i skogen en vårdag i april.
8 Nettoppgave.
9 Havørn er Norges største fugl. Føde: fisk, sjøfugl, fiskeavfall, åtsler. Par samarbeider
ofte i jakt på sjøfugl.
Vingespennet er på 2–2,6 m, voksen hann har gult nebb. Har reir i bratte berg, men
også i toppen av trær. Legger 2–3 egg. Holder til i kyststrøkene på Vestlandet,
Trøndelag og Nord-Norge.
10 Til denne oppgaven er det en fordel å ha en enkel fuglebok.
side 31
1 a) Tettsted er en byliknende bebyggelse, et sted der mange mennesker bor.
b) Vårtegn er noe som tyder på at det blir varmere i lufta, at det blir vår.
c) Nedbrytere er organismer (sopp, bakterier, smådyr) som bryter ned døde dyre- og
planterester.
d) Skadedyr er dyr som ødelegger hus og avlinger eller sprer smitte.
e) Rovfugler er fugler som spiser andre fugler og smågnagere.
2 Elevene skriver fem faktasetninger hver om planter.
3 Åtselgravere og andre biller, skrukketroll, tusenbein, skolopendere, meitemark.
4 Løvetann, hestehov, groblad, balderbrå, skvallerkål, stornesle, åkersennep.
5 Gråspurven har noen sorte fjær på brystet og er grå øverst på hodet, pilfinken har svart
flekk på hvert kinn og er brun øverst på hodet.
6 Fugler: gråspurv, pilfink, meiser, kråke, skjære, duer, måkefugler. Pattedyr: rødrev,
grevling, rotte, mus, ekorn, flaggermus.
30

7 Elevene skal lete etter ugresssplanter der de bor. De bør ha en enkel fargeflora.
8 Et lite dikt om skrukketroll kan ta utgangspunkt i «Visste du at…» på side 28.
9 Hvis det ikke fantes nedbrytere i naturen, ville alle døde dyr og planter blitt liggende på
bakken uten å forsvinne. Det ville også blitt mindre og mindre næringssalter i jorda, slik
at plantene ikke fikk næring.
10 Ikke kaste matavfall som de kan få tak i, bruke rottegift, tette hull i kloakkledninger,
bruke søppelkasser med lokk overalt, ikke mate fugler på land.
11 Elevene lager et tankekart eller en tabell med dyreliv sortert etter levesteder.
12 Forsøk 4 i Forskerboka er å lage et terrarium og samle smådyr til det (vi foreslår
skolopendere, tusenbein, skrukketroll, edderkopper og løpebiller).
Forsøk 5 i Forskerboka er å studere småkryp (for eksempel skrukketroll) under ulike
forhold (lyst/mørkt, tørt/fuktig).
13 Nettoppgave.
14 Elevene skal undersøke dyre- og plantelivet ved en søppelkasse, og tegne det.
15 Oppgavekort til et gulvspill (se side 00). (Er ikke med i denne nettversjonen.)
16 Varaner, pandaer, sjimpanser, neshorn, hjort, elefanter, struts, vannbøfler, tigre, mår,
isbjørner, løver, præriehunder, iguaner, gjess, flamingoer, sjiraffer, sebraer, ørner,
gribber, sommerfugler. (I endelig utgave av Lærerens bok 5 vil det være med en enkel
omrisstegning av plakaten med navn på de ulike dyra.)
31

Kunnskapssirkel til kapittel 1
Ved slutten av kapitlet anbefaler vi å sette av litt tid til kunnskapssirkel. Se side 00 (om
kunnskapssirkel) og side 00 (kopieringsoriginal). (Dette er ikke vist i denne nettversjonen.)
Aktiviteter og forsøk i Forskerboka til kapittel 1
1) Hva er en art?
2) Ryggradsdyr
3) Undersøk fisk
4) Terrarium
5) Hvor trives småkryp best?
1. Hva er en art?
Tilknyttet kompetansemål:
beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er
ordnet systematisk
Til denne oppgaven trenger elevene fargeblyanter og noen oppslagsbøker om hunderaser.
Oppgave 2: De to artene gaupe og tiger tilhører begge kattefamilien. Vi kaller dem derfor
kattedyr, men de er forskjellige arter. De kan ikke få unger sammen.
Oppgave 4: Hunderasen på de gamle femtiørene er en elghund.
Når klassen arbeider med hunder, kan det være interessant for elevene å høre litt om hvordan
hundene ble temmet, og hvordan man har fått fram de forskjellige hunderasene. Tips til
bakgrunnslitteratur: Bergljot Børresen: Kunsten å bli tam (Gyldendal 1994).
2. Ryggradsdyr
Tilknyttet kompetansemål:
beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er
ordnet systematisk
beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene
Dette kan være en samarbeidsoppgave der elevene diskuterer og resonnerer seg fram.
Ryggradsdyr (virveldyr) kan deles i åtte grupper (klasser), hvorav seks har arter som lever i
dag:
1. Panserhaier (utdødd)
2. Bruskfisk (haier, rokker, skater)
3. Taggpanserhaier (utdødd)
4. Beinfisk
5. Amfibier
6. Krypdyr
7. Fugler
8. Pattedyr
32

I oppgaven har vi slått sammen bruskfisk og beinfisk til fisk, slik at vi får fem grupper.
Se kopieringsoriginalen «Bygning av skjelett hos ulike dyregrupper». Denne kan brukes for å
sammenlikne mennesket med andre dyr. Fasit: ape, øgle, firfirsle, fugl, frosk, menneske.
(Kopieringsoriginalen er ikke med i denne nettversjonen.)
3. Undersøk fisk
Tilknyttet kompetansemål:
beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene
[I Lærerens bok 5, endelig versjon, settes det inn tegning med streker som viser hva de ulike
fiskedelene heter: munn, øye, hjerne, galleblære, svømmeblære, nyre, ryggfinne, halefinne,
gattfinne, tarm, lever, brystfinne, hjerte, gjeller]
Svømmeblæra er en gassfylt sekk i kroppshulen hos mange fisker. Den hjelper fisken til å
holde seg på det dypet den befinner seg, så den slipper å bruke krefter for ikke å synke eller
flyte opp.
Sidelinjeorganet er et av fiskens sanseorganer. Det er en slimfylt kanal med sanseceller og
virker omtrent som et øre. Fisken merker bevegelser og vibrasjoner i vannet ved hjelp av
sidelinjeorganet, slik at den kan oppdage rovfisk som truer den.
Ryggraden hos fisk består av en rekke knokler (virvler) med bein ut fra hver knokkel.
4. Terrarium og 5. Hvor trives småkryp best?
Tilknyttet kompetansemål fra Mangfold i naturen:
beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er
ordnet systematisk
og fra Forskerspiren:
formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en
selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og
forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
Disse to forsøkene bør samkjøres. I forsøk nr. 20 står det to oppskrifter på insektfeller.
Læremidlene selger ulike typer terrarier. Et plastterrarium koster ca. 300 kr. Plastduker med
bestemmelsesnøkkel for smådyr (ca. 160 kr), småbøker til dukene med mininøkler (ca. 50 kr)
eller andre bøker om smådyr med bestemmelsesnøkler er nyttig tilleggsutstyr. Se også
kopieringsoriginal «Dyr i skogbunnen».
Litt dyresystematikk som bakgrunn:
De flercellete dyra blir ofte inndelt i a) virveldyr (ryggradsdyr) og b) virvelløse dyr.
Leddyra er en gruppe (rekke) virvelløse dyr, og 80 % av alle beskrevne, nålevende dyrearter
tilhører leddyra. Vi har foreslått å studere fem undergrupper (klasser) av disse:
33

