SI Magasinet nr 6-2011 - Sykehuset Innlandet HF

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Desember 2011 

SI magasinet 

[6-11] 

Livsforlengende 

lattersalver 

⁄26-27 

Smertelig erfaring ⁄ 14-15 Førstepris to år på rad! ⁄ 22-23 Mye er placebo ⁄ 30-31

Innhold ⁄ SI-magasinet 6/11 

3 ⁄ Leder Tilbakeblikk på 2011 

4 ⁄ Digital diktering i hele SI 

Kassettene er historie 

6 ⁄ Strategisk fokus 2025 

Travel utredningsfase 

7 ⁄ Divisjon Psykisk helsevern: 

Den nye ledertrioen 

8 ⁄ Ny trappeaksjon på Lillehammer 

Fortsatt Mere Moro Midt i Uka 

10 ⁄ Verneombudets dag 2011 

SI mot ukjent farvann 

12 ⁄ Samstemming av medisinlister 

Gir økt pasientsikkerhet 

14 ⁄ Betraktninger om smerte 

og om smerteskrik…. 

16 ⁄ Ambulanserposjektet 

Avprivatiseringen inn i sise fase 

18 ⁄ Samdatarapporten 

Mange tall – mye informasjon 

20 ⁄ SI i nyhetene 

Innblikk i avisenes nyhetsoppslag 

22 ⁄ Kirurgiheder til SI Hamar 

Førstepris to år på rad! 

24 ⁄ Gjøviklege kurset afrikanske kolleger 

Forskjellene er enorme 

26 ⁄ Dr. Pensum raljerte med det meste 

En god latter forlenger livet... 

28 ⁄ Fokus på ernæring på Gjøvik 

Mange er underernært 

30 ⁄ Kroppens helende prosesser 

Mye er placebo 

32 ⁄ Årets tvangskonferanse: 

Lite bruk av tvang i Innlandet 

34 ⁄ Lager bok om ADHD i arbeidslivet 

Avliver myter 

36 ⁄ Alice B. Andersgaard ble doktor 

Disputerte på hjemmebane 

38 ⁄ Kurs for pasienter og pårørende 

Å leve med hjertesykdom 

40 ⁄ Brukerutvalget 

Tid for samhandling 

Forsidebilde: AMU i divisjon Elverum-Hamar 

inviterte nylig Dr. Pensum til Hamar, Elve - 

rum og Reinsvoll, der han hadde svært så 

uhøytidelig skråblikk på helsesektoren, og 

SI spesielt. 

Ansvarlig utgiver: 

■ Sykehuset Innlandet HF 

Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Telefon 623 33 000 

simagasinet@sykehuset-innlandet.no 

www.sykehuset-innlandet.no 

Redaksjonen: 

■ Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør 

Stein Tronsmoen 

Telefon 62 33 30 / 911 83 680 

■ Redaktør/ 

kommunikasjonsrådgiver: 

Trond Tendø Jacobsen 

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 

trond.tendo.jacobsen@ 

sykehuset-innlandet.no 

■ Informasjonssjef: 

Britt Haugen 

Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845 

■ Webredaktør: 

Geir Kristian Lund 

Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340 

■ Redaksjonen avsluttet 12. desember 2011. 

■ Vi tar forbehold om feil og endringer. 

Målgruppe: 

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe 

for SI-Magasinet, som i papirversjon også 

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, 

besøkende og andre. 

Grafisk produksjon: 

■ Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet 

■ Trykk: Møklegaard Printshop AS 

■ Opplag: 3.500. 

ISSN: 

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave) 

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 

⁄ 4 ⁄ 8 ⁄ 12 ⁄ 22 

⁄ 24 ⁄28 ⁄ 36 ⁄ 38

Leder: 

2011 – mot slutten 

2011 vart et bløtt år – med få dager uten regnvær. Også vanligvis tørre områder som 

Nord-Gudbrandsdal og Nord-Østerdal opplevde mye vass-sjuk jord, høy grunnvannstand 

og elendige av lingskår for primærnæringen. 

Større områder ble utsatt for flom i et omfang som 

var ukjent for vår generasjon. Hus ble rasert og 

jord forsvant. Mange fikk ødelagt gode avlinger da 

magasinene måtte tappes ned. 

Høsten, derimot, vart betydelig mer vennelig 

med gode temperaturer og sein snø. Sånt sett så 

vart vinterlagring av MC’n naturligvis iverksatt altfor 

tidlig. 

Investeringer 

Driften i SI 2010 og 2011 gir muligheter til å investere 

i personell, utstyr og bygninger. 20 millioner 

av overskuddet er øremerket kompetanseutvikling. 

Bygninger er utbedret. Viktig utstyr ble fornyet og 

komplettert. Dette kommer våre pasienter til gode, 

og ikke minst forbedres arbeidsmiljøet til mange 

av våre medarbeidere. 

Noen eksempler 

I perioden 2010–2011 er det bygd ny intensiv/ 

overvåkningsenhet ved Gjøvik til ca 40 millioner. 

Dette er gjort dels ved egne midler på grunnlag av 

god drift i 2010 og dels sentrale midler. På Sande - 

rud er det ferdigstilt nytt akuttbygg; siste del belastet 

i 2010 med 35 millioner (totalt 193 millioner). 

På Hamar er det etablert BDS (brystdiagnostisk 

senter) med digital mammografi for 13 millioner 

2010. På Lillehammer er rehabilitering av labo - 

ratorium for patologi påbegynt med en ramme på 

2 millioner. I 2011 er det innenfor divisjon Eien - 

dom og intern service bevilget 110 millioner, men 

det er naturligvis for lite. Divisjonene har meldt inn 

behov for over 1.500 millioner til bygnings- og 

vedlikeholdsarbeider. 

78 millioner er fordelt 

Moderne sjukehusdrift er helt avhengig av oppdatert 

og vel fungerende medisinsk-teknisk utstyr. 

Dette diagrammet viser investeringer av slikt utstyr 

i 2010–2011: 

I disse tallene, nær 78 millioner, inngår både 

planlagte anskaffelser og erstatning på grunn av 

havari. Divisjonene har for øvrig meldt inn behov 

for 550 millioner til medisinsk-teknisk utstyr. 

Sykehuset Innlandet husholder med invester - 

ings midlene, og har utviklet et godt regime for å 

sikre de riktige prioriteringene med knappe ressurser. 

Godt år 2012! 

Stein Tronsmoen 

Kommunikasjonsdirektør 

«Sykehuset Innlandet husholder med investeringsmidlene, og har utviklet et 

godt regime for å sikre de riktige prioriteringene med knappe ressurser.» 

Lhr 

Gvk 

Ham 

Kon 

Elv 

Tyn 

0 5 10 15 20 25 30 

Mill. kr. 

Side 3 SI | magasinet 6/2011 

Flere BUP-tilbud 

I opplistingen under Fakta om 

SI i forrige nummers leder hadde 

barne- og ungdoms psykiatriske 

døgntilbud falt ut. Det er slike 

tilbud fem steder i SI: Familieenhet 

på Gjøvik, Akutt for barn 

og unge på Sanderud, Enhet for 

ungdom på Elverum og Lille - 

hammer og Enhet for barn på 

Hagen behandlingsenhet ved 

Brumunddal.

Kassettene er historie: 

Digital diktering i hele SI 

Endelig! Snart er diktafonene og kassettene historie også i Sykehuset Innlandet. Nytt digitalt utstyr tas nå i bruk i 

hele SI. Divisjon Kongsvinger og divisjon Tynset har brukt dette med god erfaringen stund nå, det har også kirurgi på 

Lillehammer og avdeling for akutt- og korttidspsykiatri på Sanderud. 

1.000 enheter: Prosjektleder Trine 

Storhaug sier at digital diktering 

sikrer bedre oversikt og øker effek - 

tiviteten. 

Av: Trond Tendø Jacobsen 

Nå er turen kommet til resten av sykehuset. I løpet 

av sju uker skal en lang rekke avdelinger ta ibruk 

det nye utstyret. Før jul vil alle aktuelle enheter i 

SI ha startet med digital diktering. 

Implementeringen startet i uke 44, og når barneavdelingen 

på Elverum, ØNH, tann/kjeve og 

ane s tesi på Gjøvik og fysikalsk medisin og re ha - 

bilitering på Ottestad tas inn i folden i uke 50 vil 

alle aktuelle enheter ha tatt steget fra diktafoner og 

kassetter til digitalt utstyr. 

Sterkt ønsket 

Eli Moen Eisele og Liv Kristin Gjeilo er ko ordi na - 

torer ved divisjon Lillehammer, og forteller om 

stor interesse for å gå over til digitalt utstyr. Overgangen 

er sterkt ønsket blant de som har oppgaver 

på dette områder. Kirurgisk avdeling har brukt 

dette en god stund, og vi har ikke fått en eneste 

negativ tilbakemelding, sier de. 

De to har stått for opplæring på Lillehammer, og 

blant annet deltatt på morgenmøter. – Selv om 

legene må lære seg en del nytt, er opplæringsbe - 

hovet overkommelig, sier de. 

Åpenbare fordeler 

Så er det da også en rekke åpenbare fordeler ved 

digitaliseringen: Lydkvaliteten er mye bedre, en får 


mye bedre oversikr over hva som ligger til skriving. 

Med et tastetrykk ser du hva som ligger til 

skriving, du ser lengden på diktatene, og hvor 

gamle de er. Det at man enkelt ser lengden gjør at 

man lettere kan plukke ut et kort diktat og skrive 

ut det innimellom andre oppgaver. Det var ikke 

mulig tidligere. Med kassettbånd er en avhengig av 

de opplysninger legen har gitt. 

Heretter vil en slippe å lete etter bortkomne 

bånd, som jo hender en gang i blant: – Jeg dikterte, 

og så la jeg det der, tror jeg... 

De går også historier om bånd som har fått vaska 

seg, som har ligger i frakkelommer og havnet i 

vaske maskinen. 

Halvt år forsinket 

Den store implementeringen av digital diktering 

kommer et halvt år senere enn planlagt. Det har 

tekniske årsaker. 

IKT-rådgiver Jostein Kleiven har fulgt testperiodene 

nøye, og forteller at det meste fungerer 

bra så lenge det teknologiske gjør det, men det har 

vært en del teknologiske utfordringer. 

Innføringen er et halvt år forsinket fordi man 

først måtte oppdatere DIPS to ganger, etter siste 

oppdatering viste det seg at IT-portalen også måtte 

oppdateres, fordi de nye moderne mikrofonene 

ikke fungerte. Denne oppdateringen skjedde i uke 

43, implementeringen av digital diktering startet da 

umiddelbart. 

1.000 enheter 

Prosjektleder Trine Storhaug forteller at det vil 

være omkring 1.000 enheter i bruk når alle har tatt 

i bruk det nye nye utstyret. Det blir installert om - 

kring 750 nye mikrofoner, atskillige hodesett, 

pedalsett og lyttestasjoner. PC-er er dels oppdatert, 

dels skiftet. 

Prosjektet har hatt minst to koordinatorer i hver 

divisjon som har stått for den lokale opplæringene. 

Det er laget kursmapper for opplæring av kontortjenesten. 

Det som er nytt for brukerne er selve utstyret, 

blant annet å kunne håndtere de nye 

mikrofonene. Der er også viktig å kunne systemet

slik at en vet hvor diktatene havner i arbeidsflyten, 

sier hun. 

Prosjektet har et budsjett på fem millioner 

kroner. 

Prosjektgruppe og koordinatorer 

Prosjektgruppen har bestått av Bengt Nilsen 

(system eier), Trine Storhaug (prosjektleder), Anne 

Hilde Aas (delprosjektleder arbeidsflyt) og Jostein 

Kleiven (delprosjektleder teknisk). 

Rundt om i SI har disse vært koordinatorer: 

• Torunn Kleiven og Gina Bjerke, divisjon Gjøvik 

Utrullingen 

På Gjøvik startet utrullingen av digital diktering på 

gyn/føde i uke 44, fortsatte med kirurgisk avdeling, 

barnepol, medisinsk avdeling og avslutter med anestesi, 

ØNH og tann/kjeve i uke 50. 

På Elverum startet en på medisin, fortsatte på kirurgi, 

så nevrologi og gyn før en avslutter med 

barneavdelingen i uke 50. På Hamar startet en også 

med medisin, så anestesi/intensiv før en avslutter 

med kirurgisk avdeling i uke 49. 

På Lillehammer var gyn først ute, så medisin og 

barn, før en avslutter med nevrologi i uke 49. 

• Svandis Gudmundsdottir, divisjon Psykisk 

helsevern, Sanderud 

• Hildur Tingvoll, divisjon Psykisk helsevern, 

Reinsvoll. 

• På DPS’ene er kontorlederne koordinatorer 

• Anne Lise Flatemo, divisjon Habilitering og 

rehabilitering 

• Eli Svendby og Eva Hanstad, SI Hamar 

• Ingvild Brodahl og May Nordli, SI Elverum 

• Eli Moen Eisele og Liv Kristin Gjeilo, divisjon 

Lillehammer 

• Fra Sykehuspartner har Bjørn Ruud, Niklas 

Nyhagen og Stina Fossum deltatt. 

Innen psykisk helsevern startet en på Reinsvoll i 

uke 45, fortsatte med DPS Gjøvik, DPS Lille - 

hammer, Sanderud og avsluttet med DPS Hamar i 

uke 49. 

Habilitering og rehabilitering startet også i uke 

45, med Granheim, ambulerende rehabili ter ings - 

team Lillehammer, habiliteringstjenesten i Oppland 

og rehabiliteringstjenesten på Gjøvik, og avslutter 

med fysikalsk medisin og rehabilitering på 

Ottestad i uke 49 og 50. 


Nytt utstyr: Liv Kristin Gjeilo (t.h.), 

Eli Moen Eisele og Jostein Kleiven 

viser fram noe av det nye utstyret for 

digital diktering.

Travel utredningsfase 

Framdriftsplan 

• Omkring 1. februar sendes 

utkastet til høringsdokument 

til styret 

• 10. februar behandles høringsdokumentet 

i styret 

• Det blir en høringsperiode fra 

midten av februar til midten av 

mai 

• 22. juni foretar styret, på bakgrunn 

av denne prosessen, prin - 

sippvalg av framtidig struktur. 

• Deretter starter prosess med konkretisering 

og geografiske valg. 

Organiseringen 

Styret i Sykehuset Innlandet er oppdragsgiver 

for prosjektet Stra tegisk 

fokus 2025. Ledergruppen, supplert 

med tillitsvalgtgruppen TV 6 og 

lederen av brukerutvalget utgjør 

styringsgruppen. Fagdirektør helse 

Hans Iver Børresen er prosjektansvarlig, 

og Toril Orrestad er prosjektleder. 


Det begynner å spisse seg til. Det er hektisk. Travelt. 1. februar skal høringsdokumentet for 

Strategisk fokus 2025 være klart til utsending til styret. Før en kommer så langt skal mange 

vurderinger gjøres, mange spørsmål vurderes, diskuteres, avklares. 

Divisjonsdirektør Oddbjørn Øien på Tynset er 

fram til 1. mars konstituert som fagsjef for hovedsakelig 

å arbeide med fagvurderinger i tilknytning 

til Strategisk fokus 2025. Han skal bistå prosjektansvarlig 

fagdirektør helse Hans Iver Børresen i 

dette arbeidet, sammen med prosjektleder Toril 

Orrestad. 

Venter «trøkk» 

Fagsjef Christian Fossum har sagt opp, men fort - 

setter foreløpig i en rådgiverstilling. 

– Oddbjørn Øien har derfor blitt konstituert i 

denne funksjonen for å avlaste meg. Fossum 

ivaretar de oppgavene han har hatt tidligere fram 

til 1. april. Vi forventer en heltisk periode ut over 

vinteren, både i forhold til skriving og utforming 

av det dokumentet som skal ut på høring. Jeg går 

ut i fra at det vil bli en betydelig interesse ute i 

samfunnet for dette. Vi prøver å være skodd for å 

ta hånd om det, sier Børresen. 

Flere deltagere 

Fagdirektør Børresen har flere å støtte seg til i 

arbeidet. I tillegg til styringsgruppen er det etablert 

en ressurs/arbeidsgruppe, med deltakelse av fageksperter 

i de tre «mjøsdivisjon ene» Gjøvik, Lille - 

hammer og Elverum-Hamar. Gruppen ledes av 

divisjonsdirektør Rolf Kulstad på Gjøvik, og han 

har med seg avdelingssjef Øystein Stubhaug ved 

medisinsk avdeling på Gjøvik, avdelingssjef Pål 


Christensen ved barneavdelingen på Lille hammer 

og divisjonsdirektør Øyvind Graadal ved divisjon 

Elverum-Hamar. Oppgaven til denne gruppen blir 

å gi faglige innspill. De representerer ikke sine divi - 

sjoner i dette arbeidet, men er med i kraft av sine 

faglige kvalifikasjoner. 

Rådgivning 

Konsulentfirmaet Hospitalitet AS er engasjert for 

å bistå med økonomiske beregninger av invester - 

inger og driftsmessige forhold for de ulike scenar - 

i ene. De gjør i denne fasen grovmaskede, men så 

nøyaktige som mulig, beregninger ut fra de forutsetninger 

som foreligger. Når valg av hovedstruktur 

er gjort må bergningene detaljeres og 

etterprøves. 

Hospitalitet har bred erfaring fra sykehusprosjekter, 

og har hatt oppgaver blant annet ved Oslo 

universitetssykehus, i Vestre Viken, ved prosjek - 

teringen av nytt Østfoldsykehus, i Psykiatrien i 

Vestfold og ved Stavanger Universitetssykehus. 

