Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Innhold 4 INNLEDNING ...................................................................................................................... 7 DEL1 OM EN FLERKULTURELL LANDSDEL OG OPPLYSNINGSARBEID FRAM MOT 1850.............................................................................................................. 10 KAPITTEL 1NORD-NORGE – EN FLERKULTURELL LANDSDEL ......................................... 11 KAPITTEL 2FRAMVEKTEN AV ET SKOLETILBUD FOR SAMENE, EN FØLGE AV MISJONSVIRKSOMHETEN .................................................................................................. 17 Innledning .................................................................................................................. 17 Tidlig misjonsvirksomhet ........................................................................................... 17 Thomas von Westen (1682–1727) .............................................................................. 18 Skiftende syn på bruk av samisk................................................................................. 19 Amtmannen i Nordlandene angriper tilflyttede samer fra Sverige............................. 20 Peder Vogelius Deinboll (1783–1874) og opprettelsen av Trondenes Seminar ........ 21 Nils Vibe Stockfleth (1787–1866) – en engasjert forsvarer av samisk og kvensk språkbruk ................................................................................................................... 24 Kritisk søkelys på Stockfleths virke ............................................................................ 27 Oppgjøret med Stockfleth........................................................................................... 30 KAPITTEL 3SEMINARET OG DE SAMISKE SEMINARISTENE .............................................. 35 Innledning .................................................................................................................. 35 Tidlig skepsis til og kritikk av samiske seminarister .................................................. 36 Misnøye med de samiske seminaristenes lærerarbeid................................................ 38 Forslag om egen samisk lærerutdanning ................................................................... 40 Myndighetene forsterker kritikken av samiske lærere................................................ 42 Oppsummering........................................................................................................... 43 DEL2 CA. 1850 – CA. 1950 HUNDRE ÅR MED FORNORSKNINGSPOLITIKK .. 44 Innledning .................................................................................................................. 44 KAPITTEL 4 MOT ET HARDERE MINORITETSPOLITISK KLIMA........................................... 45 Innledning .................................................................................................................. 45 Nasjonalisme og sosialdarwinisme ............................................................................ 45 Sikkerhetspolitiske motiver bak intensivert fornorskning........................................... 49 Folkelige fordommer mot samene i skjønnlitteraturen .............................................. 50 KAPITTEL 5 SKOLEVERKET FIKK EN NØKKELROLLE I FORNORSKNINGSARBEIDET........... 53 Innledning .................................................................................................................. 53 Overgangsdistrikt og rene språkdistrikt..................................................................... 53 Skiftende regler for friplassordninga, en god indikator på fornorskningsviljen ........ 55 ”Man tager helst norske” Endrede opptaksregler gjør det stadig vanskeligere for samer og kvener å komme inn på Seminaret.............................................................. 56 Friplassene overføres til Altens lærerskole................................................................ 59 Friplassene tilbake til Seminaret................................................................................ 60 Kvensk blir fag på Seminaret fra 1870....................................................................... 63 Friplassordninga under press.................................................................................... 65 Krav om gjeninnføring av friplassene........................................................................ 71 Andre tiltak finansiert av Finnefondet ....................................................................... 74
