Da tragedien rammet - Politi forum

politiforum.07.no

Da tragedien rammet - Politi forum

Da tragedien

rammet

Per Henrik Semb (29)

og barna sto alene igjen

etter at kona omkom. Da fikk

begrepet kollegastøtte

en ny betydning.

Side 10-19

NR 12 | 12.12.2012 | LØSSALG KR 55,-


Eurocard

Eurocard har samme mål som politiet:

SIKKERHETEN

KOMMER FØRST.

Sikre løsninger for Internett-handel er en av mange fordeler med

Eurocard. Du får også mange andre personlige fordeler med Eurocard:

Back2u – få penger tilbake når du handler på nettet

25 % rabatt hos Norgestaxi samt rabatter på leiebil

Inntil 50 dagers rentefri kreditt

Tilgang til Eurocard-lounger

En av markedets beste reise- og avbestillingsforsikringer

Maksimal kontroll og sikkerhet ved kjøp på nettet

Stadig nye, spennende tilbud fra en lang rekke samarbeidspartnere

For full oversikt over fordeler og

rabatter, se eurocard.no/privat

Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 fra 22,96 % –33,87 %

(33,87 % effektiv rente hvis årsavgift på kr 645).

Kredittkostnad fra kr 1441 – kr 2086.

Kontakt

Eurocard Kundeservice hjelper

deg med alle dine spørsmål

på telefon 21 01 53 20.

eurocard.no

Ingen

årsavgift

(ord. pris kr 645)


WWW.EQUIPNORSHOP.NO

Innerst

inne er jeg

nok veldig

spent på

om jeg får

en ...

Ti Tiil

jul ønske ønsker jjeg g mmeg g en ...

... så er det d t nesten t like lik bra. b

Hv H vis jeg j g

ska s al være e

pra

ak aktisk ktisk ktis isk, k, så s

øn ø nsk nsker sker ker eer

r je jeg eg

me m eg g ... ..

Skulle S du ikke ha plass plas

i sleden sled n din håper hå er jeg

likevel likev l på

en ... ..

... men spør du

meg hva jeg

virkelig, virkelig

vil ha, da ønsker

jeg meg en ...

PPs: P s: Har Ha Har ar r d du ddu

et pa p par ar i s st str tr

4

43, ,

så s å lover love l ver jeg j g å væ væære

re ree ek ekstr ek kst st stra

a

s snill! snil snill! ill! ill il

Hilsen Ro Rooa

oar o r

og en . .. . .

.. .. men får jeg

et e sett med ...

Vi i Equipnor vil gjerne ønske dere en riktig God Jul

og alt godt for det nye året!


4

LEDER

En korpsånd å like

Å

jobbe i politiet er spesielt på

mange måter. Som politiansatt

er man som regel svært synlig i

omgangskretsens bevissthet. Alle vet at

du jobber i politiet, og mange ganger

må du svare for hva andre i politiet har

gjort. Samtidig er det svært få andre

yrker hvor det du gjør på fritiden,

blir vurdert utifra standarden man

skal ha i yrket.

I politiyrket kommer du tett på

mennesker i sitt livs krise, enten de

befinner seg på topp eller bunn i samfunnet.

En del av jobben er å utsette

deg selv for en ukjent fare, og å gå

inn i situasjoner med mange ukjente

faktorer. Både ditt eget og andres liv

kan stå i fare.

I dette yrket er du nødt til å stole

på at kollegaen forsvarer deg hvis du

blir angrepet. Mange kan trekke frem

episoder hvor en kollega, som med

fare for seg selv, har reddet en selv fra

alvorlig skade - i verste fall tap av livet.

Du blir ekstra takknemlig ovenfor en

kollega som har reddet deg - og man

knytter nære bånd når man har vært

redde sammen.

Politiforums hovedoppslag denne

gangen er viet den fantastiske innsatsen

og støtten ansatte i Vestfoldpolitiet

ga da politibetjent Per Henrik

Semb og barna opplevde sitt livs

største tragedie. I fjor omkom kone

og mamma Kjersti i en tragisk ulykke.

Men midt oppi det håpløse var det

noen som ga enkemannen håp. Kollega

Bernt Aamodt organiserte en

omfattende dugnad der over 60 politikolleger

stilte opp. Praktisk hjelp og

medmenneskelighet var det den hardt

rammede familien trengte mest av alt.

Vi liker...

Justisminister Grete

Faremo iverksetter en politianalyse.

Dette skal gi

grunnlag for regjeringens

forslag til politibudsjettet

2014. Vi velger å tro at

dette er godt nytt for å få

et politi med en lokal beredskap

som kan håndtere

både daglige politigjøremål

og større hendelser.

VENNER FOR LIVET: Bernt Aamodt (t.v.)

tok ansvar da firebarnsfaren Per Henrik

Semb ble enkemann. Kollegene har vært

til uvurderlig støtte i tiden etter tragedien.

Og det fikk de.

Politiet har i en periode vært under

et hardt og tøft søkelys, hvor det

har vært rettet kritisk oppmerksomhet

både mot politiet som etat, men

også mot enkeltpersoners vurderinger

og avgjørelser. Det har kommet

på toppen av mange års ressurskrise

med en stadig vanskeligere mulighet

til å gjøre jobben som politi på en

god måte. Opplevelser og samholdet

innad i politiet, som Per Henrik Semb

og barnas historie, gjør at vi forstår

hvorfor mange holder fast på jobben

i denne etaten.

Det å kunne hjelpe dem som trenger

det, er en sterk opplevelse - også

når det er kolleger som trenger hjelp.

Når livets regnskap skal gjøres opp,

mener vi slike verdier står høyere enn

materielle verdier.

Ole Martin Mortvedt

Redaktør

Vi misliker...

ATB-forhandlingene

mellom Politidirektoratet og

PF ble ikke ferdig innen fristen

31. oktober. Denne fristen

har vært kjent i over tre år.

Det er manglende respekt for

både ledere og arbeidstakere

i politiet at POD med viten og

vilje startet forhandlingene

så sent at man ikke ble ferdige

innen fristen.

DET Å

KUNNE HJELPE

DE SOM TREN-

GER DET, ER

EN STERK

OPPLEVELSE -

OGSÅ NÅR DET

ER KOLLEGER

SOM TRENGER

HJELP.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

www.politiforum.no | Twitter: @politiforum

103. årgang

UTGIVER

Politiets Fellesforbund

Møllergt. 39

0179 Oslo

Tlf 23 16 31 00

Fax 23 16 31 01

REDAKTØR

Ole Martin Mortvedt

Tlf 23 16 31 67

Mobil 920 52 127

redaktor@pf.no

JOURNALIST

Erik Inderhaug

Tlf 23 16 31 64

Mobil 908 64 608

erik@pf.no

MARKEDSKONSULENT

Heidi Bjørkedal

Tlf 23 16 31 66

Mobil 906 81 717

heidib@pf.no

LAYOUT/PRODUKSJON

Mediamania

www.mediamania.no

FORSIDEFOTO:

Thomas Haugersveen

FRISTER

Innlevering av stoff til

nr. 01 | 2013 sendes på

mail til redaksjonen

innen 07.01.13

ADRESSEFORANDRINGER

adresse@pf.no

TRYKK

Aktietrykkeriet

Godkjent opplag: 14965

ISSN: 1500-6921


10

KOLLEGASTØTTEN



uvurderlig hjelp fra familie, venner - og kolleger.

20

6

FØLGER POLITIET

PÅ NATTPATRULJE

Nok en gang blir det

norske politiet gjenstand

for et realityprogram.

Denne

gangen i TV-serien

«Nattpatruljen»,

hvor seerne kan følge

forskjellige politipatruljer

på nattevakt.

FAREMO ETABLE-

RER POLITIANA-

LYSE

Fem år etter at Politiets

Fellesforbund (PF)

vedtok å be regjeringen

iverksette en

politistudie, sparker

justisminister Grete

Faremo nå i gang en

politianalyse.

HVEM SKAL TA OVER ETTER ARNE JOHANNESSEN?

Den mektige lederen for Politiets Fellesforbund (PF) går inn i

sin siste periode, etter å ha blitt gjenvalgt for to nye år på PFs

landsmøte. Men hvem skal ta over når han gir seg?

34

STOR PÅGANG FOR

UEH-KURS

De to ekstraordinære

UEH-kursene som ble

satt opp i høst, ble

fylt opp på rekordtid.

Nesten alle landets

politidistrikter var

representert under

kursene på Heistadmoen.

INNHOLD

6 | Inn på Forsvarets Høgskole

8 | Slått ut i finalen

8 | Her er årets politibart

19 | – Oppfølging er veldig viktig

INNHOLD 5

22 | Nå blir bevæpningsdebatten

politisk

24 | Her er det nye forbundsstyret

25 | Her er den nye sjefens plan

FASTE SIDER

52 | Arne meinar

53 | Vi gratulerer

54 | Politijuss

56 | Folkestad

58 | Politiets verden

59 | Purken & PFFU

26 30

32

VIL DOBLE ANTALL

UEH-MANNSKAPER

Tidligere justisminister

Odd Einar Dørum

(V) ønsker å doble

dagens UEH-kapasitet

fra 800 til 1600

polititjenestemenn.

Politihøgskolen er

imidlertid skeptisk til

forslaget.

EXIT AFGHANISTAN

I sommer var det slutt på en av de største, norske internasjonale

politioperasjonene noensinne. Da trakk de siste norske politirådgiverne

seg ut av Afghanistan, etter åtte års tilstedeværelse i landet.


6 KOMMENTAR

Hvem overtar etter Arne

Den mangeårige lederen av Politiets

Fellesforbund (PF) går nå inn i sin siste periode.

Hvem skal overta når han takker for seg?

Selv om landsmøtet valgte

Johannessen som leder for

de to neste årene, er det

allerede diskusjon om hvem som

skal overta. Det er trolig flere

som tar mål av seg til å fylle skoene

etter Johannessen. Hvis han

da ikke tar dem med seg.

Leder for Oslo Politiforening

og landets

største lokallag

i PF med rundt

2000 medlemmer,

Sigve Bolstad, har

tidligere erklært at

han har lyst til å bli

leder. Tidligere i år

gikk han ut og ville

utfordre Johannessen

om kampen til

ledervervet på årets

landsmøte. Etter

kort tid trakk han

likevel kandidaturet etter en

tøff intern runde. Senere ble han

gjenvalgt som nestleder for PF

for samme periode som Johannessen

er valgt til å være leder.

Spørsmålet som nå ligger

åpent er om Bolstad i den kommende

perioden klarer å samle

nok støtte til å få drømmen om

sjefsstolen i den mektige politifagforening

oppfylt. Allerede

i januar skal Johannessen ha

Kommentar

Ole Martin Mortvedt

Redaktør Politiforum

permisjon for å gå på sjefskurset

til Forsvarets høgskole. I tre

måneder vil Bolstad vikariere i

posisjonen, og han får god anledning

til å markere seg som

en samlende, tydelig og gjennomføringssterk

leder som står

godt i mediedebatten.

Han vil bli fulgt med argusøyne,

og må benytte

tiden godt. For det

er ikke, og skal ikke

være noen selvfølge

hvem som går inn i

lederjobben i PF. For

det er andre gode

kandidater som kan

tenkes å puste Bolstad

i nakken. Det er

en styrke for organisasjonen.

Som vanlig for en

fagforening, står det

tunge saker på vent. Lederen

skal selge inn resultatet av forhandlingsresultatet

av ATB (politiets

arbeidstidsbestemmelser)

uansett om det oppfattes som

godt eller dårlig for medlemmene.

Bevæpningsdebatten skal

føres, det skal leveres premisser

i den kommende politianalysen,

og det vil være oppkjøring og

forberedelser til vårens lønnsoppgjør.


Inn på Forsvarets høgskole

Under forutsetning av at Forbundsstyret innvilger ham permisjon,

vil PFs forbundsleder Arne Johannessen delta på sjefskurset på

Forsvarets Høgskole fra 6. januar og ut mars 2013.

Nestleder Sigve Bolstad vil i så fall fungere som PF-leder mens

Johannessen sitter på skolebenken. I fjor var det Bolstad som kom

med på Unios plass.

Forsvarets Høgskole legger forut for uttaket vekt på om søkeren

har, eller forventes å bli aktuell til en lederstilling i vedkommendes

organisasjon. Målgruppen for kursets deltagere er utvalgte offiserer,

sivile embets- og tjenestemenn, representanter fra media, skoleverk,

næringsliv og landsomfattende organisasjoner.

Tidligere kursdeltagere beskriver dette som et meget attraktivt

kurs med både internasjonale og nasjonale foredragsholdere på

meget høyt nivå.

På sedvanlig måte har Forsvaret tydelige regler for disiplin, antrekk

og deltagelse. Mobiltelefonen skal blant annet være innelåst

og utilgjengelig hele skoledagen. Og det er bestemmelser om bruk av

slips. Begge deler er ventet å gi Johannessen betydelige utfordringer.

Nestlederen

Sigve Bolstad (47). Nestleder av PF og leder av Oslo Politiforening i

mange år. Har ledet bevæpningsutvalget. Han har vært tydelig på videre

ambisjoner, og er vant med mediefokus og mediedebatter. Han har

omsorg for menneskene rundt seg og involverer i stor grad sine medarbeidere.

Men han må bli tydeligere på hva han selv står for.

Koordinatoren

Erik Eriksen (39). Sekretær ved Oslo Politiforening. Koordinerte med godt

resultat Unio-streiken i Oslo sist vår. Han er dyktig i ATB-problematikken,

og har vært mye brukt av PF som foredragsholder. Oppfattes som klar,

uredd, direkte og opptrer med stor faglig styrke, men har lite ledererfaring.

Spørsmålet er om han vil stille som motkandidat til sin egen sjef.


Johannessen?

Lokallagsbyggeren Strategen

Kjetil Rekdal (40). Lokallagsleder i Hordaland politidistrikt. Forbundsstyremedlem.

Han har sterk ledervilje- og egenskaper. Har ambisjoner.

Uredd i diskusjoner. Får honnør for måten han har bygd opp lokallaget.

Er svært resultatorientert og flink til å bygge folk rundt seg. Har vært lite

synlig utenfor eget politidistrikt og kan bli oppfattet som egenrådig.

Visjonæren Utrederen

Unn Alma Skatvold (39). Lokallagsleder i Østfold. Forbundsstyremedlem.

Internasjonal kontakt for PF. Hun har hatt en bratt stigende kurve i tillitsmannsapparatet

og oppfattes som spennende og visjonær. Har jobbet tett

på kompliserte pensjonsspørsmål, og kan mye om politiets særaldersgrenser.

Uredd og dyktig i diskusjoner, men har liten ledererfaring.

KOMMENTAR

Arild Sandstøl (38). Mangeårig lokallagsleder i PF Rogaland. Første

vara til forbundsstyret. Er opptatt av strategiutvikling, og arbeider med

en «Master of management». Har ambisjoner og viser ledervilje. Han er

bevisst på å bygge et stort kontaktnett. Han har god medieerfaring og

virker karismatisk. Men kan ville for mye på en gang.

Ove Sem (55). Forbundssekretær. Har mye ledererfaring. Fikk til mye som

lensmann i Orkdal og politistasjonssjef i Trondheim. Har ledet lederprosjektet

i PF. Svært dyktig utreder, god til å jobbe med tyngre saker og å få

til gode prosesser. Er kunnskapsrik og har stort kontaktnett, og dyktig til å

lede gjennom stor grad av involvering. Kan bli for omstendelig.

7


8 KORTNYTT

Vi i KC Follo vil takke for

et godt samarbeid i

året som har gått,

og ønsker dere alle

en riktig god jul

og et godt

www.kcfollo.no

nytt år!

Slått ut i finalen

PFs lokallagsleder Mette Varem kom til

finalen i «71 grader nord», men nådde

ikke helt til topps. Likevel er hun fornøyd.

Tekst: Erik Inderhaug

Foto: Matti Bernitz/TV Norge

Til slutt ble lokallagslederen i Helgeland

politidistrikt nummer tre, etter å ha kjempet

seg helt til Nordkapp.

– Egentlig var jeg veldig fornøyd med å bli tatt ut på

Lindesnes, så da kan jeg ikke si at jeg ikke er fornøyd

med å havne på tredjeplass, sier hun til Politiforum.

– Akkurat der og da var det kjipt å bli slått ut,

men hun var jo bedre enn meg, sier hun videre om

konkurrenten Grete Dahle Thorsen.

Varem forteller at hun har fått veldig mange tilbakemeldinger

fra både kolleger, kjente og ukjente.

Mange syntes det var artig at en «såpass voksen» dame

holdt tritt med - og slo ut - langt yngre konkurrenter.

– De to andre i finalen var jo på alder med ungene

mine, ler Varem, som med sine 47 år er langt mer

erfaren enn finalekonkurrentene på 25 og 26.

At hun meldte seg på i 71 grader nord, angrer

hun ikke på.

– Det har vært en kjempeopplevelse. Et eventyr!

Her er årets politibart

Førsteårsstudent Jonas Andreassen

(28) hadde årets Movemberbart

Politihøgskolen (PHS)

i Oslo.

Totalt deltok 33 PHS-studenter

i kampanjen, som skal bidra

til økt oppmerksomhet om prostatakreft

gjennom at deltakerne

gror bart i hele november. I en

avslutningsseanse på skolen, var

juryen med kvinnelige medstudenter

ikke i tvil: Jonas Andreassen

var en verdig vinner.

«Vi trodde de andre finalistene

hadde myk bart - helt til vi

tok på Andreassens overleppe!

Barten hadde en utrolig konsistens

som vanskelig lar seg beskrive

med ord, og det spesielt

til å være så lang!», lød en del

av juryens begrunnelse.

Initiativtaker Odin Heitmann

er fornøyd med oppslutningen,

selv om det innsamlede beløpet

var litt under målet.

– Det har vært overraskende

mange som har gått med bart

på skolen denne måneden, selv

om de fleste ikke var organisert

i et lag eller lignende. Totalt fikk

laget vårt inn 1625 kroner. Vi

skulle gjerne fått inn mer, men

litt er bedre enn ingenting, sier

han.


Fikk kommunikasjonspris

Oslo politidistrikt har fått årets kommunikasjonspris fra Politidirektoratet

(POD), for deres kommunikasjon med publikum gjennom

operasjonssentralens egen Twitter-konto. Der følger i skrivende stund

over 73.000 personer med på de korte hendelsesnyhetene operasjonssentralen

legger ut flere ganger daglig. Kunngjøringen om tildelingen

av prisen ble treffende nok gjort på PODs egen Twitter-konto.

SÄPO Kan bli uavhengig

Den svenske Säkerhetspolisen (Säpo) skal bli uavhengig fra

Rikspolisstyrelsen, blir det foreslått i en parlamentarisk utredning.

Ved å la Säpo, svenskenes PST, bli en separat enhet med egen

leder, blir Säpo mer ansvarliggjort, mener komiteen som står bak

forslaget.

Omorg aniseringen av Säpo antas å ville koste 10 millioner svenske

kroner, melder avisen Riksdag & Departement.

Endringen foreslås som en del av en større omorganisering av det

svenske politiet, hvor dagens 21 politimyndigheter forsvinner, og

foreslås erstattet

med kun én. Den

storstilte omorganiseringen

er ventet å tre i

kraft i 2015.

Fortsetter i jobben

Arne Jørgen Olafsen (52) fortsetter

etter all sannsynlighet som politimester

i Follo politidistrikt i nye

seks år. Han sto nemlig igjen som

eneste søker på stillingen, etter at

den eneste motkandidaten trakk

seg før lista ble offentlig. Olafsen

er utdannet fra Politiskolen i 1983,

og har blant annet jobbet ved Sandefjord

og Oslo politikammer, og

Politiets overvåkingstjeneste. Han

har vært leder i Oslo politiforening

og nestleder i Politiets Fellesforbund,

og satt som sjef for Politiets

Utlendingsenhet inntil han ble

utnevnt til politimester i Follo i 2006.

Hvorvidt Olafsen får fullføre det nye åremålet sitt, gjenstår imidlertid

å se. Follo politidistrikt ble foreslått sammenslått med Østfold politidistrikt

i Resultatreformen, som etter 22. juli ble lagt på is i påvente

av en ytterligere gjennomgang av det norske politiet. Det blir ventelig

tatt en avgjørelse om Resultatreformens framtid i løpet av 2013.

Kristent politilag jubilerer

Kristent politilag (KPL) markerer sitt 20 års-jubileum fra 25. til

27. januar neste år, skriver foreningen på sin hjemmeside. Jubileet

går av stabelen på Bru i Rogaland. KPL ble startet av studenter ved

Politihøgskolen i Oslo i 1993, og skal tilby et fellesskap og nettverk

for kommende, nåværende og tidligere ansatte i politiet, tuftet på

den kristne tro. Foreningen er en selvstendig organisasjon i Norge,

men er tilsluttet European Christian Fellowship, en europeisk paraplyorganisasjon

for kristne politiforeninger.

Politikvitring

KORTNYTT

Flere og flere personer

i Politi-Norge er på

Twitter. Her er noen

av deres «kvitringer»

den siste måneden

Odd Tveit Jørgensen, politistasjonssjef Stavanger politistasjon:

9. november

«Pøsregn. Flott politivær. Så da er det bare å håpe på en

rolig kveld for ordensstyrken.»

Operasjonssentralen, Nordmøre og Romsdal PD:

18. november

«80 førere er kontrollert i en promillekontroll RV 64 v/

Moa i Fræna. Ingen overtredelser registrert.»

Operasjonssentralen, Oslo PD:

22. november

«På Grønland har vi pågrepet to personer med ca. 100

gram hasj. De forsøkte å løpe fra patr., men politiet var

raskere.»

Geir Gudmundsen, politimester Hordaland PD:

2. desember

«Helsevesenet i Norge bør kopiere Helse Bergen og

få psykiatrisk ambulanse. Politiet har ikke nødvendig

kompetanse til annet enn å bistå»

1. desember

«Grunnbemanningen i politiet er for lav. Hordaland

mangler 330 politi. Politiet brukte 65 minutter til bilulykke»

Operasjonssentralen Nordre Buskerud PD:

19. november

«En ku er savnet fra området Hove / Nærset i Ål.»

