murmansk- korridoren

Til leserne
"Gjennom menneskelige kontakter til gjensidig fordelaktige kontrakter"
I århundrenes dyp har det oppstått et godt naboforhold mellom den russiske
Pomor-kysten og Nord-Norge. De har aldri hatt seriøse konflikter. Tvert imot, i
vanskelige tider har naboen alltid kommet sin nabo til unnsetning. Det er kun den
kalde krigen som har gjort dem til kunstige fiender.
Mikhail Gorbatsjovs Murmansk-initiativer gjorde det mulig å gjenopprette
disse gode forbindelsene. Da opprettet man offisielt vennskapelige forbindelser
mellom Finnmark fylke og Murmansk fylke. Utviklingen av samarbeidet tok
imidlertid ikke skikkelig av før Russland ble uavhengig. Dette ble også uttrykt
gjennom opprettelsen av Barentsregionen, som ligger nedfelt i Kirkenes-erklæringen
av 11. januar 1993.
Det er sagt og skrevet mye om Barentssamarbeidet, spesielt på regionalt nivå.
Men det har ikke blitt gjort systematiske arbeider om den russisk-norske
komponenten. Den bok som her foreligger skal være med å øke forståelsen av hva
"Murmansk-korridoren" er. Det viktigste er ikke det abstrakte konseptet, men de
konkrete prosjekter som skjer i nordboernes navn og interesser på begge sider av
grensen.
I oktober 1997 undertegnet Jurij Jevdokimov, guvernør i Murmansk fylke, og
Evy-Ann Midttun, fylkesordfører i Finnmark, en avtale om videreføring av
forskjellige prosjekter i "korridoren". Undertegnelsen skjedde innenfor rammene av
10-årsfeiringen av gjenopprettelsen av de vennskapelige forbindelsene. Forfatteren av
denne boken har til hensikt å få leserne til å lære mer om historien, orienterere seg
blant dagens muligheter, problemer, særegenheter og lovmessigheter i det russisk-
norske samarbeidet i Barentsregionen, som en av formene for moderne regionalisme.
3
Professor, dr. hist. A.A. Kiseljov