Identifiserer driverne 

– Det er det samme prinsipp som følges for de faglige 

utredningene som ved de økonomiske. Det 

gjøres en overordnet utredning nå, der vi prøver å 

identifisere de store driverne. Så må det i neste fase 

foretas mer detaljerte funksjonsbeskrivelser. Først 

gjøres det et prinsippvedtak om valg av alternativ, 

så må man gå løs på de konkret geografiske 

vurderingene, med økende grad av detaljering, til 

man gjør et endelig vedtak. 

– Vi må gjennom flere faser. Vi må blant annet 

klarerere med vår eier før vi kan konkludere. Vi vil 

også få en fase der en må gjøre midlertidige grep 

for at den løpende driftssituasjonen skal gå så bra 

som mulig. 

– Det er etter at styret gjør sitt prinsippvedtak av 

scanerium i juni av prosessen med å finne de geografiske 

løsningene vil starte. I og med at det er en 

forutsetning at akutt-tilbudet i divisjon Elverum- 

Hamar skal samles vil det uansett måtte bli større 

eller mindre geografiske diskusjoner ved alle alter - 

nativene, sier han. 

Forsterkning: Divisjonsdirektør Oddbjørn Øien på Tynset er konstituert 

som fagsjef og skal assistere fagdirektør Hans Iver Børresen 

i den hektiske og krevende innspurten med høringsdokumentet for 

Strategisk fokus 2025.

Divisjon Psykisk helsevern: 

Her er den nye ledertrioen 

Det kommer ikke til å mangle krevende arbeidsoppgaver for den nye ledertrioen i divisjon Psykisk helsevern. 

Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke har fått med seg Odd Auglænd som assisterende divisjonsdirektør og 

Knut Hestad som fagsjef i 50 prosent stilling. 

Hestad tiltrer fra nyttår, Auglænd så snart det er 

skaffet erstattere i legestillingene han nå innehar. 

– Jeg ser på oss som et lederteam som skal jobbe 

sammen om de utfordringer som dukker opp. Men 

en viss fordeling av oppgaver vil det jo bli, sier 

Gunn Gotland Bakke. 

Assisterende divisjonsdirektør vil blant annet få 

ansvar for tilsynssiden, 3–3-meldingene og det som 

går på den faglige biten i forhold til kvalitetssystem 

og helsetilsyn. 

– Fagsjefen skal lede fagrådet. Utarbeidelse av 

områdeplan for psykisk helsevern, som vi har fått 

utsettelse på, vil også bli et fagsjefansvar, sier hun. 

Omstillingsfokus 

– Vi står nå foran en periode der det vil bli sterkt 

fokus på det omstillingsprosjektet vi gjennomfører. 

Derfor kommer vi til å jobbe mye med de prob - 

lemstillingene prosjektet legger fram. Jeg ser for 

meg at det vil være ganske store endringer vi skal 

være med å gjennomføre. Det vil kreve mye av vår 

oppmerksomhet, sier hun. 

– For mange er endringer ensbetydende med utrygghet: 

Derfor må vi være veldig tilgjengelige, 

men samtidig må vi ikke bli spist fullstendig opp. 

Tilgjengelighet og åpenhet er viktig, ikke minst i 

den tiden som nå kommer, sier divisjonsdirek - 

tøren. 

Assisterende divisjonsdirektør 

– Jeg har bred erfaring fra ulike deler av organisasjonen, 

både fra barn og voksne, og vil ha stor 

nytte av det i den funksjonen jeg nå får, sier 

Auglænd. Han har lang fartstid i psykiatrien, og 

begynte i stilling på Sanderud første gang for 33 år 

siden. Hans siste periode på Sanderud startet i 

1995. 

Fagsjef 

– Jeg er spent på om det blir mulig å dekke fagsjefoppgavene 

innen en 50-prosent stilling, sier 

Hestad, som fortsetter i 50-prosent stilling i forsk - 

ningsenheten, og i tillegg fortsetter han også i 20 

prosent stilling ved NTNU i Trondheim. 

Hestad begynte i BUP i Hedmark for snart 30 år 

siden, og fikk i 1996 stilling som forskningsveileder 

på Sanderud. Etter en permisjonsperiode kom han 

tilbake fra NTNU i 2008 

Heftige diskusjoner 

– Jeg ser for meg at vi kan få ganske heftige diskusjoner 

ut over i 2012. Det er mye som skal sees 

på. Mye som skal diskuteres, sier Hestad. 

– Det vil komme opp mange faglige problemstillinger 

i prosjektet, som hvilke pasienter som skal 

være på sykehus, sier Gunn Gotland Bakke. 

– Jeg regner også med mye diskusjon rundt utviklingen 

av DPS, og også om hva som skal være 

kommunale oppgaver i Samhandlingsreformen. 

Det er viktig med en god dialog med organisasjonen 

for å få til dette, sier han. 

– Men det er svært viktig at vi klarer å forankre 

prosessen så godt at alle føler et eierforhold til de 

endringene vi skal gjennomføre, understreker hun. 


Ledertrio: Her ser vi den nye 

ledertrioen i divisjon Psykisk helsevern, 

fagsjef Knut Hestad, divisjonsdirektør 

Gunn Gotland Bakke og 

assisterende divisjonsdirektør Odd 

Auglænd. 

Av: Trond Tendø Jacobsen

Avduking: Ved kreftenheten 

avduket Ida Thorsplass bilde 

av Galdhøpiggen, godt assistert 

av Grete Bergum Storsveen. 

Ny trappeaksjon på Lillehammer 

En god latter forlenger livet, vet vi. Det gjøre også god helse og god fysisk form. Derfor er MMMiUs (Mere Moro Midt i 

Uka) nye trappestunt på Lillehammer så bra. En mer enn forsiktig oppmuntring til å la heisen stå og ta trappene fatt ble 

«sjøsatt» med brask og bram i forrige måned. 


MMMiU hadde pusset støv av og foredlet en 

trappeaksjon som startet for fire år siden. Da 

lanserte den samme kreative fysio- og ergoterapigjengen, 

som at fått SIs arbeidsmiljøpris for sine 

positive ut- og innspill, sin første trappeaksjon. Da 

ble det hengt opp lakener med de samme fjellnavnene 

og samme påskrift, og «eskor te piker» 

førte folk fra heisene til trappen. Spesielt vakre ble 

ikke lakenene i det lange løp, de ble tatt ned. Nå 

var lakenene skiftet ut med flotte fotografier. 

Denne gang var de godt hjulpet av prosjektleder 

Elin Amrud i «God helse, arbeidsglede og røykfritt 

arbeidsliv», som bidro med midler til innkjøp av 

12 store fotografier. 

– Gjennom humor, kreativitet og galskap i 

hverdagen ønsker vi å bidra positivt til trivsel og 

arbeidsglede, sier Merete Welhaven Steen. De 

andre i kvartetten er: Helene Innerdal, Barbro 

Mørk og Hilde Rosseland. 


Hverdagstrim 

– Atter en gang er vi samlet her fordi noen har hatt 

en god ide, sa divisjonsdirektør Randi Mølmen før 

hun avfyrte startskuddet og trappeklatringen begynte. 

Det var kø i trappa, og det var trolig første 

gang vinduene har dugget på innsiden på grunn av 

trafikken i trappa. 

Ved hver eneste trappeavsats, og det er mange av 

dem i høyblokka på Lillehammer, henger det 

bilder av kjente fjelltopper, fra Himmelbjerget til 

Mount Everest, med påskrift om hvor mange 

trappeturer du må gå for å bestige de ulike toppene. 

En tur daglig i ett år fra kjeller til 12. etasje tilsvarer 

en topptur til verdens høyeste fjell Mount Everest 

(8.850 meter), samt en til Norges nasjonalfjell 

Stetind (1.391 meter) og til og med en bestigning 

av Himmelbjerget (147 meter), for da har du til 

sammen hevet deg 10.388 høydemeter! 

En trappetur daglig i ett år mellom kjeller og 

første etasje tilsvarer fem «bestigninger» av 

Himmel bjerget.

Ingen akklimatisering 

I stedet for å reise til Afrika å svette deg opp 

Kilimanjaro kan du i ett år gå fra kjeller til 7. etasje. 

Da har du kommet like høyt, og klart deg uten akklimatisering. 

Under fotoavdukingen i slutten av oktober var 

det ulike innslag ved hvert bilde, etasje for etasje. 

Det var både sang, dans og korte skuespill. Lungeavdelingen 

stilte med drahjelp fra K2 (8.611 meter) 

i 10. etasje, opp til plan 11, der de selv holder til, 

og der sørget de også for oksygentilførsel til 

trengende. 

Trapp er sunt 

Bildene av Galdhøpiggen, Etna, K2, Store Skagastølstind 

og de andre toppene blir hengende og vil 

minne om at «trapp er sunt». 

– Dette er også et innspill, i samarbeid med bedriftsidretteslaget, 

for å bidra til at våre ansatte skal 

komme i enda bedre form til neste år, da SI BIL 

skal arrangere de nordiske sykehuslekene, sier 

Merete Welhaven Steen, en av MMMiU-gjengen. 

Dette blir garantert ikke det siste vi får høre fra 

dem. 

(Saken fortsetter neste side.) 


Mye moro midt i uka: Dette 

bildet fra åpningen forteller mer enn 

1.000 ord, det er blitt mer moro 

midt i uka. Her ser vi fra venstre: 

Emily Stange, Marita Jacobsen, 

Merete Welhaven Steen og Hilde 

Rosseland. 

(Foto: Patrick Da Silva Sæther). 

Langt ned – høyt opp: Det er 

langt ned, og høyt opp i trappe - 

gangen i høyblokka på Lillehammer 

konstaterer Helene Innedal og 

Merete Welhaven Steen. 

Opptrapping: Det var kø i trappe - 

gangen på Lillehammer under av - 

dukingen av fjellfotografiene nylig. 

Da vi sjekket køen nylig var det atskilligere 

bedre plass, spesielt da vi 

nærmet oss toppen av Mount 

Everest. (Foto: Patrick Da Silva Sæther)

Etasje for etasje 

Etter nitid måling av høyden på trappetrinnene har MMMiU-gjengen 

regnet ut hva hver etasje i høyblokka på Lillehammer representerer i 

høydemeter i løpet av et år. 

Ett års slit: Så glade ble Elin 

Amrud, Merete Welhaven Steen og 

Helene Innerdal da de nådde 12. 

etasje. Hvis du hver dag i ett år tar 

trappa til topps i høyblokka i Lille - 

hammer tilsvarer det, i høydemeter, 

en tur til topps på Mount Everest, 

og vel så det. 


Dette er resultatet, etasje for etasje, fra 1. til 12., 

med en tur daglig i ett år: 

•0–1. etasje = fem toppturer opp på 

Himmelbjerget, Danmark (147 moh) 

•0–2. etasje = en topptur til Store Lakselvtind, 

Lyngen (1.616 moh) 

•0–3. etasje = en topptur til Galdhøpiggen 

(2.469 moh) 

•0–4. etasje = en topptur til Etna, Italia 

(3.340 moh) 

•0–5. etasje = en topptur til Mt. Blanc, 

Frankrike (4.807 moh) 

•0–6. etasje = en topptur til Ararat, Tyrkia 

(5.165 moh) 

•0–7. etasje = en topptur til Kilimanjaro, 

Tanzania (5.895 moh) 

•0–8. etasje = en topptur til Aconcagua, 

Argentina (6.962 moh) 

•0–9. etasje = tre toppturer til Galdhøpiggen 

•0–10. etasje = en topptur til K2, Pakistan 

(8.611 moh) 

•0–11. etasje = fire toppturer til Store Skagastølstind 

(2.405) 

•0–12. etasje = en topptur til Mount Everest, 

Nepal (8.850 moh), en til Stetind i Norge 

(1.391 moh) og en til Himmelbjerget, i alt 

10.388 høydemeter. 


Verneombuden 

En av guruene innen verne- og arbeidsmiljøarbeid 

her vi landet, Arne Bernhardsen 

var hovedtaler under årets verneombudsdag 

i SI. Det tidligere hovedverneombudet i 

Fellesmeieriet advarte mot de «grøftene» 

verneombudene lett kan falle i – og som 

han selv hadde falt i. 

Et verneombud skal først og fremst være talsperson 

for de som han valgt det, og se til at forholdene 

på arbeidsplassen er forsvarlig, stille 

spørsmål omkring den helsemessige utvikling på 

arbeidplassen, og ha HMS i minne oftere enn 

andre. 

I grøfta 

Men verneombudets oppgaver er verken å være: 

• Politi 

• Arbeidsmiljøsjef 

• Byråkrat 

• Klagemur 

• Ensom ulv 

• Støtdemper 

Dette er en del av de oppgavene Bernhardens 

karakteriserte som grøftekjøring. 

– Du kan veilede i konfliktsituasjoner, men ikke 

mekle. Trår du feil vil du fort merke hvor trangt 

det er mellom barken og veden, sa han. – Dere er 

autonome, selvstendige, dere har ingen over dere. 

Sjefen deres er de som har valgt dere. Målet er å 

sikre trivsel og helse på arbeidsplassen. 

På seiltur 

Den røde tråden gjennom årets dag var ellers 

Strategisk Fokus 2025. – Både på kort og lang sikt 

ligger det mange utfordringer her det er lurt å 

være bevisste og forberedte på, som vil utfordre 

oss som verneombud, sa foretakshovedverneombud 

Leif Ole Bach da han åpnet møtet. 

Han så for seg SI som et skip som seilte mot 

ukjent mål, det er ikke sikkert det bare er smult 

farvann i vente, det kan også være ukjente grun - 

ner og blåse opp til storm. 

Derfor er det viktig for oss å se etter at alt 

fungerer som det skal om bord. Seilturen må bli 

så bra som mulig, det er vår oppgave å følge med. 

Strategisk fokus 2025 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree var 

opptatt av at verneombudene har et skarpt øye 

mot HMS-perspektivet i Strategisk fokus-pro-

s dag 

sessen. Strategisk fokus 2025, vil peke ut den vegen 

Sykehuset Innlandet skal utvikles etter. Prosessen 

må også ta inn over seg hva som er gunstig i en 

HMS-sammenheng, sa han. 

– Det er viktig at dere følger med, og sier fra, sa 

han. Høringsdokumentet som til sommeren skal 

føre fram til valg av framtidig sykehusstruktur i 

Innlandet, er nå under utforming og skal legges 

fram for den store tillitsmannsgruppen, TV 20 og 

for Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) den 20. 

januar. 

– Vårt aller viktigste mål er å sikre god kvalitet i 

møtet mellom pasient og behandler, understreket 

han. Det er hovedfokuser for prosessen. 

– Det vil bli endringer, sa han. Selv etter scenario 

1, en videreutvikling av dagens nettverksmodell 

blir det endringer. En må velge om akuttilbudene i 

divisjon Elverum-Hamar skal være på Elverum 

eller i det vedtatte erstatningssykehuset for SI 

Hamar, og en må i dette scenariet også vurdere et 

tettere samarbeid mellom sykehusene på Gjøvik og 

Lillehammer, kanskje som en divisjon. 

Nå ser en på de somatiske tjenestene. I neste omgang 

vil det bli spørsmål om psykisk helsevern, 

som nå er inne i en omfattende endringsprosess, og 

habilitering og rehabilitering følger etter. 


Trivsel og helse: Målet med 

vernearbeidet er å sikre trivsel og 

helse på arbeidsplassen, sa Arne 

Bernhardsen, og plasserte mange 

sentrale elementer i denne model - 

len. Forsvarlig arbeidsmiljø var et 

stikkord. 

Strategisk fokus: Med skipet 

som seiler mot ukjent farvann som 

bakgrunn orienterte AD Morten 

Lang-Ree om Strategisk fokusproses 

sen. – Det er viktig at verneombudene 

følger med, sa han. 


Medisinliste, takk! 

Hvis det langsiktige målet for en nasjonal satsning på «Samstemming av medisinlister» blir en realitet, vil alle 

pasienter som bruker mer enn to legemidler ha en oppdatert medisinliste i lommeboka eller veska. De vil vise den 

fram ved all kontakt med helsevesenet, akkurat som vi tar fram passet på reise eller bankkortet i butikken. 

Medisinliste, vær så god: 

– Oppdaterte medisinlister kan bli et 

viktig virkemiddel for økt pasient - 

sikkerhet, sier fastlege Gisle Vermund 

ved Storhamar legesenter. 

Av: Bjørg Ø. Simensen 

Prosjektet er en del av «I trygge hender 24/7», den 

nasjonale pasientsikkerhetskampanjen i Norge for 

perioden 2011–13. En viktig grunn til at dette 

temaet er prioritert i kampanjen er at det ofte er 

vanskelig å innhente riktig informasjon om hvilke 

medisiner pasienten bruker, noe som kan være 

kritisk spesielt ved akuttinnleggelser. Det er kjent 

fra norske studier at det kan være forskjeller mellom 

opplysningene fra pasienten selv om medisinbruk 

og det som fastlege, hjemmetjeneste eller 

pårørende oppgir hos mer enn 80 prosent av 

pasientene. En riktig oversikt som kan følge 

pasien ten, vil derfor være et stort bidrag til økt 

pasientsikkerhet. 

Den største pådriveren for at pasientene skal ha 

sin egen medisinliste er Morten Finckenhagen, lege 

ved Bekkestua fastlegekontor og praksisko ordi - 

nator i Vestre Viken HF. Han har jobbet med dette 

siden 2009, og er sentral i kampanjeledelsen for 

denne delen av den nasjonale kampanjen. 


Flere aktører 

For at pasienten skal ha riktige medisinopplysninger 

med seg til enhver tid, må alle deler av helsevesenet 

spille på lag og bidra, sammen med 

pasien ten selv. Fastlegene leverer det viktigste bidraget 

ved å lage og a jourføre medisinlisten i journalsystemet, 

slik at pasienten får med seg en datert 

utskrift ved hver kontakt med fastlegen. Da vil 

jobben med å ta opp en riktig legemiddelanamnese 

bli enklere ved senere kontakt med legevakt, sykehus 

eller spesialist. 

