Nummer 1 2006

Nr.1 

2006 

på av 

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE 

Verdens raskeste serieproduserte bil 

...bygget av en nordmann 

Jeansen 

- Fra slaveplagg til statussymbol 

Lager system 

Pilkington valgte ORSY-1-systemet fra Würth 

Himmelsk gastronomi 

På|av har møtt matmagikeren Eyvind Hellstrøm

Å vinne 

Det er med glede vi registrerer at 

bilentusiasmen blomstrer så det 

griner etter over det ganske land. 

Bil og bilhold er igjen høyinteresse, 

en stadig mer akseptert og ettertraktet 

syssel, og det betyr butikk 

for dem som er våkne og vet å 

hente den. 

Automessen 06 markerer startskuddet for vårløsningen,og som 

alltid er det de som gir markedet best mulige forutsetninger for 

å drive effektiv og lønnsom butikk,som vinner kampen. 

Würths autodivisjon har vokst kraftig de senere årene. I takt 

med den økte aktiviteten øker også ansvaret for å ivareta 

kundenes behov. Alle i vår bransje sier selvfølgelig at de skal 

ha kunden i fokus.Vi i Würth er intet unntak. 

Men én ting kan vi love våre konkurrenter, nå som bilbransjen 

samles og vi har ”pyntet brura”; vi har bestemt oss for å bli 

best.Og har vi først bestemt oss for noe,så gjennomfører vi det. 

Vi ønsker konkurrentene velkommen til å gjøre det samme, for 

det betyr bare at vi legger oss enda hardere i selen.Én ting vet vi: 

De skal stå på de som vil følge oss.Ubeskjedent,ja visst.Janteloven 

lager ikke butikk for noen, det er det hardt og målrettet arbeid 

som gjør.Derfor,god konkurranse,måtte den beste vinne! 

* * * 

I På|av denne gangen byr vi på nettopp vinnere. Folk som tør, 

som har lagt seg i selen, og som med en blanding av dypfølt 

entusiasme,knallhardt arbeid og en viss porsjon fandenivoldsk 

galskap så fjern fra janteloven det er mulig å komme, når 

målene de setter seg. 

Bård Eker er en slik type.Industridesigneren fra Fredrikstad som 

ikke bruker en kalori på problemer, han ser bare mulighetene. 

Det er det som har gjort ham til en suksess.Ved juletider gikk han 

helt til topps i Class 1, båtsportens Formel 1. Eker vant verdensmesterskapet 

sammen med ringreven Steve Curtis. Men det 

stopper ikke der.For å toppe fjoråret,gikk Eker like godt hen og 

kjøpte seg inn med styringsdyktig aksjepost i svenske 

Koenigsegg.For kjennere,verdens raskeste serieproduserte bil. 

Slå den,alle som har et Troll- og Think-kompleks,og som plages 

av at Norge ikke har vært på bilkartet.Det er vi nå. 

En annen vinner er Restaurant Bagatelles eier og chef, Eyvind 

Hellstrøm.Med to stjerner i den eksklusive Michelin-guiden,er 

han i det desiderte toppsjiktet blant verdens mest anerkjente 

kokker og helt klart en kar å bruke opptil flere kalorier på.Minst 

én gang i livet bør man spandere på seg og sin utvalgte den 

magien han utsetter smaksløkene for.Den er uforglemmelig.Og 

Eyvind finner du,som seg hør og bør,delikat anrettet i På|av. 

Men ikke ett På|av uten fokus på begge sider av arbeidstiden. 

I dette nummeret kan du, blant mye annet, også lese om det 

mest populære arbeidsantrekket noensinne; olabuksen. 

Underholdende og lærerikt, spør du meg, så mens fredningstiden 

på de lange underbuksene nå går mot slutten,la øynene 

løpe i naken forlystelse. 

Førstemann til mølla! 

Robert Bielecki, 

Redaktør 

På|av er et magasin for deg som er fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi deg inspirasjon, praktiske og 

nyttige tips og kanskje til og med noen drømmer, enten du er På eller Av jobb. Vi håper vi lykkes. God fornøyelse! 

innhold: 

04 

08 

12 

18 

22 

28 

på av 

Norges raskeste 

Bård Eker er mannen som tør der andre tviler. 

Det har gjort ham til Norges raskeste mann 

- både på sjø og land. 

Moteslavenes valg 

Jeans var opprinnelig et slaveantrekk. 

I dag er det moteslavene som 

sverger til plagget. 

System i sakene 

På|av har tatt turen til Pilkington i 

Trondheim. Der har de orden i sakene 

takket være Würths ORSY-1-system. 

Rynker ikke på nesen 

Spud heter hunden som skal hjelpe 

boligkjøpere på Østlandet å unngå 

og kjøpe “katta i sekken”. 

Butikken ved Porten 

Når Norges største byggeplass ligger i 

havgapet, en halv dags reise fra nærmeste 

butikk, er det bare én ting å gjøre. 


Eyvind Hellstrøm har to stjerner i verdens 

mest prestisjetunge restaurantguide. 

Ikke akkurat en bagatell. 

Utgiver:Würth Norge AS 

Holum skog, Gjelleråsen 

www.wuerth.no 

Redaktører: 

Würth Norge AS v/Robert Bielecki, robert.bielecki@wuerth.no 

Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto, marianne-harto@no.bm.com 

Redaksjon: 

EdgeAdvertising AS 

Design: EdgeAdvertising AS v/Torgil Jensen 

Produksjon: Jonny Fladby AS 

på av 3

Norges raskeste mann 

Bård Eker (44) er det nærmeste jeg noensinne har 

kommet i å møte virkelighetens Espen Askeladd. 

Han går sine egne veier, og har han først bestemt 

seg, synes lite å kunne stoppe ham. Eker 

kompliserer ikke verden mer enn nødvendig, og 

finnes ikke redd for noe. 

Ved juletider ble han verdensmester i Class 1, båtsportens 

Formel 1 – i Spirit of Norway, båten han 

kjøpte av Bjørn Rune Gjelsten, og som han i sin 

andre sesong går hen og tar, ja nettopp, gullmedaljen 

med. 

Med høy lidenskap for alt som går ekstremt fort har 

han nå også kjøpt seg inn med en besluttende 

andel i svenske Koenigsegg, verdens raskeste 

serieproduserte bil. Målet for 2006 er å selge 30 

biler. Så langt har svenskene solgt en fem, seks 

stykker og nærmest opprettholdt livet ved å leve fra 

hånd til munn, hvor én solgt bil har finansiert den 

neste. Det ønsker Eker å gjøre noe med, og har 

involvert seg så sterkt at han stadig er å finne 

pendlende langs E-6 med retning Sør-Sverige i sin 

Porsche Cayenne. 

Skyr byråkrati 

Industridesigneren sier ikke nei til noe dersom han 

ser et potensial og synes det er verd å bruke tid på 

det. 

- I motsetning til bedrifter flest, skyr vi byråkratiet. 

”Vi” er en gjeng med høyt kvalifiserte mennesker. 

Håndplukket rett fra høyskolene. Slik Bård vil ha 

det. 

- Jeg foretrekker å jobbe med folk som er sultne og 

nysgjerrige, som ikke er preget av års arbeidsliv og 

satt tankegang som hemmer oss. Hos oss er det 

helt normalt å jobbe til vi er ferdig, uansett hva det 

måtte bety. Har vi lovet noe på dato, står det klart 

Tekst: Harry Borge 

Foto: Aleksander Jakobsen 

Alt Bård Eker tar i synes å bli til gull om dagen, enten det er som nybakt verdensmester i Class 1, båtsportens Formel 1 - 

i Spirit of Norway, eller som deleier i verden raskeste serieproduserte bil - Koenigsegg. 

på dato. Du kan godt si at det er en livsstil å jobbe 

med og for meg, og de som liker den måten å jobbe 

på, blir. Som ansatt hos meg får du aldri sparken. 

Jeg tar vare på folkene mine, og det vet de, men 

som du skjønner; vår måte å jobbe på er ikke A4, og 

vil aldri bli det. 

- Hvilket også betyr at det heller ikke er noe du sier 

nei til? 

- I prinsippet ikke. Det vil si, hvis vi ser at en 

kundes behov er noe vi kan løse, og ønsker å 

involveres, da er vi de rette. Men jeg spør alltid en 

potensiell kunde om han har ressursene som skal til 

for å ta et produkt fullt og helt til sluttbruker. 

- Og med det mener du? 

- Historien er full av gode formål, gode idéer og 

gode produkter som har gått i vasken. Problemet er 

4 på av 

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID

at produsenten ofte brenner opp alle pengene på 

utvikling, og når han endelig står klar til å møte 

markedet, er det ikke penger igjen til å markedsføre 

det. Det første jeg spør enhver som vil jobbe med 

oss om, er om han har ressursene til å stå 

distansen. Hvis svaret er nei, så er som regel mitt 

svar også nei. 

Bli sett 

- Men Koenigsegg, som jo led under nettopp dette, 

involverer du deg i? 

- Ja, den muligheten var det rett og slett for 

fristende å si nei til. Da jeg møtte Christian (von 

Köenigsegg) i Kina, klikket kjemien fullstendig 

oss imellom. Jeg har alltid vært veldig opptatt 

av biler, og som designer kunne jeg selvfølgelig 

gått den lange veien selv. Her var det allerede 

en mann og en bil som hadde kommet så langt 

i sin visjon at når jeg ble spurt om å bli med på 

ferden videre, så var det et tilbud jeg synes var 

for godt til å avslå. 

- Men du tar vel ikke slike valg og bruker så store 

ressurser helt uten refleksjon? 

- Spør du mine ansatte, kan det hende de betviler 

akkurat den beslutningen, og for så vidt den med 

involveringen i Class 1, men for å være seriøs – nei, 

det er også bevisste tanker bak beslutningene, ikke 

bare magefølelser. 

- Og de bevisste er? 

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID 

- Jeg skal ikke benekte at valgene også gir meg 

mulighet til å leve ut noen personlige drømmer, 

noe annet vil være feil å si, men all erfaring med 

det internasjonale markedet er at første regel 

handler om å synes, å bli sett. Class 1 tiltrekker seg 

stor internasjonal medieoppmerksomhet, akkurat 

som denne mest eksklusive av motorsport til sjøs 

tiltrekker seg mennesker og beslutningstakere med 

makt og kjøpekraft. Som jeg sa tidligere, det hjelper 

ikke hvor god du er til å lage et produkt, om ikke 

verden ser det. Vi opererer i et internasjonalt marked, 

og denne typen arenaer passer oss perfekt i forhold 

til eksponeringen vi trenger. 

- Da jeg kjøpte restene av båtprodusenten 

Hydrolift, visste jeg at skulle det noen gang bli en 

ordentlig suksess, måtte våre produkter kunne 

eksponeres i et globalt marked. Det sier seg selv at 

når varemerket Hydrolift assosieres med en vinnerbåt 

i Class 1, så har du helt andre forutsetninger for 

å selge båtene dine enn om du bare er nok en båtprodusent 

i markedet. 

Amatørene slår seg 

- Og den samme tanken gjelder Koenigsegg? 

- Ja visst. Igjen bruker vi Class 1 som springbrett for 

det internasjonale markedet. Man kan bare 

glemme å selge en supersportsbil i det nødvendige 

antall i Norge og Sverige. Du må få tenning der ute, 

og det sier seg selv at det ikke skader når verdens 

raskeste serieproduserte bil blir eksponert via 

Class 1, i eksempelvis Dubai, hvor etterspørselen 

etter slike biler er enorm, og hvor reelle kjøpere 

faktisk er mange. 

