Nummer 1 2006 - Würth Norge AS

wuerth.no

Nummer 1 2006 - Würth Norge AS

Nr.1

2006

på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE

Verdens raskeste serieproduserte bil

...bygget av en nordmann

Jeansen

- Fra slaveplagg til statussymbol

Lager system

Pilkington valgte ORSY-1-systemet fra Würth

Himmelsk gastronomi

På|av har møtt matmagikeren Eyvind Hellstrøm


Å vinne

Det er med glede vi registrerer at

bilentusiasmen blomstrer så det

griner etter over det ganske land.

Bil og bilhold er igjen høyinteresse,

en stadig mer akseptert og ettertraktet

syssel, og det betyr butikk

for dem som er våkne og vet å

hente den.

Automessen 06 markerer startskuddet for vårløsningen,og som

alltid er det de som gir markedet best mulige forutsetninger for

å drive effektiv og lønnsom butikk,som vinner kampen.

Würths autodivisjon har vokst kraftig de senere årene. I takt

med den økte aktiviteten øker også ansvaret for å ivareta

kundenes behov. Alle i vår bransje sier selvfølgelig at de skal

ha kunden i fokus.Vi i Würth er intet unntak.

Men én ting kan vi love våre konkurrenter, nå som bilbransjen

samles og vi har ”pyntet brura”; vi har bestemt oss for å bli

best.Og har vi først bestemt oss for noe,så gjennomfører vi det.

Vi ønsker konkurrentene velkommen til å gjøre det samme, for

det betyr bare at vi legger oss enda hardere i selen.Én ting vet vi:

De skal stå på de som vil følge oss.Ubeskjedent,ja visst.Janteloven

lager ikke butikk for noen, det er det hardt og målrettet arbeid

som gjør.Derfor,god konkurranse,måtte den beste vinne!

* * *

I På|av denne gangen byr vi på nettopp vinnere. Folk som tør,

som har lagt seg i selen, og som med en blanding av dypfølt

entusiasme,knallhardt arbeid og en viss porsjon fandenivoldsk

galskap så fjern fra janteloven det er mulig å komme, når

målene de setter seg.

Bård Eker er en slik type.Industridesigneren fra Fredrikstad som

ikke bruker en kalori på problemer, han ser bare mulighetene.

Det er det som har gjort ham til en suksess.Ved juletider gikk han

helt til topps i Class 1, båtsportens Formel 1. Eker vant verdensmesterskapet

sammen med ringreven Steve Curtis. Men det

stopper ikke der.For å toppe fjoråret,gikk Eker like godt hen og

kjøpte seg inn med styringsdyktig aksjepost i svenske

Koenigsegg.For kjennere,verdens raskeste serieproduserte bil.

Slå den,alle som har et Troll- og Think-kompleks,og som plages

av at Norge ikke har vært på bilkartet.Det er vi nå.

En annen vinner er Restaurant Bagatelles eier og chef, Eyvind

Hellstrøm.Med to stjerner i den eksklusive Michelin-guiden,er

han i det desiderte toppsjiktet blant verdens mest anerkjente

kokker og helt klart en kar å bruke opptil flere kalorier på.Minst

én gang i livet bør man spandere på seg og sin utvalgte den

magien han utsetter smaksløkene for.Den er uforglemmelig.Og

Eyvind finner du,som seg hør og bør,delikat anrettet i På|av.

Men ikke ett På|av uten fokus på begge sider av arbeidstiden.

I dette nummeret kan du, blant mye annet, også lese om det

mest populære arbeidsantrekket noensinne; olabuksen.

Underholdende og lærerikt, spør du meg, så mens fredningstiden

på de lange underbuksene nå går mot slutten,la øynene

løpe i naken forlystelse.

Førstemann til mølla!

Robert Bielecki,

Redaktør

På|av er et magasin for deg som er fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi deg inspirasjon, praktiske og

nyttige tips og kanskje til og med noen drømmer, enten du er På eller Av jobb. Vi håper vi lykkes. God fornøyelse!

innhold:

04

08

12

18

22

28

på av

Norges raskeste

Bård Eker er mannen som tør der andre tviler.

Det har gjort ham til Norges raskeste mann

- både på sjø og land.

Moteslavenes valg

Jeans var opprinnelig et slaveantrekk.

I dag er det moteslavene som

sverger til plagget.

System i sakene

På|av har tatt turen til Pilkington i

Trondheim. Der har de orden i sakene

takket være Würths ORSY-1-system.

Rynker ikke på nesen

Spud heter hunden som skal hjelpe

boligkjøpere på Østlandet å unngå

og kjøpe “katta i sekken”.

Butikken ved Porten

Når Norges største byggeplass ligger i

havgapet, en halv dags reise fra nærmeste

butikk, er det bare én ting å gjøre.

Himmelsk gastronomi

Eyvind Hellstrøm har to stjerner i verdens

mest prestisjetunge restaurantguide.

Ikke akkurat en bagatell.

Utgiver:Würth Norge AS

Holum skog, Gjelleråsen

www.wuerth.no

Redaktører:

Würth Norge AS v/Robert Bielecki, robert.bielecki@wuerth.no

Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto, marianne-harto@no.bm.com

Redaksjon:

EdgeAdvertising AS

Design: EdgeAdvertising AS v/Torgil Jensen

Produksjon: Jonny Fladby AS

på av 3


Norges raskeste mann

Bård Eker (44) er det nærmeste jeg noensinne har

kommet i å møte virkelighetens Espen Askeladd.

Han går sine egne veier, og har han først bestemt

seg, synes lite å kunne stoppe ham. Eker

kompliserer ikke verden mer enn nødvendig, og

finnes ikke redd for noe.

Ved juletider ble han verdensmester i Class 1, båtsportens

Formel 1 – i Spirit of Norway, båten han

kjøpte av Bjørn Rune Gjelsten, og som han i sin

andre sesong går hen og tar, ja nettopp, gullmedaljen

med.

Med høy lidenskap for alt som går ekstremt fort har

han nå også kjøpt seg inn med en besluttende

andel i svenske Koenigsegg, verdens raskeste

serieproduserte bil. Målet for 2006 er å selge 30

biler. Så langt har svenskene solgt en fem, seks

stykker og nærmest opprettholdt livet ved å leve fra

hånd til munn, hvor én solgt bil har finansiert den

neste. Det ønsker Eker å gjøre noe med, og har

involvert seg så sterkt at han stadig er å finne

pendlende langs E-6 med retning Sør-Sverige i sin

Porsche Cayenne.

Skyr byråkrati

Industridesigneren sier ikke nei til noe dersom han

ser et potensial og synes det er verd å bruke tid på

det.

- I motsetning til bedrifter flest, skyr vi byråkratiet.

”Vi” er en gjeng med høyt kvalifiserte mennesker.

Håndplukket rett fra høyskolene. Slik Bård vil ha

det.

- Jeg foretrekker å jobbe med folk som er sultne og

nysgjerrige, som ikke er preget av års arbeidsliv og

satt tankegang som hemmer oss. Hos oss er det

helt normalt å jobbe til vi er ferdig, uansett hva det

måtte bety. Har vi lovet noe på dato, står det klart

Tekst: Harry Borge

Foto: Aleksander Jakobsen

Alt Bård Eker tar i synes å bli til gull om dagen, enten det er som nybakt verdensmester i Class 1, båtsportens Formel 1 -

i Spirit of Norway, eller som deleier i verden raskeste serieproduserte bil - Koenigsegg.

på dato. Du kan godt si at det er en livsstil å jobbe

med og for meg, og de som liker den måten å jobbe

på, blir. Som ansatt hos meg får du aldri sparken.

Jeg tar vare på folkene mine, og det vet de, men

som du skjønner; vår måte å jobbe på er ikke A4, og

vil aldri bli det.

- Hvilket også betyr at det heller ikke er noe du sier

nei til?

- I prinsippet ikke. Det vil si, hvis vi ser at en

kundes behov er noe vi kan løse, og ønsker å

involveres, da er vi de rette. Men jeg spør alltid en

potensiell kunde om han har ressursene som skal til

for å ta et produkt fullt og helt til sluttbruker.

- Og med det mener du?

- Historien er full av gode formål, gode idéer og

gode produkter som har gått i vasken. Problemet er

4 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


at produsenten ofte brenner opp alle pengene på

utvikling, og når han endelig står klar til å møte

markedet, er det ikke penger igjen til å markedsføre

det. Det første jeg spør enhver som vil jobbe med

oss om, er om han har ressursene til å stå

distansen. Hvis svaret er nei, så er som regel mitt

svar også nei.

Bli sett

- Men Koenigsegg, som jo led under nettopp dette,

involverer du deg i?

- Ja, den muligheten var det rett og slett for

fristende å si nei til. Da jeg møtte Christian (von

Köenigsegg) i Kina, klikket kjemien fullstendig

oss imellom. Jeg har alltid vært veldig opptatt

av biler, og som designer kunne jeg selvfølgelig

gått den lange veien selv. Her var det allerede

en mann og en bil som hadde kommet så langt

i sin visjon at når jeg ble spurt om å bli med på

ferden videre, så var det et tilbud jeg synes var

for godt til å avslå.

- Men du tar vel ikke slike valg og bruker så store

ressurser helt uten refleksjon?

- Spør du mine ansatte, kan det hende de betviler

akkurat den beslutningen, og for så vidt den med

involveringen i Class 1, men for å være seriøs – nei,

det er også bevisste tanker bak beslutningene, ikke

bare magefølelser.

- Og de bevisste er?

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

- Jeg skal ikke benekte at valgene også gir meg

mulighet til å leve ut noen personlige drømmer,

noe annet vil være feil å si, men all erfaring med

det internasjonale markedet er at første regel

handler om å synes, å bli sett. Class 1 tiltrekker seg

stor internasjonal medieoppmerksomhet, akkurat

som denne mest eksklusive av motorsport til sjøs

tiltrekker seg mennesker og beslutningstakere med

makt og kjøpekraft. Som jeg sa tidligere, det hjelper

ikke hvor god du er til å lage et produkt, om ikke

verden ser det. Vi opererer i et internasjonalt marked,

og denne typen arenaer passer oss perfekt i forhold

til eksponeringen vi trenger.

- Da jeg kjøpte restene av båtprodusenten

Hydrolift, visste jeg at skulle det noen gang bli en

ordentlig suksess, måtte våre produkter kunne

eksponeres i et globalt marked. Det sier seg selv at

når varemerket Hydrolift assosieres med en vinnerbåt

i Class 1, så har du helt andre forutsetninger for

å selge båtene dine enn om du bare er nok en båtprodusent

i markedet.

Amatørene slår seg

- Og den samme tanken gjelder Koenigsegg?

- Ja visst. Igjen bruker vi Class 1 som springbrett for

det internasjonale markedet. Man kan bare

glemme å selge en supersportsbil i det nødvendige

antall i Norge og Sverige. Du må få tenning der ute,

og det sier seg selv at det ikke skader når verdens

raskeste serieproduserte bil blir eksponert via

Class 1, i eksempelvis Dubai, hvor etterspørselen

etter slike biler er enorm, og hvor reelle kjøpere

faktisk er mange.