skrukketroll (også kalt benkebitere, munkelus, kaffebiller) tilhører klassen storkreps. De
finnes på fuktige steder – under løv, i sprekker i mur, i kjeller osv. I Norge er 22 ulike
arter funnet utendørs.
edderkopper tilhører klassen edderkoppdyr, som også omfatter vevkjerringer, midd og
skorpioner. Alle edderkoppdyr mangler antenner og har fire par bein.
tusenbein (egen klasse) er langstrakte leddyr med to par bein for hvert ledd. De lever der
det er fuktig – under steiner eller bark, i mose og i komposthauger. De fleste lever av
råtnende blader og er derfor nedbrytere, men noen spiser friske blader og er
førsteforbrukere.
skolopendere (egen klasse) minner om tusenbein, men har bare ett par bein på hvert ledd
av kroppen. De spiser andre småkryp, og er derfor rovdyr. De er raske og griper byttet
med kraftige kjever. Etterpå blir byttet drept med gift fra giftkroker forrest på kroppen.
løpebiller tilhører klassen insekter og har lange, slanke løpebein. De fleste er rovdyr, men
noen spiser planter. I Norge er det kjent ca. 250 arter.
34

Kapittel 2: Jorda – liten kule i stort univers
Læringsmål
Dette skal du lære:
• Hvordan planeter, stjerner og andre himmellegemer beveger seg.
• Hvorfor vi har dag, natt og årstider på jorda.
• Hvordan solformørkelser og måneformørkelser oppstår.
• Hva jordskorpa består av, og hvordan jordkloden ser ut inni.
• Hva mineraler og bergarter er, og hvorfor steiner kan være så forskjellige i farge, form
og mønster.
Kapitlet dekker følgende kompetansemål i læreplanen, fra hovedområdene Verdensrommet og
Fenomener og stoffer:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til.
• beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte
fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen.
• undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og
hvordan de har blitt dannet.
Til dels dekker oppgaver og aktiviteter i kapitlet også kompetansemålene under
hovedområdet Forskerspiren. Det samme gjelder forsøk 6–10 i Forskerboka.
Oppbygging av kapitlet
Kapitlet er bygd opp på følgende måte, med oppgaver etter hvert av avsnittene:
• Jorda – vår egen klode beskriver i innledningen til kapitlet jordas form og hvordan
den gjennom tidene har vært gjenstand for diskusjon og uenighet mellom
naturforskere og kirkens menn.
• Planetene i vårt solsystem omhandler sola og de ni planetene i vårt solsystem.
Foruten fakta om hver av de ni planetene tar vi for oss månens faser, måne- og
solformørkelse og forklarer hvorfor vi har årstider.
• Jordskorpa – et tynt skall av stein beskriver jordskorpa og jordas indre.
• Bergarter og metaller – ikke gull alt som glimrer tar for seg de tre hovedgruppene
bergarter, og hvordan de er dannet. Vi beskriver også de vanligste metallene og
metallblandingene, og hva de brukes til.
En plan for gjennomgåelse av kapitlet – læringsstrategi
For å befeste ny kunnskap er det viktig å hente opp den bakgrunnskunnskapen elevene sitter
inne med. I tillegg vil det lette innlæringen om elevene får en oversikt over emnet og over
hvordan kapitlet er bygd opp. Vi anbefaler derfor følgende plan for å få oversikt over kapitlet:
1. Samtale om oppslagsbildet – lese innledningsdiktet.
2. Lese overskriften, snakke om hva den betyr.
3. Hvilke underoverskrifter finner dere?
4. Hvor mange sider er kapitlet på? Elevene blar.
35

5. Gjennomgå læringsmålene – slå dem opp i klasserommet. La gjerne elevene få dem i
temabok. Disse må «holdes varme» i løpet av temaet.
6. Hva er en ingress? Hva står det i ingressen her? Sammenlikn med avisreportasjer.
7. Bla gjennom kapitlet og les margtekstene sammen. Det viktigste innholdet er tatt med
i margtekstene.
8. Se på illustrasjonene og snakk om illustrasjonstekster.
9. Finn «Fakta om» (s. 43, 58, 65). Her er noe av det viktigste stoffet samlet.
10. Finn «Visste du at» (s. 36, 44, 60, 64). Her står det morsomme og interessante
opplysninger som har tilknytning til stoffet.
11. Se på oppgavesidene (s. 39, 47, 61, 67). Gjennomgå oppgavekategoriene.
12. Fortell om stikkordsregisteret bakerst. Dette er nyttig i forhold til ordforklaringer.
13. Snakk om Forskerboka, som elevene skal ha i tre år. Henvisninger til denne står under
oppgaver «Gjør og lær».
14. Lag tankekart. Kopieringsoriginal bakerst viser navn på kapitlet og underoverskrifter
som «toerbobler». La elevene fortsette med å lage tankekartet ut fra dette. La dem
bruke bøkene om de vil. (Kopieringsoriginalen er ikke med i denne nettversjonen.)
15. Idédugnad. Lærer kan nå enten dele ut kopieringsoriginalen og la elevene foreta
idémyldring og videre utfylling av tankekartet hver for seg eller to og to sammen eller
fortsette idémyldringen med hel gruppe.
Dette er en viktig fase, der bakgrunnskunnskapen hentes fram for lettere å hekte ny
kunnskap på. All informasjon som har kommet fram, blir gjennomgått. Er det noe som
ikke hører hjemme, blir det luket ut.
Elevene får tre til fem kort hver og skriver spørsmål som henges på oppslagstavlen i
klasserommet. I løpet av temaet tas kortene ned etter hvert som man finner svar til
spørsmålene. Dette kan være tilleggsoppgaver for raske elever. I morgensamlingene
kan det være et fast innslag å se på hvilke spørsmålskort vi nå kan ta ned.
Fengende innledning til kapitlet
FOR Å MOTIVERE ELEVENE ANBEFALER VI ÉN ELLER FLERE AV DE
FØLGENDE INNFALLSVINKLER. I LÆRINGSSTILMODELLEN KALLES DETTE
GLOBALE ELLER HOLISTISKE INNLEDNINGER.
1. Lese diktet på s. 32-33 høyt, med påfølgende runde med elevenes innspill og
kommentarer
2. Vise film om månelandingen
3. Lese utdrag av boken «Reisen til jordens indre» av Jules Verne
4. Prøve «gullvasking» i en elv
5. Lese om gullrushet i California 1849
6. Lese om «Sølvfunnet I Sandsvær», gjengitt under, les om spanjolenes dramatiske
overtagelse av Inkariket, med beskrivelser av fantastiske gullgjenstander (Grimberg)
7. Demonstrasjonsforsøk
Følgende forsøk kan gi en spennende oppstart på kapitlet.
36