Neste ledd i kjeden blir at opplysninger om 

eventuelle endringer i medisinbruken etter et lege - 

vaktsbesøk eller sykehusopphold også følger med 

pasienten videre, enten ved at det føres på pasien - 

tens medisinliste eller at listen erstattes med en ny 

og oppdatert liste. Meningen er at informasjonen 

skal følge med pasienten ut, samtidig som epikrisen 

med et eget medisinavsnitt sendes til fastlegen. 

Fastlegens ansvar 

Så blir det igjen fastlegens ansvar å oppdatere listen 

ved neste kontakt, og sørge for at pasienten får med 

seg en ny oversikt over medisinene som er ajour. 

For pasientene er det også en trygghet å vise fram 

medisinlisten når de skal levere resepter på apoteket. 

Da vil apoteket kunne skrive på medisin - 

listen hvis det er foretatt et generisk bytte, dvs. at 

pasienten får utlevert et preparat med samme virksomme 

stoff, men med et annet navn enn det som 

stod på resepten. Siden slike bytter er vanlige, er 

mange i helsevesenet redde for at pasientene skal 

bruke «dobbelt opp» når det er flere navn på 

samme medisin. 

Pasientene er nøkkelen 

Morten Finckenhagen er klar på at pasienten er den 

viktigste aktøren for at kampanjen skal lykkes. For 

at arbeidet med oppdaterte medisinlister skal 

videre føres ut over kampanjeperioden, må pasien - 

t ene oppfatte at de har et medansvar for at helsevesenet 

har riktige opplysninger når de skal avgjøre 

videre behandling. Pasientene må oppleve nytten 

og tryggheten ved alltid å ha med seg medisinlisten. 

Derfor bør «Medisinliste, takk» bli et folkekrav fra 

pasientene selv.

Medisinlister i SI: 

Bedre kommunikasjon mellom 

fastlege og sykehuslege 

I SI passet den nasjonale kampanjen 

«Samstemming av medisinlister» godt 

inn som en oppfølging av et prosjekt 

som praksiskoordinator på SI Gjøvik, Karin 

Frydenberg, allerede har gjennomført og 

publisert i TDnLF 9/10 2011: «Kommunikasjon 

om medikamentbruk i henvisninger, 

innleggelsesskriv og epikriser». 

Frydenberg presenterte sine funn for legemiddelutvalget 

i SI (SILU) i 2010, og da medisinlister ble 

lansert som et delområde for «I trygge hender 

24/7», var det naturlig å kontakte henne igjen. 

Kommunikasjon om medisiner på tvers av nivå er 

viktig, vanskelig og mangelfull. Ut fra en erkjen - 

nelse av at sykehusleger savner informasjon om 

pasientenes medisinbruk og at fastlegen ikke uten 

videre kan stole på epikrisene, ble fokuset for et 

pilotprosjekt litt annerledes enn for den nasjonale 

kampanjen, nemlig å forbedre kommunikasjonen 

mellom de to gruppene via medisinlisten. 

Gjøvik og Elverum 

I pilotprosjektet, som ledes av Karin Frydenberg, 

undersøkes hvor mange av pasientene som legges 

inn som øyeblikkelig hjelp på medisinsk avdeling 

på SI Gjøvik og SI Elverum, som har med seg en 

egen medisinliste. Samtidig undersøkes kvaliteten 

på medisinlistene i epikrisene ved utskrivelse fra de 

medisinske avdelingene. På denne måten vil et forbedringsarbeid 

med medisinlistene gi en gevinst for 

både fastleger og sykehusleger. Prosjektet skal gå 

over et år for å vurdere eventuelle endringer i bruk 

av medisinliste til pasientene. 

Prosjektgruppe 

Prosjektgruppen består av fastlegene/praksiskonsulentene 

Karin Frydenberg og Kristine Gaarder, 

overlegene Christian Fossum og Anders Meyer og 

Bjørg Ø. Simonsen fra SILU. Siden kommunikasjon 

er et sentralt tema i prosjektet, er også informasjonssjef 

Britt Haugen med i gruppen. 

Det er gjort basisregistreringer på både Elverum 

og Gjøvik som viser at svært mange pasienter som 

bruker tre eller flere medikamenter, ikke har med 

en egen medisinliste ved innleggelse. Dette inne - 

bærer en risiko for at behandlingen som blir gitt 

ved medisinsk avdeling bygger på en feil grunnbehandling, 

som igjen kan gå ut over pasient - 

sikkerheten. 

Generelle tiltak 

Samtidig med målingene vil det være fokus på 

medisinliste og pasientsikkerhet i lokalpressen. Det 

vil også bli sendt ut plakater og informasjonssedler 

til legekontorer, til oppslag og utdeling. Ambu lan - 

se personell blir oppfordret til rutinemessig å 

spørre etter medisinliste ved henting av pasient, og 

i alle innkallingsbrev til SIs pasienter er det lagt inn 

en standardformulering om at de bes ta med medi - 

sin liste skrevet ut fra fastlege. 

Erfaringene fra pilotprosjektet vil komme hele 

SI til gode når kampanjen utvides til å gjelde hele 

Oppland og Hedmark i løpet av 2012. Målet på 

sikt er som i kampanjen nasjonalt at pasientene selv 

skal etterspørre medisinliste og be om oppdatering 

ved alle kontakter med helsevesenet. 


Prosjektleder: Praksiskoordinator/ 

fastlege Karin Frydenberg leder en 

prosjektgruppe som utreder en forbedring 

av kommunikasjonen mellom 

fastlegen og sykehuslegen når 

det gjelder medisinlistene. 

Kampanje: Det vil blant annet bli 

sendt ut plakater og informasjonssedler 

til legekontorer, til oppslag og 

utdeling. 

Av: Bjørg Ø. Simensen

Smerter på en skala fra 1 til 10 

Eitt av dei samfunnsspørsmål ein aldri får udiskutabelt svar på dreiar seg om korleis ein skal definere folks helse, 

og ein av dei debattane som aldri tar slutt gjeld legetenester og sjukehus. Det har naturlegvis samanheng med at vi 

med dagens omfattande medisinske folkeopplysning aldri tør stole på at vi er heilt friske. 

Av: Ola Jonsmoen 

Det er så mange bakteriar i omløp og så store 

mengder med oppdaga og uoppdaga virus i miljøet, 

og dessutan så mange påminningar om alle 

sjukdomar ein kan få, at ingen kan kjenne seg utanfor 

fare. Det vi alle helst vil er å halde oss friske på 

grensa til å vere udødelege, men det er til så lenge 

ei overdriving. 

Fullfriske 

Definisjonane på sjukdom vil være i endring og 

halde ordskiftet i gang. Det er altså liten grunn til 

å tru at folk kjem til å kjenne seg fullfriske. Dess 

betre vi har det og dess friskare vi er, dess fleire 

problem kjem vi til å få med å oppnå og forvalte 

det smertefrie liv. Velstand og velvære har sine konsekvensar. 

Den historiske myten som seier at 

magre tider fører til magre og friske folk, gir oss 

såpass vondt samvit at vi kjenner oss passeleg 

medmenneskelege og kan koste på oss noen ekstra 

små plagar. Om vi ser ut over landegrensene møter 

vi så store, dels katastrofale helseproblem at vi for 

skams skyld burde avslutte våre eigne bekymringar 

og sette punktum. 


Men slik er det ikkje og slik vil det heller ikkje 

bli. For å nemne eit vedvarande aktuelt eksempel: 

Debatten om sjukehus i innlandet blussar opp med 

jamne mellomrom. Jamvel om den dagen kjem at 

Hedmark og Oppland er samla i eitt innlandsrike 

med eitt storsjukehus lokalisert til Rudshøgda, der 

alt stort skal ligge, vil det likevel vere sterke røster 

som forkynner at det er eit unødvendig bygg. 

Rudshøgda vil vere ein omveg til Oslo, der 

spesialistane likevel samlar seg. Folk trivs best 

nærara heime, for dei fleste er så vidt begrensa 

sjuke at dei ikkje treng spesialistar, men kloke 

fastlegar og velfungerande apotek. Slik sett er det 

alltid rom for nye utgreingar, nye konsulent - 

tjenester og nye meiningar, som får debatten til å 

leve vidare lenge etter det ein trudde var endelig 

konklusjon. 

Kyndig behandling 

I fjor var eg uheldig og kom på sjukehus. Det vil 

seie eg var heldig som kom på sjukehus, og fekk 

kyndig medisinsk behandling og venleg tilsyn. Dei 

fleste vil – om dei ikkje er friske langt over det

naturlege – oppleve eit patologisk paradoks: Ingen 

vil på sjukehus, men er glad at ein kjem på sjukehus. 

Alle vil ut av sjukehuset så fort som råd (med 

visse unntak av dei som nyt et skjerma tilvære), 

men inn på sjukehus så fort som råd om dei er 

sjuke nok og det gjer vondt nok og ein omsider 

forstår at det fins inga annen løysing og er glad for 

at løysinga fins. 

Mine erfaringar er begrensa. Eg fekk godt stell 

og vellykka operasjon da tida var inne, og har 

gløymt vonde timar, men minnes letthendt omsorg 

og pleie. Eg hugsar også oppløftande samtaler med 

medpasientar som for det meste handla om, ja nettopp 

sjukdom. Egne plagar vart vesentleg mindre 

ved å høre om andre sine. Ingen blir sjukare av å 

høre at andre er sjuke. Det terapeutiske verknaden 

av å vere i same båt skal ein ikkje undervurdere. 

Glømmer fort 

Når ein blir frisk glømmer ein fort kor vondt det 

til tider er å vere sjuk, så utspekulert er vår 

psykiske finmekanikk innretta. Det meste går seg 

til og hamnar i ein slags harmoni, der kropp og sjel 

finn kvarandre i eit lettelsens sukk: Det er over! 

Men ein ting beit seg fast og festa seg i min 

personlege journal, det spørsmålet eg fleire gonger 

fekk og som vel er ein slags standard for å måle kva 

pasienten meiner om sin eigen situasjon. På ein 

skala frå 0–10, kor vondt har du det? Eg geidde 

aldri å svara skikkeleg på spørsmålet, venleg stilt 

av snille fagfolk. Derfor følgjer det meg som eit 

forsømt oppgjer med eiga analytisk evne: Kor 

vondt på ein skala har ein det. Kvar skal ein plassere 

smerte? 

Eg har alltid rekna meg sjølv for å ha låg smerte - 

terskel, i sær etter ei oppleving eg hadde for fleire 

år sia da ein lege kjørte ei sprøyte i bakenden på 

meg – den tid kom doktoren heim til pasienten – 

og eg skreik så illherveleg at det skingra frå mi seng 

gjennom alle rom og forskrekka unger og eldre og 

jaga bikkja på dør. Er får framleis – mange år etter 

– høre at mitt ubehøvelege smertebrøl førte skam 

over familien og svartelista all maskulin ære for 

lang framtid. Men på spørsmål om smerte målt på 

ein skala, var og er eg ikkje i stand til å gi skikkeleg 

svar. Ikkje kunne eg svare 10, for da ville eg vel ha 

remja så sjukehuset hadde fått klage frå pasient - 

ombodet over manglande lydisolasjon. Og kva er 

8 eller 5 i smerte? Null er greit. Da kjenner ein 

ingenting, om ein ikkje tar seg tid til å kjenne etter, 

for når ein det gjer, er det faktisk ørlite vondt ein 

eller annen stad likevel. Bare som ein påminning 

om at ein er i live. 


Skreik illherveleg: Det er tydelegvis 

ikkje berre Ola Jonsmoen som har 

låg smerteterskel. Denne tekninga 

laga HERB til jubileumsboka for 

sjukehuset på Lillehammer. Han er 

ikkje aleine!

Prosjekt Ambulanse: 

Mer integrert i sykehusbehandlingen 

Prosessen med avprivatisering av ambulansetjenesten i Innlandet går snart inn i siste fase. Prosjektet, som 

går over tre år, starter på nyåret arbeidet med innfasing av ambulansetjenestene i Hadeland, Elverum, Åmot, 

Åsnes, Trysil, Engerdal, Valdres, Hamar og Ringsaker. 

Av Britt Haugen Fra januar i år er ambulansestasjonene i Eidskog, 

Kongsvinger, Sand, Hov, Dokka, Gausdal, Ringe - 

bu og Vinstra innlemmet i SI. Fra janaur 2012 vil 

stasjonene i Lom, Vågå, Otta og Dombås/Lesjaskog 

også bli innlemmet. 

Fornøyd: Prosjektleder Jan Willas - 

sen (t.v.) og stasjonsleder i Gausdal, 

Arne Ringen, er begge fornøyde 

med avprivatiseringen så langt i 

prosjektet. 

Flere behandlingsløp vil starte i ambulansen 

Ambulansetjenesten vil bli mer integrert i sykehusbehandlingen 

og flere behandlingsløp vil trolig 

starte i ambulansen. Personellet vil i større grad utføre 

medisinsk behandling sammen med sykehusets 

leger og er dermed sykehusets forlengede 

arm. – Tjenesten er en viktig del av sykehusets 

kjerne virksomhet og økt samhandling mellom 

ambulansepersonell og sykehuspersonell styrker 

dette synspunkt, sier prosjektleder Jan Willassen. 

Gjennom avprivatisering av ambulansetjenesten 

har SI ønsket å ha kontroll med den medisinske 

akti viteten i tjenesten og at denne utvikles likt i 

hele Innlandet. Bruk av ny teknologi og komplekst 

utstyr, vil i større grad stille krav til kompetanse. 

– For å binde stasjonene sammen har vi opprettet 

muligheter for videokonferanser, slik at vi lettere 

kan kommunisere med hverandre. I Østerdalen, 


der vi har hatt egne stasjoner fra før, har de brukt 

videokonferanser blant annet i forbindelse med 

opplæring. Planen er at vi skal gjennomføre faglige 

møter via videokonferanser og hvor de som er på 

jobb kan koble seg opp. I tillegg vil det være mye 

tid å spare på å avvikle ledermøter i avdeling ambu - 

lanse på denne måten i og med at stasjonene er så 

spredt, sier Willassen. 

– Prosessen med overtakelsen av ambulansestasjoner 

gjennomføres i tett dialog med de tillitsvalgte 

og prosessen har så langt gått bra, forteller 

Jan Willassen. For neste fase som omfatter flere ansatte 

ønsker vi fortsatt at det skal være et godt samspill 

og dialog. Det blir spennende å se hvordan 

sykehuset vil videreutvikle tjenesten med å starte 

pasientløpet nærmere pasienten når hele tjenesten 

etter hvert er overtatt av SI. 

Livet på stasjonen 

Tidligere leder av den private driften ved Gausdal 

ambulanse, Arne Ringen, er en av de som allerede 

er SI-ansatt. Han tar stolt imot oss da vi besøker 

den nye ambulansestasjonen i Bakliveien 1481 i 

Gausdal. Hit flyttet de inn 1. april i år. Ringen 

legger ikke skjul på at han trives godt som ansatt i 

sykehuset. Sammen med seksjonsleder Iver Roset 

er han ansvarlig for tjenesten i Gausdal. 

– Nå job ber jeg to helger på sju uker, og jeg 

slipper personalansvaret, sier Ringen. 

De som går i 100 % stilling jobber 8–9 døgn i 

måneden. En liste med oppgaver henger på veggen, 

alle på stasjonen har sine gjøremål fra vasking av 

gulv til dagsjekk på bil. – Uansett oppgave er vårt 

motto «Pasienten først», sier Ringen som i disse 

dager venter spent sammen med de andre på ny bil, 

en firehjulstrekker. Vi får et nært forhold til kjøretøyet. 

Bilen er jo vår «arbeidsplass» uansett vær og 

føre. 

Flåtestyrt 

Stasjonen dekker området Gausdal. I perioder er 

det mye aktivitet fordelt på de åtte årsverkene på 

stasjonen, som flåtestyres av trafikk-koordinator 

ved AMK-sentralen på Gjøvik. Trafikk-koordi na - 

torene har selv erfaring som ambulansesjåfør.

– Det er viktig at vi kjenner hverandres arbeidsoppgaver, 

det har med respekt å gjøre, sier Rin - 

gen. – Vi må bli flinkere til å rapportere mer og 

bruke tilbakemeldinger til å bli bedre. 

Det stilles faglige krav til de som arbeider i 

ambulansene. På hver ambulanse kreves det at 

minst en er fagarbeider og den andre må ha helsefaglig 

utdanning og redningsteknisk kompetanse. 

Noen sykepleiere har også søkt om autorisasjon 

som fagarbeider. I tillegg stilles det krav til årlig 

resertifisering for å kunne gi medikamenter. Her er 

det tre ulike trinn som beskriver hva de ulike 

gruppene har lov til å utføre. 

Anne Leine er en av jentene på stasjonen. Hun 

opplever at det å være operativt personell i 

ambulansetjeneseten på et lite sted, gjør at du har 

alles øyne rettet mot deg. – Hvordan du oppfører 

deg og lever resten av dagene er viktig. Vi er jo 

ambassadører for SI og spesialisthelsetjenesten. 

Det er ikke alltid det klaffer med turnus, men 

best trives hun når det er begge kjønn i bilen. Utfordringer 

knyttet til andre religioners syn på f.eks 

fødsler, kan være en utfordring på biler der begge 

ambulansearbeiderne er menn. Tunge løft er en 

annen utfordring. Til nå har det ikke vært noen 

krav til å gjennomføre fysisk test, men dette har 

divisjon tatt tak i og har startet arbeidet med å innføre 

fysiske krav i tjenesten, forteller Willassen. 