KAPITTEL 6 INTENSIVERT FORNORSKNING AVSPEILES I NYE LÆRERINSTRUKSER, LÆREBØKER OG UNDERVISNINGSMETODER ..................................................................... 77 Innledning .................................................................................................................. 77 Nye lærerinstrukser i 1862 og 1870........................................................................... 77 Samisk utgave av P. A. Jensens lesebok vekker strid ................................................. 78 Fornorskningens Magna Charta – Lærerinstruksen fra 1880 ................................... 80 Småbarnskolene ......................................................................................................... 83 KAPITTEL 7 SKOLEVERKETS FORNORSKNINGSBEREDSKAP STYRKES YTTERLIGERE GJENNOM OPPRETTING AV EGET EMBETE SOM SKOLEDIREKTØR I FINNMARK OG EI OMFATTENDE UTBYGGING AV STATSINTERNATER ........................................................... 85 Innledning .................................................................................................................. 85 Finnmark får egen skoledirektør................................................................................ 85 Storstilt satsing på statlige internatskoler.................................................................. 86 Noen bilder fra miljøet rundt et av de første statsinternatene, Fossheim i Neiden .... 89 Mange friplasselever ble internatbestyrere................................................................ 91 Ungdomsskolen som kulturelt grensevern.................................................................. 93 Lite rom for samisk og kvensk språk og kultur i skolen ............................................. 96 KAPITTEL 8STORT SETT ENIGHET OM FORNORSKNINGSPOLITIKKEN PÅ LÆRERHOLD ..... 99 Innledning .................................................................................................................. 99 Lærere som observatører eller deltakere i lokalt liv?................................................ 99 Et lojalt lærerkorps bak fornorskningsprogrammet................................................. 100 Også lærere tilknyttet arbeiderbevegelsen støttet fornorskningslinja...................... 102 Lærergruppas dominerende politiske rolle i en del fleretniske kommuner .............. 104 KAPITTEL 9SAMISKE LÆRERE SOM STØTTET SKOLENS FORNORSKNINGSARBEID.......... 107 Innledning ................................................................................................................ 107 Nils Paul Xavier (1839–1918).................................................................................. 107 Ole John Reiersen (1835–1899)............................................................................... 109 John Rasmus Nilsen (1835–1919)............................................................................ 111 Johannes Reiersen (1873–1937) og boka ”Skolen i Finmarken”............................ 113 KAPITTEL 10 LÆRERNE TRENGTE STØTTE FRA ”LIVET SELV” OM FORNORSKNINGA SKULLE HA FRAMGANG.................................................................................................. 119 ”Arbeidet med fornorskningen kræver særegen Lærerbegavelse”.......................... 119 ”Skolen kan kun give Grundlaget. Det er Livsforholdene som avgjør”................... 121 Oppsummering......................................................................................................... 126 KAPITTEL 11 SAMISKE LÆRERE I OPPOSISJON TIL FORNORSKNINGSLINJA ..................... 131 Innledning ................................................................................................................ 131 Isak Saba (1875–1921) og Anders Larsen (1870–1949).......................................... 131 Fra et lærermøte for Vest-Finnmark i 1904............................................................. 133 Reaksjoner etter et intervju med Isak Saba i Norsk Skoletidende ............................ 135 Per Pavelsen Fokstad (1890–1973) ......................................................................... 136 5
Page 1: EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
Page 4 and 5: 1. opplag 2005 Utgiver: Eureka forl
Page 8 and 9: 6 KAPITTEL 12 MOTSTAND MOT FORNORSK
Page 10 and 11: åde henvisninger i teksten og av l
Page 12 and 13: DEL1 Om en flerkulturell landsdel o
Page 14 and 15: gruppene i nord preget av jevnbyrdi
Page 16 and 17: efter å ”pile” - et ord hvor d
Page 18 and 19: I Finnmark bodde det altså for vel
Page 20 and 21: var for det første de ideologiske
Page 22 and 23: mestrene” understreker betydninga
Page 24 and 25: iskopen over språkfloken og sier a
Page 26 and 27: i 1826. Styrerstillinga ved skolen
Page 28 and 29: Stockfleth la også vekt på at sam
Page 30 and 31: Prokurator M. Nissen Dreier i Troms
Page 32 and 33: Oppgjøret med Stockfleth Stortinge
Page 34: av samenes norskferdigheter. Mønst
Page 37 and 38: Kapittel 3 Seminaret og de samiske
Page 39 and 40: seminarist med ”ret gode evner (
Page 41 and 42: kanskje fordi han hadde opptrådt f
Page 43 and 44: støttet seg som så ofte ellers i
Page 45 and 46: Hans Mortensen Kolpus, Anders Perse
Page 47 and 48: Kapittel 4 Mot et hardere minoritet
Page 49 and 50: mot slutten av 1800-tallet bred til
Page 51 and 52: oppfatning at det beste som kunne s
Page 53: Disse eksemplene fra litteraturen t
Page 56 and 57:
seg fra fylkesgrensa mot Finnmark i
Page 58 and 59:
”Man tager helst norske” Endred
Page 60 and 61:
søkere å komme inn også uten fri
Page 62 and 63:
Etableringa av lærerskole i Alta o
Page 64 and 65:
Etter at friplassene og dermed sami
Page 66 and 67:
I hele perioden fra 1870 til 1906,
Page 68 and 69:
seg på egen hand. På grunn av sto
Page 70 and 71:
tro, at kjendskapet til norsk nu be
Page 72 and 73:
Skoledirektør Thomassen hadde ikke
Page 74 and 75:
spørgsmaalet for tiden.” (Ibid.)