Kristin Hellesø-Knudsen, doktorgradsstipendiat Politihøgskolen:

19. november

«Registrerer at Killengreen mener ledere i politiet må

styre mer i stedet for å lede. Hva skal man si?»

Operasjonssentralen Hordaland PD:

30. november

«Snøen er kommet .Politiet får flere meldinger om at

det kastes snøballer på biler og bybaner. Det er farligt

og må opphøre snarest.»

Kaare Songstad, politimester Haugaland og Sunnhordland PD:

9. november

«På Finse. Alene. Funderer bla på hvordan jeg skal reagere

på Faremos tale på PF›s årsmøte. Frontkollisjon

mellom politikk og fag..»

Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD:

11. november

«Justisministeren vil at lensmannen skal vie folk.

Politiets Fellesforbund vil at lensmannen skal være

bevæpnet. Stort spenn for lensmannen.»

Tore Solberg, operasjonsleder Oslo PD:

19. november

«Snortheimsmoen: operativ kompetanse og evne til å

ta avgjørelser i pressa situasjoner er langt viktigere enn

papir CV'en. Klar tale!»

GJØR SOM OVER 3000 ANDRE – FØLG

POLITIFORUM PÅ TWITTER: @POLITIFORUM

9


«Det å føle at folk tenker på deg

i en sånn situasjon, og at du føler

deg ivaretatt, det er uvurderlig.»

Da kona Kjersti omkom i en tragisk ulykke, sto politibetjent

Per Henrik Semb (30) alene igjen med ansvaret for fire barn

og et halvoppusset småbruk. Alt så mørkt ut – men så kom

det et uventet initiativ fra kollegaene.

Tekst: Erik Inderhaug

Foto: Thomas Haugersveen og privat

KOLLEGASTØTTE

11


12 KOLLEGASTØTTE

KONA DØDE: Kjersti Semb var bare 29 år gammel da hun omkom i en ulykke i 2011. Da hadde hun og ektemannen Per Henrik vært gift i åtte år.

Han ligger og sover i huset når bilen

begynner å rulle. Sannsynligvis er

det automatgiret som svikter i Mercedesen,

der den står parkert noen hundre

meter unna småbruket han og kona kjøpte

som et oppussingsprosjekt tre år tidligere.

Inne i bilen sitter parets fire barn, to jenter

på ett og fire, og eldsteguttene på fem og sju.

Hun er ute av bilen for å hente posten.

I det hun ser hva som er i ferd med å skje,

slipper hun alt hun har i hendene. Foran

bilen er en bratt skråning. Bilen og barna

er på vei utfor, og hun handler instinktivt.

I forsøket på å stoppe bilen, lykkes hun

nesten. Nede i bakken treffer den et tre, og

velter over henne.

Mens barna kommer uskadd fra ulykken,

blir moren Kjersti Semb hardt skadd,

og havner i koma. Hun våkner aldri igjen.

Hjemme i huset blir ektemannen Per

Henrik Semb vekket av telefonen.

SENDT I LUFTAMBULANSE

Det har gått ett og et kvart år siden den

fatale augustdagen i fjor, da tilværelsen ble

endevendt for den da 29 år gamle politibetjenten.

Per Henrik Semb lå og sov etter

å ha vært på nattevakt da naboen Kjetil

Granstøl ringte. Da hadde de to eldsteguttene

klart å komme seg ut av bilen og opp

til det nærmeste huset for å varsle om hva

som hadde hendt.

– Kjetil ringte kanskje fire ganger før

jeg tok telefonen. «Det har skjedd noe grusomt»,

sa han. «Kom ned til postkassa».

Jeg trodde først han tullet. Vi har en fleipete

tone. Men jeg skjønte til slutt alvoret. «Det

ser dårlig ut for Kjersti», sa han.

Politibetjenten kastet på seg klær og

løp de 400 meterne ned til postkassa. Han

husker ikke hva som for

gjennom tankene hans på

vei nedover. Ved ulykkesstedet

ble han møtt av

ambulansepersonell. Kolleger

fra politiet ankom

samtidig. Situasjonen var

kaotisk. 29-åringen skjønte at det hadde

skjedd noe forferdelig.

– Jeg var i sjokk. Livet falt fullstendig i

grus og fundamentet ble sparket bort under

meg, sier Per Henrik i dag.

Mens ambulansepersonellet drev livreddende

førstehjelp på kona i påvente av

ambulansehelikopteret, tok naboen seg av

de fire barna. Selv ble Per Henrik møtt av

kollegene Charlotte Solevågseide og Kjetil

Indahl fra ordensavdelingen i Larvik, de

første politifolkene på stedet.

– I etterkant har jeg fått en helt annen

forståelse av hvor viktig det er at politiet er

raskt på stedet. Jeg fikk føle hvordan det var

å være på den andre siden av bordet. Hvis

ikke Charlotte og Kjetil hadde møtt meg og

«DET HAR SKJEDD

NOE GRUSOMT», SA

HAN. «KOM NED TIL

POSTKASSA».

vist omsorg for meg da, er jeg ikke sikker

på at jeg ville blitt ivaretatt like godt i den

tilstanden jeg var i, forteller han.

Snart kom også familiene til Per Henrik

og kona til for å hjelpe. Mens Kjersti i hui

og hast ble sendt til Ullevål sykehus i luftambulanse,

måtte Per Henrik kjøres de snaue

to timene inn til Oslo. I en liten uke levde

han i uvisshet om kona

kom til å overleve. Men

skadene var for store.

Den 22. august 2011,

dagen før de to skulle

feiret sin åttende bryllupsdag,

sovnet Kjersti

Semb inn, bare 29 år gammel. Tilbake satt

Per Henrik med et halvveis oppusset hus og

ansvaret for fire små barn.

KOMPIS OG KOLLEGA

Det var under studietiden på Politihøgskolen

i Oslo at Per Henrik møtte kameraten

Bernt Aamodt for første gang. Også Bernt

var politistudent, men de gikk ikke i samme

klasse, og var ikke omgangsvenner. Men

fordi Bernt hadde vokst opp på samme sted

som Per Henriks kone Kjersti, visste han

godt hvem Per Henrik var.

Etter at de gikk ut av skolen i 2009, fikk

de begge jobber i hjemfylket Vestfold. Per

Henrik jobbet først på politistasjonen i

Sandefjord, før han etter et kort opphold


KOLLEGASTØTTE

PAPPA PASSER PÅ: Etter konas død ble Per Henrik aleneforsørger for fire barn i alderen ett til sju år. I tiden etter ulykken gikk all energi med på å ivareta dem.

på Indre Vestfold lensmannskontor fikk

jobb ved ordensavdelingen i Larvik. Der

møtte han igjen Bernt, og snart var de to

både kolleger og kompiser.

Natten før ulykken hadde de jobbet

sammen.

– Vi skulle på en ny nattevakt sammen

den kvelden. Jeg møtte opp på jobb ganske

tidlig, for å trene før vi skulle på vakt,

forteller Bernt.

På politistasjonen møtte han en kollega

som fortalte hva som hadde skjedd. Sammen

kjørte de utrykning opp til ulykkesstedet.

– Det var den verste utrykningsturen jeg

har hatt. Jeg visste det var hos Per Henrik.

Jeg har gått i klasse med lillesøsteren til

Kjersti i ti år, og kjente familien deres. Jeg

visste godt hvem hun var. På veien opp husker

jeg at jeg snakket med kollegaen min om

hva som kom til å skje hvis det verste skulle

hende, at hun skulle dø. Hvordan skulle det

gå med Per Henrik alene med fire små barn

og et hus langt inne i skogen?

Den kvelden jobbet han som åstedsgransker

på ulykkesstedet hvor kona til en god

kompis hadde blitt livstruende skadd.

– Det var en helt uvirkelig situasjon, sier

Bernt.

VURDERTE Å SELGE

Småbruket som Per Henrik og Kjersti kjøpte

i 2008, ligger 25 minutters kjøring utenfor

Larvik sentrum. Noen kilometer innover en

smal sidevei til Lågendalsveien, ligger det

lille, gule og nokså umoderne huset som

familien falt for. Oppgraderingsbehovet var

stort, men Per Henrik, som skaffet seg et

fagbrev som skogsarbeider før han begynte

Politihøgskolen, så potensialet.

– Vi kjøpte det som et prosjekt, sier Per

Henrik.

– Huset hadde vært et landsted i 40-50

år, og hadde ikke innlagt vann eller kloakk.

Noe av det første vi gjorde var å bygge et

våtrom. Så hadde vi hogd ned en del trær

på tomta for å gjenskape kulturlandskapet,

fortsetter han.

STØTTENDE KOLLEGA: Bernt Aamodt (i midten)

jobbet sammen med Per Henrik natten før

Kjersti døde. Neste dag jobbet han med åstedsgranskning

på ulykkesstedet. I etterkant har Bernt

vært en uvurderlig støtte for kameraten.

Planen var å utvide huset for å gi familien

på seks bedre plass. Sommeren 2011 hadde

Per Henrik rukket å støpe grunnmuren til

påbygget, da tragedien inntraff. Etter at

kona døde, framsto den gjenstående jobben

som et ubestigelig fjell.

– Jeg var helt på felgen. Alt var et tiltak.

Alt var svart. Jeg hadde ikke energi til noe

annet enn å ta vare på meg selv og ungene,

og å få i dem mat.

– Var det et alternativ å selge huset?

– Det var noe av det jeg tenkte på, ja.

Per Henrik stopper opp.

– Men vi trivdes her alle fem. Vi har minner

herfra, gode minner. Huset er en del av

identiteten vår. Det ville ikke blitt bedre om

vi skulle flyttet til et Husbank-hus i et boligfelt

i Larvik, hvor alt er nytt og ungene måtte

få seg nye venner. Det hadde ikke hjulpet.

ORGANISERTE DUGNAD

Over 300 mennesker møtte opp i begravelsen

til Kjersti i Kvelde kirke. For Per Henrik

gjorde det sterkt inntrykk å se kolleger fra

hele Vestfold politidistrikt - flere i uniform

- møte opp.

Daværende politimester Benedicte Bjørnland

ringte selv til Per Henrik i forkant av

begravelsen for å kondolere.

Blant kollegene på Larvik politistasjon

var medfølelsen stor. I tiden etter ulykken

og dødsfallet fikk Per Henrik støttende

13


SPESIELL STEMNING: Over 60 kollegaer fra

politiet i Vestfold møtte opp til dugnad hos

Per Henrik etter at han mistet kona Kjersti.

Sammen hjalp de til med å pusse opp

småbruket utenfor Larvik, livsprosjektet til

Per Henrik og Kjersti. Dugnadsdagene hjalp

Per Henrik med å komme seg over sorgen,

og i ettertid har det oppstått et helt spesielt

samhold kollegaene imellom.


16 KOLLEGASTØTTE

FLITTIGE SOM MAUR: I løpet av dugnadsdagene i fjor høst ble småbruket til Per Henrik forvandlet fra et oppussingsobjekt til et nesten komplett hjem for ham og de fire barna.

tekstmeldinger, e-poster og telefoner fra

mange. Samtidig bredte det seg et ønske

på politistasjonen om å gjøre noe mer for

å hjelpe firebarnsfaren med å komme seg

på fote igjen.

Til slutt var det kameraten Bernt som

gjorde ord om til handling, og tok initiativ

til en dugnad på småbruket.

Da Bernt kom til meg

med forslaget, tenkte jeg

til å begynne med at dette

orker jeg ikke. Men han ga

seg ikke. Dette var to uker

etter at Kjersti døde, og

det å skulle drifte en dugnadsgjeng

var ikke noe jeg så for meg at jeg

ville orke. Inntil jeg forsto at dette handlet

om noen som ville vise omsorg for oss, og

at det var Bernt som skulle organisere det

hele, forteller Per Henrik.

Kameraten er beskjeden på egne vegne.

– Dugnaden ble organisert av ordensseksjonen

på Larvik politistasjon. Det var

flere som tenkte samme tanken før meg, så

jeg skal ikke ha for mye av æren, sier Bernt.

– Men det hadde ikke blitt så bra uten

deg, svarer Per Henrik.

– Det var deg som hadde initiativet, og

VELDIG MANGE

VILLE STILLE OPP.

DET VAR EN ENORM

INNSATSVILJE.

sparket ballen så den begynte å rulle.

Og rulle gjorde den virkelig.

– UTROLIG TAKKNEMLIG

Kort tid etter fikk de ansatte på politistasjonene

i Sandefjord og Larvik - Per Henriks

gamle og nåværende kolleger - en e-post med

oppfordring om å bli med å hjelpe. Vedlagt e-

posten, var en «fempunktsordre»

- en oppdragsbeskrivelse

- som skisserte

dagens situasjon, hva som

måtte gjøres, hvordan det

skulle gjøres, og hvem

som skulle ha ansvaret

for det som var en stor dugnadsjobb.

– Vi startet med å sette opp fire dugnadsdatoer,

siden vi regnet med det ikke var alle

som kunne møte opp på samme dag. Veldig

mange ville stille opp. Det var en enorm

innsatsvilje, og en svært takknemlig jobb å

organisere alt, forteller Bernt.

Ambisjonsnivået ble lagt skyhøyt. Tilbygget

til huset skulle opp. Gulvet i husets førsteetasje

skulle isoleres. Taket skulle heves.

En veranda skulle settes opp. Låven skulle

ryddes. Tomta skulle ryddes.

Det var Per Henriks tømrerutdannede

svoger Asbjørn Mangelrød og en kollega

som hadde det faglige ansvaret for å sørge

for at alt ble gjort forskriftsmessig. Samtidig

ble det opprettet en egen byggekonto hos

den lokale Byggmakker-butikken, hvor kolleger,

venner, familie og andre kunne donere

penger til materialer. Sluttsummen endte på

like over 30.000 kroner.

– Vi gjorde det anonymt, slik at Per Henrik

ikke skulle føle at han sto i gjeld til noen.

Samtidig var det helt frivillig både å donere

penger og delta på dugnaden, sier Bernt.

Godt over 60 kolleger fra politistasjonene

i Sandefjord og Larvik møtte opp på en eller

flere av de fire oppsatte dugnadsdagene.

Mange bidro med kaker og hjemmebakst,

og flere av de som ikke hadde mulighet til

å delta, sendte kaker med arbeidsgjengen.

Etter de fire hoveddatoene, ble det også

opprettet en liste hvor de som kunne tenke

seg å jobbe mer kunne skrive seg opp.

– Mange ønsket dette, og det resulterte

i ytterligere tre-fire dugnadsdager på småbruket,

forteller Bernt.

Per Henrik ble overveldet av responsen.

– Det var utrolig varmende å se alle

sammen komme, og vite at det lå en oppriktig

omsorg og omtanke bak. Jeg var så


KOLLEGASTØTTE

Kolleger - både gutta på gulvet og ledelsen, venner og familie hogget trær, satte opp et tilbygg til huset, isolerte gulvet, beiset stakittgjerdet og satte opp en andedam på tomten.

fysisk svak at jeg ikke klarte å gjøre noe annet

enn å drikke kaffe og snakke med folk. Å

få hjelp i en slik situasjon, var veldig, veldig

godt. Jeg er utrolig takknemlig.

«ALLE» HJALP TIL

I løpet av dugnadsdagene på småbruket har

Bernt regnet ut at kollegene fra Vestfold-po-

litiet la ned rundt 120

dagsverk med arbeid.

Etter at dugnaden var

over, fikk han også henvendelser

fra politifolk

på andre politistasjoner

og lensmannskontorer

i Vestfold som var lei

seg for at de ikke hørte

om dugnaden i tide til

å delta.

– Alt fra nyansatte kollegaer til politimesteren

dukket opp for å hjelpe, smiler Bernt.

– Jeg visste ikke at politimesteren skulle

komme før jeg så henne på vei opp bakken

i arbeidsklær og gummistøvler, og med en

kakeform i hendene. Hun ble satt i sving i

låven, forteller Per Henrik, som kun hadde

hilst på politimester Benedicte Bjørnland et

par ganger før ulykken.

JEG VAR SÅ

FYSISK SVAK AT JEG

IKKE KLARTE Å GJØRE

NOE ANNET ENN Å

DRIKKE KAFFE OG

SNAKKE MED FOLK.

– «Du er han med alle ungene», sa hun til

meg en gang. Hun visste nok hvem jeg var på

navnet, men at hun blir med på dugnaden...

man får stor respekt for ledere som evner

å vise sin menneskelige side på en så enkel

og konkret måte.

Sammen med flere titalls kolleger, fikk

Per Henrik også uvurderlig hjelp fra fa-

milie, svigerfamilie og

andre venner. I løpet av

de fire dugnadsdagene i

september i fjor, ble tilbygget

satt opp, ferdig

isolert og klart for det

moderne storkjøkkenet

som er installert der i

dag. Hevingen av taket,

som ga langt bedre takplass

i andre etasje, ble igangsatt, og snart

så familien på fem virkelig potensialet i

småbruket - som fram til dugnaden framsto

som et langvarig oppussingsprosjekt.

– Folk satte i gang med løfting, bæring

og isolering. Verandaen ble satt opp. Det

ble raket løv og hogd vinterved. En kollega

hogde ti kubikk på en dag, smiler Per Henrik.

Tiden på småbruket til Per Henrik ga

også mye rom for støtte og samtaler kol-

legene imellom. I etterkant av dugnaden,

har mange av de over 60 kollegene som

hjalp til, snakket om at det har oppstått en

annen og enda dypere form for kollegaskap

på stasjonen.

– Det var jo en fin måte å bli kjent med

gamle og nye kolleger på, mener politibetjenten.

– Samtidig har det vært et veldig bra arbeidsmiljø

på stasjonen i Larvik i mange år.

Den har vært kjent for det, og kanskje er det

grunnen til at jeg fikk den hjelpen jeg fikk.

Det sier noe om den enkelte medarbeider

at de gidder å stå på som de gjorde, at de

tenkte på meg og bidro aktivt.

TILRETTELAGT JOBB

Høsten og vinteren etter ulykken var tung

for firebarnsfaren. Støttet av kolleger, venner

og familie gikk det likevel framover. Å slippe

å bruke tid og krefter på det rent praktiske

arbeidet med huset og tomta, gjorde det

lettere å komme seg gjennom sorgen.

– Det at vi fikk den hjelpen vi fikk, har

bidratt til at det går så bra som det gjør med

meg og ungene. Nå har de fått et veldig fint

hus vi kan bo i sammen. Men den rent praktiske

betydningen er jo en ting, noe annet

17


18 KOLLEGASTØTTE

HELE DET SISTE

ÅRET HAR KOLLEGER

SPURT MEG HVORDAN

DET GÅR.

er omsorgsbiten. Det å føle at folk tenker

på deg i en sånn situasjon, og du føler deg

ivaretatt, det er uvurderlig.

30-åringen hentet krefter fra støtten for

å komme seg videre.

– Når den viktigste personen i livet er

borte, så går man i sjokk. Det er det siste en

kan tenke seg skjer. Jeg brukte ikke medisiner

mot tungsinnet, men hadde det veldig

tungt i noen måneder. Man kjenner jo på

en veldig ensomhet, og et fysisk savn etter

den man elsker.

Han tar en pause.

– Men så har livet gått videre, fra en krisesituasjon,

til full sorg, og videre til savn.

Det har gradvis gått oppover. Livet som alenefar

med fire barn er selvfølgelig strevsomt,

men det lar seg gjøre takket være hjelpen

jeg får i hverdagen, både fra familien og i

jobbsammenheng.

Da ulykken skjedde, var Per Henrik ansatt

i et usikkert vikariat på ordensavdelingen

ved Larvik politistasjon. Jobbsituasjonen

hadde vært en kime til bekymring, men det

tok bare dager etter ulykken før han fikk

forsikring om at han ville bli fast ansatt

uansett hva som skjedde.

Etter snaue to måneders sykmelding, var

han tilbake i redusert stilling på jobben. Ved

årsskiftet begynte han å jobbe 100 prosent.

– Arbeidsgiver la til rette for turnus kun

i helgene, så jeg kunne håndtere ungene.

Det å komme tilbake i arbeid gjorde godt.

Hele det siste året har kolleger spurt meg

hvordan det går, noe som har bidratt til at

jeg har kommet meg såpass fort til hektene

igjen, sier Per Henrik.

EN NY FRAMTID

I dag, 15 måneder etter ulykken, smiler livet

til 30-åringen igjen. Kreftene har kommet

tilbake, den tunge sorgen har sluppet taket,

og veien videre er i ferd med å stakes ut. De

fire barna, og ansvaret han hadde for dem,

har hjulpet ham til å se framover igjen. Å

se at det går bra med ungene, har vært en

lettelse for ham.

Hjemme på småbruket er det ikke lenger

mye som minner om det ubestigelige fjellet

av et oppussingsprosjekt fra august 2011.

Tomta er ryddet, og færre trær gjør eiendommen

luftig og åpen. Bak huset ligger

den inngjerdete andedammen som kollegene

ordnet i fjor høst.

Det gule huset er et trygt og godt hjem

for familien på fem. Og nå, hvis alt klaffer,

blir de etter hvert kanskje en familie på

seks igjen.

– Jeg møtte ei i sommer, smiler Per Henrik.

Forholdet er ferskt, men for ham er det

et nytt steg på veien videre i livet. I dag bor

kjæresten i Stavanger, og det å ta forholdet

videre, ligger fortsatt litt fram i tid. Men

Per Henrik er glad for at det går så bra følelsesmessig

at han har klart å bli forelsket

igjen. Og kanskje kan det hende kjæresten

snart kommer flyttende nærmere det lille

småbruket utenfor Larvik.

At han er der han er i dag, har kollegastøtten,

og hjelpen fra familien og svigerfamilien,

en stor del av fortjenesten for.

