Fagbladet 2011 06 SAM
Fagbladet 2011 06 SAM
Fagbladet 2011 06 SAM
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
er stikk i strid med det landet<br />
Herzel ønsket seg.<br />
Fra 1882–1914 innvandret<br />
omkring 80.000 jøder til Pale -<br />
stina. Fra 1914 til 1939 økte<br />
antallet med 500.000.<br />
Arthur Ruppin, en velutdannet<br />
tysk jødisk jurist og<br />
økonom sa på den sionistiske<br />
verdenskongressen i 1929 at vi<br />
må komme bort fra den feilaktige<br />
oppfatningen som<br />
hersket i Europa i over et<br />
århundre og som førte til en<br />
katastrofal verdenskrig – den<br />
oppfatningen at bare én nasjo -<br />
nalitet kan være suveren i en<br />
stat. Under folkeforbundets<br />
overoppsyn må Palestina bli en<br />
politisk enhet der jøder og arabere<br />
lever side om side som to<br />
distinkte nasjonaliteter, med de<br />
samme rettigheter og privilegier.<br />
Ingen skal herske.<br />
Ingen skal herskes over.<br />
Jødenes rett til å komme til<br />
Palestina er like stor som arabernes<br />
rett til å bli der.<br />
Vi må selv bekjempe den<br />
sjåvinismen som vi avskyr hos<br />
andre.<br />
14. mai 1948 ble staten Israel<br />
opprettet. 15. mai 1948 gikk det<br />
ut muntlig ordre fra Israel om å<br />
jage ut palestinerne. Bare den<br />
engelske kommandanten i<br />
Nasaret nektet å følge muntlig<br />
ordre. 800.000 palestinere ble<br />
jaget på flukt.<br />
Like før jul uttalte den pale -<br />
stinske forfatteren Susan<br />
Abulhawa i Aftenposten:<br />
«Israel har slettet Palestina fra<br />
kartet, fordrevet oss og stjålet<br />
alt vi eide. Alt vi sitter igjen<br />
med er 11 prosent av vårt<br />
historiske hjemland. Nå i form<br />
av isolerte bantustaner omgitt<br />
av truende murer, snikskyttere,<br />
kontrollposter, veier forbeholdt<br />
jøder og de evig voksende<br />
jødiske bosettinger bygget på<br />
konfiskert palestinsk<br />
eiendom...»<br />
Else Sofie Olsen<br />
50 < <strong>Fagbladet</strong> 6-7/<strong>2011</strong><br />
INTEGRERING<br />
Det indre teller<br />
mest!<br />
Hvor hen man blir sett, om det<br />
er på jobben, hjemme eller på<br />
besøk, så legger de fleste merke<br />
til hvordan vi kler oss. Det forteller<br />
faktisk ganske mye om en<br />
person. Det har jeg merket. Det<br />
hele begynte da jeg begynte å<br />
bruke hijab. Akkurat da det var<br />
flest debatter om det i mediene.<br />
Nesten litt på trass. Det ga en<br />
god indre følelse. Etter hvert<br />
begynte jeg med abayah/ -<br />
jubbah. Det er en drakt som ser<br />
ut som en stor kjole med lange<br />
ermer. Mens hijab dekker<br />
hodet, dekker abayahen alt<br />
bortsett fra ansikt og hender.<br />
Jeg har skjønt at påkledning<br />
egentlig betyr ganske mye for<br />
hvordan en annen person forholder<br />
seg til deg. Det er helt<br />
utrolig hvor mange fordommer<br />
Illustrasjonsfoto: colourbox.com<br />
vi mennesker har i oss, og i<br />
hvilke situasjoner de kommer<br />
til orde. Etter at jeg begynte å<br />
bruke både abayah og hijab,<br />
har jeg opplevd å bli sett ned<br />
på, ikke komme inn i samtaler,<br />
plutselig bli usynlig, bli ledd av.<br />
Dette kommer utrolig nok ikke<br />
bare fra nordmenn. Selv ikkepraktiserende<br />
muslimer syns<br />
det er rart når noen prøver å<br />
følge islam, og de prøver å<br />
ydmyke oss. Presset kommer<br />
fra mange kanter; fordi jeg er<br />
jente, blir jeg undertrykt av<br />
menn, siden jeg bruker hijab,<br />
blir jeg undertrykt av dem som<br />
misliker at kvinner dekker seg<br />
til. Dessuten er jeg flerkulturell;<br />
til tross for at jeg er født og<br />
vokst opp her i landet, blir jeg<br />
ikke behandlet som mine med -<br />
borgere som ser vestlige ut.<br />
Folk tror at undertrykkelsen<br />
kommer fra hjemmet, men den<br />
største undertrykkelsen<br />
kommer faktisk fra samfunns-<br />
medlemmene jeg møter der ute.<br />
Undertrykkelsen starter med en<br />
gang jeg går ut av huset og<br />
møter verden via jobben. Jeg<br />
valgte denne bekledningen av<br />
egen vilje. Den får meg til å føle<br />
meg fri, mens samfunnet jeg<br />
møter presser meg til å gi slipp<br />
på noe som gir meg en positiv<br />
energi − nemlig å dekke meg til.<br />
Jeg deler kontor med flere<br />
kollegaer. Jeg sitter nærmest<br />
døra, og med ansiktet vendt<br />
mot døra. En kollega sitter med<br />
ryggen mot døra og lenger<br />
unna. Da det kom inn en<br />
person for å spørre om hjelp,<br />
henvendte han seg likevel til<br />
min kollega i stedet for til meg,<br />
selv om det er jeg som egentlig<br />
kunne hjelpe ham. Jeg ble<br />
sannsynligvis usynligjort på<br />
grunn av påkledningen. Har jeg<br />
ingen autoritet siden jeg dekker<br />
meg til? Eller blir muslimske<br />
kvinner framstilt feil, for eksem -<br />
pel når media viser et bilde av<br />
oss som undertrykte uten egen<br />
vilje, og dermed ingen autoritet?<br />
Dette er galt!<br />
Et annet tilfelle på jobb var<br />
da jeg ga en annen konsulent<br />
opplæring. En person kom inn<br />
og spurte min kollega om hjelp<br />
og usynligjorde meg. Jeg hadde<br />
på meg hijab og abayah, mens<br />
hun hadde på seg vanlige klær.<br />
Det morsomme er at vedkommende<br />
ble overrasket over at<br />
det var jeg som kunne hjelpe<br />
ham, og over at jeg snakket<br />
flytende norsk.<br />
Jeg har fått mange positive<br />
reaksjoner også. De fleste har<br />
jeg fått fra somaliske kvinner.<br />
Det er kanskje ikke så van -<br />
skelig å forstå siden de går med<br />
abayah og hijab selv. Jeg har på<br />
følelsen at somaliske kvinner<br />
ikke er så undertrykte hjemme<br />
som de er i møte med sam -<br />
funnet. Jeg skjønner at de<br />
sikkert støter på mange hindringer<br />
på grunn av sin identitet.<br />
Osloborger