- Men å kjøre i nærmere 400 kilometer i timen tør

de vel ikke?

- Si ikke det. Noen prøver seg sikkert om

veistrekningen er lang nok, men Koenigsegg er

langt mer enn ekstrem toppfart. Den er designet og

bygget som fullblods racerbil, og skal man ta ut

potensialet av en slik bil, er det kun mulig om man

har erfaring fra racing. Kjøre bil fort rett frem kan

alle gjøre. Det er når svingene kommer, at

amatørene slår seg.

- Aldri redd selv?

NORGES RASKESTE >>>

Du må ha et realistisk forhold til risiko, ikke bruke tid på frykt, for den er en risiko

i seg selv.”

- Nei, egentlig ikke. Om man forbereder seg nøye

og tar forholdsregler i utøvelsen av noe man kan, er

ikke risikoen så høy. Jeg vet jo at hastighetene jeg

har i min sport innebærer risiko, men slik jeg ser

det, er risikoen langt større for at noe går galt i

trafikken på min vei mellom Fredrikstad og Ängelholm,

hvor Koenigsegg ligger, enn at noe skal skje

Med Koenigsegg i porteføljen kan Bård Eker nå jage kundene med ekspressfart til lands også, og da skader det selvfølgelig ikke å være medeier i verdens raskeste serieproduserte bil,

med formidable 387,87 km/t, satt på Nardo-banen i Italia.

på av 5

>>>


NORGES RASKESTE >>>

Class 1, båtsportens Formel 1, er en perfekt skueplass for verdens pengesterke. Man kan si at Hydrolift får drahjelp så det

holder.

mens vi eksempelvis tester bilen. Du må ha et

realistisk forhold til risiko, ikke bruke tid på frykt, for

den er en risiko i seg selv. Ta dine forholdsregler, og

gå så for det du velger å gjøre, helt og fullt. Det er

slik jeg er laget, og jeg kan heller ikke fungere

annerledes.

Aldri planlagt noe

- Er du en slags næringslivets ugangskråke, med

et behov for å vise deg?

- En liten ekshibisjonist ligger nok i bunn, men

det gjør det vel i alle. Det som driver meg, er ikke

medieoppslag for min egen persons skyld. Jeg

greier meg godt utenfor medienes søkelys, men

nå har det seg slik at en del av den virksomheten

jeg er involvert i, interesserer mediene og da

følger søkelyset med. Dessuten skjerper litt

”bølger” fokuset ytterligere. Hvis jeg forteller deg

at et av mine firmaer lager verdens beste

projektorer, av den profesjonelle typen som du

ser bak på scenen når eksempelvis Pink Floyd har

konsert, da er interessen rundt min person lik

null fra alle andre medier enn de i fagkretser. Og

det er selvfølgelig helt greit.

- Du virker som du er trygg på deg selv og hva

du gjør. Planlegger du nøye alt du foretar deg?

- Jeg har aldri planlagt noe. Ikke noen av alle de

prosjektene jeg har vært involvert i er resultat av

en bevisst strategi. Jeg og mine medarbeidere er

flinke til å finne løsninger. Det vet kundene våre.

Vår projektorvirksomhet begynte med at vi ble

bedt å designe dem for andre. Så oppdaget vi at

den kompetansen vi opparbeidet oss var like god

og bedre enn konkurrentenes, og tenkte, ja vel –

hvorfor ikke lage våre egne projektorer?

- En suksess?

- Ja, det må en vel kunne si. Butikken går i hvert fall

bra, men når det er sagt; alt sprøytes inn i

videreutvikling av eksisterende og nye prosjekter.

Uten sikkerhetsnett

- Bård Eker, en mann uten sikkerhetsnett?

- Til en viss grad. Involveringen i Class 1 og i

Koenigsegg vil nok mange karakterisere som veldig

sjansepreget, og jeg ser jo at det fort kan koste mer

enn det smaker i dette landskapet. Det sagt, jeg har

alltid vært slik at når jeg først satser, så satser jeg.

Fakta Spirit of Norway

Konstruktør: Victory Team

Designer: Michael Peters

Motorer: Lamborghini V12, 8,2 liter, 850 hk x 2

Vekt: 4650 kg

Materiale: Karbonfiber, Kevlar-Epoxy

Toppfart: 260 km/t

Hvem har sagt at det ikke går an å blande forretninger og

fornøyelser, og attpåtil vinne? Bård Eker har svaret.

Det betyr ikke at vi ikke tenker årsak og

konsekvens. Vi vet at suksess også har en

bakside, kalt fiasko. Men det er også en

del av det hele. Spenningen ved å skape noe

gir ikke alltid de resultatene en håper

på. Mennesket hadde aldri kommet lengre

uten å være villig til å risikere den hele og

fulle trygghet. Hadde jeg ønsket meg det,

ville jeg heller tatt meg en jobb i Staten.

Vi er alle forskjellige, og min skjebne er

hele tiden å prøve å skape noe nytt, ta

utfordringer som kan lande på kulen, men som

også har muligheten i seg til å flytte noen

grenser.

Har ikke lyst til å bedrive slik sommervirksomhet i det hele tatt, sier du. Jassågitt, kjøpt deg nytt sjakkbrett? Noen må ha

slått deg...

6 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


Jobben en livsstil

- Du er utdannet arkitekt, ingeniør og

industridesigner. Verden er ditt arbeidsområde.

Varemerker som Philips, Electrolux, Steyer

Motor, Toshiba og mange flere står på listen

over kunder. Er det ingen ende på hva du kan

påta deg av oppgaver?

- Til tider føles det som om jeg er i ferd

med å gå tom for ”båndbredde”. Etter at vi

involverte oss i Koenigsegg, har det til tider vært

noen strabasiøse økter, men dette er det jeg og

mine ansatte har valgt å bruke tiden på. Jobben

er for oss en livsstil. Vi synes det er fryktelig artig

å holde på med dette, og da finner vi det overskuddet

som skal til.

- Hydrolifts lokaler brant ned akkurat idet du

var i ferd med å skulle levere de første båtene.

For mange ville en slik hendelse vært kroken på

døra?

- Ja, det var ingen god start, men hva skal du

gjøre, fortvile og bli apatisk, eller krumme nakken

og se mulighetene? Da det skjedde, tok vi en rask

beslutning. Et nytt produksjonsbygg ble besluttet

satt opp på rekordtid, og det er nettopp hva som

har skjedd. Vi snakket med kundene, og de har

vært forståelsesfulle, nettopp fordi vi umiddelbart

forklarte dem hva som skulle skje; at båtene

ville bli bygget, men at vi trengte litt ekstra tid.

Alle tok det veldig fint, og nå er

vi på skinner.

Fra idé til marked

- Du tilbyr nå

også dine

kunder

hjelp til

markedsføringen?

- Igjen en

konsekvens av behov

som dukker opp i og

med at vi selv

vokser. Min

tanke er at

om jeg har

kontroll på

alle ledd fra idé til

marked, kan jeg

komme raskere til det. I våre dager er et

produkts levetid relativt kort. Tiden det har for

inntjening er kort, før et nytt erstatter det. Hvis

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

jeg gjennom en organisasjon som ligger tett på i

alle ledd kan spare tid ved at all relevant

kompetanse sitter ”på huset”, får produktet

lenger eksponeringstid i markedet. ”Holdbarhetstiden”,

om du vil, gjør at produktet kan være

lenger i markedet. Slik verden ser ut nå, kan

eksempelvis to måneder utgjøre hele forskjellen

på inntjeningsevnen.

- I en tid hvor ”outsourcing” er ord for dagen, går

du altså mot strømmen?

- Ja, for oss passer det bedre slik. Min tanke var

at når jeg må ha et markedsføringsapparat

uansett, hvorfor ikke stille tjenestene til

disposisjon for kundene våre? Og hva skjer – de

“Vi har unik kompetanse som vi også er flinke til å utnytte bedriftene

imellom.”

bruker dem, ikke minst fordi våre markedsfolk

lever midt oppi våre fagfelt. De sitter så å si

midt i kunnskapen, og deres vei til informasjonen

blir dermed ikke bare den korteste, de trenger

heller ikke å læres opp. Ofte er det en lang og

nitidig prosess om du eksempelvis går til et

reklamebyrå, som bruker uforholdsmessig mye

tid og energi på å ”komme opp i fart” for å

formidle budskapet.

- Er denne bedriftsfilosofien en god resept for

andre også?

- Hva som er riktig for andre, skal jeg ikke uttale

meg om. For oss fungerer det best når vi har

kontroll på hele verdikjeden.

Det er også det som gjør

oss attraktive. Vi er så

pass små at vi ikke

kaster bort tid på

byråkrati.

Beslutningsveien

er uhyre kort.

Vi har unik

kompetanse

som vi også er

flinke til å

utnytte bedriftene

imellom. Vi har alt vi

trenger av hjelpemidler fra

idé til produksjon. Vårt

nettverk i forhold til produksjonskapasitet

er etablert med solide

leverandører. Vi er til å stole på.

Får kunden en leveringsdato, vet han at vi

holder ord. Og, som eiere av Koenigsegg og

Spirit of Norway, skulle det ta seg ut om vi ikke

leverer på tid…

NORGES RASKESTE >>>

Fakta Koenigsegg CCR

0–100 km/h: 3,2 sek.

Toppfart: 395 km/t

Standing quartermile: 9 sekunder,

235 km/t ved målgang

Bremselengde 100–0: 31 m

Lateral g-force: 1,3 g

Motor: V8, 4 ventiler per sylinder

Sylindervolum: 4,7 liter

Kompresjon: 8,6:1

Effekt: 806 hk ved 6.900 o/m

Dreiemoment: 920 Nm ved 5.700 o/m

Dekk/felg:

Michelin Pilot Sport 2

Front: 255/35–19” (Y)

Rear: 335/30–20” (Y)

Vekt: 1180 kg

på av 7


ARBEIDSBUKSE: Jeansen

har vært kroppsarbeidernes

valg helt siden 1800-tallet.


Jakten på jeansgåten

ETTER DET TREDJE STRØKET MED HVITMALING PÅ HUSET, ER OLABUKSA SÅ TILGRISET OG FÆL AT DET BARE ER Å HIVE DEN

I SØPLA. DET ER DA TENÅRINGEN I HUSET KOMMER PÅ BANEN: «UTROLIG KULE BUKSER PAPPA. DE KAN DU HA PÅ DEG I

SELSKAPET I KVELD.» HVA HAR EGENTLIG SKJEDD MED JEANSEN?

Av Frode Kaafjeld

Høsten 2005 er eierne av en av Oslos hippeste

motebutikker i Sør-Europa for å kjøpe inn klær

til forretningen sin. På tampen av møtet med

det kjente motehuset pakker italienerne ut noen

jeans som er så herpet at de bare så vidt henger

sammen. Nordmennene veier for og imot. Til

slutt bestemmer de seg for å ta inn 12 par til

butikken sin. Når de kommer hjem, setter de

utsalgsprisen til utrolige 9700 kroner. I løpet av

syv dager er alle buksene revet bort.