Å lage egne krystaller
Utstyr: begerglass, 100 ml måleglass, plastskje, alun, varmt vann, skål, trakt, filterpapir,
gramvekt
1. Vei opp 12 g alun (fås kjøp på apoteket).
2. Ha det i 50 ml varmt vann (70 grader) til det løses opp.
3. Rør rundt, la det avkjøles i 5 minutter.
4. Filtrer oppløsningen ned i en flat glasskål.
5. Sett skålen på et sted der ingen rører den. Uka etter kan man se krystallene.
6. Tegn krystallene. Studer dem i lupe.
Andre stoffer som kan brukes til framstilling av krystaller:
Kobbersulfat (CuSO4) 20 g per 50 ml vann
Natriumnitrat (NaNO3) 60 g per 50 ml vann
Rødt blodlutsalt 20 g per 50 ml vann
Førtest/ettertest
La elevene gjøre førtesten (kopieringsoriginal bakerst; er ikke med i denne nettversjonen).
Gjør dem oppmerksomme på at det er den samme prøven de vil få når vi er ferdige med
temaet. Prøven samles inn, rettes og oppbevares, slik at elevene kan sammenlikne når
ettertesten er tatt.
1. Hvilken form har jordkloden?
2. Beskriv hvordan menneskene trodde at jorda så ut tidligere.
3. Hva kaller vi kikkerten som Galilei oppfant?
4. Hvordan ble oppdagelsene til Galilei og andre kjente naturforskere mottatt?
5. Beskriv solsystemet vårt og hvordan planetene beveger seg.
6. Hva heter planetene i solsystemet vårt?
7. Vis med en enkel tegning hva som skjer når det blir solformørkelse.
8. Hvordan står månen i forhold til jorda og sola når det blir måneformørkelse?
9. Hvordan oppstår de forskjellige årstidene i landet vårt?
10. Hvor lang tid bruker jorda på én omdreining?
11. Hvor lang tid bruker jorda på hver runde rundt sola?
12. Hva består jordskorpa av?
13. Forklar hva jorda består av innenfor jordskorpa.
14. Hvilke tre hovedgrupper bergarter finnes i jordskorpa?
15. Forklar hvordan sedimentære bergarter blir dannet.
16. Hvordan dannes størkningsbergarter?
17. Hva er bergartene bygd opp av?
18. Nevn metaller som finnes i ren form.
19. Forklar hva en legering er.
20. Hvilket metall regnes som verdens viktigste?
37

Fasit til førtest/ettertest
1. Den har form som en kule.
2. De trodde at den var flat, og at du falt utfor kanten når du kom til verdens ende.
3. Kikkerten Galilei oppfant, kaller vi teleskop.
4. Kirkens menn følte seg truet av oppdagelsene, og naturvitenskapsmennene måtte
holde oppdagelsene sine hemmelige.
5. Sola er i sentrum, og de ni planetene går i hver sin bane rundt sola. Noen av
planetene har måner som kretser rundt planeten. Jorda har én måne.
6. Planetene heter: Merkur, Venus, Tellus (jorda), Mars, Jupiter, Saturn Uranus,
Neptun og Pluto.
7. Se illustrasjon s. 45
8. Se illustrasjon s. 45. Månen står i skyggen bak jorda og blir ikke opplyst.
9. Jorda står litt på skrå. Derfor har vi lengre dager om sommeren og kortere dager
om vinteren.
10. Jorda dreier rundt sin egen akse på 24 timer.
11. Jorda bruker ett år på en runde rundt sola.
12. Jordskorpa består av bergarter, ulike typer steiner.
13. Innenfor jordskorpa er det flytende steinmasse, kalt magma.
14. De tre typene bergarter er størkningsbergarter, sedimentære bergarter og
metamorfe bergarter.
15. Sedimentære bergarter blir dannet av sand, leire og grus som avsettes på
havbunnen, bunnen av vann og utsettes for press gjennom millioner av år til de blir
forsteinet.
16. Størkningsbergarter er vulkanske bergarter som oppstår når lava størkner.
17. Bergartene er bygd opp av mineraler.
18. Gull, sølv og platina finnes i ren form i fjellet.
19. En legering er en blanding av metaller, der de er smeltet sammen.
20. Jern regnes som verdens viktigste metall.
38

Gruppelæring
Gruppelæring er en gruppeaktivitet som anbefales ved introduksjon av nytt og vanskelig stoff.
Elevene er fordelt på grupper på 4–5. De leser først en tekst sammen, eventuelt studerer et
bilde eller en tabell. Bruk gjerne en sterk leser i hver gruppe til å lese høyt. Til teksten skal det
være minimum fem oppgaver, hvorav de første er faktaspørsmål, der elevene lett finner svaret
i teksten. De neste oppgavene er av mer reflekterende art. Den siste oppgaven er en kreativ
oppgave. Les på s. 00 i kapitlet Om Læringsstiler for nærmere beskrivelse (kapitlet er ikke
med i denne nettversjonen).
Kopieringsoriginal med skjema for gruppelæring til kapittel 1 finner du nedenfor, etter
oversikten over spørsmålene (og svarene) som inngår i skjemaet.
Spørsmål og svar
1. Hvor lang tid bruker jorda på å dreie én gang rundt sin egen akse?
Svar: 24 timer (ett døgn).
2. Hvor lang tid bruker jorda på å bevege seg en hel runde rundt sola?
Svar: 365 dager (ett år).
3. Beskriv solsystemet vårt.
Svarforslag: Rundt sola beveger ni planeter seg i hver sin bane. Planetenes navn er
Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. (Her kan
elevene gjerne komme med mer utfyllende svar.)
4. Hva tror dere var grunnen til at Copernikus og Galilei og andre naturforskere på 1500-
og 1600-tallet møtte motstand når de beskrev oppdagelsene sine om solsystemet?
Svarforslag: Deres oppdagelser var i strid med den vanlige oppfatningen om at jorda
måtte være midtpunktet i universet. Denne oppfatningen var særlig sterk i den kristne
kirken, og kirkens menn hadde stor makt over hva forskerne skulle ha lov til å mene.
5. Dramatiser med et rollespill hvordan en solformørkelse og en måneformørkelse
oppstår.
39