- Men å kjøre i nærmere 400 kilometer i timen tør 

de vel ikke? 

- Si ikke det. Noen prøver seg sikkert om 

veistrekningen er lang nok, men Koenigsegg er 

langt mer enn ekstrem toppfart. Den er designet og 

bygget som fullblods racerbil, og skal man ta ut 

potensialet av en slik bil, er det kun mulig om man 

har erfaring fra racing. Kjøre bil fort rett frem kan 

alle gjøre. Det er når svingene kommer, at 

amatørene slår seg. 

- Aldri redd selv? 

NORGES RASKESTE >>> 

Du må ha et realistisk forhold til risiko, ikke bruke tid på frykt, for den er en risiko 

i seg selv.” 

- Nei, egentlig ikke. Om man forbereder seg nøye 

og tar forholdsregler i utøvelsen av noe man kan, er 

ikke risikoen så høy. Jeg vet jo at hastighetene jeg 

har i min sport innebærer risiko, men slik jeg ser 

det, er risikoen langt større for at noe går galt i 

trafikken på min vei mellom Fredrikstad og Ängelholm, 

hvor Koenigsegg ligger, enn at noe skal skje 

Med Koenigsegg i porteføljen kan Bård Eker nå jage kundene med ekspressfart til lands også, og da skader det selvfølgelig ikke å være medeier i verdens raskeste serieproduserte bil, 

med formidable 387,87 km/t, satt på Nardo-banen i Italia. 

på av 5 

>>>


Class 1, båtsportens Formel 1, er en perfekt skueplass for verdens pengesterke. Man kan si at Hydrolift får drahjelp så det 

holder. 

mens vi eksempelvis tester bilen. Du må ha et 

realistisk forhold til risiko, ikke bruke tid på frykt, for 

den er en risiko i seg selv. Ta dine forholdsregler, og 

gå så for det du velger å gjøre, helt og fullt. Det er 

slik jeg er laget, og jeg kan heller ikke fungere 

annerledes. 

Aldri planlagt noe 

- Er du en slags næringslivets ugangskråke, med 

et behov for å vise deg? 

- En liten ekshibisjonist ligger nok i bunn, men 

det gjør det vel i alle. Det som driver meg, er ikke 

medieoppslag for min egen persons skyld. Jeg 

greier meg godt utenfor medienes søkelys, men 

nå har det seg slik at en del av den virksomheten 

jeg er involvert i, interesserer mediene og da 

følger søkelyset med. Dessuten skjerper litt 

”bølger” fokuset ytterligere. Hvis jeg forteller deg 

at et av mine firmaer lager verdens beste 

projektorer, av den profesjonelle typen som du 

ser bak på scenen når eksempelvis Pink Floyd har 

konsert, da er interessen rundt min person lik 

null fra alle andre medier enn de i fagkretser. Og 

det er selvfølgelig helt greit. 

- Du virker som du er trygg på deg selv og hva 

du gjør. Planlegger du nøye alt du foretar deg? 

- Jeg har aldri planlagt noe. Ikke noen av alle de 

prosjektene jeg har vært involvert i er resultat av 

en bevisst strategi. Jeg og mine medarbeidere er 

flinke til å finne løsninger. Det vet kundene våre. 

Vår projektorvirksomhet begynte med at vi ble 

bedt å designe dem for andre. Så oppdaget vi at 

den kompetansen vi opparbeidet oss var like god 

og bedre enn konkurrentenes, og tenkte, ja vel – 

hvorfor ikke lage våre egne projektorer? 

- En suksess? 

- Ja, det må en vel kunne si. Butikken går i hvert fall 

bra, men når det er sagt; alt sprøytes inn i 

videreutvikling av eksisterende og nye prosjekter. 

Uten sikkerhetsnett 

- Bård Eker, en mann uten sikkerhetsnett? 

- Til en viss grad. Involveringen i Class 1 og i 

Koenigsegg vil nok mange karakterisere som veldig 

sjansepreget, og jeg ser jo at det fort kan koste mer 

enn det smaker i dette landskapet. Det sagt, jeg har 

alltid vært slik at når jeg først satser, så satser jeg. 

Fakta Spirit of Norway 

Konstruktør: Victory Team 

Designer: Michael Peters 

Motorer: Lamborghini V12, 8,2 liter, 850 hk x 2 

Vekt: 4650 kg 

Materiale: Karbonfiber, Kevlar-Epoxy 

Toppfart: 260 km/t 

Hvem har sagt at det ikke går an å blande forretninger og 

fornøyelser, og attpåtil vinne? Bård Eker har svaret. 

Det betyr ikke at vi ikke tenker årsak og 

konsekvens. Vi vet at suksess også har en 

bakside, kalt fiasko. Men det er også en 

del av det hele. Spenningen ved å skape noe 

gir ikke alltid de resultatene en håper 

på. Mennesket hadde aldri kommet lengre 

uten å være villig til å risikere den hele og 

fulle trygghet. Hadde jeg ønsket meg det, 

ville jeg heller tatt meg en jobb i Staten. 

Vi er alle forskjellige, og min skjebne er 

hele tiden å prøve å skape noe nytt, ta 

utfordringer som kan lande på kulen, men som 

også har muligheten i seg til å flytte noen 

grenser. 

Har ikke lyst til å bedrive slik sommervirksomhet i det hele tatt, sier du. Jassågitt, kjøpt deg nytt sjakkbrett? Noen må ha 

slått deg... 

6 på av 


Jobben en livsstil 

- Du er utdannet arkitekt, ingeniør og 

industridesigner. Verden er ditt arbeidsområde. 

Varemerker som Philips, Electrolux, Steyer 

Motor, Toshiba og mange flere står på listen 

over kunder. Er det ingen ende på hva du kan 

påta deg av oppgaver? 

- Til tider føles det som om jeg er i ferd 

med å gå tom for ”båndbredde”. Etter at vi 

involverte oss i Koenigsegg, har det til tider vært 

noen strabasiøse økter, men dette er det jeg og 

mine ansatte har valgt å bruke tiden på. Jobben 

er for oss en livsstil. Vi synes det er fryktelig artig 

å holde på med dette, og da finner vi det overskuddet 

som skal til. 

- Hydrolifts lokaler brant ned akkurat idet du 

var i ferd med å skulle levere de første båtene. 

For mange ville en slik hendelse vært kroken på 

døra? 

- Ja, det var ingen god start, men hva skal du 

gjøre, fortvile og bli apatisk, eller krumme nakken 

og se mulighetene? Da det skjedde, tok vi en rask 

beslutning. Et nytt produksjonsbygg ble besluttet 

satt opp på rekordtid, og det er nettopp hva som 

har skjedd. Vi snakket med kundene, og de har 

vært forståelsesfulle, nettopp fordi vi umiddelbart 

forklarte dem hva som skulle skje; at båtene 

ville bli bygget, men at vi trengte litt ekstra tid. 

Alle tok det veldig fint, og nå er 

vi på skinner. 

Fra idé til marked 

- Du tilbyr nå 

også dine 

kunder 

hjelp til 

markedsføringen? 

- Igjen en 

konsekvens av behov 

som dukker opp i og 

med at vi selv 

vokser. Min 

tanke er at 

om jeg har 

kontroll på 

alle ledd fra idé til 

marked, kan jeg 

komme raskere til det. I våre dager er et 

produkts levetid relativt kort. Tiden det har for 

inntjening er kort, før et nytt erstatter det. Hvis 


jeg gjennom en organisasjon som ligger tett på i 

alle ledd kan spare tid ved at all relevant 

kompetanse sitter ”på huset”, får produktet 

lenger eksponeringstid i markedet. ”Holdbarhetstiden”, 

om du vil, gjør at produktet kan være 

lenger i markedet. Slik verden ser ut nå, kan 

eksempelvis to måneder utgjøre hele forskjellen 

på inntjeningsevnen. 

- I en tid hvor ”outsourcing” er ord for dagen, går 

du altså mot strømmen? 

- Ja, for oss passer det bedre slik. Min tanke var 

at når jeg må ha et markedsføringsapparat 

uansett, hvorfor ikke stille tjenestene til 

disposisjon for kundene våre? Og hva skjer – de 

“Vi har unik kompetanse som vi også er flinke til å utnytte bedriftene 

imellom.” 

bruker dem, ikke minst fordi våre markedsfolk 

lever midt oppi våre fagfelt. De sitter så å si 

midt i kunnskapen, og deres vei til informasjonen 

blir dermed ikke bare den korteste, de trenger 

heller ikke å læres opp. Ofte er det en lang og 

nitidig prosess om du eksempelvis går til et 

reklamebyrå, som bruker uforholdsmessig mye 

tid og energi på å ”komme opp i fart” for å 

formidle budskapet. 

- Er denne bedriftsfilosofien en god resept for 

andre også? 

- Hva som er riktig for andre, skal jeg ikke uttale 

meg om. For oss fungerer det best når vi har 

kontroll på hele verdikjeden. 

Det er også det som gjør 

oss attraktive. Vi er så 

pass små at vi ikke 

kaster bort tid på 

byråkrati. 

Beslutningsveien 

er uhyre kort. 

Vi har unik 

kompetanse 

som vi også er 

flinke til å 

utnytte bedriftene 

imellom. Vi har alt vi 

trenger av hjelpemidler fra 

idé til produksjon. Vårt 

nettverk i forhold til produksjonskapasitet 

er etablert med solide 

leverandører. Vi er til å stole på. 

Får kunden en leveringsdato, vet han at vi 

holder ord. Og, som eiere av Koenigsegg og 

Spirit of Norway, skulle det ta seg ut om vi ikke 

leverer på tid… 


Fakta Koenigsegg CCR 

0–100 km/h: 3,2 sek. 

Toppfart: 395 km/t 

Standing quartermile: 9 sekunder, 

235 km/t ved målgang 

Bremselengde 100–0: 31 m 

Lateral g-force: 1,3 g 

Motor: V8, 4 ventiler per sylinder 

Sylindervolum: 4,7 liter 

Kompresjon: 8,6:1 

Effekt: 806 hk ved 6.900 o/m 

Dreiemoment: 920 Nm ved 5.700 o/m 

Dekk/felg: 

Michelin Pilot Sport 2 

Front: 255/35–19” (Y) 

Rear: 335/30–20” (Y) 

Vekt: 1180 kg 

på av 7

ARBEIDSBUKSE: Jeansen 

har vært kroppsarbeidernes 

valg helt siden 1800-tallet.

Jakten på jeansgåten 

ETTER DET TREDJE STRØKET MED HVITMALING PÅ HUSET, ER OLABUKSA SÅ TILGRISET OG FÆL AT DET BARE ER Å HIVE DEN 

I SØPLA. DET ER DA TENÅRINGEN I HUSET KOMMER PÅ BANEN: «UTROLIG KULE BUKSER PAPPA. DE KAN DU HA PÅ DEG I 

SELSKAPET I KVELD.» HVA HAR EGENTLIG SKJEDD MED JEANSEN? 

Av Frode Kaafjeld 

Høsten 2005 er eierne av en av Oslos hippeste 

motebutikker i Sør-Europa for å kjøpe inn klær 

til forretningen sin. På tampen av møtet med 

det kjente motehuset pakker italienerne ut noen 

jeans som er så herpet at de bare så vidt henger 

sammen. Nordmennene veier for og imot. Til 

slutt bestemmer de seg for å ta inn 12 par til 

butikken sin. Når de kommer hjem, setter de 

utsalgsprisen til utrolige 9700 kroner. I løpet av 

syv dager er alle buksene revet bort. 