Organisering fra 2013 

Organiseringen av ambulansetjenesten er under 

revurdering. Seksjonslederne i ambulansetjenesten 

og lederne for de private tjenestene deltar i denne 

prosessen. – Det pågår en diskusjon om det skal 

være en flat organisasjon eller om det skal etableres 

regioner, sier Willassen. Til sammen vil om lag 320 

årsverk være knyttet til divisjon Prehospitale 

tjenes ter i avdeling ambulanse i 2013. Disse vil være 

fordelt på 29 stasjoner. 

Beslutningen om å avprivatisere ambulansetjenesten 

er noe som også gjennomføres andre steder 

i landet – blant annet i Helse Midt, hvor de skal 

overta hele sitt område fra 1. januar 2013. 

Bakliveien: Den nye ambulansestasjonen i Bakliveien i Gausdal 

ble tatt i bruk i april i år. 


På tur ut: Stasjonsleder Arne 

Ringen og ambulansearbeiderne 

Anne Leine og Olav Landheim i 

Gausdal foran «gamleambulansen» 

som nettopp har fått en tur og er på 

vei ut. 

Nye seksjonsledere 

i 2012 

■ Magne Håvard Forberg, seksjonsleder 

for Ottadalen med kontorsted 

på Vågå (Skjåk/Lom og 

Vågå). Magne Håvard er kjent fra 

mange år i tjenesten i Nord-Gudbrandsdal. 

■ Anita Riise Pedersen, seksjonsleder 

for Nord-Gudbrandsdal med kontorsted 

på Otta. (Otta og Dombås/ 

Lesjaskog). Hun har bakgrunn i 

fagom rådet og har vært helsefaglig 

råd giver i prehospital avdeling i 

Vestre Viken HF. 

Seksjonslederene skal gjennomgå et 

eget opplæringsprogram slik at de er 

operative fra januar 2012.

Samdatarapporten: 

Mange tall – mye informasjon 

Hvordan er situasjonen i SI sammenlignet med resten av Helse Sør-Øst eller resten av helse-Norge? Svarene, 

i hvert fall noen av dem, finner vi i Samdatarapporten, denne årlige tall-mastodonten hvor nær sagt alt som er å 

telle i helse-Norge er talt – 186 sider med tabeller og kommentarer. 


Forgubbing: Sykehuset Innlandet 

var i fjor det helseforetaket i landet 

som hadde størst andel pasienter 

over 80 år, 19 prosent av antall 

døgnpasienter. 

En skal være mer enn passelig interessert for våge 

dukket ned i denne svære statitikkmengden. Men 

når en først gjør det er det atskillig å hente. Det er 

en viktig informasjonskilde, både for vurdering av 

utvikling og for sammenligning. 

Pasientdataene i rapporten er innsamlet og kvali - 

tetskontrollert av Norsk pasientregister i Helsedirektoratet. 

Data for senger, døgn- og dagplasser, 

kostnader og finansiering er framskaffet av Statistisk 

sentralbyrå. Personell og befolkningstall er 

også levert av SSB. I fjor overtok Helsedirektoratet 

utarbeidelsen av Samdatarapporten. Til og med 

2009 var det SINTEF Helsetjenesteforskning som 

utarbeidet disse oversiktene. 


Somatikk 

Det ble i 2010 gjennomført mer enn 4,7 millioner 

polikliniske konsultasjoner. I tillegg er det økt 

vekst i dagbehandling, både for innlagte pasienter 

og poliklinisk behandling. Totalt var det mer enn 

en såkalt pasientepisode innen somatikk, antall 

pasientkontakter per innbygger. 

Det framgår at det er mange «Tordenskjolds 

soldater», det var 35,1 prosent av befolkningen 

som hadde en eller flere kontakter med den soma - 

tiske spesialisthelsetjenesten. 

Sektoren sysselsatte knappe 67.000 årsverk, det 

utgjør 13,6 årsverk per 1.000 innbygger. Antall 

leger økte med 163 og antall sykepleiere med 320,

mens annet helsepersonell og administrasjon og 

drift ble redusert med til sammen 461. Antall 

soma tiske senger ble redusert med 3,9 prosent, til 

11.233. 

SI blant de største 

Målt i størrelse er Sykehuset Innlandet i de fleste 

sammenhenger det fjerde største helseforetaket, 

bak Oslo universitetssykehus, Helse Bergen og St. 

Olavs Hospital. De samlede driftkostnadene, eksklusive 

kapitalkostnader, var i SI knappe fem mil - 

liar der kroner, mens Helse Bergen og St. Olavs 

hadde henholdsvis 5,6 og 5,1 milliarder, med OUS 

i en klasse for seg, med vel 13,6 milliarder. 

Hvis vi skiller ut psykisk helsevern rykker SI 

opp en plass. OUS er størst, med Vestre Viken 

knapt foran SI. 

Bronse i DRG-produksjon 

Det er mange elementer som kan måles. I SI ble det 

produsert 92.528 DRG-poeng, og registrert vel 

412.500 «episoder» (pasientkontakter). OUS 

topper disse, som alle andre oversikter. I DRGproduksjon 

ble SI ellers bare passert av Helse 

Bergen (106.900), St. Olavs hadde 91.200. Også i 

antall episoder er det ganske cloase race mellom St. 

Olavs (429.400), Helse Bergen (428.900) og SI 

(412.500). Deretter følger Vestre Viken, Helse 

Stavanger og Sørlandet sykehus. OUS produserte 

226.600 DRG-poeng og 1.055.900 episoder. 

Samme år hadde SI vel 63.100 somatiske døgnopphold, 

en liten håndfull flere en Vestre Viken, 

klart bak Helse Bergen (68.100) og enda klarere 

bak OUS (118.200). Kun OUS (21.200) hadde mer 

poliklinisk dagkirurgi enn SI (16.100). 

SI (kr 27.638) ligger godt under Helse Sør-Østsnittet 

i driftskostnader per DRG, fem foretak i 

HSØ har høyere utgifter. Landssnittet var kr 

32.335. 

Forgubbing 

At det er en viss forgubbing i Innlandet er ikke 

nytt. Derfor overrasker det neppe noen at Sykehuset 

Innlandet har størst andel pasienter over 80 

år, 19 prosent av antall døgnpasienter. Helse Førde, 

Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Nord- 

Trønderlag har samme prosent. I den andre enden 

av statistikken finner vi Sunnås med 0,9 prosent, 

OUS med 10,7 og Ahus med 11,7. Sykehuset 

Telemark var det eneste i Helse Sør-Øst som hadde 

flere liggedøgn pr 1.000 innbyggere enn SI (972 

mot 846). Gjennomsnittet i HSØ var 757. 

Strålebehandling 

I SI var det langt høyere frekvens på strålebehandling 

av lungekreft enn noe annet helseforetak, 4,6 

per 1.000 innbyggere. Gjennomsnittet i Helse Sør- 

Øst var 2,8 og i hovedstadsområdet 1,9. For strålebehandling 

av endetarm, prostata og bryst ligger 

SI rundt landgjennomsnittet. 

Psykisk helsevern 

I fjor mottok rundt 230.000 mennesker, nesten 

hver 20. innbygger, behandling i det psykiske 

helsevesenet. Det ble utført nesten 20.000 årsverk, 

av dette var det 1.715 i SI, 1.436 innen voksenpsykiatrien 

og 279 innen BUP. 

I SI var det 91.600 konsultasjoner ved voksenpoliklinikkene, 

det tilsvarer 418 konsultasjoner per 

fagårsverk. Kostnadene per utskreven pasient, 

gjen nomsnitt for sykehus og DPS, oppgis til 

knappe 210.000 kroner, 131 prosent av landsgjennomsnittet. 

I Helse Sør-Øst var det bare OUS som 

hadde høyere kostnader. 

I barne- og ungdomspsykiatrien var det 36,2 årsverk 

per innbyggere mellom 0 og 17 år, snittet i 

Helse Sør-Øst var 34,4 og på landsbasis 31,4. I 

voksenpsykiatrien var det 46 årsverk pr 10.000 innbygger, 

mot 41,4 i HSØ og 40,2 på landsbasis. Antall 

innleggelser per 10.000 innbyggere over 18 år 

lå lavt i SI, 22, lavest i hele Helse Sør-Øst. Snittet 

i Helse Sør-Øst var 41 og på landsbasis 33. I Sogn 

og Fjordane var det bare 11. 

Rehabilitering 

For landet som helhet var det i 2010 9,7 innlagte 

rehabiliteringspasienter per 1.000 innbygger, i Innlandet 

var det langt flere – 14,4, bare Telemark 

hadde flere, 16,2. Gjennomsnittet i Helse Sør-Øst 

var 10,3. Tallene for SI-området inkluderer 

Granheim lungesykehus. I Innlandet er det relativt 

mange opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner, 

bare Finnmark og Nordland hadde flere. 


Stråling: I SI et var langt høyere 

frekvens på strålebehandling av 

lungekreft enn ved noe annet 

helseforetak. (Illustrasjonsfoto).

I nyhetene siden sist 

Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet 

har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige utgave av SI-Magasinet. Stoffmengden er 

så svær at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt 

det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. For daglig oppfølging av nyheter henvises ellers til vår 

hjemmeside: www.sykehuset-innlandet.no, der nyhetsklipp fra mediene finnes under «Nyheter om SI». 


26. oktober – Østlendingen: 

Tynset plasseres blant de ti beste sjukehusene i 

landet på hofteoperasjoner. – Det er takket være 

han der det, smiler hoftepasient Elmar Lindbak og 

peker på overlege Torbjørn Hedlund. Elmar Lindbak 

fra Roan i Sør-Trøndelag fikk ny høyrehofte i 

mai i år. I går ble den venstre hofta operert, og han 

var aldri i tvil om hvilket sjukehus han ville til. 

– Legen min hadde jobbet her på sjukehuset som 

turnuslege, og han sa at Tynset er det beste. 

31. oktober – OA: 

SIs egen avdeling for behandling av rusavhengige 

på Hov har få henvisninger fra Hedmark og Opp - 

land. De tar imot familier med barn i førskole alder 

der en eller begge foreldrene misbruker rusmidler 

og har en psykiatrisk diagnose. De har en egen 

skjermet enhet for rusmisbrukere som er gravide. 

Hvor høyt belegget det er i de to enhetene varierer. 

Akkurat nå er det overbelegg på skjermet enhet for 

gravide, men plass til flere i familieenheten. – Vi er 

et regionalt foretak som tar inn pasienter fra hele 

landet, men det er overraskende få henvisninger fra 

Hedmark og Oppland, sier lederen for familieenheten, 

Monica Søfferud. 

1. november – Ringsaker Blad: 

I Sykehuset Innlandets kuttforslag er det foreslått 

å fjerne to stillinger ved Hagen behandlingsenhet. 

– Det vil redusere tilbudet til barn med omfattende 

og sammensatte vansker. Man kan ikke la de bli en 

salderingspost. Det sier Anne Kirkeby, som er 

fellestillitsvalgt for behandlingsenheten. 

3. november – Valdres: 

– Jeg har nylig vært i møte med både rådmenn og 

ordførere i de seks valdreskommunene. Slik jeg 

oppfatter det er alle positive til å gå inn på eiersiden 

i Valdres lokalmedisinske senter (VLMS). Det sier 

Øivind Langseth som leder gruppa som utreder 

eierskapet til den nye helsesatsingen. 


4. november – HA: 

Overlege Torstein Valset ved Lillehammer sykehus 

klaget inn ni leger ved sykehusene i Hamar, Elve - 

rum og Gjøvik for Rådet for legeetikk. Men saken 

endte med at Valset selv fikk knusende kritikk fra 

legerådet for usakelig og sjikanøse uttalelser om 

sine kolleger. Torstein Valset sier til HA at han ikke 

vil kommentere innholdet i uttalelsen fra Rådet for 

legeetikk, men at han er veldig uenig i avgjørelsen 

som er fattet: – Jeg akter å ta denne saken opp med 

Legeforeningen, sier han. 

5. november – OA: 

Det tomme nybygget ved DPS Gjøvik skal tas i 

bruk om et drøyt år. Det sier ledelsen ved Sykehuset 

Innlandet. – Dette er lokaler vi kommer til å 

ta i bruk fra nyttår 2013 eller senhøstes 2012, men 

vi må ha en ordentlig prosess først, sier adminis - 

trerende direktør Morten Lang-Ree. 

8. november – Lokalavisa Sør-Østerdal: 

Rune Valberg reiste 75 mil for å bli hotellgjest og 

hoftepasient i Elverum. Han kunne ikke bli mer 

fornøyd med oppholdet. Rune Valberg fra Vega 

havnet på operasjonsbordet i Elverum og på 

pasient hotellet etter å ha surfet på internett for å 

finne er sykehus som kunne skifte hofta hans og gi 

bra faglig tilbud innenfor rimelig tid. Dessuten 

hadde han via bekjente hørt mye bra om Elverum. 

Han er storfornøyd med å være hotellgjest i stedet 

for pasient. – Selv om jeg føler meg som på et sykehus 

mer enn på et hotell, sier han. Mest fordi han 

føler seg faglig godt ivaretatt av sykepleierne på 

hotellet. 

8. november – Lokalavisa Sør-Østerdal: 

SI regner med at de sparer bortimot fem millioner 

kroner på at de friskeste pasientene bor på syke - 

hotell i stedet for på avdeling. I fire år har Sykehuset 

Innlandet Elverum drevet pasienthotell i 

femte etasje. På de fire årene er antall senger på

hotellet fordoblet seg, fra 15–18 til 36. Det er vanskelig 

å tallfest nøyaktig hvor store beløp sykehuset 

sparer inn på at pasienter overnetter der i stedet for 

å ligge på avdelingene. Hvis vi regner med at det 

koster en tredjedel å ha pasienter der er innsparingen 

på fire-fem millioner kroner. Samtidig 

ser de ansatte at pasientene blir fortere friske. 

15. november – GD: 

Nils Holand mener faren for at pasienter blir feilbehandlet 

øker med samhandlingsreformen. 1. 

januar trer en av historiens største helsereformer i 

kraft – samhandlingsreformen. Tanken bak er at 

kommunene skal overta en stor del av helsetjenesten 

som sykehusene i dag tilbyr. Nils Holand, 

seksjonsoverlege ved geriatrisk avdeling ved sykehuset 

i Lillehammer frykter at de økonomiske 

virkemidlene som ligger i reformen vil føre til at 

mange eldre ikke får den behandlingen de har krav 

på. Vi risikerer at kommunene unnlater å legge inn 

folk på sykehus fordi det koster dem penger. 

22. november – Østlendingen: 

Underskuddene ved sjukehusene i Lillehammer og 

Kongsvinger fortsetter å øke. Nå vil sjukehusdirektør 

Morten Lang-Ree straffe sjukehus som 

går med røde tall. Den ulike økonomikontrollen 

fra sjukehus til sjukehus er en av grunnene til at 

Lang-Ree nå vil at styret skal vurdere et nytt investeringsregime 

fra 2012. Dårlig drift skal ikke lenger 

lønne seg, men straffes. Enkelte sjukehus skal ikke 

lenger kunne snyte fra fellesskapet, slik praksisen i 

realiteten har vært til nå – da minustall stort sett er 

blitt nullet ut ved hvert årsskifte. 

23. november – HA: 

På Sanderud sykehus jobbet to ansatte henholdsvis 

10 og 14 helgedager på rad. På SIs andre sentralinstitusjon 

for psykisk helsevern, Reinsvoll, jobbet 

en ansatt 17 helgedager på trad. SI har mye å rydde 

opp i etter at Arbeidstilsynet avdekket omfattende 

brudd på arbeids- og hviletidsbestemmelsene etter 

flere tilsynsbesøk i perioden 1. november i fjor til 

28. februar i år. 


Den norske legeforening ber om ny gjennomgang 

av kodesaken ved Lillehammer sykehus fordi de 

mener det foreligger feil i grunnlagsdata, samt at 

kirurgisk avdeling ikke har fått forklare seg. Legeforeningen 

bistår sitt medlem, tidligere avdelingssjef 

ved kirurgisk avdeling, som sto for den mye 

omtalte kodepraksisen, samt tillitsvalgte ved Lille - 

hammer sykehus. Legeforeningen mener kode - 

saken har fortont seg som en personforfølgelse 

overfor avdelingssjefen, som valgte å fratre stillingen 

etter at Avregningsutvalget konkluderte 

med at kodepraksisen var feil og at man ikke kunne 

se at det var andre motiver enn rent økonomiske 

som lå bak praksisen. 


Mandag mottok en kvinne i Gjøvik en tekstmelding 

som ba henne møte på akuttavdelingen på 

sykehuset på Gjøvik så fort som mulig, fordi det i 

prøver var funnet spor av kreft, med SI tilsyne - 

latende som avsender. Kvinnen har tidligere hatt 

kreft, og for en tid tilbake var hun til undersøkelse 

ved gynekologisk avdeling. Det ble ikke funnet 

noe galt, og hun slo seg til ro med det. – Jeg skvatt, 

og kunne ikke annet enn å reise til sykehuset, der 

ingen kunne gjøre rede for de nye funnene. Hadde 

jeg fått feil prøvesvar? Hadde noen rotet bort 

papirene mine? Var meldingen feilsendt? Går det 

an at sykehuset informerer på denne måten? Dagen 

etter kom oppklaringen. Meldingen viste seg å 

være en «spøk» fra en bekjent. Tekstmeldingen 

iverksatte et stort apparat på sykehuset, forteller 

avdelingssjef Anja Døssland Holstad. 