Gruppelæring kapittel 2
Gruppedeltakere:
______________________________ ________________________________
______________________________ _______________________________
Sekretær: _____________________
Les sidene 36-38 og 44-46. Studer bildene nøye. Ett av gruppemedlemmene kan gjerne lese
teksten høyt. Følg med i boka di hvis du synes det er lettere å huske det du hører da. Når dere
er ferdige med å lese, svarer dere på oppgavene nedenfor. Sekretæren skriver det gruppen blir
enige om, men er du uenig med flertallet, skriver du ditt eget svar.
1. Hvor lang tid bruker jorda på å dreie en gang rundt sin egen akse?
……………………………………………………………………………………
2. Hvor lang tid bruker jorda på å bevege seg en hel runde rundt sola?
………………………………………………………………………………………
3. Beskriv solsystemet vårt.
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
4. Hva tror dere var grunnen til at Kopernikus og Galilei og andre naturforskere på 1500-
og 1600-tallet møtte motstand når de beskrev oppdagelsene sine om solsystemet?
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
………………………………………………………………………………………………
5. Dramatiser med et rollespill hvordan en solformørkelse og en måneformørkelse
oppstår.
40

Kommentarer til tekst og illustrasjoner i kapittel 2
side 40 Planetene i vårt solsystem
Her kan det være på sin plass å fortelle elevene litt om hvordan solsystemet vårt oppsto. I
Knut Jørgen Røed Ødegaards bok om astronomi, BANG! (Cappelen 2006) beskrives jordas og
vårt solsystems tilblivelse slik:
«For knapt 4,7 milliarder år siden eksploderte en tung stjerne et sted i Melkeveien. Dette har
skjedd millioner av ganger tidligere, og det har skjedd millioner av ganger senere, men
akkurat denne eksplosjonen var avgjørende for oss. De virvlende skyene av gass fra
eksplosjonen spredte seg med flere titalls millioner kilometer i timen. De brakte med seg
tunge grunnstoffer som oppstod på grunn av heten i stjernen og eksplosjonen – karbon,
oksygen, jern og nesten alle grunnstoffene vi kjenner. Det meget sjeldne grunnstoffet hafnium
fantes også i skyene. Dette grunnstoffet hjelper i dag forskerne å rekonstruere de tidlige
hendelsene. Gasskyene sopet opp gass som ligger i rommet mellom stjernene og ble gradvis
bremset opp. Samtidig ble skyene enkelte steder så tette at tyngdekreftene begynte å få
virkning. All masse utøver tyngdekraft, men når tettheten er så liten og avstandene så store
som i gasskyene som ligger mellom stjernene, blir kreftene nærmest umerkelige. Etter hvert
som tettheten øker, får tyngdekreftene langsomt større betydning.
Langsomt ble skyene tettere og tettere. I midten av dem oppstod malstrømmer av gass og støv
som virvlet inn mot hver sin stadig tyngre, tettere og varmere kjerne. En av disse kjernene
skulle bli vår egen sol. I virvelen rundt samlet støvet seg til stadig tettere og større klumper
som utviklet seg til planetene i Solsystemet.
I Solsystemets barndom føk store mengder asteroider og steiner rundt omkring. Disse ble
gradvis tynnet ut etter hvert som de traff de store legemene – planetene og de største
asteroidene – som vokste seg stadig større. Først etter rundt 100 millioner år var jordkloden en
planet på dagens størrelse.»
Vårt solsystem består av flere deler. Innerst finner vi sola, som med sin tyngdekraft holder de
andre himmellegemene på plass. De ni planetene går i bane rundt sola. Utenfor
planetsystemet ligger et bredt belte med iskloder. Dette kalles Kuiperbeltet. Enda lenger ute er
solsystemet på alle kanter omgitt av en gigantisk sky av skitne is- og snøballer. Skyen kalles
Oorts sky, og de fleste kometene kommer herfra.
side 48 Jordskorpa
Jordskorpa er enkelte steder bare 5–10 km tynn. Sammenlikn med en kjent avstand i
nærmiljøet, så elevene har begrep om denne avstanden. Jordskorpa er tynnest under de store
havområdene.
Jordskorpa er delt opp i store plater som er i bevegelse, men flyter svært langsomt. Noen
steder kolliderer platene, og det kan tårne seg opp store fjellkjeder. Andre steder kan en plate
gli under en annen. Det er på grensen mellom disse tektoniske platene at det oppstår
jordskjelv og vulkansk aktivitet.
41

Nyere historie forteller om en rekke kraftige vulkanutbrudd. Mest beryktet er Krakatauutbruddet
i Indonesia i 1883. Krakatao (Krakatau) er en vulkanøy i Sundastredet, mellom Java
og Sumatra. I 1883 hadde vulkanen Rakta et voldsomt utbrudd. Halve øya sank i havet, og
36 000 mennesker omkom.
Like kraftig må den eksplosjonen ha vært som ødela øya Santorini i Hellas i 1630. Bare en
smal månesigd av øya står igjen. Be elevene finne den på kartet. Dette danner grunnlaget for
den myteomspunnede sivilisasjonen Atlantis som etter sigende sank i havet. Slike voldsomme
vulkanutbrudd slynger kolossale mengder aske, støv og gasser opp i atmosfæren. Her sprer
det seg rundt hele kloden og kan føre til globalt temperaturfall i flere år. Skulle flere slike
voldsomme utbrudd falle samtidig, ville det få store konsekvenser for klimaet på hele kloden.
De store kontinentene ligger på én eller flere av disse platene og er i langsom drift. Dette
kalles kontinentaldrift. Det kan være interessant å la elevene få jobbe med atlas og se på
formene til de store kontinentene. Hvilke kontinenter har tidligere hengt sammen?
Nettadresser med animasjoner om kontinentaldriften:
www.ig.uit.no/~kaarek/elaer/geo101/flash/platetektonikk.html
www.ig.uit.no/geostudiesamling/tektonikk.html
Her kan elevene klikke og se hvordan de store kontinentene tidligere hang sammen og skilte
lag.
En del elever vil nok stille spørsmål ved hvorfor det innerst i jordkloden er en fast kjerne, når
temperaturen der er høyest. Det virker ikke logisk. Den indre kjernen består av jern og nikkel.
Det enorme trykket fra de mange tusen kilometrene av stein som ligger over den, presser den
indre kjernen så hardt sammen at den holder seg i fast form.
side 50 Vulkanutbruddet som begravde Pompeii og Herculaneum
I år 79 hadde vulkanen Vesuv et kraftig utbrudd. Glødende lava, tjukk aske og giftige gasser
begravde de to nærmeste byene, Pompeii og Herculaneum. På 1800-tallet begynte
arkeologene å grave fram husene i de to byene. De fant hulrom etter mennesker og dyr inni
asken. Ved å sprøyte gips inni disse hulrommene, kunne arkeologene få nøyaktige
avstøpninger av menneskene og dyra som hadde ligget der. Det er en slik avstøpning av en
mann vi ser på bildet øverst på side 51.
Kort om bergarter
Steiner er bygd opp av mineraler. Et mineral er stoff som forekommer naturlig, og som har en
spesiell kjemisk sammensetning. De kan være faste eller flytende. Både salt og vann er
mineraler.
Omtrent alle bergarter, unntatt de som inneholder glass, består av mineraler. I stein finner vi
som regel mineralene i form av krystaller. Disse kan ha forskjellige egenskaper og
kjennetegn.
42