Slavebukser 

Mye har skjedd med og rundt plagget som har 

vært arbeidsfolks favorittantrekk gjennom et 

par århundrer. Navnet jeans kommer fra Genova 

“Strauss så potensialet. Han gikk inn 

med penger, skaffet seg patentet, og i 

1853 var Levi Strauss et faktum.“ 

(første stavelse uttales likt), hvor sjømenn tidlig 

tok i bruk arbeidsklær i et solid bomullsstoff 

som ble kalt denim. På den andre siden av 

dammen bidro samtidig slavehandelen til økt 

produksjon av bomull. Plantasjearbeiderne 

valgte denim fordi dette var det mest slitesterke 

materialet på markedet. 

Men det var den tyskamerikanske handelsmannen 

Levi Strauss som først gjorde business på 

jeansen. Historien skal ha det til at han fikk et 

brev fra en skredder som ønsket å masseprodusere 

arbeidsbukser i denim. Målgruppen 

var gullgraverne i California. Strauss så 


potensialet. Han gikk inn med penger, skaffet 

seg patentet, og i 1853 var Levi Strauss et faktum. 

75 milliarder kroner 

Jeansens vei videre gikk via cowboyfilmer på 

30-tallet, James Dean, rock og ungdomsopprør 

på 50- og 60-tallet til designerne i de store 

motehusene omfavnet plagget på 80- og 90tallet. 

I dag er det mange hundre jeansmerker 

på markedet, og salget er formidabelt. Bare i 

USA omsettes det hvert år denimklær for 75 

milliarder kroner. 

Rik nok til å gå i jeans 

–Jeansen kommer og går i femårssykluser, 

forteller klesgründer Ralph Sparre Enger. 

– Den siste denim-oppturen har imidlertid vart 

lenger enn vanlig. Det tror jeg skyldes den 

høye levestandarden vi har for tiden. Folk har 

DENIMDEMONER: Turboneger er et av mange rockeband som bruker denim som en viktig del av sitt image. Hullete jeans var 

også kjennetegnet til a-ha og Morten Harket på 80-tallet. 

på av 9 

>>>

JEANSGÅTEN >>> 

så mye penger mellom hendene at de ikke 

trenger å vise at de har råd til dyre ting. Etter 

mange år i bransjen, har jeg erfart at jo 

dårligere tider, desto bedre kler vi oss. Når alle har 

penger nok, snobber vi ned. Men fillete, syrebehandlede 

designerjeans, er nok siste fase i denne 

jeansboomen. Det er ikke lenge før penbuksene tar 

over igjen, spår han. 

Gjør hverdagen enklere 

En annen som har latt seg fascinere av jeans som 

påkledningskonsept, er Ingrid Grimstad Klepp, forsker 

ved Statens institutt for forbrukerforskning. 

– Den store utbredelsen av jeans motbeviser 

påstandene om at folk er så opptatt av variasjon, 

hevder hun. – Jeans er et plagg som brukes av 

alle, både til hverdag og fest, og vi blir tilsynelatende 

aldri lei av den. Jeg tror folk ønsker å se ut som 

alle andre og som de selv alltid har gjort. At vi er 

inne i individualismens tidsalder, er et bilde 

som er skapt av mediene. 

STATUS: – Jeans er blitt det nye 

statussymbolet i Norge, mener 

moteekspert og journalist, 

Per Sundnes. 

Statussymbol 

Vi skal ikke lenger enn 20 år tilbake før det var 

fy med jeans på mange kontorer. Og skulle du 

på restaurant, måtte du pent finne deg i å 

velge noe annet enn denim. I dag skal det mye 

til før jeans gir deg trøbbel i selskapslivet. 

– Jeans forbindes fortsatt med kroppsarbeid, 

mener Ingrid Grimstad Klepp. – Derfor er det 

visse sammenhenger hvor jeansen ikke hører 

hjemme. Men det er bare ved veldig 

høytidelige anledninger. Dette synet får hun 

støtte for fra NRK-journalist Per Sundnes, for 

tiden aktuell med boken «Chic og bruk i storbyen». 

– Med priser opp mot ti tusen kroner, er jeans 

blitt det nye statussymbolet i Norge. Man ser 

stadig vekk at folk bruker jeans til alt mulig 

rart. Men blir du invitert i et bryllup, og det 

står kjole og hvitt på invitasjonen, bør du velge 

noe annet, anbefaler den profilerte 

stileksperten. 

– Ikke overrasket 

Hva sier så kroppsarbeiderne selv om at jeans 

har havnet på motetoppen? 

– Jeg er ikke overrasket, sier Palle Nilsen, 

rutinert snekker med base et par mil utenfor 

hovedstaden. Han bruker ofte jeans på jobb. 

– Forklaringen på at jeans er blitt så populært, 

er kvaliteten i denimstoffet. Den er noe vi 

håndverkere alltid har vært klar over. At 

kvalitet selger, er ingen bombe, mener han. 

Selv sverger Nilsen til det amerikanske merket 

Lee. Det var også valget hans i hippietiden, da 

det skulle være trangt oppe og mest mulig 

sleng nede. Han har også et tips til leserne på 

veien: 

– Ikke vær redd for å kjøpe jeansene litt 

strammere enn det som føles behagelig i 

butikken. Buksene utvider seg mye i vask. Blir de 

for romslige, er det verken behagelig eller pent. 

Eksperten har talt. 

10 på av 


HJELP!!! 

Gå inn på Würths hjemmeside 

www.wuerth.no og trykk på linken 

KUNDEUNDERSØKELSE. 

Ved å bruke 5 minutter på denne undersøkelsen, 

vil du være med i trekningen av mange fine premier 

som blant annet batteridriller, diverse verktøy og 

hørselvern med radio og telefontilkobling. 

På forhånd takk for hjelpen! 

Med vennlig hilsen 

Würth Norge AS 

VI TRENGER 

DIN 

MENING!

System i sakene 

– Vi er så fornøyd at vi aldri har vurdert andre systemer. 

Av: Per Morten Kjøl 

Snart 22 år etter at Pilkington Glass og Metall i Trondheim – 

som en av de første bedriftene i landet – inngikk avtale med 

Würth om lån av reolsystemet ORSY 1, er bedriften fortsatt 

meget fornøyd. Avtalen innebærer at bedriften låner 

reolsystemet, mens Würth besørger montering, 

oppmerking og systematisering – kostnadsfritt. 

12 på av 


Reolen frigjør plass på lageret hos kundene og 

kan inneholde alt av skruer og annet festemateriell. 

Størrelsen på ORSY 1-reolen 

bestemmes av kunden selv, og reolen kan bygges 

ut etter behov. Avtalen stiller ingen krav til 

førstegangsordre fra Würth. 

Arbeidsleder Magnar Ørndahl i Pilkington Glass 

og Metall i Trondheim synes avtalen fungerer 

svært godt. – Vi får levert feste-materialer, litt 

verktøy, skruprodukter, håndrens m.m., og da er 

det utrolig greit å ha en slik reol, sier han. 

Salgskonsulent Helge Fuglaas er den som 

følger opp fra Würths side: 

– Alt som leveres til dette og andre firmaer, 

kommer fra Oslo. Er det hastesaker, kjører jeg 

”budbil” ut til kunden, forklarer han. 

Selvdrivende 

Pilkington har et fast lager fra Würth, og 

Ørndahl beskriver systemet som ”selvdrivende” 

fordi det til enhver tid er mulig å se hva som 

befinner seg i lageret. Er det noe som mangler, er 

det bare å etterfylle. Fordi Würths selger 

kommer innom hver fredag for å vedlikeholde 

lagersystemet, slipper bedriften å ringe Würth – 

med mindre det er hasteleveranser. Store 

mengder av skruer og annet festemateriell 

bestilles direkte utenom det faste lageret. 

– Nøkkelen til god økonomi er logistikk. Når 

Magnar Ørndahl sender folk ut på monteringsjobber, 

vet han at alt er på plass i ORSY 1systemet, 

sier Pilkingtons Branch Manager, 

Tor Steinar Johansen. 

– En må også sørge for at materialer, som svære glass, 

hovedsakelig leveres direkte til byggeplassen. Vi har 

bare en minimums-beholdning, ellers binder dette for 

mye kostnader i lager, utdyper Johansen. 

Lag(er)arbeid: Arbeidsleder Magnar 

Ørndahl hos Pilkington og selger Helge 

Fuglaas fra Würth har hatt et godt 

samarbeid på levering av skruer og 

annet festemateriell i 16 år. 


Pilkington har ikke mer enn de behøver av skruer 

og festematerialer på lager. Men på store 

prosjekter bestiller de for eksempel 10.000 skruer, 

som leveres direkte til byggeplassen. 

– Skruer koster nesten ingenting før du mangler 

dem. Det er her Würth kommer inn med sitt 

ORSY 1-system. Systemet sikrer at vi alltid har et 

bufferlager i huset, og det er av stor betydning 

for oss, understreker Johansen. 

Variert virksomhet 

Pilkington Glass og Metall i Trondheim 

arbeider innenfor tre hovedområder; flikk/service, 

produksjon og montasje til prosjekter i glass og 

metall samt produksjon av dører og vinduspartier 

til andre som utfører egen montasje. Flikk-/ 

serviceavdelingen utfører store og små oppdrag, 

som tilskjæring av speil til fru Hansen, men har 

også faste service-avtaler med eksempelvis 

Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim 

kommune, Nidar Sjokoladefabrikker, NTNU, skipet 

”The World” og flere av de nye hurtigrutene. 

– Det går også mye på automatikkdører og luker, 

og vi har egne folk som driver med service og 

vedlikehold. Vi har faste avtaler med store kunder, 

og det er utrolig spennende å representere denne 

bransjen opp mot for eksempel fartøyer og skip. 

Vår oppgave er å gjøre kundene oppmerksom på 

SYSTEM >>> 

Unikt: Pilkingtons arbeid med glass på det nye Politihuset i Trondheim er 

enestående på verdensbasis. 

hva som er mulig, så det kommer mange spesielle 

prosjekter og utsmykningsoppdrag, sier Johansen. 

Han forteller at Pilkington får ”et hav” av ulike 

profiler, som settes sammen til dører, vinduer etc 

i et aluminiumssystem fra Schüco i Tyskland. 

Pilkington Glass og Metall i Trondheim er for 

“Skruer koster nesten ingenting før du mangler dem. Det er 

her Würth kommer inn med sitt ORSY 1-system.” 

øvrig også den eneste avdelingen av Pilkington i 

Norge som produserer disse aluminiumsrammene 

for vinduer. 

Fakta om Pilkington 

- engelsk selskap 

- 26.000 ansatte på verdensbasis 

- på børs i London siden 1970 

- 4,3 milliarder i omsetning på 

verdensbasis, fordelt på salg i 

130 land. 

Pilkington Norge AS 

- har 230 ansatte fordelt på seks 

avdelinger 

Pilkington Glass og Metall i 

Trondheim 

- har 43 ansatte 

- er de eneste i landet som i tillegg 

til glass også produserer dører og 

vindusrammer i aluminium 

- vil i 2005 omsette for over 

50 millioner kroner 

på av 13 

>>>

SYSTEM >>> 

Strålende fornøyd: – Uten ORSY 1-systemet fra Würth, som vi har benyttet oss av siden 1984, hadde vi nok ikke kunnet levere 

så raskt som vi kan til våre kunder. Kostnadsbesparelsene er også betydelige, sier Branch Manager Tor Steinar Johansen ved 

Pilkington i Trondheim. 