Slavebukser

Mye har skjedd med og rundt plagget som har

vært arbeidsfolks favorittantrekk gjennom et

par århundrer. Navnet jeans kommer fra Genova

“Strauss så potensialet. Han gikk inn

med penger, skaffet seg patentet, og i

1853 var Levi Strauss et faktum.“

(første stavelse uttales likt), hvor sjømenn tidlig

tok i bruk arbeidsklær i et solid bomullsstoff

som ble kalt denim. På den andre siden av

dammen bidro samtidig slavehandelen til økt

produksjon av bomull. Plantasjearbeiderne

valgte denim fordi dette var det mest slitesterke

materialet på markedet.

Men det var den tyskamerikanske handelsmannen

Levi Strauss som først gjorde business på

jeansen. Historien skal ha det til at han fikk et

brev fra en skredder som ønsket å masseprodusere

arbeidsbukser i denim. Målgruppen

var gullgraverne i California. Strauss så

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

potensialet. Han gikk inn med penger, skaffet

seg patentet, og i 1853 var Levi Strauss et faktum.

75 milliarder kroner

Jeansens vei videre gikk via cowboyfilmer på

30-tallet, James Dean, rock og ungdomsopprør

på 50- og 60-tallet til designerne i de store

motehusene omfavnet plagget på 80- og 90tallet.

I dag er det mange hundre jeansmerker

på markedet, og salget er formidabelt. Bare i

USA omsettes det hvert år denimklær for 75

milliarder kroner.

Rik nok til å gå i jeans

–Jeansen kommer og går i femårssykluser,

forteller klesgründer Ralph Sparre Enger.

– Den siste denim-oppturen har imidlertid vart

lenger enn vanlig. Det tror jeg skyldes den

høye levestandarden vi har for tiden. Folk har

DENIMDEMONER: Turboneger er et av mange rockeband som bruker denim som en viktig del av sitt image. Hullete jeans var

også kjennetegnet til a-ha og Morten Harket på 80-tallet.

på av 9

>>>


JEANSGÅTEN >>>

så mye penger mellom hendene at de ikke

trenger å vise at de har råd til dyre ting. Etter

mange år i bransjen, har jeg erfart at jo

dårligere tider, desto bedre kler vi oss. Når alle har

penger nok, snobber vi ned. Men fillete, syrebehandlede

designerjeans, er nok siste fase i denne

jeansboomen. Det er ikke lenge før penbuksene tar

over igjen, spår han.

Gjør hverdagen enklere

En annen som har latt seg fascinere av jeans som

påkledningskonsept, er Ingrid Grimstad Klepp, forsker

ved Statens institutt for forbrukerforskning.

– Den store utbredelsen av jeans motbeviser

påstandene om at folk er så opptatt av variasjon,

hevder hun. – Jeans er et plagg som brukes av

alle, både til hverdag og fest, og vi blir tilsynelatende

aldri lei av den. Jeg tror folk ønsker å se ut som

alle andre og som de selv alltid har gjort. At vi er

inne i individualismens tidsalder, er et bilde

som er skapt av mediene.

STATUS: – Jeans er blitt det nye

statussymbolet i Norge, mener

moteekspert og journalist,

Per Sundnes.

Statussymbol

Vi skal ikke lenger enn 20 år tilbake før det var

fy med jeans på mange kontorer. Og skulle du

på restaurant, måtte du pent finne deg i å

velge noe annet enn denim. I dag skal det mye

til før jeans gir deg trøbbel i selskapslivet.

– Jeans forbindes fortsatt med kroppsarbeid,

mener Ingrid Grimstad Klepp. – Derfor er det

visse sammenhenger hvor jeansen ikke hører

hjemme. Men det er bare ved veldig

høytidelige anledninger. Dette synet får hun

støtte for fra NRK-journalist Per Sundnes, for

tiden aktuell med boken «Chic og bruk i storbyen».

– Med priser opp mot ti tusen kroner, er jeans

blitt det nye statussymbolet i Norge. Man ser

stadig vekk at folk bruker jeans til alt mulig

rart. Men blir du invitert i et bryllup, og det

står kjole og hvitt på invitasjonen, bør du velge

noe annet, anbefaler den profilerte

stileksperten.

– Ikke overrasket

Hva sier så kroppsarbeiderne selv om at jeans

har havnet på motetoppen?

– Jeg er ikke overrasket, sier Palle Nilsen,

rutinert snekker med base et par mil utenfor

hovedstaden. Han bruker ofte jeans på jobb.

– Forklaringen på at jeans er blitt så populært,

er kvaliteten i denimstoffet. Den er noe vi

håndverkere alltid har vært klar over. At

kvalitet selger, er ingen bombe, mener han.

Selv sverger Nilsen til det amerikanske merket

Lee. Det var også valget hans i hippietiden, da

det skulle være trangt oppe og mest mulig

sleng nede. Han har også et tips til leserne på

veien:

– Ikke vær redd for å kjøpe jeansene litt

strammere enn det som føles behagelig i

butikken. Buksene utvider seg mye i vask. Blir de

for romslige, er det verken behagelig eller pent.

Eksperten har talt.

10 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


HJELP!!!

Gå inn på Würths hjemmeside

www.wuerth.no og trykk på linken

KUNDEUNDERSØKELSE.

Ved å bruke 5 minutter på denne undersøkelsen,

vil du være med i trekningen av mange fine premier

som blant annet batteridriller, diverse verktøy og

hørselvern med radio og telefontilkobling.

På forhånd takk for hjelpen!

Med vennlig hilsen

Würth Norge AS

VI TRENGER

DIN

MENING!


System i sakene

– Vi er så fornøyd at vi aldri har vurdert andre systemer.

Av: Per Morten Kjøl

Snart 22 år etter at Pilkington Glass og Metall i Trondheim –

som en av de første bedriftene i landet – inngikk avtale med

Würth om lån av reolsystemet ORSY 1, er bedriften fortsatt

meget fornøyd. Avtalen innebærer at bedriften låner

reolsystemet, mens Würth besørger montering,

oppmerking og systematisering – kostnadsfritt.

12 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


Reolen frigjør plass på lageret hos kundene og

kan inneholde alt av skruer og annet festemateriell.

Størrelsen på ORSY 1-reolen

bestemmes av kunden selv, og reolen kan bygges

ut etter behov. Avtalen stiller ingen krav til

førstegangsordre fra Würth.

Arbeidsleder Magnar Ørndahl i Pilkington Glass

og Metall i Trondheim synes avtalen fungerer

svært godt. – Vi får levert feste-materialer, litt

verktøy, skruprodukter, håndrens m.m., og da er

det utrolig greit å ha en slik reol, sier han.

Salgskonsulent Helge Fuglaas er den som

følger opp fra Würths side:

– Alt som leveres til dette og andre firmaer,

kommer fra Oslo. Er det hastesaker, kjører jeg

”budbil” ut til kunden, forklarer han.

Selvdrivende

Pilkington har et fast lager fra Würth, og

Ørndahl beskriver systemet som ”selvdrivende”

fordi det til enhver tid er mulig å se hva som

befinner seg i lageret. Er det noe som mangler, er

det bare å etterfylle. Fordi Würths selger

kommer innom hver fredag for å vedlikeholde

lagersystemet, slipper bedriften å ringe Würth

med mindre det er hasteleveranser. Store

mengder av skruer og annet festemateriell

bestilles direkte utenom det faste lageret.

– Nøkkelen til god økonomi er logistikk. Når

Magnar Ørndahl sender folk ut på monteringsjobber,

vet han at alt er på plass i ORSY 1systemet,

sier Pilkingtons Branch Manager,

Tor Steinar Johansen.

– En må også sørge for at materialer, som svære glass,

hovedsakelig leveres direkte til byggeplassen. Vi har

bare en minimums-beholdning, ellers binder dette for

mye kostnader i lager, utdyper Johansen.

Lag(er)arbeid: Arbeidsleder Magnar

Ørndahl hos Pilkington og selger Helge

Fuglaas fra Würth har hatt et godt

samarbeid på levering av skruer og

annet festemateriell i 16 år.

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Pilkington har ikke mer enn de behøver av skruer

og festematerialer på lager. Men på store

prosjekter bestiller de for eksempel 10.000 skruer,

som leveres direkte til byggeplassen.

– Skruer koster nesten ingenting før du mangler

dem. Det er her Würth kommer inn med sitt

ORSY 1-system. Systemet sikrer at vi alltid har et

bufferlager i huset, og det er av stor betydning

for oss, understreker Johansen.

Variert virksomhet

Pilkington Glass og Metall i Trondheim

arbeider innenfor tre hovedområder; flikk/service,

produksjon og montasje til prosjekter i glass og

metall samt produksjon av dører og vinduspartier

til andre som utfører egen montasje. Flikk-/

serviceavdelingen utfører store og små oppdrag,

som tilskjæring av speil til fru Hansen, men har

også faste service-avtaler med eksempelvis

Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim

kommune, Nidar Sjokoladefabrikker, NTNU, skipet

”The World” og flere av de nye hurtigrutene.

– Det går også mye på automatikkdører og luker,

og vi har egne folk som driver med service og

vedlikehold. Vi har faste avtaler med store kunder,

og det er utrolig spennende å representere denne

bransjen opp mot for eksempel fartøyer og skip.

Vår oppgave er å gjøre kundene oppmerksom på

SYSTEM >>>

Unikt: Pilkingtons arbeid med glass på det nye Politihuset i Trondheim er

enestående på verdensbasis.

hva som er mulig, så det kommer mange spesielle

prosjekter og utsmykningsoppdrag, sier Johansen.

Han forteller at Pilkington får ”et hav” av ulike

profiler, som settes sammen til dører, vinduer etc

i et aluminiumssystem fra Schüco i Tyskland.

Pilkington Glass og Metall i Trondheim er for

“Skruer koster nesten ingenting før du mangler dem. Det er

her Würth kommer inn med sitt ORSY 1-system.”

øvrig også den eneste avdelingen av Pilkington i

Norge som produserer disse aluminiumsrammene

for vinduer.

Fakta om Pilkington

- engelsk selskap

- 26.000 ansatte på verdensbasis

- på børs i London siden 1970

- 4,3 milliarder i omsetning på

verdensbasis, fordelt på salg i

130 land.

Pilkington Norge AS

- har 230 ansatte fordelt på seks

avdelinger

Pilkington Glass og Metall i

Trondheim

- har 43 ansatte

- er de eneste i landet som i tillegg

til glass også produserer dører og

vindusrammer i aluminium

- vil i 2005 omsette for over

50 millioner kroner

på av 13

>>>


SYSTEM >>>

Strålende fornøyd: – Uten ORSY 1-systemet fra Würth, som vi har benyttet oss av siden 1984, hadde vi nok ikke kunnet levere

så raskt som vi kan til våre kunder. Kostnadsbesparelsene er også betydelige, sier Branch Manager Tor Steinar Johansen ved

Pilkington i Trondheim.