Bergartene deles inn i tre hovedgrupper:
Størkningsbergarter (eruptive)
Størkningsbergartene er dannet ved størkning av smeltet steinmasse.
Vi skiller disse i to hovedgrupper: dagbergarter og dypbergarter. Dagbergartene kommer
til overflaten som flytende lava og størkner fort. Dypbergartene har derimot størknet langsomt
i dypet.
Forskjellen ses best i størrelsen på krystallene. Jo raskere massen størkner, desto mindre
krystaller rekker den å danne. Dagbergartene størkner meget raskt og kjennetegnes derfor ved
meget fine korn. Dypbergartene størkner langsommere og får derfor større korn.
Viktige kjennetegn ved størkningsbergarter:
– De mangler som hovedregel striper og lagdeling.
– Mineralkornene er orientert tilfeldig.
– Mineralkornene griper i hverandre som puslespillbiter.
Sedimentære bergarter
Sedimenter er opphopning av mineralkorn som er revet løs fra andre bergarter og ført til
lavlandet eller ut i havet med vann og vind. Frostsprenging, is, vind og vannløp får langsomt
en bergside til å smuldre opp. Løsmassene transporteres med bekker, elver og is til de avleires
lagvis. Når dette har pågått gjennom tusener av år, vil trykket i de nedre lagene stige.
Sedimentene blir harde (de sementeres), og vi har fått en sedimentær bergart. Leire blir til
leirskifer. Sand blir til sandstein. Grus blir til konglomerat. Havdyrskjeletter blir til kalkstein.
Viktige kjennetegn ved sedimentære bergarter er:
– Kornene er ofte «sortert» etter størrelse.
– Vi kan som regel se tydelig lagdeling.
– De enkelte kornene er avrundet som et resultat av lang transport.
Metamorfe bergarter
Metamorfe bergarter er opprinnelig sedimentære bergarter eller størkningsbergarter som er
blitt omdannet under stort trykk eller ved høy temperatur. Bergarter fra overflaten kan for
eksempel ha blitt presset ned på store dyp under vekten av stadig større masser. Slik blir
sandstein omdannet til kvartsitt, kalkstein til marmor. Bevegelser i jordskorpa kan ha ført til
store nedfoldinger. Disse foldingene sees tydelig i mange veiskjæringer. De aller fleste
bergartene i Norge tilhører gruppen metamorfe bergarter. Vi kan nesten si at Norge er et
metamorft land. Over nesten hele landet finner vi gneis, som ofte er så omdannet at det er
vanskelig å fastslå hva den har vært opprinnelig.
Viktige kjennetegn ved metamorfe bergarter:
– De har tydelige striper.
– De har puslespillmønster.
side 50–56 Historien «Steinsamlere»
Vi har valgt å sette dette litt vanskelige stoffet i dialogform. Elevene kan lese forskjellige
roller høyt i stor gruppe eller i smågrupper. Mange har behov for å diskutere det de har lest.
Høytlesing i smågrupper anbefales generelt. Det er av de leseteknikkene som gir best
leseutvikling; svakere lesere får «dratt opp» lesehastigheten sin. Det er dessuten tryggere å
lese høyt i liten gruppe. Etter en slik øvelse er det naturlig å diskutere i samlet gruppe det som
var essensen i stoffet.
43

Denne historien egner seg godt for dramatisering. La elevene gå sammen i grupper på tre og
lese hver sin rolle. La elevene bytte roller, og gjenta dramatiseringen. Slik får alle i tur og
orden fått være både Eirin, Martin og tante Greta. Dette er en arbeidsform som blant annet
anbefales i metoden «akselerert læring».
Begreper å forklare:
fossiler – avtrykk eller rester fra planter og dyr i bergarter, finnes lettest i beltet mellom
gammel og ny strandlinje, i sedimentære bergarter.
vulkansk – stammer fra vulkanutbrudd.
størkne – når noe flytende avkjøles, stivner det.
poleres – pusses
sedimenter – små deler av stein, som f.eks. sandkorn, havner oppå hverandre i lag. Når de
etter tusener av år har blitt presset hardt sammen av tyngden over dem, blir de etter hvert til
stein med tydelig lagmønster.
metamorf – betyr forandret. Forandringen skjer når bergarten presses ned eller varmes opp
tilstrekkelig i jordas indre.
Tips! Vis filmen Isen og landskapet - en video laget til Globus Geografi 5 til L97 (ISBN
82-02-16492-3). Her har de to barna Eirin og Martin hovedroller.
Mer om fossiler
Det er viktig å lære elevene å behandle naturen med respekt. Det er selvfølgelig spennende
og morsomt om man har muligheten til å finne fossiler i nærheten av skolen. Men la de fleste
funnene ligge igjen. Så kan folk som kommer etter oss ha glede av de samme steinene. Noe
må vi kunne ta med til klassens steinutstilling. Er det uaktuelt å finne fossiler på stedet dere
bor, får man be foreldrene om hjelp til å låne ut eksempler til en utstilling. I de fleste klasser
vil det være noen som har steiner som hobby.
Oslofeltet
Dette er et unikt område i geologisk sammenheng, og må omtales litt nærmere. Oslofeltet er
et av verdens mest berømte geologiske områder. Feltet strekker seg fra ytre Oslofjord i sør til
Mjøsa i nord.
I permtiden sank hele dette feltet, så rikt på sedimentære bergarter, inn mellom sprekker i
jordskorpa. Sprekkdannelsen førte igjen til vulkanutbrudd og dnanelsen av vulkanske
bergarter. Rombeporfyren, som er en vanlig bergart i dette området, finnes bare to andre
steder i verden, på Kilimanjaro og Mount Erebus. Lava størknet over eldre bergarter, og fra
dypet trengte smeltemasse opp i overliggende lag og størknet til dypbergarter.
Drammensgranitt, nordmarkitt og larvikitt er eksempler på dette. Her finner vi også frodige
jordbruksområder, der sandstein, kalkstein og skifer danner berggrunnen.
side 57 Dikt: Tre steiner
Framføres gjerne av elever. Hvordan har hver av de tre steinene blitt til?
Lek litt med de vanskelige ordene. Del dem opp. Hvordan blir ordene om de deles i to? (Eks.
meta-morf, metam-orf) La elevene komme med forslag i grupper. Jo mer de behandler disse
spesielle navnene, desto bedre vil de huske dem. Har læreren i tillegg et eksemplar av hver
type bergart, blir det enda morsommere.
44