Page 76 and 77:
74 De øvrige stift Nidaros Bjørgv
Page 79 and 80:
Kapittel 6 Intensivert fornorskning
Page 81 and 82:
skyldtes innholdet, var det i Finnm
Page 83 and 84:
Departementet hadde opprinnelig sat
Page 85 and 86:
samisk og kvensk. Det kunne også f
Page 87 and 88:
Kapittel 7 Skoleverkets fornorsknin
Page 89 and 90:
satsinga, mer enn noe annet, var si
Page 91 and 92:
grupper av samisk- og kvensktalende
Page 93 and 94:
internatskolens bestrebelser begynt
Page 95 and 96:
han også en periode vært banksjef
Page 97 and 98:
fornorskningspolitikk.(…) Den vis
Page 99:
Stiklestad, og ingen derfra drog p
Page 102 and 103:
I Nordreisa bygdebok fortelles det
Page 104 and 105:
dag er gamle folk som ikke kan nors
Page 106 and 107:
I likhet med de fleste finnmarkslæ
Page 108 and 109:
106
Page 110 and 111:
hendinga. Mye tyder på at opprøre
Page 112 and 113:
Troms fylkesting i de år bevilgede
Page 114 and 115:
Det som ikke kom fram i all hyllest
Page 116 and 117:
amtsskole. I 1919 flyttet han til N
Page 118 and 119:
valget ”komme til at bero paa ved
Page 120 and 121:
egne samiske røtter og påvirkning
Page 122 and 123:
fordi de ikke forsto noe. Slikt kun
Page 124 and 125:
på steder der det norske befolknin
Page 126 and 127:
kvenske elever sammen med 25 til 28
Page 128 and 129:
ungdom er lærenem, den siste især
Page 130 and 131:
skolens 25-årsjubileum i 1937, at
Page 132 and 133:
”eit nasjonalt riksspursmål”.
Page 134 and 135:
Nesseby skole- og herredsstyre nekt
Page 136 and 137:
stilte, forbausende moderate. De sa
Page 138 and 139:
Vest-Finnmark Lærerlag vedtok på
Page 140 and 141:
Artikkelen avsluttes med et vers av
Page 142 and 143:
Bergson (1859-1941) og den amerikan
Page 144 and 145:
deira i skulane, so vil frukti av f
Page 146 and 147:
Fokstads pluralistiske kultursyn i
Page 148 and 149:
viklet kultur for bofasthet, bare t
Page 150 and 151:
er blitt tullat igjen!” Gjessing
Page 152 and 153:
150
Page 154 and 155:
Jens Andreas Friis (1821-1896) Frii
Page 156 and 157:
”Etterkommere af de blandede Ægt
Page 158 and 159:
andet for Gud og min samvittighet e
Page 160 and 161:
han nok sett at alle tok utdanninga
Page 162 and 163:
visitasberetninger og henvendelser
Page 164 and 165:
Fra 1898 bevilget Stortinget midler
Page 166 and 167:
den for ca 15 aar siden, intet ha e
Page 168 and 169:
som undervisningsspråk i faget med
Page 170 and 171:
Gjennom tre artikler i avisa ”Tro
Page 172 and 173:
at ”så er da Skibotn kapell innv
Page 174 and 175:
Hans Vogts (1903-1986) fundamentale
Page 176 and 177:
stillende. ”Hans Klagemaal og Bes
Page 178 and 179:
å sløyfe finsk som mulig hjelpesp
Page 180 and 181:
Friis la utvilsomt ned et stort og
Page 182 and 183:
180
Page 184 and 185:
Pomorhandelen opphører Pomorhandel
Page 186 and 187:
nesten alle samiske kjennetegn skju
Page 188 and 189:
DEL3 Mot en pluralistisk minoritets
Page 190 and 191:
opptatt av saka. Ekspedisjonssjef B
Page 192 and 193:
Norge brukte store resurser på gje
Page 194 and 195:
skapet. Det medførte også krav om
Page 196 and 197:
”Minoritetsspørsmålet avgrenses
Page 198 and 199:
Det samepolitiske arbeid har gitt r
Page 200 and 201:
de ble tatt vel imot av sine norske
Page 202 and 203:
problemer, siden det etter hans men
Page 204 and 205:
eller lukket samisk verden, og at d
Page 206 and 207:
noe sentralt livstema for dem. Andr
Page 208 and 209:
”Jeg er selv fra Markabygda, og k
Page 210 and 211:
uke før skolestart. Tidsnød gjord
Page 212 and 213:
innflytelse. En kommunepolitiker h
Page 214 and 215:
orte. Har selv bodd i Kåfjord i he
Page 216 and 217:
214
Page 218 and 219:
Ei mulig forklaring på myndigheten
Page 220 and 221:
han fryktet nemlig for at misnøyen
Page 222 and 223:
skole i Nord-Troms fikk de høre et
Page 224 and 225:
for sin forskningsvirksomhet. Forsk
Page 226 and 227:
224
Page 228 and 229:
Eidem, T. (1923): ”Frå målstrid
Page 230 and 231:
Jernsletten, R. (1986): Samebevegel
Page 232 and 233:
Tveit, K. (2004): ”Skolen I Nord-
Page 234 and 235:
Holmboe, H.........................
Page 236:
EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
show all

Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?