High tech-marked

Innenfor glassmarkedet har utviklingen vært

enorm de senere år, ifølge Pilkingtons

representanter. Den gode, gamle glassmesteren

skiftet stort sett glass i knuste

vindus-ruter og dører. I dag er glass et

high-tech marked, hvor det pågår mye

spennende forskning.

– Akkurat nå er det forsket frem et nytt

selvrensende glass, som reduserer behovet for

vasking betydelig, forteller Johansen

entusiastisk. – Du trenger vann og sol for å få

dette til å virke. Når det regner, blir vannet

liggende som en film utenpå glasset, som du

ser rett gjennom. Det kommer ikke dråper

utenpå glasset fordi støvet trekkes ut til

sidene, forklarer han.

For en leverandør av glass er mulighetene

derfor mange. Blant produktene Pilkington

leverer, er glass med lys inni – for eksempel til

reklameplakater, rekkverk, dansegulv og

bardisker – og fargede glassutsmykninger.

Spennet i Pilkingtons virksomhet er stort; fra

produksjon av små bilspeil til produksjon av

glass til store bygg. I større prosjekter

fungerer bedriften også som kreative

konsulenter, som kan gi råd i forhold til

hvordan glass kan, og bør, brukes i bygget.

For Pilkington har et av de mest spennende

prosjektene de siste årene vært det nye

politihuset i Trondheim.

– Politihuset er ekstraordinært. Vi har i

samarbeid med arkitektene utviklet en helt

spesiell fasade, den eneste i sitt slag i verden,

sier Johansen.

Andre store prosjekter har vært Universitetet

på Dragvoll, Trondheim lufthavn Værnes,

Rica Seilet i Molde og Nedre Elvehavnutbyggingen.

Pilkington mangler ikke oppdrag,

og er fullbooket når det gjelder produksjon av

dører og vinduer frem til midten av januar

2006.

– Når vi har det så travelt, er det ekstra greit å

ha god oversikt over hva vi har på lager til

enhver tid og slippe å kaste bort tid på leting,

rydding og henting av nødvendige detaljvarer,

fastslår Branch Manager Tor Steinar Johansen.

Hva innebærer

ORSY 1-avtalen?

- Lagersystemet leveres, monteres

og lånes ut kostnadsfritt av Würth

- Størrelsen kan tilpasses kundens

behov og ønske

- Alle varer – som skruer, muttere

og annet festemateriell – leveres

når kunden ønsker det. Denne

servicen er gratis

– Oppfølgingen kan gjøres av

Würths salgskonsulent slik at

reolene til enhver tid inneholder

de avtalte produktene kunden har

behov for

- Skruer og festemateriell koster

så lite at det derfor er bedre

økonomi å ha dette på lager, enn å

sende ut en mann som koster

400–500 kroner i timen for å hente

ved behov

- Systemet gir god oversikt, noe som

gjør at allerede lagerførte artikler

bestilles opp og leveres av Würth

på nytt

14 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


Ingar Skaug

Konsernsjef,Wilh.Wilhelmsen

- Min oppgave er å være en katalysator for

dem som jobber i konsernet; skape en

felles forståelse for målene, forteller han.

En av utfordringene for et globalt selskap

som vårt, er at arbeidskulturene er

forskjellige. Det som er en selvfølge i ett

land, trenger ikke nødvendigvis være det i

et annet. For at et globalt konsern som

Wilh. Wilhelmsen skal fungere optimalt,

må forholdene legges til rette for dem som

jobber i selskapet, uansett om de jobber i

Amerika eller Korea, er norske eller indiske

av nasjonalitet.

- Byr det på problemer for et selskap eiet

og ledet fra Norge?

- Forskjellen er ikke, og skal ikke være, en

trussel. For oss skal den være en ressurs. Det er

imidlertid viktig at vi lærer hverandre å kjenne

bedre, og at vi bruker hvert enkelt markeds

kompetanse på en slik måte at konsernet tjener

mer på summen av våre anstrengelser enn om

vi oppfatter oss selv som oppdelte divisjoner.

Du kan godt si at min fremste rolle er å legge

til rette for at alle ledd fokuserer på de riktige

tingene. Menneskene er den viktigste

ressursen, uansett nasjonalitet, og verdiene er

limet i vår organisasjon. De skal bidra til felles

forståelse og sørge for at vi står sterkere

sammen som gruppe, jo enklere når vi våre

mål, understreker Skaug.

Langsiktighet

- Würth og Wilh. Wilhelmsen har mye til

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Menneskene i fokus

– Verdiene er limet

i organisasjonen

felles. De har begge røtter i familieeide

bedrifter og kan ved sitt eierforhold tenke

langsiktig i markedet. Begge har en høyt

utviklet logistikkorganisasjon, som betjener

et profesjonelt marked hvor tid og tilgjengelighet

er avgjørende faktorer. Våre selskaper er

bygget stein på stein, og mye av suksessen

er bygget på langsiktighet og forutsigbarhet. I

Wilh. Wilhelmsen gir det en trygghet som

både markedet og våre aksjonærer vet å

verdsette.

Konsernsjefen som overtok ledelsen for

Wilhelmsen-skuta i 2003, er jovial, åpen

og lett å komme inn på, men du er aldri i

tvil om hvem som er sjefen, hvem som

styrer samtalen.

- Slik må og bør det være, sier Skaug. For å

sikre styrefart, som man sier i sjøfarten,

må det være noen som tar de endelige

beslutningene og som sikrer at når en

bestemmelse er tatt, så står hele bedriften

bak. Lojalitet overfor vedtatte beslutninger

er uhyre viktig, og et prinsipp vi ikke går på

akkord med, understreker han.

Fremtiden

- Vår største utfordring er hele tiden å ta

verdensmarkedet på pulsen, analysere

Tanker i tiden

Wilh. Wilhelmsen ASA er en av verdens ledende leverandører av maritime tjenester.

Med 13.250 ansatte og 382 kontorer i 72 land, betjener konsernet et globalt nettverk

med sine tjenester, hvorav biltransport er en av hovedpilarene. Årlig transporterer

selskapet 4,4 millioner biler verden rundt med sine 150 bilfrakteskip.

Ingar Skaug (59), konsernsjef i Wilh.Wilhelmsen ASA har et sterkt fokus på den aller viktigste

ressursen i selskapet, de 13.250 ansatte.

grundig og prioritere riktig. Det er lett for

alle å se at veksten er stor i Asia og at vi

derfor må ha klare strategier for å møte de

nye markedene som dette raskt voksende

lokomotivet i verdensøkonomien åpner for.

Samtidig er det viktig å ta vare på

eksisterende virksomheter når vi velger hva

vi skal satse på i fremtiden. Når bilindustrien

sliter, merker også vi det, og må

“ Forskjelligheten er ikke, og skal ikke være, en

trussel. For oss skal den være en ressurs.”

være forberedt på å møte andre

betingelser i morgen enn dem vi hadde i

går. Et konsern av vår størrelse må

konstant orientere og dyktiggjøre seg

også innenfor nye forretnings-områder.

Hvem vi kan alliere oss med og hvilke ben

vi skal velge å stå på, er spørsmål som

kontinuerlig er oppe til avveielse.

- Nettopp fordi forutsetningene skifter

raskere enn noen gang, ser vi at

eksempelvis den vante måte å lage

budsjetter på gjennom et helt år ikke

lenger er et godt nok styringsverktøy for

oss. Vi må tettere på begivenhetene i hele

vår virksomhet, justere kursen med

kortere intervaller. Dette er en utvikling

som ikke bare berører oss, den berører

hele verdens forretningsliv. Men fortsatt

gjelder regelen om at de dyktigste vinner,

og den kampen skal vi vinne.

på av 15


Nytt & Nyttig

Xenon med

støttehjul

Lys er mer enn kjekt å ha, og Xenonhåndlampa

fra Sonca kompenserer

særdeles godt for manglende

tilstedeværelse av midnattssol.

Men så var det det med tilgangen på

hender. For de fleste stopper antallet

ved to. Da er det ganske så greit å ha

en håndlampe, som med et håndgrep

håndterer problemet med det

vridbare ”støttehjul”-stativet.

Houdini-bukken

En av bilmekanikerens favoritt-arbeidsposisjoner er den

liggende over dørstokken innunder dashbordet. Bekvemt?

Ikke akkurat. Sunt? Neppe. Slitsomt? Definitivt. Da er det at

de som ikke må være vår tids Houdini, går til anskaffelse av

et Liggebrett for dørstokk. Og lytter ikke verksmesteren til

din berettigede bønn, kan du jo alltids spørre ham hvordan

det står til med ryggen hans…

”Per,du faller.Nei,jeg gjør ei.”

Vår luftige omgang med Henrik Ibsen er kun

for å minne om at det er ytterst få som blir

feiret for sin død, som Ibsen blir det i år. Vi

andre faller. På jobben. Skades. Ofte stygt.

Noen dør. Og ingen er der til å feire.

Arbeidsulykker er ikke forbundet med

annet enn smerte, egen og andres, når

noen faller fra diverse arbeidshøyder.

Würth har et komplett fallsikringsprogram,

og vil, med bifall fra

Arbeidstilsynet, også slå et slag for

Ibsen. Om enn ikke fra sykesengen.

Verneverdig

For det første, øynene er verneverdige. Man trenger ikke være riksantikvar for å

skjønne det. Så, for de som synes det er praktisk å ha øynene med seg, henleder

vi pupillene på modellen Casiopeia. Ytterst komfortabel, med luftputer på de

individuelt justerbare stengene. Og for de virkelig ruskete jobbene sørger den

heldekkende Andromeda ikke bare for ”nordavind fra alle kanter”-sikring,du kan

bruke den med halvmaske, og synsfeltet åpenbarer seg i widescreen.

16 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


Støysvak

boreplattform

Würth har et bredt program av

trykkluftverktøy. Blant modellene verd

å sjekke ut, har vi plukket denne støysvake

modellen som jobber på arbeidsvennlige

83 dBa. Bormaskinen leveres

i to modeller, 10 og 13 mm, med

selvspennende chuck og ubelastet

turtall på henholdsvis 1500 og 600

o/min. Kompakt, ergonomisk og godt

vibrasjonsdempet med sine 2,5 pr

s/m2. Tilpasset både høyre- og

venstrehendte.

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Nytt & Nyttig

Ganske enkelt genial

Og hvor ligger så den lille

sinnrike utløserdubbeditten

når radioen skal ut av dashbordet?

Aldri der du tror den

ligger. Og hvilken variant er

det som passer, ikke den du

finner? Vanskeligere trenger

ikke problemstillingene være

før et klokt hode tenker at slikt kan vi løse ved å samle alle de mest

aktuelle bilprodusentenes løsninger i ett verktøy. Lett å finne er den

også. Også for oss når du trenger en. Genialt.