side 59 Bergarter består av mineraler
For lettere å lære navn på de vanligste mineralene, knytter vi disse til en kjent bergart, granitt.
I denne bergarten vil både kvarts, glimmer og feltspat være lette å holde fra hverandre. Disse
tre mineralene finnes i de fleste bergarter, men i ulik sammensetning og ofte i blanding med
sjeldnere mineraler.
I granitt er det som regel feltspat som gir steinen sin egenartede farge. Ofte er den rosa
(drammensgranitt), men vi har også eksempler på blå (larvikitt) og grå (nordmarkitt) til
nærmest hvit (trondhjemitt). De lyse glassaktige kornene er kvarts, mens glimmer som oftest
er svart.
side 60 Mineraler/krystaller
Det finnes ca. 2000 forskjellige mineraler i jordskorpa. De opptrer som regel i krystallform i
bergartene. De fleste steiner man finner, består av mange små krystaller med forskjellige
former og farger. Mange krystaller har vakker form, fordi deres indre struktur er et
regelmessig geometrisk gitterverk av atomer. I denne omgang holder det at elevene kjenner til
følgende fire mineralfamilier:
Glimmer, kvarts, feltspat og gruppen «mørke mineraler», der de to viktigste er pyroksen og
hornblende.
Mineralene er igjen bygd opp av ett eller flere grunnstoffer. Her er det bare noen få som dominerer. Oksygen
(O) utgjør 47 % av berggrunnen, silisium (Si) 30 %, aluminium (Al) 8 %, jern (Fe) 4,6 %, kalsium (Ca) 3 %,
natrium (Na) 2,5 %, kalium (K) 2,5 % og magnesium (Mg) nesten 2 %. Disse grunnstoffene utgjør ca. 99 %
av jordskorpas vekt (masse).
Grunnstoffene kan forekomme i ren tilstand, men som regel har de slått seg sammen og dannet mineraler.
Dette er de minste synlige delene av bergarten.
Metallutvinning i Norge
Elevene skal ha kjennskap til eventuell metallutvinning på hjemstedet. Mange skoler ligger
langt unna nærmeste gruve.
NGU’s berggrunnskart over hele Norge anbefales for lettere å kunne gi en slik oversikt.
Største kjente metallforekomster finnes/fantes her:
Kobber: Røros
Løkken
Sulitjelma
Gullnes
Skorovatn
Sølv: Kongsberg
Hisøy
Lillesand
Kristiansand
Dalane
Svenningdalen
Kobolt: Modum
Gull: Eidsvoll
Bømlo
45

Bleka
Bindalen
Tana
Jern: Rana
Arendal
Rødsand
Sør-Varanger
Dunderlandsdalen
Jern har helt klart hatt størst betydning for landet vårt.
Jern: Arendal (Aust-Agder), Rødsand (i Romsdal), Sør-Varanger (Finnmark),
Dunderlandsdalen ved Rana (Nordland)
Sølv: Kongsberg
Kobber: Løkken og Røros (Sør-Trøndelag), Sulitjelma (Nordland), Gullnes (Telemark),
Skorovatn (Nord-Trøndelag)
Viktige norske mineralressurser i dag:
Industrimineraler utvinnes en rekke steder i landet.
Pukk (istykkerslått stein) eksporteres hvert år i store mengder og er økonomisk sett det
viktigste mineralske råstoffet vi har. I 1996 ble det solgt pukk for 1,4 milliarder kroner.
Naturstein (granitt) fra Iddefjorden og Larvik står høyt i kurs. Marmor eksporteres fra Fauske.
Skifer brytes på Otta, Oppdal og i Alta.
Metaller utvinnes i Grong (kobber og sink), Bleikvassli (bly og sink), Ørtfjell (jern), Råna
(nikkel og kobber).
Kommersiell drift av gullfunn på Finnmarksvidda har pågått i årevis, og ny drift planlegges i
Sør-Varanger.
46

Fasit til oppgaver
side 39
1 a) Naturforskere er forskere (vitenskapsmenn og -kvinner) som studerer naturen.
b) Krum er det samme som buet.
c) Globus er en modell av jordkloden.
d) Omdreining = gjenstand eller person snurrer en runde rundt.
e) Teleskop = måleredskap som virker som en sterk kikkert.
f) Filosof = en «tenker».
2 Faktasetninger fra teksten om Copernicus og Galilei.
3 Elevene lager en spørrekonkurranse. Sjekk kildene de har brukt. Fleip eller fakta er en
spørreform det kan være morsomt å lære elever som ikke er kjent med den. Beskrevet
nærmere under kapitlet om Læringsstiler.
4 Foredrag om Galilei. Kan gjerne utføres som samarbeidsoppgave. Kan eventuelt
framføres for smågrupper.
5 Diskusjon om behandlingen av Galilei. Her blir det viktig at elevene forstår den
enorme makten kirken og kirkens menn hadde på denne tiden. De var redde for å tape
innflytelse, og forklaringer som gikk på tvers av hvordan de forklarte verdensbildet,
var truende.
6 Rollespill om Galileis besøk hos paven. La elevene øve og framføre for hverandre i
grupper. Elever får evt. anbefale et virkelig bra rollespill for hele klassen/elevgruppen.
7 Nettadresser om Copernicus/Galilei. Se lenker på nettstedet.
8 Elevene løser nettoppgaver.
9 Tegneserie om to som er uenige om jordas utseende. Henges opp i klasserommet.
side 47
1a) Solsystem er en sol og de himmellegemene som hører til sola.
b) Solformørkelse skjer når månen ligger mellom jorda og sola, slik at månen
skygger for lyset fra sola.
c) Måneformørkelse skjer når jorda er mellom sola og månen, slik at månen ligger i
jordas skygge og ikke lyses opp.
d) Polarsirkelen er den breddegraden som ligger på 66 grader nord og utgjør en grense
for midnattsol og mørketid.
e) Midnattsol er når sola lyser døgnet rundt på nordkalotten om sommeren.
f) Mørketid er den perioden sola ikke skinner på nordkalotten vinterstid, det er mørkt
natt og dag, døgnet rundt.
g) Måned er den tiden det tar månen å gå én runde rundt jorda.
h) År er den tiden det tar jorda å gå én runde rundt sola.
2 Merkur – Venus – jorda (Tellus) – Mars – Jupiter – Saturn – Uranus – Neptun – Pluto.
3 Elevene lager tankekart. Viser for hverandre.
4 Ti utsagn Sant /usant. Felles gjennomgåelse, evt. som gruppekonkurranse.
5 Elever forklarer hjemme.
6 Spørsmålskort med tre svaralternativer. Egner seg godt til hullkort, se
kopieringsoriginal (er ikke tatt med i denne nettversjonen).
7 [Her kommer henvisninger til litteratur.]
8 Eks.: Du veier 48 kg. På månen vil du veie 48 kg : 6 = 8 kg
9 Eks.: Du veier 48 kg. På Mars ville du veie: 48 : 3 = 16 kg
10 [Tabell med avstander kommer som kopieringsoriginal bakerst i Lærerens bok 5.]
11 [Tegning av romstasjon kommer som kopieringsoriginal bakerst i Lærerens bok 5.]
47

