NIS-info 2006/2 - Senter mot antisemittisme
NIS-info 2006/2 - Senter mot antisemittisme
NIS-info 2006/2 - Senter mot antisemittisme
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FAKTA<br />
Den palestinske flyktningmyten og<br />
virkeligheten<br />
Av SMA<br />
Fakta: FNs spesielle forhold til araberne<br />
Den annen verdenskrig skapte 100 millioner flyktninger. De aller fleste ble rehabilitert.<br />
Bare araberlandene og FN har bevart og brukt arabernes flyktningstatus som et våpen<br />
<strong>mot</strong> Israel.<br />
FN opererer med to definisjoner av flyktninger: Én for arabere og én for alle de andre.<br />
FN definerer “en palestinsk flyktning” som en araber som oppholdt seg i Israel-Palestina<br />
i perioden juni 1946 til mai 1948. FN etablerte også et spesielt serviceorgan, UNRWA,<br />
for disse arabere alene.<br />
870.000 jødiske flyktninger som ble kastet ut fra de arabiske landene etter 1948, fikk<br />
ingen flyktningstatus av FN.<br />
330.000 arabiske flyktninger: 800.000 arabere bodde i Israel-Palestina i 1947. 170.000<br />
var igjen i Israel etter krigen i 1948. Av de 630.000 som flyktet, fikk 100.000 lov til å<br />
returnere til Israel, 100.000 ble absorbert av de arabiske land, 50.000 beduiner forente<br />
seg med sine stammer i Jordan og Sinai, 50.000 var fremmedarbeidere som returnerte til<br />
sine arabiske hjemland.<br />
870.000 jødiske flyktninger og 330.000 arabiske flyktninger var nettoresultatet av<br />
araberstatenes krig <strong>mot</strong> Israel.<br />
De fleste arabiske flyktninger var innvandrere<br />
De fleste arabiske flyktninger kom opprinnelig fra Egypt, Syria, Libanon, Sudan, Algerie<br />
og Libya i tiden 1830-1947. Tusener kom også fra Europa, Tyrkia og Sentral-Asia, men<br />
telles i dag som “arabere”. Den arabiske befolkning i Jaffa, Haifa og Ramallah vokste<br />
henholdsvis 17, 12 og 5 ganger i tiden 1880-1947.<br />
Byen Jaffa tok i<strong>mot</strong> arabere fra 15 land, og befolket nabolandsbyer som Abu Kabir og<br />
Feja. Den ottomanske okkupasjonen (spesielt i perioden 1831-1840) medførte tusener<br />
av egyptiske arbeidsinnvandrere til bl.a. Jaffa, Hadera og Nablus, og senere kom tusener<br />
av albanere og bosniere til Haifa.<br />
Titusener av arabiske arbeidere ble importert av Det ottomanske imperiet og Storbritannia<br />
til deres byggeprosjekter i forbindelse med verdenskrigene, og for å dekke andre<br />
46