Tyngste børa…

Tyngste børa er det den med

sterkest rygg som bærer, sies

det, men ikke alle er vi så

sterke i ryggen, og hvorfor i all

verden skal man nå behøve å

knote med et tungt lastebilhjul

når det finnes manuelle hjulløftere

med høydejustering?

Vips, som i Formel 1, så er

hjulet i været i riktig høyde, og dekkskiftet kan foretas på langt

kortere tid. Isjiasen takker deg garantert. Og sjefen slipper å ha

deg på sykemelding.

Muttertrekker plus mini

Smått er godt. Og kompakt størrelse er ofte det lille som skal til for å få

gjort jobben. Størelsen, i kombinasjon med lave vibrasjonsverdier og

fire momentnivåer,sørger for maksimal uttelling med minimale ytre mål.

Oljefilterkoppsett

Ja, vi er de første til å innrømme at ordet oljefilterkoppsett nok hører til de

mindre brukte i det norske språket, men når det kommer til anvendelse,

er det mange sårfylte mekanikerhender som vil hilse det velkommen.

Man sparer, i tillegg til arbeidstid, seg selv for langt mer fargerike og

velkjente uttrykk. For, er det noe moderne motorer er sjenerøse på, er det

å legge forholdene til rette for utagerende lepper.

Ordet vi skal frem til, er altså en praktisk innretning på atten bokstaver,

som leder tanken til den siste olje, og som sparer eventuelle sarte

kundeører for ord som gjerne begynner på bokstaven f når det er trangt

som f. Oljefilterkoppsettet finnes i tre varianter – 6, 17 og 24 deler.

på av 17


Å se en en trenet hund i arbeid er rett

og slett et vakkert syn. Når instruktør

Rune Fjellanger og Working Springer

Spanielen "Spud" jobber i lag,

skjønner man raskt at hunden ikke

bare er menneskets beste venn.

Den slår krøll på seg av glede over å

løse problemene våre.

18 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


Nesevis

Rune Fjellanger er en vis kar. Nesevis, vil mange si. Få kan mer om

hunders luktesans enn ham. Han trener ”muggsopphunder”, og når

Spud, hans nye elev, aktiverer snuten, er ikke lenger muggsoppen i

huset ditt fredet.

Tekst & foto: Harry Borge

Så er da også Rune Fjellanger cand. scient,

med hovedfag i hundens luktesans. Vi finner

Rune og hans nybygde hundeskole en snau

halvtimes vei unna Flesland i Bergen, i Os

kommune. Rune er trollmann med hund. Kjent

innenfor norske hundemiljøer som en av de

dyktigste trenerne av tjenestehunder. Og i dag

vert for Per Malmgren, som, når Spud er ferdig

trent, vil tilby huseiere på Østlandet

muligheten til å sjekke om boligen de eier, eller

har tenkt å kjøpe, har muggsopp.

Runes rykte følger ham enda mer internasjonalt.

I FN-systemet og i verdens mineryddermiljøer

høster han stor anerkjennelse. Talløse er de

offisielle oppdragene han og hans hunder har

hatt i mineryddingens tjeneste.

Nå er det muggsoppen som skal avsløres, og

hvilket redskap han tar i bruk. I forhold til

hundenesen er vår egen nese redusert til et

stakkarslig snyteskaft.

70 milliarder

- En hunds luktesans er så ekstremt mye mer

fintfølende enn menneskets at vi knapt forstår

hvor stor forskjellen er, forklarer Rune. For å

illustrere det, kan vi blande en teskje salt i en

liter vann. Da vil vi mennesker kjenne saltsmaken

på vannet. Hadde vår smakssans vært

like god som hundens luktesans, ville vi

fortsatt ha kjent saltsmaken etter at literen ble

helt ut i et ferskvann like stort som Store

Lungegårdsvann (Bergen), hvilket tilsvarer en

fortynning av saltlaken på 70 milliarder

ganger!

Rune tar oss med til testrommet for å vise

hvordan han trener hundene sine. På en

dreibar, horisontal karusell plasserer han soppsporer

i en kopp, der de andre utstikkerne kun

fungerer som ”blindgjengere”. Som alltid er

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Eier og hundefører Per Malmgren er sammen med Working Springer Spanielen Spud nå klar

for å finne muggsopp i norske bygninger.

belønning motivasjon for å snuse riktig. Så fort

Spud setter seg ved koppen med soppsporer,

blåser Rune i hundefløyta for å signalisere at

hundens atferd er den han ønsker. Er han ikke

rask nok med godbiten i lomma (hemmeligheten

ved vellykket trening ligger i rask

respons når hunden har gjort noe riktig), kaster

han en tennisball han holder i hånden. Høylydt

ros og kos, og Spud er, som hunder flest,

overlykkelig over å tilfredsstille, sprekkferdig

av stolthet og glede.

Som en åpen bok

Per Malmgren har selv lang erfaring med hund,

men ser raskt at Rune er en kapasitet på

området. - Han leser hunden som en åpen bok,

og vet hele tiden hvordan han skal tilnærme

seg den for at den raskt skal forstå hva vi

mennesker ønsker den skal gjøre.

- I prinsippet kan en hunds nese brukes til hva

som helst, forklare Rune. Folk flest forbinder

hundens luktesans med jakt på narkotika,

leting etter mennesker som er tatt av ras,

bombe- og minesøk, men de færreste har tenkt

tanken at hundenesen er perfekt for å oppdage

eksempelvis muggsopp i norske hjem.

- Det var da jeg hørte om dette via firmaet

Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll, som har

på av 19

>>>


Få kan som Rune Fjellanger trene hunder i menneskets tjeneste. Her med "duftkarusellruletten",som

effektivt lærer hunden å markere,eksempelvis muggsopp.

satt i gang et opplegg for trening av slike

hunder i Norge, at jeg tok kontakt og kunne

tenke meg å drive med slikt arbeid selv. Jeg er

utdannet ventilasjons-ingeniør og har i mange

år vært tett på byggebransjen. Jeg kjenner

derfor godt problemene med muggsopp i

norske hjem og næringsbygg. Til nå har man

bare kunnet oppdage mulige soppangrep hvis

man har sett det med egne øyne eller foretatt

fuktighetsmålinger. Nå kan man ved hjelp av

en muggsopphund raskt detektere angrep.

Målgruppe

- Vi vet at det er mange som kunne tenke seg

å sjekke dette. Allergi og astma er dramatisk

økende i befolkningen, og muggsopp er en stor

kilde til slike problemer. Hva folk flest ikke vet,

er at muggsoppen faktisk påvirker sterkere

etter at et sted er tørt og forutsetningene for

videre soppvekst er eliminert. Restene av

soppen påvirker faktisk sterkere når den er tørr

enn når den er fuktig, understreker Malmgren.

- Målgruppen er for så vidt alle Norges husstander.

Muggsopp kan oppstå i alle hjem, helt uavhengig

av hvorvidt de er nye eller gamle. Ligger forholdene

til rette for det, etablerer soppen seg raskt. Mange

som har allergi, astma eller generelt nedsatt allmenntilstand,

som gir seg så vidt forskjellige utslag som

tretthet, hodepine og eksem, for å nevne noen av

reaksjonene, kan finne en løsning nettopp i å

eliminere muggsopp i huset, sier Malmgren.

- Vi vet jo også at mange boligkjøpere ønsker

å være sikre på at de ikke kjøper et ”sykt hus”,

og i mange tilfelle er jo muggsoppen der, uten

at takstmann eller selger er klar over det. Det

er da Spud og hans nese kommer oss til hjelp

og vil være et verktøy ingen andre kan hamle

opp med.

Rotter og bier

- Vi mennesker har så vidt begynt å se

mulighetene for å kompensere for egen

utilstrekkelighet. Dyr, ja til og med insekter,

kan gjøre arbeid for oss som vi aldri kan lage

teknologi god nok til å overgå. Amerikanske

forskere fikk 225 millioner dollar for å utvikle

et apparat som kunne erstatte hundenesen. De

ga opp, forteller Rune.

- I England eksperimenteres det med bier som

kan påvise miner. Belgiske myndigheter har

suksess med å bruke rotter til å påvise miner i

Tanzania og Mozambique. Hunden merker

gjennom luktesansen at vi mennesker skiller ut

spesielle lukter ved sykdom. I fremtiden vil

garantert dyrene få en rolle ved detektering av

sykdom. Diagnosen er det selvfølgelig legene

som stiller.

- Vi har som mål å bygge opp verdens mest

effektive detektorsenter. Hvilke dyr vi bruker til å

påvise miner eller andre ting, er i prinsippet

uvesentlig. Det viktigste er at vi har enorme

muligheter i et utall retninger, og i så måte er

dyreriket fortsatt en relativt uutforsket hvit flekk

på potensialkartet, påpeker Rune Fjellanger.

- Men Spud og undertegnede er klare for å

snuse opp muggsoppen allerede nå, smiler Per

Malmgren. Han kan nås på 92282430.

Rotter i minesøk? Javisst. Selv biers luktesans brukes nå i menneskehetens og

humanitetens tjeneste.

20 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


Hvite-Per

Tekst & foto: Harry Borge

Det hjelper ikke at godt verktøy er halve jobben, når feil bruk tar hele helsa. Hver femte

karosseriarbeider er plaget med hvite fingre.

”Må jo gjøre jobben ferdig, kunden er lovet…”

Lyder det kjent? Dette er hverdagen på norske

bil- og karosseriverksteder. Hvite fingre og

"dovninger" er prisen mange betaler. Årsaken

er en kombinasjon av verktøyets beskaffenhet,

tiden du bruker et vibrerende verktøy, og

endelig, alle variantene av gal bruk.

Rent fysiologisk er ”hvite fingre” skader i

håndens nerver og blodårer. Arbeid med

trykkluftdrevet vibrerende håndverktøy er den

største synderen. Det er allment kjent at faren

for å få plagene øker dersom en arbeider mye

og i mange år med denne typen verktøy.

Mindre kjent er kanskje at hele tyve prosent,

hver femte karosseriarbeider, er plaget med

hvite fingre.

Boost

Kunnskap om hjelper lite dersom bevisstheten

rundt problemet neglisjeres. Kun ved å lage

rammer for bruken, informere regelmessig og

gjennomføre etablerte jobbrutiner i praksis,

vil man avhjelpe problemet. Med så høye tall

som tyve prosent med håndskader ved landets

karosseriverksteder, sier det seg selv at arbeidsmiljøet

i forhold til denne, og lignende utsatte

yrkesgrupper, er i en sørgelig forfatning,

bokstavelig talt uholdbart.

Syndene er godt kjent. Eller hva med en litt

”boost” justering på kompressoren? Den kortsiktige

gevinsten kan nok komme; at jobber

gjøres hurtigere. Tilbake står imidlertid du,

brukeren, med ”Hvite-Per”. For hva har du

gjort? Du har bare endt opp med å holde med

enda hardere grep om verktøyet, og dermed

blitt eksponert for enda sterkere vibrasjoner.

På sikt er det ingen vinnere. Sykmeldinger gir

ingen gevinst, så hva er veien å gå?