De har holdt ham oppe gjennom den tøffe

tiden, både ved sin omsorg og tilstedeværelse,

og den enorme dugnadsinnsatsen de

la ned på småbruket.

Der har Per Henrik de gode minnene fra

Kjersti, og barna fra moren sin. Nå ser de

igjen framover.

– Livet går videre. Sånn må det være, sier

firebarnsfaren.


LIVSGNIST: Ett og et kvart år

etter ulykken er leken tilbake

hos familien på fem. I det

idylliske hjemmet i skogen,

har de sin trygge base.

EN NY START: Kanskje blir

familien på fem en familie

på seks? Per Henriks nye

kjæreste Janne Merete

er et steg videre i livet for

firebarnsfaren.

– Oppfølging

er veldig viktig

Ledelsen ved Larvik politistasjon og

Vestfold politidistrikt strakk seg så

langt de kunne for å hjelpe Per Henrik

Semb.

Det sier politistasjonssjef Tor Eriksen

ved Larvik politistasjon. Per Henrik

satt og våket over kona på sykehuset

da Eriksen ringte etter ulykken. På

det tidspunktet var han kun ansatt i et

vikariat på ordensseksjonen.

– Per Henrik sier da til meg, hvordan

blir det med meg og jobben nå?

Det gikk rett i hjerterota. Jeg ringte

politimesteren, og det endte med at

han fikk tilbud om fast jobb. Vi fikk

det til helt etter boka. Da kunne Per

Henrik senke skuldrene, sier politistasjonssjefen.

I tiden etter dødsfallet, hadde ledelsen

ved stasjonen tett dialog med

Per Henrik.

– Han var sykmeldt en periode, men

ville gjerne tilbake i jobb sammen med

kollegene på ordensseksjonen. Vi tilrettela

rett og slett tjenestelista hans,

så han kunne følge opp barna. Der

strakk vi oss veldig langt, så han kunne

fortsette å jobbe på vaktlaget sitt. Det

var viktig for oss å følge ham tett opp,

understreker Eriksen.

Benedicte Bjørnland var politimester

i Vestfold da tragedien rammet Per

Henrik. Hun sier det er godt HMS-arbeid

at arbeidsgiver legger til rette for

medarbeidere som havner i livskriser.

– Generelt tenker jeg at hvis man

med litt enkle midler, legger om turnusen

og legger til rette for fleksibelt

oppmøte, så vil det bidra til at vedkommende

kommer raskere tilbake i

jobb. Det er en god investering. Så er

det en menneskelig behandling av en

kollega også. Ingen av oss er maskiner,

sier Bjørnland.

I år har Per Henrik blitt overført

til etterforskningsseksjonen, fordi turnusen

på ordensseksjonen ikke lot seg

kombinere med livet som småbarnsfar.

Politistasjonssjef Eriksen vil samtidig

berømme kollegene som stilte opp

langt ut over det som kunne forventes.

– Fra mitt ståsted får jeg nesten

klump i halsen av å se hvor flinke folk

er til å følge ham opp på fritiden også.

Det hjelper jo Per Henrik, men jeg tror

også at den korpsånden de klarte å

vise, bygger opp hele ordensseksjonen.

På fjorårets julebord ble Per Henriks

kollega og kompis Bernt Aamodt

hedret for det han hadde gjort.

– Vi deler ut en veldig hyggelig pris

på julebordet, nemlig årets kollega. I

fjor var det ingen konkurranse. Det

ble Bernt, sier Eriksen.

19


20 TV-SERIE

PATRULJE I NORD: Politibetjentene Helga og Stian ved Hammerfest politistasjon, er med i serien «Nattpatruljen».

Følger politiet på nattp

Nok en gang kan TV-seere følge politiet på

jobb – denne gang på nattpatrulje.

Tekst: Stig Kolstad Foto: TV Norge

Vi i Europcar vil gjerne få

ønske deg en riktig god jul

og et godt nytt år.

Denne gang skal TV-serien,

som har fått navnet

«Nattpatruljen», følge

politibetjenter på nattevakt i

Drammen, Alta, Hammerfest,

Fredrikstad, Bergen, Trondheim,

Moss og Vansjø

(Østfold).

Serien sendes

på kanalen

MAX fire dager

i uka fra

nyåret.

– Vi får se

skyggesidene i

samfunnet, og

møter et politi med hjerte for

innbyggerne. I «Nattpatruljen»

kommer vi nært inn på den enkelte

betjent, og får presentert

et nyansert bilde av politiets

mangefasetterte jobbhverdag,

sier prosjektleder for MAX, Vegard

Nøss.

Dokumentarserien er blitt til

gjennom et tett samarbeid med

politidistriktene og Politidirektoratet

(POD).

– Vi ønsker at publikum skal

få et bedre innblikk i politiets

arbeid. Vi me-

VI FÅR SE ner at dokumentarserien

bidrar til å

bygge kunnskap

om, og

forståelse for,

politiets utfordrende

og

viktige rolle i

samfunnet, sier Margrete Halvorsen,

kommunikasjonsdirektør

i POD.

«Nattpatruljen» blir litt annerledes

enn «Politiet», som

gikk på TV Norge. Nå følger

TV-kameraet en enkelt nattpatrulje

per episode, og det blir

SKYGGESIDENE I

SAMFUNNET, OG

MØTER ET POLITI

MED HJERTE FOR

INNBYGGERNE.


atrulje

ingen kryssklipping fra nord til sør.

– Vi har fulgt i alt ni politipatruljer fra

åtte politidistrikter, noe som gjør at vi kommer

nærmere inn på den enkelte patrulje, sier

Gudmund Bjotveit, informasjonskonsulent

i TV Norge.

Men i likhet med «Politiet», som fikk

en tenkt firer på en tenkt terning i Politiforum

da serien gikk (Politiforum kaster

ikke terninger, journ. anm.), er dette «fluepå-veggen-TV».

Trivielle oppdrag skjer selvfølgelig på

natten i de nevnte distriktene, men det blir

også dramatiske og humoristiske hendelser.

En innbruddstyv sitter for eksempel fast i

et vindu og må ha bistand til å komme seg

løs. Og får transport inn til gratis overnatting,

selvsagt.

48 episoder av «Nattpatruljen» skal sendes

mandager til torsdager i tolv uker, og

først ut er Bergen den 7. januar klokken

20.30.

POLITIBILDET

Og jeg som trodde livet som politihund skulle være fylt

av action og løpende skurker…

Torx har fått «dekk»-kommando av politibetjent Anders Paulsen på Gjøvik.

Foto: Ole Martin Mortvedt

520

Antall millioner kroner som

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)

totalt brukte i 2011, hvorav 434

millioner kroner ble brukt av

hovedkvarteret i Oslo (DSE).

DSEs budsjett har økt fra 248

millioner i 2005, ifølge en ekstern

gjennomgang av PST som ble

presentert i november. I rapporten

sammenlignes PSTs budsjett og

bemanning med sikkerhetstjenesten

i de andre nordiske landene.

Det pekes på at PST «antagelig

kan få vesentlig mer ut av ressursene»

enn de gjør i dag.

Politibildet

Har du et blinkskudd fra politihverdagen?

Send kort tekst og høyoppløselig bilde til:

redaktor@pf.no.

registrerte

saker med volds-

230Antall

bruk mot politiet

i Oslo politidistrikt per 1. november

i år. Dette er en solid økning fra 197

saker i hele 2011, ifølge Aftenposten.

95brasilianske polititjenestemenn

har blitt drept

i Sao Paolo hittil i år,

ifølge BBC. I hele 2011 var tallet 47

drepte polititjenestemenn i Brasils

største by. Den dramatiske økningen

lom

politiet og en kriminell gjeng

eskalerte etter at seks gjengmedlemmer

ble drept i vår.

21


22

LANDSMØTET 2012

Nå blir bevæpningsde

SPENNENDE AVSTEMNING: Følelsen av at noe var i gjære, spredte seg på landsmøtet i forkant av at bevæpningsspørsmålet skulle avgjøres. Det «alle» trodde kom til å

FAKTA

Bevæpningsspørsmålet

I 2011 utsatte landsmøtet til PF beslutningen

om å si ja eller nei til generell bevæpning.

PFs bevæpningsutvalg hadde til landsmøtet

da utarbeidet en rapport hvor det blant annet

kom fram at kun én av fem spurte politifolk

ønsket fast bevæpning.

En intern undersøkelse blant operative

politifolk i Oslo i 2012, viser at over 80 prosent

av dem ønsker fast bevæpning.

Bevæpningsutvalgets tilsvarende 2012-undersøkelse

blant de som er godkjent for å

bære våpen, viser et knapt ja-flertall i fire av 27

politidistrikter.

71 av 124 delegater stemte

ja til generell bevæpning av

norsk politi under Politiets

Fellesforbunds (PF) landsmøte.

Nå blir spørsmålet

politisk.

Tekst og foto: Erik Inderhaug og Ole Martin

Mortvedt

Høyre er svært opptatt av å ta politiets

råd på alvor. Høyre vil derfor

behandle dette som del av vår

programprosess frem mot vårt kommende

landsmøte i mai hvor vi vedtar vårt nye

stortingsvalgsprogram, sier André Oktay

Dahl, justispolitisk talsmann for Høyre.

Politikeren var selv til stede under lands-

møtet i Molde, der det historiske vedtaket

om at PF nå skal jobbe for en generell bevæpning

av norsk politi, ble gjort.

– Vi har alltid hatt stor respekt for det

ansatte i politietaten mener. Debatten her

på landsmøtet og den generelle utviklingen i

samfunnet gir vår programkomité grunnlag

til å se på dette spørsmålet på nytt, understreker

Oktay Dahl.

Landsmøtevedtaket kom overraskende

på mange, etter at både innstillingen fra forbundsstyret

(med åtte mot to stemmer) og

spørreundersøkelser i forkant viste et flertall

mot bevæpning. Men flere snudde fra nei til

ja i bevæpningsspørsmålet, og argumenterte

blant annet med Politidirektoratet (POD)

og Justisdepartementets sendrektighet med

å behandle PFs krav fra landsmøtet i 2011

(se faktaboks).


atten politisk

nde med nei, ble i stedet et solid ja til generell bevæpning.

Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann

Jan Bøhler er enig i at det har tatt for lang

tid.

– Jeg forstår veldig godt frustrasjonen

over at POD ikke har iverksatt lettere tilgang

til bevæpning etter debatten på fjorårets

landsmøte. Vi må gjøre det enklere for politiets

enheter å få bevæpning. Alle biler og

politiets poster må få fremskutt lagring av

våpen, sier han til Politiforum.

EN BESTILLING

Bøhler trekker fram eksemplene fra talerstolen

på landsmøtet, hvor delegater beskrev

farlige situasjoner som politifolk hadde

havnet i, etter at de på forhånd var nektet

bevæpning.

– Jeg mener at terskelen for å få bevæpning

må senkes. Bevæpningsordre må kunne

gis av operasjonsleder. Vi må stole på at

politiet opptrer ansvarlig når de er bevæpnet,

og jeg ser at dagens ordning er for restriktiv,

mener Ap-politikeren.

Oktay Dahl, som også er kritisk til at

fjorårets landsmøtevedtak ikke ble fulgt

opp, fnyser imidlertid av Bøhler.

– Det er besynderlig at Aps Jan Bøhler

er kritisk til at myndighetene ikke har gjort

noe. Han er jo en del av myndighetene selv,

sier Høyre-politikeren, som erkjenner at

debatten under landsmøtet gjorde inntrykk.

– Vi kan ikke overse dem som har skoene

på. Samtidig må vi se på om en bevæpning

vil skape et utryggere samfunn. Når PF selv

har brukt så lang tid på dette, er det rimelig

at også de politiske partier nøye vurderer de

motstridene argumentene. Vedtaket

vil fungere som en sterk bestilling,

Twitring om

bevæpingsvedtaket

PFs

landsmøtevedtak

om å gå for

generell bevæpning,

skapte reaksjoner

på Twitter.

Morten Elster, Oslo

8. november

«Den neste Trond Volden kjem til å skyta

i staden for å kvela.»

Fredrik Naumann, Oslo

8. november

«Under NOKAS ranet bommet politiet

med 39 av 40 skudd. Publikum ikke

sikrere med bevæpnet politi.»

«Ikke glem hva Polisen gjorde i Gøteborg,

skjøt rett inn i folkemengden»

«Det er vel ikke lenge til vi får krav (igjen)

om ammo som er ulovlig iht Geneve

konvensjonen»

Aslak Raanes, Trondheim

8. november

«Ikke så rart at politiet er delvis dysfunksjonelt

når politikerne hopper når PF

sier hopp.»

Åse Thomassen, Oslo

8. november

«Forskningen til Johannes Knutsson

viser at det er flere ulykker ved skyting i

Sverige enn Norge, inkl. vådeskudd»

Guttorm Hagen, lensmann i Ørsta, Sunnmøre

PD

9. november

«Styrking av politibemanning i heile Noreg

vil gje rom for meir skytetrening og

betre kompetanse - generell bevæpning

kan vente.»

Frode Hansen, redaksjonssjef i Dagbladet

8. november

«dette bør gi oss en ytterligere debatt om

hvilket politi vi vil ha?»

Emma Martinovic, fylkesleder i Vest-Agder

AUF

8. november

«Nei til synlig bevæpning av politiet. Hva

mener du?»

Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark

PD

10. november

«Burde ikke diskusjonen om politifolks

trygghet og bevæpning også handle om

andre virkemidler enn pistol?»

Joakim D, politiansatt i Oslo

9. november

«Jeg etterlyser god forskning i bevæpningsdebatten.

Synes det preges av alt

for mye synsing.....»

23


24

LANDSMØTET 2012

sier han.

Bøhler mener en ordning med lettere tilgang på bevæpning

må prøves ut før han vil gå inn for generell bevæpning.

– Debatten på PFs landsmøte var lærerik og god, og

jeg ser den åpner for å ta diskusjonen videre. Men jeg ser

det er stor uenighet innad i PF om generell bevæpning er

riktig. Samtidig ser jeg at erfaringen fra Utøya er at man

ønsker at politiet raskt skal gå inn i situasjoner, sier han.

Han åpner for at også Aps landsmøte kan komme til å

behandle saken neste år.

– Det er avhengig av om noen av lokallagene fremmer

dette.

SAMFUNNSDEBATTEN

Umiddelbart etter landsmøtevedtaket, startet en bred debatt

i det offentlige rom og i det politiske landskapet. En

rekke redaktører har engasjert seg på lederplass, og dette

har ført til at PF har fått god anledning til å komme med

tilsvar og fått deltatt i samfunnsdebatten, sier PF-leder

Arne Johannessen.

– Mange politifolk har meldt seg på i debatten på eget

grunnlag. Det gleder meg, han til Politiforum.

Johannessen forteller at PF nå vil følge det videre arbeidet

med hensyn til bevæpningsvedtaket overfor POD

og politisk nivå.

– Vi har jo allerede fått en av effektene som landsmøtet

ønsket. Debatten er løftet fra PF og inn i det offentlige

rom. På kort sikt vil vi følge opp vedtakene når det gjelder

bedre rutiner for fremskutt lagring og det å kunne lagre

ammunisjon på kroppen. Det vil være førsteprioritet,

understreker PF-lederen, og fortsetter:

– Det er forstemmende at POD ikke har klart å finne en

løsning for å kunne forhåndslagre våpen i bilene til både

UP-mannskapene og de som har reservetjeneste (hjemmevakt,

red. anm.). I tillegg må vi få en ordning der myndigheten

til å gi bevæpningsordre flyttes fra politimester

til operasjonsleder.

Johannessen lover at PF skal bidra til at politikerne og

POD går inn i debatten med argumentene klare.

FAKTA

2011-VEDTAKET

Disse syv punktene ble vedtatt av PFs landsmøte i 2011, men er

ennå ikke fulgt opp av POD eller Justisdepartementet:

Våpeninstruksen kreves endret i tråd med saksunderlaget. Det

skal brukes kjønnsnøytrale betegnelser.

Arbeidsgiver må pålegge samtlige politidistrikt og særorgan å

innføre fremskutt lagring av skytevåpen. Dette innebærer at alle

patruljekjøretøy/fremkomstmidler (sivile og uniformerte) som

brukes i operativ tjeneste herunder reservetjeneste skal tilrettelegges

for lagring av tjenestevåpen, også tohåndsvåpen der dette

er fysisk mulig.

Alle i operativ tjeneste med våpengodkjenning må snarest få

personlige våpen.

Arbeidsgiver må straks iverksette mer og bedre opplæring/trening

for operativt mannskap.

Det kreves at arbeidsgiver nedsetter et utvalg som utreder alle

sider ved bruk av «mindre dødelig våpen» (som elektrovåpen).

Regelverket for oppbevaring av ammunisjon og plombering av

våpen må endres i tråd med saksunderlaget.

Arbeidsgiver må øke kvantiteten og kvaliteten av våpenopplæringen

ved PHS.

Det nye forbundsstyret

Fem nye og fire gamle - over halvparten av Politiets

Fellesforbunds styre ble byttet ut under

landsmøtet i Molde.

Fortsatt heter forbundslederen Arne Johannessen og nestlederen

Sigve Bolstad, men ut over det, er det mange nye ansikter i forbundsstyret

etter valget på landsmøtet. De ni som ble valgt inn, er de samme

ni som var innstilt fra valgkomiteen.

Arne Johannessen (54)

Sogn og Fjordane

NY: Ann-Rita Huse-

Saastad (44)

Romerike

NY: Kjetil Rekdal (40)

Hordaland

Sigve Bolstad (47)

Oslo

NY: Reidun Martinsen (53)

Hedmark

Unn Alma Skatvold (39)

Østfold

NY: Kristin Aga (41)

Oslo

NY: Gry Mossikhuset (50)

Salten

Per Øyvind Skogmo (35)

Troms


Her er den nye sjefens plan

En fullsatt landsmøtesal i

Molde ga klart uttrykk for

at de ønsket Odd Reidar

Humlegård som politidirektør

på fast basis. Ønsket ble

oppfylt.

Tekst: Erik Inderhaug

Foto: Ole Martin Mortvedt

For kun to uker etter at Humlegård

som midlertidig politidirektør talte

til Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte,

ble han utnevnt til politidirektør for

de neste seks årene.

Talen hans til PFs landsmøtedelegater ble

møtt av skryt for å være tydelig og direkte,

og da PF-leder Arne Johannessen etterpå

overfor salen oppfordret Humlegård til å

søke stillingen, ble han møtt med spontan

applaus. Alt tyder på at forventningene i PFkretser

er store til den nye politidirektøren.

– Han er uten tvil svært kompetent til

stillingen. Jeg er glad for at vi får en politidirektør

som har en politifaglig bakgrunn, sier

forbundsleder Arne Johannessen til PF.no.

– MÅ BALANSERE

I selve talen skisserte den da midlertidige

politidirektøren blant annet en politi-framtid

hvor det blir evnet å skape resultater og ta

beslutninger. Et nøkkelord for å møte folks

forventninger til politiet, er balanse.

– Vi har forventninger fra publikum på

oss om andre ting enn beredskap. Vi må

balansere dette med beredskap og operativitet

med for eksempel etterforskning. Og vi

må passe på å ikke gå fra den ene grøfta til

den andre. Hele porteføljen må balanseres,

understreket Humlegård.

BEDRE KOMMUNIKASJON

Samtidig ønsker han å sette kommunikasjonen

på dagsordenen.

– Vi må også bli flinkere i ekstern og

intern kommunikasjon. Det skal ikke være

slik at våre medarbeidere leser i lokalavisa

om hva som skjer i Politidirektoratets (POD)

endringsprogram. Det har med troverdighet

og tillit til prosessen å gjøre. Det skal vi bli

flinkere til, sa han, og fortsatte:

– Samtidig må vi være bevisste på hva

vi kommuniserer ut av gode og dårlige

historier. Jeg synes vi er for dårlige med

suksesshistoriene, for det er veldig mye bra

politiarbeid som gjøres hver dag. Vi må være

flinkere til å få det fram. Vi må ikke gjøre

oss dummere enn vi er.

Men kanskje viktigst av alt, la Humlegård

fram, er politibemanningen.

– Det er det som vil definere framtiden

Ta beslutninger

Balansere beredskap

og etterforskning

Bedre kommunikasjon

Økt bemanning

POPULÆR MANN: Også riksmedia ville ha sitt da den gang midlertidig politidirektør Odd Reidar Humlegård gjestet PFs landsmøte i Molde i november.

vår. «At the end of the day», så handler det

om at politiet er en mannskapsintensiv etat.

Vi må ut i felten og jobbe, og det krever

folk, fortalte han.

Bemanningssituasjonen på politiutdannet

personell, har imidlertid vært underkommunisert,

ifølge Humlegård. For å illustrere

det, la han fram statistikk fra POD som viste

at det i årene 2008 til 2011 hadde vært en

reell økning i politiutdannede på cirka 50

personer.

– Det er veldig lite. Det må vi kunne si.

Samtidig har økningen i sivile årsverk vært

på 685, sa politidirektøren.

Med en større økning i befolkningen enn

antatt, har dette gjort at dekningsgraden har

gått ned, snarere enn å nærme seg målet på

to polititjenestemenn per 1000 innbyggere

i 2020.

– Dekningsgraden er også ganske forskjellig

fra distrikt til distrikt, og det må

vi tenke på når vi skal fordele de 350 nye

politistillingene som nå er finansiert. Vi er

bokstavelig talt nede i en bunn når vi snakker

om dekningsgraden i politiet.

Men, understreket Humlegård, framskrivingene

fra POD viser en optimistisk

prognose når det kommer til bemanning,

gitt et fortsatt opptak på 720 nye politistudenter

årlig - og at disse får jobb. Da vil

2020-målet nås.

25


26 FORSKNING

Faremo oppretter politiana

I 2007 vedtok Politiets

Fellesforbund (PF) å be

regjeringen iverksette en

politistudie. Fem år senere

sparker justisministeren i

gang arbeidet.