12–13 Lag en rotekasse over tid med fast plass i klasserommet. Denne oppgaven som handler
om teknologi og design egner seg godt som paroppgave/gruppeoppgave, eventuelt i
samarbeid med KHV-lærer.
Nyttig å samle:
Lettmetall, brusbokser, alle mulige tenkelige smådeler av lettmetall, plast, ulike
metaller, sugerør, fjærer fra kulepenner, korker, ødelagte bruksgjenstander, hjul fra
teknosett, superlim, saks til å klippe metall etc.
14 Elevene løser nettoppgaver.
15 Presentasjonsoppgave. En presentasjonsoppgave på pc skal inneholde
• Forside med digitalt bilde / figur med overskrift
• Innholdsfortegnelse
• PowerPoint-lysbilder eller sider i Word med tekst/bilder som er dekkende for
innholdet i overskriften.
16 Hvor mye lenger unna ligger …. enn…..?
Hvor mye større diameter har ….. enn……?
Hvor mange «Plutoer» ville få plass i ……….?
17 Linje der elevene tegner inn planetene i riktig avstand til sola.
18 Ståltråd diagonalt i klasserommet, med planetene i tilnærmet riktig avstand og
innbyrdes størrelsesforhold. Det er viktig å presisere overfor elevene at dette ikke er
mulig å gjøre helt riktig. Uansett hvor små man lager planetene, og hvor stort rommet
er, ville man ikke få plass til Pluto i samme rom som de andre. Til det ligger den for
langt unna. Men modellen vil gi elevene en viss idé om størrelsesforholdene i
verdensrommet.
19 Elevene lager en kalender der de tegner månefasene.
20 [Modell Sol- Jord- Måne- Planetarium anbefales. Kommer i ferdig bok.]
side 61
1 a) Jordskorpa er det ytterste laget av jordkloden under jordlaget. Jordskorpa består av
stein.
b) Magma er flytende steinmasse inni jordkloden.
c) Bergarter er ulike sorter steiner i jordskorpa.
d) Geolog er en som er ekspert på bergarter.
e) Størkningsbergarter er flytende bergarter som har stivnet ved avkjøling.
f) Vulkansk (betyr «laget av ild») er stein som er dannet etter vulkanutbrudd.
g) Sedimentære bergarter er bergarter som er dannet ved sammenpresning under høyt
trykk av leire, sand eller grus.
h) Metamorfe bergarter er bergarter som har blitt forandret på grunn av press, høy
temperatur eller begge deler.
i) Fossiler er forsteinete rester eller avtrykk av tidligere tiders organismer (dyr eller
planter).
2 Elevene leser s. 48–49 og beskriver hva jordkloden består av. Se kommentarer til de
enkelte sidene.
3 Eleven skriver en historie «Reisen til jordas indre». To og to leser for hverandre. Gir
respons. Elever som ønsker det, leser høyt. Klassen lager bok til klassebiblioteket med
samling av alle historiene.
4 Jordskorpa består av plater som i en diger kule laget av puslespillbiter. Bitene som
danner jordskorpa, henger ikke helt sammen og flytter av og til på seg.
5 a) Størkningsbergarter – for eksempel granitt.
b) Sedimentære bergarter – for eksempel kalkstein.
c) Metamorfe bergarter – for eksempel marmor.
48

6 Granitt er en størkningsbergart.
7 I de sedimentære bergartene.
8 Sand har blitt avsatt gjennom tusenvis av år og blitt presset sammen til sandstein.
9 Gneis er en metamorf bergart. Ved at den har blitt presset ned i magmaen og utsatt for
høy temperatur har den blitt forandret.
10 Tegning av jordkloden. Som på side 48.
11 Spørsmålskort med tre svaralternativer. Egner seg godt til hullkort, se
kopieringsoriginal (ikke med i denne nettversjonen).
12 Elevene tegner granitt. Finnes ikke granitt i nærområdet, er en steinsamling med flere
eksemplarer av hver bergart fint å ha tilgjengelig.
13 Forsøkene i Forskerboka er nr 6: Min steinsamling, nr 7: Frostsprengning, nr 8 Ut og
se, og nr 9: Stein under lupen.
14 I en granitt vil kvartsen se hvit ut, glimmer svart og feltspat rød eller blå.
15 Anbefalte steder å gå: kirkegård, byggverk av stein, som broer, bygninger, tårn,
gjerder, hager, parker, skulpturer.
16 Nettadresser fra nettsiden – link!
17 Nettadresser fra nettsiden – link!
18 Nettadresser fra nettsiden – link!
19 Vulkansk virksomhet finner vi mest av på vestkysten av USA, i Indonesia, i Japan
sørover til Filippinene, på Island, i Sør- Italia, vestkysten av Sør-Amerika, New
Zealand, Aleutene sørvest for Alaska.
20 a) 50 km + 2900 km + 2255 km + 1195 km. Radius = 6400 km.
b) 6400 km : 50 km = 128. Radius er 128 ganger større enn tykkelsen på jordskorpa.
21 Vulkanutbrudd, jordskjelv, nedsliting av stein og grus, frakt med elver, avsetning på
havbunnen osv.
side 67
1 a) Malm er en sammensetning av bergarter og metaller.
b) Legering er en blanding av to eller flere metaller som er smeltet sammen.
c) Rust er en kjemisk forbindelse mellom jern og oksygen. Jern omdannes til et brunt
stoff (jernoksid) med helt andre egenskaper. Dette skjer særlig når jern blir utsatt for
fuktighet.
d) Trekull oppstår når tre forbrenner med lite oksygentilførsel.
e) Katalysator er et stoff som påskynder eller nedsetter hastigheten i en kjemisk prosess.
f) Karbon er et grunnstoff.
2 Elevene leser og skriver nøkkelord.
3 a) Bronse er en blanding av kobber og tinn.
b) Messing er en blanding av kobber og sink.
c) Lettmetall er et metall med lav tetthet (mindre enn 5 g per cm 3 ), blant annet
magnesium og aluminium. Ordet brukes ofte om en blanding av magnesium og
aluminium.
4 Elever holder foredrag om metallutvinning i Norge. Tips: Sølvutvinning på
Kongsberg, kobberutvinning på Røros og i Sulitjelma, jernutvinning i Nordland.
5 Elevene bruker nøkkelordene fra oppgave 2 og gjenforteller innholdet i det de har lest.
6 Elevene har med gjenstander av metall til utstilling i klasserommet. Be dem navne
gjenstandene og merke dem med navn på metall/metallblanding.
7 Jern er vanlig i gryter, stekepanner, beslag, gamle nøkler, redskaper, hestesko etc.
8 Her kan man oppfordre elevene til å ta digitale bilder. Lag en bildeutstilling.
9 Eksempler på gjenstander som har fått rustskader. Elevene beskriver disse.
10 Forsøk 10 i Forskerboka.
49