”Imponert”

For det første, hvordan bruke verktøyet? Lese

bruksanvisningen? ”Når fortalte den blekka

noe jeg ikke visste fra før’a?” Faktum er at det

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

syndes stort på bruk. Risikoen for skade er for

eksempel særlig stor når man er i direkte

berøring med vibrerende verktøydeler. ”Gjesp,

nå ble jeg skikkelig imponert over kunnskapen

din, gitt!” Hva med å la maskinen gjøre

jobben? ”Kommer du her og skal lære meg

jobben min og, nå?” Og vi trykker aldri

verktøyet for hardt mot arbeidsflaten så

fjærene i dempemekanismen trygler om nåde?

”Hva trur’u sjefen sier’a, om jeg bruker en halv

time ekstra. Jeg har kjærring og unger å fø’ på,

vi’kke ha sparken heller da!” Hva med en

foreskreven service fra tid til annen? ”Ska’

gi’rei service, jeg. Trur’u detta er Blå Kors,

eller?”

Hvit hjerne

Noen som kjenner seg igjen? I 1970 visste vi

kanskje ikke bedre, sjargongen lød gjerne slik,

og verktøyene var betraktelig dårligere.

Som de var det i 80- og 90-åra, men nå

begynner man faktisk å få draget på dette

også. Teknologien er blitt langt bedre,

men den blir aldri bedre enn brukeren.

Som de sier på dataspråket; shit in – shit

out.

Hva man nå enn kaller det, problemet

blir ikke borte bare ved å himle med

skuldra. Når de hvite fingrene er et

faktum, er det liten trøst i at hjernen var

hvit først. Du står uansett igjen med

Svarte-Per, for dette problemet leges

ikke. Det er ikke bare en livsstilssykdom,

det er en livstidssykdom. Om du da ikke

løser problemet en gang for alle – og

bytter inn slapplabben i en splitter ny

Gallus-Plessner.

på av 21


Butikken ved porten

Av Odd Letnes

Når et team skal ruste seg for jobb på industrifeltet Ormen Lange eller det oppstår et akutt behov for verktøy inne på

anlegget, trenger man ikke lenger å dra til Molde. Da er det bare å svinge innom anleggsbutikken.

– Skal vi som utstyrsleverandør til industrien

kunne være med på alt det som skjer

rundt Ormen Lange-utbyggingen, må vi

tenke utradisjonelt. For her er det ikke

mulig å bruke selgere på vanlig måte.

Det er streng adgangskontroll til feltet,

og man ønsker ikke å ha en skare

selgere innenfor gjerdene. Utfordringen

blir å velge en annen løsning som

gir nærhet til kundene, sier Würths

regionsjef for Møre og Romsdal,

Arne Larsen.

Da var det nærliggende å tenke butikk, i

fysisk forstand. Når det gjaldt beliggenhet,

var det viktig å finne et sted godt synlig.

Valget falt, naturlig nok, på hovedporten.

For porten er et sted alle arbeidsfolk har et

forhold til.

– Vi har ganske enkelt satt opp en anleggsbutikk

utenfor hovedporten, vis á vis

anleggshotellet, med et sortiment som

skulle dekke de fleste av kundenes behov,

Med streng adgangskontroll var det umulig å ha selgere løpende inn og ut av byggefeltet hele dagen. Derfor måtte det

tenkes utradisjonelt. Løsningen var å sette opp en egen Würth-butikk rett på utsiden av hovedporten - et sted alle

arbeiderne har et forhold til.

22 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


– Anleggsbutikker er et spennende konsept, mener Würths regionsjef for Møre og Romsdal, Arne Larsen (til venstre), og butikkmedarbeider Odd Eikrem. Her i selskapets første

anleggsbutikk.

sier Larsen. – Enkelte andre utstyrsleverandører

har etablert seg med kontorer

og kontaktpersoner, men vi valgte å sette

opp en fullskala-butikk.

Også fritid

En viktig grunn til at man tok sjansen

på å etablere butikken, var at flere av

Würths faste kunder allerede var etablert

inne på anleggsområdet. I tillegg så man

muligheten til å nå fram til nye kunder.

Industriområdet på Mørekysten er tross alt

et av Nord-Europas største.

– Uten denne butikken måtte du dratt

til Molde for å handle. Først 10 kilometer

med bil, så 10 minutter med ferge, så enda

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

20 kilometer med bil. Det går fort en halv

arbeidsdag for å kjøpe en ny vinkelsliper

eller et par vernesko. I dag kan du i stedet

kjøpe det du trenger rett på utsiden av

porten.

Butikken består av en brakkerigg med

butikkflate på 150 kvadratmeter. Man finner

“Det går fort en halv arbeidsdag for å kjøpe en ny vinkelsliper eller et par

vernesko. I dag kan du i stedet kjøpe det du trenger rett på utsiden av

porten.”

ikke det samme utvalget som i en større

Würth-butikk i en av byene, men basisutvalget

er bredt, og ved hjelp av god

logistikk går det raskt å skaffe mer

spesialisert utstyr fra hovedlageret utenfor

Oslo.

Ved store og langvarige prosjekter som

Ormen Lange, er også fritiden viktig.

Arbeiderne bor på feltet over lang tid og har

behov for langt mer enn arbeidsutstyr.

Butikken har derfor laget en egen seksjon

for fritidsklær.

Flere butikker?

Anleggsbutikk er et nokså nytt fenomen i

Norge. I utlandet er det vanlig å finne både

butikker og andre servicetilbud ved store

byggefelt.

– Konseptet er spennende. Dersom det

holder hva det lover, kommer vi

sannsynligvis til å lage andre butikker ved

tilsvarende store byggeprosjekter, sier

Larsen.

Åpningstiden er fra 7–16 på hverdager og

9–15 på lørdager. Men i nødsfall er det

likevel mulig å ringe ekspeditøren utenom

åpningstiden.

– Alt for kunden, vet du, sier Larsen.

på av 23


Würth Classic & Sportscar Meeting:

Suksess i str

Ekte racing

Fra tidlig på morgenen til langt ut på formiddagen

kom det en jevn strøm av biler til

Rudskogen. Halve gokart-banen var linet med

biler i forskjellige fasonger, fra Lotus til

Lamborghini, via nyere gateracere og klassiske

Jaguar og Bentley. Mange av disse var også på

banen i frikjøringen, som forløp profesjonelt

og helt uten mas eller forsinkelser. Og alt dette

foregikk i nydelig sommervær!

Racingen bød på tette fighter, og publikum var

vitne til bra racing gjennom feltene. Her var

det mye gromlyd, pent kledd inn i godt stelte

racerbiler! Og det ble vel bevist for noen og

enhver; man leker ikke billøp! Når racingadrenalinen

bruser i årene og horna vokser ut

av pannen gjennom hjelmen, blir det røyk fra

låste dekk, motorer tynet til max, og

millimeter mellom skjermkantene.

For første gang i historien arrangerte

Würth i samarbeid med Norsk

Sportsvogn Klubb i høst et heldagsarrangement

med tur, mønstring,

defilering, racing og banekjøring -

samtidig! Og for en braksuksess dette

ble - nesten 50 biler til start i racing,

nesten 50 biler på banekjøring, over

150 biler på mønstringen og over 45

biler på turen som gikk fra Oslo til

Rudskogen.

Foto:Inge Mauseth & Jørn G.Innset

Basert på sammenlagt-resultater ble flotte

premier fra Würth delt ut sammen med ekte

laubærkranser og pokaler.

Vi ser allerede frem mot neste år - og med

følelsen vi alle hadde etter løpet i år aner vi at

dette er begynnelsen på en flott og populær

tradisjon! En stor takk rettes til NSK og

arrangørkomitéen for en fantastisk lørdag!

Mange hadde nok tatt turen til Rudskogen i håp om å få et glimt av drømmebilen. De ble ikke skuffet, enten det var GT40, Porsche eller en Mini som fristet.

24 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


ålende vær!

Stor aktivitet og høyt turtall både på og utenfor banen. Men selv om pulsen til tider ble høy, foregikk det hele i særdeles

hyggelige former.

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

For resultater og mer, www.sportsvogn.no eller www.historisk-racing.no

på av 25


Av Sven Otto Römcke

Galleriet i skogen

Svein Oftedal er ikke bare sjef for Würth Norge. Han leder også et galleri med

utstillinger på høyt internasjonalt nivå. Det galleriet ligger ved Würth Norges

hovedkvarter inne i skogen på Gjelleråsen utenfor Oslo, men det forhinder ikke at

et økende antall kunstinteresserte finner veien til Galleri Würth i Nittedal, og at

høstens separatutstilling med verk av surrealisten Max Ernst ble begeistret

anmeldt over halvannen side i Dagbladet.

Siden åpningen høsten 2003 har galleriet

blant annet vist separatutstillinger med verk

av Pablo Picasso og Günter Grass fra

konsernets egen samling. Fram til 20. april kan

man nyte utstillingen: “Fra kvadrat til gult”

med konkret kunst fra Sammlung Würth. Snart

kommer en separatutstilling med bilder av

Friedensreich Hundertwasser.

Eget kunstmuseum og egen kunsthall

Slik aktivitet er det i stadig flere av de 81

landene der Würth har virksomheter. Ved

konsernhovedkvarteret i Künzelsau har

Würth et eget kunstmuseum på 920

kvadratmeter og i nærliggende Schwäbisch

Hall, en kunsthall på 1 500 kvadratmeter. Så

langt er det gallerier i Norge, Danmark,

Holland, Østerrike og to i Sveits, og flere

gallerier er planlagt.

Galleriene viser i første rekke bilder fra

konsernets egen samling av ca. 8 000

katalognummer, i hovedsak europeisk

samtids-kunst, men selvsagt slipper andre

til. Neste høst kommer det en separatutstilling

i Galleri Würth på Gjelleråsen

med bilder av Jacob Weidemann. Bildene

er utlånt fra Lillehammer Kunstmuseum.

Svein Oftedal er vant til å bli spurt

hvorfor en bedrift som selger verktøy og

festemidler, har eget galleri. Svaret er

enkelt: Det er et viktig element i

konsernets strategi.

Privat eierskap gir frihet

Konsernets eier og nøkkelperson, Reinhold

Würth, har samlet kunst siden 1960-årene.

Würth-konsernet er familieeid og langt på vei

familieledet. Det gir en frihet som et

børsnotert selskap ikke har. Selskapet kan

legge langsiktige planer og foreta

disposisjoner uten å skjele til neste kvartalsresultat.

Det er heller ingen aksjonærer eller

noen generalforsamling som kan stille

spørsmål om prioriteringer og aktiviteter.

Det gir rom for å være annerledes, og

Würth-konsernet er annerledes på mange

områder. Noe av det mest sentrale ligger i at

i en verden basert på digital kommunikasjon,

skjer hovedtyngden av Würths salg ansikt til

ansikt mellom kunder i 81 land og 28 000

selgere. Det forutsetter gode relasjoner, og

det skaper gode relasjoner.