Tekst og foto: Erik Inderhaug

Under PFs landsmøte i Molde i november

slapp justisminister Grete

Faremo (Ap) nyheten som forbundet

har ventet på i fem år: Arbeidet med det justisministeren

velger å kalle en politianalyse,

blir nå igangsatt.

– Faktum er at det er svært mange år

siden jeg så at en politianalyse kunne være

fruktbart for denne etaten. Vi trenger en

tyngre, faglig analyse. Jeg ønsker et godt faglig

grunnlag for å kunne legge en langsiktig

plan for styring, organisering og utvikling

av politi- og lensmannsetaten, sier Faremo.

Regjeringen har derfor opprettet en arbeidsgruppe

(se faktaboks) som skal analysere

utfordringene i norsk politi. Den åtte

personer store arbeidsgruppen ledes av departementsråd

Arne Røksund i Fiskeri- og

kystdepartementet. Gruppen skal levere

politianalysen innen juni 2013.

– Arbeidet gjøres i tide til at resultatene

kan vurderes og innlemmes i arbeidet med

budsjettproposisjonen for 2014, understreker

justisministeren.

NEDSTEMT I 2007

Da PF behandlet spørsmålet på landsmøtet

i 2007, ble det vedtatt at «Regjeringen må

iverksette et politistudie for på en forskningsbasert

måte beskrive kriminalitetens omfang

og konsekvenser». Dette, understreket

PF-leder Arne Johannessen, bunnet spesielt

i et behov for «kunnskap om kriminelle

strukturer og miljøers evne og mulighet til

å påvirke samfunnets legale strukturer, både

de politiske og de økonomiske».

Da Høyre og Fremskrittspartiet fremmet

forslaget om en politistudie for Stortinget i

desember samme år, ble det imidlertid nedstemt

- blant annet av Arbeiderpartiet. Fem

år senere legger den rødgrønne regjeringen

selv fram planene om en slik studie.

Faremo ser nytten av en tyngre faglig

analyse blant annet med bakgrunn i forsvarsstudien

og hennes tid som forsvarsminister.

– Etter ett år som justis- og beredskapsminister

har jeg en klar visjon for hvilken

retning justissektoren må gå i. Målet er økt

trygghet, bedre forebygging og mer tilgjengelige

tjenester i justissektoren. Politianalysen

er første skritt på veien, sier Faremo i dag.

– Når jeg drar i gang denne politianalysen,

så er det også for å lære av andre,

understreker hun.

Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere

politiets ressursbruk, prioriteringer, kompetanse,

ledelse og organisering, og skal vurdere

hvilke endringer som kan gjøres for at politiets

oppgaver kan løses bedre og mer effektivt.

Under arbeidet med politianalysen skal

det også undersøkes om sentrale administrative

ressurser kan omdisponeres for å gi

mer politikraft ute i distriktene.

– En forutsetning for analysen er at nærpolitiet

styrkes. Vi må erkjenne at godt politiarbeid

koster. Lensmannskontorene og

lokale politistasjoner og politiposter skal

fortsatt være nervetrådene i det kriminalitetsforebyggende

og trygghetsskapende

arbeidet, sier Faremo.

– NÅ SNUR JEG

Som Politiforum tidligere har påpekt, har

både publikum, folkevalgte og politiansatte i

flere politidistrikter reagert på at lensmanns-

kontorer har blitt «sniknedlagt», gjennom

sentralisering og overflytting av personell til

andre kontorer.

På spørsmål om Faremos utspill er et klart

budskap om at denne praksisen må opphøre,

svarer justisministeren dette:

– Ja, det har jo vært prosesser på dette i

mange distrikter som har vært krevende å

håndtere. Nå snur jeg, og sier at dette beholder

vi. Jeg tror lensmannskontorene er

den viktige nervetråden i det forebyggende

arbeidet som vi bør satse på. Og det er her

vi også bygger de gode samarbeidsmodellene

med kommunene. Nå skal vi ha fokus

på tilgjengelighet, for publikum forventer en

nær eller nettbasert service.

Hva som da skjer med den varslede Resultatreformen,

som kritikerne beskriver som en

«sparereform» med store sentraliseringstiltak,

er imidlertid uvisst. Reformen har allerede

blitt utsatt flere ganger, etter at den først var

planlagt gjennomført i perioden 2010-2013.


yse

– Blir Resultatreformen satt på vent i

påvente av politianalysen?

– Jeg ser for meg at det er to trinn som

er viktige her. Det ene er meldingen som

kommer i første kvartal, med fokus på be-

redskap, men allerede der

vil vi måtte forholde oss til

helheten. Så kommer trinn

to i budsjettproposisjonen

til høsten, hvor vi også vil

legge fram de forslag knyttet

til mer langsiktige planer

som den analysen gir, svarer

Faremo.

TYDELIGERE RESULTATKRAV

Et annet viktig punkt i politianalysen, blir

en gjennomgang av politiets evne til å håndtere

kriser. Spørsmålene er flere: Hvordan

skal operasjonssentralene fungere? Hvordan

kan Utrykningsenheten (UEH) organiseres

nasjonalt for å sikre en god løsning for alle

EN FORUT-

SETNING FOR

ANALYSEN ER AT

NÆRPOLITIET

STYRKES.

GEMYTTLIG STEMNING:

PF-leder Arne Johannessen

var godt fornøyd med at justisminister

Grete Faremo under

PFs landsmøte varslet oppstarten

av en politianalyse.

distriktene? Hva med støtte fra Forsvaret

og andre aktører?

– Det er noe med det at det ved en voldsom

eller langvarig katastrofe er kjempeviktig

å kunne trekke på Forsvarets ressurser.

Men både brannvesenet og

helsevesenet er viktige å

spille på, mener Faremo.

Når det gjelder Forsvarets

bistand til politiet, er

hun klar på forutsetningene

som må ligge i bunn.

– Det er politiet som har

ansvaret for å løse problemene, enten det

dreier seg om store kriser eller kriminalitet,

og det er politiet som vil fronte den øyeblikkelige

responsen når noe skjer. Det er viktig

at vi er tydelige på at det å søke bistand fra

Forsvaret ikke handler om å gi fra seg det

ansvaret vi har. Vi gir ikke fra oss kommandoen,

vi henter bistand når hendelser blir for

store for politiets ressurser, understreker hun.

FORSKNING

Tok grep etter Faremo-utspill

Etter at justisminister

Grete Faremo under PFs

landsmøte varslet at dagens

lensmannskontorer

skulle styrkes, ikke svekkes,

tok politimester Jon

Steven Hasseldal i Sunnmøre

politidistrikt umiddelbart

grep. Lensmannsstillingen

på Stranda

lensmannskontor, som i

snart ett år har stått ledig,

blir nå utlyst, melder

Sunnmørsposten.

– Vi lyser ut stillingen

FAKTA

på Stranda i løpet av kort

tid. Og det blir en fast stilling,

sier han til avisa.

Samtidig skrinlegges

forslaget om å slå sammen

de to lensmannskontorene

Herøy og Sande, og Ulstein

og Hareid.

– Den politiske ledelsen

er så tydelig på at det ikke

skal gjøres endringer når

det gjelder lensmannskontorene,

at vi legger dette

på is, sier politimesteren

videre.

Politianalysen

Skal blant annet vurdere politiets ressursbruk, prioriteringer,

kompetanse, ledelse og organisering. Analysen skal leveres

innen juni 2013, og utarbeides av en gruppe på åtte personer:

Dep. råd Arne Røksund (leder), Fiskeri- og kystdepartementet

Programdirektør Frede Hermansen, Forsvarsdepartementet

Dep. råd Ellen Seip, Arbeidsdepartementet

Politidirektør Odd Reidar Humlegård, Politidirektoratet

Skattedirektør Svein Ragnar Kristensen, Skatteetaten

Professor Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland, Politiets sikkerhetstjeneste

Lagdommer Monica Hansen Nylund, Nord-Troms tingrett

Neste års politianalyse forventes også å

si noe om framtidens styring av politietaten,

med fokus på færre mål og tydeligere

resultatkrav. Målet til Faremo er en mindre

grad av detaljstyring.

– Kommer du til å legge ekstra trykk på

Politidirektoratet for å få fram tydeligere

måleparametere?

– Ja, dette må jo gå gjennom hele strukturen.

Skal vi ha tydelig rolle-, ansvars- og

oppgavedeling mellom departement og

direktorat, så må også det gjelde mellom

direktorat og distrikt. Dette må speiles i hele

strukturen, svarer justisministeren.

I politianalysen er det derfor viktig å

få et godt grunnlag for å organisere dette

framover, sier hun videre.

– Jeg har ikke i dag kommet så langt at

jeg kan si hvordan disse måleparameterene

blir for eksempel i neste års tildelingsbrev.

Men ambisjonen er allerede fra neste år å

forenkle og tydeliggjøre.

27


28 FORSKNING

Politianalysen:

− Har ventet i fem år

Da justisminister

Grete Faremo erklærte at

hun igangsetter en politianalyse,

kom det som en

stor overraskelse på PFs

landsmøtedelegater.

Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt

Men tilfredshet var også en reaksjon

blant delegatene, da Faremo la

fram nyheten for PFs landsmøte.

– Jeg ser på nyheten om politianalysen

som en viktig seier for PFs tilnærming for å

få satt politiets helhet under lupen. Nå har

jeg forventning til at vi får en tett dialog

med prosjektgruppen, og jeg noterer med

tilfredshet at prosjektleder Arne Røksund

har signalisert at han ønsker å lytte til PF,

sier PF-leder Arne Johannessen.

Han ser nå frem til å få en bredest mulig

analyse som tar for seg både nasjonale og

internasjonale forhold knyttet til kriminalitetsbilde

og trusselbilde - og ikke minst at

analysen får en bred tilnærming i forhold

til politiets samfunnsoppdrag.

− Jeg forventer at en slik analyse tar en

gjennomgang av behov for nye metoder,

arbeidsmetodikk, kompetanse, bemanning

og utstyr. Vi ønsker oss et bredere fokus

enn det 22. juli-kommisjonens mandat ga.

Fra vårt ståsted må analysen legge vekt på

å se totalen av oppgavene til politiet, sier

Johannessen.

TILLIT AVGJØRENDE

PF-lederen tar utgangspunkt i at det har vært

mye fokus på tilliten til politiet.

− Alle vet at det er avgjørende for tilliten

at politiet kan håndtere de små og store sakene

som rammer folk i dagliglivet. Derfor vil

PF fokusere sterkt på begrepet hverdagsberedskap.

Hverdagsberedskapen handler om

politiets evne til innsats i den umiddelbare

tiden etter at noe skjer, sier Johannessen.

Han presiserer at det uansett opplegg

for bistand fra Forsvaret, vil være politiet

som må håndtere de første par timene alene.

Da er vi inne på nærpolitiets rolle og

organisering. Og ikke minst kompetansen

og treningsnivået til de som er i førstelinje,

sier Johannessen.

Han påpeker at det nå er viktig at politianalysen

tar for seg hele bredden av politiarbeidet.

− Prosjektet må for all del ikke glemme

etterforskning, etterretning og ikke minst

analysearbeidet som gjør at politiet kan være

mer i forkant. I det ligger at vi ønsker et for-

sterket forebyggende fokus, sier Johannessen.

Han viser til at PF også overfor 22. julikommisjonen

har påpekt at det har vært

alt for lite fokus på politiets forebyggende

arbeid etter 22. juli.

− Hvordan politiet skal forhindre terror

og forebygge kriminalitet blir et viktig

fokusområde fremover.

Nå ser han fram til et grundig analysearbeid,

som kan skape grunnlag for å sette

politiet i stand til å gjøre samfunnsoppgaven

politiet er tildelt.

− Det vil bidra til å skape en høyere tillit

til politiet. Noe som igjen fører til at politiet

kan får gjort en bedre jobb for samfunnet.

STØTTER FAREMO

Johannessen sier videre at han syntes det

var veldig interessant å lytte til Faremo på

landsmøtet, der hun tok til orde for å styrke

nærpolitiet.

– Dette er absolutt noe PF står for, og som

vi kan identifisere oss med. Jeg ser noen har

dratt hennes uttalelser veldig langt, men jeg

mener at hun fronter mye av det samme som

PF har gjort i mange år, senest i våre innspill

til resultatreformen. Vi vil ha et desentralisert

politi for å ivareta lokal beredskap og

nærhet til publikum. Skal vi ha politiet på

mange av de mindre stedene, må vi ha mange

oppgaver for å forsvare tilstedeværende

politi, understreker han.

Fagforeningslederen erkjenner likevel at

ikke all struktur skal være som i dag.

− Men signalet fra Faremo er ikke til å

misforstå. Nærpoliti er viktig, og bygges

rundt lensmannskontorer og politistasjoner.

Fra oss får Faremo kreditt for signalene hun


kom med på landsmøtet. De signalene er

en endring i forhold til det vi har sett i de

senere årene, sier Johannessen.

Han har lagt merke til at en rekke

politimestere ønsker å legge ned små

lensmannskontor, og heller bygge det

som kalles robuste enheter.

− Men jeg synes det er for defensivt,

når vi nå ser konturene av en bemanningsøkning

i politiet. Det blir feil tidspunkt

å begynne å sentralisere når vi nå

får flere politifolk. Skal vi ta utgangspunkt

i behovet for å få bedre hverdagsberedskap

og responstid, er ikke svaret

sentralisering. For mange har vektlagt

økonomi, og ikke politifaglige årsaker

som grunnlag for ønske om å sentralisere

politienheter.

FORVENTNINGER:

−Jeg ser fram til å

få en bredest mulig

analyse i forhold til

politiets samfunnsoppdrag,

sier PF-leder

Arne Johannessen,

som her ønsker

justisminister Grete

Faremo velkommen

til landsmøtet.

FORSKNING

29


30 BEREDSKAP

De to ekstraordinære UEHkursene

i høst, ble fylt opp

i rekordfart. Kvaliteten på

deltakerne er høy, sier kursleder

Thomas Lorvik.

Tekst og foto: Erik Inderhaug

Faktisk er dette kurset kanskje det beste

jeg har sett. Kvaliteten har bare blitt

bedre og bedre, og politidistriktene

har blitt flinkere i utvelgelsen av mannskapene

som sendes hit. Noen faller fra underveis,

grunnet sykdom, manglende motivasjon

eller manglende ferdigheter, men totalt sett

er nivået bra, forteller Lorvik.

Politiforum møter ham i militærleiren

Heistadmoen utenfor Kongsberg, hvor flere

titalls polititjenestemenn fra hele landet er

inne i sin siste uke av UEH-grunnkurset.

Kurset er ett av de to ekstraordinære kursene

som politidirektør Odd Reidar Humlegård

ga grønt lys for tidligere i høst.

– Behovet er her, for vi har et etterslep vi

må hente inn. Derfor ble det også bestilt ett

ekstra kurs i 2013. Forhåpentligvis klarer

vi med de tre ekstrakursene å hente inn

etterslepet vi har hatt siden kursene i 2009

ble avlyst på grunn av politikonflikten, forklarer

Lorvik.

Han vet ikke om økningen i antall kurs

blir permanent.

– Om det blir videreført, kan ikke jeg

MANGE VILLE MED: Hele 26 av 27 politidistrikter

meldte inn et behov om å få

lært opp flere UEH-mannskaper da det

ble åpnet for to ekstraordinære kurs.

STOR PÅGANG FOR UEH

svare på. Det er jo avhengig av behovet,

om politidistriktene har hull i listene eller

om personell må skiftes ut. Men interessen

for disse to kursene var stor nok til at vi

enkelt kunne kjørt både ett og to kurs til. I

tillegg ble politidistriktene bedt om å være

edruelige i innmeldingen.

MYE SITUASJONSTRENING

Edruelighet til tross, hele 26 av 27 politidistrikter

meldte inn et behov for flere

UEH-utdannete mannskaper. Etter å ha

gjennomført tester og rangert mannskaper

lokalt, er det opp til Politihøgskolen (PHS)

å vurdere distriktene opp mot hverandre.

– Vi vurderer dokumenterte behov, geografi

og tidligere tildelinger. Det er viktigere


-KURS

at for eksempel Østfinnmark får dekket to

hull i listene enn at distrikter på sentrale

Østlandet får det. Geografisk sett kan for

eksempel Romerike politidistrikt lett støttes

av distriktene rundt. Også tidligere tildelinger

tas med i vurderingen, for noen distrikter

produserer og spytter ut UEH-mannskaper

oftere enn andre. Men dette uttakskriteriet

er sekundært, forklarer Lorvik.

Gjennomsnittsalderen på kursdeltakerne

ligger på rundt 30 år. Det er ingen kvinner

blant deltakerne da Politiforum er til stede,

men det er et unntak - det er stort sett alltid

kvinnelige deltakere på UEH-grunnkursene.

Målet med grunnkurset er å løfte mannskapene

opp fra et godt IP4-nivå, til IP3

innenfor taktikk, teknikk og våpenbehand-

ling. Nye temaer for deltakerne er også livvakt/eskorte,

og objektvakthold.

– Vi måler også stresstoleranse, vurderingsevne,

evnen til å ta initiativ, fysisk form

og motoriske ferdigheter. Det er veldig mye

situasjonstrening. Så må vi se at de klarer å

ta til seg det de lærer under situasjonstreningen,

forteller Lorvik.

Blant scenariene det ble

trent på den dagen Politiforum

var til stede, var en

øyeblikkelig aksjon mot et

sosialkontor, hvor en person

har gått amok med kniv, og

en hendelse hvor en mann

har ringt inn en trussel om

at han skal ta livet av kona.

Sistnevnte scenario viser seg

å være en misforståelse.

– Der trenes det på rever-

sering, hvor mannskapene

går inn med høyt spenningsnivå,

men hvor de må senke

seg ned. Dette går på kommunikasjon, å

kunne lese situasjonen og forstå den, og

legge kommunikasjonen og bruken av maktpyramiden

på riktig nivå, forklarer Lorvik.

– TRENGER BRED SATSING

I dag er det mer enn 800 UEH-mannskaper

i hele landet. Antallet er proporsjonalt med

størrelsen på distriktet, og det er Politidirektoratet

(POD) som bestemmer hvor mange

IP3-mannskaper det skal være.

– Det er klart at det i forhold til beredskap

er et enormt pluss med over 800 mannskaper

med denne spesialkompetansen. Den

er veldig viktig. Dette er mannskaper som

også skal være en støtte for andre operative.

Bistand fra Beredskapstroppen kan ta tid,

spesielt langt unna Oslo, sier Lorvik, som

bemerker at UEHs arbeidsoppgaver er klart

avgrenset opp mot Beredskapstroppens.

Men Lorvik er ikke i tvil om at det er

viktig med en bred satsing på UEH.

– Det er helt nødvendig å ha UEH-kompetanse

ute i politidistriktene. Jeg skulle gjerne

BEREDSKAP 31

KLARE: Her rykker en gruppe ut til en suicidal person, som har forskanset seg med pistol i en leilighet.

sett at flere hadde hatt den kompetansen,

understreker han.

Selv om alle distriktene har UEH-mannskaper

i dag, er det forskjellig hvordan den

blir utnyttet.

– UEH-beredskapen er veldig forskjellig.

Flere distrikter forsøker å få på plass

egne UEH-lister, slik de har i

Sør-Trøndelag og Telemark. Jeg

mener tiden er moden for å se

på en større satsing både på

UEH og på skarpskyttere over

hele landet, med oppdaterte,

standardiserte retningslinjer for

organisering av styrken. I dag

er det litt for store forskjeller,

og tilfeldig fra distrikt til distrikt

hvordan dette er organisert,

sier Lorvik.

KLART MATERIELLBEHOV

FORNØYD: Kursinstruktør

Thomas Lorvik.

Han peker også på et klart materiellbehov

i politidistriktene,

både på enkeltmannsutstyr og lagutstyr.

– Når det gjelder lagutstyr, er det spesielt

to ting. Nattkapasitet, altså lysforsterkende

utstyr, er bortimot ikke-eksisterende i mange

politidistrikter. Samt et støttevåpen, som

ligger mellom MP5 og skarpskyttervåpen.

Det burde vært en ny gjennomgang og en

nasjonal standardisering av det faste utstyret

på UEH-lag, mener Lorvik.

Med nattkapasitet blir det mulig for innsatspersonellet

å operere mye mer effektivt i

mørke, både innendørs og utendørs.

– Dette øker innsatsstyrkens fleksibilitet,

spesielt ved aksjoner - både forberedte og

øyeblikkelige. I tillegg kan slikt utstyr også

benyttes i redningsoppdrag og spaningsoppdrag.

Dette er utstyr som alle kan få kjøpt

i dag, og det er derfor ikke usannsynlig at

organiserte kriminelle er i besittelse av slikt

utstyr. I så fall vil politiet kunne være på

defensiven under de rette omstendighetene,

advarer Lorvik, og legger til:

– Alle politidistrikter burde ha lett tilgang

til materiellet ved behov.


32 BEREDSKAP

Vil doble antall UEH-mannskaper

Tidligere justisminister Odd

Einar Dørum vil ha flere

UEH-utdannede politimannskaper

for å øke beredskapen.

Tekst: Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug

Foto: Ole Martin Mortvedt

Det var under Stortingets 22. julihøring

at Dørum tok til orde for å

øke kapasiteten på det lokale politiets

operative beredskap.

– Jeg har sans for at vi skal ha nasjonale

innsatsstyrker, men vi må aldri kimse av

lokal politikompetanse. I dag er det rundt

800 UEH-mannskaper i landet, og det kan

variere fra åtte til flere titalls mannskaper i

hvert enkelt politidistrikt, sier Dørum.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til en

24-timers beredskap med slike spesialtrente

mannskaper.

– Men hvis politiet får anledning til å

doble denne kapasiteten til 1600 UEHstillinger,

ville politidistriktene alltid kunne

hatt folk med operativ spesialkompetanse

på vaktlistene, og dermed noen å sende når

skarpe hendelser skjer.