11 Nettadresser fra nettsiden – link!
12 En presentasjonsoppgave på pc skal inneholde
• Forside: digitalt bilde/figur med overskrift
• Innholdsfortegnelse
• PowerPoint-lysbilder eller sider skrevet i tekstbehandlingsprogram (f. eks. Word)
med tekst/bilder som er dekkende for innholdet i overskriften.
13 Elevene leser Jules Vernes «Reisen til jordens indre» og «Jorden rundt på 80 dager».
14 Gull: gullbarrer, smykker, tannbehandling, statuer, pyntegjenstander.
Sølv: smykker, pyntegjenstander, filmer, bestikk, vaser.
Platina: i smykker, i industrien, i katalysatorer for å rense eksosen fra biler.
Bronse: smykker, statuer, pyntegjenstander.
Kobber: kjeler, smykker, pyntegjenstander, vedkasse, i varmtvannsbeholdere, i
ledninger, i takplater, takrenner, ulike beslag, spiker.
Messing: pyntegjenstander, smykker, dørhåndtak.
Lettmetall: i fly, brusbokser, nøkler, bestikk.
Rustfritt stål: bestikk, kjeler, i bygninger, konstruksjoner.
50

Kunnskapssirkler til kapittel 2
Kunnskapssirkel er en gruppeaktivitet som anbefales ved repetisjon av et emne. Elevene er
fordelt i grupper på 4–5. Aktiviteten er en fengende konkurranseform, der mye tilegnet
kunnskap kommer fram på en morsom måte. Alle elevene aktiviseres, og man får en flott
oppsummering av temaet. Les på s. 00 i kapitlet om Læringsstiler for nærmere beskrivelse
(kapitlet er ikke tatt med i denne nettversjonen).
Aktiviteter og forsøk i Forskerboka
6. Min steinsamling
7. Frostsprengning
8. Ut og se
9. Stein under lupen
10. Jern som ruster
6. Min steinsamling
Tilknyttet kompetansemål fra Fenomener og stoffer:
undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de
har blitt dannet
Det kan være viktig å merke seg funnstedet når steinene skal sorteres i steintyper. Dersom
hver stein blir merket, for eksempel med en vannfast tusj, blir det lettere å holde rede på dem
etterpå. På skolen skal elevene forsøke å identifisere steinene etter hvilke bergarter de tilhører.
Til hjelp for å klassifisere mineralene, kan vi undersøke hardhetsgraden. I 1812 lagde
mineralogen Friderich Moh en hardhetsskala (Mohs skala). Her er 1 bløtest og 10 hardest:
[Her skal skalaen settes inn]
Vi kan også bruke syreprøve. Da er det viktig å bruke vernebriller og helst hansker. Vi bruker
fortynnet saltsyre (10 %) for å undersøke om steinene inneholder kalk. I så fall vil syren bruse
– det dannes CO2-gass. Syren bør oppbevares i en liten flaske med pipettelokk og dråpeteller.
7. Frostsprengning
Tilknyttet kompetansemål fra Forskerspiren:
• formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en
selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
• og fra Fenomener og stoffer:
undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan
de har blitt dannet
Forsøket viser hvilke krefter vann og frost kan utløse. Sandstein og kalkstein er relativt
porøse, og vil trekke til seg en del vann i løpet av ett døgn. Det er viktig at plastposene er tett
lukket.
Steinene vil sannsynligvis sprekke når de fryser. Elevene kan på denne bakgrunn lettere forstå
hvordan noe så solid og hardt som fjell kan brytes ned og forandres, og hvordan sand blir
dannet.
51

Finn eksempler på frostsprengning der dere bor. Har dette fenomenet noen betydning for
veier, tunneler, bygninger etc?
8. Ut og se
Denne oppgaven tar sikte på å oppøve observasjonsevnen hos den enkelte elev, og egner seg
best som lekse. Elevene kan samarbeide eller gå hver for seg og studere de ulike
bruksområdene for stein i nærmiljøet. La dem selv komme med forslag til steder det er lurt å
oppsøke. Det kan være lurt med en liten idémyldring ved gjennomgåelse av oppgaven på
forhånd. Sett av tid neste dag til å bearbeide dataene. Samleskjema kan settes opp på
overhead eller tavle.
9. Stein under lupen
Tilknyttet kompetansemål fra Fenomener og stoffer:
• undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan
de har blitt dannet
Prøv å skaffe steiner fra alle tre grupper av bergarter. Granitt, gneis og sandstein eller
leirskifer er godt egnet, men alle steiner kan være lærerikt og morsomt å studere på denne
måten. La gjerne elevene undersøke de enkelte steinene i steinsamlingen sin.
10. Jern som ruster
Tilknyttet kompetansemål fra Forskerspiren:
• formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en
selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
og fra Fenomener og stoffer:
• gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse
Små begerglass eller reagensglass egner seg godt til forsøket. Det sentrale er at elevene selv
skal foreslå og teste ut ulike forhold som kan påvirke rusting hos jern. Selv om det bare er
fuktighet, temperatur (og evt saltpåvirkning) som påvirker hvor fort jernet ruster, er det viktig
at elevene får prøve ut alle forhold som de tror kan ha betydning.
Tilleggsforsøk: Hva er granitt?
Granitt som er utsatt for erosjon egner seg best til dette forsøket. Granitt er en hard bergart,
derfor er det lurt å lete etter steder hvor den er smuldret opp noe, eventuelt et granittbrudd.
La eleven studere granitt under lupen før den kokes. De beskriver og tegner det de ser. Bruk
små sammenleggbare luper. De har god beskyttelse, og får ikke så lett riper.
Til dette forsøket trenger vi en del granitt, og det er en fordel om læreren har knust noen stein
på forhånd. En spiseskje med granittkorn til hver elev burde holde. Slik holder det med å
knuse bare én stein sammen med elevene. Kok og avkjøl granitten vekselvis. Dekk steinen
med et klede. Knus med en hammer. Husk å bruke beskyttelsesbriller. Arbeidsbord som tåler
litt røff behandling anbefales. Elevene sorterer de forskjellige mineralkornene. Granitt består
av feltspat, kvarts og glimmer.
Se på mineralene og sorter etter farge og form.
52

• Glimmer spaltes i flak, med en spalteretning. Den kan være gullglinsende til sort.
Populært kalles det kråkesølv. Glimmermineraler er plantenes viktigste kaliumkilde.
• Feltspat har firkantet krystallform, med to spalteretninger vinkelrett på hverandre. Dette
er det vanligste mineralet. Feltspat utgjør ca. 60 % av fjellene og steinene omkring oss.
Mineralet kan ha flere farger, lys rødlig til hvit er det vanligste.
• Kvarts har ikke spalteretninger, er lysgrå eller glassklar. Den danner sekskantede
krystaller med en pyramide på toppen. Slike krystaller kalles bergkrystaller. Vi finner
dem i sprekker og hulrom i fjell.
Pyroksén og hornblende er to mørke, jernholdige mineraler, som begge danner nåleformede
krystaller eller langstrakte spaltestykker.
Alle disse nevnte mineralene består hovedsakelig av oksygen og silisium og kalles
silikatmineraler.
53