Würth-konsernets arbeid med kunst er et

strategisk valg som viser at Reinhold Würth

og hans rundt 50 000 medarbeidere tenker

på noe mer enn salg og kortsiktig gevinst.

De vil gjerne møte andre sider av verden

med en åpenhet og et engasjement som gir

arbeidslyst og motivasjon, og som bygger

relasjoner.

Synliggjøring og posisjonering

Reinhold Würth legger ikke skjul på at

kunstengasjementet har stor betydning for

synliggjøringen og posisjoneringen av Würthkonsernet

som kommersiell aktør. Kunsten

påvirker hverdagen i virksomheten og bringer

Würths medarbeidere og omverdenen sammen

på en uvanlig måte. Reinhold Würth mener kort

og godt at god kunst og arkitektur skaper vekst

og trivsel. Den trivselen betyr mye for bedriften.

26 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


Svein Oftedal er adm. direktør for Würth Norge. Eierne måler ham selvsagt etter omsetning og bunnlinje. I tillegg må han rapportere antall besøkende i Galleri Würth. Så langt har det vært helt

tilfredsstillende.

I korridorene hos Würth på Gjelleråsen henger

det mange bilder. Det gjør det på kontorene

også. Svein Oftedal er sikker på at både disse

bildene og de vekslende utstillingene i galleriet,

inspirerer til innsats.

For Reinhold Würth er det viktig at alt han

støtter, bringer firmaet fremover. Han er ikke

opptatt av om engasjementet på kort sikt gir

utslag i regnskapene. Ofte er effekten heller ikke

målbar. Hvordan skal man måle at arbeid med

kunst påvirker kvaliteten på arbeidet i

hverdagen? Eller det faktum at kunst kan

inspirere til større kreativitet og innovasjonslyst?

Dessuten skal alle kulturaktiviteter være

morsomme for medarbeiderne. Bare da utløses

det overskuddet og de kreftene som gjør at

kulturaktivitetene blir kompetent og effektivt

utnyttet.

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

Dypt og sterkt engasjement

Reinhold Würth er helt klar: Utgangspunktet

for hans samlervirksomhet og

støtte til kunst er et dypt og sterkt

engasjement. Men i bunnen ligger en

bevisst bedriftsøkonomisk tenkning.

Reinhold Würth legger ikke skjul på at

kunstkjøpene har en kommersiell side.

Innkjøp av kunst til Sammlung Würth har

vært en god investering.

Kunsten påvirker hverdagen i virksomheten og bringer Würths medarbeidere og omverdenen

sammen på en uvanlig måte. Reinhold Würth mener kort og godt at god kunst og arkitektur

skaper vekst og trivsel.

I Norge, i de andre Würth-landene

med gallerier og ikke minst i Tyskland,

brukes galleriene aktivt i bearbeidelsen

av markedet. Til åpninger og spesialarrangementer

inviteres medarbeidere,

kunder, lokalsamfunn, politikere,

myndigheter og ikke minst presse. Siden

utstillingene er av høy internasjonal

kvalitet, gir det betydelig oppmerksomhet,

goodwill og tillit.

Den kulturelle skolesekken

Svein Oftedal tviler ikke på at kulturaktivitetene

styrker Würth-konsernets

omdømme. Nittedals foreninger og lag legger

veien til Galleri Würth, og femteklassingene i

kommunene har besøk i galleriet som del av

den kulturelle skolesekken. Ordføreren stiller

gjerne opp til utstillingsåpninger, og verken

han eller kommunen synes det gjør noe at

Würth har tilført Nittedal et profesjonelt

galleri.

Dessuten er galleriet en naturlig ramme for

møter med kunder og leverandører, som har

stor glede av å forhandle, eller se på, nye

produkter med europeisk samtidskunst som

ramme.

Reinhold Würth mener at håndverkere og

spesialister med interesse for kunst ofte

setter sin virksomhet inn i en større sammenheng

og kanskje gjør en bedre jobb enn

kolleger som er smalt orientert mot sitt

fagområde. Dessuten er det en spennende

kobling i at håndverkeren er en kunstner i sitt

fag, og kunstneren tradisjonelt har vært en

dyktig håndverker.

på av 27


Ved første møte kan man raskt forledes til å

tro at Eyvind Hellstrøm er en eksentriker, der

han hvileløst tripper selvsikkert og sjenert på

samme tid innenfor den samme kvadratmeteren.

Han forteller historien om

Bibendum – Michelin-mannen, du vet. Den

franske dekkprodusentens hvite, trinne

maskott, som faktisk også er den velfødde

beskytteren av verdens mest berømte restauranter.

Michelin-guiden er gourmetens bibel.

Karakteristisk rød i permen, som en blodig

biff, garantisten for at vi ikke går feil om vi

velger hotellene og restaurantene listet i den.

Eyvind Hellstrøms Bagatelle i Bygdøy Allé i

Oslo har to stjerner i Michelin-guiden, og er

av 300 kjøkkensjefer i fagbladet Restaurant

Magazine kåret til en av verdens 35 beste

restauranter. Tre stjerner er mulig å oppnå i

Michelin-guiden, men selv to henger så høyt

Tekst: Harry Borge

Foto: Sune Eriksen & Harry Borge

Himmelsk gastronomi

Han er en eventyrer, en formidler. En kulinarisk Asbjørnsen og Moe. Hvileløs i sin søken etter å gi

oss smaksmagiske øyeblikk, enten de anrettes på porselen eller papir.

at det knapt er nok å være født mesterkokk.

Du må også være råvarenes høye beskytter;

ha en fantasi like stor som motet og viljen. Er

du i tillegg en matkulturell korsfarer, kan det

hende du går gjennom nåløyet hos Michelin,

for her er det petimeteret som gjelder som

måleenhet.

Livsgledens premissleverandør

Eyvind Hellstrøm er også en livsnyter, en som

28 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


Det er ingen tilfeldighet at Eyvind Hellstrøm

trives i fransk bekledning. Hans lynne er

tydelig preget av læretiden i og hos det

franske kjøkken.

har viet livet dets finere nyanser. Ikke så at

han nyter ufortjent. Knallhardt arbeid fra

ungdommen av har gitt ham ballasten som

nå er en utømmelig kilde til kunnskap og

fortellerglede. Like spennende og sammensatt

som vernisagen han plasserer på ditt spisebord.

Et Hellstrømsk måltid er langt mer enn et

sekundknapt festgalleri for øyet, der

appetitten uimotståelig legger kunstverket

øde, bit for bit. Eyvind gledes oppriktig av at

smulene på tallerkenen avstedkommer

abstinens fra tarmtotter som smiler helt oppi

munnvikene, forventningsfullt tryglende om mer.

Låner man øret til denne kokkenes kokk,

skjønner man raskt hvor dypt kjærligheten til

livet og mennesket ligger i ham, kultivert

gjennom det å søke stadig større visshet om

matkultur, livsgledens premissleverandør.

Mye å lære

- Intet forteller oss mer om oss selv, din og

min hverdag, enn hva vi velger av mat og

drikke og rammene vi setter for opplevelsen,

understreker Hellstrøm. Måltidene reflekterer

vår historie, vår sanselighet, våre drømmer,

vårt lynne, våre aller viktigste behov.

- Paradokset er at mulighetene for å fordype

seg i matkulturelle opplevelser er større enn

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

noensinne, mens vi synes å bli mer og mer

ensporet og fattige i vårt forhold til mat og

drikke som fysisk og psykisk stimulans i

hverdagen. På det området har vi nordmenn

mye å lære.

”Hvis suppen hadde vært like varm som vinen, og vinen like

gammel som fisken, og fisken like ung som tjenestepiken, og

tjenestepiken like villig som vertinnen – så ville dette ha vært

en hyggelig middag!”

- Vi står til smaksløkene i muligheter.

Råvarene er mer tilgjengelige enn

noensinne. Mattipsene en bok eller et

tastetrykk unna. Vi investerer i avanserte

kjøkkenløsninger fra gulv til tak, men når

det kommer til å omsette forutsetningene

i opplevelse, kommer vi ofte til kort. Og

det hjelper selvfølgelig ikke at vi bes gå

til ”matvalg”, for å bestemme hvilken nye

Grandiosa-smak som skal regjere.

HIMMELSK GASTRONOMI >>>

Miljøet er stilrent, kontemporært og formsterkt. Og så var det de berømte Bagatelle-stolene,

da. De går for å være blant verdens beste sitteredskaper. Tenk deg, kjære smaksløk, hva

Hellstrøm & Co kan gjøre med lystsenteret.

Redd ekteskapet

- Du har ikke spesielt sansen for Fast Foodgenerasjonen?

- Jeg har ikke noe imot at mat kan tilberedes

rask og effektivt, og en vellaget pizza kan få

smaksløkene til å gråte av fryd, men

næringsmiddelindustriens fiksering på raskt

og billig, er i ferd med å redusere spisebordet

vårt til et diktat av halv- og helfabrikata, hvor

målestokken på hverdagslykke blir på hvor få

minutter et måltid kan tilberedes og inntas.

Da skylles gjerne opplevelsen og nytelsen ut

med oppvaskvannet, og vi mister noe av det

vesentligste ved vår natur. Forspillet –

forberedelsen – er redusert til å åpne

vakuumforpakninger, akten tjener kun til å

stille sulten, og etterspillet rekker ikke

engang å bli et antiklimaks.

- Du hevder at større bevissthet rundt

måltidene kan redde ekteskap?

- Absolutt! Måltidet og gleden ved

forberedelsene til måltidet er den perfekte

på av 29

>>>


HIMMELSK GASTRONOMI >>>

Vanligvis ser man Eyvind entusiastisk lekende bak rattet i viril bil. Kaloriforbrukende

pedaladspredelse under råvaresanking skjerper også appetitten.

Midtmontert mat, som man sier i bilbransjen, og lener seg på bilringen.

ramme for å skape magiske øyeblikk mennesker

imellom. Mat og drikke er utømmelige arenaer for

nye oppdagelser. Vi skal huske at måltidet er en av

de siste genuine samlingspunktene; et av de få

stedene hvor vi som par, familie, slekt og venner

samles, og – om vi tar oss tid – deler opplevelser,

pirrer forventninger og setter tonen helt inn i

lønnkammeret.

- Så en tur på Bagatelle vil gjøre underverker for

både det ene og det andre?

- Ja visst, og om det er fordi du velger å

besøke oss, eller et hvilket som helst annet

spisested som anstrenger seg for å gjøre

måltidet til en opplevelse, noe samlende, noe

som får oss til å slappe av og nyte

opplevelsen, så er det det som er poenget.

Hvor måltidet inntas er ikke det sentrale, og

har ingenting med avansert kokkekunst og

stjerner i Michelin-guiden å gjøre. Langt

viktigere er det hvordan, og med hvilke

forventninger, vi kultiverer våre matvaner og

lager våre egne ”stjerner”, og i så måte er

atmosfære en av vellykkede måltiders viktigste

ingredienser. Så også i hjemmet.