HELLER ØKNING

Han viser til Sør-Trøndelag politidistrikt,

som allerede har fått i stand en ordning med

rene UEH-patruljer. Dette handler kun om

å oppgradere den operative kompetansen

til 800 eksisterende politimannskaper, understreker

Dørum, som da han var justisminister

møtte politiets UEH-mannskaper

en rekke ganger.

– De jeg møtte ga et meget seriøst inntrykk.

De hadde et skikkelig engasjement og

forsto sin politirolle. Dette er rolige, sindige

og seriøse folk som er gode å ha når noe

skjer, sier Dørum, som i dag representerer

Venstre i samferdselskomiteen i Oslo

bystyre.

Han tror det er bedre å øke antall operative

med UEH-kompetanse, enn å gi flere

treningstimer.

– De trener allerede 104 timer i året på

operative disipliner. Jeg mener at å øke antall

politifolk med slik spesialkompetanse

vil gjøre at politiet står bedre rustet til å

håndtere kritiske hendelser.

Dørum tar til orde for å hegne om, og

styrke det lokale politinærværet. Førsteinnsatsen

når noe skjer, vil alltid gjøres av lokale

mannskaper, mener Venstre-politikeren.

– Store avstander, og ikke minst værmessige

begrensninger, gjør at man må planlegge

ut fra at førsteinnsatsen alltid må dekkes av

lokale politimannskaper. De vet hvor folk

bor, og de kjenner lokale forhold. Har vi flere

godt trente innsatsmannskaper, vil politiet

være bedre i stand til å håndtere oppdukkende

situasjoner. Godt trente mannskaper

med oppdatert trening er bedre i stand til å

gjøre de improvisasjoner som er nødvendig

når det uventende skjer, sier Dørum.

Han presiserer samtidig at et økt antall

UEH-mannskaper er innenfor den eksisterende

strukturen i politiet, og at det derfor

er forholdsvis enkelt å gjennomføre.

– Det handler om økt utdanningskapasitet

gjennom Politihøgskolens (PHS) utdanningssystem.

– FLERE ALTERNATIVER

Politiinspektør Per Olaf Torkildsen ved PHS’

avdeling for etter- og videreutdanning, operativ

seksjon, sier i en kommentar til utspillet at

skolen er usikker på om dette er rett vei å gå.

– Her er det flere alternativer. For eksempel

å heve kompetansen til IP4 til et nivå som

ligger nærmere IP3 på enkelte områder, som

situasjonsmestring og polititaktikk. Endringsprogrammet

skisserer en mulig gjennomgang

av IP-kategoriene. Det synes vi er riktig vei å

gå. Så er det selvfølgelig også mulig at svaret

blir en økning av UEH-styrken.

– Er en økning praktisk gjennomførbar

med den kapasiteten PHS har i dag? Både

med tanke på opplæring og oppfølging av

mannskapene.

– Nei, men en kapasitet kan utvides på

kort varsel. Vi bruker i stor grad innbeordring

av instruktører fra distriktene for å løse

denne type utdanninger. Belastningen på dette

området er allerede stor i forbindelse med de

store grunnutdanningskullene og de UEHkursene

som går normalt, svarer han.

Torkildsen viser imidlertid til at skolen

klarte å lære opp instruktører og igangsette

kurs på kort varsel da UEH-ordningen ble

vedtatt i 1986.

– I løpet av 1986 og 1987 var UEH-styrken

et faktum.

I tillegg til at det må skaffes instruktører,

vil en eventuell utvidelse av ordningen tvinge

PHS til å leie eksterne øvingsfasiliteter, slik

som under høstens ekstraordinære UEH-kurs,

på gamle Heistadmoen militærleir.

– Hvor raskt kan doblingen av UEHkapasiteten

gjennomføres, dersom det blir

vedtatt?

– Det kommer an på bevilgende myndigheter.

Teoretisk er det ikke noe i veien for at en

slik dobling av UEH kan gjennomføres i løpet

av 2013 og 2014, gitt tilgang på øvingsfasiliteter

og instruktører, svarer Torkildsen, som

legger til at en må påregne at noen beslutning

neppe tas før etter at politianalysen er klar.

– Dette skjer tidligst neste høst, og da

blir det 2014 og 2015 som blir de eventuelle

aktuelle år for en slik satsing. Men jeg

tror nok ikke at det blir løsningen på dette

spørsmålet. Jeg tror på å styrke kompetansen

til den alminnelige tjenesteperson innenfor

de aktuelle fagområder.

VIL DOBLE UEH: Tidligere justisminister

Odd Einar Dørum (V) vil ha dobbelt

så mange UEH-mannskaper som i dag.

MAN MÅ PLANLEGGE

UT FRA AT FØRSTE-

INNSATSEN ALLTID

MÅ DEKKES AV LOKALE

POLITIMANNSKAPER.


Familievennlig Cape Town & Garden Route

med Malariafri Safari – 12 dager















ANNONSE 33


34 INTERNASJONALT

Oppdrag utf

BT: alskdfjas


t

PÅ OPPDRAG: Politirådgiver Vegard

Jordheim veileder lokalt politi i Pashtun

Kowt i Faryab-provinsen i Afghanistan.

Nå har den norske politikontingenten

trukket seg ut av landet.

INTERNASJONALT 35


36 INTERNASJONALT

I sommer returnerte

de siste norske polititjenestemennene

fra tjeneste

i Afghanistan. Opplæringen

av lokale politifolk var en

av de største, norske internasjonale

politi operasjonene

noensinne.

Tekst: Erik Inderhaug Foto: Privat

Da de siste 23 politirådgiverne kom

hjem til Norge den 1. juli i år, markerte

det slutten på over åtte år med

norsk politibistand til Afghanistan gjennom

NORAF («Norwegian police support to the

Afghan autorities»).

NORAF ble formelt igangsatt da åtte

norske polititjenestemenn og -kvinner landet

i Kabul den 19. april 2004. En av de første

oppgavene den norske politikontingenten

fikk av det afghanske innenriksdepartementet,

var å gjennomføre kurs i menneskerettigheter,

ledelse og administrasjon for landets

politiledere. Flere hundre lokale toppledere

fikk opplæring i løpet av de neste årene.

I etterkant av at politibistanden er avsluttet,

oppsummerer kontingentsjef John-Helge

Vang innsatsen i Afghanistan slik:

– Norske politirådgivere har levert både

kvalitet og kvantitet gjennom åtte-ni år, og

vi har klart å være fokusert på de satsningsområder

norske myndigheter i samarbeid

med afghanerne ønsket vi skulle prioritere.

Vi har fått gode tilbakemeldinger på vår

lederopplæring og mentorering av afghanske

politiledere, og har hele tiden hatt fokus på

å utdanne et sivilt politi som kan forebygge

og bekjempe kriminalitet og ivareta innbyg-

gernes rettssikkerhet, forteller han.

Vang var den som slukket lyset i kontorbrakka

som siste norske politimann ut

av Afghanistan.

ØNSKER SIVILT POLITI

I et land som har vært herjet av krig og

konflikt i flere tiår, er ikke det noen selvfølge

å få opprettet et fungerende rettsvesen og

en ditto sivil politistyrke. Da Hamid Karzai

ble innsatt som president i Afghanistan i

etterkant av den USA-ledede invasjonen i

2001, lå polititjenesten brakk.

Hovedfokuset på politiutdanningen fra

internasjonale militære styrker har i stor

grad vært rettet mot å utdanne «politisoldater»

- eller et paramilitært politi - som

sammen med hæren kan sørge for å bedre

sikkerhetssituasjonen i landet. Så lenge Afghanistan

er i en krigssituasjon, anses dette

å være en nødvendig prioritering.

Men på lengre sikt, er målet at Afghanistan

skal få et sivilt politi.

– Utgangspunktet etter Talibans fall i

2001 var at det ikke fantes et sivilt politi,

rettssystem eller sikkerhetsstyrker. Det er utdannet

og ansatt 130.000 politisoldater som

sammen med hæren skal bidra til økt sikkerhet

for befolkningen, men det er fortsatt en

lang vei å gå for å få utdannet tilstrekkelig

med sivilt politi som kan forebygge og bekjempe

kriminalitet, og sikre at rettsstatens

prinsipper blir ivaretatt etter internasjonale

standarder, forklarer kontingentsjef Vang.

Samtidig vanskeliggjør utbredt analfabetisme

en heving av politiets kvalitet opp

til den standarden som ønskes.

– De neste årene vil være avgjørende for

om det skjer en utvikling av politiet i en retning

som sikrer ivaretakelse av menneskerettigheter

og rettssikkerheten i landet. Behovet

DRIVER OPPLÆRING: Politirådgiver Svein Wærenskjold er en av de mange norske polititjenestemennene

som har tjenestegjort i Afghanistan. Her under opplæring av lokalt politi i 2011.

LÆRER OPP KVINNER:

Kun én prosent av Afghanistans

politistyrke er i dag

kvinner, men utviklingen er

positiv. Norske polititjenestemenn

har blant annet gitt

selvforsvarskurs til over

400 afghanske politikvinner.


INTERNASJONALT

37


38 INTERNASJONALT

UNG POLITIREKRUTT: En lokal afghansk gutt synes åpenbart det er stas å få låne politicapsen til en norsk tjenestemann.

EKSOTISK UTSIKT: Politirådgiver Helge Fredriksen på TV Hill, med utsikt

over Kabul.

GUTTA PÅ TUR: Politirådgiver Egil Karlsen og kontingentsjef John-Helge

Vang i byen Maymanah.

for internasjonale politirådgivere

for å bistå i oppbyggingen av et

sivilt politi vil være stort også

i tiden framover, mener Vang.

KAMPEN MOT NARKOTIKA

Et prioritert område for den

norske innsatsen i Afghanistan,

har vært bistand til afghanske

myndigheters kamp mot narkotika.

Landet er verdensledende

i produksjon av både opium og

cannabis, og narkotikahandelen

er en av de største truslene mot

fred og stabilitet i landet.

– I vårt bidrag i kampen mot

narkotika, har vi bidratt til å

bygge opp kompetanse og kapasitet

hos det afghanske politiet

til å etterforske og få fremmet

alvorlige og omfattende narkotikasaker

i rettssystemet, sier

Vang.

I flere år fungerte dessuten en

norsk polititjenestemann som

rådgiver for sjefen for narkotikapolitiet.

Det ble også opprettet

en egen enhet i Kabul, bestående

av 38 etterforskere og 26 påtalejurister,

for konkret etterforskning

i alvorlige narkotikasaker.

Politirådgiver Helge Fredriksen

i NORAF, sier at Norge har

bidratt med to personer til denne

enheten.

– Der har hovedoppgaven

vært daglig tilstedeværelse og

veiledning av afghanske politietterforskere

som driver med

straksetterforskning. Dette har

gitt stor kompetanseheving blant

de afghanske etterforskerne i

bedret teknisk og taktisk etterforskning,

kunnskap om narkotika,

ivaretakelse av siktedes

rettigheter og bedret etterforskningskompetanse,

forteller han.

Satsing på kvinner i det afghanske

politiet, har vært et annet

hovedsatsingsområde for den

norske politikontingenten i landet.

I dag er kvinneandelen så

lav som én prosent - eller rundt

1300 kvinner av den totale politistyrken

på 130.000 personer.

– Å være kvinnelig politi i

Afghanistan er utfordrende. Av

kulturelle og religiøse grunner

et det generelt vanskelig for afghanske

kvinner å komme ut i arbeidslivet.

Afghanske politikvinner

blir ofte utsatt for sjikane

og vold både i forbindelse med

utførelse av den daglige tjenesten

og internt av mannlige kollegaer,

forteller Fredriksen.

I 2007 iverksatte NORAF

derfor et «kvinneprosjekt» med

tre politirådgivere, hvorav den

ene rådgiveren ble mentor for

den kvinnelige lederen av likestillingsavdelingen

i Innenriksde-


GODT JOBBET: Trond Jensen, Tor Håvard Bentzen og Rune Korneliussen foran et bål bestående av 10 tonn narkotika, i Kabul, høsten 2011.

partementet. En hovedoppgave

der, har vært å bedre sikkerheten

til afghanske politikvinner.

Fra 2008 utviklet og iverksatte

de to andre rådgiverne på

kvinneprosjektet også et selvforsvarskurs

for afghanske politikvinner

i Kabul. Over 400

afghanske politikvinner har

gjennomført kurset, som nå er

blitt en del av den obligatoriske

politiopplæringen

– Rekrutteringen av nye afghanske

politikvinner går tregt,

men det har skjedd en positiv

utvikling ved at noen politikvinner

har fått høyere utdanning

og er blitt satt til mere krevende

arbeidsoppgaver enn tidligere,

sier Fredriksen.

UTFORDRENDE SIKKERHET

Utfordringen i Afghanistan, har

vært den ustabile situasjonen i

landet. De internasjonale, militære

styrkene har ved mange

anledninger blitt angrepet, noe

den norske politikontingenten

heldigvis har blitt skånet for.

– Men sikkerhetssituasjonen

i Afghanistan har dessverre gått

fra vondt til verre, sier Vang.

– Norske politirådgivere har

opplevd direkte trusler og truende

situasjoner, og tidvis har dette påvirket

aktiviteten og muligheten

vår til å utføre vårt daglige arbeid

sammen med våre afghanske kollegaer,

fortsetter han.

Å skulle ivareta sikkerheten

for politirådgiverne under slike

forhold, har tidvis vært veldig

utfordrende.

– Det krever høyt fokus på

sikkerhet i alle ledd til enhver

tid når man er ute i felten. Dette

fokuset er vanskelig å holde

oppe over tid i de perioder når

det heldigvis «ikke skjer noe»,

forklarer Vang.

Etter at politikontingenten

ble trukket ut av Afghanistan 1.

juli, parallelt med at de norske

militære styrkene ble trukket ut

av Faryab-provinsen, er det nå

tenkt at Forsvaret skal stå for

det videre, norske bidraget til

afghansk politiopplæring. Men

det norske militære nærværet

i Afghanistan vil bli betydelig

redusert i årene framover.

– Fra et politifaglig ståsted

ser en fortsatt et stort behov

for internasjonal politibistand

til videre utvikling av et faglig

sterk sivilt afghansk politi.

Samtidig har norsk politi under

sin tjeneste i Afghanistan vært

med på og tilført afghansk politi

kompetanse i politifaglige

disipliner på en rekke områder,

sier Fredriksen.

Ønsker alle

lesere av

Politiforum

en god jul!

INTERNASJONALT

Aktietrykkeriet AS – Tlf. 63 88 73 00 – www.aktr.no

39


40 ANNONSE

FØRSTEKONSULENT

Ønsker du å jobbe i et aktivt arbeidsmiljø, der

informasjon i politiets registre har hovedfokus?

Vi har ledig stilling som førstekonsulent ved

Seksjon for registerforvaltning.

Kontaktpersoner:

Seksjonssjef Eldrid Williksen, 23 20 82 35

Gruppeleder Rune Moen, 23 20 82 39

Kripos er behandlingsansvarlig for fl ere registre. Seksjonen har ansvar for at disse er fullstendige, oppdaterte,

lovlige og korrekte. Vi skal bidra til at forvaltning og bruk av personinformasjon har høy kvalitet og troverdighet

i politiet, hos myndighetene, kontrollorgan og i samfunnet for øvrig.

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad fi nner du på www.politijobb.no.

POLITIOVERBETJENT

Utrykningspolitiet

Søknadsfrist: 3. januar 2013

Vil du være med å forme Utrykningspolitiets fremtid?

Ved hovedkontoret i Stavern er det ledig 100% fast stilling som vil inngå som et sentralt

ledd i Utrykningspolitiets fag- og metodeutvikling – primært innen trafikksikkerhetsarbeid,

men også innen fagområdene kriminalitets bekjempelse og bistand- og beredskapsarbeid.

Politioverbetjenten vil være delaktig i utvikling av Utrykningspolitiets strategidokumenter

vedrørende trafikk sikkerhetsarbeid, kriminalitetsbekjempelse og bistand og beredskap.

Stillingen blir plassert som politioverbetjent SKO 0287 og avlønnes i lønnsspenn 62-65 (513000-542900)

avhengig av kvalifikasjoner.

Utrykningspolitiet kan tilby en utfordrende og selvstendig stilling i en organisasjon som er preget av utvikling

og god resultatoppnåelse. Vi har et meget godt arbeidsmiljø med kompetente og godt motiverte medarbeidere.

Kontaktperson: Seksjonssjef Josef Reng, tlf. 90892051.

Fullstendig stillingsannonse på www.politijobb.no der Søknad og CV legges inn.

Søknader som ikke er registrert elektronisk her vil ikke bli vurdert.

Søknadsfrist: 7. januar 2013 - www.politi.no/up


Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og Politihøgskolen

vil gjennomføre grunnutdanning i bekjempelse av

terrorhandlinger våren 2013.

Beredskapstroppen er politiets spesielle innsatsenhet mot terrorisme, gisselsituasjoner og organisert

– eller annen alvorlig kriminalitet.

Avsnittet skal etter anmodning yte bistand til alle landets politidistrikter inkludert Svalbard.

Beredskapstroppen er underlagt Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt.

Utdanningens varighet er 8 uker innenfor tidsrommet 22. april – 15. juni 2013.

Utdannelsen er meget krevende både fysisk og psykisk. Flere opplysninger og detaljer kommer i utlysningsteksten.

Følgende prosess er estimert:

Utlysning november/desember

2012.

Søknadsfrist 6. januar 2013.

Opptak mars 2013.

Seleksjon og grunnutdanning vår

2013.

Generelle krav:

Godkjent politihøgskole

Inneha gode politioperative

ferdigheter.

God fysikk

God psykisk og fysisk helse.

Sikkerhetsklareres for Hemmelig

før grunnutdanningen begynner

Fysiske minstekrav før opptak:

3000 m. Løping – tid 12.30.

Heving i bom – 10 stk. med overtak.

Sit. Ups. 50 stk.

Armheving 50 stk.

400 m. svømming.

Fridykk ned til 4 m.

Søknadsfrist 6. januar 2013 - www.phs.no/studietilbud


LEDIG TRAINEE-VERV VÅREN 2013

Vi søker engasjerte og motiverte kvinnelige medlemmer

Politiets Fellesforbund – den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten,

med fornøyde og engasjerte medlemmer.

PF har 14.177 medlemmer inkl. studentmedlemmer og pensjonistmedlemmer, og har lokallag i alle politidistriktene

og særinstitusjoner. Forbundsstyret er øverste organ mellom de årlige landsmøtene. I tillegg til forbundsstyret er det følgende

landsmøtevalgte utvalg: Norske politiledere, Sivilutvalget, Likestillings- og mangfoldsutvalget og Kontrollnemnd. Ved forbundskontoret

er det p.t. åtte fast ansatte, ti valgte forbundssekretærer og én trainee i tillegg til forbundsleder. Fagbladet Politiforums

redaksjon og Hovedverneombudet for Politi- og lensmannskontoret har kontorfellesskap med oss.

Vi holder til meget funksjonelle lokaler i Møllergt. 39, Oslo.

PF har en utfordring hva gjelder rekruttering av kvinnelige tillitsvalgte. Mangfold og likestilling har i flere år vært et prioritert område

for Politiets Fellesforbund. Dette gjenspeiles i handlingsprogrammet og strategisk program hvor det bl.a fremkommer at PF skal

benytte den samlede kompetansen og kunnskapen som finnes i organisasjonen, samt:



Våre vedtekter er også tydelig på at vi skal ha 40 % representasjon av hvert kjønn i besluttende organer, råd, utvalg og komiteer.

PF har gjennomført et pilotprosjekt med trainee-verv på forbundskontoret. Dette for å motivere og inspirere spesielt kvinnelige

medlemmer ytterligere til å engasjere seg i fagforeningsarbeid. Pilotprosjektet er blitt evaluert og forbundsstyret har besluttet

å videreføre en slik ordning. Vervet har en avgrenset tidsperiode på våren, 3-4 måneder.

Vi søker derfor etter deg som har et iboende engasjement og motivasjon for fagforeningsarbeid, og som er motivert for å videreutvikle

deg som tillitsvalgt i PF. Du vil i perioden du innehar vervet delta i arbeidsoppgavene som i dag tilligger forbundssekretærene.

Vi lover deg god støtte og opplæring underveis

Intensjonen er at du skal få et godt innblikk i omfang og variasjon i arbeidsoppgaver ved forbundskontoret og derved ønske å bidra

mer aktivt i PF etter perioden. I tillegg er vi overbeviste om at du har noe å tilføre oss, ved nye øyne som kommer inn i organisasjonen

gjennom din bakgrunn og erfaring fra etaten.

Vi verken tror eller forventer at du er «fullt utlært», men vi ønsker at du innehar følgende kvalifikasjoner:





Eksempler på arbeidsoppgaver ved forbundskontoret som du vil få et innblikk i er:






Noe reisevirksomhet må påregnes. Lønn og vilkår for vervet: Du opprettholder tilsvarende lønn som du har i din stilling.

Fri bopel og hjemreise for deg hvis du må pendle, samt et fast tillegg tilsvarende 50 % av tillegget forbundssekretærer innehar.

Hovedavtalens § 35 hjemler permisjon fra nåværende stilling i perioden som sentral tillitsvalgt.

Aktuelle søkere vi bli innkalt til intervju. Vi ønsker tiltredelse i løpet av våren, henholdsvis i perioden mars, april og mai, og tar sikte på

at forbundsstyret foretar valg til vervet i januar.

Vi håper du synes dette er interessant og at du kontakter oss for ytterligere informasjon om det er noe du lurer på, tlf. 23 16 31 00 ved

forbundsleder Arne Johannessen (mobil 928 96 461), organisasjonssjef Egil Haaland (mobil 928 96 477) eller forbundssekretær Liv


Søknad sendes elektronisk til pf@pf.no innen 3. januar 2013.


Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som

en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 32 stillinger og er organisert

i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en

stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.

Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både

når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med

minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.

FELTINSPEKTØRER MED POLITIUTDANNING

Sysselmannen på Svalbard har tre ledige engasjementer som

feltinspektør med politiutdanning i perioden 10.6.2013–9.8.2013,

med mulighet for forlengelse i inntil to måneder for ett av

engasjementene.