25. november – Østlendingen: 

Ledelsen ved Lillehammer sjukehus tar selvkritikk 

på det store underskuddet. Nå kuttes det i senger 

og ansatte for å få driften i balanse. – Vi er ikke fornøyd 

med årets resultat, sier divisjonsdirektør 

Randi Mølmen. En oversikt i Østlendingen viser 

at Lillehammer har framstått som en versting i 

økonomiklassen helt siden sjukehusene i Hedmark 

og Oppland ble organisert i Sykehuset Innlandet i 

2003. En sentral kilde i SI antydet i går at Lille - 

hammer sjukehus har gått med over 200 millioner 

kroner i minus det siste tiåret. Vesentlig mer enn 

sammenlignbare sjukehus som Elverum/Hamar og 

Gjøvik. Kun i ett år har sjukehuset gått i pluss. 

1. desember – Østlendingen: 

Selv om sjukehusene i Elverum og Hamar går i 

balanse i år, er det planer om å kutte 19 årsverk i 

2012. – Det er ikke snakk om å si opp fast ansatte, 

men vi må justere kursen etter økonomien. Det 

ligger an til at 15 årsverk blant pleiere og kontorpersonale 

i Hamar og Elverum vil bli kuttet, i 

tillegg ønsker vi å ta inn fire legeårsverk, opplyser 

Øyvind Graadal, direktør for Elverum/Hamar 

sjukehus. 

Side 21 SI | magasinet 6/2011

Diplomer: Det er ikke mange som 

opplever å få pris for beste foredrag 

to år på rad. Det har Lene Tøsti 

klart, her er bevisene. 

Førstepris – to år på rad! 

Asslege Lene Tøsti ved endokrinkirurgisk seksjon på Hamar har klart det mesterstykket å vinne førstepris 

på Norsk Kirurgisk Forenings høstmøte – to år på rad! Det er ikke rart seksjonsleder Gunnar Tonvang er stolt. 

– En fabelaktig prestasjon, supplerer divisjonsdirektør Øyvind Graadal. 


På årets høstmøte var det ikke mindre enn 229 

fore drag, delt i seks faglige seksjoner. Lene fikk 

pris for beste foredrag innen mamma/endokrinkirurgi. 

– Dette er en heder som henger høyt, sier 

kirurgen Øyvind Graadal. Husk at de aller fleste 

foredragsholderne kommer fra universitetssyke - 

hus. Det gjør hennes prestasjon enda større. 

Når heder regner på Lene Tøsti, drypper det på 

hele seksjonen. For foredragene som ble priset er 

resultat av stordugnad. 

– Hele avdelingen har vært involvert. Vi har gått 

gjennom over 1.000 journaler, og tatt for oss rønt - 

genbeskrivelser, cytologisvar og andre relevante 

forhold. Det har vært et svært arbeid, som er gjort 

ved siden av full drift ved avdelingen, sier asslege 

Sigurd Folkvord. 

Han og Lene hadde fordrag etter hverandre på 

høstmøtet, bygget over det samme materialet: Utredning, 

oppfølging og operativ behandling av 

pasi enter med knuter i skjoldbruskkjertelen, thyre - 


oidea. – Det var Lene som fikk pris, og alle gleder 

seg over det, men jeg føler at jeg også er delaktig i 

den, sier han. 

Tverrfaglig 

Det er ikke tilfeldig at foredragene hadde tema som 

involverte nærliggende fag. Det har blitt mer og 

mer tverrfaglig samarbeid de seneste årene. – Det 

kan være en pest og en plage i SI, slik vi er orga - 

nisert, sier Tonvang. – Men begge foredragene viser 

at vi har en god patologiservice og godt samarbeid 

med patolog, selv om vi ikke har en slik avdeling 

her i Hamar. 

I hele den perioden som undersøkelsen omfatter 

har det vært samarbeid med Radiumhospitalet. 

Tonvang legger ikke skjul på at man ønsket å fort - 

sette med det, men fra sist vinter overtok pato - 

logene på Lillehammer denne funksjonen. – Jeg 

forstår godt dette ønsket, og støtter opp under 

denne endringen, sier han. Det er patolog til stede

en dag i uken, som er med på prøvetakingen 

sammen med røntgenlege. Han eller hun tok med 

seg prøven tilbake til Radiumhospitalet, og nå til 

Lillehammer, og analyserte den der. 

– Vi har derfor trodd at vi har hatt god pato - 

logiservice, og det har denne undersøkelsen bekreftet, 

sier Tonvang. 

Endrer prioritering 

Erfaringene som de to asslegene har høstet med 

denne pasientgruppen har ført til endrede priori - 

teringer i seksjonen. Samtidig har en fått bekreftet 

at kvaliteten holdet mål, også sammenlignet med 

universitetssykehusene. 

– Vi vil bruke det dette arbeidet har vist oss til å 

finne et hensiktsmessig opplegg framover. Det går 

i retning av at noen flere bør opereres, samtidig 

som vi ser at noen pasienter nok har fått unød ven - 

dig mange kontroller. Det er svært sjelden at de 

pasientene vi følger opp ender med ondartet diag - 

nose. Derfor er det faglig grunnlag for på avslutte 

flere etter første konsultasjon, sier Tonvang. 

Utredning og oppfølging 

Lene Tøsti fikk prisen for sitt foredrag om seksjonens 

utredning og oppfølging av pasienter med 

knuter i skjoldbrukskjertelen i 10-årsperioden 

2001–2010. Materialet omfattet alle pasienter som 

har vært til ultralydveiledet finnålspunksjon av 

skjoldbruskkjertelen i dette tidsrommet. Utgangspunktet 

var over 1.000 pasienter, drøyt 200 ble av 

ulike grunner ekskludert, så sluttmaterialet omfatte 

784 pasienter. 

Nesten halvparten av alle kvinner over 50 år har 

godartede knuter i skjoldbruskkjertelen. Knuter 

som inneholder kreft er svært like ufarlige knuter. 

– Det er utfordrende å finne en rasjonell utredning 

og oppfølging med rimelig bruk av ressurser. Det 

foretas kliniske undersøkelser, ultralydunder - 

søkelser og det tas ut prøver (finnålscytologi) der 

det er mistanke om kreft, sier hun. 

Knappe 80 prosent av pasientene fikk repre sen - 

tative prøver ved første prøvetaking, og ytterligere 

knappe 10 prosent ved senere prøve. – Andelen representative 

prøver har økt noe de siste fem årene, 

forteller Lene Tøsti. 

Det har skjedd en betydelig endring i utredning 

og oppfølging i løpet av den perioden Tøsti så på. 

Hun poengterer at seksjonen har bedret sin kompetanse 

for denne pasientgruppen. – Vi har fått mer 

dedikerte radiologer, det gjenspeiles i bedre ultra - 

lydbeskrivelse og flere representative prøver. 

Operativ behandling 

Sigurd Folkvord (doktorgrad i endetarmskreft fra 

2009) tok i sitt foredrag for seg den operative behandlingen 

av den pasientgruppe Lene Tøsti beskrev. 

Av de 784 undersøkte pasientene ble 253 

operert en eller flere ganger, nesten ni av ti var 

kvinner. Han så på samsvaret mellom det en fant i 

utredningen av pasientene og det som ble det 

endelige resultatet. – Var det faktisk slik vi trodde? 

Det var det i stor grad. 

Våre prøver avdekket ni av ti tilfeller med kreft. 

Det er bra, og på høyde med det en oppnår ved 

universitetssykehusene. Når radiolog mener at 

funnet er ufarlig, er det nesten alltid det. Det ble 

oppdaget kreft i kun tre av 49 tilfeller det radiolog 

mente det var ufarlig. Og når radiolog en sjelden 

gang uttrykkelig mistenker ondartet kreft, var det 

nesten alltid det. Men de fleste radiologer velger å 

ikke karakterisere funnene. 

– En av våre lærdommer, sier han, er at vi kan 

operere noen flere. Vi ser også at den radiologiske 

utredningen er blitt gradvis bedre, men tror at det 

fortsatt er forbedringspotensiale. 

– Det at vi har fått en del dedikerte radiologer 

har bidratt til kvalitetsforbedringen, repliserer 

Ton vang. 

Frysesnitt 

Det foredraget Lene Tøsti fikk pris for på høst - 

møtet i fjor dreide seg om erfaringene med å 

benytte telepatologi i forbindelse med fryse - 

snittsdiagnostikk ved brystkreft og undersøkelse av 

vaktpostlymfeknuter, for å se etter spredning. Sykehuset 

i Hamar er det eneste i landet som benytter 

denne teknologien, som etter at man i 2009 fikk mer 

avansert utstyr kan vurderes av patolog hvor som 

hest i verden. Tidligere ble undersøkelsene vurdert 

på Radiumhospitalet, nå har patologer på Lille - 

hammer også overtatt denne funksjonen. 

Det er i praksis liten tidsforskjell på tidsbruken 

ved telepatologi og om patolog er fysisk til stede. 

– Tiden fra patologen får beskjed om at frysesnittet 

er scannet til vi får svar fra patologen er i gjennomsnitt 

16 minutter. Totaltid fra bioingeniør mottar 

lymfeknuten til svar foreligger fra pato logen er i 

gjennomsnitt 40 minutter. Det er bra, sier hun. 


Deler æren 

Det er flere ved kirurgisk avdeling 

på Hamar som har deltatt i prosjektet; 

Sigurd Folkvord, Pernilla M. 

Å. Olsson, Liv Elin Hansen, Nena 

Corina Nicodemus og Gunnar 

Tonvang, Kjell Hornbæk ved radiologisk 

avdeling og Eva Sigstad ved 

Radiumhospitalet, må også nevnes. 

Det har, som det framgår av artik - 

kelen, vært litt av en dugnad. 

Heder og ære: En stor dugnadsinnsats 

på endokrinkirurgisk seksjon 

på Hamar ligger bak suksessen på 

Norsk Kirurgisk Forenings høstmøte, 

både i år og i fjor. Her står Gunnar 

Tonvang og Sigurd Folkvord, med ett 

år gamle Nikolai på armen, foran 

dobbeltvinner Lene Tøsti.

Undervisning: Her underviser 

Øistein Hovde i hvordan en 

stopper mageblødning under 

store operasjoner, forsøksobjektet 

var en grisemage. 

Forskjellene er enorme: 

Gjøvik-lege kurset afrikanske kolleger 

– Forskjellene fra sykehuset her på Gjøvik til det jeg besøkte i Ghana er så store at det er vanskelig å 

forklare det, sier overlege Øistein Hovde. Han brukte en friuke i høst til å undervise i endoskopiske teknikker 

ved Korle Bu-sykehuset i hovedstaden Accra. 


Det var tilfeldigheter som førte gastroenterolog 

Øystein Hovde til den gamle gullkysten. –Jeg fikk 

forespørsel fra en kollega som var forhindret, og 

slo til. – Jeg var sammen med en lege ved Mayoklinikken 

i USA, som inviterte meg til et lignende 

opphold i Mongolia neste år. Det er fristende, men 

det heller nok mer i retning av en ny tur til Accra, 

for å fortsette det arbeidet jeg deltok i nå. 

Øvde på grisemager 

– Selv om det var et stort behov for opplæring i 

endoskopi, møtte jeg godt oppdaterte leger. Det 

var ingen ting å si på deres kunnskap. Min oppgave 

var å undervise i enkle teknikker for å behandle til- 


stander gjennom slanger, og å delta som observatør 

og assistent i behandling, der de brukte det de 

hadde lært. Mye av øvingene ble gjennomført på 

grisemager, de egner seg veldig godt til slik trening. 

Selv om oppholdet bare varte i fem dager var det 

uhyre innholdsrike og interessant, og det var lange 

dager. 

Beste i Vest-Afrika 

Sykehuset, et av de største og beste utstyrte i Vest- 

Afrika, var undervisningssykehus for hele Ghana. 

De hadde en del utstyr, men de ansatte hadde liten 

bakgrunn i å bruke det. Min amerikanske kollega

Deltakerne: Her er kursdeltakerne og de to instruktørene samlet ved kursavslutning. 

Annen galakse: Det er himmelvid forskjell på utstyr og standard på sykehuset på 

Gjøvik sammenlignet med det Øistein Hovde besøkte i Ghana. 

kom med to kofferter fulle med avansert og dyrt 

utstyr, så nå er de bedre utrustet. 

Det var ni kursdeltakere, åtte fra Ghana og en fra 

Elfenbenskysten. Opplæringen ble svært godt 

mottatt. Vi startet ganske basalt, og de var flinke, 

og de utførte etter hvert ganske avanserte prose - 

dyrer. Jeg håper å kunne komme tilbake for å fort - 

sette der jeg slapp. 

Himmelvide forskjeller 

Selv om de ansatte var faglig godt oppdaterte var 

det himmelvide forskjeller fra det som er standard 

hos oss og det jeg møtte der. Allikevel var nok 

dette et av de bedre i regionen. De hygieniske forholdene, 

arbeidsforholdene og standard på bygninger 

og inventar var langt langt unna det vi tar 

som en selvfølge. Hygienen led blant annet under 

dårlig og upålitelig vanntilførsel. Instrumentene ble 

vasket manuelt i store plastbaljer. 

Falleferdig uthus 

Gastrolab var i et eget lite hus, som vi i Norge ville 

sagt var et falleferdig uthus. Her var de to undersøkelsesrom 

og et meget enkelt kontor. Pasien tenes 

venterom var benker plassert utendørs. Men når 

det er sagt: De som jobber på sykehuset er faglig 

godt oppdatert. Men rammene de jobber under 

begren ser deres muligheter. 

Senger til de med penger 

Sykehuset hadde 2.000 pasienter. Det var ikke 

mange senger, kun de som kunne kjøpe seg sengeplass 

fikk det, andre måtte ligge på madrasser på 

gulvet i store saler. 

Øistein Hovde møtte en rekke pasienter disse få 

dagene. En husker han spesielt godt, en 15-åring 

som bodde langt nord i landet, og som var henvist 

til sykehuset nettopp på grunn av kurset og den 

kompetansen som da var der. Han hadde åreknuter 

i halsen og hadde blødd kraftig flere ganger. Uten 

behandling kunne han risikert å dø. – Instruert av 

oss satt en av kursdeltakerne strikker på åreknutene, 

og gutten kunne reise hjem, men vil 

trenge flere behandlinger. Dette var første gang en 

slik behandling ble utført i Ghana. 

Urettferdig verden 

Det er nesten ikke mulig å sammenligne de forholdene 

jeg nå har møtt, med de vi tar som en selvfølge 

i Innlandet. 

– Vi lever i en urettferdig verden, der noen har 

tilgang på alt, mens andre – som er like mye verdt – 

ikke får tilgang på noen ting. Det jeg har gjort er 

ikke stort. Men jeg er veldig glad for det lille jeg 

har kunnet gjøre. 


Grisemage: Her vises legging av 

rør i gallegangen på en grisemage.

Hvis det er noe i at en god latter forlenger livet, er det lovende utsikter for de som deltok på dr. Gunnar Pensums 

seminarer på Hamar, Elverum og Reinsvoll nylig. Lattersalvene rullet sammenhengende i to stive klokketimer. 

Dr. Pensum raljerte med det meste 


Hans skråblikk på helsesektoren, og ikke minst 

fore draget «Lær å røyke» traff blink, sentrums - 

blink. Synd at ikke enda flere kjente sin besøkelsestid, 

de gikk glipp av en burleske verbale humororgie. 

Arbeidsmiljøutvalget ved divisjon Elverum- 

Hamar hadde sikret seg travle hr Pensum, som 

også titulerte seg som 4. amanuensis ved Hypote - 

tisk Institutt ved Universitetet i Bergen, der han 

forsket på hva ord kunne bety. 

Et annet alias var kirurg ved Norsk senter for 

eksperimentell kirurgi, med fokus på videre ut - 

vikling av tradisjonell feilbehandling. Der prøver 

en å finne nye feil. Sentret ligger på Kapp på Toten, 

fortalte han. 

Han jobbet også innen psykiatri, og var terapeut 

på et behandlingshjem for innbilt friske, i Hemse - 

dal, Placebo het det. Og han hadde også bakgrunn 

fra Norsk Nikotininstitutt, der de forsket på å utvikle 

sigaretten Små Prince for barn. 


Arbeidsmiljøutvalget lanserte seminaret som «et 

lite personlig påfyll i en travel hverdag». Det ble 

det også, med skrått blikk og mye humor. Dr. 

Gunnar Pensum har også et annet alias: Tor Arne 

Olsen, radiohumorist, blant annet kjent fra Hallo 

i uken. 

Høyt slitenhetsnivå i SI 

De ansatte i SI er rammet av sykehusslitenhet, som 

også hadde sammenheng med den sivile livssitua - 

sjonen, med «vrælende små krek» som krevde oppmerksomhet, 

penger og energi i årevis. Og det ble 

ikke stor bedre når de ble voksne, og ventet på 

arven. 

Slitenheten skyltes enda mer jobbsituasjonen. 

Selv om folk dør som aldri før strømmer de til 

sykehusene, og gjør sykehusarbeiderne enda mer 

slitne. Vi får ikke gjort annet enn å utsette døden. 

Det er slitsomt å arbeide med noe som allikevel går

Demonstrerte 1: «Tobakkens trylleri» het en bok fra mellomkrigsårene. 

Dr Gunnar Pensum, prøvde med samme argumentasjon. 

Lær å røyke, det er så godt, var hans oppfordring. 

galt. Det eneste man oppnår er noen få år lenger 

liv. Sykehus er en «slit enhet». 

Vi påfører pasientene nye bivirkninger, feilbe - 

handling og feil feilbehandling. Og, sa han, Ingen - 

ting er så godt at det ikke er galt for noe. 

Sykepleierne pleier de syke, og blir syke, derfor 

heter det syke pleier. 

Legene led av cerebral fadese, de kan verken lese 

eller forstå egne og andres diagnoser og journaler. 