High tech-marked 

Innenfor glassmarkedet har utviklingen vært 

enorm de senere år, ifølge Pilkingtons 

representanter. Den gode, gamle glassmesteren 

skiftet stort sett glass i knuste 

vindus-ruter og dører. I dag er glass et 

high-tech marked, hvor det pågår mye 

spennende forskning. 

– Akkurat nå er det forsket frem et nytt 

selvrensende glass, som reduserer behovet for 

vasking betydelig, forteller Johansen 

entusiastisk. – Du trenger vann og sol for å få 

dette til å virke. Når det regner, blir vannet 

liggende som en film utenpå glasset, som du 

ser rett gjennom. Det kommer ikke dråper 

utenpå glasset fordi støvet trekkes ut til 

sidene, forklarer han. 

For en leverandør av glass er mulighetene 

derfor mange. Blant produktene Pilkington 

leverer, er glass med lys inni – for eksempel til 

reklameplakater, rekkverk, dansegulv og 

bardisker – og fargede glassutsmykninger. 

Spennet i Pilkingtons virksomhet er stort; fra 

produksjon av små bilspeil til produksjon av 

glass til store bygg. I større prosjekter 

fungerer bedriften også som kreative 

konsulenter, som kan gi råd i forhold til 

hvordan glass kan, og bør, brukes i bygget. 

For Pilkington har et av de mest spennende 

prosjektene de siste årene vært det nye 

politihuset i Trondheim. 

– Politihuset er ekstraordinært. Vi har i 

samarbeid med arkitektene utviklet en helt 

spesiell fasade, den eneste i sitt slag i verden, 

sier Johansen. 

Andre store prosjekter har vært Universitetet 

på Dragvoll, Trondheim lufthavn Værnes, 

Rica Seilet i Molde og Nedre Elvehavnutbyggingen. 

Pilkington mangler ikke oppdrag, 

og er fullbooket når det gjelder produksjon av 

dører og vinduer frem til midten av januar 

2006. 

– Når vi har det så travelt, er det ekstra greit å 

ha god oversikt over hva vi har på lager til 

enhver tid og slippe å kaste bort tid på leting, 

rydding og henting av nødvendige detaljvarer, 

fastslår Branch Manager Tor Steinar Johansen. 

Hva innebærer 

ORSY 1-avtalen? 

- Lagersystemet leveres, monteres 

og lånes ut kostnadsfritt av Würth 

- Størrelsen kan tilpasses kundens 

behov og ønske 

- Alle varer – som skruer, muttere 

og annet festemateriell – leveres 

når kunden ønsker det. Denne 

servicen er gratis 

– Oppfølgingen kan gjøres av 

Würths salgskonsulent slik at 

reolene til enhver tid inneholder 

de avtalte produktene kunden har 

behov for 

- Skruer og festemateriell koster 

så lite at det derfor er bedre 

økonomi å ha dette på lager, enn å 

sende ut en mann som koster 

400–500 kroner i timen for å hente 

ved behov 

- Systemet gir god oversikt, noe som 

gjør at allerede lagerførte artikler 

bestilles opp og leveres av Würth 

på nytt 

14 på av 


Ingar Skaug 

Konsernsjef,Wilh.Wilhelmsen 

- Min oppgave er å være en katalysator for 

dem som jobber i konsernet; skape en 

felles forståelse for målene, forteller han. 

En av utfordringene for et globalt selskap 

som vårt, er at arbeidskulturene er 

forskjellige. Det som er en selvfølge i ett 

land, trenger ikke nødvendigvis være det i 

et annet. For at et globalt konsern som 

Wilh. Wilhelmsen skal fungere optimalt, 

må forholdene legges til rette for dem som 

jobber i selskapet, uansett om de jobber i 

Amerika eller Korea, er norske eller indiske 

av nasjonalitet. 

- Byr det på problemer for et selskap eiet 

og ledet fra Norge? 

- Forskjellen er ikke, og skal ikke være, en 

trussel. For oss skal den være en ressurs. Det er 

imidlertid viktig at vi lærer hverandre å kjenne 

bedre, og at vi bruker hvert enkelt markeds 

kompetanse på en slik måte at konsernet tjener 

mer på summen av våre anstrengelser enn om 

vi oppfatter oss selv som oppdelte divisjoner. 

Du kan godt si at min fremste rolle er å legge 

til rette for at alle ledd fokuserer på de riktige 

tingene. Menneskene er den viktigste 

ressursen, uansett nasjonalitet, og verdiene er 

limet i vår organisasjon. De skal bidra til felles 

forståelse og sørge for at vi står sterkere 

sammen som gruppe, jo enklere når vi våre 

mål, understreker Skaug. 

Langsiktighet 

- Würth og Wilh. Wilhelmsen har mye til 


Menneskene i fokus 

– Verdiene er limet 

i organisasjonen 

felles. De har begge røtter i familieeide 

bedrifter og kan ved sitt eierforhold tenke 

langsiktig i markedet. Begge har en høyt 

utviklet logistikkorganisasjon, som betjener 

et profesjonelt marked hvor tid og tilgjengelighet 

er avgjørende faktorer. Våre selskaper er 

bygget stein på stein, og mye av suksessen 

er bygget på langsiktighet og forutsigbarhet. I 

Wilh. Wilhelmsen gir det en trygghet som 

både markedet og våre aksjonærer vet å 

verdsette. 

Konsernsjefen som overtok ledelsen for 

Wilhelmsen-skuta i 2003, er jovial, åpen 

og lett å komme inn på, men du er aldri i 

tvil om hvem som er sjefen, hvem som 

styrer samtalen. 

- Slik må og bør det være, sier Skaug. For å 

sikre styrefart, som man sier i sjøfarten, 

må det være noen som tar de endelige 

beslutningene og som sikrer at når en 

bestemmelse er tatt, så står hele bedriften 

bak. Lojalitet overfor vedtatte beslutninger 

er uhyre viktig, og et prinsipp vi ikke går på 

akkord med, understreker han. 

Fremtiden 

- Vår største utfordring er hele tiden å ta 

verdensmarkedet på pulsen, analysere 

Tanker i tiden 

Wilh. Wilhelmsen ASA er en av verdens ledende leverandører av maritime tjenester. 

Med 13.250 ansatte og 382 kontorer i 72 land, betjener konsernet et globalt nettverk 

med sine tjenester, hvorav biltransport er en av hovedpilarene. Årlig transporterer 

selskapet 4,4 millioner biler verden rundt med sine 150 bilfrakteskip. 

Ingar Skaug (59), konsernsjef i Wilh.Wilhelmsen ASA har et sterkt fokus på den aller viktigste 

ressursen i selskapet, de 13.250 ansatte. 

grundig og prioritere riktig. Det er lett for 

alle å se at veksten er stor i Asia og at vi 

derfor må ha klare strategier for å møte de 

nye markedene som dette raskt voksende 

lokomotivet i verdensøkonomien åpner for. 

Samtidig er det viktig å ta vare på 

eksisterende virksomheter når vi velger hva 

vi skal satse på i fremtiden. Når bilindustrien 

sliter, merker også vi det, og må 

“ Forskjelligheten er ikke, og skal ikke være, en 

trussel. For oss skal den være en ressurs.” 

være forberedt på å møte andre 

betingelser i morgen enn dem vi hadde i 

går. Et konsern av vår størrelse må 

konstant orientere og dyktiggjøre seg 

også innenfor nye forretnings-områder. 

Hvem vi kan alliere oss med og hvilke ben 

vi skal velge å stå på, er spørsmål som 

kontinuerlig er oppe til avveielse. 

- Nettopp fordi forutsetningene skifter 

raskere enn noen gang, ser vi at 

eksempelvis den vante måte å lage 

budsjetter på gjennom et helt år ikke 

lenger er et godt nok styringsverktøy for 

oss. Vi må tettere på begivenhetene i hele 

vår virksomhet, justere kursen med 

kortere intervaller. Dette er en utvikling 

som ikke bare berører oss, den berører 

hele verdens forretningsliv. Men fortsatt 

gjelder regelen om at de dyktigste vinner, 

og den kampen skal vi vinne. 

på av 15

Nytt & Nyttig 

Xenon med 

støttehjul 

Lys er mer enn kjekt å ha, og Xenonhåndlampa 

fra Sonca kompenserer 

særdeles godt for manglende 

tilstedeværelse av midnattssol. 

Men så var det det med tilgangen på 

hender. For de fleste stopper antallet 

ved to. Da er det ganske så greit å ha 

en håndlampe, som med et håndgrep 

håndterer problemet med det 

vridbare ”støttehjul”-stativet. 

Houdini-bukken 

En av bilmekanikerens favoritt-arbeidsposisjoner er den 

liggende over dørstokken innunder dashbordet. Bekvemt? 

Ikke akkurat. Sunt? Neppe. Slitsomt? Definitivt. Da er det at 

de som ikke må være vår tids Houdini, går til anskaffelse av 

et Liggebrett for dørstokk. Og lytter ikke verksmesteren til 

din berettigede bønn, kan du jo alltids spørre ham hvordan 

det står til med ryggen hans… 

”Per,du faller.Nei,jeg gjør ei.” 

Vår luftige omgang med Henrik Ibsen er kun 

for å minne om at det er ytterst få som blir 

feiret for sin død, som Ibsen blir det i år. Vi 

andre faller. På jobben. Skades. Ofte stygt. 

Noen dør. Og ingen er der til å feire. 

Arbeidsulykker er ikke forbundet med 

annet enn smerte, egen og andres, når 

noen faller fra diverse arbeidshøyder. 

Würth har et komplett fallsikringsprogram, 

og vil, med bifall fra 

Arbeidstilsynet, også slå et slag for 

Ibsen. Om enn ikke fra sykesengen. 

Verneverdig 

For det første, øynene er verneverdige. Man trenger ikke være riksantikvar for å 

skjønne det. Så, for de som synes det er praktisk å ha øynene med seg, henleder 

vi pupillene på modellen Casiopeia. Ytterst komfortabel, med luftputer på de 

individuelt justerbare stengene. Og for de virkelig ruskete jobbene sørger den 

heldekkende Andromeda ikke bare for ”nordavind fra alle kanter”-sikring,du kan 

bruke den med halvmaske, og synsfeltet åpenbarer seg i widescreen. 

16 på av 


Støysvak 

boreplattform 

Würth har et bredt program av 

trykkluftverktøy. Blant modellene verd 

å sjekke ut, har vi plukket denne støysvake 

modellen som jobber på arbeidsvennlige 

83 dBa. Bormaskinen leveres 

i to modeller, 10 og 13 mm, med 

selvspennende chuck og ubelastet 

turtall på henholdsvis 1500 og 600 

o/min. Kompakt, ergonomisk og godt 

vibrasjonsdempet med sine 2,5 pr 

s/m2. Tilpasset både høyre- og 

venstrehendte. 


Nytt & Nyttig 

Ganske enkelt genial 

Og hvor ligger så den lille 

sinnrike utløserdubbeditten 

når radioen skal ut av dashbordet? 

Aldri der du tror den 

ligger. Og hvilken variant er 

det som passer, ikke den du 

finner? Vanskeligere trenger 

ikke problemstillingene være 

før et klokt hode tenker at slikt kan vi løse ved å samle alle de mest 

aktuelle bilprodusentenes løsninger i ett verktøy. Lett å finne er den 

også. Også for oss når du trenger en. Genialt. 