Vi søker etter feltinspektører med politifaglig bakgrunn. Tjenesten utføres av tre

feltlag bestående av en polititjenesteperson og en tjenesteperson med naturfaglig

bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i felt med base i Sysselmannens hytter

ulike steder på øygruppen. Det aller meste av virksomheten er basert på bruk av

åpen båt med utenbordsmotor.

Arbeidsoppgaver

oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel i verneområder

oppsyn og kontroll med jakt, fangst og fiske

tilsyn med kulturminner

faunaregistrering

nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter

andre praktiske oppgaver

Kvalifikasjoner

Politiutdanning og allsidig praksis fra ordenstjeneste og etterforsking

Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen

God fysisk form

Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet

fremmedspråk

Vi legger vekt på felterfaring og eventuell håndverksmessig bakgrunn. Videre

legger vi vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og

fleksibilitet.

Vi krever tilfredsstillende vandel.

Vi tilbyr

Avlønning i stillingskode 1434 Rådgiver i lønnstrinn 54 i Statens

lønnsregulativ p.t. kr 445 100,- pr år

I tillegg kommer Polartillegg i henhold til ”Særavtale om godtgjørelse ved

opphold i polare strøk”

Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet

Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 %.

Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt.

Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden.

Kontaktinformasjon

Jon Starheimsæter sysselmannsoverbetjent +47 79 02 43 04

Per Andreassen sysselmannsførstebetjent +47 79 02 43 10

Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside

www.sysselmannen.no.

Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på

at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å

bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle

forhåndsvarsles om dette.

Søknadsfrist: 13. januar 2013

Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som

en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 32 stillinger og er organisert

i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en

stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.

Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både

når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med

minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.

SYSSELMANNSBETJENTER

Sysselmannen på Svalbard har to ledige engasjementer som

sysselmannsbetjent i perioden 6.5.2013–30.9.2013.

Arbeidsoppgaver

Betjentene vil inngå i politiavdelingens vaktordning (reservetjeneste), og skal

hovedsaklig tjenestegjøre i Longyearbyen, blant annet med oppgaver knyttet til

behandling av straffesaker, koordinering av tjenestefartøy, og forvaltning. Det må

påregnes tjenesteoppdrag og felttjeneste andre steder på øygruppen.

Kvalifikasjoner

Politiutdanning og allsidig praksis fra ordenstjeneste og etterforsking

Godkjent innsatspersonell minimum kategori 4 (IP4)

Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen

God fysisk form

Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet

fremmedspråk

Vi legger vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og

fleksibilitet.

De som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på nødvendig nivå.

Vi tilbyr

Avlønning som sysselmannsbetjent i stillingskode 1209 etter ansiennitet og

kompetanse

Vakt- og turnustillegg samt polartillegg (ltr. 37 på B-tabellen, p.t. kr.29.600,-

pr år)

Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet

Møblert hybel

Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 %.

Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt.

Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden.

Kontaktinformasjon

Jon Starheimsæter sysselmannsoverbetjent +47 79 02 43 04

Per Andreassen sysselmannsførstebetjent +47 79 02 43 10

Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside

www.sysselmannen.no.

Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på

at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å

bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle

forhåndsvarsles om dette.

Søknadsfrist: 13. januar 2013

Søknadsfrist: 13. januar 2013


44 ANNONSE

SpareBank 1 Gruppen er et solid fi nanskonsern med ca 1300 ansatte og hovedkontor i Oslo. Konsernet eier

virksomheter innenfor livsforsikring, skadeforsikring, fondsforvaltning, factoring og inkasso - samt et kapitalmarkedshus.

SpareBank 1 Gruppen er også navet i SpareBank 1-alliansen, Norges nest største fi nansvirksomhet

- der basis er 15 selvstendige SpareBank 1-banker med 353 kontorer over hele Norge.

SpareBank 1 Gruppen eies av SpareBank 1-bankene (90 %) og LO (10 %).

TEKNISK UTREDER

OSLO

SpareBank 1 Skadeforsikring har ni medarbeidere som jobber med person og

ting, ledet fra Oslo. Vi har stort fokus på å levere høy kvalitet på det vi gjør.

Vi forebygger og utreder mulige forsikringsbedragerier.

Arbeidsoppgaver:


i å avdekke mulige forsikringsbedragerier


dlere og må påregne en del reisevirksomhet

Personlige egenskaper:



eksibel innstilling


Kvalifi kasjoner:


utredning

atespor


Vi tilbyr:




Spørsmål om stillingen kan rettes til leder Steinar Bråten på telefon 951 03 259.


POLITIETS UTLENDINGSENHET

POLITIOVERBETJENT III

Politiets utlendingsenhet

Politiets utlendingsenhet er et særorgan i norsk politi og har i dag ca 400 ansatte. Våre hovedoppgaver er å registrere og identifisere asylsøkere, uttransportere

personer med ulovlig opphold samt drifte Politiets utlendingsinternat. Videre har vi viktige oppgaver knyttet til å samle inn, bearbeide og

analysere informasjon innen utlendingsfeltet, avdekke og forebygge kriminalitet samt avdekke reiseruter for de som søker opphold i Norge. Vi skal

være politiets kompetansesenter innen vårt ansvarsområde og bistå øvrige politienheter med kompetanse og ressurser.

En personalpolitisk målsetting er å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og å rekruttere flere kvinnelige medarbeidere og personer

med minoritetsbakgrunn. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres derfor til å søke.

Politiets utlendingsenhet har positiv, åpen, ærlig og respekt som sine verdier.

Vi ber om at elektronisk søknad benyttes - klikk på linken «søk på stillingen»

Relevante vitnemål og attester bes vedlegges søknaden elektronisk. Om dette ikke er praktisk mulig, ber vi om at disse sendes

Politiets utlendingsenhet v/personalteamet, Pb 8102 Dep, 0032 Oslo. Søknadspapirer vil ikke bli returnert.

Ihht offentlighetsloven § 25 kan søkere offentliggjøres på offentlig søkerliste selv om man har bedt om skjerming.

Dublin uttransport har en travel og utfordrende arbeidshverdag. Vi søker etter en engasjert, positiv og selvstendig medarbeider.

Stillingen er spesielt rettet mot bruk av tvangsmidler og koordinering av uttransport i Dublinsaker.

Er du løsningsorientert og beslutningsdyktig, og har evne til å takle en hektisk hverdag, er du den personen vi søker. Den som tilsettes må like å samhandle

med andre, samt slutte opp om PUs verdier; positiv åpen ærlig og respekt.

Det er ønskelig med snarlig tilredelse.

Kontaktinfo: Yngve Higraff, teamleder, mob: 97 54 75 35

Søknadsfrist: 2. Januar 2013 - www.politiet.no - www.politiform.no

ANNONSE

45


46 FAGARTIKKEL

Navn:

Kevin J. Strom

og Jack R. Greene

Tittel:

Seniorforsker kriminologi

ved RTI International, og

dekan ved Michigan state

university

DEN GJENNOM-

SNITTLIGE

KOSTNADEN

FORBUNDET MED

KRIMINALITET

VARIERTE FRA

2100 DOLLAR FOR

ET TYVERI TIL

8.600.000 DOLLAR

FOR ET DRAP.

Hvor mye koster et drap?

Amerikans politi har gjort beregninger på konstnaden

av kriminaliteten.

Den økonomiske nedgangen

har tvunget

en rekke amerikanske

kommuner til å kutte budsjetter

på tvers av en rekke av byens

tjenester, inkludert ressurser til

politi og offentlig sikkerhet. Politiets

ledere har ofte begrenset

kunnskap om hvordan man skal

vurdere den potensielle effekten

reduksjoner i antall politifolk

kan ha på kriminaliteten.

En effektiv metode for å

anslå forholdet mellom offentlige

utgifter på politiarbeid og

forekomsten av kriminalitet, er

gjennom bruk av en kost/nytteanalyse.

Den gir beslutningstakere

en beregning av kostnadene

og fordelene ved ulike strategier.

Forskere har brukt kost/

nytte-analyse for å beregne

virkningen av ulike kriminalitetsforebyggende

tiltak (for eksempel

behandling, flere fengsler,

og mer politi), og hvordan dette

virker inn på kriminaliteten. Slik

informasjon kan være svært nyttig

for politiets ledere til bedre

å forstå hvordan konsekvensene

av bemanningsendringer virker

inn på kriminalitet.

Slik kunnskap vil også være

nyttig å kunne formidle til politiske

beslutningstakere og samfunnet

for øvrig.

I 2010 kom det en RANDpublikasjon

som oppsummerte

eksisterende forskning rundt

kriminalitetens kostnad, og

politiets effektivitet i å forebygge

kriminalitet. Rapporten

presenterte en anbefalt metode

for å sammenligne kostnadene

ved politibemanning opp mot de

forventede fordelene som følger

av redusert kriminalitet ved en

gitt mengde politibemanning.

I 2009 var Philadelphia Police

Department (PPD) en av mange

amerikanske politiavdelinger

som sto overfor budsjettkutt og

reduksjoner i byens politistyrke.

Ved å bruke kost/nytte-analy-

sen, og RAND-publikasjonen

som veiledning, beregnet PPD

den potensielle virkningen av

redusert bemanning opp mot

kriminalitetsutviklingen.

Philadelphia politidistrikt så

på tre nøkkelområder:


for kriminalitet i Philadelphia

i 2009.


budsjettkutt på politiressursene.


reduksjoner av politikraft opp

mot kriminalitetsutviklingen.

KRIMINALITETENS KOSTNAD

Kriminalitet i Philadelphia ble i

2009 ble anslått til å koste mer

enn 4.400.000.000 dollar på

lang sikt, i både materielle og

immaterielle kostnader. Dette

anslaget inkluderte den gjennomsnittlige

kostnaden for spesifikke

forbrytelser (for eksempel

drap, voldtekt, ran, overfall, innbrudd,

tyveri, og bilbrukstyveri)

KOSTBAR KRIMINALITET: Prisen samfunnet må betale for et drap, er i Philadelphia i USA beregnet til hele 8,6 millioner dollar – nærmere 50 millioner kroner.


multiplisert med det totale antall

forbrytelser begått i 2009.

Den gjennomsnittlige

kostnaden forbundet med

kriminalitet varierte fra

2100 dollar for et tyveri, til

8.600.000 dollar for et drap.

Tallene inkluderte konkrete

kostnader som gjenspeiler direkte

økonomisk tap for en enkeltperson,

en bedrift, eller staten

(for eksempel tap av eiendom,

medisinsk behandling for skader

og tap av produktivitet) samt immaterielle

kostnader som inkluderer

kostnader forbundet med

dårligere livskvalitet - på grunn

av frykt for kriminalitet eller

psykiske effekter av å bli et offer.

VIRKNING AV INNSATSEN

Den samlede statistikkberegningen

fra RAND-studien ble

brukt i Philadelphia for å anslå

effekten av hvordan budsjettkutt

for politiet virker inn på kriminaliteten.

Resultatene viste at en

budsjettreduksjon på 2,5 prosent,

som reduserte antall politifolk

med 5,3 prosent eller 357 polititjenestemenn,

kunne resultere

i 805 ekstra forbrytelser i byen.

Kostnaden ved disse forbrytelsene,

ble anslått å være 163

millioner dollar. Virkningen av

politiets innsats mot kriminalitet

ble beregnet ved hjelp av

konservative anslag for kriminalitetsutviklingen.

Som en oppsummering, ble

det ved å reduserepolitibudsjettet


13.535.082

dollar med

2,5 prosent,

anslått å gi

en reduksjon

på 357 politifolk

eller

5,3 prosent av styrken. Denne

reduksjonen viste med RANDmetodikken

at resultatet ville gi

mellom 551 og 805 flere forbrytelser,

til en kostnad på mellom

80-163 millioner dollar i materielle

og immaterielle kostnader for

byen og dens innbyggere.

Disse funnene har likevel

noen begrensninger. Årsakssammenhenger

mellom politiressurser

og kriminalitet er ikke fullt ut

bevist, men støttes av en økende

mengde forskning.

I tillegg er kostnaden forbundet

med voldelig kriminalitet,

spesielt drap, gjenstand for debatt.

I Philadelphia er kostnaden

for et drap beregnet til mellom

5-8 millioner dollar, avhengig

av hvilken metode som benyttes.

Virkningen av drap i disse

kost/nytte-modellene må marke-

res, fordi drap

alene sto for

omtrent 80

prosent av

den totale

kostnaden for

kriminalitet i

beregningene.

Videre er

kostnadene

for kriminalitet, særlig immaterielle

kostnader, tungt basert

på teoretiske forutsetninger.

Disse metodene og målsettingene

gir imidlertid politiledere

nyttig informasjon om hva den

potensielle effekten av budsjettendringer

medfører, noe de kan

kommuniser til ordførere, bystyrer

og sentrale politikere, og

samfunnet forøvrig.

ÅRSAKS-SAMMEN-

HENGER MELLOM

POLITIRESSURSER OG

KRIMINALITET ER IKKE

FULLT UT BEVIST, MENS

STØTTES AV EN ØKENDE

MENGDE FORSKNING.

SeilKaribien

Norsk pensjonert politimann/skipper med

kone skreddersyr ferien ut fra dine ønsker!

Vi seiler mellom Grenada og Guadeloupe

fra desember 2012 tom. april 2013.

FAGARTIKKEL

Øyene i Karibien har ulik variert natur og kan tilby noe for en hver

alder, interesse og form. Du kan bade på en folketom strand,

plukke deg en kokosnøtt, sole deg under palmene og bade i

krystallklart vann, dykke/snorkle blant hai, rokker og fisk i alle

farger, bad med skilpadder eller se iguaner på nærthold. Vi kan

f.eks. frakte deg inn på en strand eller til en by og hente til avtalt

tid. Hvorvidt du vil lære/ta del i seilingen bestemmer du.

For mer opplysninger: www.seilkaribien.com

Epost: fred.kildal@gmail.com , mobil +47 92012479

Skype: fredkildal

www.seilkaribien.com

Endringer i politiets bemanning

knyttes til politiets evne til

å bekjempe kriminalitet. Å kommunisere

disse sammenhengene

ut, er viktig for politiets ledere.

Som eksempelet fra Philadelphia

viser, kunne de forventede reduksjonene

i byens politistyrke

ha en betydelig innvirkning på

byens kriminalitet i årene som

kommer.

Slik går du frem

1. Åpne RAND publikasjonen

på nettet for å vurdere kriminalitetens

kostnad.

2. Gjennomfør et anslag over

kostnadene ved kriminalitet i

samfunnet.

3. Bruk forskning og andre kost/

nytte på beregninger om kriminalitet.

Dette forskningssammendraget

er tilpasset en analyse

utført av Philadelphia Police

Department.

47


48 DEBATT

Elefanten midt i rommet

Av: Jens-Christian Vogt, ledertrener

De vil ikke ha et helikopter over Oslo sentrum

med bevæpnet politi ombord, ei heller

innse egne begrensninger. Men arrogansen

er det intet å si på.

Så har det skjedd igjen. En politisk overstyring

av sikkerhetsfaglige bistandsbehov.

Gjennom TV2-nyhetene fikk vi i begynnelsen

av november innsyn i den situasjonen som

preget politiets operasjon ved åpningen av

det 157. Storting. Denne gangen ble det

ingen Grubbegate-situasjon.

Flaks? Ja, det ser sånn ut. Noen twitret:

«Problemet med etterpåklokskap er at du

ikke har den når du trenger den».

Basert på hvilken kompetanse mente

statssekretæren å kunne overstyre der politimester

Sjøvold velger å bruke følgende

ord for å beskrive trusselen: «...fylt store

mengder diesel...ikke kontroll på personen...

en reel trussel...mye informasjon om hans

potensial til å effektuere en trussel…»

I tillegg hevder TV2 at det var kjent at

personen var eksplosiv-kyndig.

Det som synes klart er at de som hadde

«situational awareness» (SA) ville ha bistand

og at den som ikke hadde SA ikke ville

ha bistand. Skarp taktisk evne forutsetter

Av: Siri Lill Mannes

Det var ein gong ein russisk minister som

besøkte Noreg. Russaren var ein respektert

akademikar i heimlandet, med doktorgrad

på området han var minister for og ei rekkje

språk på cv-en. På Stortinget kom han i

snakk med ein profilert norsk politikar om

verdien av høgare utdanning. Nordmannen

smilte, og fortalde at han sjølv hadde klart

seg fint med folkeskulen.

Svaret forbløffa den russiske ministeren.

I helikopteret på veg ut for å besøkje ein oljeplattform

i Nordsjøen, tok han opp tråden

med sin norske kollega og vert.

«Kva utdanning har du?», spurde russaren

høfleg.

Ministeren kunne fortelje at jo, han hadde

då gått på universitetet i over eitt år. Russaren

såg stadig meir ubekvem ut jo meir

han studerte riggen nede i sjøen. Då helikopteret

hadde landa, kom plattformsjefen

fram for å ta i mot dei prominente gjestene.

Den russiske ministeren stira stivt på han,

opna munnen og stilte eit kontant spørsmål:

«Har du utdanning?»

«Eg er ingeniør», svarte plattformsjefen

forundra.

situasjonsforståelse, noe beslutteren i dette

tilfellet neppe hadde.

Og da er jeg ved kjernen av Gjørv-rapporten

igjen: Erkjenne! Blant annet at det

sannsynlige er at det usannsynlige vil skje!

Og når det usannsynlige skjer er beslut-

ningsgrunnlaget

alltid begrenset.

Derfor kan du

si at kriseledelse

er lederskap i

ekstremsportinnpakning.

Det er

fortsatt «bare» lederskap

- det dreier

seg om evne til

å ta beslutninger

på mangelfullt

grunnlag og forståelsen

for, eller erkjennelsen av, at beslutningene

operasjonaliseres og får taktiske konsekvenser

i løpet av minutter eller sekunder,

ikke uker og måneder.

Det er dårlig gjort (sic) å forvente at den

jevne statssekretær skal evne å ta slike beslutninger.

Her snakker vi ikke om utredninger,

komiteer eller stortingsmeldinger, men om

at mennesker kan dø kun minutter etter at

beslutningen tas - eller etter at beslutningen

ikke ble tatt. Og den jevne statssekretær har

ikke den nødvendige trening eller den nødvendige

kompetanse.

Hver instans i beslutningsrekken bruker

minst fem minutter, derfor kan prosessen hel-

ler ikke baseres på

lange beslutningsveier.

Dette ansvaret,

eller snarere disse

prosessene, må

håndteres på en

annen måte. Jeg vet

ikke hvordan, men

tror et sted å begynne

er en nasjonal

sitasjonssentral

for hele samfunnet,

med bred og tverrfaglig representasjon, hele

nødspekteret (110/112/113), Forsvaret, Kartverket,

samferdsel, geo-, hydro- og andre

«loger», med flere, og representant for regjeringen

- kanskje statssekretær for samfunnssituasjonen

ved Statsministerens kontor?

Italia har en slik sentral, som (utrolig nok)

har svært godt ord på seg når liv står på spill.

Hvor skal det ende? Når skal politikerne

HER SNAKKER VI IKKE OM

UTREDNINGER, KOMITEER

ELLER STORTINGSMELDIN-

GER, MEN OM AT MENNES-

KER KAN DØ KUN MINUTTER

ETTER AT BESLUTNINGEN

TAS - ELLER ETTER AT BE-

SLUTNINGEN IKKE BLE TATT.

Ein draum om fagleg kvalifiserte

«Slava bogu!», kom det letta tilbake.

«Gudskjelov!»

Historia over er gammal, men visstnok

sann. I alle fall i følgje tolken som var med.

Dessverre er den framleis relevant. Den viser

eit problem med staten og vårt politiske

system. Me får leiarar på øvste nivå i både

politikk og administrasjon som manglar fagleg

kompetanse.

Eg har ein draum. Draumen er at Norge

skal styrast av folk med stor, djup og dokumentert

kunnskap på feltet dei forvaltar.

Tenk deg, sjefar som har fått jobben fordi dei

faktisk er best kvalifisert! Ikkje fordi dei er

kompisen til ein minister. Ikkje fordi dei har

gått gradene i eit parti. Ikkje ein gong fordi dei

har korrekt etnisk opphav, religion eller kjønn.

Niks. Dei har fått jobben av ein einaste

grunn: Dei er blant dei aller fremste på sitt felt.

Tenk deg ein miljøstatsråd med doktorgrad

på klimaendring, ein kulturminister med relevant

kompetanse frå kunst- og kulturliv. Eller

kva med ein Nobelprisvinnar i økonomi på

toppen i finans? Naturlegvis med leiarerfaring

på toppen. Det skal vera vanskeleg å nå

toppen. Kandidatane finst. I alle fall i andre

land. Her i Norge har me dessverre sørgjeleg

få. Fagleg sterke statsrådar blir gjerne skyfla

vidare til område dei ikkje har peiling på.

Slik kan dei starte på botn igjen, stoldansen

kan halde fram, og det faglege nivået haldast

nede. Rett skal vere rett. Det finst unntak. Me

har til dømes hatt fleire utanriksministrar med

stor kunnskap om internasjonale forhold.

Kvifor har min gamle draum om fagleg

kvalifiserte leiarar vakna til live igjen? Det

skuldast ein paperback eg og mange andre har

lese i haust. Rapporten frå 22. juli-kommisjonen

er den mest skremmande dokumentaren

eg har lese på lang tid. Skremmande, fordi den

viser svikt på svikt blant våre mest betrudde

menn og kvinner.

Det er rystande når ein polititopp med

ansvar for å setje i verk vårt terrorplanverk,

seier han ikkje tenkte på terror då det small

i Oslo. I så fall var han ein av særs få. Like

nifst er det at den nye politidirektøren ikkje

eingong visste om terrorplanane. Tar du i

mot ein leiarjobb med ansvar i ein krisesituasjon,

må du vite kva ansvaret inneber frå

første dag. Eg vågar å tru at ein politisjef med

operativ erfaring hadde visst akkurat det. At

ein psykiater ikkje gjorde det, viser berre ein

ting. Politidirektøren bør ha relevant fagleg


erkjenne at faglig kompetanse er avgjørende

og at den må settes i system av mennesker

som kjenner hverandre og har gjensidig tillit

til hverandre?