Mange utvikler også med årene oral paralyse. 

Røyking er sunt! 

Han argumenterte sterkt, om ikke overbevisende, 

for røyking. 

– Det hevdes at det er farlig, men er det noen i 

salen her som har dødd av å røyke? 

Det er godt å røyke. Jeg skulle vært ulidelig dum 

for å slutte med noe som er så godt. Når noe er så 

godt bør alle få nyte det. Da slapp en også å plage 

ikkerøykerne. 

Sigarettrøyking har mange fordeler: En vil få en 

sunnere kropp, og inni den kroppen får en en 

sunnere og gladere sjel. Det som er kjent som 

røyk hoste skyldes at flimmerhårene reiser seg, den 

hosten dette utløser har samme effekt som sit-ups, 

og er god trening. 

Røyking brukes for å bevare slakteprodukter, så 

det skal holde seg lenge. Tenk da hvor god effekten 

blir når det brukes på ferskt kjøtt, menneske - 

kroppen! Tjærebrenning er i århundrer brukt for 

å bevare gjenstander, å tjærebre lungene har samme 

effekt, mente dr Pensum. 

Han la også vekt på at det er et svært effektiv 

slankemiddel, som virker fra første dag. 

Røykekurs 

Det var få røykere til stede i auditoriet på høgskolen 

i Hamar, som var arena for det første av de 

tre seminarene. Derfor holdt han kurs i å røyke. 

Det er viktig å holde sigaretten riktig. Fra salen 

fikk han hjelp av Kjell Bergstuen, som åpenbart 

hadde en fortid som røyker, kanskje fortsatt selskapsrøyker? 

Han inntok mannfolkposisjonen, 

med røyken helt inne i munnviken. Det er tøft. 

Damene har gjerne sigaretten midt i munnene, 

helst med en stor og fristende trutmunn, også kjent 

som blondineposisjonen. 

Røyking har få ulemper. Morgenhoste er ikke 

farlig. Det er et signal om at flimmerhårene mener 

det er for lite tjære på dem, det går over etter 

tre–fire sigaretter. 

Den svimmelhet noen tror de kjenner når de 

røyker er ikke svimmelhet – det er lykke! 

Hans avskjedsbudskap satt godt: 

– Det er godt det finnes mennesker som er villige 

til å dø for noen de er glade i! 


Mange jobber: Dr Gunnar Pensum 

hadde mange jobber: kirurg ved 

Norsk senter for eksperimentell 

kirurgi, 4. amanuensis ved Hypo - 

tetisk Institutt og terapeut på et 

behandlingshjem for innbilt friske, 

Placebo i Hemsedal, foruten en forskerstilling 

ved Norsk Nikotininstitutt. 

Demonstrerte 2: Kjell Bergerstuen 

stilte sporty opp på dr Pensums 

utradisjonelle pensum – å lære å 

røyke. 

Demonstrerte 3: Store demon - 

strasjonssigaretter ble brukt for å 

trene på å holde sigaretten riktig, 

her er det Per Ivar Mork som øver 

seg, mens Kjell Bergstuen demon - 

strerer riktig teknikk.

Kvalitets- og pasientsikkerhetsuke på Gjøvik: 

Underernæring et betydelig problem 

I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring framgår 

det at underernæring er en betydelig utfordring i store pasientgrupper. Derfor var det ikke tilfeldig at ernæring var 

tema for årets kvalitets- og pasientsikkerhetsuke på Gjøvik. 

Av: Trond Tendø Jacobsen Ingen som jobbet på sykehuset på Gjøvik kunne 

unngå å merke hva årets «uke» dreide seg om. Slike 

uker har kommet for å bli, mener rådgiver Bjørg 

Irene Harby og dietetiker Kristina Weisæth Monsbakken. 

I fjor var det kvalitetsarbeid og avvik som 

var ukens røde tråd. 

Aha-opplevelser: Det var stor 

interesse for utstillingen som viste 

hva ulike populære næringsmidler 

inneholder av fett og sukker. Den var 

strategisk plassert ved inngangen til 

kantina. 

Salat til alle 

Det hele ble dratt i gang av direktør Rolf Kulstad. 

Da slo kjøkkenet samtidig til og serverte en salatrett 

til alle ansatte! Deretter gikk det slag i slag hele 

uken, med en rekke ulike utstillinger, foredrag, 

aktiviteter og undervisning på postene. 

– Jeg håper vi gjennom denne uken har bidratt 

til å høyne bevisstheten rundt betydningen av 

riktig kosthold, både for pasienter og ansatte, sier 

Harby og Monsbakken. 


Fett og sukkersjokk 

Strategisk plassert ved inngangen til kantina var det 

utstilling hele uka. Mange fikk aha-opplevelser da 

de så hva ulike matvarer inneholder av sukker og 

fett. Det var mange som sukket og himlet med 

øynene da de så hva det de har spist med god 

appetitt og god samvittighet inneholdt. Der og da 

ble trolig noen kostvaner endret. Og akkurat det 

var vel også meningen? 

Betydelig utfordring 

På sykehus er det diagnose og behandling som er i 

fokus, naturlig nok. Men i følge Helsedirektoratets 

faglige retningslinjer er det også behov for å ha 

fokus på ernæringssituasjonen, slik SI Gjøvik nå 

hadde.

De pasientgruppene som har særlig risiko for 

underernæring er: eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, 

psykiatriske langtidspasienter, rusmisbrukere 

og pasienter med kroniske lidelser som 

kreft, leddgikt, osteoporose og hjerte- og lunge - 

sykdom. 

Statens ernæringsråd anslo for en del år siden at 

så mye som 30 prosent av alle kreftpasienter var 

underernært, mens en undersøkelse på St. Olavs 

Hospital viste at to tredjedeler av kreftpasientene 

som var innlagt på lindrende avdeling var underernært 

Manglende kunnskap 

Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring, 

men manglende kunnskap, interesse og oppmerk - 

somhet blant helsepersonell om ernæringsstatus og 

-behov er en betydelig medvirkende fak tor for at 

pasientenes ernæringsmessige status forverres 

ytter ligere under et sykehusopphold. Ernæringsbehandlingen 

er tilfeldig, ustrukturert og mangel - 

full. Dette skyldes, hevder Europarådet i en 

rapport: 

• Manglende engasjement fra institusjonsledernes 

side 

• Manglende pasientinnflytelse 

• Manglende kunnskap om ernæring blant alle 

yrkesgrupper 

• Uklare ansvarsforhold i planlegging og ledelse 

når det gjelder kost og ernæring 

• Mangel på samarbeid mellom ulike faggrupper 

Helsemessige konsekvenser 

Underernæring øker risiko for komplikasjoner, 

reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer 

fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, 

forsinker rekonvalesens og gir økt dødelighet. I 

Helsedirektoratets faglige retningslinjer heter det 

videre: En underernært pasient i sykehus har opptil 

tre ganger så lang liggetid som en velnært, avhengig 

av underernæringsgraden. Studier viser at ernær - 

ings status ofte forverres i løpet av sykehusoppholdet, 

over halvparten av de som var underernært 

ved innleggelse går ytterligere ned i vekt under 

sykehusoppholdet. Dette fører igjen til økt behov 

for hjemmetjenester, flere legebesøk og reinnleg - 

gelser. 

En bred nordisk spørreundersøkelse i 2004 blant 

6.000 leger, 6.000 sykepleiere og alle kliniske er - 

næringsfysiologer i Norge, Sverige og Danmark 

viste at forholdene i Norge var dårligere enn hos 

våre naboer. De tilfredsstiller ikke Europarådets 

anbefalinger. Pasientene veies sjeldnere, næringsinntaket 

hos pasienter som er i ernæringsmessig 

risikosone blir sjeldnere registrert og ernæringsplaner 

mangler oftere. 


Godt alternativ: Geleringskost er 

et godt alternativ for pasienter med 

svelgvansker, sier dietetiker Kristina 

Weisæth Monsbakken. Her er 

næringsrik laks, spinat og potet 

tilberedt slik at det er lett å svelge, 

mykt og uten klumper. – Mange 

pasienter kan trenge hjelp til å få i 

seg nok næring, sier hun. 

Fem nøkkelråd 

■ Spis minst fem porsjoner grønnsaker, 

frukt og bær hver dag. 

Halvparten bør være grønnsaker 

■ Spis grove kornprodukter hver dag 

■ La magre meieriprodukter være en 

del av det daglige kostholdet 

■ Spis fisk til middag to til tre 

ganger i uken. Bruk gjerne også 

fisk som pålegg 

■ Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. 

Begrense mengden 

bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt 

Nøkkelhull for alle 

Nøkkelhullet er for alle sier 

Helse direktoratet, Mattilsynet 

og Nordisk Ministerråd, og 

argumenterer slik: 

Mat med Nøkkelhullet er for alle 

friske personer – både voksne, ungdommer 

og barn. Nøkkelhullet er for 

deg som gjerne vil spise sunt. 

Variasjon er viktig i et sunt kosthold. 

Det hjelper Nøkkelhullet deg med 

fordi du finner merket på forskjellige 

matvaregrupper. Har du spesielle 

behov, for eksempel hvis du trener 

hardt, er eldre eller syk, er det viktig 

at du spiser slik at du får nok energi. 

Sammenlignet med andre matvarer 

av samme type, oppfyller produkter 

med Nøkkelhullet ett eller flere av 

disse kravene: 

■ Mindre og sunnere fett 

■ Mindre sukker 

■ Mindre salt 

■ Mer kostfiber og fullkorn

Spennende om kroppens helende prosesser: 

Mye er placebo 

Sammenhengen mellom kropp og sinn er langt sterkere enn de fleste av oss nok er klar over. Positive inntrykk – 

vakre omgivelser, tro i bred forstand, positiv stress og en rekke andre lignende faktorer kan ha placebo-effekt, vi blir 

raskere friske av gode inntrykk og opplevelser. Mellom 30 og 90 prosent av all effekt av medisinsk behandling er 

placebo, hevdet professor Esther M. Sternberg på den religionspsykologiske fagkongressen på Honne nylig. 

Verdensnavn: Professor Knut 

Hestad (t.v.) er nevropsykolog, og 

introduserte forsamlingen for Esther 

M. Sternbergs forskning. 


En stor liten kvinne holdt forsamlingen «fanget» i 

flere klokketimer. Religionpsykologisk senter 

hadde denne gang lyktes i å kapre et verdensnavn. 

Esther M. Sternberg er seksjonsleder ved National 

Institute of Health i USA, og er svært etterspurt 

som foredragsholder. Hun kom til Honne direkte 

fra Dresden. 

Temaet for konferansen på Honne var «Helende 

prosesser», og man beveget seg denne gang langt 

utenfor det som har med tro og religion å gjøre. 

– Menneskenes mulighet til å påvirke kropp og 

sjel er unik. Hvordan vi reagerer i ulike sammen - 

henger kan ha betydning for sykdomsutvikling, sa 

professor/nevropsykolog Knut Hestad i sin intro - 

duksjon av Esther M: Sternberg. 

Helbredende egenskaper 

Hennes utgangspunkt var hvordan kroppens egne 

helbredende egenskaper stimuleres av det miljøet 

som omgir oss. Det kan være arkitektur, natur, 

spiritualitet, menneskelige relasjoner og en rekke 

andre faktorer. 

Hun tok de rundt 80 tilhørerne (hvor var legene 

i SI?) med på en spennende reise der hjernen sto i 

sentrum. Hva skjer i hjernene når vi tror, når vi 

stresser, når vi påvirkes av ulike inntyrykk, spurte 

hun, og tegnet og forklarte om HPA-akser, cyto - 

kiner, endokriner, dopaminer, kromosomer og hva 

det nå heter alt det som gjør oss til oss. 


Man blir mer og mer klar over sammenhenger 

som gjensidig påvirker hormonsystem, immun - 

system og hjernen. Psykologi og biologi påvirker 

hverandre. 

Hva er forklaringen? 

I konferanseprogrammet het det «Vi har så smått 

begynt å forstå hvilke virkningsmekanismer som 

settes i sving når mennesker helbredes – enten 

gjen nom medisinsk behandling eller som noe 

«uforklarlig». Med denne samlingen håper vi å 

komme litt nærmere en forståelse». 

– Gjør stress deg syk? spurte Sternberger innledningsvis. 

Ja, det kan det. Positivt stress kan ha 

motsatt virkning. 

Kan tro gjøre deg frisk? Hva skjer i hjernen når 

du tror noe? Og da snakker hun ikke bare om 

religiøs tro. I hennes definisjon er tro et svært vidt 

begrep, som omfatter langt mer enn religiøsitet. 

Også da svarte hun ja. 

Hva er grunnen til at syke føler seg bedre etter 

besøk på religiøse valfartssteder som for eksempel 

Lourdes i Frankrike? Det er den positive atmo - 

sfæren en møter, luften er fylt av kjærlighet, noe 

imøtekommende. 

Vitenskaplige tester viser at mellom 30 og 90 

prosent av effekten ved all behandling kommer av 

placebo; Positive utslag på grunn av forventning 

om bedring (ved hjelp av piller eller besøk på 

steder som Lourdes), gjennom sosiale eller kultu - 

relle effekter, omgivelsenes betydning, eller bønn. 

Positiv tenking er viktig, det kan også gi placebo, 

du tilfriskner raskere, får mindre smerter. Det er 

mye ulikt som kan virke positivt – og negativt. 

Stress er livet – livet er stress 

Alle, dyr og mennesker, har stress. Stressreaksjoner 

er viktig for å komme seg ut av problemer, det 

bidrar til skjerping, til å løse vanskeligheter. Blir 

stressreaksjonene for sterke blir det vanskelig, da 

slår det motsatt, varig stress kan gjøre deg syk. 

Kronisk stress kan forverre sykdomstilstander, 

de utløser de ikke, men kan føre til at sår gror 

saktere, at kreft vokser raskere, aldringstegn kom -

mer tidligere. Derfor er det viktig å prøve å gjøre 

negativt stress til positivt stress, ved å kontrollere 

stresset. 

Omgivelsene er viktig 

De fysiske omgivelsene har betydning for hvordan 

vi har det. Undersøkelser i Canada viser at pasien - 

ter som ligger i rom med fin utsikt tilfriskner raskere 

enn de som ligger og ser inn i nabobyggets 

murvegg. Bymiljøet er viktig for hvordan de som 

bor der har det. Det er færre psykiske reaksjoner 

og mindre vold der det er lagt vekt på utforming, 

med innbydende grønne lunger, enn der man lever 

i en steril betongjungel. 

Utsikt gir utslag i hjernen. Slike inntrykk lagres 

i parahippocampal og gir endorfinene et «skudd». 

Det er interessant å se hvordan hjernen reagerer 

på sanseinntrykk. Også arkitektur og design kan 

gi positive utslag i sykdomssammenheng. Hun 

viste flere eksempler på sykehusutforming som bevisst 

tok hensyn til hjernens funksjon og oppfattelse 

av visuelle signaler. Forsøk har vist, sa hun, at 

det kan føre til færre fall, færre feil, færre infeksjoner, 

mindre medikamentforbruk og mindre 

turnover blant sykepleierne. Det er merkbare utslag 

på kort tid. Utfordringen, sa hun, er å få dette 

skikkelig dokumentert. 


Helende prosesser: Esther M. 

Sternberg fortalte hvordan kroppens 

egne helbredende egenskaper 

stimuleres av miljøet rundt oss. 

Helende prosesser 

Fagkonferansen i religionspsykologi 

på Honne dreide seg ikke 

bare om Esther M. Sternberg. 

Temaet «Helende prosesser» ble 

belyst fra flere vinkler: 

Professor Valerie DeMarinis fra Uppsala 

Universitet tok utgangspunkt i 

«Eksistensiell ritualisering som 

psykoterapeutisk redskap i tverrkulturelle 

tjenester», og universitetslektor 

Jan Hermansson ved 

Univers itetet i Lund så temaet ut fra 

«Musikk, religion og velvære». 

Førsteamanuensis Einar Strumse ved 

Høgskolen i Lillehammer tok så for 

seg «Psykologisk perspektiver på 

fraktale mønstre i hellig arkitektur». 

Religionpsykologisk 

senter 

Som det første sykehuset i 

Norge etablerte SI i 2008 et 

kompe tanse senter for tro, livssyn, 

spiritualitet og eksistensielle 

temaer relatert til helse og 

behandling. 

Dette skjer gjennom forskning, 

under visning og nettverksbygging. 

Sentret driver nå forskning relatert til 

psykoselidelser, demens, kreft, folke - 

helse og ritualisering ved ulykker, 

samt helsetjenesteforskning på samhandling 

mellom nivåer i den 

psykiske helsetjenesten. 

Nylig tok den første stipendiaten 

med utgangspunkt i Religionspsykologisk 

senter, Tor Torbjørnsen, 

doktor grad. Avhandlingen het: 

«Gud hjelpe meg! Religiøs mestring 

hos pasienter med Hodgkins sykdom 

(lymfekreft). En empirisk religionspsykologisk 

studie».

Den fjerde Tvangskonferansen: 

Store sprik i synet på tvang 

Brukes det for mye tvang i psykisk helsevern? Bør det fjernes helt. Er noe tvang nødvendig? Bør tvang kun skje 

mot pasienter som mangler samtykkekompetanse? Det spilles opp mange tanker, mange synspunkter, når temaet er så 

konfliktfylt som spørsmål om bruk av tvang i psykisk helsevern er. Det kom tydelig fram på årets «Hamarkonferanse», 

den fjerde tvangskonferansen. 

Menneskerettigheter: Lederen 

av Stortingets menneskerettighetsutvalg 

Inge Lønning åpnet «Hamar - 

konferansen». Han håpet er 

menneske rettighetene snart kan 

skrives inn i Grunnloven. 