Tyngste børa… 

Tyngste børa er det den med 

sterkest rygg som bærer, sies 

det, men ikke alle er vi så 

sterke i ryggen, og hvorfor i all 

verden skal man nå behøve å 

knote med et tungt lastebilhjul 

når det finnes manuelle hjulløftere 

med høydejustering? 

Vips, som i Formel 1, så er 

hjulet i været i riktig høyde, og dekkskiftet kan foretas på langt 

kortere tid. Isjiasen takker deg garantert. Og sjefen slipper å ha 

deg på sykemelding. 

Muttertrekker plus mini 

Smått er godt. Og kompakt størrelse er ofte det lille som skal til for å få 

gjort jobben. Størelsen, i kombinasjon med lave vibrasjonsverdier og 

fire momentnivåer,sørger for maksimal uttelling med minimale ytre mål. 

Oljefilterkoppsett 

Ja, vi er de første til å innrømme at ordet oljefilterkoppsett nok hører til de 

mindre brukte i det norske språket, men når det kommer til anvendelse, 

er det mange sårfylte mekanikerhender som vil hilse det velkommen. 

Man sparer, i tillegg til arbeidstid, seg selv for langt mer fargerike og 

velkjente uttrykk. For, er det noe moderne motorer er sjenerøse på, er det 

å legge forholdene til rette for utagerende lepper. 

Ordet vi skal frem til, er altså en praktisk innretning på atten bokstaver, 

som leder tanken til den siste olje, og som sparer eventuelle sarte 

kundeører for ord som gjerne begynner på bokstaven f når det er trangt 

som f. Oljefilterkoppsettet finnes i tre varianter – 6, 17 og 24 deler. 

på av 17

Å se en en trenet hund i arbeid er rett 

og slett et vakkert syn. Når instruktør 

Rune Fjellanger og Working Springer 

Spanielen "Spud" jobber i lag, 

skjønner man raskt at hunden ikke 

bare er menneskets beste venn. 

Den slår krøll på seg av glede over å 

løse problemene våre. 

18 på av 


Nesevis 

Rune Fjellanger er en vis kar. Nesevis, vil mange si. Få kan mer om 

hunders luktesans enn ham. Han trener ”muggsopphunder”, og når 

Spud, hans nye elev, aktiverer snuten, er ikke lenger muggsoppen i 

huset ditt fredet. 

Tekst & foto: Harry Borge 

Så er da også Rune Fjellanger cand. scient, 

med hovedfag i hundens luktesans. Vi finner 

Rune og hans nybygde hundeskole en snau 

halvtimes vei unna Flesland i Bergen, i Os 

kommune. Rune er trollmann med hund. Kjent 

innenfor norske hundemiljøer som en av de 

dyktigste trenerne av tjenestehunder. Og i dag 

vert for Per Malmgren, som, når Spud er ferdig 

trent, vil tilby huseiere på Østlandet 

muligheten til å sjekke om boligen de eier, eller 

har tenkt å kjøpe, har muggsopp. 

Runes rykte følger ham enda mer internasjonalt. 

I FN-systemet og i verdens mineryddermiljøer 

høster han stor anerkjennelse. Talløse er de 

offisielle oppdragene han og hans hunder har 

hatt i mineryddingens tjeneste. 

Nå er det muggsoppen som skal avsløres, og 

hvilket redskap han tar i bruk. I forhold til 

hundenesen er vår egen nese redusert til et 

stakkarslig snyteskaft. 

70 milliarder 

- En hunds luktesans er så ekstremt mye mer 

fintfølende enn menneskets at vi knapt forstår 

hvor stor forskjellen er, forklarer Rune. For å 

illustrere det, kan vi blande en teskje salt i en 

liter vann. Da vil vi mennesker kjenne saltsmaken 

på vannet. Hadde vår smakssans vært 

like god som hundens luktesans, ville vi 

fortsatt ha kjent saltsmaken etter at literen ble 

helt ut i et ferskvann like stort som Store 

Lungegårdsvann (Bergen), hvilket tilsvarer en 

fortynning av saltlaken på 70 milliarder 

ganger! 

Rune tar oss med til testrommet for å vise 

hvordan han trener hundene sine. På en 

dreibar, horisontal karusell plasserer han soppsporer 

i en kopp, der de andre utstikkerne kun 

fungerer som ”blindgjengere”. Som alltid er 


Eier og hundefører Per Malmgren er sammen med Working Springer Spanielen Spud nå klar 

for å finne muggsopp i norske bygninger. 

belønning motivasjon for å snuse riktig. Så fort 

Spud setter seg ved koppen med soppsporer, 

blåser Rune i hundefløyta for å signalisere at 

hundens atferd er den han ønsker. Er han ikke 

rask nok med godbiten i lomma (hemmeligheten 

ved vellykket trening ligger i rask 

respons når hunden har gjort noe riktig), kaster 

han en tennisball han holder i hånden. Høylydt 

ros og kos, og Spud er, som hunder flest, 

overlykkelig over å tilfredsstille, sprekkferdig 

av stolthet og glede. 

Som en åpen bok 

Per Malmgren har selv lang erfaring med hund, 

men ser raskt at Rune er en kapasitet på 

området. - Han leser hunden som en åpen bok, 

og vet hele tiden hvordan han skal tilnærme 

seg den for at den raskt skal forstå hva vi 

mennesker ønsker den skal gjøre. 

- I prinsippet kan en hunds nese brukes til hva 

som helst, forklare Rune. Folk flest forbinder 

hundens luktesans med jakt på narkotika, 

leting etter mennesker som er tatt av ras, 

bombe- og minesøk, men de færreste har tenkt 

tanken at hundenesen er perfekt for å oppdage 

eksempelvis muggsopp i norske hjem. 

- Det var da jeg hørte om dette via firmaet 

Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll, som har 

på av 19 

>>>

Få kan som Rune Fjellanger trene hunder i menneskets tjeneste. Her med "duftkarusellruletten",som 

effektivt lærer hunden å markere,eksempelvis muggsopp. 

satt i gang et opplegg for trening av slike 

hunder i Norge, at jeg tok kontakt og kunne 

tenke meg å drive med slikt arbeid selv. Jeg er 

utdannet ventilasjons-ingeniør og har i mange 

år vært tett på byggebransjen. Jeg kjenner 

derfor godt problemene med muggsopp i 

norske hjem og næringsbygg. Til nå har man 

bare kunnet oppdage mulige soppangrep hvis 

man har sett det med egne øyne eller foretatt 

fuktighetsmålinger. Nå kan man ved hjelp av 

en muggsopphund raskt detektere angrep. 

Målgruppe 

- Vi vet at det er mange som kunne tenke seg 

å sjekke dette. Allergi og astma er dramatisk 

økende i befolkningen, og muggsopp er en stor 

kilde til slike problemer. Hva folk flest ikke vet, 

er at muggsoppen faktisk påvirker sterkere 

etter at et sted er tørt og forutsetningene for 

videre soppvekst er eliminert. Restene av 

soppen påvirker faktisk sterkere når den er tørr 

enn når den er fuktig, understreker Malmgren. 

- Målgruppen er for så vidt alle Norges husstander. 

Muggsopp kan oppstå i alle hjem, helt uavhengig 

av hvorvidt de er nye eller gamle. Ligger forholdene 

til rette for det, etablerer soppen seg raskt. Mange 

som har allergi, astma eller generelt nedsatt allmenntilstand, 

som gir seg så vidt forskjellige utslag som 

tretthet, hodepine og eksem, for å nevne noen av 

reaksjonene, kan finne en løsning nettopp i å 

eliminere muggsopp i huset, sier Malmgren. 

- Vi vet jo også at mange boligkjøpere ønsker 

å være sikre på at de ikke kjøper et ”sykt hus”, 

og i mange tilfelle er jo muggsoppen der, uten 

at takstmann eller selger er klar over det. Det 

er da Spud og hans nese kommer oss til hjelp 

og vil være et verktøy ingen andre kan hamle 

opp med. 

Rotter og bier 

- Vi mennesker har så vidt begynt å se 

mulighetene for å kompensere for egen 

utilstrekkelighet. Dyr, ja til og med insekter, 

kan gjøre arbeid for oss som vi aldri kan lage 

teknologi god nok til å overgå. Amerikanske 

forskere fikk 225 millioner dollar for å utvikle 

et apparat som kunne erstatte hundenesen. De 

ga opp, forteller Rune. 

- I England eksperimenteres det med bier som 

kan påvise miner. Belgiske myndigheter har 

suksess med å bruke rotter til å påvise miner i 

Tanzania og Mozambique. Hunden merker 

gjennom luktesansen at vi mennesker skiller ut 

spesielle lukter ved sykdom. I fremtiden vil 

garantert dyrene få en rolle ved detektering av 

sykdom. Diagnosen er det selvfølgelig legene 

som stiller. 

- Vi har som mål å bygge opp verdens mest 

effektive detektorsenter. Hvilke dyr vi bruker til å 

påvise miner eller andre ting, er i prinsippet 

uvesentlig. Det viktigste er at vi har enorme 

muligheter i et utall retninger, og i så måte er 

dyreriket fortsatt en relativt uutforsket hvit flekk 

på potensialkartet, påpeker Rune Fjellanger. 

- Men Spud og undertegnede er klare for å 

snuse opp muggsoppen allerede nå, smiler Per 

Malmgren. Han kan nås på 92282430. 

Rotter i minesøk? Javisst. Selv biers luktesans brukes nå i menneskehetens og 

humanitetens tjeneste. 

20 på av 


Hvite-Per 

Tekst & foto: Harry Borge 

Det hjelper ikke at godt verktøy er halve jobben, når feil bruk tar hele helsa. Hver femte 

karosseriarbeider er plaget med hvite fingre. 

”Må jo gjøre jobben ferdig, kunden er lovet…” 

Lyder det kjent? Dette er hverdagen på norske 

bil- og karosseriverksteder. Hvite fingre og 

"dovninger" er prisen mange betaler. Årsaken 

er en kombinasjon av verktøyets beskaffenhet, 

tiden du bruker et vibrerende verktøy, og 

endelig, alle variantene av gal bruk. 

Rent fysiologisk er ”hvite fingre” skader i 

håndens nerver og blodårer. Arbeid med 

trykkluftdrevet vibrerende håndverktøy er den 

største synderen. Det er allment kjent at faren 

for å få plagene øker dersom en arbeider mye 

og i mange år med denne typen verktøy. 

Mindre kjent er kanskje at hele tyve prosent, 

hver femte karosseriarbeider, er plaget med 

hvite fingre. 

Boost 

Kunnskap om hjelper lite dersom bevisstheten 

rundt problemet neglisjeres. Kun ved å lage 

rammer for bruken, informere regelmessig og 

gjennomføre etablerte jobbrutiner i praksis, 

vil man avhjelpe problemet. Med så høye tall 

som tyve prosent med håndskader ved landets 

karosseriverksteder, sier det seg selv at arbeidsmiljøet 

i forhold til denne, og lignende utsatte 

yrkesgrupper, er i en sørgelig forfatning, 

bokstavelig talt uholdbart. 

Syndene er godt kjent. Eller hva med en litt 

”boost” justering på kompressoren? Den kortsiktige 

gevinsten kan nok komme; at jobber 

gjøres hurtigere. Tilbake står imidlertid du, 

brukeren, med ”Hvite-Per”. For hva har du 

gjort? Du har bare endt opp med å holde med 

enda hardere grep om verktøyet, og dermed 

blitt eksponert for enda sterkere vibrasjoner. 