«Alle» forstår at spesialsoldatens profesjon

krever spesielle kunnskaper, ferdig-

heter og kompetanse.

Derfor

venter ingen at

en statsråd deltar

«på bakken» i en

av Forsvarets Spesialkommandos

skarpe operasjoner,

fordi statsråden

ikke har disse

kunnskapene, ferdighetene

og kompetansen.

Men å ta

beslutninger om flystøtte fra Forsvaret, se det

kan man gjøre uten skarpskytter-, politi- eller

taktisk flykompetanse. Da holder det med

10-15 års politisk erfaring.

Forstå det den som kan!

Litt etter hendelsen den 2. oktober, ble de

resterende 22. juli-intervjuene offentliggjort.

Arrogansen er en synlig fellesnevner: «...joda,

vi er enige i det som står i Gjørv-rapporten,

leiarar

men ikke det som står om oss. Nei, når det

gjelder oss har komiteen misforstått...»

I 2007 utga psykologene Carol Tavris

og Elliot Aronson boken «Mistakes were

made (but not by me) - why we justify foolish

beliefs, bad decision, and hurtful acts».

Boken anbefales

til alle, spesielt de

som ble intervjuet

av Gjørv-kommisjonen!

Og hvis du,

kjære leser, tilfeldigvis

er politiker:

Operativt nivå er

ikke politisk nivå.

Enhver politisk

innblanding i det

operative nivå er

en fallitterklæring for ditt politiske arbeid.

Med solid politisk håndverk forsvinner

behovet for å blande seg inn i operative

beslutninger. Sørg for robuste prosesser med

solide kontrollmekanismer og jobb for å

etablere tillit mellom de involverte.

Vi skal ha politisk styring av Norge men

vi behøver ikke politisk «micro-management».


NÅR SKAL POLITIKERNE

ERKJENNE AT FAGLIG KOM-

PETANSE ER AVGJØRENDE

OG AT DEN MÅ SETTES I

SYSTEM AV MENNESKER

SOM KJENNER HVERANDRE

OG HAR GJENSIDIG TILLIT

TIL HVERANDRE?

bakgrunn.

Tidlegare leiar for Sårbarhetsutvalget, Kåre

Willoch, spurde nyleg høfleg kvifor Janne

Kristiansen i utgangspunktet blei vurdert som

spesielt egna til å leia sikkerheitstenesta i

politiet, PST. Kristiansen hadde utmerkt seg

innan jus, men hadde inga erfaring med etterretning

og antiterrorar-

beid. Willoch hadde lese

dokument frå 22. julikommisjonen.

Der går

det fram at både jurist

Kristiansen og psykiater

Mæland følte seg forvirra

i rollene som PST-sjef

og politidirektør.

For å bli ein dyktig

general, må du ha vore

soldat. Du må kjenne

moglegheitene og avgrensingane

i mannskap og utstyr. Du må

kunne stille dei kritiske spørsmåla. Du må

ha vore i operativ teneste, slik at du kjenner

dine eigne reaksjonar under stress. Slik oppnår

du den kunnskapen og autoriteten som

trengst til å fungere som leiar når det smell.

Til samanlikning.

DET ER RYSTANDE

NÅR EIN POLITITOPP

MED ANSVAR FOR Å

SETJE I VERK VÅRT

TERRORPLANVERK

SEIER HAN IKKJE

TENKTE PÅ TERROR DÅ

DET SMALL I OSLO.

Ingen ville finne på å velje ein advokat utan

så mykje som førstegongsteneste til å vera sjef

for vår militære etterretningsteneste. Godt er

det. Jobbar med så stort ansvar krev særskilt

kompetanse. Det nyttar ikkje om du er rasande

flink i noko heilt anna. Petter Northug

blir ikkje vald til kaptein på landslaget i fotball

fordi han er best til å gå

på ski. Eg er klar over

at utopiske da draumar

er bortkasta tid.

Likevel. Denne dukkar

opp igjen og igjen.

Eg kan ikkje fri meg

frå trua på at ein dyktig

politisjef må ha vore

politi. Eller at ein statsråd

med relevant erfaring

vil vera ein fordel

for nasjonen.

Kanskje bør me snart stille krav om fagleg

kompetanse også til dei med makt.

Innlegget har tidligere stått på trykk i

Bergens Tidende.

DEBATT

Bachelorutdanningen

Av: Terje Andreas Waldvogel,

studentrådsleder PHS Stavern, og Are

Folkeson Arneberg, studentrådsleder PHS

Oslo og Kongsvinger

Et kritisk blikk på politiutdanningen

er sunt, for å kunne justere og forbedre

innholdet i forhold til hva som

kreves i politiyrket. Studentene har

selv påpekt flere forbedringspunkter

i denne debatten, og skolen har nå

bestemt endringer - særlig innen utformingen

av det operative i årene

fremover. Dette er positivt.

Men vi må ikke glemme at vi totalt

sett har en god politiutdanning i Norge.

Studentrådene er også fornøyde

med tidsfordelingen mellom teori og

praksis, selv om vi ønsker enda bedre

innhold og en bedre integrasjon av de

to. Utdanningen er ikke lik som før,

men det er heller ikke kriminalitetsbildet.

Det stilles store krav til presisjon

og bruk av kunnskap i arbeidet for å

forstå kjernen i problemene, slik at

vi ikke bare bekjemper symptomene.

Samtidig skal vi alltid kunne handle

raskt, og om nødvendig med forholdsmessig

bruk av fysisk makt.

Follo PD mener å ha funnet mangler

i operative ferdigheter blant ferdigutdannede,

men har testet teoretisk

kunnskap gjennom spørsmål om lovverk

og retningslinjer. At de med dette

som grunnlag konkluderer med at det

teoretiske tar for stor plass i utdanningen,

er selvmotsigende og burde

heller tale for det motsatte. Uansett

tas meningene alvorlig, da vi ønsker å

være, og å bli sett på, som godt rustet

for arbeidslivet.

Politihøgskolen er ikke noe hvilehjem,

i motsetning til hva Follo PD

sin offentlige kritikk av studiet får

publikum til å tro. Ja, det er på tide

med investeringer, utbygginger, omprioriteringer

og andre forbedringer på

PHS også. Samtidig jobber studentene

hardt i tre år for å tilegne seg så mye

relevante kunnskaper og ferdigheter

som mulig for å kunne gjøre en god

jobb, også for andre stillinger enn på

ordensavdelingen.

Men ferdig utlærte blir vi ikke, og

det skal vi heller ikke være. Allikevel

har vi mye ny, oppdatert kunnskap, i

tradisjonelle politifag som i andre nyere

emner, og er motiverte for å bruke

dette til en positiv videreutvikling av

etaten.

49


50 DEBATT

Stor variasjon i opplæring av mannskaper

Av: Karin Nore

Trainee på forbundskontoret

«Felles nasjonal plattform og krav i opplæringen»,

og status i dag: Politiets Fellesforbund

(PF) vedtok på landsmøtet i

Molde, november 2012 følgende:

PF mener det er viktig å få en felles nasjonal

plattform og krav i opplæringen av

enkelte grupper i etaten. Det bør gjelde alle

som jobber direkte i straffesakskjeden og

andre sivile som utfører oppgaver knyttet

til operative gjøremål.

Det må settes klare rammer for hva den

enkelte med begrenset politimyndighet kan

gjøre av politifaglig arbeid.

PF har jobbet med dette temaet i noen

år. Vi hadde to sentrale samlinger for tillitsvalgte

i gruppen uniformerte tilsatte

med begrenset poli-

timyndighet, høsten

2010 og våren 2011.

Dette ble en arena

for erfaringsutveksling

for arrestforvarere,

grensekontrollører og

transportledsagere. PF

foretok så en kartlegging

av opplæringen

til denne gruppen i de

forskjellige distriktene

som har slike stillinger. Resultatet viste stor

variasjon i opplæringen, fra ingen kurs/

opplæring til flere måneder med kurs og

påfølgende fadder/mentor ordning. I noen

DET MÅ SETTES

KLARE RAMMER FOR

HVA DEN ENKELTE

MED BEGRENSET

POLITIMYNDIGHET

KAN GJØRE AV POLITI-

FAGLIG ARBEID.

distrikter deltar disse på deler av IP-kurset,

mens i andre distrikt er det ingen oppfølging

eller trening/øvelse.

Kravet på opplæring per i dag, i følge

Rundskriv G107/00,

er kun 40 timer. Dette

sier ikke noe om innhold

som jus, psykologi,

lovverk, arrestasjonsteknikk

eller

lignende.

Derfor er det veldig

varierende opplæring,

ofte kun i lokale rutiner

og dataprogrammer. Tillitsvalgte for

denne gruppen ønsker at studiet som Politihøgskolen

(PHS) har i dag, blir obligatorisk.

Til sammenligning har vektere fra

cirka 100 timer til over

270 timer opplæring

før de kan jobbe, eller

to års utdanning for

fagbrev som vekter.

Sistnevnte informasjon

er hentet fra

presentasjonene til

forbundssekretær Liv

Ova Graham, som ble

framført for samlingen

i april 2011, og samlingen

for sivile kontaktpersoner i september

2011.

PF har som en ansvarlig organisasjon

fulgt opp innspillene blant annet i media,

PF JOBBER VIDERE

FOR […] KRAV I OPP-

LÆRINGEN TIL DE

SIVILE SOM JOBBER

DIREKTE I STRAFFE-

SAKSKJEDEN.

politisk, bidratt til kartlegging av kompetanse

og spilt inn temaet til HAMU.

I mars 2011 ble dette tatt opp i HAMU

som gjorde følgende vedtak:

«Det er et arbeidsgiveransvar

å sørge for

at ansatte med begrenset

politimyndighet får

nødvendig opplæring

som er i samsvar med

de arbeidsoppgaver

som skal utføres.

HAMU er tilfreds med

det utviklingsarbeidet

som pågår i regi av PHS og ber om at POD

følger opp bemanningsplanen mot 2020

på dette felt og at dette arbeidet skjer i

samarbeid med den valgte vernetjeneste

og tjenestemannsorganisasjonene».

I det samme HAMU-møtet fremkom det

at POD er i dialog med PHS med sikte på

å utarbeide et standardisert opplæringsopplegg

for de forskjellige kategoriene

personell, samt å kartlegge behovene for

slik opplæring.

AML (Arbeidsmiljøloven) stiller krav

til nødvendig informasjon, opplæring og

øvelse slik at de tilsatte skal være i stand

til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte.

Hva er status i dag? Siden 2008 har PHS

hatt om lag 145 studenter i denne gruppen

gjennom en grunnmodul, og 24 personer

vil i løpet av denne høsten fullføre modul

2. På landsbasis er det rundt 550 personer

DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom).

Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no.

Spennende og troverdig krim

Av: Ole Martin Mortvedt

Den erfarne krimetterforskeren William Wisting

står foran hittil ukjente utfordringer når han blir

suspendert under etterforskningen av en drapssak.

Mistenkt for å ha fabrikkert bevis.

Har etterforskeren gått for langt i iveren etter

å få en oppklaring, gjennom å ha fabrikkert et

bevis i en sak som tilsynelatende var åpenbar?

Eller er det andre som har gjort det. Plottet sitter

som et skudd. Forfatter og politietterforsker Jørn

Lier Horst har begått en velskrevet krimroman

som er aktuell på flere områder. Hvor avgjørende

skal et DNA-spor være? Gjør presset for å få

oppklaring i en sak med sterk mediemessig oppmerksomhet

noe med iveren etter å få en kjapp

løsning? Og hva skjer med en politietterforsker

som blir suspendert og utestengt fra politihuset?

Plutselig finner han seg isolert fra kolleger. Og

ikke minst isolert fra all informasjonen i en sak

som plutselig dreier seg like mye om han selv.

Samtidig haster det med å finne en løsning. Nok

en ung kvinne er forsvunnet. Nerven er til å ta

og føle på.

Horst har skrevet innsiktsfulle passiarer mellom

Wisting og kjæresten Suzanne om hva som

kan skje i et forhold der jobben krever mer enn

8-16-innsats, der resultatet av det man gjør på

jobben bokstavelig talt er livsviktig for andre.

Bare en med innsikt i politietterforskning

kunne ha skrevet denne boken. Det er rørende

når en pensjonert krimtekniker, dønn interessert

i faget, slik vi kjenner de, henter frem gamle kunster

for å hjelpe Wisting mens han er suspendert.

Spenningen holdes helt til slutten, og det er

troverdig. Kanskje den beste boken fra Horst

til nå. Dette er en slik bok du alltid finner tid til

å lese. Ikke vær overrasket om du finnet boken

under juletreet.

Jakthundene

Forfatter: Jørn Lier Horst

Gyldendal forlag


med begrenset politimyndighet

som jobber med begrenset politimyndighet

i diverse stillinger.

PF sendte en formell henvendelse til

POD høsten 2011, som en oppfølging av

HAMU-vedtaket og kompetansekartleggingen

av uniformerte politisivile. Henvendelsen

ble ikke besvart.

PF har i november 2012 på ny vært

i kontakt med POD, og purret på den

tidligere henvendelsen. POD har i denne

dialogen lovet de skal se nærmere på

henvendelsen og gi et svar. PF er for øvrig

kjent med at høgskolelektor Per Håkon

Sand skal skrive en prosjektbeskrivelse

som omhandler bruken av begrenset

politimyndighet.

PF har med sitt landsmøtevedtak forpliktet

seg til å fortsette å presse på at

dette blir tatt hånd om av POD. PF jobber

videre for at POD skal gjøre noen

konkrete grep for å få på plass en felles

nasjonal plattform og krav i opplæringen

til de sivile som jobber direkte i straffesakskjeden,

og de sivile som utfører

oppgaver knyttet til operative gjøremål,

som arrestforvarere, grensekontrollører

og transportledsagere.

Nyåpnet nettbutikk

Spesialtilbud - 15%

(ut desember 2012)

Rabattkode: politiforum2012


STOR VARIASJON: Opplæringen av mannskaper med begrenset politimyndighet, er forskjellig fra

distrikt til distrikt.

DEBATT







51


52

ARNE MEINAR

2013 VIL LEGGA

GRUNNLAGET FOR

KVA POLITI-NOREG

SKAL HA DEI NESTE

10-15 ÅRA. ME ER

HELDIGE SOM FÅR

VERA MED PÅ DETTE

ARBEIDET.

Kjære alle saman

Politiets Fellesforbund ynskjer å takka

alle tillitsvalte og medlemmar for

samarbeidet i 2012.

Tid for optimisme

Landsmøtet til PF var eit

samlande landsmøte. Det

gav ny energi til organisasjonen,

med gode debattar og

gode vedtak. Mange vart nok

overraska over vedtaket angåande

væpning av politiet. Det

har kun vore eit tidsspørsmål

når PF kom til å landa på det

vedtaket. No var tida inne. Dette

vedtaket har heldigvis ført til at

mange har engasjert seg i debatten,

både i og utafor etaten.

Landsmøtet valte eit forbundsstyre

med mange nye. Eg

takkar for tillit nok ein gong.

Det er ei stor ære å verta valt

samrøystes med ståande applaus,

særleg når det er siste

gong eg stiller som kandidat.

Politiet har fått ny Politidirektør.

PF gratulerer Odd Reidar

Humlegård og er svært glade for

at me har fått ein Politidirektør

med politiutdanning og brei leiarerfaring

frå politiet.

Justisministar Faremo signaliserte

på PFs landsmøte at ho

ville starta eit politistudie. Det

er 6 år sidan PF fatta vedtak om

dette, så det vart godt motteke

på landsmøtet. Studiet skal vera

ferdig til sommaren 2013. PF

har fått invitasjon til dialog med

arbeidsgruppa, og vil sjølvsagt

nytta dette høve godt til å jobba

med framtidsbildet for Norsk

politi.

Stortingsmeldinga ang oppfylging

av 22. juli-kommisjonen

kjem i februar/mars. Det er signalisert

ein tilleggsproposisjon

der det kjem økonomi som oppfylging

av denne Stortingsmeldinga.

Det er eit positivt signal.

Meirverdiprogrammet er

Det har vore eit krevjande år med ei gledeleg utvikling:

Politiets Fellesforbund har fått jamnt auka medlemstal.

godt i gang. Regjeringa har

valt det beste alternativet med

ein prislapp på 2,8 milliardar.

Dette vil bety svært mykje for

arbeidsprosessar, effektivitet og

publikumsservice.

Endringsprogrammet i regi

av POD er starta opp. Det er

skissert opp gode ambisjonar

på kort og lang sikt. Ein vil få

avklaringar på viktige operative

tiltak som førehandslagring av

våpen i alle bilar, også for dei

som har reserveteneste og i UP

sine bilar. Fokus på operativ trening,

erfaringslæring, leiarrolla,

medarbeidarskap og kulturen i

politiet.

Ein byrjar å sjå effekten av

dei store opptaka på Politihøgskulen.

2013 er det første året

med 720 nyutdanna, og dette

vil halda fram i mange år. No

vil bemanninga per 1000 innbyggjarar

gå rett veg, sjølv om

det er langt opp til to per 1000.

Ja, det er grunn til optimisme,

og den optimismen må no leiarane

og tillitsvalte spreia inn i

etaten. Men det er også mange

risikofaktorar som kan verka

negativt inn på denne utviklinga.

Den største utfordringa er dei

pågåande ATB-forhandlingane.

Arbeidsgjevar og politisk leiing

må syna at dei tilsette som skal

stå for endring og utvikling også

vert satsa på.

Arbeidsgjevar forventar endå

større unntak frå arbeidsmiljølova,

då forventar PF at alle forstår

at det kostar pengar. Dersom ein

skulle enda med ein konfliktsituasjon

rundt ATB, ville det vera

katastrofalt inn i dei positive

endringane som skal skje.

Me har no fleire medlemmar enn nokon gong tidlegare.

Politiets Fellesforbund takkar for innsatsen dykkar,

både for politiet og forbundet.

Me ynskjer alle ei riktig god jul og eit godt nytt år.

Arme Johannessen, Politiets Fellesforbund

Det er også ein utfordring at

mange leiarar og andre tilsette

har mista trua på positive endringar.

Ein har opplevd utgreiingar

på utgreiingar, analysar i

bøtter og spann – utan at det har

ført til meir politisk handling.

Dei tilsette er utålmodige.

POD og endringsprogrammet

må raskt synleggjera konkrete

og positive endringar. Dette er

avgjerande for å få positiviteten

ut i etaten.

Det ligg sjølvsagt også potensiale

til konfliktar og uro

ang organisatoriske endringar,

samanslåing av politidistrikt,

sentralisering av driftseiningar,

og ikkje minst dersom ein vil

fjerna ulike arbeidsoppgåver frå

etaten.

Den tida politiet står framfor

er utruleg spennande. Moglegheitene

for positiv endring har

aldri vore større. Denne sjansen

vil det truleg gå mange år før ein

får igjen. Det er eit leiaransvar

å nytta denne anledninga, då

må ein også trekka med seg PFtillitsvalte

på alle nivå.

2013 vil legga grunnlaget

for kva politi Noreg skal ha dei

neste 10-15 åra. Me er heldige

som får vera med på dette arbeidet.

PF er klar for å delta

positivt, men då er det viktig at

arbeidsgjevar tek ansvaret for å

få ein god ATB-avtale som skapar

positivitet og motivasjon

hos dei viktigaste aktørane i endringsarbeidet

– dei tilsette som

skal skapa betre beredskap og

ofra endå meir for eit tryggare

samfunn.

Arne Johannessen,

leiar Politiets Fellesforbund


Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag

50 Albrigtsen Bernt Gunnar 19.01.63 Oslo Politiforening

50 Andersen Georg 07.01.63 Telemark

50 Baardsen Line 22.01.63 Oslo Politiforening

50 Brodin Alf Terje 02.01.63 Vestfold

50 Bykvist Per Henrik 07.01.63 Nord-Trøndelag

50 Fossen Ingrid 27.01.63 Sogn og Fjordane

50 Friberg Trond Olav 30.01.63 Haugaland og Sunnhordland

50 Frøysa Erland 04.01.63 Oslo Politiforening

50 Holst-Olsen Arnfinn 17.01.63 Vestfinnmark

50 Krokan Ola 29.01.63 Oslo Politiforening

50 Lajord Arvid 12.01.63 Troms

50 Lunde Sigurd 21.01.63 Vestoppland

50 Lyngstad Stig Oddvar 10.01.63 Nordmøre og Romsdal

50 Nordvang Kai Ronny 20.01.63 Oslo Politiforening

50 Pedersen Bernt Martin 27.01.63 Oslo Politiforening

50 Pedersen Rolf Einar 29.01.63 Søndre Buskerud

50 Presthus Gørild Synnøve 01.01.63 Oslo Politiforening

50 Ragde Eva Birkefeldt 23.01.63 Oslo Politiforening

Månedens jubilant

Da jeg ble beordret hit

etter Politiskolen i 1986,

var etterforskningslederen

glad for at det endelig

kom noen yngre til

kontoret. Fremdeles har

vi den samme etterforskningslederen.

Og jeg

som var den yngste, har

havnet i seniorgruppen!

Jeg har hele tiden gått i

vakt i patruljesystemet, og

trives i fremste linje hvor

jeg synes jeg kan gjøre en

fornuftig jobb, både på

dag og natt.

Jeg liker å møte publikum

når jeg går patrulje i

tettstedene. «Alle» kommer

bort og vil prate. Mange av dem jeg

møter på byen, har jeg tidligere møtt da de

gikk i barnehagen og på skolen. Det gir en

veldig styrke når jeg møter dem nå. En gang

kom det en beruset ungdom i 20-årene bort

til meg en sen nattetime og sa: «Dæven,

Bykvist, jeg husker du var i barnehagen med

politibamsen. Det var jævlig tøft!». En annen

sa: «Æ ska hør etter dæ, Bykvist, fordi du

behandle mæ med respekt». En tredje sa:

«Dæven, slutt. Bykvist ha kommi!».