Av Trond Tendø Jacobsen 

Lederen av lovutvalget som har lagt fram forslag 

til ny lov om psykisk helsevern, Kari Paulsrud orienterte 

om komiteens arbeid, og forslaget som nå 

er ute på høring. Høringsfristen er 3. januar, så det 

er ikke for sent å gi sitt besyv med. 

Et av forslagene er at det ikke skal kunne brukes 

tvang mot mennesker som har samtykkekompe - 

tanse. Det skremte pårørenderepresentant Grethe 

Horn Mathismoen. 

Sier ja til tvang 

– Som pårørende ønsker jeg jo ikke tvang, men har 

sagt ja til det – for hva ville skjedd uten? Tvang 

sikrer pasienter uten selvinnsikt behandling. Da 

kan det være nødvendig å iverksette tvang for å 

kunne starte behandling. Som pårørende føler vi 

oss både skyldig og uskyldig. Kampen for å unngå 

tvang er like viktig som kampen for tvang – når 

tvang er nødvendig. 

– Det store sviket, sa hun, er når legene blir 

borte, og pasienten overlates til seg selv i egen 

bolig. Hva skjer der, bak se stengte dørene? 

For omfattende tvangsbruk 

Utgangspunktet for lovarbeidet var at det er for 


omfattende tvangsbruk, for store geografiske 

ulikheter, behov for sterkere brukerinnflytelse og 

behov for å kvalitetssikre og øke rettssikkerheten 

ved bruk av tvang. 

Et av forslagene som er lagt fram er at det ikke 

lenger skal være fylkesmannen som er klageinstans. 

For å frigjøre denne funksjonen fra statlige bindin - 

ger er det foreslått at fylkesnemndene for barne - 

vern og sosiale saker overtar overprøvingsansvar 

og klagebehandling. Det er i dag 66 kontroll - 

kommisjoner i Norge. Det er nødvendig å sikre 

betryg gende rutiner for kvalitetssikring av kon - 

troll ordningene, sa hun. 

Det foreslås også en modernisering av begrepsbruken. 

Komiteen ønsker å erstatte begrepet «alvorlig 

sinnslidelse» med «alvorlig psykisk lidelse.» 

Bredt program 

Årets konferanse samlet godt over 200 deltakere. 

Om du skal vedta lover, bevilge penger, forvalte tjenesten, 

utøve tvangen, etterprøve den eller på annen 

måte er berørt eller engasjert i spørsmål om tvang 

så har konferansen noe å by på, lokket invitasjonen. 

Slik ble det også. I tillegg til en rekke plenumsforedrag 

var det workshops med ulike temaer. 

Jussen i møte med pasienten var overskriften for 

konferansens første dag, mens annen dag var viet 

rus og unge, det hovedvekten ble lagt på dobbeltdiagnoseproblematikk. 

Andelen av yngre pasienter 

i psykisk helsevern som har alvorlig rusmisbruk 

øker stadig, og det er hos ungdom og unge voksne 

at psykisk sykdom forekommer oftest. 

Menneskerettene 

Inge Lønning, lederen av Stortingets menneske - 

rettighetsutvalg fortalte i sin åpningstale at en rek - 

ke menneskerettighetsforutsetninger trolig skrives 

inn i Grunnloven, ved 200-års jubileet 17. mai 

2014. Hvis alt går slik han håper vil Stortinget gjøre 

dette på selve jubileumsdagen. Temaer han da 

håpet kom inn i loven var blant annet: Forbud mot 

tortur, likhet for loven, respekt for den enkeltes 

privatliv, retten til frihet og retten til et minstemål 

av helsehjelp.

Lite tvangsbruk i Innlandet 

Både i Hedmark og Oppland er det relativt liten bruk av tvang i psykisk helsevern. I Hedmark var det i fjor 

65 vedtak om tvungen psykisk helsevern. Det tilsvarer 3,5 per 10.000 innbygger, og var lavest i landet, opplyste 

overlege Terje Vestheim under Hamarkonferansen. 

I fjor var 32 pasienter i Hedmark under tvungen 

psykiatrisk behandling uten døgnopphold (TUD). 

Antallet har steget mye de siste årene. Så vel i fore - 

drag som i artikkel om TUD reiste han en rekke 

problemstillinger. 

Den lave bruken av tvang forklares ikke av sær - 

egenheter i Hedmarks-befolkningen, slår han fast. 

Mye tyder på at mennesker med en langvarig 

psykosesykdom med vedvarende symptomer og 

funksjonssikt får et bedre liv og nye muligheter når 

de får effektiv hjelp til å hindre tilbakefall. Noen 

ganger må det benyttes tvang for å få til dette. Men 

når en setter individet i sentrum er det mye som 

kan gjøres for at tvangen skal oppleves lite belastende, 

hevder han. 

Likheter og forskjeller 

Han påpeker at det er tilsvarende lav forekomst av 

tvang i Oppland, der befolkningen og geografi 

ligner Hedmarks. Men siden organiseringene av 

det psykiske helsevernet i Oppland har vært anner - 

ledes reiser dette nye viktig spørsmål en bør se 

nærmere på, mener han. 

Tiden leger (nesten) alle sår, bare hverdagen er 

meningsfull og trygg, uten plagsomme bivirknin - 

ger, bygger håp og gir gode følelser, legger han til. 

Mer enn tvangsmedisinering 

– Mange likestiller TUD med tvangsmedisinering. 

Men tvangsmedisinering uten samtidig helhetlig 

god hjelp må generelt ansees som utilstrekkelig og 

som brudd på rettigheter, påpeker han. 

Vestheim og kolleger er nå i ferd med å gjøre studier 

av pasienters og pårørendes erfaringer og opplevelser 

med TUD. 

– Inntrykket er at flertallet som har TUD har det 

bra, noen sier eller viser det tydelig. For flere er det 

viktig at de slipper avtaler på sykehuset, ved at 

kontakten foregår på «hjemmebane», sier han. 

I landet som helhet er det flest kvinner som 

tvangsbehandles, men i Hedmark er det en overvekt 

av menn. Gjennomsnittsalderen (menn og 

kvinner) er 45 år, 95 prosent er schizofrene, 10 

prosent har et betydelig rusproblem og hver fjerde 

bor i omsorgsbolig med døgnbasert eller tett omsorg. 

Nesten alle er uføretrygdet, og få er i arbeid. 

Behov for mer kunnskap 

– Bruk av tvang kritiseres sterkt i Norge, og det er 

et stort behov for kunnskapsutvikling på mange 

plan. Det nasjonale registret for psykiatrisk tvang 

er upålitelig, særlig for tvang uten døgnopphold 

(TUD). Økt kunnskap om TUD og hva som er 

god hjelp er nødvendig for at pasientene skal få 

større tillit til det, sier han. 

Tvang er et alvorlig inngrep i en persons liv. 

Tvangs behandling kan gi varig mén om ikke behandlingen 

gjennomføres med høy faglig kompe - 

tanse, forståelse og omsorg. 

Ingen må oppleve tvang uten at det er helt nød - 

vendig. Tvang gir mulighet til behandling, og er 

legitimt fordi vi har kunnskap om at behandlingen 

virker. I forhold til akutt innlagte pasienter viser 

undersøkelser at bedringen er like stor ved tvungen 

psykisk helsevern som ved frivillig innleggelse. 

Tvang uten nytte er uetisk. Nødvendig tvang må 

settes inn i tide og vare så lenge at langsiktig bed - 

ring kan bli resultatet, sier han. 


Av Trond Tendø Jacobsen 

Panel: Etter innlegg i workshop 

dannet disse tre et spennende panel, 

fra venstre: overlege Kjetil Hustoft, 

akuttavdelingen Stavanger Universi - 

tetssykehus, Grethe Horn Mathismoen, 

pårørende og Terje Vestheim, 

overlege på Sanderud.

Lager bok om ADHD i arbeidslivet: 

Avliver myter om ADHD 


En bok om mennesker som har fått ADHDdiagnose 

som voksne vil gi ny og nyttig 

kunn skap om de utfordringene denne 

pasientgruppen møter i arbeidslivet. – Vi 

ønsker å avlive myter, og sette fokus på de 

muligheter som bor i mange voksne med 

ADHD, sier Anita Østheim og Kari Borg, som 

står i spissen for det spennende bok- og 

informasjonsprosjektet. 

Med seg har de åtte som har fått ADHD-diagnose 

som voksne. Som har gått gjennom barndom, ungdom 

og voksenår uten diagnose, uten å forstå 

hvorfor de har slitt med å tilpasse seg yrkeslivet. 

– Tidligere har oppmerksomhet om ADHD hos 

voksne ofte vært knyttet opp mot kriminalitet, rus 

og fengsel. Men i mestringskurs vi arrangerte i fjor 

møtte vi en gruppe som hadde mange nyttig og 

positive erfaringer å dele, sier de. 

Bokprosjektet er en direkte følge av mestringskursene, 

og den samtalegruppen dette utløste, forteller 

helsefaglig konsulent Anita Østheim ved 

lærings- og mestringssentret og psykologspesialist 

Kari Borg ved enhet for personlighetspsykologi på 

Sanderud. Dette prosjektet er ikke en del av hennes 

jobb i denne enheten. – Det finnes lite systema - 

tisert erfaring og forskning om ADHD og arbeidslivet. 

Mer kunnskap om dette vil være nyttig, ikke 

minst for utdanningssystemet og NAV, sier de. 

Åtte intervjuer 

Nå jobber de to tett sammen med åtte pasienter 

med ADHD-diagnose. Gjennom intervjuer skal de 

fortelle om sine erfaringer, på godt og vondt, om 

hva de har vært gjennom i arbeidslivet, hvordan de 

har klart de utfordringene de har møtt. 

– Deltakerne i samtalegruppen fant fin gjenklang 

hos hverandre, de kjente seg igjen i de andres erfaringer 

og problemer. Mange med ADHD må 

prøve flere typer jobb før de lander på noe de fort - 

setter med og fatter interesse for. Men når de 

endelig finner det rette får de et kjempeenga sje - 

ment, og de lærer veldig fort. 

Det er mye ressurser og kompetranse i denne 

gruppen, stort engasjement og iderikdom. Typisk 

er også at de jobbet mye med beslektede oppgaver 

i fritiden. 


Ressurssterke 

– Vi så fort hvor ressurssterke mange med ADHD 

er, vi mente det var viktig å få fram disse erfaringene, 

sier de. 

– Det var i bilen på veg hjem etter et møte i 

samtalegruppen at ideen om prosjektet ble født, 

forteller Karin Borg. De søkte, og fikk, støtte i 

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes 

syndrom & Narkolepsi i Helse Sør-Øst. –Vi opplevde 

at de hadde så mange positive erfaringer å 

dele. 

– Voksne med ADHD har ikke bare kognitive 

problemer, det er også mye sårbarhet, sier Karin 

Borg. Det slo oss hvor sårbare de var for kritikk. 

Det å ha ADHD innebærer å gjøre mange feil, og 

få kritikk. Det sitter dypt hos mange. De frykter 

at de igjen skal dumme seg ut 

Halvvegs 

Til nå er det gjennomført fire av åtte intervjuer. 

Om et års tid foreligger resultatet i form av en bok, 

undervisningsmateriale og presentasjoner som kan 

formidles til NAV, utdannings- og opplæringsinstitusjoner 

og andre som ønsker å få mer kunnskap 

om dette feltet. 

En av intervjuobjektene er fylkesleder Theodor 

Bastberget i ADHD Norge Hedmark, han skal utforme 

det undervisningsmaterialet som prosjektet 

gir grunnlag for.

– Det er viktig med avmystifisering av ADHD, og gi sykdommen et ansikt. Derfor bidrar jeg gjerne til det, 

sier Renate Karin H. Hansen. – Jeg er glad for all informasjon som kan gis, og håper at det kan hjelpe andre 

i samme situasjon til «å komme ut av skapet», sier hun. 

En lettelse å få diagnosen 

– Jeg fikk diagnosen sent i livet, og opplevde å få 

et bedre liv etterpå. For meg har det vært viktig å 

møte andre med de samme erfaringer og utfordringer. 

Jeg har gjennom hele livet forstått at det var 

noe ved meg som ikke var slik som hos andre. Derfor 

føltes det som en lettelse å få diagnose. Nå er 

jeg på rett veg igjen, har fått ny lyst til å bruke ressursene 

mine, sier hun. 

Ble kjent med seg selv på nytt 

Betydningen av å få en diagnose understreker også 

Jan Petter Fjeldstad og Theodor Bastberget, i likhet 

med Renate fikk de det også sent i livet. 

– Da hadde jeg levd gjennom en barndom, en 

ungdom og et stykke inn i voksenlivet før jeg fikk 

diagnose. Plutselig ble livet snudd på hodet. Jeg 

fikk en diagnose jeg ikke ante hva betydde. Jeg 

måtte begynne å bli kjent med meg selv på nytt, 

sier lederen i ADHD Norge Hedmark. 

Ble sagt opp på dagen 

Han har i foreningen møtt mange skjebner, blant 

annet et bussjåfør som hadde kjørt uten uhell i årevis, 

men som ble oppsagt på dagen da han fikk 

ADHD-diagnose. Vi har klart å belyse problemstillingene 

bedre, så forholdene har nok blitt noe 

bedre, sier han. 

Møtes på Vegkroa: ADHD-prosjektgruppa har sine møter på 

Vegkroa i Brumunddal. Her ser vi (f.v.) Jan Petter Fjeldstad, Theodor 

Bastberget, Karin Borg, Anita Østheim og Renate Karin H. Hansen. 

Den offentlige interessen rundt ADHD har vært 

mye sentrert rundt barn med ADHD, det har vært 

en oppfatning at det er noe de vokser av seg. Men 

slik er det jo ikke. Derfor er det bra om dette prosjektet 

bidrar til å øke kunnskap om situasjonen 

for voksne med ADHD, sier han. Det finnes så å 

si ingen litteratur som belyser disse problem - 

stillingene. Det er nok av nedturer. Når en får 

diag nosen står en gjerne igjen som en stort spørs - 

målstegn. 

Selv om det er en rekke fellestrekk arter allikevel 

ADHD seg svært ulik. – Det er mange vrangforestillinger. 

For meg er det viktig at dette prosjektet 

kan fungere som et hjelpemiddel for andre 

voksne med denne diagnosen. Jeg har tro på at det 

kan bidra til å gi bedre innsikt i hva ADHD er, og 

hva det innebærer å ha en slik diagnose. 

– Jeg håper at prosjektet kan vise at det er fullt 

mulig å fungere med ADHD, det er vi som er her 

et bevis på, sier han. 

Mange baller i lufta 

En hovedutfordring for de fleste er å komme i 

gang, og ikke minst å fullføre oppgaver. Man har 

gjerne en rekke baller i luften, og går videre før en 

er ferdig med den forrige. En bobler av ideer og har 

alle oppgavene surrende i hodet, og hopper til den 

neste og så den neste, før noe er fullført. Og når en 

finner en oppgave som er veldig interessant fører 

det gjerne til hyperfokusering. 

– Første etter at jeg måtte slutte å jobbe, jeg 

møtte veggen så det smalt, fikk jeg vite at jeg hadde 

ADHD, sier Jan Petter Fjeldstad. – I årevis jobbet 

jeg full dag, og to-tre timer overtid, før jeg jobbet 

for venner og kjente, parallelt med at jeg pusset 

opp huset og hadde en rekke andre prosjekter. 

Ettersom døgnet bare har 24 timer var det bare 

søvnen jeg kunne redusere på. For jeg måtte jo 

rekke alt det andre. Det gikk noen år, men til slutt 

var det bom stopp. Kroppen klarte ikke mer, jeg 

var utrolig sliten. Hadde jeg fått diagnosen før 

hadde ting kanskje gått annerledes. Jeg er ikke 

sikker på at jeg hadde lyttet mer til kroppens 

signaler, men jeg hadde trolig fått hjelp til å gjøre 

det, sier han. 

– Jeg har lært mye de seneste årene. Gjennom 

prosjektet har jeg fått bedre innsikt i hva ADHD 

er, jeg har lært veldig mye om meg selv og hvordan 

jeg kan løse oppgaver, sier han. 


Målsettingen 

I prosjektsøknaden er målsettingen 

formulert slik: Å beskrive erfaringer 

og problemstillinger fra arbeidslivet 

til personer som har fått ADHDdiagnose 

som voksen. Å beskrive 

hindringer og mestringsmåter fra 

ulike faser i arbeidslivet med de 

særlige vansker som man har med 

ADHD i arbeidssituasjoner og 

arbeidsrelasjoner. 

ADHD-konferanse 

Sykehuset Innlandet var godt 

representert på «Erfarings - 

konferanse om tjenester og tiltak 

til barn, unge og voksne med 

autisme, ADHD og Tourettes 

syndrom i Helse Sør-Øst» nylig. 

Solveig Avenes og Inger Bjugstad fra 

BUP Gjøvik presenterte gruppe til - 

budet som de hadde utviklet. Det er 

gjennomført to mestringskurs, på 

Gran og Gjøvik, med deltakere mellom 

10 og 14 år. Tilbudet er utviklet 

sammen med brukere og BUP Gjøvik 

deler gjerne programmet og temaer 

med andre BUPer om de vil starte 

tilsvarende tilbud i sitt område. 

Karin Borg, spesialpsykolog ved 

enhet for personlighetspsykiatri og 

Anita Østheim, helsefaglig konsulent 

i Lærings- og mestringssentret 

presenterte to mestringskurs for 

voksne med ADHD og deres pårørende. 

Ønsket om mestringskurs har 

kommet både fra brukere, pårøren - 

de og fagmiljøene. Evaluering fra 

brukerne har vært meget god og det 

tyder på at mestringskurs for mange 

er et viktig bidrag til å leve med de 

utfordringene mange møter i hver - 

dagen – både i jobb og privatliv. 