På sikt er det ingen vinnere. Sykmeldinger gir 

ingen gevinst, så hva er veien å gå? 

”Imponert” 

For det første, hvordan bruke verktøyet? Lese 

bruksanvisningen? ”Når fortalte den blekka 

noe jeg ikke visste fra før’a?” Faktum er at det 


syndes stort på bruk. Risikoen for skade er for 

eksempel særlig stor når man er i direkte 

berøring med vibrerende verktøydeler. ”Gjesp, 

nå ble jeg skikkelig imponert over kunnskapen 

din, gitt!” Hva med å la maskinen gjøre 

jobben? ”Kommer du her og skal lære meg 

jobben min og, nå?” Og vi trykker aldri 

verktøyet for hardt mot arbeidsflaten så 

fjærene i dempemekanismen trygler om nåde? 

”Hva trur’u sjefen sier’a, om jeg bruker en halv 

time ekstra. Jeg har kjærring og unger å fø’ på, 

vi’kke ha sparken heller da!” Hva med en 

foreskreven service fra tid til annen? ”Ska’ 

gi’rei service, jeg. Trur’u detta er Blå Kors, 

eller?” 

Hvit hjerne 

Noen som kjenner seg igjen? I 1970 visste vi 

kanskje ikke bedre, sjargongen lød gjerne slik, 

og verktøyene var betraktelig dårligere. 

Som de var det i 80- og 90-åra, men nå 

begynner man faktisk å få draget på dette 

også. Teknologien er blitt langt bedre, 

men den blir aldri bedre enn brukeren. 

Som de sier på dataspråket; shit in – shit 

out. 

Hva man nå enn kaller det, problemet 

blir ikke borte bare ved å himle med 

skuldra. Når de hvite fingrene er et 

faktum, er det liten trøst i at hjernen var 

hvit først. Du står uansett igjen med 

Svarte-Per, for dette problemet leges 

ikke. Det er ikke bare en livsstilssykdom, 

det er en livstidssykdom. Om du da ikke 

løser problemet en gang for alle – og 

bytter inn slapplabben i en splitter ny 

Gallus-Plessner. 

på av 21

Butikken ved porten 

Av Odd Letnes 

Når et team skal ruste seg for jobb på industrifeltet Ormen Lange eller det oppstår et akutt behov for verktøy inne på 

anlegget, trenger man ikke lenger å dra til Molde. Da er det bare å svinge innom anleggsbutikken. 

– Skal vi som utstyrsleverandør til industrien 

kunne være med på alt det som skjer 

rundt Ormen Lange-utbyggingen, må vi 

tenke utradisjonelt. For her er det ikke 

mulig å bruke selgere på vanlig måte. 

Det er streng adgangskontroll til feltet, 

og man ønsker ikke å ha en skare 

selgere innenfor gjerdene. Utfordringen 

blir å velge en annen løsning som 

gir nærhet til kundene, sier Würths 

regionsjef for Møre og Romsdal, 

Arne Larsen. 

Da var det nærliggende å tenke butikk, i 

fysisk forstand. Når det gjaldt beliggenhet, 

var det viktig å finne et sted godt synlig. 

Valget falt, naturlig nok, på hovedporten. 

For porten er et sted alle arbeidsfolk har et 

forhold til. 

– Vi har ganske enkelt satt opp en anleggsbutikk 

utenfor hovedporten, vis á vis 

anleggshotellet, med et sortiment som 

skulle dekke de fleste av kundenes behov, 

Med streng adgangskontroll var det umulig å ha selgere løpende inn og ut av byggefeltet hele dagen. Derfor måtte det 

tenkes utradisjonelt. Løsningen var å sette opp en egen Würth-butikk rett på utsiden av hovedporten - et sted alle 

arbeiderne har et forhold til. 

22 på av 


– Anleggsbutikker er et spennende konsept, mener Würths regionsjef for Møre og Romsdal, Arne Larsen (til venstre), og butikkmedarbeider Odd Eikrem. Her i selskapets første 

anleggsbutikk. 

sier Larsen. – Enkelte andre utstyrsleverandører 

har etablert seg med kontorer 

og kontaktpersoner, men vi valgte å sette 

opp en fullskala-butikk. 

Også fritid 

En viktig grunn til at man tok sjansen 

på å etablere butikken, var at flere av 

Würths faste kunder allerede var etablert 

inne på anleggsområdet. I tillegg så man 

muligheten til å nå fram til nye kunder. 

Industriområdet på Mørekysten er tross alt 

et av Nord-Europas største. 

– Uten denne butikken måtte du dratt 

til Molde for å handle. Først 10 kilometer 

med bil, så 10 minutter med ferge, så enda 


20 kilometer med bil. Det går fort en halv 

arbeidsdag for å kjøpe en ny vinkelsliper 

eller et par vernesko. I dag kan du i stedet 

kjøpe det du trenger rett på utsiden av 

porten. 

Butikken består av en brakkerigg med 

butikkflate på 150 kvadratmeter. Man finner 

“Det går fort en halv arbeidsdag for å kjøpe en ny vinkelsliper eller et par 

vernesko. I dag kan du i stedet kjøpe det du trenger rett på utsiden av 

porten.” 

ikke det samme utvalget som i en større 

Würth-butikk i en av byene, men basisutvalget 

er bredt, og ved hjelp av god 

logistikk går det raskt å skaffe mer 

spesialisert utstyr fra hovedlageret utenfor 

Oslo. 

Ved store og langvarige prosjekter som 

Ormen Lange, er også fritiden viktig. 

Arbeiderne bor på feltet over lang tid og har 

behov for langt mer enn arbeidsutstyr. 

Butikken har derfor laget en egen seksjon 

for fritidsklær. 

Flere butikker? 

Anleggsbutikk er et nokså nytt fenomen i 

Norge. I utlandet er det vanlig å finne både 

butikker og andre servicetilbud ved store 

byggefelt. 

– Konseptet er spennende. Dersom det 

holder hva det lover, kommer vi 

sannsynligvis til å lage andre butikker ved 

tilsvarende store byggeprosjekter, sier 

Larsen. 

Åpningstiden er fra 7–16 på hverdager og 

9–15 på lørdager. Men i nødsfall er det 

likevel mulig å ringe ekspeditøren utenom 

åpningstiden. 

– Alt for kunden, vet du, sier Larsen. 

på av 23

Würth Classic & Sportscar Meeting: 

Suksess i str 

Ekte racing 

Fra tidlig på morgenen til langt ut på formiddagen 

kom det en jevn strøm av biler til 

Rudskogen. Halve gokart-banen var linet med 

biler i forskjellige fasonger, fra Lotus til 

Lamborghini, via nyere gateracere og klassiske 

Jaguar og Bentley. Mange av disse var også på 

banen i frikjøringen, som forløp profesjonelt 

og helt uten mas eller forsinkelser. Og alt dette 

foregikk i nydelig sommervær! 

Racingen bød på tette fighter, og publikum var 

vitne til bra racing gjennom feltene. Her var 

det mye gromlyd, pent kledd inn i godt stelte 

racerbiler! Og det ble vel bevist for noen og 

enhver; man leker ikke billøp! Når racingadrenalinen 

bruser i årene og horna vokser ut 

av pannen gjennom hjelmen, blir det røyk fra 

låste dekk, motorer tynet til max, og 

millimeter mellom skjermkantene. 

For første gang i historien arrangerte 

Würth i samarbeid med Norsk 

Sportsvogn Klubb i høst et heldagsarrangement 

med tur, mønstring, 

defilering, racing og banekjøring - 

samtidig! Og for en braksuksess dette 

ble - nesten 50 biler til start i racing, 

nesten 50 biler på banekjøring, over 

150 biler på mønstringen og over 45 

biler på turen som gikk fra Oslo til 

Rudskogen. 

Foto:Inge Mauseth & Jørn G.Innset 

Basert på sammenlagt-resultater ble flotte 

premier fra Würth delt ut sammen med ekte 

laubærkranser og pokaler. 

Vi ser allerede frem mot neste år - og med 

følelsen vi alle hadde etter løpet i år aner vi at 

dette er begynnelsen på en flott og populær 

tradisjon! En stor takk rettes til NSK og 

arrangørkomitéen for en fantastisk lørdag! 

Mange hadde nok tatt turen til Rudskogen i håp om å få et glimt av drømmebilen. De ble ikke skuffet, enten det var GT40, Porsche eller en Mini som fristet. 

24 på av 


ålende vær! 

Stor aktivitet og høyt turtall både på og utenfor banen. Men selv om pulsen til tider ble høy, foregikk det hele i særdeles 

hyggelige former. 


For resultater og mer, www.sportsvogn.no eller www.historisk-racing.no 

på av 25

Av Sven Otto Römcke 

Galleriet i skogen 

Svein Oftedal er ikke bare sjef for Würth Norge. Han leder også et galleri med 

utstillinger på høyt internasjonalt nivå. Det galleriet ligger ved Würth Norges 

hovedkvarter inne i skogen på Gjelleråsen utenfor Oslo, men det forhinder ikke at 

et økende antall kunstinteresserte finner veien til Galleri Würth i Nittedal, og at 

høstens separatutstilling med verk av surrealisten Max Ernst ble begeistret 

anmeldt over halvannen side i Dagbladet. 

Siden åpningen høsten 2003 har galleriet 

blant annet vist separatutstillinger med verk 

av Pablo Picasso og Günter Grass fra 

konsernets egen samling. Fram til 20. april kan 

man nyte utstillingen: “Fra kvadrat til gult” 

med konkret kunst fra Sammlung Würth. Snart 

kommer en separatutstilling med bilder av 

Friedensreich Hundertwasser. 

Eget kunstmuseum og egen kunsthall 

Slik aktivitet er det i stadig flere av de 81 

landene der Würth har virksomheter. Ved 

konsernhovedkvarteret i Künzelsau har 

Würth et eget kunstmuseum på 920 

kvadratmeter og i nærliggende Schwäbisch 

Hall, en kunsthall på 1 500 kvadratmeter. Så 

langt er det gallerier i Norge, Danmark, 

Holland, Østerrike og to i Sveits, og flere 

gallerier er planlagt. 

Galleriene viser i første rekke bilder fra 

konsernets egen samling av ca. 8 000 

katalognummer, i hovedsak europeisk 

samtids-kunst, men selvsagt slipper andre 

til. Neste høst kommer det en separatutstilling 

i Galleri Würth på Gjelleråsen 

med bilder av Jacob Weidemann. Bildene 

er utlånt fra Lillehammer Kunstmuseum. 

Svein Oftedal er vant til å bli spurt 

hvorfor en bedrift som selger verktøy og 

festemidler, har eget galleri. Svaret er 

enkelt: Det er et viktig element i 

konsernets strategi. 

Privat eierskap gir frihet 

Konsernets eier og nøkkelperson, Reinhold 

Würth, har samlet kunst siden 1960-årene. 

Würth-konsernet er familieeid og langt på vei 

familieledet. Det gir en frihet som et 

børsnotert selskap ikke har. Selskapet kan 

legge langsiktige planer og foreta 

disposisjoner uten å skjele til neste kvartalsresultat. 

Det er heller ingen aksjonærer eller 

noen generalforsamling som kan stille 

spørsmål om prioriteringer og aktiviteter. 

Det gir rom for å være annerledes, og 

Würth-konsernet er annerledes på mange 

områder. Noe av det mest sentrale ligger i at 

i en verden basert på digital kommunikasjon, 

skjer hovedtyngden av Würths salg ansikt til 

ansikt mellom kunder i 81 land og 28 000 

selgere. Det forutsetter gode relasjoner, og 

det skaper gode relasjoner. 