Suger impulser

- Du elsker å reise og på din vei søke nye

smaks- og matopplevelser?

- Ja, hadde det vært opp til meg, ville jeg vært

på farten hele tiden. Jeg elsker å kjøre bil,

gjerne en som har det lille ekstra under

panseret for å ”pepre” kjøreopplevelsen. Med

bil har jeg friheten til å reise hvor jeg vil. Ofte

er det utenfor hovedårene de uoppdagede

kulinariske skattene befinner seg. Rett som det

er, tar jeg meg en forlenget weekend til

forskjellige reisemål, hvor jeg kan lære, suge

impulser fra andre kulturer, særegenheter i

regioner, helt ned på lokale spesialiteter. Rett

og slett nyte gleden ved å treffe engasjerte

mennesker og samtidig lære mer om mitt fag,

som gjest.

- Jeg er veldig fascinert av historie, og gjennom

den lokale matkulturen er det et vell av

informasjon å hente, hvilket også er med på å

gi måltidet en ekstra dimensjon. Dessuten, er

man litt frempå og viser interesse, er det som

regel ikke vanskelig å få både hotell- og

restauranteiere og deres kokker i tale, og bli

bedre kjent med dem. Mer enn én gang har det

resultert i forlenget og tilbakevendende

opphold.

Vær kritisk

- Hva med nordmenns matvaner?

- Vi kommer oss, vi begynner å bli bevisst hva

slags viner vi drikker til maten. Kunnskapen er, i

takt med internasjonaliseringen og reisevanene

våre, avgjort blitt større, men det er fortsatt et

godt stykke å gå. Det er også hovedtemaet for

den nye boken min – hvordan velge et måltid

hvor mat og drikke passer best mulig sammen.

- Ellers aksepterer vi nordmenn altfor lett det

som blir servert oss. Tørt og seigt kjøtt,

ihjelkokt fisk og vasne grønnsaker skal vi ikke

surmulende akseptere. De som tilbereder maten

vet, eller bør vite, at de serverer en vare som

ikke holder mål. Det er egentlig litt rart at vi er

så lite kritiske til maten vi spiser ute, for vi

stiller som regel høye krav til alle våre andre

leverandører av varer og tjenester. Så hvorfor

ikke gjøre det samme overfor kjøkkenet vi

velger å gi vår tillit? undrer Hellstrøm.

- Og utlendingene?

- Det kontinentale kjøkkenet har jo et langt

større register å spille på. Kulturene er eldre, og

folketallene alene gir i seg selv et langt større

rom for eksperimentering med råvarene. Det

har kort og godt vært flere nysgjerrige kokker

ute enn hjemme. I tillegg spiller klimaet en

svært viktig rolle. Få orker å spise mye i varmen.

Vi undrer oss kanskje over hvordan et folk som

det franske har svært lite fedme. De spiser

sakte, ofte og relativt lite. Et eksempel til etter-

“Det er egentlig litt rart at vi er så lite kritiske til maten vi spiser

ute, for vi stiller som regel høye krav til alle våre andre

leverandører av varer og tjenester.”

følgelse. Personlig tror jeg ikke at streng diett

løser livsstilssykdom-problemene. Langt viktigere

er hvordan vi spiser. Franskmenn er jo brødspisere

som oss, men porsjonerer klokere. I tillegg elsker

de jo mer. Kanskje noe av svaret ligger der…

Særnorsk fenomen

- Noen gode råd til nordmenn og deres matpakker?

- Matpakka er et norsk fenomen. Du finner

knapt noe annet sted i verden skikken med å

legge brødskiver med pålegg på som fundament

for måltider man spiser midt på dagen. Selv

ikke svensker og dansker har slike tradisjoner,

30 på av

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID


og jeg må personlig innrømme at jeg ikke har

sansen for matpakke. Skal jeg ha et medbrakt

lunsjmåltid, velger jeg heller å lage en salat

med noe godt i kvelden før. Da får jeg også

anledning til å krydre og smakstilsette på en

langt mer spennende måte.

- Hvilket krydder greier du deg ikke uten?

- Pepper. Uten pepper ville jeg vært, om ikke

hjelpeløs, så fryktelig hemmet. Det er en unik

krydderurt, perfekt som tilsetning i det meste

av matretter. Det finnes jo et utall av

spennende smakstilsetninger, og krydderhyllen

her på Bagatelle er både rikholdig og

variert, men pepperet har hovedrollen.

Trege kelnere

- Du har reist verden rundt, gått læretiden i

Frankrike – hvordan finner man de riktige

spisestedene?

- Vanskelig spørsmål, skattene kan være der

du minst venter dem. Jeg har imidlertid et

par, tre gode tips om hva som bør tenne

varsellampene for hvor du ikke bør gå. For det

første, jo bedre utsikten er, desto større er

som regel sannsynligheten for at maten ikke

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

er den beste. Dernest, er ikke dukene rene og

det tar lang tid før kelneren kommer til

bordet, kan du anta at de ikke legger seg i

selen for måltidet ditt heller.

Eyvind Hellstrøms biffsteketips:

Hemmeligheten bak en perfekt biff er at

den er like tykk alle veier. Unngå tynne

biffer, de er vanskelig å steke og blir gjennomgående

for tørre. Binder du biffen

med en hyssing, blir den rund, og du kan

steke den likt på alle sider. Bruker du i

tillegg like mengder olje og smør som

basis for stekingen, får du en perfekt

brunet biff i stedet for en svidd.

- Eller så er jo Michelin-guiden en svært god

referanse. Jeg reiser aldri uten den. Og jeg

kan jo nevne at jeg også har skrevet en bok

som heter ”Gode adresser”. Den er blitt til

gjennom erfaringene fra talløse turer gjennom

30 år i Europa. I boken finner du alle mulige

spisesteder, ikke nødvendigvis dyre. Felles for

HIMMELSK GASTRONOMI >>>

Fantasien bobler i hodet på

verdens beste kokker, og tar

du din utkårede med til

Bagatelle får dere ikke bare

en uforglemmelig

opplevelse. Smakshorisonten

utvides i en slik grad at vår

herres "forværelse" holder

åpent i Bygdøy Allé.

dem er at de har god mat og en uforglemmelig

stemning og atmosfære, slik at turen dit blir en

du arkiverer under gode opplevelser. For meg

er disse elementene like viktige, de forsterker

hverandre. Jo flere av sansene som stimuleres

positivt, desto større er sjansen for at du går

fornøyd derfra. Dessuten, da kommer jo

kunden gjerne tilbake.

Gode adresser

”Gode adresser” guider matlystne gjennom 300

spennende og fortellerglade sider til Hellstrømvelsignede

spisesteder. Det kan være til de rike

og berømtes spisebord, men like gjerne tipser

han oss om bortgjemte landsbyrestauranter,

pizzeriaer i Napoli, slaktere i Milano, gastropuber

i London og tapasbarer i Alicante.

Eyvind byr leseren på skjulte kulinariske

perler i mer enn 30 byer med totalt rundt 500

adresser over hele Europa. Flest tips får

leseren fra London, Barcelona, Milano og

gourmethovedstaden Paris. Oslo-tips finnes

også. Boken inneholder også adresser til

markeder, butikker og overnattingssteder. En

perfekt følgesvenn for den som kjenner sitt

reisemål, og ikke ønsker å begå feil i valg av

spisesteder.

på av 31


og jeg må personlig innrømme at jeg ikke har

sansen for matpakke. Skal jeg ha et medbrakt

lunsjmåltid, velger jeg heller å lage en salat

med noe godt i kvelden før. Da får jeg også

anledning til å krydre og smakstilsette på en

langt mer spennende måte.

- Hvilket krydder greier du deg ikke uten?

- Pepper. Uten pepper ville jeg vært, om ikke

hjelpeløs, så fryktelig hemmet. Det er en unik

krydderurt, perfekt som tilsetning i det meste

av matretter. Det finnes jo et utall av

spennende smakstilsetninger, og krydderhyllen

her på Bagatelle er både rikholdig og

variert, men pepperet har hovedrollen.

Trege kelnere

- Du har reist verden rundt, gått læretiden i

Frankrike – hvordan finner man de riktige

spisestedene?

- Vanskelig spørsmål, skattene kan være der

du minst venter dem. Jeg har imidlertid et

par, tre gode tips om hva som bør tenne

varsellampene for hvor du ikke bør gå. For det

første, jo bedre utsikten er, desto større er

som regel sannsynligheten for at maten ikke

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

er den beste. Dernest, er ikke dukene rene og

det tar lang tid før kelneren kommer til

bordet, kan du anta at de ikke legger seg i

selen for måltidet ditt heller.

Eyvind Hellstrøms biffsteketips:

Hemmeligheten bak en perfekt biff er at

den er like tykk alle veier. Unngå tynne

biffer, de er vanskelig å steke og blir gjennomgående

for tørre. Binder du biffen

med en hyssing, blir den rund, og du kan

steke den likt på alle sider. Bruker du i

tillegg like mengder olje og smør som

basis for stekingen, får du en perfekt

brunet biff i stedet for en svidd.

- Eller så er jo Michelin-guiden en svært god

referanse. Jeg reiser aldri uten den. Og jeg

kan jo nevne at jeg også har skrevet en bok

som heter ”Gode adresser”. Den er blitt til

gjennom erfaringene fra talløse turer gjennom

30 år i Europa. I boken finner du alle mulige

spisesteder, ikke nødvendigvis dyre. Felles for

HIMMELSK GASTRONOMI >>>

Fantasien bobler i hodet på

verdens beste kokker, og tar

du din utkårede med til

Bagatelle får dere ikke bare

en uforglemmelig

opplevelse. Smakshorisonten

utvides i en slik grad at vår

herres "forværelse" holder

åpent i Bygdøy Allé.

dem er at de har god mat og en uforglemmelig

stemning og atmosfære, slik at turen dit blir en

du arkiverer under gode opplevelser. For meg

er disse elementene like viktige, de forsterker

hverandre. Jo flere av sansene som stimuleres

positivt, desto større er sjansen for at du går

fornøyd derfra. Dessuten, da kommer jo

kunden gjerne tilbake.

Gode adresser

”Gode adresser” guider matlystne gjennom 300

spennende og fortellerglade sider til Hellstrømvelsignede

spisesteder. Det kan være til de rike

og berømtes spisebord, men like gjerne tipser

han oss om bortgjemte landsbyrestauranter,

pizzeriaer i Napoli, slaktere i Milano, gastropuber

i London og tapasbarer i Alicante.

Eyvind byr leseren på skjulte kulinariske

perler i mer enn 30 byer med totalt rundt 500

adresser over hele Europa. Flest tips får

leseren fra London, Barcelona, Milano og

gourmethovedstaden Paris. Oslo-tips finnes

også. Boken inneholder også adresser til

markeder, butikker og overnattingssteder. En

perfekt følgesvenn for den som kjenner sitt

reisemål, og ikke ønsker å begå feil i valg av

spisesteder.

på av 31

More magazines by this user
Similar magazines