Doktordisputas på hjemmebane 

Det har vært ekstra mye kvelds- og helgearbeid på Alice B. Andersgaard de siste årene, for det er da mye av hennes doktorgradsarbeid 

har foregått. Tidlig i november kunne hun høste fruktene av arbeidet – med doktordisputas på hjemme bane. 

Universitetet i Tromsø, som hun har vært tilknyttet under arbeidet med avhandlingen, hadde sagt ja til å flytte disputasen 

fra Tromsø til Gjøvik. Derfor var Eureka-auditoriet på høgskolen velfylt av kolleger, familie, venner og kjente. 

Vel overstått: Fra venstre står 

dispu tasens leder professor Rune 

Hennig, en glad Alice B. Andersgaard, 

2.opponent Per E. Børdahl, 

professor Anne Øerbo og 1. oppo - 

nent Kjell Å. Salvesen. 


Alice Beathe Andersgaard er spesialist i fødsels - 

hjelp og kvinnesykdommer og så i sitt arbeid på to 

alvorlige fødselskomplikasjoner, kvinner som har 

svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og får 

kram per (eklampsi), og kvinner som dør i forbindelse 

med svangerskap. Avhandlingen het: «Eclamp - 

sia, maternal deaths, and hypertensive diseases of 

pregnancy and long term maternal health risk.» 

Hun gjorde et overbevisende inntrykk så vel 

under presentasjonen av avhandlingen, som under 

den etterfølgende eksaminasjonen. En kort omtale 

i SI-Magasinet kan ikke yte rettferdighet til flere 

års arbeid, men her er noen stikkord: 

Fire studier 

Arbeidet var basert på fire ulike studier, blant annet 

registrering av alle eklampsi-tilfellene i Norge, 

Sverige og Danmark i 1998–2000, og telefonintervjuer 

med en del av de norske kvinnene om langtidseffektene. 

Det var ett eklampsitilfelle for hver 


2.000 fødsler. Nesten 90 prosent hadde ulike 

symptomer i forkant av anfallene, blant annet sterk 

hodepine og kvalme. 

Med utgangspunkt i den omfattende Tromsøundersøkelsen 

så hun på sammenheng mellom 

høyt blodtrykk og preeklampsi i svangerskapet og 

økt risiko for utvikling av hjerte- og karlidelser 

senere i livet. Hun fant en viss sammenheng. 

Endelig har hun kartlagt alle dødsfall under og 

rett etter svangerskap i Norge i årene 1976–1995. 

Hun hadde registrert 61 slike dødsfall, det tilsvarer 

5,5 per 100.000 fødsler. Hun gikk nærmere inn på 

51 av disse, og fant at det var gjort feil, til dels grove 

feil ved 43 prosent av dem. – Det var voldsomme 

og grusomme historier å lese, sa hun. 

Det er 27 ganger så høy risiko for død ved 

keiser snitt som ved vaginal fødsel, men, understreket 

hun, mange keisersnitt foretas nettopp på 

grunn av sykdom.

Dypt imponert 

Andersgaard har hatt et års studiepermisjon, men 

har i stor grad jobbet med avhandlingen ved siden 

av en krevende jobbsituasjon, dels som viseadministrerende 

direktør i Sykehuset Innlandet, 

dels som overlege på Gjøvik og senest som 

fagdirektør i Helse Sør-Øst. Førsteopponent 

professor Kjell Å. Salvesen fra Institutt for labo - 

ratoriemedisin, Barne-, og kvinnesykdommer ved 

NTNU sa han var dypt imponert over dette – og 

over arbeidet som sådan. 

2. opponent, førsteamanuensis Per E. Børdahl 

fra Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus, 

opprinnelig fra Vang i Hamar, sa det var 

en stor fornøyelse å lese avhandlingen. Mer i sent - 

Enda en doktorgrad 

På to dager i november disputerte to 

doktorander med tilknytning til Sykehuset 

Innlandet. Dagen etter Alice B. Andersgaard 

var det Tor Torbjørnsens tur. 

Han er tilknyttet religionspsykologisk senter på 

Sanderud, og disputerte 11. november på Menighetsfakultetet 

over et tema med tittel «Gud hjelpe 

meg! Religiøs mestring hos pasienter med Hodg - 

kins sykdom». 

Han hadde intervjuet 15 pasienter som var blitt 

friske etter å ha hatt Hodgkins sykdom, en form 

for lymfekreft. Religiøsitet fungerte som mestring 

rum for hva dette faget handler om går det ikke an 

å komme. Det er knapt noe sted i medisinene der 

fallhøyden er større; Når mor dør. 

Andersgaard klart seg godt i den inngående utspørringen 

fra de to opponentene. Disputasen ble 

leder av settedekan professor Rune Hennig, Insti - 

tutt for klinisk medisin ved Det helsevitenskaplige 

fakultetet ved Universitetet i Tromsø. 

Etter en rungende applaus fra tilhørerne gratu - 

lerte Sykehuset Innlandets forskningssjef Ola Dahl 

og takket samtidig Universitetet i Tromsø for at de 

lot disputasen holdes på Gjøvik. Det er viktig at 

kolleger og andre interesserte kan få anledning til 

å overvære begivenheter som dette, og det har betydning 

for forskningsmiljøet i Innlandet, sa han. 

hos 14 av de 15 informantene. Den religiøse mestringen 

hadde en bevarende karakter for halvparten 

av dem. For den andre halvparten var det å bli syk 

en utfordring for den tro og de verdier de hadde. 

Noen endret helt tro og livssyn i denne prosessen. 

Torbjørnsen mener at avhandlingen kan benyttes 

til å gi helsepersonell større forståelse for betydningen 

av religiøsitet som mestring hos kreft - 

pasien ter, og av den karakteren den religiøse 

mestringen har. Resultatene kan også benyttes til å 

gi kirkelig ansatte større forståelse for at de kan 

bidra positivt til mestring hos kreftpasienter, mener 

han. 


Eksaminasjon: Her går Alice opp 

til eksamen. 1. opponent Kjell Å. 

Salvesen hadde ikke mye å sette 

fingeren på, men det er alltid en viss 

«nerve» under doktordisputaser.

Å leve med hjertesykdom 

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne, sier spesialsykepleier Ingunn Imislund og sykepleier 

Ruth Helene Hagen. De sikter til indremedisinsk avdeling på Hamar sine kurs «Hvordan leve med hjertesykdom», 

som nylig ble arrangert for fjerde gang. 


Fjorten deltakere, ti pasienter og fire pårørende var 

i to dager samlet i den særegne peisestua i det gamle 

sykehjemmet på Hamar, som nå er en integrert del 

av sykehuset. 

SI-Magasinet satt ringside noen timer, og erfarte 

stor spørrelyst og engasjement. Hva kan vi gjøre? 

Hvor går grensene? Hvor mange armhevinger kan 

jeg ta? Er sangøvelser nyttig trim? Og mange 

spørsmål dreide seg om medisinering og erfaringer. 

Rom for forbedring 

Konstituert overlege Ivan Popovic gikk gjennom 

de mange ulike hjerte-medikamentenes bruksom - 

råder, virkninger – og bivirkninger. – Det må være 

veldig vanskelig å sette sammen en riktig og effek - 

tiv coktail, sukket en av pasientene. 


– Medikamenter reduserer risiko, men fjerner 

den ikke. Det aller viktigste rådet jeg kan gi dere, 

sa han, er å gjøre noe med livsstilen, både som fore - 

bygging og etter at sykdom er brutt ut. Det er alltid 

rom for forbedring, selv for suntspisende, aktive 

ikkerøykere, understreket han. 

Livskvalitet 

– Vi reagerer ulikt når vi blir akutt syke. Ofte går 

vi gjennom fire faser, sa Ruth H. Hagen: Først en 

sjokkfase, en får mye informasjon, og klarer ikke 

å få med seg alt. 

Så en reaksjonsfase, der følelsene kommer sterkt, 

med sinne, en er lei seg, trist, deprimert. Dernest 

en bearbeidingsfase, der en tar mer tak i følelsene, 

og til sist en nyorienteringsfase, der en ser fram-

over. Man ser gjerne annerledes på hva som er 

viktig og hva som ikke er det. 

– Det er viktig å se hele mennesket, og snakke 

om følelsene. Det er også viktig hvordan vi som 

helsepersonell møter de pårørende, sa hun. 

Ingen formbedring i sofaen 

Fysisk aktivitet er mye mer enn trening understreket 

turnusfysioterapeut Tomas P. Strand. 

– Lytt til egen kropp, start gjerne lett og øk intensitet, 

varighet og hyppighet etter hvert. Det er 

bedre med litt aktivitet enn ingen. Flere korte økter 

er bedre enn en lang. Ta gjerne en sykkeltest hos 

fastlegen før dere «slipper løs» for alvor. 

– Det er et utall av aktiviteter dere kan gjøre for 

å bedre form og øke pust. Finn noe som er lystbetont. 

Det gjør dere ikke på sofaen, understreket 

han. Som en generell regel anbefalte man minst 30 

minutter fysisk aktivitet hver dag, ikke nødvendigvis 

sammenhengende og ikke nødvendigvis det vi 

forbinder med trening, men aktivitet av ulikt slag. 

– To økter i uka vedlikeholder form, flere forbedrer 

den, sa han. 

Rødvin på blå resept 

Det er viktig å kunne dele erfaringer, bekymringer 

Kurs: Ingunn Imislund var en av to kursledere ved lærings- 

og mestringskurset om det å leve med hjertesykdom. Deltakerne 

viste stort engasjement og stor spørrelyst. 

og gleder med andre. Det kan være like vanskelig 

å være pårørende som å være pasient, sa sykepleier 

Anne Bente Hoelseth. 

Sinnsstemning og humør kan endre seg fort. En 

må prøve å lage positive rammer for livet. Mange 

erfarer at personligheten endrer seg, en kan bli 

lettere sår og rørt, lettere sint. 

– Jeg har hatt fem hjerteinfarkter, og tar nå mye 

lettere til tårer, også til gledestårer. En rørende sak 

på TV’en kan være nok. Slik var det aldri før, sa en 

av pasientene. Det kjente flere seg igjen på. 

– Jeg sto i havkanten og kastet stein, i rent sinne, 

repliserte en av de andre. 

Det var mange som nikket enig da en mente at 

rødvin burde vært på blå resept, det bidrar til å 

senke skuldrene, til å slappe av, til stressreduksjon. 

Bort med dampen 

NSB hadde i sin tid aksjonen «Bort med dampen». 

Den gangen gjaldt det å bytte ut damplokomo - 

tivene. Vår tids «bort med dampen» dreier seg om 

røyking. 

– Hvor mye er du villig til å betale for å ødelegge 

helsa di, spurte Ingunn Imislund innledningsvis da 

hun tok opp røyking som en viktig livsstils- og 

helsefaktor. Røyking er den enkeltfaktor som forårsaker 

flest dødsfall, og den viktigste enkeltfaktor 

som forårsaker sykdom og tidlig død som kan 

fore bygges. Etter tre–fem år etter røykeslutt er 

dødeligheten redusert med 35–40 prosent. 

Hun refererte en undersøkelse blant 60-årige 

menn som hadde utviklet angina eller hjerteinfarkt. 

Blant de som røykte var 83 % døde etter 15 år, 

mens dødeligheten blant ikkerøykerne var 37 %. 

Ingunn Imislund trengte ikke å overbevise noen 

denne gang. Ingen av deltakerne på kurset røykte 

– men mange hadde gjort det – helt til hjertesykdommen 

slo til. – Da var det veldig lett å slutte, sa 

den ferskeste ikke-røykeren. 


Målgruppen 

Målgruppen for kurset er 

pasienter som har gjennomgått 

hjerteinfarkt, er bypassoperert 

eller blokket for minst tre 

måneder siden. 

Hensikten er at pasientene og deres 

pårørende skal få informasjon, og 

gjennom samtaler og erfaringsut - 

veksling kunne bli bedre i stand til å 

takle hverdagen med hjertesykdom. 

De aller fleste deltakerne var henvist 

fra sykehuset, det er ikke mange 

som henvises fra fastlegene. Vi 

håper at det endrer seg etter hvert, 

for pasientene har uten tvil nytte av 

dette, sier Ingunn Imislund. Det er 

nytt kurs i april neste år. 

De arrangeres i samarbeid med LHL 

og Sykehuset Innlandets lærings- og 

mestringssenter. 

Problemer med 

fysioterapi 

– Hvorfor er det så urimelig lang 

ventetid for fysioterapi i Hamar? 

undret en av kursdeltakerne. 

Etter alvorlig hjertesykdom fikk hun 

henvisning for fysioterapi fra sin fast - 

lege. Der var viktig med opptrening. 

– Men det var komplett umulig 

å få time innen en rimelig ventetid. 

Uansett hvor jeg henvendte meg fikk 

jeg beskjed om at det var fra seks 

måneder til to års ventetid! Hva er 

det som skjer, undret hun. Hvordan 

prioriterer fysioterapeutene sine 

kunder? 

For hennes del endte det med at 

hun fikk hjelp hos en kiropraktor. 

Plages av røyk 

– Da jeg lå på sykehuset på Hamar 

hadde jeg rom rett over røykeplassen 

ved inngangen. Det var ubehagelig, 

sa en av kursdeltakerne, som i tillegg 

til sin hjertesykdom også hadde en 

lungesykdom. – Så fort vi satt opp 

vinduet sivet det røyk inn. Det 

samme skjer når vi skal inn på sykehuset, 

vi møtes av ei røyksky! 

Andre deltakere bekreftet plagen. 

Ubehagene som oppleves i sengeavdelingen 

over røykeplassen er tatt 

opp i brevs form for en del år siden, 

uten at problemet ble løst. 

Reykjavik: Røykekroken ved 

sykehuset på Hamar ligger rett ved 

hovedinngangen, og rett under 

sengerom.

Tid for samhandling 

Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Samhandlingsreformen er en stor og viktig reform for kommune-Norge, for sykehusene og for alle berørte, 

tjenesteytere og ikke minst tjenestemottakere. 

Av: Brukerutvalgsmedlem Asbjørn Holsæter 

Hva er Samhandlingsreformen? 

• Den viser vei framover, gir helsetjenester ny 

retning 

• Forebygging framfor bare å reparere 

• Tidlig innsats 

• Ulike ledd skal jobbe bedre sammen 

• Flytte tjenestene nærmere der folk bor 

• Flere oppgaver til kommunene – og penger til å 

utføre dem 

• Samle spesialiserte fagmiljøer så de blir sterke 

nok 

• Bedre for pasientene – sterkere bruker - 

medvirkning 

For mange råder det stor usikkerhet om hva dette 

vil bety for brukerne. Som brukerrepresentant 

kjenner en på denne bekymringen. Derfor må vi 

som brukerrepresentanter værer gode vakthunder. 

Vi må kjenne ansvar for pasientsikkerhet og 

pasient forløp, og følge med i hvordan dette utvikler 

seg i den enkelte kommune. Stikkord her vil 

være oppstart – gjennomføring – fagpersonell – 

kompetanse og organisering. 

Noen famler fortsatt 

Som brukerrepresentant er jeg positiv til at det 

settes fokus på det forebyggende arbeidet. Det vil 

føre til at tverrfaglig personell og mange ulike 

grupper/frivillige blir involvert. I enkelte kommuner 

føler en at arbeidet med reformen virker 

famlete og usikkert, mens andre kommuner alle - 

rede samhandler godt og er godt i gang med 

re formarbeidet. Flere steder er det allerede gjen - 

nom ført omfattende samhandlingstiltak. 

Nye samhandlingsarenaer 

Noe som bekymrer er at betydelige midler for 

2012 allerede er overført kommunene fra spesialisthelsetjenesten. 

Dette vil måtte utløse betydelig 

endringer i sykehusene. Hva vil det innbære? Kan 

det føre til nedtrekk i driften som på kort sikt vil 

berøre pasientene? Endringene vil kreve ytterligere 

effektivisering av driften i sykehusene. Derfor er 

det viktig at spesialisthelsetjenesten kommer på tilbudssiden 

vis a vis kommunene. Kommuner som 

har sykehus i sitt område vil kunne hente tilgang 

på viktige tjenester i sykehusene, det kan bli viktig 

for primærhelsetilbudet i regionen. Det kan og bør 

etableres viktig samhandlingsarenaer, som lege - 

vakt, døgnvaktordning, intermediære senger, re - 

habi li teringstilbud, lærings- og mestringstilbud, og 

mer med. 

I denne første samhandlingsreformen har Stor - 

tinget lagt en strategi for en mer økonomisk og faglig 

fornuftig bruk av hele det offentlige helse- og 

omsorgstilbudet. Reformen dreier seg om bruken 

av ressurser. 

Den andre samhandlingsreformen 

Det er en nødvendig, men langt fra tilstrekkelig, 

forutsetning for gode omsorgstjenester i framtida. 

Derfor trengs det enda en samhandlingsreform – 

for å mobilisere mer ressurser inn i den økono - 

miske og sosiale verdiskapningen som er nød ven - 

dig for at alle med hjelpebehov skal oppleve en god 

og trygg hverdag. Den andre samhandlingsreformen 

må dreie seg om å utnytte de sosiale og 

menneskelige ressursene som er i befolkningen og 

samfunnet som helhet. 

Tiden er innen for at alle skal kjenne sin tid for 

samhandling. 

«Den andre samhandlingsreformen må dreie 

seg om å utnytte de sosiale og menneskelige 

ressursene som er i befolkningen og samfunnet 

som helhet. Tiden er innen for at alle skal 

kjenne sin tid for samhandling.»

SI Magasinet nr 6-2011 - Sykehuset Innlandet HF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?