Würth-konsernets arbeid med kunst er et 

strategisk valg som viser at Reinhold Würth 

og hans rundt 50 000 medarbeidere tenker 

på noe mer enn salg og kortsiktig gevinst. 

De vil gjerne møte andre sider av verden 

med en åpenhet og et engasjement som gir 

arbeidslyst og motivasjon, og som bygger 

relasjoner. 

Synliggjøring og posisjonering 

Reinhold Würth legger ikke skjul på at 

kunstengasjementet har stor betydning for 

synliggjøringen og posisjoneringen av Würthkonsernet 

som kommersiell aktør. Kunsten 

påvirker hverdagen i virksomheten og bringer 

Würths medarbeidere og omverdenen sammen 

på en uvanlig måte. Reinhold Würth mener kort 

og godt at god kunst og arkitektur skaper vekst 

og trivsel. Den trivselen betyr mye for bedriften. 

26 på av 


Svein Oftedal er adm. direktør for Würth Norge. Eierne måler ham selvsagt etter omsetning og bunnlinje. I tillegg må han rapportere antall besøkende i Galleri Würth. Så langt har det vært helt 

tilfredsstillende. 

I korridorene hos Würth på Gjelleråsen henger 

det mange bilder. Det gjør det på kontorene 

også. Svein Oftedal er sikker på at både disse 

bildene og de vekslende utstillingene i galleriet, 

inspirerer til innsats. 

For Reinhold Würth er det viktig at alt han 

støtter, bringer firmaet fremover. Han er ikke 

opptatt av om engasjementet på kort sikt gir 

utslag i regnskapene. Ofte er effekten heller ikke 

målbar. Hvordan skal man måle at arbeid med 

kunst påvirker kvaliteten på arbeidet i 

hverdagen? Eller det faktum at kunst kan 

inspirere til større kreativitet og innovasjonslyst? 

Dessuten skal alle kulturaktiviteter være 

morsomme for medarbeiderne. Bare da utløses 

det overskuddet og de kreftene som gjør at 

kulturaktivitetene blir kompetent og effektivt 

utnyttet. 


Dypt og sterkt engasjement 

Reinhold Würth er helt klar: Utgangspunktet 

for hans samlervirksomhet og 

støtte til kunst er et dypt og sterkt 

engasjement. Men i bunnen ligger en 

bevisst bedriftsøkonomisk tenkning. 

Reinhold Würth legger ikke skjul på at 

kunstkjøpene har en kommersiell side. 

Innkjøp av kunst til Sammlung Würth har 

vært en god investering. 

Kunsten påvirker hverdagen i virksomheten og bringer Würths medarbeidere og omverdenen 

sammen på en uvanlig måte. Reinhold Würth mener kort og godt at god kunst og arkitektur 

skaper vekst og trivsel. 

I Norge, i de andre Würth-landene 

med gallerier og ikke minst i Tyskland, 

brukes galleriene aktivt i bearbeidelsen 

av markedet. Til åpninger og spesialarrangementer 

inviteres medarbeidere, 

kunder, lokalsamfunn, politikere, 

myndigheter og ikke minst presse. Siden 

utstillingene er av høy internasjonal 

kvalitet, gir det betydelig oppmerksomhet, 

goodwill og tillit. 

Den kulturelle skolesekken 

Svein Oftedal tviler ikke på at kulturaktivitetene 

styrker Würth-konsernets 

omdømme. Nittedals foreninger og lag legger 

veien til Galleri Würth, og femteklassingene i 

kommunene har besøk i galleriet som del av 

den kulturelle skolesekken. Ordføreren stiller 

gjerne opp til utstillingsåpninger, og verken 

han eller kommunen synes det gjør noe at 

Würth har tilført Nittedal et profesjonelt 

galleri. 

Dessuten er galleriet en naturlig ramme for 

møter med kunder og leverandører, som har 

stor glede av å forhandle, eller se på, nye 

produkter med europeisk samtidskunst som 

ramme. 

Reinhold Würth mener at håndverkere og 

spesialister med interesse for kunst ofte 

setter sin virksomhet inn i en større sammenheng 

og kanskje gjør en bedre jobb enn 

kolleger som er smalt orientert mot sitt 

fagområde. Dessuten er det en spennende 

kobling i at håndverkeren er en kunstner i sitt 

fag, og kunstneren tradisjonelt har vært en 

dyktig håndverker. 

på av 27

Ved første møte kan man raskt forledes til å 

tro at Eyvind Hellstrøm er en eksentriker, der 

han hvileløst tripper selvsikkert og sjenert på 

samme tid innenfor den samme kvadratmeteren. 

Han forteller historien om 

Bibendum – Michelin-mannen, du vet. Den 

franske dekkprodusentens hvite, trinne 

maskott, som faktisk også er den velfødde 

beskytteren av verdens mest berømte restauranter. 

Michelin-guiden er gourmetens bibel. 

Karakteristisk rød i permen, som en blodig 

biff, garantisten for at vi ikke går feil om vi 

velger hotellene og restaurantene listet i den. 

Eyvind Hellstrøms Bagatelle i Bygdøy Allé i 

Oslo har to stjerner i Michelin-guiden, og er 

av 300 kjøkkensjefer i fagbladet Restaurant 

Magazine kåret til en av verdens 35 beste 

restauranter. Tre stjerner er mulig å oppnå i 

Michelin-guiden, men selv to henger så høyt 

Tekst: Harry Borge 

Foto: Sune Eriksen & Harry Borge 


Han er en eventyrer, en formidler. En kulinarisk Asbjørnsen og Moe. Hvileløs i sin søken etter å gi 

oss smaksmagiske øyeblikk, enten de anrettes på porselen eller papir. 

at det knapt er nok å være født mesterkokk. 

Du må også være råvarenes høye beskytter; 

ha en fantasi like stor som motet og viljen. Er 

du i tillegg en matkulturell korsfarer, kan det 

hende du går gjennom nåløyet hos Michelin, 

for her er det petimeteret som gjelder som 

måleenhet. 

Livsgledens premissleverandør 

Eyvind Hellstrøm er også en livsnyter, en som 

28 på av 


Det er ingen tilfeldighet at Eyvind Hellstrøm 

trives i fransk bekledning. Hans lynne er 

tydelig preget av læretiden i og hos det 

franske kjøkken. 

har viet livet dets finere nyanser. Ikke så at 

han nyter ufortjent. Knallhardt arbeid fra 

ungdommen av har gitt ham ballasten som 

nå er en utømmelig kilde til kunnskap og 

fortellerglede. Like spennende og sammensatt 

som vernisagen han plasserer på ditt spisebord. 

Et Hellstrømsk måltid er langt mer enn et 

sekundknapt festgalleri for øyet, der 

appetitten uimotståelig legger kunstverket 

øde, bit for bit. Eyvind gledes oppriktig av at 

smulene på tallerkenen avstedkommer 

abstinens fra tarmtotter som smiler helt oppi 

munnvikene, forventningsfullt tryglende om mer. 

Låner man øret til denne kokkenes kokk, 

skjønner man raskt hvor dypt kjærligheten til 

livet og mennesket ligger i ham, kultivert 

gjennom det å søke stadig større visshet om 

matkultur, livsgledens premissleverandør. 

Mye å lære 

- Intet forteller oss mer om oss selv, din og 

min hverdag, enn hva vi velger av mat og 

drikke og rammene vi setter for opplevelsen, 

understreker Hellstrøm. Måltidene reflekterer 

vår historie, vår sanselighet, våre drømmer, 

vårt lynne, våre aller viktigste behov. 

- Paradokset er at mulighetene for å fordype 

seg i matkulturelle opplevelser er større enn 


noensinne, mens vi synes å bli mer og mer 

ensporet og fattige i vårt forhold til mat og 

drikke som fysisk og psykisk stimulans i 

hverdagen. På det området har vi nordmenn 

mye å lære. 

”Hvis suppen hadde vært like varm som vinen, og vinen like 

gammel som fisken, og fisken like ung som tjenestepiken, og 

tjenestepiken like villig som vertinnen – så ville dette ha vært 

en hyggelig middag!” 

- Vi står til smaksløkene i muligheter. 

Råvarene er mer tilgjengelige enn 

noensinne. Mattipsene en bok eller et 

tastetrykk unna. Vi investerer i avanserte 

kjøkkenløsninger fra gulv til tak, men når 

det kommer til å omsette forutsetningene 

i opplevelse, kommer vi ofte til kort. Og 

det hjelper selvfølgelig ikke at vi bes gå 

til ”matvalg”, for å bestemme hvilken nye 

Grandiosa-smak som skal regjere. 

HIMMELSK GASTRONOMI >>> 

Miljøet er stilrent, kontemporært og formsterkt. Og så var det de berømte Bagatelle-stolene, 

da. De går for å være blant verdens beste sitteredskaper. Tenk deg, kjære smaksløk, hva 

Hellstrøm & Co kan gjøre med lystsenteret. 

Redd ekteskapet 

- Du har ikke spesielt sansen for Fast Foodgenerasjonen? 

- Jeg har ikke noe imot at mat kan tilberedes 

rask og effektivt, og en vellaget pizza kan få 

smaksløkene til å gråte av fryd, men 

næringsmiddelindustriens fiksering på raskt 

og billig, er i ferd med å redusere spisebordet 

vårt til et diktat av halv- og helfabrikata, hvor 

målestokken på hverdagslykke blir på hvor få 

minutter et måltid kan tilberedes og inntas. 

Da skylles gjerne opplevelsen og nytelsen ut 

med oppvaskvannet, og vi mister noe av det 

vesentligste ved vår natur. Forspillet – 

forberedelsen – er redusert til å åpne 

vakuumforpakninger, akten tjener kun til å 

stille sulten, og etterspillet rekker ikke 

engang å bli et antiklimaks. 

- Du hevder at større bevissthet rundt 

måltidene kan redde ekteskap? 

- Absolutt! Måltidet og gleden ved 

forberedelsene til måltidet er den perfekte 

på av 29 

>>>


Vanligvis ser man Eyvind entusiastisk lekende bak rattet i viril bil. Kaloriforbrukende 

pedaladspredelse under råvaresanking skjerper også appetitten. 

Midtmontert mat, som man sier i bilbransjen, og lener seg på bilringen. 

ramme for å skape magiske øyeblikk mennesker 

imellom. Mat og drikke er utømmelige arenaer for 

nye oppdagelser. Vi skal huske at måltidet er en av 

de siste genuine samlingspunktene; et av de få 

stedene hvor vi som par, familie, slekt og venner 

samles, og – om vi tar oss tid – deler opplevelser, 

pirrer forventninger og setter tonen helt inn i 

lønnkammeret. 

- Så en tur på Bagatelle vil gjøre underverker for 

både det ene og det andre? 

- Ja visst, og om det er fordi du velger å 

besøke oss, eller et hvilket som helst annet 

spisested som anstrenger seg for å gjøre 

måltidet til en opplevelse, noe samlende, noe 

som får oss til å slappe av og nyte 

opplevelsen, så er det det som er poenget. 

Hvor måltidet inntas er ikke det sentrale, og 

har ingenting med avansert kokkekunst og 

stjerner i Michelin-guiden å gjøre. Langt 

viktigere er det hvordan, og med hvilke 

forventninger, vi kultiverer våre matvaner og 

lager våre egne ”stjerner”, og i så måte er 

atmosfære en av vellykkede måltiders viktigste 

ingredienser. Så også i hjemmet. 

