Gamle kolleger fra Shellraffineriet treffes jevnlig. På kreftavdelingen.

Shell: – Raffineri-ansatte lever lenger
AVDRAMATISERER: – Det er viktig for meg
og Shell først å få uttrykke medfølelse
med dem som har fått kreft, sier kommunikasjonssjef
i AS Norske Shell, Geir
Haug. – Dersom det lar seg dokumentere
at vi har gjort noe galt, vil vi ta ansvar for
det.
– Samtidig konkluderer sammenstilling
av internasjonale helsestudier ved raffinerier,
såkalte metaanalyser, med at raffineriarbeidere
lever lenger enn normalbefolkningen
og at de i mindre grad får kreft
enn andre, sier bedriftslege i Shell, Joao
Leitao.
Han har lenge fulgt godt med på det han
kaller «verdenslitteraturen» om raffineriarbeid
og helse.
– Disse undersøkelsene omfatter 350.000
raffineriansatte og går helt tilbake til
1950-60 tallet. Noe av forklaringen er at gode
sosiale forhold, som mer utdanning og
bedre helseoppfølging enn gjennomsnittet,
gjerne kompenserer for eventuell økt
eksponering.
LEITAO PÅPEKER at noen mindre undersøkelser
er kommet til andre, «litt merkelige»
konklusjoner, som overrepresentasjon
av hudkreft og hjernekreft.
– Hvordan reagerer dere da på at så pass
mange raffineripionerer har fått kreft?
– Etter 1970 er det skjedd en forskyvning
der færre og færre dør av hjerte- og
karsykdommer. De lever dermed lenger
og det er naturlig at samfunnet vil se flere
tilfeller av kreft – den andre store dødsårsaksgruppen
– hos den generasjonen som
i dag er 60-70 år, sier bedriftslegen.
– Så holdningen deres er altså at krefttilfellene
følger en slags naturlig variasjon?
– Som en generell kommentar vil jeg si
at det ikke er unaturlig at flere dør av
kreft.
– Men det er vel ingen tvil om at raffineriarbeiderne
var eksponert for kreftframkallende
stoffer?
– Alle blir eksponert for kreftframkallende
stoffer hver dag, i større eller mindre
grad.
– Raffineriarbeiderne gjerne i større
grad?
– Det er riktig at råolje inneholder blant
annet benzen. Men på den tiden var det
lett å måle benzen men vanskelig å måle
eksponeringsgraden. Nøyaktig ble det
ikke før vi innførte biomarkører og tok
urinprøver av våre operatører som vi
sendte til Holland. Vi var trolig de første
som gjorde dette i Norge, i 1991.
– I MIN TID kjenner jeg ikke til at det er
gjort målinger av verdier over den administrative
normen.
Leitao legger til at det er vanskelig å si
eksakt hva raffineripionerene er blitt eksponert
for, fordi mange hadde andre jobber
før de kom til Shell. Noe kan også relateres
til livsstil, mener han.
– Jeg ville være mer bekymret dersom
vi sto overfor fem eller ti tilfeller av en bestemt
kreftform. Jeg har ikke fått noen
henvendelser fra sykehus, fra fylkeslegen,
fra Kreftregisteret eller tidligere leger. Et-
24 pluss
25. mai
2007
Det er ikke
unaturlig at
flere og flere
dør av kreft.
Joao Leitao,
bedriftslege i Shell
Shellraffineriet var langt framme på flere områder og fungerte som et utstillingsvindu for
andre Shell-raffinerier. Særlig på området internkontrollrutiner, ifølge Shell.
ter det jeg har hørt, dreier
det seg her om litt forskjellige
typer kreft som du
finner også ellers i befolkningen,
sier Leitao.
– Men av de første på
QMI-avdelingen har fem av
åtte fått kreft? Er ikke det
en overhyppighet?
– DETTE HAR GJORT INNTRYKK
på oss som bedrift og på de
gamle arbeidskollegene.
Det er også foranledningen
til at vi har satt oss så grundig
inn i dette, sier Geir
Haug. – For å kunne fastslå
om det har vært noen klanderverdige
forhold.
– Ut ifra det materialet vi
sitter på, lar det seg ikke dokumentere
at det er en 1:1sammenheng
mellom eksponering
og disse krefttilfellene.
Men dersom det
kan påvises at krefttilfellene
kan tilbakeføres til forhold
ved raffineriet, tar
Shell det ansvaret vi bør ta i
den sammenheng, sier
Haug.
En større granskning av
krefttilfellene som går så
langt tilbake i tid, anses
imidlertid av eksperter
som nesten umulig, ifølge
Leitao.
– Flere påpeker at det den
første tiden ikke var noe egnet
verneutstyr utover
hjelm og lærhansker og at
eksponeringen var ekstrem,
særlig i forbindelse
med vedlikehold, rengjøring
og prøvetaking?
– Vi vil ikke gå ut og si at
eksponering ikke har forekommet.
Det finnes sikkert
enkelttilfeller, som at man
vasket seg i bensin. At det
forekom, vil jeg tro. Men
om det var regelen eller
ikke, er vanskeligere å si.
Det er heller ikke alltid arbeidsstokken
retter seg etter
reglene som er innført,
påpeker Haug.
– Men vi er ydmyke i forhold
til det som kan ha
skjedd. Shell har hele tiden
drevet raffineriet i henhold
til gjeldende regler og ret-
Tips oss i denne saken!
ningslinjer. Kan noe annet
dokumenteres, skal vi ta
ansvar, gjentar Haug.
HAN LEGGER TIL AT LOVER og
regler har også utviklet seg
enormt i denne perioden.
Shell har fått mulighet til
å svare på påstandene i hovedartikkelen,
men vil ikke
kommentere enkelttilfeller
i denne saken. Prinsipielt
mener selskapet at erstatninger
skal gis i henhold til
lov om yrkesskadeforsikring
– som trådte i kraft i
1990.
– Det ville være urettferdig
av selskapet å eventuelt
plukke ut noen som skal få
erstatning ut over dette, sier
Joao Leitao.
Leitao avviser at Shell er
blitt kontaktet av arbeidsmedisinere
ved Universitetet
i Bergen i forbindelse
med en større benzen- og
kreftstudie offshore. Han
sier at selskapet ser positivt
på slike henvendelser.
Mobil: 48024673 eller tommas.t.skretting@aftenbladet.no