Jeg er en nærpolitimann, her har jeg

Jubilanter januar

Ønsker besøk av Faremo som presang

Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag

50 Rygg Sigbjørn 12.01.63 Agder

50 Semmerud Eva 27.01.63 Romerike

50 Svean Knut 01.01.63 Sør-Trøndelag

50 Tangen Helle Synnevåg 07.01.63 Hordaland

50 Østby Dag Henning 03.01.63 Oslo Politiforening

60 Asp Maj Britt 28.01.53 Nord-Trøndelag

60 Bratås Ellinor Haugen 12.01.53 Nord-Trøndelag

60 Henriksen Solveig 26.01.53 Salten

60 Nes Knut 01.01.53 Hordaland

60 Nilsen Per Goldmann 09.01.53 Agder

60 Nilsen Tor Henning 15.01.53 Hordaland

60 Røstad Inger Margrethe02.01.53 Agder

60 Settenø Hildur Kristine 10.01.53 Nord-Trøndelag

60 Tengesdal Oddvar 05.01.53 Rogaland

60 Utvær Ole Anton 02.01.53 Sunnmøre

60 Vatne Jostein Olav 02.01.53 Sunnmøre

60 Walsøe Sture 16.01.53 Hålogaland

JUBILANTER 53

Navn: Per Henrik Bykvist

Stilling: Politiførstebetjent og innsatsleder Nord-Trøndelag politidistrikt,

vaktregion midt, Levanger lensmannskontor. Fyller 50 år 7. Januar.

jobbet som politi i over 26 år,

jeg kjenner innbyggerne, og de

kjenner meg. Svært mange ganger

har jeg løst situasjoner med

dialog, i stedet for å gå til harde

pågripelser og arrestasjon. Jeg

håper sentrale politikere forstår

verdien av å ha politiet tilstede

i lokalsamfunnene. Publikum

tjener voldsomt på å kjenne sitt

politi, og at politiet kjenner sitt

publikum.

Jeg har nå hatt så mange år i

denne type polititjeneste, at jeg

er ubeskjeden nok til å si at jeg

kan mye om hva nærpolitiet betyr.

Mitt største bursdagsønske

er at justisminister Faremo blir

med meg på en patruljerunde

på kveldstid, og ser hvordan vi her løser

oppdrag på det lavest mulige trinnet av

maktpyramiden, til beste for innbyggerne vi

skal hjelpe. Det tror jeg vil være svært viktig

kunnskap å ta med seg nå som fremtidens

politi skal formes.

Foto: Johan Arnt Nesgård/Trønder-Avisa


54

POLITIJUSS

Navn:

Advokat Jens-Ove Hagen

Arbeidsplass:

Føyen advokatfirma DA

Kontakt:

jens-ove.hagen@foyen.no

SPESIAL-

ENHETEN ER

IKKE EN DEL AV

POLITIET ELLER

DEN ORDINÆRE

PÅTALE-

MYNDIGHETEN.

DEN ER ET EGET

SENTRALT

ORGAN.

Straffeforfølgning mot

polititjenestemenn

Jevnlig leser og hører vi uttalelser i mediene om at etterforskningen

mot politiet og tjenestemenn er for dårlig, at politiet etterforsker

seg selv og at uforholdsmessig mange saker blir henlagt.

Ofte kommer disse uttalelsene

fra forsvarsadvokater,

andre ganger i

form av lederartikler i avisene.

Felles for de fleste av disse ytringene

er at de preges av begrenset

kunnskap om temaet.

VG VET BEST

I en lederartikkel i VG 26. august

2012 heter det at det i 2006 var

904 anmeldelser mot polititjenestemenn,

mens tallet i 2011

var økt til 1229. Samtidig er

antall saker som fører til straffereaksjon

mot politiet halvert,

og i 2011 var det 55 saker som

førte til såkalt positiv påtaleavgjørelse.

Det er mye å ta tak i i lederartikkelen,

men jeg vil begrense

meg til to temaer som jeg finner

svært viktig å kommentere. For

det første hevder VG at tallet er

bekymringsfullt fordi man vet at

det i disse sakene er politiet selv

som etterforsker politiet. Videre

gir avisene uttrykk for at tilliten

til politiet ville stått seg på å føre

frem flere saker for domstolene,

så fikk heller retten slå fast at

intet kritikkverdig har funnet

sted, om så er tilfelle.

SPESIALENHETEN

Det må for det første slås fast

at det er feil når VG hevder at

Spesialenheten er en del av politiet.

Det er svært beklagelig at

«landets mest leste avis» sprer

slik desinformasjon.

Spesialenheten er ikke en del

av politiet eller den ordinære

påtalemyndigheten. Den er et

eget sentralt organ, som administrativt

er underlagt Justisdepartementet

og faglig underlagt

riksadvokaten. Det er riksadvokaten

som behandler klager

over enhetens avgjørelser, og

som kan gi pålegg om iverksetting,

gjennomføring og stansing

av etterforskning.

Spesialenheten består av fast

ansatt personale og frittstående

advokater på verv. At flere av de

ansatte har en fortid i politiet

gjør at de besitter nødvendig

faglig kompetanse som gir dem

tilstrekkelige forutsetninger for

å kunne gjennomføre en etterforskning.

Sjefen for Spesialenheten

har påtalekompetanse på

lik linje med statsadvokater, men

står altså utenfor de ordinære

statsadvokatembetene.

I mer enn 20 år har jeg bistått

tjenestemenn under etterforskning,

strafforfølgning og iretteføring

av saker i domstolene.

Min erfaring at det representerte

et stort faglig og ressursmessig

løft da Spesialenheten overtok

etter SEFO i 2005. Etterforskningsorganet

ble i stand til å

gjennomføre bedre og bredere

etterforskning enn tidligere, og

de ansatte juristene fikk raskt

en spesialkompetanse innen det

politifaglige som i noen grad

hadde vært fraværende under

SEFO-ordningen.

Min erfaring som forsvarer i

politisaker er at etterforskning

mot polititjenestemenn i det alt

vesentlige er langt mer intenst og

grundig enn det jeg ellers opplever

som forsvarer i ordinære

straffesaker. For å si det nøkternt:

Jeg har til gode å høre fra

en tjenestemann som har vært

under etterforskning at det ikke

har vært en sterk belastning fra

begynnelse til slutt.

BETINGELSER

VG mener også at flere saker

bør føres for domstolene, så

får det heller ende opp i flere

frifinnelser.

Dette er en oppsiktsvekkende

oppfatning. Det er et særdeles

viktig prinsipp i norsk straffeprosess

at en domstol må være

overbevist for å domfelle i en

straffesak. Riksadvokaten har

i flere rundskriv understreket

viktigheten og verdien av dette

prinsippet, og har dessuten presisert:

For å ta ut tiltale må påtalemyndigheten

være overbevist

om siktedes straffeskyld, og den

må være av den oppfatning at

straffeskylden kan bevises i retten.

(Min understrekning)

Mener VG at det skal gjelde

andre regler for polititjenestemenn

enn for vanlige borgere?

Skal polititjenestemenn måtte

ta den ekstrabelastning og påkjenning

det er å stå tiltalt i

en straffesak fordi VG mener

det er mer betryggende med en

domstolsbehandling enn en etterforskning

av Spesialenheten?

Basert på et forsiktig overslag

over de sakene jeg har bistått

polititjenestemenn som forsvarer

i rettsapparatet, har minst 50%

blitt frifunnet i de sakene der de

tiltalte ikke har erkjent straffeskyld.

I «vanlig straffesaker»

mot andre samfunnsborgere,

utgjør frifinnelsene mindre enn

10%. Det er ikke tvilsomt at

domstolene, med Høyesterett

i spissen, legger listen vesentlig

høyere for domfellelse mot polititjenestemenn

enn det Spesialenheten

gjør for å ta ut tiltale.

Dette representerer en forskjellsbehandling

som er problematisk.

Høyesterett har i en rekke

avgjørelser gitt uttrykk for at

det også for polititjenestemenn,

i likhet med andre tjenestemenn,

må være et spillerom før man

konstaterer at dårlig utførelse

av arbeidet representerer en

straffbar handling. Det er mange

gode grunner for dette prinsippet.

Den mest fremtredende er at

samfunnet ikke er tjent med at vi

har et politikorps som ikke tør

å gjøre den jobben de er satt til

å gjøre fordi handlingsrommet

for dem i pressede situasjoner,

der avgjørelsen må tas raskt, er

så snevert at de blir lammet i

stedet for å vise handlekraft og

evne til å treffe selvstendige og

viktige beslutninger.


NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

55 øre

fra første liter

Esso MasterCard er mer er enn

gode rabatter på drivstoff. off.

Det er også et fullverdig g

kredittkort uten årsavgift, ft,

som sparer deg for penger. ger.

Les mer om alle fordelene ne

på nettsiden vår.

Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%

COPPERHILL KONFERANSE

fra NOK 1890,-

per person som inkluderer:

Losji i enkelt rom i suite

Helpensjon og møterom

Copperhill aktivitet

Inngang til Level Spa & Health Club

VÅR/SOMMER/HØST

I tillegg byr vi på spennende foreleser

Mariann Eidissen 0047 40605866 mariann.eidissen@copperhill.se

www.copperhill.se | Up where you belong

ANNONSE

55


56

FOLKESTAD

KAN EIN SEIE AT

LEIINGA HAR TILLIT

TIL SINE TILSETTE

NÅR DEI IKKJE FÅR

SNAKKE OM KVAR-

DAGEN SIN?

!

Verdens mest solgte

Tetraterminaler!

Sepura er valgt til politidistriktene Hedmark,

Gudbrandsdal, Vestoppland, Nordre Buskerud,

Vestfold, Telemark og Agder. Sepura ble

valgt på bakgrunn av en grundig evaluering av

kvalitet, brukervennlighet og pris.

STP8000/9000serien

Designet og konstruert for å møte

industriens tøffeste krav til radio for

Public safety. STP8000/STP9000

tåler daglig bruk i de mest krevende

miljøer. Brukergrensesnittet kan

lett tilpasses ulike behov. Radioene


et stort tilbehørsutvalg.

SEPURA STP8X

Sepuras nye eksplosjonssikre radio

har satt en ny standard for EXradio

til blålysetater. I tillegg til å ha

høyeste sikkerhetsgradering, er den

også vanntett (IP67), STP8x er den

eneste EX-radio på markedet med

støtte for E2E kryptering.

Meir tillit- mindre kontroll

Styring, prioritering og rapportering har vore

overskrifter for politidebatten denne hausten.

Politiet – som offentleg sektor elles har

blitt prega av New Public Management-praksisen.

Mål- og resultatstyringa har ført til veksande

byråkrati, og mykje detaljstyring og rapportering.

Ein viss kontroll må det vere. Politikarane må

få vite korleis politikken blir sett ut i livet. Vi treng

både relevante mål og gode resultat. Sjølvsagt.

Men kva skal målast? Når målstyringa blir så

marknadstilpassa at teljing av tiltak blir viktigare

enn vurdering av om tiltaka er rette, er det fare

på ferde. Det viktigaste er trass alt høg kvalitet.

Ei undersøking KS har fått utarbeidd viser at

10.000 årsverk kvart år blir brukt på å rapportere

i pleie og omsorgssektoren. Eg har ikkje sett

tilsvarande tal for politiet.

Professor Bard Kuvaas er klinkande klar: Det

er ei fallitterklæring når ein må erstatte tillit med

styring og kontroll. (Dagens Næringsliv 22.10)

På sitt beste kan målstyring innebere gode

strategiske mål, tilrettelagt slik at medarbeidarane

kan meistre oppgåver retta mot vedtekne mål. På

sitt verste – og slik som mange tilsette i offentleg

sektor opplever i dag – fungerer det heile meir

som ei detaljstyring full av rapportering, enn som

STP8000-serien

STP9000

A COMPANY IN THE VHF GROUP AS

SRH3900

Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | info@vhf.no | www.vhf.no

god målstyring. Det resulterer gjerne i ein kontrollkultur

som i yttarste konsekvens signaliserer

mangel på tillit til dei tilsette.

For litt sidan kunne vi lese ein kronikk i Aftenposten

av to politibetjentar i Oslo. Dei tok

modig bladet frå munnen og skreiv om nedslite

IKT-system og eit rapporteringsregime som tar

altfor stor og unødvendig del av arbeidsdagen.

Aftenposten ville intervjue dei to betjentane. Men

leiinga sa nei!

Politiet er avhengig av tillit får folk flest – frå

publikum. Då må det vere opplagt at medarbeidarane

må møtast med tillit internt, og at dei har

lov til å ytre seg – også om svake sider i etaten.

Kan ein seie at leiinga har tillit til sine tilsette

når dei ikkje får snakke om kvardagen sin? Ein

kvardag som til sjuande og sist har alt å seie for

dei tenestene innbyggarane får. Det er eit demokratisk

problem når ytringsfridomen blir snevra

inn. Og det trugar kvaliteten

Eg trur det må bli litt færre aktivitetsmål, færre

rapportar – mindre kontroll ovanfrå og meir medverknad

nedanfrå. Politifolk og andre offentleg

tilsette fortener meir tillit – mindre kontroll.

Anders Folkestad, Unio-leiar

SRH3900

SRH3900, den nye versjonen versj av

Sepuras velprøvde og lette le håndter-

minal, er nå i likhet med STP8000-

serie, også tilgjengelig med m fargesk-

jerm. Denne radioen har bevist både

robusthet robusthet og allsidighet gjennom g



Sverige. Denne radioen er dessuten

godt egnet som semi-covert semi-cov radio.


Minneord: Eivind Guttormsen

Politibetjent Eivind Guttormsen gikk bort

så alt for tidlig i vår, bare 52 år gammel.

Eivind døde etter akutt og komplisert sykdomsbilde

og et kort sykeleie.

Eivinds tid i politiet var fylt med glede og variasjon.

Han var en typisk «utemann», og satte

mest pris på tjeneste ute blant publikum. Han var

munter, lun og rettferdig, og tok aldri snarveier

mot målet. Han var rettskaffen, hensynsfull og

objektiv. Av den grunn var det interessant å diskutere

forskjellige temaer med Eivind. Eivind sa

det han mente og sto for det han sa. Han var et

godt eksempel på en god kollega og en flott venn.

Eivind startet karrieren i Rjukan og hadde et

kort opphold i Oslo før han ble trønder igjen. I

sitt virke i Trondheim tjenestegjorde han i mange

år med trafikk. Han var således en erfaren trafikkmann

i videobil og på MC, og så i vår fram

til nok en MC-sesong.

På grunn av alvorlig sykdom gjorde han en

periode tjeneste med mindre belastninger. Blant

annet tjenestegjorde han på seksjon forvaltning

og ved seksjon for etterforskning. Eivind følte seg

imidlertid frisk etter behandling, og ba om å få

tjenestegjøre på divisjonen igjen.

På Vakt- og Beredskapsseksjonen var han en

populær mann. Med sin lune, ufarlige humor og

Politiførstebetjent Cato Henriksen døde 23.

oktober 2012, bare 47 år gammel. Han

sovnet inn på Rikshospitalet etter en tids

sykdom.

Cato ble rekruttert inn i politiyrket lokalt i

Båtsfjord, begynte deretter på Politiskolen og

ble ferdig utdannet i 1990. Etter endt utdannelse,

arbeidet han i hele yrkeskarrieren ved Båtsfjord

politistasjon. Cato var en solid kontinuitetsbærer

som vi satte pris på.

Med sin lokale tilhørighet kjente Cato til de

utfordringer som til enhver tid fantes i Båtsfjord.

Han jobbet innenfor hele spekteret av gjøremål i

politiet, og fungerte i flere perioder som lensmann

ved Båtsfjord politistasjon.

I tidligere Vardø politidistrikt var Cato engasjert

i SVAVAR-prosjektet på narkotika. Han

var også UEH-utdannet, og fungerte blant annet

som instruktør i operative disipliner i Vardø

politidistrikt.

Cato var en kollega som det var lett å like og

trives i selskap med. Med sin lune væremåte og

sine humørfylte kommentarer var det alltid godt

med sitt sportslige bidrag på landhockeybanen var

han en av de som bygde og vedlikeholdt miljøet

og den gode kulturen på divisjonen.

Friluftsliv og gamle kjøretøy opptok ham mye.

Han «mekket» gjerne gamle scootere på stua og

sørget også for at alle de gamle bilene hans var

i godt hold.

Mye moro ville Eivind ha. Morsomt ble det

ofte med kano, fiske og turvenner. For å sette en

ekstra spiss på kanoturene, monterte han motor

på den. Selvsagt en overhalt solcellemotor. Mange

har hatt stor glede av Eivinds fisketurer, og mange

vil savne hans samvær på jobb og i fritidssysler

ute i fri natur.

Eivind ble akutt syk hjemme hos kjæresten

Ingrid. Denne dagen var den siste noen av hans

nærmeste, venner og kolleger hadde kontakt med

ham. Han gikk bort etter kort tids sykeleie, og

etterlater seg dyp sorg og savn, men også tomhet

på divisjonen, i gymsalen og i vennegjengen.

For samboeren Ingrid og hans to voksne sønner

og kolleger er savnet stort. Vi tar alle med oss

gode minner fra Eivind videre.

Takk for samvær, samarbeid og innsats som

venn og kollega!

Minneord: Cato Henriksen

Morten Dombu

å være sammen med Cato.

Med Cato Henriksens bortgang har det lokale

politiet i Båtsfjord og politiet i Østfinnmark lidd

et stort tap. Det største og mest smertelige tapet

bærer hans kjæreste, Lone, hans to døtre Karianne

og Caroline og den nærmeste familie, som mistet

Cato så altfor tidlig.

Begravelsen fant sted i en fullsatt Båtsfjord

kirke fredag 2. november 2012.

Konstituert politimester Trond Eirik Nilsen

fremførte minneord på vegne av Østfinnmark

politidistrikt, mens kolleger stod æresvakt ved

Catos båre.

I takknemlighet lyser vi fred over Cato Henriksens

gode minne.

Odd-Børre Evensen

Leder PF, Østfinnmark politidistrikt

Ståle Jensen

Regionlensmann, Østfinnmark politidistrikt

MINNEORD

57


58 POLITIETS VERDEN

Ekstraservice i arresten

Av: Ledende arrestforvarer Karl Karlsson,

Troms politidistrikt

I

julebordstider er det gjerne en annerledes kundegruppe

som i større grad benytter seg av muligheten til ufrivillig

overnatting i arresten. Noen må også ta «the walk

of shame» gjennom byen dagen derpå i mer eller mindre

forurensede festklær.

Det fører meg inn på en hendelse som skjedde noen år

tilbake. En mann i 60-årene hadde feildosert sitt inntak på

det årlige julebordet og havnet hos oss for å sove ut rusen.

Om morgenen var hans minne om nattens begivenheter vasket

vekk av den tidligere nevnte overdosering av flyktige væsker.

Da han skulle dimitteres, ga jeg som vanlig et resymé om

hvorfor han hadde havnet hos oss om natta, og han ga uttrykk

for sin takknemmelighet

for at vi hadde tatt vare på

BILDET SOM HAR

FESTET SEG BEST

PÅ NETTHINNEN

FRA DENNE HEN-

DELSEN, ER BILDET

AV EN MEGET FOR-

NØYD HERREMANN

I BAKRUS...

ham. Men det var en ting

som tydelig bekymret han,

og det var at kona aldri

ville tro på at han hadde

overnattet hos politiet.

Han antydet at han

nok hadde vært ute «en

vinternatt» før, men

hadde da overnattet under

betydelig hyggeligere

betingelser i selskap av

det motsatte kjønn. Denne

gangen hadde han ikke

gjort annet galt enn å

feilvurdere sin drikkekapasitet, og fikk derfor heller ikke noe

forlegg som bevis på hvor han hadde tilbrakt natten.

Jeg kom da med et forslag om at jeg godt kunne skrive

ham en bekreftelse om oppholdet på et ark med etatens logo

behørig stemplet med riksløva, samt min kontaktinfo for

sikkerhets skyld. Mannen strålte opp og mente at her ytte

politiet en fantastisk service.

Som sagt så gjort. Bildet som har festet seg best på netthinnen

fra denne hendelsen, er bildet av en meget fornøyd herremann

i bakrus, som på glatte lakksko ustødig og med små skritt

PONDUS

balanserer seg ut på isete gater i polarnatta - i den ene hånden

høyt hevet et A4-ark som i den kalde vinden flagrer i kapp med

de fra nattens visitasjon fortsatt vrengte baklommer.

Jeg utfordrer Politioverbetjent Bjørn Danielsen ved Politihøgskolen til å

presentere en av sine frodige historier fra politiets mangefasetterte verden.


FINNER DU NOE PUSSIG,

TIPS OSS PÅ: REDAKTOR@PF.NO F.NO

16. april

22. mai

18. juni

Desember – måneden man som

purk(e) aldri vet om man kommer

trygt gjennom…

Travle politimenn!!!

På bakgrunn av disse nett-artiklene kan PFFU avslutte 2012 med å si: Hva har

vi sagt om politifolks hverdag? Er den ikke travel, sier du? Se bare hva disse to

karene på Kongsvinger har utrettet! Og med det ønsker vi godt nytt år, og minner

om at det går an å fordele arbeidsoppgavene på enda flere hoder! (Den siste

hilsenen der gikk direkte til Jens!) (glomdalen.no)

22. april

6. juni

21. juli

6. mai

15. juni

19. august

FOTOREGISTERET PFFU 59


Kasko eller Kasko Super

gjennom PF Forsikring?

B-BLAD

Gladmelding: Ny Uflaksforsikring i bil inkludert

fra hovedforfall etter 1.1.2013!







Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo

Adresseendring sendes

Epost: adresse@pf.no

Tel 23 16 31 00

PS: Ny kaskoforsikring nå? Uflaksforsikringen får du inkludert fra startdato.

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside

More magazines by this user
Similar magazines