Suger impulser 

- Du elsker å reise og på din vei søke nye 

smaks- og matopplevelser? 

- Ja, hadde det vært opp til meg, ville jeg vært 

på farten hele tiden. Jeg elsker å kjøre bil, 

gjerne en som har det lille ekstra under 

panseret for å ”pepre” kjøreopplevelsen. Med 

bil har jeg friheten til å reise hvor jeg vil. Ofte 

er det utenfor hovedårene de uoppdagede 

kulinariske skattene befinner seg. Rett som det 

er, tar jeg meg en forlenget weekend til 

forskjellige reisemål, hvor jeg kan lære, suge 

impulser fra andre kulturer, særegenheter i 

regioner, helt ned på lokale spesialiteter. Rett 

og slett nyte gleden ved å treffe engasjerte 

mennesker og samtidig lære mer om mitt fag, 

som gjest. 

- Jeg er veldig fascinert av historie, og gjennom 

den lokale matkulturen er det et vell av 

informasjon å hente, hvilket også er med på å 

gi måltidet en ekstra dimensjon. Dessuten, er 

man litt frempå og viser interesse, er det som 

regel ikke vanskelig å få både hotell- og 

restauranteiere og deres kokker i tale, og bli 

bedre kjent med dem. Mer enn én gang har det 

resultert i forlenget og tilbakevendende 

opphold. 

Vær kritisk 

- Hva med nordmenns matvaner? 

- Vi kommer oss, vi begynner å bli bevisst hva 

slags viner vi drikker til maten. Kunnskapen er, i 

takt med internasjonaliseringen og reisevanene 

våre, avgjort blitt større, men det er fortsatt et 

godt stykke å gå. Det er også hovedtemaet for 

den nye boken min – hvordan velge et måltid 

hvor mat og drikke passer best mulig sammen. 

- Ellers aksepterer vi nordmenn altfor lett det 

som blir servert oss. Tørt og seigt kjøtt, 

ihjelkokt fisk og vasne grønnsaker skal vi ikke 

surmulende akseptere. De som tilbereder maten 

vet, eller bør vite, at de serverer en vare som 

ikke holder mål. Det er egentlig litt rart at vi er 

så lite kritiske til maten vi spiser ute, for vi 

stiller som regel høye krav til alle våre andre 

leverandører av varer og tjenester. Så hvorfor 

ikke gjøre det samme overfor kjøkkenet vi 

velger å gi vår tillit? undrer Hellstrøm. 

- Og utlendingene? 

- Det kontinentale kjøkkenet har jo et langt 

større register å spille på. Kulturene er eldre, og 

folketallene alene gir i seg selv et langt større 

rom for eksperimentering med råvarene. Det 

har kort og godt vært flere nysgjerrige kokker 

ute enn hjemme. I tillegg spiller klimaet en 

svært viktig rolle. Få orker å spise mye i varmen. 

Vi undrer oss kanskje over hvordan et folk som 

det franske har svært lite fedme. De spiser 

sakte, ofte og relativt lite. Et eksempel til etter- 

“Det er egentlig litt rart at vi er så lite kritiske til maten vi spiser 

ute, for vi stiller som regel høye krav til alle våre andre 

leverandører av varer og tjenester.” 

følgelse. Personlig tror jeg ikke at streng diett 

løser livsstilssykdom-problemene. Langt viktigere 

er hvordan vi spiser. Franskmenn er jo brødspisere 

som oss, men porsjonerer klokere. I tillegg elsker 

de jo mer. Kanskje noe av svaret ligger der… 

Særnorsk fenomen 

- Noen gode råd til nordmenn og deres matpakker? 

- Matpakka er et norsk fenomen. Du finner 

knapt noe annet sted i verden skikken med å 

legge brødskiver med pålegg på som fundament 

for måltider man spiser midt på dagen. Selv 

ikke svensker og dansker har slike tradisjoner, 

30 på av 


og jeg må personlig innrømme at jeg ikke har 

sansen for matpakke. Skal jeg ha et medbrakt 

lunsjmåltid, velger jeg heller å lage en salat 

med noe godt i kvelden før. Da får jeg også 

anledning til å krydre og smakstilsette på en 

langt mer spennende måte. 

- Hvilket krydder greier du deg ikke uten? 

- Pepper. Uten pepper ville jeg vært, om ikke 

hjelpeløs, så fryktelig hemmet. Det er en unik 

krydderurt, perfekt som tilsetning i det meste 

av matretter. Det finnes jo et utall av 

spennende smakstilsetninger, og krydderhyllen 

her på Bagatelle er både rikholdig og 

variert, men pepperet har hovedrollen. 

Trege kelnere 

- Du har reist verden rundt, gått læretiden i 

Frankrike – hvordan finner man de riktige 

spisestedene? 

- Vanskelig spørsmål, skattene kan være der 

du minst venter dem. Jeg har imidlertid et 

par, tre gode tips om hva som bør tenne 

varsellampene for hvor du ikke bør gå. For det 

første, jo bedre utsikten er, desto større er 

som regel sannsynligheten for at maten ikke 


er den beste. Dernest, er ikke dukene rene og 

det tar lang tid før kelneren kommer til 

bordet, kan du anta at de ikke legger seg i 

selen for måltidet ditt heller. 

Eyvind Hellstrøms biffsteketips: 

Hemmeligheten bak en perfekt biff er at 

den er like tykk alle veier. Unngå tynne 

biffer, de er vanskelig å steke og blir gjennomgående 

for tørre. Binder du biffen 

med en hyssing, blir den rund, og du kan 

steke den likt på alle sider. Bruker du i 

tillegg like mengder olje og smør som 

basis for stekingen, får du en perfekt 

brunet biff i stedet for en svidd. 

- Eller så er jo Michelin-guiden en svært god 

referanse. Jeg reiser aldri uten den. Og jeg 

kan jo nevne at jeg også har skrevet en bok 

som heter ”Gode adresser”. Den er blitt til 

gjennom erfaringene fra talløse turer gjennom 

30 år i Europa. I boken finner du alle mulige 

spisesteder, ikke nødvendigvis dyre. Felles for 


Fantasien bobler i hodet på 

verdens beste kokker, og tar 

du din utkårede med til 

Bagatelle får dere ikke bare 

en uforglemmelig 

opplevelse. Smakshorisonten 

utvides i en slik grad at vår 

herres "forværelse" holder 

åpent i Bygdøy Allé. 

dem er at de har god mat og en uforglemmelig 

stemning og atmosfære, slik at turen dit blir en 

du arkiverer under gode opplevelser. For meg 

er disse elementene like viktige, de forsterker 

hverandre. Jo flere av sansene som stimuleres 

positivt, desto større er sjansen for at du går 

fornøyd derfra. Dessuten, da kommer jo 

kunden gjerne tilbake. 

Gode adresser 

”Gode adresser” guider matlystne gjennom 300 

spennende og fortellerglade sider til Hellstrømvelsignede 

spisesteder. Det kan være til de rike 

og berømtes spisebord, men like gjerne tipser 

han oss om bortgjemte landsbyrestauranter, 

pizzeriaer i Napoli, slaktere i Milano, gastropuber 

i London og tapasbarer i Alicante. 

Eyvind byr leseren på skjulte kulinariske 

perler i mer enn 30 byer med totalt rundt 500 

adresser over hele Europa. Flest tips får 

leseren fra London, Barcelona, Milano og 

gourmethovedstaden Paris. Oslo-tips finnes 

også. Boken inneholder også adresser til 

markeder, butikker og overnattingssteder. En 

perfekt følgesvenn for den som kjenner sitt 

reisemål, og ikke ønsker å begå feil i valg av 

spisesteder. 

på av 31

og jeg må personlig innrømme at jeg ikke har 

sansen for matpakke. Skal jeg ha et medbrakt 

lunsjmåltid, velger jeg heller å lage en salat 

med noe godt i kvelden før. Da får jeg også 

anledning til å krydre og smakstilsette på en 

langt mer spennende måte. 

- Hvilket krydder greier du deg ikke uten? 

- Pepper. Uten pepper ville jeg vært, om ikke 

hjelpeløs, så fryktelig hemmet. Det er en unik 

krydderurt, perfekt som tilsetning i det meste 

av matretter. Det finnes jo et utall av 

spennende smakstilsetninger, og krydderhyllen 

her på Bagatelle er både rikholdig og 

variert, men pepperet har hovedrollen. 

Trege kelnere 

- Du har reist verden rundt, gått læretiden i 

Frankrike – hvordan finner man de riktige 

spisestedene? 

- Vanskelig spørsmål, skattene kan være der 

du minst venter dem. Jeg har imidlertid et 

par, tre gode tips om hva som bør tenne 

varsellampene for hvor du ikke bør gå. For det 

første, jo bedre utsikten er, desto større er 

som regel sannsynligheten for at maten ikke 


er den beste. Dernest, er ikke dukene rene og 

det tar lang tid før kelneren kommer til 

bordet, kan du anta at de ikke legger seg i 

selen for måltidet ditt heller. 

Eyvind Hellstrøms biffsteketips: 

Hemmeligheten bak en perfekt biff er at 

den er like tykk alle veier. Unngå tynne 

biffer, de er vanskelig å steke og blir gjennomgående 

for tørre. Binder du biffen 

med en hyssing, blir den rund, og du kan 

steke den likt på alle sider. Bruker du i 

tillegg like mengder olje og smør som 

basis for stekingen, får du en perfekt 

brunet biff i stedet for en svidd. 

- Eller så er jo Michelin-guiden en svært god 

referanse. Jeg reiser aldri uten den. Og jeg 

kan jo nevne at jeg også har skrevet en bok 

som heter ”Gode adresser”. Den er blitt til 

gjennom erfaringene fra talløse turer gjennom 

30 år i Europa. I boken finner du alle mulige 

spisesteder, ikke nødvendigvis dyre. Felles for 


Fantasien bobler i hodet på 

verdens beste kokker, og tar 

du din utkårede med til 

Bagatelle får dere ikke bare 

en uforglemmelig 

opplevelse. Smakshorisonten 

utvides i en slik grad at vår 

herres "forværelse" holder 

åpent i Bygdøy Allé. 

dem er at de har god mat og en uforglemmelig 

stemning og atmosfære, slik at turen dit blir en 

du arkiverer under gode opplevelser. For meg 

er disse elementene like viktige, de forsterker 

hverandre. Jo flere av sansene som stimuleres 

positivt, desto større er sjansen for at du går 

fornøyd derfra. Dessuten, da kommer jo 

kunden gjerne tilbake. 

Gode adresser 

”Gode adresser” guider matlystne gjennom 300 

spennende og fortellerglade sider til Hellstrømvelsignede 

spisesteder. Det kan være til de rike 

og berømtes spisebord, men like gjerne tipser 

han oss om bortgjemte landsbyrestauranter, 

pizzeriaer i Napoli, slaktere i Milano, gastropuber 

i London og tapasbarer i Alicante. 

Eyvind byr leseren på skjulte kulinariske 

perler i mer enn 30 byer med totalt rundt 500 

adresser over hele Europa. Flest tips får 

leseren fra London, Barcelona, Milano og 

gourmethovedstaden Paris. Oslo-tips finnes 

også. Boken inneholder også adresser til 

markeder, butikker og overnattingssteder. En 

perfekt følgesvenn for den som kjenner sitt 

reisemål, og ikke ønsker å begå feil i valg av 

spisesteder. 

på av 31

Nummer 1 2006 - Würth Norge AS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Nummer 1 2006 - Würth Norge AS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?