17.07.2013 Views

Fagbladet 2011 06 SAM

Fagbladet 2011 06 SAM

Fagbladet 2011 06 SAM

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

er stikk i strid med det landet<br />

Herzel ønsket seg.<br />

Fra 1882–1914 innvandret<br />

omkring 80.000 jøder til Pale -<br />

stina. Fra 1914 til 1939 økte<br />

antallet med 500.000.<br />

Arthur Ruppin, en velutdannet<br />

tysk jødisk jurist og<br />

økonom sa på den sionistiske<br />

verdenskongressen i 1929 at vi<br />

må komme bort fra den feilaktige<br />

oppfatningen som<br />

hersket i Europa i over et<br />

århundre og som førte til en<br />

katastrofal verdenskrig – den<br />

oppfatningen at bare én nasjo -<br />

nalitet kan være suveren i en<br />

stat. Under folkeforbundets<br />

overoppsyn må Palestina bli en<br />

politisk enhet der jøder og arabere<br />

lever side om side som to<br />

distinkte nasjonaliteter, med de<br />

samme rettigheter og privilegier.<br />

Ingen skal herske.<br />

Ingen skal herskes over.<br />

Jødenes rett til å komme til<br />

Palestina er like stor som arabernes<br />

rett til å bli der.<br />

Vi må selv bekjempe den<br />

sjåvinismen som vi avskyr hos<br />

andre.<br />

14. mai 1948 ble staten Israel<br />

opprettet. 15. mai 1948 gikk det<br />

ut muntlig ordre fra Israel om å<br />

jage ut palestinerne. Bare den<br />

engelske kommandanten i<br />

Nasaret nektet å følge muntlig<br />

ordre. 800.000 palestinere ble<br />

jaget på flukt.<br />

Like før jul uttalte den pale -<br />

stinske forfatteren Susan<br />

Abulhawa i Aftenposten:<br />

«Israel har slettet Palestina fra<br />

kartet, fordrevet oss og stjålet<br />

alt vi eide. Alt vi sitter igjen<br />

med er 11 prosent av vårt<br />

historiske hjemland. Nå i form<br />

av isolerte bantustaner omgitt<br />

av truende murer, snikskyttere,<br />

kontrollposter, veier forbeholdt<br />

jøder og de evig voksende<br />

jødiske bosettinger bygget på<br />

konfiskert palestinsk<br />

eiendom...»<br />

Else Sofie Olsen<br />

50 < <strong>Fagbladet</strong> 6-7/<strong>2011</strong><br />

INTEGRERING<br />

Det indre teller<br />

mest!<br />

Hvor hen man blir sett, om det<br />

er på jobben, hjemme eller på<br />

besøk, så legger de fleste merke<br />

til hvordan vi kler oss. Det forteller<br />

faktisk ganske mye om en<br />

person. Det har jeg merket. Det<br />

hele begynte da jeg begynte å<br />

bruke hijab. Akkurat da det var<br />

flest debatter om det i mediene.<br />

Nesten litt på trass. Det ga en<br />

god indre følelse. Etter hvert<br />

begynte jeg med abayah/ -<br />

jubbah. Det er en drakt som ser<br />

ut som en stor kjole med lange<br />

ermer. Mens hijab dekker<br />

hodet, dekker abayahen alt<br />

bortsett fra ansikt og hender.<br />

Jeg har skjønt at påkledning<br />

egentlig betyr ganske mye for<br />

hvordan en annen person forholder<br />

seg til deg. Det er helt<br />

utrolig hvor mange fordommer<br />

Illustrasjonsfoto: colourbox.com<br />

vi mennesker har i oss, og i<br />

hvilke situasjoner de kommer<br />

til orde. Etter at jeg begynte å<br />

bruke både abayah og hijab,<br />

har jeg opplevd å bli sett ned<br />

på, ikke komme inn i samtaler,<br />

plutselig bli usynlig, bli ledd av.<br />

Dette kommer utrolig nok ikke<br />

bare fra nordmenn. Selv ikkepraktiserende<br />

muslimer syns<br />

det er rart når noen prøver å<br />

følge islam, og de prøver å<br />

ydmyke oss. Presset kommer<br />

fra mange kanter; fordi jeg er<br />

jente, blir jeg undertrykt av<br />

menn, siden jeg bruker hijab,<br />

blir jeg undertrykt av dem som<br />

misliker at kvinner dekker seg<br />

til. Dessuten er jeg flerkulturell;<br />

til tross for at jeg er født og<br />

vokst opp her i landet, blir jeg<br />

ikke behandlet som mine med -<br />

borgere som ser vestlige ut.<br />

Folk tror at undertrykkelsen<br />

kommer fra hjemmet, men den<br />

største undertrykkelsen<br />

kommer faktisk fra samfunns-<br />

medlemmene jeg møter der ute.<br />

Undertrykkelsen starter med en<br />

gang jeg går ut av huset og<br />

møter verden via jobben. Jeg<br />

valgte denne bekledningen av<br />

egen vilje. Den får meg til å føle<br />

meg fri, mens samfunnet jeg<br />

møter presser meg til å gi slipp<br />

på noe som gir meg en positiv<br />

energi − nemlig å dekke meg til.<br />

Jeg deler kontor med flere<br />

kollegaer. Jeg sitter nærmest<br />

døra, og med ansiktet vendt<br />

mot døra. En kollega sitter med<br />

ryggen mot døra og lenger<br />

unna. Da det kom inn en<br />

person for å spørre om hjelp,<br />

henvendte han seg likevel til<br />

min kollega i stedet for til meg,<br />

selv om det er jeg som egentlig<br />

kunne hjelpe ham. Jeg ble<br />

sannsynligvis usynligjort på<br />

grunn av påkledningen. Har jeg<br />

ingen autoritet siden jeg dekker<br />

meg til? Eller blir muslimske<br />

kvinner framstilt feil, for eksem -<br />

pel når media viser et bilde av<br />

oss som undertrykte uten egen<br />

vilje, og dermed ingen autoritet?<br />

Dette er galt!<br />

Et annet tilfelle på jobb var<br />

da jeg ga en annen konsulent<br />

opplæring. En person kom inn<br />

og spurte min kollega om hjelp<br />

og usynligjorde meg. Jeg hadde<br />

på meg hijab og abayah, mens<br />

hun hadde på seg vanlige klær.<br />

Det morsomme er at vedkommende<br />

ble overrasket over at<br />

det var jeg som kunne hjelpe<br />

ham, og over at jeg snakket<br />

flytende norsk.<br />

Jeg har fått mange positive<br />

reaksjoner også. De fleste har<br />

jeg fått fra somaliske kvinner.<br />

Det er kanskje ikke så van -<br />

skelig å forstå siden de går med<br />

abayah og hijab selv. Jeg har på<br />

følelsen at somaliske kvinner<br />

ikke er så undertrykte hjemme<br />

som de er i møte med sam -<br />

funnet. Jeg skjønner at de<br />

sikkert støter på mange hindringer<br />

på grunn av sin identitet.<br />

Osloborger

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!